Page 1

sistekorektur

05/06/00

10:02

Page 1


sistekorektur

05/06/00

10:02

Page 2

Innhold: SOKRATES i høgre utdanning Bra for Norge Hva er SOKRATES? Hva er ERASMUS? Norske universiteter og høgskoler i et europeisk utdanningsrom 1992 – 1999 Hvem var ERASMUS? Intensive improvisasjonar Med vikingane som døropnarar Turistnæringen tar ansvar Broer til Norge Fjerne førskulelærarar er gode førskulelærarar Høgskole samarbeider med barnehager En katalysator for internasjonalisering Lærarstudentar på nett "…and how do you like Norway?" "… men da ringte jeg bare hjem til mor" Sosial førstehjelp for utvekslingsstudenter Med opne auge i Europa Utsyn frå innlandet Språktest på Internett Spilleregler for utveksling Mitt skip er lastet med …mastergradsstudenter NTNU takker ERASMUS Jakten på den humanistiske teknolog …eller var det omvendt… Vegen frå språk til språk Med utveksling som lokkemat Om kjønn og avstand Fri flyt av hydrologar Liten representant i stort nettverk Europeisk samarbeid ga nasjonal status Tenner på Internett

side side side side

2 3 4 4

side side side side side side side side side side side side side side side side side side side

5 8 8 10 11 11 12 13 14 15 16 17 18 19 19 20 21 22 23

side side side side side side side side

24 25 26 27 28 29 30 30

SOKRATES i høgre utdanning

Bra for Norge

Norske studenter har alltid reist ut for å studere. Manglende tilbud her hjemme eller bedre tilbud ute har gjort det både nødvendig og ønskelig å finne andre muligheter for å skaffe seg den utdannelsen en vil ha. Det var derfor ikke noe nytt da ERASMUS-programmet ble introdusert og lanserte studentutveksling som en av sine viktigste aktiviteter. Det nye var at oppholdet skulle være kort, gis full godkjenning og ikke minst at en tilsvarende strøm studenter tok til å finne vegen til Norge. Siden har norske høgre utdanningsinstitusjoner sendt ut mer enn 8000 studenter og mottatt 5500. SOKRATESprogrammet for høgre utdanning har i så måte vært et viktig bidrag til den internasjonaliseringen som har skjedd ved norske institusjoner.

De europeiske utdanningsprogrammene har vært bra for Norge. Deltakelsen i ERASMUS fra 1992 og SOKRATES fra 1995 har vært en drivkraft og katalysator for norske universiteter og høgskolers internasjonale utdanningssamarbeid i bred forstand. Programmene har vært viktige og riktige for et stort antall norske studenter og fagfolk både fordi de selv kan reise ut – og fordi de kan ta imot europeiske studenter og kolleger.

Men tilbudet fra SOKRATES-programmet til universitet og høgskoler omfatter mer enn å sende studenter. Støtte til utvikling av pensa, intensivkurs, utvikling av nye undervisningsmoduler, etterutdanning og fjernundervisning er også aktiviteter som har bidratt til "en europeisk dimensjon" i norsk utdanning og som har tilført norske institusjoner til dels betydelige summer. Siden starten har europeiske samarbeidsprosjekter med norske partnere og koordinatorer fått vel 110 millioner kroner i støtte. Dette inkluderer ikke ERASMUSmidler.

I studieåret 1999/2000 var det flere studenter enn noen gang som benyttet denne muligheten med anslagsvis 1400 utreisende ERASMUS-studenter og vel 1000 inn til Norge. Så å si alle norske høyere utdanningsinstitusjoner deltar som aktive og gode partnere i det europeiske institusjonssamarbeidet. For studentene gir et studieopphold i utlandet bredere faglig kompetanse, god internasjonal erfaring, bedre språk- og kulturkunnskaper, og ikke minst en personlig modning en bare får ved å bryte grenser. Det er et mål at flere norske studenter skal få mulighet til å ta deler av sin utdanning utenfor Norges grenser gjennom programmer basert på internasjonalt samarbeid. Programmene sikrer tilbakeføring av kunnskaper og impulser til norske læringsmiljøer. Det vil kreve at vi ønsker flere utenlandske studenter velkommen til internasjonale studiemiljø i Norge slik at det blir balanse i utvekslingen. Det har hele tiden vært bred enighet i Norge om at våre universiteter og høgskoler må engasjere seg i de europeiske utdanningsprogrammene. Flere av de norske lærestedene har også hatt glede av å delta i aktivt europeisk

samarbeid på andre områder enn studentutveksling, enten dette gjelder utvikling av nye undervisningstilbud, faglige fellesprosjekter og nettverk eller deltakelse i tunge utviklingsprosjekter innen fjernundervisning og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Norske læresteder bør utvide og videreutvikle sitt internasjonale engasjement i den nye fasen av SOKRATES-programmet.

Lykke til,

Trond Giske, statsråd

Men det er ikke først og fremst penger vi skal snakke om i dette heftet. SIU ønsker å vise fram det faglige utbyttet for norsk høgre utdanning gjennom smakebiter på prosjekt universitet og høgskoler har deltatt i. Norske institusjoner har klart seg godt i konkurransen i Brussel. Det er interessant å se hvilke erfaringer de har gjort og om erfaringene gir mersmak. Forhåpentlig kan dette heftet bidra til at flere ser nye muligheter i SOKRATES.

Ingebjørg Birkeland, seksjonsleder SIU

Utgitt av Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU), Universitets- og høgskolerådet, juni 2000. Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas, SIU Design: Reine Linjer as. Trykk: Master Trykk og Kopi as. Opplag: 3000

Kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Utgivelsen er støttet av Europakommisjonen som ikke er ansvarlig for innholdet. 2 – SOKRATES 1992 - 1999

Et europeisk utdanningsrom – 3


sistekorektur

05/06/00

10:02

Page 4

Hva er ERASMUS? ERASMUS er EUs samarbeidsprogram for høyere utdanning. ERASMUS er definitivt best kjent som et studentutvekslingsprogram, og dette er ikke uten grunn. Siden 1987 har mer enn 700 000 europeiske studenter deltatt i mobilitetsaktiviteter i ERASMUS. Men ERASMUS er mye mer enn studentutveksling. Programmet tilbyr også muligheter for lærerutveksling, intensivkurs, akademiske nettverk og faglig samarbeid av ulike slag. Mer enn 1700 europeiske utdanningsinstitusjoner deltar i ERASMUS.

Hva er SOKRATES? SOKRATES er EUs allmennutdanningsprogram. SOKRATES støtter europeisk utdanningssamarbeid fra barnehage til universitetsnivå – inkludert etter- og videreutdanning. SOKRATES inneholder en rekke aksjoner eller tiltak rettet mot deler av utdanningssystemet som ERASMUS (høyere utdanning), COMENIUS (skole), LINGUA (fremmedspråk), GRUNDTVIG (etter- og videreutdanning) og MINERVA (fjernundervisning og bruk av IKT i utdanning). SOKRATES har vært en europeisk suksess med økende aktivitet utover i den første fasen av programmet fra starten i 1995 til avslutningen ved nyttårsskiftet 1999/2000. Programmet er endret og utvidet vesentlig foran programmets andre fase (2000 – 2006), og rommer nå hele 30 deltakerland. Norge deltar gjennom EØS-avtalen. Som ikke-medlem i EU er det visse begrensninger på hvordan Norge kan delta i programmet, blant annet tillates ikke utveksling med andre ikke-medlemsland.

* Lærerutveksling: EU gir støtte til lærere som vil gi kortere, pensumrelaterte kurs på en partnerinstitusjon i et annet europeisk land. Både lærere og studenter får med denne ordningen nye impulser i sitt studiemiljø. * Intensivt program: Universiteter og høgskoler kan få støtte til å samarbeide om intensivkurs (for eksempel i forbindelse med et sommersemester) med særlig fokus på europeiske tema. Både studenter og lærere kan delta på samlingene, som må ha en varighet på mellom én uke og tre måneder. * Tematiske nettverk: Tematiske nettverk kan ha 100 - 150 deltakerinstitusjoner fra hele Europa og er samarbeidsfora for faglig diskusjon, informasjon og prosjekter om akademiske eller administrative problemstillinger av interesse på europeisk nivå. * Fagsamarbeid: Europeiske utdanningsinstitusjoner kan få støtte til samarbeid om utvikling av felles kurs, fagmoduler, studieplaner og mastergradsprogrammer. Hundrevis av nye, europeiske undervisningstilbud er utviklet gjennom slikt fagsamarbeid i ERASMUS.

Norske universiteter og høgskoler i et europeisk utdanningsrom 1992 - 99

I årene fram mot 1995 ble ERASMUS "et program for alle". I Europa ble i alt 85 000 studenter utvekslet i 1995/96. EFTA-landenes inntreden gav ny utvikling og bredere basis både geografisk og akademisk.

"Smittsomt" utdanningssamarbeid

Gjennom SOKRATES og ERASMUS er studentutveksling, europeiske nettverk og deltakelse i internasjonalt prosjektsamarbeid blitt en integrert del av norske universiteters og høgskolers hverdag. EUs utdanningsprogrammer har bidratt til å styrke utdanning og forskning i fagmiljø over hele landet. Av Ingveig K. Astad, Marit Lødemel, Dag Rune Ramstad og Arne Aarseth. Artikkelforfatterne er programansvarlige innenfor SOKRATESprogrammet ved Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU). Det europeiske utdanningssamarbeidet vi i dag kjenner som SOKRATES startet for Norges del i oktober 1991 med avtalene om EFTA-landenes deltakelse i ERASMUS. Da søknadsfristen gikk ut tre uker senere, hadde 18 norske universiteter og høgskoler tatt utfordringen. Ingen av dem visste helt hva de gikk til, men de visste det var viktig å være med, og ingen har angret eller meldt seg ut siden. Hva var det disse institusjonene innlot seg på og hva har de fått ut av det?

Alle fagområder og alle EU-land I løpet av det første programåret (1992/93) kom de 18 norske institusjonene med i over 70 faglige nettverk som til sammen omfattet nær 400 universiteter og høgskoler i Europa. De norske lærestedene deltok innen alle fagområder og med alle deltakerland, og utvekslet 474 studenter ut fra og 155 inn til Norge. I tillegg avla de norske deltakerne faglige studiebesøk og tok selv imot europeiske kolleger, organiserte lærerutveksling, reiste på kurs og ble partnere i flernasjonale prosjekter for utvikling av nye undervisningstilbud. Av disse første kontaktene og

Overgangen til SOKRATES innebar store organisatoriske endringer. Alle aktivitetene som hittil var drevet av nettverk mellom fagmiljøer, ble nå organisert gjennom en kontrakt mellom Europakommisjonen og den enkelte institusjon. Hensikten med kontrakten var også å oppmuntre ledelsen ved institusjonene til å lage forpliktende planer og strategier for europeisk og internasjonalt arbeid. Fra 1997 har vel 1600 europeiske universiteter og høgskoler, inkludert så godt som alle de norske, satt ressurser inn på å gjøre nettopp dette. I tillegg har utvekslingen økt etter hvert. Det nye med ERASMUS var det organiserte, gjensidige og "smittsomme" utdanningssamarbeidet mellom lærestedene. Utveksling av et økende antall studenter måtte nødvendigvis involvere og sette på prøve både institusjonsledelse, administrasjon og fagmiljø. Programmet åpnet nye kanaler til nasjonale systemer og beslutningstakere og bidro til endring og utvikling på mange plan, både strukturelt og faglig. Til i dag har 700 000 studenter tatt en del av sin utdanning som ERASMUS-student. Av disse har vel 8000 reist ut av og vel 5500 til Norge. I Europa utveksles ca 10 000 universitetslærere årlig hvorav vel 150 er nordmenn. Norske læresteder har utvekslingsavtaler med 856 europeiske universiteter gjennom ERASMUS, og hundrevis av nye undervisningstilbud på alle nivå og innen de aller fleste områder er utviklet.

Fra ERASMUS til SOKRATES

1992 Norge blir med i ERASMUS som ble etablert i 1987.

4 – SOKRATES 1992 - 1999

nettverkene er mange intakte og nyskapende den dag i dag.

1995 SOKRATES blir etablert. ERASMUS integreres i SOKRATES.

1999 Første fase av SOKRATES avsluttes. Ny fase fra 2000 til og med 2006.

Et europeisk utdanningsrom – 5


sistekorektur

05/06/00

10:02

Page 6

2500

2000

1000

2307

Tyskland 2104

Storbritannia Frankrike

1455 1326

Nederland Spania

1065

Italia Belgia

770 516 381 289

Danmark Østerrike

262

Irland Portugal

189

Sverige Hellas

158 155

Finland

110

Sveits

3

Andre

1

Land Norge har utvekslet ERASMUS-studenter med (inn- og utreisende summert) i studieårene 1992/93 1998/99.

ERASMUS har gitt sterke impulser både til samarbeid for å forebygge problemer i utveksling så vel som til samarbeid om pensum- og kursutvikling. Dette innebærer også et press på etablerte studiestrukturer og utdanningsløp. Etter hvert har programmet satt fokus på at også studenter som ikke reiser ut, skal tilføres en europeisk dimensjon. ERASMUS har hatt direkte innvirkning på institusjonenes læringsmiljø og studentenes studiehverdag – også i Norge.

eksperimentering med fleksible undervisningsformer, IKT og multimedia. Disse prosjektene mottok samlet 50 millioner kroner fra SOKRATES, hvorav 24 millioner til prosjekt koordinert fra Norge.

prosjekter i 1998. I alt sju norske læresteder har vært eller er partnere i LINGUA-prosjekt. Universitetet i Bergen og Høgskolen i Østfold utmerker seg med henholdsvis fem og tre prosjekt. Resten av Norden viser likevel sterkere faglig interesse for fremmedspråkprosjekter enn Norge gjør.

Norge har hatt eksepsjonell god uttelling på ODL i europeisk sammenheng. I enkelte år var det bare Storbritannia som koordinerte flere slike prosjekter enn Norge. Norske fagmiljø har også deltatt som partner i mange slike prosjekter (det var norske partnere med i hvert fjerde prosjekt i 1998). I forhold til andre land har Norge levert ganske få, men kvalitativt gode søknader. De "norske" ODL-prosjektene har ført til resultater og nettverk som har vært nyttige for de deltakende norske institusjonene. Disse institusjonene har senere hatt lettere for å bli invitert med både i nye SOKRATESprosjekter og innenfor andre EU-programmer. På oppdrag fra EU-kommisjonen har SIU utviklet en database på Internett over alle slike SOKRATESprosjekter: siu.no/isoc.

I 1999 godkjente Kommisjonen for første gang et LINGUA-prosjekt med norsk koordinator. IGLO-prosjektet (Intercomprehension in the Germanic Languages Online) har Universitetet i Tromsø som koordinator og et treårig budsjett på vel fem millioner kroner.

Store fremmedspråkprosjekter Europeiske samarbeidsprosjekter knyttet til språklærerutdanning og utvikling av felles undervisningsmateriell og undervisning har ikke hatt stor norsk deltakelse. Likevel har deltakelsen økt jevnt og trutt fra ett LINGUA-prosjekt i 1995 til sju

Andre deler av SOKRATES Norske læresteder har også engasjert seg i faglig prosjektsamarbeid med over 400 europeiske læresteder gjennom andre deler av SOKRATESprogrammet. Det gjelder prosjektsamarbeid innenfor fremmedspråk (LINGUA), fjernundervisning (ODL) og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i undervisning. Det eneste området hvor norske høyere utdanningsinstitusjoner ikke har markert seg innen SOKRATES, er i voksenopplæring (ADULT). Nasjonalt oppfattes disse som de tyngste aktørene i den varslede dugnaden for kompetanseheving i den voksne befolkningen. Etableringen av GRUNDTVIG, EUs satsing på etter- og videreutdanning for perioden 2000 – 2006, vil åpne nye muligheter også for norske interesser.

Støtte til SOKRATES-prosjekt med norsk partner eller koordinator utenom ERASMUS 1995 - 99. 40

De store LINGUA-prosjektene i høyere utdanning har etter hvert fått stadig flere partnere og større budsjetter. I 1997 fikk seks norske prosjekter en samlet støtte på 5,6 millioner kroner, mens sju prosjekter i 1998 fikk 16,6 millioner. Av de siste gikk sju millioner til DIALANG 1-prosjektet, hvor Norsk språktest ved Universitetet i Bergen deltar. Andrespråk- og fremmedspråksmetodikk er de to mest utbredte emnene, og det er særlig lærere for såkalte "early learners" og voksne som har vært målgruppene. Erfaringene fra de norske LINGUA-prosjektene viser at flere av dem har vært betydningsfulle for de norske deltakerne og har ført til resultat og nettverk som er nyttige for institusjonene. I flere tilfelle har det, etter hva de selv melder tilbake, vært viktig for kompetansebygging og kompetanseheving ved institusjonen.

Lærerutdanning Norske universitet og høgskoler har vist en stor og økende interesse i utvikling av kurs for kompetanseheving av pedagogisk personale, noe som er en sentral målsetting i SOKRATES. I 1996 var Norge med i ti prosjektsøknader, og antallet har økt jevnt til 29 i år 2000. Gjennomsnittlig har innvilgede prosjekter fått 200 000 kroner i årlig støtte.

studieopphold i utlandet skal godkjennes fullt ut som en del av utdanningen hjemme. ECTS (European Credit Transfer System) er, blant annet med aktiv deltakelse fra norske institusjoner, blitt et felles europeisk "språk" for overføring av vekttall og karakterer. Siden 1995 er systemet tatt i bruk ved de fleste europeiske utdanningsinstitusjonene, også de norske. Bologna-erklæringen i 1999 tok modell av ERASMUS og ECTS, ikke bare for godkjenning av akademisk utdanning, men også for godkjenning av realkompetanse. Et delmål i Bologna-erklæringen er å gjøre europeiske utdanninger og grader mer sammenlignbare, et annet er å adoptere en felles akademisk rammestruktur. Hovedmålet, som også Norge har underskrevet, er å skape et europeisk utdanningsområde uten barrierer og hindringer.

Større enn EU I dag er SOKRATES og ERASMUS større enn EU. 30 land deltar nå i programmet. Mer enn 1750 høyere utdanningsinstitusjoner deltar fra de 18 EU- og EFTAlandene og fra 12 nye deltakerland; Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Bulgaria, Romania, Slovenia, Kypros og Malta. Tyrkia står for tur. Det er i dette europeiske utdanningsrommet de norske universitetene og høgskolene nå utfolder og utvikler seg.

Det er særlig høgskolene i Norge som har vært med med noen få aktive deltakere – gjerne både som koordinator og partner. En positiv side ved SOKRATES er at det er godt tilrettelagt for samarbeid på tvers av utdanningsnivåene. Norge har deltatt i flere prosjekt der både grunnskoler, barnehager og høgskoler er med.

"Gjensidig faglig tillit og respekt" Dette ERASMUS-slagordet viser selve grunnprinsippet i programmet, at 30

Dette er prosjekter som er få i antall, men ofte nyskapende og faglig spennende. Søknadene avgjøres av Kommisjonen, og prosjektene får betydelig finansiell støtte (150 000 – 2 500 000 kroner årlig). Blant annet har norske institusjoner deltatt i 46 prosjekter innenfor området 20

SOKRATES er større enn EU: 30 land og 1750 læresteder deltar i dag i det europeiske utdanningsrommet sammen med så å si samtlige norske universiteter og høgskoler, påpeker artikkelforfatterne (fv) Ingveig K. Astad, Marit Lødemel, Arne Aarseth og Dag Rune Ramstad. Foto: Ingrid Dreyer

Lærerutdanning Tverrkulturell utdanning Språkundervisning

10

Fjernundervisning og IKT Voksenopplæring 6 – SOKRATES 1992 - 1999

Mill.NOK 1995

1996

1997

1998

1999

Et europeisk utdanningsrom – 7


sistekorektur

05/06/00

10:02

Page 8

Hvem var Erasmus?

Intensive improvisasjonar

Her i nord forbinder vi gjerne navnet Erasmus med Erasmus Montanus, hovedpersonen i Ludvig Holbergs satire med samme navn. Holbergs skrytende og akademisk formalistiske Erasmus er neppe det beste forbildet for en student som drar utenlands for å studere, men så er det heller ikke han som har gitt navn til ERASMUS-programmet. Det er det en langt større kulturpersonlighet som har gjort, nemlig Erasmus fra Rotterdam (ca. 1466 - 1536).

I fjor sommar stussa forbipasserande over eit underleg opptrinn framfor Storebrandbygget i Oslo: Tre unge menneske i djup konsentrasjon om underlege rørsler som uttrykkjer abstrakte idear om det urbane livet. Slikt skjer på dei internasjonale sommarkursa Statens Balletthøgskole tek del i. Av Per Anders Todal

Desiderius Erasmus, som han egentlig het, var nederlandsk teolog, renessanse-humanist og en sentral skikkelse i utdanningens historie i Europa. Han blir gjerne kalt for "verdensborgeren" fordi han til stadighet skiftet oppholdssted, oftest på flukt fra inkvisisjonen. I løpet av sin levetid bodde han blant annet i Oxford, Cambridge, Brussel, Paris og Basel. I sitt mangfoldige forfatterskap tar Erasmus særlig opp tema knyttet til utdanning og til den katolske kirkes lære, sett fra et kristent, humanistisk ståsted. Erasmus ønsket å frigjøre utdanningsvesenet fra middelalderens formalisme, og i sin kirkekritikk angrep han særlig dogmatikken og skolastikkens spissfindigheter. Til tross for at han banet vei for reformasjonen, var Erasmus kjølig overfor Luthers ensidige kristendomstolkning. Et litterært angrep på Luthers syn på menneskets frie vilje provoserte Luther til å skrive en av sine mest berømte tekster, "Om den trellbundne vilje".

- Somme av dei utanlandske gjestane våre i fjor meinte vi må ha det flottast plasserte dansestudioet av alle ballettskular i verda, seier høgskolelektor Ingunn Rimestad og trekkjer frå ei svær gardin for å syne kva ho meiner. Rett utanfor dei svære vindauga i øvingssalen på Kunsthøgskolen, avdeling Statens Balletthøgskole ligg Oslofjorden bada i sol.

breidda, frå eldre dansetradisjonar til vår eiga samtid. Skulen i Amsterdam, School of new dance development, spesialiserer seg på samtidsdans og skapande arbeid, og studentane der har gjerne ein heilt annan bakgrunn enn våre. I Chichester har derimot utdanninga meir av eit universitetspreg, med høve til å velje fleire innslag av akademiske fag. Slik blir sommarkursa møtestader for svært ulike tilnærmingar til dansen. Intensivkurset i Oslo i fjor sommar var det fjerde i rekka for skulane i dansenettverket. Tidlegare har kursa vore haldne i England, Finland og Sverige.

Økonomisk improvisasjon Det største problemet ved gjennomføringa av intensivkursa er pengemangelen, seier Rimestad. ERASMUS-midlane dekkjer reise og rimeleg innkvartering, men ikkje alle utgiftene med kursa. Ein fattig institusjon som Statens Balletthøgskole har ikkje all verda å spytte i sjølv heller, særleg ikkje etter samanslåinga med Kunsthøgskolen. Dette stiller krav til improvisasjon. - Økonomien er såpass trong at vi ikkje kan halde fellesmøte for å planlegge kursa. Så da må vi kommunisere med telefon, faks og epost. Vi har ikkje alltid visst kor mange som dukka opp på kurs før heilt på tampen.

- Økonomien har òg redusert dei faglege ambisjonane noko. Vi har ikkje råd til lærekrefter utanfrå, men har klart oss med det vi har innanfor nettverket. I fjor brukte vi ulike omgjevnader i Oslo aktivt, eit val som dels var grunngjeve ut frå ressursane vi rådde over.

Eigen plattform Internasjonaliseringa til Balletthøgskolen handlar slett ikkje berre om sommarkursa. Skulen driv òg med studentutveksling innanfor dansenettverket, og har hatt utveksling av lærarar med skulen i Amsterdam. - For eit kreativt fag som dans er det uhyre viktig å halde opne kanalar til resten av verda. Gjennom sommarkursa får studentane dessutan eit kontaktnett som dei kan nytte seg av seinare, og dei får eit betre grunnlag for å lage seg sin eigen plattform og finne ut kva dei vil. Men skal vi kunne utvide det internasjonale engasjementet vårt, må vi inn med meir ressursar på ein institusjon som vår, seier Rimestad.

Men som seg hør og bør for dansefolk, har improvisasjonsevnane vist seg gode. Ved kurset i fjor stilte Balletthøgskolen med mat, takk vere nokre ekstra tak frå sivilarbeidar og vaktmeister.

I fjor var både Tjuvholmen, store delar av byen og Hovedøya ute i fjorden scene for det vekelange intensivkurset for ti studentar frå Balletthøgskolen og dei fire samarbeidsinstitusjonane i Amsterdam, Chichester i England, Helsinki og Stockholm. Temaet i fjor var "Urban kultur. Interaksjon mellom natur og kultur i eit urbant samfunn." Slike kurs har blitt arrangert annakvart år sidan 1993 med ERASMUSstøtte. Og studentane set stor pris på læringsforma, som inkluderer trening, undervisning, improvisasjon og workshops med ulike tema, leia av personell frå dei fem institusjonane.

- Sommarkursa er ein verdifull sjanse for dansestudentane til å jobbe meir eksperimentelt, seier høgskulelektor Ingunn Rimestad ved Statens Balletthøgskule. Foto: Per Anders Todal

Eksperimentelt Ikke Erasmus Montanus, men Erasmus av Rotterdam har gitt navn til ERASMUSprogrammet. (Maleri av Hans Holbein d.y.)

- Desse kursa er ein verdifull sjanse for studentane til å jobbe meir eksperimentelt. Ofte oppdagar dei at dei kan meir enn dei var klare over på førehand. Dei får arbeide og prøve ut ting i lag med folk frå andre bakgrunnar enn deira eigne. For dansestudentane er det uhyre nyttig å få sjansen til å møte andre faglege innfallsvinklar gjennom sommarkursa, meiner Rimestad. - Balletthøgskulen her i Noreg gjev utdanning i

8 – SOKRATES 1992 - 1999

Irske Nick Bryson og finske Nadja Sarell og Maria Saivosalmi syner fram eit av studentarbeida i dans framfor Storebrandbygget i Oslo i fjor sommar. Foto: Inger Lise Eid


sistekorektur

05/06/00

10:02

Page 10

Akademisk viking: Førsteamanuensis Terje Spurkland ved Universitetet i Oslo har nytta eigne gjesteførelesingar om vikingtida til å etablere ERASMUSavtaler med kresne, europeiske universitet. Foto: Per Anders Todal

Med vikingane som døropnarar For tusen år sidan nytta vikingane sverd og segl for å erobre Europa. I dag nyttar norske universitet vikingtida for å erobre utvekslingsavtalar med kresne, europeiske universitet. Av Per Anders Todal ERASMUS-utveksling er ikkje berre eit felt for unge studentar, men òg for garva akademikarar. Ein av dei farande fagfantane er førsteamanuensis Terje Spurkland ved Senter for studiar i vikingtid og nordisk mellomalder ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidd med å få til lærarutveksling mellom senteret og fleire utanlandske universitet. Sjølv bytta Spurkland i fjor roller med norrøneksperten John Hines ved Universitetet i Cardiff i tre veker og vart strålande nøgd. - Vi bytta ikkje hus og seng og kone, men vi bytta jobb og studentar, fleipar Spurkland, som framhevar at Oslo-studentane var svært begeistra for gjesteforelesaren sin. - Hines gav dei ting eg ikkje kunne gje. Han kan mykje meir enn meg om vikingtida på dei britiske øyane. Vikingtida er jo del av historia til engelskmenn, skottar og irar òg. Det er viktig å sjå det europeiske perspektivet på vikingtida, ikkje berre det norske og skandinaviske.

Den norrøne verda Filologen Spurkland kunne på si side gje studentane i Wales ein grundigare gjennomgang av norrønt språk og litteratur. Og sjølv sette han stor pris på opphaldet i Cardiff. - Det var flott å få oppleve det engelske universitetssystemet. Og det går føre seg mykje norrønforsking ved britiske universitet som er nyttig å kome

10 – SOKRATES 1992 - 1999

i nærare kontakt med. Spurkland er overraska over at såpass få av kollegaene hans ved fakultetet har vist interesse for utvekslingsopphald i utlandet. - Somme er kanskje urolege over å skulle undervise på engelsk, men det kan òg handle om praktiske problem. Det finst pengar i ERASMUS-systemet, men det kan vere vanskeleg å få til avtalar, og institusjonane må jo spytte i noko sjølve òg. Generelt burde utdanningsinstitusjonane gjere meir for å få fart i utveksling av lærarar, både ved tilrettelegging og økonomisk støtte. Både lærarane og studentane har så godt av det.

Turistnæringen tar ansvar

Det handlar om å selje

- Turisme har effekter på kultur og mennesker. Vi ønsker å gjøre våre studenter bevisste på at reiselivsnæringen har et ansvar, sier amanuensis Ola Sletvold ved Høgskolen i Finnmark. Sammen med utdanningsinstitusjoner i Tyskland, Nederland, Storbritannia og Finland har høgskolen utviklet en europeisk modul (EM) kalt "Responsible Tourism". Samarbeidet er delvis finansiert med ERASMUS-midler.

Men utvekslingsavtalar, anten det er for studentar eller lærarar, kjem ikkje rekande på ei fjøl. Enkelt og brutalt sagt: Skal ein få til ein utvekslingsavtale, må ein helst ha noko å selje. Og å selje seg sjølv til tunge, gamle universitet som Cambridge er ikkje heilt enkelt. - Cambridge treng jo ikkje løfte ein finger for å få studentar. I tillegg taper britiske universitet pengar på å ta imot ERASMUS-studentar, fordi dei ikkje kan krevje studieavgift av dei. Det gjer britane meir atterhaldne. For Universitetet i Oslo har vikingtida fungert som noko av ein murbrekkar overfor utanlandske universitet. På det feltet har Noreg verkeleg noko å selje. Og Spurkland har personleg gjort ein omfattande innsats for å opne dører i utlandet. - Eg har reist på ein slags salsturne med gjesteforelesingar om vikingtida, der føresetnaden var at universiteta eg besøkte skulle opne ERASMUSutveksling med oss, seier han. - Norske universitet sitt problem er ofte: Kva har vi å tilby som utlendingar ikkje kan studere i same djupn heime? To svar er vikingane og Ibsen. Senteret vårt her vart starta nett med tanke på internasjonalisering, som ein slags døropnar overfor utlandet, seier Terje Spurkland. Strategien har vore vellukka. Det toårige, engelskspråklege mastergradstudiet ved Senter for studiar i vikingtid og nordisk mellomalder har blitt populært. For tida arbeider i underkant av 20 utanlandske studentar med mastergraden sin her, og det opnar plassar for norske studentar i utlandet som heile Det historisk-filosofiske fakultetet i Oslo nyt godt av.

Å være turist byr på mange opplevelser. En av dem er den vage følelsen av at du ufrivillig setter spor i den lokale kulturen. På reiselivslinjen ved Høgskolen i Finnmark er turismens kulturelle konsekvenser blitt pensum, takket være et internasjonalt samarbeidsprosjekt. Av Ingrid Dreyer

Bro til Norge

Moral og politikk "Bærekraftig turisme" har lenge vært et tema innen reiseliv. Begrepet "ansvarlig turisme" rommer et langt videre problemkompleks. - Vårt ærend er å gjøre studentene kjent med de mer kulturelle og politiske problemstillingene ved turisme, sier førsteamanuensis og prosjektkoordinator Arvid Viken. Faglig ansvarlig Ola Sletvold tilføyer at det er et klart mål at faget skal ha implikasjoner for måten man driver reiseliv på. - Vi legger ikke skjul på at faget har moralske og politiske aspekter, sier han. Det internasjonale samarbeidet har resultert i en identisk fagmodul på alle lærestedene, og det har vært avholdt felles forelesninger ved hjelp av videokonferanse.

Tøft for studentene - Faget involverer blant annet etikkteori og komplisert fagterminologi, noe mange av studentene synes ble vel tøft. Det var derfor en befrielse for studentene at de fikk kombinere studiet med studietur og prosjektarbeid i Portugal, sier Sletvold. De gode erfaringene med prosjektet til tross, det er et åpent spørsmål om høgskolen makter å holde ved like fagmodulen når prosjektperioden snart er over.

Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) har med støtte fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utviklet et introduksjonskurs i norsk for utvekslingsstudenter. Bridges to Norway er det første læreverket i sitt slag og inneholder et hefte med innføring i norsk kultur- og samfunnsliv og språkkurset Nøkkel til Norge. - Vi har bare fått positive tilbakemeldinger fra våre utenlandske studenter. Det er flott at vi nå har fått et eget læreverk for utenlandske studenter som er nytt, oppdatert og som inkluderer en sosial og kulturell innføring til å forstå oss nordmenn. Det er en 100 prosent forbedring, sier Norunn Johanne Økland, Internasjonalt kontor ved Norges Handelshøyskole. Hensikten med Bridges to Norway er å lette studentenes møte med Norge og nordmenn slik at de fortere kommer i gang med studiet og får et høyere utbytte av Norges-oppholdet.

Et europeisk utdanningsrom – 11


sistekorektur

05/06/00

10:02

Page 12

Fjerne førskulelærarar er gode førskulelærarar

Det starta som eit prosjekt som skulle sjå på bruk av fjernundervisning i utdanninga av førskulelærarar. Resultata var mellom anna eksport av norsk pedagogikk og nytt syn på høgskulanes rolle i kommunane. Og eit varmt forsvar for nye læremetodar: – Fjernundervisninga styrkar førskulelærarutdanninga, seier prosjektleiar Dan D. Daatland. Av Gunn Heidi Stokken Det SOKRATES-støtta fjernundervisningsprosjektet tok for seg bruken av IKT i utdanninga for førskulelærarar og inneheldt kvalitetskontroll av undervisninga og utvikling av nye modellar for læring og samarbeid. – Vi har mellom anna gjeve råd om den nye lærar- og studentrolla som oppstår ved fjernundervisning og bruk av IKT, seier førsteamanuensis Daatland ved Høgskulen i Stavanger, som var koordinator for prosjektet. – Det er ikkje eit skarpt skilje mellom fjern- og skuleundervisning. Prosjektet synte ei tilnærming mellom desse undervisningsformene. Til dømes har lærarar som var med i prosjektet, endra på opplegget sitt i skuleundervisninga etterpå.

Eksport av leik Eit av måla med fjernundervisningsprosjektet var å få ei meir harmonisert førskulelærarutdanning i heile Europa. Daatland meiner det er viktig å få spreidd resultata frå dette og liknande prosjekt for å nå det målet. – Dei framtidige førskulelærarane får ei tung utdanning i dei skandinaviske landa. I andre land i Europa er det ofte ikkje sett dei same formelle krava til den pedagogiske utdanninga for denne yrkesgruppa, seier Daatland. No vil det kanskje endre seg, mellom anna som følgje av at faget leik var prøvefag for den pedagogiske modellen som vart utvikla gjennom prosjektet. – Leiken er vel utvikla i læreplanane for førskulelærarene i Skandinavia. Ei direkte følgje av prosjektet er at temaet leik også har kome sterkare inn på fagplanen til samarbeidspartnarane våre i prosjektet, seier Daatland. Og desse partnarane kom frå Skottland, Island, Irland og Finland. Fleire av dei har gått saman om å søke om nye SOKRATES-midlar for å utdjupe dei problemstillingane som kom fram i prosjektet. Høgskulen i Stavanger er sjølvsagt med på søknaden.

12 – SOKRATES 1992 - 1999

Høgskole samarbeider med barnehager

Kommunane med nye briller Høgskulen var den av partnarane som hadde lengst røynsle frå fjernundervisning. Den har mellom 40 og 50 fjernstudentar på førskulelærarstudiet. Desse er assistentar i barnehagar og tek utdanninga over fire år. Evalueringa som var ein del av prosjektet, har ført til at høgskulen har gjort betringar i sitt eige studieopplegg. Fjernundervisninga ved Høgskulen i Stavanger har òg endra på kven skulen samspelar med. – Vi har fått eit nærare tilhøve til distrikta. I distriktskommunane ser dei no meir på kva tenester vi som høgskule kan yte i forhold til det dei treng. Det er viktig at den lokale infrastrukturen er på plass når vi skal ta til med fjernundervisning, seier Daatland. Høgskulen i Stavanger har oppretta filialar i distrikta, som kan gi meir lærarstyrt undervisningsstøtte i tillegg til fjernundervisninga. Også det er eit eksempel på at skule- og fjernundervisning blir sett i samanheng. – Resultatet frå SOKRATES-prosjekt vårt stør slik sett opp om det Mjøs-rapporten seier om dei nye læreformene, meiner Dan D. Daatland.

SOKRATES-programmet gir ikke bare muligheten til å samarbeide på tvers av landegrenser. Det åpner også for at læresteder på ulike utdanningsnivå kan samarbeid om prosjekter. Sidsel Hadler-Olsen ved Høgskolen i Bergen har sett verdien av å ha med barnehager og barneskoler i prosjekter hun leder fra høgskolen. Av Gunn Heidi Stokken – Elevene og lærerne på de lave utdanningstrinnene vet best hvor skoen trykker. Derfor er det viktig at de får muligheten til å være likeverdige partnere i prosjektene, understreker Hadler-Olsen. På den måten får hun som forsker muligheten til å utprøve forskningsideer i praksis, og brukerne kan gi tilbakemeldinger. Resultatet er at utdanningen på høgskolen holdes oppdatert både i forhold til forskningsresultater og de problemstillingene som oppleves som viktige hos aktører i lavere utdanning.

Barna mer i fokus Sidsel Hadler-Olsen har vært med på en mengde internasjonale prosjekt gjennom årene, og hun merker en klar tendens til at fokus har skiftet. Tidligere dreide prosjektene seg om natur og miljø (i NORDPLUS) og det multikulturelle samfunn (i COMENIUS). Nå fokuseres det mer på tema som det hun for tiden søker prosjektstøtte for: Demokrati i skolen og barns rettigheter. – Lærerrollen er i endring. Prosjektarbeid er på full fart inn i skolen. Det er viktig at disse endringene evalueres underveis. Gjennom prosjektene vi holder på med og planlegger, håper jeg vi kan få hjelpe barn til å ta tak i sin egen framtid, sier hun.

Framtiden i Europa

– SOKRATES-prosjektet har resultert i eit nærare tilhøve mellom høgskulen og distrikta, meiner førsteamanuensis Dan D. Daatland ved Høgskulen i Stavanger.

Et av prosjektene hun er involvert i, er COMENIUS-prosjektet «Futures», som tar for seg framtidige læremåter og barns tanker om sin egen framtid i Europa. Lærerutdanningsinstitusjoner i Norge, Storbritannia og Nederland har siden 1997 jobbet nært sammen med barneskoler i egne land. I 1998 reiste en delegasjon av barneskolelærere og -elever til Groningen, der elever fra totalt seks skoler arbeidet sammen og delte sine betraktninger om framtiden innen utvalgte tema. Lærerne på sin side prøvde ut IKTmateriale i undervisningsøyemed. I juni 2000 skal det arrangeres et etterutdanningskurs for 30 europeiske lærere i London, med deltakere fra 15 land. Fire elever fra hver av de seks

– I COMENIUS-prosjektet «Futures» har vi arbeidet på ulike nivå i skolen for å kunne si noe om framtidens skole, sier Sidsel HadlerOlsen, koordinator og fødselshjelper til en rekke prosjekt innen SOKRATESprogrammet. Foto: Ingrid Dreyer

skolene skal delta på egne opplegg. Temaene omhandler europeisering, framtidige læremåter og IKT.

Hjelp til skoletrøtte Det planlagte prosjektet om skoledemokrati er en forlengelse av «Futures», der Sverige og Portugal er nye deltakerland. Norge var det første landet som fikk eget barneombud, og våren 2000 fikk også Bergen et eget ombud for barn. Sidsel Hadler-Olsen håper Bergensombudet kan være med i prosjektet. Høgskolen i Bergen er også partner i et COMENIUSprosjekt for skoletrøtte, SALIRE. Målet med prosjektet, som koordineres fra Italia, er å utvikle læremidler ved hjelp av IKT for å fange opp ungdommer som dropper ut av skolen. Særlig er det aktuelt å utvikle slike læremidler i matematikk og språkfag, som er de fagene disse ungdommene sliter mest med. Også her blir samarbeidet mellom læresteder på høgskolenivå og barneskolenivå helt sentralt.

Et europeisk utdanningsrom – 13


sistekorektur

05/06/00

10:02

Page 14

En katalysator for internasjonalisering - Norge har hatt stor glede av å være med i ERASMUS. Programmet har vært en katalysator for europeisk utdanningssamarbeid, og påvirket de norske lærestedene til å satse bevisst på internasjonalt samarbeid og studentutveksling – til glede for studenter, ansatte og arbeidslivet. Av Asle Haukaas Leder av Det nasjonale ERASMUS-utvalget, John Andersen, husker fortsatt entusiasmen og tiltakslysten som preget universitetene og høgskolene da Norge kom med i ERASMUS i 1992. Med årene har lærestedene lagt til rette for internasjonalisering gjennom blant annet informasjon om ERASMUS, godkjenning i forkant av studier i utlandet, innføring av karaktersystemet ECTS, hjelp til boliger og introduksjonskurs for utenlandske studenter. Kravet om at hver institusjon må vedta en europeisk policy-erklæring, har gjort institusjonene mer bevisste på hva de vil med internasjonalt samarbeid og hvorfor de gjør det. Slik har ERASMUS-samarbeidet fått en videre betydning for institusjonene. - For de store institusjonene med lange tradisjoner, kom ERASMUS som et naturlig løft. For de små og mellomstore lærestedene har ERASMUS vært helt avgjørende for at noe i det hele tatt skulle skje. Med ERASMUS som katalysator og med nasjonalkontoret SIU som trofast støttespiller, har det vært mulig for selv de minste institusjonene å engasjere seg internasjonalt, sier Andersen.

e-business til etterfølgelse John Andersen er kjent som en av drivkreftene bak det sterke internasjonale engasjementet til Norges Handelshøyskole. Et eksempel er NHHs nyeste studietilbud som er utviklet gjennom et sterkt internasjonalt samarbeid. Det dreier seg om et internasjonalt tema og vil bli tilbudt som et internasjonalt studium. Masterstudiet i e-business er et godt eksempel på hva et norsk lærested kan få til gjennom aktivt samarbeid med samarbeidspartnere i andre land. - Internasjonalt samarbeid bygger på gjensidig respekt for kvalitet og nivå over landegrensene. Slik fører studentutveksling og faglig kontakt lett til tettere samarbeid om lærerutveksling, felles utdanningstilbud – ja, til og med forskningssamarbeid, hevder han.

Internasjonalt arbeidsmarked For studentene betyr studentutveksling mulighet for personlig vekst og utvidet kompetanse gjennom andre faglige tilnærminger, internasjonal

14 – SOKRATES 1992 - 1999

erfaring og utvidet språk- og kulturforståelse. - Arbeidslivet vet å sette pris på denne kompetansen. Samtidig er det vanligere at vi utdanner våre kandidater for et internasjonalt arbeidsmarked. Studentene søker i større grad utfordringer i internasjonale bedrifter, forklarer Andersen. En annen positiv effekt av ERASMUS er at det kommer flere utenlandske studenter til Norge. Plutselig blir lærestedene internasjonale, kurs undervises på engelsk og det blir en positiv sosial effekt av en mer heterogen og internasjonal sammensatt studentmasse. Slik får også hjemmestudentene glede av internasjonaliseringen. - Faktum er likevel at vi ikke er fornøyd med balansen mellom inn- og utreisende studenter. Vi har en klar utfordring i å få flere studenter til oss, men da må vi jobbe mer med utvikling av utdanningstilbudene, språkopplæring og internasjonal markedsføring av norsk utdanning. SIUs introduksjonskurs i norsk språk og kultur for utenlandske studenter, Bridges to Norway, er et konkret og positivt tiltak for å oppnå dette.

Samspill med myndighetene - Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har også forstått betydningen av internasjonalt samarbeid. Vi har klart å etablere et godt samspill mellom myndighetene, lærestedene og SIU i dette arbeidet. Konkret har det blant annet ført til at ERASMUSstudentene er sikret ordinær studiefinansiering. Andersen ser samspillet mellom politisk system, operatør, lærested og student som noe som favner om politisk vilje, studentenes ønsker og institusjonenes behov for internasjonalt samarbeid. Han berømmer Departementet for å følge opp disse temaene i sin styringsdialog med lærestedene. - Samtidig skal vi ikke skjule at det er andre land som klarer dette mye bedre enn oss. Blant annet satser finnene på internasjonalt samarbeid i en helt annen målestokk. Skal vi få til noe lignende, må vi innse at dugnadstiden er over og at det trengs ressurser til det internasjonale arbeidet. Personlig tror jeg det må noen insentivmidler eller øremerkede bonusmidler til. Viktigheten av det internasjonale samarbeidet må synliggjøres også i form av ressurser, sier Andersen. En annen utfordring som opptar ERASMUS-lederen, er å opprettholde eller gjenoppbygge fagfolkenes engasjementet. Innføringen av institusjonskontrakter i 1997 medførte at budsjettene for faglige utvekslinger forsvant, noe som har distansert den faglige staben fra

ERASMUS. – Det kan vi gjøre noe med, dersom vi får nasjonale midler til institusjonene: Det trenger ikke være mye penger, snarere en øremerking for å synliggjøre viktigheten av internasjonalt samarbeid.

Lærarstudentar på nett

Norge utelukket Utviklingen av ERASMUS går nå i østlig retning. Fokuset innenfor SOKRATES er konsentrert omkring de tolv nye deltakerlandene fra Sentral- og Øst-Europa. Disse er Norge dessverre utelukket fra å samarbeide med. Som ikke-medlemsland får Norge bare lov til å utveksle studenter med EU-land. - Det er også en grunn til at vi trenger økonomiske insentivordninger. Vi bør snarest mulig bøte på dette gjennom et nasjonalt program for samarbeid, innenfor rammene av ERASMUS, mellom norske læresteder og læresteder i disse landene. Det er meningsløst at en tsjekkisk student kan få god støtte til å studere i Danmark, Sverige eller Finland, men får ingenting dersom hun vil til Norge. Her må noen se det uheldige i en utenrikspolitisk sammenheng. Andersen er også bekymret over den sterke og ukontrollerte veksten i antall studenter som reiser ut for å ta hele sin utdanning i utlandet. Antallet norske studenter som tar hele sin utdanning i utlandet, er doblet på få år, og det samme er utgiftene over Statens Lånekasses budsjett. Dette skyldes blant annet den internasjonale utviklingen av høyere utdanning som marked. Eksempelvis har antallet norske studenter i Australia på få år steget fra 50 studenter i året til nå ca 2000. - Det er også litt vilt at vi nå har ett tusen studenter innen kunstfag i Storbritannia, mens det bare er atten norske kunststudenter i Italia. Dette sier først og fremst noe om de engelskspråklige landenes dominans. Det bør være et nasjonalt mål å gjøre noe med til fordel for andre språk- og kulturområder, sier John Andersen.

Høgskolen i Agder og universitet i seks EU-land har skapt ein spanande læringsarena innan lærarutdanning gjennom utvikling av felles fagmodular på cd-rom. Lærarstudentane kan no fritt velje mellom modular innan fagområda utdanning, historie og samfunnsliv. Av Ingrid Dreyer - Vi har arbeidd med prosjektet i fleire år, og i vår gjennomførte vi den første runden med kursa, seier instituttleiar Andreas Aase ved Historisk institutt ved Høgskolen i Agder. Han kan fortelje om nøgde studentar som synest arbeidsmetoden var nyskapande. Kvar av dei i alt åtte lærestadene som er med i nettverket, skal utvikle to fagmodular. Felles for modulane er at dei i tillegg til å vere på cd-rom skal innehalde ein europeisk dimensjon. - Prosjektsamarbeidet gir eit anna resultatet enn om dei hadde site i Kristiansand og løyst oppgåvene åleine. På same tid får studentane røynsler med bruk av kommunikasjonsteknologi, noko framtidige lærarar har særskilt god nytte av, seier han. - Vi har brukt mange pengar til omsetjing og til produksjon av cd-rom, og det har vore tunge løft for institusjonane. I ERASMUS er det diverre berre midlar til å dekkje reiseutgifter, seier Aase.

- ERASMUS har vært en drivkraft for norske universiteter og høgskolers internasjonale engasjement, men nå er dugnadstiden forbi. Skal Norge henge med internasjonalt, krever det en bevisst satsing på og ressur ser til internasjonalt utdanningssamarbeid, sier John Andersen, leder av Det nasjonale ERASMUS-utvalget i Norge. Foto: Asle Haukaas

Et europeisk utdanningsrom – 15


sistekorektur

05/06/00

10:02

Page 16

Michael Borgschulte – tysker som er i Norge fordi det er mye skog her.

"…and how do you like Norway?" Nordmenns standardspørsmål til utlendinger avføder som oftest svar som lovpriser fjord og fjell, uberørt natur, snø og midnattssol. Norge er svært eksotisk for mange ERASMUSstudenter. Likevel er det først og fremst faglige godbiter som lokker utenlandske studenter til Norge. Av Ingrid Dreyer og Marte Rognerud (foto) - Jeg studerer skogbruk, og Norge var et naturlig valg siden det er mer skog her enn i Tyskland. Jeg hadde dessuten venner her fra før, forteller Michael Borgschulte (25) fra Tyskland som studerer skogfag ved Landbrukshøgskolen på Ås.

Hvordan tyde norsk kroppsspråk? - Norge er også faglig interessant fordi det samfunnsøkonomiske systemet er helt annerledes enn hjemme. Statsskog AS og Oljefondet er for meg ukjente modeller, sier Michael, som etter fire måneder i Norge snakker nesten flytende norsk. - Jeg fant ut at hvis jeg lærte norsk, ville jeg også forstå de andre skandinaviske språkene. Men jeg er blitt nesten like flink i å tyde kroppsspråk, for nordmenn snakker aldri i hele setninger!

Bare en landsby Christophe Van Ginderachter (21) fra Belgia kom også til Norge av faglige årsaker. Han hadde begrensede valgmuligheter innen sin fagkrets og havnet på NTNU i Trondheim, der han tar ett år på Bygg og miljøteknikk. - En bekjent av meg hadde studert i Trondheim og anbefalte det sterkt. Selv hadde

Alessandro Sabattini – italiener som gjerne vil gå på ski til Universitetet.

16 – SOKRATES 1992 - 1999

jeg aldri vært i Skandinavia. Det eneste jeg visste, var at det var grønt her og at prisene var høye, sier Christophe. Han tror han vil få stort faglig utbytte av oppholdet ved NTNU.

Christophe Van Ginderachter – belgier som synes Trondheim er en liten landsby.

"… men da ringte jeg bare hjem til ho mor"

- Den tekniske delen av studiet er mer spesifikk, og dessuten er utstyret mye bedre enn hjemme. Professorene er mer åpne for spørsmål fra studentene, og systemet er mye mer uformelt, mener belgieren, som synes det var et stort sprang å komme til Trøndelag fra overbefolkede Belgia. - Jeg trodde at Trondheim var en by, men etter min målestokk er den en landsby!

Rapporter fra norske ERASMUS-studenter samles nå i en nyopprettet database som er tilgjengelig over Internett (siu.no/studrapp). Nedenfor er noen utdrag fra studentenes rapporter gjengitt:

Leker butikk i klasserommet

Litt tungvint, men…

Danske Gunvor Harkamp (24) oppholder seg ved Høgskolen på Stord. Hun mener hun har stor nytte av et år i Norge i forbindelse med lærerutdanningen.

"Totalresultatet var meget bra. Ville ikke vært foruten det halve året. Jeg lærte mye om meg selv; og om å dra alene uten å kjenne noen, ikke vite hvor en skal gjøre av seg når flyet lander på flyplassen, bryte opp med det trygge her hjemme - og finne ut at alt ordner seg til slutt. I begynnelsen ble jeg veldig lei av å prate engelsk hele tiden, men da ringte jeg bare hjem til ho mor.

- Det norske skolesystemet er temmelig ulikt det danske, og den pedagogiske utviklingen er kommet lenger, sier hun og sikter til innføringen av skjemafri, prosessorientert og tverrfaglig undervisning. - I Norge arbeider en mye etter prinsippet om at barn skal lære gjennom lek, for eksempel ved at de leker kjøpmann i timen og lærer matematikk uten å oppdage det. I Danmark snakker vi gjerne om slik pedagogikk, men jeg hadde ikke sett det i praksis før jeg kom hit. Jeg gleder meg til å ta det jeg har lært med meg tilbake til dansk skole, sier hun.

Mangel på fysisk kontakt Også Nuno Ramos (28) fra Portugal kom til Høgskolen på Stord av faglige årsaker. - Jeg studerer forming, og utfra fagsammensetningen hadde jeg nesten bare Stord å velge i. I Portugal vet vi lite om Norden, både historisk og geografisk, så jeg var veldig nysgjerrig på forhånd. For eksempel ante jeg ikke at det er så sterke bånd mellom de skandinaviske landene, sier portugiseren som syntes det var litt av et kultursjokk å komme til Norge.

Nuno Ramos – portugiser som synes Norge var et kultursjokk.

Sett mye kultur utenlandske studenter, men det finnes også noen som kommer ens ærend for å lære norsk. Alessandro Sabattini (20) studerer norsk, engelsk og tysk ved Universitetet i Tromsø. Italieneren er veldig fascinert av Norge og ville ikke ha noe imot å flytte hit for godt, men han oppdaget raskt at det er langt mellom Italia og Tromsø. - I Bologna er det 100 000 studenter bare på universitetet, så Tromsø er definitivt en annerledes opplevelse, sier Alessandro. Han har slalåmski med, men har veldig lyst til å lære seg langrenn. - Jeg innbiller meg at jeg må lære meg langrenn, så jeg kan gå på ski til Universitetet når det blir snø i Tromsø!

- Det er mange ting jeg har brukt tid på å venne meg til, som for eksempel nordmenns mangel på fysisk kontakt. Det var vanskelig å finne ut av omgangsformene i begynnelsen. Men folk er hyggelige og veldig profesjonelle, sier han og understreker at det viktigste man lærer ved utvekslingsopphold, er å respektere andre mennesker.

"Jeg føler at de målene jeg hadde satt meg, er nådd i stor grad. Jeg har bestått alle seminarer og lært mye av de seminarene jeg tok. I tillegg har jeg fått massevis av muntlig trening og en masse nye venner - både utenlandske og tyske. Har også opplevd og sett mye kultur og annet". Germanistikkstudent fra Universitetet i Oslo i Essen, Tyskland

Spesiell følelse "Irland er et herlig land, og irene et veldig vennlig folk. Trinity College tar godt vare på utvekslingsstudentene sine, det faglige tilbudet er bra og det gir en helt spesiell følelse å studere på et 400 år gammelt universitet". Psykologistudent fra NTNU i Irland

Uten det største hell "Det viste seg at det kun var det spanske språket som ble pratet under alle arrangement i velkomstuka, så i vår fritid satt vi og pugget spanske gloser uten det største hell.

På ski til universitetet Det norske språket er et hinder for å tiltrekke seg

Ekstrautbyttet må vel være at jeg fikk meg engelsk kjæreste (litt tungvint nå, men, men…)" Sosiologistudent fra Universitetet i Oslo i Manchester, Storbritannia

Gunvor Harkamp – danske som lærer mye av norsk pedagogikk.

Foreleseren i engelsk har vært en inspirasjonskilde for oss som framtidige lærere. Hun benyttet metoder i sin

Et europeisk utdanningsrom – 17


sistekorektur

05/06/00

10:03

Page 18

læring som var helt fenomenale, og dette skal vi forsøke å ta med oss mest mulig av i vår egen undervisning". Lærerstudenter fra Høgskolen i Sør-Trøndelag i Las Palmas, Gran Canaria

Boligkaos "Jeg hadde fått beskjed om at jeg var tildelt bolig, men det stemte ikke. Så jeg måtte bo på ungdomsherberge noen dager, det var helt kaos, for alt var opptatt. Men heldigvis ordna det seg, og jeg fikk plass i studentbolig". Informatikkstudent fra Høgskolen i Molde i Cork, Irland

Store stempel og fint papir "Når det gjelder hva en bør ha med seg, er det et gyllent tips når man skal til Frankrike å ta med seg alle de papirene en kan fremstille. Spesielt glade er de i alt med store stempel og fint papir". Marinteknikkstudent fra NTNU i Marseille, Frankrike

Den største fordelen med ditt studieopphold i utlandet: La dolce vita Den største ulempen med ditt studieopphold i utlandet: Italienske køer" NTNU-student i Milano, Italia

Øl og pølser "Den største fordelen med ditt studieopphold i utlandet: Tysken min er blitt veldig bra! Den største ulempen med ditt studieopphold i utlandet: Jeg ble feit og jævlig av øl og pølser!" Jusstudent fra Universitetet i Oslo i Regensburg, Tyskland

Annerledes undervisning "Det var mindre diskusjon og mer ren faktaundervisning. Læreren har stor makt og det er alltid det han sier som er det riktige. Franske studenter har et helt annet forhold til studiemateriell enn norske. De aller fleste bruker bare forelesningsnotater. De skriver det læreren sier og pugger dette til eksamen. I enkelte fag finnes det også lærebøker, de er ikke dyre, men ikke så lett tilgjengelige". Jusstudent fra Universitetet i Oslo i Rouen, Frankrike

Ingen anelse "Hjemme lærer vi å være kritiske til informasjon og stille spørsmål ved ting vi ikke forstår. Her virker det som om alle er opplært til å godta alt læreren sier og gå hjem og pugge det. Du skal helst ikke tenke selv, virker det som... Undervisningen er veldig kjedelig og ensformig. Skoletimene varer i 55 minutter og det er ofte vanskelig å holde seg våken. Det eneste vi gjør, er å skrive av ferdiglagde stensiler som blir lagt på overhead, og det hele går så raskt at det er så vidt man klarer å få skrevet den av før neste blir lagt på. Etterpå er det ingen som har anelse om hva vi har hatt om, alle var bare opptatt av å få skrevet av alt". Kjemistudent fra Høgskolen i Oslo i Aberdeen, Skottland

Alt har sine fordeler… "I Milano er eksamensopplegget fundamentalt forskjellig fra det norske. Det varierer også fra fag til fag. Det kan være kun skriflig, kun muntlig, eller begge deler. Samtidig kan eksamen være delt i tre, med en prøve midt i semesteret og en på slutten, med påfølgende muntlig prøve. Alt dette kommer an på professoren. Skriflig eksamen varer to timer og har et høyt tidspress. Muntlig eksamen foregår i et klasserom med alle de andre kandidatene til stede. Professoren/faglæreren er også enerådende i fastsettelse av karakter, så karakteren blir fort mer subjektiv enn hjemme i Norge. Dette KAN, og er ofte, til fordel for ERASMUS-studenter.

18 – SOKRATES 1992 - 1999

Sosial førstehjelp for utvekslingsstudenter Å komme til et nytt lærested i et fremmed land er ikke bare enkelt. Da kan det vært godt å vite at det finnes lokale studenter som tar imot deg med åpne armer. Redningen heter ERASMUS Student Network. ERASMUS Student Network (ESN) er et europeisk nettverk av studenter som tilbyr assistanse til alle utvekslingsstudenter i Europa. ESN drives av studenter på frivillig basis og består i dag av nesten 100 avdelinger i 16 europeiske land. Grunntanken er at studenter skal hjelpe studenter, og målet er sosial integrasjon av utenlandske studenter i det lokale studiemiljøet. Hjemmestudentene assisterer gjestende studenter med å finne seg til rette og få ordnet praktiske problemer som oppstår under oppholdet. I tillegg til å formidle praktisk informasjon, arrangerer de lokale avdelingene av ESN kulturelle og sosiale aktiviteter, fester og turer. ESN tilbyr informasjon om ulike utvekslingsprogrammer, blant annet gjennom en database på Internett: www.esn.org.

Internasjonalist: - Studentar kjem til å vurdere skular utan utanlandstilbod som mindre interessante, meiner Harald Smedstad ved Høgskulen i Hedmark. Foto: Per Anders Todal

Med opne auge i Europa Når lærarstudentar på Elverum reiser ut og møter ukjende tradisjonar og metodar, ser den norske skulen brått heilt annleis ut. Og det er noko av meininga med EU sine intensivprogram. Av Per Anders Todal - Eg hadde ikkje spesielle forventningar før eg reiste, men eg vart svært gledeleg overraska. Eg har lært masse eg ikkje kunne funne ut ved å sitje her heime, seier Carl Andre Christensen. Han og Kristine Byfuglien er andreårsstudentar på lærarutdanninga ved Høgskolen i Hedmark og tek båe del i Eurotrain, eit prosjekt i Intensivprogrammet til ERASMUS. Gjennom Eurotrain har dei vitja skular i Sverige, Austerrike og Tsjekkia saman med andre lærarstudentar frå dei ti deltakarlanda i prosjektet. Den internasjonale studentgruppa har òg vitja Hedmark.

Admjuk - Det var spennande å møte andre skulesystem enn vårt eige, og ikkje minst å diskutere det vi opplevde med studentar frå andre land. Dei rumenske studentane, som var vande til meir kustus på elevane, fekk bakoversveis når dei såg kor fritt elevane hadde det i Austerrike, seier Kristine medan Carl meiner ein blir litt audmjuk av å sjå kor annleis ein skule kan vere enn sin eigen. - I Belgia er det kjempestor skilnad på dei ulike skulane, seier lærarstudent Ivar Michael Jahr. Han og Kaja Linnerud har teke del i eit anna prosjekt i Intensivprogrammet til ERASMUS, med tittelen "Intercultural Teaching Experience". Dei vitja skular med elevar frå ulik kulturbakgrunnar i Brussel, saman med studentar frå sju land.

Sosialt Når ein fører saman unge studentar frå mange land på slike intensivopphald, har det sjølvsagt ei sosial side. - Når ein tilbringer det meste av døgnet i lag med folk, blir det ein heilt annan dialog. Da kan ein skjøne meir av kulturen som ligg bakom måten å drive skulen på, seier Ivar. - Svenskane er vande til å leike leikar når dei festar. Det var morosamt å sjå dei greske machogutane tø opp når dei måtte vere med på det, fortel Carl. Og kontakten treng ikkje ta slutt når prosjekta gjer det. - Alle har utveksla epost-adresser, seier Kaja. - Og eg har fått julegåve frå Tsjekkia, seier Kristine.

Utsyn frå innlandet - Vi kan ikkje sitje her oppi Østerdalen og vere oss sjølve nok. Studentar vil etter kvart sjå høgskular utan utanlandstilbod som mindre interessante, seier Harald Smedstad. Av Per Anders Todal Han er leiar for Internasjonalt kontor ved Høgskolen i Hedmark, og internasjonal rådgjevar ved Avdeling for lærarutdanning. Smedstad har drive med internasjonalisering i nærare ti år, og brenn for saka. Det bør fleire gjere, meiner han. - Det er viktig at utdanningsinstitusjonar kan vise til internasjonalt engasjement og høve for studentane til å reise ut. Eg trur det kjem til å vere ein stor fordel i konkurransen om studentane, meiner Smedstad. Høgskolen i Hedmark skulle slik sett ligge bra an. Innanfor COMENIUS og ERASMUS er skulen med i seks ulike prosjekt, og er koordinator for eitt, i tillegg til fleire andre former for internasjonalt samarbeid. I fjor vitja kring 65 utanlandske studentar og ti tilsette HiH, medan kring 45 studentar og 23 tilsette reiste ut. Internasjonaliseringa er i ferd med å setje sitt preg på høgskulen. - Det internasjonale engasjementet skal vere ein integrert del av undervisninga, og det skjer ting på alle dei fem avdelingane våre. Men det nyttar ikkje å berre fortelje folk kor viktig det er. Utfordringa er å få dette skikkeleg inn i fagplanen, og finne ut korleis kvart einskild fag kan bidra.

Ringverknader Smedstad trekkjer fram fleire gode ringverknader av det internasjonale engasjementet til Høgskolen. Mellom anna har somme av prosjekta vore positive for tilhøvet til kommunen og skulane i nærleiken. Visittane til utanlandske studentar på dei lokale skulane har slått godt an i lokalmiljøet. - Studentane våre som reiser ut, knytter verdfulle kontaktar som dei kan bruke seinare når dei skal lage internasjonale prosjekt for sine eigne klassar, seier Harald Smedstad.

Utsyn: Hedmarks-studentane Ivar Michael Jahr, Kristine Byfuglien, Kaja Linnerud og Carl Andre Christensen synest ERASMUSdeltakinga deira har gjeve nye perspektiv på kva skulen kan vere. Foto: Per Anders Todal


sistekorektur

05/06/00

10:03

Page 20

Spilleregler for utveksling

DIALANG-språktestene er et prestisjeprosjekt for EU og skal gi all verdens folk sjansen til å teste sine kunnskaper i 14 europeiske språk. Norsk prosjektleder er Reidun Oanæs Andersen fra Norsk språktest ved Universitetet i Bergen. Foto: Gunn Heidi Stokken

- ECTS (European Credit Transfer System) garanterer studentene full kreditering for tiden de bruker på studieopphold utenlands. Slik kreditering forutsetter tillit mellom lærestedene og at alle følger spillereglene. Du kan ikke spille fotball mot et rugbylag, sier kjemiprofessor George W. Francis ved Universitetet i Bergen. Av Ingrid Dreyer - Prinsippet er enkelt. Hvis en av mine studenter reiser for å ta ett år på et italiensk universitet, skal vedkommende få uttelling som tilsvarer ett års studier i Bergen, sier Francis.

Språktest på Internett

Gammel ringrev Hele verdens befolkning får nå mulighet til å teste sine språkferdigheter på Internett. SOKRATES-prosjektet DIALANG skal utvikle språktester i 14 europeiske språk. Målet er å stimulere flere både i EU og resten av verden til å lære seg fremmedspråk. Av Gunn Heidi Stokken Norsk språktest ved Universitetet i Bergen har stått for utviklingen av testene i norsk. Prosjektleder Reidun Oanæs Andersen forteller at testen skal være allment tilgjengelig om ett år eller to. – 2001 er Det europeiske språkåret, og målet er at de første versjonene av DIALANG-testene skal være operasjonelle da. Akkurat nå står vi foran en omfattende utprøving av språktestene. Hvert språk skal testes på 1200 kandidater. Vår seksjon har ansvar for å teste ut oppgaver i engelsk, spansk og italiensk på 200 kandidater i år. Neste år skal oppgaver i norsk testes ut på ca. 800 kandidater, sier Oanæs Andersen med forbehold om at man lykkes i å finansiere den norske deltakelsen i prosjektet.

Politisk viktig DIALANG er et satsingsprosjekt for EU, og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har lagt stor vekt på at Norge skal være med i prosjektet. Reidun Oanæs Andersen ble bedt om å være prosjektleder fra norsk side, etter anbefaling fra hennes kolleger i den europeiske foreningen for språktestere (ALTE). – Seksjonen vår har inngående kjennskap til språktester. Blant annet har vi utviklet og avviklet språktester og eksamener for innvandrere i Norge. Det har vært spennende å overføre og videreføre kompetansen vår i DIALANG-prosjektet, sier Andersen. I løpet av den første fasen i DIALANG-prosjektet (1997 - 1999) ble det til språktestene laget 2800 oppgaver – i hvert av språkene. Oppgavene dekker fem ferdigheter: Lytteforståelse, leseforståelse, grammatikk, vokabular og

20 – SOKRATES 1992 - 1999

indirekte skriving. I Norge har også ansatte ved universitetene i Oslo og Trondheim bidratt i dette arbeidet.

Slik virker testen Brukere som kobler seg opp mot DIALANG vil først støte på en vokabulartest. Deretter blir de bedt om å vurdere sine egne ferdigheter på språket de tester seg i. På grunnlag av disse to testene får brukerne oppgaver som samsvarer med det nivået de er på. Det er nå selve testen tar til, og man kan velge å teste seg i alle de fem nevnte ferdighetene. Etter testen vil brukerne få vite hvilket av seks ferdighetsnivåer de egentlig befinner seg på. Reidun Oanæs Andersen er opptatt av at DIALANGspråktestene vil representere en enorm databank med tester av folk fra hele verden. Kanskje vil fremtidens forskningsbase for språkfagene ligge her?

Studentene varierer mest Francis tror at konflikter om godkjenning av vekttall oftere skyldes tradisjoner og kulturelle forskjeller enn reelle kvalitetsforskjeller i undervisningen. - Til syvende og sist er det studentene selv som er den største variabelen i systemet. Det er store individuelle forskjeller mellom studentene og hvordan de reagerer på ulike undervisningsformer, sier George Francis.

Hva er ECTS?

Et standardisert system for oversetting av vekttall er en forutsetning for fullverdig studentutveksling. ECTS er derfor et sentralt verktøy i ERASMUS. EU startet utviklingen av ECTS i 1989. Kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen har vært med helt siden pilotfasen, og George Francis er en gammel ringrev i systemet.

ECTS (European Credit Transfer System) er EUs system for oversetting og overføring av vekttall og karakterer. ECTS er et viktig redskap i forbindelse med studentutveksling. De fleste universitetene og høgskolene i Norge har innført ECTS.

- Godkjenning av fagplaner og vekttall er en tillitssak mellom to utdanningsinstitusjoner. Jeg ser ingen grunn til å samarbeide med en institusjon som underkjenner verdien av våre fagplaner, sier Francis. Han forteller at gjensidige besøk ofte danner grunnlaget for godkjenning.

Universiteter og høgskoler som deltar i ECTS, må beskrive sine studieprogrammer og studiemoduler etter en ECTS-standard. Her inngår blant annet informasjon om pensum, nivå og eventuelle krav til forkunnskaper og eksamensform. Beskrivelsen skal også inneholde en fastsetting av studiet i form av vekttall.

- Vi kan ikke støtte oss til at en institusjon har et godt rykte, og vi kan heller ikke si at et land har et bedre utdanningssystem enn et annet, sier han.

Umulig å oversette karakterer I følge Francis fungerer ECTS bra. Han vil imidlertid understreke at mye avhenger av at institusjonene er nøye med papirarbeidet. - Jeg får ofte henvendelser fra arbeidsgivere eller læresteder som vil sjekke referanser for utenlandske studenter som har vært her for lenge siden. Da må jeg ha alle papirene tilgjengelig, forklarer Francis. ECTS inneholder også et system for oversetting av karakterer, men de fleste norske institusjoner har valgt å ikke ta dette i bruk. Francis mener at karaktersystemene er så sterkt knyttet til eksamensregler og sensur at det er umulig å oversette dem direkte. De aller minste variasjoner i eksamensavviklingen vil gi utslag i karaktergivningen, mener han.

Det er laget en tabell for omregning av karakterer, men mange institusjoner velger å ikke bruke denne karakterskalaen. De kan i stedet gi grundig informasjon om eget karaktersystem og om sammenhengen det brukes i.

- Det er viktig å være nøyaktig med papirarbeidet for at studentene skal få full uttelling for utvekslingen, sier professor George Francis ved Universitetet i Bergen. Francis har fulgt innføringen av et felles europeisk krediteringssystem for høyere utdanning fra starten i 1989. Foto: Ingrid Dreyer


sistekorektur

05/06/00

10:03

Page 22

Mitt skip er lasta med …mastergradsstudentar Logistikk og transportøkonomi er fagområde med mange internasjonale dimensjonar. Dette har Høgskolen i Molde teke konsekvensen av. Saman med universitet i Storbritannia og Nederland har dei utvikla eit internasjonalt mastergradsstudium på feltet. Av Ingrid Dreyer - Det har vore eit interessant samarbeid og vi er godt nøgde med resultatet, sjølv om det har vore ein lang og smertefull prosess, seier Harald Hjelle, som er kursansvarleg for mastergraden ved Høgskolen i Molde.

Mange skjer i sjøen Det er tre år sidan dei tre utdanningsinstitusjonane i Molde, Westminster og Arnhem fekk ERASMUS-midlar til å utvikle eit felles opplegg for ein mastergrad. - Ein skulle tru at dei tre landa har eit likt kulturelt utgangspunkt, men universitetssystema er svært ulike. Ved Westminster hadde dei ikke oppretta nye fag på 26 år, så det var ei stor mølle som måtte setjast i sving. Det var dessutan ikkje alle som hadde fått klarsignal frå leiinga frå byrjinga, så dei måtte hente inn godkjenning undervegs. Det var berre så vidt at prosjektet ikkje stranda, seier Hjelle. Dei tre partnarane har snikra saman eit felles 12-månaders studieopplegg inndelt i trimester. Den første tredjedelen tilbringar alle studentane ved University of Westminster. Det neste er valfritt, medan studentane skal bruke den siste delen av studiet til å skrive ei oppgåve ved heimeinstitusjonen. I prinsippet er det altså mogleg for studentane å opphalde seg ved alle tre institusjonane i løpet av året. Det er Westminster som tildeler mastergraden, så avslutningsseremonien finn stad i London. Dei første studentane vart uteksaminerte i desember 1999.

Studiefinansiering har vore ei utfordring fordi Lånekassa var usikre på om dei skulle definere studiet som utanlandsk eller norsk. Dei norske studentane får gebyrstipend, men misser halvparten dersom dei vel å ta det andre trimesteret i Molde. - Dette skapar problem med balansen mellom dei tre lærestadene, og dei norske mastergradsstudentane blir diskriminert i høve til dei utanlandske, seier Hjelle, som vonar at Lånekassa kan få eit meir fleksibelt regelverk.

NTNU takker ERASMUS

Langs nye vegar

- Våre europeiske partnere ga oss helt nye perspektiver på faget. Miljøteknikk har gjennomgått en grunnleggende perspektivendring det siste tiåret, og ERASMUS-samarbeidet forhindret at NTNU ble hengende etter i utviklingen, sier Brattebø.

- Kursene er felles, men må likevel tilpasses lokale variasjoner i undervisningsopplegg. Dette skaper stadige komplikasjoner, og det er fremdeles slik at studentene vanligvis må ta disse modulene ved siden av obligatoriske kurs, sier Brattebø. Han håper at modulene vil bli vedlikeholdt av institusjonene til tross for at selve ERASMUS-perioden er over, men er redd for at det skranter litt med motivasjonen.

Trodde NTNU lå i forkant

Trange økonomiske rammer

Logistikk og transportfag er etterspurde i næringslivet. Samstundes er det i dag ein felles europeisk transportpolitikk. Det er difor eit aktuelt fagtilbod dei tre lærestadene har snikra saman. Likevel har lærestadene ulike vinklingar på faget, slik at studentane sjølve kan velje fokus. Til dømes legg Universitetet i Arnhem sterk vekt på tverrkulturelle problemstillingar i næringslivet, medan Molde tilbyr fleire modular knytt til internasjonal skipsfart og kvantitativ logistikk. - Både den faglege kommunikasjonen og det adminstrative arbeidet med å få til studiet, har lært oss mykje nytt. Vi har vorte inspirert til å gå nye vegar, til dømes når det gjeld undervisningsmetodar, seier Hjelle som har erfart at også pensumopplegg og sensurreglar kan variere, noko som kan bli ei utfordring når ein skal samkjøre eitt studium. Harald Hjelle trur dei tre institusjonane ønskjer å behalde og vidareutvikle mastergradsstudiet no som rammeverket er spikra.

- Internasjonalt samarbeid har ført til en grunnleggende fornyelse i miljøteknikk som fagområde ved NTNU, sier professor Helge Brattebø ved Fakultet for bygg og miljøteknikk. Av Ingrid Dreyer

Tidlig på 1990-tallet var det en gjengs oppfatning ved NTNU at institusjonen lå i forkant når det gjaldt undervisning og forskning innen miljøteknikk. Det faglige samarbeidet i ERASMUS avdekket imidlertid at det var store perspektivendringer på gang internasjonalt. Fra en ren teknologisk orientering har miljøteknikk utviklet seg sterkt i tverrfaglig retning, der man blant annet har integrert forbrukerperspektiv og gjenvinningsproblematikk i de tekniske løsningene. - Nyorienteringen ville gått oss hus forbi dersom vi ikke hadde samarbeidet tett med europeiske søsterinstitusjoner, sier Brattebø som kan fortelle at NTNU i dag har et eget tverrfaglig program innen industriell økologi, som han selv er leder for. Brattebø tviler ikke på at den faglige endringen ville kommet uansett, men tror at ERASMUS-samarbeidet framskyndet prosessen med flere år.

sammen med en rekke europeiske universiteter. Resultatet er fire moduler som er tilgjengelige via Internett og som studentene kan velge uavhengig av studiested. Arbeidet med modulene har tatt flere år, og arbeidet har langtfra gått på skinner.

- Det faglige utviklingsarbeidet var uhyre inspirerende for lærerne, på grunn av de nye og uvante vinklingene. Men det er ingen tvil om at samarbeidet er økonomisk belastende for institusjonene, og ambisjonsnivået sank betraktelig etter den første fasen da det gikk opp for oss hvor lite støtte vi kunne få. Oppfølgingen av prosjektet er spesielt sårbart, sier han og peker på at lærerne får veiledningansvar for studenter fra andre institusjoner uten at det gis økonomisk kompensasjon for dette. - Hele prosjektet er basert på minimumsløsninger og en veldig stor andel av egeninnsats, mener Brattebø, som fornøyd kan konstatere at samarbeidet likefullt har kastet av seg søte faglige frukter.

Fire valgfrie fagmoduler ERASMUS-samarbeidet har dreid seg om utvikling av felles fagmoduler

- Lærestadene kan rekruttere inntil sju studentar kvar. Vi rekrutterer studentar frå økonomiske og administrative fag, forklarer Hjelle.

Det første kullet på det internasjonale mastergradsstudiet i transport og logistikk, som mellom anna er utvikla av Høgskulen i Molde, vart uteksaminert i Westminster i desember 1999. Foto: Høgskolen i Molde

22 – SOKRATES 1992 - 1999

Et europeisk utdanningsrom – 23


sistekorektur

05/06/00

10:03

Page 24

Jakten på den humanistiske teknolog …eller var det omvendt…

Mens mange humanister står uten jobbtilbud når de er ferdig utdannet, letes det med lys og lykte etter humanister med ITkompetanse – og etter IT-spesialister med humanistiske fag i fagkretsen. ERASMUS-nettverket ACO*HUM ønsker å ruste universitetetene til å møte den digitale revolusjonens tverrfaglige utfordringer. Av Ingrid Dreyer - De humanistiske fagene står overfor mange utfordringer i møtet med den rivende teknologiske utviklingen, særlig når det gjelder å møte det digitale samfunns etterspørsel etter tverrfaglig innsikt. Eksempelvis ser vi i dag at språkteknologisk kompetanse er mangelvare i hele Europa, sier professor i datalingvistikk, Koenraad de Smedt ved Universitetet i Bergen. de Smedt har i fire år vært koordinator for det tematiske nettverket ACO*HUM (Advanced Computing in the Humanities), som omfatter over hundre utdanningsinstitusjoner i hele Europa.

Vidunderlige nye verden - Humanistene befinner seg plutselig i en situasjon der de i stor grad arbeider med digitalt materiale. I dag benytter vi oss av bildebehandling, digitaliserte gallerier, historiske databaser og elektroniske arkiver, og nesten 100 prosent av all musikk produseres digitalt. ACO*HUM-nettverket ble startet for å se på hva som skjer når digitaliseringen og de humanistiske fagene møtes, forteller de Smedt. Han mener det særlig er viktig at undervisningspersonalet får IT-opplæring, ellers risikerer lærerne å bli hengende etter sine studenter. Det er ikke bare humanistene som trenger økt IT-kompetanse. ITekspertene på sin side behøver mer kulturell ballast. Utviklingen går i retning av mer humane former for grensesnitt, for eksempel språk- og talestyrte systemer. Her blir ord, kultur og omgangsformer bakt inn i grensesnittet, og dette betyr at utviklerne trenger språk- og kulturkunnskap i tillegg til IT-kompetanse.

Bevisstgjøring av elever En av konklusjonene i ACO*HUMs arbeid er at universitetene bør tilstrebe større tverrfaglighet. - Vi vil ikke anbefale at det opprettes nye fag, men snarere nye kombinasjoner av eksisterende. Tverrfaglighet betyr ikke at studentene tar

24 – SOKRATES 1992 - 1999

flere ulike fag etter hverandre. Fagene må tilpasses slik at de får nye elementer og belyser hverandre på en ny måte, mener de Smedt som ikke har noen vidunderkur å tilby. - I nettverket har vi verken midler eller mandat til å endre systemet, men jeg håper at vi har satt i gang en tankeprosess i universitetshierarkiet og hos beslutningstakere utenfor, sier han. Nettverket fikk støtte til et ekstra prosjektår i 1999, som er viet spredning av resultatene. - I år satser vi spesielt på å spre kunnskapen til videregående skoler, i det vi har kalt en "Student Awareness Plan". Videregående skoler bør forberede elevene på framtidens tverrfaglige utfordringer. Studenter blir lett fanget i den tradisjonelle fagtankegangen, mener de Smedt.

- Rammene er for trange ACO*HUM er ikke bare det eneste norskkoordinerte nettverket, men også det eneste tematiske nettverket som er koordinert utenfor EU. Koenraad de Smedt har stor sans for nettverkssamarbeid av denne typen, men mener rammene i SOKRATES er for trange. - EU-kommisjonen har bestemt at bare institusjoner som befatter seg direkte med utdanning, kan delta i tematiske nettverk, og dette har lagt klare begrensninger på oss som arbeider med problemstillinger knyttet til biblioteker, arkiver og museer, sier han. - I tillegg får vi stadig henvendelser fra interesserte foredragsholdere fra andre kontinenter, men ERASMUS-midlene kan ikke brukes på dem. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet burde opprette et støttefond for ikke-europeisk deltakelse i SOKRATES, slik at vi kan løfte blikket ut i verden, mener de Smedt.

Tematiske nettverk

- Universitetene må tenke nytt for å kunne møte informasjonssamfunnets krav om tverrfaglig arbeidskraft, sier professor i datalingvistikk Koenraad de Smedt ved Universitetet i Bergen. Foto: Ingrid Dreyer

Tematiske nettverk er store, europeiske samarbeidsfora for faglig diskusjon, informasjonsspredning og prosjekter om akademiske eller administrative problemstillinger med en europeisk dimensjon. Nettverkene er bredt sammensatt og kan ha 100 - 150 deltakerinstitusjoner, ikke bare universiteter og høgskoler, men også organisasjoner og større bedrifter. Institusjonene kan delta aktivt i prosjekter eller bare bruke nettverket som et faglig forum. Det gis ikke støtte til drift av nettverkene, bare til prosjekter som nettverkene driver. Nettverksprosjektene er vanligvis av 2 - 3 års varighet. De fordeler seg på et vidt spekter av fagområder og involverer i dag mer enn 1000 utdanningsinstitusjoner og 70 akademiske og faglige organisasjoner. Det er til dels stort innslag av deltakere fra land utenfor Europa. De fleste nettverkene er med norsk deltakelse. Den økonomiske støtten gis etter kontrakt direkte mellom Europakommisjonen og institusjonen som koordinerer nettverket.

Vegen frå språk til språk Korleis kan læraren nytte elevar sin kunnskap om morsmålet når nye språk skal lærast? Eit europeisk LINGUA A-prosjekt har leita etter svar på dette. Resultatet kan kome til syne i kvardagen til norske skuleelevar. Av Per Anders Todal - Arbeidet i nettverk har vore inspirerande fordi ein må opne seg for andre måtar å sjå ting på. Vi som har arbeidd med dette prosjektet, utfyller kvarandre ut frå ulike bakgrunnar. Det har vore både fagleg og kulturelt spennande, seier Brit Ulseth. Ho er førsteamanuensis i engelsk ved Høgskolen i Østfold si avdeling for lærarutdanning, og ein av fire medlemmer i det norske teamet som tek del i ILTEprosjektet - Intercomprehension in Language Teacher Education. Nettverket bak prosjektet har eksistert i to år og er på veg inn i det avsluttande tredjeåret, har deltakarar frå sju europeiske land og er koordinert frå Portugal. - Vi var heldige med gruppa og fekk fort god kjemi og ein positiv tone. Alle nettverk har nok ikkje vore like heldige med det. Eg trur det var bra at vi fann kvarandre gjennom eit partnersøkseminar, i Salamanca i 1997.

Elevar i fokus Eit av dei viktigaste bidraga dei norske deltakarane har gjeve til samarbeidet, er erfaringane med å setje eleven i fokus, meiner Ulseth. - Her i landet har denne tankegangen vore praktisert i lang tid, men i dei andre deltakarlanda har det vore vanleg å sjå klasseromsaktivitetane meir frå læraren sin synsvinkel. På norsk side skal ILTE-prosjektet munne ut i modular som kan gå inn i engelskstudiet i lærarutdanninga, og slik kan nettverksarbeidet på sikt gje konkrete resultat rundt i norske klasserom. - Vi skal ikkje berre byggje opp kompetansen til lærarstudentane, men òg setje dei i stand til å formidle kunnskap vidare. Til hausten skal vi ha eit pilotprosjekt her ved høgskolen der norske studentar blir ein slags prøvekaninar for det vi har kome fram til i ILTEprosjektet. Erfaringane vi haustar, skal på sikt kome inn i fagplanen for engelsk, seier Brit Ulseth.

Et europeisk utdanningsrom – 25


sistekorektur

05/06/00

10:03

Page 26

Med utveksling som lokkemat Internasjonalt samarbeid er gulroten som norske læresteder vil lokke til seg studenter med. Satsing på utveksling er økende blant norske høyere utdanningsinstitusjoner, og ERASMUS er utvilsomt en viktig brikke i dette arbeidet. Av Ingrid Dreyer Mens det tidlig på nittitallet var stengte studier og trengsel i auditoriene, er høyere utdanningsinstitusjoner i dag i en situasjon der de må gjøre seg attraktive for potensielle søkere. En av årsakene til synkende studenttall er at svært mange studenter tar hele utdanningen sin utenlands. - Vi konkurrerer med Langtvekkistan, fastslår Svein Pedersen ved Internasjonalt kontor på Høgskolen i Agder. - Studenter syr stadig oftere sammen egne studiepakker, og det er tydeligvis ikke eksotisk nok å sy i Europa. Norge har en stor lekkasje av studenter som tar hele utdanningen i utlandet, særlig i Australia, sier han.

Internasjonal atmosfære For å møte denne utfordringen satser mange norske læresteder nå sterkere på muligheten for integrerte utvekslingsopphold. Høgskolen i Agder har holdt en høy internasjonal profil i mange år. Helt siden begynnelsen av 90-tallet har tre – fire personer jobbet fulltid med internasjonalisering. Høgskolen kan vise til positive utvekslingstall og mottar som en av få læresteder i Norge like mange studenter som den sender ut. - Vi markedsfører oss som en internasjonal høgskole, og det er en vesentlig del av dette å ta imot mange utenlandske studenter. På den måten vil de norske studentene som ikke reiser ut, også få smake på en internasjonal atmosfære, sier Pedersen. Han tror at utvekslingssamarbeid ofte er vanskeligere å få til ved høgskolene enn ved universitetene. - Høgskolestudiene er ofte kortvarige, gjerne bare på ett år, og da kan det være vanskelig å få utenlandsopphold til å passe inn. Dessuten tar det tid å få fagmiljøene til å undervise på engelsk, noe vi på Internasjonalt kontor opplever som en betingelse for å trekke til oss utenlandske studenter, sier han.

Oslo vil bli ledende i Europa Universitetet i Oslo har de siste årene opplevd en forholdsvis stor nedgang i studenttall. Universitetsledelsen vedtok i vinter en langtidsplan for perioden 2000 – 2004, der det overordnede målet er at UiO skal bli ett av Europas ledende universiteter. Styrking av den internasjonale profilen anses som et viktig skritt på denne veien. - UiO vil møte den økende konkurransen om studentene med å tilby dem studier som kvalifiserer for internasjonalt arbeidsliv. Bedre tilrettelegging for utveksling og et bredere engelskspråklig undervisningstilbud er ledd i denne prosessen, sier Hélène Ullerø, leder for Seksjon for internasjonale programmer ved Universitetet i Oslo. Hun framhever ERASMUS som det mest etablerte utvekslingsprogrammet og forteller at ERASMUS også anvendes som modell for utvekslingsordninger med for eksempel universiteter i USA.

kontor ved Universitetet i Oslo. Hvordan programmet administreres, varierer imidlertid mye rundt i Europa. Etchell forteller at det ofte oppstår problemer i samarbeidet med utenlandske læresteder fordi det noen steder er fagpersoner og noen steder administrativt personale som tar seg av programvirksomheten. - Det er pussig at ERASMUS som er så fastspikret fra EU-kommisjonen sin side, likevel blir administrert på vidt forskjellige måter. Det virker som om hver institusjon har sin egen variant, sier Etchell.

Oljen i maskineriet Også Høgskolen i Agder har en klar politikk på at avdelingene selv må ta initiativet til å lage samarbeidsavtaler. - Etterpå tar Internasjonalt kontor seg av alt papirarbeidet. Vi skal bare være oljen i det byråkratiske maskineriet, konkluderer Svein Pedersen.

Om kjønn og avstand

- ERASMUS har lært oss prinsipper som forhåndsgodkjenning, tilknytning til fagmiljøene og et solid mottaksapparat, sier Ullerø.

Fagmiljøene er grunnmuren Selv om internasjonalisering er ledd i en overordnet policy for å tiltrekke seg studenter, er det utbredt enighet om at utvekslingssamarbeid må bunne i en genuin interesse fra fagmiljøene. - Programmet må være forankret i fagmiljøene for å sikre oppfølging fra deres side. Ellers er det fare for at deltakelsen blir rent administrativ, og det er jo ikke hensikten, sier Melanie Etchell ved Internasjonalt

Kjønnsforsking kan vere så mangt. Det kan fjernundervisning òg. Og å vere koordinator er ikkje berre lett. Det har DIOTIMA-prosjektet vist Ann Kjersti Sletten og Høgskolen i Lillehammer. Av Per Anders Todal Det treårige DIOTIMA-prosjektet har hatt to fokuspunkt: Utviklinga av ein tverrfagleg undervisningsmodul om kjønn og politikk og utbygging av fjernundervisning og tilhøyrande læremiddel ved dei deltakande institusjonane. - Vi har hatt med folk frå åtte universitet og høgskolar i sju land, med svært ulike faglege bakgrunnar: Statsvitarar, filosofar og sosiologar, alle med ei form for kvinneperspektiv i arbeidet sitt. Når vi har sett saman denne modulen, har det tverrfaglege preget vore viktig, fortel prosjektleiar Ann Kjersti Sletten ved Senter for livslang læring på Høgskolen i Lillehammer. Modulen om kjønn og politikk var ferdig som pilotprosjekt ved HiL i studieåret 97-98, og har sidan blitt revidert. Dei seks andre deltakarlanda har utvikla sine eigne modular, som anten er gjennomførte eller undervegs.

medan italienarane som deltok, kunne mykje om tekstbasert læremateriale. Slik kunne vi kombinere noko av det beste frå to tradisjonar. Det var morosamt å sjå kor mange av fagfolka som tok del som vart ordentleg dedikerte til fjernundervisning undervegs.

Godt, men slitsamt Det faglege utbyttet av DIOTIMA-prosjektet har vore godt, men det har kosta krefter å halde styr på alle trådane, fortel Sletten. Ho sit med blanda kjensler for sjølve koordinatoransvaret. Å skaffe den nødvendige eigenkapitalen har tildels vore tungt, og mykje arbeid har gått med til søknadar og rapportar. - Internasjonalisering er kjempeviktig, ikkje minst for eit bittelite land som Noreg. Men koordinatorjobben har vore så arbeidskrevjande at eg trur vi ville tenkje oss godt om før vi tek på oss noko slikt igjen. Å vere partnar i eit prosjekt er derimot noko vi gjerne går inn i, seier Ann Kjersti Sletten.

Det beste frå to tradisjonar Arbeidet med fjernundervisning har òg vore utbytterikt, seier Sletten. - Her på høgskolen har vi relativt mykje erfaring med bruk av video, - ERASMUS er en viktig brikke i arbeidet med å gjøre norske utdanningsinstitusjoner mer konkurransedyktige, mener Hélène Ullerø og Melanie Etchell ved Universitetet i Oslo. Foto: Ståle Skogstad

26 – SOKRATES 1992 - 1999

Et europeisk utdanningsrom – 27


sistekorektur

05/06/00

10:03

Page 28

Fri flyt av hydrologar Vatn kjenner ikkje landegrenser. Og snart treng ikkje dei som studerer vatn ved Universitetet i Oslo, å bry seg særleg om grensene heller. Av Per Anders Todal Hydrologi er læra om vatnet på landjorda. Det er òg eit lite, litt bortgøymt fag i havet av undervisningstilbod ved Universitetet i Oslo. Men gjennom ein europeisk modul, eit samarbeidsprosjekt mellom fire universitet, kan dei fåtallige norske hydrologspirane snart knyte band til likesinna i Uppsala, i Freiburg og i Amsterdam. - For eit lite fag som hydrologi er det spesielt verdifullt å samarbeide på tvers av landegrensene, seier Lena Tallaksen. Ho er førsteamanuensis ved Institutt for geofysikk ved Universitetet i Oslo og har dei siste tre åra arbeidd med å utvikle den nye modulen, som skal vere i sving førstkomande studieår. Planlegginga har vore støtta med ERASMUSmidlar. - Eit lite fag som vårt er sårbart for svingningar i studenttalet. I tillegg har interessa for å studere realfag vore fallande dei siste åra. På somme av kursa våre har vi berre ein eller to studentar. Difor er det viktig at vi kan syne at fagmiljøet er internasjonalt, og at vi kan trekke til oss studentar frå andre land.

Ikkje berre lett Utviklinga av modulen krev omfattande endringar i hydrologitilbodet i Oslo. Kursa skal kortast ned og gjerast meir intensive for å tilpassast behova til studentane i dei andre landa, og nesten alle kursa skal kunne haldast på engelsk. Berre lett har det ikkje vore. Organiseringa av det nye tilbodet har ikkje blitt enklare av at hydrologistudiet er delt mellom tre ulike institutt ved Universitetet: Geofysisk, Geografisk og Geologisk institutt står for kvar sin del av undervisninga i hydrologi. - Det har vore mykje arbeid. Det skal ein del til for å bryte opp ein institusjonsstruktur, men det har vore bryet verd. Eg trur det nye tilbodet vil gjere det lettare å få hydrologien fram i lyset, seier Tallaksen. Ho meiner det dessutan er ein stor fordel for prosjektet at det heile vegen har blitt drive fram nedanfrå. - Det er nesten alltid slik at prosjekt som startar nedanfrå i systemet, blir meir vellukka enn dei som startar frå toppen.

Reserverte nordmenn Det internasjonale hydrologitilbodet har enno ikkje blitt utlyst, men dei førebels signala frå studentane i Oslo har vore positive. Lena Tallaksen har likevel inntrykk av at norske studentar framleis er noko mindre mobile av seg enn studentar på kontinentet.

28 – SOKRATES 1992 - 1999

- Studentar i Nederland og Tyskland er nok meir vante til å reise ut enn våre. Her må vi dytte på litt meir, folk er meir reserverte av seg. Men når vi snart kan tilby kortare kurs i utlandet, trur eg det gjer det lettare å reise. Og eg trur studentane etter kvart vil sjå fordelane ved å vere meir internasjonale.

Store skilnader landa imellom Vatn er ein grunnleggjande ressurs overalt i verda, men studiet av vatnet ber preg av dei lokale tilhøva i ulike land. Samarbeidet mellom dei fire universiteta opnar for verdifulle faglege impulsar. - I Noreg lærer studentane mykje om spesielle norske tilhøve og trur kanskje dermed at dei kan alt om hydrologien. Men i til dømes Tyskland og Nederland legg dei vekt på andre ting, og studentane kan oppdage at faget inneheld meir enn dei trudde. På kontinentet er nesten all vassforsyning grunnvatn, medan vi i Noreg stort sett brukar overflatevatn. Gode kunnskapar om grunnvatn er svært viktig for dei som til dømes skal arbeide i u-land, der det ofte ikkje er tilgang på reint overflatevatn som her. Hydrologi er eit lite, men breitt fag med mange ulike retningar. Samarbeidet universiteta imellom gir studentane større fridom til å komponere utdanninga si. Ved at dei fire universiteta kan tilby litt ulike kurs og samstundes ikkje treng undervise i alle delar av faget, får studentane eit breiare fagleg tilbod medan universiteta får ei rasjonaliseringseffekt. Internasjonalt vitskapleg samarbeid har tradisjonelt handla om forsking. Men Lena Tallaksen ser stor verdi i å samarbeide om undervisning òg. - Trass alt utgjer undervisning 50 prosent av jobben vår. Da er det spennande å sjå kva ein kan få til ved å samarbeide med fagfolk i andre land om undervisning òg, ikkje berre forsking.

Liten representant i stort nettverk Høgskolen i Nesna forvalter et tungt, nasjonalt ansvar. Den lille høgskolen er den eneste representanten for norsk høyere utdanning som er partner i CoMuNet, et nettverk for COMENIUS-prosjekter for pedagogisk bruk av IKT. Av Gunn Heidi Stokken CoMuNet skal være en støtte for skoler som er med i europeiske samarbeidsprosjekter, blant annet til å opprettholde samarbeid mellom skoler etter at prosjektperioden er gått ut. Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) var med å etablerte nettverket i 1998. I fjor gikk Norges minste høgskole, Høgskolen i Nesna, inn som partner. Det ga umiddelbare resultater for høgskolen, som nå har tre prosjekter under utarbeidelse. En søknad er allerede sendt. – Prosjektet vi har søkt midler til, går på mobilitet i lærerutdanningen. Det er tenkt startet opp i september 2000, sier Patrick Murphy, førsteamanuensis ved Høgskolen. Mye av ansvaret for høgskolens medvirkning i CoMuNet ligger på hans skuldre. – Utfordringen min er å få kolleger til å innse at det er nødvendig med internasjonalt samarbeid for å kunne henge med i utviklingen. I kampen om studentene har en liten høgskole som vår kanskje mer å vinne på å søke ut over landegrensene, framfor å samarbeide med en av de nasjonale utdanningsinstitusjonene, sier Murphy.

Størrelse ikke alt Høgskolen i Nesna er et eksempel på at det ikke er størrelsen det kommer an på for norske utdanningsinstitusjoner som søker europeiske samarbeidspartnere. Høgskolen er faktisk den aller minste i Norge, med sine to avdelinger for lærerutdanning og en for førskolelærerutdanning. CoMuNet fokuserer spesielt på bruk av IKT i pedagogikken, og derfor har en høgskole som Nesna fått innpass i nettverket. Blant annet gjennomfører CoMuNet etterutdanningskurs og konferanser. Patrick Murphy nyter den friheten CoMuNet gir ham og høgskolen: – Den eneste ressursmangelen vi har, er tid. COMENIUS-prosjektene gir en romslig økonomi, og ikke minst er det en pågående idemyldring der, som fører til utvikling av stadig nye prosjekter. Når man først har tatt steget ut i Europa, åpner det mange dører til nye kontakter, samarbeidspartnere og prosjekter, påpeker Murphy.

- Gjennom europeisk samarbeid innan hydrologi får studentane større fridom til å komponere utdanninga si sjølv – òg innafor fagområde som tradisjonelt ikkje har vore vektlagt i Noreg, seier førsteamanuensis Lena Tallaksen ved Universitetet i Oslo. Foto: Per Anders Todal

Et europeisk utdanningsrom – 29


sistekorektur

05/06/00

10:03

Page 30

Europeisk samarbeid ga nasjonal status

Tenner på Internett

Europeiske samarbeidsprosjekt har hjelpt Høgskulen Stord/Haugesund til å bli eit nasjonalt knutepunkt for Internett-basert undervisning. Av Gunn Heidi Stokken

Studenter i kjeveortopedi og andre interesserte kan nytte seg av Internettsiden Ortholine. Siden er inngangen til en database over elektroniske pasientjournaler med bilder av kasus fra ulike stadier i behandlingen. Databasen er resultatet av SOKRATES-prosjektet OrthODL. Av Gunn Heidi Stokken

I 1998 tildelte Norgesnettrådet høgskulen status som eit nasjonalt knutepunkt innan utviklinga av IKT-baserte læringsmiljø. – Dei europeiske samarbeidsprosjekta skulen har teke del i under SOKRATES-programmet, har vore med på å plassere oss mellom dei fremste i landet på dette feltet, seier førsteamanuensis Harald Haugen. Han har sjølv vore med som koordinator og partnar på fleire fjernundervisningsprosjekt under SOKRATES. Frå 1995 til 1998 koordinerte Haugen eit prosjekt som såg på ulike modellar for europeisk samarbeid og læremåtar i fjernundervisning. Prosjektgruppa utvikla mellom anna kurs som er basert på pedagogiske modellar for IKT og fjernundervisning. Desse kursa er retta mot lærarutdanninga og blir gitt over Internett. Høgskulane i Agder og SørTrøndelag, saman med NTNU, var òg med i dette prosjektet.

Leiande i utviklinga – Det er desse institusjonane, saman med vår høgskule, som har ført utviklinga av IKT-basert undervisning i Norge, sier Haugen. Dei fire lærestadene starta opp Norgesnettet for IT i fjernundervisninga, NITOL, i 1994. I 1999 var Nettverksuniversitetet (NVU) etablert, der òg Universitetet i Bergen og høgskulane i Stavanger, Nord-Trøndelag, Bergen og Narvik er med. NVU satsar tungt på å etablere eit elektronisk læringsmiljø, eit virtuelt klasserom der elevar, lærarar og andre ekspertar kan drøfte det fagstoffet som blir presentert. NVU håper å nå 6000 studentar over heile verda. No er Høgskulen Stord/Haugesund partnar i prosjektet I-Sea-U, eit virtuelt nettverk for høgare utdanning med Høgskulen i Stavanger som koordinator. Universitet og høgskular frå Tyskland, Nederland og England er òg med i prosjektet. Nettverket omfattar tre nye masterstudieprogram, eit i kystsoneforvalting, eit i krisebehandling og eit innan bærekraftig turisme. Deltakarar ved dei sju lærestadene som er med, skal lære gjennom programvare for bruk av epost, Internett og virtuelle klasserom.

Viktig å vere tidleg ute I skuleåret 1999/2000 hadde Høgskulen Stord/Haugesund 678 påmeldingar til 16 fagtilbod som det vart undervist i over Internett. I studieomfang tilsvarer dette ca. 200 heltidsstudentar. – Vi har tent på at vi var tidleg ute med IKT. Prosjekta vi har delteke i, har gitt oss midlar, eit godt nettverk og gode resultat. Difor fekk vi òg Kollegiet ved høgskulen med på IKT-satsinga, seier Harald Haugen.

30 – SOKRATES 1992 - 1999

Målet med OrthODL har vært å etablere metoder, retningslinjer og verktøy for å utvikle åpen fjernundervisning (ODL) gjennom en vev-basert odontologisk database. Databasen skal være et støtteapparat for kommende kjeveortopeder samtidig som man søker å få en mer harmonisert kjeveortopedisk behandling i de ulike landene i Europa.

Klart til 2001 - Ortholine vil gjøre det lettere for studentene å studere på egenhånd. De kan søke seg frem til lignende kasus som det de har under behandling i databasen via Internett. Særlig vil det være nyttig å sammenligne med ferdigbehandlede resultat, for det tar lang tid å behandle et kasus, forklarer stipendiat og faglig koordinator Dimitrios Xenakis ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Xenakis understreker at OrthODL-prosjektet har et viktig internasjonalt aspekt. - Kjeveortopeder behandler sine kasus på forskjellige måter. Ortholine gir en unik mulighet til å distribuere kunnskap på tvers av landegrensene, slik at vi kan lære av hverandre.

Fotograf Thor André Ellingsen holder på med det tidkrevende arbeidet å skanne bilder fra pasientarkivet. For noen kasus følger mer enn 100 lysbilder og røntgenbilder av tennene, fra behandlingsstart til ferdig resultat. Til nå er vel 100 kasus lagt inn i databasen. - Etter hvert vil nye pasienter bli lagt inn i databasen. Vi regner med at databasen er fullt oppe og går når neste kull med kandidater i kjeveortopedi begynner i 2001, sier instruktørtannlege Unni Molvig. Selv har hun allerede nytte av at det er mer praktisk å finne frem i den elektroniske enn de gamle pasientjournalene når hun skal finne kasus for undervisningen. - I tillegg til den praktiske nytten har vi profittert faglig. Det er viktig med internasjonale kontakter. Kunnskapen fra OrthODL kan overføres til andre fagområder innen odontologi og medisin, sier hun.

Tverrfaglig samarbeid Institutt for informasjonsvitenskap ved UiB har vært en viktig samarbeidspartner for OrthODL-partnerne. - Det har vært spennende for oss å bidra til at ny Internett-teknologi er tatt

i bruk for å utvikle vev-baserte læringsmiljø. Denne teknologien muliggjør et interaktivt samarbeid mellom fire europeiske utdanningsinstitusjoner, sier Vibeke Vold. Hun er databaseadministrator for OrthODLprosjektet gjennom et forskningsprogram i pedagogisk informasjonsvitenskap kalt EIST - Educational information and technology. I tillegg står hun for opplæringen av instruktørene for de framtidige kjeveortopedene i Norge, Sverige, Tyskland og Hellas. - Opplæringen er ofte tid- og ressurskrevende, men instruktørene som senere skal lære dette fra seg, må selv føle seg trygge på Ortholine, sier Vibeke Vold som kombinerer prosjektarbeidet med hovedfag i informasjonsvitenskap.

Koordinert fra Bergen Det SOKRATES-støttede ODL-prosjektet tok til i september 1996 med fagområdet kjeveortopedi ved Universitetet i Bergen som koordinator. Universitetene i Göteborg, Thessaloniki og Munchen er med som partnere. Foreløpig har bare de fire universitetene i prosjektet tilgang til det elektroniske pasientarkivet, men etter hvert skal flere universiteter kunne knytte seg på. Prosjektleder Andrea Vergari er også prosjektleder for "North-south", et sideprosjekt til OrthODL som går på utviding av Ortholine til andre deler av Europa.

Vibeke Vold administrerer Ortholine samtidig som hun studerer pedagogisk informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Gunn Heidi Stokken

– Det er ikkje tvil om at det europeiske samarbeidet under SOKRATES har vore av stor betyding for utviklinga av det IKTbaserte læremiljøet ved Høgskulen Stord/Haugesund, uttaler prosjektleiar Harald Haugen. Thor André Ellingsen, Unni Molvig og Dimitrios Xenakis forteller at et godt billedarkiv er et av kjeveortopedenes viktigste arbeidsredskaper. Foto: Gunn Heidi Stokken

Et europeisk utdanningsrom – 31


sistekorektur

05/06/00

10:03

Page 32

5020 Bergen Besøksadresse: Harald Hürfagresgate 20 Telefon: 55 54 67 00 Epost: siu@siu.no

Telefaks: 55 54 67 20 Internett: siu.no

http://new.siu.no/eng/content/download/990/10195/file/et_europeisk_utdanningsrom  

http://new.siu.no/eng/content/download/990/10195/file/et_europeisk_utdanningsrom.pdf

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you