Page 1

stikkordet 1 U ‡     ‡  8WJ L WW DY 1R UVN 6NX HV SLOOH U IRU EXQG


Stikkordet  nr.  3-­2012 Ansvarlig  utgiver:  Hauk  Heyerdahl Redaktør:  Ida  Willassen   Trykk:  Thure  Trykk Layout:  Nina  Lykke Forside:  Cie  Phillipe  Genty/HiNT:   Forget  me  not.  Foto:  Carolina  Malbran 6WLNNRUGHWNRPPHUXWÂżUHJDQJHULnUHW Deadline  neste  nummer:     20.  august   NSFs  sekretariat:   Daglig  leder:  Kirsti  Camerer Konsulenter:  Inger  Karin  Zettergren, ,GD:LOODVVHQ0DULW/LQGnV$DJDDUG Adresse:     Welhavens  gate  1,  0166  Oslo Telefon:  21  02  71  90  Faks:  21  02  71  91 Resepsjonstid:  ma.â&#x20AC;&#x201C;fre.  09:00  â&#x20AC;&#x201C;  15:00 E  â&#x20AC;&#x201C;  post:  nsf@skuespillerforbund.no Web:  www.skuespillerforbund.no   twitter.com/skuespillerforb   facebook.com/NorskSkuespillerfor-­ bund NSFs  styre: Hauk  Heyerdahl  (styreleder) Meltzersgt.  3,  0257  Oslo Tlf:  95  96  60  02 hauk@skuespillerforbund.no Knut  Alfsen  (nestleder) Eventyrveien  2,  0851  Oslo Tlf:  98  47  85  94 knut@skuespillerforbund.no   <QJYH6HWHUnV Sydnesgt.  9,  5010  Bergen Tlf:  48  14  12  13 seteraas@gmail.com   Hilde  Olausson Ladeveien  6,  0275  Oslo Tlf:  22  52  24  83 o-­ho@online.no   Maria  Bock Silurveien  11,  0380 Tlf:  90  56  78  95 mariabock@gmail.com Glenn  AndrĂŠ  Kaada Hellelandsveien  1,  4015  Stavanger Tlf:  92  66  31  62 g_kaada@hotmail.com Camilla  Belsvik Smedgata  34,  0561  Oslo Tlf:  90  65  96  95 camilla.belsvik@c2i.net  

2

5 Â

22  Ingrid  

General-­ forsamling

Bolsø  Berdal

43 Â

Hvem  er   redd  for   Virginia  Woolf?

31   

Fra  Verdal   til  verden

25 Â

Fra  Buenos  Aires   til  Kautokeino

20    Fra  iPhone  til   Hollywood

Leder:  Norge  i  verden  ...............................................................................3 Advokaten  blir  ny  generalsekretĂŚr  ........................................................4 Generalforsamlingen  2012  .......................................................................5 Ansettelse  i  Skuespiller-­  og  danseralliansen?  ......................................6 1HWWYHUNRJVROLGDULWHW¹¿UHRUJDQLVDVMRQHURP   LQWHUQDVMRQDOWDUEHLG  .................................................................................8 *UHQVHOÂĄVWÂąWUHNRPSDQLHURPLQWHUQDVMRQDOIRUPLGOLQJ  .................14 6WÂĄWWHRUGQLQJHUVRPVSHUSnUHLVHEXGVMHWWHW  .....................................18 Til  Hollywood  via  Iphone  -­  Jo  Adrian  Haavind  om     casting  til  The  Thing  ...............................................................................20 How  to  make  it  in  America  â&#x20AC;&#x201C;  Ingrid  Bolsø  Berdal     RPNXOWXUIRUVNMHOOHURJYLOMHQWLOnVDWVH  ...............................................22 2%6RPLQWHUQDVMRQDOHDJHQWHU  ............................................................24 Fra  Buenos  Aires  til  Kautokeino  ...........................................................25 The  Internationalists  â&#x20AC;&#x201C;  teater  over  internett  ........................................27 Det  Multinorske  ........................................................................................30 Fra  Verdal  til  verden  â&#x20AC;&#x201C;  HINT  med  suksessamarbeid  ..........................31 Reisebrev  etter  reisen  .............................................................................34


FORBUNDSLEDEREN

Norge i verden – verden i Norge

V

erden blir mindre. Norske teatergrupper opererer i et internasjonalt marked, Hollywood snuser på norske skuespillere og omvendt. Forbundet samarbeider politisk og strategisk med andre skuespillerforbund og kunstnerorganisasjoner over hele verden. Når dette bladet sendes til produksjon, er flere av sommerens internasjonale festivaler i full gang – blant annet Stamsund Internasjonale Teaterfestival, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, 60-årsjubilanten Festspillene i Bergen og nykommeren Oslo International Acting Festival. ALT I  ALT  syns vi det falt naturlig å ha internasjonalisering som et overordnet tema for dette nummeret. Flere norske skuespillere velger å knytte seg til agenter i utlandet. Men man bør lese kontraktene nøye, da mange opererer med det som etter vår menig er urimelige vilkår. Enkelte agenter krever full provisjon fra skuespillerens arbeid årevis etter at avtalen med agenten opphører. 2012  VIL  VÆRE   et

merkeår for norsk

teater og for norske skuespillere: Etter mange års arbeid er Skuespiller- og danseralliansen endelig en realitet. Med statlig støtte oppretter Norsk Skuespillerforbund sammen med Norske Dansekunstnere og NTO et AS som skal ansette 10 skuespillere og 10 dansere fra 1. november i år. Utlysningen av de 10 skuespillerstillingene vil skje i medio august, men inntakskriteriene presenteres allerede i dette nummeret av Stikkordet. Jeg oppfordrer aktuelle søkere til å sette seg godt inn i kriteriene og samle sammen best mulig dokumentasjon på alle sine arbeidsforhold. Det kan være vanskelig å dokumentere virksomhet i frie grupper, men en attest fra instruktør eller produsent er i utgangspunktet god nok dokumentasjon. DETTE ER  OGSÅ  siste Stikkordsnum-

mer med spalten «Hvem er redd for Virgina Woolf?» Haakon Strøm har skrevet denne i åtte år, men ønsker nå å gi seg. Jeg benytter anledningen til å takke for innsatsen og ønske både dere og ham en riktig god sommer!

Hauk Heyerdahl LEDER, NORSK SKUESPILLERFORBUND

3


Ny generalsekretĂŚr i Norsk Skuespillerforbund Advokat Eirik Djønne er ansatt som generalsekretĂŚr i Norsk Skuespil-­ lerforbund (NSF). â&#x20AC;&#x201C; En drømmesituasjon for oss, sier forbundsleder Hauk Heyerdahl. A V I D A W I L L A S S E N

E

irik Djønne kommer fra en stilling som privatpraktiserende advokat innen omrüdene opphavsrett, kunstnerrett, personvern, medierett og arbeidsrett. Han er medlem av Den norske advokatforenings lovutvalg for immaterialrett og markedsføringsrett og har tidligere bl.a. vÌrt nestleder i Datatilsynet og leder av Domeneklagenemnda.

â&#x20AC;&#x201C; Uvurderlig erfaring

Gjennom Kulturadvokatene har Djønne i en ĂĽrrekke vĂŚrt fast advokat for flere kunstnerorganisasjoner, herunder Norsk Skuespillerforbund, som han har representert siden 1990. Han førte blant annet den mye omtalte saken om sitatrett for Gørild Mauseth da hun vant over NRK i Høyesterett i 2010. â&#x20AC;&#x201C; Eirik Djønnes kunnskap og erfaring er uvurderlig for vĂĽr organisasjon. Han har bistĂĽtt NSF i mange viktige saker, og det har vĂŚrt en trygghet for administrasjonen og medlemmene ĂĽ ha en sĂĽ kunnskapsrik og pĂĽlitelig støttespiller. At han nĂĽ blir vĂĽr generalsekretĂŚr er rett og slett en drømmesituasjon. Vi kunne ikke forestilt oss en mer kvalifisert kandidat, sier forbundsleder Hauk Heyerdahl. â&#x20AC;&#x201C; Gleder meg

Stillingen som generalsekretĂŚr er et ĂĽremĂĽl pĂĽ seks ĂĽr og erstatter daglig leder Kirsti Camerer som gĂĽr av med

4

.MHQWIMHV(LULN'M¥QQHKDUY UW16)VDGYRNDWJMHQQRPHQnUUHNNHRJHUGHUPHGLNNH XNMHQWPHGIRUEXQGHWQnUKDUWLOWUHUVRPJHQHUDOVHNUHW ULRNWREHU)RWR,GD:

pensjon til høsten. Djønne ble ansatt etter ĂĽpen utlysning og intervjurunde i forrige uke. â&#x20AC;&#x201C; Etter 22 ĂĽr som privatpraktiserende advokat med bistand til skapende og utøvende kunstnere ser jeg ser fram til ĂĽ jobbe for en av profesjonene pĂĽ heltid, og jeg gleder meg til ĂĽ overta

etter daglig leder Kirsti Camerer som har gjort og gjør en formidabel jobb. Jeg kommer til ü fortsette med ü vÌre advokat, men da som organisasjonsadvokat for skuespillerne, uttaler Eirik Djønne. GeneralsekretÌren tiltrer 1. oktober.


Generalforsamling 2012 Ordinær generalforsamling i Norsk Skuespillerforbund fant sted søndag 13. mai. A V K . C A M E R E R / I . W I L L A S S E N

M

øtet ble avholdt i det vakre Caféteatret på Grønland. 53 personer var tilstede. Generalforsamlingen består som kjent av valgte representanter fra alle forbundets kretser, samt styrets medlemmer. Begivenhetsrikt år:

Nye kretser og ny kontingent-­ beregning:

Generalforsamlingen godkjente årsberetning og regnskap for 2011, samt budsjett for 2012. Ny kretsstruktur for forbundet ble vedtatt. (Mer informasjon kommer.) Styrets forslag til endring av beregningsgrunnlaget for kontingent ble også vedtatt, mot 8 stemmer. Dette innebærer at kontingenten til Norsk Skuespillerforbund nå vil beregnes ut fra bruttoinntekt forrige år, heller enn stipulert skuespillerinntekt inneværende år. Søk i Skuespillerkatalogen

Som kjent har NSF fått ny og oppdatert elektronisk skuespillerkatalog.

Adgang til katalogen er begrenset til to grupper: Skuespillere har tilgang til å redigere sin egen side. Abonnenter har tilgang til å søke i katalogen. Katalogen har betydelige driftsutgifter i løpet av et år, som delvis dekkes ved abonnementsinntekter. For medlemmer av NSF som ønsker å benytte katalogen når de skal finne kolleger til egne produksjoner, er det laget et spesialabonnement med kortere varighet: kr 150 for en måneds tilgang. Frilanskrets Oslo og Omegn fremmet forslag om at medlemmer av forbundet skal ha gratis tilgang søk i katalogen. Styret hadde stor forståelse for dette, men fremla økonomiske og sikkerhetsmessige argumenter mot å åpne katalogen helt. Generalforsamlingen vedtok etter diskusjon at medlemmer av Norsk Skuespillerforbund får gratis adgang til søk i katalogen for inntil 48 timer av gangen ved henvendelse til sekretariatet. Nye styremedlemmer

Toni Usman stilte ikke til gjenvalg etter seks år i styret, og ble takket av som seg hør og bør. Camilla Belsvik, som har vært hovedtillitsvalgt for Frilanskrets Oslo og omegn og vara til styret siden 2011, ble valgt til nytt styremedlem. Ulla M. Broch ble valgt til nytt varamedlem. Se oversikt over styre og utvalgsmedlemmer på våre nettsider.

Foto: Ida  Willassen

- Dette har vært et utfordrende, spennende, lærerikt og engasjerende år, sa Hauk Heyerdahl. Forbundslederen som ble valgt ved forrige generalforsamling, åpnet ballet med å innlede om hva som har skjedd siden sist. Følgende oppgaver har preget forbundets arbeid siste år: s Skuespiller- og danseralliansen har fått statlig støtte til oppstart med 10 skuespillere og 10 dansere fra november 2012. Deretter blir det en årlig bevilgning på 6 millioner de tre neste årene, til det departementet kaller et prøveprosjekt. s Det er forhandlet frem en reklameavtale med Norske Film- og TV-produsenters forening, som sendes ut på uravstemning i mai. s Forbundsleder har sittet i Kunstnernettverkets utvalg for nye bestemmelser om Statens kunstnerstipend. Garantiinntekten har blitt gjort om til stipend av lengre varighet, og uten avkortningsregler. Fra forbundets side blir endringene hilst velkommen. s Det er gjennom Kunstnernettverket innledet forhandlinger med fylkes-

kommunene om avtale for arbeid i Den kulturelle skolesekken. Nestleder i NSF, Knut Alfsen, leder forhandlingsutvalget. s Lønnsoppgjøret for 2012 er i havn, med en ramme på 4 %. Styret har vedtatt å legge opp en langsiktig strategi for å få økt lønnen til skuespillere på teatrene. s Et nytt lokale i Oslo sentrum, «Stallen», er gjort om til øvingslokale for medlemmene. s NSFs Vederlagsfond har kjøpt leiligheten over øvingslokalet, slik at forbundet nå eier hele 1. og 2. etasje i Welhavens gate 1.

5


Ansettelse i Skuespiller-­

Skuespiller-­ og danseralliansen er et prøveprosjekt med statlige midle let med alliansen er ĂĽ sikre et antall skuespillere og dansere inntekte andre arbeids/oppdragsgivere. A V T O N E Ă&#x2DC; V R E B Ă&#x2DC; J O H A N N E S S E N , P R O S J E K T L E D E R

A

lliansen etableres av Norske Dansekunstnere og Norsk Skuespillerforbund, og administrasjonen vil holde til i lokaler sentralt i Oslo. Alliansen har hentet inspirasjon fra lignende etablerte tiltak i Sverige.

Tiden teller

For ü kunne vurdere objektivt hvilke skuespillere og dansere som kan bli ansatt i alliansen er det begrepet tid som vil bli benyttet. Tiden du har arbeidet som skuespiller/danser teller, det foretas ingen kunstneriske vurderinger av søkerne ved inntak i alliansen. Utlysning av ansettelser til alliansen vil skje medio august i ür med søknadsfrist medio september. Følg med pü forbundenes nettsider for utlysning og søknadsskjema. Du

kan ikke søke nü før utlysningen, dersom det senere skal foretas nyanmen du kan i løpet av sommeren settelser. gjøre forberedelser dersom du vet du vil søke. Ansettelse fra 1. november Etter første utlysningsrunde skal 10 skuespillere og 10 dansere ansettes. Sjekk kriteriene Vi anbefaler at du bruker tiden nü Det tas sikte pü at ansettelsene løper frem til søknadsfristen til ü samle inn fra 1.november i ür. Det vil vÌre de dokumentasjon pü de arbeidsforhol- som oppfyller kriteriene og som kan dene/engasjementene du har hatt og dokumentere mest tid som yrkesaktiv som du vet du vil ha fram til 1. no- skuespiller/danser innenfor kriteriene vember i ür. Før du begynner ü finne som blir ansatt. Utlysningen vil inneholde et digitalt frem kontrakter etc. Les nøye igjennom Grunnkriteriene for ansettelse som skjema som du skal fylle ut arbeidsstür i denne artikkelen. Da vil du se periodene dine i. Vi hüper ü fü til en om din erfaring kvalifiserer deg til ü løsning hvor dokumentasjonen knyttet til arbeidsperiodene kan lastes opp søke. Siden dette er et prøveprosjekt i som vedlegg i pdf-fil, derfor er det fint redusert omfang for en definert tids- om du für scannet inn kontrakter etc. periode, vil styret i alliansen vurdere og merket de med ditt navn og dato om det er behov for ü justere kriteriene for arbeidsperiodens start.

SKUESPILLER-­  OG  DANSER  ALLIANSEN Â&#x2021; skal  sikre  et  antall  skuespillere  og  dansere  inntekter  og  sosiale  rettigheter   og  muligheter  til  ü  drive  faglig  utvikling  mellom  oppdrag  hos  andre  arbeids-­/ oppdragsgivere.   Â&#x2021; $OOLDQVHQHUHWVWDWOLJVWÂĄWWHWSUÂĄYHSURVMHNWPHGRSSVWDUWKÂĄVWHQRJ varighet  ut  2015.  Initiativtakere  er  Norsk  Skuespillerforbund  og  Norske  Dan-­ sekunstnere. Â&#x2021; $OOLDQVHQKDUKHQWHWLQVSLUDVMRQIUDOLJQHQGHHWDEOHUWHWLOWDNL6YHULJHGHU det  vises  til  svĂŚrt  gode  resultater. Â&#x2021; $OOLDQVHQHWDEOHUHVVRPHW$6DYRUJDQLVDVMRQHQH1RUVN6NXHVSLOOHUIRU-­ EXQG1RUVNH'DQVHNXQVWQHUHRJ1RUVN7HDWHURJ2UNHVWHUIRUHQLQJ$GPL-­ QLVWUDVMRQHQIRUDOOLDQVHQYLOKROGHWLOLORNDOHUVHQWUDOWL2VOR Â&#x2021; I  løpet  av  august  vil  det  bli  utlyst  ansettelse  av  10  skuespillere  og  10  dan-­ sere.  Det  tas  sikte  pĂĽ  at  kunstnerne  ansettes  fra  1.  november  i  ür.

6

Om grunnkriteriene for skue-­ spillere:

Grunnkriteriene er laget etter nøye vurderinger av og kunnskap om arbeidssituasjonen for skuespillere og dansere i Norge. Samtidig er det sett pü kriteriene for inntak i Teateralliansen og Danseralliansen i Sverige som har vÌrt drevet siden hhv. 1999 og 2006. NB! Du mü oppfylle alle punktene i grunnkriteriene. Du mü ha vÌrt büde yrkesaktiv i minimum 10 ür som skuespiller, og av disse 10 ürene mü du dokumentere


og danseralliansen?

er som startes som et AS høsten 2012 med varighet ut 2015. Formå-­ er og sosiale rettigheter i perioder mellom ansettelser/oppdrag hos

minimum 5 år ansettelse i sceniske produksjoner, og film-, radio,- og tv produksjoner samt at du må ha arbeidet som skuespiller i midlertidige prosjekter eller kontrakter de siste 2 år (regnet tilbake fra 1.11.2012). I disse to årene må du ha arbeidet minimum 12 måneder i slike midlertidige prosjekter eller kontrakter. Dubbing, reklamevoicing og lydbokarbeid kvalifiserer ikke. Dersom din brutto inntekt for 2011, 2010 og 2009 har vært gjennomsnittlig lavere enn 6G (dvs. lavere enn kr 455 476 i gjennomsnitt de tre årene) kvalifiserer du til å søke opptak. Bruttoinntekt finner du i utskrift av ligningen. De som har høyere gjennomsnittsinntekt kan ikke søke om ansettelse i alliansen. Om dokumentasjon:

For å dokumentere arbeidsperiodene er du nødt til å legge ved dokumentasjon. Dette kan være: s Kontrakter som viser ansettelsenes lengde i måned, uker eller dager. s Attester fra produsent, regissør, eller koreograf som bekrefter ansettelsesperiodens lengde i måneder, uker eller dager. s Program/ lenke til nettsider som dokumenterer antall forestillinger. Her følger grunnkriteriene for inntak slik de er pr. mai 2012, det tas forbehold om evt justeringer:

Grunnkriterier for inntak av skuespillere:

1. Søker må ha vært yrkesaktiv som skuespiller i minimum 10 år. Bestått BA-grad/3 årig skuespillerutdanning på høgskolenivå teller som 1 av de 10 årene. 2. Av de 10 årene nevnt i pkt. 1, må søker dokumentere sammenlagt minimum 5 år prøve- og spilletid som skuespiller på profesjonelt nivå i sceniske produksjoner og film-, radio- og tv produksjoner. Dubbing, reklamevoicing og lydbokarbeid kvalifiserer ikke. Bestått BA-grad/3 årig godkjent skuespillerutdanning på høgskolenivå teller som 6 måneder innenfor disse 5 årene. Enkeltstående prøve-, spille- og innspillingsdager vektes med 3. Med enkeltstående menes 1-6 dager tilknyttet samme produksjon, men som er atskilt fra øvrig arbeidsperiode(r) med minst en uke. All prøve- og spilletid kvalifiserer uavhengig av tilknytningsform, altså uavhengig av om man var oppdragstaker, ikke ansatt lønnsmottaker eller arbeidstaker, og uavhengig av om man var ansatt fast eller midlertidig. 3. Søker må ha arbeidet som skuespiller i midlertidige prosjekter eller kontrakter de siste 2 år, regnet fra tidspunktet for ansettelse i Alliansen.(1.11.2012). 4. Søker må ha arbeidet i midlertidige prosjekter eller kontrakter i minimum 12 måneder i samme 2-årsperiode som i punkt 3. 5. Søker kan ikke ha hatt brutto inntekt høyere enn 6 G i gjennomsnitt de siste tre år. Her regnes de siste tre hele inntektsår, dvs 2011, 2010, 2009. Gjennomsnitt av de tre årenes brutto inntekt kan ikke være høyere enn kr. 455.476. pr år, brutto inntekt dokumenteres slik det fremkommer av utskrift av ligningen (pr 1.5.2011 er 6G kr. 475.296)

7


Internasjonale nettverk 6WDGLJÁHUHQRUVNHVFHQHNXQVWQHUHMREEHULQWHUQDVMRQDOW+YRUGDQELGUDULQ-­ WHUHVVHRJPHGOHPVRUJDQLVDVMRQHQHWLOGHWWHDUEHLGHW"9LKDUEHGWÀUHVHQ-­ trale organisasjoner innen scenekunstfeltet fortelle om sitt internasjonale ar-­ beid, med utgangspunkt i følgende spørsmål: 1. Hva betyr det for dere og deres medlemmer å være del av et internasjonalt nettverk? 2. Hva gjør dere aktivt for å «åpne vinduet mot verden» for deres medlemmer?

Assitej ASSITEJ Norge er del av en verdensomspen-­ nende organisasjon som arbeider for å fremme profesjonell scenekunst for et ungt publikum. AV H I L D E A N E T T E A A K R E

8

3. Støter dere på spesielle utfordringer i det internasjonale arbeidet? 4. Merker dere en endring i interessen for internasjonal virksomhet? 5. Hva er dere fornøyde med å ha oppnådd, og hvilke saker er spesielt

viktige for dere i tiden fremover? 6. Burde Norge få et nasjonalt ekspert/ eksportkontor for scenekunst, på linje med Music Export Norway (MEN)?

– Vi arbeider primært med internasjonal kontakt og kompetanseheving, ved å gi muligheter til norske utøvere i form av samarbeidsprosjekter, nettverksbygging og en biennal scenekunstfestival: ASSITEJ-festivalen, forteller daglig leder Hilde Anette Aakre.

medlemsland kan bli tungrodd i sin evne til å fatte beslutninger, men den siste tiden har organisasjonen tatt grep for å bli mer handlekraftig og relevant, blant annet ved å arrangere hyppigere internasjonale fagmøter.

Viktig døråpner

ASSITEJ Norge arbeider systematisk med å utvide og styrke nettverket vårt, med å bygge opp en kunnskapsbase av muligheter og kontakter. Vi arrangerer Internasjonalt produsentforum med fokus på konkrete problemstillinger for produsenter og utøvere som arbeider eller ønsker å arbeide internasjonalt. Prosjektet utvikles og gjennomføres i tett samarbeid med sentrale aktører, for å være mest mulig relevant. Vi arrangerer egen internasjonal scenekunstfestival og samarbeider med andre viktige festivalarrangører som Showbox, Markedet i Sandefjord og MiniMidiMaxi og arrange-

Det er først og fremst grupper i det frie feltet som er medlemmer i Assitej Norge, men også de store nasjonale og regionale institusjonene, forskere og frilansere er godt representert. ASSITEJs internasjonale forankring og nettverk gir utøvere mulighet til å utveksle kunnskap og erfaringer, finne samarbeidspartnere og, ikke minst, mulighet til å få vist produksjoner. Flere av landene har egne ASSITEJ-festivaler. Nettverket har vært en viktig døråpner for flere norske utøvere. En stor organisasjon med over 80

Aktiv nettverksbygger


rer internasjonale seminarer. Vi har også laget promovideoen StageNorway om norsk scenekunst for barn. Vi sender ut månedlige nyhetsbrev om hva som foregår på feltet nasjonalt og internasjonalt; vi videreformidler muligheter som dukker opp i nettverket og informerer våre internasjonale kontakter om hva som foregår i Norge. Vi oppgraderer nettsidene som vil framstå som mer relevante og oversiktlige i løpet av året, og vi er i dialog med de andre nordiske sentrene om en felles nettside der man skal finne en samlet oversikt over festivaler, arrangører, støtteordninger, turnémuligheter og infrastruktur etc. Vi er er tilgjengelige for alle våre medlemmer som ønsker tips og råd om internasjonalt arbeid og kontakter. Trenger arenautvikling

Vi er fornøyde med filmen StageNorway som ble produsert til ASSITEJs verdenskongress i 2010, og som viser et utvalg av gode produksjoner for barn og unge akkurat nå. Velvalgte kommentarer fra noen sentrale aktører ledsager bildene, og filmen har fått meget god mottakelse internasjonalt. Mottakelsen Internasjonalt produsentforum har fått, viser at det er behov for en møteplass der læring og erfaringsutveksling står i fokus. Vi er også stolte av en sterk tilstrømning av nye medlemmer. Vårt hovedfokus framover er ASSITEJ-festivalen som arrangeres på Kilden i Kristiansand 16.-19. oktober neste år. Det blir en ungdomsfestival med internasjonalt fokus. Vi vil også arbeide med å formidle muligheter og kunnskap om co-produksjon, som ser ut til å være i økende etterspørsel internasjonalt. Dette er en viktig måte å realisere prosjekter på, og vi ser at norske utøvere er ettertraktede samarbeidspartnere.

Feltet trenger også mer fokus på arenautvikling og mer teater for unge på de etablerte scenene, samt å styrke scenekunstkritikk for et ungt publikum. Behov for informasjon

Vi merker en generell økning i interessen, og mange er i ferd med å etablere seg med omfattende internasjonal virksomhet. Produsentforumet vårt, med mange deltakere, er et tegn på økende internasjonal orientering. Når det gjelder spørsmål om et nasjonalt ekspert/ eksportkontor for scenekunst, mener vi at en styrket og samordnet satsing på eksport av norsk scenekunst er viktig, men like viktig er det å styrke eksisterende ordninger og tilrettelegge for mer fleksible løsninger. Vi tror det er viktig at hele feltet sees på i sammenheng, uten at det går på bekostning av den kunnskapen og de ordningene som fungerer godt i dag. For eksempel er det behov for å styrke informasjon til produsenter i feltet, slik at de kan få en oversikt over regler og hvor de kan henvende seg for å lansere seg internasjonalt. Dette vil kunne ivaretas av ett felles organ. Det er viktig å gi internasjonale arrangører mulighet til selv å se forestillinger, bl.a. på festivaler med fokus på internasjonal lansering, og det er en oppgave som må ivaretas av flere aktører. Nyttige lenker:

ASSITEJ Norges nettsider, bl.a. med oversikt over gode scenekunstfestivaler for et ungt publikum: assitej.no ASSITEJ Internationals oversikt over festivaler i hele verden: assitej-international.org/world-festivals Nettbasert verdensomspennende dramatikernettverk: writelocalplayglobal.org ASSITEJs forskernettverk: ityarn.org

UNIMA UNIMA er en forkortel-­ se for Union Internati-­ onal de la Marionette. Denne internasjonale RUJDQLVDVMRQHQIRUÀ-­ gurteater ble stiftet i Praha i 1929, noe som gjør den til verdens eldste internasjonale teaterorganisasjon. AV K N U T A L F S EN, M ED L E M AV UNIM AS EKSEKUTIVKOMITÉ

Blant stifterne var den Tsjekkiske teaterlederen Jan Malik som ble valgt til UNIMAs første generalsekretær, og som beholdt denne posisjonen til 1972. I dag har UNIMA nasjonale organisasjoner, såkalte nasjonale sentre, i 72 land. Generalsekretariatet ligger i den franske byen Charleville-Mézières, hvor organisasjonen har kontor og en ansatt sekretær. Lokale og regionale myndigheter i Frankrike yter et betydelig økonomisk tilskudd til driften av den internasjonale organisasjonen. Norsk Dukketeaterforening ble stiftet i 1972. I 1981 ble foreningen tatt opp i UNIMA som det norske nasjonale senteret. I dag heter foreningen UNIMA-Norge / Forening for figurteater. Unima Norge arbeider for å fremme interessen for, og utbredelsen av, figurteater i Norge.

9


Organisering

UNIMA er åpen for alle som er opptatt av figurteater. Vi har hatt mange diskusjoner om vi skal spisse organisasjonen mot profesjonelle utøvere, men i store deler av verden gjøres det ikke noe skille mellom profesjonelle og amatører, og figurteaterkunsten har tradisjonelt levd utenfor kunstinstitusjonen i den vestlige verden. Det høyeste organet i UNIMA er Kongressen, som avholdes hvert fjerde år. (Når du leser dette er undertegnede på kongressen i Chengdu i Kina.) Hvert nasjonale senter velger inntil fire representanter til kongressen, avhengig av hvor mange medlemmer det har. Kongressen velger foreningens internasjonale styre, eller eksekutivkomiteen, med 18 medlemmer. Videre velges presidentene til de ulike kommisjonene. Kongressen legges i tilknytning til en stor internasjonal festival. Mellom hver kongress avholdes i tillegg et rådsmøte som er satt sammen av de samme medlemmene. Forskjellen på rådet og kongressen er at rådet ikke kan foreta valg eller vedtektsendringer. Gevinster av internasjonalt arbeid

Det norske nasjonale senteret har spilt en aktiv rolle i UNIMA siden vi ble medlem, og ikke minst en sentral rolle i den utviklingen som har skjedd innen norsk figurteater siden begynnelsen av 1980-tallet. Verken Figurteatret i Nordland, Akademi for scenekunst i Fredrikstad, Figurteaterfestivalen i Kristiansand eller tidsskriftet Ånd i hanske hadde vært livskraftige om det ikke hadde vært for det internasjonale kontaktnettet vi har knyttet gjennom UNIMA. Gjennom UNIMA får vi støtte og en stor mengde informasjon om hva som skjer innen figurteaterfeltet i hele verden. De siste 30 årene har organi-

10

TinkerTing/Pickled Image/Figurteatret  i  Nordlands  Hunger  med  Per  Arne  Løseth  og  Gisle   +DVVVSLOOHVL.LQDLMXQL

sasjonens største prosjekt vært utgivelsen av verdensencyklopedien om figurteater. Den har blitt en murstein av en bok som kom ut på det franske forlaget l´Entretemps i 2009. Utfordringer i det internasjo-­ nale arbeidet

I dag står den internasjonale organisasjonen overfor nye utfordringer. Vi får stadig nye nasjonale sentre i land med svært ulike kulturelle utfordringer. Mange av disse sentrene mangler økonomi til å sende delegater til kongressen, og dette representerer et demokratisk problem, siden de ikke får benyttet stemmeretten sin. Vi har forsøkt å komme de fattigere medlemmene i møte ved å opprette et reisefond som de kan søke tilskudd fra. En annen utfordring for UNIMA er at vi er så økonomisk avhengig av støtten fra franske myndigheter. Hvis en finanskrise skulle føre til at disse bevilgningene faller bort, blir vi tvunget til å redusere aktiviteten betraktelig. Så er det språklige utfordringer: Mye av de store mengdene informa-

sjonen vi mottar gjennom nettverket, kommer usensurert på e-post på en rekke ulike språk. Det er en stor utfordring for UNIMA-Norge å velge ut hva som skal oversettes og distribueres til de norske medlemmene. Viktige saker framover

Etter at Figurteaterfestivalen i Kristiansand er nedlagt, blir det viktig for UNIMA-Norge å arbeide for opprettelsen av en festival som kan gi det norske fagmiljøet impulser fra utlandet, og samtidig promotere norske forestillinger over for utenlandske festivaler. I det internasjonale fagmiljøet er nordisk figurteater i ferd med å få et godt rykte. Det er symptomatisk at av de 20 internasjonale forestillingene som vises i Kina i forbindelse med kongressen i juni i år, er to produsert ved Figurteatret i Nordland: «Hunger» med Tinkerting, og «Baby Universe» med Wakka Wakka. Det er ingen andre teatre som er representert med to forestillinger. Mer om Unima: www.unima.no


I N T E R N A S J O N A L E N E T T V E R K

Norsk Skue-­ spiller-­ forbund Norsk Skuespillerfor-­ bund konsentrerer seg om to hovedarenaer for internasjonalt ar-­ beid: medlemskap i FIA (Fédération Inter-­ nationale des Acteurs) og Nordisk Skuespil-­ lerråd. A V K I R S T I C A M E R E R , DAGLIG LEDER NSF

Begge disse organisasjonene har møter to ganger årlig. Rettighetsarbeid interna-­ sjonalt

FIA er en verdensomspennende organisasjon for skuespillere og dansere med over 100 medlemsorganisasjoner fra alle kontinenter. Tidligere for-

bundsleder Agnete G. Haaland er for tiden president i organisasjonen. Den er i hovedsak opptatt av opphavsrettslige spørsmål – det vil si sikre vederlag for utnyttelse av skuespilleres prestasjoner på film, teater, og nye medier. De er også aktive i å forhindre piratkopiering og fildeling. FIA driver utstrakt lobbyvirksomhet overfor EU og WIPO (World Intellectual Property Organisation) for å få internasjonal lovgivning som kommer skuespillere og dansere til gode.

Sverige, mens Sverige har introdusert noe lignende Den kulturelle skolesekken inspirert av Norge. NSR har også en teknisk gruppe som går gjennom avtaleverket. På siste møte i rådet ble det bestemt at vi skal prøve å få til en felles dubbing-avtale i Norden med de store selskapene. Forbundene samarbeider også konkret i forhold til medlemmer. Når en svensk skuespiller kommer til Norge, gir vi råd om arbeidsforhold og kontrakter her, og vise versa.

Solidaritet

Framtiden

De viktigste sakene i tiden framover for FIA er å sikre rettigheter internasjonalt i nye medier, samt å arbeide for å styrke organisasjoner i land der kunstneres kår er dårlige. I tillegg arbeider FIA aktivt for at utøvende kunstnere i land i Afrika, SørAmerika og Asia, samt Øst-Europa, skal organisere seg for å styrke sin posisjon og sine rettigheter. Den virksomhet som NSF bedriver i FIA er ikke direkte synlig for våre medlemmer, men den er av stor betydning, også for oss. På bakgrunn av møter i den europeiske gruppen av FIA drøfter vi bl.a. konsekvensene av innføring av nye EU-direktiv for yrkesgruppe med departementet.

Viktig saker i det internasjonale arbeidet framover blir å møte utfordringene ved konservative europeiske regjeringer som nedprioriterer kultur og regionalisering som truer sentrale bevilgninger i de nordiske land, å få til tilfredsstillende avtaleverk knyttet til ny teknologi, harmonisering av nasjonale avtaleverk, kjempe mot reduserte vederlag for nordiske samarbeidsproduksjoner, etc. Det er viktig at norske grupper får vist sine produksjoner internasjonalt. Som organisasjon er det vår oppgave å informere så godt som råd om hvilke finansieringsmuligheter det finnes for internasjonal visning. NSF har i høringsuttalelsen til Engerutvalget sagt at vi er imot et eget ekspert/eksportkontor for spredning av norske scenekunst til utlandet. NSF er imot at scenekunst skal kurateres fra Norge. Det er viktig at internasjonal virksomhet er styrt av etterspørsel – at det er kunstnere og kompanier fra Norge som gjennom sine nettverk får invitasjon til norske festivaler, etc. En ny organisasjon betyr også nye penger til byråkrati, som heller kan gå direkte til kunstnerne.

Nordisk idéutveksling

Nordisk Skuespillerråd er en samling av skuespiller- og danserorganisasjoner fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyene. Her diskuteres alle spørsmål av relevans for organisasjonene – teatrenes situasjon, kulturpolitikk i de ulike land, utøvende kunstneres kår, frilansernes situasjon i forhold til arbeidsmarkedet, avtaleverk og lovgivning. Det er et svært nyttig samarbeid, som inspirerer og fører til konkrete resultat, Mer informasjon: som for eksempel at vi har tatt ideen www.skuespillerforbund.no om Skuespiller- og danseralliansen fra www.fia-actors.com

11


Danse-­ og teatersentrum Stiftelsen Danse-­ og teatersentrum er et nasjo-­ nalt kompetanse-­ og informasjonssenter med støtte gjennom Kulturdepartementets budsjett. Vi er organisert som en nettverksorganisasjon der profesjonelle aktører, både produsenter, kompanier og andre sammenslutninger, kan tegne medlemskap. A V T O V E B R A T T E N , D A G L I G L E D E R Hovedmålet for DTS er å fremme profesjonell scenekunst nasjonalt og internasjonalt, med vekt på fri scenekunst. Vi ønsker å være en matnyttig organisasjon, et godt ressurssenter for aktører innen fri scenekunst. Vi har også som mål å være en tydelig stemme for å fremme feltet politisk. Danse-og teatersentrum har siden 2003 forvaltet Utenriksdepartementets reisestøtteordning for norske scenekunst, der et særskilt oppnevnt utvalg avgjør tildeling etter søknad. Se Stikk.no.

12

Viktig formidlingsrolle

Scenekunsten er «live art» og er avhengig av å møte publikum i andre kontekster hele tiden, både hjemme og ute. Forestillingene produseres som regel med norsk støtte, fra kulturrådet, og så er det opp til kunstnerne å finne markedene, få forestillingene ut der publikummet er enten det er i Norge eller internasjonalt. Siden reisestøtteordningen er etterspørselsstyrt, det vil si at det må foreligge en invitasjon fra en festival, et teater e.l. for at man kan søke, er det viktig å styrke kunnskapen om norsk scenekunst også i

utlandet. Derfor har DTS alltid vært opptatt av formidling. Vi skiller ikke i vårt arbeid mellom det å styrke norsk og internasjonal aktivitet. DTS sin rolle i dette er å legge til rette for god informasjonsutveksling og sørge for at tilgangen til norsk scenekunst er så åpen som mulig. Dvs informere i rette fora, stimulere til fleksible støtteordninger, arrangere ekspertbesøk, bidra aktivt til nettverksbygging, veilede. Her er prosjektet www.sceneweb et viktig verktøy, ved siden av aktiv informasjons- og kunnskapsspredning på internasjonale bransjetreff. DTS er også prosjektaktører og driver flere kulturutvekslingsprosjekter. Etterspurt norsk scenekunst

Internasjonal orientering har alltid vært sentralt for kunstnere i det frie feltet. For mange norske kunstnere er det like naturlig å være aktive «ute» som «hjemme». Det handler i stor grad om å finne publikummet sitt, og om å få spilt forestillingene sine. Det å bli vurdert av andre profesjonelle aktører i andre kunstneriske kontekster, innebærer viktige tilbakemeldinger for norske scenekunstnere. Forestillingene opererer i et estetisk betinget marked. Man blir programmert ut ifra den kunstneriske profilen ved stedet man er invitert til. Det betyr at man konkurrerer med kunstnere og kompanier på den internasjonale arena om å bli valgt ut på kunstnerisk grunnlag– kuratert. Etterspørselen har økt dramatisk de siste årene, noe som forteller oss at norsk scenekunst ligger på et meget høyt kunstnerisk - og innovativt – nivå. Det er særlig samtidsorienterte scenekunstprosjekter som etterspørres. Infrastruktur og tilrette-­ legging

Det kan være økonomisk vanskelig, og det kreves mye arbeid og investe-


I N T E R N A S J O N A L E Â N E T T V E R K

ringer ĂĽ arbeide internasjonalt. Felles i gang med Sceneweb, som muligfor alle dem som lykkes, er at de har gjør at interesserte bĂĽde i Norge og en helt klar strategi, sĂŚrlig kunstne- ute kan orientere seg i norsk scenerisk. Med henvisning til den økte in- kunstliv. Og vi er fornøyde med for ternasjonale aktiviteten og etterspør- det nordiske samarbeidet vi har fĂĽtt selen, arbeider vi for ĂĽ styrke og øke til, slik at vi sammen med øvrige norstøtteordningene, og ogsĂĽ infrastruk- diske aktører lager fellespresentasjoturen. Det er et behov for mer fleksi- ner pĂĽ bransjetreff, som gjør at det er ble og langsiktige midler. Selve reise- lettere ĂĽ fĂĽ oppmerksomhet fra større støtteordningen er ofte mer ÂŤad hoc land. Og at vi her er i ferd med ĂĽ fĂĽ ÂŤ-innrettet mens vi ser en utvikling gjennomslag for en presentasjonsmodell der vi kan invitere som krever mer og mer kompanier og kunstlangsiktig planlegging. Etterspørselen  har   nere med oss ut. Internasjonal virksomøkt  dramatisk  de  siste   het handler ikke bare om ĂĽ ÂŤvise seg framÂť, nUHQHQRHVRPIRUWHOOHU Viktige saker i ti-­ oss  at  norsk  scene-­ som mange politikere den framover uttrykker det, men kunst  ligger  pĂĽ  et  me-­ Telemarksforskning ogsĂĽ om ĂĽ kunne inngĂĽ get  høyt  kunstnerisk  â&#x20AC;&#x201C;   peker i sin rapport om langsiktige samarbeid UDs reisestøtteordog  innovativt  â&#x20AC;&#x201C;  nivĂĽ. pĂĽ kunstnerisk ning pĂĽ behovet for økt grunnlag. ressurstilførsel sĂŚrlig Det er viktig bĂĽde ĂĽ kunne ha en innenfor scenekunst og musikk. Vi rask forvaltning av søknader i trĂĽd har arbeidet med ĂĽ øke avsetningen med en rask internasjonal puls, til reisestøtteordningen, som har økt kombinert med mulighet til ĂĽ kunne fra 650 000,- i 2003 til 2 400 000,gi langsiktige bevilgninger fram i tid. i 2012. Dette er fremdeles ikke nok Videre er det en hovedutfordring ĂĽ fĂĽ til ĂĽ kunne imøtekomme behovet, media her hjemme til ĂĽ virkelig se hva men vi er fornøyd med at tildelingene som foregĂĽr med norsk scenekunst pĂĽ øker litt etter litt. Slik ordningen er i den internasjonale arena. dag, finnes det ikke midler til ĂĽ dekke frakt av scenografi for eksempel. Vi ser som sagt ogsĂĽ et behov for mer Resultater sĂĽ langt NĂĽr det gjelder forvaltning av reise- fleksible søkbare midler enn det vi støtten kan vi henvise til Telemarks- finner i dagens støtteordninger, ogsĂĽ forsknings rapporter pĂĽ feltet, som til mer langsiktige prosjekter. Det er gir oss gode skussmĂĽl nĂĽr det gjelder flere kunstnere og kompanier som fĂĽr forvaltningen av ordningen.Vi er gla- til kontrakter ĂĽr fram i tid, men som de for den økende og tette kontakten trenger ĂĽ vite NĂ&#x2026; at de har noe støtte. vi har med kompaniene og kunst- Videre er det viktig ĂĽ sikre Utenriksnerne, som sikrer treffkvaliteten departementes ordninger for kunsti arbeidet vĂĽrt. Vi er ogsĂĽ glade for nere og kompanier. I dag er disse en den gode dialogen vi har fĂĽtt til med del av Kulturløftet, men det er opp til ambassadenettverket ute og Uten- den til enhver sittende regjering OM riksdepartementet hjemme i Norge, de vil ha slike ordninger. og den synligheten scenekunstfeltet har oppnĂĽdd her. Vi er fornøyd med Skeptisk til kuratorkontor den oppmerksomheten kompaniene Bergen kommune ønsket, for halvanfĂĽr ute, og ikke minst at vi er sĂĽ godt net ĂĽr siden var det vel, ĂĽ undersøke

mulighet for ĂĽ opprette et ekspert/ eksportkontor for scenekunst, altsĂĽ noe tilsvarende forslaget Telemarkforskning stiller i sin rapport. Bergensforslaget ble sendt ut pĂĽ høring, men resultatet var varierende, og flere var negative av ulike ĂĽrsaker. Eksporttankegangen er pĂĽ mange mĂĽter en litt gammeldags tankegang, for internasjonaliseringen av kunstfeltene handler om sĂĽ mye mer enn visninger eller salg av kunstprodukter. Det er co-produksjoner, ulike former for nettverksbygging, kompetanseutveksling m.m. Modellen man sĂĽ for seg i Bergen var slĂĽende lik det arbeidet DTS gjør. Det var det mange som mente at DTS burde fĂĽ fortsette med, fordi det er viktig at det er en kunstnerisk nøytral instans med tetthet til feltet som gjør dette arbeidet. Det synes jo vi ogsĂĽ. En skal huske pĂĽ at internasjonaliseringen av norsk scenekunst pĂĽgĂĽr i mange nettverk, kontekster og sammenhenger samtidig. DTS fungerer som en estetisk ĂĽpen koblingsboks, vi kuraterer ikke, men prøver ĂĽ styrke det arbeidet som pĂĽgĂĽr sĂĽ godt vi kan. Etterspørselen i dag er allerede stor, kunnskapen om norsk scenekunst er økende fordi vi har mange kunstnerskap som ER ute. Vi er positive til at de institusjonene som er interessert, øker sin internasjonale aktivitet. Men ĂĽ legge institusjoner og kunstnere/kompanier inn i en og samme ÂŤpottÂť tror vi er lite hensiktsmessig. Institusjonene og kunstnerne/kompaniene beveger seg i ulike nettverk og har helt ulike økonomiske forutsetninger â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ for sitt internasjonale arbeid. Her er det viktig ĂĽ se hvilke behov de ulike økosystemeneÂť har, uten at de skal konkurrere med hverandre. Mer informasjon: danseogteatersentrum.no

13


Grenseløs virksomhet 6WDGLJÁHUHVFHQHNXQVWQHUHMREEHUSnWYHUVDYODQGHJUHQVHU9LKDU spurt tre kompanier om hvorfor de har tatt dette valget, hvordan de overkommer praktiske hindringer og om det er noe de savner i den kul-­ turpolitiske tilretteleggingen av arbeidsvilkårene innen det internasjo-­ nale scenekunstfeltet. A V I D A W I L L A S S E N

kompani, Imploding Fictions. Siden starten har OIT arbeidet utelukkende med internasjonal samtidsdramatikk, og presentert 21 stykker til det norske publikummet i form av iscenesatte lesninger.

Fra lesning  med  OIT.  Foto:  Michael  H.  Sci-­ arrone  

Ukjent terreng Oslo Internasjonale Teater (OIT) presenterer interna-­ sjonal samtidsdramatikk gjennom iscenesatte les-­ ninger. A V E S P E N H J O R T ( R E G I A S S I S -‐ T E N T, O I T )

O

slo Internasjonale Teater ble opprettet i 2009 av Øystein Ulsberg Brager og Philip Thorne som et prosjekt drevet av deres

14

Ett ben i engelsk tradisjon

Våre iscenesatte lesninger produseres i løpet av tre til fem dagers prøvetid. Vi pleier å si at nøkkelen er å tenke på det som de siste, ikke de første, dagene av en ordinær prøveperiode. Målet vårt er å løfte teksten «av papiret» og gjøre den levende. I Innsikt gjennom utsyn «Internasjonal samtidsdramatikk er prøveperioden handler arbeidet om ikke et forbipasserende fenomen. Vi å lage sceniske skisser av situasjon lever i en virkelighet der vi hver dag og karakter; det krever disiplinert går forbi mennesker på gata som har og målrettet arbeid fra alle involradikalt forskjellige historier enn vår verte. Regifaglig har vi nok fordel egen. Derfor er det essensielt at vi av å ha ett ben i en engelsk tradiforteller hverandre historier. Derfor sjon der skuespillerens arbeid med er det essensielt at vi lytter til hveran- teksten står i sentrum. Arbeidet er dres historier. Slik at vi kan forstå noe basert på innlevelse, men like gjerne om hverandre. Oppdage hva som er i metateatrale situasjoner som i dramatiske hendelser. det felles menneskelige. Lære oss selv å kjenne. « Vi  lever  i  en  virkelighet   I prøvetiden har vi Slik at vi kan undre oss der  vi  hver  dag  går  forbi   den fordelen at vi heller ikke har tid i fellesskap.» (sitat fra mennesker  på  gata  som   til å spekulere i hva Bragers tale da han på KDUUDGLNDOWIRUVNMHOOLJH teksten «egentlig vegne av OIT mottok historier  enn  vår  egen.   handler om», så vi Heddaprisen for SærDerfor  er  det  essensielt   må gjøre klare valg lig kunstnerisk innsats at  vi  forteller  hverandre   som åpner teksten i 2011.) historier.» for tilskueren. Vi tror at vi som teaternasjon er best tjent med nær kontakt med resten av ver- Vi forholder oss ofte og gjerne til den. Vårt publikum får daglig impul- dramatikeren. Vi prøver ikke å kaser fra hele verden, og vi vil lage tea- nalisere tekstens indre sannhet elter som angår dem. Vi forsøker etter ler dramatikerens intensjoner, men beste evne å lage teater som handler prøver å lage et møte mellom tekom den virkeligheten vi lever i her og sten og tilskueren som gir mening. Vi opplever at tekst er en inspirerennå.


de og utfordrende inngang til teater. Vi velger tekster skrevet i både i dramatisk og postdramatisk tradisjon. Nettverk og nye medier

Vi jobber kontinuerlig med å utvide vårt nettverk både utenlands og innlands. Det er ingen tvil om at internett er en avgjørende betingelse for arbeidet vårt. Det tar ikke lenger tid å sende en tekst eller e-post fra Iran til Oslo enn fra Dramatikkens hus til Nationaltheatret. Vi bruker nettverket vårt aktivt til å spore opp nyskapende samtidsdramatikk. De fem stykkene vi våren 2012 presenterer på Det Norske Teatret er valgt ut blant de over 100 stykkene vi leste med tanke på denne sesongen. Om kulturpolitisk tilrettelegging

OITs situasjon i norsk teater er paradoksal i den forstand at den internasjonale samtidsdramatikken er en perifer størrelse samtidig som det jo åpenbart finnes mer utenlandsk enn norsk dramatikk.Vi ville naturligvis være tjent med at en større andel av scenekunstmidlene gikk til kompanier og uavhengige grupper. Teaterpolitisk vil vi være tjent med at internasjonal samtidsdramatikk fikk større plass på teaterhusene, siden de har både penger og definisjonsmakt. Om framtiden

Fra forestillingen  Berlin  1961.  Foto:  Tobias  Metz/NIE

Nye inter-­ nasjonale møter NIE (New International En-­ counter) er et internasjo-­ nalt scenekunstkompani med utøvere fra 11 land og et kunstnerisk mål om å skape forestillinger ut fra et materiale som tidligere ikke er behandlet som scenekunst. AV K J EL L M O B ERG

N

IE ble grunnlagt i 2001 med mål om å eksperimentere, og å forske på tvers av uttrykksformer, sjanger, tradisjon, rolletilhørighet, språk og landegrenser innenfor et scenisk uttrykk. Utgangspunktet var å utfordre og fornye organiseringen av de skapende prosessene innen scenekunsten, og arenaene for formidling.

Det norske publikummet har mye å glede seg over, og vi er overbevist om at publikum er sultent på mer. Vårt arbeid er i utgangspunktet rettet mot alle som er interessert i samtidsdramatikk. Vi arbeider målrettet for å nå et bransjepublikum som vi håper vil gi stykkene den produksjonen de Lekende, musikalsk og visuelt fortjener. Samtidig sikter vi alltid på Virksomheten har sin base i Oslo og å gi publikummet vårt en fullverdig Cambridge, og har 34 utøvere tilknytteateropplevelse. tet kompaniet. Kjernevirksomheten er

naer fra gymsaler, til kommersielle teatre på Broadway.Vår kunstneriske målsetting er å skape forestillinger ut fra et materiale som tidligere ikke er behandlet som scenekunst, og som på scenen blir gjenskapt med et personlig og autentisk uttrykk. Vi ønsker å vise vilje til å eksperimentere med dette utrykket, og å mene noe med det vi formidler. Det er et mål at vi i vår kunstneriske tilnærming skal målbære både respekt og glede i møtet med publikum. Den tematiske overbyggingen i vårt arbeid finnes i spennet mellom minne, historie og trauma. Forestillingene handler ofte om håp, overlevelse og livskraft. Den kunstneriske signaturen er ofte beskrevet som lekende, musikalsk og visuell. Utøverne i kompaniet har bakgrunn som skuespillere, dansere, musikere, regissører, billedkunstnere og scenografer. Langtidsplanlegging og logistikk

For oss var det naturlig å tenke at vi skulle jobbe på tvers av landegrenser når utgangspunktet for kompaniet var å bringe utøvere fra flere land

sammen. Vi var ganske nyutdannede da vi startet kompaniet, og fikk liten støtte fra våre professorer med tanke på om det overhodet var mulig å skape et ensemble med utøvere som bor i så mange land. Det å skape kontinuitet i å produsere forestillinger for publikum arbeidet var også vår største utfordring i alle aldre, som vi møter på ulike are- de første årene Dette ble løst gjennom

15


G R E N S E L Ă&#x2DC; S Â V I R K S O M H E T

ĂĽ turnere i sĂĽ stor grad som mulig. PĂĽ den mĂĽten holdt vi ensemblet samlet, og utøverne trengte i mindre grad ĂĽ ta annet arbeid. Den største utfordringen med ĂĽ jobbe pĂĽ tvers av landegrenser ligger etter vĂĽr erfaring pĂĽ det praktiske plan. Langtidsplanlegging og god logistikk er avgjørende for ĂĽ lykkes. VĂĽr erfaring er ogsĂĽ at nĂĽr det logistiske fungerer, er det store kunstneriske gevinster ĂĽ hente i form av coâ&#x20AC;&#x201C; produksjoner og meningsutveksling med kollegaer fra hele verden.

gang at jeg har brukt det for ü overvÌre en prøve. Det var tre dager før termin med vür yngste datter, og jeg ønsket ikke ü reise til Belgia for ü se generalprøven. Det fungerte greit, men teater er analogt for min del. Om infrastruktur og kulturpoli-­ tisk tilrettelegging

For vĂĽr del har vi i stor grad skapt vĂĽr egen infrastruktur for arbeidet internasjonalt, og vi har hatt god faglig støtte av Danse- og Teatersentrum i mange ĂĽr. UD`s reisestøtteordning har gjort det mulig ĂĽ gjennomføre mange av vĂĽre Nettverk og troverdighet Det faktum at ensemblet i NIE bestĂĽr gjestespill, og er uunnvĂŚrlig hjelp etter av utøvere fra elleve land, har gjort at at finanskrisen virkelig har ført til store vi allerede fra oppstarten hadde et lite kutt i mange land. Vi har ogsĂĽ alltid blitt godt fulgt opp av nettverk i elleve land. norske ambassader pĂĽ Vi har vĂŚrt bevisste ÂŤTroverdigheten  vi  har   vĂĽre turneer i 38 land. pĂĽ ĂĽ bruke dette, og greid  ü  bygge  opp  i  for-­ NĂĽr det gjelder nettverk har senere utviklet det KROGWLOJMHQQRPIÂĄULQJV-­ som har vĂŚrt viktige, gjennom gjestespill, og andre samarbeids- HYQHPHGVPnPLGOHUHU har vi tangert mange prosjekter. De nett- kompaniets  viktigste  ka-­ opp igjennom ĂĽrene: verk som senere har pital  sĂĽ  lenge  vi  ikke  har   Assitej, Trans Europe oppstĂĽtt blir tatt vare faste  rammer  for  drift.Âť Halles og IETM (International Network for pĂĽ gjennom nyhetsbrev og stadig kontakt. Vi har ogsĂĽ Contemporary Performing Arts) har arrangert fagsamlinger og semina- alle bidratt til at bĂĽde gjestespill og prorer med samarbeidspartnere fra flere sjekter har funnet sted. land. Vi opprettet en database i 2001 som i dag bestĂĽr av flere hundre spil- Liten tro pĂĽ eksportkontor lesteder og flere tusen personer. Disse NĂĽr det gjelder spørsmĂĽlet om hvorfĂĽr oppdatering 4 -6 ganger i ĂĽret om vidt man burde opprette et norsk ekvĂĽrt arbeid og nye prosjekter. Tro- spert/eksportkontor for scenekunst: verdigheten vi har greid ĂĽ bygge opp Jeg tror sjelden pĂĽ løsninger hvor man med vĂĽre partnere i forhold til gjen- samler for mye makt pĂĽ et sted. I et nomføringsevne med smĂĽ midler, er lite land kan det fort føre til at personkompaniets viktigste kapital sĂĽ lenge lig smak gĂĽr foran helhetlig tenkning vi ikke har faste rammer for drift. om scenekunst som et bredt felt som bør og skal favne mange publikumssegment. Det finnes allerede i dag Ny teknologi Vi har i liten grad brukt ny teknologi mange eksperter pĂĽ eksklusiviteten av i vĂĽre forestillinger, men bruker det de forskjellige nettverkene og arenaofte i møtesammenheng â&#x20AC;&#x201C;bĂĽde admi- ene utenlands, og det viktigste er vel nistrativt og i kunstneriske prosesser. at disse raust deler av sine erfaringer Skype og Dropbox er verktøy vi bru- for ĂĽ styrke hele feltet. ker daglig, men det har hendt bare ĂŠn

16

Samovar-­ teateret â&#x20AC;&#x201C; et sam-­ tidsteater i nordom-­ rĂĽdene Da Bente S. Andersen etter endt skuespil-­ lerutdanning etablerte Samovarteateret i Kir-­ kenes var det et bevisst valg. Et valg styrt av et ønske om ĂĽ skape et samtidsteater i et av Norges mest politiske og internasjonale omrĂĽder. AV B EN T E A N D ER S EN O G T U R I D S KO G L U N D, S A M O VA R T E AT R E T

S

amovarteateret holder til i Kirkenes, â&#x20AC;&#x201C; det er omtrent sĂĽ langt nordøst du kan kommer i Norge. Fortsetter du i 2,4 km mot øst vil du komme til den russiske grensen, svinger du 40 km sør-vestover havner du i Finland.

I det du trekker en grense â&#x20AC;&#x201C; skapes det dramatikk

Samovarteateret har siden starten i 1990 hatt fokus pĂĽ vĂĽr geografiske plassering og de internasjonale grensene som omslutter oss. Vi har vĂŚrt bevisst de muligheter og utfordringer vi som scenekunstnere stĂĽr ovenfor ved ĂĽ vĂŚre langt borte


fra vürt nasjonale fagmiljø, samtidig som vi er nÌrt et spennende scenekunstmiljø pü russisk og finsk side. I 1990 var oppmykningen mot Russland i øst startet, og for Kirkenes som grenseby üpnet det seg nye unike muligheter. For Samovarteateret üpnet det seg en smeltedigel av historier, kulturelle motsetninger, ny kunnskap og fascinerende menneskelige møter. For oss har det vÌrt viktig ü formidle historiene fra dette grenseomrüdet, gi dem en kunstnerisk form og løfte dem opp pü scenen. For Samovarteateret er det viktig ü skape forestillinger som setter fokus pü, og stiller spørsmül ved, samtiden. Vi henter ideer og inspirasjon fra internasjonal politikk, samfunnet rundt oss og mennesker vi møter. Vi ser at vüre forestillinger har en internasjonal appell. Dette har ført oss videre ut i verden, til andre grenseregioner som Balkan, Kaukasus og Baltikum. Multikulturelt formsprük

Etter Jernteppets fall ble det mulig for Samovarteateret ü samarbeide med scenekunstnere fra det tidligere Sovjetunionen. Men hvordan skape scenekunst nür utøverne pü scenen ikke har felles sprük eller felles kulturelle preferanser? Denne utfordringen har vi gjennom ürenes løp videreforedlet til ü bli Samovarteaterets multikulturelle sceniske sÌregenhet: Vüre forestillinger formidles i krysningspunktet mellom tekst, bevegelse og musikk. I tillegg er det ofte flere ulike sprük med. I prosessen med ü utvikle forestillingene forsker vi i de kulturelle og sprüklige møtene som oppstür nür scene utøverne fra ulike land møtes pü gulvet. I 2007 ansatte teatret den russiske samtidsdanseren Nikolay Schetnev. For vürt samarbeid med Russland har dette vÌrt av stor betydning for flyten i den sprüklige kom-

Fra  Samovarteaterets  forestilling  Radio  Barents  111.  Foto:  Samovarteatret

munikasjonen, og ikke minst, den ekspanderende nettverk befinner seg: kulturelle forstĂĽelsen. Finland, Sverige, Danmark, Litauen, Azerbajan, Armenia, Georgia, Tyrkia, Spania, Italia og Polen. Grunnfag i grensekontroll For oss har Russland blitt et naturlig og viktig turnĂŠomrĂĽde, selv om gren- Lokalt og internasjonalt sepasseringene kan by pĂĽ store utfor- Vi jobber bevist for ĂĽ vĂŚre et teater dringer. Vi har etter hvert fĂĽtt en bety- med en lokal, regional og internasjodelig kunnskap om ĂĽ navigere i russis- nal profil. Siden vi er lokalisert i et ke toll- og grensepasserings-byrĂĽkrati, relativt lite lokalsamfunn er det vikhvor regler for nødvendige skjema og tig ĂĽ ivareta den lokale tilhørigheten. stempel pĂĽ alle papirer Det har vĂŚrt viker i stadig endring. tig for teateret ĂĽ ÂŤVi  ser  med  spenning  fram   Vi har ogsĂĽ ervervet gi noe tilbake til til  at  det  29.  mai  skal  innfø-­ en nyttig kunnskap lokalsamfunnet, om hvordan ĂĽ fĂĽ med UHVJUHQVHERHUEHYLVVOLNDW og gjennom teaternødvendig utstyr â&#x20AC;&#x201C; dit de  som  bor  innen  en  tre  mils   undervisning for sone  pĂĽ  hver  side  av  den   ingen skulle tru at nobarn har vi oppnorsk-­russiske  grensen  kan   kon kunne bu. nĂĽdd en solid lokal krysse  denne  uten  visum.   forankring. GjenFor  Samovarteateret  betyr   nom ĂĽrenes løp har Ekspanderende nettverk det  at  vi  plutselig  fĂĽr  40  000   hundrevis av barn og unge vĂŚrt elever Samovarteateret jobnye  potensielle  publikum-­ ved teaterunderber hele tiden med ĂĽ mere.Âť visningen. Og det videreutvikle sitt nettsom er fantastisk verk. Dette gjør vi pĂĽ mange ulike mĂĽter: Gjennom kunst- ĂĽ se, er at flere nĂĽ kommer tilbake pĂĽ neriske produksjoner hvor vi engasje- engasjement, som ferdige utdannede rer ulike internasjonale utøvere, gjen- scenekunstnere. nom ĂĽ jobbe i andre internasjonale ensembler, vi besøker festivaler, gjennom Avhengig av ny teknologi kurs og workshops, møter og konfe- Samovarteateret har vĂŚrt i kontinuerranser lokalt, regionalt og internasjo- lig drift i 22 ĂĽr. Og uten tvil har den nalt. I takt med at teateret blir mer og teknologiske utviklingen muliggjort mer internasjonalisert, eksporterer vi vĂĽrt internasjonale arbeid. Det var en vĂĽre forestillinger til landene hvor vĂĽrt enorm glede for oss ĂĽ fĂĽ vĂĽr første faks

17


G R E N S E L Ø S V I R K S O M H E T

og ikke minst når vi fikk vår første datamaskin. Nå hadde det vært en nesten umulig oppgave å planlegge, administrere og gjennomføre våre internasjonale turneer og prosjekter uten tilgang på mail og internett. Jevnlig benyttes Skype for å kommunisere og utviklet kunstneriske ideer og arbeid, Dropbox for å dele film, bilde og lydfiler med de involverte. Og ikke minst er det fantastisk å ha mobiltelefon når vi turnerer Finnmark i 30 kuldegrader, og snøfokket gjør det nesten umulig å komme fram. Framtiden

De første 15 årene i Samovarteaterts liv, hadde vi tilholdssted på Malmklang, et gammelt ærverdig kommunalt kulturhus, som dessverre brant i 2005. Samovarteateret mistet alt i brannen, men med krum hals og bøttevis med kreativ og sunn galskap, bygde vi opp et nydelig teater i en gammel nedlagt svømmehall. Dette bygget skal nå rives. Så i disse dager pakkes det ned og røskes opp spiker og plank. Men vi ser lyst på framtiden. Samovarteateret flytter i juli 2012 over i et flunkende nytt bygg, og vi har mange spennende produksjoner på plakaten. Vi ser med spenning fram til at det 29. mai skal innføres grenseboerbevis, slik at de som bor innen en tre mils sone på hver side av den norsk-russiske grensen kan krysse denne uten visum. For Samovarteateret betyr det at vi plutselig får 40 000 nye potensielle publikummere. Vi gleder oss til å kunne åpne dørene i vårt nye teater for publikum på hver side av grensen, samarbeidspartnere, gjestespill og alle andre som har lyst å hilse på oss. Vi lover å ta godt i mot dere med varm suppe og en god kopp hjemmebrygget te.

18

På reisefot? Her er noen aktuelle stipend-­ og støtteordninger for eksport av scenekunst og scenekunstnere. Eus kulturprogram:

EUs kulturprogram skal fremme et felles europeisk kulturområde gjennom å stimulere til samarbeid mellom kulturvirksomheter i Europa. Til sammen deltar 37 land i ordningen, som er åpen for offentlige og private virksomheter innen kulturfeltet. Hvem kan søke: Programmet er åpent for alle offentlige eller private virksomheter som har sitt hovedvirke innen kulturfeltet, og er registrert i ett av de 37 deltakerlandene. NB: Privatpersoner kan ikke søke. Det gis heller ikke støtte til tiltak som er en del av den ordinære virksomheten til søker eller søkers samarbeidspartner. Hva kan det søkes støtte til? s Flerårige (3-5-årige) samarbeidsprosjekter s Samarbeidstiltak s Samarbeidstiltak med tredjeland s Litterære oversettelser s Europeiske virksomheter (nettverk, ambassadører) s Festivaler Søknadsfrister: s 3. oktober for flerårige samarbeidsprosjekter og for samarbeidstiltak. s 3. februar for litterære oversettelser s 15. november for europeiske kulturfestivaler s 4. mai for samarbeidsprosjekter med tredjeland s 18. september for virksomheter Samarbeidspartnere: Å finne gode samarbeidspartnere i forskjellige land til er avgjørende for et vellykket europeisk samarbeidsprosjekt. Man kan ha flere roller i et EU-prosjekt. Man kan delta

i et prosjekt som prosjektleder («coordinator»), som samarbeidspartner («co-organiser») eller assosiert partner («associated partner»). Prosjektleder inngår kontrakt med Kommisjonen på vegne av alle samarbeidspartnerne, og er også juridisk ansvarlig overfor Kommisjonen. Samarbeidspartnere må være avklart før søknad skrives. Både samarbeidspartner og prosjektleder må finansiere minst 5 % av det samlede budsjettet. Det finnes en partnersøkdatabase hvor kulturaktører som søker samarbeidspartnere i andre land kan registrere seg og presentere sitt prosjekt eller søke etter et prosjekt å delta i. For å lansere en prosjektidé kan det lønne seg å skrive en kortfattet prosjektbeskrivelse på engelsk og spre denne innen fagmiljøet og til nasjonale og europeiske nettverk og paraplyorganisasjoner. Tilskuddssum: Kulturprogrammet har et samlet budsjett på 400 millioner euro i perioden 2007-2013. For flerårige prosjekter var «suksessraten» i 2007 15 %, med 10 godkjente prosjekter av 66 søknader. Kontaktinfo: www.kulturrad.no/eus_ kulturprogram UDs reisestøtte

Tilskuddsordningen har som formål å yte støtte til reisekostnader i forbindelse med profesjonelle norske scenekunstneres offentlige opptreden i utlandet. Tilskuddsordningen kan videre gå til støtte til aktiv deltakelse i faglige seminarer og annen virksomhet i utlandet. Søknader om reisestøtte for ekspertbesøk ved norske scenekunstfestivaler vil også bli vurdert. Tilskuddsordningen


omfatter alle sjangre innen scenekunst. Støtteordningen blir til daglig administrert av Danse- og teatersentrum. Etter kunstnerisk vurdering blir alle tildelinger behandlet av et opprettet fagutvalg. Hvem kan søke: Tilskuddsmottakerne skal være norske statsborgere eller bosatt i Norge. For å kunne søke må følgende forutsetninger være oppfylt: 1. Forestillingen(e) må finne sted i regi av en stedlig arrangør, agent eller festival i utlandet. 2. Forestillingen(e) skal være offentlig annonsert. 3. Det gis ikke midler til utvikling eller fullfinansiering av prosjekter gjennom ordningen. Det er forutsatt at støtteordningen kun yter tilskudd til relevante reiseutgifter. 4. Ved å kunne vise til egeninntekter, kontrakter med utenlandsk arrangør, eller annen offentlig støtte, må søker sannsynliggjøre at tiltaket kan gjennomføres etter planen. 5. Tilskuddsordningen gjelder ikke større produksjoner ved norske teaterinstitusjoner eller utdanningsinstitusjoner som i det vesentligste mottar driftsstøtte fra den norske stat. Tilskuddsordningen gjelder ikke støtte til prosjektutvikling, produksjon eller leie av lokaler. Det gis ikke støtte til studiereiser/videreutdanning. Søknadsfrister i 2012: 1. februar, 1. april, 1. juni, 1. september og 1. november. Elektronisk svar på søknad sendes normalt innen 5 uker etter søknadsfristens utløp. Kontaktinfo: www.stikk.no UD – Kulturutveksling med land i sør

UD støtter også kulturutveksling med land i sør: Besøksreiser fra utlandet til Norge, korte gjesteopphold for norske kunstnere, samt deltagelse på semi-

narer, konferanser, o.l. Bevilgningen skal ikke gå til drift/ administrasjon. Forøvrig gjelder samme søknadsfrister og -prosedyre som for den generelle reisestøtten. Kontaktinfo: www.stikk.no Fond for utøvende kunstneres reise-­ og videreutdannings-­ stipend

Fond for utøvende kunstnere deler ut reise- og videreutdanningsstipend til utøvende kunstnere. Hvem kan søke: Ordningen omfatter musikere, sangere, skuespillere, dansere, dirigenter og sceneinstruktører. Søknadsfrist: en gang i året, som regel medio mars. Det skal benyttes skjema, se fondets nettsider. Kontaktinfo: www.ffuk.no Kulturkontakt Nord

Kulturkontakt Nord ble etablert i 2007 og er en del av Nordisk ministerråds organisasjon. Kulturkontakt Nord skal i første rekke ha ansvar for informasjon og rådgivning, samt fungere som sekretariat for de nordiske kulturministrenes program. Kulturkontakt Nord skal også profilere nordisk kultursamarbeid i og utenfor Norden. KKN gir støtte gjennom to programmer: 1. Mobilitetsprogrammet gir støtte til til reise for individer, nettverksbygging og støtte til residenssentre. 2. Kulturprogrammet er delt i to moduler: a) Under modulen for kompetanseheving og kunnskapsformidling kan det søkes om støtte til seminar, workshop, masterclass, kurs el. l. for profesjonelle aktører. Modulen vil også åpne opp for kritisk diskurs i form av faglige diskusjoner og samtaler, som viktig i forhold til kompetanseheving. b) Under modul for produksjonsrettet virksomhet og formidling kan man

søke støtte til produksjon av verker, prosjekter og initiativ som innebærer en kreativ prosess og/eller en møteplass mellom kunstnere/kulturaktører og publikum, inklusive mobilitet av verker og kunstneriske og/eller kulturelle prosesser. Kontaktinfo: www.kknord.org/ Nordisk Kulturfond

Nordisk Kulturfond yter støtte til samarbeidsprosjekter mellom de nordiske landene – altså Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – samt Færøyene, Grønland og Åland. Hvem kan søke: Enkeltpersoner, foreninger og nettverk, organisasjoner, samt private og offentlige institusjoner. Fondet yter bidrag både til profesjonelle og amatører. Bidrag kan bevilges til eksempelvis konferanser, konserter turneer festivaler, forsknings- og utdanningsprosjekter i og utenfor Norden. Når det gjelder enkeltpersoners deltakelse ved nordiske/internasjonale arrangementer, er det arrangøren som skal søke om bidrag, ikke den enkelte deltager. Fondet støtter ikke prosjekter med færre enn tre nordiske land, prosjekter som er påbegynt før fondet har avsluttet søknadsbehandlingen, teknisk utstyr, driftsomkostninger eller enkeltpersoners studier. Støttebeløp: Fondet fordeler årlig ca. 29 millioner DKK. 75 – 80% av fondets bevilgninger er på mindre enn 100.000 DKK. Kun 3-4% av bevilgningene overstiger 300 000 DKK. Søknadsfrist: 1. februar og 1. september for beløp over 100.000 Seks søknadsfrister i året for beløp under 100.000. Kontakt: www.nordiskkulturfond.org Norsk Kulturråds ordning for formidling av scenekunst (gjestespill)

Tilskuddsordningen skal styrke for-

19


midlingen av norsk scenekunst innenlands og utenlands. Ordningen skal også stimulere til visninger av viktige utenlandske forestillinger i Norge. Hvem kan søke: Ordningen er åpen for to slags søkere: Norske arrangører av gjestespill tilknyttet kulturhus, scenekunstarenaer og festivaler i Norge. Norske aktører/produksjonsenheter som er invitert til å vise sine produksjoner i eller utenfor Norge. Hva kan det søkes tilskudd til: Det kan søkes tilskudd til visninger av forestillinger som er under produksjon og allerede produserte forestillinger. Det må foreligge en inngått avtale mellom visningssted og aktør, og produksjonen skal ha hatt premiere før den (de) planlagte visningen(e) skal finne sted. Som en hovedregel skal forestillingen det søkes tilskudd til, presenteres utenfor produksjonsenhetens eget område. For frie produksjonsenheter kan det i visse tilfeller søkes innenfor eget fylke. Det kan søke om tilskudd til utgifter vedrørende reise, opphold og diett, samt honorar og prøver i sammenheng med gjenopptaking av forestillinger. Institusjoner kan søke tilskudd til utgifter vedrørende reise, opphold og diett. Tilskuddet vil vanligvis dekke kun deler av utgiftene ved formidling. Søknadsfrister: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember Kontaktinfo: www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/formidling_gjestespill/ The American-­Scandinavian Foundation

The American-Scandinavian Foundation yter støtte til formidling av nordisk kultur i USA og amerikansk kultur i Skandinavia. Stiftelsen prioriterer prosjekter som også har annen medfinansiering og som vil gi varige resultater. Søknadsfrister: www.amscan.org

20

«Alt til sin…

Skuespiller Jo Adrian Haavind hadde nettopp avs W\SHVHOYGLDJQRVWLVHUHQGHOLGHOVHGHÁHVWHVNXHV Hollywood! A V T O V E K A M P E S T U E N H E Y E R D A H L

J

Det hadde gått en uke siden jeg sendte en auditiontape til en dansk agent. Så ringer den samme agenten og rekker akkurat å si : «Hei jeg har snakket med castingbyrået i LA» …og så blir vi brutt, forteller Haavind. Han har sikkert fortalt dette mange ganger før, og jeg reagerer som forventet: «Neeei, det er ikke sant!». Skuespilleren pauserer og solen steker ute på kafé Vespa på Grünerløkka i Oslo.

jobbet hele tiden. Jeg ventet på det meste i nitten timer før jeg gjorde en liten scene. Da var det godt å ha et eget sted å være, forteller han smilende. Flere andre norske mannlige skuespillere (Jan Gunnar Røise, Stig Henrik Hoff, Trond Espen Seim, Kristofer Hivju, Ole Martin Aune Nilsen og Jørgen Langhelle) fikk med Haavind bryne seg på historien om en gjeng norske og amerikanske forskere som finner et romvesen begravd i den antarktiske isen. Advokater og dollar Tilfeldig, men Haavind hadde – Så får vi endelig tak i hverandre igjen, og hun fortsetter med å si at nå absolutt gjort en innsats for å havne sitter det syv advokater og kikker på der. kontrakten min i Los Angeles, og at rollen i The Thing var min. Det var Audition på Iphone helt sprøtt, sier Haavind. – En kompis ringte meg klokken ett Det var vinteren 2010 at Jo Adrian en torsdagsnatt i februar. Han forHaavind ble den heldige vinneren av talte meg at det var en amerikansk en rolle i science fiction-filmen The film som drev og castet skuespillere i Thing, en amerikansk produksjon Norge, at han hadde skaffet seg mainnspilt i Canada. (Plotet forteller nuset til filmen og nummeret til den forhistorien til originale The Thing danske agenten som skulle anbefale fra 1982). Filmen hadde premiere i skuespillere videre. Vi bestemte oss oktober i fjor med et budsjett på 38 for å lage en auditiontape sammen millioner dollar. Det manglet altså og kastet oss rundt. Sent den neste ikke på campingvogner til skuespil- natta fikk vi tak i en venn som gikk lerne? på Westerdahls og kunne filme. Han – Man skjønner poenget med de kom med lydmann og greier, så dro campingvognene når overtidsbeta- vi ut på Fornebu og filmet på sånne lingen ikke begynner før etter elleve grustak som så ut som snødekte fjell, timer, sier Haavind. og spilte inn scener som vi hentet fra manuset. Vi gjorde scener i biler (beltebiler, liksom) og sprang rundt Lange dager – Det kan bli lange dager, og noen i kjellere med hagler og stæsj… Så


…produksjon»

sluttet en produksjon i Bergen og led av postproduksjonsdepresjon – en VSLOOHUHHUNMHQWPHGLDUEHLGVOHGLJHVWXQGHU6nNRPGHQ²WHOHIRQHQIUD

klippet vi dagen etter, og så sendte jeg det hele til den danske agenten via Iphone, forteller Haavind. – Etterpå dro jeg til Bergen på en jobb, kom tilbake og var rimelig deppa over at den jobben var over… skikkelig postproduksjonsdeprimert, sier han selv. Et eventyr

Havind har sin teaterutdannelse fra GITIS Scandinavia i Danmark, og et fjerde påbyggingsår ved Statens Teaterhøgskole i Oslo. Han er for tiden tilknyttet Brageteatret, og turnerer i Buskerud under Den kulturelle skolesekken. Han har fått seg dansk agent, som han oppdaterer ved å sende kortfilmer og annet materiale som kan brukes i å presentere han for produsenter og regissører i utlandet. Men når det kommer til betingelsene rundt Jo  Adrian  Haavind  som  polarforsker  i  The  Thing  fra  2011. kontrakten er han like hemmelighetsfull som alle filmstjerner. – Tja, vi er ikke helt i –  Vi  bestemte  oss  for   rer han veldig, nemlig struktur og egne historier skal vi lage mål med den kontrakten, å  lage  en  auditiontape   å skape en setting hvor teater som forhåpentligvis representemen det vil være dumt å la skuespillerne har mu- rer oss selv, sier han oppglødd. sammen  og  kastet   – Det er så mye frykt og nerver fordenne muligheten gå fra ligheten til å formidle oss  rundt. seg. Å være med på The og skape historier som bundet med skuespilleryrket. Jeg ser Thing ser jeg på som et forteller noe om den ingen grunn til ikke å bidra med foreventyr, samtidig som jeg gjerne gjør tiden vi lever i. Han foretrekker heller slag og ideer til hvordan vi kan skape det igjen, sier han tydelig og fortsetter: å jobbe opp mot kontakter i Norge – et mer inspirerende miljø å jobbe i. – Men man må ville det veldig, og for å kunne lage forestillinger han selv Det tror jeg kan skje hvis skuespillerne i større grad fikk være med på å bejeg er usikker på om jeg vil det nok. ønsker å være med i. – Til høsten skal vi som gikk fjer- stemme hvilke historier som skal fordeåret sammen ved Teaterhøgskolen i midles, sier Jo Adrian Haavind, post Et varmere miljø For Jo Adrian Haavind er det for øye- Oslo i gang med et forskningsprosjekt produksjon, The Thing. blikket ting i norsk teater som engasje- på Dramatikkens hus. Med helt flat

21


Âą'HWHUHWVYDUHVWUHYVLHU,QJULG%ROVÂĄ%HUGDORPGHWDPHULNDQVNHPDUNHGHWVNUDYWLOVKRZUHHOVRJIRWR+XQKDULDOOHIDOOPDQJHUROOHELOGHUnYHOJHL

â&#x20AC;&#x201C; Du mĂĽ ville, tørre â&#x20AC;&#x201C;

7LOKÂĄVWHQGHEXWHUHUKXQLQWHUQDVMRQDOWPHGĂ&#x20AC;OPHQChernobyl diaries. Bolsø Berdal til ĂĽ snakke om det ĂĽ satse pĂĽ en internasjonal karriere.

H

vis karriere defineres som ĂĽ Nesten med en gang vi møtes skisserer komme i en posisjon hvor hun overskriften: â&#x20AC;&#x201C; Du mĂĽ ville, tørre â&#x20AC;&#x201C; og holde ut. man kan velge prosjekter selv â&#x20AC;&#x201C; da kan jeg godta at det er noe jeg jobber for, sier hun bestemt. Kjemi For ordet karriere vokser i munnen pĂĽ Hun er pĂĽ vei til Los Angeles for andre Berdal, selv om hun for lengst er i be- gang og er ikke lenger helt uforberedt sittelse av det her hjemme. det som møter henne â&#x20AC;&#x201C; Jeg har ikke veldig mye erfaring â&#x20AC;&#x201C; Jeg tror det er lurt ĂĽ tenke at man med det amerikanske ikke skal prestere noe i slike systemet, og jeg spiller Jeg  tror  skuespil-­ møter, men vĂŚre seg selv. smĂĽ roller i begge disse OHUHL86$LP\H Det er ikke alltid sĂĽ lett amerikanske filmene, større  grad  enn  i   hvis man tenker at møtet men jeg snakker gjerne (XURSDEOLUVHWW er viktig. Mye handler om om de erfaringene jeg personkjemi der borte. KlapĂĽ  som  typer.   har gjort meg til nĂĽ, rer man ĂĽ slappe av er det en svarer hun kjapt pĂĽ vĂĽr god start, sier hun og virker invitasjon. For hun, som flere andre mer nysgjerrig enn forventningsfull. norske skuespillere, har fĂĽtt seg agent. For det er annerledes ĂĽ møte potensiBerdal har ĂŠn i Danmark og ĂŠn i USA. elle arbeidsgivere over landegrensene

22

â&#x20AC;&#x201C; uten de naturlige referansene, men vĂŚre helt pĂĽ scratch. â&#x20AC;&#x201C; NĂĽ skal jeg over til slike generals, som de kaller det. Da hilser jeg pĂĽ castingagenter og castingansvarlige pĂĽ de ulike studioene, uten at vi nødvendigvis diskuterer et konkret prosjekt. Og hva skal vi snakke om i disse møtene? Da jeg møtte casteren pĂĽ Paramount Pictures satt vi hele møtet og pratet om Vestlandet, om Bergen og alle fjordene. Selv om vi ikke pratet fag, opplevde jeg det som et godt møte, sier Berdal. Los Angeles og talent

Hun mener det er to mĂĽter ĂĽ komme seg inn pĂĽ det internasjonale markedet pĂĽ â&#x20AC;&#x201C; hvis man har lyst til ĂĽ prøve. Den ene forutsetter at du har en


7YVRP'DJPDULFluktVRPKDUSUHPLHUHWLOKÂĄVWHQ )RWRIY)DQWHÂżOP6WLDQ$QGUHVHQ'HW1\H)LQ6HUFN+DQVVHQ'17)DQWHÂżOP(LULN%HUJ'17

â&#x20AC;&#x201C; og holde ut

. I 2013 kommer Hansel and Gretel: Which hunters. Vi inviterte Ingrid . AV TOV E K A M PE S T U EN H E Y ER DA H L pĂĽ dette hvis man reiser over, kanskje sĂŚrlig som jente mĂĽ man vĂŚre bevisst pĂĽ at de pĂĽ den andre siden av bordet vurderer om du har kommersiell appell, forteller hun. â&#x20AC;&#x201C; Og der har jeg gĂĽtt noen runder med meg selv. TĂĽler jeg at noen vurderer meg slik? Hvorfor fokuserer de ikke pĂĽ min kompetanse? Skal jeg i det hele tatt bruke mer tid pĂĽ ĂĽ lure pĂĽ hva jeg skal ha pĂĽ meg enn hva jeg eventuelt skal fortelle om meg selv? Jeg skvetter litt nĂĽr hun forteller hvordan venterommet kan se ut. â&#x20AC;&#x201C; Man kan sitte og vente i et rom fylt av 15 andre jenter, som ser ut som deg selv! Da mĂĽ man bare fylle seg Kliss like â&#x20AC;&#x201C; Jeg tror skuespillere i USA, i mye med selvtillit og ta modige valg. Berdal tror europeiske skuespillere større grad enn i Europa, blir sett pĂĽ som typer. Det er lurt ĂĽ vĂŚre forberedt i større grad er oppdratt til ĂĽ vĂŚre norsk film, et produkt hvor du virkelig fĂĽr vist ditt talent. Den andre mĂĽten er den veien de fleste opplever ĂĽ mĂĽtte ta; møter med produsenter og castere, treffe kontakter formidlet av agentene sine â&#x20AC;&#x201C; og presentere seg. â&#x20AC;&#x201C; Jeg har ikke det ene prosjektet hvor hele mitt kunstneriske jeg har fĂĽtt utløp. Det hadde vĂŚrt fantastisk ĂĽ ha det, ĂĽ sende det produktet foran seg. Har man et slikt prosjekt kan Los Angeles ĂĽpne seg ganske fort. For LA er nysgjerrig, elsker talent og synes det er fantastisk ĂĽ oppdage talentene selv, sier hun.

kunstnere, og at nettopp det gjør alt veldig utfordrende i dette amerikanske systemet â&#x20AC;&#x201C; at det ĂĽ kjenne seg som et produkt pĂĽ et samlebĂĽnd kan vekke motstand. Ta rommet!

Mens skuespillere her hjemme ofte har god tid pĂĽ en prøvefilming, opplever hun prøvefilminger i USA som noe helt annet. â&#x20AC;&#x201C; Du er inne i maks ti minutter og fĂĽr ofte svĂŚrt lite ĂĽ spille imot. Du fĂĽr gjøre scenen et par ganger, sĂĽ det gjelder ĂĽ komme forberedt. Lytt til casting-agenten som leser mot deg, vĂŚr beredt til ĂĽ kjøre scenen i hvilken som helst retning, men vĂŚr ogsĂĽ klar for ĂĽ ta de valgene du har planlagt. Ta rommet og spør gjerne om du kan ta

23


scenen en gang til hvis noe gikk galt, det er helt lov, sier hun bestemt. – Jeg er overhodet ingen ekspert, men jeg tror en må være bevisst hvilke mekanismer som spiller inn når det gjelder looks og appearance. Noen takler dette helt fint, andre sloss mot det. Jeg tror det viktigste er å holde fast på overbevisningen om at vi kan noe faglig. Den faglige selvtilliten er det viktig å ta vare på, og pleie. Det er så mange om beinet, så hvis du føler at du vil dette her hjemme – må du gange det flere ganger med det å ville det i USA. Showreel

Ifølge Berdal trenger du en god showreel på 3 -5 minutter. En showreel som viser de beste scenene først og som helst viser flere sider ved deg. Hun understreker. – I USA må man også ha et veldig godt foto, helst et fantastisk foto, og jeg synes det er et svare strev å holde på med disse tingene, og det tar mye tid å organisere. Men det er ofte ut fra dette materialet folk avgjør om de vil møte deg eller ikke, om de vil invitere deg til en prøvefilming. Kanskje ser de på bildet ditt i tre sekunder – da må man ha et «smashing» bilde som skiller seg litt ut. Det er til å bli tullete av... hele vår kunstneriske integritet versus et foto, sier hun noe oppgitt. Ha det godt i livet

– Har man det bra i privatlivet, er det lettere å håndtere alle disse møtene og castingene. Din egenverdi står ikke på spill, sier hun tydelig. Viktigheten i å leve et liv utenom arbeidet er noe hun understreker flere ganger i løpet av i vår samtale – Som frilanser er man i perioder arbeidsledig. Da kan selvforakten lure i bakhodet hvis du ikke beskjeftiger deg med ting, sier hun ærlig. Så må hun løpe for å rekke flyet til Los Angeles, men det kan jeg ikke skrive – for det er bare nesten sant, men det funker som avslutning. Og det høres gøy ut! – Jeg tror skuespillere som har det gøy når de jobber er lettere å caste, så dét er et mål å jobbe mot, sier Ingrid Bolsø Berdal.

24

Agenter og internasjonal lansering Les dette dersom du vurderer å skaffe deg agent for internasjonal lansering. AV K IR S T I C A M ER ER, DAG L I G L ED ER, N S F

N

orsk Skuespillerforbund te i Nordisk Skuespillerråd i 24. får flere henvendelser fra mai i år. skuespillere som ønsker internasjonal lansering. Anbefalte agenter Dansk Skuespillerforbund har, for det første, en liste med agenter Tvilsomme vilkår De fleste søker agenter i Dan- som de anbefaler. Denne listen mark, da disse er kjent for å ha finner du på deres hjemmesider, mer erfaring og bedre kontakt- www.skuespillerforbundet.dk nett internasjonalt enn norske under «overenskomster». De som agenter. I den forbindelse er er med på denne listen er ikke det svært viktig at skuespilleren agenter som også er castere. I tilikke undertegner avtaler med legg har de tilsluttet seg Dansk urimelige vilkår. NSF har fått Skuespillerforbunds retningslinoversendt eksempler på avtale- jer for agenter, som du også finner forslag tilbudt norske skuespil- på deres hjemmesider. lere der kontrakten har noen i våre øyne hårreisende bestem- Rådgivningstjeneste melser – som at skuespillere skal Dansk Skuespillerforbund har tilbetale provisjon av alt de tjener budt at du som medlem av NSF et par år etter at kontrakten er kan ta direkte kontakt med dem sagt opp. dersom du har spørsmål om avtale med danske agenter. Det er juridisk konsulent Berit A. LasDobbeltrolle I Danmark er det også flere sen – bel@skuespillerforbundet. agenter som samtidig er castere, dk – som svarer på slike spørsmål deriblant Panorama Agency. i Dansk Skuespillerforbund. Vi minner ellers om at også Dette en dobbeltrolle som er uheldig. Det kan bety at skue- Norsk Skuespillerforbund har laspilleren ikke får den betaling get liste over hva du må ta hensyn de ellers ville oppnå, da agen- til når du vurderer å bruke agent. ten i rollen som caster også vil Informasjonen ligger på våre være produsentens representant. hjemmesider www.skuespillerforDenne saken ble drøftet på mø- bund.no under auditions/jobb.


9HURQLFD6DOLQDV WK RJ,QJD-XXVRLIRUHVWLOOLQJHQ  Mitt  hjem  er  mitt  hjerte.)RWR.ULVWLQ$DĂ&#x20AC;ÂĄ\2SGDQ

Sommerfugl i vinterland? +YHPYLHUGHĂ&#x20AC;QHUHVLNNHDYKYLONHWVSUnNYLVQDNNHU1nUDYVWDQGHQ mellom oss blir kortere, begynner vi ĂĽ se bort fra forskjeller for heller ĂĽ fokusere pĂĽ det vi har til felles, mener Veronica Salinas. A V I D A W I L L A S S E N

H

va betyr fødestedet ditt for hvem du blir? Er identitet uavhengig av opphav? Kan ei lita jente i Buenos Aires ha mer til felles med noen i Kautokeino enn med sine klassekamerater? Argentiskfødte Veronica Salinas deler i alle fall flotte kritikker med sine skuespillerkolleger i BeaivvĂĄĹĄ. â&#x20AC;&#x201C; Et lite mesterverk

Stykket Mitt hjem er i mitt hjerte hadde premiere i Kautokeino i februar, og ble godt mottatt av bĂĽde publikum og presse. ÂŤEt lite mesterverkÂť, mente Al-

taposten om forestillingen, som er en samproduksjon mellom BeaivvĂĄĹĄ SĂĄmi NaĹĄunĂĄlateĂĄhter, Kultur i Troms og Riksteateret. NĂĽ sitter manusforfatter og skuespiller Veronica Salinas pĂĽ et hotellrom langt nord i Norge og gjør seg klar til neste forestilling. â&#x20AC;&#x201C; Gratulerer med gode kritikker! â&#x20AC;&#x201C; Tusen takk! Det er utrolig hyggelig, ler Veronica gjennom en noe ustabil telefonforbindelse.

â&#x20AC;&#x201C; Jeg hadde sett flere gjestespill av BeaivvĂĄĹĄ ved Det Norske Teatret, og forestillingene deres hadde en sterk visuell kvalitet som fascinerte meg. Jeg tenkte at det hadde noe med sprĂĽk ĂĽ gjøre â&#x20AC;&#x201C; det virket naturlig at et teater som er vant til ĂĽ spille for et publikum som snakker ulike sprĂĽk, velger ĂĽ vektlegge det visuelle. Kort sagt, jeg ble nysgjerrig pĂĽ dem. SĂĽ vant den nysgjerrige Riksteatrets konkurranse Nye scenetekster i 2008. â&#x20AC;&#x201C; Jeg sendte BeaivvĂĄĹĄ et brev, og det Fascinert av BeaivvĂĄĹĄ â&#x20AC;&#x201C; Først av alt: hvordan i all verden hav- endte med at jeg fikk en invitasjon til ĂĽ spille der i 2010. net du i Finnmark?

25


Ident og Itet

ÂŤMed denne forestillingen undersøker vi hva som skaper et menneskes identitet. [â&#x20AC;Ś] Vi[er] noe som forandrer seg hele tiden, noe som utfolder seg, vokser og forgrener seg. [â&#x20AC;Ś]Hvem vi er, defineres ikke av hvor vi ble født, eller hvilket sprĂĽk vi snakkerÂť, stĂĽr det i beskrivelsen av Mitt hjem er i mitt hjerte. Stykket Salinas vant konkurransen Nye scenetekster med, Ident og Itet, handler som tittelen røper, ogsĂĽ om identitet og tilhørighet. â&#x20AC;&#x201C; Du er opptatt av dette temaet? â&#x20AC;&#x201C; Ja. Tilhørighet og identitet henger nĂŚrt sammen med makt og avmakt. Stykket Vinduer (arbeidstittel), som jeg skrev det siste ĂĽret ved forfatterutdanningen til Norsk barnebokinstitutt, handler mest om det siste. Jeg er opptatt av personer som pĂĽ en eller annen mĂĽte beveger seg pĂĽ utsiden av det konvensjonelle. Jeg mener at dette er en tematikk vi som samfunn trenger ĂĽ jobbe med. 22. juli er ett grusomt eksempel pĂĽ hvor galt det kan gĂĽ nĂĽr et menneske havner utenfor alle fellesskap.

I en del av forstillingen bruker jeg pĂĽ en positiv mĂĽte. Det har rustet meg litt av min egen historie. Jeg er halvt til ĂĽ takle lignende situasjoner pĂĽ en indiansk og oppvokst i Buenos Aires helt annen mĂĽte. Da jeg kom til Nori Argentina â&#x20AC;&#x201C; et land med store klas- ge i 2002, var det fantastisk, og jeg seforskjeller. Mine foreldre var opptatt møtte mange flotte mennesker, men av at jeg skulle fĂĽ en god utdannelse, det var vanskelig ĂĽ fĂĽ innpass. Men jeg og sendte meg pĂĽ privatskole. De fleste tenkte at det var naturlig. Jeg snakket andre elevene var europeiske, og jeg gebrokkent, men jeg visste at jeg var skilte meg ut, fattig og brun, hahaâ&#x20AC;Ś ressurssterk. Jeg hadde en integritet. Følelsen av ikke ĂĽ passe inn var kon- ÂŤJeg er den som er annerledes, og det er helt greitÂť, liksom. For stant. Det var ikke ensom vi snakket om unkelt, sier hun nøkternt. â&#x20AC;&#x201C;Kunst  og  litteratur   der prosessen med stykâ&#x20AC;&#x201C; Men min historie er helt lik 1000 andres. En kan  initiere  virkelig-­ ket pĂĽ Beaivvas: Det ĂĽ heten.  Det  kan  for-­ falle mellom to stoler er minoritetsbefolkning vil andre  mĂĽten  vi  ser   ikke nødvendigvis negaalltid mĂĽtte kjempe for tivt. sin identitet og sin selvverden  pĂĽ. respekt, slik ogsĂĽ samene Jeg har mĂĽttet jobbe har gjort. Smertene en slik situasjon fører med seg, er noe mye med meg selv, men det har ogsĂĽ som arves. Det er noe vi mĂĽ snakke gitt meg mye. Det har ogsĂĽ ført til at om, og noe som er godt ĂĽ reflektere jeg er opptatt av at det jeg gjør i teatret mĂĽ ha en mening. over. Fra tĂĽrer til blomster

â&#x20AC;&#x201C; PĂĽ hvilken mĂĽte tenker du at teatret kan brukes til ĂĽ bearbeide en slik smerte? â&#x20AC;&#x201C; Teatret konkretiserer. Vi trenger det for ĂĽ bli minnet pĂĽ opplevelser og følelser. Kunsten handler mange Ulikt opphav, felles historier â&#x20AC;&#x201C; Hvorfor tror du publikum i Finnmark ganger om det ĂĽ tørre ĂĽ gĂĽ inn i det vonde â&#x20AC;&#x201C; kunst kan gi oss muligheresponderer sĂĽ positivt pĂĽ stykket ditt? â&#x20AC;&#x201C; Jeg tror mange kjenner seg igjen. ten til ĂĽ forvandle det vonde til noe godt, forvandle tĂĽrene til blomster. Hun understreker at hun ikke bruker MITT  HJEM  ER  I  MITT  HJERTE: teateret som terapi: Â&#x2021; Regi:  Haukur  J.  Gunnarsson     â&#x20AC;&#x201C; Jeg valgte ĂĽ bruke min egen histoDramatiker:  Veronica  Salinas.   rie fordi jeg synes det var gøy ĂĽ leke litt Medforfatter:  Med  tilleggstek-­ med ÂŤrealitykonseptetÂť, og fordi jeg ster  av  Inga  Juuso  og  Nils  Aslak   9DONHDSll6NXHVSLOOHUHIRUWHO-­ ønsker ĂĽ gi innvandrerstatistikken et lere  og  sangere:  Inga  Juuso  og   ansikt. Jeg tror at ĂĽ vite om andre kan Veronica  Salinas.  Musiker:  Per   hjelpe oss til ĂĽ vĂŚre mindre skeptiske, Einar  Watle.  Kostyme:  Berit  Ma-­ rit  Haetta.  Dramaturgi:  Tine  Tho-­ bli rikere og klokere. Kunst og litteramassen.  Komponist:  Per  Einar   tur kan initiere virkeligheten. Det kan :DWOHRJ,QJD-XXVR6FHQRJUDÂż fornye mĂĽten vi ser verden pĂĽ. Berit  Marit  Haetta.  Lys  Design:   Bernt  Morten  Bongo.  Produsent:   BeaivvĂĄĹĄ  SĂĄmi  NaĹĄunĂĄlateĂĄhter.   )RWRRJYLGHR.ULVWLQ$DĂ&#x20AC;ÂĄ\2S-­ dan.  Plakat  Design:  Lucia  Nies

26

Aksepterende barn

Hun har siden 2005 jobbet med forestillinger for barn og er ogsĂĽ utdannet barnebokforfatter. Hvorfor liker hun denne mĂĽlgruppen? â&#x20AC;&#x201C; Barn er fantasifulle og inspirerende. Barn aksepterer galskapen, og det gjør at vi kan snakke om ting pĂĽ andre mĂĽter. Det er en frihet i det, som er spennende. Vi kan snakke om dyr som om de var mennesker, for eksempel. Akkurat nĂĽ jobber jeg bĂĽde med en barnebok om en and (kommer i september, gitt ut av Magikon Forlag) og med en barneplate. CDen heter ÂŤVi har ni livÂť. Der møter vi blant annet kattene pĂĽ Grønland, en bjørn fra Holmlia, og elgen Truls fra Alnabru, som fant en fru, som var en langhalset giraff fra sør.. Hehe. â&#x20AC;&#x201C; De involverte i produksjonen av barneplaten kommer fra fem forskjellige land. Jeg oversetter ogsĂĽ boken til Positiv annerledeshet â&#x20AC;&#x201C; Min opplevelse av ikke ĂĽ passe inn, spansk, sĂĽ du kan trygt si at jeg jobber er ogsĂĽ erfaringer jeg bĂŚrer med meg med internasjonalisering, ler hun.


Multifasettert

OgsĂĽ teamet bak Mitt hjem er i mitt hjerte mĂĽ kunne kalles internasjonalt: â&#x20AC;&#x201C; Instruktør Haukur er fra Island, medspiller Inga er fra Finnmark og samisk, musiker Per Einar er norsk, dramaturgen Tine er halvt dansk og jeg er fra Argentina. Med oss har vi de nydelige diktene til Nils Aslak Valkeapää som nesten har noe japansk, haikuaktig over seg; Alt dette kokes i en gryte, og blir noe helt nytt! Det komme fra sĂĽ ulike steder, gir oss en styrke som gruppe. Jeg kan se noe de andre ikke ser, og omvendt. Vi kan se virkeligheten med tusen briller. Den globale landsbyen

Allerede pĂĽ slutten av 60-tallet begynte man ĂĽ snakke om den globale landsbyen som et resultat av ny kommunikasjonsteknologi. NĂĽ er det hverdagskost ĂĽ videosamtale med en person pĂĽ andre siden av kloden nesten gratis, samtidig som det ĂĽ reise er billigere enn noen gang. I 2013 skal Mitt hjemâ&#x20AC;Ś pĂĽ turnĂŠ i LatinAmerika. â&#x20AC;&#x201C; Merker du i ditt arbeid at verden ÂŤblir mindreÂť? â&#x20AC;&#x201C; Ja, helt klart. Det blir enklere og enklere ĂĽ jobbe pĂĽ tvers av landegrenser. NĂĽr avstanden blir kortere, begynner vi ĂĽ se bort fra det som er forskjellig, og fokuserer heller pĂĽ det vi har til felles. Det er mulig at jeg er for positiv nĂĽ, menâ&#x20AC;Ś Den greske krisen er jo ikke lenger bare gresk, den pĂĽvirker oss alle! Det er skremmende, og det er vakkert. Plutselig mĂĽ vi bry oss om hverandre.

)RUHVWLOOLQJHQHWLO7KH,QWHUQDWLRQDOLVWVVSLOOHVXOLNHVWHGHULYHUGHQVDPWLGLJIRUEXQGHWYLD LQWHUQHWW9LNDOOHUGHWNXOWXUHOWGLSORPDWLVLHUJUXQQOHJJHURJLQVWUXNWÂĄU-DNH:LWOHQ QU IUDKÂĄ\UH 

Et globalt teater Regissørkollektivet The Internationalists vil bruke inter-­ nett til ü globalisere teateret.

J

eg sitter og venter pü Jake Witlen, en av grunnleggerne av regissørkollektivet The Internationalists. Jeg sitter riktignok med en kaffekopp foran meg, men jeg er ikke pü kafÊ, jeg sitter ved mitt eget kjøkkenbord logget pü Skype. Jake sitter nemlig i Berlin pü samme tidspunkt, og vi skal gjøre dette intervjuet online, pü Internett. Jeg hüper bare at jeg ikke søler kaffe pü tastaturet eller Internett henger seg opp, for da gür hele intervjuet i vasken. Det er ikke bare pü grunn av tids- og pengebesparelse vi gjør intervjuet pü denne müten, det er ogsü den teknikken regissørkollektivet bruker i alle sine produksjoner, vÌre seg Skypehopping i prosjektet Around the

A V L I S A B E R N H O F T -â&#x20AC;? S J Ă&#x2DC; D I N

World in 24 hours eller direkte overføringer av stykker til publikum over hele verden, samtidig som stykket gür pü en scene, som vi er vant til. Han ringer meg opp, og teknikken ser ut til ü fungere. Sü, hva er The Internationalists? Kulturelt diplomati

Jake Witlen (JW): Vi er et regissørkollektiv, som er satt sammen av regissører fra hele verden, og vür agenda er ü skape en mer velegnet arbeids- og visningsform for ü kunne globalisere teateret. Med andre ord, jobber vi med interaktivt multimedia, sünn at vi kan lage samtidige oppføringer over hele verden som alle er forbundet gjennom inter-

27


E T G L O B A L T   T E A T E R

nett, som igjen forbinder publikum fra hele verden på unike og produktive måter. Vi kaller det offisielt «kulturelt diplomati». I disse ordene kan jeg virkelig høre den enorme entusiasmen hans. Han forteller videre at muligheten av å jobbe med en sånn agenda viste seg i begynnelsen av 2003, da han satt hjemme og så Irakkrigen direkte på TV. JW: Jeg husker at jeg satt og så på dette, denne forferdelige hendelsen, og tenkte: når denne teknologien eksisterer, at vi virkelig kan sitte her og se hva som faktisk skjer når det faktisk skjer, så må vi også kunne bruke denne teknologien til å gjøre gode ting framfor denne ondskapen. Lisa Bernhoft-Sjødin (LBS): – Men hvorfor scenekunst, hvorfor ikke for eksempel filmkunst? JW: Det har alltid vært veldig viktig for meg at kunst skal deles som en erfaring, en opplevelse sammen med andre, og scenekunsten er en måte for publikum og skuespillere å, på et vis, puste den samme lufta, oppleve det samme rommet. Jeg kan se deg, og du kan se meg, og det er en opplevelse vi erfarer samtidig. Den fjerde veggen

Mens han sier dette blir jeg oppmerksom på at jeg aldri egentlig ser ham i øynene når vi snakker sammen, jeg kan fint lese kroppsspråket hans, og mimikken, men det fordrer helt klart et annet konsentrasjonsnivå enn hvis vi hadde sittet ansikt til ansikt fysisk. Det er nesten som om vi simulerer en virkelig samtale, ved at jeg lytter oppmerksomt, mens jeg ser inn i det lille punktet hvor kameraet er, slik at når Witlen ser på meg på skjermen sin, er det som om jeg ser ham i øynene og vis-versa. Så det er fremdeles en barriere her. Witlen sier seg uforebeholdent enig. Det er som en fjerde vegg

28

i teatret. Og jeg lurer på hvordan denne overvinnes? JW: Det er definitivt dette som er den store utfordringen! Og jeg tror rett og slett ikke at den er overvunnet enda. Jeg er alltid veldig oppmerksom på at jeg er arbeider med et todimensjonalt objekt, det spiller ingen rolle hvor mye teknologi du bruker, du kan ikke gjøre det om til et tredimensjonalt objekt. Man må bruke ting, små triks og illusjoner, som på et vis skaper den tredimensjonale forbindelsen. I den produksjonen jeg jobber med nå, Virtual Dinner Party (VDP), blir et brev revet i stykker, og bitene blir kaste opp i luften på New York-siden, og drysser ned over publikummet i Berlin. Transatlantisk middag

Virtual Dinner Party er Witlens store kontinuitetsarbeid for tiden, sist vist på 100Grad Festival i Berlin i februar. Han kaller det et eksperiment i form av nettopp et middagsselskap der publikum sitter ved bordet og deler mat og drikke. Middagsselskapet foregår samtidig i New York og Berlin ved at hver ende av bordet er forbundet via Skype med en stor skjerm. Witlen forklarer via utropstegn at det er et middagsselskap fordi mat transcenderer kultur, alle spiser, det er en del av oss som mennesker. JW: Det spiller ingen rolle hvorvidt du sitter rundt et bord eller et bål, eller hva som helst, alle spiser. I VDP skaper vi hele atmosfæren av å være på et virkelig middagsselskap; vi spiser, vi drikker, vi samtaler.

vedrørende temaet mat- og vannmangel. JW: Stykket har en slags politisk slagside ved seg, men som ligger i den personlige involveringen gjennom kveldens forløp. Den første produksjonen var et veldig regissert stykke, hvor hele arbeidsprosessen foregikk over internett. Jeg fikk skribenter over hele verden til å skrive for meg. Jeg sendte dem en rekke spørsmål, og hadde en serie workshops, alt over internett. Det er ofte en veldig abstrakt prosess for skribentene, for eksempel kan jeg be dem om å lage en liste med 25 spørsmål, hvor det første er «hvorfor er det bølger i havet?» Og en skribent svarer: «fordi månen påvirker havet.» Neste spørsmål blir da: «hvorfor påvirker månen havet?» Og skribenten svarer: «fordi månen er sint på jorden.» Og dette fortsetter til vi har kommet til 25 spørsmål. Når vi har kommet dit, kan jeg for eksempel si, «understrek alle subjektivene i teksten, og av disse, skriv en myte om hvorfor havet bølger.» Samme type prosess ble brukt i utviklingen av VDP. Det virtuelle rommet

LBS: – Hvordan opplever publikum dette? JW: Når det gjelder det tekniske aspektet av det, er det en konstant utfordring, som jeg nevnte tidligere. VDP er en stor produksjon, og, jeg er mer eller mindre selvlært når det gjelder det teknologiske. Mange tilbakemeldinger har gått på at man til tider ser eller hører dårlig hva som foregår på skjermen. Skjermen og teknikken kan på mange måter være din verste fiende. Vi hadde en episode i forbindelse med Utvikler scenetekst over inter-­ VDP der en publikummer begynte en slags enetale om organisk mat, resulnett Det er gjennom disse tingene Witlen tatet var at publikum mistet interessen finner de teatrale elementene i eksperi- for det virtuelle rommet. Det er ikke mentet. Publikum blir involvert på et som å sitte i et teater, hvor alle er høfpersonlig plan, og diskuterer spørsmål lige og rolige, i det virtuelle rommet


Instruktør Jake  Witlen.

er ikke publikum sånn, fordi man kan ikke helt se den andre, det er på et vis et bilde av den andre. Etter denne leksa, prøver vi heller å finne spørsmål til publikum som ikke er veldig politiske, eller spørsmål der man må velge side, men heller spørsmål som: «hvordan føles sult for deg?» Dette er forskjellig fra menneske til menneske, og ikke minst fra kultur til kultur. Det ultimate er å ha mange skjermer, som vil gi en mer genuin opplevelse med flere perspektiver på rommet og menneskene. To typer publikum

Det viktigste rommet for The Internationalists er det virtuelle. På den ene siden av Skype er den tradisjonelle teatersituasjonen, med en scene og et publikum foran den, og kameraer. På den andre siden av Skype, et publikum i det virtuelle rommet, sittende foran dataskjermer i sine respektive hjem. Hvordan instruerer man et så mangesidig stykke? Witlen viser med hele overkroppen at det ikke er en lett oppgave, han tar et innpust,

JW: Jo, men jeg vil jo så gjerne komme meg bak skjermen! Men det er helt klart at den store fordelen med all denne teknikken er at du kan samarbeide med fantastiske mennesker over hele verden uten at det koster skjorta. Kollektivet hadde jo vært en tregere prosess hvis vi ikke kunne hatt disse gruppesamtalene via Skype, der 5 forskjellige land kommer sammen, i et rom, på en dag! I Long Distance Affair har vi 9 datamaskiner i et rom, hver datamaskin har forbindelse til 9 skuespillere i 9 forskjellige land. De snakker til publikum en og en, og i løpet av en og en halv time har du som publikummer vært i 9 land, og snakket om alt og ingenting med 9 forskjellige personer. Det skapes en virkelig interessant dialog, ikke bare mellom oss i kollektivet, men også og puster ut lenge og vel, så det kni- med vårt publikum. trer i mikrofonen. JW: Det er helt forferdelig, og unn- The International Playwriting skyld til alle skuespillere jeg noen gang Contest har hatt med meg i den type stykker, Kollektivet er nå i sluttfasen av sin årfordi det er virkelig et hardt arbeid. I lige dramatikerkonkurranse The Inde typer stykker hvor publikum ikke ternational Playwriting Contest. Hele er så involvert som i VDP, blir arbeid dette arbeidet foregår også via nettet, med kamera definitivt et forkus. Ka- og mange intervjuer av dramatikere meraet blir en karakter i stykket, og som har fått finaleplass har måttet det må være det, fordi publikum kan bli utsatt på grunn av dårlig nettforse det, man kan ikke bare late som bindelse. Men Witlen sier at det ikke om det ikke er der. Skuespilleren må gjør noe, de har sluttet å frike ut når på et vis tone ned det emosjonelle nettforbindelsen streiker. Det er efarbeidet, og i stedet jobbe med rene fekten av arbeidsformen som er viktig. instruksjoner fra meg. Som at du må JW: Det er utrolig hvor mange stykse i den retningen, for det er der ka- ker vi får inn! I år fikk vi 165 stykmeraet kommer til å være, sånn at det ker fra 26 land, både fra prisvinnende ser ut som du ser publikum i øynene. dramatikere og mindre kjente dramaPrøver blir mer tekniske, og det tar tikere. I år har vi for eksempel dramamye lengre tid. Men samtidig må det tikere fra Kambodja, Nigeria, Iran. jo treffe publikum, så det emosjonelle Utifra alle disse stykkene, velger vi ut må være med, så til syvende og sist, ett stykke, som forøvrig er fullstendig så prøver jeg jo å bli kvitt alt det tek- galskap og så godt som umulig. For er niske! det egentlig mulig å sammenligne et LBS: – Men det tekniske er helt es- stykke fra Iran og et stykke fra Franksensielt med hensyn til «kulturell diplo- rike? Gjennom et år settes dette stykmati»? ket opp av 6-9 regissører i 6-9 land, i

29


E T  G L O B A L T   T E A T E R

6-9 sprük, og alle regissørene har sin sÌregne stemme, sin sÌregne estetikk, som alle setter sitt merke pü dette ene stykket. Det er virkelig en helt utrolig opplevelse for dramatikeren. Vil ikke pütvinge verdisett

Men dette reiser spørsmület om det kulturelle sÌrpreget i de forskjellige stykkene. Hvordan ivaretar man som regissør stemmen i teksten? JW: Mye er basert pü ditt personlige forhold til stykket, og om du aksepterer premissene som stykket setter opp. Jeg, og vi som et kollektiv, vil aldri tvinge et verdisett eller et spesifikt perspektiv pü et stykke. Samtidig er det jo helt fantastisk ü la seg drive med i ting du ikke egentlig forstür. I denne konkurransen finnes det stykker som nÌrmest skremmer meg, som er virkelig i dybden kulturspesifikke stykker, som er langt over hva jeg forstür. Men jeg tenker likevel at disse historiene mü fortelles, fordi de er ikke en del av vüre daglige liv. Nür det er sagt, sü er det viktig at historien har elementer som transcenderer det kulturspesifikke. Kollektivet er satt sammen av sü forskjellige mennesker, fra delvis veldig forskjellige kulturer, og vil nødvendigvis bringe med seg alle elementene av dette inn i sine produksjoner. Fjorürets vinner, John Freedman, og jeg satt sammen i New York og sü oppføringen av Dancing, Not Dead i Bucuresti, pü rumensk, og ingen av oss snakker rumensk. Men det var en utrolig fin opplevelse! Selvsagt forsto vi ikke alt, men vi trenger ikke forstü alt hele tiden for at det skal gjøre inntrykk pü oss. Teknikken har ikke plaget oss nevneverdig under dette intervjuet, og kjøkkenet mitt vender tilbake til ü vÌre et helt vanlig rom i Oslo, og ikke et sted halvveis mellom Oslo og Berlin.

30

Multinorsk skuespillerutda

,DXJXVWEHJ\QQHUGHIÂĄUVWHĂ&#x20AC;UHVWXGHQWHQHYHG'HW1 lerutdanning Det Multinorske. A V I D A W I L L A S S E N

D

et har lenge vÌrt diskutert at det norske teater- og filmmiljøet mangler skuespillere som kan speile befolkningsmangfoldet i dagens Norge. Det er ikke lett ü drive fargeblind rollebesetting nür alt man har ü velge i er blendahvitt, som en caster uttrykte det. Ikke-­vestlig bakgrunn

De eksisterende skuespillerutdanningene har pekt pĂĽ manglende søkere fra og skuespilleryrkets lave status i enkelte kulturer som en mulig ĂĽrsak at situasjonen er som den er. Det politisk initierte MangfoldsĂĽret kom og gikk uten at man sĂĽ konkrete endringer i skuespillerpopulasjonen. Dette var bakgrunnen for at Det Norske Teatret lanserte ideen om Det Multinorske â&#x20AC;&#x201C; en egen utdanning for skuespillere ÂŤmed ikkevestlig familiebakgrunnÂť. Politikerne var positive til initiativet som til sammen mottar rundt 2,3 millioner over Statsbudsjettet. Stor interesse

Den treürige utdanningen gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og leder frem til en bachelorgrad. Planen er ü utdanne to kull med fire studenter innen 2018. Hele 56 søkere meldte seg til opptaksprøvene, som foregikk i slutten av april og begynnelsen av mai. Prøvene ble gjennomført i to runder.

.DGLU-DODO7KRPDV%2OVHQ-XG\1\DPEXUDRJ6DUD nye  skuespillerutdanning.  Foto:  DNT

Andreprøve gikk over flere dager, og var en prosess der kandidatene jobbet med büde improvisasjon, stemme- og bevegelsestrening sammen med motspiller og instruktør. Für jobb etter tre ür

De fire som til slutt slapp gjennom nüløyet er Kadir Jalal (25), Thomas Bipin Olsen(28), Judy Nyambura Karanja (25), og Sara Khorami (24), som har røtter i hhv. Kurdistan, India, Kenya og Iran. Thomas og Sara er oppvokst i hhv. Tønsberg og BÌrum, mens Kadir og Judy begge har bodd i Norge i over 10 ür. De fire vil registreres som studenter ved og fü vitnemül gjennom Høgskolen i Nord-Trøndelag, men mesteparten av undervisningen vil foregü ved Det Norske Teatret. Elevene vil ogsü fü tilbud om ett ürs


anning

1RUVNH7HDWUHWVVNXHVSLO-­

Fra Verdal til verden De ti avgangselevene ved Høgskolen i Nord-­Trønde-­ lags skuespillerutdanning har de siste tre münedene hatt praksis hos det anerkjente Compagnie Philippe Genty i Frankrike. Nü ansetter kompaniet hele klas-­ sen for ü dra pü verdensturnÊ. A V I D A W I L L A S S E N

D

ette er en begivenhet. Vi har undersøkt gjennom NORTEAS (Nordisk og Baltisk organisasjon for Teaterhøgskoler), og det er ingen andre skoler som har samme type avtale knyttet til en eksamensproduksjon â&#x20AC;&#x201C; i alle fall ikke som ender opp i en verdensturnĂŠ, sier en fornøyd Ă&#x2DC;rjan Hattrem, teaterfaglig ansvarlig ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

.KRUDPLXWJMÂĄUIÂĄUVWHNXOOYHG'HW1RUVNH7HDWUHWV

EU-­stipend og personlig kon-­ takt

kontrakt ved teatret etter endt utdannelse.

DET  MULTINORSKE   Â&#x2021; En  treĂĽrig  skuespillerut-­ danning  for  studenter  med   ikke-­vestlig  innvandrerbak-­ grunn. Â&#x2021; Utdanningen  er  et  samar-­ beid  mellom  Det  Norske   Teatret  og  Høyskolen  i   Nord-­Trøndelag.  Under-­ visningen  vil  i  hovedsak   foregĂĽ  ved  Det  Norske   Teatret. Â&#x2021; Studiet  gir  plass  til  to   MHQWHURJWRJXWWHURJKDU studiestart  august  2012.  SĂĽ   langt  er  det  planer  om  ü  ta   inn  til  sammen  to  kull.   Â&#x2021; Leder  for  utdanningen  er   Eirik  Nilssen  Brøyn.

posisjon internasjonalt, og appellerer til publikum pü tvers av kultur og sprükbarrierer. Dette er den tredje produksjonen vi gjør med kompaniet, men den første produksjonen der Phillipe Genty selv jobber direkte med studentene. Unik lÌringsprosess

â&#x20AC;&#x201C; Hva betyr det for skolen og elevene ĂĽ fĂĽ til et samarbeid med et sĂĽ etablert kompani? â&#x20AC;&#x201C; Skolen merker allerede pĂĽgang fra andre internasjonale aktører som er interessert i dialog. Det tyder pĂĽ at avtalen medfører en markedsføring av skolen. For studentene er det klart at det betyr mye. De fĂĽr en kickstart pĂĽ karrieren og en fantastisk erfaring ĂĽ ta med seg inn i arbeidslivet. Den produksjonsenheten CPG er, og det produksjonsapparatet de har tilknyttet seg, gir unike muligheter og sikrer en unik lĂŚringsprosess. Studentene hadde 3 mĂĽneder igjen av sitt studieløp da de dro til Frankrike for ĂĽ begynne innstuderingen av ÂŤForget me notÂť, som er en visuell forestilling uten ord. Det er 20 mennesker som jobber rundt dem med design, teknikk og sĂĽ videre, men ingen andre skuespillere. SĂĽ de fikk virkelig oppleve viktigheten av ĂĽ levere enn best mulig prestasjon.

Siden 2009 har hvert avgangskull fra den relativt nye skuespillerutdanningen (godkjent pĂĽ bachelornivĂĽ i 2006) hatt fem ukers praksisopphold hos Compagnie Philippe Genty (CPG) som en del av utdanningsløpet. Samarbeidet muliggjøres gjennom Erasmus, EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. Gjennom utvekslingsordningen kan norske studenter ta et praksisopphold ved en europeisk arbeidsplass som en del av studiet â&#x20AC;&#x201C; Hvordan gikk det til at dere fikk til en avtale med akkurat Philippe Genty? â&#x20AC;&#x201C; Det startet med at en i vĂĽrt kollegium kjenner ham personlig. Som skole har vi hatt et ønske om ĂĽ oppsøke de strømningene som eksisterer i det internasjonale teaterlandskapet. Da døren Internasjonal strategi ĂĽpnet seg inn til CPG, var det umulig â&#x20AC;&#x201C; HiNT sikrer elevene fem ukers praksisĂĽ ikke benytte sjansen. De har en sterk opphold, men har ogsĂĽ aktivt hentet inn

31


F R A  V E R D A L   T I L   V E R D E N

lĂŚrekrefter fra utlandet, og dere arrangerer en internasjonal teaterfestival hver høst. Fortell litt om hvorfor dere har lagt en sĂĽ tydelig strategi for internasjonalt samarbeid? â&#x20AC;&#x201C; For vĂĽr del handler dette om ĂĽ fĂĽ tak i de beste faglige kreftene. Det er ethvert fagmiljø forpliktet til ĂĽ gjøre, etter lov om universitet og høgskoler. Teater-Norge er enda ungt, og i vĂĽr søken etter lĂŚrekrefter og samarbeidspartnere har det vĂŚrt naturlig ogsĂĽ ĂĽ lete utenfor landets grenser. Teaterfestivalen og det ĂĽ reise ut av landet har gitt vĂĽre studenter mulighet til bĂĽde ĂĽ se helt andre typer teater og ĂĽ oppleve teater i en helt annen kontekst enn de er vant til. Men ikke minst fĂĽr de et nettverk, og terskelen deres for ĂĽ inngĂĽ faglige samarbeid senere, bĂĽde nasjonale og internasjonale, senkes. Â&#x2021; Bachelorutdanningen  i  Teater-­ SURGXNVMRQRJVNXHVSLOOHUIDJ ved  Høgskolen  i  Nord-­Trøndelag   +L17 KDUVLGHQKDWWHW samarbeid  med  det  franske   Compagnie  Philippe  Genty  som   sikrer  avgangselevene  fem  ukers   praksisopphold  hos  kompaniet.   2SSKROGHWVWÂĄWWHVJMHQQRP(8V utvekslingsordning  Erasmus. Â&#x2021; I  februar  2012  reiste  ürets  av-­ gangsklasse  til  Nevers  i  Frankri-­ NHIRUnMREEHPHGIRUHVWLOOLQJHQ ÂŤForget  me  notÂť.  Forestillingen   hadde  nypremiere  i  Nevers  22.   PDLRJÂżNNVY UWJRGHNULWLNNHU RJMXQLVSLOOHVGHQSn,QGHU-­ øya  i  Nord-­Trøndelag  og  21.  â&#x20AC;&#x201C;  24   LMXQLL3DULV Â&#x2021; Fra  og  med  sommeren  ansettes   hele  klassen  i  kompaniet  for  ü   JMÂĄUHHQVWÂĄUUH)UDQNULNHWXUQp med  oppstart  i  oktober  og  en   YHUGHQVWXUQpL Â&#x2021; Ă&#x2026;rets  avgangskull  er:  à nne   0iJJi:LJHOLXV$QQLH'DKU1\-­ JDDUG+nYDUG3DXOVHQ0RUWHQ $QGD%HUJ/HQD.YLWYLN+HQULN +RII9DDJHQ%HQHGLNWH.DULQH 6DQGEHUJ6MXU0DUTYDUGVHQ 0DMD%HNNHQRJ6WLQH)HYLN

32

Tekst uten ord

â&#x20AC;&#x201C; Det mĂĽ nødvendigvis medføre noen sprĂĽklige utfordringer for norske studenter ĂĽ begynne karrieren ved en fransksprĂĽklig arbeidsplass. Men har de fĂĽtt kultursjokk? â&#x20AC;&#x201C; Hele situasjonen er jo et sjokk. Men med fare for ĂĽ snakke opp studentene, vil jeg si at det kunstfaglig sett glir forbausende bra. Det tror jeg delvis skyldes at skolen har vĂŚrt opptatt av ĂĽ forberede studentene pĂĽ den type arbeidsdisiplin som kreves. Regissørene, Philippe (Genty) og Mary (Underwood), har ogsĂĽ vĂŚrt i Verdal og observert studentene, slik at de vet hva de allerede kan, og hva de trenger mer støtte pĂĽ. Jeg syns studentenes kvaliteter brukes fornuftig i forestillingen. ÂŤForget me notÂť hadde nypremiere i Nevers 22. mai, til gode kritikker. â&#x20AC;&#x201C; Jeg syns det er fantastisk ĂĽ oppleve at forestillingen er sĂĽ rik pĂĽ tekst uten ĂĽ inneholde et ord. Det er bare billeddramaturgi og undertekst som forteller historien. Produksjonen har vĂŚrt oppført tidligere, men jeg kan tydelig se at mĂĽten vĂĽre studenter jobber pĂĽ har farget det ferdige resultatet. VerdensturnĂŠ og toĂĽrskon-­ trakter

Mens de fleste nyutdannede skuespillere i Norge mĂĽ regne med en relativt tøff etableringsperiode, vil studentene fra HiNT gĂĽ direkte inn i ansettelse hos Companie Philippe Genty med en intensjonsavtale pĂĽ minimum to ĂĽr. â&#x20AC;&#x201C; Klassen spiller pĂĽ la Cartoucherie â&#x20AC;&#x201C; i naboteatret til Theatre du Soleil â&#x20AC;&#x201C; i Paris som en del av den festivalen for de franske teaterhøgskolene. Vi er den første ikke-fransksprĂĽklige skolen som deltar her. Etter avsluttet skolegang, ansettes alle ti avgangselever ved CPG til en fransk turnĂŠ i oktober. Parallelt starter salget til verdensturneen i

Fra  forestillingen  Forget  Me  Not  med  ürets  avgangskull  v

2013. CPG spiller som regel i Japan, Argentina, Brasil, Chile, og Australia â&#x20AC;&#x201C; noen ganger ogsĂĽ Canada og USA â&#x20AC;&#x201C; sĂĽ det er i disse landene man kan forvente at turneen vil foregĂĽ. Noen har bedt om fri for ĂĽ fullføre egne prosjekter i Norge â&#x20AC;&#x201C; for det er ogsĂĽ viktig at de ikke blir isolert fra det norske miljøet. Men dette skal vĂŚre mulig ĂĽ kombinere med verdensturneen, sier Hattrem, som hĂĽper at det ogsĂĽ vil bli


ved HiNT  og  Compagnie  Phillipe  Genty.  Foto:  Carolina  Malbran.

skal si dette, men jeg tror at dette er en stor begivenhet i forhold til å hente kunnskap inn i teater-Norge. Innsikten i hva som kreves for at et en produksjon skal går rundt internasjonalt, er ikke lett å formidle muntlig. Men nå har vi en gjeng unge mennesker som lærer det på kroppen. –Vil HiNT fortsette samarbeidet med Philippe Genty som en fast ordning, eller Ser fremover – Det er egentlig andre enn meg som vil dere se etter andre partnere på sikt? mulig å få vist forestillingen i Oslo i løpet av 2013: – Men vi sliter med å finne en passende scene. Det er faktisk et problem at gjestescenene i Oslo er såpass små. Vi trenger en sal av en viss størrelse, også for å få dette til å bli økonomisk lønnsomt.

– Vi vet ikke hvor, men det er bombesikkert at vi går videre. Vi har gjort viktige erfaringer som gjør at vi kan være modige i valg av partnere. Den høye fagligheten er alfa og omega, og når man skal velge samarbeidspartnere for unge og uerfarne studenter, er det også ideelt med noen som har mye erfaring. Vi er allerede i gang med dialog med andre etablerte teaterfolk, avslutter Hattrem hemmelighetsfullt.

33


Reisebrev etter reisen Som skuespiller har jeg fütt en helt ny reservetank av erfaringer og opp-­ levelser som garantert vil farge mitt arbeid videre, skriver Hanna Kavli Lund om sitt opphold i Nicaragua. $ 9  + $ 1 1 $  . $ 9 / ,  / 8 1 '   6 . 8 ( 6 3 , / / ( 5  3 5 2 ' 8 6 ( 1 7

F

or et ĂĽr siden flyttet familien og jeg alt vi eide opp pĂĽ et loft og reiste til Nicaragua. Vi hadde aldri vĂŚrt der før. Mange lurer pĂĽ hvordan vi har hatt det. Jeg svarer ofte ÂŤfint, bra, trist, gøy, kjedelig, spennende, utfordrende, deilig, skremmende, avslappende og frustrerende.Âť Ă&#x2026; svare kort eller skrive kun to sider om hva vi har gjort og hvordan det var i Nicaragua føles nĂŚrmest umulig. Men jeg begynner med den kortfattede suksesshistorien:

seg for ü samle arbeidet til en forestilling, som pü slutten av oppholdet vises pü nasjonalteatret i hovedstaden Managua. Forestillingen blir dekket av de største tv-kanalene og avisene, og publikum mener forestillingen er en suksess. Noe nytt, noe annerledes i Nicaraguansk teater. Skuespillerne planlegger nü en landsdekkende turnÊ i Nicaragua, det norske teamet arbeider med en forestilling i Norge i 2013 og historien fortsetter

Det korte historien

Nicaragua er et av Latinamerikas fattigste land. Rundt 50% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (1$ om dagen). I de fleste samfunnslagene møter man det man i Norge ville kalle et lite likestilt samfunn, og landet har siden 2006 en av verdens strengeste abortlover (dvs. totalt forbud). Landet setter stor pris pü sin kulturelle arv, dansen, tradisjonene knyttet til den katolske kirken og poeten Ruben Dario. Men satsingen pü nye talenter, den nye Ruben Dario, lar vente pü seg. Og teateret er noe de fleste forbinder med 1) klovneri eller 2) amatørforestillinger pü den fattige landsbygda, gjerne

Liten familie reiser til andre siden av jordkloden for ĂĽ undersøke, lete, leve og jobbe med et teaterprosjekt der de undersøker likestilling og stemme, bĂĽde som pĂĽvirkningskraft og fysisk stemmebruk. De leter etter tematikk, problemstillinger og historier, og samarbeider med en dramatiker og en musiker i Norge. De avholder en audition i landets hovedstad for unge nicaraguanske skuespillere og begynner ĂĽ jobbe med fire av disse. Prosessen kommuniseres via web, der deler av tekst, øvelser, intervjuer og bilder publiseres underveis. Underveis bestemmer de Â&#x2021; 9RLFHER[Âą6WRULHVIRUHTXDOLW\EHVWnU av:  Produsent/Skuespiller  Hanna   .DYOL/XQGOSURGXVHQW.DRVSLORW .DVSHU%M|UN%RUJGUDPDWLNHU1HOO\ :LQWHUKDOGHUNRPSRQLVWPXVLNHU (VWKHU%XFKPDQQ (VWKHU2UNHVWHU  79SURGXVHQW6DUD9LNNL.OLSSHU)R-­ tograf  Vilde  Egge

34

Annen teatertradisjon

'HWVLVWHnUHWKDUSURVMHNWHWSURGXVHUW Â&#x2021; 2011:  Brudens  Tale  Sn&DIpWHDWUHW 1RUGLF%ODFN7KHDWUH5HJL+LOGH Brinchmann   Â&#x2021; 2012:  El  voz  de  vos  (Din  stemme)   Sn7HDWUR1DFLRQDOGH5XEHQ'DULR Regi:  Hanna  Kavli  Lund

støttet av internasjonale organisasjoner, der hovedmület er ü informere og opplyse befolkningen. Fü profesjonelle

De man i dag vil kalle de mest profesjonelle innen teater, er de som var med pĂĽ ÂŤkulturbølgenÂť etter revolusjonen i -79, og disse arbeider stort sett pĂĽ samme mĂĽte som pĂĽ tidlig ĂĽttitallet, bĂĽde i formsprĂĽk og metode. De fleste innenfor teateret vil fortelle deg at det nesten ikke finnes det vi i Norge kaller profesjonelle skuespillere. Det finnes en ny generasjon talenter som ønsker ĂĽ lĂŚre, utforske og ĂĽ arbeide med teater. Som levebrød er det dessverre nĂŚrmest umulig, sĂĽ nesten alle har en annen utdannelse eller et annet yrke i tillegg. Den statlige teaterskolen har vĂŚrt nĂŚrmest nedlagt, men jobber seg nĂĽ opp igjen med undervisning tre timer, tre dager i uken. Nasjonalteatret, som ogsĂĽ huser skolen, fungerer forøvrig mest som det vi her vil kalle et kulturhus, med hovedsaklig tradisjonelle danseforestillinger, konserter, skolearrangementer og den ĂĽrlige begivenheten Miss Nicaragua... Â&#x2021; 2012:  Miss  pĂĽ  Monologbonanza  ved   '171665HJL.DWLQND5\GLQ%HUJH 3URVMHNWHWRJGHPHGYLUNHQGHKDUEOLWW VWÂĄWWHWDY6WDWHQV.XQVWQHUVWLSHQG )RQGIRU8WÂĄYHQGH.XQVWQHUH1RUVN .XOWXUUnG)ULWW2UGRJ3$&1,&3UR-­ grama  de  cultura  Nicaraguense.voice-­ boxstories.com


Fra  forestillingen  El  voz  de  vos.  Forestil-­ lingen  omhandler  en  teatergruppe  som   ODJHUWHDWHUIRU<RX7XEHGHWHVWHUXWHW PDQXVRJI\VLVNHHNVSHULPHQWHUEODPHG utgangspunkt  i  en  del  øvelser  fra  engelske   Frantic  assembley.  Spill  i  spill  i  spill...  

)UDDYVNMHGVIHVWHQYnULJDWD8QJHQHKDGGHIRUEUHGWXQGHUKROGQLQJLQNOXGHUWGHQWUDGL-­ VMRQHOOHGDPDPHGVWRUYULNNHQGHUXPSHRJJDPPHONOnHQGHPDQQPHGVWRNN9LOGH (JJH¿OPHU

Skulle man blitt lege?

Det som gjorde størst inntrykk pü meg i løpet av oppholdet var likevel nabolaget vürt i byen León. Det ü bli kjent med deres tradisjoner, gleder og sorger er det som sitter i kroppen etter jeg kom hjem til Norge igjen. At nabojenta pü 9 ür forsiktig hvisker meg i øret at jeg kanskje burde kjøpe en shorts til min datter pü 4 ür fordi guttene og mennene kan se trusa hennes nür de leker. Alenemoren pü 22 ür som aldri har sett havet, selv om hun bor bare 30 minutter unna. Nür jeg spør henne hvem som hører hennes stemme, er svaret ingen, bare mamma. Vür lille, store venn som drømmer om ü bli politi, men mü sove pü sementgulvet fordi faren har solgt madrassen hans for ü skaffe penger til dop. De første münedene vi var i Nicaragua, tenkte jeg mye pü at det føltes helt bortkastet ü fokusere pü likestilling nür sü mange mü bruke all energi pü ü skaffe ris og bønner til familien. At jeg skulle ønske jeg var lege, eller lÌrer, og at ü bruke tiden i et rom med fire skuespillere ikke betydde noe i lengden.

Første  workshop-­dag  kom  vi  til  et  øvingslokale   GHUIDPLOLHQWLOXWOHLHUKDGGHĂ&#x20AC;\WWDLQQEOLNNWDNHW var  lekk  og  elektrisiteten  hadde  gĂĽtt.  En  av  skue-­ VSLOOHUQHIRUHVORDWYLVNXOOHMREEHXWHVOLNGH YDUYDQWWLORJGHOROLWWDYPLWWIRNXVSnOXNNHW URPRJNRQVHQWUDVMRQ6nYLĂ&#x20AC;\WWDHQGHOUXQGWL IRUVNMHOOLJHORNDOHU

til ü gjøre sü mye. Jeg tror vi fikk til noe. Jeg tror at vi ved ü lete sammen og fokusere pü prosessen fant noe som vi faktisk kommuniserte ut ogsü. De spontane reaksjonene underveis blant publikum, büde pü Nasjonalteatret, men for meg kanskje enda viktigere nür vi viste forestillingen for 400 studenter i byen León. Vi hadde blitt advart om at ungdommene ville prate, rope og gü underveis. Men de var med hele veien. Magisk stemning. Jeg hüper flere i Nicaragua für muligheten til ü se det sceniske resultatet. For kanskje Det nytter Maktesløsheten jeg ofte kjente, var det forandrer noe i noen. Vi brukte likevel kombinert med en mulighet mye tid pü ü lete etter hüpet. Büde om

:RUNVKRSXWH(QKHOJĂ&#x20AC;\WWDYL workshopen  til  et  lokale  pĂĽ  stranda   etter  ønske  fra  skuespillerne.  Det   KMHOSHUPHGOLWWVDQGPHOORPW UQH nĂĽr  man  er  sliten  etter  en  lang  dag.  

det fantes og hvordan vi kunne kommunisere hĂĽp til publikum. Men det finnes, og jeg tror noen kjente det. Og da kan vi som jobber med teater kanskje vĂŚre en liten positiv drĂĽpe i det store, kompliserte havet â&#x20AC;&#x201C; selv om vi ikke ble leger eller lĂŚrere? Som skuespiller har jeg fĂĽtt en helt ny reservetank av erfaringer og opplevelser som garantert vil farge mitt arbeid videre. Jeg er heldig. Heldig som lever i et land der vi har muligheter. Heldig som har fĂĽtt muligheten til ĂĽ lĂŚre. Jeg er heldig som har fĂĽtt støtte til ĂĽ utforske og lete, men jeg hadde reist uansett. Fordi jeg har muligheten.

35


H I S T O R I S K Â H J Ă&#x2DC; R N E

Stjernesmell Etter ütte sesonger i rollen som Greven, har Per (JLO$VNHà HUHJRGHPLQQHUIUDReisen til Jule-­ stjernen. A V P E R E G I L A S K E

N

ür jeg tenker pü alt jeg har vÌrt med pü av uregelmenterte hendelser pü og bak scenen, er det ikke den ene store, ufrivillig komiske episoden som blir stüende igjen over de andre. Det er heller flere smü pussige, og for oss pü og rundt scenen, komiske opptrinn som ikke har vÌrt regimessig tilsiktet, og som publikum enten ikke har fütt med seg eller trodd at det skulle vÌre sünn. mot Jannike Kruse i tv-serien Hjem for tiden, kom vi til ü sitte ü drodle litt rundt tidligere møter i samspill, blant annet pü Nationaltheatret, hvor hun spilte Sonja, og jeg Greven i Reisen til Julestjernen. Det var pü 90-tallet engang, og for meg som ondskapsfull oversminket greve i svarte tights, var det den gang ikke sü lett ü skjønne om den uskyldige Sonja i Jannikes unge skikkelse var mest redd for meg utenfor eller pü scenen. SIDEN  JEG   SPILLER  

I  LĂ&#x2DC;PET   AV   ĂĽtte

forskjellige sesonger i Greve-rollen siden 80-tallet, har jeg fĂĽtt med meg adskillige smĂĽ, pussige og bisarre hendelser blant nisser og hekser, hoffolk og stjernetydere. Jeg tenker med takknemlighet og litt vemod tilbake pĂĽ dem som bekledde de sist nevnte rollene, og som ikke er her lenger: Lars Wikdahl som den ene og evige Hoffmarskalken, og inspisient Ole Langerud og pĂĽkleder Joseph Herfjord som Stjernetyderne. Det var alltid med deltakende glede og spenning vi skuespillerne pĂĽ scenen, og

36

musikerne i orkestergraven, fulgte opptrinnet til Ole og Joseph som laget sine typetegninger i sprĂĽk og mimikk som Stjernetyderne i første bilde. Etter at Per Theodor Haugens Konge Per  Egil  Aske  som  Den  onde  greven.  Foto:   hadde befalt ÂŤSend inn fjernsynet(!)Âť,( Frits  Solvang/Nationaltheatret han hadde i distraksjon og iver glemt ordet: ÂŤ StjernetyderneÂť), og vi pĂĽ sce- ÂŤNei!Âť, og markerer dette med et slag nen, og alle som sto klar i kullisene med sin pekestokk som et utrykk for knakk sammen i latter, var det duket uenighet mellom de to vise menn. for en uforglemmelig oppvisning hvor alt kunne skje. OG  NĂ&#x2026;  SKJER   ting i rask rekkefølge: denne dagen slĂĽr Joseph ekstra hardt -2'$ 2/( 2* Joseph hadde som med pekestokken pĂĽ Oles pekestokk, nevnt sine egentlige oppgaver i fore- sĂĽ den brekker og farer rett i orkesterstillingen utenfor scenen, og hadde graven, der den treffer stortrommen derfor et hurtigskift til kost og mask med et smell. I samme øyeblikk skal rett før de skulle inn i denne ene sce- Ole reise seg, men skjegget blir sitnen som Stjernetyderne. Som en del tende fast under foten, og strikken av masken hadde de meterlange, grĂĽ rundt hodet strekkes til det ytterste skjegg â&#x20AC;&#x201C; festet rundt hodet med strikk â&#x20AC;&#x201C; nĂŚrmere en halv meter â&#x20AC;&#x201C; før han i for ĂĽ kunne tas hurtig pĂĽ og av. BlĂĽ nesten oppreist stilling løfter pĂĽ benet, stjernedrakter med spisse hatter, og og skjegget smeller pĂĽ plass pĂĽ haken! pekestokker til ĂĽ peke pĂĽ stjernekartet Makan til perfekt slap-stick timing de brakte med seg, hørte ogsĂĽ med. mĂĽtte vi brukt flere uker pĂĽ ĂĽ fĂĽ til derDenne dagen skulle imidlertid Stjer- som den skulle vĂŚrt tilsiktet! En højnetyder 1, Ole, komme til ĂĽ trĂĽkke pĂĽ dare av en intern showstopper â&#x20AC;&#x201C; men skjegget sitt da han gikk ned pĂĽ kne det kunne vi jo ikke vise... Det merkefor ĂĽ fortelle og peke ut hvor pĂĽ kartet lige med sĂĽnne øyeblikk er at jeg ser han mente at Julestjernen befant seg ansiktsutrykk pĂĽ kollegene rundt meg akkurat denne dagen. Med høyrefo- som jeg ellers aldri ser... Det var ikke ten godt plantet pĂĽ skjegget, uten at lett ĂĽ komme seg videre pĂĽ scenen ethan selv er klar over det, gĂĽr han ned ter dette. Jeg vet ikke om det var JanpĂĽ kne med det andre benet og ruller nike som spilte Sonja dette ĂĽret, og ut stjernekartet foran kongetronen, før heller ikke hvilket ĂĽr det var. han møysommelig starter sin replikk: ÂŤFor tusen ĂĽr siden...Âť SĂĽ skal han bli JEG  SENDER  UTFORDRINGEN  videre motsagt av Stjernetyder 2, Joseph, til Jan HĂĽrstad som med sin fartstid ogsĂĽ i knestĂĽende, som med tynn sikkert har historier og anekdoter nok stemme avbryter ham med et skarpt ĂĽ øse av.


Bokomtaler

+XQGUHnUVQRUVNĂ&#x20AC;OPKLVWRULH Gunnar  Iversen:  1RUVNÂżOPKLVWRULH   Universitetsforlaget  2011 6LGHQKDUGHWY UWSURGXVHUWÂżOP i  Norge.  I  1RUVNÂżOPKLVWRULH  gir  Gunnar   ,YHUVHQSURIHVVRULÂżOPYHG1718Sn HQXWPHUNHWPnWHHQVDPOHWIUHPVWLOOLQJ DYGHQQRUVNHVSLOOHÂżOPHQVKLVWRULH6HOY-­ sagt  er  det  ikke  plass  til  alle  de  omkring   QRUVNHVSLOOHÂżOPHQHVRPHUSURGX-­ VHUWLOÂĄSHWDYGLVVHKXQGUHnURJKHOOHU LNNHGRNXPHQWDURJNRUWÂżOPHU,YHUVHQV utvalg  er  likevel  meget  fyldig  og  avgjort   UHSUHVHQWDWLYW+DQWDUIRUVHJÂżOPHUGH Ă&#x20AC;HVWHNDQY UHHQLJHRPHUGHPHVW betydningsfulle,  beste  og  tidstypiske  med   hensyn  til  sjanger,  motiv,  spillestil  osv.  for   den  perioden  de  ble  produsert  i. Fremstillingen  har  en  kronologisk  struktur   og  viser  tydelige  utviklingslinjer  i  hundre   nUVQRUVNÂżOPKLVWRULH6DPWLGLJVRPKR-­ YHGYHNWHQOLJJHUSnHQLQQKROGVPHVVLJ RJHVWHWLVNDQDO\VHDYGHHQNHOWHÂżOPH-­ QHJLU,YHUVHQRJVnXWPHUNHWLQQV\QLGH enkelte  periodenes  rammebetingelser  for   EnGHSURGXNVMRQRJYLVQLQJDYÂżOP+DQ EHWUDNWHURJVnQRUVNÂżOPSURGXNVMRQLHQ LQWHUQDVMRQDONRQWHNVW'HUPHGInUOHVH-­ UHQHWXWYLGHWSHUVSHNWLYSnGHHQNHOWH ÂżOPHQH 8QGHUYHLVJULSHUPDQVHJLnWHQNH+YD KDGGHQRUVNVSLOOHÂżOPHJHQWOLJY UWXWHQ norske  skuespillere?  Ă&#x2026;  lese  oversikt  over   GHPHGYLUNHQGHLÂżOPHQHHUVRPnOHVH en  oversikt  over  medlemmer  i  Norsk   Skuespillerforbund.  Slik  blir  Iversens  

1RUVN¿OPKLVWRULHRJVnHQKLVWRULHRP skuespillere  som  i  velfortjent  ferietid  var   HQJDVMHUWLLQQVSLOOLQJDY¿OP6DPWLGLJ IRUWHOOHUGHWWHRJVnHQKLVWRULHRPVNXH-­ VSLOOHUHVEHKRYIRUGREEHOWDUEHLGIRUn VSHSnHQLNNHRYHUEHWDOWWHDWHUYLUNVRP-­ het.  Med  et  slikt  utgangspunkt  blir  Norsk   ¿OPKLVWRULH  viktig  som  en  del  av  norsk   teaterhistorie. ,YHUVHQVNULYHUSnHQPHJHWOHVHUYHQQOLJ PnWHRJWHNVWHQHUVY UWULNWLOOXVWUHUW (QNRPSOHWWOLVWHRYHUQRUVNHVSLOOH¿OPHU er  veldig  nyttig.  Et  fyldig  stikkordsregister   sammen  med  en  utfyllende  innholdsfor-­ WHJQHOVHJM¥UGHWHQNHOWnDQYHQGHNorsk   ¿OPKLVWRULH  som  oppslagsverk.   Boken  hadde  fortjent  en  sprekere  og   spenstigere  layout.  Det  blir  utrolig  kje-­ delig  med  bilder  som  alltid  er  plassert   ¥YHUVWSnHQWHQYHQVWUHHOOHUK¥\UHVLGH Iversens  innhold  forringes  absolutt  ikke,   men  layouten  arter  seg  som  et  paradoks   i  forhold  til  forfatterens  vektlegging  av   HVWHWLVNHIRUKROGLVSLOOH¿OPHQH 7KRUDOI%HUJ

Figurteater for alle Knut  Alfsen:  0HGOLYRJVMHO¹O UHERNL ¿JXUWHDWHU   Orkana  forlag  2012 .QXW$OIVHQKDUEUHGNXQQVNDSRP¿-­ gurteater.  Han  er  utdannet  dukkespiller   IUD5LNVWHDWUHWVWUHnULJHHOHYVNROHLGXN-­ kespill,  har  mastergrad  i  teatervitenskap   fra  Universitetet  i  Oslo,  og  sammen  med   $JQHV6FKRXKDUKDQGUHYHW¿JXUWHD-­ tergruppen  Levende  dukker  i  snart  en   generasjon.  

I  0HGOLYRJVMHOÂąO UHERNLÂżJXUWHDWHU   deler  han  velvillig  sin  innsikt,  erfaring  og   NXQQVNDSRPÂżJXUWHDWHULEUHGIRUVWDQG ,QQIÂĄULQJHQLÂżJXUWHDWUHWVPDQJHVLGLJH muligheter  og  virksomhet  er  bygd  opp   som  en  kinesisk  eske.  Alfsen  starter   med  det  primĂŚre:  Ă&#x2026;  skape  liv  gjennom   LOOXVMRQÂżNVMRQRJVXJJHVMRQWLORJRP-­ NULQJWHDWHUGXNNHQ9LInUYLWHKYRUGDQ GXNNHPDNHUHQPnWDHQUHNNHYDOJLIRU-­ hold  til  det  visuelle  bildet,  det  motoriske   og  auditive,  og  ikke  minst  til  relasjonen   mellom  dukkespilleren  og  dukken.  Dette   bygger  Alfsen  ut  med  kapitler  om  drama-­ WXUJLUHJLVFHQRJUDÂżRJVFHQHWHNQLVNH forhold.  Forestillingen  er  dermed  klar,  og   Alfsen  tar  for  seg  rammefaktorer  som   yrkesutøvelse,  organisering,  bruk  av   ÂżJXUWHDWHULDQGUHVDPPHQKHQJHUÂżJXU-­ teater  i  en  kulturpolitisk  kontekst  osv. Med  denne  systematiske  strukturen   NDQHQOHVHUPHGOHWWKHWVOnRSSNDSLWOHU av  spesiell  interesse.  Som  lĂŚrebok  er   brukervennligheten  svĂŚrt  stor,  og  boken   NDQRJVnQ\WWHVVRPRSSVODJVYHUNVRP for  eksempel  de  avsluttende  ordforkla-­ ringene.  Alfsen  er  nemlig  meget  dyktig   WLOnGHÂżQHUHEHJUHSKDQDQYHQGHU, VnPnWHHUNDSLWOHWRPGHWPRWRULVNH RJVnVY UWRSSNODUHQGH+HUJLU$OIVHQ W\GHOLJHIRUNODULQJHUSnXOLNHIRUPHUIRU ÂżJXUWHDWHU Noe  av  det  beste  ved  denne  lĂŚreboken   HUDWWHRULRJSUDNVLVVnnVLJnUKnQG LKnQG(WWHUKYHUWNDSLWWHONRPPHU SUDNWLVNHRSSJDYHU'HInUOHVHUHQWLOn UHĂ&#x20AC;HNWHUHHOOHUXWIÂĄUHQRHDYGHWVRP tematiseres  i  hvert  kapittel. 0nOJUXSSHQHUEUHG6HOYHUIDUQHGXN-­ NHVSLOOHUHNDQDQYHQGHERNHQWLOnUH-­ Ă&#x20AC;HNWHUHRYHUHJHQYLUNVRPKHWRJQ\EH-­ gynnere  vil  utvilsomt  ha  stor  nytte  Alfens   tematiske  presentasjoner.  0HGOLYRJVMHO ÂąO UHERNLÂżJXUWHDWHU  er  utvilsomt  en   meget  nyttig  utgivelse  for  alle  og  enhver;Íž   LNNHPLQVWIRUÂżJXUWHDWHUSXEOLNXPPHUH At  boken  er  rikt  illustrert,  bidrar  i  stor   JUDGWLOnOHYHQGHJMÂĄUHWHNVWHQ 7KRUDOI%HUJ

37


B O K O M TA L E R

Kampen for anerkjennelse Haakon  Mehren:  'DQVHQJMHQRPVNXJ-­ JHKHLPHQ.DPSHQIRU$NVHO:DOGHPDU Johannessen   Orfeus  Publishing 'HWHUIULVWHQGHnVS¥UUH+YDKDU$NVHO Waldemar  Johannessen  og  Haakon   Mehren  med  norsk  teater  og  teaterhisto-­ ULHnJM¥UH" Aksel  Waldemar  Johannessen,  født  i   RJG¥GEDUHnUJDPPHOL YDUPDOHUELOOHGKXJJHURJJUD¿NHU Oppslag  i  bøker  om  norsk  teater  tidlig   SnWDOOHWJLULQWHWVYDUSnVS¥UVPn-­ let.  Typisk  norsk  eller  nok,  vil  Haakon   Mehren  svare;͞  mannen  bak  Dansen   JMHQRPVNXJJHKHLPHQª.DPSHQIRU $[HO:DOGHPDU-RKDQQHVVHQ.  Like  fullt   har  mange  med  tilknytning  til  teater  hørt   navnet  Akel  Waldemar  Johannessen  i   DOOHIDOOHQJDQJLnUHWQHPOLJQnUKDQV minnepris  deles  ut  i  forbindelse  med   utdelingen  av  Heddaprisen.  I  den  er   0HKUHQRJVnVWHUNWLQYROYHUWJMHQQRP Haakon  Mehrens  fond  til  minne  om  Aksel   Waldemar  Johannessen.   Sammen  med  sin  kone  tegnet  og  sydde   Johannessen  kostymer  til  Det  Norske   Teatret  der  parets  gode  venn  og  støtte   Hulda  Garborg  var  styreformann.  Ektepa-­ UHWV\GGHRJVnIRU&KDW1RLURJIRONHPX-­ seets  friluftsscene.  Men  deres  virksomhet   innen  norsk  teater  er  lite  kjent.   'HWYDURJVnGHKXQGUHWDOOVOHUUHWHUHWWHU Johannessen.  Dette  til  tross  for  begeis-­ trede  kritikeromtaler  i  forbindelse  med  en   PLQQHXWVWLOOLQJnUHWHWWHUDW-RKDQQHVVHQ døde.  I  over  to  generasjoner  var  hans   arbeid  gjemt  og  glemt  helt  til  Mehren  kom   over  25  malerier  av  ham  i  1990.  Et  femti-­

38

WDOOVDQGUHPDOHULHUEOHRJVnQ\RSSGDJHW LOÂĄSHWDYInnU Mehren  initierte  et  storstilt  rehabiliterings-­ SURVMHNWIRUnRSSQnNXQVWKLVWRULVNDNVHSW for  Johannessens  arbeid.  Gjennom  bok-­ utgivelser,  ja  til  og  med  et  teaterstykke   og  selvsagt  en  rekke  utstillinger  i  Norge,   ,WDOLDRJ7\VNODQGKDUEnGHQRUVNHRJ utenlandske  kunstinteresserte  og  kunst-­ historikere  gitt  Johannessen  anerkjen-­ nelse  â&#x20AC;&#x201C;  men  ikke  ledelsen  ved  Nasjonal-­ museet. Mehrens  bok  handler  om  mer  enn  kam-­ pen  han  og  mange  med  ham,  har  drevet   LRYHUnUIRUnInDNVHSWIRU-RKDQ-­ nessens  malerkunst.  Boken  handler  om   KYRUGDQQRHQInLQQHQHWNXQVWRPUnGHWV ÂŤestablishmentÂť,  kan  motsette  seg  og   forsinke,  men  aldri  forhindre  over  tid,   anerkjennelsen  av  stor  kunst.  Et  slikt  me-­ WDSHUVSHNWLYSnŠ'DQVHQJMHQRPVNXJ-­ JHKHLPHQ.DPSHQIRU$NVHO:DOGHPDUV Johannessen  gjør  Haakon  Mehrens  virke   og  bok  viktig  og  veldig  interessant  innen   DOOHNXQVWHQVRPUnGHU'HVVXWHQHUER-­ ken  meget  velskrevet  og  har  et  driv  som   en  kriminalhistorie.  Under  lesingen  ligger   heller  ikke  assosiasjonen  til  helter  og   skurker  langt  unna.   7KRUDOI%HUJ

Arbeid, arbeid, arbeid og litt hvile Sandford  Meisner:  2PVNXHVSLONXQVW Oversatt  til  dansk  av  Carsten  Kressner Frydenlund  2012,  288  sider Villa  Thalia,  forbundets  hyggelige  hus  i  

Albir,  er  et  utmerket  sted  for  rekreasjon.   Og  det  er  fredelig  nok  til  at  medbrakte   bøker  kan  leses  i  ro  og  mak.  Sandford   Meisners  bok  som  nylig  er  oversatt  til   dansk,  kan  for  eksempel  vÌre  et  godt   valg.  Denne  legendariske  teaterpedago-­ JHQYDUMRRJVnVHOYJODGLVRORJYDUPH ¹KDQIHULHUWHRIWHSn%HTXLDHL¥\YHG *UDQDGDGHUKDQIRU¥YULJSOHLGHnWUDN-­ tere  det  lokale  kirkeorgelet.  Vel,  denne   boka  om  den  selvnytende,  autoritÌre,   PHQNDQKHQGHRJVnHQVPXOHHOVNHOLJH pedagogen,  er  underholdende.  En  god   GHOJXOONRUQRPVNXHVSLOOHUDUEHLG¿QQHV RJVn0HQGHWHUNDQVNMHI¥UVWRJIUHPVW som  historisk  dokument  at  den  er  viktig. Hvem  var  nü  denne  Sandford     Meisner?   Meisner  ble  født  i  1905  og  døde  i  1997.   Han  var  skuespiller,  pedagog  og  opp-­ havsmann  til  en  skuespillertreningsme-­ tode  som  heter  meisnerteknikken.  I  1931   dannet  han  sammen  med  Lee  Strasberg,   Harold  Clurman  og  Cheryl  Crawford  The   Group  Theatre  i  New  York.  Her  var  han   skuespiller  og  instruktør.  I  perioden  1935-­ 1990  var  Meisner  tilknyttet  The  Neighbo-­ urhood  Playhouse  som  pedagog.  Teatret   RJVNROHQ¿QQHVGHQGDJLGDJ¹DOOH pedagogene  der  har  studert  under  Sand-­ ford  Meisner.  I  1995  etablerte  han  The   Sandford  Meisner  Center  i  Hollywood.   Skolen  tilbyr  undervisning  og  produserer   forestillinger.   Inn  i  klasserommet Boka  gir  oss  adgang  til  Meisners  arbeid   PHGVNXHVSLOOHUHOHYHUSnHQHIIHNWLY PnWH'HQHUE\JGRSSDYGRNXPHQWHUWH undervisningssituasjoner.  Gjennom  blikk   SnKDQVSUDNVLVNRPPHUKDQVPHWRGH og  ideologi  til  syne.  Først  setter  en  av   Meisners  tidligere  assistenter,  selveste   Sydney  Pollack,  scenen,  gjennom  et   forord.  Han  er  kommet  tilbake  til  Meis-­ QHUIRUnODJHHWGRNXPHQWDUSURJUDP RPKDP'HWWHHULRJGHWHUnU VLGHQKDQVnKDPVLVW6DQG\KDUQnInWW ODU\QNWRPLGHWYLOVLDWVWHPPHEnQGHQH KDQVHUIMHUQHW+DQVQDNNHUQnYHGn VOXNHOXIW+DQHULWLOOHJJEOLWWSnNM¥UWDY en  lastebil  som  har  smadret  hofta  hans   VOLNDWKDQKDUYDQVNHOLJIRUnJn2JKDQ KDUVY UWW\NNHEULOOHUIRUGLKDQKDUJUn VW UKDQVHUYHOGLJGnUOLJ0HQ6\GQH\


Pollack  forteller  at  timene  hans  fortsatt   hadde  den  samme  konsentrasjon  og  at   elevene  var  like  nervøse  sammen  med   Meisner  som  de  alltid  hadde  vÌrt.   ,NNHWHQNH¹JM¥UH Det  kommer  ikke  helt  klart  fram  i  boka,   men  jeg  antar  at  det  er  undervisnings-­ situasjoner  fra  tidlig  1980-­tall  som  gjen-­ JLV9LNRPPHUQ UWLQQSnO UHURJ elever.  Det  undervises  i  en  repetisjons-­ WHNQLNN0HLVQHUKDUXWYLNOHWRJLGHWn forberede  seg  til  en  rolle.  Meisner  sier   KDQHUXWHHWWHUŠnOXNHDOWXQ¥GYHQGLJ ERUWRJDYP\VWL¿VHUHGHQSURVHVVHQ som  skal  antenne  en  skuespillers  fan-­ tasi  og  disiplinere  sannheten  i  hans   adferd. Slik  innledes  et  av  kapitlene  i  boka: (OHY1nNMHQQHUMHJGHW,NNHWHQNH ¹JM¥UH 0HLVQHU'HWHUYHOGLJEUDnNXQQH NMHQQHGHW6nQQWHQNHUHQVNXH-­ VSLOOHU+YRUGDQWHQNHUHQVNXHVSLO-­ OHU"+DQWHQNHULNNH¹KDQJM¥U (OHY1HPOLJ 0HLVQHU'HWHUEUDnNMHQQHGHW Under  undervisningen  kommer  det   mange  anekdoter  om  andre  teaterfolk.   Han  baksnakker  for  eksempel  Lee   6WUDVEHUJEnGHUnWWRJJDQVNHRQG-­ skapsfullt.   I  denne  boka  blander  de  dokumenterte   timene  i  skuespillerarbeid  seg  med   anekdoter  om  andre  kjente  teaterfolk,   PHQRJVnRP0HLVQHUVHOY+DQEOLU VHOYHQVNXHVSLOOHUVRPVSLOOHUPLGWSn scenen  i  sitt  undervisningslokale  i  New   York.    2JGHWWDULKYHUWIDOOWMXHnUnEOL HQJRGVNXHVSLOOHUKHYGHWKDQ)RUn komme  fram  til  dette  kreves  det  bare   tre  ting,  og  det  er:  Arbeid,  arbeid  og   arbeid.     Men  arbeid  er  ikke  alt,  skal  vi  tro   denne  pedagogen  med  ekte  ame-­ ULNDQVNVM¥OWLOOLW5HNUHDVMRQHURJVn YLNWLJ2JQnK¥UHUMHJDWPLQHUHLVH-­ kompanjonger  gjør  seg  klare  til  frokost.   'HQVNDOQ\WHVXWHSnGHQVMDUPHUHQGH terrassen  i  Villa  Thalia. (OLQ/LQGEHUJ

Ă&#x2026;rlig audition Riksteatret er vertskap for ĂĽrets audition for nyut-­ dannede skuespillere, fredag 28. september. Ă&#x2026;rlig  audition  arrangeres  hver  høst  i  et   samarbeid  mellom  Norsk  Skuespillerfor-­ bund,  Norsk  Skuespillersenter  og  Norsk   Teaterlederforum. Hvem: .UDYIRUGHOWDNHOVHHUWUHnULJSUDNWLVN VNXHVSLOOHUXWGDQQHOVHSnKÂĄ\VNROHQLYn primĂŚrt  fra  skole  utenfor  Norge.  Siden   KDUDXGLWLRQRJVnY UHnSHQIRU deltakere  uteksaminert  fra  HiNT  og  Aka-­ demi  for  Scenekunst.  Ved  ledig  kapa-­ sitet  kan  søkere  med  annen  utdanning   PLQLPXPWUHnUVSURIHVMRQHOOSUDNVLV som  skuespiller  vurderes.  Som  hoved-­ regel  kan  en  utøver  delta  maksimum  to   JDQJHUSncUOLJDXGLWLRQ   Hvordan: ,QGLYLGXHOOGHO+YHUGHOWDNHUInUPLQXW-­ WHUWLOUnGLJKHW$OOHVWnUIULWWWLOnYHOJH KYDGHYLOIUHPIÂĄUH$OOHWHNVWHUPn IUHPIÂĄUHVSnQRUVNPHQVVDQJHUNDQ Y UHSnHWYDOJIULWWVSUnN7HDWUHWVWLO-­ OHUPSFGVSLOOHURJSLDQRWLOUnGLJKHW (YHQWXHOODNNRPSDJQDWÂĄUPnGHOWDNHU selv  besørge.  Gruppeoppgave:  Alle   GHOWDNHUHInURJVnHQNRUWLPSURYLVD-­ sjonsoppgave  som  skal  utføres  i  gruppe   og  under  veiledning  fra  instruktør. Hvor  og  nĂĽr: cUHWVDXGLWLRQIRUHJnUKRV5LNVWHDWUHWL 2VORIUHGDJVHSWHPEHUSnGDJWLG   Søknad  skuespillere: Søknadsfrist  for  skuespillere  er  1.  sep-­ tember.   3nPHOGLQJVNMHUYLD1RUVN6NXHVSLOOHU-­ senters  hjemmesider:  skuespillersenter. no/pamelding/   Fyll  inn  kontaktinfo  og  velg  annen   bakgrunn,  legg  ved  cvÂť  i  kontaktskje-­ maet.  (Dette  gjelder  selv  om  du  er  ferdig   utdannet  scenekunstner).  CV  med  bilde   PnVHQGHVVRPpQÂżOL3')IRUPDW&9 er  i  annet  format  vil  ikke  bli  godtatt.  

Uttak: (UIDULQJVPHVVLJHUGHWĂ&#x20AC;HUHVÂĄNHUHHQQ plasser.  Uttaket  vil  foretas  av  represen-­ tanter  fra  Norsk  Skuespillerforbund,   Norsk  Skuespillersenter  og  Norsk  Tea-­ terlederforum.  Søkere  med  godkjent   skuespillerutdanning  fra  utlandet  som   ikke  tidligere  har  deltatt,  vil  prioriteres.   $OOHVÂĄNHUHInUVYDUVHQHVWWRXNHUIÂĄU audition. PĂĽmelding  publikum: cUOLJDXGLWLRQHUNXQnSHQIRULQYLWHUW publikum.  (Instruktører,  regissører,  cas-­ tere)   3XEOLNXPPnPHOGHVHJSnKRV publikum(a)riksteatret.no  innen  25.09.   Oppgi  ditt  navn  +organisasjon  du  repre-­ senterer.

39


V I Â M I N N E S

Lille dronning Grete

Diverse

Grete  Nordrü     

+RYHGRSSJM¥UHW 5HVXOWDWHWIUDnUHWVIRUKDQG-­ linger  med  NTO  ble  sendt  til   uravstemning  hos  medlem-­ mene  og  er  vedtatt  med  269   mot  9  stemmer.  Rammen  for   lønnsoppgjøret  er  4  prosent. Norsk  Skuespillerforbunds   forhandlingsutvalg  bestod   av  daglig  leder  Kirsti  Ca-­ merer,  forbundsleder  Hauk   Heyerdahl,  styremedlem   Maria  Bock,  medlem  Paul   Ottar  Haga  og  advokat  Eirik   Djønne.  

6nKDUSURYLQVHQVOLOOHWHD-­ terdronning  danset  ut  for   siste  gang. Selv  om  hun  dansedebu-­ WHUWHSn(GGHUNRSSHQL 2VORVSLOWHSn)RONHWHDWUHW og  Oslo  Nye  Teater  og   fremdeles  huskes  for  ut-­ V¡NWHNDUDNWHUUROOHUSn'HW Norske  Teatret  i  slutten  av   nUHQHHUGHWL7URQG-­ heim,  Molde,  Bergen  og   Stavanger  hun  dypest  vil   savnes  som  den  lavmælte   og  beskjedne  teaterdron-­ ning  hun  var. Hennes  dansante  dron-­ ning  i  Witold  Gombrowicz`   ©<YRQQHªSn7U¡QGHODJ 7HDWHU  SnNDOWH EnGHODWWHURJPHG\QNLHW VnNDOWYDQVNHOLJWLOJMHQJH-­ OLJPRGHUQHGUDPD3n Det  Norske  Teatret  i  Oslo   fortsatte  det  med  en  ironisk   OHNHQGHIUHOVHVRI¿VHUL Edward  Bonds  blodferske   «Smal  veg  mot  det  djupe   nord»  og  en  like  erotisk   sulten  mammaheks  i  Mey-­ ers  «Tilfellet  Tornerose»,   I¡UKXQVDMDWLOnI¡OJHPHG til  Molde  og  det  nystartede   7HDWUHW9nUWL+HU ble  hun  raskt  den  jord-­ nære  bohemdronning  og   midtpunkt  i  et  intellektuelt   og  heftig  debatterende   teaterensemble,  hvor  hun   scenisk  utmerket  seg  som   Inger  i  Kaj  Munks  «Ordet»,   fru  Friedemann  i  Kiellands   «Tre  par»  og  enka  Quinn  i   6\QJHV©(YHQW\UJXWHQIUn landet  der  vest».  Deretter   bar  det  til  Trondheim  igjen,   som  selveste  «Mor  Cou-­ UDJHªDY%HUWROG%UHFKWVn til  Rogaland  Teater  i  Sta-­

40

Foto:  Trygve  Schønfelder/DNS

vanger  (1976)  i  roller  som   mor  Aase  i  Peer  Gynt,   Paulina  i  Shakespeares   Vintereventyret  og  Lavi-­ QLDL%M¥UQVRQVŠ1nUGHQ ny  vin  blomstrer. +HQQHVVLVWHWHDWHUnU var  det  Bergen  og  Den   1DWLRQDOH6FHQHVRP¿NN glede  av..  Her  var  hun   blant  annet  en  komisk  og   JMHQQRPYnWOXVHNRIWHVWULN-­ kende  Mor  Nille  i  Erasmus   Montanus,  journalisten   Bess  i  Arne  Skouens   siste  skuespill  og  en  ufor-­ glemmelig  tragisk  dronning   Iokaste  i  Sofokles/Remlov/ Bang-­Hansens  Kongehu-­ set  Teben. Grete  var  en  usedvanlig  lo-­ jal  og  varm  kollega,  en  ekte   O\WWHUEnGHSnRJEDNVFH-­ nen.  Hennes  musikalitet,   humor  og  innlevelse  var  til   stor  hjelp  gjennom  gode  og   onde  dager.  Alle  scenein-­ struktører  og  skuespillere  i   KHQQHVQ UKHW¿NNWLORYHU-­ PnO¥VHDYKHQQHVVMHQH-­ U¥VLWHWRSS¿QQVRPKHWRJ originale  rolletilnÌrming.   En  stor  takk  for  dansen,  lille   dronning!   2OD%-RKDQQHVVHQ

Noen  viktige  punkter  i  re-­ sultatet: Alle  lønnstrinn  reguleres  opp   med  3,6  prosent.   Kompensasjon  for  delt  dags-­ verk  økes  fra  kr  210  til  kr  310   8OHPSHWLOOHJJSnWXUQp¥NHV med  kr  100  pr  trinn  med  virk-­ ning  fra  1.8.12  Bestemmelser  for  deltakelse  i   gjestespill  vedtas.    Antall  langprøver  utvides  fra   6  til  7,  men  avtalebestem-­ melsen  om  at  antallet  kan   forhandles  opp  til  9,  strykes. Forestillinger  som  avsluttes   innen  kl.  18.45  regnes  ikke   som  kveldsforestillinger. Det  fullstendige  forhand-­ lingsresultatet  og  ny  hoved-­ O¥QQVWDEHOO¿QQHUGXSn skuespillerforbund.no. Hüp  om  ny  reklameavtale Avtalebestemmelsene  for   skuespillerarbeid  i  reklame-­ ¿OPHUKDUVRPNMHQWLNNHEOLWW RSSGDWHUWSnPDQJHnUSJD skifte  av  forhandlingsmotpart.   0HURPGHWWHSnYnUHQHWWVL-­ der.   Etter  et  møysommelig  og   langvarig  arbeid  har  NSFs  

forhandlingsutvalg  -­    Kirsti   Camerer,  Eirik  Djønne,  Kristin   Zachariassen,  Markus  Tøn-­ seth  og  Mads  Jørgensen  -­   kommet  til  enighet  med  Pro-­ dusentforeningen  om  forslag   til  ny  reklameavtale.  Forslaget   sendes  medlemmene  til  urav-­ stemning  i  det  dette  bladet   VHQGHVWLOWU\NN)ÂĄOJPHGSn skuespillerforbund.no  for  opp-­ datering. Nye  nettsider   Etter  en  større  opprustning   av  forbundets  digitale  verktøy   (medlemsregistre,  royaltypro-­ JUDPPHUPP VWnUHQGHOLJ nettsidene  for  tur,  og  informa-­ sjonskonsulenten  er  vel  ikke   den  eneste  som  er  hoppende   JODGIRUGpW16)KDULQQJnWW DYWDOHPHGGHVLJQE\UnHW'LL] VRPRJVnKMHOSHURVVPHG Q\YLVXHOOSURÂżORJHQOLWHQ DQVLNWVOÂĄIWQLQJSnORJRHQ Resultatet  vil  etter  planen   presenteres  i  august.   Shakespearetidsskriftet  ble   ĂĽrets  beste Norsk  Shakespeare-­  og  tea-­ WHUWLGVVNULIWEOHLDSULONnUHWWLO Ă&#x2026;rets  tidsskrift,  men  redaktø-­ ren  vurderer  nedleggelse  pga.   skrantende  økonomi.  (Les   intervju  med  redaktør  Therese   %MÂĄUQHERHSnVFHQHNXQVWQR    Skuespillerforbundet  abon-­ QHUHUSnWLGVVNULIWHWIRUVW\UHW og  hovedtillitsvalgte,  og   informerer  blott  om  at  de   VRPHULQWHUHVVHUWHnWHJQH abonnement,  kan  gjøre  det   Snshakespearetidsskrift.no/ abonnement.html %DVLVÂżQDQVLHULQJWLO9HUN   Det  ble  27.  mars  vedtatt  at  


9HUNSURGXNVMRQHURJ:LQWHU*XHVWVInU SODVVXQGHUNXOWXUUnGHWVEDVLVÂżQDQVLHULQJ av  frie  scenekunstgrupper.  De  blir   IUDPKHYHWIRUVLWWVWRUHSnJDQJVPRWRJ sin  kompromissløse  kunstneriske  visjon.   Âą1LYnHWSnIULHJUXSSHUVRPVÂĄNHUEDVLV-­ ÂżQDQVLHULQJHUKÂĄ\WEnGHSnUHJLNRUHR-­ JUDÂżVFHQLVNHYLUNHPLGOHURJXWÂĄYHUQLYn Valget  har  ikke  vĂŚrt  lett,  sa  Iren  Reppen,   UnGVPHGOHPRJOHGHUIRUIDJOLJXWYDOJIRU scenekunst. 0HGGHWWHKDUWRWDOWJUXSSHUEDVLVÂż-­ nansiering.  De  andre  er:  Jo  Strømgren   Kompani,  Winter  Guests,  Ingun  Bjørns-­ gaard  Prosjekt,  Impure  Company,  Zero   Visibility  corp,  Verdensteatret  og  Vegard   Vinge/  Ida  MĂźller  teaterkompani. KulturrĂĽdets  tildelinger  til  fri  scene-­ kunst  â&#x20AC;&#x201C;  teater Claire  de  Wangen,  Det  Andre  Tea-­ tret,  Grusomhetens  Teater,  Hanna   Kavli  Lund,  Hildur  Kristinsdottir,  Kim  Atle   Hansen,  Karen  Røise  Kielland,  Kirjan   Waage,  Kunsthuset  Wrap,  Lisa  C.  B.   Lie,  Marika  Enstad,  Nina  Ossavy,  Ras-­ mus  Jørgensen,  Tone  Avenstroup,  The   Artxchange,  Oda  Radoor  og  Visjoner   7HDWHUHUWLOGHOWVWÂĄWWHIUD1RUVN.XOWXUUnG etter  møte  i  faglig  utvalg  for  scenekunst   7.  og  8.  mai.  Saker  som  behandles  over   Ă&#x20AC;HUHXWYDOJRJDQGUHWLOUnGQLQJHUYHGWDV LUnGVPÂĄWHWRJMXQL Den  kulturelle  nistepakka   Som  en  oppfølging  av  Stortingsmeldin-­ gen  10  (2011-­2012)  .XOWXULQNOXGHULQJ RJGHOWDNLQJOHJJHUUHJMHULQJHQQnGHW RSSWLOnHWDEOHUHWLOWDNHW'HQNXOWXUHOOH QLVWHSDNNDL0nOHWPHGWLOWDNHWHU DWĂ&#x20AC;HUHVNDOInHWSURIHVMRQHOWNXQVWRJ kulturtilbud  gjennom DUEHLGVSODVVHQHOOHUSnDQGUHŠKYHU-­ dagsarenaerÂť.  Rikskonsertene  og   1DVMRQDOELEOLRWHNHWYLOKDDQVYDUHWIRUn forvalte  ordningen.  I  følge  revidert  nasjo-­ nalbudsjett  er  det  behov  for  om  lag  5,5   mill.  kroner  til  tiltaket  i  2012,  fordelt  med   1,7  mill.  kroner  til  Rikskonsertene  (under   kap.  323,  post  01)  og  3,8  mill.  kroner   til  Nasjonalbiblioteket  (under  kap.  326,   post  01). 'HWIRUHVOnVRJVnDWEHYLOJQLQJHQXQGHU NDS0XVLNNIRUPnOSRVW'ULIWVXW-­ gifter  økes  med  1,7  mill.  kroner.

Garantiinntekt  blir  stipend Aftenposten  meldte  2.  mai  at  Kulturde-­ partementet  utfaser  Garantiinntekten   og  innfører  nye,  langvarige  stipendord-­ ninger  for  kunstnere  fra  2013.  NSF  har   samarbeidet  med  17  andre  kunstner-­ organisasjoner  om  felles  strategi  rundt   endringer  i  garantiinntektsordningen(GI).   .XQVWQHURUJDQLVDVMRQHQHVWnUEDNIRU-­ slagene  til  to  nye  stipendordninger  som   QnEOLUHQUHDOLWHW   -­  Kulturdepartementet  og  -­ministeren  har   YLVWVWRUIRUVWnHOVHIRUNXQVWQHURUJDQLVD-­ sjonenes  behov,  mener  Anne  Oterholm   i  kunstnerorganisasjonenes  arbeidsut-­ valg.   Mer  informasjon  følger  i  forbindelse  med   utlysningen. (XURSHLVNNXOWXUNDPSDQMH :($5(025(Âą$&7)25&8/785( ,1(8523(er  en  europeisk  kampanje   for  kunst  og  kultur.  Det  ble  lansert  i   oktober  2010  og  løper  frem  til  2013,  da   EU  vedtar  kulturprogrammet  &UHDWLYH (XURSHog  kulturbudsjettet  for  perioden   2014-­2020.   :HDUHPRUHkampanjen  fremmer  kultur,   kulturarv  og  kunst  â&#x20AC;&#x201C;  sammen  med  ut-­ danning,  sosiale  forhold  og  miljøet,  som   nøkkelfelt  der  EU  bør  investere  krafti-­ gere.  Initiativtakeren  til  og  primus  motor  i   kampanjen  er  Culture  Action  Europe,  en   koalisjon  av  mer  enn  100  organisasjoner   og  mange  kunstnere  over  hele  Europa,   i  samarbeid  med  lobbyorganisasjonen   European  Cultural  Foundation  (ECF).   En  rekke  kulturorganisasjoner  i  de  nor-­ diske  landene  har  tatt  initiativet  til  en   nordisk  kampanje.  Norge  er  ikke  med  i   EU,  men  en  rekke  norske  kulturaktører   KDUJMHQQRPnUHQHPRWWDWWSURVMHNW-­ tilskudd  fra  EUs  kulturprogram.  Vi  har   DOWVnQRHnYLQQHSnHWJRGWIXQJHUHQGH europeisk  kulturprogram  og  â&#x20AC;&#x201C;samarbeid,   PHQHULQLWLDWLYWDNHUQH/HVPHUSnwea-­ remore.eu Bruker  du  LinkedIn? LinkedIn  er  den  profesjonelle  versjonen   av  FacebookÂť    -­  et  sosialt  nettverk  som   brukes  hovedsakelig  i  forretningsøy-­ emed.  Tjenesten  ble  lansert  i  2003  og   hadde  allerede  i  2010  over  70  millioner   registrerte  brukere  fra  over  200  land  og   territorier,  i  følge  Wikipedia.  Den  norske  

bruken  av  nettverket  øker.   1HWWVWHGHWODUEUXNHUQHRSSUHWWHSURÂżOHU med  informasjon  om  utdannelse,  jobber-­ IDULQJQnY UHQGHMREEVDPWELOGHRJ status.  Brukerne  kan  invitere  hverandre   WLOnEOLNRQWDNWHU3nEDNJUXQQDYGHWWH dannes  nettverk  (hvor  en  bruker  er  i   nettverket  til  kontakter  tre  ledd  unna).   /LQNHGLQKDURJVnIXQNVMRQDOLWHWIRUMRE-­ EXWO\VQLQJRJVSÂĄUVPnORJVYDULWLOOHJJ kan  brukere  anbefale  hverandre.  Sam-­ IXQQHWEUXNHVWLOnVDPOHSURIHVMRQHOOH kontakter  og  forretningsforbindelser.  Det   NDQEHQ\WWHVDYEUXNHUHWLOnÂżQQHMRE-­ EHUDQVHWWHRJWLOnEOLRSSGDJHW   'HWÂżQQHVĂ&#x20AC;HUHLQWHUQDVMRQDOHJUXS-­ per  for  skuespillere,  blant  annet  Actorâ&#x20AC;&#x2122;s   Network,  Casting  notices,  Cultural  Per-­ IRUPLQJ1HWZRUNHWF+HUNDQGXÂżQQH diskusjoner  om  alt  fra  skuespillerteknikk   WLOPDUNHGVIÂĄULQJRJDXGLWLRQVSn6N\SH etc.   Se  www.linkedin.org (OVD$DQHQVHQQ\VMHIYHG   Brageteatret Brageteatrets  styre  vedtok  i  styremøte   RQVGDJDSULOnDQVHWWHVNXHVSLOOHU Elsa  Aanensen  som  ny  teatersjef  i  et   nUHPnOSnnU (OVD$DQHQVHQHUnURJKDUnULJ skuespillerutdannelse  fra  Liverpool   Institute  for  Performing  Arts  (LIPA)  der   KXQRJVnVWXGHUWHUHJL+XQYDUIHUGLJ utdannet  i  1998,  og  gikk  ut  som  en  av   studentene  i  skolens  første  kull.  Den  nye   teatersjefen  har  pr  i  dag  sitt  virke  som   kunstnerisk-­  og  daglig  leder  i  det  Hauge-­ sundbaserte  teaterkompaniet  Scenekraft   AS.  Hun  var  sentral  i  oppbyggingen  av   kompaniet  som  har  hatt  stor  framgang   LGHWUHnUHQHGHWKDUHNVLVWHUW(OVD $DQHQVHQKDUVHOYInWWĂ&#x20AC;HUHKHGHUVSUL-­ VHURJVWLSHQGLHURJInUV UGHOHVJRGH referanser  for  sitt  arbeid.   Vi  gratulerer! Sommerkurs  ved  KhiO Etter-­  og  videreutdanningen  ved  Kunst-­ KÂĄJVNROHQL2VORKROGHUĂ&#x20AC;HUHNXUVLVRP-­ mer.   ,MXOLNDQGXGHOWDSnVNULYHZRUNVKRS Konseptutviklingskurs,  Fra  Internett  til   Teater     /HVKHOHSURJUDPPHWSn   http://www.khio.no/evu

41


Heddaprisene  2011/12 Utmerkelsene  for  fremragende  presta-­ sjoner  innen  norsk  scenekunst  sesongen   EOHGHOWXWMXQLSn'HW1RUVNH Teatret.  Konferansierer  var  Mariann  Hole,   Thorbjørn  Harr  og  Jan  Gunnar  Røise.   Ă&#x2026;rets  vinnere  er:

Miriam  Prestøy  Lie  med  pris  for  beste   barne  forestilling.

Ă&#x2020;ddaprisen Â?GGDSULVHQEOHLnUGHOWXWIRUIÂĄUVWH gang.  Prisen  er  opprettet  som  et  alterna-­ WLYWLO172V+HGGDSULVHURJEOHGHOWXWSn Det  Andre  Teatret  lørdag  2.  juni.     Âą0HGHQnSHQEDUWVDWLULVNDOWHUQDWLYSULV vil  den  originale  Heddaprisen  kunne   IUHPVWnLHWVWHUNHUHVNLQQDYJHQUH-­ messig  balansert  bredde  og  objektiv   faglig  integritet,  mener  arrangørene  i   Š5HYROXVMRQVUnGHWÂŞYHG7ULQH)DOFK Marius  von  der  Fehr,  Ingvild  Holm,  Hildur   Kristinsdottir,  Marius  Kolbenstvedt,  Pia   Maria  Roll  og  Johanna  Zwaig.     -­  Nominasjonene  har  kommet  fra   TeaterTankens  medlemmer  over  hele   ODQGHW9LUHJLVWUHUHUPHGJOHGHDWĂ&#x20AC;HUH av  nominasjonene  er  overlappende   PHG+HGGDSULVHQVRJVSnUDWGH ulike  perspektivene  vil  nĂŚrme  seg   LOÂĄSHWDYHQWLnUVSHULRGHVOLNDWHQ VDWLULVNDOWHUQDWLYSULVYLOEOLRYHUĂ&#x20AC;ÂĄGLJ skriver  initiativtakerne  i  invitasjonen  til   arrangementet.   6HYnUHQHWWVLGHUIRUQRPLQHUWHRJ vinnere.

BESTE  KVINNELIGE  HOVEDROLLE:   Ane  Dahl  Torp  for  rollen  som  Shen  Te   i'HWJRGHPHQQHVNHWIUD6H]XDQDet   Norske  Teatret.

BESTE  MANNLIGE  HOVEDROLLE:   0DWWLV+HUPDQ1\TXLVW  for  rollen  som   Alceste  i0LVDQWURSHQRogaland  Teater  . BESTE  KVINNELIGE  MEDSPILLER:   *MHUWUXG-\QJH  for  rollen  som  Christine   Mannon  i6RUJDNOHU(OHNWUD,  og  for  rollen   som  Maria  Steuber  i7LGDRJURPPHWDet   Norske  Teatret.  

BESTE  MANNLIGE  MEDSPILLER:   7RUEMÂĄUQ(ULNVHQfor  rollen  som  Orin  i   6RUJDNOHU(OHNWUD,  Det  Norske  Teatret. BESTE  REGI:   Sigrid  Strøm  Reibo  for  regien  av  Misan-­ tropen,  Rogaland  Teater,  og  for  regien  av   %ODFN5LGHU+nORJDODQG7HDWHU Ă&#x2026;RETS  FORESTILLING:   Abrahams  barn,  av  og  med  Svein   Tindberg,  Det  Norske  Teatret. BESTE  BARN-­  OG   UNGDOMSFORESTILLING:   Veggen,  Hordaland  Teater.   BESTE  VISUELL  DESIGN:   Boya  Bøckman  for  den  visuelle   designen  til.XQVWHQnEOLWDPDe   utvalgte/Black  Box  Teater.   SĂ&#x2020;RLIG  KUNSTNERISK  INNSATS:     Komilab-­prosjektet,  Torshovteatret,  ved   Thorbjørn  Harr,  Mariann  Hole  og  Jan   Gunnar  Røise.   +HGGDMXU\HQKDUEHVWnWWDYSURI7KRUDOI Berg,  kritiker  IdaLou  Larsen,  dramaturg   Kristian  Lykkeslet  Strømskag,  kritiker   Astrid  Sletbakk,  dramatiker  Petter   Rosenlund,  førsteamanuensis  Keld   Hyldig,  og  regissør  og  dramatiker  Mette   Brantzeg. Norsk  teater-­  og  orkesterforening  (NTO)   har  i  2012  nedsatt  en  egen  komitĂŠ  som   bl.a.  overtar  Norsk  teaterlederforums   DQVYDUIRUnRSSQHYQHMXU\ +HGGDNRPLWHHQEHVWnUDY+DQQH7ÂĄPWD Ellen  Horn,  Kristian  Seltun,  Jon  Refsdal   Moe,  Hauk  Heyerdahl  og  Elisabeth   Egseth  Hansen.   HEDDAKOMITEENS  Ă&#x2020;RESPRIS:   Heddakomiteens  ga  Ìresprisen  til   kulturjournalist,  skribent  og  kritiker   IdaLou  Larsen  for  hennes  ustoppelige   skrivetrang,  kritiske  stemme  og   seriøse  tilnĂŚrming  til  og  engasjement  i   VFHQHNXQVWHQJMHQQRPHQnUUHNNH Ansvarlig  arrangør  for  Heddaprisen  er   Norsk  teater-­  og  orkesterforening  (NTO).     For  mer  informasjon,  se  heddaprisen.no.

Vi gratulerer Gudrun Waadeland  som  fyller  75  ür  3.  august Karen Randers-­Pehrson  som  fyller  80  ür  6.  august

42


+DDNRQ6WU¥PKDULQWHUYMXHWVNXHVSLOOHUHWLOGHQQHVSDOWHQVLGHQ)OHUHJDQJHUKDUGHVWLOWVS¥UVPnOHW+YDYLOOHGXKDVYDUW VHOY"+HUNRPPHUVYDUHWSnGHWRJPHGGHWWHWDNNHU+DDNRQ6WU¥PRJŠ+YHPHUUHGGIRU9LUJLQLD:RROIªIRUVHJ 7DNNIRUI¥OJHW

Hvem er redd for Virginia Woolf? Haakon Strøm:

Kan  du  beskrive  deg  selv  med  tre   ord? Omstendelig,  hyggelig,  bekymret.

Hva  er  din  fremste  egenskap  som   skuespiller? 0LQW\GHOLJKHWRJPLQHYQHWLOnGULYHHQ scene.

Hva  er  din  største  svakhet  som  skue-­ spiller? Jeg  er  altfor,  altfor  selvbevisst.

Hva  brenner  du  for? 5HWWIHUGLJKHW¹EnGHLGHWOLOOHKYHUGDJVOL-­ vet  og  i  den  store  verden.

Hva  ser  du  som  teaterets  viktigste   oppgave? 'HWDOOHUYLNWLJVWHHUnIRUWHOOHKLVWRULHU VRPInUSXEOLNXPWLOnWHQNH'HWDOOHUDOOHU YLNWLJVWHHULJUXQQHQnIRUWHOOHHQKLVWRULH ikke  bare  strø  om  seg  med  grep  og  kon-­ septer.

+YDOLNHUGXEHVWnMREEHPHG¿OP eller  teater? 7HDWHUGH¿QLWLYW

+YLONHQDYUROOHQHGXKDUVSLOWKDUGX likt  best?

Hvilken  rolle  var  vanskeligst? 'HWHUĂ&#x20AC;HUHPHQMHJYHOJHUPHJHQDQ-­ nen  baron:  Baronen  i  -HSSHSn%MHUJHWav   Ludvig  Holberg.

Hvem  er  din  favorittdramatiker?

Nür  hadde  du  sist  en  stor  teater-­  eller   ¿OPRSSOHYHOVH" 'DMHJVn'HWJRGHPHQQHVNHWIUD 6H]XDQSn'HW1RUVNH7HDWUHWL3KLOLS Tiedemanns  regi  og  med  Marie  Blokhus   som  Shen  Te.

Edward  Albee.

Kan  du  gi  et  eksempel  pĂĽ  en  annen   skuespiller  du  setter  høyt? Ă&#x2026;got  Sendstad,  Derek  Jacobi,  Anne  Ban-­ croft,  Maggie  Smith  og  Sverre  Bentzen. %DUHIRUnQHYQHQRHQÂŤ

Hva  liker  du  best  ved  deg  selv? 0LQHYQHWLOnO\WWHRJWDPHJWLG

Hva  liker  du  ikke  ved  deg  selv?

Kunne  du  tenke  deg  ü  vÌre  teater-­ VMHI" Nei.

Hvilket  annet  yrke  kunne  du  tenkt  deg   ü  ha? Jeg  skulle  gjerne  vÌrt  jazzmusiker  med   klarinett  som  instrument,  eller  cellist  med   %DFKVRPVSHVLDORPUnGH'HWWHYLOOHVHOY-­ I¥OJHOLJIRUGUHWDWMHJNXQQHVSLOOHSnGLVVH instrumentene.  

0LWWEUnVLQQHRJPLQNRQĂ&#x20AC;LNWVN\KHW

Hva  er  ditt  favorittsitat? +YDJMÂĄUGHJUHGG" 7DQNHQSnnVNXOOHGÂĄHOOHUWDQNHQSnDW MHJNDQVNMHVNDOEOLQLWWLHOOHUWDQNHQSnDW en  av  mine  nĂŚrmeste  skal  dø  â&#x20AC;&#x201C;  klassisk   nok:  Døden.

+YDJM¥UGHJO\NNHOLJ" Det  er  heldigvis  mange  ting,  men  jeg   velger  topp  tre:  Barn,  kaffe  om  morgenen   og  min  mann!

Den  som  er  høg  i  hatten  bør  ikkje  bli  i   vinden,  Herbjørn  Sørebø.

Hva  er  et  liv? (QUHLVHYLDOGULYLOIRUVWnRPIDQJHWDY

Hvem  er  redd  for  Virginia  Woolf? Jeg.

Baron  von  Munchhausen  i  Teater  Jokers   %DURQYRQ0XQFKKDXVHQV6DQQKHWHU.

43


B

-‐blad

Returadresse: Norsk Skuespillerforbund Welhavens gate 1 0166 Oslo

Hagens største og vakreste rose går til Haakon Strøm, som gjen-­ nom åtte år har bidratt til Stikk-­ ordet med spalten «Hvem er redd for Virginia Woolf». Gjennom disse underfundige miniportret-­ tene har han gitt Stikkordets lesere en anelse om mange og lange bakenforliggende samta-­ ler, og ikke minst: hvor mange morsomme, kloke og unike skue-­ VSLOOHUHVRPÀQQHVLGHWWHODQJ-­ strakte landet. Takk Haakon!

Kaktus: Stikkordets sommerkaktus går til skuespilleragenter med full-­ stendige urimelige kontraktsbe-­ stemmelser i sine standardav-­ taler. Danske Panorama Agency krever for eksempel provisjon fra skuespillerne i 1,5 år etter at avtalen er sagt opp. Ikke godta dette! Bruk anbefalte agenter!

God sommer!

www.skuespillerforbund.no

Rose:

Stikkordet  

Magazine Stikkordet

Advertisement