__MAIN_TEXT__

Page 1

midtpunkt

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR TRONDHEIMSREGIONEN ÅRGANG 22 | NR. 5 – 2020

A-krim:

Kampen fortsetter


Vi skaper trygghet for eierne og trivsel for leietakerne

Byggdrift og FDV

Energi og miljørådgivning

Totalleverandør innen eiendomsforvaltning www.kjeldsberg-ef.no

Brann og sikkerhetsledelse

Rådgivning og prosjektstøtte


BI campus Trondheim

KUNNSKAP GIR MULIGHETER Når rammene endres er kompetanse og utvikling nøkkelen til morgendagens suksess. Derfor jobber vi på BI campus Trondheim tett med regionens næringsliv – og tilbyr videreutdanningen som hjelper deg videre, dit du vil. Se alle mulighetene på våre nettsider, og les mer hvordan vi sammen kan forme fremtiden. bi.no/trondheimvidere

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartnere Melhus:

Sveberg Handel og Næringspark

Samarbeidspartnere Skaun:

Samarbeidspartnere Klæbu:

Samarbeidspartnere Midtre-Gauldal:


INNHOLD

STØTTER GRÜNDERE 22

ROR MOT STRØMMEN 26

TIL KAMP MOT A-KRIM 6

05

NIT MENER

26

KOMMUNIKASJON

Attåtnæring i kommunen?

Ror mot strømmen

06

TEMA: A-KRIM

28

NÆRINGSPOLITIKK

Til kamp mot A-krim

Noen plusser – flest spørsmålstegn

12

JUBILANTEN: FJELDSETH AS

30

NÆRINGSPOLITIKK

Gjorde Trondheim elektrisk

Sakte marsj fremover for Nyhavna

15

OPPKJØP: GETEK AS

32

NÆRINGSALLIANSEN

Investerer i solenergi

Trøndersk allianse

16

NOR-FISHING 60 ÅR

34

FAGRÅD

Fremtiden er hybrid

Fire nye fagrådsledere – alle kvinner

19

KREATIV NÆRING

35

SAMARBEIDSPARTNER: SPAREBANK 1 SMN

- Alle venter på vaksinen

Egen pensjonskonto: Dette må du som arbeidsgiver vite

20

SPRÅKTEKNOLOGI

36

SAMARBEIDSPARTNER: ADECCO

Lingit gjør nytt oppkjøp

Fra likestilt kollega til leder

21

BÆREKRAFT

37

NYE MEDLEMMER I NIT

Inn i en god sirkel

22

ENTREPRENØRSKAP

Etablererstipendet 2020: Innvoatører i krisetid

Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim

ÅRGANG 22 | NR. 5 – 2020

4 MIDTPUNKT

Tlf: 73 88 31 10 E-post: firmapost@nitr.no www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

TIPS OSS! kenneth@nitr.no Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz Jan-Are Hansen

Forsidefoto: Shutterstock Foto denne siden: Kristoffer Wittrup, Jan-Are Hansen og Kenneth Stoltz Trykk: Skipnes Kommunikasjon AS Design: Lars Langø Opplag: 6.200 ISSN: 1893-1138


NIT MENER

Attåtnæring i kommunen? Børge Beisvåg Næringspolitisk leder, NiT

B

lir Kristian Dahlberg Hauge en ensom svale, eller vil byens nye næringsdirektør lede en ivrig flokk som løfter næringsarbeidet til nye høyder? I fjor fortalte vi i Midtpunkt at landets største arbeidsgiver nord for Dovre, Trondheim kommune med sine 15.000 ansatte, har knapt 5 årsverk som tilhører Næringsenheten. Dette mente vi demonstrerer hvor lavt næringslivet har vært prioritert i kommunen over lang tid. Vi uttalte at det var på høy tid å øke opp bemanningen til en kraftfull, operativ næringsenhet som jobber proaktivt for å styrke Trondheim som næringskommune. Og vi ville ha en ny kommunaldirektør med næring som dedikert ansvarsområde. «Gi oss en næringsminister!» var det ubeskjedne kravet fra Næringsforeningen. Nå får vi ønsket oppfylt – eller, i hvert fall delvis – gjennom ansettelsen av Kristian Dahlberg Hauge som ny kommunaldirektør for næring, samferdsel og miljø. Han har opparbeidet lang erfaring fra politikk og næringsliv som kan tilføre den faglige pondus som kreves i en slik post. Næringsforeningen ønsker ham velkommen og lykke til

i stillingen, vi ser frem til et godt samarbeid. Men la oss samtidig sende noen formaninger med på veien. Ansettelsen innebærer en omrokering av kommunetoppenes ansvarsområder. Næring tas ut fra kultur og idrett. Samferdsel og miljø skilles ut fra byutvikling. Den nye direktøren skal ifølge pressemeldingen bidra til å løfte viktige satsingsområder i kommunen innenfor næringsliv, samferdsel og miljø – og også bidra inn i den grønne omstillingen for både næringsliv og offentlig sektor. Mange fine ord, men vi ser fremdeles utfordringen for Trondheim som næringsby; Næringsliv med kommunale briller kan fort reduseres til noen få utvalgte «satsingsområder» eller prosjekter, uten en kompetent stab dedikert til næringslivsrelaterte oppgaver. Samferdsel som område blir fort redusert til mer miljøvennlig persontransport, nullvekstmål i personbiltrafikken og parkeringspolitikk, mens tilrettelegging for effektiv næringstransport ser vi igjen og igjen bli bortprioritert.

SPAR 6.000,-

FØR 20.500,- NÅ 14.500,-

Tall fra SSB viser at Trondheim har betydelig lavere sysselsetting i privat sektor enn de andre storbyene i landet. Det er også en av hovedgrunnene til at kommunen kaprer en beskjeden 54. plass i kategorien næringsliv i NHOs kommune-NM. Nå er det på høy tid at næringsperspektivet tas på alvor og løftes tydeligere frem i kommunens arbeid. I Strategisk næringsplan står det svart på hvitt at i alle saker som berører næringslivet skal det utredes hvorvidt de er i tråd med målsettingene i planen eller ikke, som en del av saksbehandlingen og faktagrunnlaget før politisk vedtak. Strategisk næringsplan er fin på papiret, men følges dessverre for sjelden opp i praksis fra kommunalt hold. Den nye direktøren for næring, samferdsel og miljø må fra dag én ta fatt på jobben med å bygge opp en slagkraftig næringsenhet, og ikke bare en seksjon for miljø, kollektiv og sykkel, med næringslivsspørsmål som attåtnæring.

250 ÅRS JUBILEUM Diamantring 0,250ct TW/SI i hvitt eller gult gull

- etablert 1770 -MIDTPUNKT

5


A-KRIM

Til kamp mot A-krim Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift var de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet i 2019. Trenden fortsetter i 2020. Av Jan-Are Hansen og Kenneth Stoltz To uker som jordbærplukker: 1807 KRONER 10

NYHETER

SØNDAG 2. AUGUST 2020

11

SØNDAG 2. AUGUST 2020

To uker som jordbærplukker:

1807 KRONER Paulina Fima (20)

Av MARTIN S. FOLKVORD, STELLA BUGGE, BJØRN HAUGAN, TERJE BRINGEDAL (foto), JØRGEN BRAASTAD (foto) og MATTIS SANDBLAD (foto)

30. juni: Fra et nedlagt feriested på Hadeland har Paulina Fima (20) akkurat snakket med moren sin på telefon. Hun har grått. De siste dagene har hun hatt flere slike fortvilte samtaler med moren hjemme i Polen. Hun er redd. Fima, kjæresten Eryk Jakubowski (20) og tre venner har reist til Norge i tro om at de kan bruke lønnen for fire ukers jordbærpluk-

king til å oppfylle drømmer de har hjemme i Polen. Timelønnen som står i kontraktene de har fått, er 123 kroner. Det er tre ganger så mye som minstelønnen i Polen. Men Fima og de andre føler seg

lurt. De har fått vite at de likevel ikke skal få betalt per time, forteller de senere til VG. I stedet får de betalt per kilo jordbær de plukker. Dette underbygges av lønnsslipper, dialog i sosiale medier

og tolv ulike personer som har jobbet på gården. Arbeidet er tungt og jordene glisne. Fima, kjæresten og vennene er langt, langt unna å plukke så mange kilo som skal til for å tjene 123 kroner i timen. Hun har forstått at denne sommeren ikke blir som de hadde sett for seg. Nå vil hun hjem. Men hun aner ikke hvordan de skal komme seg dit.

↑ Faksimile fra VG, 2. august 2020 → Fersk rapport. I 2020 kom en oppdatert situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminalitet i Norge.

En måned tidligere kom Fimas venn Dominik over denne posten på Facebook:

40 000 i måneden

Posten ble lagt ut av Kinga Guzik, en polsk kvinne som har vært arbeidsleder for jordbærbonden Geir Hæhre i åtte år. Hverken Fima eller kjæresten blir umiddelbart interessert. Men da de får se samtalene vennen Dominik har med arbeidsle-

PÅ NORSK: «Vi ser etter mennesker som vil jobbe med å plukke jordbær i Norge i en periode på 4 til 8 uker. Interesserte oppfordres til å sende en privat melding.»

der Guzik på Messenger, blir de mer positive: Fimas kjæreste Jakubowski og vennen Dominik har tro på at de kan tjene 40 000 i måneden i Norge. De leker med tanken på å kjøpe bruktbil. Jakubowski vil kjøpe en Mercedes. Fima tror ikke på like store summer som kjæresten og vennen, men timelønnen virker uansett forlokkende.

I Krakow bor Fima hjemme hos moren. Å leie egen leilighet har hun ikke råd til på polsk lønn. Hun drømmer om å starte en organisasjon som hjelper folk som trenger det. En sommerjobb i Norge kan kanskje gi henne ressursene hun trenger til det, tenker hun. De bestemmer seg for å dra. Har du tips om sesongarbeidere eller arbeidsinnvandrere i Norge? Kontakt VGs journalist.

Fima, kjæresten og vennene kommer til Norge 26. juni. Rundt klokken 23 er de fremme ved det nedlagte feriestedet.

Ikke innlagt vann

På forhånd har de fått tilsendt bilder av stedet de skal bo. Det som møter dem, er mindre idyllisk. – Jeg fikk sjokk da jeg så stedet vi skulle bo. Det var så ekkelt der, sier Fima.

– Vi var fem personer på et kjempelite rom. Komfyren funket ikke. Det var ikke innlagt vann der. Vi kunne ikke vaske hendene våre på rommet vårt – under en global pandemi. Dagen etter må de opp klokken 04.00. Bussen som kjører dem og de andre utenlandske sesongarbeiderne til jordbæråkeren, går klokken halv fem om morgenen. Coronakarantenen på ti

A

rbeidslivskriminaliteten er ikke på retur i Norge. Tvert imot er den på vei til å bli mer sofistikert og skjult. Organisasjoner som opererer fra utlandet, profiterer på at informasjonsutveksling mellom offentlige etater som jobber med etterretning og med forvaltning har støtt på en rekke hindringer. Hva kan gjøres for å få bukt med et samfunnsproblem som koster samfunnet titalls milliarder årlig? DAGENS STATUS Utbytte fra a-krim investeres i stadig større grad i eiendom. Dette kan gi et skinn av seriøsitet og bidra i anerkjennelsen av virksomheten som en legal aktør. • Høy prisstigning i eiendomsmarkedet kan dermed medføre at den kriminelle virksomheten ekspanderer. • Flere av trusselaktørene inngår i tillegg i nettverk som også er involvert i annen kriminalitet, blant annet omsetning av narkotika.

6 MIDTPUNKT

• Midlertidig opphold og avhengighet til den utenlandske arbeidsgiveren mens de er i Norge, øker sårbarheten til utenlandske arbeidstakere. • De utenlandske virksomhetene benytter seg av falsk dokumentasjon tilpasset myndighetene, for å kamuflere brudd på lønns- og arbeidsvilkår. Dette er noen av funnene i rapporten ”Situasjonsbeskrivelse 2020 – Arbeidslivskriminalitet” som er utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Rapporten peker samtidig på at veiledning og rådgivning, både innen offentlig og privat sektor, kan begrense kriminelles tilgang til arbeidslivet. Men hvordan er ståa i Trøndelag? Midtpunkt har snakket med noen sentrale aktører.


← Samarbeid. - Bildet er komplekst. Det er et kappløp mot kriminelle aktører som blir stadig mer sofistikerte, sier underdirektør for A-krimsenteret i Trondheim, Stian B. Tingstad. Foto: Jan-Are Hansen

- Det er et kappløp A-krimsenteret i Trondheim utførte i 2019 til sammen 192 kontroller av bedrifter og arbeidsplasser. 27 av disse ble anmeldt for forskjellige lovbrudd. Fem sentrale trusselaktører ble identifisert.

-T

renden har vært jevn de siste fem årene. Samarbeidet mellom etatene har blitt langt bedre siden gruppen ble etablert i 2015, sier underdirektør for senteret, Stian B. Tingstad. FRONTLINJE A-krimsenteret består i dag av 16 ansatte fra Arbeidstilsynet, Nav, Politiet, Skatteetaten og Trondheim Kemnerkontor. Tingstad beskriver rollen til enheten som en tverretatlig, samlet frontlinje i kampen mot arbeidslivskriminalitet. - Vi skal være fleksible og lett på foten. Være lydhøre for tips fra publikum, bedrifter og næringsliv. Kriminalitetsbildet er såpass komplekst at det er helt avgjørende at vi ligger i forkant av utviklingen. Det er et

kappløp mot kriminelle aktører som blir stadig mer sofistikerte, fastslår han. - Beskriv hvordan situasjonen er i Trondheim i dag. - Bildet er ikke så alvorlig som på Østlandet. Nettverkene er mindre. Samtidig ser vi at a-krim ikke er noe avgrenset geografisk fenomen lenger. En bedrift som driver ulovlig i Trondheim kan godt ha bakmenn som befinner seg i Oslo, sier han til Midtpunkt. FOKUSERER PÅ BAKMENNENE Bygg- og anlegg, renhold og transport er i dag de mest utsatte bransjene. - Dette bildet har ikke endret seg nevneverdig, sier Tingstad. I rapporten ”Situasjonsbeskrivelse 2020 – Arbeidslivskriminalitet” kommer det fram

at stadig flere arbeidstakere kommer fra fattige land utenfor EØS, og at trenden forventes å øke. Mange vil være sårbare for å bli utnyttet og underbetalt. Noen av dem blir brakt ulovlig inn i Norge for å arbeide. Arbeidstakerne kan opparbeide seg stor gjeld og stå i fare for å bli offer for menneskehandel i form av tvangsarbeid. Tingstad vektlegger at A-krimsenteret fokuserer på bakmennene i nettverkene. - Dersom vi kommer over en øst-europeisk tømrer som ikke har papirene i orden, så er det et symptom på et større problem. Ofte er det vanskelig å få ut informasjon fra sårbare mennesker som ikke kjenner det norske arbeidslivet og språket. Mange frykter sanksjoner fra bakmennene dersom de snakker med oss, legger han til. I tiden etter 2017 har politi- og kontrolletatenes bekjempelse blitt rettet mot aktører, mer enn bransjer, påpekes det i rapporten. UTYDELIGE GRENSER Den beskriver også at nettverkene svært ofte er involvert i annen kriminalitet, blant annet omsetning av narkotika. - Linjene mellom kriminalitetstyper har blitt mer utydelige, avslutter Tingstad. MIDTPUNKT

7


Alle har ansvar - På starten av 2000-tallet var det ikke uvanlig at vi kom over utenlandske arbeidere på trønderske byggeplasser med timelønn helt ned i sju kroner timen.

R

oar Aas, kommunalråd for Ap og LO-veteran, legger ikke fingrene imellom når han beskriver situasjonen for et par tiår tilbake da liberalisering av regelverket åpnet for økt arbeidsinnvandring til Norge. - Spesielt fra øst-områdene i Europa var det massivt innrykk. Det var til tider lovløse tilstander, sier Aas, som selv er utdannet tømrer og har fulgt utviklingen på nært hold både som håndverker, fagforeningsmann og politiker i over 30 år. - Hvordan vil du beskrive utviklingen gjennom disse årene? - Ting har blitt bedre. I hvert fall i offentlig sektor. Allmenngjort lønn, styrkede krav til dokumentasjon i anbudsprosesser og ikke minst langt bedre samarbeid mellom offentlige etater, gjør at vi står sterkere i kampen mot a-krim i 2020. Når det er sagt så har vi fremdeles mye jobb å gjøre. Vi har blitt flinkere til å avdekke, samtidig har høkkertene blitt flinkere til å tildekke, understreker han.

8 MIDTPUNKT

TRØNDELAG I FORKANT Selv om a-krim er et langt større problem på Østlandet og i Oslo, har Trondheim ledet an på flere felt i kampen. Prosjektet ”Tett på” og Lærlingekravet er eksempler på trønderske pilottiltak som har blitt plukket opp av en hel rekke byer og kommuner i landet. - ”Tett på” har fungert meget godt i privatmarkedet. De som sender inn byggesøknad eller kjøper hus eller hytte blir kontaktet av Skatteetaten, som gir gode råd om hvordan man går fram for å unngå svart arbeid, og hvordan man velger seriøse håndverkere. Det handler rett og slett om informasjon, sier Aas. Offentlige aktører stiller nå som krav at bedrifter som leverer inn anbud må være godkjente opplæringsbedrifter for å kunne delta i anbudskonkurranser. - Lærlingekravet er viktig. Det er et kvalitetsstempel. Både som middel for å sikre ettervekst i fagkompetanse, og for å skille de seriøse aktørene fra de som har et mer løssluppent forhold til arbeidslivets regler, legger han til.

RAMMER VIDT Aas understreker at selv om kontrollinstansene samarbeider godt og tverrfaglig i Trøndelag i dag, så er tillit helt avgjørende. - Det mest ressurseffektive er selvsagt å jobbe forebyggende og stole på at bransjene etterlever spillereglene. - Det er et moralperspektiv oppi det hele? - Helt klart. Svart arbeid rammer vidt – kommuneøkonomien, rekrutteringen til yrkene der problematikken er størst, sosial dumping av sårbare utenlandske arbeidere, og i mange tilfeller er den også med på å finansiere kriminalitet. Alle har et ansvar her, avslutter han.

↑ Endring. - Vi har blitt flinkere til å avdekke, samtidig har høkkertene blitt flinkere til å tildekke, sier Roar Aas, kommunalråd for Ap og LO-veteran. Foto: Jan-Are Hansen


→ Ettervekst. - Virksomheter som satser på lærlinger er helt avgjørende for framtiden. De tar samfunnsansvar, mener Ranka Erić Kvarving, daglig leder i Håndverkerforeningen i Trondheim. Foto: Jan-Are Hansen

Vil ha rettferdig konkurranse Svart arbeid og unndragelse av skatt rammer ikke kun økonomien til Trondheim kommune – også det seriøse næringslivet blir tapere. Samarbeid er den eneste løsningen.

D

et mener Ranka Eric Kvarving, daglig leder i Håndverkerforeningen i Trondheim. Hun representerer 150 forskjellige bedrifter innen 22 håndverkerfag. Mange av medlemmene innen bygg og anlegg opplever at det er umulig å konkurrere med utenlandske aktører. - Dette er håndverksbedrifter som ikke er imot konkurranse. Tvert imot. Men da må det skje på like og rettferdige vilkår. Det sier seg selv at når de møter aktører med et særdeles avslappet forhold til skatt, arbeidsgiveravgift, sosiale avgifter og anstendig lønn, så kommer de til kort. Regnestykket går rett og slett ikke opp, sier Kvarving til Midtpunkt. ENORME SUMMER Analyser som Skatteetaten gjorde i 2017 estimerer at skatte- og avgiftsunndragelser skjer i et omfang som kan koste samfunnet vel 40 milliarder kroner årlig. Bygg og anlegg med sin årlige omsetning på 400 milliarder kroner er rangert høyt når det gjelder risiko for a-krim. Tall fra SSB viser imidlertid at rengjøring, servering og landbruk også er bransjer der aksepten for å unndra skatter og avgifter fremdeles er foruroligende høy.

- Bildet er sammensatt. Trondheim kommune, som den desidert største kjøperen av tjenester, har etter min mening blitt flinkere til å sette krav til ryddighet og dokumentasjon. Det er oppløftende. I privatmarkedet er det derimot mye grums, sier Kvarving. - Hvorfor er det slik? - Større fokus på a-krim i offentlig sektor er en viktig grunn. Privatmarkedet er av naturlige årsaker langt mer uoversiktlig, mener hun. AVGJØRENDE FOR FRAMTIDEN Kvarving trekker fram hvor grunnleggende viktig det er at de som kjøper håndverkertjenester både i privat og offentlig sektor anvender bedrifter som har lærlingeordninger. - Virksomheter som satser på lærlinger er helt avgjørende for framtiden. De tar samfunnsansvar når det gjelder å videreføre faglært kunnskap og kvalitet. På sikt øker det verdiskapingen i hele samfunnet, understreker hun. - Rekruttering til håndverkeryrkene er sentralt for dere? - Absolutt. Vi har tett samarbeid med både kommunen og bransjenes opplæringskontor, avslutter Kvarving. MIDTPUNKT

9


- Det tillitsbaserte arbeidslivet er i ferd med å forsvinne. Det sier daglig leder i Byggebransjens uropatrulje, Vidar Sagmyr. Han har fulgt utviklingen på grasrotnivå i Trøndelag siden 2014.

-D

et har blitt satt kraftig søkelys på arbeidslivskriminalitet de siste 5-6 årene, og kunnskapen har økt betraktelig. Det er selvsagt positivt. Samtidig ser jeg at bandittbedriftene har blitt tilsvarende dyktig til å skjule egen lyssky og kriminell virksomhet, sier han til Midtpunkt.. ET KRAFTIG SIGNAL Uropatruljen ble opprinnelig etablert som et initiativ av Malernes Forening i Fellesforbundet og Trondheim Malermesterlaug i 2014. - Mange av de seriøse malerbedriftene så at oppdragene, kanskje spesielt innen utvendige jobber i privatmarkedet, ble stadig færre. Vi avdekket kjapt en trend som hadde pågått i flere år, nemlig at aktører med i stor grad ufaglærte, utenlandske arbeidere hadde fått fotfeste i Trøndelag. Dette var bedrifter som i all hovedsak ga blanke i anstendig lønn til de ansatte, HMS-regler og skatt, sier Sagmyr. - Alt handler om pris framfor kvalitet? - Ja. De seriøse aktørene som fulgte norske regler og lovverk, hadde ikke en sjanse. Noe var veldig feil, legger han til. Etter hvert ble arbeidet til uropatruljen utvidet til å favne alle håndverksfagene i byggebransjen. Patruljen er finansiert av bransjen selv. - Problematikken er omfattende. Det handler om hvilket arbeidsliv vi ønsker. Og like viktig, rekrutteringen til disse yrkene. Som en hardt presset bransje ønsker vi å sende et kraftig signal til det offentlige om at vi står samlet i kampen for en seriøs byggebransje, understreker han. Uropatruljen har vært mal for lignende satsinger i Oslo og Rogaland. - Vi samarbeider under paraplyen Fair Play Bygg Norge. CROCS OG JOGGEBUKSE Uropatruljen samarbeider tett med A-krimgruppen i Trøndelag, som ble etablert i 2015. - Vi tar imot tips rundt arbeidslivskriminalitet, og undersøker disse. Dersom vi fin10 MIDTPUNKT

ner at ting ikke henger på greip, så kontakter vi A-krim, sier han. I 2019 videreformidlet uropatruljen hele 390 tips. - Det høyeste siden vi startet for seks år siden, sier Sagmyr, som selv er faglært maler og malermester. I tillegg til henvendelser fra publikum, reiser han rundt i Trøndelag for å avdekke forhold. - Når du ser folk i crocs og joggebukse på en anleggsplass, så er det åpenbart at ting ikke er helt på stell. Stillaser som ikke tåler et kraftig vindpust. Underbetalte utenlandske arbeidere som er stuet sammen på små hybler. Dette er sårbare mennesker som ikke forstår hverken språk eller kjørereglene i norsk arbeidsliv. Dette er forhold vi har avdekket både i det private og det offentlige markedet. - Hvordan er samarbeidet med A-krimgruppen og myndigheter generelt i 2020? - Det er godt. Vi har jevnlige møter. Som jeg nevnte tidligere så blir bandittene stadig flinkere. Da må vi som ønsker et anstendig

arbeidsliv samarbeide og trekke i riktig retning. RENT MEL I POSEN Inne på kontoret i andre etasje på Folkets Hus serverer Sagmyr kaffe mens han forteller om tips han har mottatt, og opplevelser han selv har hatt i tiden om leder for uropatruljen. Ikke alle kan gjengis her i Midtpunkt, men vi snakker om forhold som er særdeles graverende. - Det var et tips som jeg fikk inn nå nylig. Det handlet om ufaglærte litauere som utførte service på en heis i et bygg. Er det en heis du har lyst til å bruke? spør han retorisk. - Og når en ny bedrift skal etablere seg i lokaler her i Midtbyen – hvorfor dekker de til vinduene med gråpapir når de pusser opp? Jeg sier ikke at det foregår lyssky ting innenfor, men for en håndverkerbedrift som har rent mel i posen, er jo dette en utmerket måte å reklamere for seg selv, avslutter han megetsigende.

↑ På grasrota. - Det handler om hvilket arbeidsliv vi ønsker, understreker daglig leder i Byggebransjens uropatrulje, Vidar Sagmyr. Foto: Jan-Are Hansen


Fokus på utenlandsk arbeidskraft Arbeidstilsynet jobber stadig mer internasjonalt i kampen mot a-krim.

D

et forteller Torgeir Moholt, som er påtroppende direktør i avdelingen for arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet. Moholt har nærmere 25 år bak seg i ledende funksjoner i Politiet, og tiltrer stillingen som direktør 1. desember. Avdelingen med 80 ansatte har ansvar for å koordinere og styrke Arbeidstilsynets innsats mot arbeidslivskriminalitet, i tråd med Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Regjeringen vedtok i fjor en omfattende, revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet, med 31 tiltak.

↑ Påtroppende. -Torgeir Moholt tiltrer som direktør i avdelingen for arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet 1. desember. Foto: Arbeidstilsynet

SAMHANDLING - Hva blir dine viktigste oppgaver når du tiltrer som direktør? - Jeg vil bruke den første tiden til å bli kjent med egen avdeling, samt de viktigste samarbeidsaktørene våre. Avdelingen for A-krim i Arbeidstilsynet består av svært dyktige og dedikerte medarbeidere, som det skal bli spennende å bli bedre kjent med. Arbeidet med A-krim krever samarbeid og samhandling. Dette gjelder både internt i Arbeidstilsynet, og spesielt med våre eksterne samvirkeaktører. En av mine viktigste oppgaver blir derfor å legge til rette for, og videreutvikle, et godt og forpliktende samarbeid. - Hvordan jobber Arbeidstilsynet internasjonalt med å bekjempe a-krim? - Arbeidstilsynet jobber internasjonalt på flere måter. Vi har inngått samarbeidsavtaler med flere land, hvor vi deler informasjon, kunnskap og erfaringer. I tillegg er det etablert hospiteringsordninger hvor våre ansatte kan hospitere i et annet land, og vi tar imot andre lands medarbeidere for hospitering hos oss. Dette sikrer nettverksbygging, og forståelse for situasjonen i de land vi samarbeider med. Vi gjennomfører felles tilsyn enten i ett land, eller i begge samtidig. I tillegg er vi med i EU-plattformen mot svart arbeid.

INFORMASJONSDELING - En kjent utfordring er knyttet til automatisk informasjonsdeling mellom etatene. Hva kan du si om utviklingen på dette området? - Informasjonsdeling mellom etatene har lenge vært en hemsko i samarbeidet mellom oss. Det har vi gitt tydelige innspill på tidligere og det pågår nå en høring på forslag til endringer i forvaltningsloven som vil gi større adgang til å dele informasjon. Det er viktig å få på plass. Informasjonsdeling er sammen med gode prosesser for kunnskapsbygging og etterretning viktige drivere for å lykkes med a-krimarbeidet. - Har den pågående koronakrisen med større innskrenkninger i bevegelsesfriheten mellom land endret den grenseoverskridende arbeidslivskriminaliteten, slik dere ser det? - Arbeidstilsynets fokus har vært, og vil særlig være, rettet mot bruk av utenlandsk arbeidskraft. Vi erfarer at innskrenkningene i bevegelsesfriheten i liten grad har påvirket de bransjene hvor utenlandsk arbeidskraft er en viktig faktor. Dette er typisk arbeidsintensive bransjer. Dette skyldes nok blant annet at den utenlandske arbeidskraften til dels har vært i Norge i forkant av nedstengingen i mars. Det har i tillegg kommet utenlandsk arbeidskraft til landet i løpet av våren og sommeren både i samsvar med de til enhver tid gjeldende føringene, men også i strid med disse. Det er sannsynlig at brudd på lønns- og arbeidsvilkår har økt i forbindelse med Covid-19, og ut fra våre erfaringer er det utenlandske arbeidstakere som rammes hardest. - Hvilket råd vil du gi til næringslivsledere som mistenker at de kan stå overfor a-kriminelle aktører eller handlinger? - Arbeidstilsynet er opptatt av et godt samarbeid med næringslivsledere, og vi ønsker tips fra de som mistenker at de kan stå ovenfor kriminelle aktører og/eller handlinger. Dersom tipset ikke faller inn under Arbeidstilsynets ansvarsområde, vil vi sørge for at tipset bringes videre til den riktige etat. MIDTPUNKT

11


JUBILANTEN: FJELDSETH AS

Gjorde Trondheim elektrisk Da Eilert Fjeldseth etablerte sitt ”installations-bureau” i 1900, var skrutrekker og klippetang de viktigste verktøyene elektrikerne hadde med seg ute på oppdrag. I dag er utstyrskassa supplert med nettbrett og avanserte diagnoseverktøy. TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

↑ På Ladesletta. John Waatsveen, Jan Eilert Fjeldseth og Arne Eilert Fjeldseth foran hovedkvarteret der all virksomheten til konsernet ble samlet i 1973.

12 MIDTPUNKT

J

ohn Waatsveen, administrerende direktør i Fjeldseth AS, oppsummerer den 120 år lange reisen fra glødelamper til dagens digitale hverdag. - Dersom man ikke klarer å levere og ligge i forkant av den byggtekniske utviklingen – og den akselererer vanvittig fort – så sakker man akterut. Innovasjonsdriv og konstant kompetanseutvikling betyr alt i vår bransje. Det var sant i 1900, og det er enda sannere i 2020. ”Godt nok” er et begrep vi aldri har brukt. Da hadde det vært kroken på døra for lenge siden, sier han til Midtpunkt.

DAMPMASKIN SOM KRAFTVERK Den heleide familiebedriften holder i dag til på østenden av Ladesletta. Bygget ble reist på starten av 60-tallet, og har blitt utvidet jevnlig etter hvert som virksomheten har vokst. I dag huser det 6.500 kvadratmeter store hovedkvarteret nesten 120 ansatte – montører, ingeniører, prosjektutviklere og administrasjon. Konsernet omsatte i 2019 for drøyt 140 millioner kroner, med et resultat før skatt på 15 millioner kroner. Den spede begynnelsen var imidlertid i Midtbyen. Først i Krambugata 5, deretter i Søndre gate 12.


- Det var min bestefar, Eilert Fjeldseth, som sparket det hele i gang. I 1900 sa han opp stillingen sin ved Trondhjems Elektriske Bureau for å starte selv, forteller styreleder i konsernet, Jan Eilert Fjeldseth. Før århundreskiftet var det vanlig at de som var bemidlet nok til å installere elektrisk luksus, hadde egne blokkstasjoner som produserte energi. - Bestefar var blant annet med på å montere 70 glødelamper i avisen Dagspostens lokaler, med en tilknyttet dampmaskin som kraftverk, smiler han. LA DET BLI LYS Elektrisiteten gjorde for alvor sitt inntog i Trondheim da Øvre Leirfoss Kraftstasjon åpnet i 1901. Nå skulle det installeres elektrisk lys og varme i boliger, fabrikker og kontorer. Den nystartede bedriften til Eilert Fjeldseth hadde ordrebøkene fulle. - En av de første jobbene var å montere elektriske ovner på kjøkkenet i hovedbygningen til Britannia Hotel, som hadde åpnet dørene noen år tidligere, forteller han. Etter hvert kom nybygget til NTH på Gløshaugen også på banen. Nidarosdomen og Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV ) fulgte tett etter. - Det var travle dager for bestefar på starten av forrige århundre, legger styreleder Fjeldseth til. I 1910 hadde bedriften vokst seg så stor at de kjøpte eiendommen Nordre gate 5. Her ble det plass til butikk, lager og verksteder. Firmaet hadde blitt ett av de største utenfor Kristiania. - Det kanskje ikke mange vet, er at vi også drev med omfattende produksjon av varmeovner, varmtvannsbeholdere og forskjellig elektroteknisk utstyr. Mange ble patentert,

↑ Ikonisk. - For noen år tilbake vurderte vi å fornye logoen vår. Det slo vi fra oss ganske kjapt. Den er særdeles innarbeidet i Trondheim, sier styreleder Jan Eilert Fjeldseth flankert av avdelingsleder Arne Eilert Fjeldseth og administrerende direktør John Waatsveen.

↓ På gulvet. - Jeg tror vi er den eneste elektroentreprenøren i Norge som driver med egenproduksjon av utstyr, sier Arne Eilert Fjeldseth sammen med faren, Jan Eilert Fjeldseth.

forteller han. Fjeldseth AS befestet sin posisjon i Trondheim fram mot krigen og i etterkrigsårene. Nye salgs- og verkstedlokaler ble kjøpt opp rundt omkring i byen for å tilfredsstille vekst og etterspørsel. Da Eilert Fjeldseth gikk bort i 1956 – 88 år gammel – tok sønnen Arne over driften. I 1960 startet byggingen av dagens hovedbase på Lade. - Ved årsskiftet 72/73 samlet vi all virksomheten vår her. Resten er historie, sier Jan Eilert Fjeldseth til Midtpunkt. PÅ VERKSTEDGULVET Fjeldseth har i 2020 tre definerte forretningsområder: installasjon, produksjon og prosjektering/rådgivning. - Rundt 90 prosent av aktiviteten vår retter seg i dag mot elektrisk installasjon i næringsbygg, boligprosjekter, offentlige bygg og i privatmarkedet. I tillegg har vi endel egenproduksjon av skap, skinner og utstyr her nede i verkstedet vårt, forklarer avdelingsleder Arne Eilert Fjeldseth mens han og faren navigerer gulvet mellom kappemaskiner og stålplater. - Det er ikke mange elektroentreprenører som driver egenproduksjon lenger? - Jeg tror vi er den eneste i Norge. Hoveddelen selges til elektrogrossistene, mens noe går til egen aktivitet, legger han til. Produksjonsdelen utgjorde i 2019 om lag 15 millioner kroner av den totale omsetningen på 140 millioner kroner. FRA 70 TIL 120 ”Ikke forstyrr lærlingene – de skal jobbe i fred,” står det på et skilt over et kontor i andre etasje. Innenfor sitter to unggutter og studerer skjema og arbeidstegninger på hver sin PC. MIDTPUNKT

13


Fjeldseth AS • Etablert i 1900 av Eilert Fjeldseth • Elektroentreprenør med fokus på installasjon, produksjon og prosjektering innen bedriftsog privatmarkedet • Omsetning 2019: 140 millioner kroner • Resultat før skatt 2019: 15 millioner kroner • 20 ansatte per september 2020

Satsing på egenutviklet relevant arbeidskraft har vært sentralt for Fjeldseth i mange år. - Vi har et 20-talls lærlinger her til enhver tid. Det er helt avgjørende for å sikre kontinuitet og framdrift i bedriften. De kommer rett fra skolebenken med fersk og oppdatert kunnskap, sier Fjeldseth junior, som legger vekt på lite turnover i arbeidsstokken. - 20-, 30- og 40-årsjubileum er vanlig hos oss, smiler han. Staben har siden 2005 vokst fra 70 ansatte til 120 i dag. I motsetning til svært mange andre bransjer har de faktisk også opplevd en liten vekst i både omsetning og ansatte det siste halvåret, på tross av at Covid-19 har herjet landet. - Hvorfor? - Det er det vanskelig å gi noe entydig svar på. Kanskje har det noe med endrede prioriteringer i både privat- og bedriftsmarkedet. Det er vrient å peke på eksakte årsakssammenhenger her, sier administrerende direktør John Waatsveen. NEDSLAGSFELT På veggen ved kontoret hans henger en digital tavle. Et kjapt sveip på glasset viser et knippe av prestisjeprosjektene der Fjeldseth har vært involvert de siste 10-20 årene. Lyn-

gården, Lade Arena, Ranheim Stadion og Solsiden Kjøpesenter ruller nedover skjermen. Elgeseter gate er godt representert med blant annet Skatteetatens nye hovedkvarter i Holtermannsvegen, Miljøbygget i Teknobyen, Trondheimsporten og NTNU Handelshøyskolen. - Elgeseter er vår gate, smiler Waatsveen. Han beskriver konkurransen med store lokale aktører som Vintervoll og nasjonale kjemper som Bravida, som tøff, men sunn. - Vi har opparbeidet oss en posisjon i markedet som gjør at vi er sterk og åpenbar aktør i anbudsrunder og lignende, fastslår han. - Har dere noe definert nedslagsfelt? Waatsveen kikker mot far og sønn Fjeldseth. - Dersom du står på spiret til Nidarosdomen, så ser du områdene vi definerer som våre, sier senior og smiler. - Da må du i så fall ha på deg veldig sterke briller. Gjerne ta med en kikkert også, legger junior til. - 90 prosent av aktiviteten vår skjer i Trondheim, men vi opererer også i kringliggende kommuner. Når det gjelder ren prosjektering så arbeider vi over hele landet, påpeker Waatsveen.

OPPKJØP OG FORANKRING Styreleder Jan Eilert Fjeldseth eier i dag 100 prosent av A-aksjene i selskapet. B-aksjene er likt fordelt på ham og hans tre sønner. Med noen få unntak har veksten i bedriften skjedd organisk. - Vi kjøpte i 2014 opp firmaet Elsøk for å styrke vår kompetanse på el-installasjoner i nye boligprosjekter. Det er et felt hvor vi ønsker å involvere oss dypere i framtiden, forklarer de tre. I september i år kjøpte de sammen med Fosen Kraft opp Getek AS, som er en av Norges ledende aktører innen solcellepaneler. - Energieffektivitet i bygg er særdeles spennende, og en utvikling vi ønsker å være sterkere del av, sier Waatsveen. - Jeg antar det har vært noen investorer og beilere og knakket på døren til dere også? Far og sønn Fjeldseth smiler lurt. - Det er klart. Faktisk ganske ofte også. Men vi kommer til å forbli en familiebedrift med solid forankring i Trondheim, avslutter de.

We have a lot on the wallpaper today! Selv om du kan engelsk, kan det fort gå i ball. Vi oversetter de aller fleste språk og kan hjelpe deg med både skriftlige oversettelser og tolk.

noricom.no 14 MIDTPUNKT


OPPKJØP: GETEK AS

Investerer i solenergi FosenKraft Energi og Fjeldseth kjøper opp 80 prosent av solenergiselskapet Getek. Nå skal de tre selskapene satse sammen på fornybar energi. Av Kenneth Stoltz

F

osenKraft Energi AS på Ørlandet og Fjeldseth i Trondheim har til sammen 200 års erfaring bak seg, og nå satser de tungt på solcelleenergi i samarbeid med teknologiselskapet Getek i Malvik. Emisjonen gir de nye eierne 40 prosent eierandel hver i selskapet, mens dagens eiere av Getek beholder 20 prosent eierskap. Med over 30 år i solcellebransjen har Getek utviklet hybride, autonome og mobile ener-

giforsyningsløsninger som har gjort selskapet til en ledende leverandør av strømforsyningsanlegg til aktører som Avinor, Forsvaret, FN og Politiet. Polarinstituttet har hyret inn Getek på avsides områder som Dronning Maud Land og Bouvetøya, mens NVE benytter de mobile løsningene til Getek når de skal måle rasfarenivået ved «Mannen» og andre usikre fjellområder. BÆREKRAFTIG ENERGI Investeringene i Getek betyr en konsolidering av unik kompetanse på tvers av fagområdene kraftproduksjon, installasjonsvirksomhet og fornybare energikilder - FosenKraft Energi har lenge ønsket å satse enda mer på bærekraftige produkter og tjenester. Næringslivet og det offentlige roper etter grønne løsninger, og da er solcelleenergi et naturlig valg for oss. Vi ønsker å øke vår kompetanse på løsninger både med solceller og frittstående hybride energiforsyninger til det raskt voksende markedet, blant annet innen blå sektor. Derfor går vi inn i Getek, et selskap med solid kompetanse på disse områdene, sier konsernsjef Arnt Solem. - Getek skal fortsatt satse både lokalt og nasjonalt, og vi håper på ekstra stor fart på solcelle-utbyggingen også her i Trøndelag, påpeker Solem.

STRATEGISK RIKTIG Administrerende direktør i Fjeldseth, John Waatsveen, ser på det nye samarbeidet som et skikkelig kvantesprang innen det grønne skiftet. -Vi har lenge ønsket å være med på utviklingen innen solcelleenergi, og gjennom Getek får vi nå en skikkelig kickstart. Sammen med FosenKraft Energi og deres grønne profil blir vi en komplett leverandør innen solcelleenergi som kan levere på pris, kompetanse, effektivitet og kvalitet, samt skreddersydde løsninger for kunder i ulike bransjer og under krevende forhold, sier Waatsveen. - Sammenslutningen øker tilgangen på ressurser og nye prosjekter. Det vil gjøre oss mye mer slagkraftige og konkurransedyktige, samt styrke evnen til å utvikle nye produkter og løsninger, konkluderer daglig leder i Getek, Morten Gaustad.

FosenKraft Energi AS FosenKraft Energi AS er en del av konsernet Fosenkraft AS med historie tilbake til 1939. Kjernevirksomhet innen vannkraft, fjernvarmeproduksjon og strømsalg. Konsernet eies av kommunene Ørland og Indre Fosen.

Fjeldseth AS Fjeldseth AS er et familieeid selskap etablert i 1900, som er entreprenør og rådgiver innen elektro, EKOM/IKT, automasjon. Det strategiske fokusområdet er digitalisering, IoT og det grønne skiftet.

Getek AS Getek AS er spesialist innen solceller, og har levert hytteog nett-tilknyttede anlegg i Norge siden 1980-tallet. Selskapet har levert strømforsyningsanlegg på de mest krevende steder over hele verden, fra arktiske forhold til Bugala Island i Victoriasjøen, Uganda. ↑ Trøndertrio. FosenKraft Energi AS ved konsernsjef Arnt Solem(t.v.) og Fjeldseth AS ved administrerende direktør John Waatsveen(t.h.) investerer tungt i solcelleselskapet Getek der Morten Gaustad(midten) er daglig leder.


NOR-FISHING 60 ÅR

Fremtiden er hybrid Nor-Fishing var fulltegnet og klar til rekordinnrykk i sitt jubileumsår. Så traff koronaen. Grepene som ble tatt kan vise seg å gi fiskerimessen et konkurransemessig forsprang internasjonalt. TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

↑ Nye lokaler. Kari Steinsbø og Kristian Digre i Nor-Fishing er straks klare for å overta nyoppussede kontorer i maritimt miljø i Pirsenteret.

16 MIDTPUNKT


- Vi har ikke sett andre i vår bransje som har gjort det samme som oss. Vi er early movers på digitale messer.

D

et er stille og rolig på Pirsenteret helt nede i fjordkanten siste uka i september. Folkene som til vanlig myldrer i området sitter på hjemmekontor og møter kolleger og kunder på Teams og Zoom. Eller, ikke alle. Her sitter Kari Steinsbø og Kristian Digre som har invitert Midtpunkt til en oppsummering av annerledesårets Nor-Fishing. Hvordan gikk det? Hva har de lært? - Vi gikk i underskudd på vår digitale messe i år. Men vi investerte mye i utvikling og know-how. Vi kommer til å ha et helt annet produkt neste år, på Aqua Nor, og jeg er sikker på at vi vil tjene penger. Oppsummeringen kommer fra daglig leder Kristian Digre i Stiftelsen Nor-Fishing, som i partallsår arrangerer den store fiskerimessen Nor-Fishing, og i oddetallsår havbruksmessen AquaNor – verdens største messe for akvakultur-teknologi. DIGITAL U-SVING Før koronakrisen traff var fiskerimessen fullbooket med drøyt 500 utstillere fordelt på 330 stands. Messeområdet i og rundt nye Trondheim Spektrum var tegnet opp og planlagt i minste detalj. Alt ble forandret den 12. mars. Da Regjeringen i april satte en grense på maksimalt 200 personer på samme arrangement frem til til 1. september, skjønte man at det ikke ville bli en fysisk messe i 2020. - Vi bestemte oss for å kjøre Nor-Fishing som digital messe i styremøte 14. mai. Da hadde vi tre måneder på oss, forteller Steinsbø og Digre nøkternt. Spørsmålene meldte seg raskt: Uten stands og de fysiske møteplassene – hva skulle man da fylle messa med? Og ville utstillere og besøkende bli med over på en digital løsning? Hvordan selge inn et produkt man ikke ante hvordan kom til å se ut? - En risiko å ta? - Ja. Men det som var viktigst nå i høst, var å gjennomføre for å beholde posisjonen som en internasjonalt ledende messe, slik at ikke andre tar vår plass, sier Digre.

TEKNOLOGISK LÆRINGSKURVE Både Steinsbø og Digre har lang erfaring med store, komplekse arrangementer. Dette var likevel noe ganske nytt. En forutsetning i bunn var å bevare møteplassen som messa representerer. - Folk måtte kunne møtes også på Nor-Fishing 2020, forklarer Digre. - Hvordan fikk dere løst den utfordringen? - Første bud var valg av teknologisk plattform. Vi sjekket ut mye fra UK og andre land, men tok ikke sjansen. Det ville være for sårbart når samfunnet og landegrensene stenger og åpner fra uke til uke. Vi landet til slutt på at en flerkameraproduksjon med livestream ville være riktig for oss. Valget falt på Tapin, som har vært en leverandør til konferansemarkedet i mange år. Så langt det lot seg gjøre benyttet de lokale leverandører. - Utstillingskatalogen bygde på den originale, men vi gikk for en mye større og bredere digital løsning, som Initio lagde for oss. Vi brukte lokale NEP på lys/lyd, og la dette inn i Tapin sin løsning. Gyro var produsent og prosjektleder, med bidrag fra Evento, forteller Digre. Ikke minst trakk man store veksler på kompetanse fra NTNU og SINTEF i det faglige programmet. Det var tunge key note speakers og firmapresentasjoner. Forskningstorg og paneldebatter. Kunstneriske innslag av unge trønderske artister, promotering av Trøndelag som matdestinasjon og presentasjon av Trondheimsreklame. Ringreven Arne Hjeltnes sydde sammen innholdet som var pre-produsert, med det som ble sendt live. Alt med engelsk som konferansespråk. Der det var norsk ble det tekstet. Steinsbø skisserer en bratt, men spennende læringskurve i studio med daglig sending 10-15, og digitale minglepauser innimellom. - Vi satte bevisst av mange pauser innimellom livestreamen, slik at folk kunne besøke utstillerne, og utstillere kunne kjøpe reklamespotter eller studiotid. Det var intense dager i studio, men vi sovnet uten pusteproblemer om kvelden, forsikrer Steinsbø smilende.

VARIG ENDRING Så, hvordan endte Nor-Fishing 2020 Digital – og hvor går veien videre? Digre mener de har lagt et godt grunnlag for fremtidige messer med årets erfaringer.

Nor-Fishing / Aqua Nor • Internasjonale messer som arrangeres om hverandre i Trondheim Spektrum annethvert år • Messene er møteplasser for fiskeri og havbruk, og synliggjør/selger norsk teknologi knyttet til bransjen • Nærings- og fiskeridepartementet eier Nor-Fishing og havbruksmessen Aqua Nor • Kristian Digre er daglig leder for administrasjonen • Omsetter normalt for ca. 30 millioner kroner • Måtte endre messekonseptet fullstendig da koronaen traff landet

Nor-Fishing 2020 Digital • 222 utstillere fra 16 land • 10.867 innloggede besøk fra 46 land (over 15.000 besøkende totalt) • Hver besøkende tilbragte over 40 minutter på den digitale messen • Hver 10. besøkende avtalte møte med utstiller • 80 % besøkende fra Norge, 20 % fra utlandet • 1.700 visninger av livestreamen som ble lagt som video on demand på nettsiden etter endt konferanse

MIDTPUNKT

17


↑ Fra storhall til studio. Nor-Fishing ble avholdt på adskillig færre kvadratmeter enn normalt i 2020.

OMBRUKSEMBALLASJE

VI TAR MILJØ PÅ ALVOR

RASK LEVERING

PLASTKASSE-EKSPERTEN www.nopla.no

18 MIDTPUNKT

- Vi har ikke sett noen andre i vår bransje som har gjort det samme som oss. Mange avlyste sine messer i år. Hannover-messen, som med sitt fokus på teknologi er omtrent 10 ganger så stor som oss, gjorde også en digital versjon i år. Våre besøkstall er veldig gode i sammenligning med Hannover, og deltagerne var veldig fornøyde, sier Digre. - Noe dere vil endre på til neste år? - Absolutt, vi ser mange muligheter. Vi hadde for eksempel én livestream, men i fremtiden vil vi tilby parallellsesjoner, sidescener på andre språk enn engelsk. Vi ser at det er mulig å selge inn en rekke tilleggsprodukter og -tjenester i det digitale formatet. Det å kunne presentere seg i livestreamen er et potensielt hovedprodukt. Selv om samfunnet åpner igjen for større fysiske arrangementer, skal vi fortsette å bygge opp det digitale. Fremtidens messer blir hybride messer, fastslår Digre. - Kan Nor-Fishing ta større markedsandeler takket være hybridformen? - Ja, helt klart. Vi jobber med planer for fremtiden som vi tror vil sette en ny standard for messen. Det er ingen begrensninger på antall deltagere eller besøkende. Det å bruke teknologi i større grad vil sannsynligvis forandre den fysiske delen av messen, med mindre utstyr, maskiner, kraner og så videre. Et resultat av at man i framtiden kanskje har færre store installasjoner på de fysiske messene, gjør at vi får plass til flere utstillere. Det kan også bli billigere for de som deltar, tror Steinsbø og Digre. VEKSTPOTENSIAL Gjennomføringen har ikke gått ubemerket hen.

- Vi opplever veldig stor interesse nasjonalt og internasjonalt for vår løsning, bekrefter Steinsbø, som lover en betydelig utviklet Aqua Nor-messe i 2021, uavhengig av koronasituasjonen. - Hvordan er økonomien i dette? - Normalt omsetter vi for 30 millioner kroner, med 3-4 millioner kroner i resultat. Vi fikk underskudd i år, men investerte mye i utvikling. Vi kommer til å ha et helt annet produkt neste år. Det var utfordrende å selge inn et konsept som vi ikke helt visste hvordan ville bli selv. Nå har vi imidlertid årets messe å vise til, slik at det blir lett å forklare hva en digital messe innebærer for neste års deltagere. Vi ser for oss at digitale tilbud kan bety 5 til 10 millioner kroner i ekstra inntekter i fremtiden, sier Digre. - Hva ville konsekvensen ha vært om dere hadde avlyst årets Nor-Fishing? - En avlysning ville vært svært uheldig. Om vi ikke hadde arrangert i år, ville det gått fire år mellom Nor-Fishing 2018 og 2022 – det er altfor lenge. Forrige messe var dessuten sterkt preget av utbyggingen av Spektrum, så det var viktig å ikke miste kontinuiteten nå, forklarer Steinsbø, og suppleres av sin kollega: - Hadde vi ikke gått for å gjennomføre, ville vi ikke fått noe innsikt. Nå har vi derimot skaffet oss et forsprang på konkurrentene. Vi er early movers på digitale messer, konstaterer han. - Hvordan ser dagene deres ut nå? - Litt annerledes. Vi pleier vanligvis å jobbe mye med nedrigg, men nå var det bare å klappe igjen lokket på laptopen, så var årets messe ferdig, humrer Kari, og tilføyer at innsalget til Aqua Nor i 2021 for lengst er i gang og lover veldig bra.


KREATIV NÆRING

- Alle venter på vaksinen Hermann Ørn Vidarsson har hatt en finger eller tre med i et betydelig antall festivalproduksjoner i Trondheim de siste to tiårene. Han forteller at koronadugnaden er en tålmodighetsprøve for en presset eventbransje. Av Kenneth Stoltz

↑ Hermann Ørn Vidarsson. Foto: Wil Lee-Wright

-L

ettede tiltak er bra, men situasjonen er fryktelig uforutsigbar i forhold til oppblomstring av viruset. Det gjør booking og planlegging av kulturarrangementer og konferanser veldig krevende, sier Vidarsson til Midtpunkt. Han er daglig leder i Eventselskapet AS, som han eier sammen med mangeårig forretningspartner Bård Flikke. De er også inne på eiersiden eller involvert i mange produksjoner som trekker et stort publikum, som A-ha i Spektrum, Festningen, Pstereo, JubaJuba og Rammstein-konserten som skal ta imot 60.000 publikummere på Leangen til sommeren. Vidarsson er også en kjent bakmann i konferanser og vitenfestivaler som Technoport, Starmus, Big Challenge og nå sist Vettu hva? SER MULIGHETER I KRISEN Eventselskapet ble etablert høsten 2017 med tanke om å dekke en ledig nisje i markedet, nemlig eventet som en kanal for strategisk kommunikasjon for næringsliv og

interesseorganisasjoner. Oppdragene har dekket et stort spekter, men korona har endret bransjen. Etter å ha gjennomført digitale utgaver av Juba-Juba og Festningen tidligere i år, gyver de nå løs på konferansehøsten. - I november skal vi lage to digitale konferanser, NxtMedia-konferansen og Høstmøtet for Redaktørforeningen. Det blir som en TV-sending, og vil ligne en blanding av Dagsrevyen, Ted Talks og Lindmo. - Prestisjetunge oppdrag? - Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det, og vært mest fokusert på oppgaven. Men, når du sier det, så er det vel i grunnen litt prestisjefullt, ja, smiler kulturentreprenøren fornøyd. Vidarsson mener det er kinkig, men ikke umulig, å få til møteplassene i en hovedsakelig digital setting. - Vi har brukt mye tid på å øke vår digitale kompetanse og bli flinkere på flerkameraproduksjon. Podcaster er etterspurt nå, i form av live innspilling med publikum. Ellers venter vi på at kunder har lyst til å begynne å arrangere igjen for sine ansatte, kunder og leverandører. Det er fullt mulig å skape hendelser som bygger stolthet, kunnskap og strategier uten å sitte fysisk sammen i en konferansesal eller i et stort møterom, påpeker Vidarsson. RIMELIGERE PRODUKSJONER På den positive siden er det blitt enklere og langt billigere å få inn foredragsholdere fra hele verden det siste halvåret. - Det kan ofte bli tre-fire dager på reise for en kjent foredragsholder som skal delta på konferanse i Trondheim, inkludert fly, hotell og alt, for å snakke i en time. Om den samme personen kjører foredraget live på nett spares mye tid og kostnader på reise, opphold, diett, utstyr. Så selv om honorarene har gått ned til 25 til 50 prosent av normalen for mange, så betyr det ikke nødvendigvis

at inntektene totalt går ned. Vi ser at noen kan holde flere foredrag per dag fra sin egen stue eller eget kontor, sier Vidarsson. LAVBLUSS Da eierne forsto at Festningen ikke kunne arrangeres som normalt, ble de positivt overrasket over at de fleste publikummerne valgte å flytte billettene til neste år. Kun 20 prosent tok refusjon. Vidarsson forteller at Festningen har et solid økonomisk fundament, og vil overleve takket være en gunstig kompensasjonsordning. Hvor mye man får i kompensasjon er ennå usikkert. Noen lyspunkter til tross – aktiviteten slurer fortsatt bare på 20-25 prosent av normalen. - Vi var fem ansatte i Eventselskapet i januar, fordelt på fire og et halvt årsverk. I dag er vi tre personer på kontoret som jobber i til sammen 1,2 årsverk. Per 30. september hadde bedriften et omsetningsfall på 80 prosent fra mars til september. Over 7 millioner i omsetning i 2019 med et fint overskudd har falt til anslagsvis 1,5 til 2 millioner i omsetning for hele 2020. - Hva med neste år? - Jeg tror neste år blir bedre, men ikke som 2019. Det kommer helt an på vaksinen. Det er den vi alle går og venter på nå, avslutter Hermann Ørn Vidarsson.

Eventselskapet AS • Etablert høsten 2017 • Hermann Ørn Vidarsson er daglig leder • Selskapet eies av Vidarsson (65 %) og Bård Flikke (35 %) • Omsetning 2019: 7,1 millioner kroner • Resultat 2019: 0,4 millioner kroner

MIDTPUNKT

19


SPRÅKTEKNOLOGI

← Gjør det vanskelige enkelt. - Mange opplever vansker med lesing og skriving, ofte på grunn av dysleksi. Lingit utvikler språkteknologi som gjør lesing og skriving enklere. Programvaren hjelper til med rettskriving, ordvalg og opplesning på datamaskiner og nettbrett, forklarer Frode M. Thulien, administrerende direktør i Lingit AS. Foto: Marius Rua

Lingit I gjør nytt oppkjøp

2018 tok software-selskapet Lingit for alvor steget ut i det internasjonale markedet gjennom oppkjøpet av britiske Claro Software. Dermed skaffet selskapet med utspring fra NTNU et sterkt fotfeste i Storbritannia, med kunder i land som Frankrike, Nederland, Italia, Spania og Sverige.

Trøndersk språkteknologiselskap styrker posisjonen internasjonalt. Av Kenneth Stoltz

20 MIDTPUNKT

UNIK TEKNOLOGI Nå fortsetter Lingit sin internasjonale ekspansjon med oppkjøpet av LexAble, et britisk teknologiselskap som gir automatisk tekstkorrigering mens du skriver. Selskapet ble etablert i 2007 av Neil Cottrell, som selv har dysleksi. Han laget sin egen løsning på utfordringene han opplevde knyttet til leseog skrivevansker. Gjennom LexAble kunne han hjelpe andre i tilsvarende situasjon. - Ved å inkludere LexAbles teknologi i Lingit-familien håper vi å gjøre programmene våre enda bedre, både i Norge, i Claro Softwares programmer, og som en viktig del av vår videre internasjonale vekst til land med engelsk som hovedspråk, skriver administrerende direktør Frode Thulien til Midtpunkt. Han sier Norge er langt fremme i å anerkjenne lese- og skrivevansker, og i å forstå hvilken tilnærming til håndtering av utfordringene som gir best resultater. Norge har også kommet langt i bruken av digitale flater i skoleundervisningen. - Verktøyene våre bidrar til at barn og voksne får god hjelp til å håndtere og kom-

pensere for sine dysleksiproblemer, slik at de kan få like gode utdannings-, yrkes- og karrieremuligheter som andre. Vi kan hjelpe millioner av dyslektikere over hele verden, og kjøpet av LexAble vil gjøre at vi kan hjelpe enda flere. Erfaringen fra hjemmemarkedet, i kombinasjon med vår unike teknologi og metode, gir oss en klar fordel når vi satser i nye markeder, fortsetter han. OMSETNINGSHOPP Lingit hadde 34 millioner kroner i driftsinntekter i 2017 da selskapets internasjonale vekststrategi ble igangsatt, og har som målsetning å nå over 130 millioner kroner i driftsinntekter i 2020, inkludert gjennomførte oppkjøp.

Lingit AS • Ledende aktør innen programvare for lese- og skrivestøtte • Etablert 2001 med utspring fra NTNU • Hovedkontor i Trondheim • Kontorer i Bergen, Cardiff og Manchester, utviklingsavdeling i Ukraina • 39 ansatte • Omsetning 2020: 130 millioner kroner (estimat)


BÆREKRAFT

Inn i en god sirkel Næringsforeningen får en halv million kroner fra Trondheim kommunes krisefond til fase 1 i prosjektet “Sirkulært”, som skal hjelpe næringslivet i gang med sirkulærøkonomi. Av Torstein Langeland og Kenneth Stoltz

N

orge skal redusere klimagassutslippene med 50-55 prosent innen 2030, Trondheim med 80 prosent, og Trøndelag skal være klimanøytralt. 45 prosent av disse klimagassreduksjonene vil, ifølge Ellen McArthur Foundation måtte nås med måten vi produserer og bruker produkter, og hvordan vi produserer mat. Her kommer sirkulærøkonomien inn. GRØNN OG LØNNSOM OMSTILLING Hovedprinsippet til en sirkulær økonomi er å skape et mer bærekraftig samfunn hvor vi frikobler økt verdiskaping fra en økning i ressursbruk; det vi i dag kaller søppel vil i framtiden være “sekundærråstoff”. Fra en lineær tenkemåte hvor vi produserer, bruker og kaster, vil verden bevege seg stadig mer over mot en sirkulær økonomi hvor vi designer, produserer og bruker produkter og tjenester på nye måter, og hvor materialene går inn i en evig materialstrøm. - Dette skjer akkurat nå, og offentlige aktører på alle nivå er på ballen. Over de neste årene vil det komme nye krav og rammebetingelser som i stor grad vil påvirke næringslivet i Trondheimsregionen. NiT ønsker å hjelpe medlemmene våre med omstilling og innovasjon, og jobbe for at endrede rammebetingelser skal gavne næringslivet. Vi vil se nye vinnere og tapere de neste 10 årene, og derfor er prosjektet Sirkulært et tidsriktig tiltak akkurat nå, sier prosjektleder Torstein Langeland i NiT. KARTLEGGE OG BYGGE Regjeringen har fokusert på at grønn omstilling blir sentralt i veien ut av koronakrisen, og NiT har fått tilslag på en søknad om 500.000 kroner fra Trondheim kommunes krisefond for å sette i gang fase 1 av prosjektet, som har en ramme på halvannen million. - Målet i denne fasen er å kartlegge status og eksisterende aktivitet i regionen, og skape aktiviteter og møteplasser for videre arbeid og samarbeid. Hensikten er å bygge kjennskap, kunnskap og de nødvendige nettverk og samarbeid for å kunne lykkes med det som er mer komplekse verdikjeder enn mange er vant til. Hele prosjektet er en langsiktig satsing for NiT, og planlegges å gå over fem år, sier Langeland, som mener at regionen har svært gode forutsetninger for å spille en viktig rolle i den sirkulære omstillingen nasjonalt og globalt.

↑ Vil makse effekten. - Næringsforeningen søker samarbeidspartnere for å få ut maksimalt potensial fra prosjektet Sirkulært. Kontakt meg om din organisasjon ønsker å bli involvert, sier prosjektleder Torstein Langeland i NiT. Foto: Kenneth Stoltz MIDTPUNKT

21


ENTREPRENØRSKAP

Etablererstipendet 2020:

Innovatører i krisetid Grønn markedsplass for byggenæringen, miljøvennlig energilagring og verktøy som etterligner kroppens miljø. Slik skal gründere løse dagens og fremtidens samfunnsproblem. ALLE FOTO: Kristoffer Wittrup

K

orona-krisen har vært krevende for næringslivet, men flere har også sett muligheter. Blant disse er de tre oppstartselskapene Zero Emission Developments AS, Bryte AS og Vitroscope AS. 1. oktober ble de hedret med hvert sitt Etablererstipend på 500.000 kroner fra Adolf Øiens Fond. - Dette er tre veldig spennende bedrifter, både batteriog lagringsteknologi, markedsplass for gjenbruk av bygningsmaterialer og ny helseteknologi. Alle bedriftene er aktuelle i dag og det blir spennende å følge dem videre og se hvilken utvikling de vil ha, sier daglig leder i Adolf Øiens Fond, Gry Haug Binde. 22 MIDTPUNKT

EN SPENNENDE BY FOR INNOVASJON Siden Etablererstipendet ble stiftet i 2009 har 21 oppstartsbedrifter fra Trondheim mottatt mellom 100.000 og 500.000 kroner. 2020 ble intet unntak, til tross for en krevende samfunnssituasjon. - Innovasjon er viktig i alle tider, men tilgang til kapital er nok svært viktig akkurat nå fordi markedet for kapitaltilgang kan være krevende. Det er mange bedrifter som strever, så det at Adolf Øiens Fond beslutter å stå ved sine utdelinger, tror vi har en betydning, forteller Binde.

← Stor begivenhet for oppstartsmiljøet. Utdelingen av stipendene fant sted på Powerhouse i Trondheim, hvor både næringsliv og investorer var representert.


↓ Lykkelige prisvinnere. F.v. Gründer Michael Curtis, forretningsutvikler Katja Samara, programvarearkitekt Mathias Wahl og bakerst styreleder Thor Egil Five.

Lager grønn markedsplass for byggenæringen Michael Curtis og teamet hans vil redusere mengden byggeavfall i samfunnet. Med tjenesten GreenStock skal de gjøre det enkelt og lønnsomt for byggeiere å gjenbruke materialene. TVERRFAGLIG SAMARBEID Curtis kaller tjenesten for en samhandlingsplattform, fordi det er mulig for miljørådgivere, ingeniører og entreprenører å gjøre en tverrfaglig evaluering av materialene som blir lagt ut. - De får se kvantiteten, kvaliteten, egenskapene til materialene, hvilken dokumentasjon som er tilgjengelig og så videre. GreenStock brukes til å kommunisere detaljene rundt materialene til for eksempel en arkitekt eller entreprenør. Vi støtter et tverrfaglig samarbeid, sier Curtis. Et av samfunnsproblemene GreenStock vil bidra til å løse, er å redusere mengden byggeavfall og klimagassutslipp. - Bare i Norge i fjor var det nesten to millioner tonn byggeavfall. Mye går til deponi og energigjenvinning, men en del ender i naturen. Det koster mye å kaste avfall, men man kan tjene på materialene, enten gjennom ombruk eller resirkulering av materialene til bruk som sekundære råvarer. Slik hjelper vi naturen og reduserer klimagassutslipp, sier han.

B

edriften Zero Emission Developments er årets tredje mottaker av en halv million kroner i Etablererstipend fra Adolf Øiens Fond for sin tjeneste GreenStock, en grønn markedsplass og samhandlingsplattform for byggenæringen. 35 år gamle Michael Curtis fra Dublin står bak etableringen. Han har bakgrunn som arkitekt og miljørådgiver, men begynte i 2017 på en mastergrad i nullutslippsbygg ved NTNU. Det var også her han startet teknologiselskapet som utvikler en digital infrastruktur for ombruk av byggematerialer, innredning, inventar og masser. GreenStock defineres som en grønn markedsplass fordi kundene, ofte byggeiere, får mulighet til å gjenbruke materialer i et internmarked. - Hvis en prosjektleder i Oslo kommune skal rive en skole, kan materialene bli tilgjengelig for ombruk i andre bygg i kommunen, i stedet for at de blir avfall, sier han.

TAR IGJEN DET TAPTE Selskapet har ni ansatte og fire studenter i internship, og skal ansette flere dette halvåret. Bedriften har allerede en håndfull kunder, blant annet Trøndelag fylkeskommune, NTNU, Asker kommune, OBOS, Oslo kommune og Kongsvingerregionen. Nylig signerte de også sin første kunde i EU, Østersund kommune. - Innen tre år ønsker vi at alle kommuner i Norge skal bli sirkulære, og innen fem år ønsker vi å være markedsledende i EU på sirkulær teknologi, forteller Curtis. Stipendet fra Adolf Øiens Fond gjør at selskapet kan vinne tilbake tiden de tapte under korona. - Det er viktig å fortsette å utvikle og holde konkurransefortrinn, både nasjonalt og internasjonalt. Utover pengene er det veldig fint å få anerkjennelse for arbeidet vi gjør, at vi kan gå ut og si at det vi gjør er viktig, og vise at man kan skape en bedrift basert på sirkulær økonomi. Vise at de grønne jobbene kan være like lønnsomme som olje, avslutter Michael Curtis. MIDTPUNKT

23


- Støtten kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt Vitroscope AS har fått 500.000 kroner fra Etablererstipendet til Adolf Øiens Fond for et verktøy som gjør det mulig å forske på levende celler utenfor kroppen (in vitro), som etterligner forholdene cellene opplever i kroppen (in vivo).

V

itroscope vil gi forskere en effektiv plattform for å forske på levende celler utenfor kroppen. Det kan gi bedre forståelse av hvordan medisin vil fungere i en pasient. Gründeren bak verktøyet er 32 år gamle Carlo Kriesi fra Sveits. Han begynte på sin mastergrad i maskinteknikk ved ETH Zurich, og dro på utveksling til Trondheim i 2013 for å skrive masteroppgaven ved NTNU. Han ble deretter tilbudt en doktorgrad-stilling, hvor han startet prosessen med å lage Vitroscope. Det var en gammel foreleser i Zurich som ga Kriesi inspirasjon til å lage verktøyet. Han tok Kriesi med til universitetets laboratorium og viste frem et problem de hadde. - I laboratoriet observerte de levende celler under mekanisk stress. De festet celler til en glassplate og pumpet væske over for å simulere de mekaniske belastningene cellene opplever i kroppen. De fikk gode resultater, men problemet var at det tok lang tid og mye arbeidskraft for å gjøre ett enkelt eksperiment. Hvis du vil få utgitt forskningsresultater, må du ha mange nok eksperiment med like resultater. Det var altså en tungvint og frustrerende måte å gjøre det på. De kunne heller ikke sammenligne resultatene hvis forskerne hadde ulike måter å gjøre eksperimentet på. De trengte derfor et enklere og mer effektivt verktøy, sier Kriesi. EN BEDRE FORSTÅELSE AV KROPPEN Kriesi fortalte om problemet til sin professor Martin Steinert ved NTNU, og deretter ble en del av Kriesis doktorgrad å finne en løsning, i samarbeid med ETH Zurich. Etter to år fant de ut at produktet deres fungerte bra, de fikk gode testresultater og begynte prosessen med å få patent. Da Kriesi var ferdig med doktorgraden startet han offisielt Vitroscope, og fikk med seg sin gode venn Heikki Sjöman som med-gründer. - Konteksten for verktøyet er forståelsen av at cellene i menneskekroppen i større og større grad er påvirket av mekanisk stress. Dette påvirker hvordan kroppen opptar medisiner, hvordan vi regulerer blodtrykk, hvordan sårene våre gror og så videre. Hvis vi undersøker levende celler i petriskåler, slik det blir gjort i 99,9 prosent av tilfellene, vil du få fundamentale feil i resultatene. Det er litt som å prøve joggesko når du sover. Du forstår om skoene er veldig store eller veldig små, men for å virkelig kjenne om de passer, må du ut og løpe med dem, forteller Kriesi. Vitroscope har derfor laget et verktøy som gjør det mulig å observere hvordan levende celler opplever ulike nivåer av mekanisk stress innenfor et kontrollerbart miljø. Dette 24 MIDTPUNKT

kan hjelpe forskere med å få mer nøyaktige og bedre resultater. Målet med cellebiologi generelt er å få en bedre forståelse av hvordan kroppen fungerer og dermed hvordan man kan behandle den bedre, for eksempel når noen får kreft eller andre sykdommer. - Det tar om lag 14 år og 2 milliarder dollar å utvikle en ny medisin. Det blir samtidig vanskeligere og vanskeligere å forutsi i laboratoriet hvordan en medisin vil fungere i kroppen. Vi vil gi forskere en effektiv plattform slik at vi kan dytte forskning fremover, for å bedre forstå hvordan en medisin vil fungere i en pasient, uten de etiske og økonomiske problemene ved det, forteller Kriesi. VIKTIG STØTTE Vitroscope har nå ti av sine produkter fordelt på seks ulike laboratorier i verden. De tester ut verktøyet og gir tilbakemelding på hvordan det fungerer. Korona-situasjonen satte en stopper for en del utprøving, men ga gründerne tid til å jobbe med andre aspekter ved selskapet. Nå er målet at produktet skal være på markedet i 2021. - Det betyr mye å få stipendet fra Adolf Øiens Fond akkurat nå. Det er vanskelig å finne investorer på grunn av usikkerheten under korona-krisen, så stipendet kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt. Det endrer virkelig utsiktene for det neste året og hjelper oss med å få produktet raskere ut på markedet, sier Kriesi.

↑ Banebrytende verktøy. Vitroscopegründer Carlo Kriesi (t.v.) og med-gründer Heikki Sjöman.


Mer effektiv og miljøvennlig energilagring Bryte ser for seg en fremtid der alle har tilgang til ren, rimelig og fornybar energi, som de håper deres strømningsbatterier kan bidra til.

terier er at de ikke har vært effektive nok. Forskning har gjort de mer effektive med årene, og vi ser for oss at vår forbedring kommer til å være stor nok til å endelig få gjennomslag på at det blir det vi bruker fra nå av, sier Olluri.

↑ Ambisiøse. - Om fem år har vi begynt å komme ut i det internasjonale markedet. Skal vi få dette til å fungere, må vi vokse, sier gründerne i Bright.

1.

oktober fikk oppstartselskapet Bryte AS en halv million kroner fra Etablererstipendet til Adolf Øiens Fond. Deres strømningsbatteri skal gjøre energilagring og energideling tilgjengelig, rimelig og miljøvennlig. Målet er et batteri med høyere lagringskapasitet og lavere pumpekraft sammenliknet med dagens alternativer, og det skal øke både energi- og kostnadseffektiviteten. Batteriet er beregnet for storskala-bruk, alt fra kraft- til industribransjen. FERSK IDÉ 31 år gamle Brian Stead kom opp med ideen til batteriet i slutten av 2018. Han kommer fra Canada, men har bodd i Norge i ti år og er utdannet materialingeniør ved NTNU. 26 år gamle Besart Olluri fra Larvik ble med-gründer i november 2019. Han har bachelorgrad som elektroingeniør, og har nylig levert master i forretningsutvikling ved NTNU. Sammen med tre andre ansatte er de godt i gang med å utvikle en ny og forbedret strømningsbatteri-teknologi. - Strømningsbatterier er ansett som ett av de mest miljøvennlige energilagringsmediene i stor skala. I dag brukes det mest Li-ion-batterier, som er en miljøversting både når det gjelder produksjon og resirkulerbarhet, samtidig som det har relativt kort levetid. Strømningsbatterier er mer miljøvennlig i ressursinnhentingen, de varer fire til seks ganger så lenge, og er stort sett helt resirkulerbare. Problemet med tidligere strømningsbat-

VIL GJØRE EN FORSKJELL Strømningsbatteriene til Bryte er fremstilt av fornybare materialer. Stead og Olluri ser for seg at batteriene vil kunne være nyttig når kraftnettet i Norge skal oppgraderes de neste årene. - Ved å plassere batterier i strømnettet slipper man å oppgradere nettet i like stor grad. Man kan spare mye penger og redusere klimagassutslipp, sier han. I et større perspektiv ser de for seg en fremtid der alle har tilgang til ren, rimelig og fornybar energi. - Vi må over til en strømkilde som forurenser mindre, og som er fornybar. Å drive med batterier i Norge høres kanskje rart ut, siden vi har så mye vannkraft, men vi kan utnytte energien som allerede produseres på en bedre måte. Utenfor Norge kan vi bruke sol- og vindkraft, og begynne å snakke om å gi strøm til befolkninger som ikke har hatt det før. Vi ønsker at det vi holder på med skal gjøre en forskjell. Her i Trondheim er det mange kloke hoder som forsker på energi, strøm og energilagring, så det er en kjempebra plass for oss som batteriselskap å være, sier Stead. NYE MULIGHETER UNDER KORONA Bryte er i gang med å utvikle en prototype av produktet og få patent på designet. De møtte litt motgang da korona brøt ut og laboratoriene ved NTNU ble stengt, men perioden ga også nye muligheter. - Vi har hatt noen utrolig smarte mennesker i sommerjobb hos oss, som ikke hadde vært her hvis deres egentlige sommerjobber ikke hadde blitt avlyst. To av disse har blitt med videre i teamet vårt, sier Olluri. - Det ga oss mulighet til å utvikle oss som bedriftsledere, og vi har fått erfaring med å ansette folk. Korona-situasjonen ga oss også mer perspektiv på hva vi holdt på med, selve forskningsarbeidet, sier Stead. - Hva betyr stipendet fra Adolf Øiens Fond for Bryte? - Vi ser det som et tegn på at vi er på riktig vei. Med disse støttemidlene kan vi utvide teamet vårt og bruke ressursene til å vokse så mye som bedriften har mulighet til. Vi er relativt nyutdannede, så det å få et så anerkjent navn som Adolf Øiens Fond bak oss, kommer til å hjelpe oss veldig mye fremover, sier Olluri.

MIDTPUNKT

25


KOMMUNIKASJON

Ror mot strømmen Med fight or flight som motto knuser Lise, Lisa og Siv sparegrisene og blåser liv i gründerdrømmen. Av Kenneth Stoltz

5 råd om kommunikasjon under pandemien

1 2 3 4 5

Vær synlig Studier viser at bedrifter som opprettholder sin markedsføring under kriser har bedre muligheter for å vinne frem i nedgangstider. Innhent ferske tall og analyser Du må ta høyde for at brukervanene har endret seg markant på kort tid. Det som funket før korona, gjør ikke nødvendigvis det nå. Dropp korona som kampanjetema Så lenge du tar høyde for smittevern, er det godt å kunne snakke om noe annet som er aktuelt. Vær tydelig I stedet for å prøve å presse all informasjon inn i en annonse, fokuser på et budskap og si kun det. Snu i tide Om kampanjen din plutselig ikke er passende på grunn av nyhetsbildet, stopp opp, og finn heller en annen inngang på kommunikasjonen

26 MIDTPUNKT

D

et er tre erfarne kommunikasjonsfolk som satser på vind i seilene når de tar steget med å forlate etablerte byråer til fordel for å starte sitt eget. Partnerne Siv Mykland, Lisa Løseth og Lise Dragland i Ror kommunikasjonsbyrå brukte koronakrisen til å se nye muligheter, og har allerede landet flere større prosjekter i Trondheim og Oslo, kan de røpe for Midtpunkt. Rundt kaffebordet i hjertet av den lune brygga i Kjøpmannsgata 37, forteller trioen at de har blitt tatt godt imot av bransjen og av potensielle kunder, tross tøffe tak for deler av næringslivet under pandemien. - En krise utløser gjerne en bølge av kreativitet, alle må tenke nytt. Det har nok også oppstått en kamplyst som skal bidra til å løfte oss tilbake som samfunn, tror Mykland. I STØPESKJEEN I stedet for å la seg paralysere av krisen har Ror-kvinnene vekket liv i en lenge slumrende gründerdrøm og skapt arbeidsplassen de har lyst til å gå på hver dag. - Vi gikk litt sånn i fight or flight-modus når bedrifter stengte ned og permitterte ansatte. Mange har sagt at vi er modige som satser, og har lyst til å sjekke oss opp på grunn av det. Folk er interessert i hva vi kan, og det synes vi er enormt inspirerende, innrømmer de nybakte gründerne, som sier de utfyller hverandre med sine spisskompetanser. - Vil Ror fylle en spesifikk nisje blant byens byråer? - Vår spisskompetanse er kommunikasjon og konseptuell merkevarebygging. Det er uhyre krevende å bryte igjennom støymuren av reklame, apper, sosiale medier og ditten og datten – som alle vil ha din opp-

merksomhet. Vår styrke er å lage innhold som står på egne ben, og engasjerer og berører folk, noe som er helt grunnleggende for at markedskommunikasjon i dag skal ha noen effekt. SER BARE MULIGHETER Siv Mykland forklarer at den viktigste trenden i kommunikasjonsbransjen i stor grad handler om digitaliseringen som virkelig har skutt fart det siste halvåret. Det digitale skiftet har påvirket en rekke bransjer. - Se bare på lærerne, som kastet seg rundt over natten med digital undervisning, sier Løseth engasjert. - Hvordan påvirker den såkalte nye normalen dere? - Det gir oss kjempemuligheter. Vi visste hva vi gikk til med Ror. Kommunikasjon er viktigere enn noen gang nå som folk ikke


↑ Erfaring og pågangsmot. Gründerne i Ror kommunikasjonsbyrå er kjente fjes i bransjen, f.v. Siv Mykland, Lisa Løseth og Lise Dragland. Foto: Kai Dragland

møtes så mye fysisk lenger – helt nye brukervaner skapes. Det er interessant og artig å se på mye av det som gjøres av kreative prosesser for tiden, mener Lise Dragland. - Hva vil kundene ha hjelp til? - Mange spør om digitalisering, nye nettsider, gode planer og løsninger som gir dem større synlighet ut i markedet. Og på det området kan vi bidra med både klokskap og kreativ råskap. DIGITAL INSPO - Hvordan ser drømmekunden ut? - Det er en kunde som er åpen for å tilpasse seg, for å se muligheten i hva kommunikasjon kan gjøre for virksomheten. Det trenger ikke være en stor kunde. Det beste er når vi kan hjelpe våre kunder til å lykkes. Samtidig er det veldig spennende å få jobbe med verdispørsmål for kunder som tør å ta

samfunnsansvar som en sentral del av sin merkevare. - Helt til slutt: hvor henter dere faglig inspirasjon? - Det som skjer nå er jo globalt. Og det er mye inspirerende der ute av webinarer, podcaster og bransjenettsteder vi følger, samstemmer Mykland og Løseth. - Det første som faller ned i hodet på meg er Like a girl-kampanjen til Always. Et sterkt budskap, smart fortalt, som får deg til å tenke og som kan endre holdninger, sier Lise Dragland, som får siste ord til Midtpunkt i denne omgang.

MIDTPUNKT

27


NÆRINGSPOLITIKK

Noen plusser – flest spørsmålstegn Trondheim kommunes forslag til gatebruksplan for Midtbyen mot 2030 og 2050 løser i liten grad Midtbyens hovedutfordringer, og det er helt uklart om planen bidrar positivt til å oppfylle nullvekstmålet. Av Kenneth Stoltz

D

et mener næringspolitisk leder Børge Beisvåg i NiT, som leverte en omfattende høringsuttalelse 1. oktober. Her er noen av hovedpunktene. - NiT ønsker en gatebruksplan som bidrar til at flere velger å ta turen til Midt-

byen. Det er mulig å skape en tilnærmet bilfri Midtby, som likevel er godt tilgjengelig for alle, uansett valg av transportløsning, der tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende prioriteres, sier Beisvåg til Midtpunkt.

PLUSSENE For å ta det positive først: Foreningen støtter helhjertet flere forbindelser over elveslyngen og kanalen, slik at Midtbyen blir mer tilgjengelig for gående og syklende. Det er positivt at gatebruksplanen foreslår å oppruste og styrke eksisterende byrom og gater, samt legge til rette for at det kan skapes mer aktivitet i disse. Man bør satse ytterligere på å forskjønne Midtbyen med kunst, lys, blomster og benker. - Så er vi enige i at det bør legges godt til rette for omkjøring utenfor Midtbyen. Forslaget om en ny ring 1 i tunnel rundt deler av Midtbyen, er verd å se nærmere på. Midtbyen må få et kjøremønster som er lett forståelig, som bidrar til færrest mulig omveier for å finne frem dit en skal, både for de som skal levere varer og tjenester i Midtbyen og den bilende kunden. En god bylogistikkplan må komme på plass raskt, påpeker Beisvåg. Kollektivtrafikken må sikres god fremkommelighet. Imidlertid må reisetiden busspas-


→ Grunnlaget for dagens byplan. Johan Caspar de Cicignons byplan fra 1681. Foto: Trondheim byarkiv

Gatebruksplan for Midtbyen. Kartet viser hovedtrekkene i anbefalt utvikling mot 2030.

sasjerene sparer ved foreslåtte tiltak vurderes opp mot eventuelle negative konsekvenser for øvrige trafikanter. Dette er ikke utredet, mener Næringsforeningen. OM PARKERING OG SYKKEL - Planleggerne må anerkjenne at et godt parkeringstilbud bidrar til å skape en attraktiv Midtby. Å flytte parkering under bakken vil redusere kampen om plass på bakkenivå, og muliggjøre utvidelser av gågatenett og bilfrie områder, samt bedre trafikksikkerheten for gående og syklende uten å redusere kundetilgjengeligheten. Gang- og oppholdsareal i gatene må utformes slik at butikkdrivere og serveringssteder lett kan bruke uteareal for å skape liv i gatene, understreker Beisvåg. Han støtter at det legges til rette for flere gode sykkelparkeringsplasser spredt ut over Midtbyen. Han mener imidlertid at sykkelveg som løsning egner seg godt for rask transport inn og ut av Midtbyen, men ikke som løsning inne i Midtbyen hvor de gående skal prioriteres. - Skal trafikken foregå på de gåendes premisser, må tempoet tas ned for øvrige trafikanter, syklister inkludert. Store deler av Midtbyen kan skiltes ned til 30 km/t for å få ned støy og bedre trafikksikkerheten.

KREVER BEDRE ANALYSER Næringsforeningen mener at forslaget til ny gatebruksplan mangler en grundig analyse av hvordan summen av endringer i kjøremønster, bortfall av parkeringsplasser, etablering av nye sykkelløsninger i Midtbyen og så videre vil påvirke mengden mennesker som velger å ta turen til Midtbyen, hvordan det påvirker næringsaktørene i Midtbyen, og det totale transportarbeidet i Trondheim. - Dette må utredes og besvares på en kvalitetssikret og troverdig måte før man kan ta endelig stilling til planene. Slik de foreligger i dag er det for mange spørsmålstegn, mener Beisvåg. Han sier at planforslagene mot 2050 om å dele Midtbyen opp i strengt avgrensede sektorer for å helt stoppe gjennomkjøring, samt å fjerne stadig mer, og til slutt all bilparkering, trolig vil medføre at færre velger Midtbyen, og at totalt antall kjørte kilometer i Trondheim vil gå opp – stikk i strid med nullvekstmålet.

↑ Kritisk. Næringspolitisk leder Børge Beisvåg i NiT deler ut mer ris enn ros for de foreliggende planene. Høringsuttalelsen fra NiT kan leses i sin helhet på www.nitr.no. Foto: Kenneth Stoltz

MIDTPUNKT

29


NÆRINGSPOLITIKK

Sakte marsj fremover for Nyhavna Den etterlengtede omformingen til en moderne, kompakt bydel med boliger, næring og kultur rykker (litt) nærmere. Men interessekonfliktene står i kø – og den køen er lang. Av Kenneth Stoltz

↑ Illustrasjon. Mad arkitekter, BOGL og Holt O’Brien fra «Offentlige rom på Nyhavna», 2019.

D

en etterlengtede omformingen til en moderne, kompakt bydel med boliger, næring og kultur rykker (litt) nærmere. Men interessekonfliktene står i kø – og den køen er lang. Kommunedelplanen fra 2016 sier at det skal utarbeides flere delprogrammer, deriblant kvalitetsprogram for offentlige rom, miljøoppfølgingsprogram, kulturnæringsprogram og kulturminneprogram, før en kan godkjenne reguleringsplaner for delområdene i kommunedelplanen. Disse fire er nå samlet i dokumentet kalt Kvalitetsprogram for Nyhavna. Dette er et viktig steg på veien til transformasjon av området. MYE POSITIVT Næringsforeningens uttalelse til Kvalitetsprogrammet for Nyhavna som nylig ble lagt frem for offentlig høring, kan i grunnen oppsummeres som i ingressen over. - Vi finner mange positive elementer i

30 MIDTPUNKT

programmet. Det er imidlertid mange kryssende ønsker for hvordan og for hvem Nyhavna skal utvikles. Næringsforeningen mener at programmet må gå dypere inn i disse utfordringene og avklare hvordan mulige interessekonflikter kan løses, eller hvilke hensyn som bør veie tyngst i de ulike delene av området, sier næringspolitisk leder i NiT, Børge Beisvåg til Midtpunkt. Han påpeker at programmet i større grad må ta hensyn til den vedtatte kommunedelplanen fra 2016, og ikke utfordre denne og andre gjeldende reguleringsplaner for området. - Eksempler på slike interessekonflikter? - Kulturminner i området skal tas vare på, løftes frem og gis sentral plass som identitetsskaper for området. Men det kan ikke bety at offentligheten får ubegrenset tilgang til hele kulturminnene og kaifrontene, da det vil legge betydelige begrensinger på


næringsaktiviteten man også er opptatt av å beholde og videreutvikle der. Det gjelder blant annet kulturbaserte næringer, småskala industri og ikke minst fremvoksende maritime næringer, som i samarbeid med FoU-miljøene kan få en nøkkelrolle i det maritime grønne skiftet. Her ligger det noen åpenbare konflikter som i liten grad er belyst i dokumentet, forklarer Beisvåg. EN LOGISTIKKNØTT En annen problematikk som kan bli vrien å løse, er behovet for å koble Nyhavna på omverden. Nordre avlastningsveg, jernbanen og utløpet av Strindheimtunnelen er store barrierer. Strandveien vil bli mer presset. - Trafikkflyten er allerede utfordrende nok i dag, og det er før man gjennom flere restriktive tiltak i Midtbyen vil lede mer trafikk gjennom dette vegsystemet, fremfor gjennom sentrum. Koblinger fra Nyhavna mot Lade, Brattøra, Solsiden og Midtbyen må utredes godt fremover.

Avgrensing av gode boligområder med tilhørende friområder og mulighetene for videre næringsutvikling må avklares i reguleringsplanprosesser, og ikke gjennom kvalitetsprogrammet eller illustrasjonsplanen, påpeker Beisvåg. - Prisen for alle gode og omfattende felles tiltak som foreslås – som parker, lekeplasser, idrettsanlegg, flotte kaikanter og sjøbad – skal dekkes inn av arealet som skal bygges for utleie eller salg. Man ønsker å legge til rette for akseptabel leie for kultur- og næringsaktører i området, og boligpriser som gjør det mulig for mange å eie eller leie bolig her. Det betyr at økonomien i Nyhavna-omformingen i seg selv er en stor utfordring. Hvordan alle visjonene for Nyhavna skal kunne ivaretas, bør bli gjenstand for en grundig diskusjon i tiden fremover, oppsummerer Børge Beisvåg.

Les mer om Kvalitetsprogrammet for Nyhavna på www.fremtidstrondheim.no Næringsforeningens høringsuttalelser finner du i sin helhet på www.nitr.no

Et trygt, smakfullt julebord! I år er et spesielt år, men desto viktigere å gjøre noe hyggelig sammen for å ta igjen det sosiale. Vi tilbyr skreddersydde løsninger og en smakfull julemeny, og gjør det vi kan for å sikre dere en trygg og hyggelig julebordsopplevelse.

Bestill bord i dag på sansebastian.no eller ring oss på 73 600 500

MIDTPUNKT

31


Trøndersk allianse - Koronakrisen viser hvor viktig det er at næringslivet i Trøndelag snakker med samlet stemme. Kjøttvekta betyr mye dersom man skal bli hørt. Av Jan-Are Hansen

↑ Verdifullt. - Dialog og sparring med andre næringsforeninger er gull verdt, mener Mari Westad, daglig leder i Heim Næringsforening.

D

et sier NiT-direktør Berit Rian, som mener samarbeidet mellom kommunene i Trøndelag etter sammenslåingen i 2018 kommer til å bli stadig viktigere i tiden framover. - Næringsalliansen Trøndelag (NAT) er en sammenslutning av 32 trønderske næringsforeninger og næringsforum, og har som mål å trekke i samme retning. Å stå sterkere i saker som har betydning for hele fylket, rett og slett. ØNSKER BEDRE DIALOG Det siste halvåret har Næringsalliansen sendt 12 innspillsbrev til regjeringen. Da finansminister Jan Tore

32 MIDTPUNKT

Sanner åpnet møtehøsten for Næringsforeningen og SpareBank 1 SMN på Britannia i august, kom det fram at det trønderske samarbeidet hadde gjort inntrykk på ministeren. - Han og departementet hadde merket seg at vi snakket med samlet og tydelig stemme om utfordringene til Trøndelag. Det gjorde det enklere å bli hørt i kommunikasjonsstøyen, sier Rian. Hun ønsker også at samarbeidet i Næringsalliansen skal gjøre det lettere å snakke med Trøndelagsbenken på Stortinget. - Her er det rom for forbedringer? - Vi ønsker tettere kontakt med representantene fra


NÆRINGSALLIANSEN

fylket vårt, men det har vist seg vanskelig å samle hele benken for samtaler. Det er litt skuffende. Jeg håper at Næringsalliansen kan bli et verktøy for å bedre dialogen, legger hun til. DE STORE LINJENE De 32 aktørene i Næringsalliansen i Trøndelag teller i dag over 5.000 medlemsbedrifter. Fra Namdalskysten i nord, til Rørosregionen i sør. Store forskjeller i geografi og næringsområder til tross, så mener Rian at samarbeidet er fruktbart. Næringsforeningen i Trondheimsregionen med sine 1.800 medlemmer er naturlig nok toneangivende, men ikke dominerende. - Det handler om de store linjene for Trøndelag. Å enes om felles, regionale næringspolitiske saker som for eksempel arealbruk, samferdsel og innovasjon i fylket. Kunnskapsdeling er også helt sentralt – vi skal lære av hverandre når vi møtes, sier Rian. SMÅ BLIR STORE - Dialog og sparring med andre næringsforeninger har vært gull verdt, mener Mari Westad, daglig leder i Heim Næringsforening. Heim kommune ble etablert 1. januar 2020 ved sammenslåing av Hemne, Halsa og en del av Snillfjord kommune. Næringsforeningen representerer i dag 112 medlemsbedrifter med et bredt spekter fra skipsverft og industri, til små enkeltpersonsforetak. - De fleste næringsforeninger har relativt få årsverk, så det å få et kollegium på tvers av kommunegrenser er veldig verdifullt for å diskutere problemstillinger og løsninger i fellesskap, sier Westad til Midtpunkt. - Når det kommer til næringspolitikk er det ingen tvil om at vi har større muskler og muligheter til å påvirke på nasjonalt nivå når vi står styrket sammen. Innspill fra de enkelte næringsforeningene kan bli løftet til et vesentlig høyere nivå gjennom en slik allianse, legger hun til. KLAR TALE FRA FRØYA - Samarbeidet betyr enormt mye for en liten og lokal næringsforening som Frøya Næringsforum. Det sier daglig leder Torill M. Pettersen. Frøya Næringsforum har rundt 100 medlemsbedrifter, de fleste relatert til oppdretts- og havbruksnæringene. Kommunen ble nylig kåret til Trøndelags nest beste kommune på attraktivitet og vekst av NHO. - Næringslivet har et tempo som er utfordrende for de fleste å henge med på, derfor er det uhyre viktig at vi innimellom har mulighet til å fremheve viktige kjernesaker opp mot fylkeskommunen, Stortinget og Trøndelagsbenken. Vi som opererer langs kysten, har ofte en utfordring i å få resten av landet til å forstå hvor den virkelige verdiskapingen foregår. Problemstillingene som hjørnesteinsbedriftene våre står overfor, må løftes opp på et høyere nivå for å få gjennomslag og forståelse. Næringsalliansen er et viktig verktøy for å klare det. GOD PLATTFORM Alliansen gir oss en god plattform for erfaringsutveksling, sier Ingrid Dahl Furunes, daglig leder i Verdal Næringsforum.

Hun mener samarbeidet senker terskelen for å ta kontakt med kolleger i viktige eller vanskelige saker. - For meg er det viktig å møte andre ledere i samme rolle. Fellesskapet gjør at vi styrker innsatsen vår overfor sentrale myndigheter, fastslår Ingrid Dahl Furunes. STERK DELINGSKULTUR - For oss i Namdalskysten Næringsforening er det en stor styrke å være tilknyttet alliansen. En sammenslutning med over 5.000 medlemsbedrifter utgjør en betydelig stemme i næringsspørsmål, sier daglig leder Lars Fredrik Mørch. Han vektlegger de regelmessige møtene det siste halvåret der agendaen har vært alt fra erfaringsutveksling til produksjon av innspill til regjeringens tiltakspakker. - Dette ser vi har fungert, understreker han. I likhet med flere av de andre mindre næringsforeningene i fylket, beskriver han hverdagen som en ensom jobb. - Mange har kun 1-2 ansatte, og gjerne på deltid. Erfaringen så langt er at det er en sterk delingskultur, og er det noe man lurer på, så er det bare å ta en telefon, avslutter han.

↑ Lars Fredrik Mørch, Namdalskysten Næringsforening

↑ Ingrid Dahl Furunes, Verdal Næringsforum

↑ Berit Rian, Næringsforeningen i Trondheimsregionen

↑ Torill M. Pettersen, Frøya Næringsforum


FAGRÅD NIT

Fire nye fagrådsledere – alle kvinner NiTs styremøte 19. oktober vedtok mange utskiftinger i fagrådene, og fornyelse i toppen i fire av dem. Ivar Koteng går samtidig ut av Fagråd Eiendom. Av Kenneth Stoltz

↑ Michelle Wright, Norconsult, overtar som leder i Fagråd Bygg og anlegg etter Kjell Håvard Nilsen

↑ May Britt Markussen Bjørnevaag, Englefryd AS (Søstrene Grene), overtar som leder for Fagråd Handel

↑ Ellen Tveit Klingenberg, Heimdal Eiendom AS, overtar som leder for Fagråd Eiendom

↑ Heidi Fossland, Trøndelags Europakontor, overtar som leder for Internasjonalt Fagråd

NYE FAGRÅDSMEDLEMMER Fagråd

Navn

Stilling, virksomhet

Internasjonalt

Gunnar Nordseth

Daglig leder, Signicat AS

Havbruk

Tony Haugen

Chief Sales and Marketing Officer, NORBIT Aptomar and NORBIT Aqua

Handel

May Britt M. Bjørnevaag

Eier/driver, Søstrene Grene

Eiendom

Aurora Koteng

Daglig leder, Koteng Bolig AS, Grilstad Marina AS, Koteng Jenssen AS, etc.

Bygg og anlegg

Line Snøfugl Storvik

Avdelingsleder, Advansia

KKN

Håvard Wettland Gossé

Daglig leder, Spætt Film

ANDRE ENDRINGER I FAGRÅDENE: • Bård Skogstad, Signicat AS, går ut av Internasjonalt Fagråd • Halvard Aagaard, Orkel AS, går ut av Internasjonalt Fagråd • Ivar Koteng, Koteng Eiendom AS, går ut av Fagråd Eiendom • Tønne Huitfeldt, Moen Gård, går ut av Fagråd NiT Klæbu • Trygve Mork, Trygve Mork Consulting, går ut av Fagråd NiT Klæbu • Jørgen Sagmo, Retro AS, går av som leder for Fagråd Handel, men fortsetter som medlem i fagrådet • Mats Lorentsen, Azets Insight AS, går ut av fagråd Ung Arena • Kjell Håvard Nilsen, Byggherrerådgiveren, går ut av Fagråd Bygg og anlegg • Rolf Edvard Petersen, NTNU, går ut av Fagråd Bygg og anlegg • Nina Steen, TSO/SiT, går ut av Fagråd KKN

34 MIDTPUNKT


ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: SPAREBANK 1 SMN

Egen pensjonskonto Dette må du som arbeidsgiver vite. gen pensjonskonto E forventes innført fra 1. januar 2021. De nye

reglene er lovbestemt og innebærer at bedriftens ansatte vil få samlet all sin innskuddspensjon, både fra dagens avtale, og det som de ansatte har tjent opp hos tidligere arbeidsgivere (pensjonskapitalbevis), på én konto.

Roy Morten Dahl.

Hva betyr Egen pensjonskonto for bedriften? Målet med Egen pensjonskonto er at de ansatte skal få bedre oversikt og mer pensjon for hver pensjonskrone arbeidsgiver sparer for dem. Som arbeidsgiver er du ansvarlig for å informere de ansatte om ordningen. - Mange har begrenset kunnskap om pensjon og hva man har av oppsparte pensjonsmidler fra tidligere arbeidsforhold. Dette har Stortinget nå gjort noe med ved at det opprettes

en egen pensjonskonto hos pensjonsleverandøren som arbeidsgiver har valgt for sine ansatte, eller som den ansatte selv velger, sier Roy Morten Dahl, leder Forsikring Næringsliv i SpareBank 1 SMN. Pensjonskapitalbevis den ansatte har når loven trer i kraft, overføres automatisk til bedriftens pensjonsavtale gjennom «passivt samtykke». Hvis den ansatte ikke ønsker dette, må han eller hun enten reservere seg eller flytte pensjonen til en annen leverandør. Ved reservasjon flyttes ikke tidligere oppspart pensjon til bedriftens pensjonsavtale, men blir der den er i dag. - Velger den ansatte en annen leverandør, flyttes nåværende og tidligere pensjon til selskapet den ansatte selv velger, forteller Dahl. Pensjonen som blir spart hos nåværende arbeidsgiver samles på en konto sammen med pensjon spart fra

tidligere arbeidsforhold. - Med de nye reglene får den ansatte bedre oversikt og full forståelse av hva hun har oppspart og hvor mye hun kan forvente å få utbetalt som pensjonist. Når du samler all pensjon på et sted, er det også gode muligheter for at gebyrene blir lavere og du får mer pensjon for pengene, sier Dahl. Bedriftens informasjonsansvar Bedriftens ansatte har krav på informasjon om hvilke investeringsvalg som er tilgjengelig for pensjonssparingen. De ansatte skal også informeres om at alle pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere nå samles på én pensjonskonto og hva det betyr for den enkelte. Dette er en omfattende kommunikasjonsoppgave som vi skal hjelpe kundene våre med, forteller Dahl. Pensjon fra første dag I tilknytning til lanseringen av Egen pensjonskonto har Stortinget vedtatt å ta bort kravet om at man må jobbe i minst 12 måneder hos en arbeidsgiver for å få med seg pensjonssparingen dersom man slutter i bedriften. Det betyr at man nå får med seg pensjonen som arbeidsgiver har spart uansett lengde på arbeidsforholdet. Bedrifter som har ansatte i korte perioder kan dermed få noe høyere pensjonskostnader, forteller Dahl. Det er ingen endringer i reglene om alder og stillingsprosent. Ansatte under 20 år og ansatte som har mindre enn 20 % stilling skal fortsatt holdes utenfor pensjonsavtalen hvis ikke bedriften selv har avtalt andre regler. MIDTPUNKT

35


ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: ADECCO

Fra likestilt kollega til leder

G

ratulerer – du har fått deg ny jobb som leder for avdelingen din! Når gleden og iveren etter å ha fått en ny rolle har lagt seg, er det viktig å legge en god plan for hvordan du skal takle overgangen til din nye jobb. Du skal nå bli leder for kolleger du har vært likestilt med. Det kan by på en fallgruve eller to. Bevisstgjøring Hvorfor ble akkurat du forfremmet? Reaksjonen på din forfremmelse kan være delt blant dine kolleger. Det er derfor viktig at du bevisstgjør dette for deg selv. Hvorfor fikk du jobben? Har du høyere kompetanse og bedre resultater enn dine kolleger? Årsaken til at du blir forfremmet er helt sikkert fordi du har fortjent det. Hva slags lederstil ønsker du å ha, og hvordan trenger dine ansatte å bli ledet? Dette er også viktige spørsmål du må stille deg, og være tro mot i din nye rolle som leder.

Forventningsavklaring Når du starter i din nye jobb er det viktig å sette av tid til dine ansatte, én etter én. Ta en god prat om hvilke forventninger de har til deg som leder, og hva du forventer av dem. Hvordan ønsker de å bli ledet? Hva motiverer dem? Hvordan skal dere sammen finne den optimale form for ledelse for den enkelte? Det er også viktig at du under en forventningsavklaring legger frem hvordan «spillereglene» vil bli nå som du har fått et overordnet ansvar. Som leder må du stille krav, pushe på resultater og komme med tilbakemeldinger som du antakelig vil kjenne godt i magen. Din kollega er ikke vant til at du stiller krav og kommer med tilbakemeldinger, og det vil kunne oppleves som krevende eller uvant. Skaff deg nettverk Som leder er det viktig å ha noen som kan hjelpe deg å sette ting i perspektiv, se

Gjesteblogger: Hege Vesterheim, avdelingsleder | Adecco Finance and Office Romerike

36 MIDTPUNKT

ting fra en annen synsvinkel, eller støtte deg i avgjørelser du synes er vanskelig. Om dette er din egen leder eller en leder i en annen avdeling er ikke så viktig, bare du har et nettverk å støtte deg til. Naturlig distanse I prosessen med å gå fra kollega til leder vil du kunne merke at du plutselig ikke lenger er en del av «praten» på en arbeidsplass. Du kan oppleve at «småsnakk» stopper når du kommer inn i rommet, du får ikke

lenger med deg ting det snakkes om. Dette kan føles ubehagelig, men det er helt greit. Det er ikke alt man trenger å vite. Jeg tror også det er viktig at man ikke går i kompisfella. En dag må du kanskje ta den vanskelige samtalen. Da vil din rolle som leder og ansvarlig være vanskelig å opprettholde om relasjonen til dine ansatte blir for nær.


NYE MEDLEMMER I NIT

ANTI TRONDHEIM AS

Stian Ward Bugten Kreativ leder og partner stian@anti.as www.anti.as/trondheim tlf: 469 66 686

ANTI Trondheim ble stiftet i 2018 og er det nyeste kontoret av våre fire kontorer nasjonalt med totalt 80 ansatte. ANTI har høy kompetanse og kapasitet innenfor fagområdene merkevarestrategi, design, kommunikasjon, performance- og innholdsmarkedsføring. I 2020 ble vi tildelt “European Design Agency of the Year” av EDA, ble kåret til “Årets Byrå” i bransjeundersøkelsen gjennomført av Regi og Dagens Næringsliv, og vår kunde Britannia Hotel ble kåret til “Årets Markedsfører” i årets TMF-konferanse. EVENTSELSKAPET AS

BARGA AS Lisa Holmberget

Økonomisjef

lisa.holmberget@barga.no www.barga.no tlf: 908 08 800

Barga driver utleie av næringseiendom i Trondheim og tilbyr en rekke forskjellige lokaler og lokasjoner. Hovedfokuset ligger på utvikling og forvaltning av næringseiendom, men vi har også boligprosjekter til utvikling.

FIELDATA AS

BRØDRENE FLAARØNNING AS

Anders Flaarønning Daglig leder

anders@flaaronning.no www.flaaronning.com tlf: 950 57 712

Vi utvikler og markedsfører produkter med utgangspunkt i norsk natur, kultur og norske tradisjoner. Firmaet ble etablert i 1868, og har i de senere årene drevet med produktutvikling og grossistvirksomhet, med et sterkt fokus på å utvikle egne merkevarer i samarbeid med anerkjente kunstnere, designere og fotografer. Firmaet holder til på Ler, der 15 dyktige medarbeidere utvikler, kjøper inn, lagerfører, selger, plukker og pakker våre varer. Produktene ser du på www.flaaronning.com

KOBE SERVICE AS

Hermann Ørn Vidarsson Daglig leder

Trond Inge Halten CEO

Trond Erntsen Daglig leder

Eventselskapet AS er et fullservice eventbyrå. Vi hjelper deg med å utvikle og gjennomføre arrangement for at din bedrift skal nå sine strategiske mål. Om målgruppen din består av 60 navngitte personer eller et markedssegment bestående av en definert demografi kan arrangement ofte være den beste kanalen å kommunisere med dem på. Slå gjerne på tråden for en uforpliktende samtale. Vi jobber med kunder som NTNU, SINTEF, Sparebank1 SMS, OBOS med flere.

Produkter: GPS-baserte logistikksystemer med sanntidsinformasjon. Vi tilbyr det fremste innen teknologiske løsninger for å effektivisere og høyne kvaliteten på kundenes tjenester. Vi har både feltverktøy i bil og transportadministasjon (flåtestyring, dashboard, interaktive kart, rapporter). Vi har kunder over hele landet, i avfallsbransjen og i varedistribusjon m.m. Tjenester: Som norsk forhandler av integrasjonsplattformen Boomi tilbyr vi iPaaS-løsninger med kartlegging, konfigurering og monitorering av effektiv dataflyt/ datastrukturering. Vi eliminerer manuelle operasjoner, øker datatilgjengeligheten og fleksibiliteten.

Kobe Service AS er et selvstendig selskap med fokus på service og byggfornyelse i Midt-Norge. Selskapet har tilegnet seg stor kompetanse innenfor både offentlig og privat sektor, og tar på seg både store og små oppdrag. Vi er en lokal entreprenør som har fokus på tett oppfølging og nærhet.

hermann@eventselskapet.no www.eventselskapet.no tlf: 957 09 885

tih@fieldata.no www.fieldata.no tlf: 916 25 377

trond@kobeservice.no www.kobe.no tlf: 950 55 936

Med 20 dyktige og serviceinnstilte ansatte har vi stor kapasitet til å håndtere alle typer forespørsler, fra små vaktmesteroppdrag til større offentlige bygg.

MIDTPUNKT

37


NYE MEDLEMMER I NIT

MALEJO AS

MINDMAP AS

NORCEM AS

Mathias Johansen Daglig Leder

Janne Sunde Grønning Advisor/Headhunter

John Sunde Administrerende direktør

Malejo AS er et nyetablert og fremoverlent markedsbyrå og filmproduksjonsselskap. Vi ønsker å være en foretrukken sparrepartner når det kommer til markedsføring og filmproduksjon. Vi produserer engasjerende film med fokus på god historiefortelling og kvalitet. Vi er også totalleverandør innenfor profileringsartikler og leverer alt fra rollups, beachflagg og bannere til kaffekopper, drikkeflasker og klær. I tillegg til dette er vi leverandør av streamingtjenester og kan levere profesjonell streaming av alle typer arrangement.

MindMap sin kjernevirksomhet er headhunting, rekruttering og utvikling av «bra folk». Gjennom «MindMapMetoden» er ambisjonen å innovere rekrutteringen i norsk næringsliv. Selskapet leverer et bredt spekter av tjenester fra search til onboarding, og har lang erfaring med utvikling av «bra folk». MindMap leverer også skreddersydde kurs med tema intern kommunikasjon på jobb, og produktive team. MindMap har et stort nettverk i Midt-Norge og spesialiserer seg på unge ledertalenter.

Norcem er en del av det verdensomspennende konsernet HeidelbergCement med 55.000 ansatte i 50 land. Vi har sementfabrikker i Brevik og Kjøpsvik, og et nettverk av sementterminaler langs norskekysten. Ved fabrikken i Brevik skal verdens første karbonfangstprosjekt bygges. I Trondheim holder seks ansatte til på Nyhavna, og vi utvider vår virksomhet i Verdal. Sementen selges i hovedsak til entreprenører og betongprodusenter. Norcem er aktive innenfor forskning og utvikling, og samarbeider med NTNU og SINTEF.

PER SJØVOLD WATERWORKS AS

PERLER PÅ EN SNOR SA Jon Normann Tviberg

SNEKKERN TRONDHEIM K.SOLEM SNEKKERI AS

mathias@malejo.no www.malejo.no tlf: 480 95 490

Per Jarle Hårstad Daglig leder

perjarle.harstad@pswaterworks .com www.pswaterworks.com tlf: 406 72 178

Waterworks er leverandør av løsninger for rensing av ferskvann om bord i skip og offshore installasjoner internasjonalt. Vi leverer et system utviklet i samarbeid med Sintef og NTNU som er godkjent av norske myndigheter for bruk i drikkevannssystemer. Vi støtter FNs klimamål og ønsker å bidra til at det blir mindre plast i havene.

STYREWEB – EFFEKTUS AS

Geir Ove Svinø Daglig leder

gos@styreweb.com www.styreweb.com tlf: 992 24 750

StyreWeb tilbyr komplett skybasert IT-løsning, spesielt tilpasset behovene i medlemsorganisasjoner. Her løser tillitsvalgte og ansatte blant annet medlemshåndtering, kommunikasjon, møteprotokoll, arkiv, fakturering, regnskap, arrangement, medlems-app og hjemmeside. Vi tilbyr også autorisert regnskapstjeneste spesielt tilpasset kundesegmentet. Mer enn 5.000 organisasjoner benytter i dag StyreWeb, og her finner vi alt fra hytteforeningen til landsdekkende organisasjoner. Vi er i dag 10 ansatte med hovedkontor i Trondheim.

38 MIDTPUNKT

gronning@mindmap.no www.mindmap.no tlf: 977 55 899

Leder

post@abuss.no www.perler.info tlf Jon Normann: 950 87 070 tlf Elizabeth: 930 48 071

john.sunde@norcem.no www.norcem.no tlf: 977 29 059

Ole-Johnny Markussen Daglig leder

ole-johnny@ snekkerntrondheim.no www.trondheim.snekkern.no tlf: 72 86 51 12

Perler på en snor SA er et reiselivssamarbeid i Indre Fosen. Lett tilgjengelig fra Trondheim med hurtigbåt og ferge! Våre 21 små og store medlemmer gir deg unike, nære og personlige opplevelser. Overnattingssteder, kurs- og konferansetilbud, turbuss og charterbåt, lokalmatproduksjon, kultur- og historieformidling, unike butikker og selskapslokaler og aktiviteter til lands og til vanns. Legg opp ditt besøk selv, eller ta kontakt for skreddersøm, for firmagruppen, venner og familie eller bare for deg selv!

Snekkern Trondheim holder til i Fossegrenda 17 med bakgrunn fra K.Solem Snekkeri AS Buvika. Vi leverer vinduer, dører, garasjeporter, trapper, garderober, gulv, spileplater og vinterhager, samt mye mer.

UNICARE HELSEFORT

ANDRE

Vidar Johansen Daglig leder

vidar.johansen@unicare.no www.unicare.no/tjenester/ rehabilitering/vare-enheter/ unicare-helsefort/ tlf Daglig leder: 977 80 722 tlf resepsjon: 73 85 53 00

Unicare Helsefort er et rehabiliteringssenter i spesialisthelsetjenesten for personer med ulike helseutfordringer. Helsefortet er lokalisert i naturskjønne og historiske omgivelser i Hasselvika i Indre Fosen kommune. Vi arbeider i tverrfaglige spesialiserte team med kunnskapsbaserte metoder for å gi et best mulig rehabiliteringstilbud. Unicare Helsefort er en del av Unicare Norge, som er et av Norges største private helseforetak. Unicare leverer et bredt spekter av helse- og omsorgstjenester til stat, kommune, fylker, bedrifter og privatpersoner.

Med egne montører så kan vi også levere varene ferdig montert. Vi skal være best på fagkunnskap, kvalitet og service!

Båtservice 1 AS Det Nye Teateret AS Ducky AS Eidsmo Kjøtt AS Ekna AS Kbfr services AS KMC Properties AS Kolvik Invest AS Trine i Strømmen Tripps båtservice Vaslag Eiendom AS


ADMINISTRASJON NIT Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no Anne Kathrine Willumsen Administrasjonssjef og leder internasjonale aktiviteter Mob: 905 28 954 E-post: annekath@nitr.no

Annonsere i Midtpunkt Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no

Over 85 prosent av våre 14.000 lesere oppgir at de har lederansvar i sin virksomhet, noe som gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal mot bedriftsmarkedet. Magasinet sendes direkte til næringslivsledere, politikere og andre sentrale beslutningstakere. Midtpunkt finner du også på VærnesEkspressens flybusser.

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no

MIDTPUNKT 2020

Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

ANNONSEFRIST UTGIS Nr. 6 1. desember

medio desember

Kaare Hagerup Daglig leder NiT Klæbu og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no

Aina Midthjell Reppe Daglig leder NiT Midtre Gauldal Mob: 959 77 994 E-post: aina@nitr.no Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131 E-post: anne@nitr.no

FORMATER

1/1 bakside (210 x 250):

20.000,-

1/1 side, side 2:

20.000,-

1/1 helside:

19.000,-

2/3 side:

13.000,-

1/2 side:

10.000,-

1/3 side:

7.000,-

1/4 side:

6.000,-

1/6 side:

4.000,-

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og markedskoordinator 920 48 970 /annegrethe@nitr.no Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.

ANNONSEFORMATER

Hans Petter Øien Kvam Daglig leder NiT Melhus og NiT Skaun Mob: 982 44 123 E-post: hanspetter@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no

1/2 side

1/4 side

1/1 helside

210 x 148 mm

210 x 74 mm

210 x 297 mm

2/3 side

1/3 side

1/6 side

130 x 297 mm

70 x 297 mm

70 x 148 mm

Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no Marius Johnsen Møtekoordinator/kommunikasjonsmedarbeider Mob: 450 44 514 E-post: marius@nitr.no Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no

PRISER


B

Vanskelig å arrangere felles julebord i år? Med Midtbykortet kan de ansatte selv velge mellom 36 restauranter i Midtbyen. Bestill på midtbyen.no/midtbykortet

Returadresse: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim

Profile for Skipnes

Midtpunkt 5 - 2020