a product message image
{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade

Page 1

O r d e t n æ r – m e n n e s k e t n æ r – 6 . j u l i – 1 2 1 . å r g a n g – n r. 0 7/ 1 9 – l ø s s a l g k r 3 0

Et norsk skoleeventyr Sommermagasin 2019


2

Fra skolebenken – korrespondentbrev –

30 mil nordvest for Minneapolis, i den amerikanske delstaten Minnesota med grensen til Dakota i like i vest, ligger byen Fergus Falls. I denne byen med 13.892 innbyggere, i det norskeste norske av Amerika, ligger Hillcrest Lutheran Academy. I over hundre år har denne skolen samlet barn og ungdom foran kateteret. En av klassene som går der, er enda mer norsk enn resten av byen, for den klassen kommer fra Danielsen videregående skole i Bergen. Et samarbeid som i år feirer 30-årsjubileum, gjør det mulig for dem å ta sitt andre år i videregående skole «over there».

I vinterferien fikk jeg gleden av å besøke skolen og oppleve noe av livet der på nært hold. Det gjorde jeg som journalist, men også som far. Dermed kan man med rette spørre om ordene som skrives, også farges av farsrollen – eller kanskje den farges av giroen for skolepenger med sine mange siffer? Jeg håper og tror at den nødvendige integritet er bevart, og alt er skrevet under redaksjonell ledelse. For uavhengig av bånd og bindinger; et skolesamarbeid som har sendt nesten 800 elever fra Norge til USA i 30 år, med skolestipend fra den norske stat på kjøpet, er vel verdt spalteplass. God sommerskole!


Innhold 4 8 12 16 18 22 26

Fra skolebenken; to elever – to utgangspunkt Utdanningsbroen; slik startet det Presidenten har ordet; han som skaffer penger til folket Innkalt til rektor; et verdiladet møte Mr Preston; det hele mennesket Tilbake til Hillcrest; tårevått gjensyn – og nytt farvel Lærersønnen; nynorsken gav han ring på fing'

Kolofon: Redaksjon og ekspedisjon: Idrettsvegen 10, 5353 Straume Tlf. redaksjon: 56 31 42 50 Tlf. abonnement: 56 31 42 40 E-post: sambaandet@imf.no Internett: sambåndet.no

Sambåndet kommer med 11/12 nummer i året. Pris: Frivillig abonnement kr 475. Digitalt kr 298. Konto for betaling: 8220.02.80403 Annonsepriser: Modulpris på sambåndet.no Annonsesalg: KNMS, mob. 477 73 775 Sats: ImF Media, Trykk: Molvik Grafisk AS

Indremisjonsforbundet Idrettsvegen 10, 5353 Straume Bankgiro: 8220.02.80055 E-post: imf@imf.no - imf.no Generalsekr.: Erik Furnes Formann: Odd Asbjørn Nybø

Indremisjonsforbundet (ImF) ble stiftet i 1898, og er en fri og selvstendig misjonsorganisasjon som bygger arbeidet sitt på Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelsen. ImF består av 10 kretser fra Agder til Finnmark. I tillegg er noen byforsamlinger direkte innmeldt i ImF. Ca. 1.130 lag, foreninger og kor er tilknyttet ImF. Arbeidet administreres fra krets-kontorene og ImFs sentral-administrasjon. Kretsene har 14 leirsteder, og 19 skoler er tilknyttet ImF direkte eller gjennom kretsene.


4

SOMMERMAGASIN – 2019

To brødre som ikke er brødre Den ene frykter han ville blitt arveløs hvis han ikke reiste. Den andre bestemte seg først på flyet i fjor høst. Veien til det lovede land er mangfoldig. FERGUS FALLS: – Jeg har kvidd meg litt for å søke og dra, men jeg har alltid visst at det var det jeg skulle, sier Joel Ystebø. «Alltid» er i denne sammenheng ingen overdrivelse. «Alltid» betyr faktisk helt fra fødselen av. Men så er det ikke alle som har en farfar som heter Asbjørn – en ihuga Amerika-entusiast og den Asbjørn som var en svært sentral aktør da Danielsen videregående i Bergen fikk ideen og opprettet utdanningsbroen til Hillcrest Lutheran Academy for 30 år siden (se egen sak).. NAVNEKLANG. Det blir neppe mindre press av å ha en far ved navn Bjarte – den Bjarte som er redaktør for avisen Norge i dag og som har dyp kjennskap til og interesse for amerikansk politikk og kristenliv. – Min far var opptatt av at våre navn skulle klinge godt på engelsk. Det måtte

funke. Jeg kunne ikke blitt kalt Olaus eller noe sånn, sier Joel med et smil. – Kunne du egentlig sagt «nei» og blitt hjemme? – Ja, det kunne jeg nok, men jeg vet ikke hvor populært det hadde blitt, sier han og ler. – Når du kommer hit med ditt etternavn, er du da Joel, eller er du yngstemann Ystebø? – Det er et godt spørsmål. Det er kanskje en del ekstra oppmerksomhet rundt navnet. Ikke bare på skolen, men i lokalsamfunnet og særlig i de norske miljøene. Folk jeg ikke kjenner, vet hvem jeg er og hvem farfar er. Men jeg føler likevel at jeg er Joel og har heller ikke noe imot å hete Ystebø. SA ALDRI NEI. Med et etternavn som lyder Knutsen og den eneste i familien som har besøkt Hillcrest, var utgangspunktet

VENNER: Joel Ystebø, t.v., og Alexander Knudsen hadde hvert sitt utgangspunkt for året på Hillcrest.

til Alexander ganske annerledes. Han og Joel har vært klassekamerater siden 1. klasse på barneskolen, men det var langt fra noen selvfølge at han skulle ta et skoleår i USA. Første gang han vurderte det, var da noen venner gikk her for to år siden. – Men jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å dra, for jeg er veldig hjemmekjær og en hjemme-gutt, sier Alexander. Joel hadde derimot seriøse planer om å få Alexander med seg. Selv med familieforventning og langtidsplanlegging var det avgjørende for et vellykket USA-år at kameraten var en del av det. Jeg drev nesten en slags psykisk terror på ham, for jeg jobbet veldig hardt for å få han med, sier Joel. En del av taktikken var å invitere ham med til USA for å besøke skolen. – Før det tenkte du nok at «det kan du


SOMMERMAGASIN – 2019

bare glemme». Men jeg husker at du ringte til din mor mens vi var her og sa: «det er ikke helt uaktuelt». Da fikk jeg et håp, sier Joel, henvendt til kameraten. Søknad ble sendt, med lave skuldre. Han ville levd greit med et avslag. – Men så kom jeg jo inn – og takket aldri nei. Så da ble det sånn, sier Alexander. – Men du sa heller ikke skikkelig ja. Først da vi satt på flyet var jeg ganske sikker på at du ble med, sier Joel. IKKE FERIESTED. Og nå er de her begge to. Et valg ingen av dem angrer. – Det var veldig interessant og spennende å komme hit, men først og fremst var det veldig kjekt. Det var en helt ny verden med mange nye mennesker, sier Alexander, som aldri har hatt noen sterke USA-bånd. Joels bånd er sterkere, og han

kjenner landet godt etter noen titall turer «over dammen». Fergus Falls, der Hillcrest ligger, er derimot et forholdsvis nytt bekjentskap. – Man reiser jo ikke opp hit frivillig. Dette er ikke plassen man drar til på ferie, sier han og kaster et blikk på snøen som denne dagen laver ned utenfor union’en – elevenes fellesrom på skolen. Det de to kameratene var mest spent på, var språket. – Jeg har aldri vært noe særlig god i engelsk, men pappa minnet meg om alle de som har reist bort her i løpet av disse årene som ikke har vært så god i engelsk. «Det vil komme seg etter hvert», sa han – og det stemte, forteller Joel. KRF PÅ DO. Hjemlengsel var ikke noe stort tema. Da de først var på plass, var

5

det godt å være der. Da var det en større utfordring å forlate det politiske livet i Norge. For som aktiv KrF-er siden barnsben av og nå tredjekandidat på KrFs liste i Bergen, var det krevende for Joel Ystebø å følge veivalgs-debatten til KrF fra andre siden av jorden. – Det var grusomt. Det var som å sitte i et strengt bevoktet fengsel i en periode, sier han. For regimet ved Hillcrest kan for norske elever oppleves som strengt. Mobilen leveres inn før de sjekker inn på rommet om kvelden. I skoletiden er den heller ikke lett tilgjengelig. – Men det finnes smutthull i alle regelverk. Det gjelder å vite hvem man skal forhandle med. Det ble mange do-turer for å sjekke live-streamen da det var på sitt verste, sier Joel og ler.


6

SOMMERMAGASIN – 2019

IDEOLOGISK. – Hva har vært best til nå? – Å bli kjent med alle de flotte folkene, sier Alexander. – Ja, og så synes jeg også, selv om det blir litt feil å si, at skolen har vært noe av det kjekkeste – i alle fall interessant, sier Joel. Det handler om teologiske diskusjoner, politiske og ideologiske debatter i klassene, innblikk i det amerikanske systemet – for å nevne noe av det som har engasjert ham. – Det er jo en helt annen verden – for eksempel hvordan sparer amerikanerne til pensjonen, spør Joel. – Vi har lært mye mer om relevante samfunnsproblemer enn det vi lærer hjemme. Spesielt hvordan vi som kristne kan ta stilling til disse, sier Alexander. – Jeg vil faktisk si at Hillcrest er den beste ideologiske oppdragelse du kan få som kristen. Skolen har et konservativt verdisyn, uten at du nødvendigvis blir konservativ av å gå her, men de er opptatt av å gjøre oss bevisst og opptatt av at kristne skal være samfunnsengasjerte, sier Joel. – IKKE «GALNINGER». Men noen tema er vanskelig å nå igjennom med. For eksempel liberale våpenlover og forsvar av dødsstraff. – Selv jeg, som er relativt konservativ, er dypt uenig i disse sakene. Men jeg tror det er bra at vi som nordmenn lærer at det er vanlige amerikanere som mener dette. Det er ikke bare de ekstreme. Mediedekningen i Norge er ganske annerledes enn det som er det faktiske bildet. Da er det verdifullt å komme hit og se at det er ikke «galninger» som mener dette eller støtter Trump, det er ganske vanlige amerikanere. Gode kristne folk som vi har mye til felles med. – Hvordan er det i timene, går det an å være uenig med lærerne? – Det kan man, men noen av dem liker å diskutere mye, så man må gjerne være trygg på det man selv mener, sier Alexander. – Det er selvfølgelig eksempler på diskusjoner som ikke har vært gode, men det er mer diskusjonene mellom medelever, ikke lærere, sier Joel. FISKELUKT. – Hva har overrasket dere mest? – Det er kanskje å bo på dorm-en, altså på internat. Det å leve med så mange mennesker fra ulike deler av verden er veldig interessant, men mest spennende. Du bor på rom med en annen hele året, en som man ikke har valgt selv. Det høres jo litt sykt ut i forhold til det vi er vant til, sier Alexander.

– Og vi som er litt var på lukter, får noen traumatiske opplevelser, skyter Joel inn og leverer den ferskeste historien fra dagen før. – En av de norske bestemte seg for å åpne en pakke lutefisk. Det gjorde han inne på toalettet på internatet, og vi måtte evakuere hele andre etasje. – Jeg er nok også overrasket over hvor stor forskjellen er mellom ulike steder i USA. Florida, som jeg kjente godt fra før, og Minnesota der skolen ligger, er jo nesten som to ulike land. Det samme gjelder troslivet, sier Joel og forklarer. – Her i Fergus Falls er det kirker på hvert gatehjørne. Det er også mange «ja til livet»-plakater overalt. Men jo nærmere vi kommer storbyen Minneapolis, desto oftere ser man «pro-abort»-skiltene. Det finnes jo forskjeller i Norge også, for eksempel mellom Oslo og Bergen, men de er små sammenlignet med forskjellene her i USA. STRENGT. – Betyr dette at året har blitt like bra, eller kanskje bedre, enn dere forventet? – Skolen har vært overraskende kjekk, selv om jeg ikke hadde så mange forventninger på forhånd, sier Alexander. – Mye har gått bedre enn det man frykter, for man tenker gjerne «worst-case». Det er for eksempel ekstremt strengt på en del områder her på skolen. Det er ikke mulig å være nordmann uten å bli overrasket over reglene. Det skjer bare ikke, sier Joel. Den nevnte mobilen er bare én ting. I tillegg kommer ut- og innsjekk av internat, mindre frihet og godkjenninger for det meste du vil foreta deg. – Vi skjønner at det trengs regler når de skal ha ansvar for så mange ungdommer, men vi norske synes det er litt i overkant, og alt er ikke like forståelig. Det er ikke «land-of-the-free» på det området. – Dere er altså fornøyd med at dere reiste? – Ja, jeg er veldig fornøyd – og glad for at Joel dro meg med. Det blir et minne for livet, sier Alexander. – Jeg også. Det har vært et veldig kjekt år, sier Joel. – Så mener jeg det er verdt å ta et sånt år bare for språket sitt del. Det vil være verdifullt uansett, særlig for meg som ønsker å engasjere meg i politikken. En amerikansk klang vil da også markere et visst politisk ståsted, sier Joel Ystebø med et smil. PS. 28. mai i år skrev Joel Ystebø denne hilsenen på sin Facebook-profil: I august i fjor ankom en litt sliten skolebuss Hillcrest Lutheran Academy i Fergus Falls, Minnesota, med 27 norske elever fra

Danielsen VGS. Hele skolen hadde møtt fram på skoleplassen for å ønske disse nye norske vennene velkommen. Ingen av elevene ville gå ut av bussen først fordi det var litt kleint å hilse på disse amerikanerne for første gang. I dag, nesten et år etterpå, var det ingen som ville gå inn i bussen som skulle ta de samme norske elevene til flyplassen for å fly hjem til Norge. PÅ OPPLØPET: Årets elever samlet til bønnestund foran skolebygget før de norske eleven reiser hjem til Norge. FOTO:WAYNE STENDER; HLA


SOMMERMAGASIN – 2019

– De er opptatt av at kristne skal være samfunnsengasjerte Joel Ystebø

– Vi har lært mye mer om relevante samfunnsproblemer enn det vi lærer hjemme. Alexander Knutsen

7


8

SOMMERMAGASIN – 2019

Brua mot vest Gullsmeden heiter Danielsen, den lokale kafeen ber namnet Vikingen, og mang ein innbyggar har ei oldemor i Norge. Den «norske» småbyen Fergus Falls er senter for eit skuleeventyr som starta med ein sofaprat på eit lærarrom i Bergen.


SOMMERMAGASIN – 2019

SENTRUM: Fergus Falls er som henta ut av ein moderne amerikansk westernfilm. Det er fort gjort å tråla byen. FOTO:HANS VILHELM VIKSØY

9


10

SOMMERMAGASIN – 2019 mellom ulike land. Dette skjedde på ideelt grunnlag, og elevane måtte «ta igjen» året dei var ute, når dei kom heim. Tanken nå var ei bru, ei slags filial-ordning der elevane kunne få eit fullverdig undervisningsår i amerikansk regi, men tilpassa norske fagplanar. – I motsetnad til mang ein «flyge-idé» var denne ideen ikledd ein strategi om korleis eit varig utvekslingsopplegg kunne verkeleggjerast i USA. Vi måtte då ta omsyn til det skolepolitiske landskapet i Norge, Danielsen skole sin ideologiske ståstad og kva vilkår som låg til rette i USA. Dertil måtte vi vurdere kva utdanningsgevinst elevane kunne få, skriv Ystebø, som fortel at problemstillinga ein dag vart formulert slik: «Det høres fantastisk ut, men jeg spør: Er det realistisk?»

Kva med å starta ei undervisningsbru til USA? Ideen var lansert og flittig debattert i «sofakroken» på Danielsen vidaregåande skule i Bergen seint på 80-talet. Bakgrunnen for ideen var fleire tiår med politisk interesse for venskap over landegrensene. Verdskrigen og «den kalde krigen» i tiåra etter hadde sett eit slikt internasjonalt arbeid på timeplanen. Handelssamband, diplomati og sameksistens var blant gromorda som vart brukt både i Norge og resten av verda. Det handla om fred og brubygging. Også i skulen var slikt arbeid viktig. På 70-talet var vidaregåande utdanning etter kvart vorte vanleg, og internasjonalisering hadde meldt seg. Dette handla sjølvsagt om språkkunnskap, men også om å etablera internasjonale kontaktnett. – Medan konjunkturane på denne tida svinga ned i fleire andre europeiske land, opplevde landet vårt sterk økonomisk vekst med m.a. oljeindustri, arbeidsinnvandring og auka status for Norge i verdssamfunnet, skriv Asbjørn Ystebø i Våg å stå, jubileumsboka i samband med 75-årsjubileet til Danielsen-skulane i 2007. Det var i denne konteksten ideen om ei utdanningsbru vart lansert. Det hadde i fleire tiår allereie eksistert utveksling av elevar

Våren 1988 fekk skulen positive signal frå Kyrkje- og utdanningsdepartementet dersom norske fagkrav kunne oppfyllast. Dermed var det tid for å ta ideen eit steg bort frå sofaen og nærare realismen. Etter skuleslutt same våren reiste studieinspektør Arne Mikal Landro og Asbjørn Ystebø til USA med mandat om «å sondera landskapet». Styret vedtok å satse dei naudsynte reise- og opphaldspengane, vel vitande om at dette kunne vere eit bomskot. Med seg i bagasjen hadde dei denne bestillinga: – Skolen (skolar) må tilby fagkrets og oppfylle fagkrava som ved vår eigen skole - Skolen (skolar) må ha og fremje same livssynsfundament som vår eigen skole - Skolen (skolar) kan fortrinnsvis vere knytt(e) til det norske innvandringsmiljøet i USA. Fyrste stopp vart Minneapolis og Danielson High Schools of Minneapolis, ein fagleg og sosialt velrenommert «Senior High» -skole med internattilbod. – Skole- og opphaldspengar var noko høge ved denne skolen, og han hadde heller ikkje eit aktivt livssynsfremjande føremål i tråd med statuttane for vår skole. Eit slikt føremål hadde derimot Bethany School i same byen. Skolen her la sterk

vekt på bibel og misjon, men stetta ikkje heilt fagplankrava som låg til grunn for allmennfagleg studieretning i Norge, fortel Ystebø. Ferda bar etter eit par dagar vidare til Fergus Falls, tre timars moderne biltur nordover frå Minneapolis. Der låg internatskulen Hillcrest Lutheran Academy (HLA), driven av kyrkjesamfunnet Lutheran Brethren, eit samfunn knytt til norsk utvandrarmiljø og haugianismen. Mykje låg til rette, og spenninga var difor stor då dei mest uanmeldt banka på døra til rektor. Ystebø skildrar møtet på dramatisk vis: «Vi la fram ærendet vårt. Bill Colbeck lytta interessert og nikka av og til med hovudet. Litt seinare sat vi med Colbeck åleine på kontoret hans. Vi spurde: «Kan de (Hillcrest) ta inntil fem elevar frå oss i eit slikt opplegg?» «Yes, we can (Ja, det kan vi)», svara han. Vi gjekk vidare: «Kan de ta inntil ti?» Roleg kom svaret: «]a.» Det same gjentok seg då vi spurde om dei kunne ta inntil 15 elevar på årsbasis. Deretter spurde vi: «Kan de ta ein heil klasse, 30 elevar?» Svaret kom akkurat likt: «Yes, we can (Ja, det kan vi)». … Seinare skulle det vise seg at den morgonen tospannet frå Norge banka på, hadde Colbeck «vore på kne for Gud i bøn om at Gud måtte sende skolen fleire elevar. Det kneip litt for å oppretthalde fullt undervisningstilbod. I hans augo kom bønesvaret ved at vi steig innom og spurde om samarbeid.» – Vel heime att innstilte vi overfor rektor og styret ved Danielsen skole på at vi i alle fall kunne starte opp samarbeid med Hillcrest Lutheran Academy, og at første elevgruppa kunne sendast frå skolestart 1989, skriv Ystebø. Skulen var funnen, puslespelet med fagplanar vart lagt, og snart var stempelet frå Kyrkje- og utdanningsdepartementet (KUD) på plass. Alt var klart, men dei fyrste åra gjorda høge krav på innsats frå eiga lommebok. Opplegget kvalifiserte nemleg ikkje for støtteordningar i Lånekassen. Dei trong direktiv frå KUD som igjen trong eit stortingsvedtak for å endre forskriftene. Som så mange gonger var det Jon Lilletun som vart redninga. På den tida var han leiar for Stortingets undervisningskomité. – I salderingsdebatten våren 1996 vart saka vår lagt i vektskåla frå opposisjonen, og med overvekt på ei røyst, vart endringa vedteken. Skolen si utdanningsbru til USA, som handfast og overtydande verkeleggjorde ideen om internasjonalisering, hadde fatt gjennomslag også for rett


SOMMERMAGASIN – 2019 til økonomiske tilskots- og lånemidlar i Lånekassen, skriv Ystebø. – At elevane våre såleis fekk stipend- og lånerettar, vart eit nytt og, for mange, avgjerande vendepunkt. Hittil hadde økonomiske omsyn sperra ute ein del elevar frå å søkje seg inn i USA-klassen. Danielsen vidaregåande skule har også hatt og har framleis samarbeid med andre skular i USA, men i langt mindre omfang. Då er det heller ikkje snakk om ein heil klasse og internatliv. Hillcrestprogrammet er difor eit eige kapittel som no har vart i 30 år. Det er ingen planar om at dette skal bli siste kapittel. – Utvekslingstilbodet er populært blant elevane og meiningsfullt for tilsette å arbeida med. Det betyr difor mykje for skulen vår, seier Birger Danielsen, dagens rektor ved Danielsen vidaregåande skule. Han peikar på at året ved Hillcrest betyr mykje, også for den einskilde elev. – Elevar som tek del, får oppleva ein ALLTID FULLT HUS: Mang ein elev ved Hillcrest har inntatt eit smakfullt måltid på Cafe Viking, ein liten gåtur frå skulen. Maten som vert servert, overgår interiøret med glans. På veggane heng bilete frå norsk konge- og vikinghistorie.

anna kultur enn sin eigen, i ein viktig fase i livet. Dette gir moglegheit for inngåande kjennskap, og det gir dermed også moglegheit for ein vidare forståing av eigen kultur. I etterkant kan ein samanlikna dei to kulturane med integritet fordi ein har opplevd noko anna over tid. Dette er verdifullt for den einskilde elev si utvikling, i tillegg til at det er ein verdifull kompetanse i eit samfunnsperspektiv. Elevane reiser langt vekk, får moglegheit til å læra eit nytt språk, samstundes som dei har trygge rammer rundt seg.

VELKOMNE: Big Al, som elevane kallar han, er ungdomspastor i Bethel Lutheran Brethren som ligg like ved skulen. Han set stor pris på det norske innslaget. – Dei er til vesigning for oss og bidreg med stor entusiasme. Fergus Falls er kjent for sine mange kyrkjer, og meir enn 50 kyrkjesamfunn skal vera representert i den lille byen.

11


12

SOMMERMAGASIN – 2019

Studenten som kom tilbake som president – «Jeg har ingen penger»; det er det eneste jeg kan på norsk, sier Brad Hoganson, presidenten på Hillcrest. Det passer for så vidt bra når en av oppgavene hans er å skaffe givere og sponsorer, en jobb han trives med. Enda bedre trives han når han «henge rundt» med studentene. FERGUS FALLS: – Jeg har alltid elsket ungdomsarbeid. Alt som kan hjelpe studenter i disse viktige årene som former dem – jeg elsker det. Selv da jeg arbeidet som hovedpastor hadde jeg et stort hjerte for studentene, sier Brad Hoganson til Sambåndet. Tittelen er president – eller styreleder om man vil. Eller manager. ­Engelske titler og struktur er ikke alltid lette å oversette. Men lærer og skolesjef er han ­ikke. – Jeg er egentlig ikke skolemann, jeg vet ikke helt hvordan en skole drives. Det sa jeg til styret også da de ansatte meg. «Slapp av», sa de til meg. «Vi har en rektor til den jobben. Det er andre ting vi vil du skal gjøre», sier Hoganson og lener seg tilbake bak skrivebordet. På mange måter føles det unaturlig å kalle ham det, Mr Hoganson. Han er mer typen man bare kaller for Brad, til tross for tittelen. GI TILBAKE. Livet hans ved Hillcrest startet som student med eksamen i 1984, deretter ventet noen år ved bibelskolen Hillcrest drev den gang, før han endte opp som dean – eller internatleder – fra 1988– 1993. Han rakk altså akkurat å få med seg starten på Danielsen-programmet før livet som pastor tok over. For to år siden kom han tilbake – som president. – Hva gjorde at du sluttet som pastor og

kom hjem igjen til Hillcrest? – Da jeg giftet meg, fortalte jeg min kone at det var tre steder som var viktige for meg her i livet og som jeg ønsket meg tilbake til. Det ene var kirken der jeg vokste opp og der jeg selv fikk høre evangeliet, det andre var bibel-leiren der jeg møtte Jesus personlig, forteller Brad. Da spørsmålet kom, var to av punktene huket av, det som stod igjen var Hillcrest. – Jeg er her fordi Gud kalte meg til det, enkelt og greit, sier Brad. SVARTE NEI. Veien Gud brukte, var ikke like opplagt. Styret lette etter en ny president, og Brad Hoganson, som av ulike årsaker hadde jobbet tett med styret i sitt pastor-liv, skrev et anbefalingsbrev for en god venn. Da kom spørsmålet: «Skal du ikke vurdere å søke selv?» – Jeg svarte «nei» ganske fort, men han utfordret meg til i det minste be over det. Det gjorde vi. Min kone og jeg ba og pratet, vi pratet og ba, jeg samtalte med ulike folk – også styremedlemmer – og ganske snart kjente vi en viss spenning rundt dette, forteller han. – Dette stedet, Hillcrest, stod for meg som en unik mulighet til å arbeide med ungdom på nytt. Vi tenkte: la oss be og se hva som skjer, vi legger dette hos Gud. Får jeg jobben, så flott, får jeg den ikke, så

går det også bra. Jeg gikk til dette med et åpent sinn, forteller han. Til slutt var tryggheten på plass. Det ble et ja, og livsreisen gikk tilbake til Hillcrest. INTERNASJONALT. – Hvordan var det å komme hjem? – Du vet ... Brad Hoganson trekker pusten dypt og tenker. – Du vet, alt var kjent, men annerledes. Jeg vil si kjent, men bedre. Skolen hadde vokst i størrelse, den hadde langt flere studenter fra nærmiljøet, men den største endringen var den internasjonale påvirkningen. Den gang hadde de noen få, nå har de studenter fra 14 ulike land. – Jeg var dean (internatleder) i 1999, det første året vi hadde studenter fra Danielsen. Jeg husker hvordan de kom ut av bussen, sjenerte. Vi var også sjenerte. Alle så på hverandre og var spente. Ingen kjente hverandre. – Da vi som familie kjørte ut hit, satt min sønn og tekstet på telefonen. «Hvem prater du med», spurte jeg. «Noen folk fra Norge», sa han. «Hæ, men du har jo ikke startet på skolen ennå? Vi har jo ikke engang flyttet til Hillcrest». Så viste det seg å være noen som skulle være med på fotball-laget som han hadde fått kontakt med i ulike sosiale medier.


SOMMERMAGASIN – 2019

PRESIDENT: – Jeg er her fordi Gud kalte meg til det, sier Brad Hoganson. Her selger han skolen på «open house» til poetensielt nye elever.

13


14

SOMMERMAGASIN – 2019

– Så når Danielsen-studentene kom ut av bussen, var det omtrent som da The Beatles kom til Amerika. Det var roping og klapping, for relasjonene var på plass allerede. Utviklingen har altså gått fra «vi er litt usikre på hva dette er», til «dette er fantastisk». Nå kjenner jeg også noen av slektningene, «jeg var dean da din onkel eller tante var her» – det er moro, sier Brad Hoganson. LÆRER PÅ EKTE. – Hvor viktig er denne internasjonale utviklingen for Hillcrest? – Den er veldig viktig. Det er en del av vårt DNA, vår identitet. Den gir oss farge og tekstur. En av de viktige tingene vi snakker om på skolen, er å ha et vidt verdensbilde. Hvorfor ikke snakke om verdensbilde med studenter fra hele verden? Når vi snakker om kapitalisme, har vi studenter her som har vokst opp i en slik kultur. Når vi snakker om sosialisme, har vi studenter som har erfart det – ja, til og med kommunisme. Da blir temaet mer enn bare filosofi og ideer, plutselig handler det om folk som man kjenner og bryr seg om – man kan snakke med dem og lære av hverandre, sier Brad Hoganson. – Danielsen-programmet er unikt, og det er en del av hvem vi er på alle måter. De norske studentene møter folk fra hele verden når de kommer hit. Det er ikke bare den amerikanske kulturen de møter, det er like viktig for dem å møte folk fra hele verden. De får et større verdensbilde og kan lære av hverandre, av folk de kjenner. Den læringen handler om å se med nye briller, andres briller. – Vi tenker jo at USA handler om kapitalisme, men vi er også litt sosialister, også her i USA. Vi betaler jo skatt, vi nyter veiene våre, vi gleder oss over infrastrukturen vi har; å bidra til fellesskapet på en god måte er basert på sosialisme. Så hvis noen sier at sosialisme er kommunisme, kan en norsk student reise seg og si: hei, det er ikke sant. En student fra Kina kan si: jeg tror du har misforstått, det er ikke sånn vi ser det. – Vi hjelper hverandre til å se godt og vondt, og et stykke på veien klarer vi alle å gjøre alt litt bedre. MER LIKE. – Når du snakker om kulturer, ser du likheter og ulikheter mellom USA og norsk kultur? Brad trekker pusten og tenker. Svaret er snart på vei. Han tenker litt til, ikke fordi det er vanskelig å finne svar, men det handler om å finne de rette ordene slik at en leser fra Norge kan forstå tankene. – Jeg tror Danielsen-studentene har en

bredere forståelse av ulike kulturer enn oss. Vi har ulike kulturer internt i USA, til dels store ulikheter, men vi er fortsatt USA. Norske studenter er mye mer bereist enn oss. – Norske studenter er mer avslappet, de er mindre stresset og angstfylte. Jeg vet ikke hvorfor. Det kan handle om press, forventing om stipend og andre krav som de ikke har på samme måte som våre. – Men jeg tror forskjellene var større før. Det er jo visse ulikheter i mote og stil. Og maten, de savner maten – det skjønner godt. Jeg har vært i Norge og smakte maten, den er fantastisk – ahh, brunosten – men kulturelt sett? Jeg tror ikke det er like store forskjeller lenger. De kommer hit og er en del av Hillcrest ganske fort, enkelt og greit. UTVIKLES. – Har det noen ganger vært problemer med å hente en gruppe nordmenn på denne måten? – Nei, jeg tror ikke det. Da snakker jeg ikke om individplanet, der har det nok vært utfordringer også her. Men i det store bildet? Nei. Helt fra begynnelsen har de vært på plass. De kom sjenerte, men ble fort en del av oss. Engelsken var mye bedre enn de trodde, og den blir bedre og bedre for hvert år. Ja, nå er den nesten bedre enn noen av amerikanernes engelsk. – Programmet har alltid vært bra, og det har aldri vært noen stor bekymring for om dette fungerer, så vidt jeg vet. Det er også et mål for Hillcrest å utvikle oss og tilpasse oss studentenes og foreldrenes behov og ønsker. Vi kan ikke stoppe utviklingen vår og slå oss til ro med det vi alltid har gjort fordi vi alltid har gjort det slik før. FOLK, IKKE BYGG. Tenke nytt er viktig for en president. Noe av det han bruker tiden sin på, er relasjonsbygging med støttepartnere og kommende partnere – de som støtter med gaver, men også støttepartnere på andre måter. Det er viktig å ha godt samarbeidsklima, og det er nødvendig å ha nok dollar i kassen. Målet er å samle inn en halv million dollar per år. Det er gapet mellom det som betales inn i skolepenger og summen som kreves for å drive skolen. – Det er ikke vanskelig å skaffe givere, for folk som kjenner oss, elsker det vi holder på med. Men det kan være hardt å få dem til å skjønne hvilke behov vi har, sier han.

– Og det er en konstant og vedvarende jobb. Du blir aldri ferdig. Han kaller det Hillcrest-fondet, men egentlig handler ikke dette om penger. Det handler om folk. – Spør du folk som har gått her om hva som var bra, sier nesten alle lærerne, staben, dean-ene – altså folk som utgjorde en forskjell i livene deres. Jeg samler ikke inn penger til strømregninger og vedlikehold. Jeg snakker om folk, de som skaper forandringen. De mange historiene om hva Gud gjør blant studentene, i staben, på campusen – det er i grunnen ganske lett å prate om. Det er kjekt å selge dette til nye givere. TIL NORGE? – Tretti år er gått, hvor er Danielsen-programmet om ti år? – Jeg elsker dette programmet fordi jeg har sett hva det har betydd og hvordan det har utviklet seg disse årene. Om ti år håper jeg programmet er like sunt, og at det har fortsatt å vokse i kvalitet. Hvordan det vil se ut, vet jeg ikke, men jeg elsker dette. – Noe av de spesielle med Danielsen-studentene er gruppe-fellesskapet. Vi har jo studenter fra flere deler av verden, men de kommer alene. Danielsen-elevene kommer som en gruppe, men de er ikke nødvendigvis en gruppe. Flere av dem kjenner ikke hverandre, men blir kjent her hos oss. Derfor har han og andre lekt litt med en tanke – hva om man snudde rundt og samlet tidligere elever til et mimretreff, et jubileumsstevne, i Norge. – Det hadde vært morsomt. Vi kunne flydd over Mr Preston eller andre i staben og samlet ulike jubileumskull i Norge – med folk både fra USA og hele verden. Det tror jeg ville styrket fellesskapet til Danielsen enda mer, sier president Brad Hoganson. For han vil ikke at skolesamarbeidet bare skal handle om en faktura som gir et eksamenspapir. – Vi snakker ikke bare om hvilke 18-åringer vi utdanner, men om hvordan de er 20 år fram i tid. Hvilken karakter har året bygget i dem? Hvordan er relasjonen til hverandre, og ikke minst, relasjonen til Gud? Det er noe vi har vært opptatt av – og som vi kommer til å være minst like opptatt av i årene som kommer. Også i møte med Danielsen.


SOMMERMAGASIN – 2019

Kirkevalget 8.-9.sept

Ønsker du også en kursendring i Den norske kirke? -at Bibelen blir den avgjørende autoritet?

Mer himmel på jord—plantet i Guds ord– til alle på jord. Gavekonto 1506 09 32260. Mer info se www.Bønnelista.no

15


16

SOMMERMAGASIN – 2019

På rektors kontor Bygge tro, utvikle intellektet og styrke karakteren. Det er de tre kjerneverdiene rektor Jeff Isaac og hans stab driver skolen etter. – Vi ønsker kristne lærere, ikke bare lærere som er kristne. FERGUS FALLS: – Du finner andre skoler som vil utvikle intellektet, du finner også skoler som vil bygge tro. Du har skoler som, ja, på en nesten militær måte, vil bygge karakter og holdning. Men vi tror at Gud handler på alle disse tre områdene, sier rektor Jeff Isaac. Mr Jeff Isacc har vært rektor ved Hillcrest i 15 år. Han er en smilende, hyggelig mann, men han er rektor. Du skjønner fort at du skal sitte ordentlig i stolen og ikke tulle deg til når du har fått innpass på kontoret. «Jeg trenger ikke kunne så mye om skole, det har jeg Mr Isaac til å gjøre – og han gjør det på en meget god måte», sa president Brad Hoganson (mer om ham i egen sak). Nå er det tid for å lære hvordan. SEKTORER. – På en bondegård har du siloer, en for hver type korn. Det er en bra måte å behandle korn på, men det er ikke en bra måte å organisere en utdannelse. Dersom det blir en sektor, eller silo, for hver disi-

plin, er det ikke bra for helheten. Det som da også ofte forsvinner ut, er den teologiske forståelsen, og da blir jo alt feil. Selv de som sier at det ikke finnes en Gud, har en teologi, sier rektor Jeff Isaac. Ved Hillcrest er teologien ikke skilt ut eller glemt bort. Den ligger som et fundament eller et lim for alt de gjør. – Utdannelse er, ved sin natur, gudgitt. Vi kobler ikke sammen tro og utdannelse, den koblingen ligger der i utgangspunktet. Vi finner jo heller ikke opp matematikk, vi oppdager den, sier han. – Gud har gitt oss en hjerne, og Romerbrevet kapittel 12 sier faktisk at vi skal forvandles ved å bruke den. Vi sier vi tar imot Kristus i hjertet, altså i vårt innerste vesen, men trolig gjør vi det i hjernen, ved tanken. Det er en beslutning som tas. Bibelen sier; bli forvandlet ved at tanken og sinnet fornyes, sier Isaac. På denne måten integrerer Hillcrest Bibelen og det kristne budskapet i alle fag. Det har sine kostnader.

– Hvis vi hadde tatt imot penger fra myndighetene, ville det hjulpet oss økonomisk, men det ville også satt begrensninger for hvordan vi drev skolen og skadet oppdraget vårt, sier han ærlig. KARAKTERVEKST. Den tredje verdien, å utvikle karakter, er det vanskeligste – Det er lett i en gitt kultur å si det som gjør lederen glad, eller gi det rette «kristne» svaret. Men når man bor på en skole over tid, er det ikke lett å gjemme seg bak de forventede svarene og bare late som. Å bo som vi gjør, gir derfor anledning til å øve i det å stå for noe. I en slik øvelse vil det være feilskjær, men vi ønsker å gi rom for nye muligheter og nye muligheter for vekst. – Noen vil da oppleve at de av hensyn til egen integritet må stå opp imot både lærere og miljø. Det kan være krevende for en ungdom. Hvordan håndterer dere det? – En av tingene vi gjør for, er å skape rom og miljø for uenighet. Jeg har hatt flere ikke-kristne elever her, og noe av det de


SOMMERMAGASIN – 2019

sier, er at de opplever seg godt behandlet og at folk er greie. De slapper av, de trenger ikke være enig med sine medstudenter i alt. – En av fordelene vi har, er dorm-en (internatet). Der lever de og omgås hverandre og øves i å møte hverandre på en god måte. OPPTAK. Da Mr Isaac kom til skolen, kjente han ikke til Danielsen-programmet, og det første året opplevde han et større spenn i gruppen enn nå. – Vi hadde noen få som var dedikerte og bevisste troen sin, men de fleste hadde bare som mål å være i Amerika et år, sier han. Dermed tok de grep, og da særlig i opptakskriteriene. Året etter var det 6-7 studenter som kunne gått rett inn som kirkeplantere. De var modne i troen og gode undervisere, og flere ledet allerede grupper i kirkene sine. – Etter den tid har det, med noen unntak, vært slike studenter hvert år. Sterke,

åndelig modne ungdommer med en positiv innflytelse på hele gruppen. Karakterer, et selvskrevet essay, attester fra kristenledere og troshistorie er noe av grunnlaget elevene tas opp på. – Så ber vi også over søknadene, særlig om at vi skal oppdage noe som vi ikke ser med det samme. Slekt og relasjon har også en viss betydning, men er ikke avgjørende. – Vi vil ikke at noen som er godt kvalifisert skal vike plassen for en som er mindre kvalifisert bare fordi han har en slektning. Men det teller litt, for det gir oss ofte et bilde av søkeren. Målet er å ha et så godt bilde at vi vet hvordan de vil fungere her hos oss før de kommer. GLOBALT. I løpet av årene har han sett flere endringer i ungdomskulturen. En av dem er at den teknologiske avhengigheten har økt, og at ungdommene dermed blir mindre trent i samtale og øyekontakt. Han ser også et høyere angstnivå i

17

dag enn før og tror det også handler om teknologi. Bekymret, men optimistisk, er hans oppsummering. – Danielsen-programmet, hvor viktig er det for skolen? – Veldig viktig. Det gir oss mulighet til å utvide oss på visse områder. Hadde vi hatt 25 færre elever, hadde vi hatt en mindre stab. – De som kommer, har også en positiv innvirkning på miljøet vårt. De har med seg positive forventninger til året, og det smitter, sier Jeff Isaac. – 10 år fra nå, hvordan ser programmet ut ? – Jeg håper at vi har på plass et nytt internat, og at fasilitetene er blitt enda bedre. Så tror jeg også at kravet til engelsk, og da tenker jeg på den akademiske engelsken, vil være høyere, sier han. Men flere norske studenter ønsker han ikke, for han ønsker seg en like solid gruppe som i dag. – Slik det er nå, utfordres vi på å utvikle oss. Det er nyttig og godt.


18

SOMMERMAGASIN – 2019

Mr Preston – den norske lagspilleren

BASKETBALL: Idrett er en viktig del av livet i amerikansk skolehverdag. Her spiller Comets fra Hillcrest (i rødt og hvitt) mot Hancock Owls.


SOMMERMAGASIN – 2019

Han startet samtidig med Danielsen-programmet og har vært lærer for samtlige norske studenter. Ingen av dem fant veien til førstelaget hans i basket, noen ytterst få til andrelaget. – Beklager å måtte si det, men de er ille. Rett og slett dårlige.

19


20

SOMMERMAGASIN – 2019 tet lærer. Da Hillcrest skrev sin 100-årshistorie i 2016, var et av kapitlene viet den godt likte læreren. Hans navn går også igjen når tidligere norskiser skal trekke fram minner fra skoleåret. – Han hadde en egen evne til å se oss elever som enkeltmennesker, samtidig som han hadde en spesiell gave til å formidle kunnskap. Han var virkelig et forbilde som jeg henger ved den dag i dag, sier Jorunn Hallaråker, statssekretær i Barneog familiedepartementet. Hun var elev i 1998–99 og trekker fram Mr Preston når Sambåndet spør etter noe som gjorde spesielt inntrykk dette året. – Og jeg tipper jeg ikke er den eneste som vil svare «Mr Preston» på det spørsmålet, sier hun. Et av Mr Preston sine fag, som han også underviser den norske klassen i, er eldre historie. Sambåndet fikk mulighet til å være med under en av timene, og tematikken denne dagen var en abortdebatt dagen i forveien. Med utgangspunkt i denne tok Mr Preston klassen med seg tilbake til antikken for å se om debatten egentlig var ny. En typisk Mr Preston-time, ifølge studentene.

HANCOCK: Det koker i den lille hallen i småbyen Hancock. Store deler av byens drøyt 700 innbyggere, med hornmusikken i spissen, har funnet veien til den litt slitte idrettshallen. Man leker ikke idrett i USA, særlig ikke når det er skolelag som er i sving. Idrett er nemlig en viktig del av livet ved den amerikanske skolen, og den er sterkt integrert i skolehverdagen. Det er både prestisje og alvor når skolelagene spiller. For mange er også veien til utdannelse å få et idrettsstipend. Denne koblingen mellom skole og idrett er uvant for norske studenter, like fullt er det noe mange setter stor pris på og opplever som positivt. FJERN DRØM. Denne kvelden er det de røde og hvite Comets fra Hillcrest som skal måle krefter med de burgunderfargede Hancock Owls. Og det er ikke mindre lyd bak hjemmebenken bak Mr Preston (bildet) heller. Det er årets siste kamp før sluttspillet begynner, bare seier er godt nok, og store deler av skolen har trosset snøværet og kjørt de 60 milsene med glatte veier for å hjelpe laget. Det er ikke bare én kamp denne kvelden. Alle nivåene møtes, men på første og andrelaget er det ingen Danielsen-studenter å se. – Basketball er som fotball og ski i Norge. Vi vokser opp med det. Uten dette fundamentet greier du ikke lære nok som voksen til å bli god, sier Mr Preston. Alexander Knutsen og Joel Ystebø er to

av dem som har prøvd å gjøre spådommen til skamme i år. Uten hell. De har akkurat tapt kveldens kamp med tredjelaget. Førstelaget har ikke engang vært en fjern drøm. – Det er sikkert og visst, vi er så langt fra førstelaget som du kan få det, sier Alexander. – Hadde det vært et fjerdelag, hadde nok jeg vært kandidat der. Jeg burde nok ikke spilt der jeg spiller nå heller, supplerer Joel. BERGER FOTBALLEN. I fotball, eller Soccer som amerikanerne kaller det, er det annerledes. Der dominerer nordmennene. Ja, dels briljerer. Ifølge studentene selv dominerer Hillcrestlaget til tider Soccer-ligaen i Minnesota. – Det er kult for en skole med 200 elever, sier de. Rektor Jeff Isaac er enig med sine studenter. – Vi er egentlig for liten skole til å ha både et Soccer-lag og et fotball-lag. Danielsen-programmet gjør det mulig. På grunn av nivået de holder i Soccer, greier vi det likevel, sier rektor Jeff Isaac. – Jeg kunne jo bedt om at dere øvde litt mer i basket sånn at vi kunne fått noen tilskudd her også, men vi får klare oss med Soccer-gjengen … MINNEVERDIG. Men til tross for at han ikke har funnet norskisene verdig en plass på laget, er likevel Mr Preston en høyt ak-

ENTUSIASTISKE. Responsen er god, og det er noe Mr Preston selv liker ved Danielsen-elevene. – De norske studentene elsker å spørre «hvorfor», og det elsker jeg som lærer også. Det er litt min stil. – Har de med seg noe til timene som de amerikanske ikke har? – Ja, det synes jeg. Noe det norske systemet får til veldig bra, er gruppearbeid og samarbeid. Det gjør også noe med måten de diskuterer på. – Hvordan ville det vært uten? – Jeg aner ikke, for jeg har aldri opplevd skolen uten. Jeg kom samtidig. Jeg visste ikke om dette programmet da jeg kom, så det var ikke avgjørende for at jeg ble lærer her. Men jeg kan si at dette har vært en av de største velsignelsene for meg disse tretti årene. Jeg har også vært i Norge flere ganger, og jeg fikk tale på 20-årsjubileet. Jeg verdsetter alle studentene, men som gruppe har disse vært helt fantastiske, sier Mr Preston entusiastisk. Ja, til og med for basketball-laget betyr de noe, selv om de ikke spiller. – De har med seg en entusiasme som fanskare som er helt enorm, sier Mr Preston. PS. Og hvordan kveldens kamp endte? Etter å ha ledet det meste av kampen greide Comets nesten å rote bort seieren. Men marginene tippet rett vei. Det ble en knepen seier – etter flere innpiskende og alvorsfulle timeout-er av Mr Preston.


SOMMERMAGASIN – 2019

Enda bedre vilkår for bilbonus!

Nå får du raskere opptjening, og taper mindre hvis du er uheldig. Stabile og gode forsikringer eksklusivt for deg som er ansatt, tillitsvalgt eller har en frivillig tjeneste i kristen-Norge.

kniftrygghet.no | privat@kniftrygghet.no | 23 68 39 00

21


22

SOMMERMAGASIN – 2019

Heim til Hillcrest Året i USA kosta dei meir enn dei hadde planlagt før dei drog. Det gjorde ingenting, for utbyttet dei fekk igjen, var langt meir enn dei hadde drøymt om. No er dei komne heim – for ei veke. FERGUS FALLS: – Definitivt. Dette var som å komme heim, seier jentene i kor. Så sterk var opplevinga av å sjå skulen igjen, eller slottet som jentene kallar den, at tårene trilla. For medan andre ungdommar har tatt ein etterlengta skulepause i vinterferien heime i Norge, har åtte ungdommar knust sparegrisen for å dra på skulebesøk. Dei berre måtte tilbake til Hillcrest. TIDLEG PLAN. – Eg bestemte meg allereie mens eg gjekk her, seier Tina Hellem, ei av tre fjorårsstudentar som har spandert ein av sine verdifulle USA-timar på Sambåndet. – Eg hadde veldig lyst, men eg visste ikkje om eg hadde moglegheit og råd. Ut-

over sommaren fekk eg meir og meir lyst etter kvart som saknet bygde seg opp. Til slutt berre måtte eg tilbake, seier Marta Marie Kaspersen. – Ja, eg bestilte billetten i august, seier Stina Josefine Karlsen. For skal me tru jentene, skjer det noko med ein etter eit år på Hillcrest. Det er ikkje berre eit år i mengda. Det har sett spor, varige spor. – Då eg sa «ha det» i fjor vår, ville eg ikkje at det skulle vera det siste «ha det». Difor begynte eg å planlegge at me skulle møtast ein gong til. Det gjorde det mykje lettare å reise, seier Tina. – Men ei slik oppleving liknar jo på det alle som har gått bibelskule og folkehøgskule,

har. Er den sterkare eller annleis her enn for andre? – Det krev mykje meir planlegging. Det er ikkje berre å ta ein svipptur til vennene i USA og Minnesota. Det er heller ikkje naturleg at me møtes tilfeldig; det kan jo skje i Norge at ein dumper borti kjente på ein konferanse eller noko slikt. Me må planlegge dersom me skal møta kvarandre igjen, seier Tina. Gratis er det heller ikkje å kome seg til Midt-Vesten med fly. Hillcrest-året blir eit dyrt år også året derpå. Følgjefeil, seier jentene. Eller ein nødvendig konsekvens. HEIMLENGT 1. – Men korleis kjennes det nå når de er her?


SOMMERMAGASIN – 2019

Noko er altså nytt, mest er likevel ved det gamle. – Kva er det saknet har handla om etter at de drog? – Naturlegvis er det vennene, dei som me brukte kvar dag med i eit heilt år. Så reiste me heim til Norge, og då var dei ikkje der, seier Tina. – Og så saknar eg internatlivet. At du alltid har folk rundt deg og det er lett å finne på ting. Alle er jo på same plass heile tida. Du saknar på ein måte det å berre vere her. Berre vere. Det er det største saknet, seier Marta Marie. – Men alt var vel ikkje berre godt. Er det noko de ikkje saknar? – Faktisk ikkje. Eller, jo – då me var her – eg er ikkje kresen – men mange er det, og dei likte ikkje maten. Men forresten; nei, nå hadde eg lyst til å komme tilbake berre for å ete maten. Ikkje fordi den var så god, men no er det også minner på ein måte, seier Marta Marie. – Ja, det er ein del av opplevinga, skyter Tina inn. – Måltida var noko me gjorde saman med dei andre det året, alt frå å ikkje like maten til «yes, i dag er det ... ». Alt er minner som det no gjer godt å tenkje på, seier Marta Marie.

TÅREVÅTT: Vinterferien er slutt. Dei norske fjorårselevane som har vore på Hillcrestbesøk i ei veke, må nok ein gong ta farvel.

– Det er som om eg aldri har dratt heim, det kjennes som om dette er heime. Eg tenkte på det i går, då me hadde vore med i undervisninga ein heil dag og ungdomsgruppa i kyrkja på kvelden – det var som eg var ein del av klassen igjen. Det er berre veldig, veldig bra miljø her. Du føler deg så heime, seier Marta Marie engasjert. – Det er litt annleis òg, for nå er det jo nye nordmenn her som plutseleg har blitt venner med våre Amerika-venner. Og det blir jo heilt feil. For eg kjenner den eine personen i Norge, og den andre herifrå, seier Tina og ler lett. – Og romma våre; dei er ommøblert, og nye har flytta inn. Nei, nei, nei, det er så feil, seier jentene i kor.

HEIMLENGT 2. – Viss de tenkjer tilbake til då de gjekk her, var det noko det då sakna frå heimen i Norge? – I min familie har me ofte kaffikos. Det har eg alltid tatt for gitt før eg reiste. Då eg kom heim igjen til Norge, sette eg meir pris på sånne familieting, for det var ikkje ein del av livet på Hillcrest, seier Tina. – Eg var så heldig å få reise ein del til familiar som var her. Det gjorde godt, men det var ikkje familien, seier Stina Josefine. – Og så likte eg veldig godt å vere sosial hele tida, men aleinetid – dei småtinga som å ordne seg på håret aleine – dei forsvann. Det å lytte etter eigne behov – kva treng eg no, er det kvile, gå ein tur – det var eg litt blind for. Det var så mykje som skjedde heile tida, seier ho. – Ja, og du vil utnytte året best mogleg, til fulle, så du prioriterte ikkje deg sjølv. Du ville vere med alle andre, seier Tina. – Det blei litt sånn: «nå skal me ut og eta», og så hang du deg berre på. Fleire gonger kjende eg: «nei, eg er for trøtt, eg blir på dorm-en» (internatet), men så vil-

23

le du eigentleg ikkje det heller. Du ville jo vere sosial og vere mest mogleg med venner. Den spenninga var litt kjip, seier Marta Marie. – Men kulturen er annleis. Reglane er strengare. Korleis var det? – Eg elska det. Det må vere reglar, og når du skjønte kvifor dei var der, var det berre godt. Når du var på rommet kvart på ti – du hadde ikkje mobilen så den heldt deg ikkje vaken – då måtte du bruke tid med romkameraten din. Me hadde jo ikkje mobil i skuletida heller, så då følgde eg med på ein annan måte, erkjenner Marta Marie. – Det var mange som var sinte fordi dei måtte vere inne til ei viss tid, men etter ei stund vart du vant til det. Då var du berre glad for at du måtte vere på dorm-en klokka ni, for du var jo eigentleg trøtt. Du satt og heldt på å sovne. Du ville vere sosial med alle, men du vart tvungen til sengs – og det var eigentleg godt. KRONERULLING. Ut og ete, henge med venner, vere sosial – det er stikkord som ofte går igjen når jentene fortel om året. Alle stikkorda har fellesknaggen «pengar». For sjølv om Lånekassen bidreg godt med stipend, dekkjer den verken skulepengane eller kost og losji fullt ut. Og alle sosiale tiltak – alle pizzakveldar, alle turar, besøk hos nye venner – ingenting av dette vert ofra ei krone over stipend-kontoen. – Eg brukte nok litt for mykje, erkjenner Marta Marie. – Eg jobba året før eg reiste for å ha ein del pengar til å gjere det eg ville mens eg var her. Eg brukte pengar på det som var sosialt og bygde relasjonar, seier Stina Josefine, som også minnest dei kjedelege kjøpa. – I starten av året gjekk det ein del til sånne nødvendige ting som er kjipt å bruke pengar på; handkle, sengetøy og sånn. Men du måtte jo ha det òg, seier Stina. Mest pengar gjekk det likevel til turar, som påsketuren – ei rundreise i USA med berre dei norske. Då rann det ut mykje, både til mat og shopping – for då var jo året snart slutt og handling måtte utførast før det vart for seint. – Eg hadde også jobba, men eg brukte meir enn eg hadde tenkt. Rett før jul, då sprakk det. Då var det så mykje ekstra med julegåver og den slags, seier Marta Marie.


24

SOMMERMAGASIN – 2019

HJARTESPRÅK: Marta Marie Kaspersen, Stine Josefine Kaspersen og Tina Hellem deler frå sine trusliv til årest Hillcrest-elevar under «lagsmøtet».

Kor mykje? Ca. 2000 i månaden er dei samde om, trur dei, eller kanskje meir, men eigentleg har dei ikkje heilt kontroll. – Du lærer jo litt. Skal du ha knekkebrød, så vel du den billige sorten … , seier Marta Marie – og stopper midt i setningen. Både ho og Stina Josefine ser på Tina som ler godt. – Eg lærte ingenting. Eg har ikkje talt opp eingong, seier ho og ler. – Eg har jo sett på kontoen min og veit eg er innafor, men eg kunne lært meir. For alle hadde dei planar om å lage budsjett og halde kontroll. Det vart stort sett med tanken. Særleg småpengane – ein dollar her, ein dollar der – var vonde å styre. ENDRING. – Om dei ikkje har blitt økonomar, har de blitt endra som menneske av å gå her? – Det er utfordrande å reise vekk, over Atlanteren, til eit heilt anna land. Vekk frå alt det kjente, mange venner, vekk frå familie og bort til noko heilt ukjent. Du vert meir sjølvstendig og må planleggje – sånn som for eksempel budsjett. Du skal ha plan på dagen, på veka – og vita at du

har tid nok til skulen. Ting du tar for gitt heime, frukost og middag som kjem på bordet, sånne ting må ein tenke meir over, seier Tina. – Ein annan ting er å bu på internatet med 50 andre jenter, det er jo ein utfordring i seg sjølv. Alle har forskjellig bakgrunn og nasjonalitet. Alle har ulike krav og behov som du må tilpasse deg. Det er ikkje berre dine behov det handlar om. Du lærer å tilpasse deg, seier ho. – Eg har definitivt lært meg å bli meir sjølvstendig og trygg på meg sjølv. Heime har du alltid det sikre rundt deg, du treng ikkje gå ut av komfortsona heile tida. Men i begynnelsen her; det var heilt forferdeleg å gå rundt og helse på folk. Det blir så kleint for eg klarer ikkje small-talk-en – men du lærer jo å tilpasse deg. Du lærer deg sjølv å kjenne, seier Marta Marie. BRYR SEG. Skilnaden mellom Hillcrest og skulen heime handlar ikkje berre om internatliv og språk. Minst like viktig var det for jentene å oppleve korleis Hillcrest tok sitt kristne oppdrag på alvor. – Eg føler det er ein mykje tydelegare

kristen skule her. Berre ein sånn ting at me har bibelfag på timeplanen. Danielsen er òg ein kristen skule, men du lærer om religionar, skrapar i toppen av kristendommen og har kyrkjehistorie, seier Marta Marie. – Men her – i bibelfaget vårt gjekk me igjennom alle dei 13 breva til Paulus. Me gjekk mykje djupare. Lærarane bryr seg òg meir om trua vår og livet vårt, og i bibelfaga – då er dei i sitt ess. Dei ynskjer og vil diskutere bibelske tema. Spør du en lærar i Norge, får du oftare svar at «me kan ikkje diskutere dette» eller «me veit ikkje», seier Marta Marie like engasjert. Dei to andre heng seg på og skildrar lærarar som bryr seg, også på fritida. Som inviterer på middag, som er trenarar, som gir ein oppmuntrande kommentar. Det er ikkje berre ein jobb, det er eit liv. – Liv og jobb er så mykje meir kombinert i forhold til det me opplever i Norge, seier Stina Josefine. INTEGRERT. Men ikkje berre i dei «kristne faga» opplevde jentene ein skilnad. Også i skuledagen og i dei andre faga er spora tydelegare.


SOMMERMAGASIN – 2019

– Alle lærarane har andakt. Kvar time. Skal du ha prøve, høyrer du lovsong i bakgrunnen. Ein av lærarane hadde andakt heile timen fordi det var noko han brenn for, i staden for å undervise historie. Men i Norge er det læraren i første time som har andakt, viss han hugsar det. Før ein prøve ein gong bad me om å få be. Responsen var: «hæ, seriøst?». Her hadde det vore heilt naturleg, seier Marta Marie. – Dei inkluderer tru og bibel i dei andre faga òg. Vår lærebok i spansk var Markusevangeliet. I Historie gjekk me gjennom historieboka, men i tillegg såg me meir på kristendommens påverknad av historia. Kyrkjehistorie og sekulær historie vart meir vevd saman. Då såg me det store biletet, og me lærte også å være meir kritisk til det me lærer andre stader, seier Tina. BAGASJEN. – No når de har vore i Norge ei tid, er det noko de tok med frå heimen på Hillcrest til heimen i Norge? – Eg har blitt meir bevisst korleis eg prioriterer tida mi. No tek eg heller bussen to timar for å besøke Tina, enn berre å sitje utan nokon plan. Eg set vennskap høgare

og prioriterer det meir. Dei må tas vare på, seier Marta Marie. – Eg sa til mamma; «kan du ikkje ta telefonen min kvar kveld som på Hillcrest?» Det er så lett å berre gløyme seg når mobilen er der. Det tok eg med meg heim, seier Tina. Stina Josefine er einig. Det mobilfrie livet er godt, men også konfliktfylt. – Eg vil jo prate med dei folka som er her, så å leggje vekk mobilen klokka ni på kvelden er ikkje lett. Det er jo då dei som er her, kan prate. Dei har òg lært at fritimar, eller «open» som det heitte på Hillcrest, heller bør brukast til skulearbeid enn til å vere sosial og slappe av. Det er god investering i skulearbeidet – men lett er det ikkje, for i Norge er jo ikkje vennene der heile kvelden som på Hillcrest. Og så var det truslivet. Det har fått endra karakter. No når dei har oppdaga verdien av å la bibel og bøn vere ein sentral del av kvardagen, ynskjer dei å halda på det. Skal det skje, må det skje av dei sjølv. Det vert ikkje lagt til rette som på internatet.

25

– Ja, eg måtte vakna litt, og det er bra, seier Stina Josefine. NESTE GONG. Sjølv om året var bra, ja, langt meir enn bra, og det var godt å kome heim igjen til skulen, er dei ikkje sikre på om dei ville tatt fleire år. På ein måte ja, på ein annan nei, er konklusjonen. – Eg er meir der at eg gler meg til å få barn og så kan eg sende dei på Danielsen og vidare til Hillcrest – og så kan eg besøke dei. Eg har bestemt at me tre skal få barn samtidig så dei kan reise i lag, seier Marta Marie – utan protest frå dei andre. – Jepp, billetter om 20 år er bestilt, svarar dei. Men å vente så lenge er likevel ikkje aktuelt. Vennen frå året må treffast før den tid. – Me har prata om å møtast på ferie ein eller annan stad i verda. No reiser jo dei me kjenner, men me har kjente over heile kloden, så det skal gå bra, seier Tina.


26

SOMMERMAGASIN – 2019

Fra fiasko til gull Han reiste til Bergen med en plan om å bli student. Nynorskferdighetene satte en stopper for drømmen. Det er han glad for i dag, for en omvei til Sørlandet gav ham bonusen han ikke hadde drømt om da han kom.

I FARTA: Aeron Jahr tok pause i studeiene for å møte Sambåndet på kjøpesenter i Fargo.


SOMMERMAGASIN – 2019

27

FARGO: I kjelleren på Hillcrest finnes det et eldorado for de med en viss teknisk interesse. Skruer, koblinger, ledninger, roboter, mekaniske kjøretøy – leketøyene er mange for den nysgjerrige. Han som styrer butikken, er Armin Jahr, læreren som sier ja uten å nøle når skolen får ideer om nye fag og studieretninger av den litt ville sorten. Mange norske studenter vil nikke gjenkjennende når de hører navnet hans. Mange vil også nikke når de hører navnet Aeron Jahr – en av sønnene til Armin. Aeron har selv gått på Hillcrest, og norske studenter var alltid moro å bli kjent med. – I løpet av årene ved skolen fikk jeg mange gode og nære norske venner, forteller han. INTERESSE. Norge som land var heller ikke helt ukjent, han bodde jo tross alt i Minnesota. Han hadde også vært der på ferie, og familien hadde flere vennefamilier i Norge, men han kjente ikke noe særlig til kulturen eller hvordan det var å bo der. – Vennene mine gav meg en forbindelse til landet og en lyst etter å lære mer, forteller han. Dermed kom planen; han ville bli nordmann for noen år. – Jeg hadde hørt mye om Danielsen-skolen og om utvekslingsprogrammet deres. Jeg hadde også veldig lyst til å dra til Norge for å arbeide videre på de mange vennskapene jeg hadde fått. Så tenkte jeg; hvorfor ikke ta noen skoleår på Danielsen i stedet for å dra på college i USA? Det var jo noe nytt og annerledes som jeg ikke hadde prøvd før, så det fristet. NORGE NESTE. Etter flere samtaler med rektor på Danielsen og litt arbeid med et tilrettelagt studieopplegg, var planen klar til å realiseres. Først tre år i Norge ved Danielsen for å få eksamen, deretter videre studier. Overnatting var ordnet hos en gammel klassekamerat fra Hillcrest. – Jeg tror ikke han nevnte det for foreldre før like før jeg kom, sier Aeron og ler. Men planen møtte fort veggen. – Det var hardere enn jeg trodde å gå på skole i Norge. Matte og sånne fag er jo omtrent det samme som hos oss, men alle de andre fagene … Etter at det første året var passert,

GRATULERER: Aeron Jahr og Emely Kransvik giftet seg 18. juni 2016. FOTO: PRIVAT

brukte han det andre til å ta igjen noen fag. I tillegg startet han forberedelsene til videre studier. Det største hinderet var den såkalte Bergenstesten, en test for å sikre at en student behersker akademisk norsk på et høyt nok nivå. – Det gikk ikke særlig bra, nei. Det var rett og slett veldig vanskelig, særlig nynorsk. Jeg fikk ganske fort beskjed om at det kanskje var like greit at jeg lot være å prøve så mye mer, forteller han og ler.

OMVEIEN. Hva nå? Skulle han vende nesa hjemover før tiden? Nei, det ble videre studier – på bibelskole. – En venn anbefalte meg å reise til Ansgar-skolen i Kristiansand og ta et år på bibelskole der. Det valget angrer han ikke, for der på skolen traff han Emely som snart ble en ny Mrs Jahr. Hun skulle studere i USA, så da vendte de nesa hjemover til USA for noen år mens de begge studerte. De årene er nå


28

SOMMERMAGASIN – 2019

gått, og Aeron nærmer seg mål på sin utdannelse i byen Fargo, en times biltur nord for Fergus Falls. Emely er enda nærmere avslutning, det skjer i London. Planen nå er da å lande i Norge på nytt. Men hvor? – Nei, dette blir «Aeron reiser til Norge uten plan – del 2», sier han og ler godt. – Konen min ser etter jobb, jeg skal fullføre studiene mine. Vi har mest lyst til å bo i Bergen, Trondheim eller Kristiansand på grunn av venner og familie der.

– Jeg tror det, men vi barna har hatt en tendens til å spre oss rundt. Vi er litt eventyrere i vår familie. Men på et punkt kom nok mine foreldre fram til at «reiret nå var tomt», som vi sier i Amerika.

kret plan for dette heller. Og alt dette skjer fordi Danielsen-studenter begynte å reise til Hillcrest. – Ja, uten vennene mine fra Danielsen ville nok ikke noe av dette ha skjedd, sier Aeron Jahr med et stort smil.

EVENTYR. – Det ble altså mer enn tre år. Da du dro som 17-åring, tenkte du at dette kunne være for godt? – Tanken slo meg, sier han og ler. – Jeg visste jo ikke da at jeg skulle tilbake etter at jeg hadde fullført de tre første årene. Å reise til Norge ble jo å starte et nytt liv, og jeg kunne endt opp på universitetet om det ikke var for disse vanskelige eksamenene og nynorsken. Smilet sitter løst, og Aeron ler godt innimellom når han forteller om sin ferd til Norge. Selv om alt var ordnet rent praktisk, hadde han jo egentlig ingen plan med det han gjorde. – Hva med familien, var de overrasket da du dro?

HJEM? – Men hvis det blir Bergen dere slår dere ned, og dere får barn, skal de da gå på Danielsen? – Åh ja, det ville være helt topp, utbryter Aeron. – Og til Hillcrest? – Åja – det har jeg tenkt på, og det ville vært helt fantastisk. Jeg ville elsket det. Får jeg en slik mulighet, skal jeg sende dem av sted. Det ville vært en kul historie. – Vil de dra som besøkende, eller vil de dra hjem til Hillcrest? – Vel, du vet. Vi vil legge inn over dem at de har et hjem i Fergus Falls der mine foreldre bor. I mitt hode vil nok det være litt hjemme uansett. Men for dem vil det nok være – tja, de reiser for å besøke sine besteforeldre, så det blir nok litt å reise hjem også. – Det er en ganske sprek historie. Reise til Norge for å gå på skolen. Mislykkes med det og så finne en kone og gifte deg i stedet, og nå etablere deg i Norge uten å ha noen kon-

Jorunn Hallaråker

Alvrunn Hagerup

Ole Christian Martinsen

Elev 1998-1999

Elev 1990-1991

Elev 2003-2004

Det var et helt fantastisk år. Jeg stortrivdes, både sosialt og faglig. Jeg ble kjent med mange fine folk, og selv om vi bodde på internat var det mange lokale elever som inviterte oss hjem. Det gjorde oppholdet trygt og godt. I tillegg var det veldig gøy at idrettslaget var på skolen. Det bidro til å lage et ekstra godt samhold.

Vi var åtte jenter og åtte gutter som tok turen over «dammen». Det viktigste rådet vi fikk fra det første kullet, var å tilpasse oss systemet og reglene, ikke prøve å endre det. Å leve på en dorm med strenge og tydelige regler kunne være en utfordring for oss nordmenn som var vant til litt friere tøyler her hjemme.

Året var helt fantastisk. Jeg lærte mye om meg selv, særlig det å bo så langt hjemmefra. Jeg ble også mer bevisst i troen på Jesus, både gjennom skole, men også i smågruppen i kirken like ved.

En person som gjorde spesielt inntrykk, var Mr Preston som vi hadde i eldre historie. Han hadde en egen evne til å se oss elever som enkeltmennesker, samtidig som han hadde en spesiell gave til å formidle kunnskap. Han var virkelig et forbilde som jeg henger ved den dag i dag, og jeg tipper jeg ikke er den eneste som trekker fram Mr Preston når jeg ser tilbake.

Gjennom hele livet møter vi mennesker som setter spor, og året i USA er et av mange viktig bidrag i min danning. Relasjonene jeg fikk på Hillcrest, miljøet vi hadde på skolen og ikke minst det åndelige fellesskapet satte spor i en 18 åring. Skolens tydelige kristne profil, der tro ble en naturlig del av alle samlinger gjennom hele skoleåret, gjorde inntrykk.

I fjor høst hadde vi reunion med USA-klassen fra Danielsen. Det var helt utrolig gøy. For noen få år siden fikk jeg besøk av en amerikaner. Det var også skikkelig koselig.

Noe av det jeg husker best, er engasjementet rundt sportsaktivitetene. Jeg husker også godt da Kong Olav døde. Hillcrest ligger i et «norsk» område i USA og mange delte sorgen med oss da.

Statssekretær Barne- og familiedep.

Rådgiver og lærer, Danielsen vgs

PS. I kjelleren på Hillcrest går pappa Armin Jahr og rydder. Hva tenkte han egentlig da sønnen ville av sted til Norge? – Vi ble ikke så veldig overrasket, for dette var litt sånn han var. – Skjønte dere at det var for godt? – Vi visste det jo ikke sikkert, men vi snakket om at dette kunne fort være siste gang vår sønn bodde hjemme. Så vi var ikke så veldig overrasket over at det ble sånn. Men nå har vi jo fått enda flere gode grunner for å reise til Norge, sier Mr Armin Jahr.

Kretsleder Nordmøre og Romsdal IM

Jeg husker da jeg satte meg på flyet på Flesland på vei til et megastort land helt alene. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg gikk til. Jeg kjente ikke så mange, men jeg ble kjent med mange. Den endringen er vel kanskje det som gjorde sterkest inntrykk. Jeg har fortsatt veldig god kontakt med mange av de norske jeg gikk med, og også noen av de andre. En av de norske ble faktisk min forlover. Hvis jeg skal trekke fram et minne, må det være den store påsketuren vi var på. To uker på kryss og tvers i USA var en opplevelse. Og så husker jeg jo de legendariske bortekampene med fire timer i gamle skolebusser for å komme fram.


SOMMERMAGASIN – 2019

BIBELFERIE I SYDEN

BUSSREISER I KRISTEN REGI

OPPLEVELSER I EUROPA

Bibel- og opplevelsesferie

Fjellturer, god mat, samlinger & sang

Bli med til perlen i Middelhavet

Turteam: J.P. Jørgensen, Longva & Gjengedal Tema på samlingene: ”Når troen setter spor”.

Turteam: Svein Granerud, Aud K. Halsne m.fl. Emilia Lindberg synger og spiller. Sosialt felleskap.

Turteam: Halvard Myhren & Helge Hansen En øy full av historie. Utflukter og samlinger.

Spania: Andalucia

09.09.2019 // 11 dager – Pris fra 12 450,-

Fjellfestival på Geilo

Bibelferie ved Atlanterhavet

Team 14/9: Marit & Irene, Ragnar Ringvoll m.fl. Team 28/9: Marta Veivåg, Klaus Muff m.fl.

Turteam: Lill Wenche & Einar Nymoen Tema på samlingene vil være ”Livsreisen”.

Kypros: Cavo Maris

Malta

13.09.2019// 4 dager – Pris fra 6 290,-

Bibel- og opplevelsesferie

29

Gran Canaria

14.09.2019// 8 dager – Pris fra 13 750,-

REISER TIL ISRAEL

MAN GE T UR E R Å R E T G J E N N O M

14.09 eller 28.09.2019 // 15 dager

19.10.2019 // 8 dager – Pris fra 12 750,-

6 - 15 dager – Pris fra 15 950,-

70 17 90 00 // plussreiser.no

Vil du hjelpe oss? Grunnet tekniske utfordringer ble vi så sterkt forsinket med giroen for vårgaven at vi slo den sammen med sommerkampanjen. Per 31. mai har vi derfor 600.000 kroner mindre enn i fjor på samme tid å utføre oppdraget vårt for. Vil du hjelpe oss?

Gin din gave gjennom den tilsendte giroen eller på Vipps-nummer 23312.


30

SOMMERMAGASIN – 2019

2019 1 NORD-KOREA 2 AFGHANISTAN 3 SOMALIA 4 LIBYA 5 PAKISTAN 6 SUDAN 7 ERITREA 8 JEMEN 9 IRAN

Volden mot kristne i India har eskalert kraftig de siste årene. Situasjonen er alvorlig. Representanter for regjeringspartiet uttaler at de har som mål at India skal være fritt for kristne innen 2020. Ideologien i bunnen sier at: Er du inder, så er du hindu.

10 INDIA Gutt, 11 år

«PAPPA, MAMMA! LØP! DE DREPER DERE!»

I mars opplevde Arjun* på 11 år at han og foreldrene ble angrepet av radikale hinduer.

Bildet: Foreldrene til Arjun* klarte såvidt å flykte fra radikale hinduer som ønsket å drepe dem, fordi de følger Jesus.

«Noen av mennene begynte å dra klærne av min mor. Heldigvis greide pappa å komme imellom. Da tok de ham istedenfor, og begynte å binde fast hendene hans. Mamma fikk på seg klærne i en fart, tok meg i hånden og så løp vi. Jeg har aldri løpt så fort i hele mitt liv. Vi kunne høre mennene skrike til pappa: ‘Du slipper ikke unna denne gangen! I dag skal du og troen din druknes!’» Arjun og foreldrene kom seg i sikkerhet. De møttes til lovsang og bønn i menigheten sent samme kveld. Nå har de fått hjelp til å komme til et sikkert sted. Gjennom våre partnere, har de fått nødvendig traumehjelp og annen støtte.

Ingen skal stå alene i møte med trusler, vold og tortur. Forfulgte kristne trenger noen å stå sammen med!

Når kristne prøver å anmelde slike overfall, blir de ofte ignorert av det lokale politiet. Det medfører en uuttalt aksept for at det er helt greit å gjøre overgrep mot kristne. Vi tror ikke at hindufundamentalistene skal lykkes med sitt mål. Guds rike går fram, men mange betaler en høy pris. Vi vil gjøre det vi kan for å støtte dem! Vil du bli med på det? De trenger DEG!

VIPPS:

506999 MERK: «SB»

Gi en gave på kontornr 3060 35 27492 • Bli fast giver: norway@od.org

www.opendoors.no


SOMMERMAGASIN – 2019

31

I klem mellom hær, utbrytere og nasjonalisme:

Israel er utveien for jødene i Ukraina

Siden kampene startet i Øst-Ukraina har 20 500 jøder søkt seg til Israel

Det ulmer og eksploderer i Øst-Ukraina. Fortsatt bor det 10 000 jøder i kampområdene. Mange ønsker å reise, men de har ikke økonomi til det. Mange ser ikke en fremtid i Donetsk og Luhansk, men de skjønner heller ikke hvordan de skal klare seg i Israel. Gjennom møter og oppsøkende virksomhet arbeider Jewish Agency med å vise dem mulighetene de har i Israel. Over 6 500 emigrerte i 2018 fra Ukraina til Israel. Siden de russiskvennlige separatistene startet opprøret i områdene rundt Donetsk og Luhansk i 2014 har over 10 000 mistet livet i kamper. Næringsliv og offentlige funksjoner har gått i stå. Økonomien har gått i bakken. Nå er det «bare» 20 – 50 eksplosjoner daglig i Donetsk. Når situasjonen blusser opp, er det over 200 eksplosjoner daglig. Våre samarbeidspartnere gir informasjon og praktisk hjelp til å emigrere. I mellomtiden sender mange ungdommene sine til Israel på barne- og ungdomsprogram, slik at i hvert fall den neste generasjon kan skape seg en fremtid i fedrenes land. Takk for din støtte til jøder som vender hjem!

Send din gave til immigrantene på 3000 21 42828. Vipps til nr 79332. Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland. Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken Norge, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70

Internett: www.hjhome.org

Sambåndet nr. 05/2019

31


B-PostAbonnement Returadresse: Indremisjonsforbundet Idrettsvegen 10 5353 STRAUME

Lederkonferansen/GF 2019 8.- 10. november – Straume Forum ÅRETS NETTVERK:

HUSKIRKE SMÅGRUPPER FAMILIE GOD LYD TROSFORSVAR FORKYNNELSE

SOTRA

FORSAMLINGSBYGGING PLANTING AV NYE FELLESKAP UNGDOMSNETTVERK GODHET AWANA FUTURUM

INFO OG PÅMELDING: LEDER-KONFERANSE.NO FRA 20. JUNI

INFO OG PÅMELDING:

Profile for Petter Olsen

Sambåndet juli 2019  

Dette nummeret er et sommermagasin

Sambåndet juli 2019  

Dette nummeret er et sommermagasin