Issuu on Google+

ropet fra øst MAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST 40. ÅRGANG – NR. 1 / februar 2010

NAG HAMMADI Syv mennesker drept etter koptisk julemesse. Se side 2, 3 og 16

nigeria Flere hundre ble drept da volden brøt løs i byen Jos. Se side 4

EGYPT Søster Anna vil tjene Gud på heltid. Se side 8-9

Fattigdom og ufrihet i Tadsjikistan:

De danner en karavane av håp glimt fra verden Kirkebranner sjokkerer i Malaysia. Se side 12-13


leDer

Har du synspunkter på lederen? Send din respons til: dittmann@nmio.no

Mer enn enkelthendelser Jeg skriver dette tre dager etter jordskjelvet på Haiti. Over 50 000 er omkommet, og enda flere er skadd. Det fattige Haiti står dårlig rustet til å håndtere et jordskjelv fordi hus, veier og broer er av dårlig kvalitet. Det samme gjelder katastrofeberedskapen og helsetilbudet i landet. Dermed blir tragedien enda mer omfattende. Slik avdekker jordskjelvet en dyp, underliggende urettferdighet i verden: en naturkatastrofe rammer de fattige aller hardest. Jeg skriver dette åtte dager etter at koptiske kristne ble angrepet i Nag Hammadi i Øvre egypt. utenfor en koptisk kirke ble syv mennesker skutt og drept, og elleve ble skadet. I media får den enorme naturkatastrofen naturlig nok store overskrifter. Hendelsen i egypt ofres knapt en notis. Men mitt poeng er selvsagt ikke å sette Nag Hammadi opp mot Port-au-Prince. Det er smakløst og hjerteløst å sette tragiske hendelser opp mot hverandre. Poenget er, i begge tilfeller, å peke på en underliggende urettferdighet. for også hendelsen i Nag Hammadi den 7. januar hjelper oss å avdekke en dyp urettferdighet. Hendelsen er ikke, slik avisoppslagene kan gi inntrykk av, en isolert episode der noen voldsmenn plutselig går berserk og skyter ned tilfeldige kirkegjengere. Hendelsen er bare den foreløpig siste i en lang rekke voldsangrep mot koptiske kristne gjennom mange år. Volden er et uttrykk for en pågående konflikt der den koptisk-kristne minoriteten opplever en vedvarende og økende diskriminering fra den muslimske flertallsbefolkningen.

Saken er at det kristne mindretallet, som alltid har vært der, ikke får livsrom i samfunnet. Det egyptiske sikkerhetspolitiet nekter å godta at det er slik. De kaller alt dette for enkelthendelser basert på små, lokale disputter. Også skyteepisoden den 7. januar ble forsøkt forklart som en hevnaksjon for at en ung muslimsk jente skulle ha blitt voldtatt av en kristen gutt. Når man vet at de sju ble skutt da de var på vei hjem fra midnattsmessen, virker det lite sannsynlig at angrepet på dem ikke har noe med deres tro å gjøre. biskop Kyrillos, som så vidt unnslapp angrepet, hadde mottatt drapstrusler like før. Angrep på kirkegjengere som feirer sine høytider, gjentar seg stadig. Aldri er forfulgte kristne mer sårbare enn da. Slik også denne julen. Skal man løse konflikten, må man begynne med å kalle den ved sitt rette navn. At det så ofte gripes til vold, er gjerne et uttrykk for at situasjonen er spent, at frustrasjon og skuffelse har fått bygge seg opp. Også de kristne kan i en opphetet situasjon gjøre ukloke ting. Våre kontakter i området forteller at det de frykter mest nå, er at de ansvarlige for ugjerningen ikke blir dømt og straffet. Det har skjedd mange ganger før, og bidrar til å øke konfliktnivået. myndighetene i egypt må ta denne situasjonen på alvor og innse de reelle årsakene til de gjentatte episodene. Det handler om å skape rettferdighet og likhet for loven – også for de kristne. Igjen ser vi hvor viktig det er at religionsfriheten og respekten for de andres tro er en verdi det er verdt å kjempe for.

norsk misjon i Øst har rapportert om mange slike sammenstøt. Ved å se på vår hjemmeside, under menyen «land» og «egypt», finner vi: Klostre og kirker er blitt angrepet. Munker er blitt kidnappet, pisket og tvunget til å spytte på korset. Gullsmedbutikker eid av kristne, er blitt robbet og satt i brann. Muslimske gutter får penger for å gifte seg med kristne jenter, slik at disse tvinges til å skifte tro.

Utgiver ansvarlig redaktør redaktør redaksjon

Design og trykk

Norsk Misjon i Øst bjørn A. Wegge Gisle Skeie Jon-Geir Dittmann, elisabeth engelsviken, Stig-Øyvind O. blystad og Geraldine Fagan (Moskva) bryne Stavanger Offset

forside Opplag Kontor Postadresse Telefon Telefaks e-post Hjemmeside

bjørn A. Wegge 18 200 Trondheimsveien 137 P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo 23 40 88 00 23 40 88 01 post@nmio.no www.nmio.no

Jon-geir Dittmann Ass. generalsekretær Norsk misjon i Øst

Styreleder repr.skapsform. Org. nr. Bankgiro revisor

Reidulf Stige Svein Arne Theodorsen 970276432 3000 14 57922 Gavekonto Inter Revisjon Lillestrøm AS


(Foto: www.wataninet.org)

De seks koptiske ofrene ble begravet allerede dagen etter attentatet, den 7. januar.

Kristne tenner lys under en koptisk messe i Kairo. (Illustrasjonsfoto: Ingvar A. Isene)

Koptiske kristne skutt etter julemesse Syv drept og 11 såret i Egypt etter en julemesse på den koptiske kirkens julaften 6. januar. Tekst: Stig-Øyvind O. Blystad Klokken nærmet seg midnatt den 6. januar, og messen i den koptiske kirken var nettopp over. Dette skulle markere starten på den koptiske julefeiringen. En bil med flere bevæpnede personer stanset utenfor kirken, og det ble skutt blindt inn i folkemengden. Seks koptiske kristne og én muslim, som skulle treffe en koptisk kamerat, ble drept. I tillegg ble 11 koptere såret. Egyptisk politi sier at de har arrestert tre mistenkte i saken, og rettssak er planlagt den 13. februar, melder Middle East Concern.

Terrorhandling Til tross for trusler om vold fra muslimer i nærområdet, nektet politiet å øke sikkerheten før den koptiske messen. Det fikk katastrofale følger. Hendelsen fant sted i Nag Hammadi som ligger sør i Egypt (Øvre Egypt). Dette er et svært fattig område, også i egyptisk målestokk.

– Angrepet på den koptiske julaften kan ikke kalles annet enn en alvorlig terrorhandling, skriver Youssef Sidhom, som er redaktør i den kristne, egyptiske avisa Watani.

Den 15. januar ble minst 29 aktivister arrestert i Nag Hammadi, etter at de forsøkte å besøke familiene til de drepte for å kondolere og skaffe informasjon. Blant aktivistene var kjente bloggere og medlemmer av politiske Sidhom ber det statlige sikkerhets- partier, rapporterer Human Rights apparatet slå til mot terroren før den Watch. kommer ut av kontroll. Han tar sterk avstand fra at både media og myndig- – Egyptiske myndigheter bør fokusere heter forklarer angrepet med at det var på årsakene til de tragiske dødsfallene hevn for en påstått voldtekt. som følge av skytingen. I stedet arresterer de aktivister som forsøker å vise – Dette handler om at kopterne blir kol- medfølelse med ofrenes familier, sier lektivt straffet for en handling ingen av Sarah Leah Whitson, Midtøsten-koordide rammede har gjort. Slik kollektiv nator i Human Rights Watch. avstraffelse har spredt om seg den siste tiden, skriver han på nettstedet. Fordømmer Pave Benedict XVI fordømte raskt både Sjokkerende stillhet drapene på kirkegjengerne og den Episoden har forårsaket en intens generelle volden mot kristne i Egypt. offentlig debatt i Egypt, med betydelig Både den italienske og den kanadiske mediedekning og store demonstrasjo- utenriksministeren har gjort det ner som til tider er blitt voldelige og en samme. Også en rekke kristne organitung sikkerhetsbemanning. Den 9. sasjoner har gått ut og fordømt massajanuar demonstrerte hundrevis av men- kren. Blant dem er Sat-7 som sender nesker i Kairo med plakater som for- kristne fjernsynsprogrammer i hele dømte «den sjokkerende stillheten fra Midtøsten, skriver DagenMagazinet. myndighetene». Mediene rapporterte at politiet også arresterte 20 muslimer Den 19. januar ble det demonstrert for og kristne etter demonstrasjoner i byen kopternes rettigheter foran FN-bygningen Bahgura samme dag. i New York.

Ropet fra Øst nr. 1 2010

3


Volden eksploderte i Jos, Nigeria

En soldat patruljerer gatene i Jos den 20. januar 2010. I bakgrunnen ser vi en av byens utallige utbrente bygninger.

Flere hundre mennesker mistet livet i voldelige opptøyer i byen Jos i Nigeria i januar. Tekst: Gisle Skeie Foto: Reuters/Akintunde Akinleye

Christian Solidarity Worldwide så ikke dette ut til å stanse volden, og øyenvitner kunne fortelle at også muslimske militærstyrker hadde beskutt kristne bydeler. Dette førte til nye hevnangrep fra kristne mot muslimske bydeler. Kristne ledere uttrykker høylydt frustrasjon over nigerianske myndigheters manglende evne til å håndtere de gjentatte voldsutbruddene.

Både kirker, moskeer, boliger og biler ble satt i brann og vandalisert. Hundrevis av mennesker ble såret, og tusenvis av innbyggere enten flyktet fra byen eller søkte tilfukt i provisoriske flyktningleirer.

Mange døde

Urolig område

Ikke første gang

Byen Jos ligger på grensen mellom de muslimske områdene nord i Nigeria og de kristne områdene i sør. Ifølge lokalt politi brøt volden løs da muslimske ungdommer søndag 17. januar angrep gudstjenestedeltakere ved en katolsk kirke. Dernest hevnet en gruppe kristne ungdommer seg ved å gå til motangrep på muslimer. Dette har imidlertid vært et urolig område i lang tid, og mediene oppgir ulike grunner til hva det var som fikk volden til å bryte løs denne gangen.

Både i 2001, 2004 og 2008 brøt det ut lignende opptøyer mellom kristne og muslimske grupper i det samme området. I løpet av to voldsomme døgn i november 2008 ble over 40 kirker ødelagt og over 500 mennesker drept, blant dem seks pastorer. Dessverre er det grunn til å frykte at tallene denne gangen blir enda høyere.

Kaos Etter to døgn med vold og herjinger rykket militærstyrker inn i byen, og det ble innført ett døgns portforbud. Ifølge 4 Ropet fra Øst nr. 1 2010

De første rapportene fortalte om minst 20 døde. Halvannen uke senere melder imidlertid NTB at de offisielle dødstallene har oversteget 550.

Idet vi avslutter redaksjonen, melder Christian Solidarity Worldwide at situasjonen i Jos nå endelig ser ut til å ha roet seg. (Kilder: Christian Solidarity Worldwide, Compass Direct, Reuters m.fl.)


Fra «hellig kriger» til fengselsevangelist Zakir er en 37 år gammel tadsjikisk advokat som har opplevd mer enn de fleste.

hele mitt livs- og menneskesyn. De hellige islamske skrifter lot seg heller ikke justere av de menneskeskapte lovbøkene jeg møtte på universitetet.

Tekst: Bjørn A. Wegge

Omvendelse

For ti år siden ble han døpt i en kristen menighet i Kuhjand i Ferganadalen i hjertet av Sentral-Asia. I dag forkynner han evangeliet i fengslene i Tadsjikistan og Afghanistan. Men før det levde han et liv som radikal muslim med et intenst ønske om å fordrive de kristne fra sitt hjemland.

Militant muslim Familien til Zakir er konservative muslimer med et sterkt familiesamhold. Det var derfor ingen som protesterte da han som 16-åring ble med i en klikk av militante muslimer på hjemstedet. Zakirs interesse for religion var farens stolthet. «Kanskje Zakir en dag kan bli imam?» Slik tenkte foreldrene, når de iakttok sønnens religiøse alvor. Studiegruppen til Zakir viet all fritid til koranlesning og moskésamlinger. Etter hvert begynte de å planlegge angrep på de kristne i landet, som de oppfattet som urene og vantro. Zakir var blant de ivrigste. Han var ung, intelligent og hadde en sterk utstråling. – Jeg tenkte at de kristne ikke hadde noen Gud og at jeg ville gjøre Allah glad hvis jeg drepte noen av de vantro. Slik tenkte vi alle den gangen. Zakir senker stemmen. Vi sitter sammen på et av hovedstadens mange tehus. – Særlig i begynnelsen av studieårene, var denne tanken intens. Det var ikke noe innenfor jusstudiene som korrigerte meg. Dessuten: Koranen og livet i moskeen formet

I 1999 blir den oppvakte Zakir uteksaminert som jurist. Samme sommer treffer han tilfeldigvis en tadsjikisk pastor. De har en lang samtale på en kafé like ved universitetet. Zakir vil overtale pastoren til å bli muslim. Nå skjer imidlertid det motsatte. Pastorens vitnesbyrd vil ikke slippe taket i den unge Zakir, og på underlig vis sier han ja til å komme til søndagssamlingen i pastorens lille kirke samme kveld. Neste uke kommer Zakir tilbake, og den 21. juli 1999 blir han døpt. Umiddelbart begynner han å tale i tunger, og hans religiøse iver får et helt nytt innhold. Zakir skynder seg hjem og forteller med stor glede foreldrene om livets nye retning. Faren blir rasende. Sønnen kastes resolutt ut av familien.

Fengselspredikant I dag tjener Zakir til livets opphold som advokat, men virker som fengselspredikant store deler av året. På uforklarlig vis får han slippe til bak fengselsmurene over store deler av Tadsjikistan og det nordlige Afghanistan. Oppgaven er ikke alltid lett. For kort tid tilbake mottok han drapstrusler i et fengsel i Pamirfjellene, ved grensen mot Afghanistan og Pakistan. Zakir måtte flykte til Kabul. Deretter besøkte han det østlige Kina og den tadsjikiske befolkning i Urumqi. Nå er han tilbake i hovedstaden Dusjanbe og arbeider som advokat og fengselspredikant her. Det er særlig ordene i Jesaja 41,9-15 den iherdige Zakir har gjort til sine. Som de gammeltestamentlige profetene ønsker han å være en røst i tiden som kan være med på å sette fanger fri. Zakir viser meg bilder fra et fengselsmøte under barske forhold et sted i Pamirfjellene. Han sier: – Jeg vil tale om Guds helbredende kjærlighet der livet ser aller mørkest ut.

Zakir (sladdet) står midt i luftegården i et fengsel i Pamirfjellene og forteller de innsatte om Guds kjærlighet. (Foto: Privat) Ropet fra Øst nr. 1 2010

5


AKTuell INNSAMlING Håpets karavane i Tadsjikistan

en karavane av håp Umeda og medarbeiderne hennes bringer håp til et utarmet land. Tekst og foto: bjørn A. Wegge Caravan of Hope, Håpets karavane, er navnet på en av våre nye samarbeidspartnere i Sentral-Asia. Deres kontor ligger i Dusjanbe, hovedstaden i Tadsjikistan. Caravan of Hope er et viktig diakonalt tiltak i det vi kan kalle Sentral-Asias glemte land. Ifølge FN-statistikken er Tadsjikistan det 190. fattigste landet i verden. Kun noen få land, blant dem Somalia, Rwanda og Kongo, har en mer utarmet og dårlig stilt befolkning. Halvparten av innbyggerne lever på under 15 kroner dagen! Gjennomsnittlig levealder for menn er 59 år, 61 for kvinner. Tadsjikistan har størst barnedødelighet i hele Sentral-Asia. Men det er ikke bare store fattigdomsproblemer Tadsjikistan har å kjempe med. Grensetvister med nabolandene, faren for talibanisering gjennom kontakten med islamistiske miljøer i Afghanistan og narkotikasmugling ligger som en trusselsky over den hardt prøvede befolkningen. I tillegg er Tadsjikistan utsatt for en hensynsløs utnytting av kvinner, gjennom organisert trafficking og prostitusjon både innenfor og utenfor landets grenser.

Caravan of Hope umeda, en ung kvinne tidlig i 30-årene, er leder for Caravan of Hope. I 1995 ble umeda kristen, og i dag er hennes mor og alle hennes fire søstre kristne. Hun har mistet kontakten med faren, som har hatt fem forskjellige koner. Det kostet mye å bryte med familiens religiøse og kulturelle tradisjoner. Denne erfaringen er viktig for umeda, som kaller ett av sine prosjekter «Women at risk», kvinner i krise. I starten fokuserte Caravan of Hope på skolehjelp til avsidesliggende landsbyer. Fra 2010 skal umeda og hennes stab også gjøre noe overfor kvinner som er blitt ofre for menneskehandel og prostitusjon. Selv har umeda studert forholdene for disse utsatte kvinnene nøye. Hun foretok nylig en reise til bangkok, hvor hun registrerte over 400 tadsjikiske prostituerte tilknyttet ulike hoteller. Den samme lyssky trafikken foregår på Den arabiske halvøy og inn mot Russland. De prostituerte kommer alle fra konservative muslimske miljøer. De er blitt lokket fra landsbygda, i håp om å finne arbeid som hushjelper i hovedstaden Dusjanbe eller hos rike arabere i emiratene eller Thailand. I den tadsjikiske kulturen har disse landsbykvinnene ingen mulighet til rehabilitering. Som regel vil familien drepe kvinnene hvis de spores opp. 6 Ropet fra Øst nr. 1 2010

Umeda (til venstre) sammen med to av medarbeiderne i Caravan of Hope.

Arbeidet blant prostituerte er på mange måter tabubelagt i Tadsjikistan. Men umeda og hennes medhjelpere ønsker å bryte den onde sirkelen og har i disse dager startet et syprosjekt, der målet er å redde kvinner fra menneskehandlernes klør. Kvinnene skal gjenvinne selvrespekten og finne et yrke som kan bringe dem på rett kjøl. I det siste brevet jeg fikk fra umeda, skriver hun: «Takk for at dere hjelper oss og disse kvinnene i nød. Vi ber om at vår innsats ikke bare skal gi dem yrkesopplæring, men også ny verdighet og en opplevelse av at de er elsket og dyrebare for Gud.»

Stort fjelland, liten kirke Fjellandet Tadsjikistan er blant områdene i verden med færrest kristne. erobreren Alexander den Store kom helt til Tadsjikistan over 300 år f.Kr. Og fremdeles forteller tadsjikene med en viss stolthet at landets mange blonde og blåøyde innbyggere er etterkommere av nettopp «Iskander fra Makedonia»! Men, den hendelsen som virkelig skulle endre hele folkets tankesett, var de arabiske erobringer som skjedde på 700– og 800-tallet. I løpet av få generasjoner var store deler av Sentral-Asia islamisert. Tadsjikistan er preget av både sunni- og shia-islam. Noen av Sentral-Asias eldste moskeer befinner seg her, i det tørre landskapet på grenseområdene


Tadsjikene bærer ofte fargerike, tradisjonelle klesdrakter. Bak ser vi Hissar-moskeen, en av de eldste moskeene i hele Sentral-Asia.

mot Afghanistan. Men fra 1920 til 1991 var landet okkupert av Sovjetunionen, og den kommunistiske ateisme har sørget for dårlige kår for all religiøsitet de siste generasjoner.

negativ retning I løpet av 1990-årene reiste mange kristne utlendinger inn i Sentral-Asia. Flere fant veien til Tadsjikistan, og det ble etablert kirker og menigheter. Noen lokale, russisktalende, kristne fellesskap våget seg også opp i dagens lys etter å ha eksistert som undergrunnskirker. etter løsrivelsen fra Sovjetunionen, så det ut til at landet skulle tuftes på demokrati og moderne menneskerettighetstenkning. Men her, som ellers i Sentral-Asia, utviklet det religiøse og politiske klima seg dessverre i negativ retning. I dag regner man med at det er i underkant av 2 000 kristne tadsjikere i landet. De fleste av disse har vanskelig for å bli akseptert i sine landsbyer, og mange har søkt tilflukt i Dusjanbe eller andre større byer.

kirkeordning. Regjeringen etablerer nå det vi kan kalle «landets offentlige religion», basert på «hanafi-skolen» innen sunni-islam. De som følger denne retningen, oppnår stort livsrom og betydelig statlig støtte. Mens tadsjikere som slutter seg til kristne menigheter, utsettes for streng offentlig kontroll, diskriminering i arbeidsmarkedet og sosial forfølgelse i nærmiljøet.

Uregistrerte fellesskap De siste ti år har det derfor nesten ikke vært etablert menigheter i Tadsjikistan. På grunn av de nye, strenge religionslovene, sist revidert i 2009, velger mange kristne tadsjikere å unngå de registrerte menighetene. Man søker heller uregistrerte fellesskap, hvor risikoen for politirazziaer og voldelige angrep fra storsamfunnets side er mindre. I denne situasjonen er det stort behov for teologisk veiledning, kristen litteratur og støtte og kontakt med medkristne både innenfor og utenfor landets grenser. Her vil Norsk Misjon i Øst bidra.

Det siste året har Tadsjikistan innskrenket religionsfriheten ytterligere, ved å innføre noe som kan likne på en statsRopet fra Øst nr. 1 2010

7


Aktuell INNSAMLING Håpets karavane i Tadsjikistan

Disse kvinnene er blant dem som får hjelp gjennom Caravan of Hope. (Begge foto: NMØ/Wegge)

Kristne i Tadsjikistan lengter etter undervisning.

Din gave gir håp! Gjennom Norsk Misjon i Østs samarbeid med lokale partnere i Tadsjikistan, kan du formidle håp og tro til mennesker i et av verdens fattigste land. Diakonalt pionerarbeid

Kristen vekst

Caravan of Hope er en diakonal stiftelse som vil hjelpe kvinner som er utsatt for vold, tvangsprostitusjon og menneskehandel. Det er en utfordring å bryte samfunnets tabuer rundt dette store problemet i Tadsjikistan. Du kan hjelpe dem i deres arbeid med å: • Bedre livsvilkårene for disse utsatte kvinnene • Redde dem fra menneskehandel, vold og tvang • Gi kvinnene yrkesopplæring • Øke deres selvrespekt og løfte frem menneskeverdet • Hjelpe kvinnene til å klare seg i samfunnet • Formidle Guds kjærlige omsorg

Det finnes under 2 000 kristne i Tadsjikistan i dag. Statlig registrering av religiøs virksomhet medfører overvåkning og ufrihet. Kristne diskrimineres i nærmiljø og arbeidsliv. Men evangeliet finner alltid en vei. Du kan hjelpe Tadsjikstans kristne med: • Kristen litteratur • Teologisk veiledning • Lederutvikling • Trosopplæring • Kristent fellesskap

Din gave gjør det mulig. Bli med i håpets karavane! Bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. 3000 14 57922 (Eventuelle overskytende midler går til NMØs øvrige arbeid for forfulgte kristne.)

8 Ropet fra Øst nr.1 2010


Kunsttrykk til kampanjepris! velg mellom 12 bibelske motiver av kunstneren namik mammadov fra aserbajdsjan. Kun 200 kroner per bilde! Det dreier seg om flotte kunsttrykk i 34 x 47 cm størrelse. Salgsoverskuddet går til NMØs arbeid for forfulgte kristne. Namik er en høyt profilert kunstner og professor i oljemaling ved Kunstakademiet i baku, Aserbajdsjan. Namik arbeider i et muslimsk miljø, men har lenge vært inspirert av kristne og bibelske motiver. Det er trykket 200 eksemplarer av hvert av de 12 motivene. Kunstneren har signert og nummerert hvert eksemplar.

Kampanjepris per bilde: Kun kr 200! Kampanjepris ved kjøp av alle 12 trykkene, levert i håndlaget kunstmappe: Kun kr 1 200! Porto og forsendelseskostnader kommer i tillegg. bildet kan også hentes på vårt kontor. Du kan se bildene på våre nettsider: www.nmio.no (under MATeRIeLL i venstre meny).

Bestill nå! Tlf.: 23 40 88 00 Bli meD – Sammen meD De fOrfUlgTe! Be! forbønnsvenn

be for mennesker, kirker, land og prosjekter. Du kan få aktuelle bønneemner på e-post (ukentlig), i Ropet fra Øst eller på sms (ukentlig – send sms: FRI be til 2077).

gi! Forkjemper er navnet på NMØs faste givertjeneste. Faste gaver gir økt forutsigbarhet og lave administrasjonskostnader. Les mer: www.forkjemper.no - fast givertjeneste

PrOTeSTÉr! appellvenn

bli en av NMØs 6000 appellvenner! Én aksjon i måneden. Du kan få aksjonene tilsendt som e-post, brevpost eller sms (send sms: ROP til 2077).

leS! Ropet fra Øst gir god informasjon. Syv utgaver i året. Abonnementet er gratis. Du kan også få nyhetsbrev på e-post hver tredje uke. Send navn + e-postadr. til: gs@nmio.no

Påmelding/mer info: www.nmio.no

post@nmio.no Tlf.: 23 40 88 00

Solide inntekter i 2009! De endelige regnskapstallene er ennå ikke helt klare, men vi ser med glede at 2009 ble et godt inntektsmessig år for Norsk Misjon i Øst. De totale inntektene kom på litt over 25 millioner kroner. Fratrukket offentlige tilskudd (fra Norad) er inntektene nesten 24 millioner, og det er 5% høyere enn budsjettert og 13% høyere enn i 2008 (som også var et godt år). Det gode resultatet kommer ikke minst som følge av testamentariske gaver. I 2009 hadde vi en gledelig økning både i faste giveravtaler («forkjemper») og gaver gjennom giverbrevene (DM). Vi så også en økning i gaver som ikke kan spores til bestemte giverbrev eller aksjoner. Samtidig har inntektene gjennom Ropet fra Øst gått noe ned. Vi nådde ikke helt budsjettet for såkalte «ordinære gaver», men denne posten er likevel 8% høyere enn i 2008. Vi kan glede oss over mange nye givere, hvorav de fleste kom gjennom avisinnstikk. Særlig stor giverglede utløste spontanaksjonen vi hadde i forbindelse med de brutale angrepene på kristne i Pakistan på sensommeren. en stor takk til hver enkelt av dere givere! Vårt arbeid bygger i all vesentlighet på innsamlede midler, og deres rause gaver i 2009 er til uvurderlig hjelp for våre forfulgte og undertrykte trossøsken. Ropet fra Øst nr. 1 2010

9


I Guds uds tjeneste når de andre venninnene drømte om mann, hus og barn, drømte søster anna (30) om å tjene gud på heltid. Tekst og foto: Stig-Øyvind O. blystad Inne på Anastasia-huset er det svalt og skjermende fra solens stekende stråler. Lunsjen nærmer seg for elevene, og søster Anna gir klare beskjeder om hva hver enkelt må gjøre. I en lang, grå nonnekappe med matchende hodeplagg beveger hun seg effektivt, men stille rundt. Hun har bare vært her på Anafora noen uker, men rollen som «husmor» har hun allerede tatt godt i eie.

vil skape trygghet – Jeg vil med hele livet mitt stille meg frem som en tjener for Gud i hans hus, sier søster Anna og smiler sjenert. – Hvordan ser en typisk dag ut for deg her på Anastasia? – Vel, tidlig på morgenen begynner vi å gjøre klart til frokost og vaske huset. Så kommer studentene ned og spiser før undervisningen begynner. Jeg prøver å skape et miljø og legge forholdene til rette for at studentene kan få blomstre og få mest mulig ut av oppholdet her. Dagene begynner tidlig og slutter sent på Anafora. Første morgenbønn er allerede klokka fire om natten, og siste aftenbønn er klokka åtte om kvelden. Hardt arbeid og lite søvn er stikkord som betegner livet søster Anna har valgt. Men det er dette hun har drømt om.

valget For noen måneder siden gjorde hun det avgjørende valget: Hun avla et livslangt løfte om å tjene Gud. Nå er hun

anastasia: Skoleprosjekt utenfor Kairo som ligger på retreatstedet Anafora. Prosjektet er startet og drevet av biskop Thomas og støttes av Norsk Misjon i Øst. Hit kan unge koptere komme og få undervisning og finne en vei til å fungere bedre i samfunnet. Den koptiske befolkningen i egypt utsettes stadig for stort press fra omgivelsene for å oppgi sin kristne tro og kulturelle identitet. Mange ender opp lavt på rangstigen når det gjelder utdannelse og arbeid.

Søster Anna drømmer om at mange unge koptere kan få komme til Anastasia og Anafora og studere og få kunnskap.

blitt nonne og har fått sitt nye navn, Anna. Denne avgjørelsen er ikke en impulshandling, men en drøm hun har båret på i mange år. – Helt fra jeg var liten har jeg drømt om helt andre ting enn det mine venninner har drømt om. Det vanlige er jo å drømme om å finne en mann, gifte seg og stifte familie. Men mitt ønske og min største drøm, helt fra jeg var veldig liten, har vært å bare tilhøre Gud, sier søster Anna og smiler. Anna kommer fra en dypt religiøs, koptisk familie og var fra tidlig av svært aktiv i kirken hjemme i el-Qussia, som

10 Ropet fra Øst nr. 1 2010


ligger sør i egypt. Men før hun avla sitt løfte, hadde hun både fullført skolen og fått seg en utdannelse i handel ved universitetet.

– unge koptiske jenter og gutter kommer hit for å lære. Jeg tenker at det er viktig å skape et trygt og rolig miljø for dem. Her kan de dele erfaringer og kunnskap med hverandre.

erfaring og kunnskap

etter rundturen kommer vi ned trappen ved hovedinngangen. biskop Thomas, eller bare «biskopen» som han gjerne kalles, står ved inngangen. Søster Anna går bort og bukker og kysser hånden hans. Slik viser koptere respekt for sine åndelige foreldre. biskopen sier tydeligvis noen gode ord til Anna, og hun smiler og ler. Så kaller pliktene. Søster Anna takker for seg og farer stille av sted.

– Hva drømmer du om for fremtiden her på Anafora og Anastasia-huset? – Jeg drømmer om å se at mange unge kan få komme hit og studere og få kunnskap. I tillegg håper jeg vi kan se dette stedet vokse og gro, slik at vi kan ta imot flere og flere. Søster Anna klarer ikke, tross sin sjenanse, å legge skjul på sin pasjon for dette stedet og elevene. Hun viser oss rundt i huset og forklarer hvordan ting fungerer.

Søster Anna får oppmuntrende ord fra biskop Thomas.

Ropet fra Øst nr. 1 2010

11


Glimt fra verden Tekst: elisabeth engelsviken

Håp om frigivelse I forrige Ropet fra Øst fortalte vi om ni kristne utlendinger som var kidnappet i Saada i Nordvest-Jemen i juni 2009. Tre av disse ble funnet drept etter kort tid. De øvrige seks, en tysk familie på fem og en britisk mann, har det ikke vært mulig å få informasjon om. Imidlertid har jemenittiske myndigheter nå meldt at man har sett beviser på at de seks fortsatt er i live. Detaljene rundt dette er ennå ikke offentliggjort, men det er bekreftet at man har sett en ganske ny videofilm

som viser de tre barna. NRK Dagsnytt meldte den 12. januar at den tyske utenriksministeren nå har fått vite hvor de kidnappede befinner seg. Regjeringen i Jemen har gitt forsikringer om at de, sammen med tyske og britiske etterforskere, fortsetter å arbeide for frigivelsen av de kidnappede. Kristne i Jemen er takknemlige for disse tegnene på håp og ber om fortsatt forbønn om at de savnede skal oppleve Jesu nærvær og at de snart skal bli satt fri uten alvorlige skader.

vieTnam

Gledelige begivenheter Fredag den 11. desember fant en helt uvanlig hendelse sted i Ho Chi Minh-byen, forteller Compass Direct. 40 000 mennesker var samlet til et gigantisk friluftsmøte hvor de priste Gud, feiret jul og fikk høre evangeliet. Så mange som 8 000 mennesker skal ha gitt respons på invitasjonen om å følge Kristus. Møtet var et samarbeid mellom nettverk av uregistrerte husmenigheter. De to siste årene har myndighetene gitt de uregistrerte husmenighetene tillatelse til å arrangere

store offentlige julegudstjenester, og i fjor var 10 000 mennesker samlet. Årets arrangement foregikk ikke helt problemfritt med hensyn til myndighetene, men hovedsaken var at det ble gjennomført og at det var meget vellykket. Den 20. desember var 12 000 mennesker samlet til en ny kristen massemønstring i Hanoi i nord. Her skal omkring 2 000 mennesker ha respondert på invitasjonen til å følge Kristus.

Kina

Gao Zhisheng fryktes omkommet Gao Zhisheng, kinesisk menneskerettighetsadvokat, ble bortført og arrestert av kinesisk sikkerhetspoliti den 4. februar 2009. Nå fryktes det at han har mistet livet som følge av tortur og mishandling. Det forteller China Aid Association. Gaos mangeårige kamp for menneskerettigheter i Kina førte til at han i 2007 ble varetektsfengslet og torturert i 50 dager.

etterpå har han mottatt en rekke alvorlige trusler. I april i fjor hadde NMØ en appellaksjon for Gao. Som advokat og aktivist engasjerte Gao Zhisheng seg både for kristne husmenigheter, Falun Gong og andre undertrykte religiøse minoriteter i Kina. Siden han ble arrestert for et år siden, har det ikke kommet livstegn fra ham.

malaYSia

Kirkebranner sjokkerer Den 31. desember avgjorde en rettsinstans i Malaysia at landets katolikker skulle ha lov til å bruke ordet Allah for Gud. Dette utløste en sjokkerende bølge av angrep og ildspåsettelser som har rammet kirkebygg i Malaysia de siste ukene. Totalt er nå 11 kirker blitt brent ned eller vandalisert. ugjerningene er trolig utført av islamistiske ekstremister. Politiet har nylig arrestert åtte unge menn som er mistenkt for å ha stått bak det første av disse kirkeangrepene. Det skriver det katolske nyhetsbyrået Asia News. Rettsavgjørelsen om å la katolikkene bruke Allah om Gud har ført til store protester fra islamistiske grupper. De hevder at ordet Allah er forbeholdt muslimer. Men det er helt vanlig, både for kristne i Midtøsten og i Indonesia, å kalle Gud for Allah. Og kilder viser at kristne grupper i Malaysia har gjort dette helt siden 1600-tallet. Religiøs vold er et ukjent fenomen i Malaysia fra tidligere, derfor har angrepene sjokkert hele samfunnet. 12 Ropet fra Øst nr. 1 2010

Tugu Negara – Nasjonalmonumentet i hovedstaden Kuala Lumpur. (Foto: Wikipedia)

KILDE: MIDDLE EAST CONCERN

Jemen


Glimt fra verden Tekst: elisabeth engelsviken

angreP PÅ KriSTne i JUleHØYTiDen for oss i norge er julen en fredelig tid. for mange kristne er det annerledes: Julen er høysesong for angrep mot kirker. Her kan du lese noen få av mange episoder. algerie Den 26. desember ble de kristne hindret i i å holde julegudstjeneste i en ny kirkebygning med plass til 350 mennesker i byen Tizi-Ouzou i det vestlige Algerie. Menigheten, som hadde samlet seg for å gå til sin ukentlige gudstjeneste og julefeiring denne morgenen, ble møtt av en muslimsk mobb på omtrent 20 personer som sperret inngangen til kirken. Det var tydelig at disse følte seg provosert over at et kirkebygg med mange besøkende utenfra, var blitt oppført i nærheten av deres hjem. «Dette området er muslimsk. Gå og be et annet sted!» sa noen av de fremmøtte. De kom også med drapstrusler mot pastoren, Mustafa Krieche. Men det kom ikke til noen personskader. Politiet ble tilkalt, men grep ikke inn. Dagen etter var fortsatt noen fra mobben der. De kristne forsøkte å komme i snakk med dem og tilbød dem nytestamenter. Men den 28. desember var det innbrudd i kirken. Politiet ble også denne gangen underrettet. Den 2. januar kom det til en mer alvorlig hendelse. en gjeng fra mobben kom til gudstjenesten. Denne gang kom de med trusler mot menigheten og mishandlet pastoren, og gudstjenesten ble stanset. Senere samme dag kom en gruppe tilbake, brøt seg inn i bygningen og begynte å ødelegge inventaret, helt til politiet kom og stoppet dem. Men den påfølgende natten var det et nytt innbrudd. Noe av inventaret ble påtent og ødelagt, men selve bygningen ble ikke skadet. Algeriske kristne ber om forbønn for at de fortsatt kan samles til gudstjeneste og få kjenne visdom og ledelse i alle livets forhold. De ber også om forbønn for forfølgerne og om at myndigheten må handle besluttsomt for å forhindre fremtidige angrep.

inDia I uken før jul opplevde indiske kristne minst to voldelige angrep, i tillegg til at 1 700 kristne angivelig konverterte tilbake til hinduismen. Dette har ført til frykt i den kristne minoriteten i India. Søndag den 20. desember gikk hinduekstremister til angrep på en kirke under gudstjenesten i Sindhudurg-distriktet i staten Maharashtra. en kristen utstilling i byen Gwalior i den samme staten ble også utsatt for angrep. «Juletiden er favorittvalget for vold mot kristne i India, det er da det ydmyker de kristne mest,» sier dr. John Dayal. Han er medlem av regjeringens nasjonale integreringsråd og president i All Indian Christian Council som er en av NMØs samarbeidspartnere i India.

Motiv fra India. (Foto: Ingvar A. Isene)

inDOneSia Henimot tusen muslimer, bestående av menn, kvinner og barn feiret nyttår med å gå i prosesjon i bekasi på VestJava. Dette var tilsynelatende et fredelig arrangement. Men plutselig stanset prosesjonen foran et katolsk kirkebygg under oppføring. Der begynte de å kaste steiner og gå til angrep på bygningen. blant angriperne var til og med kvinner med babyer på armen. Lederen for kirkens byggekomité, Kristina Maria Rentetana, sier at det ikke var

noe forhåndsvarsel om det som skjedde. «Ødelegg, ødelegg,» ropte angriperne mens de nærmet seg kirken og fortsatte med steinkastingen. en stor gruppe hvitkledde personer gikk fram og satte fyr på bygningen. Det meldes at ødeleggelsene var store, men ingen personer ble skadet. Politiet lovet beskyttelse, slik at det skulle bli mulig å feire julegudstjeneste. (KILDER: MIDDLE EAST CONCERN, COMPASS DIRECT M.FL.) Ropet fra Øst nr. 1 2010

13


Fire personer, fire inntrykk De er knyttet til norsk misjon i Øst på ulike måter. vi ba dem om å skrive noen ord ut fra arbeidstittelen: «Dette gjorde inntrykk i 2009.» vær så god, les!

«må vi oversette hele Bibelen?» I Moskva ligger IbT – Institute for bible Translation. I november fikk jeg være med på årsmøtet i IbT, siden NMØ er en samarbeidspartner. Det er et vitenskapelig institutt som oversetter bibelen til språk innenfor det tidligere Sovjet. Folk som ikke har hatt bibelen på sitt eget språk, opplever at de leser den med hodet på russisk, men på morsmålet leser de med hjertet. Det som gjorde mest inntrykk på meg var møtet med Seme. Hun representerer Dunganfolket. Jeg har lest om henne tidligere i Ropet fra Øst. Da hun ble kristen, prøvde faren å drepe henne, men hun greide å rømme og arbeider nå i IbT. Det er svært få dunganer som er kristne. Da jeg spurte henne om det var nødvendig å oversette hele bibelen, fikk jeg klar beskjed. For det første var det IbTs politikk på et vitenskapelig

grunnlag å oversette hele bibelen. For det andre skulle jeg bare se virkningene den dagen Dungan-folket fikk bibelen på sitt eget språk! Hun var veldig engasjert og så overbevist om at Gud ville gjøre store ting gjennom sitt ord, at jeg bare måtte bli berørt. Hun ønsket at flere fra hennes folk skulle oppleve Guds frelse slik hun hadde gjort, og det kunne bare skje ved at de fikk Guds ord på sitt eget språk. Randi H. Jørgensen Nestleder i NMØs styre

De skaper ny historie Istanbul i Tyrkia er en fascinerende by. Den har en lang og turbulent historie. Staben i Norsk Misjon i Øst var på studietur til Istanbul i 2009. Her bygde bysantinerne kirken Hagia Sofia (bildet) i år 537, nesten et halvt årtusen før Norge ble samlet til ett rike. Da jeg stod på galleriet i Hagia Sofia (bygd om til en moské og senere til museum) og leste en runeinskripsjon som var risset inn i marmoren av en viking som het Halfdan, så jeg historien i et litt annet perspektiv. Kirken står fremdeles og vil kanskje stå til denne tidens ende. Den er en del av en historie i et land hvor det i dag bare lever ca. 3 500 kristne med tyrkisk-muslimsk bakgrunn. I tillegg har Tyrkia mindre enn 100 000 tradisjonelle kristne i et land som består av 72 mill. mennesker. Det er spesielt å tenke på, når det tidligere har vært millioner av kristne i dette landet! Noen av Tyrkias kristne har muligens på papiret flere rettigheter i det tyrkiske samfunnet enn andre, men mange opplever å bli diskriminert i hverdagen, av familie, myndigheter eller på arbeidsplassen. Det var flott å besøke noen av våre tyrkiske søsken og sammen lovsynge Ham som ikke gjør forskjell på tyrkere og nordmenn. Våre søsken er i ferd med å skape ny historie og trenger vår forbønn. Min bønn er at de vokser seg sterke, at de kan oppleve enhet, og at de blir bevart i troen i en utfordrende hverdag. Vibeke Nes Sekretær, NMØ Internasjonalt

14 Ropet fra Øst nr. 1 2010


Smilene i Søppelbyen For tre år siden ble barnehagen jeg jobber i, kjent med Stefanusbarna i Kairo. Siden den gang har vi vært vennskapsbarnehager. I september besøkte jeg Stefanusbarna for tredje gang. Kairo byr på mange flotte historiske kunstverk, men det finnes også en hemmelig skatt få vet om. Nemlig alle de som bor og jobber i Søppelbyen. Veien inn til Søppelbyen er en følelsesladd reise. Hvordan er det mulig å bo og leve her? Men når bilen stopper utenfor barnehagen jeg skal besøke, blir jeg møtt med en hjertelig velkomst fra barna og de som jobber der. Stefanusbarna synger en rørende flott velkomstsang, og jeg får mange varme håndtrykk. Mange sier «nice to see you again» og «thank you for coming back to us». Det som gjør aller mest inntrykk på meg, er alle smilene. De er fylt med håp og glede. Jeg vet at klemmene jeg gav i Søppelbyen, er de viktigste klemmene jeg har gitt. Jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med disse fantastiske menneskene, for de har gitt jobben min og livet mitt en dypere mening. Deres tro har gjort min tro enda sterkere. Jeg vet også at det nytter å hjelpe og at pengene blir til glede for mange. På bildet tar emad, en av lederne, imot pengene jeg hadde med fra barnehagen min. Mamma Maggies visjon er: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» (Fil 4,13)

Grete Bårdsen Pedagogisk leder i Lovisenberg barnehage

imponerande kyrkjelyd I pinsehelga 2009 var eg så heldig å få vere med ei gruppe frå NMØ til Vladikafkaz i Nord-Kaukasus. Inntrykka frå turen er mange og sterke, både på godt og vondt. Kontrastane var store. Hovudårsaka til turen vår var at Transfigurasjonskyrkja skulle innviast 1. pinsedag. Det var ei flott oppleving. Det å møte menneska her, gjestfrie, varme, glade og engasjerte, gav meg inspirasjon i det arbeidet eg er med i. Pastor Gennady Terkun var ein roleg og sterk leiar. eg vart imponert over alt det arbeidet den vesle kyrkjelyden, ca. 200, kunne klare å gjere. Dei hadde fleire barnegrupper, gjorde teneste på barneheimar og hadde sommarleirar for barn i Grozny.

Her var undervisning for studentar på universitetet, sjelesorg og støtte til pårørande og overlevande etter terrorangrepet i beslan i 2004, bønnegrupper og bibelskule. Denne pinsedagen arrangerte dei stor fest med mange gjester og variert program. På gudstenesta var det helsingar frå mange andre kyrkjelydar, lovsong og forbøn. Kyrkjesalen var fullsett, mange kom ikkje inn. etterpå var det måltid, og då hadde dei til og med invitert nabolaget til å vere med. Då var det dekka langbord i eit stort telt utanfor kyrkja, eg trur der var ca. 500 personar. Om ettermiddagen arrangerte dei konsert, og flinke ungdommar hadde oppvisning i tradisjonell dans. Det vart ein lang og innhaldsrik dag. Takk til NMØ som gjorde det mogeleg å få desse ugløymande opplevingane. Åshild Vestbøstad Fitjar Kvinneforening

Ropet fra Øst nr. 1 2010

15


Jul i el-Qussia en endeløs strøm av troende ønsker hverandre god jul. Biskopen ser hver enkelt inn i øynene og gir sin velsignelse. Blikket er nærværende, men rommer også en sorg. vi er to diakoner og to prester fra Agder og Telemark som har reist til egypt for å oppleve den koptisk-ortodokse julefeiringen. Vi kommer til biskop Thomas’ bispedømme, el-Qussia, på lille julaften, 5. januar. I al-Muharraq-klosteret får vi be og meditere ved det gamle alteret som ifølge tradisjonen er det som nevnes i Jesaja 19,19. Alteret er et sterkt identitetsmerke for egyptiske kristne. Ifølge tradisjonen ble Jesusbarnet stelt her av sin mor, etter at de hadde nådd det sørligste punkt på fluktruten. Utenfor bispekirken arbeides det på en formidabel stålkonstruksjon hele natt til julaften, 6. januar: 20 meter bred og seks meter høy. Her blir det plassert en modell av aktørene i julenattsdramaet – i full størrelse. Julaftens messe begynner halv ni om kvelden. Følget fra Norge får sitte like ved ikonostasen under den fire timer lange gudstjenesten. Jeg får bringe en hilsen til menigheten.

Biskop Thomas har et særegent, sorgfullt nærvær denne juledagen.

side og fortalt at etter messen i nabobispedømmet Nag Hammadi ble biskop Kyrillos forsøkt drept. Det lyktes ikke. Men seks koptere og en muslim ble drept, og elleve ble såret. Oppgitthet, sinne og sorg preger biskop Thomas og hans medarbeidere denne juledagen.

Så toger el-Qussias guvernør med følge inn i kirken og tar plass oppe i koret. biskop Thomas hilser dem. Guvernørens tale handler om fredelig sameksistens. Det muslimske følget er tilsynelatende tilfreds med situasjonen. Så toger de ut, og messen fortsetter. Dette skjer i alle bispekirkene i Nildalen. Likevel skal morgendagen bringe grufulle nyheter fra en kirke enda lenger sør.

nyheten er ennå ikke alminnelig kjent, og dagen forløper som vanlig ved høytiden: Folk strømmer til biskopens hus for å ønske ham og hverandre god jul. Fire-fem tusen mennesker er innom i løpet av dagen. Det er et betagende syn å se den endeløse strømmen av kristne som ærbødig berører gulvet og kysser biskop Thomas’ hånd. Selv har han et særegent, sorgfullt nærvær idet han ser hver enkelt inn i øynene og gir sin velsignelse.

Juledag, 7. januar, våkner vi opp til larmen av fyrverkeri. Dette er vanlig ved julefeiringen. Men snart merker vi en underlig stemning blant kirkens folk. Dessverre er heller ikke larmen av skarpe skudd uvanlig i egypt: Vi blir tatt til

Politiets nærvær er tydelig da vi eskorteres ut av byen på vei hjem. Slik det er langs hele hovedveien inn til Kairo. Dette er hverdagen. Dessverre like aktuelt også på denne juledagen. Med vennlig hilsen fra Tom Martin Berntsen, Landvik menighet, Grimstad

Fra venstre: Diakonene Per Emanuelsen og Erling Jakobsen, biskop Thomas i midten og prestene Håkon Borgenvik og Tom Martin Berntsen til høyre.


Ropet fra Øst 1-2010