Issuu on Google+

SKATTE betaleren 5–2003

www.skatt.no

TEMA: RETTSSIKKERHET Side 12–38

Skattedirektoratet kritiseres for firmabilsatser Side 42


FOTO: BO MATHISEN

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868

FASTE SPALTER

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Tore Fritsch, adm. direktør tore.fritsch@skatt.no

Skattefritt: Rettssikkerhetens irrganger

REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

ANNONSER: HS Media Mona Jørgensrud Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 32 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: mona.jorgensrud@hsmedia.no PREPRESS: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no TRYKK: Naper Oslo Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 6 ganger per år. Godkjent distribuert opplag 1. halvår 2003: 22.179 Copyright © 2003 Skattebetalerforeningen and its licensors. All rights reserved.

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

5

Gjestespaltist: Et ode til boligskatten, av statsviter og spaltist Erling Dokk Holm 47

REDAKTØR: Bengt Eriksen bengt.eriksen@skatt.no

ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 230 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

Innhold

Fadums spalte: Vil verden – og du – bedras?

49

Spørsmål og svar 50 Oss skattebetalere imellom 52

STATSBUDSJETT Skatte- og avgiftsforslag i 2004-budsjettet 6 Normalrente blir normrente

7

ESA hviler aldri

8

Bedrifter og næringsdrivende: Selvangivelsesfristen flyttes til 31. mai i 2004 8

TEMA: RETTSSIKKERHET Når endringsfrister brister

12

Endringer i arveog avgiftsreglene

8

Arbeidsgiver kan dekke behandlingsutgifter skattefritt!

10

Aksjonærregister

9

MVA i statsbudsjettet

9

Fjern skatteprivilegiene!

Samboere med felles barn likestilles med ektefeller ved boligsalg 9

Velg riktig klagemur!

25

Færre nemnder?

26

Dekning av saksomkostninger i klagesaker 27

15

Gi ligningskontoret det de vil ha

16

Krev innsyn i “mappa di”

18

Skatteduellen: Bergens ligningssjef Svein Røynesdal duellerer med Skattebetalerforeningens administrerende direktør Tore Fritsch 28

Levert selvangivelse ivaretar klageretten

20

En ligningsnemndsleders bekjennelser 30

Skattebetalerforeningen mener: Nødvendig å forbedre nemndssystemet 22

Om å prosedere skattesaker for skattyter: David og Jørgen vs. Goliat og kong Salomo 34

Varamedlem satt dagsordenen

Erstatning fra skatte- og avgiftsmyndighetene? 36

Strammer opp opplæring for nemndsmedlemmer 24

54

SKATTEBETALERFORENINGEN: Bør politikerne ha skattefordeler? 40

Forenklinger i regelverket for lønnsarbeid i hjemmet 8

Ikke oppfylt undersøkelsesplikten

23

Siste om skatt: Viktige saker

40

FIRMAETS MANN Skattedirektoratet kritiseres for firmabilsatser 42 SbAS i lagmansretten: Godviljen seiret i sak om goodwill 43 RENTENEDGANG Hva blir skatten din i 2003?

44

Raner staten pensjonistene?

45

FORSIDEBILDE: BO MATHISEN


Rettssikkerhetens

irrganger

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

Hvordan skal de gå frem? Hvilke rettigheter og plikter har de og det offentlige? Det er galt å påstå at norske myndigheter kludrer det til for skattyterne ved å lage reglene etter hvert. Men det er også nok av dem – deriblant Skattebetalerforeningen – som stadig roper etter forutberegnelige skatteregler. Det tar jeg som et tegn på at det kunne vært bedre. Alternativt: Noen må følge med så ikke rettssikkerheten blir skadelidende. En av disse noen er Skattebetalerforeningen. Les det foreningens høyt skattede skatteeksperter har skrevet om rettssikkerhet i denne utgaven (ikke misforstå det med “høyt skattede” er du snill!). Få også med dere vår bidragsyter Morten Wishmans utmerkede betraktninger om temaet (side 34). Jeg tror heller ikke det skader å lese intervjuene undertegnede har stått for. For øvrig: Når vi har utnevnt advokatfullmektig Harry Tunheim til firmaets mann (side 42), er det fordi han har vært delaktig i to sentrale saker for foreningen den senere tid. Både i den såkalte firmabilsaken og i en rettssak om goodwill. Tunheims “tittel” skyldes en trippelforklaring: Begge sakene dreier seg om firmaer, dessuten jobber han i firmaet Skattebetalerforeningen. Men: Han har mange å takke. Ikke minst de ansatte i skattefaglig avdeling her på huset, men også foreningens tidligere administrerende direktør Jan Syversen. Sistnevnte var ansvarlig og prosessfullmektig for goodwillsaken i lagmannsretten.

Skattefritt

Smatt litt på begrepet rettssikkerhet. Litt tørt, kanskje! Litt svevende også, muligens! Ikke desto mindre er rettssikkerhet svært viktig – også på skattefeltet. Det paradoksale er: Vi merker ikke viktigheten av den før den forringes eller opphører. Derfor må den vernes om. Hele tiden. Rettssikkerhet er og har alltid vært en viktig sak for Skattebetalerforeningen. Foreningens eksistens hviler naturlig nok på at den kjemper for sine medlemmers interesser som skattytere. Blant annet derfor jobber foreningen iherdig med skatterelaterte rettssikkerhetsspørsmål. Skattebetalerforeningen skal ivareta sine medlemmers og andre skattyteres interesser overfor det offentlige. Men hva er det ved denne rettssikkerheten som Skattebetalerforeningen ønsker å verne om og bedre? Er den kun et ullent ord med et hult innhold? I Skattebetaleren har du lest det magiske ordet mange ganger tidligere. I rene fagartikler, i intervjuer og i kommentarer har rettssikkerhetsbegrepet dukket opp jevnt og trutt. I denne utgaven vil du se det på trykk oftere enn noen gang – i hvert fall i en og samme utgave. I dette temanummeret er vi innom noe av det som konkret berører rettssikkerheten. Dels belyser vi hva foreningen gjør i praksis der dette spørsmålet står sentralt, og dels henter vi frem konkrete saker som definitivt har med rettssikkerhet å gjøre. For selv om du bare smattet deg frem til noe tørt og fornemmet noe svevende er det ofte personer – alene eller i en gruppe – som spiller hovedrollen. De står der med ett eller flere problemer av større eller mindre økonomisk betydning for dem. Ikke sjelden tar det også motet fra enkelte. Rettssikkerhetsspørsmålet trer da inn på scenen: Hvilke kjøreregler gjelder?

God lesning.

ADMINISTRASJON: Tore Fritsch, administrerende direktør Magne Vestad, avdelingsdirektør Tove-Mette Brennhaug, sekretær (vikar) Tore Carlsson, regnskapsmedarbeider Stine Farstad, kurs- og markedsansvarlig

BENGT ERIKSEN

Astri Fyrand, abonnements- og medlemsansvarlig Wenche Jacobsen, sekretær Christin Reinemo, sekretær (permisjon) Inger Vik, kurssekretær SKATTEFAGLIG AVDELING: Gry Nilsen, avdelingsleder Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig

Ole Anders Grindalen, skatterådgiver Kirsti Holmstad, skatterådgiver (permisjon) Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Trond Olsen, advokat Harry Tunheim, advokatfullmektig SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis


Skatte- og av

2004-BU Trygdeavgift Satsene er uendret. Trygdeavgiften beregnes av personinntekt. Satsen for inntekter som ikke gir pensjonspoeng, i hovedsak pensjoner, er 3 prosent. På lønns-/næringsinntekt i primærnæringene er satsen 7,8 prosent. For annen næringsinntekt er satsen 10,7 prosent opp til 12 G og 7,8 prosent for overskytende. Toppskatt Innslagspunktet økes fra 340.700 til 354.300 kroner i klasse 1 (trinn1). Grensebeløpene i klasse 2 (trinn 1) økes fra 364.000 til 378.600 kroner. Satsen er uendret og 13,5 prosent på inntekt over 354.300 kroner i klasse 1 og over 378.600 kroner i klasse 2 (9,5 prosent for skattytere i Finnmark og Nord-Troms). Innslagspunktet for trinn 2 økes fra 872.000 kroner til 906.900 kroner i klasse 1 og 2. Satsen er uendret og 19,5 prosent. Skatt på alminnelig inntekt Satsen er uendret og 28 prosent. For personer i Finnmark og Nord-Troms er satsen uendret og 24,5 prosent. Maksimale marginale skattesatser Satsen for alminnelig inn-

tekt er uendret og 28 prosent. Satsen for lønn og næringsinntekt er uendret og 55,3 prosent (28 % + 7,8 % + 19,5 %). (Marginalskatt for personinntekt som "kun" gir 13,5 toppskattesats er uendret og 49,3 prosent; 28 % + 7,8 % + 13,5 %.) Personfradrag Personfradraget (tidligere: klassefradraget) økes fra 31.600 til 32.900 kroner i klasse 1 og fra 63.200 til 65.800 kroner i klasse 2. Minstefradrag Satsen er uendret og 24 prosent. Høyeste minstefradrag økes fra 45.700 til 47.500 kroner. Nedre grense er uendret og 4.000 kroner. Særskilt fradrag i arbeidsinntekt Fradraget er uendret og 31.800 kroner. Særfradrag for alder og uførhet mv. Fullt særfradrag er uendret og 18.360 kroner per år. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt Dette gis hovedsakelig til pensjonister. Øvre grense for skattefrie nettoinntekter økes fra 85.200 til 88.600 kroner for enslige og fra 138.300 til 143.800 kroner

for ektepar. Grensen for beregning av formuestillegg og sats er uendrede og henholdsvis 200.000 kroner og 2 prosent.

Fradraget er uendret. Øvre grense for ett barn er 25.000 kroner. For to barn eller flere er den 30.000 kroner.

Særskilt fradrag i Finnmark og NordTroms Fradragene er uendrede og utgjør 15.000 og 30.000 kroner i henholdsvis klasse 1 og 2.

Generelle satser for barnetrygd per år Barnetrygden er uendret og 11.664 kroner per barn. Ekstra barnetrygd til barn mellom 1 og 3 år – småbarnstillegget – er fjernet (fom. 1. august 2003). Ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere er uendret og 7.884 kroner. I Finnmark og Nord-Troms gis det et tillegg til “ekstra barnetrygd”. Tillegget er uendret og utgjør 3.792 kroner.

Maksimalt fradrag for premie innbetalt til individuelle pensjonsavtaler (IPA) Maksimalt fradrag er uendret og 40.000 kroner. Fagforeningskontingent Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent økes fra 1.450 til 1.800 kroner. Gaver til frivillige organisasjoner Fradraget er uendret og 6.000 kroner. Det innføres fradrag for gaver til Den norske kirke. Grense for fradrag for reiser mellom hjem og arbeid Beløpet holdes uendret på 9.200 kroner. Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn

 STATSBUDSJETTET 2004: BENGT ERIKSEN, OLE ANDERS GRINDALEN

6

SKATTEBETALEREN 5-2003

OG

GRY NILSEN

Boligsparing for ungdom (BSU) Reglene uendrede; man må være under 34 år, skattefradraget utgjør 20 prosent av maksimalt årlig sparebeløp på 15.000 kroner og samlet sparebeløp er 100.000 kroner. Arbeidsgiveravgift Prosentsatsene i 2004 er: 14,1 i sone 1; 14,1 i sone 2; 8,3 i sone 3; og 7,3 i sone 4. I sone 5, Finnmark og NordTroms, skal det fortsatt ikke betales arbeidsgiveravgift. (For øvrig: se Skattebetaleren 3–2003 s. 32; ESA har talt – En sats på arbeidsgiveravgift.)


STATSBUDSJETTT

giftsforslag i

DSJETTET Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen Kapitalavkastningsraten er uendret og utgjør 10 prosent. Normrentesats for beregning av fordel av lån hos arbeidsgiver Normalrenten skifter navn til normrenten i 2004. Den skal beregnes/fastsettes annerledes enn tidligere år (se egen sak på denne side). Normalrenten ble fastsatt til 6,5 prosent i 2003-budsjettet. Fra og med 1. juli i år ble den nedjustert til 5 prosent og fra og med 1. september i år ble den nedjustert til 3,5 prosent. Beregnet inntekt av egen bolig og fritidshus Nedre grense for ligningsverdi 1. trinn økes fra 80.000 til 90.000 kroner.

satsen er uendret og 2,5 prosent. Nedre grense for ligningsverdi 2. trinn er uendret og 451.000 kroner. Satsen er uendret og 5 prosent. Nedre grense for ligningsverdi 1. trinn, 90.000 kroner, gjelder ikke fritidseiendom. Formuesskatt Beløpsgrenser og formuesskattesatser til stat og kommune er uendrede. Stat: I klasse 1 er det 0,2 prosent skatt på nettoformue i intervallet 120.000–540.000 kroner og 0,4 prosent skatt på nettoformue over 540.000 kroner. I klasse 2 er det 0,2 prosent skatt på nettoformue i intervallet 150.000–580.000 kroner og 0,4 prosent skatt på nettoformue over 580.000 kroner. Kommune: I både klasse 1 og 2 er det 0,7 prosent skatt på nettoformue over

120.000 kroner. Maksimal formuesskattesats utgjør dermed 1,1 prosent til stat og kommune. Avgift på arv og gaver Avgiftssatsene er uendrede. Det skal betales 8 prosent arveavgift av 300.000 kroner utover fribeløpet på 250.000 kroner, og 20 prosent arveavgift av alt utover 550.000 kroner til barn, fosterbarn, stebarn og foreldre. Til andre er beløpsgrensene de samme, men satsene er henholdsvis 10 prosent og 30 prosent. Utbytteskatten Det er ikke foreslått endringer i utbytteskatten. Avskrivningssatsene Ikke foreslått endringer.

Sjømanns- og fiskerfradraget Det maksimale sjømannsog fiskerfradraget og satsen er uendret og henholdsvis 80.000 kroner og 30 prosent. Andre foreslåtte endringer:  Grensen for skattefri gave i arbeidsforhold økes fra 500 til 600 kroner.  Samboere med felles barn likestilles med gifte når det gjelder adgang til å selge bolig uten gevinstbeskatning etter samlivsbrudd.  Skattefritak for gevinster fra pengespill innenfor EØS-området som er tilsvarende de som er skattefrie i Norge per i dag.  Grensen for registrering av momspliktig virksomhet økes fra 30.000 til 50.000 kroner.

Normalrente blir normrente Fordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold beskattes ved hjelp av en normalrentesats som fastsettes av Stortinget. Fra 2004 skal normalrenten skifte navn til normrente. Samtidig er det ikke lenger Stortinget, men Finansdepartementet som skal fastsette renten (i forskrift). Normrenten skal fra 2004 beregnes etter en ny modell som tar utgangspunkt i den effektive rente på 0–3-måneders statskasseveksler. Det blir mulig å endre normrenten seks ganger årlig (januar, mars, mai, juli, september og november). Meningen er å avspeile den faktiske renteutviklingen gjennom året. Normalrentesatsene for 2003 finner du i spalten til venstre på denne siden.

SKATTEBETALEREN 5-2003

7


ESA hviler aldri Endringer EFTAs overvåkingsorgan ESA fortsetter sin saumfaring av norske skatteregler og slår ned på regler som virker diskriminerende for utenlandske (les: fra EØS-området) aktører.

ESAs “funn” og reaksjoner slår også ut i statsbudsjettet. I det er det foreslått ytterligere tre lovendringer: Likestilling av utenlandske lotterigevinster med norske Gevinster fra pengespill og lotterier er i utgangspunktet skattepliktig hvis beløpet overstiger 10.000 kroner. Det er gitt mange unntak, for eksempel for lotto- og tippegevinster. Disse unntakene gjelder i dag bare norske lotterier og pengespill. Regjeringen foreslår at gevinster fra utenlandske lotterier skal likestilles med norske. Det betyr skattefritak hvis lotteriet/spillet oppfyller visse krav, deriblant:  Spillet er basert på lov/offentlig tillatelse  Spillet er underlagt offentlig regulering og kontroll

 Spillet er av samme art som dem som er tillatt tilbudt i Norge Skattlegging av innenlandske og utenlandske livsforsikringer Avkastning på sparedelen av en livsforsikring i norsk selskap er skattepliktig, mens utbetaling fra slik forsikring er skattefri. Avkastning fra livsforsikring i utenlandske selskaper har i praksis først blitt skattlagt når den kommer til utbetaling (dvs. når summen bringes inn i Norge). Regjeringen foreslår å likestille utenlandske og norske forsikringsselskap slik at en også skattlegger den løpende avkastning fra livsforsikringer tegnet i en annen EØS-stat, mens utbetalingen blir skattefri. Endringer i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) Etter pålegg fra ESA er ordningen foreslått utvidet til også å gjelde innskudd i utenlandske banker. Det er uaktuelt å pålegge utenlandske banker å rapportere til ligningsmyndighetene. Skattyter selv må stå for innrapporteringen, og manglende opplysninger anses normalt som brudd på sparevilkårene.

i arveavgiftsregler Gaver til selskaper og lignende som er eid av slektninger Gaver til nærstående slektninger (“nærmeste arving etter loven”), blant annet barn og barnebarn, er arveavgiftspliktig. For å hindre tilpasninger, er det også avgiftsplikt ved gave til aksjeselskap eller lignende hvor disse nære slektninger er eiere eller deltakere. Departementet har frem til nå lagt til grunn at avgiftsplikten gjelder hele gaven, ikke bare den del av gaven som tilsvarer de relevante personers eierandel. Regjeringen foreslår å endre dette ved at det bare skal beregnes arveavgift av en forholdsmessig andel. Med andre ord: Ved gave til aksjeselskap hvor datter eier 60 prosent av aksjene, er bare 60 prosent av gaven arveavgiftspliktig. Gaver til allmennyttige formål Gaver til offentlig godkjent stiftelse eller legat er fritatt for arveavgift. Etter søknad kan også gaver til andre fritas fra avgift når midlene skal brukes til allmennyttige formål. Regjeringen foreslår en rekke endringer i reglene, blant annet slik at alle organisasjoner med videre omfattes, ikke bare stiftelser og legater. I tillegg endres krav om allmennyttig formål til å gjelde mottakeren, ikke den konkrete bruken av gaven.

Bedrifter og næringsdrivende:

Selvangivelsesfristen flyttes til 31. mai i 2004 Fra og med 2004 skal bedrifter og næringsdrivende først levere selvangivelse innen 31. mai. Selvangivelsesfristen for bedrifter og næringsdrivende flyttes fra 28. februar til 31. mai fra og med 2004 (altså inntektsåret 2003). Samtidig skal ligningskontorene legge til rette for elektronisk innlevering av selvangivelsene. Håpet er at skatteoppgjøret med det kommer tidligere i 2004. MERK: Selvangivelsesfristen for lønnstakere omfattes IKKE av endringene og er fortsatt 30. april.

8

SKATTEBETALEREN 5-2003

Forenklinger i regelverket for lønnsarbeid i hjemmet Etter gjeldende regler er private arbeidsgivere fritatt for plikten til å betale arbeidsgiveravgift når de samlede lønnsutbetalingene fra husstanden i løpet av ett år ikke overstiger 30.000 kroner. Som ledd i kampen mot svart økonomi, foreslår regjeringen at grensen økes til 50.000 kroner.


For at skattytere skal slippe de kompliserte talløvelsene med RISK, justeringsfaktorer og utbyttekorrigeringer i aksjesalgsskjemaet, opprettes det et eget aksjonærregister. Det medfører at aksjonærene ved salg får tilsendt et ferdig utfylt skjema. Dette krever en del lovendringer. Forslagene er:  en utvidelse av selskapenes opplysningsplikt til ligningsmyndighetene  Verdipapirsentralen (VPS) får en utvidet opplysningsplikt til ligningsmyndighetene  fristen for innlevering av aksjonæropplysninger fra selskapene blir 31. januar hvis ny selvangivelsesfrist for næringsdrivende vedtas (se egen omtale side 8). Hvis selvangivelsesfristen ikke endres blir fristen 20. januar. Den tidlige fristen for selskapene skyldes at aksjonærene må gi tilbakemelding om eventuelle feil sammen med selvangivelsen. Han må derfor motta oppgaven fra aksjonærregisteret i god tid før selvangivelsesfristen. Selskapene pålegges å innrapportere historiske opplysninger (dvs. opplysninger fra tidligere inntektsår) til den ordinære fristen for 2004 (jf. ovenfor). Selskaper som ikke er registrert i VPS får en noe

forlenget frist – til 31. mai 2004. Det innebærer at aksjonærregisteret ikke vil inneholde fullstendige opplysninger for selskaper som ikke er VPS-registrert i oppstartsåret. Ordningen legger opp til at aksjonæren selv må rapportere kostpris til aksjonærregisteret. Dette vil være frivillig, men skal man som aksjonær slippe å måtte endre skjemaet fra aksjonærregisteret må kostprisen meldes inn. Aksjonæren vil hvert år få tilsendt beholdningsoppgave fra aksjonærregisteret. Aksjonærregisteret foreslås satt i drift fra 1. januar 2004. Skattytere som har solgt aksjer i 2003 slipper da å fylle ut skjema for salg aksjer når selvangivelsen for 2003 skal leveres. Eventuelle opplysninger som ikke er påført av aksjonærregisteret må skattyter tilføye. Aksjonærregisteret er tidligere omtalt i Skattebetaleren 1–2002 (s. 15) og 5–2002 (s. 34).

STATSBUDSJETTT

Aksjonær- MVA i statsregister budsjettet Økt minstegrense for registrering i avgiftsmanntallet Minstegrensen for registrering i manntallet for merverdiavgiftspliktige foreslås økt fra 30.000 til 50.000 kroner. Grensen har ikke vært endret siden 1992. Merverdiavgiftssats på 6 prosent for NRK og persontransport NRK Regjeringen foreslår en merverdiavgiftssats på 6 prosent for NRKs allmennkringkastingsvirksomhet, som i dag har en sats på 12 prosent. Samtidig foreslår Regjeringen å fjerne NRK-bevilgningen som gjelder merverdiavgiftskompensasjon. Persontransport Regjeringen foreslår å innlemme persontransport i merverdiavgiftssystemet med en lav sats. Næringen vil få rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Generell kompensasjonsordning Regjeringen foreslår at det innføres en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Innføring av en slik ordning legger til rette for at private i større grad kan konkurrere på like vilkår med kommunal tjenesteproduksjon.

Samboere med felles barn likestilles med ektefeller ved boligsalg Skattefritak ved salg av egen bolig forutsetter at man minst har ett års botid i løpet av de to siste år forut for salget. Ved skilsmisse vil den part som har flyttet ut likevel oppnå skattefritak selv om boligen selges flere år etter skilsmissen. Etter gjeldende rett er situasjonen en annen for samboere: Den part som flytter ut nyter ikke godt av den andres botid, og må skatte av gevinst hvis boligen selges mer enn ett år etter samlivsbruddet. Regjeringen foreslår at samboere som har (eller har hatt) felles barn likestilles med ektefeller. Endringen har tilsvarende effekt dersom boligen selges med tap, med andre ord slik at det ikke gis fradrag for tap ved salg av bolig i disse tilfellene. Endringen foreslås å gjelde for samlivsbrudd som skjer fra og med 2004. SKATTEBETALEREN 5-2003

9


Fra og med 1. januar 2003 kan arbeidsgiver skattefritt dekke utgifter til behandling av ansattes sykdom – alternativt tegne en skattefri helseforsikring. I forskrift av 11. september 2003 er det nå gitt utfyllende regler.  GRY NILSEN Det er langt fra noe frislipp for arbeidsgivers dekning av sykdomsutgifter, men endringene er likevel ganske omfattende. Ordningen omfatter både diagnostisk, behandlende og rehabiliterende behandling hos helsepersonell: lege, laboratorium (røntgen), tannlege (ved behandling av sykdommer, bl.a. kjeveortopedisk behandling), psykolog, fysioterapeut, kiropraktor, terapeut for språk- og taledefekter, ortoptist (øye), helsestasjon, jordmor. Det må dreie seg om behandling utført ved privateid spesialisthelsetjeneste, uten rett til refusjon og som ikke mottar tilskudd til den aktuelle behandling. Skattefritaket gjelder for utgifter til behandling som ville gitt rett til refusjon et-

ter folketrygdloven dersom den var blitt foretatt innenfor det offentlige helsevesen. Den nye ordningen med fritt sykehusvalg innebærer at man bør undersøke om man kan få like rask behandling ved et offentlig sykehus (se www.sykehusvalg.net). Enkelte arbeidsgivere vil av den grunn ønske å dekke slik egenandel fremfor et dyrere alternativ ved et privat sykehus. Egenandel som betales ved operasjon ved et offentlig sykehus kan imidlertid ikke dekkes. Selv om det ikke fremgår direkte av forskriften, er det forutsatt i høringsnotatet at skattefritaket gjelder uavhengig av om behandlingen foretas innenlands eller utenlands (forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt.) Hvilke sykdommer/skader? Det må dreie seg om en konstatert skade eller sykdom, og det kreves henvisning fra lege. Dette innebærer at skattefritaket kun gjelder behandling som skjer innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er ikke anledning til å dekke utgifter ved kosmetiske inngrep, og heller ikke behandling for barnløshet. Vanlig forebyggende behandling, for eksempel hel-

sekontroller, omfattes heller ikke. Er bedriften medlem av en bedriftshelsetjeneste, vil denne type tilbud anses som skattefri bedriftshelsetjeneste. Hvilke typer utgifter? Alle typer utgifter knyttet til sykdommen kan dekkes. Foruten ordinære honorarer, kan arbeidsgiver dekke oppholdskostnader og medisiner – på behandlingsstedet! Ordinære medisiner som den ansatte selv kjøper på apoteket kan altså ikke dekkes. Heller ikke hotellopphold (ved poliklinisk behandling) dekkes. Også reise til og fra behandlingen kan dekkes, enten man benytter offentlige transportmidler eller egen bil. Hvilken sats som skal benyttes for bruk av egen bil, er det ikke tatt stilling til i forskriften. Men den blir trolig 1,40 kroner per kilometer. Som nevnt kan også kostnader ved etterkontroll og rehabilitering dekkes. Det er litt uklart om også reiser til og fra slik oppfølgende behandling kan dekkes. Utgiftene må dokumenteres med kvitteringer. Forskriften forutsetter altså at arbeidsgiver refunderer utgiftene. I høringsnotatet forutsatte departementet at bruttolønnsreduksjon/lønnstrekkordning ikke kan benyttes ved helsedekning.

Bare ansatte Ordningen omfatter bare dekning av ansattes sykdomsutgifter. Pensjonister, studenter, selvstendig næringsdrivende og så videre har altså ingen glede av ordningen. Det er ikke gitt noen nærmere avgrensning av begrepet ansatte, og heller ingen krav om ansettelsens lengde, stillingsprosent med videre. Det vil, etter forskriften, være anledning til å dekke ansattes sykdomsutgifter i enmanns-/fåmannsaksjeselskaper. Skattedirektoratet var i sin høringsuttalelse bekymret for eventuelle tilpasninger til reglene, for eksempel ved at man ansetter egne slektninger for dermed å få en mulighet til å dekke deres sykdomsutgifter over driften. Slike tilpasninger kan eventuelt rammes av omgåelsesreglene. Det er anledning til å avgrense ordningen til å gjelde visse ansatte i bedriften. Ikrafttredelse Lovendringen om skattefri helsedekning trådte i kraft 1. januar 2003, og forskriften får virkning fra samme tidspunkt (om overgangsordning for helseforsikring, se nedenfor). Utover det er ikke ikrafttredelsen regulert nærmere i forskriften. Skattedirekto-

Arbeidsgiver kan dekke

SKATTE 10

SKATTEBETALEREN 5-2003


ratet har i sin høringsuttalelse lagt til grunn at behandlingsutgifter som er påløpt før, men dekket etter 1. januar 2003, ikke omfattes av fritaket. At sykdommen/skaden er oppstått før 1. januar 2003 skulle være uten betydning. Forskriften er tatt inn i Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven § 5–15–9. Behandlings/helseforsikring Hvis arbeidsgiver velger å tegne en behandlings (helse) forsikring, er forutsetningen for skattefritak for premien at forsikringsdekningen ikke går lenger enn det som følger av forskriften. Dette ville ha kunnet skapt problemer for alle de som allerede har tegnet en slik forsikring, og hvor det viser seg at dekningen ikke er i overensstemmelse med vilkårene. Av den grunn er det gitt en overgangsregel, slik at for inntektsåret 2003 godtas forsikringen slik den er. Den må endres innen utgangen av 2003. Dermed vil en del forsikringsselskaper gå en travel tid i møte med å endre og tilpasse sine forsikringsvilkår.

behandlingsutgifter

EFRITT! SKATTEBETALEREN 5-2003

11


FOTO: BO MATHISEN

TEMAET ER RETTSSIKKERHET og artiklene, intervuene og kommentarene står i kø på de kommende sidene (12–38). Ta deg tid til dem. God lesning.

Når

BR Har skattyter gitt korrekte og fullstendige opplysninger må en eventuell endringssak være tatt opp innen to år etter utløpet av inntektsåret. Spørsmålet er: Hva menes med “tatt opp”?  AV OLE ANDERS GRINDALEN


RETTSSIKKERHET 

endringsfrister

ISTER Skattebetalerforeningens erfaring er at ligningsmyndighetene i for stor grad fokuserer på tiårsfristen og at skattyter dermed selv må minne om ligningsmyndighetenes toårsfrist når han har gitt korrekte og fullstendige opplysninger. Følgende sak, som Skattebetalerforeningen har hjulpet til med, kan illustrere noe av problemstillingen rundt fristene (vi har endret på årstallene). Dette er dessverre bare én av mange saker der ligningsmyndighetene har lagt til grunn tiårsfristen der toårsfristen er den korrekte. De bommet på hva som skulle til for å avbryte fristen. En konkret sak Saken ble forelagt Skattebetalerforeningen etter at ligningsnemnda hadde tatt ligningen opp til endring. Foreningens svar til et medlem ble brukt som klage til overligningsnemnda og denne gav skattyter (medlemmet) fullt medhold. Forholdet i saken var: I oktober 2002 varslet ligningskontoret per telefon om befaring i forbindelse med vurdering av vedlikehold/påkostning i selvangivelsen for 2000. I selvangivelsen var det redegjort for forholdet og foretatt en skjønnsmessig fordeling mellom vedlikehold og påkostning. Ligningskontoret

hadde befaring 14. oktober 2002 og rapport forelå 18. januar 2003. Ligningsmyndighetene mente seg innenfor toårsfristen da de hevdet at varsel om befaring avbrøt foreldelsesfristen. Skattebetalerforeningen la i sitt svar til grunn at alle opplysninger var gitt i saken og at endringsfristen dermed var to år (ligningsloven § 9–6 nummer 3). Det var ligningskontoret enige i. Saken gjaldt om varsel var sendt innenfor toårsfristen. I forhold til tiårsfristen anses saken tatt opp når skattyter mottar varsel om endring av ligningen. I forhold til toårsfristen må det for inntektsåret 2000 varsles om endring av ligningen senest 31. desember 2002.

(Dette er bakgrunnen for at ligningsmyndighetene sender ut en varselbrev om endring av ligningen rett før jul.) Spørsmålet er om ligningskontorets muntlige varsel om befaring av eiendommen kan anses som et varsel som avbryter fristen (befaringen fant som nevnt sted 14. oktober 2002). Skattedirektoratet har i en uttalelse av 6. mai 1991 lagt følgende til grunn: “Spørsmålet om oversendelse av bokettersynsrapport til skattyter kan ha fristavbrytende virkning etter § 9–6, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av rapportens innhold. Skattedirektoratet antar at oversendelse av bokettersynsrapport, som

inneholder forslag om ligningsmessige endringer, har fristavbrytende virkning etter ligningsloven § 9–6 da saken etter en slik oversendelse må fremstå som ’tatt opp’, jf bestemmelsens nr. 1. Skattedirektoratet gjør oppmerksom på at ligningsmyndighetene i tillegg til oversendelsen av rapporten må gi varsel etter ligningsloven § 9–7 før saken avgjøres. Dette varsel må gi nærmere opplysninger om hvilke endringer som kan bli iverksatt på bakgrunn av rapporten, slik at skattyter klart forstår hvilke endringer det er aktuelt å gjøre og på hvilke grunnlag.” I dom fra Gauldal herredsrett av 14. februar 1995

SKATTEBETALEREN 5-2003

13


(Utvalget 1995 side 418) legges det til grunn at innhenting av tilleggsopplysninger ikke er et varsel som avbryter fristen for endring. Skattedirektoratet har også lagt dette til grunn og i Lignings-ABC 2002 side 1177 uttalt følgende: “At ligningskontoret tilskriver skattyteren for å innhente tilleggsopplysninger, er ikke tilstrekkelig varsel.” Etter Skattebetalerforeningens syn var det muntlige varselet om befaring å oppfatte som innhenting av tilleggsopplysninger. Foreningen la derfor til grunn at ligningsmyndighetene først hadde varslet om endring av ligningen i brev av 18. januar 2003. Toårsfristen var dermed oversittet i forhold til ligningen for inntektsåret 2000 og saken kunne dermed ikke tas opp til ny behandling. Overligningsnemnda var enig i Skattbetalerforeningens syn, og saken ble dermed ikke tatt opp til endring. Sluttkommentar Et varsel om befaring eller bokettersyn avbryter ikke toårsfristen. En endringssak kan åpenbart ikke anses for å være tatt opp ved slike varsler. Det kreves altså noe mer.

Varsel fra ligningsmyndighetene Varsel skal inneholde forslag om ligningsmessige endringer. Varselet må gi nærmere opplysninger om hvilke endringer som kan bli iverksatt, slik at skattyter klart forstår hvilke endringer det er aktuelt å gjøre og på hvilke grunnlag. I varselet skal skattyteren gis en rimelig frist til å uttale seg. Fristen må så være så lang at skattyteren har en reell mulighet til å komme med nødvendige bemerkninger. Skattedirektoratet har gitt følgende anvisning på slike frister:  for enkle saker bør fristen være minst åtte–ti dager, men for varsel om tilleggsskatt bør fristen være minst 14 dager  i kompliserte saker skal det gis lengre frister Skattyter gis som regel kort frist, og må avvente lang saksbehandlingstid etterpå. Fristen bør etter Skattebetalerforeningens oppfatning være minst 14 dager. Men husk: Det er mulig å søke om fristutsettelse. Tiårsfristen Hovedregelen er at endringer til både gunst og ugunst må skje innen ti år etter utgangen av inntektsåret. Varsel om endring må være mottatt før denne fristen. Lang tid/Passivitet Adgang til å foreta en endring før utløpet av tiårsfristen kan i særlige tilfelle falle bort ved passivitet fra ligningsmyndighetenes side. Det vil etter dommer på området kunne skje hvis saksbehandlingstiden hos ligningsmyndighetene tar over fem år fra siste korrespondanse i saken og til vedtak foreligger, og dette ikke kan lastes skattyter. Toårsfristen Er endringen til ugunst for skattyteren, er fristen for å ta opp endringssak:  to år fra utløpet av inntektsåret når skattyter ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger og han ikke har unnlatt å gjøre oppmerksom på feil ved ligningen eller skatteoppgjøret som han er klar over  to år fra utløpet av inntektsåret, eventuelt ett år etter tidligere vedtak i endringssak, når endringen gjelder retting av skrive- eller regnefeil som han ikke var eller burde vært klar over Treårsfristen Fristen for å ta opp endringssak er tre år fra utløpet av inntektsåret når endringen gjelder ligningsmyndighetenes skjønnsmessige fastsetting eller deres anvendelse av skattelovgivningen. Forutsetningen for at treårsfristen gjelder er at det faktiske grunnlaget for den tidligere avgjørelse ikke var uriktig eller ufullstendig. Treårsfristen gjelder selv om skattyter har gitt ufullstendige opplysninger ved innleveringen av selvangivelsen, forutsatt at ligningsmyndighetene likevel hadde tilstrekkelige opplysninger under ordinær ligning. Treårsfristen gjelder i prinsippet både for endringer til skattyters gunst og ugunst og enten saken tas opp av skattyter eller ligningsmyndighetene, men denne fristen får normalt bare betydning ved endringer til skattyters gunst (se ovenfor om toårsfrist ved endringer til ugunst for skattyteren). Rettssak og ettårsfrist Etter ligningsloven § 9-2 femte ledd bokstav c må ligningskontoret endre ligningen innen ett år etter en rettskraftig dom. Pensjonsgivende inntekt Har man fått fastsatt for lav pensjonsgivende inntekt og dette ikke skyldes skattyter selv, kan ligningen endres lenger tilbake enn ti år.

SB-FAKTA 14

SKATTEBETALEREN 5-2003


Ligningskontorene er ofte raskt ute med å påstå at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dette kan gi dem anledning til å endre ligningen for ti år tilbake samt å ilegge tilleggsskatt. At ligningsmyndighetenes egen undersøkelsesplikt også kan være av stor betydning, viser en nylig avsagt lagmannsrettsdom.  AV TONJE JOHNSRUD Dommen fra Frostating lagmannsrett ble avsagt 10. mai 2002. Skattyter i saken var av kommunen pålagt å endre sitt kloakkanlegg, og kostnadene til dette ble i

sin helhet ført til fradrag i selvangivelsen for 1995. Det ble ikke lagt ved noen forklaring i selvangivelsen på hva beløpet gjaldt, men vedlikeholdsutgiftene som fremkom i næringsoppgaven var dette året vesentlig høyere enn året før. I 1996 ble det avholdt bokettersyn, og det ble da stilt spørsmålstegn ved riktigheten av å fradragsføre beløpet som vedlikeholdsutgift. Alternativet var å aktivere beløpet som påkostning, og kreve fradrag via avskrivningsreglene. Det var denne alternative løsningen ligningsnemnda benyttet da ligningen ble endret i august 2000. Skattyteren ble også ilagt tilleggsskatt. Ettersom det var gått mer enn to år fra det aktuelle inntektsårets utgang, var det et vilkår for endring av ligningen at skattyteren hadde gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

ningskontoret allerede i 1996 var gjort kjent med problemstillingen via bokettersynsrapporten, mens endringsligningen først ble foretatt fire år senere. Retten mente dermed at ligningskontoret allerede i 1996 hadde fått opplysninger som medførte at det hadde en selvstendig undersøkelsesplikt, uavhengig av hvilke opplysninger som fremkom i selvangivelsen. Ettersom undersøkelsesplikten ikke var oppfylt, kunne ligningskontoret heller ikke endre ligningen etter utløpet av toårsfristen. PS! Det er også mulig å tolke dommen dit hen at ligningskontoret mistet sin endringsadgang på grunn av passivitet. Det vil i så fall være en av de korteste passivitetsdommer vi noen gang har hatt.

Skattyteren var klar over at grensen mellom vedlikehold og påkostning er vanskelig, og byretten mente derfor at han burde ha gitt ytterligere opplysninger i selvangivelsen. Retten uttalte at listen må “legges lavt med hensyn til hva skattyter plikter å informere om når det gjelder problemstillinger av denne karakter”. Lagmannsretten kom derimot frem til at skattyteren ikke kunne sies å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Retten uttalte følgende: “Lagmannsretten kan ikke se at det, via en tese om at skattyteren har ansvaret for at ligningen blir riktig, kan kvalifisere til karakteristikken ’uriktig eller ufullstendig opplysning’ i nær sagt ethvert tilfelle der det senere viser seg at korrekt ligning skal foretas på en annen måte enn skattyteren har antatt”. Det ble i dommen lagt en viss vekt på at lig-

Opplysningsplikten Ligningslovens kapittel 4 gjelder skattyters opplysningsplikt og regulerer blant annet plikten til å levere selvangivelse og andre oppgaver. Hovedbestemmelsen er ligningsloven § 4–1, som lyder: “Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er klar over.” Noen tilsvarende uttrykkelige lovbestemmelser om ligningsmyndighetenes undersøkelsesplikt finnes ikke. Undersøkelsesplikten følger imidlertid av de alminnelige prinsipper for forvaltningen, og er også forutsatt i en grunnleggende dom, Loffland-dommen fra 1992 (høyesterettsdom), om skattyters opplysningsplikt i forhold til endringsfrist: “Er det gitt opplysninger som gjør at ligningsmyndighetene må anses å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmål, slik at de gjennom adgangen til

å skaffe seg ytterligere opplysninger vil kunne få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, bør opplysningene i utgangspunktet anses tilstrekkelige til at toårsfristen får anvendelse.” Virkninger av at skattyter ikke har oppfylt sin opplysningsplikt. Opplysningsplikten har blant annet betydning for:       

Tilleggsskatt Forsinkelsesavgift Klageadgang Skjønnsligning Endringsfrist Dekning av saksomkostninger Avskjæring av bevis i retten

SB-FAKTA SKATTEBETALEREN 5-2003

15

RETTSSIKKERHET 

Ikke oppfylt undersøkelsesplikten


Gi ligningskontoret det de vil ha Ligningskontoret avgjør mange saker hvert år. For å kunne ta konkret stilling til de enkelte skattespørsmål er de avhengig av å få inn nok opplysninger om faktum. Derfor har du som skattyter kanskje mottatt brev fra ligningskontoret som avsluttes med “Ligningskontoret ber om svar innen 14 dager”? Det er viktig at slike brev besvares så utfyllende som mulig – ellers kan det bli brukt mot deg senere, hvis saken skulle havne for domstolene.

opplysningsplikt som foreligger her.

 AV HARRY TUNHEIM

Alle relevante opplysninger Noen ganger blir faktum først klart etter flere runder i klageapparatet. Andre ganger går saken helt til domstolene. Poenget er at det ikke alltid er mulig å komme trekkende med nye opplysninger etter at saken er brakt inn for domstolene. Dette skyldes det enkle utgangspunkt at domstolene ikke skal opptre som ligningsmyndighet, men kun skal føre tilsyn med om ligningsmyndighetene har opptrådt på en korrekt måte i henhold til lovverket. Derfor er det viktig at du som skatyter kommer med alle relevante opplysninger under klagebehandlingen. Dersom det er gjort, kan ikke domstolene avvise saken med den begrunnelse at opplysningene ikke var kjent for ligningsmyndighetene.

Skattyter har opplysningsplikt etter regler inntatt i ligningsloven (se foregående side). Der pålegges han å fremlegge de opplysninger om en skattesak som er relevante. Hva som er relevant i en konkret ligningssak er ikke alltid lett å fastslå. Ofte blir skattyter spurt om å fremlegge flere opplysninger. Ligningsmyndighetene må på sin side avgjøre de konkrete skattespørsmål ut fra sakens faktum. Det er altså en kombinasjon av ligningskontorets undersøkelsesplikt og skattyters

Eventuelle nye bevis Men selv om opplysningene av en eller annen grunn ikke ble gitt i selvangivelsen eller under klagebehandlingen, vil skattyter i enkelte tilfeller likevel kunne fremlegge nye bevis selv under en domstolsbehandling. Grensen er i stor grad trukket opp i den såkalte Agip-dommen fra 2001 (se omtale i Skattebetaleren 6–2001 side 31) der Høyesterett gav uttrykk for at skattyter er avskåret fra å fremlegge nye opplysninger dersom han hadde en oppfordring til å komme

16

SKATTEBETALEREN 5-2003

med dem under klagebehandlingen. Hva som er en oppfordring kan være et stort og omfattende spørsmål som er gjenstand for mye diskusjon i konkrete skattesaker for domstolene. Det viktige i denne sammenheng er at skattyter er oppmerksom på dette under klagebehandlingen. Du bør derfor tenke deg nøye om dersom ligningsmyndighetene ber deg sende inn opplysninger. Du bør også tenke over om det er naturlig å gi flere opplysninger i den konkrete ligningssaken. Dette kan i

spesielle tilfeller være det som er avgjørende for om du vinner frem i en skattesak i domstolsapparatet. I spørsmål om tilleggsskatt har Høyesterett i en kjennelse (Sundt-kjennelsen, omtalt i Skattebetaleren 3-2002 s. 39) uttalt at det likevel er adgang til å legge frem nye opplysninger, selv om disse ikke kom frem under klagebehandlingen. Dette skyldes at tilleggsskatt blir ansett for å være straff, og at det derfor gjelder spesielle regler i disse tilfellene.


Krev innsyn i “MAPPA DI” Hvis du har en klagesak gående, kan du kreve innsyn i hele ligningskontorets forslag til vedtak – med begrunnelse. Vi anbefaler deg å benytte den retten.  AV BENGT ERIKSEN TROND OLSEN

OG

– Dette er en seier for rettssikkerheten, sa Skattebetalerforeningens administrerende direktør Tore Fritsch da full innsynsrett ble et faktum. – Dette [innsynsretten, red. anm.] var en viktig sak. Det er viktig for tilliten til ligningsforvaltningen at den følger en praksis med innsyn og åpenhet, sa sivilombudsmann Arne Fliflet i et intervju med Skattebetaleren (2–2003 side 30). Uttalelsene nevnes for å underbygge viktigheten av denne relativt nyvunne retten (se egen sak). Benytt rettsikkerhetsgarantien Det er nemlig all mulig grunn til å benytte den rettsikkerhetsgaranti som innsynsretten innebærer. Skattebetalerforeningen har sett flere eksempler på at ligningskontoret har skiftet standpunkt, til skattyterens gunst, på bakgrunn av nye anførsler fra skattyter før endelig vedtak fattes. Vårt råd er derfor krys-

18

SKATTEBETALEREN 5-2003

tallklart: Bruk innsynsretten i egen klagesak. Krev å få se hele ligningskontorets forslag til vedtak med begrunnelse i saker til nemndene. På den måten kan du korrigere feilaktig faktum og komme med ytterligere argumenter i forhold til ligningsmyndighetenes rettsanvendelse. Kravet fremsettes ved innsendelse av klage på ligningen. I tillegg må du kreve en tilstrekkelig frist til å kommentere forslaget til vedtak, før endelig vedtak treffes.

Innsynsretten Tidligere fikk skattyterne knapt se første halvdel av ligningskontorets forslag til vedtak i ligningsnemnda. Skattebetalerforeningen jobbet iherdig for at skattyterne skulle få fullt innsyn i hele vedtaket med begrunnelse. Det ble først sving på sakene da sivilombudsmannen slo ned på skattemyndighetenes praktisering av denne retten i februar 2001. Etter mye frem og tilbake og etter finansminister Per-Kristian Foss’ svar i Stortingets spørretime i oktober i fjor, gjorde Skattedirektoratet kuvending. Nå kan skattyterne kreve å få se hele ligningskontorets forslag til vedtak med begrunnelse før saken behandles i nemndene. (Mer om innsynsrettssaken i Skattebetaleren 6–2002 side 10.)

SB-FAKTA


Ny litteratur fra Skattebetalerforeningen Lønns-Nøkkelen 2003 Lønns-Nøkkelen 2003 er en tidsbesparende guide til rask og riktig lønnsbehandling. Boken er oppdatert med de endringene som gjelder for 2003, herunder Skattedirektoratets tillegg for 8. utgave av kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver. Nyhet: Lønns-Nøkkelen 2003 inneholder Statens reiseregulativ for innenlands- og utenlandsreiser med utførlige kommentarer. Boken er forfattet av Harald Breivik og Truls Foss. Boken foreligger i slutten av oktober 2003. Medlemspris: kr 310,-. Ordinær pris: kr 350,-.

Lov og Forskriftssamling. Merverdiavgiftsloven m.v. Avgiftsnytt 4/03 Avgiftsnytt 4/03 inneholder merverdiavgiftsloven og investeringsavgiftsloven m.v. med tilhørende forskrifter og kommentarer samt Stortingets årlige avgiftsvedtak (à jour pr. 10. september 2003). Samlingen er meget brukervennlig med en oversiktlig innholdsfortegnelse og et fyldig stikkordsregister. Samlingen er på 205 sider. Et eksemplar inngår i abonnementet av Avgiftsnytt. Pris: kr 270,-. Årsabonnement på Avgiftsnytt 2004: kr 590,- for medl. Pris ikke-medl: kr 640,-.

§

Avgifts nytt

Lov- og forskriftssamling Merverdiavgiftsloven m.v. A jour pr. 10. september 2003

Ekstra eksemplarer av dette spesialnummer fås kjøpt ved henvendelse til Skattebetalerforeningens kontor, postboks 213, 0103 OSLO. Pris kr 270,Telefon: 22 97 97 00. Telefaks: 22 33 71 80. Internett: www.skatt.no. E-post: post@skatt.no.

AvgN nr. 4/2003 Lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66..............................s. 360 Lov om avgift på investeringer m.v. av 19. juni 1969 nr. 67 ......................s. 389 Lov om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende av 17. februar 1995 nr. 9...............................s. 390 Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjettterminen 2003.............................s. 391 Forskrifter gitt av Finansdepartementet og Skattedirektoratet ..................s. 392

 Jeg bestiller  eks. av Lønns-Nøkkelen 2003  Jeg bestiller  eks av Lov og forskriftssamlingen Avgiftsnytt 4/2003 a kr 270,-.  Jeg bestiller årsabonnement på Avgiftsnytt 2004 Beløpet blir fakturert. Porto kommer i tillegg.

Navn: .................................................................................................................... Firma:.................................................................................................................... Adresse: .......................................................Postnr./ -sted: ..................................... Tlf.nr: .................................Faks: ............................Medl./ab.nr: ............................

Skattebetalerforeningen, Postboks 213 Sentrum, 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

SKATTEBETALEREN 5-2003

19


Levert selvang

IVARETAR KLA For de fleste av oss er det vel ingen nyhet at selvangivelsen skal leveres. Det gjentar seg jo hvert år, enten i februar eller i april. Likevel må ligningskontoret hvert år sende ut en mengde purringer. Oppfordringen er kort og godt: LEVÉR SELVANGIVELSEN!  AV TONJE JOHNSRUD

ten din dersom du ikke har levert selvangivelse. Har du ikke levert selvangivelse til tross for purring, vil ligningskontoret foreta skjønnsligning og normalt ilegge tilleggsskatt. Ettersom loven sier at inntekten ved skjønnsligning ikke skal settes lavere enn året før, vil dette sjeldent være særlig gunstig. At loven videre sier at ligningskontoret må vurdere om det er sannsynlig at inntektene har vært lavere, blir dessverre ofte oversett. Da er det greit å ha klageretten i behold.

Du skal ikke gjøre det fordi det visst nok er så enkelt. Heller ikke fordi det letter jobben for ligningskontoret eller fordi du er pålagt å levere, men rett og slett fordi det er det smarteste du kan gjøre. Kort fortalt skyldes dette at du taper klageret-

Før utlegget Leverer du selvangivelsen før ligningen legges ut, plikter ligningskontoret å behandle den på vanlig måte. Det betyr jo ikke nødvendigvis at de godtar alle beløpene dine, men stort sett legges de oppgitte inntek-

For sent ute? Er selvangivelsen levert så sent at klageretten er tapt, har du fortsatt en liten mulighet til å få behandlet klagen. Ligningskontoret plikter ifølge loven å vurdere om de på eget initiativ skal ta ligningen opp til behandling. Momentene ligningskontoret skal vurdere er følgende: spørsmålets betydning  skattyterens forhold  sakens opplysning  den tid som er gått Dette betyr at sjansen for å få behandlet klagen er størst når inntektsendringene er store, når selvangivelsen tidligere er levert rettidig, når den innleverte selvangivelsen er fullstendig og når det har gått kort tid fra ligningen ble lagt ut.

20

SKATTEBETALEREN 5-2003

ter, utgifter og formuesverdier til grunn for ligningen. Like viktig er det at tilleggsskatten bortfaller. Ligningsbehandlingen avsluttes en stund før ligningen legges ut, men det er likevel tilstrekkelig å levere dagen før utlegget. Rent praktisk blir da selvangivelsen behandlet som en klage. Ettersom selvangivelsen er levert for sent, vil du i disse tilfellene måtte betale en forsinkelsesavgift. Denne utgjør 1 promille av nettoformuen og enten 2 promille eller 1 eller 2 prosent av nettoinntekten, avhengig av

forsinkelsens lengde. I forhold til 30 prosent tilleggsskatt, er dette lite (se egen faktaboks). Etter utlegget – før klagefristen Leverer du selvangivelsen dagen etter utlegget, eller i perioden frem til klagefristens utløp, er situasjonen litt mer uklar. Når ligningen først er lagt ut, er det selvfølgelig mulig å vurdere om det er gunstigst å la skjønnsligningen bli stående, eller å levere selvangivelsen. Rent faktisk er det nok likevel svært få som


RETTSSIKKERHET 

ivelse

AGERETTEN forsøker seg på dette. Spekulasjonsadgangen blir likevel brukt som et argument av ligningsmyndighetene, som har kommet til at klageretten i disse tilfellene er tapt. Praksis varierer noe fra ligningskontor til ligningskontor, men uansett er det klart at tilleggsskatten skal erstattes med en forsinkelsesavgift, som settes til 3 promille av nettoformuen, og 3 prosent av nettoinntekten. Uavhengig av om klageretten anses å være i behold eller ikke, mener vi likevel at ligningskontoret på eget initiativ

bør ta opp slike ligninger til endring, ettersom klagen er levert så kort tid etter utlegget (se egen faktaboks om endring på ligningskontorets initiativ). Etter klagefristens utløp Venter du til etter klagefristens utløp med å levere, har du dessverre gått i fella. Ligningskontoret plikter å vurdere om de skal behandle klagen, men i praksis er det utrolig liten sjanse for at de tar opp ligningen til ny behandling. Det er lett å ha forståelse

hvilken grunn man måtte ha, kan vi trygt si at det er mye bedre å levere en uferdig selvangivelse enn å risikere skjønnsligning, tilleggsskatt og tap av klagerett. Vårt tips er derfor å levere selvangivelsen med de tall som måtte være klare, før selvangivelsesfristens utløp. Legg ved en forklaring på hva som mangler og eventuelt hvorfor, og si at du vil komme tilbake med nærmere opplysninger så snart som mulig. Er dette helt umulig for deg, så sørg i alle fall å levere noe før ligningen legges ut. For å si det kort og greit: Jo tidligere du leverer selvangivelsen, jo billigere og bedre blir sluttresultatet for deg.

for at ligningskontoret har mye å gjøre, men vi hadde ønsket oss at ligningskontoret tilsvarende fikk en større forståelse for den enkelte skattyters problemer. At konsekvensen av manglende levering av selvangivelse skal være skjønnsligning (som svært ofte ligger betraktelig over reelle inntekter) og tilleggsskatt, virker i mange tilfeller som en uforholdsmessig streng “straff”. Tips Det er sannsynligvis like mange grunner til ikke å levere selvangivelse, som det er personer som ikke leverer. Felles for mange er likevel at de ikke ønsker å levere en selvangivelse som ikke er helt ferdig. Noen venter på tall fra Verdipapirsentralen (VPS), mens andre har en overarbeidet regnskapsfører. Uansett

Tilleggsskatt vs. forsinkelsesavgift Her er et eksempel som viser hvor mye penger du kan spare på å unngå tilleggsskatt ved å levere selvangivelsen før ligningen legges ut. Vi har tatt utgangspunkt i en person med bruttoinntekt på 360.000 kroner, nettoinntekt på 260.000 kroner og nettoformue på null kroner. Dersom disse tallene er lagt til grunn ved skjønnsligningen, vil tilleggsskatten utgjøre 28.391 kroner. Beregnes det derimot forsinkelsesavgift av de samme inntektsgrunnlagene, vil denne avgiften utgjøre et sted mellom 520 kroner og 5.200 kroner avhengig av forsinkelsens lengde. Ettersom inntektene ved skjønnsligning gjerne settes høyere enn reelle inntekter, ligger det også her en mulighet for betydelig besparelse ved å levere selvangivelsen før utleggstidspunk-

SKATTEBETALEREN 5-2003

21


Skattebetalerforeningen mener:

Nødvendig å forbedre nemndssystemet “Det stilles i dag ingen krav til faglig kompetanse til nemndsmedlemmene,” skrev Skattebetalerforeningen i sin høringsuttalelse om ligningsnemndene. Foreningen mener behovet for en forbedring av nemndssystemet er nødvendig.  AV GRY NILSEN I sin høringsuttalelse pekte Skattebetalerforeningen på behovet for et eget regelverk for saksbehandlingen ved forberedelsen av saker for nemndene. Det er i dag det samme ligningskontoret som behandler saken under ligningsbehandlingen som også innstiller til vedtak både for ligningsnemnd og overligningsnemnd. I enkelte tilfeller er det samme saksbehandler som har behandlet saken under ligningsbehandlingen som også forbereder saken for begge nemndene. Dette er naturligvis svært uheldig. Skattyter vil ikke føle at det har vært noen reell vurdering av klagen. Kun i de tilfeller der skattyter gis medhold i klagen kan en slik “forenklet” saksbehandling aksepteres. En skattyter som ikke får medhold i klagen burde i det minste være sikret en forsvarlig saksbehandling der saksbehandler ikke er forutinntatt før behandling av klagen. Videre må det fastsettes

22

SKATTEBETALEREN 5-2003

regler sentralt som sikrer en forsvarlig behandling i nemndene. Det er nødvendig både av hensyn til nemndsmedlemmenes arbeidssituasjon (se ovenfor), men også av hensyn til det mer overordnede målet om rettssikkerhet for skattyterne. Etter Skattebetalerforeningens syn bør det gis regler som sikrer at:  Saksdokumenter oversendes nemndsmedlemmene minst to uker før møtet.  Det er en maksimumsgrense for antallet saker per møte. Det bør også utarbeides retningslinjer som forhindrer at nemndsmedlemmene kun får tilsendt forslag til vedtak. Det bør sikres at nemndsmedlemmene har arbeidsrutiner som innebærer at de alltid skal lese skattyters klage. I dag er situasjonen slik at svært mange nemndsmedlemmer

ikke leser noe annet enn innstillingen til vedtak, på grunn av forhold som kort tid til forberedelse, mange saker til behandling eller fordi de ikke får noe annet tilsendt fra ligningskontoret. Fokus på medlemmene i nemndene Skattebetalerforeningen pekte i sin høringsuttalelse på at det snarest må settes i gang en obligatorisk opplæring av de nemndsmedlemmer som ikke har betydelig skattekompetanse fra før. Kravet om opplæring bør tas inn i ligningsloven, og det må avsettes midler på statsbudsjettet til gjennomføringen. Skattebetalerforeningen skrev: “Det stilles i dag ingen krav til faglig kompetanse til nemndsmedlemmene. Nemndsmedlemmer får i dag i svært begrenset grad

opplæring. Samtidig er norske skattyteres skatteforhold blitt betydelig mer kompliserte i de årene som har gått siden ligningsnemndssystemet ble innført. Det resulterer i at det som er ment å skulle fungere som en kontroll av ligningsforvaltningen, i realiteten blir en ren sandpåstrøing. Det er ligningskontoret, i egenskap av å være fagorgan, som i realiteten bestemmer utfallet i det alt vesentlige av sakene.” Skattebetalerforeningen tok i sin høringsuttalelse også opp nemndsmedlemmenes arbeidssituasjon: “Skattebetalerforeningen er jevnlig i kontakt med personer som enten sitter, eller tidligere har sittet, i ligningsnemnder. Dersom deres beskrivelse av situasjonen er riktig (og vi har ingen grunn til å tro det motsatte), er arbeidet i nemndene svært utilfredstillende. Sakene mottas kort tid før møtene. En rekke sakspapirer mangler. Det settes av svært kort tid til behandling av hver enkelt sak på møtene. I tillegg bør godtgjørelsen til nemndsmedlemmene økes. Godtgjørelsen bør beregnes ut fra medgått tid (med et eventuelt tak). En forsvarlig saksbehandling forutsetter at nemndsmedlemmene setter seg grundig inn i sakene, både i faktum og juss. Dette fordrer både tid og anstrengelse. Det er både rett og rimelig at man får vederlag for en slik innsats.” Se også saken “Færre nemnder?” side 26.


Varamedlem satt I løpet av fireårsperioden som nå utløper har varamedlem i Lørenskog ligningsnemnd Aslam Ahsan deltatt på ett nemndsmøte. På tre dagers varsel skulle han pløye 266 sider med juss. Da møteinnkallingen og -papirene kom, svarte Ahsan: – Jeg stiller på møtet, men jeg tar ikke stilling til sakene.

skulle ta stilling til og følte meg ikke kompetent. Dessuten var fristen altfor kort. Det ble bråk av det. Aftenposten kjørte saken i januar i fjor og senere koplet andre medier seg på. I et intervju gjengitt på stavangeravisen.com (5.4.2002) hevdet Ahsan at “[n]emndene ikke fungerer og [at de] svekker rettssikkerheten til de som klager”. Og videre at “[m]anglende kompetanse i nemnda i høyeste grad vil gå utover skattebetaleren. Det sier seg selv at medlemmene bør ha opplæring for å få oversikt over saksbehandlingsprosesser og lovverk”.

Opplæring er løsningen – Mener du fortsatt at ligningsnemndsordningen ikke fungerer og at den svekker rettssikkerheten til klagerne? – Ja ut fra min erfaring. Og min uttrykte erfaring fikk da også konsekvenser. Jeg skrev til Finansdepartementet og sa at jeg som politiker ikke aksepterte denne praksisen. Departementet la seg flat for mine synspunkter. Det var tydeligvis ukjent for departementet at opplæringsprogram for nemndsmedlemmer var mangelfullt eller ikke-eksisterende.

– Hva slags opplæring etterlyser du? – Når nemndsmedlemmene mangler kompetanse, er det opplagt at opplæring er løsningen på problemet. Jeg er politisk oppnevnt varamedlem i en ligningsnemnd, men som vanlig skattyter kjenner jeg bare til selvangivelses- og årsoppgjørsskjemaet. Jeg savner og trenger opplæring om regler, prinsipper, skjønn, rettigheter, krav og plikter, for som nemndsmedlem skal jeg skjønnsmessig ta stilling til en rekke saker.

 AV BENGT ERIKSEN Aslam Ahsan ble politisk oppnevnt varamedlem for Arbeiderpartiet i Lørenskog ligningsnemnd fra og med 1999. I løpet av fireårsperioden han har vært varamedlem har han deltatt på ett ligningsnemndsmøte. På det møtet bidro han til å sette ligningsnemndsordningen på dagsordenen. For: Tre dager før møtet ble Ahsan bedt om å pløye 266 sider med juss. Det var saker som skulle behandles på det kommende ligningsnemndsmøtet. Det fant ikke Ahsan seg i, og han gav følgende klokkeklare melding tilbake: – Jeg stiller på møtet, men jeg tar ikke stilling til sakene. Ikke kompetent – Hvorfor reagerte du slik? – Jeg hadde ikke fått noen opplæring i det jeg

LIGNINGSNEMNDSORDNINGEN PÅ DAGSORDENEN: Varamedlem Aslam Ahsan (bildet) bidro til å få satt ligningsnemndsordningen på dagsordenen da han ble innkalt til møte i Lørenskog ligningsnemnd. Det ble stor medieomtale da Ahsan på tre dagers varsel skulle pløye 266 sider med juss. Senere skrev han brev til Finansdepartementet. FOTO: BENGT ERIKSEN SKATTEBETALEREN 5-2003

23

RETTSSIKKERHET 

DAGSORDENEN


Strammer opp opplæring for nemndsmedlemmer Skattedirektoratet var ikke klar over at opplæringsopplegget til nemndsmedlemmene var mangelfullt. Nå sender Skattedirektoratet ut et forbedret og felles opplæringsopplegg til fylkesskattekontorene. Det kommer fremtidens nemndsmedlemmer til gode.  AV BENGT ERIKSEN

Skattedirektoratet – som er ansvarlig for opplæringen av landets nemndsmedlemmer – var ikke klar over at opplæringsopplegget til nemndsmedlemmene var mangelfullt. Men etter å ha spurt fylkesskattekontorene om opplæringspraksisen, ble det avdekket såpass varierende praksis at direktoratet nå sender ut et forbedret og felles opplegg. Det begynte antakelig med medieomtalen som ble Aslam Ahsan til del da han nektet å ta stilling til sakene han fikk tildelt bare tre dager før han som varamedlem skulle møte i Lørenskog ligningsnemnd. Etter møtet skrev Ahsan til Finansdepartementet og gav uttrykk for at han som

26 års erfaring TILBYGG, REPARASJONER SAMT FUKT OG KONDENSPROBLEMER I TRE- OG MURHUS

TØMRERMESTER OLA KRØTØ AS Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01 1395 Hvalstad

24

SKATTEBETALEREN 5-2003

politiker ikke fant seg i den praksisen han hadde erfart. Avdelingsdirektør i Finansdepartementets skattelovavdeling, Johanne Slinning, husker at departementet for en stund siden mottok en henstilling fra ett eller flere nemndsmedlemmer om behovet for opplæring. – Vi oversendte henstillingen til Skattedirektoratet da departementet ikke forestår praktiske ting i den forbindelse, sier Slinning. Egil Martinsen, avdelingsdirektør i Skattedirektoratet, mener å huske at opplæringsbehovet meldte seg etter at Ahsan sto frem med saken i mediene og at finansministeren mente opplæringsarbeidet burde styrkes. – Skattedirektoratet sjekket deretter opplæringspraksisen hos fylkesskattekontorene. De meldte tilbake at de har et opplæringsopplegg, men det ble også klart at det var stor variasjon i opplæringen, sier han. – Hva har direktoratet gjort med det? – I disse dager sender direktoratet ut et standardisert opplæringsopplegg til alle fylkesskattekontorene. Det består av et nytt foilsett

og et orienteringshefte. Heftet har noen steder bare blitt utdelt, men nå skal det gjennomgåes av representanter fra fylkesskattekontorene når nye nemnder møtes. Nemndsmedlemmer skal også få en gjennomgåelse av regelverk, oppgaver og gis råd. Martinsen understreker at alle fylkesskattekontorene hele tiden har hatt opplæringsopplegg for nemndsmedlemmene. – Var ikke direktoratet kjent med den manglende opplæringen før Ahsan bidro til å sette den på dagsordenen? – Direktoratet var ikke det i tilstrekkelig grad. Men vi undersøkte saken, og det viste seg altså at opplæringspraksisen varierte veldig. Derfor sender vi i disse dager ut et forbedret og felles opplæringsopplegg til fylkesskattekontorene, sier Martinsen.


KLAGEMUR! Er du ikke enig med ligningskontoret, kan du klage til ligningsnemnda. Hjelper ikke det, kan du klage til overligningsnemnda. Hjelper ikke det heller, bør du sjekke mulighetene ved å lese nedenstående en gang til!  AV OLE ANDERS GRINDALEN

OG

GRY NILSEN

Riksskattenemnda Kvalifiserte personer oppnevnt ved kgl. res. DOMSTOLENE Fylkesskattenemnda Kvalifiserte personer fra ulike næringer i fylket

Andre instans

Første instans

Overligningsnemnda 1 leder valgt av fylkestinget 4 medlemmer valgt av kommunestyret

Ligningskontoret Delegerte saker

Klagen sendes alltid til ligningskontoret

Ligningsnemnda 5 medlemmer valgt av kommunestyret

Det er to alminnelige klageinstanser: ligningsnemnd og overligningsnemnd. Første klage går altså til ligningsnemnda. En eventuell klage over ligningsnemndas vedtak går til overligningsnemnda. I praksis er det ofte slik at ligningskontoret er første klageinstans: Ligningsnemnda delegerer myndigheten til ligningskontoret, som selv fatter vedtak. Ikke medhold i overligningsnemnda? Hvis overligningsnemnda har skjerpet beskatningen, har du klageadgang til fylkesskattenemnda. Har overligningsnemnda bare fastholdt resultatet fra ligningsnemnda, eventuelt nedsatt skatten, har du ingen klageadgang videre – bare tre valg. De tre er som følger: 1. Be fylkesskattekontoret om å ta opp saken til endring, og legge den frem for fylkesskattenemnda. Husk at søksmålsfristen (seks måneder) løper selv om saken er til behandling! Det er ikke ofte fylkesskattenemnda tar opp saker i SKATTEBETALEREN 5-2003

25

RETTSSIKKERHET 

Velg riktig


slike tilfeller, men det hender. 2. Gå til sak. Stevning må tas ut innen seks måneder etter at vedtaket i overligningsnemnda er sendt. (Legg merke til at det ikke er nødvendig å benytte seg av sin klageadgang før man går til sak.) 3. Sende saken til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen kan ikke omgjøre vedtaket, men kan vurdere saken og anmode skattemyndighetene om å se på saken på nytt.

Ligningsnemnd og overligningsnemnd Det er ligningskontoret som forbereder sakene og skriver utkast til vedtak for begge nemndene. Tidligere var ligningssjefen alltid til stede, nå er det opp til nemndene. Hvor ofte det er nemndsmøte varierer. Det er normalt bare møte i overligningsnemnda et par ganger i året, mens ligningsnemnda kan ha flere møter avhengig av antall saker. Ligningsnemnda og overligningsnemnda er sammensatt av lokalpolitikere, valgt av kommunestyrene. Fylkesskattenemnd og Riksskattenemnd Fylkesskattekontoret forbereder sakene for fylkesskattenemnda. Nemnda er valgt av fylkestinget og har normalt møte en eller to ganger i året. Skattedirektoratet forbereder saker for Riksskattenemnda, som blir oppnevnt i statsråd.

SB-FAKTA REGNSKAPSKONTOR Vår målgruppe med denne annonsen er regnskapskontor med eller uten ansatte hjemmehørende i hele landet. Vi tilbyr full pakke med dataløsninger, rutiner og kundetilbud. Vårt konsept bygger ansettelsesforhold basert på provisjon. Vi mener konseptet gir utviklingsmuligheter samtidig som arbeidssted og frihet til å disponere egen arbeidstid beholdes. Konseptet passer for den som ønsker å prioritere kundearbeid framfor arbeid med utvikling og nye programversjoner etc. Vi er representert på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. I alt er vi 19 ansatte og ønsker nye opptak i løpet av året.

Driver du et regnskapskontor og ønsker å høre mer om vårt konsept?

Færre nemnder? Finansdepartementet vil foreslå at antall lignings- og overligningsnemnder reduseres fra dagens 435 til 99. Altså at det blir like mange nemnder som det er ligningskontorer. Det er dessuten foreslått at nemndsmedlemmer skal oppnevnes av fylkestinget. Bakgrunnen for forslaget er at mange nemnder har et fåtall saker og dermed få møter. Dette er stort sett i kommuner med lavt innbyggertall og få klager. Det påpekes også at det for nemndsmedlemmer i små kommuner kan være vanskelig å opparbeide kunnskap og erfaring. Mange nemnder tilsier også store ulikheter i behandlingen av likeartede saker. Nemndsmedlemmene skal ifølge forslaget velges av fylkestinget blant foreslåtte kandidater fra de involverte kommunene. Flere av høringsinstansene, deriblant Skattebetalerforeningen, foreslo at oppnevning av medlemmer i nemndene skulle skje ut fra en faglig vurdering og ikke ut fra politisk tilhørighet. “Hensynet til en reell prøving av innstillingen til vedtak, noe som forutsetter faglige kvalifikasjoner hos nemndsmedlemmene, er etter vår oppfatning viktigere enn hensynet til folkevalgt kontroll,” skrev Skattebetalerforeningen. Departementet finner ikke grunn til å stille formelle krav til nemndsmedlemmer, men overlater til fylkestinget å påse at faglige kunnskaper med videre oppfylles. Departementet regner med at en slik ordning gir reduserte utgifter og besparelsen foreslås brukt til å bedre opplæring av nemndsmedlemmer. Ordningen med lokale takstutvalg i kommunene og fylkene foreslås avviklet. Disse utvalgene har hatt som oppgave å gi forslag om verdsetting av for eksempel fast eiendom etter anmodning fra ligningsmyndighetene. Slik verdsettelse kan fremskaffes på annen måte, ved for eksempel bruk av takstmann.

Ring Gunnar Halvorsen 53 76 62 51

5588 Ølen - e-mail: gh@halvorsen-regnskap.no

Autorisert regnskapsførerselskap

SB-FAKTA

Hold deg oppdatert på skatt.no 26

SKATTEBETALEREN 5-2003


Dekning av saksomkostninger i

 AV TROND OLSEN

Etter ligningsloven § 9–11 kan du bare få dekket saksomkostninger når overligningsnemnd eller høyere organ endrer ligningen i din favør. Det er derfor viktig å merke seg at skattytere som får medhold i sin klage til ligningsnemnda/-kontoret eller som pådrar seg utgifter under ordinær ligning, ikke kan få dekket sine utgifter. Det er kun den andelen av utgiftene som direkte knytter seg til klagen til overligningsnemnda som dekkes. Utgifter i forbindelse med klage til ligningsnemnda omfattes ikke. Dekning av saksomkostningene forutsetter endring av ligningen til skattyters gunst. Det vil si at andre avgjørelser der skattyter får fullt medhold uten at ligningen endres, ikke gir grunnlag for dekning av saksomkostninger. Dette kan være tilfelle når skattyter vinner frem med at et avvisningsvedtak ikke var korrekt. Tre vilkår Har du fått endret ligningen til gunst av overlig-

ningsnemnd eller høyere organ, er det ytterligere tre vilkår som skal oppfylles for å få dekket saksomkostningene. 1 Kostnadene må være vesentlige Av Finansdepartementets retningslinjer for dekning av saksomkostninger fremgår at det antas at saksomkostninger må overstige 1.500 kroner for at de skal kunne anses som vesentlige. Av forarbeidene til ligningsloven fremgår det at: “Eget arbeid, porto, lokale reiser og fravær vil vanskelig kunne anses som vesentlige kostnader. Den viktigste kostnadsart som kommer i betraktning vil trolig være honorar til sakkyndig bistand.” Av de retningslinjer som er gitt i Lignings-ABC fremgår det blant annet at følgende ikke kan dekkes:  verdi av eget arbeide;  tapt arbeidsfortjeneste;  utgifter eller tap som oppsto som følge av den tidligere ligningsavgjørelsen; og  kostnader ved å fremsette kravet om sakskostnader. 2 Saksomkostningene må være pådratt med god grunn Dette innebærer at saken i seg selv må være relativt komplisert. Hadde skattyter virkelig behov for bistand fra andre, eller kunne han ha gjort arbeidet like greit selv – eventuelt med nødvendig veiledning fra ligningskontoret? Det vurderes også om det er et rimelig forhold mellom kost-

nader som skal dekkes og omfanget av saken. 3 “Det ville være urimelig om skattyteren må dekke kostnadene selv” Dette vilkåret er særlig vanskelig å praktisere likt, men det anses oppfylt når ligningsmyndighetene har gjort en klar feil som de ikke har lykkes å få rettet ved klage til ligningsnemnda. I andre tilfeller kan det være skattyters egne forhold, for eksempel feilaktige eller mangelfulle opplysninger, som har ført til at første klage ikke fikk et korrekt resultat. Da blir saken en annen. Rimelighetskravet innebærer altså at skattyteren må ha gjort det som med rimelighet kan ventes av ham for å bistå med sakens opplysning. I visse tilfeller synes det som det ikke er tilstrekkelig at skattyter har gjort alt helt korrekt. Av LigningsABC fremgår det: “I tilfeller hvor avgjørelsen nødvendigvis vil være sterkt skjønnspreget eller det endelige vedtaket fremtrer som usikkert, kan det være grunn til ikke å innrømme sakskostnader.”

Krav om dekning Det er den instans der man har fått medhold som skal ta stilling om og i så fall hvor stor del av de saksomkostninger man har fremsatt krav om som skal dekkes. Fristen for å fremsette et slikt krav er tre uker etter at melding om nemndas vedtak er kommet frem. Selv om det ikke fremgår av lovteksten, bør kravet spesifiseres. En slik spesifisering gjør det blant annet mulig å kontrollere at det ikke er krevd fradrag for saksomkostninger som ikke faller inn under ligningsloven § 9–11. Det skal så fattes eget vedtak om hvorvidt saksomkostninger skal tilkjennes eller ikke. Dersom saksomkostninger ikke innrømmes av overlignings- eller fylkesskattenemnda, kan vedtaket påklages henholdsvis til fylkesskatte- eller riksskattenemnda innen tre uker. Riksskattenemndas vedtak kan ikke påklages. Utgifter til klage vedrørende avslag på saksomkostninger kan også kreves dekket hvis man får medhold i klagen.

FOTO: BO MATHISEN

Du kan få dekket utgifter som direkte knytter seg til klagen hvis du har fått helt eller delvis medhold i overligningsnemnda. Sjekk om du oppfyller vilkårene!

SKATTEBETALEREN 5-2003

27

RETTSSIKKERHET 

KLAGESAKER


Skatted

Skattebetaleren har utfordret Bergens ligningssjef Svein Røynesdal og Skattebeta ligningsbehandling. Vi har bedt om de Svein Røynesdal er ligningssjef i Bergen

1. De skattytere som ilegges tilleggsskatt består av to hovedgrupper: – De som ikke har oppgitt all inntekt eller ført opp for store fradragsposter. – De som ikke har innlevert selvangivelse innen ligningen legges ut.

2. Ja, tilleggsskatt bør også ilegges i slike tilfeller. Hovedbegrunnelsen er den preventive virkning. Uten tilleggsskatt vil vi få dårligere etterlevelse av regelverket. Skatteetaten har viktigere oppgaver enn å rette oppgaver som de aller, aller fleste skattytere kan gjøre riktig, hvis de vil. I og med at det i de fleste tilfeller er svært tidkrevende å avgjøre om feilen skyldes uaktsomhet eller må anses som unnskyldelig, blir det tilleggsskatt i de fleste tilfeller. Personlig er jeg på dette området tilhenger av et gebyrsystem. Det ville være mer akseptabelt for lojale skattytere som egentlig kun har “snublet” ved utfylling av selvangivelsen. Dessuten vil et slikt system være ressursbesparende for etaten. 3. Nei, tilleggsskatt unnlates ilagt i noen unntakstilfeller: – Når skattyter påberoper seg en unnskyldelig grunn som holder i forhold til ligningsloven § 10–3 bokstav b. – Når foreliggende opplysninger indikerer at skattyteren neppe vet sitt eget beste. Det kan være sosialklienter uavhengig om de er registrert som sådanne. Og det kan være andre grupper som ikke selv evner å påberope seg nevnte § 10–3 bokstav b. Flere skattytergrupper bør neppe fritas for tilleggsskatt i dagens aktuelle situasjon. Det bør heller ikke innføres noe gebyrsystem her, for det vil de spekulative skattytere dra for stor fordel av. 4. Når selvangivelse innleveres etter utleggsdatoen, følger det av praksis i Bergen at blant annet disse momenter er sentrale: – Hvor lang tid gikk det før selvangivelsen kom? – Virker opplysningene i selvangivelse med vedlegg fullstendige og troverdige? – Foreligger gjentakelse? – Kan spekulasjonshensikt utelukkes? Hvis konklusjonen blir realitetsbehandling, følger det av ligningsloven §10–5 at tilleggsskatten skal avløses av en forsinkelsesavgift, når selvangivelsen innkommer innen klagefristen. Med en prosentsats på 3 blir den lett uforholdsmessig høy. Her burde det ha vært et gebyrsystem. Alternativet kan være å “strekke” regelen i § 10–3 bokstav b. Det kan ikke utelukkes at dette gjøres i praksis i dag. Når selvangivelsen innkommer etter klagefristens utløp og likevel blir behandlet, jf. de refererte momenter ovenfor, burde man tilsvarende hatt alternativer til dagens to valg, som er fastholdelse av tilleggsskatten på 30 prosent eller frafallelse av all tilleggsskatt og heller ikke forsinkelsesavgift. 5. Som et utgangspunkt er det rimelig at man fullt ut har ansvar for medhjelpers feil. Dersom en skattyter ikke lenger skal kunne identifiseres med sin medhjelper, vil det sette ligningsmyndighetene i en nærmest umulig situasjon. Da ville det ofte være svært tungt å bringe på det rene om den uriktige eller ufullstendige opplysningen skyldes skattyter eller medhjelper. I alt for mange situasjoner ville ressurssterke og spekulative skattytere da slippe en berettiget tilleggsskatt. Dog utelukkes det ikke at det i en unntakssituasjon hvor medhjelperens aktivitet ikke er utøvet i næring, kan foreligge en unnskyldelig grunn, slik at det vil være riktig å anvende nevnte § 10–3 bokstav b.

28

SKATTEBETALEREN 5-2003

1. Hvilke skattytere leggsskatt og hv sakene deres?

2. Bør tilleggsskatt skattyter har gle skattemyndighet trolloppgaver på

3. Bør tilleggsskatt når selvangivelse under ligningsbe

4. Hva skal til for å behandling, altså ver skjønnslignin velsen er levert e handlingen? Og bortfalle hvis sak handles?

5. Er det rimelig at ansvar for medhj


RETTSSIKKERHET 

duellen

alerforeningens administrerende direktør Tore Fritsch til duell om tilleggsskatt og eres synspunkter på følgende spørsmål:

e ilegges tila kjennetegner

ilegges når emt/utelatt beløp tene mottar konå?

alltid ilegges e ikke leveres ehandlingen?

å få en realitetså at man oppheng, når selvangietter ligningsbebør tilleggsskatt ken realitetsbe-

man fullt ut har jelpers feil?

Tore Fritsch er administrerende direktør i Skattebetalerforeningen 1. Tilleggskatt er akseptabelt overfor de som har forsøkt å jukse for å unndra skatt, men de utgjør bare en liten andel av saker med tilleggsskatt. Altfor mange “uheldige” skattytere ilegges tilleggsskatt. Med uheldige mener jeg skattytere som ved et tilfeldig uhell, og uten tanke på å jukse, har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Disse sakene kjennetegnes ved at det er lett å oppdage feilen. Det er også en betydelig bruk av tilleggskatt overfor skattytere som har misforstått et komplisert regelverk. Lovgiver burde stillet større krav for at tilleggskatt skulle ilegges samt åpnet for mer omfattende unntak fra eller begrensning av tilleggskatt. Praktiseringen av de unntak og begrensninger som finnes kunne også vært lempeligere. En stor andel av tilleggskattetilfellene er for ikke levert selvangivelse. Jeg synes heller ikke disse burde straffes med tilleggskatt slik de gjør i dag. 2. Nei. Her må det dreie seg om uhell eller slurv, for det finnes ikke dummere måte å forsøke å jukse på. Det er heldigvis færre beløp som glemmes etter at vi fikk den delvis utfylte selvangivelsen. Men det hender jo at beløp ikke er kommet med, og ansvaret for å oppdage feil ligger da i sin helhet hos skattyter. Jeg synes det er urimelig med tilleggskatt for pensjonisten som fikk en korrigert oppgave fra trygdekontoret så sent at korrigeringene ikke kom med på selvangivelsen. Naturligvis burde pensjonisten (skattyteren) sjekket bedre og sett feilen, men et gult kort fra ligningsmyndighetene for første gangs uhell og et gebyr ved gjentakelse burde holdt lenge. 3. Nei. I mange tilfeller har ligningsmyndighetene alle opplysningene de trenger for å foreta en riktig ligning. Tilleggskatten burde forbeholdes de som forsøker å unndra skatt. Manglende levering av selvangivelse er hovedsakelig en følge av personlige problemer og lignende. Skattyter har i en periode ikke klart å forholde seg til samfunnets krav. At skattytere spekulerer i skjønnsligning med tilhørende tilleggskatt, slik enkelte likningskontorer hevder, er lite logisk. Den som vil jukse kunne da heller ha sendt inn en påstand som så tilsynelatende naturlig ut. Det utredes visst nok en ordning der selvangivelsen anses levert i overensstemmelse med tilsendt utkast dersom skattyter ikke gjør oppmerksom på endringer innen fristen. En slik passiv aksept vil være en stor forbedring.

4. Den som ikke har levert selvangivelse innen fristen, har mistet sin klagerett. Ligningskontoret kan likevel behandle saken. Jeg synes terskelen for at saken skal tas opp til behandling ofte er svært høy. Mange har ikke klart å forholde seg til krav og papirarbeid i en periode, uten at det kan fremskaffes en tilstrekkelig god legeattest. Når de gjør et forsøk på å komme à jour, forsvinner motivasjonen raskt når de ikke klarer å gjøre noe med de store skattekrav som har hopet seg opp etter år med skjønnsligning og tilleggskatt. Riktig resultat burde være viktigere enn hensynet til ligningskontorets arbeidssituasjon, og flere burde fått en ny sjanse. Tilleggsskatten behøver ikke automatisk falle bort, men den kan erstattes med et gebyr for svært sen levering.

5. Skattesystemet er så komplisert at selv den beste kan gjøre utilsiktede feil. For ligningsmyndighetene er det greit å gjøre feil. Slike rettes når man blir oppmerksom på dem. Men det er nok nødvendig med et system der bruk av medhjelper ikke eliminerer muligheten for reaksjoner fra myndighetene. Jeg er mer tilhenger av en oppmykning av dagens system der bruk av autoriserte medhjelpere begrenser skattyters ansvar for feil (så lenge skattyter ikke har holdt tilbake opplysninger). I så fall kan det også åpnes for reaksjoner overfor medhjelpere, eksempelvis med gebyr og/eller begrensninger/tilbakekalling av autorisasjon.

SKATTEBETALEREN 5-2003

29


Reidun Jørstad har nylig blitt leder av ligningsnemnda på Lillehammer. Hun har vært nemndsmedlem siden 1992. Hun skjønner at skattyterne kan stusse over nemndsmedlemmers kompetanse, men føler at både hun og nemnda hun leder er kompetent nok. Blant annet fordi Lillehammer ligningsnemnd bruker ligningssjefen som rådgiver.

 AV BENGT ERIKSEN

Jeg møter Reidun Jørstad på det møterommet ligningsnemnda låner av ligningskontoret på Lillehammer. Et ligningskontor som etter sammenslåingen av ligningskontorer skiftet navn til Sør-Gudbrandsdal likningskontor 1. mars 2002. Det dekker kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu. Kontoret ligger i den gamle bryggeribygningen på Lillehammer. Naboene i nordenden av samme bygg er blant annet de tungt helgebesøkte utestedene Brenneriet og Bryggerikjelleren. Siden jeg både har frekventert nord- og sørenden av bygget, kan jeg bevitne at kontrasten er stor. Heldigvis, for lillehamringene, avgjøres ligningsskjebnene i sørenden. (Dermed intet stygt sagt om kveldsaktivitetene i nordenden. De fungerer prima til sitt bruk.) Den ligningsnemnda Jørstad leder, behandler kun lillehamringenes ligninger. Det vil si området Søre Ål (sør), Øyer (nord), Saksumdal (vest) og Lillehammer (øst). Ved siste møte var det 24.994 innbyggere i Lillehammer. Jørstad ble leder for kort tid siden fordi daværende leder flyttet til en annen kommune. Jeg begynner intervjuet med å konfrontere Jørstad med en veldig forenklet på-

stand: Generelt skjer ett av to når ligningsnemndene har behandlet forelagte saker: 1. Hvis nemnda godtar ligningskontorets forslag til vedtak, skjer det ikke mer. 2. Hvis nemnda ikke godtar, klager ligningskontoret over at nemnda dømmer uten støtte i lover og regler og saken påklages til overligningsnemnda. Godt samarbeid Jørstad nikker ikke akkurat samtykkende til påstanden. Sant å si er hun godt fornøyd med samarbeidet med ligningskontoret og saksbehandlerne der. Hun lar seg ikke vippe av pinnen, men svarer likevel bestemt: – Mitt inntrykk er at ansatte på ligningskontoret har satt seg godt inn i sakene, de er klart og tydelig beskrevet, vi får tilsendt sakene i god tid før nemndsmøtene så vi får forberedt oss og det er færre saker enn før fordi flere saker er delegert til ligningskontoret, sier Jørstad. Det har ikke alltid vært slik. Da Jørstad ble nemndsmedlem i 1992 fikk nemnda bare tilsendt de helt spesielle sakene. Resten av saksbunken måtte de sette seg inn i på nemndsmøtene. Det ble lange møter og Jørstad opp-

levde denne praksisen som vanskelig. – De to siste periodene, det vil si de siste åtte årene, har det fungert bedre. Vi forbereder oss før møtene og dermed blir møtene kortere. Cirka to timer, mot tidligere fire. Om topunktspåstanden nevnt ovenfor, sier hun: – Den kjenner jeg ikke igjen. Det hender både vi godtar, er strengere og er mildere i vår dom. Men i vår ligningsnemnds samarbeid med ligningskontoret har ingen grunn til å føle seg truffet av den påstanden. Vi har aldri fått høre at vi “overkjører” saksbehandlerne på ligningskontoret ved å sette til side lover og regler. Tvert i mot hender det vi kaller inn saksbehandlere til møter eller ber dem innhente flere opplysninger slik at vi får behandlet saken på neste nemndsmøte. – I hvilke saker er dere strengere? – Det er som oftest i tilleggsskattesaker. Da skjer det at vi øker tilleggsskattesatsen fra 45 til 60 prosent. For eksempel når det er snakk om grove tilfeller, så som store uteglemte inntekter, eller når skattyteren er en gjenganger. Selv når vi har tiltro til at noen faktisk har glemt å føre opp inntekter sier vi sorry, det blir tilleggsskatt.

En ligningsnemnds

BEKJEN 30

SKATTEBETALEREN 5-2003


RETTSSIKKERHET 

sleders

NELSER SKATTEBETALEREN 5-2003

31


INTERESSERT: Reidun Jørstad er interessert i de problemstillingene arbeidet i ligningsnemnda medfører. Godtgjørelsen er ingen drivkraft. – Synes du reglene er kompliserte? – Ja, mange av dem er det. På habiliteten løs? Akkurat som medlemmene av ligningsnemnda skal leder Jørstad vurdere og uttale seg om sakene. Hun skal også stemple og underskrive dem når de er ferdigbehandlet. Hun forteller at hun som leder (men hun har bare vært leder siden forrige møte) foreløpig ikke har mottatt klager fra skattyterne. Telefonklagene går som regel rett til ligningskontoret, men hun har ikke inntrykk av at det er mange av dem heller. Lillehammer er et lite sted i forhold til byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger med sine 24.994 innbyggere. Hvert eneste år kjenner Jørstad flere som får behandlet saken sin i nemnda. – Er det problematisk når det er bekjente av deg i saksbunken? – Det er litt vanskelig, men ikke noe stort problem. – Åpner habilitetsreglene for at du kan behandle sa-

32

SKATTEBETALEREN 5-2003

ken til for eksempel din beste venninne? – Ja, men ikke til slektninger. Der går grensen. – Ville du behandlet saken til din beste venninne? – Nå har jeg aldri vært borti det tilfellet, men jeg ville synes det var vanskelig og ville antakelig ha erklært meg inhabil. Men jeg har jo påtatt meg jobben fordi jeg synes den er interessant og fordi jeg har lyst, og da må jeg også ta del i eventuelle ubehageligheter. Lederen av og medlemmene i ligningsnemnda har naturlig nok taushetsplikt. De kan kun søke råd hos hverandre. Og så må de selvfølgelig etterleve noen regler og plikter. Men plettfri skattevandel er ingen betingelse for å være medlem. Det er mulig å sitte i en ligningsnemnd selv om man tidligere selv er ilagt tilleggsskatt. Forutsetningen er at tilleggsskatten “bare” var 30 prosent eller lavere. Opplæring og kompetanse – Har du fått noen form for opplæring som nemndsmedlem?

– Da jeg begynte i 1992 var det ingen opplæring. For fire år siden gjennomgikk vi nemndas plikter og rettigheter med ligningssjef Gudbrand Holen. – Virker det tilfredsstillende for det arbeidet du er satt til å gjøre? – Jeg skal ikke påstå at det er tilfredsstillende nok for andre, men jeg føler meg kompetent til å utføre dette arbeidet. Jeg er interessert i det og har mange års fartstid som deltids regnskapsfører.

Jørstad utdyper ikke dette noe mer, men medgir at hun har forståelse for at skattytere kan stusse over kompetansen til ligningsnemndsmedlemmer generelt. De er tross alt oppnevnt av kommunestyrene, og det er ingen garanti for at kvalifikasjonene er som de burde. Men Jørstad har tiltro til at kommunestyrene gjør sitt for å skaffe kompetente medlemmer. Opplæring har vært diskutert i hennes ligningsnemnd, for alle der er interessert i det. Men de har ikke bedt om ytterligere opplæring. Jørstad mener nemnda hun leder er godt sammensatt og at medlemmene har faglig kompetanse på revisjon og regnskap og dessuten på sykdomsområdet, for å nevne noe. Men hun medgir at hennes nemnd, og andre nemnder for det hun vet, fortsatt ikke kan nok om fradragsmulighetene for store sykdomsutgifter. Dessverre. – Sykdomsrelaterte saker er ofte vanskelige. Selv om vi har nemndsmedlemmer med kompetanse på området, oppleves kompetansen noen ganger mangelfull. Av den grunn sender vi enkelte saker til fylkeslegen for faglig vurdering. På den annen side: Nemnda hun leder hadde i

Lillehammer ligningsnemnd Reidun Jørstad (47) er gårdbruker bosatt på Fåberg og leder ligningsnemnda i Lillehammer. Hun er politisk uavhengig, men ble i sin tid valgt inn på Senterpartiets kvote. Hun ble leder for bare noen måneder siden, men har vært nemndsmedlem siden 1992. Lillehammer hadde ved siste opptelling 24.994 innbyggere og nemnda dekker området Søre Ål (sør), Øyer (vest), Saksumdal (vest) og Lillehammer (øst). Øvrige nemndsmedlemmer er sekretær Karin Varhuus Kristiansen (50 år, Ap), pensjonist Svein Bjørdal (Ap), avdelingsingeniør Ivar Engan-Skei (54 år, SV) og revisor Thor Erik Taraldsen (ca. 60 år, H). Tidligere behandlet Lillehammer ligningsnemnd cirka 300 saker per år. Nå behandler den cirka 120 saker i året. Nedgangen skyldes utvidet delegasjonsvedtak til ligningskontoret. I 2003 skal ligningsnemnda avholde fire møter, det siste 4.12.2003.


De vanskelige begrunnelsene Etter å ha forhørt meg med annen ekspertise konfronterer jeg Jørstad med nok en forenklet påstand: Avgjørelsene i nemndene kan være korrekte nok, men begrunnelsene varierer fra greie til syltynne. – Har du noen kommentar til det? – Jeg synes både ligningskontoret og vi i nemnda serverer greie og gode begrunnelser, men det hender vi retter opp eventuelle misforståelser slik at begrunnelsene blir mer utfyllende selv om vi er enig i ligningskontorets forslag til vedtak. Med det har jeg også tatt i betraktning at det er få klager til overligningsnemnda. Hun anslår at det er cirka ti klager til overligningsnemnda per år. Prioriterer komplekse saker – Er det beløpstørrelsen som avgjør prioriteringen av sakene dere behandler? – Nei, det er mer sakens omfang og kompleksitet. Jeg har nevnt sykdomsutgifter. I slike saker tar vi oss god tid for å forsikre oss om at vi har tatt de hensynene vi mener er nødvendig. Det samme gjelder i bedriftsrelaterte saker om vedlikehold eller påkostning, og der det diskuteres om det er henholdsvis ut-

giftsføring eller aktivering. Bokettersyn er et tredje eksempel. Generelt mener Jørstad at nemnda tar seg tilstrekkelig tid og at nemndsmedlemmene samarbeider godt. – Vi diskuterer oss frem til løsninger. Og så etterlever vi prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt. Godtgjørelsens time Umiddelbart kan det virke som om ligningsnemndsarbeid er for spesielt interesserte. Det er det nok også, men Jørstad tror verken hun eller de øvrige nemndsmedlemmene er SÅ spesielle. – Vi er interessert i de problemstillingene arbeidet medfører og vi har lyst til å gjøre det. Og vi – i hvert fall jeg – gjør det ikke for pengene det innbringer i egen lommebok. Da hun ble nemndsmedlem for 11 år siden fikk de godtgjørelse per time. Senere ble det per møte. I nyere tid har de fått godtgjørelse per møte samt et årlig beløp avhengig av innbyggertall. Selv om det ikke er til å bli rik av, er det litt “morsomt” å tenke på at den årlige satsen øker når innbyggertallet passerer 25.000. Som nevnt mangler Lillehammer seks innbyggere på 25.000! Skattebetaleren har grunn til å tro at årlig sats per nemndsmedlem inntil 25.000 innbyggere utgjør 2.300 kroner, mens møtegodtgjørelsen er på 560 og 730 kroner for henholdsvis medlemmer og leder. Hvis det stemmer mottar Jørstad en årlig godtgjørelse på drøyt 5.200 kroner, mens medlemmene mottar drøyt 4.500 kroner. Dermed er det vel også en drøy påstand å hevde at de gjør det for pengene!

Fri rettshjelp Fri rettshjelp er i hovedsak advokatbistand som helt eller delvis dekkes av staten. Fri rettshjelp gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr etter rettshjelploven. Dessverre er fri rettshjelp ikke vanlig i skattesaker. AV ÅSE KRISTIN NEBB EK

Fritt rettsråd Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettergang. Dette omfatter blant annet ren rådgivning, utarbeidelse av søknad, klage eller korrespondanse med motpart. Som saker utenfor rettergang anses også forliksrådsbehandling, offentlig skiftebehandling og tvangsfullbyrdelse. Fri sakførsel Fri sakførsel er advokatbistand i saker som går for domstolene. Herunder omfattes skiftetvister og namsrettssaker i søksmåls former, andre skjønn enn lensmannsskjønn og unntaksvis omfattende voldgiftssaker. Sakstyper Sakstyper du kan få fri rettshjelp i er blant annet trygd og pensjon, familiesaker, erstatning for personskade, oppsigelse eller utkastelse av bolig og oppsigelse eller avskjed i arbeidsforhold. Når det gjelder bistand i skattesaker, føres det en streng praksis da det her er en vid adgang til administrativ overprøving av vedtak som gjelder ligningen. Inntektsgrenser I enkelte saker gjelder ingen inntekts- eller formuesbegrensninger for å kunne få innvilget fri rettshjelp. Dette gjelder for eksempel i saker om barnevern, voldsofre, mishandlede kvinner, med videre. I andre saker vil søkers økonomi ha avgjørende betydning for om fri rettshjelp innvilges. Som hovedregel innvilges det ikke fri rettshjelp når skattbar brutto årsinntekt overstiger 230.000 kroner (gjelder fra 1. september i år) eller når skattbar formue overstiger 100.000 kroner (ekskl. verdi av bolig). Innvilges fri rettshjelp etter 1. september i år, slipper man nå å betale egenandelen. Nettips Du kan lese mer om fri rettshjelp på nettsidene www.fri-rettshjelp.no eller odin.dep.no/jd/norsk/ regelverk/rundskriv/012081-990004/ index-ind001-b-n-a.html.

SKATTEBETALEREN 5-2003

33

RETTSSIKKERHET 

mange år med ligningssjefen på sine møter. Etter sammenslåingen i 2002 har ligningssjefen delegert deltakelsen på nemndsmøtene til to mellomledere; en på personbeskatning og en på næringsbeskatning. – Det er vårt valg. De er våre rådgivere, men de blander seg ikke borti vår behandling av sakene. Derimot forklarer de oss regelverket hvis vi står i fare for å bryte dem med våre vedtak.


Om å prosedere skattesaker for skattyter:

David og Jørgen vs. G  AV MORTEN WISHMAN Av en eller annen merkelig grunn synes det å ha festet seg en oppfatning i mediene om at skattyterne vanligvis representeres av et kobbel av sleipe advokater, mens den stakkars lille staten nærmest står hjelpeløs i retten. Jeg håper at denne artikkelen vil vise at sannheten heller er det motsatte. De fleste skattesaker føres på vegne av enkeltpersoner og av småbedrifter. Saksøker har ofte begrensede ressurser og utfallet av saken kan bety et være eller ikke være. Det første en advokat må gjøre før han råder en klient til å ta ut stevning, er selvfølgelig å evaluere muligheten for å vinne frem og hvilke kostnader klienten risikerer å pådra seg. Dersom en sak dreier seg om svært store beløp, vil ofte et saksanlegg kunne forsvares selv om muligheten til å vinne frem er ikke er over 50 prosent. Dersom saken dreier seg om mindre betydelige beløp i nominell sammenheng, må rådet til klienten ofte bli at det ikke er forsvarlig å prøve saken selv om utsiktene til å vinne frem er svært gode. Dessverre blir spillet mye preget av kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Man skal være ganske tøff for å si til folk som kommer med et åpenbart uriktig vedtak i hånden, at det er nok slik at du har rett, men du har ikke råd til å få rett.

KOMMENTAR 34

SKATTEBETALEREN 5-2003

Glem fri rettshjelp Kostnader ved å føre skattesaker vil selvfølgelig variere etter tema, men for den vanlige mann eller kvinne kan det altså bli for dyrt. Å søke om fri rettshjelp kan man bare glemme. Det er (pussig nok) ikke prioriterte saker. Veldig mange saker vil også være unntatt fra rettshjelpsforsikring. Bedrifter vil ikke være rettshjelpforsikret overhodet og for privatpersoner inneholder polisen betydelige unntak. Det blir da kanskje ofte til at unge uerfarne advokater er de eneste som er villige til å ta saken. Staten på sin side, synes å følge det prinsipp at kun de beste er gode nok. Saker om merverdiavgift og svært prinsipielle saker prosederes gjerne av Regjeringsadvokaten. Noen fylkeskattekontorer bruker fremdeles kommuneadvokaten, mens andre bruker profilerte private skatteadvokater. Å opptre som prosessfullmektig for skattyter har sine spesielle utfordringer. Noen skattesaker handler om utpreget prinsipielle spørsmål, mens andre er rene faktumsaker. Problemene vil være litt forskjellige alt ettersom hva slags sak det er snakk om, men de fleste saker befinner seg mellom disse to ytterpunkter og byr derfor også på alle typer utfordringer. Sakene preges ofte av mange enkeltposter som hver for seg er betydningsløse. Særlig statens prosessfullmektiger, men også skattyternes, kunne nok legge seg mer i selen for å rydde vekk uenighet om ubetydelige spørsmål.

MORTEN WISHMAN Født i 1948. Utdannet cand.jur. i 1978. Oslo likningskontor 1980–88, de siste tre år som underdirektør. Medlem av Lignings-ABC-ens redaksjonsutvalg i tre år. Advokat 1990. Partner i Bull & Co 1991. Møterett for Høyesterett i 2001. Har skrevet flere faglige artikler om skatterettslige spørsmål og undervist i praktisk skatterett ved Universitetet i Oslo. Mottok Skattebetalerforeningens Don Quijote-pris for 2002 etter plenumssaken i Høyesterett om tilleggsskatt og forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjon i 2001.


Med skattebetalingsloven som våpen I svært mange saker er staten utstyrt med et våpen som kan ta livet av klienten lenge før saken kommer for retten. Det er skattebetalingsloven § 30 jf. § 32. Skatten må betales før skattyter har fått prøvet sin sak og skatten er tvangsgrunnlag dersom man ikke betaler. Svært mange av de saker jeg selv har ført for retten har vært avhengig av økonomisk tålmodighet og risikovilje. I den senere tid har man også sett at kemneren får arrest for mulig skattekrav før det i det hele tatt er truffet noe vedtak i saken. Man blir sittende igjen med en følelse av at det gjelder å strippe skattyter for muligheten til å betale for sitt forsvar. Etter min vurdering er dette et system med stalinistiske trekk. I forslaget til ny skattebetalingslov (skatteinnkrevingslov) er problemstillingen ikke nevnt. Norges rolle som den siste Sovjetstat fortsetter tydeligvis. I endrings- og fravikelsessaker har ligningsmyndighetene et forferdelig hastverk. Svarfrist åtte dager. Det gjelder imidlertid bare frem til man har fått truffet et vedtak. Når staten har fått utlegg for sitt påståtte krav, haster det plutselig ikke så veldig lenger. En stevning besvares alltid med en søknad om utsettelse med å inngi tilsvar. De på øverste hylle har jo selvfølgelig et forferdelig arbeidspress stakkar. Skattesaker er heller ikke prioritert ved berammelse hos domstolene.

Det burde de jo vært med tanke på at skattyters eiendeler gjerne er frosset ved en utleggsforretning. Den uendelige tid som går frem til hovedforhandling, virker selvfølgelig også fryktelig fordyrende. Særlig i saker med mye faktum, må man bruke mye tid på å repetere stoffet før man går i retten. Merkostnadene faller først og fremst for skattyteren. Statens advokat setter seg som regel ikke særlig inn i saken før det nærmer seg hovedforhandling. Forelskede saksbehandlere I retten stiller staten ikke bare med sin prosessfullmektig, men gjerne med en skattejurist fra fylkeskattekontoret og et par revisorer om nødvendig. Ideen om å slåss med like våpen har ikke så forferdelig godt rotfeste. Det blir Davids kamp mot Goliat. Kollegaene på den andre siden er i det alt vesentlige ryddige, dyktige og hyggelige. De fleste er opptatt av å finne et riktig resultat, men det finnes også dem som skriker på bevisavskjæring i tide og utide. Saksbehandlere som opptrer i retten er som regel forelsket i resultatet og strekker seg av og til faretruende langt for å forsvare det. Dommerne har også alt for stor tiltro til det offentlige. Jeg har opplevd å få spørsmål fra rettens formann i en lagmannsrettssak: “Men har ikke Skattedirektoratet sagt at slik er det da advokat?” Gjennomgående må det kunne sies at skattedommer er overraskende gode, når man tenker på at dom-

mere flest har liten innsikt i skatterett. Et lite hjertesukk burde dog være på sin plass. Av og til ser man grove eksempler på at anførsler blir utelatt i premissene. Særlig for den som taper sin sak er det uhyre viktig å få frem at han eller hun er blitt hørt. De tunge saksomkostningene Saksomkostninger er en sak for seg. Ofte stusser man over at statens prosessfullmektig kan bruke så mye tid på en sak, når de har jurister ved fylkeskattekontoret, revisorer og saksbehandlere til å bistå seg. En ting er at man stort sett ikke får fri rettshjelp i skattesaker. Får man det er timesatsen 755 kroner, hvilket faktisk er lavt med de kostnader et moderne advokatkontor har. Når staten synes at timesatsen for fri rettshjelp er tilstrekkelig for den lille mann og hans advokat, så burde det være en selvfølge at timesatsen er den samme også til statens egne advokater. I alt for stor grad pålegges skattyter saksomkostninger når han taper sin sak. Hovedregelen er jo den at den som taper må betale motpartens omkostninger. Normalt er det også rimelig. I skattesaker kunne man spørre om det ikke hadde vært rimelig at hovedregelen var omvendt. De fleste skattesaker har langt større betydning for enkeltmennesket enn for staten. I det minste burde den skattyter som får medhold på mindre punkter i større grad få tilkjent omkostninger enn det som er tilfelle i dag. Det

kan selvfølgelig argumenteres med at vi har nok saker for domstolene som det er. Det er jeg ikke enig i. Stortinget har valgt å gjøre samfunnet mer rettighetsbasert. Det har imidlertid ikke vært villig til å trekke konsekvensen av det valget, for så vidt gjelder styrking av rettighetshåndhevelsen. Enhver ny lov burde ha med en evaluering av hvilken økt belasting på rettsapparatet man står overfor og hvor mange nye dommerstillinger den innebærer. En oppgave for Skattebetalerforeningen Å styrke skattyternes rettstilling synes dessverre ikke å være noen prioritert oppgave. I saker som gjelder tilleggskatt er mye oppnådd gjennom gjennombruddet for Den Europeiske Menneskerettskonvensjon i 2000. For så vidt gjelder beskatning generelt, befinner vi oss fremdeles i middelalderen. En forhøyet skatt på 150.000 kroner vil for den vanlige mann tilsi ett år i økonomisk fengsel. Er den feilaktig ilagt, oppleves det som et justismord. Det er i dag ikke for mange, men for få skattesaker i rettsapparatet. Behovet for iretteføring kunne kanskje avhjelpes noe ved mer romslige klagefrister. Snudd saksomkostning, styrking av fri rettshjelp og demping av reglene om tvangskraft, er etter min mening endringer som bør vurderes. Det burde være et område hvor Skattebetalerforeningen engasjerer seg.

SKATTEBETALEREN 5-2003

35

RETTSSIKKERHET 

oliat og kong Salomo


Erstatning fra

avgiftsmyndi FOTO: BO MATHISEN

Du har fått medhold overfor skattemyndighetene, og selve skattekravet (eller avgiftskravet) er dermed ute av verden. Men det å få rett er vanligvis ikke gratis: Det koster penger å få hjelp. Kan slike kostnader erstattes?  GRY NILSEN I forbindelse med klager eller ved bokettersyn pådrar man seg gjerne utgifter til hjelp med saken, for eksempel til regnskapsfører, revisor, advokat, takstmann og så videre. I utgangspunktet er det bare sakskostnader i forbindelse med klage til overligningsnemnda (og eventuelle senere klageinstanser) man kan få dekket av myndighetene (se artikkel på side 27). Tilsvarende for merverdiavgift: Bare kostnader i forbindelse med klage til Klagenemnda for merverdiavgift kan dekkes etter forvaltningsloven § 36. I noen spesielle tilfeller kan man likevel få erstattet utgiftene etter andre regler.

36

SKATTEBETALEREN 5-2003


RETTSSIKKERHET 

skatte- og

ighetene? Det var tilfellet i to saker som er blitt publisert det siste året. I begge tilfellene har Sivilombudsmannen hatt en finger med i spillet. Avgjørelsene er referert i henholdsvis Skattenytt nr. 5 2003 (side 641) og Avgiftsnytt nr. 2 2003 (side 211). Merverdiavgift – dekning av kostnader påløpt før klageskriving Saken gjaldt en bedrift som ikke fikk godkjent fritak for investeringsavgift for en ferskvareavdeling i en matforretning. I denne avdelingen ble det produsert matretter som ble solgt i forretningen samt snitter og koldtbord for levering etter bestilling. Regnskapsfører kontaktet fylkesskattekontoret i midten av november 1998, og fikk til svar et par uker senere at det ikke var fritak for investeringsavgift. Fylkesskattekontoret befarte lokalene, og fastholdt at det ikke var fritak. Firmaet kontaktet så advokat, og advokatfirmaet arbeidet i april og mai 1999 hele 40,5 timer med en redegjørelse vedlagt omsetningsoppgaven med konklusjon ikke investeringsavgift. Fylkes-

skattekontoret opprettholdt fremdeles at det skulle beregnes investeringsavgift. Advokatfirmaet jobbet 3,5 timer høsten 1999 i forbindelse med klage til klagenemnda. Klagenemnda gav avgiftspliktige medhold i det vesentligste. Firmaet krevde sine advokatkostnader dekket. Kostnadene var på cirka 31.000 kroner, som var advokatfirmaets arbeid etter befaring og frem til nemndas vedtak. Klagenemnda tilkjente saksomkostninger med 2.275 kroner. Det ble lagt til grunn at kun dette beløpet kunne knyttes til endringssaken. Av det øvrige kravet gjaldt størstedelen klagens advokatutgifter forbundet med å begrunne overfor fylkesskattekontoret at korreksjonskravet var berettiget. Etter avgiftspliktiges henvendelse til Sivilombudsmannen, ble saken sendt tilbake til Klagenemnda for merverdiavgift. Nemnda var tredelt i synet på saken. Det ene nemndsmedlemmet ønsket å dekke hele kravet, og begrunnet det blant annet slik: “Hadde avgiftspliktige ikke lagt arbeid i vedlegget til omsetningsoppgaven,

men ventet til fylkesskattekontoret hadde foretatt etterberegning, ville alle kostnadene blitt refundert. Skattedirektoratets påstand om at hensynet til avgiftsforvaltningens informasjonsvirksomhet tilsier at saksomkostninger utenfor forvaltningsloven § 36 bare kan tilkjennes der hvor avgiftsmyndighetene kan klandres er etter min oppfatning søkt. Det er ikke snakk om noen erstatning på grunn av en feil forhåndsuttalelse, men en ren kostnadsdekning for å rette opp en feilinformasjon. Det er også et spørsmål om hva som skal til for at en forhåndsuttalelse er klanderverdig. Snudd på hodet. kvalifiserer en hver feil en avgiftspliktig gjør som har eller kunne ha ledet til avgiftstap for staten til tilleggsavgift. Tilsvarende dette bør da avgiftsmyndigheten si at enhver feil som gjøres i forbindelse med en forhåndsuttalelse eller et endringsvedtak som har eller kan føre til at avgiftspliktige betaler for mye avgift er klanderverdig. Ut fra ovenstående kan etter min oppfatning alle forhåndsuttalelser som kan medføre for høy avgiftsinnbetaling karakteriseres som

klanderverdig.” Han pekte på at av totalt 44 timer som advokatfirmaet hadde benyttet på saken er 40,5 timer mellom fylkesskattekontorets befaring og endringsvedtaket, og 3.5 timer etter endringsvedtaket. Det arbeid som er gjort totalt var så vesentlig for saken at alt må betraktes som en del av klagebehandlingen. Klagers juridiske betraktninger hadde vesentlig betydning for klagenemndens vurdering: En klage uten vesentlig begrunnelse og dokumentasjon ville sannsynligvis hatt liten sjanse til å få medhold. Arbeidet påløpt etter fylkesskattekontorets fastholdelse etter befaring burde anses som en integrert del av klagen og derved dekkes gjennom forvaltningsloven § 36. “Sekundært er det min oppfatning at fylkesskattekontorets fastholdelse etter befaring er klanderverdig, slik at saksomkostninger skal dekkes utenfor forvaltningsloven § 36. En rigid fortolkning av forvaltningsloven § 36 vil sannsynligvis medføre at avgiftspliktig minimerer alt arbeid før et endringsvedtak, enten det SKATTEBETALEREN 5-2003

37


dreier seg om bokettersyn eller andre forhold som kan medføre endringer, for så å legge mye mer arbeid i en klagesak. Dette kan både medføre mange feil endringsvedtak, en unødvendig økning av klagesaker og en kraftig økning i utbetalinger av saksomkostninger.” Resultatet endte med at firmaet fikk erstattet i underkant av halvparten av beløpet i tråd med flertallets innstilling: “Under tvil er jeg kommet til at klager bør tilgodeses saksomkostninger med til sammen kr 15 000. Størstedelen av beløpet tilkjennes med grunnlag i en analogisk anvendelse av forvaltningsloven § 36. Jeg legger da særlig vekt på at klager har lagt ned et uvanlig stort arbeid i dialogen med fylkesskattekontoret forut for klagen og på at omkostningene ved selve klagen har vært uvanlig små. Arbeidet har således i større grad enn vanlig virket besparende for klagen. Et skjønnsmessig beløp på kr 15 000 synes passende i forhold til klagesakens omfang og den grad av medhold som klager fikk i klagesaken.” Skatt – skattemyndighetene var uaktsomme Et fylkeskattekontor avholdt bokettersyn, og sendte senere varsel om endring av ligningen, for deltakerne i et ANS. Varselet ble sendt før fylkesskattekontoret hadde innhentet og gjennomgått alle saksdokumentene fra ligningskontorets behandling av selskapets og deltakernes ligninger for de aktuelle inntektsårene. Endringssaken ble henlagt etter to år da det ikke ble funnet å være adgang til å reise endringssak på grunn av at treårsfristen i ligningsloven § 9–6 nr. 2 var oversittet. Deltakerne fremsatte da

38

SKATTEBETALEREN 5-2003

krav om dekning av saksomkostninger på erstatningsrettslig grunnlag (jf. skadeserstatningsloven § 2–1). Kravet ble i første omgang avvist av Finansdepartementet. Skattyter henvendte seg deretter til Sivilombudsmannen som fant at det knyttet seg “begrunnet tvil’ til departementets avvisning av kravet om dekning av saksomkostninger. Etter ombudsmannens mening var det mye som talte for at fylkesskattekontoret hadde utvist erstatningsbetingende uaktsomhet ved å varsle om endring av deltakernes ligninger uten først å innhente og gjennomgå alle sakens dokumenter, og uten å vurdere forholdet til ligningsloven § 9–6 nr. 2 grundigere. Sivilombudsmannen uttalte blant annet: “Ligningsmyndighetene må selv bære risikoen for at de faktiske og rettslige vurderingene som foretas, er korrekte. Dersom det foretas feilvurderinger og, som her, en endringssak igangsettes til tross for at fristen for å endre ligningen er oversittet, må ligningsmyndighetene i utgangspunktet selv bære risikoen for dette. Slik saken er opplyst, kan deltakerne på ingen måte lastes for at endringssaken ble varslet på et utilstrekkelig grunnlag. Jeg viser i denne forbindelse til at deltakerne flere ganger under behandlingen av endringssaken, anmodet ligningsmyndighetene om å vurdere endringsadgangen, jf. bl.a. telefaks …. Ligningsmyndighetene ble således oppfordret flere ganger under sin behandling av saken til å vurdere hvorvidt det var prosessuell adgang til å endre deltakernes ligninger i forhold til fristreglene…. også i forhold til § 9–6 nr. 2.

Min konklusjon blir etter dette at mye taler for at … fylkesskattekontor utviste erstatningsbetingende uaktsomhet ved å varsle endring av deltakernes ligninger for inntektsårene 1989–1991, uten først å innhente og gjennomgå alle sakens dokumenter, og uten å vurdere forholdet til § 9–6 nr. 2 grundigere før nesten to år etter at varselet ble sendt. Dersom dette hadde blitt gjort, er det sannsynlig at endringsvarslet ikke hadde blitt sendt. Slik saken er opplyst, finner jeg ikke å kunne legge avgjørende vekt på at ligningsmyndighetene, ved utsendelsen av varslet, hadde en annen tolkning av fristbestemmelsene i ligningsloven § 9–6 nr. 2 enn den forståelsen som senere ble lagt til grunn. Ligningsmyndighetene er selv nærmest til å bære risikoen for sine egne vurderinger av den prosessuelle adgang som foreligger til å reise endringssak.” Etter en fornyet vurdering av erstatningsspørsmålet fant Finansdepartementet grunn til å betale erstatning til dekning av

saksomkostningene med tillegg av forsinkelsesrenter. Siden erstatningskravets størrelse ikke var tilstrekkelig dokumentert, ble beløpet fastsatt ved skjønn.

Forvaltnings- og skadeserstatningsloven Forvaltningsloven § 36 er hjemmel for dekning av saksomkostninger på forvaltningslovens område, og gjelder blant annet saksomkostninger knyttet til arveavgift og merverdiavgift. § 36 første ledd lyder: “Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.” Skadeserstatningsloven § 2 lyder: “Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt.”

SB-FAKTA


Verv en venn til

Skattebetalerforeningen Årets julegaveide: Gi bort to personlige medlemskap i Skattebetalerforeningen i julegave, og betal kun for ett! Nå har du muligheten til å starte julegaveinnkjøpene dine. Du kan glede to venner, naboer eller kollegaer ved å gi de et personlig medlemskap i Skattebetalerforeningen i julegave. Du får regningen, og betaler kun for et av medlemskapene, totalt kr 375,-.

Gavekort Personlig medlemskap for 2004 i Skattebetalerforeningen. Medlemskapene kan du gi bort i julegave til en venn, en nabo, en kollega eller andre som du ønsker å glede. Medlemskapene kan kun gis bort til nye medlemmer. Kampanjen varer til 10.12.03. Det gis ikke ut vervepremie til den som benytter seg av tilbudet.

skatt.no

Sammenleggbar kikkert med etui.

Alle medlemmer har fortsatt også muligheten til å verve på vanlig måte, og velge blant våre vervepremier: 5 skrapelodd for 1 medlem og kikkert eller ryggsekk for 2 vervede medlemmer.

Praktisk ryggsekk med kraftig bæresystem. Sekken er også godt utstyrt med lommer og rom.

Pris personlig medlemskap for 2004: kr 375,Vennligst send vervepremien til: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon dagtid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlemsnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ønsket premie:  Jeg ønsker å gi bort 2 personlige medlemskap i julegave og betaler kun kr 375,-.  Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie  Jeg har vervet to medlemmer og ønsker  1 ryggsekk som premie  1 kikkert som premie  Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en kikkert. (Må skje i løpet av 6 mnd) Jeg har vervet/ønsker å gi bort medlemskap til: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  Pers. medl.

og Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Premien sendes etter at kontingenten er betalt.

skatt.no

Skattebetalerforeningen postboks 213 Sentrum - 00103 OSLO Fax: 22 33 71 80

skatt.no


Skattebetalerforeningen:

Bør politikerne ha skattefo Skattebetalerforeningen har bedt om rikspolitikernes syn på deres skattefordeler, så som lave skattesatser på opprinnelig bosted samt fri bolig og diettgodtgjørelse under opphold i Oslo. Sekretariatslederne i Ap, H, KrF, Sp og V har avgitt et felles svar. Frp har sluttet seg til svaret, mens SV har ikke svart.  AV BENGT ERIKSEN

Skattebetalerforeningen sendte et likelydende brev til alle stortingspartier i brev av 10. september 2003. Foreningens mener rikspolitikernes (les: stortings- og regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved statsministerens kontor) skatteprivilegier er svært uheldige. De bryter med prinsipper om skattemessig likebehandling og Skattebetalerforeningen mener alle personer bør skattlegges likt. Rikspolitikernes fordeler i denne sammenheng oppstår ved at de skattemessig kan opprettholde et annet bosted enn en annen person kan (f.eks. lønnstaker). Det medfører:  Rikspolitikere med opprinnelig bosted i Finmark og Nord-Troms skattlegges etter de lavere sat-

sene som gjelder i opprinnelig bostedskommune. (Den relativt nye regelen om at den enkelte kan gi avkall på et slikt skatteprivilegium, er etter foreningens oppfatning ingen god løsning.)  Skattefrihet for betydelige utgiftsdekninger for svært mange rikspolitikere. Som man spør ... Skattebetalerforeningen bad om partienes syn på om følgende ordninger bør endres: 1. Regelen om at rikspolitikere med opprinnelig bosted i Finmark og NordTroms skattlegges etter de lavere skattesatsene som gjelder i opprinnelig bostedskommune, selv om vedkommende ikke kunne opprettholdt slikt skatte-

messig bosted uten spesialbestemmelsen i skatteloven § 3-1, syvende ledd. 2. Regelen om at rikspolitikere kan få fri bolig og diettgodtgjørelse under opphold i Oslo uten at det skjer noen form for beskatning, selv om vedkommende ikke ville vært å regne som pendler uten spesialbestemmelsen i skatteloven § 3-1, syvende ledd. I et felles svar fra sekretariatslederne i Ap, H, KrF, Sp og V i brev av 6. oktober 2003 fremgår blant annet at (Frp har senere sluttet seg til fellessvaret, mens SV har ikke svart):  „[...] vil vi si oss enige i at det ikke bør være for mange særordninger for stortingsrepresentanter.”  “[...] vil vi vise til at den enkelte stortingsrepresentant har anledning til å si fra seg denne skattefor-

Fjern skatteprivilegi Skattebetalerforeningen har spurt stortingsrepresentantene om ikke også de burde skattlegges etter de samme regler som for oss andre skattytere. Det felles svaret fra AP, H, KrF, Sp og V tolkes som et politisk klart nei. Frp har i eget brev sluttet seg til dette svaret. SV har ikke besvart spørsmålet. I første omgang konstaterer jeg at stortingsrepresen-

KOMMENTAR 40

SKATTEBETALEREN 5-2003

tanter og lottomillionærer ikke er som andre. Det understrekes i svaret at “[...] en stortingsrepresentant ikke er en vanlige lønnstakere. Representanten mottar ikke lønn, men økonomisk godtgjørelse for vervet som representant i det norske Storting.” I Norsk illustrert ordbok fra Kunnskapsforlaget står det at “lønn” er “betaling eller annen godtgjørelse for arbeid”. Stortingspolitikerne mottar jo en form for betaling, og jeg har alltid trodd at det de gjør er arbeidskrevende.

Er det urimelig at noen av våre stortingspolitikere kan opprettholde et skattemessig bosted der de engang har bodd, så lenge de disponere en bolig på det stedet? Det virker som om kravet til bolig på stedet oppfylles selv om man leier ut sin gamle bolig (så lenge man har forbeholdt seg bruksrett til et av rommene) eller selv om man har solgt sin gamle bolig (så lenge man har leiet seg et annet krypinn hos venner eller foreldre). Med sitt skattemessige bosted mer enn 40 kilometer fra Oslo står en av storting-

ets 140 møblerte leiligheter/hybler til disposisjon, og det utbetales kostgodtgjørelse med 52.470 kroner, alt sammen skattefritt. Er man så heldig å ha hatt sitt opprinnelige bosted i Finnmark eller Nord-Troms, kommer de lavere skattesatser som gjelder der som en bonus. Til denne siste ordningen svares det at denne “angår et svært lite antall skattebetalere” samt at dagens regel med at den enkelte politiker kan si fra seg fordelen er “en ubyråkratisk og akseptabel løsning”. Hvis ingen politiker benytter seg av muligheten


rdeler? delen. I noen tilfeller kan denne fordelen gi utslag som må oppfattes som urimelige. Et nytt regelverk som eventuelt skulle tatt høyde for alle spesielle tilfeller ville likevel blitt mer komplisert og antagelig byråkratisk. Dette må ses i forhold til at ordningen angår et svært lite antall skattebetalere.”  “[...] vil vi understreke at en stortingsrepresentant ikke er en vanlig lønnsmottaker. Representanten mottar ikke lønn, men økonomisk godtgjørelse for vervet som representant i det norske Storting.”

iene! blir det i alle fall ingen fordyrende administrasjon. Hvorfor er dette en sak for Skattebetalerforeningen? Fordi skattemessig likebehandling er en viktig sak for oss. To personer som flytter til Oslo for en begrenset periode bør skattemessig behandles likt. Og en del politikere ville nok oppfylt de “ekte” pendlervilkårene også. Det er en sak fordi vi mener det er viktig at de som fastsetter skattenivået for alle norske skattebetalere selv bør føle det reelle skattetrykket på kroppen. Det

burde også være en sak for stortingspolitikerne i arbeidet for å forebygge at avstanden mellom dem og oss lønnstakere ikke blir enda større. Det er mulig at en enkel opprydding ikke øker valgdeltakelsen, men å tviholde på skatteprivilegier bidrar i alle fall ikke. Hva med argumentene for slike skatteprivilegier? Vi kan være enige i at det er ønskelig at representantene kan beholde kontakten med innbyggerne i sitt valgdistrikt. Når det er arbeidet eller vervet som nødvendiggjør reisen, kan utgifter i forbin-

delse reisen dekkes av arbeidsgiver uten beskatning. Det er nyttig og hyggelig for både stortingspolitikere og lønnstakere å komme hjem. Men jeg kjenner etter hvert til mange skattytere som burde fått fradrag for merutgifter til opphold på arbeidsstedet, men som ikke fikk det. Det hadde vært både naturlig og rimelig, men skattereglene har vært klare. Men skatteregler har nødvendigvis ikke noe med rimelighet å gjøre. Er det resultatet som teller, får politikerne sørge for at resultatet blir rimelig gjennom høyere

lønn og andre skattepliktige tillegg. For ordens skyld: Regelen som kritiseres er ikke fra 1999, slik svaret kan gi inntrykk av. Ordningen har eksistert i svært lang tid. Hvis noen nå lurer: Jeg har stor respekt for våre stortingspolitikere. Meg bekjent er de sympatiske, dyktige og engasjerte mennesker. Jeg har fortsatt tro på at det etter hvert vil være mange nok som synes hensynet til likebehandling må gå foran egne skatteprivilegier. TORE FRITSCH

SKATTEBETALEREN 5-2003

41


FIRMAETS Skattedirektoratet kritiseres for firmabilsatser Skattebetalerforeningens og seks andre organisasjoners lange kamp for lavere firmabilbeskatning ser ut til å gi resultater. Sivilombudsmannen ber nå Skattedirektoratet gjennomgå metoden for å fastsette satsene for firmabiler. Det ligger dermed an til lavere firmabilbeskatning allerede for inneværende inntektsår. Den mange ganger omtalte kampen for lavere firmabilbeskatning – senest i Skattebetaleren 4–2003 side 26 – ser ut til å gi resultater for Skattebetalerforeningen og dens seks samarbeidende organisasjoner. Sivilombudsmannen har nå be-

handlet de syv nevntes felles klage over firmabilsatsene som Skattedirektoratet fastsetter hvert år. Skattebetalerforeningen og samarbeidsorganisasjonene har hele tiden ment at satsene har ligget for høyt i forhold til de faktiske kost-

Kort historikk Skattebetalerforeningen har sammen med seks andre organisasjoner klaget til Sivilombudsmannen over nivået på firmabilsatsene som brukes ved fastsettelse av skattepliktig fordel ved å disponere firmabil. Etter at Sivilombudsmannen nå har behandlet klagen, kritiseres direktoratet for måten satsene fastsettes på. Firmabilsaken er behørig omtalt i Skattebetaleren 3–2002 (s. 15), 4–2002 (s. 13) og 4–2003 (s. 26–27). Samarbeidsorganisasjonene Dette er organisasjonene som sammen har kjempet for lavere firmabilbeskatning:  Skattebetalerforeningen  Selgerforbundet/Norges Handelsreisendes Landsforbund  Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)  Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)  Bilimportørenes Landsforening  Finansieringsselskapenes Forening Norges Bilbransjeforbund Organisasjonene har sammen utarbeidet rapporten Om skatt og arbeidsgiveravgift på firmabiler, kjøregodtgjørelser og yrkesbiler. Rapporten finnes på Skattebetalerforeningens nettside skatt.no og på nettsiden nbf.no.

SB-FAKTA

42

SKATTEBETALEREN 5-2003

nadene ved å ha bil. Til tross for flere henvendelser til Skattedirektoratet og Finansdepartementet, er ingenting gjort for å redusere satsene. Nå kritiserer Sivilombudsmannen Skattedirektoratet for måten satsene er fastsatt på. Kritikken går dels på at det er betydelige forskjeller i satsene fastsatt av direktoratet og satsene som er beregnet av eksterne aktører. Direktoratet kritiseres også for at det har sett bort fra Skattebetalerforeningens og de seks andre organisasjonenes påpekte systematiske svakheter ved måten satsene er fastsatt på. Sivilombudsmannen ber derfor direktoratet om å prioritere arbeidet slik at satsene som fastsettes i takseringsreglene for inntektsåret 2003 kan fastsettes på en mer korrekt måte. Det ligger derfor an til betydelig lavere firmabilbeskatning allerede for inneværende år. Etter det Skattebetalerforeningen kjenner til har Skattedirektoratet allerede satt i gang arbeidet med å endre metoden for fastsetting av bilsatsene. Det vil være overraskende hvis ikke bilsatsene blir redusert i forhold til de forskuddssatser som allerede er fastsatt for inntektsåret 2003.


S MANN SbAS-sak i lagmannsretten

Godviljen seiret i sak om goodwill I Skattebetaleren 4–2002 (s. 16) omtalte vi en goodwill-sak Skattebetalernes Advokat- og Servicekontor AS (SbAS) har arbeidet med lenge. Etter flere klagerunder og et sviende tap i tingretten vant SbAS’ klient nylig i lagmannsretten.

Skattebetalerforeningens Harry Tunheim har jobbet med firmabilsaken og goodwill-saken i lang tid. Morsomt nok endte det lykkelig både for de med firmabil og for firmaet Helsfyr Hurtigtrykk omtrent samtidig (men sistnevnte sak kan i skrivende stund påankes av staten). Siden Tunheim hele tiden har vært ansatt i Skattebetalerforeningen / Skattebetalernes Advokat- og Servicekontor AS (SbAS), er han også en intern firmaets mann. Men han må dele æren med foreningens tidligere administrerende direktør Jan Syversen (nå advokat hos Simonsen Føyen Advokatfirma DA). Syversen har jobbet tett sammen med Tunheim i begge sakene og var ansvarlig og prosessfullmektig for saken i lagmannsretten. AV BENGT ERIKSEN

Stridens kjerne er goodwill ved omdannelse av en trykkeribedrift til et nystiftet aksjeselskap. SbAS v/ Jan Syversen og Harry Tunheim førte trykkeribedriftens sak i tingretten. Det gjorde de også i lagmannsretten, med Jan Syversen som prosessfullmektig (Skattebetalerforeningens tidligere adm. direktør, nå advokat hos Simonsen Føyen Advokatfirma DA) og Harry Tunheim fra SbAS som rettslig medhjelper.

Feil skjønnsanvendelse Ved omdannelsen hevdet skattyter at selskapet ervervet en goodwill på i underkant av 600.000 kroner. Ligningsmyndighetene godtok kun 100.000 kroner i goodwill. (En nærmere beskrivelse av detaljene i saken vises det til omtale i Skattebetaleren 4–2002, s. 16.) Saken var prinsipiell i den forstand at ligningsmyndighetene åpenbart hadde gjort flere feil når nemnda fattet vedtak i saken. SbAS reiste i nevnte Skattebetaleren-artikkel spørsmål om hvor grove feil et ligningsvedtak kan lide av uten at det blir opphevet av domstolene. Tingretten fant at myndighetenes feil var akseptable, og opprettholdt vedtaket. Saken ble påanket på vegne av skattyter for å få en overprøving på dette spørsmålet. Borgarting lagmannsrett har nå svart med å oppheve ligningsvedtaket samt pålagt staten å dekke de vesentligste av skattyters omkostninger. Lagmannsretten kom til at det heftet så mange feil ved grunnlaget i det skjønnet ligningsmyndighetene hadde utøvet at ligningen måtte oppheves. MEN: Det gjenstår å se om saken blir påanket fra statens side.

SKATTEBETALEREN 5-2003

43


Rentenedgang

Hva blir skatten din i På grunn av flere rentenedsettelser fra Norges Bank i 2003, vil nok mange få restskatt i 2003. Hvis du har tatt hensyn til samlet rentenedgang ved å endre skattekortet eller ved å be arbeidsgiver trekke deg mer, skulle du være på den sikre siden. Har du ikke gjort dette, bør du beregne skatten nå og sette av penger til en restskatt. For å betale restskatt med etterlengtede feriepenger, er vel ikke den store drømmen!  AV OLE ANDERS GRINDALEN

Norges Bank har i løpet av året satt ned renten med 4 prosentpoeng. Det positive for de som har lån er at det blir mindre renter å betale. Samtidig gir det en skatteøkning. Og nettopp skatteøkningen er det mange som har problemer med å forstå. Hvorfor blir skatten høyere når renten går ned? Og,

44

SKATTEBETALEREN 5-2003

ikke minst: Hvordan regner man seg frem til hvor mye ekstra man må betale i skatt? En grei tommelfingerregel er at du for hver krone du betaler i rente, får du 28 øre igjen av staten. Når renten går ned vil det si at du får mindre igjen fra staten, og dermed økt skatt. Skattekortet du har fått tilsendt fra ligningsmyndighetene baserer seg på en høyere lånerente enn dagens. La oss ta utgangspunkt i et lån på 750.000 kroner. Rentene på lånet i 2002 utgjorde 60.000 kroner. Dette fikk du som et rentefradrag på selvangivelsen for 2002. Rentefradraget på 60.000 kroner gjorde at din skatt ble redusert med 16.800 kroner. I skattekortet ditt for 2003 er sannsynligvis et tilsvarende rentefradrag lagt til grunn. Hvilket rentefradrag ligningsmyndighetene har lagt til grunn, finner du på skattekortet for 2003 under del 3. Rentesatsen har gått ned i 2003, og dermed vil ditt rentefradrag bli lavere på selvangivelsen for 2003. Hvis rentebelastningen på lånet ditt er redusert fra 60.000 kroner til eksempelvis 40.000 kroner, vil det medføre at skattbar inntekt blir 20.000 kroner høyere enn hva som er lagt til grunn i ditt skattekort. Skatteøkningen som følge av mindre rentefradrag på

20.000 kroner er 5.600 kroner (28 % av kr 20.000 - fradraget påvirker kun skatt på alminnelig inntekt som er på 28 %). På selvangivelsen får alle lønnsmottakere og pensjonister et minstefradrag. Dette utgjør 24 prosent av brutto lønn eller pensjon. Minstefradraget kan maksimalt utgjøre 45.700 kroner. På skattekortet du har fått har ikke skattemyndighetene tatt hensyn til hele dette minstefradraget selv om dette fremgår av skattekortes del 3. På skattekortet er minstefradraget redusert med 12 prosent og er hensyntatt med maksimalt 40.220 kroner. “Rest” minstefradrag for de med maks minstefradrag utgjør da 5.480 kroner, som også kan hensyntas ved kontroll av skatten. Du får altså et større minstefradrag enn det ligningskontoret har tatt hensyn til ved beregningen av ditt skattekort. Dette er altså en liten “sikkerhetsventil” i skattekortet, på maksimalt 1.534 kroner (kr 5.480 x 28 %). For å vise hvordan du beregner skatten din har vi tatt utgangspunkt i ett eksempel. Du kan selv fylle ut med dine egne tall. Denne skatteberegningen passer ikke alle, men vil passe for de fleste lønnsmottakere og pensjonister. Når det gjelder ektefeller forutsetter eksempelet at begge har

lønnsinntekt eller pensjon og blir lignet i skatteklasse 1E. Hvis din familie- og inntektsituasjon ikke har endret seg drastisk i 2003 i forhold til 2002, kan du sjekke fjorårets skatteoppgjør for å se hvilken skatteklasse du ble lignet i år 2002. Eventuell skatt på formue er ikke med i beregningen i eksempelet. Skatteberegning på pc-en Vil du heller foreta skatteberegningen ved hjelp av pc, kan du bruke skatteetatens eget skatteberegningsprogram som du finner på www.skatteetaten.no. Dette vil du også kunne bruke som en kontroll på at du har regnet riktig. Her vil også de som faller utenfor vårt oppsett kunne få beregnet skatten. Renter av bankinnskudd For de som har penger i banken vil rentenedgangen ha motsatt effekt. De vil få lavere renteinntekter og dermed lavere skattbar inntekt. Er du i denne situasjon bør du få penger igjen på skatten. Ønsker du pengene tilbake nå, må du endre skattekortet. Restskatt Hvis du vet du får restskatt, kan du gjøre følgende:  Sette av penger selv til


2003? forventet restskatt. Innbetal dette senest 30. april 2004 for å slippe rentebelastning på restskatt.  Be arbeidsgiver trekke deg mer per måned.  Endre skattekortet ditt. Dette kan du gjøre på skjemaet som du sender til ligningskontoret eller på nettet (www.skatteetaten.no). Staten gir dessuten nå mye høyere innskuddsrente enn banken på det du eventuelt betaler inn for mye. Og denne renteinntekten er skattefri.

Eksempel Vi tar utgangspunkt i en familie med to barn. Barna er henholdsvis fire og åtte år. Familien har gjeld på 1 mil-

Inntekter:

Lønn Fri bil, fri telefon mv. Sum brutto inntekt Prosentinntekt bolig Renteinntekter Sum inntekter Fradrag: Minstefradrag Reise hjem/arbeid Foreldrefradrag Andre fradrag Rentefradrag Sum fradrag = Inntekt- fradrag Alminnelig inntekt – Særfradrag = Grunnlag for nettoskatter Skatt i % av lønn (sum skatter x 100 /brutto inntekt)

Skattetype Beregning Trygdeavgift lønn lønn pensjon Toppskatt trinn 1 trinn 1 trinn 2 K/F/FS

7,8 % av kr 351.000 7,8 % av kr 250.000 3 % av pensjon

Fars skatt

Far:

Mor:

350.000 1.000 351.000 4.625 1.000 356.625

250.000 250.000 4.625 1.500 256.125

45.700 2.000

45.700 1.500 30.000

30.000 77.700 278.925 278.900

30.000 107.200 148.925 148.900

278.900

148.900

27,9

20,9

Mors skatt

27.378 19.500

13,5 % av (kr 351.000 – kr 340.700) 1.390 13,5 % av (kr 250.000 – kr 340.700) 19,5 % av (brutto inntekt – kr 872.000) 28 % av (kr 278.900 – 31.600) 69.244 28 % av (kr 148.900 – 31.600) 98.012

32.844 52.344

– Forskuddstrekk ifølge lønnslipp/oppgave trygdekontor80.000 – Beregnet forskuddstrekk resten av året (se nedenfor) 13.333 = Sum forskuddstrekk 93.333 Restskatt (+)/skatt til gode(–) (skatter – forskuddstrekk) +4.679

42.000 6.999 48.999 +3.345

Sum skatter

Dine tall:

0

Din skatt

lion kroner. Mor og far tjener henholdsvis 250.000 og 350.000 kroner. På skattekortet er det hensyntatt et rentefradrag på 80.000 kroner. Dette rentefradraget deler de mellom seg. I 2003 ser de at rentefradraget (påløpte renter) blir på 60.000 kroner. Skatteøkningen som følge av at rentefradraget er redusert med 20.000 kroner, utgjør 5.600 kroner (28 % av kr 20.000). Boligens ligningsverdi var oppført med 473.700 kroner i fjorårets selvangivelse. På selvangivelsen for 2003 skal denne ligningsverdien reduseres SKATTEBETALEREN 5-2003

45


med 5 prosent til 450.000 kroner. Det medfører at skatten av egen bolig i form av prosentinntekt blir noe lavere, men dette skal være hensyntatt i skattekortet. Øvrige forhold her fremkommer i skatteberegningstabellen. Minstefradrag utgjør 24 prosent av brutto lønn/pensjon. Maks 45.700 kroner og minimum 31.800 kroner (lønn) / 4.000 kroner (pensjon). Du kan ikke få større minstefradrag enn pensjon/lønn. Grunnlag for beregning av skatt på bruttoinntekt og nettoskatter avrundes ned til nærmeste hele hundre. Har du særfradrag skal alminnelig inntekt først avrundes ned til nærmeste hundre og deretter igjen ned til nærmeste hele hundre etter særfradraget.

Skatteberegning: Trygdeavgift og toppskatt beregnes av brutto inntekt (inntekt før fradrag). Skatt til kommune og fylket samt fellesskatt til staten (K/F/FS) beregnes av grunnlag for nettoskatter (inntekt etter fradrag).  Trygdeavgift lønn: 7,8 %.  Trygdeavgift pensjon: 3 %.  Toppskatt: 13,5 % i intervallet kr 340.700–kr 872.000. 19,5 % av overskytende. I Nord-Troms og Finmark er satsen på 9,5 % i stedet for 13,5 %. I klasse 2 er fribeløpene på kr 364.000 (trinn 1) og kr 872.000 (trinn 2).  Kommune-, fylkes- og fellesskatt: Satsen er 28 % etter personfradrag på kr 31.600 i klasse 1 og 63.200 i klasse 2. I Nord-

Troms og Finmark er skattesatsen på 24,5 %. Skattetrekk ut året Når dette leses er det for de fleste bare to månedslønninger/pensjoner igjen av året. I november er det normalt skattetrekk, men i desember trekkes det bare halv skatt. Resterende halvpart er ikke skattefri, men kun fritatt for forskuddstrekk. Denne halve trekkfrie måneden, og den lønnsmottaker har på feriepengene, er det tatt hensyn til i skattekortet. Hvis du skal beregne skattetrekk ut resten av året, må du beregne at dette ikke trekkes av to månedslønner/pensjon, men av en og en halv. Utgjør månedslønnen 30.000 kroner, vil det altså si at skattetrekk ut resten av året trekkes av en lønn

på 45.000 kroner (kr 30.000 + kr 15.000). Se på skattekort ditt og se hvilken skatt som trekkes på 30.000 kroner i november. I desember vil forskuddtrekket bli halvparten av novembertrekket hvis lønnen er uforandret på 30.000 kroner. Det er kun et utdrag av tabellen på skattekortet, og dette treffer de fleste. Finner du ikke din månedslønn på trekktabellen på skattekortet, så spør ditt lønningskontor om hva trekket blir. Fullstendige trekktabeller finner du på www.skatteetaten.no (under valg Næringsliv mv og for arbeidsgivere).

Raner staten pensjonistene? Aftenpostens oppslag 22. september i år – "Staten raner pensjonistene" – utløste mange telefoner til Skattebetalerforeningen. Det er korrekt at kombinasjonen av lav rente og formuesskatt gjør at skattebelastningen på bankinnskudd blir større enn avkastningen. Dette gjelder både for pensjonister og andre skattytere. Skattebetalerforeningen må likevel sterkt fraråde å skjule pengene i madrassen for å spare formuesskatt.

46

SKATTEBETALEREN 5-2003

Dette er i seg selv en skatteunndragelse, og i tillegg kan du få et stort forklaringsproblem om noen år når renten er høyere og det igjen kan lønne seg med banksparing. En uforklarlig formuesfremgang kan bli skattlagt som inntekt. Aftenposten fokuserer imidlertid sterkt på den relativt begrensede gruppen av pensjonister som bare delvis nyter godt av en regel om skattenedsettelse for liten skattevne. Det er særlig for disse at skatten som føl-

ger av et bankinnskudd blir svært stort i forhold til avkastning. Her hører det imidlertid med i bildet at denne gruppen tross alt kommer bedre ut enn det den ville ha gjort uten en spesialregel om skattebegrensning for liten skatteevne! Det blir derfor fort feil å kritisere en ordning som faktisk reduserer skatten. Men Skattebetalerforeningen er imidlertid enig i at denne ordningen kunne vært noe bedre. Dagens situasjon illustre-

rer først og fremst det prinsipielt gale med en formuesskatt. Skattebetalerforeningen har den oppfatning at formueskatten burde fjernes. Hvis det ikke lar seg gjøres omgående, må den reduseres – og da fortrinnsvis gjennom en betydelig økning av fribeløpene. GRY NILSEN


Gjestespaltist Erling Dokk Holm er statsviter og arbeider ved Arkitekthøyskolen i Oslo. Han har blant annet vært tilknyttet Makt- og demokratiutredningen og er for øvrig en flittig benyttet foredragsholder og spaltist. FOTO: BENGT ERIKSEN

I Oslo fikk årets valgkamp en merkverdig avslutning. Etter at galluppene i lang tid hadde vist flertall for SV og Ap, lanserte Høyre en kampanje der de fokuserte på boligskatten. Høyre sa til velgerne at boligskatten som Ap og SV vil innføre, ville være så stor at man virkelig ville merke det på pungen. Nå viste det seg raskt at Høyres regnestykker var ren sjamanismen, de tidoblet like godt skattens størrelse. Men selv om Høyre var på fusketur ble tilstrekkelig antall velgere overbevist og sørget for at Erling Lae og kompani ikke gikk på et forventet stortap. Argumentene mot boligskatten går langs to linjer. Det ene er at det er en usosial skatt. Det finnes mennesker med lave inntekter som bor i store hus, ergo blir en skattlegging av boligen et overgrep mot disse menneskene. Det andre argumentet er at boligskatt er et uttrykk for dobbeltbeskatning. Disse pengene vi har puttet i huset vårt har vi jo allerede skattet av en gang. Det første argumentet kan ha et visst hold, det finnes slike eksempler. Imidlertid er den absolutte majoritet av boliger en god indikator på den enkeltes skatteevne, og

slik sett er boligskatten en rettferdig skatt i de aller fleste tilfeller. I alle fall er den mye mer rettferdig – gitt at man med rettferdighet mener at prinsippet å yte etter evne bør tillegges vekt – enn en rekke andre skatter og avgifter. Det andre argumentet – at dette er en dobbeltbeskatning – stemmer 100 prosent, men det gjør det ikke til et godt argument. Dobbeltbeskatning er noe vi har i store mengder. De fleste skatter og avgifter som ikke går på inntekt er dobbeltbeskatning. For eksempel er merverdiavgiften en avgift på allerede beskattede midler, og den er helt uten sosial profil, og det gjelder alkoholavgiften og flyplasskatten og så videre. Uten disse dobbeltbeskatningene ville staten hatt et enormt underskudd. Boligskatten er en fin skatt som jeg stiller meg 100 prosent bak, og det er fordi å skatte boliger har en rekke sunne sider, både samfunnsøkonomisk og mentalt. En effekt er at den bidrar til at det ikke bygges for stort. I og med at den jevne norske enebolig bare blir større og større, blir den samfunnsøkonomiske effekten av den mindre og mindre optimal. En familie på fire trenger en viss plass for å ha et godt og meningsfullt liv, for at de skal ha trivsel i hverdagen og være fornøyde samfunnsborgere, men de trenger ikke overdådig med plass. Når nye eneboliger som i snitt har mindre enn fire innbyggere ligger på 250 kvadrat, da har vi en arealbruk som er ugunstig. Vi får større energibruk, vi får økonomisk og miljømessig dårligere regnskap, og i oppgangstider binder vi opp kapasitet som ville gitt større avkastning andre steder og som også bidrar til å presse opp lønns- og kostnadsnivået. Alt dette kan holdes i sjakk med en riktig dosert boligskatt, da vil samfunnets

ressursbruk bli mer optimal og derved gi oss alle mer igjen. En annen effekt av en boligskatt er at boligprisene etter kort tid vil reflektere den nye skatten, ergo blir den reelle kostnaden for skatten ikke så stor for den enkelte boligkjøper. I Sverige og Danmark har boligskatten vært mer omfattende enn i Norge, men skatten møter voksende motstand fra politisk og folkelig hold. Årsaken er innlysende, stadig flere får egen bolig, og selv om disse boligmarkedene er annerledes enn Norge, så nærmer de seg vår struktur der selveierformen er den vanligste. Men i disse landene er fagøkonomene forbausende samstemte. De vil ha boligskatt, ikke minst av de årsaker jeg har nevnt. Det er ikke rart at boligskatten er blitt upopulær i Norge heller. I Norge bodde en tredjedel av befolkningen i enebolig i 1960, nå har vi passert 70 prosent. Vi lever ikke lenger kollektivt, og vi tenker ei heller kollektivt. Den materielle virkeligheten slår inn i hodene våre og vi tenker med lommeboka, men vi tenker kortsiktig. Sannsynligvis er en riktig dosert boligskatt en god ting, det er skatt som kan gi samfunnet mange fordeler og som også kan ha en viss positiv mental effekt. Boligskatten er en skatt som gjør at vi kan bli tvunget til å tenke gjennom vårt forhold til det samfunnet vi lever i og kanskje etterspore et større engasjement for våre neste og de svakeste. Det er skatt som kobler oss på det samfunnet vi er avhengige av for å leve og som illustrerer for hver og en av oss hvor godt vi har det, vi som bor i egen bolig. Det er en takknemlighetsskatt, og vi burde lære oss å elske den.

En ode til boligskatten SKATTEBETALEREN 5-2003

47


Praktisk skatte- og regnskapskurs 2003   

Blant årets temaer er:  Nytt om lønnsinnberetning og selvangivelse  Skatteregler og satser for 2004  Viktige dommer og uttalelser i skattesaker

Endringer i årets ligningsskjemaer Nytt om regnskap Nytt om merverdiavgift

Kursdokumentasjonen er fyldig og inneholder en fullstendig tekst. Viktige lov- og forskriftstekster er tatt inn i sin helhet. Med ajourføringstillegget som kommer i januar, er kursdokumentasjonen et meget godt oppslagsverk.

Godkjenning: For autoriserte regnskapsførere: 1/2 dag Skatt/Avgift, 1/2 dag Regnskap For revisorer: 3 timer Skatt/Avgift, 3 timer Regnskap

Kursavgiften som inkluderer fyldig kursdokumentasjon, lunsj og kaffe er kr 2.150,For foreningens medlemmer er denne kr 1.850,-

Påmelding. Påmelding kan gjøres på våre internettsider www.skatt.no, eller ved å benytte denne blankett innen 10 dager før kursstart.

Kursplan Arendal 02.12.03 Clarion Hotel Tyholmen

Hamar 12.12.03 Scandic Hotel Hamar

Askim 04.12.03 Smaalenene Hotell

Harstad 03.12.03 Quality Hotel Articus

Bergen 10.12.03 Radisson SAS Hotel Norge 11.12.03 Radisson SAS Hotel Norge

Haugesund 16.12.03 Rica Maritim Hotel

Bodø 04.12.03 Rainbow Nordlys Hotel

Jessheim 17.12.03 Clarion Hotel Oslo Airport

Drammen 01.12.03 First Hotel Ambassadeur

Kongsvinger 17.12.03 Vinger Hotell

Egersund 17.12.03 Kulturhuset

Kristiansand 11.12.03 Hotel Norge

Fagernes 15.12.03 Quality Fagernes Hotel

Kristiansund 05.12.03 Rica Hotel Kristiansund

Fredrikstad 04.12.03 Hotel City

Mosjøen 11.12.03 Fru Haugans Hotell

Sandefjord 16.12.03 Rica Park Hotel Sandefjord

Tromsø 02.12.03 Rica Ishavshotell Trondheim 12.12.03 Radisson SAS Royal Garden Hotel Ålesund 12.12.03 Rica Parken Hotel

.no t t a k s . www

Påmelding Praktisk skatte- og regnskapskurs 2003 KURSSTED

Skien 15.12.03 Comfort Hotell Bryggeparken Stavanger 16.12.03 Radisson SAS Atlantic Hotel

Gjøvik 18.12.03 Honne Hotell og konferansesenter, Biri

KURSDELTAKER

Oslo 05.12.03 Hotel Bristol 09.12.03 Hotel Bristol 15.12.03 Grand Hotel 18.12.03 Grand Hotel 07.01.04 Grand Hotel

SB 5–03

DATO

KURSAVGIFT

Firma: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medl.nr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tlf: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Faks: . . . . . . . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skattebetalerforeningen, Øvre Vollgate 13, Postboks 213 Sentrum, 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no


Vil verden –

og du – bedras? spalten nevnt at “lange” statsobligasjoner med fast rente er et godt produkt. 6 prosent rente i 10 år, nå dessverre bare cirka 5 prosent, har vært interessant når inflasjonen er i ferd med å forsvinne. De fleste finansrådgivere/meglere har problemer med å finne produktet i sine hyller. Obligasjonsfond derimot, der institusjonen beholder 1 prosent av obligasjonsavkastningen pluss tegningsprovisjon, er “glimrende og kurant”. Aksjefond er kanskje bedre for akkurat deg. Bare se på de siste 20 års erfaring, særlig frem til 2002. Mitt anliggende er at aksjer gir 3 prosent mer enn bankinnskudd og obligasjoner sett over 100 år som snitt. Men så tar aksjefondsforvalteren 2 prosent, så risikogevinsten blir litt ulikt fordelt. Alle fondsforvaltere har gjerne et fond som skiller seg positivt ut for tiden, Bare synd at dette skifter hele tiden. Regn med at fondsforvalteren over lang tid klarer børsindeksens resultat minus forvalterens provisjon. Det håper jeg du blir fortalt. Finansrådgivere i institusjonene går på kurs og læres opp. I gamle dager var det de eldre som lærte opp de unge. I dag er det omvendt. Jeg lurer på om det er noe i utdannelsen som ikke er kommet helt med. Det er eksempelvis slik at penger plassert i livrenter gir skattefordeler. Formuen der er ikke gjenstand for formuesbeskatning, og avkastningen bygger seg opp skattefritt frem til vanlig skatt ved utbetalingen når den tid kommer. Dessverre, og her synes utdannelsen noe mangelfull, for det sies lite om at livselskapenes forvaltningsomkostninger spiser opp skattefordelen. (Produktet kan være OK likevel.) Rekorden i farget informasjon tror jeg innehas av et livselskap som lærte sine selgere å spørre kundene: Vil dere ha høy eller lav avkastning? Ved høy avkastning var valget aksjeprodukter, ved lav obligasjonsprodukter. Dette var selvsagt ikke hele historien, og kunden måtte undertegne på at risikoen var forstått. Det var den gjerne ikke. Fra den politiske høyreside – som jeg sokner til – er det et klart initiativ til at den enkelte skal få bestemme sitt risikonivå i pensjonssparingen selv. Litt farlig da at rådgiverne har en “vested interest” i de produkter de tjener mest på. Jeg grøsser. Rådgivere under 70 år burde vel ikke slippe til.

FINN FADUM er i dag frittstående finansrådgiver. Han har ledet Storebrands verdipapiravdeling i 23 år og vært leder av Alfred Berg Norge i fem år.

Fadums spalte

Er det noen etikk involvert i vårt frie markedsøkonomiske system med børs og greier, eller er det penga som rår? Litt mer konkret for denne spalten: Er de råd en finansrådgiver gir til en kunde forankret i en etikk der dine interesser – og samfunnets – er ivaretatt? De som vil ha et enkelt ja eller <I>nei<P> som svar på dette spørsmålet, bør kutte lesningen her for å spare tid. Selv har jeg befunnet meg på innsiden av glasshuset mesteparten av mitt yrkesaktive liv. Å kaste med stein bør jeg være varsom med. Den kunne finne veien tilbake. Men så har jeg lært på Harvard i en tidligere fase at skal kunnskap bringes ut til de over 50, og de fleste som har tid til å lese denne spalten er vel det. Da må “lærdommen” formidles med cases og ikke med teori. La meg starte med whisky og rødvin fra vårt hjemlige pol. En kasse whisky dukket opp hjemme med ønske om god jul fra en engelsk megler. Her var toll og avgifter betalt. Det var bare å åpne døren. Jeg ba sjefen min om råd. Hvor skulle kassen sendes? Jeg satt i styret for Kirkens Bymisjon, så det var ikke vanskelig å finne “verdige trengende” blant klientellet av uteliggere, men løsningen pekte seg ikke helt ut. Det ble en annen løsning, og det ble ikke noe mer handel med den megleren. Det var litt synd, for de var flinke. Mitt neste case er fra min tid i meglerverdenen. Dyktige meglere i firmaet hadde bestilt 12 utsøkte røde til et utvalg av “innkjøpssjefer” hos store kunder. Da jeg oppdaget det, var mitt første spørsmål om mottakerens sjef hadde akseptert en slik gave til sin medarbeider. Det var nok forsømt, og beskjeden var da å stoppe utsendelsen. Heldigvis var sjefen på Polet en studiekamerat. Han ordnet saken i siste liten, og fortalte meg i etterkant at en journalist fra en av middagsavisene hadde tenkt å følge utleveringskjøringen den dagen, for å se på alle de vennlige julehilsener Polet distribuerte. Hvis du ikke selv har møtt på tilsvarende problemstillinger vis-à-vis din megler, så er forklaringen enten at din integritet vurderes så suveren at julehilsener av denne type er uaktuell, eller at det gjøres forskjell på store og små i denne bransjen. Dette var før Eva Joly gjorde sin inntreden på arenaen. Finansrådgivere i dag har gjerne en forankring i en seriøs bank eller et forsikringsselskap. Disse er ikke lenger “pengeoppbevarere”, men “selgere” av et utvalg spareprodukter. Noen av disse produktene tjener selskapene penger på, mange penger, mens andre produkter synes vanskeligere å finne i vareutvalget. Jeg har i tidligere kommentarer i denne


Billån på 30.000 kr fra arbeidsgiver?

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Tore Fritsch, Ole Anders Grindalen, Åse Kristin Nebb Ek, Kirsti Holmstad (permisjon), Tonje Johnsrud, Gry Nilsen, Trond Olsen, Harry Tunheim og Hilde Alvsåker.

Svar: Ettersom lånet på utbetalingstidspunktet ikke overstiger 3/5 G (pr. i dag: kr 34.116) vil eventuell rentefordel være skattefri for deg. Forutsetningen er at du i henhold til låneavtalen skal nedbetale lånet i løpet av ett år. Skattedirektoratet har uttalt at man bare kan få ett slikt lån i hvert arbeidsforhold, så hvis du har fått et tilsvarende lån tidligere, anbefaler vi deg å oppgi rentefordelen til beskatning. Rentefordelen utgjør diffe-

ransen mellom normalrentesatsen, og den avtalte rentesatsen. Normalrentesatsen er i statsbudsjettet foreslått satt til 3,5 prosent fra 1. september i år. (Se for øvrig egne saker om normalrente og normrente i statsbudsjettstoffet på side 7.) Skattebetalerforeningen

er av den oppfatning at Skattedirektoratet tolker loven feil, og at det må være lov å få flere slike skattefrie lån i ett og samme ansettelsesforhold. Skattebetalerforeningen har tatt saken opp med direktoratet, og håper selvfølgelig at det endrer sitt standpunkt.

FOTO: BO MATHISEN

Spørsmål: Jeg er i ferd med å kjøpe en ny bil, og i den forbindelse har jeg fått tilbud om et rentefritt lån fra min arbeidsgiver. Jeg mangler 30.000 kroner, og spørsmålet er hvilken skattemessig effekt det vil ha for meg, dersom jeg sier ja til å låne dette beløpet?

Fradrag for advokatutgifter Spørsmål: Er utgifter til juridisk bistand knyttet til arbeidsforhold fradragsberettiget for en privatperson? Gjør det noen forskjell om tvisten med arbeidsgiver gjelder rett til fremtidig pensjon? Svar: Når det gjelder fradragsrett er svaret i utgangspunkt: Ja. Utgifter knyttet til skattepliktig inntekt (så som lønnsinntekt) er fradragsberettiget. Den praktiske nytten av fradraget vil normalt være begrenset: Fradraget inngår

50 SKATTEBETALEREN 5-2003

i minstefradraget. Man vil bare ha glede av den del av utgiftene som overstiger minstefradaget (i 2003: 45.700 kroner). (Minstefradraget omfatter alle utgifter knyttet til jobb, så som kurs, bøker, pc, flytteutgifter mv.). Det er mulig det går an å argumentere for at fradraget ikke skal inngå i minstefradraget, all den stund kostnaden referer seg til fremtidig pensjonsinntekt og ikke lønnen som sådan, men vi har liten tro på at det vil bli godtatt av ligningskontoret.


Skatt på leieinntekter fra hybel?

Svar: Skattemessig regnes hver seksjon for seg som egen eiendom. Dette forutsetter at eiendommen er formelt seksjonert og at dette er registrert hos tinglysningsmyndighetene. Dette gjelder også om skattyteren eier flere eller alle seksjonene i bygningen. I deres tilfelle vil hver seksjoner bli sett for seg. Dette

FOTO: BO MATHISEN

Spørsmål: Vi bor i hus med leilighet på 170 kvadratmeter og har en hybelleilighet på cirka 50 kvadratmeter som består av soveværelse, allrom, bad og en bod. Vi betaler ikke skatt av leieinntekter nå. Vi ønsker å gjøre huset om til generasjonsbolig og bygge på en leilighet på 140 kvadratmeter. Dermed seksjonerer vi den nye leiligheten i den yngre generasjons navn, ellers uforandret. De unge betaler for seksjonen reelt (det er ikke noe fiktivt i dette). Kan skattemyndighetene forlange skatt av leieinntekter på hybelleiligheten?

innebærer at den seksjonen som blir leid ut til den yngre generasjon blir regnskapslignet, og leieinntektene vil være skattepliktige. Den an-

dre seksjonen vil fortsatt kunne prosentlignes, forutsatt at leieverdien av hybelleiligheten er lavere enn leieverdien av den bolig som

dere som eier benytter selv. Leieinntektene fra hybelleilighet vil i så fall være skattefrie.

Kontorlokale til nytt aksjeselskap Spørsmål: Jeg er i ferd med å starte et aksjeselskap, og er således på jakt etter egnet kontorlokale. Jeg er blitt anbefalt å leie ut sokkeletasjen i huset mitt, og har derfor to spørsmål: Hva er det som gjør dette til en fornuftig løsning? Hvis det er så lurt som jeg har fått inntrykk av; vil ligningskontoret godta dette da? Svar: Hvis du bor i en prosentlignet bolig, vil leieinntektene fra aksjeselskapet være skattefrie for deg (forutsatt at huset fortsatt kan prosentlignes etter at leieforholdet tar til). Ettersom aksjeselskapet får fradrag for husleien, og uan-

sett ville pådratt seg denne kostnaden, er dette en fin måte å få ut skattefrie kroner fra eget aksjeselskap på. Så lenge det er snakk om et reelt utleieforhold, vil ligningskontoret normalt godta den løsningen som er valgt. Skattedirektoratet har laget følgende liste med momenter som taler for at utleieforholdet er reelt:  det foreligger en skriftlig leieavtale  arbeidsgiveren har en eksklusiv disposisjonsrett til lokalene  omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiver i lokalene står i forhold til leiekostnadene  lokalene kan nås uten å





  

gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål lokalene er laget spesielt for arbeidsgivers formål og ikke lett kan ominnredes til boligformål mv. arbeidsgiver eier inventar og driftsmidler av betydning i lokalene som f.eks. faks, datamaskin, eller bruker lokalene som lager i noe omfang lokalene faktisk brukes av andre som er ansatt hos arbeidsgiveren lokalene brukes til å motta arbeidsgivers kunder eller utlevere varer lokalene er markert utad, f.eks. ved skilt oppføring i telefonkatalogen eller oppføring på arbeidsgi-

vers brevark  lokalene brukes i normal arbeidstid  arbeidsgiveren ikke har annet kontor i området Listen er ikke uttømmende, og det er en helhetsvurdering de skal legge til grunn, men det er likevel verdt å merke seg flere av punktene. Dersom leieforholdet blir ansett å være reelt, blir neste spørsmål om den avtalte husleien tilsvarer markedsverdi. Er husleien satt for høyt, vil overprisen bli ansett som skattepliktig lønn eller utbytte for deg. Markedsleie er den leie du kunne oppnådd ved ekstern utleie til kontorformål. SKATTEBETALEREN 5-2003

51


MEDLEMSKAP 2003 Medlemskap uten skattejuridisk bistand: Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap:

260 kr 540 kr

Medlemskap med skattejuridisk bistand: Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap:

360 kr 890 kr

FORDELER 2003 Samtlige medlemskap:  Seks nummer i året av Skattebetaleren (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land).  Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen – Skattebetalerforeningens håndbok om skatt.  Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftsbeløp og satser.  Redusert pris på Skattebetalerforeningens litteratur og kursavgifter.  20 prosent rabatt på daTax-produkter som er formidlet av Skattebetalerforeningen.  Redusert pris på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek.  Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Telefon: 23 03 66 00  Redusert pris på kjøp av NetCom GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement.  Gratis telefonbistand i privatøkonomiske spørsmål hos Formuesforvaltning Rådgivende Økonomer. Telefon: 24 12 44 00 (tirsdag, kl. 1130–1500) Medlemskap med skattejuridisk bistand har i tillegg følgende fordeler:  Gratis telefonbistand for deg og din husstand for alle skattespørsmål som har oppstått i den tid du har vært medlem av foreningen. Du får uansett bistand med skattespørsmål for foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer kan også gjøre henvendelser om ansattes skatteforhold. Skattetelefonen: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis.  Skriftlig bistand med utredning om skatte- og avgiftsforhold, med utarbeidelse av klager mv. For slikt mer omfattende arbeid, avtales honorar etter en fordelaktig timesats.  Juridisk bistand fra foreningens landsdekkende nett av distriktkontakter (privatpraktiserende advokater med egne honorarsatser). Telefon: 22 97 97 00.  Gratis telefonbistand i skattespørsmål hos skattebetalerforeningene i Sverige og Finland. Telefon: 22 97 97 00  Gunstige lånebetingelser og kundefordelsprogrammer samt råd om pengeplassering i DnB. Telefon: 22 48 15 24

52 SKATTEBETALEREN 5-2003

Jeg vet jeg er en ekte nordmann. Nordmenn elsker Havet. Nordmenn blir lett deprimerte når de ikke kan se og høre Havet, bølgene, måkene, snekkene og badelivet. Hva man gjør for å muntre seg opp en mørk og kald oktoberkveld? Planlegger neste års sommerferie! Og da er gjerne spørsmålet om hvor man skal bo viktigst. Å leie hytte på det åpne markedet kan være flott. Året rundt finner man mange hytter på internettet. Der kan man studere dem i ro og mak. Men spesielt billig er det ikke! For å redde litt av feriebudsjettet har jeg følgende forslag:

 I Oslofjorden eier Oslofjordens Friluftsråd flere hytter (inklusive robåter) som leies ut. Størrelse, standard og leie varierer. Som eksempel kan man leie hytte (med plass til åtte personer) og to robåter ved Fyrsteilene for 800–900 kroner per døgn. Får man samlet sammen noen venner, eventuelt slår seg sammen med andre familier, blir det en rimelig overnatting. Jeg vet at det finnes samme mulighet også flere andre steder i landet, blant annet i Bergensskjærgården.  Gjennom Oslofjordens Friluftsråd kan man også få kontakt med Svenner fyr, hvor man nå kan overnatte.

GRY NILSEN

I løpet av de siste årene er det også mange andre fyr langs kysten som er åpnet for overnattingsgjester. Hyttene har jevnt over en enkel standard, men hva gjør vel det for et par dager når solen skinner? Forhåpentligvis…

Hold deg oppdatert på skatt.no Forer DN med lederstoff Dagens Næringsliv kommenterte Skattebetalerforeningens medlemsundersøkelse på lederplass 10. september 2003: Du verden Skattebetalerforeningen har

betalt et meningsmålingsbyrå for å finne ut hva som interesserer dens medlemmer. Svaret står i siste nummer av organisasjonens blad: Medlemmene er opptatt av – vel – de er

opptatt av skatt. Verden er stadig full av overraskelser. Det er bare hyggelig, DN, at vi kan fore avisens redaktører med lederstoff!

Oss skattebet


og

50 år 25 siden 1953

Får De te eller kaffe gratis i lunsjpausen? [...] Ingen tenkte på at dette sosiale gode kan bli regnet som inntekt i naturalier. Det er jo en rent bagatellmessig ytelse, og er også – i motsetning til et solid måltid – en relativ nødvendighet. Skulle man bli skattlagt for en slik ytelse, te, melk eller kaffe til formiddagsmaten, ville svært mange avstå fra den nytelsen. Inntekt regner de færreste med at dette er, og skatt av “fordelen” vil nok de

fleste ha seg frabedt. Men andre kan se saken annerledes: I det konkrete tilfelle vi [Finansdepartementet, red. anm.] har fått kjennskap til, har bedriftens eiere fått sin årsinntekt forhøyet med kr 100 for “fordelen” ved nevnte ytelse! De øvrige funksjonærer som nyter samme fordel er derimot ikke blitt lignet på samme måte. SKATT OG BUDSJETT 1–1953 (red. avsluttet 10.12.53)

1978

“Vi er i sannhet kommet opp i en virkelig skattesørpe i Norge” I Aftenposten skriver direktør Kaare Pettersen: ’I sommerdagene hamres og bankes det i titusener av hytter landet over. Det snekres og mures og males.

Norge er blitt et land av hobbyhåndverkere. Og arbeides det ikke, ligger folk på fjorden og fisker eller plukker blåbær i åsene rundt dem. Alt dette gjør folk fordi de liker det. Men det er utvilsomt kommet et skattemoment inn i bildet. Det er lett å skjønne hvorfor. Skal man foreta en utbedring på hus eller hytte som en håndverker forlanger kr 10.000 for, må eieren – om han er av de velbeslåtte med marginalskatt på 75 prosent – tjene kr 40.000 for å kunne betale håndverkeren de kr 10.000. Resten går i skatt.’ SKATT OG BUDSJETT 5–1978

Før kommunestyre- og fylkestingsvalget i år tok Sosialistisk Venstreparti (SV) initiativ til en debatt om boligskatten ved sin valgbod på Karl Johans gate i Oslo. SV hadde bedt Tore Fritsch fra Skattebetalerforeningen (til venstre) og Peter Batta i Huseiernes Landsforbund om å holde innlegg. Senere bidro de også med replikker. det til dels var store uenigheter i synet på boligskatt. Mens SV ivret for boligskatt, argu-

Treffer du noen rike personer som klager over arveavgiften, trenger de psykiater, ikke skatterådgiver. OLE GJEMS-ONSTAD, professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI, Økonomisk Rapport

Dyneskrekk og skatteskrekk Noen har dyneskrekk og andre har skatteskrekk. Jeg har ingen av delene. HERMAN FRIELE, kaffekonge, Kapital

Skattet ekteskap

Debatterte boligskatt

Det er en overdrivelse å si at debatten utartet, men vi overdriver ikke når vi sier at

Klag til psykiateren

menterte de to nevnte for reduksjoner i boligskatten. FOTO: BENGT ERIKSEN

alere imellom

Et forhold som har vært fremhevet som en særdeles urettferdig og urimelig følge av de nå gjeldende regler om beskatning av ektefeller er at en ungkar som har husholderske får sin inntekt beskattet uten fradrag for utgiftene hermed, samtidig som husholdersken blir beskattet fullt ut for sin inntekt. Gifter han seg med henne, blir hun ikke beskattet og mannen får øket skattefritt fradrag til tross for at de penger som er til disposisjon er de samme som før ekteskapet, og at det så lenge det ikke kommer barn i ekteskapet ikke er noen øket verdi av husarbeidet. FRA Innstilling fra utvalget til utredning av spørsmålet omsærskilt ligning av ektefeller 1954, side 49. Som en del av forarbeidet til endring av skatteloven § 16 i 1959 SKATTEBETALEREN 5-2003

53


Siste om skatt

Viktige saker

54

SKATTEBETALEREN 4-2003

Skattebetalerforeningen har i sitt skattepolitiske prinsipp- og handlingsprogram lagt til grunn at rettssikkerheten i ligningsforvaltningen langt fra er tilfredsstillende. I dette nummeret av Skattebetaleren har vi satt søkelyset på en del områder som angår skattyternes rettssikkerhet. I vår medlemsundersøkelse fra mai i år var tilbakemeldingen at vårt arbeid med å styrke rettsikkerheten var svært viktig. Vi håper derfor at våre medlemmer leser dette bladet med stor interesse. Det er naturligvis ikke bare ved å skrive artikler om problemene i vårt eget medlemsblad at Skattebetalerforeningen kan spille en rolle. Vi benytter selvsagt anledningen til å fremme hensynet til rettssikkerhetsspørsmål i de høringsuttalelser vi avgir. Men først og fremst må vi gjøre vårt for at rettssikkerhetsspørsmål kommer på dagsordenen. Sånn sett er det gledelig at arbeidet med nye regler både for tilleggskatt og sammensetning og opplæring av klagenemnden er i gang. Dette er områder hvor vi lenge har etterlyst endringer for å få styrket skattyters stilling. Andre punkter i vårt prinsipprogram omhandler ønsket om likebehandling og riktig beskatning. Med likebehandling mener vi både fjerning av diskriminerende regler og skatteprivilegier. Som eksempel på skatteprivilegier er det særlig stortingspolitikernes særordninger som peker seg ut. Sånn sett er det skuffende at det skattespørsmål som i høst ligger an til å samle bredest politisk enighet, er at det ikke er noen grunn til å skattlegge disse politikerne som andre skattytere. For en stortingsrepresentant er jo ikke en vanlig lønnsmottaker og ikke mottar representanten lønn heller! Denne saken er utførlig omtalt på sidene 40–41. Jeg blir provosert av at de som bestemmer vårt skattenivå nekter å avskaffe egne særfordeler. Jeg blir ikke mindre provosert av en ytterst tynn begrunnelse om særskilte behov, og gjentar derfor: Hev gjerne godtgjørelsen (for de mottar jo ikke lønn!), gi egne tillegg, men betal samme skatt som alle andre. Det store lyspunktet så langt i høst ser derfor ut til å være en riktigere beskatning av firmabil som innebærer en reduksjon av satsene. Som det fremgår av omtalen på side 42, er Skattebetalerforeningen en av syv organisasjoner som har tatt spørsmålet om korrekte satser opp med Sivilombudsmannen. Det ville være både overraskende og mot bedre vitende om Skattedirektoratet opprettholdt de alt for høye satsene som ligger til grunn for forskuddsutskrivningen for 2003 (samme som ble brukt som grunnlag for be-

skatning for 2002). Det endelige resultatet av en slik skattejakt er spennende og det ligger an til mange tusener i redusert skatt for alle firmabilbrukere. Jeg skal imidlertid passe meg for å selge skinnet før bjørnen er skutt. Ved en slik skattejakt, i motsetning til annen jakt, er det nemlig politikere eller skattemyndighetene som må trykke på avtrekkeren. Vi i Skattebetalerforeningen har, sammen med våre samarbeidspartnere, nå gitt Skattedirektoratet det de trenger av våpen og ammunisjon og stilt inn siktet for dem. Så lenge direktoratet ikke velger å putte hodet i sanden eller skyte seg selv i foten, burde det ligge an til store besparelser for mange. En endring som vil glede mange synes uansett innen rekkevidde. Det er vanskeligere å finne så mye å glede seg over i forslaget til statsbudsjett. Skatten i 2004 blir som for 2003 for skatteløftene er tydeligvis satt på vent. Jeg klarer ikke å glede meg over redusert boligskatt med 5,83 kroner per måned, selv om retningen i alle fall er riktig. (Det reduserte boligskattebeløpet tilkommer alle eiere av bolig med ligningsverdi over 90.000 kroner!) Det er fortsatt mye som gjenstår før skatteløftene er innfridd. Vi i Skattebetalerforeningen skal gjøre vårt for at løftene ikke blir glemt.

TORE FRITSCH


B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Det profesjonelle valget innenfor juss og økonomi Akelius er Norges største leverandør av Skatt- og Årsavslutningsprogrammer. Kvalitetsnivået på våre PC-programmer bekreftes av fornøyde kunder som velger oss år etter år. Akelius Skatt Utarbeider selvangivelse og skatteberegning for alle typer skattytere.

Akelius Dokument Inneholder mange praktiske juridiske dokumenter og blanketter.

Akelius ØkonomiAnalyse Nøkkeltallsanalyser, profesjonelle rapporter, investeringsanalyser, verdivurderinger, finansmodeller m.m.

Akelius Årsavslutning Komplett regnskapsavslutning med noter, anleggsregister, årsberetning, offisielt regnskap m.m.

Akelius Regnskap Komplett regnskapssystem for små og mellomstore bedrifter.

Akelius Revisjon Revisors arbeidspapirer (planlegging og dokumentasjon).

Akelius Konsern Konsolidering, eliminering, oppkjøpsanalyse m.m.

Kontoradresse: Storgaten 11, 0155 Oslo Postadresse: Postboks 8917 Youngstorget, NO-0028 Oslo Telefon: 22 34 60 00. Faks: 22 34 60 30 E-post: akelius@akelius.no Internett: www.akelius.no


Skattebetaleren 5 2003