Issuu on Google+

senja

JANUAR 125:- NOK

Nº 1

moddi » i skyggen av lyngen » kråkeslottet » fiskeværene på yttersia » langs djevelens tanngard » monsterfangsten » unik utsikt


SJEFSREDAKTØR OG ADM. DIREKTØR Stina Jool Skånhoff FEATUREREDAKTØR Stina Jool Skånhoff BILLEDREDAKTØR Stina Jool Skånhoff VAKTSJEF Stina Jool Skånhoff DESK Stina Jool Skånhoff FOTO bjørn skog lasse selvli b.c. tørrisen balhas mihai tone tjernet Stina Jool Skånhoff reiner shaufler kjell-tore olsen pål moddi knutsen JOURNALISTER Stina Jool Skånhoff trygve kolderup jens thomas kirkegaard BIDRAGSYTERE nsro.no senja lodge kråkeslottet wikipedia.org openwalls.com trude mørkved summitpost.org code arkitektur statens vegvesen torsken kommune nasjonale turistveger trollspotting.wordpress.org OMSLAGSFOTO Stina Jool Skånhoff ANNONSE 980   47   513 Stina Jool Skånhoff, salgssjef annonse@ramsalt.no PAPIRLEVERANDØR arctic paper norge as RAMSALT retter en stor takk til sjefredaktørens herlige familie som gjennom årenes løp uvitende har bidratt med en ufattelig mengde materiale til dette magasinet. Hvor ikke annet er nevnt krediteres alle bilder, illustrasjoner og tekst til sjefsredaktøren.


INNHOLD

SENJA 69˚20

5 Moddi

6 Norge i Miniatyr

8 Portrettert

17˚30

10 Langs Djevelens Tanngard

16 I skyggen av Lyngen

20 Monsterfangsten

26 Kråkeslottet

34 Fiskeværene på Yttersia

50 Det Hørbare Lyset

52 Unik Utsikt


TITTEL

R

4 S


MODDI

Pål Moddi Knutsen, kjent under artistnavnet Moddi, er en musiker fra Senja. I 2010 takket han nei til nominasjon til StatoilHydro-stipendet grunnet hans miljøengasjement. Senere samme år var Moddi en av fire som mottok "a-ha-stipendet" på

FOTO:  PÅL MODDI KNUTSEN

UREGELMESSIGHETER

én million kroner. Moddi har for øvrig også vært nominert til Spellemannsprisen som beste mannlige arist/nykommer og spilt på en rekke festivaler, deriblant Øya.

Jeg skribler. Kroter. Leter og fantaserer. Den mest deilige måten å lage et album på ville vært å først tegne opp hovedlinjene (tema, plott, progresjon), sette opp et univers (instrumenter, lydbilde, stemning) og etter hvert bevege seg ned til hver enkelt sang, hver enkelt med en funksjon i helheten og med et forhold til den forgående eller neste. Først de grove linjene, utvikling i teksten, tema, akkordskjema, melodi, og så ned til de små ordene, nyansene, uregelmessighetene. I realiteten er det nøyaktig motsatt: først kommer uregelmessigheter av mikroskopisk størrelse, deretter en idé om hva det egentlig er de viker fra, så kommer ordene trillende ett etter ett. Hvis jeg aldri kommer noen vei, kommer uansett ikke de små bruddstykkene og mikroideene til å være verken forgjeves eller glemt. Av og til tenker jeg nesten at det til og med ville vært bedre. Når jeg til slutt får bruddstykker nok til å lage et album skal jeg gjøre mitt ytterste, jeg skal stå på tærne og spise ti sitroner og tenke på leverpostei i en hel dag. / PÅL MODDI KNUTSEN

R

5 S


ET NORGE I MINIATYR

ET NORGE I MINIATYR

R

6 S

SENJA ER NORGES nest største øy etter Hinnøya og ligger i Troms fylke. Øya har et areal på 1 586,3 km² og i underkant av 8 000 innbyggere, og omfatter kommunene Berg, Torsken, Tranøy og deler av Lenvik. BEFOLKNINGSTYNGDEPUNKTET finner man langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Det største fiskeværet er Gryllefjord i Torsken kommune, som sommers-tid har fergeforbindelse med Andøya i Vesterålen. Beboerne på Senja har via Gisundbrua fergefri veiforbindelse til fastlandet over Gisundet

til Finnsnes, som er den nærmeste byen. Byen fungerer som handelssenter for hele Midt-Tromsregionen, Senja inkludert. MEN ØYA HAR OGSÅ FORBINDELSE med de andre byene i fylket. På Lysnes på Nord-Senja har man hurtigbåtforbindelse med Tromsø, en tur som tar om lag 50 minutter. Fra bygdene Flakstadvåg og Skrolsvik på vest- og sørsiden av øya går det dessuten hurtigbåter til Harstad. Og om sommeren går det ferger mellom Nord-Senja og Kvaløya og mellom Sør-Senja og Harstad, samt mellom Gryllefjord og Andenes.

NATURLIG NOK ER fiskeindustrien dominerende på Senja, og spesielt Nergård-konsernets anlegg i Senjahopen sysselsetter mange, men også Brødrene Karlsen på Husøya driver godt. På Skaland er det gruvedrift, hvor man utvinner grafitt. Grafittverket utvidet nylig driften etter at man fant nye forekomster ved Trælen, nordvest for Skaland. Annen viktig industri som kan nevnes er ArtNord og Tromspotet på Silsand, og trappefabrikken i Sollia. I Sollia ligger også verdens nordligste isolerglassfabrikk, Nicopan AS. / WIKIPEDIA.ORG/WIKI/SENJA


SENJAS FIRE KOMMUNER:

LENVIK

TORSKEN

NATUR & LANDSKAP:

TRANØY

BERG

DEMOGRAFI:

54% Innersia: 36% Gisundet/Laksfjorden 12% Innlandet 6% Solbergfjorden/ Tranøybotn 19% Nord-Senja 18% Yttersia Sør-Senja 8%

SENJA ER KJENT FOR sitt varierte landskap og har blitt kalt et Norge i miniatyr. Yttersiden er preget av høye fjell som stuper rett ned i havet, men også av idyllisk skjærgård og flotte sandstrender. På innsiden finner man fruktbar jord og et vennlig landskap med bølgende åser og bjørkeskog. Inne i dalene ligger trivelige bygder og småbruk. Sør-Senja er berglendt med svaberg og furuskog. Her ligger også Ånderdalen nasjonalpark.

HØYESTE PUNKT:

STØRSTE TETTSTED:

R

7

BREITINDEN

980

Silsand Torsken Gibostad Senjahopen

S

moh

Husøy Skaland

INNBYGGERE:

St.landseidet

7766

pers

1313, Silsand 385, Torsken 352, Gibostad

AREAL:

291, Senjahopen 236, Husøy 215, Skaland 202, St.landseidet

1586,3

km2


PORTRETTERT

R

8 S

PORTRETTERT Torleif Ytregård (82) forteller om sin oppvekst på eventyrøya.

TEKST Stina Jool Skånhoff FOTO BALAS MIHAI


JEG VAR JO LITT AV EN VILLSTYRING SOM FANT PÅ DIVERSE KRUMSPRING BÅDE HER OG DER

JA, DET ALLER BESTE med å bo på Senja, det

mener jeg må være fjellene, plutselige tagger som stuper rett ned i havet. Og for ikke å snakke om friheten. Nå kanskje litt mer begrenset enn før, for som barn kunne vi gjøre omtrent hva vi ville uten å ofre en tanke til hva som kunne være farlig og forbudt. Senja var vårt fristed – her hadde vi muligheten til å utforske barndommens eventyrlyst fullt ut. En episode jeg husker spesielt godt var da isen hadde begynt å sprekke opp rundt fergeleiet ved Gisundet. Å hoppe fra isflak til isflak med den nådeløse sjøen brusende rett under var litt av en sport – noe som ville vært helt utenkelig i dag. Det var også her jeg fantaserte om å bygge min egen båt og reise verden rundt. Motoren var fra en gammel gressklipper, så på en måte kan man jo si det var bra jeg fraslo meg tanken. I dag liker jeg fortsatt å gå ned til fjæra, kjenne på sjølukta og se på bølgene. Det får meg til å tenke på hvor heldig jeg er som fortsatt bor her. JEG VOKSTE OPP PÅ SILSAND, der det i dag er

broforbindelse med fastlandet. Vi i familien hadde det så godt som omstendighetene kunne tilsi. Selv om ikke økonomien alltid strakk til, hadde vi et sammensveiset lokalmiljø. Det var litt ekstra stas da vi en gang i blant fikk en boks fruktcocktail fra en av naboene, men mest av alt den ene flasken med brus til jul. For oss ungene var dét hverdagsmagi, og det gjalt å spare denne ene brusen så lenge det rakk.

NOEN GANGER TROR JEG kanskje mamma bekymret seg for hvordan det skulle gå med den vesle gutten som alltid slo hull på knærne i de nye buksene sine; han som slang veska i en krok da han kom hjem, aldri gjorde lekser og gikk på skolen i friminuttene. Dersom jeg ikke hadde vokst opp på Senja, kunne det muligens gått annerledes – jeg var jo litt av en villstyring som fant på diverse krumspring både her og der. Men naturen og alle de jordnære syslene den brakte med seg okkuperte mer og mer av fritiden min. Interessen for jakt og fiske vokste med alderen – noe jeg håper å ha overført til mine egne barn. Det som fasinerer meg er spenningen ved å vente, skifte agn, vente, se et vak på vannet, vente litt til. Kanskje napper ikke fisken i det hele tatt, men opplevelsen og tilhøringheten man føler til naturen når man er der ute, helt alene, er uerstattelig. Jeg husker mang en gang hvordan det var å være så skrubbsulten at jeg måtte ty til både gressløk og syregress (Engsyre red.anm.) ved elva. Slike minner forsterker min tilhørighet til øya. JEG MÅ INNRØMME AT LIVET er virkelig herlig her.

Enkelte ting endrer seg ikke med alderen; klimaet er fortsatt friskt, naturen er fortsatt like røff og ikke minst sædeles flott. Jo, det er klart man kan bli litt døgnvill på sommerstider, men det få en bare leve med. Jeg synes absolutt jeg bor på det beste stedet i verden. Det er fint å være senjaværing. Det burde alle prøve. ×

R

9 S


LANGS DJEVELENS TANNGARD

R

10

FOTO: STATENSVEGVESEN.NO

S

TUNGENESET. Tungeneset er både rasteplass og utsiktspunkt mot den markante fjellrekken Okshorntindene som står rett opp fra havet.


FOTO: SUMMITPOST.ORG

R

11 S

LANGS DJEVELENS TANNGARD Kjøreturen på yttersiden av Senja er en reise gjennom skiftende landskap med fjorder, fjell og levende fiskevær. Sandstrender og nakne holmer er med på å forsterke opplevelsen. TEKST NASJONALE TURISTVEGER/STATENS VEGVESEN

VEGEN LANGS YTTERSIDA av Senja snor seg gjen-

nom sterk natur, bakke opp og bakke ned, ut og inn av fjorder mellom fingrer av fjell som spriker ut i det mektige Norskehavet. Det rike fisket i havet gir grunnlag for å leve og bo. Inne i fjordene finnes særegne eksempler på kystkultur med sterk livskraft. Små og spredte fiskevær og bygder klorer seg fast på smale striper av land mellom fjell og hav. Senja om sommeren byr på flommende lys døgnet rundt, mens vinteren preges av korte dager og mye vær. Som været og havet er naturen på

øya en spennende oppdagelse. Senja er sammen med Andøya et ytre alternativ til E6 og Hurtigruten og til øya er det adkomst fra E6 via Finnsnes eller med ferge fra nord og sør. DEN 12 KILOMETER LANGE avstikkeren til Husøy gir mulighet til å se øysamfunnet som lever av fisk. I perioder er det så værhardt at noen av husene er festet til bakken med vaier. Øya som har snaut 250 innbyggere og fem minutters gangavstand til alt og alle er en eksotisk perle av et sted med

tradisjoner fra fortidens spanske skipsforlis. Her lever siestaen på Senja. RUTEN PASSERER BREITIND, Senjas høyeste fjell, og Mefjordvær med dens historie og utsikt over fjellkjeden Nordlandet. På andre siden av tunnelen ligger Ersfjord, Steinfjord og Bergsfjord. Ersjord har blant annet en nydelig sandstrand som egner seg ypperlig til både sol, bad og grilling på solfylte sommerdager. En stopp på utsiktspunktet Tungeneset, gir en panoramautsikt over fjellene ▶▶


LANGS DJEVELENS TANNGARD

R

12 S

The project starts at a carpark, directly by the road. The railings by the carpark is lit up in winter, to mark the area, and also to limit the use this time of year. From there a 80m long structure makes its way down towards the barbacue-area, located on the costal rocks. The first 35m of the structure is a concrete ramp following the slope between the road and the coastal rock. At the end of the concrete ramp, there is a small viewpoint; the safest place to stop on days with bad weather. From there the structure continues as a wooden brigde, floating over the rocks. The brigde and its irregulare railings is an echo of the way it feels move through this type of terrain. The brigde ends in the barbaque-area, where different sitting arrangements gives room for several ways of use. The grey concrete has the same colour as the rocks, and looks like it is cut out of it. ▶

When driving across the island of Senja, this is the first point where you can see the ocean. The two side cantilevering construction offers a breathtaking view towards the north atlantic in the west, as well as the canyon below (east). The construction is flexible in the sense that you can feel the tip moving in strong winds. ▶ Neste oppslag

/ CODE ARKITEKTUR


FOTO: STATENS VEGVESEN.NO

FOTO: STATENS VEGVESEN.NO

R

13 S


14

FOTO:  T ROLLSPOTTING.WORDPRESS.COM

R

FOTO:  T ROLLSPOTTING.WORDPRESS.COM

LANGS DJEVELENS TANNGARD

FOTO:  T ROLLSPOTTING.WORDPRESS.COM

S

BERGSBOTN. Rasteplass og utsiktspunkt med flott utsikt over Bergsfjorden og havet utenfor. Ved siden av parkeringsplassen er det bygget en utsiktsrampe i stål og tre. Den kan benyttes til opphold og gir en unik posisjon for fotografering.


FOTO:  TONE TJERNET

R

15 S

▶▶ Okshornene, også kalt “Djevelens Tanngard”. I ruskevær kan du oppleve sjøsprøyten fra svabergene hvis du drister deg nedpå. BERGSFJORDEN HAR 98 ØYER og hovedveien

passerer Senjatrollet, Hamn i Senja, og restene etter Senjens Nikkelverk på vei til Gryllefjord. Nikkelverket hadde verdens første vanndrevede elektrisitetsverk, restene etter dammen kan sees med en 20 minutters fottur fra veien. Gryllefjord vant en arkitekturpris i 2007 og har en spennende historie. Fem kilometer videre til Torsken, ligger Torsken kirke, en rød korskirke fra 1784.  ×

Om Nasjonale Turistveger Turistattraksjonen Nasjonale Turistveger består av utvalgte strekninger fra nord til sør. Fjell, fjord og kyst er bærebjelker i kjøreopplevelsen. Spenstig arkitektur i vakker natur utgjør attraksjonens særpreg. Vegene byr på kjøreturer i variert og vakker norsk natur. Utsikten fra bilvinduet og tilrettelagte rasteplasser med spennende arkitektur og kunst, skal gi naturopplevelser som frister til lengre opphold og nye besøk.

Arkitektur og kunst Statens vegvesen har så langt engasjert over 50 kunstnere og arkitekter, både unge og veletablerte. De former spennende og funksjonelle stoppesteder og nyskapende løsninger som skal være robuste og eldes med verdighet. De fleste formgiverne er norske. Unntaket er verdenskjente navn som kunstneren Louise Bourgeois og arkitekten Peter Zumthor som skaper attraksjoner i verdensklasse i Varanger og Ryfylke.

3

4 2

1

Samarbeid Turistene må få tilbud om aktiviteter, opplevelser, mat og overnatting i et omfang og med en kvalitet som står i forhold til den offentlige satsingen. For å oppfylle turistenes forventninger til Norge som feriemål, er det derfor behov for samarbeid og aktiv deltakelse fra mange aktører. Markedsføring Nasjonale turistveger skal markedsføres som en samlet turistattraksjon fra 2012. Byggingen langs strekningene skal fortsette fram til 2020. Da skal alle veiene holde et høyt internasjonalt kvalitetsnivå. ×

Strekningen 1

Gryllefjord

2

Bergsbotn

3

Tungeneset

4

Botnhamn


I SKYGGEN AV LYNGEN

I SKYGGEN AV LYNGEN Hadde Senja ligget et annet sted, ville toppene og naturen på øya vært verdensberømt. For på landets nest største øy finnes mange alpine topper som fortjener langt mer besøk enn i dag.

Breitinden (980 m.o.h.) Kneipen (938 m.o.h) Stormoa (975 m.o.h) Senjehesten (960 m.o.h)

R

16 S

DET ER IKKE LETT Å STIKKE SEG fram når du ligger midt mellom Lyngen og Lofoten. I hvert fall ikke når toppene på Senja er litt lavere enn de verdensberømte skifjellene lenger nord og Hurtigruten sniker seg langs innsiden av øya, der terrenget er nokså flatt og ensformig. Derfor nevnes aldri Norges nest største øy i reklamekampanjene som skal vise fram det beste fra Nord-Norge. Yttersiden av Senja blir aldri foreviget av tyske eller amerikanske kompaktkameraer ombord på MS Midnattsol. I havgapet midt i Troms er det heller ikke frikjøringskonkurranser, verdensmesterskap i skreifiske eller skiing by boat-turister. OG SPØR DU MEG , er det ene og alene grunnen til å dra akkurat hit for beste toppturopplevelsene. Breitind, Senjehesten, Stormoa og Kneipen ligger alle på rundt 800–900 moh.  og kan bestiges både på sommer og vinter. Kystklimaet kan gjøre sesongen relativt ustabil på førvinteren, så den ideelle tiden å reise på er rundt februar, mars og april. Da er det fortsatt rikelig med snø på de aller fleste toppene og gode forhold på yttersiden selv om været er grått på innlandet. PYRAMIDEFORMEDE STORMOA er Senjas nest høyeste topp. Ettersom turen starter høyt (nesten 300 moh.) og den sørvendte gryta er svært snøsikker, er dette også en fin tur i snøfattige år og sent på vinteren. Turen starter fra parkeringen ved tunnelen på nordsiden av Krokelvvatnet. Følg elvedalen nordøstover og inn i den sørvendte gryta som er mellom Stormoa og Litjemoa. Herfra går man østover opp gryta til skaret rett sør for Stormoas sørrygg. Videre går ferden vestover ned i den store gryta og deretter ned bekkedalen til parkeringen. / TRYGVE KOLDERUP & STINA JOHNSEN


FOTO: SENJA LODGE

R

17

FOTO: SENJA LODGE

S

RETT NED. Forestill deg hvordan det er å sette utfor i et snødekket landskap hvor veien ned stuper rett i havet.


18 S

VALGMULIGHETER. Det finnes mange fjellpartier å velge mellom slik at man lett kan tilpasse turen til været og vanskelighetsnivå.

FOTO:  SENJA LODGE

R

FOTO:  SENJA LODGE

I SKYGGEN AV LYNGEN


R

19 S


MONSTER~ FANGSTEN Om du ennå ikke har funnet ditt fiskeeldorado, er sjansen stor for at Senja kaprer førsteplassen. I dypet lever monstre som er verdt å vente på. TEKST STINA JOHNSEN  ILLUSTRASJON  STINA JOHNSEN


MONSTERFANGSTEN

LANGE (molva molva) Arten har fått sitt navn fordi den ligner på en mellomting mellom torsk og havål. Langen er en utpreget dypvannsfisk som forekommer på 60–1000 meters dyp. Unge individer holder seg i dype partier nærmest kysten. Herfra vandrer langene ut til gytefeltene i Nordsjøen og i området nord for De Britiske Øyer.

HYSE (melaogrammus aeglefinus) Hyse, også kalt kolje, er en art i torskefamilien. Den har tydelig overbitt, liten skjeggtråd og sidelinjen er tydelig. Arten har tre ryggfinner. Den kan lett skilles fra andre arter på den svarte flekken under første ryggfinne.

Lange fiskes hovedsaklig med line langs eggakanten, men det blir også tatt endel lange på store dyp inne i fjordene.

Hyse er en bunnfisk som finnes på 40–300 meters dyp, gjerne med sand-, grus- eller leirebunn. Her lever den av bla. krepsdyr, snegler, børstemark, rogn og småfisk. I Norge finnes den langs hele kysen.

Arten kan bli 210 cm lang og veie opptil 45 kg.

Arten kan bli 110 cm lang og opptil 20 kg tung.

TORSK (gadus morhua)

SEI (pollachius virens)

BREIFLABB (lophius piscatorius) Breiflabben, også kalt marulk, er en rovfisk i breiflabbfamilien. Hos breiflabben utgjør det store hodet omlag halvparten av totallengden. Den fremste finnestrålen på hodet brukes som et “fangstredskap” for å lokke til seg andre fisker. Den finnes fra fjæra og ned til 600 meters dyp, men under gytingen om våren kan den vandre helt ned til 800 meters dyp. Arten kan bli opptil 200 cm lang og veie omtrent 100 kg, men er vanligvis betydelig mindre.

R

22 S

Atlanterhavstorsk, eller bare torsk som man gjerne sier i Norge, er en fiskeart i torskefamilien. Torsken kjennetegnes ved det karakteristiske hakeskjegget, som egentlig er en finne. Det finnes to varianter av arten, skrei og kysttorsk. Den første lever mesteparten av livet i Barentshavet, men vandrer både som umoden (loddetorsk) og som gytemoden torsk (skrei), noe som er grunnlaget for det sesongbaserte skreifisket. Kysttorsken lever stasjonært i bunnstrøk langs kysten, og fiskes hele året rundt.

KILDE:   W IKIPEDIA.NO

Arten kan bli opptil 200 cm og veie 60 kilo.

Sei er en stimfisk i torskefamilien som kan samle seg i store mengder under gode næringsforhold. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd Seien lever på 0–300 meters dyp i kystnære farvann. I nordnorge refereres sei til etter størrelse, hvor ungfisk kalles småsei, mellomstore stabbsei, og fisk over en betydelig størrelse (3–4 kilo) storsei. Arten kan bli opptil 120 cm lang og veie 20 kg.

PIGGVAR (psetta maxima) Arten er en flyndrefisk i varfamilien og er venstrevendt, flattrykt og nesten rund. Den kan lett gjenkjennes på den fargede siden som gråspraglet med spredte beinknuter, mens blindsiden vanligvis er helt hvit bortsett fra noen mørke flekker ved hodet. Piggvaren forekommer fra fjæra og ned til omtrent 80 meters dyp, ofte delvis nedgravd i bunnlaget på sand-, grus-, stein- eller bløtbunn. Den er en aktiv rovfisk, som i voksen alder hovedsaklig lever av annen fisk. Fisken kan ha en lengde på opptil én meter og vekt på 25 kg.


FOTO:  WILD WATER FISHING

200 kilo

SOM Å HALE OPP EN BUSS Sportsfiskeentusiasten Johnny Braata fikk 23. august 2010 ei atlanterhavskveite på 200 kilo på kroken utenfor Flakstadvåg. En åpen båt på blankstille hav ble brått en stor kontrast til utfordreren fra dypet – flere ganger større enn fiskeren selv. Braata sier det kjentes ut som å hale opp en buss, men med god hjelp fra en kamerat fikk de beistet på land til slutt. Havfiske på yttersia Senja er på mange måter synonymt med fiskelykke, og om ikke fisken biter vil de idylliske fjordene, utsikten over åpent hav og dramatiske fjell uansett være verdt turen. De små, hyggelige fiskeværene på yttersia inviterer til gode opplevelser, og de lokale fiskerne slår gjerne av en prat på brygga etter endt arbeidsdag.

KVEITE (hippoglossus hippoglossus) Blåkveite er en arktisk art i flyndrefamilien som foretrekker kalde vannmasser. Den lever på 200–2000 meters dyp, men finnes sjelden grunnere enn 400 meter. De norske gytefeltene finnes hovedsakelig i øvre del av kontinentalsokkelen fra Vesterålen til Bjørnøya. Fisket etter kveite foregår i eggakanten nord til Prins Karls Forland. Arten kan bli opptil tre meter lang og veie over 300 kg.

R

23 S


R

24

16,3

FOTO:  KJELL-TORE OLSEN

FOTO:  KJELL-TORE OLSEN

MONSTERFANGSTEN

kilo

S

REKORDHOLDEREN Rekordholderen i Laukhelle Lakselv, eller bare Lakselva som den omtales lokalt, er Trygve Antonsen med en laks på 16,3 kilo. Tatt med flue og stang sensommeren 1972. Mens torskekrigen herjet i det politiske Europa, gikk alt stille og rolig for seg på Senja. Antonsens familie hadde fisket her i generasjoner, og sannsynligheten er stor for at du fortsatt finner de gamle traverne stående langs elva i sesongtiden. Gjerne i lett konversasjon hvor den ene skryter på seg et par flere laks enn den andre, men skryting til tross har ingen slått rekorden på 16,3. Enda. Lakselva har sine kilder på vestsiden av Senja, i Svan- og Kaperfjellene, og består videre nedover av en rekke mindre vann før den renner ut i havet på innersiden av øya. Om du er heldig får du kanskje noen tips i “Lygarbua” mellom slagene, mens bålkaffen koker og midnattsola skinner over det vakre, irrgrønne landskapet.

LAKS (salmo salar) Laks er en anadrom fiskeart, det vil si at den gyter i ferskvann og lever det meste av sitt liv i havet. Etter 2–5 år i elva gjennomgår lakseungene en forandring som gjør dem i stand til å leve i saltvann. Denne prosessen kalles smoltifisering. Etter 2–4 år blir den kjønnsmoden og starter gytevandringen tilbake til elva den kom fra. Arten kan bli opptil 150 cm lang og veie 35 kg. Senja flere vassdrag hvor du kan få kjøpt fiskekort og prøvd lykken som laksefisker.


1

1

2&3

4 3

En tydelig overrasket Bjørn Hagmar med en laks på 13 kilo tatt på stang i Lakselva. Håven som "Lygarbua" har gått til innkjøp av brukes flittig i sesongtider. Et ganske normalt syn, både natt og dag, langs Lakselva. I bakgrunnen skimtes "Lygarbua", som er fiskernes samlingssted.

5

Det er stas å bli tatt bilde av med storlaksen, spesielt når den er på størrelse med en selv.

6

Med caps, Goretex-jakke, vadere, fluene på innerlomma og en stang i hånda er stilen komplett.

R

25

4

S

6

FOTO:  KJELL-TORE OLSEN

5

2

EN FISKERS DAGBOK. Et knippe bilder hentet fra Kjell-Tore Olsens fotodagbok fra 2008-sesongen.


KRÅKESLOTTET

KRÅKE~ SLOTTET Det er skeivt, vakkert og sært. Ikke for alle. R

26

TEKST KRÅKESLOTTET

S

FØRST HANDLET DET om fisk. Allerede i 1899 etablerte Fritz Dreyer fra Tromsø fiskekjøp i Bøvær. Han fikk bygd “ein liten molostubb som tok av for verste været”, forteller bygdeboka for Berg og Torsken. Grunnlaget for driften var først og fremst det rike torskefisket om våren i støvelhavet like utenfor Bø. Taretorsk henta med robåt og juksa på skallene ble skippa ut som saltfisk og tørrfisk. Fiskehjellene sto så tett og var så fullhengt at det knapt var mulig å se holmen.

Virksomheten la grunnlag for landhandel, poståpneri og telefonstasjon. Det herskaplige hvite kjøpmannshuset vitner om sterk økonomisk kapital for Dreyer-familien. Fiskebruket på Sjåholmen ble påbygd i flere omganger – etter krigen med ishus som muliggjorde eksport av fersk torsk til England. ETTERHVERT BLE BÅTENE ble større og havneforholdene i Bøvær gjorde at de søkte annensteds. Arbeidet med en ny stor molo kom aldri lenger enn til en sped begynnelse, og i 1963 opphørte virksomheten på fiskebruket. I ti år sto brygga forlatt og fiskebruket fortalt. Den gjorde seg


FOTO:  LASSE SELVLI

R

27 S


KRÅKELSOTTET

R

28

FOTO:  B.C. TØRRISEN

S

TIDENS TANN. Et innblikk i Kråkeslottets fotoalbum viser Bøværs historie og elementenes nådeløse påvirkning.


I Kråkeslottet møtes to kulturelle strømninger. Den ene er den hverdagslige, tradisjonelle, stedbundne knyttet til levebrødet – til fisket. Den andre er en merkelig kunstverden, tilsynelatende uten nytteverdi. Vi digger begge. Vi dyrker begge. Pose og sekk er fint.

R

29 S

Bøvær er et fiskevær Ytterst på nordsiden av Bergsfjorden i Berg kommune på Senja, ved endepunktet til fylkesvei 251.

Bygda ligger sørvestvendt åpent ut mot Norskehavet, med en gjennomgående idyllisk sandstrand. Bygningen Kråkeslottet er bygdas “kulturhus”.

Har et areal på 5,81 km2.

Utvikling av innbyggertall: 2000:  17 2005:  17 2010:  13 2011: 11 KILDE: WIKIPEDIA.NO

fortjent til navnet Kråkeslottet. Råte hadde satt tennene i kaia som var uttrygg for ferdsel og det var store hull i pælerekka under brygga. Det tunge bygget sto med skjelvende knær. Vandringene og fiskehjeller lå veltet rundt veggene. MEN I 1972 BLE det igjen liv i huset. Billedhuggeren Liv Nergård fra Steigen ønsket seg et rimelig sted ved sjøen for å tilbringe sommeren sammen med sine fire små gutter. Hun var på besøk hos sin venn Ulf Willgohs Knudsen som var stedlig sjef på grafittverket på Skaland. Hun syklet en tur ut til Bøvær, kom begeistret tilbake og spurte: “Si meg, hvem eier det kråkeslottet der ute.” Navnet heftet ved, Liv fant sitt sted for sommeren og en tanke

slo ned i Ulf. Han var i ferd med skrive en omorganiseringsplan for grafittverket som overflødiggjorde hans stilling og ga mulighet for en tidlig pensjonisttilværelse. Endelig kunne han få vie all sin tid til hjertebarn som teater og arkitektur – og Kråkeslottet skulle bli verkstedet. I 1972 kjøpte han bruket fra de siste driverne, Heitmannfamilien på Skaland. DET NEDSARVA, GAMLE FISKEBRUKET fikk en grundig bli-ny-omgang. Mannfolkan på Bø med Lille-Fredrik og Karstein i spissen fylte ut pælerekka under Kråkeslottet med evigvarende kreosotstokker. Inne ble det revet vegger og satt opp vegger. I tilbygget over ishuset ble kontor,


ILLU.:  STINA JOOL SKÅNHOFF

KRÅKESLOTTET

R

30 S

ET NORDNORSK FISKEVÆR Gården Bø er nævnt i første gang i 1610, og heraf kommer navnet Bøvær. Bø betyder slet og ret gård. Den nærmere skyld og deling kan læses i Artur Brox : Bygdebog for Berg og Torsken, Bind I. Fra hovedvejen fører en bivej ned mellom to klippepartier og slutter ved starten af den mole som Fritz Dreyer lod bygge. Molen er vel omkring 50 meter lang og forbinder Sjåholmen med fastlandet. I gamle dage var det hjeller (tørrfiskstativer) overalt på den lille ø, nu star der bare én tilbage. På nordsiden af øen ligger fiskebruget, en stor rød bygning overalt beklæt med der gamle, traditionelle en på to bræddebekledning. Bøvær har fået sin nuværende form efter tre tilbygninger. Opprindeligt var der kun stueetager, men senere har man bygget en sal ovenpå, udvidet bygningen med en vinkelfløj og bygget et ishus med en sal i sydgavlen. / JENS THOMAS KIRKEGAARD


R

31

FOTO:  KRÅKESLOTTET

S

TIDENS TANN. Et innblikk i Kråkeslottets fotoalbum viser Bøværs historie og elementenes nådeløse påvirkning.


R

32 S

FOTO:  KRÅKESLOTTET

KRÅKESLOTTET

KURIOSITET. Det gamle verkstedet er en kuriositet i seg selv.

soverom og kjøkken slått sammen til et nytt stort forsamlingskjøkken som ble sentralen i slottet. Her var det plass til langbord, skuvseng og gyngestol. Skipperstua skjøv seg plass inn i det store bryggeloftet og opp trappa inn gjennom fløydøra (som var henta fra den gamle prestegården) kom et kjempeløft gitt av gode venner, et flygel. Ulf boltret seg med interiør som gjerne fikk preg av teaterkulisser. Han erklærte at målet var å skape “en scene for det gode samvær og de sterke opplevelser”. Og han lyktes. I Skipperstua kunne ei andektig forsamling lytte til Arve Tellefsen og Kjetil Bjørnstad. Så var det teaterkurs, iblant utstillinger, stadige besøk med fantastiske måltider a la Babettes gjestebud og med dype samtaler ispedd spill, tull og tøys. ULF ER EN PERSONLIGHET som fortjener mer enn noen få ord. Han vokste opp i det bedre borg-

erskap i Tromsø. Faren døde tidlig og de harde trettiårene tvang attenåringen til å ta jobb som volontør ved kontoret på Grafittverket. Med seg i bagasjen hadde han en brennende interesse for teater og ballett. Han engasjerte seg i teatermiljøet i ungdomslaget Breidablikk og ble en drivkraft der. Oppsetningene varierte fra lettbent revy, hvor Ulf danset step i Fred Astair-stil, og til tyngre stoff som stykket “Frieriet” av Anton Tsjekov. Her var Ulf instruktør og hadde rollen som Stefan Stefanovitsj. De dro på turne og fikk gode anmeldelser i Tromsø-pressa. ULF HADDE SLEKT i Frankrike og i Brasil og gode venner i København og Trondheim. Etter hvert som han steg i gradene på grafittverket fikk han mulighet til å dyrke sitt talent for språk og til å reise ut og tilegne seg flere kunst- og kulturinntrykk. Han besøkte antikvitetsforetninger og kom hjem med

skatter som fant sin plass på Kråkeslottet. De siste årene var synet til Ulf så svekket at han ikke så annet enn grove konturer og han gikk med oksygenflaske på ryggen som resultat av mange års heftig omgang med sigaretter. Men han greide seg alene til siste slutt og lagde flotte måltider. Han var et petimeter. Alt hadde sin faste plass og kunne finnes i blinde. Tredje april 1996, like før han skulle feire åttiårsdag, sovnet han for siste gang i senga si på kongerommet i Kråkeslottet. ULF PREGET HVER EN KROK av slottet og hver en krik i sjela til de besøkende med sin tilstedeværelse. Han var den første, den eneste og den siste kongen av Kråkeslottet. Hans visjon om en scene for det gode samvær, de sterke opplevelser og et brennende hjerte for kunst er i dag spunnet videre av slottsforvalter Georg Blichfeldt og hans kompanjong Kitte Nordstrøm. ×


FOTO:  B.C. TØRRISEN

TEMMELIG HEMMELIG. Tar du deg tid til å snoke litt rundt i Bøvær, kan du finne gamle bortgjemte skatter. Slik som dette sjermerende naustet.

R

33 S


FOTO:  STINA JOOL SKÅNHOFF


FISKEVÆRENE PÅ YTTERSIA

Er det fortsatt liv i fiskeværene hvor innbyggerne gjennom en mannsalder har vært avhengig av både fisket og været? Dessverre skal man nok se langt etter befolkningsvekst i disse dager, men det skorter ikke på gjestfrihet og vennlighet fra de fastboende. I vinterens mørke ligger de svøpt i kulde og snø, som en nedgravd edelsten som trenger sollys for å skinne. Men når juni kommer, og dagene aldri blir helt natt, yrer det igjen av synlig liv her. Mange fraflyttere burker ofte sine barndomshjem som feriehus, og er du heldig kan du leie din egen lille perle helt for deg selv. Noen har til og med privat sandstrand, og selv om temperaturen ikke er helt som i syden, skal du nok se at når du har fått smaken av ramsalt sjøvann og tang og tare mellom tærne, er dette en opplevelse du vil lengte tilbake til på vinterstider. ×

R

35 S


FISKEVÆRENE PÅ YTTERSIA

▶ FISKEOPPDRETT. I Flakstadvåg fikk man det første anlegget for lakseoppdrett i Troms, og idag er anlegget og slakteriet den største arbeidsplassen i bygda.

R

36 S

FLAKSTADVÅG ▶

Er en bygd på nordsiden av Selfjorden i Torsken kommune.

Navnet kommer fra det gammelnorske ordet "flag" som betyr flat. Det er et flatt nes som stikker ut i havet mot de rike fiskefeltene utenfor.

Flakstadvåg fikk det første anlegget for lakseoppdrett i Troms, noe som sikret arbeidsplassene i bygda.

Grunnkretsen har et areal på 48,61 km2 og omfatter nordsiden av Selfjorden, samt Leikvika, Leikneset og øygruppa Svellingan.

Utvikling av innbyggertall: 2000: 41 2005:  35 2010:  39 2011: 39 KILDE: WIKIPEDIA.NO


FISKEVÆRENE PÅ YTTERSIA

R

38

FOTO:  STINA JOOL SKÅNHOFF

S

PÅ LAND. Når fiskemærene ikke er i bruk, står de i fjærsteinene. Noen vil kanskje hevde det ligner en kunsinstallasjon.


R

39

FOTO: ROGER SKOG

S

INTIMT. I Flakstadvåg finnes det minst to båter per innbygger, om alle er like sjødyktige kan man undres over.


FIKSEVÆRENE PÅ YTTERSIA

R

40

FOTO:  B.C. TØRRISEN

S


◀ HEDER & ÆRE. Sivilarkitekt Kjetil Kiran kåret i 2007 Gryllefjord til et av de fem fineste fiskeværene i landet.

R

41 S

GRYLLEFJORD ▶

8 km lang fjord i Torsken kommune på yttersia av Senja. Grenser mot Ballesvik i nord og fiskeværet Torsken i sør.

Har historie som fiskevær tilbake til 1300-tallet, da under navnet Gryflufyrdhe (senere Gollefjord og Grøllefjord) som kommer fra det gammelnorske ordet “å grave”.

Vil ha Norges største molo med en lengde på 300 meter, bunnbredde på 130 meter og høyde på 45 meter fra havbunnen når den er ferdigstilt.

Med et areal på 10,77 km2 er det den minste, men mest folkerike kommunen på Senja.

Utvikling av innbyggertall: 2000:    511 2005:  441 2010:  377 2011:  390 KILDE: WIKIPEDIA.NO


FISKEVÆRENE PÅ YTTERSIA

R

42

FOTO:  TORSKEN KOMMUNE

S

PULSERENDE. Gryllefjord er fiskeværet hvor ishav og varme hjerter møtes. Temperaturen til tross, søker de fleste ti stedets hjørnesteinsbedrift, Gryllefjord Fryseri og Kjøleanlegg.


R

43

FOTO:  B.C. TØRRISEN

S

KJELLS KITCHEN. New York har Hell's Kitchen, Gryllefjord har Kjells Kitchen. For å bygge seg et røft image har de laget et skilt av gamle ølbokser og satt en tøff motorsykkel utenfor. Iseskimoen og blondegardinene ødelegger litt.


FISKEVÆRENE PÅ YTTERSIA

▶ BLANKSTILLE. Sifjord speiler seg i fjorden på en stille og frossen vinterdag i februar.

R

44 S

SIFJORD ▶

Er en fjord, et fiskevær og en grunnkrets i Torsken kommune.

Fjordbotnen ligger i øst, mens selve fjorden svinger sørover.

Selve bygda ligger på nordsiden av fjorden og er et karakteristisk og intimt fiskevær, hvor husene står tett i tett på to rekker.

Fjorden har et areal på 47,75 km2.

De fleste av innbyggerne bor i selve fiskeværet, mens noen få bor i grenda Finnes på sørøstsiden av fjorden.

Utvikling av innbyggertall: 2000:  122 2005:  123 2010:  111 2011: 102 KILDE: WIKIPEDIA.NO


FISKEVÆRENE PÅ YTTERSIA

R

46

FOTO:  B.C. TØRRISEN

S


◀ KJØRER MED STIL. Det er ikke mange amerikanske biler som får så mye salt og frisk luft som de som har blitt kjøpt av nordnorske fiskere.

R

47 S

TORSKEN ▶

Fiskeværet Torsken er bygda som kommunen har sitt navn fra.

Den fiskerike fjorden (Torsken) har gir næringsgrunnlag til befolkningen.

Fiskeværet har historie tilbake fra 1300-tallet, da det ble kalt Thoskar, Toskana, Thoskenn, Torschen og senere Thorsken.

Torsken kirke er en severdighet i seg selv. Her finnes mange klenodier fra 1400-tallet

Fiskeværet har et areal på 60,65 km2.

Utvikling av innbyggertall: 2000:    217 2005:  187 2010:  153 2011:  154 KILDE: WIKIPEDIA.NO


FISKSEVÆRENE PÅ YTTERSIA

R

48

FOTO: REINER SCHAUFLER

S

"HIV DET PÅ BÅLET". St. Hans er en ypperlig anledning til å kvitte seg med gammelt skrot som en ikke vil ha lengre. For eksempel en velbrukt robåt i tre.


R

49

FOTO:  B.C. TØRRISEN

S

SKROTNISSE. Men det finnes også de som ikke klarer å kvitte seg med noe som helst. På en måte har dette forfallet noe upretensiøst og vakkert over seg.


DET HØRBARE LYSET

DET HØRBARE LYSET TEKST NSRO.NO FOTO OPENWALLS.COM

I RIKTIG GAMLE DAGER var det mye mystikk og

mange myter rundt nordlyset. Mennesker så dette fasinerende fenomenet på himmelen, men de visste ikke helt hva det var. Derfor dukket det opp mange ulike fortellinger om nordlyset. Noen så på det som et varsel om straff, en påminnelse om hvordan man oppførte seg, eller som et varsko for krig og pest. Enkelte fortellinger beskriver til og med at det var gamle ugifte kvinner som lagde nordlyset etter at de var døde. HVOR NOEN HISTORIER HEVDER at nordlyset kom

og tok deg hvis du viftet med et hvitt tørkle – da ertet du nordlyset slik at det ble sint, sier andre versjoner at nordlyset vil vinke tilbake til deg hvis du først vinker til det. SAMENE MENTE AT nordlyset hadde en over-

naturlig kraft og symboler fra nordlyset finnes på deres runebommer. Samene kalte det for guovssahas, det hørbare lyset. Naturfolk langt opp mot vår tid mente at kraftig nordlys kunne høres, som knitring av papir, et flagg som slår i vinden eller suset av en foss. TIL SENJA KOM reindriftssamer hver vår med rein-

flokkene sine. Noen slo seg ned i markebygdene på slutten av 1800-tallet og ble jordbrukere med noe inntekt fra fiske, jakt og håndverk. Midt i Kaperdalen finnes det et restaurert og godt bevart samisk bosted hvor du på sommerstid kan se hvordan samene levde. Om du derimot legger turen hit i mørketida klarer du kanskje å høre nordlyset. ×

R

51 S


UNIK UTSIKT

R

52 S

Senja har mange likhetstrekk med Svalbard. Her er massevis av urørt natur som bare venter på å bli utforsket. Senja, og kanskje aller mest yttersia, er Nord−Norges best bevarte hemmelighet, sier Trude Mørkved i Basecamp Senja. Hun ønsker alle velkommen til å utforske øyas varierte naturbilde, og understreker at det finnes noe for enhver smak. Om du søker skogens ro er Ånderdalen nasjonalpark med sine eldgamle sølvfuruer verdt et besøk, men det finnes også gode muligheter for toppturer, fjordekspedisjoner og elverafting for den mer eventyrlystne. Uansett hvor du velger å legge ruten vil du oppleve en unik utsikt som forandrer seg med vær, klokkeslett og årstid. Det er naturens magi fra innerst til ytterst. ×


R

S

STEDET ▶ Kvænbukta i Torsken kommune FOTO ▶ Stina Jool Skånhoff


UNIK UTSIKT

R

54 S


R

55 S

STEDET ▶ Kaperdalen i Tranøy kommune FOTO ▶ Stina Jool Skånhoff


UNIK UTSIKT

R

56 S

I KULISSENE FINNES ≠ DET DU ≠ IKKE SER


R

57 S

HVIS DU ROPER ∞ I SKOGEN ∞ FÅR DU SVAR


STEDET ▶ Kaperdalen i Tranøy kommune FOTO ▶ Stina Jool Skånhoff


TITTEL

R

60 S


TITTEL

R

61 S


17˚30

SENJA JANUAR

Nº 1

www . ramsalt . no

69˚20


Graphic Design + Photography + Illustration Magazine