Issuu on Google+

EUROPAVEGEN /09 EUROPEISKE UTDANNINGS- OG UNGDOMSPROGRAMMER

Barn som forskere Førsteklassingene på Vinnes kan hilse god morgen på åtte språk. De tenker at Gud bor bak stjernene, men har ikke helt funnet svaret på som hvem som i sin tid skapte Gud. /16

Hvor går norsk skole? /04

/

Internasjonalisering har ingen aldersgrense /18

/

Flere lærlinger ut i Europa /20

/

Ungdom med selvtillit /29


Innhold

Beriker norsk skole NORSK SKOLE har fått mye negativ oppmerksomhet det

siste året. PISA-undersøkelsen viste en negativ utvikling og avfødte en ganske intens debatt i media om kvaliteten på den utdanningen norske barn og ungdommer tilbys og de krav som stilles til dem. Selv om norsk skole står overfor store utfordringer (som utdanningssystemet g jør i mange andre land), mener vi at bildet er langt mer nyansert enn det som har kommet fram i media. Ikke minst er det gledelig å se at interessen for internasjonalt samarbeid holder seg, og at vi stadig tydeligere ser at dette samarbeidet er kvalitetsfremmende for norsk skole. Tidligere ble internasjonalt samarbeid g jerne sett på som en ”ekstra” aktivitet: Verdifull for dem som deltok, men ikke med noen innflytelse på den enkelte skole eller utdanningssystemet som sådan. Nå ser vi derimot en tydelig dreining mot å integrere den internasjonale aktiviteten i skolenes ordinære virksomhet. Gjennom løpende kontakt med prosjekter ser SIU tydelig at internasjonalt samarbeid i skolen fører til kvalitetsheving. Deltakerne forteller om økt pedagogisk innsikt, et nytt blikk på egen og andres praksis samt økt kulturforståelse og bedre språkkunnskaper. I tillegg ser vi at utdanningspolitiske prioriteringer er felles i mange europeiske land. Dette fører til at internasjonalt samarbeid bidrar positivt til reformarbeidet som er i gang i forbindelse med Kunnskapsløftet. Nettopp kvalitetsheving er en sentral grunn til at internasjonalisering på politisk nivå blir fremhevet som en viktig og integrert del av norsk utdanningspolitikk. Gjennom internasjonalt samarbeid berikes norsk utdanning, og det blir stadig viktigere å la denne erfaringen komme ikke bare de enkelte deltakere, men også den enkelt skole og på sikt hele utdanningssystemet til gode. Det fremste verktøyet for å internasjonalisere norsk utdanning er de nordiske og europeiske programmene. Europavegen formidler informasjon om og resultater fra den norske deltakelsen i disse, både fra EUs program for livslang læring (LLP), men også fra aktiviteter innen Aktiv Ungdom, EUs ungdomsprogram. Vi håper at magasinet vil gi enda flere kunnskap og inspirasjon til å engasjere seg i internasjonale prosjekter, og på den måten bidra til å bringe norsk skole framover. VIDAR PEDERSEN SEKSJONSSJEF, EU-PROGRAMMENE VED SIU

2 /EUROPAVEGEN

04/

06/

Europavegen formidler norske erfaringer fra europeisk samarbeid innenfor utdanning og opplæring. Målet er å spre informasjon om pågående eller g jennomførte prosjekter som andre kan lære og g jerne la seg inspirere av. EUs utdanningsprogram for livslang læring tilbyr rike muligheter for internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling. Programmet omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage, via grunn- og videregående opplæring til høyere utdanning og voksnes læring. I tillegg finnes et eget program for ikke-formell læring, Aktiv ungdom. Europavegen utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), norsk nasjonalkontor for EUs program for livslang læring (LLP). Europavegen representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet utgis årlig og distribueres gratis. Utgitt med støtte av Europakommisjonen, som ikke er ansvarlig for innholdet.

UTGITT AV/ Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i november 2008. ANSVARLIG REDAKTØR/ Informasjonssjef Hanne Alver Krum REDAKTØRER/ Runo Isaksen og Tordis Marie Espeland REDAKSJON/ Egil Eiene, Anne Hunderi, Tordis Marie Espeland, Runo Isaksen UTFORMING OG PRODUKSJON/ Konvoi TRYKK/ Molvik OPPLAG/ 22 500 ISSN/ 1500-0303

04/ Hvor går norsk skole? Hvordan kan internasjonalisering bidra til økt kvalitet i skolen? Lisbet Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, mener vi må utdanne verdensborgere, mens Kristin Clemet, leder for tankesmia Civita, vil ha høyere krav til kvalitet og kunnskap.

08/

COMENIUS /8-18/

Lokal natur, internasjonalt terreng Lærarar frå Europas utkantar var blant deltakarane på kontaktseminar i Tønsberg, der naturfaga var tema.

10/

– Me er ambassadørar for Karasjok

12/

Sår frø frå Europa

13/

Comenius gjer verda mindre/ Korleis komma i gang?


18/

14/

Ungdommer om internasjonalisering

15/

Comenius-prisen til Linderud skole

16/

Hvem bor bak stjernene?

18/ – Internasjonalisering har ingen aldersgrense Mimi Bjerkestrand, leder for barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet, om virtuell mobilitet og eksempelets makt.

20/

20/

LEONARDO DA VINCI /20-27/

Flere lærlinger ut i Europa Internasjonalt servicekontor på Hamar har sendt over 300 lærlinger til blant annet Spania, England og Italia.

21/

Kokkelerte for Berlusconi

22/

– Stå på, for alt løser seg

24/

Teori i praksis

26/

Mer attraktiv fagopplæring

30/

AKTIV UNGDOM /28-29/

28/

Anerkjenner ikke-formell opplæring

EØS-FONDENE

32/

Ungdom med selvtillit 29/

X-ray ungdomskulturhus holdt europeisk konferanse for ungdom.

Plukkar kunnskap i Hardanger Ungarske elevar lærer om siderproduksjon.

GJØR DET!

34/

Bygger venskap i Oberhof Norsk handverk g jenreiser laftehus i Tyskland.

STUDIEBESØKSPROGRAMMET

30/

Norske skular inspirerer Norske elevar er ansvarsfulle og glade. Det meiner franske lærarar på studiebesøk i Hordaland.

EUROPAVEGEN/ 3


Hvor går norsk skole?

Angsten for K-ordene

Finland topper PISA-testene, som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Norske elever henger etter. Hva er grunnene til dette? Hva trengs for å heve kvaliteten i norsk skole? Og hvordan kan internasjonalisering bidra til økt kvalitet?

Mangel på krav og konsekvens har altfor lenge preget norsk skole og skolepolitikk, ifølge Kristin Clemet.

Til å reflektere over disse spørsmålene inviterte vi: • Lisbet Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet med særlig ansvar for barnehager, grunnskole, videregående opplæring og voksnes læring (SV). • Kristin Clemet, utdannings- og forskningsminister i årene 2001-2005 (Høyre) og nå leder for tankesmia Civita .

TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ ADRIAN ØHRN JOHANSEN

– I NORGE HAR VI LIDD under en grunnleggende mangel på ansvarligg jøring i hele sektoren, fra klasserom til Storting. Vi kom uhyre sent i gang med å måle kvaliteten i skolen. Senest under min forg jenger Trond Giske var dette tabu. I dag er det fortsatt tabuer forbundet med det å skulle måle lærernes prestasjoner.

Ettergivende kultur Det sier Kristin Clemet, som var utdannings- og forskningsminister i årene 2001-2005 (Høyre). Clemet regnes som en av hovedarkitektene bak Kunnskapsløftet, som ble innført i norske skoler fra høsten 2006. – Forskere har påvist at vi har fått en ettergivenhetskultur i videregående skole. Uten særlige anstrengelser har unge mennesker kommet inn på både videregående skole og universitetet.

«Skolen bidrar ikke til sosial utjevning.» Til lærerutdanningen har man kommet inn med karakteren 2 i matte og engelsk. Vi har en situasjon der noen lærere faktisk lærer barna å 4 /EUROPAVEGEN

lese mens andre lærere ikke g jør det. Men disse utslagene får ingen konsekvenser. Svake elever I dette lyset er det mange grunner til at Utdannings-Norge bør engasjere seg mer i internasjonalt samarbeid, slik Clemet ser det. Internasjonalt samarbeid gir muligheter til å lære av hverandre, samtidig som det gir bedre kunnskap om kvaliteten i vår egen skole, poengterer hun. – Men det er totalt feil å tro at norsk skole styres av PISA-målinger, for Norge utmerker seg med mye god skoleforskning. Ett hovedbilde avtegnes: Nesten 20 prosent av elevene går årlig ut fra grunnskolen med så svake lese- og skriveferdigheter at de kan få problemer med videre skolegang og arbeid. Så sies det at norsk skole er middels, og vi hører politikere si at det må være greit å være middels. Men norske elever er ikke egentlig middels, for det er enorme sprik mellom sterke og svake elever. Ulikheter som følge av sosial og kulturell bakgrunn reproduseres, skolen bidrar ikke til sosial utjevning. Vi har forholdsvis mange faglig svake elever. På dette området utmerker vi oss særlig negativt.

Forskjellene vil øke – Men nå er Kunnskapsløftet på plass. Er norsk skole på rett vei? – Det er for tidlig å si. Generelt tror jeg at forskjellene mellom skolene bare vil øke framover. Noen kommuner og skoler er veldig ambisiøse og flinke. I andre kommuner er man mindre ambisiøse, i forvissning om at rødgrønn reg jering innebærer mindre målinger, evalueringer og krav.

«Skolens formål er å forberede elevene på livet.» Det som kan g jemmes unna, er farlig, slik Clemet ser det. Hun er for full åpenhet om resultater fra eksempelvis nasjonale prøver, i troen på at åpenhet vil gi insentiver til økt innsats. – Se på Oslo kommune. Der har man virkelig satset på skolen de siste årene og resultatene har da også kommet. I Oslo har man fått en ansvarligg jøring. Det er full åpenhet om resultater og det satses på lederutvikling. Man er ikke redd for K-ordene, men stiller krav til kvalitet og kunnskap. Rektorer for skoler som kommer svakt ut, blir ikke sure, men tar grep: ”Vi må skjerpe oss!”


Klam enighet – Det er et paradoks at alle andre sektorer i samfunnet møtes med krav om åpenhet, bare ikke skolene. Nesten ingen journalister krever åpenhet om skolen, og det er i grunnen rart. Det ser ut til å være et slags ideologisk fellesskap mellom journalister og lærere. Se hva mange næringslivsledere må tåle av kritisk journalistikk i forhold. – Hva skulle et slikt fellesskap være redd for? – Alt som begynner på K: Krav, konkurranse, kvalitet og konsekvens. Mange merker tydeligvis lukten av noe markedsliberalistisk når de hører ord som krav og konkurranse. Men skolen opererer ikke i et marked, og nettopp derfor bør det være åpenhet og valgfrihet. Forberedelse på livet – Mer generelt, hva vil du si er hovedgrunnene til at norske skoler bør søke mer internasjonalt samarbeid? – Dette handler både om dannelse, verdiskaping og moral. Skolens formål er å forberede elevene på livet. Og hva er dagens og morgendagens virkelighet? Jo, vi reiser mer, vi forsker og arbeider stadig mer internasjonalt. Dagens elever skal forberedes på et mye mindre

lukket og nasjonalt samfunn enn gårsdagens elever møtte. Dessuten kan det være sunt for oss nordmenn å lære at vi ikke er så fantastiske i alt. Vi har en inngrodd tro på at vi står over alle andre, men det g jør vi ikke. Clemet mener at internasjonalt samarbeid gir helt nye muligheter for hele utdanningsfeltet. Innenfor forskning er det bare én målestokk for kvalitet, og det er den internasjonale, påpeker hun. – Og uten god skole, ingen god forskning. Skal vi beholde vårt høye velstandsnivå, må vi ta vår del av ansvaret for kunnskapsutviklingen globalt. Men det er også en moralsk

side her: Vi høster absolutt av den internasjonale kunnskapsfronten, og da bør vi også bidra. Noe sånt som en nasjonal kunnskapsfront finnes ikke.

REDD FOR KVALITET/ Redselen for krav, konkurranse og kvalitet er utbredt i norsk skole, ifølge Kristin Clemet, tidligere utdanningsog forskningsminister, nå leder for tankesmia Civita.

EUROPAVEGEN/ 5


Vil utdanne verdensborgere Tidlig innsats i lesing og regning, omlegging av lærerutdanningen og mer systematikk i skolenes internasjonale arbeid. Dette er blant regjeringens virkemidler for å heve kvaliteten i norsk skole.

TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ ADRIAN ØHRN JOHANSEN

– DET ALLER VIKTIGSTE ved internasjonalt samarbeid er at det kan bidra til å sikre kvalitet og relevans i norsk skole, sier Lisbet Rugtvedt, som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet med særlig ansvar for barnehager, grunnskole, videregående opplæring og voksnes læring.

Tidlig læring trengs Hun viser til internasjonale tester som et helt konkret eksempel på verdien av internasjonale relasjoner på utdanningsfeltet. – I tre år på rad har Finland toppet PISA-testene, som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Dette lar vi oss inspirere av. Vi ser at finnene jobber systematisk med tidlig innsats i grunnleggende ferdigheter som det å lese og regne. I Norge har vi hatt en ”vent og se”-holdning, men nå setter vi inn tiltak. Vi fremmer en lovbestemmelse om tidlig læring, som blir lagt fram for Stortinget til våren. Vi har også satt av midler til tidlig læring på årets statsbudsjett. Planen er å iverksette tiltak allerede fra skolestart høsten 2009.

6 /EUROPAVEGEN

Spesialisering kommer Reg jeringen jobber også med en stortingsmelding om lærerutdanningen, et område som vil bli betydelig forandret, varsler Rugtvedt. Også denne endringen er inspirert av Finland. – Finland har høyere kvalitet i lærerutdanningen enn oss, de har dyktige lærere med en helt annen prestisje enn hva tilfellet er i Norge. I dag underviser mange norske lærere i fag som de egentlig ikke er kvalifisert for. Vi trenger mer spesialisering i lærerutdanningen – både mot fag og trinn. En slik spesialisering vil i sin tur bidra til å heve statusen for norske lærere. Oppleve mestring Internasjonalisering på utdanningsfeltet er viktig også fordi utfordringene er svært like over landegrensene, poengterer Rugtvedt. Et generelt problem, Europa sett under ett, handler om frafall i videregående skole.

«Jeg er opptatt av at norske barn skal utvikle seg og bli verdensborgere.» – Frafall er et kjempestort problem. Vi snakker om ungdom som faller ut av skoleløpet og risikerer å

bli marginalisert på mange områder. I vårt moderne arbeidsliv er det ikke så enkelt som før i tiden å hoppe av for å ta en praktisk jobb, så vi må sørge for å legge til rette for at de skal oppleve mestring, fullføre sin utdanning og få sine vitnemål. – Hva g jør reg jeringen konkret for å motvirke frafall? – Mye av det vi g jør, vil gi resultater på lang sikt. Vi vet at de som går ut fra grunnskolen med svake grunnleggende ferdigheter er i høyrisikogruppen for å falle av på videregående trinn. Fra 2006 innførte vi leseopplæring allerede fra første klassetrinn, noe som vil gi resultater på lang sikt. Husk på at dagens PISA-målinger måler kompetansen til dagens 15-åringer. På noe lengre sikt vil vi se klare norske forbedringer som følger av de grepene vi nå tar på lavere trinn. – Hva g jøres på kort sikt? – Å hindre feilvalg, at ungdommer opplever å havne på feil hylle, er avg jørende. Utdanningsvalg er innført som eget fag på ungdomstrinnet, og skal gi smakebiter på og forberedelser til både videregående opplæring og arbeidslivet. I tillegg har vi satt inn ekstramidler til rådgivningstjenesten, inkludert tydelige regler for hva slags rådgivning elever faktisk har krav på.

Mange fylker jobber bevisst med redusering av frafall, med tett oppfølging av elever i risikosonen. Jeg mener at reg jeringen har en god strategi. Det vi trenger nå, er god oppfølging. Men vi er ikke i mål, vi må hele tiden jobbe videre med å forbedre kvaliteten i skolen. Verdensborgere – En rekke norske skoler deltar årlig i internasjonale samarbeidsprosjekter med partnere i andre land, eksempelvis g jennom Comeniusprogrammet. Hva er verdien av slikt samarbeid, slik du ser det? – Det aller viktigste er at våre barn får internasjonale erfaringer og perspektiver med seg fra unge år. Jeg er opptatt av at norske barn skal utvikle seg og bli verdensborgere. De skal få oppleve det å samarbeide med andre land som noe positivt. Og samarbeidet skal bidra til å heve kvaliteten på norsk skole,

understreker Rugtvedt og viser til at dagens norske ungdommer skal ut i et internasjonalt arbeidsliv. – De skal forholde seg til en verden som er tett sammenvevd. Arbeidsmarkedet både i Norge og utenlands blir stadig mer internasjonalt. I dette lyset bør vi få til mye mer eksempelvis innenfor Leonardo da Vinci mobilitet, hvor norske lærlinger kan ta deler av lærlingetiden ved en europeisk bedrift. Dette er absolutt satt på dagsorden i stortingsmeldingen om internasjonalisering som reg jeringen jobber med.

«Vi ønsker mer internasjonalisering, men også bedre internasjonalisering.» Mer systematikk Den kommende stortingsmeldingen om internasjonalisering vil legge


grunnen for mer systematikk i internasjonaliseringen av norsk utdanning, varsler Lisbet Rugtvedt. – Vi ønsker mer internasjonalisering, men også bedre internasjonalisering. Først og fremst er det viktig å styrke kunnskapen her hjemme om de mulighetene som finnes for internasjonalt utdanningssamarbeid, for eksempel innenfor EUs utdanningsprogrammer. Norske lærere vil fort oppdage at det her er mye støtte å hente både materielt, økonomisk og faglig, samt mye inspirasjon å hente for både elever og lærere. Men vi etterlyser mer systematikk i hvordan norsk skole jobber internasjonalt. I dag er arbeidet i stor grad drevet av

enkeltlærere ut fra deres særlige interesser. Systematikken og kvalitetssikringen må opp. – Hvilke tiltak vil komme? – Det er ennå litt tidlig å si, men tiltak vil komme for å heve kvaliteten på og relevansen av internasjonalt utdanningssamarbeid, forsikrer Rugtvedt. Lærer i fellesskap – Hvilken vei går norsk skole nå? Er vi på vei bort fra enhetsskolen over mot større differensiering og valgfrihet? – Vi vil ha en inkluderende fellesskole med ”rom for alle og blikk for den enkelte”, som det heter i læreplanen. Jo da, det kan godt hende at

handlingsrommet tidligere har vært for lite. Med kunnskapsløftet er det lagt opp til stort lokalt handlingsrom for å kunne tilby mer tilpasset opplæring. Det er verken mulig eller ønskelig for skolen å bygge på rendyrket individualisering eller skreddersøm. Vi er opptatt av det å lære i fellesskap, av hverandre. Jeg tror at vi må bort fra diskusjoner om fellesskap versus individ og heller se på det vi trenger: lærere med høy kompetanse, mer ressurser og mer variert undervisning.

ETTERLYSER SYSTEMATIKK/ Regjeringen etterlyser mer systematikk i hvordan norsk skole jobber internasjonalt, ifølge statssekretær Lisbet Rugtvedt.

EUROPAVEGEN/ 7


COMENIUS Europeisk samarbeid i skule og barnehage Comenius er EUs utdanningsprogram for barnehagar, grunnskule, vidaregåande opplæring og lærarutdanning. Gjennom Comeniusprogrammet kan lærarar og elevar samarbeida med skular i andre europeiske land. Europeisk skulesamarbeid gir motivasjon og meining langt ut over planlagde læringsmål, viser ei undersøking SIU har utført. Deltakarane fortel om auka fagleg motivasjon og overskot, større interesse for andre lands språk og kulturar, samt nye venskap. Støtteordningane: • Comenius skulepartnarskap • Comenius etterutdanning • Comenius lærarassistent • Comenius multilaterale prosjekt • Comenius nettverk • Comenius Regio www.siu.no/comenius

Lokal natur, internasjonalt terreng – Me kjem frå svært ulike skular, men naturfagsprosjektet vårt kan alle dra nytte av, seier Bjarte Steine, deltakar på kontaktseminaret i Tønsberg og lærar ved Kjølnes ungdomsskule.

TEKST OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND

med g jensidige besøk, utveksling av elevarbeid og inspirerande samarbeid.

HAN ER EIN AV om lag 35 lærarar

frå 13 ulike land samla på kontaktseminaret The Nature of Science i Tønsberg. I løpet av fire dagar skal lærarane arbeida fram gode samarbeidsprosjekt, som skal bli til Comenius-søknader. Truleg er kontaktseminaret starten på to år

Ulike skuletradisjonar Bjarte Steine frå Kjølnes ungdomsskule i Porsgrunn planlegg prosjektet ”Our local nature trail”, saman med lærarar frå Tyskland, England og Tyrkia i tillegg til Noreg. – Å laga ei prosjektskisse saman

VERDSDELAR/ Passar verdsdelane saman? Deltakarar puslar under eit besøk i Geoparken, som ligg i Vestfold og Telemark.

tek tid. Den første ideen vår vart for komplisert, og me starta heilt på nytt ig jen. No trur eg me har eit godt forslag som alle føler dei kan dra nytte av, fortel Steine. Han har stor tru på at skulane skal få til ei utveksling av informasjon om sine lokale naturtilhøve. – Det er første gongen eg er på eit slikt kontaktseminar, og det heile er ganske nytt for meg. I

gruppa vår har me med lærarar frå både sentrale land i Europa og frå utkantane. Me kjem frå ulike skuletradisjonar, men alle jobbar med elevar frå 12 til 14 år. Lokale naturkart – Me skal blant anna utarbeida kart for lokale turstiar, og legga dette på ei felles nettside, fortel britiskgreske Kiki Haines, som jobbar ved ein ungdomsskule i England. – Langs naturløypene kan me legga inn oppgåver relatert til både naturfag, matte og geografi. Elevane kan til dømes måla temperaturen på vatn i området, undersøka jorda og fotografera. Alt kan innlemmast i nettbaserte kart, som me kan legga på ei nettside. Dette kan bli eit nydeleg prosjekt, trur Haines. Bjarte Steine trur elevane vil få både fagleg og sosialt utbyte av naturfagsprosjektet. – Me vil g jerne få til at elevane også kan besøka kvarandre, i tillegg til å utveksla materiale. No er det om å g jera å få til ein Comenius-søknad som kjem g jennom nålauget.

KONTAKTSEMINAR ER SAMARBEID/ Bjarte Steine frå Noreg, Kerstin Krause frå Tyskland og Kiki Haines frå England. 8 /EUROPAVEGEN


Geologi til inspirasjon – Klart det er spennande å forelesa for folk som har opplevd flaum eller jordskjelv på nært hald.

Kvifor kontaktseminar?

TEKST OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND

Å snakka om naturkatastrofar for om lag 30 lærarar frå heile Europa blir noko meir enn med berre nordmenn i klasserommet, synst Merethe Frøyland, geolog frå Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo, det nasjonale ressurssenteret for naturfaga. Frøyland var innleiar på kontaktseminaret i Tønsberg, og snakka bl.a. om prosjektet Forskerspiren og om det nye geofaget i norsk vidaregåande opplæring. – Plutseleg slo det meg at her satt det jo folk som hadde eit nært forhold både til jordskjelv i Tyrkia og til flaum i England. Å dra inn folk sine erfaringar g jer alltid undervisninga mykje meir levande.

Målbevisste elevar, etterutdanning og andre kulturar – motivasjonane er like mange som det er lærarar på kontaktseminaret. Me spurte nokre av deltakarane kva som er motivasjonen deira for å delta i prosjekt med andre europeiske lærarar.

FAKTA/ Comenius kontaktseminar

KERSTIN KRAUSE Lærar ved 1. Oberschule Velten i Tyskland, med elevar frå 10 til 16 år. – Dei to siste åra har eg opplevd at elevane er lite motiverte. No håpar eg å finna ei gruppe elevar som er interesserte i å delta i dette samarbeidsprosjektet med andre skular i Europa. Eg håpar dei vil forstå at læring er spennande, og at ein kan nå dei måla ein sett seg.

ESRA ALKAN Lærar ved Fatih Primary School i Tyrkia, med elevar frå 7 til 14 år. – Eg synest det er viktig å opna seg for andre kulturar. Skulen min er svært interessert i Comenius, og elevane ventar i spenning på at eg kjem tilbake med eit prosjekt me kan delta i.

SIRI GJØNNES Lærar ved Thor Heyerdal videre– gående skole i Larvik. – Samarbeidsprosjekta fungerer g jerne som ei slags etterutdanning, også fordi ein må tenkja g jennom korleis ein sjølv underviser. Det er ein måte å utvikla seg på, og gir meg energi. Dessutan - dei klassane eg huskar med eit ekstra smil, er g jerne dei som var med på slike prosjekt.

Comenius kontaktseminar er møteplassar for barnehagar og skular som ønskjer å delta i europeiske barnehage- eller skulepartnarskap.

LEVANDE UNDERVISNING/ Geolog Merethe Frøyland frå Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo var fagleg innleiar på kontaktseminaret.

The Nature of Science var tittelen på kontaktseminaret arrangert i Tønsberg 17-21 september. Hausten 2008 blir det arrangert 35 ulike kontaktseminar i 21 europeiske land. Les meir på www.siu.no/comenius

EUROPAVEGEN/ 9


[NOTISER]

Comenius Regio EU lanserer i høst Comenius Regio som en del av programmet for livslang læring (LLP). I et Comenius Regio-partnerskap kan lokale og regionale utdanningsmyndigheter, barnehager, skoler og andre opplæringsorganisasjoner i Europa utveksle erfaringer og lære av hverandre. Partnerskapet vil være et toårig prosjektsamarbeid mellom institusjoner i to europeiske land. Tema kan være kvalitet i opplæringen, skoleledelse, elever med spesielle behov, minoritetselever eller annet. Prosjektgruppene skal bestå av en lokal eller regional opplæringsmyndighet, minst én skole eller barnehage og minst én organisasjon eller bedrift involvert i grunnopplæring fra begge landene. Prosjektet ledes av det ene landets opplæringsmyndighet. Søknadsfrist er 20. februar 2009. Mer informasjon finnes på www.siu.no/comenius.

70 millioner uten skole Det anslås at over 70 millioner barn i skolealder på verdensbasis ikke går på skole. Det melder Kunnskapsdepartementet i forkant av det internasjonale toppmøtet om utdanning som avholdes i Oslo 16.-18. desember. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har sammen løftet frem lærermangelen som et hovedtema på møtet. Kunnskapsdepartementet opplyser også at Norge samarbeider med UNESCO i en arbeidsgruppe som skal jobbe spesifikt med lærerproblematikken.

Ti år med europeiske bidrag Den samiske vidaregåande skulen i Karasjok har i løpet av dei siste ti åra hatt seks lærarassistentar, fem frå Tyskland og ei frå Slovakia. I år samla dei alle til jubileum.

TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND

DET VART EI VEKE med g jensyns-

glede, nordnorsk natur og utveksling av ulike minne frå same bygd. Martin Pope, engelsklærar og internasjonal koordinator ved skulen, er glad for det europeiske bidraget Comenius-assistentane har tilført både skulen og bygda, på kvar sin måte og i kvart sitt år. – For oss som bur såpass langt unna resten av Europa er lærarassistentane med på å gi oss eit anna syn på kvardagen, og ikkje minst lærer dei oss mykje om sin eigen kultur, seier Pope, som sjølv flytta frå England til Karasjok for mange år sidan. Fornyar og motiverer – I tillegg fornyar assistentane undervisninga, til dømes når dei tyske assistentane underviser i sitt eige morsmål. Og dei g jev ein yngre snittalder til eit kollegium der dei fleste er over femti, smiler Pope. Han får frigitt tid frå skulen for å ta seg av lærarassistentordninga, i tillegg til å motivera lærarane til å delta i andre Comenius-prosjekt.

Viktige ambassadørar Det er ikkje berre skulen som får nye impulsar frå lærarassistentane, fortel Pope. Også bygda Karasjok, med sine rundt tre tusen innbyggarar, har fått mykje ig jen for å innkvartera unge lærarar. – Assistentane har budd privat og deltek g jerne i lokalsamfunnet på fritida. Lærarassistentane får ei viktig rolle også etter at dei har reist tilbake til heimlandet sitt, trur Martin Pope. – Medan dei er her får dei innblikk i norsk og samisk språk og levemåte, og bidreg med sine kunnskapar. Også i etterkant er dei viktige, både fordi me vitjar dei saman med elevar på studieturar, og fordi dei blir ambassadørar for Noreg og spesielt for den samiske kulturen. Og ti år med lærarassistentar er ikkje nok, ifølg je Pope. For skuleåret 08/09 har skulen fått tildelt sin første lærarassistent frå England.

FAKTA/ Lærarassistent VIKTIGE/ Lærarassistentane er viktige også i etterkant av opphaldet sitt, seier Martin Pope frå Samisk VGS i Karasjok. (Foto/ privat)

Barnehagar, skular og vaksenopplæringssenter kan ta imot ein lærarassistent. Ordninga omfattar lærarar i alle fag og opphaldet varer mellom tre og ti månader. Opphaldet er utan kostnader for vertsskulen, men skulen må hjelpa assistenten med å finna bustad. Assistenten mottek stipend frå heimlandet som skal dekka reise og opphald. Vertsskulen opplever gjerne at elevane særskilt får auka interesse for assistentens heimland, språk og kultur, og generelt sett får ein større motivasjon for å læra framandspråk.

10 /EUROPAVEGEN


– Me er ambassadørar for Karasjok Det seier Armin Scholler og Julia Keil, to av dei første lærar– assistentane ved den samiske vidaregåande skulen.

TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND

ARMIN SCHOLLER frå Nürnberg i

Tyskland var den første som kom til den samiske vidaregåande skulen i Karasjok som lærarassistent, i 1998. – Eg hadde nett avslutta studia, og testa om eg ville bli lærar eller ikkje. Alt var uvant i starten; språket, utsjånaden til folk, oppførselen og landskapet. Og så er det jo så langt frå Sentral-Europa.

I dag jobbar Armin med kunst og pedagogikk på Gotland. Sjølv om han ikkje vart lærar, fekk Armin mykje ig jen for Karasjok-opphaldet. – Eg lærte mykje både om meg sjølv og andre. No er eg ein slags ambassadør for samisk kultur både i Tyskland og i Sverige, smiler han. Reklamerer for nord Denne opplevinga har også Julia Keil frå Berlin. Ho var lærarassistent i

1999/2000, og har vore attende i Karasjok fleire gonger etterpå. – Eg måtte jo finna ut korleis her såg ut om sommaren også. Dessutan skreiv eg hovudoppgåva mi i skandinaviske studiar om nordnorske museum, forklarar Julia, som no underviser i norsk i Berlin, for tyskarar som vil reisa til Noreg for å finna arbeid. – Eg reklamerer sjølvsagt så godt eg kan for Nord-Noreg, sjølv

om dei fleste ønskjer seg til større byar. Språk er uansett uvurderleg for å finna seg til rette i eit lokalsamfunn, seier Julia på klingande nordnorsk. Opne dører Sjølv kom Julia til Karasjok første gong utan å vita så mykje meir enn at der var kaldt om vinteren. – Å flytta til Karasjok var eit kultursjokk. Eg kom frå storbyen Ber-

lin, var ikkje van med at folk hadde dørene opne og g jerne kom innom utan å avtala først. Etterkvart vart kaffi, vaflar og ”ho Julia” ein del av kvardagen. – Eg hadde heller ingen problem med mørketida, men synst det var spennande med snø, nordlys og månelys. Personleg utvikling Både Julia og Armin hadde ansvar for tyskundervisninga i fleire klassar. – Det var ganske hardt i starten, men ei fin utfordring, synst Julia, som fekk svært god kontakt med elevane. Armin oppretta musikk valfag og elevbandet MuVa, som også feirar tiårsjubileum i år. – Fridomen i undervisninga og det at klassane var små g jorde det mulig å vera fleksibel. Eg utvikla meg personleg på grunn av møta både med folk og landskap i løpet av dette året. No er det fint å vera tilbake ig jen, å vandra på vidda, spidda pølser og utveksla erfaringar med dei andre lærarassistentane. Me kjenner alle Karasjok på kvar vår måte, smiler Armin.

REKLAMERER FOR NORD/ Stefan Vogel, Armin Scholler, Evelyn Radke, Ludmila Monakova, Julia Keil og Jutta Neumeyer har alle eit spesielt forhold til Karasjok. (Foto/ privat)

EUROPAVEGEN/ 11


Sår frø frå Europa – Kultur- og samfunnskunnskap er ein viktig del av opplæringa, meiner barnehageleiar Marja-Lena Nilsen. Difor sår borna i Oksfjord barnehage engelske frø og syng tyrkiske songar

TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND

OKSFJORD BARNEHAGE i NordTroms deltek i Comenius-prosjektet ”From seed to plant” saman med barnehagar i Tyrkia, Litauen og England. Sidan hausten 2007 har dei utveksla frø, songar, teikningar og videosnuttar frå kvardagen i barnehagen. I tillegg har personalet vore på fleire studieturar til kvarandre.

Utvekslar frø og fargekodar Prosjektet vert meir og meir spennande, synst barnehagestyrar Nilsen. – Det første me g jorde i fjor haust, var å gå i skogen og finna konglefrø som me sende til partnarane våre, fortel ho. – Etterpå venta me i spenning på at dei engelske frøa me fekk i retur skulle starta spiringa. Me har også utveksla små tre, fordi det viste seg at mange frø ikkje tålte endringane. – I tillegg har kvar barnehage funne ein plantesong som me har lært oss og tatt opp på video. Akkurat no held me på å læra oss den litauiske songen, og borna går stadig rundt og nynnar på den engelske songen me allereie kan. Klima er også ein viktig del av prosjektet. Kvifor trivst nokre frø i andre land, medan enkelte ikkje klarer seg? – Når me snakkar om klima med borna, må me vera konkrete. Til dømes snakkar me om at dei 12 /EUROPAVEGEN

tyrkiske borna har sol heile året. Me har også laga eit slags ”vêrmeldingssystem”, ei tavle med avtrykk av barnehender, der det er fem dagar på ei hand. Så har me ulike fargar for ulikt vær, og viser desse ”vêrmeldingane” til kvarandre på video. Tettare kontakt Planteprosjektet til Oksfjord inkluderer også førsteklassen ved Oksfjord skule, som kjenner ig jen prosjektet frå barnehagen i fjor. – Comenius-prosjektet har ført til tettare kontakt med skulen, fortel Nilsen. Ho legg til at aktivitetane vert integrert i kvardagen både på skulen og i barnehagen.

– For førsteklassen er dessutan kultur og samfunnskunnskap ein viktig del av opplæringa innan kunnskapsløftet. Comenius-prosjektet varer i heile to år, noko Nilsen trur er bra både for vaksne og born. – Borna treng tid på å forstå til dømes at ungane dei ser på video, ikkje er her. Dei forstår jo ikkje konseptet framandspråk, men oppfattar at noko som er lett for dei sjølv, ikkje nødvendigvis er lett for alle andre born. Dei er utruleg nysg jerrige, og synst det er veldig artig når me viser video av dei engelske borna som syng songen vår om hestehoven, smiler barnehageleiaren.

Nye impulsar For dei vaksne g jev to år tid til å bli kjend med kvarandre sine ulike pedagogiske metodar. – For oss som bur så langt oppe i nord er det utruleg viktig å sjå utover vår eigen vesle kommune. Oksfjord har fem hundre innbyggarar, og 14 barnehageborn. Impulsane går begge vegar, fortel Marja-Lena Nilsen. – Å vera med i eit slikt prosjekt gir svært mykje, sjølv om det også tek tid. Eg må seia at både Tyrkia og Litauen sin måte å driva barnehage og førskule på er veldig inspirerande. I den tyrkiske barnehagen er der berre seksåringar – før det er borna heime. Dei utfordrar borna på læring, medan Litauen legg stor vekt på det estetiske, fortel Nilsen. Ho har også fått stadfesta at dei sjølv g jer mykje bra. – Det at me sender borna ut i all slags vêr var noko partnarane våre verkeleg la merke til, smiler Nilsen. I haust går studieturen til Izmir i Tyrkia for andre gong, og ho har også håp om å fortsetja samarbeidet etter at dei to prosjektåra er over. – Comenius har absolutt gitt meirsmak. Og for borna sin del er slike gode erfaringar frå barndomen heilt klart viktige også seinare i livet. MALAR TIL EUROPA/ Isak malar tre i grønt og brunt. Teikningane vert tekne med til samarbeidspartnarane i Tyrkia, England og Litauen. (Foto/ privat)

FRÅ FRØ TIL PLANTE

• Comeniusprosjektet ”From Seed to Plant” har partnarar frå Dartford i England, Kaunas i Litauen og Izmir i Tyrkia i tillegg til Oksfjord barnehage og skule. • Oksfjord ligg i Nordreisa kommune i Nord-Troms, og barnehagen har 14 born og fire tilsette. • Partnarane har blant anna sendt frø og planter til kvarandre, lært songar om planter, laga felles værkart, utveksla teikningar og sendt kvarandre videoar og bilete. Dei har også arrangert studiebesøk til kvarandre.


[NOTISER]

PESTALOZZI - læring for lærarar

Comenius gjer verda mindre – Utdanning vert stadig meir sentralt i EU, sidan det er eit område der ein kan samarbeida utanom politikken.

TEKST OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND

– DET ER TYDELEG at EU satsar meir og meir på utdanning og kultur. Lærarar snakkar saman på ein heilt annan måte enn politikarar, og Comenius-prosjekt skaper som regel varige venskapsband både mellom skular og individ, seier Egil Eiene, som hadde ansvaret for Comeniusprogrammet i Noreg fram til i haust.

nius-prosjekt som instrument for kvalitetsheving av undervisninga. – I og med at eitt tema vert behandla av til dømes fem skular, vert det også sett på frå fem innfallsvinklar. Slik kan ein sortera ut dei beste elementa, og få eit rikare innhald, både fagleg og pedagogisk.

Vil du bli fransklærar?

Utvidast stadig No jobbar Eiene i Europakommisjonen i Brussel som nasjonal ekspert på utdanningsfeltet. Vigdis Berg har tatt over som Comenius-koordinator på SIU. Ho ser fram til eit innhaldsrikt år, der det blant anna vert arrangert mange kontaktseminar rundt omkring i Europa. – Kontaktseminara er ein glimrande plass for nye skular å komma i gang med Comenius-prosjekt. Her møter dei mulige samarbeidspartnarar i ei uformell setting. Fører til kvalitet Dei to har mange tankar om kva Comenius-prosjekt kan bidra med i ein travel skulekvardag. – Det å vera nysg jerrig er drivkrafta bak mykje av det internasjonale arbeidet i skulen, i tillegg til samanlikning. Mange av prosjekta handlar til dømes om levekår og utdanning. Då blir det fort klart at ein har mykje til felles, men også at alle har sitt særpreg, seier Eiene, som har stor tru på å nytta Come-

Etterutdanningsprogrammet Pestalozzi tilbyr ei rekkje kurs retta mot lærarar, skuleleiarar og andre tilknytt grunn- og vidaregåande opplæring, samt lærarutdanninga. Årleg vert eit kurs arrangert i Noreg, medan dei resterande vert g jennomført i andre land i Europa. Pestalozzi er administrert av Europarådet, og SIU er nasjonal kontakt for kursarrangørar og deltakarar. Det overordna målet med kursa er å inkorporere prinsippa for menneskerettar, demokrati, toleranse, rettsstaten og fredeleg konfliktløysing i den daglege undervisningspraksisen. Ein ynskjer å utvide deltakarane sin kulturelle og faglege horisont, g je dei høve til å utveksle idear, informasjon og undervisningsmateriell, samt å knyte kontaktar med kollegaer frå andre land. Sjå www.siu.no/pestalozzi for informasjon om kurs.

Mange ringverknader Vigdis Berg understrekar også at ringverknadene av prosjektarbeidet er mange. – Comenius-prosjekt g jer verda mindre og utvidar horisonten. Deltakarane får internasjonale kontaktar, blir muligens motivert til å læra seg andre språk, eller reisa på utveksling på andre måtar.

KVALITETSHEVING/ Internasjonale prosjekt kan vera eit instrument for kvalitetsheving av undervisninga, seier Egil Eiene og Vigdis Berg.

I Caen, nordvest i Frankrike, kan norske lærarar og lærarstudentar oppleve eitt år med fransk språk, litteratur, kulturkunnskap og fagdidaktikk. Korleis undervise i fransk som framandspråk er særleg vektlagt. Årskurset i fransk er for lærarar som ynskjer å vidareutdanne seg og studentar som vil ta fransk som ein del av sin allmennlærarutdanning. Kurset er eit samarbeid mellom SIU, Universitetet i Oslo og Fransk-norsk senter ved Universitetet i Caen, og studentane er tilknytt Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved UiO. Gjennomført studium gir 60 studiepoeng og undervisningskompetanse i fransk. Meir informasjon finn du på www.siu.no/frankrike.

EUROPAVEGEN/ 13


Korleis komma i gang? Ønskjer du å samarbeida med andre skular eller barnehagar i Europa, men lurer på korleis du skal få kontakt med desse?

TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND

14 /EUROPAVEGEN

TEKST/ KRISTIAN MYRE

– Målet med eit slikt besøk er å utforma ein søknad om støtte til partnarskap, og besøket kan vara i opptil fem arbeidsdagar. Programkoordinatoren for Comenius viser også til at det finst ulike partnarsøkdatabaser som kan nyttast for å skaffa seg internasjonale kontaktar. – Her kan skular og barnehagar legga inn sin eigen profil, i tillegg til å søka etter samarbeidspartnarar frå Europa. Grip sjansane som finst til å få nye, internasjonale impulsar, er oppmodinga frå Vigdis Berg. Meir informasjon om kontaktseminar, forberedande besøk og partnarsøk finst på www.siu.no/comenius.

Martine Røsand Hernæs og Mahyar Mirzazadeh er elever ved Linderud skole i Oslo, som får tildelt Comenius-prisen 2008 for sitt aktive arbeid med internasjonalisering g jennom prosjekter som fokuserer på sunt kosthold og fysisk aktivitet. Europavegen slo av en prat med Martine og klassekameraten Mahyar, begge niendeklassinger. De deltar i Comenius-prosjektet ”Health and Physical Education” og deltok også i ”Health Matters!” på barneskolen. Vi spurte: 1) Hva husker du best fra prosjektet? 2) Hva lærte du?

(Foto/ privat)

i følg je Vigdis Berg, koordinator for Comenius-programmet. – Kontaktseminaret er ein enkel måte å komma i kontakt med andre som også vil starta opp nye prosjekt, seier Berg. Desse seminara fungerer som ein møteplass for tilsette i skuleog barnehage som ønskjer å delta i europeiske samarbeidsprosjekt. Det vert årleg arrangert om lag tretti kontaktseminar i Europa inkludert eitt i Noreg, og det er vanleg at lærarar frå 10 – 15 ulike land deltek. Ofte tek kontaktseminaret utgangspunkt i eit fagområde som til dømes språk eller naturvitskap, noko som g jer det lettare å finna likesinna å planlegga prosjekt saman med. Reise og opphald for ein deltakar per skule/barnehage vert dekka av SIU. – Dersom ein allereie har kontakt med aktuelle samarbeidspartnarar, kan skulen eller barnehagen søka om støtte til eit førebuande besøk, fortel Vigdis Berg.

– Det var veldig lærerikt å skrive mail med noen som har engelsk som morsmål, sier Martine Røsand Hernæs. Hun fikk en skotsk brevvenn gjennom Comenius-prosjektet.

(Foto/ privat)

DÅ BØR DU dra på kontaktseminar,

Ungdommer om internasjonalisering

MARTINE RØSAND HERNÆS Elev, Linderud skole, Oslo

MAHYAR MIRZAZADEH Elev, Linderud skole, Oslo

1) Jeg husker at det var gøy å utveksle og oversette matoppskrifter. Jeg prøvde blant annet en pai fra England, den smakte godt på en rar måte. Jeg likte også at vi utvekslet leker og spill som vi prøvde i gymtimene.

1) Jeg husker best at vi så bilder og presentasjonsfilmer fra de andre skolene, og at skolene var ulike fra her i Norge. Det var interessant å se hvor mye som er likt og ulikt, de bruker for eksempel skoleuniformer.

2) Jeg lærte at mye er ulikt, men også likt i de andre landene. De har lange skoledager og får varmt skolemåltid. Jeg fikk en epost-venn fra Skottland, og det var veldig lærerikt å skrive med noen som har engelsk som morsmål. Ikke alle fra de andre skolene var så flinke i engelsk, så jeg lærte at det er viktig å lære språk. Jeg fikk lyst til å lære flere språk og tar nå fransk.

2) Det var spennende å lære om hvordan de har det i andre land og jeg lærte mye om mat fra våre samarbeidsland. Vi lagde maten selv og det var gøy å prøve ut nye oppskrifter og få nye ideer om mat.


Comenius-prisen til Linderud skole – Sunne og aktive elever lærer mer og bedre. Sunt kosthold er et viktig område som jeg er glad for at vi har satt fokus på, sier inspektør Reidunn Aarre Matthiessen.

TEKST/ KRISTIAN MYRE FOTO/ TRULS BREKKE

ÅRETS COMENIUS-PRIS går til Lin-

derud skole i Oslo for prosjektet “Health and Physical Education.” Prosjektet bygger delvis videre på det forrige Comenius-prosjektet de deltok i, ”Health Matters!” I begrunnelsen skriver juryen blant annet at prosjektene ”har vært tverrfaglige og integrert i den daglige undervisningen. Resultatene har ført til nytenking på mange felt, spesielt innen helse og kosthold. (...) Det interkulturelle aspektet er fremherskende i alt skolen engasjerer seg i, ikke minst fordi 70 prosent av elevene er minoritetsspråklige.” Linderud skole har nå partnerskoler i Tyskland, Østerrike, Spania og Tsjekkia.

Inspirerende Reidunn Aarre Matthiessen er prosjektansvarlig og veldig fornøyd med tildelingen. – Dette er overraskende og fantastisk flott! Det er inspirerende å bli lagt merke til og verdsatt på denne måten. Matthiessen understreker at æren går til alle involverte, både lærere, elever og foreldre. Hun synes det er viktig å få oppmerksomhet rundt sunt kosthold og fysisk aktivitet, som de har jobbet med i Comenius-sammenheng siden 2004. – Usunt kosthold og inaktivitet er et økende problem i hele Europa og det er veldig lærerikt å samarbeide med lærere i andre land for å få nye ideer om temaet.

PÅ NETT/ Rett på nett med pc på skolebiblioteket. Inspektør Reidunn Aarre Matthiessen sammen med Jafar (f.v.), Yahya, Samrand (b.v.) og Klaudius.

Tett samspill Linderud skole har også et godt samarbeid med Norges idrettshøgskole. – Det tette samspillet med idrettshøgskolen har vært veldig nyttig. Vi har blant annet hatt en dansepedagog i kroppsøvingstimene som har undervist i kroppsholdning, bevegelse og dans fra andre land, og vi har hatt med en kokk i mat og helse-timene som har undervist om ernæring og mat fra andre verdensdeler.

sen forklarer at elevene lettere forstår hvor viktig det er med gode språkkunnskaper når de selv får prøve å kommunisere over landegrensene. – Vi er opptatt av internasjonalisering i undervisningen. Nå ser vi frem til å jobbe enda mer med dette.

MER KRYDDER/ Latinamerikansk gryte på menyen. Scott Givot, kokk tilknyttet Norges idrettshøgskole, er raus med krydringen. Fra venstre: Tasica, Runa, Scott Givot og Simen.

Kristian Myre var praktikant ved SIUs informasjonsavdeling høsten 2008.

Økt interesse for språk Engasjementet slår også ut på interessen for og nivået i språkfag. Elevene har hatt kontakt med elever ved partnerskolene, blant annet g jennom e-post. MatthiesEUROPAVEGEN/ 15


Hvem bor bak stjernene? Førsteklassingene på Vinnes kan hilse god morgen på åtte språk. De tenker at Gud bor bak stjernene, men har ikke helt funnet svaret på som hvem som i sin tid skapte Gud.

TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN

”BARN

SOM FORSKERE” heter Comenius-partnerskapet som Vinnes skule koordinerer. Prosjektet handler om alternative måter å lære på, med rom for undring, undersøkelse og kreativitet. Elevens forskningstrang utfordres, noe som gir mange dype tanker – og noen mulige svar. – Jeg setter av ti minutter til filosofi innimellom. Det er utrolig hvor mye kunnskap ungene sitter på og hva de grubler over. De er fantastiske filosofer som små, med en naturlig lekenhet i måten å jobbe på, forklarer Hanne Gro Solbakken, som er kontaktlærer for skolens første- og andreklassinger.

Er hummeren dum? Sover fisken eller ikke? Er hummeren dum, siden den går i teinen? Eller gal, rett og slett? Eller kanskje den leter etter ungene sine? Hvor kommer tannfeen fra? Og hvem var det egentlig som skapte Gud?

«Hvis nøkken finnes, så har jeg sett den.» Europavegen er på skolebesøk på Vinnes skule i Austevoll kommune, Hordaland. Innspillene kommer tett når en elevgruppe utfordres til å fortelle litt om hva slags problemstillinger de har jobbet med. 16 /EUROPAVEGEN

Gror ikke fast Partnerskolene er fra flere europeiske land. De involverte lærere møtes et par ganger i året for å diskutere hva de har jobbet med, og utveksle erfaringer. Kulturelle forskjeller belyses, og som lærer ser man også tydeligere både positive og mer negative sider ved vår

«Europeisk skolesamarbeid er gull verdt for oss.» hjemlige skole, forteller Solbakken. – Dette er en utradisjonell og morsom måte å jobbe på. Elevene utfordrer seg selv og hverandre. Toleransen øker, man blir mer åpen. Vi kommer ikke som turister, vi ser ting innenfra: skolesystemer, klasserom. Arbeidet gir en utrolig giv. Det er så mye du vil g jøre når du kommer fra slike møter. Du gror ikke fast, men tenker: ”Yes, jeg har lyst til å ….!” Og ungene merker dette. Jeg merker at jeg blir glad bare jeg snakker om det, smiler Hanne Gro Solbakken. Naturlig data På Vinnes skule har man i en årrekke jobbet aktivt med bruk av data. Men skolen har aldri hatt rene datatimer, lærerne har undervist i data kun når det har passet naturlig inn i den vanlige undervisningen.

FANTASTISKE FILOSOFER/ Barn er fantastiske filosofer, med en naturlig lekenhet i måten å jobbe på, ifølge lærer Hanne Gro Solbakken, her omkranset av Vinnes-elever med Comenius-erfaring.


Denne tenkningen har de tatt med inn i Comenius-prosjektet, forklarer rektor Thomas Johnson. – Læreplanene legger stor vekt på å øke fem grunnleggende ferdigheter. Å lese, å utrykke seg både skriftlig og muntlig samt å kunne bruke digitale verktøy ligger i bunn for alt vårt internasjonale arbeid. Vi prøver å aktualisere temaene vi jobber med. Og vi setter klare elevmål. Elevene skal blant annet publisere elevarbeid på våre nettsider. Dermed blir det også viktig for dem å g jøre skikkelig arbeid. Det hand-

ler om å g jøre ting betydningsfullt for elevene, understreker Johnson, som tror at elevene på Vinnes føler seg litt spesielle. De er med på forskning, de får oppbakking og skryt hjemmefra. Fra tid til annen får de en notis i lokalavisa og dermed blest i lokalmiljøet. Slike ting er med på å heve skolens status. Med én fot i Europa Med cirka 30 elever er Vinnes skule blant landets minste. Men engasjementet er stort. Ikke minst for en

liten skole i distriktet er det viktig å få en fot innenfor det som skjer ute i Europa, mener Johnson. – Vi lærere får innsikt i andre lands skolesystemer, vi sammenligner og utveksler ideer, vi kommer hjem med nye metoder vi vil teste ut. For eksempel bruker vi nå musikk strategisk i spesialundervisning, en metode vi lærte av en tidligere partnerskole på Færøyene. Omvendt har flere europeiske skoler overtatt vår modell for integrert dataopplæring. Europeisk skolesamarbeid er gull verdt for oss.

LIGGER I BUNN/ Å lese, å utrykke seg både skriftlig og muntlig samt å kunne bruke digitale verktøy ligger i bunn for alt internasjonale arbeid ved Vinnes skule, ifølge rektor Thomas Johnson.

BARN SOM FORSKERE

I 1998 fant rektor og lærere ved Vinnes skule ut at de ville kombinere den årlige personalsamlingen med studietur til Summerhill School i England. Dette ble startskuddet for skolens europeiske engasjement. Etterfølgende kontaktseminar i Romania munnet ut i Comeniuspartnerskapet ”The European Neighbourhood” (2001-2004), koordinert av Vinnes skule. Partnerskolene kom fra Island, Litauen, Tyskland, Portugal, Frankrike og Romania.

NØKKEN/ – Hvis nøkken finnes, så har jeg sett den, kommer det bestemt fra en av elevene på tokt i skogen bak Vinnes skule.

Children as Researchers” (CAR) springer ut fra et samarbeidsprosjekt initiert av europeiske lærerutdanningsinstitusjoner (CARIPSIE), koordinert av Høgskolen i Bergen. Deltagende skoler og barnehager under CAR: Grenling Gibbons School (UK), Hotspur school (UK), Daugavpils Vienibas Basic School (Lv), Siauliai centro Primary School (Lt), Augustenborgsskolan (Se), Özel Ari Ilkögretim Okulu (Tr), Lægdene barnehage (N), Vinnes skule (N).

EUROPAVEGEN/ 17


IDENTITET/– Gjennom kontakt med barn i andre land lærer barna om mangfold og ulike kulturer, og får økt forståelse for egen identitet, påpeker Bjerkestrand. (Illustrasonsfoto/ Lujza Hamitouche Olsen) 18 /EUROPAVEGEN


Internasjonalisering har ingen aldersgrense – Gjennom innvandring og flerkulturelle barnehager kommer verden til oss. Dette er en naturlig utvikling som gir oss et stort potensial, poengterer Mimi Bjerkestrand, leder for barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet. TEKST OG FOTO/ MARI MOLDESTAD

MIMI

BJERKESTRAND har lenge engasjert seg i utviklingen av barnehagen, både som førskolelærer og g jennom en rekke tillitsverv. Vi møtte Bjerkestrand for å høre hvordan barnehager kan dra nytte av internasjonalisering i Europa.

Økt oppmerksomhet Da FN la fram målet om at alle skal ha tilgang til grunnutdanning med godt innhold innen år 2015, ble barnehagen for første gang definert som en utdanningsinstitusjon. Det ble også lagt mer vekt på politisk samarbeid over landegrensene. Bjerkestrand mener dette er noe av bakgrunnen for den endringen i barnehagepolitikken vi nå ser. – Nettopp på grunn av internasjonalt fokus og forskning, kommer det et økende behov for internasjonalt samarbeid innen sektoren. Dette er en positiv utvikling, sier Bjerkestrand, som ser en tydelig endring i barnehagepolitikken, spesielt de siste ti årene. – Historisk har barnehager gått fra å være sosialpolitikk, familie- og kvinnepolitikk, til generell samfunnspolitikk, og nå utdanningspolitikk. Barnehagens verdi i seg selv får nå økt oppmerksomhet hos politikerne.

Til barnas beste – Hvorfor skal barnehagene internasjonaliseres? – Når vi snakker om internasjonalisering, tenker vi først og fremst på utveksling av erfaringer og kunnskap mellom fagpersonell og ansatte innen sektoren, forklarer Bjerkestrand, og presiserer at internasjonalisering av barnehagene ikke bare er et valg vi tar. – Gjennom innvandring og flerkulturelle barnehager kommer verden til oss. Dette er en naturlig utvikling vi må se potensialet og nytten av. – Men er barnehagene så forskjellige fra land til land? – Det finnes en tydelig skillelinje i Europa når det g jelder satsing på og tolkning av barnehagepolitikk. På den ene siden har vi de som mener at barnehagens oppgave er å være en inngangsport til videre læring,

«Vi må styrke barnehagene til barnas beste.» på den andre de som mener at barnehagen skal fokusere på å gi barna en god barndom og gi stimuli her og nå. Kommunikasjon er viktig for at vi alle skal kunne lære av hverandre og se nye løsninger. Slik kan vi styrke barnehagene til barnas beste.

Eksempelets makt – Du snakker om erfaringsutveksling mellom førskolelærere og samarbeid mellom politikere. Hva er barnas rolle i dette samarbeidet?

«Vi må ikke undervurdere eksempelets makt.» – Fysisk mobilitet av fireåringer er ikke realistisk, derimot ligger det et stort potensial i virtuell mobilitet. Arbeidet kan revolusjoneres av IKT, g jennom visualisering og direkte kommunikasjon. Gjennom kontakt med barn i andre land, lærer barna om mangfold, kulturforståelse, og forståelse av egen identitet. Det finnes ingen begrensning for når internasjonalisering er nyttig, mener Bjerkestrand, heller ikke aldersmessig. – Flere norske barnehager har deltatt i Comeniusprogrammet under EUs program for livslang læring (LLP). Er dette veien å gå? – Absolutt. En av hovedutfordringene vi har er å spre erfaringene i barnehagesektoren og g jøre barnehagene bevisste på potensialet som ligger der. De første Comenius-prosjektene har vært svært vellykket. Vi må ikke undervurdere eksempelets makt. Det er derfor viktig at barnehagene oppfordres

I NATUREN/ – Det norske fokuset på å bruke naturen som arena for læring, er unikt, sier Mimi Bjerkestrand, leder for barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet.

til å dele sine erfaringer med andre barnehager. Bjerkestrand trekker frem FNdagen som eksempel på internasjonalisering. – Denne dagen arrangeres hvert år 24. oktober, og er veletablert i de fleste norske barnehager. FN-dagen gir kunnskap om verden utenfor, og viser at internasjonalt arbeid med små barn både er mulig og nyttig. Holder høyt nivå – Det har den siste tiden foregått en debatt om barnehager i Norge. Hvordan er kvaliteten på norske barnehager i forhold til resten av Europa? – Norske barnehager holder et høyt nivå, det bekrefter også OECD sin internasjonale barnehagerap-

port fra 2006, men vi har likevel mye å lære. Vi er gode på fysisk aktivitet og kulturbevissthet, og på å gi barna en følelse av identitet. Den norske bruken av naturen, som en del av kulturen og som arena for læring, er unik. Samtidig har vi en stor utfordring når det g jelder dekningen av førskolelærere. Bare 1/3 av de som jobber i barnehagene er utdannet førskolelærere. Dette er et alvorlig problem, og viser at statusen til førskolelærerne må heves. Her har vi mye å lære av å rette blikket utover i Europa og samarbeide med andre land.

Mari Moldestad var praktikant ved SIUs gruppe for EU-programmer høsten 2008.

EUROPAVEGEN/ 19


Flere lærlinger ut i Europa Solid forankring i lokalt næringsråd og opplæringskontor samt en god porsjon entusiasme – det er suksesskriteriene bak Internasjonalt Servicekontor for Oppland og Hedmark.

LEONARD0 DA VINCI Fag- og yrkesopplæring i Europa Leonardo da Vinci er EUs program for fag- og yrkesopplæring samt etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Ett mål med Leonardo-programmet er å gi deltakere muligheter til å tilegne seg og bruke kunnskaper, ferdigheter og kvalifikasjoner som også gir personlig utvikling for den enkelte. Et annet mål er å støtte videreutvikling av kvalitet og nyskaping i fag- og yrkesopplæring, på læringsinstitusjoner og i praksistrening. Et tredje mål er å g jøre fagog yrkesopplæring attraktiv og relevant for både enkeltpersoner og arbeidsgivere, og legge til rette for utveksling av lærlinger. Mer informasjon www.siu.no/leonardo

TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN

HITTIL HAR Internasjonalt Service-

kontor (IS) sendt over 300 unge lærlinger ut til bedrifter i Spania, England, Tyskland, Italia og andre europeiske land. Antall utreisende øker trutt og ny rekord settes høsten 2008, når 35 lærlinger og åtte faglige ledere reiser ut.

Gir åpninger – Vi ser at lærlingene vokser personlig under disse utenlandsoppholdene, de blir mer språksikre og selvstendige. Og vi ser at utplasseringen gagner våre lokale bedrifter også. De får mer fornøyde lærlinger og nye faglige impulser på kjøpet, forteller Gard Tekrø, prosjektleder

for Servicekontoret avdeling Oppland. – Absolutt best resultat oppnås når ansatte i bedriften her hjemme reiser på besøk i bedriften utenlands. Da får selve utplasseringen bedre forankring, samtidig som personlig kontakt fort gir forretningsmessige åpninger. IS ble opprettet i 2002 som et prosjektsamarbeid mellom Oppland fylkeskommune, Næringsrådet i Gjøvik-regionen og Opplæringskontoret for håndverk og industrifag på Gjøvik. Leonardo da Vinci-programmet var en nødvendig forutsetning for at prosjektet kunne g jennomføres, understreker Tekrø. – Vi hadde behov for å styrke fagopplæringen og dessuten øke rekrutteringen til yrkesfag. I tillegg

kom næringslivets behov. Regionen vår har mange bedrifter som er internasjonalt rettet. Unikt samarbeid I 2006 gikk også Hedmark fylkeskommune inn i IS. Denne modellen, hvor to fylker går sammen i en felles internasjonal satsing, er unik i norsk sammenheng. Vanligvis er det lite operativt samarbeid på tvers av fylkesgrensene, påpeker Pål Tvete, som er prosjektleder for IS avdeling Hedmark. – Ildsjeler i Oppland har utviklet og drevet fram dette kontoret. Vi i Hedmark har nytt godt av deres arbeid. Dagens samarbeid fungerer veldig godt. Vi er prisgitt en fylkeskommunal ledelse som skjønner verdien av internasjonalisering og det arbeidet vi g jør. Alle får muligheten Språkmestring er nøkkelen for å sikre vellykket utplassering, poengterer Tekrø. Øv på språket, er det viktigste rådet han gir til ungdommene som skal reise ut. Samtlige får utdelt cd og annet språkopplæringsmateriell i god tid før utreise. Oppholdet innledes med tre uker med språkopplæring, før elleve ukers utplassering i bedrift.

ARBEIDSSOMME/ Gard Tekrø (t.h.) og Pål Tvete får stadig tilbakemeldinger på at norske lærlinger er både flinke og arbeidsomme.

20 /EUROPAVEGEN

– Et opphold på 14 uker betyr at du virkelig bor i landet, med gode muligheter for å lære språket ordentlig. Det blir noe helt annet enn å være der som turist, påpeker Tekrø og bedyrer at noe sånt som en ”typisk utreisende” ikke finnes. – Vi vil gi alle lærlinger her i regionen muligheten til å reise ut. Derfor sender vi brev til samtlige lærlinger i våre to fylker og forteller om muligheten. Og vi har da også god fordeling både når det g jelder kjønn og fag på våre utreisende.

INTERNASJONALT SERVICEKONTOR

• Internasjonalt Servicekontor er et samarbeidsprosjekt mellom Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og Næringsrådet i Gjøvik-regionen. Målet er å styrke Innlandets posisjon internasjonalt. Kontorets hovedoppgave er å koordinere internasjonale prosjekter, deriblant utplassering av lærlinger og unge arbeidstakere. • Internasjonalt Servicekontor tilbyr 14-ukers utplassering i utvalgte bedrifter i flere europeiske land, støttet av Leonardo da Vinci-programmet. Kontoret gir stipend som dekker størstedelen av lærlingens utgifter (reise, opphold og forsikringer). I tillegg er lærlingen berettiget til stipend fra Lånekassen (g jelder kun ved opphold på minimum 14 uker).


Kokkelerte for Berlusconi Det er ikke alle kokkelærlinger forunt å traktere profilerte statsledere. Lars Thomassen fra Hamar fikk hilse på og servere Italias statsminister Silvio Berlusconi.

TEKST/ RUNO ISAKSEN

– JEG VAR LÆRLING på et spesielt

og knøttlite femstjernes hotell eid av steinrike, eksentriske italienere. En dag ble jeg møtt av væpnede sikkerhetsvakter og passkontroll utenfor hotellet. Det viste seg å være Berlusconi som kom på besøk, bare få dager før valget. Det var skikkelig kult å hilse på ham og lage mat til ham, forteller Lars. Sikkerhetsvakter med automatvåpen og streng passkontroll fortsatte hele helgen. Og så kom den dagen da Berlusconi skulle dra. – Hele kjøkkenstaben sto ute for å se ham. Da kom han plutselig rett bort til meg, tok meg i hånda og sa: ”Tusen takk for maten, den var kjempegod.” Da var jeg ganske kry. Kjent over hele byen Arbeidsdagen var på fem-seks timer, fra ettermiddagen og utover

kvelden. Ny dag betød ny meny. Lars fikk være med på alt, med et spesielt ansvar for forretter og antipasta, appetittvekkere og kanapeer. – Hotellet ligger helt ute i havgapet, så det er en selvfølge å bruke mye sjømat. Det var spennende å lære å tilberede all denne sjømaten som vi ikke har i Norge. Var det noe jeg lurte på, så var det bare å spørre. Det g jaldt både på jobb og ute i byen. Folk var utrolig lette å komme i kontakt med. Bare sleng ut noen italienske gloser, så er det i gang. Etter tre måneder var jeg kjent med folk over hele byen. Ute på tur var det alltid noen å hilse på, og sånt er jo morsomt. Litt stolt Oppholdet i Alghero, Sardinia, startet med et treukers språkkurs. Deretter var Lars stø nok til å forstå det aller meste som ble sagt i jobbsammenheng, om ikke absolutt

STATSMINISTERMAT/ Lars Thomssen (t.h.), her sammen med italienske kokkekolleger, serverte Italias statsminister. (Foto/ privat)

alt. For det hendte jo at han slo ut sauser som sjefen hadde bedt ham om å ta vare på. – En dag klarte jeg å forklare sjefen at vi har pantesystem for tomflasker i Norge. Jeg er litt stolt over at hun forsto hva jeg sa. Misforståelser førte til at Lars i ett tilfelle måtte stå med oppvask til langt på natt. – Da tenkte jeg: ”Dette skal jeg klare. Så ser vi i morgen, og tar det derfra.” For du kan ikke gi opp. Du kan ikke forvente at alt er som i

Norge. I Italia er sjefen en sjef med stor S. Det er stor avstand mellom sjef og vanlig ansatt. Ting er i det hele tatt annerledes og spennende. Det g jelder å være åpen og tolerant.

SJØMAT/ Alghero har bymur helt ut mot havet, og sjømat dominerer menyene på byens restauranter. (Foto/ privat)

Mye god mat Turer i og rundt Alghero ble det mange av. Shopping og god mat også. – Alghero er en flott, gammel by med en koselig handlegate, bymur helt ut mot havet og masse god

mat. Med mine to norske venner, som var lærlinger i byen samtidig som meg, var jeg ute og spiste titt og ofte. Det er så mye god mat omkring. Jeg lærte vanvittig mye. Hele oppholdet var en fantastisk opplevelse. EUROPAVEGEN/ 21


– Stå på, for alt løser seg

/Stian Andersson er en ivrig fotograf og vi presenterer her noen av hans fotografier fra Vicenza./

1

2

3

Den første arbeidsdagen sa sjefen: “Vi trenger ny nettside. Design den!” TEKST/ RUNO ISAKSEN

TIL DAGLIG er Stian Andersson

FAKTA/ Leonardo da Vinci mobilitet Motivasjon til faglig og personlig utvikling, oppleve et annet lands språk og kultur og et europeisk nettverk er noe av hva man kan oppnå ved å delta i Leonardo mobilitet. Organisasjoner og institusjoner innenfor fag- og yrkesopplæring kan her søke om økonomisk støtte til opphold i europeiske land. Privatpersoner kan ikke søke selv, men må få en organisasjon de er tilknyttet til å søke for seg. Fristen for å søke er 6. februar 2009. For mer informasjon: www.siu.no/leonardo

22 /EUROPAVEGEN

mediegrafikerlærling i Kongsvinger. Våren 2008 tilbrakte han 14 uker på utplassering i en mediebedrift i Vicenza, Italia. – Jeg fikk veldig stort ansvar. Blant annet hadde jeg både regi, produksjon og design av en presentasjonsvideo som skulle brukes i Europaparlamentet. På jobben var all software på engelsk, mens all kommunikasjon gikk på italiensk. Kollegene mine var greie og imøtekommende, de ga meg både utfordringer og hjelp. Min erfaring er at det bare er å stå på, for alt løser seg. Rett buss, feil vei Fire ukers språkskole ga en veldig bra start på oppholdet, forteller Stian, som nå vil ta flere språkkurs for å forbedre seg ytterligere i italiensk. Han har fått mange italienske

venner og kommunikasjonen går på italiensk. – Språket var en stor utfordring i begynnelsen. En av de første dagene skulle jeg ta buss nummer sju. Jeg fant rett buss, men tok den i feil retning. Jeg fikk i hvert fall sett mye av byen den dagen, humrer Stian, og legger til at han kom seg trygt hjem til leiligheten til slutt. Innvoller i tomatsaus På arbeidsplassen var det vanlig å spise lunsj ute på restaurant. Etter hvert ble Stian varmere i trøya når han skulle bestille mat. En dag bestilte han noe som han trodde var pasta med ost. Sjefen virket litt overrasket – ja, nesten imponert. – Han var veldig fornøyd med at jeg spiste opp alt sammen. Det viste seg at jeg hadde bestilt innvoller fra ku, servert i tomatsaus.

Stor opplevelse Vicenza ligger helt nord i Italia. Det ble tid til flere spennende utflukter, forteller Stian, blant annet en snowboard-weekend i Østerrike – Det var strålende sol og en opplevelse av de sjeldne. En solrik dag tidlig i mai badet vi på Lido, en strand utenfor Venezia. En forbipasserende, hutrende italiener med boblejakke utbrøt: ”Hva er det dere driver med?”


4

5

1/STORSLÅTT/ Utsiktspunktet Monte Berico har sitt navn fra denne storslåtte kirken som ligger på toppen av byen. 2-3 TRENING OG REKREASJON/ Parco Querini. Byens store grønne lunge. Mange av byens innbyggere bruker denne flotte parken både til trening og rekreasjon. 4/DESIGN/ Den gamle og den nye Fiat 500: Stilfull italiensk design. 5/AMFITEATER/ Teatro Olimpico: Stort innendørs amfiteater, tegnet av arkitekten Andrea Palladino (1508-1580). 6/MIDTPUNKT/ Piazza di Signori.

UTE TIL LUNSJ/ Lunsj med jobben på den faste restauranten utenfor Vicenza by. Lunsjen besto av utallige variasjoner av herlig pasta. (Alle foto/ privat)

6

EUROPAVEGEN/ 23


Teori i praksis – Vi vet at mange som velger yrkesfaglig utdanning er skoletrøtte og lite motiverte for teori. Vårt første spørsmål var derfor: Hvordan inspirere unge sveisere til å interessere seg mer for teori?

TEKST/ RUNO ISAKSEN

EUROMECCA ERIK ENGH ER DAGLIG LEDER i QM

• Euromecca er et videreutviklingsprosjekt med støtte fra Leonardo da Vinci-programmet, med oppstart høsten 2008. Euromecca handler om å spre resultatene fra forløperen Mecca. Koordinator er Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ved førsteamanuensis John B. Stav. Partnerne kommer fra Slovakia, Ungarn, Hellas, Sverige og Norge. • Organisert opplæring av lærere og instruktører er hovedaktiviteten i Euromecca. I løpet av de to prosjektårene arrangerer Stav og hans stab flere seminarer i Norge, Ungarn og Slovakia, myntet på ansatte i industri og opplæring. De kommer videre til å holde kurs for å lære opp lærere og instruktører, som deretter skal prøve ut metodene selv. Og de kommer til å reise Europa rundt for å holde foredrag. • Mecca handlet om etterutdanningsopplegg for sveisere. Metodikken bygger på aktivitetsbasert læring, med en kombinasjon av klasseroms- og fjernundervisning. Prosjektet var koordinert av HiST, som har høy ekspertise på bruk av video og videokommunikasjon i læring. Partnerne var fra Hellas, Kypros, Spania og Romania, i tillegg til Norge.

24 /EUROPAVEGEN

Soft og norsk prosjektdeltaker i Euromecca. Prosjektet handler om bruk av nye undervisningsmetoder i sveiserfaget, men metodikken kan brukes innenfor all praktisk opplæring, ifølge Engh. – Dagens unge er mobilgenerasjonen, de er vant med sms og korte videosnutter à la YouTube. Så hvordan nå dem? Vi utviklet 40 videoer til bruk i undervisningen: korte og poengterte. De fleste videoene rommet direkte spørsmål som: Hvorfor ikke blande rustfritt og vanlig stål? Vi vil stimulere til interesse for teori og få fram at det er en grunn til at vi har teori. Poenget er å gi teori når teori er relevant og kun da, understreker Engh. Han viser til at sveiserutdanningen i Norge er praktisk rettet og bygget opp omkring sertifiseringer. Sikter du derimot mot internasjonalt diplom, ligger lista høyere når det g jelder teori. Tilgjengelig Tilg jengeligheten er den store styrken med dette undervisningsopplegget, slik Engh ser det. Spesialisten er ikke alltid der hvor du ønsker å holde kurs, men så lenge du behersker digitale medier, kan du få til mye. Selv har Engh kjørt kurs der han var i Ål mens elevene befant seg i opplæringsbedrift i Nordland. Engh får støtte av John B. Stav, førsteamanuensis ved Høgskolen i

KONKRET OG NYTTIG/ Det er en stor fordel at elevene ikke bare bes om å sveise sammen to plater, men får lage noe som både er konkret og nyttig, ifølge Erik Engh. (Foto/ privat)


STORE AVSTANDER/ I interaktiv læring møter man eleven selv over store avstander. Potensialet for samarbeid og kompetanseutvikling er enormt, ifølge John. B. Stav. (Foto/ privat)

FAKTA/ Leonardo da Vinci videreutvikling

INTERAKTIV LÆRING/ Erik Engh befinner seg her i Ås og underviser – via storskjerm – for elever i Nordland. (Foto/ privat)

Sør-Trøndelag (HiST), som er koordinator for Euromecca. – Mens tradisjonell e-læring er skriftlig basert, er Euromeccas opplegg interaktivt: Lærere og elever ser og kommuniserer med hverandre, selv om de ikke befinner seg i samme rom. Tilbudet er koordinert og kvalitetssikret. Likevel er ikke opplegget et fullgodt alternativ til regulær undervisning og opplæring, men et supplement, understreker Stav. Dersom det ikke blir altfor kostbart, bør man også møtes fysisk. Ethvert kurs bør i alle fall starte med samling, ellers blir det upersonlig. Nye undervisningsmåter Interaktiv læring stiller nye krav til læreren både når det g jelder teknologisk kompetanse og undervisningsmåter. – Digitale tavler innebærer at det du skriver, umiddelbart kan legges ut på nett. Derfor må du jobbe bevisst med strukturering av stoffet, i tillegg til å skrive pent. Du må

variere undervisningen, legge opp til spørsmål og aktiv deltakelse. Hittil har interessen for den nye teknologiløsningen vært større ute i Europa enn i Norge, hvor det første og fremst er universitets- og høgskolemiljøer som er involvert. – Her ved HiST bruker vi interaktiv læring i stor stil, særlig på ingeniør- og sykepleiefag. Og vi får kjempegod respons fra studentene. Næringslivet kunne med fordel brukt vår teknologiløsning mye mer i alt fra møter til opplæring, samarbeid og teknisk produksjon, mener John B. Stav. Gratis vare Selve gangen i opplæringskursene følger en realistisk arbeidsprosess fra A til Å. Første modul er en ordre. Så kommer spesifikasjoner og tegninger inn. Selve sveisingen kommer g jerne et godt stykke ut i prosessen. – Det er en stor fordel at elevene ikke bare bes om å sveise sammen to plater, men får lage noe

som både er konkret og nyttig. I ett undervisningsopplegg gikk ordren ut på å lage ovn til en utendørs badestamp. Slikt gir fagstolthet også, understreker Erik Engh, som har bakgrunn fra mekanisk industri og som har hatt hånd om det faglige innholdet i kursene. Hittil har undervisningsopplegget vært testet ut mot norske bedrifter. Fra 2008 er også Norsk Industri og deres industriskole involvert, slik at undervisningsopplegget blir mer formalisert. De norske prosjektdeltakerne har primært hatt utviklingsmessig interesse, ikke kommersiell. Interesserte kan kontakte John B. Stav og ta verktøyene og metodene i bruk – helt gratis. – Det var aldri meningen å lage et kommersielt produkt, men å utvikle gode verktøyer for læring og gi stadig flere aktører tilbud om å ta det i bruk. Jeg har en drøm om å få metoden inn i norsk skole i mye større omfang enn i dag, sier Erik Engh.

ØDELAGT UTSTYR/ – Kompetanse er summen av ødelagt utstyr, sies det. Vi bruker videoer også for å vise hvordan ting kan gjøres feil. Slik kan vi forhåpentligvis unngå de verste feilene og i alle fall skape refleksjon omkring gode og mindre gode framgangsmåter, sier Erik Engh. (Foto/ Runo Isaksen).

Videreutviklingsprosjekter skal gi et bedre produkt til flere brukere. Prosjektene skal bidra til å spre nye måter å gjøre ting på – enten det gjelder metodikk, innhold eller bruk av teknologi. Prosjektene gir en mulighet til å oppdatere og videreutvikle fag- og yrkesretta opplæring på bakgrunn av gode resultater fra tidligere prosjekter. Nye opplæringsprodukt kan være videre- og etterutdanningsprogram rettet mot arbeidslivet, kurs innenfor videregående yrkes- og profesjonsutdanning, samarbeidsmodeller mellom utdanningsinstitusjoner og nye metoder innenfor karriererettledning. Et bredt spekter av organisasjoner innen utdanning, offentlig forvaltning og næringsliv kan delta. Deltakere i videreutviklingsprosjekt kan være både elever, rådgivere, instruktører og ledere. For mer informasjon: www.siu.no/leonardo

EUROPAVEGEN/ 25


Mer attraktiv fagopplæring Fagopplæringen skal gjøres mer attraktiv for unge mennesker, og samtidig mer internasjonalt rettet. Det er grunntanken bak et ferskt yrkesfaglig partnerskap koordinert av Akershus fylkeskommune. TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN

– FØRSTE MÅLSETTING er å bygge ut KVALITET I UTVEKSLINGSPROGRAM

• ”Network for Quality in Exchange Programs” er et toårig Leonardo da Vinci partnerskap, med oppstart høsten 2008. Partnerskapet har seks norske partnere, to videregående skoler (Bjørkelangen og Hønefoss) og fire fylkeskommuner: Oppland, Hedmark og Vestfold i tillegg til Akershus. Hver av de seks har tatt med én europeisk samarbeidspartner som har ansvar for å finne og kvalitetssikre bedrifter i sine respektive land. Partnerne er fra Tyskland, Frankrike, Italia og Hellas.

et stabilt nettverk av europeiske organisasjoner som håndterer utplassering av lærlinger. Andre målsetting er å utvikle kvalitetssikrede prosedyrer for slik utplassering. Hva er senderorganisasjonens rolle og ansvar? Hvordan skal vi følge opp lærlingen som er ute? Dette er noen av spørsmålene som vi må finne felles svar på, forklarer Guillaume Jaglé, rådgiver i Akershus fylkeskommune. Trygt for lærling og bedrift Tredje målsetting er å bane veien for stadig nye europeiske partnerskap. Dette skal skje ved at deltakerne presenterer sitt kvalitetssikrede opplegg for aktuelle samarbeidsbedrifter både hjemme og ute. Behovet for flere europeiske partnere er stort, understreker Jaglé. Hele den yrkesfaglige bredden må dekkes inn, samtidig som lærlingenes etterspørsel etter land endrer seg fort.

– For bedriftene er det avg jørende å vite at lærlingen som reiser ut, faktisk lærer. De skal vite hva de får. At vi vil kunne tilby et tilrettelagt og kvalitetssikret produkt, vil g jøre lærlingopphold i Europa mer attraktivt for både lærlinger og bedrifter, tror Jaglé. Populære Norge – Vi har mange lærlinger som svært g jerne tar deler av sin lærlingtid ved en bedrift utenfor Tysklands

«Ulikheter i kultur, språk og regelverk er tre grunnleggende utfordringer» grenser. Kvalitetssikring er avg jørende for oss, poengterer Ursula Müller, opplæringsleder i næringsrådet i den tyske byen Korbach, som har mye småskala metallindustri. Næringsrådet i Korbach er tysk deltaker i dette partnerskapet. – Vi trenger å utvikle en standard for hva bedriften og lærlingen kan forvente av utplasseringen.

STORT BEHOV/ Behovet for flere europeiske partnere er stort. Hele den yrkesfaglige bredden må dekkes inn, samtidig som lærlingenes etterspørsel etter land endrer seg fort, understreker Guillaume Jaglé og Ursula Müller.

26 /EUROPAVEGEN


[NOTISER]

EMAN for nettverk

En slik standard vil også være viktig for kontinuiteten i arbeidet. Om jeg slutter i jobben, vil nettverket likevel være der for min etterfølger. Norge er veldig populært blant våre lærlinger, så vi trenger absolutt flere norske partnere. Men vi er på jakt etter stadig flere kvalitetspartnere i stadig flere land, forteller Müller. Mer attraktiv Å ta deler av lærlingtiden ute i Europa har mange fordeler, slik Jaglé ser det. Lærlingen møter en annen bedriftskultur og nye måter å tenke på, samtidig som han eller hun styrker sin kompetanse i språk og kultur. – Utplassering er dermed med på å g jøre fagopplæring mer attraktiv som sådan, sier Jaglé, som opplever at vårt hjemlige næringsliv i stadig økende grad etterspør europeiske nettverk. Like fullt legger han ikke skjul på at utfordringer finnes. – Ulikheter i kultur, språk og regelverk er tre grunnleggende utfordringer for partnerskapet. Ulike måter å tenke fagopplæring på eksisterer side om side i Europa. Å utvikle gode personlige kontakter blir avg jørende for å nå fram til felles standarder. Dessuten har vi stadig en jobb å g jøre med å overbevise enkelte norske bedriftsledere om verdien av utplassering av lærlinger. I tillegg til europeiske nettverk, får de mer motiverte, reflekterte og selvstendige lærlinger, understreker Guillaume Jaglé.

FAKTA/ Leonardo da Vinci partnerskap Partnerskap åpner dører til kompetansenettverk i hele Europa. Programmet fremmer faglig og personlig utvikling blant deltakerne og bringer nyskapende impulser til organisasjoner innen fag- og yrkesopplæring. Et partnerskap baseres på utveksling av erfaring og kunnskap gjennom møter med samarbeidspartnere i flere land. Et viktig mål er å oppnå økt kompetanse og forståelse gjennom internasjonalisering. Partnerskapet bør omfatte minst fem til seks partnere og prosjektperioden er to år. Et bredt spekter av organisasjoner innen utdanning, offentlig forvaltning og næringsliv kan delta i programmet. Disse kan danne nettverk og søke om støtte i fellesskap. For mer informasjon: www.siu.no/leonardo

Nasjonalkontorene for EUs program for livslang læring i Sverige, Ungarn, Italia og Norge har utviklet nettstedet EMAN: ”European Mobility Alumni Network”. Nettstedet har til hensikt å g jøre det lettere å opprettholde kontakten og danne nettverk etter kurs eller studiebesøk. Siden skal også være en informasjonskilde for deg som skal på noe lignende og ønsker å forberede deg best mulig. EMAN gir blant annet konkrete tips og lenker til nettbaserte verktøy som kan være til hjelp for å opprettholde kontakten. Nettstedet har i tillegg eksempler på eksisterende nettverk som har oppstått som resultat av studiebesøk og kurs. Nettstedet finner du på eman. programkontoret.se.

Europass får toppkarakter Europass består av fem maler som dokumenterer kompetanse og erfaringer i hele Europa. En evalueringsrapport av Europass konkluderer med at dette er et svært nyttig verktøy for både studenter, arbeidssøkere og arbeidsgivere. Europakommisjonen skriver i en pressemelding at de to dokumentene Europass CV og Europass språkpass kommer spesielt godt ut av evalueringen. CV-en kan sies å være kjernen blant Europass-dokumentene og er enkel å bruke for alle parter, mens språkpasset formidler språkkunnskaper ved hjelp av en lett forståelig mal. Se www.europass.no for mer informasjon og tilgang til Europassmalene.

Nominert til europeisk pris Arbeidsinstituttet Ringerike har i mange år drevet med aktiviteter som gruppeutveksling og volontørtjeneste som gode redskaper for å gi unge selvtillit og mestringsfølelse. Nå er de nominert til Den europeiske ungdomsprisen 2008 for et av prosjektene sine innen interkulturell dialog. Dette skriver Aktiv ungdom, EUs program for ikke-formell læring, på sine nettsider www.aktivungdom.eu.

Samarbeid i Norden Gjennom Nordplus Junior kan skoler og barnehager få støtte til samarbeidsprosjekt som utviklingsprosjekt, nettverksaktiviteter eller mobilitet i Norden og de baltiske landene. Nordplus Junior omfatter barnehager, grunnskoler og videregående skoler, inkludert yrkesskoler. Både elever, lærere og annet pedagogisk personale kan delta. Nordplus Junior er en del av Nordplus, Nordisk Ministerråds utdanningsprogram. Neste søknadsfrist er 2. mars 2009. Mer informasjon om Nordplus finnes på www.nordplusonline.org.

EUROPAVEGEN/ 27


AKTIV UNGDOM EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring Formålet med Aktiv ungdom er å styrke ungdoms aktive deltakelse i samfunnet, fremme g jensidig forståelse og solidaritet og å styrke ungdomsarbeid i Europa g jennom utveksling av erfaring og kunnskap. Aktiv ungdom retter seg mot aktivitet utenfor skolen. Dette kan være i organisasjoner, offentlig ungdomsarbeid og uformelle grupper. Målgruppen er ungdom mellom 13 og 30 år i tillegg til de som jobber med ungdom i organisasjoner og offentlig sektor.

Anerkjenner ikkeformell læring I Aktiv ungdom-programmet får unge mennesker verdifull erfaring med å planlegge og gjennomføre prosjekter. Dette er kompetanse som er viktig for deres personlige utvikling, men som ofte overses i jobb- og utdanningssammenheng.

TEKST/ STINE ØFSDAHL

Aktiv ungdom gir støtte til: Gruppeutveksling Grupper fra to eller flere land møtes for å delta i felles aktiviteter og bli kjent med hverandres land og kulturer.

Det har lenge vært et ønske å gi deltakere i Aktiv ungdom-pro-

sjekter bekreftelse på hva slags kompetanse de har opparbeidet. Youthpass tar mål av seg til å g jøre dette.

Ungdomsinitiativ Grupper på minst fire personer kan få støtte til å starte en aktivitet. Demokratiprosjekt Prosjekter med fokus på økt medbestemmelse for ungdom. Minst fire grupper skal samarbeide, to norske og to fra et annet land i Europa. Volontørtjeneste Unge kan jobbe frivillig i et annet europeisk land fra 2 til 12 måneder. Ikke-kommersielle organisasjoner og offentlige tiltak i Norge kan få hjelp i det daglige arbeidet av en utenlandsk ungdom som jobber frivillig. Opplæring for ungdomsarbeidere og ungdomsledere De som jobber med ungdom kan delta på kurs i Norge og utlandet, eller søke støtte til å arrangere egne kurs og seminarer, hospitering eller planleggingsbesøk. Ungdomspolitiske møter Se faktaboks på neste side.

www.aktivungdom.eu 28 /EUROPAVEGEN

VERDIFULL ERFARING/ Aktiv ungdom-programmet gir unge mennesker verdifull kompetanse, som er viktig både i jobbsammenheng og for deres personlige utvikling. (Foto/ Sigrid Smith-Tønnessen)

Youthpass beskriver nøkkelkompetanse som deltakere i prosjekter tilegner seg. De viktigste er kommunikasjon, språklige ferdigheter, tekniske ferdigheter (for eksempel bruk av elektroniske medier), åpenhet for å lære, organisering av egen læring, sosial kompetanse, initiativ samt kulturell kompetanse. Disse ferdighetene er sentrale i unge menneskers personlige utvikling, i deres muligheter for å hevde seg i arbeidslivet og i deres engasjement som aktive samfunnsborgere. Gjennom å evaluere egen innsats i forhold til disse begrepene, vil ungdom bli seg bevisst den læringen de har oppnådd og dermed g jøre seg nytte av læringen på en god måte. Gode erfaringer med Youthpass Aktiv ungdom-programmet ønsker spesielt å nå ungdom som står overfor spesielle utfordringer. − Youthpass gir et bevis på at man har vært aktivt deltakende og g jort noe helt spesielt. I et Youthpass beskrives kvaliteter som ikke måles i en vanlig læresituasjon. Våre ungdommer har ofte avbrutt skolegang, og et Youthpass er viktig for ungdommenes selvbilde og som et bevis på den alternative kompetansen de har tilegnet seg, sier Sven Kåre Sunde, ungdomskontakt i Gjøvik Kommune.

YOUTHPASS

• Youthpass er per i dag tilg jengelig for de som har deltatt på gruppeutvekslinger, volontørtjeneste og kurs g jennom Aktiv ungdomprogrammet. Det arbeides med å utarbeide Youthpass også for de andre delprogrammene. • EUs hvitbok ”A new impetus for European Youth” understreker at ungdomsutveksling kan gi deltakerne økt kompetanse i planlegging, sosial samhandling, språk, kultur og mer. Det er avg jørende at ungdommene selv er aktivt med både i planlegging og g jennomføring av prosjektene, og det er en forutsetning at evalueringen i etterkant belyser noen sentrale ferdigheter (nøkkelkompetanse). • Les mer på: www.aktivungdom.eu/youthpass/


Ungdom med selvtillit Hvordan få unge mennesker på banen og si sin mening? For mange er det snakk om først å få troen på seg selv, før de våger å heve stemmen.

og ledet debatter og arbeidsgrupper. Henriksen og hans team har bistått med det praktiske, som mat, overnatting og transport, i tillegg til å sørge for proffe instruktører til de kunstneriske workshopene. I bydelen Grünerløkka brukes internasjonale prosjekter bevisst til å gi ungdom verdifull kompetanse og mestringsfølelse. På den måten får de engasjerte ungdommer som bidrar tilbake i aktivitetene i bydelen, men det aller viktigste er hva disse opplevelsene kan bety for ungdommene i sammenhenger som for eksempel utdanning og jobb. – Ikke alle ungdommene våre finner seg til rette i skolesammenheng. Da kan disse erfaringene være det som skal til for å gi dem tro på seg selv og lyst til å engasjere seg. Dette er empowerment, eller myndigg jøring, i praksis, forteller Øyvind Henriksen.

TEKST OG FOTO/ SIGRID SMITH-TØNNESSEN

”ONE – THE DIVERSITY OF UNITY”

er navnet X-ray ungdomskulturhus i Oslo valgte til sin europeiske konferanse for ungdom. I en hel uke jobbet 36 unge fra ni ulike land med temaene fellesskap, mangfold, kunnskap og myndigg jøring. Inspirerende innledere Prosjektet handlet om å gi ungdom styrke og mestringsfølelse. Hver formiddag ble det holdt innlegg og debatter i plenum, og så jobbet man videre i mindre grupper. – For hvert tema ønsket vi å få inn en person med solid bagasje for å fortelle ungdommene om sine erfaringer og gi innfallsvinkler til et videre arbeid, forteller Henriettte Vold (21), en av initiativtagerne til konferansen. Innlederne var inspirerende, sier Henriette, som var godt fornøyd med talerlisten. Den inkluderte Oslos ordfører Fabian Stang, Manuela Ramin Osmundsen, Akhenaton de Leon fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering, og Thomas Prestø fra African Youth in Norway. Gir motivasjon og selvtillit Henriette er et eksempel på hvordan unge vokser på erfaringer g jennom ikke-formelle aktiviteter. Hun startet opp som deltaker i en gruppeutveksling og har siden tatt viktigere roller. I juni 2007 representerte hun X-ray i Brussel under Den europeiske ungdomsuka, da et av ungdomshusets prosjekter var nominert til årets ungdomsprosjekt 2007.

SKAPER ENGASJEMENT/ Henriette Vold vil hjelpe unge til å si sin mening. (Foto/ X-ray).

– Det var en fantastisk opplevelse. Jeg ble skikkelig inspirert av noen av arbeidsmetodene som ble brukt, samtidig som vi møtte mange engasjerte ungdommer fra andre land. Det er disse kontaktene vi har brukt til årets ungdomskonferanse, sier Henriette. Hun fremholder at prosjektene på X-ray har gitt henne motivasjon og selvtillit som overføres til alle områder av livet hennes. Opp på talerstolen Hver ettermiddag ble dagens tema bearbeidet med kreative aktiviteter. Gjennom sang, dans og drama fikk ungdommene uttrykt mange fasetter av det diskusjonene hadde dreid seg om. For mange av dem var det første gang de spilte instrumenter, danset eller rappet, og det å stå på

SPEAKER’S CORNER/ Det krever mot å ta ordet. Prosjektet tok sikte på å gi unge mestringsfølelser.

scenen var en bevisst del av prosessen frem mot mestring og trygghet på seg selv. De kunstneriske uttrykkene ble samlet i en storslått forestilling, som markerte slutten på konferansen. En annen øvelse var Speaker’s Corner på Grünerløkka. På nest siste dag av konferansen måtte alle deltakerne opp på talerstolen og gi uttrykk for egne tanker. – For noen av ungdommene var det i starten av uka en kjempeut-

fordring bare å delta i diskusjoner på engelsk, så det å våge å stå ute i parken og snakke i megafon og opptre foran publikum, representerte en kjempeutvikling for dem, sier Øyvind Henriksen, oppvekstsjef i bydelen, og drivkraft bak prosjektet. Kompetanseheving utenfor skolen Ungdommene tok selv ansvar for planleggingen av konferansen, kom frem til tema og arbeidsmetoder,

FAKTA/ Ungdomspolitiske møter Formålet med ungdomspolitiske møter er å styrke samarbeid på ungdomsfeltet gjennom dialog mellom ungdom og beslutningstakere. Tema for seminaret skal være knyttet til europeisk ungdomspolitikk og/eller Aktiv ungdoms prioriterte tema: europeisk medborgerskap, ungdoms aktive deltakelse, kulturelt mangfold og sosial inkludering. De ungdomspolitiske møtene kan være nasjonale eller internasjonale.

EUROPAVEGEN/ 29


Norske skular inspirerer – Ein kan sjå at både elevar og lærarar er glade for å vera på skulen. Det påpeiker europeiske lærarar på studietur til norske skular.

STUDIEBESØK • Studiebesøk skal bidra til meir kunnskap om utdanningssystem og pedagogisk praksis i andre europeiske land. • Målgruppa er administrativ og pedagogisk leiing i barnehage, grunnskule, vidaregåande opplæring (studie – og yrkesførebuande) og vaksenopplæringa. Tilsette innan lærarutdanning, partane i arbeidslivet samt tilsette ved opplæringsmyndigheiter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå kan også delta. • Studiebesøka varer tre til fem dagar, og vanlegvis deltar 10-20 personar frå ulike europeiske land. • Søknadsfrist for å delta på studiebesøk er 9. april 2009.

TEKST OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND

FEMTEN SKULEFOLK frå ulike euro-

peiske land er samla på tunet til Anne og Leif Grutle i Sveio i Hordaland, i norsk sol. Under tuntreet har vertane rigga til bål for pinnebrød og smultkaker. Besøket er ein del av eit europeisk studiebesøk arrangert av den regionale organisasjonen FOS – Forum for oppvekst i Sunnhordland. Tema for besøksveka er korleis små kommunar samarbeider om integrering av vanskelegstilte elevar.

Resultat: sjølvtillit Gardsfolket fortel gladeleg til deltakarane om korleis ein liten vestlandsgard kan vera med å g je eit ekstra tilbod til skuleborn som treng særskilt oppfølging. Om aktivitetar som dyrehald, hyttebygging og matlaging med meistringskjensle og sjølvtillit som resultat, som kan overførast til ein vanleg skulekvardag. Spørsmåla er mange frå dei

europeiske skuleleiarane, som i fem dagar besøker skular, barnehagar og høgskule for å læra meir om norsk pedagogisk kvardag. – Kva aldersspenn er det på elevane? Overnattar dei her? Kven avg jer at dei får lov å komma hit? Etterpå er det rundtur på garden. Små, daggamle lam, kalvar og nokre enorme purker bur i gardsbygget, medan hestane går ute og beitar. Leif og Anne Grutle har også

skog, hytter og ikkje minst ei lita øy der elevane blant anna er med å frakta ut geiter til beite. Lærarane til stades Deltakarane på studiebesøket synest dagane med norsk skuledag har vore nyttige, interessante og ikkje minst har dei fått nye innfallsvinklar til sin eigen arbeidssituasjon. – Det er inspirerande å sjå kor sjølvstendige norske elevar er, synst

FASCINERANDE/ – Det er fascinerande å sjå kor mykje ein nyttar naturen i undervisninga, synst Catherine Gredoire, lærar på ein fransk ungdomsskule og deltakar på studiebesøk. 30 /EUROPAVEGEN


[NOTISER]

EØS gir muligheter Gjennom EØS-fondene kan blant annet norske skoler og utdanningsinstitusjoner samarbeide med partnere i de ti nyeste EU-landene samt Hellas, Portugal og Spania. Av kommende frister kan det nevnes at det polske stipend- og opplæringsfondet har søknadsfrist 30. november og at det slovakiske fondet nettopp har lyst ut en ny runde med søknadsfrist 8. januar 2009. Informasjon om EØS-ordningene kan fås ved å gå til www.eeagrants.org eller www.siu.no/eos.

Europeisk infopunkt

KNYTER KONTAKTAR/ – Studiebesøk handlar om å knyta kontaktar og om å bli bevisst sin eigen måte å jobba på, meiner Jan Enerstvedt, dagleg leiar i Forum for oppvekst i Sunnhordland (FOS). I bakgrunnen lærar og bonde Anne K. Grutle.

Valérie Lincot, rektor ved ein ungdomsskule i Lyon. – Det norske skulesystemet har kome mykje lengre i arbeidet med å integrera handikappa elevar i den vanlege skulekvardagen, trur Catherine Gredoire, også frå ein fransk ungdomsskule. – Det er også fascinerande å sjå kor mykje ein nyttar naturen i undervisninga, og kor sjølvstendige elevane er. Samstundes bidrar lærarane meir til livet på skulen her enn heime, legg Gredoire til og fortel at franske lærarar sjeldan er til stades på skulen utanom timane sine. – Det ser ut som om både lærarar og elevar her er glade for å vera på skulen, at dei verkeleg trivst i kvarandre sitt selskap. Inspirerande, synest dei franske ungdomsskulelærarane.

Verdi for dei lokale – Me har alltid eit satsingsområde som utgangspunkt for besøket. Korleis norske skular brukar naturen rundt seg er spesielt i europeisk samanheng, og denne gongen har me i tillegg fokusert på samarbeid i små kommunar for elevar med spesielle behov, fortel Jan Enerstvedt frå FOS. Han har arrangert studiebesøk for europeiske skuleleiarar årleg dei fem siste åra, og hadde ikkje problem med å fylla opp dei femten plassane med skuleleiarar frå blant anna Romania, Frankrike, Bulgaria og England. Enerstvedt ser også ein verdi i studiebesøka for lokale skular og institusjonar. – Eg håpar at dei lærarane som får besøk av skuleleiarane også får inspirasjon til sjølv å vera med på prosjekt, eller melda seg på studiebesøk andre stader i Europa.

SKULAR OG SKULESYSTEM I EIN NORSK REGION

• Studiebesøket organisert av FOS hadde tittelen ”Schools and school systems in a Norwegian region” og deltakarane kom frå Bulgaria, Frankrike Nederland, Romania, Slovenia, Spania, Tyskland og Ungarn. • Programmet omhandla integrering av handikappa born, tilpassa opplæring og skulane sitt arbeid med å implementera kunnskapsløftet. • FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) er eit samarbeidsorgan mellom dei seks kommunane Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord og Sveio. FOS har som mål å samarbeida om oppgåver som blir løyste betre på regionalt enn på lokalt nivå.

Studere fransk i Paris? Jobbe med grafisk design i London? Støtte til studietur til New York? Uansett spørsmål kan du starte med www.eurodesk.no. Eurodesk er et nettverk som gir unge informasjon om internasjonale muligheter. Det kan være jobb, studier eller støtteordninger. Nettverket oppfordrer unge fra 13 til 30 år til å benytte seg av europeiske og andre internasjonale programmer. Eurodesk ble etablert i 1990, etter et ønske om å samle informasjon om europeiske muligheter for unge på ett sted. I dag består nettverket av 30 land med over 900 lokale kontaktpunkter. Nettverket samordner informasjonen i en felles database og informerer unge om deres muligheter. I Norge koordineres Eurodesk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Prosjektet finansieres g jennom Aktiv ungdomprogrammet og er en del av Europakommisjonens informasjonsstrategi overfor unge mennesker.

EUROPAVEGEN/ 31


EØSSTIPENDFOND EFTA/EØS-landa (Noreg, Island og Liechtenstein) skal i perioden 20042009 overføra omlag 1,3 milliardar euro til dei nye medlemslanda i EU, samt Hellas, Portugal og Spania. Nokre av mottakarlanda har vald å bruka ein del av desse pengane til stipend og opplæringsfond. Til no har Tsjekkia, Slovakia, Latvia, Polen, Ungarn og Portugal oppretta slike fond. Portugal og Ungarn har allereie brukt opp sine midlar, medan Bulgaria, Romania og Slovenia snart lyser ut sine fond. Norske organisasjonar og institusjonar kan få støtte frå EØS-fonda dersom dei er knyta til prosjektsamarbeid med ein utdanningsinstitusjon i mottakarlandet, men berre organisasjonar og institusjonar i mottakarlanda kan søkje om støtte frå fonda. Stipendfonda kan dela ut midlar fram til 2011. Nye forhandlingar om bidrag frå EØS-landa for ein ny periode tok til i slutten av september 2008. Komande søknadsfristar: Polen: 30. november 2008 Latvia: ny utlysing i april 2009 Slovakia: 8. januar 2009 Tsjekkia: 15. mai 2009 Meir informasjon: www.siu.no/eos

32 /EUROPAVEGEN

Plukkar kunnskap i Hardanger Dei klatrar i bratte frukthagar, tappar nypressa eplesaft på flasker og pakkar saftfylte plastposar i kartong. Eplekunnskapen frå Hardanger tek dei ungarske elevane med seg attende til Tokaydistriktet.

TEKST OG FOTO/ SIGRID SEIM

NOKO ER VESENTLEG ULIKT i Hardanger frå heimlandet: Det er flatare landskap i Ungarn, og ikkje så høge fjell. Og i staden for eplesaft og sider, kjenner utvekslingselevane betre den verdskjende Tokay-vinen, som har sitt opphav i heimtraktene deira. No er dei på eit fem vekers opphald i Noreg, noko som byr på skuleveker både på Voss jordbruksskule og Hjeltnes gartnarskule, i tillegg til praksis hos eplesiderprodusentar i Hardanger. – Det er interessant å vera her, dessutan får me prøva oss på oppgåver me ikkje har til vanleg, seier Ferenc Dankó og Norbert Orosz, travle med å hausta epler. Dei to er elevar ved ein skule i Tokaydistriktet oppkalla etter abbed og lærar Szepsi Laczkó Máté, ”far” til Tokay-vinen Tokay Aszú.

Kaldt, men vakkert Hos Asbjørn Børsheim som driv Ulvik Frukt og Cider står Bertalan Fodor og Gyula Sohajda og tappar eplejuice på glasflasker. Korkane vert skrudde på for hand, og skogen av flasker viser at innsatsen har vore stor. – Kvifor ville de på utveksling til Noreg? – Me er interesserte i å verta betre kjende med landet, og ville læra meir om korleis de driv med siderproduksjon. Noreg er litt kaldt, men vakkert, synst dei ungarske

ungdommane, som heime går på ei linje for maskinteknikk. Fagleg utvikling I alt åtte ungarske elevar deltek i utvekslinga støtta av det ungarske EØS-fondet. Denne vitjinga er starten på eit samarbeid for elevar og tilsette, både på Voss jordbruksskule og Hjeltnes Gartnarskule. I haustsemesteret er også sju norske elevar i Ungarn i fem veker. Den første

veka er der i tillegg eit opplegg for skuleleiarar frå Noreg, fortel elevinspektør Håkon Gjerde frå Hjeltnes gartnarskule. Han trur dei tilsette drar stor nytte av utvekslinga. – For dei tilsette byr samarbeidet på fagleg utvikling, for ikkje å gløyma verdifull utveksling av erfaringar. God marknadsføring Gjerde meiner den ungarske skulen

er ein naturleg samarbeidspartnar fagleg sett. – Å finna gode samarbeidspartar er viktig. Dessutan vert slike lengre opphald prioriterte framfor dei tradisjonelle skuleturane til utlandet, slår elevinspektøren fast. – I tillegg til det faglege har utanlandsopphalda ein verdi ikkje berre som ei marknadsføring av skulane våre, men også som eit spennande innslag i skuleåret.

PRODUKSJON/ Me ville læra meir om korleis de driv med siderproduksjon, seier Bertalan Fodor og Gyula Sohajda, her saman med produsent Asbjørn Børsheim.


KUNNSKAP/ Ungarske Ferenc Dank贸 og Norbert Orosz haustar kunnskap om epledyrking i Hardanger. EUROPAVEGEN/ 33


Bygger venskap i Oberhof Dragehovud, laftetømmer og dekorerte skodder – det hundre år gamle trehuset i Oberhof vert sakte men sikkert restaurert til eit praktbygg, delvis ved hjelp av norske elevar på utveksling.

GJØR DET!

TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND

”Gjør det!” er eit bilateralt utvekslingsprogram mellom Tyskland og Noreg som g jev støtte til yrkesfaglig utveksling av elevar, lærlingar og unge arbeidarar.

ELEVANE KJEM FRÅ Vargstad videre-

Programmet er finansiert av det tyske utdanningsdepartementet og Kunnskapsdepartementet (KD) og vert administrert av SIU i Noreg og InWEnt i Tyskland. Søknadsfrist for prosjektstøtte er 1. mai og 1. november kvart år. Midlar til førebuande besøk kan søkast om heile året. For meir informasjon sjå www.siu.no/g jordet

gående skole på Lillehammer. Sidan 2007 har dei vore involvert i arbeidet med trehuset i Oberhof g jennom utvekslingsprogrammet Gjør det!, som støttar samarbeid mellom norske og tyske institusjonar. – Me har svært gode erfaringar med samarbeidet, seier lærar Jon Martin Holme, som to år på rad har teke med seg byggfag-elevar for å jobba på det gamle, norske laftehuset i den vesle skibyen Oberhof, som ligg i delstaten Thüringen i Tyskland. Vargstad videregående har også samarbeida med friluftsmuseet Maihaugen på Lillehammer om korleis ein best skal bevara laftehus og norske handverkstradisjonar. Blant anna har tyske elevar arbeida her under sine utvekslingsperiodar til Vargstad VGS. Symbol på venskap Huset i Oberhof vart bygd for ganske nøyaktig hundre år sidan, og har sidan den gong vore både golfhus, heim for flyktningar og utleigestad for ski, før det vart freda i 2002. No er huset i ferd med å bli eit symbol på venskapen mellom Lillehammer og Oberhof, som i 15 år har hatt ei eiga venskapsforeining. – Lillehammer og Oberhof er forholdsvis like. Begge er små byar med mykje vinteraktivitet, seier Øyvind Hjelvik, leiar av byggavdelinga ved skulen.

34 /EUROPAVEGEN

– Turane er nyttige både fagleg og sosialt. Me plukkar ut tolv elevar, tre frå kvar klasse, som får lov å vera med. Me nyttar dessutan prosjektet aktivt i marknadsføring av skulen. At samarbeidet med Tyskland g jev status til linjene byggfag og tømmerfag som er involverte i prosjektet, er heilt tydeleg, meiner Hjelvik. – Å få besøk av tyske elevar og sjølv få reisa til Oberhof, er store opplevingar for elevane våre. I tillegg får dei ei kulturoppleving både på turen ned og opp, sidan me køyrer buss. Lærar Holme trur det er lurt å byta ut flyreiser med buss innimellom. – Elevane får ei betre forståing av geografien. I dag tek ein heile tida fly, og får eigentleg ikkje kjensla av å reisa g jennom Europa. Returen køyrer me om Berlin og g jennom den polske landsbygda, som kan minna om slik Noreg såg ut for femti år sidan. Dette er jo også ei slags opplæring, smiler Jon Martin Holme. Får god tone Når det g jeld fagleg utbyte i tillegg til sjølve restaureringa, har det tysknorske samarbeidet blant anna ført til at elevane har laga ordbok med faguttrykk, ei tysk/norsk ordbok om verktøy og arbeid med tre. Trass i stort fagleg og sosialt utbyte understrekar lærarane likevel at samarbeidet med Oberhof

krev sitt av administrasjonstid og papirarbeid. – Likevel er det noko me absolutt ønskjer å fortsetja med, dersom me får det til økonomisk. Ein ekstra bonus er at den gode tonen

som utviklar seg mellom elevane og lærarane som er med til Tyskland, held seg resten av skuleåret, fortel Holme, som for tida planlegg vårturen til Oberhof.

JOBBAR MED TRE/ Dragehovud, vindusskodder og annan pynt vert skore ut av elevane, som også har laga ei tysk-norsk ordbok om arbeid med tre. (Foto/ privat)

BYGGER VENSKAP/ Eit hundre år gamalt trehus i Oberhof vert gjenskapt av norske byggfagselevar. (Foto/ privat)


EUROPAVEGEN/ 35


S E N T E R F O R I N T E R N A S J O N A L I S E R I N G AV H Ø G R E U T D A N N I N G TLF: 55 30 88 00 FAKS: 55 30 88 01 E-POST: SIU@SIU.NO ADRESSE: POSTBOKS 7800, 5020 BERGEN BESØKSADRESSE: VASKERELVEN 39, 5014 BERGEN WWW.SIU.NO

• 25774

B


http://new.siu.no/nor/content/download/997/10337/file/Europavegen09