Page 1

Desentralist Senterungdommens tidsskrift - nr. 2/2008

Ne

tt

ut

ga

ve

Thriller i Vest-Sahara: on j s k a i t i l o p i l a v t u t l a n o j s a n r Inte


HÅVAR KRISTIAN EMDAL he@sp.no

Redaktør

Innhald 12 03 Leiarteigar

Foto: Håvar Emdal.

15

04 Menneskeretthvaforno?

Kjære lesar! No når nysnøen truar og kveldane blir mørke har vi ein god grunn for å halde oss inne og løyse verdsproblem eller takke høgare makter over at vi ikkje har aksjar på børsen! Denne nettutgåva er den første medlemsavisa som kunn er tilgjengelig på nett, og er eit ledd i arbeidet med å lage mindre avstand mellom makta i Oslo og de som senterungdomsmedlemmer. Til dei av dykk som skal på landsmøtet har eg ei oppfordring: sett dykk saman og lag resolusjonar, er det noko du er missfornøgd med i samfunnet, lag eit framlegg som kan bli behandla på landsmøtet og bli vedtatt politikk! Moderpartiet høyrer på senterungdommen! I forkant av det komande valet kan vi ikkje kvile på laurbæra frå tidlegare, men vere aktive og pådrivarar for å forbetre og gjere landet vårt enda betre å bo i!

06 Fylkesårsmøter er i gang!

07 Annonse

08 Grønt Reisemål: Kenya

10 Viktige vedtak for Senterungdommen

12 Og vi er i gang! DESENTRALIST

Framhald av Ungt Sentrum Nummer 2/2008 6. årgang Ansvarleg redaktør: Siv Sætran

14 Hei hå nå er det landsmøtetid!

Redaktør, fotograf, grafisk formgjevar: Håvar Kristian Emdal I redaksjonen:

16 NCF

Håvard Grastveit Kaur Grønlien Redaksjonen takkar Ragnhild for bra tekst Redaksjonen avslutta 26. okt. 2008. SEND INN BIDRAG, ROS OG TIPS TIL NESTE UTGÅVE! Postadresse: Senterungdommen Postboks 1191 Sentrum 0107 OSLO Besøksadresse: Akersgata 35 (Egertorget), Oslo. Telefon: 23 69 01 00 Faks: 23 69 01 01 Epost: desentralist@sp.no

2

18 Vervekampanje


Hør! Ledelsen taler. Vi nærmer oss slutten på et krevende år der vi har hatt stort fokus på organisasjon. Vi har jobbet sammen med fylkeslagene for å få en bedre samhandling og en bedre kommunikasjon mellom sentralledd og fylkesledd. Målet har vært å gi fylkeslagene utfordringer som er tilpasset det nivået de er på, samtidig som de får utfordringer man kan vokse på. Vi er lagt i fra i mål, men vi har lagt et godt grunnlag i løpet av året. Det neste året vil være veldig valgkamppreget. Men valgkamp og organisasjon henger tett sammen. Vi må ha en sterk, skolert og godt forbredt organisasjon i alle deler av landet. Bare på den måten kan vi nå ut til alle ungdommer med vår politikk og våre løsninger. Vi er tidligere ute med planlegging av valgkampen enn før, og jeg mener vi er godt forbredt på året som venter. Noe som vil være en viktig del av valgkampen er våre resultat i Regjering. I går la Regjeringen fram sitt budsjett for 2009. Her var det mange gode saker sett med våre øyne, og disse sakene vil bli viktig for oss når vi skal vinne ungdomsstemmene. Nye studentboliger, fullføring av ordningen med gratis læremidler, styrking av Ungt Entreprenørskap, prøveprosjekt med gratis teoriprøve i kjøreopplæringen og prøveordning med bestillingstransport er noen av de viktige ungdomssakene som Senterungdommen har vært opptatt av, og som vi nå har sett resultat på. Senterungdommen har vært og er opptatt av BSU, og når Regjeringen nå øker det årlige maksbeløpet til 20 000 kroner og det totale beløpet til 150 000 kroner vil det gjøre det lettere for mange ungdom og komme inn på boligmarkedet. Her har vi grunn til å være fornøyd! Dette bør være en vitamininnsprøytning for oss når vi ser at vi får gjennomslag politisk. Det gir oss et godt grunnlag for å vedta ny og viktig politikk på landsmøte som nærmer seg. Vi sees i Tromsø!

Ventetid? Oktober. Jo da, greit nok, sensommerens vemodige helling har glidd over i lukta av råttent løv og fårikål mens lufta er glassklar mellom regnbygene. Men november? Hvem var det som fant på november? Våt, sur, mørk og dørgende kjedelig. Ikke snø, ikke jul, ikke lys bare en 30 dagers lang tidsepoke og vissheten om at det er fem måneder til sola igjen begynner å varme. Brr. Jammen sa jeg smør!. Oktober - november vil være en viktig periode for Senterungdommen. Landsmøtet som vi jobber oss mot nå, vil være starten på et nytt arbeidsår for ett nytt sentralstyre og mye av det man skal få gjort må på plass før jul. Når julefreden har dratt sin vei, da venter tidenes valgkamp på oss, og den vil bli lengre enn lang og tøffere enn tøffest. Ergo må alle planer på plass før vi er der, vi skal tro det eller ei, ikke bare drive valgkamp til neste år. Uansett, det er lett å grave seg ned under dyna, når høststormen raser som verst utenfor soveromsvinduet. Det er lett og være trøtt og lei når man går til og fra jobb, og det er mørkt. Men kommer vi noen vei med det? Neinei, opp og stå - ut og gå. Besøk noen du er glad i, les lekser som en helt eller jobb livet av deg. Vi har forresten og, et valg å vinne, om ikke mange dager Og til dere som skal dit - gled dere til landsmøtet i Tromsø. Det vil nok mest sannsynlig bli et av tidenes beste! Jeg gleder meg stort, gjør du?

cr@sp.no ss@sp.no

Foto: T. Haug

3


t t e r e k s e n n e M ? o n r o f a v h

I mai i år reiste to Senterungdommer, Ragnhild Næprud og Håvard Grastveit til Marokko og Vest-Sahara for å lære mer om konflikten. Dette var det tydeligvis ikke alle som var så interessert i at vi skulle… For å begynne med det mest spennende først, etter å ha vært i Marokko en dag tok vi bussen til de okkuperte områdene for å møte menneskerettsaktivister. Bussturen som vanligvis tar ca 16 timer brukte to timer ekstra fordi det var rimelig grundig sjekk av passene og spørsmål om hva vi turistene ville i El Aaiun (noe som er nokså forståelig, det er virkelig ikke noe turiststed…) Etter mye om og men så kom vi fram, og letingen etter et tak over hodet begynte. Etter å ha vært innom på et fancy hotell og funnet ut at det ikke var greia gikk vi på et rimelig shabby hotell der de ikke snakket noe særlig engelsk, og fant ut der ville vi bo. Første tegn på effektiv overvåkning kom i innsjekkingen da telefonen ringte, hotellmannen svarte, og etter noen sekunder så han på oss ”from Norway?”

Etter bare kort tid fant vi altså ut at vi var rimelig bra overvåka – men vi tok sats og reiste for å møte våre menneskerettighetsaktivister kvelden derpå. Det var en fantastisk kveld der vi møtte de som prøver å få stiftet organisasjonen CODESA i El Aaiun, og ved oppbrudd i fire- femtiden morgenen etter vi var dratt hadde vi lært og diskutert mye rundt både okkupasjonen, menneskerettigheter, kultur og det daglige livet i det okkuperte området.

presisjon. Vi gikk ut på gata for å ta en taxi som skulle plukke oss opp – ti sekunder senere var to store biler med seks bevæpnede politimenn i hver kjørt opp foran oss, og gaten var i praksis stengt i alle retninger av politi. Ingen sa noe til oss, men det var nokså tydelig at med et titalls politibiler kommer du ikke så langt usett! Av hensyn til sikkerheten til den familien vi skulle besøke så avlyste vi besøket, og måtte gi oss med ”mission failed” for den kvelden.

Vi var fotfulgt overalt, og nattens møte med CODESA var nok ikke spesielt populært skjønte vi, da vi dagen etterpå innså at de andre gjestene på vår etasje var byttet ut med etterretningsfolk. Dører som _alltid_ lukkes når du åpner din, hviskende stemmer i tilsynelatende tomme rom og andre småtterier fortalte nokså tydelig at her var det skjedd noe. Kvelden etter å ha møtt CODESA skulle vi ut å møte en familie for å se hvordan den jevne sahrawier har det i El Aaiun. Og det var nå vi fikk se en oppvisning i politiets

Senere reiste vi tilbake til Marrakesh for å møte saharawiske studentaktivister og høre hvordan de har det, og ikke minst møte kommunistpartiet i Marokko for å høre om deres syn på menneskerettigheter (og nok en gang, vi var overvåket…) og situasjonen rundt okkupasjonen. Etter å ha besøkt flere studenter, sett knuste dører og leiligheter preget av ransakinger så forstår en noe om utryggheten ved å være aktivist i Marokko også. Det er utenkelig for våre medlemmer å ikke tørre å


Foto: Privat

sove hjemme fordi de er politisk aktive, mens i Marokko er det en realitet at de saharawiske studentene møtes om kveldene i noen leiligheter for at de skal være flere sammen om noe skjer. Da kan de sove etter tur, slik at noen alltid er våkne, og du må komme med et eget bankesignal for å bli sluppet inn i leiligheten… Når vi norske ungdomspolitikere dro til Vest-Sahara for å møte menneskerettighetsorganisasjoner i Vest-Sahara er det mest åpenbare bruddet på hva vil vil anse som helt normalt, bruddet på organisasjonsfriheten. Marokkanske myndigheter nekter saharawiske menneskerettighetsorganisasjoner å holde stiftelsesmøter, og de gjør det så vanskelig som de kan for aktivistene som allikevel vier seg og sin tid til arbeidet. Det kanskje mest alvorlige og langvarige grepet marokanske myndigheter og militære har gjort er minelegging av blant annet oaser og tvunget saharawiene til å slutte med sin nomadiske livsstil. Den saharawiske befolkningen har derfor i stor grad

trukket til byer, der de blir utsatt for et massivt marokkaniseringspress gjennom skole, arbeid og kultur. Høyere utdanning er ikke mulig å få i Vest-Sahara, nærmeste universitet er i Marokko – og i følge saharawiske studenter er ikke alle utdanninger åpne for dem – og på muntlige eksamener risikerer de å få spørsmål utelukkende om politikk. Slike opplevelser er vanskelig for studentene å dokumentere, og det finnes heller ikke bevis på at det er slik, men det er noe av de ting saharwier i Marokko sier de utsettes for. Som en del av marokkaniseringsprosessen er saharawisk navnekultur forbudt, blant saharawiene har man tradisjonelt hatt to fornavn og flere etternavn, noe som ikke er tillatt å registrere lenger. Byene i Vest-Sahara har gatenavn etter marokkanske konger, store hendelser og lignende – alt for å marokkanisere samfunnet mest mulig. Det er mye bedre mulighet å få jobb for saharwier som omdefinerer seg som marokkanere og vender den saharawiske kulturen ryggen. Når dette kommer i tillegg til bosettingspolitik-

ken Marokko gjennom flere årtier har ført i Vest-Sahara blir det en meget målrettet demografisk omkalfatring av hele befolkningen. En storstilt overvåking av politisk aktive saharawier sprer utrygghet og hindrer at mange tør engasjere seg i politikk eller menneskerettigheter. Vilkårlige anholdelser og fengslinger av aktivister er også virkemiddel som blir benyttet, og som hindrer frie meningsutvekslinger i offentligheten. Overvåkingen av oss turister i VestSahara kuliminerte i en politiaksjon for å hindre oss i å møte flere menneskerettighetsaktivister eller mennesker som kunne spre uønsket informasjon om okkupasjonen. At det ble brukt så mye ressurser på noen norske ungdomspolitikere forteller oss noe om hvor opptatt marokkanske myndigheter er av at minst mulig informasjon skal komme ut – og det i seg selv er et tegn på at det er noe alvorlig galt… RAGNHILD NÆPRUD ran@sp.no

Internasjonal leder


Foto: Håvar Emdal.

Fylkesårsmøter er i gang! Fylkesårsmøtene avholdes på løpende bånd rundt om i landet og Senterungdommen har allerede fått fire nye fylkesledere. Håvar Emdal er valgt til leder i Oslo, Sanna Kavli i Nord-Trøndelag, Anita Nybø i Sogn og Fjordane og Kristne Heggeriset i Hedemark. Mange fylker har allerede avholdt årsmøte og mange skal ha fylkesårsmøter de neste ukene. Mye politikk Det blir vedtatt mye spenstig politikk på årsmøtene. Akershus vedtok på sitt årsmøte at de går i mot arveavgifta og mener at det er en urettferdig avgift. Nord Trøndelag har sett seg lei av udugelige lærere og ønsker åremål på lærerstillinger.

å trekke tilbake invitasjonen til Holocaust-fornekter David Irving. Sogn og Fjordane har derimot sett seg lei på at man ikke har klart å oppnå mobildekning over hele landet og ønsker slutt på den regionale diskrimineringa dette medfører. Men andre ord, fylkesårsmøtene er med på å sette sitt preg på den politiske debatten i senterungdommen fremover.

Fylkesleder i Sogn og Fjordane Anita Nybø

Fylkesleder i Nord-Trøndelag Sanna Kavli

Da Oppland hadde sitt fylkesårsmøte nyttet de anledningene til å markere at de ikke ønsker noe OL i Tromsø og kom med en anmodning til Lillehammer litteraturfestival om

Fylkesleder i Oslo Håvar Emdal

Fylkesleder i Hedemark. Kristne Heggeriset


Har du en skribent i magen? Senterungdommens medlemsavis trenger skribenter som kan skrive artikler om organisasjon og politikk til medlemsavisen Desentralist. Avisen har to papirutgaver i året, samt to elektroniske utgaver til neste år. Er du interessert kan du gi beskjed til redaktør Håvar Emdal - he@sp.no

Desentralist Senterungdommens tidsskrift - nr. 1/2007

t s i l a r t Desen - nr. 1/2008 t if r k s s id t ungdommens

Senter

7 0

`

g l a Desentralist v l a k Senterungdommens tidsskrift - nr. 2/2007

Lo

Christina

Ny leiar


: l å m e s i e R t n ø r G Offisielle språk Engelsk, Swahili Befolkning 37 952 480 Hovedstad Nairobi BNP per capita 560 USD Kjent for: Safari, opptøyer, billige machete Carnivore og ovr,er blide mennesker stadig

For de fleste er Kenya kjent stort sett for to ting. Det ene er havnebyen Mombasa med sine lange, vakre strender. Det andre er nasjonalparker, som Masai Mara. Men tar du turen litt utenfor den etablerte løypa, er det stor sjanse for at du finner opplevelse du ikke trodde du kunne være foruten. Fra London tar Virgin Atlantic oss til Nairobi. Turen tar litt over 8 timer. Mitt reisefølge og jeg lander på Nairobi International Airport tidlig lørdags morgen. Som små barn løper vi rundt i tax free butikkene på utkikk etter godsaker som skal vare resten av turen. Så videre til passkontrollen hvor det også blir skrevet ut visum. Her blir vi for første gang presentert med ”African time”. Fem minutter betyr nemlig ikke fem minutter. Fem minutter er alt mellom fem minutter og, det skal vise seg, en og en halv time. De fleste kenyanere eier heller ingen køkultur. Utenfor flyplassen møter vi

James og Philip. De stuer tingene våre inn i bilen, og vi setter av gårde mot Nakuru. Vårt første møte med Kenya er kaotisk. Trafikken er tett, eksosen ligger som et tungt teppe over hele Nairobi. Vi norske karene inngår en pakt om aldri å fortelle hvor mange mennesker som dør årlig i trafikken i Kenya. Det tutes overalt, mennesker går midt i veien, togskinnene brukes ikke til tog, men til gående mennesker. Nakuru er Kenyas fjerde største by, og ligger ca. tre og en halv timers kjøretur nord vest for Nairobi. Selv om det ikke er mer enn en time til ekvator er temperaturen mild. Nairobi ligger på 1800 moh. Mens Nakuru ligger på 1850 moh. Audun Slungård og Andreas Tangen var i Kenya i fjor, og forteller at da tok turen som vi nå bruker tre og en halv time på nesten seks timer. På veisidene ser man store skilt. ”Road sponsed by the European Union”. Ganske sikkert for å frakte råvarer ut fra landet i en fart. Vel framme i Nakuru, etter å ha sjekket inn på hotellet, møter vi Samuel

Omufwoko Nawali. Sammy er en driftig kar. I løpet av de siste fem årene har Sammy bygget en skole, et barnehjem, et verksted og et bakeri. I tillegg holder han liv i søndagsskolen og menigheten i området rundt barnehjemmet. Han er en sterkt religiøs mann, men en klokkeklar tro på at ting kommer til å ordne seg. ”Gud ville ikke gitt meg avsvar for disse guttene, hvis han ikke hadde en plan om hvordan han også kom til å løse det,” gjenntar Sammy for oss. ”Dream big, land hard” er hans motto. Hans nyeste prosjekt er verkstedet. Sammy regner med at totalt på verkstedet vil det være så mange som 50 arbeidsplasser. Det kommer godt med i et land hvor man har nærmere 60% arbeidsledighet. Bakeriet, som lager maiskaker, går allerede med sprengt produksjon. De klarer ikke å lage nok kaker til å mette markede. Og det selv om det er fire damer som hver dag sitter og baker. Det må to mann til for å kjøre ut kakene. Hver uke tjener de bare på bakeriet 24 000 shilling (2000 kr). Det kommer også


a y n e K :

Foto: Kaur Grønlien

godt med i et land hvor en god månedslønn ligger på ca. 2000 shilling (165kr) På søndagen besøker vi menigheten, og er med dem på gudstjeneste. Veldig stereotypt, med masse farger, mye sang og karismatisk preken. Andreas, som er pastor i en menighet i Askim, bruker anledningen til å fortelle menigheten litt om Norge. Vi har med oss noen bilder. Kenyanerne gisper og ler om hverandre. ”Bader dere virkelig i frosset vann?” ”Er det snø?” ”Hvordan holder dere dere varme?” De neste dagene bruker vi på barnehjemmet. Bestyrerinnen heter Lucy og er en dame i begynnelsen av 50-årene. Hjemme har hun fire barn, på barnehjemmet har hun 14 gutter. Alt denne dama gjør er for enten skolen eller barnehjemmet. Hun kommer tidlig på skolen, hvor hun er overlærer og drar seint fra barnehjemmet der hun er kombinert mamma og bestyrerinne. Barnehjemmet heter Sure 24. Igjen et navn med religiøse undertoner. Over inngangspartiet står det ”We can be SURE 24 hours a day that GOD loves us.” Her bor det 14 gutter I alderen 5 til 17 år. De fleste guttene er der fordi foreldrene deres ikke kunne ta seg av dem, da enten fordi de var for mange søsken I flokken, eller fordi foreldrene sleit med rusproblemer. Det er sterkt å se gjennom personalfilene til alle gut-

tene. Se hva de sliter med, og hva de drømmer om. Noen vil bli piloter, andre vil bli leger eller mekanikere. Når man har 14 barn å passe på, klarer man å gi dem det mest nødvendige: mat, en seng å sove i og tak over hodet. Men man klarer ikke å gi dem nok oppmerksomhet. Dagen går stort sett med til å hjelpe til på barnehjemmet, og når guttene kommer hjem fra skolen, spille fotball. Hva kan så vi i Norge lære av Kenya? Hakuna Matata (ingen bekymringer) Før vi kom blei barnehjemmet drevet utelukkende på midler fra en menighet i Askim. 500 kr. i måneden. Nå har vi ordner med en fadder til hver av de 14 barna på hjemmet. Sammy hadde rett. Gründervirksomhet. Hvert eneste gatehjørne og hver eneste landsby i Kenya har en eller annen for form for småskala gründerskap. Det finnes så å si ingen supermarkeder der, og de som finnes er forbeholdt enten vestlige turister eller kenyanere med masse penger. Han du ikke en jobb nå, lag din egen jobb. Oppfordrer alle til å gi til mikrokreditt gjennom sidene http://kiva.org/ eller http://www.mixmarket.org/.

Gjennbruk. Alt de har der nede, ville folk i Norge uten tvil ha kasta for lenge siden. Biler, mobiltelefoner og klær som vi i Norge for lengst ville ha kassert, er i mange år brukbare i Kenya. SMIL!

Vi har alt og er stort sett jævlig grinete. Disse menneskene har nesten ingenting men er veldig blide og hyggelige! Logisk? Nei. Deilig? Hell yeah!

KAUR GRØNLIEN kg@sp.no

Reporter


Viktige vedtak for Senter ungdom men

Det var mange tunge og viktige politiske saker som sto på blokka da Senterungdommens fylkesledere og sentralstyremedlemmer møttes til landsstyremøte i Senterungdommen første helga i september. Blant annet var evaluering av medlemskapet i NCF, resolusjon om skole (se egen sak)og helse store og viktige temaer som landsstyret var innom i løpet av møtehelga. NCF, eller Senterungdomens Nordiske Forbund, har vært en pågående sak lenge i Senterungdommen. Mange mener at en får lite ut av dette medlemskapet i forhold til hvor mye ressurser og økonomi man bruker på det, mens mange har ment at det å være medlem i en nordisk paraplyorganisasjon er veldig viktig. Foto: Håvar Emdal.

Sentralstyret satte tidligere i år ned en komite som skulle vurdere NCF-medlemskapet og komiteen besto av Frode Gjerde, Zarah Boone, internasjonal leder Ragnhild Næprud og Erling Laugsand. Komiteens konklusjon var at dersom man ønsket å få noe ut av NCF-medlemskapet så måtte man prioritere det høyere innenfor egen organisasjon, og man burde jobbe mer aktivt med å forankre NCF nedover i organisasjonen. Fortsatt medlemskap Landsstyret bestemte, etter en god diskusjon, at en skal fortsette medlemskapet i NCF, men at det er behov for betydelige grep for å få et medlemskap til å fungere. Sentralstyret får derfor ansvar for å legge frem en liste med tiltak som skal gjøres for å bedre medlemskapet i

NCF, og for at Senterungdommen skal få mer ut av medlemskapet. Arbeidet fremover i NCF skal på nytt vurderes av landsstyret i 2010. Arbeidsplan På landsstyremøtet ble det også orientert og diskutert om neste års arbeidsplan. Arbeidet er påbegynt i organisatorisk utvalg og sentralstyret skal gjøre siste finpussen på møtet sist i september. Selvsagt vil en arbeidsplan i et valgår bære preg av at det er valg, men det er likevel muligheter for organisasjonen til å prioritere noen flere oppgaver ved siden av. Blant annet ble sentralstyrets arbeid, arrangmentsstruktur, skolering og landsmøte diskutert. ”Helse for alle” ”Helse for alle” lyder vedtaket


som Senterungdommens landsstyre har gjort hvor det nok en gang slås fast at situasjonen blant barn og unge ikke er tilfredsstillende. Senterungdommen peker i vedtaket på at det er organiseringen av helsevesenet det må jobbes med, og at det er paradoksalt at Norge bruker så mye penger på helse, og at det likevel er så store utfordringer innenfor sektoren.

Puss, puss, så får du en suss Senterungdommen er ikke fornøyd med tannhelsetjenesten og mener at det bør iverksettes tiltak for å bedre spesielt barn og unges tannhelse. Senterungdommen foreslår blant annet tannpuss i alle barnehager, og gode informasjonskampanjer og fokus på tannhelse i skolen som gode tiltak.

Ungdom i fokus Senterungdommen peker spesielt på situasjonen for barn og unge som et satsingsområdet der en mener at kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien må økes. Samtidig bør en få til en bedre organisert skolehelsetjeneste hvor samspillet mellom lærere og kommunenes helsepersonell er spesielt viktig for å oppdage faresignaler tidlig.

I tillegg til dette ble det informert om vervekampanjen og Tanzaniaprosjektet, der en gruppe fra Senterungdommen reiser ned allerede i november. Det ble også vedtatt flere resolusjoner som du kan lese om på Senterungdommens nettsider.

NCF

Nordiske Centerungdomens Forbund, NCF, er en nordisk paraplyorganisasjon for alle ”senterpolitiske” ungdomsorganisasjoner i Norden. Organisasjonen ble dannet i 1965 og består av til sammen sju medlemsorganisasjoner, fordelt på fire land, som til sammen har over 20 000 medlemmer. NCF har to store arrangementer hvert år, representantsskapsmøte i august og toppmøte i februar/mars. Alexander Fosse Andersen og Signhild Stave Samuelsen representerer Senterungdommen i NCFs styre.

THOMAS HAUG th@sp.no

Org.sek


Foto: Håvar Emdal.

Og vi er i gang! Valgkampen nærmer seg med stormskritt, og før vi vet ordet av det sitter vi i vår første skoledebatt og krangler med arrogante folk fra Unge Høyre og sure folk fra FpU. Da er det viktig at vi er forberedt! Skolering Vi må ha de best skolerte medlemmene. Dette skal vi få til gjennom de faste kurs og arrangement som vi har. Samtidig skal vi utarbeide skoleringspakker som alle medlemmer og fylkeslag kan bruke som grunnlag når de skal skolere seg selv på viktige hovedområder. Vi skal sørge for at alle har lett tilgang til den fakta og informasjon som man trenger når det gjelder resultat fra Regjeringen . Her får vi mye drahjelp fra partiet. Kommunikasjon Det er viktig at man har en god og helhetlig kommunikasjon i hele organisasjon når valgkampen setter i gang. Kontaktfylkeordningen

er utviklet sånn at den kan fungere godt som et verktøy for at informasjonsflyten skal være god. I forkant av valget skal alle fylker være godt informert om hvilken oppfølging som kommer fra sentralt. En del vil være jevnlig tips om tema for leserinnlegg, mediepakker, direkte oppfølging av valgkampen i det enkelte fylke og besøk fra sentralt.

viktig rolle i hvert enkelt fylket. Vi ønsker en direkte kontakt med hver enkelt kandidat for å høre hvordan man vil legge opp valgkampen, hvordan man kobler på Senterungdommen og kartlegge hvor man trenger mest hjelp. Partiet vil ha en svært god oppfølging og skolering av toppkandidatene, noe som vil bli svært viktig også for ungdomskandidatene.

Materiell Vi skal lage nye vervebrosjyrer, materiell som synliggjør noen av våre enkeltsaker, bistå med ungdomsbrosjyre til de fylkene som ønsker det, og en del annet kult stæsj. Vi vil vektlegge en helhetlig profil, og at alt som kommer skal være nyttig og kan bli brukt over hele landet. Til debatten på høsten vil skoledebattpermen være klar. Denne skal være et nyttig verktøy man kan ha med seg i debatten.

Dette er noen av elementene som vil bli viktig framover. Jeg håper alle er gira og innstilt på å gjøre en jobb. For at alle skal få en konkret oppgave har jeg på neste side laget ”Heimlækks” på trøndersk til alle sammen. Dette kan dere legge dere på minne. Hvis alle følger opp dette vil vi få et knallgodt valgresultat, hindringen ligger bare hos oss selv, og det er bare vi som kan gjøre jobben!

Ungdomskandidatene De som er ungdomskandidater i hvert enkelt fylke vil spille en

CHRISTINA RAMSØY

leder i

Senterungdommen


HEIMLÆKKS

1. 2. 3. 4. 5.

Spør itj ka partiet kainnj gjørrå for dæ, men ka du kainnj gjørrå for partiet. Stå fram som Senterpartist. Snakk positivt om partiet. Kvar dag. Sammel på de gode idean. Skriv i avisa. Hør på Eggen: Gjørra kvarainnjer god.

…og de dagan det går trått, når du står i myra og trampe: Sjå for dæ Siv Jensen og gjenta inni dæ sjøl ti gång: ”Deinnj dama ska aldri i regjering. Aldri.”


d r e å n å h i e H ! d i t e t ø m s d lan Landsmøtet er Senterungdommens høyeste organ og møtes en gang i året for å diskutere store politiske saker og hva Senterungdommen skal prioritere det neste arbeidsåret. I år arrangeres landsmøtet fra fredag 7. til søndag 9. november i Tromsø på Scandic Tromsø Hotell. På fredag skal det være kulturkveld med underholdning, mens det på lørdag er landsmøtemiddag. På landsmøtemiddagen møter Senterungdommer opp i finstasen, enten det er dress, bunad eller kjole. Alle landsmøtedeltagerne blir innkvarter på hotellrom på samme hotell som landsmøte skal være på. Frokost, lunsj og middag serveres på hotellet. I tillegg til alle delegatene vil det være en del observatører og gjester og en anslår at en at vi vil være i overkant av 150 personer. Hva er en delegasjon? Hvert fylke utgjør en landsmøtedelegasjon. Hver delegasjon diskuterer ofte de ulike sakene på landsmøte, hva de skal mene, hvem som eventuelt skal opp på talerstolen osv. Det er ikke alltid sånn at en delegasjon må være enig og det er opp til hver delegasjon og avgjøre det. Det er

satt av rikelig med tid til delegasjonsmøter fredag kveld. De fleste fylkene reiser sammen til landsmøtet så det er viktig at du hører med fylkeskontoret eller fylkesleder om det organiseres felles avreise fra ditt fylke. Hotellet ligger like ved flyplassen og en minibuss vil kjøre i skytteltrafikk mellom flyplassen og hotellet.

er en kort orientering om sakene. Har du spørsmål kan du bare spørre noen som har vært på landsmøte før eller oss på kontoret.

Sakspapir Som tidligere år legges alle sakspapir ut på Senterungdommens intranett Spurt. Om du ikke har mulighet til å skrive ut sakspapirene kan du kontakte fylkeskontoret ditt og de hjelper deg med å skrive de ut og sender de til deg. For å komme inn på intranettet går du inn på http://spurt.senterungdommen.no. Medlemsnummeret fungerer som brukernavn og hvis det er første gang du logger på intranettet er postnummeret passordet ditt. Medlemsnummeret ditt finner du bakpå Desentralist eller Sentrum som du får i posten. Får du ikke tak i medlemsnummeret ditt på denne måten kan du ta kontakt med oss på kontoret i Oslo.

Landsmøte starter ofte med en generaldebatt hvor hver representant kan be om ordet og ta opp det en ønsker å snakke om. Har man en politisk sak man brenner for eller noe man mener organisasjonen må ta tak i kan man holde et innlegg om dette. Du får vanligvis 3 minutter til å holde ditt innlegg. Vi anbefaler ferske landsmøtedelegater til å ta ordet i generaldebatten. Generaldebatten omhandler ofte innsendte resolusjoner fra fylkeslaga som er tidligere innsendt. I en resolusjon tar man opp en spesiell sak som Senterungdommen mener noe om. Det er oppnevnt en resolusjonskomitè som har hovedansvaret for å holde orden på alle resolusjonene som kommer inn og som skal vedtas. Har du forslag på resolusjoner eller saker du mener Senterungdommen bør mene noe om kan du sende det til resolusjonskomiteens sekretær Karoline Bjerkeset på e-post: kab@ senterpartiet.no snarest.

Hva skjer på møtet? Det er mange saker som behandles på landsmøtet og dagsorden

Annethvert år er det programdebatt og da skal Senterungdommen mene noe om et stort politisk om-


det ! råde. I forkant av stortingsvalget vedtar Senterungdommen et stortingsvalgprogram som forteller hva Senterungdommen skal mene de neste fire årene. På stortingsvalgprogrammet legger en opp til tre timer med debatt og 1 time hvor man stemmer over de endringsforslagene som foreligger. Fylkene har i forkant av landsmøte sendt inn endringsforslag på programmet som Arbeidsutvalget skal innstille til. Det er ikke mulighet for delegatene og fremme endringsforslag under møtet. I tilegg til å vedta mye politikk vedtar og landsmøtet også veldig mange viktige organisatoriske veivalg. Sentralstyret legger frem arbeidsplanen hvor en forteller hvilke saker og oppgaver Senterungdommen skal fokusere på det kommende året. Forslag til budsjett blir også lagt frem på landsmøte, samtidig som et nytt sentralstyre blir valgt. Lurer du på noe praktisk angående møte kan du kontakte Senterungdommens organisasjonssekretær på th@sp.no eller telefon 23 69 01 30.

Vi gleder oss til landsmøtet, og håper du gjør det og :-) Hilsen fra kontorgjengen

Troms Senterungdom ønsker alle hjertelig velkommen til “Nordens Paris” Tromsø. Vi ser frem til en helg med mye politikk og stas og moro. Kanskje får du oppleve “Nordens paris” med Nordlys og stjerner - Vi kan iallefall garantere et landsmøte fylt med nordnorsk gjestfrihet og god grønn politikk. Landsmøtet skal avholdes på Scandic Hotell i Tromsø. http:// www.scadichotels.no/tromso som ligger rett ved Tromsø lufthavn, Langnes og er flybussens første stopp. Med vennlig hilsen Landsmøtekomiteen


NCF

Nordiska Centerungdomens Förbund

Senterungdommen har i løpet av året vært gjennom en evalueringsprosess der vi kom fram til at hvis vi skal fortsette vårt nordiske engasjement, så må det løftes høyere opp på dagsorden. Landsstyret vedtok senere at det skal vi gjøre, og dette har sentralstyret nå tatt følgene av, og laget en plan for oppfølging av medlemskapet. Målet er at alle i Senterungdommen skal ha et forhold til NCF i løpet av de to neste årene. Men hva er så NCF? NCF www.ncf.to er den politiske paraplyorganisasjonen for alle ”senterpolitiske” ungdomsorganisasjoner i Norden. NCF ble dannet i 1965, og består av syv medlemsorganisasjoner i fire land, med til sammen over 20.000 medlemmer. NCF har en repre-

Foto: Håvar Emdal.

sentant i Ungdommens Nordiske Råd (UNR). NCF har to større møter i året der flere fra organisasjonen er med, det ene er toppmøte i Mars/April, og det andre er repskap i august. Disse møtene blir arrangert på ulike steder i Norden, og det er alltid lagt opp til seminarer i forbindelse med møtene. I tillegg velges det et NCF-styre, fra Senterungdommen er Alexander F Andersen vicepresident nå, og Signhild S Samuelsen er styremedlem. Hva driver NCF med? NCF har fokus på nordisk politikk. Det vil si at vi forsøker å finne politiske områder der vi har felles interesser og kan vedta politikk på, eller lære av hverandre. Tidligere har NCF blant annet vedtatt resolusjoner

om Regionale energiplaner, sett på samordningen av høyere utdanningssystem, og diskutert tema som miljø, innvandring og utdanning. I årets arbeidsplan for NCF er det vedtatt fokus på to ting, det ene er å sette miljøpolitiske spørsmål på dagsorden, og det andre er at en skal legge ned en innsats i å få nordiske vennskapslag i organsisasjonene våre. Vennskapslag? Vennskapslag er for eksempel at Oslo Senterungdom, Göteborg Centerungdom og et senterungdomslag i Helsinki ser at de har en del felles politiske tema å diskutere, og arrangerer felles kurs. De kan arrangere studieturer, kurs, samlinger og debatter sammen – og både læringsutbytte og det sosiale vil være


rimelig bra på et slik opplegg er tanken! Både lokallag og fylkeslag kan melde seg interessert i å få vennskapslag, og om IU eller NVFs generalsekretær får vite om det, skal de være behjelpelige med å sette dere i kontakt med lokallag eller fylkeslag i andre land. I Senterungdommen er det også slik at om et lokallag arrangerer aktivitet er det mulig å søke om frifond-midler, så det er ikke sikkert det blir så dyrt for lokallaget heller! Hvis lokallag melder interesse for å starte et vennskapssamarbeid har sentralstyret vedtatt: ”Senterungdommen bør vurdere å sende mer enn en person fra de lag som har sterkt ønske om å opprette vennskapssamarbeid med lag i andre nordiske land.” Dette vil si at det er muligheter for å bli med på ett av de store arrangementene i NCF for å

knytte kontakter. Men hvordan skaffe mer informasjon?I handlingsplanen Sentralstyret har vedtatt står det blant annet at: ”Det etableres en mailingliste for de som er interessert i NCF, Sentralstyret og landsstyret bør inkluderes automatisk i denne lista. Ting som distribueres her kan være: Sakliste til representantskap og tema for toppmøte (i forkant) Vedtak gjort i NCF (i etterkant) NCF sender 3-4 gonger pr. år ut nyhetsbrev, et etter toppmøtet, et etter representantskapet, og 1-2 etter styremøte. Disse videresendes mailinglisten I tillegg legges dokumentene ut på intranettet. ” Det er altså ingen grunn til å ikke få med seg hva som skjer! I tillegg skal det lages en sak på nettsidene til Senterungdommen både i

forkant og etterkant av NCF-arrangement, noe som vil gjøre det litt lettere å holde seg oppdatert. Er det mer jeg trenger å vite om NCF nå? Nei. Ikke annet enn at det er interessant og moro å se hvordan de jobber i andre land med mange av de samme utfordringene som vi har. OG at hvis dere får mulighet til å etablere vennskapslag så bare prøv! Og en siste ting: Hvis det er noe mer du lurer på så kontakt Alexander, Signhild, kontoret, eller meg, så skal vi svare etter beste evne! ;)

RAGNHILD NÆPRUD ran@sp.no

Internasjonal leder


Foto: Håvar Emdal.

Vinnerene av aktivitetsprisen 2007 - Bergen senterstud, eit godt eksempel på sukserik verving

e k ! r å y t p s g r i n g e l l h a t å s n A d e m e r æ v u – vil d 7. september ble Norges råeste vervekampanje sparket i gang. Målet er 1111 betalende medlemmer innen landsmøte i Tromsø 7. november. Det blir stands og andre morsomme arrangementer rundt om i fylkene. DU er invitert! Avhengig av medlemmene Senterungdommen er avhengig av sine medlemmer og trenger hele tiden nye engasjerte og dyktige ungdommer som vet hva de mener og vil. Medlemstallet i organisasjonen har pekt oppover de siste årene så det er økende interesse for politikk blant

ungdom. Det vil derfor ikke være vanskelig å verve nye medlemmer til Norges råeste ungdomsorganisasjon. Det viktigste skjer i fylkene Det viktigste arbeidet skjer i fylkene. Det er der medlemmene skal stå med verveblokkene og fortelle hvorfor ungdommene skal bli medlem hos oss. Men sentralt skjer det også en god del. Det vil bli sendt ut vervetipshefte, nye brosjyrer og reiserundeopplegg som dere kan bruke rundt om i fylkene. I tillegg skal representanter fra sentralt hold besøke noen fylker i løpet av vervekampanjen.

Det skal selvfølgelig også kåres vinnere. Vi har valgt å dele inn i to forskjellige vinnerkategorier der fylkene har mulighet til å hevde seg. Det fylket som har størst prosentvis økning i medlemmer, og det fylket som har faktisk økning i medlemstall innen landsmøtet, vil bli belønnet med heder og ære, og kanskje en fin premie? I skrivende stund har vi nettopp passert 851 medlemmer, det betyr at vi enda har en solid jobb å gjøre.

Desentralist no. 2-2008  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you