Issuu on Google+

INTERNASJONALT U T S Y N no. P4 2004

EUROPEISK SA M ARBEID I HØYERE UT DANNING

Erasmus for verden /07/

Bologna-prosessen halvveis /09/

På nett på holmen /13/

Knutepunkt for interkulturelle relasjonar /22/

Til forsvar for den tilstrekkelige usikkerheten /24/

Å starte et prosjekt /25/


Europeiske muligheter GUNN MANGERUD DIREKTØR, SIU

Selv om norske studenter kan sies å være internasjonale, kan man stille spørsmålet hvorvidt norsk utdanning er det. Dessverre står mange norske universiteter og høgskoler i dag ikke spesielt godt rustet til å møte utfordringene i det europeiske samarbeidet. Vår deltakelse i utdanningsprogrammene er lav, både når det gjelder mobilitet og større prosjektsamarbeid. Den norske studentmassen er internasjonalt orientert, blant annet har vi over 16 000 studenter som studerer ute med tanke på å ta hele graden sin der. Det er imidlertid først de senere årene at antallet delstudenter, altså de som reiser ut for å ta en del av sin hjemlige grad ved et utenlandsk lærested, har økt så det monner. Dessverre er studentstrømmene, både for gradsog delstudentenes vedkommende, i altfor liten grad styrt ut fra prinsippet om best mulig geografisk og kulturell spredning. For mange studenter klumper seg i engelskspråklige land, ofte som et resultat av påvirkning fra kommersielle agenter. Studentutveksling er ikke er noe nytt, men kvalitetsreformen markerer likevel et tidsskille. Mobilitet skal ikke lenger være et tilbud til noen studenter på enkelte fag, men en integrert del av et helhetlig utdanningstilbud på lik linje med de tilbud som gis ved hjeminsitusjonen. Dermed blir det viktigere enn før å sikre at de utvekslingsordningene som tilbys, virkelig gir studentene en faglig merverdi som er best mulig tilpasset det studieprogrammet de følger hjemme. Den enkelte faglig ansatte får et større ansvar for å kvalitetssikre utvekslingstilbudene. Innføringen av Kvalitetsreformen medfører at utviklingen av det europeiske utdanningsområdet angår den enkelte faglig ansatte og den enkelte student. Vi er alle del av en større europeisk prosess, og skal vi få mest mulig ut av denne prosessen, er det viktig å engasjere seg. Mulighetene til å delta i europeiske nettverk bør utnyttes langt bedre enn i dag slik at vi kan følge med og påvirke samarbeidsprosessene, som, enten man liker det eller ikke, på lengre sikt vil legge premisser også for deler av den faglige aktiviteten. Vi håper at dette magasinet viser noe av mangfoldet og de muligheter som ligger i de europeiske utdanningsprogrammene, og det gjennom gode eksempler kan inspirere til refleksjon og økt aktivitet. For at studenter skal velge kvalitet, må fagfolkene spille nøkkelrollen. Ellers kan godt vær og engelsk komme til å avgjøre studentenes valg.

INNHOLD Å gi utvekslinga innhald /03/Erasmus-programmet

Erasmus for verden /07/Erasmus Mundus

Bologna-prosessen halvveis

Å gi utvekslinga innhald ØYSTEIN VIDNES FOTO: DAVID ZADIG

– Ei av dei nye utfordringane no er å gi utvekslinga eit relevant fagleg innhald, seier Ingebjørg Birkeland, leiar for Europaseksjonen ved Senter for internasjonalisering av høgare utdanning (SIU).

/09/Bologna-prosessen

På nett på holmen /13/Model for a European Networked University

Læring over landegrensene /15/E-læring

Samarbeid for ein felles fagleg standard /16/Tuning

Eit system for å beskrive alle språk /18/Intercomprehension of German Linguistics Online

Liten utdanning med stort kontaktnett /20/Erasmus Radiography Group

Knutepunkt for interkulturelle relasjoner /22/Migration and Intercultural Relations

Til forsvar for den tilstrekkelige usikkerheten /24/Internasjonalisering

Å starte et prosjekt /25/Veiledning for søkere

Europeiske støtteordninger /26/For mobilitet og prosjekter

PUBLISERT AV/Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) i september 2004. SIU er nasjonalt kontor for Sokrates-programmet. ANSVARLIG REDAKTØR/Ingebjørg Birkeland I REDAKSJONEN/Øystein Vidnes, Teresa Grøtan, Vidar Pedersen, Bodil Kjelstrup, Mari Myren. UTFORMING OG PRODUKSJON/www.orangeriet.no FORSIDE FOTO/David Zadig TRYKK/Bryne Offset OPPLAG/3000 ISSN 1503-2876

Erasmus er det største utvekslingsprogrammet i verda. Årleg er det over 100 000 europeiske Erasmus-studentar, og det kjem til å vekse. Med Kvalitetsreforma er det blitt institusjonen sitt ansvar å tilby eit utanlandsopphald til dei studentane som ønskjer det, som ein integrert del av graden. Dette gir nye utfordringar for universiteta og høgskulane. – Institusjonane har gjerne mange utvekslingsavtalar, men det som ofte manglar, er at fagpersonalet kjenner og dyrkar ein del av avtalane, slik at dei kan gi studentane gode råd om kvar dei kan reise, meiner Ingebjørg Birkeland.

samarbeidspartnarar er svært gode. Verdien av å ha god kontakt med andre språkområde enn engelske må ikkje undervurderast.

Integrert del – For å setje det på spissen har dei fagleg tilsette fått like stort ansvar for det faglege innhaldet i studentutvekslinga som for det lokale tilbodet, seier Vidar Pedersen, rådgivar ved SIU. FORTS./04/

– Det er heller ikkje meininga at administrasjonen skal eige Erasmus, Men det er heller ikkje slik at den fagleg tilsette skal måtte ta det administrative ansvaret. Dei kan trygt overlate det til administrasjonen, berre dei har forsikra seg om at det faglege innhaldet held mål.

– Internasjonalt samarbeid løner seg Det er oppretta eigne Erasmus-stipend for lærarutveksling, for å gi dei fagleg tilsette høve til å lære samarbeidsinstitusjonane å kjenne. Det går også an å få støtte til tverrnasjonale samarbeidsprosjekt. Birkeland oppmodar dei fagleg tilsette til å bruke desse støtteordningane. – Stipenda kan brukast til å bli kjend med dei avtalane som universitetet eller høgskulen har. Kanskje tenkjer ein ikkje på å søkje Erasmus, fordi det ikkje er der det ligg mest pengar, men internasjonalt samarbeid løner seg på fleire måtar. Mindre samarbeid kan vekse til større prosjekt med fagleg prestisje, jamfør til dømes IGLO-prosjektet i Tromsø (sjå artikkelen side 18). – Det gjeld å sjå student- og faglærarutvekslinga i ein samanheng. Vi håpar at forskarane òg i større grad vil vende seg mot Europa. Det er eit område med stor variasjon, der sjansane til å finne interessante

«For å setje det på spissen har dei fagleg tilsette fått like stort ansvar for det faglege innhaldet i studentutvekslinga som for det lokale tilbodet.» ERASMUS/03


FORTS. FRA/03/

– Det blir mindre høve til å ta uspesifiserte studiepoeng enn før, og dermed bør fagpersonar inn i biletet for å kvalitetssikre dei kursa studentane tek i utlandet. Dette er like viktig som å sikre kvaliteten på deira eigne kurs, påpeikar Pedersen.

«Var det så enkelt?» Over ein million studentar har nytta seg av Erasmus-programmet sidan det starta i 1987. I fjor reiste 1010 norske Erasmus-studentar ut. Det var ein auke frå året før, men det kjem ikkje opp mot toppåret 1995, då 200 fleire reiste. Tala viser at det er høgskulane som aukar mest, medan universiteta har problem med å halde utvekslinga på same nivå. – Mange fleire studentar kjem til å reise ut, mellom anna som eit resultat av Kvalitetsreforma, men det vil nok ta litt tid før vi ser resultata. 2003 var på mange måtar eit overgangsår, seier Wolfgang Laschet,

Sokrates-koordinator ved NTNU, som er det einaste av universiteta som har hatt ein jamn auke i utsendinga av Erasmus-studentar. Dette er noko dei har jobba målretta med, fortel Laschet: – Vi har prøvd å gjere terskelen så låg som mogleg. Faktisk er det i dei fleste tilfella så enkelt at studentar etter å ha fylt ut eit enkelt nettskjema har sagt: «Var det så enkelt?» Vi har lagt vekt på å sentralisere arbeidet med studentutveksling, slik at vi er lette å finne, både for studentar og tilsette. Vi har god kontakt med fakulteta, som tek seg av den faglege godkjenninga, medan vi tek oss av alt det administrative. Laschet vonar å kunne auke utvekslinga endå meir dei næraste åra. Dette vil dei mellom anna gjere ved å hjelpe fagmiljøa til å kome på banen, og i samarbeid lage «pakkeløysingar» som studentane kan ta del i.

Fakta Erasmus

Studentutvekslingsprogram, ein del av Sokrates, EUs program for kontakt og samarbeid om utdanning 31 europeiske land er med Omfattar ikkje berre studentar, men også fagleg tilsette Har eksistert sidan 1987 Noreg har sendt ut over 11 000 studentar, og teke i mot nesten 10 000 sidan vi vart med på ordninga i 1992 Universitetet i Bergen har sendt ut flest studentar Flest studentar har reist til Storbritannia (18,1 prosent) med Tyskland (17,9) og Frankrike (14,4) like bak 633 norske fagleg tilsette har undervist ved 280 ulike universitet og høgskular med Erasmus-støtte sidan 2001 Høgskolen i Agder har sendt ut flest fagleg tilsette Blir administrert nasjonalt av SIU Meir informasjon på www.siu.no/erasmus

04/ERASMUS


Erasmus for verden TERESA GRØTAN ILLUSTRASJON: BARBRO HELSET

Det helt nye programmet Erasmus Mundus skal tilby felles europeiske mastergrader til de beste studentene fra hele verden. Fra høsten 2004 blir det tilbudt rundt 20 mastergradsprogram ved ulike europeiske utdanningsinstitusjoner. Studentene skal studere ved minst to av tre samarbeidende institusjoner som danner et konsortium. Målet er at studentene skal få en felles mastergrad ved fullført utdanning, og innen 2008 skal det finnes 100 slike fellesgrader i Europa. I tillegg kan akademikere fra hele verden søke om opphold på tre måneder ved deltakende institusjoner. Det er også en målsetting at alle konsortiene skal knytte til seg en partnerinstitusjon i land utenfor EU/EØS-området.

Å gjøre Europa attraktivt – Utgangspunktet for Erasmus Mundus var å gjøre Europa attraktivt som studiested igjen. Fram til midten av 80-talet var Europa det mest attraktive kontinentet for utenlandsstudenter, men fra da av dro USA ifra, og gapet har bare økt. Europeisk utdanning skal profileres, og med dette programmet søker vi å tiltrekke oss de beste studentene i verden. En målsetning er også å hindre hjerneflukten både blant forskere og studenter fra Europa til USA, forteller rådgiver Vidar Pedersen ved Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU). – Hva er målsetningen for Erasmus Mundus?

vil søke i år. Noen av dem er veldig sterke søkere. Norske studenter kan også søke opptak, og vil få vanlig lån og stipend i Lånekassen, i tillegg til Erasmus-stipend hvis de ikke har vært vanlige Erasmusstudenter tidligere, forteller Pedersen. SIU vil veilede norske institusjoner som ønsker å tilby felles mastergrader. SIU vil også gi en vurdering av institusjonenes søknader for Kommisjonen; om de er i samsvar med nasjonale lover, og om de strukturelle forholdene ligger til rette for å delta. De faglege vurderingene vil eksperter i Brussel gjøre.

Mangfold Det er bare eksisterende nettverk, såkalte konsortium, som kan søke Europakommisjonen om å få tilby felles mastergrader. Konsortiene må kunne tilby en ferdig mastergrad og vise at de kan ta imot studenter fra hele verden. Av studentene blir det krevd at de oppholder seg ved minst to av de tre universitetene som samarbeider, og at disse er fra ulike språkområder. Man kan altså ikke studere både i England og Irland. – Tanken er at det språklige mangfoldet i Europa er viktig og må ivaretas, selv om studiespråket nok blir engelsk, sier Pedersen. Det er konsortiet som setter kriteriene for opptak til sine grader. De kan også kreve skolepenger om de ønsker det. Her ligger et problem: Noen land krever skolepenger, andre ikke. Skal konsortiet ta penger av studentene, som så bare skal tilfalle det universitetet som krever det, mens studenten oppholder seg i de andre landene? Det har ikke Kommisjonen funnet et godt svar på ennå.

– Målsetningen er å styrke det europeiske utdanningssamarbeidet. Jeg synes det mest spennende med dette programmet er det tverrnasjonale samarbeidet mellom europeiske utdanningsinstitusjoner. Jeg ser Erasmus Mundus som en naturlig utvikling fra Erasmus som startet i 1987. Erasmus legger til rette for studentmobilitet, mens det nå med Erasmus Mundus er samarbeidet mellom universitetene som er det bærende elementet. Vi har tatt et langt steg med Mundus.

– Jeg kunne ønske det var gratis, men mange universiteter tar skolepenger, og de ville ikke blitt med i samarbeidet hvis de ikke kunne det.

Norges rolle

To tredeler til tredje land

– Hvilken rolle spiller Norge i dette programmet?

Studentene søker opptak direkte til konsortiene, ikke til de enkelte universitetene. To tredeler av de samlede midlene i Erasmus Mundus vil gå til stipend for studenter fra land utenfor EU/EØS, såkalte tredje land. Studentene skal fristes med høy kvalitet og store stipend – hele 1600 euro i måneden, i tillegg til 5000 euro som årlig engangsbeløp.

– Norge deltar i Erasmus Mundus på lik linje med alle andre EU/EØSland. Utdannings- og forskingsdepartementet har uttrykt ønske om at Norge deltar i det faglige samarbeidet, noe som også vil være med på å sikre kvaliteten på norsk høyere utdanning. En rekke norske institusjoner er interessert i å være med, og flere har signalisert at de

«Europeisk utdanning skal profileres, og med dette programmet søker vi å tiltrekke oss de beste studentene i verden.»

– Tanken er å ta opp konkurransen med Fulbright i USA. Målet er å oppnå same prestisje som Fulbright har, selv om programmet er svært annerledes. FORTS./08/

ERASMUS MUNDUS/07


FORTS. FRA/07/

– Det er ikke akkurat norsk, sosialdemokratisk tankegang som ligger til grunn for disse store stipendene? – Nei, det kan du godt si. En styrtrik amerikaner kan få 1600 euro i måneden for å studere i Ungarn, mens ungareren på same kurs ikke får noe. Stipendene blir ikke regulert etter behovet til studentene, noe det har vært mye diskusjon omkring. Jeg er skeptisk til det, men det er slik Kommisjonen har bestemt seg for å prøve å trekke de beste til Europa. Man skal ha de beste, koste hva det koste vil.

Elitetenkning – Vi har en tendens til å tenke at vi ikke driver med dette i Norge, men det gjør vi, selv i offentlig sektor. Bare se hvordan vi bruker penger på sentrene for fremragende forskning. Her skal vi dyrke fram eliten. – Kritiske røster hevder at programmet vil føre til hjerneflukt fra fattige land? – Jeg ser det problemet. Det ideelle er selvsagt å bygge opp utdanninger i deres egne land. Likevel, slik dette nå er bygd opp, vil vi tilby en

Fakta Erasmus Mundus

Mål: Å gjøre Europa attraktivt som studiestad. Å tilby 100 felles mastergrader der minst tre europeiske utdanningsinstitusjoner samarbeider. Deltakere: Studenter og akademikere fra hele verden. Utdanningsinstitusjoner fra EU/EØS, land utenfor kan knyttes til samarbeidet. Prosjektperiode: 2004–2008 (trolig vil det bli permanent) Oppretta av: Europakommisjonen Budsjett: 230 millioner euro over en femårsperiode

rekke individer gode utdanninger. Det er heller ikke gitt at de velger å bli i Europa. Et annet moment er at disse konsortiene kan trekke inn institusjoner i tredje land, altså land utenfor Europa, og slik ta dem med i samarbeidet. Europeiske studenter og akademikere kan ikke søke på disse stipendene. De kan derimot få stipend på 700 euro i måneden for å reise til et tredje land. Målet er at de europeiske institusjonene også skal samarbeide med et land utenfor Europa, og at de europeiske studentene skal få tilbud om et opphold her på maksimum tre måneder. Alt i alt kommer nesten like mange europeiske forskere og studenter til å ha opphold i tredje land som det kommer studenter og forskere til Europa. Interessen for Erasmus Mundus er formidabel, til tross for at programmet ikke en gang har startet. – Jeg får daglig e-poster fra hele verden. Senest nå nettopp fikk jeg en forespørsel fra Kasakhstan, forteller Pedersen.

PER NYBORG/Sentral i arbeidet

med Bologna-prosessen.

Bologna-prosessen halvveis ØYSTEIN VIDNES FOTO: BODIL KJELSTRUP

– Vi er på god vei fra visjon til realitet, sier Per Nyborg, sentral i arbeidet med Bologna-prosessen, den storstilte samkjøringen av europeisk høyere utdanning. Prosessen har fylt fem år. Med ministerkonferansen i Bergen i 2005 tar den ett skritt videre. Utdanningsministrene som møttes i den italienske byen Bologna i 1999, laget en plan for å gjøre Europa til ett utdanningsområde innen 2010, der kvaliteten på utdanningen skal heves, og der det vil bli lettere både for studenter og alle med høyere utdanning å bevege seg mellom landene.

Vidtrekkende reformer Reformprosessene som må til i de ulike landene, er de mest vidtrekkende siden slutten av sekstitallet. Blant annet på grunn av Kvalitetsreformen ligger Norge i første rekke når det gjelder tilpasningen, og har blitt omtalt som flinkeste elev i klassen, noe som har blitt omtalt som en av grunnene til at den neste ministerkonferansen vil bli holdt i Norge. Hva vil skje i Bergen i mai 2005? – Mens det hittil har vært en felles visjon som har holdt oss sammen, blir det fra og med møtet i Bergen snakk om konkrete mål. Nå spør man landene i hvor stor grad de har gjennomført erklæringen, og når ministrene møtes, vil de få en rapport på bordet, sier Per Nyborg, som kanskje er den i Norge som har stått mest sentralt i utviklingen av «det europeiske utdanningsrommet», med mange år som generalsekretær i Universitetsrådet, senere Universitets- og høgskolerådet, og deretter som leder av Europarådets komité for høyere utdanning og forskning. Nå leder han sekretariatet for Bologna-prosessen fram til ministerkonferansen i Bergen, der utdanningsministre fra mer enn 40 land vil delta. – De tre viktigste sakene ved konferansen i Bergen vil være å få på plass «to-trinns-søylen», systemet med to-trinns grader, dernest å innføre systemer for kvalitetssikring, og å få gjennomført innholdet i Lisboa-konvensjonen, som går på gjensidig godkjenning av utdanning mellom deltakerlandene, forteller Nyborg. 29 land var med fra begynnelsen. Elleve nye land kom til i forbindelse med møtet i Berlin i 2003, blant andre Russland og landene på Balkan. Foran konferansen i Bergen er det åpent for flere. Nyborg FORTS./10/

08/ERASMUS MUNDUS

BOLOGNA-PROSESSEN/09


FORTS. FRA/09/

venter at det kommer mellom ett og fem nye land. Det er de 48 statene som har ratifisert Europarådets kulturkonvensjon som er medlemsberettiget i Bologna-prosessen, forutsatt at de aktivt vil arbeide for prosessens mål. – Alle landene som har muligheten, vil gjerne være med. Spørsmålet er i hvor stor grad de er villige til å reformere utdanningen sin, gi utdanningsinstitusjonene den nødvendige autonomi og studentene rett til medbestemmelse. Det blir spesielt spennende å se hvordan en del av de nye landene takler omleggingen, sier Nyborg.

– Nei. De enkelte landene bestemmer sin egen utdanningspolitikk, og det ligger ingen føringer i denne prosessen som tilsier at det vil bli innført studentbetaling. Det blir understreket at utdanning fortsatt skal være et statlig ansvar. Statsråd Clemet uttalte nylig i forbindelse med presentasjonen av forslaget til ny lov om universiteter og høyskoler at det ikke vil bli innført studentbetaling i hennes funksjonstid, påpeker Nyborg

Det heter at målene i prosessen skal nås med full respekt for mangfoldet av kulturer, språk, nasjonale utdanningssystemer og universitetenes egen autonomi.

Gjennom GATS har Norge og EU allerede for ti år siden åpnet for handel med utdanning. Når Lånekassen finansierer gebyrstipend i andre land, oppfattes det under GATS som import av undervisningstjenester. Nasjonale kvalitetskrav kan i denne sammenhengen komme i den uheldige stilling å bli sett på som handelshindringer. En måte å demme opp for de ugunstige følgene det kan få, er nettopp gjennom å lage internasjonale avtaler og standarder.

– Å opprettholde nasjonenes og institusjonenes selvstendighet samtidig som man utvikler et felles rammeverk er prosessens største utfordring, medgir Nyborg.

– Ministrene må være bevisste på at det europeiske rommet for høyere utdanning ikke kan realiseres uten et fortsatt sterkt offentlig ansvar for høyere utdanning, sier Nyborg.

Å ta vare på det kulturelle og språklige mangfoldet er også en forutsetning for at mobilitet over landegrensene skal være interessant. Det særegne må kunne bevares både innen det nasjonale rammeverket og i det europeiske rammeverket som nå vokser fram. Hvordan har man tenkt å gjøre det?

Det er ingen tvil om at utdanning i stadig større grad vil krysse landegrensene, enten prosessene blir styrt av universitetslærerne, institusjonene, politikken eller markedet.

– Nødt til å ta vare på språket

– Det har vært sentralt i prosessen allerede fra begynnelsen av. Jeg er opptatt av at man for eksempel i Norge ikke på død og liv trenger å ha all undervisningen på engelsk. Vi er nødt til å ta vare på språket. Hvis vi ikke gjør det, blir også undervisningen og forskningen skadelidende. Begge deler blir bedre når vi satser på det vi kan, i stedet for å prøve å slå de engelsktalende landene på hjemmebane. Nyborg trekker fram Tyskland som et eksempel. Der får de utenlandske studentene i stor grad undervisning på engelsk i en innledningsfase, men går over til tysk etter hvert. Han mener at studentene bør lære norsk dersom de skal studere i Norge over lengre tid.

Utdanning til salgs? Undersøkelser viser at de fleste akademikere og studenter ikke kjenner Bologna-prosessen. I Norge har det vært lite debatt knyttet til prosessen, mens det blant annet i Tyskland har vært protestaksjoner. Mange frykter at forskningen og institusjonenes frihet vil bli truet av harmoniseringen. – Jeg ønsker å understreke at dette er en prosess som bygger på samarbeid og gjensidig tillit, både landene imellom og mellom myndigheter, utdanningsinstitusjoner og studentorganisasjoner i det enkelte land. Hovedmålet er å gjøre det lettere for studenter å kunne studere i andre land, og kunne bruke utdanningen sin i et annet land. Vi har allerede begynt å se resultater. – Det vil også bli lettere å innføre handel med utdanning. I Danmark innfører man nå betaling fra studenter utenfor EU. Vil Norge gjøre det samme?

«For å bevare mangfoldet må ikke universitetslærerne og institusjonene overstyres av nasjonale myndigheter eller EU. Institusjonene må selv ha ansvar for å definere sin egen strategi for internasjonalisering.» 10/BOLOGNA-PROSESSEN

Ikke bare mobilitet

Fakta Bologna-prosessen

– For å bevare mangfoldet må ikke universitetslærerne og institusjonene overstyres av nasjonale myndigheter eller EU. Institusjonene må selv ha ansvar for å definere sin egen strategi for internasjonalisering, mener Per Nyborg. – Mobilitet er blitt en flaggsak innen internasjonalisering. Men dersom intensjonene om internasjonalisering skal oppnås, må institusjonene utvikle en total politikk, ikke bare pålegges å sende ut flest mulig studenter. Studentutveksling er ett av elementene i et institusjonssamarbeid som også bør omfatte utvikling av felles utdanningsprogram og forskningssamarbeid. Dessuten må også «hjemmestudentene» oppleve at høyere utdanning er internasjonal, avslutter Nyborg.

Mål: Å gjøre Europa til ett område for høyere utdanning 40 europeiske land er med Startet i 1999, målet skal nås i 2010 LINKER: Informasjon om Bologna-prosessen og ministermøtet i Bergen: www.bologna-bergen2005.no/ Europarådets komité for høyere utdanning og forskning: www.coe.int/T/E/Cultural_Co-operation/education/ Universitets- og høgskolerådet (UHR): www.uhr.no/ Mer informasjon om GATS-forhandlingene: www.uhr.no/internasjonaltsamarbeid/gats.htm/

Erklæringen inneholder ti aksjonslinjer (de seks første fra Bologna i 1999, de tre neste fra konferansen i Praha i 2001, og den siste fra Berlin i 2003). Man skal: 1. Innføre et system av lett lesbare og sammenlignbare grader 2. Innføre et to-trinns gradssystem 3. Innføre studiepoengssystem (ECTS) 4. Vektlegge mobilitet, fjerne hinder for mobilitet blant studenter og ansatte 5. Styrke europeisk samarbeid om kvalitetssikring 6. Styrke den europeiske dimensjonen i høyere utdanning 7. Utvikle strategier for livslang læring 8. Sikre at de høyere utdanningsinstitusjonene og studentene tas med som partnere i utviklingen av høyere utdanning. 9. Gjøre det europeiske utdanningsområdet mer attraktivt 10. Utvide samarbeidet til også å omfatte doktorgradsstudier


HARALD HAUGEN/Høgskolen

På nett på holmen

Stord/Haugesund.

INGRID DREYER/ØYSTEIN VIDNES ILLUSTRASJON: BARBRO HELSET

– Det er inspirerande å sjå at eit prosjekt som byrjar på ein liten stad, får konsekvensar over heile Europa, seier førsteamanuensis Harald Haugen ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). – Det er for lite miljø her på holmen til å få til store ting åleine – vi må ut og samarbeide med andre for å kome vidare. Og det gjer dei. HSH var i 2003 koordinator for eit samarbeidsprosjekt med ti andre utdanningsinstitusjonar over heile Europa.

Vatn over hovudet Målet for prosjektet, med tittelen Model for a European Networked University (MENU) var å lage ein modell for samordning av nettbaserte studietilbod og mastergradar som studentar over heile Europa kan ta, eit europeisk nettverksuniversitet. Resultatet har dei gode grunnar for å vere nøgde med, meiner Haugen. – Eg har inntrykk av at vi har røska litt opp i ein del innarbeidde system, og vi har fått gode signal på at resultata vi har kome fram til, har verdi for EU sitt arbeid med å samordne utdanningar over landegrensene. Prosjektet har gitt meirsmak, sjølv om Haugen innrømmer at dei tok seg vatn over hovudet når det gjaldt omfanget på samarbeidet: – Vi er allereie i gang med å planleggje ein ny søknad, men denne gongen med litt færre partnarar.

Meir enn studentutveksling – På mange institusjonar blir internasjonalisering lett avgrensa til at ein berre sender studentar til utlandet. Vi ønskte også å tilby eit internasjonalt studium her frå Stord, saman med andre europeiske institusjonar og studentar, fortel han. Nokre av dei snubletrådane prosjektet måtte stige over før det kom i gang, hjelpte dei involverte til å skjøne dei utfordringane som ligg i slike samordningar. Akademiske institusjonar er ofte svært tungrodde, og det kan vere vanskeleg å få til endringar. Studiet, med namnet «ICT in Learning», eit tilbod innanfor pedagogikk/lærarutdanning, møtte blant anna den hindringa at ikkje alle universitet i Sør-Europa godtek nettbaserte studium. Studentane er nøydde til å vere på campus, og då blir det komplisert å innføre virtuelle kurs. FORTS./14/ 12/MENU

MENU/13


FORTS. FRA/13/

– Reglane vart vel skrivne for hundrevis av år sidan og er ikkje heilt tilpassa situasjonen i dag, spøkjer Haugen. Trass i dette valde dei utanlandske institusjonane å vere med på prosjektet for å lære meir og prøve ut metoden.

Springbrett

funne ei felles plattform, seier Haugen. Den norske kvartetten, som omfattar HiA, HiST, NTNU og HSH, har etter kvart fått lang internasjonal røynsle. MENU er det åttande EU-prosjektet dei har vore med på, og det er andre gong HSH har vore koordinator. Haugen vil tilrå internasjonalt prosjektsamarbeid for alle som har eit ønske om å satse på konkrete faglege emne.

– Internasjonale prosjekt er eit springbrett til å få arbeide meir med ting ein allereie er oppteken av, seier Haugen, som ikkje trur prosjektet kunne ha kome i stand utan at det lokale fagmiljøet hadde hatt ei grunnleggjande interesse for temaet.

– Ver bevisst og vel ut det som er fagleg interessant. Du må kunne bidra sjølv og ikkje berre bli eit haleheng til prosjektet. Det viktigaste av alt er entusiasme!

– Vår politikk har alltid vore at vi ikkje skal søke om støtte til aktivitetar som vi ikkje ville arbeidd med likevel, særleg fordi institusjonen må bidra med 50 prosent av midlane. Ein mastergrad ville vi nok ha utvikla i alle fall, men gjennom prosjektet vil studiet bli meir internasjonalt enn det elles ville blitt, seier Haugen, som ikkje legg skjul på at det internasjonale aspektet skapar meir arbeid. – Prosjektarbeid er ei gulrot for fagleg tilsette, men det krev at dei er klare til å yte ein ekstrainnsats. Tilsette som vil arbeide frå ni til fire, seier nei til slikt, meiner Haugen.

Læring over landegrensene

Entusiasme er naudsynt

ØYSTEIN VIDNES FOTO: GETTY IMAGES

Det var ti andre partnarar med i MENU, og tre av dei var norske. – Dei fire norske miljøa har arbeidd tett saman om e-læring i over ti år. Sjølv om det er både ingeniørfag og lærarutdanning involvert, har vi

«Vår politikk har alltid vore at vi ikkje skal søke om støtte til aktivitetar som vi ikkje ville arbeidd med likevel.»

Fakta MENU

– Den sterke tradisjonen Norge har innen e-læring vil bli viktig framover, sier Øystein Johannessen, avdelingsdirektør i Utdanningsog forskningsdepartementet. EU har nå lansert e-læringsprogrammet, som støtter utdanningssamarbeid gjennom elektroniske hjelpemidler, med spesiell vekt på livslang læring. – Hvorfor trenger vi en felleseuropeisk satsing på dette området? – E-læringsprogrammet inngår i den generelle europeiske strategien om å tette gapet til USA. Viktig er det også å rette opp de ulikhetene som måtte eksistere innenfor de ulike regionene i EU, der det er store forskjeller, både i infrastruktur, og i profil. Dernest er det et viktig signal at EU-nettverket fremmer bruken av IKT, sier Øystein Johannessen.

Støtta av Europakommisjonen, som del av handlingsplanen for e-læring

Målsetningene bak e-læringsprogrammet er i følge vedtektene å arbeide for effektiv bruk av IKT innenfor de europeiske utdanningsog opplæringssystemene, for å øke kvaliteten og fremme tilpasningen til samfunnskrav i sammenheng med livslang læring.

Prosjektperiode: 2002–2003

– Riktig timing

Var med: Elleve institusjonar frå sju land (Spania, Sverige, Finland, Storbritannia, Italia, Hellas og Noreg) Resultat: Ein modell for eit europeisk nettverksuniversitet, eit grunnlag for vidare arbeid Les meir om MENU-prosjektet på http://www.hsh.no/menu

– E-læringsprogrammet har 44 millioner euro til rådighet over tre år. Målt i forhold til andre satsinger, som for eksempel EUs rammeprogram for forskning, er dette altså et lite program. Likevel har elæringsprogrammet en sterk symbolverdi, og det har stor betydning at det europeiske samarbeidet har e-læring på agendaen.

«Vi har en sterk tradisjon for fjernundervisning. Så mens mange andre land har veldig tydelig retorikk på området, har Norge vært mer aktive»

– Hvilken betydning kan e-læringsprogrammet ha for høyere utdanning i Norge? – Dette er først og fremst et samarbeidsprosjekt for å fremme modernisering av utdanningen, der blant annet virtuelle campus er et sentralt begrep. I forhold til dette kan man absolutt si at timingen bak lanseringen er riktig, for det passer godt inn i den store endringsprosessen som er i gang i europeisk utdanning, mener Johannessen, som også framhever at Norge har et interessant utgangspunkt: – Vi har en sterk tradisjon for fjernundervisning, blant annet gjennom Norgesuniversitetet (det tidligere Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning). Så mens mange andre land har veldig tydelig retorikk på området, har Norge vært mer aktive, med mange miljø som kan hevde seg.

– Et steg videre Blant de fire satsingsområdene i e-læringsprogrammet er virtuelle universitet det nest største, med 30 prosent av midlene. 45 prosent av midlene er satt av til såkalte e-partnerskap mellom europeiske skoler, og til lærerutdanning på området. Ti prosent er satt av til utbredelse av digital kompetanse, spesielt rettet mot personer uten lett tilgang til teknologien. Resten er satt av til såkalte tverrgående tiltak og tilsyn med handlingsplanen for e-læring. Det er ikke først og fremst et program for å øke utbredelsen av IKT, som Øystein Johannessen påpeker: – Her tar man ett steg videre, siden formålet ikke er å etablere ny infrastruktur, men å utnytte den som finnes eller er under etablering. Teknologien er der, nå gjelder det å utnytte den best mulig.

Fakta e-læringsprogrammet Formål: å fremme effektiv bruk av IKT i europeisk utdanning Periode: 1. januar 2004–31. desember 2006 Budsjett: 44 millioner euro Opprettet av EU-kommisjonen Administreres nasjonalt av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning Søknadsfristene til e-læringsprogrammet vil bli gjort kjent på grunnlag av årlige utlysninger og tilbud, som vil bli gjort kjent via www.siu.no/ elaring Den første utlysningen var 28. juni 2004 Les mer om e-læring på www.siu.no/elaring www.elearningeuropa.info europa.eu.int/comm/education/programmes/ elearning/index_en.html

E-LÆRING/15


– Ut av rapporten frå den første fasen av prosjektet kan ein tydeleg lese vanskane med å bli einige om kva det er studentane «skal kunne». Det er store skilnader frå land til land, og ikkje minst frå fag til fag. Fleire av dei tinga vi her i Noreg ser på som tradisjonelt akademiske dygder, som «evne til kritikk og sjølvkritikk», eller «evne til å arbeide sjølvstendig», er det relativt stor usemje om, og dei tinga deltakarane er einige om, blir i stor grad veldig generelle, påpeikar Mangset.

Eg personleg har ikkje lang erfaring frå dette konkrete prosjektet, men dei som har det, meiner jo at dei på lang sikt har stor moglegheit til å påverke utviklinga. Og føresetnaden for det er at ein er med.

Ein føresetnad for studentutveksling

– I internasjonale prosjekt som dette er prosessen like viktig som resultatet, meiner Gunnar Christensen, førsteamanuensis ved NHH.

For Bjørg Stabell er hovudsaka at Tuning legg til rette for studentutveksling: – Det er rett at det vi blir einige om, i stor grad er generelt, men det er likevel viktig, for å leggje betre til rette for at vi skal kunne sende ut og ta imot studentar.

Ein utvida arena Noregs Handelshøgskole (NHH) er også med, som Noregs representant i nettverket for næringslivsstudium. Heller ikkje der er dei redde for at eit slikt samarbeid skal true det faglege sjølvstendet:

– Ein deltek i faglege diskusjonar og utviklar lokale variantar av fagplanar som i større eller mindre grad er baserte på felles strukturar og mål. Internasjonalt samarbeid tyder ikkje at alle skal bli like, men at ein skal kunne tilby studentane ein utvida læringsarena, både fagleg og kulturelt, og dermed også ein utvida arbeidsmarknad.

– Og du er ikkje redd for at harmoniseringa går på kostnad av den faglege fridommen ved instituttet? – Nei. Undervisninga og forskinga er framleis vårt eige ansvar, og i alle fall for mitt fagfelt fungerer det som ei forsikring om at dei studentane vi tek imot, har den grunnleggjande kunnskapen som trengst, og at andre kan sjå at våre studentar har det.

Samarbeid for ein felles fagleg standard ØYSTEIN VIDNES FOTO: DAVID ZADIG

Med prosjektet «Tuning educational structures in Europe» har om lag 135 europeiske utdanningsinstitusjonar gått saman for å definere felles sett av kompetanseområde for utvalde fagfelt. – Gjennom dette nettverket arbeider vi med å fastsetje dei faglege standardane. Det er veldig bra, og det er på tide at det blir gjort, seier Bjørg Stabell. Ho er professor i geologi ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Det EU-støtta prosjektet er eigentleg ni ulike nettverk under ein felles paraply, og geologi er eit av dei ni utvalde fagområda. Noreg er representert med ein institusjon frå kvart av fagområda. – Eg ser kor store vanskar studentane kan ha med å få delane av utdanninga si godkjende over landegrensene, og dette prosjektet er veldig viktig som eit ledd i å få harmonisert utdanninga, seier Stabell.

Vil halde på mangfaldet Det er eit uttalt ønske frå Tuning-prosjektet å halde på mangfaldet i den europeiske utdanninga. At eit studium er samanliknbart, er ikkje det same som at det er likt, heiter det. Målet med prosjektet er, som tittelen signaliserer, å «stemme» utdanningane mot kvarandre. 16/TUNING

Metaforen som er brukt, er nesten den same som Bologna-prosessen sitt overordna mål om «harmonisering». Kva er samanhengen mellom desse to? – Bologna-erklæringa er ein del av ein politisk prosess, og det er Tuning også. Måten det er organisert på gjer at det får preg av eit initiativ som kjem frå universiteta sjølve, men i motsetnad til Bolognaprosessen, er Tuning til og med EU-styrt, seier Marte Mangset, stipendiat ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Bergen. Ho har arbeidd med Bologna-prosessen, men har òg sett på dette prosjektet. Slektskapen mellom desse to er tydeleg, men ikkje eintydig: – Slik Tuning presenterer seg sjølv, ser det ut til at dei ønskjer å framstå som eit alternativ til nokre av nøkkelorda frå Bologna-erklæringa. Denne prosessen møter motstand i mange krinsar fordi han har eit element av politisk styring, medan Tuning-prosjektet baserer seg på fagleg samarbeid, og slik sett kan Tuning kanskje lukkast betre med dei måla prosjektet har sett seg.

Kva skal studenten kunne? Eit av hovudmåla til prosjektet er at deltakarane skal bli einige om kva det er ein kandidat skal kunne ved fullført studium. Målet er å slå fast kva slags kompetanse som skal definere utdanninga, på to nivå: eitt sett av generelle akademiske kompetanseområde, og eigne sett av spesielle kompetanseområde for dei enkelte faga.

Dei definisjonane ein får på plass, kan òg ha fleire funksjonar. I ein av rapportane til Bologna-prosessen blir ekspliseringa av kompetanseområda trekt fram som ein mekanisme for å verne om universiteta og høgskulane sin autonomi i høve til den reine marknadstenkinga, samtidig som det sjølvsagt kan gi potensielle arbeidsgivarar og andre lettare innsyn i kva som blir undervist og lært ved institusjonane. Ein slik transparens er også eit av måla til prosjektet, som eit verkemiddel for å løyse det som er eit av dei sentrale dilemma den høgare utdanninga står overfor: på den eine sida omsynet til den akademiske fridommen og på den andre sida å gjere studentane attraktive på arbeidsmarknaden. Dermed ser det ut til at det blir viktig også for institusjonane sin eigen del å samarbeide over landegrensene for å sikre kvaliteten på utdanninga.

Høve til å påverke? – Ein av dei store fordelane med å vere med på eit slikt prosjekt er at ein får informasjon om det som føregår, seier Astrid Forland, professor ved Historisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB), som er eit av fagmiljøa som er involverte. Fagmiljøa som skal vere med er plukka ut i samarbeid med mellom andre The European University Association (EUA). Med andre ord var det ikkje på eige initiativ fagmiljøet på historie vart involvert i nettverket. Forland ser mest fordelar med samarbeidet, sjølv om det aukar arbeidsmengda: – Ein får høve til å halde seg betre orientert om dei politiske prosessane som er i gang. Kor stor påverknad vi får, står att å sjå.

«For mitt fagfelt fungerer det som ei forsikring om at dei studentane vi tek imot, har den grunnleggjande kunnskapen som trengst, og at andre kan sjå at våre studentar har det.»

Fakta Tuning Eit europeisk nettverk for ni ulike fagområde: næringslivsstudium, kjemi, pedagogikk, europastudium, geologi, historie, matematikk, sjukepleie, fysikk Initiert og koordinert av det spanske Deusto-Universitetet i Bilbao og Universitetet i Groningen, i Nederland Har eksistert i to fasar: 2001–2002, med sju fagområde, og 2003–2004, med ni fagområde Måla er mellom anna – å lage definisjonar av «allment aksepterte profesjonsmessige og læringsmessige læringsresultat» – å leggje til rette for opne («transparente») utdanningsstrukturar – å utarbeide metodar for å «tune» fagfelt, med andre ord finne ut kva område ein bør samarbeid på, og på kva for nivå Ein tredje fase er under arbeid, med fleire fagområde og institusjonar Les meir om Tuning på www.relint.deusto.es/TUNINGProject/index.htm


Eit system for å beskrive alle språk PETER SVENONIUS/

BODIL KJELSTRUP/ØYSTEIN VIDNES ILLUSTRASJON: BARBRO HELSET

Ein nordmann og ein svenske forstår kvarandre sjølv om dei snakkar kvart sitt språk. Kan ein nederlendar og ein engelskmann gjere det same? Professor Peter Svenonius ved Universitetet i Tromsø meiner svaret er ja. – Ved å fokusere på å forstå eit språk framfor å kunne skrive og snakke det, vil ein lettare kunne tileigne seg fleire språk, hevdar Svenonius, som til dagleg arbeider ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) som i 2002 vart oppretta som eit av 13 norske senter for framståande forsking. Teorien om at fokus på forståing gir lettare læring vart prøvd ut i praksis gjennom det delvis Sokrates-finansierte prosjektet Intercomprehension of Germanic Linguistics Online (IGLO), som no er avslutta. Her utarbeidde lingvistar i Tromsø saman med sju europeiske partnarar eit gratis nettbasert språkkurs, som tek utgangspunkt i likskapane mellom dei germanske språka.

Å forstå germansk Når ein nordmann snakkar med ein svenske, forstår dei kvarandre, sjølv om begge snakkar sitt eige språk. Det same gjeld i stor grad ein danske og ein nordmann. Målet bak IGLO har vore å fremje betre språkforståing mellom dei germanske språka, etter mal frå denne nordiske situasjonen. Tradisjonell språkundervisning nærmar seg kvart framandspråk som ein heilskap, isolert frå andre språk, og legg like mykje vekt på å snakke og skrive språket som å forstå det. Gjennom å konsentrere seg om forståing, og velje ut språk som er i slekt, vil IGLO prøve å lette og auke farten på språklæringa. – Kva kan eit internasjonalt samarbeidsprosjekt som IGLO ha å seie for forskinga?

Universitetet i Tromsø.

Han meiner òg prosjektet hadde stor verdi for den prestisjefylte opprettinga av CASTL: – Ein kan godt seie at prosjektet bana veg for opprettinga av CASTL. Det ga oss erfaring til å søke og koordinere eit stort prosjekt. I tillegg var internasjonalt samarbeid eit av kriteria som blei brukt i utnemninga av sentra for framståande forsking.

Famne om fleire språk CASTL vart danna av ei kjernegruppe av internasjonalt respekterte lingvistar frå Institutt for lingvistikk og Institutt for engelsk ved Universitetet i Tromsø, men det inkluderer forskarar frå andre språkinstitutt og institusjonar i byen, i hovudsak frå HF-fakultetet. Det har ikkje mangla på heider for arbeidet som blir gjort på CASTL med nyskapande metodar i lingvistikken. – Eg trur vi er betre kjende i utlandet enn i Noreg. Vi held i alle fall mange fleire presentasjonar ute enn heime, slår Svenonius fast. «Å finne eit system for å beskrive alle språk», er den tabloide formuleringa av CASTL sitt hovudmål. Kva er eit språk? «Eit språk er ein dialekt med hær og marine», er ein mykje sitert definisjon. Ofte blir nettopp det nasjonale forsvarssystemet eit hinder for forståinga av eit språk. Om språket ikkje reint konkret blir overdøyvd av kanonar, så blir samanhengen mellom språka nedtona, og det unike og heilskaplege ved kvart enkelt språk får all vekt. Forskarane ved CASTL ønskjer å famne om fleire språk i forskinga si, og ikkje isolere språka i kvar si boble. Ved senteret forskar dei på korleis språk varierer, og finn at skilnadene mellom ulike språk ikkje er tilfeldig, men følgjer mønster. Målet er å forstå slike mønster som eit samspel mellom universelle faktorar og faktorar som er spesifikke for kvart enkelt språk.

«Fantastisk nytt»

– IGLO er eit synleg produkt som det er lett å forstå og setje pris på. Det har vorte presentert i media, og fått folk til å bli merksame på det vi driv med, seier Svenonius.

«Dette er fantastisk nytt. Noko betre skal det godt gjerast å finne opp. Eg kjenner ikkje til noko liknande nokon annan stad. Men ver klar over det ansvaret de no har for faget si framtid,» lydde gratulasjonen frå den verdskjende lingvisten Noam Chomsky då CASTL vart oppretta med tittelen Senter for framståande forsking i 2002.

«Dette er fantastisk nytt. Noko betre skal det godt gjerast å finne opp. Eg kjenner ikkje til noko liknande nokon annan stad.»

I juni 2004 vart Svenonius sjølv utnemnd til ein av 26 framståande yngre forskarar. Forskingsrådet ønskjer med denne utnemninga å

18/IGLO/CASTL

FORTS./20/


FORTS. FRA/18/

gi unge forskarar ekstra gode vilkår, slik at dei kan nå internasjonal toppklasse og utvikle seg til gode forskingsleiarar. – Dette er ei tillitserklæring frå Noregs forskingsråd, sa ein glad Svenonius til avisa Tromsø etter utnemninga. Forskingsrådet gir til saman sju millionar kroner til å drive forsking dei neste fem åra, noko som gjer han i stand til å tilsetje fleire folk. Konkurransen var skarp. Heile 217 søkjarar kjempa om støtte til ulike prosjekt. Svenonius var ein av to utnemnde forskarar som jobbar med humanistiske fag.

Fakta IGLO og CASTL IGLO Prosjekttittel: Intercomprehension of Germanic Linguistics Online Mål: Å fremje krysspråkleg forståing mellom dei germanske språka Delfinansiert av Sokrates, som ein del av Lingua Actionprogrammet. Mottok 4 millionar frå Sokrates, medan institusjonane bidrog til saman med ein like stor sum. Partnarar: Universiteta i Tromsø, Hagen, Lund, Salzburg, Island, Antwerpen og Handelshøyskolen i København. Koordinator: Universitetet i Tromsø. Prosjektet varte frå 1999 til 2002. Resultatet kan sjåast på: http://tea.fernuni-hagen.de/Iglo/Install/kurs/Ressourcen/ start.htm CASTL Fullt namn: Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics Mål: Å gjennomføre komparative studium for å utforske dei karakteristiske elementa i språkleg variasjon, og å avdekkje kva slags parameter språk varierer etter Etablert i 2002 i Tromsø, som eit av 13 norske senter for framståande forsking Les meir på http://uit.no/castl

Liten utdanning med stort kontaktnett BODIL KJELSTRUP TEKST OG FOTO

Siden 1990 har radiografutdanningen ved Høgskolen i Bergen vært med i et tett samarbeid med tilsvarende utdanninger i flere land. Det har gitt resultater: – Det tette nettverket har bidratt til å gjøre utdanningen mer ettertraktet, mener internasjonal koordinator Julia Fjeld.

Hver av partnerne har plukket ut et spesifikt fagområde som de har som spesialfelt og hvor de tilbyr undervisning på engelsk. Dermed får studentene tilgang på et mye mer omfattende faglig tilbud langt utover det Høgskolen i Bergen kunne tilbudt alene. Studentene bruker fagfordypningen i utvekslingsperioden som tema når de senere skal skrive avsluttende oppgave. Utvekslingsperioden inkluderer også praksis fra en klinikk i radiologi eller radioterapi.

Internasjonalt miljø Til tross for høy motivasjon blant de fleste studentene er det likevel ikke alle som har mulighet til å reise ut.

Allerede fra starten av utdanningen får studentene beskjed om at de første tre månedene av undervisningen det siste semesteret vil foregå på engelsk. Til tross for at både studenter og lærere er litt reserverte med tanke på å kommunisere på engelsk, venner de fleste seg fort til den nye situasjonen. Skepsisen i starten blir snudd til begeistring etter at de har vært på utenlandsopphold eller deltatt på den «internasjonaliserte» undervisningen hjemme i Bergen. Mange av studentene mener at utveksling burde være obligatorisk og alle burde få erfare hvordan det er å møte andre faglige og kulturelle perspektiver – på godt og vondt

– Noen har familie eller omsorgsoppgaver som gjør det vanskelig å reise ut. Derfor er det viktig at også studentene her hjemme får mulighet til å delta i et internasjonalt miljø.

I 1990 fikk samtlige radiografutdanninger i Norge tilbud om å delta i et europeisk fagnettverk med mål om gjensidige utvekslingsavtaler. Høgskolen i Bergen var den eneste som slo til. Samarbeidet begynte med fire partnere, og har siden vokst til 14. Andre radiografutdanninger i Norge forsøker nå å etablere lignende parallelle nettverk, for ERG (Erasmus Radiography Network) sier nei til å utvide – de mener de er store nok som de er.

Få stengsler – Instiutt for radiografi har et internasjonalt miljø blant de faglige ansatte. Vi har representanter fra Kroatia, England, India og Danmark. Og derfor har det vært få stengsler for et internasjonalt fokus og jobbing med utveksling, sier Julia Fjeld Det internasjonale miljøet blant de faglige ansatte har gjort at kollegiet drar lasset sammen. På grunn av dette har det vært enklere å engasjere lærerene til å delta i utveksling, samt legge til rette for et godt faglig tilbud i tråd med intensjonene i kvalitetsreformen om økt fokus på internasjonalisering. Høgskolen har opprettet ett års intern studieprogram på engelsk for de ansatte som har økt motivasjon og kompetanse blant lærerne. Å bli tatt med på laget blant anerkjente fagutdanninger i Europa var en stor anerkjennelse for radiografutdanningen ved Høyskolen i Bergen, mener Fjeld: – For en liten utdanning som oss, hvor mesteparten av forskningen skjer utenlands og mye av litteraturen er engelskspråklig, var et slikt nettverk en mulighet for faglig ballast og utvikling, både for studentene og for de ansatte.

Halvparten av utvekslingen Den lille utdanningen står årlig for nesten halvparten av utvekslingen ved Høgskolen i Bergen. Siden 1993 har over 150 radiografstudenter reist til Europa, og utdanningen i Bergen har vært vertsskap for cirka 100 utenlandske studenter, fra blant annet England, Nederland, Irland, Nord-Irland, Portugal, Malta, Hellas, Finland, Sverige og Tsjekkia.

Erasmus Radiography Group (ERG)

UTVEKSLING/ Det internasjonale miljøet ved Institutt for radiografi ved Høgskolen i Bergen bidrar til å gjøre utdanningen bedre, mener Mona Vestbøstad, Sunda Ran Kada og Julia Fjeld.

Etablert i 1990 med støtte fra Erasmus Mål: Å bruke europeisk samarbeid til å bedre kvaliteten, kreatitiviteten og nyskapningen innenfor radiografiutdanningen, Deltakere: 14 skoler fra 11 land Til sammen mer enn 600 radiografstudenter fra hele Europa har studert en tre måneders periode i et annet europeisk land LINKER: www.erasmus-rad-group.org

ERASMUS RADIOGRAPHY GROUP/21


KURS/Gjennom MIR-nettverket blir det mellom anna arrangert etterutdanningskurs i migrasjon og interkulturelle relasjonar.

Samtidig er tidsavgrensinga på slike prosjekt noko MIR-deltakarane strevar med sjølve. Dei er no litt over halvvegs i prosjektet, som skal vare ut 2005, men sidan dei ønskjer å drive det vidare, må dei anten gjere endringar for å søkje midlar som eit nytt prosjekt, gire ned eit par hakk og redusere aktiviteten eller finne midlar andre stader frå. – Ein slik stad er «Stavanger 2008» – Stavanger som kulturhovudstad i Europa. Eit av dei ti hovudprosjekta i denne storsatsinga er kalla «Ungdom og migrasjon», og skulle passe godt, seier Daatland. Generelt meiner han at tre år er ein litt for kort periode for store prosjekt. Ofte blir det slik at når ein akkurat har kome i gang, blir prosjektet avslutta. Men ved MIR vel dei likevel å vere offensive, og tek sjansen på å prøve å gjere nettverket større: – Der mange endrar søknaden i retning av å redusere storleiken på prosjektet, vil vi prøve å vekse.

Knutepunkt for interkulturelle relasjonar

Fakta MIR

BODIL KJELSTRUP/ØYSTEIN VIDNES FOTO: DAN DARLI DAATLAND

– Vi prøver å knyte saman fleire miljø som arbeider med migrasjon og integrasjon, seier Dan Dyrli Daatland, prosjektleiar for Migration and Intercultural Relations (MIR), som er eit internasjonalt nettverk med 49 partnarinstitusjonar og 74 medlemsinstitusjonar. – MIR kan vere viktig både for lærarar, forskarar og andre som arbeider med temaet migrasjon og integrasjon. Vi har laga ein overbygning for mange ulike prosjekt, fortel Daatland. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Stavanger (HiS), som er koordinator for nettverket. MIR er i utgangspunktet eit internettbasert knutepunkt for prosjekt i Comenius-programmet, men i praksis også meir enn det. Nettverket har fleire ulike typar partnarar, sjølv om hovudvekta ligg på skular og lærarutdanning. Det er organisert i nasjonale grupper, og den norske består forutan HiS av to vidaregåande skular, ein ungdomsskule, eit læringssenter for innvandrarar og Det norske utvandrersenteret. – Vi skal vere eit hovudsete for nye prosjekt under Comenius-paraplyen, men samtidig har vi andre aktivitetar i gang med same emne, mellom anna eit stort Erasmus-prosjekt for å utvikle eit masterprogram i migrasjonsstudier. Eit slikt nettverk som dette er eit godt verktøy for å få sett i gang aktivitetar over eit breiare spekter. 22/MIR

Lokalt og internasjonalt emne Temaet er både aktuelt og historisk forankra. Rogaland har sterke tradisjonar i migrasjonsforsking, mellom anna med bakgrunn i den store utvandringa frå regionen til USA. Migrasjonsforsking blir tilbode som fordjuping i historie, og migrasjon og etnisitet har blitt emne i allmennlærarutdanninga. Utdanningssektoren sine evner og kompetanse til å integrere barn frå andre kulturar viser seg ofte å vere mangelfulle, og i dei fleste tilfelle manglar ressursane til å bøte på dette. Målet er at MIR skal bidra til å finne strategiar for å integrere grupper som blir truga av sosial utestenging. Nettverket blir brukt til å utveksle erfaringar, døme og nyttig informasjon, og deltakarane møter kvarandre på årlege seminar, i tillegg til kontinuerleg elektronisk kontakt. – Gjennom MIR-nettverket får forskarar på området høve til å jobbe nært mot det dei forskar på. Dei får høve til å studere korleis dei ulike institusjonane handterer integrering. Lærarar som arbeider med dette i det daglege, får på si side høve til å møte ekspertar på området, og dei får møte andre i same situasjon, i staden for å bli sitjande åleine med kvart sitt prosjekt. Institusjonar som arbeider med migrasjon på andre måtar, har også stor nytte av kontakt med skular og høgskular. Så alle vinn på dette, framhevar Daatland.

Å få eit prosjekt til å vare Internasjonalt er også interessa for emnet stor, og då nettverket skulle setjast i gang, var det ikkje vanskeleg å finne nokon å samarbeide med. – Utfordringa låg dermed i å finne ei samling av partnarar som passa godt til kvarandre. Det føler eg vi har greidd. Den desentraliserte organiseringa har også vore vellukka. Medan mange av dei tilsvarande nettverka har mykje arbeid med organiseringa gjennom eitt sentralt ledd, har vi delt oss opp i ni nasjonale undernettverk, fortel prosjektleiaren. – Ein av vanskane Europakommisjonen er mest oppteken av, er korleis ein skal kome vekk frå situasjonen der hundrevis av prosjekt blir starta og avslutta, utan at ein høyrer meir om dei. Ein ønskjer å setje i gang noko som varer. Vår oppgåve er å støtte deltakarane slik at dei kan kome i gang med prosjekt, men vi skal også hjelpe dei vidare etter at prosjektet er avslutta, seier Daatland.

«Ein ønskjer å setje i gang noko som varer. Vår oppgåve er å støtte deltakarane slik at dei kan kome i gang med prosjekt, men vi skal også hjelpe dei vidare etter at prosjektet er avslutta.»

Mål: Å lage eit internettbasert rammeverk for å hjelpe skular og andre institusjonar til å setje i gang og drive Comenius-prosjekt med vekt på migrasjon og interkulturelle relasjonar Migration and Intercultural Relations er finansiert gjennom Comenius 3, som er ein del av Sokrates Prosjektperiode: Oktober 2002–oktober 2005 Institusjonar frå ni europeiske land er med. Høgskulen i Stavanger er også med på eit større Erasmus-prosjekt for å utvikle eit felles masterprogram i migrasjonsstudier. Institusjoner frå Slovenia, Tyskland, Storbritannia og Portugal er med. Les meir på www.migrationhistory.com Les meir om sentraliserte prosjekt i Sokrates på www.siu.no/isoc


Til forsvar for den tilstrekkelige usikkerheten

Å starte et prosjekt

BODIL KJELSTRUP/ØYSTEIN VIDNES FOTO: BODIL KJELSTRUP

– På grunn av globaliseringen av kunnskap blir akademia preget av profiler som er opptatt av å beskytte sitt eget standpunkt, sier Josef Mestenhauser, professor emeritus ved Universitetet i Minnesota. – Nyere kunnskapsforskning har vist at hjernen er opptatt av å begrense informasjonsflyten, noe som gjør at andre perspektiver og kunnskap som ikke stemmer overens med det vi allerede vet, blir skjøvet til side. I stedet for å motvirke denne tendensen, er akademia med på å forsterke den, sier Mestenhauser. Einstein skal ha sagt at store problem ikke kan løses av den samme tenkemåten som produserte dem. Dette er et av utgangspunktene for Josef Mestenhausers tilnærming til pedagogikk. Hans egen bakgrunn er internasjonal: han vokste opp i det gamle Tsjekkoslovakia, men flyktet til USA etter krigen på grunn av forfølgelse fra kommunistregimet. I sitt virke som akademiker har han oppholdt seg blant annet i Kina, Japan og på Filippinene. Han har jobbet med det han kaller en «integreringstilnærming til internasjonal utdanning», som ikke bare involverer geografisk utveksling, men også faglig, praktisk utveksling mellom ulike akademiske disipliner og kulturer. Nå sitter han blant annet i en rådgivende komite for utdanningsdepartementet i USA, for å se nærmere på tilnærminger til internasjonaliseringen av amerikanske universiteter. Han er også leder i en felles komite for Verdensbanken og the National Association of Land Grant Colleges and Universities som er involvert i mange prosjekter i hele verden.

Vi og de andre Mestenhauser mener internasjonal kunnskap ikke er tilstrekkelig integrert i dagens vestlige system for høyere utdanning. Han oppfordrer faglig ansatte til å ta større ansvar for å introdusere nye akademiske perspektiver til sine studenter: – I stedet for å åpne seg mot verden graver man sin egen brønn dypere og dypere. Akademia har som ethvert enkeltmenneske en innebygd treghet når det gjelder å ta inn nye tanker, spesielt hvis disse kommer fra en annen kultur. I den grad denne kunnskapen blir brukt, er det som spesialkunnskap. Man ser i for stor grad på dem som er «der ute», og lager noe spesielt for dem som kommer inn i landet.

«I stedet for å åpne seg mot verden graver man sin egen brønn dypere og dypere.» 24/TIL FORSVAR FOR DEN TILSTREKKELIGE USIKKERHETEN

JOSEF MESTENHAUSER/Professor emeritus ved Universitetet i Minnesota.

Den mentale barrieren som mennesker har mot det ukjente, avslører seg ikke minst i den terminologien som anvendes: – I den amerikanske universitetsverden bruker vi begrepet «foreign students» om dem som kommer til oss for å studere, men når vi selv reiser utenlands, så driver vi med «international studies». Hva er skillet mellom «foreign»og «international»? Jeg syns vi må fundere over hvorfor vi bruker de distinksjonene, og hvilken innstilling de avspeiler. Vi skal huske på at ingen er «foreign» før de kommer til vårt land, påpeker Mestenhauser.

Kognitiv fleksibilitet Den samme barrieren kan man også finne i selve fagene hvor det som har gått under betegnelsen «internasjonale» studier, i stor grad har handlet om et studium av de andre. Mestenhauser mener at man i større grad må benytte de muligheter som ligger i utvekslingsprogram, men også integrere andre kulturelle perspektiver i hjemlig undervisning, for å gjøre studentene orienteringsdyktige i en flerkulturell hverdag og akademisk realitet. – Jeg etterlyser det man kaller en større kognitiv fleksibilitet, det vil si evne til å restrukturere sin kunnskap, tilpasset den enkelte situasjonen. Dette betyr at vekten må skiftes fra henting av allerede eksisterende kunnskapsstrukturer til å understøtte konstruksjonen av ny forståelse, eller rettere: Nye sammensetninger av kunnskap fra mange ulike områder. – Målet må være å utvikle en tilstrekkelig usikkerhet om eget perspektiv, noe som lager rom for studenten til selv å ta standpunkt – et av de grunnleggende målene ved høyere utdanning, påpeker Mestenhauser. Les mer på http://education.umn.edu/edpa/people/Mestenhauser.htm http://www.fhsu.edu/~ggiebler/WebProj/Cft-Modified/Theory.htm

Så godt som alle europeiske institusjoner for høyere utdanning deltar i Sokrates. Alle har en agenda for økt mobilitet blant studenter og lærere. Noen har også som mål å etablere internasjonale samarbeidsprosjekt som er utdanningsrelatert. Sjansene for å møte partnere med samme agenda, er derfor i høy grad til stede. Hvordan komme i gang med et prosjekt? Hvordan utvikle en god prosjektidé • Tematisk - Du bør ha en spesiell vinkling som du regner med andre ikke har. - Sjekk om prosjektet passer godt inn i EUs programmer og politiske prioriteter. EU opererer alltid i sin utlysning med visse tema. Selv om dette varierer fra år til år, er det noen tema som går igjen. Det er innenfor disse temaene det er størst mulighet til å få fram søknader som godkjennes. En mulighet er å undersøke med nasjonalkontoret om det tema du ønsker å søke innenfor er overeller underrepresentert i de prosjekter som har blitt godkjent så langt i programmet. - Benytt EUs støttemuligheter til å utvide eksisterende prosjekter du allerede jobber med. • Den europeiske dimensjon Et europeisk prosjekt skal ha en europeisk dimensjon. Dette kan kort sammenfattes som: - Det skal være flere europeiske land, og disse skal normalt ikke være innenfor den samme språklige og kulturelle krets (eks. nordiske, romanske, germanske) - Sentrale europeiske verdier skal reflekteres inn (dette er verdier som likestilling, kamp mot utestenging av ulike grupper, vern om miljøet osv.) - Samarbeidet skal gi en merverdi i forhold til hva hver enkelt deltaker kunne fått til aleine - Det skal være et samarbeidsprosjekt der alle er aktive deltakere - Deltakerne er i utgangspunktet likeverdige

• Faglige konferanser og kurs er kanskje det beste stedet å treffe nye partnere for å inngå avtaler om samarbeid, ikke bare forskning, også utdanningssamarbeid. • Faglige kontakter innen forskningssamarbeid en alt har kan vise seg å være innstilt på å innlede eller utvide et samarbeid til å omfatte utdanning. Internasjonalisering og europeisering er høyt oppe på agendaen i Europa. • Det er mulig å søke om støtte til forberedende besøk. • Faglige europeiske eller internasjonale sammenslutninger kan utgjøre et nettverk for mulige samarbeidspartnere. • Flere universiteter og høgskoler deltar i europeiske nettverk som er generelle. Kontakt ditt internasjonale kontor som sitter med kontaktinformasjon dersom du ønsker kontakt med ditt fagmiljø i en av institusjonens generelle samarbeidsavtaler. • De nordiske nettverkene for faglig samarbeid, og nettverk etablert gjennom Nordplus vil alltid kunne være en «hjemmebase» for å søke kontakt utover. Det vil alltid være miljøer i andre land med andre og interessante kontakter.

Elektroniske partnersøktjenester For Sokratesprosjekter i Europa: www.siu.no/socpart. For Comenius 1 og Grundtvig 2: http://partbase.eupro.se For Leonardoprogrammet: http://leonardo.cec.eu.int/psd/ For EUs Rammeporgram: http://partners-service.cordis.lu For E-læring: www.elearningeuropa.info Europeisk skolenett under Comenius Space: http://eschoolnet. eun.org/

Prosjektsamarbeid på nett SAMTID er et verktøy for samarbeid over Internett. Systemet er fritt tilgjengelig for alle ikkekommersielle organisasjoner som er involvert i internasjonalt samarbeid med norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Med SAMTID kan du på et øyeblikks ette opp et ”Prosjektrom” på nettet der du kan administrere medlemskap, dele informasjon, planlegge og fordele oppgaver, samt følge opp prosjektet. Alt dette kan gjøres gjennom en standard nettleser. http://www.siu.no/samtid

Nettverk Begynnelsen til et nettverk er ofte enkelte faglige kontakter som er etablert tidligere i forbindelse med forskning/konferanser for forskere eller annet. Prosjektene som presenteres i dette magasinet, er dels resultat av samarbeid i nettverk som har oppstått rundt Sokrates prosjekt. Det vil si; det er snakk om partnere som knapt hadde truffet hverandre tidligere.

Å STARTE ET PROSJEKT/25


COMENIUS GRUNDTVIG

PROGRAM

HVEM

HVA

SØKN. FRIST VARIGHET

STØTTE

Erasmus studentutveksling

Studenter som har fullført minst ett års studier

Studentutveksling

30. april

Ca. 1 500 kr i måneden

3-12 måneder

INFO

KONTAKT

www.siu.no/erasmus

Internasjonalt kontor el. tilsvarende ved din hjeminstitusjon erasmus@siu.no

www.siu.no/comenius

comenius@siu.no

Erasmus lærerutveksling

Faglig ansatte ved norske utdanningsinstitusjoner som er med i Erasmus

Korte undervisningsopphold ved partnerinstitusjoner i EU.

30. april

Fra fem dager til seks måneder

Ca. 5 000 kr per uke

Comenius 2.2a

Fremtidige lærere, dvs. studenter ved høgskoler og universitet

Grunnutdanning for studenter og undervisningspersonell

1. mars

1-10 uker

Ca. 1 250

Comenius 2.2b

Studenter med fremmedspråk i fagkretsen eller nyutdannete lærere. Må ha minst to års studier på høyere nivå, og kan ikke ha arbeidet fast som lærer tidligere.

Praksisopphold som språkassistent ved en europeisk skole

1. mars

3-8 måneder.

Mellom kr 4.000 og 6.700 pr. måned, samt får dekket én tur-retur-reise. Kan også be Lånekassen om rentefritak i perioden.

Comenius 2.2c

Lærere generelt og fremmedspråklærere spesielt i barnehage og grunn- & videregående opplæring og lærerutdannere ved høgskole og universitet

Etterutdanning for undervisningspersonell

Løpende (helst to måneder før besøket finner sted).

1-4 uker.

1 500

Grundtvig 3

Alle som arbeider med undervisning eller på andre måter legger til rette for voksnes læring

Reisestipend til kurs, konferanser el. hospiteringsopphold i ett av de 30 landene som deltar i Sokrates.

Søknader blir vurdert etter hvert som de kommer inn.

1 til 4 uker

Maksimum 1 500.

www.siu.no/grundtvig

grundtvig@siu.no

Forberedende språkkurs

Erasmusstudenter som skal tilbringe min. ett semester i et ikke-engelskspråklig land

Språkkurs i Erasmus vertslandets språk

Som lån

Minst fire uker, med minimum 15 timer undervisning per uke.

15 000

www.lanekassen.no/templates/ ForskrifterMain____7735.aspx#8

Internasjonalt kontor el. tilsvarende ved din hjemmeinstitusjon

Administreres av SIU for Europakommisjonen

i snitt.

Statens lånekasse for utdanning

comenius@siu.no. Forberedende besøk, sentraliserte tiltak

Målgruppen for sentraliserte tiltak (Comenius 2.1, Comenius 3, Lingua, Minerva, Grundtvig 1 og 4.)

Planlegging av mulig fremtidig prosjekt.

Løpende.

Inntil én uke (fem arbeidsdager).

Inntil 1000

www.siu.no/sokrates

lingua@siu.no. minerva@siu.no.

Administreres av SIU for Europakommisjonen

grundtvig@siu.no Erasmus Mundus 2 – Stipend

Studenter: 1 eller 2 år

Studenter: 1 600 + 5 000 reise og div. utgifter

til

www.siu.no/mundus

Faglig ansatte og studenter

Stipend til studenter og faglig ansatte fra tredje land

31. mars

Studenter innenfor teknikk og naturvitenskap ved høyere utdanningsinstitusjoner

Formidler praksisplasser ved bedrifter i utlandet

12. februar

2-18 måneder

Lønn på minimum 12 000 kr i måneden dersom jobben er kortere enn 3 måneder, 15 000 kr i måneden ellers.

www.iaeste.no

Lærere og studenter i høyere utdanning

Nettverk for mobilitet og samarbeid mellom høyere institusjoner i Norden

16. februar

1-12 måneders heltidsstudier eller minst en ukes lærerutveksling

Stipend for studenter er 180 / md og 355 /uke for lærere. I tillegg blir det gitt støtte til reise med maksimumssatser etter en fast tabell.

eller

Maksimum 2 år

Mobilitet:Dekker reise, opphold og tilskudd til administrasjon etter faste satser. Nettverk: Man kan søke om midler til deler av utgiftene ved gjennomføring av prosjektet.

Faglig ansatte: 3 mnd.

Faglig ansatte: 4 000 pr. måned + 5 000 til reise og div. utgifter

europa.eu.int/comm/education/ programmes/mundus/index_en.html

eac-erasmus-mundus@cec.eu.int

Administreres av SIU for Europakommisjonen

IAESTE The International Association for the Exchange of Students for Technical Experience

Nordplus

NORDPLUS

SOKRATES

ERASMUS

Europeiske støtteordninger for høyere utdanning/MOBILITET

Nordplus Voksen

Nordplus språk

Retter seg mot hele området for voksnes læring - ikke bare etablerte undervisnings- og læringsmiljøer, men også ikke-formelle og uformelle læringsmiljøer

Mobilitets- og nettverksprogram for voksnes læring

Institusjoner og organisasjoner, nettverk og enkeltpersoner (ikke elever) med tilknytning til undervisnings-, forsknings- og opplysningssektoren

Målsetningen er at det nordiske språkfellesskapet skal bestå og styrkes og at det nordiske samarbeidet også i framtiden i hovedsak skal kunne foregå på nordiske språk

1. mars

15. oktober

Støtter en rekke forskjellige aktiviteter, ta kontakt med Forskningsrådet for nærmere info.

Støtter en rekke forskjellige aktiviteter, ta kontakt med Forskningsrådet for nærmere info.

IAESTE Norge Tlf: 73 59 32 57 karin.skirstad@sit.no

www.forskningsradet.no/is CIMO, PO Box 343, FI-00531 Helsinki, Finland, Tlf. +358 9 7747 7033

CIMO, Finland administrerer programmet for Nordisk Ministerråd

www.ciriusonline.dk/nordplus

Cirius, Danmark administrerer programmet for Nordisk Ministerråd

www.siu.no/nordplus Norges Forskningsråd skal ha ansvar for informasjon og veiledning om programmet til norske søkere. www.forskningsradet.no/is Norges Forskningsråd har ansvar for informasjon og veileding om programmet til norske søkere www.forskningsradet.no/is

IAESTE Norge administrerer programmet for IAESTE

IKU, Alþjóðaskrifstofa háskólastigsins, Neshaga 16, IS-107 Reykjavík, Ísland, Tlf. +354 525 4311. www.ask.hi.is ask@hi.is

IKU, Island administrerer programmet for Nordisk Ministerråd


Europeiske støtteordninger for høyere utdanning/MOBILITET PROGRAM

HVEM

HVA

SØKN. FRIST

Leonardo da Vinci Mobilitet

Studenter innenfor profesjonsfag, lærere/ instruktører innenfor yrkes- og profesjonsfag

praksisdelen av en yrkesfaglig utdanning / profesjonsutdanning som arbeidspraksis i en utenlandsk bedrift

11. februar

Marie Curie

Forskere på alle trinn av karrierestigen

Forskerutveksling

VARIGHET Studenter: 3 – 12 måneder. Lærere: 1 – 6 uker

STØTTE

INFO

KONTAKT

støtte til reisekostnader, opphold, forberedelse, og forsikring

www.teknologisk.no/leonardo

leonardo@teknologisk.no

www.forskningsrådet.no/fag/eu

Per Magnus Kommandantvold

eller

Tlf: 22 03 74 59

europa.eu.int/mariecurie-actions

pmk@forskningsradet.no

INFO

KONTAKT

Mai hvert år

Administreres av Teknologisk Institutt for Europakommisjonen Marie Curie er en del av EUs 6. rammeprogram for forsking, og administreres nasjonalt av Norges forskningsråd

SOKRATES

Europeiske støtteordninger for høyere utdanning/PROSJEKT PROGRAM

HVEM

HVA

SØKN. FRIST

VARIGHET

STØTTE

Erasmus tematiske nettverk

Svært bredt anlagt: universiteter og høyskoler, organisasjoner og bedrifter innenfor samme fagområde kan delta.

Store nettverk. Forum for faglig diskusjon og informasjonsspredning, driver spesifikke prosjekt innen områdene sine.

1. november

1-3 år

Avhenger av prosjektets omfang

Erasmus pensumutvikling

Universiteter og høyskoler

Utvikling av felles pensa og studieplaner for utdanningsinstitusjoner i forskjellige land.

1. mars

Opptil tre år

Opptil ca 50 000

Erasmus intensive program

Må ha deltakere fra minst tre land, hvorav minst én må være en institusjon i et EU-medlemsland

Korte, intensive studieopplegg som bringer sammen studenter og faglig personale

1. mars

Fra to uker (ti arbeidsdager) til tre måneder

Ca 30 000

Comenius 2.1

Lærere og lærerutdannere

Samarbeidsprosjekt mellom utdanningsinstitusjoner i minst tre deltagerland, minst ett EU-land. Skal legge til rette for faglig utvikling.

1. mars

3 år

Gjennomsnittlig 225 000 (2004)

Comenius 3

Skoler som har deltatt i Comenius 1-prosjekt og (lærerutdannings)institusjoner som har deltatt i Comenius 2.1-prosjekt

Comenius 3 oppfordrer til etablering av nettverk mellom Comenius-prosjekt basert på emner av felles interesse. Målet er å fremme europeisk samarbeid og å oppmuntre til nytenking innen utdanning og opplæring.

Grundtvig 1

Alle som arbeider med undervisning eller på andre måter legger til rette for voksnes læring, samt at prosjektet må være innenfor satsingsområdene til Grundtvig og andre tematiske områder i voksnes læring

Europeiske institusjoner og organisasjoner samarbeider om konkrete produkter, som f.eks undervisningsverktøy, kurs, konferanser.

Grundtvig 2

Alle som arbeider med undervisning eller på andre måter legger til rette for voksnes læring

Læringssamarbeid, prosjekter der den europeiske samarbeidsprosessen er sentral, med så mange organisasjoner som mulig.

1. mars

Opptil tre år, søknad hvert år

I gjennomsnitt 80 000 kr

Grundtvig 4

Alle som arbeider med undervisning eller på andre måter legger til rette for voksnes læring, samt at prosjektet må være innenfor satsingsområdene til Grundtvig og andre tematiske områder i voksnes læring

Skal etablere større faglige nettverk mellom institusjoner innenfor satsingsområdene til Grundtvig. Minimumskrav at tre land tar del i prosjektet

1. november.

1-2 år

Gjennomsnittlig 700 000 – 800 000 kr per år

Lingua

Skoler, voksenopplæringsinstitusjoner, fjernundervisningsorganisasjoner, universiteter, høgskoler, språkopplæringssenter, lokale og regionale myndigheter, nasjonale og internasjonale språkorganisasjoner, ulike medium og forlagsvirksomheter.

1.Har som mål å drive frem språkopplæring, støtte mangfoldet av språk innenfor unionen og oppmuntre tiltak for høyere kvalitet i undervisningsstrukturer og undervisningssystem. 2. støtte til prosjekt for utvikling av hjelpemidler i språkopplæring.

1. november (prøvesøknad)

1,2 eller 3 år.

Minerva

Institusjoner og organisasjoner som arbeider innenfor IKT og etter- og videreutdanning.

Prosjekt som driver fram nyskapning innenfor IKT og multimediabaserte utdanningsprodukt og tjenester.

1. november (prøvesøknad)

1-3 år

www.siu.no/erasmus europa.eu.int/comm/education/ socrates

per år.

per år

europa.eu.int/comm/education/��������

erasmus@siu.no

www.europa.eu.int/comm/ education/programmes/socrates/ erasmus/million/intensive_en.html www.siu.no/comenius europa.eu.int/comm/education/ socrates comenius@siu.no

1. november (prøvesøknad)

1. november hvert år

3 år

Gjennomsnittlig to år.

Gjennomsnittlig 400 000 (2004)

www.siu.no/comenius europa.eu.int/comm/education/ socrates Administreres av SIU for Europakommisjonen

I gjennomsnitt 600 000 hvert år

europa.eu.int/comm/education/socrates siu.no/grundtvig grundtvig@siu.no

siu.no/grundtvig europa.eu.int/comm/education/ socrates

grundtvig@siu.no

Gir støtte til maksimum halvparten av prosjektkostnadene, men ikke øvre tak på bevilgningen

www.siu.no/lingua

lingua@siu.no

Gir støtte til deler av prosjektkostnadene

www.siu.no/minerva

europa.eu.int/comm/education/socrates eller sigurd.trageton@siu.no


Europeiske støtteordninger for høyere utdanning/PROSJEKT

ERASMUS MUNDUS

PROGRAM Erasmus Mundus 1 – Masterprogram

Erasmus Mundus 3 – Partnerskap Erasmus Mundus 4 – Tiltak for å promotere europeisk høyere utdanning

HVEM

HVA

SØKN. FRIST

VARIGHET

STØTTE

Utdanningsinstitusjoner i minst tre europeiske land (hvorav minst to må være EU-land). Kan også involvere institusjoner i tredje land som partnere.

Gir støtte til felles masterprogram (1-2-årig) som involverer minst tre institusjoner i tre forskjellige land ffra EU/EØS-området.

31. oktober

5 år

15 000 som fordeles av koordinator-institusjonen

Institusjoner som deltar i et Erasmus Mundus masterkurs

Partnerskap med institusjoner i tredje land. Europeiske studenter/faglig ansatte fra et Errasmus Mundus masterkurs kan søke om stipend til mobilitet til partnerinstitusjon i tredje land

Partnerskapet: 1-3 år 31. mars

Studentmobilitet: 700 per mnd. + 1000 til reise/diverse.

www.siu.no/mundus

Lærermobilitet: 4000 per mnd. + 1000 til reise/diverse

europa.eu.int/comm/education/programmes/mundus/index_en.html

Høyere utdanningsinstitusjoner og andre offentlige og private aktører innen høyere utdanning

Det kan søkes om støtte til tiltak for å bedre internasjonal profil, synlighet og tilgjengelighet

31. mai

Varierende

Varierende

28. juni

1-2 år

Oftest mellom 150 000 500.000

1-3 år

Maksimum kr 300 000 per år.

Student- og lærermobilitet: 3 mnd.

INFO

KONTAKT

eac-erasmus-mundus@cec.eu.int mundus@siu.no

Administreres av SIU for Europakommisjonen

1. Tiltak for å fremme digital kompetanse i Europa

E-læring

Organisasjoner fra offentlig og privat sektor som har ekspertise og erfaring innenfor e-læring

2. Utvikling av virtuelle campus innenfor høyere utdanning 3. E-partnerskap mellom europeiske skoler, og fremming av lærerutdanning på området

og

www.siu.no/elaring

europa.eu.int/comm/education/socrates elaring@siu.no

Administreres av SIU for Europakommisjonen

4. Tverrgående tiltak

Nordplus Nabo

Leonardo da Vinci

Barents-plus

Utdanningsinstitusjoner fra grunnskolenivå til høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner samt frivillige organisasjoner som har opplærings- og utdanningstiltak som formål.

Nettverkssamarbeid mellom Norden og Nordens nærområder (Estland, Latvia, Litauen, NordvestRussland)

1. mars

Norske og russiske høgere utdanningsinstitusjoner i Barentsregionen

Et barentsregionalt utvekslingsprogram for lærere og studenter i høgskolesektoren.

15. november

www.forskningsradet.no/is/

mej@rcn.no

Fra fire uker til ett studieår

Fra kr 5 000-28 000 (reisekostnader).

www.barentsplus.org

Inntil kr 12 000 (språkkurs).

Leonardo da Vinci Pilotprosjekt

Alle bedrifter, utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner som arbeider med yrkesopplæring og kompetanseutvikling.

utvikling av nyskapende opplæringsprodukter eller -metoder innen en gitt bransje, fagområde eller yrkesgruppe.

September

Inntil 3 år.

Opptil 75 % av totale budsjettkostnader, med en øvre ramme på 200 000 per år.

Leonardo da Vinci Utvikling av språkkompetanse

Alle bedrifter, utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner som arbeider med yrkesopplæring og kompetanseutvikling.

utvikle, tilpasse, utprøve, vurdere eller spre innovative løsninger og/eller effektive verktøy for å bedre språkopplæringen

1. oktober

fra 1 til 3 år

inntil 200 000 euro per år

Leonardo da Vinci Nettverk

Alle bedrifter, utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner som arbeider med yrkesopplæring og kompetanseutvikling.

planlegge og organisere nettverket for å gjøre det operativt

1. oktober

Inntil 3 år

Opptil 50 % av totale budsjettkostnader, med en øvre ramme på 150 000 per år.

Leonardo da Vinci Utvikling av referansemateriell

tar sikte på å skaffe god og sammenliknende dokumentasjon på eksisterende opplæringsordninger, –systemer og opplæringsbehov i ulike europeiske land, og legger vekt på spredning av informasjon om vellykket praksis.

Som i pilot- og nettverksprosjekter, i tillegg må en ha med institusjoner med forskningskompetanse og en forsknings-koordinator.

1. oktober

Inntil 3 år

Støtte kan gis med 50–100 % av totale budsjettkostnader, med en øvre ramme på 200 000 per år.

Administreres av Norges forskningsråd for Nordisk Ministerråd

Barentsplus-kontoret, Høgskolen i Finnmark, v/prosjektleder Mona Johnson, Follumsvei 31, 9509 ALTA, NORGE, Tel: 78 45 02 40 mona.johnson@hifm.no

www.teknologisk.no/leonardo

Informasjonen gjelder pr. september 2004. Oversikten er ikke uttømmende.

Elisabeth Johnsen og Martin Ewan Jæver, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo. Tlf. 22 03 70 00

Tlf: 982 90 30 leonardo@teknologisk.no

Administreres av SIU for Europakommisjonen


S E N T E R F O R I N T E R N A S J O N A L I S E R I N G AV H Ø Y E R E U T D A N N I N G PHONE: +47 55 30 88 00 FAX: +47 55 30 88 01/02 E-MAIL: SIU@SIU.NO POSTAL ADDRESS: P.O. BOX 7800, NO-5020 BERGEN, NORWAY OFFICE ADDRESS: VASKERELVEN 39 WEB: WWW.SIU.NO


http://new.siu.no/nor/content/download/1018/10787/file/Internasjonalt-utsyn