Dyrk enkelt med drivhus

Page 1

MED DRIVHUS


Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond. F OTO : Maria Berg Hestad A N D R E F OTO :

Erik Birkeland: s. 16, 26, 31, 34, 40a, 41a, 45, 53a, 56, 74a, 77, 81, 108c–e, 148, 151b, 157, 210 Mari Klauset Hagen: s. 205 Milla Johanne Hestad Skjulsvik: s. 109, 110b Rune Skjulsvik: s. 177 G R A F I S K F O R M & I L L U S T R A S J O N E R : Øystein Vidnes • vidnes.xyz F O N T : FS Kim av Krista Radoeva PA P I R : Amber Graphic 120 g T RY K K : Livonia Print

© Skald 2021 www.skald.no ISBN 978-82-7959-325-6

© Det grønne skafferi 2021 B L O G G : mariaberghestad.no FA C E B O O K : Det grønne skafferi I N S TA G R A M : @mariaberghestad

YouTube: Maria Berg Hestad

Til Milla, Hedda, Jonas og Rune


INNHOLD

DITT DRIVHUS I LIVET – 7 – DET LILLE HUSET VED SJØEN – 11 – MY K J E LYS O G MY K J E VA R M E – 17 – AV J O R D E R D U KOM M E T – 27 – ET VINDP UST – 67 – D E T L I VG I V E N D E VA N N E T – 73 – VÅ R E N E R D R I V H U S T I D – 83 – S OM M E R O G VA R M E E L S K E R E – 97 – HAMSTRING – 135 – VINTER I DRIVHUSET – 149 – VÅ R I G J E N – O G I G J E N – 16 9 – S E LV F O R S YN T I J U N I – 17 5 – D E T G RØ N N E S K I F T E T – 189 – MANGFOLD I DRIVHUSET – 197 – HVILKET DRIVHUS SKAL DU VELGE? – 2 03 – ENKEL FORBEREDELSE – 211 – S L U T TO R D – 22 3 –

KAPITTELTITTEL

5


6

KAPITTELTITTEL


Ditt drivhus i livet J E G M ØT E R O F T E mennesker som drømmer om et drivhus, men sky-

ver det frem i tid å skaffe seg et. Enten fordi barna er små og de ikke har tid og råd ennå, eller fordi de ikke vet hvor de skal begynne. Det er ikke uvanlig at damene føler seg avhengige av en mann med litt «peiling» for å få drømmen oppfylt. Mannen kan derimot ha ganske andre drømmer og er ikke like ivrig etter å legge ned timevis – for ikke å si årevis, som noen drivhusprosjekter kan ta – i partnerens drøm. Drømmen forskyves, men lengselen består og fører gjerne til innkjøp av små – ganske dyre – minidrivhus av ulike slag til å ha på en pallekarm eller tilsvarende. De krever mye jobb og gir liten avling. Det er rett og slett vanskeligere å lykkes med et lite drivhus enn med et stort, og innsatsen står ikke nødvendigvis i forhold til avkastingen. Dessuten frarøves dyrkeren opplevelsen av å oppholde seg i drivhuset. Jeg tør påstå at den klassiske drivhuskjøperen er den som er ferdig med småbarnsperioden, men jeg vil jo at alle skal få oppleve gleden av å dyrke i eget drivhus, kanskje spesielt i den hektiske småbarnsperioden, når vi har godt av et lite pusterom for oss selv i hverdagen. Jeg pleier å si: Gjør det enkelt, begynn med en tunnel! Da kan hvem som helst lett komme i gang med å skape sitt eget lille klimatiske paradis, selv «mor» i en travel hverdag. En tunnel kan alltid selges igjen når du er klar for drivhusdrømmen. Det er ikke meningen å rakke ned på kvalitet – jeg heier på alle som klasker til og gjør det ordentlig med en gang – men et stort drivhus er ofte en så stor investering at altfor mange sliter med å ta valget og

E Jeg blir tussete lykkelig av å være i et drivhus – og så får jeg grønnsaker hele året!

DITT DRIVHUS I LIVET

7


ender opp med å la være. Og hvordan skal du vite hva du ønsker med drivhuset før du har prøvd å dyrke der? Da må du stole på andres erfaringer og deres behov, som kan være totalt forskjellige fra dine. Meningen med denne boka er ikke å vise deg hvordan du bygger et drivhus, men å inspirere deg til å ville dyrke i et, uavhengig av hvordan det måtte se ut. Jeg vil vise deg metoder til å utnytte drivhuset til å dyrke mat på en effektiv og enkel måte, hele året og uten å bruke verken elektrisitet eller å ha dyre, kompliserte automatiserte systemer, slik at du slipper å ta omveier mot målet til ditt spiselige og fargesprakende paradis. Jeg vil kaste deg rett ut i de gøyale prosjektene med å dyrke i drivhus, opplevelsen av alt det magiske som foregår her inne. Med et drivhus er det litt som å reise til Syden hver eneste dag (men du kan velge å dra hjem igjen når det blir for varmt). Når du har funnet ut hva du ønsker med drømmedrivhuset ditt – om det nå er å dyrke store blomkål allerede i juni, tidlig spinat eller nok tomat til å ha til saus hele året – vil du kanskje lettere definere de egentlige behovene dine for konstruksjonstype. Trolig vil du vite mer om hva du trenger når du kommer til slutten av boka. Der har jeg samlet noen råd om hva du bør tenke på før du skaffer et drivhus, og jeg sammenligner drivhus og tunnel. Du finner ingen pekefingre i denne boka, for det dreier seg om å leke seg litt, eksperimentere, se hva som fungerer i ditt klima og i ditt liv. Gled deg over det du får til, og ønsk fiaskoer velkommen på erfaringskontoen, lær av dem og gjør det bedre neste gang. Kast deg ut i drømmen. Gjør det nå! Livet er kort, men med et drivhus kan du øke livskvaliteten og kanskje forlenge livet. Det velger jeg å tro. Lukk øynene og kjenn litt på følelsen du får når du går inn dørene på et drivhus. Nå må du våkne igjen! For nå setter vi i gang! M O L D E , M A I 202 1

Maria Berg Hestad


KAPITTELTITTEL

9


16

KAPITTELTITTEL


Mykje lys og mykje varme Å DY R K E I et drivhus er som å dyrke i medvind. Her er klimaet et

totalt annet enn ute, og vi kan kontrollere elementene bedre. Helt siden jeg var liten og fikk være med mamma på hagesenteret, har jeg følt at det er noe magisk som skjer i et drivhus. Hvorfor er det så godt å være her inne? Hvorfor er det så varmt selv om det bare er en tynn plast som skiller inne fra ute? Den goDe Drivhuseffekten Dynamikken i drivhuset mitt på tolv kvadratmeter, en morgen i mars, kan være som følger: Ute er det fire kuldegrader. Det er klar himmel, og det blåser lett. Inne i drivhuset er det vindstille, men fortsatt nesten like kaldt på termometeret som henger en meter over bakken, midt i drivhuset: tre kuldegrader. Avglemte potter som svever på hyller i taket, er bunnfrosset siden jordklumpen er så liten. Utenfor har vinddraget og den svarte, klare nattehimmelen som «suger» til seg all varme fra alle flater som vender mot den, gjort at det er frostrim på drivhustaket. Men inne i drivhuset er det ingen frost på bakken, for taket bryter strålingen som ellers ville blitt utvekslet mellom bakken og den svarte himmelen. (Dette fenomenet kan du se på bilen: Noen dager er kun frontruten frossen, mens sidevinduene ikke er det. Det har med orienteringen mot himmelen å gjøre.) Jorda i drivhuset er dessuten relativt tørr og fryser derfor ikke i løpet av natten. Det tørre jordlaget på toppen isolerer nemlig litt mot

MYKJE LYS OG MYKJE VARME

17


regel blir det jord til overs som jeg kan flytte til et annet bed, bruke til pottemikser eller annet jeg trenger jord til. Vanligvis venter jeg ikke med å plante, men passer på å plante med god nok avstand mellom planterøtter og bokashi så røttene ikke rekker frem før det har gått to uker. Legg på toppen Ved planting av de større plantene tomater, agurk og paprika legger jeg gjerne på et lag kompost og/eller et lag med klipt gress som markdekke. Dette gir mat og er tilholdssted for mikrolivet og meitemarken som tygger og graver det ned i jorda for meg. Det gir også næring til plantene og vil samtidig holde på fuktigheten og hindre ugressvekst. Innunder dette dekket legger jeg også friske blader som jeg tynner bort fra plantene i drivhuset, så får de komposteres på stedet. Da sparer jeg ikke bare tid med å frakte dem bort; de produserer også jord direkte i bedet. Velg din måte Dette er bare ulike eksempler på måter du kan gjøre ting på. Ofte velger jeg en kombinasjon av mange metoder, alt etter som hva jeg har tilgjengelig og hva jeg vil oppnå. Jeg kan for eksempel bygge et kompostbed rett på bakken og fylle det slik jeg ville gjort med kasser. Eller jeg kan fylle kasser med hestemøkk og sette bunnløse bøtter nedi. Bare prøv deg frem. Så lenge du passer på at du har både næring og moldstoff i bedet, er det nesten bare fantasien som setter grenser. BeDinnDeling Målet mitt er å maksimere arealet jeg kan dyrke på i drivhuset, for å utnytte drivhuseffekten best mulig slik at jeg får størst mulig avling. Derfor er det planteavstanden som avgjør bedinndelingen for meg. Midt på sommeren blir det lite boltreplass inne i drivhuset mitt – da føles det nesten som en jungel. Drivhuset mitt har dimensjonen 4,4 m x 2,7 m. De fleste drivhusvekster, altså tomat, agurk og paprika, trenger rundt 40–50 cm planteavstand. Det gir ingen store fordeler å dyrke dem tettere i drivhuset, hvor de vokser som et uvær og de må temmes ganske hardt for ikke å utkonkurrerer hverandre. I drivhuset, som er 2,7 m bredt, har jeg derfor valgt å ha tre bed i bredden. Ett smalt som går langs sørsiden på ca. 50 cm. Her dyrker jeg som regel de laveste vekstene, som paprika og aubergine. I vestenden, der takhøyden er størst, har jeg plantet de to ferskentrærne mine. Og i nordvesthjørnet står en stabel pallekarmer, som brukes på ulike måter gjennom året. Også langs nordsiden strekker det seg et bed på bakken, ca. 80 cm bredt. Her står det en drueplante, som jeg håper etter hvert vil vokse oppetter bakveggen og dekke den nordligste delen av taket. Imellom her går det to ganger på ca. 30 cm hver, og i midten et bed på ca. 80 cm.

40

AV JORD ER DU KOMMET

A Jeg legger kompost og gressdekke i bedene i drivhuset for å gjøre de mer selvstendige.


KAPITTELTITTEL

41


C Berg-Hestad-stil: En universalklemme (med sokk) holder den opprullede duken oppe.

70

KAPITTELTITTEL

G No-drip-belegg på innsiden av duken gjør at kondensen ikke drypper ned på vekstene, men isteden renner ned langs sidene.


stillestÅenDe luft pÅ Menyen Det er ikke bare varme som truer ved manglende ventilasjon. Mugg og soppsporer av den utrivelige typen vil også være med på festen – og de har bestilt kjølig, fuktig og stillestående luft fra menyen. Får de det, vil de trives og spres med stor hastighet. Derfor er det viktig å lufte ut fuktighet både vinter, vår og høst, selv om det skulle være kjølig ute. Duken i min tunnel har et såkalt no-drip-belegg som gjør at kondensen som legger seg på innsiden av duken, ikke drypper ned på vekstene, men isteden renner ned langs sidene. Dette er en stor fordel for oss som vil dyrke i tunnel også i kalde perioder: Vi kan holde jordoverflate og blader relativt tørre, og da er de uinteressante for mugg. Men luften en kjølig dag inneholder mye fuktighet som kan kondensere på bladene – så ut med den. Stormlufting rekker lenge. Det sies at om du går til ett vindu og åpner det på vidt gap, så til et på den andre siden av rommet og gjør det samme, deretter tilbake til det første for å lukke og til slutt til det andre og lukker det, har du i løpet av denne tida byttet ut all luften i rommet. Det er en god tommelfingerregel. app-skrekk Når jeg sitter og skriver dette, kommer samboeren min, som er fagmann innen byggautomatisering, til meg for å vise meg at han logger temperaturen i drivhuset med en ny app. Han har nemlig nylig kjøpt seg et smart-home-system og klistret en sensor i taket på drivhuset. Han kan informere meg om at det er 6 grader der denne maikvelden. Han får også varsel på telefonen dersom temperaturen overstiger 30 grader, sier han. Eller er det bedre med 25? Jeg kan bestemme selv! Han her jo rett i at det jo er litt praktisk! Men jeg innrømmer det ikke, for jeg har på forhånd sagt at dette har vi IKKE bruk for. Det finnes altså løsninger som logger både temperatur, fuktighet og pH i jorda, eller i luften, for den saks skyld. Det finnes også systemer som kan svare på disse målingene og utløse mekanismer som automatisk vanning og lufting. Kanskje sier jeg en dag ja til Runes stadige tilbud om å automatisere og overvåke drivhuset, men for min egen del har jeg foreløpig ikke kjent noe stort behov. Det får bli et stadium i utviklingen der jeg lærer meg hva vekstene trenger – da har jeg vært der og gitt dem det de trenger til daglig. Noen av de beste tingene i livet trenger vel heller ikke å automatiseres, er min filosofi. Hva skal jeg isteden gjøre når jeg sparer denne tida, spør jeg Rune? Han ser seg rundt, og jeg skjønner umiddelbart at han mener at jeg skal rydde litt mer. Tja, jeg foretrekker å vanne med kanne i drivhuset! Og så bruker jeg heller tida mi på å gå en snartur ut i drivhuset for å sjekke, puste litt med magen, det har jeg så mye mer glede av enn å sitte i sofaen og sjekke kalde fakta i en app.


C Myke stråler til småplanter i små potter med undervanningsbrett. G En plastskuffe, et gammelt stekebrett snudd opp ned over

noen potter kledd med en gammel håndduk blir en fiffig selvvanningsløsning til småplantene.

74

KAPITTELTITTEL


inneholder en del luft. Tenk deg om du forsøkte å vri den opp, som en klut. Da skal det i dette tenkte forsøket knapt komme noen dråper ut av den – den er fuktig, uten å være våt. Det er nesten bedre å gi plantene for lite vann enn for mye. Får de for lite, vil du se at de henger med bladene. Har du gitt dem for mye vann over tid, kan røttene ha råtnet opp, og planten vil kollapse til slutt. Dette er en klassiker når det kommer til overomsorg av små spirer: Vi vanner dem til døde. Kapillærmatter kan være fine å bruke for å gi plantene bare det vannet de trenger. Kapillærmatter er matter som pottene står på, og som har et vannmagasin på undersiden. Mattene suger opp vann og frakter det til jorda og pottene som står på dem. Det eneste du trenger passe på, er at det er vann i magasinet. Et slikt magasin kan du også lett lage selv med en plastboks, et håndkle og noe som holder brettet med planter over plastboksen, for eksempel noen potter. Legg håndkleet over brettet og dypp endene ned i plastboksen, som fylles med vann. Håndkleets eneste livsoppgave er å suge til seg vann – så det vil det gjøre så lenge det er vann i magasinet. Er jorda i drivhuset for fuktig mens det fortsatt er kaldt og litt rått i luften, kan det begynne å vokse mose på den, og mose kan kvele små spirer. Mose unngår vi så sant jorda får tørke lett opp mellom vanningene. Litt sand på jordoverflaten kan også hjelpe litt. Fuktighetskontroll er noe av det viktigste å holde styr på når vi skal dyrke i drivhus i den kalde årstida, for å unngå mugg, sopp og mose, som trives i vått og rått miljø.

TIPS: Ei juiceflaske med stor kork blir et fin vanningsredskap med myk stråle til små frø. Du bruker en stift og en hammer og stikker mange hull i korken. Den egner seg ypperlig til forsiktig vanning av overflaten til små spirer og frø, så risikerer du ikke å spyle dem bort i et hjørne. Passer spesielt fint der det er vanskelig å komme til med stor kanne, som i hyllene på planterommet.

Myke strÅler pÅ Bakken til Matter av grønt Tidlige bladvekster og reddiker må få vann ofte. De har grunne røtter som ikke rekker å trekke ned i jorda for å finne vann. De trenger vann i topplaget for ikke å bli bitre og sterke, men milde og gode. Når grønne matter med bladgrønnsaker og småplanter på bakken skal vannes tidlig på våren, er det vannkanne med spredehode eller hagedusj med myk stråle som gjelder. Tidlig på våren pleier jeg ikke å skru på vannet i kjøkkenhagen, siden det er fare for at ventilen og slangene får frostskader. Da bruker jeg isteden vann fra regntønna og vanner med kanne. Dette synes jeg er det smidigste på denne tida, siden vannkanna fylles på et blunk når du dypper den i den store tønna, og så er det enkelt å bære den med seg inn i drivhuset og fordele i bedene. Ofte er det bare et par–tre vannkanner som skal til for dekke arealet tidlig på våren. Jeg har også svetteslangen påkoblet regntønna, men den ligger bare i midten av bedet, og da blir det ikke nok vann til plantene som står i utkanten. Det er best å vanne på morgenen; da rekker vannet å trekke ned i jorda før den blir for varm. Bladene og overflaten får tid til å tørke opp i løpet av dagen, og plantene slipper å møte den kjølige natten kalde

DET LIVGIVENDE VANNET

75


Svevende hyller

G Høytsvevende salat og andre småplanter.

84

For å utnytte høyden i drivhuset gjennom den kalde årstida og tidlige våren og få plass til mengder med små beger, brett og pluggbrett, monterer jeg opp hyller som gjerne henger fritt i luften. De vekstene jeg satser på nå, blir ikke så storvokst, men de er mange i tallet, og jeg trenger derfor mange kvadratmeter å sette dem på. Dette er spesielt nyttig for den som vinterdyrker og har bedene på bakkenivå fullt opp av planter, men også for den som plages av snegler og vil beskytte småspirene. Jeg har satt bolter i skinnene i drivhuskonstruksjonen og festet en kjetting som ved hjelp av en karabinkrok blir en løkke. Denne holder opp en stige av tre, eller en treramme som gir nok stabilitet til brettene med planter. I tunnelen må jeg være forsiktig og ikke bruke skarpt metall i møtet med duken, så her går det ikke å snurre kjetting rundt konstruksjonen. Løsningen ble slanke lastestropper, som er veldig skånsomme, uten skarpe kanter. Jeg fester den ene kroken i stålkonstruksjonen langs siden, snurrer stroppen noen ganger rundt stigen og fester den andre kroken i stålrøret i taket. Jeg liker at jeg kan stramme og løsne lastestroppen til hylla til passelig høyde, og det hele blir noenlunde i vater. Henger ikke hyllene dine i vater, vil vannet du forsøker å få til å fordele seg på brettet til småplantene, bare renne til den ene siden

KAPITTELTITTEL


DE Lastestropper fungere fint for å heise opp ei hylle. Jeg fester den ene kroken i stålstangen på langsiden, så snurrer jeg stroppen rundt stigen noen ganger, for så å feste den andre kroken i taket og jekke hele hylla opp i vater. C Kjettingen i taket på drivhuset er praktisk til så mangt. VÅREN ER DRIVHUSTID

85


106

KAPITTELTITTEL


toMatDyrking Tomater er så gøy å dyrke. De er lette å så, har lett for å vokse, de er lette å «reparere», og de rekker som regel frem til mål i løpet av sesongen og byr på det deiligste fargespill i rødt, gult, lilla, svart, brunt, blått, oransje eller tigerstripete. Her er det bare å velge og vrake. Jeg liker å dyrke mange ulike sorter, men aller mest dyrker jeg bifftomat. Tomatplantene starter livet innendørs, i mars for oss som ikke har varme i drivhuset. Vi sår flere sorter i et lite beger, slik som hos paprika og chili. Disse prikler vi over i egne potter når de har fått et første bladpar. Tomatplanter vil ha varme: 20 grader og mer når de spirer, men har vi mulighet, senker vi temperaturen til 18 grader når de vel har kommet opp. Da må de umiddelbart få lys. Jo mer lys i forhold til varme, jo mer kompakte og lubne planter får du. Når det er sagt, så er tomatplanten en av de enkleste vekstene å «reparere» om stilken er blitt lang og strantete.

Det er vanskelig å tenke noe annet enn gode tanker mens du spiser en hjemmedyrket tomat. LEWIS GRIZZ ARD

Redd lange, ranglete planter Ved å potte om minst to ganger innendørs, til ei større og dypere potte, kan vi begrave stilken så mye at bare bladene stikker over jorda. Da vil planten utvikle røtter langs hele stammen og bli mye stødigere enn den ellers ville blitt. Ingen blader må havne under jorda, men er de små og litt ubrukelige, fjerner jeg dem for å kunne begrave stilken dypere. Er potta stor nok, legger jeg gjerne rotklumpen ned på langsiden i potta og kveiler stilken langs kanten, for å begrave stilken best mulig. Vær likevel forsiktig så stilken ikke knekker. Det er lurt å la plantene tørke litt før du gjør denne manøveren, siden tørre planter får seigere stilk som ikke knekker lite lett som en saftspent. Like viktig er det da å gi plantene rikelig med vann i etterkant, for tørre rotklumper etablerer seg dårligere. Dette gjentar vi når vi planter ut tomatplantene i drivhuset: Vi setter dem dypere enn de stod tidligere, men ikke for dypt – jeg liker at plantene er litt oppstammet i forhold til jordoverflaten, så unngår jeg jordsprut og snegler på bladene. Oppbinding Høyvokste tomat- og agurkplanter, som kommer til å vokse opp i taket, trenger oppbinding for å holde seg oppreist. Det er enklest å forberede for dette før du planter ut, så har du mer armslag, du kommer lettere til, og du kan forankre hyssingen i jorda under planten i bedet. Jeg drar ei snor i taket på tunnelen og en kjetting i drivhuset over langsidene av bedene, som jeg fester til konstruksjonen på hver side. Jeg foretrekker en snor/kjetting/wire, siden de gir mindre skygge enn en permanent lekt av for eksempel tre. Men den må være robust, for en tomatplante kan bære over 10 kg tomater som den trenger hjelp til å holde oppe. I snora binder jeg en litt kraftig hyssing av hamp eller jute. Akkurat denne hyssingen vil jeg skal være komposterbar, for ved

SOMMER OG VARMEELSKERE

107


CB Fakk tyven! I bladhjørnene på tomatplantene dukker det opp

såkalte tyver. Det er nye skudd som konkurrerer med toppskuddet om næring, lys og energi. På ranketomater skal disse helst fjernes.

110

KAPITTELTITTEL

F Etter noen dager i et glass vann er det mengder med nye røtter på tomatstiklingen.

G Bare etter få uker blir tomatstiklingene til nye planter.


Ta tyven De høytvoksende sortene må tyves. I hvert bladhjørne dukker det opp et nytt sideskudd, en såkalt tyv, som konkurrerer med toppskuddet om næring og vann. Disse fjerner vi. Tidligere pleide jeg å slippe frem en tyv eller to dersom jeg hadde glemt av noen – bare for å unngå å fjerne store vekstdeler – det var jo søte blomster på dem! Men nå fjerner jeg aller helst alle tyvene – siden jeg vil ha en oppreist vekst det er lett å holde orden på og binde opp, og som ikke invaderer planten ved siden av. Planter som står for tett, vil kunne medvirke til at flere planteskadegjørere trives siden luftsirkulasjonen blir dårligere. Har du få planter i et stort drivhus, kan du selvsagt slippe frem både to og tre tyver, som da blir forgreininger du kan binde ut i hver si snor for å utnytte mer av plassen. Eller du kan ta stiklinger av plantene for å få nye. Ta stiklinger Tyver som tas frem til tidlig juni, blir nye planter om du gir dem en sjanse. Fjern noen blader på tyven, som nå har fått det mer smigrende navnet stikling, og sett den ned i kanten på ei potte med jord. Still den i lett skygge og pass på så den ikke tørker ut. Innen et par uker har du en ny plante. Store tyver blir raskt store planter, så sats på de kraftigste, og fjern blomstene, de distraherer planten fra å sette røtter. Det kommer flere blomster tidsnok.

KAPITTELTITTEL

B Ø L L E :Jeg er ingen ekspert på å dyrke tomater, jeg er vel heller en bølle. Det er ikke godt å si hvorfor bladene krøller seg nedover iblant, men jeg synes ikke det er så viktig, det pleier å bli gode avlinger likevel! Jeg dyrker tomater på mine egne premisser, og de får vær så god finne seg i det.

G Som en bølle både vanskjøtter, klipper, pisser på og rister jeg tomatplantene mine – og det oppfordrer jeg deg også til å gjøre om du, som meg, vil ha mengder med tomater!

111


C Det må være litt av alt, store og små og røde og gule og alt imellom.

A Bifftomater er det vi

dyrker mest av, rett og slett fordi de gir mer mat per plukk – noe som er viktig i en travel hverdag. Her har Jonas fått ferten av en Brandywine.

114

Fjern blader og frem modning De mest alvorlige sykdommene som rammer tomatplanter er jordbårne, for eksempel tørråte. For at ikke jord skal sprute opp på plantene, fjerner jeg alle blader som har kort avstand til bakken. Når planten har vokst seg stor og dannet tomater, fjerner jeg alle blader opp til nederste klase, slik at det blir luftig rundt føttene til plantene. Jeg fjerner også slitne eller stygge blader, som kan være tegn på næringsbrist eller sykdommer. Bort med dem, planten har ikke bruk for dem. Jeg fjerner også blader som dekker og skygger for tomatklasene. I august/september topper jeg plantene i tillegg. Det vil si at jeg kapper alle toppskudd og ikke tillater flere blomster eller ny tilvekst, siden planten nå skal legge den siste energien i å produsere ferdig de fruktene den har begynt på. Jeg slutter også å gjødsle når sesongen er på hell. Da vil jeg ikke at planten skal vokse mer, men heller skal bruke kreftene på å modne tomater. Jeg vanner også mye mindre enn tidligere, ikke bare fordi mindre vann gir bedre smak på fruktene; det reduserer også risikoen for sprekker. Et plutselig tilsig av vann på høsten kan føre til at frukten sveller opp, mens skallet ikke greier å utvide seg like raskt. Sprekk! Sprekker i skallet medfører ofte mugg og bakterier, og fruktene blir straks ødelagt.

SOMMER OG VARMEELSKERE


KAPITTELTITTEL

115


Jungelveksten agurk F1 - H Y B R I D E R er sorter som er avlet frem i laboratorium. De er ofte «supersorter» med ekstremt gode egenskaper. Men de kan ikke tas frø av (i alle fall får vi ikke det samme resultatet som foreldrene), og de kan være lite tilpasset vårt klima. Dessuten eies de av de store frøfirmaene, som har patent på sorten. Jeg vil gjerne være med å bidra til å støtte dem som avler frem åpne frøsorter som vi alle kan ta frø av for kommende generasjoner. Derfor dyrker jeg aller mest frøekte sorter og gjerne norske kulturarvsorter, og ser på F1-hybrider som godteri jeg unner meg bare en gang iblant.

For agurkplanten er det én lov som gjelder: Voks eller dø. Når den først kommer i gang med å vokse, kan den ta over både stue og drivhus og spinne et nett med tentaklene sine om den får lov. Når agurkplanten også kommer i gang med fruktproduksjonen, dukker det opp frukter overalt – og du kan plutselig stå der med et overskuddsproblem etter at du har gått og ventet lenge på den første agurken. Det kan ta litt tid – en del blomster ramler, og noen frukter tørker inn og faller av. Men så kommer den ordentlig i gang og blir nesten litt trigger happy. For å utligne denne adferden gjør vi best i å temme planten litt – det vil også gi stor og jevn avling. Så både tidlig og sent Jeg sår agurk innendørs allerede i januar/februar for å ha en tidlig avling i vinduet tidlig på sesongen. Da er planen fra første stund at denne planten ikke skal plantes ut. Det vil den nemlig ikke tåle så godt når den har vokst seg stor innendørs. Siden agurkplantene vokser såpass raskt, vil jeg ikke at de skal være mer enn tre–fire uker gamle når de plantes ut. De plantene vi skal sette ut i drivhuset, gjør vi derfor best i å vente med å så til det blir varmt nok. Da kan jeg tidligst så dem i midten av april om jeg satser på en utplanting i midten av mai. Før dette kan jeg ikke forvente at temperaturen er god nok for agurkplantene, som er langt mer følsomme for kulde enn tomat-, paprikaog chiliplanter. Agurk har vanligvis veldig spiredyktige og holdbare frø. Spiren er også ganske stor, og røttene er sensitive for ompotting, derfor sår jeg bare ett frø i hver 7–10 cm brede potte. Dekk med plast i tida det spirer. Du kan også jukseså agurk i et vått klede. Agurk vil ha det veldig varmt når den spirer, gjerne 25 grader. Frøene er utsatt for å råtne i kald og for fuktig jord, derfor prøver jeg å gi dem ekstra varme så de spirer hurtig. Potter i stua Når spiren kommer opp, settes den lyst. I mai, når vi sår agurk inne, er lyset godt nok i stuevinduet. Jeg potter ikke om agurkplantene, men lar dem vokse seg noen bladpar store i potta si før jeg helst planter dem rett ut i drivhuset eller på friland. Agurk vil ha næringsrik jord, så jeg spanderer gjerne litt bokashijord på dem. Pass på ikke å plante agurkplanten dypere enn den har stått i potta. Stilken er veldig utsatt for rothalsråte dersom den er konstant fuktig. Jeg pleier derfor å plante rotklumpen slik at den står litt opp fra jorda. Så skyfler jeg jord opp rundt jordklumpen, slik at den blir stående på en liten høyde. Jeg lager også gjerne en ring i jorda rundt rotklumpen. Da renner vannet bort fra stilken når jeg vanner, men samles opp innenfor ringen og trekker ned til røttene (se bildet side 26).

A Marketmore er en 118

SOMMER OG VARMEELSKERE

frilandsagurk, men fungerer like bra i drivhus. Perfekt for kjøligere klima.


KAPITTELTITTEL

119


C I ny 7 cm potte, vokser paprika og chili videre på planterommet. A Paprikaplantene har fått hver si 1 liters potte og flyttet opp i vinduet for siste stasjon før de flytter ut.

G En kurv med paprika i ulike farger. H Bjelle-chilien Jamaican Bell.

124

KAPITTELTITTEL


Streng mamma Jeg fjerner de første blomstene som dukker opp på planten siden de normalt kommer før jeg synes planten er stor nok. Jeg er som en streng mor som vil at datteren skal få en utdannelse før hun får en baby. Fjerner vi blomstene, fremmer vi nemlig plantevekst, og planten blir større og sterkere, noe som er gunstig i det lange løp. I mai/juni, når faren for frost er over, og etter noen runder med avherding, planter jeg paprikaplantene i næringsrik jord ut i drivhuset. De blir ikke veldig høye, normalt i underkant av en meter, derfor setter jeg alltid dem i fremkant i drivhuset, så de høye tomat- og agurkplantene ikke skygger for mye for dem. Chilifavoritten min, Jamaican Bell, blir høyere, en litt oppstammet busk på halvannen meter, og kan stå bak paprika i samme bed. Toppe eller ikke? Jeg topper ikke paprikaplantene mine, i alle fall ikke med vilje, men det kan hende at det går med noen toppskudd når jeg napper bort blomstene. De busker seg til likevel, dessuten liker jeg at de er litt oppstammet og smale. Det gir dårligere tilgang for snegler, som elsker paprika, og jeg kan få plass til flere planter. Jeg setter dem med kanskje 30–40 cm innbyrdes avstand bortover bedet. Paprika er selvbestøvende, det vil si at pollen og mottaker sitter i samme blomst. Den eneste hjelpen de trenger, er at vi rusker forsiktig i plantene for å slippe løs pollenet, så pollineres blomstene. Paprika er mer utsatt for lus enn sine venner i drivhuset. Lusa liker å ligge i toppskuddet og suge livskraften ut av de nye skuddene. Spyl bort lusene med så hard stråle som du tør, klem dem som ikke gir seg, og gjenta. Gå på jakt etter en marihøne eller tre som kan spise lusene for deg. Legg til rette for mangfold i drivhuset ditt, så vil skadedyrene balansere seg ut. Gode sorter for norsk klima: Ferenc Tender, Sweet Dreams, Flynn, Chocolate Pepper og King of the North. høst hyppig For å få større og jevnere avling bør vi høste fruktene hyppig. Om vi fjerner fruktene før de er helt modne, frarøver vi planten sjansen til å sette frø, og da vil den sette alle kluter til for å modne frem de neste fruktene. Om fruktene isteden får modne på planten, blir den tappet for mer energi, og den blir også mer tilfreds med jobben den har gjort, siden den har nådd sitt mål i livet – å lage frø. Både tomater og paprika høster vi derfor når de har nådd riktig størrelse. Et tegn på at frukten hos tomat har nådd størrelsen, er at skallet blir blankere. Et sikrere tegn er å vente til tomaten akkurat begynner å skifte farge fra grønt og til rødt, eller gult eller lilla, alt etter som hvilken sort det er. Hos agurk smaker de yngste fruktene best, så det er bare å høste dem små. (Da unngår du også overvokste frø inne

SOMMER OG VARMEELSKERE

125


Himmelske hermetiske tomater Å lage egne hermetiske tomater på denne måten er bare helt supert. Ikke bare smaker tomatene bedre enn noen gang etter denne behandlingen, de holder seg også utrolig lenge. Det er kombinasjonen av konserverende olje, sukker, salt og eddik og måten de kokes inn på, som gir den lange holdbarheten. Jeg oppbevarer glassene mørkt og i romtemperatur – og tomatene holder hele vinteren. Til et litersglass trenger du: ✲ Glass som kan hermetiseres. Syltetøyglass og norgesglass fungerer like fint, jeg har her brukt 1 liter store norgesglass. ✲ ca. 1 kg tomater ✲ 2–3 fedd hvitløk ✲ ca. 0,3 dl olivenolje ✲ 1 ts flaksalt

✲ En kvast friske urter etter smak og behag. Jeg bruker gjerne oregano, timian og/eller basilikum. (Krydderet kan også sløyfes eller tilsettes senere.) ✲ En skvett eplesidereddik, ca. 1 ss (kan sløyfes) ✲ 1 ss sukker (kan sløyfes) ✲ Ev. grovkvernet pepper

Slik gjør du: Sett ovnen på 110 grader. Skrell hvitløken og kutt tomatene i grove biter. De trenger ikke finkappes. Bifftomater deler jeg i seks, vanlige tomater i fire og mindre tomater i to. Cherrytomater får gjerne være hele. Om jeg senere skal lage tomatsaus som kokes og kanskje kjøres i blenderen, er dette ikke viktig, men skal jeg bruke det på bruschetta, for eksempel, er det greit om det er noen biter igjen å fiske ut som er håndterlige på en brødskive. Jeg fyller tomatbitene opp i glasset til det er fullt. Så trykker jeg dem ned med neven, eller en skje, før jeg dytter hele hvitløksfedd og noen urtekvaster ned langs kanten. Deretter heller jeg over olje, eddik, sukker. Pepper om du vil, men jeg venter med det til matbordet, for å spare barna fra svarte prikker i maten. Er det plass, legger jeg noen tomatbiter på toppen før jeg skrur igjen lokket. Er det syltetøyglass, så skrus lokket på, men ikke helt igjen. Det må være plass så dampen kan slippe ut. Sett glassene inn i ovnen, gjerne på en rist, men ha en stekeplate i bunnen som kan fange opp eventuell overskuddsvæske. La glassene stå i 110 grader helt til det begynner å boble lystig, men skru helst av varmen før det begynner å piple ut av glasset. Dette kan ta 1–3 timer, alt etter størrelsen på glassene. Slå av varmen, ta syltetøyglassene ut, skru lokket helt igjen, sett glassene tilbake i ovnen og la dem avkjøles der. Lokket på norgesglassene kan etterstrammes, men om de er

136

HAMSTRING


KAPITTELTITTEL

137


168

KAPITTELTITTEL


vår igjen – og igjen N Å R B L A D E N E B E GYN N E R å vokse på vårparten, og plantene er spede, høster vi enkelte blader fra hver plante. Ikke mange fra hver, for de trenger bladene for å vokse videre, men siden vi har sådd store flater og mange planter, blir det nok til å fylle salatskålen daglig fra april. De overvintrede vekstene gir blader tidligst, så vi høster herfra først, men vi lar tilvekstpunktet i midten stå igjen. Når spinaten og de ulike vintersådde salatradene begynner å komme opp og skaper en tett liten tue, tar jeg saksen og klipper av en bunt. Jeg trenger ikke mer enn en neve av hver sort for å fylle skålen min; det utgjør kanskje 10 cm av raden. Om et par dager klipper jeg nye 10 cm av raden. Etter et par uker er jeg kanskje på enden av den 80 cm lange raden, men da har nye blader vokst ut, og jeg kan starte forfra igjen. Jeg regner med at jeg kan høste av hver plante minst tre ganger, så en rad med asiasalat på 70 cm holder hele april og mai. Noen ganger går spinaten i blomst allerede før det er på tide å sette ut de varmekrevende vekstene. Da vil den ikke produsere noe særlig mer bladverk, og det er like greit å høste rubb og stubb først som sist og rykke bort for å gjøre klart for neste grøde.

VÅR IGJEN – OG IGJEN

169


Høst, vask og kjøl H VA K A N V I GJ Ø R E MED OVERSKUDD AV G R Ø N T ? ✲ Spis blader til alle måltider. ✲ Frys ned spinat. ✲ Bruk ruccola og asiasalat i brødbakst. ✲ Vask og oppbevar bladgrønnsaker i kjøleskapet. ✲ Flytt salatplantene ut. ✲ Del overskuddet med naboer, venner og familie.

G En lilla grønnkålknopp smaker mildt som brokkoli tidlig vår.

Jeg synes det kjedeligste momentet med å høste bladgrønnsaker er å vaske og sentrifugere dem, så jeg vil helst unngå å gjøre dette daglig. Dessuten er det fint å ha ferdig vasket salat i kjøleskapet til enhver tid – slik at resten av familien både ser og bruker den. Når jeg høster, høster jeg derfor slik at det varer i 2–3 dager. Bladene holder gjerne over en uke på denne måten, men det vil ta for stor plass i kjøleskapet. Jeg fyller en stor skål med vann, dypper salaten nedi, dytter bladene forsiktig mot bunnen og lar dem flyte opp igjen noen ganger. Da faller jord og snegler ned på bunnen, og bladene legger seg på toppen. Jeg fisker ut bladene, har dem over i et fruktnett sydd av gamle blondegardiner og svinger det rundt for å sentrifugere. Jeg oppbevarer bladene i glass-skål med lokk eller i et stort norgesglass. Jeg fyller det ganske mye, men lar det være litt luftig mellom bladene. Et tørkepapir i bunnen hindrer at bladene ligger fuktige. Uti mai blir det altfor mye salat for oss å spise opp – da er det fint å dele overskuddet med naboer og familie. Men den store mengden er også grunnen til at jeg sår aller mest spinat, siden den er så lett å bruke i matlagingen og å fryse ned til vinteren. Jeg pleier å høste den nesten helt ned minst to ganger i løpet av mai, og fyller da opp en skuff i fryseren med spinat. Jeg har sluttet å forvelle spinaten før jeg fryser den. Fordelen med å forvelle er at holdbarheten blir lengre, og noe av oksalsyren forsvinner med kokevannet. Men det sies også at spinat ikke skal varmes opp flere ganger, at oksalsyren skaper trøbbel, og derfor dropper jeg det. Vi spiser også fersk spinat i sesongen, og jeg passer bare på at vi ikke spiser for mye av gangen. Jeg mikser spinatbladene i foodprosessoren og fryser den i flatpressede plastposer. Når jeg i løpet av vinteren tar opp spinatflaket, banker jeg det mot brødfjøla slik at en passelig stor bit knekkes av. Denne tas ut og tines, resten puttes tilbake i fryseren. At den er mikset, gjør at den blander seg i pastasausen uten å klumpe seg til – det siste liker ikke barna. Blomstrende herlighet Kålvekster som grønnkål eller andre små kålplanter som har overvintret, begynner å vokse igjen og gir spede blader som er milde og spesielt gode tidlig på våren. Lilla grønnkål er fint som en fargeklatt blant resten av de grønne bladene. Men så dukker blomsterknoppene opp – og det er i grunnen disse vi har ventet mest på. Dette er Jonas sin favoritt på denne tida! Han pleier å gå rett bort til ferskentreet for å sjekke om det har kommet fersken (i mai) – ikke ennå, nei vel; da er det en god nummer to å lete innimellom bladhjørnene til grønnkålen etter knopper. Disse er så gode, de smaker bedre enn den mildeste brokkoli du kan tenke deg – og så er konsistensen lett og saftig. Det er snacks for den som besøker drivhuset, men gjør seg også i wok.

170

VÅR IGJEN – OG IGJEN


C Høster ved å klippe noen dagers forbruk av blader. B Dypper bladene i en bolle med vann, så ramler evt. snegler til bunns. G Bladene sentrifugeres i en pose sydd av en gammel blondegardin. H Ferdig vasket salat og spinat i plastfri emballasje for noen dagers forbruk.

KAPITTELTITTEL

171


Har du en drøm om å dyrke dine egne tomater, agurker eller kanskje til og med fersken? Å dyrke sin egen mat har aldri vært mer populært, og mange drømmer om sin egen grønne oase som bugner av fargerike smaksbomber. Men trenger du å bruke tusenvis av kroner på dyre drivhus og årlig vedlikehold? I sin nye bok viser den folkekjære hageeksperten Maria Berg Hestad hvordan du raskt og enkelt kan komme i gang med drivhusdrømmen din uten store investeringer i penger og tid. I boka får du gode råd om hvordan du kan utnytte drivhuset best mulig for å dyrke mat hele året – uten å tilføre kunstig varme. Aldri før har det å dyrke selv vært så enkelt som det blir ved hjelp av Marias hemmeligheter.

S K A L D. N O

S K A L D

ISBN 978- 82-7959-325- 6

MED DRIVHUS