Issuu on Google+

SKATTE

BETALEREN Nr 5 2011 www.skattebetaleren.no

Dette betyr budsjettet for deg: Lavere tilleggsskatt? SĂŚrfradrag forsvinner Endring i boligbeskatning Velg AS!

Sjekk skatten tidlig Lovstridig moms?


Økonomisk styring og kontroll. Punktum.

Foto: Monkey Business

Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.

Finale Systemer as

Tlf.: 4000 2215

e-post: firmapost@finale.no

SMS Finale til 26112

For mer informasjon om Finales programmer send kodeord Finale til

eller send e-post til firmapost@finale.no

www.finale.no


3

Skattebetaleren nr 4 / 2011

Innhold Leder

4

Gjestekommentar: Arne Jensen

6

Siden sist

7

Aktuell bok

7

Skattetips

10

Enklere å skattlegge huset 15 Det skal bli enklere å innføre eiendomsskatt for norske kommuner. Og det er boligeiere som kan få merke det hardest. Fjerner fradrag – gir støtte tilbake 17 Særfradraget for store sykdomsutgifter ble et for vanskelig fradrag å håndtere for Skatteetaten. Nå fjernes det. Talte utleiernes sak 19 Skattebetalerforeningen reagerte på at det er umulig å tilpasse seg nye skatteregler for utleiere av tomannsboliger. – Overraskende mange feil

Slik blir utslagene for deg Statsbudsjettet for 2012 ble lagt frem i oktober. Det inneholdt en rekke endringer for deg og meg.. Side 10

Dagens skattesystem er for komplisert

20

– Formuesskatt er uheldig 22 Ap innstilt på å justere formuesskatten, men advarer mot elefanten i rommet”. Hjelp, jeg er blitt pendler

Tidligere skattedirektør mener skattesystemet er for vanskelig, og ikke etterprøvbart for vanlige lønnsmottakere. Side 20

23

– Få grunner til å droppe AS 26 De nye forenklingsreglene gjør alternativene til aksjeselskap få og lite gunstige. Skattelistene i retten på ny 33 Er det et brudd på menneskerettighetene å publisere skattelistene? Sjekk skatten på forhånd 34 Bindende forhåndsuttalelse kan gi deg gode kort på hånden. Sulten på fradrag? Pass deg for enkelte fallgruver!

36

Grunnlovsstridige momsregler? 38 Forslag om nye momsregler kan gi tilbakevirkende kraft. Forslaget møter sterk motstand. Vi svarer deg

42

Oss skattebetalere imellom

44

Rolf kommenterer

46

Guide for pendlere Skattebetalerforeningens guide til deg som skal bli eller har blitt pendler. Side 23


4

Tall som teller

S   / 

Skattefritt STIG FLESLAND

Vaktmester Johnsen

S

2,75 % Normrente for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver

9,25 % Forsinkelsesrenten for annet halvår 2011

12.113 Snitt tilgodebeløp for skattebetalere med tilgodebeløp.

21.733 Snitt restskatt for skattebetalere med restskatt.

480.907 Antall bygninger i strandsonen per 1. januar 2010

504.802.000 Antall reiser med kollektivtransport i Norge i 2010 Kilder: Skatteetaten/SSB/ Finansdepartementet

SKATTE

BETALEREN

Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no

tatsbudsjettet for 2012 inneholdt ikke de største overraskelsene, eller de største endringene. Men selv om endringene ikke er store, kan de like fullt få dramatiske konsekvenser for enkeltpersoner. Finansminister Sigbjørn Johnsen fokuserte på at det fra regjeringens side var viktig å rydde i regelverket og at man ville gjøre det lettere å skjønne og etterleve skattereglene. Man skal da også lete lenger etter en revolusjon i budsjettet. Det er vaktmesteren som snakker, han som vil vedlikeholde noe som fungerer ganske godt. Grepene regjeringen tar for å forbedre regelverket kan forklares og til en viss grad også forsvares. Enkelte av dem kan også applauderes. Det er for eksempel gledelig at man varsler at skatte- og momsregelverket skal harmoniseres. Det er også gledelig at man innser at 30 prosent straffeskatt når skattemyndighetene sitter på all relevant informasjon i selvangivelsen er urimelig overfor skattebetalerne. Det er også mulig å forsvare at man velger å endre regelverket for skatt leggingen av boligutleie. Imidlertid burde denne regelendringen ha kommet i vår, slik at skattebetalere fi kk anledning til å tilpasse seg. Andre grep, som det å fjerne særfradraget for store sykdomsutgifter, er vanskeligere å forsvare. Til tross for sine åpenbare svakheter, har fradraget i mange tilfeller fungert som en sikkerhetsventil for personer som har falt mellom stoler i støtteapparatet. Omleggingen fra fradrags-

REDAKTØR: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 350 kroner.

ordning til støtteordning skal gjøres krone for krone, slik at det fortsatt gis til disse gruppene. Men man vil uansett ikke treffe de samme personene, noe som medfører at fjerningen av skattefradraget faktisk er en reell innstramming som utgjør flere tusen kroner for mange kronisk syke. De høye ropene om urett ferdighet har likevel uteblitt etter at det ble varslet at man vil fjerne fradraget. Det skyldes nok at organisasjonene har visst om at dette ville komme, og egentlig har fryktet en verre situasjon enn det som foreligger. Og uten at vi skal gjøre noe stort poeng av det: Regjeringen omgår nok en gang skatteløftet sitt om å holde skattenivået uendret. I statsbudsjettet faser man særfradraget for store sykdomsutgifter ut, men “kompenserer” på utgift ssiden. I sum påstår man at man kommer ut i null skattemessig ettersom økningene i utgifter er tett knyttet til fjerningen av særfradraget, og at skatteløftet derfor holdes. At skattenivået dermed holdes uendret og at regjeringen holder sitt skatteløfte er tull. Det regjeringen har gjort i år er å stramme inn skattenivået for å fi nansiere en økning i utgiftene. Det samme har skjedd tidligere (blant annet økning i miljøavgifter hvor motposten var «kompensasjonstiltak»). Det hjelper ikke å pynte på tallene, sannheten er like fullt den samme: Skattenivået øker neste år.

ANNONSER: John Larssen, MediaTeam Telefon: 22 09 69 19 john@media-team.no

UTGIVER: Skattebetalerforeningen

GRAFISK PRODUKSJON: Fora medier Telefon: 22 310 210

ISSN 0333–3868

TRYKK: Kroonpress, Estland

Opplag: 18.216

OPPLAGSKONTROLLERT


Uni Økonomi

®

- ett system, utallige muligheter

Regnskapsprogram fra:

890,eks. mva

PC World Norge September 2010 PC World Norge August 2011

Regnskap fra A til Å!

Norges beste regnskapsprogram med enkel fakturering, gode rutiner for betalingsoppfølging, smart bokføring, webtjenester, gode rapporter og nå også med Næringsoppgave for 2011. Næringsoppgaven er utviklet i tett samarbeid med Sticos AS. Prøv systemet gratis på våre nettsider: www.unimicro.no.

55 38 77 77

- w w w. u n i m i c r o . n o

-

s alg@unimicro.no


6

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Gjestekommentar Av Arne Jensen er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Skattelistene - viktig informasjon

I

Norge har vi en lang tradisjon for åpenhet rundt hva ulike personer og grupper bidrar med til fellesskapet, en åpenhet som også har gitt muligheter for å drive journalistisk virksomhet som kan bidra til debatt om skattesystemet og som kan bidra til å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. At mange kan oppleve denne åpenheten som ubehagelig, er det mulig å forstå. Den åpenheten vi har hatt og har i dag mener jeg imidlertid representerer en fornuftig avveining av allmennhetens behov for innsyn og enkeltpersoners legitime behov for vern om sin private økonomi. Dessuten mener jeg kritikerne tar feil når de hevder at den journalistikk som i dag bedrives på bakgrunn av

tilgang til skattelistene kun fungerer som «underholdning». Oversikter over inntekts- og formuesforhold til ulike grupper, enten det er de med høyest inntekt, formue og skatt, eller oversikter over ulike samfunnsgrupper, bidrar til at publikum bedre kan forstå hvordan økonomiske ressurser er fordelt i det samfunnet de er en del av. Når det gjelder de mer konkrete argumenter som har vært fremført mot åpne skattelister, mener jeg disse i det alt vesentlige kan tilbakevises, eller at de i det minste fremstår som dårlig underbygget. De vanligste argumentene er disse:

■■ «Skattelistene kan brukes av kriminelle for å begå innbrudd i hos folk med store verdier.» I 2009 ble det totalt anmeldt 21.300 grove og simple tyverier i boliger og fritidsboliger i Norge. Politidirektoratet kunne, etter å ha undersøkt i politidistriktene, melde at man hadde funnet to – 2 – tilfeller som kanskje kunne knyttes til skattelistene. Senere slo direktoratet i en rapport til Justisdepartementet fast at det «ikke kan se at det er grunnlag for å anta at informasjonshenting fra skattelistene benyttes i stor utstrekning». ■■ «Offentliggjøring av skattetall fører til mobbing av skolebarn.» Fagfolk, blant annet ved Senter for Atferdsforskning ved Universitetet

i Stavanger, har opplyst at det ikke finnes noen undersøkelser som dokumenter eller sannsynliggjør en effekt av offentliggjøring av skattelister med hensyn til mobbing av barn. Man har derimot flere undersøkelser som tyder på at foreldrenes økonomi eller sosiale status ikke har noen signifikant effekt på om barn blir mobbet eller ikke. ■■ «Skattelistene kan brukes til identitetstyveri.» Ingen av dem som har hevdet dette, har så langt vært i stand til å forklare hvordan man skal kunne «stjele» en identitet ved å få kjennskap til en persons navn, fød-

selsår og hvilket postnummer som er knyttet til vedkommende adresse. Det er rett og slett ikke mulig. For ordens skyld: personers fødselsnumre (fødselsdato + personnummer) er tilgjengelig hos Folkeregisteret og er ikke taushetsbelagt informasjon.

■■ «Skattelistene er bare foreløpige, mange tall er feil». Skattedirektoratets egen statistikk viser at mellom 1 og 2 prosent av skatteyterne får endret ligningen etter klage. Tallene er altså i nesten alle tilfeller korrekte. ■■ «Det er galt at mediene kommersialiserer skattelistene og tjener penger ved å legge dem ut på nettsidene sine». En av de få nettavisene som viser gode økonomiske tall, vg.no, opplyser at kostnadene ved å sette opp systemene for søk og å vedlikeholde dem koster omtrent like mye som det listene isolert sett generer av trafikkinntekter. Penger er altså knapt noe argument. Dette argumentet faller for øvrig i stor grad bort fra og med årets utlegging, i og med mediene nå må forplikte seg til ikke å publisere søkbare lister på nettet. De finnes kun på Skattedirektoratets hjemmesider. Etter mitt syn er det svært få områder hvor innskrenkninger i historisk sett rotfestede prinsipper for åpenhet i det norske samfunnet i så stor grad har blitt vedtatt på følelsesmessig mer enn faktabasert grunnlag. Så er det naturligvis slik at åpenheten har en pris. Det vil nesten på alle områder kunne stilles spørsmål ved bruk av offentlige data. Det kan også i aller høyeste grad diskuteres hvorvidt mediene i tilstrekkelig grad utnytter åpenheten til det som gjerne kalles vårt samfunnsoppdrag. Det jeg er helt sikker på er at den siste delen ikke vil bli bedre av at man begrenser innsynet i den informasjonen som mer enn noe annet kan fortelle oss noe om ressursfordeling og bidrag til fellesskapet som skattelistene, selv med sine feil og mangler, kan.


7

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Siden sist

Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Enklere å klage til Sivilombudsmannen

Sliter med skattekrav

N

å kan du sende klagen din direkte til Sivilombudsmannen ved å fylle ut et klageskjema på nettet. Skjemaet er i seks trinn og enkelt og raskt å fylle ut. Du har også mulighet for å laste opp vedlegg og se og lagre klagen før du sender den inn. Det nye klageskjemaet sendes til ombudsmannen over en sikker forbindelse (HTTPS). Hvis du ikke ønsker å sende inn elektronisk klage, kan du skrive ut klageskjemaet i pdf-format og sende det inn med vanlig post. Du kan også som før skrive og poste et vanlig klagebrev til ombudsmannen.

T

all fra Finansdepartementet viser at mange sliter med at staten stikker av med deler av lønnen hver måned i form av utleggstrekk, eller tvangstrekk i lønnen. På spørsmål fra stortingsrepresentant Sylvi Graham (H), svarer finansminister Sigbjørn Johnsen at det var nedlagt utleggstrekk for over 65.000 nordmenn i 2010, en kraftig økning fra i 2005 – da det ble nedlagt utleggstrekk for under 30.000. Også andre typer utleggskrav har økt kraftig de siste årene, viser tallene Finansdepartementet har innhentet.

For å lese mer om dette, se www.sivilombudsmannen.no

Skatteetaten.no tilpasset mobil

S

tadig flere nettbrukere bruker mobiltelefon i stedet for pc. Det har Skatteetaten nå tatt konsekvensen av, og tilpasset siden sin til små skjermer – altså mobilbrukere. – Det er viktig for Skatteetaten å nå folk flest med informasjon. Da er det også viktig å være tilgjengelig i de kanalene vi vet at det er mange som benytter, sier skattedirektør Svein

Kristensen i en pressemelding. Du trenger ikke å gå inn på et eget nettsted for å få opp mobilversjonen av sidene til Skatteetaten, nettsiden velger automatisk den versjonen som passer best til skjermen du bruker. Foreløpig er dette bare en test fra Skatteetatens side, og nettsiden kan bli endret fortløpende – avhengig av tilbakemeldingene fra brukerne.

Aktuell bok

B

oken «Finansmodeller i Excel» har blitt svært populær i løpet av kort tid. Og det er ikke uten grunn. Til daglig er det mange tusen mennesker som sitter foran sitt regneark og svetter. Eller koser seg. Denne boken kan være en nyttig investering for dem som svetter. Ifølge forfatterne er boken beregnet på økonomistudenter og praktikere som trenger å lære mer om finans og Excel. Men la det være sagt: Dette er ikke boken du gir noen som ikke har et forhold til Excel eller finans. For deg som ikke kan veldig mye er det en bratt lærekurve å gjennomgå boken. Sannsynligvis vil du henge godt med i det første kapittelet, i hvert fall er det lov å håpe

at du gjør det. Her gjennomgår forfatterne Excel og hvilke muligheter du har i programmet. Det er først i andre kapittel og utover at man tar for seg finansspesifikke situasjoner og oppgaver. Her gjennomgår forfatterne grunnleggende finans som nåverdiberegninger, effektiv rente og investeringsanalyse – for å nevne noe – før de går videre til tyngre beregninger og simuleringer. Oppgavene som gis er praktiske, og gir deg umiddelbart god innsikt i materien. Du vil typisk få forklart både finansteori og hvordan du skal sette opp regnearket hvilke funksjoner du må benytte deg av.

«Finansmodeller i Excel» Morten Helbæk, Ragnar Løvaas Universitetsforlaget 2011

Et helt kapittel er viet til programmering i Excel med Visual Basic, og dette kapittelet alene utgjør en tredjedel av boken. Dette er virkelig Excel for viderekomne, og normalt sett noe du og jeg ikke trenger å ofre en tanke i hverdagen. Boken tar for seg Excel 2010, og i boken er det øvingsoppgaver du kan gjennomgå etter hvert kapittel. Fullstendige løsninger er tilgjengelig på nett, og det samme er videopresentasjoner som viser enkelte metoder i Excel.


8

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Skattetips

For oppdaterte tips - se www.skatt.no/ ukens_tips

Har du arbeidet i utlandet? Tips:. Hvis du har arbeidet i utlandet har du ofte krav på skattenedsettelse på den delen av lønnsinntekten din som er opptjent i utlandet. Når du fyller ut selvangivelsen er det viktig at du krever skattenedsettelse på hele lønnsinntekten som er opptjent i utlandet, og ikke bare den delen som er innberettet i kode 113A (som er koden for lønnsinntekt opptjent i utlandet). Skattenedsettelsen krever du ved å fylle de aktuelle beløp inn i skjema RF-1150 (ettårsregelen) eller RF-1147 (kreditfradrag). Andre aktuelle beløp enn det som er oppført i kode 113A, er beløp i for eksempel kode 116A (skattepliktig del av forsikringer), kode 130A (elektronisk kommunikasjon), kode 149A (diverse, inkludert feriepenger opptjent i utlandet) og kode 155A (trekkpliktig reise/diett).

Dersom du for eksempel arbeidet i utlandet frem til 1. juli 2011, og i Norge resten av året for samme arbeidsgiver, kan fordelingen på inntekt opptjent i Norge og utlandet se slik ut. Kode 111A (lønn Norge): Hele beløpet opptjent i Norge Kode 113A (lønn utland): Hele beløpet opptjent i utlandet Kode 116A (skattepl. forsikr.): Normalt 50 prosent opptjent i utlandet Kode 130A (elektr. kom.): Normalt 50 prosent opptjent i utlandet Kode 149A (diverse): Hele beløpet opptjent i utlandet hvis det gjelder feriepenger fra året før. Kode 155A (tr.pliktig reise/diett): Hele beløpet opptjent i utlandet hvis utgiftsgodtgjørelsen gjelder

perioden du arbeidet i utlandet. Du bør lage et vedlegg til selvangivelsen og forklare hvordan du har kommet frem til beløpet du har fylt ut i skjema RF-1150/RF-1147.

M

Y

CM

MY

CY

Har du fått arbeid et annet sted i landet? Tips:. Få ny arbeidsgive til å dekke flyttekostnadene (eventuelt mot reduksjon i lønn). En slik dekning er skattefri. Dersom du betaler utgiftene selv vil de være fradragsberettiget, men som oftest får fradraget ingen effekt fordi det konsumeres av minstefradraget.

Næringsdrivende med hjemmekontor salg av bolig Tips:. Den delen av boligen som er benyttet til hjemmekontor (fradragsført) kan aldri selges skattefritt, selv om du har eid boligen i mer enn ett år og brukt den resterende delen som bolig i minst 12 av de 24 siste månedene før salget. Dersom du vet du skal selge boligen om en tid, og ligger an til gevinst, kan du tilpasse deg ved ikke å benytte noen del av boligen eksklusivt i virksomheten (og ikke fradragsføre) det siste året før salget. Hele boligen vil da kunne selges skattefritt.

C

CMY

K


”Vi har alltid store forventninger til programmet og blir aldri skuffet.”

”Som tidligere bruker av ### så jeg med gru fram til nytt program med masse telefoner for å komme i gang. Men jeg må si jeg er imponert. Har kjørt igjennom et par klienter, hentet fra og levert til Altinn uten problem.”

”Et uvurderlig program. Programmet er oppdatert og à jour og brukerstøtten er hurtig og god. Total bidrar til et effektivt årsoppgjør.”

” Programmet skjemmer oss bort med sin nøyaktighet og det gjør ligningspapirer nærmest helt ferdig for oss. Vi stortrives med Total og det er derfor vi aldri har hatt tanke om å skifte årsoppgjørprogram.”

”Det er alltid oppdatert, meget brukervennlig, oversiktlig, rask tilbakemelding. Det er sjelden feil og dersom de skulle forekomme blir de hurtig rettet. Meget bra!”

”Tusen takk – dette er bare helt fantastisk – support når vi trenger det som mest.”

”Takk for et supert program. Vi anbefaler det til andre i bransjen!”

”Her er alle eventualiteter tatt til grunn. Det er vanskelig å gjøre noe som blir feil. Det er bra beskrivelse hele veien og gode ”informasjonskapsler” i saldobalansen.”

”Vi får alltid raskt svar når vi har behov for support. Dette gjelder ikke bare programmet, men også faglige spørsmål til ligningspapirer, årsregnskap med mer.”

”Takk for at dere virkelig klarer å levere så tidlig i desember. Perfekt timing da jeg er i gang med å ferdigstille årsoppgjør.”

”Spesifikasjonen av midlertidige forskjeller er unik og lett forståelig.”

”Total har lagt stor vekt på automatikk. Vi bruker ”Minihjelp”-malen som arbeidsmetode i Total og da blir ingenting glemt.”

”Kunnskap hos dem som skal hjelpe meg i en hektisk periode er avgjørende for å gi god service. Her er Mokastet Data AS best i klassen.”

”Når det gjelder Mokastet Data AS er alle superlativer brukt opp. Seier derfor berre tusen takk og ha en fin helg!”

”Har tidligere benyttet to andre årsoppgjørprogram, men synes Total er mye bedre.”

”Notesenteret var HELT TOPP – dette var BRA!!! Alle mine skal over på denne fremfor å tulle med noter ved siden av.”

”Benytter anledningen nok en gang til å skryte av dere. Kjempegodt program og supergod service!”

Er regnskapsførere snillere enn andre? Vi velger å ikke tro det. Men vi oppfordrer deg til å utfordre påstanden selv. Det er enklere å bytte system enn du tror. Besøk www.mokastet.no/bytt

Tlf: 69 15 84 00 - firmapost@mokastet.no

årsoppgjør forspranget ligger i automatikken


10

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Statsbudsjettet for 2012 lagt frem:

Slik blir utslagene for deg Statsbudsjettet inneholdt en rekke mindre endringer – som alle kan slå hardt ut for dem som blir påvirket. Her får du skatteendringene som påvirker din økonomi. Av Redaksjonen

Engangsavgiften: Motivasjonen til å velge biler med lave CO2 -utslipp styrkes.


11

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Arv Fritak for dokumentavgift ved testamentsarv Regjeringen foreslår en lettelse når det gjelder dokumentavgift fra 2012. I utgangspunktet skal det betales dokumentavgift ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Det finnes noen unntak, og blant annet er ideell arveandel etter loven fritatt. Unntaket gjelder imidlertid bare for arvinger “etter loven”, og det vil si arv på grunn av slektskap. Fra 2012 foreslås det avgiftsfritak også ved testamentsarv, i de tilfeller hvor en

Bil Bilavgifter I statsbudsjettet for 2012 foreslår Regjeringen endringer i engangsavgiften og omregistreringsavgiften fra 1. januar 2012. Endringer i engangsavgiften For å styrke motivasjonen til å velge biler med lave CO2-utslipp foreslår Regjeringen å nedjustere alle innslagspunktene i CO2-komponenten. Nedjusteringen av innslagspunktene i CO2-komponenten innebærer isolert sett en avgiftsøkning. I tillegg varsler Regjeringen at den ønsker å bidra til at det velges biler med lavere NOX-utslipp. Det foreslås derfor at det innføres en NOX-komponent i engangsavgiften fra 1. januar 2012. Gjennomgående vil denne komponenten slå sterkere ut for dieselbiler enn for bensinbiler. En slik NOX-komponent anslås å gi om lag 650 kroner i økt avgift for en gjennomsnittlig bensinbil og om lag 3.300 kroner i økt avgift for en gjennomsnittlig dieselbil. Regjeringen foreslår samtidig å redusere betydningen av motoreffekt. Endringene i engangsavgiften bidrar til at NOX -utslipp vektlegges ved valg av bil, samtidig som motivasjonen til å velge biler med lave CO2 -utslipp styrkes. Samlet sett vil biler med svært lave CO2 -utslipp få redusert engangsavgift. Alle biler med CO2 -utslipp under 80 g/km vil få en reell reduksjon i avgiften, forutsatt et moderat utslipp av NOX. De fleste biler med lav effekt, med unntak av

eiendom skal videreselges mens boet er under behandling. For å motvirke muligheten for unndragelse av avgift vil det kun gis fritak ved samtidig videresalg, og tinglysing av ny eier samme dag.. Eksempel: Din grandtante har testamentert en gammel hytte til deg, som du ikke ønsker å beholde. Etter dødsfallet må hjemmelen overføres til deg, før du selger hytta. Overføringen til deg er, fra 2012, fritatt for dokumentavgift. I 2011 vil du måtte betale 2,5 % dokumentavgift, altså 37.500 kroner, hvis hytta er verdt 1,5 millioner kroner.

biler med svært lave CO2 -utslipp, vil få en avgiftsskjerpelse. Dette gjelder særlig dieselbiler, som har høyere utslipp av NOX enn sammenlignbare bensinbiler. Samlet sett vil biler med høyest effekt få de største lettelsene i engangsavgiften. Disse betaler imidlertid i utgangspunktet en svært høy avgift. Reduksjon i omregistreringsavgiften Regjeringen foreslår en vesentlig reduksjon i omregistreringsavgiften for typiske næringskjøretøy (tilhengere, varebiler og lastebiler), samt en mindre reduksjon for andre kjøretøy. Avgiftssatsene for tilhengere foreslås redusert med 44 prosent, mens avgiftssatsene for lastebiler, varebiler reduseres med 17 prosent. I tillegg foreslås det en reduksjon på 5 prosent i de andre avgiftssatsene. Dette gjelder hovedsakelig personbiler, motorsykler og mopeder. Årsavgift/Vrakpant/ Bensin – og dieselavgift Årsavgiften får kun en prisjustering. For bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter er økningen på 45 kroner, fra 2 840 til 2 885 kroner. Vrakpanten foreslås økt med 500 kroner fra 1 500 kroner til 2 000 kroner per kjøretøy. Dette tilsvarer generell prisvekst siden forrige endring i 1999. Dieselavgiften foreslås økt i takt med forventet prisstigning (1,6 %) mens bensinavgiften foreslås økt litt mindre enn forventet prisstigning (1,5 %).


12

Skattebetaleren nr 5 / 2011

tomannsboligEr: Fra og med 2012 er det foreslått en endring som innebærer at tomannsboliger likestilles med andre boliger. Da kan inntil halvparten av hele tomannsboligen leies ut skattefritt.

Bolig Øker ligningsverdien I 2012 økes ligningsverdien på fritidseiendommer i Norge og boliger og fritidseiendommer i utlandet med 10 prosent. Når det gjelder boligeiendommer i Norge fikk vi nye regler for beregning av ligningsverdi i 2010 som tar utgangspunkt i kvadratmeterpriser basert på prisstatistikk for omsatte boliger. For disse boligene vil ligningsverdien automatisk bli justert årlig basert på prisutviklingen. Økningen av ligningsverdien med 10 prosent gjelder derfor ikke boliger i Norge.

Fritidsbolig i Norge Hvis fritidseiendommen din ble ansett som en sekundærbolig ved ligningen for 2010, så følger du reglene for formuesverdsettelse av boliger og ikke fritidseiendommer. Som fritidseiendommer regnes typiske hytter, sommerhus og leilighetskompleks bygget (eventuelt regulert til) utelukkende for fritidsformål. Eksempel: Skattyter eier en enkel, uisolert sommerhytte ved sjøen, med sommervann. I tillegg eier han en feriehyttemed helårsstandard i et leilighetskompleks ved et alpinanlegg. Begge eiendommene regnes som fritidsbolig, og omfattes ikke av ny verdsettelsesmetode. Skillet mellom bolig – og fritids-

eiendommer bygger ofte på særtrekk ved eiendommen. Det vil fremgå av eiendomsregisteret, matrikkelen, altså av reguleringen i kommunen, hva som er bolig/fritidsbolig. Bruken av eiendommen er ikke avgjørende. Eksempel: Familien har arvet en helårsbolig i en sørlandsby (regulert til helårsbruk), som benyttes som fritidsbolig. Boligen verdsettes som en sekundærbolig. For at man skal få godkjent en eiendom som hytte når den er registrert som en helårsbolig, må man enten søke kommunen om omregulering, eller gi opplysninger til skattemyndighetene om hvorfor eiendommen skal være en hytte, f.eks. fordi den ikke egner seg som helårsbolig.


13

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Boliger og fritidseiendommer i utlandet De nye reglene for fastsettelse av ligningsverdi på boliger i Norge, gjelder ikke hytte eller bolig som ligger i utlandet. Både hytter og boliger i utlandet skal verdsettes etter de regler som gjelder for fritidseiendommer i Norge. Har du for eksempel en typisk byleilighet i Paris (registrert som bolig) som du benytter som fritidsbolig, vil denne verdsettes etter reglene for fritidseiendommer i Norge. Når du skal fastsette ligningsverdien på eiendommen i utlandet trenger du altså ikke å bry deg om skillet mellom primærbolig/sekundærbolig, eller om eiendommen din er registrert som en boligeiendom eller fritidseiendom. Har du bolig eller hytte i utlandet vil den, når vi snakker formuesskatt, være en fritidseiendom– enkelt og greit. Ligningsverdien i 2012 skal foreslås oppjustert med 10 % sammenlignet med den ligningsverdien du får i 2011. Endring av utleiereglene for tomannsbolig Ved utleieforhold i tomannsboliger er det i dag særlig gunstige regler som gir store muligheter for skattefrie leieinntekter. Fra og med 2012 er det foreslått en endring som innebærer at tomannsboliger skal likestilles med andre boliger ved at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen kan leies ut skattefritt. Dagens regler Enebolig: Hvis du bor i en enebolig og leier ut deler av denne vil leieinntektene være skattefrie under forutsetning av at du selv bruker minst halvparten av boligen selv. Ved vurderingen av hvorvidt man har leiet ut størstedelen av boligen eller selv har bebodd størstedelen, er det ikke arealet som vurderes, men utleieverdien. Med utleieverdi menes en normal utleieverdi for vedkommende leilighet/boligdel på det frie marked. Tomannsbolig: Ved utleie av tomannsbolig skjer det i dag ingen vurdering av om du bebor det største eller minste arealet regnet etter utleieverdi, slik som for eneboligen. Har du en tomannsbolig, er det tilstrekkelig at du har bebodd den ene av de to familieleilighetene. Eksempel: Nils har en tomannsbolig som består av to familieleiligheter på henholdsvis 70 og 160 kvadratmeter. Nils

bor i den minste leiligheten og leier ut den største. Vilkårene for fritaksligning er oppfylt, og Nils kan motta skattefrie leieinntekter for utleie av den største leiligheten. I den familieleiligheten Nils bebor selv, kan han i tillegg leie ut mindre enn halvparten regnet etter utleieverdi og motta skattefrie leieinntekter også her. Regjeringens forslag fra 2012 Fra 2012 er det foreslått at denne gunstige regelen for tomannsboliger skal fjernes. Etter departementets syn er det liten grunn til at eiere av tomannsboliger skal ha en ytterligere fordel ved at (vesentlig) mer enn halvparten av boligen kan leies ut uten at leieinntektene blir skattepliktige. Endringen medfører at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen kan leies ut skattefritt, tilsvarende den regelen som i dag gjelder for eneboliger. I eksempelet ovenfor hvor Nils leier ut en familieleilighet på 160 kvadratmeter og selv bor i en på 70 kvadratmeter vil altså leieinntektene i 2012 bli skattepliktige. Og Nils vil ha dårlig tid hvis han skal klare å tilpasse seg regelendringen ved for eksempel å flytte inn i den største familieleiligheten og leie ut den minste. Han har jo en leiekontrakt å forholde seg til, vanligvis med 3 måneders oppsigelse, og forslaget til endring gjelder allerede fra og med 2012. Det er foreløpig ikke lagt opp til noen overgangsregler. I de tilfellene hvor man leier ut en like stor familieleilighet som den man selv benytter (forutsatt at leieverdien på egen boenhet er høyere eller lik den utleide delen), vil ikke endringen få noen skattemessige konsekvenser. Det vil altså fortsatt være store muligheter for skattefrie leieinntekter fra tomannsboliger i fremtiden.

Landbruk Endringer i avskrivningsreglene Avskrivning for husdyrbygg i jord og skog økes fra 4 til 6 prosent. Når minst 50 prosent av bygget ved årets slutt brukes som ledd i husdyrholdet, inkludert fôr lager som er i samme bygg som husdyrene vil den forhøyde avskrivningssatsen kunne brukes. Bygg som omfattes er bygg som f. eks fjøs, grisehus, hønsehus, kylling og kalkun hus og i noen tilfeller stall. Bygg som faller utenfor er bygg til hester i ridesenter, turisme, trav- og galopphester, hunde- og kattepensjonat.

Bygg med enkel konstruksjon, med brukstid ikke over 20 år, kan i dag avskrives med 8 prosent. Denne avskrivningssats økes til 10 prosent. Brukstiden skal vurderes ut fra forholdene på ferdigstillelse tidspunktet. Skattefrie tilskudd til bygdeutvikling Tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr har vært skattepliktig for mottaker. Beskatningen har skjedd ved at man reduserer kostprisen på investeringen med tilskuddet og beskatning skjer da ved reduserte årlige avskrivninger. For at denne type tilskudd skal likebehandles med tilskudd til investeringer fra Kommunal- og regionaldepartementets regional- og distriktspolitiske virkemidler blir BU tilskudd nå skattefrie. Men hvis driftsmiddelet det er gitt tilskudd til blir solgt før det er gått fem år etter kjøpet skal tilskuddet behandles som en del av salgsvederlaget. Økt trygdeavgift i primærnæring Tideligere har trygdeavgiften i primærnæring vært 7,8 prosent, som for lønnstakere, dette har vært en del av opplegget i jordbruksavtalen. Trygdeavgiften for primærnæring øker nå til 11 prosent som for andre næringsdrivende i enkeltpersonforetak. Skatteskjerpelsen kompenseres noe i økt jordbruksfradrag. Det generelle jordbruksfradraget føres fra 54.200 til 63.500 og øvre grense øker fra 142.000 til 166.400. Jordbruksfradragets prosentsats i inntekt økes fra 32 til 38 prosent. Skogbruket er her taperen, de får økt trygdeavgift, men har svært små muligheter for å få jordbruksfradrag. Skogbruket fikk imidlertid økt disponering av midler til skogbruk og bioenergi med til sammen 15 millioner gjennom jordbruksavtalen.

Moms Elektronisk levering av omsetningsoppgave Elektronisk levering blir den alminnelige pliktige leveringsformen, men det kan søkes unntak fra plikten til å levere elektronisk. Sanksjon kan ilegges dersom det leveres på papir- og søknad om dette ikke er sendt eller godkjent. Størrelse på sanksjonen er 250 kroner i forhøyet utgående mva, eller med inntil tre prosent av avgiftsbeløpet, men ikke mer enn 5.000 kroner.


14

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Pendlere Gunstigere for pendlere Dersom du dagpendler og har 11 mil eller mer til jobben reduseres skatten med kr 3.360 neste år. Du kan som hovedregel kreve fradrag for kostnader knyttet til arbeidsreiser (reiser mellom hjem og fast arbeidssted) og besøksreiser til hjemmet. Etter dagens regler kan du kreve fradrag med kr 1,50 for reiser opp til 35.000 km. Ved samlet reiselengde over 35.000 km reduseres satsen til kr 0,70 per km. Fradrag innrømmes for den del av kostna-

dene som overstiger kr 13.950. I statsbudsjettet for 2012 foreslår det å heve grensen for når du skal benytte satsen på 0,70 kroner per km, fra 35.000 km til 50.000 km. Forslaget innebærer en skattelettelse for mange med daglige arbeidsreiser over om lag 76 km hver vei. Dersom den økte grensen på 15.000 kilometer blir utnyttet fullt ut, dvs at du reiser minst 50.000 km i året, utgjør det kr 12.000 mer i fradrag. Det vil gi kr 3.360 (28 prosent) i skattelette.

Eksempel:

Reiseavstand tur/retur: 220 km x 230 dager = 50.600 2011-regler 2012-regler 35.000 x 1,50 = 52.500 50.000 x 1,50 = 15.600 x 0,70 = 10.920 600 x 0,70 = Totalt 63.420 -Bunnfradrag 13.950 Samlet fradrag 49.470 Skattereduksjon: (61.470 – 49.470) x 28 % = kr 3.360

Nærings­ drivende I vår ble det lagt frem en rapport med evaluering av skattereformen 2006. I det store og det hele var oppsummeringen at reformen var vellykket. Dog var det noen behov for endringer. I statsbudsjettet følger Regjeringen opp med forslag til en del justeringer innen selskapssektoren, blant annet når det gjelder skattefritaket fore aksjeinntekter. Fritaksmetoden innebærer et generelt skattefritak for gevinster og utbytter innenfor selskapssektoren, f. eks. der et aksjeselskap eier aksjer i et annet aksjeselskap. Treprosentregelen ­ kun utbytte Aksjeselskaper som kun har skattefrie inntekter har allikevel krav på fradrag for ordinære kostnader. For eksempel er det fradrag for utgifter til husleie og regnskapsfører, selv om selskapet kun har inntekter som er skattefrie. Det er altså manglende symmetri. Av den grunn ble det 7. oktober 2008 innført en regel om tilbakeføring av fradraget. Tilbakeføringen skjer ved at selskapene må inntektsføre 3 prosent av de inntektene som er skattefrie under fritaksmetoden.

75.000 420 75.420 13.950 61.470

Etter at treprosentregelen ble innført, har bedriftene brukt mye tid og krefter på å beregne skattepliktig gevinst og tap. I tillegg har omorganiseringer mv. blitt utsatt. Derfor endres regelen fra 2012, slik at det bare er utbytte som tas med i grunnlaget, ikke netto gevinster. Dette innebærer at gevinst ved salg av aksjer mv. og gevinst ved salg andeler i deltakerlignende selskaper (ANS, KS og lignende), som er kvalifiserende objekter innenfor fritaksmetoden, nå vil være helt skattefrie. Endringen vil bidra til en forenkling ettersom man da slipper å dokumentere inngangsverdier ved gevinst- og tapsberegning på aksjer. Et eksempel kan vise effekten: 2007 (før innføring av treprosentregelen): Utbytte: 200, Netto aksjegevinster: 300, Alt skattefritt, 0 i skatt. 2009: (treprosentregelen i dag): Utbytte: 200, Netto aksjegevinster: 300, Inntektsføre 3 % av 500.00 = 15.000 x 28 % = 4.200 kroner i skatt. 2012 (etter endring av treprosentregelen): Utbytte: 200, Netto aksjegevinster: 300, Inntektsføre 3 % av 200.000 (utbytte): = 6.000 x 28 % = 1.680 kroner i skatt. Treprosentregelen – nærmere om ulike typer utbytte Et aksjeselskap som mottar inntekter fra et deltakerlignet selskap nyter også

godt av skattefrihet. I disse tilfellene snakker man ikke om utbytte, men om utdeling, og hjemmelen for skattefritak finnes i annen bestemmelse. Av den grunn har disse utdelingene hittil ikke blitt tatt med i grunnlaget for tre prosent inntektsføringen. Det endres fra 2012. Dessuten skal også utenlandsk selskap som driver skattepliktig virksomhet i Norge (filial, fast driftssted), inntektsføre tre prosent av mottatt utbytte. Fra 2012 skal ikke lenger utbytte mellom konsernselskaper tas med i grunnlaget. Grunnen er at konsernselskaper har andre måter å utdele overskudd på. I stedet for å velge utbytte, kan norske konserner i stedet velge ikke-skattepliktig konsernbidrag. Konsernunntaket i treprosentregelen vil også gjelde utbytte til eller fra selskaper hjemmehørende i EØS forutsatt at det utenlandske selskapet tilsvarer et norsk selskap som er omfattet av unntaket, og selskapet er «reelt etablert og driver reell virksomhet» i EØS-landet. Ikke lenger fradrag for tap på fordring Innen et konsern kan finansiering av morselskap eller søsterselskap skje på forskjellige måter, enten via egenkapitalinnskudd eller lån. Den skattemessige konsekvensen er stor: Går det bra, er utbytte og gevinst bortimot skattefritt på grunn av fritaksmetoden. Går det dårlig, og lånet ikke betales tilbake, er det vanligvis mulig å få fradrag for tap på fordring oppstått i næring. Denne forskjellen har gjort at det har vært en dreining i retning av lånefinansiering innen konsern. Dette har ført til at Regjeringen går inn for å fjerne denne fradragsretten på fordring mellom nærstående med virkning fra 6. oktober i år. Endringen vil få virkning for alle konserner, dvs. der et morselskap eier datter eller datterdatterselskap med minimum 90 prosent. Fradragsnekten vil gjelde blant annet både lån fra morselskap til datter og datterselskap, og mellom søskenselskaper. I en del tilfelle gis det kreditt som en del av vanlig salg mellom selskapene. Slike kundefordringer omfattes ikke. Heller ikke hvor det tidligere er inntektsført, for eksempel via gevinst- og tapskonto. Dessuten omfattes heller ikke fusjons- og fisjonsfordringer. Nærmere regler skal sendes på høring.


15

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Forenkling: De kommunene som ønsker det skal kunne skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, uten å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom.

Regjeringen varsler om flere endringer i eiendomsskatten:

Enklere å skattlegge huset

Det skal bli enklere å innføre eiendomsskatt for norske kommuner, viser skatteopplegget til regjeringen. Og det er boligeiere som kan få merke det hardest.

R

egjeringen vil gjøre det langt enklere å innføre eiendomsskatt, viser skatteopplegget. Det er spesielt to grep som gjør at det nå skal bli enklere å få eiendomsskatteinntekter for samtlige kommuner. Det ene er at man gir kommunene mer «fleksibilitet», og det andre er at man vil gjøre det enklere å taksere eiendommene.

Flere valgmuligheter Allerede i dag har kommunen seks forskjellige muligheter dersom det skal innføres eiendomsskatt. Kommunen kan velge å skattlegge eiendom på følgende seks måter: ■■ Fast eiendom i hele kommunen ■■ Fast eiendom i klart avgrensede områder som helt eller delvis er

utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang ■■ Bare på verk og bruk i hele kommunen ■■ Bare på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen ■■ Både fast eiendom i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang og skatt på verk og bruk i hele kommunen ■■ Både fast eiendom i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang og skatt på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen Imidlertid mener regjeringen at


16

endrer takst: Boligeiere har måttet forholde seg til forskjellige takster ved formuesskatt og ved kommunal eiendomsskatt.

Skattebetaleren nr 5 / 2011

det er en svakhet at kommunene ikke kan skattlegge all bolig- og fritidseiendom, samtidig som næringseiendom blir skjermet. Derfor foreslås det nå å innføre et syvende alternativ. – En fleksibel eiendomsskatt gir kommunene mulighet til best mulig å tilpasse skatten til lokale forhold. Etter gjeldende rett blir utskrivingen av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom begrenset dersom kommunen vil unnta næringseiendom fra utskrivingen, ettersom eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom da bare kan skrives ut i bymessig strøk. Det er uheldig, fordi skjerming av næringseiendom bør være mulig selv om kommunen ut fra likhetshensyn vil skattlegge all bolig- og fritidseiendom, skriver Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. Forslaget innebærer adgang til å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom. – Dette vil gi de kommunene som ønsker det anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, uten samtidig å måtte skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom, mener Finansdepartementets ansvarlige. Hvorfor? Formålet, ifølge departementet, er å skjerme næringseiendom generelt. Konsekvensen blir at man kan få en eiendomsskatt som er øremerket private boliger, og som dermed ligner veldig på en ren boligbeskatning. I tillegg skal regelen utformes slik at en eiendom «positivt må kunne klassifiseres som næringseiendom for å være unntatt» beskatning.

I praksis vil det si at eiere av helt eller delvis ferdige boliger og hytter med tilhørende tomt må betale eiendomsskatt. I tillegg kommer eiere av ubebygd areal uten næringsklassifisering, samt bebygget eiendom som ikke er næringseiendom, selv om den heller ikke er bolig eller hytte. Ifølge departementet skal offentlig regulering av ubebygd areal til næringsformål i utgangspunktet være tilstrekkelig til næringsklassifisering. Samme takst Samtidig varsler regjeringen, i en såkalt «omtalesak», at det skal bli enklere å finne takst på boligen din. Som de fleste sikkert vil huske, ble det for to år siden innført et takseringssystem som skulle gjelde når formuen skulle beregnes. Norske kommuner har ikke kunnet bruke dette systemet. Boligeiere har derfor måttet forholde seg til forskjellige takster, avhengig av om man snakker formuesskatt eller kommunal eiendomsskatt. Nå skriver regjeringen at de vil foreslå at takseringssystemet Skatteetaten bruker for å finne verdien på boligen din også kan brukes av norske kommuner. Det vil, ifølge departementet, være et pluss for kommunene – og for boligeierne. – I tillegg til reduserte kostnader for kommunene kan det for skattyter virke mer logisk at samme grunnleggende markedsverdi legges til grunn ved beregning av formuesskatt og eiendomsskatt. Departementet vil arbeide for å finne en løsning som gjør at kommunene innenfor visse bestemmelser kan dra nytte av de nye verdsettingssystemene i formuesskatten ved utskriving av eiendomsskatt. Det tas

sikte på å legge fram et høringsnotat om problemstillingene knyttet til bruk av formuesverdier for eiendomsskatteformål rundt årsskiftet 2011 – 2012, slik at saken kan presenteres for Stortinget i løpet av 2012, skriver departementet. Hvorvidt det er en fordel for boligeiere, kan diskuteres. Sett i sammenheng med at man innfører en mulighet til å ilegge eiendomsskatt kun på boliger og hytter, vil nok dette tiltaket medføre at mange kommuner fristes til å la bolig- og hytteeiere ta eiendomsskatteregningen fordi det er minste motstands vei. – Departementet må vurdere hvordan formuesgrunnlagene eventuelt kan benyttes i takseringsarbeidet, herunder om formuesgrunnlagene kan vektlegges ulikt innenfor kommunen. Det må også vurderes om kommunen kan velge å benytte formuesgrunnlag ved verdsetting av enkelte eiendomstyper, men ikke for andre. Det vil si at kommunene eventuelt kan bruke formuesverdier for bolig, og selv taksere næringseiendom, skriver Finansdepartementet. I tillegg krever dette et samarbeid mellom Skatteetaten og de kommunene som velger å innføre dette systemet for eiendomsskatt. Finansdepartementet ser også for seg at bruken av systemet for eiendomsskatt kan medføre en klagestrøm på taksten. Mange skattebetalere har nemlig ikke forholdt seg aktivt til taksten når de har fått den fra Skatteetaten, ettersom de ikke er i posisjon til å betale formuesskatt. – I tillegg til eventuell klage på kommunal verdsetting av fast eiendom vil mange også klage til skattekontoret dersom dette kan påvirke eiendomsskatten, herunder fra personer utenfor formuesskatteposisjon. Departementet legger derfor til grunn at antall klager til Skatteetaten på formuesverdsetting av fast eiendom kan øke betraktelig. En må derfor vurdere eventuelle tiltak for å håndtere det økte klageomfanget. I tillegg må det vurderes om (og i tilfelle hvordan) justerte eiendomsskattetak ster etter klage skal påvirke formuesskattegrunnlaget og omvendt, skrives det. Innføringen av et sjablongsystem kan også gi store, feilaktige utslag på enkelteiendommer, og dette må man også finne en god løsning på. Avhengig av høringsmerknadene kan forslaget eventuelt gi kommunene anledning til å implementere det nye regelverket med virkning fra skatteåret 2013.


17

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Særfradraget: Departementet foreslår å ta fradragsretten for utgifter til tannbehandling, boligtilpasning og transport ut av særfradragsordningen fra inntektsåret 2012.

Det vanskelige sykdomsfradraget borte fra 2015:

Fjerner fradrag – gir støtte tilbake

Finansminister Sigbjørn Johnsen presenterte det som en god nyhet for alle parter. Men når særfradraget for store sykdomsutgifter fjernes finnes det mange personer som kommer til å kjenne det på kroppen.

I

statsbudsjettet står det 0. Det betyr at fjerningen av særfradraget utgjør det samme i kroner som støtten som innføres i stedet for fradraget. Ikke en god veksling, mener Revmatikerforbundet. – Særfradraget fungerer i dag som en sikkerhetsventil. Det viktigste er et godt helsevesen, men når man først

er syk og har ekstra kostnader knyttet til sykdommen for å være frisk nok til å kunne bidra i samfunnet, bør man få noe igjen av disse utgiftene. Skulle man fjerne fradraget vil det være kritisk for mange av våre medlemmer og andre som er avhengig av dette, sier Svein Dåvøy. – Det er vanskelig å håndtere fradra-

get slik det er i dag. Er ikke det et argument for å gjøre noe med ordningen? – Vi har ganske stor dokumentasjonsplikt på egen hånd. Vi snakker om en gruppe mennesker som har en sykdom som i seg selv er utarmende, og i tillegg skal man bruke krefter på å dokumentere og sette opp en god oversikt over hver enkelt utgiftspost man har. Det å lage en slik oversikt er langt fra like enkelt for alle, og mange gir nok opp underveis. Det at byråkratene da sier at det er vanskelig å behandle disse sakene og at vi derfor må fjerne fradraget er hverken god nok grunn i seg selv eller godt nok for oss som bruker fradraget og er avhen-


18

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Slik forsvinner fradraget

D

epartementet foreslår at særfradragsordningen fases ut over tre år ved en kombinasjon av følgende tiltak: ■■ fjerne fradragsretten for enkelte utgiftstyper fra inntektsåret 2012 ■■ begrense fradragsretten til eksisterende brukere ■■ gradvis nedtrapping av fradragets størrelse Departementet foreslår å ta fradragsretten for utgifter til tannbehandling, boligtilpasning og transport ut av særfradragsordningen fra og med inntektsåret 2012. Disse utgiftsformålene utgjør samlet sett en stor andel av skatteutgiften i særfradragsordningen. I tillegg finnes det støtteordninger på budsjettets utgiftsside som helt eller delvis ivaretar samme formål. I overkant av 64.000 skattytere fikk særfradrag for inntektsåret 2009, likevel var det slik at nesten halvparten av disse var nye brukere av ordningen.

gige av det, forteller Dåvøy. Ifølge statsbudsjettet for 2012 vil fjerningen av særfradraget frigjøre 100 årsverk i Skatteetaten, noe som er en sterkt medvirkende årsak til at man velger å fjerne fradragsordningen. I tillegg har det, som også Skattebetaleren har omtalt, vist seg at det er vanskelig å håndtere fradraget likt i alle tilfeller. Det er også noe Revmatikerforbundet er klar over. – Da Skatteetaten omorganiserte for få år siden fikk vi en opplevelse av at det samtidig kom innskjerpinger i hva som ble godtatt når det gjaldt særfradraget. Erfaringen vår etter dette er at det er ulik praksis og håndtering fra kontor til kontor og fra saksbehandler til saksbehandler. Slik vi ser det er det ikke likebehandling når det gjelder særfradraget for store sykdomsutgifter, sier Ingebjørg Sandberg, fungerende generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund. Som Skattebetaleren kunne fortelle i forrige utgave har det også vært tilfeldig hvor godt særfradraget blir sjekket, og utgifter som blir avskåret ett år går gjerne gjennom neste år. Sandberg mener det ikke er tilfeldig hvem som blir sjekket.

Ved en avvikling av særfradragsordningen ser departementet det som hensiktsmessig at ikke nye brukere kommer inn i ordningen fra og med utfasing starter i 2012. Departementet foreslår derfor at kun skattytere som har fått særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011, skal kunne få særfradrag fram til full avvikling fra og med inntektsåret 2015, forutsatt at de oppfyller vilkårene for fradrag. En slik løsning ivaretar hensynet til personer som har hatt fradraget i flere år, og som har tilpasset seg dette. Departementet foreslår i tillegg at fradragets størrelse gradvis trappes ned gjennom utfasingsperioden, men først fra inntektsåret 2013. Dette vil gjøre overgangen mykere for dem som har tilpasset seg fradraget over tid, og for de med høye fradrag. Nedtrappingen gjennomføres ved at en får fradrag for 67 pst. av fradragsberettiget beløp i 2013 og 33 pst. i 2014 fram til full avvikling av ordningen fra og med inntektsåret 2015.

– Tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer er at lavere fradrag oftere går gjennom. Har du ført opp 10.000 eller 15.000 kroner i posten for særfradrag er sannsynligheten stor for at fradraget går gjennom uten spørsmål. Fører du opp mer øker sannsynligheten radikalt for å bli sjekket, og dermed er det de sykeste av de kronisk syke – de som trenger mest hjelp og har størst behov for fradraget – som faktisk blir sjekket grundigst. Og kanskje også får minst. Den tidligere skattedirektøren Erling Ree-Pedersen mener derimot det er på høy tid at fradraget forsvinner. – Allerede for mer enn 30 år siden, i min tid som skattedirektør, gikk vi sterkt inn for at denne ordningen burde fjernes fra skattesystemet og overføres til trygdesystemet. Begrunnelsene var stort sett de samme som anføres nå: Skatteetaten mangler nødvendig helsefaglig kompetanse, ordningen har store svakheter, bl.a. ved at den ikke virker for skattytere med så lav inntekt at de ikke betaler skatt, reglene er uklare og skjønnsavgjørelsene fører til ulikebehandling. Dessuten er ordningen svært arbeidskrevende. Jeg vil tro de årlige administrasjonskostna-

dene løper opp i 100 mill. kroner, eller i snitt en ekstrakostnad på ca. 1.500 kroner for hver av de nærmere 70.000 skattytere som krever slikt særfradrag, sier Ree-Pedersen til Skattebetaleren. Han mener både forslaget om å kompensere særfradraget med stønadsordninger og utfasingen over flere år er til det gode. – Det er positivt at de skattebeløp som spares inn foreslås brukt til motsvarende økning av Folketrygdens og Husbankens budsjetter. Det er også fornuftig at særfradragsordningen foreslås utfaset over tre år, slik at de skattytere som har fått særfradrag ved ligningen for 2010 og 2011 kan få fradrag også for 2012, og med nedtrappede beløp for 2013 og 2014. – Fradraget er av enkelte brukergrupper beskrevet som en viktig sikkerhetsventil. Er du enig i at det har fungert slik? – Ja, og jeg har sett at Skattebetalerforeningen i sin høringsuttalelse for vel et år siden foreslo ordningen opprettholdt nettopp med den begrunnelse at stønads- og tilskottsordninger vanskelig kan treffe hele den gruppen av skattytere som får særfradrag for store sykdomsutgifter, sier den tidligere skattedirektøren, og legger til: – Dette vil trolig bli den mest betenkelige konsekvens av omlegningen. Regelstyrte ordninger vil aldri helt ut kunne kompensere for skjønnsmessig avgjorte spesialtilfeller. Det er nok mange skattytere der ute som på grunn av langvarig sykdom eller svakhet har store kostnader som intet regelverk vil fange opp. En analyse av de erfaringer skatteetaten har gjort etter å ha praktisert nåværende ordning i mer enn 40 år, vil nok kunne illustrere dette. Ree-Pedersen mener det kan gjøres grep som kan kompensere for de som rammes hardest. – Det kan spørres om det ikke vil være fornuftig å overveie om en mindre del av de skattebeløp som spares inn kan settes av til en pott Folketrygden kan bruke til støtte for de skattytere som vil rammes hardest når det nåværende sikkerhetsnettet blir borte, sier Ree-Pedersen, og påpeker at det også finnes tiltak innenfor regelverket som eksisterer: – Jeg vil også nevne at skattebetalingslovens paragraf 15-1 vil stå ved lag. Etter den kan skatt og avgift settes ned eller frafalles når noen på grunn av dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker har fått betalingsevnen varig svekket. Denne bestemmelsen er i sitt innhold nærmest identisk med regler vi har hatt i skattelovene siden 1892.


19

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Høring om statsbudsjettet:

Snakket utleiernes sak – Utleiere av tomanns­ boliger må få anled­ ning til å tilpasse seg nye skatteregler, mener Gry Nilsen, fagsjef i Skattebetaler­ foreningen.

D

a statsbudsjettet skulle ut på høring, slik at relevante aktører fikk anledning til å uttale seg om budsjettet, tok Skattebetalerforeningen til orde for at man må ta bedre hensyn til utleiere av tomannsboliger som nå rammes av skatteendringer. – Vi mener slike endringer bør vedtas i god tid, slik at den enkelte kan tilpasse seg. Mange leiekontrakter er bindende ett år, kanskje også i lengre tid, og det er ikke mulig å tilpasse seg innen 1. januar 2012, uttalte Gry Nilsen til en samlet finanskomité på Stortinget. Hun påpekte også at skattetilpasningen eiere av tomannsboliger har gjort har vært helt lovlig og åpen, og det er ikke gitt noe forvarsel om endring. – For de det gjelder vil endringen kunne velte et budsjett, og medføre store endringer i privatøkonomien, og vi mener reglene tidligst bør virke fra 1. januar 2013, sa Nilsen. I tillegg kom Nilsen inn på såkalte

«omtalesaker», eller saker som regjeringen varsler at kommer i nærmeste fremtid. En av disse er den mye omtalte tilleggsskatten skattebetalere må betale selv om Skatteetaten sitter på all relevant informasjon. – Vi har fått en rekke henvendelser fra våre medlemmer som opplever dagens minstesats som svært urimelig, noe vi støtter fullt ut. Det er således bra at Finansdepartementet ser ut til å endre syn. Vi synes likevel at en sats på 15 prosent er for høy. Unnlatelsene har ikke karakter av noen villet skatteunndragelse, og når skattemyndighetene sitter med innberettede opplysninger, kan vi heller ikke se at det er noen reell fare for at inntektene ikke kommer med i skatteoppgjøret, uttalte Nilsen. Finansdepartementet har i statsbudsjettet varslet at de i løpet av høsten sannsynligvis vil komme tilbake med et lovforslag om redusert tilleggsskatt i saker hvor ligningsmyndighetene sitter med opplysningene om inntektene ved ligningen, slik at ligningen blir riktig, selv om skattyter ikke gir opplysninger om dette i selvangivelsen. Dette gjelder eksempelvis når arbeidsgiver eller banker har innberettet de aktuelle inntektene, men for sent til at opplysningene kommer med i den utsendte selvangivelsen, og skattyter glemmer å føre dem opp. Nilsen kom med et eksempel for å vise hvor skjevt denne tilleggsskatten slår ut:

– Vi har til og med sett at arbeidsgiver har innberettet lønnsinntekten korrekt, men at inntekten likevel ikke kom med i forhåndsutfylt selvangivelse på grunn av feil i Skattedirektoratet. Skattedirektoratet varslet da i brevs form skattyter om at inntekten ved en feil ikke var kommet med i selvangivelsen, og at skattyter selv måtte fylle den inn. Skattyter misforstod regelverket og fulgte ikke oppfordringen fra Skattedirektoratet, han førte altså inntekten ikke opp i selvangivelsen. Resultatet ble en tilleggsskatt på 85.000 kroner. Etter det varslede forslaget fra departementet, ville tilleggsskatten i stedet blitt på noe over 40.000. Dette er etter vårt syn en for streng straff for en forholdsvis uskyldig feil. Erfaringene viser at av en stor skattytermasse, vil det alltid være et mindre antall som gjør denne typen feil. I statsbudsjettet fremkommer det at regjeringen vil straffe denne type feil med 15 prosent tilleggsskatt i stedet for 30 prosent. Nilsen pekte på at Skattebetalerforeningen allerede har foreslått en lavere sats. – Vi har i et brev til Finansdepartementet av 15. februar 2011 foreslått en sats på 5 prosent i alle tilfeller hvor skattemyndighetene allerede sitter på opplysningene. En slik sats vil være en klar markering av skattyternes opplysningsplikt, men uten at tilleggsskatten til de grader oppleves som urimelig.


20

Dagens skattesystem er for komplisert:

S   / 

– Overrasket over hvor mange feil som gjøres

Regelverket er så komplisert at de færreste føler seg i stand til å etterprøve tallene i selvangivelsen, mener den tidligere skattedirektøren Erling Ree-Pedersen. AV STIG FLESLAND OG ROLF LOTHE


21

S   / 

S

kattesystemet fungerer i store trekk godt, skriver regjeringen i statsbudsjettet for 2012. Det er en sannhet med modifi kasjoner, mener den tidligere skattedirektøren Erling Ree-Pedersen. – Jeg tar mine forbehold. Den jevne skatt yters viktigste krav til rett ssikkerhet, er sikkerhet for at skatten er rett utlignet i samsvar med det regelverk som gjelder. For å vite om dette kravet er oppfylt, må skatt yteren både kjenne de reglene som gjelder for hans situasjon, og kunne kontrollere at skatten er fastsatt i samsvar med disse reglene. For store grupper av skatt yterne er disse fundamentale krav til rett ssikkerhet i dag ikke oppfylt, sier Ree-Pedersen til Skattebetaleren, og fortsetter: – Grunnen er at regelverket er blitt så omfattende, komplisert og detaljert at de færreste føler seg i stand til å etterprøve den forhåndsutfylte selvangivelsen og skatteoppgjøret. LigningsABCen er på 1.500 sider og overgår nå Bibelen i stoff mengde. Siden år 2000 er det – bare i forbindelse med de årlige budsjettene – sendt Stortinget ca. 2.200 sider med lovforslag om skatt og avgift. Ikke rett skatt Ree-Pedersen følger fortsatt svært godt med på det som skrives og sies når det gjelder skatt og avgifter, og bistår blant annet flere skattebetalere når de skal møte skattemyndighetene. – Flesteparten av skatt yterne er i dag avhengige av at skatteadministrasjonen er i stand til å oppfylle sitt hovedmål: Rett skatt til rett tid for alle! Dette er – dessverre – slett ikke alltid tilfellet. Selv forsøker jeg i pensjonistt ilværelsen å hjelpe noen venner, enker og faderløse med skatten. Jeg er overrasket over hvor mange feil jeg kommer over, sier han, og gir noen eksempler: – For en skatt yter bosatt i et asiatisk land har jeg i 11 år besørget 100 pst. korrekt selvangivelse for et par eiendommer vedkommende har i Norge. I 10 av disse årene er skatten blitt uriktig utlignet, og det har vært ganske brysomt og tidkrevende å få feilene rettet. De nye reglene for pensjonsinntekt har ført til at ca. 70.000 pensjonister kan få høyere skatt enn tilsiktet. Overgangsreglene, som skal avhjelpe dette, forutsetter at de fleste pensjonistene som rammes selv må fi nne ut om de har krav på rett ing. – Hvem har ansvaret for dette? – Ansvaret for denne utviklingen faller i hovedsak på de politiske myndighetene. Ikke minst når det gjelder

kompleksiteten av og tempoet i reformene. Fra de senere år nevner jeg aksjonærmodellen, kildeskatten for utenlandspensjonister, pensjonsreformen og de nye reglene for taksering av bolig- og fritidseiendommer. – På denne bakgrunn er det vel positivt at regjeringen nå varsler tiltak for å styrke skatt yternes rett ssikkerhet? – Ja, det er utmerket. Men de tiltak som nevnes synes mer å sikte på regelverket enn på praktiseringen av det. Rettssikkerheten knyttet til klageretten er f.eks. nevnt. Det er vel og bra. Skattebetalerforeningen har jo også i årenes løp offentliggjort mange eksempler på hvor nødvendig det er å kvalitetssikre og effektivisere den ordningen. Men uansett hvor velsmurt klageordningen blir, vil den ikke være til hjelp for skatt ytere som er ute av stand til å fi nne ut om de har noe å klage på!

– Bruk mer tid For fremtiden har Ree-Pedersen ett konkret ønske til politikerne: Bruk nok tid når reformer og større endringer skal gjennomføres. – Jeg mener man i framtiden må legge større vekt på å forhåndsvurdere om påtenkte reformer lar seg praktisere på rett ssikker måte. Skatteforvaltningen har selvsagt plikt til å gjøre alt som står i dens makt for å gjennomføre de omlegninger de politiske myndighetene bestemmer. Men administrasjonen har også plikt til å si klart og tydelig fra hvis den mener en reform ikke lar seg gjennomføre på en for skatt yterne akseptabel og rett ssikker måte, eller ikke så raskt politikerne ønsker. Det blir da klarere hvor ansvaret ligger dersom gjennomføringen slår feil på skatt yternes bekostning.

Endringer på gang Vi har tidligere omtalt i Skattebetaleren at det er satt i gang et arbeid for å bedre skatt yternes rettssikkerhet. Arbeidet kom i gang på bakgrunn av et representantforslag i Finanskomiteen om en bred gjennomgang av rettssikkerheten i skattesaker. I forslag til Statsbudsjett for 2012 fi nner vi spor av dette pågående arbeidet, ved at Finansdepartementet varsler at de i løpet av høsten sannsynligvis vil komme tilbake med et lovforslag om redusert tilleggsskatt i visse situasjoner. Etter en lovendring i 2009, er dagens minstesats for tilleggsskatt 30 prosent. Under stortingsbehandlingen av ovennevnte representantforslaget ble det stillet spørsmål om ileggelse av tilleggsskatt med en sats på 30 prosent alltid er rimelig. Skattebetalerforeningen ga i et brev til Finansdepartementet i februar i år uttrykk for at minstesatsen på 30 prosent i mange tilfeller gir et urimelig resultat. Vi tok til orde for en lavere sats i tilfeller hvor skattekontoret allerede sitter på opplysninger om inntekten, slik at manglende opplysninger i selvangivelsen i realiteten ikke fører til noen fare for skatteunndragelse. Et eksempel på en slik situasjon er tilfeller hvor arbeidsgiver innberetter opplysninger om lønn for sent til at opplysningene kommer med i selvangivelsen, men tidsnok til at de kommer med i ligningen. Dersom skatt yter glemmer å supplere opplysningene i selvangivelsen, fører dette ikke til noen reell fare for skatteunndragelse, fordi de uteglemte opplysningene nærmest automatisk fanges opp av skattemyndighetene. Vi foreslo en tilleggsskattesats på 5 prosent i disse tilfellene.

Det ser nå ut til at departementet, i hvert fall delvis, kommer oss i møte. I forslag til Statsbudsjett for 2012 gis det utt rykk for at det bør vurderes å gjeninnføre muligheten til å ilegge tilleggsskatt med redusert sats på 15 prosent når ligningen blir riktig på grunn av opplysninger fra tredjemenn, selv om skatt yter ikke har oppfylt opplysningsplikten. Vi er tilfreds med at det ser ut til at loven vil endres, men vi mener samtidig at en sats på 15 prosent er for høyt. Dette er forhold vi vil ta opp når lovforslaget kommer på høring. Departementet varsler videre at også klagereglene vurderes endret. Etter ligningsloven kan skatt yteren i visse situasjoner miste klageretten, for eksempel dersom en har unnlatt å levere pliktig selvangivelse eller næringsoppgave. Departementet uttaler at de mener denne regelen om tap av klagerett er unødvendig streng, og derfor vil vurdere å sende et endringsforslag på høring denne høsten. Skattebetalerforeningen vil støtte også et slikt forslag. Departementet gir også utt rykk for at det er behov for å se på regelverket og praktiseringen av dette mer generelt. Det påpekes at det er en utfordring at regelverket knyttet til skatte- og avgift sforvaltningen er oppdelt og lite samordnet. Departementet tar derfor sikte på å gå gjennom forvaltningsreglene på Skatteetatens område, først og fremst skatt , arbeidsgiveravgift og merverdiavgift , med sikte på å harmonisere disse. Etter departementets oppfatning bør forvaltningsreglene for disse områdene samles i en egen skatteforvaltningslov.


22

Foto: SkattebetalerForeningen

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Frokostmøte om statsbudsjettet for 2012:

- Formuesskatten har uheldige virkninger Som så ofte før var temperaturen høyest da formuesskatt ble debattert på Skattebetalerforeningens frokostmøte om statsbudsjettet.

J

eg er hellig overbevist om at årsaken til at det er mange folk her i dag er at budsjettet som er lagt frem er et veldig godt budsjett, var innledningen til Torgeir Micaelsen (AP) da han og Jan Tore Sanner (H) debatterte statsbudsjettet fredag 7. oktober. Og fremmøtet var virkelig ganske bra. Omtrent 130 hadde meldt interesse i forkant, men noe færre møtte opp. Micaelsen, som er leder i finanskomiteen, mente budsjettet viste at Norge er i en særstilling. Og Sanner var heller ikke uenig med Micaelsen om dette. Faktisk var de to debattantene tilsynelatende enige om overraskende mye. Men da de kom til formuesskatten, sluttet denne enigheten. – Det har ikke noe for seg å gå i fistel over små justeringer i statsbudsjettet. Men jeg synes det er på sin plass å ta frem et gammelt sitat av Jan P. Syse. Det virker nemlig som om regjeringen nå tenker: «Det er mange skjær i sjøen, og vi skal gjennom dem alle», uttalte Sanner, som er nestleder i Høyre, og fortsatte:

– Det er mye snakk om hvordan Høyre vil dekke inn igjen formuesskatten dersom den skal fjernes. Vårt alternativ til formuesskatten var utbytteskatten. Det var slik vi skulle dekke inn at formuesskatten skulle fjernes. Nå er vi i den situasjonen at vi har både og, ikke bare en av dem. Men støtten fra Arbeiderpartihold var ikke veldig sterk. – Vi har vurdert nøye om såkalt arbeidende kapital ikke skal beskattes. Problemet er at det er vanskelig å sette opp et godt skille mellom arbeidende og «ikke-arbeidende» kapital. Hvorfor skal vi for eksempel beskatte et bankinnskudd, som banken i sin tur bruker til å holde næringslivet i gang med lån, mens vi ikke skal beskatte en investering i en maskin? Forsvarte utbytteskatten Sanner gikk også til det skrittet å forsvare utbytteskatten – for å forsterke poenget sitt om at den hadde sin rett, mens formuesskatten ikke hadde det. – Det er lett å forsvare utbytteskat-

ten. Tar man penger ut av bedriften til privat forbruk, må man skatte av det. Jeg finner det langt verre å forsvare en formuesskatt som fører til at bedriftseiere må betale millionbeløp i skatt selv om bedriften de eier går med underskudd. Da må de faktisk ta ut penger av bedriften for å betale skatt. Er det å sikre arbeidsplasser?, spurte Sanner retorisk. Micaelsen åpnet opp for at man kunne gjøre noe med dette, men avviste at det er aktuelt å fjerne formuesskatten. – Jeg forstår at mange er uenige med oss i at formuesskatten skal bevares. Jeg ser også at den har uheldige sider. Men så la oss gjøre noe med de uheldige sidene, da! Jeg har ingen gode, tekniske løsninger for hvordan dette kan gjøres, men det er en virkning som slår skjevt ut og hvor vi kan se på løsninger, sa Micaelsen, før han advarte kritikerne av formuesskatten: – Alternativet til formuesskatt, den store elefanten i rommet, er en statlig eiendomsskatt. Jeg ser ingen protesttog utenfor Stortinget for å innføre eiendomsskatt, men det er det som faktisk er alternativet dersom vi skal fjerne formuesskatten. Er det det folk vil?


23

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Dokumentasjon: Hvor ofte du reiser kan du sansynliggjøre ved hjelp av billetter og taxiregninger.

Skattebetalerens guide til pendlere:

Hjelp, jeg er blitt pendler! Hva skjer når du blir pendler? Og hva må til for å bli pendler? Her er vår pendlerguide. Av Kjell MAgne RylAnd

H

vert år får mange norske skattebetalere endret status. De blir pendlere. Med den nye statusen følger det en lang rekke forpliktelser du som pendler må oppfylle, men til gjengjeld har du krav på store fradrag. Her skal vi ta deg gjennom det du må huske. Er du enslig og flytter til en annen bolig på grunn av arbeid, skal du sende flyttemelding til folkeregisteret (skattekontoret) i den kommunen der boligen ligger. Bor du derimot sammen

med ektefelle, registrert partner, egne barn eller søsken som du forsørger i hjemkommunen kreves det ikke at du sender flyttemelding. I tillegg til flyttemelding må du sende inn skjemaet «Opplysninger om boforhold og pendling – enslige pendlere». Flyttemelding og pendlerskjemaet finner du på skatteetaten.no. Hvem anses som pendler? Du anses som pendler dersom du på grunn av arbeid eller annen «inn-

tektsgivende aktivitet» må bo utenfor hjemmet, altså ditt skattemessige bosted, med andre ord slik at det ikke er praktisk mulig på grunn av avstand og reisemulighet å dagpendle mellom hjem og arbeidssted. Oppholder du deg utenfor hjemmet av andre grunner, for eksempel studier, anses du ikke som pendler. NB: Det er ikke avgjørende for det skattemessige bosted hvor du er registrert bosatt i henhold til folkeregisteret. For å kunne anses som pendler er det et krav om at du enten oppfyller kriteriene som familiependler eller enslig pendler. Du regnes som familiependler når du i hjemkommunen bor sammen med


24

Skattebetaleren nr 5 / 2011

ektefelle, registrert partner, egne barn eller søsken som du forsørger. Som familiependler er det ingen konkrete krav til hvor ofte du pendler. Men en tommelfingerregel er at du trolig bør ha tre-fire hjemreiser i året for å kunne anses som pendler. Det stilles ingen krav til boligen som du pendler til eller fra. Hvis du derimot er enslig, skal det mer til for å få pendlerstatus. Skattemyndighetene ser da både på hvor ofte du reiser hjem, og hva slags bolig du har på arbeidsstedet og hjemstedet. Hvis du for eksempel har såkalt «selvstendig» bolig begge steder, er hovedregelen at du må ha flest overnattinger på hjemstedet for å bli betraktet som pendler. Men det finnes unntak! Er du enslig og lurer på om du kan få pendlerfradrag, kan du lese mer på skatt.no under tema fradrag. Krav til sannsynliggjøring/ dokumentasjon Det finnes ingen konkrete regler om krav til dokumentasjon i forbindelse med pendling, men du må kunne sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. Når det gjelder dokumentasjon av boligtype kan dette gjøres ved f.eks. husleiekontrakt, bekreftelse fra huseier eller kjøpekontrakt. Når det gjelder pendlerhyppigheten kan denne f.eks. sannsynliggjøres ved at du fremlegger kjørebok, billetter (tog, buss, fly), taxiregninger eller bankutskrifter (som viser at du har tatt ut penger eller betalt med kort i butikker på hjemstedet). Vår erfaring er at skattekontorene ofte stiller strenge krav til sannsynliggjøring. Det lønner seg derfor å være nøye med å spare på billetter, kvitteringer m.v. som viser at du faktisk har vært der du sier du har vært. Fradrag for merkostnader på grunn av pendling Som pendler vil du ha krav på fradrag for de merkostnadene som pendlingen medfører. Dette vil være utgifter til mat og overnatting, samt besøksreiser til hjemmet. Det er en forutsetning for fradrag at du har dekket kostnadene selv. Fradrag for merutgifter til kost Hvis du krever fradrag for reelle kostnader til mat må du spare på alle kvitteringer, slik at kostnadene kan dokumenteres. Du kan da i tillegg kreve fradrag for småutgifter etter en sats på 60 kroner per dag. Dette er ganske tungvint, og de

enslig: Er du enslig, ser skattemyndighetene både på hvor ofte du reiser hjem, og hva slags bolig du har på arbeidsstedet og hjemstedet.

fleste benytter seg derfor av standardsatsene som blir fastsatt av Skattedirektoratet i desember hvert år. Avgjørende for valg av sats er hvordan du har bodd, og dermed hvilke kostnader du antas å ha hatt til kost. Lav sats benyttes hvis du har bodd i en leilighet, hybel eller brakke med «kokemuligheter» (se ordliste). Mellomsats benyttes dersom du har bodd på pensjonat eller hybel/brakke uten «kokemuligheter», mens høy sats benyttes dersom du har overnattet på hotell. Hvis du ikke kan sannsynliggjøre hvordan du har innrettet deg under arbeidsoppholdet, gis det fradrag etter laveste sats (hybel-/brakkesats). Hvis du krever fradrag for mat etter sats, kan du ikke kreve fradrag for småutgifter i tillegg da disse anses for å være inkludert i satsene. Du kan kreve fradrag for mat for hvert døgn du har vært hjemmefra. Hvis du har vært pendler hele året, samt reist hjem hver helg, vil dette utgjøre 240 døgn. Fradraget skal føres i selvangivelsens post 3.2.7. Fradrag for merutgifter til bolig Hvis du har utgifter til bolig både på hjemstedet og arbeidsstedet, kan du

kreve fradrag for dine faktiske merkostnader. Legg ved dokumentasjon på utgiftene når du leverer inn selvangivelsen. Leier du bolig kan du legge ved leiekontrakt. Eier du din egen pendlerbolig vil du kunne kreve fradrag for strøm, forsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt, husleie til borettslag og eventuell festeavgift. I tillegg er både vedlikeholdsutgifter og kostnader til innbo fradragsberettigede. Dersom du kjøper møbler og annet nødvendig innbo til pendlerboligen kan du fradragsføre kjøpesummen, men fradraget må fordeles over innboets normale levetid (eventuelt saldoavskrives). Kjøper du for eksempel en TV til 6.000 kroner, vil du kunne fradragsføre 750 kroner per år hvis vi forutsetter en levetid på 8 år. Det som kan være noe vanskeligere å avgjøre, er om du kan kreve fradrag for utgifter til bredbånd, pc og telefon. Ved vurderingen må du også her tenke etter om du opplever dette som en merutgift. Må du for eksempel ha ett bredbåndsabonnement hjemme og ett i pendlerboligen, vil dette være en fradragsberettiget merutgift. Tilsvarende gjelder for selve pc’en, men da må du huske å fordele verdien over maskinens levetid (normalt tre år). Ettersom det er blitt så vanlig med


25

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Pendlerordliste Er du pendler og i kontakt med skattemyndighetene vil du støte på et foreldet og merkelig vokabular. Det skyldes at bestemmelsene på dette området er 40-50 år gamle, kanskje mer, og ikke har blitt fornyet. Kost = mat. Losji = bolig eller annet sted beregnet på overnatting. DøgnhviLe = overnatting. mobiltelefon, kan det være vanskelig å bli hørt med at du må ha en fasttelefon i pendlerboligen. Merutgifter til tellerskritt vil derimot lett oppstå fordi man oppholder seg et annet sted enn resten av familien. Problemet i dette tilfellet består i å sannsynliggjøre denne merutgiften. Det kan derfor være en fordel om du har tatt vare på telefonregning fra perioden før du startet pendlingen, slik at skattekontoret kan se at tellerskrittene er blitt flere som en følge av samtaler med familien hjemme.

2011 er på 13.950 kroner. Hvis du i tillegg har daglige reiser mellom arbeidsstedet og pendlerboligen, så vil du kunne kreve fradrag etter de samme satsene som gjelder for besøksreiser til hjemmet. Det er viktig å være klar over at det kun skal benyttes ett bunnfradrag selv om du krever fradrag for arbeidsreiser i tillegg til besøksreiser.

Fradrag for merkostnader til bolig skal føres i selvangivelsens post 3.2.7.

Arbeidsgivers dekning av utgifter Arbeidsgiver kan dekke dine utgifter til hjemreise og pendlerbolig uten at dette utløser beskatning. Forutsetningen er at du ville hatt fradragsrett om du selv hadde dekket utgiftene. Dersom arbeidsgiver dekker mat ut fra kvitteringer, eller du har fri kost med rett til bruspenger (administrativ forpleining) skal du skattlegges for kostbesparelse i hjemmet, som for 2011 er satt til 79 kroner per døgn. Du vil da ha krav på fradrag for småutgifter. Ettersom fradragsretten kun reduserer utgiften med 28 prosent, er det helt klart mest lønnsomt å få arbeidsgiver til å dekke kostnadene. (Merk at det ikke er mulig å kreve fradrag for samme utgifter som arbeidsgiver har dekket).

Fradrag for besøksreiser til hjemmet Alle pendlere har rett til fradrag for besøksreiser hjem. Fradraget beregnes etter en kilometersats på 1,50 kroner for de første 35.000 kilometerne og 0,70 kroner per kilometer for de overskytende. Hvis du bruker fly ved besøksreiser, kan du velge å kreve fradrag for faktiske utgifter i stedet. Du skal da ha fradrag etter kilometersats for reisen til og fra flyplassen. Forutsetningen for å få fradrag for utgifter til fly, er at kostnaden kan dokumenteres. Fradraget skal reduseres med et bunnfradrag som for inntektsåret

Fradrag for besøksreiser til hjemmet skal føres i selvangivelsens post 3.2.9.

Bruspenger = beløp som skal dekke småutgifter som skyldes at man bor borte, for eksempel ekstra avis, kjøpe vann fra flaske i stedet for ta det fra springen osv. KoKemuLighet = En bolig med tilgang til kjøleskap og utslagsvask, slik at man kan lage seg brødskiver. Selv om det ikke er mulig å «koke», for eksempel fordi det mangler komfyr eller avtrekk, regnes det allikevel å være «kokemuligheter» hvis man kan lage brødmat. BraKKesats = Antatte merutgifter når man minst kan lage brødmat hjemme. Har altså ikke noe med brakke å gjøre. KostBespareLse = Mat er en privatutgift. Det er bare MERutgiftene som er fradragsberettigede, ikke de utgiftene man ville hatt uansett. Får du servert mat slik at du ikke har utgifter overhodet, må du skatte av det beløpet ville brukt på hvis du hadde bodd hjemme. etter regning = basert på kvittering eller annet originalbilag (i motsetning til sats, som er et standardbeløp).


26

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Nye regler gjør det lettere å starte og drive eget selskap:

– Få grunner til å droppe AS

Reduserte krav til aksjekapital og muligheten til å velge bort revisor gjør at mange kommer til å starte aksjeselskap, tror eksperter. Vi viser deg hvordan du tilpasser deg endringene – og forteller hvorfor skattekrimsjefen er skeptisk til regelendringene. Av Stig FleSlAnd, torbjørg KyllAnd og trond olSen

D

a regjeringen i september foreslo å redusere kravet til aksjekapital – fra 100.000 kroner til 30.000 kroner – var det andre gang i løpet av ett år at det ble foreslått et tiltak som ble møtt med anerkjennelse fra næringslivet. – Det finnes egentlig ikke så mange gode grunner til ikke å velge aksjeselskap dersom du skal starte for deg selv nå, mener Kjell Magne Ryland, skatterådgiver i Skattebetalerforeningen.

– Det finnes noen unntak, for eksempel kan det være gunstig å starte et enkeltpersonforetak dersom du forventer store underskudd de første årene og vil nyttiggjøre deg dette i skattesammenheng. Det viktigste er imidlertid å være ryddig, det er nok her mange brenner seg, sier Ryland videre. – Positiv utvikling Medlemmene i Bedriftsforbundet er blant dem som kjenner skjemaveldet

og tungrodd byråkrati best på kroppen, ettersom medlemsbedriftene hovedsakelig er mindre aksjeselskaper og enkeltpersonforetak eller lignende. Der i gården er man veldig positive, men ser fortsatt ting som kan gjøres. – Etter at Trond Giske overtok som næringsminister har det skjedd positive ting, og det har blitt et økt trykk når det gjelder forenkling. Våre medlemmer har uttrykt at de er positive til det som har skjedd så langt, sier Lars-Erik Sletner, adm.dir. i Bedriftsforbundet til Skattebetaleren. – Når det gjelder bortfallet av revisjonsplikten er dette noe vi har jobbet for lenge, og vi tror tiltaket vil bidra til at flere bedrifter nå kan fokusere på verdiskaping. Samtidig er tiltaket noe oversolgt av næringsministeren. – Hva legger du i dette? – Bortfallet av revisjonsplikten gjelder ikke alle selskaper. Noen er


27

Skattebetaleren nr 5 / 2011

ForEnkLing: For de mindre selskapene er det fortsatt mye som kan gjøres for å forenkle hverdagen.

unntatt, blant annet gjelder dette holdingselskaper i konsern, og vi ser ikke helt hvorfor det skal være slik. Mange av denne type selskap kunne klart seg uten revisor. Vi kommer derfor til å jobbe videre for at flere selskaper skal unntas revisjonsplikt. Kartet passer ikke med terrenget Sletner mener også det fortsatt er mye å gjøre når det gjelder å tilpasse lovverket virkeligheten i AS Norge. – Når det gjelder nedsettelsen av krav til aksjekapital er dette bare ett skritt på veien man bør gå. Tiltaket er godt, men fortsatt er det slik at aksjeloven og regnskapsloven ikke er godt nok tilpasset det som er det faktiske bildet av bedrifts-Norge. Man har, etter vår mening, tilpasset lovverket til de største bedriftene, om lag 15 prosent av totalen. For de øvrige selska-

pene er det fortsatt mye som kan gjøres for å forenkle hverdagen. Blant annet kan både næringsoppgaven og aksjonærregisteret forenkles. Her taler Sletner og Trond-Morten Lindberg, administrerende direktør i revisjonsselskapet BDO, felles sak. – BDO har i mange sammenhenger etterlyst forenklinger for næringslivet. At revisjon nå er frivillig for de minste selskapene er prisverdig. Det er imidlertid viktig at fjerning av revisjonsplikten ledsages av en forenkling i regelverket man løpende skal forholde seg til. I dagens regeljungel er det svært krevende å navigere uten kompetent bistand, sier Lindberg til Skattebetaleren. Tror på NUF-flukt – Motstanderne av det å fjerne revisjonsplikten hevder at grepene vil føre til at man flytter problemer fra NUF til

De nye reglene Selskapene kan velge bort revisjon dersom driftsinntektene er under 5 millioner kroner, balansesummen er under 20 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte ikke utfører mer enn 10 årsverk. Samtidig er kravet om aksjekapital foreslått redusert fra 100.000 til 30.000 kroner. I tillegg forslag om at den innskutte kapitalen kan brukes til å dekke omkostninger ved å stifte selskapet.

mindre AS, og at man vil få flere aksjeselskaper som bryter loven. – Ser vi til Danmark, stemmer ikke dette. Der har de også fjernet revisjonsplikten, og det er ikke mulig å lese av statistikken at det har ført til større problemer. Det vil riktignok

Lars-Erik sLEtnEr, adm.dir. i Bedriftsforbundet


28

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Det er ingen grunn til å tro at revisorbransjen vil bli arbeidsledig Lars-Erik Sletner, adm. dir. i Bedriftsforbundet alltid finnes unntak, men jeg velger å tro at norske bedriftseiere ikke ønsker å opptre som kjeltringer. Den typiske bedriftseieren har ikke opprettet selskap for å gjøre noe straffbart. De som er skeptiske bør i hvert fall la den nye ordningen virke lenge nok til at man kan evaluere før man trekker konklusjoner, sier Sletner. – Vil vi se en vridning fra NUF og ENK til AS? – Jeg tror disse grepene vil bidra til at flere tar steget over til AS, ja. Ikke minst vil nok flere vurdere AS fremfor et enkeltpersonforetak. Spesielt fordi man har sterkere sosiale rettigheter i et aksjeselskap enn man har som næringsdrivende i et enkeltpersonforetak.

at mange fortsatt ønsker å benytte oss som virksomhetens «fastlege». – Hvilke selskaper bør absolutt beholde revisor, og hvilke selskaper trenger det egentlig ikke? – Det er vanskelig å generalisere. Antagelig bør selskaper som har spredt eierstruktur eller i en eller annen form er avhengig av tillit fra brukergruppene jeg nevnte i sted, bruke revisor. Vurderingen bør etter mitt skjønn ikke bare gjøres ut fra nåsituasjonen, men også i tilstrekkelig grad ta hensyn til virksomhetens mål og strategi på mellomlang og lang sikt. Typisk bør selskaper med vekstambisjoner (som ofte medfører behov for kapitaltilførsel) ikke uten videre velge bort revisor.

Trenger du revisor? – Hvem er det som fortsatt vil ha behov for revisor? – Jeg vil tro det er ganske mange selskaper. Det er naturlig å tenke seg at banker og finansieringsinstitusjoner vil kreve revisorgodkjenning dersom de skal låne ut penger til et selskap eller det skal hentes inn kapital på andre måter. Samtidig vil det kreves revisorgodkjenning dersom man søker prosjektmidler fra det offentlige. Det er derfor ingen grunn til å tro at revisorbransjen vil bli arbeidsledig, sier Sletner. Revisorbransjen selv frykter heller ikke arbeidsledighet. Trond-Morten Lindberg, adm.dir. i revisjonsselskapet BDO, mener mange fortsatt bør benytte seg av revisjonstjenester. – Vår erfaring er at revisjon gir økt tillit hos kunder, leverandører, offentlige myndigheter, banker mv. Det er først og fremst forholdet til disse som bør være avgjørende når man beslutter om man skal ha revisor eller ikke. Dette er etter min mening betydelig viktigere enn en kostnadsbesparelse på kort sikt. I tillegg utfordrer vi våre kunder til heller enn å velge oss bort, utfordre oss på hvordan vi kontinuerlig kan tilføre deres virksomhet nytte også i tiden som kommer. Dette gjør

Skattekrim frykter konsekvensene De som likevel velger bort revisor kan fort måtte forholde seg til andre kontrollinstanser. Skattemyndighetene har varslet at de ikke er veldig

fornøyde med forenklingene som er varslet. – Det er ikke noen stor hemmelighet at vi har vært motstandere av å oppheve revisjonsplikten og å redusere aksjekapitalen, og ikke minst at kombinasjonen av dette vil skape utfordringer for oss, sier Jan-Egil Kristiansen, avdelingsdirektør i skattekrimavdelingen i Skatt øst. – I de siste årene har NUF vært et problemområde. Dels fordi vi ikke har hatt innsyn slik vi har i norske aksjeselskaper, men også fordi det har vært lave krav til oppstartskapital og kontroll. Det man gjør nå er mer av det samme, lavere krav til aksjekapital og svekket kontroll ved å fjerne revisjonsplikten, noe som ikke er med på å bøte på problemet. Dermed flytter man bare de samme problemene over i norske aksjeselskaper. Bedriftsforbundet uttrykker forståelse for at enkelte selskaper og bransjer må granskes nøyere enn andre, men håper at Skattekrim-sjefen

Trenger du revisor? Bransjeorganisasjonen NARF har satt opp en liten huskeliste for deg som er usikker på om du trenger revisjon. Her har du den:

S

elskapets eiere: Hvilke aksjonærer har vi? Tilsier eierspredningen at enkelte aksjonærer eller aksjonærgrupper har interesse av at selskapet revideres? Selskapets långivere: Hvilke lånebehov har selskapet fremover? Hvilke signaler har långiver gitt i forhold til revisjon? Tilskuddsgivere: Er selskapet innvilget offentlig tilskudd der tilskuddsgiver krever revisjon? Eventuelt om selskapet vil søke tilskudd i nær fremtid, hvordan påvirker dette behovet for revisjon?

Leverandører og kunder: Har leverandører eller større kunder synspunkter på hvorvidt selskapet bør fortsette med revisjon? Selskapets økonomiske situasjon og utvikling: Er det forhold i selskapet som tilsier at revisjon bør beholdes, for eksempel presset økonomi eller at selskapet snart vil overstige en av de tre grensene for å slippe revisjon? Andre forhold, eksempelvis om selskapet er i posisjon til å selge virksomheten eller fusjonere, fisjonere e.l.?


29

Skattebetaleren nr 5 / 2011

tiLLit: Revisjon gir økt tillit hos kunder, leverandører, offentlige myndig­ heter og banker. Dette kan være viktigere enn en kostnadsbesparelse på kort sikt.

ikke skjærer alle over en kam. – Jeg har forståelse for at enkelte bransjer må ses på litt nøyere enn andre, men håper at man ikke forhåndsdømmer noen selskaper ut fra hvilken bransje de er i eller om de har revisor eller ikke, sier Sletner til Skattebetaleren. Svekket legitimitet Samtidig påpeker Kristiansen at legitimiteten til norske aksjeselskaper kan bli kraftig svekket når det blir mindre krav til aksjeselskapene. – Et annet problem vi ser med dette er at norske aksjeselskaper tidligere har hatt stor grad av legitimitet bl.a. i forhold til NUF, dvs. at kreditorer og andre tar foretaket mer seriøst når det har valgt aksjeselskapsformen. Det er ikke gitt at dette fortsetter nå som kravene svekkes. Kriminelle miljøer har vært betenkt med tanke på å etablere et NUF fordi de mangler legitimitet, og vi hører at den største bøygen de har med et AS er en revisor som er nøye. Den bøygen forsvinner nå. Dersom man velger bort revisor må man, ifølge Skattekrim-sjefen, være forberedt på at det kan få konsekvenser med tanke på kontroll. – Bortfallet av revisjon vil, og det er dokumenterbart, også føre til svekket kvalitet på oppgavene til skattemyndighetene og til regnskapet. Dermed blir det mer å gjøre for oss, sier Kristiansen, og fortsetter: – Vi får et nytt kontrollsegment nå, og det er nye små aksjeselskaper

uten revisor eller etablerte selskaper som velger bort revisor. Vi må selvsagt også vurdere andre risikofaktorer enn manglende revisor og lav aksjekapital/egenkapital, som for eksempel hvilken aktivitet det er i selskapet og i hvilken bransje selskapet opererer, men generelt vil jeg si at den beste måten å unngå kontroller på er ved å ha revisor og drive solid. Skaper gullgruve? BDO-sjef Lindberg mener også at forslaget til regjeringen har en annen side – en side som kanskje ikke har fått så mye oppmerksomhet ennå: – Reduksjonen i aksjekapital er ingen besparelse. Om pengene investe-

res som egenkapital i et aksjeselskap eller settes på høyrentekonto i banken, utgjør i seg selv liten forskjell. At småbedriftene sparer 7 milliarder (som hevdet av Trond Giske) er ikke riktig. Tvert i mot kunne Giskes besparelsesforslag godt bli fremstilt som følger: «Giske-forslag reduserer isolert sett investeringsnivået i næringslivet med 7 milliarder kroner.» I tillegg er forslaget en gullgruve for staten i form av gebyrinntekter. Per 30. juni i år eksisterte det 146.562 enkeltpersonforetak og NUF-er i Norge. Foretaksregisteret i Brønnøysund krever et over dobbelt så høyt gebyr for å registrere et aksjeselskap enn for et enkeltpersonforetak eller NUF.

Revisjonsplikt for morselskap i konsern Holdingselskaper som er morselskaper må fortsatt ha revisor selv om de oppfyller kriteriene for revisjonsfritak.

E

tter endringer i revisorloven og aksjeloven er det nå adgang for mindre aksjeselskap til å beslutte at deres årsregnskaper ikke skal revideres. Fritaksreglene gjelder aksjeselskap som har samlede driftsinntekter under 5 millioner kroner, balansesum mindre enn 20 millioner, og inntil 10 årsverk. Alle tre vilkår må være oppfylt for at selskapet skal kunne benytte seg av fritaket. Det er imidlertid ikke alle foretak som kan fravelge revisjon selv om de er under terskelverdiene. Fritaksregelen gjelder blant annet ikke for

aksjeselskaper som er morselskap i konsern. Som morselskap i denne sammenheng regnes selskap som, på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler, har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et aksjeselskap skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis selskapets eierandel eller stemmeandel er på mer enn 50 prosent. Er eierandelen lavere må det likevel vurderes om selskapet har bestemmende innflytelse over det andre selskapet, slik at det er et revisjonspliktig morselskap.

Konsekvenser for datterselskap Revisjonsplikt for morselskapet vil isolert sett ikke føre til revisjonsplikt for datterselskap under terskelverdiene. Det kan imidlertid være at revisor, for å sikre at det foreligger tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for regnskapsopplysninger til morselskapet, fremmer krav om enten ordinær revisjon eller begrenset revisjon av årsregnskapet for datterselskapet. Dessuten kan finansinstitusjoner, leverandører og andre potensielle avtaleparter kreve at datterselskaper i et konsern har reviderte regnskaper. Dermed kan den praktiske betydningen av at datterselskapet kan fravelge revisjon være forholdsvis begrenset.


30

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Slik velger du bort revisor Aksjeselskapet kan ved å gjøre de riktige grepene før 30. november 2011 velge bort revisjon av selskapet for 2011. Du kan selvsagt også gjøre disse grepene senere, men da får det først virkning fra 2012. Det første som må skje er at det må avholdes

en generalforsamling. Ordinær generalforsamling skal være avholdt innen 6 mnd etter regnskapsårets utgang, senest 30. juni. Du kan innkalle til ekstraordinær generalforsamling når som helst i løpet av

høsten, skriftlig med minst en ukes varsel. Det er styret som innkaller til generalforsamling. Generalforsamling må vedta at de ønsker å fravelge revisjon for inntektsåret 2011 og gi styret i oppdrag om å behandle saken.

Eksempel på referat og protokoll:

Styremøte i Firma as

Ekstraordinær generalforsamling i Firma as Ekstraordinær generalforsamling ble avholdt mandag 8.8. 2011 kl 19.00 i lokalene til selskapet, Veien 2, 1430 Ås. Tilstede som aksjonærer var XX. Dermed var alle aksjene representert ved sine aksjonærer. Styrets leder, XX ble valgt som møteleder. Det var ingen merknader til innkalling eller saksliste og møte ble dermed satt . Når både generalforsamling og styremøte er unnagjort kan det sendes melding til Foretaksregisteret i Brønnøysund om at revisjon ønskes valgt bort. For å melde dette sendes Samordnet registermelding del 1 inn. I post 27 skrives det at selskapet ønsker fravalg av revisjon og det

Det forelå bare en sak til behandling: 1. Selskapets revisor Revisorselskapet ble ikke gjenvalgt. Generalforsamlingen anmodet daglig leder om at fravelgelse av revisjon for 2011 ble en sak på neste styremøte. Ås 8.8.2011 XX Aksjonær legges ved kopi av protokoll fra generalforsamling og styremøte. Husk at melding til Foretaksregisteret må være signert av selskapet. Hvis dokumenter sendes inn elektronisk må protokoller scannes og vedlegges meldingen. For at Foretaksregisteret skal være sikker på å rekke å behand-

Styremøte i Firma AS ble avholdt onsdag 10.08.2011 i lokalene til selskapet, Veien 2, 1430 Ås. Det var ingen merknader til innkalling eller saksliste og møte ble dermed satt . Sak 1 Daglig leder hadde utarbeidet forslag om at revisjon kan fravelges for 2011. Styret mener selskapet har en god og solid økonomisk situasjon samt at de transaksjoner som skjer i selskapet er oversiktlige. Styret konkluderte med at forslaget var godt. Vedtak: Revisjon fravelges fra og med 2011. Ås 10.08.2011 XX Styreleder le meldingen må den være sendt inn innen 30.november 2011. Konsekvensen hvis du er for sen er at Foretaksregisteret ikke får behandlet saken i rett tid og selskapet må ha revisjon for 2011.


31

Skattebetaleren nr 5 / 2011

kontinuitEt: Driftsmidlene må overføres til skattemessig inngangsverdi.

Slik omdanner du ENK til AS En omdannelse av personlig næringsvirksomhet (ENK) til aksjeselskap kan gjennomføres som en skattepliktig eller skattefri omdannelse. Dersom omdanningen utføres skattefritt, utløser du ikke beskatning på eventuelle merverdier i virksomheten. For de fleste som driver personlig næringsvirksomhet er det mest aktuelt med en skattefri omdannelse, og i så fall er det strenge regler som må følges.

E

r næringsvirksomhet organisert i enkeltpersonforetak eller deltakerlignet selskap, kan virksomheten skattefritt omdannes til et deltakerlignet selskap eller til et aksjeselskap. Vær oppmerksom på at aksjeselskap ikke kan omdannes skattefritt til enkeltpersonforetak eller deltagerlignet selskap. Det samme gjelder omdanning av deltakerlignet selskap til enkeltpersonforetak. Det er imidlertid knyttet en del forutsetninger til en slik skattefri omdanning. En viktig forutsetning er kravet om skattemessig kontinuitet. Det betyr at driftsmidlene overføres til skattemessig inngangsverdi. Dette er kravene som må innfris for at omdannelsen skal være skattefri:

Krav til foretak som overføres: Skattefri omdanning forutsetter næringsvirksomhet, og foretaket må derfor drive næring. Krav til det overtakende selskap: Selskapet må være nystiftet i samsvar med aksjelovens regler, eventuelt kan det være et eksisterende selskap hvor det ikke har vært aktivitet. Hovedregelen er at virksomhet, driftsmidler og forpliktelser skal overføres til det nystiftede selskap i sin helhet. Unntak i form av valgfrihet: Gjeldsposter: Det er ikke stilt krav om at gjeldsposter (pengegjeld), skal overføres til det nye selskapet ved skattefri omdanning. Eier(ne) står

fritt i å overføre hele eller deler av gjelden. Pengegjeld i et deltakerlignet selskap som ikke er overført til det nye selskapet må fordeles på deltakerne i det deltakerlignede selskapet slik at nettoverdiene blir fordelt i forhold til deres eierandel. For aksjeselskap må det ikke overføres mer gjeld enn at aksjelovenes vilkår til minimum aksjekapital oppfylles. Fast eiendom som er driftsmiddel i den overførte virksomheten, kreves ikke overført ved omdanningen. Dette gjelder selv om driften av eiendommen isolert sett er så omfattende at driften anses som en egen virksomhet. Dersom eiendommen likevel overføres, må dette gjelde hele eiendommen, eventuelt hele næringsseksjonen(e) av seksjonert bygg. Er det flere faste eiendommer som anses som driftsmiddel i virksomheten, kan skattyteren velge å overføre noen eiendommer til aksjeselskapet og la de øvrige bli værende i personlig eie. Forutsetningen er at driften av de eiendommer som overføres vil inngå i en aktivitet som anses som virksomhet. Aksjer og andre finansaktiva eiet i


32

Skattebetaleren nr 5 / 2011

eller utenfor virksomhet kan eier(ne) fritt velge å overføre til det nye selskapet, eller la være. Eiendeler som ikke tillates overført er private aktiva, som for eksempel enebolig, fritidseiendom, boligseksjon i bygning, bil som ikke er yrkesbil og fritidsbåt. Krav om eierkontinuitet: Tidligere eier eller ektefelle må eie minst 80 prosent av aksjekapitalen. Tidligere eiers arvinger, eller andre med særlig tilknytning til virksomheten, kan eie 20 prosent av aksjekapitalen. Tilsvarende krav til eierandel gjelder også for deltagerlignede selskaper. Krav om skattemessig kontinuitet: Aksjekapitalens pålydende i det nye selskapet må ikke settes høyere enn den laveste av følgende nettoverdier: ■■ skattemessig egenkapital, basert på de skattemessige inngangsverdier for overførte eiendeler, redusert med de overtatte gjeldsforpliktelser ■■ reell egenkapital, dvs. omsetningsverdien av eiendelene, redusert med de overtatte gjeldsforpliktelser. Tidspunkt for overgang til selskapsligning Skattefri overgang til selskapsligning/ deltakerligning kan bare finne sted fra 1. januar i et inntektsår. Overgangen får virkning skattemessig allerede fra 1. januar i omdannelsesåret dersom: ■■ Det dokumenteres at selskapet er stiftet og melding til foretaksregisteret er sendt innen 1. juli. ■■ Næringsdrivende har innrapportert lønn med plikt for selskapet til å betale arbeidsgiveravgift og foreta forskuddstrekk innen 1. juli. Er selskapet stiftet ved kontantinnskudd og virksomheten senere overføres uten kapitalutvidelse, må det dokumenteres ved revisorerklæring at overføringen fant sted innen 1. juli. Forutsetningen er at det utarbeides et regnskap for

selskapet fra 1. januar i omdanningsåret som inneholder inntektene og kostnadene vedrørende den overtatte virksomheten for hele inntektsåret. Krav til selskapets kontorsted: Selskapet må være hjemmehørende i Norge. Det behøver ikke være hjemmehørende i samme kommune som det tidligere enkeltpersonforetaket eller selskapet. Fast eiendom og aksjer Driver man kjøp og salg av fast eiendom i en slik utstrekning at det anses som næring, kan det også være mye å hente på riktig selskapsstruktur. Ved å organisere virksomheten gjennom et holdingselskap med datterselskaper hvor eiendommene er plassert, kan du ved et salg av eiendommen velge å selge aksjene i eiendomsselskapet i stedet for selve eiendommen. For holdingselskapet vil denne aksjegevinsten, etter dagens regler, skattlegges med 3 prosent som følge av fritaksmetoden. Skattemyndighetene har adgang til å gjennomskjære illojale disposisjoner som kun har til hensikt å spare skatt. Velger man å organisere virksomheten på denne måten, bør man derfor ha en velfundert forretningsplan. Anledningen til å omdanne skattefritt kan også være interessant dersom man driver med kjøp og salg av aksjer i et slikt omfang at det karakteriseres som næringsvirksomhet. Aksjegevinster og aksjeutbytte som opptjenes av et deltagerlignet selskap eller aksjeselskap, er nemlig kun skattepliktig med 3 prosent i selskapet som følge av fritaksmetoden. Selskapet kan på den måten reinvestere i nye aksjer med midler som ikke først er skattlagt fullt ut med 28 prosent. Pengene blir først skattepliktig med 28 prosent ved utdeling til aksjonæren eller deltagerne personlig. Medaljens bakside er at tap ved salg av aksjer ikke er fradragsberettiget for selskapet. Ved skattefri omdanning av annen

næringsvirksomhet kan man samtidig overføre private aksjeposter, det vil si aksjeposter som ikke er knyttet til virksomheten. Dette er bekreftet av Skattedirektoratet i en bindende forhåndsuttalelse, og skyldes at det ikke er stillet krav i lovverket om at aksjene må være aksjer i næring. Det betyr at aksjer og andre finansaktiva fritt kan overføres uten å vurdere eventuell næringstilknytning. Dette er – naturlig nok – bare interessant hvis aksjene har steget i verdi. Ligger det an til tap bør aksjene selges i markedet. Ved skattefri omdanning overføres aksjene til inngangsverdi). Se arveavgift og skatt i sammenheng Dersom familiebedriften skal overføres til neste generasjon, er det viktig å være oppmerksom på at arveavgiftsreglene kan favorisere overføring av virksomhet organisert som AS og deltakerliknet selskap. Det skyldes at arveavgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer og andeler i deltagerlignede selskaper kan settes til bare 60 prosent av selskapets skattemessige formuesverdi. Denne verdsettelsesrabatten på 40 prosent gjelder for aksjer og andeler oppad til 10 millioner kroner. Verdier over 10 millioner verdsettes til 100 prosent av skattemessig formuesverdi, som likevel kan være en gunstig verdsettelse sammenlignet med markedsverdi. Det kan være svært mye arveavgift å spare på grunn av gunstige verdsettelsesregler. Skal familiebedriften beholdes kan det altså være gunstig å velge AS eller ansvarlig selskap. Vær oppmerksom på at det likevel kan være gunstig å velge 100 prosent som verdsettelsesgrunnlag, og på den måten få høyere skjermingsgrunnlag, og redusert utbytteskatt over tid. Dersom det på kort eller lang sikt er aktuelt med salg av hele eller deler av virksomheten etter overføringen, vil derimot den sparte arveavgiften kunne føre til økt skatt. I så fall vil det normalt ikke være lønnsomt med en skattefri omdanning før overføringen. Det er i denne sammenhengen viktig å huske at arveavgiften er på maksimalt 10/15 prosent, mens skattesatsen er 48/51 prosent. Ved overføring av enkeltpersonforetak benyttes eiendelenes virkelige verdi som arveavgiftsgrunnlag. Til gjengjeld blir driftsmidlene skrevet opp til virkelig verdi, noe som gir høyere avskrivningsgrunnlag, og høyere inngangsverdi ved et senere salg.


33

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Får ny behandling i tingretten:

Skattelistene i retten på ny Er det en krenkelse av menneskerettighetene å publisere skatte­ listene på nett? Det må Nordhordland tingrett ta stilling til. Av Stig FleSlAnd

D

a skattelistene for 2009 ble lagt ut i oktober i fjor, var tallene for den tidligere dyrlegen Dagfinn Berg feil. Det var starten på det som kan bli en langvarig sak i retten, ettersom Berg mener praksisen med skattelister på nett er en krenkelse av menneskerettighetene. Nå har lagmannsretten bestemt at tingretten likevel må behandle saken, etter at tingretten i første omgang avviste saken. Opprinnelig ville ikke tingretten behandle saken, ettersom den mente Berg hadde andre muligheter til å saksøke staten enn å hevde at dette var brudd på menneskerettighetene. Blant annet kunne Berg, ifølge tingretten, kreve erstatning for annonsen han satte inn i avisen etter at han fant ut at det ble publisert feil skattetall. Klag til media I tillegg mente regjeringsadvokaten at saken ikke hørte hjemme i domstolen, men var en del av en politisk diskusjon. «Den ankende part har, som andre stemmeberettigede borgere, anledning til å arbeide politisk for en endring av ordningen. Han kan og har også rent faktisk, benyttet sin rett til å ytre sin mening i media, hvilket er mer nærliggende enn å reise spørsmålet for domstolene.» Lagmannsretten var imidlertid ikke enig med Staten, og kom frem til at saken bør behandles av domstolen. «I foreliggende sak finner lagmannsretten det lite rimelig å henvise ankende part til å få konvensjonsspørsmålet avgjort i forbindelse med bruk av andre rettsmidler, for eksempel et erstatningssøksmål, gyldigheten

av ligningen, administrativ klage eller mortifikasjonssøksmål. Administrativ klage knyttet til ligningen for de enkelte år er ikke aktuelt med mindre ankende part skulle finne at det foreligger feil ved ligningen. Det samme gjelder søksmål om ligningens gyldighet. Slik klage eller søksmål, vil ofte kunne avgjøres uten at det er nødvendig å gå inn på det konvensjonsspørsmålet som er reist i foreliggende sak.» Deretter fremhever lagmannsretten at det er uaktuelt å kreve mortifisering av opplysningene, så lenge det må «forutsettes at skattemyndigheten eller andre som bruker opplysningene, opererer med korrekte opplysninger». Erstatningssøksmål er heller ikke relevant i dette tilfellet, mener lagmannsretten: «Å kreve at det reises erstatningssøksmål virker lite rimelig når formålet er å få avklart holdbarheten av det offentliges egne ordninger i forhold til menneskerettskonvensjonene.» Gulating lagmannsrett tilkjente

også Berg saksomkostningene for begge instanser så langt, noe som utgjør 250.000 kroner. En ny sak for Nordhordland tingrett kan komme opp i løpet av vinteren, og dommeren som avviste saken forrige gang kan komme til å behandle saken på nytt. Ny ordning i 2011 Fra og med i år er skattelistene på nett kun tilgjengelig via Skatteetatens sider. Der må du i tillegg identifisere deg på samme måte som du må når du skal sjekke/levere din egen selvangivelse. Mediene får fortsatt skattelistene elektronisk, men er forhindret fra å legge dem ut i sin helhet. I tillegg er det gjort en annen praktisk endring fra tidligere år til i år. Det siste skatteoppgjøret sendes ut to dager før skattelistene legges ut. Dermed har de som får oktober-oppgjør faktisk en reell mulighet til å se skattetallene selv før de eventuelt leser om dem i media.


34

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Bindende forhåndsuttalelse kan gi deg noe å slå i bordet med:

Sjekk skatten på forhånd Bindende forhåndsuttalelse (BFU) fra skattemyndighetene gir deg både forutberegnelighet, og trygghet for at skatten på en konkret planlagt disposisjon blir som tenkt. Her får du tips og råd om ordningen, og hva du må gjøre i forhold til skattekontoret. Av Trond olsen

I

fjor ble det gitt over 600 bindende forhåndsuttalelser fra skattemyndighetene (se egen ramme). Tallet har vært økende de siste årene, men hvorfor skal du egentlig be om dette? Det er lovbestemt at skattemyndighetene på anmodning fra deg som skattebetaler kan avgi forhåndsuttalelse om de skattemessige virkningene av en konkret, planlagt disposisjon – før den igangsettes. Og det ligger i navnet: Forhåndsuttalelser skal legges til grunn som bindende ved ligningen, vel å merke så fremt du krever det. Det vil derfor være en stor fordel å få avklart på forhånd de skattemessige virkninger av en planlagt disposisjon, ettersom skatten i mange tilfeller vil være avgjørende for om planen skal følges. Slik kan du planlegge Du lurer for eksempel på om egen bolig kan selges skattefritt ved hjelp av reglene om brukshindring, ettersom du har måttet fraflytte boligen på grunn av arbeid. I et slikt tilfelle er det en billig forsikring å få bekreftet i en bindende forhåndsuttalelse at planlagt salg kan gjøres skattefritt, og at gevinstskatt på flere hundre tusen kroner unngås. Får du et negativt svar har du selvsagt full anledning til å flytte tilbake, og sørge for at kravet om botid er oppfylt. På den måten kan du planlegge annerledes, og likevel slippe gevinstskatt. Hvis du kommer til å selge boligen uavhengig av eventuelt svar fra skattekontoret, og du ønsker å selge så raskt

som mulig, er det liten grunn til å be om – og vente på – en bindende forhåndsuttalelse. I et slikt tilfelle redegjør du i stedet i selvangivelsen om at salget av boligen er skattefritt på grunn av reglene om brukshindring. Hvordan få en bindende forhåndsuttalelse? Forespørsler om bindende forhåndsuttalelse skal sendes til ditt lokale skattekontor, og du må betale et gebyr som for lønnstakere og pensjonister er 430 kroner (se egen ramme). Henvendelsen må være skriftlig og inneholde: ■■ Navn ■■ Adresse ■■ Organisasjonsnummer eller fødselsnummer på den det gjelder ■■ En klar beskrivelse av hva man ønsker en uttalelse om. I tillegg er det ønskelig at det oppgis telefonnummer hvor innsender kan nås på. Når det gjelder gebyret skal det betales samtidig som forespørselen blir sendt til Skatteetaten, og det må gå fram hvem betalingen gjelder for. Navn og fødselsnummer eller organisasjonsnummer må fremgå. For at behandlingen av en sak skal kunne starte så raskt som mulig, må du sammen med forespørselen legge med en bekreftelse på at gebyret er betalt. Forhåndsuttalelsen skal være avgitt så raskt som mulig, og fristen er tre måneder fra saken er fullstendig opplyst. Det er derfor viktig å være ute i god tid før planlagt disposisjon skal gjennom-

føres. Gjelder henvendelsen enklere skattemessige forhold, og skal avgis av skattekontoret fremgår det av LigningsABC at fristen er 4 uker. Hvor lenge gjelder en BFU? Forhåndsuttalelser har bare bindende virkning for disposisjoner som er besluttet og iverksatt innen tre år etter utgangen av det året uttalelsen ble gitt. Dersom det blir gjort endringer i rettsreglene som er lagt til grunn for uttalelsen, går disse reglene foran det som er bestemt i uttalelsen. Den bindende virkningen av uttalelsen opphører uansett fem år etter utgangen av det året som uttalelsen ble avgitt. Den som har fått en bindende forhåndsuttalelse kan som nevnt kreve at den legges til grunn i forbindelse med ligningen, så fremt den aktuelle disposisjonen er gjennomført i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. Men her er det greit å vite at du må faktisk kreve dette selv. Du kan enten skrive i selvangivelsen at du vil benytte deg av den bindende forhåndsuttalelsen, eller gjøre det skriftlig på annet egnet måte. Hvis du ikke gjør dette faller hele den bindende forhåndsuttalelsen bort, og arbeidet med å vurdere faktum i saken blir gjort på nytt. Samtidig kan du også velge å ikke påberope deg uttalelsen ved ligningen.


35

Skattebetaleren nr 5 / 2011 FoTo: ScaNpIx

Krav: Den som har fått en bindende forhåndsuttalelse må selv kreve at den legges til grunn i forbindelse med ligningen.

Typisk dersom du vil ha en ny vurdering av saken, men da er det som vanlig viktig at du redegjør grundig for eventuelt gjennomført disposisjon, og skattemessige virkninger. Hvem kan søke? Privatpersoner, foreninger og næringsdrivende kan be om bindende forhåndsuttalelser om skatte- eller avgiftsmessige konsekvenser av planlagte, framtidige disposisjoner. Spørsmål om bindende forhåndsuttalelse i saker om inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift skal som hovedregel avgjøres av skattekontoret. Skattedirektoratet skal fortsatt avgi uttalelser vedrørende kompliserte spørsmål, spørsmål av allmenn interesse eller spørsmål av prinsipiell betydning. Du kan bare be om uttalelse om egne skatte- eller avgiftsforhold knyttet til norsk skatte- og avgiftslovgivning, og som gjelder fremtidige rettsspørsmål i forbindelse med en konkret disposisjon som ennå ikke er satt i verk. Ordningen skal avklare løsninger i konkrete saker, og spørsmål som bare knytter seg til ren verdsetting, bevisvurdering og/eller skjønnsutøvelse vil ikke bli behandlet. Forhold som skal avgjøres etter skatteavtale omfattes

heller ikke. Skatteetaten kan dessuten avvise saker som ikke er av vesentlig betydning for den som spør, eller der det ikke gis tilstrekkelig opplysninger til å avgjøre problemstillingen. Saker der det ikke er betalt gebyr kan også avvises. Ifølge skatteetaten avvises flest saker knyttet spørsmål om verdsetting (herunder verdsettingsprinsipper) og bevisvurderinger. Forhåndsuttalelsen er bindende for alle instanser innen skatteforvaltningen, men er ikke juridisk bindende for skatteetaten i forhold til andre skattytere enn den som ber om uttalelsen. Vær oppmerksom på at en bindende forhåndsuttalelse ikke kan påklages eller prøves i egen sak for domstolene. Ligningen derimot hvor en bindende forhåndsuttalelse er lagt til grunn kan skattyter likevel påklage på vanlig måte eller bringe inn for domstolene. Publisering Forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet som kan anonymiseres, blir normalt lagt ut på skatteetatens hjemmesider. Det er bare unntaksvis at forhåndsuttalelser avgitt av skattekontorene blir publisert. Tidligere var det bare Skattedirektoratet som kunne avgi bindende forhåndsuttalelser, og det ble publisert langt flere uttalelser. Selv om bindende forhåndsuttalel-

Gebyr Gebyret for bindende forhåndsuttalelser følger rettsgebyret, som for tiden er 860 kroner. ■■ For lønnstakere, pensjonister og deres bo: en halv gang rettsgebyret ■■ For andre fysiske personer enn de som er nevnt ovenfor, og for deres bo, for enkeltpersonforetak og for ikke regnskapspliktig juridisk person: to ganger rettsgebyret ■■ For de som regnes som små foretak etter regnskapsloven: åtte ganger rettsgebyret ■■ For andre: femten ganger rettsgebyret. ■■ Gebyret betales til kontonummer 6345 05 30222. TIL HIT

ser kun gjelder konkrete saker, så er et viktig formål med ordningen å gi bedre forutberegnelighet og større likebehandling for skattyterne. Det er derfor betenkelig og lite heldig at skattekontorenes uttalelser ikke publiseres i større grad, slik at man på en enkel og hensiktsmessig måte kan orientere seg i disse. Veiledende uttalelse Et alternativ til å be om en bindende forhåndsuttalelse, er å be om en veiledende uttalelse. Skattyter som ikke finner svar på sine spørsmål på skatteetaten.no, kan be om en veiledende uttalelse. Veiledende uttalelser er ikke bindende for Skatteetaten, men gir uttrykk for etatens syn på det aktuelle spørsmål. Uttalelsen er gratis. Anmodning om veiledende forhåndsuttalelse sendes ditt lokale skattekontor.

Tall om BFU I 2010 ble det gitt til sammen 602 bindende forhåndsuttalelser, fordelt slik: ■■ Skattedirektoratet 33 ■■ Skatt nord 91 ■■ Skatt Midt-Norge 81 ■■ Skatt vest 161 ■■ Skatt sør 100 ■■ Skatt øst 128 ■■ Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) 8 Samlet sett ble det gitt 506 bindende forhåndsuttalelser i 2009 Samlet sett ble det gitt 573 bindende forhåndsuttalelser i 2008


36

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Fradrag for matutgifter for selvstendig næringsdrivende:

Sulten på fradrag? Som selvstendig næringsdrivende kan du få fradrag for matutgifter. Men pass deg for enkelte fallgruver. Av JoAchim J. JohAnnessen

I

utgangspunktet er utgifter til mat en privatutgift som ikke gir rett til fradrag i skatten. Når du er på reise i næringen eller jobber mye overtid finnes det regler som likevel kan gi deg mulighet til å få fradragsført utgifter til mat. I det følgende skal vi se på hvilke regler som gjelder for deg som næringsdrivende. Faktiske utgifter Selvstendig næringsdrivende har bokføringsplikt og alle utgiftene må dermed i utgangspunktet dokumenteres

med originalkvitteringer. Man kan derfor ikke kreve fradrag for utgifter til mat etter statens satser eller fastsatte forskuddsatser, siden dette ikke er reelle kostnader. Reelle matutgifter som er pådratt i næringen vil derimot være fradragsberettiget, og det er viktig at det sammen med originalbilaget redegjøres for hvorfor utgiften er fradragsført, det vil si formålet med reisen. Har du ikke spart på kvitteringer for matutgiftene, blir det vanskeligere, men ikke umulig, å få fradrag. I disse

tilfellene må du sannsynliggjøre at du faktisk har hatt utgifter til mat, og det er ikke alltid like lett. Eksempel: Du har vært på en yrkesreise (for eksempel messe) i utlandet i to dager, men glemte å ta vare på kvitteringer for mat. Du vil likevel kunne få fradrag hvis du i tilstrekkelig grad klarer å sannsynliggjøre at du har hatt utgiften. Det er strenge krav til sannsynligjøring i ligningsloven § 8-1. I disse tilfellene vil du kunne benytte statens satser som et utgangspunkt for et skjønnsmessig fradrag. Når du har vært i utlandet på yrkesreise er det jo ofte mest sannsynlig at du har hatt utgifter til mat, selv om du faktisk ikke kan dokumentere eksakt beløp. Det er viktig at du gir tilstrekkelige opplys-


37

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Skatteeffekt: Merutgifter til mat i forbindelse med reiser regnes som en vanlig næringsutgift.

ninger i vedlegg til selvangivelsen hvor du forklarer situasjonen, og at matfradraget er satt opp skjønnsmessig. Reiser uten overnatting I Skattedirektoratets egen håndbok, «Lignings-ABC», er det grunnleggende vilkåret for fradrag formulert slik: «fradragsberettiget så langt de overstiger den næringsdrivendes kostutgifter om han ikke hadde vært på reise. Dette kan eksempelvis være kostnader i forbindelse med reise til kunder, møter, forretningsforbindelser etc.» Det avgjørende kriteriet for fradragsrett er altså at reisen har påført den næringsdrivende en merutgift fordi det ikke var mulig å spise på eget arbeidssted eller kantine, personalrom og lignende. Om den næringsdrivende rent faktisk har hatt en merutgift eller ikke, sammenlignet med de dagene vedkommende ikke er på reise, er ikke avgjørende for fradragsretten. Eksempel: Kai er næringsdrivende og spiser lunsj ute på restaurant for 150 kroner hver dag han er på jobb. Disse utgif-

tene er ikke fradragsberettiget. De gangene han f.eks. drar på kundemøter, og derfor ikke kunne ha spist på jobben, vil han ha krav på fradrag selv om han ikke betaler noe mer for maten enn det han vanligvis gjør. En næringsdrivende som vanligvis pleier å spise ute på restaurant kommer ikke dårligere ut enn en næringsdrivende som vanligvis velger å ta med seg matpakke. Statens satser Næringsdrivende som utøver sitt ordinære arbeid om bord på et transportmiddel (tog, fly, bil, buss mv), for eksempel drosjesjåfører, anses ikke å være på «reise i yrket» og vil derfor ikke ha krav på fradrag for merkostnader til mat. Er de derimot på møter, konferanser eller kurs på andre steder enn det mobile arbeidsstedet gjelder de vanlige reglene. Ved reiser med overnatting vil den næringsdrivende på samme måte ha krav på fradrag for reelle kostnader til mat. I tillegg kan det kreves fradrag for småutgifter etter en sats på 60 kroner, jf. takseringsreglene § 2-3-1 (uten

at disse kostnadene krever nærmere dokumentasjon). Mange næringsdrivende får dekket sine merutgifter til kost fra sine oppdragsgivere, f.eks. basert på statens satser i reiseregulativet. Som ansatt vil man i visse tilfeller kunne få utbetalt inntil statens satser helt skattefritt forutsatt at man har fylt ut og levert korrekt reiseregning. Dette gjelder derimot ikke for næringsdrivende. Når du mottar godtgjørelse til dekning av kostutgifter skal hele kostgodtgjørelsen inntektsføres i regnskapet. Det kan samtidig kreves fradrag for de faktiske utgiftene på vanlig måte forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt. Overtid Næringsdrivende med lange daglige fravær fra hjemmet på grunn av arbeidet, kan kreve fradrag for utgifter ved å måtte spise ett måltid om dagen utenfor hjemmet. Forutsetningen er at man dokumenterer at man har kjøpt mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer på grunn av «overtid» og/eller reisen hjem. Det kreves altså ikke at du faktisk er på jobben i mer enn 12 timer, men du må være så lenge borte fra hjemmet på grunn av jobben. Etter takseringsreglene § 1-3-6 er fradraget maksimalt 81 kroner (2010tall), som gjelder selv om du har hatt faktiske kostnader under 81 kroner. På den andre siden gis det heller ikke høyere fradrag enn 81 kroner, selv om de faktiske kostnadene er høyere. I næringsoppgave eller selvangivelse? Merutgifter til mat i forbindelse med reiser regnes som en vanlig næringsutgift som kan føres i næringsoppgaven, med en skatteeffekt på inntil 51 prosent. Når det gjelder overtidsmat har det vært stilt spørsmål om dette kan tas i næringsoppgaven, eller skal føres som et fradrag i selvangivelsen. For lønnstakere inngår fradraget i minstefradraget, og dette indikerer at den næringsdrivende kan kreve fradraget i sin næringsoppgave med en fradragseffekt på opptil 51 prosent (toppskatt trinn 2), og ikke bare i selvangivelsen hvor fradragseffekten er på 28 prosent. Utgiftene er jo pådratt på grunn av arbeidet - det er forhold ved driften som er årsaken til at du har vært borte fra hjemmet ditt i 12 timer eller mer, og kostnaden anses da for pådratt i næringen.


38

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Nye momsregler for hytteutleie:

Kan få tilbakevirkende kraft Tre år etter at det ble innført moms ved utleie av hytter skal reglene endres. Av Hilde Alvsåker

F

ra 1. januar 2008 ble det innført generell moms ved utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom med 8 prosent. Etter at utleieplikten har virket i mer enn tre år har man erfart at det kan være vanskelig og ressurskrevende for både utleiere og skattekontorer

å ta stilling til om den enkelte utleier driver næringsvirksomhet eller ikke. Sjablongregler Det er nemlig bare utleie som drives i næringsvirksomhet som er momspliktig. Hvem som anses å drive næringsmessig utleie, må etter dagens regler

avgjøres etter en konkret, skjønnsmessig vurdering. Dette vil Finansdepartementet nå forenkle, men ikke helt uten problemer. Forslaget fra Finansdepartementer er å begrense momsplikten for hytteutleie til de som leier ut 4 hytter eller flere eller i tilfeller hvor det leies ut 400 kvadratmeter utleieareal eller mer. I utgangspunktet er sjablongregler enklere å praktisere enn skjønnsmessige regler. Men for dem som leier ut færre enn 4 hytter eller 400 kvm og hvor utleien er næringsvirksomhet,


39

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Skjønn: Bare hytte-utleie som drives i næringsvirksomhet er momspliktig.

er det uheldig om de ikke lenger skal være momsregistrert og dermed miste fradragsretten for inngående moms på 25 prosent. Må tilbakebetale moms For noen utleiere som er registrert i dag, kan forslaget også innebære at de faktisk må betale tilbake moms. Er hyttene oppført etter 2008 har utleier hatt fradrag for inngående moms. En del av denne momsen kan utleierne bli pliktig å betale tilbake hvis de ikke lenger skal være registrert. Det skyldes de såkalte justeringsreglene, som også ble innført i 2008. Justeringsbestemmelsene innebærer at inngående moms skal justeres dersom tilknytningen mellom kapitalvaren og momspliktig virksomhet endres innenfor 10 år. Eksempel: To hytter bygd for utleie i 2009, ansett som næringsvirksomhet. Betalt, og fått fradrag for, 400.000

kroner i moms. I 2012 anses ikke hytteutleien lenger som næringsvirksomhet, og hytteeieren må betale tilbake (400.000: 10 x 7) 280.000 kroner til staten. Hvis du dermed har bygd opp til tre hytter for utleie eller mindre hytteareal enn 400 kvadratmeter, men likevel hatt utleie som næring og basert deg på regelverket som nå skal endres, kan endringene slå urimelig hardt ut. Ikke bare mister du som utleier framtidig fradragsrett, men du kan altså også bli pliktig til å justere tidligere fradragsført moms. Det skjer til tross for at du ikke har endret bruken, men på grunn av en lovendring. Finansdepartementet reiser selv spørsmål om sjablonregelen vil få tilbakevirkende kraft på grunn av justeringsreglene, og om den dermed er grunnlovsstridig. Departementet avgjør kort at dette ikke er tilfellet her. Årsaken er at justeringsreglene ble innført samtidig med momsplikten for hytteutleie, og at det i den forbindelse kom klart frem at justering kan skje etter lovendring. Etter vår mening er det grunn til å vurdere spørsmålet noe grundigere. Ulike moms- og skatteregler Forslaget går ut på at avgrensingen skal skje ved utleie av minst 4 enheter og/eller utleie av til minst 400 kvadratmeter. Ved den skattemessige vurderingen av om utleie er næringsvirksomhet, finnes det ingen tilsvarende kvantitativ grense ved utleie av fritidseiendommer. Skattedirektoratet har imidlertid lagt til grunn at grensen normalt går ved minst 5 boligenheter eller minst 500 kvadratmeter næringslokale. Leier man ut 4 hytter kan man altså bli ansett som næringsdrivende momsmessig sett, men ikke skattemessig. Finansdepartementet har ikke begrunnet hvorfor forslaget ikke er likt den skattemessige sjablonregel. Selv om effekten er forskjellig, er det uheldig å ha ulike sjablonregler avgiftsmessig og skattemessig. Av hensyn til næringsdrivende/skattytere bør reglene være oversiktlige og sammenfallende mellom skatt- og avgiftsregler. Hotellvirksomhet og lignende forhold Kravet til fire utleiehytter eller 400 kvadratmeter skal ikke gjelde for hoteller og campingvirksomhet. De vil være momspliktig for utleie av hytter uavhengig av antall og størrelse. Sjablongregelen skal heller ikke gjelde «hotellvirksomhet og lignende

forhold». Skattedirektoratet har tidligere definert «lignende forhold» på følgende måte: Steder som inkluderer rett til frokost som serveres i egen spisesal»,i motsetning til «hytter mv, normalt er tilrettelagt for selvhushold, typisk med minikjøkken med kjøleskap og kokemuligheter samt egen spiseplass.» For å sikre en mest mulig ensartet registreringspraksis bør Finansdepartementet definere begrepet nærmere. Sterke protester Forslaget har vært på høring fram til 15. september. Det er kommet sterke protester mot forslaget. Spesielt har bøndene, representert ved Norges Bondelag og Hanen, protestert mot forslaget. – Norges Bondelag og Hanen mener en sjablong for hytteutleie vil få svært skjeve og vilkårlige utfall, og tar ikke høyde for de variasjoner som er i hytteutleiemarkedet, skrives det i høringssvaret fra bondeorganisasjonene. Samtidig påpeker organisasjonene at justeringsreglene, som medfører at aktører kan måtte tilbakebetale moms, også slår veldig skjevt. – Det er uakseptabelt at enkelte med investeringer på eksempelvis 4 millioner kroner - og der merverdiavgiften i tillegg utgjør 1 million kroner - til to hytter med årlige inntekter på kr 300 000, nå skal falle utenfor regelverket og tilbakebetale merverdiavgift på grunn av justeringsreglene. Det kan ikke være intensjonen bak sjablongen at de som åpenbart driver virksomhet og er over omsetningsgrensen, ikke skal være avgiftspliktig. Foreslår utvidet unntak Løsningen på deler av problemet er, ifølge disse aktørene, at bøndene blir et unntak fra sjablongkravet på linje med hotellnæringen og andre lignende aktører. Dette kravet får støtte fra flere aktører, blant annet NHO Mat og Bio og Virke (tidligere HSH). – Vi frykter således at forslaget vil kunne ramme den spiren til vekst i turistnæringen som har utviklet seg de siste 20 årene og som har vært en tiltrengt næringsutvikling i distriktene. Videre vil det føre til en forskjellsbehandling av gårder som kan tilby servering i kombinasjon med utleie av hytter/rom, da det vil være ulike regler for disse og de som ikke har servering. Forslaget vil også kunne ha en konkurransevridende effekt mot de som driver med utleie av hytter i kombinasjon med camping/hotellvirksomhet, skriver Virke (HSH) i sitt høringssvar.

Les vårt svar på nett Skattebetalerforeningens høringssvar er lagt ut på internett, og er mulig å laste ned for dem som er interessert. Se mer på www.skatt.no


40

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Grunnlovsstridig lovforslag? Et nytt lovutkast fra Finansdepartementet foreslår at utleie av hytter og fritidsboliger med mindre enn 4 enheter eller 400 kvm ikke skal anses som merverdiavgiftspliktig virksomhet, og derved heller ikke ha fradragsrett for merverdiavgift på kostnader knyttet til utleievirksomheten. Av MAriANNe BrOCkMANN BUGGe Marianne Brockmann Bugge er advokat i Advokatfirmaet Harboe & co. Hun er styremedlem i Skattebetalerforeningen.

Note 1 Rt. 2006.293

F

or de som har innrettet seg etter å drive næringsvirksomhet for slik utleie vil forslaget innebære at allerede fradragsført merverdiavgift vil kunne kreves tilbakeført. Det er spørsmål om et slikt tilbakeføringspålegg vil være i strid med Grunnlovens forbud i § 97 om lovers tilbakevirkende kraft . Lovforslaet vil fjerne en skjønnsmessig vurdering av næringsbegrepet og avgift splikten ved utleie av hytter og fritidseiendom, og innføre en sjablongregel som fastsetter avgift plikt ved utleie av mer enn 4 enheter eller ved utleie av mer enn 400 kvm. Begrunnelsen er at det er ressurskrevende å ta konkret stilling til om det foreligger næringsvirksomhet ved utleie av en enkelthytte som eieren også selv benytter i leiefrie perioder, og særlig når omsetningsgrensen på NOK 50.000 er oppfylt men utleieomfanget likevel er moderat. Vurderingen blir utpreget skjønnsmessig og kan ifølge departementet gi opphav til ulik praksis ved de ulike skattekontorene. Tilbakeføringsplikt for allerede fradragsført avgift Departementet legger samtidig opp til at de som til nå har ansett seg avgift spliktige for utleie av fritidsbolig, men som etter lovforslaget vil falle under «grensen», skal justere/tilbakeføre allerede fradragsført avgift . Dette følger av departementets anvendelse av justeringsreglene som ble innført 1. januar 2008, og som bl.a. innebærer at fradragsført merverdiavgift på byggetiltak over 400.000 kroner skal justeres/tilbakeføres over en ti års pe-

riode når bruken av bygget endrer seg til ikke-avgift spliktig bruk. En rekke private aktører vil således måtte regne med å skulle tilbakeføre allerede fradragsført merverdiavgift på byggearbeider de har hatt , for den gjenværende del av justeringsperioden, hvilket kan bety en tilbakeføring for syv år eller mer. For byggearbeider til netto 1 million kroner hvor merverdiavgiften utgjør 250.000 kroner, betyr dette en tilbakeføring på 175.000 kroner eller mer. Dette vil være en ren kostnad for de som rammes. Grunnlovens forbud mot tilbakevirkende lover Departementet reiser selv spørsmål om dette vil kunne støte an mot Grunnloven § 97 og forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft , men konkluderer uten nærmere drøftelser med at så lenge fradragsretten for utleiere av hytter oppsto etter ikraft tredelsen av justeringsreglene, så foreligger ingen ulovlig tilbakevirkning. Av lovens ordlyd fremgår at det er en endret «bruk» som skal utløse en justeringsplikt, og ikke en lovendring. I lovforarbeidenes omtale av hvilke omstendigheter som skal utløse en justeringsplikt er det også kun ulike bruksendringssituasjoner som omtales. At en lovendring skal likestilles med endret bruk ifht en justeringsplikt kommer alene frem i departementets generelle omtale av fradragsretten i de samme lovforarbeidene. Det må være ytterst tvilsomt at departementet gjennom dette kan legge til grunn at de har fått Stortingets tilslutning til på generelt grunnlag å

kunne sette Grunnlovens tilbakevirkningsforbud til side når det gjelder justeringsreglenes anvendelse. Næringslivets innrettelsesbehov må veie tungt I høyesterett sdommen «Arves trafikkskole» 1 uttaler Høyesterett at man i forhold til spørsmålet om en tilbakevirkning er ulovlig, må se hen til om en tilbakevirkning er «klart urimelig eller urett ferdig». Høyesterett peker på at man er så vidt nær kjerneområdet til § 97 at det må mye til før en tilbakevirkning kan godtas, og at hensynet til «omsetningslivets innrettelsesbehov» må veie tungt. Dommen viser til at merverdiavgift sloven bygger på de regler som gjelder på leveringstidspunktet og at dette «gir borgerne en særlig forventning om at lovendringer ikke skal skje med tilbakevirkende kraft til skade for dem.» Sett fra den avgift spliktiges ståsted er det vesensforskjell mellom endring av avgift sstatus som følge av egen initiert endret bruk kontra endring av avgift svilkårene som følge av en lovendring. Det fremstår logisk å skulle legge den avgift smessige risikoen på den avgift spliktige når det gjelder det første, men neppe det siste og i hvert fall ikke ubetinget. Når en slik lovendring får virkning bakover i tid i forhold til hvordan man (med rimelig grunn) har innrettet seg, fremstår det unektelig som både urimelig og urett ferdig at man fratas det godet man hadde gjennom fradragsretten. Når dette gjøres alene under henvisning til behovet for et enklere sjablongmessig regleverk, synes det på sin plass å spørre om en slik avveining kvalifi serer etter Grunnlovens § 97. Høringsfristen er satt til 15. september 2011. Det gjenstår å se om departementet basert på høringssvarene revurderer sitt forslag eller om de hytteeierne som ellers må betale regningen, må søke Stortingets støtte i anledning saken. Artikkel stod på trykk i Finansavisen august 2011


Byrå: OKTAN Foto: Johnér

Lukker du øynene når du betaler skatt? Vi gir deg telefonisk hjelp og alt du trenger av kunnskaper om skatt og avgifter. I tillegg påvirker vi media og myndigheter slik at skattesystemet blir mest mulig rettferdig her i landet. Vil du bli medlem? Det koster noen hundrelapper i året – og kan bli den mest lønnsomme investeringen du noen sinne har gjort. Du kan bli personlig medlem, studentmedlem eller bedriftsmedlem.

Meld deg inn i Skattebetalerforeningen på www.skatt.no

SKATTEBETALERFORENINGEN Øvre Vollgate 13 - Pb 213 Sentrum - 0103 Oslo - Telefon +47 22 97 97 00


42

S   / 

Vi svarer deg HILDE ALVSÅKER avgiftsrådgiver

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

JOACHIM K. JOHANNESSEN advokatfullmektig

Fribeløpet for gaver Forfatter og omdanning til AS

?

Jeg er forfatter og ønsker å omdanne enkeltmannsforetaket mitt til et aksjeselskap, blant annet fordi jeg vil sikre meg bedre trygderettigheter. Hvilke konsekvenser har dette for mva?

!

Når opphavsmannen eller -kvinnen selv omsetter egne kunstverk og opphavsretten til egne litterære og kunstneriske verk, er denne omsetningen avgiftsfri, altså uten moms. Typisk er når forfatter selger retten til å trykke boken på et forlag. Inntekten som forfatter får er momsfri – så fremt forfatter driver som enkeltpersonforetak. Er forfatteren derimot ansatt i sitt eget aksjeselskap eller er deltaker i et deltakerlignet selskap vil det være selskapet som omsetter åndsverket, og det er da ikke lenger fritatt for moms. Aksjeselskapet vil måtte beregne moms på royalty fra forlaget.

Skattefri snømåking?

? !

Jeg betaler naboen 3.000 kroner i året for at han hjelper meg med snømåking. Skal han betale skatt av beløpet? Nei. Lønn på opptil 4.000 kroner i løpet av ett år, vil være skattefritt for den som utfører arbeidet. Skattefritaket gjelder for alle typer arbeid i tilknytning til hjem eller fritidsbolig forutsatt at det ikke er utført som ledd i næringsvirksomhet.

?

Jeg er litt usikker på hvor stort grunnbeløpet fra folketrygden egentlig er. Når jeg leser på NAVs hjemmesider står det at G gjelder fra 1. mai det ene året til 30. april det neste. Hva da med kalenderåret? Er fribeløpet i 2011 halvparten av 78.024 (gjennomsnittet) eller halvparten av 79.216 (G fra 1.5. 2011)?

!

Grunnbeløpet fastsettes 1. mai hvert år, som du har funnet ut. Normalt sett benytter man et vektet gjennomsnitt av G-beløpene gjennom et år når man skal bruke grunnbeløpet til å regne ut noe. Dette gjelder imidlertid ikke når vi ser på fribeløpet for gaver. Da brukes G ved inngangen til året. Dvs. at for 2011 (hele året) brukes G som ble fastsatt 1. mai 2010. Det er altså ingen endring av fribeløpet i løpet av året. For 2011 er fribeløpet for gaver 37.821 kroner (halvparten av 75.641 kroner), mens beløpet for 2012 er 39.608 (halvparten av 79.216 kroner).

Hvilken skatteklasse?

?

Jeg har en datter på 22 år som bor hjemme. Hun hadde noe inntekt i januar og februar, men ble ellers forsørget av meg. Kan jeg kreve å bli lignet i skatteklasse 2?

!

Det er et krav om at det foreligger virkelig forsørgelse for å få innrømmet skatteklasse 2. Når det yngste barnet er 18 år, vil barnets inntekter være avgjørende for om det foreligger virkelig forsørgelse eller ikke. Slik virkelig forsørgelse foreligger når barnets beregnede inntekt ikke overstiger kr 37.361, dvs halvparten av gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G). Har barnet størstedelen av inntektsåret mottatt lån fra statens lånekasse (uten behovsprøving mot foreldrenes inntekt) eller har avtjent

førstegangstjeneste, foreligger normalt ingen forsørgelse. Barnets beregnede inntekt fremkommer slik: Alminnelig inntekt fratrukket særfradrag (post 3.6 i selvangivelsen minus særfradrag) + faktisk gitt minstefradrag + særskilt inntektsfradrag i barnepensjon + fradrag for innbetalinger til pensjonsordninger + fradragsført underskudd fra tidligere år + fradrag for tilskudd og gaver etter skatteloven + skattefrie barnebidrag = Beregnet inntekt (til bruk ved vurderingen av om det foreligger virkelig forsørgelse)


43

S   / 

TORBJØRG KYLLAND skatterådgiver

ROLF LOTHE advokatfullmektig

GRY NILSEN advokat

TROND OLSEN advokat

Mindre arveavgift ved å avslå arv til samboer?

?

Kan en arving frafalle deler av arv til samboer (bodd sammen i 5 år)? Jeg vet man kan gjøre det i forhold til livsarvinger eller en eller flere medarvinger i boet.

!

Rett til å avslå arv følger av arveloven § 74. Hovedregelen er at arven skal gå som om «arvingen» var død. Dermed er det altså anledning til å avslå til fordel for livsarvinger. Har man ikke livsarvinger er det

anledning til å avslå til fordel for medarving. For eksempel hvor to søstre arver en tante. Den ene, som er barnløs, kan avslå til fordel for den andre søsteren. Det samme gjelder dersom begge samboerne er satt inn som arvinger etter testament, og den som gir avslag ikke har livsarvinger, er det mulig å avslå til fordel for samboer. Samboeren er jo da en medarving etter testamentet.

Arveavgift ved utdeling fra uskiftebo

?

Min bestefar far har kommet på sykehjem, og har derfor solgt huset. Han ønsker å gi forskudd på arv innenfor fribeløpene til to barnebarn. Er det riktig at gaven (forskudd på arv) fra uskiftebo til barnebarna kun regnes å komme fra gjenlevende bestefar, slik at de ikke får utnyttet fribeløpet etter avdøde bestemor?

!

Det var slik tidligere, men fra 1. juli 2011 er arveavgiftsreglene endret, slik at også barnebarn har rett til to fribeløp. Endringen medfører at

utdelinger fra uskifteboet til «felles livsarvinger», det vil førstearvegangsklasse, som omfatter barn, barnebarn og oldebarn, skal regnes å komme med en halvpart fra avdøde ektefelle som arv og halvpart fra gjenlevende ektefelle som gave (forskudd på arv). Bestefar kan derfor gi 940.000 kroner til hvert av barnebarna uten arveavgift, ettersom de også får utnyttet fribeløpet på 470.000 kroner fra bestemor som har gått bort. I tillegg kan de hver motta det årlige fribeløpet på en halv G; 37.821 kroner fra bestefar.

KJELL MAGNE RYLAND skatterådgiver

Skatt på utleie og salg i Sverige

? !

Vi har en eiendom i Sverige. Hvordan skattlegges utleieinntektene? Og hva med en eventuell gevinst den dagen vi selger? Eier man fast eiendom i Sverige, skal denne behandles i den norske selvangivelsen som om den hadde ligget i Norge. Det skal med andre ord fastsettes en ligningsverdi, og det skal beregnes skatt av formue. Det skal også beregnes skatt av inntekt dersom eiendommen direktelignes (hovedsakelig leies ut) eller dersom eiendommen er en fritakslignet fritidseiendom (hovedsakelig brukes som egen fritidseiendom) med leieinntekter som overstiger 10.000 kroner. (For leieinntekter utover kr 10.000 regnes 85 % som skattepliktig inntekt). Skatten som betales i Sverige på utleieinntekt kan på visse vilkår kreves fradratt i Norge. Lever i tilfelle skjemaet RF-1147 som vedlegg til den norske selvangivelsen samt dokumentasjon på skatt betalt i Sverige. Om gevinsten er skattefri i Norge avhenger av om eiendommen er eid i mer enn fem år og eier har brukt eiendommen som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen. Er ikke dette vilkåret oppfylt, er gevinsten ved salget skattepliktig til Norge. Også Sverige vil beskatte gevinsten i Sverige etter sine internregler. I en slik dobbeltbeskatningssituasjon skal man levere skjemaet RF-1147 som vedlegg til den norske selvangivelsen sammen med dokumentasjon på skatt betalt i Sverige. Skatten som er betalt i Sverige kan da på visse vilkår kreves fradratt i Norge.


44

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Oss­skattebetalere­imellom

Ny og forbedret medlemsfordel

N

ordnet har nå tatt bort alle faste kostnader knyttet til produktet Investeringskonto som alle våre medlemmer får ved opprettelse av konto for aksjehandel. Den nye kontoen heter Investeringskonto Zero, en konto med utsatt skatt på aksjehandel - uten faste kostnader. Våre medlemmer beholder selvfølgelig de samme gode medlemsfordelene for handel. Gjennom Investeringskonto Zero kan man handle aksjer og fond med utsatt skattefordel på gevinst og utbytte. Beskatningen skjer først når pengene en gang i fremtiden tas ut fra kontoen. I tillegg gjelder også utsatt skatt på innskuddsrenter og rentefond. Det er ingen kostnader for å opprette kontoen, ingen kostnader for å sette inn eller ta ut penger og ingen kostnader for administrasjon. Du kan lese mer om Investeringskonto Zero på www.nordnet.no/investeringskonto.

Ansiktsløft på skatt.no

O

bservante brukere av Skattebetalerforeningens nettsider vil ha registrert at sidene har endret seg i høst. I oktober ble sidene lagt om, og den nye grafiske profi len er tydeligere innarbeidet.

Selve innholdet på sidene er stort sett det samme fortsatt, men forhåpentligvis vil det være lettere å bruke sidene på en god måte. Dersom du har synspunkter på de nye sidene, er det bare å komme med tilbakemeldinger til oss på post@skatt.no

God start på kurssesongen

H

øst og vinter er høysesong for kursvirksomheten til Skattebetalerforeningen. I september og oktober har det blitt arrangert fagdager og temadager, og vi har sett at kursene har vært populære. I november, desember og januar er det praktisk skattekurs som arrangeres i nær sagt hele landet, og allerede nå merker vi at påmeldingene strømmer på. Dersom du er interessert i å lese mer om hva vi kan tilby av kurs i ditt nærområde, se www.skatt.no/kurs.

Ny samarbeidspartner på annonsesiden

HS

Media + Skattebetaleren = sant. Slik har det vært i mange år – inntil i høst. For fra og med begynnelsen av oktober er det selskapet MediaTeam som overtar annonsesalget til Skattebetaleren. John Larssen har ansvaret for salget, og han treffer du på www.mediateam.no. For øvrige kontaktdetaljer, se side 4.


45

Skattebetaleren nr 5 / 2011

Skatte- og avgiftssatser 2011

Formuesskatt­personer Sats: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 % Fribeløp enslige/ektepar . . . . . . . . . . . . . . . . . . 700. 000/1.400.000 Alminnelig­inntektsskatt­for­personer Fellesskatt til staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,05 % (10,55 % Nord-Troms og Finnmark) Kommune- og fylkesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,95 % Skattesatser­for­selskaper Alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 % Formue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 % Toppskatt Personinntekt mellom 471.200-765.800 kr . . . . . . . 9 % (7 % Nord Troms og Finnmark) Personinntekt over 765.800 kr . . . . . . . . . . . . . . . 12 % Trygdeavgift Lønnsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 % Næringsinntekt jordbruk, skogbruk, fiske. . . . . . . . 7,8 % Annen næringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 % Pensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,7 % Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39.600 kr Nytt­skattefradrag­for­alders-/AFP-pensjonister Maksimalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28.150 kr Reduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom . 158.650-242.000 kr og med 6 % for pensjonsinntekt over . . . . . . . . . . 242.000 kr Enkelte­fradragssatser Personfradrag­(klassefradrag)­for­klasse­1/2:­ ­­. ­. ­ 43.600/87.200 kr Minstefradrag­i­lønnsinntekt­–­sats­36­%:­ Nedre grense. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.800 kr Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75.150 kr Minstefradrag­i­pensjonsinntekt­–­sats­26­%:­ Nedre grense. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4000 kr Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62.950 kr Foreldrefradrag­–­dokumenterte­utgifter­til­pass­og­stell­av­barn: Maksimalt fradrag, ett barn . . . . . . . . . . . . . . . 25 000 kr Deretter 15.000 kroner for ytterligere barn under 12 år Særfradrag Alder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . utgår Uførhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32.000 kr Sykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst . . . . 9.180 kr Næringskjøring­med­privat­bil­–­innland:­­.­ .­ .­ .­ .­ Under 9000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,65 kr pr km (3,70 kr pr km i Tromsø) Over 9000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,00 kr pr km (3,05 kr pr km i Tromsø) El-bil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,00 kr pr km Reiseutgifter­hjem/arbeidssted­og­pendlers­besøksreiser: reiselengde inntil 35 000 km i året. . . . . . . . . . . 1,50 kr pr.km Reiselengde over 35 000 km i året: . . . . . . . . . . 0,70 kr pr.km Bunnfradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.950 kr Fradrag­for­overtidsmat Daglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: . . 81 kr per dag Naturalytelser­fra­arbeidsgiver Rentefordel­ved­rimelige­lån­hos­arbeidsgiver­ Normrentesats januar-april 2011: . . . . . . . . . . . 2,75 % Firmabil­–­beregning­av­skattepliktig­fordel 30 % av bilens listepris opp til . . . . . . . . . . . . . 266.300 kr + 20 % av listepris over . . . . . . . . . . . . . . . . . 266.300 kr Biler som eldre enn 3 år per 1. januar 2011 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordelsberegningen. For el-biler brukes 50 % av listepris som ny, for el-biler eldre enn 3 år: 37,5 %. Arveavgift Generelt­fribeløp­ Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre (bla barnebarn) Av de første kr 470.000 . . . . . . . . . . . . 0 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 % Av de neste kr 330.000 . . . . . . . . . . . . 6 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 % Av overskytende beløp . . . . . . . . . . . . 10 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 % Årlig­fribeløp Tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp: . . . kr 37.821 pr.år

SKATTE­TELEFONEN For skattespørsmål, ring 22­97­97­10 (hverdager kl. 12–15)

PRISER­2012 Personlig­medlem: 450 kroner Bedriftsmedlem: 1.100 kroner Studentmedlem: 220 kroner

MEDLEMSFORDELER ■■ Seks utgaver av Skattebetaleren – spekket med gode råd og aktuelle saker – levert i postkassen din. ■■ Tilgang til www.skatt.no. Det lukkede medlemsområdet inneholder arkiv av våre publikasjoner og besvarer en lang rekke spørsmål om avgifter og skatt. ■■ Skattenøkkelen­– en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse – i elektronisk format. Boken tar for seg selvangivelsen, post for post, og er skrevet på en lettfattelig måte. Oppdatert hvert eneste år. Boken kan også fås tilsendt mot porto. ■■ Skattefolder'n­– en hendig, liten folder med oversikt over de viktigste skatte- og avgiftssatsene. ■■ En halv time gratis­medlemsbistand­per år (verdi 675 kroner pluss mva.). ■■ Rabatter­på­kurs­avholdt av Skattebetalerforeningen. ■■ Bistand­til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene dersom det skulle være nødvendig. ■■ Svært gunstige betingelser på både innskudd og lån hos Fokus­ Bank­– våre medlemmer får inntil 0,3 prosent lavere lånerente enn bankens laveste lånerente, og beste rente i sparekonto. Se www.fokus. no/skattebetalerforeningen for flere detaljer. ■■ Gjennom Nordnet­får du bedre betingelser når du handler aksjer, og du kan delta gratis på aksjekurs. ■■ Spar penger hver gang du tanker opp bilen hos Esso. Medlemskap gir deg rabatt på 30 øre per liter. ■■ 20 % rabatt på da­Tax-produkter og andre programvarer om økonomi. ■■ 15 % rabatt på grunnpakken i Norsk­Elektronisk­Skattebibliotek­ det første året.


46

S   / 

Rolf kommenterer ROLF LOTHE advokatfullmektig

Seier for enhver pris? Av og til kan en synes at Skatteetaten opptrer i overkant firkantet. En nylig avsagt dom i Gulating lagmannsrett (avsagt 23. september 2011)er etter mitt syn et eksempel på et tilfelle hvor skattemyndighetene hadde stått seg på å opptre mer smidig.

F

orholdet i saken var at en skattyter i flere år hadde krevd betydelige fradrag for kostnader til vedlikehold av en eiendom. Skatt yter mente at utgiftene var fradragsberettiget fordi eiendommen var leid ut. Dette var skattemyndighetene enige i under ligningsbehandlingen de enkelte år, men i en senere endringssak kom de likevel til at utgiftene ikke var fradragsberett iget, fordi de da la til grunn at skatt yter selv bodde der. Skatt yter gikk til sak og fastholdt at eiendommen var leid ut. I prosessvarselet ble det i tillegg anført at eiendommen uansett skulle lignes direkte (altså slik at han hadde fradragsrett for vedlikeholdskostnadene) fordi eiendommen lå i et verneområde. Dette hadde ingen av partene tenkt på tidligere. For retten var partene enige om at riktig ligning ville ha vært direkte ligning av boligen dersom skatt yter hadde krevd dette og ligningsmyndighetene hadde lagt et komplett faktum til grunn og anvendt loven riktig. Det var altså enighet om at utgiftene egentlig var fradragsberett iget. Skattemyn-

dighetene ville likevel ikke innrømme fradrag fordi påstanden om direkte ligning på grunn av vernestatusen ikke var påberopt før i prosessvarselet rett forut for domstolsbehandlingen. Dette synes jeg blir i overkant fi rkantet. Det er greit nok at vi har regler om bevisavskjæring, altså at en i utgangspunktet ikke kan påberope seg nye bevis etter at skattemyndighetene har behandlet saken. Spørsmålet er likevel om det alltid er klokt av skattemyndighetene å påberope seg slik bevisavskjæring. I dette tilfellet er det uomtvistelig hva som er rett ligning, skatt yter er en privatperson, formodentlig uten spesielle forutsetninger, og skattemyndighetene kjente ikke den aktuelle rett sregel ved ligningsbehandlingen. Samlet sett burde skattemyndighetene etter mitt syn kommet skatt yter i møte, og ikke insistert på at ligningen ble stående med et materielt uriktig resultat. Tidligere snakket Skatteetaten ofte om «riktig ligning til rett tid». Er riktig ligning ikke lenger et overordnet

«Tidligere snakket Skatteetaten ofte om «riktig ligning til rett tid». Er riktig ligning ikke lenger et overordnet mål?»

mål? Ovennevnte sak kan tyde på det, og i publikasjonen «Skatteetatens strategier 2010 – 2015» er riktig ligning ikke uttalt. I stedet fokuseres det på at «Skatteetatens oppdrag er å sikre inntekter for å finansiere fellesskapet». Hvis dette er utt rykk for en bevisst dreining, synes jeg det er betenkelig. Saksbehandlers ledesnor bør ikke være å sikre staten inntekter, men å komme frem til riktig ligning. Ikke misforstå – når det oppstår konfl ikt er skattemyndighetene din motpart, ikke tro noe annet. Et godt fungerende skattesystem er likevel avhengig av samarbeid og tillit mellom myndighetene og befolkningen. Saker som den ovenstående, hvor myndighetene til de grader forfølger tankegangen om to motparter, kan bidra til å undergrave denne tilliten. For ordens skyld (og underordnet mitt poeng): Lagmannsretten ga ikke skattemyndighetene medhold i den refererte saken. Retten la (under dissens) til grunn at det samlet sett var så mange opplysninger om eiendommen som var kjent for ligningsmyndighetene, at også ligningsmyndighetene hadde en oppfordring til å få avklart om det var grunnlag for direkte ligning på annet grunnlag enn det skatt yter hadde påberopt.


Praktisk skatte- og regnskapskurs Årets kurs tar for seg skatte- og avgiftsendringer for 2011 og 2012, blant annet revisjonsplikt, nye regler for pensjonsbeskatning og forventede endringer etter evaluering av skattereformen. Kurset tar også for seg siste års endringer innen regnskap, bokføring og etikk, samt endringer i ligningsskjemaer.

Kursdokumentasjonen

Hver deltaker får utdelt en kursmappe med utfyllende dokumentasjon på over 300 sider. Viktige lov- og forskriftstekster, samt uttalelser fra skattemyndighetene, er tatt inn i sin helhet. Foran i kursmappen er det et meget detaljert stikkordsregister, som gjør at dokumentasjonen er et nyttig oppslagsverk også etter kurset.

Oppdatering

• For autoriserte regnskapsførere: 4 timer skatt/avgift, 3 timer finansregnskap/bokføring/god regnskapsføringsskikk/regnskapsførerregelverket* • For revisorer: 4 timer skatterett, 3 timer regnskap/etikk* • For advokater: 7 timer oppdatering *fordeling av timer bestemmes senere

Pris:

Byrå: OKTAN

kr 2310,- for medlemmer kr 2745,- for øvrige Lunsj er inkludert

Påmelding:

Finn ditt næmeste kurssted: Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Tromsø Oslo Harstad Haugesund Drammen Kristiansund Bodø Gjøvik Stavanger Oslo Mosjøen Fagernes Bergen Sandefjord Kristiansand Ålesund Egersund Skien Trondheim Gardermoen Oslo Oslo Stavanger Lillehammer Bergen Oslo

30.11.2011 01.12.2011 01.12.2011 01.12.2011 02.12.2011 05.12.2011 05.12.2011 06.12.2011 06.12.2011 06.12.2011 07.12.2011 07.12.2011 12.12.2011 12.12.2011 12.12.2011 13.12.2011 13.12.2011 13.12.2011 14.12.2011 14.12.2011 14.12.2011 15.12.2011 15.12.2011 15.12.2011 16.12.2011 16.12.2011 04.01.2012 04.01.2012 05.01.2012 05.01.2012 10.01.2012

Rica City Hotel Vinger Hotell & Spa Thon Hotel Ski Clarion Hotel Tyholmen Scandic Hamar Radisson Blu Hotel Tromsø Thon Hotel Bristol Clarion Collection Hotel Arcticus Rica Maritim Hotel First Hotel Ambassadeur Rica Hotel Kristiansund Rica Hotel Bodø Honne Hotell og Konferansesenter Quality Airport Hotel Stavanger Rica Grand Hotel Fru Haugans Hotel Quality Hotel & Resort Fagernes Clarion Hotel Admiral Rica Park Hotel Sandefjord Hotel Norge Rica Partner Hotel Rica Parken Hotel Grand Hotell AS Clarion Collection Hotel Bryggeparken Radisson Blu Royal Garden Hotel Scandic Oslo Airport Thon Hotel Bristol Thon Hotel Bristol Clarion Hotel Stavanger Radisson Blu Lillehammer Clarion Hotel Admiral Rica Grand Hotel

www.skatt.no/kurs eller post@skatt.no

SKATTEBETALERFORENINGEN Øvre Vollgate 13 - Pb 213 Sentrum - 0103 Oslo - Telefon +47 22 97 97 00


B-Economic Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSlO Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.


Skattebetaleren 05 2011