Page 1

ropet fra øst MAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST 38. ÅRGANG – NR. 2 / APRIL 2008

Vietnam:

En apostel i fjellene

SAMMEN FOR DE FORFULGTE


Leder

Bibel, bønn og bekjennelse Jeg har nettopp besøkt Egypt på nytt. Dette har gitt meg en fornyet anledning til å tenke over hvordan det er å vokse opp innenfor en minoritetsreligion som ikke hjelpes frem eller støttes av staten. Statens praksis sier: Din religion er mindreverdig, og blir du og din religion angrepet, kan du ikke regne med statens beskyttelse. Naboen sier: Du er vantro. Den offentlige skole sier: Din tro på Jesus Kristus som Guds sønn og verdens frelser, er vranglære. Slik skal du tro: Det finnes ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans profet. I det offentlige vil svært mange stillinger være stengt for deg fordi du er en kristen. Innenfor maktens sirkler har du ingen plass. Men forlater du din kristne tro, er du velkommen inn i det muslimske fellesskapet på timen. Da skal du få bli virkelig borger av Egypt med alle rettigheter i samfunnet. Forlater du den muslimske tro, står vi klar til å drepe deg. Dette diffuse ”vi” kan være politiet, militante muslimer eller rett og slett dine foreldre eller søsken. Forfølgelse og drap av den som forlater isalm og går over til den kristne tro, får få eller ingen konsekvenser i rettsapparatet. Sharia og islamsk rettstenkning, slik denne fortolkes i Egypt, har forkjørsrett vis-à-vis den sekulære lovgivning. ”Men kan det da være så galt fatt?” spør noen i Norge. Ja, faktisk er det slik religionsfriheten praktiseres i en av verdens ypperste sivilisasjoner. På tragisk vis har landets situasjon for kristne, og andre religiøse minoriteter, utviklet seg i svært negativ retning i de siste generasjoner. Mange er redd for at fremtiden vil bli enda vanskeligere for de kristne, ettersom islamismen griper om seg, og militante krefter innen ”det muslimske brorskapet” får stadig mer makt i de politiske korridorer i Kairo. Hvordan har den kristne minoritet i Egypt overlevd de senere generasjoners diskriminerende krefter? For meg ser det ut for at de tre nøkkelordene er: Bibel, bønn, bekjennelse. Den koptiske kirke i Egypt har vært i stand til å holde fast ved Bibelens betydning. Helt siden den såkalte søndagsskolebevegelsen startet for to-tre generasjoner siden, har det vært oppfordret til personlig bibellesning som et ledd i kirkens aksjon for å overleve. Rundt om i de koptiske menigheter har

Utgiver Ansvarlig redaktør Redaktør Redaksjon Design og trykk Forside Opplag

Norsk Misjon i Øst (tidl. Misjon bak Jernteppet) Bjørn A. Wegge Gisle Skeie Jon-Geir Dittmann, Elisabeth Engelsviken og Geraldine Fagan (Moskva) Allservice AS, Stavanger Motiv fra Vietnam, NMØ 18 200

2 Ropet fra Øst nr. 2 2008 Kontor Trondheimsveien 137

man lagt vekt på at barn og unge skal Bibelen utenat.

lære kapitler i

Dernest har vi bønnen og invitasjonen til å ha en levende relasjon til Bibelens Gud. På gripende vis ser vi hvordan kopterne ber for og med hverandre. Det er ikke bare gjennom den rituelle bønnen, som turistene ser i funksjon innenfor kirkens fire vegger, at det fremsies bønner. Bønnen synes å være pulsslaget i den koptiske kirke. Fra munkene i klostrene ute i ørkenen til barna som ber sine bønner i en barnehage i hjertet av Kairo. Bekjennelsen til den treenige Gud fastholdes i et land hvor nettopp denne erklæring oppfattes som menneskets kardinalsynd. Kirkens lære og tradisjoner holdes høyt i hevd. Respekten for kirkerommet, ritualene og kirkeåret innprentes i barnesinnet og fester kopternes røtter dypt i tradisjonen. – Skulle det komme en vind, blåser ikke treet over ende, sier biskop Thomas. Kopterne er grunnfestet i sin kristne identitet og har på det viset overlevd det ytre presset. I Europa demonteres kirken, slik vi kjenner den i en historisk allianse mellom kirke og stat. Når nå kirkens privilegier med nødvendighet må avvikles både i Norge og ellers i Europa, kan det kanskje samtidig føre til en indre åndelig fornyelse. Det synes som om de kirker som har måttet arbeide i motvind, har utviklet dype røtter. Mye tyder på at også ute i Europa, og her til lands, vil fornyelsen være avhengig av nøkkelordene: Bibel, bønn, bekjennelse. En slik fornyelse trenger ikke statens hjelp. Uten kraften fra disse tre kilder vil mye kunne blåse over ende. Det er derfor gledelig at mange norske prester, førskolelærere, lærere og menighetsaktive ønsker å studere kopternes situasjon og lære av deres vei i tiden. Den lidende kirke og dens erfaringer kan bli vår viktigste læremester i årene som kommer.

Bjørn A. Wegge Generalsekretær Norsk Misjon i Øst

Postadresse Telefon Telefaks E-post Hjemmeside Styreleder Repr.skapsform. Bankgiro Revisor

P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo 23 40 88 00 23 40 88 01 post@nmio.no www.nmio.no Reidulf Stige Svein Arne Theodorsen 3000 14 57922 Gavekonto 3000 14 59291 Spesielle aksjoner 3000 14 59259 Annonsekampanjer Inter Revisjon Lillestrøm AS


Send din protest:

Verre for kristne i Algerie Tekst: Gisle Skeie Kilder: Middle East Concern, Compass Direct, BosNewsLife

Den kristne minoriteten i Algerie opplever at trosfriheten deres blir sterkt innskrenket. Kirker stenges, overvåkningen øker og det pågår flere rettssaker mot kristne. Du kan protestere – send appellbrev! I september 2006 ble det iverksatt en ny lov som sterkt begrenser ikkemuslimers religiøse utfoldelse. I mai 2007 fikk to regjeringsstyrte komiteer i oppgave å iverksette denne loven, som forbyr religiøse samlinger i bygninger som ikke er godkjent av komiteen til dette formålet. I tillegg kan aktiviteter som ”forstyrrer en muslims tro” straffes. Når algeriske kirkeledere har tatt kontakt med en av komiteene for å registrere sine møtelokaler, har de blitt avvist med den begrunnelse at komiteen ennå ikke har trådt i funksjon. Likevel har myndighetene nektet minst syv menigheter å fortsette å samles i sine lokaler.

Algeriske myndigheter strammer grepet også om utenlandske kirke­arbeidere. Bildet viser amerikanskfødte Hugh Johnson, som er prest i den protestantiske kirken i hovedstaden Alger. Johnson har bodd i Algerie helt siden 1963. Men i februar 2008 fikk han uventet ordre fra myndighetene om at han måtte forlate landet innen 15 dager. (Foto: AFP/Hocine Zaourar)

Rettssaker mot kristne I tillegg er det åpnet tre rettssaker mot kristne, hvor de anklagede ikke har gjort annet enn å gi uttrykk for sin kristne tro. Det har de full rett til, ifølge ”Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter” som Algerie har signert og er juridisk bundet av. * I den første av rettssakene var dommen ventet å falle i februar, men da dette bladet gikk i trykken var dommen ennå ikke offentliggjort. De to anklagede kristne er imidlertid blitt muntlig informert om at de vil bli idømt både fengselsstraff og bøter. * I den andre rettssaken ble den anklagede først informert om at han ville bli dømt til ett års fengsel samt en bot. Derfor var gleden ekstra stor, da endelig dom falt den 5. mars: Full frikjennelse! * Den tredje rett­­­ssaken har rettslig høring den 2. april. Økt press Algeriske kristne opplever et økt press fra medier som driver svertekampanjer mot dem. Men ikke minst har myndig­ hetene de par siste årene slått stadig sterkere ned på kristen virksomhet i landet. For eksempel ble den franske presten Pierre Wallez i januar idømt ett års fengselsstraff. Grunnen var at han hadde bedt sammen med andre kristne på et sted som ikke var godkjent for religiøs virksomhet.

Send din protest til Algeries president! Klikk deg inn på www.nmio.no og last ned appellbrevet.

REDAKTØRENS RUBRIKK

Kjære leser! Ganske uventet kan enkelte oppleve noe som er så dramatisk og vondt at det mørkelegger hele deres liv. Men like plutselig kan det hende ting som bader dem i et varmt og kraftig, uventet lys. I Vietnam møtte vi en bemerkelsesverdig mann som har opplevd begge deler. Les mer side 4. En annen bemerkelsesverdig mann er nordkoreanske Yoo Sang-joon. Kanskje er du en av de mange som har sendt appellbrev på hans vegne? Kina unnlot å tvangsutlevere ham til Nord-Korea, og i stedet kom han seg trygt til Seoul. Der traff han nylig to av våre medarbeidere. Kan noen forholde seg likegyldig til det han har å fortelle? Se side 6. Lederen på side 2 er generalsekretærens frie spalte. Her kan han ytre seg om det som ligger ham spesielt på hjertet, uten

å måtte tenke på hvilke land og temaer bladet ellers skal ta for seg. Da han denne gang valgte å dele sine tanker fra et besøk til Egypt, visste ikke lederskribenten hvor godt det passer: Vår gjesteskribent, Arne H. Fjeldstad, avrunder nemlig bladet denne gang med en berikende artikkel om faste- og påskefeiring i den koptiske kirken. Dette er noe av det du kan lese om denne gang – og ennå har jeg ikke nevnt “glimt fra verden”, biskop Thomas’ besøk på MF, solidaritetskonserten med Rune Larsen på Stord... Les selv!

Gisle Skeie redaktør Ropet fra Øst nr. 2 2008

3


Yoo Sang-joon fra Nord-Korea savner det farefulle livet på flukt:

Med livet som innsats for Hva får en person som har mistet hele sin familie til å utsette seg for ekstrem fare, i stedet for å trekke seg tilbake til et stille liv? Dette spørsmålet har jeg med meg når jeg treffer Yoo Sang-joon, nordkoreaneren som i fire år ledet livsfarlige fluktoperasjoner gjennom tøffe ørkenlandskap. Men først mistet han hele sin familie. Langvarig fengsel og tilbakesending ville vært det normale. Det har skjedd med andre aktivister. Men for Yoo ble det annerledes. Som ved et under ble han satt fri like før jul. Først etterpå fikk han høre at organisasjoner som blant andre Norsk Misjon i Øst og politikere verden over hadde jobbet hardt for å sette ham fri.

Demonstrasjon i Seoul mot kinesiske myndigheters behandling av nordkoreanske flyktninger. Yoo Sang-joon til venstre og Norsk Misjon Østs Vigdis Bjorå til høyre. (Foto: NMØ/Dittmann)

– Takk for støtten fra Norge, sier Yoo når jeg treffer ham i en handlegate i Seoul sentrum. Han står der barhodet i bitende kulde og holder fram en plakat der det står: ”Hvordan kan de olympiske leker i Beijing bli en suksess når Kina tvinger flyktninger tilbake til Nord-Korea?” Yoo vet bedre enn de fleste hva dette handler om. Så sent som i august i fjor var han selv nær ved å bli sendt tilbake. Noen hadde tystet på ham til det kinesiske politiet. – Nå er det min tur Etter demonstrasjonen sitter vi i hotell-lobbyen i Seoul og drikker grønn te mens vi samtaler. – I det øyeblikket jeg ble arrestert, langt nord i Kina, tenkte jeg: Nå er det min tur. Nå blir jeg sendt tilbake over grensen og skutt.

6 Ropet fra Øst nr. 2 2008

Yoo Sang-joon sammen med artikkel­forfatteren, informasjonssjef Jon-Geir Dittmann. (Foto: NMØ/Bjorå)

Savner det farefulle livet Yoo strever med følelsene når jeg spør ham om hvordan han følte det da han ble satt fri. – Jeg ble jo en fri mann, men… jeg kan ikke lenger lede mine nordkoreanske landsmenn til frihet, sukker han. Disse fluktoperasjonene var farefulle og krevende, politiet var stadig i hælene på dem, mange ble også tatt. Likevel; det gav ham en enorm glede å være til hjelp for andre på denne måten. Flere hundre har han loset gjennom den ugjestmilde Gobi-ørkenen og over grensen til Mongolia. Om lag 70 av dem har kommet seg til Sør-Korea. Yoo ble etter hvert en ekspert som kjenner knepene og utveiene. Han vet hvordan man skal unngå å bli tatt.


Tekst: Jon-Geir Dittmann

flyktningene Yoo er litt som en fugl i bur. Han er blitt frarøvet det som gav ham innhold i livet. Nå er han uønsket i Kina og får ikke visum dit på mange år. Her i Seoul har han det bedre materielt enn noen gang, men han savner faktisk de farefulle fluktrutene. Hva var det som drev ham til dette, undrer jeg. Yoo forteller:

besto av 2 kg ris. De siste tre døgnene gikk de til fots. De overnattet i tomme brakker og nedlagte fabrikker, men fryktet hele tiden for å bli oppdaget. Framme ved Tumen-elva gjemte de seg bak noen busker, og under et vaktskifte gikk de ut i den iskalde elva og kom seg over til den andre siden. Vaktene så dem ikke før de var kommet i sikkerhet. Kristne var ”onde mennesker” Nå begynte en ny og krevende periode i livet. Yoo tok først arbeid på markene, og deretter jobbet han med renhold. Politiet visste at flyktninger oppholdt seg i området, og stadig måtte han og sønnen flykte opp i fjellene når ”alarmen” gikk. Etter hvert skjønte Yoo at han ikke klarte å ta vare på sønnen sin. Han kom i kontakt med noen kristne som sa de kunne

Å ta seg over Tumen-elva, ved grensen mellom Nord-Korea og Kina, er starten på en risikofylt flukt for tusener av nordkoreanere. Yoo Sang-joon var en av dem. (Foto: NMØ/Wegge)

Flukten – Jeg flyktet selv fra Nord-Korea i 1998. Da hadde jeg først mistet min yngste sønn, Chulwong på 5 år, og to år senere min kone, Chung Myeong Soon. Begge døde i en av sultkatastrofene som rammet Nord-Korea på 1990-tallet. Alt de dyrket på gården, som han drev i Hankyungprovinsen nord i landet, måtte leveres til kollektiv­landbruket. De fikk ikke beholde så mye som en gulrot. Yoo måtte reise langt vekk for å få tak i brensel som han kunne selge for å skaffe familien mat. Han kom for sent. Hans kone var død i mellomtiden. – Da bestemte jeg meg for å flykte sammen med min gjenlevende sønn, forteller Yoo. Han solgte det lille han eide av klær og annet og gav seg på vei mot grensen til Kina sammen med sønnen Chulmin på 9 år. Nistematen

Yoo Sang-joon ved sønnen Chulmins grav. Sønnen omkom i ørkenen under flukt fra politiet. (Foto: Family Care Foundation)

ta seg av gutten. I Nord-Korea hadde han lært at kristne var onde mennesker, men disse gav ham og sønnen klær og mat! De ble enige om at Yoo kunne komme tilbake og hente sønnen sin når ting hadde roet seg. – For første gang i livet ble jeg grepet av å høre om Guds kjærlighet. De snakket om ”å takke Gud alltid”. Dette var starten på min vei til tro på Jesus Kristus. Med politiet stadig i hælene, skjønte Yoo at han måtte forsøke å flykte. Gjennom det kristne nettverket kom han i kontakt med en pastor som kunne hjelpe ham til Mongolia. De var 20 i alt som etter mye strev kom seg over grensen til Mongolia. Ropet fra Øst nr. 2 2008

7


FAKTA OM NORD-KOREA

Partimonument i hovedstaden Pyongyang, reist av den avdøde, men evige, presidenten Kim il Sung. (Foto: Christian Solidarity Worldwide)

Halvparten av gruppa ble sendt tilbake til Kina, men han selv var blant de heldige som klarte å komme seg til Sør-Korea. En ny tragedie Det var umulig for Yoo å reise tilbake til Kina for å hente sønnen Chulmin. I stedet betalte han noen for å flykte sammen med sønnen. Men så skjedde en ny tragedie. Under et politiraid i ørkenen kom Chulmin bort fra gruppa. Da de omsider fant ham, var gutten omkommet. Dette skjedde på Yoos fødselsdag, 6. juli. – Jeg har aldri følt meg helt normal etter at dette skjedde, sier han sorgtung. Yoo mangler arbeid i Seoul, men siden han er alene, klarer han seg med lite. Nå forsøker han å hjelpe nordkoreanere som skal lære å leve i Sør-Korea. Det er en tøff overgang. – Jeg takker Gud for at jeg fortsatt lever, men jeg savner arbeidet for flyktningene i Kina. Heldigvis er det noen andre som har tatt opp hansken der jeg måtte slippe. Hils vennene dine i Norge og si at de ikke må glemme flyktningene fra Nord-Korea, sier Yoo smilende idet han forsvinner ut i Seouls trafikkmylder. Yoo Sang-joon er i hvert fall et menneske jeg selv ikke vil glemme så fort.

HUSK ”SØNDAG FOR DE FORFULGTE” Nord-Korea vil være fokusland under høstens markering av ”Søndag for de forfulgte”. I år er dagen lagt til 9. november. Sørg for at ”Søndag for de forfulgte” blir markert også i din menighet!

88 Ropet Ropet fra fra Øst Øst nr. nr. 22 2008 2008

• Nord-Korea er et av verdens mest lukkede samfunn, styrt av eneherskeren Kim Jong Il. • Befolkingen på ca. 23 millioner er fattig, utsultet og sterkt undertrykt. • Ca. 200.000 personer er fengslet eller oppholder seg i arbeidsleir. Her blir de pålagt helsefarlig arbeid. Maten er elendig, tortur er utbredt, og mange bukker under. • All religionsutøvelse er strengt forbudt. Kristne som er igjen i landet, tvinges til å skjule sin tro. Oppdager politiet en bibel, kan det bety dødsstraff. • I ren desperasjon forsøker mange å flykte over grenseelva Tumen til Kina. • I Kina nektes de flyktningstatus, og politiet fanger dem og sender dem tilbake over grensen. Flukt anses som landssvik og innebærer livsvarig fengsel eller dødsstraff i Nord-Korea. • I Kina blir flyktningene lett utnyttet. De utsettes for menneskehandel, kvinner tvinges inn i dobbeltekteskap eller de går inn i prostitusjon. Noen kristne kirker og organisasjoner forsøker å hjelpe, men disse må holde en lav profil. • Norsk Misjon i Øst støtter organisasjonen ”Helping Hands Korea” ledet av Tim A. Peters. De skaffer de vanskeligst stilte av flyktningene trygge skjulesteder, mat og medisiner, og organiserer fluktruter til Mongolia eller andre land.


Biskop Thomas på Menighetsfakultetet:

Virus i kristendommen Tekst og foto: Gisle Skeie

Auditoriet var fylt til randen da biskop Thomas besøkte Menighets­ fakultetet i Oslo. Både studenter, lærere og mange andre lot seg fengsle av biskopens foredrag. t Professor Tormod Engelsviken ledet samlingen på Menighets­ fakultetet.

Under MFs årlige misjonsuke var biskop Thomas invitert for å fortelle om den koptiske kirken i Egypt. Han begynte med en sammenligning av islam, kristendom og jødedom, ut fra noen grunnbegreper: De har alle tre utgangspunkt i Abraham og er monoteistiske religioner. Men de er svært ulike på mange punkter, for eksempel når det gjelder forholdet til land: Mens både islam og jødedom har ”hellige steder”, er det i kristendommen ingen geografiske landområder som skal være mer ”hellige” enn andre. Biskopen kritiserte derfor middelalderens europeiske korstog, der de kristne skulle gjenerobre ”det hellige land”.

– I den muslimsk-arabiske verden, ikke minst i mediene, er korstogene ennå en viktig referanseramme for forholdet til Vesten. Mange i dag setter likhetstegn mellom ”vestlig” og ”kristen”. Og dette ble ikke bedre av at president Bush selv brukte ordet ”korstog” i forbindelse med angrepet på Irak.

Virus Biskop Thomas snakket om to hovedvirus som hadde kommet inn i kristendommen opp gjennom historien. Det første viruset var at kristendommen ble statsreligion i Romerriket. Den nære koblingen mellom keisermakten og presteskapet har ført mye vondt med seg og har heller ikke noen bibelsk begrunnelse, påpekte han. – Nå trenger dere en skilsmisse her i Norge, sa biskop Thomas på sin karakteristiske, humoristiske måte og høstet latter fra tilhørerne. – I Sverige kom det jo til et skille mellom staten og kirken for noen år siden. Og, ja, de har vanskeligheter med å få nok penger, de har trøbbel med vedlikehold av kirker, og det er flere enn før som melder seg ut. Men likevel: Det er verdt det! Det er en fri, nyfødt kirke, uavhengig av staten, som nå vokser frem i Sverige.

Biskop Thomas fortalte at han, etter de fryktelige terror­ anslagene mot World Trade Center i 2001, sendte et brev til president Bush. Der henvendte han seg til presidenten som en kristen bror: Han oppfordret presidenten til å tilgi, at han ikke måtte gi etter for hevntanker. – Jeg fulgte med i nyhetene på TV og ventet på at Bush skulle si det til hele verden: ”Vi har bestemt oss for ikke å søke hevn. Som kristne vil vi tilgi. Vi vil ha fred.” Men, som dere alle vet: Det var det stikk motsatte som skjedde. Irakinvasjonen var snart et faktum. Hevnen var i gang, med alle sine tusener på tusener av ofre.

Det andre viruset var korstogene i middelalderen. – De kalte seg kristne, men reiste på krigerferd mot andre folk. Og sverdene deres var pyntet med Jesu kors! Det har ikke noe med kristendom å gjøre, det er en forvrengning av troen. Og for de kristne som levde i Midtøsten på den tiden, var det vanskelig å forstå hvorfor det kom krigere fra nord som attpåtil kalte seg kristne.

Brev til Bush – Jeg visste ikke at Bush var kristen. Hvordan kan man som kristen hevde at man har Gud med seg i krig? En kristen prest kan ikke gå blant soldater og be om seier for sine egne og dermed nederlag og død for de andre.

Etter foredraget ble det åpnet for spørsmål fra salen. En afrikansk student spurte biskop Thomas om man ikke skal forsvare seg, når man som kristen blir utsatt for undertrykkelse, men bare ta imot alt og tåle uretten? – Jeg er glad for det spørsmålet, svarte biskopen. – Jo, det er klart at vi skal stå opp for våre rettigheter. Vi må påtale uretten og konfrontere dem som undertrykker oss. Men vi må alltid gjøre det med kjærlighet! Aldri med hat eller fordi vi søker hevn.

Ropet fra Øst nr. 2 2008

9


GLIMT FRA VERDEN KOREA

Katakomben – et fristed

Under et besøk til Seoul i Sør-Korea i januar i år fikk Vigdis Bjorå og Jon-Geir Dittmann fra Norsk Misjon i Øst delta på en samling for nordkoreanske flyktninger og noen av deres hjelpere. Tim A. Peters i “Helping Hands Korea” samler hver tirsdag 25-30 personer til åndelig fellesskap og informasjonsutveksling i “Katakomben” – et kunstgalleri. – Det er et lokale på maks 25 kvadratmeter, men ”der det er hjerterom er det husrom”. Det ble stadig trangere etter hvert som lokalet fyltes opp, men stemningen og gleden over fellesskapet var sterk. Det gav oss absolutt en fortettet følelse av å være i en katakombe, slik de første kristne samlet seg i trange underjordiske ganger, sier Jon-Geir Dittmann. Bildet viser en ung nordkoreansk kvinne som spiller på det koreanske strengeinstrumentet kayegom. Hennes sang og spill satte følelsene i sving hos flyktningene som tross alt er glade i sitt hjemland. (Foto: NMØ/Bjorå)

DEN ARABISKE HALVØY

På tur for første gang

Under et besøk på den arabiske halvøy fikk NMØ et lite glimt bak sløret inn til en svært lukket verden. Nordmennene traff ved en tilfeldighet en stolt far som var ute og gikk i kveldssolen med sine fire døtre fra 12 år og nedover (se bildet). De kom i prat med denne mannen via en tolk. Den arabiske muslimen fortalte at han var ute og gikk med sine døtre for første gang. Både unge og gamle kvinner lever slik, i en svært lukket verden hvor de sjelden eller aldri slipper utenfor hjemmet. Tolken fortalte at i noen ekstreme tilfeller er muslimske kvinner her ute av hjemmet kun to ganger i sitt livsløp: Første gang når de blir gift og blir ført til sitt nye hjem, og andre gang når de transporteres til sin egen begravelse. Der kristentroen får plass, har kristen familietenkning vist seg å kunne bryte denne diskriminerende livsanskuelsen. (Foto: NMØ)

INDONESIA

Utsikter for fred i Poso

Tidlig på morgenen den 29. oktober 2005 ble tre tenåringsjenter halshugd på vei til skolen i Poso i Sulawesi i Indonesia. Ytterligere en ung jente ble hardt skadet, men overlevde. Denne hendelsen var en av de mest sjokkerende blant en lang rekke brutale angrep mot kristne som ble utført av muslimske ekstremister i tidsrommet 2002 til 2005 i Sentral-Sulawesi. De brutale drapene på de unge jentene skapte raseri i hele Indonesia og førte til flere arrestasjoner. Gjerningsmennenes vitneutsagn ledet igjen til ytterligere arrestasjoner og oppløsning av flere terroristgrupper som opererte i Poso, Palu og Poso Pesisir. Dette har ført til en forsiktig optimisme om utsikter for fred. Grupper av kristne og muslimer, hjulpet fram av initiativ fra regjeringen, arbeider nå sammen for forsoning. Pastor Rinaldy Damanik (se bildet) er en nøkkelperson i dette. Han sier at det har skjedd framskritt, men at det fortsatt er mye å gjøre for å bryte barrierer av hat og mistro mellom de to grupperingene. Damanik sier videre til Compass at det ikke har skjedd drap eller skyteepisoder det siste året. Men han er likevel bekymret over det nye politisystemet. Det er nå en politipost i hver landsby med syv til åtte polititjenestemenn. ”Hvis vi bare har trygghet når de er til stede, er det ikke virkelig trygghet,” sier Damanik. ”Virkelig trygghet må komme fra selve landsbyfellesskapet.” Kilde: Compass Direct Foto: Dansk Europamission 10 Ropet fra Øst nr. 2 2008


EGYPT

Nye ID-kort, men bare for noen

Lørdag den 9. februar avgjorde Egypts høyesterett at 12 kristne skulle få utstedt nye statlige ID-kort påført ”kristen” istedenfor ”muslim”. Men de som har muslimske foreldre, får ikke den samme muligheten. I en lignende sak for kort tid siden ble konvertitten Mohammed Hegazy (bildet) nektet å endre sitt ID-kort. Det som skiller disse sakene, er at de 12 som nå har fått lov å endre sine ID-kort alle er født som kristne, mens Hegazy ble født som muslim. Minst 300 andre egyptiske kristne har lignende søknader i gang i egyptisk rettssystem. I lavere rettsinstanser har slike saker de siste par årene tippet begge veier. De 12 det her er snakk om, anket i fellesskap sine saker inn for Høyesterett for å få en avsluttende og uoverprøvbar dom. Kilde: Middle East Concern, Compass Direct m.fl. (Foto: Compass Direct)

EGYPT

Bussjåføren

Mange muslimer som er kommet til tro på Jesus, har opplevd at han åpenbarer seg for dem i drømmer og visjoner. Denne historien fikk vi høre under et møte med en arabisk kristen: En muslim fra Egypt dro på hajj (pilegrimsreise) til Mekka. Han tok en buss sammen med andre pilegrimer. Idet han skulle gå om bord i bussen, sa bussjåføren til ham: ”Du drar i feil retning.” Vår venn svarte: ”Spøker du? Jeg er på vei til Mekka.” Han gikk inn og satte seg uten å tenke mer over dette. Under den lange bussreisen var det en pause, og da han igjen skulle gå om bord i bussen, sa sjåføren på nytt: ”Du drar i feil retning.” Mannen syntes dette var svært underlig, men fortsatte reisen. Vel fremme i Mekka, idet han gikk av bussen, sa sjåføren på nytt: ”Du drar i feil retning.” Tilbake i Egypt fikk mannen høre at hans kristne nabo hadde en sønn som var syk. Han gikk på besøk dit og ble overrasket da han så et bilde på veggen. Han pekte på bildet og spurte naboen: ”Hvorfor har du bildet av denne bussjåføren på veggen?” Naboen svarte: ”Dette er da ingen bussjåfør. Dette er bildet av Jesus.” Nysgjerrigheten ble vakt, og mannen fikk høre budskapet om Jesus Kristus. Kilde: NMØ

HVITERUSSLAND

Rapport fra Minsk

NMØs menneskerettighetsrådgiver Ed Brown var i februar på et kort besøk i Hviterussland. Her fikk han møte pastoren og advokaten for New Life-menigheten i Minsk, som holder til i lokalene på bildet. Det de forteller er både trist og oppmuntrende. Trist fordi de fortsatt er under sterkt press fra myndighetene, men oppmuntrende fordi de ikke er knust, men tvert imot innstilt på enda sterkere engasjement i kampen for trosfriheten i landet. Pastor Slava sa at de ikke vil gi opp kampen for at deres menighet skal kunne møtes fritt. Menigheten kjøpte for en tid siden en låve fra coop-bøndene i utkanten av Minsk på lovlig vis og la ned mye arbeid og penger i å oppgradere den til menighetslokaler, men myndighetene likte det ikke, og en domstol sa at de måtte selge eiendommen til staten for en brøkdel av prisen de selv hadde investert. Dette førte til sultestreik for flere i menigheten. Etter en stund fikk de beskjed fra presidentens kontor som antydet at dersom de anket saken, hadde de en sjanse til å vinne fram. Saken er nå anket, men dommeren har lagt den på is, slik at den tidligere dommen fortsatt er gjeldende. Allikevel har de ikke mistet motet, men kjemper fortsatt for retten til å gå til gudstjeneste i sin egen lovlig kjøpte bygning. Ed Brown sier at dette gir ham håp og oppmuntring til å fortsette jobben med å stå sammen med trossøsken som lider for sin tro. Foto: G. Fagan/Forum 18 News Service

Ropet fra Øst nr. 2 2008

11


g o s

s r e tv

s y r k

Gi en gave på våre nettsider! På en trygg og sikker måte kan du gi en gave til NMØs arbeid på www.nmio.no! Klikk deg inn fra forsiden, så finner du all nødvendig informasjon der. Dette er en enkel og sikker måte å gi på – både for deg og for oss! Betalingstjenesten er levert av landets fremste leverandører av denne typen krypterte og sikre betalingstjenester over Internett. Prøv den!

Husk ”Søndag for de forfulgte” 2008! På flyttefot? Gi oss beskjed! Etter hvert nye nummer av Ropet fra Øst får vi en del blader i retur til kontoret, med melding fra Posten om at adressaten har flyttet til ny adresse. Nei, det er sannelig ikke så godt å huske å melde fra til alle venner, registre, banker, aviser, organisasjoner og blader når man flytter – det vet vi godt! Men det sparer oss for ganske mye tid og ressurser, dersom du husker å gi oss beskjed om din nye adresse. Send oss en e-post eller ta en rask telefon – så er du sikker på at vi klarer å fortsette å sende deg Ropet fra Øst!

BE! forbønnsvenn

”Mest av alt trenger vi forbønn,” hører vi ofte fra forfulgte kristne. Bli med på å be for mennesker, myndigheter, land og prosjekter! Aktuelle bønneemner på e-post en gang i uken og i hvert nummer av RFØ.

PROTESTÉR! appellvenn

Bli en av NMØs over 5000 appellvenner! 7-8 appellaksjoner per år. Det koster deg bare fem minutter og et frimerke hver gang. Det nytter bemerkelsesverdig ofte!

Markeringen av ”Søndag for de forfulgte” faller i år på 9. november. Stadig flere menigheter støtter opp om denne internasjonale solidaritetsdagen, da kristne i land over hele verden står samlet i bønn for de av våre trossøsken som betaler en spesielt høy pris for sin tro. Kan du bidra? Gå til presten/pastoren i din menighet og be om at ”Søndag for de forfulgte” blir markert hos dere! Kan du tenke deg å være NMØs kontaktperson i din menighet? Nå handler det først og fremst om å sette av dagen, og da trenger vi enda flere støttespillere ute i menighetene. Passer ikke 9. november, kan man selvsagt legge markeringen til en annen søndag. Ring oss gjerne! Nord-Korea og Egypt. Under årets aksjon rundt den 9. november vil vi fokusere spesielt på Nord-Korea, og på de mange som med livet som innsats forsøker å flykte fra landets brutale regime. I Stavanger bispedømme vil det være en egen aksjonsuke i september, og det er etablert god kontakt med biskop Ernst Baasland og hans stab. I Rogaland vil Egypt være fokusland. Vigdis Bjorå er Norsk Misjon i Østs prosjektleder for ”Søndag for de forfulgte”, og hun hører gjerne fra deg! Tlf.: 23 40 88 00 E-post: post@nmio.no

GI!

NMØs arbeid er basert på frivillige gaver. Vi ønsker oss særlig flere inn på fast givertjeneste.

LES!

Ropet fra Øst gir deg god informasjon om hva som skjer på trosfrihets­ fronten. Utkommer 7 ganger i året – og abonnementet er gratis.

Kontakt oss for mer info/påmelding Tlf.: 23 40 88 00 12 Ropet fra Øst nr. 2 2008

post@nmio.no

www.nmio.no

Foto: Elena Ray/Scanstock


Utrettelige ildsjeler:

Konsert og seminar for de forfulgte!

Rune Larsen og Helge Nilsen sørget for en flott konsertopplevelse i kombinasjon med en tydelig utfordring til de fremmøtte i Stord kirke. (Foto: Ingvild Sjo/Sunnhordland)

For lenge siden så Eli Minde et bilde av et sultrammet nordkoreansk barn i Ropet fra Øst. Bildet utfordret henne, og til slutt ble det konsert og seminar til inntekt for de forfulgte. Eli Minde tok kontakt med Svein Arne Theodorsen, som er prost på Stord og formann i Norsk Misjon i Østs representantskap. Hun luftet ideen om å arrangere konsert til inntekt for forfulgte kristne. Theodorsen var raskt med på notene, og de to begynte å samarbeide om prosjektet. Også Stord sokneråd ble med og stod som arrangør for konserten. Seminar. Lørdag den 2. februar var det seminar med temaet ”Sammen for de forfulgte”. Ed Brown fra NMØ og Svein Arne Theodorsen selv bidro på seminaret, sammen med representanter fra de to NMØ-foreningene på Stord og Fitjar. Til sammen var det rundt 40 deltakere. Konsert. Søndag den 3. februar var det konsert med tittelen ”Syng for frihet! Støttekonsert for forfulgte kristne”. – Her var både Rune Larsen, Helge Nilsen og musiker Terje Kleppe med, sier Svein Arne Theodorsen. – Det var en flott konsertopplevelse. Stortingsrepresentant Olav Akselsen og jeg selv hadde appeller, og Reidulf Stige avsluttet og takket for kvelden. Vi var omkring 250 fremmøtte på konserten. – Hva slags respons fikk dere? – Tilbakemeldingene på seminaret var gode, og vi hadde

også en samtale om hvordan vi kan følge opp utfordringene lokalt. Konserten på søndag ble meget godt mottatt. Rune Larsen evnet å kombinere en god konsertopplevelse med en tydelig utfordring med tanke på de forfulgte kristne. Arrangørene er svært godt fornøyde, og overskuddet på kr. 30.000 går til Norsk Misjon i Østs arbeid for de forfulgte. I tillegg ble det snakk om å danne en ny NMØ-gruppe i området. Takk! – Det er bare å ta av seg hatten og gratulere med et så flott prosjekt, sier generalsekretær Bjørn A. Wegge. – Jeg er imponert. Og den rause pengegaven er til stor hjelp for de forfulgte kristne vi kan nå gjennom våre prosjekter. Uten ildsjeler og miljøer som dem vi finner på Stord og på Fitjar, ville det ikke ha vært mulig å drive en organisasjon som vår, som baserer seg på frivillighet. På vegne av oss i staben, men først og fremst på vegne av dem vi arbeider for å hjelpe: Takk!

Dette er bildet Eli Minde så i Ropet fra Øst nr. 5, 2004. Gutten på bildet er offer for en av de mange sultkatastrofene som herjet i Nord-Korea på 1990-tallet. I dag innføres det betydelige mengder mat til Nord-Korea. Også NMØ støtter et prosjekt med matutdeling til trengende nordkoreanere. (Foto: Christian Solidarity Worldwide) Ropet fra Øst nr. 2 2008 13


Kors og glede i fastetiden PÅ GJESTEPLASS Gjest Arne H. Fjeldstad

Den monotone sangen siver ut i gangene under kirken. Om og om igjen repeteres tekstene og melodien. Av og til forener lyden av cymbaler og triangler seg med den monotone messingen som er en viktig del av liturgien i den koptiske kirken.

”Merket for livet med korsets tegn”: Kanskje har så mange som 90% av Egypts koptiske kristne fått tatovert et lite kors på underarmen. Skikken har eksistert i århundrer. (Foto: NMØ/Wegge)

Tar du turen til en kirke i Kairo i mars eller april, kan du nok merke lukten av røkelse som er i ferd med å drive bort etter den siste gudstjenesten. Gjennom hele fastetiden, som i år startet mandag den 3. mars, har folk strømmet til kirken. Til gudstjenester både hverdag og helligdag, til møter og undervisning i koptisk liturgi og sang. Barna lytter når de voksne forteller historier fra Bibelen eller spennende fortellinger om livene til de mange kristne martyrene fra Egypt. Om og om igjen fortelles de, både i kirken og i hjemmene før leggetid. For mange koptere er dette en viktig del av deres historie, ja, enda sterkere: Historiene utfordrer og former hvem de er som kristne i dag. Den lange fastetiden som er forberedelsen til påske, er preget av bønn, liturgi, hengivenhet og masse travel aktivitet. Kirkene er som regel svært godt besøkt, folk kommer og går under gudstjenestene og møtene. Folk treffes og slår av en prat, barna leker, og bokhandlene i et rom av kirken er flittig besøkt. Barn og voksne handler flittig bøker

14 Ropet fra Øst nr. 2 2008

og hefter og tar gjerne med noen helgenbilder og andre småting. Egentlig er fastetiden før påske mye lengre enn 40 dager som den formelt varer i den koptiske kirke i Egypt. For når påskedagen kommer, i år på søndag 27. april i den ortodokse tradisjon, har mange koptere fastet i vel 55 dager og unnlatt å spise kjøtt, fisk eller meieriprodukter. Først kommer en ’før-faste’ på en uke, som egentlig ikke formelt hører til påskefasten, og så følger 6 uker (40 dager) som skal minne om de 40 dagene Jesus fastet. Og så til slutt kommer fasten i selve påskeuken, fram til timene omkring midnatt lørdag (påskeaften), da den store påskegudstjenesten er ferdig. Da drar alle hjem og har et rikholdig festbord med kjøtt og kylling og søtsaker, om de har råd til det. Søndagen (1. påskedag) brukes gjerne til å hvile ut og besøke familie eller en tur i parken, og barna har som regel fått nye klær og andre gaver for å feire Jesu oppstandelse.


Arne H. Fjeldstad

er journalist, redaktør og teolog med doktorgrad fra Fuller Theological Seminary (USA). Han har bred og lang erfaring fra internasjonalt kirke- og misjonsarbeid – ikke minst fra Egypt, hvor han bodde i flere år.

Påsken viktigst Påsken er uten tvil den viktigste begivenheten i den koptiske kirke, og den lange fasten er et av mange tegn på det. For kopterne hører fasten dagliglivet til, mange av dem faster både onsdag og fredag de fleste ukene i året! Onsdagen skal minne om apostelen Judas’ angiveri av Jesus, og på fredagen minnes Jesu korsfestelse. Mange koptere faster godt over 210 dager i året. Men de seks ukene mellom påske og pinse er det ingen faste, heller ikke onsdag eller fredag, for da skal man virkelig markere at Kristus er stått opp fra de døde! Fastetiden preges gjerne av mange regler for mat og drikke. De mange fasteperiodene gjennom året har ulike regler og grader av hvor streng fasten skal være, men fastetiden før påske er alltid den strengeste. Da er det bare vegetarkost morgen, middag og kveld, og mange dropper gjerne et måltid også. Så ikke noe kjøtt eller kylling, fisk, melk, egg eller smør kan brukes i matlagingen i nesten to måneder! Det blir mye bønnestuinger og annen vegetarmat, om man følger fasten strengt og ikke får annet råd av legen. Og i tillegg kommer regler for drikke også. Tradisjonelt skal man ikke drikke noe fra midnatt til soloppgang, men mange munker forlenger tiden til for eksempel klokka tre på ettermiddagen (til minne om når Jesus døde på korset). Men den koptiske kirke er langt fra preget av en dyster strenghet. Den henter mye styrke til dagens vanskelige situasjon, særlig på jobb- og utdanningsmarkedet, gjennom bibelfortellinger og egne helgenhistorier fra Egypt opp gjennom snart 2000 år. Det er lett å få mye humor ut av de mange tragikomiske situasjoner som oppstår i møte med byråkratiet på så mange plan i samfunnet. Og stoltheten og gleden over å være en del av et folk og en kirke med årtusengammel fromhetstradisjon er alltid til stede. En stadig økende andel unge kvinner og menn velger også klosterlivet som sitt kall. Å møte dem og leve sammen med dem, gir mange utfordringer til ettertanke også for en norsk kristen! Merket for livet med korsets tegn Flesteparten av de unge kopterne er også ’merket for livet’ med korsets tegn. Du kan ha besøkt Egypt uten egentlig å legge merke til et lite mørkeblått kors tatovert inn på undersiden av armen eller noen ganger oppå hånden der tommelfingeren begynner. Denne tradisjonen er veldig gammel, et forpliktende identitetstegn gjennom århundrer. Mange barn, både jenter og gutter, får korset tatovert på når de bare er 2-3 år gamle under en kristen høytid eller festdag. Den koptiske kirken støtter

egentlig ikke skikken med å tatovere, men trolig bærer ca. 90 prosent av kopterne det lille dypblå korset. Det finnes ulike tradisjoner og forklaringer. En teori er at kopterne startet med korsmerket i en tid da de arabiske herskerne tillot kidnapping av koptiske barn som slaver i rike muslimske hjem. Med korset på innsiden av hånden kunne ikke identiteten skjules. En annen legendarisk forklaring er at blåfargen minner om arrene kopterne fikk da den eksentriske kalifen Al-Hakim ibn Amr Allah for tusen år siden tvang dem til å bære tunge jernlenker med kors i enden. Martyrenes kirke Det koptiske livet og deres kalender er preget av århundrer med smerte og død. Tradisjonen forteller at den koptiske kirkes grunnlegger, apostelen Markus, ble drept av romerne på påskedag den 8. mai år 68, etter å ha blitt slept med hodet ned gjennom gatene i Alexandria. Kirkens kalender begynner hvert år ca 11. september til minne om de mange tusen kristne som ble myrdet i massakrene til keiser Diokletian i år 284 e.Kr. Mange kristne jenter og kvinner bærer korsformede smykker utenpå klærne. Korset symboliserer både identiteten og smerten til mange egyptiske kristne, som gjennom historien har vært nødt til å akseptere og underkaste seg herskernes mange luner. Men for mange er korset også et symbol på gleden som ligger skjult i det å lide for Kristus. Å lide for Jesus blir også et løfte om det evige liv med Ham. Korset møtes også i dag med harme og fiendtlighet fra flertallssamfunnet. For noen år siden (2003) ble 11 konvertitter fra islam til kristendommen arrestert i Alexandria fordi de hadde forsøkt å endre sine muslimske identitetskort. En av kvinnene, Mariam Girgis Makar, måtte gjennom mange tøffe og smertefulle politiforhør der hun ble presset for å oppgi sin nye tro og få fjernet det dypblå korset på underarmen. Ifølge rapportene sa hun: ”Dere kan operere vekk korsets tegn fra armen min, men dere kan aldri ta vekk Jesus fra hjertet mitt!”

Lukten av røkelse er særlig sterk i koptiske kirker i faste- og påsketiden. (Foto: NMØ/Gundersen) Ropet fra Øst nr. 2 2008

15


Bli med på

opplevelsesreise til Egypt!

Kultur, diakoni og retreat. Det er stikkordene når Norsk Misjon i Øst og VIA Travel, Grimstad arrangerer opplevelsesreise til Egypt fra 27. september til 6. oktober i år. Vi tør garantere uforglemmelige dager… KULTUR: Kulturlandet Egypt I faraoenes land skal vi blant annet oppleve pyramidene, sfinxen, skattene i det egyptiske museet, basarene, båttur på Nilen og det koptiske Kairo. Foruten de historiske minnesmerker møter vi også ”det faraoniske” folk, kopterne, en truet kristen minoritet. Norsk Misjon i Øst støtter to ulike prosjekter som begge har en visjon om å bygge en ny generasjon koptere som vil bevare sin kristne identitet! t

DIAKONI: Mamma Maggie og Stefanusbarna Undertrykkelse gjennom lange tider har ført til at mange koptere har søppel som eneste inntektskilde. De er overlatt til et liv i søppel og med søppel. Inspirert av Jesu kjærlighet gir Mama Maggie håp og hjelp til de fattigste barna i Kairos ”søppelbyer”. Her får vi se hvordan man arbeider for å ta vare på hele mennesket og gi håp for en ny generasjon koptere! t

Påmelding: Påmeldingsskjema fåes ved henvendelse til: VIA Travel, Grimstad, Postboks 68, 4891 Grimstad. Tlf.: 37 25 38 00 / Fax: 37 25 38 11. E-post: gri@viatravel.no

RETREAT: Biskop Thomas på Anafora Biskop Thomas fra den koptiske kirke er kjent for sitt modige engasjement for trosfrihet og menneskerettigheter i Egypt. Han har besøkt Norge og hatt mange skandinaver på besøk på retreatstedet sitt i ørkenen mellom Kairo og Alexandria. Vi avslutter turen med et retreat på Anafora (se bildet over). Her blir vi kjent med biskop Thomas, hans arbeid og den koptiske spiritualitet. Stedet gir også mulighet for bad i et vakkert svømmebasseng. En av dagene gis det tilbud om tur til biblioteket i Alexandria og til et koptisk kloster.

REISEINFORMASJON Tid: 27. september - 6. oktober 2008 Pris: Ca kr. 9.500,- per person i dobbeltrom Flyskatter ca kr. 2.000,- og visum kr. 200,Reiseledere: Lars Inge Magerøy, sokneprest i Enebakk, og Vigdis Bjorå, informasjonskonsulent i Norsk Misjon i Øst

BROSJYRE FOR TUREN KAN LASTES NED FRA VÅRE NETTSIDER: www.nmio.no VÆR RASK, VI REGNER MED AT INTERESSEN BLIR STOR!

Ropet fra Øst 2-2008  

Ropet fra Øst, magasin for Norsk Misjon i Øst

Advertisement