Issuu on Google+

ropet fra øst MAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST 37. ÅRGANG – NR. 3 / MAI 2007

Indonesiske Nelson:

Angrepet, flukten og drømmen

SAMMEN FOR DE FORFULGTE


Leder

Islamister og naivister

De to danske eks-politikerne og intellektuelle Karen Jespersen og Ralf Pittelkow har skrevet boken: Islamister og naivister – et anklageskrift. Boken er blitt behørig omtalt den siste tiden i flere norske aviser. Som så mye annen litteratur som setter et kritisk søkelys på ulike islamske livs- og samfunnsfortolkninger, ble boken mottatt med blandede følelser og holdninger i norsk presse. Jeg har også lest boken. Faktisk for snart ett år siden, da den utkom i fjor. La meg si det med en gang: Boken er svært lesverdig. Ja, jeg vil anbefale den som er interessert i stoffet, å skaffe seg boken og reflektere sammen med forfatterne over mange av deres observasjoner. Så kan man danne seg sin egen mening om boken er god eller dårlig. Det skal ikke mye innsikt til for å forstå at islamismen er en av vår tids viktigste totalitære trusler, slik som nazismen og kommunismen var det for det 20. århundre. Islamismen representer ideen om den islamske stat. En stat hvor det politiske, sosiale og kulturelle liv legges under den islamske loven, slik denne er uttrykt i sharia. Islamistene ser på ”det islamske alternativet” som et universelt gyldig system som kan gjelde alle steder og alle mennesker. På underlig vis er det blitt politisk ukorrekt å slå ned på denne utgaven av religiøs totalitarisme. Enten møtes kritikerne av islamismen med beskyldninger om islamhets, eller så kritiseres man for fremmedfiendtlighet (les: innvandringsmotstand). Slik er det selvsagt ikke. Islamismen er like farlig utenfor Norges og Europas grenser som innenfor.

Utgiver Ansvarlig redaktør Redaktør Redaksjon Design og trykk Forside Opplag

Norsk Misjon i Øst (tidl. Misjon bak Jernteppet) Bjørn A. Wegge Gisle Skeie Jon-Geir Dittmann, Elisabeth Engelsviken og Geraldine Fagan (Moskva) Allservice AS, Stavanger Forsidebilde: Bjørn A. Wegge 19 800

Kontor Postadresse Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

Trondheimsveien 137 P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo 23 40 88 00 23 40 88 01 post@nmio.no www.nmio.no

Repr.skapsform. Bankgiro Revisor

Svein Arne Theodorsen 3000 14 57922 Gavekonto 3000 14 59291 Spesielle aksjoner 3000 14 59259 Annonsekampanjer Inter Revisjon Lillestrøm AS

 Ropet fra Øst nr. 3 2007

Og det haster – for islamismen utbrer seg med stor hurtighet i mange deler av verden. I det sørlige Thailand er over 2000 buddhister drept av islamistene i løpet av de siste tre år. I Indonesia står islamistene for drapet på over ti tusen kristne og nedbrenning av nærmere tusen kirker bare de siste tyve år. Og i Nigeria har tusenvis av kristne måttet flykte fra sine hjem grunnet islamistenes nådeløse herjinger. Et blikk på Øvre Egypt viser at her skremmes den opprinnelige kristne befolkning til taushet gjennom islamistenes landsbyundertrykkelse og institusjonaliserte diskriminering. I vårt eget nærområde, hos EU-kandidaten Tyrkia, får kristne medarbeidere og misjonærer strupen skåret over mens store deler av landets befolkning stilltiende ønsker islamistene lykke til; – og det på Europas dørterskel. Det viktige er å fastholde kampen mot islamismen. I denne kampen vil vi måtte komme til å kritisere det mange muslimer holder for sant i sin tolkning av Koranen og Muhammeds liv og lære. Jeg tenker da på de mange inhumane elementer knyttet til islams straffelover, de klare begrensninger islamistene ser med hensyn til å skifte religion og ikke minst islamistenes forsvar for væpnet jihad; det vil si muligheten til å drive (”hellig”) krig med utgangspunkt i eksemplet og livsførselen til islams grunnlegger. Islamismen som verdensomspennende politisk-religiøs ideologi kan ikke bekjempes med frykt eller isolasjon av den enkelte muslim. Våkenheten gjelder der man ser islamisten krenke våre demokratiske kjerneverdier. Om det skjer i Norge, Tyrkia eller Indonesia. Dette vil på den ene side føre til at vi faktisk må våge å ta et oppgjør med mange av Koranens og hadith-litteraturens formuleringer og ikke minst islamsk praksis, slik vi møter det også i vårt eget land fortolket av sentrale, troende muslimer. Vi må også med ustoppelig kraft påpeke den enorme undertrykkelse og grenseløse terror som skjer i islams navn mange steder i verden. Vi må ikke la oss lede inn på den vei at vi blir tolerante mot de intolerante og destruktive av redsel for å fornærme en religion. Det må uttrykkes et urokkelig nei til islamismens forførende, undertrykkende og destruktive budskap og struktur. I Norge kan vi fremdeles gjøre dette med stor frimodighet. I land med muslimsk flertall og sterke islamistiske miljøer kjenner man ikke denne retten til å kritisere islamistene uten å sette sitt liv i den ytterste fare.

Bjørn A. Wegge Generalsekretær Ønsker du å gi respons på lederen, kan du sende en e-post til: post@nmio.no


MÅNEDENS PROSJEKT Et nytt hjem for indonesiske flyktninger

Velsignelse over herjet land Tekst: Gisle Skeie Foto: Bless Indonesia Today

Jeff Hammond er NMØs nyeste sam­arbeids­ partner. Han er leder for Bless Indonesia Today (BIT), som i ti år har arbeidet med å hjelpe kristne i Indonesia som forfølges og drives på flukt av islamistiske terrorgrupper i det enorme øyriket. På slutten av 1990-tallet begynte for alvor terrorbølgen å skylle over Indonesia. Sentralt i terrorvirksomheten stod – og står fremdeles – islamistiske grupperinger som Laskar Jihad, Jemaah Islamiyah og Mujahidin Kompak. Dokumentasjonen om deres voldelige virksomhet er etter hvert betydelig. Hjelper 56.000 En av dem som raskt forstod alvoret, var australske Jeff Hammond, som har bodd i Indonesia siden 1997. Han tok initiativ til opprettelsen av den kristne hjelpeorganisasjonen Bless Indonesia Today (BIT), som hjelper til med medisiner, mat, boring av brønner, bibelutdeling og ikke minst gjenoppbygging av landsbyer og kirker. – De ti siste årene har over 1000 kirker blitt ødelagt, over 10.000 er drept og hele 700.000 mennesker er blitt hjemløse. I dag får 56.000 på en eller annen måte hjelp gjennom BITs prosjekter. ”Hvor er Jesus?” Den taleføre og utadvendte Jeff Hammond er tydelig grepet av de mange ansiktene og vennene han ser for seg mens han forteller. Det som er uforståelig og fjernt for meg, har vært hans hverdag i mange år. Han har opplevd å miste både venner og ansatte i terrorangrep. – Det hender at forfulgte kristne jeg møter spør: ”Hvor er Jesus? Hvor er Jesu legeme?” Og svaret er like enkelt som det er utfordrende: Vi er Jesu legeme. Alle kristne på jorden. Du og jeg. Vi som tilhører den vestlige verden, og de mange som lever i undertrykkelse. Halvparten av alle verdens mennesker bor i India, Kina og Indonesia. Dette er også verdens største muslimske, buddhistiske og hinduistiske områder. Vi må fortelle de kristne her at ”dere er ikke forlatt”. Norgesbesøk En titt på CV-en til 59 år gamle Dr. Jeff Hammond er egnet til å gjøre noen og enhver andpusten: Universitetsgrader i flere språk, doktorgrad i teologi, en rekke lærerstillinger i de

Hjelpearbeider, akademiker og forkynner Jeff Hammond foreleser jevnlig på muslimske universiteter. Det opplever han meningsfylt. Her sammen med to muslimske lærde ved Jombang-universitetet.

samme disipliner og i flere land, pastor i flere menigheter, religiøst forsoningsarbeid – og den uvurderlige innsatsen i Indonesia. Da Jeff var i Norge i april, som gjest ved NMØs representantskapsmøte, fikk styre, representantskap og stab høre om BITs mangesidige arbeid. I ord, bilder og filmklipp ble tilhørerne utsatt for et sterkt møte med de grusomheter tusenvis av kristne har vært utsatt for i deler av Indonesia: Landsbyer som angripes av islamistiske krigere, hundrevis av ødelagte kirker, tusener på tusener av mennesker som er drevet på flukt i eget hjemland. Man kan lure på om det egentlig er håp om en bedre fremtid? Fremtiden – Er situasjonen utelukkende negativ? – Nei, det finnes absolutt også positive tegn. Et av dem er den muligheten som har åpnet seg i det siste, ved at jeg har fått holde forelesninger om kristendommen ved muslimske universiteter i landet. Under disse besøkene bruker jeg mye tid på å samtale med muslimske lærere og studenter. Bemerkelsesverdig ofte blir jeg invitert tilbake! Det gir håp om at det går an å bremse veksten av militant islamisme. Et annet svært positivt tegn er at det, tross all motstand, blir stadig flere kristne i Indonesia. Ikke minst i hovedstaden Jakarta opplever kirkene stor vekst. Det takker vi Gud for! Nylig fikk Jeff i oppgave å lede et EU-finansiert forsoningsprosjekt på Molukkene og Sulawesi, mellom kristne og muslimske landsbyer. At han er rett mann, på rett plass og til rett tid, er det ingen som helst grunn til å tvile på.

Bli med på å bygge en hel landsby for kristne flyktninger på Sulawesi – bla om og les mer! Ropet fra Øst nr. 3 2007




MÅNEDENS PROSJEKT Et nytt hjem for indonesiske flyktninger

Angrepet, flukten og drømmen Tekst: Gisle Skeie og Bjørn A. Wegge Foto: Bjørn A. Wegge

Klokken er 14. Det er 5. februar år 2000. Etter­ middagens ro hviler over landsbyen. Med ett bryter skuddsalvene stillheten. Nelson (44) forstår hva som er i ferd med å skje. – Det skjedde helt uten forvarsel. Men da skuddsalvene satte i gang, forstod jeg at vi ble angrepet av ”de hvite krigerne”, eller Laskar Jihad, de islamistiske krigerne som hadde terrorisert Molukkene i måneder. I ettertid har vi fått vite at gruppen som angrep oss talte 5010 ”hellige krigere”. Ild og brann Landsbybefolkningen besto av 225 familier, i alt 1888 personer. Blant dem Nelson og familien hans. Vi lar ham fortelle: – Bevæpnet med geværer, sverd og hjemmelagde bomber stormet krigerne mot landsbyen. Vi prøvde å forsvare oss så godt vi kunne. Med primitive jungelkniver og jaktgeværer holdt jeg og kameratene mine angriperne på avstand i et par timer. Men det var ikke nok, og etter fire timers kamp lå det 75 døde igjen i landsbyen. Jeg husker lukten av død og ild. Samtlige hus ble stukket i brann. Jeg og familien min klarte å rømme opp i fjellene, sammen med flere hundre landsbybeboere. Men faren min lå halshugget tilbake. Pastoren drept – Etter å ha bodd i skjul i jungelen i to uker, trakk vi oss ned på stranden, der vi laget en teltleir. Men det viste seg at nabolandsbyen Kayawa var solidariske med Laskar Jihadkrigerne. Militære tropper holdt utkikk med oss alle, slik at ingen skulle rømme. Etter hvert utspant det seg en bisarr jakt på pastoren vår, Jusuf Pattiasin (62), og til slutt klarte noen å fange ham mens han sto ute i sjøen og fisket. Overfallsmennene dro ham til lands og halshugget ham. Vi sto skrekkslagne og så på. Til stor jubel bar morderne hodet til pastoren opp i landsbyen, der befolkningen feiret drapet. – Skift religion eller dø! – Etter en tid fikk vi valget mellom å bli drept eller å gå over til islam. De lokket oss med at en overgang til islam ville gi oss ny identitet og en lysende fremtid i Indonesia. Vi valgte å etterkomme truslene, og måtte dermed få undervisning i Koranen og utføre muslimske bønneritualer. Etter to ukers opplæring ble vi tvunget til å bygge en provisorisk moské på stranden. I løpet av tre dager hadde vi reist en underlig bygning av vrakrester og nedfalls­skog. Hele arbeidet ble  Ropet fra Øst nr. 3 2007

Sammen med 1887 andre ble Nelson jaget fra hjemmet sitt da krigere fra Laskar Jihad angrep landsbyen hans på øya LataLata. Nå bor han i et provisorisk hjem på Halmahera.

nøye overvåket av de mili­tære og skjedde under slag, spark og trusler om skyting. Da moskeen var ferdigbygget, gav den lokale mulla oss nye muslimske navn. Selv fikk jeg navnet Ramadan. Min kone fikk navnet Jamilla. Skarpslipte mynter – Etter ”islam-kurset” skulle alle de kristne omskjæres. Som en del av seremonien ble vi overrakt Koranen, deretter foretok en muslimsk militærlege omskjæringen på meg og samtlige menn og gutter. Min kone og de andre kvinnene fikk ikke den samme ”faglige” behandling. Her ble det benyttet skarpslipte mynter, og omskjæringen ble foretatt av lokale kvinner. Alle kvinner, unge piker og småjenter ble tvangsomskåret. Etterpå rev landsbybeboerne ned kirken i LataLata. Da de fikk problemer med å rasere kirketårnet, rigget de opp tyngre militært skyts og fyrte løs til alt lå i grus. Flukten – Etter dette var vi fast bestemt på å rømme. Men først to år senere, i 2002, klarte 39 familier, i skrøpelige farkoster, å stikke til havs midt på natten. Vi seilte nordover i to døgn, og havnet på Halmahera. Siden den gang har vi bodd i en provisorisk landsby. Vår største drøm er å finne et trygt sted å bo og å få bygge oss egne hus som tåler troperegnet og som holder slanger og krypdyr ute.

Disse ruinene rommet en gang en levende kirke. Du kan hjelpe indonesiere som har fått landsbyene sine rasert av islamistiske terrorister!


MÅNEDENS PROSJEKT Et nytt hjem for indonesiske flyktninger

Et nytt hjem for Nelson og hans venner! Nelsons dramatiske historie, som Bjørn A. Wegge fikk høre da de møttes, er dessverre ikke enestående. Islamistisk terrorisme har rammet Indonesia i stor målestokk. Myndighetene prøver å holde det islamistiske miljøet under oppsyn, og etter bombingen på Bali i oktober 2002 har politiet og hæren arrestert noen av de mest aggressive lederne. Dessverre ser det ennå ut til at islamismen sprer seg i det enorme indonesiske øyriket, med sine 230 millioner innbyggere. Blant dem er 88% muslimer, noe som gjør Indonesia til verdens største muslimske land. Imidlertid stiger antallet kristne, som i dag utgjør 8-10% av befolkningen.

Det skal bygges 200 hus av denne typen.

PROSJEKTINFO Det er et ambisiøst og spennende prosjekt NMØ skal hjelpe Bless Indonesia Today med å realisere: Omkring 1000 kristne indonesiske flyktninger skal flyttes fra midlertidige leirer og bosettes i en helt ny landsby på Nord-Sulawesi. Arbeidet er allerede i gang, og i løpet av 2008 skal man: • Reise 200 nye boliger (hver på 35 kvm) • Skaffe 32 små fiskebåter • Reise en liten kirke • Kjøpe 300 mål til jordbruk • Kjøpe 100 mål til grønnsaksdyrking • Etablere en kokosnøttolje-fabrikk • Åpne et lite helsesenter • Ordne elektrisitet til landsbyen • Bygge nødvendige veier Frem mot 2010 skal man så: • Bygge idrettsanlegg • Opprette ulike kurs/yrkesopplæringer • Bygge barneskole og barnehage • Utvikle små forretninger/butikker Målet er at landsbyen innen få år skal være 100% økonomisk uavhengig og selvdrevet.

Bjørn A. Wegge fikk møte Nelson T. og kona hans. Bli med på å bygge et nytt hjem til dem!

En helt ny landsby Men nå kan i det minste Nelson, med familie og venner, få det hjemmet de drømmer om! Tusenvis av kristne landsbybeboere på Molukkene ble jaget fra hjemmene sine av Laskar Jihad og lignende militante grupper. Mange av dem bodde på LataLata, samme øy som Nelson. NMØ støtter Jeff Hammonds kristne hjelpeorganisasjon Bless Indonesia Today i arbeidet med å gi dem et nytt hjem: På Nord-Sulawesi bygges det nå opp en hel landsby fra bunnen av! Det skal bli 200 hus, hvert av dem på 35 kvadratmeter og bygget etter FN-krav, som til sammen skal huse 200 flyktningfamilier fra LataLata – omkring 1000 personer. Arbeidet er i gang, og i løpet av 2008 skal landsbyen være klar til innflytting. Med muligheter for jordbruk, fiske og små bedrifter som kan livnære de 1000 menneskene. Slik kan dette, for flyktningene fra LataLata, bli noe mer enn en historie om forfølgelse, død og flukt. Det kan bli en historie om å skape noe nytt, om å få begynne på nytt. Og for meg og deg kan dette bli en historie om å få hjelpe til. Blir du med?

Gi din gave

– bygg et nytt hjem for flyktningene i indonesia! Hvis 40 personer gir 250 kroner, kan vi bygge et nytt hus. Ett hus koster: kr. 10.000 Hvis 400 personer gir 250 kroner, kan vi kjøpe en fiskebåt. Én fiskebåt koster: kr. 100.000

TAKK FOR DIN STØTTE!

Bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. 3000 14 57922 Eventuelle overskytende midler går til NMØs øvrige arbeid for forfulgte kristne

Ropet fra Øst nr. 3 2007




Modige Zulumbek gir ikke opp! Tekst og foto: Jon-Geir Dittmann

Jeg hadde skrevet om denne modige kirgisiske pastoren, som sto imot angrepet fra 200 personer, i RFØ 1/2007. Jeg tenkte: Kunne det la seg gjøre å treffe ham? Nå sitter jeg i en gammel Lada på vei til landsbyen Karakulja, et par timers biltur fra storbyen Osh i det sørlige Kirgisistan. Sjåføren heter Iskender. Han er pastor i baptistkirken i Osh. I baksetet sitter Kristin Seljebakken, norsk bistandsarbeider. Hun snakker flytende kirgisisk og er min tolk. Vi kjører på landets best utbygde vei, veien mellom Osh og hovedstaden Bisjkek. Når vi nærmer oss byen Jalalabad, tar vi av mot fjellene i øst. Får ikke registrere seg Underveis forteller Iskender at han selv startet den lille menigheten i år 2000 i en landsby der islam lenge var enerådende. Det var ikke enkelt, men han slapp voldelige angrep som etterfølgeren Zulumbek Sarygulov har opplevd. Iskender bodde ikke i Karakulja, men reiste dit for noen dager av gangen. Fast pastor fikk de først med Zulumbek, for tre år siden. De har lenge forsøkt å få menigheten registrert hos myndighetene, men er blitt nektet. – Myndighetene begrunner avslaget med at det er mye motstand mot baptister i landsbyen. Men dette er et argument som ikke holder i forhold til kirgisisk lov som fastslår full trosfrihet for alle, sier Iskender. – Uansett, det at de mangler registrering, gjør dem mye mer utsatt. De mister politiets beskyttelse, og er mer utsatt for folkets sjikane, forklarer han. Rask entré Vi krysser elva som renner gjennom landsbyen. For at vi ikke skal vekke for mye oppsikt når vi kommer, har Iskender ringt på mobilen og bedt om at de må åpne porten og lukke den raskt igjen når vi har kjørt inn i gården. Besøk av utlendinger skaper ofte mistenksomhet. Vi svinger inn på tunet, og Zulumbek kommer smilende imot oss. Etter alt han har gjennomgått av forfølgelse, ventet jeg meg en sky og innadvendt mann. Men Zulumbek virker blid og lett til sinns. Hans kone Abida er mer alvorlig og tenksom. Hun var ikke der da angrepet skjedde.

 Ropet fra Øst nr. 3 2007

Zulumbek deler ut nattverden til den lille menigheten i Karakulja.

Brannforsøk Zulumbek ble kristen så sent som i 1998. Etter at han ble døpt, ønsket han å gjøre tjeneste i kirken. Før han kom til Karakulja i 2004, var han evangelist i en annen landsby, Chatkal. Også der møtte han mye motstand. En gang forsøkte noen å spikre igjen inngangsdøra og tenne på huset. Heldigvis var ikke Zulumbek hjemme da det skjedde, og branntilløpet sluknet av seg selv. Men de få kristne som var der, ble skremt av det som skjedde, og flokken ble spredt etterpå. Også her manglet de registrering. Zulumbek forteller: Steinkasting – Vi kom hit til Karakulja som prestefolk i 2004. I slike landsbyer er man nysgjerrige på nye folk. Mange spurte om hvorfor vi hadde flyttet hit. Jeg svarte: ”Vi tror på Jesus.” Det var ikke populært, og vi møtte raskt motstand fra mange hold. Noen prøvde forgjeves å jage oss vekk. En dag kom en gruppe på 50 hit. De sa: ”Enten reiser dere vekk, eller så gjør vi slutt på dere. Innen tre dager skal dere være ute!” De kastet stein etter oss og på huset. – Vi brydde oss ikke om dette heller, men kom sammen for å be. Så, den 28. juli 2006, kom det store angrepet. Det hemmelige politiet kom hit først og sa: ”Det planlegges noe mot dere i moskeen. Hvis ikke dere drar herfra, klarer vi ikke å beskytte dere. Husk at her er folks mentalitet annerledes!” Jeg sa at vi ikke ville reise. Bålet tennes – Klokken 14 banket det på porten. Gjennom en sprekk så jeg kun fem-seks personer. En jeg kjente igjen ropte: ”Lukk opp porten!” Før jeg rakk å spørre om hva de ville, løftet de


opp den tunge stålporten og kastet den inn på gårdsplassen. Det strømmet på med folk. De gikk rett mot skjulet med boklageret vårt. Uka før hadde vi delt ut kristen litteratur. De dro ut bibler og hefter på gårdsplassen og tente på. Noen tok tak i meg og sa: ”Vi brenner ham også på bålet!” ”Du må fornekte Jesus!” skrek de. Jeg var rolig og ba til Gud inne i meg. En sa: ”Hvis dere brenner ham, så stopper det likevel ikke de kristne”. De lot meg gå.

KORT OM KIRGISISTAN Befolkning: Cirka 5.2 millioner Hovedstad: Bisjkek Styre: Republikk (postsovjetisk) Religion: Muslimer 75% (i ho­ved­sak nominelle), russisk-ortodokse kristne 20%, andre 5% (bl.a. en rekke evangelisk-kristne enkeltmenigheter) I Kirgisistan støtter NMØ gatebarnhjemmet Svetly Put i hovedstaden Bisjkek, bibeloversettelsesarbeid for dungan-folket og kristen lederutdanning/menighetsvirksomhet.

Slag og trusler – Da kom sønnen min, Ularbek, ut av huset. ”Ring til politiet!” sa jeg til ham. Noen løp etter sønnen min inn i huset og rev fra ham telefonen. Etterpå slo de i stykker møbler og herjet vilt. Deretter dro de meg ut på veien og ropte: ”Forsvinn herfra!” En av mullaene fra moskeen tok en stein og slo meg i hodet så jeg besvimte. Sønnen min reiste meg opp, og jeg sjanglet tilbake til huset. Noen sa: ”Vi skal ikke røre dere mer nå”. Mullaene tok meg inn på et rom i huset mitt. De krevde navn og adresse på alle de kristne. Jeg nektet å gi dem det. ”Hvis ikke du sier det, dreper vi deg!” sa de. De fortsatte å slå. I siste liten Sønnen Ularbek hadde varslet de andre kristne om hva som skjedde. Da han kom tilbake, ropte han etter faren sin. ”Faren din er drept,” sa noen. Gråtende gikk han videre inn i huset. Der fant han mullaene som tok kvelertak på faren hans. Da de så Ularbek, slapp de taket. Han kom i grevens tid. – Hele tiden hadde tre politimenn vært vitne til det som skjedde. De gjorde ikke noe for å hindre volden. De spurte oss: ”Hva er det som skjer her?” ”Hvorfor spør dere ikke de andre?” svarte vi. De tok oss med til politistasjonen for avhør, men ingen av mullaene ble med. ”Hva vil dere gjøre nå?” spurte politimannen oss. ”Vi får komme oss til sykehuset i Osh,” sa vi. – Hånda var blitt hoven, og jeg hadde fått en hjernerystelse etter slagene. Da vi kom ut fra politiet, spurte Ularbek: ”Hva føler du nå, pappa? Er du glad?” Jeg svarte: ”Ja, jeg er glad for å bli funnet verdig til å lide for Jesus. Gud har vist meg at han er sterk!” Zulumbek fikk også styrke gjennom Ularbeks modige opptreden. Han var nylig blitt en kristen. Nye trusler Zulumbek lå på sykehuset i Osh i 10 dager. Han ble behandlet for brudd i tre fingre og for hjernerystelse. – Menigheten i Karakulja spurte: ”Hva gjør dere nå? Reiser dere vekk?” ”Hvis vi ikke drar tilbake, føler jeg at Satan har seiret,” svarte jeg. Den 6. september flyttet vi tilbake. Mange ble overrasket. Igjen fikk vi besøk fra moskeen. En regionsleder kom hit med tre andre og sa: ”Vi ser at dere ikke er redde for døden. Vi muslimer er heller ikke redde for å dø. Uansett: Dere må reise herfra!” – Jeg svarte: ”Skal vi høre på folket, eller skal vi høre på Gud? Vi hører på Gud. Derfor reiser vi ikke.” ”Nå har vi minnet deg på det. Du bestemmer selv”, svarte de. ”Men heretter vil det bli enda vanskeligere for dere å være her”.

Artikkelforfatter Jon-Geir Dittmann på kirgisisk marked sammen med Kristin Seljebakken.

Slik så det ut etter at mobben var ferdig med å brenne Zulumbeks bibler og kristne bøker.

– Ikke mer enn mennesker Og det har ikke vært enkelt for dem å være her siden dette. Særlig Zulumbeks kone, Abida, kjenner på frykten for at de kommer på nytt. Ropet fra Øst nr. 3 2007




– Vi er ikke mer enn mennesker, sier hun ettertenksomt. – Sist november prøvde noen å kaste en brannbombe på taket av huset. Men de klarte å slukke brannen selv, uten at det ble noe skade. Vi fant fem bensinflasker på tomta. To av dem hadde antent. Politiet brydde seg ikke med å komme. Vi måtte selv skrive en rapport. Heller ikke denne gangen ble noen forhørt om det som hadde skjedd. Ularbek kan fortelle at det har skjedd en endring: – De naboene som truet med å tenne på huset, har sluttet med truslene. Vi har fått et bedre forhold til dem. De har begynt å hilse på meg. Jeg tror vi har satt oss i respekt. Besøk, bønn og nattverd Mens vi har sittet og samtalt inne i stua, har det strømmet på med folk. Det har kommet besøk fra søstermenigheten i hovedstaden Bisjkek. De har kjørt den lange veien for å trøste og oppmuntre den lille menigheten i Karakulja. Nå skal det være gudstjeneste med nattverd. Pastor Iskender forretter og Zulumbek assisterer. En ung mann fra Bisjkek preker.

Zulumbek Zarygulov sammen med kona Abida og sønnen Ularbek.

Jeg kjenner på sorg og takknemlighet samtidig. Sorg fordi noen må lide så mye for sin tro, takknemlighet fordi jeg får møte mennesker som er villige til å lide for Kristus, og som ikke gir opp! Fantastisk! Ikke nok med det: Zulumbek sier til meg: – Vi blir sterke av å høre at dere tenker på oss og ber for oss i Norge. Men alt er vel ikke så enkelt for de kristne i Norge heller? Vi vil gjerne be for dere! Det ble en nattverdgudstjeneste jeg sent vil glemme.

To ledige plasser på sommerens ungdomstur! Til sommeren arrangerer Norsk Misjon i Øst en tur til Kirgisistan for unge voksne. Ca. 10 norske gutter og jenter i alderen 19+ skal få et spennende og berikende møte med dette vakre fjellandet i Sentral-Asia. Turen varer fra 29. juli til 12. august – og det er ennå to ledige plasser! Monica Gullbrekken er ungdomsarbeider i Norsk Misjon i Øst og reiseleder for turen. Med seg på laget har hun både Jens Bjelland Grønvold (NMØs forrige ungdomsarbeider) og Gjermund Kambestad (NMØs tidligere sivilarbeider). Monica besøkte Kirgisistan i mars, og du kan lese hennes spennende reiseskildring på NMØs ung­domsnettsider: www.secret-service.no. Hovedstaden Bisjkek er første stoppested den 29. juli. Der skal deltagerne hovedsakelig være sammen med en liten gruppe kirgisiske studenter tilknyttet landets studentlagsbevegelse. Sammen med dem blir det fottur i de fantastiske fjellene i landet.  Ropet fra Øst nr. 3 2007

På turen blir vi kjent og deler historier, bekymringer og gleder. I Kirgisistan finnes det svært få kristne. Kan du tenke deg hvor spesielt det er for en kirgiser å møte en som har vokst opp i et kristent hjem? Foruten fjelltur blir det overnatting i ”jort” (kirgisisk ”telt”), besøk til gatebarnsenteret Svetly Put, hesteridning, soling og bading – og møter med mennesker som gjør inntrykk.

Monica Gullbrekken skal være reiseleder, og besøkte Kirgisistan i mars. Her raker hun løv på gatebarnsenteret Svetly Put i Kirgisistans hovedstad Bisjkek. (Foto: Jon-Geir Dittmann)

Kirgisistan ligger i Sentral-Asia, og ble fritt etter Sovjetunionens oppløsning. I dag er landet en republikk med ca 4,8 millioner innbyggere, hvorav majoriteten er muslimer. Kristne i Kirgisistan er i hovedsak russere tilknyttet den russisk-ortodokse kirken, og det er svært få kirgisiske kristne. Landet har fjelltopper på mer enn 7000 moh og er kjent for sitt vakre landskap. Interessert i å være med? Ta kontakt med Monica! E-post: mg@nmio.no Tlf.: 45 02 19 48


Kjemper for Indias daliter Tekst: Gisle Skeie

Indias 250 millioner daliter – kasteløse – lever fremdeles i undertrykkelse. Aktivistene Joseph D’souza og Indira Athawale er på rundreise i Europa for å vekke folk til handling. I slutten av mars var de i Norge. Joseph er president både i Dalit Freedom Network (dalitenes frihetsorganisasjon) og All India Christian Council (fellesorganisasjonen for alle indiske kirker), som begge kjemper for å bedre dalitenes rettigheter. Indira har særlig fokusert på undertrykkelsen av dalit-kvinner og leder en organisasjon som arbeider for å gjøre slutt på kastesystemet. Begge har høy utdannelse fra flere land, og er ansvarlige for et utall publikasjoner, rapporter og demonstrasjoner som fokuserer på dalit-undertrykkelsen. Som NMØs gjester hadde de blant annet møter på Stortinget og ble intervjuet av både Dagen og Klassekampen – og av Ropet fra Øst. ”Verdens største demokrati” – Mange i Norge vil bli overrasket over å høre at kastesystemet fremdeles er i funksjon, ble ikke det avskaffet for lenge siden? – Ja, vi merker at det har satt seg et inntrykk i Vesten av at India er ”verdens største demokrati”. Men det er bare på papiret, i Grunnloven, at dalitene ikke lenger diskrimineres. I det virkelige liv er demokratiet stengt for svært mange indere. Særlig folk fra de to øverste kastene er både demokratisk og økonomisk privilegert, mens Indias rundt 250 millioner kasteløse daglig utsettes for diskriminering. Renhetskultur – Det handler i stor grad om gamle kasteforestillinger om rent og urent, som lever videre i beste velgående og ikke forsvinner ved seg selv idet man vedtar at ”slik skal det ikke lenger være”. Det er enormt viktig at indiske myndigheter, på alle nivåer, tar tak i dette og arbeider for å endre folks holdninger og tenkemåte, ikke bare lovverket, sier Joseph. – Dalit-kvinnene opplever en dobbel diskriminering, og står aller lavest på den sosiale rangstigen, sier Indira og forteller om et særdeles brutalt angrep som skjedde i september i fjor og skapte store overskrifter i hjemlandet: Familie drept – En dalitfamilie med tre barn bodde i utkanten av en landsby i Maharashta med svært få daliter. Mens mannen i familien var bortreist, ble moren og de tre barna angrepet av 150 personer fra landsbyen. De ble kledd nakne og drevet gjennom gatene, og mor og datter ble massevoldtatt. Så ble de slått og pisket med sykkelkjeder og til slutt drept. – Hvordan reagerte myndighetene? – Av de 150 som ifølge vitner deltok, ble bare 40 tiltalt for drapene. Av disse 40 ble bare 11 dømt. I nye rettsrunder ble deretter seks av disse satt fri, og nå er det kun fem personer igjen som må sone for å ha drept en hel familie på

bestialsk vis! Politiet er ofte redde for lokalbefolkningen, og føyer seg etter majoritetens høylydte og aggressive stemme.

Joseph D’souza var i Norge for å fortelle om undertrykkingen av de kasteløse – dalitene – i India. Blant dalitene finnes det mange kristne. (Foto: JonGeir Dittmann)

Delte landsbyer Det er helt vanlig at indiske landsbyer er delt i to: En fattig del for dalitene, og en penere del for de øverste klassene. – Det er veldig tydelig når man går rundt i landsbyen. Du er aldri i tvil om hvor skillet går, forteller Joseph. – Også under opprydningsarbeidet etter tsunamien julen 2004 ble kasteskillene ekstremt tydelige, blant annet ved at det var dalitarbeidere som ble hentet inn for å fjerne likene. Apartheid-samfunn Den indiske statsministeren, som selv er sikh, sammenlignet dagens India med det apartheidstyrte Sør-Afrika i en tale før jul. Det falt i dårlig jord hos mange indere. Men Joseph og Indira nøler ikke et sekund med å bruke et slikt ord om situasjonen for de 250 millioner dalitene i landet deres. – Kan vi egentlig gjøre noe, her i Norge? – Åja! Myndigheter og næringsliv i Norge må være klar over at de samarbeider med en apartheidstat. Dette har de et ansvar for å være med å bekjempe. Som enkeltpersoner i Norge kan man legge press på egne myndigheter og bedrifter. India er et voksende marked for stadig flere norske bedrifter – og disse må ikke stille seg likegyldige til undertrykkelsen. Og på et dagligdags nivå er det selvsagt viktig å informere folk om at India ikke er verdens største demokrati.

Dalitene befinner seg helt nederst på rangstigen i India. (Foto: Ingvar A. Isene) Ropet fra Øst nr. 3 2007




TYRKIA Tre kristne myrdet Den 18. april ble tre kristne menn myrdet i et grusomt angrep på Tyrkias kristne minoritet. Fem unge muslimer kom inn i et kristent forlagshus i den sørøstlige provinsen, Malatya. De skar over strupene på de tre protestantiske kristne som var der. To av ofrene, Necati Aydin (36) og Ugur Yuksel (32), var tyrkiske konvertitter fra islam. Den tredje mannen, Tilmann Geske (46), var tysk statsborger. De to tyrkerne arbeidet for forlagshuset Zirve, mens den tyske mannen arbeidet for et oversettelsesbyrå i Malatya. Dagen etter rapporterte tyrkisk presse at fire av de fem unge mennene, alle fra 19 til 20 år, under de innledende forhørene sa at de var motivert både gjennom ”nasjonalistiske og religiøse” følelser. ”Vi gjorde dette for landet vårt. De angriper vår religion,” stod det på en likelydende lapp som alle de fem mennene hadde i lommene sine. To av de tre drepte etterlater seg hustru og mindreårige barn. Den tredje, Yuksel, var forlovet og skulle gifte seg om kort tid.

Necati Aydin, Tilmann Geske og Ugur Yuksel: Myrdet på grunn av sin tro. (Foto: Compass Direct)

Dette angrepet er det siste av en rekke angrep på den tyrkiske kristne minoriteten som utgjør mindre enn 1 % av befolkningen. I februar 2006 ble en romersk-katolsk prest skutt til døde mens han var i bønn i sin egen kirke. Senere samme år ble to andre prester angrepet. Etter dette har det vært mange angrep på tyrkiske kristne og deres kirkebygninger. Kilde: Middle East Concern, Compass Direct m.fl.

Ny rettshøring for Hakan og Turan Den tredje rettshøringen har funnet sted for de to kristne, tyrkiske mennene Hakan Tastan og Turan Topal (omtalt i RFØ 2/2007 og en av NMØs appellsaker), som blant annet er anklaget for å ha ”krenket tyrkiske verdier” og for å ha oppfordret til hat mot islam. Den siste høringen fant sted den 18. april, også denne gang under strenge sikkerhetstiltak. Bare en av de tre anklagerne møtte fram, en tenåring med en ganske motstridende vitneforklaring. Dette skjedde også ved forrige høring, og førte nå til at dommeren truet med å anlegge sak mot politiet for ”forakt for retten”, hvis ikke alle de tre anklagerne møter opp til neste høring som er satt til 18. juli. Forsvarsadvokaten regner med at det vil bli to høringer til, før saken er avgjort. Det er imidlertid indikasjoner på at innenriksdepartementet ønsker å avslutte saken så snart som mulig, på grunn av den ”uheldige” oppmerksomheten den har medført i Europa (bl.a. gjennom NMØ-appellvennenes innsats!). Under høringen kom også nyheten om de tre drepte, kristne tyrkerne. Hakan og Turan ble utspurt om dette av tilstedeværende reportere. Kilde: Middle East Concern

VIETNAM Fader Ly er dømt til 8 års fengsel I Ropet fra Øst nr. 2/2007 omtalte vi den kjente vietnamesiske dissidenten, fader Nguyen Van Ly (60), som har sittet mange år i fengsel og nå var satt i husarrest på grunn av sin opposisjon mot myndighetene. Den senere tid har han blant annet hjulpet til med å tilrettelegge en kampanje på internett for å fremme en demokratisk endring i landet. Den 30. mars ble han dømt til 8 års fengsel for å ”drive propaganda” mot staten. Fire av hans medarbeidere ble også straffedømt. Mange internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner protesterer overfor Vietnams myndigheter mot dommen og behandlingen av fader Ly. For sin fredelige kritikk av myndighetene og sin kamp for bedring av respekten for menneskerettighetene i Vietnam har han allerede tilbrakt nærmere 15 år i fengsel. 10 Ropet fra Øst nr. 32 2007


GLIMT FRA VERDEN NIGERIA Rystende hendelser Den 21. mars ble den kristne kvinnen Christianah Oluwatoyin Oluwasesin brutalt drept av muslimske elever og muslimske ekstremister. Christianah var lærer på en ungdomsskole i byen Gandu, i staten Gombe. Hun hadde ansvaret for å samle inn bøker og andre hjelpemidler fra elevene under den avsluttende eksamen, for å hindre eksamensfusk. Da hun hadde samlet inn dette og satt alt på gulvet, begynte en av jentene å gråte. Hun sa at hun hadde lagt en koran i sin pose, og at Christianah hadde vanhelliget denne ved å berøre den, siden hun var kristen. Straks var hele salen i opprør. Rektoren ved skolen prøvde å stanse opprøret og fikk Christianah ut av rommet, men både de muslimske elevene og ekstremister utenfra stormet skolen. Rektor prøvde å redde Christianah, men ble overmannet av opprørerne, som banket Christianah til døde og satte fyr på liket etterpå. Biler, motorsykler og bygninger ble også satt i brann. 12 elever ved skolen skal nå være arrestert i forbindelse med det rystende drapet. Eksemplaret av Koranen, som var begynnelsen til hele oppstyret, ble aldri funnet. Bare to dager senere, i Chanchanya i samme distrikt, ble en kirke brent ned av muslimske ekstremister. En kristen leder sier han har fått inn rapporter om at ekstremister også har planer om å brenne ned 15 andre kirker. Kilde: Compass Direct

Kristen gutt flyktet fra muslimske kidnappere Den 13 år gamle kristne gutten Victor Udo Usen ble i november i fjor kidnappet av muslimer som ville prøve å få ham tilbake til muslimsk tro. Etter fire måneder i fangenskap klarte han å flykte fra sine muslimske fangevoktere den 6. mars. Han løp så fort han kunne til en butikk som hans mor driver i Mabera-området i Sokoto. Victors mor, Ester, fortalte til Compass at hun befant seg i butikken da Victor plutselig kom inn. ”Han fortalte meg at han hadde flyktet, og jeg måtte straks kontakte hans far. Gjennom en venn av familien fikk vi ham ut av byen,” sier moren. Hun kaller flukten et mirakel og forteller at sønnen nå får både sjelesorg og bibelundervisning. Victors foreldre takker alle kristne som har bedt for sønnen deres mens han har vært i fangenskap. Denne typen kidnappinger er dessverre blitt svært vanlig i store deler av Nigeria. Kilde og foto: Compass Direct

KIRGISISTAN Flere kristne dunganere Norsk Misjon i Øst har i flere år støttet arbeidet med å oversette Bibelen til Dungan-språket. Dungan er navnet på en kinesisk folkegruppe som for drøyt hundre år siden ble jaget ut av Kina, og ca. 100.000 av dem holder til i Kirgisistan og Kasakhstan. Dunganerne er for det meste muslimer, men det er også noen som er blitt kristne. Nylig ble en utgave av de fire evangeliene og Apostelgjerningene gitt ut av Institute for Bible Translation i Moskva, finansiert av Norsk Misjon i Øst. Bildet viser to unge kristne Dungan-kvinner som gleder seg over å lese bibeltekster på sitt morsmål. Jon-Geir Dittmann og Monica Gullbrekken i Norsk Misjon i Øst traff dem nylig under et besøk i Kirgisistan. Begge kvinnene er kristne, men av sikkerhetsmessige grunner skjuler vi deres identitet. De hadde en frimodig tro og ba oss hilse til våre støttespillere i Norge og takke for at vi hjelper Dungan-folket til å bli kjent med Jesus Kristus på deres eget språk.

Dungan-kvinner takker NMØs givere for muligheten til å lese evangeliene på sitt eget språk. (Foto: Monica Gullbrekken)

Ropet fra Øst nr. 23 2007

11


Burma:

Brutalt diktatur i eksotisk paradis Tekst: Ed Brown

De som reiser til Burma som turister, forteller ofte at de blir møtt med vennlighet av befolkningen og blir trollbundet av den vakre naturen og den eksotiske kulturen. Burma er tilsynelatende et paradis på jorden. Men dykker man litt under overflaten, vil man oppleve en helt annen side av dette vakre landet. For Burma er et diktatur, en politistat, ledet av en militærjunta – SPDC (State Peace and Deve­lopment Council). Etter annen verdenskrig ble Burma et selvstendig land. Fra 1948 ble det holdt demokratiske valg, men i mangel på en samlende leder for alle de etniske gruppene vokste det frem en sterk mistillit dem imellom. Tiden ble moden for coup d´etat – statskupp. I 1962 tok general Ne Win makten og innførte militærdiktatur som styresett.

mest folkerike er: Etniske burmanere (som utgjør ca 60% av befolk­ningen og er den desidert største etniske gruppen), fulgt av shan‑, karen‑, chin‑, kachin‑, karenni‑, mon‑, arakan‑, rohingya- og wa-folkene. Ordet burmaner refererer til en av de etniske gruppene, mens betegnelsen burmeser brukes om alle borgere av Burma; burmaner handler altså om etnisitet og burmeser om nasjonalitet. Verst i grenseområdene Mens 80-90% av befolkningen i landet er buddhister, tilhører store deler av de etniske minoritetene kristendommen eller islam. Situasjonen for dem som bor midt i landet og i de største byene er vanskelig, men situasjonen i grenseområdene er nesten uutholdelig. Det er her de etniske minoritetene bor. Juntaen er i hovedsak styrt av burmanere. Og mens regimet benytter fengselsstraff, overvåking og husarrest for å kontrollere demokratibevegelsen i byene, brukes det sterkere skyts i distriktene. De etniske minoritetsgruppene rapporterer om grove overgrep – og doku­ mentasjonen vokser.

Isolasjon Under Ne Wins ledelse ble Burma mer og mer isolert fra verdenssamfunnet. Burma gikk fra å være et av Asias rikeste land (landet var eksempelvis verdens største riseksportør Unge gutter og buddhistiske munker. Buddhismen er før annen verdenskrig) til å Burmas største religion. Militærdiktaturet (mis)bruker være et av verdens ti fattigste, buddhismen til å styrke sin egen makt, blant annet ved å med matmangel i mange regi­ innsette egne buddhistiske ledere som er lojale mot juntaen og hjelper dem å overvåke lokalsamfunn. (Foto: Regien oner. Konstant overvåkning av Paassen/ScanStockPhoto) befolkningen, redsel for angiveri fra naboen, forsvinninger, tortur og frykt er en del av hverdagen for burmesere flest. Og situasjonen er verst for de mange etniske minoritetsfolkene. Barnesoldater, landminer, vold­tekt De lever i konstant frykt for at alt skal bli tatt fra dem – at Det finnes minst 70.000 barnesoldater i Burma (det landsbyen og hjemmet skal bli ødelagt, at landområdene høyeste antall i verden), de fleste er kidnappet fra etniske deres skal bli konfiskert, at noen skal bli drept, voldtatt eller minoritetsfamilier og tvinges til å kjempe mot sin egen satt til tvangsarbeid. folkegruppe. De siste årene er langt over 3000 landsbyer nedbrent og befolkningen drevet på flukt. Vanligvis blir Et land av minoriteter alt i landsbyen ødelagt: hus, eiendeler, buskap og avling. Burma er et frodig, multietnisk og vakkert land. Med sine Landminer blir lagt ut, slik at befolkningen ikke kan komme rundt 50 millioner innbyggere ligger Burma i Sørøst-Asia, tilbake for å starte på nytt. Menn som ikke klarer å rømme med kyst mot Bengal-bukten. I vest grenser Burma mot når soldatene raserer landsbyen, risikerer enten å bli drept, India og Bangladesh, i nord mot Kina, i øst mot Laos og satt til tvangsarbeid eller bli brukt som levende mineryddere. Thailand og i sør mot Malaysia. Det finnes flere enn hundre Og minoritetskvinner som blir tatt av soldater, utsettes ofte etniske grupper og undergrupper i Burma, hvorav de 10 for voldtekt. 12 Ropet fra Øst nr. 3 2007


Nytt NMØ-prosjekt:

En fremtid for Burma Tekst: Gisle Skeie

– En dag vil militærdiktaturet i Burma falle. Da er det viktig at landets mange ulike folkegrupper står klare til å håndtere den nye hverdagen og sørge for en demokratisk utvikling. Det sier Ed Brown, menneske­ rettighetsrådgiver i Norsk Misjon i Øst. Han kom nylig hjem fra en reise til grense­ områdene mellom Thailand og Burma. Sammen med lokale allierte skal NMØ bidra til demokratiutvikling i landet, med støtte fra Bistandsnemnda.

1: Kurs – Landsbyer skal plukke ut en lokal person som får bli med på et kurs som går over en hel måned. Der får de opplæring i menneskerettighetene og blir kurset i hvordan disse kan implementeres i deres eget lokalsamfunn. Når de er tilbake i landsbyen sin, skal de stimulere og lære opp sitt eget samfunn, for eksempel ved å gjennomføre lokale demokratiske valg.

Når juntaen faller – Den dagen militærdiktaturet, eller juntaen, faller, er det utrolig viktig at de mange minoritetsfolkene og det sivile 2: Info-filmer Over 3000 landsbyer har blitt angrepet og ødelagt av regjesamfunn er forberedt. På Balkan – Det andre prosjektet ringssoldater de siste årene. Her har et barn tegnet soldaså vi på 90-tallet hvor ille det går ut på å informere om tenes brutale fremferd i en landsby ved grensen til Thailand. (Foto: Christian Solidarity Worldwide) kan gå, når et regime faller og menneskerettigheter og aktu­ det ikke finnes samlende vilje elle problemstillinger på en til demokrati og forpliktelse på måte som gjør informasjonen menneskerettighetene. Når et tilgjengelig for alle. Det skal regime faller, oppstår det et tomrom – som folk og samfunn lages korte filmer, hvor ulike temaer belyses: For eksempel raskt må fylle med prinsipper om felles rettigheter og en film om vold mot kvinner, om religiøs toleranse, om forpliktelser. Dette er ikke minst viktig i et land som Burma, bakgrunnen for menneskerettighetene og en film om hvor det finnes flere enn hundre ulike etniske folkegrupper. demokratiske valg. Filmavspillingsutstyr er det bare de færreste private landsbyhjem som har. Men det er vanlig at NORAD-støtte samlingsstedet i en landsby – for eksempel kirken – har slikt I 2005 ble NMØ medlem av Bistandsnemnda, som utstyr. Da vil innbyggerne kunne samles der og se filmen hvert år får en betydelig sum fra NORAD til fordeling sammen, og så samtale om den etterpå. på konkrete prosjekter. NMØ har – for første gang i organisasjonens historie – fått innvilget slik støtte til et menneskerettighetsprosjekt. Ed Brown og NMØ har alliert seg med den internasjonalt anerkjente organisasjonen ”Human Rights Educational Institution of Burma”. De har et nettverk og en lokalkjennskap som NMØ drar stor nytte av. Prosjektet – Prosjektets overordnede mål er å opplyse burmesere om menneskerettighetene, forteller Ed. – Det kan høres enkelt ut, men slik er det ikke. Svært mange av landets innbyggere lever i landsbyer som ligger langt utenfor allfarvei. I disse små, delvis lukkede samfunnene finnes det ikke tradisjoner for interkulturell kontakt eller begreper om ”felles menneskelige rettigheter”. Men i et fremtidig demokratisk og fritt Burma, må menneskerettighetene, deriblant trosfriheten, være byggesteiner i samfunnet. Og vi kan ikke vente til juntaen faller med å starte dette opplysningsarbeidet. Konkret skal NMØ arbeide med to prosjekter:

KORT OM BURMA (Siden 1989 har militærjuntaen kalt landet for Myanmar, men demokratibevegelsen har fortsatt å kalle det Burma.) Befolkning: 45-52 millioner (offisiell statistikk mangler) Hovedstad: Naypyidaw Styre: Militærdiktatur siden 1962 Religion: 80-90% buddhister, 4% kristne, 4% muslimer. Resten: animister og andre (offisiell statistikk mangler)

Ropet fra Øst nr. 3 2007

13


g o s rys

s r e tv

k å P

Nytt styre og representantskap Den 20. og 21. april holdt representantskapet i Norsk Misjon i Øst sitt årlige representantskapsmøte på Mastemyr i Oppegård, like utenfor Oslo. Internasjonal gjest var i år samarbeidspartner Jeff Hammond fra Indonesia, som du kan lese om på sidene 3-5. Det ble holdt valg til representantskap og styre – som det neste året vil bestå av følgende personer: Styret: Eva Frydenborg, Randi Jørgensen, Reidulf Stige, Gyro Sølvsberg, Knut M. Winther, Varamenn: Ivar Smedsrød, Stein Reinertsen (nyvalgt). Styret konstituerer seg selv i juni. Representantskapet (bildet): (Bak fra venstre:) Magnus Hisdal, Øistein Mjærum, Lars Inge Magerøy, Tormod Valde, Svein Ludvigsen, Jan Gossner, Tor Simen Olberg, Svein Arne Theodorsen (formann), Arve Kråkenes, Kirsti Waage. (Foran fra venstre:) Karin Røyseland Jordal, Mia Alida Ødegård, Anne Marie Flottorp (nestformann), Aud Refvik.

Foruten disse er vi glade for å kunne fortelle at Anne Louise Tveter ble valgt inn som ny representant. Lars Inge Magerøy slutter som styreleder Lars Inge Magerøy gikk ut av styret etter å ha fullført ti år, derav seks år som styreleder. (Ifølge NMØs statutter kan ikke et styremedlem gjenvelges mer enn to ganger.) Lars Inge Magerøy ble takket for sin mangeårige tjeneste i styret, av både generalsekretær Bjørn A. Wegge og representantskapsformann Svein Arne Theodorsen. Magerøy ble imidlertid valgt inn i NMØs representantskap for nye tre år og fortsetter sin tjeneste der. Takk til avtroppende Avtroppende representanter Terje Fonk og Kari Økland ble også behørig takket for sin innsats i NMØs representantskap gjennom mange år.

Send appellbrev for pastor Shestakov! NMØs appelltjeneste har nå en aksjon på gang for å hjelpe en pastor fra Usbekistan i Sentral-Asia: Dimitri Shestakov arbeider som pastor i en liten protestantisk menighet i byen Andijan. 9. mars i år ble han dømt til fire års opphold i en arbeidsleir. Shestakov tilhører kirkesamfunnet ”Full Gospel Church”, et registrert og dermed godkjent kirkesamfunn i landet. Til tross for dette er han anklaget for å ha drevet med illegal religiøs virksomhet. I tillegg er Shestakov dømt for å ha delt ut ”skriftlig materiale som inneholder ekstremistiske religiøse ideer”. Men dette dreier seg kun om bibler og kristen oppbyggelseslitteratur, samt CD-er og videobånd med kristent innhold. Ikke noe av dette er av ekstremistisk karakter, og representerer ingen trussel for myndighetene. Vi oppfordrer deg til å sende et appellbrev til Usbekistans president! Mens han har sittet i varetekt, har Shestakov blitt hindret i å utøve sin tro. Han har blitt fratatt sitt eksemplar av Det nye testamente og får ikke lov til å knele ned for å be. Dette er klare brudd på de religiøse rettigheter som også gjelder i fengsel. 14 Ropet fra Øst nr. 3 2007

I Usbekistan har det de siste årene skjedd en betydelig forverring når det gjelder menneskerettigheter generelt og trosfrihet spesielt. Mange misjonærer ser seg nå tvunget til å flytte ut av landet. Shestakov er ikke alene om å bli angrepet av myndighetene. NMØ mottar stadig meldinger om møter og gudstjenester som blir avbrutt av politiet og kirkeledere som blir arrestert. Shestakov har anket dommen, men vet ennå ikke når anken skal behandles. Last ned appellbrevet fra våre nettsider: www.nmio.no

Foto: Forum 18 News Service


Så du TV2-filmen om Mamma Maggie? 9. og 12. mai viste TV2 en dokumentarfilm om Mamma Maggie og det fantastiske arbeidet Stefanus-barna gjør for fattige koptere i Kairos slum. Filmen er laget av Anne Wenell og Nordisk Film, med støtte fra Norsk Misjon i Øst. Med barnehager, helsestasjon, kristen leirvirksomhet, husbesøk og personlig oppfølging sørger Stefanus-barnas medarbeidere for å skape selvrespekt, håp og fremtidstro blant mennesker som lever nederst på rangstigen.

Gi en gave til dette unike arbeidet! Kontonr.: 3000 14 57922 (Merk giroen: Mamma Maggie)

Reis til Egypt med NMØ BLI MED – SAMMEN FOR DE FORFULGTE BE!

”Mest av alt trenger vi forbønn,” hører vi ofte fra forfulgte kristne. Bli med på å be for mennesker, myndigheter, land og prosjekter! Aktuelle bønneemner på e-post en gang i uken og i hvert nummer av RFØ.

SKRIV!

Bli en av NMØs over 5000 appellvenner! 7-8 appellaksjoner per år. Det koster deg bare fem minutter og et frimerke hver gang. Det nytter bemerkelsesverdig ofte!

GI!

NMØs arbeid er basert på frivillige gaver. Vi ønsker oss særlig flere inn på fast givertjeneste – se baksiden av bladet.

LES!

Ropet fra Øst gir deg god informasjon om hva som skjer på trosfrihets­ fronten. Utkommer 7 ganger i året – og abonnementet er gratis.

Kontakt oss for mer info/påmelding Tlf.: 23 40 88 00

post@nmio.no

www.nmio.no

NMØ og VIA Travel, Grimstad arrangerer opplevelsesreise til Egypt i høst. Det er ennå noen få plasser igjen! KULTUR: I Kairo får vi oppleve pyramidene, sfinxen, det egyptiske museet, båttur på Nilen og den koptiske gamlebyen. Vi møter også representanter for kopterne, landets truede kristne minoritet. DIAKONI: I Kairo møter vi koptere som har søppel som eneste inntektskilde. Mamma Maggie og hennes mange medarbeidere gir håp og hjelp til de fattigste barna i Kairos ”søppelbyer”. Her får vi se hvordan man arbeider for å ta vare på hele mennesket og gi håp for en ny generasjon koptere! RETREAT: Turens siste dager tilbringes på biskop Thomas’ naturskjønne retreatsenter Anafora (se bildet). Vi blir kjent med den koptiske spiritualitet og får tid til meditasjon, andakt og gudstjeneste. Biskop Thomas er kjent for sitt modige engasjement for trosfrihet og menneskerettigheter. Tid: 29. september – 8. oktober 2007 Pris: Ca 9.500,- pr. person i dobbeltrom. Flyskatter ca. 1.500,- og visum kr. 200,Reiseledere: Tom Martin Berntsen (sogneprest i Landvik menighet) og Vigdis Bjorå (informasjonskonsulent i Norsk Misjon i Øst) Påmelding: Brosjyre og/ eller påmeldingsskjema fåes ved henvendelse til: VIA Travel, Grimstad Postboks 68, 4891 Grimstad Tlf.: 37 25 38 00 Fax: 37 25 38 11 E-post: gri@viatravel.no Ropet fra Øst nr. 3 2007

15


”Hold søskenkjærligheten levende! Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det. Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.” Fra Paulus’ brev til hebreerne, kapittel 13

Send en oppmuntrende hilsen!

Husker du de tre indonesiske kvinnene som ble dømt til fengsel for sin søndagsskolevirksomhet? Pastor Rebekka Zakaria og hennes assistenter Eti Pangesti og Ratna Bangun ble dømt for å ha latt noen muslimske barn bli med på søndagsskolen – etter at barna selv hadde bedt sine foreldre om lov til å bli med. Under rettssaken var lokalet overfylt med islamister som skrek ut trusler om å drepe både de tiltalte og medlemmer av retten hvis kvinnene ble frikjent. De tre kvinnene soner i dag tre års fengselsstraff. I fengselet arrangerer de jevnlig kristne møter, der stadig flere av de innsatte deltar.

Rebekka, Eti og Ratna sitter i fengsel for å ha drevet søndagsskole. Send dem en hilsen! (Foto: Compass Direct)

Rebekka, Eti og Ratna vil bli svært glade for en hilsen fra deg! Send et oppmuntrende kort eller brev til: Eti Pangesti, Ratna Bangun, Rebekka Loanita Z. P.O. BOX 1886 JKP 10018 INDONESIA

Islamister bærer med seg en likkiste til rettssalen den dagen dommen skal falle. (Foto: Bless Indonesia Today)

" SVARKUPONG Gavekonto: 3000 14 57922

AVTALT GIVERTJENESTE TIL DE FORFULGTE Navn____________________________________________________________

Tlf hjem/jobb______________________________________

Adresse__________________________________________________________

Pers. nummer (11 siffer)______________________________ Til evt. fratrekk på selvangivelsen

Postnr./sted ______________________________________________________

Ja, jeg ønsker å støtte Norsk Misjon i Østs arbeid for forfulgte kristne med kr _________ hver måned, eller i de månedene jeg har krysset av. JAN

FEB

MAR APR

MAI

JUN

JUL

AUG

SEP

OKT

NOV

DES

SEND MEG FERDIG UTFYLTE GIROBLANKETTER

Trekkene vil bli foretatt 21. i trekkmåneden(e) dersom annet ikke er oppgitt. Endring i beløp og tidspunkt for trekk meldes NMØ. Utfylt svarkupong sendes til Norsk Misjon i Øst, Postboks 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo.

JEG VIL BENYTTE AVTALEGIRO TIL FASTE TREKK BELAST MITT KONTONUMMER:

Skriv ikke her, fylles ut av Norsk Misjon i Øst: KIDNUMMER:

________________________________________________________________ Sted/dato

Underskrift

DATO SENDT BBS:


Ropet fra Øst 3-2007