Page 44

ET LØP FOR

NORGE

PREMIERING, STJERNELØPERE, GOD SERVICE OG MARKEDSFØRINGSSTUNT SKAPTE NORGES STØRSTE LØP UTENFOR HOVEDSTADEN PÅ 1980- OG 90-TALLET. LØPET FORSVANT OGSÅ MED ET BRAK, NEDLAGT I PROTEST MOT IDRETTSBYRÅKRATI OG ETTER SYNKENDE DELTAKERTALL. AV: MORTEN HAAVE

J

oggefeberen begynner å gripe om seg også her til lands», skreiv Verdens Gang i september 1979. Da hadde 100 kvinner og 1037 menn fra 12 år og oppover tatt postgangen i bruk og kunngjort sin medvirkning i et splitter nytt påfunn – Norgesløpet. Gateløpet arrangert av Minerva holdt høy klasse fra starten. Dyktige utenlandske utøvere ble hentet inn for å matche de norske toppene, først og fremst Grete Waitz. Hun stilte trofast opp og vant mang en gang. Lillestrøm by og klubben Minerva fikk også satt seg på kartet. Klubben trakk til seg stadig flere eliteutøvere, hjulpet av løpsinntektene. I 1997 var løpskassa tom. Og pengene var ikke sløst bort på fanteri. Snarere ble det for dyrt med alt det trivielle rundt løpet: garderobeleie, utstyr, vakthold og administrasjon. Verst var det at lokalpolitikerne og idrettskretsen gjorde mer skade enn gagn, ifølge nestleder Bjørn Bergh i Minerva: «Nå kan de gjøre alt selv. Norgesløpet er ferdig fra vår side. Det virker på meg som om vi har vært en pest og en plage for dem», tordnet Bergh da det ble kjent at 1997-utgaven av Norgesløpet var den siste. Og arrangementet kom aldri tilbake. I denne 44

RUNNERSWORLD.NO

artikkelen i to deler vil vi se på løpets lyse sider og morsomme sprell, men også kikke på nedgang og fall. Størst utenom Oslo?

De 1137 påmeldte i åpningsåret 1979 var stort sett gode til å stille opp. 1015 personer fullførte distansene 13 og 30 kilometer det første året, og antallet vokste raskt videre. Etter å ha bikket 2000 fullførende i 1982, snuste løpet på 3000 deltakere i 1990. Det etterlengtede tallet oppnådde lillestrømlingene i årene 1991–1993, med 3391 som rekord (1992). Rekordåret for kvinnelig deltakelse var 1993 da 827 fullførte. I 1987 var distansene blitt 10 og 21 kilometer (halvmaraton), og et eget femkilometersløp så også dagens lys. Også det ble populært med 2441 fullførende i 1993. Formelt var dette et eget arrangement ved navn Norgesjoggen, men det gikk samme dag som Norgesløpet. Ett år, i 1988, smelte Minerva like godt til med NM i terrengløp på lørdagen og sine egne storløp på søndagen. «Løpene som Minerva arrangerte var nok landets største utenfor Oslo by», forteller Minerva-statistiker Willy Hauge. «Skal det ha vært noen som noenlunde

fulgte Lillestrøm må det ha vært Bergen, men de var nok ikke så store». I statistikker fra slutten av 1980-tallet var det særlig Fanamilen og trøndernes stolthet Tordenskioldløpet som nærmet seg Norgesløpet. (Stafetter telles her ikke.) Hvorfor ble akkurat Lillestrøm en slik løpsmetropol? Liv, men også røre

Start og mål for Norgesløpet var på Stortorget i Lillestrøm, så her ble det lovet folkeliv og ståhei. Dagen før løpet var det et lite vorspiel på samme torg, og Norges nest største avis var inne som medarrangør på å spre budskapet. Det var nok ikke et dumt valg av hoved­ sponsor. Kanskje spilte også løpsstoffet en liten rolle for at VG ble landets største avis kort tid etterpå, i 1981? Seinere fikk Minerva kjempet gjennom søndagsåpne butikker på løpsdagen. Videre var Norgesløpet fint framme med å inkludere rullestolbrukere, og sørget for kompetent utenlandsk løpsdeltakelse. Stort sett fikk de inn europeiske OL-finalister fra langdistansene. Ikke alt gikk som planlagt. I 1979 var nordiren Greg Hannon hentet inn som internasjonalt trekkplaster i herrefeltet. Hannon hadde løpt maraton på 2.13.06

Runner's World 2/17  
Runner's World 2/17  
Advertisement