Konserveringsrapport

Konservering av murmalerier, Nils Krantz i NygĂĽrd skolen 31.01. - 22.06.2017

Jovana WolďŹ&#x20AC; Malerikonservator NKF-N Spesialisering i veggmaleri og malt trevirke Vik 105 5643 Strandvik +47 47 28 50 56 jovana@wolďŹ&#x20AC;-konservering.no

Innhold Del 1 Tekstdokumentasjon

1 Objekt Data

2 Innledning

3 Historikk 3.1 Bygningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Nils Krantz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 2 3

4 Beskrivelse 4.1 Arkitektur . . . . . 4.2 Maleriene . . . . . 4.2.1 Lokalisering 4.2.2 Størrelse . .

. . . .

4 4 4 4 5

5 Undersøkelse 5.1 Kunstnerisk teknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Sammenligninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Skadeårsak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 5 7 9

. . . .

6 Tilstand

7 Tiltak

8 Ytterlige tiltakk

9 Kilder

10 Plan 10.1 Etasje 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.2 Etasje 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 15 16

Del 2 Fotodokumentasjon

Jovana Wolff Malerikonservator NKF-N Spesialisering av veggmaleri og malt trevirke

Vik 105 5643 Strandvik mobil: +47 47 28 50 56 epost: jovana@wolff-konservering.no

Del 1 Tekstdokumentasjon

epost: jovana@wolff-konservering.no Internett: www.wolff-konservering.no

Kontonr.:3530 26 79434 Org.nr: 813472252MVA

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

1 Objekt Data Objekt

Gnr. 164, bnr. 925 «Nygård skole»: 11 murmalerier

Lokalisering

Trappeoppgang

Kunstner

Nils Krantz

Datering Teknologi

1926 Seccoteknikk på tørrpuss

Størrelse

11 felter mellom 1,48m x 1,58m (b x h) og 2,50m x 2,40m

Eier

Universitetet i Bergen

Bilder Arkivert

Jovana Wolff (hvis ikke annet er oppgitt) Jovana Wolff, Siri Meyer (UiB)

2 Innledning Trappeoppgangen i Nygård skole er utsmykket med 11 store malerier, utført av maleren Nils Krantz i 1926. Overflatene viser noen større og mindre skader. Universitetet i Bergen tok derfor kontakt med Wolff Konservering for å vurdere muligheten for en konserveringsfaglig behandling. Studenter og ansatte har vist positivt engasjement rundt konserveringstiltaket, stilte spørsmål og benyttet anledningen til å snakke om kunst i Bergen, kunst generelt og om innholdet i bildene. En ung somalisk kvinne var for eksempel svært overrasket over at livet i Norge for 90 år siden var så enkelt som i Somalia - at mennesker også her i landet har arbeidet uten maskin for ikke lenge siden.

3 Historikk 3.1 Bygningen Skoleanlegget er tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel (1877-1962) og ble oppført mellom 1918 og 1925. Veggmaleriene ble malt i 1926 av maleren Nils Krantz (1896-1954). Bygningen var i bruk som folkeskole fram til 1960 og som ungdomsskole fra 1960 til 1985. Fra 1985 har bygningen hatt sin nåværende funksjon som innføringssenter for fremmedspråklige. I 1987 flyttet også Griegakademiet inn, som nå disponerer halve

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

bygningen. Kommunen har nå solgt hele bygningen til Universitetet i Bergen, og den kommunale skolevirksomheten må derfor flyttes innen 2020. Skolen ble fredet i 1993. Fredningen omfatter også trapperom og korridorer.1

3.2 Nils Krantz Nils Krantz (født 9. juni 1886) ble av både samtid og ettertid betegnet som selve «bergensmaleren». I 50 år var han et levende trekk i bybildet i sin vandring på jakt etter særpregede motiver. Han flanerte omkring i byen med malesaker, fra gater og plasser, til utsiktspunkter, og valgte egenartede og overraskende perspektiver. Han malte ikke bare de karakterfulle by-eksteriørene, men fanget også inn selve atmosfæren, lyset og luften. Bergensbildene er ikke bare av kunstnerisk verdi, men er også verdifulle som illustrasjoner til byens historie.2 Olav Simonnæs skrev i 1956 følgende i tidsskiftet «Kunst og Kultur»: «Det var i oktober 1936, etter at han [Nils Krantz] hadde fylt 50 år, man fikk det helt dekkende inntrykk av hva Nils Krantz betydde som bildende kunstner. (. . . ) Hele 184 arbeider fikk han samlet sammen til en retroperspektiv utstilling i Bergens Kunstforening. En kunne da for det første fastslå én ting: at han var en av det ypperste malere som har levd i Bergen. (. . . ) Det færreste hadde trodd at utstillingen ville virke så rik og variert, so mangfoldig (...)».3 Familien flyttet til Bergen i 1894 da Nils Krantz var 8 år gammel. Han begynte tidlig å male og gikk på malerskole. Som 17-åring reiste han til København og fikk undervisning der. Etter to år kom han tilbake og slo seg ned i Bergen. Hans tidlige bilder er ofte mørke og stemningsmettede landskaper med tydelig innflytelse fra maleren Nikolai Astrup.4 Men fra 1912 endret Krantz´ sitt kunstneriske uttrykk, og bildene fikk en annen fargerikdom og lysfylde. Med første studieoppholdet i Frankrike ble bildeuttrykket forandret i mer modernistisk retning og den kubistiske konstruksjonslære, vilje til forenkling, samt geometrisering ble en base for Krantz kunst. Nils Krantz malte også portretter, stilleben og en rekke vestlandslandskaper fra Sunnmøre, Nordfjord, Voss og Hardanger.5 , 6

http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbylek..., 14.06.2016. Norsk biografisk leksikon (online), 08.06.2017. 3 O. Simonnæs: Vestlandsmaleren Nils Krantz. Kunst og Kultur 1956, s. 87-98. 4 Hus, Oddmund: Hardanger i Kunsten, 2009, s. 118f. 5 Norsk biografisk leksikon (online), 08.06.2017. 6 Sveen, Dag: Nils Krantz, i: Norsk Kunstnerleksikon, b2, Oslo 1983, s.598f. 2

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

4 Beskrivelse 4.1 Arkitektur Bygningskomplekset har flere fløyer arrangert rundt et større og et mindre gårdsrom.7 Veggene består av murt teglstein som utvendig er slammet og malt. Korridorer og vestibyler med flis-, tre- og mursteinsarbeid, samt dekorasjonsmaling, bidrar til et helhetlig interiør. Bygningen er svært lik Sydneshaugen skole som ble tegnet av samme arkitekt.

4.2 Maleriene De 11. feltene i trappeoppgangen er malt på tørr kalkpuss (al secco) direkte på pussoverflaten uten ytterligere grundering. Motivene viser viktige institusjoner i byen, scener fra næringslivet og livet på landet (figur 1-22). Enkelte motiver har en 10,5 cm. bred monokrom lysegrå malt ramme, som er begrenset av en mørk grå konturlinje. Karakteristisk for disse bildene er den forenklede stilen, både i form og farge, med innspill fra kubisme og en gjennomtenkt komposisjon.8 , 9 4.2.1 Lokalisering Se plan som er vedlagt

www.kulturminnesok.no/Lokali..., 14.06.2016. www.bergenbyarkiv.no/bergen..., 14.06.2016. 9 https://nbl.snl.no/Nils, 15.06.2016. 8

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

4.2.2 Størrelse Felt10

Lokalisering i trappeoppgangen se 4.2.1

Størrelse (b x h)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

1. etasje vestvegg 1. etasje vestvegg Mellom 1.og 2. etasje sørvegg Mellom 1.og 2. etasje sørvegg Mellom 1.og 2. etasje sørvegg 2. etasje østvegg 2. etasje vestvegg Mellom 2. og 3. etasjesørvegg Mellom 2. og 3. etasje sørvegg Mellom 2. og 3. etasje sørvegg Mellom 1.og 2. etasje østvegg

1,48 m 1,48 m 1,75 m 2,50 m 1,75 m 1,45 m 1,48 m 1,26 m 1,78 m 1,26 m 1,45 m

x x x x x x x x x x x

1,58 m 1,58 m 2,40 m 2,40 m 2,40 m 1,60 m 1,62 m 2,00 m 2,00 m 2,00 m 1,60 m

5 Undersøkelse 5.1 Kunstnerisk teknikk Murverk og pusslag var synlig i en dyp sprekk i felt 3. (bilde 23) Lag:

Beskrivelse:

0. Murverk

- Rød teglstein (figur 23)

1. Hovedpuss:

2. Finpuss

Bindemiddel: kalk Tykkelse: ca. 3 cm. Farge: lys grå (figur 24) Diameter av sandkorn: ≤ 4 mm (figur 25) Særegenhet: «Kalkspatzen»11 (figur 36) Bindemiddel: kalk Tykkelse: ca. 1-2 mm. Farge: hvit (figur 24) Veldig finkornet karakter

I historisk kalkmørtel finnes det ofte krittholdige innslutninger, såkalte „Kalkspatzen“, engelsk: limepop. Slike CaO-innslutninger oppstår i for raskt lesket kalk. De omdanner seg sakte under CO2 – og H2 O-opptak til Kalsitt. I løpet av denne prosessen øker de i volum.

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Lag: 3. Skisse

4. Malingslag

Beskrivelse: - Særegenhet: spor/avtrykk av murskje (figur 26) Det er godt synlig hvordan kunstneren har overført sin skisse på finpussen. Små svarte prikker tyder på metoden «spolvero» (fra italiensk) (figur 27-28). Ved «spolvero»-metoden blir linjene av skissen (italiensk : «karton») med jevne mellomrom perforert med en spiss gjenstand. Deretter blir kartongen festet på en fuktig pussoverflate. Når dette er gjort, blir kartongen banket med en liten pose, som inneholder kullstøv. Når en siden løfter bort kartongen, danner små svarte prikker konturer av skissen. De svarte prikkene av kullstøv binder seg kjemisk til kalkpussen (karbonatiserer) og blir synlige. I tillegg til spolvero-metoden, er det noen blyantskisser, utført direkte på pussen. (figur 29) - Vannløselig bindemiddel, antakeligvis akvarell eller lim av animalsk opprinnelse. - Oversiktlig utvalg av farger, anvendt ublandet eller blandet med hverandre. Sannsynligvis er følgende farger anvendt: Oker, Terrakotta, Terra di Siena, Brent Umbra, Grønn Umbra, Kromoksid Grønn, Ultramarin, Kobolt blå, Beinsvart. I noen få områder finnes det blandinger med hvitt. Som pur hvit fungerer pussen i seg selv. Fargene er utført med et tynt lag. Bare i skyggeområder er fargene lagt i tykkere lag.

OBS: Hele MALINGSLAGET er svært lett VANNLØSLIG!

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 1: Et stort lerret eller papirstykke med pĂĽtegnet Bergensmotiv. Bradbenken mot RosenkrantztĂĽrnet ca. 1926 http://marcus.uib.no/ins..., 14.06.2017; Foto: Atelier K. Knudsen, eierinstitusjon:Universitetsbiblioteket i Bergen

5.2 Sammenligninger Nils Krantz dekorerte to kafeer i Bergen: Cafe Clou, i Valkendorfsgaten 3. (foto nedenfor) og Parkkafeen, i Torggaten (foto nedenfor). Wolff Konservering har ikke funnet noen indikasjon pĂĽ at nevnte dekor fortsatt eksisterer in situ.

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 2: Cafe Clou, foto: Gustav Brosings samling,1950, eierinstitusjon:Universitetsbiblioteket i Bergen

Figur 3: ParkcafĂ¨en, foto: Atelier K. Knudsen, 1928, eierinstitusjon:Universitetsbiblioteket i Bergen

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 4: Atelier K. Knudsen, 1928, eierinstitusjon:Universitetsbiblioteket i Bergen

5.3 Skadeårsak I hele bygningen er det sprekker i veggene, så vel som i et maleri (felt 3). Sprekkene har oppstått grunnet et nedsunkne fundament under tårnet. På 80-tallet ble det gjort tiltak for å utbedre tilstanden12 Siden den tid har det ikke oppstått nye sprekker, som dokumenterer et tiltak for sprekk-overvåking. (figur 31)13 Tilstanden fra felt 1. i første etasje er svært forskjellig fra de andre maleriene. Det har vist seg mulig å opplyse årsaken; for noen år siden ble en ny ekspedisjon bygget i vestibylen på østveggen. Malerifeltet som var malt på denne veggen, måtte flyttes til vestvegg, inkludert murverket.14 («Stacco a masello»15 ). Ettersom maleriet er lett vannløselig, ble overflaten av feltet skadet når den kom i kontakt med fuktig mørtel. I Begynnelsen av konserveringsprosjektet var det ikke mulig å lokalisere det 11. maleriet (se rapport fra Wolff Konservering: Tilstandsvurdering nygaard skole). Bare i 12

Etter muntlig informasjon fra Per Gundersen, vaktmester ved Bergen kommune. I fremgangsmåten som ble brukt for overvåking av sprekker, ble en metallstift slått inn i veggen på hver side av sprekken. Mellom stiftene ble sprekken oppkittet med puss, 2 cm. tykk. Oppstår det nye skader i pussreparasjonen, kan avstanden måles. 14 Etter muntlig informasjon fra Per Gundersen, vaktmester ved Bergen kommune. 15 Stacco a masello: italiensk uttrykk som beskriver en teknologi for å flytte et veggmaleri, dersom det skulle vise seg nødvendig å overføre det til et annet sted. Maleriet blir skåret av veggen sammen med (deler av) murverk og puss. 13

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

forskjellige kilder var det 11. maleriet nevnt (for eksempel i Norsk biografisk leksikon). I løpet av konserveringen ble 11. feltet oppdaget. Maleriet befinner seg i andre etasje i trappeoppgangen, i et lite rom med glassvegger (figur 54).16 Dette rom ble tydeligvis også bygget etter at maleriet hadde blitt skapet. Det finnes tallrike små sprekk i 11. feltet. Klimaet kan være for tørt i det rommet, som består av glassvegger. De fleste skadene som er observert på maleriene er skriblerier som er utført med ulikt skrivemateriell. I tillegg er det tap av malingslag og puss som følge av belastning etter aktivitet og opphold i trappeområdet. Disse skadene utgjør ingen risiko for malerienes framtid, men påvirker imidlertid estetikken.

6 Tilstand Bortsett fra felt 1. og 3. er resterende malerier og murpuss maleriene er lagt på, stort sett i god tilstand. Pussen binder godt til murverket. Malingslaget er stabilt og smuldrer ikke. Men veggmaleriene har mye overflatesmuss. De vanligste skadene er mindre avflakning i pussen (figur 35) og delvis tap av malingslag (figur 38, 40, 42). I den nedre tredjedelen av maleriene finnes det navn og initialer av studenter. (figur 42, 44). I noen felt vises svinn- eller hårriss. Disse kan oppstå når pussen tørker for rask. De er ufarlige og forstyrrer nesten ikke. Felt 1. (første etasje) er alvorlig skadet. Store deler av maleriet er tapt (figur 1, 46) og malingslaget smuldrer sterkt. Et grønt rektangel er tegnet over hele feltet. Diagonalt i felt 3. finnes det en lang, 0,5 cm. - 3,5 cm. dyp og 0,2 cm. -0,7 cm. bred revne (figur 3, 48). Langs revnen er det løse partier som står i fare for bortfall av materiale. (figur 49). Det ellevte maleriet viser noe av de samme skadene som de andre ti maleriene: støv, tap av malingslag, samt skader i pussen. I tillegg har maleriet flere tynne, lange sprekker ( 1mm), hvor smuss har satt seg inn.

7 Tiltak Alle malerier er tørrenset med svamp «akapad weich» (figur 30). Ytterlige rengjøringsprøver med «3A» (fra italiensk: acqua, acetone, alcol - som betyr vann, aceton og etanol) ga ikke noe resultat. 16

Det var Per Gundersen, vaktmester ved Bergen Kommune, som fant 11. maleriet.

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Etterpå ble malingsflatene og den underliggende pussen utbedret. Pussreparasjoner (figur 33) ble utført med kalkpuss (sand, kulekalk): to lag ved dype hull, ett lag ved grunne hull. Kornstørrelsen er tilpasset eksisterende sandkorn i den opprinnelige/originale pussen. Det er nødvendig å fukte pussen før oppkitting. For minst mulig vannpåføring ble pussen fuktet med ethanol/vann 2:1. Retusjering ble gjennomført i områder med tapt malingslag, vannflekker og pussreparasjoner. Det ble brukt «Hordam aquarell» farger fra «Schmincke» med pigmenter som er alkalibestandig. Utført retusjering er en nyanse lysere og i form av streker (figur 39). «Acqua sporca» (italiensk for «skittent vann») retusjering ble utført i lyse områder i bakgrunnen (figur 40). Felt 1- stort område med tapt malingslag Det var enkelt å fjerne det grønne rektangelet med Aceton. Etterpå ble hele malingslaget konsolidert med pensel, japanpapir og varm harehudlim (figur 53). En omfattende retusjering var uungåelig, da stor områder var utsatt for tapt malingslag. Maleriets dårlige tilstand ødelegger den estetiske helheten av alle maleriene i trappeoppgangen. «Venice Charter» (1964) har vært det etiske grunnlaget for retusjering. «Venice Charter» er en internasjonalt anerkjent retningslinje for bevaring av kulturminner. Retningslinjen fastlegger verdier og framgangsmåte ved konservering av fredede monumenter. I artikkel 9. står det skrevet at konserveringen bør være et unntak. Målet er å bevare og synliggjøre estetiske og historiske verdier. Konserveringen må avsluttes der hypotesen begynner. Ettersom store områder av maleriet i felt 1. er tapt, har det ikke vært mulig å retusjere 100%. Det er ønskelig at det skal være mulig å se at maleriet er blitt flyttet, da dette anses som en del av maleriets historie og dermed en del av originalen som skal ikke utslettes. Derimot er den grå rammen som omslutter maleriet, fullstendig rekonstruert. Dette som følger av at det var helt tydelig hvordan rammen var utformet. Maleriets estetikk opprettholdes ved at maleriet får rammen tilbake. Det er ikke retusjert der malingen er falmet, da det er uakseptabelt å male på originalen. Tapt malingslag i bakgrunnen er blitt retusjert med «acqua sporca». Retusjeringen fører til at hvite områdene er mindre påfallende (figur 2). Felt 5 – sprekk Det var mulig å impregnere malingslaget rundt sprekken med Cyclododekan oppløst i «Petroleum Bensin 40’C-80’C Emplura» (figur 50). Cyclododekan er et temporer konsolideringsmiddel og fordamper fullstendig etter en viss tid. Etterpå ble sprekken renset

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

med luft, for å få bort støv og løse partikler. Avslutningsvis ble sprekken fuktet med Etanol/vann 2:1, før det ble fylt injeksjonsmørtel PLM-AL i hulrommet med en sprøyte ( Ca. 400 ml ). Når mørtel var tørket, ble den retusjert (figur 52). Etter konserveringen fremstår maleriene som godt vedlikeholdt og er igjen å regne som på nivå med sin kunsthistoriske betydning - som et vitnesbyrd av «bergensmaleren» Nils Krantz. Utførte tiltak i hvert felt er vist i tabellen nedenfor.

Felt 1

5 6

Tilstand

Tiltak

- Maleriet smuldrer - Grønt rektangel - Tap av malingslag over stort område - Stor pussreparasjon til sprekkovervåking (se bilde) - Små arealer med tap av malingslaget - Avflakninger - Stor sprekk 0,5 cm bred og dype, løse partier langs revne er truet av bortfall - Små arealer med tap av malingslag - Navn og initialer påfårt maleriet

- konsolidering med harehudlim - Fjerning av rektangel med Aceton - Retusjering

Små arealer med tap av malingslag Vann flekker (se bilde) Avflakninger To små avflakninger Små arealer med tap av malingslag Små sprekker Skader fra gul-brun væske

- Avflakninger

- Fjerning av gammel pussreparasjon, retusjering - Ny pussreparasjon og retusjering - pussreparasjon, restusjering - Sikkre kanter, Pussreparasjon,

- Retusjering - Tørrensing/ evtl. løsemiddel, retusjering - Retusjering - Retusjering - pussreparasjon, restusjering - Pussreparasjon - Retusjering - Ingen tiltak - Tørrensing/mekanisk rensing med skalpell og børste , retusjering - pussreparasjon, restusjering

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Felt 7 8

Tilstand - Små sprekk - Små arealer med tap av malingslag - Mindre sprekker - Små røde merker (se bilde)

Tiltak - Ingen tiltak -Retusjering - Ingen tiltak - Tørrensing/mekanisk rensing med skalpell og børste

- Navn og initialer påført maleriet

- Tørrensing (viskelær), Rensing med Aceton, retusjering - Retusjering - Tørrensing (viskelær), rensing med Aceton, retusjering - Pussreparasjon - Retusjering

- Små arealer med tap av malingslag - Navn og initialer påført maleriet

- Flere avflakninger - Flere små arealer med tap av malingslag - Navn og initialer påført maleriet

- Tørrensing (viskelær), rensing med Aceton, retusjering

8 Ytterlige tiltakk Det bør det vurderes å male hele trappeoppgangen for å sette maleriene i en tilpasset ramme. I forkant bør det gjennomføres en profesionell fargeundersøkelse for å bestemme fargetonen som opprinnelig omga maleriene og som trolig understreket maleriens virkning. Ved malerarbeidet bør dekoren beskyttes mot vann og fuktighet. Overflatene av veggmalerier skal aldri renses fuktig og eventuell rensejobb bør utføres av konservator med muralkompetanse. Videre bør det vurderes, om 11. maleriet skal presenteres sammen med de andere (rydde opp rommet og åpne gardiner eller fjerne glasveggene til rommet) siden de 11 maleriene danner en enhet.

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

9 Kilder Hus, Oddmund: Hardanger i Kunsten, 2009, s. 118f. SimonnĂŚs, O.: Vestlandsmaleren Nils Krantz. Kunst og Kultur 1956, s. 85-93. Sveen, Dag: Nils Krantz, i: Norsk Kunstnerleksikon, b2, Oslo 1983, s.598f. Norsk biografisk leksikon pĂĽ nett: https://nbl.snl.no/Nils_Krantz, 08.06.2017 http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Bergen/NYGAARD-SKOLE, 14.06.2016.

10 Plan

A147 KLASSEROM

10.1 Etasje 1

Felt 3 Felt 4 Felt 5

Felt 1

A148

B102

F30S

B101

Felt 2

LOBBY

10.2 Etasje 2

A232 KLASSER OM

Felt 8 Felt 9Felt 10 A233

TRAPPEHUS

Felt 11

Felt 7

Felt 6 201A

202A

Jovana Wolff Malerikonservator NKF-N Spesialisering av veggmaleri og malt trevirke

Vik 105 5643 Strandvik mobil: +47 47 28 50 56 epost: jovana@wolff-konservering.no

Del 2 Fotodokumentasjon

epost: jovana@wolff-konservering.no Internett: www.wolff-konservering.no

Kontonr.:3530 26 79434 Org.nr: 813472252MVA

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Objekt: Gnr. 164, bnr. 925 «Nygårdskole»: 11 murmalerier i trappeoppgangen Beliggenhet: Nina Griegs Gate 2, 5015 Bergen Bilde: Jovana Wolff Type bilde: digitalt Henvisning: Tekstdokumentasjon/6 Arkivert: Jovana Wolff, Siri Meyer (UiB)

Dato: 23.05.2016 Belysning: ingen

Figur 1: Felt 1, 1. etasje, vestvegg

Tilstand før behandling

Store deler av maleriet er tapt

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 27.06.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 2: Felt 1, 1. etasje, vestvegg

Tilstand etter behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Objekt: Gnr. 164, bnr. 925 «Nygårdskole»: 11 murmalerier i trappeoppgangen Beliggenhet: Nina Griegs Gate 2, 5015 Bergen Bilde: Jovana Wolff Type bilde: digitalt Henvisning: Arkivert: Jovana Wolff, Siri Meyer (UiB)

Dato: 23.05.2016 Belysning: ingen

Figur 3: Felt 2, 1. etasje, vestvegg

Tilstand før behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 27.06.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 4: Felt 2, 1. etasje, vestvegg

Tilstand etter behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 13.06.2016 Belysning: dagslyslampe

Figur 5: Felt 3, trappeoppgangen mellom 1. og 2. etasje, sørvegg

Tilstand før behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 27.06.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 6: Felt 3, trappeoppgangen mellom 1. og 2. etasje, sørvegg

Tilstand etter behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 13.06.2016 Belysning: dagslyslampe

Figur 7: Felt 4, trappeoppgangen mellom 1. og 2. etasje, sørvegg

Tilstand før behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 28.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 8: Figur 8 Felt 4, trappeoppgangen mellom 1. og 2. etasje, sørvegg

Tilstand etter behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 13.06.2016 Belysning: dagslyslampe

Figur 9: Felt 5, trappeoppgangen mellom 1. og 2. etasje, sørvegg

Tilstand før behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 28.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 10: Felt 5, trappeoppgangen mellom 1. og 2. etasje, sørvegg

Tilstand etter behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 13.06.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 11: Felt 6, 2. etasje, østvegg

Tilstand før behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 29.06.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 12: Felt 6, 2. etasje, østvegg

Tilstand etter behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 23.05.2016 Belysning: ingen

Figur 13: Felt 7, 2. etasje, vestvegg

Tilstand før behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 28.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 14: Felt 7, 2. etasje, vestvegg

Tilstand etter behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 13.06.2016 Belysning: dagslyslampe

Figur 15: Felt 8, trappeoppgangen mellom 2. og 3. etasje sørvegg

Tilstand før behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 29.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 16: Felt 8, trappeoppgangen mellom 2. og 3. etasje sørvegg

Tilstand etter behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 23.05.2016 Belysning: ingen

Figur 17: Felt 9, trappeoppgangen mellom 2. og 3. etasje sørvegg

Tilstand før behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 29.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 18: Felt 9, trappeoppgangen mellom 2. og 3. etasje, sørvegg

Tilstand etter behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 13.06.2016 Belysning: dagslyslampe

Figur 19: Felt 10, trappeoppgangen mellom 2. og 3. etasje, sørvegg

Tilstand før behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 29.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 20: Felt 10, trappeoppgangen mellom 2. og 3. etasje, sørvegg

Tilstand etter behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 04.04.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 21: Felt 10, trappeoppgangen mellom 2. og 3. etasje, sørvegg

Tilstand før behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 27.06.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 22: Felt 11, trappeoppgangen mellom 1.og 2. etasje, østvegg

Tilstand etter behandling

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 23: Felt 3

Teknikk Murverk- rød teglstein

Dato: 02.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 02.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 24: Felt 4

Teknikk Hovedpuss: Lys grå, 3 cm tykk; Finpuss: hvit, 1-2 mm tykk

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 09.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 25: Felt 4

Teknikk Hovedpuss: Diameter av sandkorn: ≤ 4 mm

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 26: Felt 3

Teknikk Spor/avtrykk av murskje

Dato: 09.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 28.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 27: Felt 7

Teknikk Små svarte prikker tyder på metoden «spolvero».

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 28.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 28: Felt 7

Teknikk Små svarte prikker tyder på metoden «spolvero».

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 28.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 29: Felt 1

Teknikk Blyantskisser, utført direkte på pussen

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 02.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 30: Felt 3

Tiltak

Alle malerier er tørrenset med svamp «akapad weich».

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 23.05.2016 Belysning: ingen

Figur 31: Felt 2

Tilstand før behandling

Overvåking av sprekker: Ingen nye sprekker siden 80-tallet

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 23.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 32: Felt 1

Tiltak

Fjerning av pussen som tjente til sprekk-overvåking

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 33: Felt 2

Tiltak

Pussreparasjon

Dato: 23.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 34: Felt 2

Tilstand etter behandling

Dato: 29.06.2017 Belysning: dagslyslampe

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 35: Felt 4

Tilstand før behandling

Avflakning i pussen

Dato: 01.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 09.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 36: Felt 4

Tiltak

«Kalkspatzen»/CaO-innslutninger som oppstår i for raskt lesket kalk; rettet kanter slik at den nye pussen holder bedre

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 37: Felt 4

Tilstand etter behandling

Dato: 23.06.2017 Belysning: dagslyslampe

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 23.05.2016 Belysning: ingen

Figur 38: Felt 7

Tilstand før behandling

Delvis tap av malingslag

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 29.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 39: Felt 7

Tilstand etter behandling

Utført retusjering er en nyanse lysere og i form av streker.

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 23.05.2016 Belysning: ingen

Figur 40: Felt 4

Tilstand før behandling

Delvis tap av malingslag

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 41: Felt 4

Tilstand etter behandling

Dato: 29.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 02.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 42: Felt 3

Tilstand før behandling

Navn og initialer av studenter, delvis tap av malingslag

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 43: Felt 3

Tilstand etter behandling

Dato: 29.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 23.05.2016 Belysning: ingen

Figur 44: Felt 9

Tilstand før behandling

Navn og initialer av studenter.

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 45: Felt 9

Tilstand etter behandling

Dato: 29.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 28.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 46: Felt 1

Tilstand før behandling

Store deler av maleriet er tapt.

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 29.06.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 47: Felt 1

Tilstand etter behandling

Tapt malingslag i bakgrunnen er blitt retusjert med «acqua sporca».

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Figur 48: Felt 3

Tilstand før behandling

Lang, dyp revne

Dato: 02.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 02.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 49: Felt 3

Tilstand før behandling

Løse partier langs revne som står i fare for bortfall av materiale

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 08.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 50: Felt 3

Tiltak

Cyclododekan, et temporer konsolideringsmiddel som impregnere malingslaget rundt sprekken

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 17.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 51: Felt 3

Tiltak

Etter bruk av injeksjonsmørtel PLM-AL

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 29.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 52: Felt 3

Tilstand etter behandling

Utført retusjering er en nyanse lysere og i form av streker.

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 29.03.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 53: Felt 1

Tiltak

Konsolidering av malingslaget varm harehudlim

Jovana Wolff, Malerikonservator NKF-N; 5. august 2017

Dato: 04.04.2017 Belysning: dagslyslampe

Figur 54: Felt 11

Tilstand før behandling

11. maleriet befinner seg i et lite rom med glassvegger.