Page 1

ESAMA

RB

D

KO

UN

EI

M

M

KVALITETSRAPPORT

MOLDE FASTLEGETJENESTEN MARS 2019

KO M M U N E S A M A R B E I D.N O SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


Kvalitetsarbeid er en investering.


Innhold 3-4

Hvorfor denne kvalitetsrapporten?

5

Data fra fastlegeregisteret, HELFO

6

Data fra KPR

8 - 11

Legenes vurdering av kvalitetsarbeidet

12 - 17

Uttrekksdata fra legekontorene

18 - 25

Organisering & ledelse av legekontorene

26 - 27

Kvalitetsarbeidet fremover

28 - 30

Definisjoner av indikatorer

SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


MOLDE KOMMUNE KVALITETSRAPPORT | FASTLEGETJENESTEN

HVORFOR DENNE KVALITETSRAPPORTEN? Kvalitetsrapporten gir oversikt over kvalitetsarbeidet som er gjennomført på fastlegekontorene i kommunen. Den bygger på tilgjengelige data fra nasjonale databaser, uttrekk fra legenes journalsystemer og subjektive vurderinger innsamlet via SKILs ePortal. Rapporten er ment å oppfylle kommunens krav til oversikt over kvaliteten i allmennlegetjenesten, og få oversikt over hva som utføres av praktisk kvalitetsarbeid i kommunen. Kravene er hjemlet i Fastlegeforskriftens §7 og §29. S K I L- M O D E L L E N F O R K V A L I T E T S A R B E I D Molde kommune har sammen med SKIL arrangert praktisk kvalitetsarbeid for legekontorene. Legene deltar på gruppemøter hvor de reflekterer over data fra egen praksis. Tre gruppemøter utgjør et klinisk emnekurs innen et klinisk tema. På gruppemøtene fyller legene ut et arbeidsark i SKILs ePortal som blant annet inneholder opplysninger om opplevd forbedring av praksis. SKIL arrangerer også årlig et halvdagsseminar hvor både fastleger og kommuneoverleger er inviterte. På dette møtet fylles det også ut et arbeidsark i SKILs ePortal.

4 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


SAMMENDRAG Alle fastlegene i Molde deltar på kvalitetsforbedringsprosjekt, for tiden i Legemiddelgjennomgang (LMG). I 2018 deltok legene på et kommunalt ledet prosjekt for å forbedre kvalitet på forskrivning av vanedannende medikamenter. Nesten alle legene mener at kommunen viser interesse for kvalitetsarbeidet. Omtrent to tredeler av legene mener at gjennomførte tiltak har medført forbedring av praksis. De største hindringene ble rapporterte å være nok tid og kunnskap til å gjennomføre systematisk kvalitetsarbeid. Noen av fastlegene vurderte at Nasjonal Indikator Plattform avdekket forbedringspotensialer, hovedsakelig knyttet til legemiddelgjennomgang og forskrivning av benzodiazepiner. Da legene kartla egen praksis ble det avdekket forbedringspotensialer knyttet til årlig systematisk evaluering av egen praksis og større grad av pasientmedvirkning. Få legekontor hadde ledelinje for synshemmede eller teleslynge. De fleste legene ønsker å delta på årlige halvdagsseminar for å diskutere kvalitetsarbeid og samarbeid med kommunen, med forbehold om tellende kurspoeng og honorar og/eller praksiskompensasjon.

5 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


D ATA F R A H E L F O N Ă˜ K K E LT A L L F O R F A S T L E G E T J E N E S T E N

Antall legekontor i kommunen

Antall legehjemler i kommunen

6

27

Antall leger som er spesialist i allmennmedisin

Antall vikarer/ antall legehjemler

53% (10/19)

11,1% (3/27)

Antall ubesatte hjemler

Folketall (4. kvartal 2018)

0

27.001

Totalt antall pasienter pĂĽ fastlegelistene

Innbyggere per legehjemmel (30.550/27)

30.550

1.131

6 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


D ATA F R A K P R K O M M U N A LT P A S I E N T- O G B R U K E R R E G I S T E R

Totalt antall konsultasjoner Dagtid

Totalt antall konsultasjoner Legevakt

74.031

5.621

Totalt antall sykebesøk Dag + kveld

Totalt antall e-konsultasjoner

524

284

Tverrfaglig samarbeidsmøte (takst 14) per 1000 innbygger (235/27.001)

Andel av befolkningen som har vært til konsultasjon (22.591/27.001)

8,7

77,1%

Antall konsultasjoner/sykebesøk per innbygger

KPR-data tar utgangspunkt i personer bosatt i kommunen som ikke alltid samsvarer med pasientene som står på fastlegenes lister.

3,01

7 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


Legenes vurdering av kvalitetsarbeidet.

KILDE | Kursstatistikk fra SKILs ePortal og evaluering fra halvdagsseminar i Molde, 06.03.2019 der 19 leger deltok.


ANTALL LEGER SOM HAR DELTATT PÅ SKIL-KURS 100% (27/27)

KURS SOM ER PÅBEGYNT LEGEMIDDELGJENNOMGANG

ANDEL AV LEGENE SOM HAR DELTATT PÅ KVALITETSFORBEDRINGSTILTAK SISTE ÅR 100% (19/19) Ja

Nei

Vet ikke

9 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


LEGENES VURDERING AV KVALITETSARBEIDET

Helt uenig

Hverken eller

Litt uenig

Litt enig

Helt enig

Systematisk kvalitetsarbeid er viktig for å sikre god kvalitet i min praksis

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

90%

100%

90%

100%

Tiltak jeg har innført som følge av kvalitetsprosjektet har gitt forbedring av min praksis

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

Jeg har god nok statistikk/databaser til å gjennomføre systematisk kvalitetsarbeid

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

Jeg har nok kunnskap til å gjennomføre systematisk kvalitetsarbeid

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

10 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR

80%

90%

100%


LEGENES VURDERING AV KVALITETSARBEIDET

Helt uenig

Hverken eller

Litt uenig

Litt enig

Helt enig

Jeg har nok tid til å gjennomføre systematisk kvalitetsarbeid

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

80%

90%

100%

80%

90%

100%

Min kommune har det siste året vist interesse for kvalitetsarbeid på vårt legekontor

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

Jeg ønsker generelt et tettere samarbeid med kommunen rundt kvalitetsarbeid

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

11 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


Uttrekksdata fra legekontorene.

Resultater er basert pĂĽ uttrekk fra mars 2019 (n=15). Definisjoner av indikatorene finnes bakerst i rapporten, 2 KILDE | Nasjonal Indikatorplattform (NIP, Medrave Software) og evaluering pĂĽ halvdagsseminaret.


Øvrige

Molde

Andel konsultasjoner på pasienter med luftveisinfeksjon -/symptom som er behandlet med antibiotika siste år

Andel av pasientene med luftveisinfeksjon-/symptom, behandlet med antibiotika, som har fått behandling med Penicillin V

Andel egne pasienter hvor legemiddelgjennomgang/LMG er skrevet i journalen eller taksten er tatt

(nevner: antall egne pasienter med fire eller flere legemidler)

13 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


Øvrige

Molde

Andel av pasienter med kontakt som har fått forskrevet benzodiazepiner i perioden

Gjennomsnittlig antall definerte døgndoser (DDD) per pasient som har fått benzodiazepiner

Forskrevet DDD per 1000 pasienter som har hatt kontakt, justert for kjønn og alder

14 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


Øvrige

Molde

Andel pasienter stående på legemidler med stor bivirkningsfare

Andel pasienter som tilhører høyrisikogruppene RUB 4 og 5 i Johns Hopkins ACG risikostratifisering

Andel pasienter med samsykelighet (minst to kroniske diagnoser) som har hatt konsultasjon/sykebesøk i perioden

15 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


L E G E N E S E VA LU E R I N G AV N I P -D ATA P Å H A LV D A G S S E M I N A R

Helt uenig

Litt uenig

Hverken eller

Litt enig

Helt enig

Indikatorene i NIP som helhet dekket viktige klinisk-faglige områder i allmennpraksis

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

90%

100%

Det ble avdekket ett eller flere forbedringspotensial for allmennlegetjenesten i kommunen

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

ANDEL LEGER SOM FIKK SE DATA PÅ EGET PRAKSISNIVÅ

58% (11/19) Ja

Nei

16 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


L E G E N E S E VA LU E R I N G AV N I P -D ATA P Ă… H A LV D A G S S E M I N A R

Helt uenig

Litt uenig

Hverken eller

Litt enig

Helt enig

Indikatorene i NIP sĂĽ ut til ĂĽ stemme med virkeligheten i min praksis

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Jeg fant forbedringspotensiale knyttet til antibiotikaforskrivning

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Jeg fant forbedringspotensiale knyttet til legemiddelgjennomgang

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

90%

100%

90%

100%

Jeg fant forbedringspotensiale knyttet til benzodiazepiner

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

Jeg fant forbedringspotensiale knyttet til risikopasienter/multimorbide pasienter i egen praksis

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

17 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR

80%


Organisering & ledelse av legekontorene.

Kartleggingen bygger pĂĽ de fem praksisomrĂĽdene: Intern organisering, tilgjengelighet pĂĽ legekontoret, pasientsikkerhet/legekontorets rutiner, pasientmedvirkning og generell utforming. Indikatorsettet er utviklet i samarbeid med Kvalitetsutvalget til Norsk Forening for Allmennmedisin (KUP).

KILDE | SKILs ePortal | Poeng i Praksis (PIP)


INTERN ORGANISERING

ANDEL KONTOR SOM DRIVER ÅRLIG SYSTEMATISK EVALUERING AV PRAKSIS

17% (1/6) Ja

Nei

ANDEL KONTOR SOM HOLDER REGELMESSIGE PERSONALMØTER

100% (6/6) Ja

Nei

19 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


TILGJENGELIGHET PÅ LEGEKONTORET

ANTALL LEDIGE TIMER PER LEGE PER DAG PÅ STARTEN AV EN PRAKSISDAG

ANTATT VENTETID PÅ NESTE LEDIGE TIME Samme dag

1-2 dager

0-2 timer

3-5 timer

3-5 dager

6-10 dager

6-10 timer

11-15 timer

11-20 dager

>20 dager

Over 15 timer

ANTATT GJENNOMSNITTLIG VENTETID PÅ VENTEROMMET <5 min.

5-10 min.

11-15 min.

16-20 min.

21-30 min.

>30 min.

20 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


PASIENTSIKKERHET OG LEGEKONTORETS RUTINER

LEGENE KJENNER TIL OG BRUKER DOKUMENTERTE RETNINGSLINJER I BEHANDLINGEN

100% (6/6) Ja

Nei

OPPSLAGSVERK SOM BRUKES: NEL, Felleskatalogen, Relis, Legeforeningens veiledere, Nasjonale retningslinjer helsebiblioteket, Pubmed, BMJ Best Practice og Noklus.

MEDARBEIDERNE HAR TILGANG TIL OG BRUKER DOKUMENTERTE RETNINGSLINJER OG PROSEDYRER PÃ&#x2026; LEGEKONTORET

83% (5/6) Ja

LEGENE KJENNER TIL OG BRUKER DOKUMENTERTE RETNINGSLINJER I BEHANDLINGEN Nei

Nei

Ja, men brukes ikke

Ja, men brukes lite

Ja, brukes aktivt

SYSTEM SOM BENYTTES: Trinnvis og egne prosedyrepermer.

SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


PASIENTMEDVIRKNING

LEGEKONTORET HAR DE SISTE 3 ÅR UTFØRT EN BRUKERUNDERSØKELSE BLANT PASIENTENE

LEGEKONTORET HAR RUTINER FOR MOTTAK OG BEHANDLING AV KLAGER FRA PASIENTENE

17% (1/6) Ja

33% (2/6) Nei

Ja

LEGEKONTORET HAR RIS-/ROSKASSE E.L.

0% (0/6) Ja

Nei

SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR

Nei


LEGEKONTORENES GENERELLE UTFORMING

DET ER LETT Ã&#x2026; KOMME SEG FREM MED RULLESTOL

TOALETT TILPASSET RULLESTOLBRUKERE

(1/6)

(6/6) Ja

Nei

Ja

BYGGET HAR HEIS

INGEN GLASSFLATER UTEN MERKING (FOR SYNSHEMMEDE)

(2/6)

(6/6) Ja

Nei

Nei

Ja

23 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR

Nei


LEGEKONTORENES GENERELLE UTFORMING

BYGNINGEN HAR HANDICAP-PARKERING

AUTOMATISKE DØRÅPNERE PÅ FELLESROM

33% (2/6) Ja

33% (2/6) Nei

Ja

LEDELINJE FOR SYNSHEMMEDE

17% (1/6) Ja

Nei

24 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR

Nei


LEGEKONTORENES GENERELLE UTFORMING

INFORMASJONSSKILT ER LETT SYNLIGE

LYDTETTE ROM

83% (5/6) Ja

100% (6/6) Nei

Ja

TELESLYNGE

17% (1/6) Ja

Nei

25 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR

Nei


Kvalitetsarbeidet fremover.

KILDE | Evalueringsskjema fra halvdagsseminaret


ANTALL LEGER SOM HOLDER PÅ MED KLINISK EMNEKURS SOM IKKE ER FERDIG ENNÅ

95% (18/19) Ja

Helt uenig

Litt uenig

Nei

Hverken eller

Litt enig

Helt enig

Jeg har fått gode idéer eller innspill til mitt kvalitetsprosjekt

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Jeg ønsker å delta i årlige halvdagsseminar med kommunen for å diskutere kvalitetsarbeid 0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Tellende kurspoeng er avgjørende for å delta på slike møter 0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Honorar/praksiskompensasjon er avgjørende for å delta på slike møter 0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

27 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR

80%

90%

100%


D E F I N I S J O N AV I N D I K AT O R E R N A S J O N A L I N D I K ATO R P L AT T F O R M ( M E D R AV E A S )

ANDEL KONSULTASJONER PÅ PASIENTER MED LUFTVEISINFEKSJON-/ SYMPTOM SOM ER BEHANDLET MED ANTIBIOTIKA SISTE ÅR TELLER: Antall konsultasjoner (2ad, 2ak, 11ad, 11ak) med luftveisdiagnoser hvor det ved samme kontakt er forskrevet antibiotika. Tid:12 måneder.ATC legemiddelgruppe: Hele gruppen J01. Diagnoser: H01, H71-72, H74, R0105, R07-29, R71-72, R74-78, R80 NEVNER: Antall konsultasjoner (2ad, 2ak, 11ad, 11ak) med luftveisdiagnoser. Tid:12 måneder. Diagnoser: H01, H71-72, H74, R01-05, R07-29, R71-72, R74-78, R80 ANDEL AV PASIENTENE MED LUFTVEISINFEKSJON-/SYMPTOM, BEHANDLET MED ANTIBIOTIKA, SOM HAR FÅTT BEHANDLING MED PENICILLIN V TELLER: Antall konsultasjoner (2ad, 2ak, 11ad, 11ak) med luftveisdiagnoser hvor det ved samme kontakt er forskrevet Penicillin VTid:12 måneder. ATC legemiddelgruppe: J01CE02. Diagnoser: H01, H71-72, H74, R01-05, R0729, R71-72, R74-78, R80 NEVNER: Antall konsultasjoner (2ad, 2ak, 11ad, 11ak) med luftveisdiagnoser hvor det ved samme kontakt er forskrevet antibiotika. Tid:12 måneder. ATC legemiddelgruppe: J01Diagnoser: H01, H71-72, H74, R01-05, R07-29, R7172, R74-78, R80 ANDEL EGNE PASIENTER HVOR LEGEMIDDELGJENNOMGANG/LMG ER SKREVET I JOURNALEN ELLER TAKSTEN ER TATT (NEVNER: ANTALL EGNE PASIENTER MED FIRE ELLER FLERE LEGEMIDLER) TELLER: Antall listepasienter med MINST 4 faste legemidler i Legemidler i Bruk (LIB) hvor ENTEN takst 2LD er tatt ELLER det står skrevet «legemiddelgjennomgang» eller «lmg» i journalnotatet siste år.Ikke case-sensitivt og friteksten kan etterfølges av komma, punktum, mellomrom eller kolon. NEVNER: Antall listepasienter med MINST 4 faste legemidler i LIB.

28 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


ANDEL AV PASIENTER MED KONTAKT SOM HAR FÅTT FORSKREVET BENZODIAZEPINER I PERIODEN TELLER: Antall listepasienter med konsultasjon (2ad, 2ak, 11ad, 11ak) som har fått forskrevet benzodiazepiner i perioden. Tid:12 måneder. ATC legemiddelgruppe: N05BA NEVNER: Antall listepasienter med konsultasjon (2ad, 2ak, 11ad, 11ak). Tid:12 måneder GJENNOMSNITTLIG ANTALL DEFINERTE DØGNDOSER (DDD) PER PASIENT SOM HAR FÅTT BENZODIAZEPINER TELLER: Sum antall definerte døgndoser (DDD) for resepter med benzodiazepinerTid:12 måneder. ATC legemiddelgruppe: N05BA NEVNER: Antall listepasienter som fått resept med benzodiazepinerTid:12 måneder. ATC legemiddelgruppe: N05BA

ANDEL PASIENTER STÅENDE PÅ LEGEMIDLER MED STOR BIVIRKNINGSFARE TELLER: Antall listepasienter stående på legemidler med stor bivirkningsfare. ATC:-TCA (N06AA) • SSRI (N06AB) • SNRI (NO6AX) • ANTIPSYKOTIKA (N05A) • BENZODIAZEPINER (N05BA, N05CD) • Z-HYPNOTIKA (N05CF) • 1.GEN.ANTIHIST (N05BB, R06AB, R06AD, R06AE03, R06AE05). • OPOIDER (N02A) • MIDLER MOT OVERAKTIV BLÆRE (G04BD) • NSAID/KOKSIBER (M01A) • WARFARIN (B01AA03) • NOAK (M01A) NEVNER: Antall listepasienter 29 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


D E F I N I S J O N AV I N D I K AT O R E R N A S J O N A L I N D I K ATO R P L AT T F O R M ( M E D R AV E A S )

ANDEL PASIENTER SOM TILHØRER HØYRISIKOGRUPPENE RUB 4 OG 5 I JOHNS HOPKINS ACG RISIKOSTRATIFISERING TELLER: Antall listepasienter med RUB (RessurUrsforBruk, eng: Resource Utilization Band) 4 og 5 ifølge Johns Hopkins ACG Kilde:ACG NEVNER: Antall listepasienter ANDEL PASIENTER MED SAMSYKELIGHET SOM HAR HATT KONSULTASJON/SYKEBESØK I PERIODEN TELLER: Antall listepasienter som har fått en eller flere av diagnosegruppene hjertesvikt, ischemisk hjertesykdom, Stroke/TIA, KOLS og/eller diabetes for 5 år-18 måneder siden og har hatt konsultasjon hos lege eller sykepleier, eller fått sykebesøk, de siste 18 månedene med diagnose i samme diagnosegruppe som for 5 år-18 måneder siden. Alder: alle. Kjønn: alle. Kontakttype: Konsultasjon, bare kontakter med nedenstående diagnoser, inkl. sykebesøk. Diagnosegruppe: Hjertesvikt | ischemisk hjertesykdom | diabetes | KOLS | TIA/Stroke NEVNER: Antall listepasienter som har fått en eller flere av diagnosegruppene hjertesvikt, ischemisk hjertesykdom, Stroke/TIA, KOLS og/eller diabetes for mellom 5 år og 18 månader siden Kontakttype: alle. Tid: 5 år - 18 måneder. Alder: alle. Kjønn: alle. Diagnosegruppe: Hjertesvikt | ischemisk hjertesykdom | diabetes | KOLS | TIA/Stroke

30 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR


Lykke til videre med kvalitetsarbeidet. S K I L N E T. N O

KO M M U N E S A M A R B E I D.N O SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR

Profile for SKIL AS

Kvalitetsrapport | Molde Kommune  

Advertisement
Advertisement