Page 1

nr. 03/17 Ordet nær - mennesket nær

For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før. Hebreerne 6:10

18. mars

Startskudd

119. årgang

FREDHEIM: Reidar Røyland tel ned til undervisning for aldersgruppa Sparks, 1.-3. klasse i Awana-konseptet. FOTO: PETTER OLSEN

tema:awana side 9-25

– Vil vi egentlig ha vekkelse, spurte kretsleder Arild Ove Halås i lederen i forrige Indremisjonsnytt. Det ble det reaksjoner av. nyheter side 3


N Y HET ER S a m

N y e r e k t o r e r i A lt a o g

Henning Iversen (bildet) blir ny rektor ved Alta folkehøgskole fra høsten, og Tone Monsen begynte som ny rektor ved Danielsen Intensivgymnas i Bergen den 1. mars. Henning Iversen er oppvokst i Bergensområdet, utdannet lærer, er gift og har fire barn og har jobbet som lærer på Nordhordland Folkehøgskole med idrett og friluftsliv i 25 år. Tone Monsen har tidligere vært inspektør ved Danielsen Intensivgymnas og er gift med Frode Monsen, som er rektor ved Danielsen Barne- og ungdomsskole Sotra. LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

b å n d e t g ir o p å v e i

Giroen med kontingent på Sambåndet kommer nå i mars.

N o r g e s e ld s t e k r is t n e b la d b y t t e r n a v n « Misjonsblad for Israel» som ble etablert i 1827 og ifølge Den norske Israelsmisjon (DNI) er det eldste kristne bladet i Norge, har fra årsskiftet endret navn til « Først» . Ifølge en pressemelding fra DNI er det nye navnet hentet fra apostelens og Den Norske Israelsmisjons programerklæring om at « Evangeliet er Guds kraft til frelse – for jøde først» (Rom 1,16). Begrunnelsen for å skifte navn ligger også i at navnet Israel for folk flest forbindes med en nasjonalstat og et geografisk område. DNIs generalsekretær Rolf G. Heitmann kommenterer at mange har valgt bort bladet på grunn av navnet, uten å vurdere innholdet. – Det nye navnet medfører ingen endring i organisasjonens eller bladets profil, sier Heitmann. KPK

V ip p s ø k e r k o lle k t e n Bruk av betalingsapp-en Vipps gir økt inntekt til Indremisjonsforbundet (ImF). − Vi ser at det var en formidabel økning i kollekter både fra LBC og GF via Vipps. I tillegg ble det brukt til innsamling av penger fra misjonsløp på bibelcampen, og bruken av Vipps var stor også her, sier administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i ImF til sambåndet.no. I fjor sommer kom det totalt inn 238 800 kr i kollekt via Vipps på Lyngdal bibelcamp og generalforsamlingen. Ulveseth Heggen tror det er viktig å gjøre det enkelt å gi. − I disse dager da det meste av kollekter går via bankkort, ser vi at når en tillegg åpner for at folk kan sitte i benkeraden og gi via mobiltelefon, så er det også en suksess, sier hun. LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

Mi n i s t e r b e s ø k p å S o t r a Torsdag 16. februar besøkte kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksen Danielsen Barneskole Sotra i forbindelse med at han skulle delta på « Saman mot mobbingkonferansen i Sotra Arena og at Danielsen Barneskole Sotra skulle profilere Sykkel WM 2017 som går av stabelen i Bergen 16. - 24. september, ved å arrangere sykkelløp på skolens fotballbane. Røed Isaksen snakket blant annet med rektor Frode Monsen og assisterende rektor Ingvill Kvalsnes Blom for å få innblikk i situasjonen til kristne friskoler. Kunnskapsministeren hadde også med seg noe til konferansen. − Vi vil komme med et stort lovforslag som skal beskytte barn mot mobbing. Det vil bli bevilget penger til forskjellige tiltak, sa Røed Isaksen til sambåndet.no. LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

2

Sambåndet nr. 03/2017

h o s Da n i e l s e n

Flere vil til Bygland KVS-Bygland har om lag 30 prosent flere søkere i år enn i fjor, og de nye tilbudene ser ut til å slå an. T e k s t : Petter Olsen p.olsen@imf.no

– Det er antall elever som bestemmer om vi får skole, erkjente inspektør Jon Gunnar Kjetså ved den indremisjonseide videregående skolen i Setesdal da Sambåndet var på reportasjetur i februar.

Hå p e r

p å 8 0 . 1. mars gikk søknadsfristen ut, og rektor Steffen Røykenes har gode nyheter: – Ca. 30 prosent økning i søkertallet er bra, selv om vi hadde håpet på enda litt mer, sier Røykenes. Dette skoleåret har KVS-Bygland 61 elever, men elevtallet må opp i om lag 80 for at skolen skal ha en sunn økonomi. Røykenes er forsiktig optimist: – Jeg tror 80 elever skal være oppnåelig for kommende skoleår. Vi har mange flere søkere «å ta av» sammenlignet med tidligere år, og så har vi flere som har prioritert oss høyt, det vil si mellom førsteog tredjevalg, påpeker rektoren. Jo høyere prioritet søkeren har gitt en skole, desto høyere er sjansen for at vedkommende faktisk tar imot skoleplassen. Søkermassen i fjor var jevnt fordelt mellom første- og sjettevalg, mens det for neste år altså er en høyere andel søkere i øvre halvdel.

N a t u r o g

i d r e t t . Som Sambåndet tidligere har skrevet, har KVS-Bygland fått godkjent tredje året på naturbruk. I tillegg er inneværende skoleår første året med idrettsfag. – Basert på søknadsbunken ligger vi an til å kunne starte både VG3 naturbruk og VG2 idrett. Faktisk blir det enten oppstart av begge disse eller ingen av dem – ettersom disse har mange fellesfag, påpeker Røykenes.

S Ø K ERE: Rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland har håp om et bærekraftig elevantall kommende skoleår. FOTO: PETTER OLSEN

I år er det seks elever på VG1 idrett, mens det bør være 12-15 stk. basert på økonomien. Ellers er det god søknad til VG1 naturbruk og VG2 hest- og hovslagerfag. – På sistnevnte er det en stor andel jenter. Én grunn til god søkning er nok at de som har hest i undervisningen, får gratis stall, sier Røykenes.

K la r t

f ø r p å s k e . Når det gjelder søkningen til andre fag, er det få søkere til VG1 Byggfag – noe rektor er litt overrasket over – men svært god søkning til VG2 byggfag. Ifølge Røykenes er det vanlig med avskalling fra byggfag til anleggsfag. - Men til VG2 byggfag er det i år både god søkning fra VG1, altså liten avskalling, pluss en god del søkere fra andre skoler, sier Steffen Røykenes. Resultatet av opptaket vil være klart før påske.

B e s t p å A g d e r . Våren 2016 ble rapporten «Skolekvalitet i videregående opplæring» offentliggjort. Basert på sju ulike indikatorer som sier noe om elevenes gjennomføring og faglige resultater, fikk skolene en karakter på mellom 1 og 6. Som det framgikk av reportasjen publisert på sambåndet.no 22. februar i år, plasserte KVS-Bygland seg helt øverst blant de 20 målte skolene i Agder-fylkene, med karakteren 4,4. Det holdt til 22. plass blant totalt 359 skoler som var med i undersøkelsen. – Vi har vært for dårlige til å framheve denne undersøkelsen. Måten den er utarbeidet på, er veldig god, sa Røykenes. Det er Senter for Økonomisk forskning (Søf) i Trondheim som står bak undersøkelsen, og den er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.


N y a n s e t t e ls e r i B e r g e n

o g

Mi d t h o r d l a n d

Marta Lomheim er ansatt som nye barne- og familieleder i Bergens Indremisjon. Hun er fra Stord og er utdannet lærer og har jobbet som lærer på Sygna videregående skole og Danielsen ungdomsskole Sotra og nå sist i et vikariat på Danielsen ungdomsskole Bergen. Samtidig har ImF Midthordland vedtatt å opprette to 20 prosent-stillinger. Kretsen har ansatt Inge Wilhelm Økland i den ene stillingen. Den nye 20 prosent-stillingen betyr at han blir utleid fra stillingen

som fungerende barne- og ungdomsleder i ImF Midthordland i 50 prosent stilling til ImF Straume. Han vil jobbe med å styrke ungdomsarbeidet i Straume Forum. Lederkonsulent Otto Dyrkolbotn i ImF-Ung er ansatt i den andre stillingen, som utleid fra ImF-Ung i 20 prosent. Han vil jobbe med forsamlingsbygging. LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

− Vil vi ha vekkelse? Slik spør kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon i lederen i forrige nummer av kretsbladet Indremisjonsnytt. T e k s t : Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

− Det var et spissformulert innlegg. Det håper jeg folk forstår. Jeg er opptatt av og er bekymret for at mange bedehusfolk ønsker og ber om vekkelse, men de snakker ikke om troen til andre Med naboen blir det heller til at man snakker om været enn om troen, sier Halås til Sambåndet. Kretslederen har fått reaksjoner på innlegget: − Jeg har fått mange positive reaksjoner og noen som er helt uenig med meg. I alle fall har jeg fått folk til å tenke over temaet. Hensikten med innlegget er å få folk til å tenke.

Ik k e

f o r

p å g å e n d e . − Det

at bedehusfolk ikke snakker så mye om troen til andre, er det fordi man er redd for å bli for pågående og skremme folk vekk? − Jeg tenker at vi ikke har så stort problem med at bedehusfolk er for pågående. Det store problemet er heller at vi ikke snakker med andre om troen. Jeg tror ikke at problemet er at folk blir overfalt av overivrige bedehusfolk.

En

t e r s k e l . − Hva er ditt inn-

trykk – ønsker vi vekkelse? − Når vi skal ha en møteaksjon, for eksempel, så er det ikke noe problem å få folk til å være med som bønnevakt. Men spør du noen om de kan stå på stand i forbindelse med samme møteaksjon, er det verre å få tak i folk. Det kan selvfølgelig ha forskjellige årsaker, svarer Halås og skynder seg å legge til:

MÅ V Å G E: - Skal vi få nye med i våre bedehus og forsamlinger, må vi våge å snakke med folk om det vi tror på, sier kretsleder Arild Ove Halås. FOTO: IMF MEDIA ARKIV

− Jeg har ikke sagt at det ikke nytter å be. Vi skal be om vekkelse. Det er ikke lett å få folk til å stå på stand eller å samtale om tro med andre. Det er en terskel, og den terskelen vil jeg at vi skal utfordre.

Ø n s k e r v e k k e l s e . Halås tror indremisjonsfolk ønsker vekkelse og at folk skal komme på bedehuset. − Men det enkleste er å få folk inn på bedehuset som er ferdig frelste. Skal vi få nye med i våre bedehus og forsamlinger, må vi våge å snakke med folk om det vi tror på. Vi må invitere folk. Og det er ikke nok å invitere til et møte på bedehuset. Vi må heller spørre folk om vi skal gå sammen på bedehuset og hjem til oss på en kopp kaffe etterpå. Det koster litt mer og krever mer arbeid av oss. T a i m o t n y e . Med innlegget ønsker Halås også å få folk til å

tenke over hvordan man tar imot de nye som kommer som følge av vekkelse. − Da må vi ta imot de nye og åpne opp slik at de kan finne en plass i fellesskapet. Det er en utfordring til for eksempel bibelgrupper. Mange bibelgrupper inviterer ikke inn nye, for de har det greit som de har det. Det er mindre kostnader med å be for folk enn å bruke tid sammen med dem. Vi må være villige til å investere tid og krefter for å få nye med.

De l e

høy terskel for utenforstående å komme inn på bedehuset. Derfor må vi invitere ved at vi er sammen med dem, sier Arild Ove Halås.

LEDER

La oss slutte å be om vekkelse, vi mener det sannsynligvis ikke likevel! Arild Ove Halås

Kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon

Det er enkelt, ufarlig og uforpliktende når vi sitter trygt og godt hjemme i stua eller på bønnemøtet på bedehuset og ber om at folket i nærmiljøet må bli frelst (= at Gud må sende vekkelse). Etterpå kan vi fortsette livet vårt som før, og leve i troen på at vi har «nød for de ufrelste». Men det store spørsmålet er om vi virkelig mener og ønsker at naboene våre skal møte Jesus?

sosial faktor, derfor ønsker man ikke nye inn. Er det troverdig å sitte i en bibelgruppe å be om vekkelse når man samtidig ikke vil ta imot nye kristne i det samme fellesskapet. En venn av meg sier at det han la mest merke til hos de kristne før han selv møtte Jesus, var deres vennskap. Dette vennskapet ville han bli en del av. Men mange kristne vennefellesskap er dessverre ikke åpne for nye - men du verden hvor sterkt man innenfor det lukkede vennefellesskap ber om vekkelse.

Det koster Det er kanskje litt sterkt sagt, men jeg håper faktisk at jeg aldri mer i mitt liv lite å sitte i får høre noen be bønnen «Gud send godstolen og be om at vekkelse til oss»! Isteden håper jeg å få høre mange andre skal bli frelst ganger, både fra meg selv og andre bønnen «Herre, her er jeg, send meg». og møte Jesus. Eller for å si det med sangeren, «Bruk meg

Ønsker vi (hvis vi skal være helt ærlig-) nye inn i fellesskapet på bedehuset? Det vil jo kreve at vi må snakke med (og invitere hjem på kvelds) mennesker vi ikke har nære relasjoner til fra før. Vi må åpne hjemmene våre og relasjonene våre for nye mennesker, som ikke lenger bare er naboer og bygdafolk, men som er blitt mine søsken i Jesus. Vi må kanskje slutte å sladre så mye når vi er samlet på bedehuset, fordi nyfrelste mennesker faktisk forventer at vi som kristne lever som vi tror og bekjenner.

t r o e n . − Hva mer krever

vekkelse av oss? − Det er veldig viktig at dersom det kommer inn nye, må fellesskapet være villig til å ta dem inn. Jeg har tro på bedehusets fremtid, men vi kan ikke bare sitte på bedehuset. Vi må ut for å treffe folk og dele troen der det er naturlig. Jeg mener ikke at alle skal stå på stand, men det er en

Vil vi egentlig få nye (og ukjente) mennesker inn på bedehuset???? «Gud, send vekkelse over byen eller bygda vår!» Dette er sannsynligvis den bønnen flest kristne ber. Samtidig er det grunn til å spørre – mener vi det når vi ber om vekkelse?

Hvis vi skal være helt ærlige, er det ikke mer behagelig for oss at de «ufrelste» forblir utenfor, så kan vi fortsette å sitte innenfor å be intenst om at de skal møte Jesus? Da slipper vi å ha så mye med de å gjøre. Det er et faktum at svært mange bibelgrupper ikke er villig å ta inn nye medlemmer. Begrunnelsen er vanligvis at gruppa har en viktig

O RG A N

FO R N O RDMØ RE O G

K r e t s s le d e r : Arild Ove Halås Kontor: Frænabu misjonssenter Adresse: 6444 FARSTAD Telefon: 71 25 27 31 E-post: ao.halaas@imf.no E-post: nri@imf.no Internett: nri-imf.no eller nri-ung.no Org.nr. 970 341 862 Bankgiro: 8220.02.80179 Formann: Leif Harberg A V DEL IN G ER V is t h u s f e r ie - o g le ir s t e d Husmor: Ikke ansatt Adresse: 6364 Vistdal Tlf/fax: 71 23 51 46 E-post: visthus@imf.no

Førjulsleir på Fræ

nådefulle Frelser, som det her behager deg».

Det koster lite å sitte i godstolen og be om at andre skal bli frelst og møte Jesus. Men våger du og jeg å stille oss foran Jesu ansikt og be han om å bruke oss til dette? Hvis det betyr at jeg må be noen om tilgivelse, invitere noen med meg på et møte, eller faktisk si et ord om Jesus til noe jeg kjenner og omgås. Det er først når vi av et oppriktig hjerte stiller oss til disposisjon for Jesus og er villig til å la han få gjøre sin gjerning gjennom oss – at vi ber om vekkelse i Bibelsk forstand.

Tekst og foto Ole Christian Martinsen

Første helga i desember kom det 60 barn i aldersgruppen 6-8 klasse til Førjulsleiren på Frænabu. Både leirsjef, ledere og de på kjøkkenet kjente på spenningen i det barna løp inn dørene fredag ettermiddag. For uten undertegnede var Marte Sofie Leithaug, Hans Ivar Guddal, Elin Romarheim, Håkon Inge Græsdal, Stig Einar Sørensen og de trofaste ungdommene våre som deltar i ledertreningsopplegget vårt med som ledere på leiren.

Julemessa på Fræ

RO MS DA L IN DREMIS J O N

Fr æ n a b u Mi s j o n s s e n t e r Daglig leder: Reidun Åndal Adresse: Farstadveien 1207, 6444 Farstad Tlf: 71 29 31 15 E-post: frenabu@imf.no Mo l d e Fo l k e h ø y s k o l e Rektor: Helge Kjøll Adresse: Raumav. 2, 6411 Molde Tlf.: 71 25 94 70 Fax: 71 25 94 99 E-post: rektor@molde.fhs.no Internett: www.molde.fhs.no Hø g t u n Fo l k e h ø y s k o l e Rektor: Bjarte Grøteide Adresse: 6639 Torvikbukt Tlf.: 71 29 13 30 Fax: 71 29 38 20

E-post: post@hogtun.no Internett: www.hogtun.fhs.no Mo l d e Fr i s k o l e Rektor: Jeanette Vesetvik Adresse: Ingebrigtveien 11, 6411 Molde Tlf.: 71 25 72 90 E-post: post@moldefriskole.no Internett: www.moldefriskole.no In d r e m i s j o n s n y t t Ansv. redaktør: Arild Ove Halås Sats/paste/repro: Sambåndets redaksjon Trykk: Mediatrykk Ant. nr. pr. år: 7 Pris: kr. 200,- pr. år. (Frivillig kontingent)

P å m e ld in g le ir Tlf.: 71 25 27 31 E-post: nri@imf.no Internett: www.nri-ung.no B Y FO REN IN G ER K r i s t i a n s u n d In d r e m i s j o n Formann: Jan Inge Nasvik Adresse: Langv. 19, 6509 Kristiansund Tlf.: 71 67 10 01 E-post: kristiansund. indremisjon@outlook.com Mo l d e In d r e m i s j o n Forsamlingsleder: Audun Vesetvik Adresse: Fannestrandsv. 4, 6415 Molde Tlf.: 71 25 28 73 E-post: molde@imf.no

Lederen i Indremisjonsnytt

Sambåndet nr. 03/2017

3

Totalt denne helgen var vi 70 stk Noe som e gledelig. Leirens tema var «Ventetid». Marte Sofie gens taler. 60 barn satt stille som mus og h henne fortelle om julens budskap. Lørdagen på leir er alltid leirens høydepun det aller viktigste som er Bibelundervisn juleverkstedet. Der fikk hver deltaker st bake kakemenn, lage forskjellig type jule lage såper i forskjellige former.

Tekst og foto: Arild Ove Halås

Julemessa på Frænabu er (sammen med messa på Kårvåg/Averøya uka før) to av NRI sine viktigste inntektskilder, og derfor to av våre mest verdifulle arrangement i alle betydninger av ordet. Messa

foreberedes gjennom deler av året av en egen som ledes av Therese Aarsund og Gunnla Lima (bildet). En halv time før mess åpnes samlet komit til bønnestund før de sine ulike oppgaver. Gunnlaug Lima velkommen med Gu og bønn når messa å 1300. I løpet av dagen jevnt med folk som gikk, i snitt var det ru – 170 personer innom det meste av tiden. En egen bakegjeng er mye tid på høste bake både lefser og julebakst, noe som e populært. Køen foran lefsedisken var lang d åpnet kl. 1300.


N Y HET ER

Ny kristen radiokanal Menigheten Filadelfia i Kristiansand vil starte en ny nasjonal kristen radiokanal. Daglig leder Johnn Hardang i P7 ønsker den nye kanalen velkommen. T e k s t : Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

− Vi ser det slik at alle tiltak som går på å forkynne evangeliet på radio, er positivt. Jo flere som er på den arenaen, jo bedre er det. Det er min tilnærming, sier Hardang. Den nye kristne radiokanalen får navnet Radio 3,16 og går etter planen på lufta i april. Kanalen vil, ifølge en nyhetssak fra Kristelig Pressekontor, dekke 70 prosent av landets befolkning. Johnn Hardang opplyser til Sambåndet at P7 har blitt kontaktet av Radio 3,16 med tanke på om de kan levere programmer til dem. Dette er drøftet av styret i P7. − Det er ikke så aktuelt for oss. Vi vil ikke spre oss på to kanaler. De lager sin radio, vi lager vår radio. Vi ønsker å bygge videre på det konseptet vi allerede har jobbet med i mer enn to år, sier daglig leder Johnn Hardang i P7. − Hva vil etableringen av Radio 3,16 bety for P7? − Jeg tror det vil bety lite. Dette vil ikke berøre P7 sin virksomhet i særlig grad. Vi når i sum flere, når det det er to kanaler, sier Hardang.

Ø n s k e r

s a m

a r b e id .

− Vi ønsker en bred kristen profil og vil gjerne ha med lutherske organisasjoner, sier daglig leder Margrethe Tveit i Radio 3,16 til Sambåndet. Den nye radiokanalen er i samtaler med God Radio som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband, om samarbeid. Etter planen skal Radio 3,16 starte 19. april. Ifølge Tveit har kanalen et budsjett på 5 millioner kroner for det første driftsåret, og planen er å ha en bemanning på 4 ½ årsverk i tillegg til noen frivillige medarbeidere. I hovedsak vil Radio 3,16 sende på de ulike lokalradioblokkene som nå bygges ut, og det vil bli en 24/7 kanal.

4

Sambåndet nr. 03/2017

DA B - K A N A L : Daglig leder Margrethe Tveit og redaktør Viggo Skagestad i radiokanalen Radio 3,16 vil med det nye DAB-nettet nå ut til store deler av landet med sitt kristne innhold.

K RIS T EN

FOTO: RADIO 3,16

O a s e f o r l a n d e t . − Vi har drevet med Radio Filadelfia i Kristiansand siden 1987, men hadde en visjon om å være en oase for landet, og ikke bare for Kristiansand. Med Dab er det en mulighet til å sende ut over det lokale nettet. Vi vil være en nasjonal radio, sier Tveit. Etter hvert vil Radio 3,16 erstatte Radio Filadelfia − Det blir for mye for oss å jobbe med to kanaler, men Radio Filadelfia vil i hvert fall sende ut året, sier Tveit. S p e n n e n d e

n y s a t s in g .

Jarle Haugland er daglig leder i Familie & Medier og styreleder for P7. Han synes det er spennende med den nye radiokanalen. − Det er spennende med en nysatsing. Jeg oppfatter at de vil nå lengre, og samtidig vil de invitere eksterne aktører med. Det er en fin ting. Jeg håper de vil lykkes. Familie & Medier vil gjerne være medspillere, sier Haugland. − I fjor var du med og kartla mulighetene for å starte en nasjonal kanal. Utfra den erfaringen, hva tenker

du om Radio 3,16 sin muligheter nå? − Jeg tror mulighetene kan være gode hvis de får andre til å samarbeide, og hvis de klarer å skape et økonomisk grunnlag, svarer Haugland.

Re k l a m

e f i n a n s i e r t . år det

gjelder økonomi, vil Radio 3,16 være reklamefinansiert. Tveit meddeler at de har inngått en avtale med et byrå som skal selge reklame for kanalen. Programprofilen til den nye kanalen vil være en forlengelse av programprofilen til Radio Filadelfia. − Nå jobber vi med programprofilen. Innholdet blir magasinprogrammer, aktualitetsprogrammer, usikkprogrammer, undervisning og nyheter. Vi starter mykt med å bruke noe av arkivmaterialet vi allerede har, men satser på mye produksjon av nye programmer også. Det vil bli noe nytt og noe gjenbruk som folk i Kristiansand vil kjenne igjen, sier Tveit. Johnn Hardang ser ikke på Radio 3,16 som en konkurrent.

− Vi konkurrerer ikke i kristen sammenheng. Vi er medarbeidere, sier den daglige lederen av P7.

FA KT Hv a

A e r Da b +

DAB-nettet bygges ut på flere såkalte blokker. Riksblokk 1: NRK Riksblokk 2: de store komersielle som feks P4 I tillegg bygges nå en lokalblokk fordelt på 37 regioner. 1/3 er klar. 3,16 ønsker å sende i så mange regioner som mulig. Det vil gi dekning fra Oslo, langs sørlandskysten og til Bergensregionen. I tillegg dekkes Trøndelag og noen områder i nord. P7 Kristen riksradio sender i Oslo, Bergen og Trøndelag. Visjon Norge sender også på Dab+ i Oslo og Bergen


Urban kibbutz bygger kompetanse blant vanskeligstilte:

Godt stell gir god vekst

Ivrige skolebarn dyrker egne grønnsaker med moderne metoder midt i Jerusalem. (Foto: Mona Ø. Beck).

I et slitent nabolag med et belastet rykte midt i Jerusalem blomstrer barna. På 25 år har en gruppe idealister sådd håp og framtidstro blant barn og foreldre. Ir Ganim er et av byens fattigste strøk, med mange immigranter. Kriminaliteten er høy. Men det hindret ikke en gruppe unge religiøse kibbutzniker fra Negev fra å flytte dit. De hjalp til med å pusse opp folks leiligheter, de startet barnehager – i dag er det åtte av dem. Og i år 2000 startet de barneskolen som i dag har 536 elever. Mellom 15 og 30 prosent av dem har etiopisk bakgrunn. – Foreldrene begynte å engasjere seg da de så at barna trivdes og gjorde det bra, forteller grunnlegger og rektor Tami Ben Shalom. For to år siden anla de et veksthus på en gammel søppelfylling. Der dyrkes blomster og salater i alle størrelser og varianter, med ivrige skoleelever som gartnere – og med støtte fra HJH-givernes. Mange takk for støtten! Bruk giro vedlagt avisen eller send din gave til immigrantene på 3000 21 42828

Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland. Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel.

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70

Internett: www.hjhome.org

Sambåndet nr. 03/2017

5


L EDER k lip p e t

O m

Gi det videre e n i g h e t er bare é n generasjon unna nedleggelse» , konstaterer Egil Svartdahl i boken « Gi det videre fra . Svartdahl skriver om fire aldersgrupper i forsamlingen: 0– 25 år, 25– 50 år, 50– 75 år og 75– 100. Foreldregenerasjonen er ifølge Svartdahl nøkkelen til menighetens videre liv. Klarer man ikke å inkludere den, glipper også generasjonen under.

å d e le

et er klart at jeg kunne vært like overbevist om en annen tro om jeg hadde vært født inn i den. et er en smerte å vite om og en sterk utfordring til å dele det glade budskapet. Tidl. gen.sekr. i Santalmisjonen, G u n n l e i k S e i e r s t a d , i Vårt Land-serien « Min tro»

« En h v e r m

Ie n

u t v i d e t temaseksjon presenterer Sambåndet denne gang disippelgjøringsopplegget fra amerikanske Awana. På en konferanse i Fredheim Arena i februar var over 300 mennesker fra 28 ulike kretser, lag, bedehus og kirkesamfunn i og utenfor Indremisjonsforbundet (ImF) samlet for å lære om Awana. Også i denne sammenheng blir setningen fra Svartdahl relevant.

Fr e d h e i m - p a s t o r Runar Landro la fram tall som viser at de ulike kristne forsamlingene mister svært mange barn og unge, også fra rekkene av dem som har gått gjennom forsamlingens barne- og ungdomsarbeid. Samtidig understreket han betydningen av at foreldregenerasjonen lar barna se at troen har betydning for dem og dermed er troverdig. Re p r e s e n t a n t e n e fra Awanas hovedkontor i C hicago viste gjennom sine personlige innlegg hvilken betydning prinsippene og tenkningen i ana har hatt for deres liv og familier. Barna og de unge tas på alvor, og det legges vekt på en klar evangelieframstilling for alle aldersgrupper. n nasjonal studie i S viste at , prosent av dem som hadde gått på ana i minimum seks år, og som hadde foreldre som var en del av deres åndelige utvikling, fremdeles går i forsamlingen minst é n gang i uken etter at de er blitt voksne.

I t i l l i t t i l G u d har Awana satt seg som mål å nå ti millioner barn og unge innen 2020 og mangler ennå seks millioner. ttalelsen om at de tror mange av disse kan nås i Norge, f r a m s t å r i norske ører i overkant ambisiøs. en ana kan uansett vise til resultater som gir håp, også i et sekularisert Norge. Ikke minst involverer opp legget den viktige foreldregenerasjonen. For Awana er klar på at de baserer seg på et samarbeid mellom hjem og forsamling og har verktøy som fremmer det. Og også aldersgruppene over foreldrene kan la seg utruste til å bli ledere med evighetsbetydning for etterkommerne. Er i k Fu r n e s beskriver tilretteleggingen og lanseringen

av Awana i Norge som det største han har fått være med på siden han tok over ledelsen av ImF i . et setter satsingen i perspektiv, samtidig som det forplikter til videre oppfølging. gså om en o r g a n i s a s j o n kan det sies at den bare er é n generasjon unna sin egen nedleggelse.

Re d a k s j o n o g e k s p e d i s j o n : Idrettsveien 10, 5353 Straume T l f . r e d a k s j o n : 56 31 42 50 T l f . a b o n n e m e n t : 56 31 42 40 E- p o s t : sambaandet@imf.no In t e r n e t t : sambåndet.no A n s J o u J o u Me d G r a

v a r n r n ie fis

r lig a lis a lis g r a k fo

r e d a k t ø r : Petter Olsen t / i n f o m e d a r b . : Vilhelm Viksøy t : Brit Rønningen f i k e r : Ole-Jacob Ebbesen r m g i v e r : C athrine Rane

Sambåndet kommer med 11-12 nr i året. P r i s : Frivillig abonnement, veil. kr 475,K o n t o f o r b e t a l i n g : 8220.02.80403 A n n o n s e r : Modulpris på sambåndet.no A n n o n s e s a l g : KNMS, mob. 477 73 775 S a t s : ImF Media T r y k k : Amedia Trykk

6

Sambåndet nr. 03/2017

In d r e m i s j o n s f o r b u n d e t A d r . : Idrettsveien 10, 5353 Straume T l f : 56 31 42 40 B a n k g i r o : 8220.02.80055 E- p o s t : imf@imf.no In t e r n e t t : imf.no G e n e r a l s e k r e t æ r : Erik Furnes Fo r m a n n : Odd Asbjørn Nybø In d r e m i s j o n s f o r b u n d e t (ImF) ble stiftet i 1898 og er en fri og selvstendig misjonsorganisasjon som bygger på Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelse. ImF består av 10 kretser fra Agder til Finnmark. I tillegg er noen byforsamlinger direkte innmeldt. C a. 1130 lag, foreninger og kor er tilknyttet ImF. Arbeidet administreres fra kretskontorene og sentraladministrasjonen på Bildøy. Kretsene har 14 leirsteder, og 19 skoler er tilknyttet ImF direkte eller gjennom kretsene.

Nei til politiserin s y n s p u n k t P e t t e r O ls e n , ansvarlig redaktør for Sambåndet

K r i s t n e h a r et oppdrag og et budskap som går ut over denne verden. Derfor skal vi ikke gi politikere en talerstol på bedehuset. I b e g y n n e l s e n av februar kunngjorde USAs president, Donald Trump, at han ville ta initiativ til å avskaffe en regel om skattefritak (Johnson amendment) som forbyr kirkesamfunn og religiøse organisasjoner å drive valgkamp eller ta politisk stilling. Dette har vært en av måtene å skille kirke og stat på i USA. A t d e n n e

regelen kan forsvinne har vært framstilt som en seier for den kristenkonservative høyresiden, fordi det angivelig skal øke religionsfriheten. Etter mitt syn er det heller et beklagelig frislipp for ytterligere politisering av kristendommen i USA.

P o lit is e r t k r is t e n d o m har en historie som kan trekkes helt tilbake til Milanoediktet fra 313 e.Kr. Her ga keiser Konstantin de kristne i Romerriket fri og full rett til å utøve sin religion, og i forlengelsen blir kristendommen også romersk statsreligion. Selv om dette gjorde slutt på en tid med massiv kristendomsforfølgelse, har Milanoediktet også blitt sett på som negativt i den forstand at kristendommen ble stueren. «Fra å være en forfulgt verdensfravendt minoritet – menigheten – vokser kirken fram under den konstantinske æra som en makt med omfattende politiske ringvirkninger (…). Kirkens budskap blir merkbart mindre eskatologisk (endetid, red.anm.) orientert. Kirken innretter seg på å bli i verden for å kristne den», skriver Jan E. Hafsahl i bladet Pilgrimen.

EV A N G EL IS T : Franklin Graham taler under en eva

I t o r e g im

e n t s l æ r e n trakk reformatoren Martin Luther et skille mellom to ulike måter Gud utøver sin makt i verden på; det åndelige og det verdslige regiment. Slik kirkehistorieprofessor Tarald Rasmussen forklarer det i Store norske leksikon, er det åndelige regiment rettet mot menneskets sjel og utøves gjennom ordet og forkynnelsen. Loven som gjelder, er Guds rettferdighet. Det verdslige regiment er rettet mot menneskets legeme. Dette regimentet utøves med makt og våpen (sverdet) og reguleres gjennom den borgerlige rettferdighet og fornuften. Samfunnet må, ifølge Luther, styres gjennom det verdslige regimentet. S e lv

o m L u t h e r mente at det er fullt tillatt for kristne å ta del i styret i det verdslige regimentet, trekker han altså opp et skille som jeg mener er fornuftig. Det er ikke det verdslige regimentets lover som


O m

h je m

O m

Jeg har truffet folk som er vokst opp i kristne hjem preget av denne skremmende, kontrollerende guden. De må kjempe for å frigjøre seg. Det har jeg sluppet, som vokste opp i et sekularisert hjem. Den svenske poeten og forfatteren Y l v a Eg g e r h o r n i Vårt Land-serien Min tro

B r e iv ik o g

jø d e n e

O m

Anders Behring Breivik gjorde jødene i Europa til et problem og ville dele Jerusalem mellom kristne og jøder. Det er ikke akkurat å støtte Israel. Miff-leder C o n r a d My r l a n d Land-serien Min tro

i Vårt

J e s u s

eg finner mye positivt i esu liv og lære. Jesus er egentlig en ganske kul kis. Han passer godt blant oss 68-ere. Professor Fr a n k A a r e b r o t i Vårt Land-serien « Min tro»

ering av bedehuset

nder en evangelisk aksjon i Sør Sudan.

FOTO: BILLY GRAHAM.ORG

skal styre ordet og forkynnelsen i det åndelige regiment. Følgelig har heller ikke politikere, som jo fastsetter lovene i det verdslige regiment, noen yrkesmessig rolle der det åndelige regiment utøves. Jeg har tidligere tatt til orde for – og fastholder det – at det for en kristen politiker vil være umulig ikke å la kristentroen påvirke det politiske

synet, men politisk syn skal ikke sette rammer for kristentroen.

P å d e n n e bakgrunn mener jeg det er galt at politikere inviteres til å innta bedehusets talerstoler på evangfeliske møter som politikere. La meg nevne to eksempler fra indremisjonens eget virke. 10. desember i fjor var ledende Frp-

politiker og statsråd Sylvi Listhaug «kveldens gjest» på Emblem bedehus i Ålesund, i regi av Sunnmøre Indremisjon og som ledd i «Bedehusets julekalender». Utfordret av en Dagen-journalist vedgår kretsleder Johan Halsne – som jeg regner som en venn – at Listhaugbesøket «ikke var uproblematisk», og at han har «fått reaksjoner». Men, forsikrer han, Listhaug var ikke invitert for å fremme politikk, men for at bedehusfolket skulle få komme «bak fasaden» på henne.

De r f o r m

2 9 .

De t e r o g s å et annet problem ved politikerinvitasjonene. Det er utvalgte politikere som slipper til, og som på den måten får knytte bånd til kristne velgere. Utvalget  bedehus- eller organisasjonslederne  gjør, sender signaler til omverdenen om hvilke partier som anses verdige for kristenfolkets stemmer – og ikke. Det er ikke bedehusets oppgave. Det bør overlates til misjonsfolket selv og uavhengige observatører.

j u l i 2 0 1 6 dukket KrFleder Knut Arild Hareide opp på Indremisjonsforbundets generalforsamling, også det i Ålesund. Han intervjues fra plattformen, og i likhet med under Listhaugs besøk på Emblem, berøres ingen partipolitiske saker. Dette skal Hareide i ettertid skal ha gitt uttrykk for skuffelse over, og dersom det er riktig, er det talende med tanke på partilederens forventninger. Også dette besøket vekker reaksjoner. En erfaren forkynner skriver i kommentarfeltet på sambåndet.no at på generalforsamlingen «bør fokuset være Guds ord og misjonens sak alene!» De r s o m Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide hadde blitt invitert som troende personer – uavhengig av sitt virke – for å avlegge et vitnesbyrd om sin frelser, hadde det ikke vært noe kritikkverdig ved dette.

e n e r jeg det kan forsvares at den amerikanske evangelisten Franklin Graham for halvannet år siden ble invitert for å tale under en evangelisk aksjon i Oslo i november, til tross for at han i mellomtiden har kommet med en del kontroversielle politiske uttalelser. Han ble invitert som evangelist. Han har – som alle oss andre – rett til å ha politiske synspunkter innen det verdslige regimentet, men han er invitert for å forkynne innenfor det åndelige regimentet.

Å « p o l i t i s e r e » betyr ifølge ordboken «å bidra til at tilsynelatende upolitiske spørsmål får politisk karakter eller innhold». Slutt med det på bedehuset.

k o r t s a g t

Et hundeliv

If o r le n g e ls e n

av tirsdagslunsjen på ImF-kontoret deles det ymist fra liv og levnet. Forleden tirsdag ordla jeg meg slik at min kone og jeg var blitt fosterforeldre til en åtteåring som har sin opprinnelse i Tibet. Jeg kunne formelig kjenne hvordan min aktelse vokste flere hakk i den grad at jeg fant det riktig av samvittighetsgrunner å komme med en tilleggsopplysning: Fosterbarnet vårt er en hund, nærmere

bestemt en tibetansk spaniel, som måtte omplasseres grunnet allergi i hjemmet.

Ra s k t r e t u r n e r t e

aktelsen for min person til forutgående nivå og ved nærmere ettertanke kanskje lavere hos de medlemmene av staben som har åpnet sine hjem for omsorgstrengende menneskebarn. Det er nok derfor best at ingen forteller min kone om løsmunnetheten!

Hv o r o m a l l t i n g er har omstillingen for vår husholdning vært størst for katten Miley, som i skrivende stund fortsatt gir til beste lavtliggende strupelyder når vi arrangerer møter de to imellom. La oss håpe det fortoner seg annerledes i vanlige fosterhjem. P e t t e r O ls e n Medielederen

Sambåndet nr. 03/2017

7


S Ø N DA G EN S 3 . s ø n d a g

i fa s t e

-

L u k a s 1 1 ,1 4 -2 8

Ma r g i t Hu n e m o , fritidsforkynnar

Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? (utdrag fra bibelteksten) ILLUSTRASJON: FRODE KALLELAND

Er ditt liv innvia til Jesus? N o k r e m ø t e med medmenneske i ulike aldersgrupper har sett djupare spor enn eg var førebudd på. Ingen ytre teikn kunne gje meg varsel om kva sår dei gøymde. Sår som i periodar kunne gje ei brennande smerte i livet. Hi s t o r i e n e d e i r a handlar om psykisk og fysisk vald i heimen, om seksuelle overgrep, om rus og om pengemakt.

Du s o m l e s desse linene i Sambåndet, tenker kanskje: «ikkje dette nå igjen.» Det er synder og ei livsførsel som ikkje skjer «hjå oss». Eg

s k u l l e ønske du hadde rett i tanken din. Men det er ikkje slik. Diverre er det fleire blant oss som lever i strid med det dei gjev inntrykk av. Fasaden er OK. Innsat-

8

Sambåndet nr. 03/2017

sen og velviljen er slik det høyrer til å vere mellom kristne søsken. Fleire har posisjon og tillit.

Altså er det Jesus Kristus som er den sterkaste og kan løyse eit menneske frå djevelen si makt.

Mø d r e o g f e d r e , tanter og onklar, besteforeldre og venner. Dei kan stå oss nær, svært nær. Og dei er likevel ikkje kva dei gjev seg ut for.

He n d e r o g f ø t e r fungerer sjølv om orda manglar. Den indre striden tek gleda, frimodet og livet. Ein kan ikkje bare «slutte med» vondskapen. Viljen kan styre oss ei stund, men etterkvart fell vi attende i gamle spor. Skal det bli ei gjennomgripande og varig endring, må vi løysast frå det som bind oss. Han som både har makt og vilje til å løyse oss, heiter Jesus Kristus. Kjem vi til han med oss sjølve og saka vår, tek han makta frå dei kreftene som øydelegg oss og skader vår neste.

S u n d a g s t e k s t a

vår handlar om ei mållaus ånd og eit rike som er i strid med seg sjølv. Teksta vår syner at både lek og lærd har meiningar om det Jesus gjer. Slik er det i dag også. Nokre vil hevde at Jesus ikkje er sterk nok til å overvinne djevelen, medan andre krev fleire teikn som prov på Jesu allmakt.

J e s u s

s v a r e r med å peike på det urimelege i påstandane. Djevelen kan ikkje drive ut seg sjølv.

T e k s t a v s n it t e t

er ransakande. Vi kan ikkje gå fort forbi det.

Det gjeld meg og deg. Forsamlinga vår. Ja, vi må kanskje stanse opp og tenke over det indre livet i forsamlinga. Er det Jesus som er Herre? Er det indre livet i forfall? Driv vi arbeidet av gamal vane, i ei utarma jord?

O g s å

e i forsamling kan bli prega av uoppgjorte synder. Kvardagslivet vi lever og det livet vi lever i fellesskap i forsamlinga, set både synlege og usynlege spor.

J e s u s s e i e r J a , sæle er dei som høyrer Guds ord og tek vare på det! Er d u

m e l l o m dei som les Ordet og let det få makt i ditt liv? Då er du fri til å gjere det Ordet seier.


T EMA /

a w a n a

I P RA K S IS : Awana er også « leik og gaman» . Her jublar generalsekretær Erik Furnes uhemma over ein lagsiger i gymsalen. FOTO: PETTER OLSEN

– Dette er det viktigaste som har skjedd i mi tid som generalsekretær, seier Erik Furnes. Det han har i tankane, er Awana, det nye verktøyet for opplæring og disippelgjering av barn og unge som ImF nå lanserer for heile Norge. Startskotet var i Fredheim Arena 18. februar, der over 300 var samla for å læra, og fleire av desse er allerede klare for å ta Awana i bruk. Kan dette bli berginga for den oppveksande slekt? Bla om og les meir Sambåndet nr. 03/2017

9


T EMA /

a w a n a

En reise i fire trinn

Indremisjonsforbundets historie med Awana begynner høsten 2009. Eller kanskje ikke. T e k s t : Petter Olsen p.olsen@imf.no

SANDNES: – En historie kan fortelles på mange måter, poengterte Runar Landro, pastor i ImF-forsamlingen Fredheim Arena og forsamlingskonsulent i Indremisjonsforbundet (ImF), da han på hjemmebane 18. februar fikk ordet til innledning av DNAkonferansen. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2,10) – Vi tror at Gud har vært ute før oss og lagt noe ferdig for oss, sa Landro.

T r ø t t e p a s t o r e r . Vi skriver våren 2009. «To trøtte pastorer», for å sitere den ene av dem, ringer til hverandre. Har de mulighet til å ta en uke fri til høsten? De finner en uke i kalenderen. Men hva skal de bruke den til? Til å google, som betyr å lete på internett ved hjelp av søkemotoren Google. Gult løv truer med å fylle slukene når Runar Landro og hans venn og daværende yrkesbror i Bergens Indremisjon, Gunnar Ferstad, gir seg internett i vold. De velger USA som utgangspunkt og snubler over en konferanse som skal holdes i Frisco, en forstad til Dallas i delstaten Texas. – Det hadde vi bare lest om i cowboybøker, vedgikk Landro – til allmenn munterhet blant de over 300 tilhørerne i Fredheim Arena.

10

Sambåndet nr. 03/2017

Kanskje var det figuren Morgan Kane pastoren hadde i tanken, en irskættet høyreist, men lettbygd, revolvermann som etter hvert ble medlem av politistyrken Texas Rangers.

T r o e n

i h j e m m e t . Uansett; amerikabilletter blir bestilt, og blant 2000 amerikanere på den første D6-konferansen befinner det seg to nordmenn. – De lurte jo på om vi hadde tatt feil vei i en sving, men vi sa som sant var – at vi hadde googlet og trengte litt påfyll og inspirasjon, skildret Landro. Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. 5. Mos 6 – Deuteronomy 6 på engelsk og derav navnet D6 – og det de lærer på konferansen, setter dype spor i de norske pastorene. – Det var søkelyset på at troen har sitt beste sted i hjemmet, at det er der trosopplæringen har sitt utgangs- og tyngdepunkt, oppsummerte Landro. S m e r t e f u l l e t a l l . Så slår han om – for historien om ImF og Awana kunne jo fortelles på flere måter. Vi er tilbake til slutten av 80-tallet, og det dukker opp tall som skaper uro. Bare fem prosent av de barna som går i et kristent barne- og ungdomsarbeid og som ikke har kristne foreldre, blir bev-

art som kristne gjennom livet. Rundt 50 prosent av de barna som kommer fra kristne familier og går gjennom kristent barne- og ungdomsarbeid, blir bevart som kristne. – Det var tall som smertet og utfordret, sa Landro og fortsatte: – Tallene i dag er ikke bedre. Det siste jeg har sett, er at om lag 30 prosent av de barna som kommer fra kristne familier, blir bevart i troen som voksne. Da har vi et problem, da er det et eller annet som vil skje.

Dr a m a t i s k n e d g a n g . Landro lar tallenes tale fortsette. På 90-tallet deltok han på en konferanse i England hvor statistikeren Peter Brierley la fram tall for oppmøte på søndager i den anglikanske kirke. I 1979 var det 1,4 millioner barn mellom null og 15 år som hver søndag møtte opp i kirkene i England. I 1998 var tallet redusert til 720.000. – Prognosen Brierley la fram den gangen for 2016, var 225.000 barn. Sammenlignbare tall du i dag vil finne for 2016, sier 150.000. Hva gjør det med deg når du tenker at hvert tall representerer et barn som et eller annet sted forsvant? Befolkningen har økt, men de som kommer til kirken, blir færre, konstaterte Landro. Fredheim-pastoren kunne også vise til statistikk fra Norge. I 1980 hadde Norsk luthersk misjonssamband (NLM) 1700 barne- og ungdomslag. I 2013 var tallet re-

dusert til 663. I 1987 samlet NMS Ung 14.500 barn, i 2013 litt over 4000. – Tilbakegangen i flere kirkesamfunn er på mellom 50 og 80 prosent når det gjelder barn og unge som kommer til kirke og bedehus. Det kan ikke fortsette, slik kan det ikke være, la Runar Landro inn over konferansedeltakerne i Fredheim Arena.

L e v l i v e t . Det lite oppløftende tallmaterialet førte til at Indremisjonsforbundet tok initiativ til Lev livet-konferansen i Fredheim Arena høsten 2013. Normisjon, Ungdom i oppdrag og Kristent nettverk sto også som innbydere. – Her handlet det om mors og


– Det var søkelyset på at troen har sitt beste sted i hjemmet, at det er der trosopplæringen har sitt utgangs- og

tyngdepunkt.

FERDIG : – Vi tror at Gud har vært ute før oss og lagt noe ferdig for oss, sa Runar Landro.

fars tro. For alt det vi vet, tilsier at de viktigste påvirkningsagentene for barn og unges tro, er mor og far. Det viktigste med trosformidling er nære, trygge og gode relasjoner. Samtidig er dette noe av det som er vanskelig, for når fars og mors tro ikke er troverdig, forsvinner barna. Vi sang det på bedehusene i gamle dager; «samklang mellom liv og læra, det er himmelsong på jord», siterte Landro fra sangen «Kvardagskristen», skrevet av indremisjonsforkynner Mathias Orheim.

O v e r t i l C h i c a g o . D6-konferansen i 2009 skulle ikke bli den eneste med norske representanter, og det ledet til en tredje – og

mer personlig – vri på reisen med Awana gjennom den daværende lederen for D6, Matt Markins. – Vi fikk et hjerteforhold til han, en personlig relasjon. Så skiftet han arbeidssted og begynte å arbeide for Awana, fortalte Landro. Kanskje vil noen si at det var der historien begynte. For både ImF og Fredheim Arena har de siste årene sendt flere grupper over til Chicago, Illinois for å besøke Awanas hovedkontor. – Grunnleggeren av Awana, norskættede Art Rorheim, er fremdeles oppegående, og en time ved hans føtter var sterkt, kan jeg fortelle dere. Det vi møtte der, var helt. Samarbeid mellom hjem og kirke, bibel og relasjon knyttet

FOTO: VILHELM VIKSØY

sammen, rapporterte Fredheimpastoren.

Fo r d e n n e t i d . Runar Landros fjerde måte å fortelle historien om ImF og Awana på, er også knyttet til en person. Den historien handler om lederskap, modig lederskap – illustrert ved å ta steget ut på glassgulvet i Willis Tower, 442 meter og 103 etasjer over 233 South Wacker Drive i Al Capones Chicago. Noen må bokstavelig talt våge å gå foran, påpekte Landro, våge prisen med å endre. Det er en annen – og egen – historie (se s. 20-21). For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du

og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne, at du har fått dronningverdigheten? (Est 4,14) Runar Landros reiseskildring er tilbake der den startet, med Bibelen. – Gud har mange veier. Men Gud kaller til bestemte tider på bestemte steder på mennesker til å føre hans verk videre, og vi tror at for oss har vi fått noe for denne tid. Det finnes andre planer, det er andre muligheter, men for oss har dette blitt noe Gud har lagt til rette.

Sambåndet nr. 03/2017

11


T EMA /

a w a n a

Store planar for Norge Awana har sett seg som mål å nå ti millionar barn innan 2020. Enno manglar det over seks millionar, men den amerikanske organisasjonen trur mange av desse er å finna i Norge. T e k s t : Petter Olsen p.olsen@imf.no

SANDNES: – Me ser at Gud har store planar for dette landet. Eg trur Gud skal gjera meir i Norge enn me kan sjå for oss, sa Donna Hershock på DNA-konferansen 18. februar. Namnet Awana er sett saman av første bokstav i nokre av orda i 2. Tim 2,15 på engelsk: Approved Workmen Are Not Ashamed (arbeidarar som held prøve, har ikkje noko å skamma seg over). Hershock er Awanas direktør for leiarskapsutvikling. Saman med Chris Marchand, direktør for forsamlingsarbeid for barn, var ho på konferansen for å presentera Awanas visjonar og verdiar.

Dr a u m

i o p p f y l l i n g . Donna Hershock møtte Fredheim-pastor Runar Landro og generalsekretær i ImF, Erik Furnes, allereie for om lag to år sidan då nordmennene var i Chicago for å vitja hovudkontoret til Awana. Ho var seinast i Sandnes i august i fjor, den helga Awana-opplegget vart teken i bruk på Fredheim Arena. – Det var flott å sjå at draumen dei hadde her om å starta opp med Awana, gjekk i oppfylling, sa Hershock, som òg har vore med på opplæring av staben i Sandnes. – Me har bede for dykk på Fredheim, for landet dykkar og for barna dykkar. Me har gråte i forventing om kva Gud potensielt kan gjera i dette landet, sa Hershock. Ev a n g e l i e t . Direktøren for leiarskapsutvikling gjekk gjennom nokre av dei punkta leiinga meiner gjer Awana til det organisasjonen er. – Evangeliet definerer oss. Me blir ikkje trøytte av å dela evange-

12

Sambåndet nr. 03/2017

liet på ein klar måte og med understreking av at det har hast. Det er kjernen i kva vi er og gjer, og alt me gjer, flyt ut frå det, sa Hershock. Då sonen til den tidlegare barneog familiepastoren var fire år gamal, tok foreldra han med til forsamlinga. Donna Hershock hadde brukt desse åra til å overtyda den då ikkje-kristne ektemannen hennar om at dei skulle gå som familie. Men sonen, som var autistisk, likte ikkje å vera på gudsteneste, og han gret mykje. Foreldra var tilkalla etter 10–15 minuttar for å henta sonen frå barneopplegget. Ektemannen vart frustrert, og dei gjekk heim. Det same skjedde kvar sundag i ein månads tid. Så var det at ei av kvinnene i barneopplegget trekte Donna Hershock til sides: «Om eg lovar at eg skal vera her kvar einaste veke for å vera saman med barnet dykkar, vil du òg lova å koma kvar einaste veke?» Hershock lova det, og neste sundag heldt sonen ut i 20 minuttar, noko som aldri hadde hendt før. Neste veke var sonen med på heile gudstenesta, og slik heldt det fram. – Fordi denne kvinna viste trufasthet og sikra at det var ein stad der sonen vår kunne kjenna seg trygg og velkomen og fekk høyra bodskapen om at Jesus elskar han, kunne mannen min vera i forsamlinga og høyra den same bodskapen. Evangeliet endra heile familien min, og grunnen var altså denne eine personen som bestemte seg for at min familie betydde noko. Det er grunnen til at eg elskar Awana. Ikkje berre endrar det livet til 3,8 millionar barn over heile verda, det skapte ein gjennomgripande endring i min eigen familie, sa Donna Hershock.

B ø n o g v i s j o n . Det andre som ifølgje Hershock skil Awana ut, er deira visjon og bøn – at alle barn og unge over heile verda skal læra å kjenna, elska og tena Herren Jesus Kristus. – Ikkje berre å vita kven Gud og Jesus er, ikkje berre å kjenna bibelhistoriane, slik det var då eg vaks opp, men verkeleg å tena Jesus gjennom eit personleg tilhøve, streka Hershock under. Direktøren for leiarskapsutvikling vedgjekk at visjonen om å nå ti millionar barn før tre år er gått, er «eit enormt mål». Matematisk manglar det 6,2 millionar på å nå målet, over to millionar per år fram mot 2020. – Me har mykje arbeid framføre oss, men heldigvis er vår Gud ein stor Gud. Dette er eit mål som er dimensjonert av Gud, og me er opprømt over potensialet, sa Donna Hershock.

Em i l y . Ein film rullar over storskjermen. Ungjenta Emily frå Appleton i den meir snørike nabodelstaten Wisconsin, tenar Jesus ved å invitera andre til å koma til forsamlinga ho sjølve er ein del av, og der dei nyttar opplegget frå Awana. – Nokre gonger trur eg dei eg inviterer, er litt sjokkert. Eg har fortalt dei om forsamlinga vår, at det er som ein leikeplass, men at det er meir. Her kan dei få ei klar forståing. Før visste eg berre at Jesus elska meg, eg visste ikkje at det var meir. Eg visste ikkje at han døydde for meg. Eg visste ikkje at eg kunne ta imot han. Det var verkeleg fantastisk. Det er nesten litt underleg å høyra slike ord frå eit barn. Og Em-

ily held fram: – Det er ikkje berre for moro skuld. Venene mine og eg som går på Awana, har invitert mange og fortalt dei at Jesus elskar dei. Når eg inviterer vener, ber eg om at dei må koma, og når dei kjem, ber eg om at dei må ha fått ei full forståing – at bodskapen startar å gi meining for dei, og at foreldra deira byrjar å læra av barna sine og kanskje vil finna ut meir dei òg. Emily ser inn i kamera: – Gud elskar deg veldig høgt. Du er kanskje ikkje i stand til å sjå han, men han elskar deg likevel. Det rører verkeleg ved hjarta mitt nokre gonger å vita at nokon som eg ikkje kan sjå, elskar meg djupt, seier Emily. Favorittverset hennar i Bibelen er det kanskje ikkje så mange


MÅ L : – Me har mykje arbeid framføre oss, men heldigvis er Gud ein stor Gud, sa Donna Hershock.

jamgamle i Norge som kjenner, men etter det me har høyrt, kjem det ikkje overraskande. Slå opp i Josva 1,9.

O p p d r a g . Awana definerer oppdraget sitt som å utrusta leiarar til å nå barn med evangeliet og gjera dei til læresveinar livet ut. Ein nasjonal studie har vist at 92,7 prosent av dei som hadde gått på Awana i minimum seks år, og som hadde foreldre som var ein del av deira andelege utvikling, framleis går i forsamlinga minst ein gong i veka etter at dei har blitt vaksne. – Trua er så grunnfesta i dei at dei ikkje kan gå bort. Trua er ein del av det dei er, seier Hershock. Direktøren for leiarskapsut-

vikling meiner naturleg nok at nettopp det å utrusta leiarar er avgjerande viktig: – Awana vil lukkast eller mislukkast avhengig av kor godt leiarane blir utrusta. Me kan gi dykk eit godt pensum – flotte bøker, illustrasjonar og godt innhald. Men det er leiarane som kjem til å gjera det til ein suksess, og det er deira investering i barn som kjem til å endra barnas liv.

Ei g a e r f a r i n g . Donna Hershock fekk sjølv erfara dette som åtteåring. Ho fryda seg over å gå på Awana i forsamlinga. Ein av grunnane var at dei fekk læra bibelvers utanboks. Ho var konkurransemedviten og klarte målet om

FOTO: VILHELM VIKSØY

å læra endå fleire vers enn broren. I fem veker kunne ho ikkje vera til stades. Då ho opprømt og glad kom tilbake, vart ho møtt av ein leiar som fekk henne til å kjenna seg tilsidesett. Ho var ikkje komen så langt i boka som dei andre, og ho låg etter med bibelversa. – Det er heilt vilt, for her eg står i dag, mange år seinare, kan eg framleis kjenna korleis det var den dagen. Eg trur ikkje det var noko gale med oppdraget denne leiaren hadde, men eg trur ikkje ho var utrusta med den rette visjonen. Eg trur ikkje ho skjøna hensikta med det ho skulle gjera. Kanskje fylte ho «eit hol» i vaktplanen. Men rolla hennar var å visa fram Jesu kjærleik til denne vesle jenta som hadde

konsentrasjonsvanskar og problem med å få vener. Denne vesle jenta elska å koma på Awana, fordi det var ein stad ho opplevde at ho fekk til noko og møtte omsorg, sa Hershock. Awana-direktøren streka under at dei som skal vera leiarar i eit Awana-opplegg, potensielt har særs stor påverknad på barns liv, på godt og vondt. – Kor godt me trenar og utrustar leiarane våre, er det som kjem til å gjera heile forskjellen, sa Donna Hershock – og avslutta slik: – Barna våre fortener det aller beste.

Sambåndet nr. 03/2017

13


T EMA /

a w a n a

Bibelen i hjertet

– Når verdens mørke prøver å skade barna våre, øser de fra Bibelen, som er g T e k s t : Petter Olsen p.olsen@imf.no

SANDNES: Chris Marchand er Awanas direktør for forsamlingsarbeid blant barn. Han leder staben som setter sammen undervisningsopplegget organisasjonen tilbyr, og som ImF tilrettelegger for bruk i Norge. På DNA-konferansen snakket han om Awanas menighetsfilosofi. Og som kollegaen Donna Hershock, valgte også Marchand å være personlig.

B le

u s y n l i g . Han vokste opp i det han beskrev som en «svært formell protestantisk forsamling». Han likte ikke å gå der, og det var en grunn til det. På gudstjenesten ble han fortalt at han skulle sette seg ned, være stille og følge med. Dette var forventningen som ble rettet til alle barna – de skulle ikke bli lagt merke til. – År etter år satt jeg i menigheten og ble på en måte usynlig. Og som jeg satt der i de stive søndagsklærne og hørte på talerne, lurte jeg på om Gud så meg. Jeg følte ikke at noen la merke til meg, og jeg lurte på om Gud la merke til meg.

B le

P ERS O N L IG : C hris Marchand delte mye fra eget liv og egne erfaringer da han snakket om Awanas opplegg. BEGGE FOTO: VILHELM VIKSØY

14

Sambåndet nr. 03/2017

s e t t . Marchands familie flyttet en del rundt, og etter en stund begynte de å gå i en annen menighet, der de hadde Awana. Vennene han fikk der, inviterte ham entusiastisk med på opplegget. – Det var den aller første gangen jeg opplevde at en forsamling så meg, så meg som et barn. De la merke til meg da jeg kom til Awana-klubben, de hilste meg med navnet mitt og smilte til meg. De ga meg «high five», klemte meg og visste mer om meg enn den informasjonen jeg hadde gitt

dem. De var fylt med glede over å være sammen med meg. Hvorfor? Fordi min ankomst var ventet, fortalte Marchand.

K o n t a k t . Nettopp god kontakt er første punkt i Awanas menighetsfilosofi. Marchand forklarte at kontakten for det første er høyrelasjonell, nettopp slik han selv fikk erfare som barn i den nye menigheten. – Det dype forholdet jeg opplevde der, hadde jeg ikke funnet noen andre steder, heller ikke i mitt eget hjem. Guds folk var der og var klare til å møte meg. Viktigst av alt; de behandlet meg som om jeg faktisk hørte til der.

Fo r s t å t t . Og Awana-lederne Marchand møtte, forsto ham også – brukte den nødvendige tid for å gjøre det – med hans konsentrasjonsvansker, mange spørsmål og andre særegenheter. – De aksepterte min særegenhet, og jeg fant ut at de var ganske særegne de også. Det er det nydelige ved å være et lem på legemet av troende. Vi kombinerer våre særtrekk til dette mesterverket som utgjør bildet av Gud. – Dette har gjort hele forskjellen i livet mitt. Blant disse lederne handlet det ikke om å sitte stille og være stille og ikke bli lagt merke til. Dette var omgivelser der jeg ble invitert til å stille mine spørsmål om Gud – der jeg fikk snuble meg gjennom og legge grunnlaget for troen. B i b e l s k i n n h o l d . Men et dypt menneskelig forhold er ikke nok, for Marchand påpeker at man kan ha gode venner uten dermed å ha noe med Gud å gjøre. Bibelen er derfor en svært viktig del av


m er gjemt inni dem. denne gode kontakten. Og det hadde vært sterkt for Marchand selv å gå gjennom med datteren bøker han har ledet arbeidet med å lage. Rørt fortalte han om datteren på fire-fem år som hadde sagt til sin mor mens de var ute og kjørte: «Mamma, jeg ønsker å bli som Jesus! Kan jeg være som Jesus?» – Så inviterte hun Jesus inn i livet sitt. Noe er skjedd inni henne. Det bibelske innholdet du finner i bøkene, har ikke bare ført til en endring i mitt liv, lagt teologiske steiner i livet mitt som troen kan bli bygd på, men det gjør akkurat det samme for min datter og gjør hele forskjellen for henne også.

K la r

f r a m s t i l l i n g . Chris Marchand får ofte spørsmålet om hva Awana er. Da forteller han om noen prinsipper som han mener skiller Awana ut. Det første og viktigste er en klar og konsistent evangelieframstilling. Han mener å ha hørt mye rar formidling til barn, som å «invitere Jesus inn i hjertet». – Skal man skjære opp brystet sitt og invitere en fremmed person inn til å bo der, som en slags alv?! Nei, vårt pensum gir en framstilling som ikke er egnet til å forvirre. Vi gir dem ikke historier og metaforer, men rett fra Bibelen, sier Marchand. Han mener det innebærer å behandle barna og spørsmålene deres med verdighet: – Den hellige ånd virker i livet til barna og får fram sannheten fra Bibelen og forståelsen som følger med, slik at det blir en kobling mellom hodet og hjertet. L æ

r e u t e n a t . Det andre prinsippet er en sterk vektlegging på

å lære seg bibelvers utenat, som også Donna Hershock var inne på. Chris Marchand minner om at barn kan høre ting som bryter dem ned: At de ikke er så smarte, ikke ser så bra ut eller kanskje til og med at det ikke er mulig å være glad i dem og at de er uønsket. – Det nydelige med å memorere bibelvers er at Guds levende ord blir gjemt dypt nede i hjertet til barna, slik at når mørket angriper dem, kan de si; «nei, jeg kjenner sannheten, jeg vet at jeg er verdifull for kongenes konge, at jeg er kjøpt for en pris, er elsket utenfor enhver forstand og forestilling, har en plass ved Herrens bord og er ønsket av ham.»

En g a s j e r e n d e . Awana legger ifølge Marchand også vinn på at opplegget skal være gøyalt og engasjerende, noe konferansedeltakerne i Sandnes fikk flere eksempler på i gymsalen i Fredheim Arena (se side 16-17).

– Det kan ikke være kjedelig eller uinteressant, det må engasjere en generasjon.

L e d e r t r e n i n g . Også Marchand understreket betydningen av å rekruttere gode ledere. – Awanas program er designet for å gi dere verktøy til å trene dere som ledere, slik at når du møter barna, kan du gi dem noe du har. For du kan ikke åndelig lede et barn til et sted du ikke har vært selv. Som far selv blir jeg utfordret til og med av innholdet beregnet på fire- og femåringene, fordi det tar meg tilbake til kjerneprinsippene i troen. Det hjelper meg til å bli en bedre far, en bedre leder, det hjelper meg til å ha bedre samtaler og lede mine venner til Jesus. U n g e t j e n e r . Og også unge mennesker oppfordres til å tjene og lede gjennom Awana, påpeker Marchand. Da han selv som ung mann ble introdusert for Awana-

programmet, begynte lederne å snakke om de åndelige gavene hans. – De forklarte at dette var noe Den hellige ånd hadde gitt meg. Dette er ikke barn som er i trening for å bli kirken, barna som vi tjener, er kirken, like mye en del av menigheten som du og jeg. Og de har gaver og evner. Programmet slipper de unge løs til å tjene og lede, slik at de kan vokse i sine gaver og ferdigheter og finne sin identitet i Kristus.

S a m

a r b e i d . Men – avsluttet Chris Marchand – Awanas program er bygd på samarbeid mellom foreldre og forsamling. – Bøkene vil gi muligheter for dere som foreldre til å ha samtaler med barna deres om åndelige ting. Det vi gjør, er å sette i gang denne samtalen, der det viktigste verktøyet dere har, er deres egen personlige troshistorie. Den trenger barna å høre.

Sambåndet nr. 03/2017

15


T EMA /

a w a n a

Awana i praksis Barne- og ungdomsopplegget Awana er kort fortalt lek, bibel og smågruppe. T e k s t : Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

SANDNES: Det er Awana DNAkonferanse i Fredheim Arena i Sandnes, og i programmet er vi kommet til høydepunktet: Trosopplæringsopplegget skal demonstreres for konferansedeltakerne. De blir delt i tre grupper siden en Awana-samling består av tre deler, og nå skal de være barn og ungdommer.

L e k .

Det begynner med leken i gymsalen. Der blir man ønsket velkommen av de som skal være ledere. Arild Kippen forklarer hva som skal skje. Han viser frem sine gode ferdigheter med fotballen, men det blir ingen lek med ballen for deltakerne. I stedet blir de bedt om å samle seg i grupper på tre, så på ti, deretter på tjue stykker og så videre, og det er om å gjøre å danne gruppe først. Det går fort i svingene med mye leven.

A w a n a - r in g e n .

Og det fortsetter å gå fort i svingene når Awana-ringen skal demonstreres. Deltakerne blir delt opp i lag, og lagene skal flytte på kjegler, kaste ball og løpe så fort som mulig. Vi er med andre ord kommet til dagens trim, og lydnivået stiger enda noen hakk. Indremisjonsforbundets generalsekretær Erik Furnes er også med i leken og løfter hendene begeistret i været når laget hans gjør det bra.

U n d e r v i s n i n g . Etter leken går deltakerne videre til et rom hvor Reidar Røyland sitter klar for å ha bibelundervisning på Sparks, Awanas opplegg for 6–8 åringer.

16

Sambåndet nr. 03/2017

Det er tid for å roe seg ned. Røyland bruker et sett med legoklosser og Power Point i undervisningen. Han begynner med at Gud skapte verden og fortsetter med fortellingen om Noah som fikk varsel fra Gud om at det skulle komme en stor flom, fordi menneskenes ondskap var for stor. På en Power Point står det at etter at Gud skapte, kom synd inn verden, og at flommen viser at Gud ikke liker synd. Men han redder mennesker som tror på ham, sånne som Noah.

S y n d . Så kommer bibelverset Joh 17,17 som Røyland ber forsamlingen om å gjenta et par ganger. «Hellige dem i sannhet. Ditt ord er sannhet», lyder det taktfast fra forsamlingen. – Tror dere på værmeldingen og på klimaendringer, spør Røyland og fremholder at Noah trodde på Guds varsel om at det skulle komme en flom. Derfor bygde han også en ark, selv om folk gjorde narr av ham og ikke tok ham alvorlig. En annen PowerPoint konkretiserer hva synd kan være for noe. Det kan være at vi sloss, at vi skader hverandre, stjeler, er glade i penger, har et stort ego, er uvenner slik at vi blir ensomme og forlatt. Til slutt viser Røyland en Power Point av Noah og arken etter at de er blitt reddet fra flommen. Midt i bildet er Jesus på korset. Jesus er den som kan redde fra synd. S m

å g r u p p e . Så blir gruppen ledet til et nytt rom og siste post i demonstrasjonen, en meget vik-

tig del i Awana, nemlig smågruppene. Britt Eva Gunvordal er gruppeleder for en smågruppe på fem deltakere. På veggen henger bibelverset Fork 7,20 som deltakerne må gjenta. «Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder», sier smågruppen i kor flere ganger. − Er det noen som vil prøve å si det helt alene, spør gruppelederen. Det tar litt tid før noen tør å kaste seg ut i det. «Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder», gjengir en av deltakerne helt riktig. Gruppeleder Gunvordal utfordrer deltakeren til å repetere verset til det virker som om hun har lært det utenat. Til slutt spør Gunvordal de fem gruppedeltakerne om de har noen bønneemner. En vil be for klassen sin, en annen for familien.

S p ø r s m

å l. Demonstrasjonen er ferdig, og det åpnes opp for spørsmål fra konferansedeltakerne. − Et viktig poeng med Awana er at det enkelte barn skal bli sett. Hvordan er det, har dere mange samtaler en til en, er det en som lurer på. − Det er ikke så ofte vi har slike samtaler, og vi er ikke så mange ledere, svarer Gunvordal. − Det kan vel komme opp ganske private ting i slike samtaler. Hva med taushetsplikt, spør en annen. − Vi opplyser om at det som blir delt i smågruppene, ikke skal gå ut til andre, sier Gunvordal.

Under demonstrasjonen er det ikke mye samtale rundt bibelversene, men en viktig funksjon til smågruppene er også samtalen, understreker Gunvordal. Når barna kommer til Fredheim på søndager, møter de direkte i barnekirken uten å starte sammen med de voksne. − Vi ønsker at barna skal oppleve Awana-samlingen som at det er her vi skal være her, og at dette er mitt sted, avslutter Britt Eva Gunvordal.

− Et viktig poeng med Awana er at det enkelte barn

skal bli sett.


SambĂĽndet nr. 03/2017

17


T EMA /

a w a n a

Oppsving med Awana I Fredheim Arena har trosopplæringsopplegget Awana ført til vekst i barne- og ungdomsarbeidet. for unge fra 15–19 år, forteller Otterøen.

En

l i v s s t i l . − Hva slags erfaring har dere gjort dere med Awana? − Vi opplever at ungene liker seg godt og tar med venner. Det kommer flere unger fra ikkekristne hjem. Vi har fått gode tilbakemeldinger. Ifølge Otterøen er det omtrent 80 barn som kommer på samlingene om søndagen og rundt 50 ungdommer som kommer på samlingene om onsdagene, og de har 50 ledere. − Det er viktig at lederne ser barna, ikke bare på samlingene. Awana er en livsstil. Det er viktig å se barnet når det kommer, og ta imot og ønske velkommen. I smågruppene er det god mulighet til å se den enkelte, fortsetter Otterøen. Fl o t t k o m

L IV : – Awana er en livsstil, sier Anne Lene Otterøen.

FOTO: VILHELM VIKSØY

T e k s t : Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

P i l o t p r o s j e k t . Forsamlingen

− Vi startet utfra en krise. Vi hadde ikke ledere, så vi inviterte folk i menigheten som vi hadde tro på kunne bli ledere, til ledertrening et halvt år. Dette var folk som hadde tro på opplegget og som hadde lyst til å være med på det. Vi fikk mange ja-svar. I august i fjor begynte vi med opplegget, sier familiepastor Anne Lene Otterøen ved Fredheim Arena.

har det siste året hatt hovedansvar i Indremisjonsforbundet (ImF) for å oversette og overføre det amerikanske trosopplæringsopplegget Awana til norsk og norske forhold. I tillegg driver Fredheim Arena et pilotprosjekt for å prøve ut Awana. − Vi bruker det som opplegg i barnekirka på søndag for barn fra 3–14 år og annenhver onsdag

18

Sambåndet nr. 03/2017

b i n a s j o n . Hun er ikke i tvil om hva som er bra med Awana. − Det beste er den flotte kombinasjonen av lek, Bibelen og relasjon. Det er et redskap i disippelgjøring. Vi ser en økning i barn som kommer – og det er flott, men det viktigste er at de som er der, får noe som gjør at de bevarer troen gjennom livet, at de blir disippelgjort. Men Otterøen ser også noen utfordringer med Awana. − Det å få tak i nok ledere er en utfordring. En annen utfordring kan være å få foreldre med. Barn fra ikke-kristne hjem får hjelp til å lære bibelvers og lese i Bibelen, sier hun og føyer til: − Det handler om å skape nye vaner for tro i hjemmet. Vi har

− Vi opplever at ungene liker seg godt og tar med venner. Det kommer flere unger fra ikke-kristne hjem. ikke hatt et slikt redskap som disse bøkene før. Det tar tid for noen av foreldrene å komme i gang, men tilbakemeldingene fra de som bruker det, er veldig gode.

Ik k e b a r e b ø k e n e . − Hva er planene videre? − Nå skal vi lande etter Awanakonferansen. Vi satser på ledertrening og å spre materiellet. Så jobber vi med å få en læringsplattform hvor folk kan få tilgang på materiellet på nettet. Avslutningsvis understreker Otterøen at Awana er ikke bare bøkene. − Man må ha vært med på opplæringen og dele visjonen og verdiene til Awana, og man må ha gjennomført opplegget og fått undervisning i relasjoner. DNA er kjernen i det som er Awana. − Hva betyr DNA i denne sammenheng? − DNA-et tar utgangspunkt i et søkelys på bibel og relasjon som igjen fører til disippelgjøring. Troen og innholdet i troen skal bli gitt videre fra en generasjon til den neste. Gjennom kunnskap og bruk av modeller skal evangeliet gis til generasjon etter generasjon, sier Anne Lene Otterøen.


− Ikke bare for store forsamlinger Anne Berit Aarsland har gode erfaringer med å bruke Awana på et lite bedehus. T e k s t : Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

− Vi begynte med Awana i november i fjor, for å prøve det ut på et lite bedehus for å se hvordan det fungerer der, forteller leder for ImF-Ung Rogaland, Anne Berit Aarsland. Bedehuset hun snakker om, er Matningsdal bedehus i Hå kommune på Jæren. Der brukes Awana som opplegg på søndagsskolen.

Ik k e a l d e r s d e l i n g . − Vi har ikke aldersdeling, alle sammen har samme undervisning. Vi har 16 barn fra 0-10 år, og vi har delt i to smågrupper, en for de største og en for de minste. Foreldrene er med på samlingsstunden, men ikke i smågruppene. Vi holder på i tre kvarter. De minste fra 0-2 år er ikke med i smågruppe. Vi har valgt å velge vekk lekedelen av Awana, fordi vi ikke har tid til det. Det viktigste er samlingsstunden med undervisning og smågruppene, sier Aarsland. Fu n g e r e r b r a . Hun veksler med en annen leder om å ha undervisning. I tillegg har de to ungdommer som hjelpeledere som sammen har ansvar for den ene smågruppen. − Hvordan synes du det har fungert med Awana? − Det har fungert bra. − Så Awana er ikke bare for store forsamlinger med mange barn og ledere? − Ikke i det hele tatt. Awana kan også fungere på små bedehus. Me r t i d . Aarsland nevner flere ting som er bra med Awana.

T ES T P IL O T : Anne Berit Aarsland har erfart at Awana også fungerer på mindre steder.

B i b e l v e r s . En viktig del av

nat. Med Awana blir det lettere å få oppmuntret foreldrene til å gjøre det sammen med barna. Noen leser materiellet hjemme, sier Aarsland. − Hva er utfordrende med Awana? − Det er utfordrende ved at det er så annerledes. Når en har undervisning, er det en annerledes måte å legge det frem på. Jeg er vant til å fortelle hele historien i en bibelfortelling. Her er det delt opp, og man går dypere inn i det. Man må venne seg til å undervise på en annen måte, sier Aarsland.

Awana er at barn skal lære bibelvers utenat. Det var de vant til fra før på søndagsskolen på Matningsdal bedehus. − Flere kan en del bibelvers ute-

T i l p a s n i n g . En annen utfordring hun opplever, er å tilpasse nivået på undervisningen når det er såpass stort aldersspenn på barna.

− Det har veldig bra tips til hvordan man legger frem stoffet, og en velger selv hvordan en gjør det. Vi kan tilpasse hva vi gjør etter hvem som er i gruppen. Det er kjempebra at foreldrene kommer, og at vi kan snakke med dem om tro i hjemmet. Når det er en gruppe på seks–åtte unger, er det lettere å snakke med dem og bli mer kjent med dem. Det er bra at vi får mer tid sammen med ungene.

FOTO: BRIT RØNNINGEN

− Siden alle er sammen i undervisningen, vil vi ligge på et nivå som gjør at vi ikke mister de eldste barna. Vi gir heller de yngste noe å strekke seg etter. Noen foreldre synes det er for vanskelig stoff for de minste. Det er for vanskelig for 2–3-åringer. Vi vil heller oppmuntre foreldrene til å lese bibelfortellingene hjemme. − Har dere fått med flere etter at dere begynte med Awana? − To nye familier begynte etter at vi startet med Awana. En av familiene kom på grunn av at vi var begynt med Awana og ville se hva det er for noe, sier Anne Berit Aarsland.

Sambåndet nr. 03/2017

19


T EMA /

a w a n a

Milepæl – Awana er det viktigaste som har skjedd i mi tid som generalsekretær.

T e k s t : Vilhelm Viksøy v.viksoy@imf.no

Fleire strategisk val er tatt og mangt eit kyrkjepolitisk steg har sett spor sidan han trådde inn som leiar i ImF i 2009. Men det er korkje ei nasjonal kyrkje som fell av grunnvollane, oppretting av trussamfunn eller grundige strategi- og veiledningsdokument han har i tankane når han snakkar om «det viktigaste». Det er barne- og ungdomsarbeidet som no vert lansert, han trur vil stå igjen som det mest sentrale frå hans tid som general. – Ja, eg har vanskar med å finna noko med større potensial enn Awana av det eg har vore med på. Sist gong vi lanserte eit nytt, omfattande barne- og ungdomsprogram, var då Ving-konseptet kom på 80-talet. Det er 30 år sidan, seier Erik Furnes. – Det er gjennom eit slik målretta arbeid mot born og unge vi når den

20

Sambåndet nr. 03/2017

nye generasjonen. Difor seier eg som eg gjer, dette er det viktigaste.

O v e r

t i d . Trua på Awana som verktøy kom ikkje dettande som ei openberring. Den har modnast fram. – Heilt frå fyrste kontakt med D6-miljøet i 2010 der vi møtte dette sterke søkelyset på familien si rolle som trusformidlar, har det vore ei stigande utvikling. Etter kvart vart denne konkretisert ved at me knytte relasjonar til Matt Markins og Awana-bevegelsen, fortel Furnes og held fram: – Arbeidet vårt med Awana har vore ei sakte modning der vi har bygd tillit med andre over tid. Dette er ikkje ei bølgje eller trend vi kastar oss på i all hast. Dette er eit arbeid som tar oss tilbake til fundamentet i det vi som indremisjonsbevegelsen står for. Det var særleg dei tette banda

mellom heim og forsamling som tiltalte Furnes då han møtte Awana. – Arbeidet i Awana vert ikkje berre eit godt barneopplegg eller eit engasjerande SFO-arbeid, men heim og forsamling spelar aktivt på lag og utfyller kvarandre på ein måte eg ikkje har sett andre stadar. Difor er det så viktig at dei som tar dette i bruk, tar heile pakken med vekt på relasjon og oppfølging, og ikkje berre tar i bruk undervisningsressursane.

Re s s u r s a r . – På DNA-konferansen fekk du gode skussmål frå dei andre i Awana-programmet i ImF om rausheten du har vist med å våge både tid, mannskap og pengar på dette. Kva tenkjer du om det? – Eg har vore opptatt av å skape frihet og gi rom for å tenkja og sjå moglegheiter og på den måten produsere gode idear. Det er like viktig som at eg personleg skal ha ein

strategi som formar. Mi rolle har heller vore å lytte utanfrå, spørje kva som skjer, og ta inn det som er bra og tilpassa til vår bruk, seier Furnes. At han har brukt mykje pengar har si forklaring. – Eg har alltid hatt den policyen at når me får ekstra og uventa ressursar, for eksempel i form av ei arv, så ynskjer me å bruke desse på dører som står opne for oss. Det har me sett litt i møte med Awana også. Unge menneske står klare og er villige til å gå og gjere ein innsats, og ting legg seg til rette. Og så har vi opplevd i det siste at Gud har løyst ut midlar når vi har satsa i tru.

Fo r a l l e . – Den enklaste delen av noko nytt, er å lansera. Det er meir krevjande å drifta og utvikla. Så kva skjer med Awana etter DNA-konferansen? – For oss sentralt vil det handla


– Eg har alltid hatt den policyen at når me får ekstra og uventa ressursar, for eksempel i form av ei arv, så ynskjer me

å bruke desse på dører som står opne for oss.

Spisser arbeidet

– Awana blir hovedsatsingen til ImF-Ung i årene som kommer, og større del av arbeidet vårt skal få Awanafarge, sier Ung-leder Andreas Evensen. leir og campen kan vi lage godt oppfølgingsmateriell som ungene kan jobbe videre med hjemme samme med foreldrene. – Er det noe dere kommer til å fase ut og legge ned også? – Det er for tidlig å si og ikke noe jeg bestemmer alene, men det vil jo være naturlig å se på dette også når vi vurderer helheten på arbeidet vårt, sier Andreas Evensen.

P O T EN S IA L : – Eg har vanskar med å finna noko med større potensial enn Awana av det eg har vore med på, seier Erik Furnes. FOTO: VILHELM VIKSØY

S t i l l i n g e r . I tillegg til at Awanaom å styrka leiarsida, arbeide vidare med nye konferansar og leggja til rette for møteplassarar for dei som er i gong. Me vil også stimulere til satsing og inspirere lokalt til å hive seg utpå. Som ein del av lanseringa har også Awana Norge sett dagens lys. Kva dette vil bli, er for tidleg å seie. – Det viktigaste med Awana Norge akkurat nå er å signalisere at Awana ikkje berre er for ImFfamilien, men for alle. Me vil at dette skal vere ein felles ressurs for å nå barn og unge med evangeliet, seier Erik Furnes.

G o d t n o k ? – Ein del samanhengar i ImF har allereie godt fungerande arbeid, for eksempel Søndagsskulen sitt Sprell Levande der også ImF er ein partner. Er det slik at alle nå bør «skrota» det som finnes, og starta med Awana?

– Nei, målet er ikkje Awana i seg sjølv, men same kva arbeid med driv, er det viktig å stille oss sjølv det nærgåande spørsmålet om kva resultat med får? Litt for ofte seier me oss nøgde dersom 10–15 prosent vert med vidare når dei vert ungdom og vaksne. Men kva då med dei 85 andre prosentane? Når Den gode hyrde forlét dei 99 for å finna den eine, kvifor er me då nøgde med heilt andre tal, spør Furnes. – Det er litt av dette me ynskjer å bevisstgjere oss på i heile arbeidet vårt med å lansere Awana. Me kan ikkje vera nøgd med at så få barn og unge vert berga med vidare og heilt heim, seier Erik Furnes.

T e k s t : Vilhelm Viksøy v.viksoy@imf.no

Nei da, ImF-Ung skal ikke legge ned. De skal heller ikke nødvendigvis slutte med det de holder på med i dag. De skal bare tenke enda mer helhetlig. – Et eksempel; vi har i mange år laget ressurser til bruk på leirene våre. Når vi gjør det i framtiden, vil disse farges av Awana-opplegget. En slags Awana-leir. For hvorfor skal vi arbeide med mange parallelle opplegg, spør Andreas Evensen(bildet), daglig leder i ImF-Ung.

P å c a m p e n . Drar du til Bibelcampen i Lyngdal denne sommeren, vil du finne Awana der også på noen av gruppene; et slags camp-awana. – Det handler om å ta Awana inn i det vi allerede gjør. Vi har stor tro på dette opplegget pluss at det gir oss gode arenaer til å vise hva dette er og hvordan det fungerer. Både på

opplegget vil prege arbeidsområdene, vil det naturlig nok også påvirke hva de ansatte skal bruke tiden på. – Barne- og familiekonsulenten vår, Bjarte Vesetvik, bruker nok i dag mer enn halve stillingen sin på Awana. Det er ingen grunn til å tro at dette blir en mindre del av arbeidet hans i tiden som kommer. Det er mye materiell vi ikke har oversatt og tilpasset, og det kommer stadig nytt. Stillingen til Otto Dyrkolbotn som lederkonsulent, er jo også naturlig å knytte opp mot ledertrening på Awana. Så har vi også ansatt Trond Pundsnes til å tilrettelegge undervisningen for Power-point, sier Andreas Evensen. Selv vil han bruke deler av tiden sin på profileringsarbeid. – Awana og mulighetene til å tenke helhetlig rundt dette, var en viktig motivator da jeg sa ja til stillingen som leder for ImF-Ung.

Sambåndet nr. 03/2017

21


T EMA /

a w a n a

Heier på bredden A B S O L U T T : – Dagens unge har ikke grunntanke om at noe er sant i seg selv, påpeker C hris Duwe. FOTO: VILHELM VIKSØY

– Det sterkeste kortet til Awana er foreldre-barn tiden, sier Chris Duwe. T e k s t : Vilhelm Viksøy v.viksoy@imf.no

– Det er flott at vi får et nytt opplegg med god og solid forkynnelse basert på Bibelen, sier barne- og ungdomsevangelist Chris Duwe. Han var tilstede på DNA-konferansen som en av underviserne og har også vært med ImF på tur til USA for å se Awana på nært hold. Han har stor tro på det nye opplegget. – Georg Barna og hans forskning viser at 3 av 5 forlater troen før de blir voksne. Her har Awana helt andre tall, veldig mange av dem som følger dette opplegget, forsetter å følge Jesus. Det forteller meg at Awana gjør noe riktig, sier han.

P u g g in g .

Som en av Norges mest brukte barne- og ungdomsforkynnere har Chris Duwe god oversikt både over det som rører seg blant barn og unge, og over det som serveres dem fra talerstolene. Han ser flere fellestrekk mellom Awana og eksisterende opplegg fra andre. Men det er også flere særtrekk ved Awana som gjør dette opplegget annerledes. Puggingen av bibelvers, med belønning, er et av dem. – Også i andre opplegg lærer man bibelvers, men her lærer de

22

Sambåndet nr. 03/2017

deltakerne versene hver for seg. Det skjer ikke bare i en gruppe, men barna får lov å vise det bibelverset de har lært seg til sin leder. Det gir dem større nærhet til versene og vil i større grad gjøre at versene blir «deres egne» vers.

Hj e m

m e l e s i n g . Den andre faktoren han ser, er smågruppene. – Også smågrupper finner du hos andre, men du finner det i enda sterkere grad hos Awana. Her er gruppene mindre og man får vel nesten ikke lov å starte med dette opplegget uten at man har smågrupper. Det at man må ha ledere nok før man starter, gjør at de dukker opp. Man bør ikke starte med en intensjon om å få nok ledere underveis. Den tredje og viktigste faktoren som gjør at Awana skiller seg ut, er lærebøkene og kontakten disse gir med mamma og pappa hjemme. – Arbeidsboken ungene får med seg hjem, er suveren. Det finnes mange opplegg der foreldrene skal følge opp hjemme, men dette blir fort noe ekstra som skal presses inn i hverdagen. For eksempel ulike hobbyaktiviteter der man skal brette papirblomster og andre ting for å underbygge og følge opp det man har

lært. I en travel hverdag er det ikke alltid så lett å få til, erkjenner Chris. – I Awana er foreldrenes jobb å lese en bok sammen med barna. Det er ikke en ny aktivitet, det er noe de fleste av oss gjør allerede. Dessuten er barna ivrige til å lese boka, det er artige figurer og fortellinger som gjør dem morsomme og spennende å lese. Og de får lov å lære seg noe utenatt. – Dermed trenger man ikke finne opp hjulet hjemme, men man kan spinne videre på det som allerede er gjort i samlingene og gjøre dette aktuelt sammen med de unge. Her har jeg ikke sett noe opplegg som gjør dette like bra.

A b s o l u t t e r . Men også Awana har sine svakheter. – Dagens unge har ikke en grunntanke som sier at noe er absolutt sant. Det handler mer om at «noe er sant for meg». Ingen av de oppleggene jeg kjenner, heller ikke Awana, tar dette skikkelig på alvor, sier Chris, og utdyper: ¬– Når Bibelen lærer at noe er sant, for eksempel at Gud er Herre og Frelser, så handler det ikke om hvem vi føler at han er for oss, men han er den han er – i seg selv. Når dagens unge ikke

tenker at det finnes sannheter i seg selv eller at det ikke finnes noen absolutter, må vi først få dem med på den tanken at det finnes en verden utenfor oss, og en Gud, som er slik de er. Vi kan ikke bestemme hvordan Gud er. Men vi kan finne ut! Det som beskriver virkeligheten slik den er, er sant. Dette må vi lære bort før eller mens vi presenterer Bibelens innhold for barn og unge. Selv har han jobbet en del med dette, blant annet gjennom sine Øystein-cder og på undervisnings-dvden, «Viggo og Chris for Tweens», som han har laget sammen med Viggo Klausen. Flere av disse eposidene finnes også på YouTube-kanalen til Chris. – Jeg har skjønt på deres ledere, at Awana skal ta litt mer tak i dette fremover, men enn så lenge kan vi supplere med det andre vi har laget. Det er viktig å utfordre og lære unge som nå vokser opp at det finnes noe som er absolutt, alt er ikke relativt i denne verden. Det som stemmer med virkeligheten er sant uansett vår oppfatning og følelse av det. Denne grunntanken gir grobunn for kunnskapen om en Gud som er absolutt Skaper, Herre, Dommer og Frelser.


Søndagsskoleblikk Mange fellestrekk, noen ulikheter. – Når det gjelder bevisstheten og satsingen på relasjonsbygging i smågruppene, samt størrelsen på gruppene, har nok Sprell Levende og de lokale søndagsskolene og barnegruppene en del å hente. Spesielt der disse er store. Læring av bibelvers er et annet fellestrekk med Sprell Levende, men også her er det noen ulikheter. – I Sprell Levende vektlegges det også å lære bibelvers utenat på ulike måter bla gjennom egne bibelverssanger, men omfanget av bibelvers er på langt nær det samme som i Awana. Det har sammenheng med den erfaringen vi har gjort oss ved at det fungerer best med noen få vers eller supersetninger som vi kaller det, og la disse ha fokus over tid. P Å S K O L EB EN K EN : Helga Fykse, konsulentt for Søndagsskolen region Rogaland, var på DNA-konferansen. FOTO: SØNDAGSSKOLEN NORGE T e k s t : Vilhelm Viksøy v.viksoy@imf.no

– Jeg er opptatt av hvordan vi som kirke, menighet og forsamlinger i enda større grad kan ta på alvor at barn og unge får høre om Gud og Jesus før de er 14 år, og hvordan vi best kan bistå hjemmene i deres viktige oppdrag med å formidle tro til den oppvoksende generasjon. I den anledning hadde jeg lyst til å få et enda grundigere kjennskap til Awana og derfor var jeg på DNA-konferansen, sier Helga Fykse, konsulent Søndagsskolen Norge, Rogaland krets. Med en tidligere fartstid som blant annet barnepastor i Frøyland og Orstad kyrkjelyd og konsulent i Willow Creek Norge, med ansvar for undervisningsmodellen Promiseland, har hun litt erfaring innen feltet. Noe av dette har hun også formidlet som skribent i Korsets seier og som medforfatter av Foreldreboka Vokse sammen, utgitt av Bibelleseringen.

Ma t e r i e l l . Awana-konseptet var derimot et relativt nytt bekjentskap for Fykse før DNA-konferanse. Kjennskapen begrenset seg til informasjon fra Willow Creek Community Church, som også har tatt Awana i bruk i sitt barnearbeid Promiseland, og et par møter mellom Søndagsskolen Norge og Fredheim forsamling.

– Jeg fikk et godt inntrykk av konseptet som på mange måter minner meg om Promiselandmodellen som kom til Norge på 2000-tallet. Awana er bygd opp av de samme komponentene som lek/ aktivitet, formidling i storgruppe og relasjonsbygging i smågrupper med vekt på anvendelse av stoffet, sier Fykse. – Så synes jeg det er veldig bra at det er utarbeidet materiell til hele seks ulike aldersgrupper, blant annet gruppen 15–18 år, samt at man er bevisst på å utruste hjemmet med bøker som følger opplegget i gruppene. Materiellet er også svært innbydende med tanke på design og layout.

B i b e l v e r s . – Et av Søndagsskolen sine produkt er Sprell Levende, et opplegg mange ImF-fellesskap også bruker. Hva er Awana som ikke allerede finnes i Sprell levende? – De beste til å svare på dette er jo de som har grundig kjennskap til begge undervisningsoppleggene, men fra mitt ståsted vil jeg si at mye synes å være likt med tanke på oppbygningen som lek/ aktivitet og formidling Mengden og energinivået i Awana-leken er større enn våre sprell, og undring og oppdrag i Sprell Levende er der Awana benytter seg av smågrupper som innholdsmessig virker anderledes, sier hun.

S u b je k t e r. Det tredje fellestrekket er relasjonen til hjemmet der søndagsskolen har sitt eget barneblad, Barnas. – Barnas er vår ressurs for å bistå hjemmene og gjennom dette har vi valgt et lettere konsept som allikevel er innholdsrikt og gir hjemmet mange muligheter til å følge opp barna i det som de har fått formidlet på søndagsskolen. – Det vi i Søndagsskolen Norge har gjort oss en refleksjon rundt er om det kanskje kan være en forskjell på Sprell Levende og Awana i synet på barna i selve formidlingen? – Tradisjonelt har vi både her i landet og i andre kulturer vært opptatt av å møte barna som mottakere og objekter for voksnes formidling. Min gode kollega Odd Ketil Sæbø, som leder programavdelingen vår, understreker at vi i Sprell Levende har lagt til grunn at barna er subjekter med en levende gudsrelasjon og de blir forbilder i det å være borgere av Guds rike. Derfor vektlegger Sprell Levende at barna i større grad får møte fortellingene fra sitt barneperspektiv, sier Fykse. – Tanken om at det er den voksne som har svarene, bygges ned, og barnas undring blir sentral. Barns tro utfordrer på mange måter den voksnes, og i dialog lærer vi av hverandre.  Barna er forbilder i disippelskap og skal slik sett, ikke gjøres til disipler etter voksnes modeller. 

K o n t e k s t .

– Hva er Awanas svakhet og utfordring? – Som hovedansvarlig for tilrettelegging av oversettelsen av Promiseland-materiellet vet jeg at det ligger endel utfordringer i selve oversettelsen; det at språket blir bra og at det samsvarer med norsk kultur. Vi nordmenn har ofte en iboende skepsis til det som kommer fra blant annet USA, og denne skepsisen er en utfordring, sier Fykse. At Awana finnes i 119 land og har erfaring med å nå ut til ulike kulturer, og at Awana Norge har fått lov å gjøre kontekstuelle, kulturelle og teologiske endringer, er i den sammenheng en styrke. – Det må de benytte seg av med stor frimodighet. Her har Sprell Levende et annet utgangspunkt ved at det produseres i Norge med utgangspunkt i en norsk kontekst.

V o k s e n l e d e r e . En annen utfordring Fykse peker på, er belønningssystemet. – Her trengs det visdom for å få det til på en god måte uten at krav til prestasjon bidrar til at barn faller utenfor i våre kristne sammenhenger, sier hun. Den største utfordringen for Awana vil være det som alle opplegg sliter med, nemlig de voksne; både at foreldre faktisk følger opp hjemme og at det er ledertetthet nok. – Trofaste ledere som er villige til å være der over tid, er alltid en utfordring. Jeg tror det er viktig og riktig å vektlegge smågrupper slik Awana gjør. Jeg tror den forpliktelsen og de relasjonene dette legger til rette for, vil få store konsekvenser for barn og unges forhold til troen. Men er vi voksne villige til å forplikte oss til dette? Her må det jobbes grundig med en holdningsendring, samtidig som vi skjønner alvoret av at våre prioriteringer faktisk dreier seg om barns og unges forhold til evigheten, poengterer Helga Fykse.

Sambåndet nr. 03/2017

23


T EMA /

a w a n a

Spørsmål og svar om A

S T A N D: Bjarte Vesetvik og Otto Dyrkolbotn solgte bøker og svarte på spørsmål.

1. Hvordan er aldersgruppene, og hvilke bøker finnes? P u g g l e s ( 2 – 3 å r ) : Her finnes det kun én bok (håndbok + undervisningsbok), og denne blir klar til høsten. Denne inneholder 32 undervisningsbolker.

C u b b i e s ( 3 – 5 å r ) : Her finnes det to forskjellige bøker (både til håndbok og undervisningsbok): «Eplefrø» (håndboken var for salg på konferansen) som er bok 1, og «Honeycomb» som er bok 2. «Honeycomb» er under «redesign» i USA og skal etter planen være

FOTO: PETTER OLSEN

klar til våren 2018. ImF-Ung vil forsøke å få gjort den tilgjengelig til høsten 2018. («Eplefrø» skal uansett brukes før «Honeycomb».)

S p a r k s

( 1 .– 3 . k l . ) : Her finnes det tre forskjellige bøker: «HangGlider» (tilgjengelig nå) er

bok 1, «WingRunner» er bok 2 (tilgjengelig fra høsten 2017), og «SkyStormer» (tilgjengelig fra høsten 2018) er bok 3. Det finnes undervisningsbok til alle tre bøkene, som også blir oversatt.

T & T

( 4 . – 7 . k l . ) : I den nye vers-

Fornøyd med kon

Ålgård menighet vurderer å bruke Awana i sønda T e k s t : Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

− Vi var på Awana-konferansen fordi vi var nysgjerrige på hva Awana er for noe, og fordi vi vurderer om vi skal bruke det i søndagsskolen, sier menighetspedagog Tone Middelthon i Ålgård menighet til Sambåndet. Ålgård kirke FOTO: WIKIPEDIA

24

Sambåndet nr. 03/2017

S p r e l l l e v e n d e . Menigheten i Gjesdal

kommune på Jæren har ennå ikke bestemt seg for om de vil begynne med å bruke Awana. − I dag bruker vi dels Søndagsskolens opplegg Sprell levende, og dels et opplegg vi har laget selv, forteller Middelthon.

G o d f o r k l a r i n g . − Hva synes du om konferansen? − Jeg synes den var veldig bra og


m Awana jonen som Awana holder på med, er det fir forskjellige bøker. Bok 1 er «Nåde i aksjon» (tilgjengelig nå). Bok 2, 3 og 4 er under produksjon i USA, og det vil være en ny bok klar til henholdsvis høsten 2018, 2019 og 2020. For T&T finnes det også en ressurssamling (T&T ResourceBundle) som kommer til å bli oversatt og lagt ut som PDF-filer på nett (slik Awana gjør i USA). Alle disse ressursene vil bli oversatt og gjort tilgjengelige til høsten 2017.

J o u r n e y ( 8 . k la s s e o g o p p o v e r ) : Her finnes det fire forskjellige bøker, men bare én av dem er ferdig fra Awana. «Disipler» er under oversettelse og vil være klar til høsten. Videre kommer «Advocates», «Witness» og «Leaders» henholdsvis høsten 2018, 2019 og 2020. Disse bøkene vil ha samme utforming som Disipler.

2. Kan aldersinndelingen tilpasses? Aldersinndelingen som Awana Norge presenterer, er et forslag ut fra hvordan de gjør det i USA.

For eksempel kan man fint bruke Sparks for 2.–4. kl, selv om det står 1.–3.klasse i oppsettet.

3. Hva med de bøkene som er under oversettelse, men som ennå ikke er helt ferdige? Dette gjelder særlig undervisningsbøkene til noen av aldersgruppene. Alle disse bøkene skal bli ferdig oversatt og trykket slik at de er klare for å tas i bruk fra semesterstart høsten 2017. Målet er å få dem gjort tilgjengelige for salg før sommeren.

4. Hvor lenge «varer» en bok? I alle bøkene for de ulike aldersgruppene er det mellom 30 og 35 kapitler/undervisningsbolker. Dette er i praksis nok til ca. et år hvis man samles hver uke i barne-/ ungdomslaget. Samles man sjeldnere enn dette, kan man velge: - enten bruke samme bok mer enn et år - eller velge ut hvilke kapitler man vil bruke, og så gå videre på neste bok året etter (selv om man ikke er helt ferdig med boken).

Samles man veldig sjelden, er det siste alternativet å anbefale.

5. Hva om man har barn fra flere Awana-aldersgrupper i samme gruppe? Har man så stor aldersspredning på barnelaget at man eksempelvis har både Cubbies, Sparks og T&Tbarn i samme gruppe, anbefaler Awana at hvert enkelt barn får den håndboken som er for sin aldersgruppe, selv om undervisningen er felles og lik for alle barna (3–5 åringer får «Eplefrø», 1.–3.kl. får «HangGlider» osv).

6. Når kommer det nye bøker, og hvor mange bøker er det i hver aldersgruppe? De bøkene som er oversatt til nå, pluss de som skal være klare til høsten, er beregnet for én aldersgruppe i ca. ett år.

7. Hvordan får man tak i annet utstyr (game set, bamser, dukker o.l.)?

hånddukker, bamser, lekeutstyr o.l. og så bestille fra USA tre–fire ganger i året.

8. Arrangeres det nye Awana-samlinger? Nye Awana-kurs/-konferanser er under planlegging, men datoene for disse er ennå ikke klare.

9. Hvilke fordeler gir innmelding i Awana Norge? - Kjøp av ubegrenset antall bøker og andre ressurser fra Awana Norge (kjøp av håndbøker til alle barn forutsetter medlemskap. - Brukerstøtte via telefon/Skype. - Oppdateringer og informasjon om nytt stoff og nye utgivelser. - Tilgang til læringsplattformen på nett og andre ressurser fra nettsiden til Awana Norge. - Rabatt på materiell som Awana Norge bestiller fra Awana USA. - Å kunne få personer fra Awana Norge til å komme og ha regionale kurs uten å betale honorar (kun reise og opphold).

Awana Norge kommer til å samle opp bestillinger på utstyr som

onferansen

øndagsskolen. er godt fornøyd. Vi fikk god forklaring på hva Awana er for noe. Det var god undervisning, og demonstrasjonen av opplegget var veldig god. Jeg er veldig trygg på at jeg etterpå vet hva Awana er. Så synes jeg det er en veldig trygghet i at Awana er et opplegg som brukes i mange land. Det er ikke bare noe som er brukt i USA.

Det gir opplegget troverdighet.

P r o f e s jo n e lt

l a g e t . − Hva slags inntrykk fikk du av Awana? − Jeg synes det virket gjennomtenkt og profesjonelt laget. Men jeg er usikker på om å fokusere på å pugge bibelvers fungerer for gutter. Det er lettere for jenter. På søndagsskolen hos

oss lærer vi ikke bibelvers så systematisk. Jeg har god erfaring med å pugge bibelvers for egen del, sier Tone Middelthon.

Tone Middelthon

Sambåndet nr. 03/2017

25


FO RV EN T N IN G S FU L L E: Kristian Augland, t.v., Rebekka Røsvik Amdam, Jonas Haagensen, Marit Roppestad og Håvard Lorentz en er neste skoleårs stipendiater på Bildøy bibelskole. FOTO: MAGNUS HATLØY

«STIPPE»-TEAMET LADER OPP – Vi vil føre ungdommen nærmere Gud, sier Kristian Augland fra Randesund utenfor Kristiansand. S k o le å r e t 2 0 1 7 / 1 8 skal han sammen med Rebekka Røsvik Amdam fra Ørskog, Jonas Haagensen fra Stavanger, Marit Roppestad fra Nesttun og Håvard Lorentzen fra Skodje være stipendiater på Bildøy Bibelskole. – Bildøy betyr så mye for meg. Nå har jeg lyst å være med å gi videre noe til andre, sier Marit. Dette skoleåret er hun en av musikklinjestudentene, mens hun neste år vil få en rolle som stipendiat på Disippellinjen. – Alt blir nytt, men da lærer jeg bare enda mer, smiler hun. Hå v a r d

h a r

et ønske om å vokse som kristen det kommende skoleåret, samtidig som han har et ønske om å få være noe for andre. – Jeg tror også at året som stipendiat vil gjøre meg enda mer klar

26

Sambåndet nr. 03/2017

for det store livet, sier han. Når de fem ungdommene tar til på neste skoleår, vil de ha en todelt rolle. De følger undervisningen i T2-klassen kombinert med 22 praksisuker på skolen. Kristian tenker på året som kommer som en fin anledning til å vokse som kristen og få gå enda mer i dybden med tanke på temaet ledelse: – Så vil det være fint å få være noe for andre på en annen måte enn som student. Målet er at vi kan være med og lede dem nærmere Gud.

Re b e k k a f o r t e l l e r at hennes veg til stipendiatrollen og T2 gikk gjennom bønn: – Jeg ba mye for hva jeg skulle videre. Jeg hadde en tanke om at det skulle være noe med kristent arbeid, så når spørsmålet kom om

jeg kunne tenke meg en rolle som stipendiat, opplevde jeg det som et bønnesvar. Jeg hadde uansett tenkt meg inn i noe som har med kristent arbeid å gjøre. Nå kan hun røpe at det er en veldig motivert sunnmøring som stiller til start på Krik-linjen til høsten.

J o n a s e r en av de som ikke kan

få nok av musikk. Han har tre år på musikklinjen fra videregående bak seg før han kom til Bildøy. Han omtaler seg selv som en leken gutt som tuller med søsken og har hatt det veldig fint på Bildøy. Når studentene samles til nytt skoleår, vil Jonas stå klar til å bidra både med erfaring , kunnskap og litt lekenhet innen musikkfaget. Han synes det høres spennende ut å kunne få prøve seg på litt

undervisning, men også utvikle seg som leder. Litt tidligere erfaring som gitarlærer vil også kunne komme godt med.

Fe l l e s s k a p e t v is n in g

o g

u n d e r -

De fem kommende stipendiatene trekker frem fellesskapet på skolen som viktig erfaring dette året. Både det åndelige og sosiale har vært viktig. – Så har det vært veldig, veldig kjekt med turer sier Kristian. Han trekker frem både blåturen med Krik-linjen nordover til Stadt med surfing og topptur til Slogen i Sunnmørsfjellene. Så kommer selvsagt Israelsturen høyt på listen, noe de andre nikker samtykkende til.

A lle

t r e k k e r

frem at de op-


HJØRNET

Kortnytt frå Bildøy S T U DEN T S IT U A S J O N EN Rekrutteringssituasjonen for kommende skoleår er ganske lik sammenlignet med inneværende år. Pr. 23.02 var det kommet inn 151 søknader om skoleplass for kommende år. Det er ca. 10 flere søknader enn fjoråret. Av disse har 53 takket ja til plass. Det er Krik-linjen som har desidert størst søkning. For skoleåret 2016/17 vil vi der utvide fra 34 til 40 plasser. Pr. 20.02. hadde 35 takket ja, mens flere har tilbud ute. Til musikklinjen har 11 takket ja, og på disippellinjen har 8 meldt at de kommer til Bildøy neste skoleår, så langt.

Det vil si at vi fortsatt har plass på alle linjene. Når det gjelder T2linjen, er vi midt i rekrutteringen til praksisplasser, og søknadene til denne linjen ligger som regel noe etter i tid. Ø K O N O MIEN Regnskapet for 2016 er ennå ikke revidert, men ifølge siste regnskapsrapport pr.31.12.16 vil vi komme ut med et overskudd på ca. kr. 100.000,-.

Gledelige tall for 2016 er at gaveinntektene lander på vel 3,8 millioner, noe som er ca. 200.000 over budsjettet. Dette året fikk vi også en momskompensasjon

som ikke er gitt tidligere. Denne var på kr 835.608,-. I første omgang vil denne kompensasjonen settes av til styrking av egenkapitalen. Skolen har bak seg en tung rehabiliteringsfase med store investeringer, og vi mener en styrking av egenkapitalen er en fornuftig disponering av disse pengene. N Y E L Æ REP L A N ER Skolen har jobbet med nye læreplaner de siste par årene, og særlig intensivt siste skoleår. Disse sendes nå til Utdanningsdirektoratet (Udir) . Alle linjene har vært igjennom en evaluering av innhold, og det er jobbet med spissing av det tilbudet vi gir. Myndighetene stiller nye krav til oppbygging av læreplaner, noe som har gjort en slik revisjon helt nødvendig. Formål, hovedområder og kompetansemål må beskrives for alle fag. Dette er noe vi selv definerer innholdet i, men det er Udir som må godkjenne de planene vi skal drive skole etter. Vi har foretatt et tydeligere skille mellom disippellinjen og T2, med større vektlegging på tjeneste for disippel og ledelse for T2. Disippellinjen vil også få en sterkere vektlegging av bibelundervisning og tema rettet mot den lidende kirke.

Rapport fra Bønn- og ledelsesuka 2017 på Bildøy

A v Ra n d i o g S v e r r e Da g L j ø n e s

V i v a r s å heldige å få være med på denne uka. De første

dagene var Birgitte Andersen også med oss. Vi kjente med en gang “ disse velsigna band som bind Guds folk i saman” . Vi ble alle tre utfordret på noen timer med undervisning. Spennende. I tillegg fikk vi med oss undervisningen av skolenes egne lærere, noe som ga oss mye.

Hv e r d a g begynte med bønn sammen med personalet rett etter frokost før første morgensamling med studentene. Den startet med opprop før et kapittel fra Bibelen ble lest høyt og kommentert. Det er et ledd i det å lese hele Bibelen gjennom året på Bildøy. Til slutt i samlingen var det bønn i grupper, og det var sterkt å se og høre summingen rundt bordene. For en flott måte å starte dagen på! Resten av dagene gikk slag i slag med variert undervisning. I o g m e d at vi var der hele uka, fikk vi se både elever og ansatte i funksjon flere ganger. Vi merket at de ansatte var sammensveiset og fungerte svært godt seg imellom og sammen med studentene. Det var en spesielt god tone dem i mellom. Morsomt var det også da en av lærerne kom i Mariusgenser og sa at det var jo onsdag og derfor hadde han og flere studenter på seg sånne gensere. Studentene var engasjerte, vennlige og hadde mye moro seg i mellom. Flere uttrykte også at de trivdes veldig godt på Bildøy. Ma t e n m å også kommenteres. Ferskt brød og rikt utvalg av pålegg, nydelige middager og et kjøkkenpersonale som sørget for påfyll hele tiden. et vanket også noe godt, frukt eller andre ting i pausene. Fredagen fant Krik-lærerne på at de ville grille pølser i finværet. t populært innslag. T o r s d a g e r e r det nattverd på morgenen. Det er studenter i

plever undervisningen som viktig og god. Noen av dem trekker frem enkelttimer som har betydd mye, mens Jonas skyter inn at han er strålende fornøyd med oppfølgingen han får av lærerne. – Bibelen har blitt mer levende etter både Israel og engasjerende timer sier Håvard. Marit sier hun nå har mer lyst til å lese i Bibelen – «ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil.»

Re b e k k a er tydelig på at året

så langt på Bildøy har gitt henne mye nye kunnskap: – Jeg er blitt bedre rustet til samtaler og det å svare på vanskelige spørsmål. Det er letter å begrunne hva jeg tror på, sier hun. Det er en motivert gjeng som al-

lerede i mars har begynt å glede seg til høsten. Da er det de som skal være med og gjøre Bildøy til et godt sted å være for unge mennesker i en viktig fase av livet. Et nytt år med internatliv skremmer ingen av dem. Selv Håvard som har tre år med på Sygna i bagasjen, sier at han ennå ikke er blitt lei. – Jeg har troen på at det skal gå bra. Den troen har vi også.

disippelklassen som var med og tok det ansvaret. T2-studentene laget en innholdsrik bønnevandring fredag. er fikk vi være med på forbønnsstasjonen. Utrolig sterkt å oppleve at ungdommene strømmet på for å bli bedt for. Bønnelista vår ble utvidet etter dette. Vi utfordrer flere til å be for Bildøy, be for de ansatte og studentene.

V i m å o g s å få nevne at vi fikk med et kveldsmøte på Straume Forum, der bl.a. studentene deltok med sang. et gjorde inntrykk å se iveren og gleden de utstrålte da de sang i meg esus, bare esus. a, måtte de få beholde engasjementet, troen og iveren etter å dele dette med andre. V i t a k k e r for at vi fikk denne anledningen. å ud velsigne Bibelskolen vår! Vi oppfordrer både til forbønn for Bibelskolen og pengestøtte. Det har rett og slett evighetsverdi.

V i r e is t e h je m

rikere enn da vi kom, med glede og takknemlighet til Herren med disse tonene og teksten på minnet: i meg esus, bare esus... Ingen andre er lik deg, esus Hvem har villig gitt sitt liv for å dø på et kors? Hvem har gitt meg ny verdi ved å elske meg først? i meg esus, bare esus Sambåndet nr. 03/2017

27


T EN KE B O KS

EN

Fra mørke til lys

tilTro S å r b a r h e t - d e l 2 J a r l e Mo n g , lærer

De t

f i n n e s ulike varianter av sårbarhet. Vi har sårbarhet, og så har vi noe jeg vil kalle "skinnsårbarhet". Denne skinnsårbarheten har ulike uttrykk: «vi er jo alle syndere», «vi har alle vårt», «jeg er en stakkarslig synder». Og så har vi «jeg sliter med penger», «kona og jeg har det ikke så godt».

V i g å r å t t e av ti mil. De siste to milene heter kanskje dette: «i går så jeg på porno», «jeg vet ikke om mannen min er glad i meg lenger», «jeg føler meg så ensom, jeg har ingen».

A lt e r s å

mye lettere når vi er ærlige om sannhetspunktet i livet vårt. Einar Lundby sier: Ikke fortell meg at du er en synder, si meg heller hva du gjorde og når du gjorde det, slik at jeg kan formidle syndenes forlatelse.

J e g h a r s e l v erfart min egen sårbarhet og kraften som finnes i lyset. Abstrakte sannheter blir konkrete erfaringer. Ordet blir kjød

– teori blir praksis. Ferden går fra hode til hjerte.

V i m

å v å g e å slippe lyset inn i vårt eget mørke. Om vi ikke gjør det, fratar vi oss selv muligheten til å bli forvandlet av Guds kraft.

L u t h e r

s i e r : «der hvor det er

syndenes forlatelse, der er det liv og salighet.» Salme 32: 3 Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen.4  For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5 Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.  6 Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom,  til dem skal den ikke nå. 7 Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg.

S t i n e Ma r i B . V å g e lærer og småbarnsmor

V ilh e lm V ik s ø y journalist

S t i n e Ma r i B . V å g e lærer og småbarnsmor

S t i Irn e e n Mae rL i u B d . v V i g å s g e e n familieterapeut lærer og småbarnsmor

18 28

Sambåndet nr. 03/2017

I L u k a s 8 kan du lese om en kvinne som hadde hatt blødninger i mange år, hun hadde prøvd alt uten å bli frisk. Så en dag gikk Jesus forbi, og kvinnen gjorde et siste forsøk på å få gjort noe med livet sitt. Det står at folkemengden trengte seg på rundt ham. De t v a r sikkert kjempevanskelig å komme nært nok. Vi kan tenke

J e g o g m

og sårbarhet ikke alltid har vært like fremtredende i våre sammenhenger. Mange kvier seg for å gå frem til forbønn – «hva vil de andre tro». Slike utsagn er fryktelig avslørende.

a n g e andre har vært

De r e

h a r f o r ikke lenge siden hørt vitnesbyrdet til Børge Salte (jf. Sambåndet 7/16, red.anm.). For meg er Børge et godt eksempel på at kraften fullendes i svakhet. Børge ble sterk nok til å være svak, først da ble han satt fri. Kanskje er det ikke tilfeldig at Børge er en del av nettopp vår menighet (Bedehuskirken, red.anm.), kanskje trenger vi hans vitnesbyrd mer enn andre, kanskje vil Gud vise oss noe gjennom Børge. «Men denne dyrebare skatten; lyset og kraften som skinner i oss, bærer vi i et leirkar. Det skal være helt klart at kraften er fra Gud og ikke fra oss selv.» (2. Kor 4,7).

Du får koma til Jesus med det som er tungt, med di synd og di sorg og

Ha n s k r a f t e r n o k f o r d e g

En s t r o f e fra nå avdøde Leonard Cohen: «There is a crack, a crack, in everything. That’s how the light gets in.» (Det er en sprekk, en sprekk, i alle ting. Det er slik lyset kommer inn.»)

på mannsweekend. Vi har fått erfare at sannheten setter mennesker fri. Vi har fått erfare at Guds kraft fullendes i svakhet.

I 1. Joh 1, 5-7 står det slik: «Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu og hans Sønns blod renser oss for all synd.»

Mennesket

di sut! Du skal vita for visst: Om du kjem som du er, skal han slett ikkje støyta deg ut. Du får koma til Jesus i motgang og tvil, og når nedbøygd i mismot du går. Han vil kveikja din hug, Han vil tendra ein smil og for vinter deg gjeva ein vår. Du får koma til Jesus når gale det gjekk. Du får koma for tusende gong. Han vil reisa deg opp, han vil gle deg igjen. Han vil fylle ditt hjarta med song.

oss hvor mye folk det var rundt, Jesus var skikkelig populær, folk var nysgjerrige. Så skal du som syk komme deg gjennom mengden. Jeg ser for meg at kvinnen kjempet og satset alt.

S e

f o r d e g denne kvinnen og den fysiske kampen hun måtte hatt for å trenge gjennom, og så den følelsen når hun strekker seg frem for å gripe tak i Jesus. Hun blir sikkert dyttet og holdt, men hun gir seg ikke, hun SKAL ha tak i Jesus. I vers 44 står det at hun kom bakfra og rørte ved kanten av kappen Hans, og straks stoppet blødningene.

De t h a n d l e r om hjertet, ikke om metodikk og strategier (jf. Børge Saltes vafler og plakater med bibelvers), folk lengter etter sårbarhet og ekthet. My e t y d e r på at ekthet, ærlighet

De t e r f e i l og tragisk når våre møtesteder utformes på en slik måte at vi faktisk ikke møter hverandre. Gud vil jo nettopp røre ved våre liv og tale til oss gjennom vårt møte med hverandre. Jens Petter Jørgensen snakker om å være sterk nok til å være svak. V i m å v å g e å snakke sant om livene våre og ikke slå oss til ro med at livet ble som det ble. Om vi ikke våger å vise svakhet, be om hjelp og invitere andre inn i vårt liv, får vi heller ikke erfare andres omsorg, kjærlighet og nærhet.

De t e r m y e en kan gripe tak i ved denne hendelsen, men noe av det som har rørt ved mine tanker i lang tid, er denne folkemengden. Det er så mye som hindrer mennesker i å få et møte Jesus. Denne folkemengden kan symbolisere mange ting, både for en ikke-kristen og for en kristen. Fø r j e g ble frelst, var det mye i mitt liv som holdt meg unna Jesus, det var så mye som stengte, og som denne kvinnen prøvde jeg alt annet først. Jeg kjenner meg igjen i hennes desperasjon slik jeg ser den for meg når jeg leser teksten.


I mørket knebler skammen oss, vi mister all frimodighet og glede – i lyset blir vi satt fri. Må v i s y n d e for å erfare frihet, nåde, glede, tilgivelse osv.? «Langt ifra!», sier Paulus i Rom 6,1-2: Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? Jes 6,5: «Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett Kongen, Hærskarenes Herre.»

P e t e r o p p le v d e

seg på samme måte etter at han hadde sett Jesu allmakt ved Gennesaretsjøen: Luk 5, 8: «Gå fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre!»

De t k r i s t n e

l i v e t er et liv i kon-

tinuerlig omvendelse. Gud tar ikke motet fra oss. Oppmerksomheten må ikke være på synd, men på Jesus. Jesus vil lede oss mot fullkommenhet.

Silo & Saft fra synger på jærsk: «For du går i det kvida hus, det lokala misjonshus, der he de penga å tru, d æ for seint å snu.»

T e n k

o m v i i et samfunn der alle strever etter umenneskelighet, kan være menneskelige sårbare mennesker. Tenk om vi i et samfunn der alle skjuler seg bak fasader, kan være ekte mennesker. Fl e r e

g a n g e r på siste mannsweekend hørte jeg flere menn si: «Jeg var overbevist om at det bare var meg som slet med dette» og «jeg trodde jeg var den eneste». I mørket knebler skammen oss, vi mister all frimodighet og glede – i lyset blir vi satt fri.

Hv a

h i n d r e r o s s i å eksponere vår egen sårbarhet? Hvordan kan vi skape en kultur der folk våger å snakke sant om livene sine?

My e t y d e r på at omgivelsene rundt ikke nødvendigvis forbinder oss med sårbarhet. Viserock-gruppa

Redigert utdrag av tale på bedehuset Saron, Bryne 11.12.16. Første del i nr. 2/17

B ø n n Del 6

S v e r r e Da g L j ø n e s tidl. formann i ImF

Systematisk bønn T il n å h a r

vi skrevet mye om personlig bønn – vårt eget private bønneliv. Men det er også naturlig å ta med noe om det vi kaller felles bønn.

N o e n g a n g e r

arrangeres egne bønnemøter, eller man har åpning for felles bønn i møtene. Det er viktig å prioritere bønn sammen med andre, også om man selv ikke ønsker å be høyt. Bønn høres og besvares selv om vi bare ber inni oss, ja, det minste sukk må med rette kalles bønn.

I s a m l i n g e r hvor flere ber sammen, blir en ofte minnet på løfter fra Guds Ord som handler om dette, f.eks. « I g j e n s i e r j e g d e r e : Al t d e t t o a v d e r e p å j o r d e n b lir e n ig e o m å b e o m , s k a l d e f å a v m in F a r i h im m e le n .F o r h v o r t o e lle r t r e e r s a m le t i m it t n a v n , d e r e r j e g m id t ib la n t d e m .» (Matteus 18:19-20). Denne type løfter er det veldig trosstyrkende å dele i forbindelse med offentlig bønn. Ib ø n n e m ø t e r

Og så kjenner jeg meg igjen i følelsen hun må ha fått da Jesus sa til henne: « d a t t e r , v æ r v e d g o d t m o t , d in t r o h a r f r e ls t d e g . G å b o r t i f r e d .» (vers 48). Det er fantastisk å få leve i Guds fred.

En a n n e n ting er hvordan jeg kan kjenne på en desperasjon som kristen, at jeg ikke får kommet nær nok Jesus. Jeg vil bare nærmere, jeg vil ha mer enn bare litt av kappen, jeg vil ha tak i hele Ham. Jeg vil ha mer. Folkemengden som hindrer meg nå, er hverdagen. Alt jeg fyller dagene og livet mitt med. Det tar tiden min, oppmerksomheten min,

følelsene mine, tankene mine og ordene mine. Det kan være en kamp å komme nær nok så jeg kan få røre ved kappen hans.

S å

b lir je g

oppmuntret av ordene som Jesus sier i vers 46; « n o e n v a r d e t s o m r ø r te v e d m e g , f o r je g m e r k e t a t d e t g ik k e n k r a f t u t f r a m e g » . Hans kraft er det som frelser meg og som holder meg oppe, og ingenting jeg gjør eller ikke gjør, kan forandre det. Hans nåde og kraft er nok for meg – og det samme gjelder DEG.

med flere til stede er det lurt å tenke på at det ikke blir et sted hvor en formidler “ nyheter” ved at man legger frem bønneemner med flere detaljer enn nødvendig. esus kjenner til alle våre bønnebegjær selv om vi ikke bretter dem ut i detalj. Jesus hører uansett. Be gjerne kort, men heller flere ganger, det gir andre større frimodighet til å be. Dersom det er naturlig, så fordel bønneemnene mellom dere før dere starter.

J e g v i l g j e r n e ønske dere alle Guds velsignelse i den bønnekampen som vi alle står i. Jeg håper du har fått med deg noe av interesse i denne spalten – og kanskje et tips eller to. Skulle det ende opp med at flere bruker mer tid i bønn enn tidligere, er et av målene nådd. Og dersom du også skriver ned dine bønneemner og ber systematisk over disse, da vil du oppleve en berikelse i ditt eget bønneliv. sverredag@gmail.com

Sambåndet nr. 03/2017

29


L O G G

DEG

l l i sp

P Å

Poochi & Yoshi’s Woolly World Med nydelig grafikk og en sjarmerende helt i hovedrollen vil dette spillet gå rett hjem hos spilleglade barn. Yoshi er kjent fra spillserien med Mario, og i dette spillet begynner handlingen på C raft Island. Her var det fred og lykke helt til en skurk begynte å gjøre de stakkars ullete Y oshiene om til garnnøster. Din oppgave er å få dem tilbake, og til støtte står søte Poochy Pups klar til å hjelpe deg. De t t e s p i l l e t ligner veldig på Mario-spilllene. Du beveger deg horisontalt i en todimensjonal verden. Her kan du hoppe på fiender, samle skatter, gå ned i rør til underjordiske verdener og så videre. Y oshi kan spise motstanderne sine og lage garnkuler som han kan skyte med. Disse garnkulene kan også bli brukt til å bygge trapper. Det finnes også ulike modus, som Scrapbook Theatre der du kan se på fiender du har oppdaget, og du kan høre på musikk fra spillet. Du kan lage dine egne Y oshis og velge alt fra farge til mønster. I Y oshis Theatre kan du se artige videosnutter med de ullete figurene. Her blir du så q uiz -et, og hvis du svarer riktig, blir det belønning. Siden er det mulig å koble opp Amiibos, og du kan dele egenlagde Y oshis med andre via Streetpass. Grafikken er fantastisk med spreke bakgrunner, lyse farger, variasjon i omgivelser og nydelige detaljer. Den behagelige musikken lagt oppå dette igjen, gjør opplevelsen komplett. Dette er et kvalitetsspill i mange ledd. He r e r d e t m a n g e timer med underholdning og mye å utforske. Vanskelighetsgraden bestemmer man selv, i og med at det er så mye ekstra å gjøre i spillet. Hvis det blir for vanskelig for de yngste, kan man velge « Mellow mode» som gir deg litt ekstra « juksehjelp» innimellom. Spillet er enkelt å mestre, med intuitive kontroller som er lette å lære. Vær oppmerksom på at man kan bruke amiibo figurer som kan kjøpes separat utenom spillet. Foreslått aldersgruppe: Anbefales fra tre år Format: Nintendo 3DS

P O S T KA

S S EN

S k j e r d e t n o e d e r d u b o r ? Her i « Postkassen» presenterer vi bidrag innsendt fra leserne. En leiropplevelse, et jubileum eller en åpningsfest kan være verd å dele med andre. Husk et bilde med god kvalitet. Send fortrinnsvis på e-post til: s a m b a a n d e t @ i m f . n o eller i posten: S a m b å n d e t , S ø r e B i l d ø y , 5 3 5 3 S t r a u m e

Årsmøte for Langevå Årsmøtet for Langevåg Indremisjon det 124. virkeåret vart innleia med bøn for bygda, land og folk og særskild for dei mange bønelappane i bønekrukka. I b ø n e k r u k k a på bedehuset kan

nar, strikkekafé, ulike song- og musikkarrangement, basar, fellesmøte, julemesse, julekalender (nytt av året) og julefestar m.m. Oppslutninga syner at dette er møteformer som fell i smak.

Fø r

S ø n d a g s s k u l e n kom med gladmelding om ny medarbeidar og positiv vekst. Sulagutane er framleis aktive og har sunge evangeliet om Jesus på 18 arrangement rundt om i distriktet dette året. Dei opplever og at nye songarar kjem til. Formiddagstreffet samlar framleis «fullt hus» på sine arrangement, inkludert busstur. Leiarane erfarer godt felleskap og grobunn for Ordet om Jesus.

kven som helst legge bønelappar, for seg sjølv eller andre, og desse blir lyfta fram for Gud i bøn på kvar samling. Hugs: «Det er makt i de foldede hender…»

d e i formelle årsmøtesakene heldt Lars Erik Nesseth ei personleg helsing der han minte forsamlinga på at det einaste Jesus bed oss, om er: «Kom, følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar». Og «Søk først Guds rike og hans rettferd, så skal de få alt det andre i tillegg». Vi har så lett for å bli opptatt med alt vi eig her på jord at vi ikkje finn plass til Jesus. Mø t e v e r t og ordstyrar Thor

Hurlen leia dei 32 frammøtte gjennom dei ulike årsmøtesakene, og det vart oppfordra til kommentarar og innspel. Dei ulike underavdelingane las og opp sine eigne meldingar. Langevåg Indremisjon ynskjer å legge vekt på både forkynning og fellesskap i dei mange møta/samlingane som blir arrangert. Vi kan nemne bibeltimar/ semi-

Sambåndet nr. 01/2017

V a l n e m n d a , representert ved Lars Erik Nesseth, kunne etter ein del «lobbyverksemd» presentere det nye styret i LIM. Mangeårig styremedlem Margrethe Aannø, tok ikkje attval, men blei takka av med

B i b e l Q U IZ Leit i Bibelen med A s l e

T e m

He t l e b a k k e

a :B y g g e a r b e id

a) Hvor mange dager brukte Nehemja og medarbeiderne hans på å bygge opp igjen Jerusalems murer? b) Hva skal den få som har reist et byggverk som blir stående? c) – Riv dette tempelet, sa Jesus, -og jeg skal bygge det opp igjen. Hvor mange dager skulle han bruke på det? d) En profet skriver om noen som bygde Sion med blod. Hva bygde de Jerusalem med? S v a r a t i l : Sambåndet Søre Bildøy, 5353 Straume eller på e-post: bibelq uiz @imf.no innan 5. april.

20

Det har ikkje vore utført større investeringar/vedlikehald dette året, og rekneskapen syner fortsatt ein sunn og god økonomi. Dette kjem godt med då det er planar om ein del oppgraderingar i forsamlingslokala i tida som kjem.

S v a) b) c) d)

a r p å B ib e lq u iz e n i n r 2 : Salme 88 Tessalonikarane Petuel, Joel 1,1 Johannes, 2. Joh 1,1

V in n a r a r a v B ib e lq u iz i n r . 2 L i v T u r i d K r i s t i s e t e r , Vestnes Gratulerer! Premie kjem i posten.


ngevå g La

evåg Indremisjon 2016 blomehelsing og gode ord. Blomehelsingar for ekstra god innsats blei det og til leiarane i Søndagsskulen (Ingvild Petra V. Gjerde, Bjørn H. Tusvik og Ragnhild Slinning) og til Hilde og Lars Erik Nesseth. Det nye styret i L.I.M er: Thor Hurlen, Anne Grethe T. Molvær, Terje Vik, Arnstein Rødset, Svein Åge Tusvik, Odd Magne Stave (1.vara) og Paul Eikrem (2.vara).

V a ln e m

n d a vil ved eit seinare høve fremje forslag til endring av dagens valrutiner då det ikkje har vore reelle val dei siste åra. Ordstyrar Thor Hurlen utfordra til slutt årsmøtet om, fram til neste medlemsmøte, å tenkje nytt og kanskje «stige over båtripa» i arbeidet med å nå ut til barne- og ungdomsgenerasjonane.

Ei n v i k t i g del av årsmøtet er sjølv-

sagt matpausen med god prat rundt borda. I år blei den «akkompagnert» av rikeleg og velsmakande fiskesuppe med tilbehør, som gjorde sitt til at årsmøtet blei ei god og positiv oppleving for dei som var til stades. Tradisjonen tru avslutta årsmøtet med S U N N MØ RE: Langevåg er kommunesenteret i Sula kommune. «Velsigna band som bind». På årsmøtet: Svein-Åge Tusvik

Foto frå 2006:

F

IN

H

N

I I

I

NS

Ir e n e s k j ø k k e n k r o k MIS J O N Æ

REN S

L Y DIG HET

De t h a d d e vert stevne hele helgen på et hotell på Østlandet. Mange var kommet sammen til sang og musikk, felleskap, bønn og inspirasjon. En a v d e m som skulle delta, en kongomisjonær, ble liggende syk hele helgen. Hun følte hun gikk glipp av så mye, og kanskje hørte hun en stemme som sa: « Du er helt unyttig her du ligger.» Me n h u n klarte å delta på siste møtet søndags formiddag. Hun hadde dårlige bein, men kom seg likevel opp trappen til podiet. Der leste hun diktet « Den glemsomme Gud» .

Da h u n

kom midt i trappen, på veg ned, snudde hun og gikk opp igjen og sa: - Den Hellige Ånd sa til meg: « Du skal lese diktet en gang til.» Så leste hun diktet en gang til.

Me n s h u n leste, skjedde det noe bak flygelet i rommet. n dame som hadde sittet i skjul, reiste seg gråtende opp og knelte ved fremste benken. Der lå hun på kne resten av møtet i stille gråt. I 36 år hadde hun holdt seg unna alt som hette møter og kristne sammenkomster. Men Jesus hadde ledet henne hit. Dette diktet skulle hun høre for å forstå hvor inderlig han elsket henne og ønsket henne tilbake til seg.

Ir e n e

Kr

o k e id e

A l n e s sangevangelist i ImF

Gud har glemt dine synder også!

J e s 3 8 :1 7 : « Se, til fred ble det som var så bittert for meg. Du har reddet min sjel fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak din rygg.» Tro, ta imot det, og det er ditt! DEN G L EMS O MME G U D Jeg har snakket med Gud igjen. Snakket om syndene mine Jeg har syndet, sa jeg. Det vet jeg ingenting om, sa Gud Men jeg har virkelig syndet, sa jeg. Det kan godt være, men jeg vet ingenting om det, sa Gud Men du husker da vel at jeg ... Nei, jeg husker det ikke, sa Gud

Men jeg syndet jo grovt, sa jeg Det kan godt være, men jeg husker det ikke, sa Gud Og så, sa han, Syndene dine de ligger der ute I glemselens hav Og synker Men jeg skal vel gjøre opp for dem? Jeg har gjort opp for dem, sa Gud Men noen av den var jo … Da ble Gud utålmodig Ikke mas mer om syndene dine. Du synder ved at du ikke tror på det jeg sier. Da ga jeg opp Takk Gud, sa jeg Takk at du har tilgitt alle mine synder Hvilke synder? Sa Gud ... J o s e f H a u g e n

Sambåndet nr. 03/2017

31


Mi n n e o r d O DDMU N D T V ERA N G ER har fått heimlov, 82 år gamal. Han vaks opp i Y tre Sogn saman med ein stor søskenflokk. I unge år etter at han kom til liv i ud, vaks misjonskallet fram, og han gav det meste av arbeidsdagen sin til Indremisjonen. Et t e r e i k o r t tid som styrar ved ein fiskarheim i nord, vart han den første ungdomssekretæren i den ferske krinsen Midthordland Indremisjon. Seinare tok han over som krinsleiar der. I flytta han med familien til Flekkefjord, der han var krinsleiar nokre år. I tok han imot kallet frå Bildøy Bibelskole om å verte skulesekretær der. Han avslutta tenesta si med å verte forenings og studiesekretær, studiesekretær og eldresekretær ved ImF administrasjonen. I tida på Bildøy hadde han tillitsverv i Midthordland, m.a. som krinsformann, og var også med i ImF styret. De i s o m f e k k vere ddmund veranger sine medarbeidarar, opplevde han som ein audmjuk og mild mann. Han tok aldri fremste plassen og var flink til å løfte andre fram. et var alltid god plass ved sida av ddmund, og difor var det alltid godt å vere der han var. ddmund var kjend som ein varm og omsorgsfull

forkynnar, og særlig i første halvdel av tenesta si fekk han vere med på å leie mange til esus både gjennom aktivt leirarbeid på Fjell ly og via møteverksemda elles. O d d m u n d v a r l e t t å samarbeide med, og han utførte alt sitt arbeid på ein samvitsfull måte. Han sparte seg ikkje. I tillegg var han ein flott miljøfaktor der han var. ode historier sat laust, og han humra godt med, både til sine eigne og andre sine historier. ddmund var g kjent for å vise omsorg for sine med arbeidarar. Han spurde gjerne korleis det stod til, og han tok seg tid til å lytte. gså i seinare år stakk han ofte hovudet inn døra på kontoret og spurde or går det med deg , og nokre gonger kunne han stikke innom kontoret med fiskebaljen etter ein tur med båten Nå må de komme og få dykk fisk. O g s å e t t e r at ddmund gjekk av med pensjon var han aktivt med i arbeidet. Bedehuset på Brattholmen kunne rekne med han både i bønemøta og elles. Siste åra var han engasjert i nye Straume Forum, og særleg brukte han mange timar i den nye gjenbruksbutikken. it uttrykk for ddmund sin tillit i forsamlinga var at han fekk æra av å leggje med grunnsteinen for det nye bygget. V å r e t a n k a r går no til hans kjære kone Ingrid som stod saman med han i alt, og til barn og barnebarn. ddmund fekk eit kort sjukeleie, og også då vitna han om tryggheten i esus og håpet om himmelen. Vi lyser fred over ddmund veranger sitt gode minne. Er i k Fu r n e s , generalsekretær

A u d

K a r in

Ri n g v o l l , personalleiar

Landssommerstevnet på

Alta Folkehøyskole 29 juni-2 juli 2017

Talere og ledere Marit Stokken, Irene K Alnes, Rune Ludvigsen, Helge Ludvigsen, Paul Tore Garvo, Helga Ingebrigtsen, Svein Hansen, Roald Evensen m flere.

«Min sang er om en konge» Sangkrefter Marit Stokken og Irene K Alnes, Rune og Helge Ludvigsen m flere.

Barneskole Ungdomsskoler Videregående skoler En kristen friskolebevegelse

32

Sambåndet nr. 03/2017

Voksenopplæring


BLI APPELLVENN

www.stefanus.no

– TO MINUTTER FOR FRIHETEN!

De forfulgte står ofte hjelpeløse og trenger hjelp for å hevde sin rett overfor landets myndigheter. Du kan bidra – bli en av Stefanusalliansens totalt 6 000 appellvenner! Som SMS-appellvenn får du tilsendt ca. én appellaksjon i måneden.

Hjelp de forfulgte - det er enkelt å melde seg på:

1

Send sms ROP til nummer 2377

2

Du er nå Appellvenn, og mottar én månedlig appell via SMS

3

I starten fikk hun appellene på mail, men SMS-ordningen gjør det lettere å få sendt dem. – Det er vel et tegn i tiden, et tegn på latskap når det gjelder alt som ikke kan gjøres digitalt. Det var ikke alltid jeg fikk postlagt appellene før, men med sms er det mye lettere. Det er viktig for meg

KJERSTI OFTE LELAND

Hun er fra Høydalsmo i Telemark, og jobber i dag som lærer på Kvitsund gymnas i Kviteseid. Kjersti hørte første gang om Stefanusalliansen på et Secret Service-møte på leir da hun var 18 år, og har vært appellvenn siden 2005. – Jeg hadde selvsagt hørt om forfulgte kristne før, men på møtet ble det veldig konkret for meg hva dette virkelig handlet om. Jeg føler et engasjement for å hjelpe kristne brødre og søstre, og sakene der fedre og mødre blir fengslet for sin tro berører meg sterkest.

SENDER SMS FOR FORFULGTE

– Jeg er glad for at appelltjenesten gir meg muligheten til å være en liten del av et viktig arbeid. Dette er en enkel måte å støtte mennesker som ofrer store deler av livet, eller selve livet, for å følge Jesus, sier Kjersti Ofte Leland.

mottar månedlig), produserer vi et appellbrev

som sendes landets myndigheter

(á kroner 20,-)

På ungdomsskolen syntes Kjersti Ofte Leland det var litt vanskelig å være kristen. Det var før hun skjønte hvor ille forfulgte kristne har det.

Når du signerer (svarer på SMS-meldingene du

å sende appeller, fordi jeg føler på at min trygge, gode tilværelse i Norge samsvarer dårlig med slik mange andre har det i verden. Før havnet navnet til de som sendte tekstmelding på en liste, som Stefanusalliansen sendte videre til riktig instans. Nå har vi fått en ny ordning, der en melding utløser et brev med navnet til den enkelte. Kjersti har sansen for den nye ordningen. – Jeg betaler gjerne tjue kroner for å slippe å printe et brev, kjøpe frimerke og poste det. Og det føles bedre å sende et brev, enn bare å få navnet sitt på en liste, sier Kjersti.

Kjersti Ofte Leland har vært appellvenn i elleve år, og setter pris på å kunne sende appeller på SMS. Foto: privat.

www.stefanus.no Sambåndet nr. 03/2017

33


FRA

FEL T EN

Mange på kristne skole-møter De misjonseide videregående skolene melder om god oppslutning om de ukentlige kristne møtene. T e k s t : Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

Rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal har registrert en økt oppslutning om skolens kristne møter på torsdagene som er for elever og ansatte. Møtene er i lokalene som heter Eden. − På det meste kan det være opptil 150 stykker på møtene. Da er det helt fullt. Ofte er det over 100 stykker, forteller Andersen til sambåndet.no.

G o d

o p p s l u t n i n g . − Hvorfor er det økt oppslutning om torsdagsmøtene? − Det har pleid å være god oppslutning, men det har aldri vært så mange som i år. Jeg tror det har blitt slik at folk bare må ha med seg torsdagsmøtene. Vi er veldig glade for at elevene kommer for å høre Guds Ord, sier Andersen. Også på Framnes KVGS  og

KVS-Bygland er det god oppslutning om skolens kristne møter. − De siste 2–3 årene har det vært økt oppslutning. Det har vært 60–100 stykker på møtene, og det har vært godt oppmøte jevnt over hele året. De samme kommer på alle møtene, sier rektor Harald Voster ved Framnes KVGS, som har 245 elever. − Vi har hatt en god oppslutning gjennom hele året. Det har vært stabilt, og det er mye de samme som kommer igjen. Jeg har ikke oppdaterte tall, men det er cirka 25 stykker på møtene. Og det er jo bra med tanke på at vi har 61 elever, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland.

In g e n

u t b y g g i n g . Lokalet Eden på KVS-Lyngdal har plass til 150 stykker, og skolen har 310 elever. − Hva gjør dere hvis det kommer

L Y N G DA L : Rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal opplever økt oppslutning om skolens kristne møter. FOTO: PRIVAT

B e f o r f o r k y n n e r e

N y t t å r s g a v e n Pr. 8.12.2015 var gaven i k r 4 2 2 , 1 0 1 , - . Tilsvarende beløp i fjor kr 5 9 0 . 7 6 1 , - .

T a k k f o r g a v e n e . 900.000 800.000 700.000 600.000

Er i k Fu r n e s 22.03 Lederveiledning 24.-26.03 Sunnmøre IM, Vigra 25.03 Kristiansund, jubileumsfest 28.03 NORME-styremøte 02.04 Midthordland, ImF Straume 13.-16.04 Påskemøter, Godøy A u d K a r i n K . Ri n g v o l l 02.04 Flekkerøy 14.-16.04 Sunnmøre indremisjon

500.000 400.000

K e n n e t h Fo s s 23.03 KVS Lyngdal, styremøte 31.3-02.04 Finnmark, Kretsårsmøte

300.000 200.000

Ir e n e K . A l n e s 07.-17.04 Pluss-reiser, Israel

100.000 2016

2 0 1 7

Gi din gave til konto 8220.02.80055 eller på ImFs nettsider: imf.no/gave

34

enda flere på de ukentlige torsdagsmøtene? − Da må vi gå bort til idrettshallen. Det er veldig fint at det er stor oppslutning om torsdagsmøtene. Det er vi veldig glade for, sier Ståle Andersen. I forbindelse med arrangementet Lyngdal Bibelcamp har det vært snakk om å bygge ut Eden. − Det blir nok ikke noe utbygging av Eden til neste skoleår på grunn av økonomien. I fjor hadde vi cirka en million kroner i underskudd. Vi har hatt overskudd tidligere som vi har satt av, så teknisk sett går vi i balanse, sier rektor Ståle Andersen.

Sambåndet nr. 03/2017

O l e Ma g n u s B r e i v o l d 24.-26.03 Raknestunet, bibelhelg 12.-17.04 Bildøy/ImF, påskemøter L e if N e s h e im 15.-26.03 Samskipnaden

Reiserute 13. mars– 17. april Ma r i t S t o k k e n 22.3-02.04 Nordhordland 07.-17.04 Pluss-reiser, Israel Ro a l d Ev e n s e n 22.-26.03 Samskipnaden, Langevåg Bømlo 05.04 Nordhordland, Hauge, Gjerstad og Valestrand Im 13.-17.04 Påskemøter, ImF G u n n a r Fe r s t a d 16.-19.03 ImF Rogaland, Nærbø G u n n s t e in N e s 24.-26.03 Midthordland indremisjon Ha r a l d T j e r v å g 06.-09.04 Finnmark indremisjon In g b j ø r n V i n g e n 22.-26.03 Nordhordland indremisjon 31.3-02.04 Sunnmøre indremisjon Hå k o n G a r v o 22.-26.03 Samskipnaden, Langevåg


Ma r t a o g Ed g a r P a u l s e n 28.3-02.04 Oppland K j e ll S ø n s t a b ø 21.-26.03 Finnmark T o r g e ir S k r u n e s 17.-19.03 Lederkonferanse Bildøy 30.-02.04 ImF Sør, Hægebostad

A n d r e a s Ev e n s e n 13.03 AWANA-rådet 17.-19.03 Konferanse, barne- og ungdomsleder, Bildøy 30.03 UL-styringsgruppe 07.-10.04 Lyngmo, familieleir T o r In g v a l d L a u v r a k 14.-26.03 Vikeland, møteaksjon 12.-16.04 Bergens indremisjon. Y A-leir O t t o Dy k o l b o t n 17.-19.03 Konferanse, barne- og ungdomsleder, Bildøy 29.3-02.04 Samskipnaden, Leirvik 07.-10.04 Raknestunet, tenleir B j a r t e V e s e t v ik 17.-19.03 Konferanse, barne- og ungdomsleder, Bildøy 24.-26.03 Brandøy, Tweensleir, 5.-7. kl O la v A n d r e S o lt v e d t 24.-26.03 Ognatun , leir, 5.-7. kl

b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d

B O K A N MEL DEL S E Av Brit Rønningen Knut Alfsvåg Mø t e r m e d L u t h e r Luther forlag, 2017

Hvorfor er Luther viktig? De n n e b o k e n om Luthers teologi er meget aktuell siden den kommer ut året hvor vi feirer at det er 500 år siden reformatoren slo opp sine 95 teser om avlaten på kirkedøren i Wittenberg. Alfsvåg ønsker å undersøke hva det var ved Martin Luthers tro og tanke som gjorde at han fikk slik innflytelse som han gjorde. Et annet spørsmål han stiller, er om Luther er relevant for oss i dag. S e n t r a l t f o r reformatoren var begrepet nåde, bibelsynet, hvem som skal bestemme i kirken, menneskets frie vilje (eller mangel på sådan), nattverdsynet, kirkesynet og toregimentslæren. Alle disse emnene blir forholdsvis grundig behandlet i boken, med tanke på at den bare er på 184 sider litteraturlisten inkludert. De s o m tror de kjenner til Luthers teologi, kan få seg en overraskelse her. For eksempel er det nok mange som tror at det Luther primært var ute etter, var å finne svar på spørsmålet etter en nådig Gud. Ifølge Alfsvåg var Luthers problemstilling mye mer omfattende. Luthers viktigste spørsmål var egentlig hvordan Gud og menneske i det hele tatt kan relateres til hverandre slik at gudsforholdet og gudstanken ikke kan oppfattes som konstruert på menneskets premisser, altså at det er snakk om Gud i menneskets bilde som deler ut premier for selvinnsikt og god moral. Samtidig ville Luther unngå at Gud ble så fjern at hans forhold til menneskene fremstår som vilkårlig. Løsningen på denne utfordringen ble for Luther knyttet til ordet nåde. A l f s v å g p å p e k e r at Luther dermed kanskje ikke er så uaktuell for dagens mennesker, for Luther fremførte den samme kritikken mot sin tids teologiske autoriteter som ateister og agnostikere fremfører i dag: Religionene – også den kristne – representerer gudsbilder som ikke er annet enn menneskelig selvspeiling og livsfjern teoretisering. Også toregimentslæren er ganske aktuell. Den sier at det åndelige og det politiske må holdes adskilt, ellers korrumperes begge. Det er ingen god idé å prøve å utrydde de vantro, og det er heller ingen god idé å bygge Guds rike med politiske midler, noe vi kan trenge å ta til oss også i dag. Når det gjelder Luthers bibelsyn, blir det gjentatt mange ganger i boken. Hans prinsipp er å lese Bibelen på dens egne premisser, det vil si at den skal leses i lys av sin kontekst og med fortellingen om Kristus og hans oppstandelse som kjerne og sentrum. V i b l i r o g s å litt kjent med hvem Luther var, siden boken er en gjennomgang av tekstene han skrev. Inntrykket er at Luther var en sammensatt person. Han var modig, sta, gikk dypt inn i problemstillingene han var opptatt av, og var ikke redd for å være krass overfor sine motstandere, noe som særlig gikk utover jødene. Boken er et spennende møte med en av de mest innflytelsesrike personer i europeisk historie. Sambåndet nr. 03/2017

35


Over 6000 emigrerte til Israel i 2016:

Ser ingen framtid i Ukraina

Fra v: Sergej, Julia og Derija Seynko var en av de jødiske familiene som dro fra Ukraina til Israel i 2016

Krigstilstandene i Øst-Ukraina har lagt byer i grus, liv i ruiner og drevet mennesker på flukt. I fjor dro over 6000 jøder fra Ukraina til i Israel, og 5000 har registrert seg for å dra så fort som mulig. Fortsatt bor det 10 000 jøder i krigssonen mellom byene Donetsk og Luhansk. Inntil nylig var familien Seynko i kystbyen Mariupol blant dem. – Da uroen nærmet seg, hadde vi ingen familie å søke hjelp hos. Vi sto uten tak over hode. Vi takker Jewish Agency og støttespillerne for all hjelp, sier far Sergej. Han har også et hjerteproblem som han nå har fått behandling for i Israel. Jewish Agency organiserer emigrantarbeidet og har måttet sette inn mye ressurser på å hjelpe både de som drar og de som fortsatt er igjen. De er til stede for jøder over hele landet og har til nå kunnet arbeide på begge sider av frontlinjene I Israel står et mottaksapparat klart til å hjelpe immigrantene til rette Takk for din støtte til emigrantene som flykter fra krig til en bedre framtid. Bruk giro vedlagt avisen eller send din gave til immigrantene på 3000 21 42828

Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland. Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel.

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70

Internett: www.hjhome.org


Lela* fant Jesus:

Kunne ikke la være å fortelle sin egen datter Nå må hun betale prisen Den arabiske halvøy:

Lela fikk hjelp av kristne venner til å bli kjent med Jesus. Hun fikk se Guds kjærlighet midt i et samfunn med mye hat, og bestemte seg for å følge Jesus uansett konsekvenser. Da begynte vanskelighetene for Lela. Det er ulovlig å forkynne evangeliet blant muslimer.

Men for en kristen mor, å ikke dele sin tro med datteren sin? Det var umulig for Lela. Nadine på 11 år, hadde blitt skremt på skolen. Hun ble fortalt at i følge islam kunne de døde bli slått og torturert av Gud i graven, dersom de ikke levde et godt liv. Dette kunne ikke Lela utstå, så hun fortalte henne at hun ikke kom til å bli straffet, men at Gud elsket henne og ville at hun skulle følge ham. Datteren kom øyeblikkelig til tro og ble så begeistret at hun med en gang delte evangeliet med bestemoren sin. Bestemoren er en fundamentalistisk muslim med mektige venner. Hun ble rasende da hun fikk vite at både datteren og datterdatteren hadde konvertert til kristendommen.

GÅ I TOG 8. MARS!

Familien til Lela kalte henne inn til et møte hvor de truet henne på livet, og da hun skjelvende kom hjem til Nadine, klarte hun ikke å skjule hvor redd hun var. Den kvelden ba den lille jenta for moren sin: «Vær så snill, Jesus, la ikke moren min dø!» Da hun hadde sovnet, kom Jesus til Nadine i en drøm og sa at hun ikke trengte å være bekymret.

Den internasjonale kvinnedagen markeres over hele verden. I år deltar Women to Women i 8. mars-tog i Bergen og Trondheim.

Det hun ikke visste, var at bestemoren i det stille hadde skiftet fokus fra Lela til Nadine, og skaffet en rettsorde som forbød Nadine å forlate landet, på grunn av morens konvertering. Bestemoren sørget også for å få foreldreretten over Nadine.

Ta med dine venner og bli med i toget for å sette fokus på KVINNER SOM FORFØLGES FOR SIN TRO PÅ JESUS!

Bergen: Vi møtes på Torgalmenningen kl 17:00

I denne perioden økte mengden drapstrusler mot Lela, og pastoren hennes rådet henne til å flykte for livet, og har nå forlatt landet. Hun har ikke sett noe annet valg enn å la bestemoren ta seg av Nadine.

Trondheim: Vi møtes på Torget kl 17:00

Å velge mellom å være borte fra sin egen datter eller møte den visse død, er et forferdelig valg mange kvinner må ta, fordi de ønsker

Møter med Marian Hagen fra Open Doors Int.: Vennesla Frikirke 16. mars kl 19.00

å følge Jesus. De trenger våre bønner!

Ålesund, Årseth Bedehus 14. mars kl 19:30

*Navnene er endret av sikkerhetsgrunner

BE FOR LELA OG NADINE: • Be for Lela som er adskilt fra sin datter og savner henne hver dag. • Be for Nadine som lever som en kristen i et fiendtlig miljø. Be om at Gud, gjennom andre troende, visjoner og drømmer, fortsetter å trøste henne.

Ønsker du å støtte økonomisk: Gi på VIPPS

«ÅPNE DØRER» Gi kr 200,- på SMS

«ÅPNE200» til 2160


FOTO: øYSTEIN WESTLIE

Bli

FOTO: BJøRN J. SøRHEIM-QUESETH

d på e m

«Jordbærsangen»

Vi tar

på ramme alvor

D u h a r s i k k e rt h ø rt eller sunget bordverset som

Jordbærsangen

ditt måltid

Herre, din jord bærer mat nok for alle, takk for den delen du vil vi skal ha, lær oss å dekke et langbord i verden som alle kan reise seg mette fra.

#tsjilimiddag

Amen, amen.

ofte blir omtalt som jordbærsangen eller «Herre, din jord», som den egentlig heter. Teksten vi synger er like viktig i dag som for 20 år siden. Vi drømmer om en verden hvor alle mennesker kan dele likt og at alle kan reise seg mette fra bordet.

Misjonsalliansen

Del

jobber for dette hver eneste dag, gjennom

fattigdomsbekjempende arbeid. Vi jobber for at foreldre skal få en sikker inntekt slik at de har råd til mat på bordet, at lokalsamfunn skal bli utviklet og at barn skal vokse opp i trygge omgivelser og med tilgang til skolegang.

Gjør ditt måltid til en fest! FOTO: øYSTEIN WESTLIE

Inviter venner, familie eller noen fra menigheten til et måltid. Selv om det heter Tsjilimiddag, må du ikke invitere til middag. En god brunsj eller kirkekaffe fungerer like godt.

• Du lager maten, gjestene betaler en valgfri sum istedenfor å betale for maten.

• Pengene går til landet du ønsker.

Hvorfor arrangerer vi Tsjilimiddag?

• Tsjili-middag er en super anledning til å fortelle om Misjonsalliansens arbeid. • Fordi vi sammen kan skape en forskjell. • Det er mulig å være kreativ! Finn nye og spennende måter å arrangere Tsjilimiddag på. Hva med Tsjililunsj på kontoret eller Tsjilifrokost i kollektivet. Tacofredag med en vri eller pølsefest for hele nabolaget?

• Det er sosialt og kanskje den mest hyggelige måten å samle inn penger på!

Når er Tsjilimiddag? Tsjilimiddag varer hele mars, så du har mulighet til å invitere når du ønsker og så mange ganger du vil i hele mars. Det er også

M a rs

mulighet for å utfordre venner, kollegaer eller barn til å lage egne Tsjilimiddager.

Hvordan samle inn penger? Se www.tsjilimiddag.no Finn gode oppskrifter på www.tsjilimiddag.no

Vi tror på tsjilimiddag


kniftrygghet.no

Foto: Dreamstime.com

Når du sikrer verdier, skaper du verdier. Det kan vi forsikre. Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner. Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet. Som forsikringskunde hos oss bidrar du derfor til å skape nye, varige verdier for deg og den mangfoldige kristne virksomheten. Vi kan forsikre alt du eller ditt kristne fellesskap eier og har.

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER. Mer informasjon, gode råd og tilbud på kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00

Sambåndet e blad 03 2017  
Sambåndet e blad 03 2017