Page 1

Rådyr til kokebok-Oscar LITTERATURAVISEN

BOKSTAVER.NO

Norske rådyr er nominert til kokebøkenes Oscar-utdeling - Gourmand World Cookbook Awards. Det er Tun forlag som står bak boken “Man tager et rådyr”. Side 12 og 13

Mot toppen Randi Skaug var den første norske kvinnen som besteg Mount Everest i 2004. Hun har også gjennomført Seven Summits, altså besteget de høyeste toppene på hvert kontinent. Boka Mot toppen er en inspirasjonskilde til andre som vil puste liv i eventyrene sine. Side 8 og 9

UTG. NR. 1 - 2009 ÅRGANG 1


LEDER

Første papirbokstaver Det du er i ferd med å bla i nå, er en aldri så liten nykommer innen norsk bok- og forlagsbransje. Helt fram til nå har Bokstaver.no utelukkende vært en side på nettet. Vi har daglig oppdatert siden med nyheter, anmeldelser, forfatterportretter og annet stoff fra den norske og internasjonale bokverdenen. Og det vil nettsiden fortsette å gjøre. Med den aller første papirutgaven av Bokstaver tar vi med spenning et steg videre. For mange vil et papirmagasin innby til lengre og litt mer inngående leseseanser. Du får av viftesuset fra datamaskinen, og kan lene deg godt tilbake i godstolen og samle tankene rundt teksten. Med Bokstaver på papir vil vi derfor supplere nettsiden med lengre og mer inngående artikler, bokpresentasjoner, forfatterportretter og annet aktuelt stoff fra bransjen. Vi tar sikte på å presentere et bredt utvalg av bøker og forfattere. Vi vil se på utgivelser fra de store forlagene, men i tillegg gjøre en innsats for å utforske underskogen av små forlag. Det er ofte de små som tør å være utradisjonelle og bane ny veg. Derfor skal vi holde øynene oppe, samtidig som vi håper at Bokstaver kan bidra til å inspirere og engasjere alle som er glad i oppdagelsesferder fra perm til perm. ATLE STAVA REDAKTØR

2

Litteraturavisen Bokstaver.no utgis av Regionaviser AS og utkommer 6 ganger årlig. Avisen er også å finne på nett, med daglige oppdateringer.

Ansvarlig redaktør: Atle Stava (atle@bokstaver.no) Journalist: Trond Anfinnsen (trond@bokstaver.no) Fotograf: Rune Thoresen.

Annonsesalg: Per Jansen, tlf. 91177674 (per@bokstaver.no). Adresse: Bokstaver.no, Postboks 112, 4395 Hommersåk. Tips oss på tips@bokstaver.no

LITTERATURAVISEN

BOKSTAVER.NO


Historiske Kulturelle Lokale

BØKER

ne. rske trolle alle de no m k. o ri n -E e le ri m to a eller his en til G Boken fort ugen, Nøkk okmål og nynorsk, ra D ll, o tr b re rsk spansk, Alt fra sto språk: No , japansk, nes på 16 sk, fransk ty k, Boken fin ls e g russisk, ansk, en svensk, d erlandsk, finsk, ned k, is is g u k. port g pols italiensk o kinesisk, ,5 2 1 : s ri Utsalgsp

Bildebok med mange flotte bilder fra Stavanger, tatt av Odd Inge Worsøe. Boken har tekster på norsk, engelsk og tysk i samme boken. Utsalgspris: 149,-

r fra bilde flotte 860 og e s s 1 a ed m srommet amme s bok m tid Bilde ger tatt i t bilder fra gers n n o Stava tilt opp m iser Stava s V . 6 7 1 0 9 1 20 tatt i g. sted tviklin 49,u e d riven spris: 3 lg Utsa

Bildebok med mange flotte bilder fra Sandnes og Jæren, tatt av John Sirevåg. Boken har tekster på norsk, engelsk og tysk i samme boken. Utsalgspris: 149,-

Bildeb ok me d fl tatt av Ludvig otte bilder fra Sa mot bil Ludvig nd d s Utsal er fra samm en i 1924 s nes gspri tilt opp s: 34 e sted tatt i 9,2008.

r det meste En komplett guide ove åk: spr av Rogaland på 6 fransk, Norsk, engelsk, tysk, italiensk og spansk. Utsalgspris: 249,-

Fantastisk guide over denne legendariske ruten fra øst til vest i USA. Har både kart og oversikt over godbiter du bare må få med deg på denne turen. Forfatter er Frank Bertelsen og boka er rikt illustrert med over 150 bilder. Boken er fra 2008. Utsalgspris: 298,-

For informasjon og bestilling:

robert@trollsofnorway.no Tlf: 51 67 33 50 Mob: 952 14 337 Forhandlerpriser og rabatter etter avtale.


PÅSKEKRIM

Hvorfor krim i på Påskedagene er de rødeste dagene i kalenderen. Det blir ikke stort mer hellig enn påsken. Allikevel setter vi oss ned og leser om drap og etterforskning. Hvorfor hører krim påsken til? Vi har spurt politimannen, bokhandlersjefen og krimforfatteren.

4

- Nei, jeg vet ikke, sier politioverbetjent Georg Andersen i Telemark politidistrikt. Han er nestleder i etterforskningsseksjonen, og setter pris på kriminalsaker både i virkeligheten, på TV-skjermen og i litteraturform. - Jeg vet ikke hvorfor vi er spesielt opptatt av krim i påsken. Men da har vi tid til å sette oss ned og lese. Vi kan sitte på hytta og ha det rolig og fredelig samtidig som det er spennende, spekulerer Andersen. Det har jo blitt en tradisjon. - Leser du selv påskekrim? - Ja, men jeg leser krim året rundt, og liker også krim på TV. - Så du får ikke nok i jobben? Andersen ler godt. - Nei, jeg er generelt interessert i alt som har med kriminalsaker å gjøre. Jeg liker for eksempel godt fjernsynsserien 24. Drømmekrim - Er det stor forskjell på fiksjonskrim og virkelig krim? - Ja, den krimen du ser på TV eller leser i bøker er nærmest en ønsketilstand for oss. De opererer med et tempo som er langt fra virkeligheten, og får for eksempel en DNAanalyse i løpet av 25 minutter. I virkeligheten så kan det ta måneder. I litteratur og film er det raske vendinger i handlingen som gjør det spennende. Sånn er ikke virkeligheten. - Har du noen favoritter av forfattere eller fjernsynsserier? - Ja, jeg liker godt danske og svenske serier, som for eksempel Beck. Og så har jeg lest alt av han…, hva heter han nå? Harry Hole. Det er enkeltelementer i historiene jeg kan kjenne meg igjen i. Han trekker fram alvorlig saker, og arbeidsmetodene er satt veldig på spissen i forhold til virkeligheten.

- Hva er det mest realistiske du har sett eller lest av krim? - Kriminalkrøniken. Det er et bind som blir gitt ut hvert år med kriminalhistorier fra Norden. Den tar utgangspunkt i virkelige historier. Jeg har nok de aller fleste bindene siden tidlig 90-tall. Den kan jeg anbefale. Da får publikum lest virkelig kriminalhistorie, sier Andersen. Levende lys og ro Ola Skaugstad er butikksjef i Norli Nordre Gate i Trondheim. Han mener påsken danner en perfekt ramme for krim. - Det handler om stearinlys og ”spooky” atmosfære. Fantasien kan nok lett løpe løpsk, i hvert fall i gamle dager når de satt i lyset fra parafinlamper og stearinlys. Samtidig så har vi bedre tid, vi blir tatt ut fra byen og maset, og er i rolige omgivelser. Jeg tror ikke jeg tar forferdelig feil hvis jeg antar at dette er grunnen til at påskekrimen har oppstått. Men jeg vet ikke når det oppstod sånn rent historisk, sier Skaugstad, og legger til at butikken selger vel så mye andre romaner som krim i påsken. - Leser du selv krim? - Ja, jeg leser hele tiden, og får med meg mye av det nye som kommer ut. - Noen spesielle du vil trekke fram? - Ja, det er to navn som umiddelbart dukker opp. Det er den engelske forfatteren C. J. Samson og hans bok Oppløsningen. Og så en norsk en som jeg liker godt, nemlig Torkil Damhaug og hans Døden ved vann. Hva er god krim? - Hva er det som gjør en kriminalroman spesielt god? - Å skrive krim er et håndverk. Det skal være driv hele


PÅSKEKRIM

åsken?

tiden, korte kapittel og et godt plott. Det som for eksempel fasinerte meg med C. J. Samson er at det er et fantastisk plott som i tillegg er lagt til en historisk korrekt ramme. Det er fra Cromwells England på 151600-tallet. Dermed får du både i pose og sekk. Innenfor krimen er det mange sjangere. Du har for eksempel vampyrlitteraturen, og så har du den amerikanske som er rå og detaljert, i tillegg til den mer tradisjonelle politietterforskerboken. - Hva liker du selv best? - Jeg har forksjellige favoritter innen alle sjangere. Når jeg har lest tre tradisjonelle politietterforskerbøker, så kan jeg bli lei av det, og tar fram noe annet. - Leser du krim spesielt i påsken? - Nei, jeg leser krim gjennom hele året. Men jeg har alltid med meg en krim når jeg drar på påskeferie. Må jo holde tradisjonen ved like. - Har du funnet ut hva du skal ha med denne påsken? - Nei, det står åpent enda, sier bokhandlersjefen.

Troverdig, spennende, godt språk - Leser du mye krim selv? - Ikke mer enn jeg føler jeg må for å holde meg à jour. Jeg leser en del amerikansk krim, for eksempel Michael Connolly. Det er en stor amerikansk krimforfatter i den hardkokte sjangeren. Han var tidligere kriminaljournalist i Los Angeles. Og så har du Harlan Coben som er mer sånn thrillerforfatter. Jeg liker også de litt burleske og fantasifulle historiene til Carl Hiaasen. Han er av norsk avstamning. - Hva kjennetegner en god krim? - Det må handle om noe som jeg tror kunne ha skjedd, så må det selvsagt være spennende, og det må ha et godt språk, sier Mehlum. Han sier videre at en krim blir ekstra god om den makter å sette fingen på forhold ved samfunnet som fortjener å bli belyst. Selv jobber han med sin tiende krimroman. Under forarbeidet har han studert miljøer med asylsøkere, og sier at han har kommet over forhold som virkelig har overrasket ham. Mehlum understreker at det er viktig for ham å gjøre grundige undersøkelser i de miljøene han tar for seg i bøkene. Derfor må den hardt arbeidende forfatteren en liten tur til Iran før han kan sette det siste punktumet for den tiende krimromanen som ventes ut til høsten. AV TROND ANFINNSEN

5

Påskekrim er et markedsframstøt Jan Mehlum fra Tønsberg har gitt ut ni kriminalromaner. Han fikk Rivertonprisen i 1998 for Kalde hender, og i 2003 fikk han Vestfolds litteraturpris. - Vet du hvorfor påske og krim henger sammen? - Hehe, ja, for så vidt, sier Mehlum lurt. - Begrepet er nokså spesielt norsk. Du finner det nok også i andre land, men ikke i samme utstrekning, og da har de nok kopiert Norge. Den mest trivielle forklaringen er at daværende forlagsredaktør Harald Grieg i Gyldendal fant ut at han

ville åpne for et spesielt salg, og konstruerte påskekrimen som et markedsframstøt. Grieg blir derfor av noen regnet for å være opphavsmannen. Forlagene har visst å spille videre på dette ved å tilby krimlitteratur til påsken. I hovedsak er det oversatt litteratur, og fjorårets utgivelser i paperback. Det kommer også noen norske hardbacks, men ikke mange, og det er gjerne de litt mindre anerkjente. Salgsperioden blir veldig kort, og det handler om å selge bøker i noen få uker før påske. Tendensen er at mange ikke overlever høsten, da man virkelig selger bøker, forklarer Mehlum. - Er det et vellykket markedsframstøt? - Ja. De fleste bøker selges en kort periode før jul, og med påskekrimen forsøker bokhandlerne å få til enda en salgstopp. - Kan det også være andre forklaringer på fenomenet? - Du har den utbredte oppfatningen om at folk reiser på fjellet og trenger noe skummel litteratur når de er på skumle steder. Men det er jo bare en begrenset del av folket som drar på fjellet, understreker Mehlum, og legger til at han nok holder seg til teorien om påskekrim som et markedsframstøt.


PÅSKEKRIM han seg ned på Filippinene der han bl.a. var journalist under revolusjonen. Han har oversatt over 100 spennings-romaner til norsk.

En roadmovie med et usannsynlig Bonnie and Clyde-par: Ante Valdemar Roos, 59-årig økonom med et gørrkjedelig liv og Anna Gambowska 21-årig eks-narkoman. Begge har brutt med strenge, ytre rammeverk og lagt ut på hver sin flukt – først fra nære relasjoner, så som mordmistenkte. Kriminalbetjent Gunnar Barbarotti, denne gangen med gips, etter et mislykket forsøk på å være handyman, fører fortsatt sine diskusjoner med Gud. Privatlivet byr stadig på utfordringer, og det gjør også jobben som kriminalbetjent.

Krim fra Afghanistan Juritzen forlag presenterer Ørjan N. Karlsson som en ny Jan Guillou. Hans roman Goliat kommer ut i mai, og handlingen er lagt til et Kabul som nylig er overtatt av Taliban. Året er 1996. Ti år gamle Sharba opplever at faren blir drept. Sammen med moren flykter hun til Norge. På 18 års dagen verver Sharba seg til det norske Forsvaret. To år senere er hun på vei til Afghanistan iført norsk uniform. I hennes hjerte brenner ønsket om å hevne farens drapsmann. Det blir en kamp på liv og død. Ørjan N. Karlsson (39) har befalsutdanning fra Hæren og tjenestegjorde syv år i Hæren. Han har jobbet tre år i Forsvarsdepartementet, og er i dag avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap.

6

Ny norsk krimhelt Ifølge Juritzen forlag har Norge nå fått en ny krimhelt. Han heter Stein Inge Olsen, eller Stingo, og vi møter ham i Magellans kors. Den tidligere politimannen er på Filippinene og er i ferde med å ta sitt eget liv. Da ramler en kvinne inn dørene og trygler om hjelp. Før hun dør rekker hun å fortelle at landets president skal myrdes. Krimhelten jages av både politiet og mektige politikere gjennom slum og jungel. For å overleve må han avsløre både korrupsjon, narkotikahandel og hemmelige karteller. Det ender med at hele Filippinenes framtid ligger i Stingo sine hender, og bare han kan redde landet fra å bli et nytt diktatur. Roar Sørensen (48) er en eventyrer som for 14 år siden slo

Gribb gjenoppstår Detektivhelten Knut Gribb gjenoppstår i boken “Alvedansen”, som utkommer på Commentum Forlag. Knut Georg Gribb er en detektivhelt fra Oslo, først beskrevet av forfatteren Sven Elvestad under pseudonymet Kristian F. Biller i 1908. Idet hans hundrede år er passert, er politifullmektig Knut Gribb fremdeles i tjeneste. Etter at Bladkompaniets romanserie om mesterdetektiven ble nedlagt i 2004, dokumenteres hans saker først og fremst gjennom NRKs hørespillserie Knut Gribbs bedrifter, og nå også i den første Gribbromanen som er å oppdrive i stive permer! I “Alvedansen” blir ung jente blir bortført i Hønefoss. Noen dager senere skjer det samme i Oslo. Samtidig mottar den legendariske politifullmektigen Knut Gribb, nå sjef for Team Q i Oslopolitiet, et bekymringsfullt brev fra en pensjonert lensmann på Ringerike.

Beretningen om Herr Roos

Piratforlaget og Håkan Nesser kommer nå med den tredje boken om den sympatiske kriminalbetjenten Gunnar Barbarotti. I “Beretning om Herr Roos” får Barbarotti en annerledes krimgåte å jobbe med. Dreier det seg om kjærlighet, om galskap - eller rett og slett om kidnapping? Og i så fall; hvem har kidnappet hvem?

Tredje Valdreskrim fra Mære En politiker forsvinner, og ordføreren i Vestre Slidre blir funnet drept. Samtidig veltes gravstøtter på gravlunden i Strand. Som konstituert lensmann føler Thor Due seg skviset mellom lojale kolleger og kravstore overordnede, og må blant annet hamle opp med østeuropeisk mafia i denne tredje kriminalromanen fra Valdres. Kjell H. Mære er født i Sparbu i NordTrøndelag i 1961. Han bor nå i Fagernes i Valdres, der han arbeider som journalist i lokalavisa Valdres. Han har tidligere jobbet som journalist i Oslo, Årdal i Sogn, Inderøy og Vinstra. Han er gift og har en sønn fra tidligere ekteskap. Han debuterte med den kritikerroste kriminalromanen "En til evigheten" i 2007, og fulgte opp med “Fra Helvete og ned” i 2008.


PÅSKEKRIM

Kosekrim i Sør-Frankrike Frilansjournalist Preben Sundland er inne i en litt slakk periode. Han produserer kjendisstoff, og blir bedt om å dekke begivenheten der en teatersjef får tildelt St. Olavs Orden. Under utdelingen blir makkeren til teatersjefen skutt og drept på scenen.

Sundland merker at hans journalistiske sult er i ferd med å vende tilbake. Han bestemmer seg for å komme til bunns i saken, og det fører ham både til Sør-Frankrike og inn i heller tvilsomme miljøer i underholdningsbransjen. Dette er innledningen i Den perfekte entré, debutromanen til Hans Petter Treider. Førtitreåringen fra Drøbak er selv frilansjournalist, og leverer stoff til både ukeblader og magasiner. Han har hamret på tastaturet så lenge han kan huske. – Jeg har skrevet absolutt hele livet, fra jeg fikk skrivemaskin i sjuårsalderen. Jeg har skrevet for lokalaviser og magasiner, og de siste årene har jeg også skrevet en del reisebøker. – Fortell litt om reisebøkene. – Jeg har en spesiell kjærlighet til tre steder; Drøbak – hvor jeg bor – og København og Sør-Frankrike. Den største kjærligheten holder man for seg selv, så Drøbak har jeg ikke skrevet noe om. Men jeg har skrevet mye om København og Sør-Frankrike. Jeg er veldig opptatt av alt som kan fylle magen og glede øynene, så det handler mye om opplevelser rundt matbordet. Jeg har laget en serie som heter ”Livsnyterserien”. Det har hittil blitt tre bøker i denne serien: Stockholm for livsnytere, København for livsnytere og Provence for livsnytere, sier Treider.

Til Sør-Frankrike – Fortell litt om historien din. – Preben Sundland er frilansjournalist i ukebladet Vi & Vårt. Når historien starter er han på jobb i Oslo, og teatersjef Thomas Reitzmüller skal få tildelt St. Olavs Orden. Under utdelingen blir makkeren til teatersjefen, Jørgen Frang, skutt og drept på scenen. Preben har ikke vært helt på høyden i jobben i det siste, men nå ser han at han har muligheten til å rette opp et dårlig inntrykk, for han har en helt klar idé om hvem som står bak drapet. Preben får mast seg til et ”hjemme-hos”-intervju hos teatersjefen som er i sitt feriehus i Sør-Frankrike. Når teatersjefen forteller sin versjon av det som har skjedd, kommer Preben enda litt nærmere en løsning. Han nøster stadig videre, og kommer i kontakt med personer i både Frankrike og Oslo som har forbindelse med det som har skjedd. Ny bok? Treider begynte å skrive på historien for tre år siden. – Det har vært veldig gøy, og veldig ulikt alt annet jeg har vært borti. I jobben min ellers må jeg jo hele tiden forholde meg til fakta. Nå var det helt motsatt. Nå har jeg selv diktet opp en virkelighet. Forfatteren understreker at han ikke har noen skjulte agendaer med boken. – Det er ingen som har stått modell for noen av karakterene, og det er langt mellom virkeligheten og det jeg beskriver i boka. Dette er ren fiksjon og underholdning. Men for meg er karakterene i boka blitt veldig levende, og jeg forholder meg til dem som om de eksisterer, sier Treider. – Hva driver Preben Sundland med nå for tiden, da? – Han er nok i gang med noe nytt nede i Sør-Frankrike, svarer Treider litt hemmelighetsfullt, og røper dermed at det ikke er utenkelig at det på sikt vil komme enda en fortelling om frilansjournalisten. AV TROND ANFINNSEN

7

”Kosekrim” – Hva fikk deg til å skrive krimromanen Den perfekte entré? – Jeg har alltid hatt lyst til å skrive en krimroman. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor, jeg er jo både mørkredd og litt småengstelig. Men med den britiske forfatteren Peter Mayle fikk jeg øynene opp for det jeg kaller ”kosekrim”. Mayle bosatte seg i Frankrike for tjue år siden. Han skrev blant annet bestselgeren Et år i Povence, som også ble tv-serie, i tillegg til flere andre bøker om hverdagslivet i Sør-Frankrike. Deret-

ter henga han seg til krim, og jeg tenkte at sånn krim vil jeg også skive. Lange lunsjer, kos og sol danner rammen rundt forbrytelsene. Halvparten av den historien jeg har skrevet foregår i Sør- Frankrike, sier Treider, og legger ikke skjul på sin begeistring for dette området.


FRILUFTSLIV

TIL VENSTRE: Basecamp på Mount Everest. MIDTEN: Å mestre Denali, verdens kaldeste fjell, var ikke bare grensespreng-

ende. Det var helt på kanten. TIL HØYRE: Aconcagua i Sør-Amerika regnes for å være "det tørreste fjellet". Det er det høyeste utenfor Himalaya, og

for tørt, ugjestmildt og hardt for noen. HOVEDBILDE: Isklatring på veg mot Nordskaret på Mount Everest (Foto: Aleksander Gamme).

Streber mot toppen Drømmen om Mount Everest oppstod i 1978. Da rettet faren følgende krasse kommentar mot en Everestekspedisjon på fjernsynet: ”Hva i hælvete ska folk oppå der å gjøra?”. Tjueseks år senere stod Randi Skaug som første norske kvinne på toppen av verdens høyeste fjell.

8

Skaug er dermed den eneste kvinnen, sammen med Cecilie Skog, som har gjennomført Seven Summits, altså besteget de høyeste fjellene på alle syv kontinentene. Arne Næss Jr, Ralph Høibakk og Tore Sunda Rasmussen er de tre andre nordmennene som har gjennomført bragden. I boka Mot toppen, som nylig har kommet ut på Larsforlaget, kan du følge eventyrene til Skaug. - Hva er det som får deg til å gjennomføre slike turer? - Det er ikke lett å svare på, det er svært sammensatt. Men det som ligger helt i bunn er ønsket og behovet for å mestre. I tillegg så er det mange tilfeldigheter i livet som har gjort det mulig, sier Skaug, og sikter blant annet til et spesielt møte i Rio i 1993. - Jeg traff Truls ved Jesus-statuen ved Rio de Janeiro. Det var virkelig helt tilfeldig. Han hadde de samme interessene som meg, og vi begynte å planlegge sammen. Vi bestemte oss for å klatre de fem høyeste fjellene på fem kontinenter i løpet av fem uker, og begynte med det i 1994. Den gang var det ikke snakk om at vi skulle gjennomføre ”Seven Summits”, sier Skaug, som understreker at hun var en skikkelig outsider i klatremiljøet. Everest mest krevende Etter at Skaug hadde gjennomført ”fem fjell” var det ”bare” Mount Everest og Mt. Vinson på Antarktis som gjenstod.

- Hvilket fjell utgjorde den største utfordringen? - Mount Everest uten tvil, kommer det bestemt fra Skaug. - Hva med kulden på Antarktis? - Ja, det kan selvsagt bli superkaldt på Mt. Vinson, men det er faktisk ikke det kaldeste fjellet, understreker Skaug. - Denali i Alaska er det kaldeste fjellet. Men mange tenker nok på Mt. Vinson som svært utfordrende fordi det ligger så langt borte, men det er ikke et vanskelig fjell å bestige. - Carstensz i Australia er det mest tekniske fjellet å klatre, sier Skaug, og legger til at mange av fjellene i Seven Summits ikke er veldig utfordrende å bestige. Kosetur over Hardangervidden Skaug er så privilegert at hun kan leve av eventyrene sine. Hun er en etablert foredragsholder for næringslivet, og som siviløkonom har hun også selv en lang fartstid i næringslivet. Hun har blant annet vært logistikkansvarlig i Texaco, IT-sjef i VG, regionssjef i TBK, produktdirektør i NIT/IBM og gründer i kommunikasjonsbyrået Kommunikator. - Har du planer om noen nye ekspedisjoner? - Jeg har noen planer, ja, men dem vil jeg ikke røpe for mye, svarer Skaug hemmelighetsfullt. - Jeg har vært rundt alt i verden, men Norge er en av de mest attraktive reiseområdene dersom man er opptatt av natur. Nå har jeg drevet og ”samlet på fjell”, så derfor har jeg bestemt meg for en liten ”nytetur” over Hardangervidden. - Skal du bruke turistforeningens hytter da? - Ja, men jeg vil også ha med utstyr sånn at jeg kan overnatte ute, avslutter Skaug. AV TROND ANFINNSEN


FRILUFTSLIV

9


Bøker for enhver smak fra Publica... Den lange veien tilbake til livet

D O K U M E N T A R

GRO WOLD KRISTIANSEN

R O M A N

TOR ARNE SÆTHER (MEDFORFATTER)

AP

SK N N E en

s ohan NgT-AV E rne J J UK Da

Den lange veien tilbake til livet

Ukjent vennskap

Gros sønn, Fredrik, ble sprøytenarkoman som 18-åring. Helvetet hans – og de pårørendes – varte i mange år. I denne boken har hun skrevet ned sin sønns rushistorie – slik hun opplevde den. I utgangspunktet som ren egenterapi. Den ble et ledd i bearbeidelsen av en sorg hun fortsatt bærer med seg.

Verkstedarbeider og familiefar Vidar Brubakk er på byen med noen kamerater, og dumper helt tilfeldig borti narkomane Monika. Han får sympati for jenta, og etter noen dager tar han motet til seg og oppsøker henne igjen. Men hjemme på Grorud sitter hans noe hysteriske kone, som ikke må få vite…

ISBN 9788292789599

ISBN 9788292789698

Pris kr

SI DET HØYT

UTILSLØRT MARI-ANNE HJORT

MED LAV STEMME

Hoppee paradis i skyggene

DIKTANTOLOGI g

HEGE FURUMO RESTAD

BETSY ARNHILD BIRKHOLM (RED.)

NOVELLER

Hit, men ikke lenger ISBN 9788292789629

LYRIKK

LYRIKK

Si det høyt med lav stemme

Dikt i mellom ISBN 9788292789605

ISBN 9788292789551

Kr

199,-

298,-

di i k

Cecilie Bjørnstad

Pris kr

H

HIT

– men ikke lenger

199,-

Kr

LYRIKK

LYRIKK

Hoppe paradis i skyggene

Utilslørt ISBN 9788292789643

ISBN 9788292789636

199,-

Kr

149,-

bokforlaget

www.publicabok.no

Kr

149,-

Kr

149,-


MAT

Norsk kokebok i verdensklasse Med kokeboka “Man tager et rådyr” har Tun forlag sikret seg finaleplass i kokebøkenes Oscar-utdeling - Gourmand World Cookbook Awards. Dette er veldig stort, sier forfatter Kirsten Winge. Den erfarne hobbykokken fra Trysil har skrevet boka sammen med jegeren og skribenten Kåre Vidar Pedersen.

12

I 2003 skrev Winge boka “Jeg velger meg elg”. - Jeg bor i Trysil, og det er den største elg-kommunen i hele Norge. Her er det mye elgkjøtt, og mange lurer på hva de skal gjøre med det, sier Winge når hun skal forklare hva som inspirerte henne til å lage denne boka. Etter noen år kom også tanken om at det burde vært laget en tilsvarende bok om rådyr, men med en litt annerledes vri. - Det blir jaktet på mye rådyr i Norge. Jeg tenkte at vi kunne lage en bok som tar for seg kjøttet helt fra dyret blir skutt. Da var det naturlig for meg å spørre om Kåre Vidar ville være med. Han har skrevet mange bøker om jakt. Boka tar for seg alt om rådyrkjøttet, ikke noe om selve jakten, men alt etter at dyret er skutt til vi spiser det. - Hva gjør man når dyret er skutt? - Feltbehandlingen består i flåing, stikking for å få ut blodet, partering for maksimalt utbytte av alle bitene, samt modningsdelen. Kjøttet skal henges og modnes for at det skal bli optimalt og mørest. Da må man tekte på både temperatur og fuktighet. Det er en hel vitenskap. Jakten begynner i august, og da kan det jo være varmt, og det er vanskelig å behandle kjøttet. Det er også en utfordring med kulden under vinterjakt, forklarer Winge. Erfaren hobbykokk - Har du mye erfaring med viltkjøtt? - Ja, jeg begynner jo å bli en voksen dame. Jeg er ikke utdannet kokk, men har drevet mye med mat. Jeg kommer fra en matglad familie som er vant med å ivareta både fisk, viltkjøtt og husdyrkjøtt. Jeg har samlet på tradisjonelle oppskrifter, og komponert nye med min egen vri. Det har skjedd gjennom mange, mange år. - Hva er Gourmand World Cookbook Awards? - Det var en spanjol som satte det i gang i 1995 for å få mer blest om kokebøker i hele verden. Konkurransen er delt inn i vel 40 kategorier for mat og rundt 20-30 for vin- og

drikkebøker. Det er stor festivitas rundt utdelingen, og man kaller det gjerne for kokebøkenes Oscar-utdelingen. Det blir delt ut pris for beste mannlige kokk og beste kvinnelige kokk, og så er det en del andre spesialtema. Over hundre land er med og konkurrerer. - Hvordan reagerte du da boken ble nominert? - Jeg ble litt målløs. Det er ganske uvirkelig for det er så mange fine matbøker som blir gitt ut både i Norge og ellers i verden, og så mange dyktige kokker. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få være med på noe sånt. Jeg har jo lest litt om det nå, og ser at store norske kokker er nominert i andre kategorier. Så det er veldig stort for meg, spesielt siden jeg ikke er utdannet kokk, sier viltkjøtteksperten. Fint kjøtt - Hva er det å si om rådyrkjøtt? - Det er vel egentlig det fineste hjorteviltet vi har i norsk natur, med et veldig fint kjøtt. Rådyret er ikke så stort, så det blir en litt annen størrelse på kjøttet. Det har en fin og


MAT

HOVEDBILDE: Det blir felt rundt 30 000 rådyr per år i Norge. Det meste av kjøttet havner i private hjem. (Foto: Kåre Vidar Pedersen) MIDTEN, ØVERST: En del av feltarbeidet består i utvomming. (Foto: Kåre Vidar Pedersen)

- Ja, og mannen min er også jeger. Han er nok dyktigere med våpenet enn meg. - Er det spennende? - Ja, veldig, avslutter Winge. “Man tager et rådyr” er nominert i klassen Best Single Subject Cookbook.

AV TROND ANFINNSEN

13

særpreget smak. Mestedelen av kjøttet havner i private hjem, og det er sjeldent en får kjøpt det i butikken. Det blir felt rundt 30 000 rådyr per år, men det utgjør ikke så mye i vekt sammenlignet med elg. - Kan du si noe om oppskriftene i boken? - Boken er delt inn i forskjellige temaer. En del tar for seg malt kjøtt, en del omhandler steiker, en del ser på biff eller sadel, altså ytre og indrefileten, og så er det innmat, og diverse von due. Gryteretter er også et stort avsnitt. Det er over hundre oppskrifter i boken, så den spenner veldig vidt, sier Winge, og legger til at hun ikke har vært alene om oppskriftene. - Min medforfatter, Kåre Vidar, har bidratt med mange oppskrifter. Han er jeger og er i tillegg svært flink til å ordne mat. - Spiser du selv mye hjort? - Ja, det gjør jeg. Vi har jo mye rådyr her i Trysil. Kanskje vi spiser et til to rådyr per år. - Jakter du også?

MIDTEN, NEDERST: Fine kjøttstykker fra hjort. (Foto: Kåre Vidar Pedersen) TIL HØYRE, ØVERST: En jeger med sin fangst. (Foto: Kåre Vidar Pedersen) TIL HØYRE, NEDERST: Varmrøkt rådyrhjerte. God appetitt! (Foto: Esten Borgos)


FORFATTERPORTRETT

Ironisk miljøvern og dårlig samvittighet For to år siden jobbet Christian Valeur i oppvasken i en restaurant. Da han så hvor mye mat som havnet i søppelet, gjorde han seg noen tanker om den vestlige verdens forhold til mat. Han så også for seg en person som jobbet i oppvasken og spiste den maten som skulle i søppelet. Nå er Steffen klar for å ta sin del av ansvaret. - Idéen lå og modnet en stund, helt til jeg deltok på et romankurs på Skrivekunstakademiet. Da benyttet jeg sjansen til å ta fatt på idéen. Jeg fikk mange uker der jeg kunne sitte og bare skrive, sier den unge debutanten fra Oslo. - ”Steffen tar sin del av ansvaret” har blitt sammenlignet med Erlend Loes ”Naiv.Super”, ”Dopler” og ”Volvo Lastvagner”. Ser du selv likhetene? - Ja, jeg ser likhetene. Jeg har lest alt av Erlend Loe, og liker ham godt. Jeg kjenner meg igjen i hans litt naive og ironiske fortellerstemme. Men jeg har prøvd å legge humoren på en litt sånn ”sit-com”-aktig linje, den er mer slentrende og popkulturell. - Det er en komedie altså? - Ja, det er en komedie, men det også drama. Det er vel det en kaller melodramatisk. Det er jo en del alvor. Det går litt på det å skulle engasjere seg i et samfunn der en har fått alt opp i hendene. Det handler også litt om det å skulle møte alvoret i verden etter at en har oppført seg ironisk sammen med vennene hele livet. - Hører du til den såkalte ironiske generasjonen? - Mange vil nok si det. Jeg var 14-15 år på Bård og Harald (Tufte / Eia) sin tid, så jeg har vokst opp med denne generasjonens ironiske sjargong. Vi er på en måte oppriktige gjennom ironien. Ganske slitsomt, egentlig.

14

Klosettkluss Hovedpersonen til Valeur er full av dårlig samvittighet. Verden er i ferd med å gå under. Mennesker dør hver dag. All is smelter. Et lysbildeshow blir tildelt Nobels fredspris. 23 år gamle Steffen har fått nok, og reiser på adventstur til familiens luksushytte i Buskerud. Der skal han leve uten lys, varme, uten kos, uten familie, uten boblebad, batteridrevne pepperkverner og uten kvinner. - Hvordan går det med Steffen? - Han får jo problemer etter hvert. Han kan ikke bruke vannklosettet for da bruker han vann som mennesker i Afrika kunne hatt mer bruk for. Han skal heller ikke bruke strøm. Det blir en del kludring ut av det, spesielt når faren bruker fjernkontrollen hjemmefra og skrur på strømmen. Da blir både ovnen og et par lamper skrudd på. Etter hvert kommer både familie, venner og kjæreste til hytten, og det er duket for en del pinlige situasjoner, og samtaler som ingen helt skjønner seg på. Steffen spiller bevisst på at gjestene som kommer ikke er sosialt trygge på hverandre, og det går mot et oppgjør, forklarer Valeur. Dårlig samvittighet - Jeg har forstått det sånn at det ligger litt andre og vikarierende motiv bak Steffens plutselige engasjement for miljøet. Stemmer det?

Christian Valeur har et forbilde i Erlend Loe. - Ja, Steffen blir først engasjert gjennom en som heter Kjersti, som han studerer jus sammen med. Hun er med i natur og ungdom, og det er hun som viser ham alvoret. Steffen blir fasinert av henne, samtidig som kjæresten har begynt å jobbe som eiendomsmegler. Forholdet er litt på halv tolv. Han føler seg heller ikke helt vel i jusstudiet. Mye av det handler om dårlig samvittighet. Han har dårlig samvittighet overfor kloden. Han har selv fått alt opp i hendene, mens millioner av mennesker er fattige. Han har dårlig samvittighet overfor foreldrene som har gitt ham en god oppvekst. Han vil egentlig ikke studere jus, men føler han må gi noe tilbake til foreldrene. Han har dårlig samvittighet overfor kjæresten fordi han har lagt øynene på en annen. God mottakelse Valeur har stort sett fått gode anmeldelser for sin debut. De som imidlertid har vært kritiske har karakterisert boken som navlebeskuende og litt kjedelig om hverdagslivet. - Hvis du ikke tar humoren i boken, vil du lese den som en kjedelig bok om hverdagslige ting, men dersom du liker humoren, så kan du få noe ut av den. Det er en hverdagssatire, så dersom du ikke setter pris på satiredelen, så blir det bare hverdag, og da kan det bli kjedelig, sier forfatteren. - Har du noen ny historie på gang? - Ja, jeg har en idé, men jeg har ikke kommet så langt. - Kan du røpe noe mer? - Tjaaa, det kan hende det blir litt sånn lyrikkaktig, ikke dikt, men kortere ting. - Noveller? - Nei, ikke det heller, sier den unge debutanten. Mer vil han ikke si om hva som kommer, så da er det bare å vente. AV TROND ANFINNSEN


Her kan din annonse stå! Rådyrr till kokebok-Oscar LITTERATURAVISEN

BOKSTAVER.NO

Norske rådyr kan bli å finne i kokebøkenes Oscar-utdeling - Gourmand World Cookbook Awards. Det er Tun forlag som står bak boken “Man tager et rådyr”. Sidee 10 0 og g 11

Mott toppen Randi Skaug var den første norske kvinnen som besteg Mount Everest i 2004. Hun har også gjennomført Seven Summits, altså besteget de høyeste toppene på hvert kontinent. Boka Mot toppen er en inspirasjonskilde til andre som vil puste liv i eventyrene sine. Sidee 6 og g7

Litteraturavisen Bokstaver.no har eksistert på nett i et par år. Nå lanseres Bokstaver.no som magasin i papirformat, med seks utgaver årlig! Magasinet distribueres GRATIS til alle norske bokhandlere, biblioteker, forlag og andre litteraturinteresserte. Her vil du altså treffe akkuratt dee som m err interessertee i dittt produkt!

LITTERATURSTOFF UTG. NR. 1 - 2009 ÅRGANG 1

Magasinet Bokstaver.no vil i all hovedsak inneholde aktuelt litteraturstoff: Brede bokomtaler, forfatterintervjuer og bokanmeldelser.

UTGIVELSESPLAN KONTAKT OSS Bokstaver kommer ut følgende uker i 2009: 10, 19, 25, 35, 44 og 48.

Markedssjef Per Jansen kan kontaktes på telefon 911 77 674. E-post per@bokstaver.no

Gavewebben.no gjør det enkelt å gi en gave til den du har kjær! Her er det bare å klikke og bestille, så ordner vi resten! Vi fører et bredt utvalg av gaveartikler, og vi leverer hele servicen fra A til Å. Velg den gaven du ønsker å gi. Velg gavepapir. Skriv hvem som skal få gaven. Vi pakker inn, lager et til/fra-kort og sender gaven direkte i posten til mottaker. Kan det bli enklere? Besøk oss på www.gavewebben.no Gamleveien 87 4315 SANDNES Telefon, kundeservice: 51961240 E-post: kunde@gavewebben.no


STRIKK

Trøndersk suksess 16

Det lille forlaget Embla har hatt kjempesuksess med boka “Strikk i en fei”. Erkjennelsen av at en mengde halvferdige strikkeplagg ligger som en bult dårlig samvittighet rundt i de tusen hjem var grunnlaget for boka. Og det tror også forlegger Bjørg Vollan har vært noe av nøkkelen bak suksessen. - Det er mange som har halvferdige strikkeplagg liggende hjemme. De har kjøpt alt garnet, begynt på strikkingen, og så blir det liggende både en og to vintre, sier Vollan. - Bakgrunnen for boka ligger i tittelen: Strikk i en fei. Pinnestørrelsen er sjelden mindre enn 4, og det er bare brukt

tykt garn. Det betyr at du ser progresjonen fort, og at det ikke tar lang tid å strikke ferdig. Det er ingen kompliserte oppskrifter i boken. Dette tror jeg vil virke inspirerende, og jeg tror boken appellerer til de med dårlig tid. De ser at dette er prosjekter de kan gjennomføre, sier Vollan, og legger til at plaggene er både moderne, litt røffe samtidig som de er feminine. Fagperson Forlaget har samarbeidet med Karen Marie Vinje om denne utgivelsen. - Det er hun som er fagpersonen i dette. Hun har hatt håndarbeidssidene i Allers. Ellers er det de forskjellige norske garnprodusentene som har bidratt med sine oppskrifter.


Trønderforlaget Embla har gjort suksess med strikkeboken “Strikk i en fei”. TIL VENSTRE: Lue, skjerf og pulsvarmere.

MIDTEN: Sokker i mange farger. Her er det brukt garn med mange farger. TIL HØYRE: Elegant kjole.

s med strikkebok Hobbybøker Embla forlag satser først og fremst på norske matbøker, barnebøker, hobbybøker og humorbøker. Forlaget holder til i Steinkjær, og har halvannen ansatt. Det ble etablert i 2004, og gir ut 7-10 titler per år. AV TROND ANFINNSEN

17

Jeg tror nok alle produsentene er representert, anslår Vollan, og sier videre at det er brukt et stort utvalg garntyper, både nytt og mer tradisjonelt, og at i noen oppskrifter brukes dobbel tråd. - Det er lekre farger og fine kombinasjoner. - Hvilke typer plagg er presentert? - Det er en veldig fin blanding, alt fra sokker til luer, og større plagg som jakker og kåper. Det er veldig variert, og noe for en hver smak. Utgangspunktet vårt var at den som leser boken nærmest skal få lyst til å strikke alt, sier Vollan, og legger til at det er femti modeller i boken. Andreopplaget av “Strikk i en fei” er nå oppe i 22 000 bøker, en bragd det er verd å merke seg for et lite forlag som Embla.


FESTIVAL

Ung lyriker i ledelsen Lyrikeren Endre Ruset er ny kunstnerisk rådgiver for Norsk Litteraturfestival i Lillehammer. Han har hendene fulle med å få årets program i boks, og anser seg som heldig som har fått denne jobben.

18

- Hvordan har du angrepet oppgaven som kunstnerisk leder? - Godt spørsmål. Jeg ble ansatt i desember. Det har vært hektisk, og vi har hatt kort tid på å sette sammen programmet. Det blir ingen tid til å sitte og gruble, vi må være kjappe og få idéene ut i praksis, sier den unge lyrikeren. Han er ansatt i en 50 prosent stilling ut juni. Årets festival er den femtende i rekken, og temaet er sannhet. - Vi har jobbet med forskjellige programserier, og skal ha mange debatter som tar opp temaet. Vi har selvsagt invitert en del forfattere som tar opp temaet eksplisitt. Vi har også et samarbeid med Amnesty Internasjonal, og vil presentere forfattere som har blitt fengslet for sine ytringer. Videre kommer vi til å se på historier med forfattere som har måttet bøte med livet for å fortelle sannheten. Darwin vil også være et naturlig navn å trekke inn i sannhetsdebatten, sier Ruset. Tulipaner og hvit tiger - Kan du fortelle litt om noen av de forfatterne som kommer? - Ja, indiske Aravind Adiga kommer. Han skrev romanen Hvit tiger, og den fikk han den prestigetunge Booker Prize for. - Hva synes du om boken? - Det er en glimrende bok. Den handler om en person som kommer fra fattige kår og prøver å bane seg oppover i et land med mye korrupsjon og klasseskiller. Det som er fint med boken er at den ikke faller inn under en bestemt kategori. Den har elementer av både satire, politisk kritikk, spen-

TIL VENSTRE: Lyrikeren Endre Ruset er kunstnerisk rådgiver for Norsk litteraturfestival, og har hendene fulle med årets program. TIL HØYRE: Indiske Aravind Adiga kommer til Lillehammer. Han har fått den prestigetunge Booker Prize for sin roman Hvit Tiger.

ningsroman og lyrikk. Den er meget godt skrevet, og er en skikkelig page-turner. Dette er et forfattermøte jeg gleder meg til, sier Ruset. Ruset trekker også fram en norsk lyriker. - Jeg synes det er morsomt at Øvind Rimbereid kommer. Han har gitt ut diktsamlingen Herbarium, og er nominert til nordisk råds litteraturpris. Han kommer for å lese diktet Tulipan, som handler om den første kjente finanskrisen. Det som er artig er at Rimbereid skrev diktet før dagens finanskrise. Diktet handler om krakket som oppstod i Nederland på 1600-tallet som følge av salg av tulipaner. Dette passer veldig godt i dag, og jeg gledet meg til at han skal lese opp diktet. Lei av styret rundt Irvin - Er det spesielt lyrikerne du gleder det til siden du selv er lyriker? - Festivalen har alle sjangere, dikt fyller bare en liten del av programmet. Men jeg er glad vi har et eget poesiprogram med både etablerte og nye poeter. Men jeg er selvsagt glad i alle sjangere, poengterer Ruset. Selv om Ruset bare er 27 år gammel, er han ingen nybegynner i norsk litteratur. Han debuterte allerede som nitte-


nåring, og mener selv han har et godt grunnlag for jobben. - Jeg tror jeg har et bra kontaktnettverk. Det er viktig å kjenne mange forfattere i miljøet, og de fleste har vært med lengre enn meg. Men jeg tror det er viktig å ha kontakt med det yngre miljøet, og med yngre forfattere. Kanskje jeg har blikket festet litt andre steder, spekulerer Ruset. - Festivalen har fått mye pepper både for invitasjonen og senere tilbaketrekkingen av invitasjonen av den omstridt britiske historikeren David Irving. Har du en kommentar til det? - For å være helt ærlig så er jeg lei av det spørsmålet. Invitasjonen ble jo trukket i høst, og Sæterbakken valgte å si opp stillingen. Når jeg har vært ansatt, så har jeg ikke direkte hatt noe med denne saken å gjøre. Jeg kom inn etter at den prosessen var ferdig. Det er vanskelig for meg å svare på akkurat hva jeg ville ha gjort. Dette har vært en stor mediasak, og all PR er ikke nødvendigvis god PR. Jeg har nok med å lage festival, jeg kan ikke sitte og tenke på denne saken, understreker Ruset.

- Et veldig godt forhold. Jeg har vært med to ganger, første gang når jeg debuterte. Det er en veldig spesiell festival som tar i bruk hele byen som arena. Det skjer noe på mange forskjellige steder, samtidig som det er innenfor et lite område. Og så har det alltid vært en fin balanse i programmet. Det har vært mye god litteratur, og høye besøkstall. Jeg er svært glad for å få være med å lage festival i år, sier Ruset. Han er ikke helt uerfaren som festivalarrangør. Sammen med faren, forfatter Arne Ruset, har han siden oppstarten i 1992 vært involvert i Bjørnsonfestivalen. - Får du tid til å skrive noe selv disse dager? - Ja, litt, ikke mye, kanskje 35 minutt. Det går opp og ned, avslutter Ruset. Norsk Litteraturfestival Sigrid Undset-dagene blir arrangert i Lillehammer i dagene 26.-31. mai i år. AV TROND ANFINNSEN

Har vært med før - Hvilket forhold hadde du selv til festivalen før du fikk denne jobben?

Flydilla i bokfo bokform form m - Virker også mot flyskrekk

Libanon

Historien, politikken, religionene, konfliktene - og det spennende turistlandet

Les mer på www.e-forlag.no 19


SMÅPLUKK en vakker fremmed. Anna Glass er en forfatter som lider av an helt spesiell schizofreni: Alle karakterene hun skaper kommer til live. I sin siste roman har hun skrevet om en jente som forsvinner sporløst. Handler dette om Josy? Noe motvillig går Viktor med på å ta Anna i terapi i et siste forsøk på å avdekke den forferdelige sannheten bak datterens forsvinning.

viltre og groteske hendelser til et barokt veggteppe i mange farger. Media skriver: "Dette må være en av de mest elleville romaner som har vært skrevet på norsk de siste årene." - Kjell Olaf Jensen, Dagsavisen "Seljestad utvider repertoaret med humor, språk og sjangerlek." - Mattis Øybø, Klassekampen.

Lang vei ”Må-ha-bok” for filmelskere I samarbeid med folk fra filmbransjen har Orion forlag gitt ut boka ”100 norske filmer du må se”. Boka presenterer mer enn 80 år med norske ”må-se-filmer”, fra Brudeferden i Hardanger (1926) til Kautokeino-opprøret (2008). Boka favner et bredt spekter av filmer, og utvalget er basert på filmens historiske betydning samt publikums- og kritiker-mottakelsen. Artiklene er skrevet av Erlend Loe, Kalle Løchen, Kjetil Lismoen og Anne Hoff m. fl. De tar for seg handlingsforløpet, sjangermessig og historisk plassering, de mest berømte eller minneverdige øyeblikkene, og hvorfor filmen fortjener en plass i boka. I tillegg finner du noen trivia som ikke er allment kjent, som for eksempel ideen bak filmen, episoder under innspillingen og valg av skuespillere. Alle filmene er illustrert med bilder, og mange av disse er ikke tidligere publisert. Ifølge forlaget er dette en ”må-ha-bok” for alle filmelskere.

20

Tysk thrillersuksess på norsk Sebastian Fitzeks psykologiske thriller ”Terapien” kommer nå i pocketutgave på norsk. Boka har blitt solgt til 17 land, og tar nå det Europeiske bokmarkedet med storm. Tolv år gamle Josy forsvinner sporløst fra doktorens kontor under en undersøkelse. Fire år senere møter vi jentas far, den kjente psykiateren Viktor Larenz, som har trukket seg tilbake til en isolert øy i Nordsjøen for å hanskes med tragedien. En dag får han uventet besøk av

Gro Wold Kristiansens sønn ble narkoman som 18-åring. Helvetet hans – og de pårørendes – varte i mange år. I ”Den lange veien tilbake til livet” har hun skrevet ned sin sønns rushistorie – slik hun opplevde den. I utgangspunktet som ren egenterapi. Den ble et ledd i bearbeidelsen av en sorg hun fortsatt bærer med seg. Etter hvert kom tankene om at hennes erfaringer kunne være til hjelp og nytte for andre pårørende – kanskje også for fagfolk innen rusfeltet. Målet med boken er først og fremst å gi narkomane og deres pårørende et ansikt. Narkotikamisbruk er dessverre et stort samfunnsproblem, og kan ramme en hvilken som helst familie. I dag er Fredrik kvitt heroinen og går på Subutex, og livet går gradvis fremover. Boken utkommer på bokforlaget Publica.

Burlesk norsk bygderoman Lars Ove Seljestad fra Odda debuterte i 2005 med "Blind". Nå er han ute med den mildt sagt frodige og elleville "Frægd". Referansene veksler fra nordamerikansk rap til norrøne kvad. Frægd er det norrøne ordet for ære. I denne romanen møter vi tre generasjoner menn fra ættegarden Hovland i Hardanger. Boka er en saftig blanding av epledyrking, kraftindustri og oppvekstfortelling. Et mellomaldersk mørke kaster svarte skygger over Hovlandsgarden, og en sannhet som ikke blir fortalt. Romanen "Frægd" tar leseren med på de mest forunderlige, fantastiske og overraskende ordreiser. Språket er saftig og fjellstøtt. Norrøne kvad møter amerikansk rap. Rallarliv og industrihistorie møter griseslakt og eplehøsting, en skeiv oppveksthistorie møter sagalitteratur, populære sangstrofer og dikt blir vevd sammen med

Brynjulf Jung Tjønn.

Voksen barnebok Ifølge Bergens Tidende har Brynjulf Jung Tjønn debutert med en voksen barnebok. Forlaget Cappelen Damm sier at "I morgen skal vi sitte i solen" er tematisk og formmessig utfordrende, og Petra J. Helgesen i BT spør: Hvem er egentlig målgruppen? Det som ifølge Helgesen gjør at boken kan karakteriseres som en barnebok er at hovedpersonen Oscar er elleve år, og at barneperspektivet dermed er gjennomført og troverdig. Boka er i tillegg skrevet i et enkelt språk med korte setninger og avsnitt, og fritt for vanskelige ord. Tematikken gjør det imidlertid til vel så mye en voksenbok: Tjønn tar for seg en dysfunksjonell familie, og en psykisk syk mor. Oscar har vært med og besøkt moren på sykehuset noen ganger, og når hun kommer hjem opplever han henne som uforutsigbar og skremmende. Oscars redsel blir ikke eksplisitt uttrykt, men kommer fram i form av manglende kroppskontakt. Helgesen konkluderer med at boken nok kan sies å være en barnebok, men at den ikke er skrevet for barn generelt. Den er skrevet for barn med lang leseerfaring, eller for barn som vet hvordan det er å være Oscar.


Hilde Hustoft – maleri Målfrid J. Frahm Jensen – poesi

Herzog g Engadin n DC C forteltt

NYTT OPPLAG

Frittstående helårstelt for alle campingvogner. Leveres i ulike størrelser

Jørn-Kr. Jørgensen

EN FORM FOR KJÆRLIGHET

- fragmenter fra en psykoanalyse

Art.Nr.:: M93600

Kunst- og fødselsdagskalender

Fra kr

Truma a Ultraheatt el-varme-elementt

xB AIy13 3z

Kunstnerne gir sin fortjeneste til

HUSTOFT/JENSEN:

Kunst- og fødselsdagskalender

Vakker kunst- og fødselsdagskalender av maler Hilde Hustoft og lyriker Målfrid J. Frahm Jensen. Format 24 x 30 cm. Kr

150,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNES Tlf. 51961250 Fax 51961251 www.commentum.no

JØRN-KR. JØRGENSEN:

En form for kjærlighet - fragmenter fra en psykoanalyse Forfatter Jørn-Kr. Jørgensen har gått 10 år i psykoanalyse og rapporterer i denne boken direkte fra analysebenken. Jørgens ufarlig- og alminneliggjør noe som mange mennesker ser på som merkelig og annerledes. Han snur det hele rundt, og sier at det å røke hjelp, for på den måten å arbeide med seg selv, er et tegn på vilje til vekst og modenhet. ISBN 9788282330060 kr

Ultraheat 230 V varme-element med tre effekttrinn, 500,1000 eller 2000 W. Inkl. termostat og styringspanel med 3 m kabel. Vekt: 2 kg. Art.Nr.:: 73040

Kr

2.699,-

Venezia a Comfortt campingstol Lett aluramme. 4 ryggposisjoner. Tåler vann. Sitteflate: B 46 cm. D 38 cm. Sittehøyde: 44 cm. Rygg: 79 cm. Total høyde: 112 cm. Tåler 100 kg. Farge: Blå/beige.

198,-

Art.Nr.:: 910130

www.ludensreklame.no Foto: Veslemøy Vråskar

18.640,-

Kr

379,90

Henryy Campingbord d 180x80x70cm Stort campingbord for storfamilier og de med stor vennekrets. Høyden kan justeres. Lettstelt bordplate i MDF med aluminiumskanter.

Kjenner du glede ved å hjelpe andre? Bli med i Lions.

Kr

Art.Nr:: 910248

699,-

Truma a Moverr TE E (dobbell aksling),, rangeringshjelp p forr campingvogn n Med dette systemet flytter du enkelt campingvogna, takket være drift på akslingene og en lettbetjent fjernkontroll. Ved hjelp av fjernkontrollen står du i trygg avstand fra begivenhetene, men har samtidig full oversikt. Art.Nr.:: 92072

23.490

Bestilling kan gjøres i vår nettbutikk www.procamp.no. 13.000 artikler for caravan/bobil.

Når vi samler inn penger til humanitært arbeid vil vi at hver krone skal gå til dem som trenger det, og ikke til administrasjon. Rundt 13 000 medlemmer gjør en frivillig innsats i Lions Norge. Men administrasjonen vår består av bare fire personer, og lønnen deres betales av medlemskontingenten. For medlemmene er gleden ved å hjelpe andre god nok betaling. Har du lyst til å være med? Ring oss på 23 24 46 30 eller gå inn på www.lions.no, og finn din nærmeste klubb.

Kr

Én god handling gjør mer nytte enn tusen gode tanker


LYRIKK

Lyriske øyeblikk i Oslo Hedvig Buene flyttet fra Narvik til Oslo for 22 år siden for å studere. Utallige små oppdagelsesferder med blyant og papir i hovedstaden har nå resultert i diktsamlingen Oslo. Små øyeblikk. - Det var egentlig litt tilfeldig at boken ble til. Jeg liker å ferdes rundt i byen, både på t-bane, buss og til fots. Jeg har skrevet noen små linjer underveis, og gjerne skrevet litt mer når jeg har kommet hjem. Det ble etter hvert flere og flere dikt, og jeg fikk oppmuntring fra venner og familie som sa at jeg burde forsøke å gi det ut, forklarer Buene. - Jeg har nok et øye for små detaljer og underfundigheter. Det kan være alt fra arkitektur, natur, stille vann i marka, betraktninger rundt en kveld på kino, en tur med t-banen, eller på loppemarked. Det er små øyeblikksopplevelser samlet opp gjennom årene. Det gir et lite tverrsnitt av Oslo, sett med mine øyne. Det som gjør byen spesiell i forhold til andre steder. Jeg tror vi lett kan bli blinde for det vi går midt oppi til daglig, sier Buene. Departement og marka - Hva syns du om Oslo? - Jeg har blitt begeistret for byen i løpet av de tjueto årene jeg har bodd her. Både der jeg har ferdes og der jeg har bodd. Oslo har så mye å by på både når det

gjelder det urbane og marka og det grønne. Oslo har i tillegg typiske storbyfenomener som for eksempel store og tunge departementer og andre institusjoner. Jeg har et dikt som tar for seg gangene i et departement. Og så har du i tillegg det urbane og trendy ved å sitte på en kaffebar, gå på kino, besøke store loppemarkeder, og drukne i havet av ting. Det er et bredt spenn av tema i boka som utgjør et lite tverrsnitt av Oslo. Natur og arkitektur Buene kom til Oslo fra Narvik i 1986. Da var hun 23 år, og begynte å studere sosiologi. Hun jobber nå som seniorrådgiver i Norges Forskningsråd. Der jobber hun blant annet med spørsmål knyttet til likestilling, miljø, og utviklingsforskning. Hun bor i Borgerud ved grensen til Østmarka og Østensjøvannet, og liker seg svært godt der. - Dette er et veldig fint område. Det siste diktet i boka heter Østensjøvannet. Det er et naturreservat i Oslo. Her er det mange fugler som hekker. Det er et fredet område med mange gjess og ender. Det er visst 220 fuglearter her. Det er et eldorado for fuglelivet i Oslo. - Går du mye tur i marka? - Ja, jeg går en del i marka, men jeg er nok allikevel mer en urban type. Jeg er glad i natur, men vel så glad i byliv og arkitektur. Jeg er heldig som har både by og natur rett i nærheten. Mange byer har nærhet til natur, men kanskje ikke så mange hovedsteder, spekulerer Buene. Sånt sett er også Oslo spesiell, sier hun. Fotografen Sven Lundøe Pihl har illustrert diktene. Han er fra Kragerø, men har bodd i Asker i mange år, og kjenner derfor Oslo godt. Det er Licentia forlag i Bodø som har gitt ut diktsamlingen.

22

AV TROND ANFINNSEN OG SVEN LUNDØE PIHL (FOTO)


LYRIKK

Museumsdag

I store monumentale bygg ligger skatter gjemt i byens vrimmel og travle gater tronende og inneklemt Fra disse hus kan man fornemme historien, fortelleren den andres stemme som roper og kaller deg inn til å oppleve i alle kunstneriske utrykk meditere Å så stille og dystert det er å bevege seg blant glassmontre med gamle klær som ikke skal berøres bare stumt fortelle det de vet sin historie, sin hemmelighet

Homansbyen Smijernsbalkongen her oppe under taket som et lite rede hviler høyt over byen der nede En orkesterplass den er over parker, trær og gårder mellom der Med himmel til tak og en dør som fører inn til leiligheten min …

Utstillinger avløser hverandre en strøm av budskap til oss fra de andre som vil gjøre inntrykk og muligens forandre som vil skape dialog og provosere både voksne og barn til å undre, reflektere

23

Så opprettes en temadag med forskjellige aktiviteter museet kan by på storartede ting fanger nysgjerrigheten lokker oss inn servering innbyr til dufter og smak summing og barnelatter høres blant søyler og høye tak museet begynner å leve her er plass til flere 18.3.01 -


BIBLIOTEK

Bibliotek i endri Sandnes i Rogaland er en av de kommunene i landet som har vokst raskest i befolkning. Det har bydd på utfordringer for flere institusjoner, deriblant biblioteket. Jan Sveinsvoll har vært biblioteksjef siden 1973, og har fått med seg en rivende utvikling. - Innbyggertallet har fordoblet seg siden jeg startet som biblioteksjef. Derfor har vi hele tiden hatt utfordringen med å bygge ut, sier Sveinsvoll. Før biblioteket flyttet inn i det nye kulturhuset ved vågen i januar 2000, delte biblioteket lokaler med kinoen. Det var her Sveinsvoll begynte i sin tid, og da hadde biblioteket 400 kvm til rådighet. Den gang holdt i tillegg både brannvesenet og lensmannskontoret til i samme bygget, og når de flyttet ut, fikk biblioteket mer rom frigjort. Dagens bibliotek er oppe i hele 3 600 kvm. I tillegg har Sveinsvoll vært vitne til nærmest en revolusjon i både verktøy og media. - Jeg har vært med på at datasystemene har blitt utviklet. Vi har fått en rekke nye medier, både film, musikk og dvd. Formidlingen av kunnskap og kultur har endret seg, og i dag ligger jo mye på nettet. Allikevel ser vi at utlånet av bøker har holdt seg rimelig stabilt. Det viser at folk liker skjønnlitteratur i bokform, sier Sveinsvoll, men legger til at utlånet av fag- og faktalitteratur kan ha gått noe ned som følge av informasjonstilgangen på nettet. Han sier videre at biblioteket har vært flinke til å ta i bruk de nye mediene etter hvert som de har dukket opp.

24

Skolen og biblioteket Det har vært en trend de siste årene at skolene har orientert seg litt mer mot bibliotekene. Sveinsvoll tror dette er en følge av at leseferdigheter blant barn har fått økt oppmerksomhet i samfunnet.

- Vi har et godt samarbeid med skolene. Alle skoleklassene kommer på besøk til biblioteket, og vi har forskjellige tilstelninger for å stimulere leselysten blant elever. Staten har jobbet mye med tilrettelegging for lesing. Vi drar også ut til skolene og forteller om bøker og lesing. I tillegg så har vi en ordning med at skoler kan få låne depoter av spesielle utgivelser, for eksempel 25 eksemplarer av en bok, forklarer Sveinsvoll. - Hvordan er resultatene her i forhold til bibliotek ellers i landet? - Vi har et gjennomsnittlig utlån på 5 bøker per person i året, og det er over landsgjennomsnittet. Det er på tross av at Sandnes bibliotek har nokså små ressurser i forhold til befolkningen, sier Sveinsvoll, og legger til at han gjerne skulle sett at biblioteket hadde flere ressurser. - Da vi flytte søkte vi om fire nye stillinger, men vi fikk det ikke. - Vi har mindre bevilgninger per innbygger enn det som er vanlig ellers i landet, og må derfor få hver krone til å strekke litt lengre. Men vi har gode lokaler, og vi prøver å gjøre biblioteket så synlig som mulig, og legger vekt på skikkelig markedsføring av enkeltbegivenheter, forklarer Sveinsvoll. Forlagene påvirker utlånet - Kan du si noe om utlånsmønsteret? Hva er det folk låner? - Vi ser jo at media har en nokså stor påvirkningskraft. Forlagene kjører opp bestselgere, og da blir det utlånskø. Vi prøver å formidle en god bredde av kvalitetslitteratur. Det er for eksempel mange gode kriminalromaner som i tillegg tar opp aktuelle samfunnsspørsmål. Ellers låner vi ut hele bredden av bøker fra lettere underholdning til klassiske verk. Av fagbøker går det nok en del reiselitteratur. Dessuten er det mange studenter som ønsker støttelitteratur til studiene sine. Jeg har også sett at en del innvandrere ønsker barnelitteratur sånn at barna lettere skal lære seg norsk.


BIBLIOTEK

ng - Hva er det du liker best med jobben som biblioteksjef? - Jeg synes ledelse er et interessant område, og så liker jeg det som går på økonomi og budsjetter. Og siden dette er en kulturinstitusjon, så får jeg jo litteraturen på toppen. Jeg har også likt godt å få være med på den utviklingen biblioteket har vært gjennom. - Hva liker du å lese? - Det er litt sånn situasjonsbetinget. Jeg leser både nyere bøker og klassikere. Jeg leser gjerne andre ting når jeg er på ferie enn når jeg er hjemme. Så må jeg jo lese en del for å holde meg orientert, avslutter sekstifireåringen fra Kleppe utenfor Sandnes. Sandnes bibliotek er organisert i avdelingene kultur, barn, fakta, musikk og administrasjon. 18-19 personer er ansatt i biblioteket. AV TROND ANFINNSEN OG RUNE THORESEN (FOTO)

25

Jan Sveinsvoll har vært biblioteksjef siden 1973, og en kan vel trygt si at han har tatt del i en medierevolusjon.


MILJØ

Atlas tar pulsen på miljøet De siste årene har det blitt vitenskapelig enighet om at kloden står overfor en omfattende miljøutfordring. Men problemene menneskeheten står overfor er sammensatte og kan virke vanskelig håndgripelige for lekmenn. Derfor har den internasjonale avisen Le Monde Diplomatique laget dette miljøatlaset.

26

Remi Nilsen er redaktør for den norske utgaven av avisen, og forklarer: - Problemene dreier seg ikke bare om klima og C02-utslipp, men også om økosystemer som står i fare for å utryddes, og dermed redusere biosfæren. Det dreier seg om ødeleggelse av landbruk, om krig og konflikter, atomforurensning og kysterosjon. Denne lange listen over miljøtrusler er det Miljøatlaset ønsker å gjøre forståelig. Den har derfor et sterkt fokus på grafiske visualiseringer av statistikken, og de vitenskapelige fakta som ligger til grunn for problemene, forklarer Nilsen. Men Miljøatlaset stopper ikke der, det gir også en grundig presentasjon og vurdering av de ulike løsningene som har blitt presentert de siste årene: Er biodrivstoff en løsning eller en del av problemet? Hva er potensialet til de forskjellige fornybare energikildene? Er bedre energinøytrale boliger og bedre byplanlegging tilstrekkelig? Klimaflyktningenes århundre Bokstaver har fått tilgang til et utdrag fra boken. Her tar den for seg problemer knyttet til framtidige store folkeforflytninger: ”I noen år nå har vi vært vitne til at det er blitt etablert en internasjonal enighet om at det foregår en global oppvarming som i stor grad skyldes utslipp av drivhusgasser fra menneskelig aktivitet. Og at oppvarmingen fører til en hurtig ødeleggelse av miljøet og det biologiske mangfoldet. Underlig nok ser det ut til at enigheten ender der, uten at man trekker de fulle konsekvensene av den: Mennesket befinner seg midt i prosessen, og vi er endatil utsatt på to fronter. På den ene siden utsettes vi for den skrittvise ødeleggelsen av økosystemene og naturressursene som vi er fullstendig avhengige av, og på den andre siden trues områdene vi bebor med å forsvinne på grunn av ørkenspredning, stigende havnivå, issmelting og erosjon. Overalt konfronteres samfunn, folk og nasjoner med utsiktene til at de kan bli tvunget til å utvandre. Dette gjelder ikke bare på de store elveslettene ved Nilen, Mekong, Ganges og Brahmaputra, men også på kyststripene i det sørlige USA, i lavtliggende øysamfunn som atollene i Stillehavet og Indiahavet, og i utkantene av ørkenene og områdene rundt Tsjadsjøen og utkanten av Beijing. I disse spesielt utsatt områdene har folkevandringene allerede startet. Ifølge professor Norman Myers ved Universitetet i Oxford, vil kloden in 2010 kunne ha nær 50 millioner klimaflyktninger, og tallet vil stige til 200 millioner innen 2050. Omfanget av disse folkevandringene – at de skjer samtidig og er irreversible – gjør dem til utslagsgivende for

menneskehetens framtid. Bangladesh er et land der de fleste virkningene av den globale oppvarmingen allerede har slått til og gjort landet ytterst sårbart (stigning i havnivået, nedsmelting av isen i Himalaya, tørke, forstyrrelser i monsunsystemene, økt styrke på syklonene). I dette landet alene kan migrantene telles i millioner. Spørsmålet er hovr de skal dra, når vi vet at nabolandene, India og Burma, vil komme til å stå overfor lignende miljøproblemer, og at de dessuten historisk sett stiller seg avvisende til å ta i mot flyktninger fra Bangladesh. I Bangladesh som andre steder forstår man at å ikke foregripe de kommende folkeforflytningen er ensbetydende med en humanitær katsrofe og alvorlige grenseproblemer. Det etniske mangfoldet i fare Men spørsmålet dreier seg ikke bare om å bevare verdensfreden. Ved siden av det biologiske mangfoldet, er klodens etniske mangfold truet. Mange samfunn og urfolk som er bærere av en kunnskap og en kultur som er dypt fornkret i deres miljø, er i ferd med å forsvinne. Enten de selv er klar


MILJØ

ATLANTERHAVET

ATLANTERHAVET

Aralsjøen

Midd lhavs Middelhavsav bassenget bassenget bas basseng assssse e

Sentral-Asia Sentral Asia KIN KINA N NA Ganges Gang nges ges e og es og Brahm Bra Brahmaputra hma map apu pu utra

Nile Nilen en n Tsjadsjøen sjads

Subsahara-Afrika Subsahara-Af Subs Sub saharaa Affrika

INDIA NDIA DI

Afrikas Afrik Afri ikas k horn ho hor orn

De fleste klimaflykt klimaflyktningene tningene kommer fra utviklingsland, utvikling gsland,, de g derr klimaproblemene forsterkes forsterkkes av fattigdo fattigdom m og konflikter som er nært næ ært knyttet til miljørelaterte problemer pro oblemer

Ch g Jiang Chang Ji g JJian

Det sørøst sør sørøstlige stltlilig stlige ge US U USA A Neew New w Orleans Orlrleans rlr s

Øygruppene Ø p pp

HAITI

Karibia

MEXICO ICO CO

i

S STILLEHAVET

Mekon Mekon Mekong ng

Stillehavet Still til h Millioner fordrevnd fordrevnde e Klimaflyktninger Andre flyktninger (forfulgt av politiske, politiske, etniske eller religøse årsaker)

INDIAHAVET

Spesielt S i lt sårbare åb befolkninger befolkninger be f lk i f høyere for h h i å og havnivå g oversvømmelser l

Store elvedeltaa S å øyer (h Små (hvo (hvorav orav enkelte står i ffare ffor å fforsvinne i hhelt) l) Kyststriper Kystst i ((alle lle vilil rammes))

for forørkning og o tørke (randsonene til ørkener) for sykloner

Estimater for 2005

for smelting av polkalotten og g opptining av permafrosten

Kilder: Norman Myers Myers,, «Environmental «E Environmental refugees: refugees: An emergent em mergent security issue», issue», OECDs 13. økonomiske forum, forum, Praha mai 2005; Millenium Ecosystem Ecosystem Assessment, 2005; Liser 2007. Liser, 2007

D\i\ee(''d`cc`fe\id\e d ef^bm`ee\im ef^b m`ee\imXig‚Õpb X Xig‚Õpbk`)' k`)''-% '-%

nedsmelting av ise isen en i H Himalaya, imalaya, tør tørke, ke, forstyrrelser forstyrr elser i mon monsunsystem nsunsystemene ene,, økt styrke styr ke på syklonene). sykloneene). I dette landet alene kan migrante migrantene ene telles i millioner millioner.. SSpørsmålet pørsmålet er hv hvor o de skal dra, når vi or vvet et at nabolandene nabolandene, e, IIndia ndia og B Burma, urma, vil komme til å stå ooverfor ver e for lignende miljø miljø-problemer, pr oblemer, og at de d dessuten historisk sett stiller seg avvi avvisende isende til å ta i mot flyktninger fra B Bangladesh. anggladesh. gladesh I B Bangladesh angladesh som andre andre steder forstår f man at å ikke foregripe for egripe de komm kommende mende folkeforflytnin folkeforflytnin-gene, er ensbety ensbetydende deende med en huma huma-nitær katastr katastrofe ofe og o alvorlige alvorlige grensegrenseproblemer. pr oblemer. ½;<K<KE@JB<D8 D8E>=FC;<K 8E>=FC;<K¾@= ¾@=8I< 8I<

Men M en spørsmålet dr ddreier eier seg ikke bar baree om å bev bevare are vverdensfreden. erdeensfreden. V Ved ed e siden av det biologiske g e mangfoldet, manggfoldet,, er kloklodens etniske mangfold man ngfold truet. truet. Mange Mange samfunn og urfolk urfollk som er bærere bærere av en kunnskap og en n kultur som er dypt forankret forankr et i der deres es miljø, m er i fer ferd d med å forsvinne. E Enten nten de d selv er klar oover ver det (som inuittene i SShishmaref h hishmar ef i Alaska og polynesierne i T Tuvalu) uv uvalu) eller ikke, før fører er det å bli revet revet oppp fra fedr fedrenes enes jor jord d til at samfunnene deres deeres vil spr spres es for alle vinder,, og at ident vinder identiteten titeten der deres es raskt vil gå i oppløsning. Utover U tover det ub ubotelige botelige tapet det er for menneskeheten menneskeheteen at en kultur dør ut, rreiser eiser det seg også o et spørsmål om rrettferdighet. ettferdighet. F For or det d er den manglende styringen med utslippene utsslippene av drivhusdrivhusgasser,, og ikke en natur gasser naturkatastrofe katastrofe eller

en hvi hvilken ilken som helst ulykke, som før fører rer til at folk fo forsvinner – folk som for det d meste har bidratt minimalt til oppvaroppvara mingen. mingeen. Enten E n nten det blir gjort gjort i menneskemenneskkerrettighetenes ettigh hetenes navn eller for å bev bevare ae ar freden, fr eden n, er det absolutt nødv nødvendig endig at det in internasjonale ternasjonale samfunnet tar takk i dette spørsmålet. s For F or å stille statene og selskapene selskap pene til ansv ansvar vaar for sine handling handlinger, ger, men også o for å forber forberede, ede, finansier finansieree og organisere organi isere folkeforflytningene som vil komme. komm me. Genèvekonve G e ekonv ensjonen enèv nsjonen definer definerer r er flyktningestatu flyktn y ingestatusen sen i internasjonal lo lov. ov. Å ååpne pne ddenne enne ffor or bbegrepet egrepet ««klimaklimaflyktning» flyktni ing» ville i denne sammenheng sammenhengen gen væree et vær e bety betydelig delig juridisk framskri framskritt, itt, ettersom etterso om det vil muliggjør muliggjøree en inte interernasjonal n asjonal ssamordning amordning uutt ffra ra eett pprinrin sipp om o klimar klimarettferdig ettferdighet. het. M Men en det d er lang langt gt fram. O

G GifYc\d\kjki ifYc\d\kjki Yc \[`d\ \[`d\ejafe\ [` \ejafe\i a i

Data mangler

Andel av befolkni befolkningen ngen som lever mindre enn 100 km fra kysten

Kilder: Center for International Earth Sc Science cience Information Network; World Resources Institute; In International nternational Food Policy Research Institute, 2007. Tall fo for or 2000.

Data mangler

A d l bønder Andel b d i de den den y yrkesaktive befolkningen befolk befol o kningen g

Kilde: FN Kild FNs organisasjon or i j ffor or ernæring i og g landbruk l db k (FAO) (FAO), 2006 2006. Tall for 2004.

G‚e\kk G  ½½EXk`feXcJ\Zli`kpX EXk`feXcJ\Zli`kpXe[k_\ e[k_\K_i\Xk K_i\Xk J

f]: f]:c`dXk\:_Xe^\¾# :c`dXk\:_Xe^\¾#i iXggfik]iX[\e Xggfik]iX[\e Xd\ Xd\i`bXejb\d`c`k´i \i`bXejb\d`c`k´ikk\eb\kXeb\e:E81 \eb\kXeb\e:E81 nn nnn%J\Zli`kp8e[:c` n%J\Zli`kp8e[:c`dXk dXk\%ZeX%fi^ \%ZeX%fi^ JJJafbbiXggfik]iXE> afbbiXggfik]iXE>F F\e \e :_ :_i :_i`jk`Xe8`[1nnn%Z i`j ` k`Xe8`[1 `[ nnn%Z_i`jk`Xe$X`[% __i`jk`Xe$X`[%fi^%lb& ` k` `[ fi^%lb& b& `e[\ `e[\gk_&.',ZXn\\bi \gk_&.',ZXn\\bi\gfi \gfik&`e[\o%_kd k&`e[\o%_kd  ==cpbke`e^_a\cg\e1 cpbke`e^_a\cg\e1 J nn nnn%Õpbke`e^_a\cg\e n%Õpbke`e^_a\cg\e%ef %ef  9`j 9 9`jkXe[jXbkl\ck1 kXe[jXbkl\ck1 J nnn%Y`jkXe[jXbkl\ck nnn%Y`jkXe[jXbkl\ck%ef %ef

Ki Kina Ind India ndi nd n dia I Indonesia Antallet sysselsat sysselsatte tte i fiske og fiskeoppdrett fiskeopp pdrett

i tusen

Kun de landene som har mer enn 100 000 personer sysselsatt i sektoren er tatt med. Kilde: FAO, Fishers-databanken, Fishers-databanken 2006 2006.. Tall for 2000.

C<DF FE;< E;<; ;@GCFD8K@HL<J @GCFD8K@HL<JD D@@CA¥8KC8J CA¥8KC8J@+,

fra et prinsipp om klimarettferdighet. Men det er langt fram.” Vil få opp debatten Avisen Le Monde Diplomatique gis ut på 26 språk, og har et opplag på 2,4 millioner. Med denne utgivelsen ønsker avisen å utvide debatten om miljøutfordringene menneskeheten står overfor. Det gjør de med å gi ordet til forskere, miljøaktivister og miljøjournalister som har bidratt til å utforme de 42 dobbeltsidene i atlaset. De forskjellige ekspertene bidrar på hvert sitt tema. I første del av boka kan vi lese om hva som truer planeten i dag, og i andre del om hva som kan redde den. Kartene og grafene er tegnet på bakgrunn av statistikk fra blant annet FN og EU. De er utformet av kartografer tilknyttet FNs miljøprogram. AV TROND ANFINNSEN 27

over det (som inuittene i Shishmaref i Alaska og polynesierne i Tuvalu) eller ikke, fører det å bli revet opp fra ferdenes jord til at samfunnene deres vil spres for alle vinder, og at identiteten deres raskt vil gå i oppløsning. Utover det ubotelige tapet det er for menneskeheten at en kultur dør ut, reiser det seg også et spørsmål om rettferdighet. For det er den manglende styringen med utslippene av drivhusgasser, og ikke en naturkatastrofe eller en hvilken som helst ulykke, som fører til at folk forvinner – folk som for det meste har bidratt minimalt til oppvarmingen. Enten det blir gjort i menneskerettighetenes navn eller for å bevare freden, er det absolutt nødvendig at det internasjonale samfunnet tar tak i dette spørsmålet. For å stille statene og selskapene til ansvar for sine handlinger, men også for å forberede, finansiere og organisere folkeforflytningene som vil komme. Genévekonvensjonen definerer flyktningestatusen i internasjonal lov. Å åpne denne for begrepet ”klimaflyktning” ville i denne sammenhengen være et betydelig juridisk framskritt, ettersom det vil muliggjøre en internasjonal samordning ut


RETURADRESSE: BOKSTAVER.NO, BOKS 112, 4395 HOMMERSÅK

M I R K E PÅSK DEN PERFEKTE ENTRÉ HANS PETTER TREIDER

ni idig

r ger ant

en

KRIM

Joker til høyre

Alvedansen

Den perfekte entré

En politiker forsvinner, og ordføreren i Vestre Slidre blir funnet drept. Samtidig veltes gravstøtter på gravlunden i Strand. Som konstituert lensmann føler Thor Due seg skviset mellom lojale kolleger og kravstore overordnede, og må blant annet hamle opp med østeuropeisk mafia. kr

En ung jente blir bortført i Hønefoss. Noen dager senere skjer det samme i Oslo. Samtidig mottar den legendariske politifullmektigen Knut Gribb, nå sjef for Team Q i Oslo-politiet, et bekymringsfullt brev fra en pensjonert lensmann på Ringerike.

Når teatersjef Thomas Reitzmüller skal motta St. Olavs Orden for sin kunstneriske virksomhet, sitter journalist Preben Sundland på første rad for å dekke begivenheten for ukebladet Vi & Vårt. Under overrekkelsen blir Reitzmüllers makker, Jørgen Frang, skutt og drept.

298,-

Bestilles via Mentor eller direkte fra forlaget: ordre@commentum.no

kr

298,-

kr

298,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNES Tlf. 51961250 Fax 51961251 www.commentum.no

Bostaver 1  

Literaturmagasinet Bokstaver

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you