Page 1

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 • 2010

SAMFUNNSVITEREN

Tema: FRAMTIDEN • Forskning anno 2020 • Yngrebølgen slår inn over oss • Et optimistisk blikk framover • Karriereutvikling TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 1


REDAKTØR: GUNN KVALSVIK

dette var studieplassar med lågare kostnadar pr. student enn for eksempel medisin og ingeniørfag.

Gunn Kvalsvik

To tiår og på veg inn i eit tredje 1990-2000 1990 til 2000 er tiåret som levde i skuggen av 80-talets jappetid og den økonomiske krisa det arva. Bortsett frå OL på Lillehammer og innsetjinga av Køhn (ei kvinne) som biskop, er det et tiår som først og fremst her heime vert skildra som det store utdanningstiåret. Tidlig på 1990-talet vart det nemleg frislepp ved norske utdanningsinstitusjonar. Fleire institutt og fag opna dørene på vidt gap, og tusenvis av studentar som kanskje ikkje heilt hadde tenkt å studere, fekk studieplass. Særleg vart det opna for fleire studentar på samfunns- og humanistiske fag fordi

Det er ingen som nektar for at auka av studentmassane var eit viktig politisk grep for å halde arbeidsløysa nede. Det verken sitjande myndigheiter eller opposisjonen viste, veit vi i dag: kvalifikasjonane dei tillegna seg, kan brukast i dag, og majoriteten er i dag viktige aktørar i samfunnet. 2000-2010 Nesten utan at vi merka det, glei vi over i eit nytt tiår og nytt tusenår. Kva vil så tiåret 2000 til 2010 bli huska for? Kanskje ler vi litt småflaue når vi husker tilbake på redslene då vi runda eit tusenår. Ville teknologien kollapse? Hovudpunktene mange vil referere til for tiåret, er finanskrisa og eksplosjonen i bruk av sosiale media. Eit anna er miljøkrisa. Alle desse tre ”oppdagingane” er store og har rokka både ved verdsbiletet vårt og vår rolle i det heile. I arbeidslivet har det også skjedd ein del. Vi har eit langt meir spesialisert arbeidsliv, vi snakkar om endringsvilje og omstillingsvilje heller enn kontinuitet,

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 8100 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT

og politikarane er opptekne av kunnskapssamfunnet. For samfunnsvitarar og humanistar har det vore eit godt tiår med gode jobbmoglegheiter fordi vår kompetanse passar godt inn i arbeidslandskapet. 2010-2020 No står vi altså på starten av perioden 2010-2020. Er det mogleg å seie noko om kva den vil bringe med seg? I forkant av dette nummeret har vi snakka med fleire kompetente menneske som veit litt av kva som kan skje. Fleire spørsmål har utkrystalisert seg. Klarer vi å skaffe studieplassar og seinare jobb til yngrebølga som står for døra? Fortsett teknologien i same tempoet? Korleis vil ein normal arbeidskvardag arte seg når vi skriv 2020? Kva karrieremoglegheiter er det for samfunnsvitarar og humanistar framover? Vil CSR påverke lokomotiva i norsk økonomi? Og kva med offentleg sektor – har dei gode planar framover? Vi håper vårt bidrag i form av dette magasinet gjer framtida litt tydlegare, men husk, skulle vulkanane på Island framleis vere aktive i åra som kjem, vert alt annleis. God sumar!

Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/10- 05. mars - uke 12 (mars) 02/10 - 20. mai - uke 23 (juni) 03/10 - 01.september - uke 39 (september) 04/10 - 12. november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm

Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010


INNHOLD Tema: Framtiden

05

12

Hovedstyret har ordet 06 Karriereutvikling på agendaen 08 Forskning anno 2020 10 Yngrebølgen slår inn over oss 12 Et optimistisk blikk framover 14 En samfunnsviters samfunnsansvar i Statoil 17 Forskningsrådet ønsker å se framover 20

Juss

Sommerjobb? Dette har du krav på

16

23

Annet

Workshop ved UiB 04 Boktips 11 Fortsetter samarbeidet med SAIH 25

24

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 3


Workshop ved UiB Studentlaget for Samfunnsviterne ved Universitetet i Bergen (UiB) stilte seg følgende spørsmål om samfunnsvitere og humanister i møte med arbeidslivet: Hva kan vi og hvordan skal vi formidle det? Tekst og foto: Studentlaget i Bergen

- Som samfunnsvitere og humanister sitter vi selvfølgelig på masse kunnskap. Mange av oss syns imidlertid det er vanskelig å formulere nettopp hva vi kan, sier studentrepresentant ved UiB, Lars Erik Berntzen. Dette ønsket studentlaget å gjøre noe med, og de arrangerte derfor en workshop med temaet ”Hva kan samfunnsvitere og humanister – og hvordan skal vi formidle det?” Berntzen legger ikke skjul på at mange av studentene kanskje ikke er så fokusert eller bevisste på hva som kommer etter studiene sammenliknet med andre studier og fagretninger, eksempelvis ved NHH. Han tror dette er en faktor som fører til at samfunnsvitere og humanister ofte stiller svakere når man skal ut i arbeidslivet sammenliknet med andre faggrupper. - Vi ønsket å stille følgende spørsmål: Hva er styrkene våre, hvilke kunnskaper og ferdigheter sitter nettopp vi på som andre ikke har, hvem skal vi nå ut til og hvordan kan vi gjøre det, forteller Berntzen.

Workshop ved UiB: Samfunnsvitere og humanisters kompetanse - Vi er svært tilpasningsdyktige og klarer fortløpende å ta til oss nye perspektiver og kunnskap - Vi mestrer å tenke analytisk og strategisk – vi klarer ”å plukke ting” fra hverandre og sette det sammen igjen - Vi er løsningsorienterte - Vi har mye øvelse i det å gi og ta imot konstruktiv kritikk - Vi har gode formidlingsevner - Vi har gode metodekunnskaper og er vant til å tenke helhetlig Ønsker du tips og råd innen jobbsøking? Kontakt sekretariatet for å bli tilsendt Samfunnsviternes jobbsøkerhåndbok. Innledere fra hovedstyret og Trainee Vest Leder for rekrutteringsselskapet Trainee Vest, Eivind Olsvik, og Håvard Grov fra Samfunnsviternes hovedstyre ble invitert for å innlede workshopen - Olsvik holdt et strålende innlegg hvor han gikk rett på sak for å vise hva som måtte gjøres for å nå fram. Han tok utgangspunkt i sin egen utvikling - fra en stille og innesluttet student som ikke hadde noen klare formeninger om hva arbeidslivet ville bringe, til en ettertraktet kandidat som brukte media for å selge inn masteroppgaven sin, sier Berntzen. Eivind Olsvik oppfordret studentene til å

fra Samfunnsviternes hovedstyre kom med gode råd for studentenes møte med arbeidslivet. Brainstorming På bakgrunn av innledernes presentasjoner hadde deltakerne en runde med brainstorming. De ble delt inn i mindre grupper der de diskuterte hvilke kunnskaper og ferdigheter de sitter på og hvordan de best mulig kan formidle dette. - Vi må alltid ha klart for oss hva vi kan bidra med og hvorfor vi kan være en potensiell ressurs for den arbeidsplassen vi søker oss til, understreker Berntzen.

tørre å satse og ta initiativ. Håvard Grov

Bilde én fra venstre: Eivind Olsvik fra Trainee Vest. På det andre bildet (f.v.) Hilde Kristin Sande, Dag Sandvik, Marit Kjeksrud Amundsen, Mads Øftshus og Alexander Krosby. På det tredje bildet (f.v.) Mads Øftshus, Cecilie A. Størkson, Lars Erik Berntzen, Dag Sandvik, Maja Førland Asgautsen, Elise Dåvøy, Marit Kjeksrud Amundsen og Hilde Kristin Sande.

Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010


Temanummer:

Framtiden

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 5


TEMA: FRAMTIDEN

Hovedstyret har ordet

Samfunnsvitere og humanister i framtiden Som de fleste sikkert vet blir det stadig flere av oss. Dette ser vi både i form av medlemstall i Samfunnsviterne og når vi leser utdanningsstatistikken til SSB. Nå er det ikke spesielt rart at det blir flere samfunnsvitere og humanister. For det første skyldes dette at mange av fagene våre er ferske som vitenskapelige disipliner med egne utdanningsløp. Særlig gjelder dette de samfunnsvitenskapelige fagene. Dernest skyldes det at utdanningskapasiteten innen SV- og HF-fag har økt betraktelig de siste 25 årene - det er fremdeles få statsvitere, sosiologer, sosialantropologer og medievitere over 60 år. For det tredje, og mer indirekte, skyldes det at det økte tilbudet av samfunnsvitere og humanister faktisk også har bidratt til å skape større etterspørsel etter kompetansen. Etterspørselen etter våre grupper har sjelden kunnet sammenlikne seg med etterspørselen etter ingeniører og økonomer, men over mange år nå har arbeidsmarkedet for samfunnsvitere og humanister stadig blitt større. Men vil det fortsette sånn? Det er lite som tyder på at det blir store endringer i dette bildet de neste ti årene. Søkningen til våre fag er rimelig jevn, og arbeidsmarkedets behov for

kompetanse øker jevnt. Så kan man selvsagt innvende at arbeidsmarkedets kompetansebehov ikke først og fremst gjelder oss, men vi er faktisk likevel optimister. Det viktigste med utviklingen på arbeidsmarkedet for oss er at det er et økende kompetansebehov rent generelt. Så selv om etterspørselen i første rekke rettes mot sivilingeniører eller kompetansegrupper innen helse og omsorg, så vil samfunnsvitere og humanister dra nytte av at etterspørselen samlet øker. Et annet moment som vi synes det er verdt å merke seg, er at det også synes å ha løsnet litt i forhold til den direkte etterspørselen etter våre grupper. Og dette tror vi vil øke. Flere og flere søker etter høyere samfunnsvitenskapelig eller humanistisk kompetanse, der man før søkte etter høyere utdannede rent generelt. Dette er selvsagt gledelig og er utslag av at den kompetansen vi besitter, verdsettes. Dessuten får vi etter hvert effekt av at samfunnsvitere og humanister bekler lederposisjoner i bedrifter og offentlige etater. Skal man ansette, er det selvsagt trygt å ansette kompetanse man kjenner fra før! Hva så med Samfunnsviterne i fremtiden, organisasjonen vår? For det første skal vi fortsette å bygge en organisasjon som samfunnsvitere og

Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010

humanister ønsker å være medlem av. I dette ligger en kontinuerlig utvikling av foreningens sekretariat, utvikling av medlemsfordeler og intensivert jobb for å heve medlemmenes lønnsnivå. Samtidig skal vi være en pådriver internt i Akademikerne – både gjennom deltakelse i ulike lønnsforhandlinger, gjennom å stille kandidater til verv i organisasjonen og ved å påvirke Akademikernes politikk, enten det gjelder utvikling av offentlig sektor eller policy for forskning og høyere utdanning. Sosiale kanaler og medier kommer til å bli viktig i dette arbeidet. Den direkte kontakten med medlemmene gir inspirasjon, selv om vi selvsagt fremdeles skal bygge mye av organisasjonen rundt de tillitsvalgte på ulike nivå. Men altså: Vi har profil på Facebook, Twitter og LinkedIn. Medlemmer som er aktive i sosiale medier, bør definitivt legge oss til: Gå inn på Facebook, Twitter og LinkedIn og søk opp ”Samfunnsviterne”. Linker til Samfunnsviternes profiler finnes også på våre nettsider. Legg oss til, følg med, hjelp oss å skape diskusjon! Slik kan Samfunnsviterne bygge sin politikk på bredt og stort engasjement fremover, både mot 2020, 2030 og 2040.


HALLO SAMFUNNSVITER

HALLO SAMFUNNSVITER Lars Erik Brekne Nielsen er snart ferdig med sin mastergrad i statsvitenskap ved UiA. Han tror på tverrfaglighet og utdanning livet gjennom som nøkkelen til suksess i morgendagens arbeidsliv.

- Hva studerer du? Har en bachelorgrad i statsvitenskap fra NTNU. De to siste årene har jeg tatt diverse fag på masternivå innenfor entreprenørskap, organisasjon og ledelse. Kort oppsummert er jeg en samfunnsviter. - Tenker du strategisk i forhold til hvor du ønsker å ende opp i arbeidslivet? Jeg forsøker å tenke strategisk, men synes interessen bør velge tyngst. Det som kan være lurt valg for noen er ikke nødvendigvis lurt valg for deg. Interessen for et tema åpner uante muligheter. I den grad man skal velge strategisk tror jeg det kan være lurt å velge kombinasjoner av verv, deltidsjobb og fag som gjør personen unik. Unikhet gjør deg spennende og kan gi positive utslag for en eventuell jobb og i sosiale sammenhenger. Jeg har også forsøkt å følge forskjellige interesser. Med diversifiserte interesser vil man heller ikke være trangsynt eller kresen i jobbsøkerjakten. Identifiser matnyttige interesser og bli god på det. Konkurransen om morsomme jobber er såpass hard at en person kan aldri bli for god. - Det er mange som snakker om en yngrebølge og at altfor mange tar høyrere utdanning. Har du noen meninger om dette? Siden jeg har synset til nå, så kan jeg jo like godt fortsette. Jeg kan kun uttale meg om mitt eget studium. Jeg synes samfunnsvitenskapen og humanioria bør heve karaktersnittet for innpass. Det er lett å si det etter jeg nesten er i mål, men har fulgt med litt på trenden rundt omkring. Jeg har oppfattet tendenser til at karaktersnitt senkes på bachelor- og mastergrader landet rundt. Under mitt studieløp opplevde jeg også at kravene ble mindre fra år til år. Det kan bety to ting: At utdanningsinstitusjonene har mindre penger å rutte med og at studentene jobber mindre med fagene. Hvis mitt inntrykk stemmer har det blitt enklere å ta en mastergrad. Da synes jeg landets universiteter bør stramme inn. Vi trenger ikke flere gjennomsnittlige samfunnsvitere i dette landet. Vi trenger folk til primæryrkene. - Tror du fremtidens arbeidsmarked trenger din kompetanse? Her er jeg usikker. Tror ikke min nåværende kompetanse er spesielt ettertraktet. Jeg har tro på tverrfaglighet samtidig som

Lars Erik Brekne Nielsen. Foto: privat.

jeg ønsker å utdanne meg gjennom hele livet. Tror den tida er slutt da vi entret en jobb og ble der i 30 år. Ønsker man seg frihet og fleksibilitet i valg av arbeidsgiver bør man innstille seg på å spesialisere seg innen flere retninger. Tverrfaglighet gjør arbeidstakeren fleksibel til å takle raske endringer. - Samfunnsvitere og humanister ender ofte opp med å jobbe i offentlig sektor. Hvorfor blir det slik? Det antar jeg har en komplisert og en mindre komplisert forklaring. Jeg begynner med den mindre kompliserte først. Utdannelsen vår blir ofte for generell og lite spesialisert når det kommer til fagfordypning. Studenter har stor frihet til å velge selv hvordan de bygger opp graden sin. Basert på kompetansen som ligger i faget strømlinjeformes samfunnsvitere og humanister til å bli gode til å analysere informasjon. For mange slutter det der. Det skal ikke stikkes under en stol at fagtradisjonen vår lider av en manglende praktisk nytte for private bedrifter. I hvertfall i en førstegangsjobb der ansvarsmengden er temmelig beskjeden og man egentlig trenger en person som har interesse for tall. Den kompliserte versjonen handler selvfølgelig om ambisjonsnivå og motivasjon for arbeid. Noen mennesker starter konstruksjonen av en fremtidig CV fra første skoledag, med klarsynte øyne på heder og ære. Andre tar det litt mer med ro og finner seg et arbeid når det dukker opp. I den grad det er snakk en profesjonssyke hos samfunnsvitere så er det tvangstanken om at vi hører HJEMME i offentlig sektor. Det gjør vi ikke. - Hva er drømmejobben? Håpet er å få jobb i et kommunikasjonsbyrå som driver konsulentvirksomhet innenfor informasjonsbehandling og som jobber kreativt i sin oppgaveløsning. Veien dit er lang, men sunn. Brorparten av min tilsynelatende bortskjemte generasjon trenger motstand. Vi har godt av å slite litt. Drømmejobben bør ikke komme rundt første hjørne.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 7


TEMA: FRAMTIDEN

Tenk strategisk

Karriereutvikling på agendaen Det er omgivelsene som avgjør om du er kompetent. Forstår du hvordan ledere tenker, er det enklere å gjøre deg interessant når du ønsker skifte beite. Tekst: Lasse Jalling Foto: Sturla Johansen Drøyt 120 personer har funnet veien til SAS-hotellet i Oslo en torsdag kveld i slutten av mars. ”Hvem trenger samfunnsvitere?” var spørsmålet som Knut Roppestad, med mangeårig erfaring fra karriere- og kompetanseutvikling, skulle forsøke gi svar på når fagutvalget for Oslo og Akershus inviterte til fagkveld (se rammesak). Hovedbudskapet var enkelt: for å kunne gjøre deg interessant, må du først ha en oversikt over kompetansen din. La motivasjonen styre! Karriereutvikling dreier seg om å ta bevisste valg. Det er altfor vanlig at jobbvalget styres av andre (”jeg ble litt forledet av applausen og takket ja til tilbudet”) heller enn egne behov og ønsker.

deg i organisasjonen, må du sette deg i lederens sted. Det samme gjelder om du ønsker å skifte arbeidsplass. Roppestad mener at beslutningstakere er opptatt av to ting ved ansettelse eller forfremmelse: - Ledere ønsker å eliminere risiko – derfor må du overbevise lederen om at det å velge ut deg er å sikre lederens situasjon og behov. Jo høyere opp i hierarkiet en leder har kommet, jo mer opptatt av personlig suksess er han. Derfor blir det grunnleggende spørsmålet – hvordan kan du hjelpe (din) leder å lykkes? Dels har ledere behov for å predikere din jobbatferd – ”jeg vil vite hvordan det

- Å planlegge karrieren dreier seg mye om å være bevisst om egen motivasjon. I hvilke situasjoner trives jeg? Hva gir meg glede? Hvordan kan jeg bidra med det jeg har lyst å bidra med? Det er altfor vanlig med et fokus på CVen – men den representerer bare formalkompetansen. Det er viktig å spørre seg selv i tillegg: hva er jeg god til? sier Roppestad. Karriereutvikling handler altså mer om hvordan du kan posisjonere deg slik at du opplever arbeidshverdagen meningsfull, enn hva som ser pent ut på din CV: - Det er like dramatisk å velge å bli i jobben ett år til, som å velge å slutte! I hodet på en leder Dersom du har ambisjoner om å flytte på

Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010

ser ut når du bidrar som arbeidstaker hos meg”. Derfor må du tenke gjennom hvordan du selger inn at din arbeidsform er hva arbeidsgiver trenger, når du søker jobb. Det er for eksempel ikke nødvendigvis noe sjakktrekk å si at du er ”kritisk” når du sitter i et ansettelsesintervju. Derimot kan du gjerne fremheve at du er opptatt av effektivisering og optimal ressursutnyttelse, poengterer Roppestad. Kompetansemobilisering - Det er i hvilken grad du klarer å samspille med omgivelsen som avgjør om du får brukt kompetansen din, det vil si om du faktisk er kompetent. Det å ha kompetanse er ikke det samme

Knut Roppestad spiller på flere strenger i sin jobb som konsulent – en egen profil er viktig for å skille seg ut.


TEMA:FRAMTIDEN

hvordan akkurat du kan bidra til å dekke organisasjonens behov. Det forutsetter både at du kjenner din egen kompetanse og gjør en analyse av hva som er det faktiske behovet hos den potensielle arbeidsgiveren. Roppestad oppfordrer oss alle til å bruke våre nettverk mer bevisst:

som å være kompetent. Det hjelper lite med en doktorgrad dersom du ikke er i en kontekst hvor du kan bruke den i oppgaveløsning, mener Roppestad. Samtidig er det vanlig at vi over tid ”blir” våre arbeidsoppgaver. Gapet mellom hva vi faktisk kan, og hva omgivelsen tror at vi kan, blir større. Å bli mer bevisst på sin egen ”hvilende” kompetanse er et viktig skritt når man skal tenke karriereutvikling.

informasjon til argumenter for at akkurat du kan bidra til at behovet hos din fremtidige arbeidsplass blir dekket, avslutter Roppestad. Profilpresentasjon: Knut Roppestads er Director for Human Capital Solutions i det internasjonale konsulent- og rekrutteringsselskapet AG Johnsen.
Han har jobbet som konsulent i snart 11 år og har i de siste fem årene arbeidet mest med leder- og ledelsesutvikling. Han var tidligere leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo i mange år.

- Nettverksbygging dreier seg ikke om å be om hjelp, men om å utveksle informasjon. Dersom du for eksempel ønsker å gå fra offentlig til privat sektor, spør dine nettverk om hvordan behovet for din kompetanse kommer til uttrykk på forskjellige arbeidsplasser. Så er det din jobb å omvandle Gapet mellom faktisk og oppfattet kompetanse øker ofte over tid. Kilde: den

– Bare fordi din oppgivelse forbinder deg med dine arbeidsoppgaver, betyr det jo ikke at det er hele ditt kompetansespekter! Samtidig er det kjempeviktig at din egen opplevelse av hva du er god til og mestrer, ligger nært opptil omgivelsenes forventninger. Hvis ikke, er fort gjort å havne i en forventningsspagat, påpeker Roppestad. – Å bruke tid på å vurdere din egen kompetanse i relasjon til de oppgaver du har (eller har fått tildelt), er noe som både du og din arbeidsgiver har nytte av. Kompetansesalg Uansett om du vil ha nye oppgaver på din nåværende arbeidsplass, eller ønsker skifte arbeidssted, så koker det ned til å selge din kompetanse. Du må forklare

Knut Roppestad, AG Johnsen

Å sette dagsorden Ved nyttår ble fagutvalget i fylkesavdelingen i Oslo og Akershus (re-)etablert, og fagkvelden 25. mars var det første arrangementet i det som etter planen skal bli en seminarserie på et par møter i halvåret. Målet er å sette relevante problemstillinger på dagsorden, til nytte og glede for medlemmene, melder fylkesavdelingens fagutvalg. Tilbakemeldingen fra ”Hvem trenger samfunnsvitere” tyder på at det er stor interesse for denne typen arrangementer, og det kom inn flere forslag på mulige temaer. Men Fagutvalget tar gjerne mot flere forslag – både på

tematikk og innledere (se nettsidene, under Oslo og Akershus). Selv om medlemmene i Samfunnsviterne er en broket forsamling, har vi åpenbart til felles at vi ønsker mer kunnskap og kompetanse. I tillegg til å ta et samfunnsperspektiv på vår samtid, er ambisjonen at fagkveldene skal fungere som en arena for å knytte nettverk – faglige, profesjonelle og sosiale. Vel så viktig med profilerte innledere er å bruke de ressurser som medlemmene representerer. Involvering, engasjement og debatt skal derfor prege fagkveldene fremover.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 9


TEMA: FRAMTIDEN

Forskning anno 2020 Verden er i stadig forandring, og det er også forskningsverden. Vi har stilt Åse Gornitzka ved ARENA (Senter for Europaforskning ved Universitet i Oslo) noen spørsmål om hvordan forskningsverden vil se ut noen år frem i tid. Tekst: Gunn Kvalsvik

Samfunnsviteren: Hvordan vil du beskrive utsiktene for forskningen i Norge? Gornitzka: I et internasjonalt perspektiv er norsk forskning for øyeblikket av god kvalitet med et relativt høyt offentlig finansieringsnivå. Og dette betyr at i prinsippet er utsiktene positive. Likevel er vi i en brytningstid. Blant annet foregår det i Norge en viktig debatt om balansen mellom fri og strategisk forskning. Videre er utviklingen av norsk forskning veldig nært knyttet opp mot det som skjer i Europa. Samfunnsviteren: Hvordan er situasjonen i EU? Og hvordan påvirkes vi av det som skjer der? Gornitzka: I EU utgjør midlene som går til 7. rammeprogram for forskning en betydelig økning av EUs felles midler som går til forskning. Det gjenspeiler EUs forsøk på å tilpasse seg den nye globale kunnskapsøkonomien bestående av human kapital, teknologiutvikling og forskning. EU har uttalt et klart ønske om å satse på forskning. Et viktig nytt element i den satsingen er at EU har tatt et ansvar for å støtte grunnforskning gjennom etableringen av det Europeisk Forskningsrådet (ERC). I dag utgjør ERCs budsjett hele 14-15 prosent av rammeprogrammets forskningsmidler. Norsk forskningspolitikk og utviklingen videre er nært knyttet opp mot EUs politikk. EUs satsing gjør at vår kontingent til rammeprogrammet øker. Men det handler ikke bare om penger. Gjennom tilgang til rammeprogrammet får norske forskere muligheter for samarbeid med fremragende europeiske kolleger og tilgang til nye kunnskapsområder og

ny viten. Dette inkluderer tilgang til frie forskningsmidler, noe som igjen styrker den vitenskaplige utviklingen.

interne driven gjør at vi skaper en kultur og et miljø der en må jobbe mye for å hevde seg.

Samfunnsviteren: En snakker gjerne om USAs påvirkning på Europa og Norge. Gjelder de samme mekanismene innen forskning?

Men det ser ut som om samfunnets vurdering og oppfatning av forskernes egenhet er i endring. Helt konkret ser vi det for eksempel i måten Riksrevisjonen har innskjerpet fortolkningen av regler om arbeidstid og andre viktige elementer av forskernes arbeidssituasjon.

Gornitzka: Når en ser på EUs forskningspolitikk er det påfallende hvor mye som refereres tilbake til USA. Særlig teknologi- og innovasjonsfokuset blir fremhevet som viktig. Ser en nærmere etter, er det et relativt lite segment av det varierte forskningsmiljøet i USA som blir referert til. Det er altså gjerne forestillingen om USA som har vært en viktig pådriver i europeisk forskningspolitikk. Samfunnsviteren: Det blir stadig flere kvinnelige forskere både nasjonalt og i EU-området. Hva vil det gjøre med forskningen? Gornitzka: Dette har jeg ikke forsket på. Men det slår meg at det er viktig å stimulere heterogenitet i forskningsmiljøene i Europa. Også fra det perspektivet er det viktig å rekruttere flere kvinner inn i forskningen. Dette vil påvirke arbeidsmiljøet på forskningsinstitusjonene på en positiv måte. Hvordan det vil påvirke forskningen er vanskelig å si, men en kan tro at det vil påvirke hva som skal vektlegges og hvilken veier en skal gå videre. Samfunnsviteren: Forskere jobber mye. Mer enn folk flest. Er forskning et annerledes yrke, og tror du at det vil bli slik også i fremtiden? Gornitzka: Ja, vi jobber mye. Forskning på forskere forteller at hovedgrunnen til all jobbingen er at vi legger mye av oss selv i produktet vårt og at det er en sterk egokraft som ligger i bunnen. Denne

Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010

Samfunnsviteren: Hvordan påvirker resten av verden forskning? Gornitzka: Det skjer mye, særlig India og Kina satser mye på forskning. Men til nå påvirker de ikke så mye direkte det som skjer her hjemme. Det kan blant annet ha å gjøre med at kvantitativt økning ikke nødvendigvis oversettes til høy kvalitet med høy impact. Forskningen er ikke et område hvor man kan forvente å nå verdenstopp bare gjennom å investere masse penger. Det krever også at man bygger og røkter akademiske institusjoner som har vitenskapens egendynamikk som fundament. Det vet vi tar tid og krever visse politiske og samfunnsmessige rammebetingelser.


BOKTIPS

Personlige medier Livet mellom skjermene Hva kjennetegner personlige medier? På hvilke måter har de forandret livene våre? Hva skjer med samspillet mellom individ og samfunn når skillet mellom det private og offentlige blir mer utvisket? Dette er bare noen av de viktige spørsmålene som tas opp i denne boken. Utbredelsen av kommunikasjonsformer som mobilsamtaler, SMS/MMS, e-post, lynmeldingstjenester (f.eks. MSN Messenger), filutveksling, blogger, pratefora og andre nettverkstjenester innebærer at vi må forholde oss til omverdenen på nye måter. I tillegg forskyves personlige, sosiale og etiske grenser. Det er nettopp ulike sider ved disse endringene som oppmerksomheten er rettet mot i denne boken. Forlag: Gyldendal

Sex og religion

Fra jomfruball til hellig homosex

Religion forbyr og påbyr sex, fordømmer og velsigner, straffer og belønner. Din sexpartners kjønn, ekteskapelige status, hudfarge, religion eller kaste er alle faktorer som kan lede deg enten til frelse eller til fortapelse. Velkommen til det religiøse sexunivers. I Sex og Religion ser forfatteren nærmere på de forskjellige religionenes holdninger til heterosex og homosex, til sexrasisme og demonsex, til pliktsex og avholdenhet, til oralsex, analsex, skilsmisse og flergifte. Boken går også inn på de hva religionene mener er konsekvensene av forskjellige typer sex, på hvordan sex brukes rituelt og på forestillinger om sex hinsides den menneskelige tilværelse. Dessverre er boken høyst aktuell. Forlag: Universitetsforlaget

Adjø Felicia Else Panagiotaki kom tilbake til fedrelandet etter mange åri Hellas og fikk seg arbeid som hjemmesykepleier i bydelen Frogner i Oslo. Hun møter den bleke og spede Henriette som ligger i sin svimlende høye himmelseng og angrer på at hun aldri fikk barn. I en annen leilighet visner den lavmælte Petra bort som en rosebusk uten vann. Og den pensjonerte kirurgen er så lei av Fjordland ferdigmat at han slutter å spise. Med et skarpt blikk for mennesker og levde liv forteller forfatteren om en arbeidsdag som går på bekostning av verdighet og enkle menneskerettigheter. Bak lukkede dører lever mennesker som aldri går ut, og som sjelden eller aldri har kontakt med andre. De møter kun helsearbeidere som kommer innom på tidsbestemte oppdrag. Forlag: Spartacus

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 11


TEMA:FRAMTIDEN

Flere om plassene:

Yngrebølgen slår inn over oss I 2013 vil det være 33 000 flere studenter ved landets høgskoler og universiteter. Det betyr at det om tre år er 250 000 studenter her til lands, mange av dem samfunnsvitere og humanister. Klarer vi å møte denne bølgen av yngre velutdannede, og trenger vi dem? Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Debatten rundt den kommende yngrebølgen tok for alvor av etter at stortingsmeldingen Utdanningslinja ble lagt frem i juni i fjor. Den snakket om 80 000 nye studenter som følge av de store barnekullene. Tallene ble i ettertid justert til 33 000, men få er uenige i at en sitter igjen med en utfordring som krever handling. Samfunnsviteren har snakket Marianne Aasen, statsviter og leder av Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen ved Stortinget. Vi spurte henne blant annet om det er ledig kapasitet i utdanningssektoren og om det vil finnes jobber når de er ferdige. - Vi får ca 33 000 nye studenter innen 2013 dersom en forutsetter samme studenttilbøylighet som i dag, forklarer Marianne Aasen. - Det ser jeg mer som en mulighet, ikke et problem. Det er en utfordring som kom dettende i hodet på oss, men som handler om endringer i størrelsen på årskullene, noe vi har forutsett en stund. - Blir det for mange studenter? - Nei, slett ikke. Vi ligger etter de andre nordiske landene når det gjelder andel som tar høyere utdanning, og kunnskap blir aldri negativt. Særlig i vårt kunnskapssamfunn trenger vi folk som er utdannet og har kompetanse, sier Aasen.

Fysisk plassering En ting er behovet for kompetansen i ettertid, en annen ting er kapasiteten ved høyskoler og universitet. Rektorer og studentrepresentanter har lenge ropt varsko og krever storsatsing. En trenger både mer areal og ansatte, sier de. I følge Aasen er dette betimelige bekymringer, men hun mener de slett ikke er umulig å løse.

- Nei, absolutt ikke. Mens vi her hjemme opplever en yngrebølge, er det mange land i Europa som opplever det motsatte på grunn av lave fødselstall. De mangler studenter ved sine studiesteder, har infrastrukturen, og ønsker oss velkommen. I tillegg er det svært nyttig kunnskap en erverver seg gjennom et utenlandsstudium. Dette er altså enn vinn - vinn situasjon.

- For å møte etterspørselen satser vi på at studenter i større grad bruker utlandet når de skal studere. Europa som studiefelt er svært tilgjengelig gjennom avtaler med EU gjennom EØS-avtalen. Når det gjelder kapasitet her hjemme, er det en tett og hyppig dialog mellom departementet og utdanningsinstitusjonene. Vi må fylle de studieplassene vi har i dag og opprette nye. Flere må flytte på seg dersom kapasiteten er sprengt der en primært ønsker å være.

Yngrebølen møter eldrebølgen En annen diskusjon rundt den kommende boomen av studenter er jobbmuligheter som ferdig uteksaminert. Spørsmålet mange stiller seg er hvorvidt en for eksempel trenger tusenvis av nye samfunnsvitere og humanister i arbeidslivet.

- Det blir altså mer flytting innenlands og til utlandet. Tror du studentene er villige til dette?

- Nei, det er ikke noe problem at befolkningen har høy utdanning. Utdanning gjør at folk leser og skriver godt, blir bedre trent på metodikk og får en bredere allmennkompetanse.

-Det bør de. Å flytte til et nytt sted er personlig utviklende. Men det er nettopp en undersøkelse som sier at det viktigste argumentet studenter oppgir for ikke å studere i utlandet, er at de har kjæreste. Det er altså faktorer vi ikke har styr over. Jeg tror at dersom en ønsker et studium sterkt nok, så vil en flytte, mener Aasen. - Kan ikke det å motivere til utenlandsstudier ses på som en måte å flytte problemet over til andre land?

Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010

Marianne Aasen er leder av Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen. Foto: AP.


TEMA:FRAMTIDEN

Samfunnsvitere og humanister tilhører absolutt denne kategorien, sier Aasen. - Men? - Ja, det er et men. Vi ser at samfunnet vårt også trenger mer spesialisert kompetanse, særlig innenfor omsorg og helsesektoren og innen realfag i fremtiden. Dermed må vi styre deler av de store studentmassene slik at jobbene blir besatt. Dette er ikke styring i streng form, slik som var vanlig politikk i tidligere østblokkland. Vi må opprettholde de studieplassene vi har, men legge utvidelsen der vi ser at behovet for arbeidskraft er størst. Vi behøver sykepleiere, hjelpepleiere, sosionomer, vernepleiere, lærere og ingeniører. Et kompetent samfunn Fra 1990-tallet og frem til i dag har vi sett en stor økning i antall samfunns-

vitere og humanister. Og selv om det nå signaliseres en satsning på andre typer utdanning, blir flere hundre masterstudenter ferdige hvert år også i årene fremover. Det er en gruppe som i stor grad rekrutteres innenfor offentlig sektor. Det er derfor betimelig å spørre Aasen om hun tror denne gruppen av utdannede bør satse bredere når de søker seg jobb. - Offentlig sektor er både en stor og mangfoldig sektor. Så smalt er det ikke. Når det gjelder privat sektor, er det fremdeles en vei å gå. Mønsteret handler nok om kultur i bedrifter, men også om studenters evne til å selge seg inn, samt velge fagkombinasjoner som er attraktive for næringslivet. Utdanning har liten verdi før den har materialisert seg i en person. Operasjonaliseringen avhenger til syvende og sist av personlighet og personlig egnethet.

Arbeidsgivere ansetter hele mennesker, som i kraft av relevant utdanning evner å utføre oppgaver. - Hvordan tror du fremtidens arbeidsmarked vil bli? - Jeg tror det vil bli enda vanligere at mennesker skifter bransje i løpet av et yrkesløp. Altså at yrkeslivet blir enda mer dynamisk. Kanskje blir det todelt eller tredelt i et livsløp? Utdanning tror jeg i større grad blir noe en holder på med hele tiden, ved siden av kanskje. Jeg har selv venner som har vært i næringslivet, tatt etterutdanning og begynt å undervise, for eksempel. De har byttet beite eller satt seg på skolebenken, ofte på en utradisjonell måte. Det vil vi se mer av, avslutter Aasen.

Debatten rundt den kommende yngrebølgen tok for alvor av etter at stortingsmeldingen Utdanningslinja ble lagt frem i juni i fjor. Den snakket om 80 000 nye studenter som følge av de store barnekullene. Tallene ble i ettertid justerte til 33 000, men få er uenige i at en sitter igjen med en utfordring som krever handling.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 13


TEMA: FRAMTIDEN

Et optimistisk blikk framover Med 30 års kompetanse som akademiker og forsker på blant annet arbeidsliv, ledelse, teknologi og innovasjon, mener sosialantropolog Tian Sørhaug at fremtiden ser positiv ut for humanister og samfunnsvitere. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik

substans, mener Sørhaug.

- Det viktigste endringen fremover er at arbeidsmarkedet vil etterspørre stadig mer kompetanse, og da også akademisk kompetanse. Kompleksitet og fleksibilitet er stikkord for utviklingen. I dette bildet er samfunnsvitere og humanisters generelle evne til å lære og å analysere en viktig byggesten, sier Tian Sørhaug.

- Substans?

Antropologen mener at seleksjon av informasjon blir viktigere og viktigere i nesten alle typer jobber, og siden dette er vår kjernekompetanse vil vi profitere. Det å selektere og å sortere informasjon blir nesten likeså viktig som å inneha kunnskap, hevder han. - Analytisk kapabilitet, altså å systematisere kompleks informasjon, blir stadig mer essensielt. Bare tenk på hvordan det var før, da en hadde tilgang til et bibliotek og sorterte informasjon i henhold til det en fant der. I dag nærmest drukner vi i informasjon via datamaskinen, og uten redskaper for å sette den i system er den helt ubrukelig, sier han. Yngrebølgen I følge nyere tall kan vi forvente en yngrebølge her til lands, noe som en antar vil øke antall studenter ved landet høgskoler og universitetet. Det betyr at det i årene som kommer, blir mange høyt utdannede mennesker som skal ut i arbeidslivet. Sørhaug tror ikke det blir noe problem å skaffe jobb til disse. Utfordringen blir å tilfredsstille forventningene deres. - Historisk statistikk forteller oss at høyt utdannet arbeidskraft alltid vil få seg jobb, selv om det kanskje kan ta litt tid før drømmejobben kommer. Jeg tror den største utfordringen er å møte nyutdannede sine forventninger om

men, som skulle gjøre forholdet bedre, har virket mot sin hensikt. - Hvordan da?

- Ja, også i det moderne arbeidslivet handler det om å kunne håndtere både spennende og trivielle arbeidsoppgaver. God kunnskap om et fag og individualisering gjør at mange har lyst på fordypning og føler de har mye å gi, men ofte så krever et arbeidsforhold også en del enklere og mer rutinemessige arbeidsoppgaver, sier han. - Har du noen råd til studenter som nylig har startet sitt utdanningsløp? - Først og fremst må studenter studere det de er interessert i. For å bli god på noe må en like det. Ut over det, vil jeg oppfordre til å tenke bredde. Sett sammen fagkombinasjoner og tenk tverrfaglighet. Få inn matematikk, biologi eller økonomi, det gir bedre innsikt og gjør at en kanskje blir mer attraktiv i arbeidslivet. Spriket mellom universitetsutdanning og arbeidslivet Sørhaug leder en del av et materstudie innenfor sosiologi, prosjektforum. Her jobbes det opp mot næringslivet, og 30 studenter gjør konkrete jobber for næringslivet. I følge lederen har samarbeidet mellom utdanning og arbeidslivet alltid vært stemoderlig behandlet. - Brobygging mellom utdanning og arbeidsliv er viktig. Slik det er i dag, kanskje med unntak av NTNU, sliter alle universitet med et for dårlig grensesnitt mot arbeidslivet. Prosjektforum er en liten virksomhet, men modellen er fin, og vi ser at den fungerer positivt, sier Sørhaug. - Det paradoksale er at universitetsrefor-

Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010

- Tverrfaglighet er sentralt i et arbeidsmarked som er sammensatt og komplekst. En av reformens grunnideer er at pengene skal følge studenten, noe som igjen fører til at instituttene blir mer opptatt av å beholde studenter heller enn å motivere til å bygge ut med et fag fra et annet institutt, forklarer han. Verdibasert ledelse Arbeidsmarkedet i fremtiden blir mer kunnskapsbasert og komplekst. Dette gjør noe med hvilken arbeidskraft som etterspørres, men også hva slags ledelse en behøver. Tian Sørhaug mener transformativ ledelse, altså verdibasert ledelse, er veien å gå. - De siste årene har vi sett en utvikling med stadig flere ledere i både offentlig og privat sektor. Dette er et resultat både av den økte kompleksiteten på arbeidsplasser med større behov for kontrollorgan, at flere har høy utdanning og at bedrifter i stor grad er basert på human kapital. Jeg tror ikke at flere ledere er veien å gå. Vi trenger ledere som fokuserer på verdier og som forankrer dette nedover. Ledernes oppgaver i dag og fremover er ikke i så stor grad å få maskiner til å fungere, men å få mennesker med på prosjektet. Sørhaug, som har forsket på og jobbet med organisasjon og ledelse i flere tiår, mener strukturene i arbeidslivet henger igjen i gamle former og ikke er tilpasset tiden vi er i. I dag er mennesker mer individualistiske, en leder må jobbe for å få dem med på laget og for å jobbe i fellesskap mot bedriftens verdier.


TEMA: FRAMTIDEN

Illustrasjonsfoto.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 15


TEMA: FRAMTIDEN

- Problemet er at det i det moderne arbeidslivet er så komplekse sammenhenger at en lett kommer i et krysspress der middelet blir målet. Noe som ikke er hensiktsmessig. Dette krever andre verktøy i ledelse. Ledelse handler om redefinerer av mål, verdier og fellesskapsprosjektet.

Tian Sørhaug mener vår største utfordringen er å skape ramme rundt nye mønster i samfunnet våre. Foto: Gunn Kvalsvik

Fra ”on time” til ”online” Det er ingenting som tyder på at den teknologiske utviklingen som har vært selve motoren i endringene i både livene og arbeidslivet, vil stoppe opp. Snarere tvert imot, mener Sørhaug. - Teknologien har de siste årene endret både arbeidsliv og hvordan vi agerer i samfunnfunnet. Det har gått fort, og det rare er at vi nesten har glemt hvordan verden var før. Den største endringen teknologien har ført med seg er informasjonsflyt, kommunikasjonskapasitet, økt tilgjengelighet og fleksibilitet, og det er ingen indikasjoner på at utviklingen vil stoppe opp, sier han. Utfordringen blir å skape kulturelle rammer rundt nye mønster. Fleksibilitet er et toegget sverd, ifølge forskeren. Det fører til både frihet og tvang på samme tid. I praksis er en alltid på jobb, og verdien av arbeid blir ikke lenger målt i kvantitet, men i kvalitet. Det ligger et press i dette.

- Det er lett å slutte seg til hylekoret om utbrenthet og faren ved alltid å være online. Å snakke om at alt var mye bedre før, når folk gikk langsommere og arbeidsdagen var over klokken fem, er etter min mening oppskrytt. Jeg mener verden går fremover. For mange er det ikke lenger nødvendig å fysisk være tilstede for å gjøre en jobb, er et barn sykt kan en gjøre jobben hjemme, og variasjonen i moderne arbeid gjør at arbeidshverdagen blir mer innholdsrik enn i gamle dager.

Norsk Bolig- og Byplanforening inviterer til

NORSK PLANMØTE 2010 Oslo, mandag 27.- tirsdag 28. september

BOKVALITET OG BYKVALITET

Foto: Kjell Øyvind Kronborg

- Ser du ingen betenkeligheter? - Utfordringen online-arbeidslivet sliter med, er at utviklingen har gått så fort at vi ikke har kultur til å sette rammer og til få en forståelse når noe er nok. Dette vil nok komme etter hvert. Verden utvikler seg alltid dialektisk. Ubalanse, for så å komme i balanse og så videre. For folk med høyere utdanning, med gode analytiske briller å se den gjennom, blir verden bare mer og mer spennende både i arbeidslivet og som privatperson, avslutter Sørhaug.

Prof. Jens Kvorning Kunstakademiets Arkitektskole, Kjøbenhavn, Ruurd Gietema KCAP, Amsterdam og Martin Mæland OBOS, m.fl.: Hvor tett må vi bo for å være bærekraftige? Hvilke normer sikrer kvalitet? I år koordineres  Hvordan ser framtidens tette by ut? Planmøtet med Oslo Hvordan planlegges Oslo, Malmø, Triennale, les mer på Kjøbenhavn og Helsingfors? www.oslotriennale.no. Hvordan kan arkitektene forme den En unik sjanse til en tette byen? faglig og sosial langhelg i Oslo!

Meld deg på før 20. august og få rimelig deltagelse og overnatting

Se www.boby.no for foreløpig program Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010


TEMA: FRAMTIDEN Norges rikeste bedrift:

En samfunnsviters samfunnsansvar i Statoil På hvilke måter preger en samfunnsviter i Statoil selskapets satsing på samfunnsansvar? Samfunnsviteren tok turen til denne norske nasjonale og internasjonale størrelsen for å finne mer ut av en samfunnsviters perspektiv på temaet. Tekst: Nessim Ghouas

Samfunnsviteren – en viktig brikke i selskapet Økt internasjonal økonomisk vekst, redusert fattigdom og forbedrede levevilkår for større andeler av verdens befolkning, vil også øke etterspørselen etter energi på verdensbasis. Gitt at hovedparten av all energi fram til 2020 vil være basert på ikke-fornybare ressurser som olje og gass, vil dette også øke utslipp av klimagasser og CO2 og de globale konsekvensene som

følger av dette. – Dette er de såkalte ”energirealitetene” og utfordringene som vi i Statoil må forholde oss til, sier en av samfunnsviterne i Statoil, Håkon Nordang, engasjert. En økende internasjonal tilstedeværelse skjer ofte i fattige og krevende land på mange måter. Energiutfordringen vi står over for med et fortsatt økende behov for fossile energikilder samtidig

som CO2-utslippene må ned og nye fornybare energiteknologier må utvikles, er konkrete eksempler på Statoils realiteter, supplerer Nordang. Men det er nettopp dette som nødvendiggjør og betydeliggjør arbeidet til samfunnsvitere i et selskap som Statoil, poengterer Nordang videre. Som ansatt samfunnsviter i Statoils CSR-avdeling, vet Nordang hva han snakker om. Utfordringene i det verdensomspennende selskapet

Statoil har selvfølgelig hatt en sentral samfunnsøkonomisk betydning både nasjonalt og lokalt i Norge siden selskapet ble etablert tidlig på 1970-tallet. Foto: Harald Pettersen, Statoil.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 17


TEMA: FRAMTIDEN

er komplekse, der eksempelvis tilnærmingen til investeringer og CSR henger nøye sammen. Statoil har et betydelig samfunnsansvar på flere felter. Kompleksiteten fører for eksempel til at økonomer, samfunnsvitere og ingeniører er nødt til å arbeide tett sammen. Statoil har selvfølgelig hatt en sentral samfunnsøkonomisk betydning både nasjonalt og lokalt i Norge siden selskapet ble etablert tidlig på 1970-tallet. Derfor har samfunnsvitere i selskapet lenge spilt en sentral rolle i å forstå og formidle treffpunktet mellom samfunnets og selskapets interesser. Håkon bemerker at det er tydelig at behovet for samfunnsvitere også har økt markant i takt med at selskapet har styrket seg internasjonalt. Bevisstheten knyttet til området ”samfunnsansvar” og dets viktighet har økt, både innad i selskapet og i samfunnet mer generelt. Avantgarde på samfunnsansvar Gitt Statoils historie og bakgrunn som et nasjonalt oljeselskap, har selskapet både tenkt og praktisert samfunnsansvar på mange måter før ordet i seg selv ble etablert og fikk sin nåværende betydning, hevder Nordang. Selskapet var etablert av og for staten, som i norsk sammenheng også i stor grad generelt sett har betydd mye for samfunnet. Selv etter kommersialiseringen, og senere privatiseringen, av selskapet, som skjedde parallelt med internasjonaliseringen av Statoils aktiviteter, har selskapet fortsatt hatt et veldig bevisst forhold til hvordan de påvirker og er påvirket av samfunnene de er aktive i, rundt omkring i verden. For Statoil, har begrepet ”social license to operate” derfor hatt en spesiell og viktig betydning.

I senere tid har dette arbeidet blitt formalisert gjennom etablerte prosesser og styrende dokumenter knyttet til beslutningsprosesser, prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Opp mot dette har man også etablert egne staber på konsernnivå og ytterligere ressurser ute i forretningen som jobber med samfunnsansvar mer generelt. Det jobbes i denne sammenheng også med politisk- og landrisikoanalyse, samfunnskonsekvensanalyser, interessentdialog med mer. – Dette åpner ikke bare dører for samfunnsvitere i Statoil, men betyr også at samfunnsvitere som jobber for selskapet ikke bare vil bidra til selskapets suksess, men også vil kunne fortsette å styrke samfunnsutviklingen, sier Nordang. Samtidig kan samfunnsviterne også ivareta og videreutvikle seg selv som fagpersoner gjennom de nettverkene med samfunnsvitere som nå eksisterer i selskapet. Vesentlig veiviser Det perspektivet som samfunnsvitere ivaretar i selskapet, blir også i økende grad verdsatt i andre deler av det. Dette gjelder ikke bare i kanskje mer tradisjonelle og åpenbare HR- og kommunikasjonsstillinger, men også innenfor områder som strategi og forretningsutvikling. – Og det er muligens på mange måter tellende at i selskapets konsernledelse, så er hele fem av ni av konserndirektørene i Norges største teknologiselskap samfunnsvitere, hvorav to er statsvitere (de andre er økonomer), understreker Nordang, med et glimt i øyet.

“Det perspektivet som samfunnsvitere ivaretar i selskapet, blir også i økende grad verdsatt i andre deler av det”. Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010

På mange måter, kan Statoils historie og relative suksess innenfor området ”samfunnsansvar” også sies å være en refleksjon av noe som nå er i ferd med å bli etablert som en sannhet - at samfunnsansvar generelt er en konkurransefordel, men kanskje spesielt i oljeindustrien. Langsiktig og bærekraftig vekst og verdiskapning er i større grad avhengig av hvor dyktige selskap og organisasjoner er til å håndtere utfordringer knyttet til samfunnets interesser - gode og sunne arbeidsforhold, respekt for menneskerettigheter, høye miljøstandarder, åpenhet og etterlevelse av anti-korrupsjonslover samt andre lover. De selskapene som er best stilt til å håndtere disse utfordringene, og som bidrar til felles verdiskaping for både samfunnet og bedriften, er de selskapene som over tid vil gjøre det best. I større grad blir dette nå verdsatt i markedet: av investorer, kunder, partnere og også av myndigheter. Informasjon og rapportering om slike forhold etterspørres nå av uttalige interessenter - eller ”stakeholdere” - og i forskjellige forumer. – Igjen som en del av en dialog med samfunnet om de ofte felles utfordringene selskapet står ovenfor og de tiltak vi tar for å finne løsninger både for selskapet Statoil og, forhåpentlig, også samfunnet mer generelt, sier Nordang. Nye satsingsområder, nye samfunnsansvar – Både historiene fra Snøhvit og Nordvest-Russland om leverandørutvikling er typiske eksempler på hvordan vi tenker på samfunnsansvar i Statoil, påpeker Nordang ivrig. Dertil har Statoil en helhetstenking ettersom selskapet bidrar med utdanning og opplæring, HMS-kvalifisering, osv., for nettopp å bygge opp lokale nettverk med leverandører og entreprenører som senere kan levere produkter og tjenester


TEMA: FRAMTIDEN

– Som en del av Statoils langsiktige forpliktelse overfor petroleumssektoren i Nordvest-Russland, har både vi og Hydro siden tidlig på 2000-tallet samarbeidet med regionale myndigheter i Murmansk og Arkhangelsk om å utarbeide en samfunnsansvarsplan for området basert på behovene og kravene til den gryende lokale petroleumsindustrien og regionen, forteller Håkon Nordang i Statoil.

til høy kvalitet til Statoil. – Dette styrker vårt forhold til lokalsamfunnet, gjør områdene rundt våre prosjekter mer attraktive å bo og leve i (for våre arbeidere og samfunnet mer generelt), samt at vi øker kvaliteten på våre egne prosjekter, sier Nordang. Statoils bærekraftrapport fra 2008 bekrefter mye av det Norang forteller rundt de typiske eksemplene. Rapporten henviser eksplisitt til selskapets samfunnsansvar i Nordvest-Russland, der det omtales at satsingen planlegges med sikte på suksess. Statoil var opptatt av å trekke veksler på sine erfaringer fra Snøhvit i Nord-Norge. Derfor ønsket de å arbeide med å forberede lokalsamfunnet og den private sektor i Nordvest-Russland på de framtidige olje- og gassutbyggingene i russisk sektor av Barentshavet. Rapporten beskriver at én av hovedutfordringene i Nordvest-Russland var mangelen på arbeidsplasser og

en relativt svakt utviklet privat sektor som kjempet i motbakke. Spesielt gassressursene i området ble vurdert å være blant de største påviste reservene i verden. Beslutningen om å vurdere mulighetene for å bygge ut Shtokmanfeltet bidro derfor til økt optimisme i regionen. – Som en del av Statoils langsiktige forpliktelse overfor petroleumssektoren i Nordvest-Russland, har både vi og Hydro siden tidlig på 2000-tallet samarbeidet med regionale myndigheter i Murmansk og Arkhangelsk om å utarbeide en samfunnsansvarsplan for området basert på behovene og kravene til den gryende lokale petroleumsindustrien og regionen, forteller Nordang gledelig. - Det kommer synlig fram for meg at fortellingen illustrerer en stolt samfunnsviter, som i Statoil aktivt bidrar til både å videreføre og -utvikle selskapets satsinger på området ”samfunnsansvar”.

Planen inneholdt aktiviteter på følgende fire områder: • Kartlegging og utvikling av den lokale leverandørindustrien i regionen • Styrking av utdanningssektoren for å sikre en jevn strøm av spesialister og talenter til den voksende petroleumsindustrien • Forbedring av forståelsen for og evnen til å håndtere miljøutfordringer og -risikoer relatert til industrien • Kompetansebygging og teknisk bistand til den sosiale sektor • Statoils bidrag og ansvar var hovedsakelig å trekke på både interne og eksterne ressurser, og levere nødvendig ekspertise og kompetanse for å sikre at disse aktivitetene kunne finansieres, organiseres og ellers implementeres på en effektiv måte, avslutter Håkon Nordang.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 19


TEMA: FRAMTIDEN

Se inn i fremtiden:

Forskningsrådet ønsker å se framover I gamle dager var framtiden noe forhåndsbestemt og statisk. I dag vet vi bedre. Med gode redskaper og med kunnskap om sentrale variabler leter vi derfor ivrig etter konturer i glasskulen. En tilnærming som kan hjelpe oss er “Forsight”. Tekst: Gunn Kvalsvik - Forsight er kort fortalt en tilnærming som kan brukes for å skape ulike scenarier for hvordan vi tenker oss fremtiden vil bli, forteller Stefanie Jenssen, som nettopp har avsluttet sin doktorgradsavhandling om Forsight. Hun mener at alle, organisasjoner, land og enkeltpersoner, bør bruke mer tid og resurser på å fokusere fremover. Ikke bare to tre år, men ti, 50- eller 100-årsperspektiver kan være spennende og viktige. - Har en tenkt at noe muligens kan skje, og kanskje også tenkt ”hva gjør vi da”, står en sterkere i håndteringen av hvilken som helst situasjon, poengterer hun og tilføyer med en latter. – Tenk om politikere, flyselskap og forskere hadde med et mulig vulkanutbrudd i sin fremtidstenking. Da ville vi helt sikkert fått et mer velorganisert møte med den sprutende ilden og askeskyene som lammet oss fullstendig. I sin avhandling har Jenssen sett på hvordan Forsight ble brukt i Forskningsrådet som en metode for å se på hvordan deres satsningsområder ville se ut i fremtiden. Jenssen forklarer at Forsight først og fremst er et metodisk redskap for å tenke bredt og åpent om hva fremtiden vil bringe. For å forstå hva fremtidstenking er, kan det være lurt å ta et historisk tilbakeblikk på denne måten å tenke på.

Historisk tilbakeblikk En av de første fremtidstenkerne, ved siden av byplanleggerne, var de militære på 1800-tallet. På denne tiden utviklet tankegangen seg med å lage forskjellige scenarier for å simulere angreps- og forsvarssituasjoner. I 1824 laget Baron von Reißwitz regler for krigsspill i sandkassa. Senere erstattet datamaskinen sandkassa. Fremtidstenking i Europa skjøt først fart etter verdenskrigene. Krigene hadde gjort menneskene sårbare og usikre. Det ble betimelig å legge planer for hva fremtiden kunne bringe. - Fremtidstenking etter andre verdenskrig og frem til 70- og -80 tallet var dominert av økonomi- og krigstenking, med politikere i spissen, forklarer Jenssen. Hovedscenariet var redselen for en ny verdenskrig, altså en tredje verdenskrig. Etter hvert som redselen slapp taket, har stadig flere områder av samfunnet sett behovet av å se fremover. I tillegg har en sett at en må bruke flere innfallsvinkler

og flere kompetansefelt for å si noe om fremtiden. Det nyttet ikke å isolere økonomi og militær kompetanse, en må også ta med flere variabler. De siste 30-40 årene har fremtidstenking fått en stadig større plass i vår del av verden, og flere tilbyr verktøy med mål å lage analyser for å møte fremtiden. Alt fra etablerte forskingssenter til mindre bedrifter har dette som en del av porteføljen. I bedriftssammenheng er det gjerne en del av et organisasjonsutviklingstilbud. - På grunn av at det har blitt ”populært” med fremtidsanalyser har det dessverre kommet en del dårlige tilbud på markedet, men mange er gode og fruktbare, sier Jenssen. Fungerer Forsight? Forsight har sitt utspring fra 1950-tallets USA og en samfunnsforsker ved navn Herman Kahn. Den skiller seg fra andre fremtidsmetoder ved at den aspirerer mot å tenke vidt, langt fremover og så langt som råd er fri seg fra begrensinger. Regjeringens prosjekt med å reise rundt

Foresight brukes ikke for å forutsi framtiden. Den skal heller ikke styres av et ekspertpanel alene som produsere en framtidsvisjon i elfenbenstårnet. Foresight (eller på norsk framsyn) skal hjelpe til å utforske flere alternative framtider i en bestemt kontekst med “stakeholders” og interessegrupper som deltagere.

Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010


TEMA: FRAMTIDEN

for å snakke med folk om fremtiden, kommer altså ikke inn i en slik modell. Deres prosjekt er kanskje fremtidsrettet, men er en folkehøring. For å se på Forsight i sin doktograd, valgte Jenssen å følge en prosess ved Norges forskningsråd. - Jeg hadde lyst til å se på bruken av Forsight i offentlig forvaltning, og mitt starttidspunkt falt godt sammen med et større prosjekt som ble satt i gang ved Forskningsrådet, forteller Jenssen. - Der brukte de metoden for å se på fremtidsutsiktene for de fem satsningsområdene IKT, bioteknologi, NANO, energi og havbruk. Perspektivet var 10-15 år frem i tid. På hvert av de seks feltene ble det laget workshoper med rundt 40 deltakere. Deltakerne ble plukket fra fag, forvaltning, forskning og industri. Jenssen har

i sin doktorgrad fokusert på ett av prosjektene, nemlig Foresight prosjektet om IKT, med navnet UTSIKT. I denne prosessen ble de fortalt at de skulle legge bort egen kompetanse, og tenke fritt og ubundet. I ettertid er en av kritikkene mot prosjektet at det ble for vidt og sprikende. - Resultatet av Forskningsrådets bruk av Forsight-metoden rundt UTSIKT-prosjektet ble kanskje ikke konkrete nok, og de endte opp med å måtte gå til EUs scenarier når de skulle skrive et fremtidsdokument. Det betyr ikke at

- Mange tror at science fiction og organisasjonsutvikling ligger på hver sin ende av en skala som går fra spennende til traust. Jeg tror at en ved å hente elementer fra science fiction kan finne nyttige tenkemåter når organisasjoner som skal tenke stort, nytt og bredt.

prosessenen er unyttig. Tankene som blir tatt i bruk er nyttige, og de involverte vil ta med seg tankespinnet videre. Selv endte jeg opp med å skrive om prosessene og metodiske implikasjoner, noe

En nyttig prosess Forsningsrådet brukte fremtidsscenarier når de skulle lage et tiårsprogram der budsjettet var mellom 1 - 3 milliarder kroner. I følge avdelingsdirektør Hilde Erlandsen i Forskningsrådet, var det et nyttig verktøy som hun anbefaler andre offentlige forvaltningsorgan. Tekst: Gunn Kvalsvik

- Hvorfor valgte dere å bruke Forsight? - Forskningsrådet var i ferd med å starte opp store programmer på noen få utvalgte felt, og siden programmene skulle ha en varighet på ti år og disponere 1-3 mrd. kroner i den perioden var det behov for å tenke langsiktig og bredt for å gjøre bevisste og forhåpentligvis riktige valg. Da var Foresight et alternativ. Vi vurderte forskjellige Foresightmetoder og kom fram til at å arbeide fram ulike fremtidscenarier for deretter å forsøke å finne en rimelig robust strategi, dvs. en strategi som var nokså holdbar litt uavhengig av hvilket scenario som kunne komme til å bli virkelighet, var veien vi ville gå.

- Hvordan fungerte metoden for Forskningsrådet? - Jeg tror jeg vil oppsummere det slik: prosessen var like nyttig som resultatet. Det var arbeidskrevende prosesser som involverte mange kolleger, men også mange eksterne personer. Forskningsrådet hadde lite erfaring med Forsight og fikk bygget mye kompetanse på dette. For noen av feltene det ble benyttet Foresight på, ble resultatene svært matnyttige. På andre felt kom vi ikke så langt. - Hva er svakhetene ved Forsight? - Vår erfaring er at resultatet er svært

avhengig av deltakerne i prosessen, både sammensetningen av deltakere og hvorvidt enkeltpersoner og gruppen klarer å la seg rive med og tenke langsiktig nok. - Vil du anbefale andre offentlege forvaltningsorgan å bruke Forsight? - Ja, det er en spennende prosess som kan gi nyttige resultater og verdifull bevisstgjøring, noe som er nyttig når mange skal trekke i samme retning over lang tid. Men det er viktig å tenke gjennom hvilket behov man har og å dimensjonere prosessen etter behovet. Og prosessen er så pass krevende at det er nødvendig med ekspertise på Foresight og prosessledelse.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 21


TEMA: FRAMTIDEN

som var svært spennende, sier hun. Forskningsrådet har heller ikke gitt opp med metoden og bruker den igjen i sitt nye program VRI. Her prøver de å lære av utfordringene sist og å være mer konkrete. Bredde, deltakelse og relevans Stefanie Jenssen forteller at hun i begynnelsen av sitt feltarbeid og i møte med Forsight var skeptisk, og at hun fort hengte seg opp i svakhetene. - Jeg så tidlig at fremtidstenking fort kan drukne i det faktum at det har blitt hipt og at det ofte ukritisk implementeres i bedrifter og organisasjoner. Med rett og grundig metode ser jeg imidlertid at utfallet blir vellykket og fruktbart. Dette

innebærer ikke at en skal være tro mot en eller annen bestemt framgangsmåte i Foresight, men at en bruker forskjellige verktøy og metoder hensiktsmessig og gjerne stopper opp underveis for å reflektere over hva bruken av disse verktøyene gjør med framtidstenkningen i organisasjonen, samt om dette kan gi resultater som er ønsket. Jeg har virkelig tro på at alle organisasjoner trenger å rystes og skakes litt, og det gjør en ved å tenke fremover. En trenger å tenke scenarier som setter forutsetningene rundt ”virket” på hodet, sier hun. Jenssen blir ivrig når hun snakker om å utfordre bestående sannheter og såkalte faste variabler og på den måten forberede seg på fremtiden. Kanskje har

det noe med at hun skrev om science ficton i sitt hovedfag. - Mange tror at science fiction og organisasjonsutvikling ligger på hver sin ende av en skala som går fra spennende til traust. Jeg tror at en ved å hente elementer fra science fiction kan finne nyttige tenkemåter når organisasjoner som skal tenke stort, nytt, bredt og fremtidsrettet, sier hun. Målet er, i følge Jenssen, å vri seg unna et samfunn der tankene roterer rundt nåtid og tvinge oss til å tenke fremover. Rydd bort det pragmatiske og let frem det refleksive. - Jeg tror på fri tenking, avslutter hun.

Et aldrende samfunn Norges befolkning passerte 4,8 millioner i 2008, en økning på over 1,5 millioner siden 1950. De første årene etter krigen var den årlige befolkningsveksten om lag 1 prosent, hovedsakelig et resultat av høye fødselstall. Veksten sank til en tredjedels prosent på 1980-tallet og har siden tatt seg noe opp. I dag er netto innvandringen viktigere for befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet. ... også de neste årene Hva vi ser i krystallkulen, vil selvfølgelig avhenge av hvilke antakelser vi legger til grunn. Et prognosealternativ med middels fruktbarhet, levealder, sentralisering og nettoinnvandring gir fortsatt vekst også de neste 50 årene. Folketallet vil passere 5 millioner i 2012, og i 2050 blir innbyggertallet vel 6,5 millioner, mens befolkningsveksten nærmer seg en halv prosent.

En betydelig del av veksten framover vil trolig skyldes netto innvandring. Blir denne lav, vil Norges folketall bli om lag 6 millioner rundt 2050, mens høyere innvandring kan bringe folketallet opp i nærmere 8 millioner. Eldrebølge på vei Vi har nå lenge hørt snakk om eldrebølgen. Men situasjonen minner mye om en dag på stranden, på utkikk etter den store bølgen: Vi tror vi ser den komme, men som oftest flater den ut lenge før den når oss. Men eldrebølgen kommer, og i en viss forstand kan vi si at den allerede er her: Mens det i 1950 bare var vel 8 prosent som var 67 år og over, er dagens andel vel 13. Men først etter 2015 (når de store etterkrigskullene blir pensjonister) vil denne andelen øke ytterligere, til 17 prosent i 2030 og 21 prosent i 2050. Andelen barn og unge under 15 år vil

Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010

fortsatt synke, til om lag 18 prosent i 2050. Eldrebølgen skyldes bare delvis det faktum at vi blir eldre (flere på toppen av pyramiden); vel så viktig er de lave fødselstallene som betyr at det blir færre i bunnen. Og når eldrebølgen ennå ikke helt har nådd oss, skyldes det både at fruktbarheten i Norge fortsatt er relativt høy og at innvandrerne er unge. Kilde: SSB


JUSS

Sommerjobb?

Dette har du krav på Artikkelen tar for seg noen utvalgte temaer som kan være av betydning for deg dersom du skal ha sommerjobb. Artikkelens målgruppe er først og fremst studenter, men den kan også være av interesse for andre. Tekst: Gjermund Aasbrenn, stud.jur., saksbehandler i Samfunnsviterne

ere overtidstillegg. Overtidsarbeid kan kun finne sted dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.

Skriftlig arbeidsavtale Etter arbeidsmiljøloven har du krav på skriftlig arbeidsavtale. I arbeidsforhold, med en samlet varighet på mer enn én måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest én måned etter at arbeidsforholdet begynte. I arbeidsforhold med en kortere varighet enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale inngås umiddelbart. Loven oppstiller en rekke minimumskrav til innholdet i den skriftlige arbeidsavtalen. Blant annet må det angis hvor du skal jobbe, hva du skal gjøre, når du skal jobbe og hvor mye lønn du skal få. Det er verdt å merke seg at arbeidsavtalen mellom deg og din arbeidsgiver vil gjelde selv om den ikke er skriftlig. Lønn Det er ikke noen lovfestet minstelønn i Norge. Dermed er det er i utgangspunktet opp til deg og arbeidsgiveren din å bli enige om lønnen. Men dersom du er organisert i en fagforening, for eksempel Samfunnsviterne, kan du være omfattet av en tariffavtale som sikrer deg en minstelønn. Dersom du pålegges å arbeide overtid har du krav på overtidsbetaling. Overtidsbetaling er tillegget du skal få når du jobber lengre enn 9 timer per dag eller 40 timer per uke. Arbeidsmiljøloven sikrer deg et tillegg på minst 40 prosent av vanlig timelønn ved overtidsarbeid. En del tariffavtaler gir deg krav på høy-

Arbeidsgiveren din kan som hovedregel ikke trekke deg i lønn selv om denne mener å ha utestående krav mot deg. Etter arbeidsmiljøloven kan trekk i lønn kun finne sted dersom det er hjemlet i lov, på forhånd er fastsatt i skriftlig avtale eller hvis arbeidstager skriftlig har erkjent eller er idømt erstatningsansvar. Hvis ikke annet er avtalt, følger det av arbeidsmiljøloven at du har krav på lønnsutbetaling minst to ganger i måneden. Arbeidsmiljøloven gir deg også krav på å få en lønnsslipp. Denne skal angi hvordan lønnen er beregnet og hvilke trekk i lønn som eventuelt er foretatt. Lønnsslippen kan være av betydning for deg i en rekke sammenhenger. For eksempel kan den være et bevis for at du ikke har fått utbetalt overtidsgodtgjørelse eller at arbeidsgiveren har beregnet feriepengene dine feil. Dersom arbeidsgiveren ikke utbetaler lønnen din, kan du inndrive lønnskravet på egenhånd. Da vil første skritt være å skrive et brev til arbeidsgiveren, hvor du krever lønnen din utbetalt innen en viss frist. Dette kalles et påkrav. Dersom arbeidsgiveren din ikke kommer med innsigelser til påkravet kan du få hjelp av det offentlige til å inndrive kravet. Dette kalles tvangsfullbyrdelse. Dersom arbeidsgiveren kommer med innsigelser til påkravet vil neste skritt være å ta saken inn for Forliksrådet. I utgangspunktet skal det betales skatt

av lønn fra sommerjobb, akkurat som for annen arbeidsinntekt. Studenter og skoleungdom kan imidlertid tjene inntil 39 997 kroner i året uten å betale skatt. Gjør du et lite arbeid for en privat person som ikke betaler deg mer enn 1 000 kroner i løpet av året, skal det ikke oppgis til myndighetene. Jobber du for et idrettslag eller en annen frivillig organisasjon, kan du tjene opptil 4 000 kroner i løpet av året uten å måtte oppgi det. Feriepenger Etter ferieloven har du krav på feriepenger uansett hvor lenge du har jobbet. Feriepengene kommer i tillegg til lønnen. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av det du har fått utbetalt i lønn året før. Høyere prosentsats kan følge av tariffavtale eller din individuelle arbeidsavtale. Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den delen av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret. Sykepenger Dersom du har jobbet i minst fire uker hos samme arbeidsgiver, har du etter folketrygdloven krav på sykepenger fra første sykefraværsdag. I de to første månedene av arbeidsforholdet må du ha sykmelding fra lege for å få rett til sykepenger. Etter to måneder er det nok med egenmelding hvis du ikke er sammenhengende syk i mer enn tre kalenderdager. Dette gjelder for fire enkelttilfeller av sykdom i løpet av tolv måneder. Noen arbeidsplasser har inngått en egen avtale om utvidet

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 23


JUSS

Etter arbeidsmiljøloven har du krav på minst én pause dersom du jobber mer enn fem og en halv time. Jobber du åtte timer eller mer skal pausene til sammen være på minst en halv time. Illustrasjonsfoto.

egenmeldingsordning. Dersom arbeidsgiveren din nekter å utbetale sykepenger, kan du etter først å ha fremsatt kravet mot arbeidsgiveren fremsette kravet mot NAV, som da vil forskuttere sykepengene. Opplæring Arbeidsgiveren din er forpliktet til å gi deg opplæring, slik at du skal kunne være i stand til å utføre arbeidsoppgavene du blir satt til å gjøre. Du har krav på lønn mens du er under opplæring. Pauser Etter arbeidsmiljøloven har du krav på minst én pause dersom du jobber mer enn fem og en halv time. Jobber du åtte timer eller mer skal pausene til sammen være på minst en halv time. Dersom du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden, slik at du opparbeider krav på lønn under pausen. Forsikring Etter yrkesskadeforsikringsloven er arbeidsgiveren din pålagt å tegne

yrkesskadeforsikring, slik at du som arbeidstaker er forsikret mot økonomisk tap som følge av arbeidsulykke. Dersom arbeidsgiveren likevel ikke har tegnet yrkesskadeforsikring vil de forsikringsselskapene som tilbyr yrkesskadeforsikring i fellesskap være ansvarlige for tapet ditt. Opphør av arbeidsforholdet Sommerjobber er som regel midlertidige, og arbeidsforholdet opphører dermed som oftest ved utløpet av den avtalte arbeidsperioden. Skal arbeidsgiveren bringe arbeidsforholdet til opphør før dette tidspunktet, må arbeidsgiveren si deg opp eller avskjedige deg. Som arbeidstaker kan du si opp arbeidsforholdet uten at du behøver å begrunne det, men du vil måtte jobbe ut oppsigelsesfristen. Dersom det ikke annet er avtalt, er oppsigelsesfristen din en måned regnet fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Taushetsplikt Som arbeidstager kan du få tilgang til opplysninger som av ulike grunner er taushetsbelagt. Du har taushetsplikt om disse opplysningene både mens

Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010

arbeidsforholdet består og etter at arbeidsforholdet er brakt til opphør. Brudd på taushetsplikten kan medføre at du mister jobben, og du kan i tillegg bli erstatningsansvarlig. Attest og referanse En sommerjobb gir deg ikke bare penger i lommen. En attest og referanse kan være gode kort på hånden når du senere skal søke jobb. Dette kan være tilfelle selv om sommerjobben er av en annen karakter enn jobben du senere skal søke. Etter arbeidsmiljøloven har du krav på nøytral attest når du slutter. Attesten skal inneholde opplysninger om ditt navn, din fødselsdato, hva arbeidet har bestått i og arbeidsforholdets varighet. I tillegg kan du be arbeidsgiveren din om å stå som referanse når du senere skal søke jobb. Dersom du trenger hjelp Samfunnsviterne hjelper studentmedlemmer som har spørsmål knyttet til sitt arbeidsforhold. Vårt telefonnummer for juridisk bistand er 22 03 19 05. I tillegg kan vi nås på e-postadressen bistand@samfunnsviterne.no.


NYTT FRA SEKRETARIATET

Fortsetter samarbeidet med SAIH Samfunnsviterne fortsetter samarbeidet med SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) og kvinneforskningssenteret CEIMM, ved universitetet URACCAN i Nicaragua, i perioden 2010 og 2011. Tekst: Cecilie Hogstad

vekt på et prosjekt for bekjempelse av kjønnsbasert vold og vold mot kvinner.

og dette ønsket vi å videreføre, sier leder for arbeidsgruppa, Siri Johnsen.

- Vi i SAIH er svært glade for at Samfunnsviterne har besluttet å videreføre arbeidet med internasjonal solidaritet. I tillegg er vi glade for at Samfunnsviterne igjen valgte et av våre prosjekter, sier programrådgiver for Nicaragua i SAIH, Ewa Sapiezynska.

Fortsatt støtte til kvinneforskningssenteret CEIMM Arbeidsgruppa for internasjonal solidaritet, som er nedsatt av hovedstyret, vedtok videre støtte til kvinneforskningssenteret CEIMM for perioden 2010-2011.

Prosjektet knytter seg opp mot Samfunnsviternes policydokumenter og retningslinjene satt for foreningens internasjonale solidaritetsarbeid.

Samfunnsviterne internasjonale støtte har de to siste årene gått til kvinneforskningssenteret CEIMM ved Universitetet URACCAN i Nicaragua og deres arbeid med høyere utdanning, med særlig

- Arbeidsgruppa ønsket å videreføre satsningen mot CEIMM fra den forrige perioden for å sikre kontinuitet i deres arbeid. I tillegg opplevde vi samarbeidet fra forrige periode som svært positivt,

Støtten fra Samfunnsviterne skal gå til å utarbeide en baselinestudie om kvinnebevegelsen på kysten, samt til kursvirksomhet innen kvinnerettigheter rettet mot lokale myndigheter, kvinnebevegelsen og for ansatte i kvinnesekretariater. Prosjektets mål er blant

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 25


NYTT FRA SEKRETARIATET

annet å styrke likestillingen og bidrar til økt kvinnedeltakelse, både på universitetet og ellers i samfunnet. - For CEIMM betyr Samfunnsviternes støtte utrolig mye. Baselinestudien kunne ikke blitt utarbeidet – som er svært viktig for å identifisere kvinnebevegelsens utfordringer. Kursvirksomhet måtte ha blitt betydelig redusert om prosjektet ikke fikk støtte fra Samfunnsviterne, understreker Sapiezynska. Samfunnsviterne har bevilget kr 70 000 til prosjektet i henholdsvis 2010 og 2011.

Samfunnsviternes støtte går til: • Prosjektet jobber med politisk påvirkning mot lokale politikere av begge kjønn for å få vedtatt handlingsplaner for likestilling og mot kjønnsbasert vold. • Samtidig arbeider CEIMM for å konsolidere resultatene fra den forrige prosjektperioden ved å sørge for at handlingsplaner som allerede er vedtatt blir implementert. • Prosjektet vil videre følge opp såkalte kvinnesekretariater som er svært viktige for å fremme likestilling, men som mangler erfaring og kompetanse. • CEIMM vil også organisere kurs i kvinnerettigheter også for andre lokale institusjoner. På den andre siden kommer CEIMM til å arbeide for å styrke

kvinnebevegelsen på den karibiske kysten ved å hjelpe den med å identifisere dens svakheter og tilby kurs. • Prosjektet er støttet av FOKUS, SAIH og Samfunnsviterne.

Dette er SAIH: • SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) er studenter og akademikere i Norges solidaritets- og bistandsorganisasjon • SAIH jobber med utdanningsbistand, informasjon og politisk påvirkning • SAIH er opptatt av å øke engasjementet for internasjonale spørsmål blant akademikere i Norge • SAIH er partipolitisk uavhengig

Jobber for et rettferdig og likestilt samfunn - Myndighetene og de lokale institusjonene mangler kunnskap om kvinnerettigheter, forteller direktør for kjønnsforskningssenteret CEIMM, Bernardine Dixon. Samfunnsviternes støtte går til senterets arbeid med å styrke likestillingen ved Den karibiske kysten i Nicaragua. Tekst: Ewa Sapiezynska

- Hvor viktig er kursvirksomheten som Samfunnsviterne støtter, innenfor prosjektet CEIMM og SAIH samarbeider om? - Et av de viktigste kravene til kvinnene på Den karibiske kysten i Nicaragua er tilgang til opplæring innen rettigheter, lederskap, maktstrukturer og påvirkn-

Direktør for kjønnsforskningssenteret CEIMM, Bernardine Dixon.

ingsarbeid. Kvinnebevegelsen etterspør kurs om lederskap samt om det internasjonale, nasjonale og lokale lovverket når det gjelder kvinnerettigheter og rettigheter til urfolk og afroetterkommere. Myndighetene og de lokale institusjonene, som er etablert spesielt for å fremme likestilling, mangler kunnskap om kvinnerettigheter. Kursvirksomhet rettet spesielt mot denne målgruppen er en svært effektiv måte å forandre kvinnesituasjonen på. - Hva er CEIMM sin rolle på universitetet URACCAN? - CEIMM ble etablert for å fremme likestilling samt for å analysere kjønnsrelasjoner i helheten av arbeidet ved universitetet. I tillegg har CEIMM også fått en bredere rolle - å fremme en kritisk bevissthet om kjønnsrelasjoner. Her samarbeider vi med

Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010

institusjonene og grasrotbevegelsene som jobber med denne problematikken på Den karibiske kysten i Nicaragua. - Samfunnsviterne støtter også utarbeidelsen av en baseline-studie. Hvorfor jobber dere med en baseline-studiet nå? - Prosjektet vil tjene mye på denne studien. Den kommer til å fortelle oss hvor vi befinner oss i dag og hvordan videre skal samarbeide med kvinnebevegelsen. - Hvorfor fokuserer prosjektet på kjønnsbasert vold og kvinners politiske deltakelse? - Kjønnsbasert vold og politisk ekskludering er problemer som påvirker kvinner, barn og kystbefolkningen vår generelt, men i svært stor grad rammer det kvinner som er afroetterkommere eller urfolk. Å motarbeide disse problemene er det viktigste formålet med prosjektet. Bare på denne måten kan vi skape et mer rettferdig og likestilt samfunn.


SEKRETERIATET

Generalsekretær

Kommunikasjonsrådgiver

Gunn Elisabeth Myhren

Torun Høgvold Enstad

Telefon: 22 03 19 02 gem@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 06 the@samfunnsviterne.no

Ass. gen.sek., advokatfullmektig

Informasjons- og markedskonsulent

Hans Christian Apenes

Cecilie Hogstad

Telefon: 22 03 19 03 hca@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 07 ch@samfunnsviterne.no

Leder forhandlingsavd., advokat

Kontor- og regnskapsansvarlig

Åse Marie Eliassen

Inger Pedersen

Telefon: 22 03 19 04 aame@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 09 ip@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Johnny Marken

Adm.- og regnskapskonsulent

Telefon: 22 03 19 15 jm@samfunnsvitene.no

Telefon: 22 03 19 10 jp@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Jan Olav Birkenhagen

Organisasjons- og adm.konsulent

Tlf: 22 03 19 14 job@samfunnsvitene.no

Telefon: 22 03 19 11 lm@samfunnsviterne.no

Organisasjonsrådgiver

Medlemssekretær

Hanne Stenli

Lill Holstad Bjerke

Telefon: 22 03 19 13 hs@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 18 lhb@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Bjørn Mathisen

Organisasjonskonsulent

bm@samfunnsvitene.no Delvis permisjon ut 2011

Telefon: 22 03 19 21 hg@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver

Organisasjonskonsulent Bendik Flomstad

Lars Petter Eriksen Telefon: 22 03 19 08 lpe@samfunnsviterne.no

Jasmina Pasic

Lita Mercier

Henrik Greve

Tlf: 22 03 19 20 bf@samfunnsvitene.no

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2010 • Side 27


• RETURADRESSE Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO

Meld deg på kurs i presentasjonsteknikk! 9.-10. september kan medlemmer av Samfunnsviterne delta på kurs i presentasjonsteknikk. Kurset er i regi av Siviløkonomene KAN, og medlemmene får samme rabatt som Siviløkonomenes medlemmer. Kurset holdes av skuespiller Sibeth Hoff og er en praktisk workshop med mye egentrening. • Hvordan engasjere og holde på oppmerksomheten? • Bruk dine naturlige styrker og videreutvikle din personlige stil • Håndtere egen nervøsitet og usikkerhet Du lærer konkrete teknikker for stemmebruk og kroppsspråk, får et mer bevisst forhold til hva du ønsker å oppnå med presentasjonen, et engasjerende og mer troverdig budskap og – ikke minst – at du selv trives bedre i formidlingsrollen. Kurset passer for alle som presenterer i jobbsammenheng. Les mer om kurset og flere av KAN-kursene på våre nettsider, www.samfunnsviterne.no/Kurs_og_konferanse/KAN-kurs/

Samfunnsviternes Lønnsstatistikk 2009 Lønnsstatistikken med tall for 2009 er tilgjengelig for alle medlemmer på våre lukkede nettsider. Statistikken inneholder blant annet tall fordelt på utdanning, alder, eksamensår, stilling og sektor. Ta kontakt med sekretariatet dersom du trenger brukernavn og passord for å logge deg på.

Forsikret i ferien? Endelig er sommeren her! Skal du kanskje ut og reise i ferien? Dersom uhellet først er ute når man er på ferie er det en ekstra trygghet å være dekket med en reiseforsikring. Har du en helårs reiseforsikring med avbestillingsforsikring trenger du ikke å kjøpe dette hos reisearrangøren eller i reisebyrået i tillegg. Som medlem i Samfunnsviterne får du tilbud om gunstige forsikringstjenester gjennom foreningens avtale med DnB NOR-konsernet. Samfunnsviternes totale pakke innen bank- og forsikringstilbud kan spare deg for hele medlemskontingenten. Les mer på Samfunnsviternes nettportal hos DnB NOR eller ring Medlemsrådgiveren på telefon 04700.

Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 DMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn. Papiret er produsert etter miljøkrav fra EMAS.

www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01

/Samfunnsviterennr2tilweb  

http://www.samfunnsviterne.no/filestore/Samfunnsviterennr2tilweb.pdf

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you