Page 1

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 • 2010

SAMFUNNSVITEREN

Tema: Lønn • Hva tjener våre medlemmer? • Offentlig eller privat sektor • Kjønn og lønn TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 1


REDAKTØR: GUNN KVALSVIK

Gunn Kvalsvik

var blant anna innebaka i løna at eg fekk ete så mykje jordbær eg orka. For ei jordbærelskande 12-år gamal jente var det som å vere i himmelen å site i åkren med raud jordbærtrut og myse mot sola. I tillegg budde eg gratis på garden og slapp å forhalde meg til mange praktiske detaljar. Det viktigaste tilleggsgode var likevel den fantastiske kjensla det gav å få fri frå mine foreldre eit par veker, ha min eigen økonomi og ikkje minst å vere ein del av dei attraktive jordbærjentene inne i fjordbygda.

Lønn og andre goder! Min fyrste ordentlige jobb, då meinar eg arbeid med løn, fekk eg då eg var 12 år gamal. Då reiste eg frå bygda mi ute i havgapet og til Valdalen inst inne i ein av fjordarmane på Sunnmøre. Jobben var på ein av dei store gardane og bestod i å plukke jordbær. Løna var skral og vart målt etter kor mange korger med jordbær eg klarte å plukke. Det var altså ikkje allverda med pengar eg sat att med etter to lange arbeidsveker. Men, der er eit stort men. Mykje av motivasjonen bak ein slik jobb var alle dei tilleggsgoda jobben gav meg. Det

Det var altså eit par veker fylt med gode kjensler, og som gav meg nokre slantar i lomma når sumaren var over. Det har vore mange jobbar sidan den gongen. Løna og tilleggsgodar har variert. Det kjipaste eg har gjort var då eg som 13-åring knytte line for ein lokal fiskeforedlar. Løna var elendig, ingen tilleggsgodar, og ein kan kanskje seie det grensa opp mot barnearbeid. Betre var vilkåra då eg som fiskar tente tåleleg og fekk gratis kost og losji. På Kibbutz i Israel var det gode sosiale frynsegodar. Og på reisebyrå var det lite godar og dårlig løn, men veldig kjekt å vere med

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 8000 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT

å planlegge og glede seg med folk sine reiseplanar. Etter enda utdanning har fokuset for kva eg meiner ein god jobb skal tilby, endra seg. Fyrst og fremst vil eg ha arbeidsdagar som er interessante. Då meiner eg faglig interessante. Løna er noko som kjem litt i bakgrunnen. Iallefall var det det i starten. Eg huskar framleis mine velvalgte ord under eit jobbintervju rett etter utdanning. Då spørsmålet om løn kom opp sa eg; ”vel, det er ikkje så viktig for meg”. Eg var så svolten på jobben og redd for å stille krav at eg nesten var villig til å gjere jobben gratis. Heldigvis var løna rimeleg, og eg kom inn på ein arbeidsplass med ein sjef som var forankra i gode fagforeiningstradisjonar. Nokon hadde gjort jobben før meg. Dette nummeret av Samfunnsviteren handlar heldigvis ikkje om mitt yrkesliv, men om løn og om tilleggsgodar i arbeidslivet. Eit tema vi alle har eit forhold til, både som privatpersonar og som gruppe. Skulle du vere i tvil, vil eg gjerne minne om at løn framleis er ei av kjerneverksemdene i fagforeningsarbeidet. God lesing!

Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/10- 05. mars - uke 12 (mars) 02/10 - 20. mai - uke 23 (juni) 03/10 - 01.september - uke 39 (september) 04/10 - 12. november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm

Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010


INNHOLD Tema: Lønn

05

12

Hvor vakkert blir det i vår? 06 Lønnsundersøkelsen 2009 08 Tariffoppgjøret 2010 11 På stedet hvil i 25 år 12 Privat eller offentlig sektor 16 A,B,C for å bli en lønnsvinner 19 Akademikernes inntektspolitikk 19 Frontfagsmodellen og lønnsoppgjøret 22

Juss

16

24

Likelønn og tariffavtaler 20 Nytt advokatfirma for privatrettslig rådgivning 23

Annet Boktips 15 Etikk, noko for oss arbeidstakarar? 24 Akademikerprisen 2009 23 Brenner for studentsaker 26

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 3


FÅ INNTIL 45 % RABATT PÅ UTVALGTE TIDSSKRIFTER! Universitetsforlaget er landets ledende utgiver av tidsskrifter. I samarbeid med Samfunnsviterne har vi plukket ut 25 tidsskrifter som vi tilbyr deg til en sterkt redusert pris. Tilbudet er eksklusivt for deg som er medlem i Samfunnsviterne. I 2010 utvides tilbudet med to nye tidsskrifter: Ekfrase: Nordisk Tidsskrift for Visuell Kultur og Søkelys på arbeidslivet. Du kan lese mer om tidskriftene på www.universitetsforlaget.no Tidsskrift

Medlemspris Ordinær pris

Tidsskrift

Medlemspris Ordinær pris

Nordic Studies in Education ............ 425,-

479,-

Sosiologisk tidsskrift ........................ 300,-

500,-

Norsk pedagogisk tidsskrift ............ 350,-

449,-

Stat & Styring.................................... 300,-

350,-

Edda .................................................. 300,-

538,-

Tidsskrift for samfunnsforskning.... 300,-

500,-

Historisk tidsskrift............................ 300,-

525,-

Tidsskrift for Teologi og Kirke ........ 300,-

488,-

Kirke og Kultur.................................. 300,-

385,-

Internasjonal Politikk ...................... 300,-

400,-

Kunst og Kultur ................................ 300,-

578,-

Nordisk Østforum ............................ 300,-

400,-

Norsk antropologisk tidsskrift ........ 300,-

500,-

Tidsskrift for kjønnsforskning ........ 280,-

420,-

Norsk Filosofisk tidsskrif.................. 300,-

498,-

Rus & Samfunn ................................ 270,-

419,-

Norsk medietidsskrift ...................... 300,-

510,-

Ekfrase .............................................. 300,-

400,-

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift .. 300,-

500,-

Søkelys på arbeidslivet...................... 300,-

350,-

Norsk Teologisk Tidsskrift .............. 300,-

478,-

Nytt Norsk Tidsskrift ...................... 300,-

425,-

NORMA Nordisk tidsskrift for maskulinitetsstudier .. 200,-

300,-

Plan .................................................... 300,-

530,-

Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift .. 200,-

315,-

Alt du trenger å gjøre er å sende en e-post til abonnement@universitetsforlaget.no der du oppgir hvilket tidsskrift du ønsker å abonnere på, navn, adresse, e-post og ditt medlemsnummer i Samfunnsviterne.

Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010


Tema: Lønn BAKGRUNN På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var livet vanskelig for mange arbeidere. Arbeidsdagene var lange, lønnen var lav, og mange jobbet også under farlige forhold. Det nyttet ikke å klage. Da kunne man miste jobben. Litt etter litt begynte arbeiderne å gå sammen og lage fagforeninger. De tenkte at det ville være lettere å forandre ting de var misfornøyde med når mange sto sammen. De første fagforeningene ble stiftet rundt 1870.

Fagforeningene har vært veldig viktige for det norske samfunnet. De har jobbet hardt for at vi skal få trygd når vi er syke eller arbeidsledige. De har også arbeidet for at vi skal få ferie fra jobben og kortere arbeidsdager. Og sist og ikke minst, fagforeningene har jobbet for at vi skal få rettferdig lønn. I DAG Den viktigste oppgaven fagforeningene har i dag, er å forhandle med arbeidsgiverne om lønn og om andre rettigheter. Disse rettighetene kan

være arbeidstid og ferie, pensjonsrettigheter, rett til opplæring i jobben og liknende. I dette nummeret av Samfunnsviteren har vi laget en temadel som setter fokus nettopp på lønn. Her presenterer vi blant annet en nøkkeltall fra Samfunnsviternes lønnsundersøkelse. For ferskinger har vi laget en liten fagforeningsguide, og så vi ser litt på mytene rundt offentlig og privat sektor som arbeidsgiver.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 5


TEMA: LØNN

Hovedstyret har ordet

Hvor vakkert blir det i vår? Det nærmer seg ubønnhørlig lønnsoppgjør igjen, og i år har vi hovedoppgjør, det vil si at de fleste tariffavtalene er oppe til total revisjon. Tariffoppgjørene omtales gjerne som vårens vakreste eventyr, men hvor vakkert blir det, og hvordan gjøres lønnsoppgjørene opp? Først ute er det såkalte frontfaget, som i år med forbundsvise forhandlinger kan defineres som de delene av industrien som Fellesforbundet i LO representerer. I mange år var frontfaget begrenset til å være verkstedsoverenskomsten, men i senere år har også byggeindustrien, teknoindustrien og kartonasjeindustrien vært definert inn i frontfaget. Når frontfaget er ferdig - forhandlingsfristen utløper 1. april - starter forhandlingene for andre deler av arbeidslivet, ikke minst de store offentlige områdene. Tradisjonelt har både økonomisk ramme og innretning fra frontfaget fått direkte innvirkning på resultatet også i offentlig sektor. Tanken har vært at den lønnsvekst konkurranseutsatt industri tåler, den tåler samfunnet som sådan. Problemet med modellen er selvsagt at løsningene som passer for industriarbeidsplasser ikke nødvendigvis passer i sykehus, Vegvesenet eller i PP-tjenesten. Samfunnsviterne gjennomførte sin årlige tariffkonferanse 11. og 12. mars. Her fikk vi belyst ulike tema, ikke minst ble diskusjonen om likelønn viktig som grunnlag for Samfunnsviternes krav til de ulike oppgjørene. Etter at hovedstyret i Samfunnsviterne vedtok foreningens krav, gikk de videre til Akademikernes ulike seksjonsorganer: stat, kommune og helse. Akademikernes overordnede tariffpolitikk ligger fast og har gjort det helt siden etableringen i 1997. Her fremgår det at Akademikerne vil jobbe for:

en lønnspolitikk som fremmer desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse, med differensiering ut fra utdannelse, kompetanse, kunnskap, innsats og ansvar at det gjennom kollektive avtaler sikres uttelling for utdanning og kompetanse, både med hensyn til begynnerlønn og for den videre karriereutvikling

Akademikernes idégrunnlag er utgangspunktet også for Samfunnsviternes tariffpolitikk. De konkrete kravene må imidlertid utvikles ut fra den enkelte sektors egenart og hva som er situasjonen i tariffområdet. Hvordan man skal håndtere likelønn i kommunene kan være forskjellig fra hvordan man skal løse det i staten. Og hvordan lokale forhandlinger skal organiseres og gjennomføres i sykehusene må man bli enige om i forhandlingene med sykehusenes arbeidsgiverforening Spekter. Samfunnsviterne er den femte største akademikerforeningen totalt. I stat og kommune er vi tredje størst, og vi er faktisk den fjerde største akademikerforeningen i helseforetakene. Dette gjør at Samfunnsviterne selvsagt har og skal ha innflytelse over de tariffkrav Akademikerne vedtar i forkant av oppgjørene. Vi opplever faktisk ofte at Samfunnsviterne bidrar med en helhetlig tilnærming fordi vi sjelden representerer særinteresser og rene profesjonsgrupper. Samfunnsvitere og humanister har et bredt nedslagsfelt i arbeidslivet, noe vi faktisk skal vite å bruke som grunnlag for forhandlingsarbeidet vårt. Uansett hva som blir resultatet etter de ulike forhandlingsløp denne våren må vi vente relativt stramme økonomiske rammer. Ettervirkningene av finanskrisen gjør at det er bred konsensus om ikke å ta ut store tillegg i år. Likevel er det viktig å ha

Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010

respekt for de ulike bransjer og sektorers egenart. Visse deler av næringslivet går veldig godt; da er det rimelig at både ledere og ansatte får del i overskuddet. Og i offentlig sektor er tross alt ikke problemet at kompetansearbeidskraft er for høyt lønnet, i alle fall ikke sammenliknet med mesteparten av privat sektor. For Samfunnsviterne er det derfor grunnleggende å la de ulike forhandlingene ta utgangspunkt i den virkelighet forhandlerne representerer. Og også innenfor moderate økonomiske rammer er det mulig å få til avsetninger som bidrar til å løse viktige spørsmål, enten dette gjelder skritt for å bedre likelønn mellom kvinner og menn eller det gjelder å redusere lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor. Det fine er at dersom vi klarer å redusere lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor for utdanningsgruppene, da bidrar vi også til å bedre likelønnen, helt automatisk. Likelønnsproblemet skyldes nemlig først og fremst det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Selv om vi heldigvis har mindre likelønnsutfordringer blant samfunnsvitere og humanister enn det andre grupper har, så er det også likelønnsutfordringer i vår medlemsmasse. Ekstra lønnsløft til offentlig sektor kan bidra til å redusere problemet, så får forhandlingene vise hvor langt vi kommer. Ha en fin vår, og en ekstra hilsen til dem som representerer Samfunnsviterne inn i de ulike forhandlingsløpene.


HALLO SAMFUNNSVITER

Anne Talsnes. Foto: privat.

HALLO SAMFUNNSVITER Anne Talsnes mener hun har fått drømmejobben. Hun jobber med krig og fred, noe hun håper å gjøre også om 20 år .

- Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har en bachelorgrad i religionsvitenskap og en mastergrad i Moderne kultur og kulturformidling fra Københavns Universitet. - Hvor jobber du? Jeg jobber på Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark, på avdelingen Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest. - Var det et klart valg for deg å jobbe der du gjør? Ja, jeg har i min utdannelse valgt å spesialisere meg innenfor feltet krig og erindring, derfor har jeg også et ønske om å jobbe med formidling om dette emnet. I Finnmark og Nord-Troms er okkupasjonstiden, evakueringen og gjenreisningen etter den totale nedbrenningen sterkt til stede i lokalbefolkningens bevissthet, og dette opplever jeg det som viktig og givende å være med på å formidle. - Har du også et politisk engasjement i forhold til dette temaet? Jeg har i hvert fall et stort engasjement i forhold til temaet, men jeg vil ikke karakterisere det som politisk. Jeg ønsker å bidra til at museet er en stemme også i forhold til menneskelig lidelse i samtiden, både på nasjonalt og internasjonalt plan.

- Har du også et politisk engasjement i forhold til dette temaet? Arbeidsdagen er preget av variasjon. Vårt museum er relativt lite og derfor helt avhengig av at alle ansatte har en viss oversikt og kunnskap om hva som skjer på huset selv om det ikke direkte vedrører den enkeltes fagfelt. Dette gir utvilsomt også økt kompetanse for meg personlig. Min jobb som formidler på museet er forøvrig i seg selv uhyre variert. - Opplever du at din utdannelse og arbeidserfaring gir uttelling i de arbeidsoppgavene du har? Definitivt. Jeg har i høy grad fortsatt nærhet til mine fag og kan benytte meg av den kunnskapen jeg har tilegnet meg og videreutvikle denne i utførelsen av mitt arbeid. - Hvor i arbeidslivet er du om 20 år? Jeg jobber forhåpentlig fortsatt med problemstillinger som vedrører krig og fred.

Husk å melde endringer til sekretariatet Har du fått ny adresse, arbeidsgiver, e-postadresse, medlemsstatus e.l.? Gå inn på www.samfunnsviterne.no/Medlemskap/Endringer og fyll ut skjema for melding av endringer. Når vi vet hvordan vi kan få tak i deg, får vi gitt deg riktig medlemsservice!

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 7


TEMA: LØNN

Hva er status for samfunnsviterne?

Lønnsundersøkelsen 2009 Samfunnsviterne ønsker å takke alle medlemmene som har svart på lønnsundersøkelsen. Dette er et viktig verktøy i foreningens lønnskamp lokalt og inn mot vårens vakreste eventyr, de sentrale forhandlingene. Her presenteres noen hovedtall fra lønnsundersøkelsen.

Tekst: Bjørn Mathisen, spesialrådgiver i Samfunnsviternes sekretariat Illustrasjon: Hanne Stenli Svarprosenten gikk denne gang opp til 67 prosent, fra 2008-undersøkelsens 56 prosent. - Dette er et klart signal fra medlemsmassen om viktigheten av tariffarbeidet, sier Samfunnsviternes forhandlingssjef, Åse Marie Eliassen. Lønnvekst på 2,6 prosen Lønnsundersøkelsen 2009 viser at Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2009 på 2,6 prosent. Gjennomsnittslønnen gikk opp fra 443.482 kroner pr. 31.12.2008 til 455.216 kroner pr. 31.12.2009. Dette er en betydelig nedgang fra året før, da veksten var på hele 8,6 prosent. Gjennomsnittslønnen i helsesektoren og i kommunal sektor steg med henholdsvis 5,9 og 4,2 prosent. I den andre enden finner vi Oslo kommune og staten med 1,4 og 1,7 prosent. Nesten halvparten av respondentene i privat sektor svarer at de jobber i organisasjoner, humanitære Tabell 1: Samlet lønnsvekst for Samfunnsviternes medlemmer

2008-2009 organisasjoner, fagforeninger eller ”tredje sektor” for øvrig. Denne gruppen har en gjennomsnittslønn på 473.967 kroner. De som svarer at de jobber i konsulentbransjen, media, kommunikasjon eller det private næringsliv for øvrig, tjener i gjennomsnitt 521.060 kroner. Sammenlignet med andre Sammenligner vi siste års lønnsvekst med den for TEKNAs medlemmer, kom Samfunnsviternes medlemmer litt bedre ut i privat sektor, med 3,0 prosent mot 2,6 prosent. Men i KS og i staten hadde TEKNAs medlemmer en større vekst, henholdsvis 5,3 mot 4,2 prosent og 3,3 mot 1,7 prosent, ifølge Magasinet TEKNA nr. 6/2009. - Vi skulle gjerne oppnådd en sterkere lønnsvekst i offentlig sektor, men sett i lys av de tarifftillegg som ble avtalt i 2009, og krisesituasjonen internasjonalt, er tallene ikke overraskende, sier Åse Marie Eliassen.

lønnsøkning som følge av stillingsskifte, var beskjeden for våre medlemmer i de to sektorene, forklarer Eliassen. Hun merker seg at nivåhevingen i kommunene og innen Spekter Helseområdet (sykehus/helseforetak) er betydelig høyere. - Dette tyder på at våre medlemmer henter ut langt bedre lønnsøkning i tariffområder tuftet på lokal lønnsdannelse. Årets statistikk støtter opp under foreningens satsing på lokal lønnsdannelse, som et viktig lønnsmessig virkemiddel for å få uttelling for samfunnsviteres og humanisters kompetanse, sier forhandlingssjefen. Kjønnsperspektivet Kvinners lønn målt i forhold til menns lønn viser en marginal nedgang fra 2008 til 2009.

- Oslo kommune og statlig sektor fikk ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i 2009, og det ble i svært liten grad gitt ”frivillige” lokale lønnstillegg over virksomhetenes driftsbudsjett. Tallene i de to sektorene samsvarer i stor grad med fremforhandlede tarifftillegg. Vi ser at lønnsglidningen, altså hovedsakelig

Åse Marie Eliassen er advokat og leder forhandlingsavdelingen i Samfunnsviternes sekretariat.

Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010


TEMA: LØNN

Lønnsundersøkelsen 2009 viser at Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2009 på 2,6 prosent. Gjennomsnittslønnen gikk opp fra 443.482 kroner pr. 31.12.2008 til 455.216 kroner pr. 31.12.2009. Dette er en betydelig nedgang fra året før, da veksten var på hele 8,6 prosent.

- No startar det omfattande arbeidet med å planleggje og få på plass den nye organisasjonen. Det tyder nye prosessar med mange detaljer som vi må drøfte og verte samde om. Noko som tyder at eg som tillitsvalt får nye utfordringar, fortel Velle.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 9


TEMA: LØNN

- Vi må gå dypere inn i tallene for å se nærmere på hva dette skyldes. Basert på ambisjonen om likelønn er inntrykket status quo snarere enn at utviklingen går i riktig retning, mener Eliassen. Særlig i Spekter helse ser kvinner ut til å ha tapt i forhold til menn. Lønnsundersøkelsen viser at det kun er i privat sektor og i Oslo kommune at kvinner har hatt en lønnsmessig forbedring i forhold til menn. Begynnerlønn Begynnerlønnen for medlemmer av Samfunnsviterne var i 2009 Tabell 2: Kvinner og menns lønn

gjennomsnittlig 395.026 kroner. Det er en oppgang på over 25.000 kroner fra året før. Statsansatte har den laveste begynnerlønnen, mens kommune og helse kommer best ut. Tilleggsgoder Det er ingen vesentlig endring fra året før når det gjelder hvor mange som mottar forskjellige tilleggsgoder. To av fem får dekket mobiltelefon, mens én av tre har PC. Men ikke alle opplever dette som goder.

Tabell 3: Tilleggsgoder/-ytelser

Den fullstendige utgaven av Samfunnsviternes lønnsundersøkelse 2009 vil bli gjort tilgjengelig i papirutgave og på DIN SIDE i løpet av juni måned.

Samarbeidsavtale mellom Samfunnsviterne og ANSA Samfunnsviterne ønsket å nå studenter som tar hele eller deler av utdannelsen i utlandet, og ANSA ønsket å tilby sine medlemmer en ny medlemsfordel. Slikt blir det samarbeid av! Samarbeidsavtalen mellom Samfunnsviterne og ANSA – Association of Norwegian Students Abroad – gir medlemmer i ANSA som studerer en samfunnsvitenskapelig eller humanistisk disiplin, gratis medlemskap i Samfunnsviterne så lenge de er betalende medlemmer i ANSA. ANSAs formål er å ivareta de norske utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser, samt å skape forståelse for den ressurs utenlandsstudentene representerer i kraft av sin internasjonale erfaring og kompetanse.

- Vi håper at Samfunnsviterne kan lette utenlandsstudentenes adkomst til det norske arbeidsmarkedet etter endt studium. Gjennom samarbeidet med ANSA når vi studenter som kanskje ikke ville hørt om oss før de allerede har begynt å jobbe, sier Samfunnsviternes generalsekretær, Gunn Elisabeth Myhren. Er du medlem av Samfunnsviterne og skal melde deg inn i ANSA? Meld i fra til sekretariatet, og vi vil endre din medlemsstatus slik at du ikke lenger vil betale for ditt medlemskap i Samfunnsviterne. Du må oppgi ditt medlemsnummer i ANSA for at du skal

Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010

få endret medlemsstatus. Samfunnsviterne kontrollsjekker de medlemmer som oppgir at de er betalende medlemmer i ANSA. Ta kontakt dersom du har noen spørsmål i forbindelse med avtalen: post@samfunnsviterne.no tlf: 22 03 19 00.


TEMA: LØNN

Når, hva, hvordan? Tariffoppgjøret 2010 Garvede fagforeningsfolk kaller ofte de årlige tariffoppgjørene for ”vårens vakreste eventyr”. Er du usikker på hva som skjer i tariffoppgjøret? Her får du en liten forklaring. Hovedoppgjør Tariffoppgjøret 2010 er et hovedoppgjør. I et hovedoppgjør forhandles det om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalene. Det er vanlig at tariffavtalene har to års varighet, og normalt forhandles det kun om lønnstillegg i andre avtaleår (mellomoppgjør). Samfunnsviterne og Akademikerne Det er Samfunnsviternes hovedstyre som vedtar tariffkravene. Samfunnsviterne er tilsluttet hovedsammenslutningen Akademikerne. I Akademikerne er det opprettet særskilte organer for hver enkelt tariffsektor. Kravene til fagforeningene i Akademikerne behandles sammen med kravene fra de øvrige akademikerforeningene i de forskjellige sektororganene, og det utformes et felles akademikerkrav i den enkelte sektor. Det er Akademikernes sektororgan som representerer Samfunnsviterne i forhandlingene. Hvem forhandler først? Noen må forhandle først, og i Norge har det vært vanlig at konkurranseutsatt industri forhandler først. Begrepet frontfag benyttes gjerne på de fag eller tariffområder som er først ut i forhandlingene. Resultatet fra disse forhandlingene har vanligvis stor betydning for resultatet i de forhandlingene som kommer etter. Forhandlingsstart for offentlig sektor Hovedoppgjøret i offentlig sektor åpnes torsdag 8. april 2010: - Stat kl. 10.00 - KS kl. 12.00 - Oslo kommune kl. 14.00 Spekter Helse åpner de innledende

forhandlingene om Overenskomst del A onsdag 14. april 2010. Under forhandlingsperioden holder partene forhandlingsmøter og ledermøter der krav og tilbud utveksles. Økonomien i kravene fra hovedsammenslutningene legges vanligvis ikke fram før mot slutten av forhandlingsperioden. Frist for forhandlingene Siste forhandlingsdag er fredag 30. april, og fristen utgår ved midnatt. Mekling Dersom partene ikke er kommet til enighet innen 30. april ved midnatt, eller dersom noen av partene går til brudd i forhandlingene, går oppgjøret til mekling. Riksmeklingsmannen kobles inn i prosessen. Når meklingsfristen utløper – eventuelt noe på overtid – vil det avklares om meklingen ender i enighet mellom partene eller i streik. Meklingen er en lukket prosess. I meklingsperioden vil det ikke bli presentert egen informasjon på Samfunnsviternes nettsider. Svært begrenset informasjon vil om nødvendig bli lagt på Akademikernes nettsider. Du vil da finne lenke dit fra Samfunnsviternes nettsider. Eventuell streik Dersom man ikke kommer til enighet i meklingen, kan det bli streik. Akademikerne har konfliktberedskapsutvalg for hver sektor, og streikeberedskapsarbeidet er allerede godt i gang. Konfliktberedskapsutvalgene plukker sammen med forhandlingsutvalgene ut hvilke virksomheter (arbeidsplasser)

som skal ut i en eventuell streik. Det etableres lokale streikekomiteer ved de utvalgte virksomhetene, og det er de som i samarbeid med konfliktberedskapsutvalgene bestemmer uttaket ved den enkelte virksomhet. Alt konfliktberedskapsarbeid er fortrolig, og medlemmene vil ikke få informasjon før i en eventuell meklingsperiode. Ca. fjorten dager før en eventuell streik vil Akademikerne sende en plassoppsigelse til Staten, KS, Oslo kommune og Spekter. Dette gjøres i henhold til lov- og avtaleverk. Plassoppsigelsen angir i grove trekk hvor uttak i en eventuell streik vil komme. I den forbindelse vil vi sende ut informasjon per e-post til samtlige tillitsvalgte. Hvis streik, skal jeg streike? De av Samfunnsviternes medlemmer som tas ut i en eventuell streik, får informasjon om dette i god tid før streik er et faktum. De berørte medlemmene vil få god informasjon om streikebidrag, forsikring med mer. Dersom du ved streikens utbrudd ikke har fått beskjed om at du er tatt ut i streik, skal du gå på jobb som vanlig. Vi oppfordrer alle medlemmer til å holde seg orientert om tariffoppgjøret ved å lese all e-post fra foreningen grundig og ved å sjekke Samfunnsviternes og Akademikernes nettsider jevnlig. Samfunnsviterne følger som vanlig tariffoppgjøret på www.samfunnsviterne.no!

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 11


TEMA: LØNN

Kjønn og lønn:

På stedet hvil i 25 år Det er god grunn til å tro at lønnsforskjellen mellom menn og kvinner med samfunnsvitenskapelig og/eller humanistisk utdanning er skeiv. I praksis betyr det at mennene du sleit sammen med på lesesalen, tjener omlag 20 prosent mer enn deg (om du er kvinne altså). Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Trine og Ola møtte hverandre på Universitetet i Tromsø for ca. 20 år siden. Begge studerte ulike samfunnsvitenskapelige fag og gjorde seg ferdige med sin cand.polit.-grad omtrent samtidig. Året etter flytter de til Oslo, og begge får seg jobb innenfor forvaltingen. Etter et par-tre år er de gift og førstemann er på vei. Trine er mye syk under svangerskapet. Permisjonen deler de 8/4. Når nummer to kommer, et par år senere, er familien komplett. Nå har imidlertid Ola fått seg en jobb han mener det er vanskelig å ta fire måneder fri fra, dessuten ønsker Trine å få mer tid til hus og barn. Derfor tar Ola bare ut det som er lovpålagt. I dag er barna 8 og 10 år. Trine og Ola har begge skriftet jobber et par ganger, og de besitter lederstillinger innenfor etat og departement. Tross lik utdanning og relativt like karriereløp tjener Ola 40 000 mer enn Trine. Selv forklarer de lønnsforskjellen med at han har mer ansvar og har flere under seg. Dessuten har Trine vært mer hjemme i løpet av svangerskapene enn Ola. Faktisk planlegger hun å gå ned til 80 eller 90 prosent stilling for å få mer tid til å følge opp barnas fritidsaktiviteter. Når jeg peker på at dette kanskje ikke er helt rettferdig ut, rister de på hodet og ser utforstående ut. Kan det være at vi er så vant til at menn får bedre betalt enn kvinner at de og mange andre ikke reagerer?

Likelønn I følge seksjonssjef Ylva Lohne (seksjonssjef samfunnsavdelingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO) er det god grunn for å tro at Ola og Trines situasjon ikke er unik. - Det er dessverre lite som tyder på at samfunnsvitere og humanister skiller seg ut fra det som er snittet i befolkningen når det gjelder likelønn, forklarer Lohne. – Menn tjener 15 prosent mer enn kvinner. Og når det gjelder sammenheng mellom utdanning og skjev lønndannelse, er det nesten det motsatte av det en skulle tro som utkrystalliserer seg. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn vokser med utdanningsnivå. Når du som kvinne tar høyere utdanning, øker samtidig lønnsforskjellen til mennene med samme utdanningsnivå som deg selv. For de som er høyest utdanna er lønnsforskjellene i gjennomsnitt 19 prosent. Det betyr at kvinner får i gjennomsnitt mindre igjen i kroner og øre for å ta høy utdanning enn menn, sier hun. For å kunne si å kunne si noe om likelønn, bruker LDO den samme tilnærmingen som likelønnskommisjonen; nemlig beregnet gjennomsnittlig timelønnsforskjell mellom kvinner og menn for alle yrkesaktive kvinner og menn i hele økonomien. For å kunne sammenligne personer som jobber heltid og deltid, blir lønna regnet

Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010

om til hva lønna ville være for en person med fulltidsjobb. Dette kalles heltidsekvivalenter. - Denne måten å definere likelønn på, gir oss en mulighet å si noe tallmessig forståelig om lønnsforskjeller. Og ikke minst gir det oss en pekepinn på hvordan utviklingen går over tid. Det som er interessant, er at tallene samsvarer med tilstanden vi hadde for 25 år siden, sier Ylva Lohne. - Interessant? Betyr det at vi har stått på stedet hvil i 25 år? - Ja, jeg må innrømme at som samfunnsviter synes jeg det er interessant å prøve å se de bakenforliggende årsakssammenhengene, men det er selvsagt trist at vi ikke har kommet lenger, understreker Lohne, som er utdannet sosiolog og medlem av Samfunnsviterne. De bakenforliggende variablene Likelønn har altså stått på agendaen hos de fleste politiske parti i alle disse åra, men tydeligvis uten resultater. I europeisk sammenheng er vi midt på treet når det gjelder likelønn, eller mangel på sådan. Seksjonssjef Lohne mener at likelønnsproblemet her hjemme først og fremst er et strukturelt problem og at vi må se på rammene for å forstå hvorfor det er som det er.


TEMA: LØNN

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 13


TEMA: LØNN

Ylva Lohne, seksjonssjef hos Likestillingsog diskrimineringsombudet.

- På 1960- og -70-tallet var det krav om utbygging av velferdsordninger som stod på agendaen både av politikere og feminister. Målet var å legge til rette for at flest mulig av den kvinnelige befolkingen skulle kunne delta yrkeslivet. Middelet var gode permisjonsordninger, barnehageutbygging, rettigheter ved sykdom osv. Dette har blant annet ført til at vi i Norge har mange flere kvinner i arbeidslivet enn de fleste land i Europa, seier Lohne. - Det paradoksale er, fortsetter hun, at velferdsordningene vi bygde ut, er med på å sementere lønnsforskjellene i dag. Vi har kommet i en ”likestilling light”posisjon. - Hvordan da? - Jo, det at vi har så gode og lange permisjoner gjør at kvinner er relativt lenge borte fra arbeidsplassen. I tilegg har gode barnehageordninger og tilrettelegging videre plassert oss nesten på europatoppen når det gjelder fødselstall. Og mens kvinner i enkelte land ikke finner barn kompatibelt med yrkeslivet, sier vi ja takk, begge deler.

- Misforstå meg rett, det er helt topp at vi får mange barn – problemet er at mødre og fedre fordeler omsorg og arbeid svært skjevt mellom seg. For eksempel jobber kvinner med flere barn ofte i redusert stilling, i samme periode går mannen gjerne opp tilsvarende prosent i arbeidstid. Og vips så blir han mer attraktiv og belønnet – og kvinnen sakker etter. Kostnaden er og blir mangel på likelønn.

individuelle valg og føler stor grad av frihet. Kvinner tar fortsatt 89 prosent av foreldrepermisjonsdagene, og svært mange kvinner jobber deltid etter de får barn. De fleste opplever at valgene er unike og frihetsstyrt. I praksis følger en mønsteret tusenvis av andre kvinner også tar.

- Hva mener du med uttrykket ”likestilling light”?

- Ja, det at vi ikke ser at vi følger mønsteret og bidrar til å styrke/sementere det ytterligere gjør ikke situasjonen lettere. En kan bare se seg litt rundt, og telle alle en kjenner som for eksempel går ned til 80 prosent stilling når en får barn. Det er faktisk ganske mange. Men det er stort sett bare kvinner som tar slike valg. Det er nesten ingen menn som midt i en yrkeskarriere velger å gå ned i stilling.

- Begrepet henspeiler på at vi har kommet langt når det gjelder likestilling, men at vi fortsatt har et stykke igjen noe som henger sammen med de gode velferdsordningene som for stor del benyttes av kvinner. Vi har en jobb å gjøre når det gjelder kvinner posisjon innenfor feltene arbeidsliv, økonomi og makt. En nordisk likestillingsundersøkelse som AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) har gjennomført, underbygger også dette. Den oppsummerer med å si at vi har forandret omsorgsrollene i hjemmet, men opprettholder kjønnsforskjellene på arbeidsplassen. - Hvordan er tilstanden her sammenlignet med resten av Europa? - I mange europeiske land utenfor Norden, velger kvinner barn eller jobb fordi de ikke har ordninger som gjør at det er mulig å kombinere dette. Mange av disse landene sliter med svært lave fødselstall fordi mange kvinner velger bort barn. Dette var blant annet en av grunnene til at det for noen år siden kom en hel delegasjon fra Tyskland for å se og lære av våre velferdsgoder. Der var nemlig fødselsstatistikkene i fritt fall. Individuelle valg I følge seksjonssjefen er det interessante med dagens situasjon at både kvinner og menn mener de tar

Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010

- Mener du at vår ide om frihet også er en del av forklaringa?

LDOs rolle Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle er å påse at mennesker ikke blir diskriminert og å håndheve lovene som regulerer dette. I tillegg har ombudet en informasjonsrolle og har i sitt mandat at de skal være en pådriver for at utviklingen går i den retningen som politikken og lovene sier. - I juridiske spørsmål er ombudet opptatt av å fremstå som et lavterskeltilbud. Det betyr at enkeltpersoner skal kunne kontakte instansen direkte. Dette gjelder både klagesaker og juridiske veiledningssaker. I deres egne publikasjoner fremgår det at det i løpet av 2008 kom inn 162 klagesaker. Av disse var ca. 30 prosent kjønnsbaserte klager. I samme periode hadde ombudet 1190 veiledningssaker, derav i overkant 40 prosent kjønna. Når det gjelder klage og veiledningssaker er vel 50 prosent arbeidslivsrelaterte saker, avslutter Lohne.


Finanskrise! Lånefest, boligboble - og dagen derpå Forstå finanskrisen! I midten av september 2008 stod verdens finansielle system på kanten av stupet. Investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Enorme tap ga over natten sjokkbølger over hele verden. Og det var bare begynnelsen Verden skal gjennom den tøffeste tilbakegangen siden den store depresjonen på 1930-tallet.Hvordan kunne det gå så galt? Erling Røed Larsen og Jon Mjølhus er eksperter på samfunnsøkonomi og finans. I boken Finanskrise! Lånefest, boligboble og dagen derpå gir de oss de ti grunnene til at vi til slutt havner der vi gjør. De beskriver hvordan en enorm lånevekst fulgte i kjølvannet av historisk lave renter og økningen i pengemengden, og om hvordan verdensøkonomien ble pumpet opp med billig og villig kreditt (penger). De viser effekten av at kineserne ville og kunne finansiere det enorme amerikanske handelsunderskuddet. Forlag: Gyldendal

Ekte Lykke

Positiv psykologi i praksis

Den internasjonalt anerkjente psykologen Martin Seligman presenterer her den revolusjonerende vitenskapen Positiv Psykologi. Denne retningen fokuserer på våre styrker fremfor svakheter, og slår fast at lykke ikke er et resultat av gode gener eller flaks. Å oppnå mer enn bare flyktige glimt av lykke er mulig. Ekte lykke viser oss hvordan vi kan forbedre verden rundt oss. Ved å hente frem det beste i oss selv kan vi kjenne både mening, lykke og tilfredsstillelse i livet. Boken henvender seg til deg som er interessert i å lære hvordan du kan bygge opp dine styrker og ressurser i dagliglivet. Ved å identifisere personlige karakterstyrker, og målrettet ta dem i bruk på de viktigste områdene i livet ditt, kan du finne nøkkelen til det gode liv og mening i hverdagen. Forlag: Universitetsforlaget

Bråk! Marie Simonsen, Ingunn Yssen: Vi går mot et samfunn der man dyrker forskjeller mellom kvinner og menn, og denne boken vil først og fremst vil lage bråk om mangelen på likestilling. Kvinner kan bli alt - professorer, kjemikere, statsministere og politiske redaktører - men blir de noen gang bra nok? Hvis de ikke samtidig er gode mødre, er de i alle fall fortsatt annenrangs i 2010. I mediene forherliges kjønnsstereotypene; i kultur, politikk og idrett er fortsatt kvinner det annet kjønn. Forfatternes hypotese er likevel at det beste kvinner kan gjøre, er å se mulighetene. ”Bråk!” forteller at de finnes. Kvinner må gripe sjansen, ta tet og bruke sterke virkemidler. Forlag: Aschehoug & co

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 15


TEMA: LØNN

Myter og/eller fakta:

Privat eller offentlig sektor Offentlig sektor er dårligere betalt enn privat sektor. Og det lite fleksibelt og dårlige ordninger for de ansatte i privat sektor. Påstandene er mange når en deler arbeidsmarkedet inn i de to hovedsektorene. Spørsmålet er om de stemmer med virkeligheten. Tekst: Gunn Kvalsvik

I tillegg til forskjeller på lønn og fleksibilitet, er det mange forestillinger om offentlig versus privat sektor som arbeidsplass: Trygghet i offentlig sektor. Mer spenning og puls i privat sektor. Det er større karrieremuligheter i privat sektor, mens offentlig sektor har bedre ordninger for barnefamilier. Og ja, det er rett og slett litt kulere å jobbe i privat. For å prøve å få svar på om disse mytene stemmer, har vi lett gjennom medlemsundersøkelsen som Akademikerne presenterte i mai i fjor og snakket med et medlem som har prøvd begge deler. Svaret på om påstanden stemmer, kan jeg gjerne avsløre med en gang. Det er TJA. Altså at noe stemmer, men også at noe ikke stemmer. Medlemsundersøkelsen til Akademikerne Medarbeidersamtaler Tittelen på Akademikerundersøkelsen jeg referer til her, ”Arbeidsliv, lønn og pensjoner”, og den ble ferdigstilt og publisert i mai 2009. Allerede i oppsummeringa, slår en av mytene rundt sektorforskjellene sprekker. Det er nemlig mer vanlig med medarbeidersamtaler i privat sektor enn i offentlig sektor. Dette stemmer ikke med ideen om at offentlig sektor bedre ivaretar de ansattes rettigheter. De aller fleste med et snev av lederkompetanse vil nemlig skrive under på at medarbeidersamtaler er viktige for å sette seg inn i hver enkelt

medarbeiders behov og ønsker. Konklusjon: Her stemmer ikke myten om den omsorgsfulle offentlige arbeidsgiveren, i motsetning til den utnyttende og krevende private.

52 prosent at de ønsker å jobbe i privat, mens bare 29 prosent foretrekker stat, fylke eller kommune. Disse tallene er litt misvisende, siden helse er tatt ut som egen sektor.

Mobilitet Et av de første temaene akademikerundersøkelsen tar for seg, er mobilitet. Her kommer det frem at det er langt vanligere å skifte jobb dersom en arbeider i privat sektor. 16 prosent av de privatansatte, mens bare i snitt 7 prosent av offentlig ansatte forteller at de har skiftet jobb i løpet av de siste tre årene.

Konklusjon: Jepp, det er oppfattet som kulere og mer attraktivt å søke seg jobb innenfor privat sektor. Litt mer Ville Vesten og markedskrefter, kanskje. Det siste er undertegnede sine ord og er kanskje å ta det litt langt.

Konklusjon: Myten om den trygge og stabile offentlige arbeidsplassen står muligens i hevd. Undersøkelsen sier imidlertid ingenting om hvorfor arbeidstakere skifter jobb, noe som en kan tro er svært vesentlig for å kunne konkludere med at folk blir fordi det er trygt og godt. Attraktive arbeidsplasser Et annet fokus i undersøkelsen er hvilke arbeidsplasser som blir ansett som mest attraktive. Her er svarene tydelige, og på topp tre står: 1) å jobbe i store private bedrifter, 2) en jobb i små og mellomstore private bedrifter og 3) en stilling som mellomleder i privat sektor. Først på femte plass kommer valget om å jobbe innenfor offentlig sektor, og da er valget mellomledersjiktet. Disse tallene blir enda tydeligere under et av de andre punktene. Her handler der om yrkesvalg, og spørsmålet er som følger; Hvis du kunne valgt fritt, hvilken sektor ville du velge? Her svarer hele

Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010

Lønn Lønn er kanskje det en tenker mest på når en vurderer offentlig og privat sektor opp mot hverandre. Her gir ikke undersøkelsen faktaforskjeller, men snakker om forventninger. Av de som har svart, svarer mer enn 50 prosent at de tror at lønningene i privat sektor er langt bedre enn i offentlig. Tallmessig snakker de om en forventning på 100 000 kroner eller mer. Pål Skarsbak, fagsjef i Akademikerne, sier at at disse forventningene er rotet i virkeligheten: - Både i Teknisk beregningsutvalg (TBU), likelønnskommisjonen og den vedlagte rapporten dokumenterer at det er store lønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor. Dette gjelder spesielt for ansatte med høyere utdanning. Pensjonsordningene veier heller ikke opp for dette. Høyt utdannende i privat sektor har pensjonsordninger som er på samme nivå som i offentlig sektor, forteller han. Konklusjon: Myten om høyere lønn i privat sektor er altså rett. Både folk


TEMA: LØNN

sine forventninger og det som står på lønnsslippen forteller at en tjener langt bedre i privat sektor. Å hoppe mellom sektorer Myter er vanskelig å verifisere eller å avkrefte. Akademikerundersøkelsen gjorde oss noe klokere, men for å grave dypere i materien prøver vi oss på en kvalitativ innfallsvinkel. Vi intervjuer Sonia Monfort Roedelé. Hun er samfunnsviter og har jobbet både i privat og offentlig sektor. Flere ganger. - Jeg jobbet først i Lånekassa, så i NIFU Step, så på Teknologisk institutt (TI), deretter i Utdanningsdirektoratet og nå jobber jeg i Utdanningsforbundet. Sånn sett har jeg altså gått fra offentlig, til privat, til offentlig og til privat sektor, forteller Roedelé. - Har du aktivt valgt det ene eller det andre? - Nei, for meg har det vært interessen for faget og jakten på spennende arbeidsoppgaver som har fått råde når jeg har gjort mine yrkesvalg. Den røde tråden er at jeg har jobbet med utdanning. Helt ærlig, jeg har aldri hatt noen tanker eller sterke erfaringer om at det er forskjeller på hva sektorene kan tilby meg og dermed latt dette styre yrkesvalgene mine. Jeg er et fagmenneske, ler hun. Deretter går Sonia Monfort Roedelé i gang med en digresjon om utviklinga innenfor europeisk utdanning, om det nye kunnskapssamfunnet, fleksibilitet, breddetenking og metodeforståelse. Arbeidslivet er i forandring, noe utdanningsinstitusjoner, arbeidstakere og arbeidsgivere må ta innover seg, forteller hun. Roedelé brenner for sitt arbeidsfelt, og det er nesten umulig å ikke tro henne når hun sier hun går etter arbeidsplasser som hun mener er spennende og det hun brenner for. - Uff, jeg skal prøve å komme tilbake til temaet vårt. Det jeg snakker om handler også litt om privat og offentlig sektor, ler hun.

Sonia Monfort Roedelé har jobbet både i privat og offentlig sektor. Hennes erfaring er at forskjellene er små. Foto: Gunn Kvalsvik.

- Jeg tror at det offentlige har en utfordring når det gjelder å tilpasse seg det nye kunnskapssamfunnet. Prosesser er langsommere der, og de må forankres inne i strukturene før de kan materialisere seg. I det private tvinger endringer seg gjerne inn gjennom ytrestyrte forhold, sier hun. Mer faglighet i det offentlige - Du mener altså der er en forskjell på privat og offentlig sektor når det gjelder endringsprosesser. Har du andre felt du mener sektorene skiller seg fra hverandre? Lønn, for eksempel. Har du

høyere lønn i Utdanningsforbundet enn i Utdanningsdirektoratet? - Ja, jeg har høyere lønn her. Men det handler kanskje mer om at jeg hadde dårligere betalt der jeg var, forklarer hun. - Min mening er at ansiennitetsprinsippet, som tidligere i stor grad avgjorde lønn i offentlig sektor, er utvannet og til dels ikke-eksisterende. Dermed står kompetanse og evne til å levere igjen som premissleverandør og bestemmende for lønn i begge sektorer. - Siden du ganske nylig har skiftet jobb,

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 17


TEMA: LØNN

har du kanskje tanker om hva som er bedre i offentlig sektor? - Det som kanskje er den viktigste forskjellen jeg tenker på når det gjelder skillet mellom offentlig og privat sektor, er vektleggingen og anerkjennelse for fag. Min erfaring er at en får bedre uttelling for å jobbe med fag i det offentlige, og at det blir verdsatt høyere. I det private er det mer ”markedsstyrt” og resultatorientert, noe som også kan gå på bekostning av fag, sier hun. Fleksibilitet og andre goder - Hva med fleksibilitet, frynsegoder og pensjonsordninger? - Mine erfaringer er at grad av fleksibilitet varierer. Jeg har bedre fleksibilitet her enn i Utdanningsdirektoratet, mens jeg hadde dårligere da jeg jobbet privat tidligere. Altså tror jeg fleksibilitet varierer uavhengig av sektor. Her er det organisering og ledelse som bestemmer, sier hun. Når det gjelder frynsegoder, mener Roedelé at hun har erfart at det er mest utbredt i private virksomheter, men at sjefer i offentlig sektor gjerne har ganske mange goder i sine lønnspakker.

Utdanningsforbundet. I en organisasjon som denne, jobber vi politisk og mot markedet, og i sykluser. I perioder er det mye. Men det er også det som gjør det gøy. Å jobbe målrettet mot en politisk sak, og få den gjennom. I det offentlige opplevde jeg at det var et jevnere trykk, og det er klart det ikke gir det samme pulsen å ikke skulle opptre med meninger og eget engasjement, forklarer hun. – Offentlig forvaltere skal balansere og utføre, ikke mene. - Er det forskjeller på makt og hierarki innenfor de to sektorene? - Nei, jeg tror ikke det. Min erfaring er at dette ikke varierer mellom sektorene. Organisering og ledelse følger mer og mer den samme managementtenkningen, så det blir faktisk mer personavhengig. Skal en imidlertid komme i en konfliktsituasjon, har en mer åpenhet og et tyngre apparat i ryggen i det offentlige. Blant annet med hovedavtalen og posisjonen til arbeidstakerorganisasjonene, avslutter hun.

Stemmer mytene? Ingen ild uten røyk, heter det så fint. Kanskje er det sånn også når det gjelder våre forestillinger om privat og offentlig sektor. Det er noe der. Noe som har opparbeidet seg over tid, og som har blitt mønster. Noe som er markedsstyrt og noe som er kultur. På samme tid er det en del forestillinger om sektorforskjeller som ikke stemmer. Pensjonsrettighetene ser ut til å være like gode i begge sektorene, det samme gjelder grad av fleksibiletet. Det er også liten grunn til å si at det er kulere å jobbe i privat sektor, dersom en er faginteressert. I følge Roedelé er det mer rom for fagfordyping og fagdyrking på offentlige arbeidsplasser. Er du på starten av en yrkeskarriere er det viktigst å notere seg at funnene i vår lille undersøkelse forteller at du bør tenke fritt når du skal søke deg jobb. Fordeler og ulemper varierer mellom arbeidsplasser og ikke sektorer, bortsett fra lønnen. Den er tydelegvis gjennomgåande høyere i privat sektor.

- Pensjonsordninger er og blir en viktig del av et lønnstilbud. Har du opplevd forskjeller i privat og offentlig sektor på dette området? - Jeg har fått bedre pensjonsrettigheter i Utdanningsforbundet enn jeg hadde i staten. Men dette mener jeg varierer og vil nok hevde at dette ikke er sektoravhengig. Tempo, tempo På slutten av intervjuet peker Sonia Monfort Roedelé på enda et felt der hun ser en klar forskjell mellom de to sektorene. - Min erfaring er at det er mer puls og et annet tempo på private arbeidsplasser. Sånn var det på Teknologisk Institutt, og jeg opplever det også her i

Om fremtidslykken ligger i en jobb i offentlig sektor gjenstår å se. Kanskje er det ikke så stor forskjell på sektorene som vi tror?

Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010


TEMA: LØNN

A,B,C for å bli en lønnsvinner Ja, det er mulig å gjøre noe med egen lønn. Her presenterer vi noen gode råd om hvordan du kan forberede deg og hvilke strategier som fungerer. Med gode forberedelser og ryddighet kommer man langt i forhandlinger om lønn. Det verste som skal skje er at en får et nei, - forutsatt at du ikke har valgt gal eller dårlig strategi og for eksempel kommer med trusler om å slutte. SLIK FORBEREDER DU DEG: 1. Vit hva du vil! 2. Er virksomheten din bundet av en tariffavtale? Les denne og personalhåndboken nøye. Hvis ikke, sjekk lønnspolitikken på ditt arbeidssted og spør din leder om hvordan lønningene justeres hos dere. Sett deg inn i målene for virksomheten, resultatene, ønsket atferd, stillingsinstruks, stillingsbeskrivelse med mer. 3. Kartlegg markedslønnen for ditt arbeid.

HER ER STRATEGIEN: 1. Still med konkrete og gode begrunnelser. Hvorfor kjøper arbeidsgiveren min tid?

kan komme med er at arbeidsgiveren har kjøpt din tid for å løse en oppgave og at du har løst den bra! Artikkelen er tidligere publisert i Naturviteren.

2. Dokumenter egen lønnsutvikling, beregn reallønnsutviklingen og sett dette i sammenheng med sammenlignbare grupper og den genrelle lønnsutviklingen i samfunnet. 3. Pek på eventuelle endringer i ansvar, jobbinnhold, nye krav til kompetanse. 4. Synliggjør din egen innsats og hvordan den har vært til gagn for virksomheten. Husk at det sterkeste argumentet du

Akademikernes inntektspolitikk Inntektspolitikken skal være et fleksibelt virkemiddel som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi. I tillegg skal inntektspolitikken legge til rette for at den enkeltes kunnskap, kompetanse og ansvar lønnes på en riktig måte. Akademikerne vil arbeide for en inntektspolitikk som sikrer nødvendig fleksibilitet og omstilling. I tillegg skal politikken bidra til at verdiskapingen blir høy og arbeidskraften utnyttes godt. Samtidig må politikken ivareta det offentliges evne til å rekruttere nødvendig arbeidskraft. Akademikerne mener det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til at partene gjennom lønnsoppgjørene

etablerer lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Det inntektspolitiske samarbeidet må ikke munne ut i avtalemessige forpliktelser. Dette vil ikke være forenlig med en lang tradisjon om avtalefrihet og vil vanskeliggjøre nødvendige lokale tilpasninger. www.akademikerne.no

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 19


TEMA: LØNN

Hva sier jussen?

Likelønn og tariffavtaler Mediebildet kan tidvis skape den illusjon at tariffmessige tiltak for å fremme likelønn er en ny og ukjent problemstilling og at partene i arbeidslivet frem til nå har sittet med hendene i fanget. Slik er det ikke. Flere tariffavtaler har bestemmelser som direkte eller indirekte er egnet til å motvirke lønnsforskjeller utelukkende basert på kjønn. Hvordan reguleres så likelønn i de tariffavtaler som samfunnsvitere og humanister forholder seg til? Tekst: Åse Marie Eliassen, Samfunnsviternes forhandlingssjef

Om lag tre av fire av Samfunnsviternes ca. 7800 medlemmer arbeider i stat eller kommune. Vårt noe selektive likelønnsblikk på aktuelt avtaleverk vil derfor kretse rundt disse tariffområder. Skråblikk på våre viktigste tariffavtaler I Hovedtariffavtalen (HTA) for KS-området, som regulerer lønnsforhandlinger i kommunesektoren, er det få bestemmelser som direkte omhandler bekjempelse av kjønnsbaserte lønnsforskjeller. Ett eksempel er dog at omsorg for barn samt fravær i forbindelse med nedkomst og adopsjon ifølge fellesbestemmelsene § 12 skal godskrives ved beregning av lønnsansiennitet. Slik godskriving er relevant overfor de stillingskategorier hvor ansiennitet er bestemmende for lønnsplasseringen. En mer overordnet bestemmelse er nedfelt i punkt 3.2. Her fastslås at lokal lønnspolitikk utformes slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement. I KS-avtalen, som i andre tilsvarende avtaler, er det flere bestemmelser som indirekte er egnet til å fremme likelønn. Lønns- og stillingsopprykk på lokal og individuell basis i henhold til kapitlene 3, 4 og 5 skal skje ut fra fastsatte, kjønnsnøytrale kriterier. Videre har tillitsvalgte ifølge retningslinjer for god forhandlingsskikk tilgang til lønnsstatistikk som blant annet kan belyse

kvinners og menns lønnsplassering i virksomheten. Dette gir mulighet til å identifisere konkrete utfordringer og gjøre grep for å avskaffe disse. Flere har også fremhevet at retten til lønnssamtale mellom ansatt og nærmeste leder ifølge avtalens punkt 3.2.2 kan være et godt verktøy for å bedre kvinners lønnsog karriereutvikling. Oslo kommune har et omfattende avtaleverk som regulerer ansattes arbeidsvilkår. Også her godskrives omsorg for barn i lønnsansienniteten, og permisjon uten lønn medregnes med inntil ett år, ifølge Del A Fellesbestemmelser og kapittel 12. Av særlig interesse er imidlertid avtalen om likestilling underlagt hovedavtalen (overenskomsten, dokument 25). Avtalen om likestilling har, i likhet med øvrige avtaler under hovedavtalen i Oslo, ikke vært endret siden 2002, og et visst oppdaterings- og utviklingsbehov kan spores. Blant avtalens bestemmelser nevnes § 3, som understreker at alle ansatte uavhengig av kjønn skal ha like muligheter til arbeid, faglig og personlig utvikling, avansement, ansettelse, lønn og kompetanseutvikling. Ifølge § 5 er avtalen et rammeverk for arbeidet som skal skje lokalt i kommunens virksomheter, hvor mål og

Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010

tiltak skal inntas i den enkelte virksomhets budsjett- og planarbeid. Ved gjennomføring av lokale forhandlinger i Oslo kommune har partene avtalt kriterier for lønnsfastsettelsen. I Del B i overenskomsten (dokument 25) og punkt 3 under lønnsrammesystemet, er det slått fast at likestilling og likelønn skal legges til grunn ved anvendelsen av kriteriene. Partene har altså pålagt seg selv å utøve kriteriene slik at kjønnsbaserte lønnsforskjeller motvirkes. Også i staten er en del likelønnstiltak nedfelt i avtaleverket. Ifølge fellesbestemmelsenes §§ 5 og 6 i Hovedtariffavtalen i staten skal omsorgsarbeid godskrives i lønnsansienniteten. Permisjoner uten lønn for omsorgsarbeid skal også medregnes. Det slås videre fast i kapittel 2 og punkt 2.3.3 at ansatte i permisjon med lønn skal omfattes av forhandlingene og vurderes lønnsmessig. Også ansatte i foreldrepermisjon uten lønn etter arbeidsmiljøloven § 12-5 eller omsorgspermisjon uten lønn ifølge fellesbe-

”Arbeidsgivers rett til å lede, kontrollere og fordele arbeidet, herunder retten til å ansette og å si opp arbeidstakere.”


TEMA: LØNN

Det ville være naivt å anta at arbeidsgiver i tilstrekkelig grad ville ivareta ovennevnte hensyn i et hvert tilfelle. Foto: Illustrasjonsfoto.

stemmelsene § 20 nr 6, skal vurderes lønnsmessig. Det er i statlig sektor ikke fastsatt hvilke kriterier som skal benyttes for lønns- og stillingsopprykk lokalt i virksomhetene. Av hovedtariffavtalens punkt 2.3.1 fremgår dog at den lokale lønnspolitikken skal utformes slik at likelønn, midlertidig ansatte og ansatte i permisjon ivaretas. I samme bestemmelse anbefales de lokale parter å kartlegge eventuelle lønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og det gis hjemmel for at forhandlinger etter punkt 2.3.3 og punkt 2.3.4 nr. 3 kan anvendes for å fjerne disse. Likelønn og kravet om forhandlingshjemmel Et gjennomgående trekk ved de tariffavtaler Samfunnsviterne forholder seg til,

er at de tar mål av seg å gi en uttømmende regulering av de tidspunkter og situasjoner som gir adgang til lønns- og stillingsopprykk. Forhandlinger eller drøftinger ut over de forhandlingshjemler som er avtalt, skal ifølge prinsippet om tariffavtalers ufravikelighet ikke finne sted. Satt på spissen kan det oppstå situasjoner hvor kjønnsbaserte lønnsforskjeller kan dokumenteres uten at partene lokalt dermed disponerer forhandlingshjemmel til å fjerne disse. Sett i lys av dette blir spørsmålet om partene lokalt råder over egnede forhandlingsbestemmelser til å håndtere eventuelle tilfeller av ulikelønn. På de tre tariffområdene omtalt i denne artikkelen, vil hjemmelskravet resultere i ulike løsninger. Eksempelvis vil man på KS-området, for de kommuneansatte

som får sin lønn forhandlet lokalt

etter HTA kapittel 5, måtte benytte seg av forhandlingsbestemmelsen i punkt 5.3. Bestemmelsen krever at det foreligger særskilte behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere og gir kun en adgang til lønnsregulering, ingen rett. Det er ingen tvistemulighet hvis partene er uenige. I staten har derimot de lokale parter uttrykkelig forhandlingshjemmel for grep som motvirker ulikelønn i HTA punkt 2.3.4 nr. 3, og tvistemulighet ved eventuell uenighet om en slik situasjon foreligger. Vi er med andre ord ikke i mål når det gjelder å videreutvikle tariffavtalene til gode verktøy for likelønn.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 21


Samfunnsviternes tariffkonferanse 11. – 12. mars 2010 år

Frontfagsmodellen og lønnsoppgjøret - Den viktigste variabelen i det norske lønnsoppgjøret er frontfagsmodellen. Modellen har gjort at vi i 40-50 år har hatt høy sysselsetting og god produktivitet, sier Bjørnstad. Forskningsleder ved SSB, Roger Bjørnstad, er tydelig og overbevisende når han åpner Samfunnsviternes tariffkonferanse med en forklaring på hva frontfagsmodellen er og hvorfor den er den viktigste variabelen i hvordan vi bestemmer lønn i Norge. Frontfagsmodellen er en enkel, men i følge Bjørnstad, genial modell som ble presentert av Aukrustutvalget i 1968. Hovedpunkta i modellen er at en styrer lønnsfastsettelse ved å si at lønnsveksten i tjenestenæringer skal være lik lønnsvesten i industrien. Sistnevnte skal være lønnsledende. Disse størrelsene skal igjen ikke være større enn produktivitetsvekst i industrien pluss vekst i eksportpris for industrien. Sagt på en annen måte; vi må ikke sette lønnen slik at den i vekst blir større enn produksjons- og eksportvekst. - Denne modellen, som fører til at vi har en sterk sentralisert lønnsdannelse her til lands, har gitt norske politikere stor mulighet til å skape økonomisk stabilitet, forklarer Bjønstad.

Mindre lønnsomt å ta høy utdanning Baksiden av den sterke innflytelsen frontfagsmodellen har, er at vi har små lønnsforskjeller mellom ulike grupper i Norge. - Vi har i snitt veldig høy lønn i Norge, men en profiterer ikke så mye på kompetanse som i andre OECD-land. Denne relativt lave kostnaden for høyt utdannet arbeidskraft, har gjort at bedrifter billig kan utvikle for eksempel ny teknologi og dermed øke konkurranseevnen, noe som igjen gir god effekt for norsk økonomi, konkluderer forskningslederen i SSB.

Frontfagsmodellen, bra for likelønn Også neste foredragsholder, Tom Colbjørnsen rektor på BI og medlem av Likelønnskommisjonen, er tilhenger av frontfagsmodellen. Han forklarer hvorfor han gikk imot majoriteten i likelønnskommisjonens forslag om en likelønnspott, og hvorfor han mener at en utvidelse frontfagsmodellen er mer virkningsfullt over tid, og ikke minst er bedre samfunnsøkonomisk.

- Jeg mener modellen er fullt ut brukbar, men kan justeres litt. En av justeringen, som kanskje er den viktigste, er å gå vekk frå krone- og øretillegget og fokusere på prosenter, forklarer Colbjørnsen. Colbjørnsen mener også at vi tydelig ser en utvikling som går i retning av at lønnsmottakerne får større makt gjennom at de er en knapphetsgode. Da er det viktig å i enda større grad åpne for lokale lønnsforhandlinger for å minske trykket. - Også kvinner vil profitere på mer fordeling gjennom lokale lønnsforhandlinger. Dette fordi det vil gi bedre lønnsspredning i gruppen og gjøre at mange kvinner kan få bedre lønn. Sentrale lønnsforhandlinger framelsker likhet i gruppen. Noe av dette vil glattes ut dersom en får sterke lokale lønnsforhandlinger, sier Colbjørnsen. Samfunnsviternes tariffkonferanse samlet nesten 100 tillitsvalgte på Grand Hotel i Oslo. På bakgrunn av diskusjonene på konferansen vedtok hovedstyret Samfunnsviternes krav til tariffoppgjøret i den enkelte sektor.

Samfunnsviternes kompetanseutviklingsmidler Samfunnsviternes Landsmøte 2009 vedtok å avsette en årlig sum på kr 100 000 til et prøveprosjekt for perioden 2010-2011 om tildeling av kompetanseutviklingsmidler for medlemmer som tar etter- og videreutdanning.Samfunnsviternes kompetanse-utviklingsmidler har til formål å bidra til kompetanseutvikling for foreningens medlemmer og inngår som en del av foreningens arbeid med utvikling av etter- og videreut-danningstilbud for sine medlemmer. Retningslinjene for tildeling av kompetansemidler ble vedtatt på hovedstyremøtet 26. januar 2010. Søknad rettes via Samfunnsviternes eget søknadsskjema for tildeling av kompetanseutviklingsmidler. Det kan søkes om støtte til kompetanseutvikling gjennomført i inneværende år og/eller det påfølgende år.

Hovedstyret behandler innkomne søknader og legger frem begrunnet innstilling. Alle utbetalinger fra foreningens kompetanseutviklingsmidler skjer i følge vedtak i hovedstyret. Foreningen beregner seks ukers behandlingstid fra søknadsfristens utløp. Retningslinjer for Samfunnsviternes kompetanseutviklingsmidler og eget

Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010

søknadsskjema ligger på våre nettsider: www.samfunnsviterne.no/Medlemskap/ Medlemsfordeler/Samfunnsviternes_ kompetansemidler.


NYTT FRA SEKRETARIATET

Medlemsfordeler

Nytt advokatfirma for privatrettslig rådgivning Samfunnsviterne har inngått en avtale med Advokatfirmaet Legalis AS om privatrettslig bistand til medlemmene. Samfunnsviterne jobber kontinuerlig for å sikre sine medlemmer et mest mulig konkurransedyktig medlemstilbud gjennom nyttige medlemsfordeler til gunstige priser. Advokatfirmaet Legalis AS består av til sammen åtte advokater og advokatfullmektiger. Firmaet har eksistert siden 1999 og har spesialisert seg på bistand til private personer på de områder som er viktige i hverdagen. Dette kan være alt fra spørsmål og tvister rundt fast eiendom, kjøpekontrakter, familie, skifte, arv, barn m.v. Legalis legger vekt på å være raske, rimelige og tilgjengelige. Som medlem av Samfunnsviterne har du mulighet til å benytte deg av avtalen med Legalis, som innebærer inntil to

timer fri telefonkonsultasjon innen privatrettslige spørsmål med advokat/advokatfullmektig per år. Merk at avtalen ikke omfatter arbeidsrett eller strafferett. Ved behov for juridisk bistand utover to timer tilbys Samfunnsviternes medlemmer bistand etter satser for fri rettshjelp. Samfunnsviternes medlemmer kan ringe direkte til advokatene i Legalis gjennom medlemstelefonen eller sende inn henvendelser direkte på nett gjennom et elektronisk skjema som finnes på Samfunnsviternes medlemsnett – DIN SIDE.

eller føring av saker for alle domstoler. Avtalen dekker inntil to timer innledende bistand, og utover dette tilbys bistand til rabatterte priser. For å finne ut mer om dette medlemstilbudet, logg deg inn på DIN SIDE eller kontakt sekretariatet på post@samfunnsviterne.no.

Legalis kan bistå med svar på enkle spørsmål, juridiske vurderinger, korrespondanse, forhandlinger med motpart

Akademikerprisen til Jørgen Randers Professor Jørgen Randers (64) ble i november tildelt Akademikerprisen for 2009. Randers fikk prisen for sitt bidrag til å fremme akademisk frihet og sin vektlegging av kunnskapens betydning for en god samfunnsutvikling. Prisen er på 200 000 kroner. Randers, som er professor i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI, har forsket rundt klimaproblematikken i 40 år. - Klimautfordringene kan og må løses, og da må de rikeste landene gå foran, også gjennom kostnadskrevende kutt hjemme. Gjennom omfattende energieffektivisering, utfasing av CO2-kilder, innføring av karbonfangst og -lagring, og ved å sette en stopper for avskogen kan vi klare det, sa Randers i sin tale ved utdelingen. Randers er Cand.real. i fysikk fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. i ledelse fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston. Han var blant annet

rektor ved BI på 80-tallet, og han ledet det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget som viste hvordan Norge kan redusere sine klimautslipp med totredjedeler innen 2050. - Randers har en markert miljøprofil som bygger på økonomisk og teknisk-naturvitenskapelig teori. Han er i sin fremstillingsform nyskapende og interessant, og han fremstår som klar, uredd og synlig i det offentlige rom, med et stort engasjement for en fremtidsrettet samfunnsutvikling, sa juryens leder Dag Bastholm ved utdelingen.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 23


FAGKONFERANSEN 2010

Fagkonferansen 2010:

Etikk, noko for oss arbeidstakarar? Er det skriving av korrekte reiserekningar ein bør snakke om når temaet er arbeidslivsetikk for samfunnsvitarar og humanistar? Neppe. På Samfunnsviternes fagkonferanse i februar fekk vi høyre at etikk og moral er langt meir enn det. Tekst: Gunn Kvalsvik Etikk i arbeidslivet er eit tema som tydelegvis fenger, og i salen sat over hundre interesserte publikum. Og fagutvalget, som står bak programmet til fagkonferansen, skuffa ikkje. De hadde satt saman eit firspann av foredragshaldarar, som fra hver sin ståstad hadde interessante innlegg kring temaet. Fyrst ut var filosof ved PRIO, Henrik Syse, så fylte forskar og lege Reidun Førde, Kommunenes sentralforbunds fagsjef, Kari Hesselberg, og til sist, Guro Slettemark frå Transparency International Norge. Nedanfor fylgjer ei oppsummering av kva dei fire snakka om. Etikk og moral som grunnmur Opningsforedraget til Henrik Syse var kanskje det mest interessante. Ikkje fordi dei andre ikkje leverte, men fordi etikk frå ein filosofisk moralsk ståstad set i gong prosessar og tankar som lett kan overførast til eigen arbeidskvardag. Syse starta med å definere etikkomgrepet. Etikk handlar om det gode og det som er rett. Medan etikk referer til noko meir teoretisk, er sjølve utøvinga av ordet moralen, det som referer til handlingane våre. Som filosof ser han det som si oppgåve å få folk til å løfte blikket og tenkje at dette er omgrep som har med vår ”veren” å gjere. Poenget er å knyte etiske verdiar opp til vår identitet og la moralen verte eindel av vår rolle som samfunnsborgarar. - Til sjuande og sist handlar etikk og

moral om korleis vi tek vare på kvarandre som medmenneske, dermed er det sjølve grunnmuren i alle relasjonar og noko ein bør ta med seg både på arbeidsplassen og elles der ein ferdes i livet. Dersom vi set etikk og moral i eit større perspektiv, vert altså omgrepa meir enn detaljar. Då handlar det til sjuande og sist om å skape gode arbeidsplassar. Dei beste arbeidsplassane har god etikk, understreka Syse.

meir tid, men det er tid som er vel brukt.

Det kompliserte, men også interessante, er at etikk og moral ikkje alltid referer til common sense, var et av Syses temaer under foredraget.

- Etikk handlar nemlig om å stille gode og vanskelige spørsmål. En god etikar må ha mot og styrke til å ta opp vanskelige spørsmål.

- I eit kontorfellesskap kan det godt vere at ein må gå på tvers av det som alltid har vore gjort – dersom ein skal fylje sitt moralske ideal. Ta for eksempel grensene når ein skal takke nei til gratis fest og øl frå ein av leverandørane til eit kommuneprosjekt? Det er ikkje lett og gjere seg upopulær, på same tid kan det vere at det moralsk sett er rett.

Førdes påstand er at etikk ikkje bare er noko som skal drivast med ved sida av, ho meinar at etikk er avgjerande for god praksis.

Den medisinske verda Tittelen på Reidun Førde sitt innlegg var ”Etikk i medisinsk praksis – ei livsviktig sak.” - Testen på kven som er ein god etikar er at alle pustar letta ut når han eller hun går ut av romet, sa Førde innleiingsvis.

Syse avslutta sitt innlegg med å råde arbeidsplassar til å setje av tid til å drøfte etikk og moral. Det er viktig å skape rom og distanse i arbeidskvardagen. For å virkeliggjøre etikken. Vi kan snakke om trygge rom der det er legitimt og ordentlig å diskutere. Samfunnsvitere med sin faglige bakgrunn kan i større grad ta dette rommet, skape det – med å stille gode spørsmål. Skape kultur for å reflektere. Ein må ikkje la det viktigaste stå langt nede på prioriteringslista. Det krever litt

Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010

Filosofen Henrik Syse holdt eit interessant og godt innlegg under Samfunnsviterne si fagkonferanse. Foto: Gunn Kvalsvik.


FAGKONFERANSEN 2010

- Som tilsett i helsesektoren er det kanskje lettare enn mange andre stadar å kome opp i store dilemma. Etikkens oppgåve er å rydde opp i disse valgene. Etikken skal hjelpe ein til å systematisere tankar slik at dei vert klårare. I kvardagen til mange helsearbeidarar hjelp det ikkje å bruke det ein har lært i barndommen. Ein snakkar derfor om eit skilje mellom ein bevisst og ubevisst moral. Førde viste til ei rekkje eksempel der helsearbeidarar kjem i krysspress. Eit av dei var spørsmål om korleis ein handsamar eit born som er fødd med svært store skader; Mange etiske kryssende ideal. Hensyn til liv, pengar, smerte og livsverdi. - I tillegg møter helse-Noregs stadig problemstillingar. Biologi, genetikk, kulturelle møter etc. Det er derfor viktig å skape møteplassar der ein held debatten gåande og debatterer etikk systematisk. Kliniske etikkkomitear. Tverrfaglige grupper som alle er opptatt av etikk, avslutta Førde. Kommunedilemma Fagsjef i KS, Kari Hesselberg, fortalde om ein kommunesektor under press, der tilsette etisk må navigere og ta val på grunn av sterkt arbeidspress, kryssande politiske avgjerdslar, rolleblanding og fare for korrupsjon. - Kommuner har mykje ansvar og forvaltar store oppgåver. Nøkkelord for å unngå korrupsjon og uetiske handlingar er å utvikle klare rutinar, god kontroll og låg kompetanske på reglar. Vi må unngå situasjonar der personar som Murud kan stikke av med 90 millionar av Undervisningsbygg sine pengar. Det KS erfarer, er at korrupsjon og dårlige avgjerdsler oftast skjer på grunn av dårlig tid, og at ein fokuserer meir

Det er lettere å være moralsk på andres vegne....

på gjennomføring enn kontrollrutinar. Derfor jobbar dei med kompetansetiltak mot kommunane.

Slettmark. Nokre av grunnane bak plasseringa er forhold som bestikkelsar, inhabilitet og vennskapskorrupsjon.

Noreg i verda Den siste innleiaren, Guro Slettemark, er generalsekretær i Transparency International Norge, ein verdsomspennande anti-korrupsjonsorganisasjon som har kontor i ca. 100 land. Organisasjonen driv med bevisstgjøring og førebyggande arbeid.

Transparency International meiner at bak tala finn ein spor etter grådigheit og uvitenheit, vane etc. Noko av variablane er det som vi kanskje definerer som sosialt aksepterte vanar. Men det viktigaste er at vi må vere på vakt. Passe på.

Slettmark starta sitt innlegg med å fortelje kva land som vert peika på som mest korrupt og minst korrupt i verda. Dette er høvesvis Somalia og New Zealand. - I Norden er Noreg peika ut som det landet som er mest korrupt, fortalte

- Vi har gjort ei undersøking i Noreg. Eit spørsmåla vi stilte var: Kva er den viktigaste grunnen til korrupsjon her til lands? Mange meinte det var grådigheit og svært liten risiko for å verte tatt. Det hjelper ikke å ha flotte regler og rammer, når en ikkje håndhever dei, poengterte Slettmark.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 25


STUDENTSIDE

Brenner for studentsaker Av de åtte representantene som sitter i Samfunnsviternes hovedstyre, er én valgt av studentgruppen for å formidle studentsakene. Vi har snakket med Kirsten Katharina Kotte Holiman, og spurt henne hvorfor, hvordan og hva. Når og hvorfor organiserte du deg?

- Hvorfor ble du medlem i styret?

- Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det var i 2007 eller 2008. Jeg lette etter en fagforening som var for meg, da var jeg organisert i Utdanningsforbundet og var ikke fornøyd. På nettet og fant Samfunnsviterne.

Ja, nå er jeg studentobservatør i hovedstyret. Jeg ble valgt på studentkonferansen vi hadde i Oslo i august 2009. Her møttes alle studentrepresentantene fra de forskjellige universitet og høy-skoler for å diskutere forskjellige ting. Sindre Utne skulle slutte, og det ble spurt om noen ønsket den ”stillingen”. Jeg meldte meg som kandidat, Kirsten Katharian Kotte Holiman er ny studentrepresentant i styret. Foto: Privat. og ble enstemmig valgt av studentrepresentantene.

- De fleste velger å organisere seg først når de starter å jobbe. Hvorfor valgte du å organisere deg som student? - Nå er jeg jo såpass gammel student, og har vært fagorganisert hele mitt arbeidsliv. Jeg vet hvor viktig det er å være fagorganisert, selv når man studerer.

- Er det noen saker du mener Samfunnsviterne bør prioritere/bruke mer tid på?

- Man kan få god hjelp med å sette opp en CV, eller de gode bank- og forsikringstilbudene vi får gjennom Samfunnsviterne. Eller jobbsøkerhåndboken man får når man er ferdig utdannet, sier Holiman. - Det er rett og slett mange gode grunner til å være fagorganisert, og jeg må si at Samfunnsviterne er noe av det beste jeg har opplevd innen fagorganisasjon, sier Holiman.

-Jeg brenner for studentsaker og har et ønske om at det skal bli mer studentstoff i bladet. Kanskje Samfunnsviteren kunne åpne for at studenter rundt om i landet kan sende inn reportasjer fra sine studiesteder. - Jeg vil at vi studenter skal komme mer frem i Samfunnsviteren, per i dag synes jeg og mange med meg at vi er alt for anonyme.

- Tenker du å gjøre karriere inne fagforeningsverden? - Hehe tja, hvem vet? Det er utrolig spennende, man lærer utrolig mye nytt. Ja selv jeg, som har levd en stund. Så kanskje man en dag jobber for Samfunnsviterne, det hadde nok vært en meget spennende, interessant og ikke minst utfordrende jobb som jeg, når jeg tenker meg om, kunne ønske meg.

Nytt ansikt i sekretariatet Fra 12. februar ble sekretariatet styrket med en ny ansatt. I fagforeningsverden er han imidlertid ikke ny og kan skilte med mange års fartstid. - Kan du gi en kort beskrivelse av din yrkeskarriere?

- Er det tilfeldig at du havnet innenfor fagforeningsverden?

- Jeg begynte i 1996 i NAV. Etter tre år der så begynte jeg i Samfunnsviterne. Det var i 1999. Deretter var jeg fem år i Forskerforbundet og så tre år i NITO. Fra februar er jeg ”hjemme igjen” i Samfunnsviterne.

- Ja, i grunnen ganske tilfeldig.

- Hva er din faglige bakgrunn?

- Jeg har i de senere årene vært mye opptatt av pensjon og har følgt nøye med på det som har rørt seg fra 2001 og til nå innefor reformeringen av det norske pensjonssystemet.

- Jeg er utdannet jurist.

- Har du noen felt du er mer opptatt av en andre innenfor ditt fagområde?

Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010


SEKRETERIATET

Generalsekretær

Kommunikasjonsrådgiver

Gunn Elisabeth Myhren

Torun Høgvold Enstad

Telefon: 22 03 19 02 gem@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 06 the@samfunnsviterne.no

Ass. gen.sek., advokatfullmektig

Informasjons- og markedskonsulent

Hans Christian Apenes

Cecilie Hogstad

Telefon: 22 03 19 03 hca@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 07 ch@samfunnsviterne.no

Leder forhandlingsavd., advokat

Kontor- og regnskapsansvarlig

Åse Marie Eliassen

Inger Pedersen

Telefon: 22 03 19 04 aame@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 09 ip@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Johnny Marken

Adm.- og regnskapskonsulent

Telefon: 22 03 19 15 jm@samfunnsvitene.no

Telefon: 22 03 19 10 jp@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Jan Olav Birkenhagen

Organisasjons- og adm.konsulent

Tlf: 22 03 19 14 job@samfunnsvitene.no

Telefon: 22 03 19 11 lm@samfunnsviterne.no

Organisasjonsrådgiver

Medlemssekretær

Hanne Stenli

Lill Holstad Bjerke

Telefon: 22 03 19 13 hs@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 18 lhb@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Bjørn Mathisen

Organisasjonskonsulent

bm@samfunnsvitene.no Delvis permisjon ut 2011

Telefon: 22 03 19 21 hg@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver

Organisasjonskonsulent Bendik Flomstad

Lars Petter Eriksen Telefon: 22 03 19 08 lpe@samfunnsviterne.no

Jasmina Pasic

Lita Mercier

Henrik Greve

Tlf: 22 03 19 20 bf@samfunnsvitene.no

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2010 • Side 27


• RETURADRESSE Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO

Benytt deg av medlemsfordelene – spar inn medlemskontingenten! Som medlem har du tilgang til gunstige bank- og forsikringstjenester gjennom Samfunnsviternes avtale med DnB NOR-konsernet. Forsikringstilbudet er utarbeidet i tett samarbeid med foreningen og omfatter både livsforsikring og skadeforsikring. Samfunnsviternes totale pakke innen bank- og forsikringstilbud kan spare deg for hele medlemskontingenten. Ta kontakt med medlemsrådgiveren på tlf. 04700 og sjekk hvor mye du kan spare!

Samfunnsviternes jobbsøkerhåndbok Jobbsøkerhåndboka er spesielt skrevet for deg som er studentmedlem i Samfunnsviterne, men den kan også være til god nytte for medlemmer som ønsker å plukke opp noen nyttige råd og tips om jobbsøking. Ved å lese jobbsøkerhåndboka vil du: - få hjelp til å skrive søknaden og sette opp en profesjonell CV - lære hvordan du forbereder og gjennomfører et intervju - bli kjent med de ulike intervjumetodene - få nyttige i råd i forhold til arbeidsavtale og lønnsforhandlinger Studentmedlemmer som står registrert med eksamensdato denne våren skal ha mottatt Jobbsøkerhåndboka i postkassa. Ta kontakt med sekretariatet dersom du ønsker å bli tilsendt jobbsøkerhåndboka – post@samfunnsviterne.no

Brilleland Samfunnsviterne har en avtale med Brilleland som gir Samfunnsviternes medlemmer gode rabatter på synsundersøkelse og briller: - Synsundersøkelse 250,- (ordinærpris 390,-) - 15 % rabatt på briller og innfatninger - 10 % rabatt på kontantkjøp av kontaktlinser - 25 % rabatt på honorar kontaktlinsetilpasning Logg deg inn på DIN SIDE for mer informasjon om medlemsfordelen og hvordan du kan benytte deg av den!

Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 DMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn. Papiret er produsert etter miljøkrav fra EMAS.

www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01

/Samfunnsviteren_1-10_web  

http://www.samfunnsviterne.no/filestore/Samfunnsviteren_1-10_web.pdf

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you