Page 1

SKATTE betaleren 4–2007

www.skatt.no

NÅR BARNA FLYTTER Side 28

DE VANSKELIGE FONDENE Side 14


Mer enn 300.000 brukere forenkler hverdagen med Mamut.

Testvinnende økonomiog skatteprogrammer for næringsdrivende og privatpersoner.

2006

Beste Regnskapssystem

Privatøkonomi

2005

Beste Regnskapssystem

2004 Beste

Regnskapssystem

Totaløkonomi

Få med alle fradrag!

Kontroll på næringsregnskapet!

daTax Privatøkonomi er brukervennlig programvare som hjelper deg å få kontroll på skatt, lån, verdipapirer og personlig forbruk.

daTax Totaløkonomi er et brukervennlig program for selvstendige næringsdrivende til å føre næringsregnskap, fakturere og holde god oversikt over økonomien!

20%

daTax Privatøkonomi Standard inkluderer:

medl em rabat st

• Skatteberegning og selvangivelse • Privatregnskap og budsjett • Låneberegning og økonomisk dagbok

medl em rabat st

• Komplett regnskap med årsoppgjør, budsjett, næringsoppgave, reskontro og hovedbok • Komplett fakturering

• Simulering og økonomisk planlegging

• Automatisk utfylling av næringsoppgaven

• Verdipapir- og porteføljestyring

• Komplett rapportering

• Eiendel- og inventarregister

• Privatøkonomi, skatt og selvangivelse

• Nedlasting av kontoutskrifter og

• Direkte bokføring fra nettbank • Reiseregning med kjørebok

direkte bokføring fra din nettbank.

Kun

790,-

Priser er inkl. mva.

Ring gratis 800 40 200

20%

daTax Totaløkonomi Standard inkluderer:

Les mer på www.mamut.no/skattebetaleren

Kun

1.590,-

Obligatorisk serviceavtale kr 119,per måned. Priser er eks. mva.


FOTO: BO MATHISEN

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868

FASTE SPALTER

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Jon H. Stordrange jon.stordrange@skatt.no REDAKTØR: Kenneth Kvalvik kenneth.kvalvik@skatt.no

Siden sist

6

34

Spørsmål og svar 42 Oss skattebetalere imellom 44 Bli med på budsjettdebatt 44 En nøkkel for framtiden 44 Gi oss dine råd 45 Populært sydenkurs 45

ANNONSER: HS Media Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 30 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: hsmedia@hsmedia.no

GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 6 ganger per år. Godkjent distribuert opplag 1. halvår 2006: 18.696

Forsidefoto: Bo Mathisen

5

Gjestespalten: Skattelettelse eller velferd? av Kristin Clemet 40

ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 285 kr (portotillegg: 85 kr til europeiske land og 115 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Skattefritt: Tøff skattedebatt

Skattefag: Skattefri utdanning av Therese Karoline Gjerde

REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

Copyright © 2007 Skattebetalerforeningen and its licensors. All rights reserved.

Innhold

Å virke sammen Skatt på pendlerbolig Finn G-punktet

8 10 12

BOLIG TIL BARNA Når barna skal bo for seg selv

28

VANSKELIGE FOND Skal det være en andel? 14 – Tenk langsiktig 16

Sunn og frisk og full av arbeidslyst Ingen rabatt på leasing Svensk på 1-2-3

32 37 38

SKATTEOPPGJØRET Klag i tide 18 Boligskatt, nei takk Fin ferie uten fradrag Ønsker kommunalt regnskap Bukten og begge endene

20 22 24 26

Siste om skatt: Skattefradrag løser problemene

46

Kursoversikt

47


4

SKATTEBETALEREN 4-2007


Tøff skattedebatt

FOTO: BO MATHISEN

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

I dette nummeret skriver vi også om kommunale avgifter, som varierer enormt fra kommune til kommune. For oss som bare betaler regningene, kan det være vanskelig å forstå hvorfor prisene er så forskjellige fra en kommune til en annen. Enkelte hevder at en av årsakene er at kommuner bruker avgiftene som en slags skjult skatt for å få inn litt ekstra penger i kommunekassen. At man får inntrykk av at det innkreves skatt på den måten, gavner ikke kommunene, er den jevne mening. Faktisk støtter alle partiene på Stortinget et slags avgiftsregnskap der kommunene viser hvorfor du må betale så mye for vann, avløp og renovasjon. Forslaget får også sterk støtte av kommunenes interesseorganisasjon, KS. Ja, faktisk sier til og med ordføreren i den norske kommunen med høyeste avgifter at han vil foreslå å innføre et slikt regnskap. Resultatet kan bare bli større åpenhet og større forståelse for kommunenes utfordringer. Og kanskje vil et slikt regnskap også bidra til økt måtehold og lavere regninger i framtiden? Det er imidlertid neppe å vente at kommunene blir pålagt å innføre dette regnskapet. Det avviser i hvert fall Kommunal- og regionaldepartementet. Også dette må løses på det lokale plan. Hvorfor ikke foreslå et slikt regnskap for dine kommunepolitikere?

Skattefritt

I høst har skattedebatten rast heftig – helt utenfor riksmedias søkelys. Som ventet ble nemlig eiendomsskatten et sentralt tema i kommunevalgkampen. Jens, Siv, Erna og de andre rikspolitikerne debatterte så bustene føyk på TV-skjermene, og alle snakket om skattefrie penger på sveitsiske kontoer. Likevel var det rundt om i landet en helt annen debatt som foregikk. I dette nummeret omtaler vi nordmenns svært så negative forhold til skatt på eiendom, både når det gjelder eiendomsskatt og dokumentavgift. Og nettopp partienes syn på innføring – eller fjerning – av eiendomsskatt ble en viktig del av valgkampen svært mange steder. Debatten ga mange viktige avklaringer. Men den viste også at det partiene sier på sentralt hold ikke alltid stemmer med lokalpartienes prioriteringer. Vi fikk også høre om partier som før forrige kommunalvalg lovte på tro og ære at det ikke skulle innføres eiendomsskatt, men som snudde på femøringen når de først hadde inntatt kommunestyret. Valgkampen viste nok en gang at rikspolitikk og lokalpolitikk er to helt forskjellige ting. Lokalt er det sykehjem, hjemmehjelp, nedleggelser av skoler, vedlikehold av veier og bygging av barnehager som står sentralt. Det er nemlig det vi vil at våre kommunale representanter skal sette fokus på – og bruke penger på. Dessverre gjør de visst ikke det i tilstrekkelig grad. Det sløses med penger i svært mange kommuner, mener vi ifølge en meningsmåling gjort for Skattebetalerforeningen. Så er spørsmålet, tok vi konsekvensen av motstanden mot eiendomsskatt og det vi mener er pengesløseri? I enkelte kommuner ble det maktskifte, andre steder fikk ordføreren fortsette. Det synes likevel sikkert at eiendomsskatt blir et hett tema også i de kommende fire årene.

Kenneth Kvalvik Redaktør

ADMINISTRASJON: Stine Farstad, markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Hjelle, markedskoordinator Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Kenneth Kvalvik, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig

Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Jon H. Stordrange, administrerende direktør Inger Vik, kursansvarlig

SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Therese Karoline Gjerde, advokatfullmektig

Joachim Johannesen, advokatfullmektig Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat

SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

SKATTEBETALEREN 4-2007

5


SIDEN SIST Lavere skatt gir mer jobb

kraft øker ytterligere fordi oppdagelsesrisikoen er nærmest null, sier Jon H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen. Han understreker at det ofte er svake grupper som innvandrerkvinner som ved å måtte jobbe svart ikke opparbeider seg trygde- og pensjonsrettigheter.

Norge i Europatoppen

Skatt.no – alltid oppdatert!

Nær en av fire sier i en ny undersøkelse at de ville jobbet mer om skatten var lavere. Da sitter de nemlig igjen med mer penger for innsatsen. 38 prosent av de spurte i en undersøkelse gjort av Sentio for IKT-Norge sier at de er villig til å jobbe mer, dersom de sitter igjen med en større andel selv etter skatt, skriver Aftenposten. IT-næringens bransjeorganisasjon konkluderer dermed med at lavere skatt kan redusere problemet med mangel på arbeidskraft. – Både vi og hele næringslivet er nå desperate. Vi vil gjerne skape debatt om hvorvidt skatt er et godt virkemiddel for å øke arbeidstilbudet, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge til avisen. Det er de under 30 som er mest villige til å jobbe mer dersom skatten kuttes. Viljen til å jobbe mer er størst på Østlandet og i Nord-Norge, og minst i Oslo og Akershus.

Ingen kontroll med svart vask Skattemyndighetene fører ingen kontroll med svart arbeid i hjemmet. Det har de ikke kapasitet til. – Tjenester i personmarkedet er det ingen kontroll på, sier revisor Jan Gunnar Brekke ved Oslo fylkesskattekontor til Dagens Næringsliv. I Nord-Trøndelag innrømmer fylkesskattesjef Ann Kristin Emblem at svart arbeid i hjemmet rett og slett ikke kontrolleres. – Privatpersoner som tilbyr privat vask er ikke et prioritert område hos oss, sier Emblem til avisen. Hun understreker at skattemyndighetene i stedet bruker ressursene på å ta de store svarte aktørene. – Dette er en fallitterklæring fra etatens side. Det er det samme som å si at alle selvangivelser til folk med etternavn som begynner på A til K ikke vil bli kontrollert i år. Disse utsagnene bidrar til at bruk av svart arbeids-

Når man justerer brutto nasjonalprodukt (BNP) for prisnivå, inntar Norge en av topposisjonene på statistikken. Blant de 27 EU-landene varierte prisnivåjustert BNP per innbygger i 2006 fra 63 prosent under gjennomsnittet i Bulgaria, til 180 prosent over gjennomsnittet i Luxembourg, opplyser Statistisk sentralbyrå. Som tidligere ligger Luxembourg klart på topp i Europa, noe som delvis kan forklares med at landet har en stor andel arbeidstakere som er bosatt i nabolandene, og som dermed bidrar til verdiskapningen uten å telle med i den innenlandske befolkningen. Norge kommer svært godt ut i undersøkelsen, 87 prosent over gjennomsnittet. Dette er 55 prosent over Sveriges nivå og 47 prosent over nivået i Danmark. De ferske medlemslandene Bulgaria og Romania har ikke uventet EUs laveste BNP per innbygger, selv når det er tatt hensyn til det lave prisnivået. Undersøkelsen viser ellers at de østlige landene jevnt over kommer ut på et lavere nivå enn


Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skatt.no. de vestlige. Polen, Latvia og Litauen kommer ut med et resultat 40-50 prosent under gjennomsnittet i EU.

Kvinner investerer mer

Mens mannlige investorer kuttet verdien på sine børsinvesteringer med 1 milliard kroner i første halvår, hadde kvinnene is i magen. De økte verdien på sine investeringer med 300 millioner kroner i samme periode. Samtidig ligger tallet på nordmenn som eier aksjer stabilt på 332.000, opplyser Aksjenorge. Av disse er 106.000 kvinner. Vel 7.500 av de som investerer på Oslo Børs er under 18 år. Godt over 20.000 er over 80 år, mens den store hovedtyngden av investorene er i alderen mellom 40 og 80 år, opplyser stiftelsen.

Utbredte frynser Stadig flere nyter godt av frynsegoder. De beste er etterutdanning og pensjon. I fjor mottok nordmenn nær 15 milliarder kroner i frynsegoder, skriver Bergens

Tidende. Det er en økning på 2,6 milliarder kroner fra året før. Og frynsegodene er ikke lenger begrenset til eliten over en halv million arbeidstakere får dekket bruk av mobiltelefon av arbeidsgiver. Det er imidlertid viktig å huske at frynsegoder, også kalt naturalytelser, ikke alltid lønner seg. – Selv om skattepliktige naturalytelser gir pensjonspoeng, gir de ikke feriepenger. Snakker vi om en naturalytelse som skattlegges fullt ut som kontantlønn, vil det derfor være bedre å få rene penger, sier advokatfullmektig Åse Kristin Nebb Ek i Skattebetalerforeningen til avisen. Får du frynsegoder i tillegg til lønn, er det imidlertid ikke tvil, si ja takk!

Regelendring ga skattehopp Nye regler for innbetaling av skatt er en av grunnene til at det kom inn 39 milliarder kroner mer i skatt i perioden januar til juli i år enn året før. Skattytere som skal innbetale skatten på etterskudd (som aksjeselskaper) har tid-

ligere betalt den inn over tre terminer. Nå skal imidlertid all skatt betales innen 15. april. Dermed er det lett å se seg blind på skattestatistikken. Den viser nemlig at det fra januar til og med juli i år ble innbetalt 391 milliarder kroner i skatt – 39 milliarder kroner mer enn i samme periode 2006. Til kommuneforvaltningen ble det betalt inn 72,5 milliarder kroner – opp 4 prosent. Vel 60 milliarder kroner gikk til kommunene, mens resten gikk til fylkene. Økningen i innbetalt skatt til statsforvaltningen var på 15,9 prosent, og utgjorde 203 milliarder kroner. Arbeidsgiveravgiften og medlemspremien i folketrygden økte med 7,5 prosent og utgjorde 115 milliarder kroner. Men Statistisk sentralbyrå advarer: «Sammenligning med samme tidspunkt i fjor blir misvisende fordi større deler av etterskuddsskatten nå blir betalt tidligere på året».

Krevde restskatten to ganger Ved en glipp fikk rundt 40.000 skattytere i 26 kommuner doble krav om innbetaling av restskatt. Skatteetaten forklarer det doble kravet med produksjonsfeil. Skattyterne som mottok to identiske innbetalingskort ble bedt om å kaste det ene – og betale det andre på vanlig måte. Dersom de allerede hadde betalt, lovet skattemyndighetene å betale det overskytende tilbake. Skattedirektoratet beklager ulempene dette medførte for skattyterne og går nå gjennom system og rutiner for å forhindre at slike feil oppstår igjen.

Etterlyser gamle 50-øringer Etter 16. september får du ikke lenger veksle inn den gamle 50-øringen. Det til tross for at det var 50øringer til nær 80 millioner kroner i sirkulasjon bare en måned tidligere. Men selv om fristen gikk ut 16. september, trenger du ikke fortvile. Norges Bank lover å innløse mynter også etter den tid. Myntene kan veksles i Norges Banks depoter i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger, eller i hovedkontoret i Oslo – eller hos andre banker som vil være behjelpelige. Somler du ekstra mye, må du søke om å få vekslet myntene. NB: 50-øringer produsert etter 1996 er fortsatt gangbare!

SKATTEBETALEREN 4-2007

7


Å virke sammen Mange forbinder «samvirkelaget» med matbutikken fra barndommen. I realiteten er det en måte å organisere næringsvirksomhet på som er et alternativ til de mer kjente løsningene, som aksjeselskap. I AV GRY NILSEN

Mange av oss er med i et samvirkelag – for eksempel i NKL/Coop eller i den lokale barnehagen. Samvirkeformen er nå lovfestet, og mange håper at vi nå får flere samvirkelag. Lyktes til sist Den 7. juli i år var avisene fulle av rapporter om heftig bryllupsaktivitet, en dato for å bringe lykke. Den 7. juli er også samvirkela-

Det er ikke så mange som tenker over det, men svært mange private barnehager er organisert som samvirker.

8

SKATTEBETALEREN 4-2007

genes, eller kooperativenes dag. Et samvirkelag er en vanlig organisasjonsform innen fire store sektorer i Norge: Forbrukersamvirket, landbrukssamvirket, fiskerisamvirket og boligsamvirket. Internasjonalt er faktisk 800 millioner mennesker medlem i en samvirkebedrift. For Norge er årets feiring av dagen spesiell – etter 105 år, og fem tidligere mislykkede forsøk – har vi nå omsider fått en samvirkelov i Norge. Loven bygger på samvirkeprinsippene, som er vedtatt av den Internasjonale Kooperative Alliansen. Samvirkeprinsippene, som er en revidert versjon av Rochdaleprinsippene, stammer helt tilbake fra 1844. Hva går loven ut på? • Loven gjelder for alle samvirkeforetak unntatt borettslag og boligbyggelag som reguleres av egne lover. • Medlemskap er frivillig og åpent. • Loven tar utgangspunkt i prinsippet «ett medlem, én stemme». • Det skal være enkelt og billig å stifte nye samvirkeforetak - ikke krav til bestemt minstekapital. • Egenkapital skal være forsvarlig. • Loven bygger på at kapitaloppbyggingen – som i dag – primært skal skje gjennom innskudd fra medlemmene, tilbakeholding av årsoverskudd, spareordninger for medlemmene og gjennom ekstern lånekapital. • Reglene om oppløsning

og avvikling av samvirkeforetak er utformet etter mønster av de tilsvarende reglene i aksjeloven, men med nødvendige tilpasninger til samvirkeformen. Skattereglene Den skattereformen vi fikk i 2006 gjelder også eiere av samvirkeandeler. I utgangspunktet skal dermed eieravkastning i samvirkelag – utover et visst minstemål (skjerming) – beskattes på mottakers hånd. I et forslag som nå er på høring er det foreslått at denne skatten legges på laget i stedet for – i hvertfall så lenge det er snakk om forbruksforeninger, for eksempel Coop. Andelseiere i innskuddsforeninger, typisk bønder, må etter forslaget skatte av avkastningen som næringsinntekt. Er det aksjeselskaper som eier samvirkeandelen trer en annen del av skattereformen inn, nemlig fritaksmetoden. Fritaksmetoden, som ble innført i 2004, går ut på at når et aksjeselskap, og ikke en fysisk person, eier aksjer er inntektene av aksjene (gevinst ved salg og utbytte) skattefrie. Skattefriheten gjelder ikke bare aksjer, men også blant annet samvirkelagsandeler, som andeler i borettslag. Kilder: nbbl.no, ica.com, wikipedia.org, regjeringen.no, coop.no


www.fokus.no

Det er vi som frigj¿r skatten FokusDesign Foto: Studio Lasse Berre

FINN HARALD RYGH, SENIOR FINANSRDGIVER

LILL BENTE MOEN, KUNDERDGIVER FOKUS BANK

DAG PETTER S¯DERMANN, FINANSRDGIVER FOKUS BANK

du allerede har. Boligen din kan v¾re en skattekiste. Boligprisene har ¿kt kraftig de siste Œrene, og verdien pŒ boligen din kan ha ¿kt betraktelig. Det kan derfor l¿nne seg Œ frigj¿re noe av det du allerede eier eller ta en gjennomgang av ¿konomien for Œ se pŒ om du har de betingelsene du fortjener. Mange av vŒre kunder har valgt Fokus Boligkreditt. Med Fokus Boligkreditt kan du selv disponere pengene du har spart i boligen Ð dine penger. Gunstig lŒnerente, gode innskuddsbetingelser og ¿konomisk rŒdgivning. Det er noen av grunnene til at vi i Fokus Bank garanterer skattebetalerforeningens medlemmer at de vil bli forn¿yde.

Fokus Bank vokser raskest av alle banker du kan kontakte. Du nŒr oss pŒ telefon 08540 eller www.fokus.no/skattebetalerforeningen

SKATTEBETALEREN 4-2007

9


Skatt på pe Eier du din egen pendlerbolig? Da har du kanskje lurt på hvilke fradrag du har krav på, om du kan selge uten at gevinsten skattlegges og hva arbeidsgiver kan dekke skattefritt. I AV TONJE JOHNSRUD

For å anses som pendler i skattemessig forstand, er det flere vilkår som må være oppfylt. I denne artikkelen forutsetter vi at disse vilkårene er oppfylt. Opplysninger om hvordan du oppnår status som pendler kan du finne på skatt.no under temaet «fradrag». Faktiske utgifter Som pendlerbolig menes en bolig hvor skattyteren ikke har sitt faste hjem, men hvor han bor av hensyn til sitt arbeid. Faktiske utgifter til slik bolig er fradragsberettigede. Vi skal se litt nærmere på hvilke type utgifter det kan være snakk om når du selv eier pendlerboligen. Generelt gjelder at ligningskontoret ofte vil be om dokumentasjon på utgiftene, så husk å ta vare på kvitteringer. Forutsetningen for å kunne kreve fradrag, er at det er snakk om en merutgift. Det vil si en ekstrautgift du har pådratt deg som følge av at du som pendler

10

SKATTEBETALEREN 4-2007

må ha to boliger. Utgifter til strøm, forsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt, husleie til borettslag og eventuell festeavgift er det derfor klart at du kan ta med. I tillegg er både vedlikeholdsutgifter og kostnader til innbo fradragsberettigede (se egen faktaramme om vedlikeholdskostnader). Dersom du kjøper møbler og annet nødvendig innbo til pendlerboligen kan du fradragsføre kjøpesummen,

men fradraget må fordeles over innboets normale levetid (eventuelt saldoavskrives). Kjøper du for eksempel en TV til 6.000 kroner, vil du kunne fradragsføre 750 kroner pr år hvis vi forutsetter en levetid på åtte år. Det som kan være noe vanskeligere å avgjøre, er om du kan kreve fradrag for utgifter til bredbånd, pc og telefon. Ved vurderingen må du også her tenke etter om du opplever dette som

en merutgift. Må du for eksempel ha ett bredbåndsabonnement hjemme og ett i pendlerboligen, vil dette være en fradragsberettiget merutgift. Tilsvarende gjelder for selve pc’en, men da må du huske å fordele verdien over maskinens levetid (normalt tre år). Ettersom det er blitt så vanlig med mobiltelefon, kan det være vanskelig å bli hørt med at du må ha en fasttelefon i pendlerboligen. Mener du likevel å ha be-


ndlerbolig hov for fasttelefon, kan du forsøke å kreve fradrag for abonnementet i pendlerboligen. Forklar da hvorfor du har to fasttelefoner. Merutgifter til tellerskritt vil lett oppstå fordi man oppholder seg et annet sted enn resten av familien. Dessverre vil nok ligningsmyndighetene likevel nekte fradrag for denne kostnaden, fordi kostfradraget på 169 kroner i 2007 også omfatter slike såkalte småutgifter. FOTO: BO MATHISEN

I selvangivelsen Ettersom pendlerboligen og den faste boligen normalt ligger i to forskjellige kommuner, har du tidligere blitt tvunget til å forholde deg til to ligningskontorer. Fra og med 1. januar 2008 blir skatteetaten reorganisert, hvilket blant annet innebærer at alle skal kunne slippe unna med å levere én selvangivelse – med alle opplysninger – til ett skattekontor. Fra og med inntektsåret 2007 skal derfor ligningsverdien på pendlerboligen føres i selvangivelsens post 4.3.5, mens fradragene som før føres i post 3.2.7. Post 3.2.7 er kun en samlepost, så du må i et vedlegg spesifisere og forklare hva beløpet omfatter. Dette kan du gjøre ved å fylle ut skjema RF-1189, men du står fritt til å lage et eget vedlegg i stedet. Dersom du i post 3.2.7 har krevd fradrag for husleie til borettslag, kan du ikke samtidig kreve fradrag for din andel av utgiftene i borettslaget. Dersom det i selvangivelsens post 3.3.4 er forhåndsutfylt et beløp, må du derfor stryke dette. Når du selger Gevinst ved salg av egen bolig er som hovedregel skattefri (tap er dermed ikke fradragsberettiget) dersom du på salgstidspunktet har vært eier i minst ett år og bodd i boligen ett av de to siste årene. Regelen gjelder tilsvarende for pendlerbolig, men det er et vilkår at du som pendler har brukt boligen i

«betydelig utstrekning». Det er ikke definert nøyaktig hvor hyppig bruk dette innebærer, men i to bindende forhåndsuttalelser godtok Skattedirektoratet at bruk på cirka 135 og 150 dager i året var tilstrekkelig. Dersom pendlerboligen er en tomannsbolig der den ene leiligheten har vært utleid, vil det i utgangspunktet kun være den delen av gevinsten som faller på pendlerleiligheten som kan unntas fra gevinstbeskatning. I en bindende forhåndsuttalelse (BFU 54/04) har likevel Skattedirektoratet godtatt fullt fritak også for den utleide leiligheten, men dette gjaldt et tilfelle der pendlerboligen var brukt som fast bolig i 12 år før pendlingen tok til. Er du på grunn av arbeid, helsemessige årsaker eller lignende forhindret fra å bruke pendlerbolig, vil du så lenge denne brukshindringen varer kunne opparbeide deg botid på lik linje som om du brukte den som pendlerbolig. Det er en forutsetning at du ikke på kjøpstidspunktet kjente til brukshindringen.

Eksempel: Skattyter bor i Sandefjord og har i noen år jobbet i Oslo der hun eier en pendlerbolig. Så blir hun langtidssykemeldt og må holde seg hjemme i Sandefjord. Det viser seg etter et par år at hun ikke vil være i stand til å begynne å jobbe igjen, og hun ønsker derfor å selge pendlerboligen. Ettersom hun i sykdomsperioden opparbeider seg botid etter reglene om brukshindring, blir gevinsten skattefri selv om hun ikke har bodd der ett av de to siste årene. Når jobben betaler Arbeidsgiver kan dekke dine utgifter til pendlerbolig uten at dette utløser beskatning. Forutsetningen er rett og slett at du ville hatt fradragsrett om du selv hadde dekket utgiftene. Ettersom fradragsretten kun reduserer din utgift med 28 prosent, er det helt klart mest lønnsomt å få arbeidsgiver til å betale. Merk at det ikke er mulig å kreve fradrag for samme utgifter som arbeidsgiver har dekket.

FAKTA

Vedlikehold og påkostning Som vedlikehold menes utgifter til å sette boligen i samme stand som den en gang har vært. Husk å trekke grensen mot utgifter til påkostning som ikke er fradragsberettigede. Med påkostning menes utgifter til å sette boligen i en bedre stand enn noen gang tidligere (også endringer – som å flytte en vegg – anses som påkostninger). Ettersom påkostninger vil kunne være fradragsberettigede ved salg (vil redusere eventuell skattepliktig gevinst), er det lurt å ta vare på kvitteringer også knyttet til disse utgiftene.

SKATTEBETALEREN 4-2007

11


u n p k -

t e t

inn G SKATTEBETALEREN 4-2007

F

12


Grunnbeløp opp, ned og i mente. G-en handler ikke bare om hva du får i pensjon eller trygd. I AV TORBJØRG KYLLAND OG GRY NILSEN

Leser du om pensjon, kommer du fort over bokstaven G. G-en er en forkortelse for det såkalte grunnbeløpet i folketrygden. Dette er et beløp som reguleres 1. mai hvert år. I år ble det en rekordstor økning, da grunnbeløpet ble skrudd opp hele 6 prosent, til 66.812 kroner. Det er et meget godt «lønnsoppgjør» for pensjonister og trygdede, som får sine utbetalinger regulert etter G-en. Men grunnbeløpet brukes også i skattemessig sammenheng. Ghoppet gir blant annet bedre ordninger for pensjonssparing for næringsdrivende. G for skatt Ved avslutning av arbeidsforhold kan du få skattefri utdanningsstøtte. Den er satt til 1,5 G - altså 100.218 kroner fra 1. mai i år. Blir du sagt opp, kan du etter strenge vilkår få en skattefri erstatning på 1,5 G - altså 100.218 kroner. Tar du opp et lån fra arbeidsgiver, kan du rentefritt låne tre femtedels G skattefritt - altså 40.087 kroner. NB: I alle disse eksemplene brukes det grunnbeløpet som var aktuelt på utbetalingstidspunktet.

G for pensjon Har du innskuddspensjon eller foretakspensjon gjennom jobben, har du kanskje fått med deg at Gen er viktig. Du kan tjene opp pensjon for arbeidsinntekt mellom 1 og 12 G, altså mellom 66.812 og 801.744 kroner. Næringsdrivende kan tegne frivillig pensjonssparing på 4 prosent av all næringsinntekt, arbeidsgodtgjørelse eller lønn mellom 1 og 12 G. G for trygd Når det gjelder trygd, bruker man gjennomsnittlig G. Den er for 2007 på 65.505 kroner – altså fire måneder med «gammel» G og åtte måneder med den nye G-en. For 2007 er 6 G 393.030 kroner. Har du en inntekt på 6 G gir det deg fem pensjonspoeng. 12 G er 786.060 kroner, noe som gir deg 7 pensjonspoeng. Maksimale syke- eller fødselspenger er på 6 G - altså 393.030 kroner. Tjener du mer enn det, må du ha en hyggelig arbeidsgiver for å få dekket beløpet som faller mellom 6 G og din vanlige inntekt. Alderspensjonister mellom 67 og 70 år kan tjene 2 G ved siden av pensjonen, uten at pensjonen blir avkortet. Uførepensjonister må nøye seg med 1 G for å unngå avkorting.

Ideell inntekt Med økningen i G-beløpet, øker også den «ideelle inntekten» til opp mot 400.000 kroner når vi ser på hva du tjener i forhold til hva du får igjen i pensjon. For inntekter fra 1 gjennomsnittlig G (65.505 kroner) til 6 gjennomsnittlig G (393.030 kroner) får du maksimalt ut av pensjonsopptjeningen. Det betyr at dersom du har personinntekt på 2 G, får du ett pensjonspoeng, har du personinntekt på 393.030 kroner, får du fem pensjonspoeng. Det første grunnbeløpet du tjener, får du liten uttelling for i form av pensjonspoeng, men har du minst en halv G, for 2007 blir det kroner 32.752, har du i hvert fall rett på sykepenger. For pensjonsgivende inntekter over 400.000 kroner må du betale toppskatt. Og i tillegg må du ha tre ganger så mye i inntekt for å få et nytt pensjonspoeng. Nå som grensen for når toppskatten begynner er nesten sammenfallende med inntektsgrensen der du får mest ut av pensjonspoengene, er 400.000 kroner den ideelle inntekt for 2007!

SKATTEBETALEREN 4-2007

13


Skal det vær 1,4 millioner nordmenn gjør det, sparer i fond. Men hva er egentlig fond? Og hvilke skatteregler gjelder? I AV GRY NILSEN

Et verdipapirfond kan beskrives som en «spareklubb» hvor hundrevis, eller tusenvis, av sparere har slått seg sammen. Et fondsforvaltningsselskap sørger for å investere sparepengene i ulike verdipapirer, eiendom og lignende. I stedet for å kjøpe en enkelt aksje, en enkelt obligasjon eller gå inn i et eiendomsselskap på en enkelt eiendom kjøper man en andel i et fond som investerer forskjellige steder, slik at risikoen ikke er så høy. Typer fond Hva slags type fond det er snakk om avhenger av hva fondet investerer i. Aksjefond: Investerer i aksjer. Avkastningen, i form av utbytte, får du vanligvis først når andelen selges.

FOTO: BO MATHISEN

Jevnlig sparing i fond kan være lønnsomt på lang sikt – bare du finner de riktige fondene.


e en andel? Kombinasjonsfond: Investerer i både aksjer og obligasjoner. Avkastningen, i form av utbytte, får du vanligvis først når andelen selges. Rentefond, som inkluderer obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Pengemarkedsfond investerer i rentebærende verdipapirer med kort løpetid, for eksempel sertifikater (stat eller kreditt). Obligasjonsfond investerer i obligasjoner eller sertifikater (lånepapirer), som er utstedt av stat, kommune eller store bedrifter. Avkastningen er i form av renter. Hedgefond: Et vanlig aksjefond kan bare investere i aksjer, mens et hedgefond kan investere i mange typer finansinstrumenter, både aksjer, opsjoner, derivater, valuta, råvarer og rentepapirer. I tillegg kan fondet blant annet selge short (salg av aksjer man ikke eier) og ta opp lån til aksjekjøp (gearing). Eiendomsfond: Investerer i fast eiendom, er i praksis ofte kombinert med sterk opplåning.

Gunstig skatt? Om fond er gunstig skattemessig eller ikke, avhenger av type fond. Generelt kan man si at aksjefond (og kombinasjonsfond) er forholdsvis gunstig skattemessig. Kort oppsummert er dette reglene: Rentefond: I forhold til formuesskatt verdsettes rentefond til vanlig markedsverdi, og er sånn sett ikke spesielt gunstig. De årlige renter er skattepliktig med 28 prosent skatt på vanlig måte. Det samme gjelder gevinst ved salg. På samme måte som i banken, skal opptjente renter beskattes hvert år, men det er først når man selger andelene at skatt på kursgevinster eller -tap kommer til beskatning. Aksjefond: Aksjefond og kombinasjonsfond verdsettes til 85 prosent av markedsverdi i 2007 i forhold til formuesskatt. For disse fondene er det fortsatt en liten verdsettelsesrabatt. Antakelig henger den i en tynn tråd for 2008! Rabatten forutsetter at fondet inFAKTA

Hva er fond? Fond er i ordboken forklart som en grunnkapital der renten brukes til et bestemt formål. Fondet er en egen juridisk enhet som eies av de som sparer i fondet, andelseierne. En fondsforvalter plasserer midler i en rekke forskjellige verdipapirer, blant annet aksjer, obligasjoner og sertifikater. Dette kalles verdipapirfond, som reguleres av lov om verdipapirfond. Det finnes også fond som investerer i eiendom, råvarer osv.

vesterer, direkte eller indirekte, i minst 50 prosent aksjer. Avkastningen beskattes først når andelene selges (realisasjon). Du betaler 28 prosent skatt for realisert kursgevinst som overstiger avkastningen (etter skatt) på statspapirer med tre måneders løpetid (skjermingsrenten). Det betyr at årlig avkastning opp til skjermingsfradraget er skattefri. For aksjefond er det et tilleggsmoment, som gjelder skattereglene for selve fondet: Aksjefond som investerer i aksjer eller aksjefond er omfattet av fritaksmetoden. Det vil si at aksjeinntekter, både gevinster og utbytte, er skattefrie. Skattefriheten går lenger for aksjefond enn for aksjeselskaper. Et aksjeselskap som investerer i selskap utenfor EØS faller ofte utenfor skattefriheten som følger av fritaksmetoden. Et aksjefond (norsk, eller annet EØS-land) kan derimot motta skattefrie aksjeinntekter fra hele verden. Dette kommer andelshaverne til gode.

arbeid ved å investere i fond i stedet for eksempel i enkeltaksjer. Da må du selv kontrollere og/eller fylle ut aksjeskjema, og føre opp opplysningene i selvangivelsen. Omkostninger Ved kjøp av aksje- eller kombinasjonsfond påløper omkostninger som består av gebyr og provisjon. Du betaler både ved kjøp av andel (såkalte tegningsgebyr, som vanligvis ligger på 1-3 prosent av det beløpet du kjøper for) og ved salg (såkalte innløsningsgebyr, vanligvis 0,5 – 3,0 prosent av salgssummen). I tillegg er det vanlig med et årlig gebyr (vanligvis 1,5-2 prosent av investert beløp). I noen fond betaler du også suksesshonorar eller provisjon til forvalterne. Eksempel: Du kjøper aksjefond for 12.000 kroner. Omkostningen (tegningsgebyr) er på 2,5 prosent, altså 300 kroner. Kilder: vvf.no (Verdipapirfondenes forening), Netfond.no, Skagenfondene.no dnbnor.no

I selvangivelsen De fleste fond er registrert i VPS, og opplysningene leveres skatteetaten, slik at både renter og gevinster eller tap (inklusive omkostninger) er ferdig oppført i selvangivelsen. Du sparer dermed en del SKATTEBETALEREN 4-2007

15


– Tenk langsiktig Børsen går opp og ned som en jojo. Men skal du spare i aksjefond, bør du tenke langsiktig. I AV KENNETH KVALVIK

– Ser du på aksjer, så er kursutviklingen preget av to skritt fram og ett tilbake. Men over tid er det svært stor sannsynlighet for bedre avkastning enn ved sparing i bank, sier administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening, og føyer til: – Skal du spare i aksjefond, bør du ha en tidshorisont på minst fem år. I dag har rundt 1,4 millioner nordmenn andeler i aksjefond. Det er i tillegg registrert rundt 600.000 månedlige spareavtaler med automatisk trekk fra konto. Jevn sparing Totalt har vi rundt 110 milliarder kroner i aksje- og kombinasjonsfond, mens rundt 40 milliarder kroner er plassert i pengemarkedsog obligasjonsfond. Ruud mener den beste sparemåten helt klart er å sette av en fast månedlig sparing. – Da klarer du også å spare når aksjemarkedet faller. I ettertid framstår ofte disse periodene som billige. Men når aksjene er i fritt fall, er det krevende å aktivt selv foreta tegninger. Da hjelper den automatiske sparingen.

16

SKATTEBETALEREN 4-2007

Han har også noen råd til hvilke aksjefond du bør velge. For det er noen feller der ute. – Det kan være fristende å bare gå inn og se på kurshistorikken, og så velge det fondet som har gått best de siste par årene. Men mange glemmer å se på hva slags mandat fondet har. Kina-fond har gått best de siste årene. Plasserer du alle pengene i slike fond, er du imidlertid prisgitt hvordan det går i det kinesiske markedet. Billig best? Er du ikke profesjonell i markedet, anbefaler han i stedet å plassere rundt 50 til 75 prosent av aksjene i fond som investerer internasjonalt, med global spredning. 25 til 50 prosent bør plasseres i aksjefond som investerer i norske aksjer. Når du skal vurdere hvor du skal plassere pengene, bør du også ta en titt på fondenes tegningsgebyrer og forvaltningshonorarer. Men husk at det er nettoavkastningen som er viktig. – En del av aksjefondene som har gått best har også hatt de høyeste forvaltningskostnadene. Men det er ikke noen automatikk i at dyre aksjefond gir bedre resultat. Her må du altså velge ut fra egne følelser og smak og behag, sier Ruud.


Klag i ti Hvis du ikke fikk skatteoppgjøret i sommer, så er det klart fredag 12. oktober. Uavhengig av om du får penger tilbake eller restskatt må du derfor sjekke tallene grundig. Finner du feil, må klagen leveres innen tre uker – det vil si 2. november. I AV TROND OLSEN

Først bør du begynne med å sjekke selve skatteoppgjøret, hvor beregningsgrunnlagene for skatten fremkommer. Her vil du fort oppdage om skatten, og forventningene om tilgodebeløp eller restskatt stemmer. Hvis du ikke kjenner igjen tallene fra skattemyndighetene, bør du finne frem din kopi av selvangivelsen for 2006, og sammenligne egne opplysninger med tallene i skatteoppgjøret. Sammen med skatteoppgjøret får du også en utskrift av ligningen, hvor det er satt opp en sammenligning av poster og beløp fra selvangivelsen og de beløp som er lagt til grunn ved ligningen. Hvis det er forskjell på beløpene i kolonnene «Fra

FOTO: BO MATHISEN

Dersom du får skatteoppgjøret nå i høst, er tiden inne for å sette seg ned og sjekke at alt stemmer!

selvangivelsen» og «Likningsgrunnlag», ser du raskt om ligningskontoret har godtatt dine endringer eller for eksempel har strøket dine fradrag. I så fall kan det være grunn til å klage, for det slett ikke sikkert at det er ligningskontoret som har rett. Har du gjort korrigeringer i forbindelse med aksjeutbytte eller tap og gevinst på aksjer, må du kontrollere at dine endringer er tatt hensyn til. Skattemyndighetene sender ut eget brev med vedtak om dette i begynnelsen av samme uke som skatteoppgjøret kommer. Her vil du se hvilke verdier aksjene er satt til og tidspunkter som er satt for anskaffelse og salg. Klag innen fristen Det er viktig å klage innen fristen, slik at du ikke mister klageretten. For innenfor klagefristen kan du klage uansett grunn. For skattytere som får skatteoppgjøret på høsten er klagefristen 2. november, og det er nok med poststempling av klagen samme dag. Dersom du mener lignings-

Klagefrist Klagefristen er 2. november for næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister med høstutlegg. Eksempel på klage finner på Skatt.no under temaet «Selvangivelse». Her finner du også mye annen nyttig informasjon om skatteoppgjøret.


de! fastsettelsen av aksjer og grunnfondsbevis er feil, er klagefristen den samme – 2. november. Klagen må være skriftlig, og du må forklare ligningskontoret hva du mener er feil, og begrunnelsen for det. Klagen kan leveres elektronisk via skatteetaten.no eller sendes som brev til ligningskontoret. Varsel om endring Hvis du har mottatt varselbrev fra ligningskontoret om endring av ligningen, og du har kommet med kommentarer eller dokumentasjon, må du undersøke om dine opplysninger er tatt hensyn til.

Restskatt og tilgodebeløp Fristen for innbetaling av restskatt er tre uker etter utleggingen av ligningen, tidligst 2. november ved høstutlegg. Er restskatten 1.000 kroner eller mer, forfaller den i to like store terminer. Første termin er som nevnt over tre uker etter utleggsdato. Andre termin er fem uker senere. Restskatt under 100 kroner, det vil si 99 kroner eller mindre, inndrives ikke. Rentetillegg på restskatt er 3,1 prosent for de som får skatteoppgjøret i oktober. Vær oppmerksom på at du må betale restskatten til rett tid selv om du har sendt inn klage på ligningen. Tilgodebeløpet skal utbetales så snart som mulig, men normalt betales det ut i løpet av de første tre ukene. Rentegodtgjørelse for høstutlegget i oktober er 3,1 prosent. Tilgodebeløp blir overført direkte til bankkonto eller via utbetalingskort.

Hvis du mottok varselbrev om endring av ligningen, men ikke svarte på det, har ligningsmyndighetene trolig endret ligningen din i tråd med det de varslet. Du har fortsatt klageadgang selv om du ikke svarte, og må derfor komme med kommentarer og nødvendig dokumentasjon. NB: Svar på varsel er ikke klage. Er du uenig i ligningen, må du sende inn klage, eventuelt ved å henvise til det du sendte inn til ligningskontoret i sommer. Søke om utsettelse For å utsette klagefristen må man søke om det innen klagefristen har gått ut (2. november). Antakelig vil mange trenge utsettelse i år. Det var mange feil i aksjeskjemaene som ble sendt ut i vår. Mange vil nok trenge profesjonell hjelp for å ta en siste sjekk på anskaffelsesverdiene. Husk at ligningsvedtaket om fastsettelse av anskaffelsesverdier på aksjer vil ha betydning ikke bare for 2006- ligningen, men også for skatten i årene fremover.

klar over endringen. Husk at klagen må sendes innen tre uker fra du oppdaget feilen, men ikke senere enn tre år etter inntektsåret det gjelder. Har du behov for flere opplysinger fra ligningskontoret før du klager, er klagefristen tre uker etter at ligningskontoret sendte de nødvendige opplysninger. Det forutsetter at

Dette bør du sjekke! G

G

G

G

G

Forlenget klagefrist Ligningskontorene har i de fleste tilfeller en lovpålagt plikt til å varsle om endring av ligningen. Likevel hender det at ligningsmyndighetene stryker fradragsposter eller forhøyer inntektsposter uten å varsle skattyter. I så fall løper klagefristen fra det tidspunkt du ble

du virkelig har behov for ytterligere opplysninger for å kunne klage. Mener ligningskontoret at du har hatt tilstrekkelig opplysninger, løper ingen utsatt klagefrist. Hvorvidt det foreligger tilstrekkelige opplysninger til å klage på ligningen, kan prøves både av overordnet klageorgan og domstolene.

G

G

G

Har arbeidsgiver sendt korrigert lønns- og trekkoppgave? Dersom disse forhold ikke er tatt med på den forhåndsutfylte selvangivelsen, må du kontrollere om grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt er korrekt. Er skatteklassen korrekt? Det fremgår av skatteoppgjøret om du er lignet i klasse 1 eller 2. Enslige skattytere, herunder samboere, lignes i klasse 1. Enslige forsørgere lignes i klasse 2 hvis de har barn under 18 år, og skal i visse tilfeller også ha skatteklasse 2 selv om barnet som blir forsørget er 18 år eller eldre. For ektefeller vil det være markert klasse 1 E eller 2 F, avhengig av om det er gjennomført særskilt eller felles ligning. Den ligningsmåte som gir lavest skatt for ektefeller velges automatisk av ligningsmyndighetene. Skattytere som ikke har vært bosatt i Norge i løpet av året, lignes i klasse 0. De som har bodd i Norge bare en del av året eller har hatt midlertidig arbeidsopphold, får personfradrag for det antall påbegynte måneder de har vært i landet. Personfradraget utgjør 35.400 kroner i klasse 1 og 70.800 kroner i klasse 2 for inntektsåret 2006. Vær oppmerksom på at personfradraget verken fremgår av poster i selvangivelsen eller skatteoppgjøret, men legges inn av skattemyndighetene ved beregning av skatten på alminnelig inntekt. Er trygdeavgift er beregnet selv om du har fått trygdefritak fra norske trygdemyndigheter? Har du fått trygdefritak fra norske trygdemyndigheter fordi du er trygdet i et annet land, skal det ikke beregnes/betales trygdeavgift i Norge. Send i så fall klage til ligningskontoret. Har du fått fradrag i skatt som følge av skatteplikt til et annet land? Har du rett til fradrag i skatt som følge av at du også betaler skatt til et annet land, skal dette med som fradrag i skatt på skatteoppgjøret. Dersom dette ikke er kommet med eller hvis fradraget ikke er så stort som du har beregnet, send klage til ligningskontoret. Er du skattlagt for en inntekt eller formue som ikke er skattepliktig til Norge? Dersom slike inntekts- og/eller formuesposter likevel er kommet med til beskatning, send klage til ligningskontoret. Er ligningsverdien på bolig eller fritidseiendom over 30 prosent av markedsverdien? Skal du få senket denne, kreves det at markedsverdien dokumenteres ved takst/verdivurdering, eller observerbar markedsverdi. Stemmer underskudd til fremføring med det som fremgår av skatteoppgjøret? Hvis underskuddet ikke stemmer, kan det skyldes at underskuddet er overført til din ektefelle. Har du fått godskrevet forskuddsskatt, forskuddstrekk og tilleggsforskudd? Kontroller at det skattebeløp du er godskrevet, stemmer med summen av forskuddstrekk ved fjorårets lønnsutbetalinger (se lønnsoppgavene), med tillegg av eventuell forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt i 2007.

SKATTEBETALEREN 4-2007

19


Boligskatt, Det er greit at staten stikker av med store deler av lønningsposen i skatt. Men boligen vår får skattemyndighetene holde seg langt unna.

har de slett ikke støtte for blant velgerne. To av tre er nemlig negative til eiendomsskatt på egen bolig. Kvinner og de som stemmer på Høyre, Venstre, KrF eller Fremskrittspartiet er mest negative.

Synovate MMI har gjort en omfattende undersøkelse av folks meninger om skatt og avgifter for Skattebetalerforeningen. En av konklusjonene vi kan trekke, er at vi nordmenn vil ha boligen vår for oss selv. Skattemyndighetene har ikke noe med den å gjøre.

Når andre betaler Holdningen til eiendomsskatt på fritidsboliger er også negativ, om enn ikke like overveldende. Halvparten av de spurte svarer negativt. Men av de som faktisk har egen fritidsbolig, er 62 prosent negative. 52 prosent av de spurte mener i tillegg at eiendomsskatten er for høy. Samme tall for skatt på inntekt og formuesskatt er 42 prosent, mens 34 prosent mener at toppskatten er for høy. – Her ser vi en interessant tendens til at folk mener at andre bør betale mer så lenge de selv slipper unna. De som ikke rammes av toppskatten fordi inntekten er forholdsvis lav og de som ikke har hytte, er mer positive til disse skattene enn de som selv rammes av toppskatten eller hytteskatten, sier Stordrange.

Forhatt avgift Vi hater nemlig dokumentavgiften, som gir myndighetene milliardinntekter hvert eneste år. Hver gang du kjøper bolig, må du betale 2,5 prosent av kjøpesummen i avgift til staten. Undersøkelsen viser at hele 74 prosent mener at dokumentavgiften er for høy. Bare 8 prosent mener den er passe. – Ja, det er faktisk ingen som mener at dokumentavgiften er for lav. Det virker som om de fleste betrakter denne avgiften som svært usosial og innser at denne primært rammer unge i etableringsfasen, sier administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon H. Stordrange. Ikke nok med at staten skal ha dokumentavgift – en rekke kommuner har innført eiendomsskatt. Det

20

SKATTEBETALEREN 4-2007

Ja til miljø Det er et overveldende flertall, 83 prosent, som mener at den som forurenser skal betale for ugjerningen. Men vi har liten tiltro til at dagens miljøavgifter virkelig fungerer. Nær halvparten av de spurte sier nemlig at de er uenige i påstanden om at

miljøavgiftene bidrar til å redusere forurensning på en effektiv måte. Fire av ti har imidlertid tro på kjøp av klimakvoter for å redusere utslipp av CO2, og nær like mange sier at de vil vurdere å kjøpe klimakvoter neste gang de skal ut å fly. Og hele 56 prosent av de spurte sier at de vurderer å redusere bilkjøring for å redusere forurensning. – Det er fint at folk gir uttrykk for positive miljøholdninger, men konkret adferd er ofte noe annet, hevder Stordrange. – Skal miljøavgiftene bli respektert og virke, må inntektene fra disse øremerkes miljøtiltak og ikke gå rett inn i den vanlige statskassen som en ren fiskal avgift, tilføyer han. Til tross for den miljøvennlige holdningen, mener de fleste at det må bli billigere å kjøpe og kjøre bil. 72 prosent mener at nybilavgiften er for høy, mens 63 prosent mener at bensinavgiften er i høyeste laget. Like sterk motstand er det ikke mot verken alkoholavgiften eller tobakksavgiften. 44 prosent vil ha lavere alkoholavgift, mens bare 32 prosent mener tobakksavgiften må ned. Svarte penger Like gode holdninger har vi ikke til svart arbeid. 43 prosent sier at de synes svart arbeid i forbindelse med en mindre jobb på hus eller hytte er helt greit. Og nær fire av ti av de

spurte innrømmer at de har kjøpt tjenester svart. Hvorfor er vi så villige til å gå på kant med loven? Tre av fire mener grunnen til at vi så ofte kjøper svart arbeid, er at prisen på slikt arbeid er lavere. Det er altså for dyrt å betale hvitt, mener de spurte. Sløseri Det har nylig vært kommunevalg. I valgkampen kom det løfter om både det ene og det andre i kommunen. Men skal politikerne høre på velgerne må de både tenke prioriteringer og innsparinger. I undersøkelsen sier nemlig 51 prosent av de spurte at de mener det sløses med penger i kommunen de bor i. Altså mener de at ved å endre pengebruken, så kan kommunen bedre tjenestetilbudet uten å måtte kreve inn flere skattekroner. I samme undersøkelse gir velgerne klare signaler om hvor politikerne skal bruke pengene: På eldreomsorg, skole og utdanning, samferdsel, helse- og sosialtjenester og barnehager. – Her har nok politikerne skapt et gap mellom løfter og realitet. Foran valget i 2005 skulle alle problemer innen helse og omsorg pluss skole løses ved å gi kommunene mer penger. Det har de nå fått via større overføringer og økt skatteinngang. Likevel er ikke problemene løst fordi lokalpolitikerne har prioritert andre ting eller fordi det ikke har


nei takk FOTO: BO MATHISEN

vært arbeidskraft til å bygge eller bemanne nødvendige institusjoner, sier Stordrange. Han tilføyer at lokalpolitikerne ofte ikke er flinke nok til å kommunisere hvordan pengene brukes og hvilke begrensninger man står overfor. Viktig fradrag Til tross for at bare 42 prosent av de spurte mener at inntektsskatten er for høy, er det en urovekkende stor andel av de spurte som er avhengig av fradrag for å få privatøkonomien til å gå opp. En av tre svarer nemlig at dersom fradrag for lånerenter ble fjernet fra selvangivelsen, så ville det føre til store eller svært store negative konsekvenser for deres økonomi.

Boligen vår får skattemyndighetene holde fingrene unna, mener folk flest ifølge den nye meningsmålingen. SKATTEBETALEREN 4-2007

21


Fin ferie ute En god nyhet: Har du eiendom i Tyskland, Italia og noen andre land, tas ikke eiendommen med som en del av formuen på selvangivelsen i Norge. Den dårlige nyheten er at rentefradraget reduseres. I AV GRY NILSEN

For å finne ut hvor stort rentefradrag du sitter igjen med, må du gjøre følgende: Først må du finne ut hvor stor del av formuen som befinner seg i Norge, og hvor stor del i for eksempel Italia. Når det er fastsatt en verdi på eiendommen i Italia har man en fordelingsnøkkel som brukes til å bestemme hvor stor del av gjeldsrentene som er fradragsberettigede. Samme brøk avgjør hvor stor del av gjelden som kan tas med som fradrag i formuen. Hvis for eksempel 30 prosent av formuen er i Ita-

lia, og 70 prosent av formuen er i Norge, gis det fradrag for 70 prosent av rentene. Det gjelder uavhengig av om lånet er tatt opp i Italia eller i Norge, og uavhengig av hva lånet har finansiert. Dermed vil også renter på studielån bli fordelt. Er du gift, gjelder fordelingen ektefellenes samlede gjeld. Eksempel: Ligningsverdi på boligen i Norge er 500.000 kroner. Du har ingen annen formue i Norge. Ligningsverdien på huset i Italia er 250.000 kroner, med andre ord en tredel av total formue. Du har betalt 40.000 kroner i renter. Dermed får du fradrag for to tredeler av rentene. Det betyr at du går glipp av en skattereduksjon på i overkant av 3.500 kroner. Denne effekten er viktig å være klar over ved kjøp i utlandet. På grunn av norske boligpriser er det nå flere som selger boligen i Norge, og heller investerer pengene i eiendom i utlandet. De fortsetter å jobbe og bo i Norge, men da i leid bolig. FAKTA

Eksempler på land med skatteavtale med fordelings-/ unntaksmetode per 2007: Belgia, Brasil, Bulgaria, Italia, Kenya, Kina, Kroatia, Malta, Marokko, Portugal, Slovenia, Sveits, Thailand, Tyrkia, Tyskland, USA.

22

SKATTEBETALEREN 4-2007

Har du heller ikke annen formue i Norge vil det føre til at du ikke har noe rentefradrag overhodet. Men husk: Dette gjelder bare for enkelte land, se egen faktaboks om ”Skatteavtaler med fordelingsmetode”. Ved investering i andre land, for eksempel Sverige, Spania og Frankrike, er rentefradraget intakt. Ligningsverdien Hvordan boligen i utlandet verdsettes blir altså helt sentralt. Fritidsboligen skal verdsettes som om eiendommen lå i hjemkommunen. Poenget er å få en riktig fordeling av gjeld og gjeldsrenter ut fra de reelle verdier i henholdsvis Norge og for eksempel Italia. Tallene skal være sammenlignbare. Det innebærer for det første at det skal være samme forhold mellom ligningsverdi og markedsverdi som i hjemkommunen din. Gjennomsnittlig lå ligningsverdien på norske boliger på ca 20 prosent av markedsverdien i 2005. Se nærmere om dette på Statistisk Sentralbyrås hjemmeside: http://www.ssb.no/vis/emner/05/03/sbolig/main.html. Markedsprisen har økt siden det, men det har også ligningsverdien - med 15 prosent i 2006, og 10 prosent i 2007. Dermed vil nok 10-20 prosent av markedsverdi bli riktig i de fleste tilfelle. Ligningsverdien på eiendom i utlandet skal fastset-

tes ut fra hvordan ligningsverdien ville blitt fastsatt den gangen eiendommen var ny. Har du kjøpt en brukt bolig i utlandet, skal ligningsverdien fastsettes som en tilsvarende, like gammel bolig i hjemkommunen. Eksempel: Eiendom i


n fradrag

Norge på 140 kvadratmeter, oppført i 1975, har en ligningsverdi på 509.000 kroner. Fritidsbolig i Italia på 70 kvadratmeter, oppført i 1973, ble kjøpt av skattyter i 2007 for 1,5 millioner kroner. Utgangspunktet for verdsettelsen er lignings-

verdien slik den ville vært hvis eiendommen ble oppført i hjemkommunen her i Norge - i 1973. Ligningsverdien på huset i Italia vil ut fra størrelsen på boligene settes til cirka halvparten av ligningsverdien på huset i Norge, altså ca 250.00 kroner.

Vår erfaring er at mange ligningskontor praktiserer disse reglene feil. Ligningsverdien på eiendommen i utlandet settes til 30 prosent av kjøpspris - uavhengig av hvor gammelt huset eller leiligheten er! Det er ikke korrekt.

Før du kjøper den italienske ferieboligen du alltid har drømt om, bør du også tenke gjennom skattereglene.

SKATTEBETALEREN 4-2007

23


Ønsker kommunalt regnskap Kommunale avgifter varierer stort over hele landet. Nå lyder det et unisont ønske om at du som betaler avgiftene skal få vite hva pengene virkelig brukes til. I AV KENNETH KVALVIK

Huseiernes Landsforbund har regnet på de kommunale avgiftene til vann, avløp, renovasjon og feiing. Forskjellene er enorme. Molde er Norges billigste kommune, med 4.110 kroner i avgifter. Bor du i Hvaler kommune, må du derimot ut med hele 12.281 kroner. I forrige nummer av Skattebetaleren svarte alle partiene på Stortinget ja til et regnskap som viser avgiftsbetaleren hva pengene som betales i avgifter egentlig brukes til. Dette støttes nå også av KS – kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. – Så fremt kommunene kan sette opp en slik oversikt, anser vi det som veldig positivt. Dette er virkelig noe vi vil anbefale kommunene å gjøre, sier informasjonssjef Jørn Ivar Baade i KS. Vann inn, skitt ut Han peker på at utgiftene kommunene har i forbindelse med tjenestene de leverer varierer stort, blant annet når det gjelder investeringskostnader. – Dersom en kommune må investere mye, kan det være greit å fortelle innbyggerne at de i en periode må betale mer i kommunale avgifter enn for eksempel i nabokommunen, sier

24

SKATTEBETALEREN 4-2007

Baade, og føyer til: – Det er ingenting som er så fornuftig som å få vannet inn i boligen og skitten ut. Men det er ikke gratis. Han understreker imidlertid at det kan være vanskelig å sette opp et slikt regnskap «på millimeteren», men foreslår at det innføres en forenklet oversikt som sendes ut til avgiftsbetalerne. – Det behøver jo ikke å være fire desimaler etter kommaet, for å si det sånn. Den alminnelige innbygger kan jo ikke forventes å fordype seg i vanskelig tilgjengelige regnskaper, sier Baade. Versting-ja Hvaler kommune opplevde en veritabel mediestorm etter at det ble kjent at kommunen var landets «verste» på avgiftssiden. Det forklarer ordfører Paul Henriksen med historisk store investeringer på vann- og avløpsfronten i løpet av en kort periode. Han legger til at kommunen nå har fått opparbeidet seg et fond, og at det jobbes for å kutte i avgiftene – og få kommunen ned av den lite smigrende avgiftstoppen. Han har imidlertid slett ikke noe imot at folk får gå gjennom utgiftene som gir grunnlaget for de kommunale avgiftene. – Dette støtter jeg fullt og helt. Det er helt klart ønskelig med en større grad av åpenhet og ryddighet i forholdet til avgiftsbetaleren. For mange er dette jo et uoversiktlig område, så en total oversikt vil være svært positivt, sier Henriksen. Han vil vurdere å fremme forslag om et slikt

regnskap i egen kommune. Han er ganske så sikker på at det vil være en overkommelig oppgave for kommuneadministrasjonen å sette opp regnskapet. – Det vil jo bare øke forståelsen for at vi lever i en del av verden der avgiftene er en del av måten disse tjenestene finansieres på, sier Henriksen.

KS er imidlertid klar på at avgifter som skjult skatt ikke er noe stort problem. – I de få tilfellene kommunene har tatt for mye betalt, har dette blitt oppdaget av kommunerevisjonen, og kommunene har måttet betale pengene tilbake. Det viser at kontrollmulighetene er gode per i dag, sier Baade.

Politisk støtte Det har blitt hevdet at avgiftene i enkelte kommuner blir brukt som en slags skjult skattlegging for å få inn mer penger. – Fremskrittspartiet mener at det skal være en reell sammenheng mellom et gebyrs størrelse og effektiv utførelse av ytelsen gebyret er betaling for. En slik ordning ville gitt skattyteren et bedre grunnlag for vurdering av om betalingen sto i forhold til ytelsen, sier Gjermund Hagesæter, skatte- og avgiftspolitisk talsmann i Frp.

Ikke krav Staten vil imidlertid ikke pålegge kommunene å legge fram et slikt avgiftsregnskap. – Det er neppe aktuelt å pålegge kommunene å legge fram et regnskap for hver enkelt tjeneste som er finansiert ved brukerbetaling, sier seniorrådgiver Arild Kormeseth ved kommuneøkonomiseksjonen i Kommunal- og regionaldepartementet.

Det koster fort noen tusen kroner å få «vann inn og skitten ut» av boligen. Nå foreslås det å innføre et eget regnskap som viser hvordan pengene brukes.


SKATTEBETALEREN 4-2007

25


Bukten og beg FOTO: BO MATHISEN

Fra nyttår omorganiseres skatteetaten. Da skal også klagesaksbehandlingen omlegges. Men ikke bare til skattebetalernes fordel, mener mange. I AV KENNETH KVALVIK

Når skatteetaten omorganiseres, forsvinner også dagens klageordning for skattesaker, med ligningsnemnder, overligningsnemnder og fylkesskattenemnder. I stedet blir det færre nivåer – og mer profesjonelle nemnder. Skatteetaten blir nemlig oppdelt i fem regioner. Hver av disse skal ha en skatteklagenemnd med fra 12 til 39 nemndsmedlemmer.

Skattyterne må ty til rettssalen om de ikke er fornøyde med klagebehandlingen i skattenemndene.

26

SKATTEBETALEREN 4-2007

Ny behandling Kravet er at to av tre av de som skal vurdere klagene skal ha utdanning og praksis innen regnskap, økonomi eller jus. Lederen skal oppfylle kravene til å være tingrettsdommer. Men det første du møter når du klager på ligningen, er skattekontoret. – Skattekontorene har fått muligheten til å omgjøre ligningsvedtak. Når du klager inn en sak, får den en fornyet vurdering ved skattekontoret, som resulterer i en eventuell omgjøring av vedtaket eller at klagen avvises, sier skattedirektør Svein Ragnar Kristensen. Er du ikke fornøyd med skattekontorets behandling, kan du klage til skatteklagenemnden. Men så er


gge endene? det slutt. Får du ikke medhold her, er rettssalen neste stopp. Det er nemlig kun skattemyndighetene som får anke saker videre til Riksskattenemnda. Skal du som skattyter få behandlet saken videre, må du enten ta ut sivilt søksmål mot skattemyndighetene, eller overtale disse til å klage inn saken til Riksskattenemnda på dine vegne. – Vi er kritiske til reglene for anking til Riksskattenemnda. Skattyter har bare anledning til å anmode om å få sin sak opp i denne nemnda, mens det blir langt lettere for skatteetaten å anke, sier administrerende direktør Jon H.

Stordrange i Skattebetalerforeningen. Nåløyet Ifølge skattedirektør Svein Ragnar Kristensen bør ikke denne skjevheten utgjøre et stort problem. De fleste saker skal løses allerede når skattekontorene tar en ny vurdering av saken. – Bare et vesentlig lavere antall saker skal videre til klagenemnda, sier Kristensen. Han fastslår at skattemyndighetene skal ha svært streng praksis med å ta sine saker videre til Riksskattenemnda, dersom man ikke får medhold i skatteklagenemnda. – Nåløyet for at skatte-

kontorene eller Skattedirektoratet skal bringe saker inn for Riksskattenemnda skal være veldig trangt, men nåløyet skal være større for å ta opp saker til skattyters gunst, sier Kristensen. Ifølge skattedirektøren skal hovedoppgaven til Riksskattenemnda være å sørge for at skatteklagenemndene behandler sakene likt over hele landet og sikre korrekt rettsforståelse i prinsipielle saker. Bedre kvalitet? Kommer saken til klagenemnda, skal saken din få en mer profesjonell behandling enn tidligere. I første omgang skal den behandles

skriftlig i en avdeling bestående av tre personer, der minst to har juridisk, økonomisk eller regnskapskompetanse. Kommer ikke de tre nemndsmedlemmene til enighet, utvides avdelingen med to medlemmer til. – Skattebetalerforeningen har lenge vært bekymret for kvaliteten på avgjørelser i klagesaker og saksbehandlingstiden. Kvaliteten vil forhåpentligvis bli bedre ved at to av tre nemndmedlemmer skal ha relevant utdanning og erfaring. Det er imidlertid ingen ting som tilsier at saksbehandlingstiden vil bli kortere ved det nye systemet, sier Stordrange.

SKATTEBETALEREN 4-2007

27


Når barna for seg sel I AV ÅSE KRISTIN NEBB

EK OG THERESE KAROLINE GJERDE

Foreldrene eier … og barna bruker Ved utleie til andre er det vanlig å få betalt markedspris. Når foreldre eier bolig og barna bruker denne, er det vanlig at dette gjøres vederlagsfritt eller til en lavere leie enn hva andre ville ha betalt. Normalt er vederlagsfri bruk av andres gjenstander skattepliktig inntekt. Det vil si at den fordelen et barn har av å bruke foreldrenes bolig er skattepliktig. Kunne foreldrene eksempelvis leid ut boligen for 10.000 kroner i måneden, er det denne fordelen sønnen eller datteren skal skattlegges for med 28 prosent. For foreldrene får dette den konsekvens at boligen skal regnskapslignes

28

SKATTEBETALEREN 4-2007

og utleieskjema (RF-1189) må fylles ut. Men, når det gjelder foreldre og barn er det et unntak fra denne regelen. Dersom barnet betaler alle løpende utgifter (som strøm, forsikring, kommunale avgifter, fellesutgifter og husleie) og står for alt løpende vedlikehold, skal det likevel ikke fordelsbeskattes. På denne måten kan man unngå at man blir skattlagt for den frie bruken. Foreldrene fører imidlertid, som eiere, ligningsverdien som formue i sin selvangivelse på vanlig måte. Fremleie og utleie I mange tilfeller er det aktuelt at sønnen eller datteren får inn en kamerat eller en venninne i leiligheten. Om kameraten betaler noe for seg, og om det er foreldrene eller barna som i så fall mottar leiebetalingen varierer. Spørsmålet er om inntekten er skattepliktig eller ikke. Barnet får leieinntektene Dersom barnets bruk er skattefri etter «nærståenderegelen» mener vi det er holdepunkter for at barnet kan leie ut inntil 50 prosent av boligen regnet etter utleieverdien skattefritt (etter de vanlige reglene om skattefri utleie av bolig). Det vil si at barnet bærer

alle løpende utgifter, men verken blir skattlagt for den frie bruken eller utleieinntektene fra kameraten. En forutsetning må i det minste være at kameraten kun har tilgang til inntil 50 prosent av boligen. Dette bør avtales skriftlig. Det har ikke vært tatt stilling til dette spørsmålet i praksis. Vi har derfor rettet en henvendelse til Skattedirektoratet for å få avklaring på dette. Dersom vilkårene for «nærståenderegelen» ikke er tilstede, og barnet skattlegges for den frie bruken, er fremleieinntekter skattepliktige kapitalinntekter for barnet. Inntektene skal oppgis i selvangivelsen. Dette vil medføre at den fordelen barnet hadde ved gratis bruk av leiligheten før kameraten flyttet inn, reduseres tilsvarende kameratens leiebetaling. Det skattepliktige beløpet for barnet blir således det samme som før. Eksempel: Boligens utleieverdi er 10.000 kroner i måneden. Når barnet bor alene skal det skattlegges for 10.000 kroner per måned. Beløpet føres i selvangivelsen. Dersom en kamerat flytter inn og betaler 5.000 kroner i måneden, blir verdien av barnets frie bruk kun 5.000 kroner, som er det månedlige beløpet det skal føre i sin selvangi-

velse, sammen med utleieinntektene. Foreldrene får leien Når foreldrene leier ut deler av boligen til en tredjeperson, er det sikkert at disse inntektene blir skattepliktige for foreldrene. I og med at foreldrene ikke bor i boligen selv, er den jo en regnskapslignet bolig for dem. Det er imidlertid noe usikkert om «nærståenderegelen» fortsatt kan brukes for barnet dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, eller om det skal beregnes en skattepliktig fordel for barnets frie bruk. Salget Har man eid en bolig i minst ett år, og brukt den som egen bolig minst ett av de to siste årene, kan boligen selges med skattefri gevinst, men uten fradrag for tap. Det er eier selv som må oppfylle kravene til botid, og det skjer ingen identifikasjon mellom foreldre og barn her. I de tilfellene hvor foreldre kjøper og barn bor, har ikke eierne oppfylt vilkåret om botid for skattefritt

Det kan være vanskelig å komme inn på et knalldyrt boligmarked. Da kan bistand fra mor og far være god å ha.

FOTO: BO MATHISEN

Det er tøft å komme inn på dagens boligmarked. Derfor ønsker mange foreldre å tre støttende til. Men hvordan skal dette gjøres slik at alle parter kommer best mulig ut både når det gjelder skatt og arveavgift?


skal bo v


FOTO: BO MATHISEN

Skal leiligheten selges etter hvert, er det viktig å tenke gjennom botid for å få skattefri gevinst ved salg. salg. Hele gevinsten vil da være skattepliktig! Eneste mulighet på å få dette til er at foreldrene rent faktisk og reelt flytter inn i boligen minst ett av de to siste årene før salg. Foreldrene får altså ikke nyte godt av sine barns brukstid ved et salg. Flyttingen må være helt reell. Folkeregistrering på boligens adresse er ikke nok. Selges boligen med tap, vil imidlertid manglende botid være en fordel for foreldrene. Har foreldrene ikke bodd i boligen, vil de nemlig få fradrag for det tapet de har lidt ved salg.

Barnet eier … og får låne av foreldrene Når barnet selv kjøper bolig med lånte eller egne

midler, blir barnet ene og alene eier av boligen. Dette har én stor fordel: nemlig at boligen kan selges med skattefri gevinst når den en gang skal selges (forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt). Dette kan aldri foreldrene gjøre når de eier og lar barnet bruke boligen. Boligprisene er i dag høye og mange barn har problemer med å få låne det de trenger. Har foreldrene ekstra kontanter, kan det være en god start for barna å få låne disse pengene i tillegg til de kontantene ungdommen har fått lånt selv. Har ikke foreldrene disse pengene til rådighet, er en annen løsning at foreldrene stiller som kausjonister i tillegg til at banken har sikkerhet i leiligheten. Dette vil imidlertid være en ugunstig løsning siden banken vil forlange en forholdsvis høy

Periode Normrente for januar og februar 2007 Normrente for mars og april 2007 Normrente for mai og juni 2007 Normrente for juli og august 2007 Normrente for september og oktober 2007

30

SKATTEBETALEREN 4-2007

rente på den delen av lånet som overstiger 60 prosent av boligens verdi. Mange foreldre har god sikkerhet i egen bolig. En mulighet kan da være at foreldrene tar opp et mindre lån som barnet igjen låner av foreldrene for å dekke inn resterende kostnad på kjøp av boligdrømmen. Da vil barnet stille med «egenkapital» ved sin søknad om lån av banken. Den beste tilpasning er at lånet kommer innenfor 60 prosent sikkerhet og ned på billigste rente. Et lån mellom foreldre og barn bør være forankret i en låneavtale. Selve lånesummen er en vanlig gjeld for barnet, som fører denne i sin selvangivelse, og en fordring for foreldrene, som fører denne som en formuespost i sin selvangivelse. Renter Mange ønsker ikke å kreve renter fra sine barn. Det er i og for seg helt greit, men da skal man være klar over at manglende, eller for lav rente kan utløse arveavgift. Det at barnet slipper å betale renter på et lån, eller betaler lavere rente enn markedsrente, ses nemlig på som forskudd på arv. Det er to alternativer for å løse dette problemet. Det ene er å likevel la barnet betale en minimumsrente. Ved å ta utgangspunkt i den såkalte normrenten i arbeidsforhold vil man unngå at det foreligger et gaveelement. Nedenfor finner du normrenten i 2007 (til og med oktober) – se kolonnen «Normrenten – betaling av rente». Normrenta justeres

Normrenten – betaling av rente 3,75 % 4,00 % 4,25 % 4,75 % 4,75 %

hver andre måned, og publiseres på www.skatteetaten.no. Faktisk betalt rente blir skattepliktig inntekt for foreldrene, og barnet får fradrag. Den andre måten å gjøre dette på er å droppe rentebetalingen, og rapportere inn rentefordelen til skattefogden som forskudd på arv. Fordelen beregnes ut i fra normrentesatsene som er gjengitt i tabellen under, men det skal gjøres fradrag for de 28 prosent barnet ville ha fått rentefradrag for på selvangivelsen dersom de rent faktisk var betalt (se kolonnen «Normrente etter 28 % fradrag – forskudd på arv». Eksempel: Lånet i hele 2007 er 500.000 kroner (ingen nedbetaling i 2007). La oss for enkelhetsskyld si at normrenten har vært konstant i hele 2007 på 4,5 prosent. Rentebeløpet utgjør da 22.500 kroner. Etter fradrag på 28 prosent gjenstår 16.200 kroner, som er det beløp som eventuelt skal meldes til skattefogden som forskudd på arv, og som begynner å spise av de 250.000 avgiftsfrie kronene fra hver av foreldrene. Forskudd på arv meldes på gaveskjema RF-1616 som finnes på skatteetaten sine hjemmesider. Selvsagt går det an å avtale en kombinasjon av gave/forskudd på arv og rentebetaling. Hvis man avtaler at det skal betales 1 prosent rente, og normrenten i den perioden er 4 prosent, vil de 3 prosentene i differanse utgjøre forskudd på arv. De 1 prosentene som faktisk betales, får barnet fradrag for, og forelNormrente etter 28 % fradrag – forskudd på arv 2,70 % 2,88 % 3,06 % 3,42 % 3,42 %


drene skattlegges. De 3 prosentene som utgjør gaveelementet skal reduseres med 28 prosent skattefradrag før gaven meldes til skattefogden. Gaven utgjør altså 3 prosent - 28 prosent = 2,16 prosent. Student Dersom barnet er under utdannelse, så er det faktisk gjort et unntak fra dette utgangspunktet. Vi har jo ofte flagget muligheten til å avgiftsfritt støtte barn under utdanning med pengebeløp. Slik støtte skal medgå til å dekke leveomkostninger eller studierelaterte utgifter som for eksempel semesteravgift og bøker. Innenfor reglene kan man faktisk også ettergi renter på private lån mellom foreldre og barn, men ikke avdrag. Gi penger i gave Å sponse barna med penger til egen bolig er kanskje det enkleste, ryddigste og mest gunstige dersom man har økonomi til det, og et ønske om å tilgodese barnet på denne måten. En pengegave vil her utvilsomt bli ansett som forskudd på arv, men har foreldrene økonomi til å gi slike gaver, skal jo pengene bli barnas en eller annen gang, og det er kanskje nå de trenger det aller mest? Pengebeløpet skal meldes til skattefogden på skjema RF-1616 (gavemelding), og det skal betales arveavgift dersom man kommer opp i avgiftspliktige beløp. Man kan motta 250.000 kroner fra hver av foreldrene, og de neste 300.000 kronene fra hver er det 8 prosent avgift på. En kan derfor gi 500.000 kroner fra foreldrene uten avgift, og da er man godt på vei til en liten hybel. Vær da klar over at fribeløpet er brukt opp for alltid. Det er mange som for å slippe arveavgift på overføringer til barn sier at noe er

et lån, men så blir det sakte men sikkert ettergitt over tid. Det er ikke en lovlig tilpasning til reglene, om noen skulle tro det. Hva med lånekassa? Barnets eiendeler kan medføre at lånekassen ikke vil gi barnet fullt lån/stipend. Lånekassen går imidlertid etter skattepliktig nettoformue. Når barnet eier bolig, kan nettoformuen være så lav at det ikke har betydning (bolig verdsettes til maksimalt 30 prosent av markedsverdi). Dersom barnet har en eller annen form for gjeld, for eksempel at det allerede har lån i Lånekassen, vil hele boligformuen kunne spises opp av gjelden. Sjekk ligningsverdien på den boligen dere kjøper! For å beholde maksimalt stipend må du ikke ha nettoformue over disse grensene:

Kalenderår

2006 2007 2008

len» som vi har omtalt tidligere i denne artikkelen, gjelder barnets bruk av foreldrenes andel av boligen. Hva formuen angår, må hver av sameierne føre opp sin andel av ligningsverdien. Dersom ligningsverdien er på 100.000 kroner, og mor og far eier 60 prosent og barnet eier 40 prosent, skal foreldrene føre opp 60.000 kroner som formue i sin selvangivelse, og barnet 40.000 kroner. Hva som skal føres av gjeld og gjeldsrenter i de respektive selvangivelsene, er noe vi ofte får spørsmål om. Her varierer det en del hvordan man formelt har innrettet seg overfor banken. Noen ganger er det bare foreldrene som står som ansvarlige for lånet overfor banken, og andre ganger står alle sameierne som ansvarlige. Noen ganger betaler hver og en renter og avdrag

For enslig søker Samlet for søker og ektefelle/ samboer med felles barn kr 223 600 kr 429 520 kr 231 426 kr 444 553 kr 241 840 kr 464 558

Foreldre og barn eier sammen Kjøper foreldre og barn en leilighet sammen blir dette å regne som et helt ordinært sameie. Det betyr at hver av eierne på sin selvangivelse fører sin andel av inntekter, fradrag, formue og gjeld. Dersom eiendommen helt eller delvis leies ut, og utleieinntektene er skattepliktige, må hver og en føre sin andel av inntektene i sin selvangivelse. Ved skattepliktig utleie må utleieskjemaet RF-1189 fylles ut og vedlegges selvangivelsen. «Nærståenderege-

på sin andel av lånet, mens andre ganger betaler foreldrene alt, slik at de også betaler renter og avdrag på lån som formelt sett er barnets. Hva da? Det avgjørende skattemessig er alltid de reelle ansvarsforhold. Det vil si at hver av sameierne må føre opp den delen av gjelden hver og en av dem reelt sett hefter for. Er de reelle forhold et annet enn det som formelt fremgår av lånepapirene i banken, bør det finnes en avtale mellom foreldrene og barna som sier noe om hva som er reelt. Hver av sameierne kan føre opp de gjeldsrenter de rent faktisk har betalt på den gjelden de selv hefter

for. Det vil si: dersom både barnet og foreldrene hefter for hver sin halvpart av gjelden, men det kun er foreldrene som betaler ned på renter og avdrag, så kan foreldrene føre 50 prosent av de rentene de har betalt på egen lånedel til fradrag, barnet får ikke fradrag for noen renter, og det blir i tillegg spørsmål om barnet har mottatt forskudd på arv som er avgiftspliktig i og med at foreldrene har dekket barnets kostnader. Det er også viktig å være klar over konsekvensene ved salg av en sameieeiendom. Husk at eier selv må ha brukt boligen som egen bolig minst ett av de to siste år før salg for å kunne selge med skattefri gevinst. Ofte vil kun barnet ha bodd i eiendommen, mens foreldrene har bodd i sitt eget hus. Den andelen av gevinsten som da faller på foreldrenes eiendel blir dermed uansett skattepliktig. Barnet må ha oppfylt kravene til bo- og eiertid for å få sin andel av gevinsten skattefri. Mange tror at barn identifiseres med foreldre i forhold til om kravet til botid for foreldrene er oppfylt, men det er ikke riktig. Eneste måte foreldrenes andel av gevinsten kan bli skattefri, er at foreldrene rent faktisk flytter til eiendommen selv og oppfyller kravet til botid.

SKATTEBETALEREN 4-2007

31


SUNN OG FRISK OG FULL AV ARBEIDSLYST Sjefen ønsker seg friske ansatte. Mange bedrifter bruker derfor penger på de ansattes helse – både i form av trening og behandling. Må du skatte av dette? I AV GRY NILSEN

FAKTA

Helse og trim Trim/trening: Uten skatt: Fellestreninger, eget trimrom etc. Skattepliktig: Individuelle treningskort helsestudio, innkjøp sykler etc. Helse/behandling: Uten skatt: Bedriftshelsetjeneste, inklusive forebyggende behandling Skattepliktig: Behandlingsutgifter, helseforsikring.

32

SKATTEBETALEREN 4-2007

Utgangspunktet er at all behandling og helserelaterte tjenester som er betalt av arbeidsgiver er skattepliktig for den ansatte. Det er et viktig unntak: Bedriftshelsetjeneste er skattefri. Med bedriftshelsetjeneste menes vanligvis rent forebyggende virksomhet, typisk årlige legeundersøkelser med sjekk av blodtrykk og senkning. Mindre behandlende tiltak, for eksempel utskriving av en resept, godtas som en del av dette skattefrie tilbudet. Forebyggende Innenfor hva som regnes som forebyggende ligger også forebyggende behandling av de ansatte, for eksempel av en fysioterapeut. Det forutsettes at det er forebyggende i den forstand


at behandlingen skjer før skaden er skjedd (belastningsskaden har oppstått), og at behandlingen må gjelde den konkrete helsefaren på vedkommende arbeidsplass. Finansminister Halvorsen presiserte i et brev fra mars 2007: «Også behandling/massasje som er rettet mot å redusere muskelspenninger m.v., vil i konkrete tilfelle kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen.» Eksempel:For ansatte ved en vanlig kontorarbeidsplass er «musesyke» og stiv nakke typiske lidelser forårsaket av arbeidet. Dermed må behandlingen, for eksempel massasje, konkret ta sikte på

å hindre stiv nakke og musesyke for å være skattefri. I en bindende forhåndsuttalelse (BFU 40 /06) konkluderte Skattedirektoratet med at bedriftens tilbud var skattepliktig for de ansatte. Bedriftens tilbud om massasje, kopping og aromaterapi var ikke knyttet konkret til den type belastningsskader som var typisk for denne bedriften. Og stikkordet er altså hele tiden forebygging, ikke helbredelse. Dekker arbeidsgiver den ansattes utgifter til fysioterapi, kiropraktor eller naprapat etter at ryggen er blitt dårlig

eller nakken stiv, er det alltid skattepliktig. Endringer på gang? I årene 2003 til og med 2005 var det skattefritak for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter (alternativt: helseforsikring for de ansatte). Dette skattefritaket er fjernet fra og med 2006. Grunnen til at det verse-

rer rykter om at dekning av behandlingsutgifter generelt vil bli skattefritt igjen, er nok at dette har vært tatt opp politisk av noen partier. Mest sannsynlig vil det ikke bli noen endring av reglene så lenge nåværende regjering sitter. SKATTEBETALEREN 4-2007

33


FOTO: BO MATHISEN

Therese Karoline Gjerde er advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen.

Skattefri utdanning Utdanning er vårt mest lukrative frynsegode, heter det. Men for at dekningen skal være skattefri, må flere vilkår være oppfylt. Mange lurer også på om det er mulig å bruke sluttvederlag fra arbeidsgiver til utdanning, og dermed unngå skatt. Andre dekker utdanningen av egen lomme. Gir det fradragsrett? Hovedregelen i skatteloven er at alt du mottar fra arbeidsgiver er en fordel vunnet ved arbeid som skal skattlegges som lønn. Når det gjelder arbeidsgivers sponsing av ansattes utdanning er det imidlertid omfattende unntak fra denne hovedregelen. Vilkår for skattefrihet Utdanning som gir kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver kan på visse vil-

34

SKATTEBETALEREN 4-2007

kår dekkes skattefritt av arbeidsgiver, se FSFIN (Finansdepartementets forskrift til skatteloven)§ 5-15-12 1. ledd bokstav a. Dette kan være utdanning som gir deg ny og nyttig kompetanse i den jobben du har, utdannelse som vedlikeholder eller ajourfører allerede eksisterende utdannelse eller kompetanse, eller utdanning som rett og slett er nødvendig for at du skal kunne fortsette å gjøre en god jobb. Utdanning som kan dekkes under disse reglene kan være ekstern (som ved universiteter og høgskoler) eller intern i bedriften (som ved innleid foreleser eller interne kurs). Den interne utdanningen er, i motsetning til den eksterne, skattefri uten at det er flere særlige vilkår knyttet til den. Det mest interessante i denne sammenheng, er derfor å se på vilkårene for å få dekket ekstern utdanning. For det første settes det begrensninger for hvor omfattende utdanning som kan dekkes av arbeidsgiver. Det som kan dekkes er utgifter for inntil 4 semestere/20 måneders studium (fulltid). Det er dog

ingenting i veien for å dekke de 4 første semestere/20 første måneder av et lengre studium. For det andre stilles det krav til at du må ha jobbet i bedriften i minst ett år full tid, eller forholdsmessig lengre tid deltid, for at du skal kunne få skattefri dekning. Dette gjelder kun dersom utdanningen varer mer enn to måneder. For eksempel er det en del arbeidsgivere som umiddelbart etter ansettelse sender sine nyansatte på høyere utdanning, for eksempel Høyere Revisorstudiet (HRS). Det er liten tvil om at det ikke kan skje under disse reglene, og vil dermed være skattepliktig dersom arbeidsgiver betaler. Hva kan dekkes? Alle utgifter i tilknytning til studiet kan dekkes. De mest vanlige utgiftene er semesteravgift, eksamensavgift og litteratur. I tillegg kan du få dekket merutgifter til reise og opphold på studiestedet dersom studiene foregår et annet sted enn bostedskommunen. Forutsetningen for å få dekket slike utgifter er at

du oppfyller vilkårene for å være skattemessig pendler mellom bostedet og studiestedet. Det stilles her krav både til boligsituasjonen og pendlerhyppigheten. Vilkårene er strengere for enslige (og samboere) enn for gifte. Dette kan du lese mer om på www.skatt.no under tema «Fradrag». Følgende kan dekkes skattefritt som pendlerutgifter: G Reise - enten faktiske, dokumenterte utgifter til fly, eller avstandsfradrag med 1,40 kroner per kilomenter (0,70 kr over 35.000 km). G Kost - 169 kroner i døgnet du oppholder deg på studiestedet (leilighet/brakke eller liknende med kokemuligheter), eventuelt hotell-sats på 460 kroner (uten frokost) eller 385 kroner (med frokost). Satsene reguleres årlig. G Losji - dokumenterte utgifter til for eksempel husleie eller hotellovernatting. Krever regnskap For at arbeidsgiver skal kunne utbetale utdan-


SKATTEFAG ningsutgiftene uten å foreta forskuddstrekk, og uten at den ansatte skal skattlegges for dekningen, må visse legitimasjonskrav være oppfylt. Dersom den ansatte før eller under utdanningen skal få dekning som er trekk- og skattefri må den ansatte lage et estimat over forventede utgifter som må bekreftes eller korrigeres ved et endelig og dokumentert regnskap når utgiftene er pådratt. Dersom arbeidsgiver i ettertid refunderer utgiftene eller utbetaler stipend, må den ansatte levere et regnskap over utgiftene dokumentert med bilag. For dekning av pendlerutgifter (kost og reise etter sats) må det lages en oppstilling over antall døgn og turer. Innberetning Er legitimasjonskravene oppfylt, og arbeidsgiver etter det «ikke har grunn til å anta at godtgjørelsen vil gi et overskudd», er utbetalingen trekkfri, og skal innberettes i kode 818. Betaler arbeidsgiver ut mer enn det som fremgår av regnskapet, slik at det er et overskudd, skal dette beløpet innberettes i kode 161-A, og behandles som ordinær lønn. Kravene ikke oppfylt? Dersom legitimasjonskravene ikke er oppfylt fra den ansattes side, kan arbeidsgiver ikke utbetale beløpet trekkfritt. Den an-

satte er da henvist til å kreve ordinære inntektsfradrag for utdanningsutgiftene i selvangivelsen. Dersom arbeidsgiver ikke innberetter i riktig trekkfri kode (818), men innberetter hele beløpet som lønn i 111-A eller 161A, så blir utbetalingen skattepliktig i sin helhet, og også i dette tilfellet må den ansatte eventuelt kreve vanlige inntektsfradrag. Alternativet er selvsagt å be arbeidsgiver om å endringsinnberette der-

som en oppfyller legitimasjonskravene. Slik vi forstår forskriften til skatteloven kan man ikke selv redusere brutto innberettet lønn med utgifter til studier, selv om det er gjort en innberetning i 161, slik det er mulig å gjøre når arbeidsgiver har innberettet trekkpliktig kjøregodtgjørelse. Se skattelovforskriften § 5-15-11 3. ledd. Sluttvederlag Hovedregelen er også her

at alt du mottar fra din arbeidsgiver er skattepliktig som lønn, selv om det er utbetalt ved arbeidsforholdets opphør. Mange ønsker å benytte sluttpakken til å studere. Dersom dette er aktuelt vil du kunne bruke reglene om arbeidsgiverfinansiert utdanning til å gjøre hele eller deler av sluttvederlaget skattefritt. Grunnvilkåret er at du tar en utdanning som gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver. Skattefritaket er begrenset til 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp). Det er videre et vilkår at utdanningen er beregnet til å gjennomføres på inntil 4 semestre, maks 20 måneder ved fulltidsstudium. Varer utdanningen over to måneder, må den ansatte ha jobbet hos den arbeidsgiveren som dekker utdanningen i minst ett år ved oppstart av utdanningen. Skattefrihet for sluttvederlag inntil 1,5 G benyttet til studier forutsetter at arbeidsgiver har behandlet utbetalingen korrekt. Den ansatte må dokumentere sine utgifter (til bøker, semesteravgift, skolepenger, eksamensavgift, reise- og oppholdsutgifter dersom studiestedet er et annet sted enn bostedet). Det beløp som kan dokumenteres (inntil 1,5 G) skal innberettes i kode 818 fra arbeidsgiver. Innberettes beløpet som vanlig lønn i kode 111-A blir ikke beløpet skattefritt.

SKATTEBETALEREN 4-2007

35


SKATTEFAG Skattyter må i tilfelle da kreve vanlig inntektsfradrag for utgiftene. Dette vil eventuelt inngå i minstefradraget om ikke høyere utgifter kan dokumenteres. Innberetter arbeidsgiver beløpet i kode 161-A – trekkpliktige stipender – taler mye for at du bør kunne redusere beløpet med dokumenterte kostnader (altså kreve bruttolønnsreduksjon istedenfor et ordinært fradrag). Men slik vi forstår forskriften går ikke dette. Rådet er å få arbeidsgiver til å gjøre dette riktig en gang for alle, og du må selvsagt selv sørge for at legitimasjonskravene oppfylles. Fradrag for utgifter Hovedregelen sier at det ikke er fradragsrett for utdanningskostnader fordi slike kostnader normalt ikke er pådratt i forbindelse med erverv, vedlikehold eller sikring av skattepliktig inntekt. En kan argumentere for at utgifter til utdanning alltid er pådratt med tanke på at man skal få seg en jobb og tjene penger, men det er sikker rett at tilknytningen mellom utgift og inntekt ikke er tilstrekkelig til at det er fradragsrett. Det er imidlertid noen unntak for når utdanningsutgifter likevel kan gi grunnlag for fradrag i alminnelig inntekt. Et eventuelt fradrag vil da få en effekt på 28 prosent ved reduksjon av alm-

36

SKATTEBETALEREN 4-2007

innelig inntekt, og vil ikke redusere grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift (personinntekt). Utgifter til utdanning i arbeidsforhold inngår i minstefradraget, slik at du må kunne sannsynliggjøre høyere utgifter enn minstefradraget for at det skal være noe poeng. Vedlikeholde utdanningen Dersom en person tar en utdanning som er nødvendig for å vedlikeholde eller ajourføre en utdanning vedkommende allerede har, eller for å holde seg oppdatert i sitt fag, er utgiftene fradragsberettiget dersom vedkommende dekker utgiftene selv. Det er et vilkår at den som tar utdanningen (lønnsmottaker) har behov for vedlikehold/ajourhold av utdanning/fag i sin nåværende jobb. Du kan ikke kreve fradrag for utgifter dersom du trenger et oppdateringskurs for å bli ansatt hos en ny arbeidsgiver. Fradraget inngår i minstefradraget. Pålagt utdanning Er en ansatt pålagt utdanning som betingelse for å fortsette i samme stilling hos nåværende arbeidsgiver kan utgiftene være fradragsberettiget når den ansatte må dekke utgiftene selv. Også her inngår fradraget i minstefradraget.

Eksempel på utdanning Både ansatt og jobb mener et toårig IT-studium er ønskelig. Studiet koster 58.000 kroner i året. Det tilsvarer en bruttolønn for den ansatte på 105.072 kroner, fordi hun må bruke av sin lønn etter skatt om hun skal betale studiet selv. Arbeidsgiver mener dette er for dyrt. I stedet inngår de en avtale der den ansatte reduserer lønnen med 58.000 kroner, mot at arbeidsgiver dekker studieavgift og litteratur. Da kommer nemlig begge ut i pluss. Det skyldes at arbeidsgiver sparer både arbeidsgiveravgift og feriepenger. Den ansatte: Spart studieavgift: kr 58.000 - redusert lønn (etter skatt på 44,8 %) kr 32.016 - feriepenger (10,2 % etter skatt*) kr 3.265 = den ansatte sparer kr 22.719 * Dersom du har avtalefestet fem ukers ferie, er satsen 12 prosent Arbeidsgiver: Spart lønn* kr 41.760 + sparte feriepenger* kr 4.259 + spart arbeidsgiveravgift* kr 6.489 - dekke studieutgifter* kr 41.760 = arbeidsgiver sparer* kr 10.748 * Arbeidsgiver får fradrag for lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og studieutgifter med 28 prosent, og beløpene er derfor korrigert for dette fradraget. Eksempelet forutsetter lønn mellom 400.000 og 650.000 kroner (2007-tall)


Ingen rabatt på leasing Stadig flere privatpersoner dropper bilkjøpet - og leaser bil i sted. Men husk at du ikke får fradrag for leien du betaler. Leasing er vanlig blant selvstendig næringsdrivende. Grunnen er enkel: Du slipper å binde kapital. I tillegg kan hele leasingleien føres til fradrag i næringsregnskapet. Skulle du i stedet lånefinansiert, er det bare rentene, ikke avdragene, som kan fradragsføres.

Etter at det ble åpnet for leasing også for privatpersoner, er det mange som har valgt leasing fremfor kjøp av for eksempel bil. Fordelen er den samme: Du slipper å oppta gjeld for å kjøpe bil. Leasing er en form for leie der finansieringsmomentet er fremtredende. Nivået på leien knyttes gjerne opp til markedsrente. Derfor er det mange som mener de må få fradrag for en del av leien på selvangivelsen. Slik er det dessverre ikke. Leasing er klassifisert som leie, ikke et låneforhold. Dermed får du ikke

Det er lite lønnsomt å lease bil privat. Og du får heller ingen hjelp fra skattemyndighetene. Foto: Bo Mathisen. fradrag for (kalkulerte) renteutgifter som du ville ved et lån. Dette slår Skattedirektoratet fast i et brev datert 29. juni 2007. Med stadig stigende rente, blir det også stadig

mindre lønnsomt å lease bil privat. Samtidig viser undersøkelser at det er mest lønnsomt å eie bil lenger enn de tre årene du leaser for.

ANNONSE

SKATTEBETALEREN 4-2007

37


Svensk p Stadig flere nordmenn kjøper seg fritidsbolig i Sverige. Noen tar steget fullt ut – og flytter helt. Da kan det være greit å kjenne regelverket. I AV KENNETH KVALVIK

Det er billig å kjøpe bolig i Sverige. Og prisnivået ellers er også gledelig lavt. Nordmenn er derfor lette å lokke over til den andre siden av grensen. Men hvordan skal du egentlig gå fram for å bli svensk på heltid? Er det bare å melde flytting til folkeregisteret i Sverige? – Flytter du fra Norge til et annet nordisk land, skal du melde dette direkte til folkeregisteret i innflyttingslandet. Du trenger ikke å melde utflytting til norsk folkeregister, sier advokatfullmektig Therese Karoline Gjerde i Skattebetalerforeningen. Eiendom og skatt Flytter du til Sverige, flytter du også til det europeiske landet med det desidert høyeste skattenivået, ifølge avisen Dagens Indus-

38

SKATTEBETALEREN 4-2007

tri. Hvordan skal du da skattlegges? – Dette er et komplisert spørsmål. Her vil både norsk skattelov, svensk skattelov og den nordiske skatteavtalen være relevant, sier Gjerde, og fortsetter: – I henhold til norsk skattelov vil du ved utflytting uansett «henge igjen» som fullt ut skattepliktig til Norge i minst tre år etter utflytting, forutsatt at du har bodd i Norge i minst ti år av ditt liv. Den fulle skatteplikten til Norge vil først kunne opphøre fra det fjerde året etter utflytting. Kan du fortsatt eie en norsk bolig etter at du har flyttet ut til Sverige? – Ja, det kan du, men har du bodd i denne boligen, vil det at du fortsatt eier den føre til at du ikke kan emigrere skattemessig.

Du vil da fortsatt anses som fullt ut skattepliktig til Norge, sier Gjerde. Dersom du beholder tidligere bolig i Norge eller oppholder deg i Norge i mer enn 61 dager i året etter utflyttingen, vil skatteplikten til Norge etter skatteloven aldri opphøre. – Lønn som er opptjent ved arbeid i Norge vil uansett alltid være skattepliktig hit. Trygdeavgiften kan imidlertid bortfalle dersom du ikke lenger skal være medlem av norsk folketrygd, sier Gjerde. Etter utflytting kan du også bli skattepliktig til Sverige. – Følgelig kan det oppstå en situasjon der du er fullt ut skattepliktig både til Norge og til Sverige. Den nordiske skatteavtalen gjør imidlertid at du slipper å betale dobbelt skatt, sier


å 1-2-3 Gjerde. Hvordan er det så med pensjonen? Tjener du fortsatt opp til norske pensjonsrettigheter? – Det avhenger om du fortsatt er medlem av norsk folketrygd, sier Gjerde. Opphører medlemskapet i norsk trygd vil du ikke fortsette å tjene opp rettigheter i Norge. Blir du medlem i svensk trygdeordning, bør du undersøke hva slags pensjonsrettigheter som i så fall følger av denne. Informasjon om medlemskap i norsk trygd får du ved henvendelse til NAV. Billig bil? Et problem som mange støter på når de skal flytte ut, er hva de skal gjøre med bil. Og nordmenn sikler ofte på de svært så rimelige svenske bilene. Kan du etter at du er ut-

flyttet til Sverige kjøre svenskregistrert bil i Norge? – Ja, så sant du har fast oppholdssted utenfor Norge. Hovedregelen er at du kan kjøre utenlandsregistrert bil i Norge, så fremt du faller inn under visse vilkår: Du skal enten ha familiemessig, ervervsmessig eller bostedsmessig tilknytning utenfor Norge, forklarer rådgiver Tone Madsen i Tollvesenet. Dersom du er skattemessig utflyttet og ikke er registrert i folkeregisteret, og bor og oppholder deg fast i Sverige, vil du sannsynligvis falle inn under denne kategorien. Det er verdt å merke seg at dersom du kjører bilen inn i Norge, skal bilen medbringes ved utreisen. Bilen kan maksimalt etterlates i Norge i seks uker i løpet av 12 må-

neder. Husk at bilen ikke kan benyttes av personer som har fast oppholdssted i Norge! Kan du kjøre din svenskregistrerte bil i Norge – uten å være utflyttet fra Norge? – I utgangspunktet kan du med fast oppholdssted i Norge ikke kjøre rundt i utenlandsregistrert kjøretøy. Det er bare i helt spesielle tilfeller dette er tillatt, sier Madsen. Det gjelder for eksempel om bilen innføres og benyttes av berettiget person. Det er imidlertid et krav at denne personen sitter i bilen mens du kjører. Du kan også kjøre en utenlandsk registrert bil i Norge, for eksempel ved bilkjøp, men du må stoppe ved grensepassering for å innhente tillatelse slik at du kan kjøre fram til bestemmelsestoll-

stedet og betale avgifter. – Det er også i helt spesielle tilfeller mulig å søke Tollvesenet om kortvarig bruk av utenlandskregistrert bil, men dette gjelder kun i enkeltstående tilfeller og ikke normal bruk, sier Madsen. For mer innformasjon om svenske skatteregler, se www.skatteverket.se.

SKATTEBETALEREN 4-2007

39


Gjestespesial Kristin Clemet er daglig leder i tankesmia Civita. Hun har sittet på Stortinget for Høyre, og var arbeids- og administrasjonsminister fra 1989 til 1990 og utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005. Hun har vært redaktør for tidsskriftet Tidens Tegn, og viseadministrerende direktør i NHO. Foto: Civita

Det sies at oppslutningen om skattelettelser i befolkningen er redusert de senere år. Mens skattelettelser var en ganske god sak forut for stortingsvalget i 2001, var det blitt en dårlig sak i 2005. Da prioriterte flertallet offentlig velferd fremfor skattelettelser. Det kan være mange grunner til dette stemningsskiftet. En grunn kan være de skattelettelsene som ble gjennomført i perioden 2001 – 2005, som gjorde at færre så behov for ytterligere skattelettelser i neste stortingsperiode. Samtidig lå det kanskje en viss trygghet i løftet fra de rødgrønne om at skatten ikke skulle øke utover 2004-nivå. En annen grunn kan være at det for tiden er venstresiden som har makten over våre politiske sinn. Venstresiden har altså vært flinkere til å få velgerne til å tro på de sammenhenger som den selv tror på – mens høyresiden ikke har vært like dyktig. Det virker blant annet som om mange bare forbinder «velferd» med offentlig velferd. Men ordet velferd henspeiler egentlig på en individuell opplevelse – ikke et system. Om flere og bedre offentlige systemer fører til mer velferd for den enkelte, er ikke lett å si. Mange ser dessuten ut til å glemme at offentlig velferd må finansieres, og at også private penger brukes til velferd. Mer skatt betyr altså mindre privat velferd. Hvis man likevel syns det er greid å redusere den private velferden for å øke den offentlige, kan det ha sammenheng med andre forestillinger som har festnet seg: For det første etterlater mange rødgrønne politikere inntrykk av at en offentlig velferdskrone brukes mer ef-

fektivt enn en privat krone. Man får nærmest inntrykk av at private kroner bare brukes til tant og fjas, mens offentlige kroner går til barn og gamle og syke. Men slik er det selvsagt ikke. Ofte bruker det offentlige kronene langt mindre effektivt og omsorgsfullt enn private bruker sine kroner. For det andre tror kanskje mange at staten omfordeler midlene på en god måte. De rødgrønne sier jo at de tar fra «dem som har mest fra før» og gir til dem som har minst. Men også dette viser seg å være feil. Stort sett omfordeler vi fra middelklassen til middelklassen, mens de superrike er like rike. De rødgrønne har også vært effektive når de har fått mange til å tro at skattelettelser med nødvendighet fører til lavere inntekter for staten og dermed mindre offentlig velferd. For slik er det ikke alltid. Lavere skatt kan gi flere konkurransedyktige bedrifter, flere arbeidsplasser og større skatteinntekter for staten. For å illustrere hvor viktig retorikken er, og hvor viktig det er å få slike underliggende forestillinger til å festne seg, gjorde den dan-

ske tankesmien Cepos et eksperiment. Også i Danmark viste nemlig meningsmålinger at folk flest foretrakk mer offentlig velferd fremfor skattelettelser. I en av målingene valgte hele 53 prosent velferd når de fikk valget mellom «flere velferdsytelser eller skattelettelser». Men så gjennomført Cepos en undersøkelse hvor de stilte spørsmålet på en annen måte. De ba folk velge mellom følgende to utsagn: G «Jeg foretrekker å ha flere penger til rådighet til min familie (eller «meg selv» hvis personen var single) og til gjengjeld motta færre ytelser fra det offentlige», G «Jeg foretrekker å ha færre penger til rådighet til min familie (eller «meg selv») og til gjengjeld motta flere ytelser fra det offentlige», eller G «Vet ikke». Da foretrakk 59 prosent flere ressurser til familien eller seg selv mot at ytelsene fra det offentlige ble færre. Cepos’ undersøkelse viser hvor viktig retorikk og gode begrunnelser er i politikken. Det holder ikke å være for skattelettelser. Man må også forklare hvorfor.

Skattelettelser eller velferd?


SKATTEBETALEREN 4-2007

41


Skatt på milliongave? Spørsmål: Hva må man skatte dersom man får 1 million kroner i gave fra en i familien eller en annen utenforstående? Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Gry Nilsen, Åse Kristin Nebb Ek, Therese Karoline Gjerde, Tonje Johnsrud, Rolf Lothe, Trond Olsen, Hilde Alvsåker og Torbjørg Kylland.

Du kan sende inn spørsmål til Skattebetalerforeningens jurister på nettstedet www.skatt.no. Du kan også ringe skattetelefonen på 22 97 97 10 mellom klokken 12 og 15 hverdager.

Svar: Man betaler ikke vanlig skatt av gaver, og gaver skal ikke føres opp som inntekt i selvangivelsen. Det er kun snakk om eventuell arveavgift, og gaven skal meldes på gaveskjema til Skattefogden (fra 2008: Skattekontoret). Dersom du får en gave fra en som er innenfor din «avgiftskrets», som foreldre, besteforeldre, søsken uten barn, eller noen som har tilgodesett deg i sitt testament eller liknende vil du fra hver giver kunne få 250.000 kroner uten at det skal betales noe avgift. Av de neste 300.000 skal det betales 8 prosent dersom gaven kommer fra dine foreldre (eller barn), og 10 prosent dersom gaven kommer fra noen

andre. Av overskytende beløp beregnes det henholdsvis 20 prosent (foreldre) og 30 prosent (andre). Eksempel 1: Din ugifte tante gir deg en gave på 1.000.000 kroner. Arveavgiften blir 165.000 kroner (Første 250.000 kroner: 0, neste 300.000 kroner (10 prosent): 30.000 kroner, og av 450.000 kroner (30 prosent): 135.000 kroner. Eksempel 2: Dine foreldre gir deg en gave på 1.000.000 kroner, med andre ord slik at du får 500.000 kroner fra hver av dem. Arveavgiften blir 40.000 kroner (8 prosent av beløpet som overstiger

fribeløpene 250.000 ganger to, altså 8 prosent av 500.000 kroner). Kommer gaven fra en som ikke er innenfor «avgiftskretsen» din (en kjæreste, venn, nabo), så er det ingen avgift uansett beløp. Når du får en gave, vil formuen din øke. Det kan føre til at du må betale formuesskatt av gaven. Om, og i tilfelle hvor mye, formuesskatt du må betale avhenger av gjelden din, annen formue, og hvordan du investerer. Avkastning av mottatt gave, for eksempel renter av et bankinnskudd, vil også være skattepliktig.

AFP-pensjon og utleieinntekt Spørsmål: Jeg skal ta ut AFP-pensjon fra høsten 2008, og har full opptjening i Statens Pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse. Jeg eier et hus med tre leiligheter og bebor selv en av dem. Har regnskapsplikt og sender hvert år inn utleieskjemaet RF-1189. Ved overskudd i selvangivelsen punkt 2.8.2 «Nettoinntekt ved utleie» (siste år 40.000 kroner) - kan jeg risikere å få fratrekk i pensjonen? Svar: Det er kun personinntekt

42 SKATTEBETALEREN 4-2007

som vil kunne føre til reduksjon i pensjon (det vil si inntekt det skal beregnes trygdeavgift og eventuell toppskatt av). Personinntekt fra utleievirksomhet får man kun dersom utleien anses som næringsvirksomhet, noe kun to utleieobjekter ikke medfører. Dine utleieinntekter vil kun bli behandlet som kapitalinntekt, og det vil da ikke få noen innvirkning på størrelsen på pensjonsutbetalingene dine.


Må gaver i selvangivelsen? Spørsmål: Kan man motta mer enn 10.000 kroner i gave uten å rapportere det inn i ligningen? Svar: Det er en egen post i selvangivelsen som ber deg oppgi om du har mottatt gaver over 10.000 kroner, og den skal fylles ut. Grunnen til at ligningskontoret ønsker denne opplysningen er at de ønsker en forklaring på forbruk, og eventuell økning av formuen. Hvis noen for eksempel har økt sin formue fra ett år til et annet med 500.000 kroner, og lønnsinntekten kun er på 300.000 kroner, vil jo ligningskontoret stille seg spørsmål om det for eksempel skyldes svart arbeid. Dersom det i selvangivelsen er opplyst at vedkommende har fått 500.000 kroner i arv, så har jo ligningskonto-

ret en forklaring, og har en grunn mindre til å undersøke vedkommendes ligning nærmere. Gaver er ikke skattepliktige. Dersom du mottar gaver fra noen som er innenfor din arveavgiftskrets, som foreldre eller besteforeldre, kan det imidlertid hende at gaven skal rapporteres til skattefogden på grunn av arveavgift (forskudd på arv). Man kan uansett motta 250.000 kroner fra hver giver uten at det skal beregnes noe avgift. Det er kun gaver som går utover det vi kaller «vanlige gaver» som skal meldes til skattefogden som forskudd på arv. Det vil si at bursdagsgaver og julegaver ikke skal rapporteres. Det er vanskelig å si hvor høye pengebeløp en kan gi og fortsatt være innenfor det vi kaller «vanlige gaver».

Inntekt utover frikortet Spørsmål: For ungdommer som har frikort, gjelder det en skattefri grense på cirka 39.900 kroner. Hvis man tjener like over frikortgrensen, vil de da skatte av hele beløpet eller kun av det overskytende? Svar: For inntektsåret 2007 er frikortgrensen 39.997 kroner. Har man inntekt utover frikortet og opp til 68.800

kroner (minstefradrag 31.800 kroner + personfradrag 37.000 kroner), beregnes kun trygdeavgift. I utgangspunktet beregnes det da trygdeavgift med 7,8 prosent (når man er mellom 17 og 69 år). Vær likevel klar over at trygdeavgiften ikke skal overstige 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 39.600 kroner i 2007.

Eksempel: G

Lønnsinntekt kr 39.000 gir kr 0 i skatt (trygdeavgift)

G

Lønnsinntekt kr 41.000 gir kr 350 i skatt (trygdeavgift) ((41.000 - 39.600)x 25 %)

G

Lønnsinntekt kr 50.000 gir kr 2.600 i skatt (trygdeavgift) ((50.000 - 39.600) x 25 %)

G

Lønnsinntekt kr 65.000 gir kr 5.070 i skatt (trygdeavgift) (65.000 x 7,8 %)

Trygdeavgift i utlandet Spørsmål: Jeg har jobbet i utlandet siden høsten 2006, og skal jobbe der ut 2008. Jeg er ikke medlem av norsk trygd, men ser likevel at jeg har blitt ilagt trygdeavgift ved ligningen. Hva gjør jeg? Svar: For å slippe folketrygdavgift

må du gjøre følgende: skaffe en bekreftelse fra norsk trygdekontor som sier at du ikke skal betale avgift til Norge, og levere denne til norsk ligningskontor, som da vil endre ligningen din og fjerne trygdeavgiften. Egentlig er dette en ordinær klage på ligningen, så jeg

anbefaler deg å sende en epost eller et brev til ligningskontoret ved første anledning hvor du formelt «klager» på ligningen vedrørende ilagt trygdeavgift, og sier at bekreftelse fra trygdekontoret vil bli ettersendt. Jeg forutsetter at du etter reglene ikke skal be-

tale trygdeavgift i Norge, hvilket er hovedregelen ved arbeidsopphold i utlandet. Jobber du i et EØS-land, kan skjemaet E101 fra dette landet som bekrefter trygdetilhørighet dit, tre istedenfor bekreftelse fra norske trygdemyndigheter.

Inntekt som ufør Spørsmål: Som uførepensjonist kan man tjene 1 G uten at dette påvirker utbetalingen av uførepensjonen. Hva skjer hvis samme pensjonist mottar en kapitalinntekt på mer enn 1 G? Svar: Etter ordlyden i folketrygdlo-

ven er det bare satt begrensninger for den uføre når det gjelder pensjonsgivende inntekt (personinntekt), ikke kapitalinntekt. Folketrygdloven § 12-12 lyder: «Når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget eller uføregraden forhøyet, kan en person ha en årlig pensjonsgivende inntekt på

opptil grunnbeløpet (friinntekt) uten at uføregraden skal revurderes. En person med gradert ytelse kan ha en pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet i tillegg til den inntekten som ble forutsatt ut fra restinntektsevnen.»

SKATTEBETALEREN 4-2007

43


Bli med på budsjettdebatt! Mandag 8. oktober, første arbeidsdag etter at statsbudsjettet er lagt fram, inviterer Skattebetalerforeningen til gratis frokostmøte på Håndverkeren i Oslo. Advokat Gry Nilsen

og advokatfullmektig Therese Karoline Gjerde går gjennom de viktigste skattemessige endringene fra budsjettet. I tillegg blir det skattedebatt mellom statssekretær Geir

Axelsen (Ap) i Finansdepartementet og Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner. Møtet starter klokken 09, men det serveres en enkel frokost fra klokken 08.30.

Meld deg på møtet ved å sende en e-post til post@skatt.no. Vel møtt!

En nøkkel for framtiden Skatte-Nøkkelen har hvert år kommet i postkassen med de siste og beste tipsene for selvangivelsen – med konkret utfylling av post for post. Nå tar PC-en over – for miljøets og kostnadenes skyld.

Selv om ikke Skatte-Nøkkelen fra neste år automatisk kommer i postkassen, lover administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen at alle som ønsker det, skal få den tilsendt. Foto: Kenneth Kvalvik

I flere tiår har Skatte-Nøkkelen gitt Skattebetalerforeningens medlemmer verdifull hjelp når selvangivelsen skulle fylles ut. Men fra neste år dumper ikke boken automatisk ned i postkassen lenger. I stedet blir boken gjort tilgjengelig for medlemmene i elektronisk versjon på Skatt.no. – Det er ikke å stikke under en stol at vi gjør dette fordi det å trykke opp og sende ut Skatte-Nøkkelen koster oss svært mye. Vi har i stedet satset på å holde kontigenten våre medlemmer betaler nede, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Men de som gjerne vil ha papirversjonen av SkatteNøkkelen i bokhylla trenger ikke fortvile. – Det nye er at vi ikke sender ut nøkkelen automatisk. Dersom du vil ha boken tilsendt, kan du få det, mot en liten regning som dekker porto og ekspedisjonskostnader, sier Stordrange. Han peker på at etter hvert som selvangivelsen har blitt elektronisk, er det naturlig at den beste

«bruksanvisningen» for skatt også blir det. I stedet for å bla fram og tilbake i papirboken, vil du lett kunne søke deg fram til akkurat den informasjonen du trenger. Skattebetalerforeningen har i flere årtier gitt ut denne håndboken for riktig utfylt selvangivelse, først i form av et lite hefte, i de senere år som en omfattende bok som går gjennom selvangivelsen post for post, med tipsene om hvordan du skal få dine opplysninger inn på riktig måte – og få med deg alle fradrag du måtte ha krav på. – Det er ingen tvil om at våre medlemmer setter stor pris på denne boken. Den har jo tross alt spart medlemmene for svært mange skattekroner opp gjennom årene. Men for å kunne holde kontigenten nede, var vi altså nødt til å gjøre dette grepet, sier Stordrange, og understreker: – Samtidig har jo dette også en miljømessig side, ettersom vi har trykket opp nøkkelen i 20.000 eksemplarer og transportert disse rundt om i landet.

Oss skattebetalere i mellom 44 SKATTEBETALEREN 4-2007


Inviterer til nye møter Skattebetalerforeningen inviterer i samarbeid med Fokus Bank til en ny runde med kundeseminarer, med spennende temaer om skatt. Det er foreløpig lagt opp til disse seminarene: Bergen 12. september Oslo 19. september Tromsø 4. desember Trondheim 12. desember

GI OSS DINE RÅD! Vi i Skattebetaleren vil gjerne ha dine råd. Derfor etablerer vi nå et leserforum. Her skal interesserte lesere få si sin mening om bladet, om foreningens arbeid, om artikler de gjerne vil lese eller komme med konkrete tips om emner vi bør omtale. I praksis vil medlemmer av leserforumet få tilsendt en e-post med en lenke til et skjema på internett som vi så ber dem fylle ut. Vi kommer til å tilstrebe at skjemaet er enkelt og raskt å fylle ut. Medlemmer av leserforumet vil få tilsendt et Flax-lodd for sin deltakelse. Er du riktig heldig, kan det altså være svært så lønnsomt å delta. Men vi garanterer altså ikke premie... Har du lyst til å gi oss dine råd? Send en e-post til adressen skatt@skatt.no med «leserforum» i emnefeltet.

MEDLEMSKAP 2007 Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap: Studentmedlemskap:

395 kroner 975 kroner 200 kroner

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen - en av Norges beste bøker om skatt og selvangivelse. Boken omhandler selvangivelsen post-for-post og er skrevet på en lettfattelig måte. Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser. Gratis telefonbistand med inntil 30 minutter per år vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – et av markedets beste bensintilbud. Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs.

Populært sydenkurs

20% rabatt på Nettopp.biz – en verktøykasse for økonomi og ledelse.

Skattebetalerforeningens Sydenkurs arrangeres for sjette året på rad, og nok en gang er det fulltegnet med 117 deltakere. I år som i fjor går turen til Tenerife, fra 18. til 25. november. Kurset inneholder nyttige og interessante temaer innen skatt og regnskap,

20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi.

merverdiavgift og revisjon. Forelesere er advokatfullmektigene Tonje Johnsrud og Åse Kristin Nebb Ek i Skattebetalerforeningen, statsautorisert revisor Dag Ramsberg i Horwath Revisjon AS og økonomisk rådgiver Ole Christen Hallesby.

15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 4-2007

45


46

SKATTEBETALEREN 4-2007

En av fire synes det er greit å «betale svart for å få gjort en mindre jobb på hus og hytte». Dette viser en landsdekkende undersøkelse gjort av Synovate MMI for Skattebetalerforeningen. Samtidig sier hele 37 prosent at de en eller annen gang har kjøpt tjenester svart. Private husholdninger kjøper tjenester fordi de ikke har kompetanse, tid eller lyst til å gjøre jobben selv. Hele 73 prosent mener at pris er viktigste årsak til at tjenester betales svart. Et rengjøringsbyrå tar gjerne 300 kroner per time inkludert merverdiavgift. Dermed skal du faktisk tjene 575 kroner i timen for at det skal lønne seg å jobbe ekstra for å dekke slike kostnader. Velger du å betale svart, vil ofte prisen være under det halve. Det må derfor gjøres billigere og enklere å skaffe seg hjelp på lovlig vis. Finland har løst dette ved å gi private husholdninger skattefradrag for kjøp av tjenester i hjemmet. Dette har redusert andel svart arbeid fra omkring 65 til 25 prosent. Den nye svenske regjeringen har tatt de finske erfaringene til etterretning og innførte i sommer et årlig skattefradrag på inntil 50.000 svensk kroner ved kjøp av tjenester i hjemmet. Et slikt fradrag bør også vurderes i Norge og vil kunne bidra til å løse mange av våre problemer: • Vi har i dag mangel på arbeidskraft. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at mange kvinner foretrekker å jobbe deltid, og et skattefradrag ved kjøp av tjenester i hjemmet vil gjøre det lettere for denne gruppen å øke sine stillingsbrøker. Hvis dette kombineres med lavere skatt på lave og middels inntekter, blir incitamentene til økt yrkesdeltakelse ytterligere forsterket. • Jobber du svart, står du uten ordinære arbeidstakerrettigheter, har ikke krav på lønn ved sykdom og du opparbeider deg ikke pensjonspoeng. Skattefradraget i Finland har medført at de som tidligere jobbet svart har fått nevnte rettigheter gjennom ansettelse i firmaer eller ved å registrere seg som selvstendig næringsdrivende. I tillegg har det blitt vanskeligere å kombinere trygd og svart arbeid. • Når kjøp av svart arbeid er lønnsomt og utbredt, blir dette fort sosialt akseptert og bidrar til å redusere respekten for andre deler av vårt skatte- og avgiftssystem. Reduseres svart arbeid i private husholdninger via skattefradrag, kan skatteetaten konsentrere innsatsen om svart arbeid i næringsvirksomhet. Store pengebeløp er mer utbredt i denne sektoren, hvor seriøse firmaer blir ut-

konkurrert av aktører uten orden i sine skatter og avgifter. • Skatte- og avgiftsinntektene vil isolert sett øke. Hvis fradraget gis mot alminnelig inntekt som rentefradraget, vil skattebelastningen på 28 prosent bare bli flyttet fra oppdragsgiver til arbeidstaker. Begge parter må imidlertid betale trygdeavgift og eventuell toppskatt, som dermed beregnes to ganger. Det må riktig nok tas hensyn til at de som allerede kjøper tjenester til hjemmet på legalt vis også vil få et fremtidig fradrag, noe som vil redusere de totale skatteinntektene. På den annen side vil vi ha en samfunnsøkonomisk gevinst ved at vi utfører det arbeidet vi har best kompetanse og forutsetninger for å gjøre. Når vi har sykemeldte i helsekø, er det tross alt bedre at leger og sykepleiere blir motivert til å jobbe ekstra på sykehusene fremfor å male garasjen. Dette kan som oftest gjøres mer effektivt og penere av en faglært maler. Jon H. Stordrange Administrerende direktør

FOTO: BO MATHISEN

Siste om skatt

Skattefradrag løser problemene


SKATTEBETALEREN 4-2007

47


B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen


Skattebetaleren 4 2007  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you