Page 1

SKATTE betaleren 2–2004

www.skatt.no

Don Quijote:

Høyt skattet rik(s)synser Side 26

TIPS TIL SELVANGIVELSEN

Side 6 – 25


FOTO: BO MATHISEN

SKATTE betaleren

Innhold

ISSN 0333–3868

FASTE SPALTER: Skattefritt Ekstraservice

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Tore Fritsch, adm. direktør tore.fritsch@skatt.no

Gjestespalten Mæsje du liksom, av forfatter og humorist Knut Nærum 55

REDAKTØR: Bengt Eriksen bengt.eriksen@skatt.no REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 230 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ANNONSER: HS Media Mona Jørgensrud Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 32 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: mona.jorgensrud@hsmedia.no PREPRESS: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no TRYKK: Naper Oslo Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 6 ganger per år. Godkjent distribuert opplag 1. halvår 2003: 22.179 Copyright © 2003 Skattebetalerforeningen and its licensors. All rights reserved.

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

5

Fadums spalte Renter – quo vadis?

57

Spørsmål og Svar 58 Oss skattebetalere imellom 60 SELVANGIVELSEN Selvangivelsen på papir og nett Slik blir utleieinntektene skattefrie Skade som lyn fra klar himmel Gevinst eller tap ved bolig- eller hyttesalg Pendlerutgifter kan gi store inntektsfradrag Aksjer – nytt og enklere? Valuta Barnebidrag Særfradrag ved varig sykdom Et valutert tap Leie av bankboks Fradrag for gaver til organisasjoner Fast eiendom i utlandet Vær myndighetenes vaktbikkje! Slik fyller du ut RF–1150 Don Quijoteprisvinner: Høyt skattet rik(s)synser Færre aksjeselskaper Latterlig lønnsomt med Skatte-Nøkkelen 2003/2004 Uendrede satser for reiser i Norge Ikke helt enkelt! Normrente første halvår 2004

6 8 10 12 14 15 16 16 17 19 19 19 20 23 24

26 30 30 30 30 30

Kontingenter – for advokater og andre Staten vant skattesak mot flyger! Unna vei – moms er på vei! Ekstraservice for næringsdrivende uten regnskapsfører Verden inn i varmen Eiendomsskatten: Snart 30 – og like attraktiv? En smak av by? Grenser for bunnfradrag En lite hyggelig overraskelse

30

62

Fra rettslivet: Skattlagt pakke tilø postansatt

47

31 32 33 33

34 34 35

36

SbAS tar saken: Millioner spart med SbAS 37 Nytt firmabilforslag: Lavere beskatning – for noen Skal du ta sats eller kvittering på reisen? Riv pyramidene!

Siste om skatt Etter beste skjønn og overbevisning

38 40 41

Gal ligningspraksis: Skylder staten deg penger? 42 Personlig økonomi: Når rentene er lave … 44 Bøker mottatt av redaksjonen 45 Økonomi for ungdom 45

BERETNING FOR 2003: Styrets beretning for 2003 Revisjonsberetning for 2003 Innkalling til generalforsamling for driftsåret 2003 Forslag til nye vedtekter for Skattebetalerforeningen Resultatregnskap for 2003 Noter til regnskapet for 2003 Balanse per 31.12.2003

53

MEDLEMSINFORMASJON: Endret medlemsservice: Gode råd – ikke lenger like billig Bedre medlemsservice!

54 54

48 50 50 51 52 52

Forsidebildet: Bo Mathisen


Ole Anders Grindalen – Erland Nørstebø

Nærings-Nøkkelen 2003/2004 Din guide til utfylling av næringsoppgaven med tilhørende skjemaer for personlig næringsdrivende. Nærings-Nøkkelen 2003/2004 (8. utgave) er din guide og et praktisk verktøy for korrekt utfylling av næringsoppgaven (Næringsoppgave 1) som personlige næringsdrivende kan bruke for inntektsåret 2003. Korrekte ligningsoppgaver er en nødvendighet for riktig ligning av den næringsdrivende. Boken er bygd opp rundt et gjennomgående eksempel, som viser regnskapsføring og utfyllingen av de mest aktuelle ligningsoppgavene. Nærings-Nøkkelen 2003/2004 omtaler også mer inngående emner som er aktuelle både kelen «Ha Næringsnøk er ved oppstart av og ved løpende drift av m r Fo for hånden! næringsvirksomheten - bl.a. registrering av kan vi d ol kompliserte forh s-nøkkelen, foretak, regnskapsregler, arbeidsgiveravng Næri anbefale boken gift, bilhold, representasjon, tap på forke har overlatt ik du dersom er. dringer, reise og diett. Boken er derfor til regnskapsfør selvangivelsen , oversiktlig et nyttig hjelpemiddel for personlig Boken er lettlest iv.» næringsdrivende og deres rådgivere også i og instrukt i Gründer hele 2004. Boken foreligger i Bokanmeldelse månedsskiftet januar/februar. d er en go «Boken alle som ikke ruktiv NB: Det særskilte autng for «En god og inst veiledni rygge på skjem r. er hv en l ti s gi t e le tilleggsskjemaet for g g guide som burd føler se g tilhørende re ring» o primærnæring er ikke g n » i 5 som starter næ ll fy kast Terning i omtalt (RF 1177). Bokanmeldelse eldelse ort Bokanm r Økonomisk Rapp e Penge i Din

ISBN: 82-7197-094-1

SB 2/2004

Boken bestiller du hos Skattebetalerforeningen Benytt gjerne våre internettsider; www.skatt.no, eller send bestilling pr. e-post, faks eller post

Ja takk! Jeg bestiller eks. av Nærings-Nøkkelen 2003/2004. Ordinær pris kr 350,-. Medlemspris kr 310,-.

Telefaksnumm 22 33 71 80 er

Beløpet blir fakturert. (Porto kommer i tillegg).

Navn

Medl.-/ab.nr:

Adresse Postnr./-sted Telefon:

Telefaks:

Dato:

Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 Telefaks 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no


Ekstraservice

Skattefritt

Skatteekspertene er helt over seg om dagen. Det er snart selvangivelsestid, og i forberedelsens dager har de knastet så hardt og så lenge på tastaturene sine at vi har måttet utvide Skattebetaleren med 16 sider. Siden det på langt nær var nok, måtte Skattebetalerforeningen åpne en egen nettfilial for å få plass til det produserte skattestoffet. Filialen først: Skattebetalerforeningens skatteeksperter har brukt de seneste månedene til å lage egne nettsider for foreningens medlemmer. Det kaller jeg ekstraservice. Du skal fortsatt inn hovedinngangen på internettet – www.skatt.no – og deretter klikke på knappen MEDLEMSSIDER til høyre på siden. De lukkede nettsidene inneholder råd og tips til selvangivelsen samt skatteråd i sin alminnelighet. En mer beskrivende “bruksanvisning” finner du på side 54 i denne utgaven. På samme side bør du merke deg presiseringen av endringer i medlemsservicen. Skattebetaleren er altså utvidet med 16 sider – mest fordi du fortjener det, men også fordi det er mye å melde om. Selvangivelsen opptar hoveddelen av utgavens 64 sider. Artiklene er skrevet av skatteekspertene i foreningen og er forbilledlige hva angår faglig innhold. Dessuten: Hvis du, mot formodning, ikke finner det du leter etter i denne utgaves selvangivelsessider, bør du lete videre på de lukkede medlemssidene vi nyss omtalte! Styret i Skattebetalerforeningen har med sin beretning for 2003. Her er årets gang, tallenes tale, vedtektsendringer, revisors beretning og innkalling til ordinær generalforsamling sirlig oppført. Og det er med i Skattebetaleren for at du som medlem på en enkel og lettfattelig måte skal kunne holde deg oppdatert om Skattebetalerforeningen.

I denne utgaven av Skattebetaleren er det tradisjon å intervjue Skattebetalerforeningens Don Quijote-vinner. Trygve Hegnar er tildelt prisen og dermed intervjuet. Han får prisen fordi han har servert klare og spissformulerte skatte- og avgiftskommentarer en masse i sitt virke som redaktør av Kapital og Finansavisen. Forhåpentligvis har undertegnede klart å tegne et klart bilde av en redaktør med klare meninger. (En redaktør med klare meninger er annerledes enn andre redaktører rett og slett fordi vedkommende ikke er en redd aktør!) Det er ingen nyhet at jeg ikke har firmabil. Der heller ingen nyhet at Skattebetalerforeningen – sammen med seks andre organisasjoner – har jobbet i herdig for å få lempninger i beskatningen av firmabiler. Den såkalte firmabilsaken har vært omtalt gang på gang i Skattebetalerens spalter, men nå begynner det faktisk å skje noe av betydning – i hvert fall for noen av dem med firmabilordning. Det kan du lese om på side 38 og 62. Når dette leses har jeg både vært på og (forhåpentligvis) kommet hjem fra Skattebetalerforeningens årsmiddag. Jeg har ikke sett årets bordplassering, men hvis den er som i fjor og som året før der og som året før der, skal jeg på ny ha rollen som borddamen til advokat og skatteekspert Einar Harboe. Det er meg en sann fornøyelse, men jeg synes Harboe har gjort seg fortjent til bedre! Ha noen gode selvangivelseskvelder. BENGT ERIKSEN

FOTO: BO MATHISEN

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

ADMINISTRASJON: Tore Fritsch, administrerende direktør Magne Vestad, avdelingsdirektør Tove-Mette Brennhaug, sekretær (vikar) Tore Carlsson, regnskapsmedarbeider Stine Farstad, kurs- og markedsansvarlig Astri Fyrand, abonnements- og medlemsansvarlig

Wenche Jacobsen, sekretær Bjørn Erik Skjefstadhagen, post/bud Christin Reinemo, sekretær (permisjon) Inger Vik, kurssekretær SKATTEFAGLIG AVDELING: Gry Nilsen, avdelingsleder Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Ole Anders Grindalen, skatterådgiver Kirsti Holmstad,

skatterådgiver (permisjon) Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Therese Larsen, advokatfullmektig (vikar) Trond Olsen, advokat Harry Tunheim, advokatfullmektig SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis


Selva

på pa Det bugner med tips til selvangivelsen fra Skattebetalerforeningens skatteeksperter i denne utgaven. Og hvis du snur deg rundt og går inn på nettsiden www.skatt.no, vil du se at de også har supplert med tips på foreningens nye lukkede nett. I AV BENGT ERIKSEN

6

SKATTEBETALEREN 2-2004

Skattebetalerforeningen har den senere tid tatt mange små skritt i retning av å forbedre servicen på nettsidene www.skatt.no. Når dette leses, kan du selv sjekke selvangivelsestips og andre skattede godsaker på foreningens lukkede nettsider (se side 54). Men gode tips til tross, du må for all del ikke glemme å levere selvangivelsen. Riktig nok får vi mer hjelp enn før, også av skattemyndighetene, men det er måte på service! Sjekkliste ved levering Alle må levere selvangivelsen. Det kan gjøres både via sms, telefon, internettet eller ved å sende/levere papirutgaven i underskrevet stand. Sjekk nøye hvilken løsning du kan bruke for å sende inn selvangivelsen for inntektsåret 2003. Alt du trenger å vite med hensyn til innsendingsvalgene fremgår av den tilsendte selvangivelsen. Men veldig kort fortalt: Hvis du ikke skal endre eller tilføye noe på den tilsendte

selvangivelsen, kan du sende inn selvangivelsen på den måten du finner greiest (se alternativene nevnt over i samme avsnitt). Hvis du skal endre eller tilføye, står du praktisk talt tilbake med to valg: internettet eller papirutgaven. Papirutgaven har ingen begrensninger i endringer/tilføyelser, og derfor kan det være nyttig å se på hvilke områder du kan endre eller tilføye hvis du bruker internettet (www.skatteetaten.no):

G G G G G

G

G G G

lønn kostnader til bom og ferge renteinntekter og bankinnskudd gjeldsrenter og gjeld utgifter til barnehage eller dagmamma (foreldrefradrag) utbytte og verdi av aksjer som ikke er registrert i Verdipapirsentralen (VPS) motorkjøretøy og campingvogn innbo og løsøre kontanter

Elektronisk levering Hvis du kan levere selvangivelsen via www.skatteetaten.no (se Sjekkliste ved levering), skal du vite følgende: Du får tre forsøk på å registrere riktig fødselsnummer og PIN-kode. Selvangivelsen anses levert når du får kvittering (mottas på skjermen/pc-en). Du kan endre opplysninger og/eller gjøre tilføyelser to ganger innen 24 timer etter at selvangivelsen er levert. Hvis du vil endre/tilføye noe etter 24-timersfristen, må dette gjøres på papirutgaven av selvangivelsen – endringer/tilføyelser må klart fremgå – og denne må sendes i underskrevet stand til ligningskontoret. Hvis du leverer selvangivelsen via sms (2080) eller telefon (815 22 012), får du oppgitt et referansenummer. Referansenummeret er ditt bevis på at selvangivelsen er levert. Reglene og fristene for endringer/tilføyelser er de samme som ved levering via internettet. MERK: Leverer du selvangivelsen med papirblankett innen 30. april, er det den som gjelder ved ligningsberegningen – uavhengig av elektronisk innleverte selvangivelser.


SELVANGIVELSEN I

ngivelsen

pir og nett G

fødselsnummeret til samboer som du har felles barn med G målform Se også “Elektronisk levering”. Trenger du utsettelse? Hvis du trenger utsettelse med innlevering av selvangivelsen, må du søke ligningskontoret skriftlig innen 30. april 2004. Utsettelsesfristen er avhengig av ditt uttalte behov og avviklingen av ligningsarbeidet. Normalt gis det ikke mer enn 14 dagers utsettelse. Merk at innvilget utsettelse kan føre til at skatteoppgjøret ditt kommer i oktober i stedet for i juni. Merk også at hvis én en ektefelle gis utsettelse, gjelder utsettelsen bare vedkommende. Den andre ektefellen får ikke dermed utsettelse (Skatte-Nøkkelen side 298). Juni- eller oktoberutlegg? Leverer du selvangivelsen innen fristen, får du normalt skatteoppgjøret i juni. Altså får du beskjed om tilgodebeløp og/eller restskatt

før sommerferien. Hvis du har levert innen fristen, men gjort mange endringer/tilføyelser som gjør din selvangivelse "vanskelig", kan det drøye til oktober før du får skatteoppgjøret (altså samtidig med dem med utsettelse). Tilgodebeløp eller restskatt? Uavhengig av juni eller oktober: Har du penger til gode, kan du få beløpet rett inn på din egen bankkonto. Får du restskatt, kan du unngå rentetillegg ved å betale tilleggsforskudd innen 30. april 2004. (Restskatt er en mer aktuell problemstilling enn på mange år. Det er ikke sikkert alle har justert skattetrekkprosenten med fallende lånerenter og

dermed lavere rentefradrag i 2003.). Rentetillegget er 2,5 prosent fra første krone hvis du får skatteoppgjøret i juni og 3,1 prosent hvis du får det i oktober. Rentetillegg beregnes ikke for alders- og uføretrygdede med skattebegrensning. (Se for øvrig rentetabell i Skattebetaleren 1–2004 s. 16.) For sent levert eller ikke levert Hvis du leverer selvangivelsen for sent, må du regne med forsinkelsesavgift. Hvis du ikke leverer før ligningen legges ut eller du glemmer du å skrive under, anses ikke selvangivelsen for levert. Formue og inntekt kan dermed fastsettes ved skjønn, og du må betale tilleggsskatt.

Henvisninger Vi minner igjen om de såkalte lukkede nettsidene på Skattebetalerforeningens nettside. Gå inn på www.skatt.no og sjekk all ekstraservicen som er lagt ut i forbindelse med selvangivelsen. “Bruksanvisningen” finner du som nevnt på side 54 i denne utgaven. Og en ting til: Når det på de kommende sidene henvises til Skatte-Nøkkelen, er det selvfølgelig den siste utgaven det henvises til – altså Skatte-Nøkkelen 2003/2004. Kilder: Skatte-Nøkkelen 2003/2004, Rettledning til selvangivelsen 2003 (www.skatteetaten.no) og Skattedirektoratet

Selvangivelsesråd fra skatteekspertene

Gry Nilsen

Åse Kristin Nebb Ek

Ole Anders Grindalen

Tonje Johnsrud

Trond Olsen

Therese Karoline Larsen

Harry Tunheim

SKATTEBETALEREN 2-2004

7


Bor du i en bolig du selv eier, skal boligen vanligvis prosentlignes. Når boligen prosentlignes, er dine eventuelle leieinntekter skattefrie. Men hold tungen rett i munnen – det er mange fallgruver. Den viktigste tommelfingerregelen er: Kun eneboliger og tomannsboliger kan prosentlignes.

I denne sammenheng er ikke uttrykkene "enebolig" og "tomannsbolig" begrenset til hus eller villa. De samme regler vil gjelde for leiligheter. Det avgjørende for prosentligning, og dermed skatteplikt, er først og fremst to ting: Antall utleieforholhold og areal som er utleid. Ett utleieforhold Så lenge du bare har ett ut-

leieforhold og bruker resten og størstedelen av boligen selv, er leieinntekten skattefri. Det gjelder uansett om det er en enebolig eller tomannsbolig, for da er vilkårene for prosentligning oppfylt. Har du enebolig skal du fortsatt prosentlignes når leieverdien av hyblene er mindre enn leieverdien av egen bolig. (Det er ikke uvanlig at mindre enheter

har høyere utleieverdi per kvadratmeter enn større enheter.) Har du en tomannsbolig er det tilstrekkelig at du har bodd i den ene av to familieleilighetene størstedelen av året. Ved utleie av tomannsbolig, skjer det ingen vurdering av om du bebor det største eller minste arealet regnet etter utleieverdi, slik som for eneboligen.

Slik blir utleieinnt

SKATTEF 8

SKATTEBETALEREN 2-2004


SELVANGIVELSEN I

FOTO: BENGT ERIKSEN

tene skattefrie hvis hybelen er en uselvstendig boenhet (felles inngang eller wc med en annen boenhet). En bygning med tre eller flere selvstendige familieleiligheter, er en flermannsbolig. Flermannsboliger skal alltid regnskapslignes, og leieinntektene er skattepliktige. En boligeiendom med to familieleiligheter og en hybelleilighet med egen inngang og wc, er også en flermannsbolig. Kravet til egen inngang anses oppfylt hvis det er en egen låsbar dør til boenheten.

Se opp hvis du har flere utleieforhold Har du flere utleieforhold, må du vurdere om noen av utleieenhetene regnes som familieleilighet. Vær derfor oppmerksom på grensedragningen mellom tomannsbolig og flermannsbolig. En tomannsbolig inneholder to familieleiligheter. Ved hybelutleie i en tomannsbolig blir leieinntek-

Hyggelig særregel Har du leid ut hele boligen, er det et vilkår for prosentligning at utleien ikke overstiger halve året og at du selv bor i boligen resten av året (hvert kalenderår vurderes for seg). Oppfyller du de vilkårene, er leieinntekten skattefri. Smart kombinasjon Du kan også bli prosentlignet hvis hybelen leies ut hele året og hele boligen leies ut deler av året. Leier du ut en hybel som utgjør mindre enn halvparten av boligen regnet etter utleie-

tektene

FRIE

verdi, kan egen boligdel også leies ut under seks måneder så du bebor huset den resterende delen av året (seks måneder eller mer). Skattefri utleie av garasjehybler Utgangspunktet er at selvstendige bygninger på en eiendom vurderes hver for seg med hensyn til vilkårene for prosentligning. Frittliggende bygninger skal likevel vurderes sammen med hovedbygningen når bruken av bygningen totalt sett er nært og direkte knyttet til hovedbygningen som prosentlignes. I Lignings-ABC 2003 side 189 er det uttalt at også "en dobbelt garasje med en hybelleilighet over ses under ett med hovedbygningen, selv om leieverdien av hybelen er større enn leieverdien av garasjedelen".

strekkelig opplysninger til å vurdere eventuell skatteplikt, og endring av ligningen må gjøres innen to år. Dermed unngår du også tilleggsskatt, hvis ligningsmyndighetene mener at leieinntektene er skattepliktige. Ikke prosentligning Hvis boligen ikke skal prosentlignes, skal den regnskapslignes. Det betyr at alle leieinntekter (inkl. beregnet leie av egen boligdel) er skattepliktig. Samtidig gis det fradrag for alle utgifter. Regnskapsligning kan lønne seg hvis det er store utgifter, for eksempel på grunn av omfattende vedlikehold. TROND OLSEN

Opplys i selvangivelsen Du plikter ikke å opplyse om skattefrie leieinntekter, men det er fornuftig i tvilstilfeller å opplyse nærmere om leieforholdet i post 5 i selvangivelsen. I så fall har ligningskontoret fått til-

Hva regnes som familieleiligheter? For at en boenhet skal kunne karakteriseres som en familieleilighet, må den være egnet som bolig for en familie med to voksne og ett barn. Ligningsmyndighetene legger vekt på følgende momenter: G eget bad / egen dusj G eget toalett G soverom (sovealkove) G kjøkken G størrelsen på leieligheten Merk at momentene ses i sammenheng. Selv om ett eller flere av momentene ikke foreligger, utelukker ikke dette at boenheten kan anses som en familieleilighet. Normalt vil en leilighet med boareal under 40 kvadratmeter ikke anses som familieleilighet, men som en hybel.

SKATTEBETALEREN 2-2004

9


Skade som fra klar him Ekstraordinær skade på bolig eller hytte – som er prosentlignet –, kan gi rett til fradrag for utgifter som overstiger 10.000 kroner.

Er eiendommen forsikret, kan det kreves fradrag for utgifter over 10.000 kroner som ikke dekkes av forsikringen. Verdien på fradraget er 28 prosent. Som ekstraordinær skade anses: G Naturskade (herunder skade på grunn av storm, vannskade, sopp og husbukk mv.) G Brannskade G Skade ved hærverk G Material- og konstruksjonsfeil ved oppføring av bygget Fradragsretten omfatter ikke vedlikeholdskostnader som skyldes elde og slitasje. Altså: Påregnelige skader som følge av forsømt vedlikehold anses ikke som ekstraordinære. Verdien av eget arbeid skal ikke medregnes som vedlikeholds-

10

SKATTEBETALEREN 2-2004

kostnad med mindre du er inntektslignet for beløpet. Finansdepartementet hevder at dette gjelder selv om verdien av arbeidet er skattefritt. Fradraget omfatter heller ikke standardheving eller eventuelle vedlikeholdskostnader av nevneverdig omfang som spares på grunn av utbedringen. På bakgrunn av en Høyesterettsdom av 27. mars 2003 er det nå fastslått at kjøper som får utbetalt en erstatning fra selger eller selgers forsikringsselskap til dekning av reparasjons/vedlikeholdskostnader på grunn av mangler ved salgsgjenstanden, skal erstatningen ikke innvirke på kjøpers eventuelle fradragsrett for de samme ekstraordinære kostnadene. Erstatningen behandles som prisavslag, slik at inngangsverdien reduseres ved et eventuelt senere skattepliktig salg. Fradrag for ekstraordinær skade kreves i selvangivelsens post 3.3.7 og føres i post 5.0 (se eksempel VEDLEGG 1 med spesifikasjon av utgiftene vedrørende den ekstraordinære skaden). TROND OLSEN


– VEDLEGG 1 – Vedlikeholds-/reparasjonskostnader som skyldes ekstraordinær skade post 3.3.7.

m lyn mmel

Tina Ås, fødselsnummer 141354 45167 Jeg krever fradrag for ekstraordinære vedlikeholdskostnader med … kr. + + – =

Materialer iht. bilag Utgifter til snekker Skadetakstrapport Egenandel 10.000 kr SUM FRADRAG

... kr ... kr ... kr ... kr

Dokumentasjon i form av bilag/bilder kan fremlegges på forespørsel. Vedlegg: Skadetakstrapport Dato

Underskrift

20.04.2004

Tina Ås

FOTO: BENGT ERIKSEN

Bindende forhåndsuttalelser Her er et eksempel på en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet i 2003 (skatteetaten.no/publikasjoner) i saker vedrørende ekstraordinær skade. Vi har omarbeidet og kuttet teksten noe. Konstruksjonsfeil og skade forårsaket av mus Ekteparet Ås (heretter kalt skattyterne) kjøpte i 1999 en eiendom som felles bolig. Etter overdragelsen ble det avdekket flere feil og mangler ved eiendommen, deriblant skader på et baderom som følge av en konstruksjonsfeil samt store skader i bygningen forårsaket av skadedyr (husmus). De totale utbedringskostnadene er beregnet til 424.426 kroner i henhold til innhentede takster og tilbud. Badet har store fuktskader. Ifølge taksten er skadeårsaken konstruksjonsfeil i gulvet som følge av manglende tetting og dårlig avrenning på grunn av feil fall. Fukten har trukket ut i veggene. Påstøp og fliser er lagt på et linoleumsdekke. Linoleumsdekket er i utgangspunktet vanntett, men det var laget hull i dette for å føre gjennom rør med videre uten at rørgjennomføringen var tettet. Dette har medført at badegulvet ikke oppfyller byggeforskriftenes krav til vanntetthet (jf. byggeforskrift av 1987 kap. 41:511). Utbedring av skadene forutsetter at gulv og vegger rives og at badegulv etableres på forskriftsmessig måte med membran, påstøp og fliser. Videre må veggen bygges opp igjen med forskriftsmessig fluktsikring. Etter overtakelsen viste det seg at det var store mengder mus i huset. X AS har gjennomgått huset og funnet mus i hele etasjeskillet mellom underetasje og første etasje samt på loftet. Musene har forårsaket omfattende skader på bygningen i form av ødelagte bygningsplater og isolasjon samt dårlig inneklima. Skattyternes barn har begge astmaplager, og det dårlige inneklimaet forverret tilstanden. Nødvendig utbedring vil i følge X AS omfatte fjerning av innvendige himlinger og isolasjon og desinfisering av bjelkelag. Videre må ny isolasjon og himlinger monteres. Skadene på bygningen går etter innsenders oppfatning langt utover det som kan karakteriseres som vanlig vedlikehold. Skattemyndighetene: Det er opplyst at skadene skyldes mus, noe som må karakteriseres som naturskade iht. ovennevnte, samt konstruksjonsfeil. Direktoratet finner ut fra det opplyste at skadene må anses som ekstraordinære etter skatteloven § 7–13. I denne saken er skattyter tilbudt et prisavslag. Som det fremgår av Lignings-ABC vil prisavslag komme til fradrag i inngangsverdien på eiendommen. Slikt prisavslag vil derfor ikke redusere fradragsretten for utbedring av ekstraordinær skade etter skatteloven § 7–13, men det vil redusere inngangsverdien på eiendommen. Skattedirektoratet har på denne bakgrunn kommet til at skattyters kostnader i forbindelse med skader på eiendommen som er forårsaket av mus samt konstruksjonsfeil er fradragsberettigede for den del som overstiger 10.000 kroner (jf. skatteloven § 7–13). Det foreligger likevel ikke fradragsrett for eventuelle kostnader forbundet med standardhevning eller eventuelle vedlikeholdskostnader av nevneverdig omfang som spares på grunn av utbedringen.

SKATTEBETALEREN 2-2004

11

SELVANGIVELSEN I

Selvangivelsen 2003


Gevinst eller

ved boligeller hyttesalg FOTO: BENGT ERIKSEN

12

SKATTEBETALEREN 2-2004


Skattefritt salg: Post 5.0: Vi har i 2003 solgt vår bolig i Skattebetalerveien 1 for 2 millioner kroner. Gevinsten er skattefri ettersom vi har brukt den som egen bolig siden kjøpet i 1998. Kravene til bo- og eiertid er således oppfylt.

tap Har du solgt bolig eller hytte? Hvis ja, er det viktig at du beregner skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap korrekt i selvangivelsen og sørger for lavest mulig skatt. Men sjekk først om salgsgevinsten er skattefri på grunn av egen bo- og eiertid. Skattefritt salg Gevinst ved salg av bolig er skattefri når du har eid eiendommen i mer enn ett år og brukt den som egen bolig i minst ett av de to siste årene før salg (eller annen realisasjon). For fritidseiendommer er gevinsten skattefri når du har eid eiendommen i mer enn fem år og har brukt den som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte år før salget. Det er ikke noe krav at brukstiden skal være sammenhengende for at gevinsten skal anses skattefri. Du kan derfor legge sammen flere brukstidsperioder innenfor henholdsvis de siste to årene (bolig) og de

Skattepliktig salg: Bolig kjøpt i 1998 for 1,5 mill. kr og brukt som egen bolig frem til 2000, deretter utleid frem til salget. Påkostet litt over 145.000 kr i 1998. Solgt for netto 2 mill. kr i 2003. Gevinstberegningen blir som følger: Salgssum minus meglerprovisjon, annonser, takst o.l. kr 2.000.000 – Kjøpesum i 1998: kr 1.500.000 – Dokumentavgift kr 37.500 – Tinglysing kr 982 – Påkostninger: eget arbeid (vennetjenester) kr 40.000 utvidelse av elektrisk anlegg (nye kurser og flere kontaktpunkter) kr 20.000 nytt bad i stedet for kjellerrom kr 70.000 Ny kjøkkeninnredning høyere standard, med utvidelse av under-/overskap (både vedlikehold og påkostning) skjønnsmessig fastsatt til kr 15.018 kr 1.683.500 = GEVINST (selvangivelsens post 2.8.5) kr 316.500

siste åtte årene (hytte). Skjer salget uten at boog eierkravet er oppfylt, er gevinsten skattepliktig og tapet fradragsberettiget. Merk at salg av boligeiendom og fritidseiendom med stor tomt delvis kan være gjenstand for tomtebeskatning fordi kun noe av dette regnes for å være salg av bolig eller fritidseiendom. Veldig mange som selger bolig kjenner heller ikke til regelen om brukshindring. Den går ut på følgende: Hvis du har vært forhindret fra å bruke boligen på grunn av arbeid, helsemessige eller lignende grunner, kan den tiden likevel regnes som botid i boligen som selges. Dette gjelder likevel bare dersom: G du ikke har eid boligen du i mellomtiden har bodd i; og G ikke kjente eller burde kjenne til brukshindringen da boligen ble anskaffet. Reglene om brukshindring er nærmere beskrevet i Skatte-Nøkkelen på side 212. Skattepliktig salg Dersom gevinsten er skattepliktig, kan du redusere gevinsten eller øke tapet ved å få med deg alle fradragene.

Omkostninger i forbindelse med kjøp og salg er fradragsberettiget, og du kan derfor trekke fra for eksempel meglerhonorarer, annonser, takst, tinglysingsgebyr og dokumentavgift. Også påkostninger som er gjort i eiertiden kan redusere gevinsten eller øke tapsfradraget. Som påkostninger regnes blant annet tilbygg, modernisering og endring av eiendommen. Har du på fritiden utført arbeid på egen bolig som regnes som påkostning, kan verdien av eget arbeid (og venners arbeid) tillegges kostprisen. Begrunnelsen ligger i at verdien av eget arbeid på egen prosentlignet bolig eller hytte er en skattefri fordel. Verdien av eget arbeid skal svare til hva det vanligvis ville kostet å få arbeid av samme kvalitet utført av andre. Leveres timelister, vil normalt timegodtgjørelsen måtte settes lavere enn det en håndverker ville ha oppnådd. Det gis ikke noe eget fradrag for vedlikeholdsutgifter, ettersom det er hensyntatt ved prosentligningen. Merk at skattepliktig gevinst på bolig ervervet i 1990 eller tidligere, kan reduseres ved at det foretas kostprisregulering av kjøpe-

sum og påkostninger (se Skatte-Nøkkelen side 216). Kostprisreguleringen kan derimot ikke foretas for å øke tapsfradraget. I selvangivelsen Gevinst ved salg av bolig eller hytte skal føres i selvangivelsens post 2.8.5. Tap skal føres i post 3.3.6. Selve gevinst- eller tapsberegningen må føres i post 5.0 Tilleggsopplysninger, eller i eget vedlegg til selvangivelsen. Husk at gevinst/tap fastsettes i eiendomskommunen. Hvis hytta eller boligen ligger utenfor bostedskommunen, må du også sende kopi av selvangivelsen og eventuelt vedlegg til ligningskontoret i eiendomskommunen. Du plikter ikke å opplyse om skattefri gevinst, men det er fornuftig å opplyse om salget i post 5.0 Tilleggsopplysninger, eller på eget ark. Hvis du er usikker på om gevinsten er skattepliktig, kan du unnlate å føre opp gevinsten i post 2.8.5, men da må du gi opplysninger som er nødvendige for at ligningskontoret skal kunne ta stilling til skatteplikten. TROND OLSEN

SKATTEBETALEREN 2-2004

13

SELVANGIVELSEN I

Eksempler


FOTO: BO MATHISEN

Pendlerutgifter kan gi store inntektsfradrag Dersom du pendler mellom to boliger, kan du ha krav på store fradrag i inntekten. Men som vanlig er det en del vilkår som må fylles. Regelen sier at når man på grunn av jobb må bo utenfor sitt virkelige hjem, kan det gis fradrag for de merutgifter dette medfører. Dette innebærer at pendlingen må skyldes jobb, og ikke studier, fritid eller pensjonisttilværelse. Det vanskeligste spørsmålet blir likevel ofte å vurdere hva som er det “virkelige hjemmet”. For gifte personer vil dette alltid være der ektefellen bor, men for enslige og samboere uten barn er reglene mer kompliserte.

14

SKATTEBETALEREN 2-2004

(Se mer om dette i Skattenøkkelen side 271 –274 samt medlemssidene på www.skatt.no.) Det er tre typer fradragsberettigede utgifter for pendlere: 1. Faktiske utgifter til losji Dette vil normalt være betalt husleie. 2. Merutgifter til kost Dersom du bor i leilighet/hybel eller på brakke mv. med kokemulighet, benyttes brakkesatsen som utgjør 159 kroner per døgn for 2003. Jobber du fast mandag til fredag, tilsvarer dette 240 dager i løpet av året. 3. Reise mellom hjemsted og pendlersted (besøksreise) Fradraget utgjør 1,40 kroner per kilometer opp til 35.000 kilometer. Deretter

0,70 kroner per kilometer. Vi anbefaler deg å lage en nøyaktig oppstilling over alle utgiftene som du vedlegger selvangivelsen. Eksempel Du er ukependler, og i 2003 hadde du 40 hjemreiser. Avstanden mellom hjemstedet og pendlerstedet utgjør 150 kilometer. På pendlerstedet leier du en hybel for 3.000 kroner per måned. Fradragene du kan kreve vil da være som følger:

MERK: Har du også daglige reiser mellom boligen på arbeidsstedet og stedet du jobber, har du krav på fradrag for dette i tillegg. Er reiseavstanden fra hybelen til arbeidsstedet fem kilometer hver vei, blir reisefradraget 3.220 kroner (230 dg. x 5 km x 2 x kr 1,40). Beløpet legges til i post 3.2.8. Samlet fradrag øker dermed til 10.820 kroner (kr 16.800 + kr 3.220 – kr 9.200). TONJE JOHNSRUD

Husleie (kr 3.000 x 12 md.) + Merutgifter kost (kr 159 x 240 dg.) = SUM til post 3.2.7

kr 36.000 kr 38.160 kr 74.160

Hjemreiser (150 km x 2 x 40 x kr 1,40) – Egenandel = SUM til post 3.2.8

kr 16.800 kr 9.200 kr 7.600


Fra og med 2004 har alle aksjeselskaper plikt til å sende inn opplysninger om selskapet og sine aksjonærer til et sentralt aksjonærregister. Tanken er å gjøre ting enklere, men om dette slår til gjenstår å se. Hensikten med å samle alle opplysninger i et sentralt aksjonærregister på denne måten, er delt. Ett av hovedformålene har vært å lette situasjonen for aksjonærer som selger aksjer. Basert på opplysningene i aksjonærregisteret, skal disse nå få tilsendt en ferdig utfylt realisasjonsoppgave. Videre skal registeret være til hjelp for aksjonærer som vurdere å selge, og som lurer på hvordan dette vil slå ut skattemessig. Det vil nemlig bli sendt ut en beholdningsoppgave til aksjonærene. Beholdningsoppgave Beholdningsoppgaven vil inneholde opplysninger om blant annet utbytte, lig-

ningsverdi, ervervsdato, anskaffelsesverdi, samlet RISK-beløp per aksje, antall aksjer og samlet inngangsverdi. Oppgaven blir sendt ut senest samtidig som selvangivelsen. Hva skal du gjøre med beholdningsoppgaven? Først og fremst bør du kontrollere at opplysningene som fremkommer i beholdningsoppgaven stemmer med dine egne opplysninger. Dersom det er feil vedrørende ervervsdato eller anskaffelsesverdi, skal du korrigere oppgaven og levere den som et vedlegg til selvangivelsen. Med ervervsdato menes det tidspunktet du ble eier av aksjene (f.eks. da du kjøpte eller arvet dem). Med anskaffelsesverdi menes enten kjøpesummen, eller arveavgiftsgrunnlaget dersom du fikk aksjene som arv eller gave. Aksjeselskapene har ikke plikt til å gi opplysninger om anskaffelsesverdien, og uten dette vil opplysningene heller ikke fremkomme i beholdningsoppgaven. Dersom beløpet mangler, anbefaler vi deg å føre dette inn. Skal du selge aksjene på et senere tids-

punkt, vil nemlig dette medføre at realisasjonsoppgaven blir korrekt. Mener du at det er feil i beholdningsoppgaven vedrørende antall aksjer, pålydende eller RISK-beløp, må du ta opp dette med aksjeselskapet. Det må du også gjøre dersom du eier aksjer som ikke er kommet med i beholdningsoppgaven. I slike tilfeller må du også huske å ta med de uteglemte aksjene i selvangivelsen. I beholdningsoppgaven er det gitt opplysninger om henholdsvis RISK-beløp og diverse korrigeringer i inngangsverdien. Dette er kun ment som opplysninger med tanke på å kunne beregne gevinst eller tap ved salg av aksjer, og i forbindelse med innlevering av selvangivelsen behøver du derfor ikke å bekymre deg for disse tallene. Opplysningene i beholdningsoppgaven vedrørende aksjeutbytte og antall aksjer samt ligningsverdi, må du huske å føre beløpene i henholdsvis post 3.1.4 og 4.1.7/4.1.8 i selvangivelsen. Dersom aksjene er registrert i Verdipapirsentralen (VPS), vil opplysningene allerede være med i den for-

håndsutfylte selvangivelsen. Realisasjonsoversikt Hvis du har solgt aksjer eller fondsandeler i 2003 (realisasjon som det heter på fagspråket), skal det foretas en beregning på om du har fått en skattepliktig gevinst eller et fradragsberettiget tap ved salget. Tidligere år måtte du som skattyter fylle ut et eget skjema (RF–1061) i slike tilfeller der gevinsten/tapet ble beregnet. Dette har vært en stor bøyg for mange fordi utregningen i mange tilfeller kan være svært komplisert. Men det omtalte aksjonærregisteret har i år gjort det mulig for skattemyndighetene å sende ut en ferdig utfylt oppgave over de aksjesalgene som er registrert på den enkelte skattyter. Det betyr at jobben med å levere skjema for aksjesalg er blitt enklere enn før. Det som skjer er at skattemyndighetene senest sammen med selvangivelsen vil sende ut et ferdig utfylt skjema (realisasjonsoppgave) hvor gevinsten/tapet er beregnet på de aksjesalg som er registrert foretatt på den enkelte i løpet av 2003. Dette skjema vil SKATTEBETALEREN 2-2004

15

SELVANGIVELSEN I

Aksjer – nytt og enklere?


FOTO: BO MATHISEN

Valuta

erstatte det gamle skjemaet RF–1061 i den utstrekning aksjesalgene er kommet med på den ferdig utfylte oppgaven. For aksjesalg som ikke har kommet med, må du fortsatt levere RF–1061. Dette gjelder også ved salg av grunnfondsbevis og ved salg av aksjer i utenlandske selskaper. Det store spørsmålet er imidlertid om oppgavene er riktig utfylt. Dette er det overlatt til deg som skattyter å skulle kontrollere. I rettledningen til oppgaven står det nemlig at du selv må korrigere og tilføye poster hvis det er uriktige eller mangelfulle opplysninger i oppgaven. Hvis det er feil eller mangler, skal du korrigere i det ledige feltet ved den aktuelle posten. Dette betyr at du også må kontrollere om du har hatt salg som ikke har kommet med på den ferdigutfylte realisasjonsoppgaven. Slike gevinster/tap må i så fall tas med på det gamle skjema RF–1061. Nettoresultatet som fremkommer når gevinst/tap er beregnet for hvert enkelt aksjesalg skal føres over til selvangivelsen. Dette gjelder både det resultat som fremkommer på den ferdigutfylte realisasjonsoversikten, og det

16

nettoresultat som eventuelt fremkommer på RF–1061 hvis dette må fylles ut. Det å finne ut om den tilsendte oppgaven er feil eller mangelfull kan være en krevende oppgave. Som følge av at dette er første året slike oppgaver blir sendt ut, kan det være en ekstra grunn til å se nøye på de oppgavene du mottar. Dersom det foreligger spesielle forhold ved det aksjesalget du har foretatt, vil vi anbefale at du tar en nærmere titt på den informasjonen som er gitt i SkatteNøkkelen side 115. Der vil du også finne eksempel på hvordan man fyller ut RF–1061 dersom det er nødvendig.

SKATTEBETALEREN 2-200416

TONJE JOHNSRUD og HARRY TUNHEIM

SKATTEBALEREN 6-2003

Inntekt og formue fra utlandet skal oppgis i norske kroner. For formue/gjeld benyttes kursen per 31.12. i inntektsåret. For inntekter/utgifter benyttes dags/månedskurs eller gjennomsnittlig årskurs. De vanligste valutaene finner du her

Valuta:

SEK (Sverige) EURO (EU) USD (USA) GBP (England)

(se oversikt). Andre kurser finner du på Skattebetalerforeningens nettside www.skatt.no under linker. Dagskurser finner du på Norges Banks nettside www.norgesbank.no under statistikk.

Gjennomsnittskurs i 2003: 87,74 8,0039 7,0824 11,567

Kurs pr. 31.12.03: 92,77 8,4225 6,6750 11,896

Barnebidrag Barnebidrag betalt i årets ni første måneder i 2003 er fradragsberettiget for betaler og skattepliktig for mottaker. Mottaker får på vanlig måte lov til å beregne et eget minstefradrag i barnebidraget for de ni første månedene. Bidrag betalt etter 1. oktober er ikke fradragsberettiget og heller ikke skattepliktig. Det gjelder også bidragsgjeld. Med andre ord: Bidrag for august som først ble betalt i november, er ikke fradragsberettiget. Det gjelder selv om bidragsmottaker har fått forskuttert et minstebidrag fra trygdeetaten. Hvis bidrag ikke betales, kan det innkreves gjennom bidragstrekk. Barnebidrag som er trukket for måne-

dene januar–september skal være innberettet i kode 313, og bidrag for månedene oktober–desember i kode 316. Vær oppmerksom på at det har skjedd en glipp ved trygdeetatens innberetning av ektefellebidrag. Ektefellebidrag er ikke berørt av endringene som gjelder for barnebidrag. Altså: Ektefellebidrag er fradragsberettiget og skattepliktig for hele 2003. Likevel har trygdeetaten innberettet trukket bidrag etter 1. oktober som ikke-fradragsberettiget. Trygdeetaten opplyser at resultatet, slik det står oppført i selvangivelsen, likevel skal bli riktig! GRY NILSEN


Formelt heter det særfradrag for store sykdomsutgifter, og skal føres i selvangivelsens post 3.5.5. Her skal vi gi det noen hovedregler og utgangspunkt, men anbefaler deg å lese mer på Skattebetalerforeningens nye medlemssider på www.skatt.no. Dersom du på grunn av varig sykdom eller svakhet – hos deg selv eller en du forsørger – har hatt store kostnader, kan du kreve særfradrag for store sykdomsutgifter. Vi har laget en oppstilling for at du skal kunne finne ut om du oppfyller vilkårene.

Varig sykdom/svakhet Med sykdom menes i utgangspunktet alt du kan få behandlet av helsevesenet. Om du har en svakhet avgjøres ved å sammenligne med det vi kan kalle en normal tilstand. Som varig menes slik sykdom/svakhet som har vart i to år, eller antas å ville vare i minst to år. I selvangivelsen legger du ved kopi av legeattest.

Store kostnader Utgiftene anses som storehvis de overstiger 6.120 kroner i løpet av året. Du vil da ha krav på et halvt særfradrag, som utgjør 9.180 kroner. Svært mange har utgifter som er enda større, men de vil kunne kreve fradrag for de faktiske utgiftene. Husk å ta vare på kvitteringene. Dekket kostnadene selv Dersom kostnadene er dek-

ket av trygdekontoret, ved bruk av forsikringsutbetalinger eller erstatningsbeløp, kan slike kostnader ikke medregnes i fradraget. Det er nemlig et vilkår at du har dekket kostnadene selv. Behandling innenfor norsk offentlig helsevesen Dersom utgiftene inkluderer behandlingsutgifter, er det et vilkår at denne behandlingen har skjedd innenfor norsk offentlig helsevesen. I visse tilfeller kan det likevel gis fradrag for behandling utenfor det offentlige. Dette vil være hvis det ikke finnes et tilsvarende tilbud innenfor det offentlige, eller hvis venteti-

den er urimelig lang. For rett til fradrag er det et vilkår at den aktuelle behandlingen anses som faglig forsvarlig. Merutgifter Utgangspunktet er at det kun er merutgifter i forbindelse med sykdommen som er fradragsberettigede. Det vil si utgifter du ikke ville hatt som frisk. Dette kan egentlig være hva som helst, men mest vanlig er selvfølgelig utgifter til medisin, legehonorar, reseptutskrivning og egenandeler. TONJE JOHNSRUD

Selvangivelsen 2003

– Vedlegg 1 – Særfradrag for store sykdomsutgifter post 3.5.5. Marthe Kirkerud, fødselsnummer 333333 44444

Hva kan gi særfradrag?

Jeg har hatt store sykdomsutgifter på grunn av … (se vedlagte legeattest) og krever særfradrag med … kroner.

Særfradrag gis for eksempel for sykdomskostnader til: G Diabetes (halvt særfradrag gis uten spesifikasjon av merutgifter) G Ulike funksjonshemninger G Muskel- og skjellettplager G Benskjørhet G Dysleksi G Allergi G Tannkjøttsykdommer (herunder innsetting av bro/nye tenner) G Tanngnissing (vanlig tannbehandling faller utenfor) G Høy grad av syns- og hørselshemming.

Merutgifter til medisin som ikke er på blå resept …kr + Kjøring til behandling hos lege (kr 1,40 x antall km) + Egenandel hos lege + Annet = SUM særfradrag

…kr …kr …kr ...kr

Dokumentasjon i form av kvitteringer kan fremlegges på forespørsel. Dato: 30.04.2004

Underskrift Marthe Kirkerud

SKATTEBETALEREN 2-2004

17

SELVANGIVELSEN I

Særfradrag ved varig sykdom


Verv en venn til

Vin reisega n et vekor t !

Skattebetalerforeningen Alle som verver nye medlemmer i 2004 er med i trekningen av et reisegavekort verdi kr 10 000,-. Jo flere du verver, desto større er vinnersjansen. I tillegg får du velge blant våre faste vervepremier.

skatt.no

Reisegavekort Verdi kr 10 000,Jo flere medlemmer du verver, desto større er sjansen for at du vinner reisegavekortet. Vervekampanjen varer i hele 2004. Alle som har vervet nye medlemmer i 2004 er med i trekningen av reisegavekortet.

Praktisk ryggsekk med kraftig bæresystem. Sekken er også godt utstyrt med lommer og rom.

Du kan selv bestemme destinasjon utfra valgt arrangørs katalog (Star Tour).

Typer medlemskap: Personlig medlemskap, kr 375,- for 2004. Bedriftsmedlem, kr 925,- for 2004.

Sammenleggbar kikkert med etui.

Vennligst send vervepremien til: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon dagtid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medl.nr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-Post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ønsket premie (kryss av): I Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie I Jeg har vervet to medlemmer og ønsker: I 1 ryggsekk som premie I 1 kikkert som premie I Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en kikkert (Må skje i løpet av 6 mnd) Jeg har vervet: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-Post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I Bedr.medl.

og Navn:

I Pers. medl.

....................................................................

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-Post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vervepremien sendes så snart kontingenten er betalt.

skatt.no

I Bedr.medl.

Skattebetalerforeningen postboks 213 Sentrum - 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00. Fax: 22 33 71 80. E-post: post@skatt.no. Internett: www.skatt.no

I Pers. medl.

skatt.no


Har du tapt på å investere eller låne penger i et annet lands valuta, skal du vite at tapet som hovedregel er fradragsberettiget.

Det er sikkert vrient å oppdrive nå, men for bare et år siden var det renteprosentpoeng å spare på å låne i fremmede lands valutaer (valutalån). Det man risikerte var uønskede valutasvingninger.

Eksempel: Du lånte 1 million kroner i yen i januar 2003. I desember samme år var lånet vokst til 1,1 million kroner grunnet valutasvingninger. I frykt for ytterligere valutasvingninger i din disfavør, innløste du lånet i desember i fjor. For enkelthets skyld sier vi at tapet utgjorde nettopp 100.000 kroner. Før opp i selvangivelsen Valutatap er som hovedregel fradragsberettiget i det året valutaen realiseres. Med realisasjon menes blant annet veksling til annen valuta og innfrielse av lån. Ved innfrielse av lån kan det oppstå fradragsrett for tap ved delnedbetalinger, refinansiering av lånet – selv om nytt lån tas opp hos ny kreditor i annen valuta – og ved at noen andre overtar gjelden.

Tapet er differansen mellom valutakursen ved erverv og valutakursen ved realisasjon, multiplisert med beholdningen av realisert valuta. Tapet må kunne dokumenteres (sannsynliggjøres) for eksempel ved oppgave fra utenlandsk bank, kvitteringer, eller annet. Valutatapet føres i selvangivelsens post 3.3.7. BENGT ERIKSEN og THERESE KAROLINE LARSEN

Fradrag for gaver til organisasjoner Leie av bankboks Det er ikke gitt at du kan kreve fradrag for leie av bankboks, se bare her: Spørsmål: Jeg betaler 900 kroner i året for leie av bankboks. I fjor strøk ligningskontoret beløpet jeg hadde ført opp. Har jeg rett til fradrag eller ikke? Svar: Du har rett til fradrag hvis bankboksen

er “til inntekts ervervelse”, med andre ord hvis du oppbevarer papirer i bankboksen som har noe å si for din skattepliktige inntekt (f.eks. en pantobligasjon). Hvis du bare oppbevarer mer personlige ting med affeksjonsverdi (f.eks. gamle brev), har du ikke fradragsrett.

Det trenger ikke å være feil, men du må kanskje selv kreve fradraget i selvangivelsen. Følgende eksempel illustrerer hva du bør gjøre: Spørsmål: I 2003 gav jeg 400 kroner til X og 600 kroner til Y. Dette fremgår ikke av den forhåndsutfylte selvangivelsen. Hva gjør jeg for å få fradrag? Svar: Hvis organisasjonen er godkjent (se oversikt på www.skatteetaten.no), kan du i 2003 få fradrag for inntil 6.000

kroner. Ikke alle organisasjonene har sendt melding til skattemyndighetene, og da vil ikke beløpet stå i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Da må du selv føre opp beløpet. Bruk ledige linje i post 5, og før opp post 3.3.7, fradrag for gaver og så beløpet. Merk at minimumsbeløpet for å få fradrag er 500 kroner per organisasjon. Du vil altså ikke få f radrag for gaven på 400 kroner til X.

SKATTEBETALEREN 2-2004

19

SELVANGIVELSEN I

Et valutert tap


Fast eiendom I UTLANDET Det er hyggelig å eie en leilighet på Lanzarote eller et lite hus på den franske rivieraen – i hvert fall i ferieøyemed. Når selvangivelsen skal leveres, er det imidlertid ikke fullt så hyggelig på grunn av innfløkte regler og nok et skjemavelde. Men: Frykt ikke – her kommer hjelpen du trenger!

Fra og med inntektsåret 2001 skal fast eiendom i utlandet tas med på selvangivelsen i Norge, og skattlegges her. Det gjelder både formue, inntekt og gevinst. Til gjengjeld kan du også kreve fradrag for gjeld, gjeldsrenter og tap knyttet til fast eiendom. Visse begrensninger kan imidlertid følge av skatteavtaler Norge har inngått med forskjellige land. Skatteavtalene kan vi dele inn i to grupper: de

DEN SPANSKE BANK

FRITID

20

SKATTEBETALEREN 2-2004

RAMBLA ESPANA

som følger kreditmetoden og de som følger unntaksmetoden. På våre nye lukkede nettsider på www.skatt.no vil du etter hvert finne en komplett liste over hvilken metode som gjelder hvilke land samt de begrensningene som gjelder. På www.skatt.no finner du link til nødvendige skjemaer.

100.000 EURO

1.1.03

900.000

800.000

Kreditmetoden – din “smørbrødliste” ved utfylling av selvangivelsen Kreditmetoden er benyttet i de fleste skatteavtaler Norge har inngått med hensyn til fast eiendom. Dette gjelder for eksempel Spania, Sverige og Frankrike. Vi skal nå se nærmere på utfyllingen av selvangivelsen med tilhørende skjemaer når du har fast eiendom i et kreditland:

5.000 EURO

40.000

125.000 1.000.000

0

8,00

0

8,00


FOTO: BO MATHISEN

RF–1231 Vedlagt selvangivelsen skal du levere RF–1231 “Spesifikasjon av formue/gjeld og inntekt/fradrag med tilknytning til utlandet”. De aktuelle postene

er III og IV. Det fremgår av skjemaet at gjeld i utlandet overføres til selvangivelsens post 4.8.3, gjeldsrenter til post 3.3.2 og eventuelle leieinntekter til post 2.8.6.

OLE SKATT

010101 – 12345

SKATTEVEIEN 2

SPANIA

PROSENTINNTEKT FAST EIENDOM

1200

IMPUESTO SOBRE LA RENTA

250

SKATTEBY

EURO 8,00

2.000

2.000

PROSENTINNTEKT (2,5% AV 200.000)

5.000 5.000

Eksempler på skatter det kan kreves skattefradrag for i Norge (føres i RF–1147): 5.000

5.000

5.000

Spanske skatter: Impuesto sobre la Renta (tilsvarer skatt på prosentinntekt i Norge) Impuesto sobre el Patrimonio (tilsvarer skatt på formue i Norge) Fransk skatt: Taxe d’habitation (tilsvarer skatt på prosentinntekt i Norge)

Er eiendommen bruttolignet, og leieinntektene skal skattlegges i begge land, kan skatt på dette i utlandet kreves fradratt i Norge.

SKATTEBETALEREN 2-2004

21

SELVANGIVELSEN I

m


5.000

5.000 X

5.000 X

Ligningsverdi Ligningsverdien beregnes i prosent av salgsverdien per 1.1. 2004 i NOK (jf. RF–1231). Denne skal føres i post 4.6.1. Ligningsverdien skal settes til samme nivå som tilsvarende bolig i din hjemkommune i Norge – maksimalt 30 prosent. Erfaringer tilsier at ligningsmyndighetene stort sett legger seg på rundt 20–25 prosent. Du må selv sannsynliggjøre det nivå du legger deg på. Prosentligning Dersom eiendommen skal prosentlignes, skal 2,5 prosent av ligningsverdien føres til inntekt i post 2.8.6. Direkte ligning Skal eiendommen direktelignes på grunn av utleie, skal RF–1189 “Årsoppgjør for utleie av fast eiendom” fylles ut og vedlegges. Ved delvis utleie av fritidseiendom, må det vurderes om eiendommen skal direktelignes, eller om reglene om beskatning av 85 prosent av leieinntekter som overstiger 10.000 kroner skal skattlegges. I begge tilfeller skal inntektene føres i selvangivelsens post 2.8.6. Du vil finne mye relevant og nyttig informasjon om fast eiendom i utlandet på våre hjemmesider www.skatt.no.

22

SKATTEBETALEREN 2-2004

Fradrag for skatt betalt i utlandet Har du betalt skatt på eiendommen i utlandet som det kan kreves fradrag for i Norge, må du kreve fradrag i skjema RF–1147 “Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kreditfradrag) for lønnsmottakere, pensjonister og personlig næringsdrivende 2003”. Du får ikke mer fradrag enn det du har betalt i skatt på eiendommen i Norge. Vær oppmerksom på at du kun får fradrag dersom du i Norge og i utlandet har betalt de samme skattetyper for den samme tidsperiode. Betalt skatt i utlandet må dokumenteres. Har du på tidspunktet for levering av selvangivelsen ikke skatteoppgjør fra utlandet som dokumenterer den skatt som er betalt, før opp at du krever fradraget og skriv at dokumentasjon vil bli ettersendt når den foreligger. Gevinst/tap ved salg Skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap ved salg av eiendom i utlandet føres i henholdsvis post 3.1.6 og 3.3.6 i selvangivelsen. Unntaksmetoden Unntaksmetoden er benyttet i land som for eksempel Italia, Tyskland og USA. Utgangspunktet er at ver-

X

X

LAND

FAST EIENDOM

IMPUESTO SOBRE EL PATRIMONIO

375

EURO

8,00

3.000 3.000

FAST EIENDOM (20%)

200.000 200.000 X

200.000

200.000 X

X

X

NOTE: Feltene merket “X” skal fylles ut på tilsvarende måte som i RF-1150 (se side 24).

ken formue eller inntekt av eiendommen skal medtas til beskatning i Norge. Du må likevel fylle ut skjema RF–1231 “Spesifikasjon av formue/gjeld og inntekt/fradrag med tilknytning til utlandet”. Vær oppmerksom

på at gjeld og gjeldsrenter vil bli redusert. THERESE KAROLINE LARSEN

Eksempler på skatter det ikke kan kreves skattefradrag for i Norge: Fransk skatt: Taxe fonciere (tilsvarende eiendomsskatt i Norge) Svensk og dansk skatt: Svensk fästighetsskatt og dansk ejendomsskatt (tilsvarer eiendomsskatt i Norge)

NB! Du kan likevel kreve inntektsfradrag for slik skatt i post 3.3.7.


Alle som bor i Norge er i utgangspunktet pliktige medlemmer av den norske folketrygden, og omfattes derfor av hele folketrygdens stønadsprogram. Som hovedregel opphører det pliktige medlemskapet i folketrygden dersom vi flytter utenlands, men unntak finnes. Du kan søke om frivillig medlemskap i den norske folketrygden på visse vilkår, men det er dyrt! Det er ligningskontoret som krever inn trygdeavgift fra pliktige medlemmer av norsk folketrygd, mens trygdemyndighetene tar seg av innkrevingen fra frivillige medlemmer. Her gjøres det ofte feil ved ansattes utenlandsopphold! I flere tilfeller gjør for eksempel arbeidsgiver opp direkte med trygdekontoret, mens du i tillegg må betale trygdeavgift over skatteseddelen. Årsaken til dette er at verken ligningskontorene eller trygdemyndighetene i alle tilfeller kjenner reglene samt at trygde- og skattemyndighetene ikke samarbeider om å finne en løsning! For mer informasjon om trygdeavgift, se www.trygdeetaten.no. Du kan også kontakte Folketrygdekontoret for utenlandssaker, Postboks 8138 Dep., 0033 Oslo; telefon 23311300; e-post ffu@trygdeetaten.no.

Har du inntekter fra utlandet bør du undersøke nøye hvilke regler som gjelder, slik at du ikke belastes for dobbel eller trippel trygdeavgift. Du kan nemlig risikere å måtte betale både trygdeavgift til trygdemyndighetene i utlandet, og til henholdsvis ligningskontoret og trygdemyndighetene i Norge. Men kanskje skal du ikke betale trygdeavgift til Norge i det hele tatt. Gjøres det feil, tar det ofte lang tid å få ryddet opp. Regelverket Selv om du etter norsk lov skal, eller ikke skal, være trygdet i Norge ved opphold i utlandet, kan dette utgangspunktet begrenses av trygdeavtale som Norge har inngått med andre land. Per i dag har vi inngått slik avtale med USA, Canada, Quebec, Chile, Kroatia, Slovenia, Sveits og Tyrkia. I tillegg finnes det regler i EØS-avtalen, Rådsforordning (EØF) nr. 1407/71 og en egen nordisk trygdeavtale. Lønnsmottakere En EØS-borger som arbeider i et annet EØS-land er omfattet av trygdeordningene i arbeidslandet – ikke bostedslandet. Naturlig nok skal han også betale sosiale avgifter (trygdeavgift) i det land han er medlem av trygdeordningen. Unntak fra denne hovedregel gjelder for utsendte arbeidstakere. Hvis arbeidsoppholdet skal vare under 12 måneder, arbeidet skal utføres

for norsk arbeidsgivers regning og arbeidstakeren var medlem av norsk folketrygd umiddelbart før utsendelsen, kan den ansatte fortsette å være pliktig medlem av folketrygden. I trygdeavtalene med andre land har vi tilsvarende regler, men i noen tilfeller med lengre unntaksperioder enn inntil 12 måneder, for eksempel USA hvor grensen er på fem år. Frivillig trygd Hovedregelen er at du faller ut av trygdesystemet dersom du tar arbeid i utlandet og/eller oppholder deg i utlandet over 12 måneder. Du kan imidlertid på visse vilkår bli frivillig medlem. Hovedvilkårene er at: G du minst tre av de fem siste kalenderår før søknadstidspunktet har vært medlem av norsk folketrygd; og G du må ha nær tilknytning til det norske samfunn under utenlandsoppholdet. Vær oppmerksom på at frivillig medlemskap er en dyr fornøyelse – det gjelder egne avgiftsregler –, og at det blir ekstra dyrt dersom du ikke har en arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift til Norge. Dokumentasjon Kompetent trygdemyndighet (i Norge: Folketrygdekontoret for utenlandssaker) skal utstede E101 som bekrefter hvor du skal trygdes. Denne dokumentasjonen kan brukes både over-

for trygdemyndighetene i det andre land, og overfor ligningskontoret. Dersom du ikke skal trygdes i Norge, er vårt tips å legge E101, eller annen dokumentasjon fra trygdekontoret, ved selvangivelsen slik at du ikke risikerer at ligningsmyndighetene belaster deg med trygdeavgift. Pensjonister i Norge med pensjon fra annet EØS-land Hvis du mottar offentlig pensjon bare fra et annet EØS-land (og ikke mottar norsk offentlig pensjon), skal det ikke betales norsk trygdeavgift av denne pensjonen. Dette gjelder også hvis du i tillegg mottar norsk og/eller utenlandsk privat pensjon. Mottar du offentlig pensjon både fra Norge og et annet EØS-land, skal du betale norsk trygdeavgift av all mottatt pensjon. I slike tilfeller er det Norge som har betalingsansvaret for helsetjenester til pensjonisten. THERESE KAROLINE LARSEN Pliktige medlemmer av norsk folketrygd, etter folketrygdloven, er i utgangspunktet de som: G oppholder seg i Norge i minimum 12 måneder; G har til hensikt å oppholde seg i Norge i minimum 12 måneder; eller G oppholder seg i utlandet i inntil 12 måneder, og som på utreisetidspunktet ikke hadde til hensikt å oppholde seg i utlandet lenger.

SKATTEBETALEREN 2-2004

23

SELVANGIVELSEN I

Vær myndighetenes vaktbikkje!


Slik fyller du ut

RF–1150 Alle som bor i Norge og har mottatt lønn og/eller pensjon fra et annet nordisk land i 2003, må fylle ut skjema RF–1150 og legge det ved selvangivelsen for å få skattenedsettelse. De skal også legge ved skjemaet dersom de mottar lønnsinntekt i utlandet og det dreier seg om et sammenhengende arbeidsopphold i utlandet på minst 12 måneder (ettårsregelen i skatteloven). Nedenfor viser vi dem det gjelder hvordan de skal fylle ut skjemaet for å sikre seg korrekt skattenedsettelse.

Kari Nordmann har i 2003 hatt lønnsinntekter fra både Norge (250.000 norske kr) og Sverige. Lønnsinntekten fra Sverige var på 200.000 svenske kroner. Omregnet til norske kroner etter en gjennomsnittlig årskurs på 87,74 blir 175.480 norske kroner (kursene finner du på www.skatt.no). Tallene i Karis selvangivelse for 2003 ser slik ut: Selvangivelsen Post 2.1.1 Lønn fra Norge + 2.1.1 Lønn fra Sverige + – – – =

kr 250.000 kr 175.480

kr 425.480

3.1.1 Renteinntekt kr 256 3.2.1 Minstefradrag kr 45.700 3.2.7 Merutgifter kost* (115 døgn a kr 159) kr 18.285 3.3.1 Renteutgifter kr 10.643 Sum alminnelig inntekt (post 3.6)

kr –74.372 kr 351.108

I RF–1150 skal vi sette inn korrigert nettoinntekt. I dette tilfellet er det summen av alminnelig inntekt påplusset renteutgifter og lik 361.751 kroner (kr 351.108 + kr 10.643). * Utgifter til losji og besøksreiserhar Kari’s arbeidsgiver dekket. Skatteberegningen Karis skatt for 2003 (skatteklasse 1) blir følgende før skattenedsettelsen (inntekt avrundes ned til nærmeste 100):

+ + + =

Fellsskatt (kr 351.100 – 31.600) x 11,76 % Kommune- og fylkesskatt (kr 351.100 – 31.600) x 16,24 % Toppskatt (kr 425.400 – kr 340.700) x 13,5 % Trygdeavgift (kr 250.000 x 7,8 %) Sum skatt/avgift

kr 37.573 kr 51.886

* På lønnsinntekten fra Sverige er trygdeavgiften betalt i Sverige.

24

SKATTEBETALEREN 2-2004

kr 89.459 kr 11.434 kr 19.500* kr 120.393


I post 1.1 fører Kari opp sin svenske lønnsinntekt. Lønnsinntekten omregnes til norske kroner, se ovenfor. KARI NORDMANN

01.01.60 22222

SKATTEBETALERVEIEN 1

3600

SVERIGE

200.000

SEK

SKATTVIK

0,8774 175.480

175.480 45.700 175.480 425.480 MERUTGIFTER TIL KOST

18.847

10.643 138.348 361.751

37.132 138.348

4.070

4.070

4.070 134.278

81.464 kroner. Det er viktig å merke seg at ved bruk av alternativ fordelingsmetode er det likegyldig hva du faktisk har betalt i skatt i utbetalingslandet. Særskilt om pensjoner og særfradrag Personer som får utbetalt pensjon fra et annet nordisk land, må legge spesielt

Andel skatt på alminnelig inntekt: ((kr 134.278* x kr 89.459)/kr 351.108)

kr 34.213

* kr 134.278 finner du i RF–1150 post 3.3. Andel toppskatt: ((kr 175.480 x kr 11.434)/425.480)

kr 4.716

Sum nedsettelse etter alternativ fordelingsmetode blir da på 38.929 kroner (kr 34.213 + kr 4.716). Dette beløpet vil på Karis skatteoppgjør komme frem som kreditfradrag etter den alternativ fordelingsmetode. Den totale skatten blir dermed redusert fra 120.393 til

I skjemaet del 2 fører Kari opp alle utgifter som direkte knytter seg til den svenske lønnsinntekten. Minstefradraget skal alltid føres i post 2.1 (da det skal fordeles forholdsmessig mellom lønn i Norge og i Sverige). I brøkens nevner anvendes samlet lønnsinntekt fra Norge og fra Sverige. Noen fradrag skal tilordnes inntekten i utlandet direkte (selvangivelsens post 3.2.7 – 3.2.12). Utgiftene Kari har til kost (utgifter til losji og besøksreiser har Karis arbeidsgiver dekket), knytter seg direkte til oppholdet i Sverige og henføres dermed direkte til inntekten opptjent der. Utgiftene føres i post 2.2. (Her skal det ikke anvendes noe tall i nevneren.)

3.2.7 18.285

37.132

Kari Nordmanns skattenedsettelse Skatten som skal fordeles mellom inntekt i Norge og i Sverige er: G Skatt på alminnelig inntekt (felles-/kommune- og fylkesskatt) kr 89.459 G Toppskatt kr 11.434 Skatten som skal henføres til den svenske inntekten blir følgende:

175.480

RF–1150 postene 2.1 og 2.2

merke til hvordan særfradraget for alder skal føres i skjema RF–1150. Føringen er nemlig avhengig av om du er over eller under 70 år. Særfradrag for alder etter

RF–1150 postene 3.1 og 3.2 Utgifter som verken knytter seg til den norske eller den svenske lønnsinntekten (selvangivelsens post 3.3.1–3.3.9), skal føres opp i skjemaets del 3, da disse alltid skal fordeles. (Se om særfradrag nedenfor). Hvorvidt aksjetap skal føres på skjemaet eller ikke, er uklart. Vær imidlertid oppmerksom på at dersom du har ektefelle som ikke omfattes av alternativ fordelingsmetode, vil det kunne være kroner å hente på å føre gjeldsrenter og tap over på denne. Kari fører opp sine renteutgifter i post 3.1. I brøkens nevner skal du anvende korrigert nettoinntekt. Denne fremkommer ved at nettoinntekten i selvangivelsens post 3.6 tillegges alle fradrag som ikke kan tilordnes en bestemt inntekt (selvangivelsens post 3.3.1 til 3.3.9 + 3.5). I dette tilfellet blir det 361.751 kroner (351.108 kroner (post 3.6) + 10.643 kroner (gjeldsrenter)).

fylte 70 år regnes ikke for å være et fradrag som kan tilordnes en bestemt inntekt, fordi du ville ha fått særfradraget uansett hvilket land du hadde mottatt pensjon fra. Dette særfradraget skal derfor føres inn i post 3.2 og fordeles på samme måte som gjeldsrenter. Særfradrag for alder for personer mellom 67 og 70 år er betinget av at man tar ut pensjon fra den norske folketrygden. Dette særfradraget er med andre ord direkte knyttet til den norske inntekten, og skal derfor ikke føres opp i skjema RF–1150 i det hele tatt. Det samme gjelder særfradrag for uførhet etter skatteloven § 6–81. For pensjonister er det sjelden at andre fradrag enn minstefradraget og eventuelt særfradrag for alder før fylte 70 år, skal føres i skjemaets del 2. Men til gjengjeld skal minstefra-

draget alltid føres opp her. I skjemaets del 3 føres alle fradragene som verken knytter seg til den utenlandske pensjonen eller den eventuelle norske lønnen/pensjonen. Dette gjelder for eksempel gjeldsrenter, gaver/bidrag til vitenskapelig forskning, underholdsbidrag og særfradrag for alder over fylte 70 år. ÅSE KRISTIN NEBB EK

SKATTEBETALEREN 2-2004

25

SELVANGIVELSEN I

RF–1150 postene 1.1 og 1.2


Trygve Hegnar har skrevet nesten fem tusen kommentarer. Mange av de rammede har sannsynligvis sagt eller gjort noe dumt, og noen av dem er skatteeksperter. Nå er rik(s)synserens skattekommentarer kronet med Skattebetalerforeningens Don Quijote-pris. I AV BENGT ERIKSEN – Jeg trodde Hegnar Mediabygget lå ved sjøen! – Ikke ved sjøen, men ved et vann. Det ble litt ståk om det vannet da bygget ble reist. – Blir det ikke som regel ståk om det Trygve Hegnar foretar seg da? – Å – det var mer ståk rundt ham før. Jeg er på vei til Hegnar Media-bygget i Hoffsveien i Oslo. Det er drosjesjåføren som hevder ståk rundt Hegnar har avtatt i styrke. Han om det! Trygve Hegnar eier masse. Penger, tidsskrifter, avis, hotell, båtprodusent, forlag, eiendom – ja you name it. Om litt eier han mer. Når dette skrives har han ikke mottatt beviset på at han er Skattebetalerforeningens Don Quijote-prisvinner 2004. Men snart skal han slås til Ridder av den brukne lanse og Skattebetalerforeningen, avlegge ed og motta en bronsestatue av Miguel de Cervantes Saavedras’ romanfigur Don Quijote de la Mancha. Et bevis på at Hegnar også har

slåss mot vindmøller. Fellesnevneren for prisvinnerne er at de har ivaretatt skattyternes interesser overfor det offentlige. Meg bekjent har Hegnar verken hest, lanse eller en svenn som Sancho Pancha. Men han har (hatt) en skarp penn, og det er ikke bare papir som har fått merker etter nesten fem tusen kommentarspalter. Etter den autoriserte selvangivelsen Hegnar, ført i pennen av Niels Chr. Geelmuyden, slapp hovedpersonen mastodonten Hva var det jeg sa? I den dyttet han inn cirka seks hundre kommentarer. Skatter og avgifter-kapittelet inneholder 22 kommentarer over 41 sider, hvilket utgjør 3,2 prosent av sidetallet. Huggormsaft til frokost? I en bokanmeldelse skrev sjefredaktør Jan Oskar Walsøe i Hamar Arbeiderblad følgende: “Noen vil nok mene at ondskapen har vært like framtredende hos ham som sakligheten. Men det er i seg selv en ondsinnet karakteristikk av hans penn som vi kategorisk vil tilbakevise.” Da TV 2-sjef Kåre Valebrokk var sjefredaktør i Dagens Næringsliv, lurte han ved ett tilfelle på om Hegnar hadde drukket huggormsaft til frokost. – Gir det glede å mose sine meningsmotstandere? – Nei. Men det gir tilfredsstillelse å ha formulert seg klart, enkelt og overbevisende. At alle har forstått budskapet. Jeg uttaler meg om skatt som økonom. Mange blander skatt og politikk, for eksempel SVs Øy-

stein Djupedal, og da påpeker jeg det. Men det ligger ikke noe ondskapsfullt bak det jeg skriver. – Hva driver deg? – Jeg synes samfunns- og økonomispørsmål er supermorsomt, og er fortsatt veldig engasjert. Derfor står jeg opp halv seks og begynner å jobbe seks – hver dag. Drivkraften er i hvert fall ikke penger, for jeg trenger ikke å jobbe. – Hva er prisen på uenighet? – I Norge skal du være økonomisk sterk for å være uenig eller uavhengig. Det var et risikoprosjekt å starte Kapital i 1971. Jeg fikk ikke mange venner av det. Men det som var risikosport er blitt utrolig morsomt. Heldigvis har det gått bra. Bare morsom fagkrangling Jeg har med oversikten over tidligere Don Quijotevinnere. Mens Hegnar kikker på den, lister jeg opp andre øvrigheter som pleier å delta på Skattebetalerforeningens årsmiddag – begivenheten der Don Quijotetittelen utdeles. Det gjøres i pur egeninteresse, for jeg frykter at det blir påkrevd med tannbeskytter under middagsselskapet. – Er det noen det blir ubehagelig å møte? – Nei, nei, nei. – Ikke Frederik Zimmer heller? Før Hegnars svar røpes, gjør jeg oppmerksom på at Frederik Zimmer er professor i skatterett ved Universitetet i Oslo og vikarierende høyesterettsdommer. I Kapital 1–2004 skrev Hegnar at Zimmer er “temmelig

skattekåt”. Zimmer svarte med et kort og poengtert leserinnlegg i Kapital 2–2004, men innlegget virker likevel å være skrevet med en litt stram leppe. – Nei, nei. Frederik Zimmer er meget flink og hyggelig. Men han har sagt at man kan beskatte eiendom fordi eiendom ikke kan flyttes. Det blir mer skatt i mine ører, og derfor skrev jeg at han er pro skatt. Det blir også mer arveavgift å betale hvis grunnlaget skal være markedsverdi. Zimmer likte ikke at Høyesterett gav min familie medhold i en arvedom, men kommentaren og tilsvaret i Kapital er for meg en morsom fagkrangel. Hvis professor Zimmer angriper gjeldende rett, må jeg som redaktør kunne angripe professor Zimmer. Hegnar sier han brukte fem år på å få klarhet i hva som menes med “1. januar i året forut for overdragelsesåret”. Ikke bare Zimmer, men hele professorveldet skal ha vært uenig med Hegnar i denne arvesaken. Hegnar tapte i tingretten og lagmannsretten, men vant i Høyesterett. – Jeg var på nippet til å droppe hele saken. Men min advokat, Jon Tenden, mente jeg hadde rett. Jeg vant, men var altså håret fra å være superfeig. – Og hva forteller det oss når mannen i gata står ved en lignende korsvei? – At han bør melde seg inn i Skattebetalerforeningen. Det koster 375 kroner i året [det kom uten at han blunket, red. anm.], og den muligheten burde flere benyttet seg av.

Høyt skattet 26

SKATTEBETALEREN 2-2004


FOTO: BO MATHISEN

rik(s)synser


FOTO: BO MATHISEN

FOTO: BO MATHISEN

I ekspertveldets vold Jeg er litt forvirret etter å ha lest noen av Hegnars kommentarer om skattesystemet. I et intervju med Skattebetaleren 2–1998 sa han: “Vi har i det hele tatt et veldig bra skattesystem.” I en Kapital-kommentar i oktober 2003, skrev han: “Selv etter skattereformen i 1992 er det vanskelig å finne personer som mener vårt skattesystem er bra.” – Har vi eller har vi ikke et bra skattesystem? – Skattereformen i 1992 var bra, for før den kunne man nærmest bestemme skatten selv. Men det som hviler som en skygge over 1992-reformen, er skattesatsforskjellen mellom personinntekt og kapitalinntekt. Delingsmodellen ble ansett for å være juvelen i kronen, men den er gråstein og koks på en gang. Den skattereformen som snart kommer [Skaugeutvalget], vil svekke skattesystemet ytterligere. Det blir helt sikkert utbytteskatt på aksjo-

nærens hånd igjen, og så reduseres formuesskatten noe. Igjen blir det bare flikking. Kroppen hans slår nå krøll på seg og begynner å minne om et paragraftegn. Jeg frykter et illebefinnende, men så viser det seg at han bare legger an til et godt gammeldags kringleskudd fra håndballbanen: – Jeg har ALDRI skjønt hvorfor det skal være så vanskelig å innføre flat skatt. Jeg har skreket om det i 20 år, fått laget beregninger om hva satser og bunnfradrag sannsynligvis må være, men fortsatt klattes det på det eksisterende systemet. Ekspertveldet får seg ikke til å forenkle. Lignings-ABC-en bare må være på minst tusen sider. (For ordens skyld: Boken han viser til er ligningsmyndighetenes skattebibel. Vi må tilbake til 1992-utgaven for å finne en LigningsABC på under tusen sider (952 s.). 2003-utgaven er på 1.295 sider.)

TRYGVE HEGNAR Født i 1943 og utdannet siviløkonom fra Universitetet i Mannheim. Forsker ved Transportøkonomisk institutt i to år og direksjonssekretær i Oslo Sporveier i ett år før han startet Kapital i mars 1971. Startet Finansavisen i 1992 og var innimellom toppsjef i cruiserederiet Norwegian Cruise Line (NCL) i fire år. Ansvarlig redaktør i Kapital og Finansavisen og administrerende direktør i Hegnar Media, der også HegnarOnline, Interiør Magasinet og Hegnar Bokforlag inngår. Eier båtprodusenten Windy, Holmen Fjordhotell, deler av Gyldendal Forlag og en del eiendom.

28

SKATTEBETALEREN 2-2004

Oppfattes urettferdig Hegnar vil ha lik skattesats for person- og kapitalinntekt. Han medgir at skattesystemet er komplisert, men fastholder at det er denne skattesatsforskjellen vi må gå løs på. – Point taken. Men reelt sett beskattes vel personinntekt med omtrent samme prosentsats som kapitalinntekt, så hvorfor ståket? – Det er paradokset, og du har et godt poeng. Reelt tipper jeg at personinntekt beskattes med 25–30 prosent i gjennomsnitt. Kapitalskatten er 28 prosent. Systemet er ikke så urettferdig, men poenget er at den store nominelle satsforskjellen mellom 55,3 og 28 prosent oppfattes urettferdig. Og denne oppfattelsen av urettferdighet må vi gjøre noe med. Hegnar har som nevnt ikke høye tanker om den nært forestående skattereformen etter Skaugeutvalget. Før Flat skatt-utvalgets innstilling forelå, under finansminister Gudmund Restad, regnet han med at vi fikk en bastard. Innstillingen ble lagt i skuffen og er blitt liggende. Han har ikke høye tanker om Pensjonsreformen heller. – Systemer endres ikke etter at ekspertveldet har gått løs på dem. Men det blir kanskje bedre for meg!

Skatt på forbruk fremfor inntekt I Skattebetaleren 2–1998 ivret han for ren forbruksskatt. Han mente det var bedre å beskatte en Mercedes kraftig med merverdiavgift enn å beskatte en sykepleier med 50 prosent på overtidsarbeid. – Prinsipielt vil jeg beskatte forbruk fremfor inntekt. Det har mange fordeler. Men vi kan ikke gjøre begge deler. I motsetning til i mange andre land går både marginalskatten på inntekt og merverdiavgiften opp i Norge. Det blir mer av alt. Han vender tilbake til flat skatt igjen. Fordi: – Alle skjønner det. Og de aller fleste kan leve med det. Så får vi lage noen enkle tilpasninger for dem det vil virke urimelig for. Vi kan ikke ha så store nominelle skattesatsforskjeller mellom personinntekt og kapitalinntekt som vi har i dag. Vi får håpe på et under igjen, for det var et under å få kapitalskattesatsen ned til 28 prosent. Skattebetalerforeningen er viktig Med et flat skatt-system aner det meg at han ønsker Skattebetalerforeningen ditt pepperen gror, for den rammes nok av hans definisjon av et ekspertvelde som


FOTO: BO MATHISEN

ikke bidrar til noe som helst! Men nei da. – Skattebetalerforeningen er en viktig organisasjon. Det beste er at den er uten tilknytning til arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden, professorveldet, skattemyndigheter, politiske partier eller andre særinteressegrupper. Skattesystemet er fortsatt komplisert selv om det er blitt lettere å fylle ut selvangivelsen. Foreningen blir sannsynligvis bare overflødig hvis man fjerner både inntekts- og selskapsbeskatningen og går over til ren forbruksskatt. Jeg synes forbruksskatt ville vært morsomt, men det virker ikke veldig sannsynlig. Et hjelpeløst sukk Hvis det skulle gå så galt at jeg en gang blir smurt inn med Hegnars bitende kommentarer, skal jeg huske at han har vært hjerteligheten selv de gangene jeg har intervjuet ham. Ja faktisk både smiler og ler han ofte. Men hyggelige møter til tross: Han kommer nok ikke til å nøle hvis sjansen byr seg. Det virker heller ikke veldig sannsynlig! Og hvis jeg ikke har sagt det: Gratulerer så mye med Don Quijote-prisen!


Færre aksjeselskaper Brønnøysundregistrene melder på sin nettside at det var en merkbar nedgang i antall nyregistrerte aksjeselskaper i Foretaksregisteret i 2003, mens andelen enkeltmannsforetak (heretter: enkeltpersonforetak) og ansvarlige selskaper øker. Mens netto tilvekst i 2002 var på 1.803 aksjeselskaper, var tallet sunket til 478 i 2003. En sannsynlig årsak til at det blir registrert færre og færre aksjeselskaper for hvert år til fordel for enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper med delt eller ubegrenset ansvar, er at kravet til aksjekapital ble hevet fra 50.000 til 100.000 kroner . Ved å registrere et enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap, slipper den næringsdrivende kapitalkravet.

For en skatterådgiver er det et paradoks at det registreres stadig færre aksjeselskaper, samtidig som skattereglene for de som driver i AS-form blir stadig gunstigere. Bare i løpet av 2003 har vi sett flere endringer som favoriserer de som velger å organisere i AS-form og er ansatt i eget selskap, blant annet innføring av gunstigere skattefri barnehage. En forklaring kan være usikkerheten omkring den varslede utbytteskatten i kommende skattereform. Fra 2004 er det for øvrig også blitt billigere å registrere aksjeselskaper. Gebyret er ikke lenger knyttet til rettsgebyret. Gebyret for registrering av AS er 6.000 kroner i 2004. GRY NILSEN

Latterlig lønnsomt med Skatte-Nøkkelen 2003/2004 Skattebetalerforeningens håndbok om skatt – SkatteNøkkelen 2003/2004 – deler åttendeplassen i Økonomisk Rapports bokliste over “Bestselgere om økonomi og ledelse” (ØR 4–2004) med

boken Latterlig lønnsomt. Det er neppe tilfeldig. Vi har alltid ment at SkatteNøkkelen er latterlig lønnsom. Nå har folket endelig skjønt poenget!

Uendrede satser for reiser i Norge Det er ingen endringer i satsene i statens særavtale for (tjeneste)reiser i Norge. Det betyr at satsene som ble innført med virkning fra 1. april 2002 fortsatt skal brukes. Satsene for tjenes-

30

SKATTEBETALEREN 2-2004

tereiser i Norge finner du i Skattebetalerforeningens Skattefolder’n (punkt 6). Skattefolder’n ligger også ute på foreningens nettside www.skatt.no.

Ikke helt enkelt! Bare så du vet det: Fra 1. mars 2004 erstattes den innarbeidede benevnelsen enkeltmannsforetak med enkeltpersonforetak. Hvor tar de det fra, mon tro?

Normrente første halvår 2004 Normrenten brukes blant annet ved fordelsbeskatning av rimelige lån i arbeidsforhold. Med virkning fra 2004 kan Finansdepartementet fastsette normrenten inntil seks ganger i året: 1. januar, 1. mars, 1. mai, 1. juli, 1. september og 1. november. Rentesatsene for første halvår 2004 er:

Kontingenter – for advokater og andre Finansdepartementet konkluderer i brev av 20. november 2003 med at det er full skatteplikt for ansatte og fullmektiger når arbeidsgiver betaler kontingenten til Den norske advokatforening. Tidligere praksis gikk ut på at advokatene ble beskattet med 468 kroner som tilsvarer andelen av kontingenten som går til Norges Juristforbund, mens det for fullmektigene ikke var noen fordelsbeskatning. Departementets begrunnelse er at kontingenten er en privat utgift som er betalt av arbeidsgiver.

Periode Rente januar – februar: 3,25 % mars – april: 3,25 % mai – juni: 2,50 %

REGNSKAPSKONTOR Vår målgruppe med denne annonsen er regnskapskontor med eller uten ansatte hjemmehørende i hele landet. Vi tilbyr full pakke med dataløsninger, rutiner og kundetilbud. Vårt konsept bygger ansettelsesforhold basert på provisjon. Vi mener konseptet gir utviklingsmuligheter samtidig som arbeidssted og frihet til å disponere egen arbeidstid beholdes. Konseptet passer for den som ønsker å prioritere kundearbeid framfor arbeid med utvikling og nye programversjoner etc. Vi er representert på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. I alt er vi 19 ansatte og ønsker nye opptak i løpet av året.

Driver du et regnskapskontor og ønsker å høre mer om vårt konsept? Ring Gunnar Halvorsen 53 76 62 51

5588 Ølen - e-mail: gh@halvorsen-regnskap.no

Autorisert regnskapsførerselskap


Staten vant skattesak mot flyger! FOTO: TV 2

Høyesterett har i en dom av 24. februar 2004 kommet til et annet resultat enn underrettene. Staten fikk medhold i at flyger Anita Pryme ikke hadde rett til fradrag etter sjablonregelen for reisen hjem–arbeid. Dommen har prinsipiell betydning for alt flypersonell med lang arbeidsreise som benytter seg av rabattordninger i flyselskapet. I Av ÅSE KRISTIN NEBB EK

Fradrag for reise mellom hjem og arbeid gis ut fra reiseavstand multiplisert med en sats på 1,40 kroner per kilometer. En slik sjablonmessig måte å beregne fradraget på var ment som en betydelig forenkling av det tidligere regelverk. Regelen gjelder uavhengig av faktiske kostnader. Man har krav på fradraget uavhengig av om man benytter egen bil eller om man sitter på med naboen (gratis). Kun i tilfeller der det gjelder “reise som arbeidsgiver besørger,” skal fradraget begrenses til den ansattes faktiske utgifter. Reisen “besørget”? Mange flygere og annet flypersonell har lang avstand fra sitt hjem til sitt arbeids-

sted. Noen av dem bruker derfor fly for å komme til arbeidsstedet. Ansatte i flyselskap vil gjennom en poolordning kunne få billige flybilletter (både med eget og andre selskaper). Skattemyndighetene i Bergen

mente at en slik ordning måtte likestilles med “reise besørget av arbeidsgiver” og nektet Pryme fradrag etter sjablonregelen. I stedet for et fradrag på cirka 70.000 kroner, beregnet ut fra reiseavstand, innvilget ligningskontoret et fradrag på 35.000 kroner – delvis beregnet ut fra faktiske utgifter til rabatterte flybilletter. Høyesterett kom frem til et annet resultat enn underrettene og frifant staten. Høyesterett kom til at den etablerte rabattordningen i SAS (som også kunne benyttes for arbeidsreiser) lå innenfor ordlyden “besørger” reisen. Retten begrunnet dette med at siden Pryme ikke blir skattlagt for den fordelen rabattordningen gir henne, er det ikke rimelig at hun i tillegg skal gis fradrag for reiseutgifter utover det hun rent faktisk har hatt.

27 års erfaring TILBYGG, REPARASJONER OG VEDLIKEHOLD SAMT OMLEGGING AV ALLE TYPER TAK

TØMRERMESTER OLA KRØTØ AS Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01 1395 Hvalstad

SKATTEBETALEREN 2-2004

31


UNNA VEI – moms er på vei! Det blir momsplikt for persontransport og formidling av slik fra 1. mars 2004. Dette gjelder når du kjører tog, trikk, buss, fly, båt, drosje og – ikke å forglemme – skiheis og kabelbane. Endringen får også betydning for næringsdrivendes fradrag for moms ved kjøp og bruk av bil i næringen. I AV HILDE ALVSÅKER

Moms på billettprisene blir bare 6 prosent. De som driver med persontransport får fullt momsfradrag ved kjøp av varer og tjenester (24 %). Siden momsen som kan fradragsføres overstiger momsen som skal betales til staten, innebærer det en avgiftslettelse på persontransport. Dette tror man vil føre til at billettprisene på kollektivtransport går ned. Fradragsretten for andre næringsdrivende Andre registrerte næringsdrivende har rett til fradrag for moms på persontranFOTO: TOR JARILD/SCANPIX

sporttjenester (billetter). Dokumentasjon av fradragsført avgift. For å få fradrag må momsen være spesifisert på fakturaen. Også selgers organisasjonsnummer skal være påført. Salgsdokumentet skal også inneholde navn og adresse til den næringsdrivende som mottar varen eller tjenesten. Skattedirektoratet aksepterer at kjøpers navn og adresse inntil videre ikke angis på billetter som benyttes i rutegående kollektivtransport med buss, tog, bane, trikk eller ferge. For at billetten skal kunne brukes som dokumentasjon for fradrag for moms, stiller direktoratet som vilkår at kjøperen selv på billetten (eventuelt på et vedlegg til denne) angir formålet med den enkelte reise samt daterer og signerer dokumentet. Fradrag for anskaffelse og bruk av bil Personbiler. Det er kun de som kjøper og selger biler, leier ut biler eller bruker personbiler til persontransportvirksomhet, som får fradrag for moms ved kjøp og drift av personbiler. Ingen andre næringsdrivende får fradrag for slike biler. For eksempel vil en butikk som kjøper personbil for å frakte varer, ikke få fradrag. Begrunnelsen er at personbiler er egnet til privat bruk og at en slik bruk er vanskelig å kontrollere. Varebiler. Tidligere ble det bare gitt fullt fradrag

32

SKATTEBETALEREN 2-2004

for inngående moms i de tilfellene bilen kun ble brukt til varetransport. Når persontransport nå er blitt avgiftspliktig, er det ikke lenger grunn til å skille mellom vare- og persontransport. Fra 1. mars gjelder dermed fradragsretten også når bilen brukes til persontransport. Så lenge varebilen brukes i næring, gis det altså fullt fradrag for inngående moms. Dette vil ha stor betydning for mange næringsdrivende. EKSEMPEL: Varebil med kostpris ekskl. merverdiavgift på 250.000 kroner (mva. utgjør 60.000 kr). Takstmann/tømrer bruker bilen 50 prosent til persontransport, 30 prosent til varetransport og 20 prosent privat. Ved anskaffelse i 2003 ville han kunne kreve fradratt 30 prosent av inngående merverdiavgift (18.000 kr). Ved kjøp i mars 2004 vil han kunne fradra 80 prosent (48.000 kr). Brukes bilen også privat, har man som før bare krav på forholdsmessig fradrag. Bortfall av fradragsrett for varebil klasse 1 Samtidig med endringen 1. mars, strammes fradragsreglene noe inn. Finansdepartementet har foreslått at varebil klasse 1 likestilles med personbiler fra 1. juli 2004. Årsaken til dette er at mange næringsdrivende som har kjøpt varebil klasse 1 og fått fradrag for momsen, har omregistrert bilen til personbil etter kort tid. For varebil klasse 2 får


Ekstraservice for næringsdrivende uten regnskapsfører

Bindingstid. Virksomheter som leier ut biler har fradragsrett for bilene. Det er imidlertid en bindingstid på 36 måneder. Hvis bilen selges før den er eid i så lang tid, må en forholdsmessig del av den fradragsførte momsen betales tilbake (forskrift nr 90). Fra 1. mars gjelder denne regelen også for drosjer og andre personbiler man har fått fradrag for. For andre biler gjelder det i dag ingen bindingstid. Det er foreslått at inngående avgift skal justeres hvis bilen selges eller på annen måte omdisponeres, men per i dag er det ikke vedtatt slike regler.

spesielt dem som også mener seg mer enn kapable til å føre sine ligningsoppgaver – føle seg mistenkeliggjort. Men uansett er dette en hyggelig melding til regnskapsførerne. De gis tillit i bøtter og spann. Etter dette er det bare å

håpe at dem som har regnskapsfører ikke lener seg for tungt på vedkommendes gjøren og laden. For også en regnskapsfører kan komme i skade for å gjøre en gjøre feil. Eller kan de ikke det!

FOTO: BO MATHISEN

man derimot fullt fradrag når den brukes i næringen. Men hvis man ikke har behov for å frakte varer, er det kanskje ikke så fristende å kjøre rundt i en stor kassebil, selv om man får momsfradrag! For klasse 2 er det krav om lasteplass med plass til en tenkt kasse med lengde 140 centimeter, bredde 90 centimeter og høyde 105 centimeter. (Det er altså et lasterom med dette areal som kreves, det er ikke nødvendig at det rent fysisk er mulig å plassere en slik kasse der.) Dette kravet gjelder både pickup og ordinære varebiler. Varebiler hvor det er lagt opp til seterad utenom førersetet, eller hvor det ikke fast beskyttelsesvegg mellom førersetet og varerommet, er ikke å anse som klasse 2.

Fylkesskattekontoret i Akershus har sendt brev til alle næringsdrivende som ikke bruker regnskapsfører ved utfylling av selvangivelse. Det later dermed til at fylkesskattekontoret yter ekstraservice overfor næringsdrivende som fører sine regnskap og oppgaver selv. De må nemlig regne med en grundigere kontroll fra fylkesskattekontorets side! På den ene siden kan vi tenke oss at en og annen næringsdrivende med regnskapsfører føler seg litt snurt. Det rimelige ville jo være at alle fikk det samme servicetilbudet av myndighetene! På den annen side kan en selvstendige næringsdrivende med litt sart sjel –

Verden inn i varmen Fra og med 1998 ble pendlere fra EØSområdet likestilt med norske pendlere. I en uttalelse fra Finansdepartementet av 27. november 2003 er det åpnet for at også pendlere fra land utenfor EØS-området blir likestilt med norske pendlere når det gjelder utgiftsdekning. Dermed kan en del arbeidstakere fra Afrika, Asia og andre verdensdeler nå få dekket sine pendlerutgifter skattefritt av arbeidsgiver. I AV OLE ANDERS GRINDALEN Arbeidsgivers dekning av kost, losji og besøksreiser til hjemlandet kan dekkes skattefritt (og trekk- og avgiftsfritt) når den utenlandske arbeidstaker oppfyller kravene til å være pendler, og ikke har fått skattekort med 15 prosent standardfradrag. Arbeidsgivers dekning behandles etter netto-

OG

G

som har begrenset skattepliktig til Norge for lønnsinntekt opptjent her (skatteloven § 2–3 første ledd bokstav d og annet ledd), det vil si personer som har et midlertidig arbeidsopphold i Norge. Oppholdet må ikke overstiger 183 dager i en hvilken som helst 12-månedersperiode eller 270 dager i en hvilken som helst 36-månedersperiode (se skatteloven § 2–1)

G

eller utenlandske pendlere på norsk kontinentalsokkel som er skattepliktige hit etter petroleumsskatteloven § 1.

GRY NILSEN

metoden, kun et eventuelt overskudd skattlegges. Muligheten er for å få dekket sine merutgifter skattefritt er imidlertid mer begrenset for arbeidstakere utenfor EØS-området enn for de innenfor EØS. Regelen gjelder for utenlandske pendlere, herunder enslige:

SKATTEBETALEREN 2-2004

33


E I E N D O M S S K AT T E N

Snart 30 – og like attraktiv? Eiendomsskatteloven ble vedtatt for snart 30 år siden – og er mer aktuell enn på lenge. I AV GRY NILSEN

Selve eiendomsskatten er betraktelig eldre – faktisk flere hundre år gammel. På midten av 1800-tallet var eiendomsskatten kommunenes viktigste inntektskilde. Dagens nivå på eiendomsskatten er atskillig lavere – i hvert fall relativt sett! Eiendomsskatt kan settes til minimum 2 promille og maksimum 7 promille av skattegrunnlaget. Ved innføring av eiendomsskatt i kommunen, kan den maksimalt settes til 2 pro-

mille – og så økes etter hvert. Skattegrunnlaget skal i utgangspunktet settes til markedsverdi. For å komme frem til verdien må det gjennomføres en taksering ledet av et takstutvalg. Normalt vil det gitt en rabatt i forhold til markedsverdi, slik at verdsettelsen gjerne vil ligge på 50–80 prosent av reell markedsverdi. Kommunestyret fastsetter dessuten et bunnfradrag som verdien reduseres med for å komme frem til skattegrunnlaget. Bunnfradraget varierer (i de senere år) fra cirka 200.000 til cirka 700.000 kroner. I Trondheim, hvor det nylig har vært foretatt omtaksering, er bunnfradraget satt til 500.000 kroner. EKSEMPEL: Eiendom i

Hvorfor eiendomsskatt? Da eiendomsskatten ble innført, ble det gitt en rekke gode, og mindre gode, grunner for innføring. Den ene var at skatten er betaling for offentlige ytelser det ikke er betalt for gjennom særavgiftene, for eksempel renovasjons- og vannavgift. I takt med at størrelsen på disse avgiftene er blitt mer reelle, er denne begrunnelsen svekket. En annen begrunnelse er ønsket om å fange opp (les: beskatte) den verdistigningen som skjer på fast eiendom. Uansett disse offisielle begrunnelsene: Eiendomsskatten fungerer i dag først og fremst som et middel til å fylle opp en tom kommunekasse.

Trondheim med verdi 2 millioner kroner. Bunnfradrag 500.000 kroner, slik at skattegrunnlaget er 1, 5 millioner kroner. Satsen er 3 promille, slik at den årlige eiendomsskatt er 4.500 kroner. Eiendomsskatten betales samtidig med de andre kommunale avgiftene. Hvilke eiendommer kan ilegges eiendomsskatt? Bare områder som er “bymessige” eller er i ferd med å bli det, kan ilegges tilleggsskatt (se under “Smak av by?”). Det er dessuten anledning til å ilegge eiendomsskatt på såkalt “verk og bruk”, det vil si de fleste næringseiendommer så som fabrikker, verksteder, gruver med videre. I et spørsmål som var oppe nylig, ble visse gartnerier betraktet som “verk og bruk”. Hvis det først er en bymessig bebyggelse i kommunen, kan man ikke begrense eiendomsskatten til å gjelde kun næringseiendommene. Dette kravet har ført til at en del kommuner Forts. side 36

En sma Vilkåret om at bare utbygde områder kan pålegges eiendomsskatt er såpass vagt at avgjørelsene er gjenstand for mye diskusjon. Ikke sjelden havner uenigheten i retten. I en sak fra Narvik, nærmere bestemt Beisfjord, var spørsmålet oppe. I AV GRY NILSEN Narvik kommunestyre fattet vedtak om å utvide eiendomsskatteområdet Narvik til også å omfatte tettstedet Beisfjord. Eiendomsskatteloven § 3 stiller flere vilkår for å kunne skrive ut eiendomsskatt. I denne saken var tvistetemaet om Beisfjord kan anses “som heilt eller delvis utbygd på byvis”. Beisfjord har barneskole, kommunalt avløpsanlegg og renovasjon, brøyting og belysning av kommunale veier, gang- og sykkelveier. Likevel var alle enige om at


E I E N D O M S S K A T T E Ng

k av by? dette ikke var tilstrekkelig til å si at Beisfjord var “utbygd på byvis” (se egen sak) som et eget selvstendig eiendomsskatteområde. Spørsmålet var om Beisfjord kunne ses som en forlengelse av Narvik. Avstanden mellom sentrum av Narvik og sentrum av Beisfjord er cirka 12–13 kilometer, og det tar cirka 10–15 minutter med bil. Ved å bo i

Beisfjord kan en fortsatt arbeide, gjøre innkjøp og bruke kulturtilbud i Narvik. Retten konkluderte med at Beisfjord er så sterkt knyttet til Narvik at det må sies å være en forstad til Narvik. Dermed var det anledning til å skrive ut eiendomsskatt. (Hele dommen er tatt inn i Skattenytt 2003.) Forts. side 36

Utbygd på byvis? Eiendomsskatteloven § 2 gir kommunestyret adgang til å skrive ut eiendomsskatt. Eiendomsskatteloven § 3 begrenser denne adgangen til å gjelde “et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller slik utbygging er i gang”. Dette er ikke noe entydig begrep, men en beskrivelse fra Rt. 1985 s. 1339 (Fanadommen) beskriver hva slags type offentlig utbygging som forutsettes:

“[...] Det sentrale tolkningsspørsmål er hva som ligger i uttrykket ’utbygde på byvis’. De ytre kjennetegn så som bebyggelsens art, dens tetthet, hvorledes det er med vannforsyning, kloakk, veier, fortau, gatebelysning, forretninger, banker, offentlige kontorer og andre slike fellesgoder som vanligvis finnes i en by [...]”. Det er disse retningslinjene som på folkemunne litt respektløst kalles “telling av lyktestolper”. Evjedommen, som er inntatt i Rt. 1994 s. 1267, gjaldt Evje, et lite tettsted i Agder hvor det den gang bodde cirka 1.600 personer. Stedet hadde en utstrekning på cirka tre kvadratkilometer og hadde en rekke forretningsbygg, banker og butikker, post, kafeer, gater, fortau, veibelysning, gang- og sykkelstier med videre. Det fantes også flere bedrifter der. Evje ble ansett for å være utbygd på byvis.

Grenser for bunnfradrag Kommunestyret har ikke helt frie tøyler når det gjelder bunnfradrag. I AV GRY NILSEN Bunnfradraget åpner for muligheten til å differensiere eiendomsskatten, slik at den effektive skattesatsen blir høyere for boligeiendommer med høyere verdi enn boligeiendommer med lavere verdi. Det er ikke uttrykkelig satt grenser i lovteksten for størrelsen på bunnfradraget. At det i enkelte tilfeller vil være eiendommer med takstverdier som er lavere enn bunnfradraget, slik at eiendommer fritas for beskatning, vil ikke være tilstrekkelig til å fjerne fradragets generelle karakter av å være et bunnfradrag. På den annen side: En ordning hvor bunnfradraget settes så høyt at det i praksis fører til et generelt fritak for alle boligeiendommer vil være ulovlig. Dette har Finansdepartementet presisert i et brev til Skedsmo kommune (datert 13. no-

vember 2003): “En ordning som beskrevet i deres brev, som i praksis fører til et generelt fritak for alle boligeiendommer som omfattes av skatteutskrivningen, vil derimot innebære at fradraget mister karakteren av å være et bunnfradrag, og i stedet blir likt med en fritaksbestemmelse for boligeiendommer. Dette må anses lovstridig. Etter § 3 skal eiendomsskatt skrives ut på alle eiendommer innenfor et avgrenset område på bakgrunn av en totalvurdering av dette områdets karakter. […] Departementet antar etter dette at kommunene ikke kan fastsette fradraget etter eigedomsskattelova § 11 annet ledd så høyt at det fungerer som et generelt eiendomsskattefritak for boligeiendommer.” Det foreslåtte bunnfradraget på 1 million kroner ble altså antatt å være i strid med loven, fordi bunnfradraget fikk preg av å være en fritaksregel. Fritak reguleres av lovens § 5, og det er ikke anledning til å frita i andre tilfelle enn nevnt der.


Snart 30 – og like attraktiv Forts. fra side 34

En smak av by? Forts. fra side 34

i stedet setter bunnfradraget så høyt at det i praksis bare er næringseiendommer som omfattes av eiendomsskatten (se “Bunnfradragets grenser”). En del eiendommer er unntatt fra eiendomsskatt, for eksempel alle kommunale eiendommer(!) og dessuten statlige eiendommer som brukes til allmennyttige formål. I tillegg kan kommunen frita en del eiendommer fra eiendomsskatt, for eksem-

Samme problemstilling er for øvrig aktuell i Trysil, hvor kommunestyret har gjort vedtak om å utvide eiendomsskatteområdet til å omfatte en del av hytteområdet i kommunen.

pel private barnehager. Nyoppførte boliger kan unntas i inntil 20 år. Det mest alminnelige er å frita nybygg i tre år. (For husbankfinansierte hus vil Husbanken kreve et slikt fritak i tre år.)

Familieforøkelse? I forslaget til skattereform fra Skaugeutvalget er det foreslått at eiendomsskatten skal omfatte alle eiendommer i kommunen (jf. forslaget i NOU 1996: Ny eiendomskattelov). Som et alternativ til økt fordelsbeskatning av bolig, foreslår utvalget dessuten at eiendomsskatten gjøres obligatorisk, med andre ord at den innføres i alle kommuner. Dette forslaget er i tråd med den beskatningen av fast eiendom vi ser i mange europeiske land. I stedet for en kombinasjon av fordelsbeskatning av egen bolig og formuesskatt, er det i disse landene eiendomsskatt som i en del tilfelle kan utgjøre store beløp.

Også på Østlandet En sak som var oppe for Høyesterett i 2000 (Kvastebydommen, Rt. 2000 s. 670) gjaldt tettstedet Kvastebyen, hvor det bodde i underkant av 300 personer fordelt på 97 boliger. Hovedområdet besto av to boligfelt, men det var også landbruks- og utmarksområder. Også for Kvastebyens vedkommende var det åpenbart at den ikke kunne anses som et eget eiendomsskatteområde. Det sentrale spørsmålet var om Kvastebyen, vurdert i sammenheng med stasjonsbyen Skjeberg og nærheten til Sarpsborg, kunne falle inn-

under lovens vilkår om å være “heilt eller delvis” utbygget på “byvis”. Avstanden til Skjeberg var på cirka tre kilometer og til Sarpsborg torg cirka 15 kilometer. Høyesterett kom til at det var adgang for kommunen til å skrive ut eiendomsskatt i Kvastebyen. Retten så ikke bare på tilknytningen til Skjeberg, men kanskje i større grad på tilknytningen til Sarpsborg.

En lite hyggelig overraskelse Har du opplevd å bli overrasket av en uventet baksmell på skatten? Du er neppe alene, uten at det er noen trøst. Mange ber om betalingsutsettelse, og derfor vil vi komme med en aldri så liten advarsel. I AV TONJE JOHNSRUD Dersom restskatten overstiger 1.000 kroner, blir kravet automatisk fordelt i to like store avdrag. For mange er dette likevel ikke

36

SKATTEBETALEREN 2-2004

tilstrekkelig, og anbefalingene går derfor ofte i retning av å be om en betalingsordning over litt lengre tid. I utgangspunktet kan dette være fornuftig. Skatteoppkreveren ønsker jo å få inn pengene, og vil derfor ofte være interessert i å inngå en slik avtale. Det er likevel to ting vi ønsker at du skal være klar over før du kontakter Skatteoppkreveren. For det første er det slik at skatteoppkreveren i visse tilfeller tar utlegg i bil, fast eiendom eller lignende for å sikre kravet sitt. Så lenge du overholder betalingsavtalen er utlegget ikke et problem i seg selv. Det som derimot kan være

et stort problem, er at en utleggsforretning også medfører at du får en betalingsanmerkning. En slik betalingsanmerkning vil blant annet hindre deg i å ta opp lån eller handle på kreditt. Du bør videre være oppmerksom på at anmerkningen i utgangspunktet skal strykes ett år etter at restskatten er nedbetalt. Dette følges dessverre ikke alltid opp av kredittselskapene, hvilket betyr at du selv må passe på at anmerkningen strykes. Det er som sagt ikke alltid slik at skatteoppkreveren tar utlegg, dette vil avhenge av kravets størrelse, nedbetalingstiden og om du har

noen eiendeler de kan ta utlegg i. Skylder du mer enn 100.000 kroner og ber om nedbetaling over for eksempel to år, vil de nok ganske sikkert ønske en sikkerhet. For det andre vil vi minne deg på at en betalingsavtale innebærer at restskatten ikke blir betalt når den skal. Dette medfører at det vil bli beregnet forsinkelsesrente, og denne utgjør for tiden 9,25 prosent. Vi snakker med andre ord om et svært dyrt lån. Dersom restskatten din er stor og du trenger lang tid på nedbetalingen, er vår klare anbefaling å ta opp lån i banken til dekning av kravet.


SbAS tar saken

Millioner spart med SbAS

I AV TROND OLSEN HARRY TUNHEIM

OG

Skattebetalerforeningens Advokat- og Servicekontor AS (SbAS) har siden opprettelsen i juli 2001 bistått foreningens medlemmer i skattesaker. Det har allerede spart mange medlemmer for betydelige skattebeløp. Bare i 2003 dreier det seg om flere millioner kroner i spart skatt for de medlemmene som har fått bistand fra SbAS i form av hjelp til utarbeidelse av klager på ligningen. Klagesakene omfattet alt fra skjønnsligning, gevinst-/tapsberegning ved salg av aksjer, ekstraordinær skade på bolig, gevinst/tapsberegning ved salg av

bolig, særfradrag, pendlerfradrag, næringsbeskatning og utlandsforhold. Et annet medlem hadde krevd fradrag for tap på aksjer med cirka 5 millioner kroner. Ligningskontoret nektet fradraget med den begrunnelse av aksjene var solgt til et symbolsk vederlag. SbAS fremla i klagerunden dokumentasjon for at salget var foretatt til markedsverdi, og tapet ble godkjent. Skattyter sparte cirka 1.400.000 kroner i skatt. Flere sjømenn ble skjønnslignet for inntekt ved opphold på utenlandske skip. Med SbAS i ryggen og etter flere runder i klageapparatet, ble inntekten satt ned. Skattyterne sparte til sammen om lag 1 million kroner i skatt. SbAS fikk også inn en sak som hadde vært oppe både for ligningsnemnda og overligningsnemnda, og hvor skattyter hadde tapt i begge instanser. SbAS skrev en anmodning til fylket om endring av ligningen. Saken gjaldt spørsmål om skattyter var skattepliktig til Norge eller

SbAS er 100 prosent eid av Skattebetalerforeningen. Ifølge vedtektene skal selskapets virksomhet være: “å bistå Skattebetalerforeningens medlemmer med rådgivnings- og advokattjenester innen skatte- og avgiftsspørsmål, herunder veiledning i utfylling av selvangivelsen gjennom konferanser, utarbeidelse av klager, utredning av skatte- og avgiftsspørsmål”. Honorar avtales etter en fordelaktig pris for Skattebetalerforeningens medlemmer.

ikke. Skattyter fikk medhold av fylket i at skatteplikten til Norge var falt bort. Han kunne “godtgjøre” at han var skattepliktig som innenlandsboende i det land hvor han oppholdt seg (gamle 1-årsregelen). Skattyter sparte cirka 800.000 kroner i skatt. I tillegg har SbAS påtatt seg oppdrag i forbindelse

med rettssaker. I fjor førte én rettssak til at et medlem fikk medhold i lagmannsretten i en sak vedrørende fastsettelse av goodwill ved omdannelse av næring. Medlemmet sparte minst 300.000 kroner i skatt.

FOTO: BIRGITTE AASEN

Skattebetalerforeningens Advokatog Servicekontor AS (SbAS) ble opprettet 1. juli 2001, men allerede har SbAS spart medlemmer for flere millioner kroner i skatt.

SKATTEBETALEREN 2-2004

37


Nytt firmabilforslag:

Lavere beskatni Skattemyndighetene har foreslått et nytt system for beregning av skattepliktig fordel på firmabiler. De med rimelig firmabil og mye kjøring mellom hjem–arbeidssted samt de med mer enn tre år gamle firmabiler vil spare skatt med det nye forslaget. Forslaget kommer etter pågåenhet fra blant annet Skattebetalerforeningen og press fra Sivilombudsmannen

FOTO: BO MATHISEN

I AV HARRY TUNHEIM

38

SKATTEBETALEREN 2-2004

Finansdepartementet nedsatte en arbeidsgruppe for å se på firmabilbeskatningen etter at Sivilombudsmannen gav Skattebetalerforeningen og seks andre organisasjoner medhold i at det var grunn til å endre gjeldende reglene om firmabilbeskatning. Arbeidsgruppen fra Finansdepartementet og Skattedirektoratet har sendt følgende forslag på høring: G Dagens beskatning hvor skattyter blir skattlagt for en årlig kjørelengde på 13.000 km multiplisert med fastsatte satser gradert etter bilens listepris som ny, erstattes av en aldersgradert prosentligningsmodell. Det foreslås at skattepliktig fordel skal utgjøre 30 prosent av bilens verdi under 250.000 kroner, og 20 prosent av det som

G

G

overstiger 250.000 kroner. Biler som er yngre enn 3 år verdsettes til nybilpris, mens biler eldre enn dette verdsettes til 75 prosent av kostpris. Det skal ikke gjøres noe tillegg for kjøring mellom hjem og arbeidssted. Alternativt foreslår gruppen en justering av dagens regler med følgende endringer: G Justering av dagens kilometersatser slik at de om lag tilsvarer kostnadsnivået for bilholdet for en privat person. G Innføring av flere firmabilskatteklasser for dyrere firmabiler. G Gjøre beskatningen avhengig av bilens alder. Gruppen foreslår å oppheve dagens 75-prosentsregel slik at firmabilreglene også gjelder de som har næringsbil.

Sparer skatt En firmabil med listepris på 290.000 kroner gir i dag et inntektstillegg på 83.200 kroner (13.000 km x 6,40 kr) pluss eventuelt inntektstillegg for reise hjem–arbeidssted. Kjøres denne bilen 4.000 kilometer hjem–arbeidssted, blir totalt inntektstillegg på 108.800 kroner ((13.000 km x 6,40 kr) + (4.000 km x 6,40 kr)). Med den nye ordningen beregnes inntektstillegget til 83.000 kroner uavhengig av hvor mye bilen kjøres hjem–arbeidssted. Ved beregningen tas det utgangspunkt i nybilprisen på 290.000 kroner. Fordelen beregnes til 30 prosent av de første 250.000 kroner, deretter 20 prosent av nybilprisen som overstiger 250.000 kroner. Inntektstillegget reduseres når bilen er mer enn tre år. Da verdsettes den samme bilen til 75 prosent av kostpris (dvs. 217.500 kr). Inntektstillegget utgjør dermed 65.250 kroner (30 % av 217.500 kr). Dette innebærer en reduksjon i skattepliktig fordel på 17.950 kroner i forhold til dagens nivå. I tillegg kommer eventuelt inntektstillegg etter dagens regler for kjøring hjem–arbeidssted. Hvis du kjøper en firmabil som er fire år og som kostet 350.000 kroner, vil du få følgende skattepliktige fordel: Bilen verdsettes til 262.500 kroner (75 % av 350.000 kr). Av dette beregnes 30 prosent av de første 250.000 kroner som fordel, deretter 20 prosent av de neste 12.500 kroner. Det gir et inntektstillegg på 77.500


ing – for noen kroner. Etter dagens nivå ville denne bilen gitt et inntektstillegg på 91.000 kroner pluss beskatning for faktisk kjøring mellom hjem–arbeidssted. Dyr firmabil øker skatten Ved å legge om til et inntektstillegg basert på henholdsvis 30 prosent på nybilpris under 250.000 kroner og 20 prosent over det, skjerpes beskatningen for dyrere biler. En firmabil med listepris på 600.000 kroner gir i dag et inntektstillegg på 106.000 kroner ((13.000 km x 7 kr) + (10 prosent av listepris over 450.000 kr)) pluss eventuelt tillegg for kjøring hjem–arbeidssted. Den samme bilen vil etter forslaget få et inntektstillegg på hele 145.000 kroner. Med en skattesats på 49,3 prosent gir det økt skatt på 19.227 kroner per år.

... det gjør også yrkeskjøring over 40.000 km Firmabilbrukere med yrkeskjøring over 40.000 kilometer per år taper også på forslaget. De skattlegges i dag for en sats som ligger to klasser lavere enn listeprisen tilsier. For en firmabil med en listepris på 290.000 kroner vil dagens inntektstillegg ligge på 61.100 kroner (13.000 km x 4,70 kr) pluss eventuelt tillegg for kjøring hjem–arbeidssted. Etter forslaget vil inntektstillegget ligge på 83.000 kroner (forutsatt at bilen er yngre enn tre år). En skattesats på 49,3 prosent gir en skatteskjerpelse på 10.797 kroner i forhold til dagens regler.

75-prosentsregelen for næringsbiler fjernes Arbeidsgruppen foreslår å fjerne 75-prosentsregelen for næringsbiler. Dette gjelder for næringsdrivende i enkelpersonforetak (tidligere: enkeltmannsforetak) eller ansvarlig selskap og som har yrkeskjøring over 6.000 kilometer årlig. Den næringsdrivende har i slike tilfeller fått fradrag i næringsoppgaven for faktiske driftskostnader ved bilen, men det skal skje en tilbakeføring for privat bruk. Tilbakeføringen skjer enten etter dagens firmabilregler, eller ved en tilbakeføring av de faktiske kost-

nadene med 75 prosent etter at det er gjort et tillegg for 10 prosent av bilens listepris som ny de første 10 årene. Den næringsdrivende har nesten uten unntak kommet best ut ved å bruke 75prosentsregelen. Hvis denne regelen fjernes samtidig som en tilbakeføring skjer etter de nye reglene om beregning av skattepliktig fordel for firmabil, får de næringsdrivende en betydelig skatteskjerpelse i forhold til å benytte dagens 75-prosentsregel. Høringsfristen er 28. mai 2004. De nye reglene trer neppe i kraft før 1. januar 2005.

Kort historikk Skattebetalerforeningen klaget sammen med seks andre organisasjoner til Sivilombudsmannen over nivået på firmabilsatsene som brukes ved fastsettelse av skattepliktig fordel ved å disponere firmabil. Etter at Sivilombudsmannen behandlet klagen, ble direktoratet kritisert for måten satsene fastsettes på. Firmabilsaken er behørig omtalt i Skattebetaleren 3–2002 (s. 15), 4–2002 (s. 13), 4–2003 (s. 26–27), 5–2003 (s. 42–43), 6–2003 (s. 18) og 1–2004 (s. 35). Samarbeidsorganisasjonene Dette er organisasjonene som sammen har kjempet for lavere firmabilbeskatning: G G G G G G G

Skattebetalerforeningen Selgerforbundet/Norges Handelsreisendes Landsforbund Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Bilimportørenes Landsforening Finansieringsselskapenes Forening Norges Bilbransjeforbund

Organisasjonene har sammen utarbeidet rapporten Om skatt og arbeidsgiveravgift på firmabiler, kjøregodtgjørelser og yrkesbiler. Rapporten finnes på Skattebetalerforeningens nettside skatt.no og på nettsiden nbf.no.

SB-FAKTA SKATTEBETALEREN 2-2004

39


Skal du ta sats eller kvittering på reisen? Er man på tjenestereise, og får dekket sine merutgifter på reisen av arbeidsgiver, står valget mellom å få dekket utgiftene etter regning (kvitteringer) eller etter sats (motta diettgodtgjørelse som er uavhengig av faktiske utgifter). I AV GRY NILSEN Dekkes utgiftene etter de satsene som gjelder etter statens reiseregulativ (ved reiser i Norge: 460 kr per døgn), kan arbeidsgiver utbetale det uten trekk og arbeidsgiveravgift. Forutsetningen er at det gjelder en tjenestereise og at man leverer en korrekt utfylt reiseregning. Satsen for diettgodtgjørelse for reiser i Norge er moderat, og vil i mange tilfelle ikke dekke utgiftene. Mange velger derfor i stedet “å leve på regning”, det vil si ta vare på alle kvitteringer og motta refusjon av disse. Dette er selvfølgelig helt kurant, og fordelen for arbeidsgiver er jo da at beløpet ikke skal innberettes. Spørsmålet er om den ansatte kan velge å levere kvittering for noen måltider og motta diettgodtgjørelse etter sats for de andre. Svaret er ja, ifølge uttalelse fra Skattedirektoratet av 10. juli 2003.

40

SKATTEBETALEREN 2-2004

Først til Haugesund ... EKSEMPEL: Den ansatte drar til Haugesund, og kommer så sent frem at eneste mulighet for middag er å spise på en dyr gourmetrestaurant. Regningen kommer på 670 kroner. Frokost spises på hotellet og lunsjen er et par rundstykker på flyplassen. I slike tilfeller kan arbeidsgiver dekke det ene måltidet etter regning (kvittering), og de andre måltidene etter satsen for diettgodtgjørelse. Diettsatsen reduseres etter vanlige regler for måltidstrekk. For middag må satsen reduseres med 210 kroner. Er frokos-

ten (som normalt) inkludert i hotellregningen, må også frokosten trekkes ut med 75 kroner. Med andre ord: I stedet for en godtgjørelse på 385 kroner (460 kr – 75 kr), kan den ansatte få dekket middagsregningen med 670 kroner, og lunsj etter sats 175 kroner – til sammen 845 kroner. ... så til London Samme prinsipp gjelder i utlandet, for eksempel ved reise til London. Diettsatsen for London er 1.020 kroner. Av det anses 10 prosent (men maks 60 kroner) å gjelde frokost, 50 prosent (dvs. 510 kr) å gjelde mid-

dag og 40 prosent (dvs. 408 kr) å gjelde lunsj. I London er det vanlig at frokost ikke er inkludert i hotellprisen. Prisen på frokost kan være atskillig dyrere enn hva vi er vant med her hjemme, la oss si 250 kroner. Arbeidsgiver kan da dekke frokost etter regning og de andre måltidene etter sats. Når frokosten er dekket etter regning, skal diettsatsen reduseres med 10 prosent, men maksimalt 60 kroner. Hvis den ansatte leverer kvittering på frokost som kostet 250 kroner, kan han altså motta 250 kroner i refusjon for frokosten og satsen 1.020 kroner minus 60 kroner for de andre måltidene, det vil si totalt 1.210 kroner. Men hvis det skal trekkes for lunsj i tillegg, gjelder ikke maksimalt frokosttrekk med 60 kroner, da skal det trekkes 10 prosent. Arbeidsgivers aksept Merk: Eksemplene forutsetter naturligvis at arbeidsgiver aksepterer at den ansatte spiser så dyrt. Det er selvfølgelig opp til arbeidsgiver å avgjøre hvor mye han vil dekke. Reglene angir bare hva arbeidsgiver kan dekke trekkfritt. Det er helt opp til den enkelte arbeidsgiver hva han ønsker å utbetale. Skattemessige regler gir ikke den ansatte noe krav på, en viss utbetaling. Hva den ansatte har krav på vil fremgå av arbeidsavtale og interne rutiner i bedriften.


RIV

pyramidene! De fleste av oss er vel enige om at det stort sett ikke finnes noen snarvei til rikdom. Vi kan vel si det sånn at de som er millionærer i Norge enten har jobbet hardt for det, arvet eller vunnet i lotto. Men tanken på en snarvei til rikdom har ledet mang en lettlurt nordmann ut i fristelse. I AV THERESE KAROLINE LARSEN Pyramidefeberen brer om seg i vårt langstrakte land. Med uklare lover og regler er det ikke lett for myndighetene å finne ut om konstruksjonen er lovlig eller ikke – og som ofte ellers er det jo også et spørsmål om ressurser avsatt til å avdekke lovbrudd. Man kan

derfor aldri være sikker på om pyramiden er lovlig eller ikke. Det er en svært flytende grense mellom de rene og lovlige netthandelsselskapene og pyramidespillene. Forvirringen blir total når pyramideselskapene kaller seg netthandelsselskaper og i en viss grad driver med netthandel, men ikke på den måten de må for at det skal godkjennes som netthandel. Markedsførerne finner nye og kreative måter å nå oss på, og for mange er ofte lyden av penger som klirrer inn høyere enn varselbjellen som ringer i bakhodet. Det er heller ikke bare lovligheten av prosjektet som bør bekymre oss, men også spørsmålet om hvor lukrativt det egentlig er. Skatt er ikke lett Et tredje aspekt er det skattemessige. I Skattebetalerforeningen er vi opptatt av å veilede deg i jungelen av skatte- og avgiftsregler. Vi

vil nødig se at du blir sittende med Svarteper når ligningskontoret finner ut at du ikke har oppgitt dine inntekter til beskatning etter å ha stolt blindt på “Farao”. Vi har fra noen av våre medlemmer fått tips om at ett og annet pyramideselskap lover skattefrie formuer og inntekter, blant annet fordi selskapene eller truster det handles gjennom befinner seg i utlandet (gjerne i skatteparadiser). Husk da på at du som skattemessig bosatt i Norge er skattepliktig hit for alle dine inntekter og all din formue uansett hvor inntekten har sin kilde eller hvor formuen befinner seg. Det lønner seg derfor å være litt ekstra på “alerten” dersom selskapene skulle friste med dette. Ett selskap skal i sitt markedsføringsprogram ha sagt at det er mulig å tjene en slant ekstra ved å holde

kurser og informasjonsmøter for andre om produktet. Tilhørerne fikk da opplyst at denne (lønns)inntekten ikke ville være skattepliktig fordi inntekten ble kanalisert gjennom et trust i utlandet. Hvis det nevnte er sant, er det bare å si: Dette blir riv ruskende galt og er dessverre bare ett eksempel på at det kan være veldig lurt å være oppmerksom. Etter vår mening sier en slik uttalelse ganske mye om hele konseptets seriøsitet.

Gode råd før du kaster deg ut i “pyramideverdenen” 1.Ikke sats mer enn du har råd til å tape. 2.Ikke gå inn i det med det for øye å bli millionær – det blir du mest sannsynlig ikke! 3.Vær skeptisk – høres noe ut til å være for godt til å være sant, så er det som regel det! 4.Sjekk hvordan du kan komme deg ut av det dersom du ønsker det. 5.Ikke la deg lure av vervepremier – det er selve produktet som må holde mål. 6.Det er ikke noe som heter garantert avkastning i et pyramidespill. 7.Vær skeptisk til utenlandske selskaper – det kan gjelde andre regler for utenlandske selskaper enn for norske f.eks. med hensyn til registrering, åpenhet m.v. 8.Sørg for å sjekke skatte- og momsreglene på egen hånd slik at du ikke havner i klammeri med skatte- og avgiftsmyndighetene. 9.Vær på vakt hvis du må kjøpe mye dyrt utstyr/betale mye for å bli med. 10.Sett deg godt inn i selskapet og forretningsideen før du bestemmer deg. 11.Husk at den som presenterer ideen for deg er ansatt i selskapet. Personen er faktisk betalt for å få dette til å høres lukrativt ut, og får i de fleste tilfeller også en bonus dersom du blir med. Sørg derfor for å sette deg inn i produktet, og gjør deg opp en mening på selvstendig grunnlag.

SKATTEBETALEREN 2-2004

41


Gal ligningspraksis:

SKYLDER S DEG PENG Hvis du har betalt tilleggsskatt eller forsinkelsesavgift i løpet av de siste 13 årene, har du penger til gode fra staten. I AV GRY NILSEN Skatteetaten har i en årrekke tatt med tilleggsskatt i grunnlaget for renteberegning. I en dom i Gulating lagmannsrett 27. oktober i fjor ble det slått fast at denne praksisen er lovstridig (se Skattebetaleren 1–2004 s. 33). Både privatpersoner, selvstendig næringsdrivende og selskaper har fått feilberegnet renter i alle saker som gjelder tilleggsskatt. Skattedirektoratet har nå sendt ut en orientering om retting av feil og tilbakebetaling. Selv om direktoratet har oversikt over feilaktige renteberegninger, i hvert fall for de ti siste årene, er det opp til den en-

kelte å ta initiativ for å få tilbake renter. Direktoratet forklarer sitt standpunkt med at en stor del av saken gjelder små, bagatellmessige beløp i og med at det bare er renter av tilleggsskatten det er snakk om. Eksempel: Økning av lønn med 40.000 kroner, økt skattekrav på 19.720 kroner (skatt: 49,3 %). 30 prosent tilleggsskatt utgjør da 5.916 kroner. Det er renter av tilleggsskatten som kan kreves tilbake. Forutsetter vi en rente på 5 prosent gir det 296 kroner. Foreldelse Kravet på tilbakebetaling følger de vanlige regler for foreldelse. Det betyr at kravet i utgangspunktet foreldes etter tre år. For krav fremsatt i 2004 er utgangspunktet at kravet er foreldet når det knytter seg til for høy innkrevning i 2000 eller tidligere. Dette utgangspunktet suppleres av en viktig unntaksregel i foreldelsesre-

glene: Så lenge man ikke vet at man har et krav, løper ikke foreldelse. Og det er jo tilfelle her. Fra det tidspunkt man blir klar over at renter er feilbetalt (f.eks. akkurat nå når denne artikkelen leses!), har man ett år på seg til å reagere. Da kan man kreve tilbakebetalt renter for inntil ti ytterligere år. Med andre ord: I tillegg til de vanlige tre årene, har man i tillegg mulighet til å kreve enda ti år tilbake i tid – til sammen inntil 13 år. Eksempel: Skattyter ble ilagt tilleggsskatt i 1992. Han leser denne artikkelen i april 2004. Tar han kontakt med skatteoppkreveren i september 2004, kan han kreve 13 år tilbake i tid (10 + 3), det vil si til og med 1991, slik at han skal ha tilbakebetalt renter for 1992. Venter han derimot med å sette frem krav til september 2005, er det for sent.

Skattebetalerforeningen mener Skattedirektoratet har etter en vurdering av ressursbruken innen etaten kommet til at den enkelte selv må ta kontakt for å få tilbakebetalt de ulovlige beregnede renter. Skattebetalerforeningen har forståelse for at skatteetaten vurderer ressursbruken. Så lenge det er snakk om småbeløp er en slik vurdering fornuftig. For beløp over en viss størrelse, som jo bevislig er ulovlig innkrevd, bør tilbakebetalingen gå automatisk. Skattebetalerforeningen har oppfordret direktoratet til å sørge for at rentebeløp over 300 kroner for det enkelte inntektsår utbetales uten at skattyter tar initiativ. Skattebetalerforeningen etterlyser også bedre informasjon til publikum.

42

SKATTEBETALEREN 2-2004

Hva gjør du? For renter av tilleggsskatt for inntektsåret 2002 eller senere er det ikke nødvendig å foreta seg noe. Skatteoppkreverkontorene har der fått beskjed fra Skattedirektoratet om at rentene må beregnes på nytt. For renter som gjelder tilleggsskatt for 2001 og tidligere, må skattyter selv be om ny renteberegning. Kravet må dokumenteres. Hvis du har tatt vare på skatteoppgjøret for de respektive årene, er dette tilstrekkelig dokumentasjon. Send kopi av skatteoppgjøret til skatteoppkreveren (kommunekassen, kemneren) i kommunen, og gi beskjed om at du ønsker de ulovlig ilagte rentene tilbake. Har du ikke skatteoppgjøret, må du ta kontakt med ligningskontoret for å få en utskrift av vedtak eller skatteoppgjør. Dette er imidlertid begrenset til de ti siste år. Gjelder kravet ditt 1991–93, er du henvist til å be ligningskontoret gå i protokollene. Mangler du dokumentasjon er det dessverre nytteløst å appellere til skatteoppkreveren i kommunen. Som kjent er det slik at ligningen utføres av ligningskontoret, som er statlig. Når ligningskontoret har gjort vedtaket, sendes en-


STATEN ER? dringssaken til Skattedirektoratet. Det er direktoratet som beregner renter. Beregningen sendes til det kommunale skatteoppkreverkontor. De rentene som er beregnet inngår i det skatteregnskapet som ligger hos skatteoppkreveren. Men i henhold til Skattedirektoratet er det ikke mulig for det enkelte skatteoppkreverkontor å se hvor stor del av rentene som gjelder tilleggsskatt. For skatteoppkreveren er tilleggsskatten bakt inn i en sumpost som også kan inneholde andre elementer. Renter av rentene? Skattedirektoratet legger til grunn at det skjer en ny og korrigert renteberegning når skattyter setter frem krav om tilbakebetaling. I orienteringen som er gitt på skatteetatens nettside sies det ingenting om renteberegning. Vi regner med at det beregnes renter etter de vanlige satser som gjelder ved korrigering av et skatteoppgjør, det vil si at du får renter med 0,3 prosent per måned fra det tidspunkt den feilaktige renten ble innbetalt.

SKATTEBETALEREN 2-2004

43


Når rentene

LAVE... Før du kaster deg ut i renteeventyret, bør du huske at rente er betaling for å vente – og at renten ofte oppgis som en prosentsats!

I AV BENGT ERIKSEN

Penger er betaling for å vente. Den som låner deg penger, har utsatt bruken av dem. Som kompensasjon for at han venter må du betale ham renter. Renter er altså prisen på penger. Det er ikke mer merkverdig at pengeprisen varierer enn at matprisen og andre priser varierer – over tid. Det eneste merkverdige måtte være at mens de fleste priser varierer ved

at de stort sett øker (i det siste har de falt, og vi har nå deflasjon i stedet for inflasjon), er renten høy og lav om hverandre – også over tid. Lånekluss Det er fortsatt én ting jeg synes villeder mer enn veileder når vi snakker om lånerenter. Vi kan kalle det summeringsfeilen. Summeringsfeilen. En

del som burde vite bedre råder oss til å oppta serielån fremfor annuitetslån fordi det – med samme rentesats og løpetid – minimaliserer rentekostnaden. Det er riktig at sum renter blir mindre med serielån og forklaringen er enkel: Gjennomsnittlig restgjeld er mindre fordi lånet betales ned raskere (større avdrag til å begynne med). For eksempel er gjennomsnittlig restgjeld

Summeringsfeilen Eksempel på annuitets- og serielånsutvikling dersom du låner 1 million kroner til 3,5 prosent rente med 15 års nedbetalingstid. Merk at “Rente+Avdrag etter skatt” blir langt mer levelig med annuitetslån enn med serielån. Det er langt viktigere for mange å se på den såkalte finansielle belastningen etter skatt ((rentekostnad x 72 %) + avdrag) enn sum renter. Annuitetslån År

1 2 3 4 5 10 15 SUM

Restlån

Rente

Avdrag

Annuitet

1 000 000 948 175 894 536 839 020 781 561 462 652 83 889 0

35 000 33 186 31 309 29 366 27 355 16 193 2 936 302 376

51 825 53 639 55 516 57 459 59 470 70 632 83 889 1 000 000

86 825 86 825 86 825 86 825 86 825 86 825 86 825 1 302 376

Restlån

Rente

Avdrag

Rente+Avdrag

1 000 000 933 333 866 667 800 000 733 333 400 000 66 667 0

35 000 32 667 30 333 28 000 25 667 14 000 2 333 280 000

66 667 66 667 66 667 66 667 66 667 66 667 66 667 1 000 000

101 667 99 333 97 000 94 667 92 333 80 667 69 000 1 280 000

Rente+Avdrag etter skatt

77 025 77 533 78 059 78 603 79 166 82 291 86 003

SERIELÅN År

1 2 3 4 5 10 15 SUM

44

SKATTEBETALEREN 2-2004

Rente+Avdrag etter skatt

91 867 90 187 88 506 86 827 85 147 76 747 68 346


Pengeboka 2004

. i løpet av fem år 892.568 kroner for annuitetslån og 866.667 kroner for serielån (se egen ramme). Men hvis det å minimalisere rentekostnaden er eneste kriterium, burde vi faktisk latt være å ta opp lån i det hele tatt. Poenget med å låne penger er jo at vi skal kunne (over)leve parallelt med at vi betaler ned lånet, og paradoksalt nok lever de fleste av oss best med det lånet som gir den høyeste sum renter (altså annuitetslånet). I dag kan man låne til 3,5 prosent rente. Det blir 2,52 prosent rente etter skatt (72 %) og 1,22 prosent realrente etter skatt hvis Statistisk sentralbyrås inflasjonsprognose for 2004 slår til (1,3 %). Realrenten etter skatt er den “virkelige” renten, men den må ikke forveksles med effektiv lånerente (den hensyntar flere ting, så som termingebyrer mv.). (I virkeligheten gir dette talleksemplet en realrente etter skatt på 1,204 prosent. Korrekt utregning er som følger: ((Nominell lånerente x (1–0,28)) – prisstigning / (1 + pristigning), dvs: ((3,5 x 0,72) – 1,3) / (1 + 0,013).)

Sparebluss Med lavt rentenivå blir det liksom ikke noe sving over bankenes høyrentetilbud. Men da dette ble skrevet (!) var det mulig å oppnå 2,5 prosent på innskudd over 100.000 kroner. Det gir 2.500 kroner i renter på årsbasis. Statistisk sentralbyrås prognose for prisstigning i 2004 er som nevnt (og foreløpig) 1,3 prosent. Hvis det slår til sitter vi igjen med 1.200 kroner. Skatten på renteinntekten utgjør 700 kroner (2.500 kr x 28 %) og med det har vi kun 500 kroner igjen etter inntektsskatt. Hvis vi betaler maks formuesskatt på bankinnskuddet tar det 1.127,50 kroner ((100.000 kr + 2.500 kr) x 1,1 %). Realavkastningen etter skatt er dermed –627,50 kroner eller –62,8 prosent (i virkeligheten –63,44 %). Effektiv skattesats utgjør dermed 152,29 prosent (eller: 152,83 %). Til slutt: Når du låner til lave renter, er det fornuftig å ta høyde for at rentene kan stige. Det kan jo ikke utelukkes at du får hull i tennene de nærmeste 15–20 årene – og det koster jo også penger å få den reparert!

I 25 strake år har forfatter Otto Risanger servert Pengeboka – en bok om privatøkonomiske emner der veien til kunnskap er brolagt med et vell av korte og forklarende snutter og et rikholdig oppslagregister. Etter to og et halvt tiår med erfaring fra å skrive om lån, forsikring, skatt, pensjon, bolig og hytte, bil, lån, goder på jobben mv. har Risanger – forsiktig sagt – meget god oversikt over de mulighetene du og jeg har til å spare penger og/eller spe på økonomien med. I år som i fjor tipses du om et eget nettsted – en miniportal – med lenker til utvalgte nettsteder om som tar for seg privatøkonomiske emner. Kort sagt: Nettsteder hvor du kan hente enda mer informasjon enn det som fremgår av innholdet i bokkapitlene til Risanger. Inni boken finner du brukernavn og passord for å kunne nyttiggjøre deg de utvalgte nettstedene på <I>www.damm.no/pengeboka<P>. Nyhet: I den 25. utgaven har Risanger inntatt et privatøkonomileksikon (ca. 40 sider). Pengeboka 2003 Otto Risanger N.W. Damm & Søn AS 2004, 25. utgave ISBN 82–04–09253–9 378 kroner og 416 sider

Økonomi for ungdom Finansdepartementet lanserte nylig en nettportal om norsk økonomi for ungdom (UNGøkonomi). Der kan de håpefulle finne verdifull informasjon om statsbudsjettet, oljefondet, inflasjon, økonomisk politikk og økonomiske nøkkeltall. Videre kan de sjekke betydningen av ulike økonomiske ord og uttrykk samt teste sine kunnskaper på ØkonomiQuiz.

Nettportalen er først og fremst myntet på ungdom som har økonomifag på skolen, men den er tilgjengelig også for lærere og foreldre. Adressen er ungokonomi.no. Kilde:Finansdepartementet

SKATTEBETALEREN 2-2004

45

PERSONLIG ØKONOMI I

er

BØKER MOTTATT AV REDAKSJONEN


Svein Tore Nilsen – Tore Fritsch

SKATTE-NØKKELEN 2003/2004 Norges beste håndbok i skatt og fradrag!

Få med deg alle fradragene

Skatte-Nøkkelen er bestselgeren blant skattehåndbøker. Boken er delt inn i to deler: Del I: Selvangivelsen post for post Del II: ABC-emnedel – viktige skattetemaer med særlig vekt på personlige skattytere. Blant emnene som tas opp er: • Slik får du med alle fradrag • Hvordan beregne skatten selv • Behandler forhåndsutfylt selvangivelse og selvangivelse for næringsdrivende • Nyttig oppslagsverk om skatt i hele 2004 • Rikt illustrert med eksempler Skatte-Nøkkelen 2003/2004 er et uunværlig verktøy for korrekt utfylling av selvangivelsen. Erfaringene viser at det er viktigere enn noensinne å kontrollere at tallene i den ferdig utfylte selvangivelsen er korrekte. Skattebetalerforeningen har gitt skattejuridisk bistand til sine medlemmer i over 50 år, og vet av erfaring hvor problemene dukker opp.

ISBN 82-7197-096-8. Pris kr 230,-

re l a t e b e t t a k S r e m m e l d e m s foreningen gratis får boken

Egne emner om: • Aksjer – gevinst/tap • Arbeidsog yrkesreise • Arveavgift • Bil/firmabil • Bolig – skattefri gevinst og utleie • Kost og losji • Pendlere • Reisefradrag • Skattefrie inntekter • Særfradrag

Skatte-Nøkkelen bestiller du hos Skattebetalerforeningen! Benytt gjerne våre internettsider; www.skatt.no, eller send bestilling pr faks eller post

K Ja, takk! Jeg bestiller

.................

eks. av Skatte-Nøkkelen 2003/2004.

Pris kr 230,-. Beløpet blir fakturert. (Porto kommer i tillegg)

Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medl. nr.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr./-sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo. Telefon 22 97 97 00 Telefaks 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no www.skatt.no

SB 2/2004


FRA RETTSLIVET

Skattlagt pakke til postansatt

Noen sluttpakker er skattefrie. Det gjelder blant annet sluttvederlag etter hovedavtalen mellom LO og NHO. Finansdepartementet har akseptert at også avtaler om sluttvederlag inngått av andre enn hovedorganisasjonene omfattes – forutsatt at avtalene er omtrent av samme karakter som avtalen mellom LO og NHO. For langt unna intensjonen Spørsmålet i denne saken var blant annet om tariffavtalen om sluttvederlag som ble avtalt i forbindelse med nedbemanningen i Posten kunne anses som inngått mellom “hovedorganisasjoner”. Tariffavtalen, som ble

FOTO: BO MATHISEN

En postansatt som sa opp under trussel om oppsigelse, må belage seg på å betale skatt av den sluttpakken på ni måneders lønn, 164.000 kroner, han mottok. Bare ordinære, tariffestede sluttvederlag på størrelse med de som gjelder mellom LO og NHO er skattefrie, slo Høyesterett fast i dom av 4. februar i år. inngått mellom Posten som arbeidsgiver og Postfolkenes Fellesforbund, ble godkjent av de respektive hovedorganisasjoner, i dette tilfelle staten og LO Stat. Høyesterett slo fast at det etter loven er et krav om at avtaler må inngås direkte mellom “hovedorganisasjoner”, slik at dette vilkåret i utgangspunktet ikke var oppfylt. I praksis er det imidlertid innrømmet skattefritak også for andre avtaler, for eksempel en tidligere avtale mellom Postdirektoratet og Postfolkenes Fellesforbund. Denne praksisen kunne likevel ikke føre til skattefritak i denne saken. Høyesterett pekte på at avtalen ville medført skattefrihet for et beløp som

er nesten tre ganger så høyt som høyeste beløp etter sluttvederlagsordningen i avtalen mellom LO og NHO. I motsetning til LO–NHO-avtalen, som krever minst ti år sammenhengende ansettelse i bedriften og at arbeidstakeren er minst 50 år, inneholdt avtalen verken krav til alder eller ansettelsesperiode ved fratreden. Dermed kunne også unge arbeidstakere oppnå skattefrihet. Dette ville være fjernt fra et sentralt formål med skatte-

friheten, som var å tilgodese eldre arbeidstakere som generelt vil kunne ha vanskeligere enn yngre arbeidstakere med å skaffe seg nytt arbeid. Mulige konsekvenser Avgjørelsen vil ha betydning for andre "pakkeløsninger" som er tilbudt offentlige ansatte i forbindelse med nedbemanning, og hvor ytelsene og/eller vilkårene avviker fra LO–NHO-ordningen.

Mer informasjon Du finner mer informasjon om hovedavtalen mellom LO-NHO på nettstedet www.lo-nho-ordningene.no. Dessuten kan du lese mer om sluttvederlagsordninger i Skattebetaleren 1–2003 på sidene 24–27.

SKATTEBETALEREN 2-2004

47


STYRETS BERETNING FOR 2003 1. Generelt Som for tidligere år anser styret det som sin hovedoppgave å sikre at vanlige skattebetalere også i fremtiden har en forening som kan: G representere dem i skattepolitiske spørsmål, G drive med generelt opplysningsarbeid; og G yte bistand i skattesaker. Styret er tilfreds med det økonomiske resultat for 2003. Med en drift i balanse og med betydelige kapitalinntekter på egne midler har Skattebetalerforeningen et godt økonomisk grunnlag for videre drift. Når det gjelder medlemsutviklingen så er ikke styret like tilfreds. Antallet personer som ikke fornyer sitt medlemskap har vært omtrent like høyt de siste fem årene, men antallet nye medlemmer har også for 2003 vært lavere enn frafallet. Således har foreningen for 2003 fått redusert sitt medlemsantall. Styret anser det som en stor utfordring å få endret denne negative utvikling. 2. Oversikt over foreningens virksomhet siste år Skattebetalerforeningens viktigste arbeidsoppgaver i 2003 har vært å: G yte skatte- og avgifts bistand til våre medlemmer; G drive opplysnings- og informasjonsvirksomhet om eksisterende og nye skatte- og avgiftsregler; samt G å drive skattepolitisk virksomhet – bl. a. ved å være en aktiv pådriver og medspiller i den skattepolitiske samfunnsdebatten med sikte på å oppnå bedre og mer oversiktlige skatteregler med størst mulig grad av forutberegnelighet for skattebetalerne. 2.1. Medlemsservice En betydelig del av foreningens ressurser går med til medlemsservice – som innebærer å besvare skattespørsmål fra medlemmene. Spørsmål mottas både per telefon og skriftlig. Selv med et synkende medlemstall har antall spørsmål fra medlemmene økt også i 2003. 2.2. Medlemsundersøkelse Skattebetalerforeningen gjennomførte i perioden april–mai 2003 en medlemsundersøkelse. Denne undersøkelsen viste at medlemmene er godt fornøyd med sitt medlemskap i Skattebetalerforeningen. Å holde seg orientert om skatt gjennom medlemsbladet Skattebetaleren og medlemsboken Skatte-Nøkkelen var de viktigste medlemsfordelen for de fleste, men også foreningens skattepolitiske virksomhet ble høyt verdsatt. Selv om det også var viktig å kunne få personlig bistand i skattespørsmål, så viste undersøkelsen at det bare var en liten andel av foreningens medlemmer som hadde vært i kontakt med foreningen mer enn tre ganger i løpet av siste to års periode. Dersom foreningen måtte ta seg betalt for omfattende bistand til enkeltmedlemmer, mente flertallet av de spurte at betaling for

48

SKATTEBETALEREN 2-2004

faktisk bruk utover et minstemål var å foretrekke fremfor økt kontingent. 2.3. Skatteinformasjon – medlemsblad, kurs og tidsskrifter Alle foreningens medlemmer får tilsendt Skattebetaleren og Skatte-Nøkkelen. Medlemsundersøkelsen viste at medlemmene var fornøyd med både valg av stoff og vanskelighetsgraden i fremstillingen. Skattebetalerforeningen arrangerer en rekke skatte- og avgiftskurs (rabatt for medlemmer). Disse kursene er en vesentlig inntektskilde for foreningens. I 2003 var det 2.534 deltakere på foreningens ulike kurs, mot 2.434 deltakere i 2002. Foreningens viktigste kurs, det årlige “praktisk skatte- og regnskapskurset”, som arrangeres 24 forskjellige steder fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, hadde 2.192 deltakere (i 2002: 2.207 deltakere). Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne på evalueringsskjemaene har vært meget positive. Tidskriftene Skattenytt, Avgiftsnytt og Trygd&Pensjon går ikke til alle medlemmer, men tilbys som abonnement. Fra 2004 er Trygd&Pensjon lagt om til elektronisk utgave. 2.4. Internettsiden www.skatt.no Skattebetalerforeningen har siden 2000 vært representert på nettet under adressen www.skatt.no. Her legges det jevnlig ut skattenyheter og tips samt informasjon om foreningen. Våre sider er godt besøkt og har et jevnt stigende antall av brukere. I 2003 har sidene vært åpne for alle på nettet, men det er påbegynt et arbeid som vil medføre at størstedelen av informasjonen kun vil bli tilgjengelig for medlemmene. Fra 1. april 2004 vil foreningen ha lukkede sider kun for medlemmene. 2.5. Skattepolitisk aktivitet 1. Ny skattereform Skattebetalerforeningen har i flere år vært en pådriver for å få en utvikling i retning av et flatere skattesystem, som blant annet vil innebære en reduksjon av forskjellene i skattesats mellom kapital og arbeid. Skaugeutvalget – som hadde som sitt mandat å utrede en mulig ny skattereform i Norge – la frem sin innstilling 6. februar 2003. Dette skatteutvalget har foreslått prinsipper for et nytt system, men etterlater seg også mange ubesvarte spørsmål. Dette har Skattebetalerforeningen påpekt i sin høringsuttalelse. Det er nedlagt en god del ressurser i forbindelse med arbeidet med kommende skattereform i 2003. Dette blir også et av de viktigste arbeidsområdene for foreningen i 2004.

2. Bilbeskatning Skattebetalerforeningen har i 2003 fortsatt arbeidet for en mer korrekt og lavere beskatning av skattytere med firmabil eller næringsbil. Dette arbeidet fortsetter i 2004. En arbeidsgruppe utelukkende bestående av ansatte fra Finansdepartementet og Skattedirektoratet presenterte i februar sitt forslag til nye regler. Her er Skattebetalerforeningen høringsinstans.


3. Tilleggsskatt Skattebetalerforeningen har i mange år hatt rettssikkerhet i skatte- og avgiftsforvaltningen som en av sine merkesaker. Vi har sett mange eksempler på at ligningsmyndighetene ilegger tilleggsskatt nærmest automatisk – uten å gi skattyter en reell mulighet til å få tatt hensyn til unnskyldelige momenter. Nye regler om tilleggsskatt er under utarbeidelse ut fra den innstillingen som ble fremlagt 11. februar 2003. Her er det forslag om en rekke forbedringer, men enkelte forslag synes fremmet ut fra hva som er praktisk for skatteetaten og med liten tanke på skattyter. Disse forholdene har foreningen pekt på i sin høringsuttalelse, og dette er forhold som det vil bli arbeidet videre med i 2004. 3. Medlemsforhold 3.1. Redusert medlemsantall Ved årsskiftet 2003–2004 hadde foreningen 20.260 medlemmer, fordelt på henholdsvis 17.113 personlige medlemmer og 3.147 bedriftsmedlemmer. Medlemstallet er redusert med 1.061 medlemmer, fordelt på 929 personlige medlemmer og 123 bedriftsmedlemmer. Medlemskontingentene ble øket fra 2002 til 2003, hvilket innebærer at i 2003 har: G medlemskontingenten for personlige medlemmer og bedriftsmedlemmer uten skattejuridisk bistand vært henholdsvis 260 og 540 kroner; og G medlemskontingenten for personlige medlemmer og bedriftsmedlemmer med skattejuridisk bistand vært henholdsvis 360 og 890 kroner. Kontingenten for 2004 er økt med cirka 4 prosent. Fra og med 2004 finnes ikke lenger kategorien medlemskap uten bistand. 3.2. Medlemstilbud Skattebetalerforeningen har i det alt vesentlige videreført eksisterende medlemstilbud til sine medlemmer i 2003. Samtlige medlemmer i Skattebetalerforeningen hadde følgende fordeler i 2003: G Seks utgaver av tidsskriftet Skattebetaleren. G Årlig utgave av Skattenøkkelen – Skattebetalerforeningens håndbok om skatt. Skatte-Nøkkelen er også tilgjengelig elektronisk, (kan lastes ned fra medlemssidene på www.skatt.no). G Redusert pris på: Skattebetalerforeningens litteratur og kursavgifter, grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek, daTax Privatøkonomi samt årsabonnement på bladet Bil. De med medlemskap som inkluderer skattejuridisk bistand, har i tillegg hatt følgende fordeler i 2003: G Gratis telefonbistand for medlemmet og dennes husstand for alle skattespørsmål oppstått i den tid man har vært medlem av foreningen. Bedriftsmedlemmer kan også gjøre henvendelser om ansattes skatteforhold og merverdiavgiftsspørsmål. G Gratis vurdering av kurante skriftlige saker som kan besvares pr telefon. G Rimelig fakturering for skriftlig bistand (det påløper aldri kostnader uten at medlemmet er varslet på forhånd.) Fra og med 2004 er gratis skattejuridisk bistand begrenset til en halv time. En slik begrensning der de som har stort behov for bistand ikke subsidieres av de øvrige medlemmene på samme måte som tidligere, er nødvendig med stadig flere spørsmål fra færre medlemmer. Dette er også i overensstemmelse med de signaler medlemmene gav i medlemsundersøkelsen. 3.3. Skattebetalerforeningen i mediene Det er viktig at Skattebetalerforeningen er synlig i samfunnsdebatten, og slik sett er aktiv i de ulike medienes temavalg og oppslag om skatt. Styret anser det som viktig at Skattebetalerforeningen fortsetter å være meget aktiv og serviceorientert i sitt

forhold til mediene. På en slik måte kan verdifull informasjon om gjeldende regler spres, dessuten er mediene viktige støttespillere i arbeidet med å få gehør for konstruktive forslag til forbedringer. I løpet av 2003 er Skattebetalerforeningen nevnt 325 ganger i aviser, tidsskrifter, radio og tv. Dette er en økning i forhold til 2002 (277 ganger). 3.4. Annen ekstern virksomhet Nordisk skattemøte I 2003 var den norske Skattebetalerforeningen vertskap for det årlige møte for skattebetalerforeningene i Norden. Møtet, som samlet representanter fra skattebetalerforeningene i Finland, Sverige, Danmark og Norge, ble avholdt i Moss i mai. Skattebetalerforeningen var representert ved Tore Fritsch, Gry Nilsen, Trond Olsen, Stine Farstad og Bengt Eriksen. Møtet i WTA (World Taxpayers Association) og ETA (European Taxpayers Association) ble i september avholdt i St. Petersburg. Tore Fritsch representerte den norske Skattebetalerforeningen.

Don Quijote-prisen Sivilombudsmannen Arne Fliflet ble på foreningens årsmiddag 18. mars 2003 tildelt Skattebetalerforeningens utmerkelse Don Quijote-prisen der prisvinneren også slås til ridder av den brukne lanse. Juryen begrunnet tildelingen med Sivilombudsmannens medvirkning for sikre skattyter skattyters innsynsrett (det er nå klart at du som skattyter har rett til å få se innstillingen til vedtak før saken behandles – når du har bedt om det). Sivilombudsmannen har også vært en nyttig støtespiller i mange konkrete skattesaker. 3.5. Økonomi og regnskap Etter at foreningen de tre foregående årene samlet sett har gått med underskudd, førte kombinasjonen av en liten økning av inntektene og reduserte kostnader til et overskudd i 2003. Skattebetalerforeningen hadde i 2003, en driftsinntekt på 18.963.373 kroner og driftsomkostninger på 19.325.730 kroner. Driftsunderskuddet ble på 362.357 kroner, og etter netto finansinntekter på 1.279.210 kroner fremkommer et overskudd på 916.853 kroner som tillegges foreningens egenkapital. Styret mener vilkårene for fortsatt drift er til stede og regnskapet er avlagt under denne forutsetningen. 4. Andre forhold 4.1. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i administrasjonen er godt. 4.2. Likestilling Likestillingen er godt ivaretatt ved kontoret. Det er ved utgangen av 2003 ansatt 8 menn og 10 kvinner. En av foreningens tre lederstillinger er besatt av en kvinne. 4.3. Tillitsvalgte mv. Følgende personer har hatt tillitsverv i Skattebetalerforeningen i 2003:

Styret: Advokat Åse Bjøntegård (formann), advokat Jan-Ola Hedblad (nestformann), advokat Erik Wahlstrøm, administrerende direktør Gunnar Apeland, administrerende direktør Christian Rytter jr., advokat Jan Kolbjørnsen, advokat Dagny Kjøde og avdelings direktør Geir Riise. Varamedlemmer: Siviløkonom Marit Foss Hegle, statsaut. revisor Erik Limi og statsaut. revisor Per Langballe. Det er avholdt syv styremøter. Det er utbetalt 140.050 kroner i styrehonorar. SKATTEBETALEREN 2-2004

49


Revisorer: Statsaut. revisorer Kjelstrup & Wiggen AS. Desisorer: Advokat Hans Otto Meyer og advokat Truls Leikvang. Varamedlem: Underdirektør Elisabet Landmark.

Valgkomité: Advokat Bjørg Ven og advokat Olav Klingenberg. 4.4. Administrasjonen Skattebetalerforeningens administrasjon har i 2003 bestått av: adm. direktør Tore Fritsch, avdelingsdirektør Magne Vestad, markedsansvarlig Stine Farstad, regnskapsmedarbeider Tore Carlsson, abonnements- og medlemsansvarlig Astri Fyrand, resepsjonist og sekretær Wenche Jacobsen, kurssekretær Inger Vik, sekretær Janne Sletteland/Tove Mette Brennhaug (vikar), sekretær Christin Reinemo (permisjon) og post/bud Bjørn Erik Skjefstadhagen. Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling har i 2003 bestått av: avdelingsdirektør Gry Nilsen, skatterådgiver Ole Anders Grindalen, advokat Trond Olsen, advokatfullmektig Harry

Tunheim, advokatfullmektig Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Åse Kristin Nebb Ek, skatterådgiver Kirsti Holmstad (permisjon) og advokatfullmektig Therese K. Larsen. Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker har vært ansatt i 50-prosentstilling. I tillegg ble det engasjert ekstrahjelp til medlemsservice i april. Skattebetalerens redaksjon har i 2003 bestått av: Ansvarlig utgiver Tore Fritsch og redaktør Bengt Eriksen. Fritsch har vært ansvarlig redaktør av SkatteNytt hvor Gry Nilsen har vært redaktør. Fritsch har også vært ansvarlig redaktør av AvgiftsNytt. Trygd&Pensjon har hatt Bengt Eriksen som redaktør og Gry Nilsen som redaksjonsmedlem. ***

Oslo, 17. mars 2004 Styret Åse Bjøntegård

Jan-Ola Hedblad

Erik Wahlstrøm Gunnar Apeland Christian Rytter jr. Jan Kolbjørnsen Dagny Kjøde Geir Riise Tore Fritsch (adm. direktør)

Generalforsamling for driftsåret 2003 Ordinær generalforsamling i Skattebetalerforeningen avholdes tirsdag 11. mai 2004 kl. 1730 i foreningens lokaler i Øvre Vollgate 13 i Oslo. Dagsordenen (Vedtektenes § 10): 1. Generalforsamlingen åpnes av styrets formann, i dennes fravær av nestformannen. 2. Prøvelse av generalforsamlingens lovlighet. 3. Valg av møteleder. 4. Valg av 2 medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møtelederen. 5. Styrets årsberetning. 6. Regnskap med revisors beretning. 7. Desisorenes merknader. 8. Avgjørelse av spørsmål om ansvarsfrihet for styret. 9. Fastsettelse av kontingent for 2005. 10. Fastsettelse av godtgjørelse til revisor for 2003 og til styrets medlemmer for 2004. 11. Valg av styrets formann. 12. Valg av 3 styremedlemmer og varamedlemmer. 13. Valg av revisor 14. Valg av 2 desisorer og varamedlem. 15. Valg av 2 valgkomitémedlemmer. 16. Forslag til nye vedtekter 17. Eventuelt Når det gjelder punkt 9 foreligger forslag om at styret gis fullmakt til å fastsette kontingenten for 2005 i løpet av høsten 2004. Når det gjelder punkt 15 foreligger forslag om å be styret vurdere omfanget av servicegrad som bør ligge i de enkelte medlemskapskategorier samt at styret får fullmakt til å opprette nye eller endre eksisterende medlemskategorier med virkning for 2004.

Oslo, 28. mars 2004 Styret i Skattebetalerforeningen

50

SKATTEBETALEREN 2-2004


Forslag til nye vedtekter for Skattebetalerforeningen På generalforsamlingen for Skattebetalerforeningen som blir avholdt i foreningens lokaler i Øvre Vollgate 13 i Oslo tirsdag 11. mai kl 17.30 foreligger forslag om nye vedtekter. Forslaget til nye vedtekter er basert på eksisterende vedtekter der det er foretatt en språklig oppdatering. De vesentligste endringer i forslaget til nye vedtekter gjelder de formelle kravene til innkalling til generalforsamling, der kravet om at innkallingen skal kunngjøres i to dagsaviser i tillegg til medlemsbladet strykes. Det gjøres også forenklinger i valgordningen for nye styremedlemmer og vedtektsendringer. Følgende nye vedtekter er foreslått: § 1 Foreningens navn er Skattebetalerforeningen. Foreningen holder til i Oslo. §2

Foreningens formål er å ivareta skattyternes interesser som skatteog avgiftsbetalere overfor det offentlige. Til fremme av formålet skal foreningen bl.a. drive aktiv opplysningsvirksomhet, utrede skatte- og avgiftsspørsmål og problemer i den forbindelse, søke kontakt med myndighetene, avgi uttalelser og fremme forslag til løsning av foreliggende spørsmål innen foreningens arbeidsområde, eventuelt samarbeide med tilsvarende organisasjoner i andre land. Foreningen kan være konsultativt organ i saker av prinsipiell interesse. Foreningen kan påta seg oppdrag for medlemmene for å ivareta deres interesser som nevnt i første ledd. Dersom det finnes hensiktsmessig kan foreningen stå som eier av et advokat- og servicekontor som påtar seg slike oppdrag. Foreningens styre avgjør hvilke aktiviteter som skal utøves direkte i foreningens regi eller gjennom advokat- og servicekontoret.

§3

Foreningen er partipolitisk nøytral.

§4

Som medlemmer opptas enkeltpersoner, firmaer og organisasjoner. Medlemmene betaler en årskontingent som fastsettes av generalforsamlingen for ett kalenderår av gangen. Medlemskapet fortsetter hvis skriftlig utmeldelse ikke har funnet sted senest 31. desember foregående år. Styret kan, når forholdene tilsier det, stryke et medlem, men vedkommende kan bringe saken inn for generalforsamlingen.

§5

Foreningen ledes av et styre som består av styreleder, nestleder og minst fem styremedlemmer. Styret er ansvarlig overfor generalforsamlingen og påser at foreningens oppgave blir gjennomført i overensstemmelse med formålet. Styret fører protokoll for sine møter. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen, eller minst fire styremedlemmer herunder styreleder er til stede. Styret forplikter foreningen utad ved underskrift av to av styrets medlemmer, hvorav en skal være styreleder eller nestleder. Styret kan meddele prokura.

§6

Styret velges av generalforsamlingen. Samtidig velges tre varamedlemmer. Som styremedlem kan personlige medlemmer av foreningen og personer som representerer firmaer som er medlemmer, velges. Styreleder og nestleder velges ved særskilt valg for to år, således at det hvert år er på valg den av dem som har fungert lengst. Må begge velges samme år, velges nestleder bare for ett år. Styrets øvrige medlemmer velges for to år ad gangen, således at hvert år uttrer de som har fungert lengst. Varamedlemmene velges for ett år.

§7

Foreningens daglige drift forestås av administrasjonen. Lederen av administrasjonen har plikt til å møte i styremøter, men har ikke stemmerett. Administrasjonens leder og personale ansettes av styret. Styrets medlemmer eller varamenn kan ikke inneha hovedstilling i administrasjonen. Disposisjon som påfører foreningen vesentlige forpliktelser må på forhånd godkjennes av styret.

§8

Foreningens regnskap, revideres av revisor som velges av generalforsamlingen for to år av gangen. Foreningens revisor må være statsautorisert eller registrert. Foreningens regnskap følger kalenderåret.

§9

Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av mai-måned etter innkalling av styret med minst 14 dagers varsel, ved kunngjøring i foreningens tidsskrift. I innkallingen skal det fremgå hvilke saker som skal behandles på generalforsamlingen. Det er tilstrekkelig at innkallingen nevner de punkter som skal behandles på generalforsamlingen. Oversikt over de verv som er på valg, styrets årsberetning, og revidert regnskap, skal inntas i medlemsbladet sammen med innkallingen. På generalforsamlingen har hvert medlem en stemme. Fraværende medlemmer kan stemme ved fullmektig, dog kan ingen møte med mer enn tre stemmer, sin egen inklusive.

Ved ordinær generalforsamling skal følgende dagsorden gjelde: 1. Generalforsamlingen åpnes av styreleder, i dennes fravær av nestleder. 2. Prøvelse av generalforsamlingens lovlighet. 3. Valg av møteleder. 4. Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møtelederen. 5. Styrets årsberetning. 6. Regnskap med revisors beretning. 7. Desisorenes merknader. 8. Fastsettelse av kontingent for følgende år. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å foreta kontingentfastsettelsen senere samme år. 9. Fastsettelse av godtgjørelse til revisor for det forløpne år og til styrets medlemmer for det kommende år. 10. Valg av styreleder og nestleder, dersom disse er på valg. Ved valg av styreleder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer er det kun de kandidater som innehar eksisterende verv eller er foreslått av valgkomiteen eller som det er innkommet skriftlig forslag på før 31. januar i året for generalforsamlingen, som er valgbare. 11. Valg av styremedlemmer og valg av tre varamedlemmer. 12. Valg av revisor, dersom denne er på valg. 13. Valg av to desisorer og et varamedlem. 14. Valg av to valgkomitémedlemmer. 15. Eventuelt. Styreleder og nestleder må ha minst halvparten av de avgitte stemmer for å være valgt. Alle valg skal foregå skriftlig hvis det er foreslått flere kandidater enn det er plasser. Ved stemmelikhet foretas omvalg. Er det fremdeles likhet, foretas loddtrekning. Beslutninger i generalforsamlingen for øvrig treffes ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet holdes ny avstemming. Styret har ikke stemmerett ved valg av revisor og desisorer med varamann. Saker som det enkelte medlem ønsker behandlet på ordinær generalforsamling, og forslag til kandidater til tillitsverv må være meddelt styret skriftlig innen 31. januar i året for generalforsamlingen. Over generalforsamlingen føres protokoll som skal underskrives av møtelederen og to av generalforsamlingens valgte deltakere. Referat fra generalforsamlingen oppbevares av administrasjonen og skal være tilgjengelig for foreningens medlemmer. § 10 Ekstraordinær generalforsamling kan innkalles av styret når dette finner det nødvendig. § 11 Beslutning om endring av disse lover kan bare skje på ordinær generalforsamling med minst 2/3 flertall. Bestemmelse om foreningens oppløsning kan kun skje med minst 2/3 flertall på to generalforsamlinger, hvorav den ene er ordinær. Eventuell formue ved oppløsningen blir å anvende til allmennyttige formål, fortrinnsvis innen foreningens formål etter beslutning av den generalforsamling som beslutter oppløsningen.

SKATTEBETALEREN 2-2004

51


SKATTEBETALERFORENINGEN RESULTATREGNSKAP FOR 2003 Noter 1

AKTIVITETSINNTEKTER OG -KOSTNADER Inntekter Sum inntekter

2003

2002

18 963 373 18 963 373

18 668 486 18 668 486

18 872 019 453 711

19 304 096 559 030

19 325 730

19 863 126

-362 357

-1 194 640

1 218 508 120 247

1 178 253 149 901

1 338 755

1 328 154

-59 545 -59 545

-466 912 -26 849 -493 761

1 279 210

834 393

916 853

-360 246

916 853

-360 247

916 853

-360 247

Aktivitetskostnader 2 3

Aktivitetskostnader og administrasjon Avskrivninger/nedskrivninger Sum Resultat fra årets aktivitet FINANSINNTEKTER: Renteinntekter Aksjesalg Sum finansinntekter FINANSKOSTNADER: Tap på andeler Andre finanskostnader Sum finanskostnader Sum netto finansposter Underskudd Disposisjoner Overført fra egenkapitalen Sum disposisjoner

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2003 Beskrivelse av regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. “Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler.” Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. "Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående." Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Obligasjoner er anskaffet med sikte på "hold til forfall". Obligasjonene er behandlet til amortisert verdi, dvs. over-/underkurs avvikles lineært over løpetiden frem til forfall. Note 1 - Inntekter

2003 8 717 569 3 073 487 635 196 431 169 5 167 410 938 542

2002 7 967 181 3 082 011 700 596 714 207 4 918 575 1 285 917

18 963 372

18 668 486

Medlemskontingenter Abonnenter Annonseinntekter Diverse andre inntekter Kursinntekter Salg av bøker, materiell ol. Sum

Note 2 - Kostnader/Pensjonsfond Kostnader: Lønn og honoraer 9 105 690 Overført pensjonsfondet 1 500 000 Kontordrift 3 759 285 Aktiviteter 3 700 932 Reklame 806 113 Tap på fordringer 18 872 019

52

SKATTEBETALEREN 2-2004

Ansatte: Det har vært 18 ansatte, herav 2 i deltid. Revisjonshonorar: Kostnadsført honorar til revisor utgjør kr 95.741,- for revisjon og kr 24.000,- for andre tjenester. Lønn og styrehonorar: Lønn adm. direktør: kr 891.750,Honorar styreformann: kr 60.500,Styrehonorar, utbetalt i 2003: kr 140.050,Skattebetalerforeningens pensjonsfond Skattebetalerforeningen har et eget pensjonsfond på kr 3.931.291,- pr. 31.12.2003. Fondet har en pensjonforpliktelse på én pensjonist og én etterlattepensjon. I tillegg er pensjonsforpliktelser for de ansatte i foreningen dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring, der betalingen av premier foretas gjennom pensjonsfondet. Av årets drift er det overført kr 1.500.000,-til dette fondet "Det er betalt kr 781.068,- i pensjonspremie, som er dekket med kr 305.465,fra pensjonsfondet og kr 475.603,- fra et premiefond i Gjensidige, der det gjenstår kr 8.126,- pr 31.12.2003." Note 3 - Driftsmidler Varige driftsmidler er oppført med kostpris etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger. Inventar/ Kunst kontorutstyr Dataanlegg Totalt Anskaffelseskost pr. 1.1. 37 578 620 658 1 371 931 2 030 167 Tilgang i året 29 348 521 068 550 416 Avgang i året Anskaffelseskost pr. 31.12.37 578

650 006

Akk. avskr. pr. 31.12.

-

534 661

1 892 999 2 580 583 819 232 1 353 893 1 073 768 1 226 692

10 449 602

Bokført verdi pr. 31.12.

37 578

115 346

3 723 624 4 152 320 978 255 295

Årets ord. avskrivninger

-

124 132

329 579

20 %

20 %

19 304 096

Avskrivningssats

453 711

Varige driftsmidler er avskrevet lineært over driftsmidlets antatte økonomiske levetid.


SKATTEBETALERFORENINGEN BALANSE PR. 31. DESEMBER Noter 3 3 3

4 5

6 6

7

8

2003

2002

37 578 115 345 1 073 770

37 578 210 129 882 278

Sum varige driftsmidler

1 226 692

1 129 985

Finansielle anleggsmidler: Aksjer i datterselskap Obligasjoner og andre fordringer Depositum

105 895 17 374 018 431 541

105 895 10 202 278 296 944

Sum finansielle anleggsmidler

17 911 453

10 605 117

Sum anleggsmidler

19 138 146

11 735 102

Omløpsmidler: Fordringer: Debitorer Andre fordringer

473 199 1 503 130

592 514 2 034 391

Sum fordringer

1 976 329

2 626 905

Anleggsmidler: Varige driftsmidler: Kunst Inventar Dataanlegg

Kortsiktig finansinvestering: Kortsiktig finansinvestering

-

4 130 271

Sum kortsiktig finansinvestering

-

4 130 271

4 791 793

4 868 450

Sum bankinnskudd og kontanter

4 791 793

4 868 450

Sum omløpsmidler

6 768 123

11 625 626

Sum eiendeler

25 906 269

23 360 728

GJELD OG EGENKAPITAL: Opptjent egenkapital

17 962 323

17 045 471

1 782 778 1 572 863 861 430 3 726 876

1 478 284 1 529 061 944 355 2 363 557

7 943 947

6 315 256

25 906 269

23 360 728

Bankinnskudd, kontanter og lignenede: Kontanter, bank

Kortsiktig gjeld Forskuddsbetalte inntekter Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

Note 4 - Aksjer i datterselskap Eierandeler i aksjer i datterselskap er regnskapsført etter kostmetoden. Foreningen eier samtlige aksjer i Skattebetalernes Advokat- og Servicekontor AS (SbAS). AS-et er stiftet i 2001 og årsunderskuddet for 2003 utgjør kr 40.384,- Egenkapitalen pr. 31.12. utgjør kr 69.176,-.

Sum kundefordringer er kr 473.199,Note 7 - Kontanter og bank Av innestående i bank er kr 547.060,- bundne skattetrekksmidler. Beløpet dekker skattetrekk pr. 31.12.2003

Note 5 - Obligasjoner og andre fordringer Obligasjoner: Obligasjonene er bokført til kr 16.352.443,- Markedsverdien på de bokførte obligasjonene er på kr 17.148.200,-

Opptjent egenkapital 01.01. Årets resultat

2003 17 045 470 916 853

2002 17 405 718 -360 246

Opptjent egenkapital 31.12.

17 962 323

17 045 472

Lån til ansatte: Lån til ansatte utgjør kr 1.021.475,- er renteberegnet med normalrentesatsen for gunstige lån i arbeidsforhold. Det er individuelle nedbetalingsplaner for lånene. Det er stilt betryggende sikkerhet for fordringene. Note 6 - Fordringer Fordringer er oppført til pålydende etter avsetning til fradrag for tap på fordringer. Pålydende er kr 553.199,- og avsetning til tap på fordring er kr 80.000,-

Note 8 - Opptjent egenkapital

Oslo, 19.02.2004 Styret Åse Bjøntegård Jan-Ola Hedblad Christian Rytter jr.

Erik Wahlstrøm Gunnar Apeland Jan Kolbjørnsen

Dagny Kjøde Geir Riise

SKATTEBETALEREN 2-2004

53


MEDLEMSINFORMASJON

Endret medlemsservice:

Gode råd – ikke lenger like billig Vi har omtalt det før, men presiserer det igjen: Når det gjelder henvendelser per telefon og epost/brev, er gratis bistand fra skatteekspertene i Skattebetalerforeningen begrenset til en halv time per år fra og med 2004. Det må altså betales for bistand utover den gratis halvtimen, men det skal alltid være gitt varsel fra oss før det påløper noen kostnader. Du risikerer altså ikke å måtte betale noe uten at du er klar over det på forhånd. Bakgrunnen for endringen er som følger: Skattebetalerforeningen mottar cirka 15.000 telefonsamtaler årlig fra medlemmene. Varigheten er fra ett til cirka 30 minutter. Selv om medlemstallet har gått litt ned, har antall henvendelser per telefon, brev og epost vært jevnt stigende. Medarbeiderne bruker stadig mer tid på medlemsbistand for den enkelte, på bekostning av arbeid som kommer hele medlemsmassen til gode. Skattebetalerforeningens medlemsundersøkelse fra mai 2003 viste at det var under 10 prosent av medlemmene som hadde kontaktet foreningen mer enn tre ganger de to siste årene. Med andre ord: For drøyt 90 prosent av foreningens medlemmer vil ikke innstramningen ha noen praktisk betydning. De som ringer oss ofte vil måtte betale noe mer enn før. På den annen side: De som i mindre grad benytter seg av skattebistand vil

54

SKATTEBETALEREN 2-2004

ikke lenger subsidiere de som ringer ofte. Fra 1. januar 2004 gjelder følgende satser for bistand ut over en halv time *: G For personlige medlemmer : 10 kr pr. minutt (600 kr pr. time) G For bedriftsmedlemmer: 13,33 kr pr. minutt (800 kr pr. time) Prisene er ekskl. mva. * For skriftlig bistand i forbindelse med klager og utredninger, avtales honorar med saksbehandler. Når medlemmet har “brukt opp” sine gratis 30 minutter, vil det bli fakturert jevnlig ut fra medgått tid. Endrede medlemsvilkår ble omtalt i Skattebetaleren 6–2003 (s. 36–37) og fremgikk også av brevet som fulgte innbetaling av medlemskontingent for 2004. Vi har likevel erfart at svært mange ikke har fått med seg endringen. Vi har tydeligvis ikke vært flinke nok til å informere og dette beklager vi. TORE FRITSCH, adm. direktør i Skattebetalerforeningen

Bedre medlemsservice!

Nytt i forbindelse med selvangivelsen i år er egne medlemssider på internettet som kun er forbeholdt Skattebetalerforeningens medlemmer.

G

Slik gjør du: Gå inn på vår nettside www.skatt.no. I høyre hjørne ser du en knapp som heter Medlemssider. Trykk på knappen, og du kommer inn i login-bildet. Her må du taste inn: G Medlems-/Id.nr (1–8 siffer): Fra medlemskort/giro for betaling av medlemskap G Passord: 9797 (endringer av passord kunngjøres i kommende utgaver av Skattebetaleren på Oss skattebetalere imellom-sidene) Du er da kommet inn på nettsiden forbeholdt Skattebetalerforeningens medlemmer. Der vil du finne: G Skattebetaleren (fra nummer 1–2004)

Sidene er under kontinuerlig oppdatering og fornyelse. På den nye medlemsportalen skal du etter hvert finne det meste du lurer på, forslag til klager og mye annet nyttig. Vår målsetning er at dette skal gi våre medlemmer enn enda bedre service. Du navigerer deg på medlemssidene ved å bruke menyen til venstre. Der det er + foran vil det ved å trykke på denne teksten åpnes undermeny(er). Ved å føre musen over vil teksten bli blå. Trykk deretter venstre musetast for å komme videre.

G

G G

Skatte-Nøkkelen Temaer med Ofte Stilte Spørsmål (OSS); forslag til vedlegg i selvangivelsen, forslag til klage mv. Standardbrev Innsending av skattespørsmål per e-post


Gjestespaltist Knut Nærum er forfatter, humorist og fast medlem i NRKs satireprogram "Nytt på nytt". Nærum har lang fartstid som serietegner og har tidligere utgitt bøkene “Å”, “Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen”, “Døde menn går på ski”, “Monkypop-saken” og “Krig!”. Nærum var også regikonsulent på musikalen “ml” med premiere i februar i år.

Her er en gåte: Den blanke bilen og den luksuriøse eneboligen. Regnemaskinen, det velkledde kollegiet og Finansdepartementet. Hva er dette? Svar: Dette er forsidene av de siste numrene av Skattebetaleren. Disse forsidene minner om lekebutikkenes julekataloger til barna: “Burde du ikke egentlig ønske deg dette?” Bladet forteller sine lesere at disse tingene er innen rekkevidde. Du kan stige ut av Mercedesen din foran Finansdepartementet uten knær i buksene. En verden av luksus og diskret eleganse kan bli din, hvis du setter deg inn i skattesystemet. Tesen er at Staten står mellom oss og luksusen. Regelverket er så ugjennomtrengelig at folk flest ikke er klar over sine rettigheter. Staten har blitt en skurk, den har blitt verste sort skurk – den sorten som har loven på sin side. Som når Svartepetter blir sheriff. I Arbeiderpartiets glansdager var det omvendt: Staten var folkets beskyttelse mot

undertrykking. Derfor betalte man sin skatt med glede. Det man ikke gjorde, var å lete etter flere avdrag og avskrivningsmuligheter. Du gjør ikke sånt i rutete flanellskjorte. Norge etter Annen Verdenskrig, Hurtigversjonen: Først kom Gerhardsen, og alle drev med linjegymnastikk og stilte opp på dugnad. Så kom Willoch, og det norske folk ble ekstremt urolige for at enslige mødre og samtidskomponister og mennesker som ikke snakker norsk engang, mesker seg i luksus for våre skattekroner. Når jeg skriver Det Norske Folk, mener jeg alle unntatt sosialistene. Sosialistene er ikke urolige for sånt. Tvert imot, de er livredde for å virke smålige. For dem er det noe ekkelt ved å ta vare på sine egne interesser. Dette vet jeg, for jeg er en av dem. Jeg betaler min skatt med stolthet, og jeg ser på dem som ikke gjør det samme, som moralsk suspekte. Takke meg til en ærlig ransmann, framfor en som stjeler fra Fellesskapet. Jeg vet det er sprøtt, men der har du meg. Der har du antakelig hele den norske venstresida. I flere år har den rådende definisjonen av sosialisme vært: Politisk tankeretning som går inn for høyest mulig skattesatser. Dette har høyresida sagt, og venstresida har gjort alt for å bekrefte det. Jeg ønsker ikke å stå på samme side som folk med Mæsje og arkitekttegnet enebolig og stripete skjorter. Men jeg skal være med på at penger kan gi en viss

form for frihet, og at frihet er en god ting. Jeg skal til og med innrømme at i enkelte tilfeller så kan jeg sjæl bruke penga mine mer fornuftig enn det Staten kan. Hvis Skattebetaleren ønsker å favne breiere politisk, og få med sånne som meg, kan bladet gjøre noe av det følgende: 1. Kjør artikkelen: “Slik angir du naboen for trygdemisbruk”. 2. Putt en Toyota Yaris på forsida. 3. Kjør artikkelen “Betaler du nok skatt?”. 4. Gå inn for å fjerne inntektsskatten, som med de rådende fradragsordninger er den mest urettferdige formen for personbeskatning som fins. Propagandér for skatt på forbruk og investeringer. 5. Forklar at selv om man ikke liker samtidsmusikk, så er offentlig støtte til samtidsmusikken et tegn på at man lever i et sivilisert samfunn. Og det vil vi. Av og til spør noen meg om jeg er samfunnskritisk. Nei, sier jeg, jeg er en tilhenger av samfunnet. De samfunnskritiske, det er de som setter pengene sine i fond og har personlige AS. De utgjør en regelrett fare for samfunnet. Offentlige biblioteker, gratis svømmeopplæring til alle barn, et skattesystem som flertallet tror på og støtter – det er dette som holder samfunnet sammen. Og jeg ville ikke hatt den Mæsja om du kasta den etter meg.

Mæsje du liksom SKATTEBETALEREN 2-2004

55


K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S

Kurs våren 2004 Mer informasjon om kursene finner du på våre internettsider www.skatt.no

Naturalytelser (frynsegoder) – 12. mai i Oslo Kurset inneholder en gjennomgang av: Firmabil, hjemme-PC, bredbånd, telefon, gaver fra arbeidsgiver, rimelige lån, avis, forsikring, arbeidstøy, skattefri utdanning, pendlere, rabatter, skattefri barnehage, skattefri helsedekning. Kurset behandler de sentrale reglene for skatteplikt, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og innberetning av naturalytelser. Foredragsholdere: Adv.fullm. Tonje Johnsrud og Adv.fullm. Åse Kristin Nebb Ek, Skattebetalerforeningen. Oppdatering: For regnskapsførere: 1 dag kategori skatt/avgift. For revisorer: 6 timer kategori skatt/avgift. Representasjon og sosiale kostnader – 13. mai i Oslo Første halvdel av kurset inneholder en gjennomgang av reglene for skattefrie velferdstiltak og sosiale kostnader innad i bedriften, blant annet weekendopphold, teaterbesøk og andre sosiale tiltak, bedriftshytte, bedriftshelsetjeneste, trimtilbud, bedriftskantine, kurs. Etter lunsj gjennomgås regler for representasjonskostnader, bevertningsutgifter, studiereiser/kundereiser, gaver til forretningsforbindelser, reklame, sponsing. Foredragsholdere: Advokat Gry Nilsen og Adv.fullm. Tonje Johnsrud, Skattebetalerforeningen. Oppdatering: For regnskapsførere: 1 dag kategori skatt/avgift. For revisorer: 6 timer kategori skatt/avgift. Bokettersyn – 15. juni i Oslo Kurset gir grundig kunnskap om de rettigheter og plikter den næringsdrivende har ved bokettersyn (ligningsloven). Kurset gir også råd på hva man skal passe på ved regnskapsføring og årsavslutning på utvalgte områder. Foredragsholder: Skatterådgiver Ole Anders Grindalen, Skattebetalerforeningen. Oppdatering: For regnskapsførere: 1 dag kategori skatt/avgift. For revisorer: 6 timer kategori skatt/avgift. Valg av selskapsform – Enkeltpersonforetak eller AS? – 16. juni i Oslo Kurset gir en kort, oversiktlig og lettfattelig presentasjon av skattemessige konsekvenser av å velge hhv AS eller enkeltpersonforetak. Kurset inneholder en introduksjon med en presentasjon av de forskjellige selskapsformer, og en kort gjennomgang av relevante trygde- og merverdiavgiftsregler. Foredragsholdere: Advokat Gry Nilsen, Adv.fullm. Harry Tunheim og Adv.fullm. Tonje Johnsrud, Skattebetalerforeningen. Oppdatering: For regnskapsførere: 1/2 dag kategori selskapsrett og 1/2 dag kategori skatt/avgift. For revisorer: 3 timer kategori annet og 3 timer kategori skatt/avgift. Sted/Tid: Kursene arrangeres på Vika Atrium Konferansesenter i Oslo. Tid: 09.00 til 15.30. Kursavgift: Kr 2.950,-. For medlemmer/abonnenter: Kr 2.650,-. Pakkepris: Kr 700,- i rabatt dersom man melder seg på to kurs i samme serie (Serie I: Naturalytelser/Representasjon – Serie II: Bokettersyn/Valg av selskapsform).



SB 2/04

Meld deg på kurset på skatt.no eller send inn din påmelding via post eller faks innen 10 dager før kursstart. Du mottar kursbekreftelse i posten. Jeg melder meg på kurs: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jeg melder meg på kurs: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Firma: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr/Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf:..............................................Faks: ..........................................Medl.nr/Ab.nr: ........................... E-Post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Fax: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S


Renter – quo vadis? for sin investeringsrådgivning fant ut at kronen er sunn. Dit kunne man kanskje plassere 2 prosent av egne og andres forvaltede midler. Så jeg spår følgelig at renten skal videre ned. Det er ikke så mye vi ellers har å forsvare oss med. Lav rente gjør kronen mindre interessant som internasjonalt plasseringsobjekt. Dette forsvar er mest psykologisk, men det virker. Nå er kronerenten lik med eurorenten. Jeg tror gjerne vi kan få se lavere rente her enn eurorenten over litt tid. 1 prosent lavere rente er mindre enn 0,1 prosent per måned i avkastningsforskjell. Hvis valutakursene får lyst til å bevege seg, så er 0,1 prosent på en måned i forsvar jevngodt med ingenting. Men dette ingenting er verdt å ta med, siden noen tydeligvis legger vekt på det. Da får vi nok lavere rente enn resten av verden. Ved hver valutakursstyrking for kronen ser vi en massiv “outsourcing” til lavkostland av det som tidligere var norsk produksjon. Ved valutakurssvekkelse bremses dette, men prosessen reverseres ikke. For 20 år siden spurte jeg en fremtredende fagøkonom om ikke lavkostlandene ville bli en alvorlig trussel mot sysselsetningen hos oss og i andre vestlige land. Så dumt kunne bare en ikke-økonom spørre. Lavkostlandene ville sikkert doble sin eksport over noen år, men en dobling fra cirka 0 ble ikke rare greiene. I dag tror jeg svaret ville blitt et annet. “Made in China” utgjør en betydelig del av vår hverdag. Norges Bank skal med sin rentefastsettelse styre oss mot en inflasjon på 2,5 prosent om et par år. De siste 12 måneder falt konsumprisindeksen 1,8 prosent, så avstanden er 4,3 prosent. Norges Bank mangler så visst ikke hjemmel i sin instruks for å kjøre renten i 0. Nå tror jeg ikke banken styrer etter ordlyden i instruksen. De bruker vettet. Og vettet har mest med valutakursen å gjøre. Vi ønsker ikke kronen opp på bekostning av eksportnæringen og sysselsetningen. Trusselen vil likevel være der, når dollaren fortsatt er i siget ned, og euroen snart må ha løpt fra seg for sin del. Danske og svenske kroner samt engelske pund ligger alle foran oss i stigning. Jumboplassen er grei nok for oss, men vi hører ikke helt hjemme der. Siden vi liker jumboplassen, gir nok rentesvaret seg.

FINN FADUM er i dag frittstående finansrådgiver. Han har ledet Storebrands verdipapiravdeling i 23 år og vært leder av Alfred Berg Norge i fem år.

Fadums spalte

For de som vil ha konklusjonen med det samme, er svaret greit. Renten skal videre ned. Det ligger i kortene, og særlig de kortene jeg spår i. Jeg tror ikke spesielt på spøkelser, men jeg blir urolig når jeg aner et. Det er usynlig i skrivende stund, men det kan dukke opp når som helst: Valutaspøkelset! Amerikanske dollar (USD) har falt 40 prosent mot euro de siste par årene. Hadde vi fulgt euroen opp, ville dollaren vært priset på 5-tallet og euroen vært nær 7,50 – slik den var for et år siden. Hvorfor skulle vi ikke følge euroen? Vi er da europeere, i alle fall nesten. Vår økonomi er sunnere enn det vi ser i Europa ellers. Ingen andre land har store handelsoverskudd som til dels avleirer seg (det vi ikke bruker opp med det samme) som valutareserver i petroleumsfondet vårt. Bare vi i dette lille landet har et visst begrunnet håp om å få utbetalt mesteparten av den pensjonen vi er lovet de nærmeste par tiår. Vi er begunstiget. Kronekursen fremover kan man ikke regne seg frem til. Det er psykologi og ikke regnestykker som avgjør om det skal gå 7,50 eller 9 kroner på en euro. Euroen er for dyr i dag, og den står i fare for å bli dyrere mot dollaren – den viktigste internasjonale valutaen. Grunnen til det er rimelig enkel. USA har sitt handelsunderskudd på 1,5 milliarder dollar om dagen. De trenger et fortsatt dollarfall, og har ikke tenkt å hindre at det skjer. Det er stort sett bare Euroland som rammes av dette. Japan intervenerer voldsomt, det vil si holder yen-kursen nede for å hjelpe sin eksportnæring. Kina har bundet sin valuta til dollaren. Går dollaren ned i verdi, følger den kinesiske valutaen med. Det skrives stadig om at Kina skal myke opp sin dollarbinding, gjøre valutaen der flytende. Det gjenstår å se. I Euroland er forsvar mot en for sterk euro omtrent umulig. La gå at de prøver, og i det minste snakker om intervenering, men foreløpig er det bare prat. Euroland er nå i ferd med å bli en 25-hodet ikke-samkjørt koalisjon som ikke engang klarer å få renten ned på dollarnivå. Med sine gamle budsjettavtaler slåss de enda litt mot den inflasjonen som døde i forrige århundre. Norske kroner opp i denne sammenheng er for en mygg å regne – en liten kasteball. Men i valutabildet er myggen flygedyktig og ved rimelig god helse. Det er ikke mange land i samme misunnelsesverdige posisjon. Det er farlig det. Kronen kan bli ettertraktet. Vår industri vil nødig ha den sterk igjen. Tenk da om Morgan Stanley eller Deutsche Bank


Pendlerfradrag Spørsmål: Jeg har meldt flytting til Oslo, men drar hver helg hjem til mine foreldre som bor to mil utenfor Oslo. Kan jeg ha krav på pendlerfradrag?

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Tore Fritsch, Ole Anders Grindalen, Åse Kristin Nebb Ek, Kirsti Holmstad (permisjon), Tonje Johnsrud, Gry Nilsen, Trond Olsen, Harry Tunheim, Hilde Alvsåker og Therese Larsen.

Svar: I utgangspunktet er du i en pendlersituasjon dersom du pendler mellom foreldrehjemmet og en uselvstendig bolig. Dersom boligen din i Oslo er under 30 kvadratmeter eller du deler bolig på under 50 kvadrat med en som ikke er din samboer, er dette et eksempel på en uselvstendig bolig. Men siden dine foreldre bor så nært, kan det bli vanskelig å sannsynliggjøre at dette er pendling. Pendlerstatus forutsetter at du på grunn av ditt arbeid må bo utenfor ditt hjem, og i og med at foreldrehjemmet og boligen i Oslo ligger såpass nærme hverandre kan det bli van-

skelig å sannsynliggjøre dette behovet. Jo nærmere de to boligene ligger hverandre, jo større er sannsynligheten for at pendlingen er av bekvemmelighetshensyn. Du kan imidlertid føre fradraget i selvangivelsen, og spørre ligningskontoret om deres mening. Sørg bare for at du gir alle nødvendige opplysninger, slik at lig-

ningskontoret ikke senere kommer raslende med tilleggsskattesablene fordi de mente du hadde gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen, og dermed forsøkt å få innrømmet et fradrag du ikke hadde krav på.

Emigrasjon Spørsmål: Jeg leste i Skattebetaleren 1–2004 i artikkelen "Spaniafarere lures tilbake" at man fanges opp i det norske skattesystemet igjen dersom man oppholder seg i Norge 183 dager i løpet av en 12månedersperiode, eller 270 dager i løpet av en 36-månedersperiode. Gjelder det samme ved utflytting?

58 SKATTEBETALEREN 2-2004

Svar: Nei. For å bli ansett skattemessig emigrert gjelder det helt andre regler. For å bli ansett som emigrert er det blant annet vilkår om at du har tatt fast opphold i utlandet og at du ikke disponerer bolig i Norge. I tillegg kan du ikke oppholde deg i Norge mer enn 61 dager i inntektsåret.


Anvendelsen av reiseregulativet Spørsmål: Jeg har et spørsmål vedrørende anvendelsen av statens reiseregulativ (for innenlandsreiser): Hva er det som er kravene for å kunne kreve den legitimerte 140kronersatsen for dagsreiser under fem timer? Svar: Diettgodtgjørelse på tjenestereise uten overnatting er trekkfri når: G G

den er utbetalt i samsvar med satser; og når legitimasjonskrav er fulgt (dvs. reiseregning er ført): klokkeslett og dato for avreise og ankomst, formålet med reisen, ar-

beidstakers underskrift og at det er en tjenestereise. Etter statens reiseregulativ gjelder maksimumssatser for dekning av kostutgifter etter regning (refusjon). MERK: Satsene innebærer ingen skattemessig begrensning, men kan gjøres gjeldende overfor arbeidstaker som grense for hvor store utgifter han kan belaste arbeidsgiver med. For å kunne kreve 140-kronersatsen for dagsreiser under fem timer, må det vedlegges kvittering/originalbilag (refusjon). Kostutgifter på tjenestereiser som dekkes etter regning (refusjon) skal ikke innberettes.

Tannlegeutgifter Spørsmål: Jeg har hatt store tannlegeutgifter til utskiftning av gamle og slitte kroner. Er dette fradragsberettiget? Svar: Selv om det ikke finnes et offentlig tannlegetilbud, er tannlegeutgifter normalt ikke fradragsberettiget fordi de ikke skyldes sykdom eller svakhet. Tannkjøttsykdom (f.eks. periodontitt) anses for å være varig, og skyldes utgiftene slik sykdom vil fradrag bli innrømmet. Dette gjelder også for utgifter som skyldes tanngnissing og tannskjæring.

Problemer med restskatten Spørsmål: I inntektsåret 2003 fikk jeg en stor aksjegevinst. Pengene ble plassert i et selskap som senere viste seg å gå dårlig. I 2004 får jeg derfor et tap. Jeg vil ha problemer med å få betalt restskatten min for 2003 på grunn av dette. Er det mulig for utregningen av skatten i 2003 at ligningskontoret tar hensyn til tapet i 2004? Hvilke råd kan dere gi meg? Svar: 1) Skattebetalingsloven § 8 (3) sier følgende: "Hvis likningssjefen finner det overveiende sannsynlig at det som alt er innbetalt, er tilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli utliknet for inntektsåret kan han frita den skattepliktige for trekk i resten av året. Er inntekten falt bort eller foreligger det andre særlige forhold som gjør det overveiende sannsynlig at det som er innbetalt som forskottstrekk er vesent-

lig mer enn det som trengs til dekning av den skatt som vil bli utliknet for inntektsåret, kan likningssjefen etter søknad bestemme at det som etter hans beregning er innbetalt for meget, straks skal betales tilbake til skattyteren. Slik bestemmelse skal bare treffes når det vil virke urimelig å utsette tilbakebetalingen til avregning kan foretas." Vi anbefaler deg derfor å ta kontakt (via skriftlig søknad) med ligningskontoret for å fremlegge problemet. Vis da til fradraget du har i 2004, og argumenter for at skattekortet for dette året blir endret. Du vil da få frigjort penger ved at den månedlige lønnsutbetalingen blir høyere, og dette kan brukes til å betale ned restskatten for 2003. 2) Dersom du ikke makter å betale hele restskatten din for 2003, bør du prøve å få til et lån i banken. Det er mye dyrere å ha et “lån” hos kemneren.

Fordeling av gjeldsrenter Spørsmål: Kan samboere fordele gjeld og renter i selvangivelsen på samme måte som ektefeller. Svar: Ektefeller kan fordele formue, gjeld og kapitalinntekter/-utgifter mellom seg som de ønsker. Samboere må være felles ansvarlige for lånet for å kunne fordele dette. Ønsker de en annen fordeling enn et-

ter ansvarsforholdet, må det foreligge en samboeravtale som viser en annen fordeling. For ektefeller har det ingen skattemessig betydning å foreta fordeling av gjeld med videre. For samboere kan dette ha betydning dersom den ene er uten eller har lav inntekt.

SKATTEBETALEREN 2-2004

59


MEDLEMSKAP 2004 Personlig medlemskap: 375 kr Bedriftsmedlemskap: 925 kr Støttemedlemskap: 200 kr Studentmedlemskap: 50 % rabatt i to år

FORDELER 2004 Samtlige medlemskap (eksl. støttemedlemskap): G Seks nummer i året av Skattebetaleren (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land). G Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen – Skattebetalerforeningens håndbok om skatt. G Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftsbeløp og -satser. G Ved deltakelse på foreningens skattekurs gis det en medlemsrabatt på kr 350,G Redusert pris på Skattebetalerforeningens litteratur. G 20 prosent rabatt på daTax-produkter som er formidlet av Skattebetalerforeningen. G 15 prosent på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek. G 25 prosent rabatt på bladet Bil (med stoff om firmabil). Telefon: 23 03 66 00 G Redusert pris på kjøp av NetCom GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement, cirka 14 prosent rabatt på samtaleavgifter. G Gratis telefonbistand i privatøkonomiske spørsmål hos Formuesforvaltning Rådgivende Økonomer AS (ikke skattespørsmål). Telefon: 24 12 44 00 (kun tirsdager, kl. 1200–1500). G Gratis telefonbistand i inntil en halv time per år for deg og øvrige i din husstand for skattespørsmål som har oppstått i den tid du har vært medlem av foreningen. Du får uansett bistand med skattespørsmål for foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer kan også gjøre henvendelser om ansattes skatteforhold. Eventuell fakturering av telefonbistand faktureres månedlig. Det faktureres først etter at man har benyttet seg av gratisbistanden inntil en halv time og etter at det er gitt varsel om det fra saksbehandler. Skattetelefonen: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15). Medlemsnummer må oppgis. G Skriftlig bistand med utredning om skatte- og avgiftsforhold, med utarbeidelse av klager mv. For slikt mer omfattende arbeid, avtales honorar etter en fordelaktig timesats.

60 SKATTEBETALEREN 2-2004

Less is more. I tv-programmet The Fab 5, er det fem homser som rusher inn til en utkåret mann for å rydde alvorlig opp i livet hans. Gamle møbler byttes med nye og/eller de fikses så de ser nye ut. Bukser med knær i, gensere som kryper opp i ryggen og tre av fire skjorter erstattes med nytt. Badehyllene tømmes for å få plass til sjampo og balsam som hører sammen. Og for all del: Håret skal klippes. Det er litt overkill, jeg ser det, og det kan oppfattes som en fjollete oppfordring til en bruk og kast-mentalitet. I ettertid har jeg sett at dette er et glimrende øko-

nomitips. Det blir mindre av alt, men alt blir til gjengjeld bedre. “Alle” sliter med å skaffe seg nok plass. Det er stappfullt i kjelleren, i skapene og oppå hyllene, og de som har garasje har vanligvis ikke plass til bilen i den. Det spiller ingen rolle om vi har mye eller middels med penger eller om vi har stor eller liten plass; vi har skaffet oss veldig mange ting som a) ikke brukes, b) det tar mye tid å bruke, eller c) gjør oss frustrerte fordi de bare er i veien. Tid er penger, men penger er også tid. Rydd, selg, kast eller gi bort – for eksempel til Frelsesarmeen

BENGT ERIKSEN – og kjøp eventuelt nytt. Tenk nøye over om det du vurderer å kjøpe i fremtiden er pent, nyttig og nødvendig. Pengene du sparer tar du ut i fritid. Og fritid må være et høyere gode en tid brukt på unyttige og uviktige ting! Less is more of everything.

Selvangivelseskurs Tiden for selvangivelsen nærmer seg. Skattebetalerforeningen tilbyr nå 1–2 timers internkurs for bedrifter – på dag eller kveldstid. Vi ser på aktuelle fradrag, og hvordan de skal føres i selvangivelsen. Kursinnhol-

det for øvrig tilpasses den enkelte bedrift. Det er lagt vekt på at kurset skal være praktisk, rett på sak og favne alle. Meningen er å fokusere på de vanligste spørsmålene som dukker opp, og ikke minst sette av

tid til spørsmål. Mer informasjon om kurset finner du på www.skatt.no/Kurs eller ved å kontakte vår kursavdeling på telefon 22 97 97 00.

Skattetelefonen i april Tradisjonen tro vil det også i år være utvidet telefontid for våre medlemmer i forbindelse med selvangivelsesperioden. Nytt av året er at vi den siste uken før levering tilbyr telefonbistand på kveldstid. Uke 16 (13.–16. april): Uke 17 (19.–23. april): Uke 18 (26.–30. april):

Medlemmer kan også sende inn skattespørsmål per e-post fra medlemssidene www.skatt.no. Husk å oppgi ditt medlemsnummer (id-nummer) og telefonnummer vi kan treffe deg på (dagtid). På bankgiroen for medlemskap

finner du medlemskortet med id-nummer. I påskedagene mandag 5. og tirsdag 6. april er skattetelefonen åpen mellom kl. 12.00 og 15.00. Onsdag 7. april er skattetelefonen stengt.

Telefontid kl. 12.00–15.00 Telefontid kl. 09.00–11.30 og kl. 12.00–15.00 26., 28. og 30.: Telefontid kl. 09.00–11.30 og kl. 12.00–15.00; tirsdag 27. og torsdag 29.: Telefontid kl. 09.00–11.30 og kl. 12.00–20.00

Oss skattebet


og

50 år 25 siden 1954 Skattefri frokost i England. I London og andre engelske byer blir det stadig mer alminnelig med det såkalte "frokostbillettsystem". Bedriftene treffer avtale med en eller flere restauranter om frokostbilletter, som gir bedriftens funksjonærer rett til frokost til verdi mellom 2 og 4 shilling. Restauranten returnerer frokostbillettene til firmaet som betaler dem og fører utgiftene på omkostningskonto. Utgiften er fra-

dragsberettiget for firmaet, og funksjonærene betaler ikke skatt av verdien, siden de ikke har mottatt den i kontanter. Skattemyndighetene har ikke satt seg i mot systemet, idet de regner at det tilsvarer den skattefri fordel arbeiderne har av billige eller gratis måltider i kantinene. En embetsmann i skattevesenet har uttalt at man ikke har noe å innvende mot systemet så lenge bedriftene ikke utsteder 5-pundsfrokostbilletter til direktørene. SKATT OG BUDSJETT 2–1954

1979

har spurt finansminister Per Kleppe, red. anm.] Statsråd Per Kleppe: Det siste representanten With sa, er for så vidt riktig, at veiledende regler bare er veiledende. Andre regler kan brukes, men jeg skulle anta at Riksskattestyrets veiledende regler stort sett brukes i praksis. Det er et komplisert felt det her er tale om, og noen enkle løsninger gis det vel ikke. Men vi er oppmerksom på det problem som her foreligger, og vi vil, som jeg sa i mitt første svar, vurdere saken nærmere. SKATT OG BUDSJETT 2–1979

Skatt på vennetjenester Gratisarbeid (dugnad) som venner utfører, er ikke skattepliktig arbeid for eieren av eiendommen. Avtalt byttearbeid er derimot å anse som arbeid utført mot vederlag [og dermed skattepliktig inntekt]. LIGNINGS-ABC 2003

Fradrag for utgifter til bilhold ved reise mellom hjem og arbeidssted [Fra Stortingets spørretime der stortingsrepresentant Odd With

Apropos skatt på vennetjenester

Hold deg oppdatert på

Apropos skatt på vennetjenester og tidsklemme

Skattebetalerforeningens administrerende direktør, Tore Fritsch, tror regelen [om skatt på vennetjenester] ikke vil medføre noen praktiske begrensninger for folk flest, og oppfordrer alle til å være like hjelpsomme som før. DAGSAVISEN

skatt.no Skattereform på www.skatt.no? I skrivende stund er det mest sannsynlig at stortingsmeldingen om ny skattereform blir lagt frem

26. mars. I så fall kan du snu deg rundt og lese en presentasjon av hovedpunktene i meldingen på

Skattebetalerforeningens nettside www.skatt.no. Hold deg oppdatert på skatt.no

alere imellom

Når rikdommen er akkumulert, blir det slaver overalt; i land med store økonomiske ulikheter er det lett å skaffe seg tjenester, mens det motsatte er tilfellet i et land som Norge, hvor det å bytte tjenester nærmest forsvinner fra samfunnet. EDUARDO ARCHETTI, argentiner, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Kapital

Hva med et slikt fradrag? Hvis det etableres en organisasjon med navnet Ja til atomvåpen, er det da sannsynlig at gaver til denne vil bli fradragberettiget ved skatteligningen? FRIDTJOF FRANK GUNDERSEN, Bærum, debattinnlegg med tittelen Gaver til Nei til atomvåpen, Aftenposten Aften

SKATTEBETALEREN 2-2004

61


Etter beste skjønn

Siste om skatt

og overbevisning

62

SKATTEBETALEREN 2-2004

Jeg velger meg april, sa Bjørnstjerne Bjørnson. Det var lenge før april ble den store selvangivelsesmåneden. Leveringsfristen for lønnstakere og pensjonister er fortsatt 30. april. Har du fått tilsendt selvangivelse for næringsdrivende, er fristen 31. mai – så lenge du ikke leverer skjemaet du har fått tilsendt. For å beholde fristen på 31. mai må du levere elektronisk (www.altinn.no). Vil du levere på det tilsendte papirskjemaet, som før, er fristen 31. mars. Du er altså for sent ute til å levere papirskjemaet når du leser dette, med mindre du har regnskapsfører og kommer med på den kvoten som regnskapsfører kan levere i løpet av april. Eller så må du søke om utsettelse. Søknad må i så fall sendes før ordinær frist utløper, men du kan ikke regne med å få lengre utsettelse enn en måned. Er du i tvil om hvilken type selvangivelse du skal levere, så skal du altså levere den type selvangivelse som du får tilsendt. Skulle du ikke motta noe selvangivelsesskjema, er det likevel ditt ansvar at du leverer en selvangivelse og at du overholder fristen. Selvangivelsen skal leveres, og enten du er lønnstaker eller næringsdrivende så bekrefter du ved innsendelsen at opplysningene er gitt etter beste skjønn og overbevisning og så fullstendig som mulig. Du har også bekreftet at du er kjent med at du kan komme i straffeansvar om du gir uriktige eller ufullstendige opplysninger. Som for tidligere år har du det fulle ansvaret. Det spiller ingen rolle om grunnen til at du har gjort en feil var at du stolte på at det du fikk tilsendt fra skattemyndighetene var korrekt. Skattemyndighetene gjør jo ikke annet enn å videreformidle det de har mottatt av kontrollopplysninger. Så du burde sett at det var en lønnsoppgave som ikke var kommet med eller at renteutgifter var registrert dobbelt. For den som ikke gjør jobben sin og som satser på at “det stemmer nok i år også”, tar en unødig sjanse. Ved årets innlevering vil mange stifte bekjentskap med nok en forenkling (på sikt): Oppgave fra aksjonærregisteret. Alle som har aksjer har fått tilsendt en beholdningsoppgave fra aksjonærregisteret. Har du solgt aksjer, har du også fått en realisasjonsoppgave som kan være riktig. Er den ikke det, er det ditt ansvar at den blir rettet. Ideen med et aksjonærregister er god nok den, og registeret burde vært på plass for lenge siden. Men det er nå det kommer og det har de vanlige barnesykdommene (dvs. det blir nok bedre etter hvert). Er man usikker på om oppgaven stemmer, kan det være en god ide å gjøre likningskontoret oppmerksom på dette. Faren er naturligvis at dersom gevinsten synes liten eller tapet stort, så foretas en slik ekstra kontroll, mens

der gevinsten fremstår som i største laget så foretas ingen kontroll fra likningskontorets side. Når det gjelder fradrag du har rett til, er normalt kun noen av disse medtatt (er de korrekt medtatt?) i den delvis utfylte selvangivelsen. Du må sørge for resten selv. Som opplyst medlem i Skattebetalerforeningen vet du at også krav om fradrag som man er i tvil om skal fremsettes, så lenge du passer på å gi nok opplysninger om saken. Så får du håpe på at din saksbehandler er mer opptatt av å få et korrekt resultat enn å ivareta skatteprovenyet på best mulig måte. Apropos skatteprovenyet: Jeg klarer ikke å la være å nevne gruppen som har utarbeidet forslag vedrørende ny beskatning av firmabiler og yrkesbiler. Denne arbeidsgruppen (kun bestående av ansatte i Finansdepartementet og Skattedirektoratet) har gjort en god jobb – for å bevare skatteprovenyet. Gruppen ble nedsatt som en følge av sterk fokusering på at satsene for firmabil gjennomgående var for høye og at reglene for yrkesbil ofte gav brukeren en alt for hard beskatning. Selve forslaget (omtalt på side 36) gir riktig nok en liten skattelette for noen, men vil etter gruppens beregninger samlet sett øke skatteprovenyet. Allerede i innledningen fremkommer gruppens beste skjønn og overbevisning: “Etter gruppens syn er det likevel et mindre problem at sjablonen overstiger de privatøkonomiske kostnadene ved bilbruken enn at den er satt for lavt.” Skattebetalerforeningen vil i sin høringsuttalelse understreke at ikke alle brukere av firmabil og yrkesbil har valgt dette av skattemessige årsaker. Flertallet har bilordning som følge av stort behov for bil i arbeidet. Dessuten vil det vi opplever som feilaktig utgangspunkt og manipulering av tall bli imøtegått. Så får vi håpe at vi ender opp med en beskatning der en som har en vanlig firmabil eller yrkesbil ikke føler seg helt overkjørt.

TORE FRITSCH


B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Skattebetaleren 2 2004  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you