Høyspenningen 2022

Page 1

HØYSPENNINGEN ET BEDRIFTSMAGASIN FRA SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP

20 22


SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP Pb. 38, 4441 Tonstad Telefon (+47) 38 37 80 00 www.sirakvina.no


Frøydis Kvinen i alpene, foto: privat

Redaktør: Design: Trykk:

Gro Helene Tonstad (ght@sirakvina.no) BRKLYN AS, Flekkefjord Ålgård Offset

NO - 4660

NEMERKE VA

T

S

Forside:

Trykkeri 2041 0652



INNHOLD 7 8 11 12 14 22 28 30 33 34 36 40 43 44 46 50 56 60 69 70 72 74 78 82 84 92 102 104 108 110 114

/// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// /// ///

Vårt felles bidrag i ekstremåret 2021 Pågående arbeider ved Solhom IKT-gruppen i nye lokaler Masterstudent i systems engineering Ny sjef i norgesmestproduserende kraftverk Snart duket for åpning av Rafoss kraftverk og laksetrapp Endelig julebord Kraftåret 2021 HMS-prisen 2021 Formelt pensjonist, men fortsatt aktiv Erfaringer fra de nyansatte på produksjon Treningsseminar Hvor er dette? Bedret sikkerhet ved arbeid i høyden Klarsignal for å selge messa på Tonstad Bli bedre kjent med: Frøydis Kvinen Nybakte pensjonister Pumpekraftmuligheter hos Sira-Kvina Genial plattform i Tonstad kraftverk Bli bedre kjent med: Vår tekniske sjef Nye ansikter i 2021 Produksjon + Vedlikehold = Teamwork Sira-Kvina kraftselskap Pensjonistforeningen Høstfesten klaffet med gjenåpning Et helt liv i Sira-Kvinas tjeneste Rapport fra studietur for pumpekraft 5 på gata: Hvordan har koronapandemien påvirket deg? Oppgradering av sugerørsluker Glimt fra vernerunder Fleksibilitet og lokalkunnskap er avgjørende hæsjtægg sirakvina


6


VÅRT FELLES BIDRAG I EKSTREMÅRET 2021 Vi har nettopp lagt bak oss et spesielt år for vår bransje. Aldri har vi opplevd så høye markedspriser over så lang tid. I Norge har de fleste husholdninger og bedrifter spotprisavtaler på strøm som følger markedet, og dermed blir de direkte rammet når prisen er høy. Det gjør at mange nå dessverre opplever økonomiske utfordringer. I media har debatten gått om bakgrunnen for de høye prisene og det har haglet med forslag til tiltak. Det har derimot vært lite snakk om at også 2020 var et spesielt år. Da var det stikk motsatt. Markedsprisen var rekordlav og deler av året lønnet det seg ikke å produsere vannkraft i det hele tatt. Det flommet over av vann i magasinene og for Sira-Kvina førte det til at vi måtte slippe vann tilsvarende 2,5 Alta-kraftverk forbi kraftstasjonene. Kontrasten blir stor til i år hvor vi kan glede oss over god utnyttelse av kraften, men hvor markedet gjerne ville hatt mye mer av vår fantastiske fornybare kraft.

Gaute Tjørhom

TWh, mot 6,7 TWh i et normalår. Med en gjennomsnittspris på 76 øre/kWh utgjør produksjonen en verdi på svimlende 6,5 milliarder kroner. Sira-Kvina har både store magasin og store maskiner. Derfor blir vi ofte utfordret til å utnytte svingninger i markedspris, for det kan gi store ekstra gevinster. Dette gir imidlertid en mye mer krevende hverdag for våre ansatte. Vi er kjent for å være svært fleksible og vi klarer som oftest å bidra med en ekstra verdiskaping på 5 – 10 millioner i året. I 2021 ble denne ekstra verdiskapingen hele 74 millioner fordi seks større jobber ble endret. Jeg er svært stolt av dette flotte arbeidet, og alle som bidro med ekstra arbeid, lange dager og omlegging av ferier, de fortjener en ekstra stor takk.

«De store vinnerne i situasjonen vi nå opplever, er eierne av kraftselskapene, som i hovedsak er stat og kommuner.»

De store vinnerne i situasjonen vi nå opplever, er eierne av kraftselskapene, som i hovedsak er stat og kommuner. De tjener mangfoldige milliarder mer enn et normalår. Noe av dette benyttes til støtteordninger, mens andre deler vil komme befolkningen til gode i form av midler som kan gå til å styrke offentlige tjenester og velferdstilbud. Likevel går dette utover tilliten til kraftbransjen og mange ser på oss som syndebukk for prisene. Ser vi tilbake i tid vil vi oppdage at dagens system har gitt norske forbrukere forutsigbare og lave priser over lang tid. Forbindelsene til våre naboland har bidratt positivt ved å sørge for nok kraft på de dagene når forbruket overstiger vår innenlandske produksjon. Dette er selvsagt en mager trøst midt i en priskrise. Årsaken er sammensatt, men skyldes generelt mindre tilgang på energi, både som følge av et ønske i Europa om å stenge ned produksjon av atom- og kullkraft, men også fordi det er mindre tilgang på gass, kaldt vær og lite vind. Da stiger prisene og det er dessverre lite vi kan gjøre med det. Jeg forstår selvsagt frustrasjonen som mange opplever, men som vannkraftprodusent har vi levert på den jobben vi er satt til å gjøre. Og der må jeg berømme alle ansatte i Sira-Kvina for deres fantastiske bidrag. I 2021 produserte vi totalt 8,6

Et annet bidrag som gjør meg stolt, er reparasjonen av et turbinlager i Duge kraftverk. Her ble det benyttet en egen metode som våre dyktige fagfolk har utviklet, som forkortet reparasjonstiden med to uker. Med årets høye priser ga dette en ytterligere gevinst på 4,6 millioner kroner. Dette er bare et par eksempler på den store innsatsen som er lagt ned i løpet av året. Dette kommer ikke av seg selv, men krever dedikerte ansatte, høy kompetanse og god lokal kunnskap om vassdragene våre. Ekstremåret 2021 har gitt store utfordringer, men også fantastiske muligheter. Vi i Sira-Kvina kan alle være stolte av den jobben vi har gjort for å skape store verdier for lokalsamfunnet og landet vårt!

7


PÅGÅENDE ARBEIDER VED

SOLHOM

8

av prosjektleder Harald Andreas A. Simonsen


NESJEN

Rehabilitering av Nesjen dammer sluttføres i år med avgraving og påbygging av hoveddammen. Arbeidene vil innebære begrenset adkomst inne på anlegget. Mindre betongarbeider vil pågå ved sekundærdam 1 i forbindelse med vedlikeholdstiltak på damplaten. Arbeidene på hoveddammen innebærer heving av tettekjerne, påbygging av topp dam oppstrøms og nedstrøms skråning samt instrumentering for måling av setninger og lekkasje.

9


HOMSTØL

Dammen ble ferdigstilt på høsten i fjor med heving av tettekjerne, påbygging av skråning oppstrøms og nedstrøms skråning, samt instrumentering for måling av setninger og lekkasje. Mindre arbeider innen lekkasjemåling vil pågå i sommer.

EIVINDVATN

Ombygging av bekkeinntaket ved Eivindvatn vil pågå i perioden juni – august for å øke kapasiteten til inntaket og overføre mer vann til Solhom kraftverk tilsvarende 4 GWh.

10


IKT-GRUPPEN I NYE LOKALER IKT-gruppen er endelig samlet, og har kommet godt til rette i nye fine lokaler. Sander sitter lett tilgjengelig for å hjelpe med alle IT-relaterte utfordringer de ansatte måtte ha. Arealene har blitt godt utnyttet, med et nytt møterom og hele fire ekstra arbeidsplasser sammenlignet med før ombyggingen.

11


Slottsfjellet ved Tønsberg. Geir Aslak (nummer to fra høyre) og de andre studentene har vært på bedriftsbesøk hos H. Henriksen. 12


MASTERSTUDENT I SYSTEMS ENGINEERING Tekst: Gro Helene Tonstad

Geir Aslak Kinden begynte august 2021 på en master i Systems Engineering ved universitet i Sørøst- Norge. Programmet heter industrimaster og er lokalisert på universitet i Kongsberg.

Det er et populært program hvor det i 2021 var 169 søkere. I klassen er det 25 elever som er spredd over hele Norge. Det er flest elever fra ulike grener i Kongsberg Gruppen men også noen fra Tomra, Nexans, Eramet osv. Undervisningen foregår i Kongsberg, men grunnet pandemien har det vært en del nettbasert undervisning via Zoom. I det ene faget denne våren er læreren fra Nederland og har jobbet mange år i Phillips med utvikling av medisinsk utstyr. I et annet fag er læreren fra USA, hvor hun også bor og jobber med system design for NASA. Studentene er svært heldige som har utrolig dyktige lærere med praktisk erfaring fra industrien.

HVORDAN GÅR DET PÅ STUDIENE? Det har vært mye jobb. En har alltid en ide før en begynner på noe nytt at det nesten skal gå av seg selv. Men det gikk ikke så lang tid før jeg forstod at jeg tok grundig feil nok en gang. Men studiene er veldig interessante og jeg ser helt klart at dette er en måte å tenke på som kan være relevant for Sira-Kvina i fremtiden.

HVA ER SYSTEMS ENGINEERING? Systems Engineering er en tverrfaglig mastergrad med søkelys på hvordan du kan designe og lede komplekse ingeniørsystemer gjennom produktets livssyklus. Systems Engineering er en anerkjent metode for utvikling av systemer iblant annet bilindustrien og oljebransjen, innen databehandling, nettverk, kommunikasjon, forskning og utvikling.

hva hvert enkelt ønsker å få ut av systemet. Og ut fra det skriver spesifikasjoner til systemet.

HVORDAN BLIR DERE VURDERT? Vi har ca. en uke med undervisning i hvert fag og etterpå 10 uker til å levere eksamen. Eksamen er individuell. Den eksamenen som vi skal levere nå i april går ut på å designe et drone-leveringssystem, der noen autonome drone-fly skal levere medisinsk utstyr, medisiner og blod i Rwanda hvor det er store utfordringer med infrastruktur på bakken.

HVA ER MÅLET MED STUDIENE? Målet er at dette kan bli et verktøy/arbeidsmetode vi kan bruke til å videreutvikle oss i Sira-Kvina. Initiativet til studiene ble gjort i samarbeid med Bjarne Tufte og John Tore Ersdal. Arbeidsmetoden kan brukes i mange anledninger, for eksempel til å skrive spesifikasjoner samt verifisering og validering for et prosjekt. Den kan også brukes innenfor 4.0 og datainnsamling, samt brukes til å visualisere kompliserte tekniske systemer på en enkel og oversiktlig måte. Det kan dessuten lages organisasjonsplaner med denne arbeidsmetoden eller oppsett av vedlikeholdsprogram. Eller det kan rett og slett designes helt nye tekniske systemer. Geir Aslak er ferdig med studiene i løpet av 2024 og det blir spennende å se hvordan studiene kan brukes til å videreutvikle prosesser i Sira-Kvina.

Frem til nå har undervisningen vår i hovedsak gått ut på å designe systemer der en spør hvem som har interesser på både godt og vondt innenfor systemet, og videre på

13


NY SJEF I NORGES MESTPRODUSERENDE KRAFTVERK Tekst og foto: Tor Sindre Tjomlid

INSPEKSJON: Nylig ble det oppdaget en liten sprekk i løpehjujet på aggregat 5. 14


15


NY SJEF: 1. August 2020 tok Stein Ivar Sinnes (40) over stillingen som stedlig leder i Tonstad kraftverk. 16


Stein Ivar Sinnes (40) innrømmer at det er store sko å fylle, men han stortrives i sin nye rolle som stedlig leder i Tonstad kraftverk.

Etter en omorganisering i vedlikeholds-avdelingen våren 2020 fikk Stein Ivar Sinnes stillingen som stedlig leder i Tonstad kraftverk etter John Tore Ersdal. – Ja, jeg må innrømme at det er store sko å fylle. Jeg har stor respekt for forgjengerne mine, og jeg har lært utrolig mye av både Per Roald Haughom og John Tore Ersdal, forteller Stein Ivar. Han begynte sin karriere i Sira-Kvina allerede i 2007, etter å har jobbet for et par lokale elektrofirma og en tur innom Nordsjøen. – Hele tiden har jeg jobbet i Tonstad kraftverk som kraftverkstekniker, frem til jeg fikk stilling som stedlig leder. Han legger ikke skjul på at det er et stort ansvar han nå har tatt på seg. – Det er klart det er et visst press og mye ansvar, både på godt og vondt. Men jeg er så ufattelig glad for alle dyktige kolleger jeg har rundt meg. De gjør jobben min mye enklere, påpeker han.

PERSONAL Som stedlig leder er Stein Ivar ansvarlig for all planlegging og gjennomføring av vedlikehold i Tonstad kraftverk. Han har også personalansvaret for de fem andre som har fast tilholdssted i stasjonen. – Det rent faglige har jeg grei kontroll på med tanke på at jeg har jobbet med vedlikeholdsoppgaver i alle år. Det mest utfordrende er utvilsomt personalansvaret. Det er nytt for meg, og det er en ny rolle overfor kollegaene mine. Jeg håper de merker at jeg bruker mye tid og energi på at vi skal ha det greit inne i stasjonen, og at jeg forsøker å utvikle meg, meddeler Stein Ivar Sinnes. Da Sinnes startet som kraftvverkstekniker i 2007 var gjennomsnittsalderen i kraftstasjonen langt høyere enn den er i dag. – Nå er det ikke igjen noen av veteranene som var her da jeg startet, så man kan vel si det har vært et generasjonsskifte.

17


STOR AKTIVITET: Det er for tiden stor aktivitet i stasjonen. Nye og gamle komponenter og midlertidige arbeidsstasjoner fyller for tiden opp store deler av maskinsalen. 18


19


«HJØRNETANNA»: I andre etasje på sentralverkstedet har Stein Ivar fått seg kontorplass. – De kaller det bare for «hjørnetanna» her på huset. Jeg og Kjell Berntsen er visstnok Karius og Baktus, men jeg vet ikke hvem som er hvem, humrer Sinnes.

REVISJON

DRØMMEJOBB

For tiden er det flere store prosjekter på gang i Tonstad kraftverk. – I fjor hadde vi revisjon på aggregat 3, og i år er det aggregat 4 som står for tur. På disse jobbene er det utrolig mye komponenter som byttes ut og oppgraderes, som eksempelvis turbinregulator og kontrollanlegg. Dette gjør at vi får en nyere teknologi, som igjen gjør at driften blir smidigere på mange vis, forklarer Sinnes.

Stein Ivar Sinnes har aldri vært i tvil om hvor han ville jobbe, og har fulgt i faren Trond Helge Sinnes sine fotspor. – Det har alltid vært stas med Sira-Kvina, helt siden jeg var liten og var med min far på jobb. Han har alltid likt jobben sin, og jeg har vel egentlig alltid sett for meg at jeg også skulle jobbe i Sira-Kvina. Sånn sett så har jeg jo fått drømmejobben, smiler Stein Ivar Sinnes.

På store revisjoner er det mange avdelinger som bidrar, i tillegg til at man leier inn eksterne krefter. – Vår jobb i stasjonen er først og fremst feilsøking, feilretting og generelt vedlikehold. I forbindelse med revisjoner er koordinering og alt som har med det sikkerhetsmessige som sikring av strøm- og vannveien et viktig arbeid. For tiden har det også dukket opp en ny utfordring. – Vi har et liten sprekk i løpehjujet på aggregat 5. Nå har vi tømt vannet og er nede og sjekker løpehjulet rent fysisk. 20

NYTT PAUSEROM: – Et av de første prosjektene jeg gikk i gang var oppussing av pauserommet. Jeg tror alle er fornøyd med resultatet, sier Stein Ivar Sinnes.


21


SNART DUKET FOR ÅPNING AV RAFOSS KRAFTVERK OG LAKSETRAPP Tekst: Tor Sindre Tjomlid

Etter to og et halvt år med anleggs-arbeid går byggingen av Sira-Kvinas åttende kraftverk mot slutten. Det begynner å bli en god stund siden Sira-Kvina utvidet kraftproduksjonen. Vi må faktisk helt tilbake til sjette byggetrinn på slutten av 80-tallet, da det femte aggregatet i Tonstad kraftverk og det tredje i ÅnaSira ble tatt i bruk. Derfor er det ekstra spennende når man nå skal sette i gang kraftproduksjonen på Rafoss.

– Ja, denne utbyggingen henger sammen med et gammelt pålegg under reguleringen i 1963. Da ble det bestemt at om laksen kom tilbake til Kvina, skulle det bygges laksetrapp og klekkeri. Lenge var ikke dette aktuelt på grunn av sur nedbør, men under vilkårsrevisjonen i 2013 ble det pustet liv igjen i dette kravet, forklarer Tjørhom.

– Det er alltid interessant å bygge nytt. Norge og verden trenger fornybar energi, og det er fint at vi nå kan bidra med enda mer energi, forteller administrerende direktør Gaute Tjørhom. Verden trenger mer ren energi, men Kvinesdal trenger også mer laks.

Men i stedet for å bygge laksetrapp og klekkeri så Sira-Kvina en mulighet for å slå to fluer i en smekk. – Vi mente vi kunne få en bedre teknisk løsning ved å bygge kombinert kraftverk og laksetrapp. Da ville vi slippe unna klekkeri, som kan være krevende å drifte, og heller få en løsning der laksen produseres

22


23


naturlig. Myndighetene tente på denne ideen, og holdt igjen revisjonskrav til vi fikk konsesjon på kraftverket, sier Gaute Tjørhom.

UNIKT Det finnes neppe maken til Rafoss kraftverk og laksetrapp i Norges land. – Såvidt jeg kjenner til er dette første gang man bygger og planlegger en slik kombinert løsning med kraftverk og laksetrapp fra starten av. Det gjør også at vi får en god løsning. Nå vil laksen bli ledet mot utløpet av kraftverket, hvor strømmen er sterkest.

24

Der vil laksen møte en skråstilt rist som fører den videre opp laksetrappen. Oppstrøms ved inntaket er det også gjort tiltak for å unngå at laksen havner i kraftvannet og kvernes opp. En svær rist sørger for at laksen går ned i en renne ved siden av dammen, og kommer seg trygt nedover strykene igjen, forklarer Gaute Tjørhom.

PRØVEKJØRING Allerede har en av de nye turbinene vært i sving. – Like før nyttår hadde vi prøvedrift på en av


maskinene. Vi oppdaget da noen utfordringer som må rettes opp i, opplyser prosjektsjef Jan Ole Omland i Sira-Kvina.

anleggsvei og fortidsminner som skal tas hensyn til. Det er stor forskjell på å bygge langt inne på heia kontra å bygge på bygda, påpeker Tjørhom.

Det gjenstår også en del jobb i laksetrappa, lakseobservatoriumet og terrenget rundt.

Sira-Kvina har forsøkt å imøtekomme flest mulig krav og innspill underveis. – Vi klarer aldri å tilfredstille alle, men jeg synes vi har strukket oss langt. Vi har blant annet bygget to nye broer, ny vei, utvidet parkeringsplass ved barnehagen og bygget en tryggere påkjørsel på hovedveien. Totalt sett har dette ført til en heving av bomiljøet i bygda Rafoss etter vår mening.

– Det har blant annet vært mangel på tilgjengelige forkskalingssnekkere, så det vil gå noen uker før hele prosjektet er ferdigstilt, sier Omland. En korona-pandemi og mye utfordrende vær har også medført at prosjektet har tatt noe lengre tid enn planlagt. Administrerende direktør Gaute Tjørhom roser arbeiderne. – De har hatt det ganske trasig med mye flomvann underveis, blant annet i byggegropa. Det har vært bløtt og ringt, så all ære til de som har jobbet med betong og forskalingsarbeid.

URBANT STRØK Det har også vært et utfordrende prosjekt på grunn av lokaliseringen på Rafoss. – Det er alltid krevende å bygge i mer befolkede strøk med tanke på anleggstrafikk, bygging av 25


40 GWH

RISIKO

Rafoss kraftstasjon er bygget for 9,9 MVA, fordelt på to vertikale Francis turbiner, på 6,6 og 3,3 MV. Planlagt årlig produksjon er 40 GWh. Dette vil gi strøm til cirka 2000 husholdninger.

Gjennom hele prosjektet har det vært et stort fokus på HMS-arbeid. I planleggingsfasen ble det utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse som dannet grunnlaget for SHA-planen (Sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøplan) som ble overlevert til entreprenørene før oppstart. Det er også kontinuerlig utarbeidet «Sikker Jobb Analyse» på utvalgte arbeidsoperasjoner.

Sira-Kvina har hatt Rainpower som hovedleverandør og installatører på EL-Mek kontrakten, mens Berthelsen og Garpestad har vært hovedentreprenør på tunnel og bygg. I tillegg har en lengre liste med underleverandører bidratt sterkt i byggeprosessen. Opprinnelig budsjettramme var 138 millioner for kraftverket og 68 millioner for laksetrappa. – Prosjektet vil overskride opprinnelig budsjettramme, og vi er i sluttfasen med å avklare hva totalkostnaden blir, opplyser Jan Ole Omland.

26

Bygg- og anlegg er en bransje som inneholder mye risikofylte arbeidsoperasjoner. Blant de høyeste risikoene er fall fra høyder, klemskader, kuttskader og fallende gjenstander. Det har dessverre vært fire skader i løpet av prosjektperioden som strekker seg over to år. Av disse er kun én skade en fraværsskade, og heldigvis har ingen arbeidere fått varig men av skadene.


“Nå får Norge mer fornybar energi, og laksen vil forhåpentligvis finne veien lengre oppover strykene i Kvina.” ÅPNING På tross av en del utfordringer har prosjektet totalt sett gått greit. Nå får Norge mer fornybar energi, og laksen vil forhåpentligvis finne veien lengre oppover strykene i Kvina. Om ikke alt for lenge er det forhåpentligvis duket for offisiell åpning. – Foreløpig har korona lagt en demper på slike arrangementer, men nå som alt har roet seg må vi selvsagt få til en åpning, fastslår Gaute Tjørhom.

27


ENDELIG JULEBORD

Tekst: Eivind Skregelid

Tross litt usikkerhet rundt korona fikk vi endelig ha et tradisjonsrikt julebord igjen.

Påmeldingen til julebordet var bra, hele 162 stk. sto på lista til slutt. Julebuffeten fra Tonstadli var like god som vanlig og stemningen blant de oppmøtte var upåklagelig. En litt ny vri av året var at HMS prisen skulle deles ut på julebordet, eller skulle den det? Gaute og Gunhild (med litt støtte fra Ak&Ve) utførte en perfekt direktørsvindel/ phishing-angrep på selveste IKT-gruppa. Etter mye god mat og drikke ble det som vanlig gaveutdeling. Mange ble med videre fra kulturhuset og bort til messa der festen varte ut i de små timer. Vel blåst tenkte alle, men på mandagskvelden fikk vi plutselig beskjed om at vi hadde koronasmitte på julebordet. Panikken for at vi skulle få et massivt smitteutbrudd meldte seg fort. Om det var flaks eller dyktighet vites ikke, men det ble heldigvis ingen flere smittet.

Phishing-angrep på IKT-gruppa.

28


Ledergruppa måtte tåle litt tyn på julebordet

Ooops...sånn kan det gå med dårlig sikt inn Hønedalen.

Disse to staute karene var kandidater til årets Kalendergutt 2021. Øyvind Jensen gikk av med en knepen seier.

29


KRAFTÅRET 2021 Tekst: Jonas Tveit Hinna og Mads Mehus Ivarson

30


Kontrastene mellom 2020 og 2021 har vært tydelige på flere områder. I 2020 hadde vi fulle flerårsmagasiner, nullpriser og stillestående turbiner. I 2021 ble dette erstattet med en av tidenes laveste fyllingsgrader, flere prisrekorder på strøm og nært produksjonsrekord for Sira-Kvina.

31


I 2021 produserte Sira-Kvina 8559 GWh. Dette er den nest høyeste årsproduksjonen i selskapets historie, og er 24 % over middelproduksjon mellom 1990 og 2020. Høye strømpriser helt siden inngangen av 2021 har gjort at eierne har ønsket et høyere uttak enn normalt fra sine kraftverk. Ferdigstillingen av nye utenlandskabler til Tyskland og Storbritannia åpner for økt handel mellom Norge og Europa, og kan føre til større svingninger i markedet. På sensommeren stiger de europeiske gassprisene på grunn av lav produksjon under pandemien og økt etterspørsel som følge av gjenåpninger i Europa. Strømprisene, som allerede ble ansett som høye til å være på sommerhalvåret, skyter videre oppover. Prisrekorder knuses igjen og igjen, først i august, så i oktober, november og desember. Desember blir årets dyreste måned i Sørvest-Norge med en gjennomsnittlig spotpris på 174,30 øre/kWh. Selv om nedbørsmengdene i 2021 var relativt normale, har den høye produksjonen sørget for en stadig synkende magasinfyllingsgrad.

32

Hydrolog Håvard Moi sier dette om været i 2021; I 2021 kom det litt mindre nedbør med dertil tilsig i nedbørsfeltene til Sira-Kvina Kraftselskap enn normalt. Målt nedbør for 2021 er 1570 mm på Tonstad og 1339 mm på Tjørhom. Dette er henholdsvis 84 % og 76 % av normalt (1961 -1990). Akkumulert tilsig til Tonstad var på 3441 GWh som er 94 % av midlere tilsig. Kraftåret 2021 hadde altså litt mindre tilsig enn normalt kombinert med høy produksjon, og det er ingen tvil om at fjorårets situasjon kommer til å påvirke det påfølgende året. 2022 startet med historisk lav magasinfyllingsgrad og en usikker kraftsituasjon i Europa. Vil 2022 bringe ny produksjonsrekord, eller vil flerårsmagasinene fylles opp igjen slik som i 2020


HMS-PRISEN 2021 HMS-prisen for 2021 ble tildelt Jan Petter Kvelland og Ole Ingvald Berghom. Juryen som bestod av Gaute Tjørhom, Gunhild Fundal og Bjørn Egenes hadde følgende begrunnelse for tildelingen:

JAN PETTER KVELLAND

Jan Petter har i en årrekke hatt ansvaret for opplæringen av lærlinger. Det har han gjort med stort engasjement og iver. Han har særlig vektlagt sikkerhet og gitt lærlingene et solid fundament for trygg HMS-adferd. Flere læringer har uttrykt seg svært positivt om den gode og relevante opplæringen de har fått i Sira-Kvina. Jan Petter bidrar også nå sterkt til at Rafoss kraftverk skal komme i drift som et sikkert og kvalitetsmessig godt anlegg. Jan Petter sin innsats på elmek-området har vært helt avgjørende for å få verifisert kvalitet på arbeid og dokumentasjon i prosjektet. Jan Petter stiller klare og tydelige krav og godtar ikke omtrentligheter.

OLE INGVALD BERGHOM

Ole Ingvald jobber sammen med Jan Petter i innspurten av Rafoss prosjektet og begge

har en særdeles viktig rolle for at kraftverket skal bli et sikkert og godt anlegg. Ole Ingvald har hatt ansvaret for det systematiske kontrollarbeidet av det som er levert. Vår byggherrekontroll har vært kritisk viktig i prosjektet. Ole Ingvald er svært ryddig og opptatt av at alle formaliteter skal være på plass slik at det ikke oppstår usikkerhet og farlige situasjoner. Dette har også vist seg tydelig i Solhom prosjektet, som har blitt en stor suksess, også med hensyn til HMS arbeidet. Prosjektet fikk riktignok en skade i vår. Ole Ingvald var imidlertid svært åpen i granskningsarbeidet slik at vi fikk belyst saken godt og identifisert viktige lærings- og forbedringspunkter. Vi vil også nevne at Ole Ingvald er utadvendt og søker informasjon og nyttig læring fra andre. Han kommer med gode og konstruktive innspill til driftsleder om hvordan vi kan bedre våre rutiner og regelverk. Vi gratulerer begge med prisen!

33


34


FORMELT PENSJONIST, MEN ENNÅ AKTIV Tekst: Gro Helene Tonstad

Geir Vårdal gikk av med pensjon i juli i fjor, og hadde da en fartstid på hele 46 år i Sira-Kvina. På avslutningen som ble avholdt på sentralverkstedet, fikk Geir fra sine nærmeste kolleger en gave som symboliserte hans betydning i Sira-Kvina. Han fikk nemlig en liten figur av den syvende far i huset som var et symbol på hans visdom og erfaring. Geirs enorme kunnskap og visdom kunne Stig Tjomlid bekrefte i sin takketale til Geir. - Det er mange som kan mye i Sira-Kvina, men det minker av dem som kan alt. Og Geir er en av disse, understrekte Stig, som har jobbet tett med Geir i mange år. Selv om Geir formelt sett er som pensjonist å regne, hviler han likevel ikke helt på laurbærene. Geir har vært innleid konsulent siden han gikk av med pensjon. Han startet sin konsulentvirksomhet med opplæring og undervisning for de nyansatte i produksjonsavdelingen, og har deretter blitt innleid ved behov i ulike prosjekter.

35


ERFARINGER FRA DE NYANSATTE PÅ PRODUKSJON Tekst: Frøydis Kvinen og Ole Kjærland Olsen

Jonas Tveit Hinna, Frøydis Kvinen og Mads Mehus Ivarson er nye ved produksjonsavdelingen. Geir Vårdal har gjennomført er opplæringsopplegg med forelesninger og befaringer for de nyansatte.

36


Her er de nyansatte i Sira-Kvina sammen med traineer fra Statnett på felles befaring i Tonstad kraftverk med Geir Vårdal.

I 2021 begynte vi fire nyansatte på produksjonsavdelingen i Sira-Kvina. Lenge omtalt som «de nye» er vi nærmere bestemt Jonas Tveit Hinna, Mads Mehus Ivarson, Ole Kjærland Olsen og Frøydis Kvinen. Vi er alle sivilingeniører fra NTNU, med bakgrunn innen elkraft og maskin, hvorav de tre førstnevnte er nyutdannede og sistnevnte kommer fra Lyse Elnett. Vi hadde noe ulik oppstartdato i Sira-Kvina. Ole var den som begynte først i juni, deretter Mads og Jonas i august, mens Frøydis begynte sist i oktober grunnet oppsigelsestid. Da vi alle var på plass begynte opplæringsopplegget for fullt. Siden vi var fire nyansatte samtidig i samme avdeling, var det behov for en del organisering og struktur for å sørge for en best mulig opplæringsperiode for alle. Derfor begynte vi tidlig med egne ukeplaner hvor vi fordelte oss

med opplæring på de ulike rollene som operatør på driftssentralen, produksjonsvakt og egentid til selvstendig arbeid med individuelle oppgaver. Dette har fungert svært godt og var helt avgjørende for å få til en god opplæring med rullering på rollene. I tillegg har vi hatt et eget opplæringsopplegg med Geir Vårdal med en halv dag forelesning og teori, etterfulgt av en dag befaring hvor vi fikk se i praksis det vi gjennomgikk i forelesning. Dette innebar opplæring i alt fra vannsystemer, kraftverk, komponenter og generell driftssentralopplæring og var svært nyttig for å få en god innsikt og systemforståelse av anleggene. Under studier er det mye teori, men det gir en helt annen forståelse av å se teori i praksis. I denne prosessen har vi fått ansvar for å dokumentere informasjon og etablere et opplæringsarkiv med nøkkelinformasjon 37


som kan tas i bruk ved senere anledninger. Arkivet er fremdeles under arbeid, og målet er at dette vil inngå i et senere opplæringsopplegg for nyansatte ved produksjon. Som nyansatt på produksjonsavdelingen legger man fort merke til det vide spennet av oppgaver, ansvarsområder og ulike roller som skal dekkes for å holde hjulene i gang. Det er mange ulike roller som skal ivaretas og som ofte utføres av samme person i praksis, så det gjelder å ha kontroll på hvilken rolle man har til enhver tid. En av de viktigste tingene vi lærer i starten er å forstå de ulike rollene og at det er tydelige skiller mellom dem. Vi har også lagt merke til den hyppige bruken av forkortelser, både på roller og personer, som kan virke litt forvirrende noen ganger og vi må gjerne spørre en gang for mye for å presisere og unngå misforståelser.

“Under studier er det mye teori, men det gir en helt annen forståelse av å se teori i praksis.”

En fordel med denne jobben er at man får sett helheten og kompleksiteten i hvordan vannkraftproduksjon ivaretas, forvaltes og optimaliseres. Dette er alt fra daglig og kontinuerlig produksjonsplanlegging, hvordan kraftmarkedet fungerer, hvordan kraftproduksjonen styres i praksis ved bruk av SCADA-systemet, til planlegging av revisjoner og arbeid i anlegget. I store organisasjoner kan man gjerne bli låst til kun en mindre del av prosessen, noe som ikke er tilfellet her. I mindre bedrifter som SiraKvina får man en større bredde og systemforståelse for hvordan hele organisasjonen opererer, som er svært interessant og lærerikt å være en del av. Vi har trinnvis startet med å gå inn i skift og innen 1.mars er vi alle en del av skiftordningen på driftssentralen.

38


Ole Kjærland Olsen og Frøydis Kvinen har lært mye på befaringene med Geir Vårdal.

39


TRENINGSSEMINAR Tekst: Jon Ovedal

40


S-K BIL inviterte den 20. september “O2”-snapperene i selskapet til en treningsøkt med etterfølgende seminar. Terje ordnet med at treneren for lang- og mellomdistanse i GTI Friidrettsklubb i Sandnes, John Nicolaysen, tok turen opp og fortalte om sin treningsfilosofi, samt gjennomførte en treningsøkt inne på løpebanen ved idrettshallen. Det var også muligheter for å få målt laktat verdien for de som ønsket det. Denne verdien sier noe om hvor hardt du trener, og hvor mye melkesyre du bygger opp i musklene. Treningsøkten startet med lang og god oppvarming som inneholdt flere momenter som stigningsløp, utfall, kneløft, mm. Deretter var det lagt opp til intervall: 45 sek. løp og 15 sek. gange. Poenget var å løpe de 45 sekundene så sakte at du ikke bygget opp melkesyre i musklene. For å unngå dette skal laktatverdien ligge mellom 3,0 – 3,5. Det var nok mange som fikk seg en ah-ha opplevelse når de fikk resultatet av målingene! Blant annet undertegnede: Jeg gikk ut i det jeg mente var rolig tempo. Mye roligere tempo enn jeg ellers har på en vanlig joggetur. Var knapt andpusten da jeg skulle måle laktaten, så her skulle det ligge godt an. Vel, treneren tok en dråpe blod og sjekket verdien:

«Nå ligger du over det Jakob Ingebrigtsen har i verdi på sin tøffeste hardøkt gjennom hele sesongen!» På an igjen! Jeg roet farten enda mer og kom på neste måling ned på 3,2 i verdi. Så nå vet jeg i alle fall hvilken fart jeg bør trene i! Seminar delen tok vi på B-20 sammen med et bedre måltid. Viktig å fylle på med kalorier etter en slik økt! Her er et lite sammendrag av det som John Nicolaysen tok opp: Hvordan man presterer i en kondisjonsidrett kan grovt sett avhenge av 4 hovedfaktorer: - Arbeidsøkonomi - Hjertets slagvolum - Syreterskel - Maksimalt oksygen-opptak

41


ARBEIDSØKONOMI er jo ganske logisk: Om du går på ski som en danske hjelper det lite med god kondis og styrke, du blir aldri vinner av noe renn uansett. Løpsøkonomien blir bedre med mer løping, så noe mer trenger dere ikke tenke på det før nivået deres er rimelig høyt.

HJERTETS SLAGVOLUM Hvor mye blod hjertet pumper for hvert slag. Dette viser hvor effektivt hjertet er. Hjertets slagvolum når sitt maksimale ved rundt 40% av maks O2-opptak eller 60% av makspulsen. Alt hjertet kan gjøre om man tar i mer er å øke frekvensen, altså pulsen, men det blir ikke større. Konklusjonen på dette er at selv på helt rolige turer trener man slagvolumet meget effektivt!

SYRETERSKEL Dette er den farten der musklene ikke lenger fortløpende klarer å eliminere syra etter hvert, så du får en opphopning og dermed stivner. Denne trener du ved å ligge oppunder grensa, men uten å bikke over! Da får du en kortere restitusjonstid, har det ikke altfor ille under økta og trener samtidig maks O2opptak. Den vanligste feilen er at folk løper for fort på intervallene og dermed pådrar seg syre. Da blir økta langt mindre effektiv! Om du løper intervaller så se til at du klarer å løpe like langt på alle på samme tid og med samme puls!!! Et tegn på at det går for fort er at pausen føles litt kort. En annen pekepinn

42

er at pulsen synker seint. Den bør synke over 15-20 slag første minuttet etter et drag! Det er mye bedre å løpe seg “inn” i økta, dvs at de siste dragene går litt fortere enn de første, enn omvendt.

MAX O2-OPPTAK

Dette trener du på de litt tøffe øktene. Men i motsetning til syreterskelen, som er svært trenbar, så er det litt vanskeligere å få de enorme utslagene her, og arv avgjør mer. Men til gjengjeld er det mindre viktig, mange toppløpere har hatt ganske beskjedne oksygenopptak! Da var dagens skoletime unnagjort. Henger du fremdeles med? Da er det klart for treningsopplegg. Som jeg sa bør du lytte til kroppen, variere treningsformene og løpeunderlaget, ha mange ulike skopar for å variere belastningen (selv bruker jeg minst 5 ulike par hver uke!) og trene alternativt med en gang du kjenner noe til skader!


HVOR ER DETTE?

KONKURRANSE: Den som klarer å gjette hvilket sted dette er blir med i trekningen av 10 Flax-lodd. Svar sendes til ght@sirakvina.no innen 1. mai 2022.

43


Helge Heiland er fornøyd med personløfteren. 44


BEDRET SIKKERHET VED ARBEID I Tekst: Jarle Larsen

Samarbeid for ivaretakelse av sikkerhet i det daglige.

Våren 2021 kom det et forbedringsforslag fra stasjonsgruppen i Tonstad om innkjøp av personløfter til bruk i «mellomhøyder». Det ble påpekt at mange arbeidsoperasjoner foregår i høyden, både løpende vedlikehold og prosjektrelatert arbeid. Alternativet frem til nå har vært bruk av gardintrapp eller stige for utførelsen. Her kan sikkerheten forbedres betydelig ved bruk av liten personløfter, så liten at den kan tas igjennom dører eller løftes med kran til aktuell etasje. Forbedringsforslaget viste også til at dette var like aktuelt i andre kraftverk. I samme periode pågikk arbeid med risikovurderinger av daglige arbeidsoperasjoner i vedlikeholdsgruppene. Også her ble det påpekt risiko ved jobber som lysrørskifte og annet arbeid i høyde.

Anført av stasjonsgruppen Solhom ble det da iverksatt kartlegging av behov og innhentet tilbud på anvendelige typer lifter. Samtidig ble det satt i gang en vurdering av leie eller eie. Det ble konkludert med at det var fordelaktig å eie. Vurderingen viste også at en felles base med lifter for utlån etter behov ikke ville gi ønsket effekt. Det ville gi best effekt å plassere ut lifter der de skal brukes i det daglige En sakselift vil da i mange tilfeller kunne brukes i stedet for gardintrapp eller stige og både bedre sikkerhet og gi bedre arbeidsstilling/ergonomi ved arbeider i høyden. Det ble kjøpt inn 4 lifter med 7,8 m løftehøyde og elektrisk hjuldrift , en til hver stasjonsgruppe. Det ble i tillegg anskaffet 2 mindre lifter med 5 meter løftehøyde til gruppe Tjørhom og Tonstad.Typeopplæring ble gjennomført av leverandør før de ble tatt i bruk, i henhold til forskrift om utførelse av arbeide § 10-4, utstyrsspesifikk opplæring. Erfaring med bruken viser at dette er et tjenlig verktøy. Anskaffelse av godt utstyr og god tilrettelegging gir effekt i arbeidsutførelsen, og nok en gang kan det konkluderes med at god HMS med gjennomtenkte løsninger gir rask innsparing selv om det har sin innkjøpskostnad. Her ble det gjennomført et godt team-arbeid: Godt forbedringsforslag, gjennomtenkt behovsvurdering, vurdering av kjøp mot leie samt at det ble forhandlet fram en god innkjøpspris. Takker alle involverte for innsatsen for å forbedre sikkerheten ved daglig rutinearbeid.

45


KLARSIGNAL FOR Å SELGE MESSA PÅ TONSTAD 46

Sira-Kvina inngikk for cirka ett år siden en intensjonsavtale med Sirdal kommune om utvikling av et kraftvitensenter i tilknytning til messa på Tonstad. Partene har hatt mange gode drøftinger om saken og har nå kommet frem til en skisse for avtaler hvor kommunen kjøper messa og omkringliggende tomt. Styret i Sira-Kvina har på sin side gitt administrasjonen mandat til å inngå slike avtaler med kommunen, samt å inngå en langsiktig kapasitetskontrakt med et driftsselskap for messa. Det gjenstår å ferdigforhandle avtalene. Dersom avtalene gjennomføres vil det være fordelaktig for begge parter ettersom både SiraKvina og kommunen oppnår flere strategiske


målsettinger. Vi vil oppnå en videre dreining mot vår kjernevirksomhet samtidig som vi beholder kapasitet ved messa for å dekke driftsmessige behov. Vi vil gjennom dette også bidra til kommunens satsning på næringsutvikling i tilknytning til messa og etablering av kraftvitensenteret som vil markedsføre vår virksomhet. Kommunen vil på sin side sikre seg den beste lokasjonen på Tonstad og areal for utvikling av kraftvitensenteret. Etableringen vil skape arbeidsplasser som delvis finansieres og sikres av vår langsiktige kapasitetskontrakt, samtidig som våre ansatte forblir ansatt hos oss.

Messa blir i dag brukt til private formål for våre ansatte, men i fremtiden vil den jo også være tilgjengelig for alle andre. Vi vil forsøke å ta hensyn til og videreføre ansattes interesser innenfor de økonomiske rammene vi har fått for en avtale. Arrangementer som allerede er booket vil bli gjennomført til dagens vilkår. Intensjonen er nå å ferdigforhandle avtaler før påske, og så ser vi frem til et fortsatt godt samarbeid med kommunen og den driftspartneren som blir valgt.

Kommunen planlegger i første omgang å oppdatere messa til dagens standard og å sette opp et nybygg hvor der kan være både et treningssenter og et vitensenter for fornybar energi. Som kjent, så har kommunen allerede startet med detaljplanlegging av en bru over elva også som vil binde sammen bygda og gjøre det nye senteret og omkringliggende attraksjoner lettere tilgjengelig for besøkende.

47


48


49


50


BLI BEDRE KJENT MED FRØYDIS KVINEN HVORDAN VAR DU SOM BARN? Full av energi, var høyt og lavt hele tiden og veldig sta.

HVA LIKTE DU Å LEKE MED? Lekte at jeg var en spranghest og lagde hinder i hagen som jeg hoppet over. Likte også å holde på med tau og knyte all slags rare ting sammen, så man kunne fort se hvor jeg hadde hatt prosjekter hjemme.

HVA JOBBET MOR OG FAR MED? Da jeg var liten jobbet begge foreldrene mine hjemme på gården. Ikke akkurat tradisjonell gårdsdrift, men en aktivitetsgård hvor de tok imot grupper for teambuilding og matservering.

HVA SLAGS UTDANNELSE HAR DU? Jeg er sivilingeniør innen energi og miljø. Har bachelor i fornybar energi (elkraft) fra UiA Grimstad og master i energibruk og energiplanlegging fra NTNU i Trondheim.

HVORDAN VAR STUDIETIDEN? Fantastisk sosialt og tidvis veldig krevende. Et av mine beste minner er utvekslingsoppholdet i Sør-Afrika som var et eventyr. Her opplevde jeg daglig strømrasjonering som en stor inngripen i hverdagen. Det var på mange måter ironisk at jeg lærte om hvordan man best skulle ivareta kraftsystemet når landet selv var i en kraftkrise grunnet manglende vedlikehold.

51


ER DU OPTIMIST ELLER PESSIMIST? Jeg tror nok at jeg er en ihuge optimist, men det kommer litt an på settingen. Noen ganger er jeg mer realist.

ER DU VELDIG PLIKTOPPFYLLENDE ELLER LAR DU TING SKLI? Jeg er pliktoppfyllende, men har blitt mye bedre på å akseptere at man ikke kan få til alt med en gang og at man må prioritere sine oppgaver.

ER DU EN KRANGLEFANT ELLER ENIG MED SISTE TALER? Jeg er generelt ikke så glad i krangling, men en stor tilhenger av å kunne si fra om det man brenner inne med. 52


ER DU ÅPEN FOR DET NYE ELLER SITTER DU FAST I GAMLE VANER? Jeg kan ofte stille spørsmål til etablerte arbeidsmetoder eller sannheter, og er alltid på søken etter nye og bedre måter å gjøre ting på. Det tror jeg er helt avgjørende for å henge med i utviklingen.

HAR DU ET LIVSMOTTO? Turn your cant`s into cans and dreams into plans.

HVILKEN PERSON HAR VÆRT VIKTIGST I LIVET DITT? Min familie. Spesielt min avdøde søster Anne-Lene betydde mye for meg.

53


HVORDAN MØTTE DU DIN ELSKEDE? Det er jo et godt eksempel på livets tilfeldigheter. Vi ble kjent da han kom til Norge fra Tyskland for å jobbe hos oss på Huskyfarmen.

HVA VAR DET FØRSTE DU LA MERKE TIL VED HAN? Utstrålingen av godhet og ekthet.

NÅR ER DU LYKKELIGST? Det er gjerne de små magiske øyeblikkene i hverdagen som kan bety mest. For eksempel en god latter, en tillitsfull samtale eller en flott naturopplevelse.

HVA ER DITT BESTE MINNE? Det må være når Florian og jeg reiste tre måneder i SørAmerika høsten 2019, rett før verden stengte ned. Jeg likte spesielt godt den mektige naturen rundt Andesfjellene, fra Patagonia i sør til Peru i nord, og det å stå på fjell som var 5000 moh var heftig.

54


55


NYBAKTE PENSJONISTER

Tekst: Tor Sindre Tjomlid

ROLF HOMPLAND Etter 43 år i Sira-Kvina gikk Rolf Hompland av med pensjon ved nyttår. – Min karriere i Sira-Kvina startet sommeren 1978. Da gikk jeg inn i driftskontrollen som skiftingeniør. Det var to ledige stillinger, og jeg kunne begynne med en gang, husker Rolf Hompland. Han gikk da inn på reserveskift, og har vært der helt frem til han gikk av. – Og så har jeg holdt på med litt forskjellig av driftssentralens støttefunksjoner utenom. Det har hele tiden handlet om måling og instrumentering, med hovedvekt på kilowattmålingen, utdyper Rolf. Han har også blitt utleid til Statkraft i perioder. – Jeg styrte med et målelaberatorium, og gjorde jobber rundt omkring i Sør-Norge. Jeg utførte da kvalitetskontroll og sjekket at målerne var korrekte, forklarer Rolf. Han roser arbeidsplassen sin. – Det har vært veldig bra å jobbe i Sira-Kvina. Det er en positiv arbeidsplass med gode forhold mellom kollegaene. Jeg har også satt stor pris på fleksibiliteten i jobben min, hvor jeg har fått utfordret og utviklet meg på mye forskjellig gjennom disse 56

årene. Teknologien har forandret seg enormt fra jeg startet til i dag. Det har gått fra analogt til digitalt på målesiden. Det er mye han kommer til å savne med Sira-Kvinajobben. – Først og fremst kollegaene mine, og så kommer jeg nok til å savne å ha litt mer «action» i hverdagen kanskje. Men det blir nok å finne på fremover. – Jeg er jo med i politikken, så det kommer til å fortsette som normalt. Og så har jeg en del småprosjekter med hus og garasjer hjemme som skal fikses. Vi har også et hus i Vennesla som krever vedlikehold. Det er jo også flott at jeg nå kan ta en skitur midt på dagen når sola skinner. Det vil også bli mulighet til lengre besøk av barn og barnebarn, nevner Rolf Hompland. For øvrig oppfordrer Rolf Hompland Sira-Kvina til å være offensive i tiden fremover. – Det ligger jo en del planer i systemet. Det er fortsatt muligheter til å bygge ut, og det er en del kilowattimer å hente ut ved å forbedre eksisterende stasjoner. Jeg tenker Sira-Kvina bør være på offensiven og sette planene ut i live, oppfordrer Hompland.


JAN EGIL TJOMLID Nylig hadde Jan Egil Tjomlid (64) sitt aller siste skift på driftsentralen. Nå ser han frem til pensjonisttilværelsen etter mange gode år i SiraKvina. – Jeg begynte i 1989 som maskinist på Solhom kraftverk. Der var jeg frem til 1995 da jeg fikk ny stilling på driftssentralen på Tonstad, forteller Jan Egil Tjomlid. Frem til 2007 jobbet han fullt skift på driftsentralen. – Kort forklart har jobben gått ut på å passe på alle kraftstasjonene, varsle vaktene hvis det skjer noe, følge med på kjøreplaner og regulering. Fra starten i 1995 til nå har nok mengden med oppgaver økt en del, og det har blitt stadig mer å følge opp, forteller han.

Han er takknemlig for jobben han har hatt i SiraKvina alle disse årene. – Det har vært en veldig stabil og grei arbeidsplass med tanke på både lønn og gode velferdsordninger. Men nå ser han frem til pensjonisttilværelsen. – Ja, i første omgang skal det bli godt tror jeg, men jeg kommer selvsagt til å savne kolleger, og muligens de daglige rutinene. Samtidig skal det bli veldig godt å styre sin egen hverdag. – Vi har jo et hus i Flekkefjord som vi nok kommer til å tilbringe mer tid i. Og så trenger alltid barn og barnebarn litt hjelp. Jeg skal nok få tiden til å gå. Nå kan jeg ligge på sofaen og lure på hva jeg skal bruke dagen til, humrer Jan Egil Tjomlid.

Fra 2007 ble skift-jobben på driftsentralen redusert til 50 prosent. – Resten av tiden har jeg da jobbet med «avregning», opplyser Tjomlid.

57


GUNVALD REKEVIK 28. februar går Gunvald Rekevik av med pensjon etter nærmere 50 år i Sira-Kvinas tjeneste. – Min første jobb i Sira-Kvina var i 1973, omtrent én måned etter eksplosjonen i Tonstad kraftverk. Da var jeg innleid og var med på rengjøring i stasjonen, forteller Rekevik. Etter hvert ble han mer og mer involvert i driften og ble hjelper på elektrisk verksted. Det som egentlig var en sommerjobb, utviklet seg til noe mer. – Jeg tok fagbrev, var innom en tur i militæret, og så tok jeg også fagskolen i Grimstad. Jeg ble fast ansatt fra 1976, minnes Gunvald. Frem til 2004 jobbet han hovedsaklig med kontrollanlegg og brann- og slukkeranlegg. – Jeg fartet mye rundt i stasjonene da jeg var ung og sprek. Jeg likte det veldig godt, men det ble kanskje litt heftig på slutten, så jeg ville prøve noe nytt. Før han startet sin nye stilling på driftsentralen, rakk han innom en tur i Laos. – Jeg ble utleid for å bygge brann og slukkeranlegg i Laos. Da tegnet vi alt i autocad på Tonstad, og så reiste jeg til Laos og satte det i drift. Det var en 58

«skøyen» tur, forteller Gunvald. Etter Laos har han jobbet fullt på driftsentralen. – Det har vært en interessant jobb med mye ansvar og mye som skal passes på og følges opp. Det har vel vært både rolig og heftig å jobbe på driftssentralen. Den seneste tiden har han gått ned til 50 prosent stilling. – Jeg har hatt en gradvis nedtrapping for å møte den nye hverdagen som pensjonist. Det blir rart å slutte, og jeg kommer helt sikkert til å savne folkene jeg har jobbet sammen med. Men nå får jeg mer tid til å reise, og det er mye som skal holdes vedlike på gården i Rekevik. Jeg har også en stor interesse for veteranbiler og motorsykler, nevner Gunvald Rekevik.


BJØRN EGENES Helt siden 1984 har maleren Bjørn Egenes (69) passet på og vedlikeholdt Sira-Kvinas enorme bygningsmasse. – Jeg startet allerede i 1984 i Sira-Kvina, men da var jeg innleid. I 1989 ble jeg fast ansatt, helt frem til jeg gikk av med pensjon til nyttår, forteller Egenes. I starten hadde han base på sentralverkstedet, før maler-avdelingen flyttet opp til Porsmyr. – I utgangspunktet har jeg jobbet for meg selv, og så har vi leid inn ved behov. I tillegg har jeg hatt med meg flere lærlinger opp gjennom årene. Arbeidsoppgavene har vært svært varierte. – Jeg har gjort alt mellom himmel og jord. Alt fra fliselegging, gulvlegging, tapetsering til utvendige jobber. Sira-Kvina har en bygningsmasse på 110 bygg, så det krever selvsagt enormt med vedlikehold, sier Bjørn Egenes.

på arbeidsplassen. De seneste årene har mesteparten av tiden blitt brukt på andre ting enn selve malerjobben, du kan vel egentlig si at maling ble mine friminutter, meddeler Egenes. Han synes Sira-Kvina har vært en fantastisk arbeidsplass. – Man kan vel nesten ikke finne en bedre arbeidsplass i verden. Jeg har hatt noen fantastiske kollegaer. Det er så utrolig mye kunnskap i den flokken, roser Bjørn Egenes. Foreløpig har han ikke helt fått muligheten til å nyte pensjonisttilværelsen. – Jeg fikk korona rett etter jeg sluttet, og det har ikke sluppet taket helt ennå. Men bortsett fra det skal det nok bli fint å bli pensjonist. Jeg har kjøpt inn en haug av verktøy, som jeg regner med jeg får brukt for nå som jeg har mer tid. Jeg har jo en del eiendom som skal vedlikeholdes, og barn og barnebarn som skal følges opp. Jeg kommer ikke til å sitte på kafé og drikke kaffe hvertfall, sier Egenes.

Utenom maler-jobben har han hatt en rekke verv, som for eksempel hovedvernombud. – Jeg har jo alltid hatt en enorm interesse for arbeidsmiljøet, og etter hvert ble disse vervene ganske altoppslukende for meg. Tidene endrer seg, og med det dukker det alltid opp nye utfordringer 59


PUMPEKRAFT

HOS SIRA-KVINA Av: Kaspar Vereide

Bilde tatt under befaring av tunnelen til Roskrepp (foto: Livia Pitorac) 60


MULIGHETER

61


Forskere og studenter på feltarbeid på Roskrepp kraftverk (foto: Bibek Neupane)

Med dagens strømprissituasjon har interessen for pumpekraftverk blusset opp med blant annet god dekning av NRK. Her i Sira-Kvina har vi jobbet med slike prosjekter i mange år allerede, og har flere lovende muligheter. Denne artikkelen presenterer de mest aktuelle prosjektene hvor vi har pågående mulighetsstudier.

62


ROSKREPP PUMPEKRAFTVERK Helt siden jeg startet i Sira-Kvina tilbake i 2016 har vi utredet ombygging av Roskrepp kraftverk til pumpekraftverk. Dette startet med at prosjektet inngikk som et studieobjekt for forskningssenteret HydroCen på NTNU hvor tre doktorgradstipendiater har sett på ulike problemstillinger. En av stipendiatene studerte geologien og levetid av kraftverktunneler når de utsettes for større og hyppigere lastendringer (som en ombygging definitivt vil gjøre). Noen av dere har kanskje sett et måleskap og noen trykkgivere på utsiden av proppen til sandfanget på Roskrepp, som har vært en viktig del av den studien. Oppsummert så har det en påvirkning, men den er ikke avskrekkende, spesielt ikke på Roskrepp hvor tunnelen går gjennom veldig godt fjell.

annet laget en fysisk modell av hele vannveien til Roskrepp i skala 1:70 i vassdragslabben på NTNU. Ved hjelp av denne fant man ut at nedstrøms svingekammer (sugerørlukesjakta) har for dårlig kapasitet i tilfelle ombygging. Ved pumpetrip vil vannstanden kunne stige helt opp til lukegalleriet og vann vil fosse ned til adkomsttunnelen og inn i maskinsalen. Ikke ønskelig med andre ord! Her må altså nedstrøms svingekammer utvides om vi skal gjøre en ombygging. På tilløpssiden ser det mer lovende ut, ettersom bekkeinntaket til Skjerevatn også gir en dempende effekt, og vi kan slippe unna uten ombygging av oppstrøms svingekammer.

En annen stipendiat har sett på vannveisdynamikken og svingekammer. Det ble blant

63


Skisse av mulig design av en boosterpumpe for Roskrepp (foto: TideTec).

En siste stipendiat har sett på ombygging av aggregatet ved hjelp av såkalt boosterpumpe. Tanken er at man kan bygge om eksisterende aggregat til reversibel pumpeturbin. Problemet er at et reversibelt løpehjul har større diameter enn vanlig Francis, og man får dermed ikke nok løftehøyde i pumpedrift dersom man bare bytter til et reversibelt løpehjul med samme diameter. En mulig løsning er å i tillegg installere en såkalt boosterpumpe i avløpstunellen, slik at man får en to-trinns pumpe. Dette forskningsprosjektet er ikke fullført enda. I parallell med forskningsprosjektene har vi også jobbet internt med en mer kommersiell utredning. Denne viser at bygging av et parallellt aggregat med reversibel pumpe-turbin på Roskrepp antagelig er for dyrt. Vi er derfor nødt til å klare

64

ombygging av eksisterende aggregat om prosjektet skal være liv laga. Heldigvis har vi i samarbeid med en turbinleverandør funnet en ny teknologisk løsning for ombygging av eksisterende aggregat. Ved å installere en fullfrekvensomformer for å kunne kjøre på høyere turtall i pumpedrift, samt noen tilpassinger i spiraltromme og sugerør, ser det ut til at vi kan få til en kostnadseffektiv ombygging. Roskrepp kraftverk er planlagt for revisjon og oppgradering av kontrollanlegg i 2029. Kanskje det kan være en god anledning for en ombygging?


PhD student Livia Pitorac har tatt doktorgrad på ombygging av kraftverk til pumpekraftverk og kjørt fysiske modellforsøket av svingninger i vannveien til Roskrepp kraftverk. Foto: Stein Are Bakken, Energiteknikk

Roskrepp modellen 2 Foto Stein Are Bakken, EnergiTeknikk 65


TJØRHOM PUMPEKRAFTVERK Tjørhom var opprinnelig designet og bygget for å kunne ha et tredje og reversibelt aggregat. Tunellene og svingekammer er noe større, og det ble under bygging på 70-tallet startet påhugg mot en parallell kraftstasjon til det siste aggregatet. Man hadde til og med konsesjon for det siste aggregatet. Dessverre ble dette aldri realisert, noe som gjør at Tjørhom per i dag er flaskehalsen i Sira-Kvina systemet. I etterpåklokskapens navn; det aggregatet vært en gullkantet investering. På midten av 2000-tallet ble et tredje aggregat på nytt vurdert, denne gangen uten pumpemulighet og som en vanlig Francis. Heller ikke denne gangen ble prosjektet funnet lønnsomt. Tegningen på neste side viser hvordan dette tredje aggregatet var planlagt. Vi ser nå igjen på et reversibelt aggregat i Tjørhom. Forskjellig fra tidligere er at vi ønsker å koble oss på overføringstunnelen mellom Handeland og Ousdal, slik at vi kan pumpe vann helt fra Ousdal (og tidvis helt fra Homstøl) via Duge til Svartevann. Dette prosjektet krever ingen ny teknologisk utvikling, men kan gjøres helt med dagens konvensjonelle teknologi. Hovedutfordringen i prosjektet er imidlertid å få frem den fulle lønnsomheten. Tjørhom kraftverk påvirker hele Sira-Kvina systemet, siden det er flaskehalsen og påvirker både Tonstad nedstrøms, og Duge oppstrøms. Alle tersklene og falltapen i overføringen mellom Tjørhomvann og Ousdalsvann, koblingen mellom Ousdal-Homstøl og driftsbegrensninger i Tonstad, gjør systemet utrolig komplekst, og selv de beste simuleringsverktøy klarer ikke å gi en god nok representasjon. Skal vi få til en investering, er vi avhengig av å ha en troverdig inntektsberegning, og dette er noe vi jobber med nå.

66


Tilløpstunnel

Eksisterende stasjon 2x60 MW.

kt

ja

ks

yk

Tr D= 4m Avløp

stunn

el

Avløp

Ad

ko

Maskinhall

m

stt

un

ne

l

Kabelsjakt Dato

23.07.2015

Konstr./Tegnet

Godkjent

Målestokk v/A3

OO Erstatning for:

Koblingsanlegg

Henvisning:

Beregning:

Erstattet av:

9306

KTJ.841.002.BA.9306

67


DUGE PUMPEKRAFTVERK Duge er jo allerede et pumpekraftverk, faktisk det tredje største i Norge etter Saurdal 640 MW (Statkraft) og Aurland III 270 MW (Hafslund E-CO). Vi har imidlertid planer om modernisering, ved hjelp av ny startutrustning. Flere alternativ har vært vurdert, blant annet en frekvensomformer, som også kunne muliggjort regulering i pumpedrift. Frekvensomformer ser imidlertid ut til å bli for dyrt, så hovedalternativet er en såkalt softstart med en liten frekvensomformer som kun er innkoblet under oppstart av pumpedrift. Moderniseringen av Duge planlegges gjennomført sammen med bytte av løpehjul. De nye løpehjulene håper vi at kan klare hele driftsområdet fra HRV til LRV i Svartevann, slik at vi klarer oss med kun et løpehjul fremover. Vi får se hvor gode turbinleverandørene har blitt siden 1970-tallet!

68

«KOMISKE SKATTEREGLER» OG INNTEKTER TIL VERTSKOMMUNEN Alle pumpekraftprosjekter har et vesentlig dilemma. En utbygging kan i verste fall redusere skatteinntektene til kommunene, som regnes ut basert på energiproduksjon. Et pumpekraftverk er i praksis en forbruker av energi, siden man får mindre energi tilbake enn man bruker til å pumpe opp (med mindre man reduserer flomtap da). Samtidig flytter pumpekraftverk energiproduksjon fra perioder hvor samfunnet ikke har bruk for den, til perioder hvor den trengs, og gir derfor et viktig samfunnsbidrag og kan hjelpe med å redusere de store prisvariasjonene vi ser nå om dagen. Vi får håpe myndighetene finner en løsning på de «komiske skattereglene» for pumpekraft, som blant annet var tittel på en svært interessant nyhetssak på NRK tidligere i vinter.


G E N I A L P L AT T F O R M I T O N S TA D K R A F T V E R K På bestilling har Steis laget en hev-/senkplattform som nå er montert i montasjegruven i Tonstad 2. Denne kan brukes mellom de ulike etasjene i kraftstasjonen.

Plattformen vil også få betydning for drift, og ikke minst forbedre og ivareta sikkerheten ved ulike løfteoperasjoner. Et godt forbedringsforslag, og montøren i kontrollanleggsprosjektet har allerede tatt den i bruk.

Plattformen vil lette arbeid med tavler og utstyr i forbindelse med ombygging av nytt kontrollanlegg. Den vil også lette logistikken for generatorrevisjoner.

12

11

10

9

8

6

7

5

4

3

2

1

H

H

G

G

F

F

13600

3800

5300

2600

E

3389

6100

2600

E

D

D

C

C

69


BLI BEDRE KJENT MED VÅ R T E K N I S K E S J E F Navn:

Marit Bjordal

Alder:

54 år

Stilling:

Teknisk sjef

Startdato:

1. mai 2022

FORTELL OSS LITT OM DEG SELV? Jeg er født og oppvokst sør i Bergen. Etter videregående reiste jeg til Trondheim og studier på det som den gang het NTH. Jeg studerte fysikk og etter fullført sivilingeniørgrad fortsatte jeg på et dr.grads arbeid på maskinfakultetet som inkluderte studier av partikkel-erosjon på keramiske materialer. Oppgaven var knyttet til et prosjekt finansiert av selskaper både fra olje/gass og vannkraft. Jeg ble boende i Trondheim en stund fordi jeg fikk jobb i SINTEF Materialer og kjemi. Til sammen ble jeg nesten 20 år i Trondheim og underveis rakk jeg å treffe min mann og få en sønn. I 2005 flyttet familien til Sola i Rogaland. Der jobbet jeg først flere år med produktutvikling i Lærdal Medical.

70


Så gikk jeg over til å jobbe med digitalisering i olje og gassnæringen i det som nå heter Norsk Olje og Gass. Vi trives godt i Sola og bor i eget hus nær Hafrsfjord. Der bor vi midt i “jordbærland”. De lokale jordbærbøndene kappes om å få sesongens første bær i salg. Sønnen min går nå i 2. klasse på videregående og er nok snart på vei ut av redet.

HVORFOR SØKTE DU STILLINGEN? Det var litt tilfeldig at jeg kom over stillingen, men jeg fikk et tips om den. Jeg har fulgt litt med på vannkraftsektoren over lang tid, med både mann og svigerfar i bransjen. Dessuten har jeg vært styreleder i min manns firma som er leverandør til bransjen. Gjennom dette arbeidet har jeg fått et generelt godt inntrykk av næringen. Energisektoren er en veldig viktig bransje for landet, det har vi særlig fått kjenne på de siste årene. Jeg har hørt gode ting om Sira-Kvina som selskap, og jeg tror at veldig mye av den erfaringen jeg har fått med meg fram til nå kan være nyttig å ta med meg inn i stillingen som teknisk sjef. Siden jeg ikke har jobbet direkte i vannkraftsektoren selv, så har jeg uten tvil mye å lære, men jeg håper og tror at jeg

kan bringe med meg nye impulser som kan bidra inn sammen med all den kompetansen som er her fra før. Jeg ser fram til å jobben sammen med flinke og dedikerte fagfolk.

HVA GJØR DU NÅR DU IKKE ER PÅ JOBB? Jeg liker meg godt i naturen. Vi har hytte på Seljestad og bruker fjellet der så ofte vi kan. Jeg synger også i kor og spiller jevnlig tennis. På grunn av en fotballspillende sønn bruker jeg også en del tid på å være supporter. I tillegg kan jeg kose meg godt med et strikketøy eller en god bok.

HVA SKAL DU GJØRE I SOMMERFERIEN? Av naturlige grunner har vi hatt Norgesferie de siste 2-3 årene. Det har vært flotte ferier sammen med venner og familie. Men i år er planen å reise til Danmark for å feriere sammen med familie. Favorittferien er nok å sykle i Frankrike fra sted til sted, men det får vi spare til et annet år.

71


N Y E I 2021

ANSIKTER

ARNFINN SKEIE (43)

72

FRØYDIS KVINEN (30)

Stilling: Fagansvarlig Telecom Bosted: Eiken

Stilling: Ingeniør Produksjon Bosted: Runtleneset

JOHN MARIUS OUSDAL (44)

JONAS TVEIT HINNA (26)

Stilling: Vedlikeholdsleder Elektro Bosted: Nesset

Stilling: Ingeniør Produksjon Bosted: Tonstad


KRISTIAN TRONSTAD (41) Stilling: Kraftverkstekniker i Tonstad kraftverk Bosted: Tonstad

MADS IVARSON (26)

OLE KJÆRLAND OLSEN (27)

TOMMY NETLAND (32)

Stilling: Ingeniør Produksjon Bosted: Tonstad

Stilling: Kraftverkstekniker i Tonstad kraftverk Bosted: Josdal

VEGARD NETLAND (27)

VIDAR AUNE (43)

Stilling: Vikariat i Tonstad kraftverk Bosted: Tonstad

Stilling: Avdelingsingeniør Telecom Bosted: Stavanger

Stilling: Ingeniør Produksjon Bosted: Tonstad

73


Vegard Netland i full sving med bytte av nedre glandpakning. 74


PRODUKSJON + VEDLIKEHOLD = TEAMWORK

I uke 8 var det planlagt rutinemessig kontroll av løpehjulet på aggr.5 i Tonstad kraftverk. Dette løpehjulet har problemer med en halvskovl som det utvikler seg sprekk i. I samme stopp skulle det byttes glandpakninger både oppe og nede på ledeskovler. I starten av uke 7 tok produksjon kontakt og luftet muligheten for å fremskynde jobben en uke, sett i sammenheng med pris og tilsig. Prioriteringer ble gjort om og kraftverksteknikere i Tonstad kraftverk og mek.avd stod klar da Aggr. 5 ble stoppet torsdags morgen. En god gjennomgang av jobb med tekniske tegninger og ROS ble gjennomført før jobben ble iverksatt. Alle jobbene ble gjennomført til 20 i stil og et som alltid godt samarbeid mellom produksjon og vedlikehold var et faktum. Aggregatet ble klart til avtalt tid fredag kl 15.00 og helgen kunne bare komme.

75


1

2 76

3


4

1. LFSV ble utpekt, vannvei ble sikret og tømt. 2. Halvskovl. 3. Løpehjul. 4. Øvre glandpakning blir byttet. Kristian Tronstad, Geir Josdal, Johannes Christensen og Kjell Berntsen. 5. Sprekkontroll av løpehjul ved Runar Ousdal.

5 77


Pensjonistforeningen har arrangert mange turer og utflukter. I 2018 var de på tur til Alta. Her er pensjonistene på vei ut i elvebåt på Altaelven (Kautokeinoelven). 78


PENSJONISTFORENINGEN I SIRA-KVINA

79


SIRA-KVINA KRAFTSELSKAPS PENSJONISTFORENINGS HAR TIL FORMÅL Å: ivareta medlemmenes felles interesser på det sosiale, kulturelle og økonomiske område opprettholde samholdet mellom pensjonister og yrkesaktive i Sira-Kvina kraftselskap være medlemmenes fellesorgan når det gjelder henvendelser til og fra kraftselskapet MEDLEMSKAP Er du 62 år eller mer kan du og ektefelle bli medlem Forsetter du i arbeid etter nådd pensjonsalder kan du bli medlem Medlemmene betaler en årlig kontingent som fastsettes av årsmøtet. For tiden kr. 150,. pr. person AKTIVITETER Foreningen avholder regelmessige møter – orienterings- og temamøter. Normalt to til fire ganger i året. Det sendes ut innkalling Foreningen arrangerer turer, teater- og revybesøk. Dette er et lite utdrag fra viktige punkter i pensjonistklubbens vedtekter. D E T H A R N E T T O P P VÆ R T Å R S M Ø T E O G NYTT STYRE FOR KOMMENDE ÅR ER: Finn Roy Bakken Widar Solstad Asbjørn Ousdal Liv Jensen K O N TA K T NB! Du vil gjerne være med i foreningen, men du hører ingenting fra oss. Da kan du kontakte oss som følger: Mail: finnroy.bakken@gmail.com Ring: 913 80 335 eller ring Sira-Kvina – 38 37 80 00

Vi skal etter beste evne forsøke å tilfredsstille de målene som er nedfelt i vedtektene, og klarer vi det sammen med dere som medlemmer håper vi på et interessant og aktivt år. Forrige styre har gjort en aldeles glimrende jobb. De avsluttet sin styregjerning med å bestille tur til Bornholm i Danmark til høsten. Turen gjennomføres 28. august - 3. september 2022 med Risdal Touring (buss). Etter at vi har hatt styremøte 07. mars vil vi sende ut informasjon til

80

dere om denne turen, og ev. andre lokale turer. Vi planlegger å gjøre dette innen 01. april. Dagens pensjonister er normalt spreke, vitebegjærlige, oppdaterte, sosiale, faglig sterke, en ressurs i nærmiljøet, reiselystne og har normalt en bra økonomi. Dette er et GODT utgangspunkt for at vi kan «være gode lagspillere, ha det gøy sammen og leve det GODE liv!


GLIMT FRA PENSJONISTTURENE

81


Full fest!

Familien Skregelid har til sammen 117 års fartstid i Sira-Kvina.

82

“Detta ska eg eda.”


HØSTFESTEN KLAFFET MED GJENÅPNING Høstfesten 2021 traff på en gledens dag. Gjenåpning av landet ble annonsert samme dag. Selv om åpningen offisielt var dagen etter, så tjuvstartet vi feiringen med god mat, drikke og en aldri så liten svingom i kjelleren. På menyen sto følgende: Forrett:

Tortillalefse med spekeskinke

Hovedrett:

Reinsdyrsteik med fløtepoteter og wok grønsaker

SEKS JUBILANTER FRA 2020: 25 år Inger Elin Lindeland Geir Åsbjørn Ovedal Svein Petter Ousdal Espen Omlid 30 år Sigve Skregelid

Dessert: Stort utvalg i små skåler med diverse søtsaker

40 år Per Eiesland

De siste årene så har det vært en veldig tilfeldig sammenheng mellom fyllingsgraden i Sira-Kvina og antall påmeldte på høstfesten. Heldigvis stemte ikke deltagelsen på festen med fyllingsgraden denne gangen. For orden skyld var fyllingsgraden 39%, mens vi var hele 78 stk. på høstfest.

TO JUBILANTER 2021

Siden det ikke ble høstfest i 2020 så hadde vi hele 8 jubilanter.

25 år Thor Jørgen Tjørhom 30 år Torunn Eiesland Fire av jubilantene var til stede på festen for å motta heder, ære og gaver.

Thor Jørgen Tjørhom (f.v.), Sigve Skregelid, Svein Petter Ousdal og Inger Elin Lindeland var festens jubilanter. Tradisjonen tro hedret direktøren jubilantene med taler og overrekkelser.

83


E T H E LT L I V I SIRA-KVINAS TJENESTE

Tekst og foto: Tor Sindre Tjomlid

84


85


86


I juli 1965 ble Per Magne Sinnes (74) ansatt i Sira-Kvina. 56 og et halvt år senere hadde han sin aller siste arbeidsdag.

– Det har gått så fort, du vil ikke tro hvor fort det har gått, fastslår Sira-Kvina-veteranen når vi treffer han hjemme på Sinnes. Ingen kan skilte med lengre fartstid i selskapet, men mest av alt er han takknemlig for jobben og tilliten han har hatt gjennom alle årene. – Jeg fikk den beste jobben jeg kunne få. Det har vært helt utrolig. Miljøet i Sira-Kvina har vært som en stor familie for meg. Men det var litt tilfeldig at han endte opp i kraftbransjen. – Det var egentlig bilmekaniker jeg skulle bli, og jeg jobbet som bilmekaniker et års tid i Sandnes før jeg startet i Sira-Kvina. For ryktet om gode jobbmuligheter hjemme i Sirdal nådde Per Magne og mange andre utflytta sirdøler da anleggsmaskinene rullet inn i dalen. – Vi fikk høre at det kom til å bli anleggsarbeid i 20 år fremover, og da bestemte jeg meg for å reise hjem igjen.

SEISMIKK Sommeren 1965 jobbet han sammen med noen svensker hvor oppdraget var å finne morene som skulle benyttes til å bygge dammene. – For å undersøke undergrunnen brukte de seismikk – noe jeg aldri hadde hørt om. De skjøt, og min oppgave var å montere geofoner som registrerte rystelsene, forklarer Sinnes. Hele sommeren gikk med til denne aktiviteten. – Og på høsten gravde jeg sjakter for hånd på Roskrepp. Det påfølgende året startet arbeidet med selve byggingen av dammene på Roskrepp, Homstøl og Nesjen. – Da var jeg damkontrollør. Jeg leste i boka og så til at arbeidet ble utført etter planen. Jeg husker jeg

hadde 12 timers skift den gangen. På vinterstid, da det var lite å få gjort ute i felten, bidro Per Magne Sinnes som hjelpemontør i Tonstad kraftverk, som var det aller første kraftverket som ble bygget. – Der var jeg med på monteringen helt fra bunnen av. To vintre bidro jeg med dette arbeidet, minnes Per Magne Sinnes.

NY STILLING Rundt 1970 fikk han ny og fast stilling i Sira-Kvina. Frem til den tid hadde han kun jobbet på kontrakter. – Det var Schjelderup som ansatte meg. Det skjedde i lukehuset på Roskrepp. Han sa der og da at jeg skulle bli damvokter, og det har jeg vært helt frem til jeg sluttet 30. november i fjor. Enkelt forklart har arbeidsoppgaven vært å passe på dammene og hele reguleringsanlegget. – I Sira-Kvina-anlegget er det cirka 50 små og store demninger. Eksempelvis har jeg drevet med deformasjonsmålinger av Svartevannsdammen, hvor jeg har fulgt med på bevegelsene i dammen. I tillegg har jeg passet på alt fra bekkeinntak til terskler og regulering av luker. Landmålinger har jeg også gjort mye av, nevner Sinnes. Selv om tittelen og arbeidsoppgaven har vært den samme, har arbeidsmetodene endret seg kraftig gjennom årenes løp. – I starten måtte jeg gå på ski da jeg skulle lese av vannstand og regulere luker. Det var ikke noe snøskuter på den tiden, så jeg måtte gå flere mil for å utføre jobben. Men for meg var dette det beste jeg kunne gjøre, det var egentlig en betalt hobby, siden jeg var veldig aktiv som skiskytter og langrennsløper, forteller Per Magne Sinnes. Etter hvert ble snøskuter tatt i bruk, og få, om ingen, har lagt bak seg flere mil på skuter enn Per Magne. – Kjapp hoderegning tilsier at jeg har kjørt distansen Lindesnes-Nordkapp 45 ganger, humrer han.

87


88


I løpet av de 56 årene i kraftbransjen registrerer Per Magne at mye har endret seg. – Mye har vært positivt, men dereguleringen av kraftmarkedet i 1991 synes jeg ikke har vært bra. Kort forklart har fokuset endret seg fra at vi før 1991 skulle produsere strøm, mens man nå skal produsere penger.

FRITT For det meste har Per Magne utført arbeidsoppgave alene, men tidvis også i tett samarbeid med hydrolog Ivar Skregelid. – Ivar og jeg har alltid drevet med snømåling og

vannmåling sammen. På det meste har vi målt 5,2 meter snø på Auråhorten ved Svartevannsmagasinet, opplyser Per Magne mens han kikker i arkivet sitt. Hensikten med snømålingen har hele tiden vært å beregne hvor mye vann som til slutt vil havne i magasinene. – Da sjekker vi meter for meter hvor mye vann snøen inneholder, forklarer Per Magne. De seneste 10 årene har han jobbet tett med Jon Ovedal, som overtar damvokter-stillingen. – I det store og hele har jeg hatt det veldig fritt og greit. Jeg har hatt verdens beste jobb, men man må virkelig like å være ute i denne jobben, for det er ikke bare solskinnsdager, påpeker han.

89


ENGASJERT Selv om Per Magne har hatt verdens beste jobb er han godt fornøyd med pensjonisttilværelsen. – Ja, jeg har nok å fylle dagene med. Jeg liker å hjelpe folk, om det er å måke for noen eller hente sauer ned fra fjellet. Og så driver jeg fortsatt Fjelljegeren, og er engasjert i skilaget. Nylig ble jeg IKT-ambassadør for kommunen, der jeg skal hjelpe eldre mennesker med IKT-utfordringer. Fotografering er også en stor hobby for meg, og så har jeg barn og barnebarn som jeg kan tilbringe mer tid sammen med, nevner han. I 2021 vant han for øvrig prisen «Folkets ildsjelpris Vest-Agder» for sitt mangeårige engasjement i Sirdal skilag. Alle som kjenner Per Magne vet at mye tid tilbringes på langrennsskiene. – Heldigvis har jeg fortsatt en god helse. I fjor registrerte jeg 1800 kilometer på langrennsskiene. Jeg er ute daglig, for jeg klarer ikke sitte stille en hel dag, humrer han. På dataen har han registrert alle langrennsturer og gå- og løpeturer i heia, og det er nesten ikke en topp den spreke 74-åringen ikke har vært innom i Sirdal- og Setesdalsheiene. – Jeg liker aller best skiturene østover. Den fineste skituren jeg kan gå er til Gaukhei turisthytte i Bygland, sier han. Men det er neppe en tur for den jevne mosjonist. Tur-retur er det cirka seks mil! Sira-Kvina takker Per Magne Sinnes for sitt rekordlange ansettelsesforhold, og ønsker han masse lykke til videre!

90


91


92


RAPPORT FRA STUDIETUR FOR

P U M P E K R A F T Av: Kaspar Vereide

Som en del av et halvt års studiepermisjon har jeg vært på befaring i Østerrike for å se på nye pumpekraftverk som er under bygging. Det er en stor aktivitet om dagen med flere svære prosjekter. Her rapporteres noen av de mest interessante erfaringene, samt konsekvenser for pumpekraftprosjekter hos Sira-Kvina. Ny stålforet trykksjakt til Rodund pumpekraftverk (200 MW).

93


INNLEDNING Norge og Østerrike har mange likheter. Begge er fjelland med skikkelig vinter og lange skitradisjoner. Begge har en stor turistnæring, og begge har betydelige vannkraftressurser. En ulikhet mellom oss er tilknytting til Tyskland. Østerrike er naboland til Tyskland og har betydelige inntekter både fra turisme og vannkraftutveksling. Norge er lenger vekk og det er dyrere å komme seg hit. Vår del av kaka er dermed mindre. Tilknytningen gir også utslag når det kommer til pumpekraftverk. Østerrike har per idag hele 24 pumpekraftverk, mens Norge har 10 stykker. I Østerrike driftes disse primært for å levere effekt og energilagring til Tyskland. I Norge driftes de primært for å pumpe flomvann i smelteperioden på våren. Østerrike har nå fire ytterligere pumpekraftverk under bygging. Som en del av min studietur besøkte jeg tre av disse.

RODUNDWERK I (200 MW) - DIREKTE TILKNYTTING TIL TYSKLAND Rodundwerk I er et eksisterende pumpekraftverk fra 70-tallet. Dette ble bygget sammen med en direkte nettforbindelse til Tyskland, og med en krafthandelsavtale mellom Østerrike og Tyskland. Dermed kan dette pumpekraftverket operere uavhengig av det Østeriske markedet og leverer direkte til Tyskland. Eieren, Illwerke, er eid av delstaten og har omtrent 2000 MW total installert kapasitet i sine kraftverk, deriblant flere pumpekraftverk, blant annet det verdenskjente Kops II. Modellen med statlig eierskap men direktetilknytting til Tyskland er kanskje noe Sira-Kvina kan vurdere.

Gravemaskin som brukes til dambygging for Kütai II. Denne er på 140 tonn og er kjøpt og importert av kraftverkseier direkte fra USA. Skal videreselges etter prosjektet er ferdig, kanskje noen er interessert?

94


K Ü TA I I I ( 1 3 0 M W ) M E D 2 5 K M TUNNEL, 113 METER HØY DAM OG 1 4 0 T O N N S G R AV E M A S K I N E R . Det største prosjektet vi besøkte, Kütai II, har en totalkostnad på over 9 milliarder kroner på grunn av 25 km med tunneler og siden det bygges en ny 113 m høy fyllingsdam som gir 31 mill. m3 vannvolum. Installert kapasitet er kun 130 MW. Til sammenligning utreder vi i Sira-Kvina en ombygging av Roskrepp kraftverk til pumpekraftverk som vil gi 50 MW til rundt 150 mill.kr og her får vi nesten 700 mill.m3 vannvolum i Roskreppfjorden. Dette viser at kraftmarkedet og investeringsviljen er noe anderledes i Østerrike.

Sugerørslukene til Kutai II som integreres i sugerøret. Fin og kompakt løsning.

95


Damstedet for Kutai II. Herfra ser de 140 tonns gravemaskinene litt mindre ut. Det er en steinfyllingsdam, hvor de kverner sprengstein til tettekjernen i dammen. V-dal som gir lite vannvolum for pengene sammenlignet med Norge, er typisk for Østerrike.

96


97


Bygging av kraftstasjonshall til Tauernmoos pumpekraftverk. Hengen sikres med forspente lisseanker, fjellbolter og sprøytebetong. Til sist kommer det en indre takbue lignende som i Sira-Kvina sine kraftverk.

TA U E R N M O O S ( 1 7 0 M W ) B Y G G E S AV J E R N B A N E V E R K E T Dette pumpekraftprosjektet eies og bygges av det Østeriske jernbaneverket (Österreichische Bundesbahnen, ÖBB). I Østerrike har jernbanen tradisjon for å eie og drifte egen kraftforsyning og maskinene leverer derfor med 16,67 Hz. Utenfor kraftverket står en frekvensomformer som kan transformere til 50 Hz i perioder med overskuddsproduksjon. Jernbanen selv bruker omtrent 1,9 TWh per år og får sin forsyning fra flere kraftverk. Anlegget bygges med to reversible Francisturbiner på 85 MW. Prosjektet ble startet i 2007 og skal nå 98

ferdigstilles i 2026. Det er altså ikke kun i Norge at det tar tid å utvikle kraftverksprosjekter. Akkurat nå jobbes det med selve kraftstasjonhallen og vi var heldige å få gjennomføre befaring mens arbeidene pågikk.


Modellforsøk av flomløp med luker i Vassdragslabben til ETH Zürich.

VA N N K R A F T K O N F E R A N S E PÅ E T H Z Ü R I C H Som en del av studieturen var jeg også på en vannkraftkonferanse i Sveits. Her ble alle fordelene med pumpekraft i det grønne skiftet diskutert. Men de har ett hovedproblem; Tyskland og Sveits har ikke mer potensiale å bygge ut. Arealet er brukt opp eller vernet. Samtidig skal atomkraftverk og kullkraftverk fases ut iløpet av de neste årene, mens vind og sol skal overta. Dermed er det opp til nabolandene å levere pumpekraft. Østerrike bygger. Og jeg tror også vi i Norge bør bygge. Sira-Kvina har jo nylig fått en 1400 MW direkteforbindelse til Tyskland som går en del raskere enn Kiel-ferja.

99


100


AV S L U T N I N G : M U L I G H E T E R F O R P U M P E K R A F T I S I R A - K V I N A Det er tydelig at det er et marked for pumpekraftverk i Europa, men det er i stor grad kun Østerrike som bygger nye anlegg. Hovedbegrensningen for nye Norske pumpekraftprosjekter er tilkoblingen til det Europeiske kraftnettet. Dersom det kommer flere kraftkabler kan det muligens utløse flere pumpekraftprosjekter også her til lands. Da ligger Sira-Kvina strategisk plassert i «cable corner». Modellen fra Østerrike med dedikert direktetilknytting til Tyskland og egen krafthandelsavtale er også interessant.

Per i dag har Sira-Kvina allerede tre aktive pumpekraftprosjekter; (1) nye løpehjul og startutrustning på Duge pumpekraftverk, (2) ombygging av Roskrepp kraftverk til pumpekraftverk, og (3) nytt reversibelt pumpeaggregat til Tjørhom kraftverk. Prisprognosene som har kommet etter at NorLink-kabelen kom i drift viser at alle disse tre prosjektene muligens er realistiske. Det blir derfor spennende å se hva fremtiden bringer.

101


5 PÅ GATA

H V O R D A N HAR K O R O N APAN DEMIEN PÅV I R K E T DEG ?

Koronapandemien har ført til mindre tid sammen med familie og venner, og at en i alle sammenhenger må tenke seg om «to ganger» i forhold til det meste. Under pandemien har jeg savnet den sosiale biten, de begrensningene som er både i fritid og i jobbsammenheng. Når pandemien er over, vil det nok bli mer småturer. Det blir greit å kunne reise til Danmark (på hytta) når det måtte passe. Det er et treffsted for familie og venner for oss.

T HO R J Ø R G E N TJØ R H OM

Stedlig ansvarlig for kontrollanleggsprosjektet

AL EKSAND E R H I O R T H K LI P P E N B E R G Energioperatørlærling i Åna-Sira

Da pandemien startet og skolene for første gang ble stengt ned, og vi startet med hjemmeskole, lærte jeg meg å sette pris på å stå opp tidlig og gå på skole og møte venner. Det å ha fri hver dag og ha hjemme undervisning gikk merkbart ut på humøret. Så da jeg begynte i Sira Kvina ble hverdagen mye kjekkere og endelig noe å se frem til igjen. Det jeg har savnet mest under koronapandemien må være å miste litt av friheten jeg hadde

102

sett frem til da jeg fylte 18 år. Så da myndighetene bestemte seg for å innføre skjenkestopp, forbud mot utenlandsreiser og nesten sette stoppe for alle sosiale arrangementer, så må jeg si at jeg ble irritert. Om pandemien noen gang tar slutt, håper jeg å få til en utenlandsreise sammen med noen venner. Hvor vet jeg enda ikke, men sikker er jeg på at det ikke blir enda en Norgesferie.


Det som har påvirket meg mest under pandemien, er nok begrensningene som har vært i kontakt opp mot familie og nære. Også begrensingen i muligheten for å kunne reise har vært spesiell. Det har vært en tankevekker å se hvor liten verden er, og hvor fort ett virus kan spre seg globalt og påvirke oss alle.

JO HN MARIUS OUSDAL Vedlikeholdsleder Elektro

Bruk av hjemmekontor var noe jeg var vant med fra min tidligere arbeidsgiver før koronavisruset gjorde seg gjeldende, så den overgangen gikk fint. Men det var litt spesielt å gå fra Lyse til Hydro midt i en pandemi, der opplæringen man fikk var digital, og en i starten kun hilste på nye kolleger via Teams. Selv om jeg trives godt i eget selskap, og ikke så fort lider av brakkesyken, så har det vært godt å begynne i Sira-Kvina og

Koronapandemien var verst i begynnelsen da vi ikke visste så mye om den, men ellers har vi vel vært heldige her på Tonstad.

I NGER ELIN LIN DELAND Regnskapskonsulent

Jeg har holdt meg mye på Tonstad og har vært på jobb på kontoret hele tiden. Det har til tider vært lite folk på kontoret da mange har sittet på hjemmekontor. Har jo savnet kollegaer, så det er veldig bra at de nå er tilbake. Jeg har også barn som har flyttet ut, men som likevel har vært mye hjemme pga. digital undervisning på skolene. Synes det er

treffe kolleger fysisk igjen. Jeg tror nok også at vi er heldige som bor der vi bor når en ser på hvilke muligheter vi har rundt oss. Også under en pandemi. Det er ikke alle som er like privilegerte som oss med tanke på nærhet til naturen. Vi har for øyeblikket ingen konkrete reiseplaner, men tenker at det fort blir noen turer på guttenes premisser. Monika har nær familie både i USA og Polen som hun ikke har hatt mulighet til å treffe siden pandemien begynte, så hun ønsker å besøke de. For min egen del er jeg i dialog med en tidligere kollega i Lyse/ Hydro angående en lengre padletur. Vi har tidligere hatt turer både i Sverige og Finland, men de siste årene har bygging av Lysebotn 2 og korona kommet i veien. Håpet er at vi kan få til en tur til høsten.

verst for ungdommene som går glipp av mye i studietida si. Jeg har savnet mest det å kunne reise og gå på forskjellige arrangementer og treffe flere folk. Det blir herlig å slippe å forholde seg til 1 meters regelen og slippe å gå med munnbind. Jeg har ikke noen konkrete reiseplaner ennå, men tenker at nå er det snart klart for å reise til utlandet igjen og det blir veldig bra.

R O LV G U D D A L

Fagleder VTA/Konstituert Teknisk sjef

Pandemien har redusert reisevirksomheten til et minimum både i jobbsammenheng og privat. Digitale møter og bruk av teams har vi blitt gode på. Ellers vil jeg si at vi er heldige som ikke bor i en storby, de har merket pandemien bedre.

Det har vært utfordrende når hele husstanden har hatt hjemmeskole og hjemmekontor, og når viruset har truffet oss eller vært i nærkontakt med en av oss. Uten tvil er det å reise jeg savner mest, så nå har jeg planer om en tur til Liverpool og Russland før sommeren.

103


104


OPPG R A D E R I N G AV S UG E R Ø R S L U K ER Tekst: Gro Helene Tonstad

I Åna-Sira har det den siste tiden pågått en omfattende jobb med å demontere sugerørsluker. Sugerørslukene har blitt sendt med spesialtransport til Steis på Tonstad for sandblåsing og maling.

Forberedelse til jobben startet i desember 2021. For å få ut sugerørslukene måtte det sages opp 4 meters dører inn til verkstedet og til sugerørgalleriet i stasjonen. Det ble laget rekkverk slik at det kunne jobbes sikkert når lukene skulle på plass igjen, og det ble boret og montert nye forankringspunkter i taket for å kunne løfte lukene. Sugerørslukene ble deretter demontert og fraktet til Steis for sandblåsing og maling.

GODT TEAM-ARBEID Terje Bjunes har vært prosjektleder for jobben og forteller at jobben har gått som planlagt.

- Vi har hatt fullt fokus på sikkerhet under utførelse av jobben, bemerker Terje.

PÅ H Ø Y T I D Sugerørslukene hadde behov for en oppgradering, men foreløpig er det kun to av de fire lukene som har blitt sandblåst og malt. Når de to siste blir tatt er ennå ikke avgjort. - Grunnen til at vi tok disse lukene nå, var på grunn av mye rust på selve lukene. De hadde morkne og utette pakninger, og bolter som nesten hadde rustet bort, så det var på tide å gjøre denne jobben, forteller Terje.

- Jeg har hatt med meg en flott og kreativ gjeng fra mekanisk verksted, noe som gjorde at denne jobben gikk over all forventning. Jeg fikk i tillegg god hjelp fra stasjonsbetjeningen i Åna-Sira, poengterer Terje. Risikovurdering er en viktig del av slike jobber, og prosjektet startet med en gjennomgang av HMStiltak og SJA (Sikker Jobb-Analyse).

105


106


107


1

G L I M T

F R A

VERNERUNDER Så er de fleste årlige vernerunde i våre anlegg gjennomført for 2021. På vernerundene går man over hele anlegget, og ser både på kjemikalier, rømningsveier, maskiner og arbeidsutstyr, orden og ryddighet, sikringsanordninger og på anlegget i seg selv. Rundene er omfattende, og funn blir registrert og fulgt opp i avvikssystem. Både ledere og verneombud gjør en god og viktig jobb for at våre anlegg og arbeidsplass skal bli stadig sikrere.

108

1.

Stig Tjomlid går gjennom SJA for jobb på kuleventil ved Duge kraftverk.

2.

Jonny Biktjørn tester rehabilitert sugerørsluker i Åna-Sira.

3.

Lene Bjunes Røe er Sira-Kvinas nye hovedverneombud. Her er hun på vernerunde i Åna-Sira med avtroppende HVO Bjørn Egenes.

4.

Orden i kjemikalieskapet på mekken!

5.

Per Henning Knabenes, Stein Ivar Sinnes og Jarle Larsen på vernerunde i Tonstad kraftverk.

6.

Ørjan Josdal og Stig Tjomlid i turbinkjelleren i Duge kraftverk.

7.

Anstein er fornøyd med liften på Solhom.


2

3

4

5

6

7

109


110


F L E K S I B I L T E T

OG ER AVGJØRENDE De to siste årene har vært svært spesielle for kraftbransjen og representerer hver sin ytterlighet. Lav pris det meste av 2020 og ekstremt høy pris i 2021. Sira-Kvina har lykkes svært godt med å utnytte mulighetene dette gir, takket være dyktige og fleksible ansatte.

LOKALKUNNSKAP OG FLEKSIBILITET - Sira-Kvina anleggene er en av de beste vannkraftreguleringene i landet. Det hjelper imidlertid lite dersom man ikke har mennesker som kan drifte og utnytte anleggene og vannressursene, forteller adm.dir. Gaute Tjørhom. Sira-Kvina organisasjonen holder til nær vassdragene og har mye lokalkunnskap som gir merverdi. - Vi har sannsynligvis det mest fleksible kraftselskapet i landet og det har virkelig gitt uttelling de to siste årene, påpeker Tjørhom. Han illustrerer dette med noen eksempler.

SVIMLENDE SUMMER Sira-Kvina har et måltall som fokuserer på at kraftselskapets tilrettelegging skal bidra til at eierne er i stand til å oppnå høyere gjennomsnittlig pris for sin Sira-Kvina kraft, enn gjennomsnittlig “spot” pris. - For 2021 ble resultatet 8,8 % høyere pris. Det er vi i Sira-Kvina som bidrar med lokalkunnskap,

og tilrettelegger slik at det er mulig å oppnå slike fantastiske resultater, beretter Gaute Tjørhom. I 2021 produserte Sira-Kvina hele 8,6 TWh. Verdien av dette med gjennomsnittlig “spot” pris, utgjør 6,5 milliarder kroner. - Vår tilrettelegging gjorde det som nevnt mulig for eiene å innkassere 8,8 % ekstra. I penger utgjør dette svimlende 570 millioner kroner ekstra, som er 1,5 ganger det det koster å drifte Sira-Kvina et helt år, poengterer direktøren.

REVISJONSPLANER Hvert år utarbeider Sira-Kvina gode revisjonsplaner ut fra det prisbildet man ser for seg fremover. Når det nærmer seg starttidspunktet for arbeidene er ofte prisbildet et annet enn det vi la til grunn få måneder og uker tidligere. Da utnytter Sira-Kvina sin fantastiske fleksibilitet og endrer planene. I 2020 var strømprisene svært lave. Til tider lønnet det seg ikke å produsere i det hele tatt. Dette ble utnyttet i damprosjektet på Homstøl. Man tappet ned

111


magasinet og fikk plastret hele vannsiden av dammen uten at det kostet en krone i magasinrestriksjoner. - Etter opprinnelig plan skulle denne nedtappingen skjedd sommeren 2021. Tenk hva det ville ha kostet med de strømprisene vi hadde da. Et genialt trekk av de involverte som jeg neppe tror ville skjedd hos særlig mange andre dameiere, understreker Tjørhom.

MEDALJENS BAKSIDE I 2021 skapte Sira-Kvina en merverdi på nesten 80 millioner kroner ved at større jobber enten ble flyttet, eller forsert slik at utetiden ble kortere. I tillegg har vi internt personell med mye kunnskap og erfaring som gjennomfører arbeidet svært effektivt med kortest mulig utetid. - Medaljen har imidlertid en bakside. Vår høye fleksibilitet betyr ofte ekstra arbeid, lange dager og

De ansattes fleksibilitet, kompetanse og formidable innsats ble feiret med kake.

112

endring av ferie og fritid for involverte, erkjenner Gaute Tjørhom. Han ønsker takke alle ansatte for den velvilje og innsats de bidrar med.

D E M O N S T R A S J O N AV D Y K T I G H E T Varierende og uforutsigbare strømpriser er en fordel for Sira-Kvina. - Det gir store utfordringer, men også fantastiske muligheter som vi kan utnytte til å demonstrere vår dyktighet, erklærer Gaute Tjørhom. - Vi kan virkelig være stolte av den jobben vi har gjort for å skape verdier for landet vårt!


“- Vi kan virkelig være stolte av den jobben vi har gjort for å skape verdier for landet vårt!”

113


Alle monner drar.

Alle kjøra ikkje likt

H Æ SJ TÆ G G

Arvid med dress fra 80-tallet. “Liga goe”

Kor blei vannet av? 114


Thumbs up

Massasje er en viktig del av HMS-arbeidet

S I R AK V I N A

Bamseklem

115


Det leida på

Michelin-restaurant avdeling Solhom

Någen bruge møje vann når dei vaske

H Æ S J TÆ G G

116


T U R B INTROLLETS FØDSEL

S I R AK V I N A

117


Strike a pose

H Æ S J TÆ G G

118


En tilfeldig drøs i ei steinrøys.

S I R A K V I N A

Toppmøte på aggregat 1 Tjørhom

119


Måleskap damkrone

H Æ S J TÆ GG

120

S I R A K V I N A


121