Page 1

Bra for KinoKino

Tips oss! Noe som skjer i lokalmiljøet? Ring oss på telefon 51 96 12 40

Vant kamera Lise Tjeltveit vant et fotoapparat i Sandnesavisens fotokonkurranse. Mer enn 150 bidrag kom inn i konkurransen, og de vil bli presentert i de neste utgavene av avisen. Side 2

Daglig leder ved Kinokino, Randi Øglænd, er imponert over hvor kort tid det tok før kunst- og filminstitusjonen i Sandnes festet seg både hos kritikere og publikum. Side 20

E-post: tips@sandnesavisen.no

ÅRGANG 4 - UTGAVE NR 6 - AUGUST 2010

NETTAVIS I PAPIRVERSJON

Ikke bare en hårklipp Det er ti år siden en frisørsalong på Nærbø og en i Sandnes slo seg sammen. I dag består Preus frisørsalong av elleve salonger. Opplevelser står i sentrum for kundene. Side 16 FOLK & FE

Rett sør for Ålgård ligger IVAR sitt renseanlegg Langevatn. Jone Bakke sørger for at hele Jærregionen får reint drikkevann. Men snart må han strekke sugerørene ennå lenger for å slukke tørsten til en stadig voksende befolkning.

Grensesprengende vann Historien til IVAR er historien om hvordan næringsmiddel nummer en, vann, har blitt løftet opp som et felles satsningsområde

på tvers av kommunegrenser. Med en fortsatt stor vekst, er historien langt fra ferdigskrevet. 2020 er et kritisk år. Side 5 - 11

Riskapatriot Magne Tunheim gir jernet for hjembygda Hommersåk. Han stod blant annet i bresjen for bevaring av det gamle kommunehuset i bygda. Side 12

Vi har testvinnerne Pirelli Cinturato P6 og P7 (Godt utvalg og gode priser på dekk og felg)

Lagerrydding: -30-50% rabatt på sommerdekk Oljeskift - betal kun for oljen

Vi utfører også god gammeldags «bensinstasjonsservice»

www.dekkogservice.no

Jernbanev. 25, 4306 Sandnes - Tlf:

51 97 89 90 - kim@dekkogservice.no


VI BRINGER DEG LOKALE NYHETER FØRST!

Sandnesavisen.no er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavis for Sandnes. Avisen gis ut av Sandnesavisen.no i samarbeid med Regionaviser AS. Ansvarlig utgiver: Sandnesavisen.no, Gamleveien 87, 4315 Sandnes redaksjonen@sandnesavisen.no I redaksjonen: Atle Stava (redaktør), Tom Gaudland, Trond Stava og Trond Anfinnsen. Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@sandnesavisen.no Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson. Annonseansvarlig: Per Jansen, Norunn Kalvatn og Helge K. Strand. E-post: annonse@sandnesavisen.no.

LEDEREN Fri og uavhengig presse? Rekordene ble slått da nærmere 50.000 besøkende tok turen innom festivalområdet under årets Blink-festival. Kommunen delte også ut 14.552 gratis vannflasker under festivalen, noe som kanskje hadde en sammenheng med det strålende været. Også i år fikk Blink-festivalen omtrent fem timer i beste sendetid på NRK, så da var det ikke bare Sandnesgaukene som fikk nyte begivenheten. Men sendetid på NRK er ikke gratis! Arrangøren av Blink-festivalen måtte stå for mesteparten av produksjonskostnadene til NRK, for at de i det hele tatt skulle ta seg tid til å dekke festivalen. Da Ekstremsportveko ble arrangert nå i sommer på Voss, fikk NRK betalt 400.000 kroner for å dekke begivenheten. I fjor måtte lokale sponsorer og arrangøren av Finnmarksløpet betale NRK for å dekke løpet. Årets superligastevne i friidrett på Fana ble først dekket da NRK fikk garanti for at produksjonskostnadene ble dekket. Markeds- og sponsoransvarlig for fridrettsstevnet sa til BT at «du får ikke NRK til å bare komme å dekke noe som ikke heter fotball». Kan vi akseptere at noen skal kunne betale for å få noe frem i mediene? Vi ønsker å ha en fri og uavhengig presse. Vi mener derfor at det er forkastelig at vår egen statskanal skal ta betalt for å dekke spesifikke begivenheter på denne måten. ATLE STAVA REDAKTØR

L O P P E M A R K E D søndag 5. september fra 12–16 Kaffe og kaker i kantinen Velkommen til Riska Bo- og Aktivitetssenter Amboltvn. 6, Hommersåk

2

Nissan Juke, her med Wenche Byberg som et strålende eksempel på sprek dame, er noe nytt på designfronten.

En liten tøffing Juke heter den. Årets store bilnyhet fra Nissan. En liten tøffing utviklet i London for det europeiske markedet, og med et design som vil sikre den oppmerksomhet. Ålgårds Auto på Vibemyr har stor tro på Juke. Bilen er en crossover, en kombinasjon av SUV og den klassiske kombo/stasjonsvogn. Dette er ikke noe nytt, Nissans suksess Qashqai er av samme type, dog noe større.

Det som er nytt, og som gjør at Juke skiller seg ut, er designet. Her skal man ikke forsvinne i mengden. Den har to sett med framlykter, der det øverste paret lett sender tankene i retning sportsbil. Baklyktene er svært like dem man ser på Nissan 370Z. Bilen er 4135 meter lang, 1765 meter bred, og 1570 meter høy. En stor småbil. - Det er en nok det mest spenstige Nissan har kommet med, sier Tor Elling Haga, salgsleder hos Ålgårds Auto. - En tøff og sportslig bil, i en gunstig prisklasse, og tilbakemeldingene har vært veldige positive. Unge menn og spreke kvinner Målgruppen er unge menn, og spreke kvinner. Urbane mennesker. Bilen kan kjøres i tre for-

skjellige program; sport, normal og eco. Den har et CO2-utslipp på mellom 134 og 176 g/km, alt etter hvilken type man velger. Hvis man venter på en hybrid fra Nissan, må man vente lenge. Den kommer ikke. - Nissan har forsket mye på alternativer til bensin- og dieseldrevne biler. Konklusjonen ble å droppe alle mellomstadiene, og heller satse på rene el-biler, sier Helge Kjellevold, daglig leder ved Ålgårds Auto. Den første av disse, Nissan Leaf, lanseres i Europa denne høsten, men vi ser den nok ikke rullende i gatene i Sandnes før til neste sommer. Nissan Juke kan dukke opp i bybildet allerede i oktober/november. AV TRUDE JENSEN

Vant Sandnesavisens fotokonkurranse Med dette flotte sommerbildet vant Lise Tjeltveit årets fotokonkurranse i Sandnesavisen. Hun får et Panasonic G1-kamera til en verdi av kr 6000 fra Rolfs foto. Vi gratulerer. De neste månedene vil vi presentere andre bidrag fra fotokonkurransen her i Sandnesavisen.


www.ssangyong.no

Superdeal

www.ssangyong.no

www.ssangyong.no

995,-* HØSTEN SEG VÅREN NÆRMER ER ENDELIG

HER

HØSTPAKKE VÅRPAKKE verdi verdi 45.000,45.000,-

Vi har nå en utrolig høstpakke til Rexton, ... og og det det må har har vi nåvien utrolig vårpakke til Rexton, ... måfeires. feires.Derfor Derfor nåbeste en utrolig vårpakke varebilen markedets varebilen medmed markedets beste kombinasjon avkombinasjon nytte og komfort. til Rexton, varebilen medautomat, markedets kombinasjon Med firehjulstrekk, diesel, hkbeste og opptil 3200 kg av nytte og komfort. Med186firehjuls trekk, hengervekt, står ingenting i veien for å nyte våren fulltautomat, ut. av nytte og komfort. Med diesel, diesel, automat, 186firehjulstrekk, hk og opptil 3200 kg 186 hk og opptil 3200 hengervekt,i står ingenting hengervekt, stårkg ingenting veien for å inyte veien for å nyte våren fulltut. ut. sensommeren fullt

Nå Nåkun kun 5.000,5.000,inkl. mva inkl. mva

Rexton varebil fra kr. 399.900,- inkl. mva levert Drammen Bilhavn. Co2 utslipp fra 232g/km. Begrenset antall biler.

Pris fra kr. 342.000,• Kraftig diesel 2,7 l • 3,2 tonn hengervekt • 165/186 hk • Automatgir/Manuell • 4-hjulstrekk • Klassens beste førerplass Bilforretningen

Actyon Sports er en solid pickup med personbilkomfort. Med 4x4 høy og lavserie, gir den ekte kjøreglede mellom jobbene. Kan også leveres med automat og hardtop SRCO2-utslippS Actyon S Sports C fra 217g/km. *Per mnd eks mva. Terminbeløp forutsetter 36 måneders leie, 45.000 km, forskudd kr. 45.000, rente 4,1%. Actyon Sports fra 190.200 eks mva. levert Drammen bilhavn. Automatgir er ekstrautstyr. Begrenset antall.

• 141 hk diesel 2,0 l • 2,3 tonn hengervekt • Automatgir/Manuell • 4-hjulstrekk • Personbilkomfort

EIVIND HOLMANE A/SS

/

Garanti – Innbytte. Brukt mot brukt. Holmane, 4364 Sirevåg Tlf. 51 79 96 30 – Faks 51 79 96 40

www.holmanebil.no

ÅPENT: Mand., onsd., fred. 9–16. Tirsd., torsd. 9–19. Lørdag 10–14.

NegleDsigner CALGEL, etterspurt gele Nye kurs starter 9. september dag/kveld

Opplag 20 000 Distribueres til hustander og bedrifter i Sandnes

Vippe-extensionkurs 18. september Påmelding/informasjon: Rose Tlf 920 440 48 Travbaneveien 3, Forus • www.happyhands.no

Billig annonseplass - mange lesere Virkningsfull markedsføring i hele Sandnes. Sandnesavisen er det perfekte annonseorgan.

Neste utgave kommer 29. september

ÅPNINGSTILBUD Vi har flyttet til Travbaneveien 3 og feirer flyttingen med tilbud på rygg/nakkemassasje.

Kun 295,-

Ta kontakt med våre annonsekonsultenter: Norunn Kalvatn Helge K. Strand Per Jansen

tlf 92 24 42 62 tlf 92 49 39 06 tlf 91 17 76 49

nk@regionaviser.no hks@regionaviser.no pj@regionaviser.no

Travbaneveien 3, 4033 Stavanger • Tlf 41 33 57 01 www.forusnaturterapi.no

3


HAR

DU HUSKET RUSTBESKYTTELSE?

Ring eller kom innom for en hyggelig prat.

VI

HAR LEIEBIL!

Luramyrvn. 77 4313 Sandnes

Vi har gratis rustkontroll av din bil hver dag 07:00–14:00

Tlf 51 63 00 50 www.corrosafe.no • www.dinitrol.no

SPØR OSS OM PRIS PÅ

VINDUER!

Vi har alt innen leiebil til gunstige priser: Sixt Ålgårds Bilutleie A/S Postboks 1010 4391 Sandnes Tel.: +47 51 68 22 50 Fax.: +47 51 68 22 52

LAGERVINDUER ÷45% BESTILLINGSVINDUER ÷40% OGSÅ GODE TILBUD PÅ

INNER- OG YTTERDØRER! BYGGMARKED www.fladen.no ROALD AMUNDSENSGT. 113, SANDNES Tlf. 51 62 25 39 • Email: fla2@online.no 4

Internet: www.sixt.no

• Personbiler (små – store) • Varebiler (små – store) • Minibusser (7-8-9 seter) • Lastebil Korttidsleie (Dag–uke) Langtidsleie (1 mnd–år) Weekendleie


TEMA

IVAR

TEKST OG FOTO: TROND ANFINNSEN

I renseanlegget ved Langevatn er det satt opp et lite renseanlegg i miniatyr. Her blir det kontinuerlig foretatt tester for å finne ut hva som er den mest hensiktsmessige rensemetoden etter en utvidelse av anlegget. Om et halvt års tid vil IVAR trekke en konklusjon av prøvene.

IVAR – en mann i vekst Historien til IVAR er historien om hvordan næringsmiddel nummer en, vann, har blitt løftet opp som et felles satsningsområde på tvers av kommunegrenser. Med en fortsatt stor vekst, er historien langt fra ferdigskrevet. 2020 er et kritisk år.

TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 7

5


TEMA

Det er store investeringer som skal til, og da må det bli så bra og så kostnadseffektivt som mulig

Rett sør for Ålgård ligger IVAR sitt renseanlegg Langevatn. Jone Bakke sørger for at hele Jærregionen får reint drikkevann. Men snart må han strekke sugerørene ennå lenge voksende befolkning.

Grensesprengende samarbeid Vi forventer daglig reint vann i springen, og at søppelet regelmessig blir kjørt bort til faste tider. At det de siste femti årene nærmest har skjedd en teknisk og organisasjonmessig revolusjon på området, tenker vi kanskje ikke så mye over. Noen kilometer sør for Ålgård ligger Langevatn. Der ligger renseanlegget som forsyner hele Jærregionen med reint drikkevann. Utenfor kontoret til Jone Bakke henger det bilder fra en militærøvelse ved anlegget. - Er det militærøvelser her fordi dette anlegget er et potensielt militært mål? - Nei, det er nok mer fordi anlegget på andre måter egner seg fint til slike øvelser, sier Bakke som nettopp har avsluttet et møte med noen tyskere som har vært på besøk. Bakke tar oss med rundt i ”nye” Langevatn som ble åpnet i 1999. Det gamle ligger bare et steinkast unna. Langevatn

6

er bare ett av magasinene Bakke og mannskapet har sugerør nedi. - Vi henter også vann fra Storavatnet, Stølsvatnet og Romsvatnet, forklarer Bakke mens han geleider oss forbi store tanker som tilsetter vannet CO2. Han tar oss videre inn til en hall med store fliselagte basseng fulle med vann. - Her blir vannet renset gjennom et tjukt lag med marmor som ligger i bunnen. På den måten filtrerer vi bort organisk materiale, og vi får tilsatt kalsium som gir et mer nøytralt vann. Det tærer mindre på rørsystemene.

UV-lys Bakke tar oss videre med til stedet der vannet vårt blir gjennomlyst av UV-stråler. Inni rørene på dryge meteren i diameter er det montert lysstoffrør som dreper sporer og bakterier, og Bakke kan forsikre oss om at ”drapseffekten” er meget bra. Han sier videre at en av utfordringene IVAR står foran er stadig mer farge og lukt på kildevannet. - Mengden humusstoffer øker for hvert år, og det gjelder for hele landet. Derfor må vi stadig se på hvilke rensemetoder vi skal velge for framtiden, sier Bakke, og tar oss videre med til en imponerende liten teststasjon. Rør,

ventiler, koblinger, display, slanger og brytere er montert i et salig kaos. Eller kanskje heller sirlig orden? - Dette er et småskalaanlegg der vi tester ut forskjellige rensemetoder. Når vi i framtiden skal bygge ut, så må vi gjøre det riktig. Det er store investeringer som skal til, og da må det bli så bra og så kostnadseffektivt som mulig, understreker Bakke. I følge Statistisk Sentralbyrå forventes det en vekst på rundt 100 000 innbyggere de neste tjue årene, og det gjør at IVAR må strekke sugerørene ennå lengre. To vann utpeker seg: Store Myr vatn og Byrkjelandsvatnet. Bakke vil

helst dypt ned i førstnevnte vann der temperaturen er lav og stabil. IVAR er altså langt fra ferdig utvokst. Og for å få et innblikk i hvordan han i sin tid ble unnfanget, må vi forlate Bakke og Langevatn, og ta noen lange steg bak i historien:

Tanker om samarbeid Tankene om et felles vannverk oppstod allerede i 1937. Da var vannsituasjonen for de fleste kommunene på Jæren dårlig, og til tider helt prekær. Dette gjaldt spesielt for Hetland. Madla for sin del hadde ikke noe vannverk, og var henvist til brønner og takvannsbeholdere. Det var daværende ordfører i Hetland, Olav Tveteraas, som tok initiativet til en felles komité bestående av representanter fra Stavanger, Sandnes, Høyland og Hetland kommune. Madla og Sola kom med i 1947. Komiteen avsluttet sitt arbeid i 1951, og avga da sin innstilling. Sandnes, Høyland og Sola trakk seg ut av samarbeidet. Den 21. mars i 1952 ble det holdt konstituerende møte i Interkommunalt Vannverk (I.V).


IVAR Vannet skal gjennom mange prosesser før det pumpes videre fra Langevatn. I bunnen av dette bassenget ligger det et finkornet lag med marmor som vannet siles gjennom. På den måten blir det både renset og tilsatt kalsium.

innlemme kommunen i sør. Time kommune på sin side hadde en langt bedre vannforsyningssituasjon, og var mer betenkt i forhold til medlemskap. Hå ble medlem i 1976. Dette skapte komplikasjoner for IV fordi forsyningen til Jæren i stor grad var basert på forsyning også til Time. IV valgte imidlertid å bygge ut med tanke på at også Time på sikt ville bli medlem. Det ble de også i 1978.

Kloakken rett i sjøen

Inni dette røret er det montert lysrør som belyser vannet med UV-stråler. Det dreper sporer or bakterier.

er for å slukke tørsten til en stadig

Det første det nye selskapet tok fatt på var å finne en felles vannkilde for eierkommunene. De kastet først blikket på Svihus/Seldalsvatnet, men da Sandnes/Høyland trakk seg ut av samarbeidet, stilte saken seg i et annet lys.

Anlegget ved Langevatn Etter omfattende utredninger kom I.V. fram til at Figgenfeltet sør for Ålgård var ideelt. Der fikk en tilgang til store vannressurser, og det var mulig å ta i bruk flere vannkilder etter hvert som behovene endret seg. Dermed var planene klare, og de fire eierkommunene Stavanger, Hetland, Madla og Sola kunne ta fatt på anleggsarbeidene. Den første november i 1959 var det offisiell åpning av renseanlegget ved Langevatn. De samlede kostnadene kom på 38 millioner kroner. Anlegget var ganske spesielt fordi selve renseanlegget var bygget som en del av damkonstruksjonen. Hovedvannledningen ble ført ned til Tjensvoll, og kommunene overtok der vannet forlot hovedledningen.

Regionen hadde altså nå tatt mange trinnvise steg inn i et omfattende samarbeid på vannforsyningssiden. Men hva med den andre siden, altså avløpssiden? Her tvang det seg også fram et samarbeid. La oss først ta et langt tilbakeblikk: Det første kloakkrøret i Stavanger ble lagt i Nygaten i 1896. I Sandnes ble den første røret lagt fra Krossen, gjennom Gjesdalvegen og til elven. Et avløpssystem tok gradvis form, men med økende kloakkmengder tiltok ulempene. Tiltakene mot dette gikk i første rekke ut på å flytte på utslippsstedene. Etter hvert som vannforsyningen i nyere tid ble lagt inn til boliger og industriområder, ble avløpsvannet fortsatt bare ført korteste vegen ut til vassdrag eller sjø. Kommunene bygde etter hvert hver sine rørledninger som førte kloakken ut til sjøen. Ved planleggingen av stadig større avløpsanlegg ble det mer og mer aktuelt å søke løsninger for større geografiske områder, og det ble interessent å tenke interkommunalt. Sandnes, Time, Gjesdal og Klepp hadde samtaler om felles løsninger. Det ble imidlertid med samtalene.

Vokser kontinuerlig Stavanger Aftenblad skrev at vannbehovene var sikret for flere generasjoner fram i tid. Det skulle imidlertid vise seg å ikke stemme. Bare få år etter åpningen, startet en kontinuerlig utbygging. Det hadde to årsaker: Vannbehovet økte raskere enn antatt, og det interkommunale samarbeidet viste seg så vellykket at kommunene i hele Jær-regionen kastet seg på. Det anlegget som stod ferdig i 1959 hadde en kapasitet på 1000 liter i sekundet, noe som utgjorde 25 millioner kubikkmeter i året. (Hvor mye i dag?) Nye pumper, nye rør, nye vannkilder, ny teknologi gjorde at IVAR kontinuerlig utviklet seg og vokste. I 1979 ble det inngått kontrakt med et dansk firma som baserte seg på Hewlett Packardmaskiner, og IVAR tok steget ut i dataalderen.

Flere medlemmer Det var altså bare nåværende Stavanger kommune og Sola kommune som var med på driftsstarten i 1959. De resterende kommunene i regionen vurderte

Felles anlegg

Renseanlegget ved Langevatn ble offisielt åpnet i 1959. Det spesielle med konstruksjonen var at selve renseanlegget ble bygget inn i demningen. individuelle løsninger først, men kom én etter én fram til at IV var det beste alternativet. Grunnleggende forhandlinger om inngangssum kom forut for hver kommune som kjøpte seg inn i IVAR. Klepp var først ute og ble medeier i 1961, og koblet til ledningsnettet året etter. Til da hadde Klepp sin vannforsyning fra en brønn med liten kapasitet i Kleppekrossen. Randaberg og Gjesdal kom med i 1965. Sandnes ble tilsluttet i 1970, men en leveringskontrakt hadde sikret kommunen suppleringsvann fra IV

helt siden 1960. Forhandlingene med Sandnes, som tidligere hadde meldt seg ut av samarbeidet, var langdryge. Det var nok litt som et ekteskap som hadde endt i skilsmisse, og som nå skulle repareres igjen.

Skilleveg Nå kom IV til en skilleveg. Alle kommuner som naturlig kunne tilkobles systemet var nå medlemmer. I 1972 kom Hå kommune i den situasjon at de måtte utbedre vannforsyningen, og det ville kreve store investeringer for IV å

I forbindelse med utbyggingen av industriområdet på Forus i begynnelsen av syttiårene måtte avløpsløsninger avklares. Et fagutvalg under Forus Industritomteselskap AS utredet flere alternative løsninger som også omfattet framtidige avløpsløsninger for sentrale deler av Stavanger, Sandnes og Sola. Nå var det også snakk om mekanisk rensing, eller såkalt sedimentering, og senere også kjemisk rensing. Utvalget anbefalte et felles renseanlegg plassert i fjell under Tastaveden, og utslipp til Byfjorden. De tre berørte kommunene vedtok å legge denne prinsippløsningen til grunn for framtidig planlegging og utbygging av avløpsanlegg. Dermed var grunnlaget for interkommunalt samarbeid også lagt for avløpsvann.

Søppelfyllinger Hvordan var så utviklingen av avfallshåndteringen? I femtiårene innførte Stavanger og Sandnes offentlig organisert innsamling og deponering av avfall, og i løpet

TEMA FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

7


TEMA

Etter en lang og mangslungen reise fra Langevatn og gjennom hele region Her går det gjennom en møysommelig prosess, for så å ende opp som he som blir sluppet ut i fjorden. Statistisk sentralbyrå peker på stor befolkningsvekst i regionen de neste tjue årene. Det betyr at administrerende direktør Kjell Øyvind Pedersen og IVAR må ta noen store løft i årene som kommer.

av sekstiårene hadde alle kommunene på Jæren ulike varianter av offentlige renovasjonsordninger. Måten å håndtere avfallet på var å tømme det på forskjellige lokale deponi, eller mer folkelig og ærlig kalt søppelplasser. Lokaliseringen av søppelplassene var bestemt av transportavstand og grunneierforhold. En tiltakende avfalls-

8

mengde, forurensning rundt fyllområdene, lukt og måkeskrik gjorde det vanskelig å fortsette denne avfallshåndteringen, eller manglende håndtering om du vil. Igjen kom initiativet fra det mest befolkede området i nord. Kommunene Hetland, Madla og Stavanger foreslo å bygge et komposterings- og forbrenningsanlegg for avfall, og bystyret gjorde i 1967 et vedtak om å bygge et slikt anlegg. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig å enes om lokaliseringen. Forståelig nok. Etter mye tautrekking landet en på et myrområde ved Selekanalen. Det var først og fremst Stavanger som var interessert i å ta i bruk Sele fordi Tasta fyllplass var i ferd med


IVAR Ved sorteringsanlegget på Forus blir så mye som mulig av avfallet vårt gjenvunnet.

- IVAR skal utvikle og utvide tjenesteleveransen i regionen. Vi skal være superkostnadseffektive, og ligge lavere enn konsumprisindeksen. Det er en tøff målsetning.

Fordeler kompetansen Pedersen understreker også IVAR som et koordineringssenter for kompetanse: - IVAR skal ta initiativ til å gjøre det samlede kompetansemiljøet i regionen tilgjengelig for kommunene. Det finnes mange gode ingeniører, og vi skal være en samlende koordinator. På den måten kan vi bygge opp totalkompetansen i regionen, og dele det med de kommunene som mangler kompetanse. Pedersen trekker fram lekkasjesøking som et eksempel: - Sandnes og Stavanger har nesten usannsynlig mye lekkasjer i systemet sitt. Stavanger har gjort lekkasjesøking til en spesialitet, og har et godt team på området. Da sier vi at ok, Stavanger er gode på det, da behøver ikke vi å bli så flinke der. Så kan Stavanger tilby lekkasjesøk til hele regionen, og vi kan koordinere arbeidet, sier Pedersen.

Store utfordringer

Det organiske innholdet i de brune dunkene ender opp i anlegget på Hogstad i Sandnes. Anlegget ligger helt på kapasitetsgrensen og er en flaskehals. IVAR håper derfor på en løsning med et biogassanlegg i Hå, eller en utvidelse av renseanlegget på Mekjarvik. Men ledelsen er ikke imponert over myndighetenes manglende vilje til å satse. noen tekniske etater satte seg imot, gikk alle kommunene inn for opprettelsen av IVAR, og den første oktober 1979 var selskapet en realitet.

Fjernvarme

nen vår ender alt avløpsvannet opp ved renseanlegget på Mekjarvik. enholdsvis biogass, pellets for jordforbedring, og temmelig reint vann å bli full. Randaberg og Sola viste også interesse. De øvrige kommunene hadde egne fyllplasser. I august 1982 var første etappe av Sele avfallsplass klar for drift.

Tre alternativ Tilbake til avløpsvann: I 1972 bestemte kommunene i IV seg for å sette i gang tiltak mot vannforurensning i forbindelse med avløpssystemet. Kloakk rett i sjøen harmonerte dårlig med aktiviteter knyttet til friluftsliv langs sjøen. Samtidig ble mulighetene for en felles avfallshåndtering i regionen utredet. Begge disse utredningene for henholdsvis avløp og renovasjon forelå i

1977, og kom til behandling i kommunene omtrent samtidig. Regionen stod da mellom tre organisasjonsløsninger: 1. Tre atskilte interkommunale selskap for henholdsvis vann (IV), avløp (AI) og renovasjon (RV). 2. To interkommunale selskap for henholdsvis vann og avløp (IVA) og renovasjon (RV). 3. Ett interkommunalt selskap for vann, avløp og renovasjon (IVAR). Ordføreren i Stavanger, Arne Rettedal, som også var styreformann for IV sammenkalte til et møte om saken den andre november 1977. Den politiske og administrative ledelsen i alle åtte Jærkommunene var til stede på møtet. Selv om

Allerede samme året som IVAR ble etablert dukket tankene om å forsyne deler av Sola/Forusområdet med fjernvarme fra et tenkt interkommunalt avfallsforbrenningsanlegg på Forus. I 1982 anmodet IVAR Sandnes kommune å regulere et område på Bærheim som tomt for et slikt forbrenningsanlegg. I dag står anlegget fullt operativt, men det klarer ikke å ta unna alt restavfallet som i dag ikke lenger har adgang til Sele bossplass. Den 16. juli i fjor, etter 27 års drift, ble Sele nemlig stengt for mottak av restavfall. Da hadde anlegget tatt imot totalt 2,7 millioner tonn deponert avfall. Overkapasiteten ved forbrenningsanlegget blir provisorisk løst ved at avfallet blir kjørt til Sverige. Når en ny forbrenningslinje står klar den første oktober i 2012 vil forhåpentligvis trailerlassene til Sverige opphøre.

Ledende i landet For å få et innblikk i dagens situasjon tar vi en tur til Mariero. Der er IVAR samlokalisert med interkommunale kompis Lyse. Vi treffer administrerende direktør Kjell

Øyvind Pedersen. Han gir oss først noen overordnede perspektiv: - IVAR skal utvikle og utvide tjenesteleveransen i regionen. Vi skal være superkostnadseffektive, og ligge lavere enn konsumprisindeksen. Det er en tøff målsetning. Vi jobber også med at merkevaren IVAR skal ha et godt omdømme. I fjor hadde vi en omsetning på litt over 350 millioner. Vi leverer 55 millioner kubikkmeter vann, og tar imot 50 millioner kubikkmeter med avløpsvann. I tillegg mottar vi 110 000 tonn avfall i året, sier Pedersen. - I tillegg skal IVAR tilby samarbeid tilpasset den enkelte kommunens behov. For noen år siden var det en diskusjon om de elleve eierkommunene skulle starte selskapet ROVER, altså overlate alle disse kommunale tjenestene til ett selskap. Det ble ikke noe av. Men kommunene kan gå til IVAR og be om de tilleggstjenestene som det er behov for, sier Pedersen, og trekker fram øykommunene i nord som eksempel: - På Kvitsløy og Rennesøy har IVAR tatt over de oppgavene som kommunene ellers har, slik tanken var med ROVAR. Det er fortsatt kommunene som eier nettverket, men det er vi som drifter det.

- Hva er de store utfordringene for IVAR framover? - Ifølge prognoser fra Statistisk Sentralbyrå kommer befolkningen til å stige med rundt 100 000 innbyggere på tjue år. Det betyr at langtidsplanen vi la i 2003 ikke holder mål. Da bygde vi på prognoser som forutsa mindre vekst, sier Pedersen, som tilskriver det tidens lavkonjunktur. - Jeg tok over stålverket på Jørpeland i 2002, og da holdt det på å gå konkurs, minnes han. - I tillegg endres jo statlige og offentlige regelverk hele tiden. Deponiforbudet sammen med nye EU-krav gjorde at vi måtte legge ned deponiet på Sele. Derfor er vi i gang med en ny forbrenningslinje på Forus. Den vil stå ferdig i oktober 2012. I mellomtiden må vi sende avfall til Sverige, sier Pedersen. Utfordringer står også i kø når det gjelder biologisk husholdningsavfall. Kapasiteten på Hogstad har vært sprengt en god stund, og alternativene for en løsning ligger i et biogassanlegg i Hå eller en utviding av biogassanlegget på Mekjarvik. Alternativet i Hå ser ut til å måtte legges på is. Ifølge Pedersen har myndighetene nemlig ikke maktet å få på plass rammebetingelsene i tide. - Myndighetene har altså ikke prioritert det? - Nei, de snakker i store ord, og alle synes planene i Hå er flotte, men det hjelper ikke så lenge rammene ikke er på plass, sier Pedersen, og legger til at anlegget på Hogstad opererer på lånt tid. - Vi har ikke tid til å vente lenger. Derfor ser det ut som vi må satse på Mekjarvik.

Mer vann Så tilbake til vann: - Vi har sett på kapasitetsgrensene. I juni i fjor og i juli året før hadde vi tørkeperioder. Da var vi på grensen av hva vi kan levere. Vi har nå satt søkelyset på hva slags flaskehalser det er i syste-

TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 11

9


l!

ndda a G å kp Butik

båt! g o l s, bi s u p r Vå

Ung motstand Jakob Høynes var medlem av motstandsbevegelsen i Stavanger under krigen. Boken “Ung motstand” skildrer Jakob og hans bror Gunnar i sine bestrebelser på å motarbeide okkupasjonsmakten. Kr

249,-

lll#]ZYVab"VcZWn]jh#cd

Per Løvhaug

Fengslet i fjellheimen

Det levende buret

Soga om Gunhild Pedersdatter Ousdal Salmeli, 1857–1951, og de som stod henne nær

6g`^iZ`iiZ\cZi Wda^\ jiZcZ`higV`dhicVY K^]_ZaeZgYZ\d\h€bZYh©`cVYZg d\hV`hWZ]VcYa^c\^]ZaZWn\\Z" egdhZhhZc# IV`dciV`id\[€Zi\dYii^aWjY Regionkontor Rogaland Tlf. 52 73 83 97 Salgskontor Sandnes Tlf. 950 77 441

7Zdbk€gZg^`]daY^\Z Wda^\`ViVad\Zg#

TOBIAS SALMELID

NYTT OPPLAG!

Fengslet i fjellheimen

Det levende buret Per Løvhaug med sjelden beretning om livet etter et hjerneslag. kr

9Zchda^YZcdgh`ZWda^\aZkZgVcY©gZc

248,-

Tobias Salmelid skildrer det harde livet på fjellgarden Salmelid på 1800-tallet. En gripende fortelling om kampen for å overleve. kr

248,-

VRAKPANT 1000,kontant for biler som hentes

Godkjent lass gsp s p op amlin

Biler levert Egersund vrakpant kr 1500,Åpent: Man-tir 7–15 Torsdag 7-18

Ons-fre 7-15

Bestill henting: 51 49 49 50 eller send SMS 40 40 49 56 eller e-post rogbil@hesbynett.no

10

Bøkene fås kjøpt hos samtlige bokforhandlere på Jæren.

Gamleveien 87 - 4315 SANDNES Tlf. 51961250 Fax 51961251 www.commentum.no


IVAR

Seksjonsleder Thore Jan Vistnes ved renseanlegget på Mekjarvik viser fram restavfallet etter biogassproduksjonen. Små pellets blir sendt til et firma i Grimstad som bruker det til jordforbedring. Vi har nå satt søkelyset på hva slags flaskehalser det er i systemet, og hvordan vi skal håndtere det. Har vi gode nok kilder, god nok råvannskvalitet? Har vi rett behandlingsanlegg? Er nettet riktig dimensjonert. Og hvordan ønsker vi at kvaliteten på vannet skal være? Vil vi bare holde oss innenfor forskriftene, eller skal vi legge lista høyere og være enda bedre? Det er et politisk spørsmål. Svaret fra styret på det spørsmålet er ja, så dermed har vi fått et mandat til å gjøre noe med det. Det er en utfordring for oss. Med de vannkildene vi har i dag, der inntaket er på 20-25 meter, så er det for nært overflaten. Vannet er for varmt om sommeren, sier Pedersen.

Nye kildevann Som Bakke ved Langevatn gjorde oss oppmerksom på så er det Store Myr vatn i Gjesdal og Byrkjelandsvatnet i Bjerkreim som er alternativene. Begge har sine fordeler og sine ulemper: Store Myrvatn har bedre kvalitet, og en kan gå dypere for å hente vann. Dermed kreves det mindre av et renseanlegg. Men avstanden til vannet er stort, og det vil følgelig kreve store investeringer. Byrkjelandsvantet er geografisk mer tilgjengelig, men vannkvaliteten vil kreve mer investeringer i renseanlegget. Pedersen viser oss en graf som forteller noe om for ventet befolkningsvekst. Grafen viser at år 2020 er kritisk med tanke på dagens anlegg, da vil kapasitetsgrensen være nådd. Men, som han sier: - Vi kan ikke sitte og vente til 2020. Et annet interessant spørsmål er hvor kommer alle disse 100 000 nye innbyggerne til å bo? Vi må jo legge overføringssystemene til der folk kommer til å bo. Visse føringer har vi jo i for eksempel Sandnes øst og bybåndet sør. I tillegg må vi også vite

hvor den framtidige næringsutviklingen kommer. - Hvordan er økonomien i selskapet? - Den er strengt tatt grei. Vi har hatt som mål en prisutvikling lavere enn konsumprisindeksen, og det har vi klart. Men om vi klarer det i framtiden…, vel, den som lever får se. Vi kommer jo som sagt til noen milepæler som vi må løfte. Hvordan vi skal finansiere det klarer jeg ikke svar på nå, avslutter Pedersen.

Endestasjonen Vår historie startet ved Langevatn, altså der vannet starter sin vandring gjennom regionen vår. Hva er da mer naturlig enn å avslutte på Mekjarvik? Der finner vannet nok en gang tilbake til naturen. Thore Jan Vistnes er seksjonsleder ved anlegget. - Vi mottar avløpsvann fra pumpestasjoner på Figgjo, Sandnes, Lura, Forus og Grannes. Vannet pumpes inn på en tunnel som går fra Bjergsted og ut her. Den tunnelen er 3,5 meter i diameter. Der kan vi kjøre inn store maskiner for inspeksjon og vedlikehold. Vi har også en linje som går fra Tananger og Kvernevik som kommer innpå tunnelen lenger ute. - Hvor mye avløpsvann mottar dere? - Rundt 40 millioner kubikk. Det som skaper mest variasjon er nedbørsmengde. Det er jo mange plasser overflatevann og avløpsvann går i samme system. Det blir gjort et stort arbeid i Sandnes og Stavanger for å skille ut overflatevannet, som jo ikke trenger rensing. Det er nok en jobb som vil pågå en del år. Kommunene vil tjene en del penger når dette er utført. Da slipper de å betale IVAR for det volumet de klarer å skille bort, sier Vistnes.

”Sauer” i maskineriet

- Det folk slipper i toalettene. Alt som går i kloakken fra husholdninger og fra industrien som er knyttet til nettverket. Det vi har opplevd de siste årene er at det er veldig mye fiberdannelser. Klumper med fiber binder seg sammen, og det utgjør et problem for pumpestasjonene. Det kan være et nytt produkt som har dukket opp, noe som familier kjøper, noe til å tørke babyer med, kanskje, spekulerer Vistnes. - Det er veldig vanskelig å identifisere. Det er svære lenker og baller. Vi kaller det for ”sauer”. De kan tette innløpet på pumpene. Vi prøver å oppfordre folk til å kaste kun det som skal i toalettet. Toalettskålen brukes nok til litt for mange ting, sukker Vistnes. - Så har vi også et annet problem. Alt det med sand som kommer inn i systemet. Det sliter på prosessutstyret vårt, og blir akkurat som en slipepasta. Det stammer nok mye fra strøingen i vinter.

Reint vann ut i fjorden - Hva er det som skjer med avløpsvannet her? - Først går det over noen grovrister for å ta bort fiber og ristgods. Det samles i konteinere og blir kjørt bort til forbrenning eller deponi. Så tilsetter vi fellingskjemikalier, for å få det organiske materialet til å binde seg. Det danner et slam som vi kan trekke ut. Vi har åtte sedimenteringsbasseng der vannet kan roe seg. Slammet synker til bunns der et skrapeverk samler det i en slamlomme for så å pumpe det inn i biogassanlegget. Når vannet er renset så renner det ut i Håsteinsfjorden utenfor Tungenes på åtti meters dyp. - Er det da like reint som da det ble hentet ut ved Langevatn?

Renseanlegget på Mekjarvik er bygget inn i fjellet. I åtte store basseng blir det organiske avfallet skilt fra vannet gjennom en kjemisk prosess. Avfallet går til produksjon av biogass som blir solgt til Lyse.

- Nei, men det er i henhold til de krav vi har fra myndighetene. Men det ser jo reinere ut enn i mange av de landene vi reiser på ferie til, sier Vistnes.

Pellets og gjødsel Det er på området biogass utviklingen på Mekjarvik skjer nå. - Tidligere brukte vi biogassanlegget kun til å drifte vår egen kjele. Men nå har vi begynt å selge biogass til Lyse. Vi har oppgradert anlegget og tilsetter propan for å få samme kvalitet som det er på nettgassen til Lyse. Vi produserer rundt 450 kubikk gass i timen, og har en kapasitet på 600 kubikk. Blir det mer enn det, så må vi sette fyr på det. - Fyre for kråkene, altså? - Ja, men vi har en mulighet for å utvide anlegget dersom det viser seg at framtiden bringer mer stabile råstoffleveranser. I slutten av prosessen sitter vi igjen med ”råtneresten”. Den går til sentrifugering, og så får vi ut så mye tørrstoff som mulig. Det blir til pellest som blir brukt av et firma i Grimstad som igjen bruker det til jordforbedring. Vi planlegger også en gjødselfabrikk. Vi kan blande inn urea

og kalium og få et fullgjødselprodukt som kan brukes i produksjonen av korn på Østlandet, spekulerer Vistnes.

Langt inn i fjellet Vistnes tar oss med inn i fjellet. En lang tunnel fører oss inn til de store bassengene han snakket om. Lukten er ikke akkurat behagelig, men langt fra så ille som en kanskje skulle trodd. Et par basseng står tomme på grunn av vedlikehold, og gir derfor et godt inntrykk av dimensjonene. Det er åtte basseng til sammen, og de er fem meter dype. Store tanker med jernklorid står langs fjellveggen. Vi går videre gjennom anlegget, og kommer til et vindu. På andre siden av glasset skimter vi en foss inni fjellet. Det er vannet som i sin tid startet sin vandring i anlegget ved Langevatn. Så har det passert gjennom dusjhoder, runnet i vannkar, gått gjennom kroppene til dyr og mennesker, vasket biler, blitt kokt supper på, traktet kaffe med, lekt vannkrig med, varmet kalde tær, spylt, renset, tisset, før det altså på ny entrer det store kretsløpet og blander seg med havet.

- Hva inneholder avløpsvannet?

SISTE TEMASIDE

11


Riskapatrioten Magne Tunheim kan virke rolig og beskjeden. Han har i hvert fall ingen markeringsbehov. Men han har et hjerte som brenner for hjemstedet, og han har gjort mye for å grave fram bygdas historie. Med sitt arbeid i den gamle Kulturkirken er han også med å farge kulturlivet i Hommersåk og Riska.

Magne Tunheim er ikke typen som gjør mye ut av seg. Men med sitt breie engasjement for Hommersåk setter han mange spor etter seg. Han har blant vært med og bidratt til at bygdas ”kommunehus” ikke ble jevnet med jorda. FOLK & FE - Jo, jeg er jo engasjert i ting, sier Tunheim nesten litt brydd. - Har egentlig vært det hele livet. Jeg har særlig tatt tak i litt sånn historiske ting. Jeg har vært med i styret i Riskafjord, og så er jeg medlem i Riska Historie- og Museumslag. Da jeg var med i styret startet vi arbeidet med å samle inn informasjon om all den småindustrien som har vært i Hommersåk. Vi fant ut at det har vært minst 60-70 store og små virksomheter i bygda opp gjennom årene, sier Tunheim. Resultatet av dette arbeidet munnet ut i boken Industri og handel i Riska som ble gitt ut i høst.

Båten ut til verden - Har du alltid Hommersåk?

12

bodd

- Ja, jeg har vokst opp her. Faren min var lærer på Hommersåk skole. Da var ikke bygden så stor, og vi var under Hetland kommune i Stavanger. Forbindelsen til byen og resten av verden var Riskafjord. Det var sjelden vi var i Sandnes i min barndom. - Å, hvorfor? - Jeg er født i 1956, og utover på 50- og 60-tallet var det ikke så mange biler. Vi hadde bil selv, så vi kom oss jo rundt, men dersom du skulle handle noe ekstra så var det å dra til Stavanger med båten. Så fikk du jo kommunesammenslåingen i 1965. - Fikk det betydning for ferdselen? - Ja. Bil ble jo også mer og mer allemannseie, og Sverre Haga tok mye over for Riskafjord, minnes Tunheim.

Rådhus i Riska Den saken Tunheim har brukt mye tid på de siste årene er å redde et noe spesielt hus fra riving. Huset ligger ved stemmen, overfor Klokkargådren, og han har selv bodd i det. - Dette har faktisk vært Riska sitt ”kommunehus”. Hetland kommune kjøpte huset i 1939, og brukte det til de lokale kommunestyremøtene. Fram til begynnelsen av femtitallet fantes det nemlig en ordning med soknekommuner. Det kan sammenlignes litt med bydelsutvalgene vi har i dag, men de hadde mer selvstendig myndighet. De styrte med både skoler, veger, fattigvesen, og hadde også litt med veg

og elektrisitet å gjøre, forklarer Tunheim. - I tillegg til møter i det lokale ”soknestyret”, ble huset også brukt som helsestasjon, fødestue, folkeboksamling og til fattigvesenet. Det var andre etasje som ble brukt til offentlige formål, mens første etasje ble benyttet som kommunal bolig. Huset er derfor det nærmeste du kommer et rådhus i Riska, og har derfor en helt spesiell betydning for bygda, slår han fast.

Aksjon mot riving Grunnen til at han begynte å nøste opp i husets historie var at han skrev en artikkel om det for Riskadagsavisen for to år siden. Siden har han engasjert seg i husets videre skjebne, og i fjor var han sentral i aksjonen som reddet huset fra riving. - Kommunen solgte det til private i 2006, og det skulle bygges ut privatboliger. Bydelsutvalget var sterkt i mot dette. Jeg engasjerte meg sammen med bydelsutvalget for å forsøke å bevare huset. Det var en stor sak i fjor høst. Omregulering av tomten skulle opp til andre gangs høring, og bydelsutvalget la fram dokumentasjonen om huset som jeg hadde fått samlet. Utvalget som skulle avgjøre ville ikke akseptere protesten. De kjørte bare saken rett gjennom. Det førte til en aksjon. Vi prøvde å stoppe dette i siste leddet i bystyret. Jeg koordinerte dette arbeidet, med lokalpolitikere og Riska Historie- og Museumslag som engasjerte par-

ter. Mot alle odds så vant vi knepent i bystyret, sier Tunheim.

Jubelbrus - Hvordan føltes det å vinne fram i saken? - Det var jo stor jubelbrus den dagen. Det var veldig stor spenning knyttet til om vi klarte å trekke nok folk med. Jeg hadde også opprettet en facebookside for å samle flest mulig støttemedlemmer. Når det endelig kom til avstemning, vant vi med knappest mulig flertall, minnes Tunheim. Han er ikke helt sikker på hva som kommer til å skje med huset framover. Det er dannet et interimstyre som skal jobbe med saken, men aller først må Sandnes kommune komme fram til en avklaring med utbyggeren som kjøpte tomten i den tro at den skulle bli omregulert til boligbygging.

Aktiv kulturkirke Som leder for programkomiteen i den gamle Kulturkirken er Tunheim er også sterkt involvert i konsertaktiviteten i bygda. Han er spesielt fornøyd med å ha fått tak i tatertrubaduren Aksel Eliassen. - Jeg har fått mange tips om at han må vi få inn. Mange har hørt ham og vært betatt av sangen og den innlevelsen som han viser i det han synger om. Da jeg fikk tak i ham på telefon, viste det seg at han gjerne ville komme og spille. Det viste seg også at han kjente godt til Hommersåk, og at han

faktisk hadde vært her en gang før, sier Tunheim engasjert. - Hvordan vil du beskrive aktiviteten generelt i Kulturkirken? - Vi begynte jo våren 2008, og prøver å legge opp et semesterprogram hvert år. Historielaget er sterkt engasjert, så det blir en del lokalhistoriske foredrag. I tillegg blir det konserter av både lokale artister og noen storheter utenfra. Så langt har det vært veldig vellykket, og arrangementene har stort sett vært godt besøkte. Men vi har også hatt noen underskuddskonserter i det siste, så det er viktig at folk følger med og kommer på konsertene slik at vi sikrer inntjeningen, oppfordrer Tunheim.

Fysisk aktiv Tunheim er også fysisk aktiv. Han både løper og sykler, og kaster seg gjerne på tohjulingen når han skal på jobb på Øglænd System på Kverneland. Der er han IT-sjef og kvalitetsleder. Han skal være med på Nordsjørittet for tredje gang, og har nylig vært med på Holmenkollstafetten. Bedriftsorientering tar han seg også tid til. Han har i tillegg vært med den profilerte broren og hundekjøreren, Harald Tunheim, å kjøre hundespann i Finnmark. Tunheim er gift, og har tre gutter i tjueårene. AV TROND ANFINNSEN


EU KONTROLL Du mottar ikke lenger varsel fra Statens Vegvesen. Finn ut nür din bil skal pü EU kontroll pü www.mecacarservice.no eller send REGNR til 2282. Vi utfører EU kontroll Rask levering ved timeavtale Smüfeil utbedres pü stedet Vi kan reparere alle feil og mangler ROVIK ROVIKAUTO AUTO Hanaveien12-16, Hana Hanaveien12-16, Hana Tlf: 51 60 55 80, Tlf: 51 60 55man, 80,ons-fre: 07:00-16:00 Åpningstider Åpningstider tirs: 07:00-19:00 man, ons-fre: 07:00-16:00

tirs: 07:00-19:00

ROGALAND BILVERKSTED Midtbergveien 2, Forus ROGALAND Tlf: 51 80 07 90 BILVERKSTED Midtbergveien 2, Forus Ă…pningstider: man-fre: 08:00-16:00

Tlf: 51 80 07 90

VIBEMYR BILVERKSTED Ă…pningstider: man-fre: 08:00-16:00 Nikkelveien 8, Lura 60 32 3212 10 Tlf: 51 51 60 VIBEMYR BILVERKSTED Ă…pningstider: man-fre: 07:30-16:00

Nikkelveien 8, Lura Tlf: 51 60 32 12 Ă…pningstider: man-fre: 07:30-16:00

BETAL NĂ…R DET PASSER! Rentefritt opptil 24 mnd.

www.mecacarservice.no

JOSTEIN EGELAND MASKIN AS

T E N K B O L I G S I K R I N G , TA K O N T A K T M E D :

                                   

                                          Stavangerveien 36 4313 Sandnes Tlf 51 68 60 70 Fax 51 68 60 71

41 66 30 32

Slipping av bĂĽter

Mail: joegeland@c2i.net - www.egelandmaskin.no

www.boligpartner.no

Knut Breivik

 

    

  

      

    

  

    

Her für du god arbeidshøyde rundt/under hele büten

Bestill vĂĽr mye omtalte huskatalog!

- Husene folk snakker om Sele Bygg & Maskin AS utfører alt innen graving, betong og byggtjenester og er forhandler av BoligPartner sine hus i Sør-Rogaland. Vi har 44 hustyper fordelt pü seriene Nostalgi, Herskapelig, Moderne og Quadra Vi ønsker alle velkommen innom for hyggelig uforpliktende husprat! Vüre üpningstider er 12.00 - 16.00 pü ukedager eller etter nÌrmere avtale. Se ogsü www.boligpartner.no for mer informasjon om BoligPartner.

Sele Bygg & Maskin AS Oalsgate 3, 4307 Sandnes Telefon 52 90 60 00 E-post post@selebygg.no

13


Borevegen 5, 4352 Kleppe Tel.: 51 42 51 55 • Faks: 51 42 10 20 • Mob.: 932 15 061

Med en bilpark på 10 biler, derav 5 kranbiler, utfører vi bl.a.:

Sliping av gulv og overflatebehandling tlf: 38 35 13 87 • mobil: 915 73 444 www.egelandgulvstop.no • post@egelandgulvstop.no

Alt innen tungtransport Flytting av hus Flytting av gravemaskiner Transport/montering takstoler Transport av oljerelatert utstyr Vi overtar der andre gir opp!

Legetime på dagen! Kveldsåpent på Forus mandag–fredag til kl. 20

Tlf.

51 70 94 94

Forus og Stavanger sentrum

Helsen foran alt

www.forusakutten.no

JATAK Jæren Treteknikk as, er en ingeniør- og produksjonsbedrift som i tillegg til å produsere prefabrikerte trekonstruksjoner også utfører en rekke byggetekniske tjenester til byggebransjen i Rogaland. Vi leverer Pre-Cut og takstolløsninger til ulike bygg som garasjer,eneboliger, skoler, barnehager, landbruksbygg, industribygg, og andre offentlige institusjoner. Vi produserer og leverer følgende produkter og tjenester: Produkter.

Tekniske Tjenester.

• Takstoler. • Pre-cut løsninger. • Konstruksjonspakker ( Fra kjeller til Loft. )

• Byggemeldinger / søknadsdokumenter. • Masseberegning av bygg. • Energi og varmetapsberegninger • Utarbeidelse av 1:50 arbeidstegninger / konstruksjonstegninger, kapplister, dimensjoneringstegninger. • 3D-visualisering.

www.jatak-jtt.no www.atricon.no

Telefon: 51 77 80 30 Telefaks: 51 77 80 31

post@jatak-jtt.no 14


VERDENSNYHET Lanseres nå i Norge som første land i Europa: TORRENT 400 WATER POWER UOVERTRUFFEN YTELSE • Arbeider 5 ganger raskere enn en automatisk maskin • Rengjør der hvor en automatisk maskin ikke kommer til • Rengjør alle metaller og materialer uten å skade dem • En kombinasjon av trykk, temperatur og kjemi ØKONOMISK DRIFT • Koster mye mindre enn en automatisk maskin • Reduserer utgifter til farlig avfall • Betydelig reduksjon i arbeidskostnader pga raskere rengjøring • Øker serviceintervallene MILJØVENNLIG • Eliminerer bruken av organiske løsemidler og deres påvirkning på miljøet • Reduserer bruken av ikke fornybare kilder • Drastisk reduksjon av miljøfarlig avfall • Hjelper til å oppnå ISO-målesetningene PROBLEMFRI SERVICE • Totalt utstyrsvedlikehold • Komplett væskevedlikehold • Regelmessige servicebesøk FORBEDRET BRUKERSIKKERHET • Minsker eksponering av skadelige kjemikalier • Forhindrer at huden tar opp skadelige hydrokarboner • Ingen fare for skadelige gasser og brann • Minsker helsekrav

from

NCH CORPORATION

www.nch.com

LANSERER NÅ

www.puresolve.com

SPILL DRAGON

KOMPLETT STASJON FOR OPPSAMLING AV OLJESØL. REDUSER FORBRUKET AV ABSORBERINGSMIDLER. EFFEKTIV ABSORBERING • Fibrene absorberer opp til 8 ganger så mye væske som vanlige absorberingsmidler. • Rask absorbering, forhindrer glatte gulv. SIKKER OG ENKEL I BRUK • Fibrene er bomullsbasert, uten skadelige stoffer • Den mobile vognen kan enkelt flyttes for raskt å fjerne eventuelle utslipp • Vognen er et alt-i-ett system som tar hånd om lagring, distribusjon, fjerning og resirkulering av fibrene. REDUSERER VOLUMET MED 88%* • Når de er mettet blir de skitne fibrene til klumper som blir separert fra de rene fibrene ved hjelp av et sorteringssystem

• Separerte ikke-brukte fibre kan gjenbrukes • Spill Dragon reduserer volumet med 88%: - På nødvendig absorbering - På farlig avfall KOSTNADSBESPARELSE: 50%* • 88% besparelse på volum = 50% besparelse på absorberingskostnader • Pluss betydelige tilleggsbesparelser: - Administrativ: Redusering av obligatorisk miljødokumentasjon og mulige bøter. - Effektivitet: Økt produktivitet. - Sikkerhet: Reduserer ulykker på arbeidsplassen. * Forutsatt vanlig og gjennomsnittlig bruk

Olje • Smøremidler • Kjemi • Kjølevæsker • Vedlikeholdsprodukter For helse & miljø • slitasje og total driftsøkonomi

www.kernitelubrication.com www.kernite.com Kontakt: Oddmund Håland, Nordsjøvegen 4365 Nærbø oddmund.haaland@frisurf.no • mob 951 40 334 Distriktsansvarlig i Rogaland Sertifiseringer: 9001-14001 • Achilles • Selhica • Startbank • R.E.A.C.H • NSF

15


Marit Underhaug er i ferd med å erfare Preus frisøropplevelse. Frisør Tone Gramstad sørger for opplevelsen. På toppen av alt skal den også resultere i en ny frisyre.

Preusopplevelsen

Det var for ti år siden at en frisørsalong i Sandnes og en på Nærbø slo seg sammen. Nå har Preus blitt en kjede bestående av ni salonger spredd fra Randaberg i nord til Nærbø i sør. De satser på opplevelser. Det er ikke lenger nok å gå til frisøren og simpelthen bare få seg en hårklipp. Konkurransen på markedet er så stor, at salongene rett og slett må tilby noe mer. Det er derfor daglig leder og gründer Toini Underhaug satser på merkevaren Preus som en helhetsopplevelse. Når vi treffer henne kommer hun rett fra ”Preus-skolen”. - Hva er det? - Det er et uformelt treff mellom medarbeiderne. Vi samles en gang i kvartalet sånn at vi får snakket sammen, om hvordan vi har det på arbeidsplassen, og hvordan vi er i forholdt til kundene. Det er et forum om ”laust og fast”. I dag har vi diskutert selve Preusopplevelsen, og vi har snakket om hvor viktig det er å gi ros til hverandre, sier Underhaug. Hun legger til at det er førti medarbeidere i frisørkjeden, og at det går litt på rundgang hvem som deltar på de forskjellige treffene. - Vi tar noen fra hver salong slik at medarbeiderne får anledning til å bli kjent med hverandre på tvers av salongene.

16

NÆRINGSLIV Opplevelsen - Du snakket om Preusopplevelsen. Hva er det? - Det går på at du skal oppleve en god atmosfære når du kommer inn på en av salongene våre. Du skal føle at du blir tatt vare på, og får god behandling, blant annet i form av massasje. Det handler om en totalopplevelse. Her skal du få tid for deg selv og slappe av. Derfor er atmosfæren viktig, og det har vi jobbet lenge med. Vi kaller det Preus frisøropplevelse, og det forplikter. Vi serverer for eksempel ikke kaffe i pappkrus men i skikkelige kopper. Det er de små tingene som gjelder, sier Underhaug. - Vi har faste kunder som kjenner oss. Det bidrar også til en god atmosfære. Det er litt annerledes enn å gå til frisøren i et travelt handlesenter. - Du sier at opplevelsen hos Preus er det viktigste. Er det ikke frisyren som er viktigst? - Hehe, jo, det kan du si. Men det er en selvfølge for oss. Jeg vet jo at våre medarbeidere er faglig dyktige. Det er fordi vi har egen opplæring, så vi vet hva de står for og at de kan faget sitt. Men i dag har det jo blitt sånn at du kan klippe deg på hvert hjørne. Hvorfor skal du da gå til Preus? Der kommer det med atmosfæren inn, påpeker Underhaug.

Startet for ti år siden - Kan du fortelle litt om bakgrunnen for frisørkjeden?

- Det begynte faktisk for tjue år siden. Jeg hadde en salong på Nærbø som het Toinis Hårdesign. Sissel Vik Falch hadde en salong i Sandnes som het Sissels Hårdesign. Vi gikk i lære samtidig på Grønnestad Hårdesign i Sandnes. Vi hadde masse samarbeid men vi drev hver vår salong i ti år. Så fant vi ut at vi ville bli større, og startet opp Preus for ti år siden. - Var målet da å utvikle en kjede? - Ja, det gikk seg jo litt til på vegen, men vi ville vokse slik at vi ble store nok til å være godt synlige i Rogaland. Men vi har aldri snakket om å vokse ut av Rogaland. De første årene hadde vi to nyåpninger i året. Men det er jo også noen salonger som har sluttet, som den i Stavanger sentrum, sier Underhaug.

En del av opplevelsen ved en av salongene til Preus skal være avslapning, også mens en venter på den avtalte timen. Det var Toini Underhaug som etablerte Preus frisørsalong sammen med Sissel Vik Falch som nå driver for seg selv. Kjeden startet med en sammenslåing av to salonger for ti år siden, og består nå av hele ni salonger.

Kjøpt opp - Har dere etablert en posisjon dere er fornøyd med nå? - Nå solgte vi jo hele kjeden i desember. - Å? - Ja, vi ble kontaktet av Rais, en stor aktør innen frisørkjeder. Det er de samme som har Nikita, og de driver også med frisørskole. De har også kjøpt opp kjeder i Osloområdet. - La de fram et tilbud dere ikke kunne si nei til? - Ja, det kan du si. For å komme videre i 2010 så kreves det større ressurser enn det vi kunne gi. Det går for eksempel på krav til ITkunnskap, vareutvalg og fordeler innen vareinnkjøp Når du er gründer så er det ofte sånn at du ikke er så flink til å knytte til deg andre. Du skal klare alt selv. Men vi stod litt fast med den videre

utviklingen. Når Rais kom med dette tilbudet, så tenkte vi at de kan utvikle Preus til en større og bedre bedrift enn det vi kunne. De har rett og slett en helt annen posisjon innen drift.

Som å selge babyen - Senket dere skuldrene litt da? - Ja, du gjør jo gjerne det når du ikke har alt ansvaret selv. Men samtidig var det viktig for oss at Preus skulle bestå. Dersom de for eksempel ville gjort det om til Nikita, så hadde det ikke vært aktuelt. Medarbeiderne skulle

føle at de blir tatt vare på. Det er jo også litt som å selge babyen sin. - Det var ikke så lett altså? - Nei, det var ikke lett, og jeg måtte gå mange runder med meg selv. Det ble å legge det på vektskålen, avslutter Underhaug, og legger til at salget har vært til det beste for Preus. AV TROND ANFINNSEN


S

A L G S I N N S P U R T Royal 2-seter

11995,(12995,-)

-15%

Alle modulsofaer

Colorado tv-benk mange farger, bredde 80 eller 120 cm

fra

895,-

Napoli 3+2seter

6995,Fagmøbler Forus Bryggeriparken Forus Tidligere Tou bryggeri Tlf 51 96 48 00 Åpent: 10-20 (16)

Fagmøbler Jæren Jærveien 535 4352 Kleppe Tlf: 51 48 15 30 Åpen 10-19 (14)

www.fagmobler.no

STORT OMBYGGINGSSALG Fliser og tilbehør til knallgoe priser!

Kun fire ovner igjen til enda lavere pris.

Kjøkken Garderobe

Bokhyller

Servantskap

www.austvoll.no

KURS

Mandag – fredag 09.00-17.00 (torsdag 18) Lørdag 10.00-14.00 Telefon: 404 53 191 GAMLEVEIEN 25, SANDNES

Dato

19.08 19.08 24.08 25.08 26.08 27.08 31.08 06.09

Kurs

Kl.

Førerkort: C1/D1 1700 Førerkort: C/D 1700 Klasse A: Teorikurs 1700 Ulykkesberedskap 0800 Sikring av last 0800 ADR Grunnkurs 1600 Trafikalt grunnkurs 1700 YD - Komprimert grunnutdnnelse: 0800 140 t / 187 t a 45 min. 06.09 YD - Full grunnutdanning: 280 t / 374 t a 45 min. 0800

Haakon VIIs gate 1 4306 Sandnes Tlf. 51 62 45 42 team.no/skolen

Kursdager

Torsdag + Tirsdag Torsdag + Tirsdag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag, lørdag og søndag Tirsdag Mandag - Onsdag - Fredag (kan bli endret) Mandag > Fredag

DET FINNES FORTSATT FLERE UNNTAK FRA KRAVENE I EU’S NYE SJÅFØRDIREKTIV. EKS.: BOBILER, BRANNBILER, AMBULANSER, BILER TIL EGEN TRANSPORT M.FL. - KONTAKT OSS FOR MER INFORMASJON.

17


Radio Sandnes gir deg Flaskeposten 2010

1 stk gavekort , 0 0 0 0 1 r k å p NÅ på lørdag kl 12.00 slipper vi 60 flasker med kule premier på Vistestranden på Randaberg! Hovedsponsor:

18


Pro

• Reparasjoner av biler, karosseri og lakk • Eu-kontroll • Service

www.pro-net.no

Datahjelpen hjem på døren. Salg og service av PC/utstyr

Tlf: 40 04 21 22 • E-post: info@pro-net.no

Ennå marr gamle, friske minne fra Sandnes! Jack Rostøl og Ingeborg Anzjøn

Ei te

Ei te ”Ei te” e den andra bogå Jack Rostøl skrive om Sandnes å sånn an huske byen. I tillegg te friske historia så krydran det heila me interju av enn rekke kjende personligheda. Folk så ”adle” vett kem e. I lighed me ”Ei me alt” e åg denne bogå skreven på forfattaren sin sandnesdialekt. Dette e ei bog der lesarane vil huska seg gått ijenn om koss det enn gång va, å dar vil ganske sikkert ver goe, gamle, men alligavel friske minne så vil dokk opp hos lesaren.

NY BOK FRA JACK ROSTØL!

Dar e møje så har forandra seg i Sandnes, men dar har kommt møje nytt kjekt åg. Det må me ikkje glømma… Kr

- ennå marr gamle, friske minne fra Sandnes

298,-

Jack Rostøl og Ingeborg Anzjøn

Andre bøker av Jack Rostøl:

Gamleveien 87 4315 SANDNES Tlf. 51961250 Fax 51961251 www.commentum.no Revidert utgave, med fire nye historier og ett nytt dikt

19


Sandnes City Lørdag 11. september kan du få med deg premieren på jubileumsmusikalen «Sandnes City» i kulturhuset. Musikalen er et samarbeid mellom Rogaland Teater og Sandnes Kulturhus.

KULTUR & UNDERHOLDNING

I hvedrollene finner vi berømtheter som Mia Gundersen, Frode Rønli og Even Stormoen, i tillegg deltar skuespillere fra barne og ungdomsteateret

og elever fra Lundehaugen videregående skole. Dette er en fartsfull og gøyal musikal som omhandler en familie på fem som flytter til Sandnes. Her får de nye venner og kolleger, og får oppleve Sandnes på både godt og vondt.

Strålende fornøyd med Kinokino Det nærmer seg ett år med drift av kunst- og filmsenteret Kinokino. Daglig leder Randi Øglænd er strålende fornøyd med både innhold, utvikling og besøkstall. Hun mener senteret har fått en nasjonal posisjon…, og vel så det.

Daglig leder ved Kinokino, Randi Øglænd, er imponert over hvor kort tid det tok før kunst- og filminstitusjonen i Sandnes festet seg både hos kritikere og publikum.

hele tiden. Sandnes Brygge har ingen slike forpliktelser, minner Øglænd om.

Sammensatt publikum

Øglænd sitter med årsrapporten for 2009 på bordet. Den oppsummerer driften etter bare fire måneder. - Jeg synes at vi på utrolig kort tid har klart å få til mer enn det jeg hadde håpet å tro på. Det gjelder på mange områder. Vi hadde for eksempel et ønske om å ta en posisjon nasjonalt, men tenkte kanskje at det ville ta noen år. Nå har vi klart det på bare noen måneder, sier Øglænd. Hun forklarer videre hva hun tror har vært oppskriften på suksessen: - Vi har et konsept som kombinerer kunst og film på en måte som ikke finnes i Norge fra før, og binder de to sammen med for eksempel foredrag og debatter. Det finnes faktisk knapt heller internasjonalt, understreker Øglænd.

Fantastisk plass For å illustrere posisjonen Kinokino fikk etter bare tre måneder med drift, trekker Øglænd fram det renommerte nettstedet Kunstkritikk.no, der blant andre Aftenbladets Trond Borgen skriver. - Kunstkritikk.no hadde en uformell kåring på tiårets kunstutstilling og kunstprosjekt. Vi ble nominert. Vi nådde ikke opp, men bare det å bli nominert etter tre måneder var helt fantastisk, sier Øglænd engasjert. Hun sier videre at tunge kunstinstitusjoner i utlandet retter blikket mot Sandnes, og ønsker å inngå samarbeid. Øglænd og kompani hadde også nylig besøk av direktøren fra det statsfinansierte OCA (Office of Contemporary Art), og hun var knapt villig til å forlate lokalene. - Hun var veldig imponert over den proffe presentasjonen vi hadde av video og kunstfilm. Hun er jo engelskspråklig, og det siste

20

hun sa før hun gikk var: ”I need to have your card! We need to talk and to cooperate! This is a fantastic place”. Vi skal ha et møte med henne nå snart, sier Øglænd.

Omfavnet av publikum og kritikere Høstutstillingen har også rettet blikket mot Kinokino i Sandnes. - Høstutstillingen har begynt å velge ut noen få steder i landet der de parallelt vil vise verk fra hovedutstillingen. Da plukker de ut noen steder som de mener er spesielt egnet, så i høst kommer det smakebiter av neste høstutstilling til Kinokino, lokker Øglænd. - Alt dette er eksempler på at vi har klart å få en posisjon innen

den kunstgenren vi jobber med, og det har skjedd mye fortere enn vi hadde håpet og trodd. Ifølge Øglænd er det ikke bare kritikere og bransjefolk som har omfavnet Kinokino. Det har også publikum gjort: - I høst ble det er foretatt en måling på antall besøkende på kunstutstillinger i denne regionen. Størstedelen av besøkene kommer fra Sandnes og kommunene rundt. Dette er en bekreftelse på det vi selv ser og opplever, understreker Øglænd.

Forpliktelser for barn og unge - I et inter vju vi hadde med Fremskrittspartiets Pål Morten Borgli ga han uttr ykk for at

Sandnes kommune ikke burde bruke penger på et sted som Kinokino. Han mente at Sandnes Brygge som privat aktør var tilstrekkelig. Hva er din kommentar til det? - Sandnes Brygge er en veldig fin institusjon, men den vil aldri kunne dekke det vi står for. Den har helt andre tilbud. Men kanskje viktigst av alt er at vi som en offentlig institusjon har en forpliktelse overfor barn og unge og andre målgrupper. Vi samarbeider med utdanningsinstitusjoner som selv har krav om å fylle skolegangen med kulturtilbud. Vi tar imot barnehager og skoleklasser hver uke, og har profesjonelle formidlere som jobber med dette

- Er ikke folk på Sandnes og Jæren kjent for å ha et litt konservativt syn på kunst? Kan tilbudet på Kinokino sånt sett bli for smalt for det lokale publikummet? - For det første er vi en regional institusjon, og trekker folk fra både Stavanger og Jæren. Folk har forskjellige forhold til ulike typer kunstneriske uttrykk. Noen er godt vant med denne type kunst, og så er det nytt for andre. Det er en utfordring. Når det gjelder Sandnes så har byen vært gjennom en rivende utvikling. Det er den byen som vokser raskest i landet. Det er ikke bare fordi vi lager mange barn. Det kommer også mange tilreisende, og de kommer med sin kompetanse og sine behov. Så bildet er nok ganske sammensatt, konkluderer Øglænd. Men, sier hun videre: - Det er klart at den type film og kunst vi viser kanskje ikke når ut til de store hordene. Nettopp derfor ser vi på hvordan vi kan trekke mer folk til aktivitetene våre. For å ta et konkret eksempel: Vi hadde en japansk film som heter ”Still walking”. Det er en vakker film om familie og familierelasjoner, men det er ingen stor kassasuksess. Det visste vi på forhånd. Derfor inviterte vi en kjent psykolog til å komme og holde et foredrag om parforhold. Det interesserer mange. Det kom over åtti personer, og over seksti stykker ble sittende å se filmen som kanskje ellers hadde trukket tretti personer. Mange kom tilbake fordi de oppdaget en type film de tidligere ikke kjente til. Det er slik vi jobber for å få flere til å oppdage det tilbudet vi har, sier Øglænd. AV TROND ANFINNSEN


www.aarrestadblomster.no Vi har kompetanse til å dekke alle dine blomsterbehov, brudebinderi, sorgbinderi, billedkunst og alt til festlige anledninger. Gratis parkering.

aarrestad.blomster@interflora.no Tlf. Fax

51 66 11 60 51 66 31 48 51 67 05 75

Aarrestad Blomster A/S Storgata 17, 4319 Sandnes

• Montering • Reparasjon Hei! Du har vel tenkt på å bestille bunadsmontering til neste år? Jeg har fortsatt tilbudet: Kr 500,- i avslag samt en bunadspose. Tilbudet gjelder for montering før jul 2010 Åpningstider: Mandag- onsdag- torsdag: 10-15 Tirsdag: 12-18, Fredag og lørdag: stengt Bodil Engedal - fagbrev i kjole- og draktsøm

Bodil Engedal Fjellveien 4 , 4328 Sandnes Tlf. 51 62 37 00 • Mob: 970 86 097

21


Arctic A rctic S Spas pas M Massasjebad assasjebad

Norgges mes Norges mestst solgtee massasjebad uutendørs tenddørs ma assasjebbad

Arctic ocean Vårt nyeste og største me Vårt V medlem edlem av Ar Arctic ctic Spas fami familien lien gir oss mange av for fordelene d delene ved e svømmebasseng i et massasjebad. et m Det nye mot tstrømsbassenget kombin nerer massamassamotstrømsbassenget kombinerer s sjebadets terapautiske gle eder med svømmebassen ngets underholdning og ttreningsmureningsmugleder svømmebassengets lligheter.Nyt igheter.Nyt en fantastisk massasje m mens bar na lek ker og bader i svømmedel len av badet. barna leker svømmedelen L spa b La li en del a v din hver h rda d g! bli av hverdag!

Våre nye nye modeller er e nå i butikken butik kken t turen ttu uren innom i m å se selv! selv l ! – ta Smart Hotell

Bohus

Bygd i Canadaa for et nordisk klima! k Velkommen V elkommen til til vår butikk i Luramyrveien Luramyr veien 17 ved Kvadrat..

Kvadrat

Leif 22

Arne Henning

Trond Petter er

Luramyrveien Lu uramyrveien 17 - Sandnes Saandnes - Tlf. 97 67 2000 2 www www.arctic-spas.no .arctic-spas.no c


DIN BOBILFORHANDLER I EGERSUND

Eie, 4370 EGERSUND

Tlf. 51 46 10 00 www.fardalbil.no

www.mekonomen.no

Du finner oss i Vågsgata 43 HUSK EU kontroll P.P.K. • • • • •

AC service Bilreparasjoner Service lang erfaring Reparasjon av alle bilmerker

• Personlig service • Reservedeler til alle bilmerker • 3 års garanti på deler og arbeid

Åpningstider: Mandag-fredag: 7:30-15:30 Vågsgt. 43 • 4306 SANDNES Tlf 51 66 63 20

Egil Vaule Maskin

EV M

Vi henter og mottar

BILVRAK Off. godkjent bilopphogging

Alt innen soping, graving og transport 4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

Tlf. 47 34 78 72 23


S A LG

HOS JENSEN INTERIØR I VÅGSGATEN 15

Sommerdyne Gåsedun

½ pris

Alle puter Nakkeputer, langputer, standard puter, hotellputer

allergifri, vaskbar 60°C 140x200

før 990,-

Nå 299,-

½ pris

Alle laken

Finnes også i ekstra lengde og dobbel.

Badehåndkle, ensfarget

Dyne + pute 149,-

65x130

140x200

50X70

Finnes også i ekstra lengde.

Før 99,-

Diverse sengesett

Nå Kr 39,- pr. m.

Før opptil 139,-

allergifri, vaskbar 60°C Bæreevne 10

Madrassbeskytter

før 1580,-

140x220

før 2750,-

200x220

før 2490,-

Kr 99,-

Voksduk, restbeholdning

Jensen Classic Dyne Gåsedun 140x200

Kr 29,-

499,599,999,-

75x200 150x200

90x200 180x200

120x200

½ pris

Barnas prisfest Utdeling av ballonger

Alle barnedyner og -puter

½ pris

Kirsch. Måltilpasset solskjerming Rullegardiner Plisségardiner Lamellgardiner Insektnett

-25% rabatt

SANDNES Vågsgt. 15 Tlf. 51 66 81 13 Åpent: Man-fre 9-19 (16)

Gratis sengesett 65x80 cm ved fremvisning av barn.

Sandnesavisen 06/2010  

Sandnesavisen nr. 6 2010 - August. Sandnesavisen er en lokal byavis for Sandnes med et opplag på 20 000.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you