Issuu on Google+

MOBILITETSRAPPORT 2007 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV Hテ郎ERE UTDANNING

Publikasjon

01/07


INNHOLD 1.0 Innledning /04/

2.0 Statistikk om studentmobilitet /05/

3.0 Inn- og utreisende studenter /08/

3.1. Norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet /09/

3.2 Mobilitet i programmer administrert av SIU /10/

4.0 Destinasjonsland og opprinnelsesland /14/

4.1 Destinasjonsland for norske gradsstudenter /15/

4.2 Destinasjonsland for norske delstudenter /16/

4.3 Utenlandske studenters opprinnelsesland /17/

Publisert av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), februar 2007.

4.4 Innkommende Erasmus-studenters opprinnelsesland /18/

6.2 Nordiske utenlandsstudenters destinasjonsland /29/

5.0 Biografiske data om mobile studenter /22/

6.3 Mobilitet i Erasmus-programmet i de nordiske landene /30/

5.1 Kjønns- og aldersfordeling blant norske gradsstudenter i utlandet /22/

6.4 Mobilitet i Nordplus-programmet i de nordiske landene /31/

5.2 Norske utenlandsstudenters sosiale bakgrunn /22/ 5.3 Utdanningsnivå og faglig orientering /24/ 5.4 Kjønnsfordeling og faglig orientering blant utenlandske studenter i Norge /25/ 6.0 Norge i et nordisk perspektiv /28/

7.0 Oppsummering /34/ Litteratur /36/ Takk /36/ Noter /36/ Appendikser /38/

6.1 Inn- og ut-mobilitet i de nordiske landene /28/

Ansvarlig redaktør/ Hanne Alver Krum Redaktør/ Margrete Søvik Redaksjon/ Margrete Søvik og Runo Isaksen Produksjon/ Konvoi AS

Hovedfoto/ David Zadig Opplag/ 200 ISSN 1503-2876


Hvorfor en mobilitetsrapport? Regjeringen har som mål at utdannings- og forskningssektoren i Norge skal hevde seg internasjonalt. Som et ledd i å nå dette målet, er det et politisk ønske at et økende antall studenter skal ta deler av utdanningen sin i et annet land og at et tilsvarende antall utenlandske studenter skal studere ved norske institusjoner. Kvalitetsreformen vektlegger internasjonalisering som et ledd i å heve kvaliteten på utdanningen. Mobilitet er ett viktig virkemiddel. Utviklingen innenfor studentmobilitet gjenspeiler samfunnet omkring. Aldri før har en så stor andel av norske ungdommer valgt å ta en høyere utdanning. I 2004 var én av tre 19-24-åringer i Norge i gang med høyere utdanning. I seg selv fører dette til at det også blir flere som velger å ta hele eller deler av graden sin i et annet land. Norske og europeiske utdanningsreformer har gjort mobilitet langt enklere for norske studenter. Og ikke minst fører globalisering og økt reisevirksomhet til at det å flytte på seg blir både enklere - og mindre skremmende - enn før. Mobilitet er ikke et mål i seg selv, men fordi det er et viktig virkemiddel og kvantifiserbart er det likevel et viktig kriterium for måling av internasjonalisering. SIUs mobilitetsrapport sammenfatter tall

som ikke tidligere har vært satt i sammenheng, og gir derfor et viktig grunnlag til det videre nasjonale arbeidet med internasjonalisering. Rapporten omhandler tall og tendenser i studentmobilitet inn og ut av Norge. Vi peker på noen hovedtrekk ved utviklingen, og presenterer grafer og analyser som - etter vår mening - gir et godt bilde av internasjonaliseringen av norsk høyere utdanning. SIU vil fremover utgi en årlig mobilitetsrapport. Neste år vil vi utvide rapporten til også å omfatte skole og PhD-nivå. Slik håper vi å bidra til at statistikken på området blir bedre og mer tilgjengelig og kan forbedre grunnlaget for beslutningstakere og andre som arbeider med internasjonalisering. Samtidig er det vårt håp at en slik rapport over tid også vil være et insentiv til enda mer målrettet internasjonaliseringsarbeid innenfor norsk høyere utdanning.

Gunn Mangerud direktør

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/


1.0 Innledning Å fremme internasjonalisering innenfor norsk forskning og høyere utdanning har blitt en stadig mer sentral målsetning for norske myndigheter siden midten på 1990-tallet. Målet med økt internasjonalt samarbeid er å heve kvaliteten på norsk utdanning1.

Nye impulser skal tilflyte sektoren ved at lærere og fagmiljø gis bedre vilkår for utveksling og ved at studenter gis rett til å ta deler av sine studier ved en utenlandsk læreinstitusjon. Fokuset på flere og mer kortvarige opphold i utlandet skiller seg fra tidligere internasjonaliseringspolitikk i utdanningssektoren, som primært fokuserte på å tilrettelegge for gradsstudier i utlandet som ville komme norsk arbeidsliv til gode. I tillegg til økt mobilitet ut av Norge er det en målsetning at flere utenlandske studenter skal velge Norge som studieland. Virkemidler for å oppnå økt studentmobilitet er blant annet økt deltagelse i internasjonale programmer som Sokrates/ Erasmus og Nordplus og innføring av gradsstrukturer og karaktersystemer tilpasset europeiske standarder. Utviklingen i Norge speiler den utdanningspolitiske prosessen på europeisk nivå. I 1987 ble Erasmus-programmet etablert, med målsetningen at minst 10 prosent av alle studenter innenfor høyere utdanning skulle få anledning til å studere utenlands en periode. Året etter ble den såkalte Bologna Magna Charta Universitatum signert, der betydningen av mer internasjonalt samarbeid og økt lærer- og studentmobilitet ble fastslått. Det politiske arbeidet for økt mobilitet og samarbeid har siden vokst i omfang. I dag er agendaen å skape et felles europeisk utdanningsområde, gjennom felles grads- og karaktersystemer og samarbeid om studieplaner og kvalitetssikring. Prosessen for å harmonisere utdanningsstrukturene i Europa ble for alvor satt i gang med Bologna-deklarasjonen, signert av utdanningsministere fra tjueni land i 1999. Filosofien som ligger til grunn for deklarasjonen, som siden har vært bekreftet og utdypet i nye deklarasjoner signert i Praha (2001), Berlin (2003) og Bergen (2005), er at utdanning skal danne basis for et stabilt og fredelig Europa som kan hevde seg i en global kunnskapsbasert økonomi. Det er også en politisk ambisjon å legge til rette for at internasjonal utveksling er bredt tilgjengelig for studenter i alle de involverte landene, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. På bakgrunn av den politiske betydningen studentmobilitet har fått, som del av internasjonaliseringen av høyere utdanning, er det et stort behov for informasjon om den faktiske utviklingen på området. Det knytter seg en rekke usikkerhetsmomenter til dette materialet, som bunner i rapporteringsrutiner som er til dels lite egnet til å kaste lys over reell mobilitet. Muligheter og begrens-

/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

ninger ved den eksisterende statistikken vil bli belyst i rapportens første del. Det er viktig å reflektere dette inn i tolkningen av rapportens tabeller og grafiske fremstillinger. Rapporten tar hovedsakelig for seg perioden 2000/01-2005/06, men vil også trekke inn et lengre tidsperspektiv der tilgjengelig statistikk gjør det mulig. I tillegg til å vise utviklingen i antall utreisende og innreisende studenter og balansen disse gruppene imellom, vil rapporten gi et overblikk over innreisendes opprinnelsesland og utreisendes destinasjonsland, samt studentenes fagtilknytning. I forhold til gruppen av utreisende studenter, der det statistiske materialet er mest omfattende, vil også fordelingen mellom gradsstudenter og delstudenter, samt kjønnsfordeling, hjemstedsfylke og foreldres utdanningsbakgrunn kartlegges. Delstudenter forstås som studenter som ikke tar en grad i utlandet, men oppholder seg i utlandet for en lengre eller kortere periode som del av studiet hjemme. Utviklingen i norsk studentmobilitet vil til slutt bli sett i et nordisk perspektiv. Rapportens hensikt er først og fremst å gi en oversikt over tilgjengelige tall. Selv om vi vil forsøke å peke på noen sammenhenger, er det i mindre grad hensikten å forklare tallene. Det er en omfattende oppgave som vil kreve en annen tidsramme og et annet format enn det som har ligget til grunn for denne rapporten.

Fakta: Sjølv om strategiane vi har undersøkt gir inntrykk av å vere del av ein generell strategi for å auke kompetanse og kvalitet, er det framleis studentmobilitet som er det mest omtalte emnet i dei fleste strategiane. (Tor Halvorsen og Reidun Faye: Evaluering av Kvalitetsreformen, delrapport 8: Internasjonalisering, 2.2.4 Mobilitet.)


2.0 Statistikk om studentmobilitet

I takt med økende satsing på studentmobilitet og internasjonalisering av høyere utdanning har man erkjent at eksisterende rapporteringsmåter kun i begrenset grad gir et bilde av den reelle studentmobiliteten mellom land. Årsaken til dette er at utdanningsinstitusjoner i de fleste europeiske land kun rapporterer antall utenlandske studenter, det vil si studenter med statsborgerskap fra et annet land enn studielandet. I en tid preget av migrasjon og generelt økende mobilitet over landegrensene er dette er lite egnet kriterium. I de fleste europeiske land finnes det mange fastboende med utenlandsk statsborgerskap. Avhengig av de enkelte lands statsborgerskapslover kan det være vanlig at både andre og tredje generasjons innvandrere forblir utenlandske statsborgere. Av dette følger det at mange studenter med utenlandsk statsborgerskap ikke nødvendigvis har flyttet i forbindelse med studiene sine. På den andre siden kan det tenkes at studenter med statsborgerskap i det landet de studerer i faktisk har flyttet i forbindelse med studiene, dersom de bodde i et annet land forut for påbegynt høyere utdanning. Utdanningsinstitusjonenes innrapporteringer om studentmassen danner grunnlaget for nasjonale statistikker, og det nasjonale tallmaterialet danner igjen grunnlaget for internasjonale statistikker produsert av Unesco, OECD og Eurostat (UOE). Mangler ved tallmaterialet forplanter seg dermed fra lokalt til internasjonalt nivå2. Dette er bakgrunnen for at UOE fra 2003/2004 har anbefalt nye rapporteringsmåter til de såkalte Eurodata-landene3. I tillegg til registrering av studenters statsborgerskap bør utdanningsinstitusjoner og nasjonale statistikkbyråer kartlegge mobilitet, enten ved å registrere studentens hjemsted forut for påbegynt høyere utdanning eller ved å registrere hvor studenten oppnådde sin studiekompetanse4. Det tar imidlertid tid å samkjøre rapporteringsmåter på tvers av land, og gitt behovet for å kunne sammenligne data over tid vil statistiske kategorier ofte fremstå konservative. Det er derfor fremdeles bare 9 av de 32 Eurodata-landene som registrerer reell inn-mobilitet, enten ut fra studentens tidligere faste bopel eller ut fra stedet der studiekompetansen ble oppnådd5. Norge er ikke blant de landene som har innført faste rutiner for å registrere studentmobilitet ut fra en av de to anbefalte måtene, selv om innføring av nye kategorier nå diskuteres i Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste (NSD) og Statistisk Sentralbyrå

(SSB). En svakhet ved deler av datagrunnlaget for denne rapporten er dermed at det baserer seg på antall studenter med utenlandsk statsborgerskap ved norske utdanningsinstitusjoner. Det er vanskelig å anslå hvor stor denne feilkilden er. Studier fra andre europeiske land indikerer at antall studenter som har utenlandsk statsborgerskap men like fullt er bofaste i studielandet utgjør mellom 20 og 46 prosent av de utenlandske studentene. Tendensen er dermed at gruppen mobile studenter er mindre enn gruppen utenlandske studenter6. Dette gir grunn til å anta at også i Norges tilfelle vil differansen mellom antall mobile og antall utenlandske studenter være betydelig, og gruppen utenlandske studenter vil trolig overstige gruppen av reelt mobile studenter. I motsetning til de fleste andre land har imidlertid Norge ganske sikre kilder over de utreisende studentene. Dette skyldes utdanningsstøtten fra Lånekassen, som ikke er behovsprøvd og ergo benyttet av de aller fleste. Lånekassen fører nøyaktig statistikk over alle sine kunder i inn- og utland, og Lånekassens tall danner blant annet grunnlaget for SSBs studentstatistikker. Datagrunnlaget som er benyttet i denne rapporten er i hovedsak hentet fra NSD, Lånekassen og Senter for Internasjonalisering av Høyere Utdanning (SIU). Noen tall er også hentet fra UDI, SSB, OECD, Eurodata og Nordic Statistical Yearbook, samt fra danske, svenske og finske databaser over mobilitet innenfor Nordplus- og Erasmus-programmene. Tall og statistiske fremstillinger hentet fra disse kildene vil i noen grad avvike fra hverandre. Dette skyldes at ulike institusjoner registrerer data på ulike tidspunkt i løpet av året, og at de opererer med noe ulike kategorier. SSB inkluderer ikke utvekslingsstudenter i sine statistikker over norske studenter ute og utenlandske studenter i Norge. Dette skyldes blant annet at UOE eksplisitt har bedt de nasjonale statistikkagenturene om ikke å innrapportere studenter som oppholder seg utenlands for en periode under ett år, dette for å lette tellingen7. For å finne statistikk om delstudenter må en enten benytte NSD sin database for statistikk om høyere utdanning (DBH) eller databasene til SIU. Det vil være angitt i referansene hvor tallgrunnlaget for de ulike tabellene og grafiske fremstillingene i rapporten er hentet fra. Generelt kan imidlertid sies at tall på utreisende studenter primært er hentet fra Lånekassen og fra SIUs databaser, mens tall på utenlandske studenter i Norge er hentet fra NSD og SIU.

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/


/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007


Hadde lyst til å lære mer fransk Alexander Remen tar hele sivilingeniørstudiet ved INSA (Institut Nationale des Sciences Appliquées), Toulouse. Motivasjon: Hvorfor har du valgt å studere dette faget i akkurat Frankrike? Jeg har alltid hatt lyst til å studere realfag, men ikke visst nøyaktig hvilken spesialisering jeg skulle ta. På INSA Toulouse har vi ett år med fag fra alle spesialiseringer, slik at vi lettere kan velge den riktige linjen. Man velger spesialisering først etter første året, så i løpet av tredjeåret, men også etter fjerdeåret. Jeg ville aller helst studere utenlands, og hadde lyst til å lære mer fransk. Jeg kjenner også flere som hadde gått her før. At de anbefalte INSA og i tillegg har fått veldig gode jobber etter endte studier her, var viktig.

Frankrikeprogrammet Gjennom Frankrike-programmet tilrettelegges studieopphold i Frankrike for norske elever, lærere, studenter og universitetsansatte. Gjennom Frankrikeprogrammet tilbys blant annet sivilingeniørutdanning eller økonomistudier i Toulouse, oversetterutdanning i Paris og språkkurs i Caen.

Læring: Hvilket læringsutbytte har du hatt? De første årene er ganske teoretiske, og jeg har lært en metodisk og analytisk fremgangsmåte i problemløsing. Man lærer også mye om å ta inn nok informasjon på egenhånd og å løse problemer både på egenhånd og i team. Man får en evne til å sette seg raskt inn i nytt stoff og oppgaver når man har 24 fag i året, som vi har på INSA.

Helhetsinntrykk: Hva er helhetsinntrykket av verdien av å studere der? Toulouse er en veldig spennende studentby, man får mange venner og er dessuten nær mange reisemål som Middelhavet, Pyreneene, Alpene og Barcelona. I tillegg er det mange nordmenn her, så man får med seg skikkelig feiring på 17. mai og mange ANSA-arrange­ menter. Man får et stort nettverk, noe som er veldig greit etter studiene. Man lærer mye om fransk skolegang og byråkrati, men også om fransk kultur, mat og vin. Det tror jeg alle her nede er godt fornøyd med.

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/


3.0 Inn- og utreisende studenter Dette kapitlet gir en oversikt over antall norske studenter ved utenlandske utdanningsinstitu­ sjoner, antall utenlandske studenter ved norske ut­danningsinstitusjoner i perioden 2001-2006 og antall individer som har fått opp­holds­til­latelse i Norge i studieøyemed i peri­oden 2001-2005. Den første tabellen under, tabell 1, viser summen av studenter ved norske utdanningsinstitusjoner og norske gradsstudenter i utlandet i forhold til antall norske studenter som reiste til utlandet for å ta en grad i perioden 2001-2005. Den andre tabellen, tabell 2, gir et bilde av forholdet mellom antall registrerte studenter ved norske utdanningsinstitusjoner og antall utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Fremstillingene kombinerer tall fra to ulike kilder (NSD og Lånekassen) som organiserer statistikkene sine etter henholdsvis kalenderår og studieår. De er derfor noe unøyaktige. Unøyaktigheten er likevel ikke større enn at noen tendenser trer tydelig frem. På den ene siden kommer det til syne en ganske stor grad av stabilitet i perioden, både prosentvis og i absolutte tall. Fra 2003/2004 ser vi imidlertid en tendens til at færre norske studenter reiser ut for å ta en grad, både i absolutte tall og i prosent av studentmassen. Vi ser også av tabellene at det er langt flere norske studenter som reiser ut enn det er utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Når en i tillegg kan gå ut fra at andelen reelt inn-mobile studenter er lavere enn andelen utenlandske studenter, er det klart at det langt fra er noen balanse mellom inn- og ut-mobilitet. Inn- og ut-mobiliteten er imidlertid mer balansert innenfor enkeltprogrammer, noe vi vil komme tilbake til i kapittel 4. Som tidligere nevnt gir antallet utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner et mangelfullt bilde av den reelle innmobiliteten. Antall individer som får oppholdstillatelse i Norge i studieøyemed, som vist i figur 3, kan gi et korrigerende bilde av inn-mobiliteten. Som vi ser har dette antallet økt jevnt i hele perioden. Disse tallene, som omfatter studenter og PhD-studenter fra EØS-området og land utenfor EØS-området, gir imidlertid heller ikke et fullgodt bilde. For det første kan borgere fra nordiske land fritt reise inn til Norge. For det andre trenger ikke borgere fra EØS-land oppholdstillatelse i Norge dersom de kun oppholder seg i Norge i inntil tre måneder, og dersom de oppgir å søke arbeid kan de fritt oppholde seg i Norge i inntil seks måneder. Det er således sannsynlig at svært mange utenlandske delstudenter ikke søker om oppholdstillatelse og således ikke registreres av UDI.

/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

Tabell 1 Gradsstudenter i utlandet i forhold til studentmassen totalt ute og hjemme År

Totalt antall regi­ strerte studenter ute og hjemme8

Antall gradsstudenter i utlandet 9

Antall gradsstudenter i utlandet i prosent av antall registrerte studenter ute og hjemme

2001 2002 2003 2004 2005

220.537 224.397 224.160 223.343 223.477

15.759 16.004 15.934 14.841 13.958

≈ 7,1 prosent ≈ 7,1 prosent ≈ 7,1 prosent ≈ 6,6 prosent ≈ 6,2 prosent

Tabell 2 Utenlandske studenter i Norge i forhold til studentmassen totalt År

Studenter totalt (ikke medregnet norske gradsstudenter ute)10

Antall uten­ landske stu­denter i norsk høyere ut­dan­ning11

Antall utenlandske studenter i prosent av antall studenter i norsk høyere utdanning

2001 2002 2003 2004 2005

204.778 208.393 208.226 208.502 209.519

6933 10.075 8642 9656 9029

≈ 3,4 prosent ≈ 4,8 prosent ≈ 4,2 prosent ≈ 4,6 prosent ≈ 4,3 prosent

Figur 3 Antall oppholdstillatelser i studieøyemed tildelt av UDI (2001-2005)12 5000 5000

4337 3803

4000 4000

3425 2764

3000 3000

2349 2000 2000

1000 1000 0

-0

2001

2002

2003

2004

2005


Fakta Norge sender ut et betydelig antall gradsstudenter. I 2004/05 var Norge det landet i Norden som sendte ut flest gradsstudenter sett i forhold til det totale studenttallet.

3.1. Norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet Til forskjell fra de fleste europeiske land har Norge gode data over utreisende studenter ettersom Lånekassen fører statistikk over alle som reiser ut med utdanningsstøtte i form av lån eller stipend. Selv om det teoretisk sett kan finnes selvfinansierte studenter, er det rimelig å anta at denne statistikken gir et ganske fullstendig bilde av antall utreisende studenter 13. Norge har en lang tradisjon for å gi støtte til gradsstudier i utlandet og Lånekassen har statistikker på dette området som strekker seg langt tilbake i tid. Kortvarige opphold i utlandet som del av utvekslingsprogram er av mye nyere dato, og skriver seg i hovedsak tilbake til etableringen av Erasmus-programmet, som Norge kom med i fra 1992. Systematiske datainnsamlinger på dette området har Lånekassen først fra rundt 2000.

Tabell 4 Gradsstudenter og studenter med støtte fra Lånekassen i utlandet14 År

Gradsstudenter

Delstudenter

Total

2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06

15.510 15.759 16.004 15.934 14.841 13.958

5472 5689 6252 7284 7702 8210

20.982 21.448 22.256 23.218 22.543 22.168

Figur 5 Gradsstudenter og delstudenter i utlandet – historisk oversikt17 20000

Nedgangen i antall gradsstudenter i utlandet representerer et brudd med en jevn økning gjennom hele 90-tallet. Denne nedgangen behøver imidlertid ikke være varig. Som det fremgår av Figur 5 har antall gradsstudenter i utlandet flere ganger gått tilbake for så å øke igjen. Selv om andelen gradsstudenter i utlandet går ned allerede fra 2003/04, er det rimelig å anta at endringer i Lånekassens støtte til studier i utlandet i form av skolepenger fra 2004/05 også har hatt en innvirkning. Mens støtte til skolepenger tidligere ble gitt som et rent stipend, gis det nå delvis som stipend og delvis som lån15. Figur 5 viser også at veksten i antall utreisende studenter for alvor skjøt fart fra midten av 1970-tallet. Det er imidlertid viktig å ta med i betraktning at studenttallet i Norge økte kraftig fra 1970-tallet av. Veksten i antall studenter i utlandet speiler dermed også den generelle veksten i antall studenter. Ser vi antall gradsstudenter i utlandet i forhold til antall registrerte studenter ved norske universiteter og høyskoler er faktisk endringene minimale over tid. I 1971 var det 53.382 studenter registrert i Norge, mens det i 1970/71 var registrert 3265 gradsstudenter i utlandet. Det utgjør en andel på ca. 6,1 prosent. I 1989 var det registrert 126.622 studenter i Norge, mens det i 1988/89 var registrert 7416 gradsstudenter ute. Det er en andel på ca. 5,8 prosent. I 2004 var det registrert 211.001 studenter i Norge, mens det i 2004/05 var registrert 14.841 gradsstudenter i utlandet. Det utgjør en andel på ca. 7 prosent16.

Gradsstud. Delstud.

15000

10000

5000

0

1958/59 1960/61 1962/63 1964/65 1966/67 1968/69 1970/71 1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 1980/81 1982/83 1984/84 1986/87 1988/89 1990/91 1992/93 1994/95 1996/97 1998/99 2000/01 2002/03 2004/05 2005/06

Tabell 14 viser antall gradsstudenter og delstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen i perioden 2000/01-2005/06. Som det fremgår av tabellen er tendensene ulike for gradsstudentene og delstudentene. Antallet utvekslingsstudenters stiger jevnt, mens antallet gradsstudenter i utlandet synker fra 2002-03.

Fakta I studieåret 2004/2005 var det registrert 14 841 norske gradsstudenter i utlandet, dette utgjør ca. 7 prosent av det totale studentantallet.

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/


Tabell 6 Ut-mobilitet i programmer administrert av SIU År

Erasmus

Nordplus

Frankrikeprogrammet (Toulouse)

Total

2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05

1007 970 1010 1152 1279

367 401 456 392 458

41 27 28 25 23

1415 1398 1494 1569 1760

3.2 Mobilitet i programmer administrert av SIU

Sett under ett er det mange flere studenter som reiser ut enn som kommer inn til Norge. Innenfor enkeltprogrammer er imidlertid balansen større. I det følgende gis det en oversikt over mobilitet i programmer som har vært eller er helt eller delvis administrert av SIU i perioden 2000-05. Frankrike-programmet er kun rettet mot ut-mobilitet av norske studenter. Det omfatter blant annet oversetterutdanning på mastergradsnivå i Paris, studieforberedende språkkurs i Caen og sivilingeniør- og økonomistudier i Toulouse. Tallene under omfatter kun studenter på ingeniør- og økonomistudier i Toulouse. Andre programmer administrert av SIU er hovedsaklig rettet mot inn-mobilitet. Det gjelder kvoteordningen og Norads stipendprogram. Kvoteordningen omfatter til enhver tid 1100 studenter fra Asia og Sentral- og Øst-Asia, som gis anledning til å ta en grad i Norge, hovedsakelig en mastergrad eller PhD. Det varierer fra år til år hvor mange nye som kommer, avhengig av hvor mange som er i Norge fra før. Norads stipendprogram, som fra og med 2007 går under navnet NOMA (Norad’s programme for master studies), støtter drift av mastergradsprogrammer og samarbeid mellom Norge og land i Sør. Som del av programmet kommer en del mastergradsstudenter på opphold i Norge. Erasmus og Nordplus programmene åpner for mobilitet både inn og ut av Norge. Erasmus-programmet ble lansert av den Europeiske Kommisjon i 1987, med den hensikt å styrke den europeiske dimensjon og kvaliteten i høyere utdanning ved å tilrettelegge for økt mobilitet og nettverksbygging. Norge ble med i programmet i 1992. Nordplus ble iverksatt av Nordisk Ministerråd i 1988 for å tilrettelegge for mobilitet og faglig samarbeid mellom de nordiske landene. Deltagerlandene er Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Grønland, Færøyene og Åland. Som det fremgår av tabellene 6 og 7 er det en stor grad av balanse mellom inn- og ut-mobilitet innenfor Erasmus og Nordplus programmene. Med unntak av noen år er antallet inn- og utreisende studenter stigende innenfor begge programmene i perioden 2000/012004/05.

Tabell 7 Inn-mobilitet i programmer administrert av SIU År

Erasmus

Nordplus

Norads Stipend­ program

Kvote

Total

2001-02 2002-03 2003-04 2004-05

1100 1244 1523 1841

387 463 493 396

98 104 93 132

430 411 433 437

2015 2222 2542 2806

Figur 8 Antall Erasmus-studenter inn og ut18 2000 Erasmus ut Erasmus inn

1750

1500 1250 1000 750 500

10/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

2004-05

2003-04

2002-03

2001-02

2000-01

1999-00

1998-99

1997-98

1996-97

1995-96

1994-95

1993-94

0

1992-93

250

I Erasmus-programmet oversteg antall utreisende studenter antall innereisende gjennom hele 1990-tallet, som det fremgår av figur 8. Fra og med 2000/01 tok imidlertid antallet innreisende studenter igjen antallet utreisende, og siden har antallet innreisende studenter vært høyere enn antallet utreisende.


SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/11


Anbefaler utveksling på det varmaste Ellen Strøm Synnevåg studerer sykepleievitskap ved Høgskolen i Bergen. Hausten 2006 hadde ho eit studieopphald i Tanzania. Motivasjon: Korfor valte du å ta deler av studiet i akkurat Tanzania? Eg har vore i Mali før, noko som var spanande, og eit land i Afrika freista derfor. At Dar es Salaam og Tanzania er så forskjellig frå Noreg, både når det gjeld kultur og diagnosar på sjukehuset, verka utfordrande og spanande. Eg hadde også høyrt om andre studentar som hadde hatt praksis i Tanzania og som var veldig nøgde.

Læring: Korleis har læringsutbyttet vore? Eg har lært mykje om tema og diagnosar som det er mindre av i Noreg, som HIV/AIDS, tuberkulose og malaria. Det er mange fleire barnefødslar i Tanzania enn i Noreg, og mor-barn-problematikk er noko dei er gode på. Her har eg lært mykje, og fått vore med på mange fødslar. Samtidig har eg fått betre innsikt i og forståing for kva som er problemområde innanfor helse for land i sør. Sjukepleiarane der har også lært meg å vere meir kreativ og bruke det eg har for å gjere det beste ut av situasjonen. Ein sjukepleiar sa at dei måtte bruke ”extra brain” når økonomien sette grensar. Alt i alt har denne praksisen vore eit veldig bra tillegg til medisinsk praksis på sjukehuset her heime.

Heilskapleg inntrykk: Alt i alt, kva er verdien av å studere der du gjorde? Personleg har eg fått mykje igjen for å reise på utveksling. Det å bu tett innpå andre i ein lengre periode i eit land med totalt annleis kultur, språk, andre normer og reglar er utfordande – og du lærer også mykje om deg sjølv. ”African time” kan vere ei utfordring, og eg har nok lært meg å takle dødtid litt betre. Språket var ei stor utfordring. Eg har lært litt swahili, brukt mykje engelsk, men kanskje mest av alt lært at ein kan få sagt mykje med kroppsspråk om ein berre vil. Eg har hatt stort utbytte av denne utvekslinga, og dette er noko som eg vil anbefale på det varmaste!

12/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

Kortere studieopphold Antall norske delstudenter i utlandet har steget jevnt de siste årene. Utvekslingsstudentene reiser i stor grad til engelskspråklige land i den vestlige verden, men Sør-Afrika, Tanzania og Kina har også en stigende kurve. I løpet av studieåret 2005/2006 hadde 288 norske studenter et studieopphold i Tanzania. Europa er fortsatt målet for en svært stor andel av norske delstudenter i utlandet. En stor andel av disse mottar Erasmus-stipend, i studieåret 2004/2005 gjaldt dette 1279 studenter.


SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/13


4.0 Destinasjonsland og opprinnelsesland

Dette kapitlet tar for seg hvilke land studenter fra Norge reiser til, og hvor de utenlandske studentene i Norge kommer fra.

studenter som reiste til Australia fra en rekke land i Asia og den vestlige verden (inkludert Norge), skyldtes i stor grad profesjonelle agenter engasjert av australske universiteter for å rekruttere nye betalende studenter.

På samme måte som man får et mer differensiert bilde av balansen mellom inn- og ut-mobilitet ved å se den i forhold til ulike utdanningsprogrammer, får man et mer variert bilde av balansen mellom inn- og ut-mobilitet ved å se den i forhold til ulike land. Noen land sender flere studenter til Norge enn de mottar fra Norge, mens andre mottar flere enn de sender de til Norge.

Retningen på studentstrømmene er av stor og økende politisk betydning i en tid med tiltakende internasjonal konkurranse mellom land og institusjoner om studenter. I land der institusjonene krever skolepenger vil det kunne gi en økonomisk gevinst å rekruttere studenter fra utlandet, men nivået på skolepenger kan også bidra til å vri studentstrømmen til rimeligere studieland. Flere europeiske land har nylig innført skolepenger, deriblant Danmark hvor det nå kreves skolepenger fra studenter fra land utenfor EU/EØS-området 21. For Norges del, der studieplasser innenfor høyere utdanning fremdeles er gratis, reiser fremveksten av et internasjonalt utdanningsmarked andre spørsmål. Vil innføring av skolepenger i andre europeiske land medføre økt tilstrømming av ikke-europeiske studenter til Norge? Og hva med den statsstøttede finansieringen av studier i utlandet gjennom Lånekassen – bør studentenes ønsker være bestemmende og den norske stat støtte alle typer utdanning i alle land, eller bør studentstrømmen ut fra Norge styres mot bestemte land og institusjoner ut fra politiske prioriteringer? Kort sagt, bør Norge ha en politikk med tanke på hvilke land vi sender studenter til, eller bør dagens åpne praksis videreføres? Hvor studentstrømmen går og de relasjoner som derigjennom knyttes, vil være av betydning for økonomiske, politiske og kulturelle forbindelser mellom Norge og andre land. Spørsmålet om hvor studentene reiser berører også spørsmålet om kvalitet i utdanningen, både ved at utdanningssystemene og utdanningsinstitusjonene varierer fra land til land, og ved at studentene vil ta med seg ulik kulturell og språklig kompetanse tilbake. Å bedre kvaliteten på utdanningen er en politisk hovedmålsetning for internasjonalisering av sektoren.

En rekke faktorer kan forklare retningen på internasjonale studentstrømmer. Ulik kvalitet på utdanningen, eller forventninger om ulik kvalitet, kan i noen grad forklare valg av studieland. Begrepet horisontal mobilitet benyttes ofte om mobilitet mellom land som har tilnærmet det samme teknologisk-økonomiske og akademiske nivå, mens begrepet vertikal mobilitet benyttes om mobilitet fra et land med et antatt lavere akademisk nivå til et land med antatt høyere akademisk nivå19. Det er vanskelig å etablere objektive standarder for akademisk kvalitet, men studentstrømmen til et land kan uansett si noe om landets kulturelle attraktivitet og relative politisk-økonomiske posisjon. I Bologna-erklæringen fra 1999 sidestilles da også Europas kulturelle vitalitet og politiskøkonomiske posisjon globalt med evnen til å tiltrekke seg akademikere og studenter20. Internasjonal studentmobilitetsstatistikk gjenspeiler således det som kan fremstå som asymmetriske relasjoner mellom land. Mange studenter reiser for eksempel fra Polen til Tyskland, mens svært få studenter reiser fra Tyskland til Polen. Tilsvarende reiser det flere studenter fra Irland til Storbritannia, fra Finland til Sverige, fra Russland til Finland og fra Vest-Europa til USA enn motsatt vei. Andre forhold enn de som direkte berører utdanningssystemenes antatte kvalitet kan også forklare studenters destinasjonsland. Studentstrømmer speiler tidligere arbeidsmigrasjon mellom land. Når mange tyrkiske og italienske studenter oppholder seg i Tyskland, mange nordafrikanske studenter oppholder seg i Frankrike og relativt mange pakistanske studenter oppholder seg i Norge er det primært snakk om barn av tidligere arbeidsinnvandrere. Det kan imidlertid også være snakk om reelt mobile studenter hvis destinasjon er indirekte bestemt av historiske migrasjonsmønstre. Migrasjon er ofte nettverksstyrt. Folk reiser dit de har familie og bekjente, det gjelder også studenter. I tillegg til historiske relasjoner bestemmes også studentstrømmene av mer kortsiktige forhold. Det kan være snakk om bilaterale avtaler mellom institusjoner eller utvekslingsprogrammer rettet mot bestemte land og regioner, eller det kan være snakk om fenomener som har vokst frem i takt med utviklingen av et internasjonalt utdanningsmarked. Den sterke veksten på 1990-tallet i antall

14/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

I det følgende vil vi først se på hvilke land norske studenter reiser til. Det er litt ulike tendenser blant de som reiser ut som delstudenter og de som reiser ut for å ta en grad. Disse to gruppene vil derfor bli behandlet atskilt. Til slutt vil vi se på hvor de utenlandske studentene i Norge kommer fra. Ettersom det ikke finnes nøyaktig statistikk på dette området, verken når det gjelder hvor mange som er reelt inn-mobile eller hvor mange som er gradsstudenter og hvor mange som er delstudenter, vil de bli behandlet under ett. Et unntak er tallet på Erasmus-studenter som kommer til landet, som vi har eksakte data på. Vi vil innlede med å peke på noen lengre historiske trender. Dette er interessant for å få et grep om hvor store variasjoner det har vært over tid når det gjelder antallet som reiser til ulike land, men også for å sette tendensene de senere årene i perspektiv.


4.1 Destinasjonsland for norske grads­ studenter

Figur 9 Historiske destinasjonsland for gradsstudenter (1958/591998/99)22

Norge har en lang tradisjon for å tilrettelegge for at studenter skal kunne ta en grad i utlandet. Tilrettelegging for studier i utlandet har vært betraktet som en måte å utbedre utdanningskapasiteten på og tilføre nødvendig kompetanse til norsk arbeidsliv. Fra etterkrigstiden og frem til i dag har noen land pekt seg ut som viktige destinasjoner for norske studenter. Disse speiler tendensen til å reise til land som antas å ha tilsvarende eller høyere kvalitet på sitt utdanningssystem. Figur 9 viser de viktigste destinasjonslandene for norske gradsstudenter i Vest-Europa og Nord-Amerika i perioden 1958/59-1998/99. Flere tendenser kan leses ut av grafen. For det første skjer det en betydelig økning i antall studenter som reiser ut fra slutten av 1970-tallet. Samtidig er det betydelige variasjoner fra år til. Tilstrømmingen av norske studenter til enkelte land har periodevis gått kraftig tilbake mens den til andre land periodevis har gått kraftig frem.

5000

Fakta Fra år 2000 og frem til i dag har antall norske gradsstudenter til Danmark og til dels Sverige, samt til Polen og Ungarn fortsatt å øke.

Sverige er det mest markante historiske eksemplet på plutselig tilbakegang. Dette var det nest viktigste destinasjonslandet etter Tyskland i 1958/59, men falt til et bunnivå tidlig på 1960-tallet. Utviklingen var lignende i forhold til andre land, deriblant Danmark, men fallet tidlig på 1960-tallet var mindre dramatisk her ettersom det i utgangspunktet var færre som reiste dit. Sverige var lenge et viktigere destinasjonsland for norske studenter enn Danmark, men fra midten av 1990-tallet ser vi at Danmark passerer Sverige. Foruten Sverige og Danmark er de viktigste historiske destinasjonslandene for norske studenter Tyskland, USA og Storbritannia. Studentstrømmen til Tyskland har avtatt kraftig siden 1950- og 60-tallet, da landet var det fremste reisemålet for norske studenter. Nedgangen har imidlertid ikke vært jevn. I perioden 1974/75-1994/95 steg tallet igjen. Videre ser vi at antall norske gradsstudenter i USA lenge var relativt lavt. Det var først mot slutten av 1970-tallet at dette tallet begynte å stige kraftig, og fra tidlig på 1980-tallet til midt på 1990-tallet var USA det foretrukne studielandet for majoriteten av norske gradsstudenter i utlandet. Etter dette tok Storbritannia over som den mest populære destinasjonen. Storbritannia var også ledende på 1970-tallet.

Sverige Danmark Storbritania (Vest-) Tyskland Frankrike USA/Canada

4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0

1958/59 1964/65 1970/71

1976/77 1982/83 1988/89 1944/45

Figur 10 Viktigste nye og gamle destinasjonsland (1992/932005/06)23 5000

Sverige Danmark Storbritania Polen Tyskland Ungarn USA Australia

4000

3000

2000

2005-06

2004-05

2003-04

2002-03

2001-02

2000-01

1999-00

1998-99

1997-98

1996-97

1995-96

1994-95

0

1993-94

1000

1992-93

Fra midten av 1990-tallet begynte det å skje endringer i norske studenters reisemål. Etter murens fall åpnet det seg nye studiemuligheter i Øst-Europa. Som det fremgår av Figur 10, er særlig Polen og Ungarn blitt attraktive studieland. De har opplevd en nærmest eksplosiv økning i antall norske studenter, fra null tidlig på 1990-tallet til henholdsvis 726 (Polen) og 756 studenter (Ungarn) i 2005-06. Vi ser også at Polen og Ungarn har passert det tradisjonelle studielandet Tyskland. Veksten har vært jevn og kontinuerlig i begge landene, men de siste par årene har Polen opplevd en sterkere vekst enn Ungarn. I begge tilfellene er det først og fremst snakk om medisinerstudenter registrert ved engelskspråklige studieprogram.

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/15


Videre viser grafen at antallet som reiser til Sverige har holdt seg ganske stabilt, mens antallet som reiser til Danmark har vært i jevn vekst. Det kanskje mest slående ved grafen er likevel den raske veksten i antall gradsstudenter som reiste til Australia fra slutten av 1990-tallet og den like kraftige tilbakegangen de siste par årene. Rundt 2000/01 passerte Australia det tradisjonelle studielandet Storbritannia. Fra 2004/05 var det igjen flere som reiste til Storbritannia enn til Australia, men antallet studenter som reiser til Storbritannia er, som vist, også synkende.

Fakta I de store engelsktalende landene Storbritannia, Australia og USA har antallet norske gradsstudenter gått tilbake de senere årene.

Figur 11 Viktigste destinasjonsland for delstudenter (2000/01-2005/06)25 1500

1200

900

600

300

0

2000/01

2001/02

2002/03

Australia Danmark Frankrike Spania Storbritania

2003/04

2004/05

Data om norske studenter er bare nylig begynt å bli samlet inn systematisk. I følge Lånekassen er det kun fra rundt årtusenskiftet at tallene er pålitelige. De grafiske fremstillingene nedenunder dekker derfor bare denne perioden. Som tidligere nevnt er bildet et litt annet når det gjelder hvor studenter reiser, sammenlignet med hvor gradsstudentene reiser. Likevel ser vi av Figur 11 at også studentene i stor grad reiser til land i Vest-Europa og den vestlige verden. Videre ligger engelsktalende land også her på topp, i dette tilfellet USA fulgt av Storbritannia og Australia. Rangeringen av de mest attraktive destinasjonslandene skiller seg dermed fra gradsstudentene, der Storbritannia lå på topp i samme periode, fulgt av Australia. I forhold til gradsstudenter lå også USA under Danmark og i de siste par årene Sverige. Videre er det en merkbar forskjell at mens antall gradsstudenter i USA har sunket jevnt siden tidlig på 1990-tallet, har antallet delstudenter til landet i samme periode vokst raskt. Også i Storbritannia har antallet gradsstudenter sunket de senere år mens antallet delstudenter har økt, om enn i mindre grad enn til USA. For Australias del er mønsteret mer sammenfallende når det gjelder gradsstudenter og delstudenter i perioden 2001/02 og frem til i dag. I begge tilfeller er det snakk om en nedgang, men nedgangen er mindre dramatisk i forhold til delstudentene enn i forhold til gradsstudentene. Ungarn og Polen, som har blitt attraktive destinasjoner for gradsstudenter, er fraværende blant de mest attraktive destinasjonene for delstudentene. På den annen side er flere ikke-vestlige land med. Dette indikerer at vertikal mobilitet, altså tendensen til å reise til land som antas å ha et høyere akademisk nivå, først og fremst gjør seg gjeldende i forhold til gradsstudier. Merkbart er også at de ikke-vestlige landene er inne i en sterk vekstperiode sammenlignet med de vestlige landene, hvorav de fleste stagnerer eller går tilbake i perioden24. Figur 12 viser hvilke seks destinasjonsland som lå på topp blant delstudenter som reiste ut innenfor Erasmus-programmet i perioden 1997/98-2004/05. Grafen viser betydelig variasjon over tid og mellom land. De fleste land opplever mer eller mindre jevn nedgang i løpet av perioden 1999-2001. Hovedunntaket er Spania, der nedgangen kommer litt senere (2001-2002) og er mer kortvarig. Spania har også hatt sterkest vekst de siste årene og har erstattet Storbritannia som det mest attraktive landet for Erasmus-studenter fra Norge.

Tyskland USA Kina New Zealand Sør-Afrika Tanzania

Fakta Tysklands betydning som destinasjonsland for norske gradsstudenter har vært nedadgående siden tidlig på 1960-tallet. Relativt sett er Tyskland imidlertid fremdeles et viktig destinasjonsland for norske studenter.

16/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

2005/06

4.2 Destinasjonsland for norske delstudenter

Fakta USA, Storbritannia og Australia er de mest populære destinasjonslandene for norske delstudenter i utlandet. USA ligger i tet, og har siden 2003/04 opplevd en vekst i tilstrømmingen av norske delstudenter.


4.3 Utenlandske studenters opprinnelsesland

Figur 12 Seks viktigste destinasjonsland for utreisende Erasmusstudenter (1997/98-2004/05)

Data over utenlandske studenter generelt, og mobile utenlandske studenter spesielt, er mindre omfattende og presise enn statistikken over norske gradsstudenter i utlandet. Ikke minst er det historiske tallmaterialet mangelfullt. På samme måte som for delstudentene lar det seg først gjøre å snakke om noenlunde pålitelige tall etter 2000. Grafene under tar derfor bare for seg perioden etter 2000/01 og frem til i dag.

200

Figur 13 viser at den store majoriteten av utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner har sin opprinnelse i Europa. Den nest største gruppen har sin opprinnelse i Asia. Begge disse gruppene har hatt en markert økning i perioden 2000-06. Antall afrikanske studenter har også økt, men i mye mindre grad. Antall studenter fra Nord- og Sør-Amerika og Oseania holder seg til sammenligning stabilt lavt gjennom perioden. En lang rekke nasjonaliteter er representert ved norske utdanningsinstitusjoner, men de aller fleste gruppene teller under hundre personer. Figur 14 viser de viktigste opprinnelseslandene til utenlandske studenter i Norge. Utvalgskriteriet her er en representasjon på over 120 personer i de fleste av periodens år. Sverige og Tyskland ligger på topp blant opprinnelseslandene gjennom det meste av perioden. Danmark figurerer som nummer tre frem til 2003. Etter dette blir antall danske studenter forbigått av russiske studenter, som har den sterkeste og jevneste veksten i perioden. Antall kinesiske studenter øker også markert. Mot slutten av perioden har de passert danskene og kommet opp på en fjerdeplass. De andre hovedgruppene fra ikke-vestlige land er betydelig mindre. Iran utgjør den nest største gruppen av ikke-vestlige studenter, etterfulgt av Etiopia og Pakistan. Majoriteten av etiopiere ved norske utdanningsinstitusjoner er trolig kommet gjennom kvoteordningen, altså som reelt mobile studenter med midlertidig opphold i Norge i forbindelse med studier. Iranere og pakistanere er derimot etter all sannsynlighet kommet som politiske flyktninger (Iran) eller er etterkommere etter tidligere arbeidsinnvandrere (Pakistan). De fleste kan derfor trolig ikke kategoriseres som mobile studenter. De er like fullt med å tilføre det norske utdanningssystem internasjonale impulser. Balansen mellom Norge og andre land når det gjelder inn- og utmobilitet kan fortelle noe om politiske og kulturelle relasjoner mellom Norge og andre land, men også om den relative attraktiviteten til det norske utdanningssystemet. En sammenligning av studentmobilitet til og fra Norge og et gitt annet land vil bare kunne bli tentativ. Inn-mobilitet er i denne rapporten beregnet ut fra NSDs statistikk over antall utenlandske studenter, og ut-mobilitet ved hjelp av Lånekassens oversikt over grads- og delstudenter i utlandet. Tallmaterialet er derfor ikke helt sammenlignbart. En sammenstilling kan imidlertid gi en indikasjon på balanseforholdet mellom Norge og andre land. Fakta Antall kinesiske studenter har gjennomgått en kraftig vekst. Kina er nå blant de fem viktigste opprinnelseslandene, og plasserer seg før Danmark.

250

150

100

50

0

97/98

98/99 99/00

00/01 01/02

02/03

Tyskland Spania Frankrike

03/04

04/05

Italia Nederland Storbritania

Figur 13 Utenlandske studenter i Norge fordelt på verdensdeler 27 6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

2000

2001 Europa Afrika Asia Nord-Amerika

2002

2003

2004

2005

2006

Sør-Amerika Oceania Uspesifisert

Fakta Sammenlignet med Sverige og Danmark kommer det færre studenter inn til Norge, både i absolutte tall og sett i forhold til det totale studenttallet.

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/17


Figur 14 Utenlandske studenter i Norge – de viktigste opprinnelses­landene (2000-06)28 800 700 600 500 400 300 200 100 0

2000

2001

2002

2003

2004

Bosnia-Herzegovina Danmark Etiopia Finland Frankrike Iran Italia Kina

2005

2006

Pakistan Polen Russland Spania Storbritannia Sverige Tyskland USA

Fakta Fra Russland og Kina mottar Norge mange ganger flere studenter enn vi sender.

Figur 15 Seks viktigste opprinnelsesland for innkommende Erasmus-studenter (1997/98-2004/05) 600

Tyskland Spania Frankrike Italia Nederland Storbritania

500 400

I forhold til større land i den vestlige verden sender Norge ikke overraskende langt flere ut enn det kommer tilbake. Dette er særlig påfallende i forhold til de anglosaksiske landene. Australia kommer i en særklasse: i perioden 2000-06 sendte Norge ut mellom 50 og 180 ganger flere studenter enn det ble mottatt. Forholdstallet synker mot slutten av perioden, ettersom antall norske studenter i Australia går ned parallelt med at antall australske studenter i Norge stiger svakt. I forhold til USA sendte Norge 10 til 12 ganger flere studenter enn vi mottok, og i forhold til Storbritannia 18 til 24 ganger flere. Også i forhold til våre naboland er Norge netto avsender: i forhold til Danmark sendte Norge i perioden ut ca. 4 til 8 ganger flere enn vi mottok, og i forhold til Sverige ca. 1,5 til 2 ganger flere. Forholdet er lignende for de store kontinentale landene Frankrike, Tyskland og Polen. Til Tyskland sendte vi ut ca. 1 til 3 ganger flere studenter enn vi mottok. For Frankrikes del var det mellom 3 og 6 ganger flere som reiste ut enn som kom inn, og for Polens del var det 4 til 5 ganger flere. Russland og Kina skiller seg derimot ut som store netto senderland i forhold til Norge: mens Russland i perioden sendte 4 til 7 ganger flere til Norge enn de mottok, sendte Kina 2 til 9 ganger flere enn de mottok. Forholdstallet synker mot slutten av perioden ettersom stadig flere norske studenter oppholder seg i Kina.

4.4 Innkommende Erasmus-studenters opprinnelsesland Som det fremgår av figur 15 fremstår rangeringen av de viktigste senderlandene litt annerledes når en fokuserer på bestemte studentgrupper, i dette tilfellet studenter som er kommet til Norge gjennom Erasmus-programmet. Mens det generelt er relativt mange danske og svenske studenter i Norge i forhold til andre grupper, er de marginale innenfor Erasmus-programmet. Tyske studenter derimot utgjør en stor gruppe både generelt og innenfor Erasmus-programmet spesielt, der de figurerer på topp. Mens Frankrike og Spania ikke markerer seg med spesielt store grupper i det generelle bildet, er de viktige senderland innenfor Erasmus. Storbritannia er også med blant de seks viktigste senderlandene innenfor Erasmus, men ligger på bunn blant disse. Med andre ord, heller ikke innenfor Erasmus er Storbritannia et viktig senderland. Mens forholdet mellom Norge og andre land i den vestlige verden generelt er preget av at Norge sender ut langt flere studenter enn vi mottar, forholder dette seg annerledes innenfor Erasmus-programmet. Her er det en mye større grad av balanse mellom inn- og ut-mobilitet. I forhold til fleste destinasjons- og opprinnelseslandene fremstår faktisk Norge som netto mottaker i hele eller deler av perioden 1997/98-2004/05. Som det fremgår av figurene 16 til 21 er det bare i forhold til Storbritannia at Norge utgjør et netto senderland gjennom hele perioden.

300 200

Fakta Det er en klar tendens til at de landene Norge sender fleste studenter til, USA, Storbritannia og Australia, sender svært få tilbake. Balansen er større i forhold til land som Danmark, Sverige og Tyskland.

100 0

97/98

98/99

99/00

00/01

18/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

01/02

02/03

03/04

04/05


Balanse mellom ut- og inn-mobilitet i Erasmus-programmet per land30 Figur 16 Tyskland 600

Figur 17 Nederland 150

Tyskland inn Tyskland ut

500

Nederland inn Nederland ut

120

400 90 300 60 200 30

100 0

1998-99

2000-01

2002-03

2004-05

Figur 18 Storbritannia

0

1998-99

2000-01

2002-03

2004-05

2002-03

2004-05

2002-03

2004-05

Figur 19 Italia

250

Storbritania inn Storbritania ut

200

200

Italia inn Italia ut

150

150 100 100 50

50

0

1998-99

2000-01

2002-03

2004-05

0

1998-99

Figur 20 Frankrike

Figur 21 Spania

300

250

Frankrike inn Frankrike ut

250

2000-01

Spania inn Spania ut

200

200 150 150 100 100 50

50 0

1998-99

2000-01

2002-03

2004-05

0

1998-99

2000-01

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/19


20/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007


Valget sto mellom Kina og Norge Yihui Xu er fra Kina, og studerer til sivilingeniør ved Høyskolen i Narvik. Motivasjon: Hvorfor har du valgt å studere dette faget i Narvik? Jeg har ingeniørutdanning fra Kina og jobbet deretter noen år. Så ville jeg gjerne studere noen år videre på universitetsnivå, med fokus på data: grafikk, programmering, visualisering og slikt. Søsteren min kom hit til Narvik i 2001, og hun fortalte at Norge er et fint sted å studere. Så valget sto mellom Kina og Norge, og det ble Norge.

Læring: Hvilket læringsutbytte har du hatt? Undervisningsmåten er veldig annerledes her, med mye mer fritid og selvstudier enn i Kina. Det liker jeg veldig godt, da får man sjansen til å grave litt dypere i ting man er spesielt interessert i. Jeg har også fått muligheten til å jobbe litt i samarbeid med en databedrift, og det er bra. Lærerne er veldig gode, men undervisningen er nok ikke så spesialisert som i Kina. Der finnes det så mange studenter og skoler, og det er vanlig at de enkelte skolene spesialiserer seg i bestemte retninger.

Utenlandske studenter i Norge Selv om de fleste utenlandske studenter i Norge fortsatt er europeiske, er det antall russiske og kinesiske studenter som øker mest. I 2006 topper russiske studenter statistikken med 681 studenter. Kina kommer som nummer fire, med 535 studenter. Internasjonalt profileringsarbeid er en krevende opp­gave og SIU prioriterer derfor satsningen mot et be­grenset an­tall geografiske områder. I 2007 er Nord-Amerika vårt viktigste satsningsområde, mens Tysk­land og Frank­rike er valgt ut som europeiske sats­ nings­land.

Helhetsinntrykk: Hva er helhetsinntrykket av verdien av å studere i Norge? Det har skjedd mye og jeg har lært mye. Jeg trives her. Det har vært noen problemer også, men bare småting. Det er stor forskjell på det norske og kinesiske samfunnet. Trygdesystemet er en av de aller største forskjellene, det er veldig godt her i landet. Her passer man på deg gjennom hele livet. De fleste nordmenn er ganske lette å snakke med og få kontakt med. Akkurat nå søker jeg jobb, for jeg ønsker noen års arbeidserfaring før jeg reiser tilbake. Det er stor konkurranse om arbeidsplassene i Kina også, så det er viktig ikke bare med god utdanning, men også god arbeidspraksis.

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/21


5.0 Biografiske data om mobile studenter I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvem de mobile studentene er: hvilket kjønn og hvilken alder har de? Hva er deres sosiale bakgrunn, og hvilke fag studerer de? På bakgrunn av den politiske målsetningen om å øke studentmobiliteten er det interessant å kartlegge hvem de er. Dette sier også noe om hvem de ikke er, med andre ord hva som kan fremstå som hindre for å reise til utlandet for å studere. Videre er det en politisk målsetning, både i Norge og innenfor EU, at utdanning og mulighet for studier i utlandet skal være likt tilgjengelig for alle, uavhengig av sosial bakgrunn. I hvilken grad er dette en realitet?

5.1 Kjønns- og aldersfordeling blant norske gradsstudenter i utlandet De grafiske fremstillingene under er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå. De viser bare kjønn og alder på gradsstudentene, ettersom delstudenter er utelatt fra SSB sine statistikker.

sende frem til midten av 1990-tallet. Etter det ligger kvinnene i tet. Frem til ca. 2002 økte antall kvinner mer enn antall menn. Fra ca. 2002 går det totale antallet utreisende studenter noe tilbake samtidig som kvinnene blir liggende på et stabilt og markert høyere nivå enn mennene. Dette speiler det generelle bildet av kvinner som en voksende gruppe innenfor høyere utdanning. Mens kvinner utgjorde i overkant av 30 prosent av den registrerte studentmassen i 1971, utgjorde de ca. 59,6 prosent i 2004. Samme året utgjorde kvinnene ca. 56,5 prosent av gradsstudentene i utlandet 33.

5.2 Norske utenlandsstudenters sosiale bak­grunn Når det gjelder sosial bakgrunn er foreldres utdanningsnivå relevant, men også hvor i landet de er oppvokst. Tilgjengelig statistisk materiale tillater dessverre ikke en tilsvarende analyse av de utenlandske studentenes sosiale bakgrunn.

Som vi ser av figur 22 er ikke overraskende den store majoriteten av norske gradsstudenter i utlandet mellom 20 og 24 år gamle, fulgt av gruppen mellom 25 og 29 år. Færrest er de over 35 år, men det er flere mellom 30 og 34 år som reiser ut enn blant dem som er under 20 år. At flere i det øvre aldersjiktet reiser ut, kan indikere at barrierene fremstår høyere i ung alder, umiddelbart etter endt videregående utdanning, enn de gjør litt senere i livet. Som vi ser av den andre grafen, figur 23, var mennene i flertall blant de utrei-

Figur 24 og 25 tegner et bilde av hvilket utdanningsnivå foreldrene til utenlandsstudenter har, sammenlignet med studentene i Norge. Når det gjelder den norske studentmassen generelt ser vi at de fleste har foreldre med videregående utdanning. Færrest utgjør de med foreldre som kun har grunnskole. Gruppen som har foreldre med lang høyere utdanning er også mindre enn gruppen som har foreldre med kortere høyere utdanning. Bildet endrer seg når en ser på utenlandsstudentene. Gruppen som har foreldre med videregående utdanning ligger i tet tidlig i perioden, men blir fra slutten av 1990-tallet forbigått av studenter som har foreldre med kortere høyere utdanning. Det er med andre ord en tendens til at foreldrene til utenlandsstudenter har et noe høyere utdanningsnivå enn studentene i Norge.

Figur 22 Norske gradsstudenter i utlandet etter alder31

Figur 23 Norske gradsstudenter i utlandet etter kjønn32

15000

8000 Under 20 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år Fra 35 år Total

12000

Kvinner Menn

7000 6000 5000

9000

4000 6000

3000 2000

3000

1000 0

1992

1995

1997

22/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

2002

2003

2004

2005

0

1992

1995

1997

2002

2003

2004

2005


Figur 24 Norske gradsstudenter i utlandet – sosial bakgrunn34

Figur 25 Studenter i Norge – sosial bakgrunn35

6000

100000

Lang høyere utdanning Kort høyere utdanning Videregående utdanning Grunnskole Uoppgitt

5000

90000 Lang høyere utdanning Kort høyere utdanning Videregående utdanning Grunnskole Uoppgitt

80000 70000

4000

60000 50000

3000

40000 2000

30000 20000

1000

10000 0

1995

2002

2003

2004

0

2005

1995

2002

2003

2004

2005

5000 26 Norske gradsstudenter i utlandet fordelt på hjemfylke37 Figur

1500 Figur 27 Norske delstudenter i utlandet fordelt på hjemfylke38

4500

1350

4000

1200

3500

1050

3000

900

2500

750

2000

600

1500

450

1000

300

500

150

0

2000/01

2002/03

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder

2003/04

2004/05

2005/06

Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

0

2000/01

2001/02

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder

2002/03

2003/04

2004/05

2005/06

Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/23


Figur 28 Gradsstudenter i utlandet på høyere og lavere grad39 10000 Lavere grad Høyere grad 8000

6000

4000

2000

0

1992

1995

1997

2002

2003

2004

2005

Figur 29 Norske gradsstudenters fagorientering40 5000

Som vi ser ligger Oslo på topp når det gjelder gradsstudentene, fulgt av Akershus, Hordaland og Rogaland. De samme fylkene ligger på topp når det gjelder studenter, men rekkefølgen er en litt annen. Oslo ligger fremdeles på topp, nå fulgt av Hordaland, Akershus og Rogaland. Sør-Trøndelag utgjør også et viktig senderfylke i forhold til begge studentgruppene. Felles for alle disse fylkene er en relativt høy grad av urbanisering. Med dette følger både nærhet til større utdannings- og kulturinstitusjoner, men også en bestemt yrkesstruktur som det gjør det sannsynlig at flere foreldre her har høyere utdanning. Tilsvarende ser vi at Finmark ligger på bunn både når det gjelder gradsstudenter og studenter i utlandet. Det kunne tenkes at størrelsen på befolkningen spilte en rolle, med andre ord at større befolkningsgrupper naturlig er representert med flere studenter i utlandet. Ser vi på andelen utreisende studenter i forhold til befolkningen mellom 15 og 29 år viser det seg at tilbøyeligheten til å reise ut er størst blant unge som kommer fra de nevnte fylkene. Antall gradsstudenter i utlandet i 2000/01 utgjorde for eksempel 12,4 prosent av de unge mellom 15 og 29 år i Oslo, 10,1 prosent av de unge i Hordaland og bare 1,7 prosent av de unge i Finmark. Fem år senere, i 2005/06, var dette tallet stabilt: gradsstudentene i utlandet utgjorde dette året 13 prosent av de unge mellom 15 og 29 år i Oslo, 10,3 prosent av de unge i Hordaland og 1,5 prosent av de unge i Finnmark 36.

5.3 Utdanningsnivå og faglig orientering Figur 28 viser hvilket faglige nivå norske studenter i utlandet befinner seg på. Som det fremgår av grafen er det flere som tar en grad på lavere nivå (bachelor) enn på høyere nivå (master), selv om differansen minsker mot slutten av perioden.

4000

Figurene 29 og 30 viser den faglige orienteringen blant norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet i perioden 2000/012005/06. Blant gradsstudentene ser vi at helse- og sosialfag ligger på topp i hele perioden, fulgt av studenter innenfor samfunnsfag, økonomi og administrasjon. Antallet innenfor helse- og sosialfag holder seg også mer stabilt enn antallet innenfor samfunnsfag, økonomi og administrasjon. Innenfor denne gruppen ser vi en markert nedgang mot slutten av perioden. Kunstfag og estetiske fag utgjør den tredje største gruppen. I likhet med helse- og sosialfagene holder antallet seg relativt stabilt i perioden. Antall humanister er relativt lavt, men holder seg stabilt. Antallet realister synker derimot i likhet med samfunnsfagene mot slutten av perioden.

3000

2000

1000

0

Figur 26 og 27 viser hvilket fylke studentene kommer fra. Selv om enkelte kan ha flyttet og skiftet folkeregistrert adresse i forbindelse med studiene, er det grunn til å tro at de aller fleste studentene er folkeregistrert på foreldrenes adresse. Dette gjelder særlig gradsstudentene, men også delstudenter som har flyttet i forbindelse med studier i Norge, ettersom de vil kunne få reisestipend fra Lånekassen dersom de beholder foreldrenes adresse.

2000/01

2001/02

2002/03

Kunst/estetikk Humaniora Undervisning Øk/adm/samf.fag/juss Hotell/turisme

24/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

2003/04

2004/05

2005/06

Helse/sosial Fiskeri/landbruk Journalistikk Realfag/teknologi Annet

Figur 30 viser at den faglige orienteringen blant delstudentene avviker noe fra gradsstudentene. Helse- og sosialfag og økonomi, administrasjon og samfunnsfag ligger fremdeles på topp, men i motsatt rekkefølge. Blant delstudentene er det flest samfunnsfags- og økonomistudenter som reiser ut. En annen forskjell er at kunststudentene, som utgjorde en viktig gruppe blant gradsstudentene, utgjør en relativt sett mindre gruppe blant delstudentene.


For humanistenes og realistenes del er tendensen mye den samme som blant gradsstudentene: de reiser i betydelig mindre grad ut sammenlignet med studenter innenfor helse- og samfunnsfagene. Mønsteret som avtegner seg når det gjelder norske utenlandsstudenters faglige orientering speiler europeiske tendenser. En undersøkelse gjennomført i regi av Academic Cooperation Association (ACA) viste at i de fleste av de undersøkte landene (Østerrike, Belgia, Sveits, Kypros, Tyskland, Spania, Storbritannia og Irland) utgjorde studenter innenfor samfunnsfag og økonomi majoriteten av de inn-mobile studentene. Studenter innenfor realfag og teknologi utgjorde sammenligningsvis en mye mindre andel 42.

Figur 31 Fagorientering blant utenlandske studenter i Norge43

5.4 Kjønnsfordeling og faglig orientering blant utenlandske studenter i Norge

1500

Figur 31 viser fagorientering blant utenlandske studenter i Norge i perioden 2000-2006. Mens helse- og sosialfag lå på topp blant norske gradsstudenter i utlandet, ser vi at realfag og teknologi ligger på topp blant de utenlandske studentene i Norge. Som for de norske gradsstudentene i utlandet plasserer imidlertid økonomisk-administrative fag og samfunnsfag seg på en andre plass.

1000

3500

3000

2500

2000

500

0

Figur 32 viser kjønnsfordelingen blant utenlandske studenter i Norge i perioden 2000-2006. Mønsteret som avtegner seg minner om kjønnsfordelingen blant norske gradsstudenter i utlandet i perioden 1992-2005, som vist i figur 22. Mens fordelingen er jevn tidlig i perioden, og antallet menn svakt overstiger antallet kvinner mellom 2000 og 2002, så ser vi at kvinnene etter dette er i flertall.

2000

2001

2002

2003

2004

Kunst/estetikk Humaniora Undervisning Økon./adm./samf./juss

2005

2006

Helse/sosial Fiskeri/jordbruk Realfag/teknologi Annet

Figur 30 Norske delstudenters fagorientering41

Figur 32 Kjønnsfordeling blant utenlandske studenter i Norge44

2500

12000

10000

2000

8000 1500 6000 1000 4000

500

0

Kvinner Menn Totalt

2000

2000/01

2001/02

2002/03

Kunst/estetikk Humaniora Undervisning Øk./adm./samf./juss Hotell/turisme

2003/04

2004/05

2005/06

0

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

Helse/sosial Fiskeri/jordbruk Journalistikk Realfag/teknologi Annet

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/25


Vinteren er en utfordring Mulugeta Bezabih er fra Etiopia, og tar utviklings­­studier ved NTNU. Motivasjon: Hvorfor valgte du å studere dette faget ved NTNU? Å studere i Norge har vært en drøm helt siden jeg begynte å studere ved universitetet i Addis Abeba i 1999. Det ble sagt at den beste studenten på lavere grad kunne få stipend i Norge, og etter fire års hard jobbing fikk jeg utmerkelse som årets beste student ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Deretter jobbet jeg i et år som assistent på universitetet før jeg kom hit til Trondheim i 2004. Norge er kjent som det beste landet i verden å bo i, så muligheten for å for få stipend for dyktige studenter fra tredje verden, inkludert muligheten til å ta PhD etter master, gjorde at jeg drømte om akkurat Norge.

Læring: Hvilket læringsutbytte har du hatt? Å studere ved NTNU er en gylden mulighet. Her finnes dyktige professorer og et svært godt bibliotek. Alt legges til rette for læring. Pensum er ganske så omfangsrikt, men dette er viktig for å få bredest mulig perspektiv. Jeg jobber som universitetslærer i Addis Abeba, og studiene her vil gjøre meg til en bedre lærer. Kanskje utdanningen her passer bedre for å jobbe i en NGO, med utvikling, fattigdom og lignende spørsmål. Vi får se.

Helhetsinntrykk: Hva er helhetsinntrykket av verdien av å studere i Norge? Å studere i Norge er en fantastisk mulighet. Det finnes så mange mennesker som drømmer om å få ordentlig utdanning, så jeg føler meg som verdens heldigste mann. Sosialt har jeg lært mye av å møte venner fra ulike land og kontinenter. Nordmenn er ganske rolige av seg, så sosialt sett har jeg overraskende nok utviklet meg til å bli roligere og mindre sosial enn før. Språk var en utfordring i begynnelsen. Men de aller fleste behersker jo engelsk, så kommunikasjon har aldri vært noe stort problem. Vinteren er også en utfordring. I begynnelsen skled og falt jeg titt og ofte, men det går bedre nå. Jeg liker snø, men er ikke så glad i kulden. Jeg blir stadig overrasket over hvor flinke nordmenn er til å hjelpe, når man ber om hjelp. Jeg liker måten de behandler andre på, og dette er noe jeg vil ta med meg hjem igjen: være mer tålmodig. Typisk for nordmenn er også å være veldig punktlige. De kommer ikke for sent til avtaler. Også dette er noe jeg vil ta med meg når jeg returnerer til Etiopia.

26/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

Kvoteordningen Kvoteordningen innebærer at 1100 studenter per år får muligheten til å studere til en grad, hovedsaklig mastergradsutdanninger eller Ph.D., ved en norsk institusjon. Av de 1100 studentene vil 800 være studenter fra utviklingsland i Sør og 300 være studenter fra land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia. Kvotestudentene rekrutteres i hovedsak gjennom etablerte samarbeidsavtaler mellom norske læresteder og institusjoner i studentens hjemland.


SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/27


6.0 Norge i et nordisk perspektiv I dette siste kapitlet vil vi se Norge i et nordisk perspektiv. Sammenligningen er begrenset til Danmark, Sverige og Finland. Vi vil se på antall utenlandske studenter registrert ved høyere utdanningsinstitusjoner i disse nordiske landene, antall studenter fra nordiske land som studerer i utlandet, samt inn- og ut-mobilitet i de nordiske landene gjennom Erasmus- og Nordplus-programmene. Tallene er interessante i seg selv og relatert til studenttallet i de ulike nordiske landene kan de si noe om den relative betydningen av ulike grupper inn- og ut-mobile studenter. For å finne sammenlignbare data når det gjelder det totale antall studenter i de nordiske landene har vi brukt Nordic Statistical Yearbook fra 2006, som gir tall for studieåret 2004/05. Når det gjelder utenlandske studenter og mobilitet gjennom programmer har vi benyttet tall fra OECD og de nordiske landenes statistikk om studentmobilitet gjennom Erasmus og Nordplus45. I noen av grafene nedenfor har vi altså sammenstilt tall fra ulike kilder, der noen av kildene opererer med kalenderår og noen med studieår. Dette gjør at tallene bare anslagsvis er sammenlignbare. Denne unøyaktigheten gjør seg imidlertid gjeldende på samme måte i forhold til alle de nordiske landene.

6.1 Inn- og ut-mobilitet i de nordiske landene Figur 33 viser antall utenlandske studenter i de nordiske landene i perioden 1998-2004. I absolutte tall er det flest utenlandske studenter i Sverige, etterfulgt av Danmark. Norge har litt flere utenlandske studenter enn Finland, men de to ligger relativt jevnt og har vesentlig færre enn både Sverige og Danmark. Det fremgår også av grafen at Sverige hadde en markert økning i antall utenlandske studenter fra 2003 mens de andre landene ligger relativt stabilt. Sammenstiller man disse tallene med det totale antall studenter i de nordiske landene i studieåret 2004/05, som angitt i Nordic Statistical Yearbook fra 2006, blir imidlertid bildet et litt annet46. En slik sammenstilling sier noe om den relative andelen utenlandske studenter. I Sverige var det i studieåret 2004/05 registrert 429.486 studenter i høyere utdanning, mens det i 2004 var registrert 36.458 utenlandske studenter. Dette utgjør en andel på ca. 8,5 prosent. I Danmark var det i studieåret 2004/05 registrert 203.790 studenter, mens det i 2004 var registrert 17.160 utenlandske studenter. Det utgjør en andel på ca. 8,4 prosent, altså marginalt lavere enn i Sverige. Sverige og Danmark skiller seg imidlertid markert fra Norge og Finland, også når antall utenlandske studenter sees i forhold til det totale studenttallet. I Norge var det i studieåret 2004/05 registrert 209.552 studenter totalt, mens det i 2004 var det registrert 9683 utenlandske studenter.

Figur 33 Utenlandske studenter i de nordiske landene48

Figur 34 Nordiske gradsstudenter registrert ved et uten­landsk lærested (2004/05)50

40000

30000 Danmark Sverige Norge Finland

35000

25436 25000

30000 20000 25000 20000

15000

13157

15000 10000 10000 5000 5000 0

1992

1995

1997

28/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

2002

2003

2004

2005

0

4373

3358

Danmark

Sverige

Norge

Finland


Dette utgjør en andel på anslagsvis 4,6 prosent47. I Finland var det i 2004/05 registrert 305.996 studenter, mens det i 2004 var registrert 7915 utenlandske studenter. Det utgjør en andel på ca. 2,6 prosent. Finland er med andre ord det landet i Norden med klart lavest andel utenlandske studenter, både i absolutte tall og sett i forhold til den totale studentmassen. Som tidligere nevnt sier ikke nødvendigvis tallet på studenter med utenlandsk statsborgerskap noe om antall reelt inn-mobile studenter. Det kan likevel gi en indikasjon, og det er grunn til å tro at mobiliteten til Sverige og Danmark overstiger mobiliteten til Norge, ikke bare i absolutte tall men også relativt sett. Situasjonen er en annen når det gjelder ut-mobilitet. Figur 34 gir et bilde av antall nordiske gradsstudenter i utlandet i studieåret 2004/05. Som vi ser ligger Sverige på topp, etterfulgt av Norge. Danmark og Finland har langt færre studenter på gradsstudier i utlandet. En forklaring på denne forskjellen kan være at Danmark og Finland, i motsetning til Norge og Sverige, ikke har gitt reisestøtte og støtte til skolepenger i utlandet49. Ser vi antallet utenlandsstudenter i forhold til antallet registrerte studenter ute og hjemme i 2004/05 endrer bildet seg noe. Da plasserer Norge seg på topp. I 2004/05 var det til sammen 222.709 norske studenter registrert ved læresteder i Norge og utlandet. De 13.157 studentene på gradsstudier i utlandet utgjorde ca. 5,9 prosent av dette antallet. Til sammenligning utgjorde de svenske gradsstudentene i utlandet ca. 5,6 prosent av den totale studentmassen registrert ute og hjemme, som dette året var 454.922. Selv om Danmark i absolutte tall har færre gradsstudenter i utlandet enn Finland, utgjør de relativt sett litt flere av den totale studentmassen: Danmark hadde i 2004/05 totalt sett 207.148 studenter registrert ute og hjemme. De 3358 utenlandsstudentene utgjorde anslagsvis 1,6 prosent av disse. I Finland var det samme året 310.369 studenter registrert ut og hjemme, hvorav de 4373 utenlandsstudentene utgjorde ca. 1,4 prosent51.

6.2 Nordiske utenlandsstudenters destinasjons­land Tabellene 35 og 36 gir et bilde av noen av de viktigste destinasjonslandene for nordiske gradsstudenter i studieårene 2002/03 og 2004/05. Tabellene gjengir tall for de viktigste destinasjonslandene, samt tall for studentmobiliteten mellom de nordiske landene. Polen og Ungarn er også tatt med, for å vise hvordan Norge utpeker seg i nordisk sammenheng som et viktig senderland i forhold til disse to landene. Tallene i de to tabellene er hentet fra to ulike kilder, henholdsvis Eurodata og Nordic Statistical Yearbook. Sammenligner man disse tallene med tallene som er gjengitt i kapittel 4.1 vil man finne noen forskjeller. Dette skyldes ulike kilder, og understreker problemet med å gi et presist og entydig bilde av situasjonen på bakgrunn av eksisterende statistikk.

Fakta Storbritannia ligger på topp som destinasjonsland for alle nordiske studenter med unntak av de finske.

Figur 35 viser de viktigste destinasjonslandene for nordiske gradsstudenter i Europa, samt mobiliteten mellom de nordiske landene. Som det fremgår av tabellen reiser nordiske studenter med noen unntak i stor grad til de samme landene. Det er imidlertid noen variasjoner når det gjelder rekkefølgen på landene. Bortsett fra i Finland ligger Storbritannia på topp som destinasjonsland for alle de nordiske landene, fulgt av andre nordiske land. Som tallene viser er det en høy grad av mobilitet mellom de nordiske landene. Etter Norden og Storbritannia fremstår Tyskland som et viktig destinasjonsland for studenter fra samtlige nordiske land. Frankrike er for alle de nordiske landenes del litt mindre viktig. Det er også noen interessante forskjeller når det gjelder nordiske studenters destinasjonsland. Som nevnt utpreger Norge seg som et viktig senderland til Polen og Ungarn. For de andre nordiske landenes del er Polen og Ungarn ubetydelige. For Finland sin del er Sverige et svært viktig destinasjonsland. Sammenligningsvis reiser svært få svensker den andre veien, men det er fremdeles langt flere svenske studenter som reiser til Finland enn fra de andre nordiske landene, noe som viser de historiske forbindelsene mellom Sverige og Finland. Det er også interessant å merke seg at Estland er et relativt viktig destinasjonsland for finske studenter.

Tabell 35 Destinasjonsland i Europa 2002/0352 Norge Storbritannia Danmark Sverige Tyskland Ungarn Frankrike Polen Spania Finland

3548 1524 1406 835 642 356 411 251 63

Danmark Storbritannia Sverige Norge Tyskland Frankrike Spania Finland Polen Ungarn

1737 995 868 659 340 316 41 10 0

Sverige Storbritannia Norge Tyskland Danmark Frankrike Finland Spania Polen Ungarn

3674 1107 839 829 818 561 548 102 97

Finland Sverige Storbritannia Tyskland Spania Frankrike Norge Estland Danmark Ungarn Polen

4054 2193 946 462 366 301 256 119 13 7

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/29


Tabell 36 Destinasjonsland globalt 2004/0553 Norge Australia/Oseania Storbritannia Andre EU-land Danmark USA/Canada Sverige Tyskland Italia/Spania Frankrike Finland

2897 2742 2046 1942 1077 773 458 390 349 18

Sverige Storbritannia Spania/Italia USA/Canada Australia/Oseania Danmark Frankrike Andre EU-land Tyskland Norge Finland

4568 3430 3330 2236 1584 1411 1354 583 577 182

Danmark Storbritannia Sverige USA/Canada Norge Tyskland Andre EU-land Italia/Spania Australia/Oseania Frankrike Finland

1308 385 342 305 243 160 116 112 102 16

Finland Storbritannia Sverige Andre EU-land USA/Canada Tyskland Spania/Italia Frankrike Australia/Oseania Danmark Norge

1532 1062 505 301 284 150 96 93 78 61

Tabell 36 viser de viktigste destinasjonslandene for nordiske studenter globalt, samt mobiliteten mellom de nordiske landene i studieåret 2004/05. Vi ser at anglosaksiske land er viktige destinasjoner for studenter fra hele Norden. Samtidig er det noen påfallende forskjeller når det gjelder hvor nordiske studenter reiser. Mens Australia/Oseania var den viktigste destinasjonen for norske studenter i 2004/05, var dette en mye mindre viktig destinasjon for studenter fra de andre nordiske landene. Antallet studenter fra Danmark og Finland som reiste til Australia/Oseania er tilnærmet ubetydelig. Dette må sees i sammenheng med de nevnte forskjeller i støtte til studier i utlandet. Uten støtte til reise og skolepenger vil australske læresteder fremstå atskillig mindre attraktive for danske og finske studenter enn for de norske. Norge utpeker seg også ved å sende mange studenter til det som i Nordic Statistical Yearbook refereres til som ”andre EU-land”. Det er trolig det store antallet norske studenter i Polen og Ungarn som her gir seg utslag. Sverige peker seg ut med svært mange studenter i Spania og Italia, og for Finland sin del ser vi igjen hvor viktig Sverige er som studieland.

6.3 Mobilitet i Erasmus-programmet i de nordiske landene Bildet av inn- og ut-mobilitet i de nordiske landene endrer seg når man ser på mobilitet innenfor enkeltprogrammer. Ser vi på figur 37 og 38, så ser vi at inn-mobiliteten innenfor Erasmus-programmet har vært stigende i alle de nordiske landene i perioden 2000/012004/05. Ut-mobiliteten har vært mer stabil, bortsett fra i Finland, der den steg markert fra 2003/04. Vi ser også at Norge ligger på bunn i absolutte tall når det gjelder både inn- og ut-mobilitet innenfor Erasmus-programmet. Finland, derimot, som lå på bunn når det gjaldt både antall utenlandske studenter i Finland og antall finske gradsstudenter i utlandet, har høye mobilitetstall både inn og ut innenfor Erasmus-programmet. Dersom vi ser antall inn- og utreisende studenter innenfor Erasmus-programmet i forhold til det totale antallet studenter registrert i de nordiske landene får vi et bilde av den relative betydningen av Erasmus-mobilitet innenfor de ulike utdanningssystemene. Danmark passerer da både Sverige og Finland: Erasmus-studentene som kom til Danmark i 2004/05 utgjorde ca. 1,95 prosent av de registrerte studentene. I Sverige utgjorde de innkommende Erasmus-studentene ca. 1,54 prosent av de registrerte studentene dette året, mens de i Finland utgjorde ca. 1,67 prosent. Innkommende Erasmus-studenter i Norge utgjorde til sammenligning en mye mindre gruppe: sett i forhold til det totale antall registrerte studenter i Norge i 2004/05 utgjorde de ca. 0,88 prosent. Også når det gjelder ut-mobilitet ligger Norge på bunn relativt sett. Studenter som reiste ut gjennom Erasmus-programmet i 2004/05 utgjorde ca. 0,61 prosent av det totale antall registrerte studenter. Sverige scorer også lavt. Her var tilsvarende tall ca. 0,62 prosent. Danmark scorer litt høyere. Her utgjorde de utreisende Erasmus-studentene ca. 0,88 prosent av det totale antall registrerte studenter. Finland ligger klart på topp også når antall utreisende Erasmus-studenter sees i forhold til det totale antall registrerte studenter i Finland. Her utgjorde de ca. 1,95 prosent.

Figur 37 Inn-mobilitet gjennom Erasmus-programmet (2000/01-2004/05)54 8000

Finland Sverige Danmark Norge

7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0

2000/01

2001/02

30/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

20002/03

2003/04

2004/05

Når det gjelder Erasmus-mobilitet i de nordiske landene kan vi oppsummere med at Sverige var det viktigste destinasjonslandet


i absolutte tall i perioden 2000/01-2004/05. Sett i forhold til det totale antall registrerte studenter i de nordiske landene i studieåret 2004/05 var imidlertid Danmark det fremste destinasjonslandet. Norge scoret lavest som destinasjonsland, både i absolutte tall og relatert til studentmassen totalt. Finland var det viktigste senderlandet, både i absolutte tall og sett i forhold til det totale antallet registrerte studenter i Finland i 2004/05. Norge scoret også lavest av de nordiske landene på ut-mobilitet, både i absolutte tall og relatert til den norske studentmassen. Differansen mellom Norge og Sverige var imidlertid marginal når det gjelder antall utreisende studenter sett i forhold til det totale antall registrerte studenter hjemme.

Figur 38 Ut-mobilitet gjennom Erasmus-programmet (2000/01-2004/05) 4000 3500 3000 2500 2000 1500

6.4 Mobilitet i Nordplus-programmet i de nordiske landene Figur 39 og 40 viser mobilitet i de nordiske landene gjennom Nordplus-programmet i perioden 2000-2004. Som i Erasmus-programmet er Sverige det landet som mottar flest studenter i absolutte tall. Deretter følger Danmark og så Norge, mens Finland mottar færrest. Når det gjelder ut-mobilitet ligger imidlertid Finland på topp, som innenfor Erasmus-programmet. Sverige, Danmark og Norge ligger ganske jevnt når det gjelder ut-mobilitet i absolutte tall. Når det gjelder inn- og ut-mobilitet sett i forhold til det totale antall studenter registrert i de nordiske landene i studieåret 2004/05 ser bildet litt annerledes ut. I forhold til inn-mobilitet ligger Danmark på topp. Her utgjorde antall innreisende studenter innenfor Nordplus ca. 0,25 prosent av det totale antall registrerte studenter i Danmark dette året. Norge følger på andre plass (ca. 0,19 prosent), tett fulgt av Sverige (ca. 0,18 prosent). Finland ligger godt under de andre nordiske landene, også relativt sett. Her utgjorde antall innreisende Nordplus-studenter ca. 0,07 prosent av det totale antall registrerte studenter. Finland ligger imidlertid på topp når det gjelder ut-mobilitet, ikke bare i absolutte tall men også sett i forhold til det totale antall registrerte studenter i landet, hvorav de utreisende studentene innenfor Nordplus utgjorde ca. 0,23 prosent. Differansen i forhold til de andre nordiske landene er derimot mindre markert når en ser på ut-mobilitet i forhold til det totale studenttallet i landene. I Norge utgjorde de utreisende Nordplusstudentene 0,22 prosent av det totale antall registrerte studenter, mens de i Danmark utgjorde ca. 0,20 prosent. Relativt sett sender Sverige ut langt færre. Sett i forhold til det totale antall registrerte studenter i Sverige utgjorde de utreisende Nordplus-studentene kun 0,09 prosent. Når det gjelder Nordplus-mobilitet i de nordiske landene kan vi oppsummere med at Sverige var det viktigste destinasjonslandet i absolutte tall i perioden 2000-2004, mens Danmark var det viktigste destinasjonslandet i 2004/05 sett i forhold til landets studenttall. Norge scoret nest høyest i forhold til antall innreisende studenter relatert til antall studenter totalt i 2004/05, dog marginalt foran Sverige. Finland scoret lavest som mottakerland innenfor Nordplus, men lå på topp som senderland i perioden, både i absolutte tall og relatert til studentmassen totalt i 2004/05.

1000

Finland Sverige Danmark Norge

500 0

2000/01

2001/02

20002/03

2003/04

2004/05

Figur 39 Inn-mobilitet gjennom Nordplus-programmet (2000-2004)55 1000

Danmark Sverige Finland Norge

800

600

400

200

0

2000

2001

2002

2003

2004

Figur 40 Ut-mobilitet gjennom Nordplus-programmet (2000-2004)56 1000

Danmark Sverige Finland Norge

800

600

400

200

0

2000

2001

2002

2003

2004

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/31


future. now.

32/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007


– Nettverket vil være gull verdt i fremtiden Iselin Hebbert Larsen tar en mastergrad i Foreign Service ved Georgetown University, USA. Motivasjon: Hvorfor har du valgt å studere dette faget i akkurat USA? Fordi det ikke finnes noen prestisjeuniversiteter i Norge eller i England som tilbyr et slikt studium. Amerikanske universiteter er dessuten mye bedre til å tilrettelegge for å få jobb etter studiet. Studiet er veldig praktisk og tar sikte på å at vi skal lære hvordan ting fungerer i den virkelige verden.

Læring: Hvilket læringsutbytte har du hatt? Jeg vet at jeg har lært mye mer her enn jeg ville gjort på Blindern. Jeg har fått veldig mye praktisk kunnskap, fordi forelesere har rik praktisk erfaring, det være seg som diplomater, ambassadører, CIA-ansatte eller embetsmenn i Pentagon. I løpet av to år tar man 16 fag, så man kan velge mellom å bli generalist eller spesialist. Jeg foretrekker noe midt imellom. Lignende valgmuligheter har man ikke i Europa.

Satsing på Nord-Amerika Norge har lange tradisjoner for utdannings- og forskningssamarbeid med USA og Canada. Et økende antall studenter fra Norge reiser på korttidsopphold ved nordamerikanske institusjoner, men færre enn tidligere gjennomfører en full grad. Norske myndigheter ønsker å utvide og intensivere kontakten med USA og Canada, og å bidra til en bedre balanse med flere nordamerikanske studenter til Norge. I 2006 studerte 237 studenter fra USA og 54 fra Canada ved norske institusjoner. Norge har som mål å øke dette tallet, noe profilen LOOK UP! Study in Norway skal bidra til.

Helhetsinntrykk: Hva er helhetsinntrykket av verdien av å studere der? Jeg bor i Washington DC, en veldig kulturell og intellektuell by. Jeg har hatt stort utbytte av å ha god kontakt med alle de internasjonale organisasjonene her og folk som jobber for politikere. Å ha et slikt nettverk av ambisiøse amerikanere og internasjonale studenter som kommer til å få kremjobber, vil være gull verdt i fremtiden. Sosialt er studiet veldig bra. De fleste rundt meg er fremtidige eller nåværende diplomater, så man er nødt til å være sosial av natur.

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/33


7.0 Oppsummering Som beskrevet i kapittel to er statistikksitua­ sjonen når det gjelder studentmobilitet inn og ut av Norge mangelfull. Det er særlig mobiliteten inn det er vanskelig å gi et presist bilde av. Dette skyldes at norske utdanningsinstitusjoner kun rapporterer antall studenter med utenlandsk statsborgerskap, og selv denne rapporteringen er det grunn til å tro er noe mangelfull, særlig før 2000. Antall studenter med utenlandsk statsborgerskap sier ikke nødvendigvis noe om mobilitet i forbindelse med studier, ettersom mange med fast bopel i Norge kan ha utenlandsk statsborgerskap. Med økt politisk vekt på betydningen av studentmobilitet som ledd i internasjonaliseringen av høyere utdanning vil det trolig måtte tvinge seg frem nye rapporteringsmåter for å få et bedre bilde av utviklingen på området. Unesco, OECD og Eurostat (UOE) har anbefalt at det samles inn data om hvor studenter har tatt sin videregående utdanning, og eventuelt hvor de hadde sin faste bopel før påbegynte studier. Dette fremstår som en mer hensiktsmessig måte å fremskaffe data om studentmobilitet på, som enkelte land har begynt å ta i bruk. Det bør vurderes om ikke også norske utdanningsinstitusjoner i fremtiden skal rapportere denne type data, i tillegg til en fortsatt rapportering av statsborgerskap. Når det gjelder studentmobilitet ut av Norge er situasjonen mer oversiktlig ettersom de fleste er kunder i Statens Lånekasse og dermed registrert som henholdsvis delstudent eller gradstudent, samt med destinasjonsland og fagtilknytning. Statistikksituasjonen er også god når det gjelder mobilitetsprogrammer admini­strert av SIU. Et annet problem knytter seg til mulighetene for å analysere bredere sammenhenger, for eksempel mellom inn- og ut-mobilitet og mellom antall inn- og utreisende studenter og studenttallet hjemme totalt. Her er man henvist til å bruke ulike kilder, noe som innebærer en betydelig grad av unøyaktighet. Mens noen kilder opererer med kalenderår opererer andre med studieår. Dataene samles ikke nødvendigvis inn på samme tidspunkt i løpet av året og kan også av den grunn avvike fra hverandre. Problemet med

34/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

sammenlignbare data melder seg også i forhold til komparasjoner mellom land. Behovet for internasjonalt sammenlignbare data er også noe av bakgrunnen for at UOE har anbefalt nye rapporteringsmåter når det gjelder studentmobilitet. Til tross for alle de usikkerhetsmomentene som knytter seg til tall på inn- og ut-mobile studenter, samt sammenstilling av tall fra ulike kilder, har vi forsøkt å gi et bilde av noen tendenser. Perioden vi har sett på har ikke vært klart avgrenset, men vært bestemt av tilfanget på noenlunde pålitelig statistikk. Hovedfokus har imidlertid vært rettet mot perioden 2000-2006, med noen lengre tilbakeblikk, særlig når det gjelder norske gradstudenter i utlandet. Sett i et lengre historisk perspektiv har antall norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet vokst kraftig. Veksten i antall gradsstudenter i utlandet skjøt særlig fart fra midten av 1970-tallet. Når det gjelder antall delstudenter så er de eksakte tallene mindre sikre før 2000, men også her har det skjedd en kraftig vekst. Denne veksten kom særlig på 1990-tallet. Dette må sees i sammenheng med økt politisk og faglig-administrativt fokus på internasjonalt samarbeid i denne perioden, og etableringen av europeiske mobilitetsprogrammer som Erasmus, som Norge ble med i fra 1992. I de senere årene har antall delstudenter i utlandet fortsatt å vokse jevnt, mens antall gradsstudenter har gått noe tilbake. Nedgangen i antall gradsstudenter i utlandet gjelder imidlertid ikke alle land. Som vi så i kapittel 4.1 har det særlig vært en nedgang i forhold til de store anglosaksiske landene Storbritannia, Australia og USA. Det har vært en fortsatt vekst i antall gradsstudenter fra 2000 og frem til i dag til Danmark og til dels Sverige, samt til Polen og Ungarn. Når det gjelder antall utenlandske studenter i Norge i perioden 2000 og frem til i dag, så har dette holdt seg relativt stabilt rundt 9000-10.000. Det utgjør mellom 4 og 5 prosent av det totale antall registrerte studenter i Norge i denne perioden. Det har imidlertid vært en markert vekst når det gjelder tildelinger av oppholdstillatelse i studieøyemed. Dette antallet dekker imidlertid bare en liten andel av de som kommer til Norge for å studere for kortere eller lengre perioder, gitt at nordiske borgere fritt kan reise inn, og borgere fra andre EU-land fritt kan oppholde seg i landet i inntil seks måneder. Når det gjelder destinasjonsland har dette endret seg noe over tid. Tysklands betydning som destinasjonsland for norske gradsstu-


denter har, med unntak av en periode fra midten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet, vært i nedgang siden tidlig på 1960-tallet. Tyskland er imidlertid fremdeles et viktig destinasjonsland for norske studenter relativt sett. Storbritannia og USA ble svært populære destinasjonsland fra tidlig på 1980-tallet. Fra slutten av 1990-tallet ble også Australia en svært populær destinasjon. De anglosaksiske landene har imidlertid tapt terreng de senere årene, Storbritannia og USA fra midten av 1990-tallet og Australia fra rundt 2000/01, selv om de fremdeles er blant de viktigste destinasjonslandene. På en annen side har Polen og Ungarn seilt opp som nye viktige destinasjonsland. Når det gjelder norske delstudenter er situasjonen litt annerledes. USA, Storbritannia og Australia er de mest populære destinasjonslandene. USA ligger i tet og har opplevd vekst i tilstrømmingen av norske delstudenter, særlig fra 2003/04. Ikke-vestlige land er også viktige destinasjoner for norske delstudenter. Blant annet har Kina, Tanzania og Sør-Afrika blitt stadig mer populære destinasjoner for norske delstudenter fra 2000 og frem til i dag. Når det gjeldet utenlandske studenter i Norge er det også noen opprinnelsesland som utpeker seg. I perioden 2000-2005 lå Sverige på topp, men fra 2006 har Russ-

land og Tyskland passert Sverige. Antall kinesiske studenter har også gjennomgått en kraftig vekst i perioden. Kina er nå blant de fem viktigste opprinnelseslandene, og plasserer seg før Danmark. Når det gjelder balansen mellom inn- og ut-mobilitet i forhold til enkeltland er det en klar tendens til at de landene Norge sender fleste studenter til, det vil si USA, Storbritannia og Australia, sender svært få tilbake. De tre peker seg ut som lite viktige opprinnelsesland. Balansen er større i forhold til land som Danmark, Sverige og Tyskland. Når det gjelder Russland og Kina er Norge et netto mottakerland. Sett i forhold til antallet russiske og kinesiske studenter som kommer til Norge reiser svært få norske studenter den andre veien. Sammenlignet med Sverige og Danmark er inn-mobiliteten mindre til Norge, både i absolutte tall og sett i forhold til det totale studenttallet. Inn-mobiliteten er også mindre innenfor Erasmus- og Nordplus-programmene. På den annen side sender Norge ut et betydelig antall gradsstudenter. I 2004/05 var Norge det landet i Norden som sendte ut flest gradsstudenter sett i forhold til det totale studenttallet.

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/35


Litteratur

Takk

Brekke, Jan-Paul 2006. International students and immigration to Norway. Institutt for Samfunnsforskning. Oslo.

Flere personer har vært til stor hjelp underveis i prosessen, med å skaffe til veie tall og komme med innspill. SIU står ansvarlig for rapportens innhold, men vil likevel uttrykke takknemlighet til følgende personer:

CIRIUS 2006. Mobilitet: Dansk deltagelse i internationale uddannelsesprogrammer under CIRIUS. København. Kelo, Maria, Ulrich Teichler og Bernd Wächter (red.) 2006. Eurodata: Student mobility in European Higher Education. Academic Cooperation Association. Bonn.

Ingrid Våge (Statens Lånekasse) Jannecke Wiers-Jenssen (NIFU STEP) Geir Nygård (Statistisk Sentralbyrå) Eivind Hoffmann (Utlendingsdirektoratet) Bjug Bøyum (Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste)

Kelo, Maria, Ulrich Teichler og Bernd Wächter 2006. “Toward improved data on student mobility in Europe: Findings and concepts of the Eurodata study”. I Journal of Studies in International Education, vol 10, nr. 3. Lanzendorf, Ute 2006. “Inwards and outwards mobile students”. I Kelo, Teichler og Wächter (red.) 2006. Eurodata: Student mobility in European Higher Education. Academic Cooperation Association. Bonn. Lanzendorf, Ute 2006. ”Foreign students and study abroad students”. I Kelo, Teichler og Wächter (red.) 2006. Eurodata: Student mobility in European Higher Education. Academic Cooperation Association. Bonn. Melve, Jørgen 2005. Statistikk om utdanningsmobilitet: Nokre teoretiske betraktningar og ein praktisk guide. Rapport, SIU. Nordisk Ministerråd 2006. Nordic Statistical Yearbook. NOU 2000: 14 Frihet med ansvar: Om høgre utdanning og forskning i Norge. Richters, Eric og Ulrich Teichler 2006. “Student mobility data: Current methodological issues and future prospects”. I Kelo, Teichler og Wächter (red.) 2006. Eurodata: Student mobility in European Higher Education. Academic Cooperation Association. Bonn. Stortingsmelding 27 (2000-2001): “Gjør din plikt – krev din rett”: Kvalitetsreform av høyere utdanning. Wiers-Jenssen, Jannecke 2003. Over bekken etter vann? Hvorfor studere i utlandet når det finnes lignende tilbud i Norge. NIFU Skriftserie nr. 26/2003. Oslo. Wiers-Jenssen, Jannecke 2005. “Norske studenter i utlandet”. I Statistisk Sentralbyrå 2005. Utdanning 2005: deltagelse og kompetanse. Oslo. Wreber, Hans og Peder Björk (red.) 2006. Studiestöd för att studera utomlands: En nordisk modell? Folkpensjonsionsanstalten (FPA), Forskningsavdelingen. Helsingfors. Zirra, Pirjo 2006. International mobility in Finnish education: Trends and developments in tertiary and secondary education 2000-2004. Occasional paper 1/2006, CIMO. Helsinki. Bjug Bøyum (Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste)

36/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

Noter Bl.a. jamfør Stortingsmelding 27 (2000-2001): ”Gjør din plikt – krev din rett”: Kvalitetsreform av høyere utdanning og i NOU 2000: 14 Frihet med ansvar: Om høgre utdanning og forskning i Norge. 2 Kelo, Maria, Ulrich Teichler og Bernd Wächter 2006. “Toward improved data on student mobility in Europe: Findings and concepts of the Eurodata Study”. I Journal of Studies in International Education, vol. 10, nr. 3: 196. 3 Dette er følgende 32 land: de 25 EU-landene, de nye EU-landene Bulgaria, Romania, Tyrkia og EFTA-landene Island, Norge og Liechtenstein. Se Kelo, Teichler og Wächter i Journal of Studies in International Education, vol. 10, nr. 3: 195. 4 Richters, Eric og Ulrich Teichler 2006. “Student mobility data: current methodological issues and future prospects”. I Kelo, Maria, Ulric Teichler og Bernd Wächter (red.) 2006. EURODATA: Student mobility in European higher education. Bonn: 78-96. 5 Disse landene er: Østerrike, flamsk Belgia, Sveits, Kypros, Tyskland, Spania, Storbritannia, Irland og Latvia. Til sammen huser disse landene 57 % av de utenlandske studentene i Eurodataområdet. Se Lanzendorf, Ute 2006. ”Inwards and outwards mobile students”. I Kelo, Teichler og Wächter (red.) 2006: 5478. 6 Lanzendorf i Kelo, Teichler og Wächter (red.) 2006: 57. 7 Richters og Teichler i Kelo, Teichler og Wächter (red.) 2006: 82 og Melve, Jørgen 2005. Statistikk om utdanningsmobilitet: nokre teoretiske betraktningar og ein praktisk guide. Rapport, Senter for Internasjonalisering av Høyere Utdanning: 11-23. 8 Det totale antall registrerte studenter ute og hjemme omfatter antall studenter registrert ved norske institusjoner slik dette fremkommer i DBH-databasen i tillegg til antall gradsstudenter i utlandet i følge Lånekassens statistikker. 9 Tall hentet fra Statens Lånekasse. Disse tallene omfatter også elever i ulandet med støtte fra Lånekassen, ettersom tilgjengelig statistikk fra Lånekassen ikke skiller mellom studenter og elever. Elevene utgjør imidlertid en liten andel. 10 Tall hentet fra DBH (NSD). 11 Tall hentet fra DBH (NSD). 12 Tall fra UDI. Tallene omfatter ikke studenter ved folkehøyskoler og de som har fått oppholdstillatelse som post.doktorer. 1


Støtte til studier i utlandet gis i hovedsak til elever og studenter som er norske statsborgere og er fast bosatte i Norge, men kan også gis til utenlandske statsborgere som er fast bosatte i Norge dersom de oppfyller de generelle kravene til støtte. Lånekassen 2004. Norske elever og studenter i utlandet 2003-2004: 3. 14 Tall hentet fra Lånekassen. Tallene inkluderer også elever i utlandet. 15 Til utdanning på bachelor-nivå gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av skolepenger inntil 52.320. For studier på master-nivå gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av skolepenger inntil 52.320. Det gis også lån til skolepenger inntil 102.320. Se Statens Lånekasses forskrifter om støtte til utdanning i land utenfor Norden, § 40-2. 16 Tall på studenter registrert ved norske universiteter og høyskoler i 1971, 1989 og 2004 er hentet fra SSB. 17 Tall hentet fra Lånekassen. Tallene inkluderer også elever i utlandet. For eksakte tall, se appendiks nr. 1. 18 Basert på tall fra SIU. For eksakte tall, se appendiks nr. 2. 19 Richters og Teichler i Kelo, Teichler og Wächter (red.) 2006: 85. 20 Som det heter i deklarasjonen: ”Vi må i særdeleshet se på målet om å øke den internasjonale konkurranseevnen til det europeiske systemet for høgre utdanning. Enhver sivilisasjons livskraft og effektivitet kan måles ved å se på hva slags tiltrekning dens kultur har på andre land. Vi må sikre at det europeiske systemet for høgre utdanning har tiltrekningskraft på resten av verden som står i forhold til våre unike kulturelle og vitenskaplige tradisjoner.” Fra De europeiske utdanningsministrenes felleserklæring, Bologna, 19.06.1999. 21 Innføring av skolepenger har også vært foreslått i Sverige. Se ”Skolepenger for ikke-europeere” i Universitas, 11.05.04. 22 Basert på tall fra Statens Lånekasse. Tallene omfatter også elever i utlandet. For eksakte tall, se appendiks nr. 3. 23 Basert på tall fra Statens Lånekasse. For eksakte tall, se appendiks nr. 4. 24 Tidlig i periode ligger disse landene under andre vestlige mottakerland, som Sverige, Nederland, Canada og Italia, men allerede fra 2001/02 har de passert disse. 25 Basert på tall hentet fra Statens Lånekasse. Tallene omfatter også elever. For eksakte tall, se appendiks nr. 5. 26 For mer eksakte tall for disse og de andre landene som mottar Erasmus-studenter fra Norge, se appendiks nr. 6. 27 Basert på tall fra NSD. For nøyaktige tall, se appendiks nr. 7. 28 Basert på tall fra NSD. For eksakte tall, se appendiks nr. 8. 29 Basert på tall fra SIU. For eksakte tall, se appendiks nr. 9. 30 Basert på tall fra SIU. 31 Basert på tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå. For eksakte tall, se appendiks nr. 10. 32 Basert på tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå. For eksakte tall, se appendiks nr. 11. 33 Beregnet ut fra tall fra SSB. 34 Basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå. For eksakte tall, se appendiks nr. 12. 35 Basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå. For eksakte tall, se appendiks nr. 13. 36 Tall hentet fra Statens Lånekasse. 37 Basert på tall hentet fra Statens Lånekasse. For eksakte tall, se 13

appendiks nr. 14. Basert på tall hentet fra Statens Lånekasse. For eksakte tall, se appendiks nr. 15. 39 Basert på tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå. For eksakte tall, se appendiks nr. 16. 40 Basert på tall fra Statens Lånekasse. For eksakte tall, se appendiks nr. 17. 41 Basert på tall fra Statens Lånekasse. For eksakte tall, se appendiks nr. 18. 42 Lanzendorf i Kelo, Teichler og Wächter (red.) 2006: 54-78. 43 Basert på tall hentet fra NSD. For eksakte tall, se appendiks nr. 19. 44 Basert på tall fra NSD. For eksakte tall, se appendiks nr. 20. 45 Tallmaterialet i Nordic Statistical Yearbook er basert på det såkalte ISCED-systemet (International Standard Classification of Education), der formålet er å etablere internasjonalt sammenlignbare kategorier. Nivå fem og seks i dette systemet tilsvarer utdanning utover videregående skole, altså kortere og lengre høyere utdanning. Tallene som gjengis her omfatter studenter i de nordiske landene på nivå fem og seks. 46 Tallet på utenlandske studenter er hentet fra OECD. 47 Disse tallene for Norge avviker noe fra tallene angitt i figur 2, side 5-6. Dette skyldes at tallene er hentet fra ulike kilder, henholdsvis Lånekassen og DBH i figur 2 og OECD og Nordic Statistical Yearbook her. Forskjellene er imidlertid marginale og i begge tilfeller er den prosentvise andel utenlandske studenter på ca. 4,6 prosent. 48 Basert på tall fra OECD. For eksakte tall, se appendiks nr. 21. 49 Wreber, Hans og Peder Björk (red.) 2006. Studiestöd för at studera utomlands: En nordisk modell? Helsingfors: 55-64. 50 Tall hentet fra Nordic Statistical Yearbook 2006. 51 Beregningene er basert på tall fra Nordic Statistical Yearbook 2006. 52 Tall hentet fra Eurodata. Se Lanzendorf i Kelo, Teichler og Wächter (red.) 2006: 7-54. 53 Tall hentet fra Nordic Statistical Yearbook 2006. 54 Tallene fra Finland dekker egentlig kalenderår i perioden 200004. De finske tallene er hentet fra Zirra, Pirjo 2006. International mobility in Finnish education: Trends and developments in tertiary and secondary education 2000-04, Occasional paper 1/2006: 25. De svenske tallene er hentet fra det svenske Erasmus-kontorets hjemmeside: www.programkontoret.se/templates/ProgramPage____1890.aspx. De danske tallene er hentet fra rapporten ”Mobilitet – dansk deltagelse i internationale uddannelsesprogrammer under CIRIUS”, CIRIUS februar 2006: 22-25. For absolutte tall, se appendiks nr. 22 og 23. 55 Tall hentet fra SIU. For eksakte tall, se appendiks nr. 24. 56 Tall hentet fra SIU. For eksakte tall, se appendiks nr. 25. 38

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/37


Appendikser Appendiks nr. 1: Gradsstudenter og delstudenter i utlandet – historisk oversikt 1958/59 1960/61 1962/63 1964/65 1966/67 1968/69 1970/71 1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 1980/81 1982/83 1984/84 1986/87 1988/89 1990/91 1992/93 1994/95 1996/97 1998/99 2000/01 2002/03 2004/05 2005/06

Gradsstud. 5695 2951 2962 3735 3656 3613 3265 3032 2632 3906 4323 4724 5518 6841 6706 7416 8397 8932 9273 11392 13661 15510 16004 14841 13958

Delstud.

5472 6252 7702 8210

Appendiks nr. 2: Antall Erasmus-studenter ut og inn 1992/93 1993/94 1994/95 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05

Erasmus ut 475 781 981 1210 1165 1071 1101 1109 1007 970 1010 1152 1279

38/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

Erasmus inn 155 365 553 725 776 744 983 1008 980 1100 1244 1523 1841


Appendiks nr. 3: Historiske destinasjonsland for gradsstudenter 1958/59 1960/61 1962/63 1964/65 1966/67 1968/69 1970/71 1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 1980/81 1982/83 1984/85 1986/87 1988/89 1990/91 1992/93 1994/95 1996/97 1998/99

Sverige 1174 37 64 65 36 58 98 119 201 778 966 1011 1093 1399 1387 1333 1317 1096 1001 1146 1017

Danmark 410 113 97 70 63 127 184 191 230 671 685 786 748 720 614 540 528 675 848 1357 1775

Storbritannia 1035 511 523 781 1004 1002 950 947 862 896 892 644 772 1139 1386 1691 1975 2195 2451 3356 4128

(Vest-) Tyskland 1574 1387 1396 1452 1203 1024 784 630 585 690 676 697 764 801 759 761 832 949 1038 950 808

Frankrike 290 74 70 209 121 118 58 33 33 87 129 143 154 196 158 159 252 374 440 481 423

USA/Canada 511 301 272 348 354 365 333 265 208 273 508 964 1501 2073 1821 2101 2359 2435 2136 2137 2120

Polen 10 11 29 74 113 178 249 306 327 380 410 457 579 726

Tyskland 949 1015 1038 1020 950 864 808 784 700 637 575 534 505 412

Ungarn 10 25 77 173 257 322 404 508 630 670 672 722 727 756

2003-04 608 232 330 524 814 353 908 127 181 168 214

2004-05 617 248 300 494 747 371 1013 212 131 258 244

2005-06 533 255 338 485 786 326 1288 263 135 337 288

Appendiks nr. 4: Viktigste nye og gamle destinasjonsland 1992-93 1993-94 1994-95 1995-96 1996-97 1997-98 1998-99 1999-00 2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06

Sverige 1096 961 1001 1092 1146 1105 1017 899 881 888 973 1052 1101 1090

Danmark 675 691 848 1137 1357 1643 1775 1822 1901 1918 2068 2247 2353 2384

Storbritannia 2195 2337 2451 2884 3356 3794 4128 4171 3928 3560 3458 3322 2905 2743

USA 2305 2184 2031 1991 2011 2076 1990 1846 1699 1504 1269 1116 982 923

Australia

72 243 523 1016 1982 3062 3706 3946 3703 2879 2185

Appendiks nr. 5: Viktigste destinasjonsland for delstudenter Australia Danmark Frankrike Spania Storbritannia Tyskland USA Kina New Zealand Sør-Afrika Tanzania

2000-01 672 169 355 386 681 298 825 22 70 79 98

2001-02 650 157 282 398 724 288 883 48 96 139 78

2002-03 637 181 341 417 733 343 860 83 119 106 148

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/39


Appendiks nr. 6: Seks viktigste destinasjonsland for utreisende Erasmus-studenter 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05

Tyskland 185 175 159 137 130 161 189 195

Spania 132 134 151 176 194 162 231 221

Frankrike 132 129 170 169 128 190 156 171

Italia 43 52 67 47 43 60 85 99

Nederland 108 119 107 88 112 77 78 106

Storbritannia 248 241 223 190 154 148 159 164

2004 4571 891 1474 309 167 48 2196

2005 4284 832 1418 282 123 33 2057

2006 5045 1055 1813 370 193 59 2587

2004 230 409 186 155 212 244 167 365 128 125 492 207 194 665 525 209

2005 178 345 154 148 200 192 122 393 159 135 570 179 172 565 452 174

2006 159 341 198 169 277 230 157 535 159 148 681 239 184 619 631 237

2002/03 390 156 190 135 103 51

2003/04 463 200 246 156 140 69

2004/05 529 231 273 154 123 80

Appendiks nr. 7: Utenlandske studenter i Norge fordelt på verdensdeler Europa Afrika Asia Nord-Amerika Sør-Amerika Oseania Uspesifisert

2000 3058 683 1172 302 120 27 746

2001 3388 701 1147 298 119 27 1253

2002 4713 1057 1636 390 197 34 2048

2003 4209 787 1333 289 147 32 1845

Appendiks nr. 8: Utenlandske studenter i Norge – de viktigste opprinnelseslandene 2000 206 328 135 166 137 247 110 189 114 85 148 88 206 499 359 225

Bosnia-Herzegovina Danmark Etiopia Finland Frankrike Iran Italia Kina Pakistan Polen Russland Spania Storbritannia Sverige Tyskland USA

2001 224 352 141 177 142 244 110 191 96 79 307 115 191 477 384 212

2002 275 455 245 197 267 292 192 305 133 106 395 164 243 683 607 288

2003 224 384 173 163 167 225 137 279 118 104 453 163 173 743 461 199

Appendiks nr. 9: Seks viktigste opprinnelsesland for innkommende Erasmus-studenter Tyskland Spania Frankrike Italia Nederland Storbritannia

1997/98 189 76 102 97 81 64

40/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

1998/99 233 91 123 108 101 84

1999/00 247 114 132 132 100 50

2000/01 262 118 132 128 91 47

2001/02 299 135 171 115 120 54


Appendiks nr. 10: Norske gradsstudenter i utlandet etter alder 1992 1995 1997 2002 2003 2004 2005

Under 20 år 256 324 451 442 440 432 535

20-24 år 4388 5301 6758 8703 8405 7783 7137

25-29 år 2213 2473 2985 4160 4323 4053 3821

30-34 år 265 322 437 658 647 595 598

Fra 35 år 136 176 194 291 319 294 252

Total 7258 8596 10825 14254 14134 13157 12343

2003 2900 4254 3973 245 2762

2004 2627 3901 3502 208 2919

2005 2586 3850 3402 213 2292

2003 28714 57601 92292 14645 16518

2004 29385 59485 91993 13593 16545

2005 29908 61117 90477 12603 17159

Appendiks nr. 11: Norske gradsstudenter i utlandet etter kjønn 1992 1995 1997 2002 2003 2004 2005

Menn 4035 4207 4922 6314 6319 5726 5229

Kvinner 3223 4389 5903 7940 7815 7431 7114

Appendiks nr. 12: Norske gradsstudenter i utlandet – sosial bakgrunn Foreldres utdanning Lang høyere utdanning Kort høyere utdanning Videregående utdanning Grunnskole Uoppgitt

1995 1667 2083 2534 207 2105

2002 3588 5152 4965 323 347

Appendiks nr. 13: Studenter i Norge – sosial bakgrunn Foreldres utdanning Lang høyere utdanning Kort høyere utdanning Videregående utdanning Grunnskole Uoppgitt

1995 23835 43120 76789 13213 16183

2002 28701 56686 93394 14994 14918

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/41


Appendiks nr. 14: Norske gradsstudenter i utlandet fordelt på hjemfylke 2000/01 721 2138 3542 420 382 727 824 472 374 435 1397 1496 220 588 723 273 417 255 104

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

2002/03 773 2184 3978 391 387 711 796 474 351 449 1417 1463 212 555 822 242 410 291 89

2003/04 727 2218 4156 381 366 709 774 428 330 467 1389 1401 201 542 802 257 408 286 87

2004/05 720 2002 3822 342 346 663 721 411 298 449 1323 1246 199 505 776 250 398 266 92

2005/06 621 1870 3719 346 330 607 741 354 268 410 1273 1101 168 455 746 236 394 224 78

2003/04 284 719 1103 232 269 299 308 215 192 301 547 883 167 372 452 222 359 259 87

2004/05 321 803 1206 244 262 306 350 222 193 349 624 890 198 455 410 189 333 236 95

Appendiks nr. 15: Norske delstudenter i utlandet fordelt på hjemfylke 2000/01 227 647 860 161 152 219 194 162 132 198 369 664 117 309 336 137 247 217 53

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

2001/02 250 603 899 207 196 221 211 180 159 223 428 598 134 314 390 126 269 203 69

2002/03 264 676 977 199 195 228 270 187 168 258 451 723 152 339 391 173 256 236 96

Appendiks nr. 16: Gradsstudenter i utlandet på høyere og lavere grad 1992 1995 1997 2002 2003 2004 2005

Lavere grad 5513 6312 7536 9080 8617 7753 7143

42/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

Høyere grad 1745 2284 3289 5174 5517 5404 5200

total 7258 8596 10825 14254 14134 13157 12343

2005/06 349 878 1233 236 269 351 328 218 226 351 674 1010 197 452 467 216 370 274 98


Appendiks nr. 17: Norske gradsstudenters fagorientering Kunst/estetikk Humaniora Undervisning Øk/adm/samf.fag/juss Hotell/turisme Helse/sosial Fiskeri/landbruk Journalistikk Realfag/teknologi Annet

2000/01 1936 483 159 3856 644 4543 74 1057 1671 91

2001/02 1992 450 152 4066 582 4532 86 1091 1762 81

2002/03 2186 534 158 4274 498 4404 95 1011 1697 80

2003/04 2336 593 175 4270 436 4344 95 889 1571 48

2004/05 2210 409 180 3634 409 4314 100 693 1383 30

2005/06 2108 569 176 3213 399 4333 98 575 1149 91

Appendiks nr. 18: Norske delstudenters fagorientering Kunst/estetikk Humaniora Undervisning Øk./adm./samf./juss Hotell/turisme Helse/sosial Fiskeri/jordbruk Journalistikk Realfag/teknologi Annet

2000/01 109 724 511 1530 22 899 91 106 657 84

2001/02 149 689 509 1524 57 945 93 54 621 59

2002/03 139 779 598 1585 104 1082 79 141 681 51

2003/04 160 812 648 2074 148 1200 79 325 822 60

2004/05 200 824 599 2172 146 1388 62 361 843 48

2005/06 194 874 729 2121 160 1436 65 516 835 87

2003 338 1592 419 1794 1267 261 2349 622

2004 347 1886 510 1869 1564 285 2323 872

2005 336 1659 758 1850 1457 51 1949 969

Appendiks nr. 19: Fagorientering blant utenlandske studenter i Norge

Kunst/estetikk Humaniora Undervisning Økon./adm./samf./juss Helse/sosial Fiskeri/jordbruk Realfag/teknologi Annet

2000 50 1295 259 1275 862 131 1849 387

2001 62 1271 420 1447 1100 161 2055 417

2002 238 1883 385 2041 1482 214 3385 447

2006 351 2242 797 2463 1792 50 2400 1027

Appendiks nr. 20: Kjønnsfordeling blant utenlandske studenter i Norge 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Kvinner 3070 3588 5026 4501 5159 5054 6349

Menn 3038 3345 5049 4141 4497 3975 4773

Totalt 6108 6933 10075 8642 9656 9029 11122

SIU MOBILITETSRAPPORT 2007/43


Appendiks nr. 21: Utenlandske studenter i de nordiske landene 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Danmark 11022 12321 12871 12547 14480 18120 17160

Sverige 12579 19567 20805 26304 22859 25523 36458

Norge 5790 9004 6990 8834 7679 8247 9683

Finland 4331 4847 5570 6288 6760 7361 7915

Appendiks nr. 22: Inn-mobilitet gjennom Erasmus-programmet (nordiske land) 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05

Finland 3134 3554 3863 4577 5116

Sverige 4438 4898 5326 6082 6626

Danmark 2572 2656 2930 3474 3985

Norge 980 1100 1244 1523 1841

Appendiks nr. 23: Ut-mobilitet gjennom Erasmus-programmet (nordiske land) 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05

Finland 3486 3286 3289 3402 3951

Sverige 2726 2633 2656 2667 2699

Danmark 1759 1751 1845 1686 1793

Norge 1007 970 1010 1152 1279

Appendiks nr. 24: Inn-mobilitet gjennom Nordplus-programmet (nordiske land) 2000 2001 2002 2003 2004

Danmark 439 396 545 471 502

Sverige 654 739 844 729 778

Finland 207 195 269 263 218

Norge 367 387 463 493 396

Appendiks nr. 25: Ut-mobilitet gjennom Nordplus-programmet (nordiske land) 2000 2001 2002 2003 2004

Danmark 345 384 451 444 423

44/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007

Sverige 444 356 469 494 398

Finland 571 666 809 676 696

Norge 367 401 456 392 458


• 23851

S E N T E R F O R I N T E R N A S J O N A L I S E R I N G AV H Ø Y E R E U T D A N N I N G TLF: 55 30 88 00 FAKS: 55 30 88 01 E-POST: siu@siu.no ADRESSE: Postboks 7800, 5020 Bergen BESØKSADRESSE: Vaskerelven 39, 5014 Bergen www.siu.no 46/SIU MOBILITETSRAPPORT 2007


http://new.siu.no/eng/content/download/1032/11069/file/SIU_mobilrapport07