PÅ burma GJESTEPLASS Thom Arne Hellerslia Liten jente fra Karen-folket ved ruinene av det nedbrente hjemmet hennes. (Foto: Free Burma Rangers, som publiserer gratis media til hjelp for befolkningen i Burma)
Håpløshetens rike – Det foregår en sakte kvelning av befolkningen i Burma. Folk dør av slikt som ingen skal behøve å dø av, sier Ed Brown fra internasjonal avdeling i Norsk Misjon i Øst.
Tekst: Stig-Øyvind O. Blystad
overlevd slike sykdommer i Vesten, men grunnet mangel på tilsyn, rent vann og medisinsk behandling dør mange, sier Ed.
Ed besøkte nylig Chiang Mai, nord i Thailand, sammen med kollega Stig Kaarstad (prosjektkoordinator i NMØ). Der møtte de personer som er involvert i ulike prosjekter rettet mot å hjelpe befolkningen i Burma. – Jeg følte meg privilegert over å få møte mennesker som bruker alt de har av tid og ressurser på å hjelpe den vanskeligstilte befolkningen i Burma. Samtidig opplevde jeg noe av den håpløsheten som råder. De jobber i motbakke og arbeider med noe som gjerne blir ødelagt, men fortsetter likevel. Jeg er meget imponert, sier Stig Kaarstad.
Brente jords taktikk
Uten håp NMØ samarbeider allerede med Human Rights Education Institute of Burma (HREIB), men vurderer nå å gå inn i et samarbeid som vil være mer direkte rettet mot konfliktområdene. – Steve Gunmar leder en organisasjon som heter Partners. Da vi møtte ham, hadde han nylig vært en tur i Burma og var tydelig preget av dette. Han opplevde hver eneste dag at mennesker døde av slikt som feilernæring og manglende hygiene. Han fortalte at folk lever uten håp og er apatiske. Mange orket ikke en gang å vaske seg. Det tragiske er at de fleste ville ha
Ed (til venstre) og Stig (til høyre) sammen med Mike som er en av medarbeiderne i Human Rights Education Institute of Burma. (Foto: NMØ) 14 Ropet fra Øst nr. 2 2009
Karen, fra Free Burma Rangers, forsøkte å sette ting i perspektiv for gjestene fra Norge: – Folk som ikke vet hvordan det er å leve på landet, vet heller ikke hvor hjerteskjærende det er å se hele avlingen bli brent. Det er mye mer krevende å dyrke ris enn hvete, forklarte Karen nordmennene. En av taktikkene militæret bruker, er å plyndre det de kan og brenne resten. Dette skjer gjerne om og om igjen. – Når alt de har å leve av, er brent opp, er det forståelig at folk ikke vet hva de skal gjøre. Vi i Norge har myndigheter vi kan gå til, og vi har et nett som kan fange oss opp når vi faller. Noe slikt finnes ikke i Burma, sier Ed. Realiteten for mange er at de må spise det de finner. Det kan være bark fra trær og gress eller andre ting de graver opp fra jorda. Den siste tiden har myndighetene hatt en stor offensiv i den østlige delen av Burma, hvor de har trappet opp angrepene mot landsbyene.
Drevet av frykt – Det handler om makt og penger. Det er for noen få privilegerte. Myndighetene vet at dersom det kommer noen andre til makten, mister de alt. Dermed bruker de ethvert middel for å beholde det de har, sier Ed. Burma er et vakkert, frodig og ressursrikt land. Men nettopp derfor har verdens boikott ikke fungert slik den skulle. – Kina har nå inngått en avtale om å legge gassrør gjennom hele Burma. Antakelig kommer mange folk til å bli forflyttet og satt til tvangsarbeid, sier Ed alvorlig. Dette er dagens situasjon i Burma. Norsk Misjon i Øst forsøker å være med på å skape forandring sammen med organisasjoner som HREIB, som underviser burmesere i menneskerettigheter. Stig forklarer: – Vi forsøker å gi lokalbefolkningen kompetanse i hvordan man bygger det sivile samfunn. De blir ressurser i sitt lokalsamfunn, og etterhvert får de et lite stipend som eksempelvis kan brukes til å holde kurs for lokalbefolkningen. Slik spres kunnskapen i landet.