sistekorektur
05/06/00
10:03
Page 18
læring som var helt fenomenale, og dette skal vi forsøke å ta med oss mest mulig av i vår egen undervisning". Lærerstudenter fra Høgskolen i Sør-Trøndelag i Las Palmas, Gran Canaria
Boligkaos "Jeg hadde fått beskjed om at jeg var tildelt bolig, men det stemte ikke. Så jeg måtte bo på ungdomsherberge noen dager, det var helt kaos, for alt var opptatt. Men heldigvis ordna det seg, og jeg fikk plass i studentbolig". Informatikkstudent fra Høgskolen i Molde i Cork, Irland
Store stempel og fint papir "Når det gjelder hva en bør ha med seg, er det et gyllent tips når man skal til Frankrike å ta med seg alle de papirene en kan fremstille. Spesielt glade er de i alt med store stempel og fint papir". Marinteknikkstudent fra NTNU i Marseille, Frankrike
Den største fordelen med ditt studieopphold i utlandet: La dolce vita Den største ulempen med ditt studieopphold i utlandet: Italienske køer" NTNU-student i Milano, Italia
Øl og pølser "Den største fordelen med ditt studieopphold i utlandet: Tysken min er blitt veldig bra! Den største ulempen med ditt studieopphold i utlandet: Jeg ble feit og jævlig av øl og pølser!" Jusstudent fra Universitetet i Oslo i Regensburg, Tyskland
Annerledes undervisning "Det var mindre diskusjon og mer ren faktaundervisning. Læreren har stor makt og det er alltid det han sier som er det riktige. Franske studenter har et helt annet forhold til studiemateriell enn norske. De aller fleste bruker bare forelesningsnotater. De skriver det læreren sier og pugger dette til eksamen. I enkelte fag finnes det også lærebøker, de er ikke dyre, men ikke så lett tilgjengelige". Jusstudent fra Universitetet i Oslo i Rouen, Frankrike
Ingen anelse "Hjemme lærer vi å være kritiske til informasjon og stille spørsmål ved ting vi ikke forstår. Her virker det som om alle er opplært til å godta alt læreren sier og gå hjem og pugge det. Du skal helst ikke tenke selv, virker det som... Undervisningen er veldig kjedelig og ensformig. Skoletimene varer i 55 minutter og det er ofte vanskelig å holde seg våken. Det eneste vi gjør, er å skrive av ferdiglagde stensiler som blir lagt på overhead, og det hele går så raskt at det er så vidt man klarer å få skrevet den av før neste blir lagt på. Etterpå er det ingen som har anelse om hva vi har hatt om, alle var bare opptatt av å få skrevet av alt". Kjemistudent fra Høgskolen i Oslo i Aberdeen, Skottland
Alt har sine fordeler… "I Milano er eksamensopplegget fundamentalt forskjellig fra det norske. Det varierer også fra fag til fag. Det kan være kun skriflig, kun muntlig, eller begge deler. Samtidig kan eksamen være delt i tre, med en prøve midt i semesteret og en på slutten, med påfølgende muntlig prøve. Alt dette kommer an på professoren. Skriflig eksamen varer to timer og har et høyt tidspress. Muntlig eksamen foregår i et klasserom med alle de andre kandidatene til stede. Professoren/faglæreren er også enerådende i fastsettelse av karakter, så karakteren blir fort mer subjektiv enn hjemme i Norge. Dette KAN, og er ofte, til fordel for ERASMUS-studenter.
18 – SOKRATES 1992 - 1999
Sosial førstehjelp for utvekslingsstudenter Å komme til et nytt lærested i et fremmed land er ikke bare enkelt. Da kan det vært godt å vite at det finnes lokale studenter som tar imot deg med åpne armer. Redningen heter ERASMUS Student Network. ERASMUS Student Network (ESN) er et europeisk nettverk av studenter som tilbyr assistanse til alle utvekslingsstudenter i Europa. ESN drives av studenter på frivillig basis og består i dag av nesten 100 avdelinger i 16 europeiske land. Grunntanken er at studenter skal hjelpe studenter, og målet er sosial integrasjon av utenlandske studenter i det lokale studiemiljøet. Hjemmestudentene assisterer gjestende studenter med å finne seg til rette og få ordnet praktiske problemer som oppstår under oppholdet. I tillegg til å formidle praktisk informasjon, arrangerer de lokale avdelingene av ESN kulturelle og sosiale aktiviteter, fester og turer. ESN tilbyr informasjon om ulike utvekslingsprogrammer, blant annet gjennom en database på Internett: www.esn.org.
Internasjonalist: - Studentar kjem til å vurdere skular utan utanlandstilbod som mindre interessante, meiner Harald Smedstad ved Høgskulen i Hedmark. Foto: Per Anders Todal
Med opne auge i Europa Når lærarstudentar på Elverum reiser ut og møter ukjende tradisjonar og metodar, ser den norske skulen brått heilt annleis ut. Og det er noko av meininga med EU sine intensivprogram. Av Per Anders Todal - Eg hadde ikkje spesielle forventningar før eg reiste, men eg vart svært gledeleg overraska. Eg har lært masse eg ikkje kunne funne ut ved å sitje her heime, seier Carl Andre Christensen. Han og Kristine Byfuglien er andreårsstudentar på lærarutdanninga ved Høgskolen i Hedmark og tek båe del i Eurotrain, eit prosjekt i Intensivprogrammet til ERASMUS. Gjennom Eurotrain har dei vitja skular i Sverige, Austerrike og Tsjekkia saman med andre lærarstudentar frå dei ti deltakarlanda i prosjektet. Den internasjonale studentgruppa har òg vitja Hedmark.
Admjuk - Det var spennande å møte andre skulesystem enn vårt eige, og ikkje minst å diskutere det vi opplevde med studentar frå andre land. Dei rumenske studentane, som var vande til meir kustus på elevane, fekk bakoversveis når dei såg kor fritt elevane hadde det i Austerrike, seier Kristine medan Carl meiner ein blir litt audmjuk av å sjå kor annleis ein skule kan vere enn sin eigen. - I Belgia er det kjempestor skilnad på dei ulike skulane, seier lærarstudent Ivar Michael Jahr. Han og Kaja Linnerud har teke del i eit anna prosjekt i Intensivprogrammet til ERASMUS, med tittelen "Intercultural Teaching Experience". Dei vitja skular med elevar frå ulik kulturbakgrunnar i Brussel, saman med studentar frå sju land.
Sosialt Når ein fører saman unge studentar frå mange land på slike intensivopphald, har det sjølvsagt ei sosial side. - Når ein tilbringer det meste av døgnet i lag med folk, blir det ein heilt annan dialog. Da kan ein skjøne meir av kulturen som ligg bakom måten å drive skulen på, seier Ivar. - Svenskane er vande til å leike leikar når dei festar. Det var morosamt å sjå dei greske machogutane tø opp når dei måtte vere med på det, fortel Carl. Og kontakten treng ikkje ta slutt når prosjekta gjer det. - Alle har utveksla epost-adresser, seier Kaja. - Og eg har fått julegåve frå Tsjekkia, seier Kristine.
Utsyn frå innlandet - Vi kan ikkje sitje her oppi Østerdalen og vere oss sjølve nok. Studentar vil etter kvart sjå høgskular utan utanlandstilbod som mindre interessante, seier Harald Smedstad. Av Per Anders Todal Han er leiar for Internasjonalt kontor ved Høgskolen i Hedmark, og internasjonal rådgjevar ved Avdeling for lærarutdanning. Smedstad har drive med internasjonalisering i nærare ti år, og brenn for saka. Det bør fleire gjere, meiner han. - Det er viktig at utdanningsinstitusjonar kan vise til internasjonalt engasjement og høve for studentane til å reise ut. Eg trur det kjem til å vere ein stor fordel i konkurransen om studentane, meiner Smedstad. Høgskolen i Hedmark skulle slik sett ligge bra an. Innanfor COMENIUS og ERASMUS er skulen med i seks ulike prosjekt, og er koordinator for eitt, i tillegg til fleire andre former for internasjonalt samarbeid. I fjor vitja kring 65 utanlandske studentar og ti tilsette HiH, medan kring 45 studentar og 23 tilsette reiste ut. Internasjonaliseringa er i ferd med å setje sitt preg på høgskulen. - Det internasjonale engasjementet skal vere ein integrert del av undervisninga, og det skjer ting på alle dei fem avdelingane våre. Men det nyttar ikkje å berre fortelje folk kor viktig det er. Utfordringa er å få dette skikkeleg inn i fagplanen, og finne ut korleis kvart einskild fag kan bidra.
Ringverknader Smedstad trekkjer fram fleire gode ringverknader av det internasjonale engasjementet til Høgskolen. Mellom anna har somme av prosjekta vore positive for tilhøvet til kommunen og skulane i nærleiken. Visittane til utanlandske studentar på dei lokale skulane har slått godt an i lokalmiljøet. - Studentane våre som reiser ut, knytter verdfulle kontaktar som dei kan bruke seinare når dei skal lage internasjonale prosjekt for sine eigne klassar, seier Harald Smedstad.
Utsyn: Hedmarks-studentane Ivar Michael Jahr, Kristine Byfuglien, Kaja Linnerud og Carl Andre Christensen synest ERASMUSdeltakinga deira har gjeve nye perspektiv på kva skulen kan vere. Foto: Per Anders Todal