Page 1

DRIFTEN AV LLP VED SIU I 2009 gikk programmet for livslang læring (LLP) inn i sitt tredje år. LLP omfatter alle de Europeiske utdanningsprogrammene fra grunnskole til høyere utdanning. Dette dokumentet presenterer tiltakene innenfor LLP og endringer som er gjort i disse i 2009 og rapporterer resultater fra deltakelse på nasjonalt nivå for 2009. Først presenteres imidlertid en kortfattet redegjørelse for siste års programdrift ved SIU, og noen korte eksempler på hvordan deltakelse i LLP programmene kan styrke utdanningen.

Målrettet informasjonsarbeid og brukerorientering Suksess i programdriften er avhengig av nær kontakt med brukergrupper og interesseeiere. Kontakten med interesseeierne ivaretas gjennom programutvalg for hvert av sektorprogrammene, og nye utvalgsmedlemmer er oppnevnt for perioden 2009-2010. Brukergruppene møter man først og fremst gjennom programforvaltningen. Årlige informasjonsmøter blir holdt hver høst for aktuelle søkere, dette er en del av SIUs målrettede informasjonsarbeid. På møtene deltar medarbeidere for alle programmene unntatt Erasmus, og de nordiske utdanningsprogrammene presenteres på de samme møtene. I 2009 ble informasjonsmøtene holdt allerede i september. Tidlige møter sikrer at deltakerne har mulighet til å melde seg på kontaktseminar utover høsten. I alt ble det holdt fire informasjonsmøter i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, med til sammen omtrent 400 deltakere. Dette er nær en dobling fra 2008, og SIU er spent på å se om det vil få betydning for søknadstallene vinteren 2010. I SIUs informasjonsarbeid blir det nå lagt vekt på sterk målgruppeorientering. I våre magasiner Itinera og Europavegen er f. eks. både Nordplus- og LLP-prosjekter presentert. På den måten søker SIU å utnytte merverdien ved å være Norges nasjonale programkontor for utdanningsprogram. Vår viktigste informasjonskanal er utvilsomt nettsidene som blir lansert i ny drakt i 2010. Mye arbeid er utført i løpet av 2009, og sterkere målgruppeorientering er et hovedtrekk også for de nye nettsidene. I tillegg er vårt månedlige nyhetsbrev en viktig informasjonskanal.

Positive vurderinger av SIUs programforvaltning SIU mottok tre monitoreringsbesøk fra Europakommisjonen i 2009. To av dem var såkalte ”quality and impact monitoring” innen Grundtvig og Leonardo da Vinci-programmet. Det tredje var en ”systems monitoring visit” som gjaldt forvaltningen av hele LLP. Hovedhensikten når det gjaldt Gundtvig og Leonardo var å undersøke hvordan programmene blir brukt og oppfattet nasjonalt, hvordan de passer sammen med nasjonale målsettinger i sektorene, og hvordan SIU som nasjonalkontor arbeider for å nå målet om best mulig deltakelse. Konklusjonene for både Grundtvig og LdV var entydig positive: Programmene er viktige verktøy for å implementere nasjonal politikk, og SIU har gjort en god jobb i å nå


relevante målgrupper. Særlig blir arbeidet med å bruke de nasjonale programutvalgene aktivt og strategisk fremhevet. Den såkalte ”systems monitoring visit” dreier seg om SIUs administrasjon og forvaltning av LLP-programmet. SIU har arbeidet systematisk med kvalitetsutvikling i forvaltningen, men innføringen av LLP i 2007 medførte en kraftig økning av byråkrati og ansvar for nasjonalkontorene. Grunnen er målsettingen om at sluttbrukerne skal oppleve forenkling og færre kontroller. Mange av kontrollfunksjonene og rapporteringsbyrden ble derfor flyttet fra prosjektkoordinator til nasjonalkontor. Dessverre har verktøyene for drift og rapportering som kommisjonen stiller til rådighet, vært mangelfulle. Kommisjonen tar selvkritikk for dette og dialogen mellom kontorene og kommisjonen oppleves som både åpen og konstruktiv. KD som ansvarlig nasjonal myndighet blir også intervjuet ved monitoreringsbesøkene, og rapportene er sendt dit. For ytterligere detaljer vises det derfor til disse.

Utfordringer for videre drift Mens de ulike tiltakene i hvert program tidligere utgjorde en integrert helhet er det etter innføringen av LLP, etablert et skarpere skille mellom hva som forvaltes nasjonalt og hva som forvaltes sentralt. I 2010 har ikke lenger nasjonalkontorene noen rolle å spille for de sentraliserte prosjektene ut over å være et innledende informasjonspunkt som skal lede interessenter videre til Europakommisjonen. For Norges del ser dette ut til å ha slått svært uheldig ut med en nedgang i antall søknader, særlig innenfor Comenius og Grundtvig. En viktig årsak til dette er trolig at norske skoler og mindre institusjoner og organisasjoner er ikke er så vant til å forholde seg til EU-systemet direkte som man er i medlemslandene. Behovet for en mer aktiv rolle for SIU er altså til stede, men er ikke en del av oppdraget som nasjonalkontor, slik det er definert av Europakommisjonen, Her bør man derfor søke nasjonale løsninger sammen med departementet.

Gode eksempler på arbeid med internasjonalisering under LLP Gjennom LLP programmene blir en rekke prosjekter drevet i organisasjoner, bedrifter, på skoler, høyskoler og universiteter. I det følgende gis små smakebiter på hva som skjer knyttet til arbeid under LLP programmet. Nord-Trøndelag fylkeskommune har satset stort på internasjonalisering i perioden 2007-2009. De siste årene har fylket opprettet en stilling som internasjonal koordinator og har systematisk jobbet for at hver utdanningsinstitusjon (med både allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger) i fylket skal ha et internasjonalt tilbud for ungdom. Internasjonalisering er både et mål i seg selv og et middel for å sikre kvalitet. ”Kvalitet må være kjerneordet i skolens internasjonale bestrebelser”, påpeker assisterende fylkesutdanningssjef Even Fossum Svendsen.


Fossum Svendsen sier at de aller fleste av regionens bedrifter er tvunget til å tenke mer helhetlig og overnasjonalt i dag enn for bare 15 år siden; dermed er ungdom med utenlandsopphold gull verdt for arbeidslivet. I tillegg presiserer han at ikke bare bedrifter, men også skolen tjener på elevutplassering og europeisk samarbeid. Internasjonale prosjekter blir et ledd i systematisk arbeid med kvalitetsutvikling og gir ringvirkninger hos skolene og bedriftene. Fylket har som ett av seks norske fylker blitt sertifisert innen LdVmobilitetsordningen, som viser at det internasjonale opplegget er kvalitetssikret og standardisert. I 2009 fikk Samisk videregående skole i Karasjok Comenius prisen. Prisen er opprettet for å kunne løfte fram gode prosjekter. Samisk videregående skole har vært med i fire Comeniusprosjektet. To av prosjektene har handlet om økosystemet i nærområdet (LEASE - getting to know and use the local environment and ecosystem) og muligheten for å finne alternative energikilder (”Leaner og cleaner”). ”Heroes” var et bilateralt språkprosjekt med Slovakia hvor elevene sammenlignet helteepos i de to landene og i tilegg lærte litt slovakisk. Nå er skolen med i partnerskapet ”Embracing uniqueness – cultural diversity as a European asset” der de samarbeider med skoler i Tyrkia, Polen, Spania og Italia. Samisk videregående skole i Karasjok har også vært vertsskole for flere europeiske lærerassistenter. Til sammen sju lærerstudenter fra Tyskland, Slovakia og England har på denne måten fått innblikk i norsk og samisk språk og kultur, samtidig som de selv har bidratt med opplæring på sitt eget morsmål og nye impulser til undervisningen, ikke minst har de gitt et løft for skolens satsing på tysk som fremmedspråk. Skolen har på en forbilledlig måte spredd sine erfaringer, blant annet i de lokale og regionale avisene i Finnmark. De internasjonale prosjektene har vært positive for de samiske elevene og deres eget syn på den samiske kulturen. Ute i Europa opplever de en nysgjerrighet rundt det samiske som de ikke alltid er forunt på hjemmebane. Oslo voksenopplæring, avdeling Sinsen, er svært aktive innen Grundtvig programmet. Dette er mye takket være en engasjert skoleledelse som har gjort internasjonalt samarbeid til et sentralt satsingsområde. Prosjektet som startet i 2008; Diversonopoly, utvikler et brettspill til trening av muntlige ferdigheter og som stimulerer til refleksjon rundt kulturelle forskjeller/ likheter. Dette er et både morsomt og enkelt produkt som lett kan tas i bruk av andre. Partnerskapsprosjekter leder til ny innsikt og ringvirkninger i fagmiljø og lokalsamfunn og understøtter dermed implementering av utdannings- og næringspolitiske målsetninger. For eksempel er nyskapende utdanningslinje på Osterøy i Hordaland målet i et LdVpartnerskapsprosjekt med Osterøy vgs, Osterøy Industrilag AS og Mjøs Metalvarefabrikk AS som koordinatorer og deltakere fra Tyskland, Sverige, Litauen og Slovenia som partnere. På Osterøy spiller det lokale næringslivet, skolen, Osterøy kommune og Hordaland fylkeskommune på lag for å opprette et nytt kompetansesenter innen CNC og robotteknologi. Det er vedvarende mangel på lærere, lærlinger og arbeidsfolk innen CNC og robot i flere land, og det er denne utfordringen partnere fra forskjellige land ønsker å gjøre noe med. Prosjektpartnerne vil se nærmere på det eksisterende opplæringstilbudet i forskjellige land og


utvikle opplæringsmoduler og utvekslingsprosjekt ved hjelp av andre ordninger innen LdVprogrammet (mobilitet og/eller videreutvikling). Formålet med Intensivprogrammene (IP) under Erasmus er å fremme undervisningen på ”smale” fagområder, samt å fremme innovasjon både i faglig og pedagogisk forstand. Blant norskkoordinerte intensivprogram ser man at en sideeffekt er motivasjon for oppfølging av mer omfattende internasjonalt samarbeid. Intensivprosjektet IPEDAK ved NTNU har ført til samarbeid om en søknad til Erasmus Mundus i 2009 og 2010, mens WISSTRANS ved Høyskolen i Østfold har resultert i et tidsskrift og en uttalt interesse for en Erasmus Mundus søknad.

Resultater fra programmene Comenius 4 ulike aksjoner under Comenius gjør det mulig å søke midler til partnerskapssamarbeid mellom skoler/utdanningsinstitusjoner, partnerskap mellom regioner, stipend til etterutdanning, og midler til utsending eller mottak av lærerassistenter. Målgrupper for Comenius er ansatte og elever i hele utdanningssystemet fra barnehage opp til høyere utdanning. Comenius partnerskap er den mest omfattende delen av programmet. Flertallet av Comenius partnerskapene dreier seg om språk og kulturforståelse. Selv om dette er prioriterte områder i programmet, er det også et mål å få flere prosjekter som har fokus på entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og da kanskje først og fremst i realfag, teknologi og matematikk. Søknadsmengden har vært stabil de siste årene og nærmere 100 søknader innvilges hvert år, dette utgjør 70% av søknadsmassen. Fordelingen av søkere på barnehage og skoleslag er også stabil fra år til år. Rundt halvparten av skolene som deltar er grunnskoler. I Europa for øvrig er majoriteten av deltakere fra videregående skoler. I 2009 var det en liten økning i antall barnehager som deltar, og vi nådde målet om at 5 % av søkerne til partnerskap skulle komme fra barnehagesektoren. God geografisk sprening i søkermengden er en viktig målsetting. Over tid viser det seg at noen fylker alltid har mange søkere, mens variasjonene for øvrig er små og trolig utslag av tilfeldigheter. I alle år har Hordaland og Rogaland vært blant fylkene med flest søkere. Akershus hadde i 2009 en fordobling av antall søkere i år i forhold til i fjor og antallet innvilgede partnerskap er også nesten fordoblet. Disse tre fylkene hadde fra 17 til 24 søknader og fra 11 til 13 innvilgede prosjekt. De øvrige fylkene ligger på mellom 0 og 7 søknader og 0 til 6 innvilgede prosjekt. Forsøk på å øke den geografiske spredningen gjennom å prioritere enkelte fylker har vist seg å ha liten effekt. Det viser seg at i fylker med mange søkere er enkelte regioner eller skoleslag ofte overrepresenterte. I disse tilfellene har skoleeier oftest en overordnet strategi for internasjonalisering. Ringvirkninger dette skaper gjennom flere søknader fra regionen eller


fylket taler for at utfordringen for SIU fremover er å bygge gode nettverk i de regionene og fylkene som år etter år er underrepresenterte blant søkerne. Comenius Regio ble introdusert i 2009 som et bilateralt samarbeidsprogram der utdanningsinstitusjoner og -myndigheter i én region kan søke om midler til å samarbeide med tilsvarende instanser i en region i et annet europeisk land. Responsen på tiltaket var god og tyder på at det er behov for et slikt tilbud. Til sammen fem søknader med norsk deltakelse fikk støtte, tre av dem norsk koordinerte. Aktivitetene i slike prosjekt spenner bredt, fra kampanjer, konferanser, og mobilitet, til mindre forskningsprosjekt. Temaene skal ha et utdanningspolitisk siktemål. Comenius etterutdanning gir stipend til etterutdanningstilbud for lærere i alle fag. Aktivitetene spenner fra kurs og konferanser til hospiteringsopphold på Europeiske skoler. Tilbakemelding fra de som har deltatt er utbyttet av aktivitetene er svært positivt. I 2009 var det en markant økning i antall søknader, over 60% flere sammenliknet med 2008. Til sammen 160 stipend ble delt ut. Samarbeid med Fremmedspråksenteret der deres nettverk og arenaer er brukt til å spre informasjon må antas å ha vært en viktig årsak til økningen. Comenius lærerassistent er et tilbud om undervisningspraksis til fremtidige lærere. Målgruppen er studenter og nyutdannede lærere som kan søke om opphold på 3-10 måneder. Også dette tilbudet har hatt økt søkning som følge av samarbeidet med Fremmedspråksenteret. Av 23 søknader ble 14 stipend innvilget. Norske skoler kan også søke om å være vertsskoler for lærerassistenter fra andre europeiske land. I første rekke ønsker skolene hjelp til fremmedspråkopplæring, men vi ser en gradvis endring til å inkludere også andre fag. I 2009 så man en nedgang i antall søkere i forhold til 2008, men SIUs målsetting om 25-30 innkomne assistenter ble likevel realisert med 31 tilreisende assistenter fra ulike land.

Grundtvig Innenfor Grundtvig er det gjennom 5 ulike tiltak mulig å søke om midler til partnerskap, etterog videreutdanning, studiebesøk og utveksling, assistentutveksling, utveksling av deltakere til frivillig arbeid og midler til å arrangere workshops. Prosjekter under alle tiltakene skal ha tilknytning til aktiviteter som fremmer voksnes læring. Partnerskap er kjernevirksomheten i programmet og innebærer prosjektsamarbeid mellom organisasjoner i minst tre land omkring tema knyttet til voksnes læring. Prosjektene skal arbeide nær målgruppa og helst dra den voksne lærende med i prosjektarbeid og på reiser. Antall søknader har vært stabilt de tre siste årene. I 2009 mottok SIU 35 søknader, og 21 av dem fikk støtte. Hovedtyngden av partnerskapene er rettet mot utfordringer knyttet til språklig og kulturelt mangfold noe som samsvarer godt med prioriteringene i programmet. I løpet av 2009 har 60 Grundtvig partnerskap vært i aktivitet i Norge. 20 hadde prosjektstart i 2007, 19 har vært i gang siden høsten 2008, og 21 hadde prosjektstart høsten 2009. De 20


avsluttede partnerskapene rapporterer om positive erfaringer og få problemer. De fleste har strukket budsjettet og gjennomført flere reiser enn det de søkte om. Stipend til etter- og videreutdanningskurs ble tildelt til 19 av 31 søkere i 2009. En del søknader ble avvist fordi de fikk innvilget samme type stipend i 2008. Stipend til studiebesøk og utveksling ble tildelt til 17 av 28 søknader. Stipend til etter- og videreutdanningskurs og til studiebesøk og utveksling var fram til 2009 ett tiltak. Assistentordningen under Grundtvig er ny fra 2009. Den er laget etter modell av lærerassistent ordningen i Comenius, men retter seg i hovedsak mot ferdigutdannede lærere som tar sikte på å arbeide innenfor feltet ”voksnes læring”. Assistentordningen gir anledning til å ha utenlandsopphold hos en institusjon som arbeider med områder som er relevante i forhold til voksnes læring. SIU mottok ingen søknader under dette tiltaket i fjor. Norge har få utdanningstilbud som retter seg særskilt mot å arbeide innen voksenopplæring. Dette gjør det vanskelig å nå målgruppen for tiltaket. Grundtvig Frivillig 50+ er et annet nytt tiltak fra 2009. Det retter seg mot frivillige organisasjonen som vil sende ut eller motta deltakere til frivillig arbeid. Tiltaket bygger på avtaler mellom to organisasjoner som vil sende og motta inntil 6 frivillige deltakere. På tross av flere framstøt mot ulike organisasjoner som er engasjert i frivillig arbeid lyktes vi ikke å få søkere til dette tiltaket. Her må vi også tenke nytt og bedre. 2011 er europeisk år for frivillighet, og frivillighet vil da trolig komme høyere på den politiske dagsorden. Denne situasjonen vil vi kunne bruke til å promotere tiltaket. Grundtvig Workshop er det tredje nye tilbudet under Grundtvig. Under dette kan norske organisasjoner som ønsker å arrangere en workshop rettet mot deltakere over 18 år, søke om støtte til å arrangere workshop for 10 -20 deltakere. Av åtte søknader under dette tiltaket ble to innvilget.

Erasmus Erasmus programmet omfatter finansiering av studentutveksling, lærer- og ansattmobilitet, og partnerskap omkring intensivprogram på ”smale” fagområder. I tillegg er ordningen med Bolognaeksperter og muligheten til å søke om godkjenning om ECTS og DS label for utdanningsprogram ved institusjonene, del av Erasmus. Tilnærmelsesvis alle norske høgskoler og universiteter som er kvalifisert, deltar i Erasmus. 54 institusjoner har nå fått det såkalte Erasmus University Charter som er inngangsbilletten til å søke om midler i programmet. Studentmobilitet. I 2009 feiret EU-kommisjonen Erasmus-student nr. 2 million. Denne begivenheten overskygger ikke at man er inne i en fase med stagnasjon og nedgang i studentmobiliteten i store og volummessig viktige deler av Europa. Utviklingen har også ført til en merkbar nedgang i studiemobiliteten i Norge både i 2006-07 og 2007-08. For studieåret 2008-09 ser imidlertid trenden ut til å være brutt og vi ser en økning i aktiviteten. SIU har jobbet målrettet med promoteringstiltak og satset på informasjon over nett gjennom


studentportalen for utenlandsstudier og sosiale medier. I 2010 skal også avgangselever i videregående skole bli informert om Erasmus gjennom en landsomfattende skoleturné. I 2008/2009 hadde 1410 norske studenter opphold i Europa gjennom Erasmus (studie- og praksisutveksling). Mobilitet inn til Norge var i 2008 på 2847 studenter. Det har vært en kontinuerlig vekst i mobilitet inn til Norge. Dette har ført til at flere institusjoner melder om kapasitetsproblemer, blant annet når det gjelder studentboliger. Lærer- og ansattmobilitet. Lærermobiliteten gir lærere mulighet til å reise på kortere undervisningsopphold til samarbeidsinstitusjoner i Europa. Høgskolene og institusjoner som tidligere hadde høgskolestatus er de ivrigste brukere av denne aktiviteten i Erasmus: Universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU sendte samlet ut kun 33 av totalt 335 lærere i 2008/2009. I 2006/2007 kom et nytt tiltak der institusjonene kunne sende ansatte på opplæringsopphold. Dette tiltaket omfatter ikke undervisning og er åpent for alle ansatte i sektoren. I 2008-2009 sendte 26 institusjoner ut 154 ansatte. Aktiviteten er et godt verktøy for å øke kunnskapen om Erasmus i sektoren og på alle nivåer av institusjonene. En SIU-studie gjennomført våren 2009 viser at tilbakemeldingene fra brukerne er svært positive. Intensivprogrammet. Formålet med intensivprogrammene (IP) er å fremme undervisning på ”smale” fagområder, og fremme innovasjon i faglig og pedagogisk forstand. Intensivprogram er korte studieprogram som samler deltakere fra minst tre institusjoner over en 10 dagers periode (+ for / etterarbeid). Deltakerne i programmet er studenter og lærere fra partnerinstitusjonene. Antallet prosjekter i Erasmus intensivprogram har økt betydelig siden tiltaket ble desentralisert i 2007. For Norges vedkommende har antallet innvilgede prosjekter økt fra 2 i 2007 til 8 i 2009. I tillegg til de 8 innvilgede programmene som er koordinert av norsk institusjon, deltar en rekke fagmiljøer i programmer koordinert av institusjoner i andre land. I de seinere årene har dette ligget stabilt på mellom 25 og 30 programmer. Institusjonen som koordinerer et program mottar en fast sum for dette, mens deltakerne helt eller delvis får dekket reise og opphold. En sideeffekt av intensivprogrammet er at samarbeidserfaringene gir motivasjon for videre oppfølging med mer omfattende samarbeid. SIUs målsetting i 2010 er 10 innvilgede IPprosjekter. I retningslinjene for tildelingen i 2010 er imidlertid tilskuddet som kan gis til dekning av oppholdskostnader for studenter kraftig redusert. Det kan få betydning for oppslutningen framover. Mange av deltakerne kommer fra relativt fattige land, der fulldekning av oppholdskostnader kan være en avgjørende faktor for deltakelse. Det vil de nye satsene ikke ha mulighet til. ECTS/DS label. EU-kommisjonen relanserte ordningen med ECTS Label og Diploma Supplement Label i 2009. Tildelingene er tenkt som utmerkelser til institusjoner som oppfyller visse kriterier knyttet til bruk av hhv ECTS og Diploma Supplement. SIU mottok 26 søknader om DS Label og to søknader om ECTS Label. Etter den nasjonale vurderingen gikk fem søknader om DS Label og en om ECTS Label videre til endelig vurderingen på sentralt


hold, alle søknadene ble innvilget. De fem institusjonene i Norge som fikk DS Label i 2009 er: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Universitetet i Agder, Høgskolen i Østfold, Universitetet i Bergen, UMB. Universitetet i Agder fikk ECTS Label (var også den eneste i forrige tildelingsrunde) I arbeidet med Label-søknadene ble det avdekket en del uklarheter og usikkerhet mht ansvar for ulike deler av Bolognaprosessen. SIU tok derfor initiativ til et felles seminar med NOKUT og inviterte også til et søkerseminar. Begge seminarene var godt besøkt og det er grunn til å forvente større uttelling i form av innvilgede Labels. Søknadsfristen for Labels for 2010 var 15. januar og det kom inn 18 søknader, alle til DS Label. Foreløpig ser det ut til at kravene til ECTS Label er for omfattende til at institusjonene er villige til å søke om dette. Bolognapromotør-/ekspert ordningen har eksistert siden 2004 og tildelingsperioden ble gjort toårig fra 2009. Ordningen med en basistildeling og en aktivitetsbasert tildeling ble videreført. Basistildelingen er bygd på et grunnbeløp samt på størrelsen av studentpopulasjonen i det enkelte land. Denne tildelingen dekker kostnadene ved Bolognaekspertgruppen. Gruppen skal bistå institusjonene i spørsmål omkring implementering av reformene knyttet til Bolognaprosessen. Den direkte etterspørselen etter assistanse fra institusjonene er ikke stor, men flere av medlemmene i gruppen brukes i sammenhenger der implementering av Bolognaprosessen drøftes. Den aktivitetsbaserte tildelingen har ingen spesielle begrensninger mht beløp. Ordningen skal støtte samarbeidsprosjekter mellom flere nasjonalkontor, og hvert nasjonalkontor kan bare søke om ett prosjekt. I 2008 deltok SIU i et prosjekt initiert av British Council, og fikk selv midler til et nordisk samarbeidsprosjekt. I 2009-2011 har SIU fått midler til en videreføring av det nordiske prosjektet, hvis hovedelementer er nordiske seminarer innen sentrale Bolognatemaer og et Bologna Newsletter.

Leonardo da Vinci Leonardo da Vinci (LdV) er EUs program for fag- og yrkesopplæring samt etter- og videreutdanning i arbeidslivet. SIU har ansvar for tre typer ordninger innen dette programmet: mobilitetsprosjekt, partnerskapsprosjekt og videreutviklingsprosjekt. [Gjennom strategisk forvaltning av dette programmet, bidrar SIU til oppnåelse av nasjonale utdannings- og næringspolitiske mål LdVs mobilitetsprosjekt skal bidra til at unge og voksne under opplæring utvikler sin faglige kompetanse, språklige ferdigheter, interkulturelle forståelse, og kjennskap til forhold i arbeidslivet i ulike europeiske land. Det er stor oversøkning i programmet, og tallene for antall deltakere har steget med nærmere 70% i årene 2007-2009. I 2009 var det 2265 deltakere. Interessen for programmet blant norske organisasjoner er dermed stor. Den geografiske og faglige spredningen blant søkerne er god og søknader kommer fra utdanningsinstitusjoner, opplæringskontor/-sentre, fylkeskommuner og små- og mellomstore bedrifter.


I 2008 ble det innført en ordning med sertifisering av institusjoner som deltar i LdVs mobilitetsprosjekt. Sertifiseringen er en godkjenning av institusjonens kapasitet til å gjennomføre LdV mobilitet av høy kvalitet og bygger bl.a. på tidligere erfaringer med internasjonalisering og programmet spesielt. Sertifiseringen gir videre organisasjonene mulighet til forenklede prosedyrer i søknadsskriving og rapportering. SIU gjorde et strategisk valg og rettet i første omgang ordningen mot fylkeskommuner. Dette ble lagt merke til i EU. Samarbeidsmodellen mellom SIU og norske utdanningsmyndigheter ble pekt på som et eksempel for etterfølgelse som bør spres til andre nasjonalkontor i Europa. Seks norske fylkeskommuner er sertifisert: Hordaland, Nord-Trøndelag, Akershus, Oppland, Hedmark og Vestfold. SIU håper å kunne tilby ordningen også til andre institusjoner. Prosjektrapporter viser at LdV mobilitetsordningen brukes som en katalysator for økt læringslyst og motivasjon. Fagene som i følge St.Meld. nr 44 har størst frafall innen videregående opplæring er blant dem som topper søknadsstatistikken til mobilitetsprosjekt. En omfattende brukerundersøkelse viser at deltakerne er svært fornøyde både med praksisoppholdet generelt, med arbeidsoppgavenes relevans, og med utbytte av oppholdet. Dette gir grunn til å tro at deltakelse i LdV programmet faktisk bidrar til å skape større læringslyst. LdV partnerskap er laget etter modell fra Comenius og Grundvig og startet i 2008. Selv om ordningen er ny, viser statistikken at det er stor interesse. Det er videre bred geografisk, institusjonell og faglig representasjon blant søkerne. I 2009 mottok SIU 38 søknader om midler til LdV -partnerskapsprosjekt. 4 av søknadene hadde norske koordinatorer. Søkerne var spredt på 11 fylker og omfattet både utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og små- og mellomstore bedrifter. Søknadene dekker en rekke tema fra utvikling av teknologi, nettverksbygging og utvikling av arbeidsplasser til formidling av innovativ praksis innen fag og yrkesopplæring. 19 av søknadene ble innvilget og to partnerskap koordineres av norske deltakere. Videreutviklingsprosjekt skal bidra til å spre nye måter å gjøre ting på bakgrunn av gode resultater fra tidligere prosjekt. Ordningen stiller store krav til nye opplæringsprodukter, som kan være etter- og videreutdanningsprogram rettet mot arbeidslivet, kurs innenfor videregående yrkes- og fagopplæring, innovative samarbeidsmodeller mellom utdanningsinstitusjoner eller nye metoder innenfor karriereveiledning og rådgiving. I dette programmet er det innført nasjonale prioriteringer, noe som gir mulighet til å få inn mer spissede søknader. I 2009, mottok SIU 11 søknader om midler i denne ordningen og godkjente 5. Det er stor geografisk spredning, og bredde i typen organisasjoner som søker slike prosjekter; fra forskningsinstitutt, til høyskoler, videregående skoler, fylkeskommuner og konsulentorganisajoner. Innholdmessig handlet de fleste norske LdV-videreutviklingsprosjekt mer om eksport, enn import av innovasjon. Svært mange norske søkere ønsket å “eksportere” resultat fra tidligere prosjekt gjennom et europeisk nettverk fra Norge til Europa; kun en av søkerne hadde intensjoner om å videreformidle innovasjon inn til Norge. I et langsiktig perspektiv er det et mål å få flere “importsøknader”.


Studiebesøksprogrammet Dette programmet gir økonomisk støtte til studiebesøk og retter seg mot administrativ og pedagogisk ledelse i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Rådgivere, partene i arbeidslivet, ledere i små- og mellomstore bedrifter, opplæringsmyndigheter og ansatte i lærer- og faglærerutdanningen kan også delta. Norge har 36 plasser for utreisende stipendiater. Innen fristen i 2009 kom det 42 søknader, noe som er en måloppnåelse på vel 40% og en klar nedgang fra året før da det kom 100 søknader til fristen, det høyeste tallet noen gang i programmets historie. Det er vanskelig å peke på en bestemt årsak til dette, ettersom SIU brukte de samme kanalene for informasjon i 2009 som i 2008. Majoriteten av deltakerne kommer fra skolen, men også det statlige nivået er representert. Tilbakemeldingene fra studiebesøk er svært positive og fører med seg kontakter som gir grunnlag for utbygging av faglige nettverk.

Europass SIU har informert om Europass siden 2008 og i 2009 var det presentert på 22 ulike møter/seminarer. Det ble laget nye programbilder og laget to nye brosjyrer (CV og språkpass). Brosjyrene ble sendt til mange utdanningsinstitusjoner og andre relevante instanser. Europass CV og Europass språkpass er dokumenter som alle kan fylle ut på egenhånd. I 2009 ble 6816 Europass CV og 91 Europass språkpass generert online. I tillegg kan man forvente at ”norske” brukere (dvs. brukere med IP-adresse i Norge) lager CV og språkpass i et annet språk (på engelsk, for eksempel). Tallene sier ikke nødvendigvis noe om bruken av dokumentene. Europass Fagbeskrivelse utstedes av fylkeskommunene mens Utdanningsdirektoratet har ansvar for faglig innholdet i fagbeskrivelsene. Europass Diploma Supplement (DS) utstedes av universitetet og høyskolene, mens NOKUT har ansvar for selve dokumentet. Antall dokumenter utstedt i 2009 vil være stort sett lik tallene for 2008, da 18922 Europass fagbeskrivelse og 35195 Europass DS ble utstedt. Det er heller ikke mulig å vite i hvilken grad disse dokumentene faktisk tas i bruk av mottakerne eller hvordan de blir sett av potensielle arbeidsgivere. I 2009 ble det knyttet tettere kontakt med andre nasjonale nettverk/instanser som fasiliterer en eller annen form for mobilitet, for å synliggjøre tjenestene som tilbys. Arbeidsgruppen består av ANSA, Eures, Euroguidance, Eurodesk og Europass. Seminaret ”Jobb og utdanning i Europa: verktøykasse for rådgivere” i Oslo i oktober 2009 er et resultat av dette samarbeidet. Evalueringen av seminaret viser et behov for slike arrangementer, og arbeidsgruppen planlegger allerede å avholde et liknende seminar i 2010.

http://new.siu.no/eng/content/download/4555/48573/file/LLP-rapport%202009  

http://new.siu.no/eng/content/download/4555/48573/file/LLP-rapport%202009.pdf