Page 1

ABC compendiet

Et kundemagasin fra Arne B. Corneliussen AS

Trender i matbransjen – en miljøutfordring

Rekedal Pølsefabrikk – En stolt familiehistorie

2 -09 1-14

UTGAVE NUMMER


Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Leder

Kjære kunde, Starten på det nye året har vært spennende og innholdsrikt for oss i ABC. Med tydelige tegn på en tidlig vår, kan vi allerede se frem imot en lang og smakfull grillsesong.Vi går en sosial tid i møte, der venner og familie samles på hver en veranda for å nyte mat av alle slag, vi ønsker grillsesongen hjertelig velkommen! Nok en gang er vi glade for å kunne dele et nytt nummer av ABC Compendiet med deg. I denne utgaven tar vi opp et hett tema i tiden, nemlig klima og miljø i matbransjen.Vi er inne i en utfordrende tid, der kunnskap om riktige tiltak og veivalg ikke er enkle eller entydige.Vi har forsøkt å belyse denne problemstillingen fra flere vinkler, og håper at dere synes temaet er like spennende og viktig som det vi synes. Vi vil presentere et knippe råd fra Anne Marie Schrøder i Matvett AS, til hva bransjen selv kan gjøre for å styrke sin miljøprofil.Vi har også snakket med dyktige forskere fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Universitetet på Ås, Nofima og innovasjonsforskningsmiljøet NCE Culinology om en spennende måltidsnæring som så definitivt er i endring.Vi har også kunnet glede oss over et herlig besøk hos en nær og kjær kunde, nemlig Rekedal Pølsefabrikk i Follebu. Deres pølser er populære over vårt ganske land, og med god grunn! Nok en gang kan vi ønske en ny kollega velkommen, og vi er stolte av å kunne presentere Glenn Tangen Hamang. Glenn blir en ytterligere styrke til vårt salgsteam, og flere av dere vil få møte han i tiden fremover. Det nyankomne kok- og røkskapet vil gi prøvekjøkkenet vårt et ytterligere løft som sikrer tipp topp stand! Vi merker stadig økt pågang på prøvekjøkkenet og det gleder oss. Vi håper å kunne ønsker enda flere av dere velkommen til oss i løpet av året! I dette Compendiet ønsker vi også å takke for sist til alle dere som besøkte oss på Mat & Emballasjemessen i februar.Vi opplevde et yrende liv og mange spennende og givende samtaler!

Chili – verdens mest brukte krydder Chili kommer opprinnelig fra Sør Amerika, men dyrkes i dag i Asia, Afrika og deler av Europa. 2/3 av jordens befolkning bruker chili daglig, enten som grønnsak (chilifrukt) eller som krydder (chilipepper). I Norge har interessen for og bruken av fersk chili økt de siste årene. Her i landet er spansk pepper, jalapeño og habanero mest brukt. Smaken er gjerne sterkest hos de mindre typene chili, mens de lengre og større variantene kan være noe mildere. Chili inneholder noe A-, Bog C- vitaminer. Siden chili ofte brukes som krydder er forbruket såpass lite at dette har liten ernæringsmessig betydning. Noen påstår også at chili øker forbrenningen, men der strides de lærde.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en smaksrik grillsesong.

Arne B. Corneliussen AS har et bredt utvalg av chilikrydder.

God lesing!

Ring oss gjerne for mer informasjon.

Arne Olafsen Adm. direktør 2

ABC Compendiet 1-14


notiser Azelis røyksmak; godkjent etter nye EU-regler Vår samarbeidspartner Azelis er glade for å kunngjøre at deres tre primærprodukter inngår i den autoriserte røyksmakstilsetningens produktliste (omtalt som Union List), som ble gjennomført av kommisjonsforordning 1321/2013 den 10. desember 2013. Den tillatte Azelis Scansmoke® er godkjent for bruk i et bredt spekter av bruksområder; som bearbeidet kjøtt, fisk, supper, alkoholholdige drikkevarer, ost og osteprodukter, bakeri- og konditoriprodukter. Azelis Smoke SEF 7525 er også godkjent av EFSA (European Food Safety Authority) for bruk i dyremat. Azelis tilbyr også de mest konsentrerte røyksmaker på markedet, og de har alle unike smaksprofiler. Deres utvalg omfatter ulike treslag av røyksmaker, alt produsert i Europa.

Vekst for vegetar Norgesgruppen opplever stadig større oppmerksomhet rundt vegtarmat og har derfor økt antall produkter i kategorien og utvidet sortimentet innenfor veganske produkter. De tror etterspørselen til dels er resultat av livsstilsvalg, økt bevissthet om hva vi spiser og at det har vokst frem et marked for allergi- og livsstilsprodukter. Norgesgruppen ser også en sterk vekst innenfor gluten- og laktosefrie produkter. Rundt om i Europa er «Kjøttfri mandag» blitt populært og kampanjen ”Meat Free Monday” frontes av Yoko Ono og Paul McCartney. Her i Norge drives det av ”Framtiden i våre hender”, hvor målet er å inspirere nordmenn til å velge bort kjøtt hver mandag. Leder Rajendra Pachauri i FNs klimapanel har beregnet at en person som går over til å spise en vegetarrett i uka, reduserer sine CO2-utslipp med 170 kilo i året. ”Framtiden i våre hender” mener det er flere grunner til å spise mindre kjøtt, bl.a. at det frigjør

ABC Compendiet 1-14

jordbruksareal vi trenger for å fø en økende befolkning, forhindre avskoging, beskytte ville dyr og planter samt redusere forurensingen. Flere av våre samarbeidspartnere har fokus på dette markedet.

3


Kvalifiserte tanker om fremtiden Det er like spennende som det er vanskelig å titte inn i glasskulen og spå fremtidens trender i matbransjen. Allikevel gjør vi, med denne artikkelen, et forsøk på nettopp dette. Matbransjen må forholde seg til trender, hvilke trender som kommer og hvilke som går kan vi ikke vite, men med et åpent og nysgjerrig sinn kan man forberede seg på ulike scenarier som kan oppstå.Vi har tatt en prat med Helge Bergslien og Elling Olav Rukke for å forstå bedre hva fremtiden kan bringe. Helge Bergslien har jobbet innenfor matforskning og matutvikling i 25 år, han var med å starte NCE Culinology. Han har bidratt til prosjektet «Måltidsnæringen i 2020» som gir et innblikk i hva bransjen selv mener vil være aktuelt i årene som kommer. Elling Olav Rukke er professor i Næringsmiddelteknologi og Landbruksfag ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Skal vi tro dem går vi en spennende fremtid i møte.

Konkurranse og samarbeid går hånd i hånd I fremtiden kommer vi til å finne flere produkter og råvarer som det av ulike årsaker vil stilles spørsmål til; det kan være av ernæringsmessige- eller miljørelaterte forhold. Det må gjøres endringer i bransjen, for å tilpasse de nye behovene. – I Norge bør vi i tiden som kommer danne plattformer, eller clustere der representanter for hele verdikjeden er representert. En arena der vi kommer sammen og utveksler erfaringer. Jeg mener at det er avgjørende at vi får arenaer der det er lov å utfordre hverandre innen- og mellom verdikjedeleddene på matområdet og mellom akademia, industri, offentlig forvaltning etc. sier Rukke Miljø og klimaendringer vil føre til at bransjen blir mer opptatt av endringer. Med nye opplysninger og kunnskap må industrien ha tilegnet seg metoder og prosesser slik at de kan handle raskt og effektivt.

4

– På denne måten er vi i forkant, da behøver vi ikke å finne opp kruttet på nytt hele tiden, vi kan fordele oppgaver og flere bedrifter vil også overleve. Samspill mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner vil også bidra til å sikre framtidig rekruttering av kandidater med rett kompetanse for fremtiden, sier Rukke.

Miljøfremgang med nysgjerrige blikk For å brødfø en hel verden må vi tenke alternativt, gjøre mer research og være mer nysgjerrige. Rukke mener at vi må utforske og utnytte flere muligheter: – Vi behøver ikke å gjøre ting slik det alltid har vært gjort. La oss si at vi har en plante som bærer frukt. Hvem er det som sier at vi ikke kan høste den to ganger per år? Jeg mener at vi har ikke prøvd nok! Tenk hvilke muligheter som finnes om vi kan lokke frem to innhøstinger! Vi står muligens overfor store klimaforandringer, og da har vi ikke muligheter til å drive land- og jordbruk slik vi alltid har gjort det. Bergslien tror at de klimatiske endringene vil føre til større forskjeller mellom de som har tilgang på råvarer og de som ikke har det. Det er derfor svært viktig at vi er tidlig ute og forbereder oss så godt det går på konsekvensene av klimaendringene. – En dimensjon av klimaendringene kan være at større deler av jorden blir uproduktiv i fremtiden.Vi vil kunne få en temperaturstigning rundt middelhavslandene som gjør at det utvikler seg ørken. Samtidig som vi vil kunne dyrke mer lengre nord og sør, derfor er det viktig å se på nye og kreative løsninger, sier Bergslien. Har vi kanskje blitt for lite lekne? Ta lutefisken som eksempel, mange retter har kommet inn i vårt kosthold ved prøving og feiling. Finnes det fortsatt mange ABC Compendiet 1-14


Foro: Tom Haga

Helge Bergslien NCE Culinology

Elling-Olav Rukke Professor ved NMBU

herligheter i hver en grøftekant og hageflekk? – Michelinstjerner er fantastisk for miljøet! Dette er utforskende matmiljøer som er innovative og setter fokus på miljø. Det vi ser på som «søppel» kan de se på som en del i en gourmetrett. Vi må også huske at ulike kulturer ser på avfall med ulike øyne, det vil si at den enes avfall kan være den andres råstoff.Vi har sett eksempler der fiskebein blir solgt i Japan som potensmiddel, han som solgte fiskebein i Japan tjente like godt, om ikke mer, enn fiskeren her hjemme, sier Rukke. På Ås jobbes det nå med et langsiktig «Infra Mat Pilot»prosjekt, med fem ulike pilothaller for framstilling av ulike og sikre produkter basert på ulike råstoffer. – En av hallene har som mål å utnytte ting som vi i dag bare kaster, men som kan bli en helt ny næring, tenk hvilke muligheter vi har! Denne typen forskning finnes det for lite av, men her ligger fremtiden!

Matglede for miljøet I dag er det mange familier som kaster i seg middag, alene, i all hast. Dette strider mot dagens helse- og miljøtenkning. Rukke mener at fremtiden vil være mer sosial og at dette også vil komme miljøet til gode: – Barna våre kommer til å få varm mat på skolen, matpakka setter en for dårlig standard. Fremtidens pensjonister vil også kreve mer. De vil vite hva de spiser, de vil påvirke menyen og bruken av råvarer. Matglede og holdningen til mat vil bli viktigere for oss, det er rundt et felles bord vi virkelig setter pris på råvarene og blir inspirert av dem. Matvarebransjen selv har også tro på at forbrukerne vil kreve mer kvalitet i fremtiden. Bevisste forbrukere som vet hva de vil ha vil være med å forme tilbudet og påvirke alle ledd i næringskjeden slik at de får det de ønsker. – Næringen selv mener at vi står ved et vendepunkt der forbrukerne er villige til å betale mer for kvalitet. Dette vil resultere i at handelsledd vil få enda tydeligere differensiering mellom høykvalitetssortiment og lavprissortiment. Vi går en spennende fremtid i møte, avslutter Bergslien.

ABC Compendiet 1-14

5


Norsk måltidsnæring i endring For Norge er det kanskje mulighetenes tid i matvaremarkedet. Vi står relativt trygge på sidelinjen og observerer svingende matvarepriser ute i den store verden. Det er viktig å tenke offensivt! Gjør vi det?

Vårt bærekraftige landbruk Alle aktører i landbruks- og matnæringen har et ansvar for å sikre framtidens generasjoner tilgang på landbrukets goder. Et bærekraftig landbruk må bygges opp over tid og som landbruksaktør har man trådt inn i naturens egne kretsløp. Økonomen Jeffrey Sachs hevder f.eks. at seksti prosent av all nitrogenbinding på kloden nå er menneskestyrt. Den stadig økende befolkningen – sett i sammenheng med begrensede muligheter for matproduksjon, gjør oss enda mer avhengig av en målrettet forvaltning. Stortingsmeldingen «Landbruk en del av løsningen» om norsk landbruk og klima, er i begrenset grad fulgt opp, og Ivar Pettersen, forsker og spesialrådgiver i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) mener grunnen er både usikkerhet og liten vilje: – Det er stor forskjell på verdi av ulike tiltak. Jeg tror fortsatt ikke man besitter nok kunnskap, og vi endrer stadig vurderingene av hva som er rasjonelt. Ta storfeproduksjon som eksempel, ulike raser og ulik håndtering av enga og beiteressursene, gir ulike utslag i klimaregnskapet.Vi er hverken i mål når det gjelder kunnskap om tiltak, og kanskje enda mindre, vilje til å gjennomføre!

Klimaendringene kan gi muligheter I følge klimatilpasningsutvalget kan deler av det norske jordbruket få bedre avlingsmuligheter. Sannsynligheten er stor for at global oppvarming gjør at vi vil kunne øke avlingene her til lands. Grensene for produksjon kan flyttes lengre nord enn tidligere. Samtidig må vi ikke lukke øynene for eventuelle utfordringer med mindre forutsigbart vær, nye plantesykdommer og annen risiko som kan innebære store kostnader. – Det kan også bli kostbart å sikre seg mot klimaeffekter som f.eks. økt flomrisiko. Det kommer til å finnes mange nye muligheter, men også trusler med en ny «klimasone». Vi trenger kanskje ikke å bekymre oss for vannmangel,

6

men en utfordring kan være variasjonen i nedbørsmengden, sier Pettersen.

Omdisponering av dyrket mark Hvis vi nasjonalt skal øke matproduksjonen med 20 prosent for å opprettholde selvforsyningsgraden må vi antagelig dyrke opp ny mark. Tar vi dette på alvor, snakker vi om kostbar oppdyrking av arealer. Det tapet samfunnet derfor lider ved at noen tar ett mål dyrket mark og bruker det til andre formål, innebærer voksende kostnader med å nå våre produksjonsmål i fremtiden. Det er viktig å vurdere en betydelig avgift på omdisponering av dyrket mark. – På andre miljøområder er det aksept for grønne skatter, dvs. at vi betaler for den skaden vi påfører samfunnet ved å slippe ut eksos, belaste trafikkmiljøet osv, men når det gjelder matjorda, er det ikke slik ennå, sier Pettersen.

Det står på viljen Dilemmaet er at vi må prioritere mellom ulike problemer både i Norge og globalt. Det er ikke lett å både løse klima- og matvaresikkerhetsproblemet samtidig. Og hva er Norges bidrag til verdenssamfunnet? – Det er fristende å lene seg til en tro på at det ene ikke skal gå på bekostning av det andre. Men konsekvent håndtering av klimautfordringen vil gå på bekostning av f.eks. matvareproduksjon.Vi må være villige til å se disse problemene i øynene, sier Pettersen. Inkonsekvent politikk gjør at kostnaden for utslippsreduksjon og økt matproduksjon, vokser. I en artikkel i januar i The Economist får EUs klimapolitikk karakteren «Worse than useless». Offentlig igangsatte tiltak kan f.eks. koste flere tusen kroner for et tonn redusert klimautslipp, mens bedrifter kan kjøpe utslippsrettigheter i markedet for en brøkdel av denne kostnaden! – Hovedutfordringen kan være politisk mot og vilje til å være konsekvent, sier Pettersen.

ABC Compendiet 1-14


Er vi immune mot råvarepriser? Vi har blitt mye mer avhengig av import enn tidligere og dette gjør oss mer sårbare. Prisene i Norge har lenge vært såpass høye og tollsatsene så luftige at vi er nærmest immune mot svingninger på verdensmarkedet.Vi justerer bare «luften» i tollsatsene og demper svingningene her hjemme. Men det store spørsmålet blir da «når er luften i tollsatsene brukt opp»? Hvor mye skal internasjonale priser stige før de er så høye at norske bønder kan eksportere sine produkter? Da vil utviklingen ute slå fullt ut inn i det norske markedet. – Vi har sett noe av dette allerede. I 2007 var det lønnsomt for norske bønder med betydelig offentlig produksjonsstøtte å eksportere korn. Det er nok all grunn til å regne med at vi vil komme tilbake til en slik situasjon i løpet av de neste ti årene, sier Pettersen. Etter konklusjonen fra FNs klimapanel kan vi i disse dager lese mye om frykten for en kommende matvarekrise, men Ivar Pettersen og Stine Evensen Sørbye, er begge rådgivere i NILF

Stine Evensen Sørbye, rådgiver i avdelingen for utredning ved NILF, mener at vi står relativt trygge på sidelinjen: – For Norge er det vanskelig å se mulighet for en reell matvarekrise i nær fremtid. Men vi vet at flere land som f.eks. Kina sikrer seg produksjonskapasitet i blant annet Afrika for å gjøre seg mindre avhengige av verdenshandelen. Men for Norge er krisescenariene fjerne. Det er noe annet om det globale markedet skulle tørke ut, at det oppstår situasjoner hvor kornlaster ikke blir å oppdrive. Muligheten for slike typer «tilbudssvikt» er noe vi i NILF nå forsøker å bistå Landbruks- og matdepartementet med å forstå.

Verdiskapning i bio-økonomi Hvilke landbruks- og matverdier vi i realiteten sitter på her i Norge, er uvisst og et engasjerende tema. I årene som kommer vil internasjonale trender generelt få større betydning for norsk landbruk og bioproduksjon. Utforskningen av bioråvarene kan avsløre verdier vi ennå har lite eller ingen kunnskap om. Pettersen stiller spørsmålet: «Hva er f.eks. kanel?» Det kan være en mengde komponenter å utforske. Å forstå de enkelte virkestoffene i bioråvarer som kanel, er en viktig del av den nye bio-økonomien, denne barken kan bære på en hel verden av uutforskede verdier. – Men her kan vi allerede være for sent ute. Noen har antagelig utforsket barkens hemmeligheter allerede. Men på, i og utenfor vårt land gjenstår et land og et hav av muligheter. Det er grunn til å være offensiv, avslutter Pettersen.

ABC Compendiet 1-14

7


Matvett på dagsorden I Norge kastes det 360 000 tonn spiselig mat hvert eneste år. Om vi skal se på dette med et økonomisk blikk, er det snakk om verdier på omkring 18-20 milliarder kroner. Utviklingen har vært eksplosiv, og dette kan vi kalle en miljøkatastrofe! Det er flere utfordringer med matsvinn i Norge, men store deler av problemet henger i dag på for lite kunnskap og for dårlige systemer. En del av løsningen kan ligge i bedre samarbeid blant alle aktuelle aktører, samt kunnskapsformidling. En utfordring som ledet til storsatsning ForMat-prosjektet, som er en del av Matvett AS ble startet i 2009. Sjefen i NorgesGruppen den gang, Sverre Leiro, gav Knut Maroni, direktør i NHO Mat og Drikke utfordringen: «Vi trenger å vite hvor mye svinn som er i industrien og handelen samt hva vi kan gjøre med dette». Knut Maroni tok utfordringen på strak arm og satte sammen en gruppe bestående av NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Landbruk, Dagligvareleverandørenes Forening og Dagligvarehandelens Miljøforum. Disse engasjerte Østfoldforskning som har lang erfaring med forskning innenfor forbruk og avfall. Siden den gang har det vært arbeidet med kartlegging og innsamling av informasjon fra industribedriftene og dagligvareforretninger. Målet med prosjektet er å bidra til å redusere matsvinnet i Norge med 25 prosent innen utgangen av 2015. Hjelp til selvhjelp ForMat-prosjektet ønsker å bidra til at bedriftene skal finne systemer og løsninger tilpasset den enkelte bedrift, som skal være motiverende å jobbe med og er et skritt i retning av en mer lønnsom bedrift og en mer miljøvennlig profil. Anne Marie Schrøder er kommunikasjonssjef i Matvett AS og forteller at ForMat også kan konsultere den enkelte bedrift: – Vi kan komme til bedriftene for en samtale, sammen kan vi skreddersy et opplegg som kan bidra til at bedriftene kommer ordentlig i gang.Vi kan tilby gratis verktøy som bedriftene kan benytte seg av i sitt arbeid med å styrke sin miljøvennlige profil. 8

Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett AS.

For å gjøre det enda enklere for den enkelte bedrift har Matvett AS nå lansert en ny hjemmeside, matsvinn.no, der bedriftene, helt anonymt, blant annet kan gjennomføre «ForMat-sjekken». Her kan bedriften svare på enkle spørsmål og finne ut hvor det finnes rom for forbedringer når det gjelder matsvinn.

– Vi ønsker veldig gjerne at folk tar direkte kontakt og bruker verktøyene vi har utviklet. Dette skal ikke være et dødt, statisk prosjekt, men noe levende og interaktivt der man sammen kan samle erfaringer, utveksle kunnskap, lære og løfte hverandre, sier Schrøder. Den gode forskningen Innovasjonsforskning på mat kan bidra til å redusere avfall. Produkter som holder samme kvalitet og heller ikke forringer smak, sunnhet og næringsinnhold er produkter som Schrøder mener vi kommer til å se mer og mer av fremover: – Produkter som forlenger holdbarhet er tiltak som vi applauderer! Det burde bevilges mer penger til forskning på dette området! Vi må utnytte de ressursene vi har til det fulle, og her ligger det mange nye muligheter som vi ennå ikke har tatt i bruk! Emballasjeløsninger som tar bedre vare på maten er også veldig viktig. På Nofima arbeides det daglig med å styrke kompetansen på produkter som skal sikre forbrukerne trygg mat samtidig som holdbarheten på produkter forbedres og forlenges. Oddvin Sørheim fra Nofima mener at denne typen forskning kan utgjøre mye for matsvinn i fremtiden:

ABC Compendiet 1-14


– Metoder som bidrar til å forlenge holdbarheten til lettbedervede matvarer vil kunne bidra mye til redusert svinn og økt miljøvennlighet.Vi jobber med mange teknikker som skal bidra til å forlenge holdbarheten. Dette er viktig forskning for miljøet og for fremtiden. Sammen er vi sterke Mye av problemet med matsvinn ligger hos forbrukerne, men ved å tilpasse holdbarhet, forpakninger i riktige størrelser og øke kunnskapen, kan næringsmiddelindustrien påvirke forbrukernes mønster. Oddvin Sørheim, forsker ved Nofima.

Samarbeid mellom de ulike leddene i næringsmiddelindustrien er viktig for kunnskapsformidling og erfaringsutveksling. Sørheim tror det finnes et stort ønske blant alle

aktørene i industrien om å fokusere på miljø og dermed samarbeide mer og bedre: – Å kvitte seg med avfall er oftest knyttet til en kostnad, hvis bedriftene ved samarbeid kan snu dette til en inntekt kan dette være en god løsning! Avfall kan bli verdifull mat og medisin i fremtiden. Om et produkt avviker fra det som normalt selges i butikkene, så finnes det jo muligheter til å utnytte råvaren til å lage andre produkter som muligens er enda mer attraktive. En trygg fremtid ligger i godt samarbeid!

Schrøder og ForMatprosjektets tips til næringslivet: • Effektiviser logistikk og bestillingsrutiner • S  ørg for at mest mulig av den totale holdbarhetstiden er i butikk og hos forbruker • R  iktig behandling og oppbevaring av råvarene (temperatur er viktig) • Optimal emballasje • M  erke produktene godt med holdbarhet og oppbevaringsdetaljer • S  ørg for bredde i størrelser (bredde i sortiment er faktisk med på å forsterke svinnet) • G  od kommunikasjon på tvers i verdikjeden kan redusere mye svinn • L es veilederen til mindre matsvinn for matindustribedrifter på matsvinn.no


Miljø, transport og emballasje Årlig forbrukes det ca. 86.665 tonn plastemballasje i norske husholdninger. Dette betyr at hver nordmann må kvitte seg med over 15 kilo i løpet av et år.

Plastemballasje øker i omfang I norske husholdninger får du ulike typer plastemballasje som poser, folie, begre, bokser og flasker av plast. Når emballasjeavfall materialgjenvinnes, betyr det at avfallet brukes til å lage nye produkter i stedet for at det brukes jomfruelige råvarer. Dette kan gi stor miljøgevinst.Vi får mindre utslipp av klimagasser og mindre energi- og vannforbruk. Emballasje kan være en stor kilde til forsøpling hvis det ikke håndteres miljøriktig. Mesteparten av plastavfallet gjenvinnes og en god del materialgjenvinnes og blir til nye produkter.

Det blir stadig mer plastemballasje sammenlignet med andre emballasjetyper. Mengden plastemballasjeavfall forventes derfor å øke framover. I tillegg vil flere og flere plastprodukter med lang levetid bli utrangert. Vi regner derfor med at mengden plastavfall vil øke.

Miljøvennlig plastemballasje Vår tyske samarbeidspartner, Klöckner Pentaplast, verdensleder innen innovasjon og utvikling, setter stort fokus på å utvikle nye teknologier og sammensetninger. Pentafood PetBlend er en bærekraftig film som er basert på gjenbruk av jomfruelig materiale fra produksjonen. Filmen kan leveres med standard- eller høybarriere. Den fås i flere farger, men ikke transparent. Filmen har en noe mykere substans enn vanlig APET og er derfor lettere å kutte i pakkemaskinen. Du sparer dermed energi og får lavere vedlikeholdskostnader av maskineriet. For å avhjelpe et voksende miljøproblem, har Klöckner utviklet en film, kalt SmartCycle™, som er laget av resirkulerte plast drikkeflasker og jomfruelig APET. Kp-film garanterer at minimum 50 % av materialet kommer fra resirkulerte flasker, og det jomfruelige APET sjiktet er det eneste som kommer i kontakt med matvaren. Bruksområdene er termoformede begre til mat og non-food, samt FFS til pakking av mat. Bærekraftig er også Pentafood TerraPET™ film med opptil 30 prosent fornybar innhold fra sukkerroe. Foreløpig er filmen kun tilgjengelig i USA, men interessen for denne miljøvennlige filmen er også tilstede i Europa. TerraPetfilmen fungerer tilsvarende en APET basert film og følger alle krav og standarder om emballasje til næringsmidler. Kontakt gjerne ABCs egne emballasjespesialister Morten Lundquist og Bjørn Jensen for mer informasjon.

10

ABC Compendiet 1-14


Driftssjef Henry Bakkejord i ABC

Transport

Optimal transportutnyttelse

ABC har i lengre tid hatt fokus på miljø og transport og vi er opptatt av at våre leverandører innenfor transport har samme fokus.

Vi i ABC oppfordrer våre kunder til å samle ordrene for å få mest mulig på samme forsendelse slik at transportutnyttelsen blir optimal. Mange delleveringer er dårlig økonomi både for miljø og drift.

Vi vurderer transportører med en miljøvennlig profil.Vi ser fordelen av sjøtransport fra Europa til Oslo og bruker dette hyppig, ellers går mye av transporten på veien. Vår faste transportør bruker miljøvennlig utstyr i bilparken, noe som reduserer CO2-utslipp og bidrar til effektive transporter med minst mulig miljøbelastning.Vi vil i samarbeid med våre transportører videreutvikle effektive løsninger for å redusere uønskede utslipp og miljøpåvirkning og de kan presentere gode statistikker på miljøregnskap på våre produkter. Det kan beregnes miljøbelastinger av transporter i Norge og Europa. Beregningene kan brukes til å tilfredsstille de krav som stilles i forbindelse med utarbeidelsen av bedriftens årsrapport hvor miljøutslipp skal dokumenteres.Våre kunder kan selv se hvor mye nettopp deres produkter påvirker miljøet i form av utslipp.

ABC Compendiet 1-14

Ved å tenke emballasje og utnyttelse under produksjon vil man kunne redusere antall kolli og antall biler på veien. Et godt eksempel på innovasjoner som reduserer svinn og samtidig gir bedre pakkeløsninger er Trunet sitt patenterte nett; Total Control Net (TNC), som vi skriver om på side 19. Dette er et kaliberstabilt nett, som gir mindre skuldrer og derved redusert svinn og mindre luft i ytteremballasjen. Ta gjerne kontakt med vår driftssjef Henry Bakkejord for å diskutere et samarbeid om best mulige løsninger for transport av dine varer.

11


Kundeprofil: Rekedal Pølsefabrikk

Knut Harald Wæhler og Grethe Rekedal viser stolt fram et bredt sortiment av spekepølser.

Rekedal Pølsefabrikk – En stolt familiehistorie En mors ønske om å se sin lille gutt spise seg mett skulle vise seg å bli starten på et pølseeventyr. Lille Karl Rekedal vokste opp i en liten fjellskrent der hardt arbeid krevdes for å holde hjulene i gang. Det var matmangel i Norge på den tiden og derfor var det ikke uvanlig for Karl å legge seg med murrende mage. Mors høyeste ønske gikk i oppfyllelse ved at Karl fikk jobb som visergutt i bygdas slakteri. For Karl ble ikke dette bare en jobb, men starten på en livsstil og familiegrunnlaget i generasjoner etter han.

Den fødte pølsemakeren Karl prøvde lykken flere steder i vårt langstrakte land, fra Kirkenes i nord til Brumunddal i øst. Men som så mange andre historier så var det ved å finne den store kjærligheten at brikkene falt på plass for Karl. Nygift og med 2000 oppsparte kroner på bok fikk Karl mulighet til å overta slakteriet til en gammel hestehandler i familiens nye hjembygd, Follebu.

12

– Foreldrene mine kom hit til bygda i 1949, to år før jeg ble født, etter en liten stund startet de produksjon i kjelleren hjemme. Helt siden den gang har pølsefabrikken vokst og vokst, sier Grethe Rekedal som i dag eier og arbeider på Rekedal sammen med mann og to barn. Det Karl ikke visste da han startet produksjonen i Follebu var at han startet det som skulle bli en av Norges største produsenter av spekepølser i generasjoner fremover. I dag produserer Rekedal Pølsefabrikk omtrent 612 tonn spekepølser per år, og i løpet av en produksjonsdag produseres ni tonn spekepølse. Det er ikke mange som kan holde følge med det.

Arbeidsglede som aldri falmer I dag er det åtte ansatte ved Rekedal Pølsefabrikk, halvparten av disse er familie. Knut Harald Wæhler og kona Grethe Rekedal har jobbet på fabrikken i hele sitt voksne liv, og nå er det barna Rakel og Espen som står klare for å ta over stafettpinnen. Nå er tanken at Knut skal gå ut i pensjon og da skal det ansettes to nye for å erstatte faren som etter nærmere 40 ABC Compendiet 1-14


luften, med denne boksen sikres en perfekt luftfuktighet til pølsene, og sikrer god kvalitet, sier Knut.

Den gode smaken

år på Rekedal har uvurderlig kunnskap om produksjonen og en enorm arbeidskapasitet, de to nyansatte vil få store sko å fylle. Datteren Rakel har ikke stor tro på at faren kommer til å ta livet med ro i den nye pensjonisttilværelsen. – Du har da vel aldri ligget og slappet av pappa, du kommer til å fly rundt her akkurat som før og kontrollere pølsene og se at ting går rett for seg, sier Rakel med et smil om munnen. Til tross for at Knut er pensjonist er det ikke mye i hans liv som minner om en pensjonisttilværelse. Hver dag skal pølsene undersøkes og klemmes på, han må kontrollere at alt er som det skal. Det er ikke forskjell på hverdag og helg, pølsene må ha sitt stell. – Den eneste gangen Knut ikke er på arbeid er når det er ishockeykamp, ler kona Grethe.

Det er mye arbeid bak den unike smaken på Rekedals pølser. Espen eksperimenterer med nye smaker til pølsene, og når de finner den spesielle smaken settes pølsene i produksjon. Det er viktig at det ikke er alt for mange slag, man selger ikke flere pølser ved at det er flere smaker, det er bare å satse på de som virkelig er på topp! Som blant annet bestselgeren rødvinspølsen. – Den gode kryddersmaken er viktig, vi mener at mange er for forsiktige med krydder. Suksessen bak våre pølser er de gode råvarene, krydderet og utseende på pølsene, det er dette våre kunder setter pris på, avslutter Grethe.

Toppmoderne produksjon Den som er så heldig å få besøke Rekedal Pølsefabrikk vil oppleve at dette ikke bare er en bedrift der familietradisjonen sitter i veggene, det er også en tipp topp moderne pølsefabrikk, der nyeste teknologi går hånd i hånd med hardt arbeid og arvet kunnskap. Kjøttet er mellom to og fire minusgrader når det går i hakka sammen med krydderet. Når farsen er ferdig blir pølsene stoppet og klipset. Når dette er gjort blir pølsene automatisk hengt opp på en stokk i rader på ti og ti. Dette har tidligere vært gjort manuelt, men for fire år siden gikk familien til investering av denne maskinen på en messe i Frankfurt, maskinen er det eneste av sitt slag i Norge og dette er det mest moderne utstyret som finnes innenfor spekepølseproduksjon, og sparer de ansatte for masse tid og krefter. Når man lager spekepølser har klima og miljø mye å si for optimal produksjon. I andre deler av Norge finnes flere utfordringer i produksjonen da det er et råere klima, hos Rekedal på Østlandet er det gunstig klima for pølseproduksjon. Tidligere var de beste produksjonsårstidene vår og høst, men dette er endret i takt med at man har fått moderne anlegg som sikrer en konstant temperatur og riktig luft. – Vi har satt inn en boks i klimarommene som renser

ABC Compendiet 1-14

Dagens klimarom er svært velutviklet, pølseproduksjonen er derfor mindre sårbar for klimaendinger

Utseende på emballasjen er en av suksessfaktorene.

13


Vår samarbeidspartner Frutarom Savory Solutions er alltid

på utkikk etter innovative og spennende smaker, og de nyeste smakene er inspirert fra Brasil. To av de største

sportsarrangementene i de kommende år finner sted i Brasil, Fotball-VM i 2014 og OL i 2016.

Det er grunn god nok for å presentere søramerikanske konsepter i form av krydder, samt fruktige og krydrede marinader.

14

ABC Compendiet 1-14


Nye spennende smaker Copacabana: Smak: Sitron, appelsin, chili. Farge: gul Passer til: Kylling, fisk, svin

Chimichurry : Smak: Koriander, peppermynte. Farge: grønn Passer til: Kylling, fisk, svin, storfe

Cariocas: Smak: Honning, tomat, paprika. Farge: rød Passer til: Kylling, fisk, svin

Churrasco: Smak: Paprika, sort pepper, rosa pepper, røyk. Farge: rød Passer til: Storfe

Alle marinader doseres etter anbefaling på spannets etikett. Ring oss for en prat om alle våre nye, spennende smaker!

Copacabana/Cariocas Varenavn Frankfurter basisfarse

Antall 48 kg

Svinekjøttsortering 23 %

48 kg

Nitritsalt

0,4 kg

Plasmulgin 305 Purasal Optiform PPA Plus Pøkulus 492/12 Copacabana dekor 414.44

0,075 kg

3 kg

Svin småflesk u/svor

Antall 30 kg 8 kg 45 kg

Vacumsalt

1,5 kg

Plasmulgin 305

0,3 kg

Purasal Optiform PPA Plus

1,4 kg

Deli Top 409/24

0.2 kg

Minced løk (kuttet) Vann/is

• Tilsett Frankfurterfarsen, krydder og svinekjøtt og la gå noen runder i hakka. • Hvis farsen ikke er godt nok blandet, må den eltes for hånd.

Forarbeid:

Svinekjøttsortering 23 %

Chimichurry dekor 414.41

• Tilsett salt, Purasal, Pøkulus og Plasmulgin i kjøttet.

• Kjøres i fåretarm 26-28.

Chimichurry

Svinekjøttsortering 23 %

• Kvern svinekjøttet på 6 mm hullskive.

0,6 kg 0.05 kg

Cariocas dekor 414.42

Varenavn

Fremgangsmåte:

3 kg 0,2 kg 10,2 kg

Svinekjøttsortering 23 % kvernes på 3 mm. Småflesk kvernes for seg på 3 mm.

Fremgangsmåte: • 30 kg Svinekjøttsortering 23 % kjøres med Vacumsalt, Purasal og Plasmulgin og hakkes på lav hastighet til massen blir seig. • Spe sakte med vann/is. • Tilsett småflesk, hakk dette til emulgering ca 10 grader. • Tilsett krydder, Deli Top og løk. • Ha i resten av kvernet svin 23 %. • Eltes godt til massen blir passe grov/blandet.

ABC Compendiet 1-14

15


Leverandørpresentasjon BHJ

vår kvalitetsleverandør ABCs samarbeidspartner, BHJ Ingredients, er verdens ledende produsent av funksjonelle animalske proteiner for kjøttindustrien, og har siden 1969 levert kvalitetsprodukter til kjøttprodusenter verden over. BHJ tilbyr markedets bredeste produktspekter i svinekjøtt-, oksekjøtt- og fjørfebaserte proteiningredienser og brukes som et produkt som forbedrer funksjonell bestanddel, hvor fordelene er mange: reduserte produksjonsomkostninger, forbedret tekstur og konsistens, økt utbytte og ensartet kvalitet (funksjonalitet).

Sunn fornuft og langsiktig perspektiv Sustainability handler om å ivareta naturressurser, utnytte disse på best mulig måte og samtidig unngå at noe går til spille. Selv om det å unngå avfall ikke har vært toppprioritet i mange år så er dette svært viktig for BHJ. De utnytter biprodukter som ellers ville gått tapt, og arbeider kontinuerlig for å tilføre verdi til disse produktene. Det faktum at de samtidig gjør dette med fokus på effektive produksjonsprosesser, redusert energiforbruk og CO2-utslipp og med kvalitet og mattrygghet, betyr at de er i stand til å drive en effektiv og lønnsom virksomhet på dette grunnlaget.

16

BHJ’s fokus kan uttrykkes i fire prinsipper:

1. Utvikle produkter av høy kvalitet Alle produktene er produsert og utviklet i henhold til anerkjente standarder innen kvalitet og matsikkerhet. Produktene er produsert og distribuert effektivt, og det jobbes med kunder for å optimalisere prosesser for å øke utbyttet og bruke færre ressurser.

2. Lønnsomhet BHJ er en lønnsom virksomhet som reinvesterer overskudd for å skape en langsiktig bærekraftig virksomhet i samsvar med verdier og forretningsetikk.

3. Ta godt vare på miljøet Investering i energieffektivisering for å sørge for at anleggene produserer mer med mindre energi og reduserer CO2-utslipp og avfall. De samarbeider tett med sine viktigste leverandører for å sikre at alle råvarer er i samsvar med relevante forskrifter og avtaler. Alt avfall håndteres i henhold til strenge lokale forskrifter.

4. De beste arbeidsforhold De ansatte er den viktigste ressursen i BHJ. For å opprettholde og utvikle de nødvendige ferdigheter, investerer de mye i opplæring av ansatte.

ABC Compendiet 1-14


SCANPRO BEEF 95 gir deg økt utbytte Det høyfunksjonelle kjøttproteinet SCANPRO BEEF 95 blir produsert av råvarer fra storfekjøtt og har markedets beste vann- og fettbindingskapasitet. Det passer like godt til farser som til kvernede produkter. Funksjonalitet og implementering kan best sammenlignes med det velkjente SCANPRO T 95. Med SCANPRO BEEF 95 kan koke/stekesvinn reduseres opptil 6 % avhengig av bruksområde og anvendt mengde, samtidig som du får et saftig og mørt sluttprodukt. Kjøttproteinet er nøytralt i smak og farge. SCANPRO BEEF 95 forbedrer strukturen i en lang rekke kjøttprodukter.Ved bruk av det høyfunksjonelle proteinet i for eksempel wienerpølser, får pølsene en bedre knekk og i påleggsprodukter, en bedre slice-evne. SCANPRO BEEF 95 er Halal-godkjent, GMO-fri og inneholder ingen allergener.

Verdens første funksjonelle kyllingprotein SCANPRO FCP 75/SF vil tilføre merverdi og en kostnadsbesparelse uten at det går på bekostning av kvalitet, smak eller kjøttinnhold. Den er ideell for bruk i et bredt spekter av bruksområder for kylling, inkludert kjøttpålegg, marinert kylling, nuggets og burgere. SCANPRO FCP 75/SF tilbyr fremragende tekniske fordeler som bedre tekstur, fasthet og saftighet med vannbinding opp til 1-8. Den er allergenfri og kan også forbedre utbytte av slicing og redusere vannslipp i pakken for produsenter av formede, injiserte og emulgerte kyllingprodukter.

FAKTA: BHJ Årlig omsetning:

430 mill Euro

Antall ansatte: 900 ansatte fordelt på 20 selskaper i 13 land. Representert i mer enn 60 land Forretningsområde: Animalske proteiner til mat-, fór- og farmasøytisk industri

ABC Compendiet 1-14

17


Et yrende liv på mat & emballasje-messen Mat & Emballasjemessen fant sted på Norges Varemesse på Lillestrøm den 4.-6. februar. ABC var tilstede med egen stand og vi er overveldet og meget godt fornøyd med antall besøkende. Det var et yrende liv på standen og mange spennende møter med nåværende og fremtidige kunder. Det var hyggelig å møte så mange og til tider var det så mange innom standen vår at vi dessverre ikke fikk tatt hånd om alle, det beklager vi! Vi håper allikevel alle fikk god bevertning og anledning til å smake på våre nye produkter.

Vi hadde stor pågang og mange hyggelige besøk på vår stand.

Vi presenterte mange spennende smaksprøver på messen og serverte bl.a. saltreduserte retter, spekemat samt våre nye smaker fra Brasil, som Copacabana, Churrasco, Cariocas og Chimichurry. Oppskrifter fra messen kan du finne på våre hjemmesider: www.abcorneliussen.no/oppskrifter, og vi skriver mer om dette på side 14 og 15. Årets heldige vinner i trekningen av en splitter ny iPad mini ble Unn Sjøtun Uglane fra Nortura Sogndal. Vi gratulerer så mye!

Et godt miljø for mat

Unn S. Uglane får overrakt en IPad Mini av produktsjef Ola Stuberg fra ABC.

18

Ved å arrangere Mat & Emballasje sammen med SMAK er det blitt et godt miljø for alle som er interessert i mat og drikke. Det gjelder ikke bare utstyr og tjenester man trenger for å lage og pakke varene, men også hvordan de smaker og hvordan de tilbys ut til kunden. Årets Mat & Emballasjemesse hadde 84 utstillere innen næringsmiddelindustrien og emballering. ABC Compendiet 1-14


notiser

Banebrytende innovasjon gir vekst Storbritannias ledende produsent av nett, Trunet, har utviklet et unikt produkt.

Kvalitetsnett fra TruNet “Quality comes first” er slagordet til vår britiske leverandør av elastikknett. Våre elastiske nett er laget av polyester og naturlig latex. TruNet elastikknett lages i en rekke forskjellige versjoner med tanke på styrke i elastikken og dekker «alle» dine behov. TruNet er BRC/IOP-sertifisert, en garanti for at du alltid får det kvalitetsproduktet du forventer. TruNet elastikknett leveres i diameter fra 75-250 mm. Kokenettene kan varmebehandles opp til 125°C og stekenettene er laget for å tåle 225°C.

Total Control Net (TCN) er verdens eneste elastiske nett med forhåndsinnstilt fast diameter. Du kjenner maksimum diameter på ditt produkt før du tar på nettet og oppnår alltid stabil kaliber. Du får TCN i flere størrelser, fra kaliber 94 mm til 159 mm. • Forhåndsbestemt vekt • Utmerkede skrelleegenskaper • Høyere avkastning og mindre svinn • Økt fortjeneste På grunn av den enorme suksessen av TCN kan de med glede kunngjøre kommende utvidelser av fabrikker i både Storbritannia og Vietnam; de vil øke sin produksjon med over 30 % i 2014.

ABC deltar på Interpack-messen Vi er representert sammen med vår samarbeidspartner Flexopack S.A. på årets Interpack-messe i Düsseldorf fra 8.-14. Mai. Du vil finne Morten Lundquist og Bjørn Jensen i hall 06 på stand B02 den 8. og 9. mai, ta kontakt for å gjøre en avtale. Velkommen til en hyggelig emballasjeprat! ABC Compendiet 1-14

19


notiser ABC stolt sponsor av NM ABC er også i år sponsor av NM i grillmat. Som totalleverandør til kjøttbransjen ønsker vi gjennom vårt sponsorbidrag å yte vårt til å fremme matgleden og støtte norsk kjøttindustris produktutvikling. Årets Norgesmesterskap fokuserer på grillmat, men samtidig skal det bedømmes spekemat, pølser og bacon. Det skal kåres 4 NM titler, 24 årets produkter og spesialpriser. Nytt av året er at det i år inviteres videregående skoler med mat-/ kjøttfag til å konkurrere i norsk skolemesterskap i pølse. Kåringsarrangementet er i år på Eckbo selskapslokaler på Ris/Slemdal i Oslo den 22. mai.

SmartSalt ABC har jobbet med saltreduksjon i flere år og vi vil være med på å bidra til at dette kommer forbrukerne til gode ved bruk av SmartSalt, som er en nyutviklet, patentert salterstatning. SmartSalt gir både funksjonalitet, konservering og smak som salt. SmartSalt gir deg mulighet for forskjellig nivå av natriumreduksjon. Med en reduksjon på 40 % av natrium fra vanlig salt (NaCl), vil SmartSalt fortsatt ha en fullstendig smak og funksjonalitet. SmartSalt gir ikke bare en reduksjon av uønsket natrium i maten, du får også sårt tiltrengt påfyll av andre mineralsalter som de aller fleste mangler i sitt vanlige kosthold.

Salt verre enn tobakk Begynner vi å spise mindre salt, redder det flere liv enn om vi slutter å røyke, ifølge en dansk forsker. Tre gram mindre salt om dagen kan spare opp mot tusen norske liv og over en milliard kroner i året. Salt er livsnødvendig, men for mye salt er livsfarlig. Det konstaterer Ulla Toft, seniorforskeren ved Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed i København som nylig var på MeetEat-konferansen i Oslo for å fortelle norsk kjøttbransje om salt i et helseperspektiv. Halvannet gram salt om dagen er nok – i dag spiser vi rundt 10 gram. I Norge anbefaler Nasjonalt råd for ernæring å redusere til 6 gram for kvinner og 7 gram for menn innen 2018, og til 5 gram på lenger sikt. Konsekvensen av for høyt saltinntak kan være fare for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, slag, kreft og benskjørhet. Danmark har drøye 10 prosent flere innbyggere enn Norge, og omtrent samme saltforbruk. Hvis vi overfører tallene direkte til Norge, betyr det at det vil bli minimum 900 færre dødsfall i året. Først og fremst anbefaler hun næringsmiddelindustrien å begynne med og redusere saltinnholdet.

Artikkelen ble publisert i Science Nordic 16. november 2013 og dette er bare et lite utdrag.

Ny salgskonsulent/trainee i ABC Glenn Tangen Hamang (30) er ansatt som ny salgskonsulent/trainee i ABC. Han er utdannet pølsemaker og har de siste årene jobbet hos Grilstad og Finsbråten. Glenn skal være med på å styrke vårt salgsteam og bidra i produktutviklingen og han starter i ABC den 2. mai. Vi ser frem til å introdusere han for våre kunder.

ABC er et heleid datterselskap av det danske konsernet DAT-Schaub – en av verdens største tarmhandlere og en stor aktør innen handel med kjøtt og matvarer. Vi er leverandør til kjøtt- og næringsmiddelindustrien med hovedvekt på natur- og kunsttarmer, hjelpe- og til­setningsstoffer, emballasje samt krydder og smaksstoffer. Utgiver: Arne B. Corneliussen AS • Ansvarlig redaktør: Birger Fagernes • birger.fagernes@abcorneliussen.no • I redaksjonen: Nina Mossin • Adresse: Kabelgaten 37, Postboks 424 Økern, 0513 Oslo • Telefon: +47 22 88 46 00 • Telefaks: +47 22 88 46 46 • Internett: www.abcorneliussen.no • Design/produksjon: Renommé Communication

Profile for Screenpartner AS

ABC compendiet vår 2014  

Trender i matbransjen.

ABC compendiet vår 2014  

Trender i matbransjen.