29
Skattebetaleren nr 5 / 2011
tiLLit: Revisjon gir økt tillit hos kunder, leverandører, offentlige myndig heter og banker. Dette kan være viktigere enn en kostnadsbesparelse på kort sikt.
ikke skjærer alle over en kam. – Jeg har forståelse for at enkelte bransjer må ses på litt nøyere enn andre, men håper at man ikke forhåndsdømmer noen selskaper ut fra hvilken bransje de er i eller om de har revisor eller ikke, sier Sletner til Skattebetaleren. Svekket legitimitet Samtidig påpeker Kristiansen at legitimiteten til norske aksjeselskaper kan bli kraftig svekket når det blir mindre krav til aksjeselskapene. – Et annet problem vi ser med dette er at norske aksjeselskaper tidligere har hatt stor grad av legitimitet bl.a. i forhold til NUF, dvs. at kreditorer og andre tar foretaket mer seriøst når det har valgt aksjeselskapsformen. Det er ikke gitt at dette fortsetter nå som kravene svekkes. Kriminelle miljøer har vært betenkt med tanke på å etablere et NUF fordi de mangler legitimitet, og vi hører at den største bøygen de har med et AS er en revisor som er nøye. Den bøygen forsvinner nå. Dersom man velger bort revisor må man, ifølge Skattekrim-sjefen, være forberedt på at det kan få konsekvenser med tanke på kontroll. – Bortfallet av revisjon vil, og det er dokumenterbart, også føre til svekket kvalitet på oppgavene til skattemyndighetene og til regnskapet. Dermed blir det mer å gjøre for oss, sier Kristiansen, og fortsetter: – Vi får et nytt kontrollsegment nå, og det er nye små aksjeselskaper
uten revisor eller etablerte selskaper som velger bort revisor. Vi må selvsagt også vurdere andre risikofaktorer enn manglende revisor og lav aksjekapital/egenkapital, som for eksempel hvilken aktivitet det er i selskapet og i hvilken bransje selskapet opererer, men generelt vil jeg si at den beste måten å unngå kontroller på er ved å ha revisor og drive solid. Skaper gullgruve? BDO-sjef Lindberg mener også at forslaget til regjeringen har en annen side – en side som kanskje ikke har fått så mye oppmerksomhet ennå: – Reduksjonen i aksjekapital er ingen besparelse. Om pengene investe-
res som egenkapital i et aksjeselskap eller settes på høyrentekonto i banken, utgjør i seg selv liten forskjell. At småbedriftene sparer 7 milliarder (som hevdet av Trond Giske) er ikke riktig. Tvert i mot kunne Giskes besparelsesforslag godt bli fremstilt som følger: «Giske-forslag reduserer isolert sett investeringsnivået i næringslivet med 7 milliarder kroner.» I tillegg er forslaget en gullgruve for staten i form av gebyrinntekter. Per 30. juni i år eksisterte det 146.562 enkeltpersonforetak og NUF-er i Norge. Foretaksregisteret i Brønnøysund krever et over dobbelt så høyt gebyr for å registrere et aksjeselskap enn for et enkeltpersonforetak eller NUF.
Revisjonsplikt for morselskap i konsern Holdingselskaper som er morselskaper må fortsatt ha revisor selv om de oppfyller kriteriene for revisjonsfritak.
E
tter endringer i revisorloven og aksjeloven er det nå adgang for mindre aksjeselskap til å beslutte at deres årsregnskaper ikke skal revideres. Fritaksreglene gjelder aksjeselskap som har samlede driftsinntekter under 5 millioner kroner, balansesum mindre enn 20 millioner, og inntil 10 årsverk. Alle tre vilkår må være oppfylt for at selskapet skal kunne benytte seg av fritaket. Det er imidlertid ikke alle foretak som kan fravelge revisjon selv om de er under terskelverdiene. Fritaksregelen gjelder blant annet ikke for
aksjeselskaper som er morselskap i konsern. Som morselskap i denne sammenheng regnes selskap som, på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler, har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et aksjeselskap skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis selskapets eierandel eller stemmeandel er på mer enn 50 prosent. Er eierandelen lavere må det likevel vurderes om selskapet har bestemmende innflytelse over det andre selskapet, slik at det er et revisjonspliktig morselskap.
Konsekvenser for datterselskap Revisjonsplikt for morselskapet vil isolert sett ikke føre til revisjonsplikt for datterselskap under terskelverdiene. Det kan imidlertid være at revisor, for å sikre at det foreligger tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for regnskapsopplysninger til morselskapet, fremmer krav om enten ordinær revisjon eller begrenset revisjon av årsregnskapet for datterselskapet. Dessuten kan finansinstitusjoner, leverandører og andre potensielle avtaleparter kreve at datterselskaper i et konsern har reviderte regnskaper. Dermed kan den praktiske betydningen av at datterselskapet kan fravelge revisjon være forholdsvis begrenset.