Page 1

G AV E IA LU T ES SP

ropet fra øst MAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST 37. ÅRGANG – NR. 6 / NOVEMBER 2007

BURMA

Hele verden fulgte munkenes demonstrasjoner. Hva skjer nå? Se side 3

GIVERGLEDE

Sigve Ims ønsket seg burs­ dagsgaver til Mamma Maggie i Egypt. Se side 10

TYRKIA

Når får prestespirene komme tilbake til Halki-seminaret? Se side 11

VIETNAM:

MED RETT TIL Å TRO? ”SØNDAG FOR DE FORFULGTE” SAMMEN FOR DE FORFULGTE

Vis solidaritet med forfulgte trossøsken! Se side 15


Leder

Kristne i medieskyggen Den 2. mars i år skrev fagbladet Journalisten at forfølgelsen av kristne i muslimske land er en av de saker som norske aviser skriver minst om. Situasjonen ble belyst gjennom en større artikkel med tittelen: ”Minoritet i medieskyggen”, hvor man satte søkelyset på kopternes situasjon i Egypt. I det samme oppslaget ble det påpekt at manglende informasjon om de kristnes situasjon i muslimske land er en stor forsømmelse i norsk presse, da en av pressens viktigste oppgaver er å gi ”truede minoriteter offentlig omtale og oppmerksomhet”. Videre heter det i fagbladet at det er viktig at toneangivende norske medier blir oppmerksomme på at det som skjer i den muslimske verden også blir fanget opp i Norge, og at man merker seg de appeller og den dokumentasjon som presenteres vedrørende overgrep og forfølgelse fra Amnesty International, Human Right Watch, Forum 18 News Service og Norsk Misjon i Øst. Det finnes unntak i norsk avisverden, men i forhold til diskrimineringens og forfølgelsens enorme omfang og verdensomspennende karakter, er det med stor undring vi registrerer at de frie medier i vårt eget land synes å mangle mot, kunnskap og vilje til å sette søkelyset på dette. Mye tyder på at den manglende interesse for å rapportere om undertrykkelsen av kristne i for eksempel Midtøsten og Nord-Afrika, kommer av frykten for ikke å opptre ”politisk korrekt”. Særlig med hensyn til all den vold og terror som utspiller seg i forhold til kristne i Pakistan, Egypt, Palestina, Iran, Irak, Nigeria, Sudan og Tyrkia, kan man bli så redd for å støte ulike innvandrergrupper til Norge fra de samme land, at man velger å overse uretten. Islams nye

Utgiver Ansvarlig redaktør Redaktør Redaksjon Layout og trykk Forside Opplag Kontor Postadresse Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

Norsk Misjon i Øst (tidl. Misjon bak Jernteppet) Bjørn A. Wegge Gisle Skeie Jon-Geir Dittmann, Elisabeth Engelsviken, Geraldine Fagan (Moskva) og Runa R. Gundersen Allservice AS, Stavanger Ingvar A. Isene 70.000 Trondheimsveien 137 P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo 23 40 88 00 23 40 88 01 post@nmio.no www.nmio.no

Styreleder Repr.skapsform. Bankgiro Revisor

Reidulf Stige Svein Arne Theodorsen 3000 14 57922 Gavekonto 3000 14 59291 Spesielle aksjoner 3000 14 59259 Annonsekampanjer Inter Revisjon Lillestrøm AS

fotfeste og høye medieprofil i Norge gjør nok også sitt til at mange redaksjoner nøler med å kalle en spade for en spade. Journalistene er usikre på hvor man skal lete etter kildene til diskrimineringen og forfølgelsen. Skyldes det religionen og slik den fortolkes, eller kan man legge skylden på mangelen på demokratiske styreformer og etnonasjonalisme? Artikkelen i Journalisten tar særlig for seg forholdene i Egypt. Og kanskje ikke uten grunn. Egypt regnes som sivilisasjonens vugge. Landet har en meget stor kristen minoritet. Samtidig er militant islam – representert ved de såkalte ”Muslimbrødrene” – på offensiven. Overalt i samfunnet presses det offentlige liv fra alle mulige vinkler i den hensikt å gi muslimene og sharia fortrinnsrett og forkjørsrett. Religiøse minoriteter holdes i sjakk ved lokale terroraksjoner og offentlig trakassering, og det henvises kontant til en plass på ”bakerste benk”. Dokumentasjonen omkring disse diskriminerende og terroriserende forhold er overveldende. Det samme vil man oppdage hvis man undersøker situasjonen for de kristne i hele regionen. Derfor blir det helt feil å beskrive Midtøsten som en fargerik palett av språklige og religiøse samfunn med felles historie og fredfull regional tilhørighet for alle grupper. For slik er det ikke. Helt siden den islamsk-arabiske invasjonen for 1400 år siden har ikke-muslimske grupper blitt systematisk marginalisert. Det arabiske, det tyrkiske og det (sunni-)muslimske har stort sett forkjørsrett i alle forhold i samfunnet, alt etter hvor du befinner deg i regionen. De kristne, som etter hvert av åpenbare årsaker gikk

over til å bli minoritetsinnbyggere, er og blir dhimmi. Det vil si klassifisert, med den aller beste samvittighet, som annenrangs borgere i henhold til islamsk lære. Dette avsløres daglig i arbeidsmarkedet, i skolens lærebøker, i ansettelsessaker, i nasjonalforsamlingene, i forhold til lov og rett, ved ekteskapsinngåelse, i arvesaker, i embetsverket, i militærvesenet, i sikkerhetstjenesten, i diplomatiet, ved nektelse av bygging av kirker og så videre. Dessverre fanger dette komplekset av ustoppelig politisk-religiøs terror og infam diskriminering liten interesse i Norge. Samfunnsviter og tidligere formann i Palestinakomiteen, Egil Fossum, påpeker dette i en tankevekkende artikkel i tidsskriftet Babylon (nr. 1-2007): ”De kristne (…) har ingen virkelige venner, ingen sanne venner med makt. Det er ingen kristen makt i Europa eller Amerika som prioriterer de kristne og deres interesser over andre interesser. Omsorgen for Mubarakregimet i Egypt er langt større enn omsorgen for kopterne.” Og Fossum spør videre: ”Vil de som blir igjen gå inn i sin historiske rolle som ”dhimmis”, et tolerert, men underlegent minoritetssamfunn?” Svaret er dessverre at de kristne og alle religiøse minoriteter i Midtøsten for lengst er plassert der. Det er på tide at norske medier får øynene opp for dette.

Bjørn A. Wegge Generalsekretær

Velkommen som leser! Dette nummeret av Ropet fra Øst leveres som innstikk i Vårt Land 2/11 og Dagen 3/11 2007. Er du en av dem som leser bladet for første gang? Da er det et par ting du bør vite: Formidling er blant NMØs mest sentrale oppgaver. Derfor er det gratis å abonnere på Ropet fra Øst. Vi ønsker at flest mulig i Norge skal kjenne til hvordan trossøsken i andre land har det, og protestere når trosfriheten krenkes. Vi ønsker at flest mulig skal bli utfordret, inspirert og provosert – til bønn og handling. Vil du ha Ropet fra Øst fritt tilsendt 7 ganger i året? Ring eller send e-post og gi beskjed! Er du derimot blant dem som allerede abonnerer på Ropet fra Øst og Dagen eller Vårt Land? Da kan du gi bort det ene bladet til en venn! Vennlig hilsen Gisle Skeie, redaktør


Program for ødeleggelse av den kristne religion i Burma: 1. Det skal ikke finnes noe hjem hvor den kristne religion praktiseres 2. Intet hjem må akseptere at det forkynnes om Jesus 3. Tenåringer må ikke kle seg i upassende, vestlige klær 4. Den kristne idé om ”ingen annen Gud enn meg” er sneversynt og må anses som uakseptabel 5. Det må ikke finne sted noen organisert forkynnelse/ evangelisering 6. Pass på: Den kristne religion er svært mild – identifiser og utnytt dens svakheter 7. Hvis noen oppdager kristne som driver med evangelisering på landsbygda, skal de straks rapportere det til myndighetene, og de som pågripes for evangelisering, skal settes i fengsel 8. Kristne tror at ”Kristus døde på korset” og gir frelse, noe som er usant og må motsies 9. Buddhister bør finne svake punkter i kristendommen og bruke disse til å omvende kristne til buddhismen 10. Buddhister bør studere den kristne bibel, slik at de kan motsi det som er usant i den, og bli i stand til å motstå det kristne budskap 11. Det gamle og Det nye testamente er ikke det samme, og de to burmesiske oversettelser (av Judson og Thara Kwala) er forskjellige – finn ut av hvordan de motsier hverandre 12. I den kristne religion elsker Gud kun Israels tolv stammer og ikke folk i resten av verden 13. Buddhister elsker alle, ikke bare Israels tolv stammer – den kristne religion elsker ikke alle, og dette må det gjøres oppmerksom på 14. Prinsippet i Bibelens skapelsesberetning er feil 15. Kollekter som tas opp ved kristne møter skal kontrolleres 16. Studer Den hellige ånd, og vis kristne at deres forståelse er feilaktig 17. Kristne trosretninger skal motsies under alle omstendigheter

Denne listen hevdes å komme fra Burmas Ministerium for Religiøse Anliggender, og har fått stor utbredelse i landets største by, Rangoon (Yangon). Militærjuntaen i Burma respekterer i utgangspunktet ingen religion. Men de benytter seg av en forvrengt, nasjonalistisk og vulgær form for buddhisme, som er majoritetsreligionen i landet, for å kontrollere samfunnet. Kristendommen har for øvrig alltid hatt det vanskelig i Burma, fordi den først slo rot hos etniske minoritetsfolk som karen, karenni, chin og kachin. De 17 punktene ovenfor er publisert i heftet ”Carrying the Cross”, skrevet av Benedict Rogers og utgitt av NMØs britiske søsterorganisasjon Christian Solidarity Worldwide (www.csw.org.uk).

26. september 2007: Flere tusen munker og andre demonstranter marsjerer til sentrum av Yangon for å protestere mot militærregimet. (Foto: REUTERS)

Hva skjer i Burma? Tusenvis av munker i oransje kapper. Grønnkledde soldater med gevær. Vi så bildene. Men hva skjedde? Måtte frihetskjemperne gi tapt? Vi spør Ed Brown, Norsk Misjon i Østs menneskerettighetsrådgiver og hovedansvarlig for organisasjonens Burma-prosjekt. Tekst: Gisle Skeie

– Er opprøret i Burma over for denne gang? – Hvis du tenker på de store, offentlige demonstrasjonene, så tror jeg de er over. Men hvis du tenker på den voksende, stille motstanden mot regimet, så er mitt svar et soleklart ”nei!”. Den siste tidens hendelser har vekket mange, og det er trolig enda flere som vil yte motstand nå. I tillegg er det mulig at man nå får en større tilnærming mellom de over hundre etniske minoritetene og opposisjonspartiet NLD (National League for Democracy, som ledes av Aung San Suu Kyi). En mer samlet opposisjon vil være positivt. – På hvilken måte er Norsk Misjon i Øst involvert i Burma? – Vi samarbeider med ”Human Rights Educational Institution of Burma” om to menneskerettighetsprosjekter: Det ene går ut på å gi landsbybeboere grunnleggende kursing i menneskerettigheter. I Burma lever svært mange i små landsbyer langt utenfor allfarvei. Enkelte innbyggere får delta på grundige kurs i menneskerettigheter og skal så stimulere landsbyen sin, for eksempel ved å gjennomføre lokale demokratiske valg. Det andre prosjektet går ut på å informere om aktuelle problemstillinger gjennom korte filmer med menneskerettslige temaer som vold mot kvinner, religiøs toleranse og demokratiske valg. Folk kan se filmene sammen på landsbyens samlingssted, for eksempel kirken, og så samtale om dem etterpå. – Er disse prosjektene berørt av den siste tidens uro? – Ja, vår samarbeidspartner forteller at flere personer som er tilknyttet prosjektet er blitt arrestert. Og menneskerettighetskursene har vi måttet utsette, da myndighetenes portforbud gjør det vanskelig å reise inn og ut av landet. Men jeg tror samtidig at den siste tidens motstand har forsterket behovet for denne typen arbeid, og at enda flere vil bli interessert i disse menneskerettighetskursene. – Hva tenker du om den nærmeste fremtiden? – Jeg tror at myndighetene på ny vil stramme grepet og slå hardt ned på opposisjonsgrupper. Samtidig håper jeg at flere nøkkelpersoner innenfor regimet har innsett hvor ondt landets styre faktisk er. Jeg håper at flere vil hoppe av, eller motarbeide regimet på andre måter, og bidra til at det slår sprekker. Et godt eksempel er den avhoppede juntaoffiseren som nå vil søke asyl i Norge.

Ropet fra Øst nr. 6 2007

3


Fem minutter for friheten! Tekst: Gisle Skeie

Ett enkelt protestbrev legger ingen merke til. Tusenvis av brev, derimot, er det ikke lett å overse. Ett av brevene kommer kanskje fra deg? Norsk Misjon i Østs appelltjeneste engasjerer 5500 personer over hele landet. 7-8 ganger i året blir de oppfordret til å sende brev på vegne av enkeltmennesker som lider urett på grunn av sin tro. Appellvennene får da et ferdigskrevet brev tilsendt på e-post eller i postkassen. Så er det bare å signere, skaffe et frimerke og postlegge brevet. Størst mulig trykk Appellbrevene adresseres til presidenter, ambassader, myndigheter eller ministere, alt etter hva vi regner med vil ha størst effekt. Vi har også sendt brev direkte til den fengslede personen, noe som er en stor oppmuntring for vedkommende. Appellene våre er ofte samkjørt med vår britiske søsterorganisasjon, Christian Solidarity Worldwide, eller andre organisasjoner. På den måten oppnår man størst trykk bak hver appell. Det nytter! Ja, bemerkelsesverdig ofte nytter det å sende appellbrev. Vi har sett mange eksempler på at personer kan få bedret sin situasjon når mange sender protestbrev. Sist i juni, da tre søndagsskolelærere i

Bli appellvenn! E-post: post@nmio.no Tlf.: 23 40 88 00

Indonesia uventet ble løslatt fra fengsel før tiden. Men det er selvsagt ingen automatikk i dette, og det hender at vi protesterer for døve ører. Likevel er det viktig å tale offerets sak når uretten rammer. Alternativet er alltid verre.

”Å være appellvenn er enkelt og konkret! Det koster meg bare en tier til frimerke og fem minutter av min tid, og så kan jeg være med på å redde andre mennesker. Veldig enkelt og veldig konkret!” Monica Gullbrekken (24) Appellvenn og tidligere ungdomsarbeider i NMØ

”Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem.” Heb 13,3

Pastor fikk to års fengsel:

Send din protest!

Pastor Zaur Balaev er dømt til to års fengsel på falskt grunnlag. Send din protest! (Foto: Christian Solidarity Worldwide)

I Aserbajdsjan er baptistpastoren Zaur Balaev (44) dømt til to års fengsel på falskt grunnlag. Den 20. mai i år stormet politiet hans kirke i Aliabad, i det nordvestlige hjørnet av Aserbajdsjan. Anklagen lød på at Zaur Balaev var pastor for en kirke som ikke er offisielt registrert. Til dette kunne Balaev svare at han forgjeves hadde forsøkt å oppnå registrering i 13 år, men hadde blitt avvist hver gang.

I løpet av juni fremkom det nye anklager fra politiet, som lød på at Zaur Balaev hadde sendt en hund mot fem politimenn. Balaev skulle deretter ha banket opp de fem og ødelagt en politibil. Anklagene benektes av menighetsmedlemmer som var til stede, men domstolen valgte å vektlegge politiets vitner. Gjennom disse nye anklagene endret saken karakter fra å handle om religionsfrihet til å bli en sak om vold mot tjenestemenn.

4

Ropet fra Øst nr. 6 2007

Anklagene mot Balaev bunner ikke i virkeligheten, men opprettholdes av folk som uten å ha vært til stede da begivenheten fant sted, likevel sto frem og vitnet mot baptistpastoren i retten, noe som medførte to års fengsel. Balaev anket dommen, men den 3. oktober ble anken avslått. Zaur Balaev er gift og har to barn. Han har hatt hjerteproblemer og lider av nyresvikt. Fordi han nekter å bestikke fengselsbetjentene, får han meget dårlig behandling. Zaur trenger også medisin, og er avhengig av å få mat levert utenfra for å klare seg. Appellen sendes denne gang til Mehriban Aliyeva, ektefellen til Aserbajdsjans president. Hun er president for Heydar Aliyev-fondet, som har et bredt sosialt og kulturelt engasjement, og har stor innflytelse i det politiske liv. Takk for innsatsen!

VIS DIN STØTTE – SEND APPELLBREV! SLIK GJØR DU: • LAST NED APPELLBREVET fra våre nettsider: www.nmio.no • SKRIV UT, SIGNER og SEND til Mehriban Aliyeva (adressen finner du i appellbrevet, og porto er kr. 9,-)


AKTUELT PROSJEKT Vietnam

Tekst: Jon-Geir Dittmann Foto: NMØ

Med rett til å tro? – Hvordan er situasjonen for menneskerettighetene i Vietnam akkurat nå? – Er det slutt på forfølgelsen av de kristne? Hva med buddhistene? – Kan det politiske systemet endres, eller blir alt som før? Dette var noen av de mange spørsmålene som ble forsøkt besvart under seminaret på Norsk Lærerakademi (NLA) i Bergen 13. september. Godt over 100 deltok, hvorav mange studenter ved NLAs studieretning ”Flerkulturell forståelse”. Prester fra Bergen domkirkes prosti hadde lagt sitt ”konvent” til denne dagen. Også noen eksilvietnamesere hadde funnet veien hit. En av dem grep ordet i debatten og sa: – Når dere reiser til Vietnam, må dere ikke bare se alt det flotte myndighetene vil vise fram. Dere må oppsøke miljøer og mennesker som kjemper for menneskerettighetene. Det vil bety mye for dem, for de føler seg ofte overvåket og isolert. Dissidenter – Det er viktig å støtte dissidentgrupper i utlandet, mente Kieu Tran, selv båtflyktning fra Vietnam. – Det finnes nesten 2 millioner av dem, men myndighetene forsøker å splitte dette miljøet. Men det er gjennom disse miljøene folk i Vietnam kan få vite om hva som skjer, forklarte hun. Kieu ble kjent da hun i 2004 stilte seg i spissen for å sikre opphold for 98 vietnamesiske flyktninger som hadde strandet på Filippinene. Med knapt flertall i Stortinget fikk de opphold i Norge på humanitært grunnlag. Mange av dem hadde slektninger her allerede. Kieu Tran, som i dag arbeider i Strømmestiftelsen, mente at det var blitt noe bedre for menneskerettighetene i Vietnam i det siste. Selv om folk flest får være i fred hvis de lar være å kritisere myndighetene, blir kritikerne av regimet tatt meget hardt. Hun mente også at den økonomiske veksten Vietnam opplever, kombinert med den nære forbindelsen til Kina, gjør at landet kan fortsette med sine brudd på menneskerettighetene uten at noen av stormaktene griper inn. Kieu beklaget sterkt at Vietnam var fjernet fra USAs ”versting”-liste over land som bryter religions- og trosfriheten (Countries of Particular Concern). – Dette fører til at omverdenen ikke følger like godt med som før, mente hun. Kieu har blitt arrestert i Vietnam flere ganger, siste gang i 2005 da hun reiste inn i landet for å overrekke Raftoprisen til den buddhistiske munken Thich Quang Do. Raftostiftelsen og NLA var Norsk Misjon i Østs medarrangører ved seminaret i Bergen. Buddhister mot regimet Vo Van Ai er leder av en demokratibevegelse (Action for Democracy in Vietnam) i eksil med sete i Paris, og talsmann for det forbudte buddhistiske trossamfunnet ”Unified Buddhist Church of Vietnam” (UBCV). Han påviste hvordan buddhismen gjennom mer enn 2000 år hadde bidratt til å forme nasjonen, og at UBCV var den eneste rettmessige buddhistiske organisasjon og den sterkeste opposisjonsbevegelse mot det sittende regimet. Dette engasjementet mente han sprang helt naturlig ut av Buddhas rettesnorer for livet, blant annet ”ikke drepe, ikke stjele, ikke lyve”. – I de fleste asiatiske land nøyer buddhister seg med passivt å avholde seg fra slikt, men for vietnamesiske buddhister er det ikke nok å la være å drepe, vi må selv hindre drap. Men når regimet dreper

sine medborgere, så må buddhister stå imot, sa han. Van Ai kunne ikke godta den versjonen av ”Buddhisme Light” som myndighetene sponset og godtok, og som kun innebar frihet til å be, ikke til å handle ut fra sin tro. – Vietnams ledere må være klarsynte og innse at buddhismen og andre religiøse krefter i landet FORSIDEBILDET: En vietnamesisk kvinne ber sin rosenkransbønn i en av landets verken er ”opium for folket” mange katolske kirker. eller ”fiender av staten”. De er det sivile samfunns sanne røster og ivrer etter å ta aktivt del i utviklingen av et moderne og stabilt samfunn i Vietnam. Ved å kvele disse stemmene, hindrer Vietnam landets utvikling og ødelegger framtiden for generasjoner, avsluttet han. Dialog framfor polarisering Direktør Stein Tønnesson ved Fredsforskningsinstituttet PRIO har arbeidet mye med Vietnam og besøkt landet en rekke ganger. Han så en klar forbedring i levekårene fra 80-tallet og fram til i dag. Han mente landet rundt 1990 viste ansatser til et mer åpent samfunn, men at denne frihetsgleden var blitt kvalt og mange var skuffet. Landet har lykkes godt økonomisk, men korrupsjonen er et stort problem. Undertrykkelsen av opposisjonelle er ikke så åpenbar som før, men mer sofistikert og skjult, mente Tønnesson. Han mente at landets politikk i stor grad ble bestemt av innflytelsesrike enkeltpersoner i kommunistpariet. – De som styrer i dag, er stort sett teknokrater utdannet i Sovjet og Øst-Europa. Men en ny generasjon ledere med utdannelse i Vesten begynner å komme i posisjon etter hvert som de eldre forsvinner. Han var spent på hva slags profil disse ville ha når de etter hvert kom i de øverste posisjonene. – For å få til en endring i Vietnams styresett, er det viktig med press utenfra. Men skal det skje en fredelig omveltning, er det viktig at prosessene går i samme retning, sa han og la til at han trodde på dialog og ikke på en kraftig polarisering mellom ”godt og ondt” slik en del av motstandsbevegelsen legger opp til. Han mente at norske myndigheter hadde vært relativt tydelige i sin menneskerettighetsdialog med Vietnam. Framgang og tilbakegang for kristne Da Stefanusprisvinner Doan Trung Tin meldte forfall, holdt menneskerettighetsrådgiver Ed C. Brown i Norsk Misjon i Øst innlegget om de kristnes situasjon i Vietnam. Han mente det var grunn til optimisme, men at bildet var tvetydig. Store grupper blant de etniske minoritetene, og særlig blant H’mong og Diao i nord, er blitt kristne i løpet av de siste 20 år. Noen av disse ble rekruttert inn i den amerikanske hæren under Vietnam-krigen, og det forklarer hvorfor myndighetene er ekstra mistenksomme og spør: Utgjør de en politisk trussel?

Ropet fra Øst nr. 6 2007

5


AKTUELT PROSJEKT Vietnam

Katolikkene, som er den største kristne gruppen i landet, fikk mange av sine eiendommer konfiskert da kommunistene tok over i 1975, og de er fortsatt ikke levert tilbake. Regjeringen fører fortsatt kontroll med utnevnelser i kirkene og ved presteseminarene. Også den protestantiske ”Evangelical Church of Vietnam – South” opplever det samme. De fleste av kirkene som allerede er godkjent av myndighetene, opplever større frihet. For de uregistrerte kirkene er det større problemer, men på lokalplan våger mange flere enn før å gi seg til kjenne og konfrontere myndighetene. Før fryktet man represalier hvis menigheten i det hele tatt søkte om å bli registrert. Men bildet er sammensatt, og det er store lokale variasjoner. Myndighetene framhever gjerne suksesshistoriene og tier om det negative. – Det kommer mange meldinger om at de positive endringene man merket før Vietnam nylig ble opptatt i Verdens Handelsorganisasjon

(WTO) nå er snudd, og man er falt tilbake i gamle vaner. Menigheter blir igjen nektet registrering, og får ofte ikke svar på sin søknad. I mellomtiden sitter politiet med menighetens navneliste. Dette gir dem større kontroll og gjør menighetene sårbare for forfølgelse. Kristne menneskerettighetsforkjempere som Fader Ly og de protestantiske advokatene Van Dai og Cong Nhan har, sammen med mange andre, nylig blitt fengslet for sin regimekritikk. Politiet i Vietnam er blitt undervist i landets nye trosfrihetsprofil, men mange steder har dette ført til nye metoder for å lure folk bort fra den kristne tro og tilbake til animisme.

NB: De fem foredragene kan lastes ned fra våre nettsider: www.nmio.no

En av Hmong-folkets tallrike husmenigheter. Pastor Doan Trung Tin (med ryggen til) har viet livet sitt til menighetsbygging og trosfrihetsarbeid for Vietnams minoritetsfolk.

Støtt Vietnams kristne minoriteter! Til tross for motstand og forfølgelse: Kirken vokser blant Vietnams minoritetsfolk. Nå trenger de vår støtte til å leve og utvikle seg som kristne. Gjennom lokale samarbeidspartnere hjelper Norsk Misjon i Øst de kristne blant Hmong-folket på to hovedområder: • UNDERVISNING: Det er stor mangel på utdanning blant Hmong-folket, også når det gjelder kristen tro. Vi gir støtte til lederutdanning, undervisning, litteratur og menighetsbygging. Dette foregår gjennom et høyt antall husmenigheter; Hmong-folket får ikke lov til å reise egne kirkebygg. • HJELPEARBEID: På grunn av undertrykkelsen lever mange Hmong-kristne på flukt eller i skjul. Vår lokale partner gir flyktninger grunnleggende hjelp som medisiner, mat og transport. For mange er dette avgjørende for liv og helse.

6

Ropet fra Øst nr. 6 2007

Gi din gave i dag! Bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. 3000 14 57922 Eventuelle overskytende midler går til NMØs øvrige arbeid for forfulgte kristne


AKTUELT PROSJEKT Vietnam

Spurvene

Tekst og foto: Redaksjonen NMØ

– Jeg kjente Guds nærvær så sterkt på cella mi. Jeg hadde sittet på isolat i ett år fordi jeg hadde snakket for mye om Gud til de andre fangene. Det er pastor Tin som forteller. Han fortsetter: – Alle privilegier ble tatt fra meg. Jeg fikk ikke lenger arbeide ute, men ble plassert i en celle på ca. 1,5 x 2 meter. For meg som hadde astma, var dette svært vanskelig. Det var nesten ikke lys, kun en liten stripe av et vindu hvor jeg fikk maten inn. Det var så varmt der at jeg la håndklær for å demme opp vann som rant gjennom cella mi, så jeg kunne kjøle bena mine i vannet. Ensomt fellesskap – Etter det første året kom en fangevokter og sa til meg: ”Du må søke fengselsmyndighetene om å slippe ut av isolasjon.” Fangevokteren trodde jeg var sprø da jeg takket nei. Men der var jeg alene med Gud. Jeg kjente Jesus så nær meg. Jeg kunne be til ham hele dagen, og Han gav meg kraft til å holde ut. Å flytte på en vanlig celle ville frata meg denne muligheten til bønn, ettersom jeg da ville sone sammen med mange andre. Selv om det ville være bedre for helsa mi å slippe ut av isolatet, foretrakk jeg fellesskapet med Gud som ensomheten der gav meg.

du ikke høre hans røst. Hvis du gir ditt liv til Ham, så kan du også høre. Han har fortalt meg at kona mi vil bli satt fri.” – Med nød og neppe fikk jeg kvinnen til å ta med beskjeden. Og tre dager senere banket det ivrig på celledøra mi: ”Kona di er satt fri! Hun drar hjem nå!” Spurvene – Senere, da jeg selv var sluppet fri, spurte jeg kona mi hvilken sang det var hun hadde sunget. Sangen var en kjent salme: His eye is on the sparrow. Hun hadde sittet på cella si og kikket ut på et tak gjennom en liten sprekk. Der så hun noen spurver som danset. ”Når Gud ser spurvene, så små som de er, hvorfor skulle jeg da gå og sørge? Jeg ble helt overbevist om at Gud ville ta seg av barna våre, selv om jeg satt i fengsel.” I sing because I’m happy, I sing because I’m free, For His eye is on the sparrow, And I know He watches me. Pastor Tin, eller Doan Trung Tin som er hans fulle navn, ble i september tildelt ”Stefanus-prisen” for sin innsats for trosfrihet i Vietnam. På grunn av sin kristne aktivitet satt han i fengsel i syv år mellom 1977 og 1986.

– En dag var likevel veldig tung. Jeg fikk vite at kona mi var fengslet. Da gråt jeg, for jeg visste ikke hvem som skulle ta seg av barna våre. Jeg knakk helt sammen og lå på gulvet og gråt. Da banket det på døra til cella. Det var en kvinnelig fange som hadde som arbeid å vaske utenfor. Hun sa til meg: ”Her sitter du og gråter. Kona di sitter på cella si og synger salmer.” Papirlappen – Da ble jeg flau. Så begynte jeg å be. Etter en stund gav Gud meg visshet om at Ruth, kona mi, skulle settes fri om tre dager. Jeg klarte å lete frem en liten papirlapp, og en kullbit som jeg kunne skrive med. Jeg hadde nemlig ingenting der jeg satt. På den skrev jeg en hilsen til Ruth og sa at hun ville blitt satt fri om tre dager. Jeg gav lappen til den kvinnelige fangen som vasket og spurte om hun kunne gi den til kona mi. ”Det kan jeg ikke”, svarte hun. ”Jeg har vært her i to år, og det har aldri skjedd at noen har sluppet ut så raskt. Minimum et halvt år har fangene måttet sone.” – Men jeg insisterte: ”Det er ikke noe jeg har funnet på. Det er Gud som har sagt det.” Hun sa: ”Hvordan kan du høre Guds stemme? Taler han slik at du kan høre det med ørene dine?” Jeg svarte: ”Fordi du ikke kjenner Gud, kan

Jeg synger fordi jeg er glad, jeg synger fordi jeg er fri, for øyet Hans hviler på spurven, og jeg vet at Han ser meg.

En annerledes frihet For en underlig sang å synge. Og jeg, som får høre denne historien, undrer meg. De kan putte folk i fengsel, men de kan ikke ta friheten fra dem. Vi som bor under frie forhold i Vesten, kan lære av dem som lider for sin tro. Det finnes en frihet som bare Gud kan gi og som selv ikke strenge fangevoktere kan ta fra en. Jeg aner en frihet som er annerledes enn det jeg forbinder med ordet ”fri”. Det var en pastorkollega som angav pastor Tin til myndighetene. Tin lot ikke bitterheten få grobunn, men sang i stedet salmer: – Jeg sang 40-50 salmer hver dag. Fordi jeg ikke hadde noen salmebok eller bibel, sang jeg etter hukommelsen. Siden jeg ofte husket bare første verset, så sang jeg dette fra hver av salmene. Det står om Jesus at da han kom ut av ørkenen etter å ha blitt fristet av Djevelen, var han fylt av Åndens kraft. Pastor Tin kom ut av fengselet fylt av Ånd og kraft. Han fortsatte sin tjeneste blant minoritetene i Vietnam. Dette har båret rike frukter, tusenvis er kommet til tro. De har fått del i samme frihet som Tin. Jeg sitter i ettertanke og spør: ”Er jeg fri? Er du fri?”

Ropet fra Øst nr. 6 2007

7


GLIMT FRA VERDEN MIDTØSTEN Kirkedelegasjon besøkte Syria og Jordan I august besøkte en delegasjon fra Den norske kirke søsterkirker og organisasjoner i Syria og Jordan. Delegasjonen ønsket bl.a. å lære mer om situasjonen for de kristne i disse landene og om forholdet til muslimene. Med i delegasjonen, ledet av biskop Ole Chr. Kvarme, var også informasjonssjef Jon-Geir Dittmann fra Norsk Misjon i Øst som har mange kontakter i området. Reisen var også et ledd i å styrke forbindelsen til kirker i Midtøsten, og delegasjonen fikk innblikk i situasjonen til de mange kristne flyktningene fra Irak som oppholder seg i Syria og Jordan, og som Norsk Misjon i Øst har et hjelpeprosjekt for. I Syria ble patriarkene for den gresk-ortodokse kirke, den syrisk-ortodokse og den gresk-katolske (melkittiske) kirke besøkt, samt stormuftien i Syria, Dr Sheikh Ahmad Bader-Eldeen Hassoun, som besøkte Norge i juni i år. Her er delegasjonen fotografert foran en kirkeruin utenfor Aleppo i Syria. Fra venstre: Jon-Geir Dittmann, biskop Ole Chr. Kvarme, prost Ingrid Vad Nilsen, professor Anders Breidlid og konsulent dr. Gard Lindseth. (Foto: Norsk Misjon i Øst)

Irakiske kristne lider Norsk Misjon i Østs samarbeidspartner i Jordan, Manara Ministries, har gjennom flere år vært involvert i hjelpeprosjekter for irakiske kristne både i og utenfor Irak. De forteller hjerteskjærende historier om hvordan irakiske kristne lider. De sier at hver eneste irakiske familie har vært utsatt for vonde opplevelser som forfølgelse, myrderier, kidnapping, flukt, sykdom og sorg. På grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen inne i landet og på grunn av det stadig økende antall flyktninger, forsøker Manara Ministries nå å konsentrere seg om irakiske flyktninger i Syria og Jordan. Blant annet ved hjelp fra NMØ får hundrevis av familier matpakker og medisinsk basishjelp. Situasjonen, nå som vinteren nærmer seg, er alarmerende. Manara Ministries har også startet en produksjon av 50 000 arabiske bibler som skal distribueres i Irak og Syria.

INDONESIA Glad familie får nytt hus Generalsekretær Bjørn A. Wegge i NMØ var i august på reise i Indonesia. Der møtte han blant mange andre flyktningfamilien på bildet. Vi ser faren Set Sirais (45) med sønnene Milton (13), Rambo (4) og kona Yulian Pipa (32). De står foran det nye huset sitt i landsbyen Tosoa på VestHalmahera på Molukkene. Familien ber oss takke de norske giverne på vegne av de mange som har fått nye hus. Norsk Misjon i Øst har finansiert 25 slike hus til kr. 20.000 pr stk. 11 av husene er ferdigstilt, mens 14 gjenstår å bygge. Husene består av ett oppholdsrom og to soverom. Kjøkkenet er utendørs, under bambustak. (Foto: Bjørn A. Wegge)

KINA Husmenighetsleder satt fri Den kjente, kinesiske husmenighetslederen Cai Zhuohua er nå blitt satt fri. Han har siden 2004 sittet i fengsel for illegal virksomhet ved å distribuere kristen litteratur. Ved løslatelsen fikk han strenge advarsler om å slutte å praktisere sin tro utenfor den regjeringsgodkjente kirken. Bob Fu fra en kinesisk hjelpeorganisasjon fortalte til Compass at torsdag den 13. september (tre dager etter løslatelsen) ble Cai Zhuohua tatt med til det offentlige sikkerhetsbyråets kontor hvor han ble utsatt for trusler. Han ble advart mot å la seg intervjue, og fikk videre påbud om å være forsiktig, adlyde loven og ikke delta i religiøse aktiviteter. Før han ble løslatt, hadde han fått ytterligere to lignende advarsler. Cai er nå hjemme i Beijing sammen med sin kone og mor som leder en husmenighet i deres hjem. Kristne over hele Kina frykter tøffe tider det kommende året på grunn av myndighetenes strenge restriksjoner i forkant av de olympiske leker i Beijing i august 2008. Bildet er fra en demonstrasjon i Nederland mot menneskerettighetsovergrepene i Kina. (Foto: NMØ)

NIGERIA 15-åring må gå i dekning For snart et år siden konverterte 15 år gamle Farida fra islam til kristendommen. Omvendelsen skapte sterke reaksjoner innen hennes muslimske familie. Hun var allerede gift med en muslim som umiddelbart skilte seg fra henne. Hennes egen familie forsøkte på flere måter å presse henne tilbake til islam, blant annet gjennom å be henne velge mellom å få kokende vann helt over seg eller frasi seg kristentroen. Farida valgte å stå ved sin tro, og moren helte kokende vann over henne, noe som gav henne skader på overkroppen og tredjegrads forbrenning på armen. Etter denne hendelsen har hun levd i skjul, beskyttet av mennesker i sin menighet. Hun var gravid da hun ble forbrent og har senere født ei jente. Det skal ha vært en normal fødsel. Hun er utsatt for sterkt press og trenger forbønn og støtte på alle vis. (Kilde: Christian Solidarity Worldwide)

8 Ropet fra Øst nr. 6 2007


Saudi-Arabia sNJMMJOOCZHHFSF   NJMMGBTUCPFOEFVUMFOEJOHFS

s.POBSLJ s/SNVTMJNFS s*TMBNFSFOFTUFMPWMJHF SFMJHJPO/ZFMSFC’LFS PQQGPSESFSTLPMFCBSOUJM³ vGPSBLUFK’EFSPHLSJTUOFv

Egypt sNJMMJOOCZHHFSF s3FQVCMJLL s.VTMJNFS GMFTUTVOOJ   LPQUJTLPSUPEPLTFLSJTUOF  BOESFLSJTUOF K’EFS CBIBJFS NN s7PLTFOEFJTMBNJTUJTL CFWFHFMTF’LFSTQFOOJOHFOF NFMMPNLSJTUOFPHNVTMJNFS %JTLSJNJOFSJOHJBSCFJETMJW EBHMJHMJWBWMBOEFUTTUPSF LPQUJTLFCFGPMLOJOH'PSCVEU ³LPOWFSUFSFGSBJTMBN

Irak s NJMMJOOCZHHFSF s'’EFSBMSFQVCMJLL s.VTMJNFS TIJB  TVOOJ LSJTUOFPHBOESF  s#PSHFSLSJHTMJHOFOEFUJMTUBOE NFMMPNWPMEFMJHFTIJBPH TVOOJGSBLTKPOFSJOPFO PNS³EFS4UBEJHFBLTKPOFS NPULSJTUOF NBOHFGMZLUFS  OFEHBOHFOJBOUBMMFULSJTUOF GPSUTFUUFS6USZHHGSFNUJEGPS BMMFSFMJHJ’TFNJOPSJUFUFS

Hviterussland s NJMMJOOCZHHFSF sv3FQVCMJLLvNFEEJLUBUPSJTL TUZSF s’TUMJHPSUPEPLTF  SPNFSTLLBUPMTLF  QSPUFTUBOUFS K’EFS NVTMJNFS PHBOESF s4USFOHSFMJHJPOTMPW 3FMJHJ’TBLUJWJUFUN³IB TUBUMJHHPELKFOOJOH OPFEFU JQSBLTJTLBOWSFVNVMJH³ G³"SSFTUBTKPOFS PWFSW³LJOH  TLZI’ZFC’UFSGPSvJMMFHBMv SFMJHJ’TWJSLTPNIFU

Pakistan sNJMMJOOCZHHFSF s'’EFSBMSFQVCMJLL s.VTMJNFS TVOOJ  TIJB LSJTUOFPHBOESF s4USFOHFJTMBNTLFCMBTGFNJMPWFS #³EFLSJTUOFPHNVTMJNFS PQQMFWFSTUBEJH³CMJHSVOOM’TU BOLMBHFUGPS³IBvGPSOSNFU 1SPGFUFOvŒLFOEFJTMBNJTUJTLF BOHSFQQ³LSJTUOF

India s NJMMJBSEFSJOOCZHHFSF s'’EFSBMSFQVCMJLL s)JOEVJTNF NVTMJNFS  LSJTUOF TJLIFS s,SJTUOFPHNVTMJNTLF NJOPSJUFUFSVUTFUUFTGPSBOHSFQPH EJTLSJNJOFSJOHJEFMFSBWMBOEFU BW NJMJUBOUFIJOEVGVOEBNFOUBMJTUFS %FLBTUFM’TF IWPSBWNBOHF LSJTUOF VOEFSUSZLLFTLSBGUJH

Vietnam s NJMMJOOCZHHFSF s,PNNVOJTUJTLTUZSF s#VEEIJTUFS SPNFSTL LBUPMTLF QSPUFTUBOUFS   JOHFOSFMJHJPO s)NPOHLSJTUOFPH .FOOPOJUULJSLFOVOEFSUSZLLFT TUBEJHBWQPMJUJPHMPLBMF NZOEJHIFUFS5FHOUJM CFESJOHFUUFSNBOHF³SNFE LSBGUJHJOUFSOBTKPOBMUQSFTT .FOFOO³BSSFTUBTKPOFSBW SFUUJHIFUTGPSLKFNQFSFPH LJSLFMFEFSF BOHSFQQ³LJSLFS PHWPMEFMJHCFIBOEMJOHBW NFOJHIFUTNFEMFNNFS

Burma (Myanmar) s$BNJMMJOOCZHHFSF s4UZSFTBWFONJMJUSKVOUB s#VEEIJTNF LSJTUOF CBQUJTUFSPHSPNFSTL LBUPMTLF  JTMBN s.JMJUSKVOUBFOTUZSFSMBOEFU NFEKFSOI³OE7FSEFOT TU’STUFBOEFMCBSOFTPMEBUFS ,SJTUOF NVTMJNTLFPHBOESF NJOPSJUFUFSVOEFSUSZLLFT LSBGUJH UVTFOFSMFWFSQ³GMVLU

Nord-Korea s$B NJMMJOOCZHHFSF s3FQVCMJLL EJLUBUVS

s5SBEJTKPOFMUIBSCVEEIJTNF PHLPOGVTJBOJTNFTU³UUTUFSLU  TBNUHSVQQFSBWLSJTUOFPH UJMIFOHFSFBW$IPOEPHZP HBNNFMLPSFBOTLUSP  s0SHBOJTFSUSFMJHJ’TBLUJWJUFU FSO³OSNFTUJLLF FLTJTUFSFOEF6UFOPNEFUP USFTUBUTLPOUSPMMFSUFLJSLFOFJ IPWFETUBEFO FSEFUVNVMJH³ ESJWFLSJTUFOWJSLTPNIFU%FU GJOOFTLSJTUOFJMBOEFU JOHFO WFUIWPSNBOHF

Andre land "OESFMBOEEFSLSJTUOFPH BOESFHSVQQFSMJEFSTUFSLU VOEFSNBOHMFOEFUSPTGSJIFU Afghanistan, Bangladesh, Bhutan, Cuba, Den arabiske halvøy, Laos, Maldivene, Nigeria, Russland, Somalia, Sri Lanka, Sudan, Tyrkia.

Kina s NJMMJBSEFSJOOCZHHFSF s,PNNVOJTUJTLTUZSF s0GGJTJFMUBUFJTUJTLTUBU NFOUBPJTNF PHCVEEIJTNFFSTWSUVUCSFEU ,SJTUOF NVTMJNFS s'PSIPMEFOFWBSJFSFSLSBGUJH HSBEFO BWUSPTGSJIFUFSPGUFQSJTHJUUMPLBMF NZOEJHIFUFS/PFOTUFEFSFS GSJIFUFOTUPS BOESFTUFEFSVUTFUUFT LSJTUOFIVTNFOJHIFUFSGPSWJML³SMJHF BSSFTUBTKPOFSPHQPMJUJGPSG’MHFMTF

Indonesia sNJMMJOOCZHHFSF s3FQVCMJLL s*TMBN LSJTUOF QSPUFTUBOUFSPH SPNFSTLLBUPMTLF  s7PLTFOEFNJMJUBOU JTMBNJTUJTLCFWFHFMTF 4UBEJHFBOHSFQQ³ LSJTUOF IWPSBWUVTFOFS FSGMZLUOJOHFSJFHFUMBOE

i verden

Iran s NJMMJOOCZHHFSF s5FPLSBUJTLSFQVCMJLL s4IJBNVTMJNFS TVOOJNVTMJNFS  [PSPBTUFSF LSJTUOF CBIBJFSNGM s4IBSJBMPWFOFGPSCZSLPOWFSUFSJOHGSB JTMBN,POWFSUFSJOHLBOHJE’ETTUSBGG  TFMWPNEFUFSMFOHFTJEFOEFUFSCSVLUBW NZOEJHIFUFOF.FONZOEJHIFUFOFHSJQFS JLLFJOONPUMPLBMCFGPMLOJOHFOTPWFSHSFQ NPULSJTUOF,POWFSUJUUFSSJTJLFSFS³CMJESFQU #BIBJFOFGPSG’MHFTLSBGUJHPHVUFTUFOHFTGSB TBNGVOOFU

Trosfor følgelse

Usbekistan s NJMMJOOCZHHFSF s3FQVCMJLLBVUPSJUSUQSFTJEFOUTUZSF s.VTMJNFS GMFTUTVOOJ PSUPEPLTF LSJTUOF BOESFVLKFOU CMBQSPUF TUBOUFS  s3FMJHJ’TBLUJWJUFUN³IBTUBUMJH HPELKFOOJOH OPFEFUCMJSTUBEJH WBOTLFMJHFSF³G³1SPUFTUBOUJTLF NFOJHIFUFSGPSCVEUJEFMFSBWMBOEFU ,JSLFSTUFOHFT MFEFSFBSSFTUFSFT4LZI’ZF C’UFSGPSvJMMFHBMvSFMJHJ’TWJSLTPNIFU

Eritrea s NJMMJOOCZHHFSF s4UZSUBWNJEMFSUJEJHSFHKFSJOHTJEFO s4UPSFHSVQQFSNVTMJNFS FSJUSFJTLPSUPEPLTFPH SPNFSTLLBUPMTLFLSJTUOF FOHPEEFMQSPUFTUBOUFS s4WSUVSPMJHTJUVBTKPO NFENZOEJHIFUFSTPN NPULKFNQFSTFMWTUFOEJHSFMJHJ’TBLUJWJUFU%FU H³SWFSTUVUPWFSQSPUFTUBOUJTLFGSJNFOJHIFUFS ,VOPSUPEPLT LBUPMTLFMMFSMVUIFSTLLSJTUFOEPN PHJTMBNFSMPWMJH'SJLJSLFMJHFLSJTUOFBSSFTUFSFTJ I’ZFBOUBMM

Turkmenistan sNJMMJOOCZHHFSF s3FQVCMJLLBVUPSJUSUQSFTJEFOUTUZSF s.VTMJNFS PSUPEPLTFLSJTUOF  BOESFVLKFOU CMBQSPUFTUBOUFS  s"MMSFMJHJ’TWJSLTPNIFU PHT³JOOFO EFONVTMJNTLFNBKPSJUFUFO IPMEFT JTUSFOHFU’ZMFS%FQSPUFTUBOUJTLF LSJTUOFN³ESJWFTJOWJSLTPNIFUJTLKVM "SSFTUBTKPOFS


Bursdagsgaver til ”søppelfjellet”

Tekst: Gisle Skeie

Sigve Ims fikk verken verken klær, verktøy eller bøker da han feiret 50-årsdagen sin. Men Mamma Maggie fikk solid pengestøtte til sitt arbeid for de fattige i Kairos slum. – Jeg har fått ufattelig mye positiv respons fra gjestene og ikke én eneste negativ kommentar, forteller Sigve på telefon fra Sandnes. – Jeg skrev i invitasjonen at “klær får jeg av kona, verktøy gir meg dårlig samvittighet og bøker kjøper jeg selv”. Og det var sant å si en enorm lettelse å slippe hele styret med gaveønsker. De fleste av oss her i landet har jo alt vi trenger, og vel så det, når vi fyller 50.

slum. Gjennom barnehager, hjemmebesøk, enkel legehjelp og dyp, kristen nestekjærlighet gir Mamma Maggie og de mange medarbeiderne hennes livsviktig hjelp og omsorg til tusener av fattige koptere. – Det var et prosjekt som traff veldig godt. Også de av gjestene som ikke er blant de ivrigste kirkegjengerne, opplevde at dette var et svært meningsfylt prosjekt å gi til.

– Hvordan bestemte du deg for hvilket prosjekt du ville støtte? – Jeg ringte til NMØ, som jeg har fulgt i ganske lang tid, og ba om forslag. De foreslo Mamma Maggies arbeid i Kairos slum, et arbeid jeg kjente noe til fra før. Og det passet spesielt godt at det gikk en dokumentarfilm om Mamma Maggie på TV2 kort tid før selskapet. Da kunne jeg foreslå at gjestene så programmet på forhånd.

Sigve Ims er prest i Gand menighet på Sandnes. Etter nyttår skal han til Egypt med flere andre fra Stavanger bispedømme. – Da får jeg sjansen til å besøke “søppelfjellet” og se Mamma Maggies arbeid på nært hold. Det ser jeg frem til!

En plakat med motiv fra prosjektet i Kairo ble klistret opp over en kurv der folk la sine anonyme konvolutter med selvvalgte beløp. Det NMØ-støttede prosjektet ledes av Mamma Maggie og drives på ”søppelfjellet” i Kairos

Da Sigve Ims feiret 50-årsdagen sin…

…var det Mamma Maggies arbeid i Kairos slum som fikk gavene. (Foto: Privat/NMØ)

I NMØ opplever vi stadig oftere at jubilanter ønsker å markere dagen med en innsamling som den Sigve Ims arrangerte. Går du med planer om å gjøre noe lignende? Ta gjerne kontakt med oss, så hjelper vi deg med informasjon, blader eller annet du måtte lure på!

Opplevelsesreise til Vietnam I perioden 22. februar – 6. mars 2008 arrangerer Norsk Misjon i Øst i samarbeid med VIA Travel Grimstad en opplevelsesreise til Vietnam. Reisen er i første omgang beregnet på Norsk Misjon i Østs venner og støttespillere. Vietnam er valgt som fokusland i år for ”Søndag for de forfulgte”, og vi skal blant annet besøke Stefanus-prisvinner pastor Tin og Vietnam Good News Mission. Reisen vil være en kombinasjon av en temareise med fokus på kirkens situasjon i landet, og en opplevelsesreise hvor vi blir kjent med noe av det vakre og særegne landet har å by på. Reisen vil starte i nord og bevege seg sørover med opphold bl.a i Hanoi, Hoa Binh, Hue, Da Nang, Hoi An, Nha Trang, Saigon og Mekong-deltaet i sør. Reiseledere er informasjonssjef Jon-Geir Dittmann og styreleder Reidulf Stige. Pris pr. person i dobbeltrom m/fullpensjon er ca. kr. 16.000,Tillegg for enkeltrom, visum og tilslutningsreiser i Norge. Hvis du ønsker tilsendt informasjonsbrosjyre m/søknadsskjema, kontakt: VIA Travel Grimstad P.b. 68, 4890 Grimstad tlf. 37253854/ 37253800 e-post: lene.kilen@viatravel.no

Stort fakkeltog for trosfrihet – møt opp! Trosforfølgelse angår deg! Trosfrihet er en viktig menneskerettighet som krenkes hver dag over hele verden. Også millioner av kristne opplever daglig diskriminering og frykt for forfølgelse. Vi inviterer til fakkeltog med støtte for forfulgte, og med særlig fokus på de kristnes situasjon i Vietnam, Iran og Eritrea. KOM! Hvor & når: Onsdag 14. november kl. 1700 på Jernbanetorget i Oslo. Bønn og felles avmarsj til Stortinget. Etter en markering ved Stortinget samles vi i Trefoldighetskirken for fellesskap og bønn. Flyer (se bildet) for arrangementet kan lastes ned fra www.nmio.no Hilsen Norsk Misjon i Øst, Åpne Dører, AsiaLink, Baptistsamfunnet, Oslo katolske bispedømme, biskop Ole Chr. Kvarme, NORME, Storsalen, Betlehem misjonskirke, Oslo Vineyard. 10

Ropet fra Øst nr. 6 2007


Det stengte Halki-seminaret – en tyrkisk skamplett:

Når kommer prestespirene tilbake?

Tekst og foto: Jon-Geir Dittmann

Det er en underlig opplevelse å besøke det vakkert beliggende Halki-seminaret. Jeg får øye på hovedbygget på lang avstand der det ruver på øyas høyeste punkt. Det røde tyrkiske flagget vaier i vinden ved siden av. Men det er noe som mangler… Rutebåten fra Istanbul klapper til kai på øya Heybelida, en av ”prinseøyene” som rommer det som må være den viktigste kirkelige institusjon i Tyrkia. Det er bare et problem: Det gresk-ortodokse seminaret er stengt. Det sier ganske mye om situasjonen for de kristne i dette landet. Som turist er jeg velkommen til å besøke seminaret. Etter en halv times gange i oppoverbakke fra havna er jeg sent ute og melder meg hos portvakten. Jeg har en avtale med fader Georgis og slipper greit inn. Noen spanske turister står og betrakter de vakre rododendronbuskene på utsiden, men slipper ikke så enkelt inn som meg.

skulle ha sittet og studert. Forberedt seg på prestetjeneste i kirken sin. Ikke et menneske å se. Jeg blir trist til sinns. Festsalen har røde, velurtrukkede stoler. Det er stilfullt og påkostet, men, akk, så tomt! Fader Georgis forteller meg at seminarelevene begynte her allerede da de var 15-16 år. De fullførte gymnasutdannelsen før selve presteutdannelsen tok til.

Resultatløse drøftinger I 1971 vedtok Tyrkia en lov som innebar at private universiteter ikke lenger fikk lov til å fungere. De skulle enten slås sammen med de statlige universitetene og dermed legges under statlig kontroll, eller de måtte stenge. Det første møtet Seminardelen ble da lagt ned. Hovedbyggets flotte fasade. – Pastor Dittmann from Norway? Gymnasdelen kunne få fortsette, You are welcome, but very late! men lufta gikk ut av ballongen, og Why? i dag er det ikke noen slike elever der. Unge prestespirer ble sendt til Fader Georgis, som er oppsynsmann og guide ved seminaret, ser på utlandet for å utdanne seg i, men de fleste kom aldri tilbake. meg med strengt blikk. Jeg forklarer ham at fergen gikk mye senere enn først oppgitt. Halki-seminaret har fått mye internasjonal oppmerksomhet både i USA – Allright. Please go downstairs to look at the library, and then meet og i Europa. President Clinton var her i 1999 og oppfordret sin tyrkiske me here! Mikael will show you. presidentkollega til å gjenåpne skolen. Både senatet og kongressen i USA har vedtatt resolusjoner som støtter gjenåpning. EU har gjentatte Mikael er en sjelden ganger oppfordret art, han er en ung Tyrkia til å gjenåpne greker som fortsatt i forbindelse med at bor i Tyrkia. De fleste landet søker medlemgreske ungdommer skap i EU. flytter til Hellas. De har ingen framtidsSaken har vært muligheter i Tyrkia. drøftet i det tyrkiske – Vi grekere er ikke parlamentet en rekke godt likt her, forklarer ganger, sist i 2006 i han. forbindelse med en – I 1923 var det lov som ville tillate 250.000 gresk-ortoutenlandske studokse som bodde denter å gå på skoler i Istanbul. I 1960 hos disse minoriteKirkerommet er vakkert med tente lys, men ingen Artikkelforfatteren i den blomstrende parken var tallet sunket til tene, men igjen ble ber der lenger. rundt bygningene. 100.000. I dag er det stormen ridd av. Det kanskje 3-4000 igjen. er særlig de nasjonaDe fleste er eldre. listiske partiene som Tomme rom går imot en gjenåpning. I bunnen ligger en sterk frykt og mistillit mot Presteskolen er en viktig identitetsmarkør for de gresk-ortodokse. Og gresk-ortodokse kristne, på grunn av nære forbindelser til den gamle den fremste kampsaken er kravet om gjenåpning av seminaret. Før erkefienden Hellas. skolen startet i 1844, var det kloster her i 1000 år, men det hadde falt i ruiner. En rekke ortodokse teologer, professorer, prester, biskoper og Dra på besøk! patriarker har fått sin utdannelse her. Nå er det bare bilder av dem på I mellomtiden forblir Halki lukket. Men du kan dra dit på besøk. Du veggene. kommer dit ved å ta båt fra Kabatasj i Istanbul til øya Heybeliada i Marmaris-havet, cirka fem kvarters tur. Det kan være lurt å gjøre en Mikael tar meg først til biblioteket. Vakre rom med meter på meter avtale med det gresk-ortodokse patriarkatet i Fener, Istanbul på formed gamle manuskripter og bøker. Bord og stoler hvor studentene hånd.

Ropet fra Øst nr. 6 2007

11


Religiøst samarbeid i

Europas siste diktatur Hviterussland anses ofte for å være et Russland i miniatyr. Landets slaviske befolkning på ti millioner snakker stort sett russisk, og landskapet går i ett med det man finner i de russiske provinsene Hviterussland grenser til. Tekst og foto: Geraldine Fagan, Forum 18 News Service (www.forum18.org) Til norsk: Gisle Skeie Borgen Mir utenfor Minsk. Den ble bygget på 1500-tallet og var Radzivil-familiens residens.

Den stalinistiske arkitekturen er identisk med den man finner i talløse eks-sovjetiske byer. Og på 1800-tallet var Hviterussland fullstendig styrt av den russiske tsaren. Det gjorde at man ikke fikk utviklet en hviterussisk nasjonalistisk stemning, som hos naboen Ukraina. Sovjet-myndighetene utpekte Hviterussland til å bli ”den første 100 prosent ateistiske sovjet-republikken”, ifølge Aleksander Velisejtsjuk, ortodoks domprost i Grodno. Sovjet-myndighetenes plan var å viske ut all nasjonal, religiøs kultur i Hviterussland – og så overføre resultatene av dette politiske eksperimentet til den langt større russiske sosialistiske republikken. Den dag i dag ser vi resultatene. Fremdeles er de hviterussiske statsinstitusjonene sterkere influert av ateistisk ideologi enn de russiske. På en menneskerettighetskonferanse i Warsawa nylig uttalte hviterussiske embetsmenn at ”fred mellom trossamfunnene er et av de klareste kjennetegn ved det moderne Hviterussland. Hviterusslands lover legger til rette for innbyggernes tanke- og trosfrihet.” Sannheten er at hviterussisk religionslov innskrenker tanke- og trosfriheten betydelig: Religiøs aktivitet skal begrenses til det området hvor trossamfunnet er registrert; religiøse husmøter er forbudt; statsregistrering er obligatorisk. Siden loven trådte i kraft i 2002 har den ført til en endeløs rekke politiraid, bøter og arrestasjoner. På ett punkt har imidlertid de hviterussiske myndighetene rett: Det foregår et utstrakt samarbeid mellom ulike trossamfunn i Hviterussland. Særlig når det gjelder kampen for trosfrihet. Medlemmer og støttespillere ved den karismatiske menigheten New Life Church i Minsk gikk til sultestreik i oktober 2006. Da hadde lokale myndigheter skiftevis ignorert og overkjørt dem i årevis. Menigheten ville bare få lov til å bruke sitt selveide bygg til sine samlinger. Men hverken embetsmenn eller rettsvesen ville innrømme dem denne retten, og truet med å rasere hele bygget med bulldozere. Fremdeles er situasjonen uavklart. Men aksjonen inspirerte andre i Hviterussland, blant annet den katolske menigheten Vår Frue av Ostrobrama: Etter ti års fredelig kamp for å få lov til å reise et kirkebygg i byen Grodno (vest i landet), uten å få noe saklig svar, truet de med å følge New Life-menighetens eksempel og gå til sultestreik. – Vi er takknemlige overfor protestantene i Minsk fordi de gav oss mot til å gjøre dette. Vi ba for de sultestreikende hver eneste dag, sa den katolske menighetens prest, Aleksander Shemet. Medlemmer fra mange trosretninger samarbeider også om flere publikasjoner på russisk og hviterussisk, som kjemper for religionsfrihet for alle. Både ortodokse, katolske, pinsevenner, baptister og jøder samarbeider. De publiserer den årlige ”Hviteboken”, en internettside for ”Det kristne menneskerettighetshuset” og nyhetsbrevet ”For Trosfrihet”. Men det er forbudt å trykke slike publikasjoner i flere enn 300 eksemplarer.

12

Ropet fra Øst nr. 6 2007

I april i år gikk katolikker, ortodokse og protestanter sammen om en underskriftskampanje mot religionsloven fra 2002. I kampanjemateriellet står det: ”Vi forsvarer rettighetene til alle kristne og alle borgere av Hviterussland. Loven krenker rettighetene til alle innbyggere, også ateister.” Så langt har rundt 30.000 personer underskrevet. Det trengs 50.000 underskrifter før rettsvesenet er nødt til å vurdere saken. I kampanjemateriellet står det at retten til liv, ytringsfrihet og trosfrihet er uavhendelige, ”fordi vi får disse rettighetene i fødselen, de er gitt oss av Gud, ikke av myndighetene. Og ettersom det ikke er myndighetene som gir oss disse rettighetene, har de heller ingen rett til å ta dem fra oss”. Dette er imidlertid ikke en etterligning av ”typiske” vesteuropeiske verdier: Mikalai Radzivil den Svarte var hersker over Storhertugdømmet Litauen – en forløper til dagens Hviterussland. I 1533 erklærte han at han var en evangelisk kristen og begynte å støtte byggingen av kalvinistiske kirker og utgivelse av reformatorisk litteratur. I 1569 inngikk Polen (hovedsaklig katolsk) og Litauen en union. Da tronen ble ledig allerede i 1572 var det mange som ønsket Henry Valois, den franske kongens bror, som tronfølger. Dette bekymret det unge hviterussiske evangeliske samfunnet: De kjente godt til den massakren som nylig hadde funnet sted i det katolske Frankrike, der over ti tusen kalvinistiske hugenotter var blitt drept. Man møttes i Polen i januar 1573 for å avgjøre hvordan den unge unionen skulle styres frem til ny enehersker var på plass. Mikalai Radzivil den Røde, en trofast kalvinist (og fetter av Radzivil den Svarte), fikk gjennomslag for at religiøs toleranse måtte inn som juridisk grunnlag. – Dette ble historiens aller første juridiske dokument med prinsipper om likhet mellom mennesker med forskjellig religion eller tro, hevder den hviterussiske, protestantiske historikeren Stanislav Akinchits. Prinsippene ble inkludert i ”Statutter for Storhertugdømmet Litauen” fra 1588. Og et avsnitt herfra brukes i dag i headingen på nyhetsbrevet ”For Trosfrihet”: ”Og dersom det forekommer betydelige uenigheter når det gjelder den kristne tro, vil vi love for hverandre og for våre etterkommere til alle tider, under ed, og ved vår tro, verdighet og bevissthet, at de som er uenige i tro vil holde fred med hverandre.”

Nyhetsbrevet ”For Trosfrihet” er et samarbeidsprosjekt mellom flere trossamfunn. Teksten i headingen er skrevet i 1588 og er sterk kost for dagens regime i Hviterussland.


40 år i kamp for sannheten om de forfulgte

Johannes Østtveit Stortingsrepresentant for KrF 1965-1973 (to perioder). Styremedlem i Misjon bak Jernteppet (MBJ) fra 1980, styre­ leder fra 1982. Ansatt i MBJ/NMØ fra 1987 til 1994, først som arbeidende styreleder, senere som misjonssekretær. Høsten 2007 fyller NMØ 40 år. I den anledning gir Østtveit oss et spennende tilbakeblikk på misjonens historie.

PÅ GJESTEPLASS

Kirkeledelsen i Oslo var blant de skeptiske. Kommunistregimet i Romania fikk spredt ryktet om at Wurmbrands påkjenninger i fengsel hadde gitt ham hjerneskader, slik at han var blitt utilregnelig. Men Gulbrand Øverbye og Else Marie Skard, senere blant MBJs stiftere, hadde vennekontakt med biskop Norderval i Tromsø, som inviterte Wurmbrand til å tale i domkirken der. Etterpå sa Norderval til Øverbye: ”Dei seier i Oslo at Wurmbrand er hjerneskadd, men om dei sjølve har fjerdeparten av ein slik hjernekapasitet så må dei vera glade.” Norderval ble MBJs første styreleder.

En nøkkelperson i bibelarbeidet var bosniske Boris Arapovic, som kom som flyktning til Sverige etter krigen. Han var en språkbegavelse med en lysende karriere i datafirmaet IBM. Men i 1972 fikk han en spesiell visjon: Han skulle vie sitt liv til å gi de ikke-slaviske folk i Sovjetunionen Bibelen på deres eget språk. Bare halvparten av befolkningen hadde russisk som morsmål, og det var i alt 60 skriftspråk. MBJ og de nordiske søster­ misjoner sponset mange av hans oversettelsesprosjekter. Et prosjekt skilte seg ut: En gjennomillustrert barnebibel. Den første prototypen på russisk ble smuglet inn i 1983 og vakte veldig interesse i alle typer menigheter. Flere opplag på flere språk ble smuglet inn, det siste smugleropplaget var sponset av et russekull i Ølen i 1988. De store omveltningene i Øst gjorde at Barnebibelen fra 1992 kunne trykkes i Moskva. Den ble Russlands mest solgte bok. I 1998 var den kommet på 25 språk og distribuert i 7,5 millioner eksemplarer. Misjonens store bibelprosjekt i 80-årene var likevel jubileumsgaven i anledning Den ortodokse kirkes 1000-års feiring i 1988. I 1975 fant Boris i Finlands nasjonalbibliotek en komplett utgave av en russisk kommen­tarbibel på over 6000 sider, utgitt i årene før revolusjonen. Han visste at den var kjent som noe av det ypperste i kirkens teologi, men hadde blitt borte i revolusjonens rasering. I årene som fulgte presenterte han visjonen om å reprodusere denne skatten, og gi den tilbake til kirken ved 1000årsjubileet. Et så omfangsrikt verk ville det ikke være mulig å smugle, men under glasnost og perestroika i 1986 tok MBJ initiativ til et forsøk. De fire østmisjonene i Norden garanterte for at Boris kunne reprodusere 10 000 kopier. Det er ikke for mye sagt at en serie små og store mirak­ler endte med at 150 000 kopier ble åpent levert med store lastebiler til Danilovklosteret i Moskva ved jubileumsfeiringen og de første par år etter. Finansieringen ble mulig gjennom et samarbeid mellom Nordens fire østmisjoner og bibelselskaper, og med store offentlige bidrag.

Også dette ble møtt med skepsis i enkelte kretser. Det var ikke moralsk rett å bryte et lands lover, ble det sagt.

En hovedoppgave var å skaffe pålitelig informasjon om de forfulgtes situasjon, og gjøre den kjent. Fra første stund ble informasjonen møtt med skepsis i mange kretser. Det var svartmaling, overdrivelser og skjult politisk agenda. Men det fenget i store deler av kristenfolket. Jeg husker fra min tid at vi var veldig nøye med å ha sikre kilder for det vi gikk ut med. Etter hvert kom avhoppere eller utviste fra Sovjet med i misjonens møte- og kontaktvirksomhet. Øverbye og Skard var ivrige til å få dem til å møte politikere i Stortinget. Mitt første møte med misjonen var ved en slik kontakt, et møte som gjorde et dypt inntrykk og som fikk meg til å ane at her var en for meg ukjent virkelighet som jeg måtte bli kjent med.

Ved siden av informasjon var det å skaffe bibler til kristne i Øst en annen hovedoppgave. Bibelen var ikke formelt forbudt, men den ble beslaglagt ved grensen og kom i kategori med pornografi og narkotika. Den var ikke å oppdrive i noen bokhandel i hele Sovjetimperiet. Noen modige personer trykte bibler i hemmelige trykkerier. Ble det oppdaget, fikk de flere års fengselsstraff. NMØ startet innsamlinger til å kjøpe bibler på russisk som skulle smugles inn. Responsen var overveldende, og mange norske og flere i et utenlandsk nettverk ble engasjert i bibelsmuglingen. Også dette ble møtt med skepsis i enkelte kretser. Det var ikke moralsk rett å bryte et lands lover, ble det sagt. Midt på 80-tallet fulgte jeg Herman Hartfeld på en møteserie. Han var blitt utvist etter 7 år i fengsel for å ha evangelisert blant unge. Da også han møtte denne innvendingen, spurte han tilbake: ”Er det rett å smugle inn mat til fanger som sulter i en fangeleir?” Han hadde selv overlevd ved at venner gjorde det.

I 1990 endret MBJ navn til Norsk Misjon i Øst (NMØ). Jernteppet var blitt borte, og misjonens gamle felt gjennomgikk store brytninger. Stalins religionslov fra 1929 falt bort, og de første år gav større frihet, særlig for trykking og spredning av bibler og kristen litteratur. Men etter hvert er det igjen innført restriksjoner og brudd på elementer i Artikkel 18 om religionsfrihet, særlig retten til å samles i menigheter og offentlig utøve sin tro. Forum 18, som var tilknyttet NMØ, utga i 2001 en rapport om religionsfrihet der bl.a. alle elementene i Artikkel 18 ble analysert av menneskerettsspesialisten Thom Arne Hellerslia. Rapporten vakte inter­ nasjonal oppmerksomhet. Artikkel 18 er gjennom FN-konvensjoner blitt en del av folkeretten, og er således bindende for alle medlemsland i FN. Hellerslia påpeker hvordan den internasjonale enigheten om det spesifikke innholdet i begrepet religionsfrihet har blitt svekket, og at dette har fått liten prioritet av forskere og menneskerettsaktivister. Jeg tror vi må konstatere at slike holdninger holder seg og brer seg videre. Det er å håpe at NMØ i sin viktige kamp for menneskerettighetene fortsatt setter fokus på dette problemet.

Ropet fra Øst nr. 6 2007

13

Gjest Johannes Østtveit

Begrepet ”Jernteppet” var et teoretisk og luftig begrep for de fleste i Norge i 1967, da Misjon bak Jernteppet (MBJ) så dagens lys. Presten Richard Wurmbrand (bildet) kom til Norge i 1965, etter 14 år i kommunistenes fengsel i Romania. Han ble frikjøpt for 10 000 US dollar av norske kontakter. Det han kunne berette om hva han hadde gjennomgått i fengslene, utelukkende for å være et Kristusvitne, åpnet manges øyne for sannheten om situasjonen bak Jernteppet. Men fra første stund var det mange som ikke ville høre, sannheten var for grufull og utrolig.


Hvem er hvem i Norsk Misjon i Øst?

Seks spørsmål om forfølgelse

Tekst: Gisle Skeie

Generalsekretæren svarer Bjørn A. Wegge, generalsekretær, trekker sammen med styret opp linjene for organisasjonens virksomhet, og bruker mye tid på kontakt med forbindelser og prosjekter i inn- og utland. Ingvar A. Isene, leder for internasjonal avdeling, har ansvar for å følge opp arbeidet i utlandet og ivareta kontakten med våre internasjonale samarbeidspartnere. Jon-Geir Dittmann, informasjonssjef, profilerer organisasjonen i norske medier og inn mot kirker og menigheter, og har også hovedansvaret for innsamlingsvirksomheten. Ester R. Simonsen, administrasjonssjef, har ansvar for misjonens økonomiske og forvaltningsmessige virksomhet, og hun er også IT-ansvarlig. Ed C. Brown, menneskerettighetsrådgiver, arbeider med trosfrihetssaker opp mot norske og utenlandske myndigheter og organisasjoner og utarbeider NMØs appellsaker. Runa R. Gundersen, informasjonskonsulent, følger opp giverne og registrerer gaver og giveravtaler, produserer mye av NMØs informasjonsmateriell og har ansvar for bildearkivet. Øystein N. Rauan, kontorsekretær, står for kontorets praktiske drift og har ansvar for forbønnstjenesten på e-post og i Ropet fra Øst. Elisabeth Engelsviken, sekretær for generalsekretæren, er redaksjonsmedlem i Ropet fra Øst og tilrettelegger saker for styre og representantskap. Vigdis Bjorå, informasjonskonsulent, er prosjektleder for ”Søndag for de forfulgte” og på stadig reisefot i vårt langstrakte land, i nær kontakt med nye og gamle støttespillere. Gisle Skeie, redaktør, har ansvar for bladet vårt, Ropet fra Øst, planlegging og kontakt med layoutbyrå og trykkeri, og er webmaster for internettsidene. Aksel Gundersen Kolsung, sivilarbeider, oppdaterer registeret og tar seg av posten, i tillegg til oversettelsesarbeid og andre oppgaver. STYRET består av syv personer og velges av representantskapet. Styreleder er Reidulf Stige.

REPRESENTANTSKAPET består av 15 personer og har Svein Arne Theodorsen som formann.

FRIVILLIGE Norsk Misjon i Øst har mange trofaste frivillige medarbeidere og støttespillere, som ivrer for de forfulgte kristne i nærmiljø og menighet. NMØ er først og sist avhengig av deres innsats.

– Hvor mange kristne forfølges i verden i dag? – Det svar man ofte gir er 200 millioner, men tallet trenger en forklaring. Når vi snakker om forfølgelse, tenker vi på tre ulike stadier av undertrykkelse. Nivå 1: Desinformasjon, som er knyttet til bakvaskelse av de kristne i storsamfunnet. Nivå 2: Diskriminering av kristne i forhold til majoritetssamfunnet, og nivå 3: Forfølgelse iscenesatt av storsamfunnet og det politiske maktapparatet. Tenker vi på de kristnes situasjon over hele jorden, inkludert folkerike land som Kina, India, Indonesia, Egypt, Nigeria, Sudan og så videre, så er 200 millioner et ganske sannsynlig tall. – Hvor foregår forfølgelsen? – I særlig grad i land med muslimsk majoritetsbefolkning, og i totalitære og kommunistiske land som Nord-Korea, Vietnam, Hviterussland og til dels Cuba. I tillegg ser vi en negativ utvikling i mange såkalte buddhistiske land som Burma, Bhutan og på Sri Lanka. – Hvorfor er det spesielt ille i disse områdene? – Det finnes mange årsaker til religionsforfølgelse generelt og kristenforfølgelse spesielt. Alle de nevnte landene er preget av et stort demokratiunderskudd. Korrupsjon og uklare linjer mellom lovgivende og utøvende makt er typiske kjennetegn ved land der menneskerettighetene står svakt. Kanskje vi i tillegg kan snakke om noen aktuelle negative drivkrefter som a: etnonasjonalisme (“Bhutan for buddhister”, “India for hinduer”), b: islamisme (politisk-religiøs bevegelse som ønsker å se islamsk rettspraksis gjelde innenfor alle samfunnssektorer), c: despotiske regimer der gangsterpolitikere sitter ved makten (som f.eks. i Nord-Korea, Burma, Iran, Hviterussland og Somalia). – Er det viktigere å hjelpe kristne enn andre undertrykte grupper? – Prinsipielt er det en plikt å hjelpe alle undertrykte. NMØ ønsker å sette søkelyset på forfølgelse av alle religiøse grupper i verden, men rekker selvsagt ikke over alt. Gjennom nettstedet Forum 18 News Service overvåkes hele det tidligere Sovjetsamveldet mht. religionsfriheten. Her tas alle religiøse grupperinger med. Vi er også med i flere menneskerettighetsnettverk utenfor Norge som har en svært bred front i menneskerettighetsarbeidet. Men det er heller ikke uvanlig at menneskerettighetsorganisasjoner fokuserer på særskilte områder, og i hovedsak ser NMØ det som sitt kall å fokusere på situasjonen for den verdensvide kristne kirke. – Hvilke tendenser finnes, med tanke på fremtiden? Blir det bedre? – Med den såkalte globaliseringen og informasjonsalderen er verden på et vis blitt én. Dette gjør det vanskeligere for stater å terrorisere egen befolkning. Informasjon kommer ut, og verdenssamfunnet reagerer. Demokratiutvikling og godt styresett handler ikke minst om utdannelse og tilgang på informasjon. Jeg tror for eksempel at et land som Kina, kanskje innen få tiår, kan utvikle seg i demokratisk retning. Globalt sett vil dette bli et stort, positivt sprang for hele menneskeheten. I det hele tatt kan mye positivt skje i det østlige Asia i løpet av de neste 25-30 år. Jeg er derimot svært usikker med hensyn til den muslimske verden. Islamismen er en enorm ideologisk impuls i hele Midtøsten, Nord-Afrika og i deler av Sørøst-Asia. Hva som kan skje i f.eks. Pakistan, Afghanistan, Irak, Sudan, Somalia og Egypt er skremmende. Folkelig frustrasjon kanaliseres inn i radikal islam. Islamistene blir talsmenn for de underprivilegerte i samfunnet, og befolkningen kan raskt gå fra asken til ilden. – Kan vi som bor i Norge utgjøre noen forskjell? – Jeg tror vi bør ha nøkterne forestillinger om Norges politiske rolle i verden. Politisk er vi ingen stormakt, og vår rolle som global fredspåvirker er kanskje blitt svakere i de senere år. NORADs budsjettprofil peker i en annen retning enn tidligere, og det er også uklart hva som er vår nasjonale agenda vis-à-vis nye økonomiske stormakter som Kina, India og Indonesia. Men vi kan tale høyt i NGO-miljøene, der nordmenn er gode forsvarere av demokrati, likeverd og global rettferdighet. Fra norsk side har vi erfaring med en velfungerende stat. I møte med grasrota ute kan vi bidra til å formidle viktige verdier som kan utvikle “det sivile samfunn” i en god retning. Til sist vil jeg nevne den rolle som norsk misjon og kirkeliv spiller internasjonalt. Vi bidrar allerede positivt til utvikling og demokrati i mange land. Som menneskerettighetsaktør kan et lite land som Norge la sin røst lyde i de fleste Propagandamaleri i Nord-Korea fora uten å bli tillagt en skjult agenda. (Foto: NMØ)


Husk ”Søndag for de forfulgte”! Foto: Elena Ray

Den 11. november markerer kirker i over hundre land ”Søndag for de forfulgte”: En dag i solidaritet med de millioner av jordens kristne som undertrykkes og forfølges på grunn av sin tro. Bli med på den verdensvide markeringen! Dette er en økumenisk dag, og markeres av stadig flere også i Norge – i ulike frikirker så vel som i Den norske kirke. Bli med! Dersom 11. november ikke passer, kan man velge en annen søndag. Dere velger selv hva slags markering dere ønsker. Noen velger å la temaet styre hele gudstjenesten, mens andre velger ut noen liturgiske elementer, salmer eller bønner som står i ”de forfulgtes tegn”. Poenget er uansett å la de forfulgtes stemme klinge i våre hjemlige kirker denne søndagen. Under årets aksjon fokuserer Norsk Misjon i Øst spesielt på situasjonen for de kristne minoritetene i Vietnam (les mer om det s. 5-7). Finn ressurser på nettet! På våre internettsider, www.nmio.no, finner du en rekke elementer som hjelper deg å markere ”Søndag for de forfulgte”: • folder til bruk i gudstjenesten/møtet • litani • prekenforberedelse ved prost Per Barsnes • salmer • bønner • tematisk bakgrunnsstoff

Skjult og nær min neste Skjult Skjult Skjultog og og nær nær nær meg meg megmeg iiimin min minineste neste neste jjj ###### 444 DDDDD & && 444 œœœœœœ.. . œœœœœœ œ˙œ˙œ˙ œœœ Skjult Skjult Skjult Skjult

A AAAA

iiii min min min minnes nes nes nes----tete tete

####

Han Han Han Han som som som somble ble ble ble min min min min bror bror bror bror på på på på jor jor jor jor---den den den -den

˙˙œ˙œœ œœœ

###### HHHHHmmmmm jjj GGGGG & && œ˙œ˙œ˙.. . œœœ œ˙œ˙œ˙ œœœ La La La La

˙œ˙œ˙œ.. .

####

jeg jeg jeg jegglad glad glad glad kan kan kan kan

? ??###### œœœœœœ œœœœœœ

˙˙˙˙˙˙

####

jjj œœœ œœœœœœ œœœ

A/C A/C A/C A/C A/C D D D DD

hans hans hans hansan an an an----sikt sikt sikt sikt

œœœ ˙œ˙œ˙œ œœœ JJJ

D/F D/F D/F D/F ###### D/F jjj DDDDD77777 & && œœœœœœ.. . œœœ œœœ nnœ˙nœ˙œ˙ œœœ

så så så så

EEEEm m Em mm

meg meg meg meggjen gjen gjen gjen ---kjen -kjen kjen kjen ---- ne ne ne ne

? ??###### ˙œ˙œ˙œNNNœœœ

˙˙˙˙˙˙

˙˙˙˙˙˙

˙œ˙œ˙œ.. .

˙˙˙ œœœ œœœ ####

œœœ œœœœœœ ##œ˙#œ˙œ˙ œœœ œœœ G G G GG

C C C CC77777

et et et et----ter ter ter ter----lele lele----ve ve ve ve

˙˙˙˙˙˙

er er er er

du, du, du, du,Gud, Gud, Gud, Gud, iiii

œ˙œ˙œ˙ œœœ ˙˙œ˙œœ œœœ œœœœœœ œœœœœœ

˙˙˙

m7 Em7 m7 m7 D/A D/A D/A D/A D/A A/G A/G A/G A/G A/G D/F D/F D/F D/F D/F G G G GG ###### EEEEm7 jjj œ œ œ œ œ œ œœœ & && œœœ.. . ˙˙˙œœœ œœœ œœœœœœ œ˙œ˙œ˙ œ œ œ œœœ œœœ

? ??###### œ˙œ˙œ˙ œœœ

####

Em7 Em7 Em7 Em7 A/C A/C A/C A/C A/C D D D DD jjj Em7 œœœ œ˙œ˙œ˙ œœœ œ˙œ˙œ˙ œœœ œœœœœœ œœœ œœœ

G G G GG

œœœœœœ œœœ œœœœœœ œœœ œ˙œ˙œ˙.. .

og og og ognær nær nær nær meg meg meg meg

œœœ ? ??###### 444444 www œœœ

H H H HH m m m mm

Tekst: Tekst: Tekst: Tekst: Tekst: Eyvind Eyvind Eyvind Eyvind Eyvind Skeie Skeie Skeie Skeie Skeie 2005 2005 2005 2005 2005 Melodi/sats: Melodi/sats: Melodi/sats: Melodi/sats: Melodi/sats: Gisle Gisle Gisle Gisle Gisle Skeie Skeie Skeie Skeie Skeie 2006 2006 2006 2006 2006

œœœ ##œ#œœ ˙˙˙

2222Blant Blant Blant Blantde de de desvake svake svake svakeog og og ogforfulgte forfulgte forfulgte forfulgte bygger bygger bygger byggerdu du du duditt ditt ditt dittnåderike, nåderike, nåderike, nåderike, det det det detsom som som somligger ligger ligger liggerskjult skjult skjult skjultiiivanmakt ivanmakt vanmakt vanmakt til til til tilden den den denstore store store storeklokke klokke klokke klokkeslår, slår, slår, slår,

˙œ˙œ˙œ œœœ ˙˙˙˙˙˙ ####

A AAAA

H/D H/D H/D H/D H/D

œ˙œ˙œ˙ œœœ œœœ œ˙œ˙œ˙ œœœ er er er er min min min min Her Her Her Her----re re re re

œ˙œ˙œ˙ œœœ

˙˙˙ ##˙#˙˙

####

m7 m7 m7 m7 jjj HHHHHm7 œœœœœœ.. . œœœœœœ œ˙œ˙œ˙ ##œ#œœ FFFFFm7 m7 m7 m7 m7

iiii

˙˙˙˙˙˙

####

Em Em Em Em Em

FFFFF

œœœœœœœœœ œœœœœœ ˙˙˙˙˙˙

og og og og min min min minGud. Gud. Gud. Gud.

˙˙˙˙˙˙

EEEE7E7777

##˙˙#˙˙˙˙ A AAAA

˙˙˙ ˙˙˙

˙˙˙ ˙˙˙

œœœœœœ œœœ nn nœœœ

œœœ œœœœœœ œœœ œœœœœœ œœœœœœ œœœ

Em7 Em7 Em7 Em7 Em7 A AAAA 77777

˙˙˙˙˙˙

œœœœœœ œœœ œœœ ˙˙˙˙˙˙ œœœ

FFFFFm m m mm

A/G A/G A/G A/G A/G

œœœœœœ ##œœ#œœœœ œ˙œ˙œ˙ œœœ

3 Nær er du i dem som venter, nær hos alle undertrykte, nær hos dem som tror og lengter og som bærer håpets frø, det som snart skal bryte skallet, sprenge dødens mørke hinne, skyte skudd i verdens kulde, vinne livet ved å dø.

hvert hvert hvert hvertmen men men men----ne ne ne ne ---- ske ske ske ske jeg jeg jeg jeg mø mø mø mø---ter, -ter, ter, ter,

œœœ œœœ ˙˙˙ ####

JeJe JeJe----sus sus sus susKris Kris Kris Kris ---tus. -tus. tus. tus.

2 Blant de svake og forfulgte bygger du ditt nåderike, det som ligger skjult i vanmakt til den store klokke slår, den som varsler dommens time når rettferdighet skal seire, og vår verdens vintermørke løftes mot den nye vår.

H H H HH m m m mm

D D D DD

œœœœœœ œœœœœœ ˙˙˙ ˙˙˙

kjær kjær kjær kjær---lig -lig lig lig ---- he he he he----tens tens tens tens sto sto sto sto----re re re re bud. bud. bud. bud.

œ˙œ˙œ˙ œœœ

3333Nær Nær Nær Nærer er er erdu du du duiiidem idem dem demsom som som somventer, venter, venter, venter, nær nær nær nærhos hos hos hosalle alle alle alleundertrykte, undertrykte, undertrykte, undertrykte, nær nær nær nærhos hos hos hosdem dem dem demsom som som somtror tror tror trorog og og oglengter lengter lengter lengter og og og ogsom som som sombærer bærer bærer bærerhåpets håpets håpets håpetsfrø, frø, frø, frø,

Tekst: Eyvind Skeie Melodi/sats: Gisle Skeie Salmen ble skrevet til ”Søndag for de forfulgte” i 2006. Noter og tekst til både denne og andre salmer/sanger kan fritt lastes ned fra www.nmio.no

Ropet fra Øst nr. 6 2007

15


Vi trenger flere faste givere

Bli en forkjemper for trosfriheten du også! Forkjemper er den faste givertjenesten til Norsk Misjon i Øst. Ved å gi 250 kroner hver måned er du en forkjemper for trosfriheten over hele verden. Bli forkjemper – da hjelper vi flere!

forkjemper For 250 kroner pr. måned er du med på å:

Overvåke ... situasjonen for tros- og religionsfrihet i hele verden

Protestere ...

mot urettferdighet av kristne under press

forkjemper Vi trenger forkjempere for å overvåke situasjonen for kristne rundt i verden slik som baptistpastoren Zulumbek i Kirgisistan som ble forsøkt jaget bort fra sitt eget hjem fordi han var kristen.

forkjemper Vi trenger forkjempere for å protestere mot at kristne blir forfulgt, slik som de tre indonesiske kvinnene Eti, Rebekka og Ratne som ble dømt til 3 års fengsel for sitt kristne barnearbeid.

forkjemper Vi trenger forkjempere for å hjelpe utstøtte kristne slik som Mamma Maggie hjelper barna på søppelfjellet i Kairo. Hun gir barna et håp om en bedre fremtid.

forkjemper Vi trenger forkjempere for å utruste forfulgte menigheter slik som pastor Tin i Vietnam støtter kirker blant minoritetsgrupper som forfølges for sin tro.

Hjelpe ...

kirkesamfunn og enkeltpersoner som blir angrepet

Utruste ...

forfulgte menigheter med lederopplæring, bibler og nødvendig underhold

@ Du kan også melde deg via e-post: post@nmio.no

� Eller du kan ringe Runa Gundersen på tlf 23 40 88 10 � SVARKORT

� Fyll ut, klipp ut og send inn. Porto er betalt.

� JA, jeg ønsker å bli en forkjemper og betale 250 kroner pr. måned. Jeg ønsker å betale via AVTALEGIRO. Enkelt for deg, rimeligere for oss. Kryss av

Fullmaktsformular vil bli tilsendt

Jeg vil heller få tilsendt giro hver måned. Kryss av

Som forkjemper mottar du bladet ROPET FRA ØST. Bruk blokkbokstaver

Norsk Misjon i Øst

Navn:

∗ Telefon:

e-post:

Vi vil aldri gi e-post adressen din videre til andre, men ønsker å sende deg informasjon av og til.

Adresse:

Postnr: Disse feltene er IKKE obligatoriske.

Underskrift/dato:

Poststed:

Svarsending 3154 0092 OSLO

Ropet fra Øst 6-2007  

Ropet fra Øst, magasin for Norsk Misjon i Øst