Issuu on Google+

ITINERA Magasin om internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid Nr 1

INTERKULTURELL DIALOG

2008

Ved dialogens yttergrenser /06/

Økt motivasjon og bedre samhold /09/

Tek Europa til Glomfjord /12/

Ser seg sjølv med kritisk blikk /18/

Kunsten å håndtere en kompleks virkelighet /22/

Bekjemper religiøs radikalisering /25/


TEMA:

Interkulturell dialog 2008 er EUs år for interkulturell dialog: European Year for Intercultural Dialogue (EYID). Hva betyr egentlig interkulturell dialog og hvorfor et slikt år akkurat nå? Hva er målsetningene? Hva er utfordringene? Dette er blant spørsmålene vi reiser i denne utgaven av Itinera. Europakommisjonens generaldirektorat for utdanning og kultur koordinerer EYID. Åtte hovedtemaer er valgt ut: utdanning, kultur/media, migrasjon, minoriteter, flerspråklighet, religion, arbeidsplassen, ungdom. Dette nummeret av Itinera berører alle disse temaene, med et særlig søkelys på utdanning – og da spesielt norsk deltakelse i europeisk utdanningssamarbeid. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs utdanningsprogrammer på lik linje med medlemslandene. Formelt deltar ikke Norge i markeringen av EUs år for interkulturell dialog, men behovet for slik dialog er påtrengende også i vårt land, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Bildet er relativt ensartet på tvers av de europeiske landegrensene: Økt innvandring gir økt mangfold – og nye og potensielt eksplosive utfordringer. Ett sentralt spørsmål er: Hvor går dialogens grenser? Målet med EYID er å promotere interkulturell dialog som et middel for å forbedre vår evne til å håndtere en stadig mer åpen og kompleks virkelighet, understreker Odile Quintin, Europakommisjonens generaldirektør for utdanning og kultur. Det er en prisverdig målsetning, men veien framover er slett ikke gitt. På de følgende sidene løfter vi fram noen sentrale problemstillinger og antyder noen mulige svar. RUNO ISAKSEN, REDAKTØR

Itinera utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), norsk nasjonalkontor for EUs program for livslang læring (LLP). Itinera representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet utgis årlig og distribueres gratis. Itinera formidler konkrete resultater fra, og faglig refleksjon omkring, europeisk samarbeid innenfor utdanning og opplæring. Hovedvekten ligger på norske erfaringer med EUs utdanningsprogrammer. Målet er å spre informasjon om allerede gjennomførte prosjekter, som andre kan lære av, men også å diskutere norsk utdanning og opplæring i et europeisk perspektiv.

IT’INERA (lat.), reiser; veier; ut i verden

INNHOLD /04/ Fremmer forståing og toleranse /05/ Bedre dialog i skolen Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell om skolens rolle i interkulturell dialog

/6/ Ved dialogens yttergrenser Nina Witoszek om dialogens grenser

/9/ Økt motivasjon og bedre samhold Mat, helse og gode elevresultater på flerkulturelle Linderud skole

/12/ Tek Europa til Glomfjord Frå sør i Frankrike til nord i Noreg

/14/ Inviterer innvandrerforeldre inn i barnehagen Honningsvåg barnehage involverer innvandrerforeldre

/16/ Skal bli best på flerkulturelt studiemiljø Høgskolen i Oslo satser på å bli landets beste på flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø

/18/ Ser seg sjølv med kritisk blikk Erasmus Mundus i anvendt etikk ved NTNU

/20/ Historie på tvers av grenser Mot ei felles europeisk historieforståing?

/22/ Kunsten å håndtere en kompleks virkelighet Odile Quintin er Europakommisjonens generaldirektør for utdanning og kultur

/25/ Bekjemper religiøs radikalisering Interkulturell debatt i EU-hovedstaden Brussel

UTGITT AV/ Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i mai 2008. ANSVARLIG REDAKTØR/ Informasjonsleder Hanne Alver Krum REDAKTØR/ Runo Isaksen REDAKSJON/ Vidar Pedersen, Tordis Marie Espeland, Gro Tjore og Runo Isaksen UTFORMING OG PRODUKSJON/ Konvoi TRYKK/ MOLVIK OPPLAG/ 3 000 ISSN 1504-985-X


Begrepsparet interkulturell dialog er langt fra entydig. Vi utfordret en designer til 책 utvikle en kunstnerisk fri illustrasjon av inter kulturell dialog. Her er svaret, signert Anne Ree (Jubajet design).

ITINERA/3


Fremmer forståing og toleranse VIDAR PEDERSEN SEKSJONSSJEF FOR EU-PROGRAMMA VED SIU

I EUs utdanningsprogram legg ein til rette for samarbeid over landegrensene mellom anna for at fleire land saman kan finne løysingar på felles utfordringar.

barnehage til vaksnes læring. EU har hatt organiserte utdanningsprogram i over 20 år, men overbygginga livslang læring var ny i 2007.

Utfordringar er det mange av, og ei av dei sentrale er nett det fleirkulturelle samfunnet som fordrar dialog for å unngå øydeleggjande konfliktar som ein har sett og ser mange av, både på vårt og andre kontinent.

Prioriteringar og tematikk i dei forskjellige sektorprogramma i LLP er derimot ikkje alle nye; til dømes har minoritetar lenge vore mellom dei prioriterte målgruppene. Det er difor mange gode prosjekt å ta lærdom av om ein vil finne ut korleis interkulturell dialog i utdanningssektoren kan gjennomførast i praksis og kva resultat ein kan oppnå.

Særskilt ansvar

Klokare menneske

Når EU har gjort 2008 til året for interkulturell dialog syner det at ein tek den fleirkulturelle utfordringa på alvor. Utgangspunktet for å kunne gjennomføre ein dialog er gjensidig respekt, noko som diverre for sjeldan pregar det offentlege ordskiftet.

Da SIU arrangerte det første temaseminaret som femna alle utdanningsnivå i LLP i november 2007, var det naturleg å velje interkulturell dialog som tema. Ikkje berre er temaet høgaktuelt i dag, det har lenge vore sentralt i alle sektorprogramma. Seminaret viste breidda i prosjekt og tilnærmingsmåtar, men framfor alt synte det at ein kan få til mykje med små midlar.

For å fremje respekt har utdanningsinstitusjonar på alle nivå eit særskilt ansvar, men òg unike moglegheiter fordi ein gjennom utdanning formar menneska. Danningsaspektet står sentralt, men i tillegg til er det viktig å erkjenne at øydeleggjande konfliktar mellom folkegrupper også alltid vil vere til hinder for sosial utjamning og økonomisk framgang.

Dialog i praksis Programmet for livslang læring (LLP) er den viktigaste reiskapen for å fremme samarbeid på utdanningsområdet i Europa. Som namnet indikerer, femner programmet heile utdanningsløpet frå

Partnarskapa for barnehagar, skular og vaksenopplæringsinstitusjonar er lågterskelprosjekt, der dialog og samarbeid står i sentrum. På den måten vert desse partnarskapa sjølv prøvesteinar ikkje berre på kva tema ein kan samarbeide om, men også korleis samarbeid kan skje i praksis. Erfaringane frå programma viser at dialog fremmer forståing og toleranse; ein vert klokare menneske. I åra som kjem håper og trur vi at LLP vil bidra ytterlegare til å fremje samarbeid og dialog i det europeiske utdanningsrommet og derigjennom også i samfunnet. Moglegheitene er mange.

MØTESTADER/ Programmet for livslang læring (LLP) er den viktigaste reiskapen for å skape møtestader på utdanningsområdet i Europa. Moglegheitene er mange.

4/ITINERA


Bedre dialog i skolen TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ LISE ÅSERUD, SCANPIX

– Formelt deltar ikke Norge direkte i markeringen av det interkulturelle året, men behovet for interkulturell dialog er påtrengende også i vårt land. Jeg tror at skolen må spille en stadig viktigere rolle i denne sammenhengen, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Utenforlandet Norge inviteres regelmessig til å delta på EUs uformelle utdanningsministermøter. Langt mer uvanlig er det at Norge blir bedt om å arrangere slike møter. Akkurat det skjer i år, med skolens rolle som et hovedtema.

Bygger broer – Et hovedspørsmål er hvordan skolen kan bidra til å fremme interkulturell dialog og respekt på tvers av etniske, religiøse og sosiale skillelinjer. Dette er en betydelig utfordring for alle land, også for Norge. Jeg håper at debatten vil gi verdifulle impulser som kan prege utviklingen av ny politikk i alle landene, sier Solhjell, som viser til at samfunnsutviklingen preges av raske endringer – både i Norge og i Europa som helhet. – Norske og europeiske klasseværelser speiler i stadig større grad det nye flerkulturelle samfunnet og rommer elever med svært ulik etnisk, sosial og religiøs bakgrunn. Vi må diskutere hvordan vi som utdanningsmyndigheter kan bidra til å bygge en felles plattform av verdier og holdninger hos unge mennesker og dermed bygge broer mellom grupper i samfunnet.

Verdier i konflikt I Norge griper tematikken inn i debatten om ny formålsparagraf i opplæringsloven samt det nye religions- og livssynsfaget. – Vi ser behov for å belyse de rammer og begrensninger som internasjonale menneskerettighetskonvensjoner setter for tros- og livssynsundervisning. Vi må diskutere om vi står overfor en økende konflikt mellom universelle sekulære verdier og mer tradisjonelle religiøse verdinormer, enten disse er forankret i kristendommen eller islam. Hvilke verdier er felles, og finnes det verdier som står

Utdanningsministermøte EUs utdanningsministre møtes i Oslo i juni 2008. Ministerkonferansen arrangeres i samarbeid med Slovenia, som har formannskapet i EU dette halvåret. Betydningen av fremmedspråkskompetanse vil bli omhandlet i stortingsmeldingen om språk som Kunnskapsdepartementet nå arbeider med.

STØRST I VERDEN/ – EU er Norges viktigste internasjonale samarbeidspartner på kunnskapsfeltet, påpeker kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Her på skolebesøk sammen med statsminister Jens Stoltenberg.

i konflikt med hverandre? Finnes det i hele tatt noen felles europeiske verdier som vi kan samles om og stå vakt overfor? Fører kunnskap om de andre nødvendigvis til mer respekt? Og hvordan er forholdet mellom kunnskapsbasert religions- og livssynsundervisning og foreldres rettigheter til selv å ivareta sine barns tros- og livssynsundervisning?

Språk og næring – Språkkompetanse er viktig ikke bare som redskap for interkulturell dialog, men også for å bidra til politisk og økonomisk samarbeid over landegrensene. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell viser til en europeisk undersøkelse hvor også norske bedrifter deltok. Den avslører at bedrifter går glipp av store avtaler på grunn av dårlige kunnskaper i fremmedspråk. EUs språksatsing må sees i sammenheng med erklæringen fra toppmøtet i Barcelona i 2002 om å styrke språkkunnskapene i Europa, blant annet gjennom en politisk forpliktelse til å tilby fremmedspråkopplæring i to språk fra tidlig alder. – Dette handler om betydningen av gode språkkunnskaper, men også om forhold som identitet, inkludering og interkulturell dialog. Jeg vil dessuten fremheve hva dette betyr for europeisk utdanningssamarbeid, hvor Norge er aktiv. Vi deltar i EUs ulike utdanningsprogrammer, og her får svært mange elever og studenter utvikle sine språkferdigheter i tillegg til å bli kjent med andre lands kulturer, sier Solhjell.

ITINERA/5


Ved dialogens yttergrenser TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ TRULS BREKKE

– Det europeiske utdanningssystemet er innrettet mot fred. Vi utdanner ikke beredskap for krise. Men det er i krise at dialogen utfordres. Interkulturell dialog er en god idé, mener Nina Witoszek, professor ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo. Witoszek har markert seg som en frittalende stemme i norsk kulturdebatt i en årrekke. I 2005 fikk hun Fritt Ords pris, samtidig som Dagbladet kåret henne til en av Norges ti viktigste intellektuelle.

lyser. Det kompliserte spørsmålet er: Når må vi slutte å snakke og begynne å handle? For hva kjennetegner totalitære regimer? Jo, at de er monologiske. De nekter å snakke. De lever i sine egne, autistiske verdener. Å likevel fortsette å pukke på dialog, blir et bomskudd. Vi må være kloke nok til å vite når vi begynner å handle.

Reflektert dialog

– Hvor går dialogens grenser, slik du ser det?

– Men også kommunisme var en god idé. Problemet i dagens Vesten et at alle vil være mest mulig opplyste, alle vil være som Gandhi eller Mandela eller Arne Næss. Selv har jeg bakgrunn fra et totalitært Polen, og det setter meg i en posisjon til å se klarere hvor grensene for såkalt interkulturell dialog bør gå. Interkulturell dialog er i altfor stor grad en slags kortsiktig, emosjonell massasje som vi gir oss selv, slik Witoszek ser det. Så hvordan oppnår man reell dialog?

– Ta Hitler, Stalin og Pol Pot: Det gikk ikke an å snakke med dem. De måtte rett og slett nedkjempes. Vi kan ikke tolerere at kvinner og barn blir skutt i Europa. Vi kan ikke tillate folkemord på vårt eget kontinent. Europa trenger en slagkraftig militærstyrke. Militær inngripen, eller bare trusselen om det, fungerer faktisk, sier Witoszek og viser til et gammelt jødisk ordtak: Gode gjerder skaper gode naboer. Noen ganger er det mer effektivt å lage systemer basert på murer mellom mennesker, slik hun ser det.

– En reell dialog må først og fremst være reflektert og basert på ana-

Trenger et offer – Innen EUs utdanningsprogrammer foregår det utstrakt samarbeid mellom skoler over landegrensene. Kan dette være en fruktbar vei mot reell dialog? – Absolutt. Barnehager og skoler er de aller beste stedene. Her snakker vi jo om de formative årene, hvor våre holdninger utformes. Barn kan identifisere seg med andre, slik at man ikke behandler den andre som en fremmed. Men dette forutsetter at lærerne er kloke. Jugoslavia står som en advarsel for Witoszek. Omverdenen, og kanskje også innbyggerne selv, trodde at de levde i en perfekt avstemt interkulturell dialog. Likevel eksploderte det. – Problemet er at det europeiske utdanningssystemet er innrettet mot fred. Vi utdanner ikke beredskap for krise. Og det er nettopp i krisen at dialogen utfordres, understreker Witoszek og viser til den polske sosiologen Zygmunt Baumans analyser. I krisesituasjoner blir jøder straks ofre, ifølge Bauman.

REVISJON/ Vi må revidere våre egne forestillinger om oss selv, ifølge Nina Witoszek

6/ITINERA

– Når krisen inntreffer, trenger vi et offer, en som ikke er som oss og som kan beskyldes for problemene. Det ligger i selve menneskenaturen. Vi har en tendens til å glemme slike innsikter, fordi vi så gjerne vil tro på det gode. Og fordi vi er anti-essensialister; vi


MOTSTAND/ Den beste utviklingen oppstår når det finnes litt motstand og spenning. Innvandrere gir denne motstanden, mener Nina Witoszek.

tror ikke på menneskenaturen, vi tror på den venstreintellektuelle illusjonen om at mennesket er noe som stadig kan skapes på nytt. Les Shakespeare og du vil se at det ligger dypt i vår natur å jakte på en fiende når krisen inntreffer.

«

Vi bør gjøre Norge så interessant og attraktivt at innvandrere blir imponert og helhjertet ønsker å ta til seg det norske som sitt eget.

Mao god på bunnen? Europa har alltid nektet å lære av historien, ifølge Witoszek. Historien viser oss riktignok fantastiske menneskelige prestasjoner, men også stadige pendelbevegelser tilbake til barbariet. En fram-

tidig retur til barbariet kan aldri utelukkes, slik Witoszek ser det. Bedre undervisning kan mildne barbariet, om ikke utradere det. – Vi trenger å utdanne for kriseberedskap. I tillegg trenger vi en bedre historieskriving. Vi må fortelle den virkelige historien om eksempelvis Mao. Selv unge mennesker i dag tror at Mao var god på bunnen, at han ønsket å utrette noe godt. Jesus, utbryter Witoszek på engelsk, tydelig opprørt på dette punktet. – Mao drepte over 50 millioner mennesker og likevel går vi rundt og innbiller oss at han var god på bunnen. Ta mitt eget hjemland Polen: De jødene som tyskerne ikke klarte å utrydde under krigen, gjorde polakkene alt for å ta knekken på etter krigen. Vi må revidere historien, vi må revidere våre egne forestillinger om oss selv.

ITINERA/7


Norsk og stolt Witoszek er kjent som en skarp iakttaker av Norge og det norske, blant annet i en bok som Norske naturmytologier (1998). Gi henne stikkordene Norge + interkulturell dialog, hva tenker hun da?

Nina Witoszek

– Norge og nordmenn har i det store og hele vært heldige. Som nasjon har dere aldri opplevd den totale ydmykelse, å bli redusert til insekter. Det norske samfunnet var forholdsvis homogent helt til 1970-årene, da de første pakistanske flyktningene kom. Norge har vært en monologisk kultur; dialogisering er et nytt fenomen. England er et perfekt eksempel på en dialogisk kultur. Der satser man på talenter uten tanke på farge eller kjønn. Kvoteringer er et sikkert tegn på problemer. Det gjelder kjønn, nynorsk og etnisitet.

Nina Witoszek er professor ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo. I 1983 ble hun utvist fra Polen, fordi hun arbeidet i et undergrunnsforlag og oversatte blant annet Animal Farm. Hun kom til Norge på Nansen-pass.

– Norge er store på oppdagelsesreiser og fredsmegling. Er vi kanskje spesielt godt rustet for interkulturell dialog?

– Den beste utviklingen oppstår når det finnes litt motstand og spenning. Innvandrere gir denne motstanden, og dermed åpnes det for nye og interessante perspektiver. Historisk sett var Norge på sitt mest kreative på 1800-tallet, altså i en periode hvor man var under Sverige. Man måtte klatre litt høyere og yte litt mer. Tenk på Grev Wedel, Schweigaard, Treschow og Eilert Sundt. Veldig kloke mennesker, alle sammen. I dag har Norge levende flerkulturelle stemmer som Shabana Rehman og andre. Hybrider, kaller Nina Witoszek dem, de som skaper kulturelle revolusjoner.

– Jeg ville satset alt på å skape bedre nordmenn, om jeg fikk velge. Vi bør gjøre Norge så interessant og attraktivt at innvandrere blir imponert og helhjertet ønsker å ta til seg det norske som sitt eget. Her har vi mye å lære av USA. Først og fremst må nordmenn selv bli bedre. Dere må bli mer bestemte, ikke være så utvannet. Det er bare tull, måten nordmenn ofte trekker seg på i diskusjoner. Dere må markere deres meninger tydelig. På den måten vil også innvandrere bli stolte over å være norske, som innvandrere i USA er stolte av å være amerikanske.

Motstand gir utvikling Det skjedde noe gledelig med Norge på tampen av det forrige århundret. Da Nina Witoszek kom tilbake til Oslo i 1999 etter et par år utenlands, så hun det: Det dialogiske Norge hadde slått ut i blomst. Hun oppdaget nye typer elever og studenter, mennesker som aksepterte det fremmede og var overbevist om at Norge ikke har noen framtid som monologisk nasjon.

459 600 innvandrere Nøkkeltall fra SSB viser at innvandrerbefolkningen i Norge utgjør i alt 459 600 personer, melder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) på sine nettsider 08.05.08. 381 000 av disse er født i utlandet, og 79 000 er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Cirka halvparten av innvandrerbefolkningen er fra land i Asia, Afrika og SørAmerika. Tilveksten i 2007 var på 44 300 personer. Nesten 39 000 av disse er innvandrere fra andre land, mens 5 500 er barn født i Norge. Blant de 39 000 innvandringene er 26 000 fra

8/ITINERA

– Men noen Salman Rushdie har Norge ennå ikke fått? – Nei, men jeg er sikkert på at han eller hun kommer. Husk på at England har hatt dialogisk kultur i 200 år, Norge i 20. Jeg har stor tro på utviklingen av flerkulturelle samfunn, det gir håp for framtiden. Men jeg er skeptisk til mye av den politiske håndteringen, ikke minst at vi under liberalismens faner tillater innvandrere å dyrke sine fordommer.

hardingfela er ikke norsk kultur … Europa. Personer fra Polen er nå den største innvandrergruppen med 32 100 personer. Deretter kommer Pakistan, Sverige og Irak. Kjønnsfordelingen i innvandrerbefolkningen er ganske jevn, med 233 400 menn og 226 200 kvinner. Oslo har den største andelen innvandrere med 130 700 personer, som utgjør 24 prosent av innbyggerne. Innvandrerbefolkningen i Bergen består av 21 122 personer, 8.6 prosent av innbyggerne. Det bor innvandrere i samtlige kommuner i Norge, melder IMDI.

… den er bare en bitte liten del av den, heter det i plakatkampanjen for det norske mangfoldsåret 2008. Målet er å få fram at det vi regner som urnorsk ofte har opphav andre steder på jorda, ifølge Bente Guro Møller, nasjonal koordinator for mangfoldsåret. «Mangfoldsåret 2008 ønsker å synliggjøre at kulturen i Norge har vært og er sammensatt og mangfoldig,» uttaler Møller på mangfoldsårets nettsider. «Vårt oppdrag er å påvirke kulturinstitusjoner til å gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Vi oppmuntrer til samarbeid med

flerkulturelle miljøer. Norge har en stor urbefolkning, samene, nasjonale minoriteter, mange nye minoriteter som har kommet som følge av innvandring og en sammensatt og mangfoldig majoritetsbefolkning. Vi ønsker å stimulere samspillet mellom artister, kunstnere, organisasjoner og institusjoner fra alle disse miljøene. Du skal kunne delta i kulturlivet som utøver eller publikum uavhengig av hvor du selv, dine foreldre eller besteforeldre kommer fra.»


Økt motivasjon og bedre samhold TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ TRULS BREKKE

Oslo er beste skolekommune i landet, ifølge de nasjonale prøvene. Linderud skole, med over 70 prosent minoritetsspråklige elever, ligger godt over Oslo-snittet i flere fag. Hva er hemmeligheten? Ingen hemmeligheter, men bevisst satsing på flere plan samtidig, ifølge skolens inspektør, Reidunn Aarre Matthiessen.

NYTER FRUKTENE/ Elever i 8A ved Linderud skole nyter fruktene av dagens jobb på kjøkkenet. Den amerikanske kokken Scott Givot forteller.

Linderud skole har deltatt i ulike Comenius-prosjekter siden 2001, med partnere fra en rekke europeiske land. Matthiessen har erfart hvor motiverende disse prosjektene er for både lærere og elever. – Comenius-prosjektene virker veldig motiverende på elevene våre. Comenius har ført til større kulturforståelse og bedre språkopplæring. Elevene blir nysgjerrige på språk når de opplever at de faktisk må lære andre språk for å kunne kommunisere med elever i andre land. Jeg er selv engelsklærer og merker dette godt. Også i våre andre fremmedspråk, spansk, fransk og tysk, merker vi økt motivasjon for læring.

Bedre samhold Økt faglig nysgjerrighet og motivasjon gir i sin tur bedre faglige prestasjoner, resonnerer Matthiessen. Akkurat denne dagen har skolen besøk av Scott Givot, kokk tilknyttet Norges idrettshøgskole, som er samarbeidspartner i det løpende Comenius-prosjektet.

«

Trygghet og trivsel er avgjørende for at elevene skal prestere.

– I hele dag jobber elevene på åttende trinn på kjøkkenet sammen med Scott. De lager retter fra ulike land. Det er klart at slikt slår positivt ut på miljøet. Mat, helse og idrett fenger alle. Prosjektene er veldig konkrete. Elevene jobber sammen og spleises sammen. Comenius skaper et veldig tett og fint samhold. Trygghet og trivsel er avgjørende for at elevene skal prestere, understreker Matthiessen.

Vurdering for læring I debatten om nivået i norsk skole har flere påpekt en sammenheng mellom testing og gode elevresultater. Linderud skole har hatt Oslo-tester i flere år, men Matthiessen mener at konseptet «Vurdering for læring» er en mye viktigere grunn til at skolen gjør det bra på de nasjonale prøvene.

– Vi har lært mye av våre Comenius-partnere i England og Skottland som har drevet med vurdering for læring i en årrekke. Så da Oslo kommune innførte denne ordningen i 2005, ble vi en av pilotskolene. Elevene får tydelige og positive tilbakemeldinger på hva de mestrer og hva de må jobbe mer med innenfor hvert fag for å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Vurderingen blir et viktig verktøy i læringsprosessen. Skal man eksempelvis skrive et leserinnlegg, lager eleven først et utkast som diskuteres og vurderes opp mot vurderingskriteriene, deretter jobber eleven videre. I 2007 ble slik systematisk elevvurdering obligatorisk på alle trinn i Oslos barneskoler. – Er det ikke likevel et paradoks at Linderud, med såpass mange minoritetsspråklige elever, skårer så godt på de nasjonale prøvene? – Mange av våre aller beste elever er minoritetsspråklige. Men vi ser at mange elever har problemer med lesing, og da særlig de minoritetsspråklige. De kan lese, men sliter ofte med begreper og innholdsforståelse. Så vi jobber systematisk med begrepsbruk. Vi bruker mye konkretiseringsmateriell og har laget eget matematek med vekter, klokker, spill og egne kurs for minoritetsspråklige elever og deres foreldre. Modellen er utviklet av det pedagogiske miljøet ved Universitetet i Oslo.

Gir bedre læring Linderud skole er nå inne i sitt tredje Comenius skolepartnerskap, denne gangen rettet mot elever på åttende trinn. Sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet er sentrale stikkord. Økende problemer med fedme og inaktivitet er et felles utgangspunkt for deltakerskolene. Matthiessen viser til forskning som viser en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og sunt kosthold på den ene siden, og bedre elevresultater på den andre.

ITINERA/9


KUTTING/ Nawal har kuttet purre, Oskar skreller potet. Scott Givot gir råd.

– Elever som ikke har spist frokost, får en frukt når de kommer på skolen. I leksetimene får elever frukt om de ikke har spist nok til lunsj. Vi ser at sunt og godt kosthold har veldig god effekt på konsentrasjonen, det fører til mer arbeidsro og bedre læring.

vi ut spill, leker og aktiviteter fra ulike land. Her var det mye å lære, og vi fikk mange nye ideer, forteller Matthiessen og minner om at læringen foregår på flere plan på en flerkulturell skole, også mellom elever fra ulike bakgrunner.

Partnerskapet omfavner tre skolefag: kroppsøving, mat og helse, samt språk. Matthiessen understreker viktigheten av å tenke tverrfaglig når man involverer seg i Comenius-prosjekter. Det er avgjørende å integrere prosjektene i den daglige undervisning, poengterer hun.

– Vi hadde en utfordring da de skulle lage en typisk norsk rett. For hva er egentlig typisk norsk mat i dag? Vi har elever fra hele verden, og de skulle ha med seg oppskrifter fra hjemmet. Så vi hadde oppskrifter på tyrkiske kjøttboller, indisk lammegryte og tradisjonelle norske kjøttkaker. Det var interessant å se hvor stolte alle elevene følte seg av det de hadde med seg.

«

Vi hadde en utfordring da de skulle lage en typisk norsk rett. For hva er egentlig typisk norsk mat i dag?

Franskmennene slo oss I dette prosjektet bygger Linderud på rike erfaringer fra forrige Comenius-partnerskap (2004-2007), hvor elever på barnetrinnet deltok. Partnerskolene utvekslet da sunne matoppskrifter fra sine respektive hjemland. Alle elevene førte matdagbok hvor de noterte alt hva de spiste og drakk fra morgen til kveld en hel uke gjennom. Etterpå sammenlignet de funnene. – Franskmennene slo oss, de spiser mye grønt og sunt. I England går det derimot stadig mye i fet mat. Ved siden av kosthold, prøvde

10/ITINERA

Unge verdensborgere – Sunn mat og fysisk fostring er vel ikke nødvendigvis noe som tenner elevene umiddelbart? – Vi satset på å gjøre det gøy. Vi arrangerte en helseuke hvor elevgrupper fikk utdelt samme ingredienser, og så hadde vi konkurranse om de mest delikate rettene, forklarer Matthiessen og ramser opp en hel rekke helsegevinster som har kommet ut av dette Comenius-prosjektet. – Vi har innført gratis frukt på skolen. I kantinen var det før kaker og vafler, nå er det mer salater og grove bagetter. Og vi har startet opp prosjektet Fysak på ungdomstrinnet, som innebærer fysiske aktiviteter hver eneste dag. Store friminutt varer en hel time, da


MER KRYDDER (t.v.)/ Latinamerikansk gryte på menyen. Scott Givot er raus med krydringen. Fra venstre: Tasica, Runa, Scott Givot og Simen.

PÅ NETT (under)/ Rett på nett med pc på skolebiblioteket. Inspektør Reidunn Aarre Matthiessen sammen med Jafar (f.v.), Yahya, Samrand (b.v.) og Klaudius.

Linderud skole Linderud skole er en kombinert barne- og ungdomsskole i Oslo. Skolen har om lag 630 elever, derav 70 prosent minoritetsspråklige. I alt 45 ulike språk er representert blant elevene. «Collaboration through Conflict Analysis and Solving» var tittelen på det første Comenius-partnerskapet som Linderud skole deltok i (2001-2003), og som involverte to trinn på ungdomsskoletrinnet. Partnerskolene var fra Polen, Frankrike, Spania og Irland. En ordning med frivillige elevmeglere ble etablert i kjølvannet av dette prosjektet. Interesserte elever må først søke om opptak, så får de opplæring og brukes deretter aktivt i mindre alvorlige elevkonflikter. Ordningen er stadig en del av Olweus-opplegget ved Linderud skole. «Health Matters!» var tittelen på neste Comenius-samarbeid (2004-2007). Denne gangen var to trinn på barneskolenivå involvert. Partnerne var fra England, Skottland, Spania, Polen og Frankrike. «HEPE: Health and Physical Education» heter Comeniuspartnerskapet som Linderud skole deltar i nå (2007-2009). Åttende trinn er involvert i prosjektet, som handler om sunt kosthold og fysisk aktivitet. Partnerne er fra Tyskland, Østerrike, Polen og Spania. Norges idrettshøgskole deltar i samarbeidet, sammen med universiteter i Berlin, Wien, Madrid og Poznan.

legger vi til rette for flere ulike aktiviteter: bandy i bomberommet, fotball i ballbingen og mye mer. – Europeisk prosjektarbeid føles verdifullt på mange måter. Det er viktig å gi innsikt i andre lands kulturer, se og erfare at også andre har verdi. Vi vil gjøre elevene våre til verdensborgere. Vi ønsker å så noen frø og motivere dem til å tenke i et større perspektiv. Akkurat det er kanskje spesielt viktig for oss som har elever fra så å si hele verden.

MIR (Minoritetsspråklig ressursnettverk) er opprettet ved Linderud skole for å styrke samarbeidet skole/hjem. Følgende nettverk er etablert: arabisk, somalisk, urdu, tyrkisk, vietnamesisk, kurdisk og tamilsk. Linderud skole har hatt MIR i halvannet år, og Oslos skolebyråd ønsker å innføre ordningen på flere skoler med mange minoritetsspråklige elever. Linderud skole deltar også i eTwinning, en enkel måte å komme i kontakt med skoler i andre europeiske land på og å drive med europeisk skolesamarbeid. Reidunn Aarre Matthiessen ble nylig utnevnt til eTwinning-ambassadør for Oslo fylke.

ITINERA/11


Tek Europa til Glomfjord TEKST OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND

– Å dra på utveksling er bra trening både fagleg og sosialt, meiner lærar Kåre Jakobsen. Han gjev europeisk energi til kraftkommunen i Nordland. Eit par timars køyring frå Bodø, inst i ein fjord, ligg bygda Glomfjord. Hydro har hatt aktivitet her sidan 1920-talet, og bygda er framleis ein kraftfull industristad med Glomfjord industripark midt i sentrum. Her ligg også Meløy vidaregåande skule, som sidan 1999 har vore aktiv i ulike Leonardo da Vinci-prosjekt.

– Utvekslingsarbeid er ei øving i å respektera andre. Sosialt sett tener dessutan både skulen, bygda og elevane på internasjonaliseringa. Me får blant anna elevar som har søkt seg hit fordi dei veit at me driv med slike prosjekt, fortel Jakobsen, som trur resultata elles er vanskelege å måla. – Eitt konkret resultat er Thomas og Sebastién, som har kome attende etter å ha vore her på utveksling tidlegare, smiler læraren. Han legg til at dei uformelle møta er viktige, ikkje minst i eit formelt land som Frankrike. I etterkant blir ein romslegare i diskusjonar, og tør å seia frå.

Spør etter arbeidskraft Meløyskulen sender mellom anna åtte elevar til ulike bedrifter i Frankrike kvart år og får franske elevar attende. I tre veker vert ungdommane plasserte rundt i dei franske bedriftene som lærlingar, og får kunnskap både om arbeidsliv og samfunn. – Snart drar tre lærlingar til Frankrike for å jobba på Volvo sine fabrikkar utanfor Paris, fortel Jakobsen. Han er oppteken av samspelet mellom utdanning og næringsliv. – Utdanningssektoren er avhengig av eit nært samarbeid med bedrifter for å få utplassert lærlingar. Skulen er opptatt av å levera frå seg bra arbeidsfolk, og då må elevane ut og trena. Det er ikkje alltid så lett å senda dei utanlands, og foreldra er gjerne meir tilbakehaldne enn ungdommane sjølve, seier Jakobsen, og fortel om foreldre som vil ha detaljerte opplysningar om maten i Frankrike før dei tør senda borna avgarde.

«

Eg visste ikkje at det fanst så mange hyggelege menneske på jorda.

– På grunn av all næringslivsaktiviteten her i Glomfjord opplever me at bedriftene tek kontakt med skulen og spør etter arbeidskraft. Samstundes har me avtalar med bedrifter om utplassering av lærlingar lokalt, men ser at det ofte er vanskeleg å gjennomføra fordi industrien ikkje har nokon til overs som kan ta seg av elevane, paradoksalt nok.

Uformelle møter viktige Mange meinte at Noreg og Frankrike var ein vanskeleg kombinasjon, så Jakobsen hadde ikkje for store forventningar då han starta samarbeidet. I starten reiste han rundt og vitja franske bedrifter for å snakka med dei om korleis ein kunne utveksla lærlingar. – Eg pleier å seia at før eg starta med internasjonale prosjekt, visste eg ikkje at det fanst så mange hyggelege menneske på jorda. Fagleg ser me at dei elevane som drar på utveksling kjem tilbake og har fått øvd på ting me ikkje har høve til å læra dei her. Den ivrige læraren understrekar at elevane får like mykje igjen sosialt og menneskeleg som fagleg ved å delta på utveksling. 12/ITINERA

– Eg er først og fremst ein praktikar. Utvekslingsarbeid er med på å motivera meg, og det gjev variasjon i ein lærarkvardag. Dessutan er det viktig å hugsa at eit prosjekt ikkje er over sjølv om den tilmålte toårsperioden er gått – det er derimot berre starten på nye kontaktar.


ALLE TENER/ Sosialt sett tener både skulen, bygda og elevane på utvekslingsarbeid, trur Kåre Jakobsen, lærar og rådgjevar ved Meløy vidaregåande skule.

Glomfjord Meløy vidaregåande skule har allmennfag, fiskerifag og yrkesfag. Bygda Glomfjord har om lag 1 200 innbyggjarar. Her ligg også Glomfjord industripark – eit område der Yara, Hydro, RecWafer og Marine Harvest med fleire til saman skapar om lag 650 arbeidsplassar.

Med Leonardo frå sør til nord

ein går på gata, medan her seier alle hei til kvarandre – hei, hei, hei, hermar dei og ler godt av sine eigne forsøk på norske helsingsord.

For Thomas Pagador og Sebastién Dogliani har Leonardo-utveksling ført til fast jobb, torskefiske og snøkledd fjellutsikt.

Fin erfaring

Med dramatiske fjelltoppar og isblått hav som kulisser, er to sørfranske menn i ferd med å oppdatera det elektriske anlegget på Stormo gård. Garden bygger nytt fjøs, og franskmennene har blant anna fiksa elektrisk garasjeport. Thomas Pagador og Sebastién Dogliani kjem frå småbyen SeyneSur-Mer utanfor Toulon heilt sør i Frankrike. I 2005 var dei på tre vekers utveksling i Glomfjord gjennom Leonardo da Vinci-programmet. No er dei attende, tilsette som elektrikarar i Meløy Elektro.

Annan mentalitet

Dei to er fast tilsette i Meløy Elektro, med prøvetid på seks månader. – Å jobba i Noreg er ei fin erfaring. Dessutan lærer me engelsk og får andre oppdrag enn heime, forklarar Sebastién, som til no har jobba både i industrien og på gardar. Og i vekene framover skal dei to mellom anna ha oppdrag på ein av verdas største fiskerifôr-fabrikkar.

Må reisa ut Språket er ei utfordring, men franske glosar vert seint men sikkert oversett til nordnorsk dialekt, med latter og entusiasme. – Flo og fjære! Og så har me jo lært nokre ord på jobben. Som «drill» og «kortslutning». Eit vanskeleg ord, gliser Thomas.

– Vakkert! Noreg er eit perfekt land. Franskmennene gestikulerer ivrig, slik ein forventar av franskmenn, for å forklara kvifor dei er så glade i Nordlandskommunen.

Elles går arbeidsforklaringane på engelsk, med gjensidig avtale om å spørja dersom ein ikkje forstår alt. Å bu privat er også smart for å plukka opp nye ord – og for å få god mat. Fiskematen her er heilt nydeleg, forsikrar dei to.

– Det er utsikten, sjøen, dei fantastiske fjella. Og så lar folk lyset stå på heile tida. Heime skrur ein av for å spara straum. Dessutan lar folk gjerne døra stå open, og mange låser heller ikkje bilen. Rart. Heime er bilen i så fall vekke neste dag, påpeiker Thomas.

Ein liten fisketur gav nyleg storfangst for urøynde fiskarar, som stolte viser med hendene kor stor torsk dei fekk. Innflyttarane har tydelegvis fått sansen for friluftslivet i nord, men det var lite forståing frå familie og vener då dei fortalde om fl ytteplanane.

Etter ein månads tid «på landet» i Noreg er dei unge mennene også framleis forbausa over at dei fleste helsar når ein går forbi.

– Dei synst me var galne, smiler Sebastién, som likevel har fått kjærasten på overraskande besøk. Og fleire kameratar snakkar om å komma til Meløy for å jobba i sommar, fortel Thomas, som har sin eigen filosofi: – For å læra noko, så er ein nøydd til å reisa ut!

– Her er ein annan mentalitet. I storbyen ser ikkje folk på kvarandre når GALNE/ – Familiane våre synst me er galne som jobbar i Noreg, ler Sebastién Dogliani (t.v.) og Thomas Pagador frå Toulon sør i Frankrike.

ITINERA/13


Inviterer innvandrerforeldre inn i barnehagen TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN

Respekt, inkludering og anerkjennelse er stikkord når Honningsvåg barnehage jobber med å involvere innvandrerforeldre. Satsingen gir nå ringvirkninger i kommunens øvrige barnehager. Siv Jane Andersen er førskolelærer i Honningsvåg barnehage. Hun så at innvandrerforeldre generelt var lite synlige. De leverte ungene om morgenen og hentet dem om ettermiddagen, og det var det. Så gikk barnehagen sammen i et Grundtvig-partnerskap som handlet nettopp om å integrere foreldre til flerkulturelle barn. – Vi regnet over det og fant ut at vi har barn fra 15 ulike nasjonaliteter i en barnehage med knapt 50 barn. Det første vi gjorde var å invitere foreldrene til møte. Ønsket de å bli mer inkludert? Og i så fall: hvordan ønsket de å bidra? Hvordan kunne barnehagen bli enda bedre, slik de så det? Hvilke grep måtte til for å inkludere og respektere dem som foreldre?

Blir en ressurs Alt handler om å få til gode dialoger med foreldrene, utdyper Andersen. Foreldrene skal føle seg velkomne i barnehagen. – Ett av de lureste grepene vi gjorde var å arrangere egne foreldremøter forbeholdt foreldre med flerspråklige barn. På felles foreldremøter føler mange seg usikre, samtidig som de gjerne ikke får med seg all informasjonen på grunn av språkproblemer. Dessuten flyttet vi garderoben lengre inn i barnehagen for å dra foreldrene fysisk inn. På denne måten har foreldrene sakte men sikkert begynt å føle større trygghet i forhold til oss. De skjønner at de er viktige for oss, rett og slett. Det viste seg at innvandrerforeldrene absolutt ønsket å være med

14/ITINERA

på å forme innholdet i barnehagen. Andersen forteller at de har brukt foreldrene for å lære seg sentrale ord og uttrykk på deres egne språk. – Vi har fått informasjon om høytider, som vi har markert i barnehagen. De har vist oss bilder fra hjemlandene sine. I språkopplæringen har vi brukt bilder målrettet. Vi har også sett at ungene har blitt en ressurs for foreldrene i deres bestrebelser på å lære norsk, sier Andersen, som understreker at foreldrene generelt har fått bedre selvtillit gjennom prosjektet og at ungene har blitt flinkere til å snakke sitt eget morsmål – også utenfor hjemmet.

«

Jeg føler at vi har blitt en mye rikere og mer internasjonal barnehage i løpet av disse siste årene.

Rikere barnehage Mange av innvandrerforeldrene snakker dårlig norsk. Da gjelder det å tenke alternativ kommunikasjon, som å bruke bilder, poengterer Andersen. – Det gjelder å være nysgjerrige på hverandre. Barnehagen må ta initiativ, for det er vi som er på trygg grunn. Poenget er at ungene skal finne noe fra sin egen kultur her i barnehagen. De skal få bekreftet egen identitet og tilhørighet. Og samtidig ønsker vi at de norske ungene skal synes at det er spennende og artig å lære om andre kulturer og land. Jeg føler at vi har blitt en mye rikere og mer internasjonal barnehage i løpet av disse siste årene.

Ser løsninger Grundtvig-partnerskapet ble avsluttet i 2007, med 40 europeiske prosjektdeltakere på én ukes samling i Honningsvåg.


MANGFOLD/ Siv Jane Andersen (t.v.) og Linda Hanssen var blant innlederne på SIU-konferansen «Mangfold og læring», som ble arrangert i Bergen i november 2007.

Den store friheten og vektleggingen av lek var noe de europeiske gjestene bemerket som nytt og inspirerende i møte med norsk barnehage. Andersen forsikrer at hun lærte mye av sine partnere. – At en rekke nasjonaliteter lever side om side er jo helt normalt i land som England, Italia og Portugal, så det er klart vi hadde mye å lære. Vi lærte mye om mentalitet, kunsten å se løsninger i stedet for problemer og ikke gi opp. Vi lærte smidigere styring av barnehager. Vi ble inspirert til å bruke bilder for å dokumentere aktiviteter i barnehagen og å bruke bilder som utgangspunkt i foreldresamtaler.

GLEMMER MOR/ Når far er norsk og mor ikke er det, er det en tendens til at barnet glemmer morens språk og kultur. Dette var tidlige erfaringer i Honningsvåg barnehage. Grundtvigpartnerskapet handler blant annet om å synliggjøre at det er en ressurs og en styrke å være flerspråklig.

Lov å diskutere Underveis i prosjektet har Andersen og hennes kolleger passet på å formidle prosjektresultater til lokale myndigheter og ansatte og ledere i kommunens øvrige barnehager. De har laget eget planverk om integrering av foreldre – et planverk som nå brukes av samtlige av kommunens fire øvrige barnehager. – Vi har vært med på å belyse temaet innvandrerforeldre og flerkulturelle barn. Styrerne i våre nabobarnehager sier at de nå har fått mye bedre innsikt i temaet og at de merker en positiv holdningsendring hos personalet. Bare at dette løftes opp som et tema, at det er lov å diskutere det, oppleves som positivt.

Parents Education «Parents Education in Pre-School Institutions» var et toårig Grundtvig læringspartnerskap som ble avsluttet i 2007. I prosjektet deltok barnehager fra åtte europeiske land: Italia, Malta, Portugal, England, Litauen, Spania, Bulgaria og Norge.

ITINERA/15


IKKE ISOLERT/ HiOs satsing er ikke et isolert opplegg for minoritetsspråklige, men et opplegg for å ta inn over seg dagens faktiske mangfold, under streker Sissel Østberg.

Skal bli best på flerkulturelt studiemiljø TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ TRULS BREKKE

Studentmassen ved HiO skal gjenspeile en flerkulturell virkelighet. Flerkulturell forståelse blir nå en integrert del av alle fagplaner. – Samfunnets faktiske behov er utgangspunktet for satsingen vår. Norge og særlig Oslo har blitt et mer flerkulturelt samfunn, forklarer Sissel Østberg, rektor ved Høgskolen i Oslo (HiO). Hun viser til at over 30 prosent av elevene i osloskolene har annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Trenger flerkulturell kompetanse – De yrkene vi utdanner til har et stort behov for økt flerkulturell kompetanse, ettersom en stor andel elever i skolen og pasienter på sykehus faktisk er minoritetsspråklige. En økende andel av befolkningen har allerede høy flerkulturell kompetanse, så det gjelder å få flere av dem til å velge profesjonsutdanning. Vi ser at de beste minoritetsspråklige studentene gjerne vil studere medisin eller jus. Langt flere burde se på en jobb som lærer eller sosionom som like attraktivt. Utfordringer er det nok av. Rekruttering av minoritetsspråklige studenter er én. HiO har i flere år jobbet systematisk med å la egne

16/ITINERA

studenter drive oppsøkende virksomhet i minoritetsmiljøer. Resultater har ikke uteblitt. – I dag har 14 prosent av våre studenter annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det er bra, men langt fra bra nok, kommenterer Østberg.

«

Likestillingskampen brakte i sin tid nye problemstillinger inn i profesjonsutdanningen, dagens flerkulturelle virkelighet gjør det samme.

Sliter med gjennomføring På andre fagområder, eksempelvis ingeniørutdanning, er ikke rekruttering noe stort problem. Der opplever man derimot andre utfordringer, ikke minst knyttet til gjennomføring. – Mange minoritetsspråklige studenter stryker når de er ute i praksis, og vi undersøker nå hvorfor. Kan det ha med språk og kommunikasjon å gjøre? Gode kommunikative ferdigheter er avgjørende i de yrkene vi utdanner til og vi jobber uavlatelig med å styrke kommunikasjonsferdighetene både skriftlig og muntlig.


HiO tester også ut ulike tilrettelagte studier for å møte større mangfold i studentgruppen. Et tilbud i førskolelærerutdanning er allerede etablert. I pilotprosjektet tok man utelukkende opp barnehageassistenter med minoritetsbakgrunn. Disse studerte deltid mens de fortsatte i jobben som før. Østberg betegner dette som en god investering, og viser til at det dreier seg om stabil arbeidskraft samtidig som HiO møter et politisk ønske om å kunne tilby formalkompetanse.

Kulturelle navigatører

Profesjon med skaut på

– Flerkulturell oppvekst kan være en ressurs, forutsatt at vi anerkjenner verdien av mangfold. Flerkulturelle barn utvikler verdifull metakunnskap, og jeg kan ikke tenke meg viktigere kunnskap i dag. De lærer ulike kulturelle koder. De lærer ulike språk. De lærer at det er flere måter å være religiøs på. De lærer omstillingsevne og fortolkningsevne, som er svært verdifull og som siden kan brukes i andre sammenhenger.

All kunnskap om andre religioner og kulturer er nyttig, understreker Østberg, men HiOs satsing handler om noe mer: Å integrere en flerkulturell tilnærming i den daglige undervisningen. Hva innebærer det å være sykepleier i dagens flerkulturelle virkelighet? Hvor mye av «ballasten» i denne profesjonen er egentlig monokulturell? – Vi er opptatt av at det flerkulturelle ikke skal være for spesielt interesserte. Ta et fag som fysioterapi: Temaer som kjønn og kropp bør drøftes i et flerkulturelt perspektiv. Likestillingskampen brakte i sin tid nye problemstillinger inn i profesjonsutdanningen, dagens flerkulturelle virkelighet gjør det samme. Hvor stor variasjon skal vi godta? Hvor går grensene? Slikt må vi diskutere og finne løsninger på. Ta et eksempel: Vi kan ikke godta kjønnssegregert undervisning, som enkelte tar til orde for. Men vi kan være åpne for at det er mulig å utøve profesjonen med skaut på.

Flerkulturell studentutveksling Studentutvekslingen ved HiO har ikke vært godt utnyttet, slik Østberg ser det. Den må kobles mye tettere til de flerkulturelle bestrebelsene. Studenter som har vært ute, har erfaringer og kompetanse som er nyttige med tanke på å jobbe i en flerkulturell virkelighet i Norge. Om HiO lykkes i å synliggjøre og utnytte denne koblingen, vil det også bli mer attraktivt å ta deler av studiene utenlands, tror Østberg. Erasmus-programmet utgjør den klart største biten av studentutvekslingen ved HiO. Målet er at 15 prosent av hvert årskull skal ta studieopphold i Europa som Erasmus-student. Dagens tall er 10,3 prosent. – Det er litt bekymringsfullt at tallene ikke øker. Hva angår ansatte med minoritetsbakgrunn ved HiO, har vi en enda lengre vei å gå. Altfor mange av våre ansatte er hvite nordmenn i middelklassen. Men vi jobber med den saken også, forsikrer Sissel Østberg.

Kan flerkulturell oppvekst være en ressurs? Ja, mener Sissel Østberg. I 1999 tok Østberg doktorgraden med et prosjekt om pakistanske barn i Oslo. Siden har hun utført en oppfølgingsstudie av de samme barna og ungdommene (2003).

Både-og-identitet Flerkulturelle barn beveger seg daglig mellom ulike sosiale arenaer: hjem, skole, venner, fotballklubben, koranskolen, chatting på nett, TV, kontakt med slektninger fra Pakistan, og så videre. Dette gjør dem til særdeles dyktige kulturelle navigatører, ifølge Østberg, som påpeker at begrepet «flerkulturell» er skummelt. Faren for stereotypier er stor. – Det flerkulturelle er ikke noe som angår de andre. Vi lever alle i en flerkulturell virkelighet, mer eller mindre. Mine studier viser at pakistanske barn uttrykker en både-og-identitet. De håndterer og tar fram ulike identiteter i ulike sammenhenger. Det er vel sånn de fleste av oss opererer. Samtidig er de alle helt klare på at Norge er deres hjemland, det er her de er født.

Grunnleggende skolefag Sissel Østberg var blant hovedinnlederne på SIU-seminaret «Mangfold og læring», som ble arrangert i Bergen i november 2007. På seminaret tok Østberg til orde for etableringen av institusjonsavtaler mellom norske og pakistanske skoler. – Tenk hvordan vi på denne måten kan lære om den andres historie, religion, språk, litteratur og så videre. I tillegg vil barna kunne oppøve digitale og kommunikative ferdigheter. Alt dette er jo helt grunnleggende skolefag, og gjennom slike institusjonsavtaler kan vi gjøre det flerkulturelle til en integrert ressurs i norsk skolehverdag.

Internasjonal satsing ved HiO Høgskolen i Oslo (HiO) tar mål av seg å bli best i landet på flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø. I strategiplanen for 2008-2011 er flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø løftet opp som ett av to hovedsatsingsområder. HiO har opprettet to engelskspråklige mastergrader, deriblant Master’s Programme in Multicultural and International Education. MaiA (Mangfold i Akademia) er et faglig nettforum om lik tilgang til høyere utdanning for alle. MaiA utgir fire nyhetsbrev

årlig. NAFO støtter utgivelsen økonomisk, men redaktøren er ansatt ved HiO og MaiA publiseres på HiOs nettsider. NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) arbeider med å styr ke kompetansen i opplæring av minoritetsspråklige barn, elever/deltakere og studenter på alle nivåer, og bidrar til å utvikle inkluderende fler kulturelle læringsfellesskap. NAFO er lokalisert ved HiO.

ITINERA/17


VESTLEG FUNDAMENTALIST/ – Vi kan ikkje føresette at ting ser like ut på tvers av erfaringsbak grunnar og ideologiar. Ein kan også bli fundamentalist på vegne av vestlege, liberale verdiar, seier May Thorseth.

«

Ein kan ikkje ta for gitt at noko er immunt mot kritikk. Eit kvart standpunkt må vere ope for revisjon.

Ser seg sjølv med kritisk blikk TEKST OG FOTO/ GRO TJORE

– I våre moderne samfunn pågår dei multikulturelle konfliktane i stor grad innanfor nasjonar, ikkje mellom dei. Vi treng ei bevisstgjering om at slike konfliktar er trekk ved moderne samfunn. May Thorseth er førsteamanuensis ved Filosofisk institutt og dagleg leiar for Program for anvendt etikk ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). Eit ganske tilfeldig møte med kollegaer i Linköping førte til deltaking i eit Erasmus Mundusmasterprogram i anvendt etikk. Eit hovudelement i Erasmus Mundus-programma er at dei er internasjonale. Ved NTNU kjem studentane i år frå så ulike land som India, Canada, Filippinane, Argentina, Brasil, Etiopia, Malawi, Nederland, Sverige og Noreg. – Dette studiet handlar mykje om å auke medvitet rundt sitt eige, å sjå seg sjølv og sitt med eit kritisk blikk. Gjennom den internasjonale samansetjinga får studentane mykje av dette gratis. Dei kjem med vidt forskjellige referansar og blir også oppfordra til å tenkje på og velje eksempel til diskusjon med utgangspunkt i eigne erfaringar. Dette fører til ein meir nyansert diskusjon i seminara og eit anna blikk på sitt eige enn ein ville fått med berre norske studentar, poengterer Thorseth.

18/ITINERA

Karaktersjokk Eramus Mundus-studiet har få studentar, noko som gjer det mulig å gi god oppfølging, seier Thorseth. Ho påpeiker at studentane synest det er attraktivt å vere del av eit så internasjonalt masterprogram. Likevel er det ein del utfordringar knytta til sjølve undervisninga. – Vi er mindre sikre på at vi veit kva desse studentane meiner enn vi er med dei norske. Ein trur at ein har formidla noko, men så blir det oppfatta annleis. Kanskje er det her dette med kulturforskjellar kjem inn. Den beste løysinga er å drive tett oppfølging med rettleiing og kommentarar. Studentane er generelt kunnskapsrike og flinke til å uttrykke seg, men når det gjeld akademisk skriving, støyter dei likevel på problem, fortel Thorseth. – Fleire av studentane opplever ubehagelege karaktersjokk. Dei har vore A-studentar heime, men ved NTNU får dei no både B- og C-karakterar, og mange blir heilt knust i første omgang. Dei manglar trening i den vestlege akademiske sjangeren, som har mange tause føresetnader. Vi synest nok at vår måte å utøve akademisk læring på er den beste, prega av gransking og argumentasjon.

Kritisk distanse – I vestleg læringskultur er vi trent i kritisk vurdering også av autoritetar. Korleis møter de studentar frå meir autoritære regime?


– Vi prøver å få dei til å sjå kritisk på argumentasjonen, til å bruke kritisk vurdering og stille spørsmål ved konklusjonar. Kurset konfronterer stadig mangelen på kritisk distanse både til sitt eige, og hos andre. Ein kan ikkje ta for gitt at noko er immunt mot kritikk. Eit kvart standpunkt må vere ope for revisjon. I eit av dei første kulla var det til dømes ein student frå Kina som meinte at Vesten og vestlege verdiar og teknologi har øydelagt det tradisjonelle samfunnet i Kina. Men han mangla trening i å vurdere sitt eige med kritisk blikk. Om ein ikkje ser seg sjølv som ein argumenterande deltakar, kan ein heller ikkje berre gå ut og skylde på «den andre».

Statusheving for NTNU Deltaking i Erasmus Mundus er forpliktande arbeid. Thorseth legg ikkje skjul på at det var tungt i starten. Men det er prestisje i deltakinga, kvaliteten er høg og her er mange «spin-off»-verknader. – Deltakinga i Erasmus Mundus bidrar til å bygge internasjonale nettverk. Toppfolk innan feltet, både studentar og vitenskapeleg tilsette, kjem til NTNU. Erasmus Mundus-nettverket har tre gjesteforskarar per år, og nokre av dei kjem til Trondheim. Dette set programmet i stand til å tilby kurs og seminar med internasjonale kapasitetar på fagfelt som dei elles ikkje ville hatt tilgang på. Å delta i Erasmus Mundus signaliserer også ei statusheving for NTNU, trur Thorseth, all den tid programmet har eit slikt prestisjeog kvalitetsstempel. – Dessutan utviklar ein potensial for meir og meir tverrfagleg samarbeid, konkluderer May Thorseth.

Erasmus Mundus Erasmus Mundus er eit samarbeidsprogram for europeiske institusjonar på master- eller doktorgradsnivå, der universitet og høgskular går saman i konsortium for å tilby ein felles grad. Samarbeidet kan også inkludere institusjonar i tredjeland. Økonomisk støtte vert først og fremst gitt til studentar frå land utanfor EU/EØS-området som ønskjer å ta ein grad i Europa. Hittil er det løyvd midlar til 103 konsortium, og norske institusjonar deltar i 14 av desse. Dei fleste studentane kjem frå land utanfor Europa, med Kina, Russland og Brasil som dei største sendarlanda. USA er også godt representert, medan få Erasmus Mundus-studentar kjem frå Afrika. Erasmus Mundus-masterprogrammet i anvendt etikk starta i 2005 som eit samarbeid mellom Linköping universitet i Sverige, Universitetet i Utrecht i Nederland og NTNU i Norge. Frå 2007/2008 er Stellenbosch-universitetet i Sør Afrika knytt til nettverket som samarbeidspartnar. I 2008 var det 124 søkjarar til 20 plasser. NTNU tilbyr tre kurs: «Technology for a Good Society», «Corporate Responsibility and Ethics» og «Multicultural Conflict and Ethics». May Thorseth er ansvarleg for kurset om multikulturell konflikt og etikk.

Likskap trass skilnader – På Filippinane er filosofi framleis eit abstrakt fag fjernt frå andre disiplinar. Noko av det eg set pris på her, er den tverrfaglege tilnærminga. Dette er noko eg vil ta med meg heim igjen. Filippinske Ian Clark Parcon er ein av årets masterstudentar ved Erasmus Mundus-programmet ved NTNU. Han underviser i filosofi på universitetet heime og skal skrive masteroppgåve om etikk og miljøvern.

FREDSÆL TRAFIKK/ – Det har vore litt av ein overgang å kome til Trondheim, men ei god erfaring. Mange ting er heilt annleis her: vêret, til dømes. Trafikken er også meir fredsæl enn på Filippinane, bilane stoppar jo for fot gjengarar, seier Ian Clark Parcon.

Hausten 2007 tok han kurset «Multicultural conflict and etchics» ved NTNU. Tema var mellom anna korleis eit land kan hanskast med minoritetskulturar. Dette var noko han kunne relatere til Filippinane, eit land som er dominert av katolisismen, men med store muslimske minoritetar som krev sjølvstyre. Hans eigne erfaringar med å prøve å bli integrert i eit nytt land var også relevante i forhold til tematikken dei studerte. I praksis skjer all kommunikasjon på engelsk, i og med at medstudentane har så mange ulike nasjonalitetar.

– Vi har eit felles språk og det hjelper i kvardagen. Ein oppdagar jo at det er store likskapar mellom oss, trass i skilnadene.

ITINERA/19


europeere om dialog 27 000 tilfeldig valgte europeere har deltatt i en undersøkelse om deres forhold til interkulturell dialog, i regi av Europakommisjonen. To av tre europeere oppgir å ha vært i kontakt med minst ett menneske med annen bakgrunn (etnisk, religiøs eller nasjonal) i løpet av de siste sju dagene. Tre av fire mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i landet deres. De som har hatt kontakt med innvandrere er også de som setter mest pris på et flerkulturelt samfunn,

viser rapporten. Og hvem er så disse «de»? Tre sosio-økonomiske variabler avtegner seg: alder, utdanning og bosted (by/ land). De yngre, de som har høyere utdanning og de som bor i byer har gjennomgående et mer positivt syn kulturelt mangfold enn eldre mennesker, de med lav utdanning og de som bor utenfor urbane strøk. «Kulturell isolasjon er først og fremst valget til respondenter med relativt sett lavest utdanning,» heter det i rapporten Intercultural dialogue in Europe.

Historie på tvers av grenser TEKST OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND

– Samarbeidet innan CLIOHnet kan vera ei motvekt til bruk av historie som nasjonal identitetsbyggjar, og samstundes bidra til å skapa ei felles europeisk historieforståing.

svartelista: begrepsoversikt Kan man si at et menneske har muslimsk utseende? Hva med begreper som mørkhudet og utlending? Migrapolis-redaksjonen i NRK har utformet en enkel begrepsoversikt inndelt i tre grupper: «greie begreper», «vær varsom», «bør ikke brukes». Asylsøker, etnisk minoritet, fler- og

tokulturell, majoritet/ minoritet og muslimer regnes som greie begreper. I kategorien vær varsom finnes ord som eksotisk og utlending. Ord som ikke bør brukes inkluderer fremmed, etnisk opprinnelse, utenlandsk utseende, muslimsk utseende samt våre nye landsmenn.

innvandrerungdom studerer Unge med innvandrerbakgrunn er like aktive i jobb og utdanning som andre unge, viser en fersk SSBrapport om levekår blant unge med innvandrerbakgrunn. Rapporten er basert på intervjuer med 870 unge i alderen 16-25 år som er født i Norge eller innvandret til Norge før de fylte seks år. Deres foreldre er fra Pakistan, Tyrkia eller Vietnam. Nær to av tre går på skole eller studerer, kvinner noe oftere enn menn, som blant unge ellers. Andelen som har arbeid er fullt på høyde med andre unge, selv om det er stor kjønnsforskjell blant dem med pakis-

20/ITINERA

tansk bakgrunn. Nesten halvparten sier at religion er svært viktig i livet. To av tre mener de snakker svært godt norsk. Når de leser, velger de aller fleste norske bøker og aviser. Nesten halvparten har følt seg forskjellsbehandlet på grunn av sin utenlandske bakgrunn på et eller annet samfunnsområde. Et klart flertall av unge med innvandrerbakgrunn føler en betydelig grad av samhørighet med Norge som land. En av tre vurderer på sikt å fl ytte til opprinnelseslandet, en betydelig lavere andel enn blant førstegenerasjonsinnvandrere.

– Medan Vest-Europa har lagt bak seg perioden der nasjonal identitet vart utvikla, er historie framleis eit fag ope for nasjonal tolking for dei relativt nye europeiske landa. Men i denne samanhengen er det viktig å ha med seg at også Noreg på eit tidlegare tidspunkt nytta nasjonalhistoria svært aktivt til bygging av nasjonen. Dette påpeikar Geir Atle Ersland, historikar og forskar ved Senter for middelalderstudier ved Universitetet i Bergen. Sidan 2004 har Ersland vore engasjert i det tematiske Erasmus-nettverket CLIOHnet, som samlar universitet frå 29 europeiske land.

Felles historieforståing – Målet er å utvikla ein felles plattform for historieundervisning slik at universiteta har ei felles forståing av kva studentane skal opparbeida seg av kompetanse og mål. Til dømes kan ein diskutera kva refleksjonsnivå studentane skal vera på når det gjeld kjeldekritikk. – Det er også viktig å hugsa på at CLIOHnet er eit EU-prosjekt, og til ein viss grad styrt av unionen, poengterer Ersland, og legg til at eit nettverk av nettopp historikarar truleg er ekstra interessant for EU. – Eit slikt overnasjonalt historieprosjekt kan fungera som ei motvekt til historie som nasjonal identitetsbyggjar. Dersom der finst ein politisk agenda i prosjektstyringa frå EU si side, måtte det vera eit forsøk på å kontrollera historiefortolking i forhold til det å bygga nasjonal identitet. Ein kan jo også tenkja seg at det er eit ønskje om at ei felles europeisk historieforståing også skal fremja den europeiske historia. Historikaren viser fram eit meir uventa produkt frå nettverket av forskarar: Barneboka om dragen Mu, og hans besøk til Europa. Boka tilhøyrer underprosjektet «CLIOHnet Kids» og er oversett til meir enn 30 europeiske språk, deriblant norsk. – Slike felleseuropeiske prosjekt har, om det er ønskjeleg eller ikkje, ein oppdragande funksjon. Men eg må seia at eg stussa litt då det skulle produserast barnebøker blant historikarane, smiler Ersland.


HISTORIEFORSTÅING/ EU gjer sitt for å skapa ei felles historieforståing i Europa, meiner Geir Atle Ersland, historikar og forskar ved Senter for middelalderstudier ved Universitetet i Bergen.

Global dimensjon CLIOHnet er også blitt integrert i det overordna EU-prosjektet Tuning. Dette er eit nettverk av europeiske universitet som har som mål å utvikla kompatible eksamenar og felles metodar for undervisningspraksis i samkøyring med Bolognaprosessen. I motsetning til denne, som er politisk initiert, er Tuning eit nettverk starta av universiteta sjølve. Til no famnar Tuning om ni ulike fagområde, deriblant geografi, kjemi og historie. – Tuning fremjar ein ønska prosess. Sjølve namnet spelar jo på stemming, noko som må til dersom til dømes eit orkester skal spela saman. Her blir målet at dei ulike universitetssystema skal samkøyrast slik at studentar og førelesarar lettare kan røra seg fritt rundt i Europa. CLIOHnet tek altså vare på historiefaget si rolle i dette prosjektet, fortel Ersland, og legg til at Tuning-prosjektet i 2004 vart utvida med ein global dimensjon: eit eige Tuning-prosjekt for Latin-Amerika.

CLIOHnet og Tuning CLIOHnet (Creative Links and Innovative Overviews to Enhance Historical Perspective in European Culture) er eit tematisk Erasmus-nettverk starta i 1988. Nettverket samlar historikarar frå 29 europeiske land som møtest to gonger årleg. Tema for perioden 2008–2009 er globalhistorisk perspektiv, og blant deltakarane er UiB og UiO. CLIOHnet har gjeve ut ei rekkje publikasjonar innan historiefaget. Meir informasjon finst på nettsida www.clioh.net

Ersland trur at sjølve prosessen er minst like viktig som resultata i slike europeiske samarbeidsprosjekt.

Tuning er eit EU-nettverk initiert i år 2000. Det dekker ni ulike fagområde: Europastudium, næringslivsstudium, kjemi, pedagogikk, geologi, historie, matematikk, sjukepleie og fysikk. Prosjektet er bindeledd mellom universitetssektoren og dei politiske måla frå Bologna-prosessen om felles europeiske standardar innan høgare utdanning. Meir informasjon finst på nettsida http://unideusto.org/tuning

– Ein får som regel ikkje fagleg interessante diskusjonar på samlingar i slike fora. Til det er seminara for korte, og problemstillingane er heller ikkje mynta på dette. Men ein får eit godt kart over Europa og stort fagleg nettverk. Dessutan er det interessant at dei

nye medlemsstatane er svært aktive i nettverka, og at dei har eit tydeleg behov for å kommunisera med universitet frå det som ein framleis kallar Vest-Europa.

Kart over Europa

ITINERA/21


Hvorfor et EU-år for interkulturell dialog akkurat nå? Hva betyr egentlig interkulturell dialog – og hvor går dialogens grenser?

Kunsten å håndtere en kompleks virkelighet TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN

– I en stadig mer flerkulturell virkelighet har vi ikke andre valg enn interkulturell dialog. Odile Quintin er Europakommisjonens generaldirektør for utdanning og kultur. Dermed er hun også den øverste ansvarlige for EUs år for interkulturell dialog (EYID). – EUs utvidelse samt økt innvandring er bakgrunnen for dette året. Økt innvandring og økt mangfold medfører også risiko for at mange føler seg truet, da særlig fattige, marginaliserte og ekskluderte. Ideen med EYID er å finne tilbake til hjertet av det europeiske prosjektet, med vekt på gjensidig respekt og toleranse. Og dessuten å dyrke de rike mulighetene som mangfoldet faktisk åpner for. EU er gjerne mer kjent for å tenke økonomi enn kultur og sosiale relasjoner. Dette året er i seg selv et bevis på at kultur og aktiv deltakelse står helt sentralt i EU. – Hva ønsker dere å oppnå med å arrangere et eget EU-år for interkulturell dialog? – Vi ønsker å promotere interkulturell dialog som et middel for å forbedre vår evne til å håndtere en stadig mer åpen og kompleks virkelighet. Helt grunnleggende handler det om å sette folk i stand til å lytte til hverandre – både innad i et land, mellom ulike EU-land, og mellom EU og verden for øvrig. Å lytte og gå i dialog betyr ikke å gi avkall på din identitet og dine ideer. I teorien er nok de fleste enige om viktigheten av dialog, men når det kommer til praksis blir det verre. Interkulturell dialog skjer ikke av seg selv. Vi trenger en aktiv tilnærming, derfor dette året. – Hvordan legger man til rette for genuin dialog? Hva er suksesskriteriene?

22/ITINERA

MADOU/ Madou-bygget i Brussel huser Europakommisjonens generaldirektorat for utdanning og kultur (DG EAC).


Hva er målsetningene?

– Noen universaloppskrift finnes ikke. Men vi ser mange fine initiativer på lokalt nivå, og det er avgjørende at arbeidet starter og foregår i lokalsamfunnene. Mye godt arbeid skjer blant unge, ikke minst innen sport og utdanning. Utdanning er avgjørende i bestrebelsene for interkulturell dialog. PISA-undersøkelsene avslører forskjeller på ferdigheter og resultater blant minoritetsspråklige og andre elever. Men vi har sett mange gode skoleprosjekter som har ført til bedre resultater, både faglig og når det gjelder integrering. På europeisk nivå har vi definert noen nøkkelferdigheter som alle elever skal tilegne seg. Interkulturell dialog og medborgerskap er én nøkkelkompetanse, i tillegg til mer tradisjonelle kompetanser som å lese og skrive.

«

Hvis alle var enige om å ha interkulturell dialog, hadde vi ikke trengt et eget europeisk år for det.

– Hva er Europas hovedutfordringer i dette bildet, slik du ser det? – Punkt én er å overkomme en situasjon hvor folk føler seg truet av møter mellom ulike kulturer. Punkt to er å etablere en situasjon hvor folk til fulle utforsker potensialet som ligger i interkulturell dialog. Det oppnår vi ikke ved å si: «Du bør gjøre sånn og sånn», men ved å vise fram hva som har fungert og fungerer andre steder. Jeg har ingen tro på reguleringer for å få i gang interkulturell dialog, understreker Quintin og viser til at Europakommisjonen har etablert egne nettsider for EYID, hvor mye god praksis presenteres og diskuteres. Året gjennom tilbys en rekke arrangementer, noen sentralt i Brussel, de fleste ute de 29 medlemslandene. Tematikken spenner vidt, fra kunst og kultur til utdanning, arbeidsmarked og EUs eksterne relasjoner. – Å sitte i Europa og promotere interkulturell dialog er vel og bra. Men hva når den andre ikke vil dialog, men monolog?

ÅPEN VIRKELIGHET/ – Målet er å promotere interkulturell dialog som et middel for å forbedre vår evne til å håndtere en stadig mer åpen og kompleks virkelighet, understreker Odile Quintin, Europakommisjonens generaldirektør for utdanning og kultur.

– Vi hadde nylig en interessant diskusjon om dette i Rådet, da de europeiske utdanningsministrene møttes og blant annet tok opp den danske saken om Muhammed-karikaturene. Jo mer en kan prøve å nærme seg hverandre gjennom dialog, jo bedre er det selvsagt. Men det er grenser for hvor mye du kan gjøre. Jeg synes ikke at vi skal sette likhetstegn mellom dialog og enighet. Dialog betyr å lytte til den andre og forstå hva han eller hun sier. Man kan være enige om å være uenige – det er også en del av dialogen.

ITINERA/23


– Hva med europeere som ikke tror på dialog, eksempelvis rasister og nynasjonalister – hvordan nå dem, som man vel trenger mest å nå? – Hvis alle var enige om å ha interkulturell dialog, hadde vi ikke trengt et eget europeisk år for det. I en verden hvor mennesker føler seg truet eller marginalisert, vil det alltid finnes noen som ikke ønsker dialog. Første framstøt er å prøve å overbevise dem om verdien av dialog. Å vise god praksis er beste veien å gå. Vise at dialog lønner seg. At det kan lønne seg økonomisk, men også som et middel for å skape fredelige relasjoner innad og mellom land. Og at det kan lønne seg for hver og én av oss personlig. Nettopp derfor konsentrerer vi oss mye om unge mennesker i dette arbeidet. De unge er mer åpne for interkulturell dialog enn den eldre generasjonen.

«

Pensum i lærerutdanningen må moderniseres for å gjøre lærere bedre i stand til å takle en skole som er flerkulturell.

– Hvor setter du dialogens grenser? – Alle må respektere menneskerettighetene inkludert verdier som toleranse, kamp mot rasisme og kjønnsdiskriminering.

ungarere i Romania og så videre. I de gamle vesteuropeiske medlemsstatene dreier det mye mer om innvandring – folk som kommer fra andre medlemsstater, men også fra land utenfor EUområdet. Debatten blir dermed litt forskjellig i øst og vest. Men i begge tilfeller trenger vi interkulturell dialog for å prøve å se det fulle potensialet hos både minoriteter og innvandrere – og unngå spenningen som vi ser rundt disse spørsmålene i dag. Vi må ha tett og konstant dialog med Øst-Europa med tanke på å bygge fredeligere samfunn. – Tenk deg nå at 2008 er over og du ser deg tilbake: Hva drømmer du om at EYID har ført til? – Først og fremst en sterk og bred mobilisering fra regjeringer, ungdomsinstitusjoner, skoler, religiøse menigheter og så videre. Jo sterkere mobilisering, jo bedre. For det andre ønsker jeg ikke at året skal avsluttes med en vakker tale om at vi har hatt et nydelig år, at alle gratulerer hverandre og «sees til neste år». Tanken er at året skal frambringe en mer bærekraftig politikk på feltet interkulturell dialog. Om vi kan få en styrket debatt om EUs målsetninger – og interkulturell dialog er en av målsetningene – og dermed stimulere og utvikle praksis i medlemsstatene på dette området, så vil det være utmerket. Dessuten ønsker Odile Quintin å se interkulturell dialog mye tyngre vektlagt i EUs dialog med verden forøvrig.

– Er du optimistisk? – Vel, glasset er vel alltid både halvfullt og halvtomt? I en mer og mer flerkulturell verden har vi ikke andre valg enn interkulturell dialog, slik jeg ser det. En ordfører jeg snakket med sa: «Det er vel og bra med interkulturell dialog når du har tak over hodet og mat på bordet» – og han har helt rett. Jeg tror at motstanden vil fortsette fra de som føler seg truet, det vil si fattige, marginaliserte og ekskluderte. Derfor må vi fortsette å jobbe for sosial utjevning og mot ekskludering og fattigdom. Og vi må investere i de unge, det er en nøkkel her. Å jobbe med unge, men samtidig også med hele familier. Blant innvandrere er mødrene en viktig gruppe, de står som videreformidlere av mentalitet og kulturarv. – Hva mer kan og bør utdanningssystemet gjøre for å bidra til interkulturell dialog? – Lærerutdanning er uhyre viktig. Dagens lærere er i en helt annen situasjon enn lærerne var i for bare 20 år siden og må håndtere svært mangfoldige elevgrupper. Pensum i lærerutdanningen må moderniseres for å gjøre lærere bedre i stand til å takle en skole som er flerkulturell. Det er dessuten avgjørende viktig at skolene åpner seg for verden omkring og legger til rette for aktiviteter som bidrar til interkulturell dialog, for eksempel sport. Sport er en sentral komponent i interkulturell dialog. – Europakommisjonens Eurobarometer viser at det er større skepsis til interkulturell dialog i Øst-Europa enn i Vest-Europa. Hvorfor er det slik? – I de nye medlemsstatene i øst dreier utfordringene seg mye om spesifikke minoriteter: roma-folket, russerne i Baltikum,

24/ITINERA

– Om vi ønsker fredelige og harmoniske relasjoner, trenger vi interkulturell dialog. EUs år mot rasisme [1997] førte i sin tid til en egen artikkel i EU-grunnloven om antidiskriminering, og til ny lovgivning. Jeg synes ikke at vi bør ha ny lovgivning som målsetting for EYID, men målsettingen må være å utvikle ny politikk. Vi trenger en systematisk tilnærming til den interkulturelle dialogens status og rolle – for utvikling av politikk, for økonomi og for eksterne relasjoner. Om vi får til det, vil jeg bli svært fornøyd.

Fakta om EU Europakommisjonen er den utøvende makt i EU. Kommisjonen består av 27 kommissærer, én for hvert av medlemslandene. Kommissærene har ansvar for hvert sitt politiske område. Slovaken Ján Figel er kommissær for utdanning, kultur og ungdom, mens rumeneren Leonard Orban er kommissær for språklig mangfold. Europaparlamentet er EUs folkevalgte forsamling og består av 785 representanter fordelt på de 27 medlemslandene. Tyskland har flest seter i parlamentet (99), Malta har færrest (5). Rådet for den europeiske union omfatter ministre fra medlemslandenes regjeringer. Formannskapet for Rådet går på omgang mellom medlemslandene, seks måneder av gangen.


MINORITETER/ Bashy Quraishy (nummer to fra høyre) benyttet anledningen til å sitere noen ord av Mahatma Gandi: «Enhver nasjon bør dømmes ut fra hvordan den behandler sine minoriteter.»

Bekjemper religiøs radikalisering TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN

– Interkulturell dialog kan bidra til å bekjempe misbruk av religion og kultur, ifølge EUs justiskommissær Franco Frattini. Den første av sju varslede «Brussels Debates» ble ganske så livlig. Frattini åpnet med å redegjøre for etableringen av et europeisk fond som skal tilrettelegge for bedre og mer samkjørt integrering av innvandrere i EU-området. Interkulturell dialog er hovedinstrumentet i integreringen, sa Frattini og viste til at bare dialog kan åpne for gjensidig forståelse.

Overvinner ekstreme ideer – Angående muslimer i Europa, så tror jeg ikke at det er snakk om noen pågående kulturell kollisjon. Religionsfrihet og respekt for andres tro er grunnverdier i Europa, og må respekteres av alle. Problemet starter når man hevder at én religion, eksempelvis islam, står over andre. Interkulturell dialog må bidra til å overvinne slike irrasjonelle og ekstreme ideer. Nettopp derfor er dialogen viktig, for å bekjempe religiøs og kulturell radikalisering.

Samarbeid og dialog trenger slett ikke å bety toleranse for alt som innvandrere foretar seg, poengterte Frattini.

Utdanning er avgjørende – Vi kan aldri akseptere dem som utfordrer menneskelivets absolutte verdier. Kjønnsdiskriminering, tvangsekteskap, polygami og andre brudd på menneskerettighetene kan ikke tolereres, understreket Frattini som framholdt barn og unge som de beste ambassadørene for interkulturell dialog. Utdanning blir dermed avgjørende.

«

I dagens Europa er det monologen som hersker. Innvandrere føler seg marginalisert og har få sjanser til å nå fram.

– Barn forstår hverandre lettere, rent instinktivt, enn voksne gjør. Vi må satse videre på bedre språkopplæring, som er avgjørende for vellykket integrering. Vi må bruke utdanning mer målrettet i kampen mot ekstremisme. Ingen innvandring uten integrering.

ITINERA/25


TOLERERES IKKE/ – Kjønnsdiskriminering, tvangsekteskap, polygami og andre brudd på menneskerettig hetene kan ikke tolereres, under streket EUs justiskommissær Franco Frattini.

Mennesker som er integrerte bidrar positivt til levende mangfold. Mennesker som er isolerte, blir gjerne frustrerte, og frustrasjon sprer redsel.

Monologen hersker Frattini måtte forlate møtet umiddelbart etter sin åpningstale og gikk dermed glipp av innvendingene som kom. Flere i salen uttrykte forbauselse over at nok en debatt truet med å styre inn mot ensidig og negativ oppmerksomhet på muslimer. Noen tolket Frattinis ord mer i retning ekskludering enn inkludering av ikke-europeiske innvandrere. Andre viste til nyere undersøkelser som avslører at 52 prosent av Europas befolkning regner seg som ikke-troende, slik at interkulturell dialog bør foregå på sekulær grunn og i alle fall ikke kan reduseres til en debatt om kristne versus muslimer. Bashy Quraishy, danske av pakistansk herkomst og nestleder av European Network Against Racism (ENAR), poengterte at han er for dialog og integrering, men at tidligere forsøk bare har resultert i monolog: majoriteten ber minoriteten om å endre seg og innpasse seg. – I dagens Europa er det monologen som hersker. Innvandrere føler seg marginalisert og har få sjanser til å nå fram. Dette er delvis deres egen feil, men europeisk islamofobi jobber mot dem. Integrering må være en gjensidig prosess. Jeg er for at innvandrere pålegges obligatorisk språk- og kulturopplæring. På den annen side må de oppleve likhet, innbefattet lik tilgang til utdanning.

Loven er for alle Cem Özdemir, tysk EU-parlamentsmedlem av tyrkisk herkomst, advarte sterkt mot å sammenblande interkulturell og interreligiøs dialog.

Brussels Debates «Brussels Debates» er ett av flere arrangementer i løpet av EUs år for interkulturell dialog. Europakommisjonen arrangerer sju slike åpne debattmøter i 2008. «Integrating Conversations: The Impact of Migration on Intercultural Dialogue» var emne for første debatt, som ble arrangert 5. mars.

26/ITINERA

– Religion og interreligiøs dialog overlater jeg til de geistlige. Som politiker er det ikke min jobb å tolke de religiøse skriftene. Som folkevalgt representerer jeg alle innbyggere og følgelig alle religioner. Jeg forholder meg til konstitusjonen som alle innbyggere må følge, også de religiøse. De aller fleste religiøse ledere vil heldigvis si at deres religiøse skrifter er i perfekt harmoni med lovgivningen. Om noen likevel vil drive religiøst begrunnet forkynnelse for eksempelvis polygami og tvangsekteskap, så er det ett å si: Lovgivningen står over de religiøse tekstene.


ITINERA/27


S E N T E R F O R I N T E R N A S J O N A L I S E R I N G AV H Ø G R E U T D A N N I N G TLF: 55 30 88 00 FAKS: 55 30 88 01 E-POST: SIU@SIU.NO ADRESSE: POSTBOKS 7800, 5020 BERGEN BESØKSADRESSE: VASKERELVEN 39, 5014 BERGEN WWW.SIU.NO

• 251 35

B


http://new.siu.no/nor/content/download/1025/10928/file/Itinera_0108_web