Page 1

SKATTE betaleren 6–2006

www.skatt.no

UNGDOM OG SKATT Side 10

Slik blir den nye pensjonen Side 20


FOTO: BO MATHISEN

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868

Skattefritt: Det gode liv

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Jon H. Stordrange jon.stordrange@skatt.no REDAKTØR: Kenneth Kvalvik kenneth.kvalvik@skatt.no REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 6 ganger per år. Godkjent distribuert opplag 1. halvår 2005: 19.365 Copyright © 2006 Skattebetalerforeningen and its licensors. All rights reserved.

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forsidefoto: Bo Mathisen

Gjestespalten: Svart eller sponset? av Bente Engesland

39

Spørsmål og svar

40

Medlemsprofilen 43 Inviterer til treff 44

Fradrag for hjemmekontor Julegratiale fra skatteoppkreveren? Er du en skatteskurk?

6 7 8

Både tilleggsskatt og fengsel

30

Bli med på aksjefesten

32

TEMA: SKATT I RETTEN Høyesterett rydder opp

TEMA: BARN OG UNGDOM Tenk nytt – spar tusener

10

Verdifull sparing

12

Skatteråd for pengelens ungdom

14

Er du i riktig klasse?

16

Med bilen på jobb

18

– Lærer ungdom svart arbeid

19

TEMA: DEN NYE PENSJONEN Pensjonsreform

20

Når hver krone teller

22

Pensjonist i jobb

24

– Sjekk pensjonen nå

26

Klart for pensjon

28

34

Tvinger staten til erstatning 36 Arvet skattegjeld 38

FOTO: BO MATHISEN

GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

5

Oss skattebetalere imellom 43

ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 270 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ANNONSER: HS Media Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 30 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: hsmedia@hsmedia.no

Innhold

Nyttig verktøykasse

45

Siste om skatt: Eiendomsskatt på fritidsboliger – et demokratisk dilemma

46

Kursoversikt

47


Verv en venn til

Skattebetalerforeningen – og få 5 skrapelodd – eller verv to nye medlemmer og få en flott sekk eller en kikkert som vervepremie

Sammenleggbar kikkert med etui.

skatt.no

Typer medlemskap: Personlig medlemskap, kr 395,- for 2007. Bedriftsmedlem, kr 975,- for 2007.

Vennligst send vervepremien til:

Praktisk ryggsekk med kraftig bæresystem. Sekken er også godt utstyrt med lommer og rom.

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon dagtid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlemsnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SB 6/06

Ønsket premie:  Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie  Jeg har vervet to medlemmer og ønsker  1 ryggsekk som premie  1 kikkert som premie  Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en kikkert. (Må skje i løpet av 6 mnd) Jeg har vervet: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted:

..........................

Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  Bedr. medl.  Priv. medl. og Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted:

..........................

Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  Bedr. medl.  Priv. medl. Vervepremien sendes etter at kontingenten er betalt.

Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no


Det gode liv

FOTO: BO MATHISEN

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

deg inn i egen situasjon før du gjør noe drastisk. Andre som trenger penger til det gode liv er ungdom. Mobilregninger, kinobilletter, musikk og klær koster penger. Da er det godt å vite at det finnes litt drahjelp. Det er faktisk mulig å tjene litt penger uten å måtte skatte av dem. Og ser de litt framover, er det penger å spare på boligsparing for ungdom. Men også foreldre bør sette seg inn i skatteregelverket. Vi har snakket med en familie som har spart mange tusen kroner ved å ikke følge tradisjonelle mønstre, men i stedet bruke regelverket slik det gagnet dem best. Den siste tiden har det vært svært mye fokus på svart arbeid. Folk kjøper svarte tjenester over en lav sko – noe samfunnet taper enorme pengesummer på. En rekke mindre seriøse bedrifter benytter seg av svart arbeid i stort omfang. Det få vet er at du lett kan komme på feil side av lovverket selv når du kjøper hvit hjelp i hjemmet. Det er nemlig slett ikke alltid slik at de som sier de jobber hvitt for deg gjør det. Og da står du ansvarlig. I dette bladet forteller vi deg hvilke plikter du har når du leier inn hjelp – og hva slags straff som venter for de som blir tatt for å ha leid inn svart arbeid.

Skattefritt

Vi skal leve det gode liv også i den glade alderdom. Det er jo da vi virkelig har tid til å bruke penger. Men så var det pensjonen, da. Har vi egentlig penger igjen til regningene når yrkeskarrieren er over? På Stortinget er dragkampen om pensjonen godt i gang. Fra 2010 skal nemlig pensjonsreformen tre i kraft. De siste detaljene om pensjonen er fortsatt ikke spikret. Men en ting er sikkert, folketrygden skal spare penger. Vi må altså belage oss på færre offentlige kroner. Det skal kompenseres med tjenestepensjonen, som skal omfatte omtrent alle arbeidstakere fra i år. Men er dette fullgod erstatning? Vi skal jo tross alt ha plass i lommeboka til hytte på fjellet og lange vintrer i Syden. Det er ikke bare, bare å finne ut av hvor mye man sitter igjen med som pensjonist. Og siden de fleste bedriftene nå velger innskuddspensjon, der pengesummen du får som pensjonist avhenger av avkastningen på pengene som er skutt inn, blir usikkerheten ekstra stor. Før du kaster deg på forsikringsselskapets tilbud om ekstra sparing til pensjonstilværelsen, er det flere ting du bør gjøre. Du bør sjekke hvor mye du kan vente deg fra folketrygden. Så bør du sjekke hva slags dekning du har gjennom jobben. Deretter er det på tide å tenke på hva du trenger av penger. Når vil du gå av med pensjon? Hvordan ser du for deg pensjonisttilværelsen? Det mange fort glemmer er at pensjonisters økonomi ofte ikke er som andre arbeidstakeres. Mange har nedbetalte boliger og på den måten reduserte utgifter. Det er noe du bør vurdere i det totale regnskapet når du forsøker å finne ut hvor mye penger du egentlig trenger som pensjonist. I dette nummeret skriver vi mye om pensjon. Emnet er komplisert, så du bør virkelig sette

Kenneth Kvalvik Redaktør

ADMINISTRASJON: Grethe Ekrol, markedskoordinator Stine Farstad, markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Kenneth Kvalvik, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig

Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Jon H. Stordrange, administrerende direktør Inger Vik, kursansvarlig

Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat

SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Therese Karoline Gjerde, advokatfullmektig

SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

SKATTEBETALEREN 6-2006

5


Fradrag for hjemmekontor Du kan fortsatt få skattefradrag for hjemmekontor. Med en betingelse – du får kun lov til å jobbe der.  AV TONJE JOHNSRUD

Finansdepartementet har bestemt seg: Det skal fortsatt være mulig for næ-

ringsdrivende å kreve fradrag for utgifter til hjemmekontor. Lønnsmottakere som mottar kontorgodtgjørelse vil tilsvarende kunne motta denne skattefritt. Selvstendig næringsdrivende med hjemmekontor i egen prosentlignet bolig, har ifølge skatteloven hatt krav på fradrag for utgifter knyttet til hjemmekontoret. Fradraget er gitt i henhold til en sjablon.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2006, ble det foreslått å fjerne denne fradragsretten fordi prosentligningsreglene ble opphevet med virkning fra 2005. Departementet mente at begrunnelsen for fradrag falt bort når den næringsdrivende ikke lenger ville bli skattlagt for bruken av hjemmekontoret. Skatteloven ble endret med virkning fra 2006, slik at hjem-

Du kan fortsatt kreve fradrag for hjemmekontor, uansett om du er selvstendig næringsdrivende, eller får kontorgodtgjørelse fra arbeidsgiver.

6

SKATTEBETALEREN 6-2006

melen for å fastsette et sjablonmessig fradrag ble fjernet. Avklaring Forskriften med selve sjablonbestemmelsen ble likevel stående uforandret, og det har derfor vært usikkert om fradragsretten består eller ikke. I et brev til Skattedirektoratet sier Finansdepartementet nå at det fortsatt skal være fradragsrett. Hjemmelen skal være skattelovens hovedregel om fradragsrett for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Videre skal sjablonregelen heretter fastsettes av Skattedirektoratet i de årlige takseringsreglene. Vilkåret om at hjemmekontoret kun brukes i næringsvirksomheten blir stående uforandret. Fradraget øker Takseringsreglene blir normalt vedtatt først i november/desember, men for 2006 er det liten grunn til å tro noe annet enn at satsene fra forskriften vil gjelde. Dette innbærer at fradraget settes til 4 prosent av hjemmekontorets andel av huset ligningsverdi. Alternativt er det mulig å velge 2,5 prosent av ligningsverdien på hjemmekontoret, men med tillegg for utgifter til lys, vask og varme. Dersom det ikke er gitt opplysninger om leie-


verdi eller areal, vil fradraget settes til 1.350 kroner. Ettersom ligningsverdiene øker med 25 prosent fra 2005 til 2006, vil også fradraget for hjemmekontor øke tilsvarende. Har skattyter for eksempel et hjemmekontor som utgjør 15 prosent av hele boligen, vil fradraget for 2005 bli 3.600 kroner dersom ligningsverdien for hele huset er 600.000 kroner (kr 600.000 x 15 % x 4 %). For 2006 vil ligningsverdien ha økt til 750.000 kroner, og fradraget vil også ha steget med 25 prosent til 4.500 kroner. Det forutsettes at ligningsverdien fortsatt ligger innenfor 30 prosent av markedsverdien, for ellers vil skattyter kunne be om en reduksjon. Lønnsmottakere Lønnsmottakere som mottar en utgiftsgodtgjørelse for bruk av hjemmekontor, skal overskuddsberegnes etter nettometoden. Dette betyr at godtgjørelse som er utbetalt i henhold til satsene som gjelder for næringsdrivende, vil være skattefri i sin helhet. Utbetales det et høyere beløp, skal overskuddet skattlegges som lønn. Som for næringsdrivende, er det et vilkår at hjemmekontoret ikke brukes til annet enn arbeid for arbeidsgiver.

Julegave fra skattemyndighetene? Nei da, du har allerede betalt den halve skatten i desember.

Julegratiale fra skatteoppkreveren? I desember får du en fin påplusning på lønna. Hvorfor det egentlig?  AV TORBJØRG KYLLAND

I desember trekker arbeidsgiveren din bare halvparten av den skatten han vanligvis trekker av lønna. Det gir mange ekstra kroner på konto. Grunnen til det er at skattemyndighetene har tenkt at vi skal få litt mer å rutte med i desember måned. Skattetrekket er satt med utgangspunkt i forventet skatt for hele året. Jevn fordeling For å finne hva som skal trekkes av arbeidsgiver hver måned fordeles totalskatten på ti og en halv måned. Feriepengemåneden juli er som kjent uten skattetrekk – men feriepengene er ikke skattefrie.

I desember måned trekkes det halv skatt. Kort fortalt slipper vi å trekke full skatt i desember og juli fordi skatten på disse 1,5 månedene er fordelt ut på de andre kjedelige månedene i året. Eksempel: Jeg har en årslønn på 360.000 kroner og skal totalt betale 126.000 kroner i skatt. Brutto månedslønn er 30.000 kroner. I juli trekkes jeg ikke for skatt på feriepengene, og får hele beløpet utbetalt, mens jeg trekkes for halv skatt i desember og får utbetalt 24.000 kroner. Skattetrekket fordeles på 10,5 måneder, og blir dermed 12.000 kroner i per måned (126.000: 10,5), slik at jeg får utbetalt 18.000 kroner i måneden. Neste års skatt I midten av julemåneden legges også grunnlaget for neste års bidrag til fellesskapet via skatteseddelen.

Du får nytt skattekort. Med det følger et skjema som viser hvilke grunnlagsdata likningskontoret har brukt for å beregne skatten din i 2007. Skattemyndighetene har tatt utgangspunkt i inntekt, fradrag, formue og gjeld i 2005 og forsøkt å oppregulere til mer riktige verdier. Har det skjedd endringer i for eksempel lønnsforhold, jobber du mer eller mindre enn tidligere, har du fått en lønnsøkning eller har du økt gjelden og dermed også rentekostnadene, vil dette påvirke skatten du skal betale i 2007. Det er viktig at du sjekker at grunnlagstallene henger på greip. Er tallene langt fra sannheten bør du endre på dem slik at du betaler den skatten som er riktigst mulig. Det kan du selv gjøre på skjema for endring av skattkort, som følger vedlagt skattekortet, eller på www.skatteetaten.no. SKATTEBETALEREN 6-2006

7


Er du en SKATTESKU Politikerne gjør det. Folk flest synes det er helt greit. Samfunnet taper milliarder av kroner på grunn av svart arbeid hvert eneste år. Er du en av skurkene?

43 stortingspolitikere svarte nylig til VG at de har jobbet svart eller leid inn svart arbeidskraft. Mange flere svarte at de var usikre på om de hadde gjort dette. En undersøkelse Synovate MMI gjorde for Skattebetalerforeningen viser at halvparten av befolkningen gjerne betaler svart for en mindre jobb på hus eller hjem. Men selv når du svært gjerne vil betale hvitt er det

Hvilke lover bryter du? Hvilke lover du bryter avhenger av om det er du som leier inn svart arbeid, eller du som utfører arbeidet. Når du blir arbeidsgiver, bryter du arbeidsgiverpliktene dersom du ikke: • Innberetter. Den ansatte skal ha lønns- og trekkoppgave. Beløpet skal komme med på den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette følger av ligningsloven. • Foretar forskuddstrekk. Du skal innbetale skatten til kemneren basert på satsen på skattekortet. Dette følger av skattebetalingsloven. Gjør du ikke dette, kan du få ansvar for den skatten som skulle vært innbetalt. • Beregner arbeidsgiveravgift. Denne er vanligvis 14,1 prosent av lønnen. Dette følger av folketrygdloven. Gjør du ikke dette, risikerer du å måtte betale vanlig arbeidsgiveravgift og tilleggssavgift Alle disse pliktene gjelder selv om du ikke er klar over at du er arbeidsgiver – altså dersom vaskehjelpen som sa hun var selvstendig næringsdrivende faktisk ikke er det. Hva da med personen som utførte det svarte arbeidet? • Lar du være å oppgi skattepliktig inntekt i selvangivelsen har du ikke oppfylt opplysningsplikten din etter ligningsloven. Ligningskontoret vil i ti år etter ha mulighet til å endre ligningen. Du risikerer tilleggskatt, renter og i de groveste tilfellene bot eller fengsel. • Næringsdrivende som ikke har oppgitt inntekt eller omsetning i omsetningsoppgaven for merverdiavgift risikerer på tilsvarende måte tilleggsavgift, renter og eventuelt bot eller fengsel.

8

SKATTEBETALEREN 6-2006

enkelt å havne på den gale siden av lovverket. – Det viser seg at det er vanskelig å skaffe seg hvit hjelp i hjemmet, sier advokat og leder for skattefaglig avdeling i Skattebetalerforeningen, Gry Nilsen. God tro? Å hyre inn svart arbeid kan gi en skikkelig smekk over fingrene. At du har handlet i god tro er ikke nok til å

slippe unna straffeansvaret. Når du hyrer inn folk som hevder å være selvstendig næringsdrivende, har du som oppdragsgiver plikt til å sjekke at de virkelig er det. Som regel er det åpenbart: Firmaet er oppført i telefonkatalogen, har egne skilt eller logo, og organisasjonsnummeret fremgår av fakturaen du mottar. Men slik er det ikke all-


URK? tid når du leier inn for eksempel vaskehjelp eller malere. – Hvis noe av dette mangler, har du plikt til å sjekke videre. Be om å få oppgitt organisasjonsnummer i forkant og sjekk om de er momstregistrert på www.brreg.no. Spør eventuelt kemnerkontoret om vedkommende betaler forskuddskatt som seg hør og bør for selvstendig næringsdrivende, sier Nilsen.

Du blir arbeidsgiver En person som ikke er næringsdrivende, og heller ikke er ansatt i et byrå, er per definisjon ansatt hos oppdragsgiver. Dermed blir du arbeidsgiver. Du plikter da både å innberette beløpet, slik at det kommer med på selvangivelsen til den ansatte, og å trekke skatt etter den satsen som følger av skattekortet. I utgangspunktet er det

også plikt til å betale arbeidsgiveravgift, men her er det unntak ved samlede lønnsutbetalinger fra privatperson under 50.000 kroner (Se Skattebetaleren 42006 s. 30). Hva med dagmamma? Dagmamma som passer barna i barnets hjem, er en vanlig ansatt. Hvis dagmamma i stedet tar imot barna i sitt eget hjem, er

hun selvstendig næringsdrivende. Man slipper likevel ikke helt unna innberetningspliktene: Betalingen skal innrapporteres som næringsinntekt – i kode 404 i lønns- og trekkoppgaven. Vær oppmerksom på at betalingen gir grunnlag for foreldrefradraget i selvangivelsen. Se nærmere om foreldrefradrag på www.skatt.no

Er den hvite dagmammaen virkelig hvit? Hvis ikke, risikerer du en skikkelig skattesmell.

SKATTEBETALEREN 6-2006

9


Tenk nytt – s

– Vi ble overrasket over at det var så mye penger å spare, sier samboerparet Anne Katrine Parmann og Roy Granberg, her sammen med sønnene Kristian og Jørgen.


BARN OG UNGDOM 

FOTO: BO MATHISEN

par tusener spar Det er så enkelt når den ferdigutfylte selvangivelsen dumper ned i postkassa. Men enkelt er ikke alltid lurt. Det opplevde familien fra Bærums Verk, som sparte tusenvis av kroner på å følge Skattebetalerforeningens råd. Anne Katrine Parmann og Roy Granberg fra Bærums Verk har vært samboere i flere år. Sammen har de barna Kristian (12) og Jørgen (14). Anne Katrine mistet foreldrene sine, og arvet dem begge. Også barna arvet kontanter. Hvem tar gjelda? Det sikret det offentlige mye penger. For samboerparet stolte på at det som sto i den forhåndsutfylte selvangivelsen var til deres beste. – Vi tenkte ofte på det, men lot ting stå slik det var utfylt, forteller Parmann. Det resulterte i at hun fikk en stor formue. Også barnas arv ble ført på henne. Gjelden ble imidlertid ført på samboeren. Dermed måtte hun ut med tusenvis av kroner i formuesskatt. Men så fikk paret hjelp av Skattebetalerforeningen.

– Jeg satt igjen med en kjempeformue, mens han hadde ingenting. Ved å dele på formuen og gjelda, slipper vi nå begge formuesskatt. Det er et enkelt grep som har spart oss for mange tusen kroner, forteller Parmann. Uten fradrag Før de endret på selvangivelsen hadde nemlig hun all formuen, mens samboeren hadde alle fradragsmulighetene. – Jeg ble virkelig overrasket over at det var så mye penger å spare. Nå følger vi mye mer med på den forhåndsutfylte selvangivelsen vi får – og vi sprer nå tipset til andre kjente, sier Parmann. Fordi arven kom fra Anne Katrines foreldre, ble barnas formue ført på henne. I tillegg ble hele hytta, bilen og halve huset ført på Anne Katrines selvangivelse som formue. Det ble ikke ført noe boliggjeld. Anne Katrine fikk med andre ord stor formue, og formuesskatten ble deretter. Roy førte den andre halvparten av huset på sin selvangivelse. Hele boliggjelden ble ført hos Roy selv om både Anne Katrine og Roy er like mye ansvarlige for gjelden og betaler renter og avdrag på lik linje. – Det skulle bare noen enkle grep til for å spare mange tusen kroner i formuesskatt, forklarer advo-

katfullmektig Åse Kristin Nebb Ek i Skattebetalerforeningen. Barnas formue ble ført over på Roy. Halve boliggjelden ble ført på Anne Katrine. Resten ble stående som før. Da fikk Anne Katrine negativ formue og ingen formuesskatt. Også Roy ble stående med negativ formue – og dermed var også paret kvitt hele formuesskatten. Roy mistet halvparten av rentefradraget på sin selvangivelse – men dette ble overført til Anne Katrines selvangivelse, slik at de kom ut med maksimalt fradrag fordi Anne Katrine hadde nok inntekt å føre rentefradraget mot Kun samboere Samboere blir lignet hver for seg. Det betyr at den ene partneren ikke nyter godt av den andres gjeld, når formuen skal beregnes. – Hadde de vært ektefeller, ville dette ha vært annerledes. I skatteberegningen blir ektefeller automatisk slått sammen til ett beregningsgrunnlag før formuesskatt beregnes. Derfor: er man samboer, blir det veldig viktig å tenke nøye over om formue og gjeld er ført korrekt, understreker Nebb Ek. Utgangspunktet er at samboere har fradragsrett for den delen av gjelden og gjeldsrentene de er ansvarlige for i henhold til avtalen

med banken. Normalt vil det være halvparten hver. Mister fradraget? – Men legg merke til at det dessuten er et vilkår at den av samboerne som krever fradraget faktisk har betalt rentene. Hvis den ene betaler mer enn avtalen med banken skulle tilsi, fører det faktisk til at ingen av samboerne har krav på fradrag for disse rentene: Den som har betalt ekstra er jo ikke ansvarlig for rentene, og den som er ansvarlig har ikke betalt dem, understreker Nebb Ek. For likevel å oppnå fradrag i en slik situasjon, bør samboerne lage en samboeravtale som viser at de er ansvarlige for lånet i samsvar med betaling av rente. Formue og inntekt til barn som er 16 år eller yngre skal som hovedregel lignes med en halvpart på hver av foreldrene, så sant foreldrene bor sammen. Dette gjelder både for ektefeller og samboere. – Men husk at dere som foreldre kan kreve en annen fordeling, minner Nebb Ek om. Det kan nemlig gi store besparelser i skatten. Så snart ungdommen er 17 år eller eldre, må hun eller han føre inntekt og formue i egen selvangivelse.

SKATTEBETALEREN 6-2006

11


Verdifull sparing Er du under 34 år? Spar til egen bolig på BSU-konto! Da sparer du tusener av kroner i skatt – og får kjemperente attpå til. Er du 33 år eller yngre kan du opprette en boligsparekonto for ungdom, bedre kjent som BSU-konto. Skattefradraget er på 20 prosent av det du setter inn på BSU-kontoen. Maksimalt årlig sparebeløp er 15.000 kroner. Dette gir et fradrag på inntil 3.000 kroner direkte i skatten.

12 FOTO: BO MATHISEN

SKATTEBETALEREN 6-2006

Maks 100.000 – Vær oppmerksom på at du maksimalt kan spare 100.000 kroner med skattefradrag på BSU-kontoen din, sier Nebb Ek. Ektefeller må spare på hver sin BSU-konto. De samme beløpsgrensene gjelder for hver av dem. Det er også viktig å huske at pengene må brukes til boligformål – altså kjøp av egen bolig eller nedbetaling av boliglån etter at kontrakt om BSU sparing er inngått. Dersom du i stedet bruker BSU-pengene på drømmeferien, mister du samtidig skattefradraget. – Det du bør passe deg for, er å bryte vilkårene for skattefradraget på BSUsparingen. Gjør du dette etter at du har fått skattefradrag, risikerer du at ligningsmyndighetene ilegger

deg tilleggsskatt, advarer Åse Kristin Nebb Ek. Shop rente! Husk at du bør sjekke renten i flere banker før du plasserer penger på BSUkonto. Det er nemlig store forskjeller på renten mellom de forskjellige bankene. Det du også bør ha med i regnestykket er at mange banker gir deg ekstra gunstig boligrente dersom du har BSU-sparing hos dem. Du har bare en mulighet for BSU-sparing. Har du spart i BSU – og avsluttet kontoen, er løpet kjørt. Du kan ikke opprette noen ny

konto. Det du imidlertid kan gjøre er å overføre BSU-kontoen til en annen bank, dersom du oppdager at en konkurrent har gunstigere betingelser. Bruke BSU? Skal du bruke pengene på BSU-kontoen til å betale boliggjeld, må du ha flyttet inn i boligen etter at du opprettet kontoen. Muligheten til skattefradrag forsvinner fra og med det året du bruker BSUpengene. Rentene må du skatte av som inntekt det året rentene har påløpt.

FOTO: BO MATHISEN

Må tjene litt – Dette er en svært gunstig spareform for ungdom. Men husk at du er nødt til å tjene minst 41.600 kroner, eller 51.600 kroner i 2007 for å spare skatt, sier advokatfullmektig Åse Kristin Nebb Ek i Skattebetalerforeningen. Den summen kommer vi til ved å regne inn trygdeavgiften. Ved vanlig beregning skulle trygdeavgiften på 7,8 prosent av en inntekt på 41.600 kroner vært 3.245 kroner. Men på grunn av reglene om at trygdeavgiften ikke skal utgjøre mer enn en fjerdedel av personinntekten som overstiger 29.600 (2007: 39.600 kroner), må du bare betale 3.000 kroner i trygdeavgift for en inntekt på 41.600 kroner (2007: 51.600 kroner). – Den fulle gevinsten ved å spare på en BSU-konto får du altså ikke før du har en inntekt som du må betale skatt av. Først da får

du nemlig fradrag, understreker Nebb Ek. La oss se på et eksempel. 19 år gamle Anita har nettopp fått 15.000 kroner i gave fra besteforeldrene. Pengene plasseres på BSUkontoen. Anita har hatt sommerjobb, men tjente ikke noe utover frikortet. I utgangspunktet skulle BSU-innskuddet gitt et skattefradrag på 3.000 kroner. Men siden Anita ikke betaler skatt på det hun tjente på sommerjobben, får hun heller ikke noe BSU-fradrag. Hadde Anita derimot tjent 41.600 kroner, skulle hun egentlig ha betalt 3.000 kroner i trygdeavgift. Da ville BSU-fradraget redusere skatten krone for krone, slik at Anita hadde sluppet trygdeavgiften helt.

Så sant Anita jobber så mye at hun må betale skatt, bør hun absolutt begynne å spare til egen bolig i BSU.


SKATTEBETALEREN 6-2006

13


Skatteråd til pengelens un Er kontantkortet tomt for penger? Har du lyst på den jakka du har siklet etter så lenge? Da er det bare å brette opp ermene og komme deg i jobb!  AV ÅSE KRISTIN

NEBB EK

Men så snart pengene begynner å komme inn på konto, vil du merke at skattemyndighetene begynner å bli interesserte. Er du mellom 13 og 16 år og jobber litt ved siden av skolen, må du huske at du må levere egen selvangivelse – selv om du jobber for mamma eller pappa. Men det er bare det du tjener på jobb som skal inn på selvangivelsen. Alt annet skal inn på dine foreldres selvangivelser. Fra du er 17 år forandrer det seg, da er du ansvarlig for den hele og fulle selvangivelsen, med både inntekt og formue – inkludert barnepensjon. Gyllent frikort Det som er viktig å huske, er at du faktisk kan tjene en god del uten å betale en eneste krone i skatt. Det du må sørge for, er å skaffe deg et såkalt frikort. Det gir deg muligheten til å tjene 39.997 kroner uten å måtte

14

SKATTEBETALEREN 6-2006

betale skatt i 2007. Husk at selv om du har frikort, må du levere selvangivelse. Men det er først når du kommer over frikortgrensen at du også må skaffe deg skattekort – og betale skatt. Skattekort kan du skaffe på www.skatteetaten.no. Har du tjent over frikortgrensen, er det ingen krise. Du kan faktisk tjene ganske mye mer før du må betale noe særlig skatt. Det skyldes at minstefradraget og personfradraget er ganske høyt. Dermed slipper du unna med bare å betale

trygdeavgift, som er på 7,8 prosent dersom du er 17 år eller eldre, eller på 3 prosent dersom du er 16 år eller yngre. Anitas blomster Anita (18) jobber ved en planteskole ved siden av skolen. Hun tjener i 2007 68.800 kroner. I selvangivelsen får hun et minstefradrag på 31.800 kroner – i tillegg til et personfradrag på 37.000 kroner. Hun har ikke andre fradrag, men siden minstefradrag og personfradrag er like stort som inntekten, skal hun ikke be-

Anita kan faktisk tjene godt over frikortgrensa – og slippe unna med bare bittelitt skatt.

tale inntektsskatt, som er på 28 prosent. Hun må imidlertid betale trygdeavgift med 7,8 prosent av hele inntekten – altså totalt 5.366 kroner. Hadde inntekten vært over 68.800 kroner, hadde hun måttet betale 28 prosent skatt av det overskytende, samt 7,8 prosent trygdeavgift. Med andre ord: Hadde hun tjent 85.000 kroner, ville skatten blitt 11.166 kroner. Olavs tungeskjæring Olav (17) skjærer torsketunger på fiskebruket. Han


BARN OG UNGDOM 

ngdom tekten hans på 45.000 kroner.

tjener 45.000 kroner. Fordi inntekten hans overstiger frikortgrensa, må han betale skatt. Han skal også betale 7,8 prosent trygdeavgift. I utgangspunktet skulle han altså betale 3.510 kroner i trygdeavgift (45.000 kr x 7,8 prosent). Men her får han hjelp av regelverket. Trygdeavgiften skal ikke overstige 25 prosent av den delen av inntekten som overstiger 39.600 kroner i 2007. For Olav betyr dette at skatten ikke skal være mer enn 1.350 kroner på innFOTO: BO MATHISEN

Fradraget Har du tjent over frikortsgrensa, skal du skatte av pengene du har tjent. Men først har du krav på et minstefradrag, som skal utgjøre 36 prosent av lønnsinntekten, men maksimalt 63.800 kroner. Du har uansett krav på minst 31.800 kroner i minstefradrag – så sant du ikke tjente mindre enn det. Har du for eksempel tjent 43.000 kroner, har du krav på minstefradrag på 31.800 kroner. Men merk: Du må tjene 88.355 kroner eller mer for at det skal lønne seg å kreve minstefradrag etter sats på 36 prosent. Strøjobber Tenker du smart skattemessig, satser du på mange strøjobber for ulike oppdragsgivere. Du kan nemlig tjene en tusenlapp fra en arbeidsgiver uten å måtte skatte en krone av pengene. Gjør du samme jobb for en frivillig organisasjon, kan du tjene 2.000 kroner uten å måtte skatte av pengene. Neste år kan du tjene to tusenlapper skattefritt også når du jobber for private, for eksempel med snømåking, malerarbeid, barnepass eller plenklipp.

Barnearbeid til 57 kroner Har du satt barna i jobb i egen bedrift? Da kan du få skattefradrag for en viss timelønn. Satsene for timelønn gjelder for barn som arbeider i foreldrenes bedrift og samtidig går på skolen. Du kan lønne 13-åringen med 57 kroner timen - og få fratrekk for hele lønningen. Når barnet blir 14 år, kan lønna være 64 kroner, 15-åringer kan få 73 kroner timen, 16-åringer 82 kroner og 17-åringer 85 kroner. Timelønnsatsene gjelder uansett når på døgnet eller i uka arbeidet blir gjort, ifølge Skatteetaten. Bare helt unntaksvis kan du føre fradrag for lønn til barn under 13 år, understreker skattemyndighetene.

Brød, melk og mors kjøttkaker er slett ikke betaling, uansett hvor mye strenge foreldre forsøker å innprente barna hvor dyrt det er å brødfø dem. De får nemlig slett ikke fradragsføre mat som lønn for barnas arbeid. – Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som betaling for arbeid, understreker skattemyndighetene. I tillegg til vanlig lønnsog trekkoppgave skal foreldre som har barn i jobb i egen bedrift fylle ut skjemaet "Særskilt oppgave over lønn og annen godtgjørelse til ektefelle og barn" (RF-1160). Dette skal leveres sammen med selvangivelsen.

Mamma og pappa tar over Er barnet 12 år eller yngre, skal inntekten føres i foreldrenes selvangivelse. Men husk at: • Det skal beregnes et eget minstefradrag for barnets inntekt. • Det skal kun beregnes 3 prosent trygdeavgift av denne inntekten. • Begrensningsregelen på 25 prosent på trygdeavgift kommer ikke til anvendelse

SKATTEBETALEREN 6-2006

15


Er du i riktig klasse? Hvert år går mange glipp av tusenvis av kroner i spart skatt. Årsaken er at de ikke er plassert i rett skatteklasse.  AV ÅSE KRISTIN

NEBB EK

Et av de vanligste spørsmålene Skattebetalerforeningen får, er spørsmålet om skatteklasse. Usikkerheten er svært stor. For hva skal til for å komme i gunstige skatteklasse 2? Enkelt sagt, så skal du være enslig forsørger. Men hvem er nå det? Hovedregelen er at den som har omsorgen alene for barn under 18 år anses som enslig forsørger. Dersom omsorgen er delt mellom to

foreldre, vil det være den av foreldrene barnet bor mest hos som får skatteklasse 2. Hvert barn vurderes for seg. Det betyr at begge foreldrene kan anses som eneforsørgere, så sant et av barna bor mest hos dem. Delingen av barneflokken skal være reell og av varig karakter. Husk at du teller antall dager når du skal avgjøre hvem barnet bor mest hos. Men hva når barna bor like mye hos pappa som hos mamma? Da skal dere dele på skatteklasse 2, og får dermed gunstig skatt hvert andre år. Nye forhold Ofte ender en skilsmisse med at foreldrene finner nye partnere. Hva skjer da med skatteklassen? Hvis en enslig forsørger

blir samboer på nytt, påvirker dette i utgangspunktet ikke statusen som enslig forsørger, og hun eller han vil fortsatt få skatteklasse 2. Men dersom de nye samboerne får barn sammen eller gifter seg, vil vedkommende ikke lenger anses som enslig forsørger. Vær likevel klar over at dersom samboerne ikke har felles barn, men giftet seg i perioden 1. november 2005 til 31. desember 2006, lignes samboerne hver for seg. Dette betyr at de for inntektsåret 2006 vil kunne være enslig forsørgere. Eksempel: Du og eksen delte omsorgen for barnet, og fikk skatteklasse 2 hvert andre år. Men eksen har giftet seg på nytt. Dermed mister han skatteklasse 2. Du beholder skatteklasse 2 hvert andre år så fremt

dere forsatt har delt omsorg for barnet. Når barna vokser Hva skjer når barna blir myndige? Du kan faktisk regnes som enslig forsørger, selv om barnet er over 18 år. Men da kreves det at barnets beregnede inntekt ikke er over 32.000 kroner. Inntekten beregnes etter en formel der man bruker inntekten minus særfradrag. Til denne legger du særskilt inntektsfradrag i barnepensjon, fradrag for innbetalinger til pensjonsordninger, fradragsført underskudd fra tidligere år, fradrag for tilskudd og gaver etter skatteloven, samt skattefrie barnebidrag. Har barnet mottatt lån fra Statens lånekasse, eller har avtjent førstegangstjeneste, mister du retten til skatteklasse 2. Hva tjener du? I klasse 2 får du dobbelt personfradrag. For inntektsåret 2006 reduserer det skatten med 9.912 kroner. Den som anses som enslig forsørger får også foreldrefradraget. Det gir 7.000 kroner mindre i skatt for ett barn, og 8.400 kroner mindre for to barn. Du trenger ikke skatte av barnebidrag. Det betyr at den som betaler barnebidraget heller ikke får fradrag i skatten for pengene. NB! Dersom du oppdager at du i tidligere år har blitt lignet i skatteklasse 1 selv om du skulle hatt klasse 2, bør du søke om å få endret ligning. Skriv et brev til ligningskontoret!

Husket du å sjekke om du var plassert i riktig skatteklasse da du leverte selvangivelsen? Hvis ikke kan du ha gått glipp av tusener av sparte skattekroner.

16

SKATTEBETALEREN 6-2006


SKATTEBETALEREN 6-2006

17


Med bilen på jobb Er du selvstendig næringsdrivende og bruker bilen din i næring? Da kan du få fradrag både for skatt og moms.  AV HILDE ALVSÅKER OG

TORBJØRG KYLLAND

Mange kjenner til reglene om skattefradrag for bruk av privatbil i næringen. Men ordningen med momsfradrag er nok ikke like godt kjent. Når det gjelder fradrag for merverdiavgift, er dette regelverket ikke knyttet opp mot skattereglene. Tenk stort Hovedregelen når det gjelder fradrag for moms, er at varen eller tjenesten må

være til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Fra dette gjelder det noen unntak, blant annet for personbiler og varebiler klasse 1. Moms på slike biler får man ikke fradrag for, selv om de er til bruk i virksomheten. De eneste som får momsfradrag for personbiler er bilforhandlere, drosjeeiere og de som leier ut biler yrkesmessig. Ønsker du momsfradrag på bilen, må du altså tenke stort – kombibil, varebil i klasse 2 eller enda større biler. Du kan få fradrag for moms i den utstrekning bilen brukes i virksomheten. Brukes bilen noe privat eller til en del av virksomheten som ikke er momspliktig, har du kun krav på et forholdsmessig fradrag for moms.

Retten til momsfradraget gjelder selv om bilen ikke er tatt inn i regnskapet. Enkeltpersonforetak hvor bilen er registrert på eieren, har rett til fradrag for moms vedrørende bilen i den grad den er til bruk i virksomheten. Fradragsreglene for moms er de samme enten man eier, leier eller leaser bilen. Og litt skatt Skattereglene er utformet slik at dersom en næringsdrivende ikke har bil i næringen, men bruker privatbilen sin til næringskjøring kan hun kreve fradrag for kjøring i næring med 3 kroner per kilometer i næringsregnskapet. Det er en grense på dette kilometerfradraget med

6.000 kilometer per bil. Kjører hun mer enn 6.000 kilometer, blir det yrkesbil. Det betyr at hun får fradrag for faktiske driftsutgifter – og tilbakeføring for privat bruk i henhold til sjablonreglene. Eksempel: Kari har eget designbyrå. Hun kjører 4.000 kilometer med privatbilen sin i næringsvirksomheten. Totalt kjører hun 12.000 kilometer i året. Skattemessig får hun fradrag for 4.000 kilometer à 3 kroner kilometeren. Merverdiavgiftsmessig kan hun få fradrag for en tredjedel av kostnadene både til anskaffelse, drift og vedlikehold under forutsetning at bilen for eksempel er en varebil klasse 2.

FOTO: BO MATHISEN

Skal du ha noe håp om å få fradrag for moms på bilen, må du tenke stor bil.

18

SKATTEBETALEREN 6-2006


BARN OG UNGDOM 

- Lærer ungdom svart arbeid Stordrange til NRK. Det er fullt mulig å jobbe skattefritt for en lønn inntil 1.000 kroner per oppdragsgiver i slike strøjobber. Men trolig er det mange soldater som kommer over denne

grensen, uten å opplyse om dette til ligningsmyndighetene. Skattebetalerforeningen er skaptisk til ordningen. – For det første fordi man unndrar skatt der og

da, og samtidig at man oppdrar ungdom til å tro at svart arbeid er fullt lovlig og helt greit, sier Stordrange til NRK.

FOTO: TORGEIR HAUGAARD, FORSVARETS MEDIESENTERISEN

Norske militærleire formidler vernepliktige soldater til småjobber i stort monn. Trolig fører dette til omfattende svart arbeid, frykter Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Mange privatpersoner tar kontakt med militærleire i sitt område for å få hjelp fra vernepliktige til småjobber som snømåking, hagearbeid og plenklipp. Dette kan virke uskyldig, men fører ofte til at pengene gis rett i lomma uten innberetning til skattemyndighetene, mener Stordrange. – Dette bidrar til å lære våre unge soldater til å ta svarte oppdrag i tidlig alder, og det synes jeg er veldig betenkelig ut fra et samfunnsperspektiv, sier

Mange vernepliktige sper på dårlig betalt militærtjeneste med strøjobber for privatpersoner. Det kan føre til at de blir delaktige i svart arbeid.

SKATTEBETALEREN 6-2006

19


Pensjonsr


FOTO: BO MATHISEN

Den norske befolkningen blir stadig eldre. Det gir store utfordringer for det offentlige. Derfor er en pensjonsreform på trappene. I dag er pensjonsalderen 67 år. Men faktum er at godt under 20 prosent er i full jobb når de når pensjonsalderen. Vi pensjonerer oss nemlig stadig tidligere – pensjonsalderen har gått ned nærmere seks år siden 1970, samtidig som vi blir stadig eldre. Det betyr at stadig færre yrkesaktive må betale inn til pensjonsordninger for stadig flere pensjonister. En aldrende befolkning vil gi en dramatisk økning i pensjonsutgiftene til folketrygden. Til neste år må folketrygden ut med 93,2 milliarder kroner i alderspensjon. Dersom ikke noe gjøres, vil dette øke til 224 milliarder kroner i 2050. Årsaken til økningen er enkel. Befolkningen blir eldre, samtidig som vi tjener opp større pensjoner. I dag er det et problem at vi mangler arbeidskraft. Situasjonen vil trolig forverre seg ytterligere, med flere eldre og færre yrkesaktive. Da er det et problem at dagens pensjonsordning ikke premierer personer som ønsker å jobbe etter pensjonsalder. I stedet straffes disse med avkortning av pensjonen. En av tre alderspensjonister må i dag klare seg med minstepensjon. Åtte av ti av disse er kvinner. Menn har nemlig klart høyere pensjon enn kvinner – nær halvparten av alle kvinner som mottar pen-

sjon må nøye seg med minstepensjon. Men bildet er ikke helsvart. Pensjonistene har i gjennomsnitt nær 725.000 kroner i formue. 55 prosent svarer at de har en romslig økonomi, og de bor stort sett i nedbetalte boliger. 68-åringenes nettoformue økte med 137 prosent i perioden 1993 til 2003, mens nordmenns totale formue økte med kun 22 prosent i samme periode. Allerede i 2001 begynte arbeidet med pensjonsreformen. Da ble pensjonskommisjonen nedsatt. Utredningen kom først i januar 2004, og i desember samme år la Bondevik IIregjeringen fram sin stortingsmelding. I mai kom partiene på Stortinget til et bredt pensjonsforlik, og en ny stortingsmelding ble presentert nylig. Men fortsatt mangler lovverket, og Stortinget har slett ikke sagt sitt, så prosessen fortsetter. Dagens pensjonssystem er fortsatt under innfasing. Nye alderspensjonister i 2007 er de første som har hatt anledning til full opptjening – altså 40 års yrkeskarriere. Det vil altså ta lang tid før selv dagens pensjonssystem er fullt innfaset og gjort gjeldende for alle alderspensjonister.

SKATTEBETALEREN 6-2006

21

DEN NYE PENSJONEN 

reform


Når hver k Du skal jobbe lenger, men kunne kombinere pensjon og arbeid. Flere får muligheten til å gå av tidligere. Alle år i arbeid skal telle, og færre skal få minstepensjon.  AV KENNETH KVALVIK

Nylig la regjeringen fram sin stortingsmelding om pensjonsreformen, som trår i kraft i 2010. Fortsatt er det usikkert hvordan reformen blir vedtatt, ettersom enkelte av partiene som støtter pensjonsforliket har vært kritisk til deler av meldingen. Men hovedtrekkene er klare.

FOTO: BO MATHISEN

Alle år teller I dag er alderspensjonen slik at dine tjue beste år teller når pensjonen regnes ut. Og du kan ikke tjene opp mer enn 40 år med pensjonsrettigheter. Dette blir endret gjennom pensjonsreformen. Nå vil hver krone av arbeidsinntektene dine gjennom hele livet telle for hvor mye pensjon du kan vente å få. I stedet for kompliserte regnestykker med pensjonspoeng, foreslår regjeringen at opptjeningen skal være på 1,35 prosent av all din inntekt gjennom hele yrkeskarrieren. Opptjeningen gjelder fra første krone, ikke som i dag hvor


første G (62.892 kroner) ikke gir pensjonsopptjening. Det mener regjeringen er mer rettferdig enn dagens system, ettersom regelverket i dag fører til at personer som har tjent akkurat like mye i løpet av sin yrkeskarriere kan ende opp med svært ulike pensjoner. I taket Det er imidlertid å ta hardt i å si at hver krone teller når pensjonen skal beregnes. Regjeringen foreslår nemlig et tak på 7 G – eller cirka 435.000 kroner. Tjener du mer enn dette, vil du ikke tjene opp pensjonsinntekter på det som er over 435.000. Pensjonskommisjonen som la fram det opprinnelige forslaget til pensjonsreform foreslo at dette taket skulle være på 8 G eller rundt 497.000 kroner. Færre med minstepensjon Svært mange pensjonister må i dag klare seg med minstepensjon. Dette blir endret – ikke bare ved at begrepet minstepensjon fjernes og erstattes med et nytt begrep: garantipensjon, som skal ligge på samme nivå som dagens minstepensjon. I dag kan folk risikere å bli minstepensjonister selv om de har et langt arbeidsliv bak seg, dersom inntekten har vært for lav. Det blir det slutt på. Ettersom du bygger opp pensjonsrettigheter fra all arbeidsinntekt, vil garantipensjonen for de aller fleste suppleres

med opptjente pensjonsrettigheter. Kun 1 prosent av alle nye pensjonister vil i 2050 være minstepensjonister. Dette skyldes imidlertid også at mange flere, særlig kvinner, deltar mer i yrkeslivet enn før, og dermed tjener opp økte pensjonsrettigheter. Hvis dagens folketrygd hadde blitt videreført ville 5 prosent av alle pensjonister i 2050 vært minstepensjonister. Tidlig avgang Paradoksalt nok skal alle nå kunne slutte i jobb og ta ut pensjon fra 62 år. Det til tross for at et av hovedmålene med pensjonsreformen er å få flere til å stå lenger i jobb. Pensjonen blir imidlertid fordelt på det antall år du forventes å leve etter at du har gått av med pensjon. Det betyr at dersom du går av tidlig, så vil du få en lavere utbetalt årlig pensjon enn dersom du går av med pensjon senere. Fortsetter du i jobb etter 62 år vil du også tjene opp ekstra pensjonsrettigheter. I snitt kan folk regne med et påslag i pensjonsutbetalingene med 7,5 prosent for hvert år de står i jobb ut over 62 år, ifølge regjeringens stortingsmelding. Eksempel: En industriarbeider som har hatt en årlig inntekt på 311.000 kroner tar ut pensjon ved 62 år. Da blir den årlige pensjonsutbetalingen 131.000 kroner. Venter hun med å ta ut pensjonen til hun er 70 år, blir den årlige utbetalingen 220.000 kroner.

Å leve lenge Vi lever stadig lenger. Det er en av utfordringene for dagens pensjonssystem, ettersom vi jo dermed også mottar pensjon over et stadig lenger tidsrom. Dette er løst ved å innføre det som på fint heter ”levealdersjustering”. Det betyr at pensjonen justeres ut i fra hvor lenge folk antas å leve. Når den beregnede levealderen øker, synker pensjonen du får utbetalt. Dermed må du stå i jobb lenger for å kunne sikre deg samme pensjonsytelser. Ifølge regjeringen betyr et år økt levealder i befolkningen at du må jobbe åtte måneder ekstra for å tjene dette inn. Helt konkret betyr dette at for å sikre samme pensjonsutbetaling som 67-åringer i 2010, må folk i 2050 jobbe til de er 69,5 år – dersom prognosene om levealder slår til. Gir og tar Mange kvinner ender i dag opp som minstepensjonister fordi de har vært hjemme med barn eller tatt seg av syke og eldre. Fra 2010 skal disse sikres en pensjonsopptjening tilsvarende 4,5 G – eller 280.000 kroner, en halv G høyere enn i dag, foreslår regjeringen. Men regjeringen tar med den andre hånden. Tiden du får pensjonsopptjening hjemme med barn reduseres fra sju til fire år, ifølge forslaget. Dette begrunnes med at man regner med full barnehagedekning, samtidig som barn begyn-

ner tidligere på skolen enn før. Vernepliktige skal også sikres pensjon for tiden de bruker i kongens klær. De får pensjonspoeng tilsvarende en halv gjennomsnittslønn – altså 2,5 G. Men kun dersom de har tjenestegjort i ni måneder. Null til studentene Får regjeringen det som den vil, blir det ingen pensjonsopptjening for studenter. I pensjonsforliket het det at regjeringen skulle utrede muligheten for ”studentpensjon”. Regjeringen mener imidlertid at studenter kan vente seg en høyere inntekt gjennom hele arbeidslivet sett under ett, og at de dermed uansett pensjonsmessig vil tjene på å studere. Likevel innrømmes det at enkelte grupper med høy utdanning totalt sett vil komme dårligere ut, fordi utdanningen ikke gir seg utslag i høy inntekt på samme måte som for andre grupper. Regjeringen har derfor måttet tåle hard kritikk nettopp fordi den ikke vil la studenter tjene opp til pensjonen. Studerer du, blir det flere år uten pensjonsopptjening, så fremt du ikke jobber under studiene. Arbeidsledige skal på sin side få en pensjonsopptjening tilsvarende det de tjente før de ble arbeidsledige.

SKATTEBETALEREN 6-2006

23

DEN NYE PENSJONEN 

rone teller


Pensjonist i jobb Det skal bli lettere å kombinere jobb og pensjon i framtidens pensjonssystem. Målet er å holde folk i jobb så lenge som mulig. I dag risikerer du avkortning av pensjonen dersom du tjener utover visse inntektsgrenser. Det er ikke løsningen når Norge mangler arbeidskraft, mener politikerne. I stedet blir det slik at du kan ta ut hele eller deler av pensjonen når du er 62 år, og likevel fortsette å jobbe på heltid eller deltid.

Per i dag tjener du ikke opp pensjonspoeng etter fylte 70 år. Denne aldersgrensen blir fjernet, slik at også de som vil jobbe etter dette kan sikre seg økt pensjon når de endelig velger å legge inn årene. Mindre enn lønn I stortingsmeldingen fastslår regjeringen at folk som av ulike grunner ikke regner med å leve like lenge som gjennomsnittet kan velge å ta ut pensjonen tidlig, slik at de får mest mulig igjen for sine innbetalinger. Løpende pensjonsutbetalinger vil fra 2010 bli regulert etter et gjennomsnitt

ordninger ennå. AFP-ordningen skal videreføres, men det er uklart hvordan dette vil skje i detalj. Det er heller ikke avgjort detaljene rundt tidligpensjonering for personer med lav inntekt. Det er heller ikke klart om personer som tar ut pensjon før fylte 67 år også skal få muligheten til å ta ut tjenestepensjon i tillegg, og hvordan dette i så fall skal gjøres.

av lønnsvekst og prisvekst. Det betyr at pensjonsutbetalingene ikke vil øke like raskt som det lønningene gjør. Over en tiårsperiode vil veksten i pensjonsutbetalingene være rundt 7-8 prosent lavere enn lønnsveksten. I årene du faktisk jobber og tjener opp til pensjonen, vil denne bli regulert etter lønnsveksten. Usikkerhet Det er fortsatt mange usikkerhetsmomenter ved pensjonsreformen. Det er fortsatt ikke klart hvem som blir omfattet av denne. Regjeringen har nemlig ikke tatt stilling til overgangs-

Ordliste FOTO: BO MATHISEN

G for grunnbeløp: Grunnbeløpet i folketrygden fastsettes av Stortinget i mai hvert år. I år er gjennomsnittlig G 62.161 kroner. Per 1. mai var en G 62.892 kroner. Garantipensjon: Minstepensjonen forsvinner. Men de som har liten eller ingen inntektspensjon, vil motta garantipensjon på nivå med dagens minstepensjon. Denne avkortes gradvis mot inntektspensjonen. Inntektspensjon: Inntektspensjonen er avhengig av tidligere inntekt. Opptjeningen er 1,35 prosent av inntekten opp til 435.000 kroner eller 7 G. Alleårsregel: Alle år du har inntekt vil telle med når pensjonen skal utregnes. Det er ikke lenger noen øvre grense for hvor mange år du kan tjene opp pensjon. Levealdersjustering: Pensjonen du mottar blir regnet mot hvor mange leveår befolkningen i snitt er ventet å ha. Øker levealderen, får du mindre pensjon hvert år – eller du må jobbe lenger for å sikre deg samme pensjon. Du må regne med å måtte jobbe åtte måneder mer for hvert år levealderen øker. Tidligpensjon: Alle skal kunne gå av med pensjon fra 62 år. Da fordeles pensjonen din over flere år, slik at den årlige utbetalingen blir redusert.

24

SKATTEBETALEREN 6-2006


FokusDesign FOTO: MORTEN KROGVOLD

Det er ikke sikkert jeg anbefaler deg Œ sette pengene i Fokus Bank Hvis jeg hadde v¾rt bundet til Œ selge bankens egne fond og l¿sninger, hvordan skal du kunne stole pŒ at du fŒr det beste? Jeg stŒr fritt til Œ anbefale deg produkter som ikke n¿dvendigvis eies av Fokus Bank. Vi kaller det Œpen arkitektur. Kundene kaller det sunn fornuft. Medlemmer i Skattebetalerforeningen fŒr ekstra gode betingelser i Fokus Bank. Ta kontakt, sŒ fŒr du vite mer. Ring 815 44 230 eller gŒ inn pŒ

www.fokus.no/skattebetalerforeningen Dine penger. VŒre hoder.


– Sjekk pen OTP, IPA, G-er opp og i mente. Usikkerheten er stor rundt pensjon. Hva sitter du igjen med når du bestemmer deg for at yrkeskarrieren er over? – Du bør sjekke nå, mener pensjonsrådgiver Alexandra Plahte.

du jobbe helt ut, eller vil du trappe ned i forkant? Det avgjør jo hvor mye du kan regne med å få utbetalt, sier Plahte. Blind på lønna Etter dagens pensjonssystem regnes pensjonen ut fra dine tjue beste pensjonspoengtall. Pensjonspoengtallene forteller hva inntekten det enkelte år har av pensjonsmessig verdi i dag. Her går mange

i en skikkelig pensjonsfelle når de skal regne på om de har råd til å trappe ned yrkeskarrieren eller ikke. – Det serviceberegningen fra trygdekontoret viser er hvilke år du fikk høyest pensjonspoeng. Dette trenger slett ikke være de årene du tjente mest, ettersom pensjonspoengene også avhenger av grunnbeløpet det enkelte år, sier Plahte, og peker på at inntekt før 1992 hadde en ekstra gun-

stig beregning av pensjonspoeng. Det betyr at selv om du har gått opp i lønn de siste årene, så kan pensjonspoengene du har tjent opp hvert år ha blitt redusert. – Dermed kan mange trappe ned jobbingen, uten at det får noen utslag for hvor mye de får i pensjon, fastslår Plahte. Det er imidlertid viktig at man ikke trapper ned så mye at man har inntekt under

Media forteller oss gang på gang hvor viktig pensjon er. Forsikringsbransjen heller bensin på bålet, og forteller oss at nå må vi tegne forsikring for å sikre oss mot en alderdom i armod. Men står det virkelig så ille til? Nei, bildet er ikke så helsvart, mener pensjonsrådgiver Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte. Hva gjør du? – Det aller første du bør gjøre, er å ringe trygdekontoret og få en såkalt serviceberegning over fremtidig alderspensjon fra dem. Det gir en god indikasjon på hva man ligger an til å få i forhold til dagens folketrygdopptjening. Så bør du sjekke med arbeidsgiveren om hva slags dekninger du har der, og blant annet få oversikt over fripoliser, sier Plahte. Det er først da du kan sette deg ned og få en oversikt over hvor mye du kan regne med å få utbetalt, og om du vil ha behov for å spare opp litt ekstra til tilværelsen som pensjonist. – Du må så tenke litt over yrkeskarrieren din. Vil

26

SKATTEBETALEREN 6-2006

– Jeg ville nok ha vært mer opptatt av å sikre uføredekningen enn alderspensjonen, sier pensjonsrådgiver Alexandra Plahte.


grunnbeløpet (1 G) det enkelte år. 1 G er nemlig kravet for å få godskrevet ett opptjeningsår i folketrygden (maks opptjeningstid i dagens folketrygd er 40 år). Ny eller gammel? Et av de viktigste spørsmålene blir om du blir berørt eller ikke av den nye pensjonsordningen som innføres med pensjonsreformen i 2010, og i hvor stor utstrekning. Regjeringen har ikke kommet med konkrete forslag til overgangsregler, men pensjonskommisjonens forslag innbærer at mange som allerede har vært lenge i arbeidslivet faller helt eller delvis under dagens pensjonsordning. – Trolig vil dette bli avgjort av når du er født. Pensjonskommisjonen foreslo at de nye reglene skulle gjelde for fullt for de som er født i 1965 og senere, mens den vil få gradvis økende betydning for de som er født i perioden 1950-1965, sier Plahte. Hva som blir det endelige resultatet er foreløpig ikke kjent. Uansett betyr det at svært mange blir berørt av den nye pensjonsordningen. – Dersom du blir helt eller delvis berørt av det nye systemet, er det all inntekt i alle inntektsår som gjelder. Da blir beregningen av hva du sitter igjen med som pensjonist noe annerledes enn ved beregningen av dagens pensjonspoeng, understreker Plahte. Det gode liv Svært mange er opptatt av at de skal ha penger til overs når pensjonisttilvæ-

relsen er et faktum. Men mange føler at det er svært vanskelig å finne ut av hva de blir sittende igjen med. – Forsikringsbransjen bruker denne usikkerheten til å selge sine produkter. Folk opplever jo pensjon som komplisert og vanskelig, men samtidig er det et stort fokus på at dette er viktig, sier Plahte. Hun understreker imidlertid at det er flere veier til det gode liv enn å kjøpe seg pensjonsforsikring. Ikke minst har regjeringens forslag om bortfall av skattefradraget på individuelle pensjonsavtaler medført at folk generelt er blitt mer bevisst på at alderspensjon er ren sparing og ikke ensbetydende med et forsikringsprodukt. – Uansett hvilken spareform du vurderer, må flere hensyn veies mot hverandre. Du skal få best mulig avkastning på sparepengene, betale minst mulig skatt av beløpet, samtidig som du har stor fleksibilitet. Eiendom og fond Det er rimelig generelt, så hva betyr dette egentlig? Jo, svaret er ganske enkelt: – For mange vil det bety sparing i eiendom eller fond. Betaler du formuesskatt, er det jo svært gunstig verdisetting av boliger, til maks 30 prosent. Og historisk sett vet vi jo også at eiendom har vært svært gode investeringer, sier Plahte. Har du penger? Mange glemmer at pensjonisters økonomi ikke er

som arbeidstakeres økonomi. – En krone i pensjon er mer verdt enn en krone i lønn. Du betaler jo mindre i trygdeavgifter. Samtidig sparer du utgifter til fagforeninger, reiser til jobb og så videre, sier Plahte. Økonomien som pensjonist er nemlig ikke bare det du får utbetalt på slippen. – Jeg opplever jo at pensjonister knapt har råd til melk og brød – men samtidig sitter med nedbetalt bolig verdt store pengesummer. Tanken å låne på boligen er for mange fremmed, men jeg opplever at stadig flere benytter såkalt boligkreditt. Det er ordninger

der du låner opp fortløpende etter behov, uten at lånet nedbetales. Dette er en snedig ordning der du snur nedbetalingsplanen på hodet, sier Plahte, og fortsetter: – Du får utbetalt ekstra penger på konto hver måned, men skylder kanskje banken 700.000 kroner etter ti år. Du bor i boligen, merker ikke at du har lån, og får full effekt av verdiøkningen underveis. Skal du selge får du noe mindre av salgssummen selv, men har fått penger når du trengte det. Skal du ikke selge, blir det mindre arv – og arv er tross alt det som er igjen, sier Plahte.

Ikke glem uføretrygden Fokuset på alderspensjon er kanskje litt overdrevet. – Selv ville jeg nok vært mer opptatt av å sikre meg dekning i tilfelle uførhet, sier pensjonsrådgiver Alexandra Plahte. Den nye pensjonsordningen tar utgangspunkt i hver eneste krone du har tjent opp gjennom yrkeslivet. Men hva skjer dersom du blir utsatt for en ulykke eller blir syk og ikke kan jobbe lenger? – Uførebiten er holdt utenfor den pensjonsmeldingen regjeringen nylig la

fram. Men det jeg føler meg ganske sikker på, er at uføre nok vil komme dårligere ut enn nå, sier Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte. Siden den nye pensjonsordningen tar utgangspunkt i at du skal spare opp til pensjonen over en lang yrkeskarriere, der all inntekt teller, blir det krøll når yrkeslivet får et brutalt avbrudd. – Det er svært mange som ikke har tenkt godt nok gjennom dette. Hva slags dekning har du ved uførhet? Med ny pensjonsordning er risikoen stor for at uføre kommer dårligere ut. Da er det viktig å sikre seg godt i forkant, sier Plahte. SKATTEBETALEREN 6-2006

27

DEN NYE PENSJONEN 

sjonen nå!


Klart for p Ved årsskiftet går fristen for å tegne tjenestepensjon ut. Det blir pensjonsdebut for mange bedrifter.  AV GRY NILSEN

Gjennom mange år har vi hatt en ordning med skattefavorisert pensjonsordning i bedriftene. Frem til og med 2005 har

det vært opp til bedriftene selv om de ønsket å ha pensjonsordning for sine ansatte. Fra og med 2006 er det innført plikt til å ha pensjonsordning for de aller fleste bedrifter. Det er opp til bedriftene å velge mellom foretakspensjon og innkuddspensjon. Innføring av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er et ledd i pensjonsreformen, som bygger på en modernisering av folketrygden. Tanken er at de aller fleste

vil kunne supplere ytelsene fra folketrygden med en pensjonsordning opptjent gjennom hele sin yrkeskarriere. Velger minimum Ordningen gjelder fra 1. juli i år, og bedriftene må tegne forsikring innen utløpet av året. Premiefritak ved uførhet trer først i kraft i 2007. Det er først og fremst de bedriftene som ikke har hatt tjenestepensjonsord-

ning tidligere som blir berørt av endringen. Lov om OTP inneholder imidlertid visse minimumskrav, som alle, også de bedriftene som allerede har en ordning, må forholde seg til. Det skal betales inn minst 2 prosent av den ansattes lønn til pensjonsordningen. – De aller fleste bedriftene legger seg på minimumssatsene. Dette bør du ha i bakhodet når du vurderer din pensjonssparing FOTO: BO MATHISEN

Du bør ofre litt av lønnsveksten dersom tjenestepensjonen ikke er god nok. Men du må overtale alle de andre på jobben til å gjøre det samme.

28

SKATTEBETALEREN 6-2006


samlet, sier pensjonsrådgiver Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte. Plikten Ordningen gjelder både skattefrie og skattepliktige foretak. Disse bedriftene plikter å ha tjenestepensjon: • Har minst to personer som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør mer enn 75 prosent av full stilling. Eksempel: Liten konsulentbedrift med en heltidsansatt og en på deltidsstilling 50 prosent har ikke plikt til å ha tjenestepensjon. En tilsvarende bedrift hvor begge jobber 75 prosent har plikt til å tegne tjenestepensjon. • Har minst én arbeidstaker som ikke har eierinteresser i foretaket, og som har en arbeidstid og lønn som utgjør mer enn 75 prosent eller mer av full stilling.

For bedriften Hvordan blir kostnadene for bedriften i forbindelse med de nye pensjonsordningene? Arbeidsgiver må dekke premie på minimum 2 prosent av lønn, maksimum 5 prosent av lønn mellom 1 G og 6 G og 8 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G. I tillegg kommer det 0,2 prosent av lønna for premiefritak ved uførhet, samt forvaltningsgebyr og arbeidsgiveravgift. Eksempel: Lønnskostnad i bedriften 2 miller kroner: Premie og kostnad (2,6 prosent) minimum 52.000 kroner, pluss arbeidsgiveravgift.

Eksempel: En person som eier eget AS, og er ansatt i sitt eget selskap, har ikke plikt, men rett til å tegne tjenestepensjon. Dersom han ansetter en person i minst 75 prosent stilling får selskapet plikt til å tegne pensjonsforsikring for begge. • Foretak hvor personer i foretaket har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, forutsatt at disse til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Eksempel: En bedrift med tre deltidsansatte som kun jobber sommermånedene juni og juli, (under 20 prosent) har ikke plikt til å tegne pensjonsavtale. Dersom ti stykker jobber 20 prosent får bedriften plikt til å innføre ordningen. Hvem omfattes? Alle ansatte med minst 20 prosent deltidsstilling skal være med i ordningen. Bedrifter som har ytelsesordning kan velge å holde eldre arbeidstakere som har under ti år igjen til pensjonsalder utenom ytelsesordningen, og istedet tilby disse en innskuddsordning. Dersom bedriften har en innskuddsbasert ordning kan de ikke velge å holde eldre arbeidstakere utenom, selv etter fylte 70 år. Arbeidstakere under 20 år er ikke med i pensjonsordingen. Det er heller ikke de som har mindre enn 20 prosent deltidsstilling. Ansatte blir med i ordningen fra første arbeidsdag i bedriften.

Enkelt valg? Bedriftene kan velge mellom foretakspensjon og innskuddspensjon. Foretakspensjon er ytelsesbasert, slik at forsikringsselskapet garanterer en gitt ytelse i prosent av tidligere lønn ved oppnådd pensjonsalder. Her er altså forsikringselementet fremtredende. Ved innskuddspensjon vil pensjonen som utbetales avhenge av hvor mye som er innbetalt, og hvor stor avkastning midlene har gitt. Ved innskuddspensjon er det altså ingen garantert utbetaling. Denne løsningen ligger nærmere en form for tvungen sparing. Hver ansatt har egen livslang konto. Ved skifte av arbeidsplass tas kontoen med. – I praksis velger stort sett alle bedrifter som innfører pensjonsordning innskuddspensjon. For den ansatte betyr dette at det blir vanskelig å vite hvor mye han eller hun får i ekstra pensjon, ettersom det er vanskelig å vite hvor stor avkastningen på pensjonsinnskuddet blir, sier Plahte.

pensjonsordning med innskuddspensjon, skal omfatte innskuddsfritak ved uførhet. Innskuddsfritak innebærer at forsikringsselskapet blir ansvarlig for å betale innskudd (i samsvar med uføregraden) for arbeidstakere som blir uføre. Dette sikrer at en arbeidstaker som blir ufør fortsatt vil tjene opp alderspensjon i pensjonsordningen.

Garantien Minimum pensjonsytelser er alderspensjon og premiefritak ved uførhet. Normalt gjelder en pensjonsalder på 67 år, mens pensjonen skal utbetales i ti år fremover. Ordningen kan suppleres med uførepensjon og etterlattepensjon. Det er vedtatt at obligatoriske tjenestepensjonsordninger, utformet som

Det er nemlig et krav hvis ansatte skal bidra til pensjonsordningen at dette må fastsettes i pensjonsordningens regelverk og gjelde alle arbeidstakerne i foretaket når det først er fastsatt.

La jobben betale Jobben skal betale minst 2 prosent av lønna inn til pensjonsordningen. Vil dere ha bedre dekning, bør dere ofre litt av lønnsøkningen til ekstra pensjon. Svært mange bedrifter legger seg på laveste innskudd når de tegner pensjonsforsikring for sine ansatte. De ansatte har anledning til å dekke inn like mye som det arbeidsgiver betaler, med et totalt øvre tak på maksimum 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G, og 8 prosent av lønn mellom 6 og 8 G og få skattefradrag for dette – men kun hvis alle ansatte gjør det samme.

For de fleste vil det lønne seg å inngå en avtale om at bedriften dekker full tjenestepensjon og de ansatte gir avkall på en tilsvarende lønnsøkning. Premieinnbetalingen er nemlig skattefri – det er ikke lønnsøkningen.

SKATTEBETALEREN 6-2006

29

DEN NYE PENSJONEN 

ensjon


Både tilleggsskatt og fengsel Høyesterett fastslår at 30 prosent tilleggsskatt og straff for grovt skattesvik kan ilegges samtidig for ikke levert selvangivelse.  AV THERESE KAROLINE

GJERDE

Høyesterett har tidligere kommet til at forbudet mot dobbeltstraff i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) tilleggsprotokoll 7 nr. 4 er til hinder for at det både ilegges tilleggsskatt og straff for unnlatt levering av selvangivelse. Nå gjør Høyesterett helomvending. Den konkrete saken gjaldt en tanntekniker som ble skjønnslignet og ilagt FOTO: BO MATHISEN

Du risikerer fengsel selv om du allerede har fått tilleggsskatt dersom du ikke leverer selvangivelsen

30

SKATTEBETALEREN 6-2006

30 prosent tilleggsskatt fordi han fra 1996 til 2001 ikke hadde levert selvangivelse. Etter et bokettersyn i 2004 ble det tatt ut tiltale for blant annet grovt skattesvik på dette grunnlag. I januar 2006 ble mannen dømt til et års fengsel, hvorav åtte måneder ble gjort betinget. Mannen påkjærte saken direkte til Høyesterett fordi han mente at den delen av straffesaken som gjaldt ikke-leverte selvangivelser måtte avvises på grunn av forbudet mot dobbeltstraff i EMK. Anken ble imidlertid forkastet av Høyesterett. Retten mente at ileggelse av alminnelig tilleggskatt med 30 prosent ikke var til hinder for straffeforfølgelse og domfellelse for forsettlig eller grovt uaktsomt skattesvik – stikk i strid med tidligere høyesterettspraksis. Ikke dobbeltstraff Bakgrunnen for helomvendingen er hovedsakelig nyere dommer i sammenlignbare saker fra EMD (Den Europeiske Menneskerettsdomstol): Rosenquist mot Sverige og Ponsetti og Chesnel mot Frankrike, som alle gjaldt tilleggsskatt og straff for ikke levert selvangivelse eller omsetningsoppgave. Begrunnelsen for disse avgjørelsene er at reaksjonene ikke kan sies å være straffereaksjoner for ”det samme forholdet”, og utgjør da ikke noe brudd på forbudet mot dobbeltstraff. Samme forhold er det bare dersom de to overtredelsene har ”de samme grunnleggende elementer”. I tråd med EMD-dommene kom Høyesterett til at reglene om tilleggsskatt

skiller seg fra reglene om grovt skattesvik når det gjelder krav til subjektiv skyld – tilleggsskatt ilegges på tilnærmet objektivt grunnlag, mens det kreves kvalifisert skyld for å bli dømt for grovt skattesvik. I tillegg er det en forskjell i formålet med bestemmelsene idet formålet med tilleggsskatt er å effektivisere opplysningsplikten overfor ligningsmyndigheten, samt allmennprevensjon, mens straffeforfølgningen følgelig har som formål å straffe. Konsekvensene Påtale- og ligningsmyndigheter kan nå altså igjen ilegge 30 prosent tilleggsskatt samtidig som en person straffeforfølges og dømmes for unnlatt levering av selvangivelse. Dommen endrer likevel ikke at tilleggsskatt må anses som en straff etter definisjonene i EMK. Det betyr at alle rettigheter som EMK foreskriver fortsatt gjelder. Kjennelsen gjelder direkte tilleggsskatt med ordinær sats for ikke levert selvangivelse. Det er fortsatt usikkert hva som skjer med tilleggsskatt som er ilagt på grunn av uriktige eller ufullstendige opplysninger, og tilleggsskatt med forhøyet sats. Dette er ikke endelig avgjort, selv om Høyesterett uttaler i kjennelsen at retten ville ha kommet til samme resultat også i disse tilfellene. I og med at forhøyet sats stiller krav til subjektiv skyld, kan resultatet i høyeste grad diskuteres.


PROGRAMVARE OG TJENESTER INNEN REISEREGNING

SUPPORT

KURS

JURIDISK BISTAND OG OPPSLAGSVERK

FOTO: EVA LENE GILJE ØSTENSEN

LØNN OG PERSONAL

ENKELT

TRYGT

Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid og er kostnadseffektiv for bedriften. 25 års erfaring med brukervennlige løsninger. Mer enn 12.000 kunder i Norge. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og til rett tid, hver gang. Huldt & Lillevik er trygghet. Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no

PART OF PERSONEC


Bli med på Nordmenn sparer i bolig. Aksjer og aksjehandel er fremmed for svært mange. Må det være sånn? Nei! Aldri før har det vært så enkelt å bli aksjespekulant.  AV KENNETH KVALVIK

Norge ligger svært langt tilbake når det gjelder privatpersoners sparing i aksjer i forhold til mange andre land. I stedet sylter vi pengene ned i boliger. Samfunnsøkonomisk er det lite lønnsomt. Og vi får heller ikke være med på den økonomiske oppturen. For alle kan handle i aksjer, så sant de har noen kroner i ekstra kapital. Du må nemlig tåle å tape pengene om du skal være med på den mest lønnsomme aksjehandelen. – Hvis du har penger som bare står på en sparekonto med dagens lave rente, så bør aksjemarkedet være et godt sparealternativ, fastslår Pia Kracht i DnB Nor Markets.

Nyttig på nett www.oslobors.no www.dn.no www.e24.no www.na24.no www.hegnar.no www.imarkedet.no www.aksjonaerforeningen.no www.vps.no

32

SKATTEBETALEREN 6-2006

Mannsdominans I dag er det menn, gjerne med høye inntekter, som er med på aksjefesten. – Jeg tror mange kvinner oppfatter aksjehandel som litt skremmende. De er ikke fortrolige med det å ta risiko, sier Kracht, og peker på at det er svært få kvinnelige aksjemeglere – og like få kvinnelige aksjekunder. Men er det sånn at kvinner egentlig er bedre aksjeinvestorer enn menn, slik enkelte hevder? – Kvinner velger nok oftere større, solide selskaper som Statoil, Orkla og Telenor. Men om det er bedre enn å handle i andre aksjer med høyere risiko, vet jeg ikke, sier Kracht. Bli med! Det gjøres stadig framstøt for å få flere med på å investere i aksjer. Og selv om du ikke er utdannet økonom bør du ikke la deg skremme. Du trenger heller ikke bekymre deg for at du er nødt til å ruinere deg helt for å teste ut om aksjehandel er noe for deg. – Aksjemarkedet er tilgjengelig for alle, uavhengig av om du plasserer 10.000 eller 1 million kroner i aksjer. Du investerer det du har råd til, sier Kracht. Grønne fingre Før du starter ut, bør du sette deg inn i aksjemarkedet, for eksempel ved å lese aviser som følger aksjemarkedet tett og lese deg opp på internett.

– Deretter er det lurt å lære litt om det selskapet du velger å investere i, og gjøre deg opp en mening om hvorfor du har tro på akkurat det selskapet, sier Kracht. Som ”grønn” på aksjehandel anbefaler hun et større selskap som tjener penger. Da investerer du med moderat risiko. Nett eller megler? Kracht anbefaler nybegynnerne å bruke internett som markedsplass, i hvert fall om du skal handle for

et mindre beløp. Det er nemlig vesentlig billigere enn å bruke megler. – Står du fast, kan du ringe et telefonnummer og få hjelp – de kan også veilede deg gjennom ditt første aksjekjøp, sier Kracht. Men hun understreker samtidig at mange foretrekker å snakke med en megler. – Det hender jo også ofte at nybegynnere skal handle for store beløp, og da er det greit å ha noen å snakke med. Bruker du nettbanken,


aksjefesten blir det automatisk sjekket om det er dekning på kontoen. Når du selger kommer pengene fra salget direkte inn på samme konto. Kort og lang sikt Det er to linjer å tenke i når du investerer i aksjer: Kortsiktig gevinst gjennom hyppige kjøp og salg, eller langsiktig gevinst gjennom utbytte utbetalt fra selskapet du har investert i. – Kjøp og salg – trading – skjer ofte i aksjer fra selskaper som har store vekstambisjoner. Disse betaler

sjelden utbytte, da de reinvesterer i videre vekst. Denne type aksjer er forbundet med høyere forventning til fremtidig inntjening og vil kunne svinge mer i forhold til psykologien i markedet, sier Kracht. Andre selskaper har en strategi om å skape best mulig avkastning på egenkapitalen. Disse betaler ut utbytte av overskuddet. – Disse er det mindre svingninger i, og er å anse som en mer langsiktig investering, sier Kracht. Spre risikoen Hvor langt fram du bør tenke når du investerer i aksjer avhenger mest av deg selv. – Det er veldig individuelt. Noen kjøper og selger samme dag, noen selger konsekvent når de har 5 prosent avkastning, andre gir aksjer i dåpsgave til sine barn, sier Kracht. Hun understreker at det kan være lurt å spre risikoen ved å kjøpe flere aksjer, kontra en – og gjerne i forskjellige sektorer eller bransjer, sier Kracht, og legger til: – Det å kjøpe en "børsboble" kan være utrolig spennende, og gi deg en rask avkastning, men nedsiden er også desto større.

Med dagens lave rente, kan det være lønnsomt å satse penger på aksjer. Og det er slett ikke så vanskelig som mange tror, sier Pia Kracht i DnB Nor.

Verdt å vite

Hva er aksjer? Når et aksjeselskap starter opp skjer det ved at det skytes inn penger i selskapet, mot at man får aksjer tilsvarende det beløpet som er skutt inn i selskapet i bytte. Aksjen er dermed en fast eierandel av et selskap. Siden verdien av et selskap endres over tid, ettersom utsiktene til inntjening eller ikke også endres, øker eller synker aksjen i verdi. Kursgevinst Dersom du kjøper aksjer og selger de samme aksjene til en høyere pris har du sikret deg en kursgevinst. Går selskapet du har investert i bra, stiger trolig også aksjekursen. Men kursene varierer, og du kan bli nødt til å selge med tap. Det er dette risikoen ved aksjehandelen består i. Utbytte Enkelte selskaper som går med overskudd velger å utbetale deler av overskuddet til aksjeeierne. Dette kalles utbytte. Hvor mange aksjer du har avgjør altså hvor stort utbytte du får. Bruktmarkedet Aksjer kjøpes og selges fortløpende. Det er kun en markedsplass for disse ”brukte aksjene” i Norge – Oslo Børs. Private aksjeeiere eier i dag rundt 5 prosent av verdien i alle de aksjeselskapene som er registrert på Oslo Børs. Likviditet Enkelte aksjer omsettes sjelden på Oslo Børs. Det betyr at disse aksjene har lav likviditet og kan være vanskelig å få solgt – og innkassert pengene du har plassert. Følger du med på børsoversiktene i avisene, vil du kunne se hvilke aksjer som omsettes mye. Rett og plikt Aksjeeiere har rett til å være med på generalforsamlingen i selskapet de har investert i. Du er pliktig å føre formue og avkastning på aksjene i selvangivelsen. Kursene Aksjekursene svinger opp og ned fra dag til dag. Det er en lang rekke faktorer som påvirker dette – som for eksempel etterspørselen etter aksjene i markedet, inntjeningsevnen til selskapet, politiske forhold, økonomiske konjunkturer og bankrenter. På internett kan du følge kursnivået fra minutt til minutt. Megleren Oslo Børs har en oversikt over meglerhus som du kan bruke dersom du vil handle i aksjer. Du kan også kontakte din bank. Ofte vil det være penger å spare ved å handle i aksjer på nettet. VPS Første gang du handler i aksjer må du registrere deg i Verdipapirsentralen (VPS). VPS registrerer alle kjøp og salg av aksjer i børsnoterte selskaper. Kurtasje Når du kjøper og selger aksjer må du betale en viss pengesum til megleren. Dette kalles kurtasje. Kurtasjen varierer fra selskap til selskap, men ofte er det en minstekurtasje for små aksjehandler. Børspost Aksjer selges helst i børsposter, som er et rundt antall aksjer, for eksempel 50 eller 100. Disse børspostene er ofte verdsatt til mellom 10.000 og 15.000 kroner.

SKATTEBETALEREN 6-2006

33


Høyesterett har i 2006 avsagt flere viktige og prinsipielle dommer og kjennelser på skatte- og avgiftsområdet. Ulovfestet gjennomskjæring og bruk av tilleggsskatt har vært gjengangere i år. Vi ser nærmere på ti på topp lista.  AV TROND OLSEN

Høyesterett har i høst behandlet tre saker om ulovfestet gjennomskjæring: I Telenor Holding-saken er det presisert at regelen består av et grunnvilkår og en totalvurdering. Grunnvilkåret går ut på at hovedformålet med disposisjonen må ha vært å spare skatt. For at gjennomskjæring skal kunne foretas, kreves det i tillegg at det ut fra en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder dens forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig kan konkluderes med at den strider mot skattereglenes formål.

FOTO: BO MATHISEN

Nagell-Erichsen Saken gjelder Høyesteretts første avgjørelse om gjennomskjæring på arveavgiftens område. Arvelater, moren, hadde under en måned forut for sin død personlig tatt opp et lån på 200 millioner kroner og plassert midlene i et heleid ikke-børsnotert aksjeselskap. Etter arveavgiftsloven kan ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 30 pro-

sent av skattemessig formuesverdi. Arveavgiftsgrunnlaget ble dermed redusert til 60 millioner kroner for arvingene. Slik ble 140 millioner kroner unntatt fra avgiftsbeskatning, mens øvrig formue var krympet med den personlige gjelden på 200 millioner kroner. Høyesterett kom enstemmig til at gjennomskjæring kan anvendes på arveavgiftens område, og at låneopptaket, samt plassering av lånebeløpet i aksjeselskapet ikke hadde noen eller i hvert fall meget begrenset bedriftsøkonomisk realitet og begrunnelse, og derfor hadde klart preg av en illojal utnyttelse av arveavgiftsloven § 11 A, og at det var anledning til å foreta gjennomskjæring. Skattemyndighetene fikk medhold i at arveavgiften skulle fastsettes som om låneopptaket ikke hadde skjedd (gjennomskjæring). Kommentar: Det var ikke overraskende at Høyesterett kom til at gjennomskjæring kan være aktuelt ovenfor transaksjoner som reduserer arveavgiftsgrunnlaget. Har du planer om å samle formuen i et ikke-børsnotert aksjeselskap før et generasjonsskifte, kan det være lurt å gjøre det i god tid før spørsmålet om arveavgift er aktuelt, og i hvert fall sørge for en god forretningsmessig begrunnelse. Telenor Holding AS Spørsmålet i saken var om Telenor Eiendom Holding AS, som er et selskap i Telenor-konsernet, ved ligningen for 2001 kunne fradragsføre et tap på 8,6 milliarder kroner ved et aksje-

Høyesterett


salg internt i konsernet. Ved ligningen ble fradraget nektet på grunnlag av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen i skatteretten. Høyesterett kom til at aksjeoverdragelsen hovedsakelig var forretningsmessig begrunnet i omorganiseringen av Telenor-konsernet. Siden grunnvilkåret for gjennomskjæring dermed ikke var oppfylt, var det heller ikke nødvendig å foreta en totalvurdering av om det ville stride mot skattereglenes formål å gi Telenor Holding AS fradragsrett for realisasjonstapet. Høyesterett knyttet likevel noen bemerkninger til hvordan totalvurderingen måtte gjennomføres, og fant at det var i samsvar med formålet med reglene å gi Telenor Eiendom Holding AS rett til å fradragsføre aksjetapet. Det var således ikke grunnlag for gjennomskjæring, og dermed nekte fradrag ved ligningen, selv om transaksjonen også hadde store skattemessige virkninger. Kommentar: Trenger du en grundig gjennomgang av gjennomskjæringsregelen med henvisning til høyesterettspraksis og juridisk teori, bør du lese denne dommen. Fauske Spørsmålet i saken var om giver, faren, kunne skattlegges for gevinst ved salg av utleieeiendom kort tid etter at eiendommen var overført til barna. Ved ligningen for 1999 oppga faren at hans sameieandel i eiendommen var overdratt til barna før salget, og at han dermed ikke kunne gevinstbeskattes for

salgssummen. Salget utløste heller ikke gevinstbeskatning for barna, fordi eiendommen ble oppskrevet til omsetningsverdi ved gaveoverføringen. Ligningsmyndighetene kom imidlertid til at faren hadde akseptert budet før hans sameieandel ble overført til barna. Han måtte dermed gevinstbeskattes for salgssummen. I tillegg ble det vist til at også den ulovfestede gjennomskjæringsregelen ga grunnlag for gevinstbeskatning. Høyesteretts flertall, tre dommere, kom i motsetning til ligningsmyndighetene til at skattyter hadde overdratt sameieandelen til barna før eiendommen ble videresolgt. Retten var imidlertid enig i at faren likevel kunne gevinstbeskattes etter den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Førstvoterende uttalte følgende: ” vi står overfor en planlagt sammenhengende transaksjon i flere ledd som skulle gjennomføres i løpet av et kort tidsrom, og som var utelukkende skattemessig motivert og praktisk talt uten egenverdi. Overdragelsen representerte en unødvendig omvei mellom skattyter og kjøperen, og den ville – om den aksepteres skatterettslig – hatt som konsekvens at gevinsten ikke kom til beskatning”. Kommentar: Her er det viktig å merke seg at ulovfestet gjennomskjæring kan unngås, hvis det fremgår klart at barna har blitt reelle eiere, og har tatt et selvstendig valg om at eiendommen skal selges. Det avgjørende er altså ikke hvilken tid som er gått, men med salg like etterpå kan det ofte bli vanskeli-

Viktige dommer og kjennelser i 2006 1. Edquist: Søksmål om erstatning etter EØS-retten på grunn av ulovlig norsk utbytteskatt kunne ikke avvises (kjennelse av 19. oktober 2006). Se egen omtale. 2. Canica AS: Søksmål om erstatnings-/tilbakebetalingskrav etter EØS-retten på grunn av ulovlig norsk utbytteskatt kunne ikke avvises, og oppreisning av fristen ble også gitt (kjennelse av 19. oktober 2006). Se egen omtale. 3. Telenor Eiendom Holding AS: Ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring. Det ble gitt fradrag for tap ved konsern internt aksjesalg (dom av 17. oktober 2006). 4. Nagell-Erichsen: Grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring. Det måtte ses bort fra plassering av midler i ikke-børsnotert selskap som førte til redusert arveavgift (dom av 13. oktober 2006). 5. Fauske: Grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring. Giver ble skattlagt for gevinst ved salg av eiendom etter overføring til barna (dom av 7. september 2006). 6. Eksportfinans ASA: Ikke grunnlag for tilleggsskatt på grunn av ”åpenbar regne- eller skrivefeil” (dom av 18. mai 2006). 7. Gezina AS: Ikke grunnlag for tilleggsskatt på grunn av ”åpenbar regne- eller skrivefeil” (dom av 18. mai 2006). 8. Uniprawns Holding AS: Ikke fradragsrett for uberettigede provisjoner (bestikkelse) (dom av 19. april 2006). 9. Invensys Process System AS: Rettingsfrist på ti år ble opprettholdt, og nye bevis ble avskåret (dom av 6. april 2006). 10. Tuva eiendom: Nettometoden kunne benyttes ved fastsettelse av tilleggsskatt ved tidfestingsfeil, også hvor det er sannsynlig at skattyter ville ha oppgitt inntekten i senere inntektsår (dom av 14. mars 2006). Se omtale i Skattebetaleren 3-2006 s.35. Les Høyesteretts avgjørelser på www.lovdata.no/hr/.

gere å hevde at barna har blitt reelle eiere. Eksport Finans AS og Gezina AS I begge sakene var spørsmålet om det forelå en ”åpenbar regne- eller skrivefeil” i selskapenes ligningsoppgaver, slik at tilleggsskatt ikke skulle ilegges. Selskapenes revisor hadde ved en feiltakelse oversett at dataprogrammet som ble benyttet hadde en automatisk link, som innebar at Eksport Finans AS oppga 33 millioner, og Gezina AS 20 millioner kroner for lite i inntekt. Feilen ble oppdaget under ligningsbehandlingen, og ble korrigert ved en enkel forespørsel fra ligningskontoret til selskapene. Tilleggsskatt ble likevel ilagt.

Selv om feilen som var begått var forskjellig for selskapene, var det avgjørende spørsmålet for Høyesterett om tilleggsskatten kunne frafalles på grunn av en ”åpenbar regne- eller skrivefeil”. Høyesteretts flertall fant i Gezina-saken at tilleggsskatt skulle unnlates da feilen ble karakterisert som en ”åpenbar regne- eller skrivefeil”. Det kunne ikke utledes av loven at uttrykket ”åpenbar” var reservert til feil hvor ligningsmyndighetene kunne se hva feilen besto i. Det var tilstrekkelig at de ved en normal granskning av ligningsoppgavene kunne se at det forelå en ”skrive- eller regnefeil”.

rydder opp SKATTEBETALEREN 6-2006

35


Tvinger staten til erstatning Forskjellsbehandling av norske og utenlandske aksjonærers aksjeutbytte strider med EØS-avtalen. Men staten mener at mange saker er foreldet og vil ikke betale tilbake skatt. Nå setter Høyesterett ned foten.  AV GRY NILSEN OG

KENNETH KVALVIK

Statlig motvilje

36

SKATTEBETALEREN 6-2006

Krevde erstatning I to saker som nylig har vært oppe for Høyesterett, har skattytere krevd erstatning fordi denne delen av EØS-avtalen ikke er gjennomført i norske skatteregler. I den ene saken mottok haldenseren Thor Håkon Edquist i årene 1997-2002 aksjeutbytte fra et svensk selskap. I 2005 gikk han til søksmål mot staten fordi han mente at beskatningen var i strid med EØS-avtalens artikkel 40 om fri bevegelighet av kapital, med krav om erstatning for brudd på EØS-avtalen. I den andre saken ble Stein Erik ”Rimi”-Hagens investeringsselskap Canica ilagt skatt på nær 211 millioner kroner for aksjeutbytte fra svenske ICA. I Canica-saken ble det også fremmet et ordinært krav om tilbakebetaling av uriktig utlignet skatt, ikke bare om erstatning. Saken ble i retten avvist under henvisning til at stevningen var sendt inn for sent.

– Dramatisk Det er ikke Høyesterett enig i. Høyesterett mener nemlig at det ikke er skattebetalingslovens frister som må gjelde i disse sakene, ettersom grunnlaget for søksmålene var at staten ikke hadde brakt skatteloven i overensstemmelse med EØS-avtalen – og også unnlot å gjøre noe da det senere kom indikasjoner på at ordningen var i strid med EØS-avtalen. Vidar Strømme, som førte saken for Høyesterett for Canica, kaller kjennelsen dramatisk. – En ting er at retten slår fast at dette var i strid med EØS-retten. Men Høyesterett går også inn i det materielle og slår fast at staten har villedet borgerne

med feilaktige lover, sier Strømme. Han peker på at staten ikke bare har latt være å endre lovverket slik EØSavtalen krevde, men også fortalt skattytere at de ikke hadde rett til å få urettmessig innkrevd skatt på aksjeutbytte tilbake fordi sakene deres var foreldet. – Dermed har staten forledet disse enda en gang, sier Strømme, og forteller at Regjeringsadvokaten trolig allerede har et titall saker på sitt bord fra andre som krever erstatning for urettmessig innkrevd skatt på aksjeutbytte. Krev pengene! Advokat Gjert Melsom, som førte saken i Høyesterett for Thor Håkon Edquist, FOTO: TRULS BREKKE, DAGBLADET/ALL OVER PRESS

Avgjørelsene i Høyesterett er nok et stoppsted i en sak hvor domstolene har drevet frem utviklingen, med en statsmakt som har blitt drevet fra skanse til skanse. Det hele startet med en avgjørelse i Trondheim tingrett i Fokus Bank-saken i 2003, som så ble anket til Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten innhentet en uttalelse fra EFTA-domstolen (Skattebetaleren 6-2004 s. 27), som konkluderte med at norske skatteregler for utbytte til og fra EØS-landene var i strid med EØS-avtalen. Frostating la dette til grunn, og konkluderte i dom av 18. mai 2005 at det var i strid med EØS-avtalen å kreve kildeskatt ved aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer (Skattebetaleren 32005 s. 34). Samtidig ble reglene for inntektsåret 2005 endret (Skattebetaleren 22005 s.32 og Skattebetaleren 3-2005 s.35 ). Det alle spurte seg den gangen var: Hva med tidligere år? Finansdepartementet svarte med en uttalelse våren 2006 (Skattebetaleren 2-2006 s. 32 og Skattebetaleren 4-2006 s. 34) hvor de avviste at EFTA-domstolens uttalelse skulle gjelde bakover i tid, og begrenset mulige tilbakebetalingskrav til inntektsårene 2003 og 2004.

Tidligere kunne norske selskaper dele ut aksjeutbytte til norske aksjonærer, som slapp å skatte av disse pengene på grunn av et godtgjørelsesfradrag. Men var du utlending og hadde aksjer i Norge måtte du skatte. Det måtte også nordmenn med aksjer i utlandet. I forbindelse med Fokus Bank-saken tidligere i år innrømmet staten at norske regler for skatt på aksjeutbytte er i strid med EØS-avtalen, og trakk sin anke til Høyesterett.

Stein Erik Hagen kan trolig vente seg en solid etterbetaling fra skattemyndighetene.


mener Høyesterett nå har åpnet for at folk kan kreve tilbake skatt på aksjeutbytte fra utenlandske selskaper helt fra 1994. – Staten har allerede akseptert at ligninger med feil utbyttebeskatning kan rettes tilbake til 2003. Men trolig kan folk få tilbakebetaling for feil helt tilbake til 1994, sier han. Skal du kreve erstatning for feil utbytteskatt tilbake til 2003 må du sende brev til ligningskontoret innen nyttår, og legge ved nødvendig dokumentasjon. – Men skal du ha tilbake skatt fra før 2003, må du saksøke staten. Du bør sende en stevning til tingretten i god tid før 27. januar neste år, med krav om tilbakeføring av midler tilbake til 1994, sier Melsom. Årsaken til at han setter datoen til 27. januar, er at det er nøyaktig et år etter at staten trakk sin anke i Fokus Bank-saken, og aksepterte at skattereglene

for aksjeutbytte mellom EØS-landene stred mot EØS-avtalen. Travle advokater Det Høyesterett nå har gjort er ikke en endelig avgjørelse for disse skattesakene. Kjennelsene åpner i stedet for at sakene nå slippes inn for domstolene. Om og hvor mye saksøkerne får i erstatning, avgjøres av en ny runde i rettsapparatet. Norske skatteadvokater blir altså ikke arbeidsledige med det første. På www.skatt.no går vi dypere inn i problemstillingen, og legger ut en lengre artikkel, der kjennelsene blir beskrevet i større detalj.

EØS-avtalen art. 40 – Fri flyt av kapital ”Innen rammen av bestemmelsene i denne avtale skal det mellom avtalepartene ikke være noen restriksjoner på overføring av kapital tilhørende personer bosatt i EFs medlemsstater eller EFTA-statene og ingen forskjellsbehandling på grunn av partenes nasjonalitet, bosted eller stedet for kapitalanbringelsen.”

Skattebetalerforeningens prosessfond Den ene av sakene som har vært opp for Høyesterett (Edquist) har vært støttet av Skattebetalerforeningens prosessfond. Skattebetalerforeningen har som mål å støtte saker som er prinsipielle og har allmenn interesse.

Søksmålsfrist Etter skattebetalingsloven § 48 nr. 5 er det en seks måneders frist for å bringe inn et ligningsvedtak for domstolene. Det betyr at stevning må sendt senest seks måneder etter ligningen er lagt, eventuelt etter vedtak i ligningsnemnd eller overligningsnemnd. I noen tilfeller slippes saken inn for domstolen selv om fristen er oversittet, og det gis ”oppreisning” for oversittelsen.

SKATTEBETALEREN 6-2006

37


Arvet skattegjeld Vi tenker ofte på arv som penger, verdigjenstander og eiendommer. Men i mange tilfeller kan arven også være en stein rundt halsen. Mange arver nemlig avdødes skattegjeld. Arveoppgjøret etter over ni av ti dødsfall foregår gjennom privat skifte. Da overtar du ansvaret for avdødes gjeld. Det er nemlig en helt klar forutsetning at du er nødt til å overta eventuell gjeld for å få et privat skifte. Gjør du det ikke, blir det offentlig skifte. – Husk at bordet fanger! Har du først undertegnet på at du overtar gjelda, er det ingen vei tilbake, sier advokat Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen.

38

SKATTEBETALEREN 6-2006

Det er nemlig ikke mulig å takke nei til arven dersom du plutselig oppdager at arven ender opp med å gi deg gjeld og ikke penger til overs. Proklama Dette er mange ikke klar over. Skattebetalerforeningen får med jevne mellomrom spørsmål om det faktisk er mulig å arve gjeld. – Svaret er ja, det kan du så absolutt, svarer Nilsen. Mange sjekker med banken i forkant, og enkelte utsteder også et såkalt preklusivt proklama for sikkerhets skyld. Normalt vil gjeld som ikke meldes etter

proklamaet falle bort (eller bli ”prekludert” som det heter). Ekkel overraskelse Men det er ikke så enkelt. For myndighetene gir ikke slipp på pengene så lett. – Bortfallet gjelder ikke for skatte- og avgiftsgjeld. Denne gjelden består, selv om skatte- og avgiftsmyndighetene ikke har meldt kravet sitt etter at det er sendt preklusivt proklama etter dødsfallet, fastslår Nilsen. Skatte- og avgiftsmyndighetene har per i dag heller ingen plikt til å sende årlige oppgaver over skatteog avgiftsgjeld. Dermed må arvingene selv ringe lig-

ningskontor og fylkesskattekontor og finne det ut. – Avdødes skatte- og avgiftsgjeld kan dermed komme som en skikkelig overraskelse – etter at du har overtatt ansvaret for gjelden, sier Nilsen. Da er det bare en ting å gjøre, grave dypt i lommeboka og betale skattemyndighetene.


Gjestespesial Bente E. Engesland er sjefredaktør i KK, Norges største kvinneblad. Hun var tidligere programsjef for nyheter og politisk redaktør i NRK fjernsyn og radio. Engesland har også vært sjef for Aftenpostens politiske avdeling og har lang erfaring som journalist innen politikk, feature og utenriks. Hun er utdannet statsviter med spesialisering i internasjonal politikk og har vært tilknyttet ECON senter for økonomisk analyse og Fridtjof Nansens Institutt på Polhøgda. Foto: Rohny Kristensen

Ideen til Åslaug Haga var ganske god. Som den praktisk orienterte politikeren hun er, foreslo statsråden gratis vaskehjelp til kvinnelige politikere. Hun la også 20 millioner kroner i potten for å få fart på saken: "Småbarnsmødre kan for eksempel bytte to timers kommunalt arbeide med to timer vaskehjelp", mente Haga. Men noen dager senere viste det seg at svært mange politikere for lengst hadde ”byttet til seg” både vaskehjelp og dagmamma. ”Politikerne betaler svart!” Stortingsrepresentanter og andre ledende politikere ble klint ut over flere sider i VG med sitt synderegister over svarte tjenester. Med dette druknet også Hagas forslag. VG-oppslaget ble tross alt utløst av skandalene i Sverige, der den ene statsråden etter den andre har måttet gå på grunn av skattesnyteri.

Politikermoralen er selvsagt det mest pikante og pirrende temaet her. Menneskelig sett er vel politikere som de fleste av oss, verken kjeltringer eller dydsmønstre. Vi er neppe tjent med perfekte politikere som aldri har vært ute en vinternatt heller. Men fordi politikerne vedtar lover og regler, har de et særlig ansvar. Hvordan kan de regne med at vi skal oppføre oss ordentlig når de selv stadig tar seg til rette? Men forslaget fra Haga var altså interessant, og det er ingen grunn til å skyve ideen under teppet. Hun har følgende poeng: Hvis det ikke blir mer fart på rekrutteringen av kvinner inn i politiske verv rundt om i landet går det 80 år før det er jevn fordeling mellom kvinner og menn. Det høres bra ut om kvinnepolitikerne kan få støtte til barnepass, rengjøring og at møter skjer minst mulig på kveldstid. Fortsatt er det jo slik at det er

kvinner som gjør flest av de usynlige jobbene i hjemmet. Noen av oss har høy støvterskel, andre kvinner sliter seg helt ut når de rives mellom jobb og hjem. Sponsing av vaskehjelp kan også bidra til å dempe ”behovet” for å betale svart. Mange sier de ikke ”har råd til” å betale hvitt. Jeg synes ikke dette bare er skattemessig vanskelig. Det ekleste er egentlig moralen overfor jentene som vasker, for hvilket valg har de? Vaskehjelpene gjør en viktig jobb for mange, men tjener så dårlig at de ikke vil oppgi inntekten, eller oppdragsgiver presser dem til å la være. Underbetalte vaskehjelper sliter nok også mer enn til tider overbetalte håndverkere, tror jeg. Uansett er det på tide å rydde opp i hva vi mener er svart og hvilke tjenester det er i orden at vi gjør for hverandre. Det må da kunne gå an at naboen maler en husvegg for meg, mens jeg passer barna til venninnen min? Blir rammene for rigide, gir folk bare blaffen. Svart arbeid er bare delvis utslag av at skattemoralen er svekket, men mye skyldes også at lovene ikke henger helt sammen med dagens virkelighet. I Finland har myndighetene derfor innført lovlig sponsing av tjenester i hjemmet. Det kalles husholdningsfradrag, der du kan trekke fra utgifter til vasking, hagestell, handling, pass av barn og syke foreldre på skatten. Reglene er klare og systemet fungerer. Flere jus-eksperter mener vi bør vurdere å gjøre det samme her hjemme, slik at lovene blir i tråd med rettsfølelsen. Hvis det blir mer lønnsomt å betale over bordet, tror jeg også flere gjerne gjør det. Så unngår vi også at respekten for skattesystemet undergraves.

Svart eller sponset? SKATTEBETALEREN 6-2006

39


Jobb i utlandet

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Gry Nilsen, Åse Kristin Nebb Ek, Therese Karoline Gjerde, Tonje Johnsrud, Rolf Lothe, Trond Olsen, Hilde Alvsåker og Torbjørg Kylland.

Spørsmål: 1. oktober i år reiste jeg til Qatar for å jobbe i to år. Jeg kommer til å oppfylle vilkårene for ettårsregelen. Jeg har frem til avreisedag hatt lønnet arbeid i Norge. Er inntekten opptjent i Qatar skattefri? Svar: Under forutsetning av at du oppfyller vilkårene i ettårsregelen, er det slik at inntekten opptjent i Qatar i utgangs-

punktet skal tas med til full beskatning i Norge på vanlig måte, som om lønnen var opptjent ved arbeid her i landet. Du skal imidlertid ha en skattenedsettelse i Norge som tilsvarer den delen av den totale skatten i Norge som faller på utlandsinntekten. Ved innlevering av selvangivelsen skal du legge ved skjemaet RF-1150 for å kreve fradraget. Fradraget (nedsettelsen)

fremkommer på egen linje i skatteberegningen når du får skatteoppgjøret. Fordi du ikke har vært borte hele dette året og har norsk lønnsinntekt frem til avreisedag, vil minstefradrag, personfradrag og eventuelle andre fradrag, samt fribeløp på toppskatt måtte fordeles mellom norsk og utenlandsk inntekt ved beregning av skattenedsettelsen.

Ufør og skattlagt Spørsmål: Jeg hadde vanlig inntekt frem til 1. juni. Etter det ble jeg 100 prosent uførepensjonist. Kommer skattefri alminnelig inntekt i betraktning for meg i år, eventuelt neste år?

Svar: Fordi du er blitt 100 prosent uføretrygdet (ikke tidsbegrenset) og har rett til fullt særfradrag i løpet av inntektsåret 2006, vil du falle innenfor den automatiske vurdering av skattebegrensning allerede for inntektsåret

2006. Merk at ved vurdering av skattebegrensning er det samlet nettoinntekt for deg og din ektefelle som vurderes. I tillegg får man et påslag på inntekten dersom man har nettoformue over 200.000 kroner. Les mer om dette på www.skatt.no.

Skattlagt hytte Spørsmål: Jeg kjøpte en fritidseiendom i 2000. Denne hadde en ligningstakst på 107.000 kroner. Jeg lurer på hvor mye inntektsskatt og formuesskatt jeg vil betale for denne fritidseiendommen i perioden 2000 til 2007. Jeg har noe formue og ligger i formuesnivå 0,9 prosent. Svar: I perioden 2000 til 2007 har vi beregnet at fritidseiendommen har kostet deg rundt 13.000 kroner. Endringene per år formuesmessig skyldes økning i ligningsverdien. Skatten fremkommer slik per år: 2000: 1.712 kroner (963 kroner i formuesskatt og 749 kroner i inntektsskatt) 2001: 1.968 kroner (1.107 kroner i formuesskatt og 861 kroner i inntektsskatt) 2002: 1.968 kroner (1.107 kroner i formuesskatt og 861 kroner i inntektsskatt) 2003: 1.870 kroner (1.052 kroner i formuesskatt og 818 kroner i inntektsskatt) 2004: 1.870 kroner (1.052 kroner i formuesskatt og 818 kroner i inntektsskatt) 2005: 1.052 kroner (1.052 kroner i formuesskatt, inntektsskatten opphevet) 2006: 1.315 kroner (1.315 kroner i formuesskatt) 2007: 1.446 kroner (1.446 kroner i formuesskatt)

40 SKATTEBETALEREN 62006


Landbruk og eiendomsskatt Spørsmål: Kommunen skal fra neste år innføre eiendomsskatt. Kan skatten innføres for alle eiendommer eller er det fritak for våningshus på landbrukseiendommer? Hvis våningshus ikke er fritatt hvordan skal de i tilfelle takseres?

Svar: Kommuner kan fra skatteåret 2007 velge å innføre eiendomskatt i hele kommunen, alternativt bare i bymessig strøk eller bare for verk og bruk. Hvis eiendomskatt innføres i hele kommunen vil både hytter og boliger bli

Pensjon og skattefri jobb Spørsmål: Personer kan tjene inntil 2.000 kroner for jobb for frivillige organisasjoner uten å måtte skatte av dette. Vil også trygdede eller pensjonister gjøre det samme uten at dette går ut over pensjonen eller trygden de mottar? Svar: Ja, de kan trygt jobbe. Mottar man maksimalt

2.000 kroner per år for utført arbeid for en frivillig organisasjon, er dette beløpet skattefritt. Det skal ikke føres opp på selvangivelsen, og vil dermed heller ikke øke personinntekten – eller den pensjonsgivende inntekten. Det er bare personinntekt som kan føre til at trygdekontoret reduserer trygdeutbetalingen.

Leie til arbeidsgiver? Spørsmål: Jeg jobber tre dager i uken i Oslo. Jeg er gift, og familien bor i Trondheim. Jeg har nå tenkt å kjøpe en leilighet som jeg kan bruke de dagene jeg er i Oslo. Planen er å leie ut leiligheten til arbeidsgiver. Hva slags leie kan jeg kreve? Er det fare for at en del av leien betraktes som lønn?

av eiendomskattegrunnlaget for våningshus med en naturlig arrondert tomt skal det tas hensyn til delingsforbud og konsesjonsplikt. Dette er offentligrettslige begrensninger som påvirker markedsverdien i forhold til andre boligeiendommer.

Skattefritt hyttesalg? Spørsmål: Jeg og eksmannen min eide sammen en hytte vi anskaffet i 1992 for 500.000 kroner. Men jeg fikk hytta ved skifteoppgjør da vi skilte oss nylig. Dersom jeg selger hytta nå, er gevinsten helt skattefri, eller må jeg skatte av halvparten av overskuddet? Svar: Fritidseiendom kan selges skattefritt etter minst fem års eier- og brukstid. For din halvpart av hytta er dette vilkåret oppfylt, og denne delen kan altså selges skattefritt. Når det gjelder den andre delen, som du overtok fra din mann i forbindelse med skilsmisseoppgjøret, har du nettopp blitt eier. Denne delen må det altså beregnes gevinstskatt av hvis du selger nå. Hvis du selger for 1.500.000 kroner vil halvparten,750.000 kro-

ner, gjelde din del, og være skattefri. Når det gjelder den andre halvparten, som du overtok fra din mann i forbindelse med skilsmisseoppgjøret, har du nettopp blitt eier. Denne delen må du altså skatte av hvis du selger nå. Gevinsten er differansen mellom salgssummen på 750.000 kroner og det dere betalte for denne halvparten (250.000 kroner, halvparten av 500.000 kroner). I tillegg får du fradrag for halvparten av kjøps- og salgsomkostninger (meglerutgifter, annonsekostnader, tinglysing, dokumentavgift) og eventuelle påkostninger, for eksempel 50.000 kroner. Gevinsten blir dermed 450.000 kroner. Hadde dere solgt før skiftet ble gjennomført, ville hele gevinsten i dette tilfellet vært skattefri.

FOTO: BO MATHISEN

fri bolig. Du skatter som en vanlig utleier, og må fylle ut et eget utleieskjema (RG1189) som vedlegg til selvangivelsen. I og med at du leier ut leiligheten betraktes leiligheten som en utleiebolig, ikke pendlerbolig. Du kan altså ikke selge boligen skattefritt slik du hadde kunnet hvis du hadde brukt leiligheten som egen pendlerbolig.

omfattet, men det er fra neste år obligatorisk fritak for næringsdelen av jord- og skogbrukseiendommer. Våningshus (boligen) er imidlertid ikke omfattet av fritaket. Våningshus må derfor takseres når det skrives ut eiendomskatt. Ved fastsettelsen

Svar: Forutsatt at arbeidsgiver har samme rettigheter som en vanlig leietaker kan du ta vanlig markedsleie. En vanlig leietaker vil disponere leiligheten fullt ut, og for eksempel kunne la kunder eller andre ansatte bo der de dagene du ikke er der. Skal du derimot ha full tilgang til leiligheten, også til private helgeopphold, må leien justeres ned tilsvarende. I og med at du vil betraktes som skattemessig pendler skal du ikke beskattes for SKATTEBETALEREN 6-2006

41


Ny litteratur fra Skattebetalerforeningen Nærings-Nøkkelen 2006/2007 Din guide til utfylling av næringsoppgaven med tilhørende skjemaer for personlig næringsdrivende. Boken er bygd opp rundt et gjennomgående eksempel, som viser regnskapsføring og utfylling av de mest aktuelle ligningsoppgavene. Nærings-Nøkkelen omtaler også mer inngående emner som er aktuelle både ved oppstart av og ved løpende drift av næringsvirksomheten. Boken omhandler blant annet pensjonsordning for næringsdrivende, skattereform (foretaksmodellen) og nye skjemaer for inntektsåret 2006. Boken foreligger i februar 2007. Av Ole Anders Grindalen og Erland Nørstebø. Pris: For medlemmer: kr 340,-. For øvrige: kr 390,-.

Lønns-Nøkkelen 2006/2007 Tidsbesparende guide til rask og riktig lønnsbehandling. Lønns-Nøkkelen er et uunnværlig og praktisk verktøy for korrekt lønnsinnberetning. Boken følger systematikken i kodeoversikten og forfatternes kommentarer gis fortløpende i tilknytning til den enkelte kode. Lønns-Nøkkelen er oppdatert med: Nye koder for lønnsinnberetningen 2006. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester, datautstyr, arbeidstøy, refusjon av trygdeytelser, OTP, behandlingsutgifter og behandlingsforsikring. Av Harald Breivik og Truls Foss. Pris: For medlemmer: kr 340,-. For øvrige: kr 390,-.

Bøkene kan du også bestille på www.skatt.no

 

 eks. av Nærings-Nøkkelen 2006/2007. Jeg bestiller  eks. av Lønns-Nøkkelen 2006/2007. Jeg bestiller

Beløpet blir fakturert. Porto kommer i tillegg.

Navn/Firma: Adresse: Tlf.nr:

Postnr./ -sted: Faks:

Medl./ab.nr:

E-post:

Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no


MEDLEMMET

– En trygghet FOTO: MAGNAR JOHANSEN, LOFOTPOSTEN

Fortell din historie! Har Skattebetalerforeningen hjulpet deg? Har du opplevd noe i dine år som medlem i foreningen som du vil dele med andre medlemmer? Ta kontakt med oss på e-post: skatt@skatt.no eller på telefon 22 97 97 04.

Det er nyttig å ha noen å spørre i mer kompliserte skattesaker, mener Mariette Korsrud.

Hun driver regnskapskontor ute i havgapet i Lofoten. Da er det godt å ha noen å støtte seg på.  AV KENNETH KVALVIK

Mariette Korsrud driver Mariettes Kontor- og Regnskapsservice på Reine i Lofoten. Her tar hun seg spesielt av fiskernes økonomi. Og det kan være komplisert, når hun både skal ta seg av regnskapet for enkeltpersonforetaket – og sørge for at deres personlige selvangivelse blir riktig. – Jeg har ansvaret for økonomien til en del mennesker. Jeg skriver selvangivelsen, noe som jo har stor betydning for økonomien til klientene mine, sier Korsrud.

– God støtte Det er imidlertid ikke alltid like lett å gi klientene de beste skatterådene. – Jeg sitter jo her helt alene, uten et faglig nettverk rundt meg. Da er det kjempeviktig å ha noen som Skattebetalerforeningen å støtte seg til, sier Korsrud. Hun peker på at det ikke alltid er slik at spørsmål om skatt er 100 prosent klare. – Da er det greit å ha noen å kunne konsultere. – Gode kurs Men det er kursene til Skattebetalerforeningen Korsrud er spesielt fornøyd med. Disse kan hun ikke lovprise nok. – Foreleserne er kjempebra, de er tydelige og klare, og svarer alltid godt på spørsmålene de får, sier Korsrud, og legger til at hun også får mange gode tips i Skattebetaleren.

Hun har bare en gang brukt skattetelefonen. – Da var det noe jeg ikke kunne slå opp og få svar på, fordi det gjaldt en ganske så spesiell problemstilling. Men på telefon fikk jeg et klart og greit svar, som til og med var slik jeg ville det skulle være, sier Korsrud.

helt på linje med foreningen: – Jeg lever i en liten kommune, der det ikke er aktuelt med eiendomsskatt. Jeg er imidlertid helt enig i at det generelt sett ikke skal være eiendomsskatt for folk med vanlige boliger, sier hun.

I politikken Skattebetalerforeningen markerer seg i stadig flere politiske spørsmål. Det mener lokalpolitikeren Korsrud er helt greit. – Det er viktig at en forening som vet hvor skoen trykker, hva som er viktig for folk, sier fra – og blant annet kommer med kommentarer om den ”velsignede” skattereformen, sier hun. Eiendomsskatt har vært et hett tema for Skattebetalerforeningen den siste tiden. I Moskenes kommune ute i Lofoten er det ingen slik debatt. Men Korsrud er

Tryggheten Men det er den faglige tyngden som er viktigst for Korsrud. – Det er veldig mange ”småting” i skattereglene og i Lignings-ABC som det slett ikke er så lett å lese seg til. Da er det godt å vite at man har noen i ryggen som man kan spørre om det er nødvendig. Hun mener foreningen også i framtiden må fokusere på det den gjør best: å gi skattebetalerne gode råd og vink i kompliserte skattespørsmål.

Oss skattebetalere i mellom SKATTEBETALEREN 6-2006

43


Inviterer til treff

Samme årsavgift Prisene stiger jevnt og trutt. Men ikke medlemskapet i Skattebetalerforeningen. – Vi holder prisene for medlemskap i 2007 på samme nivå som i år, sier Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Det betyr at et personlig medlemskap fortsatt vil koste 395 kroner, mens bedrifter betaler 975 kroner i året. Studenter betaler 200 kroner i året.

Lønns-Nøkkelen klar Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen inviterer til møter en rekke steder i landet i løpet av vinteren.

Skattebetalerforeningen vil gjerne møte sine medlemmer. Derfor vil det bli arrangert en rekke møter over hele landet. Nylig hadde Skattebetalerforeningen møte i Stavanger sammen med samarbeidspartneren Fokus Bank. Her var temaet plasseringer, skatt og selskapsform. Og det blir flere slike møter, lover Jon H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen. Alle velkomne – Møtene vil vi avholde i samarbeid med Fokus Bank eller Nordnet. Samlingene

vil stort sett være av ett par timers varighet, sier Stordrange. Skattebetalerforeningen vil nemlig komme tettere inn på sine medlemmer. Derfor er det viktig å møte dem ansikt til ansikt ved slike anledninger. – Men vi håper selvsagt også å kunne rekruttere nye medlemmer, ettersom møtene også er åpne for samarbeidspartnernes kunder, understreker Stordrange. Det planlegges møter i samarbeid med Fokus Bank og Nordnet en rekke steder i landet. Før jul blir det møte sammen med Fokus Bank i Trondheim, mens det over jul blir møter i blant annet Bergen, Oslo, Drammen, Vestfold og Østfold. Tema for møtene vil vari-

Oss skattebetalere i mellom 44 SKATTEBETALEREN 6-2006

ere fra sted til sted. Men ønsker du å vite mer om privatøkonomi, aksjer, arv eller skatt, vil det trolig være møter som passer for deg. Kom med forslag! – Vi er selvsagt også åpne for innspill fra medlemmene slik at temaene treffer best mulig, forteller Stordrange. Over nyttår blir de første møtene i samarbeid med Nordnet arrangert. Her blir det ekstra fokus på aksjer og aksjehandel. – Vi håper selvsagt at så mange som mulig kommer på våre møter. Det er ikke noe i veien for å ta med kollegaer eller venner, sier Stordrange. Sjekk www.skatt.no for mer informasjon om arrangementene.

Den årlige utgaven av Lønns-Nøkkelen, Skattebetalerforeningens guide til rask og riktig lønnsinnberetning, er klar. Her finner du svarene på hvordan lønnsinnberetningen skal gjøres for 2006. Boken følger Kodeoversikten for lønns- og trekkoppgaver og forfatternes kommentarer gis fortløpende i tilknytning til den enkelte kode. I Lønns-Nøkkelen finner du også omtale av nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester – som telefon og bredbånd, datautstyr, arbeidsgiveravgift i sykemeldingsperioden og obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Aktuelle regel- og satsendringer er presentert samlet, det samme er de lover og forskrifter som har størst praktisk betydning ved arbeidet med innberetningen. Boka kan bestilles på www.skatt.no og koster 340 kroner for medlemmer.


Nyttig verktøykasse Våre medlemmer får nå tilgang til en egen verktøykasse på nett til en sterkt redusert pris. Skattebetalerforeningen har inngått en samarbeidsavtale med Nettopp.biz, som gir foreningens medlemmer tilgang til nettstedet for økonomi og ledelse gratis i en måned. Dersom du er fornøyd med det du har brukt, kan du tegne abonnement til 3.920 kroner – en rabatt på 20 prosent per år for foreningens medlemmer. Praktiske tips – Denne verktøykassen er svært nyttig for små bedrifter, eller for eksempel for regnskapsførere. Disse har jo ikke muligheten til å utvikle alle verktøyene selv, og da er det fint å kunne finne dem på nettet, samlet på ett sted, sier Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Den kanskje viktigste delen av tilbudet er tilgang til nettstedets verktøykasse. Her finner du metode- og modellbeskrivelser, sjekk-

MEDLEMSKAP 2006 Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap: Studentmedlemskap:

395 kroner 975 kroner 200 kroner

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen lister, Excel-verktøy, dokumentmaler, artikler og guider. Verktøykassen vedlikeholdes av over 40 ressurspersoner. Nettopp.biz leverer også bedriftsanalyse. Her kan du finne en finansiell risikoanalyse av din egen bedrift. Men du kan også søke opp kunder og konkurrenter, slik at du for eksempel kan skaffe deg et bedre forhandlingsgrunnlag i møter med kunder. Her får du totalvurderinger, nedbryting i detaljer der du ønsker, trendanalyse og oppstillinger for å se årsakssammenhenger. For ledere På nettstedet finner du også et eget leksikon, som gir forklaring på over tusen forretningsrelaterte begreper. Klikker du på ordet går du rett inn i verktøykassen, der det er brukt, slik at du raskt kan finne fram til den informasjonen du trenger. Nettstedet har også en portaldel for ledere, der det er lett å finne fram til andre nyttige nettsteder om ledelse, fagstoff om økonomi, regelverk og andre relevante temaer.

Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen - en av Norges beste bøker om skatt og selvangivelse. Boken omhandler selvangivelsen post-for-post og er skrevet på en lettfattelig måte. Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser. Gratis telefonbistand med inntil 30 minutter per år hos Skattebetalerforeningen vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – et av markedets beste bensintilbud. Nordnet-avtalen – handle i aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs. 20% rabatt på Nettopp.biz – en verktøykasse for økonomi og ledelse. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år.

Skattebetalerforeningen tilbyr småbedrifter en nyttig økonomisk verktøykasse.

Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 6-2006

45


46

SKATTEBETALEREN 6-2006

Kommunal eiendomsskatt har vært et omdiskutert tema i mange kommunestyrer denne høsten. Dette skyldes ikke minst at flertallet på Stortinget åpnet for at kommunal eiendomsskatt kan innføres i hele kommunen og ikke bare i områder ”utbygd på byvis”. Dermed er det adgang til å innføre eiendomsskatt på typiske fritidsboliger. Det er et krav om at alle private eiendommer som ilegges eiendomsskatt i en kommune skal behandles likt når det gjelder takstfastsettelse, skattesats og eventuelle bunnfradradrag. Dette kravet skal forhindre at lokale politikere skal bli fristet til å skattlegge hytteeiere ekstra hardt og dermed skjerme sine lokale velgere - de fastboende. Rådmannen i Sigdal, en stor hyttekommune i Buskerud, har likevel funnet en metode for å verne egne innbyggere og sende kommunens regninger til hytteeierne. I sin innstilling til det lokale formannskapet og kommunestyret anbefaler rådmannen at det innføres skatt på alle eiendommer i kommunen fra og med 2008, men at de fastboende får kompensasjon for pålagt eiendomsskatt ved at lokalt skattøre reduseres fra 13,3 prosent til eksempelvis 12,3 prosent. Dette vil gi innbyggerne en samlet skattelette på 4,5 millioner kroner, som indirekte betales av hytteeierne. Rådmannen åpner også for å senke satsen på formuesskatten for å gi innbyggerne ytterligere muligheter for å finansiere eiendomsskatten. Denne løsningen er formelt sett mulig siden det er kommunene som i prinsippet fastsetter skattøren, som maksimalt skal utgjøre 13,3 prosent og er en del av vår nettoskatt på 28 prosent. Samtlige kommuner har benyttet maksimal sats de siste 20-30 år. Rådmannen sier imidlertid ingen ting om hvordan man skal behandle minstepensjonister eller andre lokale boligeiere som ikke betaler nettoskatt på grunn av lav inntekt. Hvis kommunen skal opptre konsekvent, må disse få utbetalt kontant støtte fra kommunen for å betale den kommunale eiendomsskatten. Det hører med til historien at kommunestyret i Sigdal viste et adskillig mer demokratisk sinnelag enn rådmannen og avviste hele forslaget om innføring av eiendomsskatt. Saken berører imidlertid en del prinsipielle sider ved kommunal skattlegging av hytteeiere. Disse kan ikke påvirke skatteform, -størrelse og anvendelse av midlene ved å delta i kommunale valg, og lokalpolitikerne kan dermed

skattlegge hytteeiere uten å måtte ”stå til rette” for denne gruppen ved lokalvalg. Skattebetalerforeningen betegnet denne ubalansen som et demokratisk dilemma i et eget brev til Stortingets finanskomité i forkant av lovendringene. Våre øvrige argumenter mot eiendomsskatt generelt og på fritidsboliger spesielt ble selvsagt også gjengitt i det samme brevet. For å sikre interessene til både bolig- og hytteeiere, vil vi forsøke å overvåke hvordan eiendomsskatten blir håndhevet i ulike kommuner fremover. Skulle noen andre kommuner innføre eiendomsskatt etter ”Sigdal-modellen” og dermed senke inntektsskatten for fastboende og indirekte sende regningen til hytteeiere via eiendomsskatt, vil vi forfølge saken politisk. Vi er dermed takknemlig for tips og innspill hvis noen skulle ha kjennskap til slike planer i en av landets 431 kommuner. Jon H. Stordrange Administrerende direktør

FOTO: BO MATHISEN

Siste om skatt

Eiendomsskatt på fritidsboliger – et demokratisk dilemma


SKATTEBETALEREN 6-2006

47


B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen


Skattebetaleren 6 2006  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you