Page 1

I’M IN LAVVO

PÅ SAMISK KUNSTNERSENTER

DEN SJØSAMISKE KULTURENS SVANESANG

KUNSTKRITIKK GJERT ROGNLI: «MÆN FJÆLLAN E DE SAME» – «VÀRIT LEAT SEAMMAT» – «AND THE MOUNTAINS ARE THE SAME». FOTOGRAFIENS HUS, OSLO.

SE KUNST I NORD-NORGE

SKINNBLAD NR 04 DESEMBER | 2011

HIGH NOTH AIR CLUSTER

NÅR BLIKKET UTENFRA MØTER STEDET, OG STEDET MØTER BLIKKET UTENFRA

LYSER OPP MØRKETIDEN MØRKETIDSFESTIVAL I HAMMERFEST

KUNST I ORD OG NEON

UTSMYKKING AV SANDNESSJØEN VIDEREGÅENDE SKOLE

NYE KOSTER I RANA

MALERKURS I RANA KUNSTFORENING

SKINNBLAD desember 2011

1


AKTUELLE UTSTILLINGER

LEDER

SE KUNST! - MEN HVOR?

Russianmarket.info - Taking Inventory av Mobile Kultur Byrå 24.11-31.12 Tromsø Kunstforening

Det er ikke vanskelig å forstå at gode musikkopplevelser trenger lokaler med god og riktig akustikk, ei heller at publikum skal sitte godt, og se godt for å oppleve scenekunst som dans og teater. For god opplevelse av film er det også komfortable amfier som gjelder.

Desemberutstillingen 03.12-23.12 Bodø Kunstforening Den 66. Nordnorske Kunstutstilling Den årlige vandreutstillingen i Nordland, Troms og Finnmark. 07.01-05.02 Bodø Kunstforening

Derfor har det ene prangende kulturhuset etter det andre blitt åpnet i nord de siste tiårene. I Hammerfest, Tromsø, Alta, Finnsnes, Harstad, Svolvær, Mo. Bodø har, men får snart et enda bedre. For offentlige kroner. Slik er det ikke for visning av den visuelle kunsten, og problematikken har ikke endret seg de siste 30 år. Før Finnsnes kulturhus ble åpnet i 1995 ble et påtenkt og ønsket galleri og utstillingsarena skåret vekk fra tegningene. Bilder skulle man kunne beskue i inngangspartiet – foajeen. Noe også den lokale kunstforeningen prøvde en stund. Men siden kravene til sikkerhet ble skjerpet kunne ikke utstillingene fortsette med lokaler som sto åpne og uten vakthold. Utstillingsrom var også påtenkt for kulturhuset i Hammerfest, men er ved byggestart fjernet. I Nord-Norge er det stor variasjon i visningsrom. Fra store lokaler med god veggplass, høyt under taket, og egen heis. Til de steder der store og tunge kasser hvor verdifull kunst må pakkes ut i det fri fordi det ikke er mulighet å få kunsten inn på annen måte. Og lokalene er lite egnet til å få noen god opplevelse av kunstverkene som vises fram. Det har vært fokus på visuell kunst og viktigheten av denne i alle år. Men debatten har ikke resultert i oppgradering av visningssteder for kunst, den viktige arenaen hvor kunsten skal ha rom for kommunisere med publikum. Det utgjør den store forskjellen i forhold til andre kunstformer som har fått sine arenaer i form av kulturhus og konsertsaler. Vi kan se tegn på at våre politikere begynner å våkne. I Strategi for visuell kunst i Nord-Norge – vedtatt av de tre fylkestingene i juni i år – blir den generelle mangelen på gode visningssteder endelig slått fast. Videre at «det er behov for gode lokaler som er attraktive for kunstnere å stille ut i, og for publikum å komme til.» Dokumentet konkluderer med at kunstscenen i Nord-Norge må styrkes, noe som beskrives som et fylkeskommunalt, statlig og kommunalt ansvar. «I samarbeid med kommunene må hvert fylke lage en oversikt over eksisterende visningsrom og kunstarenaer og utvikle en strategi i forhold til nyetablering og oppgradering av rom for visuell kunst», heter det. SKINN - Se Kunst i Nord-Norge vil fortsette å gjøre det vi har gjort i 35 år - å produsere utstillinger for turné i en langstrakt landsdel med en infrastruktur og kunstarena som til tider er svært utfordrende, både for kunsten selv, og for dem som formidler den. Men den nordnorske utstillingsarenaen trenger mere enn løfter – nå må satsingen vises i konkrete planer og handling! Slik at vi faktisk kan Se kunst i Nord-Norge. Arild Moe Styremedlem SKINN - Se Kunst i Nord-Norge

SKINNBLAD 04-2011

I’M IN LAVVO

2

PÅ SAMISK KUNSTNERSENTER

SE KUNST I NORD-NORGE

SKINNBLAD

Forside: Gjert Rognli Pearls from the sea

SKINNBLAD desember 2011

DEN SJØSAMISKE KULTURENS SVANESANG

KUNSTKRITIKK GJERT ROGNLI: «MÆN FJÆLLAN E DE SAME» – «VÀRIT LEAT SEAMMAT» – «AND THE MOUNTAINS ARE THE SAME». FOTOGRAFIENS HUS, OSLO.

NR 04 DESEMBER | 2011

HIGH NOTH AIR CLUSTER

NÅR BLIKKET UTENFRA MØTER STEDET, OG STEDET MØTER BLIKKET UTENFRA

LYSER OPP MØRKETIDEN MØRKETIDSFESTIVAL I HAMMERFEST

UTSMYKKING AV SANDNESSJØEN VIDEREGÅENDE SKOLE ARILD BER OG INA OTZKO

NYE KOSTER I RANA

MALERKUSR I RANA KUNSTFORENING

SKINNBLAD september 2011

1

tel: 75 52 73 66 Postboks 541, 8001 Bodø Storgata 13/15, Mediegården post@skinn.org www.skinn.org www.sekunst.no

2. år kunststudenter Nordland kunstog filmfagskole viser selvstendig prosjekt 3.semester. 13.01 kl. 13. Galleri Lilandgården, Kabelvåg Filmpremiere 12 høstfilmer fra 2.år film NKFS fredag 13.01 kl 19.30 i Svolvær Kino.

Elisabeth Alsos Strand. Passage II.

Expedition of Printmakers: Nye Trykk Produsert av Nordnorsk Kunstnersenter, turné i regi av SKINN 07.01-15.01 Rana Kunstforening 21.01-29.01 Hadsel Kunstforening 04.02. -12.02 Narvik Kunstforening 18.02-26.02 Hamarøy Galleri 10.03-25.03 Bodø Kunstforening

PolArt 2012: Linn Halvorsrød, Lars Korff Lofthus, Joar Nango og Birgitte Sigmundstad 20.01-26.02 Tromsø Kunstforening Festivalutstillingen 2012: Summen av det vi kunne hatt av Bodil Furu 20.01 – 01.04 Tromsø Kunstforening

SPOR. Norsk arkitektur 2005–2010: 21.01-26.02 Galleri 2 Vestvågøy 07.03-09.04 Reine kultursenter Barents Spektakel 2012 08.02.-12.02. Pikene på broen, Kirkenes Marimekko - Mote og design Et rikt utvalg av fantastiske og fargerike tekstiler fra Marimekko, fra etableringa i 1951 og fram til i dag. 11.02-18.03 Bodø Kunstforening

Emalje og Design, Grete Prytz Kittelsen Produsert av Nasjonalmuseet, turné i regi av SKINN 14.01-29.01 Nordkappmuseet, 04.02-12.02 Hamarøy Galleri 18.02-26.02 Kunstforeninga i ETS, 10.03-18.03 Sortland Kunstforening Atlas Movie av Edvine Larssen og Nahoko Kudo 04.11-08.01 Tromsø Kunstforening

Ansvarlig redaktør: Eva Skotnes Vikjord eva@skinn.org Redaksjon, info og annonser: Ritha Johansen | ritha@skinn.org ISSN 1891-697X | opplag 1600 Neste nummer: 24. februar 2012 Tips og stoff: skinnblad@skinn.org Meld stoff til neste nummer innen 27. jan. Frist levering av innmeldt stoff: 12. feb.

ISI. DUODU består av kunsthåndverkerne Anne Grut Sørum og Rita Nylander. 11.02-05.03 Bodø Kunstforening TRYKK X2 - grafikk og tekstil med Karl Gustav Gjertsen og Marit Myklebust 9.03 -18.3.Narvik Kunstforening

HOVIG I NORD. Fotoutstilling med Sarah Cameron Sørensen og Bent Raanes Sørensen 09.03-18.03 Museum Nord, Narvik

(med forbehold om endringer)

SKINN styre: Finnmark fylke: Wenche Stenvoll, styreleder Tlf. 97 11 90 89 – wenche@friskinord.no Nordland fylke: Lisbeth Glanfield, styremedlem Tlf. 48 25 66 83 – lisbeth.glanfield@salten.no Troms fylke: Arild D. Moe, styremedlem Tlf. 90 89 70 77 – arildag@online.no Design: SKINN - Ritha Johansen Trykk: Forretningstrykk, Bodø


T.v. Pressefoto Bodøgaard T.h.: Oscar Bodøgaard, Vinterhav ca 1990. Foto: privat

TIL MINNE OM OSCAR BODØGAARD 1923- 2011 «Mitt landskap er en syntese av livet. Naturen gir alt» Oscar Bodøgaard Oscar Bodøgaard gikk bort 22. november d.å. Oscar har vært en sentral person i det nord-norske kunstlivet fra han startet sin kunstkarriere under krigen og er skattet av mange. Hans engasjement har omfattet langt mer enn hans kunstneriske virke, blant annet gjennom bevaring av kulturarven med sin etnografiske samling, ikonsamlingen og ikke minst restaurering av mange altertavler i landsdelens kirker. Oscar var et varmt og inkluderende menneske, som jeg fikk æren av å komme nært innpå i mitt arbeidet med min avhandling i kunsthistorie. Da jeg valgte temaet for min hovedfagsoppgave i kunsthistorie var min intensjon å belyse materiale fra NordNorge, som det tidligere ikke har vært skrevet om. I den nasjonale kunsthistorien har det vært lite oppmerksomhet på kunstnere med bosted og kunstnerisk virksomhet i Nord-Norge, valget ble desto viktigere. Oscar Bodøgaard har vært en nestor på den nordnorske kunstscenen og derfor viktig og interessant å se hans kunstneriske virksomhet i en større kunsthistorisk sammenheng. Oscar viste meg en tillit og lot meg få innsikt og tilgang til materiale vedrørende hans kunstneriske virksomhet. Han hadde alltid tid og jeg kunne komme å gå som det passet meg. Oscar har vært bosatt i Bodø hele sitt liv og vært en aktiv kunstner inntil sin død i en alder av 88 år. Bodøgaard startet sin kunstutdannelse under krigen i 1944 i lære hos maleren Harald Krogh Stabell i Trondheim. Deretter fortsatte han i 1949 på Kunstakademiet i København. Vårsemesteret 1951 var han på Kunstakademiet i Oslo hos Per Krohg, men så tilbake i København igjen i høstsemesteret. Etter opphold hjemme

i Bodø var han tilbake for å ta videre studier på akademiet i København i 1953 og 1957. Oscar Bodøgaard debuterte på Statens Høstutstilling i 1958. Det er først og fremst den nordnorske naturen, landskapet, klimaet og lyset som har vært inspirasjonskilden til hans kunst. Gjennom hele hans produksjon kan man se hvordan ulike naturstemninger og enkelte motiver og temaer går igjen. Gjennom et langt livsløp har han utforsket ulike formspråk, og utviklet en høyst personlig maleteknikk. Felles for Oscar Bodøgaards motiver er at billedfragmenteringen fremtoner stemningen som det egentlige motivet, men med klare referanser til naturen. Han uttrykker lysstemninger som gir klangbunn for refleksjon omkring lysets eksistensielle betydning og tilknytningen mellom mennesket og naturen. Oscar Bodøgaard skildret ikke naturen direkte slik øyet ser den, men tolket, omformet og oversatte sitt naturinntrykk. Deretter overlater han resten til betrakteren. Oscar Bodøgaards søken etter å fastholde den store naturopplevelsen i den nordnorske naturen har klare tilknytninger til den samme romantiske tradisjon som kan føres tilbake til Caspar David Friedrich på begynnelsen av 1800-tallet. Stemningselementene i Bodøgaards bilder artikuleres i en åpen strømmende form på fortettede felter av fargeflater som også kan gi assosiasjoner til de amerikanske etterkrigstidens Colorfield-malerne. Disse kunstnerne søkte tilbake til romantikkens oppfatning av det sublime for å gi kunsten et åndelig innhold. I sitt lange kunstneriske løp har han hatt en rekke utstillinger både i Norge og utlandet. Ikke minst har han satt spor etter seg med utsmykningsoppdrag og innkjøpte verker som befinner seg i offentlige og private institusjoner, primært i Nord-Norge. Oscar Bodøgaard var en av nestorene blant nordnorske malere og har hatt stor betydning for mange yngre kunstnere. Det er mange av oss som opplever at en kilde til lyset nå er sluknet, men vil berike oss med sporene som blir. Oscars minne vil leve videre gjennom hans mesterlige stemningsuttrykk. I takknemlighet for at jeg fikk oppleve å bli kjent med kunstneren Oscar Bodøgaard. Eva Skotnes Vikjord

SKINNBLAD desember 2011

3


KUNSTKRITIKK AV UTSTILLING MED GJERT ROGNLI: «MÆN FJÆLLAN E DE SAME» – «VÀRIT LEAT

DEN SJØSAMISKE KULTUR

Gjert Rognlis bilder fra sjøsamiske miljøer er fotografert med insiderens varme sympati. Samtidig er bildene direkte og avslørende, og den historien de streker opp tjener ikke til storsamfunnets ære.

Lars Elton, kunst- og arkitekturkritiker i VG, frilansjournalist og redaktør

Fraflytting, forfall og lede. Skjønnhet, ensomhet og glede. Kontrastene er mange i Gjert Rognlis vakre utstilling, som, til tross for at det er en trist historie han dokumenterer, blir båret av en respektfull, estetisk nerve. Gjert Rognli søker å bedrive både folkeopplysning og estetisk utfordring av publikum. Med den trespråklige tittelen Mæn fjællan e de same – Vàrit leat seammat – And the mountains are the same (på norsk dialekt, samisk og engelsk) markerer han vilje til å nå bredt ut. Når utstillingen i tillegg skal resultere i en bok med tittelen Fotografier fra en utdøende kystkultur er vi vitne til at det er et ambisiøst prosjekt han har satt i gang. Samtidig er det en fotoutstilling som, inkludert en film, stiller publikum overfor en utfordring: Hvordan takler vi den estetiserende behandlingen Gjert Rognli filtrerer virkeligheten gjennom? For det er ingen tvil om at det er mye vakkert i det forfallet han holder opp for oss. Det er faktisk så vakkert at vi kan anklage ham for å være alt for snill med oss – vi som er en del av det storsamfunnet som har bestemt at dette skal skje. Og under alt dette ligger den evige motsetningen mellom natur og kultur: I utstillingens tittel ligger innbakt en slags resignasjon – Men fjellene er de samme – som forteller at vi mennesker bare har en tilmålt tid på jorden, og at det er de færreste forunt å sette varige spor etter seg. Men fjellene ligger der til evig tid, også lenge etter at alt det Gjert Rognli dokumenterer er ute av verden:

4

SKINNBLAD desember 2011

Utstillingen er kommet til som en følge av Gjert Rognlis smerte over å se de menneskene og den kulturen han føler seg så sterkt knyttet til gå i oppløsning og forsvinne. Han har laget utstillingen for å fastholde sitt eget minne om det som en gang var, men også for å fortelle oss andre hva vi går glipp av. Samtidig greier han å formidle sitt blikk for det vakre som finnes midt oppi det som ganske sikkert må ha vært en smertefull erfaring. Bakgrunnen for disse refleksjonene ligger i utstillingens bunnlinje: Gjert Rognli ønsker å gjøre oss oppmerksom på sjøsamenes historie. Det er en folkegruppe som har lidd under ulike samfunnsmessige og strukturelle krav. Og det er ingen lystelig historie som fortelles i tekst og bilder. Under andre verdenskrig var sjøsamene blant ofrene for tyskernes tilbaketrekning fra Norges nordligste fylker. Da den tyske krigsmakten trakk seg tilbake fra landsdelen høsten og vinteren 1944/45 praktiserte okkupasjonsmakten den brente jords taktikk. Resultatet var nedbrente byer og raserte tettsteder. Utslettelsen var nær total. Nesten uten unntak ble alt av bygninger og andre installasjoner fra tiden før andre verdenskrig rasert. Dette gikk selvfølgelig hardt ut over sjøsamene, i likhet med andre deler av befolkningen i våre nordligste fylker. Men folket lot seg ikke knekke, og etter krigen rådet optimisme i kjølvannet av den faglig solide, men like fullt hastverkspregede gjenoppbyggingen av landsdelen. Men sjøsamene ble på nytt rammet av storsamfunnets inngripen i folks liv og livsvilkår i form av nedbygging av fiskeriene gjennom kvotetildelinger og regulering av landbruket med en sterk reduksjon av antall småbruk. Disse strukturelle reguleringene gikk spesielt hardt ut over sjøsamene, og det er liten tvil om at en sterk og særpreget kultur er i ferd med å gå til grunne som en følge av dette.


SEAMMAT» – «AND THE MOUNTAINS ARE THE SAME». FOTOGRAFIENS HUS, OSLO, 6/10 – 30/10

RENS SVANESANG

Foto: Gjert Rognli

Som et resultat av statens reguleringer har denne urbefolkningsgruppen mistet både livsgrunnlaget og tilknytningen til den kulturen de har vært så stolt av. Mange er blitt tvunget til å flytte og forlate det landskapet der de er vokst opp og har levd hele sitt liv. Når mennesker mister sitt kulturelle rammeverk og kulturlandskapet gror igjen, bygninger forfaller og redskap ødelegges er resultatet at kunnskap og kulturelle særtrekk dør en sakte død.

i primærnæringene fikk vi nylig dokumentert da det kom krav fra Senterpartiet ved stortingsrepresentant Per Olav Lundteigen om at kronprins Haakon må få redusert apanasjen fordi han har sluttet med melkekyr på Skaugum. Nå viste det seg at Lundteigen hadde lurt avisen Dagens Næringsliv, men han har jo et poeng når han spør hvordan norske bønder skal greie å drive gård når selv ikke den kommende kongen – som tross alt har mye romsligere økonomi enn en vanlig bonde – greier det? Slik føyer sjøsamenes skjebne seg inn i et større mønster.

Så brutal er den norske virkeligheten. Om få år kan den sjøsamiske kulturen være utryddet. Det er i hvert fall det bildet som formidles i Gjert Rognlis utstilling. Han er selv en del av denne kulturen, men som så mange andre flyttet han ut som 18-åring. Da han vendte tilbake til sin barndoms Manndalen i Kåfjord kommune skjønte han at utflyttingen gjorde at bygda var i ferd med å råtne på rot. Stiene han hadde vandret på som barn var grodd igjen, mange hus stod til forfalls, ja, hele miljøet var i sterk forandring. Han begynte å fotografere og innledet en dokumentasjonsprosess for å fange restene av det som en gang hadde vært. Forfallet han har dokumentert er både vakkert og trist. Samtidig forteller bildene om en tid som er forbi og noe nytt som er på vei. Det er «naturens lov»: Verden er i evig forandring, og livet byr på en rekke utfordringer. Dessverre er noen forandringer vanskeligere å bære enn de fleste andre. Gjennom sin dokumentasjon ønsker Gjert Rognli å gjøre oss oppmerksom på den brutale virkeligheten: Resultatet av alle forandringene er at den sjøsamiske og dermed den norske historien sakte blir utslettet også i fredstid, og ikke bare som en følge av krig. Det historiske bakteppet gjentar seg i nye former, men resultatet av forandringene er ulikt for forskjellige grupper i samfunnet. At ikke alle blir rammet like hardt som sjøsamene når staten endrer rammevilkårene

Når vi beveger oss ned på detaljplan er Gjert Rognlis bilder både lavmælte og vakre. Han har blant andre fotografert et eldre ektepar (som ikke lenger lever) og dokumenterer deres værbitte ansikter på lik linje med forfallet i de redskaper, møbler, bygninger og nære omgivelser som har fylt deres liv. Resultatet er en utstilling med motiver som ikke finnes lenger i den form de er fotografert. Alt er dokumentert med finfølelse og estetikerens sans for å hente frem det vakre i det som er i forandring. Bilden har enkle komposisjoner, og det finnes alltid en viss grad av skjønnhet i forfallet. Dette får Rognlis estetikk til å balansere på en knivsegg. Men det vipper ikke over, og publikum vil ganske raskt forstå at den slitasjen fotografiene dokumenterer er dypt tragisk under den estetiserte overflaten. I galleriet var det bare plass til 14 bilder og en video, men utvalget Gjert Rognli har gjort virker fornuftig. Går du inn på hans hjemmeside www.home.no/gjert/ kan du se 34 bilder fra serien under tittelen «The mountains». Bildene i denne serien skiller seg markant fra de andre bildene Gjert Rognli presenterer på hjemmesiden. De øvrige bildene tenderer mot det naturlyriske og trekker på mytiske elementer fra den tradisjonsrike og naturnære samiske kulturen. Det er en del av det mangfoldet som verden er full av, og som er verdifull å ta vare på. Det er én av de tingene denne utstillingen minner oss om. SKINNBLAD desember 2011

5


RAPPORT FRA DET FØRSTE MØTET I HIGH NORTH AIR CLUSTER

NÅR BLIKKET UTENFRA MØTER STEDET, OG STEDET MØTER BLIKKET UTENFRA Når det nyetablerte gjesteateliér-nettverket «High North Air Cluster» i oktober hadde møte i Tromsø Kunstforening ledet innledernes refleksjoner omkring artist in residence-ordninger frem til noen sentrale spørsmål: Hva er kunstneren? Hva skal, eller kan en residence være? Spørsmålene henger sammen, og viser at når det ikke er selvsagt hva en kunstner er, er det ikke heller selvfølgelig hva en residence skal være. Hanne Hammer Stien

Møtet i High North Air Cluster klarte slik å berettige sin egen eksistens gjennom å synliggjøre at så lenge kunsterrollen er i utvikling er det nødvendig med en kontinuerlig diskusjon omkring artist in residence-ordninger. Det er på initiativ fra Gjesteatelieret ved Troms Fylkeskulturesenter, det som på folkemunnet kalles Kysten, et nettverk av gjesteateliérer og artist in residence-ordninger i Nord-Norge denne høsten har blitt etablert under navnet High North Air Cluster. Målsetningen for nettverket er å synliggjøre det tilbudet som allerede finnes, samt drive kompetansebygging og utvikling gjennom felles prosjekter og utveksling. På sikt ser netteverket for seg at aktiviteten skal generere et regionalt nettverk for hele Barentsregionen. Spørsmålet er om nettverket bør bestrebe seg på å etablere samarbeidspartnere i andre deler av verden så vel som i Barentsregionen.

Daglig leder på Hordaland Kunstnersenter Anne Szefer Karlsen snakker om Collaborative Research Residency over Skype til deltagerne i High North Air Cluster. Foto: Lita Ellingsen

Under møtet i Tromsø Kunstforening ønsket nettverket både å gi anledning til faglig refleksjon og samtidig presentere de gjesteateliérene og artist in residence-ordningene som allerede finnes. Interessant nok viste det seg at de ulike tilbudene som er lokalisert over hele landsdelen er nokså mangfoldig, fra Lyset i Varanger (Vadsø) til Kysten (Tromsø) og Art Base Helgeland, - et artist in residence-program som ennå er under utvikling. Utviklingspotensialet i henhold til programmeringen av ordningene synes likevel å være stort og den faglige kunnskapen er til tider manglende. Med utgangspunkt i de faglige refleksjonene som kom opp under møtet har nettverket således flere ting å ta tak i. Innledningsvis var det instituttleder ved Kunstakademiet i Tromsø, Helga Marie Nordby, som hadde ordet. Ved å ta utgangspunkt i Kunstakademiets orientering mot den relasjonelle kunsten viste Nordby at kontekst i stor grad er sentral for kunstnere som søker å ta utgangspunkt i stedspesifikke problemstillinger for slik å skape perspektiver som strekker seg ut over det lokale, eller stedsspesifikke. Det performative aspektet kommer i en slik sammenheng til å bety mye. Kunstneren er ikke nødvendigvis ute etter å lage enkeltverk, men heller skape en situasjon der relasjonene som oppstår som resultat av den spesifikke situasjonen er målet. I forholdt til artist in residenceprogrammer fremhevet Nordby hvordan produktiviteten nettopp oppstår i det blikket utenfra møter stedet, og stedet møter blikket utenfra. Utbyttet av gjesteordninger for kunstnere er slik av en tosidig karakter. Noe Norby eksemplifiserte gjennom å vise til årets Liaf. For å trekke til seg interessante kunstnere vektla hun videre viktigheten av en tydeliggjøring av de enkelte residence-programmene, både med tanke på institusjonen selv og kunstnerne. Nordbys innledning viste klart at kunstnerrollen

6

SKINNBLAD desember 2011

Dagens kunstnere trenger nødvendigvis ikke et stort atelier, men ønsker en arbeidsplass som er tilrettelagt for eksempel for internet. Foto: Frank Ludvigsen.

stadig er i endring samtidig som hennes gjennomgang av en relasjonell innstilling fikk frem stedets betydning for mange av dagens kunstnere. En annen innleder, daglig leder ved Hordaland Kunstsenter Anne Szefer Karlsen, fulgte på sett og vis opp Nordbys argumentasjon. Ved å ta utgangspunkt i Hordaland Kunstnersenters gjesteprogram kalt Collaborative Reaserch Residency viste hun et eksempel på hvordan residence-programmer i større grad kan kurateres eller programmeres. Gjennom å sette den nyetablerte ordningen opp mot kunstnersenterets gamle gjesteprogram viste Karlsen at tradisjonelle avgrensninger, både med henhold


Lyset i Varanger var tidligere Arvid Sveens bolig og atelier, nå eies huset av Fylkeskommunen i Finnmark og benyttes som gjesteatelier. Foto: Ingerid Jordal

til geografi og yrkesgrupper, er i ferd med å viskes ut. Dette la hun vekt på at en må ta inn over seg. For Hordaland Kunstnersenter har det for eksempel vært viktig å ikke avgrense programmet til Norden som tidligere. Ved å åpne opp for kunstnere så vel som kuratorer og forskere fra hele verden søker de å skape synergi nettopp i de enkelte møtene mellom menneskene og stedet. Karlsen understreker samtidig at gjesteoppholdene ikke må resultere i en bestemt utstilling eller et bestemt forskningsprosjekt. Gjesteoppholdene skal i stedet fungere som et rom for undersøkelse og utforskning – noe som ikke nødvendigvis utelukker et endelig resultat. Det er det uforutsigbare utfallet, mener Karlsen, som er kjernen i prosjektet.

det han karakteriserer som et eremittstipend har han fått produsert en stor mengde musikk. Likevel føler han at han kunne gitt mer tilbake til landsdelen om ting hadde vært mer organisert, og han hadde kunne brukt mindre tid på eksempelvis å skaffe seg bosted. Henrysons beskrivelse står i så måte i kontrast til Kirsti Riesto fra Finnmark fylkeskommune som er ansvarlig for gjesteatelieret Lyset i Varanger. Det er behovet for at det skal skje noe i Vadsø og ønsket om å skape kontakt mellom lokalbefolkningen og kunstnerne som benytter seg av Lyset i Varanger som står sterk for Riestos organisering av ordningen. Samtidig opplever hun at det er vanskelig å formidle kunst som ikke nødvendigvis forholder seg til en tradisjonell forståelse av begrepet.

I lys av Karlsens refleksjoner viste Svante Henrysons til tider ironiske betraktninger omkring livet som kunster på gjesteopphold nettopp at det er nødvendig med en viss grad av organisering, og en viss grad av frihet for å skape et godt artist in residenceprogram. Som gjestemusiker hos Landsdelsmusikerne i Nord-Norge over to år har han både fått kjenne på gledene, og sorgene ved et gjesteopphold. Gjennom å leve av

Det første møtet i High North Air Cluster ga deltagerne i nettverket, så vel som eksterne tilhørere en rekke interessante innspill, både til å tenke på, og med. Det blir derfor interessant å se om nettverket fremover klarer å ta utfordringene som møtet rammet inn gjennom krav om tilpassinger til kunstscenen, og fordringer til profesjonalisering av ordningene.

LOFOTEN KULTURMINGLEFEST 2012 Det er mange i Lofoten som jobber i, og med kultur, og for første gang arrangeres det minglefest for kulturfolk i Lofoten. GertjJan Zeestraten er initiativtaker for arrangementet og sier tanken bak er at alle som jobber med sine kreative evner i mange forskjellige grener; kunstnere, musikere, designere, fotografer osv skal kunne treffes og bli bedre kjent med hverandre i en festlig setting. Et av målene er at dette kan føre til nye ideer,

impulser og samarbeid. Derfor blir det mulig å legge frem visittkort, brosjyrer osv, samt skrive på en tavle hvilke kontakter/samarbeid man eventuelt ønsker. 14. januar kl. 20 åpner arrangementet i Lofoten Kulturhus, Svolvær. Samarbeidspartnere i initiativet er Thon hotel, Nordnorsk Kunstnersenter og Vågan kommune, Svolvær Byteater og Lofoten Internasjonale kammermusikkfest. Påmelding til Lofoten Kulturhus.

SKINNBLAD desember 2011

7


MARKED, FOREDRAG, FILM OG UTSTILLING «Russemarkedet» som ble arrangert på Tromsø Kunstforening i slutten av november 2011 handlet om mer enn kjøp og salg av julegaver. I tre dager var kunstforeningens utstillingsrom forvandlet til et farverikt og livlig marked, med bugnende boder og stor publikumstilstrømning. Lita Ellingsen, formidlingsleder Tromsø Kunstforening

russianmarket.info - Taking Inventory arrangeres i regi av Mobile Kultur Byrå (MBK), som består av den danske kunstneren Kirsten Dufour, den tyske kunstneren Ulrike Solbrig og kurator Hilde Methi fra Kirkenes. De siste fem årene har MKB arbeidet med å tematisere og diskutere arbeidsforholdene til russiske markedshandlere som hver måned kommer fra Murmansk til Kirkenes for å selge sine varer. Mange husker sikkert den utbredte russehandelen på nittitallet etter sovjetunionens fall, men hvor mange har tenkt over hvor det ble av torgselgerne siden? Ved å flytte russemarkedet til Tromsø Kunstforenings gallerirom som del av et kunstprosjekt ønsker MBK å sette søkelyset på de strenge reguleringene som gjør at småskalaselgerne fra øst ikke lenger kan drive samme handelen som før. De mange som kom for å handle opplevde sannsynligvis ikke russemarkedet som en kunsthendelse, og derfor var det satt opp et program med foredrag og filmvisninger på slutten av hver markedsdag. Fra markedet i Kirkenes. Foto: Michael Miller

8

SKINNBLAD desember 2011

I etterkant av markedet står det igjen en utstilling med dokumentasjon, både foto fra markedsdagene, videointervjuer av både russiske torgselgere og , tekstarbeider på veggene og noen av salgsvarene, i tillegg til arbeider av den amerikansk-russiske kunstneren Yvette Brackman. Sammen med resultatene av en markedsundersøkelse som ble utført av Bedriftskompetanse i forkant av prosjektet som også er satt inn i utstillingen, setter denne utstillingen russemarkedet inn i en større sammenheng.

Detaljer fra markedet. Foto: Finn Thybo AndersenMichael Miller


Ina Otzko «Halvmåne» symboliserer hver av månens faser som er på syv dager, faser i livet, og ringer som sluttes for å komme videre. Foto: Ina Otzko

KUNST I ORD OG NEON

Hva bør kunstnere tenke over når kunst blir permanente innslag i skolehverdagen? For Ina Otzko og Arild Berg er det viktig at kunstverkene knytter seg opp mot verdier hos de som er på stedet gjennom bruk, tanke, eller språklig gjenkjennelse. Amalie Marie Selvik

De to kunstnerne har laget kunstverk til arealene i det nye tilbygget til Sandnessjøen Videregående Skole i Nordland. Prosjektet startet sommeren 2009, og nå er Ina Otzko og Arild Berg glade for at prosjektet endelig er ferdigstilt. - Det har vært et fantastisk spennende prosjekt å jobbe med, forteller Arild Berg. Berg har laget fire sitteklosser utendørs ved inngangspartiet, et ildsted og integrert keramiske kunstfliser til gulvet i kantina. Mens Ina Otzko har laget to neonverk i blått og gult, og to serier med fotografier til kantina og korridoren ved biblioteket. - For meg har det beste ved kunstprosjektet vært muligheten til å arbeide stedsspesifikt, sier Ina Otzko. Begge har måttet forholde seg til den helhetlige kunstneriske planen, og kunstkonsulent Kari Elfstedt ønsker om å knytte sammen uterom og innerom, og tatt hensyn til byggets funksjon. - Når man arbeider med kunstverk for permanent installasjon, bør man som kunstner skape kunst som beriker stedets funksjon, identitet og aura, påpeker Otzko.

Derfor ønsket Otzko og Berg å involvere skoleelevene i en felles samtale om stedets og skolens identitet, historie og tradisjon, og om elevenes egen tilknytning og fremtidsutsikter.

På egen dialekt Arild Berg har de siste årene forsket spesielt på kommunikasjon gjennom kunstobjekter. Berg er født i Kirkenes, oppvokst i Stjørdal og bosatt i Oslo. Han har hovedfag i keramisk kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo i 1996, og er interessert i hvordan deltakende prosesser kan bidra til materialbasert kunst, og hvordan kunstneriske ideer kan oppstå gjennom dialoger med folk på stedet. - For lenge siden beskrev Petter Dass hverdagen i Nordland i «Nordlands Trompet». Hvordan opplever elevene hverdagen i dag – er det verdt å skrive om? Ildstedet, Vær hilset, og flisene i kantinegulvet inneholder derfor tekster, ord og setninger direkte sitert fra elevene som de selv har vært med å utforme, forklarer Arild Berg. Han forteller at forbud- eller påbudsskilt dominerer ofte skriftspråket i et bygg. Ved å bruke elevenes eget språk, dialekt og ord blir bygget kanskje mer deres eget, og identitet mellom elever og bygg kan knyttes sammen. SKINNBLAD desember 2011

9


Ina Otzko neonverk «Naar skal jeg vaakne» med skrift i glass etter mal fra kunstnerens datter montert i akrylboks på vegg ved biblioteket. Foto: Ina Otzko.

- Setningene og ord i kantinegulvet er hentet fra elevenes egen dagligtale. Ordene «lainnert» (de som ikke bor på øyene), «øyert» (de som bor på øyene) og leirfjordindianer (de som bor i leirfjorden) referer til ulike geografiske soner i kommunen, utdyper Berg. Flisene til Berg inneholder også tegninger av en skarv og et flytende oljeplattformskip, og slik knytter Berg verket opp mot Skarvfeltet utenfor kysten av Helgeland. En påminnelse om ressurser og sårbarhet – noe som var et tema elevene var opptatt av. -Setningen «Trøkk i tankan» kom fra en elev om årsaken til flammetårnet i oljeutvinning, men kan også referere til en ide om ungdommelig trøkk i tanker i hodet, på godt og vondt, understreker Berg.

Langreist og bortreist I et forsøkt på å knytte sammen kultur, natur og arkitektur har Berg skapt en uteplass utenfor inngangsparti til kantina, som han synes gir en inviterende atmosfære på vei både inn og ut av bygget. I de fire sitteklossene av blåfarget betong i Langreist har Berg integrert keramiske fliser som danner ord med sterke assosiasjoner. - Ordene «Langreist», «Kortreist», «Oppreist» og «Bortreist» spiller på konseptet «reise», et sentralt tema hos mange av elevene. Utdanning er en type reise, og reise som en identitet knyttet til lokalmiljøet som tilflytter eller fremtidig utflytter en annen. Elevenes lange reisevei og egne diskusjoner om de burde bli eller ikke bli på stedet knytter også an til internasjonale perspektiver, forklarer Berg. Slik refererer sitteklossene til ulike former for reise, og Berg håper at det kan oppstå morsomme situasjoner når elevene etter hvert venner seg til sitteklossene, og ikke lenger bryr seg om dem. Men det vil stadig skapes nye meninger når noen sitter på dem.

en relaterer til seg selv, til andre, og til sine omgivelser. Foruten å arbeide med neon som materiale og medium arbeider Otzko ofte med skulptur, lyd, video, tekst og fotografi. I andre enden av rommet med Halvmåne henger tre sirkelformede fotografier av reflek-terende sollys på en blå vannoverflate. De utgjør verket When you wish upon a star, og bildene har samme omkrets og størrelse som de tre eksisterende runde vinduene på veggen. - Fotografiene blir på denne måten som en forlengelse av vinduene som gir innsyn til skolens verkstedhall. Tanken bak er at de aktiverer assosiasjoner til kontraster som innenfor/utenfor, internt/eksternt og jeg/de andre, forklarer Otzko, og synes det å se ting fra et annet perspektiv og med nye øyne er et betydningsfullt poeng. Flere fotografier henger i korridoren i andre etasje – disse er derimot i sorthvitt. De fire fotografiene i Mål, 1-4 viser skog og mennesketomme landskap. De står i direkte relasjon til Otzkos andre neonverk Naar skal jeg vaakne. Et kort sitat, formet etter håndskriften til Otzkos egen datter, og som er hentet fra Salomos ordspråk – en av visdomsbøkene i Bibelen. Fotografiene på sin side spiller på ordtaket «du ser ikke skogen for bare trær», og kan i følge Otzko refereres til overgangen mellom ungdom og ung voksen. At en må frigjøre seg fra fortiden for å se seg selv på nytt og ved å skifte fokus innta nye muligheter og posisjoner. - Kunstverkene inviterer til refleksjon som kan være med på å skape positive overraskelser og opplevelser underveis, understreker Ina Otzko, og synes at i et slikt kunstprosjekt som dette bør kunsten fortsatt være like aktuell om 20 år.

- For forbipasserende vil elevene alltid bli en del av kunstverket, når man leser om de sitter på bortreist, eller langreist, understreker Berg. Idéen om sosiale skulpturer og steder som kan skape situasjoner mellom mennesker og omgivelser, historie og framtid, har han fra konseptkunstneren Joseph Beuys.

Kunstprosjektet ved Sandnessjøen Videregående Skole har vært en langvarig prosess, men Arild Berg og Ina Otzko har likt utfordringene ved å skape kunst innenfor gitte rammer og samtidig involvere elever og forholde seg til løsninger underveis i byggeprosessen.

- Kanskje kan sitteklossene fungere som «ice-breakers», og muliggjøre ukjente til å begynne å snakke sammen. Slik kan de bryte ned klikker, og kanskje bidra til å skape nye relasjoner? sier Arild Berg håpefullt.

Arild Bergs fire sitteklosser «Langreist» i størrelsen 40 x 60 x 90 cm utenfor inngangsparti til kantina. Foto: Ina Otzko.

Månefaser i neon I sine neonverk og fotografier har Ina Otzko også arbeidet ut ifra refleksjoner om elevenes identitet og om overganger mellom ønsker, drømmer og muligheter. På den store veggen i kantina lyser syv gule sirkler i neon. I følge Otzko symboliserer sirklene i kunstverket Halvmåne hver av månens faser på syv dager, faser i livet, og ringer som sluttes for å komme videre. - Jeg liker det vibrerende lyset, fargene og sårbarheten ved neon. De tynne glassrørene fylles med gass og er kun synlig når det er koblet til strøm – slik blir det usynlige gjort synlig, forteller Otzko. Syv er også tallet for fremgang, selvutfoldelse og selvstendig handling, opplyser hun. Ina Otzko er født og oppvokst i Sandnessjøen, men bor og arbeider i Berlin, London og Sandnessjøen. Hun har mastergrad i billedkunst fra Goldsmiths College i London. Fokus i hennes arbeid er kommunikasjon, påvirkning og handlingsmønstre, hvordan

10

SKINNBLAD desember 2011


Til venstre; Arild Berg «Vær hilset». Ildsted og kunstfliser i kantina. Ina Otzkos sirkelrunde fotografier, «When you wish upon a star», montert på aluminium ved siden av vinduene. Foto: Ina Otzko.

SKINNBLAD desember 2011

11


Ungdom beundrer ARTiGATA-bidraget fra Elvetun Barnehage. Foto: Karina Lund Sommerseth

LYSER OPP MØRKETIDEN Når mørketiden inntrer, går hammerfestingene ut av huset for å oppleve kunst. I år hadde Hammerfest kunstforening ikke bare galleriutstillinger, men tok også i bruk byrommet med et nytt konsept; ARTiGATA

Hammerfest Kunstforening med festivalkunstner Bryndis Rogde og UNGkunstner Vegar Herstrøm. Foto: Hammerfest Kunstforening

Maria Stephansen, Hammerfest Kunstforening

Mørketidsfestivalen i Hammerfest varer en uke og består av store og små arrangementer fra byens institusjoner og frivillige foreninger. Hammerfest Kunstforening har vært med i alle år, og har de senere årene satset stort med variert program for denne uken. Kunstforeningen har også ansvaret for å velge ut festivalkunstner, og i år hadde vi gleden av å presentere Bryndis Rogde. Rogde arbeider på Hammerfest Sykehus med kunst- og uttrykksterapi, med leire som et terapeutiske medium for sine pasienter. Samtidig har Bryndis tatt 2-årig utdanning i keramikk på høgskolen i Alta, som hun fullførte våren 2011. Hennes keramikk balanserer på en spennende, flytende grense mellom skulptur og funksjonell kunst. Lysestakenes runde, organiske former gir et vell av forestillinger og assosiasjoner, slik at man nesten glemmer at figuren også har en funksjon. På samme måten handler dyrefigurene, de små hemmelighetsfulle hjerteboksene og fatene mer om deres form og overflatens struktur og mønster enn om hva de egentlig forestiller. Selv sier hun; «Jeg tenker nesten hele tiden på idéer, og det jeg opplever ligger i meg. Jeg inspireres av naturmaterialer og arbeider mye med organiske former. Det må være en bevegelse i det jeg skaper. Jeg ser etter naturens bevegelser – det som man ikke har kontroll over. Hvordan løv, tre og blomster forandres, hvordan vannet fryser, hvordan bladene visner. Jeg syns ikke det ødelegges men det bare forandres. Jeg trives veldig godt alene ute i naturen og liker bare å sitte og se på sjø, hav og fjære. Jeg ser form overalt!» I 2010 opprettet Hammerfest Kunstforening en egen utstillingsstipendordning, kalt

12

SKINNBLAD desember 2011

UNGkunstner, for å få frem de unge uetablerte kunstnerne knyttet til Hammerfestregionen. Vegar Herstrøm mottok stipendet for 2011 og kunne vise frem sine fotografier under mørketidsfestivalen. Kunst er jo så mye mer enn det som presenteres i galleriet. Derfor ønsket kunstforeningen også å være tilstede i byrommet, og møte forbipasserende med en overraskende opplevelse av kunst. I prosjektet ARTiGATA ble det sendt ut en spesiell invitasjon til barnehager og skoler, men også foreninger, næringsliv og privatpersoner ble oppfordret og utfordret til å delta med å skape sin egen versjon av gatekunst i mørketid. Men hva er gatekunst? Gatekunst er utendørs opplevelser. Gatekunst er utsmykking og pynt på husmur og vei, i park og på torg. Gatekunst er offentlig kunst, som alle mennesker har mulighet for å se på sin vei. Det ble kåret to vinnere; en gjennom avstemning og en utvalgt av kunstforeningen. Det var June Karlsens lysengel som fikk flest stemmer fra folk, mens kunstforeningen valgte ut Elvetun Barnehage. Begge fikk en Kåre Kivijärvi-plakat i premie.


Mange stoppet opp og beundret gatekunsten, og ikke mindre brukte de som fotomotiver. Her er det June Karlsen sin lysengel som blir foreviget. Foto: Karina Lund Sommerseth

Vegar Herstrøms fotografier og Bryndis Rogdes keramikk. Foto: Maria Stephansen

KUNSTFILMFESTIVAL I KABELVÅG 17.-19.november gikk Kabelvåg Kunstfilmfestival av stabelenforførstegang.Filmfestivalenerresultatavetsamarbeid mellom Kabelvågkompaniet, Nordland kunst- og filmfagskole og Nordnorsk Kunstnersenter. Siri Kvitvik, Nordland kunst- og filmfagskole

Under festivalen var det filmvisninger i Arbeidern, i Rettssalen i det tidligere Kabelvåg Hjelpefengsel, Galleri lille Kabelvåg, på kaféene, og på torget. I en krigsbunkers i fjellet ble Henning Carlsens prisbelønte Sult vist. Det ble det vist ulike program fra The European Independent Film Festival, fra Montages, fra Nordland kunst- og filmfagskole og fra Norsk Filminstitutt, Norsk Kort 2011. Prosjektleder var Lars-Kristian Haugen og det

rapporteres om stor entusiasme og god stemning, og foreløpig evaluering viser at det blir ny filmfestival i Kabelvåg i 2012. Under festivalen var det foredrag med Kjell Billing, Virginie Surdej og Scott Hillier. Billing er en guru i det norske filmmiljøet, og som et vandrende oppslagsverk foreleser han om psykodramaet som eksperiment i avantgarde film. Billing har vært gjestelærer i Kabelvåg i 10 år. Surdej er polsk/belgisk filmfotograf og arbeider bl a med Dardenne-brødrene. Hun har laget musikkvideoer for Coldplay og Sean Lennon, også hun har vært gjestelærer ved Nordland kunst- og filmfagskole siden 2007. Scott Hillier er president i The European Independent Film Festival, (ECU) som er kunstfilmfestivalens samarbeidspartner. Hillier har mottatt Oscar for foto på dokumentarfilmen Twin Tower.

Strandet. Film av Anders Granlund. Foto NKFS

SKINNBLAD desember 2011

13


FRIGJØR TANKER I SKULPTURPARKEN – Havet frigjør tanker, mener den samiske kunstneren Annelise Josefsen. Presseklipp Avisa Nordland, Øyvind A. Olsen, redigert av SKINN

29. oktober ble granittskulpturen hennes, Tanker for to på Tranøy avduket. Dette er det 10. bidraget til skulpturparken på stedet. Jubileet markeres med det hittil største og mest kostbare bidraget i parken. – Prisen er på 200.000 kroner. Vi har klart å finansiere skulpturen med 100.000 i tilskudd fra Sametinget, 30.000 fra Nordnorsk Kunstnersenter og 10.000 fra Nordland fylkeskommune. Dessuten har vi fått inn rundt 70.000 kroner i andeler fra folk rundt om i hele landet, forteller Geir Solli og Kirsti S, Kalstad fra skulpturkomiteen. Lars Staffan Evjen, Interiör i Stillhet, Samisk Kunstnersenter. Foto: Tor Ivan Boine

Frigjørende

SAMISK KUNSTNERSENTNER

LARS STAFFAN EVJEN Den fysiska närvaron är överväldigande, stillsam och tvær, diskret och drastisk. Kolet, som har vällt in, sprängt sig in i utställningslokalen, dominerar det stora galleriet. Likt ett avstannat jordskred finns det där, en massiv men välartikulerad hög av djupsvart träkol. Kanske en slags naturens angrepp på kulturen; svart tigande materia som ockuperar den vita kuben. Jan Erik Lundström, Samisk Kunstnersenter

Installationen med träkol är huvudnumret i Lars Staffan Evjens utställning Interiör i Stillhet på Samisk Kunstnersenter i Karasjok. Bokstavligen ett huvudnummer, ett verk som tar tag i varje betraktare och gör med honom/henne vad det vill. Utställningen artikulerar ett konstnärskap som utgår ifrån ett specifikt, än idag fortgående och oavslutat projekt, formulerat och påbörjat redan i mitten av 1990-talet. Oavsett ovannämnda installations monumentala närvaro har projektet Interiör i Stillhet teckningen som sitt primära medium. Motiviskt sparsmakade, geometriskt reducerade, tekniskt raffinerade kolteckningar av variationer på en interiör; ett väggparti, en del av ett golv, en dörröppning, ibland till och med en dörr, ibland ytterligare ett arkitektoniskt element, kanske någon slags teknisk anläggning. Och hela tiden samma interiør, om än varierad i format, utsnitt, ljus, skala. Därfør också denna svindel: Interiøren finns inte. Alla tecknade rum är fiktiva. Det finns ingen förlaga. Teckningarna føreställer, i all sin realism, något som inte finns. Detta gäller också de tuschteckningar som är konstnärens allra senaste arbeten. Här är nu rummet mer komplext, seriellt, ofta lite mer skissartat och med en utvidgad ikonografi – ett ruinlandskap, en ofärdig eller glömd stad, överallt ödelagd eller övergiven arkitektur. Men också, återigen, kolet, denna tysta svarta materia som sakta øvertar allt, som väller fram, tränger in i människans boningar. Som motiv i teckningar och som faktisk materia i Interiør i Stillhet.

14

SKINNBLAD desember 2011

Annelise Josefsen selv synes det var kjempeartig å få forespørselen om å lage et bidrag til skulpturparken på Tranøy. – Oppdraget passet meg ypperlig, sier kunstneren som selv bor ved havet, på Kokelv, langt vest i Finnmark. Skulpturen hennes er 1,80 meter høy, utført i svart og rød granitt og viser en mann og en kvinne som sitter ved siden av hverandre. – De to sitter nok med de samme tankene, men er kanskje ikke helt enige om svarene. Å sitte slik ved havet kan ofte virke frigjørende for tankene. Jeg er selv vokst opp ved havet og fikk inspirasjon til å lage denne skulpturen da jeg var på Tranøy sist vinter, forteller Annelise Josefsen.

Feires. Etter høytidelig avdukning ble årets Skulpturfest, den tiende i rekken, avholdt tradisjonen tro hos Kirsti Kalstad på Tranøy Galleri. – Interessen for å delta har vært svært stor. Vi har fått plass til over 80 personer inne på galleriet. Det er i meste laget. I tillegg har vi lange ventelister, opplyser Kalstad som har vært med i komitéen siden oppstart for ti år siden. Skulpturkomiteen benytter anledningen til å takke for seg etter 10 begivenhetsrike og flotte år, og takker alle de som har syntes at etablering av skulpturparken var en flott ide som mange har støttet, også økonomisk ved å kjøpe andeler i skulpturene. Resultatet taler for seg selv, skulpturparken inneholder nå ti flotte skulpturer i det offentlige rom på Tranøy som hvem som helst, når som helst og helt gratis kan vandre rundt og nyte synet av. Skulpturkommiteen har for 2011 vært Kirsti S. Kalstad, Ingebjørg Orestad, Vibeke Stavøy, Ronald Geirhovd og Geir Solli. Annelise Josefsen med skulpturen «Tanker for to». Foto: Øyvind A. Olsen


CATRINE THORSTENSEN PÅ NORDNORSK KUNSTNERSENTER I SVOLVÆR Lørdag 14. januar åpner Catrine Thorstensens utstilling «The Disembodied Lady». Utstillingen består av en video og mindre verk tilknyttet denne, og er laget for NNKS’ blackbox. Torill Østby Haaland, Nordnorsk Kunstnersenter

Catrine Thorstensen har gjort seg bemerket med sine animasjoner og tegninger som ofte tar utgangspunkt i kroppslige fenomener. I sitt nye prosjekt fortsetter Thorstensen denne utforskningen, og temaet denne gangen er en defekt knyttet hjernen. Tittelen er hentet fra en historie nedskrevet av nevrologen Oliver Sacks om en kvinne som har mistet evnen til å avgjøre sine egne kroppsdelers posisjon. Ved hjelp av 3d-animasjon, interaktiv installasjon og tegninger, fortolkes følelsen av å ikke ha kontroll over egen kropp.

Labyrintisk klode (fargeblyant på papir, 34x40cm) Foto: Catrine Thorstensen

NY TT OM NAVN

The world inside-the world outside, en tidligere performance fra Vebjørg Hagene Thoe som ble gjennomført med Tuomo Haapala. Foto: Vebjørg Hagene Thoe

I 2011 fikk Ina Otzko mye positiv oppmerksomhet for neon- og videoverket N E W S i Kirkenes. Til Barents Spektakel 2012 er Vebjørg Hagene Thoe Nordnorsk Kunstnersenters bidrag til festivalen. Med utgangs-punkt i festivalens tema for 2012, tar verket blant annet tak i forvaltning av ressurser på tvers av grensene. Torill Østby Haaland, Nordnorsk Kunstnersenter

Tittelen er World wide web – iron and silk. Hagene Thoe har latt veven stå sentralt både konkret som valgt medium for en større sceninsk installasjon, og symbolsk for å vise til sammenfiltring av kulturene på tvers av grensene. Materialene i veven vil bli både visuelt viktig og meningsbærende; den vil bestå av alt fra rep av papir og metall til armeringsmateriale og tauverk fra trålere. Installasjonen vil bli en del av kunstutstillingen på Barents Spektakel, og samtidig åstedet for en musikk og danse-forestilling som er del av verket. Tuomo Haapala har samarbeidet med Hagene Thoe tidligere. Han er hyret inn for å bidra med spesialkomponert musikk. Også koreografi med russiske dansere blir en viktig del av denne spektakulære forestillingen som blir vist som en del av Barents Spektakels performance-program.

Linn Rebekka Åmo, fra Bodø, er ansatt som kunstnerisk ansvarlig i 40% stilling. Åmo er utøvende kunstner med Bachelor i Fine Art og PPU fra Kunsthøgskolen i Bergen, og Master i Fine Arts fra Kunstakademiet i Trondheim.

M

Trykksaker som vekker begeistring!

Ø M E R KE T ILJ

1 24

trykking grafisk design annonser forretningstrykksaker reklamebrosjyrer kataloger plakater webdesign

Therese Kristin Tokle (øverste bilde), fra Molde, er ansatt som daglig leder i 80% stilling. Tokle har kunsthistorie hovedfag fra Universitetet i Oslo og videreutdanning i journalistikk, film- og medievitenskap. Tokle har erfaring fra kulturfeltet gjennom stillingen som daglig leder for Jakob Sande-selskapet i Sunnfjord og som formidler ved Henie Onstad Kunstsenter og Høstutstillingen.

SKINNBLAD desember 2011

41

VEBJØRG HAGENE THOE TIL BARENTS SPEKTAKEL

BODØ KUNSTFORENING HAR FÅTT NY ADMINISTRASJON FRA OKTOBER 2011.

7 TR YKKERI

15

www.forretningstrykk.no Telefon: 75 56 54 40


I’m in Lavvo på Samisk Kunstnersenter. På bilden syns Hege Siri, Lavvu 1 og Per Isak Juuso, Bearpmuhat. Fotograf: Monika Anti.

I’M IN LAVVO Efter premiärvisning på den 20:de Riddu Riddu festivalen i juli når bildkonstprojektet I’M IN LAVVO Karasjok och Samisk Kunstnersenter i september. Titeln säger nästan allt. Alltså ett projekt som har den samiska kulturens ursprungliga bostadsform, lavvon, som tema och inspirationskälla. Jan-Erik Lundström, Samisk Kunstnersenter

Ur vilket växer en livfull, engagerande och uppfinningsrik utställning där nio samiska konstnärer skapar nya konstverk som alla på olika sätt inspirerats av just lavvon: lavvon som bostad och arkitektur, som estetiskt uttryck och grafisk form, som livsform och kulturell symbol, som tradition och framtid. I’M IN LAVVO är, helt enkelt, en konstnärlig, existentiell och kulturell upptäcktsfärd i lavvons universum.

GRETHES BILDER PÅ NYHOTELLET Grethe Einarsen ved Rica-hotellet. Foto Ann-Kristin Hansen

Bildene til Narvik-kunstneren Grethe Einarsen skal pryde rommene på nye Rica-hotellet i Narvik. Presseklipp Avisen Fremover, Ann-Kristin Hanssen, redigert av SKINN

Hotellet åpner neste år, og 180 rom skal prydes av to forskjellige motiver. Motivene er enn så lenge hemmelige.

16

SKINNBLAD desember 2011

Utställningen I’M IN LAVVO är samtidigt en færgstark och mångsidig presentation av samtida samisk kunst. Här är en mångfald av uttryck och en mäng medier: skulptur, video, performance, duodji, musik, design och mode. Allt är samtida uttryck, konstnärer som arbetar i nuet, samtidigt som traditioner i samiskt konsthantverk och duodji också är närvarande. Till exempel så finns här: Hege Siri’s suggestivt vackra lavvo i glas som är och speglar sin omvärld, Lena Stenbergs jägarlavvu; skruvad, surrealistisk, rå, försåtlig som det mesta hos henne; Joar Nangos hiphop-designade jeans tillverkade av återvunnet lavvotyg inklusive en mixtape med hiphopmusik från urfolkskulturer; Liselotte Wajstedts gåtfulla och livgivande filmiska berättelse i ljus om lavvon som tillflyktsort och språngbräda till förändring; Per Isak Juusos nytolkning av lavvons inre arkitektur; och Daban Das starka och symbolmättade performance om kropp och natur, död och återuppståndelse. Och, dessutom, denna märkliga effekt: att helheten är større än delarna, något magiskt som händer i just dessa konstverks möte med varandra.

Jeg klarte ikke å la være å smile et par dager etter at jeg fikk beskjeden, Dette er en anerkjennelse, og viser at jeg blir satt pris på, sier Grethe Irene Einarsen (39). Dette er det største utsmykningsoppdraget hun har fått, og hun takker Narvik kunstforening som foreslo henne til oppdraget. Det var kunstforeningen som etter oppfordring til Narvikbefolkningen foreslo de tre Narvik-kunstnerne Grethe Einarsen, Karl Gustav Gjertsen eller Marit Myklebust til utsmykkingsoppdraget og sendte med arbeidsprøver. Ricas samarbeidspartner, Scenario som har ansvar for utsmykkingen av hotellrommene falt for Grethes bilder og rommene skal nå utsmykkes med bilder i format 2,75x1 meter, på plexiglass. Grethe Einarsen er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen, hvor hun tok hovedfag i fotografi. Hun har deltatt på flere separat- og gruppeutstillinger, bl.a. Den NordNorske Kunstutstilling. Einarsen jobber som faglærer på media & kommunikasjon ved Solhaugen videregående skole, og i eget firma med ulike designoppdrag, reklamefoto og utsmykning.


RAPPORT FRA RANA KUNSTFORENING

NYE KOSTER I RANA Etter lang tids «kunsttørke» fant Rana kunstforening ut at tiden var inne for et tegne/malekurs med Ranakunstneren Gerd Frantzen, som i årevis har tatt i mot elever og hatt kurs flere steder i Norge. Mona Iglum, leder Rana Kunstforening

Opplegget var enkelt. Kurset var til selvkost hvor Gerd fikk kursavgiftene men betalte selv for reise. Lokaler fikk vi låne på Polarsirkelen videregående skole avd Design og håndtverk. Kurset var fulltegnet kort tid etter annonsering, og deltakerne hadde en aldersspredning fra 14 til over 65 år. Siden dette var et helgekurs, ble det hektisk. Oppstart fredag ettermiddag, med enkle tegneøvelser, konturtegning, blind kontur, tegning med både høyre og venstre hånd. Lørdagsmorgen var det kulltegning, deretter startet deltakerne på hver sitt stilleben i akryl på lerreter, som de jobbet med til kursslutt. Før hver øvelse gikk Gerd gjennom enkel teori om temaet. Tilbakemeldingene var klare; - Veldig bra kurs, - alt for liten tid (de ble ikke ferdige med sine malerier), og ønske om flere kurs. Som et resultatet av kurset er det nå dannet en egen malegruppe i kunstforeningen. Etter denne positive erfaringen vil vi komme med en oppfordring til andre om å gjøre det samme. Gerd Frantzsen er interessert i å øke tegne/maleinteressen, og stiller gjerne opp med kurs andre steder.

Bildene viser ivrige kursdeltakere (øverst) og elevarbeid. Foto: Mona Iglum

galleri og kunstbutikk på torget i Svolvær.

Åpningstider Galleri/Kunstbutikk Mandag: 18-22 Tirsdag - søndag: 10-16 / 18-22 Telefon: +47 76066770 post@nnks.no

www.nnks.no foto: Kjell Ove Storvik

SKINNBLAD desember 2011

17


Historien fremstilt i bilder 15. oktober – 15. januar

Nordnorsk Kunstmuseum Sjøgata 1, Tromsø, www.nnkm.no

INNRAMMING • GALLERI • KUNST Vi tilbyr Kvalitetsinnramming for å beskytte og bevare for framtiden: litografi • maleri • foto • broderi • akvareller

NY SeparatutStilliNg 7.-28. jaNuar 2012 meD guNN VotteStaD Vi selger kunst av kjente norske kunstnere fra hele landet og har meget stort utvalg; ca 300 bilder utstilt med ramme. Faste kunstnere: Gunn Vottestad Dagfinn Bakke Bjørg Thorhallsdottir Eva Harr Stig Tobiassen Karl Erik Harr Geir Nymark

Eva Langaas Lars Erik Karlsen Chr. Rådlund Tor Arne Moen Runi Langum .. og mange flere

Bli venn med oss på Siggeruds galleri og vær først til å få nyheter om nye bilder og utstillinger.

www.gallerifauske.no 18

SKINNBLAD desember 2011

ÅPNINGSTIDER Fauske: Hverdager 10-16.30 | Tor10.00-18.00 | Lør 10-14 Bodø: Hverdager 11-16 | Tor 11-18 | Lør 11-15

Ny avdeling: Dronningens gate 12 • Bodø Storgaten 52 • 8200 Fauske Mobil: 90 72 91 76 | E-post: olrei-s@online.no


KOMMENDE UTSTILLINGSTURNÉER

2012-2014

Tid for innramming

Tid for innramming Tid for innramming Tid for innramming Stort utvalg i rammelister og ferdige rammer Stort utvalg i rammelister og ferdige rammer Stort utvalg i rammelister og ferdige rammer

Stort utvalg i rammelister og ferdige rammer

EVENTYRLIG

– GAMLE FORTELLINGER I NY DRAKT

Turnéperiode 25.10.2012 – 12.5.2013 I forbindelse med 200-årsjubileet for Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) utvikler Nasjonalmuseet en utstilling inspirert av museets egen samling av eventyrtegninger. Utstillingen krever 100 m2.

ARNE OG CARLOS

Turnéperiode19.9.2013 – 1.6.2014. Designerduoen Arne & Carlos består av norske Arne Nerjordet og svensk/spanske Carlos Zachrison. De to har skapt seg et navn innenfor den internasjonale motebransjen med sin boblende fantasi, humor og evne til nyskaping. Utstillingen krever 120-130m2.

Les mer om utstillingene på www.skinn.org

For mottak av utstillingene kontakt: Pia Lidvall | pia@skinn.org tel 75 52 12 82

Kunstutstilling Kunstutstilling

Kunstutstilling

Kunstutstilling

ÅKE BERG VEBJØRN SAND NICO WIDERBERG ELLING REITAN HÅKON GULLVÅG EVA LANGAAS TORGEIR SCHJØLBERG ÅKE BERG VEBJØRN SAND NICO WIDERBERG ELLING REITAN JAN AUNVIK EVA HARR BJØRNAR MEILSER TOR ARNE MOEN ÅKE BERG VEBJØRN SAND NICO WIDERBERG ELLING REITAN HÅKON GULLVÅG SCHJØLBERG KURT EDVIN BLIX HANSEN EVA HANSLANGAAS NORMANNTORGEIR DAHL HÅKON GULLVÅG EVA LANGAAS TORGEIR SCHJØLBERG JAN AUNVIK EVA HARR BJØRNAR MEILSER TOR ARNE MOEN KARL ERIK HARR

JANEDVIN AUNVIK EVA HARR BJØRNAR MEILSER TOR ARNE MOEN KURT BLIX HANSEN HANS NORMANN DAHL

ÅKE BERG VEBJØRN SAND NICO WIDERBERG ELLING REITAN KURT EDVIN KARL ERIK HARRBLIX HANSEN HANS NORMANN DAHL HÅKON GULLVÅG EVA TORGEIR SCHJØLBERG KARL ERIK HARR LANGAAS Storgata 46 JAN AUNVIK EVA HARR BJØRNAR MEILSER TOR ARNE MOEN 8200 Fauske KURT EDVIN BLIX HANSEN HANS NORMANN DAHL Tlf.: 75 64 57 77 Storgata 46 KARL ERIK HARR

8200Storgata Fauske 46 Tlf.:8200 75 64Fauske 57 77 Tlf.: 75 64 57 77

Storgata 46 8200 Fauske Tlf.: 75 64 57 77

Kunstnerbutikken i Trondheim www

SØNDRE GT. 17, 7011 TRONDHEIM TELEFON +47 73 52 99 81 • TELEFAX +47 73 52 40 78 E-POST post@osterlie.no • WEB ADR www.osterlie.no

SKINNBLAD desember 2011

19


B-Blad Returadresse: SKINN, Boks 541, 8001 Bodø Bestill gratis abonnement på www.skinn.org

www.dnnk.no Åpningstider Bodø Kunstforening: ons-søn kl. 12-16 tor kl. 12-18 www.bodokunst.no

Den Nordnorske Kunstutstilling er en årlig mønstring for bildende kunst av kunstnere som er født i, er eller har vært fast bosatt i landsdelen. I 2012 er 28 kunstnere og 31 verk representert. Den 66. Nordnorske Kunstutstilling er støttet av Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune. Bodø kunstforening eier og administrerer utstillingen.

Den kulturelle skolesekken

TURNÉRUTE 2011-2012 Bodø kunstforening

07.01 - 05.02

Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær

01.03 - 16.03

Art Senja

21.04 - 06.05

Saltdal kunstforening

12.05 - 27.05

Kulturhuset, Tromsø

02.06 - 17.06

Harstad kunstforening

22.06 - 01.07

Vegadagene

06.07 - 15.07

Narvik kunstforening

18.08 - 26.08

Rana kunstforening

01.09 - 23.09

Vadsø kunstforening

05.10 - 21.10

Alta kunstforening

25.10 - 11.11

Gjenreisingsmuseet, Hammerfest

17.11 - 15.12

Lilli Kanck ”Selvportrett” (acrylmaleri, 2011)

VELKOMMEN TIL ÅPNING I BODØ KUNSTFORENING LØRDAG 7. JANUAR KL. 18

SKINNblad 04-2011  
SKINNblad 04-2011  

SKINNblad 04-2011

Advertisement