Issuu on Google+

100 % stj책let bardom

UTGAVE 1 MARS 2013 NOK 69,-

1


Hvert sjuende barn i verden er en barnearbeider.

Denne utgaven av XXS setter fokus på barn som jobber som slaver for verdens grådighet. Du rister kanskje hodet og tenker at verden ikke er slik, men den er det. Barn er enkle å utnytte og tørr ikke si i fra hvis de blir dårlig behandlet. Du skal vite Iphonen din og jakken fra HM er et resultat av barnearbeid. Mange barn blir utsatt for umenneskelige arbeidsforhold, i Elfenbenskysten og Ghana, bare for at du skal få laste opp et nytt bilde av deg selv ikled nye klær. Norge er stadig preget av streik. Hva streiker vi for? Jo, for et par tusenlapper. XXS har møtt Clarisse, jenta som jobber 16 timer og tjener 3 kr dagen for klesgiganten Victorias Secret. Hun og mange andre barn hadde tatt imot de summene vi tjener med et smil om munnen og en evig takknemlighet. Du kan lese om hennes arbeidsdag på s 10. I disse dager er den mest lønnsomme egenskapen innen handel og industri, evnen til å kunne gi en lavere pris enn konkurrentene. Det er denne tankegangen som gjør mange barn til slaver i den tredje verden. De blir kjøpt og betalt for en slikk og ingenting. Deres verdighet er lik null. På side 10 kan du lese om hvilket selskap som ble kåret til årets etikkversting 2012. Et selskap som produserer plagg og produkter du garantert har i klesskapet hjemme. Disse barna blir får fysiske og psykiske skader av arbeidet de gjør, som de må leve med resten av livet. Skillet mellom oss og menneskene i den tredje verden blir stadig større. Om få år vil vi se ned på resten av verden fra våre stabler med tusenlapper inntullet i pledd, vevde av barnefingre, og kjøpt for 500 kr på IKEA. Leses til ettertanke.

Sjefsredaktør


REDAKSJONEN: SJEFREDAKTØR

SARA ENERSEN

ART DIRECTOR

SARA ENERSEN

GRAFISK DESIGNER

SARA ENERSEN

REDIGERER KORREKTUR

MARTE SIMONSEN KRISTIAN JOHANSEN

TEKSTANSVARLIG

SARA ENERSEN

FOTOSJEF

SARA ENERSEN

WEBANSVARLIG

OLE EVENSEN

MARKEDSANSVARLIG

NILS EVENSEN

SALGSSJEF MEDIEKONSULENT ØKONOMI

TRINE VIK ANDREAS LIEN MAGNUS FREDRIKSEN

BIDRAGSYTERE: JOURNALISTER

SARA ENERSEN MARIA BJØRKØY NORDSET MARTINE LUNDER SONIA HUANCA VOLD CAM SIMPSON GOOD WEAVE

FOTOGRAFER

GMB AKASH JORGE SAETA GLORIA BREADNER NIGEL DICKINSON MITCHELL KANASHKEVICH DREW MASETROMARTINO WEN-YA KING MICHELLE KORABEK

NETTSIDER

GOODWEAVE.ORG IKBHAL.BLOGSPOT.COM BLOG.KITESONG.SG/PAGE/24 PANORAMIO.COM/PHOTO/ 5142357 TWICSY.COM/U/DGJJ PINTREST.COM/SEPT62/BEAUTIFULPEOPLE ANGUSJENKINSOM.INFO/INDIA FLICKFLU.COM/PHOTOS/JINTENS/INTERESTING


100% FRASTJÅLET BARNDOM: Hver eneste dag blir barn frattatt sine rettighet til å være barn. I stede må de slite og arbeide for verdens grådighet. «DØDSBRANNENE» I BANGLADESH: På kort tid har flere «dødsbranner» rammet en rekke tekstilfabrikker i Bangladesh. En av de verste noen sinne tok livet av 112 mennesker. GATELANGS I INDONESIA: Smokey Mountains er en enorm søppelfylling i Manila. Titusener av små barn spiser, sover og leker blant over 2 millioner tonn søppel. ÅRETS ETIKKVERSTING: Kleskjeden H&M ble velfortjent kåret til årets etikkversting 2012. Selskapet tjener store penger på billig arbeidskraft, derav ofte barn. VICTORIAS SKITNE HEMMELIGHET: Clarisse (13) plukker bomullen med sine små fingre. Bomullen blir brukt i ditt sexy undertøy. Nå kan du lese hennes historie. EN ARBEIDERS HISTORIE: Alle barn har en historie. Møt barna som jobber fra tidlig morgen til sent på kveld på en teppe fabrikk i Kathmandu. KOMMENTAREN: Sonia Huanca Vold er bekymret for stillheten blant klesgigantene. De som våger å ta til ordet når har alt å vinne.


100% FRASTJĂ…LET:

Tekst: International Labor Organization Foto: Gmb Akash


Hvert sjuende barn i verden er en barnearbeider. Du skal vite at Iphonen du har i lommen og den nye genseren din fra HM er et resultat av barnearbeid.

8

126 millioner barn mellom fem og 17 år er involvert i farlig,

potensielt helseskadelig arbeid i verden i dag. 8,4 millioner av disse barna er fanget i de aller verste formene for ulovlig, nedverdigende og farlig arbeid. De tvinges til å jobbe lange dager for ingen eller svært liten betaling og er sårbare for alvorlige skader, vold og seksuelle overgrep. Disse barna er slavearbeidere. På tross av sine lave alder mister en mulighet til skolegang, lek og barndom fordi foreldrene ikke har råd til å forsørge familien ut hjelp. Mange barn blir tvunget til å arbeide på grunn av fattigdom. Foreldrene er avhengige av at barna også tjener litt for at familien skal overleve. Det er veldig uvanlig at foreldre vil utsette barna sine for farlig arbeid, men de ser kanskje ingen annen mulighet. I noen familier må alle barna jobbe for at familien skal klare seg, andre ganger er det nok at ett eller to av barna jobber. Noen barn må arbeide fordi en eller begge foreldrene er døde. Barn får ofte jobber som voksne ikke vil ha. Arbeidsgiverne ansetter barn fordi de er billige og ikke tør å protestere hvis de blir behandlet dårlig.


En liten gutt prøver å selge en sliten rose til sjåfør. Hver dag trasker opp og ned gatene i en eim av eksos.

Mange barn opplever undertrykking i samfunnet og i familien sin på grunn av fattigdom og andre ting. Barna får liten eller ingen støtte fra offentlige myndigheter. De som sitter med makten i dag mangler vilje til å bygge et fungerende system for barna og befolkningen ellers. Over halvparten av barnearbeiderne jobber med farlig arbeid. Det kan for eksempel være gruvearbeid eller arbeid med maskiner og farlige, kjemiske stoffer. Mange barn blir funksjonshemmet fordi de blir tvunget til å arbeide mens de er små. I India er det gjort en undersøkelse som viser at barnearbeiderne er kortere og tynnere enn de jevnaldrende som går på skolen. Mange barn som jobber i jordbruket må blande og sprøyte giftige insektsmidler og plantevernmidler. Det er mye farligere for barn enn for voksne og kan føre til kreft og andre skader. På byggeplasser blir også barna utsatt for farlige stoffer, som for eksempel asbest. De ofte vri de små kroppen i vanskelige stillinger lenge av gangen og kan få

ødelagt ryggsøylen. Mange ødelegger kroppen på å bære for tungt. I Asia jobber mange barn i keramikk- og glassfabrikker i mørke rom med dårlig luft. Det kan være 40-45 varmegrader inne, og gulvene er dekket med knust glass. Maskinene bråker og gir hørselsskader. Barna må ofte frakte glass som er trukket ut fra smelteovner som holder til 1800 varmegrader. I Afrika, Asia og Latin-Amerika jobber mange barn igruver. Det er tungt arbeid, og mange får skader på musklene og skjelettet eller blir skadet av stein eller andre ting som faller over dem. Farlig støv, gasser og røyk fører også til lungesykdommer. Barn blir kidnappet og solgt på tvers av landegrensene og utnyttet i slavearbeid og prostitusjon. Noen foreldre er så fattige at de ikke finner noen annen løsning enn å leie ut barna sine til fabrikkeiere eller landeiere som bruker dem i for eksempel teppeveving, jordbruksarbeid eller prostitusjon. Årsaken til alle disse utfordringer er fattigdom, og barnearbeid er først og fremst et fattigdomsproblem. Mange steder i verden 9


100 % frastjålet bardom

På byggeplasser må små barn ofte veldig svært tunge materialer som ofte veier mer enn sin egen vekt.

er det slik at familier er avhengige av at barna arbeider for at regulerte forhold, slik at de samtidig kan få tilgang til utdanning foreldrene skal klare seg økonomisk. Og barna jobber der hvor og en bedret livssituasjon totalt sett. FNs barnekonvensjon gir deres rettigheter som arbeidstakere ikke tas hensyn til. De får rettigheter til hvert enkelt barn. Den inneholder flere rettigheter ikke tilgang til den hvile, lek, og utdanning som de har rett til. enn noen annen menneskerettighetskonvensjon - både sivile, Dessverre er det samtidig slik at det å hindre barn i å jobbe politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter. Og kan føre til ytterligere fattigdom for barna og deres familie. disse rettighetene gjelder både i freds- og krigstid. Barnearbeid er et kraftig brudd på grunnleggende

Norge og andre land i FN har forpliktet seg til å arbeide for

menneskerettigheter og et stort hinder for bærekraftig utvikling. Barnearbeid krever ansvarlige og langvarige løsninger. Lokalt samarbeid er svært ofte nøkkelen og det må legges til rette for at barna gis muligheter til livsopphold og utdanning inntil barn ikke lenger er i skolepliktig alder. Dessverre er det slik at i Afghanistan og mange andre fattige land at barnearbeid fins i svært mange verdikjeder.For å stoppe barnearbeid i utviklingsland trengs det et system som fungerer bra. Det må opprettes et stabilt velferdssystem der fattigdom bekjempes og alle behandles likt. Det internasjonale samfunnet er fullstendig klar over at forebygging og bekjempelsen av barnearbeid må være en integrert del av velferdssystemet i et land. Å gi alle barn tilgang til gratis, obligatorisk og kvalitetsutdanning er nøkkelstrategien for å få det til. Men i mange utviklingsland og i Afghanistan får befolkningen dessverre ikke utnyttet disse mulighetene på grunn av dårlig økonomi og ustabile og dårlig fungerende styresystemer.

å oppnå FNs tusenårsmål innen 2015. Uten store endringer vil Afghanistan og de fleste utviklingsland ikke oppnå de av FNs tusenårsmål som handler om barn. Klarer ikke verdenssamfunnet å oppnå FNs tusenårsmål betyr det brudd på rettighetene til millioner av barn til et liv, til god helse og til utdanning. Tusenvis av barn går fremdeles sultne til sengs hver dag i Afghanistan. Hvert år dør flere tusen barn og mødre av sykdommer som både kan forebygges og behandles. Millioner av barn blir hver dag fratatt sin rett til utdanning og har ikke mulighet til skolegang. Tusenvis av barn er på flukt og reiser rundt til naboland for å prøve finne seg arbeid. Alle land som har undertegnet FNs barnekonvensjon må prioritere å hjelpe disse sårbare familier med å gi barna den omsorg og trygghet de trenger og har krav på. Barn må løftes opp som et politisk tema både nasjonalt og internasjonalt.

Tilgang til utdanning er veldig viktig for å gi barn nye

muligheter. Løsningen er derfor ikke alltid å ta barna ut av arbeid, men istede jobbe for at de skal kunne arbeide under 10

Utviklingsdebatter må dreie seg om barns rettigheter. De

store internasjonale politiske debattene, må inkludere hvordan man kan få til samfunnsendringer som er til det beste for barn, og plassere ansvaret der det hører hjemme: hos statene og statslederne i alle land uansett hvor de bor.


«Dødsbrannene» i Bangladesh

DEN VERSTE BRANNEN NOEN SINNE: Mange av ofrene 109 døde måtte hoppe fra den ni etasjer høye bygningen for slippe unna flammene. Det var over 1000 arbeidere i bygget da brannen startet, og mange av dem ble sprettet inne. Dører og vinduer var stengt igjen for å hindre at arbeidere skulle rømme. En av de overlevende forteller om ofrene som måtte hoppe fra vindu i fjerde etasje og lande på taket på en annen bygning. Flere kom aldri så langt som til taket som til taket på den neste bygningen. i etterkant har fortalt at de ble stengt inne på fabrikken da alarmen gikk. Brannen var forårsaket av en kortslutninger er vanlig i tekstilfabrikker i Bangladesh. Åstedet var i industribeltet rundt den bangladeshiske hovedstaden Dhaka.

«DØDSFABRIKKEN» PRODUSERTE KLÆR FOR P.DIDDY OG DISNEY: Blant de mange arbeiderne som mistet livet i fabrikken i Bangladesh, var det mange arbeidere som produserte og sydde klær for blant annet mangemillionæren og rapperen P- Diddys merke Enyce. Den amerikanske kjeden Wal-Mart innrømmet at fabrikken produserte barneklær for deres merke Faded Glory, men onsdag melder AP at deres reportere også har funnet klær dra rap-stjernen Sean «P. Diddy» Combs’ klesmerke Enyce i den forlatte fabrikken. Blant ruinene ble det funnet bestillingsbøker hvor en rekke bestillinger for Disney er registrert ble funnet. Dette er produkter selges også i lekebutikker i Norge.

BRANNSIKKERHETEN ER SMAL: Den norske klesgründeren Steinar J. Olsen mener vestlige kjeder selv må ta et skikkelig ansvar for brannsikkerheten på fabrikkene i utlandet – og at det egentlig ikke er så vanskelig som så mange skal ha det til.

12

og de overlevende arbeidere hevder at brannalarmen gikk av, men at ledelsen ved fabrikken nektet dem å gå ut. Dører og vinduer var låst igjen, slik at arbeidere ikke kom seg unna. Bare to dager senere brøt en ny brann brøt ut på nok en tekstilfabrikk i samme land.

Siden september har det stormet kraftig i tekstilbransjen. Det begynte med at det svenske dokumentarprogrammet Kalla Fakta avslørte at klesgianten H&M benyttet seg av leverandører som har fabrikker hvor arbeiderne jobber for luselønn og hvor de fleste var barn. I tillegg var også arbeidsforhold elendige i Kambodsja.

– Man kan aldri helgardere seg mot ulykker, men man kan gjøre en innsats for å redusere både Skadeomfanget og risikoen når ulykken er ute. Og på dette området kan vestlige virksomheter som bruker fabrikker i lavkostland gjøre veldig mye, sier Steinar J. Olsen

Bare en uke senere døde over 100 tekstilarbeidere på en fabrikk i Bangladesh, i en brann som omtales som den verste som noen sinne har rammet tekstilindustrien i Bangladesh noensinne. Over 100 mennesker mistet livet,

Olsen mener brannsikkerhet er en av de enklere tingeneen kan ha orden på i en fabrikk. Siden 2004 har han selv hatt kontinuerlig uanmeldte besøk på utvalgte fabrikker for å kontrollere sikkerhet og arbeidsforhold.


«Dødsbrannene» i Bangladesh

VIL HA JOBBEN TILBAKE: For kort tid siden døde 112 arbeidere i en av de verste fabrikkbrannene i Bangladesh noensinne. Likevel vil de overlevende tilbake på jobb så fort som mulig. Fabrikken hadde rundt 1200 ansatte, som nå står uten jobb. Dipa Akter forteller at hun trenger fabrikkjobben, hvis hun ikke skal gå arbeidsløs i sin egen landsby. Hun har problemer med mannen som eier leiligheten hun bor i.

FABRIKKER I BANGDLADESH STENGES: Etter to dramatiske døgn med flere demonstrasjoner og dødelige fabrikkbranner i Bangladesh, varsler regjeringen nasjonal sørgedag tirsdag. Siden 2006 har over 600 ansatte i Bangladesh mistet livet som følge av branner i overfylte klesfabrikker, flere av dem uten nødutganger. Tidenes kanskje mest alvorlige brann skjedde lørdag. Minst 110 ansatte døde, over 150 ble skadet. Bangladesh er verdens nest største tekstileksportør etter Kina, og har verdenskjente merker som H&M, Tommy Hilfiger og Wal-Mart på kundelisten. I flere år har fabrikkarbeiderne protestert kraftig mot arbeidsforholdene. Mandag morgen fikk de nok; tusenvis av brannofrenes kollegaer samlet seg i demonstrasjon mot de livsfarlige forholdene. Over flere år har hundrevis av arbeidere, hovedsakelig kvinner, mistet livet i branner som branneksperter sier lett kunne vært unngått hvis eierne hadde tatt tilstrekkelige sikkerhetshensyn.

Hun tjente rundt 320 kroner i måneden på fabrikken, hvor hun sydde klær. Ektemannen jobber på en annen fabrikk, men det er ikke mulig for de to å leve på hans lønn. Det er over 4500 fabrikker i landet, som produserer klær blant annet til en rekke velkjente kleskjeder; H&M, Helly Hansen og Varner-Gruppen. Arbeidsforholdene på de flere tusen fabrikkene blir hyppig kritisert både med tanke på sosiale forhold og lønn. Branner forekommer med ujevne mellomrom, og bare siden 2006 har over 600 ansatte mistet livet i dødsbrannene i på fabrikkene.

“Uten jobben på fabrikken har jeg ingenting. Arbeidsdagene er et helvette, men det det allikevel alt jeg har” Dipa Akter, tekstilarbeider i Bangladesh

13


Tekst: Sara Enersen Foto: Nigel Dickinson

I INDONESIA.


Blant all røyken, lukten og søppelet spiser, sover og leker titusener av barn. De spiser matrestene de leter seg frem til. Klærne de har på seg, er funnet på søppelfyllingen. Når kvelden kommer sovner de på møkkete plastikk matter, midt blant alt søppelet. Dette er deres hverdag.


Smokey Mountain er et søppelfylling i Manila, Filippinene.På grunn av høye temperaturen har den store søppelfyllingen gjentatte ganger tatt fyr. Slike branner har tatt livet av hundrevis vis av mennesker. Det er hele tiden en konstant frykt for at det vil skje igjen.


100 % stj책let bardom

20


100 % stj책let bardom

Hvis jeg var en menneske, hadde jeg blitt laget i himmelen. Hvis jeg var et dyr, hadde jeg blitt laget i Afrika. Hvis jeg er klesplagg, hadde jeg blitt laget i helvette.

21


Årets etikkversting

ÅRETS ETIKKVERSTING: H&M-eier Stefan Persson er en av verdens åttende rikeste persone, og eierne henter ut mye penger fra klesgiganten hvert år. Vi forbrukere betaler mindre for klærne våre nå enn noen gang før. De som betaler prisen for dette, er tekstilarbeiderne i Asia som syr klær for en timelønn på to-tre kroner. H&M fortjener topplassering blant verstingene i 2012 fordi selskapet fortsetter å tjene gode penger på billig arbeidskraft i Asia, derav ofte barn. Selskapet gjør ikke nok for å sikre tekstilarbeiderne en god levelønn, gode arbeidsforhold og en rettferdig arbeidsdag. Det vil si en lønn det er mulig å tilfredsstille helt grunnleggende behov for de ansatte og samtidig gi de en mulighet til å kunne sette av litt ekstra penger til uforutsette utgifter.

“Vi kjemper for bedre vilkår og høyere lønninger for våre arbediere ved fabrikkene, også i Kambodsja. Samtidig hadde sett ganske likedan ut dersom vi ikke hadde vært der.” Karl-Johan Persson, H&M-direktør

3 KR I TIMEN FOR HM: I en ny dokumentar produsert av svenske TV4s Kalla Fakta, kommer det fram at tekstilarbeidere som leverer produkter til svenske H&M, lønnes så lite som tre kroner i timen. I en rapport fra H&M, som programmet Kalla Fakta har fått tak i, kommer det fram at 250 arbeidere har besvimt i løpet av to dager på fabrikken til Sophon i fjor. Det var også, forut for denne dokumentaren, mye fokus på kambodsjanernes lønninger i tekstilfabrikkene da en folkedomstol dømte H&M og andre internasjonale kleskjeder nord og ned for de elendige forholdene tidligere i år. En rekke menneskerettsorganisasjoner og fagforeninger sto bak rettssaken der det ble det vedtatt at de store, internasjonale kjedene umiddelbart måtte forbedre lønningene til arbeiderne.

22


Årets etikkversting

TATT UT AV SKOLEN FOR Å ARBEIDE:

H&M BRYTER MENNESKERETTIGHETENE:

Skoler i Usbekistan blir stengt i flere måneder for at om lag 450.000 barn skal kunne jobbe i innhøstningstiden, hevder flere menneskerettsorganisasjoner.

- Lønnen disse arbeiderne får er uanstendig og gjør ikke at folk kan leve humane liv. Det sier seg selv at 2-3 kroner i timen ikke gjør at hverdagen går rundt for arbeiderne. Dette er helt i strid med menneskerettighetene og det er H&Ms ansvar å sikre en levelig lønn i leverandørkjeden, sier Carin Leffler, faglig rådgiver i Framtidene i våre hender.

Barn helt ned i sjuårsalderen blir busset til åkrene, der de jobber åtte timer om dagen for luselønn. Den største delen av bomullen blir så eksportert til store kleskjeder i Europa, og H&M er ett av selskapene som bruker bomull plukket av barn i Usbekistan. Det skal være H&Ms underleverandører i Bangladesh som kjøper bomullen. Bomullen som barn i Usbekistan plukker, blandes ofte ut med annen bomull, og det er derfor vanskelig å finne ut hvor mye som faktisk havner hos kleskjeder som H&M

Leffler mener også H&M bidrar til kraftige brudd på FNs menneskerettigheter. Årsaken til at avsløringene om lave lønnninger først kommer nå, er fordi kleskjedene er gode til å skjule sine spor. – Selskapene er gode til å unnlate å fortelle sannheten når de snakker om arbeidsforhold disse landene. Vi får ikke høre om disse historiene fordi de aldri blir fortalt, sier hun.

MOTEBLOGGERE VIL BOIKOTTE H&M: To av Norges største motebloggere, med over titusen unike lesere hver av seg, tar sterk avstand fra holdningene H&M viser til barnearbeid. Ulrikke Lund trodde alt var i orden nå etter at det var bråk sist om dette. Jeg trodde alt var fikset og ok. – Folk bør boikotte H&M. Jeg kommer i hvert fall ikke til å shoppe der igjen før de sørger for at de som lager klærne får skikkelig lønn til å leve av. Det er ikke sånn som dette det skal være. Hun får støtte av Elise Gabrielsen, som står bak bloggen «Livingdoll». – At en så stor kjede aksepterer at folk behandles på denne måten er utrolig skuffende og forferdelig å høre. Jeg blir lei meg. H&M er et stort selskap som samarbeider med de største designerne i verden. De burde vite mye bedre enn dette.

“At en så stor kjede aksepterer at folk behandles på denne måten er utrolig skuffende. Jeg forstår ikke hvordan ledelsen kan leve med dette på samvittigheten.” Elise Gabrielsen, forfatter av bloggen «Livingdoll»

23


SKITNE

Tekst: Good Weave Org. Foto: hereandnow.wbur.org


“Jeg tenker i blant på jentene som bruker klærne som lages av bomullen jeg plukker. Jeg lurer også på om de noen gang tenker på meg.” Clarisse Kambire

Clarisse Kambire (13) plukker bomullen til ditt sexy undertøy. Hennes mareritt tar aldri slutt. Det er hennes hverdag.

26

Victoria's Secret er en klesgigant som mottar organisk

bomull fra plantantasjen i India. Det er nyhetsbyrået Bloomberg som avslører barnearbeidet på Burkina Fasos bomullsplantasjer. Reporteren i byrået var i det vest-afrikanske landet i seks uker og intervjuet en rekke barnearbeidere. Burkina Faso er på 161. plass av 167 land i FNs utviklingsindeks, der Norge topper. Barnearbeiderne, som Clarisse Kambire, blir nektet skolegang og blir tvunget til å jobbe i timesvis i solsteika. Clarisse har vært med å grave ut over 500 furer med bomullsplanter for hånd, fordi gårdseieren ikke har råd til husdyr og en enkel plog. Victoria's Secret profilerer seg med bomull som både er snill mot miljøet (organisk) og rettferdig (Fair Trade). Bloombergs avsløringer av det utbredte barnearbeid i produksjonen av bomullen som benyttes i det eksklusive undertøyet, får selskapet til å reagere. Victoria's Secret er en av verdens største aktører i undertøysmarkedet. Selskapet omsatte for nærmere seks milliarder dollar i fjor og er kjent for å knytte til seg verdens vakreste kvinner som reklamemodeller.


Det er en tidlig høstdag i begynnelsen av november.

Solen har så vidt strekt sine stråler utover landskapet og gitt himmelen en brennende rødfarge. Den lille jenta på jordgulvet i den lille leirhytten våkner sakte, men sikkert til liv. ”Madrassen” er en gammel plastikk matte. Like tykk som forsiden til et glossy motemagasin. Metalldøren blir brutt opp og inn kommer en fullreist mann. ”Kom deg til helvette opp!” Stemmen skriker mot den lille barnekroppen. Mannen har hjemsøkt Clarisse sitt mareritt så lenge hun kan huske. Clarisse kryper ut av leithytten. I en bøtte utenfor

døren har hun litt rester av vannet hun hentet i brønnen. Den lille jenta vasker søvnen ut av øynene. ”Vi skal egentlig ha filtrert drikkevann fra elven, men filteret virker ikke. Huseieren har ikke byttet filteret, og det er fullt av mus. Vannet er gult og har en veldig vond lukt. Jeg kan ikke drikke det. Med en hakke over den ene skulderen og en sylskarp kniv under den andre armen, tar hun de små føttene fått langs den møkkete

landeveien. Gjennom et teppe av varme krysser hun veien til landsbyen. Den smale stien slingrer seg i naturen terreng og de små føttene prøver så godt de kan å holde balansen. Den store hakken hun bærer over skuldrene er tung og gnager seg den i skuldrene på den lille barnekroppen. Femti skritt lenger frem, kan hun se arbeidet som

venter henne: bomullsplanter så langt øyet kan se. Klokken har blitt 07:15 og all skygge på åkeren forsvinner vekk. Den indiske solen stiger i takt med temperaturen. Nå står den midt på himmelen og kaster sine solstråler over avlingene. Over barnearbeiderne. Clarisse løfter hakken av skuldrene og plasserer de småhendene rundt håndtaket. De små armene er muskuløse og sterke etter alt arbeidet. Hendene er tykke og sterke, men fulle av blemmer og sår. Hennes eneste lyspunkt henger rundt håndleddet. En gave fra hennes bestemor omgir hennes venstre håndledd. Et armbånd av tråd med oransje og blå perler, så små som eplefrø. 27


Victorias skitne hemmelighet

To dager tidligere hadde han slått henne. Kvistene ble

svingt i luften og traff den lille barneryggen med en klask. Clarisse hadde gravd mer enn 500 rader med bare hendene. Allikevel var det ikke godt nok. Bonden har ikke råd til okse og ser på barns om billigere og bedre arbeidskraft. Clarisse kjenner fortsatt merkene etter kvistene på ryggen.Det verker konstant. Det er veldig smertefult, fordi jeg må forsette å gjøre det inntil han sier jeg kan stoppe, forteller hun. Uten plantevernmidler, må Clarisse også beskytte avlingene mot ugress – for hånd. En bomullsbondes verste mareritt er boll ormen, som raskt kan ødelegge en hel avling hvis den ikke blir stoppet. Clarisse forteller at hun går radene opp og ned på jakt etter denne ormen. Den ubudne gjesten kan bli på størrelse med en pekefinger. Hvis hun oppdager en orm, tar hun tak i den med sine små barnefingre. Hun slenger de så på bakken og slår de i hjel med hakken. Den lille jenta bøyer den spinkle kroppen som skraper dypt ned i jorde. For hvert kutt tar hun små barneskritt bakover. ”Det er veldig tungt og veldig vanskelig” sier hun, men han tvinger meg til å gjøre dette”. Hvis hakken treffer en stor stein i jorda, hender det at den istede lager store kutt i hennes nakne trær. ”Hvis ikke jeg jobber fort nok, kommer han å slår meg” sier hun. Han slår henne med kvister over ryggen. ”Jeg gråter ofte”, sier hun og ser tomt ned i bakken. Etter seks timer med innhøsting får barna en pause. Clarisse

løper til landsbyen hvor hun kan finne skygge under et stort tre. Etter en altfor kort stund, roper ei dame på Clarisse. Hun tar beina fatt og løper bort til kvinnen. Noen gjennomreisende har tatt en pause og de nyter noen flaske med det lokale ølet. ”Hvis du skjenker en øl til meg, så betyr det at du må sove med meg i natt” sier den ene mannen. Clarisse fyller glasset, snur seg og løper bort. Klokken har blitt 16:00 og Clarisse er tilbake på åkeren.

Lange rader med bomull venter på å bli plukket. Hun huker 28

Victorias Secret er berømte for sitt glamorøse undertøy og vakre modeller. Mange kjenner ikke til undertøysgigantens skitne hemmelig.

sammen den magre kroppen sin og plukker bomullsbuntene en etter en. Bomullen komprimerer hun i en flettet kurv som hun balanserer på et tørkle på hodet. Kroppen er sliten. Hun har ikke spist annet enn to jordnøtter på to dager. To menn sykler forbi. De har vært på markedet og de tunge posene gjør at de sliter med å holde balansen på sykkelen. ”Kan du vært så snill å gi meg en liten matbit? Jeg trenger ikke mye, bare en liten bit” roper Clarisse idet hun ser de kommer syklende. Mennene kaster et strengt blikk på den lille jenta og sykler videre langs grusveien inn mot landsbyen. Clarisse bærer kurven til en nabo som lagrer bomullen. Der

står lastebilene med den organiske, Fair-Trade logoen parkert. Clarisse kaster en blikk på det store huset med innlagt vann og vil så gjerne leke med katten som ligger på trappa. Hun vet hun ikke har lov. Hun senker hodet og de utslitte barneføttene trasker tilbake til leirhytten. Tilbake i hytten sitter Clarisse. Hun vasker seg i det lille som er igjen av brønnvannet. Hun vil gå til vennene sine i landsbyen. Er hun heldig, har de litt mat å tilby henne. Men hun sier aldri noe. Hun venter høflig til hun blir spurt. ”Hvis moren din forlater deg, da blir du foreldreløs. Da har du ingen” Clarisse som en gang stirret på verden med undring og

nysgjerrighet, har nå problemer med å se dens sanne ansikt. Mot slutten av en dag er hun utslitt, men hun sovner aldri før lengre ut på natten. Det er vanskelig å sovne på en plastikkmatte. Hun vil ikke lukke øynene. Hun vet at når hun åpner øynene igjen, vil hun igjen lide. Hun prøver stadig å tenke på et nytt og bedre liv. Hun ser for seg å eie noen sauer og geiter. Det er enklere å tjene penger på ha husdyr enn å jorder forklarer hun. Det er hennes drøm. Ha sitt eget. Bestemme selv. ”Jeg vet jeg aldri kan komme meg på skolebenken.”. Som liten jente, så Clarisse på verden med store og nysgjerrige øyne. Blikket hennes var forbauset. Verden var så stor. Så fantastisk. Idet hun sovner, er marerittet satt på pause.


100 % stj책let bardom

30


100 % stjålet bardom

I saw a child today. He had no toys. He was playing with a feather, But his face shone with joy. He had no shoes on His tiny bare feet, Dusty, innocent features Smiling on the street. Tattered and torn, his clothes, Yet, lost in a childhood bliss. A nameless street urchin. If he died, nobody wouldn’t miss. A carefree reverie, a worryless mien. A child of the destitute. Probably never to read or write. Probably to die destitute. Probably if some one cares He’ll learn to work and be a man And feed his numerous siblings. Always the ignorant Chotta, the unread man.

31


En arbeiders historie

EN ARBEIDERS:

Tekst: Good Weave Org. Foto: Drew Mastromartino


Kathmandu i Nepal er den byen i hvor flest barn blir solgt til et helvette i teppeindustrien.

Katmandu er i tillegg til å være hovedstaden i Nepal, den byen

der flest små barn blir utnyttet som slaver. Arbeidet disse barna til satt til å utføre, er blant de verste formene for barnearbeid verden over. Teppefabrikkene i Kathmandu bruker barns små og nette fingre under hele produksjonene. Barna spinner garnet, tvinner garnet til tynne tråder og knyter trådene sammen til store tepper. De peneste barna blir brukt for å selge teppene til turister i byen. Sjefene mener et barn kan selge et teppe mye bedre enn et voksent menneske. Nepal har overtid blitt verdenskjent for håndvevde

tepper. Lite visste det internasjonale markedet at det var små barnehender som sto bak produksjonen. Mot slutten av 1990-tallet ble denne industrien sett på som Nepals største eksportvare. Etter hvert som håndverkere så hvor mye penger det lå i denne industrien, startet de opp sine egne fabrikker. Ettersom Kathmandu er en svært fattig by, ble barnearbeid sett på som en billig og effektiv arbeidskraft. 34


I 2001 var det 4227 barn som arbeidet i teppeindustrien

i Kathmandu. Mange av disse fabrikkene var ikke registrert i systemet, og det derfor var det enkelt å skjule den billige, men urimelig arbeidskraften. Foreldrene til disse barna, lever i stor fattigdom. Gjeld, alkoholproblemer og arbeidsledighet fører til desperasjon. De ser ingen annen mulighet enn å selge barna sine til sjefene i teppeindustrien. Foreldrene blir lovet at barna deres blir tatt godt vare på og sjefene skal hjelpe barna med utdanning når tiden som arbeider er over. Lite ved disse foreldrene hva de har sendt sine barn til. 40% av barna som arbeider i teppeindustrien, er under 14 år. Barna er under den lovlige aldersgrensen for arbeid i Nepal og jobbet opptil 15 timer hver dag. Fabrikkene så på arbeidskraften som svært effektiv, i hovedsak fordi barna ikke sa i fra hvis de ble behandlet dårlig Barnas arbeidsoppgaver var i hovedsak veving og spinning av garn. Deres nette og små barnehender gjorde arbeidet mer effektivt og gjorde det

enklere for eieren å fremme detaljene i teppene. Eierne så på arbeidskraften som svært effektiv, i hovedsak fordi barna ikke sa i fra hvis de ble behandlet dårlig. Arbeidet ble gjort mer effektivt ved at små fingre knytte knutene, enn at et voksent menneske med store fingre skulle utføre arbeidet. Ofte blir arbeidet som er utført av barn, forsøkt skjult

for myndighetene. Arbeidet foregår derfor i små rom uten vinduer og ventilasjon for at det forbudte arbeidskraften ikke skal synes utad. Sjefene tenker ikke på barnas helse, kun på egen sikkerthet. De vever til de små fingertuppene silblør. Men ingen bryr seg. De blir tilbudt minimalt med mat og drikke,de er heldige hvis de får noe i det hele tatt. Ofte arbeider de til de besvimer. Mange av barna arbeider langt unna foreldrene sine og er derfor utsatt for depresjoner, dårlig helse og blir ofte mishandlet fysisk og psykisk av sine sjefer. Deres behov for omsorg blir ikke sett. Når arbeidsdagen var over, sovnet barna som flokkdyr på gulvet i fabrikkene. 35


En arbeiders historie

Lille Rabbani mistet sin mor som veldig liten. Han

Gopal vokste opp i et fattig og voldelig hjem i den

ble vitne til en far som druknet sine sorger over tapet av moren. Da han var ti, flyktet han med sine to mindre søsken i håp om utdanning og en bedre fremtid. Lite visste de om hva de hadde i vente. De endte opp hos fabrikkeierne i Kathmandu. Siden den tid har søsknene arbeidet ved fabrikken og vevd tepper i opptil 10 timer om dagen. For den uverdige prisen av 7 cent i timen.

sentrale delen av Nepal. Hans var alkoholiker druknet sine sorger i alkohol over forholdene i familien.Gopal ble ofte vitne til at faren hans banket moren bevisstløs. Sammen med sin mor ble han vitne til hvordan hans far dro familien ned i et gjeldshelvette. I en alder av 13 fikk den lille gutten nok og flyktet til Kathmandu og ble en slave for verdens grådighet.

Sun Maya vokste opp i det sørlige Nepal. Familien har

Sanu ble født inn i en ekstrem fattigdom. Allerede som 10-åring forsto hun at hun at hennes store drøm aldri ville gå i oppfynnelse; være den første i familien til å fullføre skolen. For å spe på familien inntekter, ble hun sendt en teppe fabrikk i Kathmandu. Der vevde hun tepper fra tidlig morgen til sent på kveld. På tross av sin hodepine og synsproblemer, fikk du hun aldri omsorg. For bare 25 dollar ble hun solgt til endeløse timer foran veven.

hatt gjeld så lenge den lille jenta kan huske. Foreldrene prøvde sitt beste for å betale ned den høye gjelden, men til ingen nytte.. Faren måtte selge sin eneste datter til eieren av en teppefabrikk i Kathmandu. Den lille jenta ble tvunget til å jobbe ved veven fra fire om morgenen til åtte om kvelden. Da kvelden endelig kom, gråt den lille jenta seg gjennom natten. 36


En arbeiders historie

Maya vokste opp i Ratanpur. Som liten så hun sin far selge brødrene hennes til en bonde for å finansiere sitt alkoholproblem. Som siste barn igjen, visste hun at hun ville være den neste. Hun var vitne til at faren pantsatte alt familien eide for å ha penger til alkohol. Etter hvert ble han voldelig mot Mayas mor. Marerittet hadde så vidt begynt. Faren solgte sitt siste barn til en fabrikkeier i Kathmandu.

Biraj ble født i en liten landsby i det landlige Nepal.

Fremfor gå på skole, måtte han hjelpe sin familie med å overleve. Foreldrene sendte han til Kathmandu, en by flere mil unna. Eieren lovet å ta godt vare på sønnen deres. Han skulle sende pengene den lille gutten tjente hjem. Løftet ble ikke holdt. Fortsatt vever den lille gutten tepper fra tidlig morgen til sent på kveld. Han er fanget i helvette.

Sunita vokste opp i en fattig familie i den sentrale delen

Sanju ble født inn i en fattig familie. Foreldrene så ingen

av Nepal. Familien eide ikke nok jord til å kunne brødfø hele familien. Hennes far døde av tuberkulose da hun var to år gammel. Igjen satt hennes mor med tre små barn. Sunita flyttet til sin søster som jobbet i en teppefabrikk. Den lave lønnen ga ikke nok til at de to søsknene kunne overleve. Sunita hadde ikke annet valg, hennes eneste alternativ å gi sine hennes til veven.

annen mulighet enn å selge den lille jenta til fabrikkeierne i Kathmandu. Sammen med tusenvis av andre barn jobber hun på teppefabrikken dag ut og dag inn. Hennes små og smidige fingre blir utnyttet på det verste og blir sett på som ideelle for de så bevegelsene som kreves i veving. Hver natt sovner hun, i håp om at morgen dagen vil bli annerledes. 37


EN FORSTYRRENDE STILLHET:

Historiene bak klærne vi kjøper har

Klesgigantene skryter svært gjerne av

kommet ubehagelig tett innpå oss i den siste månedene. En sannhet produsentene ikke ønsker forbrukeren skal kjenne vite om. Den 11. september 2012 begynte det å brenne i en tekstilfabrikk i Pakistan. Nødutgangene var låst og vinduene sperret igjen med gitter – det førte til at nesten 300 arbeidere omkom. En måned senere, nærmere sagt 24. oktober, kunne den svenske dokumentaren «Kalla Fakta» avsløre at klesgiganten H&M benytter seg av leverandører i Kambodsja som ikke sikrer sine tekstilarbeidere levelønn og verdige arbeidsforhold. 24. november ble tekstilarbeidere i Dhaka i Bangladesh stengt inne da fabrikken de jobbet på tok fyr – så mange som 112 mennesker mistet livet i flammehavet.

samfunnsansvaret de mener de tar, men svært få vil innrømme at arbeidet de gjør er langt i fra godt nok. Dermed fremstår de som svært lite troverdige overfor sine forbrukere. At selskapene i tillegg klager over at de ikke får nok oppmerksomhet for det positive de bidrar med, viser at deres egne interesser kommer før vilkårene til deres arbeidere.

I lyset av de mørke rapportene om

arbeidsforholdene tekstilindustrien, har både politikere, presse og forbrukere etterspurt mer åpenhet fra de store klesmerkene. Vi vil vite at arbeiderne som lager klærne våre får en lønn de kan leve av. De skal ikke risikerer sitt eget liv ved å gå på jobb. Flere norske aktører minMote har kontaktet er ikke engang villige til å la seg intervjue. Enda færre ønsker å oppgi hvilke fabrikker og underleverandører de benytter seg av. I stedet for å stikke seg frem i denne viktige debatten, stikker de hodene i sanden. Selskapene er redde for å si noe i frykt for å assosieres med realitetene i bransjen. Denne stilheten er urovekkende og svært forstyrrende.

Tekst: Sonia Huanca Vold Foto: blogs.ft.com/beyond-brics

Når vi velter oss i en slik overflod

som vi gjør, er det lett å bli lat. Vi glemmer fort hvilke verdier det vestlige samfunnet er bygget på. Når streikende tekstilarbeidere i Asia møter politimaktens harde hånd, er det myndigheters frykt for tapte kontrakter fra vestlige oppdragsgivere som ligger bak. De samme oppdragsgiverne lukker så dørene når de møter kritikk for ikke å bruke makten de har. I stedet for å benytte seg av åpenhet og ytringsfrihet, inntar de en stilltiende offerrolle. Tror de virkelig at noen skal synes synd på dem? I sakens grufulle natur ligger det en

mulighet overraskende altfor få har turt benyttet seg av. Å beskytte sin taushet med argumenter som omhandler deres konkurransemessige hensyn, fremstår som en dårlig strategi hvis ønsket er å overbevise forbrukeren om sine etiske hensyn. Åpenhet og handlingsplaner med tidsfrister er en langt bedre og mer ærlig markedsføring enn feighet. De som våger å ta ordet nå har alt å vinne.


100 % stj책let bardom

40


XXS