Page 1

Bomiljø og kvalitet En veileder med gode eksempler fra Nord-JÌren


Kvalitetskriterier 1. Overordnet nivå Beboere i boligområdet må kunne utføre daglige gjøremål på en hensiktsmessig måte. Dette innebærer at det er attraktive forbindelser til målpunkter utenfor boligområdet som kan nås på en enkel og bærekraftig måte. Boligområdet må fungere i en sammenheng med omgivelsene og samtidig gi noe tilbake til stedet. 2. Tilgjengelighet og universell utforming Universell utforming er en planstrategi for boligområdet som gjør det mulig for flest mulig å delta aktivt i samfunnet. 3. Folkehelse og sosial kvalitet Fysisk utforming setter rammene rundt vårt hverdagsliv og utgjør en viktig forutsetning for god helse. Gode uterom i boligområdet gir mulighet for beboernes utfoldelse gjennom lek og samhold for alle alders- og brukergrupper. Variasjon i boligtyper og uteareal gir ekstra kvalitet og trivsel. 4. Teknisk kvalitet Kvalitet i bruk og materialer gir løsninger som vil være varige og bærekraftige. Kvalitet skaper trivsel og ønske om å ta vare på sine omgivelser i boligområdet. 5. Arkitektonisk kvalitet og estetikk Arkitektonisk kvalitet vil i stor grad være gjenstand for skjønn, men må defineres på en måte som gjør kvalitetsbegrepet anvendelig i diskusjoner. Noen elementer i en slik diskusjon vil være mer målbare enn andre. Bedømming av arkitektonisk kvalitet omfatter altså både kvalitative og kvantitative egenskaper ved objektet. 6. Bruk av stedets kvaliteter Områder for utbygging tar i bruk et landskap med innhold som normalt vil ha kvaliteter i seg selv, før utbygging skjer. Boligområdet vil normalt ha ekstra kvaliteter hvis det har brukt stedets egenkarakter.


Forord

Diskusjonen omkring tetthet har pågått siden 1970-tallet, da NBI-rapporten Tetthet i boligområder ble lansert. Problemstillinger knyttet til tetthet og bærekraft har fått fornyet fokus på grunn av klimaendringene. Høyere tetthet og flere boliger krever gode planer for å lykkes med å skape god bokvalitet. Vi har sett at nye områder med høy tetthet ikke gir nødvendig kvalitet. I spennet mellom målet om å utvikle et kompakt byområde og å etablere et godt leve- og oppvekstmiljø kan det oppstå konflikt. Kompakte byområder stiller store krav til tilstrekkelige og kvalitativt gode uterom i bystrukturen, og til utforming og variert sammensetning av den nye boligmassen for å kunne ivareta bo- og områdekvaliteter. Det er mange ulike faktorer som sammen er med på å skape god bokvalitet. Boligenes beliggenhet, bebyggelsens organisering, nærhet til sosiale møteplasser og natur påvirker i sum våre hverdagsopplevelser og vår bruk. Bokvalitet i hverdagen har også å gjøre med estetiske sansekvaliteter og med opplevelsen av flyten mellom rom i boligen og boligens forhold til de omkringliggende omgivelsene. Godt tilrettelagte utearealer nært tilknyttet boligen er en bokvalitet for alle. Tilgang på lys og luft og private uteplasser for den enkelte boenhet og kvaliteten på fellesarealene spiller inn. Hva som tillegges mest verdi kan variere i forhold til situasjon og utgangspunkt. Hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Hjemmet, og rammene rundt, er helt avgjørende for barns oppvekstvillkår. Presset i boligmarkedet kan medføre en utvikling av ensformige boligområder med små boenheter, store innslag av utleieboliger og begrenset bo- og uteoppholdsareal. Det er viktig å sikre en variasjon av boligtyper og et godt leve- og oppvekstmiljø i alle boligprosjekter.

Uterommet er et viktig element. Det er her naboer møter hverandre, barn leker, man får frisk luft og kan slappe av. Uterommet er samtidig adkomstareal til boligene og forbindelsen til resten av stedet/byen. Utilstrekkelige uteareal og dårlig utforming av uterommet rammer alle beboerne, men først og fremst barn og eldre som er avhengig av tilbudene i nærområdene. Det er viktig at uterommene utformes slik at det er tilstrekkelig areal for opphold og lek, med gode solforhold, vindskjerming og begrenset støynivå. Universell utforming må legges som premiss i utformingen av uterommet. Fylkesrådmannen har utarbeidet denne veilederen som skal være et hjelpemiddel for kommunene i deres arbeid med å sikre nødvendig kvalitet i boligprosjekter. Veilederen kan brukes av administrasjonen og politikere som hjelp ved evaluering av det bygde og i planlegging av nye boligområder. Den kan brukes av utbyggere og planleggere; i håp om at den kan bidra til en felles forståelse for kvalitet. Eksemplene skal være forbildeprosjekter som svarer til forventninger og et sett med kriterier for kvalitet som er forklart i veilederen. Veilederen er tilpasset Nord-Jæren og kan senere danne grunnlag for tilsvarende veiledere for andre regioner i fylket med gode eksempler hentet derfra.

Solveig Ege Tengesdal Fylkesordfører

3


Innhold

1. Bakgrunn • Nasjonale føringer • Regionale føringer • Grad av utnytting 2. Kriterier for kvalitet • Overordnet nivå • Tilgjengelighet og universell utforming • Folkehelse og sosial kvalitet • Teknisk kvalitet • Arkitektonisk kvalitet og estetikk • Bruk av stedets kvaliteter 3. Eksempler • Bygget tidligere; konsentrert småhusbebyggelse • Inntil 5 boliger pr. dekar: Konsentrert småhusbebyggelse og lavblokk • Inntil 10 boliger pr. dekar: Lavblokkbebyggelse, 3-4 etasjer • Over 10 boliger pr. dekar; Blokkbebyggelse 4-6 etasjer/høyblokker

4. Fagrapporter • Fortetting med kvalitet, TØI • På taket, i gården, i parken, Norsk Form og Husbanken • Fortett med vett, NIBR • Byomforming, Miljøverndepartementet • By- og bokvaliteter i markedsbasert fortettingspolitikk, NIBR • Planlegging av grøntstruktur i byer og tettsteder, Miljødirektoratet • Bylivsfaktorer, Gehl Architects • Kompakt by-bokvalitet og sosial bærekraft, NIBR • 10 sjekkpunkter for utendørs bokvalitet i by, NIBR • Livskraftige/Urbane Bomiljø. Eksempelsamling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune • Boligprosjekters betydning for byliv, Samfunnsøkonomisk analyse og Dark arkitekter

5


1. Bakgrunn Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging står sentralt i arbeidet med å finne gode løsninger som svarer på utfordringer med økte klimautslipp. Konsentrert utbygging med gode muligheter for bruk av kollektiv transport, gange og sykkel vil kunne gi løsningene. Levende by- og tettstedssentre, helse og trivsel er sentrale mål for regjeringens ønsker om mer bærekraft i planleggingen.

6


Nasjonale føringer Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utgitt et dokument; Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015. Her gis forventninger om: - effektive planprosesser - bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og - attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Regionalplan for Jæren Regionalplan for Jæren inneholder noen måltall for kvalitet og er et sentralt styringsverktøy for all arealplanlegging i kommunene Hå i sør til Rennesøy i nord. Målene i planen er: - gode levekår og godt oppvekstmiljø - redusere veksten i transportarbeidet, og øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots - sikre regional grøntstruktur og kjerneområde landbruk - styrke byens og tettstedenes sentra som viktigste arena for handel, kultur, service og næring Planen gir retningslinjer for bomiljø og kvalitet. Disse vil være styrende for planarbeidet i kommunene. Retningslinjene gir måltall for tetthet, krav til kvalitet og krav til uteoppholdsareal og lekeområder. Kvalitet kan ikke alltid måles i tall, men måltall kan allikevel være viktig som grunnlag for evaluering av kvalitet i boligområder.

Fortetting og effektiv arealutnyttelse bidrar til: - Å styrke by-/tettstedssentre - En bedre bruk av kollektivtransporten - Å ivareta hensynet til jordvern - Å ivareta hensynet til kulturlandskap og estetikk - Ivareta hensynet til biologisk mangfold - At etterspørselen i boligmarkedet blir tilfredsstilt Men må: - Ta i betraktning den fysiske utformingen med hensyn til: støyplage, følelsen av kontroll og overvåking (innretning), estetikk (må harmonere med omgivelsene), m.m. - Ikke bygge for trange boliger - Lage en grøntstrukturplan for å ivareta lekeog grøntareal Det er vedtatt at planen skal revideres, med oppstart av arbeidet i 2017.

Fortetting og effektiv arealutnyttelse er aktuelle strategier for å bidra til begrensning av arealkonfliktene på Jæren. Regionalplan for Jæren 2013 - 2040 Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren

1

7


Grad av utnytting Ny utbygging i byer og tettsteder har vist seg ofte å gå utover de grønne arealene, lekeområder eller områder som ikke umiddelbart oppleves som funksjonelle for lek og opphold. Veiledning

Samtidig viser undersøkelser at befolkningen etterspør både private utearealer, felles grøntområder og møteplasser med god kvalitet. Særlig er gode solforhold viktig for uteområdene.

Utgitt av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 20 00    Publikasjonskode: H-2300 B Illustrasjon (revidering): Norsk Byggtjeneste AS Omslagsfoto: Svein Nordrum / Samfoto / NTB scanpix Design og trykk: Andvord Grafisk 1/2014 - opplag 3 500

I stadig flere prosjekter i pressområdene dekkes utearealet av balkonger og takterrasser. I sentrale områder i byer og tettsteder anbefales det å fastsette bestemmelser om plassering av uteareal også på bakkeplan. Der det er knapt med uteareal, bør kommunen prioritere behovet for areal til lek og opphold på bekostning av areal til parkering på bakkeplan.

8

Grad av utnytting Beregnings- og måleregler


BRA: Bruksareal for bebyggelse på en tomt (BRA) er summen av bruksarealet for alle bygninger og konstruksjoner, åpent overbygget areal og nødvendig parkeringsareal / biloppstillingsplasser på tomta. Parkering under bakken skal ikke medregnes.

% BRA: Prosent bruksareal = (BRA/tomteareal) x 100 Prosent bruksareal fastsetter forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomta. Prosent bruksareal angir en øvre grense for summen av det bruksareal som kan oppføres på tomta i forhold til tomtearealet.

BYA: Bebygd areal angir det areal i kvadratmeter som bygninger, overbygde åpne areal og konstruksjoner over bakken opptar av terrenget.

% BYA: Bebygd areal x 100 = Grad av utnytting (i %) Tomteareal

Bol/daa: Bolig pr. dekar angir antall boenheter innenfor 1000 m2 tomteareal. Dette er et måltall som kan gi svært forskjellige uttrykk for tetthet, fordi det må avklares ut fra hvilket areal i planen en skal beregne boligantallet/tomteareal. Dessuten vil det være vesentlig å vite gjennomsnittlig boligstørrelse, for å vurdere hvor mange som normalt vil bo i området.

MFUA: Minste felles uteoppholdsareal er areal som er egnet til lek, opphold og rekreasjon og omfatter den ubebygde delen av tomten som ikke er avsatt til trafikkareal. Restareal og areal avsatt til fellesfunksjoner som avfallshåndtering, sykkelstativ og lignende er ikke egnet til opphold og medregnes ikke. Areal til private uteplasser medregnes ikke.

Prosent bebygd areal er særlig hensiktsmessig å benytte der det ønskes samsvar mellom bebyggelsens volum og tomtestørrelsen. Beregningsmåten er ikke egnet der man ønsker nøye styring med volumet på bebyggelsen, f.eks. i bykjerner.

9


2. Kriterier for kvalitet • • • • • •

10

Overordnet nivå Tilgjengelighet og universell utforming Folkehelse og sosial kvalitet Teknisk kvalitet Arkitektonisk kvalitet og estetikk Bruk av stedets kvaliteter


Hva er kvalitet: Egenskaper som er verdsatt eller vurderte i henhold til visse krav. En snakker gjerne om god kvalitet eller bare «kvalitet». eller: Norsk Standard, (NS-EN ISO 9000), definerer kvalitet som i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller behov eller forventning som er angitt, vanligvis underforstått eller obligatorisk. Denne veilederen presenterer gode eksempler på boligområder med kvalitet. Som et ledd i arbeidet med å vurdere kvalitet i planer for nye, ikke utbygde områder, kan det være nyttig å vurdere utbygde områder. I tillegg til de gode eksemplene i denne veilederen, kan brukere, planleggere og kommuner gjøre sine egne vurderinger. Til dette arbeidet foreligger en rekke metoder og sjekklister for boligkvalitet. Noen kriterier er gitt i de fagrapportene som det er referert til. Vi ønsker å presentere et sett med kvalitetskriterier, som vi bruker i vår evaluering av eksemplene, som også kan brukes i planlegging av nye boligområder. Disse er hentet fra diverse litteratur og forskning som er gjort, og i denne sammenheng sammenfattet som vist på følgende sider.

11


1. Overordnet nivå Beboere i boligområdet må kunne utføre daglige gjøremål på en hensiktsmessig måte. Dette innebærer at det er attraktive forbindelser til mål punkter utenfor boligområdet som kan nås på en enkel og bærekraftig måte. Boligområdet må fungere i en sammenheng med omgivelsene og samtidig gi noe tilbake til stedet.

• Trygge og effektive forbindelseslinjer til nærliggende områder som for eksempel: – Kulturtilbud – Lekeområder – Skole – Barnehage • Butikker • Kollektivtilbud • Gang- og sykkelveiforbindelser • Tilgang til større friområder • Hva gir boligområdet tilbake til omgivelsene? • Tilgang for allmennheten • Forbindelser gjennom områder og snarveier

2. Tilgjengelighet og universell utforming Universell utforming er en planstrategi for boligområdet som gjør det mulig for flest mulig å delta aktivt i samfunnet.

• • • •

Terrengtilpassing Tilgang og bruk Orientering Fleksibilitet

3. Folkehelse og sosial kvalitet Fysisk utforming setter rammene rundt vårt hverdagsliv og utgjør en viktig forutsetning for god helse. Gode uterom i boligområdet gir mulighet for beboernes utfoldelse gjennom lek og samhold for alle alders- og brukergrupper. Variasjon i boligtyper og uteareal gir ekstra kvalitet og trivsel.

12

• T  rygge arenaer for utfoldelse (lek), kvalitet, beliggenhet og størrelse • Møteplasser for flere aktiviteter og aldersgrupper • Fravær av forurensning (lyd og luft) • Fleksibilitet i bruk; sambruk • Belysning og grønt i områder • Godt skille mellom harde og myke trafikanter • Mulighet for et befolkningsmessig mangfold (alder, familie, kulturelt) • Gode overganger mellom privat-halvprivat/ halvoffentlig-offentlige soner • Parkeringsløsninger som gir trygge og hyggelige områder


4. Teknisk kvalitet Kvalitet i bruk og materialer gir løsninger som vil være varige og bærekraftige. Kvalitet skaper trivsel og ønske om å ta vare på sine omgivelser i boligområdet.

• A  realer og utstyr til praktiske gjøremål, sykkel, avfall, boder • Solforhold • Utsikt, innsyn • Skjerming for vind • Materialbruk • Vegetasjon • Energiløsninger

5. Arkitektonisk kvalitet og estetikk Arkitektonisk kvalitet vil i stor grad være gjenstand for skjønn, men må defineres på en måte som gjør kvalitetsbegrepet anvendelig i diskusjoner. Noen elementer i en slik diskusjon vil være mer målbare enn andre. Bedømming av arkitektonisk kvalitet omfatter altså både kvalitative og kvantitative egenskaper ved objektet.

• • • • •

Opplevd kvalitet Gode proporsjoner og fargebruk Variasjon i arkitektonisk uttrykk Harmoni i materialer Identitet og tilhørighet

• • • •

Vegetasjon og materialer Vann som ressurs Terreng som ressurs Hensyn til områdekarakter og byggestil

6. Bruk av stedets kvaliteter Områder for utbygging tar i bruk et landskap med innhold som normalt vil ha kvaliteter i seg selv, før utbygging skjer. Boligområdet vil normalt ha ekstra kvaliteter hvis det har brukt stedets egenkarakter.

13


3. Eksempler Eksemplene er valgt som illustrasjoner på boligområder med gode kvaliteter. De to innledende er eksempler fra tidligere tider, som kan fungere som referanser til de nyere eksemplene. De nyere eksemplene er delt inn i grupper utfra tetthet; områder med opptil 5, opptil 10 og over 10 boliger pr. dekar. Omtalen av hvert enkelt eksempel er gjort i henhold til overordnede kvalitetskriterier i kapittel 2. Kvalitetskriteriene er relativt detaljerte og kan være overlappende. Enkelte temaer har vært krevende å redegjøre for av forskjellige grunner: • Vi har ikke studert leiligheter eller gjort nøyaktige beregninger av leilihetstyper, -størrelse og -fordeling. • Det kan være vanskelig å se tilbake til hvordan området artet seg før utbygging, for å vurdere kriterier i punkt 6 om bruk av stedets kvaliteter. • Opplevd kvalitet; identitet og tilhørighet, vil i stor grad være vår oppfatning. Vi har i liten grad vi vært i kontakt med beboere som har gitt uttrykk for meninger til eget bomiljø. Dette kan eventuelt bli gjort som en evaluering av boligområder til bruk ved senere utgaver av veilederen. • Tekniske løsninger, blant annet energiløsninger og overvannshåndtering kan være usikkert og derfor vanskelig å vurdere. • Avstander til de forskjellige tilbud er omtrentlige gangavstander. • V  i regner med at de presenterte prosjektene er planlagt og bygd i henhold til den tids plan- og bygningslov med forskrifter.

Bygget tidligere: 1. Gamle Stavanger 2. Soltun, Tjensvoll i Stavanger Inntil 5 boliger pr. dekar: 3. Sandeparken, Sola 4. Møldalhagen, Stavanger

14

Inntil 10 boliger pr. dekar: 5. Skulehagen, Kleppe 6. Kirsten Brynesvei, Bryne i Time Over 10 boliger pr. dekar 7. Jåttåhagen, Stavanger 8. Spikerfabrikken, Stavanger 9. Hanapiren, Sandnes 10. Eiganes Park, Stavanger 11. Straen terrasse, Stavanger


Randaberg Hundvåg Tasta

11

Kvernevik Jåsund

4

1

Stavanger

10

8

Madla

Revheim

2

Hillevåg UIS

Tananger

Mariero Hinna

Risavika

7 Gausel

3 Sola flyplass

Sola Lura

9 Sandnes

Ganddal

5

Kleppe

6 Bryne 15


1. Gamle Stavanger Den gamle og tette trehusbyen; Bygget tidligere

0

50

100 m

Gamle Stavanger ligger på vestsiden av Vågen og består av 173 trehus som ble oppført på slutten av 1700og begynnelsen på 1800-tallet. De fleste husene er små og hvitmalte. Før i tiden var det vanlig å ta huset med når folk flyttet fra et sted til et annet og dette gjelder for flere av husene i Gamle Stavanger. Tettheten i Gamle Stavanger er ca. 6 boliger pr. dekar og består hovedsakelig av små eneboliger, som i dag er bebodd av enslige, par og enkelte barnefamilier. På tross av eneboligkarakteren (tett/lav) har området høy tetthet. Dette blant annet fordi det er lite arealer avsatt til trafikkareal og parkering. Hver enkelt bolig er stort sett liten og bebos derfor av færre personer i hver bolig enn i områder med større boliger.

Området ligger sentralt plassert i byen, og målpunkter ligger slik til at de enkelt kan nås gående eller med sykkel. Området gir mye igjen for andre deler av byen og er selv et målpunkt, blant annet for turgåere og turister. Området har nærhet til attraktive grønne nærområder. Området er i mindre grad planlagt, derfor ligger ikke moderne krav for tilgjengelighet eller universell utforming til grunn. Området har gode møteplasser og for øvrig kvalitet i det varierte bygningsmønsteret, belysning og grønn faktor. Området inneholder parker, butikker, gallerier, og museum. Området ligger tett inntil havnebassenget i Stavanger med de ulempene dette innebærer med støy og annen forurensning.

Teknisk utforming er i stor grad videreført fra den gang området ble utbygd. Materialer, hovedsakelig tre, gir mulighet for høy teknisk kvalitet, forutsatt godt vedlikehold. Området er kjent for sin byggeskikk, som kan gi høy grad av trivsel og for øvrig attraktivitet. Området har en svært klar identitet og vi antar at beboerne føler stor grad av tilhørighet til området. Stedet er utbygd, beliggende i den østvendte, til dels bratte skråningen ned mot Vågen i Stavanger.

Avstand til kollektivtilbud 150 m, barnehage 350 m, barneskole 500-600 m, butikk 450 m, friområde 300-400 m, nærmeste sentrumsområde (Torget i Stavanger) 500 m 16


2. Soltun på Tjensvoll (Stavanger kommune) Den moderne tett/lav; Bygget tidligere

0

50

100 m

Soltun ble bygd som en del av Tjensvollbyen i 1970-årene med inspirasjon fra bebyggelsen i Gamle Stavanger. Området består av frittliggende eneboliger og rekkehus innenfor en karré med terrasseblokker. Utbygging med frittliggende eneboliger viser at en kan oppnå tilsvarende tetthet som for rekkehus eller lavblokk. Tettheten er ca. 2,5 boliger pr. dekar. Denne tettheten gjelder trehusbebyggelsen innenfor blokkbebyggelsen. Det er kun begrenset med biltrafikk, parkering er lagt utenfor området, til dels i kjelleretasjene i blokkene rundt feltet. Boligene har egne små hager og store felles uteområder med godt utstyrte og velholdte felles lekeareal.

Området ligger i luftlinje 3 kilometer fra sentrum, 1,9 kilometer i gangavstand fra Madlatorget (stort bydels- og kjøpesenter). Målpunkter ligger slik til at de kan nås for gående eller med sykkel. Området er et rent boligområde, det gir mulighet for turveiforbindelse gjennom spennende gateløp. Området er omhyggelig planlagt, og svarer på de fleste kriteriene for kvalitet med hensyn til helse og universell utforming i plan. Prinsippet for utbygging er «tett/ lav», som gir eneboligkvalitet og samtid plass for store felles uteområder for beboerne. Området har gode møteplasser og for øvrig kvalitet i bygningsmønsteret, belysning og grønn faktor. Soltunfeltet er egnet for barnefamilier, men på grunn av tilliggende

annen boligstruktur vil området også være egnet for flere brukergrupper i alle aldre. Boligfeltet har forbilde i trehusbyen og derved materialer, hovedsakelig tre, som gir høy teknisk kvalitet, forutsatt godt vedlikehold. Boligfeltet svarer naturlig nok ikke på de siste krav til energiløsninger. Bebyggelsen i seg selv og i sammenheng danner lune uteplasser. Området er kjent for sin byggeskikk, som kan gi høy grad av trivsel og for øvrig attraktivitet. Boligområdet har en grad av variasjon i terrengbehandling, men har ikke helt oppdaterte løsninger for blant annet overvannshåndtering.

Avstand til kollektivtilbud 150 m, barnehage 200-500 m, barneskole 350 m, butikk 450 m, friområde 500 - 600 m, nærmeste sentrumsområde (Madlakrossen) 1900 m 17


3. Sandeparken, Sola kommune Inntil 5 boliger pr. dekar; Konsentrert småhusbebyggelse og blokker i 3–4 etasjer

Avstand til kollektivtilbud barnehage barneskole butikk friområde nærmeste sentrumsområde (Sola sentrum)

170-250 m 400 m 600 m 500-700 m 150-450 m 850 m

0

18

50

100 m


Sentrumsnært boliganlegg i Sola kommune som ble bygget i 2007/2008 og fikk tildelt kommunens byggeskikkpris i 2010. Anlegget består av fire etasjes blokkbebyggelse mot nord med 40 leiligheter og rekkehus mot øst med totalt 24 leiligheter. Feltet er videre utbygd med seks eneboliger mot syd med åpen carport mot parken. Boliganlegget har for øvrig et felleshus bestående av kjøkken, to stuer og to gjesteleiligheter. Utnyttelsen for anlegget er ca. 4 boliger pr. dekar. Arkitekt og foto: Hoem og Folstad Arkitekter A/S.

Avstanden til Sola sentrum er 850 meter gangavstand. Boligområdet er lett tilgjengelig for andre, og kan fungere som et turområde i nærområdet til Sola sentrum. Det er gode forbindelseslinjer for gående og syklende til andre målområder. Området har en sterk identitet som gir noe spennende tilbake til stedet. Bebyggelsen ligger i et åpent, lett bølget landskap som gir stor grad av tilgjengelighet for alle brukergrupper, og er lett å orientere seg innenfor. Bebyggelsen er lagt opp rundt en park med felleshus og lekeplass. Anlegget forsøker å imøtekomme de klimatiske og landskapsmessige utfordringer på Nord-Jæren; rekken av blokker mot nord gir lunhet til parken. Anlegget har flere former for uteplasser, som innbyr til samvær av privat og mer felles form. Bebyggelsen har et variert tilbud av boliger; eneboliger, rekkehus og blokker. Dette gir mulighet for et befolkningsmessig mangfold innenfor boligfeltet.

Det er støy fra flyplassen. Det kan synes som en utfordring med kjøring inn i kvartalet og parkering utenfor eneboligene. Anlegget har god kvalitet i materialvalg og uteområder med til dels storvokst vegetasjon, variasjon av belegg og store grøntarealer. Leiligheter er gjennomgående som gir gode lys- og solforhold for alle. Relativ lav tetthet gir god avstand mellom bygningene og tilsvarende gode utsyns- og solforhold. Anlegget preges av en spennende arkitektur med høy grad av identitetsskapende elementer. Bygningenes form og materialbruk gir en stor variasjon i bebyggelsen. Bebyggelsen ligger i et flatt landskap, noe terreng er skapt og vegetasjon beholdt. Grønne flater gir gode muligheter for lokal overvannshåndtering.

19


4. Møldalhagen, Stavanger kommune Inntil 5 boliger pr. dekar; Konsentrert småhusbebyggelse og blokker i 3–4 etasjer

Avstand til kollektivtilbud barnehage barneskole butikk friområde nærmeste sentrumsområde (Madlakrossen)

100 m 500-650 m 700 -1500 m 650 m 400 -700 m 1000 m

0

20

50

100 m


Anlegget er et nytt boligområde beliggende nord for Revheimsveien, ca. 1000 meter gangavstand vest for Madlasenteret/Madla Amfi. Området har variasjon i boligtyper i lavblokker, rekkehus og punkthus. Prosjektet inneholder 121 leiligheter og er delt inn i fire deler hvor hver del har sin egen karakter: 4 lavblokker, rekkehusleiligheter og 7 punkthus. Utnyttelsen for området er ca. 5 boliger pr. dekar. Området er under utbygging (i øst med barnehage), boligene ble utbygd i perioden 2013 – 2015. Arkitekt og foto: Plank Arkitekter AS

Området ligger med mot en massiv støyskjerm mot sør og med ryggen mot Ragbakken i nord og store friområder ved Stokkavannet. Det er trygge forbindelseslinjer for gående og syklende til Madlakrossen, Stokkavannet og Hafrsfjord. Fire lekeplasser ligger sentralt og forbundet med stisystemer og gressarealer, som er med på å skape et trygt og inviterende område. Hele boligområdet er bilfritt, og all parkering foregår under bakken. Lavblokkene og punkthusene har heis og trapperom direkte forbundet med parkeringskjelleren. Det er lagt vekt på å skape gode ute- og fellesarealer for både voksne og barn.

Området har gjennomgående grønne arealer, som skaper et åpent og romslig miljø for beboerne. Lekeplassene i området er varierte i størrelse og innhold og har fått hver sin farge på underlaget. De 4 områdene har hver sin karakter, men er samtidig en del av den overordnede arkitektur. Boligene har enkle og lyse former. Møldalhagen er samlet sett et godt proposjonert og grønt boligområde med arkitektonisk variasjon men samtidig med en samlende egenkarakter. Noe vegetasjon langs Ragbakken (mot nord) er bevart. Tidligere var området utbygd med flere små boliger for forsvaret.

21


5. Skulehagen, Klepp kommune Inntil 10 boliger pr. dekar; Lavblokkbebyggelse, 3-4 etasjer

Avstand til kollektivtilbud barnehage barneskole butikk friomrĂĽde nĂŚrmeste sentrumsomrĂĽde (Kleppekrossen)

200-500 m 300 m 1000 m 100 m 850 m 400 m

0

22

50

100 m


Ni leilighetsblokker ligger sentralt i Klepp sentrum, med gangavstand til de fleste servicetilbud som matbutikker, bank, frisør, legekontor og kjøpesenteret Jærhagen. Her er også kort avstand til fine turområder med lysløype i Kleppeloen. Boligområdet er på ca. 19 dekar og består av totalt 134 leiligheter med en størrelse på 70-100 kvadratmeter. Området ble utbygd i 2007-2011. Tetthet er ca. 7 boliger pr. dekar. Arkitekt og foto: Link Arkitektur AS.

Boligområdet ligger i Kleppe sentrum og er lett tilgjengelig for alle på stedet. Sentralt gjennom området leder en grønn akse mot Klepp kirke. Videre utvikling av området ned mot Jærveien, vil kunne styrke boligområdets kvaliteter og skjerme for noe støy fra Jærveien. Skråningen i bakkant av lekeareal fungerer som en «vegg» og er med på å avgrense uterommet på en god måte. Gangveien opp til kirken tilfredsstiller ikke fullt ut krav til stigning for universell utforming. Kombinasjon ballbane, lekeplass og sittemuligheter gjør at dette arealet fungerer som oppholdsareal for flere aldersgrupper. God møteplass selv om størrelsen på uteområdet er i underkant i forhold til antall boliger.

Uteområder og bygningsmasse har til dels varierte uttrykk som gir identitet og tilhørighet. Det er gode lys- og solforhold. Vegetasjonen er noe sparsom og gir ikke særlig skjerming. Det er godt med private uteplasser i prosjektet, god avstand mellom bygningene gir relativ god skjerming for innsyn. Stedvis er allikevel leiligheter på bakkeplan utsatt for mye innsynsproblematikk. Skråningen opp mot kirken og kirkegården er fint utnyttet. Det er ikke gjort vesentlige tiltak for å håndtere overvann lokalt.

23


6. Kirsten Brynes vei, Time kommune Inntil 10 boliger pr. dekar; Lavblokkbebyggelse, 3-4 etasjer

Avstand til kollektivtilbud barnehage barneskole butikk friområde nærmeste sentrumsområde (Jernbanen-Torget)

150 m 650 m 1000 m 500 m 650 m 500-800 m

0

24

50

100 m


Området har en sentral plassering nær Bryne sentrum, beliggende like i nærheten av handlesenter med blant annet apotek, legesenter og butikker, og med kort vei til jernbanen. Flotte turområder som Sandtangen i gåavstand. Noe parkering er lagt på inngangssiden utenfor kvartalet, noe parkering er lagt under blokkene. Området er utbygd i ca. år 2000. Planområdet er på ca. 8 dekar og består av fire enheter med 53 leiligheter i lav/småblokk. Utnyttelsen for området er på ca. 7 boliger pr. dekar. Arkitekt: Aros Arkitekter AS.

Fellesarealet er «stengt» med port og merket «privat». På den måten gir prosjektet ikke noe vesentlig tilbake til byens øvrige befolkning. Fellesarealet er allikevel stort og utførelsen oppfordrer til bruk også for andre enn beboere i kvartalet.

Anlegget er utført med gjennomgående høy kvalitet i materialbruk, så vel i bygningene som i uteområdet. På tross av en relativ høy tetthet, oppleves området som åpent, med lite innsyn og gode solforhold. Til dels storvokst vegetasjon gir et grønt inntrykk.

Området er relativt flatt og lagt til rette for universell utforming.

Bebyggelse og uteområdet gir en opplevelse av høy kvalitet, med harmoni i proporsjoner og materialbruk.

Kvartalet har gode plasser for flere typer aktiviteter og høy sosial kvalitet. Det er variasjon av typer leiligheter som gir anledning for en mangfoldig sammensetning av beboere. Det er fine overganger mellom de allment tilgjengelige og private arealene på bakkeplan. Grøntarealet er samlet i midten, gir skjerming for vind/støy, fint opparbeidet. Ingen lukkede fasader på bakkeplan mot felles uteareal, parkering under bakkeplan.

Området har vært «ikke opparbeidet» med lager og industri. Det synes ikke som en har spesielle tiltak for lokal overvannshåndtering.

25


7. Jåttåhagen, Gausel – Stavanger kommune Over 10 boliger pr. dekar; Blokkbebyggelse 4-6 etasjer/høyblokker

Avstand til kollektivtilbud barnehage barneskole butikk friområde nærmeste sentrumsområde (Stadion i Jåttåvågen)

450-750 m 500 m 450 m 700 m 450 m 700 m

0

26

50

100 m


Boligblokken ligger på Jåttå/Gausel, mellom Stavanger og Sandnes. Jåttåhagen består av en boligblokk i vinkel med 50 leiligheter over 4 etasjer. Alle leiligheter er tilkoblet heis, og alle leiligheter, med unntak av hybler, har balkong eller terrasse. Parkering og sportsboder ligger i underetasjen. Boligblokken er orientert rundt et sentralt felles uterom og lekeplass. Anlegget ble bygd i perioden 2010 - 2012. Transformasjonsområdet Hinna Park ligger like i nærheten, med store boligprosjekter, næringslokaler, videregående skole, handlesenter, m.m. Sjøen ligger ikke langt ifra og det er mange fine turområder i kort avstand fra Jåttåhagen. Bydelen er for øvrig godt ivaretatt med hensyn til offentlig transport i form av buss og tog. Tettheten er ca. 10 boliger pr. dekar. Arkitekt og foto: Link Arkitektur A/S

Området ligger sentralt på Jåttå-Gausel med kort vei til tog og buss. Større sammenhengende friområder ligger opp mot Jåttånuten og Gandsfjorden med turveien lang fjorden ligger ca. 500 meter unna.

Bygget er plassert langs med veien og skjermer dermed den indre hagen mot støy. Grønne busker og trær gir hagekvalitet til fellesområdet, tar opp terrengforskjeller og gir skjerming for private uteplasser i 1.etg.

Boligene har i stor grad livsløpsstandard. Uteområdet er tilrettelagt med universell utforming. Blokken er lagt som en støyskjerm mot den trafikkerte siden.

Fasaden mot veien er utført i tre og spiler for å skjerme mot støy, samtidig som man sikrer at lyset slipper inn. Mot friområdet er fasadene utført i tre. Ytterdører og terrasserekkverk varierer i farger, og står frem som en kontrast til den mørke trekledningen.

Leilighetene varierer i størrelser – fra hybler til 4 roms - og er beregnet for mennesker i alle aldre og i forskjellige faser i livet. Mangfoldet blant beboere vil kunne bidra til et trivelig og godt bomiljø.

Et område med storvokst vegetasjon er beholdt som avgrensning og skjerming mot eneboligbebyggelsen i sørvest.

27


8. Spikerfabrikken, Storhaug i Stavanger Over 10 boliger pr. dekar; Blokkbebyggelse 4-6 etasjer/høyblokker

Avstand til kollektivtilbud barnehage barneskole butikk friområde nærmeste sentrumsområde (Sentrum Østre bydel)

50 m 450 m 500 m 800 m 400 m 850 m

0

28

50

100 m


Området har en sentral plassering i østre bydel i Stavanger, beliggende i nærheten av områder som er i omfattende endring. Området ligger innenfor sykkelavstand til Stavanger sentrum og med nærhet til kollektivtrasé. Planområdet er på ca. 8 dekar og består av seks enheter med 74 leiligheter i blokker rundt et sentralt gårdsrom. Tidligere lå her en fabrikk, derfor vil det nye anlegget, som har lite til felles med nærliggende spredte bebyggelse, likevel ikke oppleves som et fremmedelement. Utnyttelsen for området er på ca. 10 boliger pr. dekar. Arkitekt: Sjo Fasting Arkitekter og Aros AS. Landskapsarkitekt: Målfrid Folkvord.

Det store gårdsrommet mellom blokkene åpner opp for allmennheten og prosjektet yter med det et tilskudd til strøket. Området ligger sentralt til og har kort vei til sentrum, kollektive tilbud og store sammenhengende grøntområder. Innenfor en gangavstand på 800 – 900 meter etableres et mangfoldig tilbud i østre bydel i Stavanger. Gårdsrommet har god størrelse med gode lys- og solforhold. Parkering er lagt under blokkene, som har gitt anledning til fri terrengbearbeiding og stort mangfold av vegetasjon. Det er gode møteplasser i gårdsrommet med store bruksmuligheter for beboerne og besøkende. Vegetasjon og god avstand mellom blokkene gir usjenerte uteplasser for beboerne, inntil bebyggelsen og i kvartalet.

Det er høy kvalitet i opparbeidingen. Det grønne innslaget og terrengbearbeding er karakteristisk og gir en opplevelse av kvalitet og trivsel. Størrelsen på felles uterom gir gode solforhold og mulighet for å kunne bevege seg uten å føle seg beglodd. Sammen med det grønne i kvartalet, er bygningene inn mot gårdsrommet trekledte, hvilket gir et kvalitativt godt inntrykk. Fargebruken er dempet og det grønne vil være dominerende innslaget. Arkitekturen er variert, modernistisk og står i kontrast til omkringliggende bebyggelse. Området har tidligere vært industri og er totalt omformet i forbindelse med det nye prosjektet.

29


9. Daleveien 2, Hanapiren – Sandnes kommune Over 10 boliger pr. dekar; Blokkbebyggelse 4-6 etasjer/høyblokker

Avstand til kollektivtilbud barnehage barneskole butikk friområde nærmeste sentrumsområde (Ruten i Sandnes)

20 m 400 m 1600 m 200 m 500 m 1300 m

0

30

50

100 m


Hanapiren ligger på østsiden av Gandsfjorden i nærhet til Sandnes sentrum. Prosjektet består av 59 leiligheter, fra 30 m2 til 120 m2 fordelt på forskjellige bygg av varierende størrelse og utforming. Mot nord danner en tårnbygning på 9 etasjer avslutningen av bebyggelsen på østsiden av Vågen i Sandnes. Prosjektet rommer også et mindre felleshus på ca. 75 m2 som er tilgjengelig for beboerne, det inneholder gjesterom, fellesrom, kjøkken og toaletter. Felleshuset er til utleie for beboere eller deres gjester, og gir mulighet for overnatting. Tettheten i området er ca. 11 boliger pr. dekar. Arkitekt og foto: Link Arkitektur A/S

Anlegget ligger tett på Sandnes sentrum med gode kollektive forbindelseslinjer. Større sammenhengende friområder ligger 500 meter fra området. Prosjektet har en allmenn tilgjengelig promenade langs sjøen.

Anlegget ligger flott plassert og orientert mot utsikten og sol mot vest. Dette vil også innebære at det ligger svært utsatt for fremherskende vindretning om sommeren fra nordvest. Det er svært begrenset med vegetasjon, overflater består stort sett av harde flater.

Prosjektet vender stort sett ryggen til den trafikkerte Hanaveien/Daleveien som ligger i øst. For øvrig er anlegget skjermet og ligger henvendt ut mot vest med utsikt og gode solforhold. Anlegget er universelt utformet.

Området har høy kvalitet i utforming og materialbruk, beliggenhet bygningsutforming og gir en sterk identitet i byen. Det grønne innslaget savnes, det kunne ha vært brukt som le-beplantning.

Anlegget har varierte privat og offentlig møteplasser. Blokkene har store private uteplasser som terrasser på terreng eller balkonger. Det er positivt at anlegget har en bygning som er beregnet for felles bruk for beboerne.

Området har vært under transformasjon, en antar at det ikke har vært spesielle naturlige ressurser som er bevart.

31


10. Eiganes park, Stavanger kommune Over 10 boliger pr. dekar; Blokkbebyggelse 4-6 etasjer/høyblokker

Avstand til kollektivtilbud barnehage barneskole butikk friområde nærmeste sentrumsområde (Torget i Stavanger)

200 m 350 m 250 m 300 m 600 m 1600 m

0

32

50

100 m


Prosjektet Eiganes park er utviklet på deler av det gamle stadionområdet i Stavanger, hvor deler av området skulle transformeres til boligformål, mens det resterende området skulle forbli og utbedres til offentlige friområder og fotball- og friidrettsanlegg. Blokkene består av 5 etasjer, med en inntrukket øvre etasje. Prosjektet består av 127 leiligheter av varierende størrelser. Idegrunnlaget for prosjektet var å utarbeide boligblokker som tilpasset seg det omkringliggende frodige og grønne villastrøket. Utnyttelsen for området er ca. 13 boliger pr. dekar. Arkitekt og foto: Link Arkitektur A/S. Asplan Viak var ansvarlig landskapsarkitekt. Prosjektet ble nominert til Stavanger Kommunes byggeskikk pris 2013.

De fire boligblokkene ligger i vinkler langs nordsiden av området og formgir to grønne tun som danner adkomster, frodige hager og møteplasser for beboere. Tunene glir over i, og blir en del av det store friområdet mot sør. Her ligger en stor åpen interaktiv lekeplass som grenser til fotballbaner og friidrettsområdet. De mer lukkede gårdsrommene åpner seg mot sør og gir en fin overgang til de store friområdene og idrettsanlegget. Eiganes Park er et av de første boligprosjektene i Stavanger som ble utført i henhold til prinsippet om universell utforming (UU). Det har vært fokus på bomiljø som inviterer til mellommenneskelig samvær og trivsel, og et fungerende samspill mellom bygningene og uteområdene. Gårdsrommene har stort innslag av grønt. Bebyggelsen trapper

seg ned mot vest, det gir ekstra lys inn i gårdsrommene. Prosjektet fremstår som en variant av terrasseblokker som omkranser to fint opparbeidede hagerom. Parkering og sykkelparkering ligger i underetasje med felles adkomst. Mot Steingata er det en tettere fasade. Prosjektet gir en opplevelse av høy standard og gode kvaliteter, både innvendig og utvending. Anlegget er allikevel nøkternt i materialbruken. Deler av det tidligere stadionområdet (gressbane) er tatt i bruk som byggetomt.

33


11. Straen Terrasse, Stavanger kommune Over 10 boliger pr. dekar; Blokkbebyggelse 4-6 etasjer/høyblokker

Avstand til kollektivtilbud barnehage barneskole butikk friområde nærmeste sentrumsområde (Torget i Stavanger)

250 m 450 m 700 m 700 m 300 -400 m 650 m

0

34

50

100 m


Øvre Strandgate ligger svært sentralt til i Stavanger, like ovenfor det nye konserthuset. Planområdet grenser til Gamle Stavanger og har kort avstand til Bjergstedparken og Stavanger sentrum. Boligområdet ble bygd i 2000-2001. Straen Terrasse inneholder totalt 85 leiligheter i blokker på 4 til 7 etasjer på mellom 50 og 250 m2 med høy standard. Disse er fordelt på 3 bygningsvolumer med 2 åpne gårdsrom mellom som terrasseres nedover fra Øvre til Nedre Strandgate. Materialbruken er valgt for å skape en tilhørighet til omgivelsene som først og fremst preges av hvitmalt panel og teglpanner i Gamle Stavanger og teglfasader i den nyere bebyggelse i Bjergsted Terrasse, som er nærmeste nabo i nord. Tettheten er ca. 15 boliger pr. dekar. Arkitekt og foto: Brandsberg-Dahls Arkitekter A/S.

Området ligger tett på Stavanger sentrum og er blant annet derfor svært attraktivt. Det danner en overgang mellom bebyggelsen i Gamle Stavanger og nyere utbygging i Bjergsted. Gamle Stavanger og store grøntområder med nærhet til sentrum og sjøen gir kvaliteter for boligene. Allmennheten kan bevege seg gjennom området. Prosjektet gir ikke ekstra tilskudd i form av byliv. Terrenget heller til dels bratt fra vest mot øst og har derfor noen utfordringer med hensyn til tilgjengelighet og universell utforming.

Prosjektet har gjennomgående høy materiell kvalitet i bygningsmassen og utendørs. Utnyttelsen er høy, men blokkenes orientering gir tilfredsstillende lys- og solforhold fra sørvest og inn mellom bygningene. Anlegget har en gjennomgående høy kvalitet i materialbruk i bygninger og uteanlegg. Området har vært bebygd og det var ikke noe naturlig terreng eller vegetasjon.

Opparbeidingen har høy kvalitet, høy tetthet gir begrenset med utearealer, men disse er lett tilgjengelige for andre enn beboerne.

35


4. Fagrapporter • Fortetting med kvalitet, TØI • På taket, i gården, i parken, Norsk Form og Husbanken • Fortett med vett, NIBR • Byomforming, Miljøverndepartementet • By- og bokvaliteter i markedsbasert fortettingspolitikk, NIBR • Planlegging av grøntstruktur i byer og tettsteder, Miljødirektoratet • Bylivsfaktorer, Gehl Architects • Kompakt by-bokvalitet og sosial bærekraft, NIBR • 10 sjekkpunkter for utendørs bokvalitet i by, NIBR • Livskraftige/Urbane Bomiljø. Eksempelsamling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune • Boligprosjekters betydning for byliv, Samfunnsøkonomisk analyse og Dark arkitekter Nyttige sider: www.bufdir.no/uu/ www.husbanken.no www.doga.no

36


LEANGEN

Fortetting med kvalitet, TØI, 2014 Fortetting kan bidra til å redusere areal- og transportbehovet i byene. Skal mål om bærekraftig byutvikling realiseres gjennom økt fortetting må en samtidig bøte på mangler og sikre kvaliteter i nærmiljøet til fortettingsområdet. Fortetting av bo- og næringsområder som er basert på områdeplaner der ting sees i sammenheng, kan bidra til gode, sosialt bærekraftige bomiljø der hverdagens gjøremål kan utføres uten bruk av bil.

Fire farer ved fortetting: 1. Fortetting kan føre til at grønne lunger bygges ned. 2. Fortetting kan gi uheldige trafikkbelastninger. 3. Fortetting kan gi reduserte bokvaliteter. 4. Fortetting kan forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk.

Syv gode grunner til å satse på fortetting: 1. Fortetting gir relativt mindre transport. 2. Fortetting kan bety forholdsvis mindre energi til bygningsoppvarming. 3. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder. 4. Fortetting betyr mindre ressurser til drift av tettstedet. 5. Fortetting kan gi urbane kvaliteter. 6. Fortetting kan gi et alternativt botilbud. 7. Fortetting kan gi bedre servicetilbud.

http://www.tiltakskatalog.no/a-1-8.htm

37


På taket, i gården, i parken, Norsk Form og Husbanken, 2007 I storbysentrene står uteområdene under et fortettingspress. Gårdsrommene har en tendens til å bli dypere, smalere, mer skyggefulle – en utvikling som truer med å forverre forholdene beboerne og i første rekke barna. Hvor langt ned er det forsvarlig å presse arealet for å tilfredsstille bunnlinjen i utbyggernes budsjetter? Kan redusert areal kompenseres eller suppleres på takterrasser eller i parker, skolegårder og andre offentlig tilgjengelige uterom? Er trafikken fremdeles en barriere for barna? Og hvordan er forholdene for bevegelseshemmede? Rapporten presenterer anbefalinger til kvalitetskriterier for byboligers uterom. Planleggere og utbyggere har

som oppgave å utvikle løsninger som holder mål over flere generasjoner. Rapportens perspektiv er langsiktig ved at anbefalingene vektlegger strukturerende trekk ved bebyggelsen. Bård Isdahl

På taket, i gården, i parken I storbysentrene står uteområdene under et fortettingspress. Gårdsrommene har en tendens til å bli dypere, smalere, mer skyggefulle – en utvikling som truer med å forverre forholdene for beboerne og i første rekke barna. Hvor langt ned er det forsvarlig å presse arealet for å tilfredsstille bunnlinjen i utbyggernes budsjetter? Kan redusert areal kompenseres eller suppleres på takterrasser eller i parker, skolegårder og andre offentlig tilgjengelige uterom? Er trafikken fremdeles en barriere for barna? Og hvordan er forholdene for bevegelseshemmede?

PÅ TAKET I GÅRDEN I PARKEN Kvalitetskriterier for uterom i tett by

Denne rapporten presenterer anbefalinger til kvalitetskriterier for byboligers uterom. Planleggere og utbyggere har som oppgave å utvikle løsninger som holder mål over flere generasjoner. Rapportens perspektiv er langsiktig ved at anbefalingene vektlegger strukturerende trekk ved bebyggelsen.

http://www.norskform.no/ Documents/Byutvikling/ Bylab/P%C3%A5%20 taket%20trykk%20-%20web. pdf

En rapport fra Norsk Form og Husbanken

Fortett med vett, NIBR, 2008 Eksempler fra fire norske byer: I eksempelsamlingen presenteres resultatene fra en undersøkelse av uterommene i 27 nye byboligprosjekter i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Formålet har vært å vise gode eksempler og drøfte de utfordringene en står overfor. Det ble funnet kun tre prosjekter som ble betegnet som forbilledlige: - «Bassengtomta i Trondheim ligger i utbyggingsområdet Nedre Elvehavn, et tidligere verftsområde ved Nidelvas utløp. Prosjektet er del av en omfattende byomforming og inneholder prosjekter av varierende kvalitet. - «Georgernes Verft i Bergen ligger på Nordnes på et tidligere verftsområde, mellom Fredriksberg festning og Puddefjorden. Kvaliteten i prosjektet beror dels på tilknytningen til omgivelsene og sjøen, dels på uterommene. - «Spikerfabrikken (Nymannsmarkå) i Stavanger ligger også på tidligere næringsareal i bydelen Storhaug. Prosjektet har en noe lavere tetthet enn de fleste andre prosjektene vi har sett på og vitner om hvilke boligkvaliteter dette kan utløse. De problemene som er registrert, kan kategoriseres i tre typer: - Tilknyttingen til byen er dårlig ivaretatt. - Tettheten og arealknappheten er det største problemet. - Utformingen av uterommene forteller om varierende intensjoner og kompetanse hos utbyggere og prosjekterende. 38

Konklusjon i rapporten: Det bygges mange byboligprosjekter med trange og dårlige uterom. Dette rammer alle beboere, men først og fremst barn og eldre som har liten bevegelsesfrihet. Den dårlige kvaliteten kan tilbakeføres til prioriteringer og valg gjennom hele byggeprosessen, der alle aktørene har et ansvar. Kommunene har det overordnete ansvaret for å sikre helheten i by- og boligutviklingen. Alle aktører har et ansvar for å sikre tilstrekkelig store og gode uterom. Utbygger og de prosjekterende har et særlig ansvar for utformingen og opparbeidingen av uterommene. Til tross for at alle de fire kommunene har hatt juridiske bestemmelser med krav til uterom, er kvaliteten i det som bygges for dårlig. Dette er et tankekors. Dersom man ønsker å oppnå politisk formulerte mål om gode boliger og gode bomiljøer, bør offentlige myndigheter både på statlig og kommunalt nivå sette i verk tiltak for å sikre gode uterom i den tette byen.

http://biblioteket.husbanken. no/arkiv/dok/3439/fortett_ med_vett.pdf

Fortett med vett Eksempler fra fire norske byer Jon Guttu Lene Schmidt

1


Byomforming, Miljøverndepartementet, 2007 Erfaringer og anbefalinger fra nettverk og pilotområder: Framtidens byutvikling vil i stor grad skje ved omforming av den allerede utbygde by, i ulike byomformingsområder med et stort utbyggingspotensiale. Byomforming gjennomført med kvalitet vil styrke en miljøvennlig byutvikling og skape mer attraktive byer. Byomforming er krevende å gjennomføre og forutsetter nye og tettere samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører. Transportsystemer må utvikles med tilstrekkelig kapasitet og et sterkt fokus på miljøvennlig transport. Viktige grønnstrukturer må sikres og eksisterende miljøkvaliteter ivaretas. Det må tilrettelegges et bredt boligtilbud og god service. I sentrumsnære områder er det aktuelt å bygge tett og tilrettelegge for varierte bymessige funksjoner.

Temaer: - Byomforming med kvalitet krever aktivt kommunalt engasjement - Statens rolle og samspill med byene - Løpende debatt om byutvikling som ny informasjons- og medvirkningsarena - Initiativ og tiltak for å skape innhold og kvalitet - Robuste planrammer med fleksibilitet - Avtaler og forutsigbar gjennomføring, bruk av utbyggingsavtaler

Temarapport

Byomforming Erfaringer og anbefalinger fra nettverk og pilotområder

https://www.regjeringen.no/ globalassets/upload/md/ vedlegg/rapporter/t-1462.pdf

LEANGEN

By- og bokvaliteter i markedsbasert fortettings- politikk, NIBR, 2007 Rapporten har to hovedproblemstillinger: - Hvilke bo- og bykvaliteter har blitt skapt, hvilke kvaliteter mangler og hvilke har fortettingen gått på bekostning av? - I hvilken grad kan de ulike kvaliteter eller mangel på sådanne forklares ut i fra trekk ved planleggings,-, beslutnings- og gjennomføringsprosessen? Hvilken rolle har kommunen og de private aktørene spilt? Hvilke kvaliteter som er undersøkt: - God stedsforming - Miljøvennlig transport - Gode, lett tilgjengelige utearealer ved bolig, skole og barnehager - Trygg ferdsel - Trygg lek og annen aktivitet - Variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder

http://www.nibr.no/filer/ 2007-105.pdf

39


Planlegging av grøntstruktur i byer og tettsteder, Miljødirektoratet, 2014 Grøntstrukturen er veven av store og små naturpregete områder og sammenhenger i byer og tettsteder. Den er viktig å bevare og videreutvikle fordi den ivaretar en rekke verdier og funksjoner for mennesker og natur. Arealplaner etter plan- og bygningsloven er det viktigste verktøy for å få dette til og kunne avveie grønnstruktur i forhold til andre arealformål. Grøntstrukturplanlegging skal være en integrert del av kommuneplanarbeidet.

gjennom reguleringsplaner, handlingsplaner og tiltak og gjennomgår aktuelle arealformål. Veilederen legger vekt på at planleggingen må være kunnskapsbasert og målrettet. Kartlegging og analyser bør presenteres som del av beslutningsgrunnlaget. Veilederen forklarer bruk av utbyggingsavtaler og presenterer en rekke aktuelle tema for planleggingen. Veilederen er illustrert med en rekke planeksempler, blant annet fra Oslo og Orkdal.

Plan- og bygningsloven av 2008 har definert grønnstruktur både som et hovedformål og som et hensyn som kan ivaretas uavhengig av arealformål i arealplaner etter plan- og bygningsloven. Miljødirektoratets veileder legger til grunn at hovedgrøntstrukturen i byggesonen fastlegges i kommuneplan. Den gir råd om planformer og oppfølging

veileder m100-2014

Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder

http://www. miljodirektoratet.no/ Documents/publikasjoner/ M100/M100.pdf

Bylivsfaktorer, Gehl Architects, 2013 Firmaet gir et vurderingsverktøy basert på de tre faktorene byrommene, bygningene og livet. Verktøyet er laget for å kunne identifisere et prosjekts styrker og svakheter med etterfølgende mulighet for å peke ut innsatsområder for forbedringer. Innledningsvis stilles det noen overordnede spørsmål: - Er det en overordnet visjon eller idé? - Er prosjektet overensstemmende med kommunens overordnede politikk? - Er prosjektet tenkt inn i et overordnet byromshierarki? - Er det overbevisende godt knyttet sammen med omgivelsene? Andre trinn består i å vurdere prosjektet/ planen ut fra de tre hovedtemaer: - Er bylivet tilgodesett på en overbevisende måte? - Hvordan forholder prosjektet seg til byens rom og nettverk? - På hvilken måte bidrar bygningsmassen til byrom og byliv?

40

Andre trinn består i å vurdere prosjektet/ planen i forhold til tidsdimensjonen: - Er prosjektet robust over for samfunnsforandringer? - Er det tenkt på årstidenes forandringer og livet året og døgnet rundt? - Er beboermedvirkning en aktiv del av prosjektet? - Kan prosjektet oppdeles i meningsfulle faser? Vedlegg til metoden er en omfattende sjekkliste som kan brukes ved befaring av uteområder eller ved evaluering av et prosjekt.

Bylivsfaktor Studier af menneskers velbefindende danner udgangspunkt og grundlag for dette vurderingsværktøj, der sigter på at identificere et projekts styrker og svagheder med efterfølgende mulighed for at udpege indsatsområder for forbedringer.

http://www. meloy.vgs.no/Handlers/ fh.ashx?MId1=292&FilId=34979

bygningerne

livet

byrummene

Gehl Architects · Urban Quality Consultants · Gl. Kongevej 1, 4.tv · 1610 København V · Danmark · www.gehlarchitects.dk

1


Kompakt by- bokvalitet og sosial bærekraft, NIBR, 2014 Rapporten presenterer en undersøkelse av nye byboligprosjekter bygget i tråd med målene om kompakt byutvikling. Formålet er å studere bokvaliteter og hensyn til sosial bærekraft og hvordan resultatet kan forstås på bakgrunn av planer for utbyggingen og samhandlingen i planprosessen. Fokus her er bokvalitet og konsekvenser for sosial bærekraft. Fortetting og kompakt byutvikling har vært en dominerende strategi for bærekraftig byutvikling i flere tiår både i Norge og internasjonalt.

inntekt. Sosial bærekraft dreier seg også om lik tilgang til viktige felles goder som friområder, offentlig transport, skoler og barnehager. Casestudier som metode gir anledning til å studere både planprosess og resultat og få frem beboernes og aktuelle aktørers vurderinger av dette. Casestudier gir anledning til å drøfte likheter og forskjeller mellom case. I casestudiene er det anvendt både kvalitative og kvantitative data. NIBR-rapport 2014:12

Med bokvalitet menes kvaliteter på tre nivå: 1) Områdenivå, 2) bomiljø, bebyggelse og uterom og 3) kvaliteter ved boligenes planløsning og funksjonalitet. Sosial bærekraft dreier seg om bomiljø slik det oppleves av beboerne og slik det kan studeres på bakgrunn av boligmassens sammensetning og flytting. Det dreier seg om rimelige og gode boliger for alle typer boligsøkende, også de med begrenset

Det er valgt ut i alt fire boligprosjekter i de valgte studieområdene.

Lene Schmidt

Kompakt by, bokvalitet og sosial bærekraft

http://www.nibr.no/ filer/2014-12-web.pdf

10 sjekkpunkter for utendørs bokvalitet i by; NIBR-notat 2008:113 Sjekkpunktene er rettet mot de vanligste manglene som viser seg når det bygges i tette bystrøk. De er formulert som tommelfingerregler med korte utdypninger og beregnet på utbyggere som utarbeider regulerings- og områdeplaner, samt saksbehandlere og politikere i kommunene. Sjekkpunktene kan med fordel deles ut og diskuteres i forbindelse med oppstartsmøte for regulering. Tanken er at prosjekter som tilfredsstiller punktene, vil møte færre problemer når det gjelder godkjenning. Samtidig gir kravene et grunnlag for dialog mellom utbygger og offentlige organer.

Jon Guttu

10 sjekkpunkter for utendørs boligkvalitet i by

NOTAT 2008:106

1.  Er forbindelsene fra boligen til omgivelsene sikre og enkle? 2. Yter prosjektet kvaliteter til den omgivende byen? 3. Er eksisterende natur og bygninger utnyttet på en positiv måte? 4. Er det effektive skiller mellom leke- og oppholdsareal og biler? 5.  Er utearealene differensierte og området lett å orientere seg i? 6.  Er det avsatt tilstrekkelig areal for utendørs lek og opphold? 7.  Er det avsatt tilstrekkelig plass for praktiske formål utendørs? 8.  Er utearealene solbelyste og lune? 9.  Har utearealet robuste materialer, beplantning og utstyr? 10. Er overvannet håndtert lokalt?

http://www.husbanken.no/byggeskikk/vertoy/ den-gode-bebyggelsesplanen/shekkpunkterfor-utendors-bokvaltiet-i-by/

41


Livskraftige/urbane bomiljø Eksempelsamling; Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune, 2016 I eksempelsamlingen «Livskraftige urbane bomiljø», får kommunene konkrete eksempler på hvordan de kan legge til rette for gode bomiljø med høy livskvalitet når de utvikler kompakte byer. For å gi kommunene konkrete verktøy i arbeidet med å sikre kvaliteten i urbane bomiljø, har Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune samarbeidet om å få laget en eksempelsamling. I samlingen presenteres 13 prosjekter fra ulike byer og steder i Norge.

Tydelige og politisk forankrede visjoner er et av de virkemidlene som går igjen i eksemplene. Men eksemplene viser også at kvalitetsverdier må forankres hos alle aktører og ivaretas gjennom alle faser, fra overordnete rammer, planarbeid og helt frem i gjennomføringen. https://www.fylkesmannen.no/Oslo-og-Akershus/ Miljo-og-klima/Nyheter/Hjelper-kommunene-a-byggetett-med-kvalitet/

For å sikre en relevant og nyttig samling har det blitt jobbet tett med kommunene. To verksteder om urbane boligprosjekter for kommunene gav en god start og en nyttig oppfølging. I tillegg har en prosjektgruppe med representanter fra Asker, Eidsvoll, Skedsmo, Ski, Sørum og Vestby kommuner gitt innspill underveis. I eksemplene er det fokus på gjennomføringen av prosjektene. Eksempelsamlingen viser at kommunene har et handlingsrom for å påvirke livskvaliteten i områdene som bygges ut, primært gjennom å ta en offensiv rolle i fortettingsprosessene.

Boligprosjekters betydning for byliv, Samfunnsøkonomisk Analyse og Dark arkitekter; 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har engasjert Samfunnsøkonomisk Analyse og Dark arkitekter til å gjennomføre studier av seks boligprosjekter i sentrale byområder, som undersøker hvilke kvaliteter og utformingstrekk ved boligprosjektene som er viktige for å generere byliv. Fortetting og kompakt byutvikling er gode prinsipper i arealpolitikken. Det minsker behovet for transport, reduserer klimagassutslipp og reduserer byspredning. Men fortetting kan også bidra til å forringe kvaliteter ved bylivet om de nye boligprosjektene ikke ivaretar sosiale møteplasser og næringslivsetableringer.

42

Forskerteamet finner at: • Fysisk utforming betyr mye for bylivet • Bevegelsesforbindelsenes kvalitet påvirker besøk • Beboersammensetning påvirker bruken av områdene • Variert tilbud av kommersielle tjenester fremmer møteplasser • De viktigste valgene og avgjørelsene tas i planfasen

Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 27-2016

V

Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG

Prosjektet drøfter hvordan utforming av boligprosjekter påvirker samvirke med resten av byen og byens liv. Gjennom seks casestudier undersøkes kvaliteter og utformingstrekk ved boligprosjekter som er viktige for å generere byliv. Prosjektet er gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 27-2016 - Boligprosjekters betydning for byliv (pdf)

og Dark arkitekter, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

BOLIGPROSJEKTERS BETYDNING FOR BYLIV

Rolf A. Røtnes, Hanne Jordell, Stian Kvil, Emil Cappelen Bjøru, og Alv Skogstad Aamo


Foto: Elisabeth Tønnessen / Rogaland Fylkeskommune

Postboks 130, 4001 Stavanger | Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger | rogfk.no

Bomiljø og kvalitet  

En veileder med gode eksempler fra Nord-Jæren.

Advertisement