Issuu on Google+

SKATTE betaleren 2–2006

www.skatt.no

VÅRENS VAKRESTE EVENTYR! Vi gir deg skattehjelp

s. 6

SKAFF DEG BILLIG BENSIN

s. 26


FOTO: BO MATHISEN

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868

Skattefritt: Litt for enkelt?

UTGIVER:

Skattebetalerforeningen Jon H. Stordrange jon.stordrange@skatt.no

Gjestespalten: Bekjennelser av NRK-humorist Rune Gokstad

REDAKTØR:

Kenneth Kvalvik kenneth.kvalvik@skatt.no Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 270 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

GRAFISK PRODUKSJON:

MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 6 ganger per år. Godkjent distribuert opplag 1. halvår 2005: 19.365 Copyright © 2006 Skattebetalerforeningen and its licensors. All rights reserved.

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

39

Oss skattebetalere imellom 44

ABONNEMENT:

HS Media Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 30 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: hsmedia@hsmedia.no

5

Spørsmål og svar 42

REDAKSJONEN:

ANNONSER:

Innhold

SELVANGIVELSEN 2005: Klar, ferdig, gå! Spørsmål og svar På tide å levere Bindende forhåndsuttalelser

6 9 17 18

TEMA: REPRESENTASJON: VM-fest kan gi skatte-kluss! 20

TEMA: SKATT: Dyrere lån på jobben Få penger for gammel forskning

24 24

NY MEDLEMSAVTALE: Gratis medlemskap!? 26

Siste om skatt: Innbetalinger kontra ytelser

46

Kursoversikt

47

AKSJER OG NÆRINGSLIV: Ekstra skatt på høy rente Hva kostet aksjene dine? Telefonkrøll for næringsdrivende Får tilbake kildeskatten ÅRSBERETNING: Årsberetning for 2005 Innkalling til generalforsamling Regnskap Revisjonsberetning

27 28 30 32 33 35 36 38

RETTELSER: Skattlegging av elektronisk kommunikasjon 40 Salg av aksjer 40 SKATTEBETALERFORENINGEN: Ingen millionær-skatt Du må dele pokergevinsten

40

SKATTEBETALEREN 2-2006

3

41


Ole Anders Grindalen – Erland Nørstebø

Nærings-Nøkkelen 2005/2006 Din guide til utfylling av næringsoppgaven med tilhørende skjemaer for personlig næringsdrivende. Boken er bygd opp rundt et gjennomgående eksempel, som viser regnskapsføring og utfylling av de mest aktuelle ligningsoppgavene. NæringsNøkkelen omtaler også mer inngående emner som er aktuelle både ved oppstart av og ved løpende drift av næringsvirksomheten - bl.a. registrering av foretak, regnskapsregler, fradrag, arbeidsgiveravgift, bilhold, representasjon, tap på fordringer, reise og diett. Boken omhandler den nye skattereformen økkelen «Ha Nærings-N og de nye bokføringsreglene som trådte i mer for hånden! For kraft 1.1.2006. Tilpasset skjemaene old kan vi kompliserte forh s-Nøkkelen , for 2005. Næring anbefale boken tt ikke har oversa rt dersom du fo en til regnskapsAv Ole Anders Grindalen og Erland latt selvangivels lettlest, fører. Boken er Nørstebø. struktiv." oversiktlig og in i Gründer Bokanmeldelse

ISBN 82-7197-106-9

ruktiv «En god og inst e gis til enhver guide som burd ring» som starter næ i Bokanmeldelse t or pp Ra Økonomisk

d er en go «Boken alle som ikke autng for veiledni rygge på skjem r. t gle g føler se g tilhørende re o g n » i fyll kast 5 Terning eldelse Bokanm enger i Dine P

SB 2/2006

Boken bestiller du hos Skattebetalerforeningen Benytt gjerne våre internettsider; www.skatt.no, eller send bestilling pr. e-post, faks eller post

Ja takk! Jeg bestiller eks. av Nærings-Nøkkelen 2005/2006. Ordinær pris kr 380,-. Medlemspris kr 330,-.

Telefaksnumm 22 33 71 80 er

Beløpet blir fakturert. (Porto kommer i tillegg).

Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr./-sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . .Telefaks: . . . . . . . . .Medl.-/arb.nr: . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 Telefaks 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no


Litt for enkelt? om en lang rekke temaer. Husk at vi i april skifter passord! Det finner du på side 44. Når du går gjennom selvangivelsen er Skatte-Nøkkelen 2005/2006 en helt uvurderlig hjelp. Her hjelper vi deg gjennom selvangivelsen post for post – og vi har en egen emnedel der du kan finne mer informasjon om viktige temaer. Dersom du ikke har boka for hånden, så fortvil ikke – den ligger ute i elektronisk format på våre medlemssider. Vi vil i løpet av april holde nettmøte på medlemssiden, der du kan stille konkrete spørsmål og få raskt svar fra skatteekspertene våre. Rekker vi ikke å svare på akkurat ditt spørsmål ber vi deg om å bruke vår vanlige medlemstjeneste. Medlemmer kan nemlig hele året sende oss skattespørsmål eller ringe skattetelefonen og få svar direkte der. Det kan være en lønnsom investering! Det skal selvsagt lønne seg å være medlem i Skattebetalerforeningen. Derfor har vi nå fått en avtale med bensinstasjonen Esso som er svært fordelaktig. En gjennomsnittlig bilist kan spare vel 800 kroner i året på avtalen. Mer detaljer om avtalen finner du inne i bladet. Sammen med Skattebetaleren finner du også skjema for å tegne Esso-avtale. Vi håper å kunne bringe flere spennende nyheter i løpet av året, så følg med!

ADMINISTRASJON:

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

Jon H. Stordrange, administrerende direktør Magne Moe, økonomiansvarlig Stine Farstad, markedsansvarlig (permisjon) Astri Fyrand, abonnements- og medlemsansvarlig Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator

Skattefritt

For ikke så mange år siden var det å fylle ut selvangivelsen en helgeoppgave vi satte oss ned til med andakt. Vi fant frem blyant og penn og alle nødvendige papirer, studerte veiledningen nøye og gikk gjennom selvangivelsen punkt for punkt, til innvendig jubel over hvert fradrag vi greide å spore opp. I dag er det årlige ritualet et helt annet. Selvangivelsen dumper ned i postkassa nærmest ferdig fordøyd. Det er bare å sende en tekstmelding på mobilen og den er levert. Det kunne ikke vært enklere. Noen lar seg kanskje lure av at det er blitt så fryktelig enkelt. De blar seg frem til resultatet: ble det penger til gode eller restskatt i år? Noen puster lettet ut og tenker på ekstra «feriepenger», andre river seg fortvilet i håret og lurer på hvordan de skal greie å betale kemneren. På grunn av tallvegring eller av andre årsaker velger de å sende selvangivelsen rett til skattemyndighetene og tenker at dett var dett for denne gang. Det burde de slett ikke gjøre. Hvert eneste år betaler folk tusenvis av kroner for mye i skatt av det enkelte ville kalle latskap. Tiden du bruker på å fylle ut selvangivelsen kan nemlig gi deg en svært god timebetaling. Men skattereglene er ikke enkel lesning for folk flest. I denne utgaven av Skattebetaleren har vi derfor valgt å vie stor plass til de vanligste spørsmålene folk har i forbindelse med selvangivelsen. Det er når konkrete problemstillinger blir lagt på bordet det er lettest å gi de klare svarene – som kan spare skattebetalerne for penger og gi et mest mulig rettferdig skatteoppgjør. Du lurer kanskje på noe som vi ikke har besvart i dette nummeret? Da bør du ta en titt på våre nettsider www.skatt.no. På våre medlemssider finner du detaljert informasjon

Wenche Jacobsen, sekretær Jan Thore Eliassen, markedsansvarlig (vikar) Bjørn Erik Skjefstadhagen, post/bud Inger Vik, kursansvarlig

Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Trond Olsen, advokat Therese Karoline Larsen, advokatfullmektig

SKATTEFAGLIG AVDELING:

SKATTETELEFONEN:

Gry Nilsen, avdelingsleder Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig

Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

SKATTEBETALEREN 2-2006

5


KLAR, FER

I AV GRY NILSEN, THERESE KAROLINE LARSEN, TONJE JOHNSRUD, ROLF LOTHE, ÅSE KRISTIN NEBB EK, TROND OLSEN OG HILDE ALVSÅKER

6

SKATTEBETALEREN 2-2006

Med selvangivelsen i hånden, er første post på programmet å sjekke at alle opplysninger fra lønns- og trekkoppgave, årsoppgaver fra banker og boligsameie/ borettslag og liknende er med. Neste post er å tenke på om det er beløp som skal føres opp. Har du for eksempel: - Arvet eller mottatt større gaver? - Barn som er begynt i barnehage? - Solgt/kjøpt bolig eller hytte? - Blitt separert/skilt? - Fått lån av arbeidsgiver? - Gitt lån til barn? - Hatt utgifter til sykdom? Rett alle feil Er noen av beløpene i den forhåndsutfylte selvangivelsen feil, skal du korrigere disse ved å sette en strek over tallet og føre riktig beløp i kolonnen «rettelse». Fradrags- og gjeldsbeløp føres med minustegn, mens inntekts- og formuesposter føres uten fortegn. Alle be-

løp rundes ned til nærmeste hele krone. Eventuelle kommentarer til endringen gis i feltet for tilleggsopplysninger, post 5.0. Fradrag, inntekt, formue og gjeld samt andre opplysninger som ikke er forhåndsutfylt, må du selv føre i selvangivelsen under «beløp som ikke er forhåndsutfylt». Du må oppgi hvilken post beløpet tilhører. Bruk vedlegg! Hvis du lurer på hvilken post du skal bruke, finner du svaret i første del av Skattenøkkelen 2005/2006 eller i rettledningen til selvangivelsen. Er du i tvil om et beløp er skattepliktig? Ikke før opp beløpet i selvangivelsen, men lag en henvisning til et vedlegg der du gir alt av opplysninger om beløpet. Er du i tvil om et beløp er fradragsberettiget? Før det opp i selvangivelsen og forklar i et vedlegg hvorfor du krever fradraget.

FOTO: BO MATHISEN

Mange sprinter som en hare gjennom selvangivelsen. Det bør du absolutt ikke. Noen ganger lønner det seg nemlig å gjøre som skilpadden – og gå gjennom den rolig og grundig. Det kan du spare tusener av kroner i skatt på.


DIG, GÅ!


IKKE BARE LET


TT…

Familie og barn De er det kjæreste vi har. Men når selvangivelsen skal fylles ut, kan de skape krøll. Skatteklasse for enslig forsørger Spørsmål Jeg er far til en jente på åtte år. Barnets mor og jeg har en avtale som regulerer 50/50 omsorg for vår datter. Vi har derfor byttet skatteklasse annet hvert år. I 2005 fikk min tidligere samboer barn med sin nye samboer. Hva nå? Svar Din tidligere samboer vil for inntektsåret 2005 ikke lenger betraktes som enslig forsørger fordi hun har fått barn med sin nåværende samboer. Hun vil derfor få skatteklasse 1, og har derfor ingen valgmulighet hva gjelder skatteklasse. Du vil fortsatt betraktes som enslig forsørger for din datter. Dersom du skal kunne få skatteklasse 2 hvert år, må din datter oppholde seg mer hos deg i løpet av året enn hos sin mor. Siden dere har en avtale som regulerer 50/50 omsorg, innebærer dette at du får skatteklasse 2 annet hvert år, som før. Skatteklasse 2 ikke på selvangivelsen Spørsmål Jeg er enslig forsørger for datteren min på 13 år. Hvor i selvangivelsen skal jeg skrive at jeg krever skatteklasse 2? Svar Fremsett krav om skatteklasse 2 under «Tilleggsopplysninger» og sjekk skatteoppgjøret til sommeren så du kan være sikker på at du er blitt behandlet korrekt.

Skatteklasse 2 når yngste barnet er 18 år i 2005 Spørsmål Jeg er enslig forsørger for tre barn. Det yngste er 18 år i 2005. Har jeg rett på skatteklasse 2? Svar Det er et krav om at det foreligger «virkelig forsørgelse» for å få innrømmet skatteklasse 2. Når det yngste barnet er 18 år, vil barnets inntekter være avgjørende for om virkelig forsørgelse foreligger eller ikke. Virkelig forsørgelse kan normalt anses å foreligge når barnets beregnede inntekt ikke overstiger 32.000 kroner i inntektsåret. Barnets beregnede inntekt fremkommer slik:

arbeidsutgifter utgjør mer enn minstefradraget at du har noen glede av fradraget. Arbeidsutgifter er utgifter til for eksempel: faglitteratur, tidskrifter, kurs, seminarer, hjemmekontor og PC. I praksis er det bare helt unntaksvis at utgiftene til dette overstiger det standardiserte beløpet. Det mest nærliggende eksempel er ved flytting til en annen by på grunn av jobb. Flytteutgifter inkluderer: utgifter til flytting av innbo og løsøre, pakking, emballasje, rengjøring, opprydding, nødvendig lagerleie, transport, særskilt forsikring av innbo under transport og lagring, reiseutgifter, mat og overnatting ved flyttingen, utgifter i forbindelse med

Alminnelig inntekt fratrukket særfradrag (kan bli negativ størrelse) + faktisk gitt minstefradrag (i lønn og barnepensjon) + særskilt inntektsfradrag i barnepensjon + fradrag for innbetalinger til pensjonsordninger + fradragført underskudd fra tidligere år + fradrag for tilskudd og gaver (vitenskapelig forskning/frivillige organisasjoner) + skattefrie barnebidrag = barnets beregnede inntekt

Inntekt Penger inn må man ha. Men det er ikke alltid like greit å skjønne seg på hvordan man skal skatte av inntektene. Overtidsmat Spørsmål: I 2005 var det mange sykmeldte på jobben, og jeg måtte jobbe mye overtid. I lange perioder reiste jeg hjemmefra kl. 07.00 om morgenen, og kom ikke hjem igjen fra jobb før kl. 19.30. Er det riktig at jeg kan trekke fra 75 kroner for hver dag jeg var borte mer enn 12 timer? Svar: Nei, dessverre – vanligvis ikke. Utgifter til overtidsmat inngår i minstefradraget, som i 2005 er på maksimalt 57.400 kroner. Det er bare hvis dine samlede

konferanse på den nye jobben. Et annet eksempel er ved utgifter til advokat i en arbeidstvist (i forbindelse med oppsigelse eller tvist om lønnsfastsettelse). Du kan lese mer om dette i Skatte-Nøkkelen under post 3.2.2. NB! Nettopp fordi utgifter til overtidsmat, kurs etc. er utgifter som i vanligvis ikke gir fradragsrett, er det viktig å forhandle med sjefen slik at arbeidsgiver dekker denne type utgifter. Ukependler med hybel Spørsmål Jeg er ukependler, og har en hybel tilgjengelig på arbeidsstedet. Arbeidsgiver eier denne, men min avdeling belastes et fast månedlig beløp (intern fakiturering). Jeg betaler selv ingSKATTEBETALEREN 2-2006

9

SELVANGIVELSEN 2005 I

FOTO: BO MATHISEN

Det ser så enkelt ut når man får den ferdigutfylte selvangivelsen i postkassa. Det er først når du begynner å gå gjennom alle punktene at spørsmålene melder seg. For hvordan var nå reglene for dette? Fortvil ikke! Her får du svar på de vanligste problemene folk støter på.


enting. Siden jeg ikke har utgifter, blir det ikke noe fradrag. Men på L&T-oppgaven har jeg fått oppført denne interne «leien» som 112-A «Trekkpliktig naturalytelse» og blir derfor skattlagt. Er det riktig? Svar Som skattemessig pendler har du krav på fradrag blant annet for faktiske utgifter til losji. Den som har krav på fradrag for slike utgifter, kan alternativt få utgiftene skattefritt dekket av arbeidsgiver. Ta kontakt med arbeidsgiver og be om at innberetningen blir endret. I selvangivelsen stryker du det oppførte beløpet og setter posten til kroner 0, samtidig som du forklarer situasjonen i selvangivelsens post 5.0 tilleggsopplysninger. Fagbrev Spørsmål Jeg tok fagbrevet i fjor og betalte 17.000 kroner. Jeg fikk 5.000 kroner igjen av foreningen. Kan jeg trekke fra de resterende 12.000 kronene på skatten? Svar Utgifter til utdanning er i utgangspunktet ikke fradragsberettigede. Jeg antar at det å ta et fagbrev innebærer at det er en grunnutdannelse som er tatt, og det betyr at du ikke kan kreve fradrag. Det vil i slike tilfeller ofte være gunstig å få utdanningen dekket av arbeidsgiver, da en slik dekning vil kunne være skattefri på visse vilkår. Lønn og pensjon Spørsmål Jeg har mottatt 90.000 kroner i lønn og 15.000 kroner i pensjon. Hvordan beregnes minstefradraget mitt for 2005? Svar For inntektsåret 2005 utgjør minstefradraget for

10

SKATTEBETALEREN 2-2006

lønnsinntekt 31 prosent av bruttolønn, maksimalt 57.400 kroner. For pensjonsinntekt utgjør fradrag 24 prosent av bruttopensjon, maksimalt 49.400 kroner. Nedre grense for minstefradrag er i utgangspunktet 4.000 kroner, men for lønnsinntekt gjelder en særskilt nedre grense på 31.800 kroner. I de årene en mottar både lønn og pensjon skal minstefradraget settes til det høyeste av to alternativ: 1) Beregnet minstefradrag bare av lønn, men eventuell bruk av den nedre grensen på 31.800 kroner. 2) Beregnet minstefradrag etter reglene henholdsvis etter reglene for lønn og reglene for pensjon, uten nedre grense på 31.800 kroner, men maksimalt 57.400 kroner. For deg vil beregning etter første alternativ bli et beregnet minstefradrag med 31.800 kroner. Minstefradrag etter andre alternativ blir 31.900 kroner (27.900 + 4.000). Kunstnere og lønn Spørsmål Jeg driver som utøvende billedkunster. Noen oppdrag blir lønnsinnberettet på meg og andre har gått inn i min næringsvirksomhet. Nå vil ikke ligningskontoret godkjenne underskuddet i næring lenger. Hva gjør jeg? Svar Dersom dine faktiske kostnader i tilknytning til arbeidsinntekt er høyere enn minstefradraget, kan du kreve fradrag for faktiske kostnader. Disse kostnadene må spesifiseres og bør være dokumentert ved bilag. For deg kan det være kostnader som du tidligere krevde fradrag for i næringen, sånn som innkjøp av utstyr, telefon, faglitteratur, arbeidstøy, bruk av

arbeidsrom i hjemmet, foto/dokumentasjon, studiereiser med mer. Skatt på gavepensjon? Spørsmål Er gavepensjon skattepliktig, og skal det betales arbeidsgiveravgift? Svar Gavepensjon er en del av ytelsene ved AFP-pensjon. Se nærmere om AFP-ordningen på www.lo-nhoordningene.no. I henhold til skatteloven § 5-1 er all pensjon skattepliktig inntekt. Det er lagt til grunn blant annet i forarbeider til endring av folketrygdloven at gavepensjon skal behandles på samme måte som annen pensjon. Vi kan ikke se noen grunn til at dette ikke også skal gjelde skattemessig. Gavepensjon skiller seg for eksempel ikke særlig fra vanlig pensjon over driften, som etter sikker rett skal skattlegges som pensjon. Derimot er AFP-tillegget på 950 kroner per måned skattefritt etter skattelovens § 5-15 bokstav a. Med andre ord: Med unntak av AFP-tillegget, betaler AFPpensjonisten skatt på lik linje med andre pensjonister. AFP-pensjonistene har imidlertid ikke rett til særfradrag, men de som har lav pensjon, kombinert med lav formue, kan få særskilt fradrag etter «skattebegrensningsregelen». I henhold til folketrygdloven § 23-2 4. ledd skal det betales arbeidsgiveravgift av «pensjon fra arbeidsgiver». Lønn fra utlandet Spørsmål Jeg har arbeidet i utlandet. Skal jeg ta med denne inntekten i selvangivelsen? Svar Det er i utgangspunktet full skatteplikt til Norge

også for inntekt opptjent i utlandet, og det er derfor viktig å gi fullstendige opplysninger om inntekten i selvangivelsen. Skatteplikten vil imidlertid i mange tilfeller begrenses etter nærmere regler i skatteloven og i skatteavtalene. Den endelige skatteplikten vil blant annet være avhengig av hvor lenge du har arbeidet i utlandet og i hvilket land du har arbeidet. I de fleste tilfeller vil det være grunnlag for skattenedsettelse. Da skal skjema RF-1150 eller RF1147 leveres sammen med selvangivelsen. Dette er et vanskelig område, så det kan være lønnsomt å få bistand ved utfylling av selvangivelsen. Merk at dersom det ikke skal betales trygdeavgift i Norge, må dette dokumenteres med en bekreftelse fra trygdekontoret Se mer om inntekt i utlandet i Skattebetaleren 22005 og på www.skatt.no. Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker Spørsmål Jeg har en dansk samboer som flyttet til Norge for litt over et år siden. Han får et fradrag på 15 prosent de fire første årene. Får han da noe fradrag for gjeld som han har i Danmark? Svar Standardfradrag for utenlandske arbeidstakere gis med 15 prosent av arbeidsinntekten og er for denne gruppen arbeidstakere et alternativ til fradrag for diverse faktiske utgifter. Din samboer kan derfor ikke kreve både standardfradraget og fradrag for renteutgifter. Din samboer er imidlertid skattemessig bosatt i Norge, og han kan derfor velge fradrag for faktiske kostnader i stedet for standardfradraget. Vær oppmerksom på at


FOTO: BO MATHISEN

SELVANGIVELSEN 2005 I

ordningen med standardfradrag er strammet inn fra og med inntektsåret 2006. Fradraget gis nå kun i de to første årene en er bosatt i Norge og bare med 10 prosent, oppad begrenset til 40.000 kroner. Utbytte fra EØS-land Spørsmål Jeg mottar utbytte fra et svensk AB. Utbyttet skattlegges med 15 prosent i Sverige. Tidligere år har utbyttet også vært skattepliktig til Norge, men jeg mener å ha hørt at det har blitt endringer i dette? Svar Det er riktig at reglene på dette området er endret. I 2005 er utbytte fra et annet EØS-land – i likhet med utbytte fra norsk selskap – i realiteten skattefritt i Norge. Utbyttet er skattefritt fordi en får et fradrag i utlignet skatt som tilsvarer skatten på det mottatte aksjeutbyttet (godtgjørelsesmetoden). Det betales altså ikke skatt i Norge, og du vil derfor ikke få fradrag for den svenske kildeskatten. Utbyttet føres i post 3.1.4. Fra og med 2006 er utbytte – både fra Norge og utlandet – skattepliktig for personlig aksjonær (aksjonærmodellen).

Lån og gjeld Lån, renter, gjeld og fradrag. Det er ikke alltid så enkelt å finne veien. Men her er et lite kart. Fordele ektefellers gjeld Spørsmål Min ektefelle og jeg eier en bolig som er finansiert med felles gjeld. Bør den av oss som har høyest inntekt få fradrag for gjeldsrentene? Hva med gjelden? Svar Ektefeller står helt fritt til å fordele gjeld og gjeldsrenter seg i mellom, men i de aller SKATTEBETALEREN 2-2006

11


fleste tilfellene har det ingen betydning hvem av ektefellene som fører opp hva. Gjeldsrenter kommer kun til fradrag i nettoinntekten (alminnelig inntekt), og reduserer ikke grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift. Underskudd hos den ene ektefellen overføres til den andre. I noen tilfeller, for eksempel hvis den ene arbeider i utlandet, har det likevel betydning hvem som tar fradraget. Når det gjelder gjeld, lignes ektefellene felles for nettoformue. Det har altså ingen betydning for skatten hvordan gjelden er fordelt på selvangivelsene. I skatteoppgjøret vil imidlertid skatten bli forholdsmessig fordelt mellom ektefellene ut fra den nettoformue hver ektefelle har påført sin selvangivelse. Fordele samboeres gjeld Spørsmål Min samboer og jeg kjøpte bolig sammen i fjor, og har i den forbindelse tatt opp lån. På dette lånet står hun som hovedlåntaker, og jeg som medlåntaker. Vil det da være slik at hele lånet vil bli ført på hennes selvangivelse til neste år, eller vil det automatisk bli delt mellom oss? Hva er generelt mest lønnsomt: at gjelden deles, eller at den ene får hele skattefradraget? Svar Hvem lånet blir ført på kan variere noe, avhengig av for eksempel hvem som er hovedlåntaker. Den korrekte fordelingen av et felles lån på selvangivelsen er imidlertid at hver av samboerne fører opp den andelen av gjelden som de er ansvarlig for (for eksempel i henhold til avtale dem imellom). Videre fører man opp de gjeldsrenter man faktisk har betalt. I motsetning til ektefeller kan samboere ikke fordele gjeld og gjelds-

12

SKATTEBETALEREN 2-2006

renter fritt, men må forholde seg til de faktiske forhold mellom dem. Altså kan det bare kreves fradrag for betalte gjeldsrenter som tilsvarer den delen av gjelden man selv heftes for. En egen avtale om ansvaret for gjelden kan endres dersom det kan påvises reelle grunner utenom de skattemessige. Slike relle grunner kan for eksempel være endringer i inntekten. Lån til barna Spørsmål Jeg har lånt sønnen min penger. Hvordan fører vi det i selvangivelsene våre? Svar Du fører lånet som en utestående fordring (formue) i post 4.1.6. Dersom det betales renter på lånet er dette skattepliktig inntekt for deg, som skal føres i selvangivelsens post 3.1.2. Din sønn fører gjelden i post 4.8.1. Eventuelle betalte gjeldsrenter føres til fradrag i post 3.3.1. Merk at dersom sønnen din ikke betaler renter, eller dersom den renten som han betaler ligger på et lavere nivå enn normrenten (2005: 2,5 prosent), innebærer dette et avgiftspliktig gaveelement. Gaver skal meldes inn til skattefogden på skjema RF-1615, og det skal i utgangspunktet betales arveavgift. Alternativt «spiser» man av de arveavgiftsfrie beløpene. Hvis sønnen din ikke fradragsfører renter, kan det justeres for skatteeffekten ved vurdering av gaveelementet. Det vil si at dersom han ikke betaler renter, vil gaven verdsettes til 72 prosent av rentefordelen på 2,5 per år. Det tilsvarer en gave på 1,8 prosent av lånebeløpet dersom lånet har bestått hele året. Bankboks Spørsmål Kan jeg kreve fradrag for

utgifter til bankboks? Svar I de fleste tilfeller er det ikke fradragsrett for utgifter til bankboks, selv om mange tror det. Det er bare dersom utgiften er pådratt i tilknytning til en skattepliktig inntekt, og det ikke gis minstefradrag i den aktuelle inntekten, at utgiftene til bankboks kan komme til fradrag. Et eksempel på dette kan være dersom man har skjøte, gjeldsbrev eller liknende liggende i bankboksen. Fradraget føres i tilfelle i post 3.3.7.

Bolig Det å eie eller leie ut hus, leilighet, hytte eller hybel er ikke bare, bare. Her er det mange skattefeller å gå i. Enebolig og fordelsbeskatning Spørsmål Jeg eier en enebolig som jeg bor i selv. Blir jeg fordelsbeskattet av denne boligen i 2005? Har det skjedd endringer i ligningsverdien for 2005? Svar Fra og med inntektsåret 2005 er fordelsbeskatning av egen bolig (og fritidsbolig) fjernet. Dette betyr at det ikke lenger skal beregnes inntekt for fordel av å bo i egen bolig eller fritidsbolig. Når det gjelder ligningsverdien, har det ikke skjedd endringer her for inntektsåret 2005. Ligningsverdien er derfor lik den som stod på selvangivelsen for inntektsåret 2004 (med mindre det er foretatt tilbygg, påbygg eller betydelige påkostninger på eiendommen i løpet av 2005). Vær oppmerksom på at det gjelder et tak for hvor høy ligningsverdien kan være: ligningsverdien skal ikke overstige 30 prosent av boligens markedsverdi. Dette kan du lese mer om i

Skatte-Nøkkelen 2005/2006 side 98. Låne ut bolig Spørsmål Vår datter studerer, og får bruke en leilighet vi eier i Bergen mot å betale for blant annet strøm og forsikring. Hvordan skal dette oppgis i selvangivelsen? Svar Når eierens nære slektninger benytter leilighet eller bolig vederlagsfritt, skal det fra 2005 være skattefritak for bruksfordelen både for eier og brukere. Vilkåret for skattefritaket er at slektningen eller familiemedlemmet dekker alle løpende driftskostnader, også vedlikehold, ved boligen. Forutsatt at din datter har dekket alle løpende driftskostnader knyttet til leiligheten, behøver hun ikke gi nærmere opplysninger i selvangivelsen. Dere må som eiere oppgi ligningsverdien på leiligheten som formue i selvangivelsen post 4.3.4. I tillegg bør dere i post 5.0 «Tilleggsopplysninger» opplyse om at datteren bruker leiligheten vederlagsfritt mot å dekke løpende utgifter. På den måten unngår dere at ligningsmyndighetene sender brev med spørsmål om den har vært utleid i 2005.

Hvem regnes som nærstående? Som nære slektninger regnes: • Barn • Søsken • Foreldre • Besteforeldre • Søskenbarn • Nevø og niese

Tap på salg av bolig Spørsmål Er tap på bolig fradragsberettiget når jeg har eid boligen i kun åtte måneder? Kan utgifter til eiendomsmegler og avgift til staten


FOTO: BO MATHISEN

Svar Tap på salg av bolig er fradragsberettiget når eventuell gevinst ville vært skattepliktig. Bolig som du har eid og bebodd i mindre enn ett år oppfyller ikke vilkårene for skattefri gevinst. Dette betyr at du kan fradragsføre tapet. Omkostninger ved kjøp som dokumentavgift og tinglysningsgebyr regnes som en del av boligens kostpris og vil derfor øke tapet ditt. Tilsvarende gjelder salgsomkostninger som meglerutgifter og annonsekostnader. Eventuelle påkostninger/standardhevninger (ikke vedlikehold) mens du eide boligen, skal også tillegges kostprisen. Hele tapet føres opp som fradrag i post 3.3.6. Ved at alminnelig inntekt reduseres blir skatten normalt redusert med 28 prosent. Legg ved et vedlegg til selvangivelsen hvor du gir opplysninger om: • Eiendommens adresse og gårds-/bruksnummer • Tidspunkt for kjøp og salg • Hvilken pris du kjøpte og solgte for • Omkostninger ved kjøp og salg, samt eventuelle påkostninger Brukshindring og skattefritt salg Spørsmål Min far måtte på grunn av dårlig helse i 2003 flytte ut av egen bolig som han hadde eid og benyttet siden 1972. Han har etter utflyttingen fått fast plass ved et sykehjem. Boligen har vært utleid frem til han solgte den i 2005 med en betydelig gevinst. Kan han selge boligen uten gevinstbeskatning? Svar For at boligen skal kunne selges skattefritt, må han SKATTEBETALEREN 2-2006

13

SELVANGIVELSEN 2005 I

tas med? Er fradraget på 28 prosent?


ha eid eiendommen i mer enn ett år og brukt den som egen boligeiendom i minst ett av de to siste årene før salg. Selv om han har vært forhindret fra å bruke boligen, og av den grunn ikke oppfyller vilkåret om botid, vil reglene om brukshindring likevel kunne sørge for at salgsgevinsten blir skattefri. I dette tilfelle er årsaken til brukshindringen dårlig helse, og dette var selvfølgelig ikke kjent ved erverv av boligen. I et lignende tilfelle kom Skattedirektoratet i en bindende forhåndsuttalelse til at brukshindringen ikke opphørte, selv om skattyter ble tildelt fast plass på sykehjemmet. Fars gevinst ved salg av boligen vil derfor være unntatt fra gevinstbeskatning i 2005, ettersom boligen ble solgt mens brukshindringen fortsatt forelå. Far må derfor i selvangivelsen for 2005 redegjøre nærmere for at boligen kan selges skattefritt på grunn av brukshindring.

Vilkår for brukshindring Dette forutsetter at du har vært forhindret fra å bruke boligen på grunn av eget eller ektefelles arbeid, helsemessige eller lignende grunner. I slike tilfeller kan du på visse vilkår få godkjent den tiden du har såkalt brukshindring som botid i boligen som selges. Det første vilkåret er at du ikke må kjenne til (eller burde kjenne til) brukshindringen i det boligen blir anskaffet. For det andre kan du ikke samtidig bo i en annen bolig du eier. Oppfylles vilkårene for brukshindring, kan du altså leie ut boligen og samtidig opparbeide botid. Kjøper du derimot en ny bolig i tillegg til den gamle, opphører botiden i den gamle boligen. For mer opplysninger og eksempler på brukshindring se www.skatt.no.

Ikke fradrag for ekstraordinær skade Spørsmål Jeg har fått påvist en sopp-

14

SKATTEBETALEREN 2-2006

og råteskade på egen bolig i 2005, og lurer på om det kan kreves fradrag for utgiftene til utbedring av skaden? Svar Fra 2005 er det ikke lenger fradragsrett for utgifter i forbindelse med ekstraordinær skade på fritakslignet bolig (tidligere prosentlignet bolig). Grunnen til det, er at du ikke lenger skattlegges for bruk av egen bolig, og ekstraordinære kostnader ved boligen vil dermed ikke ha tilknytning til skattepliktig inntekt. Skattefri boligutleie Spørsmål Jeg leier ut en hybel i egen bolig, og lurer på om leieinntektene fortsatt er skattefrie etter innføringen av skattefritak for bruk av egen bolig? Svar Selv om fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidsbolig er avviklet fra og med inntektsåret 2005, vil likevel leieinntekter som tidligere inngikk i prosentligningen være skattefrie. Leieinntektene på din hybel blir derfor fortsatt skattefrie. Skattefri utleie av fritidsbolig Spørsmål Vi har en hytte ved sjøen som benyttes fra tidlig på våren til sent på høsten, men i år vil vi leie ut noen uker i løpet av sommeren for rundt 15.000 kroner. Vil vi kunne leie ut uten beskatning? Svar For utleie av egen fritidseiendom er reglene uendret for 2005. Det vil si at det kun er skatteplikt for 85 prosent av utleieinntektene som overstiger 10.000 kroner. Du må derfor føre opp skattepliktige leieinntekter med 4.250 kroner i selvan-

givelsen post 2.8.3 «Inntekt ved utleie av fritidseiendom du selv har brukt» ((15.000 – 10.000) x 85 %). Utleieinntekten skattlegges som kapitalinntekt, altså med 28 prosent, og skatten blir derfor 1.190 kroner (4.250 x 28 %). Husk at for egen fritidsbolig er tidligere fordelsbeskatning (prosentinntekt) for egen bruk fjernet fra og med 2005. For mer opplysninger om skatt ved utleie av bolig og fritidsbolig se www.skatt.no. Utleie og vedlikehold av regnskapslignet bolig Spørsmål Jeg eier og bor i en tremannsbolig, hvorav to selvstendige familieleiligheter er utleid. Boligen skal derfor regnskapslignes, men er det nye regler i forhold til fastsettelse av min leieverdi for bruk av deler av boligen? Svar For boliger hvor vilkårene for skattefri utleie ikke er oppfylt (regnskapsligning), skal kun faktiske leieinntekter skattlegges fra og med 2005. Dette innebærer at leieverdien av den delen av huset som blir benyttet til eiers egen bolig, ikke skal tas med i bruttoinntekten fra eiendommen. Merk at det av den grunn ikke lenger er adgang til fradrag for kostnader på egen boligdel i regnskapslignede boliger. Kostnadene må derfor fordeles på henholdsvis egen boligdel og utleiedelen. I en del tilfeller vil det være lett å avgjøre hvilken del av boligen en kostnad har tilknytning til, eksempelvis ved innvendig vedlikehold av utleiedelen. For øvrig må det ifølge forarbeidene skje en forholdsmessig fordeling av kostnadene på grunnlag av utleieverdien på henholdsvis utleiedel og boligdel.

Regnskapsligning – skjema RF1189 Ved regnskapsligning skal skjema RF-1189 «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom» vedlegges selvangivelsen. I skjemaet føres inntekter og kostnader. Du skal føre opp alle driftskostnader som knytter seg til skattepliktig inntekt, for eksempel vedlikeholdskostnader, kommunale avgifter, strøm, forsikringspremier, festeavgift og eiendomsskatt. Det gis ikke fradrag for drifts- og vedlikeholdskostnader som knytter seg til den delen som du selv bor i. Ved møblert utleie kan du kreve fradrag for møblenes/utstyrets kostpris direkte (kostpris under 15.000 kroner) eller gjennom avskrivninger. Krever du avskrivning, kan det brukes en saldoavskrivningssats på inntil 20 prosent. Ved kortvarig utleie kan det kreves fradrag med 15 prosent av brutto leieinntekter, såfremt du som eier selv bruker innboet før og etter utleieperioden.

Fradrag for vedlikehold av utleid hus? Spørsmål Jeg har i over ti år bodd i eget hus i Bergen, men i 2005 har huset blitt utleid hele året på grunn av flytting til ny bolig. Mitt spørsmål er om utgifter til utvendig vedlikehold med 50.000 kroner i sin helhet kan fradragsføres? Svar Etter de tidligere reglene ble fradragsretten for kostnader til vedlikehold begrenset noe etter endring av ligningsmåte, for å unngå at periodisk vedlikehold bevisst ble faset inn mot perioder med direkte fradragsrett for slike kostnader. Selv om prosentligning av egen bolig er opphevet, er det fortsatt et behov for å begrense fradragsretten for vedlikeholdskostnader når bruken av boligen endres slik at utleie går fra å være skattefri til å bli skattepliktig. Denne begrensningsre-


FOTO: BO MATHISEN

Kjøpt, men ikke overtatt bolig Spørsmål Vi har inngått en avtale om kjøp av bolig før årsskiftet, med overtagelsesdato i september 2006. I desember 2005 betalte vi 300.000 kro-

Råderett En kjøpsavtale kan være utformet slik at råderetten anses som overført til kjøper (men dette er ikke så vanlig). Hvem som bærer risikoen for eiendommen frem til overtakelse, er et viktig moment ved vurderingen av hvorvidt råderetten over boligen er overført eller ikke. Eksempelvis: Hvis boligen brenner etter avtaleinngåelse, men før overtakelse, hvem sitter da med den økonomiske risikoen? Er råderetten overført til kjøper, skal kjøper ha boligen med som sin formue og føre restkjøpesummen som gjeld. Selger skal føre restkjøpesummen som utestående fordring.

ner i forskudd. Hvordan skal dette føres i selvangivelsen?

angivelsen deres. Selger skal på sin side føre beløpet som gjeld.

Svar I de tilfellene hvor det er inngått avtale om kjøp av bolig før årsskiftet, er det normalt fortsatt selger som har råderetten over eiendommen. I et slikt tilfelle anses kontrakten som uoppfylt fra begge parter, og det er selgeren som må ta med boligen som sin formue. Forskuddet som dere har betalt, skal føres som en utestående fordring i selv-

Hus under oppføring Spørsmål Sommeren 2005 igangsatte vi prosessen med å bygge vårt eget hus. Drømmeboligen håper vi er innflyttingsklar sommeren 2006. Skal dette byggeprosjektet tas med på selvangivelsen? Svar Et hus under oppføring skal tas med som formue. Her er praksis at bygget verdsettes til 20-30 prosent av medgåtte kostnader ved årsskiftet. Fast eiendom i utlandet. Spørsmål Jeg kjøpte i fjor en ferieleilighet i Malaga. Denne skattlegges i Spania og skal vel ikke tas med i selvangivelsen her i Norge? Svar Ferieleiligheten skal skattlegges i både Spania og Norge, og den må derfor med i den norske selvangivelsen. Eiendommen føres i post 4.6.1, med en ligningsverdi som tilsvarer ligningsverdien på tilsvarende eiendommer i din bostedskommune. Det vil ofte være vanskelig å ha noen sikker formening om hva ligningsverdien for tilsvarende eiendommer er i bostedskommunen, men ligningsverdien skal maksimalt være på 30 prosent av omsetningsverdi, ofte er den mye lavere. Vi foreslår derfor at du fører opp en verdi som

tilsvarer 15 til 20 prosent av eiendommens markedsverdi. Til orientering har Statistisk Sentralbyrå gjennomført en undersøkelse av forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi, se www.ssb.no. Husk at dersom du har positiv formue og betaler formuesskatt i Norge, vil du ha krav på fradrag i utlignet skatt for formuesskatt betalt i Spania. Fradraget kreves ved å fylle ut skjema RF-1147 samt dokumentere betalt formuesskatt til Spania. Du vil imidlertid ikke ha krav på fradrag for betalt inntektsskatt til Spania fordi det ikke lenger beregnes prosentinntekt i Norge av bolig- eller fritidseiendommer. Det er dessverre heller ikke anledning til å kreve fradrag for eventuell eiendomsskatt betalt i Spania. Vær oppmerksom på at det er skatteavtalen med det aktuelle landet som avgjør hvordan fast eiendom skal behandles ved ligningen. Det er derfor viktig å undersøke avtalen med det aktuelle landet. I enkelte avtaler er det fastslått at eiendommen kun skal skattlegges i det landet den ligger. En vil da ikke få fullt fradrag for sin gjeld og sine gjeldsrenter. Se mer om dette på www.skatt.no.

Sykdom Sykdom bringer med seg mange ekstra utgifter. Det bør vel også skattemyndighetene skjønne? Krav om diabetesdokumentasjon Spørsmål Jeg har diabetes, og lurer på om det fortsatt kan kreves særfradrag for store sykdomsutgifter? Svar Til og med 2004 kunne diabetikere som la frem legeattest kreve et halvt særfra-

SELVANGIVELSEN 2005 I

gelen er av den grunn opprettholdt, og du får derfor ikke fradrag for alle vedlikeholdsutgiftene i 2005. I korte trekk går regelen ut på at fradragsretten begrenses med 10 prosent av beløp over 10.000 kroner for hvert av de siste fem årene som boligen har vært prosentlignet. Det vil si at du kun får fradrag for de første 10.000 kronene fullt ut, og bare 50 prosent av det overskytende, det vil si til sammen 20.000 kroner ((50.000 kr – 10.000 kr) x 50 %). Vedlikeholdskostnadene skal spesifiseres og føres i skjema RF-1189 post 2.4.


drag (9.180 kroner) uten å måtte fremvise kvitteringer, men fra 2005 må du dokumentere eller sannsynliggjøre at du har merutgifter på grunn av sykdommen med minimum 9.180 kroner for å få særfradraget. Skattedirektoratet har ikke gitt nærmere retningslinjer for hvordan dette skal gjøres i praksis. Hvis du ikke har spart på kvitteringer for 2005, må du derfor lage en oppstilling over utgiftene som vedlegges selvangivelsen. Du bør derfor begynne å spare på kvitteringer fremover, som også kan være med på å begrunne tilsvarende utgifter i fjor. Eksempler på merutgifter kan være ekstra kostnader til kosthold, hyppigere besøk i helsetjenesten for å holde sykdommen under kontroll, egenandeler på medisiner, utstyr til blodsukkermåling, fotbehandling, øyekontroller, tannbehandling, følingsmat, forsikringer, hyppigere fornyelse av førerkort og oppdatering av egenbehandling av sykdommen. Norges Diabetesforbund lager for sine medlemmer en mal for dokumentasjon for ekstrautgifter ved diabetes som kan sendes med selvangivelsen, se www.diabetes.no. Ikke fradrag for tannlegen Spørsmål Jeg har hatt store tannlegeutgifter til utskifting av gamle og slitte kroner. Er dette fradragsberettiget? Svar Selv om det ikke finnes offentlig tannlegetilbud, er tannlegeutgifter normalt ikke fradragsberettigede fordi det ikke skyldes sykdom eller svakhet. Imidlertid vil kostnader til behandling av varig tannkjøttlidelse, herunder innsetting av bro, nye ten-

16

SKATTEBETALEREN 2-2006

ner og liknende anses som kostnader som skyldes varig sykdom. Dette gjelder også utgifter som skyldes tanngnissing og tannskjæring (dersom tannregulering kan avhjelpe problemet, vil det likevel ikke bli gitt fradrag fordi sykdommen ikke kan anses som varig). Du får derfor kun fradrag for tannlegeutgiftene hvis utskifting av gamle og slitte kroner skyldes tannkjøttlidelse eller tanngnissing. I så fall må det foreligge dokumentasjon i form av en tannlegeattest. Fradrag for diverse utgifter Spørsmål Jeg har blitt avhengig av rullestol, og har derfor en rekke merutgifter på grunn av min funksjonshemming. Det gjelder blant annet hjelp til diverse gjøremål i huset, kjøp og ombygging av stasjonsvogn med automatgir, ombygging av hus med ekstra soverom og bad i første etasje og utvidelse av dører på alle rom. Hva slags utgifter kan jeg kreve fradrag for, og hvordan skal dette føres og dokumenteres i selvangivelsen? Svar Dersom du må betale folk for å utføre oppgaver du som frisk kunne gjøre selv, vil i utgangspunktet alle utgifter knyttet til dette

være fradragsberettiget. Eksempler på utgifter som kan være aktuelle vil være hjelp til husarbeidet, til snømåking om vinteren, dekkskifte på bilen og vasking av bilen. Mottar du hjelpestønad eller liknende som er ment å dekke de samme utgiftene, vil det redusere fradraget ditt. Når det gjelder ombygging av huset, vil det bli gitt fradrag for utgifter knyttet til å utvide dørene (dette er nødvendig for rullestolbrukere og høyner ikke verdien på huset). Bygging av ekstra soverom og bad i første etasje er derimot med på å øke husets verdi. Da vil det ikke bli innrømmet fradrag. Vilkåret om at det må være en merutgift, innebærer at det kan bli vanskelig å få fradrag for utgifter til kjøp av bil. De aller fleste familier i Norge har bil, og da anses ikke dette som en sykdomsutgift. Kan du derimot sannsynliggjøre at du ville hatt en sedanutgave dersom du var frisk, vil det kunne gis fradrag for den del av kjøpesummen som overstiger prisen på sedanutgaven. Fordi bilen har en markedsverdi som forringes med tiden, skal kostnaden fordeles over flere år (8-10 år for en bil). I tillegg kan du kreve fradrag for merutgifter til automatgir og tilpasning av bilen på grunn av din funksjonshemming.

Sitter du fortsatt igjen med spørsmål? Da kan du lese mer på medlemssidene på www.skatt.no. Her finner du informasjon om en lang rekke temaer, samt vanlige spørsmål.

Vilkår for særfradrag Skattyter som på grunn av varig sykdom eller svakhet har store merutgifter, har krav på særfradrag i alminnelig inntekt. Som varig anses sykdom som har vart eller antas å ville vare i minst to år. Utgiftene er «store» dersom de minst utgjør 9.180 kroner. Sannsynliggjøres større utgifter, gis det fradrag for de faktiske utgiftene. Det er kun merutgifter som gir rett til fradrag, det vil si utgifter du ikke ville hatt som frisk. For mer opplysninger om særfradrag for store sykdomsutgifter, se våre lukkede medlemssider på www.skatt.no.

Hva kan gi særfradrag? Særfradrag gis for eksempel for sykdomskostnader til: • Ulike funksjonshemninger • Muskel- og skjellettplager • Benskjørhet • Dysleksi • Allergi • Diabetes • Tannkjøttsykdommer (herunder innsetting av bro eller nye tenner) • Tanngnissing (vanlig tannbehandling faller utenfor) • Høy grad av syns- og hørselshemming

Føring i selvangivelsen 2005 Særfradrag for store sykdomsutgifter føres i post 5. Tilleggsopplysninger under post 3.5.5. I tillegg vises det til vedlegg 1. Vedlegg 1 – Særfradrag for store sykdomsutgifter post 3.5.5 Navn: Fødselsnummer: Jeg har hatt store sykdomsutgifter på grunn av … (se vedlagte legeerklæring) og krever særfradrag med ….. kroner. Merutgifter til medisin som ikke er på blå resept + Kjøring til behandling hos lege (kr 1,40 pr km x antall km) + Egenandel hos lege + Annet Dokumentasjon i form av kvitteringer kan fremlegges på forespørsel. Dato: 30.04.2006

Underskrift:

---- kr ---- kr ---- kr ---- kr


På tide å levere Nå gjenstår finalen: Selvangivelsen skal leveres. Men hvor og hvordan? Siste frist for levering av selvangivelsen er 30. april. Dersom du har behov for utsettelse, må du i god tid sende inn en skriftlig søknad om dette til ditt ligningskontor. Se mer om utsettelse på www.skatt.no. Når det gjelder selve leveringen, har du mange muligheter: Papirutgaven (på posten eller direkte til ligningskontoret), telefon, sms, eller via internett (se via Altinn.no). Den store fordelen med å levere elektronisk er at du får en bekreftelse på at selvangivelsen er levert. En utskrift av denne bekreftelsen gir samme trygghet som om selvangivelsen ble sendt rekommandert. Skatt til gode eller restskatt? Vedlagt selvangivelsen finner du en beregning av skatt til gode eller restskatt. Korrigerer du beløpene på selvangivelsen, må du selv beregne utslagene på skatten.

Noen enkle tommelfingerregler kan være greit å ta med: 1) Fradrag reduserer skatten med 28 prosent Eksempel: Du har hatt barnehageplass de tre siste månedene av 2005. Det kostet deg 10.000 kroner, og du føyer det selv til i selvangivelsen. Dette vil redusere skatten med 2.800 kroner. Hvis du i utgangspunktet hadde en beregnet restskatt på 1.600 kroner, vil du nå i stedet få igjen 1.200 kroner – pluss renter. 2) Kapitalinntekter øker skatten med 28 prosent Eksempel: Du har gitt et privat lån, og fått renteinntekter på 5.000 kroner. Skatten din øker med 1.400 kroner. Hadde du opprinnelig 3.000 kroner til gode i skatt, reduseres tilgodebeløpet til 1.600 kroner (pluss renter) 3) Skatteklasse påvirker både 28 prosent skatt (alminnelig inntekt) og eventuell toppskatt Eksempel: Du har en lønnsinntekt på 430.000 kroner. Du har blitt enslig forsørger

Levering via Altinn Altinn kan brukes selv om du har mange endringer eller tilleggsskjemaer. Selve leveringen skjer via www.altinn.no. Første gang du logger deg på, oppgir du ditt eget fødselsnummer og en PIN-kode. PIN-koden finner du blant annet på selvangivelsesblanketten. Etter at du har logget deg inn første gang, taster du inn ditt eget passord samt ditt mobiltelefonnummer. Neste gang du logger deg på Altinn, benytter du det selvvalgte passordet sammen med ditt fødselsnummer. I tillegg vil du motta en engangskode til din mobiltelefon som du også skal benytte for å få full tilgang. Har du spørsmål om bruken av Altinn, kan du kontakte Altinns brukerservice på telefon 75006000.

og har krav på klasse 2. Dette vil for det første gi en reduksjon i grunnlaget for 28 prosent skatt. Personfradraget er i 2005 på 32.900 kroner, slik at skatten reduseres med 9.212 kroner. Grensen for toppskatt i klasse 2 er 393.700 kroner, med andre ord 12.700 kroner høyere enn i klasse 1. Dermed blir toppskatten lavere (12 prosent av 12.700): 1.524 kroner. Skatten blir totalt 10.736 kroner lavere. Var restskatten i utgangspunktet 6.000 kroner, forsvinner restskatten, og du får i stedet et tilgodebeløp. NB: Fra 2006 gir ikke lenger skatteklasse noe utslag på toppskatten. 4) Arbeidsinntekt påvirker både 28 prosent skatt, trygdeavgift og eventuell toppskatt Eksempel: Feriepenger på 15.000 kroner er ikke kommet med på den forhåndsutfylte selvangivelsen, og du må selv føre det opp. Feriepenger er vanlig lønnsinntekt, og du må betale 28 prosent skatt og 7,8 prosent trygdeavgift – totalt 35,8 prosent, altså 5.370 kroner i skatt. Er du over grensen for toppskatt må du også betale 12 prosent toppskatt – 1.800 kroner. Total merskatt blir (5.370 + 1.800) 7.170 kroner.

ner. Lån i bank er 500.000 kroner. I tillegg fører du selv opp et privat lån på 250.000 kroner. Denne ekstra gjeldsposten vil ikke påvirke formuesskatten, fordi du uansett har så lav nettoformue at du ikke skal betale formuesskatt. (Har du betalt renter, vil det redusere skatten, se ovenfor under «fradrag».) Lånet må også føres opp av den som har gitt lånet – som en fordring. Har vedkommende allerede nettoformue over 540.000 kroner (580.000 for ektefeller), vil en fordring på 250.000 kroner øke formuesskatten med 2.750 kroner (1,1 prosent). I tillegg kommer skatt av mottatte renter, se ovenfor om «kapitalinntekter». Skatteoppgjøret Skatteoppgjøret kommer 23. juni. Noen må likevel vente til «høstutlegget» den 6. oktober. Grunnen til at skatteoppgjøret kommer senere for noen er vanligvis at selvangivelsen er mer komplisert enn vanlig slik at ligningskontoret må bruke mer tid på den. Klagefristene for de med skatteoppgjør på sommeren er 10. august, mens den er 28. oktober for de med høstoppgjør.

5) Eiendeler og gjeld påvirker bare skatten hvis du har positiv nettoformue Eksempel: Du har en leilighet med ligningsverdi 500.000 kroner, og et bankinnskudd på 150.000 kroSKATTEBETALEREN 2-2006

17


Bindende forhåndsuttalelser Du kan nå få bindende forhåndsuttalelser (BFU) fra ligningsmyndighetene. Dersom du har fått en slik uttalelse, kan du kreve at den legges til grunn i forbindelse med ligningen eller ved fastsettelsen av merverdiavgift. Dette gir deg som skattyter større forutsigbarhet. G

G

Både privatpersoner, foreninger og næringsdrivende kan be om BFU. Forespørsler om skatt og arbeidsgiveravgift skal sendes til ligningskontoret i den kommunen som skal ha skatten, normalt der du bor eller der virksomheten din er hjemmehørende. Ved spørsmål om for eksempel fast eiendom, må forespørselen sendes til ligningskontoret i den kommunen hvor eiendommen ligger. Lignes du ved et av sentralskattekontorene, skal forespørselen sendes dit. Forespørsler som gjelder merverdiavgift, og felles forespørsler fra skattytere som lignes ved forskjellige ligningskontor, skal sendes til Skattedi-

G

G

G

G

rektoratet, postboks 6300 Etterstad, 0603 Oslo. Forespørselen må være skriftlig og skal inneholde navn, adresse, organisasjons- eller fødselsnummer. Dersom forespørselen gjelder flere personer må alle underskrive, eventuelt vedlegge fullmakt. Advokater, revisorer, regnskapskontorer og lignende, kan søke om BFU på vegne av sine klienter. Forespørselen må inneholde en klar beskrivelse av hva man ønsker en uttalelse om. En kan bare be om uttalelser vedrørende norsk skatte- og avgiftslovgivning. Anmodningen kan ikke angå forhold som skal avgjøres etter skatteavtale med fremmed stat, og heller ikke spørsmål om utflytting/emigrasjon da ordningen ikke omfatter spørsmål som må løses etter blant annet skatteloven § 2-1. En kan bare få BFU om egne, fremtidige rettsspørsmål om en konkret disposisjon som ennå ikke er satt i verk. Det betyr at en for eksempel ikke kan få bekreftet at boligsalget en nettopp foretok var skattefritt. Denne begrensningen kan imidlertid i visse tilfeller omgås ved å være

G

G

G

bevisst i utformingen av spørsmålet. Et eksempel belyser dette: Du leier ut fem leiligheter og ønsker å få en konkret vurdering av om dette er næringsvirksomhet. Utleieforholdene er pågående - ikke fremtidige - skattforhold, og du kan derfor i utgangspunktet ikke få en BFU om dette. Du kan imidlertid i stedet spørre om utleievirksomheten skattefritt kan omdannes til et AS, noe som fordrer at utleien regnes som næringsvirksomhet. Omdanning til AS er jo en fremtidig disposisjon, og på denne måten får du også avklart om utleieforholdene regnes som næringsvirksomhet eller ikke. En BFU er gyldig i fem år, under forutsetning av at det ikke er gjort endringer i rettsreglene som ligger til grunn for uttalelsen. Du kan velge å ikke påberope deg forhåndsuttalelsen. Skatte- eller avgiftsspørsmålet vil da bli vurdert på vanlig måte. For lønnstakere og pensjonister koster en BFU en halv gang rettsgebyret. Et rettsgebyr er fra 1. januar 2006 på 860 kroner. Det vil si at en BFU koster 430 kroner for privatpersoner. Dette må et-

G

G

G

ter vårt syn sies å være en rimelig forsikring. For enkeltpersonforetak koster en BFU to ganger rettsgebyret, mens det for andre (for eksempel aksjeselskaper) koster 8 eller 15 ganger rettsgebyret. Gebyret betales til kontonummer 7694 05 12251, og det skal betales samtidig som forespørselen blir sendt til ligningskontoret/Skattedirektoratet. For raskest mulig behandling bør det sammen med forespørselen sendes en bekreftelse på at gebyret er betalt. Dersom henvendelsen gjelder enklere skattemessige forhold, er behandlingstiden fire uker. For andre forhåndsuttalelser, for eksempel prinsipielle saker, skal behandlingstiden ikke være mer enn tre måneder. Merk at saksbehandlingstiden regnes fra når skatteetaten mottar fullstendige opplysninger om den planlagte disposisjonen. Saker hvor det ikke er betalt gebyr blir avvist. Det samme gjelder saker som ikke er av vesentlig betydning for den som spør og saker hvor skattyter ikke gir tilstrekkelige opplysninger til at skatteetaten kan avgjøre problemstillingen.

Rettelse: I Skattebetaleren 4-2005 kom vi på side 27 i skade for å skrive at BFU fra ligningskontoret er forbeholdt lønnstakere og pensjonister, mens næringslivet er henvist til Skattedirektoratet. Dette stemmer ikke, også næringslivet skal sende forespørsel om BFU til ligningskontoret.

18

SKATTEBETALEREN 2-2006


VM-fest ka skatte-kluss Mange bedrifter kommer til å invitere forretningsforbindelser til fotball-VM i Tyskland. Men pass på, gjør du skattefeil risikerer både deltaker og arrangør en skikkelig smell. I AV THERESE KAROLINE

skattemessig har blitt behandlet feil i mange år, fordi teori og praksis har utviklet seg i forskjellig retning. På denne bakgrunn er den innstramming og det fokus vi nå ser fra skatteetatens side forståelig nok, men etter vår oppfatning har skatteetaten i flere saker gått altfor langt i sin fortolkning av det gjeldende regelverk.

Gjennom media og erfaring med konkrete saker har vi i Skattebetalerforeningen i den senere tid registrert skattemyndighetenes stadig større fokus på saker hvor den skattemessige behandlingen av representasjon, eller kundepleie, er tema. Det er nok liten tvil om at representasjonsutgifter

Hva med fotball-VM? Definisjonen på skattemessig representasjonsutgifter er utgifter en bedrift pådrar seg for å slutte forretninger eller for å knytte eller bevare forretningsforbindelser, med andre ord overfor andre enn bedriftens egne ansatte (Ot. prp. nr. 20 (1973-74)). Tar man med seg forret-

FOTO: DPA/FIFA WORLD CUP GERMANY

LARSEN

20

SKATTEBETALEREN 2-2006

ningsforbindelser, det være seg forhandlere, leverandører eller andre samarbeidspartnere på en ren sosial VM-tur, er det liten tvil om at man representerer i skattelovens forstand. Fradragsrett for arrangøren? At noe er representasjon skattemessig innebærer at man ikke har fradragsrett for utgiften. Etter vår oppfatning gjelder dette imidlertid kun de utgifter man har overfor andre enn egne ansatte. Utgiften til egne ansatte må være fradragsberettiget som en vanlig lønnsutgift (med skatteplikt på den ansattes hånd), eller, dersom den ansatte er med på turen som reiseleder eller har andre arbeidsoppgaver, som en vanlig driftsutgift (uten fordelsbeskatning på den ansattes hånd). Ligningsmyndighetene er i flere saker vi har sett ikke enige i dette, men mener at også utgifter til egne ansatte faller inn under representasjonsdefinisjonen, og dermed ikke er fradragsberettigede. Det kan etter vår oppfatning ikke stemme idet representasjonsutgifter som nevnt er definert i lovforarbeidene som utgifter

rettet mot andre enn egne ansatte. Skatteplikt for deltakerne? Enhver fordel vunnet ved arbeid skal skattlegges som lønn. Det er liten tvil om at de ansatte i forhandlerbedrifter og liknende som får bli med på en ren sosial tur til VM får muligheten til det på grunn av sitt ansettelsesforhold. At en slik tur representerer en skattepliktig fordel i skattelovens forstand er det nok liten tvil om. Arbeidsgiverplikter? Med skatteplikt følger arbeidsgiverplikter. Det spesielle er at det er arrangøren som får arbeidsgiverpliktene for de ansatte i forhandlerbedriftene, ikke hver enkelt deltakers arbeidsgiver – og her er det mange som sperrer opp øynene. (Dette kan være annerledes der deltakerbedriften har betalt hele eller deler av turen selv). Den som yter en skattepliktig fordel er pliktig til å innberette denne – altså arrangøren. Den som yter en skattepliktig naturalytelse, har også plikt til å sørge for forskuddstrekk. Arrangøren må sende melding til hver


n gi s! enkelt deltakers ligningskontor med melding om ytelsen for å bli fri for ansvar for trekket. Det skal betales arbeidsgiveravgift av naturalytelser som er trekkpliktige, og plikten påligger også her arrangøren. Fradrag for arbeidsgiveravgiften? Det er etter vår oppfatning flere gode grunner for at arbeidsgiveravgiften skal være fradragsberettiget både for den del som gjelder deltakerne og den del som eventuelt gjelder egne ansatte. Skatteetaten har imidlertid i flere saker tatt et annet standpunkt. Det vil si at det ikke er fradragsrett for noen del av avgiften da denne også anses som en representasjonsutgift. Konsekvensene Hva skjer hvis man ikke gjør dette riktig? Det er først og fremst ved bokettersyn konsekvensene vil kunne bli en realitet:

FOTO: DPA/FIFA WORLD CUP GERMANY

For arrangøren: • Har arrangøren krevd fradrag, vil man risikere at dette blir reversert, og at det ilegges inntil 60 prosent tilleggsskatt


FOTO: DPA/FIFA WORLD CUP GERMANY

tale arbeidsgiveravgift på hele beløpet, og få inntil 60 prosent tilleggsavgift på manglende betaling. Igjen er det vår klare oppfatning at dette er en altfor høy sats! • Har arrangøren ikke sørget for forskuddstrekk, kan han bli straffet med bøter, og således på en måte bli gjort solidarisk ansvarlig med deltakeren for manglende innbetaling av skatt.

dersom det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen. Dette er etter vår klare oppfatning altfor strengt, men vi har ved flere anledninger sett høyeste sats i bruk. • Har arrangøren ikke innberettet fordelen for deltakerne, kan man risikere dagmulkt for hver dag slikt mangler, selv om vi sjelden ser dette forekomme. • Verre er det at arrangøren kan bli pålagt å be-

22

SKATTEBETALEREN 2-2006

For deltakeren: Har man ikke blitt skattlagt for fordelen ved deltakelse under ordinær ligning, kan man risikere en endring av ligningen hvor fordelen skattlegges som lønn. Har man unnlatt å gi opplysninger om fordelen i sin selvangivelse, risikerer man inntil 60 prosent tilleggsskatt, noe vi igjen selvsagt mener er altfor høyt! Det hjelper ikke å skylde på at arrangøren ikke har innberettet fordelen. Dette er hver enkelt deltakers ansvar.

Regneeksempel: Utgifter til VM-tur: 500.000 kroner Antall deltakere: Åtte forhandlere og to egne ansatte, som er med som reiseledere (de er på jobb) = kr 50.000 pr. deltaker I selvangivelse: Fradrag for utgiften: 28 % x kr 500.000 = kr 140.000 Ingen arbeidsgiverplikter fulgt, ingen deltaker skattlegges. Så kommer ligningskontoret på bokettersyn: På arrangørens hånd: Reversering av fradrag: 60 % tilleggsskatt: kr 140.000 x 60 % = Arbeidsgiveravgift: 14,1 % x kr 500.000 = 60 % tilleggsavgift: kr 70.500 x 60 % =

kr 140.000 kr 84.000 kr 70.500 kr 42.300

På deltakernes/de ansattes hånd: Skatt på fordelen: kr 500.000 x 44,8 %* = 60 % tilleggsskatt: kr 224.000 x 60 % =

kr 224.000 kr 134.400

Total regning fra kemneren:

kr 695.200

Etter vår oppfatning skal dette beløpet minimum reduseres med: Ikke reversering av fradrag egne ansatte: 28 % x 100.000 = kr 28.000 Ikke tilleggsskatt fradrag egne ansatte: 60 % x 28.000 = kr 16.800 Fradrag for arbeidsgiveravgift deltakere: 28 % x 56.400** = kr 15.792 Ikke arbeidsgiveravgift egne ansatte: 14,1 % x kr 100.000 = kr 14.100 Ikke tilleggsavgift egne ansatte: 60 % x 14.100 = kr 8.460 Ikke skatt for egne ansatte: 44,8 % x 100.000 = kr 44.800 Ikke tilleggsskatt egne ansatte: kr 44.800 x 60 % kr 26.880 Total reduksjon

kr 155.732

Etter vår oppfatning er bruk av 60 prosent tilleggsskatt altfor høyt, og burde således vært satt betydelig ned, eller eventuelt sløyfet! * Marginalskatt første trinn toppskatt 2006 ** (kr 50.000 x 8 deltakere) x 14,1 %


Dårlig reklame Som nevnt er det på flere punkter sterk uenighet mellom skattemyndighetene og oss som arbeider med representasjon i en skatterådgiverrolle. Tilsynelatende har skattemyndighetene bestemt seg for å kjøre en knallhard

FOTO: DPA/FIFA WORLD CUP GERMANY

Faglig innslag på turen? Ovennevnte vil etter vår oppfatning ikke nødvendigvis gjelde fullt ut dersom det er et kvalitativt faglig innhold på turen. Dette er skatteetaten uenige i, idet de i flere saker har lagt til grunn at så lenge hovedformålet med turen er det sosiale, så vil hele turen behandles som en representasjonsutgift uten fradragsrett, og med skatteplikt og arbeidsgiverplikter (herunder arbeidsgiveravgift uten fradragsrett) på hele utgiften. Dette er vi ikke enige i!

linje, hvor blant annet lovens strengeste tilleggsskattesats benyttes flittig, og hvor man i enkelte tilfeller praktiserer reglene på en måte som etter vår oppfatning ikke er tiltenkt av lovgiver. Det problematiske er at disse sakene sjelden havner i rettsapparatet på grunn av den publisitet som følger. Det er således fare for at ligningsmyndighetene får fortsette med sin praksis en stund til. Med så mye fokus på temaet som det har vært, har vi skatterådgivere opplevd stor pågang vedrørende hvordan utgifter til representasjon skal behandles, – for det er veldig kjedelig når deltakerne ringer og forteller om varselbrevet fra ligningskontoret som en vakker dag dumpet ned i postkassen deres.

Sett punktum med Sticos årsoppgjør - programmet som gjør årsavslutningen enklere

Din trygghet i arbeidet Med Sticos årsoppgjør kommer du raskt i gang. Programmet har en logisk oppbygning som følger gangen i årsoppgjøret og loser deg gjennom arbeidet fra start til mål.

Flere selskapstyper Sticos årsoppgjør kan du bruke for alle selskapstyper; ANS, AS, ASA, DA, KzS, BA, NUF og enkeltpersonsforetak. Du kan også utarbeide konsernregnskap.

Alt er samlet i én programpakke, dermed slipper du å forholde deg til flere moduler. Lyst til å prøve Sticos årsoppgjør? Se www.sticos.no eller ring 7356 0000.

Sticos AS - telefon 7356 0000 - post@sticos.no - www.sticos.no

SKATTEBETALEREN 2-2006

23


Dyrere lån på jobben I hele 2005 var normrenten for beskatning av rimelige lån i arbeidsforhold fastsatt til 2,5 prosent. Samme rentesats ble videreført for årets to første måneder. Fra og med mars er imidlertid denne rentesatsen skrudd opp til 2,75 prosent. Denne rentesatsen gjelder i første omgang frem til utgangen av juni. Låner arbeidsgiver ut penger til en rente under denne satsen, skal den ansatte fordelsbeskattes. Dette gjelder også når markedsrenten vil være lavere enn denne normalrentesatsen.

FOTO: BO MATHISEN

Eksempel Har du et rente- og avdragsfritt lån hos arbeidsgi-

ver på 1.000.000 kroner, ville du for 2005 fått et inntektstillegg med 25.000 kroner. For 2006 vil inntektstillegget øke med 2.084 kroner under forutsetning av at renten er 2,75 prosent ut året. Du betaler bare trygdeavgift og eventuell toppskatt av dette inntektstillegget, så skatteeffekten i dette eksempelet vil bare øke fra 162 kroner til 413 kroner. Ved lån mellom foreldre og barn er denne rentesatsen brukt som retningsgivende for den laveste renten en kan beregne på lånet. Legger en seg på en rente under 2,75 prosent, vil det kunne bli ansett som en gave som skal innberettes til skattefogden! Dersom barnet ikke betaler rente, vil gaven verdsettes til 72 prosent av rentefordelen på 2,75 prosent pr. år. Det tilsvarer en gave på 1,98 prosent av gavebeløpet.

Få penger for

gamm

SkatteFUNN-ordningen gir ikke bare fradrag for kostnader i 2005. Har din bedrift drevet ulønnet forskning i årene 2002 til 2004 kan du få kompensasjon.

en realitet, vil den gjelde for ulønnet arbeid i alle SkatteFUNN-prosjekter som er godkjent for 2005. Prosjekter som allerede er SkatteFUNN-godkjent for 2005 i forbindelse med lønnet arbeid eller øvrige FoUkostnader og som i 2005 også omfatter ulønnet arbeid, vil automatisk kvalifisere for ordningen.

I AV TORBJØRG KYLLAND

Orden i sysakene Tilskuddsordningen skal administreres av Norges forskningsråd som en del av SkatteFUNN-ordningen. Utbetaling av eventuelle tilskudd vil skje på grunnlag av revisorbekreftet oppgave over medgåtte timer til ulønnet FoU-virksomhet. Som grunnlag for denne oppgaven må det foreligge et prosjektregnskap som viser dato, antall timer per dag og hvilke arbeidsoppgaver som er utført

Det er bevilget 60 millioner kroner til SkatteFUNNordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller FoU-kriteriene og som kan dokumentere ulønnet arbeid utført i 2005. Men ordningen må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Det er derfor usikkert om ordningen blir en realitet. Såfremt ordningen blir

24

SKATTEBETALEREN 2-2006


mel forskning kompensasjon for sin ulønnede arbeidsinnsats i årene 2002, 2003 og 2004. Frist for å søke Konkurransetilsynet om kompensasjon er satt til 7. april. Søknader etter dette tidspunkt vil ikke bli behandlet. Det er knyttet visse vilkår til det å få kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats.

av hvilke personer. Dette danner grunnlag for revisors attestasjon på prosjektregnskap som skal forelegges Forskningsrådet og Skatteetaten for oppgjør av «ulønnet egeninnsats» og «lønnet egeninnsats pluss andre prosjektkostnader». Se mer informasjon på www.skattefunn.no. Helt fra 2002 Skattytere som har et godkjent SkattFUNN-prosjekt, kan etter at det ble vedtatt i forskrift fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet 7. februar 2006, få

Les mer om SkatteFUNN: Skattebetaleren 3-2005 side 26 Skattebetaleren 4-2005 side 28 Skattebetaleren 6-2004 side 15

• Prosjektet må være godkjent av Norges forsikringsråd for det aktuelle året det søkes om kompensasjon for. • Årsrapport og sluttrapport for de årene det søkes om må være innsendt til Norges forskningsråd innen 1. oktober 2005. • Skattyter må ha krevd skattefradrag for den ulønnede arbeidsinnsatsen i selvangivelsen for ett eller flere av de aktuelle inntektsårene 2002, 2003 eller 2004. Alle vilkårene må dokumenteres når det søkes om kompensasjon. NB: Når det gjelder det siste vilkåret, at skattyter må ha krevd fradrag i selvangivelsen, kan dette fravikes etter skjønn fra Konkurransetilsynet dersom de finner at kravet om kompensasjon likevel er tilstrekkelig dokumentert. 500 kroner timen Det blir lagt til grunn en timelønn på 500 kroner, ifølge den generelle tilskuddsordningen for ulønnet arbeidsinnsats.

Dokumentasjon av tiden som er brukt blir sentral for skattyteren. Det antallet timer det kreves kompensasjon for, skal være direkte knyttet opp til forsknings- og utviklingsarbeid. I tillegg må kravet være fremsatt i spesifiserte timer. Revisor bør ha attestert på dokumentasjonen (timelister eller lignende), og det bør være tydelig at denne dokumentasjonen er laget fortløpende under prosjektet for de aktuelle år. Konkurransetilsynet forbeholder seg retten til å vurdere dokumentasjonen og hvor mange timer ulønnet arbeidsinnsats som skal gi grunnlag for denne kompensasjonen.

Lønnsomt Over halvparten av bedriftene som gjennomfører SkatteFUNN-prosjekter opplever at disse blir lønnsomme på mindre enn et år. Åtte av ti bedrifter forteller at prosjektene fører til kommersialisering av nye produkter og tjenester. Likevel er det få bedrifter som benytter seg av ordningen. Rundt en av fire bedrifter investerer i dag i innovasjon, forskning og utvikling utover vanlig drift. Det er kun en av tre av disse bedriftene som har benyttet seg av ordningen, ifølge Norges forskningsråd. Det til tross for at ordningen kan gi bedrifter opptil 1,6 millioner kroner i skattefradrag per år for investeringer i forsknings- og utviklingsprosjekter. SkatteFUNN gir et skattefradrag på inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Ordningen administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge.

SKATTEBETALEREN 2-2006

25


Gratis medlemskap!? Vi setter det litt på spissen, for det er en skikkelig gladmelding vi kommer med. Skattebetalerforeningen har inngått en av Norges beste bensinavtaler. Det gir våre medlemmer rekordbillig bensin – og mange sparte kroner. Avtalen gir våre privatmedlemmer 35 øre i rabatt på pumpeprisen på bensin eller diesel. – Det skal lønne seg å være medlem hos oss. Det viser denne avtalen, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Solid inntjening Dersom man regner litt på det, kommer man fort opp i mange hundre sparte kroner. En gjennomsnittsbilist kjører 14.000 kilometer i året. Regner man at bilen bruker 0,9 liter på mila sparer man altså 441 kroner i året med Esso-avtalen. – I tillegg sparer man 20 prosent på bilvask og 10 prosent på smøreolje. Totalt gir det en besparelse på over 800 kroner for en vanlig bilist, fastslår Stordrange. For den som liker å regne på inntekter og tall kan vi fastslå at investeringen på 395 kroner i

medlemskap i Skattebetalerforeningen vil gi en avkastning på 104 prosent – skattefritt! I tillegg får man rabatt på 15 øre per liter ved kjøp av fyringsolje og parafin. Gratis kort Når du inngår avtalen med Esso får du et Mastercard helt uten årsavgift som du bruker for å betale bensinen. Dette kortet kan du bruke på Essos bensinstasjoner – og alle andre betalingsterminaler som godtar Mastercard. – Det som er bra med

dette kortet er at det er gratis å anskaffe og gratis i bruk, sier salgssjef Erik Sandstad i Esso Norge, og peker på at betalingskort ofte har en årsavgift på flere hundre kroner. Kortet kan brukes på minst 45.000 betalingsterminaler i Norge – og flere millioner steder rundt om i verden. Med Esso Mastercard kan du få en kredittreserve på opp til 30.000 kroner, basert på en kredittvurdering. Dermed kan du sikre deg inntil 40 dagers rentefri kreditt.

Lønnsomt for bedrifter Våre bedriftsmedlemmer kan sikre seg 40 øre i rabatt per liter bensin og 50 øre i rabatt på diesel dersom de skaffer seg firmakortet Esso Card. I tillegg får du 10 prosent rabatt på olje og 10 prosent på maskinvask av bilen. Faktureringen skjer månedlig per kort og totalt til bedriften. Fakturaen inneholder opplysninger om kjøp som er foretatt den siste måneden – og rabatten som er blitt trukket fra. Kortet er gratis å anskaffe og bruken er gebyrfri. NB! Skriv «medlem skattebetalerforeningen agreement 1666» i feltet andre opplysninger i søknadsskjemaet.

26

SKATTEBETALEREN 2-2006

Enkelt å skifte Esso har rundt 330 bensinstasjoner over hele landet. 130.000 nordmenn har allerede skaffet seg bensinavtale. Dersom du allerede har et Esso Mastercard, og ønsker å gå over til Skattebetalerforeningens svært så lukrative avtale, er det ingenting i veien for det. Da tar du bare kontakt med Esso Mastercard kundeservice.

Lurer du på noe? Du finner søknadsskjemaer for bensinavtale både for private og bedrifter på www.skatt.no. Her kan du også finne mer informasjon om avtalen. Har du bensinavtale med Esso fra før, men vil benytte deg av Skattebetalerforeningens tilbud? Ta kontakt med Esso Mastercard kundeservice: E-post: essomastercard@europay.no Telefon: 21 01 53 65 Faks: 21 01 53 11 Post: Europay Norge AS, Esso MasterCard, Postboks 382 Skøyen, 0213 Oslo.


FOTO: BO MATHISEN

Ekstra skatt på høy rente Låner du ut penger til et aksjeselskap må du regne med ekstra skatt dersom renten du får på lånesummen er over 1,7 prosent etter skatt. I AV TORBJØRG KYLLAND

Da det ble innført skatt på utbytte ved nyttårsskiftet forventet skattemyndighetene at mange ville «trikse litt» ved å ta ut høye renter på lån istedenfor utbytte. Derfor ble det vedtatt at privatpersoner som låner ut penger til aksjeselskaper skal betale ekstra skatt når lånerenten overstiger en fastsatt skjermingsrente.

«Skjermingen» for lån skal beregnes forskuddsvis hver andre måned. Renten blir fastsatt av Finansdepartementet og kunngjort på www.skatteetaten.no. Skjermingsrenten for ekstra skatt på lån er for årets fire første måneder satt til 1,7 prosent. Det blir dobbeltbeskatning selv om renten er markedsmessig og nøkternt fastsatt. Dobbeltbeskatning gjelder for alle lån fra privatpersoner, med andre ord også fra personer som ikke er aksjonærer! Ordningen gjelder ethvert lån, uansett størrelse, og gjelder også eksisterende lån.

Tommelfingerregel: Det er skjermingsrente før skatt som avgjør hvor stor den reelle lånerenten kan være. Reell lånerente kan minst være skjermingsrente delt på 0,72 uten at det blir ekstrabeskatning. For januar, februar, mars og april

2006 kan privatperson beregne en lånerente til et aksjeselskap eller deltagerlignet selskap på 2,36 prosent – uten at de må betale ekstra skatt.

EKSEMPEL: Onkel har lånt ut 200.000 kroner til mitt AS. Han krever 7 prosent rente (altså 14.000 kroner), som er det banken ville ha tatt for et usikret lån. Selskapet får fradrag for betalte renter på vanlig måte, og onkel må beskatte renteinntektene på vanlig måte (28 %). I tillegg vil han skatte en gang til av det beløp som overstiger skjermingsrenten. Renter etter skatt: 14.000 – (14.000 x 28 %) Skjermingsfradrag: 200.000 x 1,7 % Til ekstrabeskatning Hva er det onkel må betale i skatt på rentene? Ordinær skatt på renteinntekter (14.000 x 28 %) Ekstrabeskatning «høye» renter (6.680 x 28 %) Sum skatt på renter

10.080 - 3.400 = 6.680 3.920 1.870 5.790

SKATTEBETALEREN 2-2006

27


Hva kostet ak Alle aksjonærer i norske selskap skal nå ha mottatt beholdningsoppgaven – med oversikt over aksjer. Nytt av året er at du plikter å opplyse om hva du kjøpte aksjene for. I AV GRY NILSEN

Grunnen til at opplysninger om anskaffelsesverdien av aksjer samles inn nå, og registreres i Aksjonærregisteret, er skattereformen som ble innført fra nyttår. Det er anskaffelsesverdien som avgjør hvor mye man kan få i skattefritt utbytte, og hva skattepliktig gevinst er ved salg. Det er derfor viktig at du kontrollerer, eventuelt retter, og leverer denne oppgaven innen fristen 31. mai. Du kan levere både per papir og elektronisk via www.altinn.no. Oppgaven finner du også på Skatteetatens sider. Aksjeposter som mangler Opplysningene har Skatteetaten fått fra selskapene eller Verdipapirsentralen. Savner du opplysninger om en eller flere aksjeposter i

28

SKATTEBETALEREN 2-2006


ksjene dine? beholdningsoppgaven, kan dette skyldes • at selskapet ikke har levert aksjonærregisteroppgaven for 2005 • at selskapets aksjonærregisteroppgave hadde feil eller mangler Du må da kontakte selskapet og be dem sende inn aksjonærregisteroppgave på nytt. Mangler kan også skyldes at aksjene er i et selskap som ikke er registrert i Norge (selv om aksjene omsettes på Oslo Børs), og derfor ikke skal være med på beholdningsoppgaven.

Aksjefond skal heller ikke være med i oppgaven.

sjene, må den totale anskaffelsesverdi endres.

Kjøp eller arv? Den vanligste måten å anskaffe aksjer på er å kjøpe, men du kan også ha arvet aksjene eller overtatt dem på annen måte. I beholdningsoppgavens kolonne 4 «anskaffelsesverdi» skal du føre inn anskaffelsesverdien per aksje. Anskaffelsesverdien er det samme som det du totalt betalte for aksjen da du anskaffet den delt på antall aksjer som står i kolonne 3. Har du solgt noen av ak-

Anskaffelsesverdi Kjøp: Anskaffelsesverdi er det samme som det du betalte. Sjekk sluttsedler. Aksjer anskaffet i arbeidsforhold: Anskaffelsesverdi er det samme som det du betalte pluss tidligere skattlagt fordel av underprisen på aksjene. Se aksjeselskapets ordning eventuelt i selskapets overdragelsesavtale. Arv og gave av børsnoterte aksjer: Anskaffelsesverdi er børsverdien på

arvetidspunktet. Se arve/ gavemelding sendt til skattefogden. Arv og gave av ikkebørsnoterte aksjer: Anskaffelsesverdi settes maksimalt til arveavgiftsgrunnlaget. Arveavgiftsgrunnlaget er enten 100 prosent eller 30 prosent av skattemessig formuesverdi. Se arve/gavemelding sendt til skattefogden. Eide du aksjen før 1. januar 1989 kjenner Skatteetaten allerede verdien. NB: For ikke børsnoterte aksjer kan det være aktuelt å benytte en høyere verdi enn dette ved salg. Du finner informasjon om reglene på www.skatteetaten.no/aksjonaerregisteret. Du kan også lese mer om aksjer og skatt på www.skatt.no.

Skattereformen fører til at utbytte på aksjer er skattepliktig fra 1. januar 2006. Men du får en reduksjon i skatten, et såkalt skjermingsfradrag, på utbytte og gevinst. For at du skal få riktig skatt vil skatteetaten beregne den skattefrie andelen (skjermingsfradraget). For å regne ut riktig skjermingsfradrag, må anskaffelsesverdien og anskaffelsestidspunktet på aksjene fastsettes.

SKATTEBETALEREN 2-2006

29


Telefonkrøll for Næringsdrivende skal fra nyttår skatte for telefonutgiftene på lik linje med vanlige arbeidstakere. Det kan gi økt skatt for mange. I AV TORBJØRG KYLLAND OG

HILDE ALVSÅKER

Reglene for fradragsføring av telefonutgifter i næring har frem til nå har vært delvis næringsavhengige og skjønnsmessige. Men fra 2006 skal sjablonsystemet som gjelder for lønnsmottakere brukes tilsvarende for næringsdrivende. Dermed er det kun mulig å fradragsføre utgifter tilsvarende det som kan dekkes skattefritt til lønnsmottakere. En næringsdrivende som har hjemmekontor med fasttelefon, bredbåndsabonnement samt mobiltelefon, vil kunne fradragsføre de første 1.000 kronene samt de kostnader som overstiger 7.000 kroner. Den private fordelen blir satt til 6.000 kroner. Har du bare mobiltelefon i næring, vil du kunne utgiftsføre de første

30

SKATTEBETALEREN 2-2006

1.000 kronene og deretter den del av telefonkostnadene som overstiger 5.000 kroner. Den private fordelen blir da 4.000 kroner. Når kontoret ikke ligger i eller i tilknytning til boligen, kan fasttelefon og bredbåndstilknytning på den næringsdrivendes kontor utgiftsføres uten fordelsbeskatning.

Ikke sjablon for moms De nye sjablonreglene for telefoni gjelder skattemessig fradrag. Men hvordan blir det med fradraget for merverdiavgift? På merverdiavgiftsfronten er det ingen endringer og ingen sjablonregler. Hvor stort fradrag for merverdiavgift på telefonutgifter som kan kreves skal fortsatt fordeles etter den antatte bruk i avgiftspliktig næring, kontra den antatte private bruk. Hvis antatt bruk i næringen er 50 prosent, får man fradrag for 50 prosent av merverdiavgiften. StørEksempel:

Ett abonnement: To eller flere abonnement:

Totale mobilutgifter:

Kostnadsføring:

Privat fordel:

inntil 5.000 over 5.000

1.000 inntil 4.000 1.000 + alt over 5.000 4.000

inntil 7.000 Over 7.000

1.000 inntil 6.000 1.000 + alt over 7.000 6.000


næringsdrivende relsen på fradraget for merverdiavgift gjelder uavhengig av det skattemessige sjablon-fradraget. Man kan få fradrag med 50 prosent av merverdiavgiften, selv om man skattemessig bare får fradrag for eksempel 20 prosent av kostnaden. For å definere antatt bruk i næring, kan man se på den spesifiserte telefonregningen i en «normalperiode».

EKSEMPEL 1: Kostnad for ett abonnement Merverdiavgift Totalutgift

Kommentar Det nye sjablonsystemet for telefoni er ugunstig for næringsdrivende med nøkterne kostnader. Etter Skattebetalerforeningens mening bør ikke den private fordelen settes høyere enn næringskostnaden når tjenesten hovedsakelig er til bruk i virksomheten. Det kunne enkelt gjøres ved å begrense privat tilbakeføring til 50 prosent av telefonikostnaden.

kr 4.000 kr 1.000 kr 5.000

Antatt bruk i næringen er 50 prosent. Du får fradrag for moms med 50 prosent = 500 kr i merverdiavgiftsregnskapet. Kostnaden blir 4.500 kroner Skattemessig får du fradrag for de første 1000 kr Privat skattemessig fordel blir 3500 kr. EKSEMPEL 2: Kostnad for ett abonnement Merverdiavgift Totalutgift

kr 10.000 kr 2.500 kr 12.500

Antatt bruk i næringen er 50 prosent. Du får fradrag for moms med 50 prosent = 1.250 kroner i merverdiavgiftsregnskapet. Kostnaden blir 11.250 kroner. Skattemessig får du fradrag for de første 1000 kroner samt det som overstiger 5.000 kroner, til sammen 7.250 kroner. Privat skattemessig fordel blir 4.000 kr.

SKATTEBETALEREN 2-2006

31


Får tilbake kildeskatten Personer fra EØSland har krav på samme fradrag for kildeskatt som norske aksjonærer, har lagmannsretten slått fast. Men de får kun skattepenger for 2003 og 2004, fastslår Finansdepartementet. I AV THERESE KAROLINE

LARSEN

Lagmannsretten avgjorde i Fokus Bank-saken våren 2005 at det var i strid med EØS-avtalen at EØS-borgere ikke fikk godtgjørelsesfradrag for kildeskatt på utbytte fra Norge på samme måte som norske aksjonærer. I kjølvannet av dette har det store spørsmålet vært hva som skjer med urettmessig ilagt kildeskatt i tidligere år.

32

SKATTEBETALEREN 2-2006

Skatteetaten har inntil helt nylig hatt en meget avvisende holdning til krav om endring av ligning på grunn av strid med EØS-avtalen, og har mer enn en gang uttalt at den rettstilstand som kom til uttrykk i EFTA-domstolens uttalelse i forbindelse med Fokus Bank-saken 23. november 2004 ikke vil gjelde bakover i tid. Trakk anken Fokus Bank-dommen ble opprinnelig anket til Høyesterett av staten, men tidligere i år ble anken trukket. I et brev fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet heter det at staten nå aksepterer lagmannsrettens rettsoppfatning om EØS-avtalens gjennomslagskraft i norsk rett når det gjelder utbytte, og åpner for tilbakebetaling av kildeskatt for tidligere år. Finansdepartementet er imidlertid av den oppfat-

ning at treårsfristen i ligningsloven for endring kommer til anvendelse. Det heter at «Treårsfristen er absolutt og innebærer at det for krav om tilbakebetaling som fremsettes og tas opp som endringssak i 2006, kan foretas endring av ligning tilbake til og med inntektsåret 2003». Aksjer i utlandet? Finansdepartementet påpeker at den samme adgangen til endring også vil gjelde for utbytte fra selskap hjemmehørende i EØS-land til norske aksjonærer, slik at disse også vil kunne få godtgjørelsesfradrag for inntektsårene 2003 og 2004 ved klage innen utløpet av 2006. Merk at du selv må kreve tilbakebetaling ved å klage på ligningen. EØS-borgere må i klagen dokumentere at de er reelle eiere av aksjene og utbyttet, samt at de er bosatt i et EØS-land.

Dersom man allerede har klaget, vil treårsfristen gjelde bakover fra det inntektsåret det ble fremsatt klage. Ble det klaget i 2005, kan man få endring for årene 2002 til 2004. Det kan absolutt diskuteres om anvendelse av treårsfristen i disse sakene er korrekt. Dette vil vi se nærmere på i neste nummer av Skattebetaleren. Inntil videre ser vi ingen grunn til å la være å påklage også tidligere års ileggelse av kildeskatt. Kildeskatt: Skatt som betales på formue eller inntekt i det landet formuen eller inntekten har sin kilde. Utbytte fra norske selskaper har sin kilde i Norge. Skatt på dette utbyttet betalt til utenlandske aksjonærer kalles kildeskatt til Norge. Godtgjørelsesfradrag: Fradrag som gjør at skatten på aksjeutbytte nulles ut. Aksjeutbyttet blir med andre ord skattefritt.


ÅRSBERETNING FOR 2005 I

ÅRSBERETNING FOR 2005 1. Generelt

2.3. Skattepolitisk aktivitet

Skattebetalerforeningen har kontorer i Øvre Vollgate 13 i Oslo sentrum og har som sin hovedoppgave å sikre at vanlige skattebetalere har en forening som kan: • representere dem i skattepolitiske spørsmål, • bidra til enklere skatteregler og økt rettsikkerhet • drive med generelt opplysningsarbeid • yte bistand i individuelle skattesaker Skattebetalerforeningen mottar ikke noen form for driftstilskudd og er dermed avhengig av at de økonomiske resultatene er i balanse over tid. Styret er tilfreds med det økonomiske resultat for 2005, som med et mindre underskudd på driften og betydelige kapitalinntekter fra egne midler gir et overskudd og godt grunnlag for videre drift. Når det gjelder medlemsutviklingen er ikke styret like tilfreds. Medlemstallet har gått noe ned i 2005 som i de foregående år, og styret anser det som en stor utfordring å få snudd denne negative utviklingen.

Skattereformen, som gjelder fra 2006, ble vedtatt i 2004 og 2005. Skattebetalerforeningen støtter prinsippet om en reduksjon av forskjellene i skattesats mellom kapital og arbeid, noe som reformen legger opp til. Mange viktige spørsmål står imidlertid fortsatt ubesvart, og utarbeidelse og distribusjon av informasjon om de praktiske konsekvenser av reformen blir viktige for Skattebetalerforeningen i 2006.

2. Foreningens virksomhet i 2005 Skattebetalerforeningens viktigste arbeidsoppgaver i 2005 har vært å: • yte skatte- og avgiftsbistand overfor våre medlemmer • drive opplysnings- og informasjonsvirksomhet om eksisterende og nye skatte- og avgiftsregler • drive skattepolitisk virksomhet Foreningen har blant annet vært en aktiv pådriver og medspiller i skattedebatten med sikte på å oppnå bedre og mer oversiktlige skatteregler. Samtidig har foreningen arbeidet for størst mulig grad av forutsigbarhet for skattebetalerne.

2.1. Medlemsservice

3.1. Medlemsutviklingen Per 1. oktober 2005 hadde foreningen 18.338 medlemmer, som bestod av 15.514 personlige medlemmer og 2.824 bedriftsmedlemmer. Medlemstallet er redusert med 641 medlemmer eller 3,4 prosent i forhold til samme tidspunkt året før. Økningen i medlemskontingent fra 2004 til 2005 var moderat, og prisen for personlige medlemmer har vært kroner 385. Bedriftsmedlemmer har betalt kroner 950.

3.2. Medlemstilbud Skattebetalerforeningen har i det alt vesentlige videreført eksisterende medlemstilbud i 2005, noe som har gitt følgende fordeler: • Seks utgaver av tidsskriftet Skattebetaleren og årlig utgave av Skattefolderen med alle aktuelle skatte- og avgiftssatser • Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen, som er Skattebetalerforeningens håndbok om skatt og som også er tilgjengelig i elektronisk form via www.skatt.no • Skattejuridisk bistand i henhold til vilkårene beskrevet nedenfor • Mulighet for konferanse med foreningens skattejurister eller skatterådgivere til subsidierte priser. • Redusert pris på Skattebetalerforeningens litteratur og kursavgifter, FOTO: BO MATHISEN

Individuell medlemsservice legger beslag på en vesentlig del av foreningens ressurser, og denne tjenesten består hovedsakelig i å besvare skattespørsmål fra medlemmene via telefon, e-post, ordinær post eller personlige konferanser. I 2005 har det vært spesielt mange spørsmål knyttet til de praktiske konsekvensene ved innføring av Skattereformen.

3. Medlemsforhold

2.2. Generell skatteinformasjon Alle foreningens medlemmer får tilsendt boken Skattenøkkelen i månedsskiftet januar-februar hvert år. I tillegg sendes medlemsbladet Skattebetaleren ut seks ganger i året. Skattebetaleren anses som det viktigste kontaktpunktet overfor majoriteten av foreningens medlemmer, og det brukes dermed mye tid og krefter på stadige forbedringer av dette produktet. I tillegg kommer våre nettsider på www.skatt.no, som er inndelt i et åpent område for alle besøkende og et separat område forbeholdt foreningens medlemmer. De lukkede deler av nettsidene inneholder praktisk og nyttig skatteinformasjon, og elektroniske utgaver av både Skattebetaleren og Skattenøkkelen er tilgjengelige. Ytterlige utvikling av både åpne og lukkede områder vil bli prioritert i 2006. I tillegg arrangerer Skattebetalerforeningen en rekke skatte- og avgiftskurs, som er en vesentlig inntektskilde for foreningen. Disse kursene er åpne for alle, men medlemmene får en vesentlig rabatt på kursavgiften. Det årlige «praktisk skatte- og regnskapskurset» er foreningens viktigste tilbud og ble i 2005 arrangert på 25 forskjellige steder – fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Dette kurset hadde 2.413 deltakere mot 2.164 deltakere i 2004, noe som gir en økning på 11,5 prosent. På øvrige kurs var det 616 deltakere mot 484 i 2004. Dette gir en vekst på hele 27 prosent, og tilbakemeldingene fra samtlige kursdeltakere via våre faste evalueringsskjemaer har vært meget positive. Tidskriftene Skattenytt og Avgiftsnytt utkommer henholdsvis 12 og seks ganger per år. Disse tilbys som separate abonnement og går dermed ikke til alle medlemmer. Antall abonnenter viser en fallende tendens.

SKATTEBETALEREN 2-2006

33


grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek, daTax Privatøkonomi og årsabonnement på bladet Bil. • Gratis telefonbistand i privatøkonomiske spørsmål hos Formuesforvaltning, men dette gjelder ikke skattespørsmål og er begrenset til tirsdager Skattejuridisk bistand gis via telefon, e-post eller ved innsending av aktuelle saker for vurdering. Første halve time er gratis, og ytterligere behov for bistand gis til rimelige priser etter at varsel om fakturering er gitt. Det påløper dermed aldri kostnader uten at medlemmet er varslet på forhånd. Personlige medlemmer kan ta opp spørsmål som gjelder medlemmet selv og vedkommendes husstand. Bedriftsmedlemmer kan også foreta henvendelser om ansattes og klienters skatteforhold. Denne medlemsgruppen kan også ta opp avgiftsspørsmål.

3.3. Skattebetalerforeningen i mediene Styret anser det som viktig at Skattebetalerforeningen er synlig i samfunnsdebatten og dermed påvirker medienes temavalg, vinkling og oppslag om skatt. På den måten får foreningen frem verdifull informasjon om gjeldende regler og praksis, og mediene er viktige i arbeidet med å få gehør for konstruktive forslag til forbedringer og endringer. Foreningen har dermed etablert et høyt servicenivå overfor media og stiller betydelig kompetanse til deres disposisjon.

3.4. Annen ekstern virksomhet Det årlige møte for skattebetalerforeningene i Norden ble i 2005 avholdt i Sverige. Det var fem deltakere fra Skattebetalerforeningen.

3.5. Økonomi og regnskap Skattebetalerforeningen hadde i 2005 driftsinntekter på 20.495.460 kroner og driftskostnader på 20.952.393 kroner, noe som gir et driftsunderskudd på 456.933 kroner. Foreningen hadde imidlertid netto finansinntekter på 935.348 kroner og får dermed et årsoverskudd på 478.415 kroner, som tillegges foreningens egenkapital. Styret mener vilkårene for fortsatt drift er til stede og regnskapet er avlagt under denne forutsetningen.

4.2. Likestilling Styret i foreningen består av tre kvinner og fem menn. I administrasjonen var det ved utgangen av 2005 ansatt fem menn og 11 kvinner. En av foreningens to lederstillinger er besatt av en kvinne, og det er på denne bakgrunn ikke iverksatt spesielle tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene.

4.3. Tillitsvalgte Følgende personer har hatt tillitsverv i Skattebetalerforeningen i 2005:

4.3.1 Styret Styret har bestått av: Advokat Åse Bjøntegård (styreleder) Advokat Jan-Ola Hedblad (nestleder), Administrerende direktør Gunnar Apeland Advokat Dagny Kjøde Statsautorisert revisor Per Langballe Administrerende direktør Geir Riise Direktør Karine Ugland Virik Advokat Erik Wahlstrøm. I tillegg har styret hatt følgende varamedlemmer: Advokat Jan Kolbjørnsen Statsautorisert revisor Erik Limi. Siviløkonom Gunnar A. Dahl Det er i alt avholdt 8 styremøter i løpet av året.

4.3.2. Revisor Statsautoriserte revisorer Kjelstrup & Wiggen AS. Dette revisjonsselskapet ble gjenvalgt på generalforsamlingen i mai 2005.

4.3.3. Desisorer Advokat Truls Leikvang Advokat Hans Otto Meyer I tillegg er Underdirektør Elisabeth Landmark valgt som varamedlem.

4.3.4. Valgkomité 4. Andre forhold

Advokat Olav Klingenberg Advokat Grete Dybsjord

4.1. Arbeidsmiljø Foreningens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø, og arbeidsmiljøet i administrasjonen er godt. Sykefraværet er på 4,7 prosent, men to langtidssykemeldinger kommer i tillegg. Det har ikke oppstått skader eller ulykker i forbindelse med utføring av arbeidet. FOTO: BO MATHISEN

34

SKATTEBETALEREN 2-2006


FOTO: BO MATHISEN

Advokat Harry Tunheim sluttet per 30. september. Torbjørg Kylland begynte som skatterådgiver i oktober.

4.4. Ansatte Administrerende direktør Tore Fritsch ble sykemeldt på vårparten og sluttet i sin stilling per 30. september. Avdelingsleder Gry Nilsen har dermed vært konstituert som administrerende direktør fra og med 1. juli og frem til utgangen av året. Jon H. Stordrange ble ansatt som ny administrerende direktør i september med formell tiltredelse per 1. januar 2006. For øvrig har administrasjonen gjennom året bestått av følgende ansatte: Regnskapsmedarbeider Tore Carlsson Redaktør Bengt Eriksen Abonnements- og medlemsansvarlig Astri Fyrand Sekretær Wenche Jacobsen Post/bud Erik Skjefstadhagen Kurssekretær Inger Vik

*** Oslo, 14. mars 2006 Styret Åse Bjøntegård

Jan-Ola Hedblad

Styreleder

Nestleder

Dagny Kjøde

Per Langballe

Karine Ugland Virik

Erik Wahlstrøm

Gunnar Apeland

Geir Riise Jon H. Stordrange Administrerende direktør

Generalforsamling for driftsåret 2005 Ordinær generalforsamling i Skattebetalerforeningen avholdes torsdag 4. mai klokken 18.00 i foreningens lokaler i Øvre Vollgate 13 i Oslo. Følgende saker behandles i henhold til vedtektenes § 9: 1. Generalforsamlingen åpnes av styreleder, i dennes fravær av nestleder 2. Prøvelse av generalforsamlingens lovlighet 3. Valg av møteleder 4. Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møteleder 5. Styrets årsberetning 6. Regnskap med revisors beretning 7. Desisorenes merknader 8. Fastsettelse av kontingent for 2007* 9. Fastsettelse av godtgjørelse til revisor for 2005 og til styrets medlemmer for 2006 10. Valg av styreleder** 11. Valg av tre styremedlemmer og valg av tre varamedlemmer** 12. Valg av to desisorer og et varamedlem 13. Valg av valgkomitemedlemmer 14. Eventuelt *Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å foreta kontingentfastsettelsen senere samme år. **Ved valg av styreleder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer er det kun de kandidater som innehar eksisterende verv eller er foreslått av valgkomiteen eller som det er innkommet skriftlig forslag på før 31. januar i året for generalforsamlingen, som er valgbare.

Oslo, 14. mars 2006 Styret Skattebetalerforeningen

SKATTEBETALEREN 1-2006

35

ÅRSBERETNING FOR 2005 I

Avdelingsleder Magne Vestad sluttet per 28. februar. Markedsansvarlig Stine Farstad gikk ut i barselpermisjon per 1. mars, og Marianne Strandberg er ansatt som vikar i denne stillingen. Sekretær Tove Mette Brennhaug sluttet per 28. februar og har blitt erstattet av Birgitte Fleischer Hjelle. Skattefaglig avdeling har bestått av: Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker Advokatfullmektig Åse Kristin Nebb Ek Skatterådgiver Kirsti Holmstad Advokatfullmektig Tonje Johnsrud Advokatfullmektig Rolf Lothe Advokat og avdelingsleder Gry Nilsen Advokat Trond Olsen


SKATTEBETALERFORENINGEN RESULTATREGNSKAP FOR 2005 Noter 1

2005

2004

20 495 460 20 495 460

19 626 707 19 626 707

Aktivitetskostnader og administrasjon Avskrivninger/nedskrivninger

20 102 961 849 432

18 875 229 531 540

Sum

20 952 393

19 406 769

-456 933

219 938

1 053 777 12 688 1 066 465

1 103 863 69 842 1 173 705

Andre finanskostnader Sum finanskostnader

-131 117 -131 117

-135 532 -135 532

Sum netto finansposter

935 348

1 038 173

Overskudd

478 415

1 258 111

Disposisjoner Overført til egenkapitalen

478 415

1 258 111

Sum disposisjoner

478 415

1 258 111

AKTIVITETSINNTEKTER OG -KOSTNADER Inntekter Sum inntekter Aktivitetskostnader

2 4

Resultat fra årets aktivitet FINANSINNTEKTER: Renteinntekter Finansinntekter Sum finansinntekter FINANSKOSTNADER:

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2005 Beskrivelse av regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. «Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler.» Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. «Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående.» Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. «Obligasjoner er anskaffet med sikte på ««hold til forfall»». Obligasjonene er behandlet til amortisert verdi, « dvs. over-/ underkurs avvikles lineært over løpetiden frem til forfall.

Ansatte: Foreningen har i 2005 hatt 17 ansatte, hvorav noen i perioder har gått deltid.

Note 1 - Inntekter

Note 4 - Driftsmidler Varige driftsmidler er oppført med kostpris etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger.

Medlemskontingenter Abonnenter Annonseinntekter Diverse andre inntekter Kursinntekter Salg av bøker, materiell ol. Sum

2005 8 928 050 2 370 562 581 637 886 882 6 748 370 979 959 20 495 460

Note 2 - Kostnader/Pensjonsfond Lønn og honorarer Kontordrift Aktiviteter Reklame Tap på fordringer

36

SKATTEBETALEREN 2-2006

2004 8 518 357 2 796 261 680 687 702 735 6 025 474 903 193 19 626 707 Kostnader:

2005 11 192 912 4 130 026 3 711 872 1 047 465 20 686 20 102 961

2004 10 832 207 3 555 681 3 653 604 822 037 11 700 18 875 229

Revisjonshonorar: Kostnadsført honorar til revisor utgjør kr. 66 937,Lønn og styrehonorar: Lønn til administrerende direktør kr. 711 943,-. Foreningen var i en periode uten adm. direktør Styrehonorarer styreleder kr. 65 300,-. I tillegg har styreleder fått utbetalt kr. 60 000,- for ekstraordinært arbeide ifm tidligere adm direktørs sykdom og ansettelse av ny direktør Øvrige styrehonorarer kr. 128 000,-. Note 3 - Pensjoner Pensjonen til de ansatte i foreningen er dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring. Årets premie er kostnadsført med kr. 885 369,-.

Kunst

Inventar

Data

Sum

Anskaffelseskost 01.01.2005 Tilgang i året Avgang i året

37 578

1 016 792

2 105 132 96 898

3 159 502 96 898

Anskaffelseskost 31.12.2005

37 578

1 016 792

2 202 030

3 256 400

0

872 269

1 862 596

2 734 865

37 578

144 523

339 434

521 535

203 358

646 074

849 432

20 %

30 %

Akk. Avskrivninger 31.12.2005 Bokført verdi 31.12.2005 Årets avskrivninger Prosentsatser ord avskr.

0%

Avskrivningssatsen for data er endret fra 20 % i 2004 til 30 % i 2005. Dette medfører en meravskrivning på kr 215 358,-


Noter 4 4 4

5 6

Anleggsmidler: Varige driftsmidler: Kunst Inventar Data-anlegg

2005

2004

37 578 144 523 339 437

37 578 347 881 888 609

Sum varige driftsmidler

521 538

1 274 069

Finansielle anleggsmidler: Aksjer i datterselskap Obligasjoner og andre fordringer Depositum

105 895 17 613 387 447 416

105 895 16 327 707 439 720

Sum finansielle anleggsmidler

18 166 698

16 873 323

Sum anleggsmidler

18 688 236

18 147 392

Fordringer: Debitorer Andre fordringer

671 415 1 595 108

480 575 1 730 516

Sum fordringer

2 266 523

2 211 091

Bankinnskudd, kontanter og lignende: Kontanter, bank

3 957 189

6 388 817

Sum bankinnskudd og kontanter

3 957 189

6 388 817

Sum omløpsmidler

6 223 712

8 599 908

Sum eiendeler

24 911 948

26 747 300

GJELD OG EGENKAPITAL: Opptjent egenkapital

19 698 849

19 220 434

Kortsiktig gjeld Forskuddsbetalte inntekter Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld

1 967 114 908 432 2 337 553

2 021 892 1 436 840 840 752 3 227 382

Sum kortsiktig gjeld

5 213 099

7 526 866

24 911 948

26 747 300

Omløpsmidler: 7 7

8

9

Sum gjeld og egenkapital

Note 5 - Aksjer i Datterselskap Foreningen eier alle aksjene i Skattebetalernes Advokat og Servicekontor AS -SbAS som ble stiftet i 2001. Aksjene er regnskapsført etter kostmetoden. Selskapet hadde i 2005 et overskudd på kr. 769,-. Egenkapitalen pr. 31.12.2005 var kr. 58 645,-. Note 6 - Obligasjoner og andre fordringer Obligasjoner: Obligasjonene er bokført til verdi på kr. 17 613 386,-. Markedsverdien på de bokførte obligasjonene var pr. 31.12.2005 på kr. 18 149 000,-.

Opptjent egenkapital 1.1.2005 Årets resultat Opptjent egenkapital 31.12.2005

Lån til ansatte: Per 31.12.2005 hadde foreningen ytet lån til ansatte på totalt kr. 166 439,-. Det er stilt betryggende sikkerhet for lånene.

Åse Bjøntegård

Jan-Ola Hedblad

Styreleder

Nestleder

Note 7 - Fordringer Det er avsatt kr. 80 000,-. til tap på fordringer.

Dagny Kjøde

Per Langballe

Karine Ugland Virik

Erik Wahlstrøm

Note 8 - Kontanter og bank Av innestående i bank er kr. 778 453,-. innestående på skattetrekkonto. Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr. 31.12.2005. Note 9 - Opptjent egenkapital 2005 2004

19 220 434 478 415 19 698 849

17 962 323 1 258 111 19 220 434

Oslo, 14.3.2006 Styret

Gunnar Apeland

Geir Riise Jon H. Stordrange Administrerende direktør

SKATTEBETALEREN 2-2006

37

ÅRSBERETNING FOR 2005 I

SKATTEBETALERFORENINGEN BALANSE PR. 31. DESEMBER


Gjestespesial

Så det er klart fra første stund; jeg har snytt på skatten. Og jeg har løyet på ligningskontoret. Bedraget startet allerede i ung alder. Et par dager i uken jobbet jeg nemlig som ryddehjelp i den lokale VIVO-butikken. Innehaveren hadde hvit frakk, Opel med automatgir, og betalte fem kroner timen. Skattefritt. Det faktum at vi begge på denne måten bidro til å holde liv i den svarte økonomien var selvfølgelig noe jeg burde ha tatt opp med ham. Men ønsket om en Grundig kassettspiller var større enn evnen til å konfrontere kolonialhandleren med det moralsk forkastelige i vårt felles foretagende. Heller ikke i min neste jobb som lagerarbeider i et kosmetikkfirma bidro jeg i nevneverdig grad til fellesska-

FOTO: KENNETH KVALVIK

Rune Gokstad, født i 1958, bor på Høvik i Bærum. Han har i en årrekke underholdt norske TV-seere og radiolyttere som humorist og programleder. Han er blant annet aktuell med boken «Latterlige øyeblikk», med høydepunkter fra NRKs arkiver, som kommer til høsten. Rune Gokstad er gift og har to barn.

pet. Her kan jeg vagt huske at det var snakk om å levere inn et frikort, men på et eller annet punkt kokte det bort i kålen. Om det skyltes min manglende skattemoral eller det faktum at jeg rygget en stor bulk i varebilen, skal være usagt, men jeg ble ikke spurt om å komme tilbake etter endt sommerferie. Mine år som drosjesjåfør i studietiden er heller ikke egnet til å gi meg tittelen tiårets skattebetaler. Frem til slutten av 1980-tallet hadde jeg altså levd i en skjermet verden bestående av studielån og svart arbeid. Og ettersom jeg ikke eide noe, og knapt hadde skattbar inntekt, bød utfylling av selvangivelsen på få problemer. Jeg var altså dårlig rustet til å takle det som skulle komme. Og det som kom, var en frilanstilværelse med honorarer jeg i studietiden bare hadde drømt om. Alt utbetalt brutto, til en ung mann med store udekkede materielle behov. Finansieringen av ny bil bød ikke på problemer. Banken lånte meg villig vekk 90 prosent av kjøpesummen. Resten tok jeg med kassakreditten. Plutselig gikk det med store summer hver måned. Å sette av penger til skatt hadde gått fra å være uinteressant, til noe nær umulig. Det kunne jo bare gå en vei, og det gjorde det. En dag i begynnelsen av januar lå selvangivelsen i postkassen. Da jeg drøye tre uker senere ikke engang

hadde begynt å lete frem bankutskrifter, lønnslipper, fakturaer og alt det andre som skal til for å gjøre selvangiveriet komplett, var det bare en ting igjen å gjøre. Ta t-banen opp til Tøyen og forsøke å lyve meg ut av situasjonen. Jeg slo en plate om at min tidligere samboer hadde flyttet ut og at hun som hevn for et havarert forhold, hadde tatt med seg alle mine papirer. Damen bak disken la for dagen akkurat så mye entusiasme som jeg hadde regnet med. Altså ingen. Men hun ga meg den utsettelsen jeg trengte. Sammen med min svoger snurpet jeg sammen en selvangivelse som gikk i alt annet enn pluss. Med 50.000 kroner i baksmell var det bare å selge unna alt som ikke var skrudd fast i veggen, og slutte å angi meg selv. Prosessen ble overlatt folk som kan det. Fra da av, har ting gått gradvis bedre. Nå er jeg et dydsmønster som setter til side alt jeg tjener. Jeg betaler nemlig 48 prosent skatt på arbeidsinntekt, og 52 prosent på ting jeg gjør utenom. Til sammen blir det 100 prosent. Men kanskje burde jeg tenke som en venn av meg, som bruker opp absolutt alle pengene han tjener. For som han sier: – Ellers må jeg jo bare betale skatt av dem.

Bekjennelser SKATTEBETALEREN 2-2006

39


Rettelse I forrige Skattebetaleren (nr 1-2006, fra side 16), så vi nærmere på de nye skattereglene for elektronisk kommunikasjon – telefon, mobiltelefon, bredbånd. Teorien i artikkelen er korrekt, men presiseringer vi har fått fra Skattedirektoratet gjør at eksempel 1 og 3 på side 17 blir unøyaktige. Fra 2006 blir det som nevnt i artikkelen viktig å skille mellom de tilfellene hvor arbeidsgiveren betaler hele regningen og de tilfellene hvor den ansatte betaler en «egenandel». Dette

skillet vil ha betydning for hvor mye av det arbeidsgiver dekker som du skal betale skatt av. I de tilfellene hvor arbeidsgiver dekker hele regningen, er eksempel 2 på side 17 en god illustrasjon. Når det gjelder de tilfellene hvor den ansatte kun får dekket en del av regningen av arbeidsgiveren, vil regningens størrelse angi hvor mye den ansatte må betale i «egenandel» (regningens størrelse – arbeidsgivers dekning = «egenandel»).

Eksempel 1 side 17: Beate har en avtale med sin arbeidsgiver om telefondekning etter statens ordning for henholdsvis hjemmetelefon og mobiltelefon, 6.400 kroner, samt dekning av 50 prosent av bredbåndsabonnement, 2.100 kroner, totalt 8.500 kroner. I 2005 kunne Beate motta denne utgiftsgodtgjørelsen skattefritt. Fra 2006 vil regningenes størrelse og Beates egenandel være avgjørende for hvor mye av arbeidsgivers dekning som er skattepliktig. Regningene til Beate lyder på totalt 10.000 kroner. Beates arbeidsgiver betaler 8.500 kroner av regningene, mens Beate betaler 1.500 kroner av egen lommebok. Siden egenandelen skal trekkes ut fra den skattepliktige sjablonen, blir Beate skattlagt for 4.500 kroner av arbeidsgivers dekning (kr 6.000 – kr 1.500). Beate

mottar 4.000 kroner skattefritt (kr 8.500 – kr 4.500). Eksempel 3 side 17: Trude har en avtale med sin arbeidsgiver om telefondekning utover statens ordning for mobiltelefon, med 10.000 kroner, samt dekning av 50 prosent av bredbåndsabonnementet, 2.100 kroner, totalt 12.100 kroner. I 2005 ble Trude beskattet for skjønnsmessig fastsatt privat fordel av mobiltelefon, 2000 kroner. I 2006 er Trudes «egenandel» 2.100 kroner (50 prosent av bredbåndsabonnementet). Denne «egenandelen» skal trekkes ut fra den skattepliktige sjablonen (kr 6.000). Trude må skatte av 3.900 kroner (kr 6.000 – kr 2.100) og kan motta 8.200 kroner skattefritt (kr 12.100 – kr 3.900).

Skattebetaleren 1-2006

Ingen millionær-skatt

Feil i regnestykkene om salg av aksjer I eksemplet på side 31 er skjermingsgrunnlaget pr. 1. januar 2008 oppgitt til 10.150 kroner. Det korrekte er 10.250 kroner, som fremkommer på følgende måte:

Vinner du i «Vil du bli millionær?» eller «71 grader nord» så skal du slippe å dele gevinsten med skattefuten. I Danmark har man innført skatt på gevinstene fra spørreprogrammer og realityserier på både radio og TV. Tidligere betalte danske vinnere en premieavgift på 15 prosent. Men nå må de heldige vinnerne punge ut full inntektsskatt. Det blir det imidlertid ikke noe av i Norge, uansett om du har stukket av med gullpotten i lotto eller innkassert det store millionen på TV2, skriver fagbladet Journalisten. I hovedregel er alle inntekter skattepliktige. Men

10.100 kr 202 kr 52 kr 0 kr 150 kr 100 kr 10. 250 kr

I eksempel «Salg av aksjene 2008 (År 3)» på side 33 må derfor ubenyttet skjermingsfradrag også endres fra 150 kroner til 250 kroner.

40

SKATTEBETALEREN 2-2006

FOTO: TV2 AS

2007 (År 2) Skjermingsgrunnlag pr aksje Skjermingsfradrag 2007 (10.100 x 2 %) Utbytte 2007 Skattepliktig utbytte Ubenyttet skjermingsfradrag 2007 (202-52) Ubenyttet skjermingsfradrag fra 2006 Skjermingsgrunnlag pr. 1. jan 2008 (150+100)

det er gjort et unntak for det man kaller «tilfeldige gevinster» i konkurranser og spill som er tilgjengelige for alle. Det er ikke varslet noen endring i disse reglene, opplyser Finansdepartementet.


Satser og rabatter Skattebetalerforeningen har nye satser og rabatter i 2006 Nye satser for medlemskap for 2006: Personlig medlemskap kr 395 Bedriftsmedlemskap kr 975 Støttemedlemskap kr 200 Studentmedlemskap videreføres med 50 % rabatt i to år. Abonnementer: Skattenytt Avgiftsnytt Skattebetaleren

Rabatt for medlemmer: kr 65 kr 65 inkludert

kr 840 kr 685 kr 270

Medlemsrabatt ved deltakelse på skattekurs:

kr 350

Bøker Næringsnøkkelen (februar 2006) Lønnsnøkkelen (fra høst 2005) Skattenøkkelen

kr 380 kr 380 kr 250

Rabatt for medlemmer: kr 50 kr 50 inkludert

Juridisk bistand: Konferanser:

kr 280 pr. halvtime (kr 350 inkl. mva.)

Bistand til utfylling av næringsoppgaven:

kr 400 pr. halvtime (kr 500 inkl. mva.)

Klager, utredninger o.l.:

kr 800 pr. time ekskl. mva (minstepris) (kr 1.000 inkl. mva.); fra kr 800 til kr 1.600 ekskl. mva.

Satser for telefonbistand: Satser for telefonbistand utover den delen som inngår i den ordinære medlemsservicen (dvs. utover en halv time): Personlige medlemmer: Foreninger/institusjoner: Profesjonelle brukere og bedrifter:

kr 600 pr. time (kr 750 inkl. mva.) kr 800 pr. time (kr 1.000 inkl. mva.) kr 1.000 pr. time (kr 1.250 inkl. mva.)

MERK: Passordet for å komme inn på Skattebetalerforeningens medlemssider www.skatt.no er fra 1. april 7474 (i tillegg må du benytte medlemsnummeret ditt).

Du må dele pokergevinsten Pokergevinster over 10.000 kroner er skattepliktige. Skattefritaket for lottomillionærer gjelder altså ikke for pokerspill. Gevinster fra konkurranser, spill og lotteri (såkalt «tilfeldig inntekt») er skattepliktig inntekt når verdien

overstiger 10.000 kroner. Beløpsgrensen gjelder for den enkelte gevinst, og ikke samlet netto inntekt gjennom året. Skattedirektoratet legger i en uttalelse til grunn at gevinst eller premie over 10.000 kroner per turnering eller per pott i nettpoker er skattepliktig. Når gevinsten overstiger

beløpsgrensen er hele gevinsten skattepliktig, ikke bare den delen som overstiger 10.000 kroner. Ved gevinstberegningen er innsatsen til den konkrete skattepliktige gevinsten fradragsberettiget, ikke samlet innsats for alle spill. Beløpsgrensen, 10.000 kroner, gjelder gevinstens

størrelse før fradrag for innsatsen. Etter Skattedirektoratets oppfatning skal gevinst ved pokerspill som hovedregel vil bli beskattet som tilfeldig inntekt. I spesielle tilfeller kan pokerspillingen bli betraktet som næringsvirksomhet, slik at pokerspilleren må levere næringsoppgave med mer. SKATTEBETALEREN 2-2006

41


Spart boligskatt? Spørsmål:

Hvor mye sparer jeg på at boligskatten er borte når jeg har en leilighet Bergen med ligningsverdi på 500.000 kroner og en leilighet på Costa del Sol med ligningsverdi på 200.000 kroner? Svar: Når det gjelder leiligheten i Bergen sparer du 3.213

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Gry Nilsen, Åse Kristin Nebb Ek, Therese Karoline Larsen, Tonje Johnsrud, Rolf Lothe, Trond Olsen, Hilde Alvsåker og Torbjørg Kylland.

42 SKATTEBETALEREN 2-2006

kroner på at boligskatten er borte. Bakgrunnen er at man tidligere regnet prosentinntekt på opptil 451.000 kroner med 9.025 kroner ((451.000 - 90.000) x 2,5%) og det overskytende med 5 prosent, i ditt tilfelle 2.450 kroner – totalt 11.475 kroner. Dette måtte du betale 28 prosent skatt av – altså 3.213 kroner som

du i dag sparer. Leiligheten på Costa del Sol sparer du 1.400 kroner i skatt på nå. Bakgrunnen er følgende regnestykke: Prosentinntekt 200.000 kroner x 2,5 % = 5.000 kroner. Av dette betalte du 28 prosent skatt, altså 1.400 kroner. Til sammen sparer du dermed 4.613 kroner i skatt på at boligskatten er borte.

Bo og brukstid ved salg av bolig Spørsmål: Min datter kjøpte egen bolig 10. januar 2005. Boligen var utleid frem til 15. juni 2005, og hun flyttet derfor inn i boligen først 27. juni 2005. Hun ønsker nå å kjøpe en større bolig, men ønsker selvsagt at en eventuell gevinst skal bli skattefri. Når er det tidligste tidspunktet hun kan flytte ut/selge for å være innenfor reglene om skattefri gevinst?

Svar: Det er to krav for skattefri gevinst ved salg: Man må eie boligen minst ett år før salg og bruke den som egen bolig minst ett av de to siste årene før salg. Eierkravet er oppfylt, da hun har eid siden 10. januar 2005. Når det gjelder botid, må hun fysisk bo der (bruke som egen bolig) i minst ett år før hun aksepterer bud på leiligheten eller underskriver kontrakt om salg. Det vil si at hun verken kan flytte ut, inngå kjøpekontrakt (verken

muntlig eller skriftlig) eller akseptere bud (verken muntlig eller skriftlig) før etter 27. juni 2006. Etter tidspunktet for utflytting må hun selge innen ett år, slik at kravet om brukt som egen bolig minst ett av de to siste år er oppfylt. Vi gjør oppmerksom på at tap ikke vil være fradragsberettiget dersom gevinst ville vært skattefri. På www.skatt.no finner du mye informasjon om salg av bolig.


Lønner firmabil seg? Spørsmål: Jeg er i ferd med å begynne i ny jobb, og i den forbindelse har jeg fått tilbud om firmabil. Jeg er usikker på om det lønner seg, og eventuelt hva jeg bør tenke på. Det mest aktuelle er at jeg overtar den firmabilen forgjengeren min hadde. Bilen er nå verdt omtrent 200.000, men var ganske dyr som ny. Da kostet den rundt 450.000 kroner, pluss diverse tilleggsutstyr – totalt 500.000 kroner. Hva blir skatten? Svar: Lønnsfordelen din regnes ut fra listepris som ny. Når bilen er mer enn tre år gammel, som i ditt tilfelle, er grunnlaget 75 prosent av

listepris som ny. Grunnlaget blir dermed 75 prosent av 500.000 kroner, det vil si 375.000 kroner. For å regne ut fordelen: 30 prosent av de første 239.100 kroner = 71.300 kroner, av det overskytende, 20 prosent = 27.180 kroner. Det blir totalt 98.480 kroner. Dette beløpet kommer på toppen av lønnen din. Hvis du allerede har lønn over grensen for toppskatt, blir skatteprosenten for firmabiltillegget 44,8 prosent eller 47,8 prosent. Pass på at du unngår å få bilen i slutten av en måned – du bare må skatte fullt ut selv om du har hatt bilen noen dager av en måned.

Fra enkeltpersonforetak til AS Spørsmål Jeg driver med kjøp og salg av aksjer i næring og ønsker å komme inn under fritaksmetoden. Derfor ønsker jeg å omdanne mitt enkeltpersonforetak skattefritt til et AS. Fra hvilket tidspunkt skal selskapet lignes som et AS hvis jeg omdanner i løpet av våren?

Svar Dersom selskapet er stiftet og melding er sendt Foretaksregisteret innen 1. juli 2006, vil omdannelsen få virkning fra og med 1.1.2006. Gjøres dette andre halvdel av 2006, blir virkningstidspunktet 1.1.2007.

Fradrag for moms på saksomkostninger Spørsmål: Jeg har nettopp vunnet en rettssak og motparten må betale mine saksomkostninger. Har jeg da krav på fradrag for merverdiavgift på advokatregningen? Svar: Ja, hvis rettssaken gjaldt et forhold i din avgiftspliktige næringsvirksomhet, har du krav på fradrag for merverdiavgift som din advokat har fakturert deg. Motparten skal så dekke det resterende beløpet. Eksempel: Regningen fra advokaten lyder

på 50.000 kroner pluss 12.500 kroner i merverdiavgift, totalt 62.500 kroner. Motparten dekker da 50.000 kroner, mens du får fradrag for 12.500 kroner. Hvis rettssaken derimot gjaldt et privat forhold eller et forhold i næringsvirksomhet utenfor merverdiavgiftsloven, har du ikke krav på fradrag for merverdiavgift. Da må motparten dekke hele beløpet - altså 62.500 kroner. Motparten kan uansett ikke kreve fradrag for merverdiavgift på dine saksomkostninger. SKATTEBETALEREN 2-2006

43


MEDLEMSKAP 2006 Personlig medlemskap: 395 kroner Bedriftsmedlemskap: 975 kroner Studentmedlemskap: 200 kroner

10 gode grunner til å bli medlem hos oss: 1. Du får 6 nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer 2. Årlig utgave av SkatteNøkkelen - en av Norges beste bøker om skatt og selvangivelse. Boken omhandler selvangivelsen post for post og er skrevet på en lettfattelig måte 3. Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser 4. Gratis telefonbistand, inntil 30 minutter pr. år, hos Skattebetalerforeningen vedrørende skattespørsmål. Du får også gratis telefonbistand hos Formuesforvaltning ASA vedrørende privatøkonomiske spørsmål 5. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene 6. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter 7. Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader 8. Du kan benytte et av markedets beste bensintilbud ved vår Esso-avtale 9. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi 10. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år

Mitt beste økonomiske tips er jevnlig sparing. Det gjør jeg selv – selv om jeg ikke er noen økonom. Jeg anbefaler å sette av et bestemt beløp hver måned over noen år. Det gir ganske mye penger og er en god måte å spare opp på. Det er lurt å spare i litt forskjellige produkter, litt i fond og litt på sparekonto. Sånn sprer du risikoen. Føler du at du ikke har så mye til overs å spare når måneden er omme, så anbefaler jeg å gjøre noe med innkjøpene. Kjøp når det er salg! Men det er viktig å være oppmerksom på at det som av og til markedsføres som salg ikke alltid er det. Sjekk før-prisene!

I januar er det imidlertid alltid penger å spare. Dessuten har ofte de litt dyre butikkene, for eksempel dagligvarebutikker, gode tilbud på enkelte varer som det er verdt å få med seg. Men det er viktig at man ikke også kjøper smøreosten her, for den er helt sikkert billigere andre steder. Hvis du skal kjøpe et litt større produkt, som sportsutstyr, kjøleskap eller stereoanlegg, er det lurt å ta en ringerunde rundt til forskjellige butikker. Prisforskjellene kan være store, så her er det penger å spare!

Av Forbrukerombud Bjørn Erik Thon (Foto: Forbrukerombudet)

Åpningstider i april I påsken, 10. til 12. april, er skattetelefonen åpen som vanlig fra kl. 12.00 – 15.00. I siste del av april utvider vi åpningstidene for å kunne bistå våre medlemmer med selvangivelsen. Åpningstider skattetelefonen 18. april - 29. april 2005 (uke 16 og 17) blir fra kl. 09 til 11.30 og fra 12.00 til 15.30. Husk medlemsnummer!

Ny markedskonsulent

Møt oss på Skatt.no

Jan Thore Eliassen (28) er ansatt i vikariat som markedskonsulent for Skattebetalerforeningen, og kommer til å jobbe med markedsføring av foreningen og utviklingen av Skatt.no i den nærmeste tiden. Jan Thore er utdannet revisor og siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og han har psykologiutdannelse fra Universitetet i Oslo.

Lurer du på noe i forbindelse med selvangivelsen? Også i år kan du stille våre skatteeksperter spørsmål i nettmøte på Skatt.no. På medlemssidene kan du selvsagt stille spørsmål som vanlig, eller lese om temaer som bolig, arv, pensjon, aksjer, selvangivelsen, fradrag og mye mer. Her finner du også svar på en rekke av de vanligste spørsmålene. Vel møtt på www.skatt.no!

Du trenger oss, vi trenger deg! Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no

44 SKATTEBETALEREN 2-2006

Oss skattebet


1956 Om overgangsregler til skatt av årets inntekt. I og med at man går over fra å betale skatten halvannet år i etterskudd til å betale den samtidig med at skatten tjenes opp, er det nødvendig å kutte ut halvannet års inntekt som skattegrunnlag, for å komme a

jour. Hvis ikke det var gjort, ville man måttet betale skatt av to års inntekt samtidig i halvannet år. Med de skattesatser vi har i Norge i dag har samtlige som forberedte forandringen, vært klar over at det ikke var mulig. Skatt og budsjett 2 – 1956

at skattene selv ikke er fradragsberettiget. Meg bekjent finnes ingen avgjørende dom om dette, men sannsynligheten er for at ligningsmyndighetene her vil få medhold om spørsmålet forelegges domstolene. Skatt og budsjett 2 – 1986

1981 Spørsmål: Er utgifter til faglig bistand med skattespørsmål fradragsberettiget? Svar: Utgifter til faglig bistand i skattespørsmål anser ligningsmyndighetene ikke som fradragsberettiget i og med

Nye kurs

Uærlighet Ærlighet er ofte mindre økonomisk lønnsomt enn uærlighet. PLATON, filosof

Små utgifter Pass på små utgifter. En liten lekkasje vil senke et stort skip. BENJAMIN FRANKLIN, Vitenskapsmann

Trenger du faglig påfyll eller informasjon om spesifikke temaer? Da er Skattebetalerforeningens fyldige kursmeny noe for deg.

Høyt

Nytt av året er kurs i: Pensjon og skatt, Skattereform og fast eiendom samt Eiendomsskatt. Vi utvider også vårt «utenlandskurs» til tre kursdager i november, der vi dekker grunnkurs i reglene om utenlandsbeskatning, arbeid i utlandet og utenlandske arbeidstakere i Norge. Årets sydenkurs er lagt til uke 47. Det blir avholdt på Sunwing Resort Fañabé på Tenerife.

Gåte

På www.skatt.no kan du se hele listen over kurs. Velkommen!

alere imellom

Eiffeltårnet er Empire State Building etter skatt ANONYM

Hva er forskjellen mellom en utstopper og en skatteinnkrever? Utstopperen tar kun skinnet ditt. MARK TWAIN, forfatter

Skatt Aldri før har så mange blitt tatt fra så mye og stått igjen med så lite. VAN PANOPOULUS, forfatter

50 prosent Jeg er stolt av å betale skatt i USA, men jeg kunne vært like stolt for halvparten av pengene. ARTHUR GODFREY, musiker

SKATTEBETALEREN 2-2006

45


46

SKATTEBETALEREN 2-2006

Våre skatter og avgifter skal bidra til å finansiere felles velferdsgoder, som alle innbyggere har større eller mindre glede og nytte av gjennom ulike faser av livet. Samtidig skal skatter og avgifter ha en viss utjevnende effekt, og man må dermed bidra etter evne. Det kan imidlertid stilles spørsmålstegn ved grad av utjevning via progressivitet og virkemidler som toppskatt og bunnfradrag, men dette spørsmålet får ligge i denne omgang. Velferdssamfunnet skal samtidig utgjøre et godt sikkerhetsnett, som trer i funksjon når vi har behov for dette ved eksempelvis alderdom, sykdom eller arbeidsledighet. I slike situasjoner kan det være interessant å reflektere over hvor mye vi får igjen i forhold til størrelsen på skatte-og avgiftsinnbetalingene fra de periodene vi er gode, netto bidragsytere. Pensjonsreformen vil medføre en del endringer i forholdet mellom skattbar inntekt og forventet pensjon, men så langt har det såkalte knekkpunktet medført at inntekter over 6 G eller 364.000 kroner ikke har gitt den store pensjonsmessige uttellingen fra Folketrygdens side. Samtidig har inntekter over 728.000 kroner ikke gitt noen form for pensjonsmessig avkastning. Ved sykdom er maksimal utbetaling fra det offentlige begrenset til 6 G eller 364.000 kroner per år uansett hvor stor inntekt det har vært betalt skatt av de forutgående år. De fleste har imidlertid velvillige arbeidsgivere som dekker eventuelle gap mellom 364.000 kroner og årslønn ved sykdom. Verst er det imidlertid ved arbeidsledighet. Da kan vi maksimalt motta 62,2 prosent av tidligere lønn, og det er satt et årlig tak på 227.136 kroner. Ifølge Statistisk sentralbyrå var gjennomsnittslønnen i Norge ved fulltidsstilling i 2004 på 339.000 kroner, og den gjennomsnittlige skattyter må dermed ta til takke med 211.000 kroner i året ved arbeidsledighet. Ved en inntekt på 455.000 kroner før arbeidsledighet må vi nøye oss med 227.000 kroner i støtte og dermed overleve på 50 prosent av gammel lønn. En årsinntekt på 750.000 kroner gir også 227.000 kroner i støtte og en inntektsreduksjon på 70 prosent. Aller verst er det dog for selvstendig næringsdrivende, som ikke har krav på arbeidsledighetstrygd i det hele tatt. Det er dessverre ikke alle som er klar over at ytelsene ved arbeidsledighet er så lave i forhold til tidligere skattbar inntekt, og de får dermed økonomiske problemer ved plutselig og uforskyldt arbeidsledighet. En person med øko-

nomiske problemer er heller ingen god jobbsøker, og problemene har en tendens til å akselerere i slike situasjoner. Det tryggeste er nok å ha en viss økonomisk buffer å tære på hvis man frykter arbeidsledighet, men denne er ikke lett å bygge opp for unge familier i etableringsfasen med studielån, boliglån og faste barnehageutgifter. Skattebetalerforeningen jobber prinsipielt for en større grad av samsvar mellom hva vi betaler i skatt kontra hva vi får igjen ved sykdom, pensjon eller arbeidsledighet. I disse regnestykkene må vi imidlertid ta hensyn til at vi som skattytere også må bidra til å finansiere felles infrastruktur og helse-/omsorgstjenester, politi, rettsvesen, utdanning, forsvar, politiske systemer og offentlig administrasjon. På disse områdene blir spørsmålet hvordan man kan drive tjenestene på en mest mulig effektiv måte basert på riktige prioriteringer, noe som kreves for at vi totalt sett skal få maksimal nytte eller «avkastning» av våre skattemidler på både individuelt og kollektivt nivå.

Jon H. Stor-

FOTO: BO MATHISEN

Siste om skatt

Innbetalinger kontra ytelser


K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S

Skattebetalerforeningens kurs våren 2006 Mer informasjon om kursene finner du på våre internettsider www.skatt.no Kurs

Dato

Naturalytelser (frynsegoder) Utgiftsgodtgjørelser Representasjon og sosiale kostnader Skattereformen Bokettersyn Praktisk arv, arveavgift og skatt Pensjon og skatt Etablering av virksomhet Skattemessige forskjeller AS - enkeltpersonforetak

09.mai 10.mai 11.mai 23.mai 01.jun 07.jun 20.jun 21.jun 22.jun

K U R S K U R S

Kursene arrangeres på Vika Atrium Konferansesenter i Oslo. 09.00 til 15.30. Medlemmer: kr 2.800,-. Øvrige: kr 3.100,-. For mer utfyllende beskrivelse og mulighet for å melde seg på kursene, se www.skatt.no Sted: Tid: Pris:



K U R S

Kursdeltaker:

K U R S

Kurs:

Kurs:

Dato:

Kursdeltaker: Dato:

Firma: (1 fakturaadresse) Adresse: Postnr/-sted: Tlf:

K U R S K U R S

SB 2/06

Påmelding

K U R S

K U R S

Faks:

Medl.nr/ab.nr:

E-post: Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Fax: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

K U R S K U R S K U R S


B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen


Skattebetaleren 2 2006