__MAIN_TEXT__

Page 1

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 2 I juni 2019 I 104. ĂĽrgang

Aktivist og selverklĂŚrt feminist:

Iselin Shumba 5

Nytenkende sykehus

16

Vold mot kvinner

36

Maiblomst og lesedugnad


Fra bjørkeris til Phd Fasten er lagt bak oss, påsken er feiret og, det går mot sommer. Vinterens sikreste vår­tegn, Fastelavns­ riset er bundet og solgt av Sanitetskvinner over hele landet. Kvister fra bjørketre og fargerike fjær satt sammen til en herlig bukett. «Sanitetskvinnene, er ikke det bare det fastelavnsriset, da?», blir jeg spurt. Da kan jeg bli litt vred. Jo, Sanitetskvinnene er blant annet fastelavnsriset, og fastelavnsriset er ikke bare. Inntektene fra salg av fastelavnsriset gir millioner av kroner til forskning på kvinner og barns helse hvert år. Kunnskap som kan være avgjørende viktig i kritiske situasjoner. Det er vel ikke bare? Norske Kvinners Sanitetsforening er en av de største ideelle aktør­ene innen­ for kvinnehelseforskning og forvalter mellom 20-25 millioner kroner til forskning hvert år. Bare i 2019 er det 40 ulike doktor­grads­stipendiater i N.K.S. sin porte­følje. Finansiert av salget av bjørkeris og inntekter fra Extra­stiftelsen. Forskerne representerer et bredt fag­lig spenn til nytte for hele sam­funnet, som forsk­ning på spise­forstyrrelser, adeno­myose, auto­immune bindevev­sykdommer, kreft og mye mer. Felles for all vår forskning er fokuset på kvinnehelse spesielt. Siden Sanitetskvinner knyttet sitt første faste­lavnsris i 1946, har inntektene fra disse bidratt til medisinsk forskning for over hundre millioner kroner. Bare

fra 1982 har vi bidratt med rundt 150 millioner til kvinnhelseforskning. Forsknings­resultatene har gjort det mulig for oss å være en velferds­ entreprenør. Helt siden vi opprettet landets første helsestasjon i 1914 har vi bidratt til å identifisere behov i samfunnet, etablere tilbud for å møte disse og vært med på å utforme velferds­samfunnet slik vi kjenner det i dag. Alt kunnskaps­basert takket være blant annet fastelavnsriset. Trenger vi egen forskning på kvinnehelse? I dagens likestilte samfunn vil noen kunne stille det spørsmålet. Sanitetskvinnene leter ikke i blinde etter forsknings­prosjekter å bruke penger på. Vi arbeider systematisk for å innhente informasjon om hvor vi trenger mer kunnskap, og hvordan vi skal få den. I 2017 sam­arbeidet vi med Kilden Kjønns­forskning om rapporten «Hva vet vi om kvinners helse». Den identifiserer flere og store kunnskapshull knyttet til kvinners helse – både når det gjelder forebygging og avdekking av sykdom, behandling og oppfølging. De alarmerende funnene bidro til å sette søkelyset på flere områder vi er avhengig av mer kunnskap om, og det er de vi prioriterer med våre midler. Pasientens helsetjenester er vår helseministers mantra. Vi har pasienter av alle kjønn, halvparten er kvinner. Kvinner skal møte en helsetjeneste med kunnskap om kjønnsforskjeller, kunnskap om kvinne­helse og likeverdige helsetjenester. Det bidrar fastelavns­riset til.

Tusen takk for innsatsen. Dugnad som redder liv.

Grete Herlofson, Generalsekretær

2

FREDRIKKE NR. 2 / 19


INNHOLD 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder

5 Et nytenkende sykehus

5 Jæren DPS 8 Minoritetskvinner 10 Forskere om likestilling 15 Arendalsuka 16 Gjestespaltist: Tor-Aksel Busch 24 Ja betyr ja 34 Dørsjøprisen 39 Valgkamp 2019 40 Fastelavn 44 Sanitetsnorge rundt

19 Støtte fra Egmont Fonden 36

20

Løvekvinnen Iselin Shumba

FREDRIKKE NR. 2 / 19

3

Foto: Per-Åge Eriksen

Maiblomst og lesedugnad


ORGANISASJONSLEDER

Jeg føler stolthet! Sanitetsforeningen betyr mye for mange. Hvorfor det? Fordi 41 000 sanitets­ kvin­ner gjennom hele året bidrar med fri­vil­lig innsats overfor enkelt­personer og grup­per i det dag­lige liv og i kriser, og gjen­nom bidrag med midler til forsk­ning. Det er ikke alltid like lett å konkret se hva bidraget vårt betyr. Det avhenger jo av aktiviteten. Men det vi bidrar med, er alltid viktig, enten vi ser det rett foran oss i møte med medmennesker eller ikke. Ofte er aktivitetene og de økonomiske bidragene våre relatert til likestilling. Dette gjelder for eksempel arbeids­ områder som vold mot kvinner, inkluder­ ing av minoritetskvinner og utjevning av kjønnsforskjellene innen kvinnehelse. Innen­for alle disse områdene er kunn­ skaps­basert informasjon avgjørende for å få gjennomslag, og for å treffe riktig med tiltakene. Det bringer meg over på betydningen av forskning. Å muliggjøre forskning på kvinne­­helse er et godt eksempel på at sanitetskvinnenes arbeid betyr stadig mer for flere. Hvor mange flere, det vet vi ikke. Men vi vet at resultat av forskning kommer mange til gode. Selvfølgelig.

Vi sanitets­kvinner er kjent for å putte pengene våre der vi ser at det trengs, i hull andre ikke tetter, og der vi får mest ut av dem. Vi kvinner er som oftest sånn. (Ikke når vi er på shopping, da). Og at forskning på kvinne­helse er et svært viktig element i likestilling, det sier seg selv. I år var jeg med på å fordele 12 nye millioner kroner til forskning. Det var en sann glede, og et privilegium. Å jobbe seg gjen­nom søknadene var både interessant og svært imponerende les­ ning, og det var flott å se de stolte mot­­ takerne av forsknings­midler som behørig ble presentert i forbindelse med utdelingen av Fredrikke-prisen i mars. Jeg har stor til­tro til at de som forsker, vil oppnå gode resultater, og at resultatene av forsk­ningen vil bety mye for mange. Dermed får vi dokumentert at den inn­ satsen vi gjør med alt fra loddsalg til dugnad og basarer, er viktig og svært samfunnsnyttig. Jeg er stolt av det jeg er med på. Og stolthet er en følelse jeg håper sitter i alle sanitetskvinner. Det er det god grunn til.

Anette Tinglum 1. nestleder

4

FREDRIKKE NR. 2 / 19


KVINNEHELSE

- Vi tenker at vi er en del av ungdommens psykiske helse, blant annet gjennom tilbudet vårt "God nok lunsj" og tilgjengeligheten til det akutt ambulante teamet, sier direktør Nina Bolme Steinsholt ved N.K.S. Jæren DPS.

Jæren DPS

– et nytenkende sykehus

- Vi ønsker å være i forkant, våge å tørre og teste ut for å få et bedre tjenestetilbud for personer med psykiske lidelser, sier Nina Bolme Steinsholt, direktør N.K.S. Jæren DPS på Bryne i Rogaland. TEKST OG FOTO: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

N.K.S. Jæren distriktspsykiatriske senter er en privat ideell institusjon som eies og drives av Norske Kvinners Sanitets­ forening i Rogaland, og med driftsavtale med Helse Vest. Jæren DPS har vært i sanitetskvinnenes eie siden 1967.

Tenker nytt for psykisk helse Innovasjon og kompetanse er områder som står høyt oppe både hos ledelse, men også de ansatte på sykehuset. – Vår tankegang er at vi ikke får til ting alene, men at det krever et godt samarbeid. Vi har et lavt hierarki, og hvis ansatte kommer med forslag, må det ikke gjennom mange styrer og ledd for å settes i gang. Det som er spesielt med

oss på Jæren DPS, er at vi tør å prøve ut nye ting, forteller Nina Bolme Steinsholt. De har også et godt samarbeid med de fire kommunene, som har betydning for utviklingen, mener hun. – Samarbeidet med kommunene gjør at vi alltid har de rette pasientene hos oss, og de rette pasientene ute i kommunene, mener Steinsholt Bolme. Jæren DPS er et senter for voksne

FREDRIKKE NR. 2 / 19

5


KVINNEHELSE

Frode Nordanger, Senait Cheffena og Aslaug Børmen Thoresen jobber i det ambulant akutteamet på senteret. De snakker med ungdommer ned til 13-årsalderen som sliter psykisk, enten på telefon eller ved å kjøre ut der de befinner seg.

pasienter med psykiske lidelser fra 18 år og oppover, og dekker geografisk fire kommuner. Senteret ble i sin tid opp­ret­tet da Dale psykiatriske sykehus ble nedlagt. De har i dag flere ulike under­visnings­ opplegg eksternt om psykisk helse, blant annet åpne møter for alle på Bryne kjøpe­senter, og sam­arbeider med Bryne videre­gående skole om undervisnings­ opplegget «God nok lunsj». I første etasje, rett ved hoved­inn­ gangen, er sykehusets ambulante akutteam som består av 12 ansatte i turnus, og ble startet opp i 2007. Ideen var å gjøre spesialist­­helse­tjenesten mer til­g jengelig for befolkningen, og gi raskere hjelp. Takket være et samarbeid med BUP Bryne i 2016 kan teamet nå også hjelpe en yngre målgruppe fra 13 år og oppover. – Vi skal også være et tilbud for unge som har behov for det. Vi er opptatt av å normalisere reaksjoner, å fortelle ung­ dommen at det er helt normalt å ha det vondt dersom kjæresten har gjort det slutt. Vi blir oppringt av ungdom­men selv, men en god del ringer også på vegne av dem, det kan være helse­sykepleier, venner eller fastlege, sier Frode Nord­ anger, leder for akutt ambulant team. Det ambulant akutte teamet er alltid til­g jeng­elig, 365 dager i året, 24 timer i døgnet. – Det tar tid å gjøre tilbudet kjent hos ungdommene og de som er i kontakt med dem, men vi ser en jevn økning i

6

FREDRIKKE NR. 2 / 19

Bjarne Lemvik (N.K.S. Jæren DPS) samarbeider med Wenche V. Vindingland (Time Sanitets­ forening), Ann Sissel Erga (Lyefjell Sanitetsforening) og Bryne Sanitetsforening (ikke til stede på bildet) om lunsj til elevene som deltar på opplæring i ungdommers psykiske helse gjennom foredragene i "God nok lunsj". Det undervises i fire ulike temaer gjennom ett skoleår.

Det ambulant akutte teamet er alltid tilgjengelig, 365 dager i året, 24 timer i døgnet. antall henvendelser. Vi markedsfører oss hos helsesykepleier på skolene og på venterommet på legekontoret, sier han. På kontoret til det ambulante akutteamet, er det mye latter og humor gjennom dagen. Akkurat i dag er det Aslaug Børven Thoresen, som er sosionom og familieterapeut, og Senait Cheffena, som er psykiatrisk sykepleier, som er på vakt. – De som ringer, er ofte i en livskrise og trenger noen å snakke med. Vi reiser ut der hvor ungdommene er, det kan være på skolen, i hjemmet eller at vi går en tur sammen, men mange ønsker også å treffe oss her. Noen har kun behov for en sam­ tale, mens andre er i behov for å bli henvist til videre utredning, forteller teamet. Du er mer enn god nok – Vi ønsker å være en del av ungdom­ mens psykiske helse, og vi synes det er kjekt å prøve ut nye ting, og et av resultatene av det er «God nok lunsj», sier Steinsholt Bolme.

En undersøkelse utført av en av psykologene ved sykehuset, viste en økning på 20 prosent per år i antall yngre kvinner med angst og depresjon i regionen. Etter å ha involvert de ansatte om problem­stillingen ble prosjektet «God nok lunsj» til. – Vi så at kommunene hadde mye til­bud for barn og unge, men for ung­dom­­mer i alders­gruppen etter ungdoms­skolen så vi at det var mer fokus på teoretiske skolefag og mindre på det sosiale og klassemiljø. Da samlet vi sammen Bryne videregående skole, BUP og helsestasjons­tjenesten, og så ble «Godt nok» etablert som et pilotprosjekt. Da skolen sa at de ville stå for den praktiske gjen­nom­føringen, syntes vi det var veldig bra, for da ble vårt bidrag fremdriften av prosjektet og å bidra i undervisningen. Gi ungdommene kunnskap og trygghet, fortell dem at det er helt normalt å møte motstand i livet, og at det er mye press. Gi dem noen verktøy og kunnskap om psykisk helse, sier Steinsholt Bolme.


– Jeg har lært mye nytt som jeg ikke brydde meg om før, eller har tenkt over tidligere. Som hvordan andre har det og føler.

Fra venstre: Simen Johansen, Ingrid Salte, Hanne Haukland og Ezher Ekber går i 2. klasse på Bryne videregående skole og har siden starten av året fått undervisning i lunsjpausen om psykisk helse for å stå bedre rustet til å takle egne utfordringer, men også for å være en god støtte for venner og medelever. – Det har vært veldig interessant og viktig fordi du tenker at det ikke angår andre, men så gjør det det. Det er også lettere å vite hva du skal gjøre hvis vennene dine sliter, sier Hanne Haukland. Elevene er også enige om at dette burde være obligatorisk i undervisningen for alle elever på videregående.

Styrke seg Bjarne Lemvik gjør seg klar for å dra til Bryne videregående skole. Han er prosjektleder for «God nok lunsj». Tanken vår var at vi ville flytte kompe­ tansen til å bli felles hos ungdommene, og dermed gjøre ungdomsmiljøet mer robust til å takle stress, sier han. – Vi gikk til sanitetsforeningen og sa at god mat er viktig for god psykisk helse, og dermed kunne vi tilby ungdommene gratis lunsj til foredragene, forteller Lemvik. Det er Lyefjell sanitetsforening, Time sanitetsforening og Bryne sanitets­ forening som betaler for lunsjen.

– Jeg er litt spent på hvor mange som stiller opp i dag, men tror ikke det er så mange siden det er tentamenstid, sier han. Bryne videregående skole er valgt ut i pilotprosjektet, fordi det er en stor skole med 1300 elever. Gjennom ett år får elevene foredrag innenfor fire temaer. Første punkt på blokka er et evaluer­ings­­­­ møte med elevråds­representanter. I auditoriet samles rundt 15 ung­ dommer. Det er ganske bra oppmøte ettersom det bare er en evaluering og ikke foredrag, og Lemvik er fornøyd. – Jeg har lært mye nytt som jeg ikke brydde meg om før, eller har tenkt over

tidligere. Som hvordan andre har det og føler, sier Ezher Ekber, elev 2. klasse Bryne videregående skole. En landsomfattende undersøkelse fra Ungdata viser at det å styrke skole­ miljøet er det viktigste for å forebygge psykisk helse. Den sier også at hvis du trives på skolen, får du det også lettere hjemme med foreldrene. «God nok lunsj» har fått midler fra N.K.S. og Extrastiftelsen for å drive prosjektet, og er et ettårig pilot­prosjekt som startet opp i 2019, men de er allerede blitt oppfordret til å utvide til flere videregående skoler.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

7


INTEGRERING

Vi vil ikke ha «Hvis du er inn­­van­ drer, har du mye større sann­synlighet for problemer med øko­nomien, helsa og boligen». Ordene er skrevet av Integreringsog mangfolds­ direktoratet (IMDi) i februar i år. Hvorfor er det slik? Og trenger det å være sånn? TEKST OG FOTO: LINN MARKUSSEN

I dag er 14 prosent av menneskene i Norge inn­vandret fra et annet land. Når en følger dagens innvandringsdebatt, er det imidlertid lett å glemme at halv­ parten av alle innvandrere i landet er fra Europa. Bare 1/3 er i Norge på grunn av flukt eller fordi de er familiegjenforent med en flyktning. På Språkvenn-samlingene blir det ofte snakk om familie. Her viser Aud fra Aurskog Sanitetsforening bilde av barnebarnet sitt til Sara fra Eritrea.

8

FREDRIKKE NR. 2 / 19


det sånn Harde fakta Uavhengig av innvandrernes oppholdsog landbakgrunn kommer vi ikke unna IMDis harde fakta, som sier at inn­vandrere er mer utsatt for å få problemer med øko­nomien, helsa og boligen sammen­­liknet med befolk­ningen for øvrig. Og innvandrer­k vinner er særlig sårbare. Årsaker til ulikhet Kvinner som har flyktet til Norge, har sjeldent fagkompetanse som er etter­ spurt her. Mange har også liten erfaring med skoleundervisning, og bekymringer og stress gjør språklæring vanskelig. Da tar det tid å få jobb og inntekt i Norge. Også arbeidsinnvandrere opplever utfordringer i arbeidslivet tross fag­ kompe­tanse. Mange blir i lavtlønte stil­linger fordi de ikke lærer norsk godt nok, og karriereklatring går sakte hvis i det hele tatt. Og uten fast, høy inntekt; intet boliglån. Seriøse husleiekontrakter får innvandrere knapt – selv med norske referanser. Sånt blir det problemer av. Begrensede norskkunnskaper, lite nett­verk og liten kjenn­skap til det norske helse­vesenet gjør også at mange innvandrer­­kvinner i praksis ikke bruker helse­tjenestene som er ment å ivareta oss alle. Helseforskjellene er store. Vi vil ikke ha det sånn!

Språkvenn deltakerne i Aurskog Sanitetsforening har akkurat blitt enige om at de vil drive med håndarbeid på samlingene til høsten. En av deltakerne vil lære bort en håndarbeidsteknikk fra Eritrea.

Sanitetskvinnenes tiltak Språkvenn er en av Sanitetsforeningens syv basisaktiviteter. Lokale sanitets­ kvinner arrangerer ulike aktiviteter sammen med minoritetskvinner der det snakkes og øves på norsk. Vennskap og trygghet i lokalsamfunn etableres. Norske Kvinners Sanitetsforening jobber også for at gravide minoritets­ kvinner med svake språkkunnskaper får ekstra støtte av en flerkulturell doula – en omsorgsperson med samme språklige

og kulturelle bakgrunn som fødekvinnen. Doulaen hjelper henne å navigere i helse­ vesenet, og er til stede under fødselen for å gi kvinnen trygghet og emosjonell støtte. Dette og alle våre andre integreringsog inkluderingsaktiviteter er konkrete tiltak for å bedre likestillingen for innvandrere i landet. Vi vil at IMDis harde fakta utgår på dato, og at direktoratet framover kan melde:

Hvis du er innvandrer, har du lik sannsynlighet for problemer med øko­nomien, helsa og boligen som resten av befolkningen.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

9


FORSKNING

Kjønnsbalanse er ikke det samme som likestilling Vi har spurt vårt Expertpanel om tilbakemeldinger om likestilling og likeverd i medisin og helse. TEKST: ELISABETH SWÄRD

Professor

Johanne Sundby Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

«I medisinsk kunnskap er likestilling faktisk å ta høyde for at det er både bio­logiske og sosiale ulikheter mellom mannlige og kvinnelige pasienter, og det er viktig å ta spesielt vare på den sårbare reproduksjonen, der kvinner bærer 90 prosent av byrden. Derfor betyr likestilling også at kvinner må med i beslutningsprosessene, fordi de prioriterer litt annerledes enn menn. Likestilling betyr også at kvinner og menn behandles bra og likeverdig på arbeids­plassene i helse­sektoren, og at man ikke utsettes for kjønnede krenkingsmetoder (seksuell trakas­ ser­ing, nedlatende usynliggjøring og henvisning til kjedelige og repetitive jobber)»

10

FREDRIKKE NR. 2 / 19


Professor i helsefag

Åshild Slettebø Universitetet i Agder

Professor i farmasi

Natasa Skalko-Basnet Farmasøytisk institutt, Universitetet i Tromsø «Det finnes områder der kvinners helse prioriteres høyt, som brystkreft. Bryst­ kreft er velkjent og har sam­fun­nets støtte, faktisk mer enn f.eks prostat­ kreft. Men det finnes fortsatt områder der likestilling mangler, eller der det ikke finnes et likeverdig tilbud, for eksempel seksuelt over ­før­­bare sykdom­mer. Disse har større konse­k venser for kvinners enn for menns helse, men mangler både opp­merksom­het, forskning og penger. Et annet eks­empel er HIV, hvor opp­ merksom­­heten var gedigen fordi konse­­ kvensene for menns helse var tyde­ lige. Klamydia og HPV har ikke samme «status» bevisshet eller forskning knyttet til de som ikke kan vaksineres. Det er også lite forskning på overgangs­alder. Mange problemer antas være normale, men vi snakker ikke om dem. Dessuten gis de største forskningsbevilgningene til mannlige prosjektledere!»

«I sykepleie er det en fundamental verdi at alle mennesker er like­verdige. I International Council of Nurse’s retnings­linjer presiseres dette: «Syke­ pleie utviser respekt for og ytes uavhengig av alder, hud­f arge, tros­ opp­­f atning, kultur, funksjons­hemming eller sykdom, kjønn, seksuell legning, nasjonalitet, politisk oppfatning, etnisk bakgrunn eller sosial status». Sykepleie skal bygge på barm­hjertig­het, omsorg og respekt for menneske­rettighetene.» Det å erfare den Annen som likeverdig er grunnleggende for all god sykepleie. Pasienten skal oppleve seg respektert og møtt, slik at hun eller han ikke krenkes, men opplever sin verdighet ivaretatt. være med og ta beslutninger om pleien som tilbys, og ha rett til å nekte og godta pleie, eventuelt i samråd med pårørende. Pårørende har også krav på å bli sett og møtt på en måte som ivaretar verdighet og respekt. Dette er viktig i møte med pasienten og pårørende, men også i møte med medarbeidere innen helsetjenesten. Vi er alle avhengige av hverandre og hverandres kompetanser. Selv om de ulike profesjonene har ulik utdanning og fagområde, er alle viktige. I et slikt perspektiv blir også like­ stilling en faktor da det fremdeles er

flest kvinner som arbeider innen syke­ pleie­disiplinen. Lik lønn for likt arbeid har vært et ønske fra sykepleiere i mange år, men det er mer enn lønn som avgjør om ulike faggrupper kan føle seg likestilt i helsetjenesten. Det å bli lyttet til og respektert som fagperson og med den kompetansen sykepleiere besitter, er sentralt for et likestilt helsevesen. Sykepleiere er en stor og viktig gruppe i helsevesenet, og deres kompetanse spenner vidt for å dekke helsetjenestens behov for et kompetent tilbud innen omsorg og pleie».

FREDRIKKE NR. 2 / 19

11


FORSKNING

Professor

Professor

Marite Rygg

Jorunn Sundgot-Borgen

Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU

Norges Idrettshøyskole

«Vi har historisk hatt et ganske kjønns­delt helsevesen med tanke på yrkes­grup­per med tung kvinnedominans i pleie­­yrkene og mer manns­dominans i lege­yrket, og spesielt i visse lege­yrker. Den generelle manns­dominansen i lege­yrket er jo etter hvert endret, slik at også lege­yrket etter hvert domineres av kvinner, men fortsatt med tydelige skiller i ulike spesialiteter. Når det gjelder medisinsk forskning/ kunnskap og tradisjonell status på ulike medisinske fagområder, så ser vi også en ulik kjønnsdominans. Tradisjonelt har akutte sykdomstilstander, med hjerte- og karsykdommer som et klas­sisk eksempel, vært hyppigere hos menn, og samtidig har disse fag­områd­ene hatt høyere medisinsk og forsknings­­ messig status enn mer typiske kvinne­ sykdommer som kroniske revmatiske og mer komplekse, psykosomatiske sykdommer. Skillene her er vel kanskje også i ferd med å utviskes noe, men er nok fortsatt til stede.»

«Når det gjelder et av mine forsknings­ områder (idrettsmedisin), så har forskning på kvinner og kvinnelige idrettsutøvere omtrent vært ikkeeksister­ende frem til i dag. Dette har resultert i at vi i idretten for eksempel har overført treningsopplegg som har vist seg effektive for mannlige utøvere, til kvinnelige utøvere med katastrofale konsekvenser. Det var få som var opptatt av at mannlige og kvinnelige

12

FREDRIKKE NR. 2 / 19

idrettsutøvere er ulike med hensyn til anatomi, kroppssammensetning, fysiologi og psyke. Først da det kom kvinnelige forskere og medisinere på banen, ble det fokus på kvinnerelaterte utfordringer også i idrettsmedisin. Fremdeles henger vi etter her, noe som selvfølgelig er svært uheldig med hensyn til det målet om å optimalisere for at også jenter og kvinner skal kunne trene og prestere med helsa i behold!»


Professor

Øyvind Molberg Oslo Universitetssykehus

Vi har i dag fortsatt store kunnskaps­hull innen medisin og helse som særlig rammer kvinner. Kjente eksempel er virkning og bivirkninger av legemidler, reproduktiv helse og behandling av svanger­ skaps­relaterte sykdommer.

Professor

«Andelen kvinnelige norske leger er nå 50 prosent, og øker år for år. Vi er heldig­vis på god vei mot målet om at kvinne­lige og mann­lige leger opp­fattes som like­verdige, både internt og eksternt, og at de er reelt likestilt i jobb- og karrieremuligheter. Med klart fokus på gode holdninger, null­ toleranse for uakseptabel adferd og gjen­ sidig respekt for de biologiske forskjellene som alltid vil være der, har jeg tro på at målet om likeverd og likestilling er innen rekkevidde.»

Nina Øverby Universitet i Agder

«Jeg opplever at det er stort fokus på kjønnsbalanse i akademia, og i mitt fag, ernær­ing, er det stort fokus på å få flere menn invol­vert, både i forsk­­ning og utdan­ ning­ene. I vårt topp­forskningssenter har vi en klar ambisjon om å inkludere flere menn etter krav fra universitetets ledelse. Det er bra, og kjønnsbalanse andre veien er også bra, men kjønnsbalanse er ikke det samme som likestilling. Generelt i akademia opp­ lever jeg at systemet på ulike måter jobber mot kvinner. Kvinner blir naturlig tildelt andre oppgaver eller tar på seg andre opp­ gaver enn menn. Oppgaver som ikke teller når CV-en skal vises frem eller poeng skal telles, men som teller for å skape gode forutsetninger for forskning og sam­arbeid. Jeg opplever også at kvinner og menn be­skrives ulikt med samme type kompe­ tanse, og vurderes ulikt. Jeg tror ikke dette gjøres med overlegg, men slike vurder­ inger og antagelser ligger i oss og jobber mot kvinners mulighet til topp­jobber i aka­ de­mia for eksempel. Kjønns­balanse­politikk er viktig, men det er like viktig å se at det underliggende systemet for daglig drift gir like mulig heter for mann og kvinne.»

Professor i farmasi

Hedvig Nordeng farmasøytisk institutt. Universitetet i Oslo

«Vi har i dag fortsatt store kunnskaps­ hull innen medisin og helse som særlig rammer kvinner. Kjente eksempel er virkning og bivirkninger av legemidler, reproduktiv helse og behandling av svanger­skapsrelaterte sykdommer. Like­verd og likestilling i medisin betyr at vi må jobbe for å tette disse kunnskaps­ hullene. Her spiller Norske Kvinners Sanitetsforening en særlig viktig rolle.»

FREDRIKKE NR. 2 / 19

13


SAMFUNN

Velferdstilbud – ikke for alle?

Flere land, inkludert Norge, ønsker å etablere helse- og velferds­tjenester som er gjenkjennelige over hele landet, for å bygge et likeverdig tilbud. Samtidig gir økt innvandring behov for mer kulturell forstå­else og individ­uell tilpasning. TEKST: METTE HANEKAMHAUG

– Likestilling og kvinnehelse er Norske Kvinners Sanitetsforening sine viktigste saker. Selv om Norge på papiret er et likestilt land, har vi frem­deles en lang vei å gå på en rekke om­råder. Mange spør meg om vi egentlig trenger en kvinneorganisasjon i dag, og hevder at vi allerede har likestilling, men til det svarer jeg at ja, det har vi, og det er kampen for minoritetskvinners rettig­ heter i Norge et godt eksempel på, sier organisasjons­leder i Norske Kvinners Sanitetsforening, Ellen-Sofie Egeland.

14

FREDRIKKE NR. 2 / 19

I FNs kvinnekommisjon i år valgte Norske Kvinners Sanitetsforening å rette oppmerksomheten mot likeverdig tilgang til helsetjenester. Her møtes frivillige organisasjoner, ideelle aktører og beslutnings­takere fra hele verden, og det var sjette året på rad at Sanitetskvinnene deltok. – Tilstedeværelse her er viktig i arbeidet vårt. Det er et sted for å knytte kontakt med andre organisasjoner og politikere fra Norge, vi har møter med den norske utenriksdelegasjonen og etablerer samarbeid med andre aktører. Samtidig er det en unik arena for å synlig­g jøre oss som organisasjon og de sakene vi brenner for, mener Egeland. Leaving no one behind – except women? Norske Kvinners Sanitetsforening er en synlig og aktiv politisk aktør, og temaet på arrangementet vårt speilet også engasjementet for tilgjengelige helse­

tjenester for minoritets­k vinner, og vi hadde både politikere og personer innen­ for likestilling og diskriminering som holdt fore­drag. Generalsekretær Grete Herlofsen innledet arrangementet ved å snakke om frivillige organisasjoners rolle i oppbyggingen av det offentlige vel­ferds­tilbudet, og Norske Kvinners Sanitetsforening sin rolle gjennom de siste 100 årene i Norge. – Norge er stolte over å ha et offent­lig og gratis helsevesen for alle. Sam­­tidig ser vi at en stadig større gruppe faller utenfor og ikke får ta del i det samme velferdstilbudet. Enkelte minoritetskvinner kan ha lavere helse­forståelse, dårligere språkkunnskaper eller ha en bakgrunn og erfaring som har gitt grunnleggende mistillit til statlige ordninger. Dagens system er i mindre grad rustet til å møte slike nye utfordringer, og vi ender derfor opp med et helsevesen for mange – ikke alle, sa Herlofsen.


Sanitetskvinnene deltar også i år på Arendals­uka. Her fra en av våre stander under uka i 2018.

Planlegger for

Arendalsuka På Arendalsuka møtes nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv i august hvert år. TEKST: METTE HANEKAMHAUG

Drivkraften bak Arendalsuka er å øke samfunnsengasjementet og interessen for politikk gjennom debatter og fore­ drag. Det er også en nasjonal møteplass for politikere, organisasjoner og nærings­­livet som bygger nettverk og sam­arbeid om relevante saker. – I rollen som samfunnsaktør bruker vi muligheten til å løfte nye tema på dags­­orden og ha en sterk stemme inn i pågå­ende debatter. I år arrangerer vi to debatter, den ene i sam­arbeid

med Kreft­foreningen som tar for seg like­­verdig tilgang til helsetjenester. I hoved­debatten tar vi utgangs­punkt i Amnesty Internationals rapport, som viste at nett­hets, hat­y tringer på nett og draps- og voldtekts­trusler i all hoved­ sak rammer kvinner. Konsekvensen er at stadig flere kvinner lar være å delta i samfunns­debatten, og blir slik utestengt fra politisk påvirkning i samfunnet, sier Mette Hanekamhaug. Sanitetskvinnene har invitert flere inn­ flytelsesrike personer til arrange­mentet tirsdag 13. august klokken 13:00 for å diskutere hva dette gjør med samfunns­

utviklingen, og hvordan vi kan endre dette. De som kommer, er feminist og samfunns­debattant Susanne Kaluza, politikerne Aina Stenersen (FrP) og Mani Hussaini (AP) og influencerne Ingeborg Senneseth og Martine Halvorsen. I til­legg kommer Hans Rustad og Lars Gule for å snakke om medienes rolle i det hele. Camilla Stoltenberg innleder debatten med Kreftforeningen. I fagpanelet i hoveddebatten har vi blant annet med lege Kaveh Rashid og et politikerpanel som skal debattere hvordan vi kan løse dette. Debatten finner sted onsdag 14. august kl. 15:00 på Thon Hotel i Arendal.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

15


G J E S T E S PA LT I S T

- Ingen grunn til å hvile

på noen form for laurbær Avtrop­pende riks­advokat Tor-Aksel Busch (69 år) har vært Norges riks­advokat siden 1997, og har i snart 21 år vært den som avgjør om det skal tas ut tiltale i Norges alvorligste kriminal­saker. Busch er også kjent for sitt engasje­ment for likestilling og for å stoppe vold mot kvinner. TOR-AKSEL BUSCH STILLING: RIKSADVOKAT FØDT: 17. MARS 1950

Strafferetten gir mer enn de fleste retts­ områder et speilbilde av eksisterende samfunnsforhold og moraloppfatninger, heter det i en lærebok for norske jurister (Johs. Andenæs – Alminnelig strafferett). Den avspeiler som intet annet tidens syn på men­nesket og sam­funnet, sier en dansk professor. Jeg gir min tilslutning til disse betraktninger. Med dette som bak­grunn er det mulig å gjøre noen kvalifiserte vurderinger av hvor langt vi er kommet i vår utvikling – som kultur­ nasjon – ved å betrakte vår innsats for å forhindre og bekjempe vold mot kvinner? Med dagens øyne er det nesten uvirkelig å tenke på at det var først i 1974 – to år før jeg begynte i påtalemyndigheten – at vi fikk den første høyesterettsdom om voldtekt i ekteskapet i vårt land. Var det virkelig slik at ekteskapet innebar en form for seksuell under­danighet, med en slags indirekte til­slutning fra retts­samfunnet gjennom fravær av straffe­­saker? Heldig­ vis, i dag vet vi bedre. Ved vårt kontor er det stadige bekreftelser om riktigheten av relevant forskningsmateriale; de fleste

16

FREDRIKKE NR. 2 / 19

voldtekter skjer mellom mennesker som kjenner hverandre fra før. Min generasjon beskyldes ikke sjelden for moralisme ved diskusjon av ulike sider ved vold­tekt. Det lever jeg godt med. Men i saks­sammen­ heng ved for eks­empel fest- og relasjons­ voldtekter viser enkelte menn en ned­ verdig­­ende og for­flat­ende til­nærm­ing uten nevne­verdig for­stå­else for seksuelle over­ grep som alvorlige straff­bare handlinger. Straffereaksjonene ved voldtekt var tidligere i stor grad statiske og lave. I dag er straffe­reaksjonene for vold­tekt anner­ledes enn før. Rundt tusen­års­ skiftet finnes eksempler på en såkalt sove­voldtekt som endte med 120 dagers fengsel i vår høyeste domstol. I dag vil en lignende sak medføre omtrent fire års fengselsstraff. Slike sprang i skjerp­ ende retning er sjeldne i vår straffe­retts­ tradisjon, men ikke uten grunn. Ønsker man å styre atferd, benyttes i livets ulike faser forskjellige tiltak, som gjerne rubriseres under to hoved­ kategorier: proaktive eller reaktive.

De reaktive benyttes etter at uønsket atferd har skjedd, de pro­aktive før. Men gjen­nom allmenn­prevensjon, og også individual­prevensjon, har den reaktive innsats elementer av viktig fore­bygging i seg. Ved over­grep mot kvinner må begge strategier benyttes på en klok og for­standig måte, basert på korrekt situasjons­forståelse. Regjeringens handlings­plan mot voldtekt for 2019– 2022 har – naturlig nok – målrettet fore­ byg­ging som innsats­område nr. 1. Straffeloven av 1902 hadde i sin opprin­ nelige form en bestemmelse som ram­ met den som utsatte et medlem av sin hus­­stand for nød ved ikke å oppfylle for­­sørg­elses­plikt eller som ved van­røgt eller mis­hand­ling krenket sine plikter mot ekte­felle eller barn. Ved en lov­revisjon i 2005 fikk paragrafen (§ 219) en mer til­­spis­set og tids­mes­sig form gjennom for­­enklet ord­lyd, og blir nå gjerne omtalt som mis­handling i nære rela­sjoner. Et sen­tralt trekk ved straffe­budet er at det som regel – dessverre – vil dreie seg om straff­bare for­hold over lang tid og


gjerne invol­vere flere for­nærmede. Noe av begrun­nelsen for paragrafen er å ramme alvor­lig familie­vold på en mer helhetlig og hensiktsmessig måte med strenge og ade­ kvate straffereaksjoner. Dette er fulgt opp av påtalemyndigheten og i retts­praksis. Etter mer enn 40 år i påtalemyndig­het­ ens tjeneste er jeg inne i mine siste seks måneder som riksadvokat. En over­ordnet rette­snor ved denne innsatsen kan beskrives slik: - strafferettssystemet, inkludert påtale­ myndighetens oppgaveløsning, skal til enhver tid tåle dagens lys – også det kritiske, - det humane preg innen strafferetts­ pleien har en betydelig egenverdi og må uansett beholdes, - rettssikkerhet i vid forstand er av avgjør­ende betydning, ikke minst i et tillitsperspektiv og - det er ikke en iboende konflikt mellom god kriminalitetsbekjempelse og grunn­leggende menneskerettigheter. I min karriere har jeg aktivt søkt å bedre kvinners (og barns) retts­stilling gjen­­nom ulike tiltak. Det være seg mer kraftfull og bedre etterforsking, riktigere prioritering, adekvat lovgivning og streng­ere straffe­ reaksjoner. Men det er ingen grunn til å hvile på noen form for laur­bær; vi er ikke ved veis ende, så langt derifra. Like fullt vil jeg fastslå at den straffe­rettslige situasjonen ved ulike over­grep mot kvinner er bedret, men vi kan ikke være bekjent av at enkelte fort­satt beskriver norsk straffe­ rett som et område preget av menn med gårsdagens oppfatninger. Utfordringene er også i dag mange og krevende, men vi er underveis mot målet som må være en fullverdig kulturnasjon verdig, der hvor overgrep mot kvinner (og barn) bekjempes med klokskap og det alvor som fordres.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

17


SAMFUNN

Like rettigheter og muligheter TV-aksjonen 2019 skal gå til CARE Norges arbeid for kvinners rettigheter og muligheter i utviklingsland, og skal sette de samme temaene på dagsordenen her hjemme. TEKST: ANDERS SÆTRE

18

FREDRIKKE NR. 2 / 19

Norske Kvinners Sanitetsforening vil støtte CARE i gjennomføringen av TV-aksjonen 2019, og dermed bidra til å hjelpe minst 400 000 kvinner i noen av verdens mest sårbare områder. Niger er ett av landene CARE jobber i, og som vil bli støttet med midler fra årets TV-aksjon. Foto: Josh Estey/CARE

N.K.S. har helt siden begynnelsen for 123 år siden vært en pådriver for kvinners rettig­heter og mulig­heter i det norske sam­funnet. Med grunn­lag i et felles enga­sje­ment for blant annet inter­na­ sjonalt utviklingsarbeid, kvinnehelse og be­kjemp­­else av vold mot kvinner, har de to organisa­sjonene bestemt seg for å sam­arbeide. – I N.K.S. vet vi hvor viktig disse tema­ene er for hver enkelt kvinne og samfunnet. Norsk kvinnehistorie og N.K.S. sitt arbeid er tuftet på de samme utford­ ringene. Det å kunne være økonomisk selvstendig, kunne bestemme over egen kropp og delta i samfunnet er avgjørende for likestilling og likeverd. Derfor er det naturlig for oss å mobilisere ekstra for årets TV-aksjon, sier Grete Herlofson, generalsekretær i N.K.S. Kvinner og barn rammes hardest av fattigdom: Halvparten av alle innbyggerne i Niger lever på under 15 kroner dagen, og 75 prosent av disse er kvinner. 104 land

har fremdeles lover som forbyr kvinner å ta enkelte jobber, og hver dag dør 830 kvinner av komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel. 15 millioner jenter under 18 år blir giftet bort hvert år. Hvis kvinner får de samme rettighetene og mulighetene som menn, vil det bli mindre sult, mindre fattigdom, mindre vold og mer rettferdighet. Det er med andre ord store utfordringer igjen å løse – og store muligheter. Derfor betyr det mye for CARE å ha Norske Kvinners Sanitetsforening med på laget under årets TV-aksjon. – Landets Sanitetskvinner gjør en fantastisk jobb. Sammen blir vi sterkere og kan bidra til at enda flere kvinner i noen av verdens mest sårbare områder får muligheter de ellers ikke ville fått. Vi gleder oss til å jobbe sammen med N.K.S. for årets tema, sier Gry Larsen, generalsekretær i CARE. Årets TV-aksjon er søndag 20. oktober. Les mer om TV-aksjonen på blimed.no.


Høytlesning for barn

Høytlesning fra en frivillig voksen kan bidra til at barn og unge får en trygg voksenkontakt, språktrening og kulturforståelse. TEKST: MELISSA LYBY

Sanitetskvinnene er en av de utvalgte organisasjonene i Norge som mottar øko­nomisk støtte fra Egmont Fonden i Danmark. Egmont Fonden har utdelt over 2,7 milliarder danske kroner til utsatte barn og unge i Norge og Danmark siden 1920, og har støttet Lesevenn siden 2017. Starttilskudd Lokalforeninger kan søke starttilskudd på 20 000 kroner for å gjøre det litt enklere å sette i gang med høytlesning for barn, og bruke pengene til å kjøpe ting som bøker, tegnemateriell, stoler, puter og frukt. 30 lokalforeninger har etablert Lesevenn med penger fra starttilskuddet siden 2017. Svolvær Sanitetsforening var tidlig ute og satte i gang med Lesevenn i 2017 i samarbeid med Osanstua barnehage. Ukentlig kommer sanitetsforeningen og

«Lesevenn» er et tilbud som Norske Kvinners Sanitetsforenings lokalforeninger tilbyr flere steder i landet takket være bidrag fra Egmont Fonden i Danmark. (FOTO: Iselin Øverås, Våganavisa)

leser høyt for barna her. – Vi har brukt pengene til å kjøpe inn barnebøker og sende frivillige til opp­ læring og erfaringsutveksling på møter hos Norske Kvinners Sanitetsforening. Hos oss har pengene hjulpet veldig for å komme i gang, forteller leder Astrid Bjørgaas i foreningen. Høytlesning kan være avgjørende Støtten Sanitetskvinnene får av Egmont Fonden bidrar til at rundt 80 frivillige er Lesevenner, og at 130 barn blir lest for jevnlig hver uke. Det er tredje året at Sanitetskvinnene deler ut pengene, og vi skal dele ut til 45 lokalforeninger til sammen. – Hos Egmont Fonden jobber vi for å sikre at alle barn har gode personlige, sosiale og faglige ferdigheter. Høyt­­

lesning kan være avgjørende for små barns positive utvikling, så derfor er vi glade for å støtte Lesevenn, sier Henriette Christiansen, direktør i Egmont Fondens Støtte- og bevillingsadministration. Vil du vite mer? Sanitetsforeninger som er interessert i Lesevenn, er oppfordret til å starte denne aktiviteten. Typiske samarbeidspartnere kan være andre foreninger, det lokale biblioteket, skolen/SFO, barnehage eller helsesøster og helsestasjon. Kontakt rådgiver oppvekst, Cecilia Skavlan, på cecilia.skavlan@sanitetskvinnene.no eller på tlf: 928 20 108.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

19


I N T E R VJ U E T

ISELIN SHUMBA FØDT: 28. DES. 1984 SIVILSTATUS: I ET FORHOLD AKTUELL: SKUESPILLER, BILLEDKUNSTNER OG SAMFUNNSDEBATTANT


Løvekvinnen Det var egentlig barnelege hun skulle bli. Nå bruker skuespiller Iselin Shumba (34) kunsten til å påvirke. - Jeg vil først og fremst bli sett på som et menneske, ikke kvinne, og i hvertfall ikke farget kvinne. TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– Jeg skulle ikke bli skuespiller. Jeg ønsket egentlig å bli barnelege. Etter ett år på psykologistudiet på Universitetet i Oslo bestemte jeg meg for legestudier. For å samle nok poeng til å komme inn på medisin­studiet i Oslo, tok jeg drama og teater­kommunikasjon på Høg­skolen i Oslo. Dette åpnet noe i meg. En slags helbred­else mot selv­bevissthet, og jeg følte en dragning til teatret. Jeg søkte Teater­høg­skolen, og kom inn på andre forsøk, sier hun. Hun var lenge i tvil om det var skue­ spiller hun skulle bli. – Jeg kom til en erkjennelse om at det jeg som lege kunne gjort med hendene for å hjelpe folk, kan jeg som skuespiller gjøre med hjertene deres, forteller Shumba. #stilleforopptak Iselin Shumba ble født i Zimbabwe og kom til Norge da hun var 1 ½ år, og vokste opp på Justvik utenfor Kristiansand. Navnet Shumba betyr

løve. Hun har mye på hjertet og er ikke redd for å snakke i store ord. Sørlands­ dialekten høres godt i det søndagsstille kaférommet. – Mangfold for meg er at vi blir farge­ blinde, at vi kun ser mennesket. At vi klarer å se bort ifra kjønn, religion eller hud­f arge. At vi frigjør oss fra kategoriene. Som farget skue­spiller er det mangel­vare på komplekse roller i norsk kultur. Etter «Snøfall» er det mange barn, og spesielt mange brune barn, som kommer bort. Det ser ut som det betyr ekstra mye for barna å ha noen på skjermen som ligner på dem. Det er mildt sagt hektiske dager med prøver til forestillingen “That’s it?” på Kunsthøyskolen hvor hun spiller Kassandra. Fore­stillingen undersøker myten om den klarsynte Kassandra og hennes opprør mot maktstrukturer. I tillegg løper hun mellom innspilling av tre for­skjel­lige TV-serier, og skriver i det helt nye kvinnebladet ’Altså’. I tillegg er hun

en av forfatterne av boka ’Third Culture Kids’, en bok om det å vokse opp mellom to kulturer. Boka har fått glimrende anmeldelser i landets største medier. Likevel klarer hun å finne tid til en liten kaffeprat denne søndagsmorgenen klokken 09.00, før hun skal videre igjen. – Jeg er en kunnskapsnerd som dykker dypt inn i temaer. Jeg føler meg forpliktet til å bruke stemmen min, forteller hun glødende. Det mange kanskje ikke vet, er at hun er en erfaren billedkunstner og samfunns­ aktivist, og en av initiativtakerne til fjorårets #stilleforopptak, Norges første metoo-opprop. – Jeg livnærte meg som billedkunstner i nesten to år. Jeg pleier å spøke med at jeg ikke har malt siden #metoo eksploderte, men det er jo ikke tull, jeg har bare ikke hatt tid. Jeg har kun malt to bestillingsverk, et av Sumaya Jirde Ali som pryder for­siden på den siste boka hennes, ‘Melanin hvitere enn bleke­

FREDRIKKE NR. 2 / 19

21


I N T E R VJ U E T

Fortellinger kan forandre folk som forandrer verden. – Aktivisme er en fortelling som skapes underveis. Selvsagt skulle jeg gjerne Sterke kvinneskikkelser fortalt fortellingene som skuespiller. Men I sommer spiller hun hovedrollen Ellida i det er jo denne plattformen, man må jo Ibsens ‘Fruen fra havet’ utendørs i Fjære­ fortelle ut ifra noe: en scene, et teater, heia ved Kilden teater, og vinteren 2020 en institusjon, en produksjon, et lerret. blir hun å se som politi­etterforskeren Etter endt Teaterhøgskolen søkte jeg ‘Ayla’ i «Livstid», NRKs nye krimserie. regiutdannelsen på Kunsthøgskolen. Jeg – Jeg skjønner ikke at Ellida ikke er kom til femte opptak, det aller siste, men like kjent som Hedda Gabler. Hun er en kom ikke inn. Jeg mista vel litt selvtillit sterk kvinne som krever total valgfrihet. på det å ta ansvar for fortellingen der. I rollen som Ayla, som er ei beintøff Bygger den sakte, men sikkert opp igjen. dame, oppleves arbeidet kjønnsløst. Samfunnsengasjement hjelper meg å Målet med like­stilling er jo at den skal kjenne at jeg er til nytte. Jeg prøver å opp­høre. Like­stilling handler ikke om velge de kampene jeg faktisk kan gjøre en kamp mellom kjønnene, men for Politikk og poesi noe med. kjønnene. Frigjøring for alle. Når ting – Poesi er livsnødvendig for meg. En god – Jeg har alltid vært veldig engasjert skal forandres, gjør det vondt. Vi lever i metafor kan nesten slå meg i bakken. i alt jeg gjør, men jeg merker at det er en spennende tid. Jeg leter iallfall ikke Jeg tror politikken har mye å lære av lettere å engasjere seg konstruktivt og etter meningen med livet lenger, altfor poesien. Det å virkelig tenke lange tanker. for­andre noe når man begynner å få mye står på spill. Selvfølgelig tenker jeg Personlig så mener jeg at et partien stemme som blir hørt. Jeg følte det på klima. program burde strekke seg mange tiår begynte å skje noe da jeg begynte på – I min bransje håper jeg #stillefor­ opptak blir et oppgjør med stereotypiske frem­over, helst hundre. Våge å fri til folks National­theatret, folk tok meg mer seriøst. for­stå­else av at de er en del av noe mye Iselin Shumba jobbet tett med Norske kvinnekarakterer. At vi er ytterst bevisst større. Jeg leser veldig mye, jeg er en Kvinners Sanitetsforening under Womens på hvilke historier vi velger å fortelle. fanatisk leser, og har heller ikke TV. Og March Norway i 2018, hvor hun holdt Det må skrives nye historier. Mange av det er et bevisst valg fordi jeg tror på appell på Youngstorget, og har god dramaene som spilles på teatret, er flere kjennskap til den uvurderlige innsatsen hundre år gamle, og skrevet i et samfunn bøker. Det er noe med å ta tankene sine på alvor. Etter hvert så begynner man som gjøres for kvinnehelse i foreningene. hvor kvinner ikke var likestilt. Når de settes opp på scenen, bør man være klar faktisk å skjønne hvordan ting henger over dette. Skal teatret speile samfunnet, litt sammen. Det brenner så inderlig her Om kunsten inne, og det er så mye jeg vil ha ut. må det også være visjonært i forhold til For noen år siden ble hun diagnostisert kjønnsrollen, mener hun. med posttraumatisk stresslidelse. Hvorfor holder det ikke å ‘bare’ være – Jeg fikk etter en stund veldig god skuespiller? hjelp av helsevesenet, men hele veien var Rollemodell - Jeg tror det hadde holdt. Men veien dit det noe som reddet og hjalp meg mer. – Det er jo helt fantastisk å kunne få lov hvor utfordringene jobbmessig er store Det høres kanskje rart ut, men redningen til å bruke stemmen sin. Som skuespiller nok til at jeg får brynt meg og ut­­vik­let var kunsten. Først konsumerte jeg, så blir jeg automatisk en rollemodell, det er meg, er lang. Frem til nå har mye handlet begynte jeg å male. På den tiden kunne så viktige sko å få fylle. Jeg har mange om å klamre seg fast for å betale regn­ jeg ikke spille teater, jeg hadde rett og hjertesaker, men hvordan få de til å inger, og sam­tidig ikke gi opp. Du kan slett ingen kontroll på følelsene mine. banke i andres? Og hvem prøver jeg være så talentfull og hardtarbeidende Jeg oppfant en maleteknikk jeg kaller egent­lig å være, kanskje hun jeg selv som du bare vil, men du skal rett og slett ’Punchback painting’. Jeg tok på meg hadde behov for da jeg var yngre, eller også ha litt flaks. Til høsten står jeg blank boksehansker, dyppet de i maling og slo kanskje hun jeg selv trenger hver eneste uten jobb, det gjorde jeg forrige høst løs på lerretet. Sinnet og desperasjonen dag? Sosiale medier forsterker i en helt også, men for første gang i livet skremmer fikk et uttrykk. Kunsten var en kur mot ekstrem grad hvordan vi fremstiller det meg ikke. meningsløshet og frykt. Jeg mener på oss selv, så de som kan, bør mene mer. middel’, og et av den nobel­pris­vinnende fredsaktivisten Leymah Gbowee.

22

FREDRIKKE NR. 2 / 19

Hvem er skuespilleren som kunst og samfunnsdebattant, spør hun. Shumba mener at #metoo har ført til ny bevissthet og et albuerom med tydeligere premisser som alle er innforstått med. – Tankesettet #metoo krever at man har en større ansvarsbevissthet enn den makt man forvalter. Personlig har jeg har blitt modigere. Jeg er mindre redd for å feile. Jeg kommer til å feile, men jeg kommer også til å få til noe bra. Min stemme har noe den skulle ha sagt. Hva jeg definerer som autoritært, er også forandret etter #metoo. Som om sårbar­ heten er foredlet til styrke.


Mangfold for meg er at vi blir farge­blinde ISELIN SHUMBA

ser hvilket potensial for felleskap som finnes i den. Man trenger ikke masse kunnskap om kunst for at den skal være viktig. Kunst handler om det vi ikke alltid forstår, det følte, det vi ikke klarer å forklare med ord. Jeg mener at nysgjerrighet om mulig er en enda viktigere forutsetning enn kunnskap.

For å få ut sinne og desperasjon fant Iselin Shumba opp det hun kalte Punchback painting, hvor hun dyppet boksehanskene i maling og bokset løs på et lerret. (foto: Matthis Kleeb Solhei)

ingen måte at dette er eneste vei for å komme seg ut av det som er vanskelig, men for meg var kunsten en klippe, forklarer hun. Gjennom kunsten finner hun hele tiden nye perspektiver og en aksept. En for­stå­else av hvor sårt, sykt og sant et menneske­liv er. – Jeg kan bryne meg, gå over alle grenser, uten at det skader noen. Jo mer jeg arbeider og konsumerer kunst, desto mer forsvinner fordommene mine. Når

jeg skal forstå en karakter jeg spiller, nytter det ikke å dømme den, jeg må være åpen og tolerant. Kun da har jeg sjans til å forstå. Som skuespiller får du virkelig slått hull på fordommene dine. Det er så ufattelig rikt. De siste årene har hun vært friskmeldt, spilt teater, og kunnet slippe følelsene fri uten frykt for at de skal føles farlige. – Med dette friske blikket ser jeg annerledes på kunsten. Jeg ser hva den kan gi til andre, og til samfunnet. Jeg

Er vi nysgjerrige nok? Den som undrer eier alt. – Kunsten stiller spørsmål, den kommer ikke med svar. Kunsten er et sted for konfrontasjon og kamp. Av og til splitter den mer enn den forener. Det er noe som heter ‘segmentær opposisjon’ som betyr noe sånt som: er man integrert i en meningsdannelse på et nivå, er man ekskludert på et annet. Beethovenelskere forenes i sin lidenskap. Men disse liker ikke andre som ikke liker Beethoven, eller sidestiller Beethoven med noe annet. Iselin Shumba tror vi kan lære mye av slike ‘smakssamfunn’. At man kan klare å bli enige om å være uenig, og samtidig få til en kommunikasjon. Og dersom vi utfordrer og respekterer hverandre i kunsten, blir det lettere å gjøre dette i det virkelige liv og samfunn. – Hva hadde livet vært uten kunst? – Kanskje det rett og slett ikke ville vært no’ menneskelig liv? All historisk kunnskap er formidlet gjennom kunst. Vi hadde jo ikke hatt særlig peiling på hvordan menneskelivet var for 300 år siden, eller 3000 år eller 30 000 år siden. Vi hadde vært som gullfisker. Kunsten forvalter fortiden for fremtiden. Jeg vil heller være en hval.

Fakta: Utdannet skuespiller ved Teaterhøyskolen og i NYC. Hun har jobbet ved flere av landets scener, deriblant Nationaltheatret. På skjermen har du kanskje sett henne som Hjerterud i Snøfall (NRK), Camilla i ZombieLars (NRK) og ordfører Amalie i Kielergata (TV2). I året som kommer er hun aktuell i kommende serier som Livstid (NRK) Hjem til Jul (Netflix) Ragnarok (Netflix). I sommer spiller hun Ellida i ‘Fruen fra havet’ i Fjærheia (Kilden teater)

FREDRIKKE NR. 2 / 19

23


BARN OG UNGE

Russeprat om samtykke til sex

– Hun sa ikke nei, men hun sa heller ikke ja. Han kan kanskje tro at det er greit, men så er det ikke det, sier Maria Millang (18). TEKST OG FOTO: MAIKEN PRESTMO

Solen skinner ute, og det begynner å myldre i gangene på Nydalen videre­ gående skole i Oslo. Det er én uke igjen til russ 2019 får lov til å gå med russedress på skolen, og elvene er på vei til auditoriet. Nå skal de preppes om sikkerhet i russetiden. I samarbeid med Statens vegvesen og politiet har Sanitetskvinnene fått én time til rådighet. Senior voldsrådgiver i N.K.S., Ida Hansen, holder foredrag om samtykke til sex – også kjent som Ja betyr jakampanjen. Ida har holdt slike voldtekts­ foredrag en rekke ganger, og varierer på de ulike videoklippene som blir vist, men beskjeden hun gir til ungdommen, er likevel den samme: kun ja betyr ja!

Denne dagen viser hun filmen om Even, som i ettertid lurer på om hans første gang kan beskrives som en voldtekt. Filmen kan du se på www.jabetyrja. no. Even gjenforteller episoden der en jente var på besøk og han prøvde seg på henne. Til tross for at jenta ikke viste noen tegn til å ville ha sex, så hadde de samleie den kvelden. I ettertid følte Even at han hadde gjort noe galt, og angret på at han ikke spurte jenta klart og tydelig: Vil du ha sex? Flest voldtekter skjer på fest Flere av ungdommene ved Nydalen videregående skole opplevde Even-filmen som overraskende. De innrømmer at de ikke var klar over at et slikt type samleie

Auditoriet på Nydalen VGS ble fylt med årets russ, som fikk lære om sikkerhet fra Statens vegvesen, Oslo politiet og Sanitetskvinnene.

24

FREDRIKKE NR. 2 / 19


Jon Brøndmo (18, t.v.) og Maria Millang (18) er begge russ i år, og oppfordrer alle medruss til å tenke at voldtekt skader både den som utsettes, og potensielt også framtiden til overgriperen.

juridisk sett kan være en voldtekt. Maria Millang (18) sier selv at hun har hørt om venninner som har opplevd slike situa­ sjoner, hvor venninnene i etter­kant har innsett at det ikke forelå noe samtykke til

sex. En slik situasjon er vanskelig, for et fravær av både ja og nei kan mistolkes, mener hun. – Man bør i hvert fall spørre. Og få et klart ja uansett hvor gira man er. Mest for

gutta, vil jeg tenke, sier Jon Brøndmo (18). Han sier videre at har man ikke fått et ja, så kan man strengt tatt ikke ha sex. ­– Still spørsmålet «Vil du ha sex?» for å være sikker, oppfordrer han.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

25


BARN OG UNGE

Ludvig S. Anderson (21, t.v.) og Michelle Adelaide (20) har begge vært russ tidligere, og skulle ønske at slike foredrag om samtykke til sex var mer utbredt blant unge.

Både Maria og Jon erkjenner hvor viktig samtykke er for både for over­griper og den som utsettes. – Den som blir voldtatt, opplever noe grusomt som de sitter igjen med resten av livet. Også overgriper vil kjenne på

26

FREDRIKKE NR. 2 / 19

dette gjennom livet ved at folk snakker og man får et dårlig rykte på seg. Blir overgriper anmeldt, så vil også dette følge vedkommende hele livet, sier Maria og Jon. 1 av 10 norske jenter vil oppleve

voldtekt i løpet av livet, og 1 av 100 gutter vil oppleve det samme, viser tall fra forskning (NKVTS, 2014). Forskerne antar at det er store mørketall. Mange forbinder først om fremst vold­tekt med en ukjent overgriper som


overfaller og forgriper seg på et uskyldig offer. Det mange ikke er klar over, er at nesten halvparten av alle anmeldte vold­ tekter i Norge skjer i forbindelse med fest, og at overgriper og den utsatte i all hovedsak er unge, dvs. under 25 år, og gjerne kjenner hverandre fra før. Dette er bakgrunnen for Sanitetskvinnenes kampanje Ja betyr ja, som fokuserer på viktigheten av samtykke til sex. Hvert år besøker lokale sanitets­k vinner videre­ gående skoler over hele landet for å informere elevene om hvor grensen mellom frivillig sex og overgrep går. Navnet på kampanjen (Ja betyr ja) ønsker å minne om at et fravær av nei ikke automatisk betyr ja. For det kan være mange grunner til at man ikke får et nei fra en som man ønsker å ha sex med. En person som er overstadig beruset, sover eller er i ferd med å sovne, kan ikke gi sitt samtykke til sex. Først når begge har samtykket, gjerne både verbalt og kroppslig, er det greit å ha sex. Bare et ja betyr ja. Viktig tema å løfte blant ungdom Mange av elevene på Nydalen videre­ gående skole trodde at voldtekt kun defineres som en voldelig hendelse hvor offeret kjemper imot, og gjerne hyler og skriker for å få hjelp. Michelle Adelaide (20) og Ludvig S. Anderson (21) var begge russ i fjor og går et ekstra år på Nydalen videregående skole.

– Foredraget var utrolig bra. Spesielt at budskapet er «ja betyr ja», og ikke «nei er nei», fordi det er ikke alle som klarer å si nei – noe ikke alle vet om, sier Michelle Adelaide (20). Hun skulle ønske at Sanitetskvinnene hadde fått mer tid i foredraget til å snakke om samtykke, og mener det er for lite informasjon ute om voldtekt. I 2018 ble det ifølge Kripos anmeldt 13 voldtekter blant russen. Politiet frykter store mørketall. Michelle kjenner til tre jenter som ble voldtatt i løpet av tidligere russefeiringer da jentene gikk i 2. klasse. En anmeldte overgrepet, men saken ble henlagt etter ti måneder. Samme jente opplevde overgrep som første­klassing. Overgriper var da russ, og hadde en russe­­knute hvor man skulle ha sex med en førsteklassing. En annen av jentene visste ikke at hun kunne anmelde over­ grepet. Den siste jenta gikk til over­greps­ mottaket, men turte ikke anmelde over­ griper på grunn av at han var i sam­me sosiale omgangskrets som henne. – Det er veldig trist, men heldigvis sa de ifra til oss andre, sier Michelle. I motsetning til Michelle har ikke Ludvig hørt om noen venner som har vært offer for over­grep, til tross for at statistik­ken viser at de fleste overgrep skjer blant venner, klassekamerater eller familie. – Det er mulig det er vanskeligere å si ifra når det er en overgriper som er godt likt i vennekretsen, sier Ludvig.

«JA BETYR JA»

Hvordan kan russetiden bli bedre? Ludvig og Michelle har klare opp­ford­ ringer og tips til årets russ: Ta vare på hverandre. – Det er utrolig viktig å diskutere hva som er greit med venninnene før man skal ut på fest. Det er vanskelig å gå bort og spørre om venninnen har det bra dersom man finner henne i seng med noen. Da er det bra å vite på forhånd hvor hennes grenser går, sier Michelle. Ludvig tror at en del av overgrepene som skjer i russetiden, har med russe­ kulturen å gjøre. Russetiden er en tid hvor man tror man kan gjøre absolutt hva man vil, fordi man er russ. – Vi bør endre litt på den kulturen og få folk til å tenke mer på at dette ikke stemmer, man kan ikke gjøre absolutt hva man vil bare fordi man har på seg russedrakta, avslutter Ludvig. Ja betyr ja over hele landet I tillegg til Nydalen og Oslo har lokale sanitetskvinner pratet om sex og samtykke med elever på videregående skoler blant annet i Sandnes, Svolvær, Gauldal, Vinstra, Volda, Sandefjord og Bergen. I Drammen samlet sanitetskvinner i mars nærmere 1000 avgangselever fra seks forskjellige videregående skoler til en temadag om sex og samtykke. Ida Hansen oppfordrer lokalforeninger som er med på Ja betyr ja-kampanjen, om å sende henne en e-post med erfaringer fra skolebesøket, gjerne ispedd et bilde eller to: imh@sanitetskvinnene.no

FREDRIKKE NR. 2 / 19

27


BARN OG UNGE

Doavis for

Følelser, forelskelse, kropp, legning, sex og grensesetting kan være vanskelige temaer å snakke om for ungdom. Cathrine Haugan ved Steinkjer Unge Kvinners sanitets­ forening ønsket å hjelpe ungdom­mene med svar på noen av spørs­målene. Løsningen ble å gi ungdommen svar på do, eller toalettet om du vil. TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: LIKESTILLINGSSENTERET KUN

28

FREDRIKKE NR. 2 / 19

Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening og likestillingssenteret KUN har ut­viklet en doavis for ungdom på ungdoms­ skolen. – Målet med Doavisa er å gi ung­ dom­mene svar på spørsmål de har innen konkrete temaer, men som de uttrykker at de får for lite informasjon om på skolen og ellers. Vi bruker illustrasjoner og skriver på en slik måte som treffer ungdommene, og avisene har blitt veldig populære, sier Linn Bylund, prosjektleder for Doavisa ved KUN. Det er også Cathrine Haugan veldig glad for. Hun er leder ved Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening og prosjekt­ leder fra sanitetens side. Haugan jobber til vanlig som miljøarterapeut på en ungdomsskole, og det var i denne sammenhengen at ideen om å gi ungdom informasjon på do, kom fra. – Følelser, forelskelse, kropp, sex­ual­­itet, grensesetting, psykisk helse og mob­b­ing er tema som det kan være vanskelige å snakke om, særlig for ungdom. Gjennom jobben min som miljø­terapeut ved en ungdomsskole har jeg sett utfordringer


ungdom! med å nå ut til alle ung­dom­mer. Og det var herifra det dukket opp en vill og tullete idé om å kanskje lage en doavis som kunne gi ungdommene svar på det de lurte på, sier Cathrine Haugan. Spres til doer nasjonalt Doavisa fikk midler fra ExtraStiftelsen i 2017, og var frem til nylig et pilotprosjekt på fire ungdomsskoler i Trøndelag, men fra mai i år blir dette et nasjonalt prosjekt. - Vi fikk mange henvendelser fra andre ungdomsskoler som også ønsket seg Do­ avisa, og med et så konkret produkt var det ikke vanskelig å få tilskudd fra Extra­ Stiftelsen for å gjøre dette til et nasjonalt prosjekt. Vi er også glade for at lærerne ved skolene bruker avisene som faglig påfyll i undervisningen, forteller Linn Bylund hos likestillingssenteret KUN. Høsten 2020 kommer det en ny lærer­

plan med nye overordnede fag som blant annet folkehelse og livsmestring, og dette er fag som blant annet skal bidra til å styrke ungdommenes psykiske helse. Doavisa videreføres med fire nye aviser for å spre kunnskap og skape refleksjon om temaer knyttet til grensesetting, seksualitet, mobbing, psykisk helse og følelser. Doavisene vil bli presentert og hengt opp på ungdomsskoler i hele landet gjennom sanitetskvinnenes lokal­lag. - Når vi nå dobler opplaget til åtte aviser, er tanken at dette dekker et helt skoleår, og at hver avis skal henge i seks uker før de skiftes ut. Bestiller ditt lokallag doavisa allerede nå, kan dere i sam­arbeid med skolene plan­legge å henge opp avis­ene fra skole­­start i august. Det gir skolene mulig­het til å få temaene inn i under­vis­n­ingen allerede fra opp­­ starten av neste skole­år, tipser Bylund om

og oppfordrer lokallag i hele landet om å sikre seg Doavisa som et helse­tiltak til sine ungdoms­skoler, sier hun. Bestill dopakker Doavisene skal henges opp på doer, og på den måten kan den enkelte elev lese i ro og fred, og diskutere temaene med andre dersom de har behov for det. – Elevene synes det er veldig fint at tekstene involverer alle, og at den er inkluderende i språket. Miljøarbeidere på skolene forteller også at de får flere henvendelser fra elevene fordi temaene gjør at de innser at de ikke er alene, og at de kan komme til dem for å snakke, forteller Bylund. Det er sanitets­foreningene som har ansvaret for å skifte ut avisene. Avisene kan brukes flere ganger uavhengig av rekkefølge. – Det å få kunnskap og informasjon bidrar positivt til å styrke ungdommene til å takle livet, mener Cathrine Haugan. Nytt prosjekt for din lokal­forening? Så langt er det sendt ut dopakker til rundt 20 lokalforeninger. Doavisa sendes ut til sanitets­­foreningene som en komplett pakke, og inne­holder 20 eks­emplarer av hver avis inkludert rammer. Ram­­mene er til­ordnet slik at de kan klistres på do­døra uten fare for at noe ødelegges. Pakkene inneholder også en veileder som gir tips til hvordan sanitetslaget kan gå frem, og hvordan skolene kan bruke Doavisa som et verktøy i undervisningen. Én pakke dekker én skole, og du kan bestille flere pakker. Har du spørsmål til doavisa, send en e-post til prosjektleder Linn Bylund hos likestillingssenteret KUN linn.bylund@kun.no

(f.v) Linn Bylund, prosjektpartner på doavisa fra Likestillingssenteret KUN, Cathrine Haugan, leder i Steinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening og generalsekretær N.K.S. Grete Herlofsen ved standen på Kvinnehelsedagen.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

29


F R I V I L L I G H ET K LØV E R DA M E N

KLØVERDAMEN HENNY TULLE KAMFJORD

Jeg har et stort hjerte Henny Tulle har et stort hjerte for frivillighet, og vil så gjerne at flere får øynene opp for hvor godt det gjør å bidra.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne? Jeg har alltid hatt et stort engasjement for frivillig arbeid og startet da barna var små som leder for FAU. Det var også jeg som brukte ettermiddagene til å stille opp for både egne barn og nabo­barna på fritids­ aktiviteter, og var leder i Junior-avdel­ingen i KNS (Kongelig Norsk Seilforening). Sen­ere ble jeg valgt inn i Hovedstyret som forening­ens første kvinne, og da jeg

gikk ut av styret fort­satte jeg å bruke fri­tiden med å til­rette­legge seiling for funksjonshemmede. I 2005 flyttet jeg fra Bygdøy i Oslo tilbake til Nøtterøy, og det ble en litt utfordr­ende tid for meg, og min søster så at jeg trengte å være en del av et nettverk og en flott organisasjon som N.K.S. Hun måtte spørre mange ganger før jeg til slutt sa ja. Det var starten på et aktivt

… man bør bli mer rause HENNY TULLE KAMFJORD

30

FREDRIKKE NR. 2 / 19


74 ÅR NØTTERØ SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2002

for frivillighet medlemskap, og ikke passivt som jeg hadde tenkt. Jeg ble valgt inn som vara i styret, og da en søknad om midler fra kommunen til et kokebok prosjekt for kurdiske damer, ble jeg tent. Her kunne jeg bidra med noe for minoritetskvinner, og da var det gjort. Dette ble starten på Sesam for Nøtterø Sanitetsforening. Foreningen vår har økt fra ca 100 medlemmer til 172 medlemmer på grunn av vårt arbeid med inkludering og Sesam. Må få si at jeg er stolt av hva vi får til. Hvilke saker er du mest engasjert i? Integrering står meg nærmest, og særlig nå som jeg har fått jobbet med alle disse flotte minoritetskvinnene gjennom Sesam, og jeg ser hvor vanskelig det er for minoritets­kvinner å forstå norsk kvinne­ kultur. Det skyldes at de ikke vet hva de trenger eller vil. Hoved­saken er å lære dem å være stolte av seg selv som kvinner i Norge. Vold mot kvinner er også noe jeg enga­ sjerer meg i og har fått nært kjennskap til gjennom alle årene som leder i Sesam, og vi har bidratt til at kvinner har kommet seg ut av forhold og klarer seg på egen hånd. Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst? Da vil jeg trekke frem vårt fantastiske arbeid for forskning på kvinnehelse.

Hva er det største du har opplevd som sanitetskvinne? Frivillighetsprisen som vi fikk av Nøtterøy kommune for vårt arbeid med integrering og inkludering gjennom Sesamprogrammet. Har du hatt/har verv i organisasjonen? Jeg er leder i Nøtterø Sanitetsforening. Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har? Jeg ser viktigheten av frivillighet og de for ­vent­ning­ene som myndig­hetene har over ­for fri­vil­lige organisa­sjoner. Hvor­dan kan vi møte disse forvent­ning­ene og skaffe nok fri­villige til alle som trenger oss? Jeg mener at man bør bli mer rause mot hverandre, og mindre selvsentrerte. Jeg har et stort hjerte for frivillighet, og vil så gjerne at flere får øynene opp for hvor godt det gjør å bidra. Hva tror du er årsaken til Sanitets­ kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø? Nøtterø Sanitetsforening har stått sterkt i kommunen siden starten i 1913. Landets første MS-hjem Østegård ble byg­get av Sanitets­k vinnene her. Vi er store bidrags­y tere, og helsesøstrene har nok fått den største potten til bekjempelse av barnefattigdom. Nå er det eldreomsorg og demens som nyter godt av bidrag.

Hvilke egenskaper bør en Sanitets­k vinne ha? Jeg mener sterkt at de må ha forretnings­ sans på grunn av at vi må tjene penger gjennom salg av fastelavnsris, loddsalg, Maiblomsten og basar. De bør også være selvgående og villige til å gi av seg selv. Jeg ser også at de er rause med hverandre og andre og gir av sin tid. Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitets­k vinner? For meg er det beste tipset å spørre direkte – Vil du bli medlem? Da legger jeg i tillegg til at jeg ber ikke om din tid, men om å støtte vårt viktige arbeid for kun kr 485 i året. Skulle du ha tid til overs senere, er du alltid hjertelig velkommen når som helst. Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til? Helt klart de unge foreningene som Levanger Unge, Narvik Unge og Kristiansund Yngre. Er imponert av hva de får til som unge aktive mødre. Det som er fantastisk er at de finner tid til å drive vårt viktige arbeid for andre. Dette står det virkelig respekt av.

mot hverandre, og mindre selvsentrerte.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

31


ORGANISASJONSNYTT

Trygg på Kløvertur To av Sanitets­kvin­ nenes satsinger på eldre, Kløver­tur og Sam­men redder vi liv – førstehjelp for eldre, er i gang med samarbeidet Trygg på Kløvertur, et foredrag med fokus på fordelene med fysisk aktivitet, enkel skade­behandling og praktisk førstehjelp. TEKST: PERNILLE NÆSS

Eldre er en viktig målgruppe for Norske Kvinners Sanitetsforening, og mange lokalforeninger ønsker å ha et tilbud til denne gruppen. I 2017 ble Kløvertur etablert som en basisaktivitet, og i dag har rundt 180 lokalforeninger Kløvertur som basisaktivitet. Mange er godt i gang med regelmessige turer, og noen er i startfasen.

32

FREDRIKKE NR. 2 / 19

(Fra venstre) Eivor Prøis Rusten (styremedlem), Grete Mæland (nestleder) og Mona Struksnæs ved Tåsen og Nordberg sanitets­forening trener på førstehjelp for å bli bedre rustet til å hjelpe dersom ulykken er ute.

Sammen redder vi liv I 2018 ble Norske Kvinners Sanitets­ forening med i den nasjonale dug­naden Sammen redder vi liv, der mange frivillige organisasjoner er med, og målsettingen er at hele befolk­ningen skal bli bedre på førstehjelp – både å gjen­kjenne symptomer på akutt og alvorlig sykdom og å kunne enkel førstehjelp. – Vi fikk i oppdrag å lage et opp­­ lærings­opplegg om første­hjelp for eldre, og har lagt vekt på at det viktigste er at eldre skal kunne sympto­mer på hjerne­­ slag, hjerte­­­infarkt og hjerte­­stans og å få flere til å ringe 113 tidligere. Det er også med enkel praktisk første­hjelp i opp­lærings­opplegget. Lokal­­­foreninger

kan bestille opp­lær­ingen til et medlems­ møte, og få besøk av oss, eller en av over 30 førstehjelpsressurser, som er lokale sanitets­k vinner som har fått kursing i dette opp­lærings­opplegget, sier Pernille Næss, prosjekt­leder hos N.K.S. Sammen med seniorrådgiver for Folkehelse, Anne-Bente Stigen Berg, fant de ut at det kunne være lurt med et samarbeid, og har derfor laget et eget foredrag for foreningene som har Kløvertur som basisaktivitet. De har kalt det Trygg på Kløver­tur, og i fore­­draget forteller de om fordelene med fysisk aktivitet, hvordan unn­gå skader på tur og hva du kan gjøre om noen skulle skade seg på tur. Enkel, praktisk første­­hjelps­­opplæring


Spennende samarbeid mellom

Sanitetskvinnene og DNB Hvorfor er det slik at en stor andel av kvinner fort­satt overlater økonomi­ansvaret til menn?

Prosjektledere for Trygg på Kløvertur, Anne­Bente Stigen Berg (fra venstre) og Pernille Næss, besøkte Tåsen og Nordberg sanitetsforening med foredraget sitt.

er med i dette foredraget. Tirsdag 7. mai besøkte de Tåsen og Nordberg Sanitetsforening for en første test av Trygg på Kløvertur. Denne foreningen har regelmessige Kløverturer der de blant annet bruker en telefonapp kalt «Stolpejakten» for å komme seg mer rundt på nye områder når de går tur. Målet er da å finne stolper som er angitt på et kart de laster opp på telefonen. Seksten blide damer var til stede denne maikvelden, og de ga uttrykk for at foredraget var nyttig og motiverende for å fortsette med Kløverturer, men også for å arrangere flere kurs i førstehjelp for medlemmene. Ta gjerne kontakt med Anne-Bente Stigen Berg anne-bente.berg@sanitetskvinnene.no eller Pernille Næss Pernille Næss pernille.naess@sanitetskvinnene.no i sekretariatet om din forening ønsker dette foredraget.

Selv om flere kvinner enn menn har høy­ere utdannelse, viser undersøkelser at kvinnen er «forbruksminister» og man­nen er «finansminister». Hvorfor er det slik? 14. mai holdt Hamar Sanitetsforening og DNB Hamar et åpent møte om økonomi. De fremmøtte fikk mange nyt­tige tips til hvilke grep kvinner kan ta for å trygge sin øko­nomiske situasjon. Det dukket opp spørsmål om blant annet pensjonssparing, samboerskap, særkullsbarn og arv. Erfaring viser at kvinner ofte er i en sårbar situasjon hvis noe uforutsett skjer. Flere fikk noe å tenke på etter at Anne-Elise Borgeteien, banksjef fra DNB, kom med konkrete råd til hvordan kvinner kan ta kontroll. Samarbeidet er et pilotprosjekt der Sanitetskvinnene og DNB har gått sammen om et felles mål: Å skape likestilling i privatøkonomien.

Anne-Elise Borgeteien fra DNB kom med et klart budskap: Ta kontroll over økonomien. Det gir deg muligheter.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

33


ORGANISASJONSNYTT

Organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland delte ut årets Dørsjøpris til Ørland Sanitetslag, her representert ved Toril Reitan og Tove-Rigmor Berg.

Dørsjøprisen til

Ørland Sanitetslag Ørland Sanitetslag er tildelt pris fra Jon og Unni Dørsjøs minnefond for sitt inkluderingsarbeid. – Tusen takk for gode ord. Det er alltid artig å få ros, sa Toril Reitan, leder av sanitetslaget. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL

34

FREDRIKKE NR. 2 / 19

I sin takketale forsikret hun at det flotte diplomet skal henge et sted der alle kan se det. For fire år siden kunne de hente hjem prisen for årets forening, og den henger på Kløverstua som er i bruk av flere. – Her skal også Dørsjøprisene henge, fordi ingen får se diplomet hvis det henger inne på et kontor, sa Reitan.


Hyller mangfoldet Prisen ble delt ut av organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland i forbindelse med landsstyremøte fredag 22.mars. – Vi er veldig glade for at dere, Toril Reitan og Tove-Rigmor Berg, hadde anledning til å komme hit i dag og motta prisen. Dere i Ørland er jo ikke helt fremmed for å vinne priser, ettersom dere vant prisen Årets Sanitetsforening i 2015, men nå er det Dørsjø-prisen det handler om, og prisen er en hyllest til integreringsarbeidet dere gjør for og med lokalsamfunnet deres. Juryen har lagt vekt på at Ørland sanitetslag har en sterk forankring i sitt lokalsamfunn. Da de første flyktningene ble bosatt på Ørland, startet de nesten umiddelbart med Språkvenn (den gang SESAM). For sitt arbeid «Hverdagsintegrering mellom himmel og hav» søkte de beskjeden støtte gjennom ExtraExpress, og fikk det. Med disse midlene har de arrangert strikkekafeer, matlaging og turer, sa organisasjonsleder Egeland. Lærer bort bilkjøring Lagets aktiviteter stopper ikke her. Sanitets­k vinnene har også kjøre­ opplæring på frivillig basis. – Da N.K.S. fikk midler til et inkluder­ ende grønnsakshageprosjekt, var Ørland en av de første som meldte sin interesse. Senere har de også arrangert sykkelkurs for kvinnelige flyktninger, for å nevne noe. Foreningen har ikke holdt på lenge med integrerings- og inkluderings­ arbeid, men de er svært engasjerte og tar imot nye ideer med åpne armer. Takk for at dere er modige i arbeidet dere gjør, og vi blir ydmyke og stolte av måten dere bidrar til å gjøre Norske Kvinners Sanitetsforening til en stadig

bedre og mer aktuell organisasjon for befolkningen i landet vårt. Vi gleder oss til å følge arbeidet deres fremover. Kjære Ørland Sanitetslag, gratulerer, sa Egeland da hun overrakte diplom og blomster. Prisen på 10 000 kroner er allerede på vei over til lagets bankkonto. Opprettet i 1999 Jon og Unni Dørsjøs minnefond ble opp­rettet i 1999 for å hedre sanitets­ kvin­ners arbeid for eldre og/eller barn av innvandrere i Norge. Dørsjø-prisen ble utdelt første gang i 2001, og fram til 2009 ble prisen delt ut årlig. Selv om det i statuttene åpnes opp for at arbeid for eldre kan hedres, har vinnerne hvert år vært tydelige aktører innenfor integrerings­feltet. Shabana Rehman var den første vinneren i 2001, da hun fikk prisen for sitt engasjement mot gjeng­ kriminalitet og vold. Andre tydelige stem­ mer som har mottatt prisen, er Kadra Noor og Safia Yusuf Abdi, som begge blant annet har kjempet mot kjønns­ lemlesting av kvinner, for å nevne noe. Tvangsekteskap I 2009 fikk Shilan Shorsh og Selvstendig Demokratisk Kurdisk Kvinneforening prisen for sitt modige arbeid mot tvangs­ ekteskap i det kurdiske miljøet. Samme år døde fru Dørsjø, som hadde vært til stede ved hver prisutdeling. Fra 2009 til 2015 var det en pause i prisutdelingen, men i 2016 ble Dørsjøprisen igjen utdelt; den gang til en sanitets­forening som har gjort et frem­ ragende integrerings- og inkluderings­ arbeid i sitt lokalsamfunn. Klinga Sanitets­­ forening ble hedret den gang, og siden har Drevsjø sanitets­forening og Nannestad sanitetsforening blitt tildelt prisen.

Evaluering av

Ressursvenn

En forsker ved NOVA (Norsk Institutt for Velferd, Oppvekst og Aldring) holder på å evaluere N.K.S. sitt prosjekt Ressurs­venn. Gjennom en slik evaluer­ ing ønsker vi å finne ut hvor mye det betyr for voldsutsatte kvinner å få en frivillig mentor. Hovedfokuset er på pilotprosjektet i regi av Oslo sanitetsforening, men forskeren vil også intervjue gruppeledere andre steder i landet, da prosjektet kan oppleve andre utfordringer på mindre steder enn i Oslo. Gjennom evalueringen håper vi å få viktig kunnskap om Ressursvenn som vi kan dra nytte av når vi nå er i ferd med å etablere prosjektet nasjonalt. Evalueringen vil være ferdig høsten 2019.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

35


ORGANISASJONSNYTT

Maiblomsten

- en viktig inntektskilde for oss Sanitetskvinnene har solgt maiblomsten i over 100 år. Den enkle blomsten, kransen og ikke minst bilblomsten har gitt inntekter på om lag 200 millioner kroner til Sanitetskvinnenes viktige arbeid. TEKST OG FOTO: MELISSA LYBY OG TORD PEDERSEN

Frognerparken Sanitets­forenings leder Nina Rynning solgte Mai­blomsten på Frogner Stadion.

36

FREDRIKKE NR. 2 / 19

Skattejakt med sjørøver De første årene gikk inntektene av salget til kampen mot tuberkulose, men de siste årene har inntektene vært øremerket barn og unge. Lørdag 4. mai var felles salgsdag for Maiblomsten, og flere lokalforeninger rundt omkring i Norge gjennomførte også lese­ dugnad. Frognerparken Sanitets­­forening solgte maiblomsten, og arrangerte høyt­ lesning for barn med barne­bok­forfatter Ole André Sivertsen på Frogner stadion. Ole André Sivertsen, som kanskje er best kjent som tidligere programleder for NRK Newton, leste høyt fra boken sin Kaptein Skrekk som kom ut tidligere i år. – En lesestund med barn er kvalitetstid for både barn og voksne. Jeg brenner


veldig for at de litt større barna, de fra 6-10 år, skal bli lest for, sier André Sivertsen. Det var 25 barn som møtte opp for høyt­lesningen, og barna gledet seg over å bli lest høyt for. Et av barna var Lykke Jahr Stenersen (8 år) som går i tredje klasse. – Det var kjempegøy å høre en historie om en sjørøver. Han var ikke så skrem­ mende, mest morsom synes jeg, sier hun. Det var første gang Nina Rynning var med på å selge maiblomst som ny leder av Frognerparken Sanitetsforening. – Det er gøy å selge maiblomsten, og spesielt når kjøpere blir så begeistret når de hører inntektene går til en aktivitet for barn og unge, sier Nina Rynning. Russ leser for barna En spent gjeng nysgjerrige småtroll spis­set ørene når russejentene Emilie Volding Gundersen og Nora Sølvik Lemriri fra

Barnebokforfatter Ole André Sivertsen ga en eksemplar av Kaptein Skrekk til Lykke Jahr Stenersen (8 år) som var med på høytlesning.

Moro med rim syntes russejentene Emilie Volding Gundersen og Nora Sølvik Lemriri som blant annet leste bøker med gøyale rim

Jessheim videregående skole viste frem bøkene de skulle lese fra, under lesestunden på Jessheim bibliotek. Lesestunden ble arrangert av Ullensaker sanitetsforening. Barna fikk høre tradisjonelle eventyr som Historien om Bukkene Bruse og Geitekillingen som kunne telle til ti, men ble også kjent med moderne barnebøker i løpet av lesestunden. Apestreker var spesielt populær blant de nye bøkene som russen leste høyt fra. Boken handler om en liten ape som har mistet mammaen sin. Han møter mange dyr i jungelen som han først tror er mam­ ma­en, og han får hjelp av en sommerfugl. Emma Mari Hodebrog-Vibe og Aurora Ingerø-Nygårds var blant barna som besøkte biblioteket denne lørdagen, og som russen leste for leste for. Det var spennende å være der, men også godt å ha en mamma i nærheten. Derfor fikk både store og små bli med inn i bøkenes verden i løpet av timen på biblioteket.

Da høytlesningen var over, takket barna russen med sjenerte smil og glade barneøyne. Russen var selv meget fornøyd med aktiviteten etter lesestunden. – Det var egentlig moren til en venn­inne som spurte om vi ville lese for barna, og det syntes jeg virket veldig koselig, så vi takket ja, forklarer Emilie og Nora. På spørsmål om hvilken knute de får for dette, leter ungdommene raskt opp svaret på mobilen. – Det er knute nr. 3. Logo. Delta på humanitær aksjon. Og så får vi en sånn logo-pinneting som vi kan ha i lua, forklarer Emilie og Nora oppglødde. – Det er morsomt å observere barna når vi leser for dem. Av og til lurer vi på om de minste følger med, men så kommer det spennende partier i boka, og da spretter ørene opp, smiler Emilie. Begge jentene er enige i at det har vært en koselig dag, og at høytlesning for barn er en aktivitet som andre russ bør prøve.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

37


ORGANISASJONSNYTT

Gratulerer med

nye nettsider Norske Kvinners Sanitetsforening fikk rett før påske helt nye nettsider, som er mer moderne og mer leservennlige. TEKST: MAIKEN PRESTMO

– Nettsidene har fått helt nytt og mer moderne design, og vi håper at leserne våre vil like endringene. De nye nett­ sidene er enklere å finne frem i, og det blir også lettere å melde inn nye med­ lem­­mer. Det første som møter deg når du åpner nettsiden nå, er et innmeldings­ skjema til nye medlemmer, så nå kan vi enkelt melde inn alle vi møter på gaten, sier Liv Hukset Wang, kommunikasjons – og markedssjef hos Sanitetskvinnene. Ryddesjau Det er flere nye tekniske endringer på nettsiden og omorganisering av plasseringen av innholdet.

Innlogging til medlemsnettet er nks/nks, og er delt opp i to områder: Aktiviteter og Organisasjon. På denne måten vil du lettere finne informa­sjon som er relevant til det du ønsker. Under Aktiviteter finner du informasjon som du og din lokal­forening trenger i forbindelse med basis­aktiviteter, tiltak og kampanjer. Under Organisasjon finner du dokumenter og forskrifter som er nyttige for tillitsvalgte, informasjon om verving og medlemspleie. – Veiledningssentrene har fått tilbake hjemmesidene sine, men som

en del av våre nettsider. Vi har også fått en lokal­foreningsvelger med et kart, slik at du kan se hvor lokalforeningene er, og i til­legg får du en oversikt over lokal­ foren­inger i området du søker på, sier Liv Hukset Wang, kommunikasjons- og markedssjef. Det meste er på plass, men noen områder, som informasjon om lokalforeninger, er fortsatt under utvikling. Sanitetskvinnenes arbeidsområder er delt inn i seks hovedområder: Vårt arbeid for kvinner, Vårt arbeid for barn og unge, Trygge lokalsamfunn, Forskning og prosjekt­støtte, Ideelle virksomheter og Organisasjonens politiske arbeid. Du finner enkelt fram til informasjon om ulike aktiviteter, og hvordan vi jobber på disse seks områdene. Informasjonen på hovedsidene er rettet slik at publikum skal forstå hvordan vi jobber. Mer infor­ ma­sjon om materiale finner dere på medlemsnettet. Send oss en e-post hvis du har problemer info@ sanitetskvinnene.no

38

FREDRIKKE NR. 2 / 19


VA L G E T

Valgkampen 2019

– hva gjør vi? 6. september er en av årets viktigste datoer. Det er nemlig dagen hvor du har mulighet til å påvirke hvordan hjemkommunen og -fylket skal styres de neste fire årene. TEKST: METTE HANEKAMHAUG

Det siste året har vært et viktig år for likestillingspolitikken i Norge. Likestillings­loven fylte 40 år, det ble diskutert endringer i abortlovgivningen, fødsels- og barseltilbudet ble diskutert både lokalt og nasjonalt, og vi opplevde et økt fokus på kvinnehelse og forskning. De politiske debattene i hele 2018 og hittil i år har vist oss at likestillings­ kampen i Norge på ingen måte er over – den er i endring. Nye tema diskuteres og utford­ringen knyttet til integrering og vold mot kvinner blir stadig mer relevant. Mediene vier ofte mest tid og spalte­ plass til nasjonale politikere og politiske

debatter. Det de ofte glemmer er at det faktisk er i kommunene at den dag­lige politiske kampen merkes. Det er kommunene som skal bygge og finansiere helse- og omsorgstilbudet, det er kom­munepolitikerne som prioriterer midler til skolehelsetjenesten, og det er de regio­nale helseforetakene som avgjør din reiseavstand til nærmeste fødeklinikk. Som en viktig samfunnsaktør er det viktig at vi sanitetskvinner er med i det offentlige ordskiftet lokalt. Dette gjør vi flere steder allerede i dag. Etter initiativ fra sanitetskvinner har flere kommuner enten vedtatt eller diskutert forbud mot eller merking av retusjert reklame. Gjennom leserinnlegg og redaksjonelle oppslag har vi satt fokus på viktige saker i vårt nærmiljø. Aktiviteter som Kløvertur og Lesevenn har fått medieoppslag, og slik har vi synliggjort viktigheten av å støtte opp om fri­vil­lig innsats. Omsorgs­ beredskapsgruppene våre har deltatt i rekordmange aksjoner og slik vist bredden i vårt arbeid. Gjen­nom synlig­het viser vi også behovet, og kan utfordre lokal­politik­erne

på hvordan de ønsker å styrke vårt arbeid. Her er noen forslag hvis du ønsker å gjøre noe lokalt: - Skolehelsetjenesten i din kommune. Skolehelsetjenesten er et av de viktigste lavterskeltilbudene vi har for å forebygge psykiske problem for barn og unge. Likevel ser vi at mange kommuner ikke har fulltidsansatt helsesykepleier eller godt nok tilbud. Vil dine politikere arbeide for å styrke dette? - Retusjert reklame: merking av eller forbud mot retusjert reklame på kommunens/offentlig eide reklameplasser. - Nok syke- og eldreomsorgsplasser i din kommune? Aktiviteter for eldre? - Kommunalt samarbeid / samarbeids­­avtale med lokal omsorgsberedskapsgruppe - Ikke sommersteng fødselsklinikker / ikke for langt til nærmeste fødestue - Tilgang til krisesenter / samarbeid mellom kommunen og krisesenter: Ressursvenn

Som en viktig samfunnsaktør er det viktig at vi sanitetskvinner er med i det offentlige ordskiftet lokalt.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

39


ORGANISASJONSNYTT

Om vi ikke kan kalle det årets viktigste dag, så er fastelavn i alle fall årets mest synlige periode for Sanitetskvinnene. Tradisjonen tro var det stort engasjement fra sør til nord i landet, og et av lokallagene fikk til og med fastelavn inn i valgfaget på ungdomsskolen. TEKST OG FOTO: JEANETTE FAGERLI-QUAINO, LIV HUKSET WANG OG MELISSA LYBY

40

FREDRIKKE NR. 2 / 19


Stort engasjement på

fastelavn Lørdag 23. februar gikk et samlet start­ skudd for salg av årets fastelavns­ris, og i hele landet ble det lagt ned en formidabel innsats for å farge­­legge hver krik og krok i vårt lang­strakte land. Mange lokal­foren­ inger bruker anledningen til å verve nye medlem­mer, og det ble gjort masse bra dugnads­arbeid. Salg av fastelavnsris er en viktig inn­tekts­kilde for foreningenes innsats i nær­miljøet og i arbeidet med å bedre kvinners helse og livsvilkår. Årlig gir dugnads­arbeidet en samlet inntekt til N.K.S. på 10-12 millioner kroner, det meste av dette går til forskning på kvinne­­helse. I år forsøkte vi oss også på digitalt ris ved å selge fastelavnsris gjennom Facebook. Fjær for alle På Hamar satte en kreativ gjeng seg fore å pynte hele sentrum av byen med fjær. – Vi er en utrolig kreativ arbeids­ gruppe. Alle tar sin del av arbeidet, og der­med blir jobben gjort med et smil, sier Mete Willas, leder i Hamar sanitets­ forening. En i arbeidsgruppen kom med et lass

Kvinnene fra Hamar sanitetsforening pyntet Hamar sentrum og seg selv med fjonge fjærhatter.

hatter som hver og en fikk velge selv og pynte med fjær, én fant frem en sykkel, andre sparker og traller som ble dekorert, og det ble også funnet frem en 100 år gammel «sluffe», en tradisjonell spark som hadde vært i familiens eie i fire generasjoner. Da risene skulle bindes, inviterte de minoritets­k vinner fra introduksjons­ programmet som fikk muligheten til å praktisere språket og bli bedre kjent mens fjærene ble knyttet på. – Det var både effektivt og hyggelig, og vi merker også at folk blir mer positive når vi fremstår på en kreativ måte, sier hun. Yngre kjøpegruppe Dugnadsarbeidet og engasjementet er stort også blant de 30-40 damene i Fredrikstad, som har jobbet siden jul med dette, og når fastelavnssøndagen kommer, har de solgt 2300 ris. Her ser de også nye salgstrender for fastelavns­riset. – Jeg synes at de unge er blitt flinke til å støtte opp om oss. Mange kjøper ris fordi mødrene deres alltid hadde det, og for mange er risene det første vårtegnet, forteller leder Kari S. Klemsdal.

Fredrikstad sanitetsforening har laget ris i flere uker, og resultatet er kasser på kasser med fargerike fastelavnsris som står klare når damene skal i aksjon.

Ministerbesøk Trine Skei Grande fikk over­levert fastelavnsris fra generalsekretæren i anledning besøk på ministerens kontor rett før salgsstart.

Fastelavnsris som valgfag Charlottenlund sanitetsforening engasjerte også de yngre kreftene i årets dugnads­arbeid. I valgfaget «Innsats for andre» ble 21 lokale ungdommer fra Charlotten­lund Ungdoms­skole invitert til den snart 75 år gamle sanitets­­foreningen for å få opplæring om historien bak fastelavns­riset, klipping av grener til montering av fjær. – Det var populært hos ungdommen da vi laget noen ris i Ranheim Fotball sine farger, som er blå og hvit. Mens ungdom­ men pyntet ris, benyttet vi anledningen til å snakke om «Ja betyr Ja», men da ble det noen spørrende blikk på oss gamle damene, men heldigvis ble det oppfattet positivt, sier leder av Charlottenlund Ungdomsskole, Elin Bremseth. Hun forteller at både lærere, elever og de som var tilstede fra foreningen, syntes dette ble en kjempefin stund, og satser på gjentakelse neste år.

Anne-Marie Flensborg fra Hamar Sanitets­ forening kom for anledningen kjørende på en 100 år gammel «sluffe», datidens spark.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

41


Foto: Oslo sanitetsforening

ORGANISASJONSNYTT

Babill Stray-Pedersen Det var med stor sorg vi mottok bud­ skapet om at Babill Stray-Pedersen var gått bort den 24. april, 76 år gammel. Som Norges første professor i kvinne­ sykdommer og fødselshjelp satte hun markante spor etter seg. Hun ble en engasjert lege med et stort engasjement for kvinner i både i inn- og utland. -Jeg tror det beste du kan gjøre er å hjelpe dine medmennesker og være engasjert, var hennes egne ord. Stray-Pedersen var sentral i Norske Kvinners Sanitetsforenings arbeid for å sikre kvinner likeverdig tilgang til helsetjenester, og satt i styret i 22 år. Hun var organisa­sjonens medisinske råd­giver og ledet bl.a. hoved­utvalget for forskning og utvikling. I 1996 mottok hun en jubileums­pris i forbindelse med organisasjonens 100-årsjubileum. Som den kunnskapsrike, fargerike og ujålete personen hun var, var Babill Stray-Pedersen kjær for mange sanitets­ kvinner. Hun var en stor formidler av viktige tema innen kvinnehelse og

42

FREDRIKKE NR. 2 / 19

nådde frem med sitt engasjement og budskap på en beundrende måte. Hun gjorde ikke forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker. Bokstavelig talt. Hun var fødsels­lege for Norges tron­ arv­inger, men tok seg likevel tid til å stille opp i viktige debatter og besøke lokale sanitetsforeninger rundt om i landet. I 2014 ble hun utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for fødende kvinner og nyfødte barn. I 2016 ble hun tildelt Sanitets­ kvin­nenes Æresmerke for sin innsats for kvinnehelse­forskning. Hun var medlem i Oslo sanitetsforening og ble tildelt Æres­medlemskap i forbindelse med lokalforeningens 120-årsjubileum. En nestor innen kvinnehelse er borte. Landets sanitetskvinner står igjen med stor takknemlighet for det utrettelige arbeidet hun har utført for kvinner og barn i mer enn 50 år. Grete Herlofson Ellen-Sofie Egeland Norske Kvinners Sanitetsforening


Det store hjertet for

omsorgen i hverdagen Under N.K.S. Møre og Romsdal sitt års­møte lørdag 4. mai ble organisasjonens høyeste utmerkelse tildelt til en intetan­ende Aud Gerda Haugsbø fra Aalesund sanitets­forening, som har vært medlem i 45 år. TEKST OG FOTO: ELINOR BOLME

Organisasjonsleder Ellen-Sofie var til­stede under utdelingen i Molde, hvor kun et knippe damer visste hva som skulle foregå underveis i en tradisjonell årsmøte­agenda. Hun synes også at det var litt ekstra stas at Aud Gerda Haugsbø kommer fra Ålesund, hvor den høyeste utmerkelsen for Norske Kvinners Sanitetsforening startet for 115 år siden. Æresmerket ble opprettet etter brannen i Ålesund i 1904, og tildelt fru Ellen von Grumme som takk for den hjelpen hun personlig hadde ytt til Ålesunds brannrammede. – Aud kombinerer engasjement og inn­ stilling med med sine unike evner på alle felt: ledelse og organisering, byggefag, i møte med mennesker og å gjøre en for­skjell for enkeltindividet. «Vi er til for andre», er sanitetens motto. - Ja, Aud, det lever du virkelig etter, sa Ellen-Sofie avslut­­nings­­vis. -Det sies om deg at du er svært raus og sosial, med omsorg for alle. Du er unik på alle felt, ei skik­ke­­lig sanitets­­ kvinne som har virket i det stille – helt til nå! Takk for din inn­sats gjen­nom så mange år! Du har bi­dratt til å inspirere og enga­ sjere mange omkring deg. Din frivillige innsats og ditt pågangsmot har betydd så mye for så mange. Og med de ordene kunne organisa­sjons­lederen over­rekke æres­merket sammen med et diplom og blomster til stående applaus fra 65 rørte sanitets­k vinner på Scandic Alexandra.

Under Møre og Romsdal sanitetsforening sitt årsmøte i mai ble Aud Gerda Haugsbø tildelt N.K.S. sin høyeste utmerkelse etter lang og tro tjeneste som sanitetskvinne.

FREDRIKKE NR. 2 / 19

43


S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Påskefrokost Æres­medlem

På årsmøtet i Vinne Sanitetslag ut­ nevnte vi et medlem til æres­medlem. Inger Lise Murvold meldte seg inn i Vinne Sanitetslag da familien flyttet til Vinne i 1980/1981. Siden har det blitt mange timer med job­ bing for saniteten. Da sanitets­laget overtok den gamle skolen i Vinne, var Inger Lise med på opp­uss­ingen, og etter hvert ble hun vaktmester og utleier av sanitets­huset. I 24 år sørget hun for at det ble ordna slik at de som leide huset, skulle ha det de trengte, samt vasking etter at det hadde vært utleid. Enten det regna, var sol, blåste, snødde eller fauk, kom Inger Lise på sykkel med papp­ eske med ny­vaska og rulla duk og det hun trengte. Var det spark­føre, brukte hun den. Hun hadde også med seg rygg­sekk, der det var enten broderier eller strikketøy. Alle ledige stunder ble, og blir fortsatt, benytta til laging av gevinster til våre utlodn­ inger. Utal­lige gensere, bunader og lignende har Inger Lise produsert. Hun har aldri vært tung å be om å bli med på møter, kaffeservering og alt det vi har holdt på med. Som takk for stor innsats gjennom mange år ble hun overrakt diplom og en blomsteroppsats som bevis på æresmedlemskapet. INNSENDT AV INGVILD GREGERSEN MYHRE

44

FREDRIKKE NR. 2 / 19

Sandstad Sanitetsforening ordnet i stand påskefrokost til Strand skole.

Beredskapsøvelse Nannestad og Gjerdrum Omsorgsberedskapsgruppe arrangerte egen øvelse på ettersommeren for å være forberedt i tilfelle skogbrann. Godt samarbeid mellom to naboforeninger. - Å være i beredskap handler om å forberede seg på noe som kanskje aldri skjer. Men likevel er det viktig å øve. Damene på bildet øvde på hva de skal gjøre dersom det er storbrann i Romeriksåsen og de må stille med mat og lokaler til slitne brannmannskap.


Elsykkel

Æresmedlemmer

Mosjøen Sanitetsforening hadde en stor glede ved å overrekke Parken Bo og Servicesenter en Elsykkel i gave. Det ble en høytidelig og vakker seremoni, og ordfører Jan Arne Løvdal klippet over snoren. Etter seremonien inviterte Saniteten til kaffe og bløtkake til beboere og medlemmer.

Disse tre damene fra Andabeløy og Abelnes sanitetsforening har vært medlem i saniteten i mer enn 50 år hver. De ble æresmedlemmer i 2017. Fra venstre er Torhild Olsen, Sonja Bringsli, Elida Johansen. Torhild Olsen er gått bort, men bildet trykkes med tillatelse fra hennes familie. INNSENDT AV TRINE FODNESTØL INNSENDT AV ELLINOR SAUE

Inspirasjonskveld

Damene i Liadal sanitetsforening følte at de trengte litt fornying, og leide inn ernæringsterapeut Ingeborg Tusvik Nupen til det lokale grendehuset, og hun hadde mange gode ord om Kvinnehelse og hverdagsaktivitet. Sanitetsdamene serverte frukt og grønnsaker, og det var loddsalg. Vi tok ikke inngangspenger, og fikk derfor et underskudd, men så lenge alle de frammøtte var fornøyde med kvelden så tåler vi det!

Verdal sanitetsforeninger

Inspirerende samarbeid mellom 11 sanitetsforeninger i Verdal. Langt tilbake i tid ble sanitetsforeningene i Verdal etablert i nærmiljøet der det var mulig å møtes uten vår tids moderne framkomstmidler. I dag er situasjonen annerledes. Et par lag er sammenslått de siste åra, men likevel er det 11 gode og aktive lag i kommunen, og er et eksempel på et svært aktivt og positivt samarbeid mellom alle 11 lagene i Verdal. Verdal Sanitetsforening var ikke til stede. INNSENDT AV RAGNHILD NORSKAR

INNSENDT AV TOVE HALSE DIGERNES

FREDRIKKE NR. 2 / 19

45


S A N I T ETS N O R G E R U N DT

8. mars-arrangement i regi av Ulsteinvik Sanitetsforening Stinn brakke fredag kveld i lille Ulsteinvik, og rundt 200 kvinner fant veien til Sunn­møre folkehøgskule. Grete Herlofsen var hovedtaler, og det var et mangfold i alder, politisk ståsted og etnisitet. Utdeling av kvinneprisen 8. mars er fast tradisjon, og Kvinneprisen 2019 gikk til sanitetskvinnene Solveig Kristensen og Heidi Gamlem Ulstein for lang og tro tjeneste i sentrale verv i både sanitetsarbeidet, idretten og historielaget. Sluttregnskapet for arrangementet viste et overskudd på litt over 12 000 kroner, og vi kunne selvfølgelig ikke komme på noe bedre å gi det til enn forskning på kvinnehelse! (FOTO: Jorulf Myrene – Vikebladet)

VI GRATULERER 100 år

01.03 Bleik sanitetsforening N.K.S. Nordland 19.01 Langfjordbotn sanitetsforening N.K.S. Finnmark

Gladnytt fra Kristiansand

INNSENDT AV SIW ULSTEIN

Æresmedlem

Bleik sanitetsforening har utnevnt to ny æresmedlemmer. Edith Gaukås og Sigrun Oftedal har vært medlemmer i foreningen i 60 år. INNSENDT AV EVA KARINE JØRGENSEN

Æres­medlem

På årsmøtet i 2018 hadde vi den ære å få utnevne Maren Florholmen til æresmedlemskap i foreninga. Maren skrev seg som medlem da hun var 17 år, og har vært medlem i 75 år. Maren har flere ganger vært formann, sekretær og styremedlem. Maren har stått på for bygda og er interessert i utviklingen også i dag. Flora sanitetsforening vil takke henne for innsatsen i saniteten og hennes positive tanker for den utvik­ ling som Saniteten har gjennomgått! INNSENDT AV ELSA OLISE TRANÅS

46

FREDRIKKE NR. 2 / 19

Kløvertun Aktivitetssenter og Kristiansand sanitetsforening arrangerte musikkbingo for både medlemmer og beboere til stor suksess! Inspirasjonen kommer fra Bakgården Bar i Kristiansand, hvor en av eierne av Bakgården Bar er svigersønn av en lokal sanitetskvinne, og stilte opp som vert og DJ for de 40 gjestene som møtte opp på Kløvertun aktivitetssenter. Her ble det spilt mye god musikk fra 1950-60, og det ble mye moro. En ny kveld som dette er allerede under planlegging. INNSENDT AV GUDMUND PEDERSEN


Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 41 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Siden starten har Sanitetskvinnene gjort en forskjell for de som trenger det mest. Det har gjort N.K.S. til en organisasjon som ser behovene i sin samtid og retter sin frivillige innsats dit behovet er størst, med hovedfokus på kvinners helse og livsvilkår. Med 648 lokalforeninger er vi til stede over hele landet, slik at den frivillige innsatsen og tiltakene skjer der du bor. N.K.S. er livssynsnøytralt og parti­ politisk uavhengig, og er landsdekkende og demokratisk oppbygd med sterk forankring i lokalmiljøet.

Medlem/aktiv frivillig?

Du bestemmer selv om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv er det du selv som bestemmer hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. Våre foreninger har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­ forening om hvilke aktiviteter de har.

24 11 56 20

Postadressen er:

Er du allerede medlem?

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 13. mai 2019.

Sentralbordet – ring:

Bli bedre kjent med oss!

Har du lyst til å bli medlem?

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

995 02 795

Eller skriv til oss – epost:

Sanitetskvinnene har alltid vært nytenkende og modige.

Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: www.sanitetskvinnene.no

Medlemsservice – ring:

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Gå inn på www.sanitetskvinnene.no eller søk etter Norske Kvinners Sanitetsforening på Facebook

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Du er med på laget, men trenger ikke å være aktiv.

Ta gjerne kontakt med oss!

Gå gjerne inn på medlemsnettet www.sanitetskvinnene.no og scroll ned til medlemsnett og klikk deg inn. Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Brukernavn er: nks Passord er: nks

REDAKTØR Jeanette Fagerli-Quaino, (vikar) epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Jeanette Fagerli-Quaino MATERIELLFRIST NR 3/2019 20. august 2019 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER Ellinor Kittelsen Media Team AS epost: ellinor@media.team.no, tlf: 22 09 69 20 FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen. ISSN 0808-3878

FREDRIKKE NR. 2 / 19

47


Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

Vet du hva som kan være symptomer på

alvorlig sykdom? Bevisstløshet Akutt svimmelhet

Plutselig kraftsvikt, f.eks. vansker med å løfte armen over hodet eller ustødig gange Utydelig eller snøvlete tale eller manglende taleevne Vansker med å smile eller skjev­het i ansiktet Akutt og kraftig hodepine Plutselig forvirring

Plutselig tap av funksjoner Plutselige smerter i overkroppen (bryst, rygg, nakke, mage, kjeve) Kaldsvette Plutselig tung pust

Hvis du opplever noen av disse symtomene hos deg selv eller andre:

Ikke vent og se – ring 113!

Husk at kvinner kan ha symptomer som ikke er like kraftige som hos menn. Ring 113 ved alvorlig sykdom eller skade. Ring selv om du er i tvil! Ring 113 før du ringer familie eller andre. I en akutt situasjon er det alltid 113 som må varsles først! 113 er gratis og døgnbemannet. Når du ringer 113 , får du snakke med en person med helsekompetanse. De vil stille deg noen spørsmål, vurdere situasjonen og gi deg gode råd om hva du selv kan gjøre!

Ikke bli livredd – bli en livredder Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar? Ta kontakt med oss på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Referér til medlemsnummeret du finner på bladet.

Profile for sanitetskvinnene

Fredrikke nr. 2 2019  

I denne utgaven av Fredrikke kan du lese om Iselin Shumba, Løvekvinnen, og hennes engasjement for en mer likestilt verden. Les om Sanitetskv...

Fredrikke nr. 2 2019  

I denne utgaven av Fredrikke kan du lese om Iselin Shumba, Løvekvinnen, og hennes engasjement for en mer likestilt verden. Les om Sanitetskv...