Issuu on Google+

DESENTRALIST SENTERUNGDOMMENS TIDSSKRIFT – NR 2/2012

+ BYGDA


REDAKTØREN SEIER …

DESENTRALIST

Framhald av Ungt Sentrum Nummer 2/2012 10.årgang

Ansvarleg redaktør Marit Nerås Krogsæter Grafisk formgjevar Ragne Borge Lysaker Redaktør og redaksjonssjef Marit Nerås Krogsæter

Postadresse: Senterungdommen Postboks 1191 Sentrum 0107 Oslo

Besøksadresse: Akersgata 35 (Egertorget), Oslo Telefon: 23 69 01 00 Faks: 23 69 01 01 www.senterungdommen.no

INNHALDSLISTE

Å bli vekket til live Side 4 Historisk pust Side 5 Kampanje – norsk matproduksjon Side 6 Eit møte med Mexico Side 8 En god porsjon engasjement Side 10 +BYGDA Side 12 Tanzaniaprosjektet Side 14 På besøk til grasrota Side 17 Sumarleir Side 18 Arbeidslinja Side 20 Lokale arrangement Side 22 Siterte sitat Side 23

n Sidan den førre utgåva av Desentralist kom ut i mars, har Senterungdomen vist slagkraft og evne til å setje gode saker på dagsorden. Debatten om unge uføre har rast i både lokale og regionale mediar, og det ser ikkje til at den kjem til å roe seg med det fyrste. Kalenderprosjektet til Senterungdomen har vore på framsida til Nationen på nett i over ein månad, og tilbakemeldingane etter den fyrste bildetakinga har vore mange. I denne utgåva får du lese om kvifor saka om unge uføre har blitt så stor og kvifor Senterungdomen lagar lettkledd-kalender. Mykje godt og interessant lesestoff med andre ord. Nok ein gong har me fått ein gamal senterungdomsleiar til å skrive om Senterungdomen den tida han var leiar. EU-kampen på 70-talet og korleis organisasjonen påverka moderpartiet til å seie eit klart nei, sjølv om dei meinte det var ei tapt sak. Det er mykje interessant som skjer rundt omkring i organisasjonen vår, det er stor medlemsvekst, nye lokallag blir stifta og lokallag blir blåse liv i. Me er i vekst og det skal ikkje forundre meg om me når 2000 medlemmar før me veit ordet av det. MARIT


Vinnerlaget i 2013! Det nærmer seg sommer og sol, og jammen meg har det ikke gått et halvt år siden landmøtet til Senterungdommen. Det forteller oss at tiden flyr av gårde, det forteller oss at vi snart er på tur inn i oppladningen til skolevalget og stortingsvalget 2013. Jeg ønsker en ungdomsorganisasjon som virkelig skal markere seg fremover, som skal være de beste debattantene, som skal ha de beste budskapene og som skal være med på å løfte Senterungdommen til nye høyder. Valget i 2013 blir viktig, og tiden frem mot valget blir minst viktig. Vi må nå sammen bygge vinnerlaget som skal være med på å fronte Senterungdommens politikk i valget. Med så mange talenter der ute i alle lokallag så bekymrer jeg meg ikke for at vi vil få gode debattanter og ungdomskandidater som skal være med på å løfte Senterpartiet opp på prosentskalaen. Det er mye gøy som skal skje fremover, og som skal være med på å forberede oss på valgkampen. Først ut er årets Sommerleir, det blir et fantastisk arrangement på en plass som ligner et paradis. Har du ikke meldt deg på sommerleir, ja da går du virkelig glipp av sommerens høydepunkt! Når sommerleir er over er det også sommeravslutning og kurs rundt om i de ulike lokallagene, og det planlegges også regionale skoleringer rundt om i hele landet. Har du lyst til å delta så kontakt oss sentralt som kan sette deg i kontakt med de rette folkene.

Ellers så blir det nå fremover viktig å snakke frem vårt parti og politikken vi fører. Som vi alle vet så ligger godsakene i sentrum av norsk politikk, det må vi få resten av folket til å forstå! Vi er ikke et traust parti for bare bønder, vi er et parti med en enorm bredde innefor de fleste politiske områder. Det er viktig å få frem for eksempel Senterpartiets gode skolepolitikk,

vi må sammen lage en strategi på hvordan vi skal klare dette på en lurest mulig måte. Senterungdommen har vært med å sette dagsorden i morderpartiet i alle år, vi har løftet enkeltsaker som hjem for en 50lapp og kjøreopplæring i den videregående skole. Har du en ide om en god ungdomssak som vi bør fronte i valget? Da må du ikke nøle med å ta kontakt.

Ellers så gleder jeg meg til og samarbeider videre med alle dere. Jeg er stolt av å få lede denne organisasjonen med så mange herlige og engasjerte ungdommer. Sammen skal vi bygge vinnerlaget frem mot 2013!


Å bli vekket til live «Vi får til det vi vil få til» er det nye mottoet til Valdres Senterungdom.

I mars arrangerte Oppland Senterungdom en «oppvekkelses-samling» på Fagernes. Med lang vei til høyskole og universitet, har det gamle styret i lokallaget i Valdres forvitra. Engasjementet og medlemmene er der, men det var behov for et nytt styre. I mars gikk samlinga ut på å prate om Senterungdommen og Senterpartiet som organisasjoner og hvilke saker vi jobber med. Fotograf Cathrine Dokken var gjesteforeleser for oss, og fortalte om livet som ung hjemflytter og gründer i Valdres. Det var en veldig trivelig samling! Her oppstod dessuten mottoet vårt: «Vi får til det vi vil få til». Vi mener det ikke behøver å være noen begrensninger for hva vi kan få til, så lenge viljen og fantasien er til stede. Det var en lovende start.

Neste samling gikk av stabelen på Beitostølen i april. En stor gjeng var samlet til pizza. Etter en forholdsvis grei og rask prosess, blei det danna et nytt styre. Møtet fortsatte i lett diskusjon. Viktige temaer var blant annet studenter og lærlingers rettigheter, næring og hjemflytting. Likevel var det en mindre sak som skapte den mest livlige debatten: EU sitt nye forslag om å fjerne smakstilsetningen i snus. Det blei sagt at forslaget var en god idé «...da vil ikke kvinnfolk og småunger snuse lenger, da vil det bare være ordentlige mannfolk som

snuser» mens andre skjønte det må litt smakstilsetninger til for at folk vil ha «denna jorda oppunder leppa.» Selvfølgelig var diskusjonen mer nyansert, men disse kommentarene er eksempler på at praten gikk lett. Det blir etter planen ny samling i

juni og sommerfest i juli. Vi i styret takker for tilliten som er gitt oss, og ser fram til mange hyggelige samlinger. MARIT KNUTSDATTER STRAND LEDER I VALDRES SENTERUNGDOM


Senterungdommen i historisk avgjørende rolle Motstand mot norsk medlemskap i EU har ikke alltid vært enkelt i Senterpartiet. Da partiets landsstyre våren 1970 ble kalt sammen for å diskutere om Norge skulle sende ny søknad om medlemskap i EEC (nå EU), var det bare 7 av landsstyrets 42 medlemmer som stemte mot å sende en slik søknad. Bakgrunnen for at landsstyret gikk inn for å søke om medlemskap var at regjeringen, som var ledet av senterpartimannen Per Borten, hadde et flertall for dette. Det samme var tilfelle i Stortinget. Senterpartiet var ikke villig til å gå ut av regjeringen bare for å markere motstand mot noe som man trodde var en tapt sak. Dessuten mente man at det var viktig å sitte tett på forhandlingene om medlemskapets vilkår, spesielt når det gjaldt mulige særordninger for landbruket. Senterungdommen mente at dette var en farlig fatalistisk tenkning og sto sammen med noen stortingsrepresentanter, bl.a. Hans Borgen, for et prinsipielt nei til norsk medlemskap i EEC. Denne saken ble for alvor satt på dagsordenen under Senterungdommens landsmøte i 1969. Her utfordret man partiets ledelse til å ta et tydelig standpunkt mot norsk medlemskap, uavhengig av konsekvensene for regjeringssamarbeidet. Bakgrunnen for at Senterungdommen gikk mot partiets politikk i denne saken var ikke minst knyttet opp til den ideologiske bevisstheten som ble utviklet i John Dales ledertid i Senterungdommen. Jeg husker personlig at jeg presenterte forslaget til resolusjon på vegne av redaksjonskomiteen, og at det nok var litt nervøs stemning rundt dette. Skulle

vi virkelig være villig til å ofre en Senterpartiledet regjering for en sak som kanskje likevel var tapt? Denne landsmøteresolusjonen skulle vise seg å bli viktig. Den ga fundamentet for en prinsipiell holdning og votering i partiets nevnte landsstyremøte i 1970, og den ble et slags formell manifestasjon på den EEC-motstanden som alle visste var tilstede i partiet, men som levde under partiledelsens lokk. I 1971 ble statsminister Per Borten tvunget til å gå av som statsminister på grunn av den såkalte lekkasjesaken. Han hadde vist et fortrolig dokument til lederen av Folkebevegelsen mot EEC. De andre regjeringspartiene knyttet Bortens avgang opp til en formell feil og en angivelig illojal handling. For Senterpartiet var det viktig å få fram at Bortens avgang i virkeligheten dreide seg om motsetninger i EECsaken. Det var sterke krefter i partiet som arbeidet for å forsøke å videreføre

regjeringssamarbeidet i 1971, men da under en annen ledelse. I det landsstyremøtet som behandlet regjeringskrisen i 1971, spilte Senterungdommen en sentral rolle. Vi ba om å få protokollert at man gjerne måtte forhandle om reetablering av samarbeidsregjeringen, men at det under ingen omstendigheter måtte komme på tale å sitte i en regjering som videreførte forhandlingene om medlemskap i EEC. Det ble forhandlet en kort tid, men snart brøt forhandlingene sammen og Senterpartiet kunne stå fram som klar og prinsipiell motstander av EEC medlemskap. Da

dette skjedde ble det forstått av alle. Senterungdommens klare og prinsipielle motstand som hadde blitt flagget tydelig de to siste åra gjorde det mulig for partiet med en troverdig «snuoperasjon». Senterungdommen hadde i 1970 og 71 sagt høyt det flertallet i partiet hele tiden innerst inne hadde ment. Uten Senterungdommens rolle i disse årene hadde det vært vanskelig å få så entydig forståelse for at Regjeringen Borten gikk i oppløsning på grunn av EEC saken. Og uten Senterungdommens opptreden under landsstyremøtet i 1971 kunne lokket fort ha blitt satt på EEC debatten i partiet helt fram til folkeavstemningen i 1972. Det at Senterungdommen så klart begrunnet sitt EEC nei med argumenter knyttet til folkestyre og internasjonal solidaritet, og ikke bare til landbrukets interesser, var også en avgjørende forutsetning for det samarbeidet som ble bygd opp med andre organisasjoner og partier. Mye kunne vært annerledes i Norge i dag om Senterungdommen hadde innordnet seg partistrategien i 1969 – 70.

Historisk pust er ei spalte der tidlegare leiarar i Senterungdomen skriv om korleis organisasjonen har forandra seg frå si tid til no. SVEIN SUNDSBØ var leder av Senterungdommen 1970-72


k matp s r o N Senterungdommen skal i arbeidsåret sette fokus på norsk matproduksjon. Alle trenger mat, og når vi blir flere mennesker, så må vi produsere mer mat. Utviklingen i verden viser hvor viktig det er å bevare og styrke matproduksjonen i Norge, og i andre land. Det er økende konkurranse om den maten som er tilgjengelig, det er for lite mat i verden. FN anslår behov for å øke verdens matproduksjon med 70 prosent fram til 2050. Derfor mener vi at Norge må produsere den maten vi har mulighet til å produsere. Maten vi spiser til hverdags og til fest er et viktig uttrykk for vår historie, vår kultur og en fortelling om hvordan disse hele tiden utvikler seg. En økende interesse for lokalprodusert mat, matspesialiteter og økologisk mat beriker den norske matkulturen og gir muligheter for økt verdiskaping og variert produksjon, og har stor betydning for reiselivet. I tillegg må vi i større grad satse på kortreist mat, da det er dette som er kvalitetsmat Ta landet i bruk Norge har rike naturressurser, og det handler om mer enn olje. Blant

annet er vi verdens nest største eksportør av sjømat. Folk langs den langstrakte kysten i Norge har til alle tider levd av fiske og fangst - takket være vår nærhet til rike fiskeressurser i havet. Over 150 land importerer villfanget og oppdrettet fisk fra Norge. Omregnet i antall middagsporsjoner, eksporterer Norge i alt 37 millioner sjømatmåltider, hver dag. Ringvirkninger Norsk matproduksjon er også avgjørende for bolyst og næringsutvikling over hele landet, norsk matproduksjon gir store ringvirkninger, en nedleggelse av norsk landbruk vil få store konsekvenser for flere enn dem som har sitt arbeid direkte knyttet opp mot landbruket. Dette gjelder havbruksnæringen langs kysten, og landbruksnæringen i innlandet. For Senterungdommen, som i all tid har kjempet for at vi skal ha livskraftige byger over hele landet, er vi avhengig av at det bor folk der. Vi er avhengig av at det er et næringsgrunnlag der. Vi ønsker at det skal legges til rette for at folk over hele landet skal kunne ta i bruk det næringsgrunnlaget som finnes, akkurat der dem bor.

Konkurranse!

Norsk matproduksjon er viktig, det er viktig for Norge, og det er viktig for verden. Vi blir stadig flere mennesker i verden, derfor trenger vi mer mat. I forbindelse med Senterungdommens kampanje; Norsk matproduksjon, utlyses det en konkurranse mellom fylkeslagene. 1. Senterungdommens fylkeslag utfordres til å lage en film (beregnet for YouTube), som på best måte framsnakker Norsk matproduksjon. Filmen kan være på inntil 2 minutter. Beste bidrag premieres! 2. Senterungdommens fylkeslag utfordres til å sende inn matoppskrifter, basert på norsk mat. Den beste oppskriften premieres!

Bidragene sendes inn til kontoret, frist er satt til 20. juni. Vinner kåres å sommerleir!


roduksjon!


Eit møte m – Eg stemte på den minst ille. Det var svaret eg fekk då eg spurte kameraten min om han Men sjølv om han eller vennene hans hadde ynskja å bidra til å betre politikken i landet sitt, hadde dei mest sannsynleg ikkje hatt mogelegheit til det. Ungdomsparti er eit ukjendt begrep, og dei stiller seg totalt uforståande til at ei vanleg bondejente på 23 år som meg, kan vere vara på Stortinget. Politikk er nemleg noko for voksne menn med autoritet, nettverk, høg utdanning og pengar. I fjor bestemte eg meg for at eg skulle reise på utveklsing til Latin Amerika, og ved ei tilfeldigheit havna eg 2000 mho.ein stad der eg ikkje såg ein regndråpe dei første 6 mnd. Guanajuato er ein sjarmerande meksikansk by frå kolonitida med små tronge gater og gamle bygningane som rommar mykje historie. Det var til dømes her den første frigjeringskampen blei kjempa. Eg blei kjendt med ungdommar som var som ungdommar flest heime i Noreg; dei kler seg pent, har mobil, likar å feste og henge med venner. Eg følte meg kjempetrygg i byen min og kunne spasere heim åleine midt på natta utan problem. Der eg gjekk i min lille, lykkelige «mexico-boble» og naut livet, tenkte eg at alt det negative og skumle eg hadde høyrt om dette

landet ikkje kunne vere tilfelle. Men Mexico er så absolutt fyllt av kontrastar. – Chicle, chicle! Høyrer du små indianerborn mase i sentrumsgatene. Dei vil nemleg at du skal kjøpe chicle som er spansk for tyggis. Det verkar som om mange av desse

borna ikkje går på skulen sjølv om det er obligatorisk. Svært mange av dei innfødte er fattige og dei sender borna ut for å tigge. Dette fungerer så lenge dei er søte og små, men når dei blir større er det ingen som gjev dei pengar lenger. Utan skulegong er dei er fanga i ein vond sirkel. Men det som opptar folk

kanskje endå meir enn å få bukt med fattigdom og å få gratis helsetjenester til dei som ikkje har råd til å betale 30 stakkarslege pesos for å gå til legen, det er korrupsjon og narkotikakrig. Ein dag diskuterte eg korrupsjonen med ein kamerat og eg sat på min


ed Mexico stemte ved sist val i Mexico.

høge hest med min gode norske moral og sa at eg ALDRI kunne gått med på noko korrupt. – Høyr her, sa han. – Du må slutte å vere så naiv, det er ikkje så enkelt som du trur. Han fortalde meg om far sin som dreiv ei stor bedrift som yt tjenester til staten. Politikarar kjem til han og spør han om han kan garrantere

«Votos Duros» som oversatt til norsk blir «Harde Stemmer». Dette vil seie at han må gi ein garanti for at alle som jobbar i hans bedrift++ skal stemme på denne politikaren. Om ikkje mister dei jobbane sine etter valet, fordi arbeidsoppdrag vil bli gitt til eit anna firma i staden. Faren hans ynskjer ikkje å miste levebrødet sitt eller gi sparken til hundrevis av arbeidarar og få skulda for at dei ikkje lenger kan forsørge familiane sine. Vel, dette satte ting litt i perspektiv hos meg også. Eg forstår at det ikkje er så lett å bryte gamle, vonde mønster. Det er kanskje heller ikkje eit sundt teikn for det meksikanske demokratiet at fram til år 2000 hadde Partido Revolucio-

nario Institucional (PRI) hatt makta i Mexico sidan 1929. Det vil sei at Mexico berre har hatt eit einaste maktskifte etter at demokratiet vart innført! I sommar er det valg og det blir spanande å sjå kva som skjer, sjølv om eg ikkje har heilt trua på at det vil bli store endringar … Første gong eg så ein pickup full av politimenn med finlandshete, skuddsikkervest, hjelm og gevær, sette det ein støkk i meg, det var noko ei bygdejente frå Vestlandet aldri hadde opplevd før og eg blei litt redd. Deretter tenkte eg at dette måtte vere unødvendig i min fredelige, lille by der eg følte meg tryggare enn eg ville gjort om eg budde i Oslo. Men seinare, etter å ha sett i tabloidavisene som kvar dag pre-

senterar motbydelege bilete av mennesker som er blitt torturert og drept på grunn av narkotikakonflikta som held til i nord, men som sakte men sikkert sprer seg til nye områder, så forstod eg at dette var nødvendig, om ikkje anna som eit forebyggande tiltak i delar av landet som fortsatt er «trygge»,slik som Guanjauto. Med desse drapa sender narkotikakartella ut signal om at det er dei som er autoriteten, ikkje staten. Signal om at det ikkje nyttar å vise motstand, og dersom du er så dum at du gjer det, ja då veit du kva som ventar deg... Staten og militæret har tatt opp kampen mot kartella, men det kan verke som ein håplaus kamp som berre blir verre og verre. Ikkje rart dei kallar det ein krig. Opphaldet mitt i Mexico har gitt meg ei unik mogligheit til å bli kjendt med eit utruleg flott land med fantastiske folk, ein utruleg variert natur frå ørken til jungel og fjell til turkist hav, ein ny matkultur, musikk, dans, glede og mykje, mykje meir. Men det har også gitt meg ei forståing for ein kultur og eit samfunn eg ellers alldri ville ha forstått! AV SANDRA STRANDOS


t n e m e j engas

EN GOD PORSJON

Den andre helgen i mars var det endelig klart for vårens høydepunkt, Vårslepp 2012 på Sørmarka kurs- og konferansesenter. Dette var mitt første sentrale arrangement i regi av Senterungdommen og jeg kunne ikke fått en bedre velkomst inn i verdens beste ungdomsorganisasjon. Etter en lang reise med fly, buss og litt gåing kom vi frem til Sørmarka og ble møtt av mange herlige senterungdommer, og ikke minst Norges tøffeste partileder, Liv Signe Navarsete. Det er litt rart med dette, etter å ha blitt «starstruck» av

å møte selveste Sandra Borch, ble jeg nesten ordløs av å hilse på Liv Signe. Denne helgen vil jeg ikke glemme med det første. Kursinnholdet på årets Vårslepp synes jeg var motiverende, spennende og ikke minst så var det sosialt. Siden dette var mitt første sentrale arrangement, hadde jeg meldt meg på de grønne kursa. Der vi fikk jobbe med den kommende kampanjen om norsk matproduksjon, innføringskurs i Senterungdommens politikk og i EU. Det frister til gjentakelse.

Både fredags- og lørdagskvelden ble brukt til sosialisering og underholdning. På fredagen var det fylkene selv som stod for underholdningen, og temaet for underholdningsinnslaga var tv-serier eller tv-program. Nord-Trøndelag stilte opp med Midtnytt, Buskerud hadde en veldig troverdig tolkning av Oddgeir Bruaset og «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», mens Vestfold viste en selvlaget film med inspirasjon fra «Unge mødre». Denne kvelden skulle det beste innslaget kåres av en jury bestående av Liv Signe Navarsete,

Erlend Fuglum og Ivar Vigdenes. Det beste innslaget ble kåret under gallamiddagen og Gullruten lørdagskvelden. Stemningen den siste kvelden var upåklanderlig. Nina Moi og Aleksander Rønningen var programledere og geleidet oss gjennom mange nominasjoner og underholdning. Priser til «årets nykommer», «årets valgkampbrosjyre» og «beste underholdningsinnslag» ble delt ut til stor begeistring for mottakerne. Stemningen var på topp hele kvelden og det er ingen tvil om at Senterungdommen virkelig kan feste.


Raudt kurs på Vårslepp Som ein av deltakarane på raudt kurs på Vårslepp, så hadde eg ein lærerik dag. Me starta dagen, etter ein god frukost, med å forberede og halde eit foredrag framføre to gode og kritiske rådgivarar, Erlend Fuglum og Ivar Vigdenes. Foredraget skulle handle om eit tema som me hadde førebudd på førehand. Nokon snakka om energi og framtida, medan andre drog fram tema som økologisk matproduksjon i Norge. Både Erlend og Ivar kom med konstruktive tilbakemeldingar på kvart føredrag, og me fekk tydelege signal på kva som var bra og mindre bra. Me fekk på denne måten god trening i å halde innlegg og foredrag, noko som mest sannsynleg kjem godt med i valkampen 2013. Etter foredragsdelen, hadde me ein bolk om korleis ein skal selje sin sak til media. Korleis skal ein få media si merksemd til ein sak som du brenn for? Kva seier ein til ein journalist? Kva spørsmål kjem journalisten med? Korleis skal ein vinkle ei sak for å faktisk få medieoppslag? Me fekk så i oppgåve å finne ei sak som me skulle forsøke å selje for media, og Ivar og Erlend var dei som bestemte om saka ville få oppslag eller ikkje. Nokon prøvde å gjere lovfesting av ungdomsråd til ei sak, medan andre jobba iherdig for å få bygd ein veg i heimfylke på rett stad. Etterpå fekk me ei vurdering frå Erlend og Ivar om korleis me hadde klart oss, og om me hadde ein sjans til å få oppslag i slik me hadde gått fram. Me fekk også fleire tips og triks frå dei to rutinerte karane.

Når jeg i ettertid ser tilbake på helgen, så overgikk årets Vårslepp alle forventningene jeg hadde før jeg reiste på kurs. Aldri har jeg noen sinne vært så sikker på hvilket parti som ligger mitt hjerte nærmest. Jeg så mange nye muligheter og ble motivert til å jobbe

enda hardere for norsk sentrumspolitikk. Sommerleiren gleder jeg meg allerede til. Tusen takk for at alle gjorde dette til en fantastisk helg. Dere er herlige! AINA NILSEN

Det eg i ettertid sit igjen med etter kurset er ei større forståing for korleis ein skal få tilhøyrarane til å faktisk høyre på deg når du held eit føredrag, og korleis ein skal tilnærma seg dei ein held føredrag for. Kva virkemiddel ein skal trekkje fram, korleis ein bør byggje opp foredraget sitt og kva mange gjer feil. Dette er noko eg no legg merke til i mykje større grad no enn før. Når eg no høyrer eit godt foredrag, ser eg mykje betre kva som faktisk gjer foredraget bra, og korleis føredragshaldar brukar både kroppsspråk og andre verkemiddel til å få fram sitt bodskap. MARTE NESHEIM


+Bygda Kjære leser av Desentralist. Som du sikkert har fått med deg de siste månedene lager Senterungdommen en kalender. En kalender som mildt sagt har fått både oppmerksomhet, ris og ros. Men, hvorfor gjør vi dette? Det hele startet rett etter landsmøtet vårt på Hell i november i fjor. Og siden da har en liten gjeng jobbet jevnt og trutt med å få på plass finansiering, fotografer, trykking, modeller og alt det som hører med når man skal produsere en nakenkalender. Det vi kan si er at det er ganske mye uventet administrasjonsarbeid som må til for å få til en bra kalender! På Vårslepp fikk vi lansert kalenderen som årets julegave, og vi håper kalenderen blir akkurat det. Vi håper du handler denne kalenderen til alle du kjenner i julegave – og det inkluderer bestemor og bestefar! Men tilbake til spørsmålet helt i starten: hvorfor gjør vi dette? Denne kalenderen er et prosjekt vi har startet for å fremsnakke distriktsnæringer og bygdenorge. Vi er levende opptatt av at hele Norge skal tas i bruk, og skal med denne kalenderen sette fokus på frisk ungdom som har trua på ei framtid på bygda! Det eventuelle overskuddet av denne kalenderen går ikke til å finansiere Senterungdommen, men vil bli gitt til et bistandsprosjekt som jobber med landbruk i andre deler av verden. Vår motivasjon er ikke å tjene penger, men å gi oppmerksomhet til det mangfoldet som er norske distrikter. Samtidig som vi er opptatt av distriktspolitikk er vi også opptatt av å ha det gøy. Ungdomspolitikk er ikke bare kjedelige saker, det kan også være en nakenkalender. Vi håper at du liker kalenderen. En kalender med fokus på norske distrikt og verdifulle næringer med både røtter og fremtidsmuligheter! Akkurat nå jobber vi med å få på plass sommershooten, og vi kan love at også sommerbildene vil bli helt fantastiske! Hvis du har lyst til å vite mer om de som er med å produserer kalenderen, kan du besøke nettsidene deres her: Kreativ Strek: www.kreatvistrek.no Fotograf Cathrine Dokken: www.cathrinedokken.no Stylist, Pia Ruud: www.piaruud.com Ikke minst håper vi du tar deg tid til å like siden vår på Facebook: http://www.facebook.com/plussBygda Og bestiller en kalender eller ti på: www.plussbygda.no


Hva er bistand? Bistandspolitikk er kanskje ikke det Senterungdommen har engasjert seg mest i, men i senterbevegelsens ideologi ligger det beste svaret på god bistandspolitikk. Kanskje er det så åpenbart at vi ikke ser det? Senterpartiet starta i 2011 opp et bistandsprosjekt i Tanzania. Prosjektet handler ikke om overføring av pengesummer til utviklingsland. Prosjektet handler om å gi folk på grasrota kunnskap til å ta ansvar for egen utvikling. Med kunnskap om egne rettigheter og eget demokrati, kan folk på landsbygda i Tanzania delta i utviklinga av eget land og samfunn. I tråd med Senterpartiideologi er det disse menneskene som vet hvordan Tanzania skal styres og utvikles, ikke vi. Når vi krever folkestyre og desentralisering av makt i Norge følger dette samme argumentasjon: Makta skal være nær folket og avgjørelser skal tas av dem det angår. Derfor er vi for lokalt selvstyre i Norge og imot at norske kommuner skal styres fra Brussel. Gjennom demokratiprosjektet, kan vi bidra til folkestyre og selvstyre – en rett som ifølge senterideologi, alle skal ha. Kunnskap myndiggjør mennesker på grasrota, det gir dem mulighet til å ta ansvar for egen samfunnsutvikling. Det er det viktigste grunnlaget for en god utvikling i fattige land. Har du hørt om Senterpartiets demokratiprosjekt? Det er et prosjekt vi burde snakke mer om, spesielt til de som mener at

Senterpartiet bare er navlebeskuende og likegyldige til hva som skjer i andre deler av verden. I 2010 reiste Senterpartiets Studieforbund (SpS) til Tanzania for å undersøke muligheten for å starte opp prosjektet. I samarbeid med fire partier besøkte SpS flere områder og overalt ønsket folk på grasrota å være med. Valget av område for prosjekt falt til slutt på Mtwara helt sør i Tanzania, en glemt region med ekstrem fattigdom og stor andel analfabeter. I 2011 ble 32 studieringledere lært opp i blant annet ledelse og regler for lokale styringsnivå, for å starte studieringer i landsbyene de kommer fra og spre kunnskapen. I hver studiering er det 20 deltagere. Mange flere ønsker å være med, men med flere enn 20 deltagere blir det vanskelig å organisere en studiering. Regnestykket er enkelt: Med 32 studieringledere og 20 deltagere i hver ring, når en 640 mennesker. Og disse tar kunnskapen med videre og diskuterer med familien og venner hva de lærer. Nå i 2012 vil snart 32 nye studieringledere fått opplæring. Det betyr at en snart har nådd 640 nye mennesker. Kunnskapen blir deres og de sprer den videre. Utallige i de fattige lands-

Kvinner har ingen sterk stilling i Tanzania og i Senterpartiets prosjekt er det et krav at halvparten av studieringlederne er kvinner. Her jobber de med å sette seg inn i studiemateriell.

byene i en glemt region i Tanzania diskuterer nå egne rettigheter, korrupsjon og lokalt styre. Kunnskapen gir folk tro på egen mulighet

til å endre og utvikle egne samfunn. AV GINA MARIA GRØNLIEN ØSTMOE, GENERALSEKRETÆR I SPS


De første 32 studieringlederne er godt i gang med å sette seg inn i studieheftene og alle har startet studieringer i landsbyene de kommer fra.

FAKTA: DEMOKRATIPROSJEKTET

Folk på landbygda i Mtwara lever under fattige forhold. Husene i bakgrunnen er bolighus, men bare de rikeste har bølgeblikkplater til tak. Ungene i landsbyen er nysgjerrige når det kommer besøk.

Senterpartiet drev i perioden 2005 til 2009 et demokratiprosjekt i Magu, Tanzania. I 2011 ble det startet et nytt prosjekt i Mtwara, sør i Tanzania. Prosjektet finansieres ved midler fra Norad. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Senterpartiet og fire tanzanianske partier: CCM (regjeringspartiet), CHADEMA, CUF og UDP. Tanzania Centre for Democracy (TCD) er koordinator for prosjektet.


Bli kjent med den nye Generalsekretæren! Willfred Nordlund (24) starter i jobben som generalsekretær i Senterungdommen 18.juni. WIllfred er utdannet Markedsøkonom med Bachelor i Markedsføring fra BI Handelshøyskolen. Han har gjennom mange år vært aktiv i både Senterpartiet og Senterungdommen, blant annet var han Folkevalgt ved Fylkestinget i Nordland 2007–2011, Leder og andre styreverv både lokalt og regionalt i Nordland Senterungdom, Nordland 4H og Ungdommens Fylkesting i Nordland Vi har utfordret Willfred til å svare på et par spørsmål om seg selv slik at vi bli bedre kjent med vår nye general! Hvem er du? – Jeg kommer fra Holm, en bitteliten bygd 3 mil nord for Sortland by i Vesterålen, Nordland hvor det er 6 km til nærmeste nabo. Jeg tok engang kokkeutdannelse, men aldri fagbrev. Ulike ting gjorde at jeg skiftet retning så de siste månedene har gått med fullt fokus på ferdigstillelse av bacheloroppgaven. Den siste tiden har jeg vært

velge, men å få jobbe fulltid sammen med resten av organisasjonen slik at alt ligger til rette for vekst, utvikling og gjennomslag for det medlemmene mener er viktig, det gleder jeg meg til. Kanskje jeg skulle si all nattevåkingen på arrangementene som en av de ansvarlige?

TI KJAPPE:

Foto: Ove Aalo

hjemme hvor gamle ferdigheter som gårdsgutt oppfriskes igjen noe som faller naturlig siden jeg er odelsgutt. Fritiden er ikke stor, derfor står «avkobling» fremst i rekken. Hytta er et yndet avkoblingssted blant annet for fiske. For øvrig er aktiviteter som involverer venner velkommen, om det er biltreff, festivaler eller bare en god sammenkomst. Hvordan ser du frem til å ta fatt på jobben som generalsekretær? – Jeg gleder meg vilt! Tror dette blir den mest spennende og utfordrende jobben jeg kunne fått. Man kan trygt si jeg ser frem til å starte.

Hva tror du blir den viktigste jobben? – Den viktigste jobben blir å få alt administrativt til å løpe enkelt slik at de tillitsvalgte og medlemmene har all tid til å utvikle politikk og få organisasjonen til å vokse. Hvordan skal Senterungdommen vinne skolevalget i 2013? – Ved å være kjent med lokale utfordringer, ha saklige debattanter med stor kunnskap og stor motivasjon blant medlemmene! Hva gleder du deg mest til med jobben? – Ojsann … Det blir vanskelig å

Fisk eller kjøtt? Hval går vel for begge? (Fisk) Vafler eller svele? Fergesvele selvfølgelig! Ku eller sau? Kyr! Blondiner eller brunetter? Naturlig eller farget? Skal ikke skuffe noen – ingen kommentar ;) – eller haha: Kinderegg er jo bra uansett om du ser fra utsida eller inni) Sommer eller vinter? Vinter. Ryggsekk eller trillekofført? Spørs hvor turen går. (Ryggsekk) TV2 eller Nrk? Nrk Engler eller spøkelser? Spøkelser. Joggesko eller stiletthæler? Stiletthæler. (Går utfra spørsmålet omhandlet hva jeg synes jenter er flottest i :p ) Netto eller nattklær? Netto


På fylkesstyretur til Hitra Det er viktig med et fylkesstyre som er godt orientert om hva som skjer rundt i fylket sitt. Derfor tok fylkesstyret i SørTrøndelag turen til Hitra 27.-28. april for å se hva som rører seg der! Vi startet fredag med et besøk på Hitra VGS, en skole som ikke er blant de største i fylket. Til gjengjeld har den mange engasjerte elever, og vi var så heldige å treffe på noen av våre egne også! Deretter bar det videre til omvisning på Lille Torsøy-oppdrettsanlegg, et av anleggene til Marine Harvest. Regionen Hitra-Frøya er et av de mest optimale for havbruk på grunn av golfstrømmen. Samtidig har de også her utfordringer knyttet til lakseoppdrett – for eksempel lakselus. Det er stadig ny teknologi på området, men det tar tid før den blir lønnsom nok til at bedriftene velger å satse på det. Her er det en jobb å gjøre! En noe våt gjeng kom tilbake til rorbua vi overnatta på. Etter et

klesskift og en god middag, sto fylkesstyremøte på programmet. Vi fikk besøk av to av de lokale medlemmene, Mari og Lise Røvik, noe som var veldig hyggelig! Sakslista for møtet inneholdt blant annet planlegging av arrangement fremover og behandling av tre resolusjoner. Det ble en heftig debatt rundt avkriminalisering av narkotika! Heldigvis var det mulig å kjøle seg ned i sjøen etterpå. Noen av oss mer fornuftige ville heller varme oss i badstua. Lørdag formiddag var vi aller først på besøk hos Hitra Gårdsmat. Hitra Gårdsmat driver med osteproduksjon, og vi fikk både se, smake og høre om hvordan det går til. Lokal matproduksjon er et viktig satsningsområde, både som en matopplevelse for lokalbefolk-

ninga og for turister. Derfor er det synd at et strengt regelverk og mye papirarbeid gjør det vanskelig å få etablert seg.

holdene og viktigste sakene på Hitra! Blant annet har trafikksikkerhet lenge vært et hett tema på Hitra.

Turen avsluttet med besøk hos Ellen Aanes Draagen, som driver med reiselivsvirksomhet på Hitra i tillegg til å være lokalpolitiker for Senterpartiet. Hun serverte oss en fantastisk god fiskesuppe og en oppdatering på de politiske for-

Det var en sliten gjeng, full av inntrykk, som kjørte hjemover lørdag kveld. Vi hadde absolutt et stort utbytte av turen, og anbefaler andre fylkeslag til også å ta initiativ til det samme!


Sumarens heft Der dagen tar slutt når sola står opp, det er plassen å vere. Der ein kan springe barbeint gjennom doggvått gras og sjå sola kikke opp over horisonten, det er plassen å vere. Der det er sol og sumar, venar og latter, det er plassen å vere. Bli med på Senterungdomens sumarleir 21-24. juni 2012, det er plassen å vere!


igaste hending! Sumarleir 2012 blir i år arrangert på Numedal Folkehøgskole i Buskerud. Berre ein time med buss frå Kongsberg og to timar frå Geilo. Vil du vite meir om plassen, så kan du besøkje nettsida til folkehøgskulen på www.idrettsskolen.no. Det er no to år sidan det vart arrangert sumarleir og etter etterspurnaden og døme, så er det på tide! Sumarleiren vil i år, som dei andre åra, ha mange ulike

aktivitetar. Det skal vere mykje sosialt, men òg litt fagleg påfyll. Kanskje det kjem eit par statsrådar innom i løpet av helga? Aktivitetar som er på årets sumarleir er blant anna soling, bading, sandvolleyball, fotball, kanoturar og mykje meir. Det er berre fantasien som set grenser. Det vil bli fylkestevling med heider og ære til det fylket som vinn. Kjem det same laget til å vinne i år som sist gong?

Dette blir interessant! Elles blir det eit utval av andre aktivitetar som til dømes «Krake søker Make», swingkurs, fotokurs og nok ein gong, det er berre fantasien som set grenser. Vil du vere med på sumarens HEFTIGASTE eventyr? Då bør du hugse påmeldingsfristen 10.juni. Påmeldingsskjema og meir informasjon står på nettsida til Senterungdomen, www.senterungdommen.no


Arbeidslinja, per og velferdsstate Tirsdag 22. mars var jeg ute i VG og uttalte meg om økningen i unge uføre, og min frustrasjon rundt dette. Hensikten med utspillet var å skape debatt rundt individets eget ansvar for å selv komme seg ut i jobb, og samtidig sette fokus på at de aller fleste i samfunnet kan bidra med noe. Det er viktig å understreke at de som har krav på stønad fortsatt skal få det. Det finnes folk som uten tvil har krav på stønad fra NAV. Det er samtidig helt legitimt å stille spørsmålstegn ved utviklingen av det økende antall unge som mottar stønader fra NAV. Debatten om ungdom som velger å «nave» er etter min mening et sykdomstegn i det norske samfunnet. På sikt kan frafallet av ungdom fra arbeidslivet skape store utfordringer for bærekraften til vår framtidige velferdsstat. Tiltak og holdningsendringer er stikkord for å løse utfordringen. For det første må arbeidsgivere ta et større samfunnsansvar og tørre å satse på arbeidstakere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det bør være mulig å lage skreddersydde ordninger som gjør at alle arbeidstakere kan utnytte sin arbeidsevne optimalt. Slike ordninger kan handle om alt fra tilpasset stillingsstørrelse og arbeidstid, universell utforming på arbeidsplassen eller tilpassede arbeidsoppgaver. Utfordringene er helt klart mange, men det er løsningene også!

For det andre må NAV-systemet gjennomgå sin saksbehandlings- og oppfølgingspraksis. Med noen viktige unntak bør flere av NAVs stønader ha strenge vilkår om aktivitet fra mottaker knyttet til seg. Det er viktig at saksbehandlerne vet å bruke disse kravene aktivt for å få stønadsmottakere ut i jobb eller annen aktivitet. NAV må ha som hovedfokus å hele tiden motivere folk ut i arbeid. En ting er at dette må gjøres for samfunnets del, men jeg har også en sterk tro på at det å komme ut i aktivitet er bra både for den enkeltes selvrespekt, selvfølelse og glede av en aktiv hverdag. Et annet svært viktig poeng i denne debatten er hvordan systemet stiller forventninger til individet. Hvis en person blir møtt med forventninger blir det også lettere å tro at man har evnene som skal til for å oppfylle disse. Dette kan være med på å skape økt selvtillit hos den enkelte. Det er derfor etter min mening bra at samfunnet sier; ja – vi forventer at du bidrar! Aktiv samhandling med kommunen og lokale bedrifter er nødvendig. Mange kommuner har etablert arbeidsbaser for innbyggere med bistandsbehov. Noen er flinke til å benytte folk som faller utenfor arbeidslivet som en ressurs i tilrettelagte arbeidsplasser. Et eksempel er Åmli kommune, som fikk en

kraftig reduksjon i personer på stønad etter innføring av aktivitetsplikt. For mange er dette inngangsbilletten til å se hva man kan bidra med. NAV må sette krav til kommunene – politikerne inkludert – om å bidra til å oppfylle aktivitetsplikten for de som har mulighet til det. Tiltakene ovenfor vil både nå og i fremtiden være helt avgjørende for å få folk ut i arbeid.

Storsamfunnet skal gi trygghet og et økonomisk sikkerhetsnett for sine innbyggere. Folk skal gis mulighet til å leve et verdig og meningsfylt liv. Likevel er det min klare mening at vi ikke må komme til et punkt der vi tar statens velferdsordninger for gitt, og hvor vi regner med at staten alltid ordner opp. Vi er nødt til å få et større fokus på at individet selv har et personlig ansvar for eget liv, og at den enkelte selv klarer å ta ini-


sonlig initiativ ns fremtid tiativ for sin egen fremtid og for samfunnet som helhet. Det hjelper ikke med gode saksbehandlere eller samarbeidsvillige arbeidsgivere dersom man selv ikke ønsker å bidra. Den enkelte må forstå at velferdssamfunnet ikke skapes av seg selv, men bygges av den totale arbeidsinnsatsen i landet. Vårt samfunn ble bygget på idealene om at man skulle

yte etter evne og få etter behov. Dette er idealer man må holde fast ved. Til syvende og sist handler velferdsstaten om nåværende og fremtidig bæreevne.

Det er derfor om å gjøre å få flest mulig ut i arbeid, slik at vi blir flere om å finansiere velferden. Flere hender i arbeid vil være den viktigste delen av løsningen på våre utfordringer.

For å få til dette er det viktig at alle bidrar til sitt eget og fellesskapets beste! TORSTEIN LERHOL SENTRALSTYREMEDLEM I SENTERUNGDOMMEN


Arrangement i Det har vore ein aktiv vinter og vår og snart er det klart for den store innspurten på skulen og i eksamensperioden. Det er mange fylke som har planar for sumaren, og her får du ei lita oversikt over kva som skjer, når det skjer og kvar det skjer. Dei to siste åra har NordTrøndelag Senterungdom arrangert eit senterungdomstreff på Vømmøl-festivalen i Verdal. I år slår dei til igjen og inviterar senterungdomar til å vere med i Vømmøl-opptoget og på vømmølcampen på Stiklestad Camping. Påmelding til overnatting til Hanne Kristensen, ungdomsekretær, på hk@sp.no. Arrangementet gjeng føre seg 23.juni. I Buskerud skal dei arrangere den tradisjonelle sumarfesten sin i Sigdal 9.juni. Der blir det rebusløp med kajakk, grillmat og fest. Fylkesleiar i Buskerud kan du få kontakt med ved å sende ein straumpost til hfr@sp.no. På Vestlandet slår dei nok ein gong til med å ha mange arrangement for medlemmane. Hordaland Senterungdom, med

fylkesleiar Alexander Fosse Andersen i spissen, skal ta med seg medlemmane på tur over Vidden i Bergen for å setje fokus på folkehelse. Turen over Vidden er ein av dei mest kjente turane på Byfjella rundt Bergen. Dersom du bur i Bergensområdet, og du kunne tenkje deg å vere med på dette, så kan du ta kontakt med Alexander på afa@sp.no. Turen skal gå den 9.juni. I Sør-Trøndelag skal dei ha sumaravslutning i Bjugn, same dag som ein skal ta turen over Vidden i Bergen, nemleg 9.juni. Dersom du bur i det området så er det fylkesleiar Kristine Graneng du skal ta kontakt med. Ho kan du få tak i på kgr@sp.no.


fylka

• Vi e no tre stykk, ska da klar å få av deg t-skjorta – Jørgen Endal på øving til Vårslepp • Fra no av ska æ begynn å respekter jenta i strømpebuksa – Asgeir Stensrud har skjønt hvor vanskelig det er å gå i tynne strømpebukser. • Vi må på den uteplassen der dems pelle Boney M! – Stian Aakre • E det en traktor? – Lise Rye (Foredragsholder på Vårslepp) om lyden persienne lager under foredrag. • De irritere mæ grønt! – Sandra om «næringspartiet» Høyre. • Torstein … Æ blir heilt distrahert når du leke sånn me tunga di! – Sandra Borch om Torstein Lerhol • Eg hylle alle homofile. Det er altfor mange mennesker i verden – Leif Christian Andersen på fylkesstyremøte i Rogaland. • Æ stilla opp mot Audun Lysbakken korsjen dag som helst – Wilfred Nordlund om SVs partileiar. • Ja, men, han he no ekstragert frå Møre og Romsdal – Ukjend om at møringane ikkje omtalar seg som møring lenger, men trønder.

• Hund e hund og narkotika e narkotika. Sjølv ha e bare opplevd førstnemte. – Per Rønning i debatt om narkohundrazzia på skular. • E de lov å vere avholden? – spør Marit ordstyrarbordet. «Ja, de va de i alle fall ikkje mange som va i går» svarar Alexander. • Eg skal gå over på heroin igjen – Erlend Herstad i debatt om politisk situasjon på landsstyremøte. • Vi må ha swingkurs slik at Harald slepp å føle sæ ekskludert – Kristine Graneng om å arrangere swingkurs på sumarleir. • Æ stille opp som underholdning for en sekspakning æ – Nils Ramsøy om kva underholdning som skal vere på sumarleir. • Jeg får penger av foreldrene mine for å gå i anstendige klær på møte i Senterpartiet – Karoline Fadum på landsstyremøte • Eg veit eg itj har d image, men eg vill ha meg nå nån gång eg å – Stian Aakre på landsstyremøte. • Sosialt samkvem får meg til å føle meg som ein konfirmant – Anders Linga på medlemsmøte i Trondheim Senterstud


Ja til tøffere kvinner – nei til mer kjønnskvotering!

Senterungdommen går hardt ut mot SVs Inga Marte Thorkildsen uttalelser om at det er feil at store aksjeselskaper slipper unna kravet om kjønnsbalanse i styrene, og at det må bli mer styrekvotering. Sandra Borch og Nina Moi som er leder og nestleder i Senterungdommen mener dette er helt feil skritt å ta. – Dette er jo det motsatte av likestilling, det er et slag mot den. Hvilke kvinner vil bli kvotert inn i styrene på grunnlag av at de er kvinner?, spør de to unge lederene. Borch og Moi mener næringslivet skal rekruttere etter dyktighet og ikke etter kjønn. De to ungdomspolitikerene ønsker derfor ikke kvotering til de ASA-selskaper. – Vi mener dette er diskriminerende. Hvis vi noen gang skal havne i et styre, så skal ikke det være på grunnlag at vi er kvotert inn, men på grunnlag av at vi er de beste kandidatene. Det handler om synet kvinner skal ha på seg selv, og synet andre skal ha på kvinner som velger yrkeskarriere. Ungdomspolitikerene fra Senterpartiet mener debatten om likestilling har gått for langt i næringsliv og politikk, når en ønsker å kvotere inn kvinner. – Vi mener det er et viktig prinsipp at man ikke skal bli vurdert ut i fra om en er kvinne eller mann, men en blir faktisk

vurdert ut i fra egenskaper og dyktighet. De som mener annerledes, har nok ikke sett næringslivet fra innsiden. Det som en heller bør ta tak i er holdningene til kvinner.

Skape holdninger blandt kvinner slik at de faktisk tør og statse på høye stillinger og styreverv. Næringslivet går glipp av ufattelig mange gode kandidater – ikke fordi

kvinner blir oversett i søknadsprosessen, men fordi mange kvinner faktisk ikke tør å satse på lik linje med menn!


Desentralist no. 2-2012