Page 1

Eurotrigger Erasmus – Studier i Europa

Smaken av Europa I Paris kan ein gjere akkurat som ein vil, ifølgje Sigrid Agnethe Hansen.

Alt å vinne Språk, kultur, spennende opplevelser, nye venner og kanskje en kjæreste. Dagbladets journalist Simen Ekern ser bare fordeler ved et studieopphold i Europa.

Innhold

Erasmus og kjærlighet // Kunst i Barcelona // Selvstendighetstesten Fotball og dannelse // Der graset er grønt // Hvordan bli Erasmus-student? Til utlandet for å gjøre seg attraktiv

Internasjonal karriere Marte Gerhardsen har hatt en svært internasjonal karriere. Grunnlaget la hun i studietiden.


2 Eurotrigger

Eurotrigger 3

Studier i Europa

Studier utenlands gjør deg attraktiv Redaktør Runo Isaksen Dette magasinet er for deg som er student og føler en viss dragning ut. Kanskje har du hørt om noen som har tatt deler av utdanningen sin i Europa? Kanskje lurer du på om det er mulig for deg også? Kanskje er du usikker på om det er smart? Eurotrigger handler om Erasmus, EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. Gjennom Erasmus kan du ta deler av studiet ved et lærested i Europa. Stipendordningene er svært gode. Og studiet godkjennes før du reiser og blir en del av din norske grad. Du taper altså verken tid, penger eller studiepoeng. Men vinner du noe – og hva, i så fall?

Eurotrigger Studier i Europa

Eurotrigger utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), norsk nasjonalkontor for EUs program for livslang læring (LLP), som Erasmus er en del av. Eurotrigger representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet distribueres gratis. Ansvarlig redaktør Hanne Alver Krum Redaktør Runo Isaksen Redaksjon Stian Hofslett Thowsen, Tordis Marie Espeland, runo Isaksen og studentpraktikant Silje Osland Presentasjon & art direction MK Bergen Reklamebyrå AS Trykk Grafisk formidling Opplag: 23.500 eks. SIU-publikasjon 02 / 2010 ISSN: 1503-2876 Utgitt med støtte av Europakommisjonen, som ikke er ansvarlig for innholdet.

I Eurotrigger møter du norske studenter på Erasmus-opphold i Paris, Liverpool, Barcelona og flere andre byer. Dette er oppsummeringen fra en norsk student i Brno, Tsjekkia: «Å oppleve hvordan andre tenker, snakker og hvilke perspektiver de har. Å bli utfordret på egen tenkning. Å oppleve at lite egentlig kan defineres som normalt eller unormalt. Disse tingene har vært de aller viktigste for meg, og summen av dem er kulturell kompetanse.»

HUB / Lufthavnen i Frankfurt. En viktig hub for europeisk lufttrafikk.

Pakkeløsningen

Å være Erasmus-student gir selvsagt ingen garantier for spennende jobber i etterkant. Men bildet er klart: Erasmusstudenter får mer internasjonale jobber enn andre studenter. De kommer kjappere i arbeid enn andre studenter og tjener bedre. Dette er noen av konklusjonene i en større norsk undersøkelse om effektene av utenlandsstudier, som vi presenterer utdrag av i dette magasinet. God lesning – og god reise!

Øvrige illustrasjonsfoto: Wikimedia og iStockPhoto

Paris, je t’aime

Språkkunnskaper og internasjonal erfaring blir stadig mer etterspurt på arbeidsmarkedet. Gjennom Erasmus kan du ha studie- eller praksisopphold i et EU-land. Oppholdet godkjennes på forhånd og blir en del av din norske grad. Du taper altså verken tid eller studiepoeng. Erasmus er din pakkeløsning for delstudier i Europa.

10

Studieopphold er den største og best kjente delen av Erasmus. Målet er å gi opplevelser på flere plan, både språklig og faglig, kulturelt og personlig. Oppholdet skal vare mellom tre og tolv måneder, og du må ha tatt 60 studiepoeng før du reiser.

Duften av Europa

Praksisopphold er utveksling til en bedrift eller organisasjon i Europa. Målet er at du skal tilegne deg praktiske ferdigheter og få bedre forståelse av de økonomiske og kulturelle forholdene i vertslandet. Med Erasmus står du sterkere på det europeiske arbeidsmarkedet.

Erasmus og kjærlighet

12 14

Reisebrev fra Porto

16

Alt å vinne

18

Hvordan bli Erasmus-student?

20

Praksisopphold

Og så, etter at studiene er helt over og du skal ut og søke jobb: Hvordan slår et Erasmus-opphold ut da? Simen Ekern er i dag Dagbladets europakorrespondent, med kontor i Brussel – hvor han også hadde sitt Erasmusopphold. Marte Gerhardsen var Erasmus-student i Amsterdam. I dag er hun generalsekretær i bistandsorganisasjonen Care, etter flere år i utenrikstjenesten. Til Eurotrigger sier hun: «Jeg er sikker på at diskusjoner og sene kvelder med studiekamerater fra ulike land var med å forberede meg på en internasjonal karriere.»

Innhold 6

22 Derfor bør du velge Erasmus • Du betaler ikke skolepenger • Du får Erasmus-stipend • Du får vanlig støtte og reisestipend fra Lånekassen • Du kan få stipend til språkkurs før du reiser • Du kan også få stipend til språkkurs i vertslandet • Du kan få hjelp til å finne bolig Hvor du kan dra avhenger av hvilke avtaler ditt norske lærested har. Kontakt Internasjonalt kontor eller tilsvarende ved egen institusjon for mer informasjon. Se også: www.studeriutlandet.no

Fotball og dannelse

24

I Harry Potters univers

26

Selvstendighetstesten

28

Normalt unormalt i Sentral Europa

30

Muligheter på arbeidsmarkedet

www.studeriutlandet.no


4 Eurotrigger

Internasjonale jobber

02

03

Eurotrigger 5

01 MULIGHETER / – Et studieopphold utenlands gir mange tilleggsdimensjoner som du ikke bør gå glipp av. Man bør virkelig bruke de mulighetene som finnes, mener Marte Gerhardsen. 02 NYE KANALER / Marte trivdes godt som Erasmus-student i Amsterdam. 03 I FELTEN / Generalsekretæren i Care på besøk i Rwanda. (Foto: Care/Nina Ruud)

– Amsterdam var en fantastisk by å være Erasmus-student i,

og det var så spennende å studere i et internasjonalt miljø. Marte Gerhardsen blir begeistret når hun forteller om tiden som Erasmus-student i Nederland.

Mye spennende skjer utenfor Norge Tekst & Foto: Truls Brekke

M

arte Gerhardsen har hatt en svært internasjonal karriere. Grunnlaget la hun i studietiden.

Etter Amsterdam fortsatte hun på London School of Economics (LSE) før hun fikk jobb i Utenriksdepartementet. Siden jobbet hun ved den norske ambassaden i Indonesia og fikk deretter stillingen hun har i dag, som generalsekretær i bistandsorganisasjonen Care.

Språk aller viktigst

Gerhardsen er ikke i tvil om at utenlandsoppholdene hennes har vært avgjørende i forhold til karrieren hun har hatt.

– Jeg synes det er meningsfylt å jobbe med internasjonale spørsmål. Både i Amsterdam og London ble jeg eksponert for internasjonale miljøer, og fikk venner fra mange land. Jeg er sikker på at diskusjoner og sene kvelder med studiekamerater fra ulike land var med å forberede meg på en internasjonal karriere.

– Jeg var i et læringsmiljø som fokuserte på internasjonale beslutningsprosesser. På LSE skrev jeg en oppgave om hvordan EU ble en foregangsaktør på klima og hvordan de interne prosessene i EU gjorde at de tok de posisjonene de gjorde. Den oppgaven gjorde at jeg fikk jobb i UD. Erfaringene fra UD gjorde at jeg ble hentet hit til Care. Sånn skjer det.

Norge er rart

Rent karrieremessig har språk vært det aller viktigste, slik Gerhardsen ser det.

Det skjer så mye utenfor Norge som er spennende, mener Gerhardsen. Vel så viktig som det faglige, er møter med mennesker av ulike nasjonaliteter. – Jeg bodde med folk fra hele verden. Da ser du Norge litt i perspektiv og oppdager at verden kan sees på ulike måter. I den store sammenhengen er det Norge som er rart. Vi er et lite land på mindre enn fem millioner mennesker og det er nesten ingen som er som oss. Å studere i utlandet er å åpne øynene og se verdien i andre samfunn, og samtidig ha det gøy. Selv om norske universiteter holder høyt nivå og internasjonalisering foregår også her hjemme, mener hun at det å bo i utlandet gir en ekstra dimensjon. – Du møter en helt annen måte å jobbe på. Vi hadde mye mer oppgaver, diskusjon og krav til aktiv deltakelse enn det jeg

01

var vant til fra Blindern. Du får sjansen til å se at ting kan gjøres på andre måter enn hos oss. Dessuten gir det noe å bo i et miljø hvor man ikke skjønner alle kodene, hvor språket er annerledes. Selv Nederland og England er ikke så likt Norge som vi kanskje tror. Å ha opplevd å være utlending er en god erfaring.

– Å få engelsk skikkelig inn og ha engelsk som arbeidsspråk, har vært det viktigste. Språk er ikke lenger en barriere, det har jeg hatt veldig nytte av. Jeg skulle gjerne kunnet enda flere språk, sier Gerhardsen, som foruten engelsk snakker både indonesisk og litt fransk. Tør å være sårbar

Som arbeidsgiver i en internasjonal organisasjon ser hun også nytten i at jobbsøkerne har forsøkt seg i utlandet. – Det sier litt om nysgjerrighet. Man våger å prøve nye ting, gå inn i noe man ikke helt behersker. Å være utlending er å eksponere seg på litt skumle arenaer. Når vi ansetter folk tillegges det vekt, for det sier noe om indre ”drive”. Du tør å gi slipp på tryggheten, du tør å stille deg litt sårbar.


6 Eurotrigger

Europeiske opplevelser

Tema: Frankrike

På godt & vondt Det beste med Paris – Det er ei skattekiste av ein by, som kan få meg til å kjenne meg som ei lita Amélie frå den kjende filmen Amélie frå Montmartre. Og så er her billig mat, vin og klede. Det er berre så mykje!

Det verste – Paris kan vere skikkelig nedtur om du har ein dårleg dag. Storbymentaliteten kan vere vanskeleg, særleg for meg som kjem frå ein liten by i Nord-Noreg. Til dømes folk på metroen som berre glor.

03 04

01

02

Paris, je t’aime

01 FINT / – Å bu i eit anna land ei stund går heilt fint så lenge ein er innstilt på det, seier Sigrid Agnethe Hansen. (Foto: Privat) 02 KAFÉLIV /Place des Vosges i bydelen Le Marais. 03 FREISTINGAR /Sommarlege freistingar på Montmartre. 04 FALAFEL / I Le Marais finn du Paris’ beste falafel, ifølgje Sigrid Agnethe.

Tekst: Tordis Marie Espeland

I

Paris kan ein gjere akkurat som ein vil. Det seier Sigrid Agnethe Hansen, som er på Erasmusutveksling frå litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo, til Sorbonne-universitetet i Paris.

At Paris er så stor, gjer også at det er vanskeleg å få eit personleg forhold til byen, og eg kan til tider føle meg litt aleine. Men dei fleste venene mine er Erasmus-studentar og heldigvis interesserte i å møte nye folk. Eg har inntrykk av at franskmenn ikkje vil bruke tid på å bli kjend med meg når dei høyrer at eg ikkje er fransk.

– Det er ein fantastisk by å vere i.

Småforelska

– Er det å bu i Paris slik du tenkte det skulle vera? – Både òg. Her svært mange turistar heile tida, seier Sigrid Agnethe, som bur i Latinarkvarteret midt i Paris. – Men her er jo utruleg fint, og eg vert litt småforelska kvar gong eg går ut døra. Mykje er slik ein trur Paris skal vera. Eg

går langs Seinen og trekk inn byen. Og så elskar eg området Montmartre, å snike seg rundt i dei små gatene der, å stå ved den vakre Sacre Cœur-kyrkja og få utsikt over heile byen.

starta på litteraturstudiet i Oslo, og la opp løpet etter det. Eg hadde vore nokre gongar i Paris og likte byen veldig godt, så eg ville gjerne prøve å vere her litt lenger.

Den franske fritida går med til å vere med vener og gå på kafé, i tillegg til å undersøke ein av dei vakraste hovudstadane i Europa.

Ingen skippertak

– Eg går ofte rundt og ”kjenner” på byen, smiler litteraturstudenten. – Ein av favorittplassane mine er Le Marais, den jødiske bydelen. Der finst den beste falafelen i byen, spennande second-hand-butikkar og fine gater. Det er fascinerande korleis ulike bydelar er prega av folkegrupper. Eit anna fint område er Belleville, Paris sin Chinatown. Her ligg blant anna Parc Buttes-Chaumont, ein park verdig ei eventyrbok. Paris er stemningane sin by, synst Sigrid Agnethe, som lenge hadde planlagd at ho ville bu i Paris ein periode av studia sine. – Eg bestemte meg for å studere ved Sorbonne allereie før eg

Sjølv om søknadsprosessen via Universitetet i Oslo gjekk greitt, var det mykje Sigrid Agnethe ikkje hadde på plass før ho landa på fransk jord. – Det var lettare då eg først kom til Paris, både det å velje fag og å finne ein stad å bu. Alle førelesningane er på fransk, men med fransk som fag både på vidaregåande og litt frå universitetet går det fint, synst litteraturstudenten. – Det tek mykje tid å prøve å forstå, og samtidig omarbeide det du høyrer og les. Heldigvis merkar eg at det blir lettare etter kvart. Sjølve undervisninga er annleis enn ho er van med. – Eg hadde vel sett for meg at her skulle vere større valfridom og meir moderne litteratur. Eg går på førelesningar om

reiselitteratur, melankoli, vald i teater og litteratur om første verdskrig. Det er ingen stor eksamen til slutt for Erasmusstudentane, men små prøvar og innleveringar undervegs i semesteret og difor ikkje mulig å ta skippertak, slik ein gjerne gjer heime. Fordelen er at eg føler eg gjer noko heile tida. – Vil du anbefale andre å reise på Erasmus-utveksling? – Absolutt! Dersom ein berre har tenkt tanken, så gjer det. Å tenke det betyr at ein har det i seg. Eg trur ein lærer mykje om seg sjølv og om korleis ein tek imot andre kulturar når ein ikkje berre ser landet frå sidelinja, slik det gjerne er om ein er på ferie. Det tok ikkje mange dagane å forstå at no er eg ikkje turist, no bur eg faktisk i Paris!

Eurotrigger 7


8 Eurotrigger

Europeiske opplevelser

Tema: Frankrike

01

02

05 01 FARGERIK / Den fargerike panterkameleonen (Furcifer pardali) er et vanlig syn på La Réunion og minner ikke så rent lite om et forhistorisk dyr. 02 KULTUR / Martine Paulsen Kittilsen studerer asiatiske og afrikanske studier ved Universitetet i Oslo. Våren 2010 er hun Erasmus-student ved Université de La Réunion (St. Denis, La Réunion). Her følger hun kurs i oversettelse (fransk/engelsk), historie, miljø og samfunn på La Réunion, samt komparativ kreolsk kultur. 03 AKTIV / Vulkanen Piton de la Fournaise er en av verdens mest aktive vulkaner. Det siste utbruddet kom i januar 2010.

Inn i en ny flyt REISE

R

BREV

04 INTENS / Vaniljen fra La Réunion er kjent for sin intense, balanserte og mørke smak. 05 RÅDHUS / Rådhuset i St. Denis fra 1885.

03

04

Tekst: Martine Paulsen Kittilsen Den 3. januar pakket jeg sakene og dro til Nice i Frankrike for å

eiseguider kaller La Réunion en uoppdaget perle. Naturen ser ut som om den er tatt rett ut fra Jurassic Park eller Avatar og lamslår meg fremdeles.

Fakta om La Réunion La Réunion er ei øy i Indiahavet, 800 km øst for Madagaskar. Øya er et fransk oversjøisk departement (département d’outre-mer). La Réunion ble oppdaget av portugiserne i 1513, men ble først kolonialisert av Frankrike i 1642 under navnet Île Bourbon, dette ble skiftet til La Réunion under den franske revolusjonen. Etter at Suez-kanalen ble åpnet i 1869 mistet øya sin funksjon som stoppested på sjørutene til Østasia. Øya har 763 000 innbyggere (2004) og SaintDenis som hovedstad. Kilde: Wikipedia

friske opp franskkunnskapene. Der var jeg så heldig å få bo hos en reunionesisk familie, slik at jeg fikk god kunnskap om kulturen her. La Réunion er ei lita øy i Det indiske hav og et av Frankrikes oversjøiske departementer. Øya er ikke mye preget av turisme, bortsett fra de som kommer fra fastlandet i Frankrike. Det er et fantastisk sted for å gå turer. Det høyeste punktet i Det indiske hav, den inaktive vulkanen Piton des Neiges, ligger her. Hele øya er preget av vulkanlandskap, og det finnes fremdeles en aktiv vulkan, Piton de la Fournaise. Å være Erasmus-student her er en helt spesiell opplevelse. Jeg har fått flere gode venner enn jeg kunne forestillle meg var mulig. Alle Erasmus-studentene ønsker å få mange nye venner og lære en ny kultur å kjenne. Selv om øya hører til Frankrike, er samfunnet helt annerledes. Innbyggerne kommer fra ulike deler av verden. Tilsynelatende et perfekt samfunn hvor alle godtar hverandre og hvor rasisme er ikke-eksisterende. Etter en stund oppdager man likevel at dette ikke helt er tilfelle, men La Réunion er likevel annerledes enn andre steder i verden, ettersom ingen egentlig er innfødte her.

Da vi kom hit i februar, var det varmt og fuktig. Jeg måtte dusje opptil tre ganger om dagen før jeg ble vant til klimaet. Nå er temperaturen litt lavere, rundt 25 grader. Det er helt herlig, med muligheter for avkjølende bad eller dykk i havet eller turer på fjellet. I begynnelsen lurte jeg på hvordan jeg skulle takle ris og hvite bønner i fem måneder, men jeg tror jeg har blitt avhengig av det nå. De fleste spiser middag og lunsj i kantina på skolen, men det har også blitt mange koselige middager som vi har laget sammen på felleskjøkkenene. Jeg har lært masse fransk, men kanskje enda mer engelsk ettersom de fleste Erasmus-studentene snakker engelsk sammen. Det er lurt å sørge for å få fransktalende venner også. Da semesteret begynte, var det forvirrende å melde seg opp i fag, finne klasserom, timeplaner og så videre. Men det er ingen grunn til bekymring. Ordet Erasmus ser ut til å være nøkkelordet for at alt skal ordne seg. Livet her er så mye roligere enn hjemme. Lite planlegges. Hvis det skjer, så skjer det. Hvis noe planlegges, skjer det som regel ikke.

Eurotrigger 9


10 Eurotrigger

Europeiske opplevelser

Tema: Tema: Praksisopphald Kjærlighet

Eurotrigger 11

01

Kunsten å reise ut – når man har kjæreste hjemme Tekst: Silje Osland 01 INGEN HINDRINGER / Som Erasmus-student har du ingen økonomiske hindringer. Så det er bare å komme seg ut, mener Ida. (Foto: Privat)

P

sykologistudent Ida Kristine Hasund og kjæresten Christian Eide mener at forholdet deres ble sterkere da hun dro på utveksling til Spania.

02 granateple / Byen Granada er oppkalt etter granateplet. 03 alhambra / Blomsterpotter i borggården i Alhambra, Granada i Andalusia, Spania.

ved Universitetet i Oslo, mens Ida tok et semester i Granada, Spania. Nå er de samboere i Oslo, og Ida har søkt på en master i København.

Høsten 2008 studerte Christian idrett, friluftsliv og helse

Reiste sammen

De hadde akkurat blitt sammen da Ida dro på Erasmus-opphold til Granada.

– Jeg var heldig som fikk besøk av Christian så mange ganger. Han var der i over en uke hver gang. Han fikk truffet vennene mine og sett omgivelsene. Det gjorde at han enklere kunne sette seg inn i hverdagen min i Granada. Dessuten rakk vi å reise litt rundt sammen i Spania, bare vi to, sier Ida takknemlig.

• Snakk på forhånd om hvilke utfordringer og situasjoner dere tror at dere kan møte, hvor ofte og hvordan dere skal kommunisere med hverandre. • Mens dere er fra hverandre, snakk åpent om hvordan du har det og hva du gjør.

Kan ikke leve i en boble

– Jeg har alltid vært bevisst på at jeg skal gjennomføre det jeg ønsker å gjøre, uavhengig av om jeg er singel eller har kjæreste. Er jeg litt kynisk nå? spør Ida og ler.

Før hun dro, prøvde paret å se for seg hvilke utfordringer og situasjoner de kunne komme borti. De snakket om hvordan og hvor ofte de skulle kommunisere med hverandre.

Hun legger til at dersom Christian har lyst til å gjøre noe spesielt, ønsker ikke hun å være den som holder ham igjen. Han innrømmer at det var litt tøft i starten.

– For oss var løsningen å møtes på Skype annen hver dag. Der kan man se og høre hverandre. Men man får jo ingen fysisk kontakt gjennom internett, så det kan også være litt trist. Man må være forberedt på kjipe stunder, innrømmer Ida.

– Etter en måned kommer man likevel inn i det, og da det var gått over halvveis av tiden hun skulle være borte, begynte jeg bare å glede meg til hun skulle komme tilbake. Et halvt år er ikke så lenge, bemerker Christian, som greide å se positive sider ved saken. Tre ganger rakk han å besøke Ida i Spania.

Råd fra Christian & Ida

• Det kan være lurt at begge drar på utveksling samtidig, enten til samme sted eller hver for seg. • Snakk om hjemkomsten, slik at begge har noe å glede seg til. • Planlegg gjerne en tur sammen når utvekslingen er ferdig. • Besøk og ta imot besøk. Benytt anledningen til å reise sammen rundt i landet.

Christian mener at det er viktig å ha en løpende dialog. Man kan ikke leve i en boble hver for seg, verken i Spania eller i Norge. Det er Ida enig i.

• For deg som er i utlandet kan det være stressende å dra hjem for en kort periode, fordi du føler at du må besøke mange. Tilby deg å betale for at kjæresten heller kommer på besøk til deg.

– Alle liker å føle at en blir tenkt på. Det er kanskje litt jentete å si, men jeg tror det samme gjelder for gutter. Siden hun dro såpass tidlig i forholdet, føler Ida de ble virkelig kjent med hverandre mens hun var ute. Hun mener at forholdet deres ble sterkere, blant annet fordi de lærte å snakke om følelsene sine. Alltid noe å gjøre

Ida tror at det er kjedeligst for den som er hjemme i Norge. Som utvekslingsstudent skjer det noe hele tiden. – Det er en fantastisk opplevelse å være student i utlandet. Man får mange nye venner, og det er alltid noe å gjøre. Som Erasmus-student har du heller ingen økonomiske hindringer. Så det er bare å komme seg ut, ler hun. For at Ida skal fullføre drømmen sin om å bli psykolog, må hun til København.

Erasmus & kjærlighet

• Ha tro på at dere vil klare å være fra hverandre uten å slå opp.

Erasmus-studenter er mer internasjonale i sitt kjærlighetsliv enn andre studenter, viser undersøkelser gjort i regi av Europakommisjonen. En av seks Erasmus-studenter får seg livspartner fra et annet land enn sitt eget. Halvparten av disse igjen får livspartner fra sitt eget Erasmus-vertsland. Statistisk sett betyr dette: Om tolv norske studenter tar Erasmus-opphold i Frankrike, vil to av disse få seg livspartner som ikke er norsk. En av disse tolv vil få seg fransk livspartner.

– Foreløpig har hun bare sendt inn søknad, så jeg forholder meg ikke til det ennå. Men hvis hun må til København for å få drømmen sin oppfylt, så støtter jeg henne i det, smiler Christian. 02 03


12 Eurotrigger

Tema: Kunst i Europa

01

01 duften av europa / En slik takterrasse finner du bare i Barcelona. (Foto: Privat) 02 SOSIALT LIV / Største forskjell på Spania og Norge handler om døgnrytme, ifølge Mats: – Middag spises sent om kvelden, og på den tiden er små barn fremdeles ute i gatene og leker. (Foto: Privat) 03 LACOSTE / Fra Lacoste-katalogen Mats jobbet med på designbyrået Folch Studio. (Foto: Folch Studio)

02

03

Januar 2010: Erasmus-oppholdet er over, men Mats vil gjerne bli enda lenger i Barcelona. Han liker byen, og har fått seg kjæreste også. Han kontakter designbyrået Folch Studio og blir tilbudt trainee-stilling på dagen. Dermed søker han permisjon fra sine bachelorstudier ved Kunsthøgskolen i Oslo.

– Alt skjedde veldig fort, jeg hoppet litt i det uten å tenke så nøye over det. Nå er det mai og mine fire måneder i Folch Studio er snart over. Jeg tenker å jobbe videre frilans og med egne prosjekter, forklarer han. Nervøs før avreise

– Tilbake til begynnelsen: Hvorfor ønsket du å bli Erasmus-student? Og hvorfor akkurat Barcelona?

Duften av Europa Tekst: Runo Isaksen

M

ats Lande dro til Barcelona for å studere design. Nå har han også trainee-stilling og kjæreste i den spanske millionbyen.

– Jeg var redd for at jeg senere i livet ville angre om jeg ikke gjorde det. Ideen var å komme ut av Norge litt, forandre på hverdagen, ha et godt sosialt liv og lære et nytt språk. Jeg var veldig nervøs før jeg dro. Jeg kjente ingen og hadde ingen anelse hva jeg kom til. Faglig tenkte jeg at det kom til å bli mer eller mindre som i Norge, bare litt vanskeligere på grunn av språket. Og det stemte.

med det samme som meg, og som kan være viktige for meg senere i livet. Språket sitter nå

Mats kunne ikke spansk før han dro, men tok et språkkurs før han begynte på studiene. De første månedene forsto han ikke veldig mye. Lærerne snakket lite engelsk. – Jeg pleide å nikke når de snakket, og etterpå fikk jeg noen av medstudentene mine til å forklare. I jobben møter jeg flere som snakker engelsk, men jeg snakker jo også mer spansk nå. Når man har spansktalende folk rundt seg hele dagen, lærer man språket fort, enten man vil eller ikke. Studentmiljøet i Barcelona er stort og levende, forteller han. Byen huser mange Erasmus-studenter og det er aktiviteter nesten hver eneste dag: fester, middager og annet. – På våre kurs jobbet vi mye sammen i mindre grupper. Det var bra, for da tvinges du til å bli kjent med folk. Miljøet på skolen ble bare bedre og bedre etter hvert som vi ble kjent med stadig flere studenter og lærere.

– Har forventningene dine blitt innfridd?

På godt & vondt

– Forventningene har blitt mer enn innfridd. 2010 har vært et år med lykken på min side så langt. Bank i bordet!

Mest positive opplevelse

Strukturert jobbing

– Tre ting: Jeg har funnet kjærligheten. Jeg har lært meg spansk. Og jeg har fått sjansen til å jobbe i et designstudio i Barcelona.

På Folch Studio har Mats blant annet designet en produktkatalog for Lacoste. Akkurat nå jobber han med layout til en bok.

Mest negative opplevelse

– Jeg har lært masse om redaksjonell design, typografi, foto, papirkvalitet og layout. Jeg har lært å samarbeide med kunder og skjønt hvor viktig det er å jobbe strukturert. Før man starter, må man ha en prosess for hvordan man vil gjennomføre hele prosjektet, ikke bare gå i gang og håpe at det blir bra. Og så har jeg blitt kjent med mange nye folk som jobber

Aller største kunst-/kulturopplevelse

– Å bli boende her er så positivt og spennende, men samtidig er jo familien min og vennene mine i Norge. – Det jeg har mest nytte av, er alle bok- og magasinbutikkene, de har veldig bra utvalg og du finner alt mulig. Ellers er det masse konserter, utstillinger, festivaler og lignende hele tiden.

Eurotrigger 13


14 Eurotrigger

Europeiske opplevelser

Eurotrigger 15

Tema: Portugal

01 01 PÅ TOPP / Alexander W. Topp nyter Erasmus-oppholdet i Coimbra. (Foto: Privat) 02 FRISTELSER / Pastel de nata er en portugisisk butterdeigskake fylt med vaniljekrem.

REISE

Treigere, sterkere, hyggeligere BREV

01

Tekst: Malin Bogren Lund

J

eg er på tampen av mitt opphold i Porto og spør meg ganske ofte hvorfor jeg ikke valgte å bli i et år i stedet for tre måneder.

01 LÆRER I PORTO / Malin Bogren Lund tar lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen. Vårsemesteret 2010 tilbrakte hun i Porto. (Foto: Privat) 02 UNESCO / Ribeira, ved elven Douro, det historiske sentrum av Porto, står på UNESCOs liste over verneverdige steder (1996).

Jeg er en 24 år gammel stavanger-jente som vanligvis studerer

i Bergen, men som denne våren har hatt den unike muligheten å være Erasmus-student i Porto, Portugal. Porto er en søvnig atlanterhavsby. Alt går litt treigere i Porto enn hva jeg er vant med fra Bergen. Riktignok har studenter generelt en tendens til å være treige om morgenen, forskjellen er at det i Portugal aksepteres. Når professorene er senere ute enn studentene, gjør det liksom ikke så mye lenger. I begynnelsen forsto jeg ikke helt hvorfor, men alt blir mye mer logisk dersom en stikker en tur ned til barene ved elven

02

Portugisiske opplevelser N avn : Alexander W. Topp S tuderer til vanlig : Sosiologi og sosialantropologi ved NTNU E rasmus - opphold ved : Universidade de Coimbra, Portugal 1. Mest minnerike opplevelse med landets mat?

Rio Douro en mandagskveld. Eller kaprer et bord på Piolho, studentenes hovedkvarter, sent en onsdag. Mens utestedene i Bergen vanligvis stenger i totiden og tvinger studentene hjem, holder barene i Porto åpent til seks. En skal holde seg litt i skinnet, ellers kan det lett skli ut. Heldigvis er kaffen sterk og god i Porto. Jeg har ennå ikke sett en Starbucks. Kanskje ikke så rart siden den portugisiske kaffen er så billig. Generelt finner en også ganske få kjedebutikker i sentrum, men heller knøttsmå spesialbutikker hvor det for eksempel kun selges slanger til sykkeldekk og skruer. Det er også vanlig å kjøpe varer over disk, som kan være en morsom og utfordrende seanse når portugiseren du henvender deg til ikke snakker engelsk. Da hjelper det at portugisere flest er svært hyggelige og imøtekommende. Jeg har opplevd å bli invitert i bursdagsselskap til en portugiser jeg knapt kjente, der vi spiste portugisisk mat og sang portugisiske sanger sammen.

Det jeg kommer til å huske best fra min tid i Porto, er alle utvekslingsstudentene jeg traff, turene vi tok og stundene vi delte. Så mange flotte personer som alle var interessert i å bli kjent med nye mennesker. Jeg føler meg privilegert som har fått lære så mye om andre mennesker fra mange forskjellige land. Mine tre måneder i Porto har kanskje vært de tre beste månedene i mitt liv.

Portugiserne spiser ofte ute, og det er mange små restauranter og barer som byr på rimelig og tradisjonell kost. En typisk middag preges av mye kjøtt, ofte svin eller kylling, med ris og poteter (ofte sammen) og heller lite salat. Ellers spiser portugiserne mye fisk, og ikke bare bacalao. De har også en del sjømat på menyen som vi ikke ser mye til i Norge, som blekksprut. Bakeriene har noen lekkerbiskener, jeg kan anbefale pastel de nata, en liten butterdeigskake fylt med vaniljekrem.

2. Mest interessante erfaring med landets språk? Språket kan være problematisk å lære seg, da portugisere gjerne snakker fort og litt snøvlete. Portugisere flest snakker engelsk, noe som gjør at det kan være vanskelig å lære seg portugisisk da de gjerne slår over til engelsk om du ikke skjønner hva de sier.

3. Mest interessante opplevelse med landets folk? De fleste er patriotiske og stolte av sin historie og sine skikker. Studenter flest er bevisst på gamle tradisjoner fra studentmiljøet, som holdes i hevd gjennom klesdrakter, musikk og festligheter. Portugiserne er hjemmekjære og drar som regel hjem til familien i helgene. Derfor er også det beste utelivet midt i uka, tirsdag og spesielt torsdag. Portugiserne er nok litt mer innesluttet enn sine naboer spanjolene.

02


16 Eurotrigger

Eurotrigger 17

Internasjonale jobber 01

01 Europeer / Journalist og forfatter Simen Ekern har flyttet til Brussel og synes Europa har mye å by på. Han mener flere nordmenn burde benytte seg av mulighetene for europeisk utveksling.

Alt å vinne

02 Forfatter / «Berlusconis Italia» som Simen Ekern ga ut i 2006. (Foto: Cappelen)

Tekst: Målfrid Bye Haugen. Foto: Steinar Buholm /Dagbladet

S

pråk, kultur, spennende opplevelser, mange nye venner og kanskje en kjæreste. Journalist og forfatter Simen Ekern ser bare fordeler ved et utvekslingsopphold i Europa.

man taper ikke noe på å være borte et helt eller halvt år. Det gir en helt annen opplevelse av et land å være der som student enn som turist, sier Simen Ekern, som har kontakter over hele Europa etter å ha vært Erasmus-student i Brussel i ett år.

– Egentlig er det bare å hoppe i det,

Franskstudier på Blindern brakte ham inn i Erasmus-programmet.

Mafia og populisme

– Jeg lærte ikke fransk bra nok før jeg kom til Brussel. Det er ekstremt nyttig å kunne språk, ikke bare faglig. Språk er en måte å få venner, kontakter eller en kjæreste på. Man skal ikke bare tenke på hvilke språk en potensiell arbeidsgiver har bruk for, mener Ekern.

Italia er et land som Ekern er spesielt opptatt av. Etter Oslo er Roma favorittbyen. På grunn av sitt pågående bokprosjekt pendler han ofte til Roma, der han leter etter historier som skaper ekko i europeisk historie, for eksempel nyfascisme. Han prøver dessuten å finne fenomener som fremstår som lokale, men som kan ses i en større, europeisk sammenheng. Enten det dreier seg om mafia, organisert kriminalitet, gryende populisme eller innvandring.

I tillegg til norsk, engelsk og fransk, snakker han italiensk og forstår spansk. Italiensk lærte han av sin italienske kone. Språkkunnskapene har han fått bruk for i mange situasjoner, alt fra å lese originaltekster i idéhistorie til å foreta intervjuer i Frankrike og Italia.

– Italia er et land med tydelig innvandring av blant annet båtflyktninger. Det skaper en sterkere og mer motsetningsfylt diskusjon om hvordan innvandringen skal løses. Og organisert kriminalitet knyttet til mafiavirksomhet har utviklet seg til et felles europeisk problem de siste årene.

Ekstremt spennende

Europa er ikke så kjent

Etter ti år i Oslo som journalist, kommentator og debattredaktør i Dagbladet, er Ekern nå tilbake i EU-hovedstaden Brussel. Her jobber han som Dagbladet-korrespondent, samtidig som han skriver bok om italiensk etterkrigstid, en oppfølger til ”Berlusconis Italia”, som han ga ut i 2006. Finanskrisen og den økonomiske situasjonen i Hellas, fransk kulturdebatt rundt innvandring og burka, er noe av det som opptar ham.

Ekern ser flere fordeler med å bo i Brussel og syns det er et morsomt sted å være journalist. – Brussel er en veldig europeisk by, men den er også svært internasjonal – et godt utgangspunkt når jeg skal skrive om EU-saker og andre lands politikk. Samtidig er det kort vei til for eksempel Paris og heller ikke langt hjem til Norge.

Ekern tror den økonomiske situasjonen i Hellas og utfordringene den skaper for andre europeiske land, kan gjøre det vanskeligere for EU-landene å samarbeide fremover.

– Hvis man ser hvordan den norske offentligheten forholder seg til Europa, virker kontinentet overraskende ukjent. Norge er svært rettet mot England og USA, synes Ekern.

Språk gir venner

02

– Jeg får en akutt følelse av at noe viktig skjer, at det er en tid med forandring. Det er ekstra interessant for en nordmann å følge med på utviklingen i Europa, fordi Norge står utenfor EU.

Han tror ikke Europa er så kjent som mange nordmenn vil ha det til.

01


18 Eurotrigger

Europeiske fristelser for deg som vil studere ute

Eurotrigger 19


20 Eurotrigger

Europeiske opplevelser

Tema: Praksisopphold

PÅ REISE / Anjas arbeidsuke besto av én studiedag og fire arbeidsdager på universitetssykehuset. I helgene reiste hun omkring med venner, til Skagen, Århus og andre steder. Togforbindelsene er gode i Danmark. (Foto: Privat)

VEKT I GULL / – Erasmus er lærerikt på utruleg mange måtar, og verdt si vekt i gull, seier Ida-Kathrine Eidissen. Her ved Cliffs of Moher. (Foto: Privat)

Opplevelse av mestring

Der graset er grønt

Tekst: Runo Isaksen

Tekst: Tordis Marie Espeland

I

J

nnimellom meditering på klipper og besøk til Bono sin vakre villa, jobbar Ida-Katrine Eidissen med å betra europeiske vassressursar.

eg er egentlig ikke spesielt eventyrlysten, men jeg tenker: Jeg skal tidsnok jobbe i det norske helsevesenet. Det er nå jeg har sjansen til å dra utenlands.

Ida-Katrine Eidissen studerer eksportmarknadsføring ved Høg-

– Dessuten får jeg stipend og hjelp med alle de praktiske tingene,

skolen i Bodø og har våren 2010 Erasmus praksisopphald i kunnskapsbedrifta AquaTT i Dublin, Irland.

forklarer Anja Lie. Våren 2010 var hun på Erasmus praksisopphold i Aalborg, med praksis på byens universitetssykehus. Praksisoppholdet var en integrert del av hennes bachelorstudier i sykepleie ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Ekstremt høflege

– Ein spesiell grunn til at du ville til Dublin? – Eg likar keltisk musikk og synst at Dublin høyrdest ut som ein spennande liten storby. Det hadde eg heldigvis rett i. Dessutan ville eg til Europa, slik at eg kunne få Erasmusstipend.

Må pushe seg

Denne våren var hun eneste student fra Høgskolen i Sogn og Fjordane ute på Erasmus-opphold, noe hun synes er rart. Mange hadde planer om å reise. – De fleste søkte om å reise sammen to og to. Når ikke begge fikk plass, trakk de seg. Jeg var forberedt på å reise alene. Når du ikke har venner å lene deg på, må du snakke med noen. Du må pushe deg litt. Da opplever du mestring, og helt nye ting begynner å skje. Sykehuset hadde en egen fløy med studenthybler, og Anja delte bolig med en svensk student. De to ble snart nære venner. Da hun ankom Aalborg, ble hun mottatt på flyplassen av faddere fra universitetet. Hun ble kjørt til boligen og vist rundt i miljøet. Fadderne var selv studenter, og noen av disse ble Anjas venner.

jeg lært mer om hvordan andre har det. Når språket blir en hindring, lærer man å kommunisere og tolke på andre måter. Imponerende tone

I Danmark tenker man faglig nytt og annerledes, trodde Anja. Derfor valgte hun Aalborg og Danmark. Antakelsen hennes viste seg å stemme. – Jeg ble så imponert over tonen på arbeidsplassen. Forholdet mellom lege og sykepleier var helt annerledes enn i Norge. Her satt de seg ned sammen og sa: ”Hva skal vi gjøre for denne pasienten?” Det var lite hierarki og en genuin interesse for pasienten. Jeg tror vi har mye å lære av hverandre i Norden.

Sikrere, modigere

– Noen sa: ”Det er jo bare Danmark, det er jo nesten som Norge.” Men likevel: Det er et annet land, et annet språk, og ganske langt hjem. Selv om jeg ble fantastisk godt mottatt overalt, følte jeg også at jeg var utlending. Om du tenker at ingen forstår deg, kan du fort bli isolert. Du må reise med smil og åpent sinn. Anja snakket ikke akkurat dansk, men brukte en del danske ord. Det danske tallsystemet med tres og firs var et must, flirer hun. – Det er så mye man lærer ved å bo utenlands, ved siden av faglige ting. Jeg føler jeg har lært meg selv bedre å kjenne. Jeg har blitt sikrere på meg selv, og modigere. Samtidig har

– Kva er Irland sine beste sider?

På godt & vondt Mest positive overraskelse – Alle jeg møtte, den gode måten jeg ble mottatt og ivaretatt på. Spesielt den svenske ergoterapeut-studenten som jeg bodde med. Jeg reiste til Aalborg for å lære, og nå har jeg en kjempegod venninne fra Sverige.

Mest negative overraskelse – Av og til skjer det ting hjemme som man gjerne skulle vært med på, men går glipp av. Det aller mest negative: Tiden går altfor fort når du er på utvekslingsopphold.

Fakta om praksisopphold Den klassiske studentutvekslingen er mest kjent innenfor Erasmus. I tillegg kommer praksisopphold, for deg som ønsker en praksisperiode i utlandet som en del av graden du holder på med. Erasmus praksisopphold er ikke begrenset til typiske praksisfag som sykepleie, men er i utgangspunktet åpent for studenter på de aller fleste fag. Er du interessert i en annerledes arbeidserfaring? Snakk med din studieveileder eller internasjonal koordinator.

– Det er veldig vårleg her. Graset er verkeleg grønt året rundt, men ein blir fort klar over at det er vinter når det regnar. Folk er også ekstremt høflege. Men ein skal ikkje vere naiv. Dublin har svært høg kriminalitet i forhold til innbyggartalet. – Har du nokre favorittstader i byen? – I sentrum likar eg blant anna Temple Bar-området. Her er alltid kule artistar som opptrer i gatene. Men dei aller finaste stadene er rett utanfor byen, for eksempel kystbyane Dun Laoghaire og Howth. Her er det stille som heime på Melbu, fritt for trikkelydar og utrykkingskøyretøy.

– Korleis er det å bruke engelsk som arbeidsspråk? – I starten var det merkeleg. Eg måtte seie setninga inni meg først, i tilfelle eg hadde feil uttale. Men dette gjekk fort over. No får eg skryt av sjefen min for god uttale. Det hjelper på sjølvkjensla. – Kva gjer du på fritida? – Eg har prøvd å bli kjend med småstadane utanfor byen, blant anna forstaden Killiney, der Bono har hus. Og så har me blant anna vore på helgetur til Galway og Cliffs of Moher. Å sjå på klipper som peikar rett ut mot Atlanterhavet mens sjøen piskar oppover fjellveggene, var rein meditasjon.

Får skryt

– Kvar har du praksisopphald? – Eg er i praksis i AquaTT, som driv med bærekraftig utvikling av europeiske vassressursar. Dei er ofte ein viktig partnar i prosjekt innan forsking og utdanning som er finansierte av EU. Eg jobbar mest med nettsider og med å oppretthalde kontaktdatabasar.

På godt & vondt Det beste med Dublin – Utelivet. Det er pubar og barar overalt, sjølv i dei minste forstadene til byen. Her kan ein sjå rugby samtidig som ein tar seg ein pint Guinness eller ein Irish Coffee.

– Merkar du nokre forskjellar frå norsk arbeidsliv?

Det verste med Dublin

– Det er heilt klart kulturelle forskjellar. Forholdet mellom kollegaer og sjef er veldig profesjonelt. Og arbeidsrutinane er annleis, ein startar seint og er på jobb til rundt seks.

– Vinterregnet. Dei har dessutan ikkje skjønt det med ost. Her er det bare cheddar, cheddar og atter cheddar.

Eurotrigger 21


22 Eurotrigger

Europeiske opplevelser

Tema: Storbritannia

Eurotrigger 23

Fotball og dannelse Tekst: Runo Isaksen

D

et er kult å møte Ole Gunnar Solskjær, selv for en som elsker Liverpool og dermed hater United. Dessuten risikerer man å bli høfligere av et opphold i England.

Høsten 2009 var Jonas Buestad på Erasmus-opphold i Liverpool,

sammen med studiekameraten fra Høgskolen i Telemark, Eirik Abrahamsen. I Telemark studerer de kroppsøving. – Jeg er en stor fan av Liverpool FC, så valg av studiested var enkelt. Jeg hadde også lyst til å forbedre engelsken min, forklarer Jonas. I England ble han også kjent med en norsk student som skriver masteroppgave om fotball. Denne studenten hadde et samarbeid med Everton og Manchester Uniteds reservelag, som har norsk trener: Ole Gunnar Solskjær. – Solskjær var overraskende hyggelig. Mange jaget autografen hans, og der sto jeg og diskuterte fotball med ham på norsk. Skikkelig kult, humrer Jonas. Fantastisk stemning

Ellers var det Anfield, Liverpool FC sin hjemmebane, som gjaldt i helgene. Å være på kamp på Anfield er en fantastisk opplevelse, forsikrer Eirik. – Jeg husker spesielt godt hatoppgjøret mellom Liverpool og Manchester United, der Liverpool vant 2-0. Selv om det alltid er fantastisk stemning på Anfield, blir dette helt annerledes. Hele stadion synger Liverpool-sanger samt hatsanger mot Manchester United og deres fans i 90 strake minutter. En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Hvordan bli best?

Undervisningsopplegget var ganske likt som i Norge, med noen interessante forskjeller, ifølge Jonas. – I Norge jobber vi mye med tilpasset opplæring og det å inkludere alle. I England var det større trykk på spørsmålet: Hvordan bli best? Det var sterkt fokus på biologisk vitenskap og hvordan fremme gode prestasjoner. For meg, som har tenkt å jobbe med idrett også utenfor skolen, var dette veldig interessant og lærerikt.

Jonas har en plan om å bli fotballtrener. Nivå 1 tok han i England, ved siden av studiene. De gikk i vanlige engelske klasser med cirka 30 studenter, derav fem-seks på utveksling. At all undervisning gikk på engelsk, var helt uproblematisk. De bodde på studenthjem, hvor åtte studenter delte kjøkken og to bad. Det var flust av sosiale arrangementer. En høfligere mann

– Det sosiale, kommer det fra begge to på spørsmålet om hva som kommer til å bli stående som det aller største utbyttet av oppholdet. – Nå har jeg gode venner spredt over hele verden. Vi holder kontakt på Facebook, mail og telefon. De jeg hang mest med kom fra Bulgaria, Slovenia, USA og Tyskland, forteller Jonas. Han understreker at England ikke er så ulikt Norge. Det er lett å finne fram.

På godt & vondt Det beste med Liverpool?

Eirik er enig: – Mange gode venner som jeg allerede lengter etter å treffe igjen. Liverpool-kampene var fantastiske opplevelser, selv om resultatene langt fra var gode nok.

Eirik: – Hyggelige og imøtekommende mennesker. Og fotballen, selvfølgelig. Favorittstedet var uten tvil Anfield, hjemmebanen til Liverpool FC. Ellers hang vi utvekslingsstudenter mye på Mojo, et kult utested med mye bra musikk.

– Alt er billigere enn i Norge. Og engelskmenn er generelt høfligere enn nordmenn. Og ja, jeg vil påstå at jeg nå er en høfligere mann enn før jeg dro, hevder Jonas.

Jonas: – Innbyggerne er generelt mer høflige enn i Norge. Dessuten er alt billigere. Vi var en ganske stor gjeng som ofte var på Mojo, det var en fast ting. Ellers anbefaler jeg Anfield.

Det verste med Liverpool? Eirik: – Det må være maten. Engelsk mat er generelt sett dårlig. Jonas: – Var ikke så mye jeg mislikte. Kanskje at ting stopper litt opp straks det snør noen centimeter.

GENIALT / Erasmus er en genial måte å lære mer om verden på. Alle som har muligheten, bør reise uten å nøle, mener Eirik Abrahamsen og Jonas Buestad (t.h.).


24 Eurotrigger

Tema: Storbritannia

Tema: Erasmus-film

Eurotrigger 25

AKROBATISK / Bernhard, akrobaten i vinnerfilmen, i lufta under en salto med tvist på Banna Beach utenfor Tralee, Irland. (Foto: Sigurd Riste Andersen)

I Harry Potters univers REISEBREV

Tekst: Runar Gjerp Solstad

H

er i Aberdeen er det ikke så formelt som i England. Folk er direkte på både godt og vondt, noe som har gjort det særdeles enkelt å tilpasse seg.

Jeg er utvekslingsstudent i den nydelige, skotske kystbyen Aberdeen. Det er en mellomstor by på størrelse med Trond-

heim, fullpakket med koselige folk. Universitetscampus er noe av det mest bemerkelsesverdige jeg har sett, med historie som går helt tilbake til 1495. Atmosfæren på universitetsområdet og i deler av byen sender deg rett inn i Harry Potters univers med kirkespir, brosteinsgater, majestetiske hus av granitt og ugler som uler i natten. Om ikke dette får en i rett humør, kan mange små landsbyer rundt omkring skilte med egne whiskytyper og særdeles fordelaktige priser når studenter har lyst på omvisning og en smaksprøve. Studiene er noe annerledes lagt opp enn i Norge. I stedet for én stor innlevering i hvert fag, er det tre-fire mindre. Siden innleveringene er ganske små, er det også mindre karakterpress på dem. For meg gir denne ordningen uvurderlig skrivetrening før jeg skal i gang med masteroppgaven når jeg kommer hjem til Norge. Foreleserne er jeg også veldig fornøyd med. Noe av frykten før jeg dro var at engelsken skulle være litt for avansert for meg, men det viste seg ikke å stemme. De fleste forelesere snakker i et fornuftig tempo. Skotske fore-

lesere er gjerne bevisst på egen dialekt og forsøker å normalisere den. Det samme kan ikke sies om medstudentene – det er ikke uvanlig at hele setninger passerer uten at jeg har noen som helst formening om hva de diskuterer.

02

Akrobatisk prisvinner

Studentboligene er et kapittel for seg. Samtlige førsteårsstudenter og utvekslingsstudenter bor i en slags liten studentlandsby. Dersom man er glad i fester og slikt, er dette virkelig plassen. Det går ikke en eneste dag uten noe som skjer, både på godt og vondt. Studentlandsbyen har også egen pub, en veldig fin plass å ta seg en øl etter endt skoledag.

Tekst: Susan Johnsen

S

igurd Riste Andersens akrobatiske freestylefilm førte ham helt til topps i Erasmuskonkurransen.

Erasmus-videokonkurransen var utlyst på www.studeriutlandet.no og Facebook (Erasmus Norge). Oppgaven var enkel nok: Lag en film om å være Erasmus-student, fritt valg av tema, maks. to min.

01 DRAMATISK / Middelalderfestningen Dunnotar Castle i dramatiske omgivelser på nord-østkystyen av Skottland.

«Studentliv på 1-2-3» heter vinnerbidraget, med Sigurd som regissør og tyske Bernhard i hovedrollen. Filmen kan sees på www.studieriutlandet.no.

02 MARINE STUDIER / Runar Gjerp Solstad studerer marin bioteknologi ved Universitetet i Tromsø. Vårsemesteret 2010 er han Erasmus-student ved University of Aberdeen, College of Life Sciences and Medicine. Her følger han kurs i immunologi, kjemoterapi og sykdomsmekanismer. (Foto: Privat)

– Ideen var å bruke Bernhards gode akrobatiske egenskaper til å illustrere mange sider ved å studere i utlandet. De første ideene oppsto på en fest, resten ble improvisert under opptak. Planen var først og fremst å bruke en dag på å ha det gøy, forklarer Sigurd.

03 TÅRN OG SPIR / En av universitetsbygningene ved Universitetet i Aberdeen. T.v. universitetets våpenskjold.

03

– Hva var mest utfordrende med å lage filmen? – Dårlig lys sent på dagen, lav kvalitet på vårt lille kompaktkamera samt å overtale Bernhard til å hoppe over gelenderet i femte etasje.

– Hva var det gøyeste? – Å få Bernhard til å hoppe over gelenderet i femte etasje. Neida, hele dagen med filming var det artigste. Det var også flere hyggelige kvelder med redigering. Det fine var at det ble et sosialt prosjekt som førte til enda bedre vennskap mellom oss. Og så er det jo kjempegøy å ha fått vite at vi vant Erasmus-konkurransen.

– Driver du med akrobatikk på fritiden? – Bernhard er den akrobatiske av oss. Han er med i en tysk show- og underholdningsgruppe kalt «Team Freestyle». Han er to meter høy, så det er et mektig syn å se ham gjennomføre så mange krevende bevegelser. Han og kameramannen Jannes besøkte meg i Oslo for en stund siden. På Huk utførte Bernhard triks i idyllisk solnedgang. Det tok få sekunder før akrobatikken hadde tiltrukket seg flere tilfeldig forbipasserende. Se vinnerfilmen «Studentliv på 1-2-3» på www.studeriutlandet.no

01


26 Eurotrigger

Europeiske opplevelser

Tema: Tyskland

Eurotrigger 27

01 VINRAnker / Elven Rhinen, med slott, festninger og vakre vingårder. 02 VÅR / – Det er helt fantastisk her nå, det er full vår tidlig i april. Så snakker jeg med venner i Alta, og de er ute og kjører snøscooter, humrer Ellen Rebekka Stokkeland (t.h.). (Foto: Privat)

På godt & vondt Mest positive overraskelse – Tyskere er veldig hyggelige og slett ikke så stive som vi ofte innbiller oss. Ting er billig, og det er lett å reise rundt i Tyskland.

Mest negative overraskelse – Det er en hel del papirarbeid. De forteller deg hva du skal gjøre, så det er ok, men det er mer byråkratisk enn i Norge.

Italienske opplevelser N avn : Ingrid Aspen Helvik S tuderer til vanlig : Industridesign (master) ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo E rasmus - opphold ved : Politecnico di Milano, Italia Mest interessante erfaring med landets folk? – Italienere lever veldig i nuet og er som regel mer ekspressive og temperamentsfulle enn nordmenn. Jeg må trekke frem min husvert. Han og hans familie er utrolig hyggelige og varme mennesker som leide meg en leilighet til spottpris. Da de fant ut at jeg er veldig glad i trøfler, som regnes som en delikatesse her, stelte de i stand middag med lokal pasta og trøffel.

Mest minnerike opplevelse med landets mat? – Maten var en av hovedgrunnene til å reise til Italia. En av de mest minnerike opplevelsene var å dra på trøffeljakt i Alba, Piemonte. Ellers går det sport blant barene og restaurantene i Milano i å arrangere de beste aperitivoene: Klokken 18-21 kan man kjøpe en drink/vin og samtidig forsyne seg fritt fra en buffet fylt med oster, salater, risotto, pølser etc. Jeg har også tatt kveldskurs i klassisk italiensk kjøkken, en interessant opplevelse. Jeg klarer nesten ikke å begrense min begeistring for italiensk matkultur: enestående.

Mest minnerike kunst- eller kulturopplevelse? – I Italia puster man kultur og kunst, som finnes overalt og til enhver tid. I Milano svømmer man i utstillinger, museer og gallerier, ikke minst eventer og happenings. Et personlig høydepunkt var Salone del Mobile (Milano Design Week), en av verdens største og viktigste designmesser. Den uka arrangerte jeg også, i samarbeid med sjefen for ANSA-Italia, en event med norsk design som tema, noe som gjorde uka ekstra lærerik og spesiell for meg.

01

02

Tekst: Runo Isaksen

F

or meg er det viktig å gjøre noe nytt, ikke bare følge strømmen. Dessuten er jeg veldig interessert i språk, og hadde lyst til å lære mer tysk.

Til daglig studerer sørlendingen Ellen Rebekka Stokkeland øko-

Selvstendighetstesten

Vårsemesteret 2010 er hun Erasmus-student i Heilbronn, en tysk middelalderby med rundt hundre tusen innbyggere.

viktig for meg som studerer internasjonal business. Tysk og økonomi er en glimrende kombinasjon. Bare tenk hvor mye handel det er mellom Tyskland og Norge. Og språk er superviktig uansett yrke.

– Her er det et levende studentmiljø. Vi studenter er på campus hele dagen, vi sitter ikke hjemme på hyblene og leser, som i Norge. Vi leser, er på forelesninger, og vi møtes på kafeene og diskuterer alt mulig. Det setter jeg stor pris på.

Studentene i Heilbronn er veldig sosiale, ifølge Ellen Rebekka. De internasjonale studentene henger mye sammen. Nå i april møtes de i parken omtrent hver eneste ettermiddag, hvor de griller og diskuterer.

I Alta var Ellen Rebekka engasjert i Erasmus Student Network, og tok imot innreisende Erasmus-studenter fra en rekke europeiske land. Det var så morsomt at hun fikk lyst til å reise ut som Erasmus-student selv.

– Det blir en hel del surr med språk, flirer hun. – Jeg tenker på norsk, og snakker vekselvis på tysk og engelsk. Studentene jeg henger mest med, er fra land som Egypt, Uruguay, Spania og Frankrike.

Glimrende kombinasjon

Lever sentralt

– Mesteparten av undervisningen her foregår på engelsk. Dermed lærer jeg både tysk og engelsk bedre, noe som er

– Jeg lever så sentralt her. Jeg kan finne på ting hele tiden, og vi reiser mye rundt, forteller hun og ramser opp byer hun

nomi ved Høgskolen i Finnmark.

har besøkt og skal besøke: Stuttgart, Karlsruhe, Köln, München. Formel 1 i Hockenheim står også på listen. Det har blitt flere båtturer på Neckar, en sideelv til Rhinen som løper gjennom byen. Heilbronn ligger i et rikt vindistrikt der vingårder og vinutsalg ligger tett. Midt på torget ligger en hellig brønn, som byen har sitt navn fra. En koselig by, forsikrer Ellen Rebekka, med bakerier på hvert hjørne. Og med diskoteker og rockeklubber. – Jeg er eneste norske student i byen, og det er mye jeg må klare alene. I Norge får man alt ferdig servert. Her må jeg selv finne ut hvordan ting fungerer. Og jeg må tilpasse meg til alle rundt meg. Jeg tror dette er viktige erfaringer, jeg føler virkelig at jeg blir mer selvstendig.


28 Eurotrigger

Europeiske opplevelser

Tema: Sentral-Europa

Eurotrigger 29

01 TERNINGKAST 9 / – Sosialt: 9, faglig: 8. Alt i alt en opplevelse jeg aldri ville vært foruten. Slik svarer Sean på spørsmålet: På en skala fra 1 (veldig lavt) til 10 (veldig mye), hvor stort utbytte har du hatt av Erasmus-oppholdet i Brno? 02 PITTORESK / Fra Brnos gamle bebyggelse. 03 AKTIV / Med 40.000 studenter er Masaryk Tsjekkias nest største universitet. Opprettet i 1919, og oppkalt etter Tomáš Garrigue Masaryk. Universitetet har mange Erasmus-studenter. (Foto: ESN)

02

03

Sean forteller om en Erasmus-student som ikke liker øl og som stadig møtes med reaksjoner som: ”Men du må jo smake på kulturen vår!”

Flere sofaer å sove på

– Den andre uventede erfaringen er at tsjekkere er enda mer reserverte enn nordmenn. Men når det er sagt: Når man først har fått en liten kontakt, har man fort en nær og god venn. Sofaer over hele verden

I Brno bor Sean på et studenthus sammen med 250 internasjonale studenter. Det er veldig sosialt, forsikrer han, med kortspilling, felles middager, diskusjoner og fester. Forrige helg var han i Tyskland med noen medstudenter, helga før i Slovakia. Neste helg går turen til Italia.

Tekst: Runo Isaksen

F

For den som er på utvekslingsopphold er ingenting normalt eller unormalt – og man blir ustanselig utfordret på sin egen tenkning. 01

det aller største utbyttet av å være Erasmus-student i Brno, Tsjekkia. Han følger et studietilbud tilrettelagt for internasjonale studenter, med vekt på sentraleuropeiske studier.

Slik oppsummerer Sean Lobo

Sean har lenge drømt om å besøke Tsjekkia, men dette er første gang. Et fantastisk land, mener han selv.

– Som Erasmus-student er ingen dager like. Vi er mye ute på kafeer, konserter og andre kulturtilbud. Det er tett og god kontakt oss studenter imellom, og jeg er sikker på at jeg kommer til å holde kontakten med mange av dem. Jeg kommer til å ha sofaer å sove på over hele verden, humrer Sean.

På godt & vondt

Mest minnerike opplevelse med landets mat?

– Personlig utvikling som følge av å være med så mange mennesker fra så mange ulike land og med så mange ulike perspektiver.

Mest negative opplevelse

Mest interessante erfaring med landets språk?

– Å oppleve hvordan andre tenker, snakker og hvilke perspektiver de har. Å bli utfordret på egen tenkning. Å oppleve at lite egentlig kan defineres som normalt eller unormalt. Disse tingene har vært de aller viktigste for meg, og summen av dem er kulturell kompetanse, sier Sean. Nært og levende

Sterk ølkultur

Hvorfor dra ut som Erasmus-student?

Til vanlig studerer han administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. I Brno tar han statsvitenskaplige og sosialantropologiske emner, i tillegg til tsjekkisk språk.

Forskjellene mellom Norge og Tsjekkia er likevel ikke så store, ifølge Sean. Når han studerer folk på gata, og arkitekturen, så minner det egentlig om Norge.

– Om det er én tid i livet man kan og bør reise ut, er det som student. Økonomisk ligger alt til rette, du får alt dekket, du får omtrent penger kastet etter deg. Du treffer nye mennesker og opplever mye gøy. Du er fri til å reise omkring i helgene. Og alt sammen skjer i ordnede former. Du skriver bare én søknad, så er alt i gang.

– Foreleserne har vokst opp under kommunismen. De tenker og snakker ut fra egne erfaringer, noe som gjør undervisningen nær og levende. Som student får man et helt annet, og mye dypere perspektiv på østeuropeisk historie.

N avn : Marthe Fagerli S tuderer til vanlig : Sosialt arbeid ved Høgskolen i Bodø. E rasmus - opphold tilknyttet : Attistiba (Higher School of Social Work and Social Pedagogics) i Riga, Latvia. Er på Erasmus praksisopphold og følger derfor ingen konkrete fag. Er praktikant i NGO-en ”Marta”, et ressurssenter som jobber mot menneskehandel og prostitusjon. – Hygiene. På sentralmarkedet finnes det store hangarer hvor det selges kjøtt og meieriprodukter. Ingen bruker hansker. De putter fleskebitene i den første posen de finner framfor seg, og gir den til kunden. I disse områdene er det også mange hjemløse dyr. Jeg er glad i kjøtt, men etter slike observasjoner er jeg i ferd med å bli vegetarianer. Ellers er jeg fornøyd med den lokale maten.

Mest positive opplevelse

– Tsjekkia er hjertet av Sentral-Europa. Jeg var nysgjerrig på å gripe dynamikken mellom øst og vest. Studiene tar opp spørsmål som: Hva konstituerer en post-sosialistisk, tsjekkisk identitet? Det er interessant å se hvordan de holder det vestlige opp som standard. Tsjekkere ser seg selv i utvikling mot noe vestlig i betydningen kapitalisme, fri flyt av varer og tjenester.

– Språket er selvfølgelig forskjellig, men ellers er det meste ganske likt. Det er bare to ting jeg er overrasket over, og den ene er ølkulturen. Øl regnes egentlig ikke som alkohol, men sees på linje med kaffe og er billigere enn cola. Tsjekkere har en sterk og sunn ølkultur. Øl er ikke forbundet med fyll.

Latviske opplevelser

– Har i grunnen ikke hatt noen negative opplevelser. Kanskje, i lengden, vil jeg få litt hjemlengsel.

– Jo lengre unna sentrum du kommer, jo færre behersker engelsk. De to første månedene bodde jeg i et utkantstrøk med latviere og russere i alle aldre. Ingen av dem forsto engelsk. Noe jeg lærte av dette, er at det er viljen det går på, ikke evnen. Ble også veldig kreativ i tegnspråk, og tilegnet meg en del kunnskaper i russisk. Enkelte situasjoner var vanskelige, men veldig lærerike. Og kjempemorsomme å tenke tilbake på.

Mest interessante opplevelse med landets folk? – Noe jeg har funnet veldig interessant, og satt meg inn i, er forholdet mellom russere og latviere. Over 40 prosent av Rigas innbyggere er russere, og forholdet mellom disse og latviere er anstrengt. Dette har en lang og spennende historie. Latvia er ellers landet i Europa med flest alkoholikere, noe jeg synes det er trist å være vitne til.


30 Eurotrigger

Tema: Muligheter på arbeidsmarkedet

Eurotrigger 31

Tema: Muligheter på arbeidsmarkedet

Attraktiv på arbeidsmarkedet Studiene er over og du skal ut og søke jobb: Hvordan slår et Erasmus-opphold ut da? Å være Erasmus-student gir selvsagt ingen garantier for spennende jobber i etterkant. Men bildet er tydelig: Erasmus-studenter får mer internasjonale jobber enn andre studenter. De kommer kjappere i arbeid enn andre studenter, og tjener bedre. På de følgende sidene kan du lese mer om muligheter på arbeidsmarkedet. All erfaring tilsier at Erasmus styrker dine sjanser i arbeidslivet, sier Thina Hagen i NHO (side 35). Internasjonale selskaper foretrekker studenter med internasjonal erfaring, sier Eva Fagernes i energiselskapet GDF SUEZ (side 34).

Til utlandet for å gjøre seg attraktiv Tekst: Runo Isaksen

E

rasmus-studenter får mer internasjonale jobber enn andre studenter, kommer kjappere i arbeid og tjener bedre.

VIKTIG / – Har du hatt et opphold i for eksempel Paris og senere vil tilbake for å studere eller jobbe, står du ikke tomhendt. Du har et nettverk som du kan aktivisere.

Nettverk ikke oppskrytt

Tekst & Foto: Runo Isaksen

– Noen av kontaktene du skaffer utenlands kommer til å bli varige og viktige. De kan gi deg karrieremuligheter du ellers aldri ville fått. Dette er noen av konklusjonene i en større norsk undersøkelse

om effektene av utenlandsstudier, gjennomført av forskningssenteret NIFU STEP. – Internasjonal karriere er en viktig motivasjon for mange studenter som reiser ut. Vår forskning viser tydelig at studier i utlandet gir økt sannsynlighet for å få internasjonale jobber etterpå. Det sier Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved NIFU STEP. Hun understreker at internasjonale jobber betyr mer enn å jobbe utenlands. Det store flertallet utenlandsstudenter vender tilbake til Norge. Her hjemme får de oftere internasjonale jobber enn andre studenter. De jobber oftere i internasjonale bedrifter, de har flere arbeidsreiser utenlands og de bruker oftere fremmedspråk i arbeidet. Overgår forventingene

– Eventyrlyst, selvutvikling, samt det å gjøre noe nytt og gøy, er andre sentrale motivasjonsfaktorer for studenter som reiser ut. Studier utenlands er å slå to fluer i ett smekk. Studentene får en god utdanning, samtidig som de får spennende opplevelser. Wiers-Jenssen har intervjuet studenter under og etter utenlandsopphold. Hovedbildet er tydelig: Det store flertallet oppgir at utenlandsoppholdet enten har innfridd forventningene eller overgått dem. – Personlig vekst, kommer det kjapt på spørsmålet om hva som framstår som den ene virkelig store nytten ved utenlandsopphold, slik studentene selv vurderer det.

– De møter mange nye utfordringer, som de må bryne seg på. De lærer å bli fleksible, ta ting som de kommer og ikke være redde for å prøve noe nytt. I tillegg blir de bedre kjent med nye språk og kulturer, noe som er en uvurderlig ekstrakapital. Dessuten får de venner for livet. Slipper forvirring

Sigmund Grønmo er rektor ved Universitetet i Bergen (UiB). Han er også professor i sosiologi,

og har blant annet forsket på nettverk i ulike bransjer. Nettopp nettverk trekkes ofte fram som en klar gevinst ved utenlandsstudier. Men hva mener vi egentlig med nettverk? Og hvordan kan det få betydning, mer konkret? Unik informasjon

SKJER MER / – De som studerer utenlands får unike, internasjonale erfaringer. Dermed har de noe ekstra.

– Som utvekslingsstudent blir du kjent med studenter fra flere land, ikke bare vertslandet. Samtidig er du i kontakt med lærere og forelesere. Du etablerer nye relasjoner, både sosiale og faglige. Du kan siden bruke disse kontaktene til å utveksle faglig informasjon, for eksempel om videre studie- og karrieremuligheter i andre land. Slik informasjon ville du kanskje ellers aldri fått.

Et annet spørsmål er om arbeidsgivere ser den samme positive nytten av utenlandsstudier som studentene. Dette er mer både-og, ifølge Wiers-Jenssen. Men delstudier, som Erasmus, kommer heldig ut her også.

I det akademiske miljøet er nettverk en nødvendighet om man skal hevde seg, understreker rektoren. Fremragende forskningsgrupper er ofte flernasjonale. Å utvikle forskningssamarbeid over landegrensene gir større muligheter for uttelling i jakten på de store forskningsmidlene, eksempelvis EU-midler.

– Erasmus-studenter får jo utenlandsstudiene sine dokumentert på norske vitnemål. Dermed er det lett å se hva de har studert, og arbeidsgivere slipper å bli forvirret. Svenske undersøkelser viser at arbeidsgivere foretrekker både-ogstudenter, altså slike som har studert ute og hjemme.

Språklig plattform

Den som tar deler av sine studier utenlands får unike, internasjonale erfaringer og har dermed noe ekstra, ifølge WiersJenssen. – Alt tyder på at delstudier utenlands gir en rekke fordeler. Ingenting tyder på at delstudier utenlands skulle gi noen som helst ulemper.

Grønmo ivrer for at flest mulig studenter benytter seg av muligheten til å ta et halvt eller helt år ute i Europa som en del av sine studier. – Det er tungtveiende faglige grunner til å ta et studieopphold utenlands og du vil alltid ha utbytte av å bevege deg i ulike faglige miljøer. Samtidig får du dypere kultur- og språkforståelse. Dette vil kunne bli en plattform for å bevege seg i internasjonale sammenhenger senere. – Etter studiene, når du jakter på en jobb, vil det alltid være en fordel å kunne vise til internasjonal erfaring, det er det ingen tvil om. Både næringslivet og akademia blir stadig mer internasjonalt rettet, understreker Sigmund Grønmo.


32 Eurotrigger

Tema: Erasmus Student Network

Tema: Muligheter på arbeidsmarkedet

Eurotrigger 33

Ditt europeiske nettverk Tekst: Runo Isaksen KONTAKT / – Planlegger du et Erasmusopphold? Ikke nøl med å kontakte oss på e-post eller Facebook, oppfordrer ESNpresident Marketa Tokova. (Foto: Privat)

J

o mer du vet om landet, byen og universitetet på forhånd, jo bedre. Er du frampå, kan du til og med skaffe deg venner før du reiser ut.

UTADVENDT / – Å være fleksibel og utadvent er viktige personlige egenskaper for å lykkes i Brussel, sier John Tveit, her sammen med Marte Tvinnereim.

– Skal du til et universitet eller en høgskole som har en lokal

ESN-avdeling, kan jeg nesten garantere deg et fint opphold. Da har du venner allerede før du reiser ut, venner som virkelig vil hjelpe deg. Tsjekkiske Marketa Tokova er president for Erasmus Student Network (ESN), som jobber med å gjøre overgangen til et nytt land lettest mulig for studenter som reiser ut. Det finnes lokale ESN-grupper på bortimot 350 europeiske universiteter og høgskoler.

Verden blir mindre med Erasmus Tekst & foto: Birgit Vartdal

Er til for deg

møtes regelmessig i ESN-regi og snakker dels på norsk, dels på fransk.

Lurer du på om du skal reise ut? Driver du og planlegger? Du kan alltid kontakte aktuelle ESN-lokallag på e-post eller Facebook, oppfordrer Tokova.

Kan forandre livet ditt

– Vi jobber etter prinsippet ”student hjelper student”. Mange av våre folk har vært Erasmus-studenter selv, de har erfaringene og kjenner problemstillingene. De er der for deg. Du kan spørre om alt mulig, fra det praktiske til det faglige og sosiale. Mange ESN-lokallag organiserer mottak av innreisende Erasmus-studenter. ESN-mentorer stiller da opp på flyplassen eller togstasjonen, tar imot studenter og følger dem til boligen. Mange lokallag er også behjelpelige med å finne bolig. – Flere lokallag organiserer velkomstuke for de nye Erasmusstudentene med omvisning på campus, besøk på biblioteket, pc-stuer og så videre. Lokallagene kan ofte også gi faglige råd. Året gjennom organiserer de en rekke sosiale og kulturelle arrangementer for å integrere studentene, som guidede byturer og besøk på kino, teater og sportsarrangementer.

– Hva vil du si til en student som er usikker på om han eller hun skal satse på Erasmus? – Å bli Erasmus-student vil være en av de viktigste og beste avgjørelser du har gjort i livet. Det er et valg som kan forandre livet ditt på mange måter. Det er viktig å ikke være redd, men gjøre seg klar. Du må være frampå og sanke informasjon. Prøv å bli kjent med byen du skal til, landet, universitetet. Om du også kan bli litt kjent med noen folk før du drar, så desto bedre. Alt dette vil være med på å minske sjansene for kultursjokk.

H

an var Erasmus-student i Brno, Tsjekkia. Hun var Erasmus-student i Toulouse, Frankrike. I dag jobber begge med internasjonale spørsmål i EU-hovedstaden Brussel.

John Tveit jobber for Vest-Norges Brusselkontor. I løpet av sine studier i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, valgte han å studere i Brno i Tsjekkia i 2007. Der studerte han europeisk integrasjon.

– Jeg ville gjerne reise til et av de nye medlemslandene i EU og fikk anbefalt Masaryk-universitetet. Brno ligger nær andre større byer som Praha, Budapest og Wien, så vi brukte helgene på å reise rundt. Jeg tok noen språkkurs, men selve studiet var på engelsk, forteller han. Morsomt krevende

Fakta om ESN

Språklig tandem

ESN (Erasmus Student Network) er en studentorganisasjon som fremmer studentutveksling i Europa etter prinsippet «student hjelper student». Lokale ESN-avdelinger jobber for at overgangen til nytt land og ny kultur blir så problemfri som mulig for innreisende studenter.

Flere lokallag tilbyr også språkkurs for innreisende Erasmusstudenter. Lokale studenter står for undervisningen. I tillegg kommer ordningen med tandem-par.

ESN har om lag 12 000 aktive medlemmer fordelt på 347 universiteter og høgskoler i 33 land. I Norge finnes lokallag i Oslo, Bergen, Trondheim, Molde, Kristiansand og Alta.

– Tandem-par er morsom, sosial og populær språklæring. Opplegget kan være at en norsk student er på opphold i Frankrike, og ønsker å lære mer fransk. Hun settes da sammen med en fransk student som ønsker å lære norsk. De

For mer info om ESN, inkludert oversikt over samtlige lokallag og kontaktinfo: www.esn.org

Marte Tvinnereim er i dag praktikant ved Norges delegasjon til EU. Dette er Norges største utenriksstasjon med 55 ansatte. Oppgaven er å representere norske myndigheter overfor EU. Hun var Erasmus-student høsten 2006, mens hun tok bachelorgraden ved Norges Handelshøyskole. Hun satset da på økonomistudier ved Universitetet i Toulouse. Og hun ville lære fransk. – Seks av sju kurs var på fransk. Jeg ville heller lære meg språket enn å velge engelsk for å få gode karakterer. Jeg besto, men det var en utfordring. Eksamensoppgavene var gjerne basert på forelesningene, og det var ikke lett å få med seg alt. Det var et morsomt, men krevende halvår, mener hun. Begge mener at nettverket de opparbeidet seg av venner i andre land, har vært viktig senere.

Inngående forståelse

– Har man først studert eller jobbet i utlandet én gang, blir det lettere å dra ut igjen. Verden blir mindre etter Erasmus, sier Marte som etter Erasmus tok deler av sin mastergrad i internasjonal ledelse i belgiske Louvain-la-Neuve. John nikker bekreftende. Selv hadde han allerede vært ute som del av de fredsbevarende styrkene på Balkan da han ble Erasmus-student. Han mener utenlandsoppholdene har bidratt til at han har fått en relevant jobb. – Når man kommer utenfor Norge og møter folk som ser annerledes på ting og har andre problemstillinger, får man en inngående kulturforståelse som ikke kan sammenlignes med hva man klarer å lese seg til hjemme. Marte er én av tre praktikanter ved delegasjonen, og de jobber i hovedsak som en del av informasjonsavdelingen. – Vi følger nyhetsbildet og skriver artikler for nettsidene om saker som kan interessere folk hjemme i Norge. Som siviløkonom har jeg særlig arbeidet med forbruker- og finansspørsmål. Arbeidet er utrolig spennende og læringskurven har vært bratt for meg som ikke hadde noen spesiell EUbakgrunn, forteller hun. Fleksibel og utadvendt

John er fast ansatt ved Vest-Norges Brusselkontor, ett av i alt seks norske regionskontorer i EU-hovedstaden. Oppgaven er å synliggjøre regionene de representerer som samarbeidspartnere for andre regioner i Europa og formidle informasjon om det som skjer i EU hjem til Norge. – Det er både faglig spennende og hyggelig å være i Brussel. Å være fleksibel og utadvent er viktige personlige egenskaper for å lykkes her, sier han.


34 Eurotrigger

Tema: Muligheter på arbeidsmarkedet

Tema: Muligheter på arbeidsmarkedet

Eurotrigger 35

Norsk rygg, franske skuldre Tekst: Runo Isaksen

– Om jeg hadde vært student i dag, ville jeg uten tvil valgt et studieopphold utenlands. Du får mange nyttige erfaringer, vokser og blir tøffere som menneske.

Eva Fagernes er HMS-direktør i energiselskapet GDF SUEZ E&P Norge, som har hovedkontor i Paris og virksomhet

over hele verden. Det norske hovedkontoret ligger utenfor Stavanger. – Internasjonale selskaper foretrekker studenter med internasjonal erfaring. Studenter med internasjonal erfaring foretrekker internasjonale jobber. Slik svarer hun på spørsmålet om hvorfor alle undersøkelser viser at studenter som tar deler av eller hele utdanningen utenlands, får mer internasjonale jobber enn andre studenter. PLUSS / – Det gir en ekstra pluss i margen å ha tatt deler av studiene utenlands, ikke minst for internasjonale selskaper, sier Eva Fagernes.

KONTAKTER / – Å være Erasmus-student innebærer å være i et internasjonalt miljø, noe som er viktig i seg selv. Du utvikler et internasjonalt nettverk. Når du siden vil jobbe utenlands, eller jakter på internasjonale jobber i Norge, har du allerede nyttige internasjonale kontakter, sier Thina Hagen. (Foto: Tordis Marie Espeland)

Det lille ekstra Tekst: Runo Isaksen

– Et Erasmus-opphold kan fort bli det lille ekstra som skiller deg positivt ut fra andre jobbsøkere.

Tør å satse

– Hva betyr det å kunne vise til Erasmus-opphold når man søker jobb?

– Når jeg ser en cv med en kandidat som har vært på Erasmus-opphold, vet jeg: Dette er en person som tør å ta en sjanse, utfordre seg selv og satse litt. Det er en klar plussfaktor. En slik kandidat har nok også erfart at alle svarene ikke nødvendigvis finnes i Norge, men at det finnes mye spennende tenkning og metoder der ute også. – Bransjen er internasjonal, så det å skaffe seg internasjonale erfaringer kan umulig være annet enn en fordel. Dessuten lærer man fremmedspråk. Jeg anbefaler at man tar seg bryet med å gjøre akkurat det. Om du er i et ikke-engelskspråklig land, så ikke gjør det enkelt for deg selv ved å snakke bare engelsk. Kjenner ostene og vinene

– Du har selv tatt to år av dine ingeniørstudier utenlands, ved INSA i Toulouse, Frankrike. Hvilken konkret nytte har du hatt av det? – Jeg snakker flytende fransk, en åpenbar fordel for meg som jobber i et fransk selskap. I arbeidet forholder vi oss mye til det franske hovedkontoret, og jeg er ofte i Paris. Men det er snakk om mer enn språket. Jeg har tatt del i det franske utdanningssystemet, og kjenner det innenfra. Jeg kjenner referansene. Jeg har gått på de samme kjøpesentrene som franskmenn. Jeg kjenner ostene og vinene. Jeg vet hvordan møter organiseres. Alt dette er viktig kulturell kapital. – Jeg skjønner mye om hvordan franskmenn tenker. Selv trekker jeg på skuldrene slik som franskmenn gjerne gjør, selv om jeg er norsk i ryggmargen.

Thina Hagen er kompetanserådgiver i Oljeindustriens landsforening. Hun representerer også NHO i ulike sammenhenger,

blant annet i det norske Erasmus-utvalget. – Oljeindustrien er Norges mest internasjonale bransje, etter utenrikstjenesten. Det sier seg selv at det er en klar fordel med gode språkkunnskaper og reell kulturforståelse. Et Erasmusopphold kan dessuten gi deg unike fagkunnskaper, understreker Hagen. Hun viser til at oljeindustri langt fra bare handler om USA. Flere store aktører er europeiske, som Shell, Eni, Total, GDF SUEZ E&P og Statoil. Erasmus topper cv-en

– Norge er stor eksportør av olje og gass, ikke minst til Tyskland og andre europeiske land. Dermed er det ikke bare petroleumstekniske fag og jobber vi snakker om her, men også alt som har med handel og økonomi å gjøre. Språk og kulturforståelse er viktig for å lykkes. Det er likevel ikke slik at bransjen jakter rendyrkede språkkandidater, presiserer Hagen. Det faglige må ligge i bunn.

– Erasmus-oppholdet topper cv-en din og innebærer at du har noe annet, noe spesielt. Interesse for verden

Hagen viser til undersøkelser som viser at tidligere Erasmusstudenter får mer internasjonale jobber enn andre studenter. – Dette er viktig for oss i bransjen, og noe som veier tungt ved ansettelser. Svært mange selskaper ønsker at ansatte er utenlands i en periode. Har du vært ute som Erasmus-student, har du demonstrert personlig fleksibilitet og interesse for verden utenfor Norge. Dette gir deg et fortrinn. Har du vært ute før, er sjansene erfaringsmessig store for at du er interessert i å tilbringe noe tid utenlands også som ansatt. Styrker sjansene

De fleste som reiser ut, kommer hjem igjen når studiene er over, påpeker Hagen. Her hjemme får de oftere mer internasjonale stillinger enn ”vanlige” studenter. – Jeg har hørt noen studenter være usikre på om de taper noe ved å ta Erasmus-opphold. All erfaring tilsier at Erasmus bare styrker dine sjanser i arbeidslivet.


Eurotrigger Studier i Europa

«Å studere i utlandet er å åpne øynene og se verdien i andre samfunn, og samtidig ha det gøy»

Marte Gerhardsen, generalsekretær i Care

Hvor kan du reise? 31 land deltar i Erasmus-samarbeidet, inkludert EFTAlandene Island, Liechtenstein og Norge, EU-kandidatlandet Tyrkia og samtlige 27 EU-land: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Erasmus kommer etter all sannsynlighet til å bli åpnet for flere land i kommende år, som Sveits og land på Balkan.

Vil du bli Erasmus-student? Planlegger du å bli Erasmus-student? Kontakt Internasjonalt kontor eller tilsvarende ved din egen institusjon for mer informasjon. Du kan lese mer om Erasmus på:

www.studeriutlandet.no

Senter for internasjonalisering av høgre utdanning TLF: 55 30 38 00 FAKS: 55 30 38 01 E-POST: SIU@SIU.NO ADRESSE: POSTBOKS 1093, 5811 BERGEN BESØKSADRESSE: VASKERELVEN 39, 5014 BERGEN WWW.SIU.NO

http://new.siu.no/nor/content/download/3344/32075/file/eurotrigger2010  

http://new.siu.no/nor/content/download/3344/32075/file/eurotrigger2010.pdf