Note: by Dinamo

PORGY & BESS Wien er ikke bare vals – det er også jazz!

FESTI VAL MaiJazz nummer 31 skuffer ikke. Les alt om årets artister.

B AC KSTAG E Bli med til Newtone – studio, verksted og lidenskap.

note:

TAG KRONIKK Bjørn Alterhaug – små og store øyeblikk fra et langt liv i jazzen.

#01 2019

E T MAG AS I N FO R M A I : JA ZZ 2 01 9 OG STAVA N G E R JA ZZ FORUM

+ F ESTI VAL-

PRO GRAM

2018

| note: | 1

HILDEGUNN GJEDREM Fra pulserende New York til harmoniske Bjerkreim på jakt etter ærlighet i musikken

LIVE 2018 Z Z A J I A M FOLKEN I salg fra 26. april 2019 180gr (45rpm)

dobbel-vinyl CD og digitalt!

Bestill på:

athana.no Kan også kjøpes hos Tell på Kvadrat Gary Husband og Jody Linscott har spilt med blant annet: John McLaughlin, Allan Holdsworth, Jeff Beck, Gary Moore, Robin Trower, Jack Bruce, Billy Cobham, Level 42, Soft Machine, Al Jarreau, Andy Summers, Tony Levin,The Who, Elton John, Kokomo, Roger Daltrey, Pete Townsend, Dido, Mike Oldfield, Stevie Wonder, Bryan Adams, Don Henley, Bee Gees, Brian Ferry, Joan Armatrading, Robert Palmer. Paul McCartney, Nils Lofgren.

STJERNEMØTE! Lokale stjerner i spennende samspill med verdensstjerner!

I 2013 var det med SSO og Stewart Copeland, nå kommer nok en storslått produksjon fra Athana. Med dette albumet tar Athana oss med på en reise de selv omtaler som NuProgAdventure. Athana bruker følgende ord for å beskrive albumet: psychedelica, contemporary, industrial, cinematic, surreal, abstract, ambient.

Et godt arrangement fortjener et lokale med sjel!

På Spor 5, byens mest sentrale scene ved Breiavatnet i Stavanger, får du et sted med særpreg og historie i veggene. Vi har et lokale som passer til større og mindre arrangement, med både scene og bar. LEI LE LOKA S O H OSS! For forespørsler, kontakt oss på post@spor5.no www.spor5.no

FAGFOLK TIL FINGERSPISSENE Hove West er ledende på produksjoner med både lyd, lys, audiovisuelt utstyr og sceneutstyr. Vi forsterker opplevelsene på kultur- og firma-arrangement, på messestands og i rom.

r bid

st til

u em

o ikk

ls e ve

er!

Kontakt oss på 51 95 19 90 | post@hovewest.no | www.hovewest.no

LEDER

Det er med oppriktig glede og ikke minst optimisme for de neste 30 festivalen at vi ønsker velkommen til festival nummer 31. På vegne av MaiJazz lover jeg at vi skal fortsette å gjøre vårt aller beste og jeg gleder meg selvfølgelig minst like mye som hver eneste gang.

Rolle/stilling: MaiJazz/Festivalleder Anbefaler/gleder seg til: I år er det mange ting på programmet som jeg ser fram til. Jan Garbarek og hans musikk er alltid en favoritt. SSO får ett spennende møte Marius Neset – ett møte som musikerne i SSO ser fram til. Angélique Kidjo kommer med sin fantastiske tolkning av Talking Heads ikoniske «Remain in Light» – det må jo bli toppstemning. Og hva med regionens egen Hildegunn Gjedrem «Voice on Voice»? Eller Tor Yttredal sin splitter nye kvartett? «Språksjov»-sesongen til Linda Eide er over, nå gyver hun løs på Melodi Grand Prix og Jazz. Så er det alt det andre dere kan velge i, fra barne- og ungdomssatsingen til nye artister fra det store utland. God fornøyelse!

Som festival har vi også møtt en ny hverdag, men en blanding av økonomisk edruelighet og en ufravikelig tro på kvalitet gjør at vi ser lyst på framtida. Det er miksen av fantastiske artister, et hengivent publikum og ikke minst alle våre utrolige frivillige som øser av sin tid som gjør det mulig skape unike opplevelser for alle involverte.

HASSE ANDERSEN

| note: |

Det var en fin opplevelse at det ikke var nødvendig å bruke lang tid på det spørsmålet. Svaret ga seg selv. Vi setter i gang med de neste 30 årene. Nye festivaler og nye muligheter for å gi publikum det vi selv setter så utrolig stor pris på. Nye møter med artister og musikere fra absolutt høyeste hylle, men også m øter med nye og ukjente navn som kanskje får sin første sjanse til å imponere et større publikum. Vi har sagt det før, og vi sier det igjen – det er i møtet mellom publikum og artistene det skjer magiske ting. Ikke alltid, men ofte er opplevelsen av levende musikk helt spesiell.

2019

#31 I fjor var det jubileum. Og for en fest det ble. Høydepunktene stod i kø og da vi slukket lysene etter den siste konserten fikk vi den vanlige, litt tomme følelsen. Den får vi hvert år når det går opp for oss at det er et helt år til neste gang, men denne gangen var det litt spesielt. 30 festivaler hadde vi arrangert. Det hadde vært opp- og nedturer. Likevel følte vi at det var en milepæl. Det har vært store omveltninger i musikkverdenen på de 30 årene, men vi hadde klart oss. Noen av oss trengte kanskje litt ekstra tid for å summe oss, og gruble litt på spørsmålet som dukket opp: Hva gjør vi nå?

INNH OLD

LEDER

Portrett: Hildegunn Gjedrem

Hildegunn forteller om overgangen fra metropol til bygd, og ikke minst hvordan det påvirker både henne og musikken.

16 GADGETS: ÅRETS ØNSKELISTE

Porgy & Bess Jazzklubben som i 25 år har bevist at Wien er mye mer enn vals, og markert seg i europeisk sammenheng.

40 40

HMS FOR PLATESPILLEREN

Heldigvis finnes det noen som brenner like mye for musikk og instrumenter som musikerne som står på scenen.

36 PROUDLY PRESENTING:

ANGÉLIQUE KIDJO

MaiJazz Postboks 6 4001 Stavanger

Q&A

PLATEANMELDELSER

GLIMT FRA ET JAZZLIV

Omtale: Årets artister

Ansvarlig utgiver MaiJazz 2019 ved Per Hasse Andersen

56 KRONIKK:

Les alt om artistene som kommer til Stavanger våren 2019. Vi garanterer som vanlig store konsertopplevelser.

Magasinet note: Redaktør John Rørdam/Dinamo Art Direction Dinamo Forsidefoto Pål Laukli/Tinagent

MaiJazz festivalleder Per Hasse Andersen MaiJazz produksjon Hanne Bernhardt Buvik – leder Sveinung Pedersen – leder Jørund Østbø-Bjåstad – teknisk Bente Farstad – billett

| note: |

Backstage

2019

62 PROGRAM

Bodil Løyning – festivalkontor/informasjon Erik Berthelsen – konsertansvarlig team Gay Rosland – catering Ivar Oftedal – PR/marked/program Knut Aabø – program Per Blikra – økonomi Petter Thime – transport Tor Ivar Gjære – artist kontakt/ rigg/scene Trine Nessler Wichmann – foto team

2019

| note: | 8

PORTRETT

PORTR ETT

enn

perfekt

TEKST JOHN RØRDAM FOTO PÅL LAUKLI

| note: |

Hildegunn Gjedrem har allerede rukket mer enn de fleste. Hun har studert jazz ved University of North Texas, bodd og jobbet med musikk i New York, stått på scenen som soloartist, gitt ut plater, jobbet og opptrådd med en rekke andre markante artister, som MaiJazz-favorittene Snarky Puppy. Hildegunn har likevel litt problemer med å si nøyaktig når musikken for alvor kom inn i livet hennes.

2019

l Hel er ærlig

PORTRETT

2019

| note: |

–H

fikk oppleve en ny kultur, og samtidig, som mamma sier, gjøre «noge vettugt». Jeg vurderte jazzprogrammene i Trondheim, København og Texas. Det som kanskje var det mest avgjørende var størrelsen på miljøet. I Texas var det et femtitalls vokalister, og på de andre stedene var kanskje bare et par-tre. Dessuten er det mye større sjanse for å finne noen man kommuniserer godt med både når det er flere sangere og instrumentalister å velge mellom. Så jeg kom meg ut og vekk – det tror jeg var viktig. ELT FRA STARTEN? Jeg er litt usikker selv, jeg

kommer ikke fra en spesielt musikalsk familie selv om mamma er musikklærer. Jeg husker at jeg gjemte meg vekk på rommet for å finne på sanger med meningsløs tulleengelsk og leke med stemmen. Det var bare noe jeg likte å gjøre, og noe som ga meg glede. Jeg hadde lett for å bli oppslukt i min egen lille verden hvor jeg kunne høre på musikk, men det var ikke før jeg begynte på musikklinja på videregående at jeg oppdaget at jeg kanskje hadde et talent. Før det var jeg bare opptatt av å jage etter den gleden det ga meg. Det var mest for min egen del, og jeg trodde ikke det kunne ha betydning for noen andre. Et eller annet sted på veien må det ha forandret seg, var det noe som bare ble sånn, eller var det noe som plutselig bare ble tydelig? – Det var veldig konkret. Jazzsangerinnen Sidsel Endresen holdt en workshop på skolen, og jeg fikk låta «Spring Can Really Hang You Up the Most» som oppgave. Det var kanskje min aller første virkelige nærkontakt med jazz. Det er en ganske obskur låt, og den var virkelig en utfordring. Låta er både harmonisk og melodisk komplisert, og jeg ble helt gira på å få til den klangen. Jeg oppdaget for første gang samspillet som ligger i alle fargene i musikken. Jeg var mer vant til pop som er ganske streit, og det er lite som ligger og knurrer mot hverandre. Her var det derimot mye spenning som lå og vibrerte, og det ga meg en følelse av å være inne i harmoniene på en mye mer interessant måte. Det var helt nytt for meg. Var det den bare den følelsen av å oppleve musikken på en ny måte som dro deg retningen av jazz? – Jeg fikk jo gode tilbakemeldinger fra Sidsel også, og kjente kanskje for første gang at her var det noe som kunne brukes. At jeg hadde noe. Det var litt som å komme hjem, og jeg hadde jo aldri funnet meg helt til rette i det klassiske. Jeg sang pop og gospel innimellom, men heller ikke det stemte helt med min personlighet, og etter workshopen begynte jeg å høre mer på jazz, og fikk også et opplegg på skolen hvor jeg dro til Oslo for å ha timer i jazz. Det var slik det begynte. Så fikk du lyst til å ta det hele et steg videre, var det å studere musikk et enkelt valg? – Jeg hadde lyst til å reise og oppleve. Foreldrene mine syntes ikke at det var en god ide å bruke et år bare på å reise, men i kombinasjon med studier var det litt mindre kontroversielt. Jeg

Hva tenker du er den største forskjellen på under visningen i USA og den her hjemme? – Det blir jo bare mitt inntrykk, jeg har jo ikke studert i Norge, men det jeg likte veldig godt med undervisningen i USA var at den var så musikkteoretisk grundig. At det var mye fokus på det tekniske helt fra bunnen av. Du ender opp med å få et veldig solid grunnlag for alt fra teori, komponering, arrangering og improvisasjon. Det har gitt meg mange bein å stå på som musiker, ikke bare som sanger. Studiene var konkrete og gikk i dybden, det var ett semester med Coltrane, ett med Parker osv. Vi måtte transkribere soloene, analysere dem og grave langt ned i teorien. For meg som var såpass ny i jazzen var dette noe jeg trengte. Her hjemme hadde jeg inntrykk av, på den tiden, at det var mye fokus på frijazz og fri improvisasjon. Det er kanskje ikke der jeg verken følte eller føler meg mest hjemme. Jeg trengte musikalsk grunnlag, sikkerhet og mulighet til å spille i mange forskjellige musikalske settinger og det var vel en viktig grunn til at jeg endte i USA. Den måten jeg føler musikken på handler i min verden, ikke bare om ren improvisasjon, men også om å finne virkemidler for å få si klart hva jeg vil kommunisere. Det er kanskje litt kontroversielt, men å begynne med frijazz uten å forstå oppbyggingen av musikken og harmoniene virker umulig. Det var det i hvert fall for meg, men nå kan jeg leke litt med det fordi jeg har en dypere kunnskap og den forståelsen jeg mener kreves. Hildegunn tar en liten pause, før hun senker stemmen et hakk og fortsetter med en liten innrømmelse. – Sannheten var jo at jeg ikke kunne flere enn fem jazzlåter da jeg reiste fra Norge. Jeg visste hvem Ella Fitzgerald og Louis Armstrong var, men det var det. Så jeg reiste egentlig bare på grunn av den helt nye følelsen jeg hadde opplevd når jeg sjøl var i musikken. Min vei inn i jazz var fra et sted som ikke var fylt av masse kunnskap og erfaring. Det som trakk meg var nok utfordringene og det jeg følte som veldig krevende, men også noe jeg hadde lyst til å mestre. Egentlig var planen å være i USA i ett år, og få en bachelor, men etter det første året var jeg bare så vidt kommet i gang. Jeg ville lære mer, skrive og arrangere, og en master handlet i tillegg om å utvikle en egen stemme som artist. Det var jo det jeg ønsket. Samtidig hadde årene i Texas gjort meg klar for noe større, og jeg måtte ha en ny utfordring. New York er vel kanskje den største utfordringen av dem alle for en ny og ukjent artist, og det var en tøff overgang. Heldigvis var det mange jeg kjente fra universitetet i Texas som også endte i New York, som Michael League fra Snarky Puppy.

PORTR ETT

2019

| note: | 11

Hildegunn opplever mer ro og tid til refleksjon rundt musikken hjemme i Norge.

2019

| note: |

PORTRETT

HILDEGUNNS SPILLELISTE Laura Mvala Angelique Kidjo Peter Gabriel Paula Cole Seal Annie Lennox Shirley Horn Carmen McRae Emilie Nicolas Kristian Kristensen Aurora Chaka Prince Stevie Wonder E.S.T (Esbjorn Svensson Trio) Emily King Becca Stevens Kate McGarry Laila Biali Ambrose Akinmusire Snarky Puppy Vulfpeck

PORTR ETT

Har fraværet av den energien du var omgitt med der forandret arbeidet med musikken? – Jeg pleide å skrive musikk om kvelden, kunne begynne klokka ti og holde på til klokka tre om natten. Det går jo ikke lenger, når jeg fikk barn så måtte jeg forholde meg til litt annerledes både til livet og musikken. Jeg vet at jeg lett kunne blitt fanget i musikken, og at det bare ville bli musikk, musikk og musikk. Jeg kunne ha forsvunnet i den verdenen, og kanskje våknet opp sytti år gammel, blakk og uten familie. Jeg ville oppleve å ha en familie, få barn og ha noe som jeg bryr meg mer om enn alt annet. Det å få barn forandrer alt, og vrir på alle prioriteringer. Jeg har fortsatt et jag inni meg som handler om musikken, men mest av alt har jeg mer ro.

Det virker ikke som du er opptatt av å sette musikken din i en bås? – Nei, jeg tror at vi musikere tenker mer på dette med sjangere enn publikum. Folk reagerer mer på en følelse de får av musikken og det handler ofte om noe som er kjent. Det kan være en type harmoni, eller dynamikken i oppbyggingen. Så på et eller annet tidspunkt begynte jeg å lete etter det i musikken som griper meg. Jeg kikket på publikum fra scenen og det var lett å se de øyeblikkene hvor jeg hadde dem. Eller når jeg mistet dem. Publikum i New York er spesielt ærlige og kanskje ikke så opptatt av å være høflige som her hjemme. Det er både skummelt og fint. Jeg oppdaget heldigvis at det hang sammen, og at der jeg følte meg mest hjemme virket det også som publikum opplevde en bro mellom dem og meg. Musikk handler jo om utvikling, bli inspirert av stiler eller uttrykk som skaper dynamikk. Jeg tror at det samme skjer med jazz som all

Du kommer også fra et sted, og etter New York flyttet du hjem til Bjerkreim. Hvordan er det å jobbe som artist når basen er ei lita bygd på Vestlandet, og kanskje ikke et fullt så yrende jazzliv som i NY med 22 millioner mennesker som potensielt publikum? – Ja, du kan trygt si at det ikke er helt det samme, men det er overraskende mye musikk her. Det er klart, overgangen er gigantisk, men det var rett og slett et valg som tok seg selv da jeg traff mannen min og vi begynte å tenke på barn. Når presset og stresset som musiker i New York i tillegg begynte å slite på helsa var valget enda enklere. New York er fantastisk, men det er en by som setter sitt preg på deg. Da jeg hadde flyttet tilbake tok det flere år før pulsen begynte å roe seg og jeg sluttet å løpe. Folk lurte på det, hvorfor jeg sprang selv om jeg bare skulle på butikken for å kjøpe brød og egentlig ikke skulle rekke noe som helst. Det er sant at New York på et eller annet tidspunkt knekker deg, og det var ikke en plass jeg kunne bli. Jeg måtte finne en bedre balanse. Ta vare på kroppen min, ha familien min rundt meg. Men det er klart det er ting jeg savner. Mulighetene i New York er uendelige og det er band og musikere å jobbe med overalt. Du kan høre nye ting hele tiden, og det er alltid energi og impulser som booster kreativiteten din.

| note: |

Du fant likevel overskudd til å skrive og gi ut en skive mens du var i New York. Hvordan var prosessen med «Share Your Secret» på plateselskapet GroundUp Music? – Det var Michael fra Snarky Puppy som produserte, og det var både trygt og forløsende å jobbe med ham. Han begynte på universitetet i Texas et år etter meg og allerede der utviklet vi et sterkt musikalsk bånd gjennom å spille sammen i forskjellige band i flere år. Vi ble gode venner og Michael er en jeg stoler på. Det er viktig med tillitt i prosessen med å lage en skive. Han er veldig intuitiv og hjalp meg å finne ut av ting, kanskje han følte at jeg trengte et push i en retning som frigjorde meg litt fra den mest puritanske tolkningen av jazzbegrepet. Michael var definitivt med på å gjøre meg komfortabel med at mitt utrykk også er influert av popmusikk. Det tok flere år å frigjøre meg fra presset av hva musikken min «burde være».

annen musikk. Den sprer seg, blander seg og beveger seg og blir til noe nytt. Jazz er over alt. Det er i gråsonene det lever. Det er der pulsen slår, hvor det puster og utvikler seg. Det er sånne ting jeg synes er interessante, at jeg kan finne en liten refleksjon i vokalen som minner om noe annet eller kommer fra et sted utenfor jazzen.

2019

Hvordan ble du mottatt i «The Big Apple»? – Det var absolutt ikke dekket bord, spillejobbene stod ikke i kø akkurat, og jeg begynte å spille gratis på små caféer. Det var the hard way. Heldigvis fikk jeg nytte av utdannelsen og fikk jobber som var betalt også. Jeg kunne arrangere musikk, transkribere musikk og skrive noter, og det gikk rundt på et vis. Siden jeg kunne notelese, så fikk jeg etter hvert studiojobber som både var nyttig erfaring og betalte regninger. Jeg tok absolutt alt av oppdrag som kom min vei, jeg var blant annet bakgrunns vokalist og sang i bryllupsband. Visumet jeg hadde gjorde det umulig å jobbe med noe annet enn musikk, og det var kanskje bra å ikke bli fristet til andre løsninger.

PORTRETT

2019

| note: |

Tenker du at den roen gjør deg mer fokusert når du først jobber med musikk? – Jeg tror først og fremst at du innser at musikk ikke er alt. Det er ikke så enkelt når du jobber intenst og bare tenker musikk. Du graver deg ned i detaljene, koker suppe på egne tanker om det du hører, blir inspirert av og det du forsøker å skape selv. Du får skylapper for resten av verden. Derfor opplever jeg det som en stor forskjell er at jeg blir inspirert av andre ting, at jeg ser utenfor musikken. Jeg er mer tålmodig, siden jeg jobber saktere enn før, også det føles bra. Det betyr at ideene kanskje modnes bedre. Jeg vet ikke om dette gir mening for andre enn meg. Hildegunn ler litt av sin egen oppvåkning i Bjerkreim og lurer på om hun har fått altfor mye tid til å tenke. At hun som liker å samarbeide med folk har blitt enda mer solo artist enn hun egentlig liker. Påvirker mangelen av et jazzmiljø på hjemstedet artisten Hildegunn? – Ja, og det er tydelig at mange er opptatt av dette. Vil det forandre musikken min? Det er noe mange spør meg om, så jeg har tenkt litt på det. Hva skal skje med meg som artist nå? Jeg var så heldig å treffe Nancy King, hun er snart 80, og en helt fantastisk jazzvokalist. Hun ble «oppdaget» veldig sent i livet, og hun bor en eller annen liten plass i Oregon, langt utafor den urbane jazzscenen. Hun fortalte at filosofien hennes var at hun gjør det hun gjør, og at det alltid ville være noen som ville høre. Om det er 3 eller 300 spilte ikke så stor rolle, det var hennes uttrykk og musikk, akkurat slik hun ville det skulle være. Det er en fin tanke, og det er et mål å komme dit. Tenke at hvis jeg skriver musikk som er ærlig og gir noe av meg selv kommer det alltid til å være noen som vil høre. Det krever en del erkjennelse og trygghet for å komme til en slik. – Jeg har druknet i den måten å tenke på før, og min måte å skrive på er ganske direkte og enormt personlig. Hildegunn ser ut i lufta og tenker. Det virker som svaret krever presisjon. – Når det blir så personlig og du begynner å sette deg mål om at det må komme minst så og så mange, det blir ikke bare et press på musikken, men også på deg selv. Da er det lett å tenke at hvis de ikke liker musikken så liker de ikke meg. Det er så mange som har blitt brutt ned av det. Jeg lager musikk for å skape en følelse hos publikum, men jeg har kommet dit at jeg kan leve med at ikke alle vil ta i mot det jeg lager. Sånn er det jo, og jeg tenker at den dagen du har som mål å lage musikk som absolutt alle liker, da bommer du sannsynligvis også. Sånn må det være. Jeg jager en ærlighet i musikken som gjør den ekte – den må treffe noe. Det er mulig at jeg er på tynn is her, men det jeg liker når ikke bare overflaten er synlig. Jeg opplever at musikken her hjemme helst skal være harmonisk og rolig, men jeg liker at den kan være råere òg. Litt sånn som livet er. Når jeg skriver musikk som er helt i grenselandet av hva jeg klarer som vokalist skjer

Energien må hentes fra andre steder enn det pulserende storbylivet i New York.

det ting jeg synes er spennende. Det trenger ikke være perfekt, men det må være ærlig. Hva kan vi vente oss av konserten din på MaiJazz i år? – Jeg håper jeg vil overraske publikum med noe som vil være direkte, ærlig og mer dynamisk. Håper. Jeg. Selv. Etter de siste poengterte ordene, bevilger Hildegunn seg nok tenkepause før hun smiler og legger til en liten kor rigering. – Det er ikke sånn at musikken min ikke var ærlig tidligere, men kanskje den springer ut av en mer moden refleksjon og er enda mer ærlig nå. 

MONTANA TV & SOUND

Danish design by Peter J. Lassen

G AD GETS

Er du lei av å høre at det er vanskelig å kjøpe noe til en som har alt? Her finner du tips som du trygt kan sette på ønskelisten din. Det er ingen grunn til å være beskjeden. Kvalitet koster, og hvis lyden som fyller hjemmet ditt skal være utmerket må du jo velge fra aller øverste hylle. For det er jo slik at å ønske seg noe handler jo egentlig litt om det samme som å drømme seg bort.

| note: |

ÅRETS ØNSKELISTE

2019

TEKST OLAV MYKLATUN FOTO PRODUSENTENE

IKKE LA DEG LURE

DEN BESTE. BARE BEDRE. Mark Levinson Nº 585 har vært ansett som den beste integrerte forsterkeren noensinne produsert. Den har vunnet tester og anerkjennelse over hele verden. Nå kommer Mark Levinson Nº 585.5 med platespillerinngang, som er nøyaktig det den utgir seg for. Et lite knepp bedre og et steg nærmere perfekt lydgjengivelse og reproduksjon av lydbildet som henter det beste ut av musikken. Nº 585.5 er basert på en suveren analog plattform som også gjør mirakler med digitale lydkilder.

K2 S9900 ser kanskje ut som en helt vanlig høyttaler, men den er alt annet enn det. Det er rett og slett en av de mest avanserte og sofistikerte høyttalerne som er i produksjon. Det at de likevel til forveksling kan se ut som en ganske vanlig høyttaler handler kanskje om at de bygger på lange tradisjoner i raffinering av lyd, men som en ekte ulv i fåreklær er det bak det elegante utseendet teknologi som tar arven videre inn i det 21. århundre.

Mark Levinson Nº 585.5 får du for småpene 135 000,-

K2 S9900 fra JBL får du hvis du legger 600 000,- på bordet, men du får tross alt et par.

è marklevinson.com

è jblsynthesis.com

G ADG ETS

SMINKER LYDEN MED LETTE STRØK ASB 1 ser til forveksling ut som en vanlig pensel eller børste, men hold den for all del unna vannmalingsprosjektet til ungene. Dette er høyteknologi som gjøre det mulig å fjerne både støv og statisk elektrisitet både LP’er, CD’er og DVD’er og det kan også brukes på skjermer og linser. Hold en finger på metallringen som holder børsten for å skape jording og børst i vei med «COREBRID ™ B» fibrene som fjerner statiske ladninger og løfter lyd og bilde til nye høyder.

2019

ASB 1 Select Series Antistatic Brush fra Furutech er tilgjengelig for overraskende hyggelige 1 850,-

| note: |

èfurutech.com

FLYTTEBYRÅ I SÆRKLASSE

ALTETENDE Uansett hvilken kilde som leverer vil «Katalyst DAC-Architecture»-teknologien til Linn gi deg en helt ny innsikt i hvordan musikk kan oppleves. Til og med musikk fra digitale kilder formidles med en større presisjon enn noen gang. Hvis transformatorisolering for analoge tilkoblinger, forvrengningsfri volumkontroll og lydløs kildeveksling ikke gir mening, kan vi si det enkelt: Klimax DSM er en helt unik kilde med ytelse uten sidestykke.

Select 6068 Silver flytter musikken fra forsterkeren til høyttalerne. Det er en jobb som mange har delte meninger om verdien av. Noen tenker at det ikke nytter å ha et svakt ledd i kjeden, mens andre med den beste viljen ikke klarer å høre forskjell. Hvis du ønsker å eliminere eventuelle svakheter er disse håndlagde kablene midt i blinken. Kimber Kable slår seg ikke til ro med å formidle lyd, de vil formidle hele opplevelsen.

Klimax DSM (Digital Musikk Spiller) fra Linn er din for bare 183 000,-

Kimber Kable Select 6068 Silver gjør det mulig å flytte høyttalerne 2,5 meter til hver side av forsterkeren for en rund sum på 250.000,-

èlinn.co.uk

èkimber.com

PORGY & BESS Wien er kanskje mest kjent for klassisk musikk og wienervals,og det er kanskje ikke mange som vet at en av Europas viktigste jazzscener også ligger i Wien. Porgy & Bess er faktisk alene mer enn god nok grunn til å besøke byen.

TEKST MARTIN SCHÜTZ FOTO RAINER RYGALIK OVERSETTELSE THOR-ARNE ENGLUND

POR GY & BESS

om kunstnerisk leder har Christoph Huber viet halve livet sitt til jazzklubben Porgy & Bess i Wien. I 2018 feiret klubben sitt 25-årsjubileum med stor bursdagsfest. Her byr Huber på en kikk bak scenen i den legendariske wklubben, i samtale med Martin Schütz.

MARTIN SCHÜTZ

MS: La oss ta en rask kikk tilbake på alt som har skjedd på scenen hos dere. Hvilket band hadde høyest volum i hele Porgy & Bess’ 25 år lange historie? CH: Vi hadde en konsert med et prosjekt av Elliott Sharp, hvor lydmannen målte 120 dB ved miksepulten. Men for noen former for musikk er et visst volum nødvendig, selv om jeg ikke nødvendigvis er en generell fan av høyt volum. CHRISTOPH HUBER

MS: ... artisten med det største egoet? CH: Cecil Taylor, for eksempel, var en kunstner som alltid var vanskelig å jobbe med - vanskelig på alle mulige måter. Men man hører i grunnen på musikken hans at han ikke er en enkel person å jobbe med. Heldigvis er noe av det fineste med jazzsjangeren at primadonna-nykker er unntaket, og ikke regelen. MS: ... den lengste konserten? CH: Vi planla en gang å gjøre et 24-timersprosjekt med Erik

Christoph har vært administrativ- og kunstnerisk leder for Porgy & Bess siden 2000. Han har også vært involvert i Saalfelden Jazz festival siden1991.

Martin Schütz, PhD, er en tysk musikkolog spesialisert innen musikkpsykologi og jazzforskning. Martin har også vært engasjert i platebransjen, i det tyske musikkrådet og tyske jazzmusikernes fagforening.

| note: |

MS: Klubben ligger på Riemergasse 11 i Wiens første distrikt. Hvilke endringer gjorde dere med selve lokalet før dere åpnet, for å få den gode lyden dere nå har? CH: Arbeidet med lokalet var på et vis både komplisert og enkelt. Det var komplisert fordi vi måtte bygge en krevende rom i rom-løsning for lydisolasjon, slik at beboerne i resten av bygningen ikke ble forstyrret av konsertene. Samtidig var det enkelt, fordi vi ærlig talt hadde ikke så mye valg! Alt i lokalet måtte fikses fra bunnen av, så vi rev alt ut og bygde rom i rom-løsningen rundt selve betongskjelettet i bygget. Skrekk scenarioet var å få så mye klager fra naboene at hele prosjektet ble spolert. Og i begynnelsen hadde vi litt problemer med dem, siden dette var et nabolag som det tidligere ikke skjedde noe særlig i. Men etterhvert har det gått seg til og nå er ting stort sett problemfritt med naboene. Uansett, prosjektet var dyrt og hadde et veldig stramt budsjett, men vi fikk akkurat nok offentlig støtte til at det gikk rundt, og rom i rom-løsningen fungerer så godt som upåklagelig den dag i dag.

MS: Så ble MemberCard introdusert ganske tidlig som en slags årlig abonnement på konsertene. Hvordan fungerte det? CH: Vi introduserte MemberCard relativt tidlig i 1994, og det var absolutt den viktigste innovasjonen under klubbens tidlige fase. MemberCard ble lagt ut for salg i begynnelsen av sesongen, og ga tilgang til alle konserter uten ekstra kostnader. Konseptet viste seg tidlig å fungere, MemberCard solgte veldig bra, og vi hadde en garantert inntektskilde gjennom året. En annen fordel er at det alltid er publikum på lokalet, selv med mindre kjente artister. Konseptet, litt tilpasset, har vært med oss alle disse årene. MemberCard er fortsatt tilgjengelig og fungerer fortsatt utmerket.

2019

MARTIN SCHÜTZ (MS): 25 år med Porgy & Bess Jazz & Music Club betyr hundrevis, om ikke tusenvis, av konserter. Med en så variert historie, hvor vanskelig er det å bestemme hvem som skal spille på bursdagsfesten? CHRISTOPH HUBER (CH): Vi har alltid pleid å gjøre noe spesielt på de rundeste fødselsdagene. For å feire vår 20-årsdag organiserte vi en tre-dagers gatejazzfestival, og på 15-årsdagen hadde vi en stor, kuratert festival. Men i år bestemte jeg meg for å ikke ha en festival - av flere grunner. I stedet har vi hatt mottoet «25 år med Porgy & Bess» gjennom hele sesongen, med en del spesialprosjekter som vi trolig ikke ville ha gjort vanligvis, for eksempel John Zorn-prosjektet gjennom fire dager i november. På selve bursdagen – den 26. september – spilte Martial Solal. Til tross for alderen hans og at han sjelden spiller live lengre, så ble det en utrolig bra konsert.

MS: Porgy & Bess startet høsten 1993 - ikke på sitt nåværende sted, men i tidligere Fledermaus-Bar i Spiegelgasse. Hva førte til at dere startet klubben? CH: Klubben startet i utgangspunktet på kabaretbaren Fledermaus- Bar - et sted med en god del historie i veggene. Ideen på den tiden var å organisere en festival med fokus på østerrikse og sveitsiske musikere. Mathias døpte etter hvert om stedet til Porgy & Bess, og etterhvert flyttet klubben til Riemergasse.

P ORGY & BESS

2019

| note: |

S aties musikk, men endte opp med å droppe ideen. Vi gjennom førte imidlertid en konsert der vi presenterte sanger fra Wien i 24 timer – og til slutt ble det vel til sammen 25 timer, fordi vi hadde feilkalkulert litt. MS: ... det høyeste antallet musikere på scenen på samme tid? CH: For flere år arrangerte vi den aller siste konserten til Takonorkestret, og da var det faktisk mer enn 40 musikere var på scenen samtidig. MS: Hvem mangler fortsatt på den lange listen over artister som har vært på scenen på Porgy & Bess så langt? CH: Det er mange som mangler. Noen ganger handler det rett og slett om uflaks: Ornette Coleman skulle en gang spille her, men siden konserten hos oss var knyttet til en annen konsert, på en festival i Warszawa, som ble kansellert, så ble den kansellert er også. Uflaks. Så skulle jeg gjerne sett Charlie Haden på scenen vår, men samme dag som vi mottok kontrakt for en spillejobb for ham her, tikket det inn en e-post der han forklarte at han ikke kunne spille på grunn av ryggproblemer. Men blant de virkelig store artistene som fremdeles er blant oss, så er jeg spesielt lei meg for at Wayne Shorter aldri har spilt her. Og så er det en håndfull crossover-artister som interesserer meg, for eksempel Tom Waits. Han ville passet perfekt. MS: På listen over verdens beste jazz-scener som utgis av det amerikanske jazzmagasinet DownBeat, så finner man veldig ofte navnet Porgy & Bess, og lovord om dere fra en mengde artister. Hvordan har dere klart å beholde et så godt rykte så lenge, også utenfor Østerrike og Europa? CH: Det er bare på grunn av musikerne. Vi behandler dem med stor respekt, og det handler ikke om penger. Vi kan ikke betale de høyeste lønningene eller tilby de fineste hotellene. Men vi jobber alltid tett på musikerne, for å sikre at de har det de trenger av praktisk utstyr – og ikke minst en virkelig god lydtekniker. Så handler det nok om at vi har en god teknisk infrastruktur og god lay-out i lokalet, og et virkelig utmerket piano. Men mye handler også om å verdsette musikeren som individ, og om å være ærlig og redelig i samarbeidet, overholde avtaler og ikke love noe man ikke kan holde. Om du følger disse reglene er mye gjort.

Noen ganger henter jeg musikerne personlig når de reiser til oss, og det tror jeg mange liker. For meg er det en fin gest som viser at vi føler at de er verdifulle. Og når man føler seg ivaretatt og verdifull, så er det klart man kommer med lovord om klubben. Det å behandle musikerne personlig og bra gir også en annen effekt, en slags snøballeffekt: Når musikerne har det bra, vil de typisk spille en bra konsert, som i sin tur vil begeistre publikum – og den positive spiralen som skjer da er noe av det mest fantastiske som finnes.

«Kvalitet og nyskapning er mye viktigere enn sjanger. Det spiller ingen rolle om det er jazz, samtidsmusikk, elektronisk musikk eller hva som helst.» MS: Når dere beskriver dere selv kaller dere klubben for pluralistisk, med jazz – med sine mange fasetter – på scenen sammen med mange andre typer musikk. Var det alltid planen eller er det noe som bare har utviklet seg av seg selv? CH: Vi har ærlig talt ikke noen bestemt strategi for dette, selv om det var klart for oss fra begynnelsen av at vi ikke ønsker å være en puritansk, dogmatisk jazzklubb. Derfor inkluderer også navnet vårt underteksten «Jazz & Music». På midten av 1990-tallet hadde vi eksempelvis en del elektronisk musikk, mens nå jobber vi mye med singer/songwriters, som passer godt inn i rommet. Kvalitet og nyskapning er mye viktigere enn sjanger. Det spiller ingen rolle om det er jazz, samtids musikk, elektronisk musikk, folkemusikk eller hva som helst. Så kommer vi nok ikke til å spille hardrock, pop eller klassisk musikk på scenen vår. Disse sjangrene er det så mange andre scener for, og vi vil gjerne vise musikk som kanskje ikke har noe naturlig rom andre steder. Samtidig, om vi bare skulle vist musikken som jeg personlig virkelig liker, så ville vært konkurs for lenge siden. Vår jobb er å skape de aller beste forutsetningene for at musikerne kan trives på scenen, og legge til rette for at musikerne kan få fremføre på en best mulig måte. Og da må alle de grunnleggende forutsetningene være på plass. Det er kjerneaspektet i Porgy & Bess, og alt annet er egentlig sekundært. 

POR GY & BESS

❶

❷

❻

❸

2019

PORGY & BESS er en intim jazzclub hvor du virkelig kan føle nærhet til artistene og musikken, mens du kan få en god mat eller snacks fra baren som også har et godt utvalg av det du måtte ønske. Det er også verdt å løfte fram teamet som jobber i klubben, og som med lidenskap og dedikasjon går inn for å gi publikum og artister flotte opplevelser.

| note: | 21

1) John Scofield 2) Mike Stern & Didier Lockwood 3) Darryl Jones 4) Jane Monheit 5) Jean-Paul Bourelly with Darry Taylor & Kenny Martin 6) Stanley Clarke

❺

❹

ART ISTOM TALER

| note: |

ARTISTOMTA LER

2019

Espen Eriksen trio med Andy Sheppard Al Di Meola John Scowfield - «Combo 66» Tor Yttredal Impression Quartet Torun Eriksen Duo – Luxury and Waste Marius Neset og Stavanger Symfoniorkester med dirigent: Geoffrey Patterson Hildegunn Gjedrem Berlin Trio Myles Sanko Musikklinja ved Stavanger katedralskole Fieh Linda Eide’s melodi grand jazz Vincent Peirani Bjørn Alterhaug Kvintett Jan Garbarek Group featuring Trilok Gurtu Sigvart Dagsland og Tord Gustavsen Significant Time Helge Lien Trio med Tore Brunborg Knut Reiersrud band Morten Qvenild Valkyrien (Allstars) og Bjergsted Jazzensemble Angelique Kidjo Miles Okazaki spiller Thelonious Monk

A RTISTOM TALER

ESPEN ERIKSEN TRIO MED ANDY SHEPPARD

Hvor: Spor 5 Når: Mandag 6. mai kl. 21.00 2019

«Perfectly Unhappy» er navnet på albumet som rogalendingen Espen Eriksen, hans trio tenor-saksofonisten Andy Sheppard ga ut i 2018. Dette er musikk som spiller på de emosjonelle strengene – vakkert, melodiøst og utrolig sjelfullt. Perfekt for åpningsdagen på MaiJazz! Espen Eriksen (piano og komposisjoner), Lars Tormod Jenset (bass), Andreas Bye (trommer), Andy Sheppard (saksofon)

«I loved the melodic sense and vibe and was thrilled when I was invited to guest with the trio. Espen then wrote a set of fantastic tunes for the recording session» (Andy Sheppard, about the cooperation)

| note: | 23

AL DI MEOLA

Al Di Meola turnerer verden rundt med musikk fra sin nyeste utgivelse, Opus. Albumet gikk rett til topps på Billboards jazzliste. Opus-turneen er på mange måter et tilbakeblikk og en refleksjon over en svært lang og bemerkelses verdig musikalsk karriere. Al Di Meola er en sjanger i seg selv med sitt varme og fyrrige akustiske gitarspill. Musikken hans spenner fra intense flamenco-inspirerte låter til mer melodiøs fusion og eksotisk world-music. Al Di Meola (gitar), Kemuel Roig (piano), Fausto Beccalossi (trekkspill). The guitarist Al De Meola is currently touring with his amazing record Opus.

FOTO: BEN WOLF

Hvor: Stavanger Konserthus – Zetlitz Når: Mandag 6. mai kl. 19.00

ARTISTOMTA LER

JOHN SCOFIELD - «COMBO 66»

Med det splitter nye albumet Combo 66 i sekken, legger John Scofield ut på en eksklusiv Norgesturné i mai. Den melodiske tilnærmingen, den innovative spillestilen og hans kapasitet som komponist har gitt Scofield et stort publikum. Listen med samarbeidspartnere er lang, men vi nøyer oss å nevne samarbeidet med Miles Davis fra 1982 til 1986. John Scofield (guitar), Gerald Clayton ( piano, og orgel), Vicente Archer (bass), Bill Stewart (trommer) Scofield is moving in a direction where the my riad of music he loves is now all fair game. Hvor: Stavangeren Når: Tirsdag 7. mai kl. 19.00

TORUN ERIKSEN DUO – LUXURY AND WASTE

TOR YTTREDAL IMPRESSION QUARTET

Tor Yttredal er en markant musiker i Stavanger sitt musikkmiljø, og våren 2018 utfordret MaiJazz ham til å lage et prosjekt for MaiJazz 2019 i eget navn. Med en erfaren kvartett med stor impro visasjonsevne vil de formidle en musikk som er fri, harmonisk, melodisk, rytmisk, hard, myk, rask og sakte. Tor Yttredal (saksofoner), Ståle Storløkken (tangenter) Ole Morten Vågan (bass), Audun Kleive (trommer) A project created especially for MaiJazz by one of the city’s best musicians. Hvor: Spor 5 Når: Tirsdag 7. mai kl. 21.00

Nå kan publikum høre Torun Eriksens fantastiske stemme og innlevelse i duoformat, med den intimiteten og nærheten det skaper. Bassist Kjetil Dalland har vært med Torun Eriksen siden de første demo-opptakene hennes på slutten av nittitallet. På en måte er dette et dykk tilbake til hvor det startet, med å finne sin egen lyd og uttrykk, ta sjanser, ta kontroll, men også føle seg trygg på at de rundt deg forstår hvor du vil. Platen Luxury and Waste fra Jazzland utkommer i høst. Torun Eriksen (vokal) og Kjetil Dalland (bass)

Torun Eriksen and Kjetil Dalland examines the past whilst looking ahead. Hvor: Ruinkyrkja Sola Når: Tirsdag 7. mai kl. 20.00 Hvor: Tungenes Fyr Når: Onsdag 8. mai kl. 20.00 Hvor: Obrestad Fyr Når: Torsdag 9. mai kl. 20

A RTISTOM TALER

2019

| note: | 25

MARIUS NESET OG STAVANGER SYMFONIORKESTER MED DIRIGENT: GEOFFREY PATTERSON

A sax star is born – and the jazz world will never be the same again. Hvor: Stavanger Konserthus – Zetlitz Når: Onsdag 8. mai kl. 19.00

FOTO: PÅL LAUKLI

Kan vi bruke dette? Høre med Pål.

Marius Neset er kanskje den norske jazzmusiker som høster mest internasjonal jubel for tiden. Han er en av Norges absolutte jazzkometer. Han opererer i et svært bredt musikkfelt og med de beste artistene nasjonalt og internasjonalt. Nå møter han kanskje Norges mest allsidige symfoniorkester. Kom å hør Marius Neset utfordre Stavanger Symfoniorkester til en heftig konsertopplevelse. Marius Neset (saksofon), Peter Eldh (bass), Anton Eger (trommer), Ivo Neame (piano), Stavanger Symfoniorkester med dirigent Geoffrey Patterson

2019

| note: |

FOTO: PÅL LAUKLI

ARTISTOMTA LER

HILDEGUNN GJEDREM

Ved MaiJazz 2019 presenterer vokalist og komponist Hildegunn Gjedrem ett nytt prosjekt ved navn «Voice on Voice». Her sveiser Hildegunn sammen sin kjærlighet for vokalarrangering med nykomponert musikk. Med en fot i Lilith Fair og den andre plantet i jazztradisjonen bruker Hildegunn et særegent harmonisk og melodisk språk til å fortelle sine historier. Hennes rike og nyanserte vokalstil i samspill med fyldig bakgrunnsvokal gir en kombinasjon man sjelden hører på jazzscener. Hildegunn Gjedrem (vokal og k omposisjoner), Petru Popa (keyboards), Adrian Tvedten (keyboards), Morten Askildsen (gitar), Theodor Barnes Onarheim (bass), Johannes Ulveraker (trommer), Marie K vammen (vokal), Torill Bøylestad (vokal), Anders Berglund (vokal) Inspiration from Lilith Fair and jazz music gives a great vocal performance. Hvor: Stavangeren Når: Onsdag 8. mai kl. 20.00

A RTISTOM TALER

MYLES SANKO

Myles Sanko er det nye stjerneskuddet av mannlige soul og jazzsangere, og med rette blir han ofte sammenliknet med Gregory Porter. Myles Sanko har en stemme som vil gi deg gåsehud, og som mange anmeldere meddeler – «soul is back»! Det er alltid en fest når Myles Sanko står på scenen med god tidløs soulmusikk som garantert vil rykke i dansefoten. Myles Sanko (vokal) Rick Hudson (trommer) Phil Stevenson (gitar) Tom O’Grady (piano) Gareth Lumbers (saksofon) Sam Ewens (trompet) Jon Mapp (bass) One of the great talents of the vibrant European Soul.

FOTO: SIMON BUCK

BERLIN TRIO

Didrik Ingvaldsen har gjennom en årrekke vært en av Stavangers mest betydningsfull improvisasjonsmusikere. Dag Magnus N arvesen er en Stavanger musiker (bosatt i Berlin) som gjort seg gjeldene på den internasjonale improvisasjonsscenen. Jan Roder – tysk bassist, spiller blant annet de komplette verkene av Thelonious Monk. Nå er Berlin Trio klar for MaiJazz – ett møte med musikere med sterk forankring i Berlin. Didrik Ingvaldsen (trumpet), Dag Magnus Narvesen (trommer) og Jan Roder (bass) A Berlin devoted trio with impressive impro skills. Hvor: Spor 5 Når: Torsdag 9.mai kl. 19.00

Jazzen vokser og nye talenter kommer stadig fram. I år, som i de siste 18 årene, har elevene

Hvor: Bjergsted forestillingssal Når: Onsdag 8. mai kl. 18.00

| note: |

MUSIKKLINJA VED STAVANGER KATEDRALSKOLE

Experience the new generation of young jazz musicians.

2019

Hvor: Folken Når: Onsdag 8. mai kl. 22.00

ved musikklinja på Stavanger Katedralskole sitt eget MaiJazz-prosjekt. Dette året fremføres moderne jazz av artister som Roy Hargrove, The Yellowjackets, Esperanza Spalding og andre neosoul-artister. Kom og opplev våre unge og energiske musikkelever tolke noen av nåtidens mest spennende musikere.

ARTISTOMTA LER

FIEH

De senere år har norsk musikk blitt salgsvare i utlandet. I 2017 slapp bandet Fieh s ingelen «Glu» og føyde seg dermed inn i r ekken av m usikk fra Norge med et internasjonalt p otensial. De er umulig å sette i en bås. Dette er jazz, pop, funk og soul. Det er groovy og nedstrippa, men også stort. Det er rett og slett k valitet. Nettopp det sjangeroverskridene har gjort at FIEH har spilt både på festivaler som Øya, Vinjerock, Dølajazz og Moldejazz. Gled dere til ny, fresh musikk av dyktige, sultne musikere. Fortreffelig vokal- og popører de fleste bare kan drømme om. Sofie Tollefsbøl (vokal, fløyte) Ola Øverby (trommer), Jørgen Kasbo (gitar) Edvard Synnes (keyboard) Andreas Rukan (bass) Lyder Øvreås Røed (trompet) Solveig Wang (vokal moog, klarinett), Thea Arnesdotter Lien (vokal) It’s groovy, grand and filled with great tunes.

2019

| note: |

Hvor: Folken Når: Torsdag 9. mai kl.19.00

LINDA EIDE´S MELODI GRAND JAZZ

Linda Eide lærer jazzfolket og elska Melodi Grand Prix. I alle fall og hata det litt mindre! Kva har Monica Zetterlund og Radka Toneff til felles med Kirsti Sparboe og Kikki Danielsson? Og har den utskjelte og elska melodikonkurransen tatt jazzen på meir alvor enn folk er klar over? Ta turen, og sjå opp for uventa gjester! Linda Eide (vokal) Sjur Hjeltnes (piano) Sigrid Moldestad (fele) Do you want to learn how to love Eurovision? This is the place. Hvor: Stavangeren Når: Torsdag 9. mai kl. 20.00

VINCENT PEIRANI

Vincent Peirani regnes allerede som en internasjonal anerkjent jazzmusiker, og en av de ledende for den nye generasjonen jazzmusikere i Frankrike. Han kjenner jazztradisjonen like bra som den klassiske europeiske musikalske historien. Med hans sterke karisma, kreativitet og egen tilnærming og artisteri for jazz gjør at han også har en perfekt kommando på sitt instrument – trekkspillet – som noen ganger kan høres ut som et organ, et piano, som et vindinstrument eller en menneskelig stemme.

Vincent Peirani (accordion/vokal) Emile arisien (saksofon) Tony Paeleman (fender- P rhodes) Julien Herné (bass/gitar) Yoann Serra (trommer) An accordion player with classical insight and an inspiring and creative vision on jazz music. Hvor: Spor 5 Når: Torsdag 9. mai kl. 21.30

A RTISTOM TALER

BJØRN ALTERHAUG KVINTETT

Bassnestor Bjørn Alterhaug vil gi oss et herlig innblikk i en lang og fruktbar karriere sammen med sitt stjernelag av en kvintett. Med sitt dype engasjement, lekne energi, brilliante basspill, og fantastisk orkesterledelse har Alterhaug satt sine spor som en bauta i norsk jazzhistorie gjennom mange år. Musikalsk har han røttene sine i bopjazzen, men med et svært åpent øre for eksperimentering og nytolkning. Bjørn Alterhaug (bass) Jon Pål Inderberg (saksofon) Vigleik Storaas (piano) Martin Myhre Olsen (saksofon) Erik Nylander (trommer) Bjørn Alterhaug quintet have roots in the bopjazz, alongside fresh and new elements. 2019

Hvor: Spor 5 Når: Fredag 10. mai kl. 21.30

| note: | 29

JAN GARBAREK GROUP FEATURING TRILOK GURTU

Det er kontrasten mellom sanglignende og poetiske elementer, enkelheten og intensiteten av fri improvisasjoner, som definerer Jan Garbareks helt unike lyd. Musikerne i gruppen hans, bidrar hver på sin måte: på piano, Rainer Brüninghaus, som har ledsaget ham gjennom mange år, Trilok Gurtu fra India, en ekstatisk magiker på ulike slagverk, og brasilianske Yuri Daniel på bass. Garbarek er en musikalsk verdensreisende, og han har pustet inn vinden av alle lydene som blåste hans vei. Jan Garbarek (saksofon), Trilok Gurtu (trommer, perkusjon), Yuri Daniel (bass), Rainer Bruninghaus (flygel, tangenter) Always with an amazing set of international artists, Jan Garbarek continues to be celebrated in Norway and all over the world. Hvor: Stavanger Konserthus, Fartein Valen Når: Fredag 10. mai kl. 19.00

2019

| note: |

ARTISTOMTA LER

SIGVART DAGSLAND OG TORD GUSTAVSEN

Dette prosjektet tar utgangspunktet i Sigvart Dagslands rikholdige sangkatalog. Dagsland har latt Gustavsen velge fritt blant låtene sine, og gitt ham frihet til å bearbeide materialet. Alt har fått et mer sakralt preg, og vil passe ut merket i St. Petri kirke. Det er all grunn til å tro at dette blir en spesiell opplevelse for publikum. Sigvart Dagsland (vokal), Tord Gustavsen (tangenter), Sigurd Hole (bass) og Torstein Lofthus (trommer) You will get a religious musical experience. Hvor: St. Petri Kirke Når: Fredag 10. mai kl. 21.00

A RTISTOM TALER

KNUT REIERSRUD BAND

FOTO: PER ARNE ELLEFSEN

Etter en utsolgt og forrykende konsert i 2018 måtte vi få Knut Reiersrud Band tilbake til MaiJazz 2019. Albumet hans «Heat» som ble utgitt på Jazzland Records (2018) har mottatt strålende kritikker, og er et absolutt must å få med seg i konsertformat. Reiersrud har utviklet et helt eget uttrykk med elementer fra musikkformer over hele verden. Knut Reiersrud (gitarer) David Wallumrød (tangenter) Bjørn Holm (gitar) Nikolai Hængsle Eilertsen (bass) Andreas Bye (trommer) A true Norwegian guitar legend. Hvor: Folken Når: Fredag 10. mai kl. 22.00 2019

HELGE LIEN TRIO MED TORE BRUNBORG

Significant Time er et godt eksempel på kvaliteten blant den nye generasjonen jazzmusikere. Vossajazz skrev blant annet «eit av dei mest spanande unge banda på den norske jazzscena for tiden». Bandet er kjent for å være ett svært bra liveband. Vi gleder oss til en signifikant time sammen med disse unge talentene. Øyvind Dale (piano) Signe Irene Time (vokal) Fredrik Luhr Dietrichson (bass) Raymond Lavik (trommer) Ida Løvli Hidle (akkordeon) Marius Klovning (gitarer) Significant Time delivers the new voice of Norwegian jazz music. Hvor: Spor 5 Når: Lørdag 11. mai kl. 17.00

A musical collective which serves an explosive sound. Hvor: Stavangeren Når: Lørdag 11. mai kl. 19.00

Publikum på MaiJazz 2019 blir de første som får oppleve denne kvartetten. På scenen denne kvelden møtes fire sterke, lydhøre og originale musikere. Helge Lien Tro og Tore Brunborg er et musikalsk kollektiv hvor alle medlemmene bidrar med låter. Dette blir vakkert, lyrisk, rått og eksplosivt!

Helge Lien (piano), Mats Eilertsen (bass), Per Oddvar Johansen (trommer) og Tore Brunborg (sax)

| note: |

SIGNIFICANT TIME

ARTISTOMTA LER

MORTEN QVENILD

Morten Qvenild har de siste 15 årene vært en av de mest kreative og innovative musikerne i europeisk jazz og andre sjangre. Han har bidratt i en rekke band som The Country, S usanne Sundfør og Thomas Dybdahl for å nevne noen. Nå kommer Qvenilds soloprosjekt «Personal Piano» endelig til MaiJazz. Qvenilds musikk er så selvsikker, så levende og så smilende imøte kommende. Pianisten vet hvordan å få stille musikk til å høres ut som en fest hvor hvert minste detalj er like viktig og hvor du som lytter er i sentrum. Morten Qvenild (flygel, diverse keyboards, elektronisk m.m)

Hvor: Spor 5 Når: Lørdag 11. mai kl. 21.30

Experience Stavanger’s next generation of jazz musicians. Hvor: Akvariet Folken Når: Lørdag 11. mai kl. 19.30

2019

| note: |

He knows how to make quite music loud. A party where every detail count.

UNGE TALENTER BJERGSTED JAZZ

Unge Talenter Bjergsted Jazz er talentutviklings programmets rytmiske avdeling. Elevenes repertoar har stort omfang – ett variert program, med ytterpunkter i standardlåter og moderne fusion. Også i år spiller Jazzavdelingen til Unge Talenter Bjergsted på MaiJazz. Under årets f estival blir de å høre på Folken’s nyrenoverte Akvariet. Kom og hør Stavangers nye jazzgenerasjon. Magnus von Brandis (saksofon), Lars Fotland Bøe (saksofon), Emma Louise Hegre (vokal), Niccolle Vilchez (vokal), Jakob Omdahl (gitar), Ole Magnus Storflor (gitar), Frederik Faa Nårstad (piano), Kristian Skjold (bass), Noah Kumpitak Nilsen (bass), Skage Rollheim Larsen (trommer), Sander Bjørlo (trommer).

VALKYRIEN (ALLSTARS) / BJERGSTED JAZZENSEMBLE

Publikumsfavoritten Valkyrien (Allstars) har siden oppstarten i 2005 vært et friskt og sjanger overskridene band – en blanding mellom det tradisjonelle og det moderne. MaiJazz har en god tradisjon i å utfordre Bjergsted Jazz ensemble til samspill med spennende artister og ingen unntak for årets festival. Dette blir unikt og må oppleves! Tuva Livsdatter Syvertsen (fele, hardingfele, sang) Erik Sollid (fele, hardingfele, mandolin, sang), Martin Viktor Langlie (trommer), Magnus Larsen jr (kontrabass) Musikken er arrangert av Tore Johansen. Kunstnerisk ledelse ved Bjergsted Jazz ensemble – Tor Yttredal og Simen Kiil Halvorsen. Valkyrien (Allstars) and Bjergsted Jazzensemble in a wonderful explosion. Hvor: Folken Når: Lørdag 11. mai kl. 22.00

A RTISTOM TALER

ANGELIQUE KIDJO

Da Kidjo hørte albumet «Remain in the Light» utløste det ideen om en full dekonstruksjon av Talking Heads klassiske album. Med afrobeathorn og slagverk, og nytolkning av tekstene, gir Grammy-vinner Angelique Kidjo oss en fantastisk vri på dette klassiske albumet. Kidjos meritter er mildt sagt imponerende. 16 album i eget navn og 3 Grammy-priser for å nevne noen. MaiJazz er stolt å ha denne flotte artisten på programmet i 2019. Angélique Kidjo (vokal), Dominic James (gitar), Magatte Sow (perkusjon), Edgardo Serka (mimicatrommer), Benjamin Zwerin (bass)

2019

You truly don’t want to miss this globally cele brated artist! Angelique Kidjo brings fresh interpretations of «Remain in the Light» combined with afro beats.

| note: |

Hvor: Stavanger Konserthus, Zetlitz Når: Lørdag 11. mai kl. 20.00

MILES OKAZAKI SPILLER THELONIOUS MONK

hadde blitt arrangert på nytt for en solo gitarist. Miles Okazakis prosjekt Work gjør akkurat dette og avslører i minste detalj det som gjør Monks låter så godt likt. Miles Okazaki (gitar) Hear Thelonious Monk’s compositions played live with guitar. Hvor: Spor 5 Når: Onsdag 8. mai kl. 21.00

BOLLER OG BRUS – JAZZ OG BLUES

I årene som har gått har Monks historiske katalog blitt kjent. Hans mest populære komposisjoner er en veritabel søyle av jazzjammen, samtidig som de blir brukt pedagogisk til å inspirere håpe fulle unge studenter. Men jazzgitaristen Miles Okazaki innså nylig at Monks komplette sangbok, (basert på listen fra The Thelonious Monk Fake Book, av Steve Cardenas og Don Sickler), aldri

Tenker du at sanger om knokler, kanoner, ulver, neser og mye mer med svingende komp og kreative kostymer ikke passer på en jazzfestival? På tide å tenke på nytt. Ragnvald Wernøe er l eder av Hå kulturskule og lager sanger for barn. Til denne konserten har han samlet noen av s angene og jazzet dem opp. Velkommen til en liten time med smil, glede, sprudlende m usikalitet og topp stemning. Ragnvald Wernøe (sang og piano), Monica Cecilie Herredsvela (sang og kostymer), E rlend Furuset Jenssen (saksofon), Olav Andreas Abildgaard (slagverk)

Did you think jazz wasn’t for kids? Think again and experience jazz performed with costumes and a playful musical creativity. Hvor: Hå gamle prestegard Når: Søndag 12. mai kl. 14.00

Takk for musikken! Det er umulig for én aktør alene å skape et rikt kulturliv og et tilbud som favner også utenfor det mest åpenbare. Til det kreves det vilje og forståelse fra mange parter, både private og offentlige. I tillegg til alle frivillige som bruker tid og krefter, ikke bare på en hektisk festivaluke i mai, men på arrangementer hele året. Det er sammen vi klarer å skape kulturliv som beriker Stavanger og Rogaland. Vi sier ydmykt takk for samarbeidet og støtten. – MaiJazz – Stavanger Internasjonale Jazzfestival Hovedsamarbeidspartner

Generalsponsor

Hovedsamarbeidspartner

Samarbeidspartnere

Offentlige samarbeidspartnere

Sola kommune

Offentlig samarbeidspartnere Frifond, KOMP, Rogaland Musikkråd, UiS/FUK

Samarbeidspartnere Rogaland Bilutleie, Berentsen Brygghus, Canon, Stavanger Konserthus

S M ÅSTOFF

HMS-TILTAK FOR PLATESPILLEREN TEKST OLAV MYKLATUN FOTO PRODUSENTENE

Det er ikke alle ting det strengt tatt er nødvendig å forstå for å ha glede av dem, og akkurat hvordan den deilige analoge lyden forflytter seg fra vinylen via høyttalerne og inn i ørene dine er kanskje en slik ting. Det som det derimot kan være nyttig å

❶

❷

❽ Belte som sørger for at platene spinner rundt kan bli slapt. Det kan gi støy om spilleren ikke har vært i bruk på lenge. Ta det av om du skal lagre spilleren for en tid. Direktedrevet platespiller har ikke belte, og da slipper du å tenke på det.

❹

❹ Tonearmen (som kan bestå av mange deler) skal på de fleste platespillere ligge i vater når stiften hviler i rillene på vinylen. Altså ligge parallelt med vinylen. ❺ Koblingen til signalkabelene på pickup’en er selv følgelig ikke tilfeldig, og kobler du ikke riktig får du fasefeil. Da vil høyttaleren på venstre side gå ut og den på høyre gå inn. Det gir mindre bass og ikke stereo bilde. Så derfor gjøres dette slik: Hvit er Venstre + Blå er Venstre – Rød er Høyre + Grønn er Høyre – ❻ Antiskating brukes for å holde stiften nøyaktig i rillen, og justeres som regel bak ved vekten som balanserer tonearemen. Rillen drar stiften mot sentrum og anti skating er motkraft for å la den ligge riktig i rillen.

❾ RIAA trinnet forsterker signalet, sjekk om du har det innebygd i forsterkeren eller du har det separat. Jo bedre det er tilpasset pickup’en jo bedre lyd. Signalet fra pickup’en forsterkes fra 0,3 millivolt til 2 volt, så her gjelder det å minimere støy som også vil bli forsterket.

❺

❿ Det siste steget er det enkleste, men også det du må huske å gjøre jevnlig. Diamanten samler opp det meste av støv fra rillene, og derfor må den børstes ofte med en egnet børste. ❼

❿

Noen platespillere har mulighet for justering, mens andre må en tur til forhandleren din.

| note: |

❷ Pickup’en skal være riktig montert. Følg bruks anvisningen nøye og bruk gjerne en «protractor» for å sjekke om den står riktig og sporer jevnt i rillen.

❼ Hastighet, tenk om den er feil! Da kan selv den mest fantastiske vokalist høres ut som en Smurf. Heldigvis kan dette kontrolleres med et separat stroboskop eller et som er integrert på platespilleren.

2019

❶ Er platespilleren i vater? Å sørge for at den er i horisontal balanse er grunnleggende for at alt skal fungere.

❸ Du trenger en stiftvekt for å sørge for korrekt balanse, her kan du høre med forhandleren din som pleier å ha en kalibrert vekt.

finne ut av er nøyaktig hvordan du skal justere platespilleren din for å gi den best mulige arbeidsforhold og deg best mulig lyd. Når du har gjort det etter denne sjekklista er det bare å lene seg tilbake og nyte.

2019

| note: |

P ROU D LY PRESENT IN G

PRO U D LY PR ES ENTING

ANGÉLIQUE

ed en musikalsk oppvekst og en helt fantastisk stemme, var det ikke så overraskende at Kidjo ble sangerinne. Faren jobbet på det lokale postkontoret, men tok også et stort ansvar på hjemmebane. Moren ledet en teatergruppe, og var mye ute med sitt omreisende ensemble. Kidjo husker at faren fikk negative kommentarer for at han tidvis måtte være mer aktiv på hjemmebane enn sin kone. Men han var en liberal pappa, som frontet likestilling og skolegang for sin datter. Kidjo vokste med andre ord opp i hjem fylt med progressive tanker – og med mye musikk i veggene. Dette er noe hun har trukket frem i tidligere intervjuer. «Jeg tok det egentlig for gitt at alle afrikanske barn vokste opp med artister som James Brown og Otis Redding. Det er først i ettertid jeg har skjønt hvor fremoverlent og moderne min far faktisk var i sin kultur og samtid». Sangerinne i militærdiktatur Kidjo satset på sangkarrieren i Benin. Et yrke som dessverre

INFO:

Time Magazine kalte Angélique for «Afrikas fremste diva», og det er ingen overdrivelse. I over 30 år har hun markert seg over hele verden med sin intense tilstedeværelse og musikk som flyter i grenselandet mellom R&B, soul, funk og jazz.

ikke ble særlig respektert og verdsatt i hjemlandet. Hun har fortalt at sangere og prostituerte hadde lik status, og hun ble ropt ukvemsord etter på gaten. På starten av 80-tallet ble livet hennes enda tøffere, da militærdiktaturet ville diktere hva artisten skulle synge om. Regimet krevde kommunistiske støttebudskap i tekstene hennes. Den sterke sangerinnen nektet å føye seg, og ble tvunget på flukt. Hun har i ettertid fortalt at noe av det verste var at hun ikke kunne ikke holde kontakt med familien, i frykt for hvordan hennes valg skulle ramme dem. Kjærlighet til musikken i kjærlighetens by Etter flukten kom Kidjo seg i trygghet i kjærlighetens by Paris i 1983. Unge Kidjo brukte musikken for å holde mote oppe, og Talking Heads album «Remain in light» var noe av det første hun lyttet til etter at hun ankom Europa. Albumet er sterkt påvirket av vest-afrikansk musikk, og fanget derfor oppmerksom heten til den unge artisten.

TEKST IDA SPJELKAVIK FOTO DANNY CLINCH & SOFIA AND MAURO

| note: |

En Grammy-vinnende aktivistisk musikkdiva. Slik kan kanskje Angélique Kidjo kort oppsummeres. Kvinnen som gang på gang leverer prisvinnende låter er anerkjent og berømmet verden over. Men det har ikke alltid vært lett. Kidjo kom nemlig til verden i det krigsrammede afrikanske landet Benin.

2019

KIDJO

P ROU D LY PRESENT IN G

2019

| note: |

Da Kidjo hørte albumet igjen flere år seinere utløste det i deen om en full dekonstruksjon av «Remain in the Light». Med afrobeat-horn og slagverk, og nytolkning av tekstene, har Kidjo gjort sin egen og helt personlige vri på dette klassiske albumet. En evig aktivist I Paris jobbet Kidjo blant annet som korist for å få råd til musikkskole, fikk kontakter i musikkmiljøet og reiste etter hvert verden rundt med musikken sin. Men hun har aldri glemt hvor hun kommer fra. Sangerinnen er en brennende aktivist mot utnyttelse og maktmisbruk, for kvinners rettigheter og utdanning. Kidjo har faktisk en egen stiftelse for å fremme afrikanske jenters utdanning og støtter organisasjoner som Oxfam, i tillegg til å være UNICEF-ambassadør. I 50-årene virker sangerinnen imponerende nok like sterk som da hun var en idealistisk ungdom. På en konsert i Zimbabwe i 2006 kritiserte hun diktatoren Mugabe i en klar tale fra scenen: «if you live by violence, you die by violence». Hun klarte å komme seg helskinnet fra konserten takket være hjelpen fra sitt trofaste publikum – hun ble fysisk dratt av scenen av soldater, men fansen fikk henne heldigvis løs så hun kunne flykte. Grammy-vinner Det er ikke bare engasjementet som er preget av den tøffe oppveksten. Sangtekstene og rytmene har alltid vært sterkt farget av hjemlandet, og har skapt hennes beundrede world music sound. Hun har høstet fantastiske kritikker, vært på toppen av hitlister og vunnet hele tre Grammy-priser. Men nylig hun har også fått negativitet fra enkelte europeiske anmeldere, som har hevdet at hun ikke lager autentisk afrikansk musikk. Den mektige sangerinnen har slått hardt tilbake mot slike utsagn. «Hvem er de til å fortelle meg hva afrikansk musikk er og ikke er? Har de vokst opp i Benin og hørt musikken jeg har hørt?». Slike utsagn gjør henne opprørt, men for en dame som har overlevd ting som krig, konflikt og rasisme preller nok urimelighetene raskt av. Internasjonalt samarbeid Sangerinnen fra Benin er i dag en av verdens største og mest imponerende artister. Hun har samarbeidet med folk som Branford Marsalis, Alicia Keys, John Legend og Peter Gabriel – for å nevne noen. Likevel er hun tydelig på at hun aldri ville samarbeidet med kjendiser om hun måtte gå på kompromiss med seg

STERK: Kidjo har vokst opp i et militær diktatur, men har en musikalsk klarhet og en kampvilje mange beundrer.

selv. Kidjo er klar på at hun kun vil jobbe med musikkprosjekter hun liker og kan stå inne for. Hun har laget hele 16 album i eget navn, og kan allerede se tilbake på en f antastisk karriere. Livsråd Kidjo har en tydelighet, en musikalsk klarhet og en kampvilje mange beundrer. På spørsmål om hvor styrken kommer fra referer hun til støtten fra familien sin. En dag da en ung Angélique Kidjo var blitt mobbet på skoleveien hjem fordi hun sang, så ga bestemoren den forslåtte jenta en beskjed som har fulgt Kidjo resten av livet: «La aldri idiotiske mennesker få diktere hva du gjør med ditt liv, Angélique. Gjør det du vil gjøre – uansett». Musikkelskere verden over kan være takknemlige for at hun fulgte bestemorens råd. Det er lov å håpe at den fantastiske nyinnspillingen av Talking Heads «Remain in Light» vil sette sitt preg på konserten Angélique Kidjo besøker Maijazz med i Stavanger Konserthus den 11. mai klokken 20.00. 

2019

| note: | 40

BACKSTAGE

VERKTØY: Gamle koblingsskjemaer og loddebolt er viktige verktøy for Bård Ekblad i arbeidet med å vekke liv i elektromekaniske instrumenter.

LYDEN DET ER VERDT 2019

Å TA VARE PÅ

TEKST JOHN RØRDAM FOTO RONNY BOYSEN

| note: |

Musikkverdenen er full av historier om hva som skjer «backstage», men hva om vi går enda lenger unna? Enda lenger bak? Der finner vi folka som holder på med det som kanskje er viktigere enn noe annet for musikerne – lyd og instrumenter.

BACKSTAGE FIKSER: Tom Erik Skram har en forkjærlighet for alt som kan repareres.

i et industriområde på Kalbakken i Oslo finner vi Newtone. Det er ikke bare et studio, bygget med kjærlighet og dedikasjon, men også et verksted hvor ingen utfordringer er for store og ikke et eneste elektromekanisk instrument er fortapt.

2019

| note: |

For alle som ikke kjenner til historien bak Hammond-orglene er det lett å tenke noen tiår tilbake i tid, og føle lyden av bulgarske danseband på glisne norske høyfjellshotell med bare deg og et par trøtte seminardeltakere til å sette sånn passe pris på orgeltonene. De fleste t enkte sannsynligvis at stillheten i f jellet hadde vært å foretrekke. Slik er det ikke for studioeier og Hammond-ekspert Tom Erik Skram.

– Nei, for meg er dette verdifull kulturarv. Jeg er glad i hvert eneste Hammond. Eller, for å korrigere litt, bare de som er elektromekaniske, ikke de digitale eller elektroniske Hammond-orglene. De er det umulig å reparere. Orglene med tonegenrator og rørpreamp klarer vi derimot å holde liv i. Det er instrumenter som er solide og mulig å fikse nesten uansett hvor mishandlet de har blitt. Vi klarer å skape samme lyd og uttrykk som det var originalt. Leslie-høyttalerne er mer utfordrende, delene og elementene eksisterer ikke lenger. Men vi har funnet en sirene-driver fra India som vi borrer hull i, og som funker helt fantastisk. Like bra, kanskje til og med bedre, men det kan jeg ikke si høyt. Det beste av alt er at vi får deler til den, og slipper å kjøpe gammelt skrot på eBay.

Forutsigbarhet er viktig for musikere, og de trenger instrumenter og utstyr de kan stole på når de står på scenen. Det er ikke alltid like enkelt når favoritt-instrumentene er gamle og slitne. Tom Erik tenker at kunnskapen som trengs for å holde liv i skranglete orgler ikke må bli borte i en stadig mer digital verden.

– Heldigvis traff jeg Øyvind Aune, og det er han som må gjøre denne jobben når jeg ikke orker lenger. I tillegg til å være ung og like fascinert av Hammond som meg, har han også en forkjærlighet for slikt som jeg ikke er så betatt av, som Rhodes, Wurlitzer og Clavinet, men vi er enige om at Hammond er et ikonisk instrument vi må forsøke å ta vare på det så lenge som mulig.

DETALJER: Hos Newtone er detaljene ikke bare viktige, de er avgjørende.

BACKSTAGE

KREATIVE: «Finnes det ikke lager vi det.» Andre Viervoll i snekkerverkstedet hvor avanserte maskiner gjør det mulig å bygge og reparere det meste. Et Hammond er ikke bare elektronikk, det er også et møbel.

2019

| note: | 43

2019

| note: | 44

BACKSTAGE

Tom Erik kjøpte sitt første Hammond BC med til hørende Leslie da han flyttet fra Trøndelag til Oslo. Orgelet var kjempestort, kjempetungt og hadde to tonegeneratorer som startet med en smell hver gang han slo det på. Det var begynnelsen på et forhold som har hatt varierende grader av både besettelse og kjærlighet.

– Det første var en Hammond BC fra 1938, og jeg har det fortsatt, men i begynnelsen var jeg var egentlig livredd orgelet. Det brumma og levde sitt eget liv sammen med Leslie-høyttaleren. Det var helt fantastisk. En kveld tok det fyr, og jeg røska ut kontakten og tømte en bøtte vann i det. Det var lett å tenke at det var slutten, men det var egentlig der det begynte. Jeg måtte plukke det fra hverandre, og underveis i redningsforsøket fant jeg heldigvis Hammond-nestoren Lauritz Arntzen som hjalp meg å sette det sammen igjen. Opplevelsen av at det var mulig å fikse det gjorde fascinasjonen enda større.

Likevel er det ikke alt som lar seg fikse, og Tom Erik må innse at det ikke er mulig å få Hammondorglene til å vare evig. Det er en utdøende rase, det mekanikk som blir slitt og uansett vedlikehold og reparasjoner vil Hammond-orglene til slutt være borte. For trollmennene på Newtone handler det også om å bevare lyden, men det er delte meninger om simulatorer og om det i det hele tatt er mulig å kopiere lyden. Tom Erik er enig.

– Det er vel bare å slå fast en simulator aldri vil låte helt som et ekte orgel, men Lars Hamre og jeg jobber med å lage en best mulig kloning av lyden. Lars har gjort et enormt arbeid med å lage kildekoden, og det er den koden som er nøkkelen til lyden i Viscount Legend. Etter vår mening er det ikke mulig å komme

KUNNSKAP: Øyvind Aune er håndplukket for å videreføre kunnskapen som skal holde liv i Hammond-orglene så lenge som mulig.

særlig nærmere følelsen og lyden av et Hammond. Mange fnyser av det, og Hammond-talibanerne som mener at det kun er originale deler som kan brukes. Vi mener at det er alt for mye mytologi og fordommer. Når det gjelder de originale orglene gjør vi egentlig ikke noe annet enn å sette dem i stand, og velger de løsningene vi mener fungerer best. For Leslie’n har vi laget et styringssystem som i funksjon er bedre enn det originale, et som ikke feiler eller tar fyr. Det er jo ikke originalt, men så mye har skjedd siden disse høyttalerne ble bygget at det er umulig. Noen vil være kritiske, men vi får ikke mange klager av musikere som kan stole på å få akkurat den lyden de elsker. Det er lyden som er viktig, jo eldre jeg blir jo mer setter jeg pris på lyden. Den skal ikke være glatt. Det må være grums der. I verkstedet på Newtone repareres, bygges og til passes nesten hva det skal være. I snekker verkstedet står maskiner som kan brukes til å kopiere kabinetter eller lage skreddersydde mikse pulter. Alt har en pris, og arbeidet kan være om fattende. Ofte vil det tilsynelatende være billigere å kjøpe nytt. For mange er det helt utenkelig. Tom Erik har en forklaring på hvorfor.

– Det blir ikke det samme med simuleringer. Det er og blir en kopi, og vi klarer ikke å gjenskape rufset. Alt det som ikke er perfekt. Jeg kaller det grit eller grus når vi diskuterer dette med italienerne som lager nye orgler. Det er feilene, de bitte små tingene som egentlig ikke skal være der, som gjør det unikt og bra. Det er umulig å programmere alle de små feilene som gir personlighet. De skulle jo ikke være der. Alle Hammond B3 ble laget helt likt, men det er likevel ingen som høres like ut.

BACKSTAGE

Det er lett å tenke at det er gamle musikere som drevet av nostalgi jakter en romantisk idé om at alt låt mye bedre før som lemper slitne Hammond orgler inn på verkstedet. Det er langt fra sann heten.

2019

| note: |

INGEN TILFELDIGHETER: Aksel Jensen er produsent og musiker, og forteller gjerne om algoritmene som er brukt for å lage hull i de støydempende panelene inne i studioet der a bsolutt ingenting er tilfeldig.

– Unge musikere, og Norges musikkhøgskole som utdanner dem, er kanskje i enda større grad, opptatt av den opprinnelige lyden og følelsen. Derfor er det viktig at slike som Bård, Lars, Øyvind og jeg finnes, og at vi kan reparere alt som er i ferd med å bli borte. Hele trenden med at den analoge lyden er tilbake henger sammen med at det er en bra ting for oss mennesker. At det er lyd som gir noe tilbake, litt vanskelig å forklare, men det er lett å oppleve at det er bra. Den taktile greia du kan kjenne fra et Hammond når du spiller, spillebordet, drawbars, hands on og en gammel Leslie som svirrer rundt. Det er så fysisk. Det samme med Rhodes og Clavinet,

På Newtone finner du Tom Erik Skram (daglig leder), Aksel J ensen (produsent og musiker), André V iervoll (studio manager), Lars Hamre (utvikler), Øyvind Aune (tekniker og musiker), Bård H. Ekblad (tekniker) Enten i det 135 m2 store og splitter nye Studio A, eller det mer intime Studio B. Eller i verkstedet hvor det utvikles både hard- og software eller drives gjenopplivning av e lektroniske instrumenter til glede for alle som e lsker musikk.

det er fysisk. Du kan kontrollere det, og akkurat det appellerer til oss. Tom Erik har en filosofi som handler om å bruke ting til de er utslitt. Det gjelder ikke bare orgler, men også klær, biler og alt mulig annet.

– Det betyr ikke at jeg liker skrot, men at det er fint å bruke ting, reparere dem og få dem til å vare. Jeg har fått venner for livet gjennom å hjelpe folk som elsker Hammond-orglet sitt. Det handler om en felles respekt for de fantastiske instrumentene og det solide arbeidet som kjennetegnet orglene som kom ut av Laurens Hammonds fabrikk. Vi for valter det som best vi kan så lenge det varer, og det er viktig å være klar over en ting hvis du er så heldig å eie et Hammond - hvis du selger det kan du risikere å savne lyden resten av livet. 

TILBAKE TIL FREMTIDEN: Noen som husker den gale professoren i «Back to the Future»? Hvis han hadde hatt et verksted i dag ville det sannsynligvis lignet på det du finner på Newtone.

FOTO: STIG HÅVARD DIRDAL

Ikke et vondt ord om sofaen, men legg heller daten til teatret!

Opp av sofaen!

DRAMAKORTET

1.100,SE SÅ MYE TEATER DU VIL I ET HELT ÅR!

Q &A

Q&A tenker du MaiJazz ❷ Hva bidrar med i Stavanger?

❸

Hva er ditt høydepunkt i MaiJazz?

2019

| note: |

lenge har du vært frivillig for ❶ Hvor MaiJazz, og hvorfor begynte du?

ODD HELGE JOHANNESSEN

MILLA ÅHLIN

LOUIS ESCALETT

❶ Jeg har vært frivillig i MaiJazz siden 2006.

❶ Jeg har vært med i MaiJazz siden 2015. Jeg

❷ MaiJazz er noe bestandig - en bestandig

❷ MaiJazz er en viktig kulturarena, og hvor

Jeg ble med for å gjøre noe helt annerledes, noe som hverken familie eller venner gjør – skape noe for meg selv. kulturarena som står som en bauta i byen vår. Festivalen har en flott bredde med noe for alle og enhver.

❸ For meg må det bli Jan Garbarek, Richard

Bona og Jarle Bernhoft.

har vært frivillig i andre festivaler på Sørlandet, og som nyinnflyttet til Stavanger var det å bli med på MaiJazz en kjekk opplevelse. det er viktig for meg å bidra som frivillig. Jeg er interesssert i jazz, og synes MaiJazz er en solid festival som favner bredt. Det sier noe om posisjonen at navnet MaiJazz har blitt et godt innarbeidet begrep i Stavanger. ❸ Det må bli Jan Garbarek, sist han var her, og

Håkon Kornstad i 2018.

ble med som frivillig for å engasjere meg i noe samfunnsnyttig, og som jeg er veldig opptatt av. Jeg elsker å arbeide som frivillig og liker musikken. ❷ Som ny i byen skaffer man seg nettverk

gjennom frivillig arbeid, og MaiJazz er for meg en åpen og inkluderende festival med et imøtekommende miljø - noe jeg setter pris på. ❸ Snarky Puppy i Stavanger Konserthus.

Q&A

De står ikke på scenen, men jobben de gjør er helt avgjørende for at det er mulig å stable festivalen på beina. De jobber utrettelig. Er engasjerte og løsningsorienterte. Det utrolige er at de også er like blide under hele festivalen, uansett om det er sent eller tidlig. Hvem snakker vi om? Det er selvfølgelig de frivillige. De som er like viktige som både artister, publikum og sponsorer for å gjøre MaiJazz til virkelighet. Møt noen av dem her.

2019

| note: | 49

RANDI SKÅR STØRSETH

LISBETH GOLMEN

ELLEN PEDERSEN

❶ Jeg har vært frivillig i MaiJazz siden 2006.

❶ Den første festivalen jeg var med på

❶ Jeg har vært frivillig i MaiJazz siden 2011.

Først opplevde jeg festivalen som en aktiv publikummer som liker musikk, men så ble jeg anbefalt av noen venner å bli med som frivillig. Siden det har jeg vært en av dem som jobber med festivalen og stortrives med det . ❷ MaiJazz bidrar til et utrolig godt musikk-

miljø i byen, både for artister, frivillige og publikum – lokalt og for besøkende fra andre kanter. ❸ Jan Garbarek, Angelique Kidjo og Gotan

Project.

var i 2007. Det er kjekt å være frivillig, mye spennende musikk og hyggelige mennesker – artister, publikum og ikke minst de andre frivillige. ❷ MaiJazz er en viktig kulturarena for byen og

blant de frivillige skaper festivalen samhold og nye venner. ❸ Være sammen med alle de frivillige – det

betyr mye.

Jeg ble anbefalt å bli med blant de frivillige av familie og synes det er veldig kjekt og spennende. ❷ Det er viktig å fremme kulturlivet i S tavanger,

og det gjør MaiJazz med anerkjente, gode og allsidige artister. Det virker også som det er stor interesse for jazzmusikk i Stavanger, og jeg opplever at festivalen er anerkjent også utover vår egen region med mye tilreisende publikum. ❸ Jeg har fått mange gode opplevelser og

ulige høydepunkter gjennom den tiden m jeg har vært med – skal jeg trekke fram én konsert må det være Ketil Bjørnstad med Tore Brunborg og Jon Christensen i St. Petri Kirke.

ANMELDELSER

2019

| note: |

Det er ingen overraskelse at vi som jobber med jazzfestival selvfølgelig mener at musikken er aller best på scenen. Men også vi vet at det ikke er mulig å gå på konsert 365 dager i året. Derfor har vi plukket ut noen av våre favorittutgivelser siden forrige MaiJazz og som vi mener det absolutt er verdt å lytte til også utenom festivalsesongen.

Anmeldelser

A NM ELDELS ER gang signerer de en formidabel leveranse der både hver enkelt melodi og albumets musikkdrama turgiske helhet bæres fram av kreativitet og ferdigheter på skyhøyt nivå. Dét i seg selv er ingen bombe. Helge Lien Trio har vært en øverste-hylle-aktør i norsk jazz siden 1999, men når «Guzuguzu» nå innlemmes i trioens diskografi som album nummer ni, er det unektelig fristende å hente fram påstanden «Helge Lien Trios beste til nå» når plata skal vurderes. Om et slikt førsteinntrykk vil vise holdbarhet over tid, er selvsagt et ubesvart spørsmål, men her og nå topper iallfall albumet lista med denne anmelders personlige rangering av Helge Lien Trio-utgivelser.

HELT PÅ HØYDEN OG ENDA LITT TIL HELGE LIEN TRIO «Guzuguzu» Ozella/Musikklosen

Finstilt trio Musikken på «Guzuguzu» er gjennomgående melodisk, dels gjennom «vanlige» m elodifortelling, dels gjennom «tilstandsbeskrivelse» eller «stemninger» der klanger, harmonikk og rytmikk skaper den musikalske veven. Uansett form framstår trioen som uhyre finstilt og hyper-kommuniserende i samspillet, og beveger seg sømløst mellom skjør, stillferdig henvendelse («Guzuguzu») og tonetett hardkjør («Chokichoki»). Liens pianistiske ferdig heter, inkludert en klangbehandling som få jazz pianister matcher, gir ham bokstavelig talt mye å spille på, og når også Berg, både med og uten bue, og Johansen kaster seg klanglig og rytmisk virtuost inn i formidlingen med godt balansert pågåenhet og tilbakeholdenhet, blir resultatet en usedvanlig rik triomusisering i sterke låter der masse rom for så vel solistisk som k ollektiv utfoldelse fylles på beste vis. En varig fryd for øre og sinn, dette.

| note: |

è Terje Mosnes

2019

Helge Lien Trios niende album er en åpenbaring av sterke låter og strålende formidling. Tre år er gått siden utgivelsen av fin-fine « Badgers and Other Beings», Helge Lien Trios å ttende a lbum, og det første med Per Oddvar Johansen som trommeslager. På aprilferske «Guzuguzu» består bandet stadig av pianist og komponist Lien, kontrabassist Frode Berg og nevnte Johansen, og nok en

Japansk «Guzuguzu» er japansk for «bevege seg langsomt», og tittelen inngår i et samlende grep: Samtlige komposisjoner har japanske, lydmalende ord som titler, unntatt den norsk folketone-klingende, prosesjonsskridende «Jasmine» og bonusballaden «Hummingbird» (kun strømming). I et japansk øre vil «Gorogoro» lyde som «fjerne tordenskrall», «Nikoniko» som «smilende», «Garari» som «det hele og fulle», «Chokichoki» som lyden av noe som klippes og kuttes, «Kurukuru» som å snurre rundt og rundt og «Shitoshito» som lyden av stille fallende regn. Om det er titlene som har inspirert komponisten Lien eller om det er komposisjonene som har sendt ham på titteljakt blant japanske onomatopoetika i ettertid, aner jeg ikke, men uan-

sett må det være tillatt å konstatere at titlene er særdeles dekkende. Sjelden eller aldri har «stille fallende regn» blitt så fyllestgjørende oversatt til jazzmusikk av visper mot cymbaler og forsiktig anslag mot kontrabass- og flygelstrenger som i balladen «Shitoshito», og om «Kurukuru» ikke fører til øyeblikkelig svimmelhet, gir låta iallfall en god, spinnende følelse der den etter noen takter leder tankene mot «Belonging»s mer spirale øyeblikk.

GODT VERTSKAP, VELLYKKET GJEST ESPEN ERIKSEN TRIO WITH ANDY SHEPPARD «Perfectly Unhappy» Rune Grammofon/Musikkoperatørene Andy Sheppard er en usedvanlig velintegrert gjest på Espen Eriksen Trios fine fjerdealbum. Når Espen Eriksen Trio – Eriksen, piano; Lars Tormod Jenset, bass; Andreas Bye, trommer – først bestemte seg for å invitere en utenlandsk gjest inn i sin lavmælte triovarme, kunne de vanskelig ha valgt seg en bedre lekekamerat enn Andy S heppard. I likhet med norske tenoristkolleger som Tore Brunborg og Bendik Hofseth er Sheppard i stand til å ikle sin i utgangspunktet Dexter Gordon/tidlig John Coltrane-modernisme en utilslørt, robust-romantisk melodiøsitet, og han rår over en tenortone som faller tilnærmet perfekt inn i EE-trioens kjerne uttrykk: Den ettertenksomme, melodinære og ofte lett melankolsk/nostalgiske fortellingen der både tonetetthet og rytmemarkering lever opp til idealet om at det meste kan sies enkelt og med få toner, så lenge tonene er utplassert med omhu og sans for dramaturgi.

Velkjent Espen Eriksen Trio har holdt på siden 2007 og har tidligere utgitt tre album på Rune Grammofon. Andy Sheppard har helt siden ’80-tallet vært en stadig tydeligere stemme på den internasjonale jazzscenen, særlig kjent for sine egne prosjekter samt triospill med Carla Bley og Steve Swallow, og her hjemme kjenner vi ham også fra bl.a. hans sam arbeid med Bergen Big Band, Ketil Bjørnstad, Arild Andersen og Eivind Aarset. På «Perfectly Unhappy» blir han den ledende melodiføreren på åtte nye Espen Eriksen-komposisjoner, og trives åpenbart utmerket i selskap med den finstemt malende Rolls Royce-motoren av en pianotrio. Rett nok synes jeg at trioen, i all sin «nedpåhet», til tider beveger seg farlig nær grensen mot det friksjonsfritt «pene», men bare sjelden krysser den over, og ved nærmere ettertanke: Gjør den det egentlig noen gang? Subtilt Ta for eksempel åpningslåta, den lett stev/folke tone-aktige «Above the Horizon». Den høres så enkel og tilforlatelig ut, men den drives av en rytmikk som du skal streve litt med å bli klok på, bare prøv å telle. Denne og flere subtile detaljer i trioveven gjør «Perfectly Unhappy» til mindre av en «pen,

skyldig forglemmelighet» enn førsteinntrykket kan u tilsi, s narere åpner albumets mange omhyggelig ut penslede stemninger rom for både drøm og videre diktning. Da sitter vi plutselig med åtte melodier som formelig roper etter en tekst, eller etter en filmscene å gå i dialog med, og så veldig mye mer engasjerende enn det, blir ikke et instrumentalalbum. è Terje Mosnes

ANMELDELSER

TORD GUSTAVSEN TRIO

Den norske pianisten Tord Gustavsen har holdt på en del år nå, siden han «slo gjennom» med sin trio og platen «Changing Places» i 2003, som ble fulgt opp av «The Ground» (2005) og «Being There» (2007). Etter det har han ikke utgitt noe med sin egen trio, før årets produksjon, «The Other Side». I stedet har han gjort plater med sitt ensemble, sin kvartett og sammen med trommeslageren Jarle Vespestad og

immelen han oppholder seg i, og nikker aner h kjennende til det trioen gjør. Jarle Vespestad er, som alltid, solid. Om man setter han inn i denne sammenhengen, eller i for e ksempel Farmers Market eller gode, gamle Veslefrekk, stødig som et fjell i sitt spill. Han har en strålende timing, og er på plass akkurat der han skal med litt funky spill der det passer seg. Og Sigurd Hole glir mer enn godt nok inn i sammenhengen, som fin oppbacking av Gustavsen og med fin tone i hornet. «The Other Side» er litt på andre siden av det trioen var tidligere, med mer funky spill etter min mening. I tillegg er det relativt annerledes enn e nsemble- og kvartettplatene, noe som, til en viss grad, er med på å gjøre denne innspillingen til kanskje den beste fra Gustavsens trio til nå. Det heter jo at tiden leger alle sår, men det virker som om Gustavsen fremdeles har Harald Johnsen i bakhodet når han spiller med trioen, men at en del av savnet og sorgen er i ferd med å mildne, og at han kan lage mer lystbetont musikk igjen. è Jan Granlie

2019

| note: |

«The Other Side» ECM 2608

den afgansk/tyske vokalisten Simin Tander og platen «What Was Said» (2016), som fikk god mottagelse på salt-peanuts.eu. På sin nye innspilling har han med trommeslager Vespestad, som har vært med siden «tidenes morgen», men bassplassen fra den første trioen er skiftet ut fra Harald Johnsen, som dessverre døde fra jazzverdenen for noen år siden, og som nå er overtatt av Sigurd Hole. I de senere årene, og særlig på platen med Tander, synes jeg Gustavsen har beveget seg mer og mer over mot det religiøse stoffet, og gjort jazz ut av mer e ller mindre kjente, religiøse sanger. Så også her, hvor andresporet er en litt funky versjon av Ludvig Mathias Lindemans «Kirken, den er et gammelt hus». Men om dette er en velkjent salme i Norge, gjør Gustavsen og trioen den mer eller mindre til sin egen i denne versjonen. Det blir litt «e.s.t» over det hele, og låten, som er en av de vakreste i den norske salmeboken, får strålende behandling av trioen her. Gustavsens egne låter, som det er sju av i denne samlingen, er lyriske og fine, og jeg føler at det er mer livskraft og energi i spillet til Gustavsen her, enn jeg har følt på en del av hans tidligere plater. Og når han for eksempel gjør Johan Sebastian Bachs «Schlafes Bruder», «Jesu, meine Freude» og «O Traurigkeit», er jeg sikker på at salige Bach titter ned fra den

SMÅTT GENIALT? MORTEN QVENILD «Personal Piano» Hubro/Musikkoperatørene Hvorfor Morten Qvenild (37) først nå kommer med et soloalbum? Ta en titt på cv’en hans (jazzbasen.no) og lur i stedet på når han tidligere skulle ha fått tid til å lage det. In The Country, Shining, Jaga Jazzist, The National Bank, Susanna and the Magic Orchestra og Solveig Slettahjells SloMo Orchestra er bare noen av de bandene/samarbeidsprosjektene som i mer og mindre grad har båret hans avtrykk siden ca år 2000 og fram til i dag, og siden Qvenild også lever et (familie) liv ved siden av yrkeslivet, er det egentlig bare å klø seg i hodet over at «Personal Piano» i det hele tatt foreligger. Men det gjør den altså til gagns. Med seks Qvenild-låter og en utrolig versjon av Rihannas megahit «We Found Love» kommer «Personal Piano» som et ekko av pianist/komponist/elektroniker Qvenilds samlede musikererfaringer siden platedebuten med Østenfor Sol i 1998. Men det må sies at ekkoet også klart bærer preg av å være raust etterfylt med erfaringer fra «HyPer(sonal) Piano», Qvenilds stadig pågående kunstneriske stipendiatprosjekt ved Norges musikkhøgskole. I to år har han utforsket flygelets utvidede klangmuligheter gjennom anvendelse av ulike former for elektronisk manipulasjon, og den «foreløpige rapporten» han leverer med dette albumet, er musikk så finurlig sammenskrudd at den er nødt til å vekke oppsikt langt ut over Musikkhøgskolens korridorer og umiddelbare nabolag.

Melodien, gjerne en småfengende eller følelsesladd liten strofe, er kjernen i Qvenilds musikk. Melodien som melodi, melodien som utgangspunkt for improvisasjon, melodien som utgangspunkt for klanglige og rytmiske omgivelser, melodien som stemningspremiss. På «Personal Piano» «forteller» Qvenild melodiene både instrumentalt og vokalt i mer og mindre elektronisk manipulerte uttrykk, og lar dem vandre i uopphørlig varierende klanglige omgivelser som på fascinerende vis gjør helheten til lydlige mosaikker og klanglige kaleidoskoper. Det er en «fortellermåte» som på sett og vis forener popmusikalsk enkelhet med den elektroniske samtidsmusikkens kompleksitet og jazzens improvisasjons imperativ, og til formålet har Qvenild (med flygelet som utgangspunkt?) laget seg en klanglig verktøykasse så innholdsrik at jeg aldri kan huske å ha hørt maken på ett og samme album. Resultatet er en musisering så annerledes, og med en så annerledes s temningsog klangfargepalett, at det kommer til å ta litt tid før vi helt klarer (eller våger) å plassere den. I min verden har «Personal Piano» stø kurs mot overlappingsfeltet originalt/genialt, men sjekk like godt ut dette albumet selv, først som sist. Det blir ikke til å komme utenom, uansett. è Terje Mosnes

A NM ELDELS ER

MINIMALISME MED SKYHØY EGENVEKT TORUN ERIKSEN «Luxury and Waste» Jazzland/Musikkoperatørene Torun Eriksens tekster dirrer like sterkt som Kjetil Dallands el-basstrenger på dette lavmælte, men substansfylte duoalbumet. Torun Eriksens sjette soloalbum, «Luxury and Waste», kommer 15 år etter debutalbumet «Glittercard» og to år etter forrige plate, den eminente «Grand White Silk». Mens «Grand White Silk»-sangene stadig lever i stort format på konsertscenene med Eriksen og Ensemble Denada/Erlend Skomsvoll, kommer «Luxury and W aste» som det stikk motsatte: Et instrumentalt nedstrippet duo samarbeid mellom Eriksen og Kjetil Dalland, el-bassisten og (med)produsenten som har vært hennes nærmeste musikalske samarbeidspartner i mer enn 20 år. Også dette materialet skal ut på turné i høst, i duoformat.

è Terje Mosnes

Sterke tekster Den egenvekten skyldes ikke minst Torun Eriksens tekster. Slik Sidsel Endresen i sine beste linjer tok poetisk tak i eksistensielle problemstillinger med både klar tale og rik metaforikk, slik nærmer Torun Eriksen seg tilværelsens evige dilemmaer og samtidige forvirring i sine. Wish there were someone I could ask/Someone who’d tell me what to do/Instead it’s me now who must be that someone to you, synger hun i «Be That Someone», en tekst som begynner med There must be lack of trust somewhere/When all I do is hunt for headlines. Mangel på tillit indeed, du skal ha vært nokså fraværende i samtida for ikke å nikke gjenkjennende til den avmakts følelsen, eller for den saks skyld til det desperate raseriet som driver «Shopping On A Rainy Day», sangen som har gitt albumet dets megetsigende tittel. Flere eksempler på presise observasjoner og nærgående (selv)oppgjør kunne vært trukket fram, men uten å begå videre diktanalyse: Hør heller på «Luxury and Waste» mens du følger med på de trykte tekstene. Om de antyder at livet av og til fortoner seg som en drøy munnfull, antyder de også at det går an å svelge og komme seg videre, og de gjør det med en troverdighet som bærer gjennom både briller, høyttalere og øretelefoner.

| note: |

Joni og Jaco Joni Mitchell, spesielt den tidlige utgaven av det kanadiske ikonet, trekkes ofte fram som en referanse når singer/songwriter-biten av Torun Eriksens uttrykk skal beskrives. Og sant nok, gjennom hele «Luxury and Waste» later Eriksen til å ha god kontakt med sin indre Joni i form av poetiske no nonsense-tekster, klokkeklar, frigjort og inntrengende vokalhenvendelse og ikke-opplagte akkordprogresjoner og modulasjoner. Med tanke på det siste, og på el-bassens mange muligheter for melodifortelling, klangfargelegging og rytmisk markering, virker også Dallands eventuelle kontakt med en indre Jaco Pastorius å være velfungerende, og tross sin lydlige minimalisme og korte spilletid (35:44) opererer «Luxury and Waste» med skyhøy kunstnerisk egenvekt.

2019

Originalmateriale Åtte nye sanger samt «Glittercard» i ny drakt utgjør «Luxury and Waste»s repertoar. Torun Eriksen har skrevet tekst og melodi til samtlige, deler komponistkredit med Dalland (2) og Dalland/Kay Løland på tre av dem og formidler de engelske tekstene med forbilledlig henvendelse i dialog med Kjetil Dallands variertklingende, men alltid følsomme el-bassledsagelse. Eriksen og Dalland felleskrediteres også for arrangementer og framføring, og duo-konstellasjonen fravikes bare i én sang, der Eriksen akkompagnerer seg selv på piano.

RELEASEKONSERT «The Light You Need Exists» 16. oktober kl. 20.00 i Stavanger konserthus, Fartein Valen

RANDI TYTINGVÅG Trio med gjester

Med sitt unike og nære lydbilde har Randi Tytingvåg Trio skapt en egen måte å fortelle historier på. Musikken befinner seg i krysningen mellom folk, jazz, roots og country. Tett samspill og vokale harmonier har blitt deres fremste varemerke. På tekstsiden har Tytingvåg inngått et spennende samarbeid med jærpoeten Helge Torvund. Det har vært veldig inspirerende og vil vise nye sider av dem begge. Ja, Helge Torvund skriver rett og slett på engelsk! Sammen har de to kunstnerne funnet en viktig fellesnevner i at de ønsker at håpet skal skinne gjennom i arbeidet deres. Det er deres felles «holy ground.» Denne kvelden står Randi Tytingvåg på scenen med sitt absolutte drømmelag: Dag Vagle, Erlend E. Aasland, Knut Reiersrud, Nils Økland og Sigbjørn Apeland. Billetter på stavangerjazzforum.no Kr 420,- / 350,- for medlemmer i SJF, BATE og med Aftenbladkortet.

DU ØNSKER LLETTER I B E R E BILLIG AZZ? PÅ MAIJ

BLI MEDLEM I STAVANGER JAZZFORUM – DET LØNNER SEG!

Som medlem nyter du godt av reduserte priser på Stavanger jazzforums konserter, OG på MaiJazz. Kjøp medlemsskap på stavangerjazzforum.no/om-oss/ For øvrig konsertprogram; www.stavangerjazzforum.no Følg oss gjerne på facebook.com/stavangerjazzforum

Heia Sm å b e d r i ft e r s o m t ø r å s a t s e fo rt j e n e r å b l i l a g t m e r k e t i l . Be d r i ft e r a kku ra t s o m K A N T ® . Vi e l s k e r a t d e r e s e l v d e s i g n e r o g t r y kk e r t - s k j o rte r i b u t i kk e n , o g l e v e r e r e k te l o k a l t h å n d v e r k . De r fo r d e d i k e r e r v i a n n o n s e n v å r t i l d e r e . H i l s e n K r i s t i n e o g A r n t i Di n a m o .

PS!

Er du i S t a v a n g e r M Å du s t i kk e i n n o m K A N T ® i Ø v r e Ho l m e g a te 9 .

Vi heier på kultur og nærlingsliv i Stavanger. Ta kontakt eller les om oss på www.dinamo.no

2019

| note: |

KRONIK K

GLIMT FRA ET JAZZLIV M

in første spillejobb i Stavanger var i 1969, altså for 50 år siden. Etter snart 60 år i jazzbransjen, er det kanskje på tide å gi noen glimt fra denne reisen. Min bror etterlot sin kontrabass hjemme da han reiste for å studere – det, fikk en avgjørende betydning for mitt liv i musikk. Jeg husker godt følelsen første gang jeg klimpret alene på bassen som 9-åring. Lyden kjentes som en vibrerende bølge som bredte seg i hele kroppen. Lydbølgene traff min «resonans kasse» på en slik måte at det oppsto et personlig gjensidighetsforhold. En altoppslukende, livslang interesse og lidenskap var skapt. Bassen ble mitt alter ego. En replikk, som sier noe om mitt personlige forhold til instrumentet, kom fra en kjent amerikansk jazzmusiker, Eli Lucky Thompson. Vi var på turne i 1969, hvor han hadde observert hvordan jeg beskyttet bassen under reiser på fly, tog og buss: «I like the way you treat your instrument, just like you would have done to a beloved friend.» møtet med denne alvorlige og strenge svarte musikeren Eli

WALKIN’: Historien bak Walkin’-festivalen var spesiell, og i denne kronikken kan du lese mer om det som skjedde i Studentersamfundet i Trondheim på 1960-tallet. En ung utgave av Bjørn Alterhaug støtter kontrabassen med en pekefinger midt i bakre rekke på dette bildet fra 1967.

TEKST BJØRN ALTERHAUG

Lucky Thompson, ble en erfaring som nok i stor grad formet både mitt forhold til profesjonell utøvelse og ikke minst forståelsen av hvordan jazzen mot alle odds, hadde fått en slik utbredelse og betydning globalt. Borgerrettskampen i USA på 1960-tallet var svært viktig for den svarte befolkningen. Mordet på Martin Luther King i 1968 preget nok Luckys noe bryske fremtoning overfor oss hvite. I ettertid har jeg derfor kunne forstå litt mer av hans klare og autoritative ledelse for å få til kompleks musikk til å fungere før konsert. Thompson livslange kallenavn, Lucky, hadde han fått av sin far, som hadde sydd navnet på et klesplagg da han var 3 år. Kallenavnet passet nok dårlig på deler av hans liv videre. Moren døde da han fem, og han fikk senere ansvar for å oppdra to yngre søsken. På 1950-60-tallet ble han en av de fremste jazzmusikerne på linje med Ben Webster, Miles Davis med flere. Lucky døde ensom og hjemløs i Seattle i 2005.

K R ONIK K

i trondheim var det mange beundrere av Lucky. Det skyldtes hans solo på Miles Davis LP-en «Walkin’» fra 1954. Innspillingsdatoen, 29. april, ble datoen for en «Walkin’-Festival» i Studentersamfundet. Høydepunktet var avspilling av Luckys solo. Under soloen sto alle, og platen ble avspilt på en EP-plate som måtte vendes. Etter øredøvende jubel, fortsatte festen med jamsession ut i de små timer. I Stavanger var jeg såpass fortrolig med Lucky at jeg fortalte «Walkin’-historien». Den satte han tydeligvis stor pris på og sa: «This story I have to tell Miles». Kanskje Miles fikk høre om et lite musikkmiljø i T rondheim som på 1960-tallet digget hans musikk, og som 10 år senere skulle bli senter for utvikling av jazzmusikere i Norge og i Europa?

BJØRN ALTERHAUG

musikermiljøet i trondheim på 1970-tallet var en viktig faktor for utviklingen som skulle komme. Narvikværingen Terje Bjørklund kjente jeg fra 1964 da vi spilte sammen på Oslo-russens årlige tur til København. Han studerte i Oslo og flyttet til Trondheim i 1973, hvor han ble ansatt ved Musikk-konservatoriet. Vi spilte sammen i forskjellige konstellasjoner, bla en kvintett med John P. Inderberg, Carl H. Waadeland og Gunnar A. Berg. I 1978 ble min første plate, «Moments», spilt inn med denne kvintetten som grunnstamme. Den fikk «Spellemannprisen» i

mark twains sitat i ingressen peker på noe viktig i all læring. Skolekunnskap kan ikke måle seg med det man lærer gjennom erfaring og handling. Jeg er overbevist om at den beste læring skjer når en selv er aktivt med i handlingen, hvor modning, ferdigheter og kunnskap går opp i en helhetlig fornemmelse/ forståelse av det komplekse som utfoldes. Læresteder burde inspireres mer av estetiske tilnærminger til hvordan læring skjer. Der spør man ikke hva du kan, men hvordan gjør du det. I et hvordan ligger improvisert - «ikke før sett»-kunnskap, generert gjennom deltakelse, kreativitet og refleksjon. Læring på en slik måte gir unike ferdigheter og dyp kunnskap. Bass-lydbølgene som traff meg som 9-åring, spurte ikke om rett eller feil, men skapte en livslang interesse og motivasjon. Angsten for å gjøre feil, ødelegger mye for læring. Miles Davis ord: «Don’t fear mistakes – there are none», burde stå sentralt på ethvert lærested. 

«Bass-lydbølgene som traff meg som 9-åring, spurte ikke om rett eller feil, men skapte en livslang interesse og motivasjon.»

et fremstøt for å få jazz-undervisning i Trondheim tidligere, skjedde da medstudenten Tore Engstrøm og jeg reagerte på at jazz ikke var pensum på Musikkvitenskapelig institutt i et ellers aktivt jazzmiljø. I april 1969 skrev vi brev til «The European Jazz Federation/Education Center», hvor vi etterspurte informasjon og pedagogiske opplegg. Brevet sluttet slik: «… I hope we can get the mentioned information, so we can get started planning, the surely revolutionary idea of a Jazz Faculty in Norway.» Vi fikk et informativt brev tilbake, men fremstøtet ble med det. Det skjedde ikke noe på instituttet før på 1980-tallet, da improvisasjon kom på pensum. Jazzutdanning startet i USA på sent 1950-tall. Norge var ikke så langt etter, og jazzstudentene fra Trondheim greier seg godt, de spiller verden rundt. Kanskje de lærer mer av hverandre i et skapende miljø enn av stramme pedagogiske opplegg med stor vekt på hva som er rett og feil?

| note: |

Bjørn Alterhaug (73) er en nestor i norsk jazz. Han er ikke bare kjent som utøvende m usiker og bassist, men også som komponist, bandleder og ikke minst som forsker og professor i musikk ved Universitetet i Trondheim. Alterhaug har spilt med en lang rekke m usikere, som Chet Baker, Lee Konitz, Joe Henderson og Ben Webster for å nevne noen få utvalgte legender på den imponerende listen.

nevnte kvintett spilte på Kongsbergfestivalen i 1975. Der traff Terje en kulturinteressert politiker, Halvdan Skard, som var på konserten. Terje presenterte sine planer for en jazz utdanning i Trondheim, hvilket Skard ble svært begeistret for. I 1979 greide Terje det mesterstykke å få Jazzlinja hit. I dag regnes den som Europas fremste, mye takket være læring basert på den enkeltes potensial og en gehørmetodikk utviklet av John Pål Inderberg og Erling Aksdal.

2019

jazzlinja, grunnlagt av pianisten Terje Bjørklund, er 40 år i år. At den ble etablert i Trondheim hadde nok ulike årsaker. En del av svaret finner vi i et jazzmiljø som gjennom musikere som Asmund Bjørken, Kjell Johansen og Kalle Holst skapte et grunnlag for at unge musikere kunne sosialiseres inn i et nettverk av musikalsk kvalitet, nysgjerrighet og romslighet. En annen årsak var Studentersamfundet; som ble et samlings sted og en scene for studenter og kommende musikere fra hele landet som ofte deltok på konserter og jamsessions. Her var det et uhyre kreativt og åpent miljø hvor denne musikk formen kunne utfolde seg til alle døgnets tider, og hvor store internasjonale jazzmusikere ble presentert, som Ben Webster, Dizzie Gillespie, Stan Getz, Oscar Peterson og Freddie Hubbard, for å nevne noen. Det var overraskende ofte at mange berømte artister havnet på «Musikerloftet», hvor det ble nattlige jam session med lokale musikere til tidlig morgen.

1979. I Spellemann juryens begrunnelsen het det «… en pris til det unike jazzmiljøet i Trondheim på denne tiden. På denne LP-en deltar da de fleste og mest markante musikerne innenfor jazz og rock/pop miljøet i Trondheim.»

KIDS IN JAZZ

2019

| note: |

FOTO: PÅL LAUKLI

KIDS IN JAZZ Det vellykkede samarbeidet mellom MaiJazz, Stavanger Kulturskole og lokale grunnskoler i Stavanger fortsetter. I ukene før og under MaiJazz får barn og unge i alderen 7 til 14 år anledning til å utforske jazzen gjennom workshops og samspill. Resultatet presenteres under festivalen med konserter der barn og unge spiller med og for barn og unge. Det faglige innholdet tilrettelegges av Improbasen, som er et nasjonalt ressurssenter for barn og unge som vil lære om jazz og improvisasjon. Pedagogen og musikeren Odd Andrè Elveland har utviklet modeller, der en kombinasjon av håndverk og stimulering av kreative ferdigheter gir spilleglede og evne til musikalsk kommunikasjon.

Når: Onsdag 8. mai kl. 18.00 Når: Torsdag 9. mai kl. 18.00

Hvor: Akvariet/Folken

Prosjektet støttes av Inge Steenslands Stiftelse, Komp og Frifond

BLÅ TR Å

Akkurat som i 2018 avsluttes MaiJazz med en egen Blå Trå-dag. Festivalpublikummet i Stavanger vil få anledning til å komme tett på talentfulle musikkstudenter ved Fakultetet for Utøvende Kunst (FUK). Blå Trå prosjektet blir lagt merke til og roses i hele vårt langstrakte jazzland. Kom og opplev unge talenter med masse energi!

Sønda g kl. 15. 12. mai 00–20. 00 Gratis in ng på Spo ang r 5!

2019

BLÅ TRÅ

| note: | 59

FRIENDS’ EDGE

FRIENDS’ edge er en kvintett som ble startet opp i jazzlinja i Stavanger. Med referanser fra amerikansk jazztradisjon, rockegitar og moderne popmusikk eksperimenterer bandet fritt mellom det m elodiøse og det atonale. Joscha Ernst (saksofon), Anna Klungre (vokal), Kristian Enkerud Lien (gitar), Torstein Guttormsen (bassgitar), Theodor Dalseth (trommer)

ISABELLE KONGSHAUG KVARTETT

Musikken henter inspirasjon fra den skandinaviske tradisjon hvor jazz møter viser og folkemusikk. Grensene er heller ikke stengt for impulser fra verdensmusikk og andre sjangrer. Vakkert, melankolsk og medrivende med tekster som skildrer ensomhet, kjærlighet, savn og sorg. Isabelle Kongshaug (vokal og komposisjoner), Robin Methlie (gitar), Vetle Aakre Laupsa (bass), Olav Andreas Abildgaard (trommer)

KELP

«Målet for prosjektet er å leike med det heimlege, dermed har musikken ein tendens til å bevege seg mellom det intrikate, komplekse til det oppriktig dansbare.» Kristian Enkerud Lien (gitar og komposisjoner), Svein Are Presthus (saksofon), Joscha Ernst (saksofon), Vetle Aakre Laupsaa (bass), Stian Eismann (trommer)

VICTOR PEDERSEN KVARTETT

Victor Pedersen har skrevet musikken til sitt egendefinerte prosjekt denne våren. Inspirasjonskildene finnes i amerikansk jazz, og det er naturlig å nevne navn som Peter Bernstein, Keith Jarrett og Kenny Wheeler. Victor Pedersen (gitar og komposisjoner), Markus Årsland (piano), Oscar Harboe (bass), Benjamin Sagebø (trommer)

FEM DRAGER

Besetningen vokal, kontrabass og trommer gir rom for et åpent lydlandskap som trioen vet å utforske. Lyriske melodier, gode basslinjer og drivende riff blandes med tekster om både det morsomme og det rørende. Lytteopplevelsen er innholdsrik og spennende, uten å bli utilgjengelig. Opplev en konsert med latter, tårer, hodegynging og rockefot. Andrea Cathrin Opdal (vokal), Vetle Aakre Laupsa (bass), Olav Andreas Abildgaard (trommer)

Prisen for å slippe middelmådig lyd er latterlige 37 990,-

Technics Direct Drive SL- 1200G Platespilleren for alle som synes at det beste ikke er godt nok, men tenker som lydingeniørene hos Technics at det alltid er mulig å gjøre det litt bedre.

Vågsgata 7, 4306 SANDNES | M 900 16 116 | www.avarer.no

Foto: Gate

Endelig mai. Endelig jazz. Det sikreste vårtegnet i Stavanger er toner. Toner som i 31 år har preget byen. mai:jazz har gitt publikum flotte opplevelser, men ikke minst vært en festival som har hjulpet jazzmiljøet å blomstre i regionen. At det står verdensnavn på scenen er fantastisk, men det er ingen selvfølge at en festival også tar ansvar for å gi nye artister muligheter. mai:jazz er en festival med et stort hjerte for musikken og et ufravikelig krav om kvalitet. Det er mulig å komme langt med entusiasme, men det er ikke nok alene. Det er takket være et bredt engasjement i regionen, solide støttespillere, iherdige ildsjeler, utrettelige frivillige, et lydhørt publikum og fantastiske musikere fra hele verden at det har vært mulig å skape en festival som hvert år bringer vår, musikk og glede til Stavanger.

MAI:JAZZ OVER 30 ÅR MED EVOLUSJON, MUSIKALSKE OPPTURER, OVERRASKELSER OG HØYDEPUNKTER

P ROGRA M

ÅRETS FESTIVALPROGRAM

Mai er tiden hvor du slipper å si «Spel någe jazz!» når du er på byen i Stavanger. Under MaiJazz i 2019 får du en hel uke tettpakket med musikalske h øydepunkter og et variert program. Det er ingen grunn til å sitte hjemme når du har mulighet til å oppleve både norske og internasjonale artister på scenen. Det er i møtet mellom artister og publikum den virkelige magien skjer.

2019

| note: |

MANDAG 6. MAI 2019

ONSDAG 8. MAI 2019

STAVANGER KONSERTHUS

19.00 Al Di Meola – Opus and More 470/400,-

AKVARIET FOLKEN

18.00 Kids in Jazz Gratis

SPOR 5

18.00 Espen Eriksen Trio & Andy Sheppard 350/300,-

BJERGSTED FORESTILLINGSSAL

18.00 Musikklinjen v/MDD STVG Katedralskole 150/100,-

STAVANGER KONSERTHUS

19.00 Marius Neset & STVG Symfoniorkester 380/300,-

TIRSDAG 7. MAI 2019 STAVANGEREN

19.00 John Scofield Combo 66 380/320,-

OBRESTAD FYR

20.00 Torun Eriksen m/ Kjetil Dalland 320/280,-

RUINKYRKJA SOLA

20.00 Torun Eriksen «Luxury And Waste» 320/280,-

STAVANGEREN

20.00 Hildegunn Gjedrem «Voice On Voice» 300/200,-

SPOR 5

21.00 Tor Yttredal Impression Quartet 350/300,-

SPOR 5

21.00 Miles Okazaki spiller Thelonious Monk 200/150,-

FOLKEN

22.00 Myles Sanko 350/300,-

FOLKEN

STAVANGER KONSERTHUS

SPOR 5

Med forbehold om skrivefeil

STAVANGEREN

ØVRIGE SCENER

PR OG R AM

TORSDAG 9. MAI 2019

FREDAG 10. MAI 2019

AKVARIET FOLKEN

18.00 Kids in Jazz Gratis

23.30 Natt Jam Gratis

STAVANGER KONSERTHUS

SPOR 5

19.00 Didrik Ingvaldsen/ Berlin Trio 230/150,-

21.00 Vincent Peirani «Living Being II» 350/300,-

PETRI KIRKE

TUNGENES FYR

20.00 Torun Eriksen m/ Kjetil Dalland 320/280,-

21.00 Sigvart Dagsland m/ Tord Gustavsen, Sigurd Hole & Torstein Lofthus 450/400,21.30 Bjørn Alterhaug Kvintett 350/250,-

SPOR 5 20.00 Linda Eides Grand Prix Jazz 390/330,-

STAVANGEREN

22.00 Knut Reiersrud Band 350/300,-

AKVARIET FOLKEN

23.30 Natt Jam Gratis

| note: |

LØRDAG 11. MAI 2019

2019

FOLKEN

22.00 FIEH 350/300,-

FOLKEN

19.00 Jan Garbarek Group Feat. Trilok Gurtu 680/600,-

SØNDAG 12. MAI 2019

ARNEAGEREN

12.00 Storbandkonsert 15.00 Gratis

SPOR 5

17.00 Significant Time «Vossastubbar» 250/150,-

STAVANGEREN

19.00 Helge Lien Trio Med Tore Brunborg 300/200,-

AKVARIET FOLKEN

19.30 Unge Talenter Bjergsted Jazz Gratis med billett

STAVANGER KONSERTHUS

20.00 Angélique Kidjo «Remain In Light» 470/400,-

FOLKEN

22.00 Valkyrien (Allstar) & Bjergsted Jazz ensemble 350/300,-

FOLKEN

21.30 Morten Qvenild – «Personal Piano» 300/200,-

HÅ GAMLE PRESTEGARD

17.00 Boller og Brus – Jazz og blues familiekonsert 300 (familie)/150,-/50,-

SPOR 5

15.00 Blå Trå-dag 20.00 Gratis

23.30 Natt Jam Gratis

La MaiJazst ned z-appe n

Kjøp bil le oversik tter og få full t over a rt og kon serter ister lomma rett i .

STAVANGER KONSERTHUS

SPOR 5

STAVANGEREN

Med forbehold om skrivefeil

ØVRIGE SCENER

HEY-HO LETâ&#x20AC;&#x2122;S GO

KULTUR GIR OSS NY ENERGI