Page 1

109. årgang

Nr. 21

24. februar 2005 ISSN 0029-1226

Nord-Norges landbrukstidsskrift

I dette nummer kan du

L e s e

«Halvåpent» fjøs til kjøttfe • s. 4

Pelsdyr for truede småbruk? • s. 8

Skole med egen gård

• s. 18


Utgitt av:

Bidragsyter til Norden?

A/L Landbrukstidsskriftet Norden, Vågønes forskingsstasjon, 8076 BODØ Redaktør: …………………………………Håkon Renolen Redaksjonssekretær: ………………………Eirin Bjune Annonser og regnskap: ………Elisabeth Tegnander Nordens telefoner: Redaksjonen ……………………………………75 58 80 90 Telefax: …………………………………………75 58 80 99 Mobiltlf. …………………………………………913 10 951 Redaktøren privat ……………………………75 51 56 75 E-post: ……………………………post@norden-bodo.no Internett……………………………www.norden-bodo.no

Innhold

Et særpreg med Landbrukstidsskriftet Norden har i mange år vært de mange bidrag fra skribenter i heile landsdelen. Vi får mye stoff fra folk i veiledningstjenesten, i forskninga og representanter for praktikerne. Er du av dem som går svanger med en skriveidé, så ta sjansen. Nedenfor ser du gjengitt vår utgivelsesplan for 2005. Manus må være oss i hende seinest 1 uke før utgivelse om vi vet at det kommer, ellers før. Manus kan sendes på papir, CD eller epost. Evt. bilder kan være dias eller papirkopier, farger el. s/h eller i digitalt format. Strektegninger og diagram bør være skrevet ut på laser-skriver.

Vårt lager av bilder til Lesernes bilde snart tomt – send mer!! Med hilsen redaksjonen

Bilde

L e s e r n e s

Norden nr. 2 - 2005

Fjøs med 3 vegger

Det finner vi i Tana, der en fjøstype vi ikke har sett her til lands er tatt i bruk. Den ene langveggen er helt åpen, og det går bare bra ................................s. 4

Pelsdyr som redning Pelsdyroppdretter Levin Mikkelsen i Kåfjord mener det er plass til mange yrkeskolleger bare i Troms. Der har man også startet et rekrutteringsprosjekt for denne næringa ..................................s. 8

Virkemiddelendringer Vi har forsøkt oss på å gi en oversikt over noen av de viktigste endringene i tilskudds- og lånejungelen i landbruket. Her fins som kjent både BU, SMIL, NMSK og flere til..........................................s. 13

Skole med eget fjøs Noen så det kanskje på TV i fjor høst. Her kan du lese mer om Borgtun skole i Tromsø som har ordnet seg med eget fjøs ....................................................s. 18

Ellers: Egeninnsts sparte kostnader............s. 6 Gårdskart på nett..............................s. 8 Glyfosatnedbrytning i jord ..............s. 9 Satser for fullt på melk ....................s. 10 Direktesalg av kjøtt fra gården ........s. 11 Gårdsgutt tar over storgård ............s. 12 Kort sagt – smått om mangt ..........s. 16 Nordens kuule side ..........................s. 20 BU-pris til Tana..................................s. 22 Om kuas øyne ..................................s. 22 NNS-priser..........................................s. 23

2

«Vi er to små fine damer». Julie Sletten Langeland og Snehvit foreviget på Bodin 4H-gård. Foto: Lisbeth Sletten, Bodø

U t g i v e l s e s p l a n Nr. 3 . . . . .Våronnavisa 21. mars Nr. 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25. april Nr. 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23. mai Nr. 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20. juni Nr. 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11. juli

2 0 0 5

Nr. 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . .29. august Nr. 9 . . . . . . . . . . . . . . .26. september Nr. 10 . . . . . . . . . . . . . . . .24. oktober Nr. 11 . . . . . . . . . . . . . .21. november Nr. 12 . . . . . . . . . . . . . .19 . desember

NORDEN

2/2005


artikkel

L e d e r

Kom ikke her å si at det ikke er bønder som satser. Etter noen uker med svært mye negativ fokus på landbruket, er det befriende å kunne presentere et knippe artikler om bønder som satser, hver på sitt vis. I denne utgaven har vi valgt å presentere 3 artikler som vi har hentet fra lokalaviser i landsdelen. Dette betyr at en del av leserne har sett dem før, men for mange er det nytt stoff. Sakene har det til felles at de viser bønder som har spyttet i nevene og funnet ut at gården den vil de satse på. Dette er positivt i en tid da fokus som sagt har vært på en del mindre hyggelige forhold. Vi håper at dette er inspirerende lesning for andre. Ellers er det hyggelig å registrere at dagsavisene bryr seg om landbruk i en slik grad, og ikke nøyer seg med å skrive om næringa når det er snakk om dyretragedier og sauegjødsel på hyttetrappene. Generelt gjelder det at landsdelens aviser i stor grad neglisjerer landbruket som næring. Mer populært er det å skrive om søte lam om våren og snåle poteter om høsten. Innimellom er det ofte smått. Den eneste unntaket vi kan se er Bladet Vesterålen som går utapå alle andre aviser i landsdelen når det gjelder landbruksstoff. Der blir den minste fjøsmur til minimum et bilde og en notis. En slik avis får fram at det faktisk foregår aktivitet i en næring som ellers «bare er der» i manges øyne. Vi skal la det ligge i denne omgang, men synes i alle fall at skryt er på sin plass der det er fortjent. Om vi vender tilbake til våre egne spalter, så har vi ytterligere 2 saker som viser næringsutøvere i landbruket som ser framover. Fra Tana skriver vi om et nybygget fjøs for kjøttproduksjon på storfe som går nye veier. Det kommer i det hele tatt en del nye tanker om driftsbygninger fra det fylket. Med de krav som stilles til framtidas driftsbygninger er det nødvendig å tenke nytt om ikke kostnadene skal ta livet av all nybygging. Dyrt blir det uansett. Ellers er det interessant å se hvordan en del vedtatte «sannheter» om hva som er et godt fjøs har blitt utfordret de senere årene. I stadig større grad slippes frisklufta til, og selv om denne frisklufta er kald i mange av årets måneder, så ser dyrene til å trives alldeles utmerket. Friskere dyr ser ut til å være en av følgene av åpnere fjøs. Nylig var vi på konferansen Lam 2005 der man under et foredrag kom inn på de helsemessige positive virkningene av å få lammene ut av fjøset bare dager etter fødselen. Plassbesparende er det også, og da sparer en samtidig kostnader til bygningen. At det her må gjøres avveininger i forhold til klima kommer man selvsagt aldri unna, så det som går bra et sted behøver ikke fungere ander steder. Nettopp dette at et regime ikke passer overalt er også bakgrunnen for at reglene for BU-støtte har NORDEN

2/2005

blitt lagt en god del om fra siste årsskifte. Hovedlinjene er de samme, men departementets regelverk er nå langt mindre detaljert og det overlates mer til hver enkelt fylke å styre detaljbruken gjennom sine strategiske næringsplaner. Vi hilser denne reformen velkommen, selv om den også er nødt til å føre til at praksis ikke blir lik over hele landet. Det har den da heller aldri vært, vil vi påstå. Det nye nå er at det sies direkte at praksis skal få lokale tilpasninger. En del av samme utvikling er det også at kommunene nå har fått langt sterkere innvirkning på bruken av andre virkemidler. Alt dette gir landbrukets organisasjoner, i første rekke faglagene på lokal og fylkesplan, muligheter som de ikke må la gå fra seg. Om en ikke engasjerer seg i arbeidet med å utforme retningslinjer for bruken av de offentlige virkemidlene, så blir det byråkratiet som får råde alene. Ikke dermed sagt at det behøver å bli så galt, men det er ikke det som er meningen. Og når man gis en sjanse til å være med å påvirke, så må man benytte seg av den. Tilbake til enda en som satser. Pelsdyr er det svært sjelden vi har hatt stoff om i Norden. Det er faktisk svært stille om denne næringa i landsdelen. Det er kanskje de som driver med pelsdyr glade for – det er nok av deres yrkesbrødre som sliter med mer «oppmerksomhet» enn de liker. Pelsdyrholdet har alltid være preget av konjunkturer som svinger. Akkurat nå er det veldig bra og Pelsdyralslaget sier at det ikke er noen annen landbruksnæring som gir bedre timesbetaling. Norden har i alle fall besøkt en oppdretter i Kåfjord som mener pelsdyr kan bli et bein ekstra å stå på for bruk som står i fare for å bli nedlagt. Han mener det er plass til 100 nye oppdrettere i Troms!! Det er kanskje å ta vel hardt i det har vært gjort krafttak for pelsdyr før, og resultatene har vært så som så. Mest interessant er det imidlertid at det er startet opp et rekrutteringsprosjekt for pelsdyr i Troms. Det innebærer bl.a. at interesserte nykomlinger skal få all den hjelp og støtte de kan få i en oppstartsfase. Lykke til, sier vi. Både internt og ikke minst utenfor næringa er det de som vil skape et nederlagsdømt inntrykk av landbruket i landsdelen. Selvsagt er det mange skjær i sjøen, men det er svært viktig å få fram at det også finnes en annen virkelighet. Denne utgaven av Norden er et forsøk på å få fram akkurat det. Det blir stadig færre bønder i landsdelen, noe vi merker på kroppen selv også, men de som er igjen blir stadig dyktigere i det de driver med – de satser, fordi de må. HR

Før

o m

å r a n

For 99 år siden Brug Torskehoder i Fjøset! Det er sørgelig, hvordan Brugen af Fiskehoder til Foder er aftaget, eftersom Folk idigjennem Fjordene slutter med Vinterfisket. Selv mange Gaardbrugere, som endda reiser paa Lofotfiske, benytter nu gjerne Dampskibet frem og tilbage, og det blir ingen Anledning til som i gamle Dage at laste Baaden hjem med Mad til Kua. Men baade efter de foreliggende Analyser over Indhold af Næringsstoffer og efter praktiske Mænds Erfaringer er det ingen Tvil om, at en af Hovedbetingelsene for en mere lønsom Fodring vil blive en ustrakt Anvendelse af al Slags Fiskeaffald i Fjøset.... ..... Selv med en Pris ad 1 Kr. pr. 100 Torskehoder vil de i tørret Tilstand ikke komme over 7 Øre pr. Kg, mens deres Foderverdi sammenlignet med Handelsvarer kan sættes til 10 à 11 Øre pr. Kg. Utdrag av en artikkel i Norden nr. 1, 1906

For 50 år siden Handyrloven (første gang trykket i 1932) Ved kongelig forordning er laget En lov av det rareste slaget. Den gjelder for handyr på heiene, men ikke for handyr på veiene. Vi kvinner, og vi er jo mange, står samlet, og vi vil forlange: At loven som gjelder for heiene skal også gjelde for handyr på veiene. A. Haugen Gausvik, Norden nr. 3, 1955

3


Ny måte å bygge fjøs på:

Oksefjøs med tre vegger Kaldfjøs med tre vegger – denne nyskapningen finner i Tana der familien Erlandsen har bygget nytt oksefjøs. Av Norden/ Nedzad Zdralovic Familien Erlandsen i Tana har bygd nytt oksefjøs. Når alt er ferdig og fôrgrunnlaget er på plass, skal fjøset romme 60 okser. Kaldfjøset har bare tre vegger og tak, men det er mulig å tette den fjerde med vindbremseduk som rulles ut. Fôrbrettet ligger inne i bygningen slik at det er skjermet for vært og vind, og grovfôrhåndteringen kan gjøres med både grovfôrvogn, traktor og minihjullaster

Puljedrift Fjøset er tegnet etter en modell som ble utviklet av Nedzad Zdralovic i prosjektet «Økt storfekjøttproduksjon i Finnmark». Erlandsen er den første som har satt opp denne type bygg som er tegnet etter et konsept som brukes andre steder lenger sør i Europa. Okseholdet til Erlandsen er puljedrift basert på innkjøp av kalver fra to ukers alder som så fôres opp til de er slaktemodne ved 1618 måneders alder. Driften er basert på bingeopplegg med to måneders aldersintervall. Bruket har fra før en isolert fjøsbygning av tradisjonell, isolert type (eldre melkekufjøs), og her holdes ungdyrene inntil de er rundt 6 måneder gamle. Etter dette flyttes de til det uisolerte nybygget som altså har 3 tette vegger.

Her er nyfjøset nesten ferdig – bare maling og gjødselkum gjenstår. Vi ser den åpne veggen til høyre og de 2 leddportene som brukes til utgjødsling. I bakgrunnen stålsiloen som ble kjøpt brukt fra Sverige. Foto: NZ

frostsikrede fundamenter og heldekkende gulv – begge deler plasstøpt betong. Overbygget har en bærekonstruksjon av sammensatte treleddrammer av limtre med strekkbånd. Dette er en billig løsning for spennvid-

der opp til 30 m. Veggelementene er utført med spikerslag og tømmermannspanel. Taket har vanlig undertak (tro) og yttertak av stålplater. Også gangarealene er utført i plasstøpt betong. Disse er over-

flatebehandlet for å få et vaffelmønster som sklisikring. Liggeplassene er dekket med gummimatter som holder underlaget varmt og tørt. Liggeplassene har et fall på 4 % for å drenere bort urin.

Konstruksjon og materialer Bygningen er ført opp med

4

Fra byggeperioden – det tok ikke lang tid å lukke bygget.

Foto:NZ NORDEN

2/2005


skal brukes ned til 20 kuldegrader og høy skal brukes fra 20 til 50 kuldegrader. Det vil vanligvis bety 1-2 måneder årlig med høy.

Kostnader

Godt inneklima og god utsikt for dyrene i denne fjøsen!

Oppvarmet drikkevann Drikevannet varmes så mye opp at temperaturen skal være 16 varmegrader når vannet kommer ut i drikkekarene. Det brukes sirkulasjonspumpe for å drive vannet rundt og drikkekarene er forsynt med varmeelementer. En termostat på røret foran drikkekaret styrer vanntemperaturen her. Husdyrgjødsla skrapes ut med traktor til en utekum. Det

er to gjennomgående ganger med rulleporter i begge ender. I det nye uisolerte fjøsbygget er ventilasjonssystemet basert på den naturlige oppdriften i varm luft. Et slikt naturlig ventilasjonssystem er løst med inntak av frisk luft gjennom den åpne sideveggen. Den andre sideveggen er tett til 2,5 m høyde og ovenfor er det 2 cm åpning mellom panelbordene i nye 1 meters høyde. Gavlveggene er

Foto: NZ

tette i full høyde. Avtrekk av lufta ut av bygningen skjer gjennom en åpning i mønet. Denne åpningen i takkonstruksjonen har en bredde på 30 cm.

Grovfôrhåndtering Hos Torstein Erlandsen brukes både surfôr fra silo og høy som grovfôr. En minihjulaster brukes til å legge ut fôret på fôrbrettet. Det er planlagt at surfôr fra silo

Byggherrene tar en pause under monteringen av limtrekonstruksjonen. I denne typen bygg er det lagt til rette for stor egeninnsats. Foto: NZ NORDEN

2/2005

For å spare byggekostnader ble bygget tegnet og levert med tanke på at selv bønder som ikke har byggteknisk kunnskap eller snekkererfaring kan sette det sammen. Det meste av materialene skulle være ferdig prefabrikkert fra limtre- og trelastprodusent. Blant annet er bordkledningen ferdig kappet og malt. Erlandsen valgte imidlertid å kjøpe materialer fra en lokal tradisjonell trelastleverandør. Hittil har landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark prosjektert 3 slike bygg. To av dem er under bygging, og det tredje skal bygges nå på nyåret.

Gode naboer Byggets areal er 482 m2. Kostnadsoverslaget var på vel 1,2 mill. kroner eller 2.645 kr/m2. I tillegg kom 200.000 kroner til oppussyng av eksisterende bygg og utvidelse av fôrsentral. Torstein Erlandsen mener de endte opp med en byggekostnad omlag som kostnadsoverslaget, men framhever at han og

Torstein Erlandsen framhever at den store egeninnsatsen han og sønnen gjorde på nyfjøset fikk ned kostnadene betydelig. Han mener arbeidet deres fort kan være verdt 4500.000. Foto: NZ

5


sønnen la ned en svært stor egeninnsats, og at dette holdt kostnadene nede. Egeninnsatsen ble gjort med uvurderlig hjelp av gode naboer. Deler av byggearbeidet ble billigere enn kostnadsoverslaget, mens andre ble dyrere. Blant annet ble grunnarbeidene atskillig dyrere enn prosjektert.

Gjerne ett årt til Erlandsen understreker at man må bruke de ressursene som finnes lokalt og skaffe seg de kunnskapene man ikke har selv. Han synes derfor at byggeprosessen har vært både svært lærerik og artig, men også krevende. Ideelt sett ville han gjerne ha hatt ett år til med planlegging før de gikk i gang med bygginga, men hensynet til at sønnen skulle overta fra årsskiftet og at han gjerne ville ha fjøset ferdig til da, gjorde at arbeidet ble forsert. Som mange andre selvbyggere framhever han hvor viktig det er å bruke nok tid på å innhente tilbud og de mange andre tingene som må på plass før selve byggearbeidet tar til. Han synes også den svenske innredningsprodusenten Hammars fortjener ros. – De ga oss mange råd om den praktiske utforminga av husdyrrommet, og var også billigere enn alle de norske leverandørene vi kontaktet, sier Torstein Erlandsen i den ferske brukeren Tim-Hugos fravær. Da Norden ringte var han på fiske.

Stor egeninnsats reduserte byggekostnadene Regnskapet er ikke helt ferdig, men Torstein Erlandsen tror han har spart mange kroner på å gjøre alt arbeidet selv. Av Eirin Bjune

Det viktigste var å få et fjøs som hadde stor kapasitet og som ikke kostet for mye. I tillegg skulle det være mulig å gjøre de fleste arbeidsoppgavene maskinelt. – Også ville vi at dyra skulle ha det lyst og trivelig, svarer Torstein Erlandsen på spørsmål om hva de satte høyest da det nye fjøset skulle planlegges. Torstein er 49 år og far til TimHugo på 22 år. Sønnen drev fiske fram til i fjor vår da han gikk i land for å hjelpe til med byggingen. Den 1. januar tok TimHugo over driften av heimgården Birkesletten som ligger i Austertana.

Lokal leverandør Gården disponerer 400 dekar hvorav noe er eget, noe er leid og noe forpaktes. I -99 sluttet Torstein med melkeproduksjon og han har, fram til sønnen tok over, fôret opp okser, drevet med turisme og hatt en liten flokk med villsvin på gården. De fleste materialene ble kjøpt inn fra en lokal leverandør og var ikke prefabrikert, men Torstein og Tim-Hugo har likevel gjort alt byggearbeidet selv. De regner med å ha spart 4-500.000 kroner på å slippe å leie inn folk. Alikevel har kostnadene blitt høyere enn forventet. – Før byggestart hadde vi et kostnadstak, men det har vi sprengt. Fjøset har blitt dyrere en vi regnet med, sier Torstein. Å ha et åpent kaldfjøs for storfe har han få betenkeligheter med. – Vi har et tørt innlandsklima og frosten ser jeg ikke på som et problem. Okseskiten skrapes ut med traktor eller

minilaster, og skikkelig frossen okseskit er tørr og kan bare ligge. I kaldværsperioder renses liggemattene ved at de banker og skraper med en spade. Siden november i fjor har det vært dyr i fjøset og selv om vindbremseduken enda ikke har kommet på plass trives både folk og dyr. Den åpne veggen ligger ikke i le, men foreløpig har fjøset tålt alle vindkast. – Jeg tror det skal gå bra. Når det er engstelige amatører som bygger, så sikres alt dobbelt opp, ler Erlandsen. Han synes miljøet i det åpne fjøset er veldig lyst og trivelig. – Dyrene har det nesten som om de er ute, sier han. På grunn av for lite grovfôr skal Tim-Hugo starte med bare 40 oksekalver. Til sommeren er planen å dyrke opp mer eng sånn at gården til slutt disponerer 500 dekar. Når det målet er nådd regner de med å ha nok fôr til å kunne utnytte fjøset maksimalt.

Kjøpte brukt silo Opprinnelig var prosjektet tenkt gjennomført med rundballer som eneste surfôrlager, men det er en løsning Erlandsen har liten sans for. I stedet kjøpte han og sønnen en brukt stålsilo fra Sverige, komplett med inn- og utmatingsutstyr, for ca. 500.000. Dette kommer i tillegg til de øvrige kostnadene. Trevarene kjøpte de hos en lokal leverandør, men i ettertid ser han at det kanskje hadde vært bedre å benytte et tilbud fra en svensk leverandør som var inne i bildet. Det var også denne løsninga som var forutsatt i kostnadsoverslaget.

6

Tim-Hugo og Torstein Erlandsen er godt fornøyd med nyfjøset.

Foto: NZ NORDEN

2/2005


Gårdskart på nett gir spennende muligheter NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging) lanserte i januar «Gårdskart på Internett». Det skal gi hver norsk grunneier lettere tilgang på oppdaterte kart. Av Håkon Renolen

– For første gang kan man få kartinformasjon fra flere offentlige etater på en gang, sa statssekretær Leif Helge Kongshaug i forbindelse med lanseringen. – Gårdskart på Internett gjør at det man før måtte innom diverse offentlige kontorer for å få tak i, nå kan ordnes med noen tastetrykk hjemmefra. Initiativtakere til Gårdskart på Internett er jordbruksavtalepartene. Både bondeorganisasjonene og Landbruks- og matdepartementet bidrar med betydelige midler for å finansiere prosjektet (115 mill kr. i alt). – Å få tilgang til kartverk som viser gårdens areal på rett måte til enhver tid, er svært positivt for den enkelte bonde. Dette vil gjøre planleggingen av gårdsdriften mer effektiv, sa næringspolitisk sjef Per Agerup i Norges bondelag til nyhetsbyrået Newswire i forbindelse med lanseringen. NIJOS pekte under presentasjonen på at Norge er langt framme på dette området, sett på verdensbasis. Alle Norges landbrukseiere (over 200.000 NORDEN

2/2005

eiendommer) får nå kart over egen eiendom på Internett. Næringsdrivende i jord- og skogbruket har rett til fri bruk av gårdskartene, fordi rettigheter er etablert gjennom Geovekstsamarbeidet. Det innebærer rett til å bruke kart og data for egen eiendom og foretak (eid og leid areal). Kartene kan for eksempel brukes når offentlige myndigheter pålegger næringsdrivende innen landbruket å utarbeide dokumentasjon, planer og rapporter. Andre aktuelle bruksområder er ved salg og leie av eiendommer, oppdyrking, o.l. Samtidig vil kartinformasjonen også være et verktøy for kommunene i arbeidet med å ta vare på dyrka jord og verdifulle kulturlandskap. Tilbudet er passordbeskyttet. For mer info, se www.nijos.no/gardskart

En samling kart Utgangspunktet for arealberegningen er det beste kartgrunn-

Eksempel på ortofotokart.

Slik kan et digitalt gårdskart framstå.

laget som er tilgjengelig på digital form. Kvaliteten og dekningen av kartgrunnlaget varierer fra kommune til kommune. Oppdatering av kartgrunnlaget pågår, og internettløsningen viser hvor langt dette arbeidet er kommet i hver kommune. Gårdskart på Internett henter kartdata direkte fra datakildene. Disse er plassert hos ulike institusjoner rundt i landet. Når man søker etter en landbrukseiendom henter internettløsningen: - Informasjon fra Landbruksregisteret hos Statens Landbruksforvaltning om hvilke grunneiendommer som utgjør en landbrukseiendom. - Eiendomskart fra Statens kartverk som viser grensene for den enkelte eiendom. - Arealressurskart fra Norsk institutt for jord- og skogkartlegging som viser fordeling av landbruksarealene i ulike klasser.

Ill: NIJOS

Ill: NIJOS

De som finner feil på kartet over eiendommen sin (og det vil flere gjøre) må ta kontakt for å få rettet oppfeilene. Denne feilrettingen skjer til kommunen. Gjennom gårdskartprosessen produserer NIJOS også gårdskart i form av papirkart som sendes ut til den enkelte grunneier via kommunen. På denne måten kan grunneierne være med å kvalitetssikre informasjonen om den enkelte landbrukseiendom. Etter hvert som gårdskartene er produsert, legges de i et arkiv på bildeformatet JPEG. De kan åpnes i vanlige nettlesere (Internet Explorer, Netscape o.l.). Arkivtjenesten er passordbeskyttet, med samme passord som for gårdskart på Internett.

Presentasjoner På disse kartene kan arealressursene på et bruk presenteres fordelt i 6 klasser, med de 3 klassene for dyrka jord som brukes i tilskuddsforvaltning i jordbruket. Det samme gjelder for bonitetsklasser for skog. Jordbruksarealet kan også presenteres slik det er fordelt på ulike klasser for erosjonsrisiko. For gjenkjenning kan en velge mellom ulike grunnkart og flyfoto (ortofoto) som bakgrunn. Ortofoto er et målestokkriktig flyfoto med kartdetaljer inntegnet (se illustrasjon). Det er tilrettelagt for en enkel utskriftsfunksjon med en presentasjon av eiendommen som viser arealklassene, arealtall og tegnforklaring. Kartet kan skrives ut i både A4- og A3-format.

7


Pelsdyroppdrett kan redde truede småbruk KÅFJORD. Pelsdyrnæringa kan bli et bein til å stå på for bruk som står i fare for å bli nedlagt. Det mener Levin Mikkelsen i Kåfjorddalen. Han har 24 års erfaring i næringa.

fikk vi forbud mot å frakte fôret over kommunegrensen. Dermed ble fôret for dyrt, og mange måtte legge ned.

Mangel på kompetanse – En annen årsak til at mange mislyktes, var mangel på kompetanse. Livdyrene holdt heller ikke mål. Dessuten var næringa

svært lukka på den tida, og prega av hemmelighold. Man betraktet andre oppdrettere som konkurrenter, og ville ikke samarbeide. I dag er situasjonen en helt annen og åpen. Man deler erfaringer og kunnskaper med hverandre, for skal man overleve, må man ha kunnskaper om det man holder på med, mener Mikkelsen.

Dyrevelferd Pelsdyrnæringa har lenge vært i søkelyset når det gjelder dyrevelferd, og dyrevernsaktivister har aksjonert mot pelsdyrgårder flere steder i landet. – I vårt område har vi vært spart for slike aksjoner, sier Mikkelsen. Han viser til at næringa har tatt kritikken på alvor, og har de siste årene

Av Tore Figenschau

Levin Mikkelsen etablerte pelsgården sin øverst i Kåfjorddalen i 1980. I dag har han i alt 340 revetisper, og leverer årlig 1.200-1.400 skinn for salg. Størrelsen tilsvarer vel tre årsverk, og gir full sysselsetting for Mikkelsen selv og en ansatt i nesten full stilling. Nå vil Mikkelsen ha flere inn i næringa. – Mange småbruk står i fare for å bli nedlagt. Med pelsdyr som tilleggsnæring kan mange av disse reddes, mener Mikkelsen. Han viser til at det er stor etterspørsel etter pelsverk på verdensmarkedet, og mener at det er plass til mange flere oppdrettere i Troms.

Gammel næring I Kåfjord er pelsdyroppdrett ei gammel næring, men nå er det bare et par oppdrettere igjen. Mens det for 20 år siden var 18-20 pelsdyrgårder i NordTroms, er det nå bare ni igjen. Mikkelsen peker på to hovedårsaker til at mange gav opp: – Én viktig årsak var fôrsituasjonen. Vi etablerte et fôrkjøkken og kjøpte inn tankbil på 80tallet med sikte på å forsyne oppdrettere i hele fylket. Men så

8

I dag bli 90 prosent av skinnene solgt gjennom finske skinnauksjoner. Mikkelsen satser på sølv- og blårev, men har også en del rødrev. Foto: TF NORDEN

2/2005


Glyfosatnedbryting i jord under norske klimaforhold Av Even Brattberg

Levin Mikkelsen har 24 års erfaring med pelsdyr, og ønsker at mange flere etablerer seg i næringa. Foto: TF

arbeidet målbevisst med dyrevelferd. – Vi har satset bevisst på dyr med et rolig gemytt. I dag har vi en helt annen verden i pelsdyrgården enn tidligere, og kan nesten ta dyrene med hendene, forteller Mikkelsen. Han forteller at dyrenes oppførsel henger nøye sammen med oppdretterens egen. Som pelsdyroppdretter må man lære seg en god del psykologi om man skal få den ønskede adferd hos dyrene.

Rekrutteringsprosjekt – Vi har nå starta et rekrutteringsprosjekt i Troms. Det innebærer at de som er interesNORDEN

2/2005

sert i å starte opp med pelsdyr, skal få all den hjelp og støtte de trenger. De kan i første omgang få anledning til å besøke en pelsdyrgård for å få et innblikk i drifta. Dessuten skal vi arrangere møter rundt om i kommunene, forteller Mikkelsen. Han føyer til at de som bestemmer seg for å starte opp, kan få kjøpt ferdig parede tisper slik at de får en god start. – I Troms har vi plass til 100 nye oppdrettere, mener Mikkelsen, som mener næringa passer for småbrukere som har behov for tilleggsinntekt. – Pelsdyr ligger i toppen når det gjelder lønnsomhet innafor primærnæringene, med ca. 120 kroner timen for blårev, legger han til.

Bruken av plantevernmidler og faren for restkonsentrasjoner er viktige miljøspørsmål i dagens jordbruk. Dette er også et tema som Marianne Stenrød forsvarte i sin dr. scient avhandling: «Effekt av klima på nedbrytning av glyfosat i jord» nylig, ved det nylig omdøpte NLH – Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Vårt kalde klima gir ugunstige forhold for nedbrytning av rester av plantevernmidler i jorda. I det lange løp kan dette føre til en overbelastning av jordas selvrensningsevne. Ved lave temperaturer og ved frysing/tining av jord, slik det er vinterstid, foregår alle prosesser saktere. Dette kan være en viktig årsak til at det gjøres funn av restkonsentrasjoner av plantevernmidler i ulike sammenhenger, f. eks. i grunnvannet. Effekten av slike klimaforhold på nedbrytningen av ugrasmiddelet glyfosat (Roundup) i jord er derfor undersøkt i dette doktorarbeidet.

Jordtemperaturen I sitt forskningsarbeid har Stenrød brukt jord med forskjellig klimatisk opphav, bl.a. fra Grue i Sørøst-Norge, fra Målselv i Nord-Norge og fra Frankrike. Hovedforskjellene mellom disse viste seg å være jordprøvenes kapasitet for binding av glyfosat og forskjeller i genotyper av mikroorganismer – to svært viktige faktorer for nedbrytning av glyfosat i jord. Resultatene viser at ugrasmiddelet glyfosat brytes ned av mikroorganismer i jord, og at temperatur er viktig for hvor fort dette foregår. Den mikrobielle aktiviteten var lav, men målbar ved temperaturer under 0

Marianne Stenrød har i sitt doktorgradsarbeid studert hvordan plantevernmidler nedbrytes i jorda. Foto: Erling Fløistad

(C. Ved tining av jorda steg aktiviteten raskt og nedbrytningen av glyfosat kom fort i gang. Dette viser at vi har et potensial for nedbrytning av glyfosat i jord under frostfrie perioder også om vinteren. Dette doktorarbeidet må betraktes som viktig grunnforskning som vil kunne få stor betydning for vurderingen av plantevernmiddelenes påvirkning på miljøet. Marianne Stenrød (31) er fra Borge i Fredrikstad kommune i Østfold. Hun tok eksamen ved Norges Landbrukshøgskole på Ås (nå UMB) i 1997, med hovedoppgave innen jordmikrobiologi ved studieretning for jordog vannfag. Fra 2001 til 2004 har hun vært stipendiat ved Planteforsk Plantevernet, og vil etter fullført doktorgradsutdanning fortsette å jobbe som forsker samme sted. Doktoranden har vært tilknyttet forskningsprogrammet «Plantevernmidler i miljøet» ved Planteforsk Plantevernet, finansiert av Norges forskningsråd.

9


Satser for fullt på melk Kjøpte 25.000 liter kvote i siste omgang Det er mulig det er litt i meste laget å si at motløsheten og pessimisme preger landsdelens landbruk, men at mange sliter er i alle fall klart. Avgangen av brukere har da heller aldri vært så stor. Da er det flott å lese om de som satser og har bestemt seg for at landbruk i Nord-Norge det er noe de vil satse på. På denne og påfølgende sider presenterer vi 3 artikler som har stått på trykk i ulike lokalaviser i landsdelen. Vi synes artiklene fortjener et større publikum, og synes de som er omtalt er flotte eksempler på at det er noen som satser. I et annet oppslag leser vi at Innovasjon Norge har flere større saker på gang dette året – i hele landsdelen – også dette forteller en historie om de som vil satse. 10

Geir-Hugo Nilssen og Ellen Fagerheim Nilssen i Bardujord økte nylig melkekvoten med 25.000 liter. Paret satser på å livberge seg av melkeproduksjon i framtida. Av Stein Wilhelmsen

Melkebruket som de to driver var et av totalt 22 bruk i Bardu som kjøpte opp kvoter i siste omgang. Fra nyttår kan de to selge 25.000 liter mer melk enn tidligere, og de håper nå at salget av totalt 143.000 liter melk årlig sammen med en del kjøttproduskjon skal gi begge to ei årsinntekt å leve av i årene framover

nemlig melkeproduksjonen som klart utgjør den største delen av omsetninga på gården. – Nå får vi etter hvert se om de 22 kyrne vi har klarer å stå for økninga i produksjonen, eller om vi må ha inn flere melkekyr, sier Geir-Hugo.

fôrgrunnlaget får vi også tilskudd fra kommunen. Her på Bardujord er vi et 10-talls melkebruk som ligger ikke langt fra hverandre. – Det gir også en rekke fordeler. Det går på samarbeid og utlån av utstyr, og også det å hjelpe hverandre.

Er optimister

Stor kvoteinteresse

De to Bardubøndene sier til Norden at de ser forholdsvis optimistisk på sin egen framtid. De forteller at de at de får flere tilskudd fra Bardu kommune, noe som gjør at viljen og motet til å satse er tilstede. – For eksempel visste vi jo at når vi nå kjøpte oss opp en tilleggskvote som kostet oss 96.000 kroner, så visste vi at vi ville få et kommunalt tilskudd på 37.000 kroner, og det er ikke noe dårlig drahjelp, sier Geir-Hugo.

22 av de 29 melkeprodusentene i Bardu ønsket i fjor å kjøpe totalt nesten 560.000 liter melkekvote, men de endte opp med å få kjøpe 72.000 liter melkekvote. Dette forteller nok en gang at interressen for å kjøpe nye melkekvoter er langt større enn det som er tilgjengelig av kvoter i markedet. I denne omgangen ville 999 melkeprodusenter i Nordland, Troms og Finnmark kjøpe opp 24 millioner liter melkekvote, men bare 2,24 mill. liter ble lagt ut for salg gjennom Statens Landbruksforvaltning. I tillegg til det ble 800.000 liter kvote solgt «privat» gjennom avtaler direkte bøndene mellom.

Flere bruk i samarbeid Melk er hovednæringa I dag har paret 22 melkekyr i fjøset, men kan om nødvendig få plass til 40 melkeplasser. Det er

– Dette er noe som klart motiverer og skaper en trygghet hos oss som satser på dette. Ved oppdyrking av nybrottsland for å øke

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Nordlys.

Geir-Hugo Nilssen og Ellen Fagerheim Nilssen klarte å få kjøpe nye melkekvoter på drøye 25.000 liter i siste kvoterunde. De to satser nå på at melkesalget og kjøttproudkjon skal gi dem begge ei brukbar årsinntekt. Foto: Stein Wilhelmsen NORDEN

2/2005


Fra sau til storfe:

Skal satse på direktesalg av kjøtt I fjor ga sauebonde Per Ivar Laumann i Tysfjord opp saueholdet. Nå bygger han om driftsbygningen for å satse på storfe. Av Øyvind A. Olsen

13 dyr er allerede kalvingsklare til våren. I tillegg fylles driftsbygningen av en avlsokse og ti kalver han fikk i fjor. – Dyrene er av rasen Aberdeen Angus, verdens beste storfekjøtt, hevder Laumann. De første dyrene fra gården like ved E6-fergeleiet på Bognes i Tysfjord er klar for slakting til våren. – Planen er at jeg skal samarbeide med Horns Slakteri. Bedriften skal slakte dyrene, partere kjøttet, mørne det og pakke det i 20 kilos forbrukerkartonger levert til meg etter hvert som det blir ferdig. Jeg skal selge kjøttet direkte til forbrukerne, forteller Laumann.

Godt mørnet Tilbudet vil rette seg mot forbrukere i Hamarøy og Tysfjord, og Laumann har tro på at det vil slå an. – Kartongene vil inneholde langtidsmørnet biff og rundsteik, kvernet kjøttdeig og småsteik. Dette vil bli solgt til konkurransedyktige priser, sier Laumann. Han har tro på at han som storfekjøttprodusent skal kunne leve omtrent like godt som han gjorde mens han drev med sau. – Jeg vet ikke om det blir bedre, men jeg slipper i alle fall unna rovdyrproblematikken, og det er jo en trøst. NORDEN

2/2005

Denne avlsoksen veier omlag 1.200 kilo, men er like snill som lammene Per Ivar Laumann jobbet med tidligere. Foto: Øyvind A. Olsen

Kostbart Det koster å etablere seg som storfekjøttprodusent, men Laumann var heldig og fikk et omleggingstilskudd på 550.000 kroner. – Likevel øker jeg gjelden en del. Hele omleggingen av driften kommer på mellom én og halvannen million kroner. Jeg

regner med at de bygningsmessige arbeidene vil være ferdig i løpet av februar og at jeg kan begynne å levere kjøtt i april/mai, sier han. Laumann forteller at de aller fleste som produserer storfekjøtt av samme rase som han, har gått over til direktesalg til kundene.

– Fortjenesten blir større og etterspørselen etter slikt kjøtt er enorm i Norge i dag. Aberdeen Angus er en kjøttferase som er avlet ut fra en målsetting om best mulig smak på kjøttet, forteller den tidligere sauebonden. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Avisa Nordland.

11


Gårdsgutt tar over storgård 1. januar ble Terje Johnsen storbonde på Kveøya, da han tok over livsverket til Astrid og Esten Hokland. Med melkekyr, gris og 170 mål dyrket mark får han nok å ta seg til. Av Idar Ovesen

Men den nye storbonden på Kveøy er ikke redd for å ta i et tak, og vet godt hva gårdsarbeid går ut på. Han har vært gårdsdreng syv år hos Hokland, og har tidligere jobbet på heimgården på Hemmestad. – Det verste er nok papirarbeidet, sier 29-åringen til Norden om det å ha overtatt en storgård på Kveøy i Kvæfjord. Men han er lovet god hjelp av Astrid Hokland, som er mer vant når det gjelder alle skjema som skal fylles ut og papir som skal være i orden. Både hun og ektemannen Esten er svært glad for at Terje kunne overta, og da de bestemte seg for å selge, var det han de spurte først. – Det viktige er at Terje kan få noe til, og kan leve av det. Men det er også viktig for øya og kommunen å beholde arbeidsplasser, sier Astrid Hokland.

ungen da han begynte å arbeide på heimgården, som har vært drevet i flere generasjoner. Hokland gård har den største melkekvota i regionen, med 225 tonn i årlig produksjon. Da Esten ble syk for noen år tilbake, falt hovedansvaret for gårdsdrifta på Astrid. Det ble ei tung tid på mange måter, men selv om Esten helst bare ville selge, ville Astrid det annerledes. Nå er de begge glade for at det ble som det ble, og de er svært tilfredse med at Terje nå har overtatt gården. Det er et veldrevet bruk han har fått i eie for fem millioner kroner. 33 melkekyr på bås, 55 kalver, rundt 120 griser, 180 mål dyrka mark, og med leiejord i tillegg disponerer han 600 mål. I tillegg eier Terje noe skog, men noe skogsdrift får han ikke tid til med det første. På Kveøy skal han få hjelp med den daglige drifta av Akim Høybakk, som har vært dreng hos Hokland de siste årene. Om ikke gårdsarbeidet skulle være mer enn nok til beskeftigelse, sørger Terje også for brøyting av vegene på øya. Og de må være klare før fjøstida begynner. Men Terje ser lyst på det.

– Jeg ser lyst på det, sier Terje Johnsen, om å overta gården som diponerer 600 mål mark. Foto: IO

tatt ut ferie, sier han og smiler. Det siste året ville han gjøre noe annet, og har kjørt trailer mellom Harstad og Oslo. Så fikk han telefon fra Astrid om å overta gården, og han var ikke i tvil om at han ville takke ja til tilbudet. For å være best mulig skikket til gårdsoppgaven har han tidligere også gjennomført ei desentralisert utdanning ved landbruksskolen på Gibostad. – Jeg vil nå holde det gående noen år, og se hvordan det går, smiler Terje, som også har overtatt to av bolighusene som tilhører eiendommen.

God kjemi Aldri fri – Jeg har aldri hatt fritt. Jeg har jobbet i ti-elleve år, og ennå ikke

Ordfører Lillian Hessen fikk lyst å ta turen over til Kveøya i anledning overdragelsen av Hokland gård.

– Fra kommunen si side vil jeg understreke at vi er veldig glad for at unge folk fører arven videre. Det er så veldig bra å ha vært her og fornemmet den gode kjemien mellom dere. Du er en slik blid og trivelig kar som er kommet hit, og du vet hva du går til. Du har fått den beste attesten fra Astrid og Esten, og de vet nok at gården blir ført videre i god stand, hilste ordføreren til Terje, og overrakte blomster til den unge bonden. Hun takket også Astrid og Esten for deres gode holdning, og ønske om et fortsatt levedyktig landbruk på Kveøy og i Kvæfjord. Den holdninga fortjener også en blomsterhilsen, mente ordfører Lillian Hessen. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bladet Vesterålen

Livsverket Hun vet ikke om hun hadde klart å bli boende på Kveøy om gården ble tom for dyr, og melkekvota ble solgt. Nå vet hun at det fortsatt blir aktivitet på det som er selve livsverket for henne og ektemannen. – Kanskje spesielt for Esten, men jeg har også gjort mye her, sier hun. Esten var bare gutt-

12

God kjemi i fjøset; f.v. Esten Hokland, Astrid Hokland, Terje Johnsen, Akim Høybakk og Lillian Hessen. Foto: IO NORDEN

2/2005


Enklere BU-regler – lokal frihet Forvirret ? Ikke etter at du har lest dette! Nei, vi skal ikke være så kjekk at vi skal påta oss å oppklare alt om tilgjengelige finansierings- og støtteordninger i norsk landbrukspolitikk. Vi har lett litt og prøver her å gjengi det mest sentrale som gjelder etablering og utbygging på enkeltbruk. Av Håkon Renolen

Fra og med i år er reglene for BU-midlene en god del endret, og ved forrige årsskifte kom som kjent den store reformen som overlot svært mye av både innvilgingsmyndighet og tildelte midler til kommunene etter at de i sin helhet fikk ansvaret for Kommunale midler til særlige miljøtiltak (SMIL), Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) og et par mindre ordninger. Samtidig ble avgjøringsmyndigheten i mange forvaltningssaker delegert i større grad enn før, men det er en annen historie.

Lokalt initiativ viktig SMIL-midlene erstattet flere tidligere ordninger som fylkesmannen hadde ansvaret for. Dette gjelder «Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap» (STILK-midler), «Investeringsstøtte til miljøtiltak» og «Områdetiltak». Lokalt er det viktig å være observant og klar over at de kommunene som har klare tanker om hvordan disse midlene skal brukes – gjerne i samarbeid med nabokommunene der det er NORDEN

2/2005

Til å planlegge og prosjektere tiltak som bidrar til å hindre eller redusere forurensing fra jordbruket og til tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdier i kulturlandskapet kan det gis tilskudd til inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Å ta vare på kantsonene mot vassdrag er eksempel på slike tiltak. Dette bildet er fra Hundåla i Vefsn og er hentet fra Fylkesmannen i Nordlands folder om Miljøplan. Foto: Solbjørg Kjølstad

mulig – stiller lenger fram i køen for å få tildelt midler enn de som slurver mer med dette. Her ligger det helt klart muligheter for å påvirke hva kommunen får å rutte med, f.eks. gjennom faglagenes lokallag. Da reformen ble innført i fjor ble jo det nettopp understreket fra mange hold, at bondeorganisasjonene her må kjenne sin besøkelsestid. Det kan vel sies så enkelt, at lite kontakt med rådhuset gir liten kommunekvote, siden det ikke er så mange kommuner som setter landbrukets interesser særlig høyt på sakslista.

SMIL Denne sekkeposten omfatter altså flere tidligere ordninger

som har fått nytt navn og en del nyskapninger. Med forbehold om at vi ikke har fått med oss alt prøver vi her på en kort presentasjon av de ulike formålene som ordningen dekker. For la det være sagt at selv om fylkesmennenes landbruksavdelinger etterhvert har fått seg oppegående nettsider, så har de fortsatt ting å hente på en samlet presentasjon av alle aktuelle virkemidler. Det står der det meste, men det kunne vært samlet langt bedre. Ellers regner vi med at det fortsatt finnes opplysningsmateriell i papirformat å få fatt i. Problemet for mange mulige søkere på disse ordningene, er jo at det i mange kommuner blir stadig vanskeligere å finne noen som kan noe om dette, ettersom landbrukskontorene bygges sta-

dig mer ned. Det er imidlertid også en annen historie som vi skal la ligge her. Til å planlegge og prosjektere tiltak som bidrar til å hindre eller redusere forurensing fra jordbruket og til tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdier i kulturlandskapet kan det gis tilskudd til inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Når en så kommer til den praktiske gjennomføringen av tiltaket kan det gis tilskudd for inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. I særlige tilfeller som gjelder tiltak for å ivareta biologisk mangfold kan det gis opptil 100 % tilskudd. Ordningen med investeringsstøtte til organisert beitebruk inngår også i «SMIL-pakken». I sitt tildelingsbrev til kommunene sier landbruksavdelingen hos

13


Det ligger mange store utbyggingssaker i køen hos Innovasjon Norge både i Nordland og Troms, noe som kan gjøre at de mindre sakene får vanskeligere for å nå opp i år. I fjor var det lettere. Arkivfoto fra Grønnøya i Meløy: HR

Fylkesmannen i Nordland bl.a: «Investeringstiltak som gjelder organisert beitebruk gjelder ofte beiteområder som dekker flere kommuner. For å få en best mulig effekt av tiltakene og for en best mulig utnyttelse av midlene, bør det legges vekt på god kontakt og samarbeid mellom kommunene i de aktuelle beiteområdene. Det er også viktig at slike midler nyttes aktivt til å fremme langsiktige løsninger i rovdyrutsatte områder».

Tilskudd i skogbruket Nærings- og miljøtiltak er rubrikken på den pakken som gjelder skogbruket, og også dette er i sin helhet delegert kommunene. Under denne ordninga er nok støtte til skogkulturtiltak og veibygging viktigst, mens støtte til skogplanting som kjent forlengst er historie. Skogkultur gis i denne sammenheng en nokså vid definisjon, slik vi forstår det, men i forskriften er det satt fokus på kvalitetsfremmende tiltak. Det kan derimot ikke gis tilskudd til tiltak eller kjøp av utstyr som ved uttak av skogsvirke gir overskudd. Gunnar Nygård hos Fylkesmannen i Nordland opplyser, at etter omleggingen i fjor så varierer satsene for disse tilskuddene fra kommune til kommu-

14

ne. Mange har imidlertid holdt seg til de satsene som gjaldt tidligere da Fylkesmannen forvaltet ordningene, både når det gjelder veibygging og skogkultur. Enkelte kommuner har også gjeninnført tilskudd til drift i bratt terreng. Under ordningen som heter tilskudd til miljøtiltak i skog er det flere poster som alle gjelder tap eller merkostnader i forbindelse med bevaring eller spesielle skjøtselstiltak for å ivareta spesielle miljøverdier i skogen. En enkelt skogeier kan normalt ikke motta mer enn 75.000 kroner i slikt tilskudd, og det skal også inngås avtale mellom skogeier og kommune om de rettigheter og forpliktelser som tilskuddet omfatter. Avtalen skal normalt gjelde for 10 år. Det er også mulig å søke tilskudd for drift med taubane eller hest, men bare der det er foretatt ordinære miljøregistreringer. Som i mange støtteordninger finnes det også en sekkepost som gir mulighet for å støtte tiltak og prosjekter som ikke automatisk faller inn under de andre ordningene. Her åpnes det altså for lokale prioriteringer, og fra departementet pekes det spesielt på tiltak som skal øke aktivitet og ressursutnyttelse fra skogen.

Tabell 1 viser hva de tre nordligste fylkene har fått til fordeling på kommunene i 2005 etter de ordningene som er omtalt ovenfor.

Innovasjon Norge har også en del (stort sett øremerkede) midler til sentral fordeling. Her finner vi bl.a. at Landbruksbygg i Arktis og Norsk Bygdeturisme og gardsmat får 1,5 millioner kroner mens Reiselivsbasert utmarksnæring er tilgodesett med 8 millioner kroner. Den delen av BU-midlene som er rettet mot næringsutøvere i landbruket omfatter flere forskjellige ordninger, og her skal vi prøve oss på en omtale av de viktigste. Forskriften har gjennomgått en ganske kraftig forenkling fra og med dette året. Tidligere inneholdt den langt flere føringer fra Landbruksdepartementet for hva som kunne støttes, mens det nå i langt større grad åpnes for lokale og regionale prioriteringer – en skal kunne støtte de «gode» prosjektene. En nærmere presisering av hva myndighetene ønsker å støtte finner en derfor i «summen» av den den sentrale forskriften og den regionale næringsstrategien for det fylket en bor. Alle 3 fylker i Nordnorge har fått sine næringsstrategier godkjent.

BU-fondet forenklet For den enkelte gårdbruker er det nok den delen av BU-midlene som forvaltes av Innovasjon Norge på fylkesplan som er mest interessant (bedriftsrettede midler). I tillegg forvalter landbruksavdelingen hos fylkesmennene midler som kan brukes til næringsutvikling i en noe friere forstand (regionale tiltak, tilretteleggingstiltak, m.m).

Næringsstrategier En ambisjon med omleggingen er bedre lokal tilpasning av virkemiddelbruken. Samtidig vil det nok oppstå større regionale forskjeller. Et tiltak som gis støtte i ett fylke blir kanskje satt langt ned på lista i et annet fylke. Akkurat det har det vel ikke vært fritt for før heller?

I alle tre fylkene i Nord-Norge er det fortsatt mulig å søke tilskudd til grøfting og profilering, men reglene er endret noe - i alle fall i Nordland. Foto: Tor-Jørgen Aandahl. NORDEN

2/2005


Også dette er en annen historie! Siden den nye forskriften er befriende kortfattet til forskrift å være, velger vi å sitere utdrag av den nedenfor. Søkere bør være obs. på at de regionale næringsstrategiene kan avvike noe fra dette. Blant annet er Landbruksdepartementets forskrift neste kjemisk fri for maksimalbeløp, mens dette kan være tatt inn i de regionale føringene. – Utrednings- og tilretteleggingstiltak kan få tilskudd inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. – Etablererstipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter kan få inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. – Bedriftsutvikling: Det kan gis tilskudd til tiltak innen produktutvikling, kompetansebygging, markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging, markedsføring av nye produkter og lignende med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. For personer under 35 år og det underrepresenterte kjønn kan tilskuddet gis med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. – Investeringer: Det kan gis tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. – Det kan gis tilskudd i form av reduksjon i avtalt rentenivå

på lån til investeringsformål. Rentestøtten beregnes ut fra foregående års rente og kan maksimalt utgjøre 5 prosentpoeng. – Generasjonsskifte: Det kan gis tilskudd til personer under 35 år, som i forbindelse med overtagelse av landbrukseiendom trenger å gjennomføre mindre investeringer. Tilskuddet kan gis med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag. Til det underrepresenterte kjønn kan det gis et tilskudd på inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag. – Andre tiltak: Det kan gis tilskudd til andre tiltak dersom disse er i samsvar med regionale strategier og i tråd med forskriftens formål. I Nordland kan det f.eks. fortsatt gis tilskudd til grøfting og profilering etter nærmere regler. I tillegg til tilskudd og rentestøtte gis det også ordinære rentelån til landbruksformål gjennom Innovasjon Norge. Slike lån kan gis både til bolig- og næringsutbygging. Pr. 1. februar var rentesatsen for flytende rente 3,1 %, mens en ved å inngå fastrenteavtale på 3 år kunne få lån til 3,8 % rente. Tilsvarende for 5 år er 4,3 %.

Større utbygginger Hva som er tilgjengelig i hvert enkelt fylke går fram av tabell 2. Inger Teigstad ved Innovasjon Norges i Nordland tror konkurransen om midlene blir større i år enn i fjor da de fleste kvalifi-

Tilskudd til tynning er et viktig virkemiddel for å få aktivitet i landsdelens mange tynningsklare plantefelt. Foto: HR

serte søkere fikk, til tross for en sterk økning i antall søknader om etableringsstipend og utbygging for tilleggsnæringer. Hun forteller at de i Nordland har flere større utbyggingssaker innen tradisjonelt landbruk på inngående for dette året, og de vil nok stikke av gårde med en stor del av det man har å rutte med. Geir Gjengedal ved Innovasjon Norge i Troms kan fortelle om samme trend der – det blir flere store saker. Troms har fått en

Tabell 1. Fylkesvis fordeling av de viktigste støtteordningene som kommunene rår over, kroner.

Kommunale midler til spesielle miljøtiltak, SMIL Nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK Skogbruksplanlegging m. miljøregistreringer Fylkesvise informasjonstiltak og utviklingstiltak

Nordland

Troms

Finnmark

6.900.000

3.200.000

1.200.000

5.200.000

3.500.000

400.000

1.000.000

500.000

50.000

610.000

430.000

200.000

Tabell 2. Fylkesvis fordeling av BU-midlene i Nordnorge, millioner kroner.

Nordland Troms Finnmark

NORDEN

2/2005

Investeringsprogram for melk og storfe

Andre tiltak

Rentestøtte

6,1 3,2 2,1

17,5 12,9 8,8

50,4 37,8 26,6

noe mindre tildeling enn i fjor, men med ubrukte og inndratte midler tror Gjengedal de skal komme langt i å møte etterspørselen. En grunn til at de større sakene kommer nå, er nok at flere har ligger på været i påvente av nye regler. Karianne Holm-Varsi ved Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark kan melde om noe av det samme – det var en viss nedgang i antall søknader i fjor, men i år regner en med at alt blir brukt opp.

«Løp og søk» I tillegg finnes til de ordningene som her er nevnt, finnes det større mer overordnede programmer som Treprogrammet, Bioenergiprogrammet og Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. Vårt inntrykk er at disse programmene har det til felles at de ofte stiller krav til driftsomfang og organisering som gjør at små enkeltprodusenter har vanskelig for å nå opp. Det er imidlertid lite som er absolutt i denne verden, og de som går svangre med utviklingsideer o.l. gjør lurt i å sjekke ut mulighetene også her. Det verste som kan skje er at en søknad blir avslått – blir den ikke sendt skjer det i alle fall ingenting!

15


KORT SAGT Mugg i fôrkorn Mattilsynets kontroll av norsk havre og bygg til fôr fra 2004sesongen viser et høyt innhold av enkelte fusariumtoksiner (muggsoppgifter) spesielt i en del havreprøver, men også noe i bygg. Andre kornarter har en ikke tilstrekkelig oversikt over. Mattilsynet har bedt produsenter av fôrblandinger til produksjonsdyr om å sikre seg at anbefalte grenseverdier for fusariumtoksiner ikke overskrides. For bønder som benytter egenprodusert korn til fôr, er det viktig at kornet analyseres dersom det skal nyttes til svin, hest eller verpehøns. Drøvtyggere bryter ned mye av disse toksinene i vomma og er mindre utsatt for fare.

Ingen stor dramatikk, men innholdet av noen soppgifter i fjorårets fôrkorn var noe større enn Mattilsynet liker. Foto: HR

Matdager i Porsanger Porsanger kommune arrangerte Arktiske matdager i samarbeid med lokale aktører i Lakselv i januar. Målet med de arktiske matdagene var å øke interessen, bevisstheten om og bruken av lokale råvarer i nærmiljøet. Det ble holdt kurs med vekt på produktutvikling både for produsenter og for serveringsbedrifter, aquavit- og vinkurs, historisk aften med foredag om kvænsk og samisk mattradisjon. Det hele ble avsluttet med festmiddag der årets kjøkkensjef i 2004, Roy Magne Berglund fra Lofoten, i samarbeid med kok-

16

ker fra Finnmark laget festbuffet basert på lokale råvarer fra Porsanger.

(NewsWire): På ti år er Norge blitt ledende på bygging av trebroer for vanlig veitrafikk. Snart vil også 80 meter av E6 bestå av tre. Arbeidet er nå i gang med å lage de gigantiske limtre-konstruksjonene til den nye Måsørbroa ved Steinkjer. Broa blir den første i sitt slag og åpnes til høsten.

skyldes at det ved jordbruksoppgjøret i 2004 ble fastsatt foreløpige satser for utbetaling av produksjonstilskudd i 2005, hhv. februar og juni måned. Det viser seg nå at det er søkt om tilskudd for flere dyr og et større antall dekar planteareal enn avtalepartene la til grunn ved jordbruksoppgjøret i 2004. De endelige satsene for utbetaling nå i februar og senere i juni, må derfor reduseres noe i forhold til de foreløpige satsene fra 2004 for flere av produksjonstilskuddene. Dette gjelder ordningene driftstilskudd til melkeproduksjon (-2,2 %), tilskudd til husdyr (-1,0 %) og areal- og kulturlandskapstilskudd (gjennomsnittlig satsreduksjon på -2,5 %).

Bønder tar i bruk nettet

Nordens olivenolje

9.009 foretak har levert søknad om produksjonstilskudd i jordbruket elektronisk. Dette er 5.100 flere søknader enn for ett år siden, og utgjør om lag 22 prosent av det samlede antallet søknader. Statens landbruksforvaltning (SLF) er meget godt fornøyd med oppslutningen, og gir kommunene ros for godt veiledningsarbeid.

Rapsolje kalles for Nordens olivenolje. Norskprodusert rapsolje har kommet på markedet og har hatt en utrolig rask vekst. I år antas det at salget vil komme opp i 65 000 liter. Rapsoljen er en god kilde til essensielle fettsyrer og da spesielt Omega-3-fettsyren linolensyre. Den norske rapsoljen er en kaldpresset olje. Det vil si at oljen ikke har vært utsatt for varme under pressing og at kun en del av oljen er tatt ut av frøene. Dette for at pressingen skal være så skånsom og mild som mulig.

Nytt om Sett elg

Trebro på E6

Kugalskap påvist i fransk geit For første gang er det påvist smitte av småfe (geit) med kugalskap under naturlige forhold. – Mattilsynet anser at fortsatt det er svært lav risiko for å bli smittet av kugalskap ved å spise produkter fra storfe og småfe i Norge. Vi ser derfor ingen grunn til å advare folk mot å spise produkter fra geiter eller sauer, sier direktør for helse og hygiene Stein Ivar Ormsettrø.

Har du sett elg?

Arkivfoto

Skogeierforbundet har nylig laget ny veileder om sett elg. Det hele og fulle navnet på trykksaken er «Sett elg i bestandsplanbasert elgforvaltning». Hensikten er å bidra til å forbedre sett elg- systemet og øke kompetansen innen anvendelse av dataene i den planbaserte forvaltningen. Veilederen er ment å gi råd basert på erfaring og FoU, og presenterer ingen fasit. Veilederen vil også ligge fast under skogeierforbundets nettside http://www.skog.no under reiseliv/utmark.

Redusert tilskudd Bøndene vil i 2005 i gjennomsnitt få ca 2000 kroner mindre utbetalt i produksjonstilskudd pga. reduserte tilskuddssatser. Totalbeløpet jordbruket får utbetalt er imidlertid i samsvar med det som ble avtalt i forhandlingene. Reduksjonen for den enkelte

Mangfold er nødvendig Sykdommer, endringer i bruk, klima og miljø medfører at vi må ha tilgang til mange ulike typer frø og knoller i fremtiden. Vi vet eksempelvis ikke hva slags kornsorter vi har behov for i framtida. Derfor må vi ha tilgang til flere typer frø og knoller. Endringer i miljø, nye plantesykdommer og behovsendringer hos mennesket kan gjøre at vi trenger å foredle fram helt nye sorter. I dag er det forskere som NORDEN

2/2005


KORT SAGT utvikler nye kornsorter. Fordelen er at vi har fått større avlinger, fordi vi har forsket fram sorter som yter mer. – Ulempen er at antallet sorter av kulturplanter er kraftig redusert, diversiteten er blitt mindre, sier Siri Fjellheim som nylig har avsluttet en doktorgrad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidl. NLH) om den betydning genetisk diversitet kan ha for fremtidig plantedyrking.

Svinaktig gode

fylkene samt oppfølging og tilrettelegging knyttet til forvaltningen av disse midlene gjennom året. Disse tilskuddsordningene er frem til nå blitt forvaltet direkte fra departementet. SLF tar over følgende oppgaver: Forvaltning av tilskuddsmidlene til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Det samme gjelder saksbehandling i forbindelse med skoglovsaker (klagesaker, overprøvingsanmodninger o.a.). Fra før har SLF ansvaret for fagsystemene for skogordningene (skogavgift og tilskudd).

KSL-standard på nett

I en rapport peker NILF på at forskjellig smågrisavkastning og kullstørrelse kan forklare mye av forskjellene i økonomisk resultat mellom svineprodusenter. Akkurat det er vel ikke noen kioskvelter av en nyhet, kanskje? Arkivfoto

Hvorfor er noen innen griseproduksjon svinaktig gode, mens andre bønder under ellers like forhold sliter? NILF legger nå frem en rapport som drøfter årsaker til variasjonene. Fordi smågrisavkastning, størrelsen på purkas kull, er den vesenligste forklaringsfaktoren og denne kan påvirkes av svineprodusenten, har mange produsenter sjøl muligheter til å forbedre det økonomiske utbyttet, konkluderer blant annet rapporten.

Skogoppgaver til SLF SLF har fra 1. januar 2005 fått overført nye skogoppgaver fra LMD. Oppgavene innebærer fordeling av tilskuddsmidler til NORDEN

2/2005

Den nye KSL-standarden legges ut på nettsidene til Kvalitetssystemer i landbruket i månedsskiftet februar-mars. Da har alle som ønsker det mulighet til å gjøre seg kjent med kravene og til å komme med innspill til forbedringer, leser vi i Notert, meldingsbladet fra KSL.

Bedre for gåsa Kortnebbgåsa har lenge skapt problemer i Vesterålen, og har påført mange av bøndene i området store tap i forbindelse med beiting under vårtrekket. Nå har forskerne i NINAS konkludert med at de tiltakene som ble prøvd i fjor har virket et stykke på vei etter hensikten – i alle fall om man ser det fra gåsas standpunkt. Bøndene har alt gitt uttrykk for at ordninga ikke var god nok, og det er også usikkert hva som skjer i år. Ingunn Tombre i NINA sier at selv om det ble registrert flere positive utviklingstrekk i gåseflokkene i fjor, er de f.eks. fortsatt i litt for dårlig kondisjon når de drar videre til Svalbard for å hekke. Hun sier til Bladet Vesterålen at tiltakene ennå er prøvd for lite, og håper på midler til å fortsette det en så vidt har begynt på, nemlig å prøve å forene gjessenes og bøndenes interesser i Vesterålen.

Rekordmye skog i Norge (NewsWire): Det er nå over dobbelt så mye tømmer i norske skoger som for 80 år siden. Nettotilveksten i norske skoger er på 11 millioner kubikkmeter i året. I tømmermasse tilsvarer det nesten 50 millioner voksne grantrær. – Økningen er et resultat av fornuftig skogforvaltning over mange år. Den totale tilveksten er 24 millioner kubikkmeter. Bare rundt tredjedelen av dette hogges for industriell utnytting. Vi skulle gjerne hogget mer, sier administrerende direktør Ivar Korsbakken i Norges Skogeierforbund til nyhetsbyrået Newswire. Korsbakken presiserer at tilveksten skjer i eksisterende skog, og skogarealet i Norge ikke øker. Sverige og Finland hogger henholdsvis 70 og 80 prosent av tilveksten. – Forskjellen mellom Norge og nabolandene kan delvis forklares med geografiske ulikheter. Men den skyldes også transportkostnadene. Avgiftsglade samferdselspolitikere i Norge spiser opp en betydelig del av det potensialet for verdiskapning som kunne økt aktiviteten og sikret levende norske bygder, sier Korsbakken.

Skogbruket er en viktig del av norsk økonomi. Skogeierne hentet ut 2,4 milliarder kroner, mens eksporten av trelast, cellulose og papirmasse utgjør 13 milliarder kroner. For hundre år siden var holdningen til skogforvaltning en annen. – Før i tiden hogg man for fote uten å tenke på etterveksten. På slutten av 1800-tallet var skogen rundt de største byene rett og slett hogget ned, forteller Korsbakken. På begynnelsen av 1900-tallet begynte imidlertid fagfolk å rope varsko. Godt samarbeid mellom skogeiere og myndigheter resulterte i nye skoglover, som satte en stopper for rovhogsten. Man bestemte seg for å begynne med skogplanting og fremtidsrettet skogforvaltning. Plantingen var på topp i 1950og 60-årene med opptil 100 millioner trær i året. – I dag går skogbrukerne mer og mer over til små hogstflater og systematisk foryngelse. Nå er det bærekraftig forvaltning som skal sikre utnyttelse av skogen som fornybar ressurs, sier Korsbakken.

FØR: Som det meste av annen by-nær skog her i landet var Bymarka i Trondheim helt uthogd på slutten av 1800-tallet. ‘’Næsten like snau som et skållet svin’’, skrev O. J. Höiem i 1894. NÅ: I dag er Bymarka kledd med skog igjen. (Begge foto: Skogselskapet i Sør-Trøndelag)

17


Skolefjøs på Borgtun skole I Hansine Hansens ånd Hansine Hansen donerte i 1938 eiendommen Breivang til Troms fylkeskommune for å drive husmorskole i Tromsø. Etter å ha stått tomt i over 30 år, ble fjøset i høst tatt i bruk som skolefjøs ved Borgtun skole, som ligger like ved. Fjøset huser nå 3 kaniner, 3 sauer og en vær, 7 høner og en hane. Av Anne Kari Eliassen, Troms 4H

Skoleklassene steller dyrene om morgenen hver si uke på skift. 4H-klubben Lynet har fjøsstellet en kveld i uka. Ei gårdsforening med 12 familier har ansvaret om kveldene ellers og i helger og høytider. Gjennom praktisk arbeid og det å forholde seg til og å ha ansvar for dyrene lærer både barn og voksne mye om dyr og dyrestell, og om landbruk, mat, natur og kultur og kulturhistorie – helt i Hansine Hansens ånd, vil vi tro at det er . Det hele startet med at Borgtun vel/ FAU ved Borgtun skole fikk tildelt områdemidler fra Tromsø kommune. Allerede på vårparten 2004 startet prosjektet med vaske- og ryddedugnader i fjøset. Etter 3-ukers intens “ruge- og vaktinnsats” av lærerkollegiet, ble det dagen før skoleavslutningen klekket ut 4 kyllinger på skolen. Det var 2 høner og 2 haner. Med dette var forventingene til fjøset vekket blant både lærere og elever. En femteklasse satte poteter bak fjøset, og det ble kjøpt inn 3

18

Skoleklassene slo geitrams som de fôra sauene med langt utover høsten, noe som fallt i smak hos sauene marta, Karoline og Henriette. Røkteren heter Hanna. Foto: AKE

kopplam. Både kyllingene og lammene ble sendt til Hansnes på ferie, før de den 1. september flytta inn i skolefjøset ved Borgtun skole.

Bønder i byen En kanin måtte gis bort og en hane måtte slaktes pga rivalisering hannene i mellom. De to hønene begynte å legge egg i november, men 2 egg var litt lite for en hel skole, så i desember fikk hønene assistanse av 5 verpeklare høns fra Gibostad, som gjør jobben, selv om de må finne seg i å være nederst på rangstigen. Eggene blir brukt på skolekjøkkenet. Saueklippinga i november var en «happening», og væren 5.klassen satte poteter bak fjøset rett før ferien – og det ble fin avling!! Foto: AKE NORDEN

2/2005


Spent venting på et livstegn i rugemaskinen – det kom det!

Borgar har jobbet hardt for å formere flokken. Vi håper nå på lam i mai! Ganske snart vil besetningen utvides med et par grisunger. Det er spennende å være bonde i byen.

Samarbeid skole–foreldre – Vi har verdens beste foreldre, sier rektor Eli J. Carstens. De er en kjemperessurs som tar vakter om kveldene og i helgene. Andre foreldre ved skolen og medlemmer i Borgtun vel blir engasjert til de ulike praktiske gjøremål som trengs på bruket og dugnadsinnsatsen er stor. Uten foreldrene kunne vi ikke

hatt skolefjøset. Skolen prioriterer fjøset og har satt av noen timer til en fjøsansvarlig lærer.

Praksis og teori Hege Berntsen er fjøsansvarlig på Borgtun skole. Hun forteller at fjøset er i bruk hver dag og flere perioder om dagen i skolesammenheng. – Alle klassene har i høst hatt hver sin uke med morgenstell. Dette praktiske arbeidet har vi knyttet teori opp mot. Teorien har vært variert ut fra klassetrinnet med alt fra tegning til måling av areal til frittgående høns og gjennomgang av mage/

Foto: AKE

tarmsystemet hos drøvtyggere. Fjøset er også sterkt knyttet opp mot IKT-undervisningen ved skolen. Elever arbeider for eksempel med skolens hjemmeside og tekst/ bildebehandling. Det praktiske arbeidet gir inspirasjon til tekst og gir et fantastisk bildemateriale. I elevens valg er småtrinnet og mellomtrinnet er knyttet til fjøset på ulike vis i 2 timer pr uke. Mellomtrinnet snekrer og gjør praktisk arbeid, mens småtrinnet tar mer del i morgenstellet, karding/ toving av ull, osv.

Elever med spesielle behov Elever med spesialpedagogiske

behov bruker fjøset nesten daglig. På samme måte som ved klassearbeid blir også her det praktiske knyttet opp til det teoretiske ut fra den enkelte elev sitt behov. Enkel mengdelære, veiing, måling, snekring, skaping av tekst og annet. Faglig veldig sterke elever finner også store utfordringer i fjøset. Eksempelvis er en elev i gang med å skrive historikken til fjøset.

Samlende Fjøset har veldig stor betydning for skolen som helhet. Den er et felles prosjekt for hele skolen, noe alle elevene har felles uavhengig av alder. Man kan høre 6. klassinger og 3. klassinger stå midt i skolegården og diskutere hvordan kaninene oppfører seg mot hverandre. Opplevelsen med husdyr og «livets gang», den praktiske erfaringen med dyrene, stellet, omsorgen og tanken rundt dette har satt liv til mang en undring og nye tanker.

Stort potensiale

Etter sommerferien fant elever og lærere ut at vårens kyllinger hadde blitt store. og i november tok de til å legge små, fine, lysebrune egg. Foto. AKE NORDEN

2/2005

Potensialet for bruken av skolen er stort. Et par barnehager og ei gruppe fra barnevernet har vært på gårdsbesøk og det er stor pågang fra skoler som er interesserte i å komme. Det er faktisk elever utenom skolekretsen som har søkt seg til skolen pga fjøset. Det har vært usikkert om skolen får lov til å beholde fjøset i mer enn dette ene året, men det ser nå ut til at Borgtun skole får fortsette med fjøsdrifta si, og da er det store muligheter for at flere enn de 330 Borgtunelevene får glede av fjøset.

19


Nordens Fjærspor Av og til får reven seg en fuglesteik til frokost. Da ligger fuglefjærene igjern i en haug etter måltidet. Rev og andre rovdyr biter fjærene av fuglen før de spiser den, mens rovfuglene plukker fjærene av med nebbet. Om vinteren skjønner du som regel på sporene om det er rev eller rovfugl som har vært på ferde, men det er litt verre om det ikke er sporsnø. Hvis fjærene du finner er lurvete og ødelagte i spissen (altså innerst, ikke i tuppen!), er det et rovdyr som har tatt fuglen,

sider

men hvis fjærene er uskadd innerst på stilken, er det en rovfugl som har nappet dem av og fått seg en matbit. Fra Uteboka (Gyldedal/Tiden)

Barnekryssord

ER KAFFE UTEN FLØTE

OMSTREIFER

MOBILMELDING

Mark i snøen? Du har kanskje hørt at du ikke skal spise snø, for da får du mark i magen? Det er ikke sant! Det lever ikke mark i snøen, men det er mye annet der som du helst ikke skal få i deg. Forurensing faller ned sammen med snø, og kanskje spruter

det møkk og salt fra trafikken bort i snøen også. Så fortsatt gjelder altså regelen om at du ikke skal spise snø, men det er ikke fordi det er mark i den. Er du i skogen eller på fjellet, kan du godt smelte snø og bruke til solbærtoddy eller annen drikke, der er snøen ren nok. Fra Uteboka (Gyldedal/Tiden)

BILDE

EN SOM PASSER PÅ

BRUKER ØYNENE

OGSÅ KALT ENDRE DET SOM ER FEIL SKREMMER BELEGG PÅ KOBBER

Navn :........................................................................................................... Alder :........................................................................................................... Adresse :......................................................................................................

Vitsen - Hvis et egg kom flytende nedover Glomma, hvor kom det fra da? - Fra en høne.

20

Postnr :..........................Postst:................................................................... Konvolutten merkes Barnekryssord i nr 2/05, og innsendingsfrist er 21. mars. Riktige løsninger er med i trekningen av en premie. Send din løsning til: Norden, Vågønes Forskningsstasjon, 8076 Bodø NORDEN

2/2005


TRAKTOR!

Aktuelle adresser og telefonnummer i landbruket

TINE Meieriet Nord BA Servicetelefon

77 05 80 50

Hattfjelldal. 75 18 40 23 Korgen. 75 19 15 77 Mo i Rana. 75 15 55 10 Selger: Kåre Strøm. 75 19 13 73. mob. 911 88 898 Besøk oss på internett: www.orjedalmaskin.no

GILDE NORD-NORGES SALGSLAG BA

9480 HARSTAD Telefon: 77 04 20 00

Ring oss!!! Forhandlere i Nord-Norge:

MASSEY FERGUSON FENDT REDSKAPER RESERVEDELER SERVICE

9151 Storslett Kjell-A. Strandheim

77 76 70 70

9360 Bardu Bardu Landbruksservice

77 18 12 36

8400 Sortland Hansen & Co

76 12 86 89

BODØ

8646 Korgen Ørjedal maskin AS

75 19 15 77

8690 Hattfjelldal Ørjedal Maskin AS

TLF: 75 51 29 90 FAX: 75 51 29 99 e-post: bodo@eiksenteret.no www.eiksenteret.com/bodo

75 18 40 23

8622 Mo i Rana Ørjedal Maskin AS

75 15 55 10

Reservedeler til Fiat Vi har deler til de fleste Fiatmodeller. Greie priser.

MASKINSALG A/S Tlf. 38 15 33 68 – 38 15 34 57

Innredning for sau, geit og storfe Strekkmetall 9292 TROMSØ Tlf. 77 66 32 00 Faks. 77 66 32 44 E-post: Holtlab@holt.planteforsk.no www.planteforsk.no

Holmslet Mek. verksted AS 8646 Korgen Tlf. . . . . .75 19 11 90 Mob. . . . .957 51 581 Priv. . . . . .75 19 14 28 Fax. . . . . .75 19 07 66 NORDEN

2/2005

Skog- og jordbruksredskaper

Boks 303. 8376 Leknes Tlf. 76 05 54 00 Fax. 76 05 54 10 Privat slakteri. Et ønsket alternativ. Rask levering – gode priser. Vi betaler Norsk Kjøtts noteringspris + Horns tillegg.

Nytt navn hos Wood-Mizer Wood-Mizer Nordic AS har ansatt Tor Egil Berntsen, 46 år gammel servicetekniker, for ytterligere å styrke den nyopprettede felles norsk-svenske virksomheten. – Tor Egil Berntsens fagkunnskaper og erfaring passer godt inn vår intensjon om å styrke den tekniske støtten for våre 400 norske og svenske kunders båndsager, sier daglig leder Odd Edvoll i Wood-Mizer Nordic.

Stor slakteøkning for rein Ressursregnskap for reindriftsnæringen viser at det var 227.250 reinsdyr i Norge i april 2004. I 2003/04 ble ca 68.000 reinsdyr slaktet i hele landet. Ressursregnskapet viser også at hovedtrenden de siste årene er en høy kalvetilgang i det meste av landet. I Karasjok og VestFinnmark har merkeprosentene gjennom de siste 3 driftsårene vært blant de høyeste i landet (76-86 %). Sammenlignet med 2002/03 fortsatte veksten i slakteuttaket i 2003/04, men ikke så mye som forventet på bakgrunn av den store kalvetilveksten og de tiltak som ble iverksatt for reintallstilpasning i Vest-Finnmark.

21


BU-pris til Tana Nyskapende satsing på jordbruk og fjordfiske Innovasjon Norge Finnmark har tildelt Bygdeutviklingsfondets nyskapingspris for år 2004 til Roger Brodin Rist og Nomi Olsen, Tana. Prisen består av diplom og en sjekk på kr. 25 000. Dette unge og energiske ekteparet kjøpte et kombinert sauog grisebruk i Tana i 2001. De har spesialisert produksjonen og reist ny driftsbygning til 250 vinterfôra sau og samtidig satset på fjordfiske som tilleggsnæring. Paret har gjennom flere år vist en imponerende målbevissthet og entusiasme i arbeidet med å bygge opp dette moderne kombinasjonsbruket i Tana. Samtidig har de vist at den tradisjonelle kombinasjonen mellom jordbruk og fiske også i dag kan gi tilfredsstillende inntekter og nok fleksibilitet til at et ungt par med dagens krav til materielle goder og fritid ønsker å satse på det. De har skaffet seg sine egne arbeidsplasser med gode innkommer fra to tradisjonelt økonomisk pressede produksjoner. Dette har de gjort ved å investere i effektive løsninger som minimerer bruk av tid både i sauefjøset og i fiske. De har grepet mulighetene som har bydd seg innenfor fiske som tilleggsnæring, og har skaffet seg krabbekvote. Det er typisk for prisvinnerne at da båten fikk totalhavari så ga dette ny muligheter, og det negative med havariet var fort glemt. Ny speedsjark ble bestilt for å effektivisere fisket. Paret er særdeles gode forbilder for andre unge som ønsker å satse på landbruk og markedsfører mulighetene innenfor landbruket på en utmerket måte. Roger Brodin Rist og Nomi

22

Olsen er med dette også Finnmarks kandidat til den nasjonale Bu-prisen. Innovasjon Norge Finnmark gratulerer med en vel fortjent pris. Utdeling av Nyskapingsprisen er en årlig begivenhet, og Landbruksdepartementet har utarbeidet følgende kriterier for vurdering av kandidatene: * etablereren har vist særskilte evner til nyskaping/originalitet * virksomheten bidrar positivt til utviklingen av lokalsamfunnet * virksomheten gir et godt arbeidsvederlag * virksomheter som skaper arbeidsplasser for kvinner og ungdom prioriteres * virksomheten gir positive miljømessige ringvirkninger. Prisen ble delt ut i forbindelse med Innovasjon Norge Finnmarks styremøte i Austertana den 14. februar. Innovasjon Norge, Finnmark

Øynene kan fortelle så mangt.....

må testes ut slik at vi kan være rimelig sikre på at de faktisk avspeiler viktige sider ved dyrevelferden. Samtidig må de være greie å bruke for bonden og andre med ansvar for dyras velferd, sier cand.scient Agnethe-Iren Sandem ved UMBs institutt for husdyr- og akvakulturvitensakp som i januar forsvarte sin doktoravhandling om velferdsindikatorer hos storfe.

Kuas følelsesliv Avhandlingen presenterer en rekke studier om hvordan kuas øyne kan gi viktig informasjon om hennes følelsesliv. Sandem har registrert hvordan kua reagerer i ulike situasjoner som frustrasjon, tilfredshet eller positive forventninger om et gode. Det viste seg snart at hvor åpent øyet var hadde klar sammenheng med den emosjonelle situasjonen. Når kua får stimuli som hun ønsker, for eksempel mat eller

sin egen kalv, er øyet halvt gjenlukket og svært lite av det hvite i øyet synes. Blir kua sterkt emosjonelt engasjert, er øyet mer vidåpent og mye av det hvite synes. Dette kan skje både i positive situasjoner som forventning om å få en god porsjon kraftfor, og i negative situasjoner med sterk frustrasjon eller frykt, som når kalven fjernes eller hun ikke får tak i fôr hun ser, eller hun utsettes for en paraply som raskt åpnes foran henne. For å kunne skille mellom positive og negative emosjoner, må en i tillegg se på kuas atferd. Frustrerte kyr viser ofte aggresjoner, rauting eller stereotyp atferd, sier Agnethe-Iren Sandem ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

Her ser det rolig ut!

TRAKTORDELER – penger å spare! Vi demonterer/skaffer det meste i reservedeler til: Ford, MF, Deutz, John Deere, Case/IH, Volvo, Valmet, Fiat, Leyland, David Brown, MB, m.m. Overhalte dieselpumper, starter/dynamo, hydraulikkpumper, felger, tvillingmontering, vannpumper, styresnekker, turbosett, dekk m.m.

Av Arnstein Bruaset Tlf. 38 11 82 59 – Telefax 38 11 80 77 – www. traktordeler.no En doktoravhandling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås (tidligere Norges lanbrukshøgskole) viser at kuas øyne kan fortelle mye om hennes sinnstilstand. Halvt lukkede øyne viser tilfredshet mens vidåpne øyne der mye av det hvite synes, tyder på frustrasjon eller frykt, men i noen tilfelle også en sterk positiv forventning. Sammen med andre atferdsfaktorer kan øyeuttrykk bli et viktig verktøy for å bedømme velferdsnivået hos norske husdyr. – Økt fokus på dyrevelferd krever bedre indikatorer som kan si noe om velferdsnivået hos et dyr. Velferdsindikatorene NORDEN

2/2005


GILDE NORD-NORGES SALGSLAG BA NETTOAVREGNINGSPRISER FOR SLAKTEDYR

Gjelder fra mandag 31.januar 2005

I tillegg til de noterte priser kommer foruten merverdiavgift; Distriktstilskudd for gris kr. 5.40 pr. kg. For storfe og geit kr 10.50 pr kg. sau kr 12.50 pr. kg. Høyere satser for Nord-Troms og Finnmark. Tilleggsytelser fra Gilde NNS – se leveringsbetingelser

Prisene gjelder fettgruppe 2 Kg

E+

E

E–

U+

U

U–

R+

R

R–

O+

O

O–

P+

P

P–

UNG OKSE/KASTRAT/KVIGE -140,0 kg 33.84 140,1-175,0 kg 34.24 175,1-200,0 kg 34.89 200,1-225,0 kg 35.30 225,1-250,0 kg 36.15 250,1-350,0 kg 37.09 350,1-400,0 kg 37.09 OVER 400,0 kg 36.59

33.34 33.74 34.39 34.80 35.65 36.59 36.59 36.09

32.84 33.24 33.89 34.30 35.15 36.09 36.09 35.59

32.34 32.74 33.39 33.80 34.65 35.59 35.59 35.09

31.84 32.24 32.89 33.30 34.15 35.09 35.09 34.59

31.34 31.74 32.39 32.80 33.65 34.59 34.59 34.09

30.84 31.24 31.89 32.30 33.15 34.09 34.09 33.59

27.84 28.24 28.89 29.30 30.15 31.09 31.09 30.59

27.24 27.64 28.29 28.70 29.55 30.49 29.99 28.49

26.64 27.04 27.69 28.10 28.95 29.89 29.39 27.89

26.04 26.44 27.09 27.50 28.35 29.29 28.79 27.29

25.44 25.84 26.49 26.90 27.75 28.69 28.19 26.69

25.34 25.74 26.39 26.80 27.65 28.59 28.09 26.59

24.84 25.24 25.89 26.30 27.15 28.09 27.59 26.09

22.34 22.74 23.39 23.80 24.65 25.59 25.09 23.59

UNG KU -150,0 kg 150,1-175,0 kg 175,1-200,0 kg 200,1-225,0 kg 225,1-250,0 kg OVER 250,0 kg

33.53 34.10 34.72 35.15 35.54 35.98

33.03 33.60 34.22 34.65 35.04 35.48

32.53 33.10 33.72 34.15 34.54 34.98

32.03 32.60 33.22 33.65 34.04 34.48

31.53 32.10 32.72 33.15 33.54 33.98

31.03 31.60 32.22 32.65 33.04 33.48

30.53 31.10 31.72 32.15 32.54 32.98

27.53 28.10 28.72 29.15 29.54 29.98

26.93 27.50 28.12 28.55 28.94 29.38

26.33 26.90 27.52 27.95 28.34 28.78

25.73 26.30 26.92 27.35 27.74 28.18

25.13 25.70 26.32 26.75 27.14 27.58

24.53 25.10 25.72 26.15 26.54 26.98

24.03 24.60 25.22 25.65 26.04 26.48

21.53 22.10 22.72 23.15 23.54 23.98

KU OG OKSE -150,0 kg 150,1-175,0 kg 175,1-200,0 kg 200,1-225,0 kg 225,1-250,0 kg OVER 250,0 kg

33.03 33.60 34.22 34.65 35.04 35.48

32.53 33.10 33.72 34.15 34.54 34.98

32.03 32.60 33.22 33.65 34.04 34.48

31.53 32.10 32.72 33.15 33.54 33.98

31.03 31.60 32.22 32.65 33.04 33.48

30.53 31.10 31.72 32.15 32.54 32.98

30.03 30.60 31.22 31.65 32.04 32.48

27.03 27.60 28.22 28.65 29.04 29.48

26.43 27.00 27.62 28.05 28.44 28.88

25.83 26.40 27.02 27.45 27.84 28.28

25.23 25.80 26.42 26.85 27.24 27.68

24.63 25.20 25.82 26.25 26.64 27.08

24.53 25.10 25.72 26.15 26.54 26.98

24.03 24.60 25.22 25.65 26.04 26.48

21.53 22.10 22.72 23.15 23.54 23.98

KALV - 49,9 kg 50,0-89,9 kg 90,0-140,0 kg OVER 140,0 kg

25.88 29.56 33.56 33.56

25.38 29.06 33.06 33.06

24.88 28.56 32.56 32.56

24.38 28.06 32.06 32.06

23.88 27.56 31.56 31.56

23.38 27.06 31.06 31.06

22.88 26.56 30.56 30.56

22.38 26.06 30.06 30.06

21.88 25.56 29.56 29.56

21.38 25.06 29.06 29.06

20.88 24.56 28.56 28.56

19.88 23.56 27.56 27.56

15.08 18.76 22.76 26.46

12.08 15.76 19.76 24.96

8.58 12.26 16.26 22.46

LAM -13,0 kg 13,1-23,0 kg OVER 23,0 kg

21.83 25.55 21.53

21.33 25.05 21.03

20.83 24.55 20.53

20.33 24.05 20.03

19.83 23.55 19.53

19.33 23.05 19.03

18.83 22.55 18.53

18.33 22.05 18.03

17.83 21.55 17.53

17.33 21.05 17.03

16.83 20.55 16.53

15.83 19.55 15.53

13.83 17.55 13.53

8.83 12.55 8.53

1.83 5.55 1.53

UNG SAU SAU VÆR

19.17 12.37 2.87

18.67 11.87 2.37

18.17 11.37 1.87

17.67 10.87 1.37

17.17 10.37 0.87

16.67 9.87 0.37

16.17 9.37 -0.13

15.67 8.87 -0.63

15.17 8.37 -1.13

14.67 7.87 -1.63

14.17 7.37 -2.13

13.17 6.37 -2.13

11.17 4.37 -2.13

6.17 1.37 -2.13

4.17 -0.63 -2.13

7.01 9.65 20.65 11.65

6.01 8.65 19.65 10.65

5.01 7.65 18.65 9.65

4.01 6.15 6.15 6.15

3.21 2.25 2.25 2.25

1.21 1.25 1.25 1.25

GEIT KJE

- 3,4 kg 3,5 - 7,0 kg OVER 7,0 kg

10.01 12.65 23.65 14.65

TREKK PR KG SLAKT: FETTGRUPPE 1– U.OKSE, KASTRAT, KVIGE -1.30 U.KU, KU OG OKSE -1.30 LAM -3.00 UNG SAU -2.00 SAU -1.00 VÆR 0.00 HEST 0.00

9.01 11.65 22.65 13.65

8.01 10.65 21.65 12.65

1

1+

2–

2

2+

3–

3

3+

4–

4

4+

5–

5

5+

-0.60 -0.60 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

-1.00 -0.60 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

-1.50 -1.30 0.00 0.00 0.00 0.00 -2.00

-2.50 -2.10 -4.00 -6.00 -1.00 0.00 0.00

-4.00 -3.00 -8.00 -7.50 -2.00 -2.00 0.00

-5.00 -4.00 -11.00 -9.50 -4.00 -2.00 -4.00

-6.10 -5.10 -14.00 -11.50 -5.00 -2.00 0.00

-7.30 -6.30 -16.00 -13.50 -7.00 -2.00 0.00

-8.60 -7.60 -19.00 -15.50 -9.00 -2.00 -6.00

-10.00 -9.00 -21.00 -17.50 -11.00 -2.00 0.00

GRIS. KLØYVD UTEN ØRER OG HALE. BASISPRIS I HVER KLASSE. LAVESTE KJØTTPROSENT. VEKTGR. KG S E U R O P P– 1. 40,1 - 55,0 kg 16.65 14.65 12.65 10.65 9.65 8.65 8.65 2. 55,1 - 63,0 kg 17.15 15.15 13.15 11.15 10.15 9.15 9.15 3. 63,1 - 65,0 kg 17.15 15.15 13.15 11.15 10.15 9.15 9.15 4. 65,1 - 67,0 kg 17.15 15.15 13.15 11.15 10.15 9.15 9.15 5. 67,1 - 69,0 kg 17.15 15.15 13.15 11.15 10.15 9.15 9.15 6. 69,1 - 71,0 kg 17.15 15.15 13.15 11.15 10.15 9.15 9.15 7. 71,1 - 73,0 kg 17.15 15.15 13.15 11.15 10.15 9.15 9.15 8. 73,1 - 75,0 kg 16.85 14.85 12.85 10.85 9.85 8.85 8.85 9. 75,1 - 77,0 kg 16.35 14.35 12.35 10.35 9.35 8.35 8.35 10. 77,1 - 79,0 kg 15.85 13.85 11.85 9.85 8.85 7.85 7.85 11. 79,1 - 81,0 kg 15.85 13.85 11.85 9.85 8.85 7.85 7.85 12. 81,1 - 85,0 kg 15.85 13.85 11.85 9.85 8.85 7.85 7.85 13. 85,1 - 95,0 kg 15.85 13.85 11.85 9.85 8.85 7.85 7.85 14. 95,1 - 106,0 kg 15.85 13.85 11.85 9.85 8.85 7.85 7.85

Andelseiere:

Utgitt av: A/L Landbrukstidsskriftet Norden Vågønes Forskingsstasjon, 8076 Bodø Bankgiro 7874. 05. 32919 OPPLAG: 2.000 Lay-out: Norden. Ferdiggjøring og trykk: Lundblad Media Bodø AS.

NORDEN

2/2005

Tine Meieriet Nord Gilde Nord-Norges Salgslag Felleskjøpet Trondheim Nordland Landbruksselskap Troms Landbruksselskap Finnmark Landbruksselskap Nordland Bonde- og Småbrukarlag Troms Bonde- og Småbrukarlag Finnmark Bonde- og Småbrukarlag Nordland Bondelag Troms Bondelag Finnmark Bondelag Skogeierforeninga Nord Helgeland Skogselskap Salten Skogselskap Troms Skogselskap Finnmark Skogselskap

GRIS, liten PURKE U/HL SKÅLDET PURKE U/HL FLÅDD RÅNE U/HL SKÅLDET RÅNE U/HL FLÅDD

13.92 14.83

12.92 13.83

Med forbehold om mulige feil!

I TILLEGG TIL DE NOTERTE PRISENE KOMMER FØLGENDE GRUNNTILSKUDDSSATSER: Lam ≤ 13.0 kg Villsau ≤ 13.0 kg Lam 13.1-23.0 kg Lam > 23 kg Sau og ung sau Vær Geit og kje

kr 0.00 kr 4.00 kr 4.00 kr 3.00 kr 3.35 kr 1.60 kr. 5.15

LIVDYRPRISER SMÅGRISNOTERING 2/2005 (fom. 31/1) Følgende priser noteres for gris på 25 kg: Salgspris kr. 655,- pr stk. Helsegristillegg kr. 62,- pr. stk. Tillegg for vekter 26 – 35 kg. kr. 10,- pr kg Fradrag for vekter 24 – 20 kg kr. 10,- pr kg Fradrag for vekter under 20 kg. kr. 30,- pr kg I noteringen ligger kr. 10 som er slaktegrisprodusentens kompensasjon for veterinær kastrering. Tillegg for Noroc, kr. 10 LIVLAM I GILDE NNS (fom. 30/6-03) Lam m. levendevekt 50 kg m/u ull kr. 1.405 Tillegg/trekkpr. kg o/u 50 kg: kr. 17,50 lammet må komme fra besetning i sauekontrollen, veiing skjer ved avhenting selger, minstevekt 40 kg. VEILEDENDE LIVDYRPRISER. STORFE (gjeldende fra 30/6-03 og inntil videre): Oksekalv opp til 100 kg 26,00 Tillegg SAMKALV, kr. 300,00 Fôringsdyr , grunnpris 100 kg kr. 2.600,00 Tillegg NRF kjøttplussokse kr. 200,00 Till. pr. kg over 100 kg 16,50 Godtgj. avhorning/natutlig kolla kr. 150,00 Kvigekalv opp til 100 kg 24,50 Fôringsdyr, grunnpris 100 kg 2.450,00 Till. pr. kg over 100 kg 16,00 Godtgj. avhorning/natutlig kolla kr. 150,00 TILLEGG FOR KRYSNINGER (OKSE/KVIGE): Angus og Hereford + 200,00. Charolais. Limosine og Simmental + 1000. TREKK FOR KRYSNINGER: Mjølkerase utenom NRF - 300,00 Fôringsdyr med kjøttillegg må tilfredsstille krav til Samkalv med unntak av alder/vekt.

10.92 11.83

8.92 9.83

8.55 7.92 8.83 1.41 3.61

7.92 8.83

7.92 8.83

TILLEGG PR PROSENT INNEN KLASSE: KLASSE

BASIS

TILLEGG PR %

60 55 50 45 40 35

0.15 0.20 0.40 0.40 0.00 0.00

S E U R O P

A/L Landbrukstidsskriftet Norden har som oppgave. gjennom utgivelse av tidsskriftet. å bidra til en rasjonell og lønnsom landbruksproduksjon i Nord-Norge. Spalteplassen skal brukes til faglig opplysning. diskusjon om aktuelle spørsmål for landbruket og ellers aktuelt stoff for bygdefolket. (Vedtektenes §2.)

1/1 side (185 x 270) 3/4 side (185 X 200) 1/2 side (185 x 130 el. 90 x 270) 1/4 side (90 X 130 el.185 x 65) Millimeterpris:

Materiellfrist: 7 dager før utgivelse Annulasjonsfrist: 10 dager før utgivelse Antall utgaver: 14

Fargetillegg pr. ekstra farge Små-annonser bonde-til bonde: Bilag:

Abonnementspriser 2005:

Veiledende annonsepriser 2005: 6.000 4.700

1/2-års abonnement: kr. 3001 års abonnement: kr. 550.Elever ved landbruksskolene. landbruksstudenter og pensjonister får tidsskriftet til halv pris.

3.100 1.800 8.00

Abonnementet er bindende til det blir sagt opp.

1.400 Halv pris Pris etter avtale

23


B-Blad* Nye vinduer i gammel stil? Fra kr. 1.450,Til kr. 3.200,Leveres etter mål uten tillegg – fraktfritt –

Dører – lavpris Fjøsvinduer, fra kr. 998,til kr. 1.380,Fjøsdører, fra kr. 3.880,til kr. 6.880,-

Ring 75 17 04 66 og oppgi ønskede mål www.heimstadbygg.no

HeimstadBygg

INSPEKSJON GJØDSELKJELLER - Rep. av Ribodekke - Utbedring av betongdragere og tak - Tetting av gj.kjeller og silo Gratis inspeksjon av gj.kjeller tilbys

Midtnorsk Betongsprøyting AS 7300 Orkanger Tlf. 72 48 12 45 Faks. 72 48 23 45

Returadresse: Norden Vågønes Forskingsstasjon 8076 Bodø

Balsfjord og Storfjord forsøksring

LANDBRUKSMESSA I BALSFJORD 2005 avholdes på Storsteinnes 25. og 26. juni. Interesserte utstillere/deltakere bes kontakte Forsøksringen, Boks 34, 9059 Storsteinnes, Tlf. 77 72 03 04, Fax. 77 72 01 09 e-post: balsfjord.storfjord@lfr.no Hovedsponsor:


Norden nr 2 2005  

Nord- Norges Landbrukstidskrift Norden

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you