Issuu on Google+

Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, mars 2008


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Innhold Innledning

3

Statistikk om studentmobilitet

4

Norske gradsstudenter i utlandet

4

Norske delstudenter i utlandet

7

Mobilitet i eus program for livslang lĂŚring

12

Utenlandske studenter ved norske universiteter og høgskoler

19

Oppsummering

20

Side 2 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Innledning Dette notatet tar for seg mobilitetstrender innenfor det norske utdanningssystemet, i all hovedsak innenfor høyere utdanning. Vekten ligger videre på delstudenter, det vil si studenter som tilbringer deler av studiet sitt ved et utenlandsk lærested. Studenter som tar hele graden sin i utlandet er bare kort omtalt i notatets første del. Vekten på delstudentene henger sammen med den politiske vektleggingen av at flere studenter skal reise ut for en periode i løpet av studiene. Dette var blant annet en sentral målsetning i Kvalitetsreformen, der det het at alle studenter som ønsket det skulle gis anledning til å ta deler av studiet i utlandet. Etter innføringen av Kvalitetsreformen i 2003/04 har da også antallet delstudenter i utlandet økt årlig, bortsett fra det siste året. Nedgangen i 2006/07 har fått mye oppmerksomhet i norske medier og blant aktører som er opptatt av norsk høyere utdanning. I mobilitetsrapporten, som vil bli gitt ut i september, vil vi gå mer inn på mulige årsaker til at antallet delstudenter har sunket det siste året. I dette notatet vil vi begrense oss til å gi et mer differensiert bilde av mobiliteten blant delstudentene. Det er nemlig ikke nedgang, eller like stor nedgang, blant alle faggrupper, på alle nivå, og innenfor alle institusjonstyper. Notatet konsentrerer seg hovedsakelig om perioden 2000/01 til 2006/07, selv om vi i enkelte tilfeller går lenger tilbake i tid for å illustrere en utvikling. I første del av notatet vil vi redegjøre for kildene vi har brukt, samt noen statistiske utfordringer knyttet til å måle studentmobilitet. Deretter vil vi ta for oss norske gradsstudenter i utlandet, fulgt av en gjennomgang av norske delstudenter i utlandet, fordelt etter fag, nivå og institusjonstype. Vi vil så se nærmere på mobiliteten innenfor EUs program for livslang læring (LLP). Dette programmet omfatter også barnehage, skole og lærlingplasser. Til slutt vil vi se nærmere på antall utenlandske studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.

Side 3 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Statistikk om studentmobilitet Med unntak av LLP-programmet, der tallene er hentet fra SIUs egne rapporteringer, baserer notatet seg på tall fra Statens Lånekasse og Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste (NSD). De aller fleste norske gradsstudenter og delstudenter som reiser til utlandet har støtte fra Lånekassen. Lånekassens statistikker gir således et relativt godt bilde på den samlede studentmobiliteten ut fra Norge. Verre er det å anslå mobiliteten inn til Norge. Vi har brukt NSD sin oversikt over utenlandske studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.

Tallene

her

baserer

seg

imidlertid

studentenes

statsborgerskap. Dette sier ikke nødvendigvis noe om hvorvidt studentene er kommet til Norge i studieøyemed, altså er å betrakte som mobile studenter, eller om de har vært i landet fra før, og av ulike årsaker ikke har norsk statsborgerskap. De fleste land registrerer kun utenlandske studenter ut fra statsborgerskap. For å få et bedre mål for studentmobilitet har derfor OECD, Eurostat og Unesco oppfordret land til også å registrere studenter enten ut fra hvor de har tatt sin videregående og studiekvalifiserende utdanning, eller hvor de har registrert sin faste bopel. Statistisk Sentralbyrå (SSB), som leverer data fra Norge til de ovennevnte organisasjonene, beregner nå antall mobile studenter inn til Norge ut fra fast bopel. Den tilgjengelige statistikken fra SSB, om studenter som har reist til Norge for å studere, lar seg imidlertid ikke bryte ned på institusjoner. Vi har derfor valgt å bruke tallene på utenlandske studenter fra NSD, til tross for de svakheter som hefter ved disse når det gjelder å anslå hvor mange som er reelt mobile studenter. Enkelte av statistikkene og figurene under kombinerer tall fra Lånekassen og tall fra NSD. Det gjelder de stedene vi ser antallet mobile studenter og utenlandske studenter i forhold til studentmassen ved de norske institusjonene. Disse tallene er ikke helt sammenlignbare, ettersom NSD opererer med kalenderår i sine statistikker, og Lånekassen med studieår. Sammenstillingen gir imidlertid en indikasjon på forholdet.

Norske gradsstudenter i utlandet Som det fremgår av figur 1, økte antallet norske gradsstudenter i utlandet frem til 2003/04, da det begynte å falle. Sammenligningsvis ser vi at antallet delstudenter som reiste ut fortsatte øke frem til 2006/07, da også dette tallet begynte å gå ned. Det totale studenttallet, ute og hjemme, har gått noe ned i perioden. I følge NSD sank det fra

Side 4 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

206.238 i 2004 til 203.298 i 2007. Også sett i forhold til den totale studentmassen har imidlertid antallet studenter på gradsstudier i utlandet gått ned. I 2003/04 utgjorde de ca. 6,8 prosent av den totale studentmassen ute og hjemme, mens de i 2006/07 utgjorde ca. 5,7 prosent.

Figur 1 Norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet1 16000 14000 12000 10000 Gradsstud. Delstud.

8000 6000 4000 2000 0

1990/ 1991/ 1992/ 1993/ 1994/ 1995/ 1996/ 1997/ 1998/ 1999/ 2000/ 2001/ 2002/ 2003/ 2004/ 2005/ 2006/ 01 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07

Gradsstud. 7884 8023 8261 8348 8688 9588 107551190512986 141171474515039152071506413643 1299112375 4733 4700 5239 6328 6643 7017 6564 Delstud.

Vi vil i dette notatet ikke gå nærmere inn på gradsstudentenes destinasjonsland, men vi vet fra før at nedgangen har vært særlig markert i forhold til de store anglosaksiske landene, og Australia i særdeleshet. Faktisk utgjorde fallet i antall gradsstudenter til Australia i perioden 2004/05 til 2005/06 (fra 3703 til 2879) ca. 80 prosent av den totale nedgangen i antall gradsstudenter i utlandet i denne perioden. Det kan pekes på flere årsaker til fallet i antall gradsstudenter i utlandet. For det første kan det tenkes at den veldig veksten til Australia, fra sent på 1990-tallet, ikke kunne vedvare. Dette var en tidsavgrenset boom. Videre skjedde det en endring i Lånekassens betingelser for støtte til studier i utlandet, i 2003/04. Mens støtte til skolepenger tidligere ble gitt som et rent stipend, ble det fra nå av gitt mer støtte totalt sett, men samtidig mer i form av lån. Dette har åpenbart hatt en effekt i forhold til de store anglosaksiske landene, med høye skolepengesatser. Som vi ser av figur 2 er det imidlertid ikke en nedgang innenfor alle faggrupper. Faktisk er utviklingen relativt stabil for de fleste faggruppene. Det er innenfor økonomisk1

Tall hentet fra Statens Lånekasse.

Side 5 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

administrative fag vi ser den mest markerte nedgangen. Dette stemmer godt med bildet av at det særlig har vært en nedgang i antall studenter som reiser til Australia. Svært mange av disse studerte nettopp for en økonomisk-administrativ grad (MBA). Innenfor hotellfag og helse- og sosialfag har det vært en fortsatt økning fra 2005/06 til 2006/07.

Figur 2 Norske gradsstudenter i utlandet – faglig orientering 2 7000 6000 Humaniora/estetikk Undervisning Øk/adm/samf/juss Naturvit./tekn. Hotell Helse/sosial Fiskeri/jordbruk Annet

5000 4000 3000 2000 1000 0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 /01 /02 /03 /04 /05 /06 /07

Humaniora/este 2287 2291 2520 2682 2364 2392 2302 tikk Undervisning

159

152

158

175

180

176

168

Øk/adm/samf/ju 5491 5767 5854 5654 4746 4165 3714 ss Naturvit./tekn. Hotell Helse/sosial Fiskeri/jordbruk Annet

1791 1902 1886 1807 1638 1434 1264 644

582

498

436

409

399

402

3977 3933 3846 3860 3895 3956 4091 74

86

95

95

100

98

56

322

326

350

355

311

371

378

Det er også viktig å merke seg at Norge gjør det svært godt i nordisk sammenheng, når det gjelder antall studenter på gradsstudier i utlandet. I 2004/05 lå Norge på topp, dersom vi ser antallet gradsstudenter ute i forhold til det totale studenttallet ute og hjemme. Dette året utgjorde de norske gradsstudentene i utlandet ca. 6 prosent av den totale studentmassen, ute og hjemme. Sammenligningsvis utgjorde studenter på gradsstudier i utlandet ca. 5,6 prosent av den totale svenske studentpopulasjon, ca. 1,6 prosent av den danske studentpopulasjonen, og ca. 1,4 prosent av den finske studentpopulasjonen.

2

Tall hentet fra Statens Lånekasse.

Side 6 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Norske delstudenter i utlandet Som nevnt i innledningen har det vakt en del oppmerksomhet at antallet delstudenter i utlandet har sunket det siste året, etter flere år med jevn økning. Som det fremgår av grafene under er det imidlertid ikke nedgang innenfor alle studentgrupper, sett i forhold til fag, nivå og varighet på oppholdet. Figur 3 viser antall norske delstudenter som reiste ut i perioden 1999/00 - 2006/07. Som vi ser har antallet mastergradsstudenter forholdt seg ganske stabilt. Det er på bachelor-nivå nedgangen har vært markert det siste året. Det var også på bachelor-nivå det skjedde en markert økning fra 2001/02.

Figur 3 Norske delstudenter i utlandet på bachelorbachelor- og masternivå3 6000

5000

4000 bachelor

3000

master

2000

1000

0 1999/00 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 bachelor

2713

3076

3132

3647

4386

4809

5147

4757

master

1506

1644

1557

1583

1928

1825

1863

1801

Figur 4 viser varigheten på oppholdet til delstudentene i utlandet. Igjen ser vi at én gruppe peker seg ut, nemlig de som tar ett semester i utlandet. Antallet studenter som reiser ut på kortere opphold har gått litt opp og ned i hele perioden, men samlet sett vært relativt stabilt. Antall studenter som reiser ut på opphold med varighet opp mot et år har også ligget relativt stabilt, med små variasjoner. Ser vi figurene 3 og 4 i sammenheng er det nærliggende å trekke den slutning at fallet i antall delstudenter ute særlig skyldes at færre bachelorstudenter reiser ut for ett semester. For masterstudenter, som sannsynligvis også oftere reiser ut for lengre eller kortere perioder enn ett semester, er endringene minimale.

3

Tall hentet fra Statens Lånekasse.

Side 7 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Figur 4 Norske delstudenter i utlandet – varighet på opphold4 6000

5000 4000 0,5-3,5 mnd 3000

3,5-8,0 mnd 8,0-11,0 mnd

2000

1000 0

1999/00 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07

0,5-3,5 mnd

378

442

477

167

272

236

301

226

3,5-8,0 mnd

2854

3314

3268

4046

5028

5314

5648

5306

8,0-11,0 mnd

1013

977

955

1026

1028

1093

1068

1032

Figur 5 viser delstudentenes faglige orientering. Det kan her pekes på flere interessante tendenser: for det første ser vi at det særlig var en økning i antall delstudenter innenfor samfunnsfag og økonomi, fra 2002/03. Også andre faggrupper økte, men ikke like markert. Videre ser vi at fallet fra 2005/06 til 2006/07 var mest markert blant samfunnsfag- og økonomistudentene. For andre store faggrupper, som helse- og sosialfag og humaniora, er fallet marginalt. Når det gjelder lærerstudenter, en annen viktig faggruppe, økte faktisk antallet utreisende delstudenter det siste året.

4

Tall hentet fra Statens Lånekasse.

Side 8 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Figur 5 Norske delstudenter delstuden ter i utlandet – faglig orientering 5 3000 2500

Humaniora/estetikk

2000

Undervisning Samf.fag/øk/adm

1500

Naturvit./tekn. Hotell/reiseliv

1000

Helse/sosial Fsikeri/landbr. Uspesifisert

500 0

1999/ 2000/ 2001/ 2002/ 2003/ 2004/ 2005/ 2006/ 00 01 02 03 04 05 06 07 797

784

Undervisning

394

511

Samf.fag/øk/adm

1541 1656

1670 1798

Naturvit./tekn.

654

706

701

Hotell/reiseliv

98

114

82

Helse/sosial

560

803

853

1010

1200 1388 1436

Fsikeri/landbr.

114

91

93

79

79

62

65

48

Uspesifisert

81

68

33

48

59

47

87

66

Humaniora/estetikk

759

848

509

598

972

1024 1068

648

599

1013

729

774

2399 2533 2637

2435

751

822

843

835

732

107

149

147

160

77 1419

Figurene 6 og 7 viser antall delstudenter på bachelor- og masternivå, fordelt på institusjonstype. Som vi ser er det forskjeller når det gjelder antallet studenter som reiser ut, både sett i forhold til om de befinner seg på bachelor- eller masternivå, og sett i forhold til typen institusjon de tilhører. Ikke overraskende ser vi at universitetene ligger helt i tet når det gjelder utreisende mastergradsstudenter. Dette må sees i lys av at antallet mastergradsstudier og dermed også mastergradsstudenter er mye lavere innenfor høgskolesektoren. Når det gjelder bachelorstudentene, har det siden 1999/00 vært litt flere som reiser ut fra høgskolene enn fra universitetene. En annen interessant tendens vi kan se ut fra figur 6, er også at antallet delstudenter fra høgskolesektoren fortsatte å øke etter 2005/06, mens antallet fra de andre institusjonstypene sank. Fallet etter 2005/06 har vært mest markert innenfor universitetssektoren. For de private høgskolenes del begynte fallet tidligere, i 2004/05. Antallet utreisende delstudenter på bachelornivå fra de vitenskaplige

5

Tall hentet fra Statens Lånekasse.

Side 9 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

høgskolene har derimot holdt seg relativt stabilt i hele perioden, med små variasjoner opp og ned.

Figur 6 Delstudenter ute på bachelor – fordelt på type institusjon institusjon6 2500

2000 Private høgskoler

1500

Statlige høgskoler Vit.høgskoler 1000

Universiteter

500

0

1999/00 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07

Private høgskoler

667

717

745

873

981

1008

908

772

Statlige høgskoler

873

1144

1151

1358

1798

1861

1999

2036

Vit.høgskoler

192

258

247

227

190

195

204

158

Universiteter

958

942

972

1155

1388

1705

1978

1742

Som det fremgår av figur 7, har også antallet delstudenter på mastergradsnivå gått ned etter 2005/06, totalt sett. Bildet er imidlertid et annet enn på bachelornivå, både når det gjelder den generelle utviklingen og når det gjelder situasjonen innenfor ulike institusjonstyper. Vi ser for det første ikke den samme kraftige veksten, etterfulgt av et markert fall siste året, som blant bachelorstudentene. Utviklingen har vært mer ujevn. Som tidligere nevnt ligger universitetssektoren langt over de andre institusjonstypene når det gjelder antall utreisende mastergradsstudenter. Interessant er det imidlertid å merke seg at mens antallet utreisende mastergradsstudenter har falt innenfor universitetssektoren det siste studieåret, så stiger det innenfor alle de andre institusjonskategoriene.

6

Tall hentet fra Statens Lånekasse.

Side 10 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Figur 7 Delstudenter ute på master fordelt på type institusjon7 2000 1800 1600 1400 Private høgskoler

1200

Statlige høgskoler

1000

Vit.høgskoler

800

Universiteter

600 400 200 0

1999/00 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07

Private høgskoler

18

18

31

33

57

66

42

101

Statlige høgskoler

19

33

32

26

66

43

54

78

Vit.høgskoler

49

51

43

60

86

98

128

146

Universiteter

1420

1541

1440

1464

1719

1618

1639

1476

Antall delstudenter som reiser ut bør også sees i forhold til størrelsen på studentmassen ved de ulike institusjonene og kategoriene av institusjoner. Det tegner seg da et litt annet bilde om en kun ser på de absolutte tallene. I 2006/07 var det flest utreisende delstudenter sett i forhold til studentmassen ved de vitenskaplige høgskolene, ca. 5,6 prosent. Universitetene kom på andre plass, med ca. 3,9 prosent av studentmassen. Deretter fulgte de private høgskolene med 3,6 prosent, og på bunn de statlige høgskolene med 2,2 prosent. Som det fremgår av tabell 2, var det likevel flere av de største statlige høgskolene som kunne måle seg med universitetene. Blant universitetene hadde UiO flest utreisende delstudenter i absolutte tall, men UiB og UMB sendte ut flere i forhold til størrelsen på studentmassen. Blant høgskolene kom Høgskolen i Volda i særklasse. Antall utreisende delstudenter utgjorde hele 5,2 prosent av studentmassen, mer enn noen av universitetene. Videre sendte Høgskolen i Oslo ut forholdsvis flere enn UiO, mens Høgskolen i Bergen sendte prosentvis ut omtrent like mange som UiO og NTNU. For samtlige institusjoner er det imidlertid et stykke igjen til

7

Tall hentet fra Statens Lånekasse.

Side 11 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

den nasjonale målsetningen om at 10 prosent av studentmassen skal ta deler av sine studier i utlandet.

Tabell 1 Delstudenter ut ut i 2006/07 -universitetene Totalt stud.tall8

Antall delstud. ut9

Antall delstud. i %

UiO

30 071

1114

3,7 %

UiB

15 736

645

4,1 %

NTNU

19 996

717

3,6 %

UiTØ

5 955

198

3,3 %

UMB

2 968

127

4,3 %

Tabell 2 Delstudenter ut 2006/07 – eksempler fra høgskolesektoren Totalt stud.tall10

Antall delstud. ut11

Antall delstud. i %

Bergen

6214

221

3,6 %

Oslo

11 775

512

4,3 %

Bodø

4298

67

1,6 %

Sør-Trøndelag

6812

232

3,4 %

Hedmark

5951

121

2,0 %

Lillehammer

3561

92

2,6 %

Volda

2916

153

5,2 %

Østfold

3944

124

3,1 %

Mobilitet i EUs program for livslang læring EUs programmer for mobilitet i utdanningssektoren har vært en suksess, siden de første ble etablert sent på 1980-tallet. Fra 2007 ble utdanningsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci erstattet og videreført gjennom EUs program for livslang læring (LLP). Norge deltar gjennom EØS-avtalen. LLP består av fem underprogrammer; Comeniusprogrammet for skole og barnehage, Erasmus for høyere utdanning, Grundtvig for voksnes læring, og Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og praksisopphold. I tillegg til de fire sektorprogrammene er det opprettet et femte tverrgående program som gir støtte til prosjekter innenfor IKT, språklig mangfold, politikkutvikling på utdanningsområdet og spredning av gode resultater. 8

Tall hentet fra NSD. Tall hentet fra Statens Lånekasse. 10 Tall hentet fra NSD. 11 Tall hentet fra Statens Lånekasse. 9

Side 12 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Innenfor alle sektorprogrammene er mobilitet en sentral aktivitet, selv om det også gis støtte til andre aktiviteter, som læreplanutvikling og prosjektsamarbeid. Alle rene mobilitetsmidler

administreres

nasjonalt,

men

det

er

også

mulig

å

søke

Europakommisjonen direkte om støtte til større prosjekter. Også innenfor disse aktivitetene foregår det trolig en del mobilitet, i form av reiser og kortere opphold. Dette har imidlertid ikke SIU tilgjengelige data på. Tallene nedenfor gir derfor et ganske godt, men ikke helt fullstendig bilde av mobiliteten som finner sted innenfor programmet for livslang læring. Mobilitet er en sentral aktivitet i partnerskapene mellom skoler og barnehager innenfor Comenius-programmet. Søkerne blir bedt om å oppgi et ønsket antall reiser, for elever og lærere. Frem til 2007 ble det gitt støtte til maksimalt seks reiser i året. Etter 2007 åpnes det for flere reiser innenfor hvert prosjekt, maksimalt 25 reiser per år. Hvordan det godkjente antallet reiser blir fordelt mellom personer er det opp til institusjonene å avgjøre. Tallene i figur 8 under angir således reiser og speiler ikke nødvendigvis et tilsvarende antall personer. Generelt kan det sies at Comenius-programmet har vært en suksess i Norge. Det har vært oversøkning til programmet hvert år, og det har vært stilt nasjonale tilleggsbevilgninger til rådighet for å imøtekomme interessen.

Figur 8 Godkjente søknader i ComeniusComenius- programmet 12 1000 900 800 700 600

Partnerskap

500

Lærere

400

Elever

300 200 100 0

12

År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007

Partnerskap

231

226

213

231

209

218

Lærere

643

756

795

941

832

821

Elever

316

443

455

373

385

390

Tall hentet fra SIU.

Side 13 av 21

168


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Som det fremgår av figur 8 har det vært en nedgang i antall innvilgede prosjektsamarbeid det siste året. Dette skyldes ikke avtagende interesse, men en omlegging i finansieringssystemet, med vekt på færre prosjekter som får mer støtte. Vi har enda ikke tilgjengelig tall på lærer- og elevmobilitet, men det er ventet at det vil være en økning i 2007, som følge av bedre finansiering av prosjektene. Fra 2003-2004 ser vi også en nedgang i antall reiser det søkes støtte til, for lærere og elever. Vi kjenner ikke årsaken til dette, men antar at det kan ha sammenheng med arbeidsbelastningen ved skolene i Norge, som gir plass til færre estimerte reiser. Det er ikke mulig å operere med rene faglige kategorier når det gjelder Comeniusprosjekter. I søknadene er det mulig å krysse av for flere berørte fagfelter, og de fleste prosjektene har en tverrfaglig profil. Noen områder utmerker seg likevel. Ikke overraskende er språkkompetanse krysset av for i flest prosjekter. Deretter følger samfunnsfag og historie, så kunst og håndarbeid, geografi og ny teknologi. For øvrig fordeler prosjektene seg ganske jevnt på andre fagområder, fra kroppsøving til matematikk. Leonardo da Vinci-programmet er rettet mot fag- og yrkesopplæring, samt etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Som det fremgår av figur 9 er det i all hovedsak elever og lærlinger som reiser ut innenfor Leonardo da Vinci-programmet. Totalt sett har det vært en markert økning i antall utreisende elever og lærlinger i perioden 2000 og frem til i dag, til tross for noen perioder med nedgang. Støtte gis for en toårsperiode. De endelige rapportene er ikke klare verken for 2006 eller 2007. Tallene for 2006 og 2007 i figur 9 er således ikke endelige. Endelige tall vil først foreligge i 2009. Det må også bemerkes at fra og med 2007 er studentene helt og fullt plassert innenfor Erasmus-programmet. Dette forklarer at ingen studenter søkte og fikk innvilget støtte i 2007. Også Leonardo da Vinci-programmet har vært en suksess med stor oversøking. Det har ikke vært mulig å gi støtte til alle de ønskede aktivitetene. Det har vært stor faglig spredning på søknadene, men særlig to fagområder har likevel utmerket seg de siste årene, nemlig hotell- og restaurantfag og service og samferdsel.

Side 14 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Figur 9 Mobilitet i Leonardo da VinciVinci -programmet programmet 13 500 450 400 350 300

Elever og lærlinger

250

Studenter Lærere/instruktører

200 150 100 50 0

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

Elever og lærlinger

75

262

388

283

409

453

475

422

Studenter

18

28

57

57

56

56

61

0

Lærere/instruktører

30

56

52

82

96

85

169

55

Grundtvig-programmet innenfor voksenopplæring er et lite program med få deltagere, sammenlignet med de andre sektorprogrammene innenfor LLP-programmet. Ut fra det lille tallmaterialet som er tilgjengelig er det vanskelig å peke på signifikante tendenser. Generelt kan imidlertid sies at det har vært en god utvikling i programmet i perioden fra 2001 og frem til i dag. Det har vært relativt stor oversøking. Rundt 40 prosent av søknadene har ikke nådd opp. Det må også bemerkes at det måtte foretas en unntaksvis innsparing i Grundtvig-programmet i 2007, grunnet overgangen til det nye programmet for livslang læring. Dette førte til at færre søknader kunne innvilges dette året, og læringspartnerskapene ble da prioritert fremfor individuelle stipend og kontaktseminar. Dette ser vi igjen i figur 10, der antallet individuelle stipend og kontaktseminar går noe ned.

13

Tall hentet fra SIU. Tallene for 2000 er lit usikre, ettersom databasen for Leonardo da Vinci ble opprettet dette året.

Side 15 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Figur 10 Godkjente søknader i GrundtvigGrundtvig-programmet 14 45 40 35

Læringspartnerskap

30 25

Individuelle stipend

20 Kontaktseminar/ forberedende besøk

15 10 5 0

2001/ 02

2002/ 2003/ 03 04

2004/ 05

2005/ 2006/ 06 07

Læringspartners kap

13

27

24

21

36

40

Individuelle stipend

17

11

21

28

15

10

Kontaktseminar/ forberedende besøk

28

12

18

36

27

15

De individuelle stipendene gir hovedsaklig støtte til å reise på kurs i utlandet. Også innenfor de institusjonelle læringspartnerskapene foregår det mye mobilitet, uten at vi har

eksakte

tall

dette.

Programmet

retter

seg

mot

aktører

innenfor

utdanningssektoren, arbeidslivet og det frivillige organisasjonsliv, og det har vært god deltagelse fra alle disse sektorene. Det er åpent for alle typer voksenopplæring, men marginaliserte grupper har vært gitt prioritet. Mange av prosjektene har således vært knyttet til undervisning av minoriteter eller fengselsundervisning. Faglig sett har det vært stor spredning innenfor prosjektene, men som følge av tyngden av prosjekter rettet mot marginaliserte grupper har det vært en tendens at mange av prosjektene har fokusert på basiskunnskaper innenfor språklæring og migrasjonsrelaterte problemstillinger. Erasmus-programmet innenfor høyere utdanning er det største og mest profilerte av sektorprogrammene. Også dette programmet har vært en suksess siden Norge ble med i programmet i 1992. Som det fremgår av figur 11 var det en viss nedgang i andre halvdel av 1990-tallet, før antallet utreisende Erasmus-studenter igjen begynte å øke. Det siste året har igjen antallet utreisende studenter gått noe ned. Dette speiler den generelle tendensen til at antall delstudenter som reiser ut har sunket noe det siste året. Trolig er det mye de samme årsakene som forklarer fallet i utreisende Erasmus-studenter som de vi pekte på i forhold til delstudenter mer generelt.

14

Tall hentet fra SIU.

Side 16 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Figur 11 InnInn- og utmobilitet i ErasmusErasmus-programmet15 2500

2000

1500 Erasmus ut Erasmus inn 1000

500

0

Erasmus ut

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 /93 /94 /95 /96 /97 /98 /99 /00 /01 /02 /03 /04 /05 /06 /07 475 781 981 1210 1165 1071 1101 1109 1007 970 1010 1156 1276 1413 1262

Erasmus inn 155 365 553 725 776 744 983 1008 980 1100 1244 1523 1841 2260

En annen tendens som fremgår av figur 11 er at antall innreisende studenter fra 2000/01 oversteg antall utreisende studenter. Den generelle tendensen er at langt flere norske studenter reiser til utlandet enn det Norge mottar fra utlandet. Erasmus-programmet representerer således et unntak fra denne overordnede tendensen. Tabell 3 viser faglig fordeling blant utreisende Erasmus-studenter i perioden 2000/01 til 2006/07. Det er de samme faggruppene som dominerer innenfor Erasmus-programmet som blant utreisende delstudenter generelt, nemlig økonomisk-administrative fag og medisin/helsefag. For øvrig ser vi at språkfagene også markerer seg, men der de andre fagene har opplevd en økning i perioden, har antall studenter innenfor språkfag gått noe ned.

15

Tall hentet fra SIU.

Side 17 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Tabell 3 Faglig fordeling blant ureisende ErasmusErasmus - studenter 16 2000/0

2001/0

2002/0

2003/0

2004/0

2005/0

1

2

3

4

5

6

2006/07

153

147

133

137

222

218

238

adm

234

223

239

275

284

313

233

Medisin

103

95

101

139

156

211

169

teknologi

85

82

103

112

57

151

129

Språk

102

103

86

84

69

85

83

lærer

84

74

74

91

67

91

81

Juss

61

58

66

77

77

62

72

48

49

49

69

78

84

63

a

52

23

57

39

69

68

59

Arkitektur

24

20

26

19

43

31

41

IKT

11

11

9

10

15

25

24

Naturfag

16

12

15

22

41

23

23

10

32

30

35

69

10

16

geologi

2

8

6

5

14

3

7

Jordbruk

15

23

11

27

9

29

5

Annet

7

10

5

11

6

9

19

Samf.fag Øk/

Ing/

Utdanning /

Kunst/ design Humanior

Matte/ informatik k Geografi/

16

Tall hentet fra SIU.

Side 18 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Utenlandske studenter ved norske universiteter og høgskoler Figur 12 gir et bilde av utviklingen i antall studenter med utenlandsk statsborgerskap, innenfor de ulike institusjonskategoriene. Dette sier ikke nødvendigvis noe om hvorvidt disse er kommet til Norge i studieøyemed, men tallene gir likevel en indikasjon på internasjonalisering og mobilitet inn. Den totale veksten i antall utenlandske studenter er markert, men ikke like merkbar innenfor alle institusjonstyper. Ikke overraskende er det flest ved universitetene. Deretter følger høgskolene. Både innenfor universitets- og høgskolesektoren har antallet vokst jevnt. Ved de vitenskaplige høgskolene og de private høgskolene har derimot antallet holdt seg stabilt, og gått litt ned det siste året.

Figur 12 Studenter med utenlandsk statsborgerskap ved norske høyere utdannings utdannings-institusjoner 14000 12000 10000

Private høgskoler Statlige høgskoler

8000

Universiteter 6000

Vit. Høgskoler Totalt

4000 2000 0

2000

2001 24

101

141

148

229

262

240

Statlige høgskoler

472

1391

1626

2259

2911

3121

3282

3805

Universiteter

5367

5219

7892

5616

5997

6943

7229

7597

Vit. Høgskoler

269

299

456

626

600

338

366

324

Totalt

6108

6933

10075

8642

9656

Private høgskoler

2002

2003

2004

2005

2006

2007

10631 11139 11966

Dersom vi ser antall utenlandske studenter i forhold til studentmassen ved de ulike institusjonstypene tegner følgende bilde seg: universitetene ligger fremdeles i tet. De vitenskaplige høgskolene plasserer seg imidlertid et godt stykke foran de statlige høgskolene, om vi ser antallet utenlandske studenter i forhold til studenttallet totalt. I 2001 utgjorde de utenlandske studentene ca. 1,5 prosent av studentene ved de statlige høgskolene, og ca. 4,1 prosent ved de vitenskaplige høgskolene. I 2007 hadde andelen

Side 19 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

ved de statlige høgskolene økt til ca. 4 prosent, mens det hadde økt til 5,9 prosent ved de vitenskaplige høgskolene. Sammenligningsvis kan nevnes at andelen utenlandske studenter ved universitetene utgjorde 6,9 prosent i 2001 og 9,7 prosent i 2007. De private høgskolene ligger på bunn, både i absolutte tall og sett i forhold til studentmassen. I 2001 utgjorde de utenlandske studentene ca. 0,09 prosent av studentmassen. I 2007 hadde andelen steget til ca. 1 prosent.

Oppsummering Antall norske gradsstudenter i utlandet fortsatte å synke, også i 2006/07. Det er særlig nedgang innenfor de økonomisk-administrative fagene. Innenfor medisin- og helsefag, den nest størst gruppen av gradsstudenter i utlandet, ser vi en fortsatt økning. Det er videre særlig en nedgang til de store anglosaksiske landene. Vi har pekt på endringene i Lånekassens støtteordninger fra 2003/04 som en trolig medvirkende årsak. Bildet er samtidig sammensatt, og det viktig å huske at Norge fremdeles sender ut svært mange gradsstudenter sammenlignet med andre land. Antallet delstudenter fortsatte å øke etter at antall gradsstudenter var begynt å avta, men fra 2006/07 har også dette antallet gått ned. Dette har vakt en del bekymring, for at arbeidet med å internasjonalisere norsk høyere utdanning ikke lykkes i tilstrekkelig grad. Det er imidlertid for tidlig å si om dette er en vedvarende trend. Som vist i grafene over må også bildet nyanseres: antallet utreisende delstudenter faller ikke på alle nivå, innenfor alle faggrupper og alle institusjonstyper. Nedgangen er særlig markert blant bachelorstudenter innenfor universitetssektoren, og innenfor samfunnsfag og økonomi. Dette var også den studentgruppen som hadde den sterkeste veksten fra 2002/03. Innenfor enkelte grupper har veksten fortsatt, også det siste året. Det gjelder lærerstudenter, og det gjelder mastergradsstudenter ved alle andre institusjonstyper enn universitetene. Også innenfor EUs utdanningsprogrammer har utviklingen samlet sett vært positiv i perioden fra 2000 og frem til i dag, til tross for nedgangen i antall utreisende Erasmus-studenter. Det er viktig å få kartlagt årsaker til at det totale antallet utreisende delstudenter er begynt å synke. Det er SIUs inntrykk at en del av forklaringen ligger i institusjonenes fokus på gjennomstrømming og normert studieprogresjon, et annet sentralt aspekt ved

Side 20 av 21


Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet

Kvalitetsreformen. Dette ser ut til å medføre at en del studenter frykter de vil tape tid ved å reise ut. Det ser også ut som om det fremdeles kan være problematisk å få godkjent kurs fra utlandet. For å få en bedre forståelse av utviklingen er det imidlertid behov for mer kartlegging av faktorene som påvirker studentenes valg. Det er vanskeligere å gi et noenlunde presist bilde av antall innreisende studenter. Dette skyldes at det tilgjengelige tallmaterialet i stor grad er basert på studentenes statsborgerskap. Dette sier ikke nødvendigvis noe de er kommet til Norge med det formål å studere. Antallet reelt mobile studenter er sannsynligvis en del lavere enn antallet utenlandske studenter ved norske læresteder. Noen tendenser er likevel tydelige: antallet utenlandske studenter innenfor norsk høyere utdanning har økt markert i perioden 2000 og frem til i dag, innenfor alle institusjonstyper. Høyest er antallet innenfor universitetssektoren, både i absolutte tall og sett i forhold til studentmassen. De vitenskaplige høgskolene har også en høy andel utenlandske studenter. Til tross for den jevne veksten er det imidlertid fremdeles langt flere norske studenter som reiser til utlandet for å studere, for en periode eller for en hel grad, enn det kommer utenlandske studenter til Norge.

Side 21 av 21


http://new.siu.no/nor/content/download/1031/11043/file/Internasjonal%20mobilitet%20i%20det%20norske%