Issuu on Google+

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 • 2013

SAMFUNNSVITEREN

Helse

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 1


REDAKTØR: GUNN KVALSVIK

HELSE - Helse? Medlemmane i redaksjonsrådet ser på kvarandre og nikker fyrst litt skeptisk, men etterkvart ivrig anerkjennande. Sjølvsagt må vi skrive eit temanummer om helse. Etter ei veke med undring, googling og lesing konkluderer eg med at helse er meir enn celler og biologi. Eg vel å fylje WHO sin definisjon, som seier at ”helse er ein tilstand av fullkommen lekamleg, sjeleleg og sosial velvære”. Panikken tek over. Er det mogeleg å skrive noko fornuftig og klargjerande om helse på nokre få sider?

I Noreg har vi ein velferdsstat som forvaltar helsetenestene og har som mål at alle skal ha lik tilgang på helsetenester. Likevel ser vi at god helse og levelengde varierer mellom grupper. Variablar som påverkar helse er utdanning, kvar ein bur og korleis det sosiale livet er. For å forstå slike samband kjem vår ”ikkjemedisinske” kompetanse til nytte. For korleis skal ein måle effekt av sosiale og kulturelle rammer utan å dra nytte på ”våre” vitskapar, metoder og kunnskap?

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne

Sånn heilt til slutt; Samanlikna med andre land står det slett ikkje så helsegale til her til lands. Ein forskingsrapport basert på Den europeiske levekårsundersøkelsen (EU-SILC) fortel at vi nordmenn ligg høgt oppe på statistikken i opplevinga av ha god helse. God jul - og god helse!

M

Ø M E RK E T ILJ

UR

A

Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/14- 03. mars - ca. uke 12 (mars) 02/14 - 02. jun - ca. uke 25 (juni) 03/14 - 01. september - ca. uke 38 (september) 04/14 - 12. november - ca. uke 48 (desember) Forbehold om endringer

07

Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 10 200 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Forsidefoto: Illustrasjon

Med dagens helsekunnskap er det ikkje rart at ein finn samfunnsvitarar og humanistar mange stadar i helseverda. I vårt medlemsregister har om lag 500 medlemmer kryssa av at dei er tilsette i sektoren Spekter Helse. Vi jobbar ved regionale helseforetak, på sjukehus og i psykiatrien. I tilegg held vi skottet i Helsedirektoratet og i Helsedepartementet. Og ja, sjølvsagt også i forskinga. Mange har fagbakgrunn innan pedagogikk eller spesialpedagogikk, andre har helse- og sosialfag, statsvitskap, sosiologi, psykologi eller administrative fag.

9

Gunn Kvalsvik

I eit samfunnsperspektiv kan vi seie at helse er viktig for kvar einskild av oss, men også for samfunnet. God helse skaper gode samfunn, og dårlig helse skaper det motsatte. Det seier seg altså sjølv at god helse gir store samfunnsgevinstar. Også økonomisk. Eit dykk i SSBtall fortel at dei totale helseutgiftene pr. år i Norge beløper seg til om lag 54 000 kroner pr. innbyggar. I 2012 var det 9,4 prosent av BNP. Når vi i tillegg måler den effekten helse har på lykkekjensla til innbyggjarane, er kostanden enorm.

Det same gjeld forståinga av korleis samfunnsformer forsterkar og skaper psykiske lidingar blant ungdom, eller analysar av effekta av reformer, nye måtar å definere helse på, politikkutforming og helseutvikling.

37

Definisjonen, som ein augneblunk gjorde meg yr og glad, har nemleg ein bismak. Ja, den opnar opp, men med ein slik definisjon handlar helse brått om nesten alt.

SK O G - 2 41

Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm

Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013


INNHOLD TEMA: HELSE

06

10

12

16

Hallo samfunnsviter 04 Knuts hjørne 05 Sosiale ulikheter i helse-Norge 06 Norge blant de beste på helse og helsetjenester 09 Komplisert helsereform 10 Psykisk helse og samfunnsvitenskap 12 Vi lever ikke lengst lenger 14 - Vi må skape sunne og robuste barn 15 Helse og skam 16 Vår kompetanse trengs i helsevesenet 19

Annet

Vil du endre verden? Bruk humor! 21 Landsmøte 2013 22 Juss: Særskilt oppsigelsesvern ved sykdom 24 Bøker som ikke må glemmes 26 Min Ph.D. 27

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 3


HALLO SAMFUNNSVITER I disse dager runder medlemstallet for Samfunnsviterne 10 000. Sverre Gjone Helseth (26) fra Bærum fikk den ærefulle statusen ”medlem nr. 10 000”. Det blir spennende å se hvor mange vi er om 40 år, når Helset runder 66.

Er du en slik som vanligvis ”vinner” i konkurranser, eller kom medlem nummer 10 000-telefonen overraskende? Sist jeg vant noe i en konkurranse må være da jeg vant en fotball-VHS-film i en kryssordkonkurranse i Boing-klubben i 1995. Så, nei. Hva skal du bruke gavekortet du mottok i denne anledningen på? Jeg skal snart flytte, og i og med at dette var ubudsjetterte penger, blir det kanskje noe unyttig, men gøy til leiligheten. Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har en bachelorgrad i internasjonale studier fra Universitetet i Oslo, samt en mastergrad i Peace and Conflict Studies fra samme institusjon. I begge gradene har jeg spesialisering i statsvitenskap. Jeg har også fullført et årsstudium i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo, nå Høgskolen i Oslo og Akershus. I studietiden har jeg hatt en særlig interesse for radikalisering og for marginaliserte grupper. Hvor jobber du, og hva er din tittel? Jeg jobber som rådgiver i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? Jeg er fremdeles forholdsvis ny i jobben, så nye og interessante oppgaver dukker stadig opp. Men jeg arbeider foreløpig mye med FoU-prosjekter, og da hovedsakelig tilknyttet et veldig viktig samfunnsområde, nemlig levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne. Ellers er direktoratet veldig flinke til å involvere de ansatte i prosjekter på tvers av avdelinger og i å avholde seminarer og faglige møter om hele Bufdirs arbeidsfelt. Dette gjør at man får arbeidsoppgaver på flere ulike felter, og at arbeidsdagene blir varierte og spennende. Føler du at du får brukt faget ditt i din jobb? Ja, absolutt. Fra min statsvitenskapelige bakgrunn får jeg brukt metode-, statistikk- og analysekompetanse. Jeg føler også at forståelsen for offentlig forvaltning og politiske prosesser som jeg har fått gjennom studiene har stor relevans for jobben jeg gjør.

Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013

Hvor i arbeidslivet finner vi deg om 20 år? 20 år er lang tid for en som bare er 26 år, så det er vanskelig å si. Men jeg håper og tror at jeg fremdeles jobber i offentlig forvaltning, og gjerne fremdeles i Bufdir. Et viktig mål for meg er å kunne jobbe med oppvekst- og levekårsproblematikk for å bedre forstå radikalisering og ekstreme holdninger blant unge i dagens Norge. Hvem er ditt faglige forbilde? Mitt faglige forbilde må være Per Fugelli. Han tør å bruke sin faglige, men også personlige stemme for å løfte store verdispørsmål i dagens samfunn som ofte ikke løftes av andre. Han har i kraft av sin faglige tyngde bidratt mye til at marginaliserte grupper i Norge ikke glemmes.


Knuts hjørne

Bry deg! Om god helse og godt arbeidsliv Begrepet helse er mangslungent og vanskelig å definere. Ifølge Wikipedia er helse “..et kulturelt betinget begrep som varierer med kultur, oppfatninger og historie. Medisinsk er helse definert som organismens evne til å effektivt svare på stressfaktorer og effektivt restituere og vedlikeholde en likevektsbalanse”. Fra et samfunnsvitenskapelig ståsted brukes gjerne helse som en funksjon av sosioøkonomisk ulikhet, der de klassiske skillene i faktisk og opplevd helsesituasjon varierer ganske kraftig etter sosial bakgrunn. Blant annet vet vi at folk med lang utdanning jevnt over har bedre helse enn dem med kort eller ingen utdanning utover grunnivå. Dette ser vi blant annet uttrykt i variasjoner i levealder, som bare mellom bydeler i Oslo varierer med så mye som ti år og som samvarierer ganske godt med ulikhet i utdanningsnivå. Men helse er selvsagt mye mer enn alt dette. Helsen vår er grunnlaget for det livet vi kan og vil leve, og dårlig helse er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren for begrensninger i menneskers livsutfoldelse. Når man stoppes av helsen, er det liksom ikke så mye å få gjort, i alle fall ikke før man eventuelt får bedret helsesituasjonen sin. I den moderne verden er det derfor ikke overraskende at helsebudsjettene øker mer enn mange andre budsjetter. Likeledes ser vi at helseindustrien er blant de raskest voksende industrier i

hele verden. Fellesnevneren er at vi som individer stadig blir mer opptatt av helse, sannsynligvis fordi uhelse oppleves å være noe av det verste som kan ramme oss. Som en arbeidstakerorganisasjon er Samfunnsviterne selvsagt opptatt av at arbeidslivet ikke skal gi unødig helserisiko og helseplage. Jobbing for et inkluderende arbeidsliv er en viktig del av dette, og i disse dager reforhandles IA-avtalen mellom partene i arbeidslivet. Hvis vi skal lykkes i IA-arbeidet - altså redusere sykefraværet, øke inkluderingen av folk med annen funksjonsevne og hindre for tidlig avgang til uførhet og pensjon - er det viktig å bygge på den kunnskap som finnes. De to store fraværsgrunnene i norsk arbeidsliv heter muskel- og skjelettplager og lette psykiske lidelser. Begge disse sykdomsgruppene har det til felles at de ofte er tidkrevende å lege samtidig som de ganske klart kan forebygges mye bedre enn det vi klarer i dag. For å ta muskel- og skjelettplager først: Tunge løft, skadelige arbeidsposisjoner og mye stillesitting kan relativt enkelt forebygges for de fleste. Tilrettelegging for trening og fysisk aktivitet vet vi gir resultater, noe som gjør at det sannsynligvis er god økonomi i å la ansatte trene i arbeidstiden eller sponse treningskort som gjør at flere trener i fritiden. Samtidig må vi være edruelige nok til å innse at muskel- og skjelettplager uansett vil være en stor diagnosegruppe, rett og slett fordi muskler og skjelett slites i løpet av et liv. Men med god og riktig forebyg-

ging er det ganske mye å hente. Lette psykiske lidelser er muligens noe mer diffust å forholde seg til, men også her vet vi at forebygging på arbeidsplassen nytter. For det første vet vi at gode, inkluderende arbeidsmiljøer preges av langt færre slike sykemeldinger enn arbeidsmiljøer som oppleves ekskluderende og utstøtende. Mobbing, i alle avskygninger og uttrykksformer, er et større problem enn vi liker å tro, selv om de aller fleste av oss gir uttrykk for at vi trives på jobb. Samfunnsviterne får jevnlig inn saker som handler om mobbing og trakassering, saker som ofte er tunge og tidkrevende å jobbe med. Løsningen blir mange ganger omplassering eller avgangspakker, noe som i beste fall bare løser et akutt problem. Det som kanskje er den vanskeligste jobben, er å utvikle arbeidsmiljøer der alle blir sett og satt pris på for hvem de er og hvordan de bidrar. Her har vi alle, absolutt alle, et ansvar. Det handler i bunn og grunn om noe så enkelt, og vanskelig, som å bry seg: Høre med folk hvordan de har det, spørre om hvordan det går, interessere seg for andres liv. Det springer mye god helse ut av medmenneskelighet og empati, så min viktigste oppfordringer er ganske enkel: Bry deg! Knut Aarbakke, leder

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 5


HELSE

En får ikke god helse og et langt liv, bare ved å bo i velferds-Norge:

Sosiale ulikheter i helse-Norge Var du klar over at forskjellen i forventet levealder mellom en person med lav utdannelse og en med høy utdanning er syv år og at en kvinne født i Finnmark kan forvente seg å leve trefire år kortere enn en kvinne som er født i Sogn- og Fjordane? Av Gunn Kvalsvik Sosial ulikhet i sykelighet og dødelighet ble virkelig satt på kartet i Norge i 1997. Internasjonale analyser publisert i The Lancet, et av verdens ledende medisinske tidsskrift, viste da den store helseforskjeller internt i både Norge og Sverige. - I Lancet-artikkelen ble det dokumentert at helseforskjellene blant innbyggerne i Norge og Sverige var større enn i andre vesteuropeiske land. Tallene var såpass urovekkende at Folkehelseinstituttet fikk besøk av en departementsdelegasjon som ønsket å høre validiteten av rapporten, forteller Bjørn Heine Strand, forsker og epidemiolog ved Folkehelseinstituttet. Velferdsstaten skaper ikke automatisk lik helse Mens land som England lenge hadde forsket på og kartlagt sosial ulikhet i helse, var forskningen på dette her hjemme lite utbredt for artikkelen i The Lancet. Kanskje var det likhetssamfunnet, homogeniteten og velferdsmodellen som dannet en forførerisk ramme som gjorde at en ikke så forbindelsen? Bjørn Heine Strand, ansatt ved Folkehelseinstituttet siden 1999, ble tidlig interessert i temaet og har siden jobbet med ulike områder innenfor helse og sosial ulikhet. - Lancet-artikkelen har fått en del kritikk, blant annet for metodebruken og relativitetsbruken, men tallene holder fremdeles mål og jeg har ved flere anledninger jobbet tett med folkene i Rotterdam som i sin tid skrev den, sier Stand. Han understreker at det fremdeles er interessant at

et land med så mye fokus på fordelingspolitikk og likhetsideologi, produserer så store forskjeller i helse. Helsehistorie, kort fortalt Tilbake i tid, og før etablering av velferdsmodellen, var den vanligste dødsårsaken her til lands epidemier. Vi snakker om smittsomme sykdommer, lungebetennelse, kopper og tuberkulose. Herfra har vi tatt et kvantesprang. Forventet gjennomsnittlig levealder for en kvinne har økt fra om lag 45 år til 80 år i løpet av de siste 200 år. Årsakene til økningen var de tidligste årene på grunn av bedre levekår, kosthold, og bedret hygiene. Dernest kom bedre helsetjenester, vaksiner og medisinsk teknologi. Og de senere årene har endret livsstil vært spesielt viktig for den fortsatte økningen i levealder. - I dag er det ikke epidemier, men kroniske sykdommer som tar flest leveår i Norge. De to store, hjerte- og karsykdommer og kreft, står for majoriteten, forteller Strand. Vi lever snart til vi er 100 Det er vanskelig å spå fremtiden,

men mye tyder på at levealderen vil fortsette å stige de kommende årene, særlig fordi stadig færre røyker. Projeksjoner viser at de fleste millenniumsbabyene kan forvente å bli over 90 år gamle, og mange vil også bli til over 100 år gamle. Et interessant spørsmål er om vi også lever disse lange livene våre med god helse. Og hvor mange helsekroner kommer en stadig eldre befolkning til å koste? - Det er ikke sikkert at aldring betyr kostnader. Høyere kronologisk alder betyr ikke nødvendigvis økt biologisk alder. Kanskje er det slik at en 80-åring i dag er friskere enn en 80-åring for ti eller 20 år siden? Med god helse er eldre gode bidragsytere i samfunnet og kan også bidra samfunnsøkonomisk ved for eksempel å stå lenger i arbeid, forklarer epidemiologen.

Folkehelseinstituttet og Bjørn Heine Strand Folkehelseinstituttet skal bidra til bedre helse, livskvalitet og rettssikkerhet i befolkningen. Instituttet driver med helseovervåking for å følge befolkningens helsetilstand. Forskning og annen kunnskapsutvikling gir instituttet innsikt i hvilke forhold som påvirker folks helse og hvordan den kan forbedres. Bjørn Heine Strand jobber primært med sosial ulikhet i helse ved Folkehelseinstituttet. Strand har sin PhD i epidemiologi fra UiO og post-doc i livsløpsepidemiologi og aldring fra NIH i USA. Hans hovedfag var i biostatistikk fra NTNU i Trondheim.

Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013


HELSE

Det nordiske paradokset Men altså, tilbake til sosiale ulikheter i helse. Generelt sett er det slik at jo lenger ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, desto kortere levealder og dårligere helse har man. Så langt har ikke velferdssamfunnet klart å slette ut eller redusere denne forskjellen. Og statistikk og forskning viser at de sosiale ulikhetene holder stand, selv om levestandarden øker. - De store helseforskjellene i Norden blir i forskningssamenhenger omtalt som ”det nordiske paradokset”. Går vi dypere inn i materien finner vi at en av de viktigste markørene på sosioøkonomisk posisjon er utdanning. Forskjellen i forventet

levealder mellom de med universitets- eller høgskoleutdanning versus de med ungdomsskoleutdanning er hele syv år, sier forskeren. Strand leter frem en side på PC-en og peker på en kurve som illustrerer disse forskjellene i levealder. Statistikk kurven viser at forventet levealder øker for hvert ekstra utdanningsår en har, nesten helt proporsjonalt. En person med doktorgrad lever lenger enn en som bare har et hovedfag, og en med videregående lever lenger enn en med ungdomsskole. Endrer vaner på grunn av kunnskap Det er selvsagt ikke utdanningen i seg selv om øker levelengden, men livsstilen

og kulturen utdanning fører med seg. Overvekt, treningsgrad og røyking påvirker, variabler som henger tett sammen med utdanningsnivå. Mens under ti prosent av de med høyere utdanning røyker, gjør over 40 prosent av de med lavere utdanning det. - Det er ingen europeiske land som kan vise til så store forskjeller på røykevaner som i Norge, sier Bjørn Heine Strand. Det samme mønsteret ser vi når det gjelder matvaner og fysisk aktivitet. Lavere utdannede sliter generelt mer med overvekt, de trener mindre og er generelt i dårligere fysisk form.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 7


HELSE

– I øvre sosiale lag er forbruket av frukt og grønnsaker høyere enn i lavere sosiale lag. Når det gjelder fysisk aktivitet er det mer enn en av fire blant dem som har utdanning fra universitet eller høyskole som trener minst to ganger per uke. Andelen er halvparten av dette blant dem som ikke har videregående utdanning. I gruppene med lavest utdanning er det om lag hver fjerde som aldri mosjonerer, mens tilsvarende tall for gruppen med høy utdanning er sju prosent, forklarer Bjørn Heine Strand. - Men hva med alle oss som har gjort en klassereise; altså som har ett kulturelt ben med en oppvekst i en ikke utdannet familie og ett ben i en verden med høy utdanning? Hvordan er våre helsesjanser? - Det finnes noen studier som viser at det er noen forskjeller her, men dette vet vi ikke nok om. Det vi kan si, er at de som foretar klassereiser oppover, generelt har bedre helse enn de som ikke foretar slik reise, forklarer forskeren.

hvordan helsetilstanden der er sammenlignet med resten av landet. - Ja, plassen du bor på kan gi ideer om helsetilstand og forventet levealder. De geografiske forskjellene er faktisk signifikante og klare. Konkret betyr det for eksempel at kvinner i Finnmark kan forvente å leve til de er 81,6 år mens kvinner som er født samtidig i Sogn- og Fjordane vil leve til de er 84,2 år. Dette er basert på dødelighetsalder i perioden 2006-2010, sier forskeren mens han blar i Folkehelseinstituttets database. Det finnes også noen tall som peker på grad av sosialt samvær og støtte som viktige bæreklosser for helse. Bjørn Heine Strand har selv ikke sett på dette, men mener det finnes flere arbeider som viser en klar sammenheng mellom et godt sosialt liv og god helse. - Hva med nordmenn med innvandringsbakgrunn. Hvordan ser deres helsesituasjon ut?

Geografi, fattigdom og sosial støtte En annen faktor som ser ut til å være viktig for folks helse og levealder, er bosted. På Folkehelseinstituttets hjemmesider er disse tallene samlet, slik at folk kan gå inn på sine hjemstedskommuner og se

- Det er gjort noen studier av nordmenn med innvandrerbakgrunn, men det er vanskelig å si noe generelt, da forskjellene mellom innvandrergrupper ofte er større enn mellom innvandrere og etnisk norske nordmenn. Grunnen er at ulike

SOSIAL ULIKHET I HELSE Regjeringen presenterte i Stortingsmelding nr 20 fire hovedgrep for å komme helseforskjellene til livs:

sosial bakgrunn og har stor betydning for helsen. Regjeringen ønsker i sterkere grad å rette innsatsen mot de bakenforliggende og strukturelle årsakene til atferden. I tillegg vil regjeringen kartlegge eventuelle sosiale forskjeller i helsetjeneste bruk og om nødvendig sette inn tiltak mot slike forskjeller.

1) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller Rettferdig fordeling av inntekt, gode og trygge oppvekstsvilkår for alle og like muligheter til utdanning og arbeid er samfunnets beste investering for å redusere sosiale helseforskjeller. 2) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester Helseatferd varierer systematisk med

3) Målrettet innsats for sosial inkludering Regjeringen vil bygge videre på den nordiske tradisjonen med generelle velferdsordninger. Samtidig har myndighetene et særskilt ansvar for å inkludere mennesker av som ulike årsaker

Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013

lands kulturer og levemåte er svært ulik, og ofte skiller en også mellom kjønn. Noen kvinner er inaktive og sliter med overvekt, og i noen kulturer røyker bare mennene. I Asia er det mye sunn mat og grønnsaker, mens andre steder flyter det med usunn matolje. Det interessante er at etnisk norske ikke kommer så godt ut som vi gjerne tror, sammenlignet med mange i disse gruppene, sier forskeren. Helsepolitikk Etter den økede interessen, som ble utløst blant annet av artikkelen i The Lancet, har både politikere og forskere blitt mer klar over at helsepolitikk i tillegg til klassisk medisinsk ivaretakelse handler om utdanning, geografi og hvilken sosial gren du vokser opp på. Dette setter spor i handlingsplaner, stortingsmeldinger og forskningen vi sysler med i dag. - En av de største helseutfordringene handler faktisk om sosial ulikhet. Dette har også myndighetene tatt på alvor. Særlig finner vi gode formuleringer og planer i Stortingsmelding nr. 20/2006-7 og i den nye Folkehelsemeldingen som ble lagt frem av tidligere helseminister Jonas Gahr Støre i år. Det samme gjelder i den nye Folkehelseloven, som eksplisitt definerer dette, avslutter Strand.

står i fare for å falle utenfor utdanning, arbeidsliv og andre viktige arenaer. Brukerrettede og tilpassede offentlige tjenester er nødvendig for at alle, uansett bakgrunn og forutsetninger, skal få likeverdige tjenester. 4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy Sosiale helseforskjeller henger nært sammen med andre sosiale forskjeller. Arbeidet for å redusere de sosiale helseforskjellene må derfor følges opp i de fleste sektorer, og til det trengs egnede verktøy og bedre kunnskap.


HELSE

Norge blant de beste på helse og helsetjenester Norge gjør det bedre enn gjennomsnittet for EU-landene i OECD på alle indikatorer om befolkningens helsetilstand og på overlevelse etter fem år ved brystkreft, livmorhalskreft, tykktarmskreft og endetarmskreft. I en kommentarrapport til OECD Health at a Glance: Europe 2012, belyser Kunnskapssenteret trekk ved helse og helsetjenester i Norge sett i forhold til de øvrige europeiske OECD-landene. OECD-rapporten inneholder sammenliknbare data fra 35 europeiske land. - Vi kommer godt ut av sammenlikninger med andre land, men vi mangler fortsatt sammenliknbare data om kvalitet og resultater for deler av helsetjenesten, både i Norge og internasjonalt, sier Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret. Bedre enn sitt rykte? - Med helseutgifter per innbygger godt over gjennomsnittet for alle europeiske OECD-land, er det rimelig å spørre seg om den norske helsetjenesten yter tilsvarende mer, mener Lindahl.

Kunnskapssenterets kommentarrapport viser at Norge gjør det bedre på alle indikatorer om befolkningens helsetilstand. Det gjelder forventet levealder, selvoppfattet helsetilstand, forekomst av diabetes og aids og dødelighet på grunn av hjertesykdom, hjerneslag, kreft og trafikkulykker. I tillegg har Norge størst reduksjon i sykehusdødelighet på grunn av hjerneslag, sammenliknet med alle europeiske OECD-land. Også overlevelse etter fem år ved brystkreft, livmorhalskreft, tykktarmskreft og endetarmskreft er i Norge godt over det europeiske OECDgjennomsnittet. Når det gjelder fødselsskader, skårer Norge litt dårligere enn gjennomsnittet av alle europeiske OECD-land for normalfødsler, men bedre enn snittet for kvinner som har kompliserte fødsler. Norske foreldres oppslutning om barne-

vaksinasjonsprogrammet er lik det europeiske gjennomsnittet, men dårligere enn i Sverige og Finland.

ner i primærhelsetjenesten enn det som er vanlig i de andre europeiske OECDlandene, sier Lindahl.

Mest penger, middels prioritert og liten vekst Norge og Sveits er de to europeiske OECD-landene som bruker mest penger på helsetjenester når man justerer for kjøpekraft. Norge plasserer seg litt over gjennomsnittet for helsetjenestenes prosentvise andel av den totale verdiskapningen (brutto nasjonalprodukt) med sine 9,4 prosent mot 9,0 prosent for EU-landene i OECD.

Health at a Glance er en rapportserie fra OECD som utgis annethvert år for samtlige OECD- land. Rapporten fra 2012 sammenlikner helsetilstand, helsevaner og helsesystemenes struktur, prosesser og resultater i de europeiske OECDlandene. Hensikten er å gi de ulike landenes beslutningstakere kunnskap om resultatene av helsesystemet i deres land sammenliknet med resultatene for andre land. Ved å synliggjøre virkningen av helsepolitikken som er ført, gir det mulighet for å gjøre justeringer for å forbedre resultatene.

I perioden 2000-2009 har norske helseutgifter hatt lavere årlig vekst enn gjennomsnittet for alle europeiske OECDland. Veksten har vært på henholdsvis 2,9 og 4,6 prosent.

Kilde: Kunnskapssenteret.no

Når helseutgiftene fordeles mellom ulike typer tjenester, skiller Norge seg ut fra andre europeiske OECD-land på to områder: Norge har høyest andel av helseutgifter til langtidsbehandling, og den laveste andelen til legemidler og medisinsktekniske hjelpemidler. Norge, Sverige og Danmark har få sengeplasser, og klart færre enn det europeiske OECD-gjennomsnittet. Liggetiden i de skandinaviske landene er også blant de korteste i Europa. Nordmenn går sjeldnere til lege Nordmenn går sjeldnere til lege enn hva som er vanlig ellers i Europa, og Norge er under gjennomsnittet med 5,2 konsultasjoner per person per år. Snittet var 6,3 konsultasjoner per person i de andre europeiske OECD-landene.

- Sverige og Finland har riktignok færre konsultasjoner enn oss, men det skyldes sannsynligvis at sykepleiere i disse landene tar seg av flere av konsultasjo-

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 9


helse

Komplisert helsereform 1. januar 2012 trådte Samhandlingsreformen i kraft. Norges største helsereform lover at pasienter og brukere skal få bedre tjenester der de bor, og sykdom skal forebygges. Reformen krever først og fremst en holdningsendring blant helsetjenesten. Av Gunn Kvalsvik På regjeringens nettsider står det at målet til Samhandlingsreformen er at folk lettere skal få helsehjelp lokalt og at vi skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Det loves også at tilbudet i kommunene vil bli bredere og at oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Reformen legger stor vekt på helsefremmende tiltak, altså forebygging av sykdom, og det skal i følge reformen komme flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Hvorfor reformere helse? Vi skriver straks 2014, og det er nesten to år siden Stortingsmelding nr. 47, Samhandlingsreformen, trådte i kraft. Vi hører stadig om utfordringer, ressursmangler og forskjellsbehandling. Kanskje ikke så rart at en så dyptgripende reform har startproblemer, men hvorfor må vi reformere helse-Norge så grundig? - Helsereformen var uunngåelig fordi måten vi drev helse på, ikke var bærekraftig. En enorm vekst i spesialisthelsetjenesten med tilsvarende finansiering tvang frem et ønske om å forskyve og fordele mer ansvar til primærhelsetjenesten, sier Anders Grimsmo, professor i samfunnsmedisin ved NTNU. Professor Grimsmo, som kan skilte med mange år som fastlege og kommuneoverlege, og vært aktiv i debatten rundt blant annet reformen, forteller at Norge ikke er alene om å gå i denne

retningen. De fleste vestlige land har samme erfaring og går derfor gjennom liknende forskyving av oppgaver. Utfordringene og endringene i helsemønsteret er i stor grad et resultat av at vi stadig blir eldre og at mange pasienter sliter med et sammensatt sykdomsbilde, gjerne flere kroniske lidelser. - To tredjedeler av vårt helsebudsjett går til pasienter med sammensatte sykdommer, mennesker som sliter med kroniske sykdommer. I møte med spesialisthelsetjenesten, som operer med fokus på diagnose og behandling av én og én sykdom, blir summen et problem og en stor belastning for de som har flere kroniske sykdommer. Vi må altså tenke helt nytt i vår tilnærming til denne store gruppen pasienter både når det gjelder forskning og behandling, understreker Grimsmo. Kunnskap og nye tanker Professoren mener ideen bak samhandlingsreformen både er rett og god, men at

den begynner i feil ende ved å starte med økonomiske insentiver og endringer av regelverk, for deretter å se på kompetanse og hva som er faglig dokumentert effektivt og det beste for pasientene, slik for eksempel Skottland har gjort. - Jeg tror at dette fokuset som både kommuner og sykehusene kastet seg over, har gjort at reformen har kommet feil ut. En bør heller starte med å endre perspektiv fra én og én sykdom til å se hele pasienten. Altså en forflytting fra å tenke på sykdom til å tenke på mennesket eller pasienten, sier han. Sykdomsperspektivet kommer til uttrykk når en leter etter gode retningslinjer på hvordan en følger pasienter med mange diagnoser, altså to tredjedeler av alle pasienter. Der finnes det ingen gode retningslinjer som kan guide. Pasientforløp, det å leve med Et av poengene i helsereformen er at pasientforløpet skal bli mer gjennomgående

Hva er Samhandlingsreformen? • • • • • • • •

Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning

Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013


Helse

og forutsigbart. Så langt viser evalueringene at det ikke har gått rett vei. - Vi er tidlig i reformen ennå, men de evalueringene som er gjort viser at pasientforløpet for noen pasienter er blitt mer oppstykket etter reformen trådte i kraft. Det vanligste forløpet har vært fra hjem til sykehus og hjem igjen. Mange kommuner etablerer nå institusjonstilbud både før og etter sykehusopphold. I praksis betyr det flere overganger, som representerer en risiko i seg selv, og det blir mer helsepersonell å forholde seg til. Overganger er ressurskrevende og medfører mer byråkrati. Selv om dette gjelder et mindretall av pasienter, er det likevel den gruppen av eldre og kronisk syke som tåler det minst, forklarer Grimsmo. - Ett av hovedpunktene i reformen handler om å styrke ”å leve med”-delen av helsetilbudene. Hva er status her? - Dette ble dessverre ikke med i den delen av Samhandlingsreformen jeg ser på, så her kan jeg bare svare på evalueringer jeg har lest. Den største gevinsten

ligger i rehabiliteringen. God rehabilitering sparer både penger og liv, men pr i dag er det ikke laget gode nok intensiver for å ivareta dette, sier han. Lik rett til helse Ett av punktene som er blitt sett på som kritisk for reformen, har vært at de mindre kommunene ikke har ressurser og kompetanse til å tilby de helsetjenestene som vil bli nødvendige. Det interessante er at det så langt viser seg at entusiasmen og omstillingsevnen har vært størst i små kommuner og at de faktisk har kommet lengst i å bygge ut nye tilbud.

klarer å drive helse slik vi har gjort det til nå, sier han. Propper i systemet Grimsmo, som flere gangen understreker at han er positivt til Samhandlingsreformen, ser flere skjær i sjøen for at reformen skal bli en suksess.

- Jeg tror ikke reformen har vært radikal nok i forhold til kommunene, og i tillegg ser jeg at det ikke er så lett å få spesialisthelsetjenesten til å endre kurs. Kommunene trenger mer kompetanse, ikke spesialistkompetanse, men kunnskaper og forskningsbaserte faglige retningslinjer for behandling og oppfølging av pasien- Vi ser at nærhet virker positivt på tilbuter med flere kroniske sykdommer. Slike dene. Denne erfaringen håper jeg blir tatt finnes knapt per i dag. med ved eventuelle kommunesammenAugue, viverraretningslinjer augue slåinger, sier Grimsmo og understreker at Augue, viverra augue - Så mener jeg at pasientene selv må få han ikke tror at regjeringsskiftet vil gjøre bestemme mer. De er mer konservative at samhandlingsreformen vil havarere. til behandling og undersøkelser enn det legene er, og det vil føre til mindre press - Andre land som har kommet lenger i på helsetjenestene. Dette vil selvsagt lignende reformer, har også hatt regjekreve endringer i holdninger og verdiringsskifter uten at kursen har endret seg syn i helsetjenesten, avslutter professor vesentlig. Det er rett og slett fordi endrinAnders Grimsmo. gene er nødvendige og at økonomien ikke

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 11


HELSE

Psykisk helse og samfunnsvitenskap Samfunnsvitenskapelig kunnskap har mye å bidra med innenfor feltet psykisk helse. Her får du svar på hvorfor, hva og hvordan. Av Gunn Kvalsvik Psykisk velbefinnende og psykisk smerte har vært en del av mennesket til alle tider. Det er derfor ikke spesielt rart at samfunnsvitenskapen lenge har vært opptatt av temaet. Mens sosiologien har vært opptatt av sammenhengen mellom sosial ulikhet og psykisk helse, har antropologien konsentrert seg om sammenhengen mellom kultur og psykisk helse. Etter en laber periode har det fra 2000-tallet vært en ny oppblomstring av samfunnsvitenskapelige interesse for psykisk helse og psykiske helsetjenester, forteller Reidun Norvoll. Som sykepleier og doktor i sosiologi, samt redaktør for fagboka Samfunn og psykisk helse, går psykisk helse og samfunnsvitenskap som en rød tråd gjennom Reidun Norvolls yrkeskarriere. Hun synes derfor å være rett person til å trekke noen linjer mellom samfunnskunnskapen og psykisk helse. - Som sykepleier erfarte jeg at sosiologien gav meg nyttig kunnskap, ikke minst fordi jeg fikk en større forståelse for de organisatoriske rammene for praksisen. Mens de kliniske fagene er individorienterte gir samfunnsvitenskapen god komplementær kunnskap til klinikken, sier Reidun Norvoll. ”Helsefiseringen” av samfunnet Det er ikke bare samfunnsvitenskapene som de siste årene har fått en økt interesse for psykisk helse, trenden følger en generell ”helsefisering” av samfunnet vårt der sosiale problemer i økende grad forstås som et helseproblem.

blant annet ved at vi ikke lenger har et særeget sosialdepartement, men at sosiale tjenester inngår enten i arbeid- og velferdstjenester eller helse. I tillegg har opptrappingsplanen for psykisk helse ført til mer fokus på psykisk helse og flere psykiske helsetjenester, samt flere ansatte innenfor disse tjenestene, forklarer sosiologen. Boka Samfunn og psykisk helse oppsummerer med at samfunnsvitenskapelig kunnskap har mye å bidra med innenfor det psykiske helsefeltet, fordi den gir bredde og sosiale forståelse av helse. Det handler om å forstå helsetjenestene i en større samfunns- og kulturell sammenheng. - Vår kunnskap og vårt fokus har for eksempel mye å bidra med på relasjonsog system- eller strukturforklaringer, og ved å inkludere kontekstuelle faktorer. Det kan være svært nyttig med en samfunnsvitenskapelig forståelse i debatten rundt psykiatri, psykisk helse og politiske implikasjoner. Sist, og ikke minst, vil jeg

nevne er at vi fremdeles har endel upløyd mark når det gjelder konkret fagutvikling og kvalitetsutvikling av de psykiske helsetjenestene, sier Reidun Norvoll. Samfunnsvitenskapelige avtrykk Norvoll forteller at samfunnsvitenskapen har påvirket hvordan vi arbeider innenfor feltet psykisk helse. Særlig peker hun på klargjøringen av sammenhengen mellom sosial ulikhet og psykisk helse. Et annet område er hvordan en i dag ser på psykisk lidelse som en sosial rolle, altså som et sosialt avvik inkludert stigma, selvstempling og diskriminering. Stemplingsteoriene er fortsatt gyldige, og i de senere årene har en i større grad fokusert på flerfaktorielle årsaker til stempling samt påpekt viktigheten av strukturelle forhold. - Andre områder det forskes på er psykiske lidelser og diagnoser som sosial og kulturell konstruksjon. Psykiske lidelser er ikke universelle gitte biologiske størrelser, men konstrueres ulikt sosialt og kulturelt til ulike tider. Den psykiske

Reidun Norvoll Reidun Norvoll er sykepleier og dr.polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som forsker/ seniorforsker på det psykiske helsefeltet ved SINTEF Helsetjenesteforskning og Arbeidsforskningsinstituttet i mange år. I de senere årene har forskningen særlig omhandlet tvang og brukermedvirkning. Hun er nå i en postdoktorstilling ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Der er hun tilknyttet prosjektet «Psykiske helsetjenester, etikk og tvang». Kilde Gyldendal.

- ”Helsefiseringen” avspeiler seg

Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013


helse

lidelsen er sosial i sin natur, og i praksis betyr det at psykiske problemer griper inn i den enkeltes samhandlingsrelasjoner på en særegen måte for deretter å utformes i samhandling med andre, forklarer forskeren. I tillegg er det ifølge Norvoll svært mange områder samfunnsvitenskapen befatter seg med menneskers psyke. For eksempel i makt- og kontrollperspektiv, individualisering og detradisjonalisering av samfunnet - og innenfor forståelsen av kultur, migrasjon og funksjonshemming. Andre områder er sammenhengen mellom arbeid og psykisk helse, innenfor tjenesteutviklingen og bruk av tvang. Samfunnsvitenskapen kan i følge sosiologen bidra med økt forståelse av faktorer som påvirker tvangsbruk, redusere tvang, samt alternativer til tvang. - Recovery-tradisjonen bør kanskje nevnes spesielt. Vi snakker om et bredt

tverrfaglig bedringsperspektiv hvor sosiale faktorer inngår som en viktig del av behandlings- og rehabiliteringsarbeidet. Dette innebærer at sosiologien for eksempel ikke bare kan gi økt forståelse av kontroll og makt, men også påvirke behandlingssituasjoner, sier forskeren. Sorte kunnskapshull Det skjer mye i de psykiske helsetjenestene, ressurssituasjonen er vesentlig forbedret, og mange fagutviklingsprosjekter tar fatt i svakheter, mener Norvoll.

Et nytt og kritisk område er den omfattende medikaliseringen av barn og unge. Her er det samfunnsinstitusjoner som barnevern, skole og psykiske helsetjenester som presser på. En vet lite om hvordan dette påvirker barn- og unges selvforståelse, fremtidsforståelse, bivirkninger av medisiner, omfattende medisinbruk og medisinpress samt diagnostisering på BUP uten videre oppfølging.

- Den økte detaljerte kartleggingen av barn og unge fra de er bittesmå, gjennom mange kartleggingsinstrumenter, skaper - Det er fortsatt mye unødig bruk av tvang også et veldig snevert normalitets- og Augue, augue Dette kan igjen gi uheldige som skader pasienter og pårørende, ogviverrautviklingsrom. Augue, viverra augue utslag for den psykiske helsen. Det var som sprer seg ut i kommunene i form av og er gode intensjoner bak satsingen på tvang uten døgnopphold. Mange klager barn og unge, og mange har sikkert fått over en for ensidig vekt på medisiner og god hjelp. Det synes likevel som man peker på at det er behov for mer varierte og valgfrie tilbud som passer den enkelte. nå bør evaluere effektene av et såpass ensidig fokus på problemer til en bredere Det snakkes også om å i større grad forståelse og dertil tiltak, sier hun. involvere pårørende i det psykisk helsefeltet, sier hun.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 13


helse

Psykisk helse og Samhandlingsreformen Sosiologen mener Samhandlingsreformen så langt har vært preget av lite operasjonalisering. Hvordan den vil slå ut på det psykiske helsefeltet er derfor vanskelig å svare på nå. Det vil blant annet påvirkes av hvordan reformen konkretiseres og hvilke konkrete tjenestetilbud som utvikles. Effekten vil også avhenge av hvordan man politisk prioriterer de psykiske helsetjenestene innenfor somatiske samt pleie- og omsorgstjenester. Og selvsagt av den forståelsen man legger til grunn for psykisk helsearbeid.

- Det synes å være en utfordring å utvikle offensive forebyggende tilbud selv om det er viktig. Det hadde vært flott å få til noe her, sier hun. - Det har skjedd mye innenfor psykisk helseforståelse de siste årene. Hvordan tror du psykisk helse blir forstått om 20 år? - Det er vanskelig å si. Her tror jeg ikke at jeg tørr prøve meg på en spådom. Forhåpentligvis er den preget av en god balansert forståelse. Ingen fag kan ikke

ha feltet alene. Tverrfaglighet er nødvendig. - Feltet er preget av både stor stabilitet og av endring. Men at det vil endre seg med samfunnsutviklingen, det tror jeg. Det har skjedd mye bare de senere årene i befolkningens syn på psykisk helse på ulike vis. Det viser hvor samfunnspreget det psykiske helsefeltet er, sier sosiolog Reidun Norvoll.

Vi lever ikke lengst lenger Helsedirektoratet er bekymret for at mange nordmenn trener for lite. En 15-åring bruker i dag mer tid foran en skjerm enn en voksen person er på jobb: 45 timer per uke. På 60-tallet levde norske kvinner lengst av alle i hele verden. Nå har ni land gått forbi oss.

tematisk med tobakk, overvekt og høyt blodtrykk. Norge må intensivere folkehelsearbeidet, konkluderer Guldvog.

– Vi taper nok mange gode leveår på grunn av det vi spiser, sier helsedirektøren.

– Hva kan vi lære av Japan, hvor folk lever aller lengst?

– Vi er ikke lenger på topp i verden. På 60-tallet var vi helt på topp for kvinner, og nummer to for menn. Nå har en rekke land gått forbi oss, forteller helsedirektør Bjørn Guldvog. Og tallenes tale er klare. Selv om Norge ifølge FN er verdens beste land å bo i, og vi har ett av verdens beste helsevesen, lever vi ikke lengst lenger. Norge ligger faktisk bare på tiendeplass på lista over lengst levealder. Japan kuttet salt mat – Vi taper nok mange gode leveår på grunn av det vi spiser, sier helsedirektøren.

– Japan har hatt en nedgang i hjerte- og karsykdommer. De spiser mindre salt enn før, og mer sjømat. Dessuten røyker de mindre, sier Guldvog. Røyking, salt og fett Han viser også fram en detaljert liste over hvilke sykdommer vi dør av, og hvilke risikofaktorer som utløser dem. For Norges del er det fire risikofaktorer som skiller seg ut:

• Røyking • Høyt blodtrykk • Fedme • Alkoholbruk – Jeg tror andre land har jobbet mer sysDeltakere under valgvake i Bodø. Foto: Lars Røed Hansen.

Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013

I tillegg viser oversikten at nordmenn spiser altfor lite frukt, nøtter og sjømat. – Høyt blodtrykk er en svært viktig risikofaktor i Norge. Blodtrykket henger tett sammen med hvor mye salt vi spiser. Det henger også sammen med fedme, advarer Guldvog. Kilde: Helsedirektoratet.no


helse

- Vi må skape sunne og robuste barn Én av Samfunnsviternes mange medlemsgrupper er kliniske pedagoger. Kliniske pedagoger arbeider ofte innenfor psykisk helsevern for barn og unge, for eksempel i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, i PP-tjenesten og i andre kommunale tjenester for barn og unge. Deres oppgaver omfatter utredninger, individual- og familieterapi, foreldreveiledning og samarbeid med skole, barnevern og andre aktører som arbeider med barn og unge. Vi har snakket med to av foreningens kliniske pedagoger om forebygging av psykiske helseproble- For å oppnå resultater må myndighetene i langt større grad enn i dag anerkjenne sammenhengen mellom psykisk helse og barn og unges livsvilkår og oppvekst, mener hun, og her kan kliniske pedagoger bidra, sier Løvereide.

Psykisk helse var ett av temaene i valgkampen 2013. Dårlig psykisk helse får alvorlige konsekvenser for samfunnet og for livskvaliteten til den enkelte som rammes. De siste årene har vi blant annet sett en urovekkende vekst i antallet unge voksne som på grunn psykiske helseplager blir stående utenfor arbeidslivet. Er flere psykologer den eneste løsningen?

barn og unge er, nemlig i barnehagene og på skolene. Her settes jo svært mye av rammen for barnas livsvilkår, sier Sigvaldsen.

- Vi trenger absolutt flere psykologer, men vi må også få mer fokus på forebygging av psykiske helseproblemer, sier Linda Finholt Sigvaldsen og Stine Løvereide. Begge er spesialister i klinisk pedagogikk og medlemmer av Samfunnsviterne. De er også henholdsvis leder og styremedlem i Forening for klinisk pedagogikk, en interesseforening for spesialister i klinisk pedagogikk.

- Noen ganger er dette riktig og nødvendig for å gi god behandlende og helsefremmende hjelp. Men det er viktig at man også anerkjenner den rollen og det ansvaret barnehager og skoler har for å forebygge at psykiske helseproblemer oppstår, repliserer Løvereide.

- For å kunne drive forebyggende og lavterskelorientert arbeid, må samfunnsvitenskapelige forståelsesmodeller komplettere den individualpsykologiske og biologiske forståelsen. Pedagogiske prosesser er nært knyttet til psykisk helse, og det er først når viktigheten av lek- og læringsprosesser gis innpass i helsetjenesten at forebygging virkelig kan skje, mener Sigvaldsen.

Økt ansvar på kommunene Sigvaldsen og Løvereide forklarer at med samhandlingsreformen og den nye folkehelsemeldingen har norske kommuner fått et økt ansvar for forebyggende, helsefremmende og behandlende aktivitet for barn og unge.

Hun mener at for å nå målet om bedre psykisk helse i befolkningen, må kommunene i større grad enn tidligere nyttiggjøre seg den fagkompetansen som finnes og se ut over tradisjonelle profesjoner som for eksempel leger, psykologer og pedagoger.

- Forebygg! - Vi må sørge for å skape sunne og robuste barn. Da må det forebyggende arbeidet starte tidlig, og det må skje der

Sigvaldsen forklarer at det har vært en økende tendens til at man ser barn og unges problemer i et individuelt perspektiv med fokus på sykdom og diagnoser.

- Kliniske pedagoger innehar den nødvendige kunnskapen om sammenhengen mellom utvikling, læring og psykisk helse. Kliniske pedagoger vil dermed kunne bidra med utfyllende kompetanse til andre fagretninger. Klinisk-pedagogisk kompetanse må få en mer framtredende plass i kommunale støttesystemer som skolehelsetjeneste og tverrfaglige team for psykisk helse. Slik kan man bidra til å sikre at barn og unge får riktig hjelp til riktig tid, avslutter Sigvaldsen og Løvereide. Linda Finholt Sigvaldsen

Stine Løvereide

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 15


Helse

Det er smertefullt å falle utenfor

Helse og skam I et moderne samfunn forventes det at individer mestrer og har kontroll. Under ligger det en forståelse om at ingenting er umulig, ikke engang å oppnå god helse. Av Gunn Kvalsvik Professor Trygve Wyller ved Det teologiske fakultet ved Universitet i Oslo starter ofte sine foredrag med å si målet ikke er å avskaffe fenomenet skam. Skam har eksistert til alle tider og i alle samfunn. Skam er noe som er og som vi behøver! Tilhørerne blir tause, gjerne småirriterte, og inntar en avventende kroppsholdning. De vil så gjerne avskaffe skammen. - Jeg starter slik fordi dette er en svært viktig variabel når en skal snakke om skam. Det er hypotetisk, svermerisk utopisk, og kanskje heller ikke ønskelig, å avskaffe skam som fenomen. Dessuten er det viktig å avfeie myten om at skammen har forsvunnet i vår moderne sekulariserte verden og erstattet med frie uavhengige mennesker. Skammen lever i beste velgående, bare i ny drakt, sier Wyller. Skaminteressert Wyllers akademiske interesse og karriere har i lang tid sentrert seg rundt begrepet og fenomenet skam. Hans anliggende er både hvordan skam oppleves på individnivå og som samfunnsorganiserende element. Interessen resulterte i at han i 2001 gav ut boken ”Skam - perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne”. I boken blir ti norske samfunnsforskere, teologer og filosofer utfordret til å tolke skammen i det moderne fra et faglig perspektiv. - I boken jeg redigerte stilles det blant annet spørsmål om hvilken rolle skammen spiller i vår tid, og samlet gis det en bred innføring i hvordan samfunnsforskning og humaniora i dag nærmer seg skam-

men. Et samlende synspunkt er at det moderne inneholder mer skam enn man hittil har tenkt seg. Mange kjenner seg små og skammer seg for det. Den som ikke klarer å leve opp til omgivelsenes krav, mister ære og skammer seg, forklarer teologiprofessoren. - Før skammet folk seg fordi de brøt de kjente reglene som gjaldt i samfunnet. I dag skammer mange seg fordi de ikke er selvstendige og selvrealiserende nok . En viktig etisk utfordring er hvordan man i dag kan fastholde den skammen som utløses når et medmenneske ikke blir møtt med tillit og respekt, sier Wyller. Helse og skam Det var først i sitt artikkelbidrag i boken Skam (redigert av Guldbransen) Wyller knytter skambegrepet opp mot helsetemaet. Under tittelen ”Skammen når kroppen blir en ting” forteller han hvordan distansen mellom det ytre og indre gjør

folk sårbare og skammer seg. - Jeg starter artikkelen med en personlig opplevelse hos min daværende fastlege. Et svært godt case, om jeg skal si det selv. Legen kalte meg inn for å fjerne et merke på nesen. Det var i alle fall det jeg ble fortalt. Da jeg kom dit visste det seg at jeg skulle operer bort flekken, ble lagt på en benk og legen, som jeg kjente fra tidligere, begynte å stikke bedøvelsessprøyter rundt nesen, forteller professoren. Samtidig som han satte sprøyter snakket legen med teologen Wyller. Om innsettelsen av biskop Kvarme og om holdningen til homofili. Trygve Wyller fikk en opplevelse at han gjorde kroppen hans om til et objekt som han stakk nåler i – og omgjorde det til noe helt adskilt fra personen. - Det var en svært sårbar situasjon, og

Trygve Wyller Trygve Wyllers forskning spenner over et bredt register fra vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer for teologisk forskning, via arbeider om ulike sider av den kristne omsorgstradisjonen, til filosofisk-teologiske analyser om helse- og sosial faglig arbeid. Wyllers publisering, undervisning og forskningsformidling har blitt møtt med stor interesse i både klassisk teologi og ulike praktiske profesjonsutdannelser. Et annet bidrag i samme retning er antologien Skam (Oslo 2001) som har kommet til å spille en viktig rolle for den norske og nordiske fagdiskusjonen på feltet. Kilde: Wikipedia.

Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013


helse

jeg følte meg skamfull og liten, forteller han. Historien som ble til et case, passer godt inn i Wyllers tanker og interesse for fenomenologi. Fenomenologi er en filosofisk tilnærming som legger avgjørende vekt på at forhold mellom mennesker ikke kan fremstilles som forhold mellom et subjekt og et objekt. Vi må tenke oss at vi er hverandres subjekter, hevder Wyller. Derfor kan man ikke stikke en nål i en kropp eller objekt, uten å ta hensyn til at det er en person eller menneske. Grunnen til at han bruker sin egen historie er at han vet den ikke er unik. - Det skjer hele tiden og svært ofte i det medisinske møtet. Mennesker reduseres til en kroppslig gjenstand, et objekt og relasjonen er ikke likeverdig. Selv hvor empatisk en blir møtt, blir kroppen på kanskje 100 000 ulike måter sett på som en gjenstand i helsevesenet, forklarer Wyller.

Opplevelsen av å bli en annens gjenstand er overførbar til en rekke situasjoner og er et godt eksempel på når et moderne menneske opplever skamopplevelse. En ikke-likeverdig-relasjon mellom en lege og en pasient. Professor Wyller forklarer at innenfor nyere fenomenologi har diskusjonen om hva dette betyr i helsevesen og menneskebehandlende profesjoner vært svært viktig. Før i tiden At helseutfordringer leder til sårbarhet og skam er ifølge professoren et gammelt fenomen. Hvordan en konkret blir rammet er kanskje forskjellig, men det å ikke bidra eller stå utenfor, noe som sykdom gjerne leder til, straffes ofte med utestengelse. Når en snakker om helse og skam på dette planet, handler det om mekanismer som skjer på et samfunnsorganisatorisk plan. Altså hvordan samfunnet plas-

serer mennesker med helseutfordringer utenfor. Her referer Wyller til Foucaults teorier om det utsorteringssamfunnet, utenforskapet og ønsket om å skape institusjoner. Som Foucault mener professoren at både religiøse og sekulariserte samfunn har selektert innbyggerne sine i forhold til helse. - Jeg er ingen historiker, men jeg tror vi har en tendens til å romantisere hvordan religionen tidligere skapte en ramme. Institusjonene som sorterer ut mennesker også i det moderne samfunnet har et religiøst opphav, sier han. Selv er han mindre opptatt av hvordan det var før og holder fokuset på skam og dens tvetydighet. - Skam i samfunnsmessig forstand fungerer institusjonelt og skaper rammer rundt et samfunn. Det gir signaler om hva som er rett og galt og gir dermed signaler om når fellesskapet mener en bør skamme seg. Det opprettholder de grunnleggende verdiene i en gruppe. Dette har antro-

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 17


helse

pologene lært oss. Skam er altså ikke nødvendigvis negativt, og det er først i nyere tid en har begynt å snakke om det som noe negativt, forklarer professoren. Feil folk som føler skam Professor Trygve Wyller hevder at skam først får en negativ valør og kan defineres som galt når det er feil folk som skammer seg. I vårt moderne samfunn er det Homo economicus som utgjør den dominerende diskursen. - Hva som utløser skam beveger seg i tid og mellom kulturer. Før var det vanlig å skamme seg dersom en fikk barn utenfor ekteskapet. I dag er det mer vanlig enn det motsatte og dermed ikke skambelagt. Faren med skam i vår tid og kultur er at det moderne menneske føler skam dersom de for eksempel ikke gjøre økonomisk suksess eller klarer å fikse sin sykdom, sier Wyller. Han forklarer at skam skjer i dynamikken mellom individet og samfunnet og at

skam oppstår når individet ikke klarer å levere det samfunnet forventer. I en slik kontekst vil en person som sliter med dårlig helse oppleve at både han selv og samfunnet fordømmer han fordi han ikke ”leverer”. Med leverer menes det både jobbmessig, men også at vedkommende ikke kan levere med hensyn til barn og familie. At den som har helseutfordringer er en byrde. - Sårbarheten med å ikke kunne bidra på grunn av helseutfordringer skaper grobunn til skammen, som igjen tvinger en til å stå utenfor, sier Wyller. Helseøkonomiske gevinster ved skamfokus I den moderne verden, og med vårt skammønster, har leger og helsepersonell et ekstra ansvar når de møter syke mennesker. Å påføre et menneske, som kanskje allerede føler seg sårbar fordi han ikke passer inn i samfunnet, skam ved å objektivisere, kan være svært belastende.

- Helsegevinsten ved å øke helsepersonells kunnskap om at de behandler hele mennesker er, etter mitt syn, enorm. Jeg mener ikke at helsepersonell trenger å bli terapeuter, men at møtet mellom behandler og pasient med mer filosofisk og sosialantropologisk behandlerforståelse hadde gjort en forskjell, sier han. Wyller understreker at han helsepolitisk tror vi er på villspor, eller i alle fall ikke satser på den hesten som gir mest gevinst, med alle de administrative grepene som skjer i helseverden. - Å jobbe med helsepersonells holdninger kan nok ikke redde verden, men ved å møte syke som hele personer reduserer en sårbarheten og skammen, og gjør en forskjell. Og kanskje denne forskjellen på sikt også kan redusere det utenforskapet samfunnet rundt personer med helseutfordringer opplever. Og igjen, problemet er ikke skam, men at det er feil folk som skammer seg, avslutter Wyller.

Helsesosiologi I helsesosiologien forstås og analyseres helse, sykdom og behandling (institusjoner, profesjoner, kunnskap og praksis) som samfunnsmessige fenomener. Eksempler på sentrale temaer er: • Hvordan folk opplever egen helse og helseproblemer. • Hvordan det medisinske faget utvikles i vitenskapelig, klinisk-praktisk og samfunnsmessig kontekst. • Hvordan ulike profesjonelle forståelser og lekforståelser av helse og sykdom forvaltes. • Hvordan skillet mellom medisinsk relevante og irrelevante problemer (sykdommer versus ikke-sykdommer) defineres. • Hvordan sykehusene som organisasjon virker, og hvordan sosiale helseulikheter oppstår. Ved å rette blikket mot hvordan forståelse av helse og sykdom konstrueres i samspillet mellom helsevitenskapene, helsevesenets institusjoner og samfunnet og dets medlemmer, bidrar 27 forskere i denne boka med nyanserte analyser av ulike forhold knyttet til helse og sykdom. Redaktør er Aksel Tjora. Tjora er professor i sosiologi ved NTNU. Boka henvender seg til studenter, forskere og praktikere innen samfunnsvitenskap, medisin og andre helsefag.

Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013


helse

Utviklingen i helse-Norge:

Vår kompetanse trengs i helsevesenet Engasjement, interesse og en ”dæsj” organisasjonsinteresse har ført Olav Burkeland til en lederstilling i helse-Norge. Fra sin stilling ved St. Olav jobber han for å få inn flere samfunnsvitere og for å gjøre helsetilbudet i landet vårt bedre. Av Gunn Kvalsvik Burkeland arbeider som seksjonsleder for Forskning og utvikling (FoU) på Tiller distriktspsykiatriske senter (DPS). 18 år etter at han fikk sin første jobb i helsevesenet har han ansvar for all fagutvikling og forskning som skjer ved DPSen. I tillegg er han foretakstillitsvalgt for Samfunnsviterne på St. Olavs hospital, samt leder for Akademikernes samarbeidsutvalg i Helse Midt-Norge. Fagbakgrunnen til Burkeland er pedagogikk og psykologi fra Universitetet i Trondheim. For noen år siden tok han en master i offentlig ledelse ved Handelshøyskolen i København. - Nå holder jeg på med en PhD-avhandling, men den er til tider salderingsposten i en travel hverdag, ler han. Tilbake til fokus. Hva er Olav Burkelands vei inn og opp i helseverdenen? Og hvorfor ser helse-Norge ut til å benytte seg av flere og flere med hans bakgrunn? Burkelands karrierestige Karrieren til Burkeland begynte på Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) rett etter at han var ferdig ved NTNU i 1996. I 2000 begynte han på St. Olavs hospital. Selv mener han det var tilfeldig at han havnet i sykehussektoren, men understreker at han ikke har angret en eneste dag. - Jeg begynte som rådgiver på utviklingsavdelingen på RiTø, hvor hovedvekten av oppgaver gikk på organisasjons- og lederutvikling. Jeg fikk arbeide tett opp mot mange dyktige kolleger, som med

stor toleranse og overbærenhet tok i mot en ”fersking”, forklarer seksjonslederen. Han forteller at direktør Knut Schrøder var en inspirerende leder som var åpen for nye ideer. Stillingen gav god innsikt i organisasjonslivet i et stort universitetssykehus, selv om han innrømmer at læringskurven til tider var svært bratt. Deretter fikk Burkeland en stilling som opplæringsleder ved Psykiatrisk forsknings-og fagutviklingsenhet på samme sykehus. Der kom han inn i et miljø som fokuserte på systematisk fagutvikling. Selv mener han at miljøet på Åsgård (RiTØ) var veldig engasjerende og har formet hans måte å tenke på rundt forskning og utvikling. Aktiv i organisasjonslivet - Jeg har aldri hatt noen stor ”generalplan” for hvor jeg vil, men har prøvd å styre etter hvor jeg har kjent engasjement. Jeg ble for eksempel tidlig et organisasjonsmenneske som gikk inn i verv. Som student var jeg leder for linjeforeningen både på psykologisk- og pedagogisk institutt. Senere satt jeg som studentrepresentant i instituttråd, og i 1995-96 var jeg leder for hovedfagsstudentenes forening på Pedagogisk institutt. Generelt hadde jeg mange organisasjonsverv som student, både på NTNU og på fritiden, forteller Burkeland. Etter hvert ble det også mye Samfunnsviterne, der han har hatt verv som lokalt tillitsvalgt, ansattrepresentant i sykehusstyre, foretakstillitsvalgt, fylkesstyre- og hovedstyremedlem.

- Som tillitsvalgt for Samfunnsviterne ved St. Olavs hospital har jeg bevisst valgt en Akademiker-profil. Vi arbeider tett sammen med Legeforeningen, Psykologforeningen og Tekna. Vi møtes jevnlig og har fått en gjensidig respekt for hverandre. Vår forening er liten i et sykehus, så derfor har det vært viktig å ha en god relasjon til spesielt Legeforeningen. De har makt til å fremme våre interesser, samtidig som de noen ganger nok ser det hensiktsmessig at en annen forening enn Legeforeningen fronter en sak. Det så vi blant annet da jeg ble valgt til streikeleder for 1200 Akademikere i 2007. Vi unngikk at det ble en ”Legestreik”, selv om 90 av 100 streikende var leger, forklarer han fornøyd og legger til at han er en av ca. 30 samfunnsvitere ved St. Olavs Hospital. Innsalgsargumentet Burkelands kronargument på hvorfor ”ikke-helsefaglig” kompetanse bør inn i helsevesenet er at andre typer innspill bidrar med andre perspektiver enn helseprofesjonene. - La meg først si at jeg har noen fantastisk dyktige kolleger som er helsefagutdannet. De imponerer meg stadig med sine grundige refleksjoner. Samtidig så ser de saker innenfor en gitt forståelsesramme, og det er her jeg ofte tenker at vi har en fordel. Høyt utdannende samfunnsvitere og humanister kan bidra til å analysere saker på en annen måte. Vi har med oss en kompetanse som i større grad vektlegger sammenhenger ut over det kliniske case. Våre faggrupper er vant til å tenke system og interessenter og at saker ofte er komplekse, sier Burkeland,

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 19


HElSE

og legger til at han innen forskningsfeltet ser at mange utenfor helseprofesjonene bringer med seg andre tradisjoner, noe som absolutt er berikende.

Burkelands tanker om helse-Norge i 2050 •

Hverdagen Olav Burkeland starter ofte arbeidsdagen med et møte klokken 08.30, hvor avdelingssjef og nærmeste stab gir en orientering om status på saker det arbeides med. På møtet presenterer han status for ulike utviklingsprosjekter, samt diskuterer planer fremover. • - Resten av dagen går gjerne med til møter med ulike prosjekter. Det handler for eksempel om å følge opp prosjektlederne på utfordringer de har, men også for å være med i en tidlig fase av prosjekter vi skal starte i 2014, sier han. På torsdager er det ledermøte, hvor lederne møtes sammen med de ulike poliklinikk- og postlederne. Da er sakene ofte av mer strategisk art, for eksempel hvilke planer vi skal legge for å øke samarbeidet med kommunene i området. - Som foretakstillitsvalgt må jeg også, minst en gang i uken, delta på drøftingsmøter. Og oppå alt dette prøver jeg å ha litt fremdrift i mitt PhD-arbeid, der jeg skal skrive på data fra et klinisk prosjekt vi kjører på Tiller DPS, smiler avdelingslederen. Bredde og Samhandlingsreformen Etter 18 år i helseverdenen mener Burkeland å se at det er rom for langt flere samfunnsvitere og humaniorautdannede. For pedagoger med klinisk utdanning ser en et økt behov opp mot barn og ungdom som dropper ut av videregående skole. Slike problemstillinger er altfor sammensatte til at de kan løses innenfor et helseperspektiv. Videre peker han på Samhandlingsreformen, som utfordrer helseprofesjonene på systemforståelse. - Det er behov for ansatte som har samfunnsperspektivet og som har en forvaltnings- og organisasjonsforståelse. Vi må samtidig skjønne at vi lever i en

Vi vil ha en teknologisk utvikling som vi ikke kan overskue i dag. Allerede i dag ser vi at på mange områder kan pasienter sitte hjemme med et nettbrett og kommunisere med helsetjenesten. Geografi vil spille langt mindre rolle enn i dag, og folk vil kunne søke hjelp der hvor de finner kvalitet. Sykehus må i langt større grad ha fokus på å levere og presentere kvalitet, slik at befolkningen velger dem. En større grad av internasjonalisering på feltet.

profesjonsstyrt organisasjon og at vår kunnskap må tilpasses de rammene vi jobber innenfor, forklarer han.

Om du allerede har arbeid i helseverdenen er rådene hans for å fungere godt i jobben og eventuelt klatre som følger:

Et annet ”vekstområde” er analysearbeid og hvor vi kan bidra med avanserte analyser av sykehusdrift basert på en annen innfallsvinkel enn de kliniske profesjoner.

- Ofte vil første stilling være tilknyttet prosjekter. Bruk den erfaringen du har fra studiene, lytt til erfarne kolleger og respekter at folk skal ivareta ulike interesser. Alt du har hørt om profesjonskamp kan du lagre langt bak i hjernen, det er ikke det som er hverdagen. Leger, psykologer, sykepleiere og så videre ivaretar interesse, men de er også veldig praktiske og løsningsorienterte folk. Samfunnsvitere og humanister vil kanskje oppleve at de blir sett på som en fremmed fugl i et slikt system, men hvis man klarer å balansere ”fremheving av egen kompetanse” og ”respekt for de tradisjoner og profesjoner som finnes”, så er sykehus et veldig spennende sted å arbeide, avslutter Burkeland.

Slik gjør du det Olav Burkelands råd til studenter og andre som kan tenke seg å jobbe innen helse er følgende: - Jeg er ofte med i ansettelsesprosesser og ser at organisasjonserfaring er viktig. Du skal arbeide i en organisasjon, og de som ansetter deg vil gjerne at du har erfaring fra før. Engasjer deg i studentarbeid, internasjonalt arbeid, prosjektarbeid. Vis at du er en engasjert person! Det er også smart å ha noen tanker om hvordan din utdanning kan brukes på helsefeltet.

Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013


aktuelt

Vil du endre verden? Bruk humor! Vi i SAIH har i de seneste årene jobbet hardt for å bli flinke til å lage kampanjer om forskjellige komplekse og byråkratiske problemer på en enkelt, forståelig og morsom måte. Dette er vårt lodd siden vi har som ett av våre hovedmål å spre kunnskap om utviklingsspørsmål i Norge. Av Mats Molland Haug, nestleder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

Utviklingspolitikk er sjelden diskutert i media og skole, og da ofte i negativt fortegn. Derfor må vi bruke humor for å lokke flere til å bli interessert i å lære mer om utviklingspolitikk. Humor ses ofte som en gave som gjør at flere vil føle at de vil gi noe tilbake. Humor gjør også at vi ufarliggjør noe som kan virke fremmed og uforståelig. Vi senker terskelen for diskusjon både blant studenter og akademikere og i befolkningen generelt. Derfor er humor så effektivt. Vi har i løpet av årene laget forskjellige plakater med en ny og morsom vri på et tema. I år har det vært Open Access. Open Access handler om å gjøre offentlig finansiert forskning gratis tilgjengelig for alle på internett. I dag blir det meste av de vitenskapelige artiklene publisert i tidsskrifter som det koster en formue å få tilgang til. Dette har mange negative konsekvenser. Den største er at dette hindrer studenter og forskere i mindre rike land fra å få tilgang til den nyeste forskningen. Dette gjør at disse forskerne og de mulige forskertalentene ikke

får delta i den forskningsfaglige debatten. Forskning handler om å finne nye oppdagelser, innsikt og oppfinnelser gjennom en stadig meningsutveksling. Debatten blir fattigere, og det blir mindre sannsynlig at vi finner fram til verdens store utfordringer når over halvparten av verdens befolkning ikke har penger til å kjøpe seg tilgang. Vi valgte i år å bruke bloggere som en vei inn for å forklare temaet for publikum. Vi ønsket å sette søkelys på at bloggere deler sin kunnskap gratis til alle på internett, mens den offentlig betalte kunnskapen blir

lukket unna i dyre tidsskrifter. Det er enkelt å forstå at hvis forskerne deler sine oppdagelser med hverandre, reddes liv. Derfor må vi gjøre forskning like tilgjengelig som siste mote. SAIH er hovedsamarbeidspartner i Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid i perioden 20122013. Les mer på Samfunnsviternes nettsider (gå til ”Om oss” og deretter ”Samfunnsansvar”).

Augue, viverra augue Augue, viverra augue

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 21


LANDSMØTE

Svært god stemning:

Landsmøte 2013 Etter å ha rundet 10 000 medlemmer, skriver Samfunnsviterne seg inn i Akademiker-familien som en mellomstor forening. Landsmøtet vedtok blant annet en strategi som skal gjøre foreningen enda større. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Ingenting gleder samfunnsvitere og humanister mer enn temaer som organisasjonsutvikling, mediestrategier og jakten på vinnerkulturer. Landsmøtets deltakere ble i år varmet opp av tre eksterne innlegg. Foredragsholder Kjetil Ekkeren fra Varde Hartmark, som har bistått i prosessen i utformingen av foreningens strategiplan for de neste årene, forklarte hvorfor en organisasjon bør ha en klar og tydelig plan for å lykkes. Om ingen orker lese planen eller forstår den, blir den ikke implementert, og de som bør involveres får ikke eierskap til strategien. En plan må være enkel og engasjere for at den skal kunne brukes, forklarte Ekkeren. Jan Glendrange fra Zynk, som i en årrekke har jobbet tett på Akademikernes

mediestrategi, holdt et matnyttig foredrag om hvordan foreningen kan posisjonere seg i mediebildet. En må være tydelig, relevant, unik og aktuell for å komme på trykk. I følge Glendrange er det mange som faktisk mangler en klar definisjon på hva de ”produserer”. Ingen kjøper uklare produkter! Han brukte Akademikerne som eksempel på hvordan en ved å skifte posisjon og profil blir en interessant medieaktør.

ansatt må være klar over disse menneskelige mekanismene om en skal nå sine mål.

Knut Roppestad fra A.G. Johnsen avsluttet fagdelen med å snakke om mening og motivasjon og om hvorfor jakten på vinnerkultur og hårete mål ikke virker for de fleste av oss. Hans anliggende var å vise både hvor enkelt og likevel vanskelig dette er. Blant annet mente han at få av oss er klar over hvor trygghetssøkende vi egentlig er, og hvordan en som leder og

Målet om å være 17 000 medlemmer innen 2020 kan virke heftig. Hovedmålgrupper for rekrutteringsarbeidet er studenter og ansatte i privat sektor samtidig som medlemsveksten skal fortsette i de andre sektorene.

Knut Aarbakke ble valgt til leder for tre nye år.

Ny strategi vedtatt En av de viktigste sakene under den formelle delen av årets landsmøte var behandlingen av strategiplanen som skal gjelde i perioden fra 2014 til 2019. Sentralt i arbeidet med planen har vært bred involvering i hele foreningen.

Landsmøtet vedtok også nye politikkdokumenter for foreningen.

Merete Nilsson Kleveland er foreningens nye nestleder.

Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013


LANDSMØTE

Det nye hovedstyret, ledet av Knut Aarbakke, tiltrer 1. januar 2014.

”Samfunnsviternes arbeidslivspolitikk” og ”Samfunnsviternes kunnskapspolitikk” beskriver hvilken politikk foreningen står for innenfor to viktige kjerneområder. Treårssykluser Et annet tema som ble drøftet og vedtatt var endring av landsmøtefrekvensen, fra annet hvert år til hvert tredje år. Det betyr også at hovedstyret som ble valgt inn i år, skal sitte i tre år før nyvalg. Det ble også bestemt at kontrollfunksjonen skal styrkes rundt styrets arbeid med en egen kontrollkomite.

Nytt hovedstyre Knut Aarbakke fra Oslo ble gjenvalgt som leder av foreningen. Han får meg seg Merete Nilsson Kleveland fra Trondheim som nestleder. Hovedstyret 2014-2016 Knut Aarbakke, leder (Oslo og Akershus) Merete Nilsson Kleveland, nestleder (Trøndelag) Christer Wiik Aram, styremedlem (Oslo og Akershus) Anne Karine Wilson, styremedlem (Oslo og Akershus) Torill Monstad, styremedlem (Hordaland) Vidar Anderssen, styremedlem (Troms) Margot Vågdal, styremedlem (Oslo og

Akershus) Frode Svartvatn, styremedlem (Trøndelag) Eirik Chr. Æsøy, 1. vara (Agder) Marius Knagenhjelm, 2. vara (Oslo og Akershus) Sofie Hove Stene, 3. vara (Oslo og Akershus) Lars Hovland, 4. vara (Østfold) Marthe Stiansen, 5. vara (Oslo og Akershus) Mariam Johnsen, studentobservatør (valgt på studentrepresentantsamlingen 10. september 2013)

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 23


JUSS

Særskilt oppsigelsesvern ved sykdom Arbeidslivsavdelingen i Samfunnsviterne får fra tid til annen henvendelser fra sykemeldte arbeidstakere med spørsmål om arbeidsgiver lovlig kan gå til oppsigelse med den begrunnelse at de er sykemeldte. Vi opplever at spørsmålet særlig er aktuelt for arbeidstakere som har vært sykemeldt lenger enn ett år, og at usikkerheten omkring arbeidssituasjonen oppleves som en ekstra belastning. Av Tone Hagen, juridisk rådgiver i Samfunnsviterne Denne artikkelen tar sikte på å gi deg en innføring i gjeldene regelverk om oppsigelse ved sykdom både før og etter ett års sykefravær. Særskilt oppsigelsesvern ved sykdom Arbeidsmiljøloven § 15-8 gir arbeidstakere et særskilt vern mot oppsigelse de første tolv månedene av sykefraværet, også kalt verneperioden. I denne perioden kan ikke arbeidsgiver gå til oppsigelse av sykemeldte arbeidstakere dersom denne er begrunnet i sykdommen eller sykefraværet. Det særskilte oppsigelsesvernet gjelder både arbeidstakere som er helt og delvis sykemeldte, og arbeidstakere med aktiv sykemelding. I de tilfeller arbeidsgiver går til oppsigelse av en sykemeldt arbeidstaker før verneperioden på tolv måneder er utløpt, anses oppsigelsen for å være begrunnet i sykdommen, med mindre arbeidsgiver kan godtgjøre at oppsigelsen skyldes andre forhold. Dette innebærer at det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at oppsigelsen skyldes andre forhold enn sykefraværet. Det stilles strenge krav til arbeidsgiver i disse tilfellene. Bevisbyrderegelens hensikt er å gi arbeidstakeren vern mot at andre oppsigelsesgrunner blir brukt som påskudd fra arbeidsgiver, der realiteten er at oppsigelsen skyldes sykefraværet. Dersom arbeidsgiver ikke klarer å bevise/ godtgjøre at det var andre forhold enn sykdommen som var årsak til oppsigel-

sen, så vil oppsigelsen automatisk anses å være begrunnet i sykdommen, og oppsigelsen vil derfor ikke være lovlig. Arbeidsmiljøloven § 15-8 er ikke til hinder for at arbeidsgiver i den angitte verneperioden kan gå til oppsigelse med grunnlag i andre forhold enn sykdommen. Eksempelvis kan arbeidsgiver gå til oppsigelse av syke arbeidstakere på lik linje med andre ansatte i forbindelse med nedbemanning, omorganisering eller nedleggelse. I slike tilfeller må oppsigelsen være saklig begrunnet, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. Hvorfor er det et særskilt vern ved sykdom? Formålet med arbeidsmiljøloven § 15-8 er å gi arbeidstakere som er blitt arbeidsuføre på grunn av ulykke eller sykdom, et særskilt vern i en tidsbegrenset periode. Hensikten er å sikre at arbeidstakeren så langt som mulig skal slippe å måtte sette i gang en prosess for å beholde arbeidet mens vedkommende er arbeidsufør. Bestemmelsen må også ses som en del av arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Beregning av verneperioden Verneperioden skal regnes fra det tidspunkt arbeidsuførheten “inntrådte”. Utgangspunktet antas å måtte være sykmeldingsdato, eventuelt fravær med utgangspunkt i egenmelding. Dersom arbeidstakeren kommer tilbake i arbeid en periode før nytt sykefravær inntrer, oppstår spørsmål om hvorvidt

Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013

fraværet skal regnes som sammenhengende eller anses for avbrutt. Dette må bero på en konkret vurdering hvor momenter som hvor lenge fraværet har vart, hvor lenge arbeidstakeren har vært i arbeid, samt om det nye fraværet har sin grunn i samme sykdomsårsak må vurderes. Oppsigelse grunnet sykdom etter at verneperioden er utløpt Det at sykemeldte arbeidstakere er gitt et særskilt vern mot oppsigelse på grunn av sykdom de første tolv månedene vil ikke si at arbeidsgiver fritt kan gå til oppsigelse etter at verneperioden er utløpt. Etter verneperiodens utløp må oppsigelsen være saklig begrunnet, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. Oppsigelsen må samlet sett fremstå som rimelig i den gitte situasjonen, og det må foretas en helhetsvurdering som i all hovedsak består av tre vurderingstemaer: For det første må det foretas en vurdering av om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt er oppfylt. Etter arbeidsmiljøloven § 4-6 er arbeidsgiver forpliktet til “så langt det er mulig” å tilrettelegge arbeidsforholdet for syke arbeidstakere. Hovedmålsettingen bak tilretteleggingsplikten er å få arbeidstaker tilbake til arbeid så raskt som mulig. Det må foretas en avveining mellom hva som kan oppnås for den ansatte gjennom tilretteleggingstiltakene, og hvilke kostnader og kompleksitet tiltaket medfører for arbeidsgiver. Ikke alle virksomheter har like store muligheter for tilrettelegging, og det skal derfor tas hensyn til virksom-


JUSS

hetens størrelse, den ansattes alder og ansiennitet i virksomheten. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden eller endringer i arbeidsutstyr. Dersom arbeidsgiver ikke oppfyller sin tilretteleggingsplikt, vil dette kunne medføre at oppsigelsen ikke er saklig etter arbeidsmiljøloven § 15-7. For det andre må det foretas en vurdering av den ansattes sykdomsbilde. Dette er en medisinsk vurdering som den ansattes fastlege eller psykolog står nærmest til å foreta. I de tilfeller der den ansatte er i ferd med å bli frisk, vil det normalt ikke være saklig grunn til oppsigelse. Arbeidsgiver vil

imidlertid kunne ha saklig grunn dersom det er på det rene at den ansatte ikke vil bli frisk eller om det er stor usikkerhet omkring dette. For det tredje må det foretas en rimelighetsvurdering. I avveiningen skal virksomhetens behov for oppsigelse ses opp imot de ulemper en oppsigelse vil medføre for den ansatte. Det vil være aktuelt å se på om sykefraværet skaper nevneverdige problemer for arbeidsgiver og hvor stort behov arbeidsgiver har behov for avklaring. I de tilfeller situasjonen medfører ulemper for andre ansatte, er dette et argument som kan tilsi at en oppsigelse vil være saklig. Permisjon uten lønn I staten har det utviklet seg en praksis

som innebærer at den ansatte gis fortsatt permisjon uten lønn i ett år etter at sykelønnsperioden er utløpt, jf. Statens personalhåndbok. Denne ordningen gir tjenestemannen bedre rettigheter enn det arbeidsmiljøloven § 15-8 sikrer, da perioden den ansatte vernes utvides til to år. Før utløpet av denne toårsperioden skal arbeidsgiver ta opp med arbeidstaker spørsmålet om muligheten for gjeninntreden i stillingen. Også utenfor statlig sektor er det eksempler på slike ordninger. Flere kommuner har lignende løsninger regulert i sitt personalreglement som gir de ansatte et bedre vern mot oppsigelse ved sykdom. Dersom den virksomheten du arbeider i, ikke har denne praksisen, er det alltid muligheter for å inngå en individuell avtale om permisjon uten lønn.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 25


BØKER SOM IKKE BØR GLEMMES

“Den samfunnsskapte virkelighet” Av Petter L. Berger og Thomas Luckmann

Notatene fra forelesningene er kastet for mange år siden, men noe av innsikten, kunnskapen fra forelesningene og pensum ligger der fortsatt, tatt i bruk på ymse vis i yrkesliv og familieliv. En av de største åpenbaringene fra samfunnsvitenskap grunnfag handlet om den samfunnsskapte virkelighet, skriver avtroppende hovedstyremedlem i Samfunnsviterne, Anne Solheim. I boka “Den samfunnsskapte virkelighet” går forfatterne gjennom hvordan våre inntrykk blir til oppfatninger og erfaringer, som igjen blir til det menneskeskapte samfunnet. Samfunnet drøftes som ”objektiv” og ”subjektiv” virkelighet. Berger og Luckmanns “The Social Construction of Reality” kom ut i 1966 og ble en vitensosiologisk klassiker. Den danske utgaven er delt i tre: Grunnlaget for viten i hverdagen, samfunnet som objektiv virkelighet og samfunnet som subjektiv virkelighet. I den første delen presenteres vi for grunnsteinene i menneskelig interaksjon, språk, handlinger og kommunikasjon. Forfatterne «dekonsturerer» samfunnet, de plukker det fra hverandre og finner fram til de ulike byggesteinene. Siden viser de hvordan samfunn skapes. De bruker begrepet institusjonalisering for å forklare hvordan vi løser problemer gjennom å skape institusjoner, som for eksempel ekteskapet. Spørsmålet som kan stilles overfor ethvert gitt samfunn er hvor stort omfanget av institusjonaliseringen her er. Blir individene møtt med så sterke forventninger at de nesten ikke har egne valg, eller er institusjonene svake og valgfriheten enorm? Det er stor variasjon i menneskers kultur og samfunn. Vi er svært tilpasningsdyktige. Virkeligheten oppfattes forskjellig av alle mennesker og preges av våre ulike roller, yrker og erfaringer. Den sosiale orden, eller «samfunnet», er likevel et menneskelig produkt vi skaper sammen. Sosial orden, og prosessene vi skaper den med, er sosiologiens forskningsfelt

I den andre delen av boka er det samfunnet som subjektiv virkelighet forfatterne drøfter. Vi deler noen felles grunnsteiner (institusjoner), normer og regler, men som individer har vi likevel handlefrihet til å definere oss selv gjennom samhandlingen med andre. Forfatterne bruker de samme eksemplene gjennom hele boka, og de blir drøftet fra forskjellige synsvinkler. Religion og myter og andre former for forklaringer menneskene lager seg for å forklare helheten, blir også drøftet. Forfatterne mener religion er ett eksempel på slike myter, samfunnsvitenskapelig teori er en annen. Siden drøfter de sosiale omveltninger som revolusjon og intellektuelle og eksperters rolle.

Den dypere innsikten fra boka sitter mer i ryggmargen. At våre oppfatninger om rett og galt, skilsmisser, familieliv, forventninger og normer skapes mellom mennesker og ikke kommer fra høyere makter kjentes herlig frigjørende, og er det fortsatt. Berger og Luckmanns bok om den Samfunnsskapte virkelighet viser de sosiale strukturene som bygger samfunnet og gir noen nøkler som kan brukes til å forme livet som en selv har behov for, uten å la andres forventninger styre. Anne Solheim, avtroppende hovedstyremedlem. Ref: Den samfunnsskapte virkelighet, Peter L. Berger og Thomas Luckmann, Fagbokforlaget 2000.

Jeg hadde denne boka på pensum i 1987. Etter mer enn 20 år er det de litt sprø casene jeg husker best. Forfatterne bruker eksempler som snur Samfunnsviteren utfordrer medlemmene av Samvåre vante funnsviternes hovedstyre til å skrive om en fagbok forestillinger som har gjort spesielt inntrykk på dem. på hodet. De er både I dette nummeret er det morsomme og avtroppende styremedlem utfordrende. Anne Solheim som har I min danske påtatt seg oppdraget. Hun utgave er det er Cand.polit. med hovedfag dessuten ikke i samfunnsplanlegging og en eneste lokalsamfunnsforskning fra illustrasjon. Universitetet i Tromsø. Hun Det sier litt skriver om boka “Den samom hvordan funnsskapte virkelighet” av sosiologers Peter L. Berger og Thomas hjerner funLuckmann. gerer. Foto: Jon Haukur.

FREM FRA GLEMSELEN

Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013


Min ph.d.

Sekretariatet

På tvers av fag og land

Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren gem@samfunnsviterne.no

Allerede på masterstudiet valgte Ragni Sommerbakk å fordype seg i medisinsk sosiologi og organisasjonssosiologi. Hun skrev sin oppgave om sykepleiere som jobber med døende og ble dermed interessert i palliasjon, eller lindrende behandling. Nå jobber hun som stipendiat ved European Palliativ Care Research Centre (PRC) ved NTNU og er tatt opp på det internasjonale doktorgradsprogrammet i palliasjon. - Det er ingen direkte hypotese i doktorgradsprosjektet mitt. Temaet for prosjektet er organisasjonsendring innen palliasjon, og målet er å finne ut hvordan man lettest mulig kan innføre endringer i ulike helsetjenester, forklarer hun. Internasjonalt Som en del av doktorgraden er Sommerbakk koordinator og hovedforsker i Norge for et EU-finansiert prosjekt som heter IMPACT (Implementation of Quality Indicators in Palliative Care Study). Hovedmålet for prosjektet er å forbedre det palliative tilbudet til mennesker med kreft og/eller demens i Europa. Det er et fireårig prosjekt som avsluttes i januar 2015, der totalt tolv forskingsgrupper i ni land i Europa deltar. - For meg personlig har det vært svært spennende å få delta i et internasjonalt prosjekt. Vi har møter flere ganger i året rundt omkring i Europa, og det er svært lærerikt. Jeg har blant annet lært mye om hvordan helsevesenet fungerer i de andre landene, sier hun. På tvers av fag På starten av doktorgraden sin var Sommerbakk svært spent på hvordan det ville være å jobbe med kolleger som i hovedvekt var leger og onkologer. - Sosiologer er jo kjent for sitt kritiske blikk på det medisinke feltet, og jeg tenkte at kollegene mine kanskje ville være skeptiske til det jeg har å bidra med i forskningsgruppa. Jeg har imidlertid opplevd at min kompetanse som sosiolog og samfunnsviter er blitt både verdsatt og etterspurt, sier hun og legger til at hun håper å jobbe med forskning også i fremtiden.

Forhandlingssjef Jan Olav Birkenhagen job@samfunnsviterne.no

Arbeidslivsavd.: Avd.leder, advokat Åse Marie Eliassen aame@samfunnsviterne.no Spesialrådgiver, advokatfullmektig Johnny Marken jm@samfunnsviterne.no Seniorrådgiver Hanne Stenli hs@samfunnsviterne.no Rådgiver Veronika Klimplova vk@samfunnsviterne.no Rådgiver Tone Hagen th@samfunnsviterne.no

Informasjons- og organisasjonsavd.: Avd.leder Torun Høgvold Enstad the@samfunnsviterne.no Info- og markedsrådgiver Cecilie Hogstad ch@samfunnsviterne.no Organisasjonsrådgiver Henrik Greve hg@samfunnsviterne.no Info- og markedskonsulent Sondre Hole Hveding (vikar) shh@samfunnsviterne.no

Fagpolitisk avd.: Fagsjef Elisabeth Østreng eo@samfunnsviterne.no Seniorrådgiver Bendik Flomstad bf@samfunnsviterne.no Spesialrådgiver Bjørn Mathisen bm@samfunnsviterne.no

Kontoravdelingen: Avd.leder, kontorsjef Inger Pedersen ip@samfunnsviterne.no Regnskaps- og adm.konsulent Jasmina Pasic jp@samfunnsviterne.no

Vi vil gjerne skrive om din doktorgrad! Ta kontakt med oss på post@samfunnsviterne.no!

Organisasjonskonsulent Mandana Zeinali Maragheh mzm@samfunnsviterne.no Organisasjonskonsulent Helle Ager-Wick haw@samfunnsviterne.no

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2013 • Side 27


Avsender: Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO

Verv en kollega – det lønner seg! Våre medlemmer og tillitsvalgte er våre beste ambassadører for å rekruttere nye medlemmer til Samfunnsviterne. Vi ønsker derfor å motivere deg til å verve en venn, bekjent eller kollega. Som takk for hjelpen mottar du et gavekort hvor premien stiger jo flere du klarer å verve. Premiestige: 1 vervet: gavekort kr. 500,3 vervet: gavekort kr. 1.500,5 vervet: gavekort kr. 3.000,10 vervet: gavekort kr. 5.000,Så enkelt er det: 1) Fortell om Samfunnsviterne til samfunnsvitere og humanister som ikke er medlemmer i dag. 2) Den du verver fyller ut innmeldingsskjemaet på våre nettsider. Vedkommende må fylle ut ditt navn i innmeldingsskjemaet. 3) Etter kampanjens slutt (31.12.2013) mottar du gavekort ut i fra hvor mange du har klart å verve i løpet av perioden. Vilkår for vervekampanjen: Vervekampanjen gjelder fram til 31.12.2013. Vervekampanjen gjelder ikke verving av studentmedlemmer. Den som verver må selv være medlem i Samfunnsviterne De som verves må fylle kriterier for medlemskap. Du kan lese mer om medlemskriterier på våre nettsider. De som er vervet må ha betalt kontingent før vervepremie utbetales. Hvor mange samfunnsvitere og humanister kjenner du? Lykke til med vervingen!

www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01


Samfunnsviteren 4 2013