Issuu on Google+

SANDNESMAGASINET

NR 1 - 2011 ÅRGANG 1

SIRKUSKONGE BAK MANESJEN NYE SANDNES I STØPESKJEEN :: TRENER MED KLARE DELMÅL :: DANSET SEG GJENNOM UNGDOMMEN 1


Skremmende fremti om global oppvarmi

Året er 2088, og m kloden lider av pu av flere hundre år den industrielle tid verden som neppe ønske å oppleve – skjellig fra dagens kan bli realitet om visst på energibru energi vi bruker og den.

Denne boken hand dringer med derav stigning. Kan sent fra oversvømmelse mulig, men det vil hovet vil øke. Ved bruk, vil CO2 -innh øke. Hvor mye tåle

KNUT KVALVÅGNÆS I BOKHANDELEN 1. OKTOBER!


dsvisjon ing

bokforlaget

menneskene på stebesvær, forårsaket med forurensning i dsalder. Det er en e noen av oss vil en verden veldig for, men en verden som vi ikke er oss beken vår – hva slags g hvordan vi bruker

dler om klimaforanv følgende havnivårale steder reddes e? Det er kanskje koste. Energibeukritisk energiholdet i luften er vi?

www.publicabok.no


Dansefeber i gamledager På 50- og 60-tallet florerte det med danseorkestre, og det var dans på samfunnshus i hver eneste lille avkrok i distriktet. Uskrevne regler under dansene skulle vise seg svært fruktbare i et reproduksjonsperspektiv. Så kom diskoen på syttitallet og ødela alt… AV TROND ANFINNSEN Om noen kjenner til denne perioden så er det Finn M. Fuglestad. Han var selv en av dem som stod på scenen og fikk dansen i gang, og har senere skrevet bok om fenomenet. - Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at det kunne være 20-30 forskjellige dansearrangement på hele Jæren på lørdag. Hver bygd hadde sitt danselokale; Sviland, Høle Hommersand, Klepp, Bryne, Nærbø, Vigrestad. På det meste spilte vi fire dager i uken, både onsdag, fredag, lørdag og søndag. Alle disse dagene var det dans en eller annen plass på Jæren. Det var utrolig. Alle gikk på dans. Det var jo der du traff folk, forklarer Fuglestad. UTGANGSPUNKT PÅ RUTEN - Reiste folk rundt og gikk på forskjellige danser? - Ja, men ikke mange hadde bil på femtiog sekstitallet. De var avhengig av buss. Klokken halv åtte gikk bussene fra Ruten, og så begynte dansene klokken åtte. Klokken tolv var det ferdig, og da ble folk fraktet tilbake til Ruten der de var klokken halv ett. - Ble det ikke mye bråk? - Vel, litt knuffing ble det nok. Kommunen prøvde å legge noen av bussene bort til jernbanestasjonen, men det gikk ikke. Det ble bare rot. Folk visste ikke hvor bussene kom eller gikk fra, så alt ble flyttet tilbake til Ruten, minnes Fuglestad. USKREVNE REGLER Vi lurer på om Fuglestad, som både den gang og i dag spiller gitar, kan føre oss tilbake til en typisk dansekveld på et samfunnshus. - Tenk deg at danselokalet er her, sier han og holder fram et rektangelformet avis. - Scenen var på den ene kortveggen her, og så hadde du benker langs begge langsidene. På den andre kortveggen var det ofte en svær vedovn. Det kunne jo være svært kaldt i lokalene. Så satt folk på benkene eller stod bak ved ovnen. Når du skulle danse

Finn M. Fuglestad var en av mange musikere på femti- og sekstitallet som trakk til seg ungdommer fra hele distriktet når det var dans på lokalet.

Bandet Metronom i aksjon en god stund før fargefilmen. Peace Pipes har pakket ned instrumentene, og er klar for oppdrag (i en av fedrenes nye Opel, kanskje?). Fra venstre: Øyvind Antonsen, Terje Skår, Erling Løvik, Magne (Maggi) Heigre og sjåføren Arne Larsen. BILDENE ER HENTET FRA BOKEN “DET SWINGER PÅ SANDNES”

gikk du bort til benkene og bydd opp damene. Så spilte orkesteret for eksempel to tangoer. Deretter var det takk for dansen, og du måtte finne en ny jente. - Så du hadde bare den jenta i to danser, altså? - Ja, dersom hun ikke absolutt ville danse mer da. Hvis det var noen du hadde spesielt lyst på, så prøvde du å få siste dansen med henne, forklarer Fuglestad. - Alle gikk på rundgang, for å si det sånn. Derfor fikk nesten alle danse, selv de som ikke var så gode. Jentene hadde nemlig ikke så lyst å si nei. Dersom noen hele tiden sa

4

nei, så ble de gjerne litt boikottet av de andre guttene. ROCKEN KOM - Kan du fortelle litt om musikken den gang? - I femtiårene var det evergreen-melodier, og det var ingen som sang på den tiden. Så kom Beatles på banen, og det ble mer populært med sang. De fine bandene spilte Beatles, og de litt røffere spilte Rolling Stones. Vårt orkester hadde en besetning på seks mann, og spilte mer sånn orkestermusikk. Har du hørt Billy Vaughn? Sånn spilte vi.


- Hvordan påvirket det dansen at rocken kom? Ble det mer rampete? - Klart det var steder det var mer slossing enn andre steder. I grunnen så var det vel hele tiden to-tre som braste sammen. På Ålgård var det en del politi så vidt jeg husker. Men det var jo gode vakter. DISKOEN OG SOLODANSEN - Hvordan var danseferdighetene på denne tiden? - ”Grævla gode”, svarer Fuglestad umiddelbart. - Det er ikke mange i min generasjon som ikke kan danse. Om du ikke kunne danse,

så fikk du problem med å finne dag kone. Det var på dansene vi fant hverandre. - Har du mange gode minner fra denne tiden? - Ja, himmel og hav!! Men så ble vi jo gift. Jeg giftet meg i 1965. Da ble det familie, barn og husbygging, og vi sluttet å spille. Så i syttiårene kom de der diskogreiene, og da falt dansetilstelningene sammen. Diskoen ble populær på hotellene, ikke i danselokalene. Og nå ble det også slutt på pardansen. Folk gikk utpå og danset uten partner. På hotellene kunne ti gutter danse sammen, eller ti jenter. Det var en stor endring, sier Fuglestad.

5

Mimrekonsert Det er ellevte året på rad at Lionsklubbene i Sandnes arrangerer mimrekonsert der storheter fra gamle dager blir hentet fram i rampelyset. Konserten er på Sandnes kulturhus den 1. oktober klokken 20:00. På programmet i år står følgende orkester: Platfoots 1967, Mood Jacks, Vibrato med Janne Lind, The Reflections, Jet Set og Husorkesteret.


EU KONTROLL Du mottar ikke lenger varsel fra Statens Vegvesen. Finn ut når din bil skal på EU kontroll på www.mecacarservice.no eller send REGNR til 2282. Vi utfører EU kontroll Rask levering ved timeavtale Småfeil utbedres på stedet Vi kan reparere alle feil og mangler ROVIK AUTO ROVIK ROVIKAUTO AUTO Hanaveien12–16, Hana Hanaveien12-16, Hana Hanaveien12-16, Hana Tlf: 51 5160 6055 5580, 80, Tlf: 51 60 55 80, Åpningstider man,ons-fre: ons-fre: 07.00–16.00 Åpningstider man, 07:00-16:00 Åpningstider tirs: 07.00–19.00man, ons-fre: 07:00-16:00 07:00-19:00

tirs: 07:00-19:00

ROGALANDBILVERKSTED BILVERKSTED VIBEMYR Midtbergveien Forus Nikkelveien 8, 2, Lura ROGALAND BILVERKSTED Tlf: 51 5180 6007 329010 Midtbergveien 2, Forus Åpningstider: man-fre: 08:00-16:00 Åpningstider: man-fre: 07.30–16.00

Tlf: 51 80 07 90

VIBEMYR BILVERKSTED Åpningstider: man-fre: 08:00-16:00 Nikkelveien 8, Lura 60 32 3212 10 Tlf: 51 60 VIBEMYR BILVERKSTED Åpningstider: man-fre: 07:30-16:00

Nikkelveien 8, Lura Tlf: 51 60 32 12 Åpningstider: man-fre: 07:30-16:00

BETAL NÅR DET PASSER! Rentefritt opptil 24 mnd.

www.mecacarservice.no

LOKALE TIL LEIE

Teckentrup, tysk kvalitetsport

i vårt forretningsbygg. Str. 19,0 m2 med egen inngang. Tilrettelagt for frisørsalong, men er godt egnet som kontor eller til annen aktivitet.

Design din egen port i vårt showroom Befaring og pristilbud er kostnadsfritt og uforpliktende

For nærmere opplysninger kontakt Gaute Fjogstad på tlf. 516 70 511.

For mer informasjon besøk: www. Teckentrup.no Kjøpmannsbrotet 3, 4352 Kleppe Telefon 40 00 51 13

HØLE BA SANDNES SANDN NES MARITIME SYS SYSENTER SENTER Sverre Edvardsen Edvvardsen Strandgataa 41 4307 Sand dnes Sandnes Tlf: 90 91 36 05

Vi har 30 års erfaring med seil og kalesjer. Kom gjerne innom for en hyggelig prat og befaring av båten. Vi har egne bryggeplasser i Sandnesvågen. Vi utfører service og reparasjon av det meste innen søm. Du kan også få vegger og tak til terrassen, levegg til hagen, skjørt til bobilen o.l. 6


Mannskapet bak Sandnesmagasinet: Markedskonsulent Norunn Kalvatn, markedssjef Per A. Jansen, markedskonsulent Helge Strand, grafisk designer Svein Kåre Gunnarson, journalist Tom Gaudland og redaktør Trond Anfinnsen.

Nytt magasin om Sandnes Det er en rykende fersk nyhet du nå holder i hendene. Med Sandnesmagasinet skal vi freidig snike oss inn i mylderet av dagsaviser, helgebilag, ukepresse og rikspresse, og gi Sandnesgauken noe annerledes og nytt. AV TROND ANFINNSEN Selv om mangfoldet av magasiner og tidsskrifter er stort, mener vi at denne utgivelsen fyller et tomt rom. Ingen andre magasiner retter fokuset kun på Sandnes. Et magasin ligger redaksjonelt litt på siden av dagspressen, og fisker fram de litt spesielle historiene, og belyser dem fra en litt annen vinkel. Det skal også vi gjøre. TEMASAK Hovedtyngden i hver utgave vil være en

langsak, eller temasak, som kommer til å fylle 5-6 sider av hver utgivelse. Her kan vi ta opp saker som fortjener mye spalteplass, og gi en presentasjon med både bredde og dybde. I denne utgaven har vi for eksempel satt fokuset på den formidable veksten vi ser i Sandnes sentrum. Store, friske arealer ligger klar for utvikling, og kvartaler blir revet og skal rives for å gi plass til noe nytt. Hva er dette nye som vokser opp, hvem er det som står bak, og hva skal det fylles med? DANSEGALSKAP Videre i denne utgaven har vi også sett på en helt spesiell epoke i den lokale kulturhistorien, nemlig det danseglade 50- og 60-tallet. Det var danselokaler i hver eneste liten avkrok i distriktet, og kunne du ikke danse, så stilte du heller svakt med tanke på å få ført genene dine videre. Men de aller fleste kunne danse, og helt spesielle uskrevne regler gjorde også at de fleste fikk noen å svinge seg med på golvet. Når diskoen kom på syttitallet, ble imidlertid alt snudd på hodet.

7

LEVENDE SIRKUSLEGENDE Ellers kan du lese om et eiendommelig møte med en levende legende innen omreisende underholdning av gammelt merke. Sirkus Arnardo er på sin 63. sesong, og har satt opp teltet sitt ved Giskehallen. Vi er vant til å se Arild Arnardo med glitter og stas i manesjen. Men også for en sirkuskonge finnes det hverdag og administrative oppgaver. Vi møtte kongen og hans arvtaker før forestillingen. Bare et par steinkast fra teltet til Arnardo møtte vi en annen underholdningsleder. Asle Andersen har satt Sandnes på det geografiske kartet, og satt en kraftig ring rundt lyseblått på fargekartet. Men opprykk vil han ikke høre snakk om. Etter samtalen med suksesstreneren forstår vi bedre hvorfor. Alt dette og mer i nye Sandnesmagasinet.


Proso.no | Foto Tom Haga

SPØR OSS OM PRIS PÅ

VINDUER!

LAGERVINDUER ÷45% BESTILLINGSVINDUER ÷40% OGSÅ GODE TILBUD PÅ

Vi tar imot grupper fra 2 til 100 personer og er behjelpelige med alt fra musikk til transport og naturligvis overnatting på et av hotellets 28 spennende værelser.

INNER- OG YTTERDØRER! BYGGMARKED

Kurs og konferanse

Se www.gamlavaerket.no for flere menyer og ytterligere info.

- Lyse lokaler med historisk preg - Topp moderne utstyr - 28 unike historiske værelser

www.fladen.no

Ring 51 68 51 70 for bestilling.

ROALD AMUNDSENSGT. 113, SANDNES Tlf. 51 62 25 39 • Email: fla2@online.no

T 51685170 | www.gamlavaerket.no St. Olavsgata 38 | 4306 Sandnes

Dette skjer i Sandnes Søndag 11. september RAS presenterer NASJONALBALLETTEN med Septemberdans kl 19.00 Sandnes Kulturhus Søndag 11. september Fotball menn adeccoligaen kl 18.00 Sandnes Ulf - Hamkam Mandag 12. september VALGDAG Onsdag 14. september Konsert: Soulmates kl 20.00 Sandnes Bluesklubb Sandnes Brygge Høstløp – Sviland BMX Torsdag 15. september Muziektheater Transparant kl 19.00 Et nytt rekviem I samarbeid med AdOpera Sandnes Kulturhus Lørdag 17. September Konsert: Sigirya kl 20.00 Sandnes Rockeklubb Tribute Søndag 18. September Riksteateret presenterer kl 19.00 DIKIE DICK DICKENS Sandnes Kulturhus Kretsmesterskap – Klepp BMX Tirsdag 20. september Operakafe Iva Mrvos kl 19.30 Sandnes Kulturhus Onsdag 21. september Konset: Ållvetes kl 20.00 Sandnes Bluesklubb Sandnes Brygge

Vikingløpet på Kvål Sandnes– BMX – kl 18.00 Fredag 23. september Konsert: L.A. Guns kl 20.00 Sandnes Rockeklubb Tribute Torsdag 22–lørdag 24. september Esmees Labyrint dywikdans Kl 12.00 , 12.20, 17.00, 17.20, 17.40, 18.00 Sandnes Kulturhus Torsdag 22. – 24. september Eventyruke i Sandnes sentrum Norges cup - Orstad BMX Søndag 25. september Fotball menn adeccoligaen kl 18.00 Sandnes Ulf – Mjøndalen Norges cup finale – Klepp BMX Tirsdag 27.september – onsdag 28. september kl 19.30 RAS presenterer Carte Blanche – CORPS DE WALK Sandnes Kulturhus Onsdag 28. september Konsert: Hard Luck Blues Band kl 20.00 Sandnes Bluerklubb Sandnes Brygge Sponsorløp – Sola BMX Torsdag 29. september- fredag 30. september kl. 18.00-21.00 Workshop i Hip Hop for profesjonelle dansere Sandnes Kulturhus Lørdag 1. oktober kl 19.00 Mimrekonserten 2011 med

Det tas forbehold om programendringer etc. Sjekk informasjon hos arrangørene.

påfølgende dans i Foaje Sandnes Kulturhus Mandag 3 oktober Den tidligere historien til Figgjo as Steinar Lima og Turid Gramstad Oliver Sandnes historie- og ættesogelag Onsdag 5. oktober Konsert: The Holmes Brothers kl 20.00 Sandnes Bluesklubb Sandnes Brygge Polarkveld med Børge Ousland kl 19.00 Sandnes Kulturhus Tom Roger Aadland kl 20.00 Sandnes Kulturhus Fredag 7. oktober kl 19.00/ Lørdag 8. oktober kl. 18.00 Nordens største nysirkus! CIRKUS CIRKØR presenterer WEAT IT LIKE A CROWN Musikk Rebekka Karijord Sandnes Kulturhus Lørdag 8. oktober Konsert: Nine Below Zero kl 20.00 Sandnes Rockeklubb Tribute Søndag 9. oktober Fotball menn adeccoligaen kl 18.00 Sandnes Ulf - Hødd Fredag 14. oktober Konsert: a Live tribute to INGENTING kl 20.00 Sandnes Rockeklubb Tribute

8

Kristian Valen – Alle skal få – ekstraforestilling kl 21.00 Sandnes Kulturhus Flomlysløpet – Sviland BMX Lørdag 15. oktober Månesyll & tonegull kl 13.00 Ruth Thu forteller om forfatteren Torvald Tu Skeiloftet i Gjesdalveien Sandnes historie-og ættesogelag Kristian Valen – Alle skal få kl 18.00 Sandnes Kulturhus Konsert: Lørdagsblues med Magne Høyland Band kl 21.00 Sandnes Bluesklubb Sandnes Brygge Tirsdag 18. oktober RAS presenterer Batsheva Dance Company kl 19.30 ”HORRA” av Ohad Naharin Sandnes Kulturhus Onsdag 19. oktober Sandnes Bluesklubb: JAM kl 20.00 Sandnes Brygge Rikskonsertene presenterer DIOM de Kossa kl 19.30 Sandnes Kulturhus Torsdag 20. oktober Riksteateret presenterer KNUTSEN og LUDVIGSEN kl 18.00 Sandnes Kulturhus Torsdag 20. – 22. oktober Prisfest Amfi Vågen Fredag 21. oktober Øystein Sunde jubilerer med nytt show ”Men da må du ha det” kl 19.30

Send inn oversikt over aktiviteter på e-post: pj@regionaviser.no. Disse blir presentert i Sandnesmagasinet. Sandnes Kulturhus Lørdag 22. oktober THE SAVAGE ROSE kl 20.00 Sandnes Kulturhus Søndag 23. oktober Fotball menn adeccoligaen kl 15.00 Sandnes Ulf – Løv-Ham Onsdag 26. oktober Konsert: Boo Boo Davis kl 20.00 Sandnes Bluesklubb Sandnes Brygge Operakafe Cecilia Lindwall kl 19.30 Sandnes Kulturhus Torsdag 27. oktober Rikskonsertene presenterer: Vilde Frang og Christian Ihle Hadland kl 19.30 Sandnes Kulturhus Lørdag 29. oktober RAS presenterer Gunhild Bjørnsgard/Company B. Valiente kl 18.00 Sandnes Kulturhus Søndag 30. oktober Pippi feirer jul _ NORGESPREMIERE kl 18.00 Sandnes Kulturhus Tirsdag 1. november Riksteateret presenterer The man at the tramstop av Toy Boys kl 20.00 Sandnes Kulturhus Onsdag 2.11 – lørdag 5. november Litteraturuke i Sandnes (se eget program) Sandnes Sentrum as i samarbeid med sentrums bokhandlere


Nye Sandnes sentrum

TEMA

Det startet med at Sandnes Uldvarefabrikk AS flyttet ut av byen i 1978. Ti år senere var de gamle fabrikklokalene omgjort til kjøpesenteret Vågen 33. Nå står byens indrefileter på østsiden av jernbanen i kø for å bli transformert til moderne byområder.

9


Senterleder Gro Beathe Bø er stolt av broene som binder de forskjellige delene av Amfi Vågen sammen. Inspirasjonen er hentet fra storbyer som Amsterdam.

Rivende utvikling i sentrum a En del av oss sier fortsatt ”Vågen 33”. Men det har rullet atskillige millioner gjennom kjøpesenterets butikkasser siden Amfi kjøpte senteret, og sørget for at det strakk sine armer over både den ene og den andre bygaten, og i samme slengen slukte over både kino og hotell. AV TROND ANFINNSEN Siden den gang har byen virkelig begynt å etablere seg der den strengt tatt skulle ha lig-

get helt fra starten. De fleste byer som ligger innerst i en fjord har nemlig hatt som vane å legge bykjernen innerst i Vågen. Men industribyen Sandnes tenkte ikke i de baner, i hvert fall ikke den gang. Når industrien innerst i byen av leire nå omsider er en saga blott, stiller saken seg ganske annerledes. Store arealer står på trappene til å bli omgjort til pulserende og moderne by. FRA INDUSTRI TIL HANDEL Vi snakket med senterleder Gro Beathe Bø for å få et inntrykk av hvordan kjøpesenteret har bidratt til å dra sentrumsutviklingen over jernbanen og inn i det gamle industriområdet ved Vågen. - Da Ullvaren fortsatt lå her var det badeplass her i Vågen. Det blir sagt at barna kom opp både gule og blå av fargene som ble brukt på garnet. Kjøpesenteret åpnet i september 1988, og var startskuddet for byut-

10

viklingen på denne siden av jernbanen. Mye av sjelen til den gamle fabrikken ligger fortsatt i senteret. Den gang het det Vågen 33. Så ble gjestehavnen åpnet i 1991, og vi fikk et ansikt ut mot fjorden. Så fikk vi Sandnes holdeplass i 1992, og toget begynte å stoppe her i tillegg til ved gamle Sandnes stasjon. Det var viktig for da fikk vi et trafikknutepunkt rett ved senteret. Deretter kom kulturhuset og biblioteket i 1999, enda et smykke i byen, forklarer Bø. NY EIER Rundt årtusenskiftet kom Amfikjeden inn i bildet, og ny vekst var på trappene. I 2002 kom bygget som huser restauranten Dolly Dimples, og nytt parkeringshus stod klart året etter. I 2004 kom broen over Elvegaten som knyttet sammen parkeringshuset, vinmonopolet og det som etter etableringen av kino og oppgraderingen av hotellet har skif-


Utviklingssjef i Sandnes Sentrum AS, Ådne Berge, har et stort kart på kontoret som tydelig skisserer den framtidige veksten i den raskest voksende byen i Norge.

Det var ombyggingen av gamle Ullvaren som ga støtet til sentrumsutviklingen på østsiden av jernbanen. Nå står vi foran en tid der denne utviklingen virkelig vil skyte fart.

v Sandnes tet navn fra kjøpesenter til multisenter. - Etter det har vi hatt en utrolig fin vekst og stor pågang. Så kom det en mulighet til å utvide enda mer, og vi fikk femten-seksten nye butikker i huset som Varner Invest eier i Elvegaten. Broen over til den delen kom i 2008, og da klarte vi å knytte sammen hele senteret, forklarer Bø, og fortsetter: - Vi er utrolig stolte av de to broene. Mange andre senter er også knyttet sammen av broer, men de har gjerne butikker i broene slik at de besøkende ikke merker at de går over en bro. Vi har fått inspirasjon fra storbyer som Amsterdam, og har lagt inn blått lys i broene slik at de skal stå seg fram i forhold til byggene rundt. Vi har sagt at vi skal vokse med sjel og stil, og ta vare på historien i forhold til fabrikken som ligger i bunn. Sjelen er historien, og stilen handler om å lære fra arkitekturen i storbyer som for eksempel Amsterdam, forklarer Bø.

VANSKELIG MED NYETABLERINGER Senterlederen forklarer videre at AMFI Vågen gjør sitt beste for å henge med i svingene i en by som vokser raskere enn noen andre i landet. - Det gjelder å gi det tilbudet byen fortjener. - Klarer dere det? - Ja, vi er på høyden med gode tilbud, vi har alle typer butikker, fin tigjengelighet og en av landets beste kinoer. Men etableringssituasjonen er vanskeligere enn for få år tilbake. - Hva mener du? - For noen år siden stod de gode konseptene i kø for å komme inn i kjøpesentrene. Men etter finanskrisen i 2009 har de store kjedene begynt å satse mer på franchisetakere. Og det er vanskelig for de unge å etablere seg, de har jo store huslån de skal betjene. Jeg skulle ønske det fantes flere støtte-

11

ordninger som kunne gi etableringshjelp til de som virkelig vil, sier Bø. Hun sier videre at det er noen ledige butikklokaler i senteret, og at det ikke er likegyldig hvilke butikker som kommer inn. - Vi har et bestemt mål for hvordan butikkmiksen skal være fordi vi skal dekke kundens behov. Derfor må vi ha is i magen for å finne de rette konseptene. Men heldigvis har Amfi en utrolig god utviklingsavdeling, og de jobber på spreng og snur på hver stein for å få de rette aktørene inn, slår Bø fast. Hun sier videre at de tragiske hendelsene den 22. juli har skapt et vakuum i bransjen. - Blinkfestivalen ble avlyst. Alle var i sjokk og satt hjemme og så fjernsyn. Senteret stengte butikkene for å delta i fakkeltoget, og vise medfølelse. Så begynte hverdagen så smått å komme tilbake for de som ikke var direkte berørt. Selv om det har vært en ge-

TEMA

Slik ser nye Sandnes sentrum ut. Amfi Vågen har strukket seg over flere bygater, og utgjør i dag et betydelig kjøpesenter midt i byen.


nerell nedgang i markedet, så må vi som jobber kommersielt passe på at dette ikke blir noen sovepute. Det føles nesten uanstendig å snakke om omsetning i den situasjonen vi har vært i, men det er det vi lever av, og kundene skal bli betjent på best mulig måte. AKTIV I SANDNES SENTRUM Senterlederen har ikke bare fokus på egne butikker. Som aktiv deltaker i foreningen Sandnes Sentrum er hun opptatt av at hele sentrum lever og vokser. - For meg er det viktig at Langgaten har gode butikker. Jeg ønsker at vi skal bygge et Sandnes som står samlet. Jeg vil at folk skal ha lyst å komme til sentrum, at de kanskje er en dag på Maxi, en dag hos oss, og en dag i Langgaten. Det er viktig for meg at det ikke blir en konkurranse innad i byen. Jeg snakker med butikkeiere i Langgaten akkurat som jeg snakker med leietakerne her på senteret. Vi er hovedaksjonærer i Sandnes Sentrum, slår hun fast, og legger til at avtroppende leder i foreningen, Arne Idland, har vært revolusjonerende for sentrum i byen. I skrivende stund vet hun hvem som er hans arvtaker, men det får vi ikke ut av henne. Men en ting kan hun love: - Det kommer til å bli skikkelig bra! KNUTEPUNKT I VEKST For å få en oversikt over den videre utviklingen av byen tar vi turen innom kontorene til Sandnes Sentrum AS. Der treffer vi utviklingssjef Ådne Berge. - Vi ser at Sandnes blir stadig viktigere som knutepunkt i regionen, og vi skal forberede oss på å være sentrum for en by som kommer til å bli dobbel så stor. Når, eller dersom, bybanen kommer, så vil kollektivtrafikken koble omgivelsene til Sandnes sentrum enda sterkere enn i dag, sier han. Berge påpeker videre at Sandnes er den byen som har vokst mest i landet over en årrekke, både i folketall og næringsutvikling. I tillegg så har byen den yngste befolkningen. Berge mener det er mange spennende utviklingstrekk knyttet til denne veksten, og peker blant annet på uutnyttede arealer. MANGE KREATIVE INNSPILL - Vi har friske tilgjengelige arealer i sentrum. Gammelt blir revet for å gjøre klart for nytt, som for eksempel i Vågsgaten der Gamle Kvia lå. I indre Vågen har det også blitt bygget, og nå er trelastlageret blitt revet. Der kommer det også boliger. Så skal indre havn etter hvert omformes fra havn til byformål. Snu deg så ser du hvordan de har tenkt seg at det kan se ut, sier Berge, og peker på en av mange illustrasjoner på veggene i kontoret. For det mangler ikke på kreative innspill på hvordan Sandnes kan se ut i framtiden. Byplankontoret er i disse dager i ferd med å utarbeide kriteriene for arkitektkonkurransen som skal skissere opp en mulig framtid for den seiglivede asfaltplata midt i byen: Ruten. Men de kreative hodene klarer ikke alltid å vente, og arkitektkontoret Snøhetta er bare en av flere som har kommet med et spenstig forslag: I sine planer har de plassert en framtidig park et nivå over dagens asfaltplate, og på den måten kan hele området under benyttes til andre byformål.

KONSENTRERT SENTRUM Utviklingssjef Berge tror det er viktig på sikt å sikre at sentrum blir et konsentrert område. - Det som for så vidt er utfordrende er at sentrumsområdet blir ganske stort. Det blir langt fra Øglændshuset sør i Langgaten til et eventuelt badeland nord på havnen. Dermed blir også spørsmålet om hvordan vi skal klare å holde sentrum til én destinasjon, for å si det sånn. Det kommer stadig flere boliger i Sandnes, og vi mener at sentrum må fortettes for å skape et godt grunnlag for både kollektivtransporten og handelen, poengterer Berge. INDRE HAVN OG NORESTRAEN Omformingen av Sandnes Indre Havn kommer nok til å utgjøre den aller største endringen av byen på sikt.

12

- Her kan vi jevne alt med jorden om vi vil, og det gir uante muligheter. Vi satser på at det blir en konsentrasjon av kompetansearbeidsplasser i sentrum. Området kan bli svært attraktivt fordi det ligger tett på kollektivtransporten i regionen. Videre nordover, langs Norestraen, er utenfor vårt område, men grunneierne der har også planer, sier Berge, og trekker spesielt fram de omfattende utbygningsplanene på den store tomten til O.C.Østrådt. Kartet som henger på kontoret til Sandnes Sentrum definerer de forskjellige utviklingsarealene i henhold til kommunedelplanen, og flere av de brune områdene som angir sentrumskjernen skal på sikt utvikles til både park, næring og bolig. Det aller meste kommer til å foregå øst for toglinjen. Men et par prosjekt på vestsiden vil også bidra til omforme byen på sikt. - Gamlatorget kommer til å få en oppgar-


Det gamle Øglændshuset skal rives, og bygges på nytt, angivelig relativt likt originalen.

I oktober 2007 godkjente bystyret denne disposisjonen over arealet i Sandnes sentrum.

dering, og så er prosjektet med Øglændskartalet svært spennende. Det blir en positiv impuls for Langgaten, slår Berge fast. ÅPNER OPP KVARTALENE Jernbanen har i alle år skåret Sandnes sentrum i to, og dannet en effektiv mur mellom øst og vest. I de senere årene har det dukket opp flere underganger som har åpnet opp sentrum. Og flere skal det bli: - Når Vågsgaten 16 til 20 blir bygget ut, kommer det også en undergang her. Da vil det være underganger i forbindelse med alle tverrgatene, og kvartalsstrukturen i byen vil ikke lenger være stengt av jernbanen, sier Berge optimistisk. Helt på østsiden av sentrum ligger det gamle området til Øglænd som Varner eier i dag. Det er regulert til park, og vil på sikt bli knyttet til det opparbeidede området uten-

for nye Vågen videregående skole der ”Ånå” på ny har kommet opp i dagen. Berge mener videre at diskusjonen om et nytt rådhus bør inkluderes i utviklingen av Sandnes sentrum. - Vi har sagt at rådhuset bør ligge mer sentralt i et av områdene som nå er under utvikling, sier han, og legger til at vi godt også kan få en diskusjon om hva rådhuset skal inneholde i kraft av å være et servicesenter og et knutepunkt mellom politikere og innbyggere. NYE MAXI Kjøpesenteret Maxi er en stor bidragsyter i prosjektet med å flytte tyngdepunktet i sentrum fra øst til vest, og et stjerneeksempel på hvordan gammel industri har blitt til handel. Det er fjorten år siden det gamle industribygget, som har produsert atskillige

13

Sandnesgauker, ble omformet til handel. Om et par måneder vil senteret framstå i ny drakt både på innsiden og utsiden, og antallet butikker vil bli fordoblet. Senerleder Magnhild Egeland forteller om prosjektet: - Dette er ikke bare en utvidelse, det er en total ombygning. Absolutt alt blir bygget om innvendig med unntak av matbutikken. Det blir også en total omstokking av butikkene. Da vi startet prosjektet i juni i fjor hadde vi 22 butikker i senteret, og når vi åpner den 11. november vil tallet være rundt 45, forklarer en stolt senterleder. - Senteret kommer til å bli lyst, fint og åpent, med store glassfasader, slår hun fast, og legger til at ombyggingen også inkluderer både utvendig fasade og uteområdet for øvrig.

TEMA

I november vil kjøpesenteret Maxi framstå i ny drakt både utvendig og innvendig. Med en dobling av antallet butikker er senteret en betydelig bidragsyter i prosjektet med å utvikle østre deler av Sandnes sentrum.


Ta kontakt for høsttilbud NY

Nye REXTON - Den ultimate kjøreopplevelsen... Mer utstyr - mer bil!

MODELL

KORANDO 2,0CRDi

Du får 4x4, diesel, automat, LED kjørelys, adaptive kurvelys, ryggekamera, cruisekontroll og rattbetjent radio. Hengervekt: 3200 kg

En flott SUV personbil med god plass i baksete, god høyde for inn og utstiging og meget støysvak. Bilen har en sterk dieselmotor med 149 hk og leveres med 4WD og 2WD Velg mellom Manuell og Automatgir. Full av spennende utstyr !! Hengervekt: 2000 kg

RODIUS, med 2, 3 eller 7-seter! med plass til alle, stort varerom og hengervekt på 2.850 kg Automat og 4x4. ACTYON SPORTS er en solid pickup med personbilkomfort. Med 4 x 4 høy og lavserie og en sterk dieselmotor på 141 hk, gir den ekte kjøreglede mellom jobbene. Kan også leveres med hardtop. Hengervekt: 2300 kg

5

Holmane Bil AS

ÅRS GARANTI PÅ ALLE MODELLER

Tengsareidv 4, 4370 Egersund Tlf 51461980

www.holmanebil.no

Åpningstider: Man–fre 9–16. Tirs 9–19 Lør 10–14

Tomter søkes i Sør-Rogaland!

VRAKPANT 1000,-

Hedalm Anebyhus ønsker å komme i kontakt med grunneiere for samarbeid om tomteutvikling.

kontant for biler som hentes

Vi søker også etter boligtomter for noen av våre kunder.

Biler levert Egersund vrakpant kr 1500,-

www.dmt.no

Ta kontakt med regionsjef Arne Høvring. Tlf. 950 77 441.

Din boligdrøm – vår stolthet

Åpent: Man-tir 7–15 Torsdag 7-18

R@MCMDR Billig annonseplass - mange lesere Virkningsfull markedsføring for hele Sandnes. Sandnesavisen.no er det perfekte annonseorgan.

Ons-fre 7-15

Bestill henting: 51 49 49 50 eller send SMS 40 40 49 56 eller e-post rogbil@hesbynett.no

Hedalm Anebyhus AS Jacob Askelandsv. 13, 4314 Sandnes Tlf 52 73 83 97 arneh@hedalm-anebyhus.no www.hedalm-anebyhus.no

Distribueres til alle husstander og bedrifter i Sandnes

Godkjent lass gsp sa opp mlin

“Det blir ikke det samme uten...”

SAN DN ESM AGA SIN ET NR 1

Ta kontakt med våre annonsekonsulenter:

Norunn Kalvatn

tlf 92 24 42 62 nk@regionaviser.no

Helge K. Strand

tlf 92 49 39 06 hks@regionaviser.no

Per Jansen

tlf 92 47 84 13 pj@regionaviser.no

Neste utgave kommer 24. november 14

SIRK USK ON N

GE YE S BAK A DAN TRENE NDNES R SET MED I STØ MAN SEG P ESJE GJE KL ARE ESKJE E N NN OM DELM N :: Å UN L

- 20 11 Å RGA NG 1


KLASSISK FUNKISBYGG RIVES Selv om det meste skjer på østsiden av jernbanen, er det som nevnt også ting på gang i Langgaten. Det mest omfattende prosjektet er gjenopplivingen av den gamle funkisbygården til Jonas Øglænd. Frode Klungtveit er eiendomssjef i Otium som eier kvartalet. Han forklarer progresjonen: - Dagens eiendomsmasse skal rives, så skal det bygges opp et kjøpesenter med rundt 25 leiligheter på taket. - Skulle en ikke ta vare på dette bygget? - Det var det som var meningen fra starten, men det var så gammelt og slitt at det ble gitt tillatelse til å rive. Men det skal bygges opp relativt likt som det var. - Relativt? - Ja, vi har jobbet tett sammen med kommunen og byantikvaren. Selve betongklossen som utgjør funkisbygget skal framstå med stor grad av gjenkjennelse, forklarer Klungtveit. - Hva er tidsperspektivet på dette prosjektet? - Rundt årsskiftet satser vi på at rivingen kan komme i gang, og så tar vi sikte på å åpne våren 2013, sier Klungtveit. Han sier videre at det nye senteret kommer til å ha fokus på motebutikker for ungdom.

INDREFILETEN INDRE HAVN For å få et innblikk i planene for den virkelige indrefileten i Sandnes, tar vi en telefon til Erik Tjemsland som er daglig leder i Sandnes Indre havn. - Kommunen har jobbet en del år med utviklingen av dette området, og i løpet av høsten skal områdeplanen for Indre Havn godkjennes. Det blir en milepæl. Neste fase blir å utarbeide planer for infrastrukturen; omlegging av veg, nye vannrør, kloakk, energiløsninger, søppel, og så videre. Mye av 2012 kommer til å gå med før det er på plass. Havnen flytter første del av sine aktiviteter ut til Somaneset i løpet av 2012. Så får vi en overgangsperiode fram til 2016 der resten av havneaktiviteten vil bli flyttet. Det betyr at de første områdene i indre havn vil kunne bli frigjort for utbygging i løpet av 2012-13. Så vil hovedområdet bli frigjort for utbygging i 2016, sier Tjemsland. Han understreker at det forutsetter at områdeplanen blir godkjent i løpet av høsten. Området Tjemsland snakker om strekker seg fra gjestehavnen i sør til bygget der Montér holder til i nord, med jernbanen som avgrensning mot vest og fjorden som grense mot øst.

15

I Eiendomsmegler 1 sine lokaler kan du se en modell av boligkomplekset som skal bli reist i Vågsgata 16-20.

TEMA

Slakthuskvartalet lever på lånt tid, og det er sikkert greit for de fleste. Det er eiendomsutviklingsselskapet North Bridge som eier det forfalne kvartalet. Selskapet er sparsommelige med opplysninger, men Sandnesmagasinet har forstått det sånn at det er utleiesituasjonen som gjør at prosjektet ligger litt på vent.


Gjør deg klar for vinteren: Vintertelt av høy kvalitet! Meran 400 Vinter-/helårstelt fra kvalitetsleverandøren Herzog. Et ideelt pulttakstelt for komfortabel helårscamping, enten man er "fastligger" eller har lyst til å reise. Art.nr. 724565 Kr

9.800 Engadin 550 Prisgunstig helårstelt av god kvalitet. Her er masse spillerom for individualisten. Høykvalitets materialer. Teltet leveres i fire ulike størrelser. Art.nr. 724613. Kr

Tunis II Sommerfortelt til bobiler av typen Caravelle, Sprinter etc. Romslig og med mange detaljer. Raffinerte lløsninger sørger for ekstra komfort. Art.nr. 802538. Kr

5.800

Produktene kan bestilles på www.procamp.no

16

26.000


349,ROSALIND JONES

Flystyrten i Holtaheia

298,ktur Sandnesarkitevola

Langgata9696B,B,4306 4306 Sandnes Langgaten Sandnes Tlf. 5137371000 1000– Mob. - Mob. 902 123 Tlf. 51 902 123 92 92 E-post: E-post:sandnes@laserklinikken.com sandnes@laserklinikken.com www.laserklinikken.no www.laserklinikken.no

Mette Paa Hild Sørby og

Anne Harila avd. Sandnes

SMERTE OG REHABILITERING

229,-

s-USKELPLAGERLEDDSMERTER s3PORTSSKADERLYSKESTREKK s.AKKEKNEARMPROBLEMER s&IBROMYALGI s"IHULEBETENNELSER s4INNITUSÂ’RESUS s3ĂŒREKSEM

398,-

Bokhandelen for lokal litteratur

Langgaten 6 Tlf. 51667677

KOSMETISK LASERBEHANDLING s6ORTERFOTVORTER s&LEKKERPIGMENTmEKKER s&JERNINGAVTATOVERING s(ĂŒRFJERNINGnSMĂŒBLODKAR

HUDBEHANDLING s(UDFORBEDRING s&RACTIONAL#/ LASERFOR s3TREKKMERKER!CNEARR s!RR3ELVSKADING

TA KONTAKT FOR TIMEBESTILLING

Faste lave priser pĂĽ alt innen trelast, byggevarer og belegningsstein. Gratis utlĂĽn av tilhengerer, hoppetusser og steinsakser til vĂĽre kunder. Vi leverer ogsĂĽ garasjer, hytter, hus og pĂĽbygg, send oss en mail eller kom innom med materiallister og vi gir dere raskt et pristilbud.

Ă…PNINGSTIDER: MAN-FRE: 0730-1700 TORSDAG: 0730-1900 LĂ˜RDAG: 0900-1400 Mail:thutre@online.no www.thutre.no 17


Insisterer på bedøvelse Er du blant dem med nulltoleranse for smerter i tennene, og insisterer på bedøvelse når du er hos tannlegen? Det er du ikke alene om. Til og med tannlege Ralf B Husebø forlanger bedøvelse i kjevene når han selv må i stolen. AV TROND ANFINNSEN Enhver kan få en vond smak i munnen bare av tanken på tannlegen, og det har Husebø full forståelse for: - Det er klart at for en pasient så er det ikke en kjekk oppvelse. Du blir lagt ned i stolen, tannlegen bøyer seg innover deg og invaderer din private sfære. Psykologisk sett så er det en stressende situasjon, selv om vi i dag prøver å være så forsiktige vi kan. Så jeg forstår godt at folk ikke trives i tannlegestolen. - Hva med deg da? Hvordan opplever du å havne i stolen? - Jeg synes det går greit. Jeg tror jeg har et ganske likt forhold til det som folk flest. Det går greit, men det er andre steder jeg heller skulle ha vært, sier Husebø med et smil. Han sier videre at toleransen for smerte er individuell, og at rundt halvparten velger bedøvelse. Selv er han av dem som insisterer på bedøvelse. TANNLEGESKREKK - En del folk har tannlegeskrekk? Hvordan definerer du tannlegeskrekk? - Det er når du har såpass angst for å gå til tannlegen at det skaper problemer. De fleste vil nok si at de mistrives i stolen, men de har ikke noe problem med det. Når det blir så alvorlig at du unngår å få tannbehandling, da har du tannlegeskrekk, sier Husebø, og fortsetter: - De fleste tannlegene har en eller flere pasienter med tannlegeskrekk. Noen har nok vesentlig flere enn andre, og det har sikkert litt med ryker å gjøre. Noen får rykte på seg for å være flinke med disse pasientene. Noen har også spesialkompetanse for eksempel med lystgass, og de trekker nok til seg mange med tannlegeskrekk. De bruker sjelden gassen, men bare muligheten gjør at mange går der, tror Husebø. BEHANDLER RUSMISBRUKERE Tannlegekontoret til Husebø har en avtale med Funkishuset i Sandnes, og behandler en del rusmisbrukere. Det kan være utfordrende. - Funkishuset trengte et tilbud til sine brukere, og vi gikk inn i en avtale for seks-sju år siden. Dette er jo aktive rusmisbrukere, og mange av dem har tannlegeskrekk. De er ofte ruset når de kommer, og det er aldri sikkert at vi får følge opp behandlingen. Det kan gå to år før de kommer tilbake, eller så kommer de kanskje aldri tilbake, sier Husebø.

MYKT OG TRYGT MØTE I markedsføringen til Husebø går det fram at tannlegekontoret tilbyr behandling til de med tannlegeskrekk. - Hva består denne behandlingen i? - Behandlingen begynner allerede i telefonen og det inntrykket du skaper der. Det gjelder å møte pasienten på en trygg måte, og vise at du ikke er usikker på rollen din. Når de kommer på venteværelset skal det være en rolig og avslappet atmosfære. Vi kan ha litt musikk i bakgrunnen, eller en rolig lyd fra radioen. Pasienten kan også velge musikk selv. Vi tar en prat med pasienten først, og snakker om hva som er pasientens forventninger, forklarer Husebø. Han peker opp i taket på en flatskjerm. - Her kan vi vise forskjellige bilder under behandlingen. ET FAG UNDER UTVIKLING Tannlegefaget har naturlig nok utviklet seg mye opp gjennom årene. Husebø tar et tilbakeblikk: - De første vi begynte å kalle tannleger dukket opp på slutten av 1800-tallet. Den skikkelige tannlegeutdanningen startet i Oslo for rundt 100 år siden. I starten var den på bare to år, men i dag er det en fem års utdanning på universitetet. Utviklingen har skjedd både på teknologisiden, på materialsiden og på kunnskapssiden, og så har det også vært en endring i dette med pasientvennlighet, understreker Husebø. Forbudet mot amalgam er ett trekk i utviklingen, og det gikk Husebø og resten av tannlegeforeningen imot i sin tid. - Det var flere grunner for at vi gikk imot forbudet. Et argument for forbudet var at bruken av amalgam uansett var på veg ned. Alternativene var blitt bedre, og folk etterspurte de hvite fyllingene framfor de svarte. Men enkelte steder egner ikke de hvite fyllingene seg, og da må vi tilby en kroneløsning som er vesentlig dyrere enn en amalgamfylling ville ha vært. Dessuten har en amalgamfylling dobbel så lang levetid som en plastfylling, og dermed velter forbudet en økt omkostning over på pasientene, sier Husebø. Han sier videre at kvikksølvet i amalgamet nærmest er uløselig, og at miljøargumentet for forbudet derfor var svakt fundert. I tillegg har samtlige tannlegekontor amalgamutskiller, og slipper dermed ikke ut noe amalgam i avløpene. GOD TANNHYGIENE HOS NORDMENN - Hvordan er tannhygienen hos folk flest? - Hos nordmenn i dag er den generelt sett veldig bra, selvsagt med variasjoner. Det er vanlig at alle pusser tennene både morgen og kveld, og mange bruker også tanntråd eller tannstikkere hver dag. Hvis du går 30-40 år tilbake i tid, så var det ikke sånn, sier Husebø, og minner om hvorfor tanntråd og tannstikkere er viktig: - Når du pusser tennene dine så pusser du på utsiden og innsiden. Men du kommer ikke til mellom tennene. Det innebærer at det belegget du føler på tennene når du ikke har pusset dem på et par dager det har du

18

mellom tennene hele tiden. Og det er jo der du får mest hull, og det er der tannkjøttproblemer utvikler seg først. BØR TANNLEGE VÆRE GRATIS? - Hvorfor er ikke tannlegetjenester gratis i Norge slik andre legetjenester er det? - Det er sånn systemet har utviklet seg i Norge, og det er nok historiske grunner til det. Resten av helsen har jo heller ikke alltid vært på statens regning, så det kan jo være at tennene en dag kommer på statens regning, spekulerer Husebø. Men, som han sier:


NYHET!

ODDBJØRN SALTE Posten som kom og gikk i Stavanger Amt fra 1652

Posten som kom og gikk i Stavanger amt Oddbjørn Salte leverer fortellingen om postgangen og postveiene i Rogaland fra starten av Postverket i Norge i 1647. Stavanger ligger slik til på Vestlandet at mulighetene for å få i gang en regelmessig postombæring var ganske problematisk. Dette viser godt igjen i utviklingen av postrutene og plasseringen av postgårdene. Kr

Her er situasjonen som representerer det verste marerittet for de med tannlegeskrekk. Ralf B. Husebø legger stor vekt på å minske ubehaget hos pasientene sine.

Det er ikke så reint lite ironisk at tannlegelampen som lyser opp munnhulen din når du ligger og lir i tannlegestolen heter ”Delight”. Oversatt betyr det noe sånt som ”fryd” eller ”glede”. - Mange tror at færre går til tannlegen i Norge fordi det er dyrt, og fordi folk må betale selv. Men på tross av systemet så er Norge sammen med Sverige de landene der flest folk går til tannlegen. - Hvorfor tror du det er sånn? - Det er mange tanker rundt det, men de er ikke så godt dokumentert. I Norge blir du ivaretatt av den offentlige tannhelsetjenesten fra du er barn til du er tjue år, og dersom du ikke dukker opp blir det bekymringsmelding til barnevernet. Når du har gått i tjue år, så er det gjerne naturlig å fortsette, spekulerer Husebø. Han ser heller

298,-

Tannleger er flinke med informative plansjer.

Flystyrten i Holtaheia

Tsarens admiral

Gripende beretning om den forferdelige flyulykken i Holtaheia i 1961, da 34 barn og fem voksne omkom. kr

298,-

ikke bort fra at det faktum at folk må betale selv fører til at folk tar et større ansvar for tennene sine. Avslutningsvis minner han om at det finnes land i Europa med gratis tannlegetjeneste der det er verre stilt med den allmenne tannhygienen enn tilfellet er i Norge.

Kråka som hadde høydeskrekk kr

19

248,-

Fortellingen om Cornelius Cruys, som trådte sine barneføtter i Stavanger, men som endte opp som admiral i den russiske hæren, og som en god venn av tsar Peter den store. kr

298,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNES Tlf. 51961250 Fax 51961251 www.commentum.no


DIN BOBILFORHANDLER I EGERSUND

Vi henter og mottar

BILVRAK Off. godkjent bilopphogging

Når du trenger

ELEKTRIKER EEL L EER R 4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

JENS B B.. LUNDE

ELEKTRO

Lundegeilen 31, 4323 Sandnes

Eie, 4370 EGERSUND

51 67 32 12

Tlf. 51 46 10 00 www.fardalbil.no

HAR

DU HUSKET RUSTBESKYTTELSE? SNART KOMMER SALTEBILEN! Kan nå ta biler opp til 10 meter - varebiler - bobiler - campingbiler Leiebil til gunstig pris

Vi har gratis rustkontroll av din bil hver dag 07:00–14:00

Luramyrvn. 77 4313 Sandnes Tlf 51 63 00 50

www.corrosafe.no • www.dinitrol.no 20


d u b l i t l a i g a s d n e ø s p S sdag-fredag-lørdag r

mber e t p e s . 8-11 n u k r e gjeld

tor Hefte med 5 Gullvask: O rd i n æ r t k r 9 4 5 , -

KUN kr 399,-

Graving, planting, løing, barking, støyping, beleggningsstein, murer, skifer, treterasser m.m.

Skei Trafikksenter Jærv. 140, Sandnes skei@sp.shell.no Tlf 51 67 46 57

Tlf. 416 32 682 www.mamut.net/kompletthage

Ålgårds Auto AS Bedriftsveien 18 4391 Sandnes

Tlf. 51 68 22 00 www.algardsauto.no

Man–fre 07–18, Tirs 07–20, Lør 10–14 21

Lura Bensin & Service Stavangervn 8, Sandnes lura@sp.shell.no Tlf 51 66 41 71


Om å møte seg selv i I sin andre bok har Haakon Inge Skår-Olsen sagt farvel til det selvbiografiske, og vandret inn i fiksjonen. I Begg & Acon får hovedpersonen en uønsket krise slengt i fanget, og livet blir aldri det samme igjen. Skår-Olsen ønsker å sette fingeren på en hel generasjons klaging og sutring. AV TROND ANFINNSEN Den snodige tittelen på boka stammer fra den forrige romanen, C for cancer, som forfatteren innrømmer var nærmest selvbiografisk. Begg & Acon er navnet på utestedet som hovedpersonen, altså forfatteren selv, og kompisen Stein planla å starte. Nå har utestedet blitt en realitet, altså på papiret, og derav også tittelen på den nye romanen. Før vi ber forfatteren fortelle om den nye boken, lurer vi på om han kan forklare hvorfor han har forlatt det selvbiografiske. EN KRISE DU IKKE HAR BEDT OM - Det ble litt for heftig å være selvbiografisk. For det første så blir vi jo eldre. Det som var morsomt da vi var studenter, er ikke nødvendigvis så morsom når vi blir voksne. For eksempel Steins hang til damer. Nå er han jo gift, og det er dumt om han skal måtte gå rundt og dementere ting, sier Skår-Olsen med et smil. - Det er jo et alvorlig tema jeg tar opp, og jeg går god for alt jeg har skrevet, men jeg gikk lei av å snakke om meg selv. Jeg opplevde det nesten litt sosialpornografisk. - Det skapte kanskje et slags ubestemmelig ubehag? - Ja, det kan du si. Temaet for denne boken er på mange måter det samme. Ikke om kreft, men om en krise du ikke har bedt om, som blir slengt i fanget på deg. Det er jo slik kriser ofte er. Og så må du ta en del valg etter krisen, og du kan ikke forstette som før, forklarer forfatteren. PATETISK SUTRING OVER LIVET Det er det litt uhåndterlige fenomenet sosial angst som blir behandlet i Begg & Acon. - Den sosiale angsten ligger som en unnskyldning for å slippe å ta valg. Er du bare redd nok, så trenger du ikke å gå ut dørene. Da kan du skylde på angsten. Det er jo fantastisk fint å ha noe å skylde på når livet ikke blir sånn som du vil det skal være. Det er alltid andre sin feil, ingen har lenger noe ansvar for det som skjer med dem. Det er staten, foreldrene eller samfunnet som har skylden. Jeg tror nesten jeg kunne ha skrevet om dette i sakprosa, spekulerer forfatteren, og vi forstår at han snakker om ting som virkelig engasjerer ham. Han mener nemlig

Haakon Inge Skår-Olsen er bokaktuell med romanen Begg & acon. at han har satt fingeren på en usympatisk trend i sin egen generasjon. - Det er en kjensgjerning at folk i min generasjon er skuffet og veldig lite fornøyd med livet. Jeg merker at mange sutrer og klager, både når vi blir foreldre og ikke lenger er sentrum i livet, eller at jobben ikke er spennende nok, og ingenting egentlig er bra nok lenger. Det er ganske patetisk, konkluderer forfatteren. LIKER IKKE KRAV Med ”sin generasjon” sikter Skår-Olsen til de som er midt i trettiårene, og som nettopp har kommet i gang med etableringen, altså familie, barn, bolig og fast jobb. Han tror at mange tenker at nå har de endelig nådd fram, blitt voksne, og nå skal alt skje, men så blir det ikke sånn. - Ungdomsskolen er dramatisk for de fleste, med pubertet, posisjonering, og så skal

22

du være inne med de rette. Så kommer videregående, og ting blir litt bedre. Du finner folk med samme interesser som du kan være litt sær sammen med. Så kommer studietiden, som bare er fantastisk. Du gjør akkurat det du vil, har alle rettigheter og ikke noe ansvar. Så kommer voksenlivet, og du forventer at det bare skal bli bedre og bedre, for det har det jo blitt til nå. Men så er det rett tilbake til tiden på ungdomsskolen, med posisjonering, angst, studielån, huslån, og mange krav som stilt til deg. Og det liker vi ikke, og det blir bare verre og verre, forklarer Skår-Olsen. INNESLUTTET OG ANALYTISK Forfatteren har allerede klart å si veldig mye, uten å si stort om selve boken. På tampen gir han oss derfor en beskrivelse av hovedpersonen i Begg & Acon: - Jeg vil ikke gi ham noen diagnose. Men


døra

Om navn og emigranthistorie ANMELDELSE: Det er alltid spennende med navn, for uansett hvordan vi vrir og vrenger på det og uansett hvem vi er, så må vi ha et navn. Navnet forteller dypest sett ikke hvem du er, men hva du heter. Nå er det kommet en bok som ikke bør gå navneinteresserte forbi. Nancy L. Coleman og Olav Veka har skrevet boken «A Handbook of Scandinavian Names». Boken inneholder et lite oppslagsverk om hvilke gutte- og pikenavn som ble brukt i Norge og om hvilken bruk det er gjort av navnet i USA. Det lille oppslagsverket forteller også hva navnet betyr og noe om avarter og sideformer. Det er ganske interessant. «A Handbook of Scandinavian Names» inneholder også en guide til skandinavisk navnsetting – hvordan, hvorledes og hvorfor. Dette er spennende lesestoff, og bør interessere særlig det utflyttede Norge. Men boken er også noe

mer: Den inneholder en fonetisk oversikt over uttaler av navn og hva man i hvert fall kan forsøke å si når man skal uttale et navn på et fremmed språk. Likevel hadde jeg mest utbytte av den korte emigranthistorien denne boken inneholder. Forfatterne har tatt for seg de skandinaviske land og forteller hvor de ulike gruppene bosatte seg – dansker, finner, nordmenn, svensker og islendinger. Dette er ganske interessant, og bør være nyttig stoff for særlig yngre mennesker. Det er skrevet bindsterke verk om emigrasjonen fra de nordiske land, men aldri har jeg sett det så kort og konsist fremstilt som i denne boken. Forfatterne skal ha honnør for å få stoffet opp og fram og tilgjengelig for den som vil vite mer på en enkel, grei og kortfattet måte. Jeg setter pris på «A Handbook of Scandinavian Names». Den er allerede

lest en gang. Jeg vil lese den flere ganger. Som referansebok for mindre evnemang, er den unik. Som navneleksikon er den morsom å eie og morsom å lese. Kort sagt: Sånn kan det gjøre, om enn i et noe begrenset omfang. Terningkast fem. BOKFAKTA: NANCY L. COLEMAN OG OLAV VEKA A HANDBOOK OF SCANDINAVIAN NAMES UNIVERSITY OF WISCONSIN PRESS 2010 195 SIDER - $27.95 JØRN-KR. JØRGENSEN

Nok en i mengden ANMELDELSE: Jack Caffery er blitt et kjent krimnavn etter en liten håndfull bøker, men en kvinneskikkelse er kommet inn fra sidelinjen, og begynner å ta litt vel stor plass i Cafferys univers. Hun heter Flea Marley, og er politidykker. han er innesluttet og holder seg mye for seg selv. Han er ikke veldig glad i folk, og er redd dem eller forstår dem ikke. Han analyserer mye, og når du ikke har all informasjon, så får du det ikke helt til. Han er kjempesmart, men det skorter på det sosiale. Og foreldrene har mye av skylda, mener han selv. De har ønsket ham inn på et spesielt spor, og har formet ham, forklarer forfatteren, som bevisst bruker humor som virkemiddel. Boken er også stappet med musikkog litteraturreferanser. Avslutningsvis sier Skår-Olsen at: - Dette kan leses som en eksistensialistisk roman, som handler om hvem vi egentlig er, eller som en pur romantisk komedie. Det er et Kinderegg av en bok, vil jeg påstå, og du kan selv bestemme hvor dypt du vil gå inn i den.

I kriminalromanen "Hud" blir liket av en kvinne er funnet i skogen, og alt tyder på at hun har begått selvmord. Jack Caffery er imidlertid ikke overbevist om akkurat dette. Problemet er at det ikke er hans sak. Han skal nemlig lede søket etter den forsvunne B-kjendisen Misty Kitson, noe han gjør med et tydelig preg av venstrehåndsarbeid. Samtidig nærer han interesse for politidykkeren Flea Marley, som han møtte for ei uke siden. Jack er utslitt, overarbeidet og desillusjonert, og kan ikke helt legge fra seg følelsen av at

23

noe er veldig galt. Og det er det jo også, for Fley Marley har sin egen agenda, hvor hennes lett tilbakestående bror står sentralt. I fjor kom romanen "Fuglemannen", med politiførstebetjent Caffery i hovedrollen. Den var så grotesk at det bikket over i det bizarre. Anmeldelsen ga en firer på terningen, med følgende lakoniske kommentar: "Dersom oppfølgerne blir mer blodige enn dette, må serien omklassifiseres fra krim til grøsser, for enkelte av scenene som skildres - og ikke minst drapsmetodene som er benyttet - er nærmest overnaturlige både i form og handling. Drapsmannen skildres nærmest som en ustoppelig maskin, som utfører sin onde agenda helt til siste pulsslag. Det blir rett og slett for mye av det gode." Forfatter Mo Hayder har

heldigvis moderert seg noe, for "Hud" er nede på nivå med gjennomsnittskrimmen, og skiller seg dessverre ikke ut på noen særlig måte. Det lander med andre ord på samme terningkast som forrige gang. BOKFAKTA: HUD (SKIN) FORFATTER: MO HAYDER ISBN: 9788205397545 FORLAG: GYLDENDAL UTGITT: 2011 SIDER: 369


Riskahallen

S L L U R E S S U B

lørdag 22. oktober 2011

  Årets store begivenhet i Riskahallen! Med selvironi og glimt i øyet skaper Kurt og Jostein fra Busserulls “hallelujastemning” med show- og dansemusikk. Bygdas egne krefter Riska Musikkorps og sangkoret Vice-Versa underholder med “ompa-musikk” og festlig sang. Konferansier: Dag Sandslett, blid og levende rogalending som bruker det meste av kroppen når han forteller. Har i alle år vært ettertraktet underholder og visevert i hjemtraktene. Mat og drikke: Det blir anledning til å kjøpe “Oktobermat med tilbehør” Billettsalget starter 22. august. Billetter kjøpes på Statoil Hommersåk og No1 Bryggen Senter. Billettpris kr 300,Aldersgrense 20 år. Kl 19:00-01:30 Besøk vår Facebook-gruppe: Oktoberfest - Riskahallen 2011 Besøk vår hjemmeside: http://www.riskaoktoberfest.no/

24


Reime & Haugvaldstad Tlf. 09543.

www.reha.no

Det ideelle spa og svømmebasseng! Opplev sprudlende badeliv, svømming, avslapping og terapi

Kjempeutvalg på utendørs bad. Skreddersydde tilbud. NYHET! Bad med egen ballasttank!

Priser fra

39 000,-

Spar opptil 70% fyringskostnader Daikin har modeller for gulv, -vegg og takmontasje

www.vb.no

SKAL DU FIKSE BADET?

Mulighet for sms styring via mobilen en (Temperaturer ned til 10 grader)

Vi tar ansvar for hele prosessen. Kontakt Tone eller Åse på tlf. 51 66 12 15

Norges største DAIKIN r le d n a forh

Vi introduserer Daikins nye gulvmodell

NYHET!

SOMMERKAMPANJE PÅ ALLE VARMEPUMPER! Å

HOS OSS FINNER DU OGSÅ . Daikin luftrenser (perfekt for allergikere) . Thermolux Kjøler/kjølerom . Sentralstøvsugere . Stort utvalg i vinkjølere/ isbitmaskiner

Vårt ansvar din trygghet. 700 m2 butikk og lager. Besøk oss på Piren.

Tlf. 09543

Åpent: 9 - 16 Man - fre 9 - 16 tors 9 - 19 9 lør 10 - 14 4

. Daikin varmepumper Luft/luft-luft/vann . Utendørs massasjebad/ swimspa . IR Badstuer

www.reha.no

095 3

post@reha.no

e a o

pos @ e a o

Kom innom våre nye lokaler i Jærvegen 67 hverdager 10-16 torsdag 10-18 Like ved pizzabakeriet/ambulansesentralen på Rimestad v Rv 44 ca 4 km sør for Bryne Avd Mosterøy Hverdager 13-17 v. Rimi Askjesenteret.

11,Tlf: Sandnes Strandgt. Strandgt. 11, Sandnes 51 66 12 Tlf: 15 51 66 12 15

25


Abdiserende sirkuskonge Sirkus Arnardo så dagens lys i 1949. Arild Arnardo har bokstavlig talt vært med på lasset siden han ble født. Først som farens assistent, så som egen sirkuskonge, og nå som abdiserende fra manesjen. Men arverekken er sikret. AV TROND ANFINNSEN Det svære følget har festet teltpluggene utenfor Giskehallen. Det er nesten som et reisefølge fra fortiden, med linedansere, klovner, sjonglører og eksotiske dyr. Alt er rigget klart til å ta imot publikummet, denne gang fra Sandnes. En av vognene er gjort om til inngangsparti, med billettluke på ene siden og Norges kanskje minste kontorlokale på den andre. Der inne sitter far og sønn og administrerer hele sirkuset. Vi er vant til å se en skinnende Arnardo med hvit gallajakke og stjerner på kragen, rød vest, hvit blondeskjorte, svart sløyfe, bakoverkjemmet hår og et glitrende smil. Derfor er vi litt uforberedt når vi møter mannen i hverdagsmodus: En gammel mann med rutet skjorte, fløyelsbukse, bukseseler og et par briller hengende i en snor rundt halsen. Sirkussmilet og glimtet i øyet er fortsatt lett gjenkjennelig. Det røykfulle rommet og det halvfulle askebegeret viser at røykeloven ikke har fått adgang her. Vi hilser med litt ærefrykt, og setter oss ned. FESTIVALER VED HVERT GATEHJØRNE - Hvordan er det å drive sirkus i 2011? - Det er vel stort sett som det har vært i alle år. Men det blir mer og mer papir. - Når vil du si sirkuset som fenomen hadde sin glanstid? - Før i tiden var vi stort sett de eneste som reiste rundt og underholdt, nå er det festivaler på hvert gatehjørne. Det foregår noe over alt. - Merker dere konkurransen? - Vel, vi spiser jo alle av det samme fatet, sier senior idet junior Are Arnardo kommer inn og setter seg ved pulten rett ved siden av. Han har tatt over mestedelen av driften, og har også hatt en liten avstikker på BI i sin karriere. Sannsynligvis for å angripe den økende mengden med papir som faren nylig sukket over. STORT FØLGE Det er ikke smått når Sirkus Arnardo er ute på reise. Besetningen består av rundt nitti personer med smått og stort, og på vegen teller kolonnen hele 34 biler med hengere. Det er en kostbar affære. - Bare for å komme over fjorden her, sier Arnardo, og vi tipper han sikter til Boknafjorden, …så er ordinær pris 30 000 kroner. Vi kjøper bonuskort og bruker hele kortet på én kryssing. - Hvordan er det med rekrutteringen til sirkusbransjen? - Det er dårlig med de norske. Vi hadde

- Jeg skulle gått av med pensjon for lenge siden, sier Arild Arnardo. en del nordmenn før, men det var helst rekende fant. Vi visste aldri om de dukket opp eller ikke. Nå har vi mer faste folk, og noen har vært med i både 20 og 25 år, forklarer Arnardo og puffer på en ferdigsigarett. Han forklarer videre at sirkuset lenge har rekruttert folk fra Polen, et land der sirkuset har stått i en særstilling. - Den polske stat drev selv sirkus, og hadde ni store sirkus. De produserte i tillegg sirkusfolk til andre sirkus rundt omkring i hele verden. Vi fikk komplett bemanning derfra, med teltmester, mekanikere og alt. Disse ni sirkusene holdt til på ett område, og der vokste det opp en hel by med bare sirkusfolk, forklarer Arnardo. Umiddelbart tenker vi at den gamle kommuniststaten må ha tatt slagordet til de gamle romerske herskerne om å gi folket brød og sirkus for å hindre opptøyer svært bokstavlig. FAREN DØDE UNDER FORESTILLING Det var i 1995 at mannen foran oss overtok hele sirkuset etter sin far, sirkuskongen Arne Otto Lorang Andersen, eller Arne Arnardo. Under en forestilling i Tøyen i Oslo dette året døde faren. Forestillingen ble kun avbrutt av at orkesteret spilte ”The show must go on” etter Arnardos eget ønske. Deretter var det bare å kjøre på videre. Nå er sønnen snart sytti år.

26

- Hvor lenge skal du holde på? - Det aner jeg ikke. Jeg skulle jo gått av med pensjon for lenge siden. Men han der greier seg jo bra, sier Arnardo og peker på sønnen. - Men du er fortsatt sjef? - Det er en gradvis overgang. Jeg blir mindre og mindre kapabel til å fly rundt og holde styr på alt. Jeg har jo jobbet mye og tungt i min tid. Jeg var sønn til far min, så jeg måtte jo jobbe, sier han med det smil. Det har ikke vært helt uproblematisk å drive sirkus etter gammelt merke i 2011. Tradisjonen krever dyr, og helst eksotiske dyr. Senest dagen før, under forestilling på Åsen i Stavanger, møtte det representanter fra dyrevernorganisasjonen Noah opp ved inngangen, og oppfordret foreldre til å finne på andre morsomme ting med sine barn. - De er ekstreme, sier Arnardo alvolig. Før vi takker for besøket fisker han fram en rapport fra Mattilsynet som nylig var på uanmeldt besøk. Vi leser at instansen som fører kontroll med dyrs velferd i Norge bare har funnet harmoniske, rolige og tilsynelatende fornøyde dyr i teltet til den legendariske sirkusfamilien. Dermed er det bare å kjøre i gang showet.


Jenseninteriør SM0111:Heilside

30.08.2011

15:01

Side 1

NÅ BRAKER DET LØS HOS JENSEN INTERIØR

Jensen gåsedunsdyne Rullegardiner Plisségardiner Lamellgardiner Insektnett Liftgardin

Vaskbar 60°C, allergifri 140x200 Finnes også i XL og dobbel.

-20% 798,Madrassbeskytter

Stort utvalg i puter til lave priser Nakkepute 45x50 Langpute 60x80

75x200 90x200 Standard 50x70 Hotellpute 70x100

120x200 150x200 180x200

Masse sengetøy fra Høie og Sir John.

Ta 2 betal for 1

Sir John

Høie pute 50x70, vaskbar på 40°C

Berger ullpledd Før 798,-

Nå 199,Før 399,- Nå 249,Før 549,- Nå 299,Før 679,- Nå 399,Før 798,- Nå 498,Før 349,-

Nå 398,-

Besøk vår gardinavdeling. Torsdag, fredag og lørdag

½ pris

SANDNES Vågsgt. 15 Tlf. 51 66 81 13 Åpent: Man-fre 9-19 (16)

Kr 99,-


LOKOMOTIV MEDIA. Illustrasjoner: Arkitektkontoret Sverre Halvorsen AS. Foto: Fredrik Ringe, Mimikk.

????????

Godkjen

t for

lokk Trinn 2/B

6:

HUSBANK finansie

Viaenrg! ig

ring

t, beslutte Oppstart tting y innfl t 2012. aug/sep

Elvebredden. Ålgård. Vestvendt, fritt og midt i sentrum. Størrelser fra 56 m2 til 74 m2. Priser fra 1.890.000,- til 3.150.000,-*

Kontakt: Randi Tveit i EiendomsMegler1 Jærmegleren Mobil: 952 90 691, epost: randi.tveit@em1.no

*

www. elve-bredden.no

+ omk. kr. 8.655,-

Toyota Hiace 4WD søker jobb. CV: Lang CV: Lang erf erfaring, a aring, aldri sykemeldt, sykemeldt, ikke ikk e morgengretten! morgeng gretten! Priseks. 4WD Priseks. 4WD,, kort v varebil areb bil sølv sølv met.lakk met .lakk med hengerf hengerfeste este og vinterhjul: vinterhjul: kr. kr. 329 329 200 inkl. mva. m va. Startleie kr. kr. 32 32 920 0 eks.mva. eks.mva. med kjørekjørelengde 15 1 5 000km årlig i 3 år. år. R ente: 5 ,25%. R ask le vering! e Rente: 5,25%. Rask levering!

Toyota T oyota Sør o Sørvest vest A AS S Tlf. 51 82 2 Tlf. 25 5 00 www.toyota.sorvest.no www .toyota.sorvest .no o

Sandnesmagasinet er et fritt og partipolitisk uavhengig magasin for Sandnes. Utgiver er Regionaviser AS. Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS Gamleveien 87, 4315 Sandnes redaksjonen@sandnesmagasinet.no

I redaksjonen: Trond Anfinnsen (redaktør) og Tom Gaudland. Tipstelefon: 45 47 13 81 E-post: tips@sandnesmagasinet.no Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson.

28

STAVA STAVANGER ANGER /DQJɭ§WY / DQJɭ§WY 4017 stavanger 40 17 sta vanger

Annonser: Per Jansen Norunn Kalvatn Helge K. Strand

Pris P ris leasing pr. pr. mnd. mnd.

kr. kr r. 2956 ((eks. eks. m mva.) va.)

Toyota T oyota in Business

SANDNES SAN NDNES MADL MADLA A Gamlev. Gam mlev. 81 - 83 M Madlav. adlav. 294 4327 4042 4327 7 SANDNES 404 2 HAFRSF HAFRSFJORD FJORD J

92 47 84 13 92 24 42 62 92 49 39 06

E-post: annonse@sandnesmagasinet.no.


Følg oss pü facebook.com/iechus

29


Fullt fokus

- Elleve kamper før sesongslutt nådde vi målet med å etablere oss i Adeccoligaen. Da kan det lett snike seg inn en følelse av tilfredshet, av å være mett. Derfor satte vi oss et nytt delmål, nemlig å bite oss fast i toppen.

Det er først etter en inngående samtale med trener Asle Andersen at vi forstår hvorfor alle andre enn klubben selv snakker om opprykk. AV TROND ANFINNSEN - Du må se til å klippe deg, sier treneren, og tar et lett tak i håret til en av juniorene utenfor klubbhuset. - Hva er egentlig dette? Et portrettintervju? Betyr det at du skal spør meg om alle mulige slags ting som ikke har med fotball å gjøre, spør Andersen litt nervøst når vi setter oss ved et av bordene i Sandnes-Ulf-huset. - Ja, strengt tatt. - Huff, det liker jeg ikke, slår han fast, og vi begynner derfor mykt med å snakke om fotball. UAVHENGIG AV BRYNE Det er to dager siden festforestillingen på Bryne stadion der de lyseblå valset over de røde. Vel, i hvert fall etter litt fram og tilbake. - Syntes du synd på Bryne? - Nei, jeg klarer ikke å tenke i de baner i det hele tatt. Gleden var stor da vi reise fra Bryne med tre poeng. Se det fra andre siden, de syntes nok ikke synd på oss da vi rykket ned. Dette er jo rivalisering, så nei. Samtidig så lager nok media et større, hva skal jeg si… mer styr rundt situasjonen enn vi opplever selv. Jeg er opptatt av at Sandnes skal etablere seg i Adeccoligaen uavhengig av hvordan Bryne gjør det. Men om Sandnes hadde blitt nummer en, og Bryne nummer to, så hadde jo det vært topp. Men når sesongen er slutt så er det vår plassering som er viktigst, uavhengig av Bryne. Men det er alltid spesielt med lokaloppgjør, og opplevelsen av seieren blir forsterket på grunn av rammene rundt, sier Andersen fornøyd. TENKER IKKE ”TENK HVIS” Vi henger oss opp i at Andersen henviser til det uttalte målet om å etablere klubben i Adeccoligaen. Det målet er jo nådd så det synger, så vi går rett på sak: - Det er vel ikke så usannsynlig med et opprykk? - Jeg får stadig vekk dette spørsmålet, og det gjør at det blir tøffere og tøffere. Det kan være forstyrrende, og kan ta bort fokuset. Jeg er opptatt av at vi hadde et mål om å etablere oss i Adeccoligaen, og så har vi havnet på en bølge. Men vi må holde på fokuset, bevare en sult og holde på spillesti-

Asle Andersen har gjort mirakler for Sandnes-Ulf som nå topper tabellen i første divisjon. All snakk om opp ute og går, sier han.

len. Det kan lett bli sånn at både medier, omgivelser, og ikke minst motstanderne lager en ”felle” som det er lett å gå i. Som i Aftenbladet i dag, når trenere går ut og sier at de nesten har gitt opp kampen om å ta igjen Sandnes. Dette er spill for galleriet. Klart ingen har gitt opp. Det er 27 poeng igjen, og det vil fortsatt være en sensasjon om Sandnes rykker opp. Disse motstanderne hadde ikke hentet inn spillere fra Tippeligaen, og forsterket seg på både den ene og andre kanten om de ikke gikk for opprykk. Så her er det mye omvendt psykologi ute og går, slår Andersen bestemt fast. NYE DELMÅL Treneren er opptatt av å sette seg delmål, og så gå fullt og helt for dem. Selv om Sand-

30

nes-Ulf nå topper tabellen med fin margin, så må delmålene justeres med måtehold. - Elleve kamper før sesongslutt nådde vi målet med å etablere oss i Adeccoligaen. Da kan det lett snike seg inn en følelse av tilfredshet, av å være mett. Derfor satte vi oss et nytt delmål, nemlig å bite oss fast i toppen. Hva vil det kreve? Hva vil det koste? Mange av motstanderne våre har store ressurser, mange av dem har spilt i Tippeligaen før. Sandnes ble tippet i bunn av tabellen av alle eksperter, minner Andersen om. Selv om vi nok kan slå fast at til og med Andersen i stille stunder tenker ”tenk hvis”, så kan byen være takknemlig for at 39-åringen fra Sola er så disiplinert at han har et så klart og bestemt fokus på hver enkelt kamp. - Jeg er veldig tydelig på at min jobb i


rykk opplever han som forstyrrende for fokuset som trengs for å bite seg fast i toppen av tabellen. Det er ellers mye omvendt psykologi og spill for galleriet

Sandnes er å få disse tjue A-lagsspillerne til å gå ut på matten og prestere på høyest mulig nivå hver gang. Mange er unge spillere som aldri har vært i denne situasjonen, og vi må lade batteriene og skape en fandenivoldsk innstilling hver gang vi går utpå, sier Andersen engasjert. LÆRER I BUNN Andersen er utdannet lærer og har en deltidsstilling på Sande skole. Der jobber han med elever som har visse utfordringer med atferden, og han jobber med å få dem integrert i klasserommet. Han ser noen likhetstrekk mellom trenerrollen og lærerrollen. - Det gjelder å få dem til å dra i samme retning, vise omsorg, og av og til sparke dem litt i baken, sier Andersen med et smil.

- Det blir litt det samme som med et fotballag, bare på et litt annet nivå. Det er interessant å jobbe med de mekanismene, det å få det beste ut av hver spiller, og det å se hver enkelt elev. Få det beste ut av også dem. Det er interessant å se når elever dropper ut. En lærer kan ha tjue elever, og det er vanskelig å se hver enkelt. Når de blir sett, og vist respekt, når du viser at du har tro på dem, og gir dem ros, så kan du få en formidabel utvikling. ROTFESTET I SOLA - Blir du litt helt blant elevene når SandnesUlf gjør det så bra? - Det er klart at elevene følger jo med, og de synes det er stort å gå på kamper. Det gir en grei inngang til elevene. Men over tid er

31

det det du står for som teller. Men jeg har hatt med enkelte elever på trening, og de har fått prøve keeperhanskene, og fått tskjorter, sier suksesstreneren. Andersen spilte først mange år i Sola, så gikk han til Viking, deretter til Bryne, for så å ta en tur innom Haugesund, og så bar det tilbake til Bryne, før han ble spillende trener i Sandnes. Han bor fortsatt på Sola der han har kone og to barn, og liker seg særdeles godt på familiens hytte i Sirdalen. På tampen spør vi om han ser for seg en lang karriere som trener for diverse topplag. Til det svarer han at han nok er litt for rotfestet med familien, men at han ikke tar noe for gitt.


&$/,67$.$031$1-( 1nKDUYLNDPSDQMHSnSDUNHWWVHULHQ&DOLVWD9HOJEODQWHOHJDQWHVWDYV JXOYLXOLNHRYHUรDWHURJIDUJHU)LQQGLWWGUยกPPHJXOYKRV*XOYVSHVLDOLVWHQ $//(0$77/$..(7(&$/,67$*8/9

$//(2/-(7(&$/,67$*8/9

)ย‘5

)ย‘5

 SUPรฒ

*8/963 *8/963(6,$/,67(167$9$1*(5 3(6,$/,67(167$ $9$1*(5 *$0/( )25869(,(1 *$0/()25869(,(1 67$9$1*(5 67$ $9$1*(5 7OI 7OI  ZZZJXOYVSHVLDOLVWHQQR ZZZJX XOYVSHVLDOLVWHQQR

 SUPรฒ


Sandnesmagasinet