Page 29

SOMMERFERIE PÅ BREEN?

Brevandring gir opplevelser for livet og sammen med en guide er det en perfekt sommeraktivitet for hele familien. Møt forberedt ved hjelp av Fjell sin lille isbreskole. HVA ER EN ISBRE? Definisjonen på en isbre er bevegelig ismasse. Med bevegelig menes både at breen sklir på underlaget og at den deformeres av sitt eget trykk. Som alle andre materialer er is bygget opp av molekyler med en viss bindekraft mellom seg. Når isen blir så tykk at trykket overstiger bindekraften, oppstår bevegeligheten. Man regner med at det kreves minimum 20 meter tykk ismasse for at trykket skal bli så stort at isen blir bevegelig.

HVORDAN OPPSTÅR EN ISBRE? En isbre oppstår når vinterens snø oversomrer og dette gjentar seg år etter år. Etter at snøen har blitt oppvarmet og nedkjølet flere ganger, omformes den til is. Etter hvert som snø- eller islaget vokser seg tykkere vil trykket øke, og til slutt oppstår den bevegelige tilstanden. For at det skal dannes en isbre, kreves et kaldt klima med store nedbørsmengder. Derfor ligger isbreene høyt til fjells og ofte i en terrengformasjon som både er beskyttet mot sommersol og ligger i le for vinden slik at det i løpet av vinteren samles store mengde vindtransportert snø.

HAR DU HØRT OM BRESKAPT LANDSKAP? Isbreer er i særklasse verdens største landskapsarkitekt - eller kanskje vi heller skal si landskapsentreprenør.

Gjennom tusenvis av år har isbreen slipt underlaget, og dermed skapt mange av landskapsformasjonene vi i dag ser på som selvfølgelige. U-formede daler med flate bunner og steile vegger, er typiske breskapte terrengformasjoner. Breene har i tillegg transportert med seg mye masse, og skapt morener og hauger av stein eller løsmasse.

HVA ER EN UTLØPER? Utløpere kalles også ofte brearmer. Disse oppstår som følge av breens enorme trykk, og er ismasse som presses ut til siden der terrengformasjonene tillater det. Som for eksempel der det er små sidedaler eller forsenkninger i terrenget. Trykket fra Jostedalsbreen er så stort at det i fronten av utløperne er målt bevegelser på over to meter i døgnet.

HVORFOR BLIR DET BRESPREKKER? Det er den nedre delen av breen som er bevegelig, mens det øvre islaget er statisk. Derfor oppstår det sprekkdannelser i isens øvre sjikt som følge av bevegelsene i det nedre. Sprekkene får som oftest en V-form. I det nedre sjiktet flyter isen sammen og tetter sprekkene, mens de kan være flere meter brede i breens overflate. Som regel er sprekkene fra noen få til 30 meter dype. Nederst på utløperne kan isen løsne og rase nedover

fjellsiden. Vi sier da at breen har kalvet.

HVA ER EN MORENE? Isbreer spinner, sliper og doser underlaget som følge av isens bevegelser. Steiner og løsmasse som breen etterlater seg kalles morener. På breens begge sider oppstår sidemorener. Midtmorener oppstår mellom to breer eller bredeler med ulik bevegelsesretning. Der en bre stopper eller når en bre trekker seg tilbake, kommer det til syne endemorener. Isen kan også etterlate seg grytehull og pyramideformede hauger i et tilfeldig mønster.

BREER GIR FARGERIKE OPPLEVELSER Isen på breene oppleves som blå – og kalles derfor blåis – fordi isen transporterer lysets blåfarge bedre enn de øvrige fargene. Jo tykkere isen er, desto mer absorberes de øvrige fargene og desto bedre blir blåfargen synlig. Smeltevannet fra breen inneholder leirpartikler som gir vannet en grønn farge. I perioder med mye smelting og godt sollys kan enkelte vann se helt smaragdgrønne ut. I Jotunheimen finnes det flere eksempler på vann som ligger rett ved siden av hverandre, der det ene er blått og det andre er grønt fordi smeltevannet fra breen kun renner ut i det ene av dem. Vi kan trygt si at brelandskap gir fargerike opplevelser. 

Breer med guiding i Jotunheimen BØVERBREEN: Ligger på Sognefjellet og er utløperen til en av Jotunheimens største breer. Omtrent én times anmarsj fra Krossbu for å komme helt inn til brefronten. Området er utgangspunkt for turer til Smørstabbtinden som er en av Norges vakreste og mest spesielle tinderekke.

STORBREEN: Ligger på motsatt side av Smørstabbtindene. Omtrent én times anmarsj fra parkeringsplassen i Leirdalen. Nedre del av breen er enkel og flat, mens man får nærkontakt med spektakulært brefall. Brefallet i seg selv er kun egnet som turområde for erfarne brefolk. Området er utgangspunkt for mange flotte høyfjellsopplevelser, som blant annet turen til Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen. 29

Profile for Nasjonalparkriket

FJELL #5 - Destinasjonsmagasinet for Nord-Gudbrandsdalen 2014  

Destinasjonsmagasin for Nasjonalparkriket, med turforslag, inspirerende reportasjer og guide til nasjonalparkene Dovrefjell, Jotunheimen og...

FJELL #5 - Destinasjonsmagasinet for Nord-Gudbrandsdalen 2014  

Destinasjonsmagasin for Nasjonalparkriket, med turforslag, inspirerende reportasjer og guide til nasjonalparkene Dovrefjell, Jotunheimen og...