Issuu on Google+


PER ASLE RUSTAD

Thore Henki Holm Hansen

fredløs biker


Per Asle Rustad: Thore Henki Holm Hansen – fredløs biker © Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsfoto: Bjørn Melbye Forfatterfoto: Lise Åserud, Scanpix Repro: Renessanse Media Ombrekking: Type-It Redaktør: Jan Holm Trykk og innbinding: GGP Media GmbH, Tyskland ISBN 978-82-516-3635-3 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.schibstedforlag.no


Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

Del 1. Norge. 1944-1960 Skutt for et plastskilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utrolig flaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tatt av politiet som åtteåring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Henki på barnehjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 21 26 34

Del 2. USA. 1960-1981 Nasjonalgarden i hælene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gravid kjæreste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konge i Las Vegas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spøkelseshuset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I fengsel for kontoovertrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Papa Snake og englestøv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mishandlet med telefonkataloger . . . . . . . . . . . . . . . . 48 års fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjem til mor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgjør i Ville Vesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Voldsoffer» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «The bad bomber» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Henki som «fengselsdirektør» . . . . . . . . . . . . . . . . . . Henki i KKK-land. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drapet i Daytona . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

51 62 73 84 91 103 111 126 130 142 146 151 163 169 179

5


Arrestert for drap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gift med millionærarving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Agent for CIA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgjør på Jamaica . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Invadere Haiti. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsløringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ritchey om Henki. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Balletak på CIA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slik er bikerne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

184 189 205 216 221 229 243 247 256

Del 3. Tilbake i Norge. 1981-1997 «Norges svar på Al Capone» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Døden nær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Agent for superstjerner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . – Pappa er død! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krig i Norden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

277 282 292 307 315

Del 4. Tilbake i USA. 1997-2004 Arrestert i Belgia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fake it! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maks straff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Belastningen Henki. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kampen for friheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgjøret med Laytner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

337 345 357 365 369 379

Del 5. Hjemme i Norge. 2004-2010 Takk fra prinsessen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jakt på gullskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Besøket i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

387 398 403 411

Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 423

6


Forord

Hvordan blir du egentlig medlem i en beryktet klubb som The Outlaws MC? Og hvorfor i all verden blir du frivillig med i en klubb som politiet mener er en mafiaorganisasjon – fryktet av de fleste? Thore Henki Holm Hansen var egentlig ikke interessert i bikergjenger, men ble med i Outlaws fordi han følte seg hjemme der og var på rømmen etter en meget spesiell dom. Resten er historie. Den ene hendelsen førte til den andre – ofte uten at noe var planlagt på forhånd. Heller ikke da han i meget ung alder ble president. Ledelsen mente den fargerike Henki hadde den rette støpningen til å være leder. Der alle streitinger forbanner disse hersens, bråkende Harley-syklene, blir drømmen til alle sanne bikere virkelighet. Det var også Henkis drivkraft. Han elsker sykler mer enn noe annet. Som ungdom var han fullstendig betatt. Men han hadde aldri trodd det skulle føre ham inn i en gjeng med påfølgende blodige bandekriger og fengselsopphold. Henki har overlevd en rekke livsfarlige situasjoner, og det er et under at han kan kalle seg pensjonist. Henki har aldri påstått at han var mors beste barn. Han innrømmer å ha levd på kanten av loven og har tilbrakt omkring ti års tid bak murene. Han har ingen intensjoner om å pynte på bildet av seg selv med denne boka. Men bak det kjente fjeset. Bak alt som har vært skrevet 7


i mediene i 50 år finner vi en mer sammensatt forklaring. På hvorfor Henki ble et høyt rangert medlem i Outlaws. På hvorfor mediene hengte ham ut som storforbryter. På hvorfor han har levd et liv med opplevelsestrang på grensen til det selvdestruktive og faktisk har gjort ting de færreste drømmer om. Et menneskes liv formes i barndommen og oppveksten. Det gjelder i høyeste grad for Henki også. Han ble banket av en alkoholisert far og sendt på barnehjem. Som ung mann opplevde Henki broderskap, trygghet og respekt i Outlaws. Villskapen og eventyrlysten passet godt å kombinere med et medlemskap her. Men han har gjort seg mange tanker og vurderinger om hva livet kunne ha vært uten Outlaws. Kanskje kunne han ha opplevd suksess med sine oppfinnelser. Men han gjorde et bevisst valg og angrer ikke. Henki har levd et liv ingen annen nordmann er i nærheten av. På sin måte vil han nå gjerne dele sitt liv med andre. Boka gir et unikt innblikk i en bikerklubbs indre liv. Men det har aldri vært Henkis intensjon å avsløre alt som foregår bak veggene i klubbhuset eller å trekke andre inn i straffbare forhold. Det vil være en uhyrlig forbrytelse for enhver Outlaw. Derfor er det mange hendelser som vil gå i graven med ham. Henkis intensjon er å dele noe av livet sitt med andre og gi et mer nyansert bilde av seg selv enn det som har nådd overskriftene. Samtidig vil han fortelle sin versjon av en del saker som tidligere har vært omtalt i mediene, blant annet da han ble kalt Norges svar på Al Capone. Henki har opplevd det som svært urettferdig i alle år. Få la merke til politiets konklusjoner om at påstanden ikke stemte. Han ønsker også å fortelle om musikeren, impressarioen, oppfinneren og biloppretteren Henki. Jeg møtte Henki for første gang under den blodige MC8


krigen i Norden da jeg var krimreporter for TV2 Nyhetene. Siden har vi hatt jevnlig kontakt. Henki er primærkilden til denne boka i tillegg til en del skriftlig dokumentasjon og andre kilder. Jeg har snakket med flere av Henkis gamle kompiser fra Outlaws i USA og i Norge, og med tidligere politietterforskere i USA som kjente ham godt. Alle husker ham fortsatt i USA. «Silverlips» eller bare «Thår» som de kaller ham. Men ingen i Outlaws vil si noe offisielt om verken ham eller klubben. Reglene er meget strenge. Det minste ord til media kan føre til at du blir kastet ut. Derfor vekker det oppsikt i klubbrekkene at Henki gir ut bok. Men klubbledelsen forstår at det betyr svært mye for ham å fortelle sin historie – etter 45 år i Outlaws. Per Asle Rustad Juli 2011

9


DEL 1

Norge 1944–1960


Skutt for et plastskilt

Pistolmunningen peker iskaldt på Henki. I skinnet fra gatelyset skimter han den stålgrå fargen. Han ser tydelig det ville uttrykket i ansiktet på mannen som sikter. Englestøvrusen lyser i øynene hans. Jaggu er det lenge siden jeg har sett en så rusa mann, tenker Henki. Han kjenner ingen redsel, men forstår at det er viktig å reagere lynraskt for å forsvare seg. Den overstadig rusa mannen står bare åtte–ti meter unna. Nå lyser det forbannelse i øynene hans. Henki må ta en sjanse. Han har sin egen pistol – men vet den er defekt. Henki har tatt nok av sjanser i livet og landet på beina hver gang – i hvert fall så langt. Skjønt en mer truende situasjon har han knapt befunnet seg i. Mannen enser ikke situasjonen i det hele tatt. Det er den 22. januar 1997 og det raser en blodig MC-krig over hele Norden. Fyren som står overfor Henki er medlem av MC-klubben Untouchables. Utad er Untouchables nøytrale, men alle vet at de i virkeligheten er supporterklubb av Hells Angels. Outlaws står på parti med Bandidos. Men hva er han så forbannet på? Jo, det er noe så banalt 13


som at et prøvemedlem i Outlaws har rappet et plastskilt med klubbnavnet deres på. Skiltet hang på gjerdet ved inngangen til et stort industriområde på Grorud sammen med en haug med firmaskilt. Inne på området, tett inntil jernbanelinjen, har Untouchables sin egen, lille festning. En diger jernport med piggtråd over markerer inngangspartiet som selvsagt overvåkes av flere videokameraer. Ingen MC-klubb med respekt for seg selv er uten overvåkingsutstyr. På tre av sidene til det gulmalte klubbhuset finnes det nok piggtråd til et middels fengsel. Faktisk får en det beste innsynet til det aller helligste fra lokaltogene som suser forbi flere ganger i timen. Tyveriet av plastskiltet er en stor fornærmelse i deres øyne. Ikke nok med det. Prøvemedlemmet spikrer opp skiltet på toalettdøra i Outlaws klubblokaler. Opp ned! Ydmykelsen er total. Untouchables starter umiddelbart undersøkelser for å finne ut hvem som var frekke nok til å stjele skiltet. Ryktene går på by’n, og klubben får nyss om at det henger på dassdøra i hovedkvarteret der Henki regjerer. Untouchables er i harnisk. Ryktene når også Henki som synes dette blir altfor dumt. Han reiser bort til nattklubben de vanker på – alene – for å vise sine fredelige hensikter. Henki snakker med Inge og Sverre, president og visepresident for Untouchables for å forklare situasjonen og roe ned gutta. – Jeg har tatt ned skiltet og kastet det i en container som var på vei til dynga. Jeg har personlig sørget for det, sier Henki. Alle trekker ett lettelsens sukk, glade for at denne situasjonen har løst seg uten bråk. Selv om æreskodeksen står meget høyt i disse miljøene, er de fleste lei av krig og kuler og ønsker minst mulig støy rundt hovedinteressen, nemlig det å kjøre motorsykkel. 14


Men for medlemmet Rikken er ikke dette nok – enda han har fått klar beskjed om at problemet har løst seg. Forklaringen er enkel: Problemer på hjemmebane har medført at Rikken har mistet respekt blant venner og klubbmedlemmer. Etter en fuktig tur på by’n med diverse rusmidler bestemmer han seg for å prøve å vinne tilbake denne respekten ved å ta med seg et skarpladd våpen bort til Outlaws og drepe Henki – som er den mest kjente bikeren i landet og synlig motstander av krigen mellom Bandidos og Hells Angels. Henki har kommet med mange saftige kommentarer til media som har fått helvetesenglene i harnisk. Uttalelser fra Henki som at han og kameratene er klare til å møte Hells Angels til nevekamp og banke dem opp hvor som helst og når som helst, faller ikke i god jord. Samtidig mener Henki krigen er nærmest barnslig og en konstruert kamp om ideologi. Alle kjenner hverandre og burde i stedet vært venner, slik han betrakter det. Men dette medlemmet av Untouchables er i hvert fall på krigsstien. Rikken forlater utestedet på Grønland torv og går de få meterne ned til Tøyenbekken og dundrer på døra. Henki og franskmannen Jean Luc Vebert samt to andre medlemmer sitter i annen etasje og slapper av idet de hører bankingen. I overvåkingskameraet kjenner de igjen vedkommende som de mener er helt ufarlig å slippe inn. Han har jobbet lenge som mekaniker i Harley-Davidson-sjappa som Henki eide tidligere. Et medlem åpner døra, og mannen blir invitert inn som en venn. De tenker ikke en gang på å ransake ham. I så fall ville de funnet 45-kaliberpistolen i bukselinningen hans. – Jeg kommer for å hente skiltet. – Men det er fjernet og kastet, svarer Outlaws-medlemmet. 15


– Det tror jeg ikke noe på. Jeg vil se om det stemmer. Henki er kommet ned trappa, inviterer ham inn for se at skiltet er fjernet og ber ham bli med opp i annen etasje hvor de kan snakke sammen. Klubblokalet består av flere små rom både i første og annen etasje. Den omtalte dodøra passeres i første etasje på vei opp trappa. Rikken ser selv at skiltet er borte. Han blir med opp i annen etasje til et oppholdsrom med et par–tre sofaer, flere monitorer tilknyttet overvåkningskameraer montert på utsiden av bygget samt gitaren til Henki. Her sitter medlemmene og prater, røyker og tar seg en øl. Samtalene handler om damer og livets enkle trivialiteter. Dette er enkle gutter med enkle behov – som menn flest. Drømmen om å ri inn i solnedgangen på en brummende Harley-Davidson er det vesentligste for alle sanne bikere. Klubblokalene har Henki leid av en bekjent; Olav Thon. Bekjentskapet stammer tilbake til 1981, da Henki bodde i Oslo sammen med kona Ritchey og eldstedatteren Nancy. En dag han satt foran peisen på Stortorvets Gjæstgiveri midt i tigerstaden og nøt kaffe og kaker sammen med familien, kom en mann bort og håndhilste. – Jeg har fulgt med på dette med deg og synes synd på deg etter alt du har vært igjennom, proklamerte mannen. Henki ante ikke hvem han var, men hilste høflig tilbake. – Jeg vet hva media kan gjøre med folk. Trenger du hjelp noen gang, er det bare å komme til meg, sa mannen før han forsvant videre inn i lokalet. Henki takket så mye og skjønte ikke helt hva dette var før servitøren forklarte at det var selveste Olav Thon. Mannen som eier halve byen. Olav Thon hadde tydeligvis fått med seg de store oppslagene i Vi Menn om at den hjemkomne nordmannen er Norges svar på Al Capone. Og ikke minst; Thon har lest 16


artikkelen i Dagbladet om at saken er blåst ut av alle proporsjoner. Ikke alle fikk med seg den korrigeringen, men det gjorde Thon. Tidligere samme år ble Henki arrestert av et kobbel med politifolk på gata i Oslo og varetektsfengslet. Påtalemyndigheten mente han var ettersøkt for drap, ran og voldtekt i USA. Det hadde nemlig stått på trykk i Vi Menn. Men etter to uker ble han løslatt fordi amerikanske myndigheter bekreftet at dette ikke stemte. Forklaringen om dette sto på én spalte i Dagbladet. Henki glemmer aldri møtet med Thon. Og i 1995 trenger Outlaws nye lokaler, et trygt hus, det er tross alt krig. Henki har aldri utnyttet bekjentskapet med eiendomskongen, men føler nå tiden er inne for å spørre om han kan ha egnede lokaler. Thon er som vanlig vennligheten selv og sier han har et sted som er midt i blinken. En bunkers midt i Oslo sentrum med to meter tykke vegger av armert betong og høye porter. Og det stemmer. Henki måler veggene, og de er faktisk to meter tykke. Husleien er 30 000 kroner i måneden, noe Henki bare må medgi blir for mye for klubben. – Hvor mye kan dere betale da, spør Thon på klingende hallingdialekt. – Vi klarer vel kanskje halvparten. – Flott, da sier vi det. Klubben flytter inn. Området inneholder et digert, nedlagt verksted som blir sykkelparkering og stort barområde. Oppholdsrommene ligger i et lite hus vegg i vegg der det er så lavt under taket at lange Henki stadig må bøye hodet. Det er i dette lokalet, i det aller helligste, Henki nå sitter sammen med et medlem av en såkalt «nøytral» klubb. Henki ser at mannen er sterkt rusa og prøver seg med den faderlige tonen. Rikken er middels bygd og ser på ingen måte 17


fryktinngytende ut. Det skulle ikke være noen grunn til å frykte noe bråk med ham. – Hva har du på hjertet da, gutten min? – Du er en drittsekk! – Ja, ja, det er jo et synspunkt, men hva mener du egentlig? – Jeg skal ha det skiltet. – Men det er jo fjernet og kastet. Det har du jo sett sjøl. – Nei, faen, jeg skal bare ha det skiltet. – Nei, gå heller hjem nå og sov ut, så kan vi prates senere. – Jeg skal ha det helvetes skiltet. – Det er ikke noe skilt her, og det vet du – og nå går vi! Henki reiser seg resolutt og tar noen raske skritt ut av rommet og ned trappa. Han åpner inngangsdøra i første etasje for å gå ut på fortauet og titter opp mot kameraet, så Rikken kan se på monitoren at han allerede er på utsiden og forstå at det ikke er mer å snakke om i kveld. Men rett etter at Henki har forlatt rommet, reiser Rikken seg og peker med pistolen på Terje, som er en barndomsvenn og fortsatt god kamerat, av alle ting. – Du veit jeg kan skyte dere hele gjengen nå … Jean Luc Vebert er fransk og forstår ikke norsk. Han er ingen offisiell livvakt, men har lang trening i Fremmedlegionen bak seg. Det er naturlig at han fungerer som sikkerhetssjef i klubben. Det er tross alt krig mellom motorsykkelklubbene. Jean Luc er så sikker på at medlemmet fra Untouchables skal skyte Terje at han kaster seg over motstanderen uten å tenke seg om. I basketaket ruller de rundt på gulvet. Og så smeller det. – I helvete, tenker Henki. Jeg skulle ha sjekket ham for våpen. Det løsnes flere skudd. Ett skudd treffer Vebert i ryggra18


den, det andre beinet til Rikken. Istedenfor å hjelpe til, styrter Terje ned trappa. Han løper nesten ned Henki som er på vei inn døra. – Hvor i helvete skal du? – Hjem og hente våpen. – Men du bor jo på Manglerud. Halve byen kan være daue innen du er tilbake! Du blir her! Han bråsnur for å løpe inn igjen, men blir nesten rent i senk av to av sine egne medlemmer som vettskremte løper ut. – Hva skjer? roper Henki. – Han skyter, skriker de tilbake. – Ja, jeg vet det. Men hvor faen skal dere? – Hjem og hente pistol. – Men dere bor jo en halvtime unna, roper Henki oppgitt. Gutta fortsetter å løpe nedover gata. Han stiller seg bak inngangsdøra. Tenker å smelle den rett i trynet på Rikken idet han kommer ut. Men da han ser bak seg, står det to Untouchables-medlemmer til ved hjørnet på Grønlands Torg, og han aner ikke om de er bevæpnet. Plutselig husker Henki pistolen han fant halvveis nedgravd i sofaen tidligere på dagen og som han har lagt i bilen sin. Avtrekkeren er riktignok defekt, men det vet jo ikke Rikken. Han løper og henter den. Han føler seg sikker på at han kan bløffe Rikken til å legge ned våpenet dersom han får rettet sin egen pistol mot Rikken først. Henki går forsiktig tilbake og stiller seg innenfor garasjeporten til det lille bilverkstedet ved siden av klubblokalet for å ikke bli sett av de to fra Untouchables som står oppe på hjørnet. Pakistanerne som driver verkstedet jobber sent og tidlig og er fortsatt på jobb idet Henki tar oppstilling i portåpningen. Plutselig kommer Rikken løpende ut av klubblokalet, stanser midt i gata og ser seg om. 19


Han håper vel at gutta som var med ham skal komme og hjelpe ham, men de er sporløst borte. Da hopper Henki frem og peker pistolen rett mot hodet hans. – Kast våpenet og legg deg flat ellers blåser jeg hue av deg, skriker Henki med den dypeste røsten han har. Men så rusa som Rikken er, enser han ikke pistolen Henki har i hånda. I stedet går han noen skritt nærmere Henki og løfter revolveren sin. – Helvete, tenker Henki. Han er jo helt blåst på englestøv. Rikken går ikke på bløffen hans. – Kritisk, er alt Henki rekker å tenke før det lyder et drønn fra mannens pistol. Små, gule stikkflammer eksploderer fra den grå munningen. Et skudd. To skudd. Henki har vært i gunfights før – omtrent som i ville vesten. Han prøver et gammelt trick og går direkte mot Rikken i håp om å forvirre ham nok til at han ikke får tid til å sikte ordentlig. De er bare åtte–ti meter fra hverandre, og Henki trykker desperat på avtrekkeren til den ubrukelige revolveren i håp om at den i hvert fall vil løsne ett skudd. Kulene fortsetter å suse rundt ørene hans. Tre skudd. Fire skudd.

20


fredløs biker