Issuu on Google+

Lillehammer valgkampavisa til Rødt lillehammer Kommunevalget 2011

Turid Thomassen Øyvin Aamodt, 2. kandidat 1. kandidat

Foto: Annie Bjørklund

Hanna Røberg, 3. kandidat

Arnfinn Storsveen, 4. kandidat

Høsten 2011:

Stor forandring for Lillehammer

Foto: Visit Lillehammer

• Valgresultatet. • Ny ordfører. • Ny rådmann.

noe RØDT er på gang.


2

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Hvem bør bli ordfører? LEDER Øyvin Aamodt Oyvin.Aamodt@tyrili.no Rødt ønsker ikke at verken Høyre, Venstre eller Fremskrittspartiet skal overta ordførervervet i Lillehammer. Høyresida står for en politikk som innebærer nedbygging av velferdsstaten, privatisering og anbudsutsetting av viktige samfunnsoppgaver. Rødt ønsker at velferden i Norge skal ha offentlig drift og være et offentlig ansvar. Det er ingen god grunn til at offentlige velferdskroner skal gå til privat og kommersiell fortjeneste for nasjonale eller internasjonale omsorgskonserner, det være seg barnehager, sjukehjem, hjemmehjelp eller barnevernstiltak. For at vi skal støtte en ordførerkandidat, må vedkommende være klar på at velferdsstaten skal bestå og videreutvikles, ikke avvikles. Høyresida argumenterer aktivt for det motsatte. Derfor kan ikke Rødt støtte en slik koalisjon. Også på mange andre områder er det altfor stor forskjell mellom oss og høyrepartiene til at noe fast samarbeid kan være aktuelt. Sett bort fra dette fundamentale kravet, om offentlig velferd, kan Rødt gå inn i politiske forhandlinger om støtte til f.eks. ordførerverv. Det viktigste for oss er her ikke hvem som styrer, men hva slags politikk det blir styrt etter. Kan vi bidra til å dra politikken i Lillehammer mot venstre, er det flott. Arbeiderpartiet har styrt Lillehammer i “snart 100 år”. SV, Sp og V har vært støttepartier i denne kommunestyreperioden. Venstre har nå gått over til de andre høyrepartiene. Da blir Sp og SV igjen sammen med AP. Vi mener at Lillehammer kommune fortjener en venstreopposisjon som er sterkere enn i denne perioden, med kun 2 representanter for Rødt. Vi har vært de eneste til venstre for de styrende rød-grønne. Vi har reist viktige spørsmål og tatt opp viktige saker hver gang vi har hatt muligheten. Vi har vært modige og aktive. Vi vil påstå at det i viktige spørsmål som om kommuneøkonomi, om NAV, om barnevern osv., så har Rødt vært den eneste og viktigste reelle venstreopposisjonen. Det ønsker vi å fortsette med. SV og Sp har i de fleste saker kun vært haleheng til AP. Vi i Rødt er aktive opposisjonsrepresentanter som jobber for å holde AP i ørene, og tvinge dem til venstre. Vi håper vi får muligheten til å fortsette dette arbeidet med større styrke enn hittil. Da vil vi kunne oppnå større resultater sammen med befolkningen som vi representerer. Hjelp oss med det! Bedre med enda en aktiv representant fra Rødt enn enda en passiv fra AP! Øyvin Aamodt

Foto: Visit Lillehammer

Lillehamme forandring:

• Store driftunderskudd • Manglende økonomisk styr • Høy gjeld • Uklart hvordan sentrum sk • Dårlig utviklet tjenestetilb (NAV, Barnevern, Psykiatr • Lav tillit til ledelsen valgkamp

Oyvin.Aamodt@tyrili.no

Turid Thomassen turid@roedt.no

Dette er noen av de utfordringene Lillehammer som kommune har når status for den økonomiske og politiske situasjon skal gjøres opp før valget. Lillehammer har mye ugjort før vi igjen kan komme på høyde med kommuner det er nærliggende å sammenligne Lillehammer med.

Redaktør: Turid Thomassen turid@roedt.no

Trykkeri: Nr1Trykk Utgiver: Rødt Lillehammer

Det er kun en mer eller mindre tvilsom forskuttering av utbytte fra kommunens eierskap i Eidsiva som hindret kommunen fra å havne på Robeklista. Driftunderskuddet er stort. At Lillehammer kommune har en lang vei å gå er godt beskrevet i Kommunal rapport sitt ferske kommunebarometer. Der beskrives kommunen som middelmådig. Fravær av vilje til politisk styring er en av årsakene en annen er en administrativ ledelse som ikke har evnet å gi svar på de utfordringene kommunen har. Kombinasjonen er ille. De andre mjøsbyene Hamar og Gjøvik står fram som mer veldrevet enn Lillehammer på de fleste områder.


3

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Foto: Brage Aronsen

er trenger :

ring

kal utvikles bud på mange områder. ri, Sykehjem med mer) Historisk har Arbeiderpartiet hatt stor innflytelse i Lillehammer. Arbeiderpartiet har hatt et grep om byens velgere som har ført til at de i hele perioden etter krigen har hatt den politiske ledelse og ordføreren. Kommunen er nå i en situasjon hvor ordfører trekker seg etter 12 år og rådmann gir seg etter 14 år. De to har politisk og administrativt et betydelig ansvar for situasjonen. De har styrt kommunen i det meste av tiden etter OL 94. En periode som vil stå igjen som en tid hvor kommunen ikke akkurat har ivaretatt de muligheter og det varemerket OL ga. Bytte av ordfører og rådmann samtidig er normalt en ulempe. Rødt mener imidlertid at det i dette tilfellet vil virke positivt. Lillehammer trenger ikke kontinuitet. Kommunen trenger sårt til forandring. Politikere som vil lede og administrasjon som evner. Til nå i valgkampen er det blitt satt stort fokus fra GD om hvem som skal bli ordfører. Falk, Rønning , Johnsen, Prestrud eller andre. Rødt er av den oppfatning av at det viktigste er her ikke hvem som styrer, men hva slags politikk det skal blir styrt etter. Mer enn noen gang trenger denne kommunen et sterkt parti til venstre for arbeiderpartiet som kan synliggjøre kommunens mangler og dermed behov. Rødts bidrag etter valget vil være nettopp dette.

Rødt satser på disse sakene i valget valgkamp

Turid Thomassen turid@roedt.no

Rødt går til valg for å styrke den offentlige velferden og motvirke forskjells-Norge. Rødt jobber for et samfunn der de ansattes innflytelse og hensynet til folks behov står i sentrum, ikke pengemakt og profitt. Privatisering og konkurranseutsetting har de siste åra bredt om seg. Private bedrifter har stikki sugerøra sine ned i fellesskapets kasse og tjent seg rike på bekostning av ansattes arbeidsforhold og kvaliteten påvelferdstjenestene. Rødt vil fjerne de kommersielle aktørene og gi de ansatte trygghet, tid og tillit til å skape gode velferdstjenester. Rødt mener at gode og trygge arbeidsforhold er en forutsetning for å gjøre en god jobb over tid. I omsorgssektoren er det avgjørende at de ansatte har nok tid til å gi god omsorg. Det er de som gjør jobben som best vet hvordan den kan utføres, derfor må de ansatte få mer å si. For å sikre rekruttering må det være fint å jobbe der. Skikkelige lønns- og arbeidsvilkår for offentlig ansatte sikrer gode velferdstjenester. Rødts lokalavdelinger har stor handlefrihet til å samarbeide med andre partier for å oppnå mest mulig politisk innflytelse. Men Rødt har et ultimatum vi stiller før vi inngår forpliktende samarbeid: Velferden skal være offentlig. Dette betyr selvfølgelig ikke at vi utelater å fremme andre viktige krav, både før og etter valget. Vi kan være med på å diskutere mye. Et brudd på kravet om offentlig velferd vil derimot utelukke forhandlinger for vår del. Vi går til valg for å drive politikk, ikke butikk. Når private aktører får overta driften av velferdstjenestene, forsvinner den folkevalgte styringa og kommersielle aktører får mer makt. Valgresultatene og den daglige politiske kampen får dermed mindre å si. Når det offentlige ikke utfører velferdstjenestene blir det også vanskeligere å kontrollere dem For å kunne ta ut profitt vil det gå utover ansattes arbeidsvilkår. De ansatte får lavere lønn, pensjonsordningene uthules og arbeidsmiljøloven brytes. Kvaliteten på velferden blir dårligere, og skattepenger flyttes over i private lommer.

Flyktinger og innvandrere er en ressurs

Rødt mener at flyktninger og innvandrere er en

berikelse og en ressurs for det norske samfunnet. Norge vil ha bruk for flere hender i tiden som kommer. For det er ikke slik at innvandrere stjeler jobbene til de som har bodd i landet fra før. Flytninger og innvandrere er ikke en homogen gruppe. De har ulik kultur- og yrkesbakgrunn og erfaringer, som både vil utfordre det norske samfunnet og gi impulser som vil gjøre oss alle rikere og føre til økt toleranse. I dag overlates flyktinger og innvandrere i alt for stor grad til seg selv i kampen for bolig, utdanning eller jobb. Mange opplever at det er vanskelig å slippe inn i det norske fellesskapet, å bli sett og å bli anerkjent. De opplever at deres språk, kultur og religion enten blir undertrykt eller utryddes gjennom en ulikeverdig integreringsprosess. Rødt mener at integrering av minoriteter er en samfunnsutfordring som kan løses med utgangspunkt i:- Gjensidig respekt, forståelse og anerkjennelse for hverandres sosiale, politiske, kulturelle og religiøse bakgrunn. - Rett til arbeid, utdanning og bolig som en forutsetning for at minoriteter styrker sin deltagelse i det norske samfunnet. - Dialog på likeverdige premisser, med krav til åpenhet, maktnøytralitet og samarbeid. På miljøfeltet jobber Rødt for at norske utslipp av klimagasser skal reduseres parallelt med en satsing på nye grønne arbeidsplasser. Vi vet at en fornybar framtid er mulig, og det er mange tiltak som kommunene kan gjøre selv. Blant sakene vi jobber for er flere solfangere på kommunale tak, for å styrke solindustrien og få økt andel fornybar energi, vi jobber for at hjelpepleiere og andre kommunalt ansatte skal kjøre elektriske biler på jobb, og for at kommunale busser skal kjøre på biogass laget fra kloakk, matavfall og husdyrgjødsel. Det reduserer utslipp og reduserer søppelbergene, og det bidrar til å skape nye grønne arbeidsplasser i hele landet. Rødt har mye politikk som jeg ikke har snakket om, men i mange kommuner og i alle fylkene i Norge vil du finne en Rødt stand. Vi vil gjerne snakke med deg om politikken vår. Hvis du heller vil bruke tia til å lese sjøl kan du gå inn på hjemmesia vår: Rødt.no

Bruk stemmeretten - Stem Rødt


4

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Ungdomskandidat: Maren Kurdøl vil inn i kommunestyret i Lillehammer for å skape en mer rettferdig verden. Skolearbeid skal gjøres på skolen: Foto: Magnus ForresterBarker/CC

Lekser skaper klasseskiller

Førstegangsvelger: Stem Rødt!

leksefri skole

ungdomspolitikk

Skolearbeid passer best på skolen. Derfor vil Rødt ha en leksefri skole. Ved å flytte utdanning ut av skolen og over i hjemmet fører lekser til at ansvaret for læringen flyttes over til foreldrene. Når de på den måten gjøres til hjelpelærere, gjenskapes sosiale forskjeller.

Maren Kurdøl minraa@hotmail.com

Forskning fra SSB viser at i klasser som får mye lekser, er det barn av ressurssterke foreldre som tjener på det og at forskjellene øker, siden foreldrenes inntekt og utdanning får mer å si. Det er ganske logisk: Hvis elevene må ta med seg skolearbeidet hjem, er det noen som får mye hjelp, mens andre ikke får hjelp i det hele tatt. Lekseskolen gir store åpenbare fortrinn for de med foreldre som har høyere utdanning og fleksibel arbeidsdag. Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til fritid. Voksne fikk lovfestet rett til fritid allerede i 1919, da 8-timersdagen ble innført under slagordet «8 timer arbeid, 8 timer fritid og 8 timer søvn». Er det ikke tid for å gi elevene samme rettighet? Leksene tar ikke bare fritid, det hindrer dem også i å lære på andre måter. En teoritung undervisning med mye hjemmelekser dreper lærelysten hos mange unger. Tiden som i dag brukes på lekser, kunne blitt brukt til å klatre i trær, skru på mopeden, lese bok eller blogge. Det er aktiviteter som også har læringsutbytte, selv om det ikke står i læreplanen. En skole uten lekser er ikke et urealistisk ønske. Den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, som har 18 millioner innbyggere, vil i løpet av året innføre leksefri skole. Flere norske skoler er også leksefrie.

Er du ung eller kanskje førstegangsvelger og lurer hva du skal stemme og hvorfor du burde vurdere å stemme Rødt? Jeg heter Maren, er 23 år og student, og jeg stiller til valg for Rødt både i Lillehammer og i Oppland. Dette er noen av grunnene til at Rødt er mitt parti og til at det kanskje også burde bli ditt parti? Først og fremst er Rødt partiet for deg som ønsker å ta menneskeverdet på alvor. Veldig mange, særlig ungdom, er opptatt av en rettferdig verden der alle har de samme mulighetene til å leve et godt liv. For mange i Norge er ikke det realiteten. Rødt er fremfor alt partiet som jobber for å omfordele ressursene og ta de grepene som trengs for å gi alle den friheten de trenger for å leve gode liv. Staten Norge er stinn av penger, men de brukes feil. Fremfor å lønne sine toppledere med mange milliarder i året synes jeg, og Rødt, at pengene skal brukes på bedre skole, bedre eldreomsorg, behandling til de som trenger det, utbygging av jernbanenettet og gratis kollektivtrafikk. For å nevne noe. Dessuten vil vi tvinge de rikeste i samfunnet til å bidra til fellesskapet og øke skattenivået for de som har mer enn nok og heller heve frikortgrensa 210 000 kroner. Lillehammer kommunestyre er tregt og tunggrodd. Derfor trengs Rødt! Vi har baller til å gjøre det ingen andre tør. Vi stiller de spørsmålene og fremmer de sakene som er viktige for folk og for dere ungdommer. Der andre sier ”sånn må det bare bli ”sier jeg at det nekter jeg å være med på! Vi som fortsatt går på skole vet hvor mye den har å si for livet og hverdagen vår. Og den viktigste personen for at vi skal få lært det vi trenger i tillegg til oss selv er læreren. Rødt vil at elever skal få bedre

undervisning ved å sette flere lærere inn i skolen og gi lærerne den oppfølging og etterutdanning de trenger. I Lillehammer og Oppland bør vi sette et tak på maks 15 elever per lærer. Sånn kan alle få muligheten til å bli sett. I tillegg bør elevene bli hørt mer i sin hverdag. I likhet med de fleste andre unge, har jeg ikke særlig god råd. Derfor har jeg heller ikke bil. Jeg er avhengig av buss og føttene for å komme meg rundt i byen. Når prisene på buss bare øker, er det du og jeg som lider. De fleste politikerne er etablerte med god lønn (og bil!), de merker ikke at pengene forsvinner når man er avhengig av å bruke buss. Jeg merker det, og det har jeg tenkt å gjøre noe med! Rødt ønsker seg gratis bybuss i Lillehammer og gratis og utvidet tilbud i Oppland. Bra for miljøet og bra for oss! Andre ungdomssaker som er viktige for Rødt er bl.a. å styrke ungdoms muligheter til å utvikle seg og fylle fritiden sin med det de ønsker. Det mener vi bør gjøres ved å øke tilbudene og åpningstidene ved Plan B, øke støtten til kulturskolen og ved at kommunen blir flinkere til å bidra når ungdom selv tar initiativ til å lage ting. Dere vet best hva dere trenger, og vi ønsker å lytte til det! I tillegg vil vi økeåpningstidene på helsestasjonen og øke ressursene til ungdomsbasen. Rødt Lillehammer har dessuten en ung liste og to av representantene på kumulert plass er under 25 år. Det betyr at sjansen er stor for å få inn en ung representant eller vararepresentant i kommunestyret. Er du enda ikke overbevist? Jeg tar gjerne en prat med deg om politikk, eller du kan sende meg en mail med dine spørsmål. Jeg vil dessuten gjerne høre hva som er viktig for DEG. Ta kontakt og fortell meg om hva som er viktig i din hverdag, eller bruk facebookgruppa Ung i Oppland eller Lillehammer? Jeg vil vite hva DU er opptatt av! Du når meg på: 95 82 48 66 eller minraa@ hotmail.com

Godt valg!


5

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Vil skatte de rike: Marte Teigen, nestleder i Rød IUngdom Foto: Åsmund Sunde Valseth.

– Skatt de rike rød ungdom Skatt

Linn-Elise Øhn Mehlen linnemehlen@gmail.com

Skolepolitisk ansvarlig: Mikkel Øgrim Haugen. Foto: Brage Aronsen.

Streiker for en

bedre skole rød ungdom Skole

Marte Teigen marte@sosialisme.no

I september arrangerer Rød Ungdom nasjonal leksestreik, hvor elever kan ta klassekameratene sine ut i streik for en mer rettferdig skole. Men som en start på kampanjen arrangerer Mikkel Øgrim Haugen, skolepolitisk ansvarlig i Rød Ungdom, kick-off-show og pressekonferanse i skolegården på Holmlia skole i Oslo. – Vi ønsker å bruke arbeiderbevegelsens kampmetode for å markere kravet om leksefri skole, forteller Haugen, som har planer om at tusenvis av elever i Norge setter foten ned mot lekser til høsten. – Vi mener at elever har rett til å skille mellom skole og fritid, på samme måte som at arbeidere har lovverk som bestemmer arbeidstiden. Det at ungdom etter en lang skoledag må gå hjem og jobbe enda mer er veldig demotiverende, og har heller ingen beviselig læringseffekt for de fleste elevene. I tillegg er det jo et tankekors at det er de såkalt ressurssvake elevene som må sitte lengst med leksene, og dermed får et enda dårligere forhold til skolen.

Praktisk læring som alternativ Haugen mener at det er mye som er galt med norsk skole, men at det å fjerne leksene er er viktig steg på veien mot en inkluderende skolehverdag. – Leksefri skole løser ikke alt, men vi mener at lekser er det mest presserende i forhold til demotivering og at karakterer går i arv, sier Haugen.

Han mener at skolen ikke uteleukkende kan basere seg på teoretisk kunnskap, slik som den gjør i dag. Derfor vil han sette praktisk læring i fokus. – Teoretisk kunnskap kan ofte virke løsrevet fra virkeligheten for elevene. Derfor mener vi at en skole basert på pugging, testing og hjemmearbeid ikke er veien å gå for å få størst mulig læringsutbytte. Skolen må ha som mål å lære elevene å bli sjølstendige og i stand til å trekke egne slutninger, ikke bare pugge teoretisk kunnskap. Mer praktisk innretning på undervisninga vil tilrettelegge for mer tilpassa opplæring, sier Haugen.

Elevene veit hvor skoa trykker – Ikke alle ungdommer er best til å stikke nesa i en bok seks til åtte timer om dagen, derfor må man koble læringa mer opp til virkeligheten. I skolen burde læring stå i sentrum, ikke pugging og testing. Å fjerne leksene, som beviselig øker forskjellene mellom de beste og dårligste elevene, er et skritt i riktig retning, sier Haugen som også understreker at leksestreik er et kampmiddel som gir elevene mulighet til å aktivt endre sin egen skolehverdag. – Vi arrangerer denne kick-offen for å informere om streiken. Forhåpentligvis får vi med oss mange aktivister, det er tross alt elevene selv som veit hvor skoa trykker. De som er best egna til å vite hva som fungerer i skolen og hva som ikke fungerer er ikke politikerne, men elevene sjøl. Kravet om leksefri skole er ikke bare populært fordi ungdommer syns lekser er kjedelig. Vi tror det handler mye om at elevene sjøl føler på den byrden ekstraarbeidet utafor skolen medfører, avslutter Haugen.

– Vi trenger et mer rettferdig skattesystem, derfor burde de rike betale mer i skatt enn i dag. sier Marte Teigen, nestleder i Rød Ungdom. – Skatt er ikke bare viktig fordi det er et spleiselag for velferdstjenester som skole og sjukehus, men også fordi det utjevner forskjeller. Derfor synes jeg de rike bør betale det de har råd til, sier hun. Teigen forteller at i Norge er mye av skatten lagt på vanlige folk, mens kapitalister og næringsliv slipper unna. – De rike gjemmer pengene sine i skatteparadiser, fører opp null i inntekt, flytter produksjonen til utlandet og ender opp med å betale 0-1 % i skatt. Vanlige folk betaler over 35 % av sin inntekt i skatter og avgifter, sier Teigen. Dette kaller hun for en «omvendt Robin Hoodpolitikk». – At folk jobber er det som får landet vårt til å gå rundt. Vanlige folk skaper verdier enten de sitter i kassa på Rimi, er lærer eller sykepleier. Det står i motsetning til hvordan de som kjøper andres arbeid kan tjene astronomiske summer uten å jobbe noe særlig. En Rimi-ansatt må jobbe i 3000 år for å tjene like mye som Rimi-Hagen. Slik kan vi ikke ha det, sier Teigen. Hun mener også at flere «upopulære skatter» trengs for å flytte penger fra de rikeste til fellesskapet. – Både arveavgift og eiendomsskatt er typiske eksempler. De aller fleste arver og mange eier stedet de bor, derfor er det lett å føle seg utsatt. Men hvis man dropper skattene, som vi forøvrig mener må ha en vesentlig mer sosial profil enn i dag, blir det i virkeligheten slik at bare de rikeste tjener på det, sier Teigen. For å utjevne forskjellene i samfunnet ønsker Rød Ungdom også å øke frikortgrensen fra 39 950 til 100 000 kroner. – Dette tjener de med lavest inntekt på, og skoleelever og studenter kan ha en skattefri deltidsjobb, forteller Teigen. Rød Ungdom sitt mål er et samfunn uten klasser, og Marte Teigen understreker at progressiv skattepolitikk i seg selv ikke kan fjerne klasseskillene. – De rike har mye makt og penger fordi de eier bedrifter, eiendom og viktige naturressurser og fordi de kjøper andres arbeid. Skatt endrer ikke på det. Men med god skattepolitikk kan man ta mer fra de rike og bruke de på mer velferd. Dette fører til at alle har mulighet til god utdanning og er sikret god behandling hvis de blir syk. Sånn sett vil vår skattepolitikk være et godt steg i retningen mot et mer rettferdig samfunn, avslutter Teigen.


6

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Lillehammers varemerke nr.1

La Sentrum Leve Byutvikling

Nå har Thon overtatt Lillehammer strandpark, og ønsker og ytterligere forsere utbyggingen av handlearealene der nede. Vi er, sammen med mange, engstelige for at sentrum skal nedprioriteres i planlegginga av byen vår framover. I mange år har handelsarealet økt voldsomt utenfor sentrum. Strandtorget har skapt de største utfordringene for å klare å beholde et levende sentrum, men Rosenlund-området jobber også for å bli større. Nå har Thon overtatt Lillehammer Strandpark og ønsker å ytterligere forsere handlearealene der nede. Vi mener det er svært viktig å prioritere

sentrumskvartalene våre framover. Dette vil kunne sikre livsgrunnlaget for handelsnæringen der, og forhindre at de må flytte eller legge ned. Detaljhandel er drivkrafta i Gågata. Uten at det er detaljhandel på gateplan i store deler av Storgata vil kontorer overta mer og mer. Vi bør ikke godkjenne en slik utvikling, men kreve at disse lokalene kun brukes til detaljhandel. En ytterligere utfordring, som få hittil har nevnt, er utviklingen av høyskolen med sin campustenkning. Campustenkning kan innebære å utvikle et fullverdig leveområde på Storhove, hvor studenter og ansatte i mindre og mindre grad behøver å bevege seg utenfor området som kan inneholde både butikker, restauranter og servicefunksjoner i tillegg til de naturlige utdanningsaktivitetene. En slik tenkning i Lillehammer vil ytterligere

kunne utarme sentrum. En slik utvikling bør vi ikke oppmuntre, - tvert imot. Høyskolen bør inkludere seg og involvere seg i byens liv på alle måter. Ikke minst økonomiske og sosiale fag trenger en tilknytning til virkeligheten som ikke finnes på en campus. Å huske på slike prioriteringer i byplanen blir viktig når de konkrete sakene kommer på kommunestyrets bord framover, og det generelle planarbeidet videreføres. Vi ønsker også å henvise til forslaget til byens kommuneplan 2011-2024 fra Sentrum Drift, byens handelsstandsforening, hvor de detaljert går gjennom og henviser til hvordan kommunen nå kan ødelegge en nasjonal kulturell perle, Lillehammer Sentrum!


Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

7

Kritisk merknad til kommuneplanen

Et eget samfunn eller en del av byen?

MERKNADER TIL KOMMU NEPLAN 2011 Sentrum drift - 2024 AREAL mener det er DEL store svakhete vil få store ko r ved dagen fo nsekvenser fo rs r lag til kommun se nt - Regulerings rum på sikt. eplan, som fors bestilt av og la laget for Rosenlund som og ge så får føringe r for kommun Reguleringsfo t for privat utbygger av Ros delplanen er rslaget både en lund bydelsse for Rosenlund i Rosenlund, nter. og kommunep og nærmest en lan er skredd blåkopi av de - Handelsanal ersydd utbygg t private forsla ysen som også er get. om hvor man er bestilt av ut ge kvadratmet bygger i Rosen er lu overhodet ikke 6 000 menne sker i Rosenlu nd stiller kun spørsmål helheten i byen nd bydel tren . - Bruken av b ger. Den ser yd bydel og ikke elsinnbyggertall x faktor er i sentrum. D enne metoden svært uheldig da folk fl bydelssente est bor i en r. vil gjøre sen trum til mind - Planforslaget re enn ett si totalbehovet fo er videre at sentrum skal "t ilgodeses" med r 6000 menne sker. Det er de julegaven i pl handelen til 25 anforslaget. I finitivt ikke m % av ye, men frem forslaget er de med Strandtor står som rene t ikke tatt hens get, så det ku yn til at disse n er 12,5% ig - Det er vesent 25% må dele jen for å hold lig forskjell fra s e liv i sentrum dagens 10-12 en planlagt ef . fekt butikker fordel t på 3 separa senter, vil kunn iv kjøpesenterløsning, som te bygg, og ve e tung varehand inneholde 35-45 butikker le d å sammenligne med ett moderne tt varehandel el i tillegg. Det + er klart dette I kommunepla får konsekvens ubegrenset antall kvm nen står det: er for sentrum ”Vitalis andre moderne . og attraktive ha ering av sentrum er samm som et sterkt en med utvikl ndelsmiljøer vi regionalt hand ing av kt ig for å videreut elssenter. Sen opprettholde vikle Lilleham trumshandele en levende og mer n er attr ”Handel med ”lette varegrup aktiv bykjerne.” Videre står avgjørende for å per” på Stran det i oppsumm begrenses. P dtorget og i R å Strandtorge eringen: osenlund bør t og i bydelsse for slik handel derfor ntraene foresl . Dette er i sa ås det derfor msvar med fy i Oppland.” en øvre grense lkesdelplanen for lokaliserin g av varehand el I en “Tilstand srapport og vu rderinger av ha Rasmussen ( ndelen i Lilleha 10.11.2010) st mmer” av Per år det tydelig omsetning til at “Lillehamm Gunnar at byen tåler er har i dag ik en stor utbygg i tillegg til de ke stor nok ing av handel etableringer so utenfor sentru m alt forefinne msområdene s”. – Forslag til endr inger/løsninge r: - fjerne 1. av snitt s. 33 kom munep Hage og Røysl imoen kan fakt lan arealdel 2011-2024. Her isk utbygges ut står det at byde x faktor om så over lene er her, og antar at ønskelig. Om vi legger Rosen 3 000kvm ved å ta innbygge rtall lund-beregning det bor ca like mange menne 000-13 000 kv en til grunn og sker i disse by m bydelssentre så delene, kan vi også her. Da er 5-6 000 menne få 12 gr sker og vi kan risikere å få ha unnlaget for sentrum faktis tror vi ingen øn k kun lvert kvm beho sker, eller er tj vet i sentrum. ent med. D ette bydel Rosenlu nd tillates 12 00 0kvm lett vare separate bygg handel (som i , eller maks 6 dag) fordelt på 000 kvm lett va varehandel. (d 3 rehandel i ett ette gjør at Ros bygg.+ ubegre enlund bydels butikker hold nset tung senter kan by es på nivå med gges ut, men at idag.) antall

-

Et alternativ til Storgata?

Et alternativ til Storgata?

Strandtorget bør dag. Dette bør beholde øvre grense for lett varehandel på ikke økes med 28.000 kvm so 7000 kvm ekst mi ra, som foresl ått. Dette ser vi på som bærekraf vurdering ved tig for alle part neste revisjon er av kommuned , så får vi heller ta det opp til ny elplanen i 2024 . - Dette skaper bærekraftige betingelser fo - Vi får en forn r sentrum. uftig utbyggin g i Rosenlund - Forutsigbart . for framtidige utby - Forutsigbart for politikere og ggingssaker. administrasjo n. - Vi slipper de nne typen de batt hver gang Vi vil gjerne br noen har lyst uke energien til å bygge ett vår på å jobb senter. e for sentrum , enn mot noe Vi ønsker en annet. løsning alle ka n leve med ut Gjøvik og Ham en at vi skal bl ar og de flest i en senterba e andre byer Norgessamm sert by som på vår størrel enheng. Dette se. Vi har et un ønsker vi å vi utbyggere og ikt sentrum i dereutvikle, m andre investor en er som kun ø helheten i byen nsker seg kvm det må være tøyler på . profitt og ikke bryr seg om Vi tror dette er en løsning i st ore deler av by ens interesse. Sentrum er fo Lillehammer, r alle. 2011.08.18 LILLEHAMME R SENTRUM DRIFT AS Hege Hole Fredrik Frise (sign) nberg (sign) Aud Hulberg Styreleder (sign) Nestleder styr et LSD Daglig leder LS D


8

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

8

NYHET

Onsdag 11. mars 2009 Gudbrandsdølen Dagningen

- Sats på innflytting av pensjonistar! SKJÅK: Lars Kvalheim føler seg ikkje så sikker på at det regionale tilflyttingsprosjektet vil lykkast med sitt mål om at netto tilflytting i norddalen skal vera positiv innan 2010. Prosjektleiar Frode Lauvstad orienterte torsdag kommunestyret i Skjåk om status. Der la Lauvstad sterk vekt på kor myke vertskaps-

rollen og omdømmebyggjing betyr for å lokke til seg nye innbyggjarar. Skjåk kommune kan ikkje skryte på seg å vera den beste i klassen når det gjeld omdømebyggjing. Sjølv kommunen tek innover seg dette, og vil ta sats for å rette opp inntrykket. Betre og meir kontinuerleg marknadsføring er to stikkord i så måte. Kvalheim gav uttrykk for at det

I margen Lederskap? Ordfører Synnøve Brenden Klemetrud i Lillehammer er ingen nybegynner i sin posisjon. Tvert imot. Få har gått en slik politikerskole som henne. Attpåtil har hun oppnådd å få oppsiktsvekkende gode målinger fra velgerne i Lillehammer. Hun burde være en erfaren og trygg utøver i sin ordførergjerning. I gårsdagens formannskap demonstrerte hun at tryggheten har tatt overhånd. Hun utøvde et lederskap det heldigvis er svært sjelden å oppleve i politiske fora. Med en sammenblanding av roller og rå overkjøring av politiske motstandere i formannskapet.

kan vera eit godt trekk å satse på tilflytting av pensjonistar til Skjåk. - Dei har stor kjøpekraft og kan bidra med svært mykje positivt. Vi skal ikkje sjå bort frå denne gruppa når vi snakkar om tilflytting, sa Kvalheim. Kommunestyret i Skjåk vedtok samrøystes å bidra til å få på plass finaniseringa for det regionale tilflyttingsprosjektet.

En tannløs og forvirret opposisjon gjør det likevel desto mer tydelig når ordføreren, etter å ha satt strek og avvist et fornyet talerønske fra Turid Thomassen (Rødt), selv går i manesjen i en sammenblanding av roller en ordfører ikke skal utøve: Politisk i budskap, polemisk i debattform, sarkastisk overfor kolleger i formannskapet - alt mens øvrige medlemmer i møtet er avskåret fra å delta i en debatt hun selv tar tak i og har satt strek for. Lett blandet med praktiske opplysninger. Ordføreren håpet medlemmene ved neste korsveg vil forholde seg til politiske budskap, praktiske løsninger og ikke fraser. Har hun selv monopol på hva politikk handler om? Hun må gjerne utfordre. Men ikke etter å avskjære andre fra debatten. Jeg ventet på krav om ny debatt, eventuelt protokolltilførsel. Tausheten runget. Klemetrud ble kvitt Ragnar Nordgreen. Noen i partiet trodde problemet var løst. Det er det åpenbart ikke. En lederkultur innad i Lillehammer Ap i nærheten av det vi opplevde i går forteller om overkjøring, passivisering og dominans; hersketeknikker som ikke fremmer vitalitet og kreativitet, for eksempel for å løse et urovekkende sykefravær og for dårlig økonomistyring og ditto rapportering.

Rådmannen gir seg etter 14 år rot i kommuneøkonomien Annar Skrefsrud har sagt opp sin stilling som rådmann i Lillehammer kommune. Nesten hele epoken etter OL har han fått lov til å lede utformingen av Lillehammer kommunen. Annar Skrefsrud har i denne perioden i stor grad fått preget kommunens utvikling. Mange vil hevde at han i for stor grad har fått lov til å prege kommunen på bekostning av de folkevalgtes innflytelse. På lik linje med ledere i privat virksomhet, må ledere i det offentlige tåle å bli målt opp mot resultat. Bladet Kommunal rapport offentliggjør årlig et kommunebarometer hvor de rangerer kommunene ut fra hvilken standard man har på tjenestene opp mot økonomisk forvaltning. I en fersk måling har bladet plassert Lillehammer på 267. plass av 429 kommuner. Resultatet synliggjør at Skrefsrud forlater en kommune med store utfordringer: • Manglende internkontroll • Driftsunderskudd • Opparbeidelse av stor gjeld • Dårligere og dyrere tjenestetilbud enn de andre Mjøsbyene • Medarbeiderundersøkelse som avdekker svak tillitt fra de ansatte til hvordan kommunen er ledet Dette må egentlig være et godt utgangspunkt for en ny rådmann. Hun vil ha et godt utgangspunkt for å utvikle kommunen i en retning hvor pilen igjen går oppover og bør ha som ambisjon å være på pallen i Kommunal rapport sitt barometer.

Hallvard Grotli politisk redaktør hallvard.grotli@gd.no

NYHET

Onsdag 11. mars 2009 Gudbrandsdølen Dagningen

Eieren av et hjemmekinoanlegg satser trolig på at tyvene som brøt seg inn i huset hans setter popkornet i halsen. Det har nemlig vært tyver på ferde i en enebolig i Moelv, brutt seg inn en kjellerdør og stjålet et hjemmekinoanlegg med høyttalere, samt en bilstereo med fire høyttalere. Dette skal ha skjedd en gang i løpet av de siste fjorten dagene. Forholdet er politianmeldt.

-Folk lurer på om jeg har fått meg fly ØYER: -Jeg har fått mange telefoner fra folk som lurer på om jeg har fått fly, forteller Erling Jevne. Men det har han ikke. Det er Lasse Kjus som lander og letter med sitt småfly fra Jevnejordet i Øyer. Han flyr samboeren sin som er doktor i norddalen. - Landingsavgiften er at han må stille opp på barneskirennet vårt, legger Jevne til. Etter over 50 flytimer i regi av Gudbrandsdal Flyklubb tok Lasse Kjus flysertifikatet lørdag 10. januar.

INGEN PILOT: Erling Jevne holder seg fortsatt til ski. Foto: Asmund Hanslien

Knallhard kritikk tikk fr fra revisor Lillehammer kommune brukte 35,2 millioner kroner mer enn budsjettert 2008. Kritikken fra Innlandet Revisjon er knallhard. Av Jon Bernt Høigård

Det er ikke vanskelig å kjøre en vaklete opposisjon til veggs. Når Høyres gruppeleder Eivind Falk nok en gang demonstrerer politisk umodenhet, denne gang ved å berette om en pubertetspreget Sydentur som 17-årig turist i en debatt om kommunens økonomi, gjør han seg selv og sitt parti til en parentes i byens seriøse debatt. Noen i hans parti må ta affære, ellers blir dette bare mer og mer pinlig for et parti mange av oss har forventet skulle innta rollen som en utfordrende, politisk motkraft. Den rollen er det bare ene og alene Frps Henning Johannesen som tar tak i.

LESJA: Det er et sikkert tegn på at vinteren nærmer seg slutten når Mesta kaster bort brøytekantene for å lage veg til vårvatnet. Foto: Vidar Heitkøtter

jon.bernt.hoigard@gd.no Mobil: 958 35 523

LILLEHAMMER: Tirsdag ble Lillehammers regnskap for 2008 endelig offentliggjort. På bunnlinja står det minus 53,3 millioner kroner som er kommunens underskudd i fjor. Inkludert i tallet er et tap på verdipapirer som ingen vil finne på å realisere nå. Bunnlinja er også påvirket av lavere skatteinngang enn budsjettert, og den er justert litt opp igjen ved bruk av fondsreserver, noe rådmann Annar Skrefsrud presiserer er i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak, og ikke gjort for å «pynte» på regnskapet, slik det kunne se ut etter at revisjonen hadde uttalt seg. Alvorlig Underskuddet i fjor får liten betydning i år. Kommunen trenger ikke finne dekning for de 53 millionene før i 2010 og 2011. Det alvorlige for Lillehammer kommune er at kommunen i rene driftsutgifter brukte 35,2 millioner kroner mer enn budsjettert i 2008. Dessuten: Hittil i 2009 er aktivitetsnivået mye høyere enn budsjettert. Hvor mye for høyt skal for-

INGEN PYNT: - Jeg har ikke hatt behov for å pynte på regnskapet. Hvorfor skulle jeg gjøre det, sa rådmann Annar Skrefsrud da han presenterte tallene for formannskapet tirsdag.

mannskapet få vite i neste møte, ifølge rådmann Annar Skrefsrud. Han presiserte flere ganger at aktivitetsnivået må ned da han orienterte formannskapet tirsdag. - Dårlig styring Formannskapet diskuterte regnskapet tilsynelatende uten å vite noe om innholdet i en fersk rapport fra Innlandet Revisjon. Rapporten ble bestilt av kontrollutvalget som ønsket svar på om Lillehammer kommune har tilfredsstillende kontroll og styring på økonomien. Svaret er nei. Innlandet Revisjon konkluderer med at kommunens 2008-budsjett ikke var reelt: «Det er aktiviteten som er styrende, ikke budsjettet. (...) Dette er noe av hovedforklaringen på overskridelsene i 2008», heter det. God rapportering Revisjonen så nærmere på økonomirapporteringen gjennom året, og mener at den ga tjenesteområdelederne og rådmannsledelsen en «ganske

god oversikt over situasjonen», og at rapporteringen var «rimelig dekkende for situasjonen og utviklingen». Likevel er svaret nei på spørsmålet om rapporteringen fikk konsekvenser for styringen: «Avvikene som avdekkes gjennom rapporteringen fører i liten grad til omfattende endringer i tjenestetilbudet gjennom året. Det spares først og fremst inn gjennom kortsiktige tiltak som stillings- og vikarstopp», heter det. Rapporten forteller også om manglende system for oppfølging av tjenesteområdelederne i arbeidet med å holde budsjettet. Kommunestyret Hele kommunestyret får passet påskrevet i rapporten. Kommunestyret har ansvaret for oppfølging av rådmannens rapportering og iverksetting av tiltak, men har ikke gjort spesielle vedtak i forbindelse med tertialrapportene, annet enn å be om rapportering hver andre måned, konstaterer rapporten. Inntil i fjor fikk politikerne økonomirapport bare hver fjerde måned. Innlandet Revisjon påpeker at kommune forsøkte å kjøre uten økonomiske reserver i 2008. Det gikk dårlig fordi det ikke var penger til å dekke opp volumøkninger. - Reserver er en nødvendighet, påpeker Innlandet Revisjon som imidlertid anbefaler kommunen å vurdere praksisen med å kompensere for volumøkninger i etterkant. Gavepakke Rapporten fra Innlandet Revisjon er en gavepakke til opposi-

sjonen ved neste korsveg. Både Rødt og Frp er mye frampå, men særlig Høyres gruppeleder, Eivind Falk, har ved alle anledninger de siste månedene kritisert kommuneledelsen for manglende økonomisk kontroll. Kritikken høres ut som mistillit til rådmannen, men når Falk blir konfrontert med det, presiserer han at det er ordføreren han mener. Han var ikke kjent med rapporten, bekrefter han overfor GD, da han i tirsdagens formannskapsmøte sammenliknet den økonomiske styringen av Lillehammer med en fyllekjøring i stor fart han en gang ufrivillig hadde blitt med på i Frankrike. Aps Elin Kjølgård slo hardt ned på det: - Det er å tråkke så langt over streken som det går an, sa hun.

JOHAN SCHEI (V): - Rådmannen har i mange år pekt på at vi driver på et for høyt nivå, men vi har ikke gjort noe med det. Dette må vi ta felles ansvar for.

Ordførersalve Ordfører Synnøve Brenden Klemetrud satte strek, og avsluttet deretter selv debatten med en salve mot både Rødt og den borgerlige opposisjonen. Hun tok et oppgjør med påstander om at ordføreren har visst mer om situasjonen på et tidligere tidspunkt og holdt tett med det, og hun kritiserte det hun mente var beskyldninger om overstyring fra hennes side. Ordføreren sluttet med en utfordring til samtlige partiers gruppeledere om å komme med innspill til hvordan kommunen kan spare. - Jeg ønsker meg en realistisk opposisjon i stedet for skyts og beskyldninger. Kom med forslag til løsninger, så skal vi ta det på alvor, sa Klemetrud.

LILLEHAMMER: Kontrollutvalget holder sine møter for lukkede dører, også sist torsdag da rapporten ble behandlet med representanter fra revisjonen til stede. Leder for kontrollutvalget, Terje Erlandsen (Frp), er klar på at rapporten nå er et offent-

lig dokument, men så langt har han ikke engang gitt den til sine egne partifeller som sikkert ville hatt stor glede av å kjenne til innholdet da årsregnskapet ble debattert i formannskapet tirsdag. Fra kontrollutvalget går rapporten, slik prosedyren er,

Ett døgn forsinket DOVRE: Ett døgn forsinket kom de 12 nederlenderne fram til Haverdalseter Turisthytte i Rondane i går ettermiddag. - Alle er i fin form, forteller Knut Ståle Sætrom på mobiltelefonen fra Haverdalen. Kraftig vind var grunnen til at turistgruppa ikke nådde fram til Haverdalseter Turisthytte mandag. En større leteaksjon var på trappene da nederlenderne ble funnet på selvbetjeningshytta til Den Norske Turistforening i Grimsdalen. - Det er fine forhold i fjellet. Det begynner å bli skavlete, men det er ikke spesielt stor rasfare, melder vertskapet på Haverdalseter Turisthytte.

Rundstjålet BIRI: Mens de ansatte på Vertshuset ved E6 jobbet, snek tyver seg inn bakdøra og stjal lommebøkene deres i løpet av arbeidsdagen i går. De ansatte ante ingenting om at uvedkommende gikk gjennom deres private eiendeler. Da de oppdaget at noe var galt, var lommebøkene til tre av de ansatte borte.

Steinras i Rosten

ASTRID GAASSAND (FRP): - Hadde jeg drevet en privat bedrift på denne måten, hadde jeg vært konk for lenge siden.

SEL: Til alt hell var det ingen biler som passerte Rosten akkurat i det steinene traff E6 i går ettermiddag. Det var snakk om en eller to relativt store steiner, ifølge operasjonssentralen i Gudbrandsdal politidistrikt. Den ene av dem ble anslått å veie ca. 200 kilo. Steinene falt ned fra fjellsiden ved E6, like før avkjøringen til Høvringen. Raset sperret ikke vegen.

Ros til sjåfører i Ringsaker

Offentlig, men ukjent rapport Så langt er det bare Innlandet Revisjons oppdragsgiver, kontrollutvalget, som har fått rapporten om den manglende styringen med Lillehammer-økonomien.

9

Stein Løkkenrettet en stor takk til NVE under kommunestyremøtet på Lesja. NVE skal utføre sikringstiltak langs Søreinbuåa på Lesjaskog, opprensking og forbygging mot Buduåa på Lesjaverk. NVE tar på seg 80 prosent av kostnadene. Lesja kommunestyre godkjente enstemmig å dekke det øvrige. - NVE fortjener ros for sitt store engasjement. Tiltakene som gjennomføres er viktige for å sikre jernbane og veg mot flomskader.

MOELV: Ingen kjørte for fort da politiet hadde storkontroll i Ringsaker i går, blant annet på riksveg 213 i Moelv. Totalt ble 67 biler kontrollert, én fikk gebyr for manglende bruk av bilbelte. Politiet roser bilistene for pen kjøring og bruk av bilbelte.

til kommunestyret der neste møte er berammet til 26. mars. Innlandet Revisjon hadde inntil i går ennå ikke lagt ut rapporten på sine hjemmesider. Men den kommer nok. Sjekk www.irev.no.

ORDFØRER Synnøve Brenden Klemetrud: - Jeg ønsker meg en realistisk opposisjon i stedet for skyts og beskyldninger. Alle foto: Silje Rindal

EIVIND FALK (H): - Overskridelsen er formidabel.

Rot i kommuneøkonomien. Faksimilie GD 11/3-2009.

Kreativitet for å oppnå overskudd rot i kommuneøkonomien At Lillehammer kommune har store økonomiske utfordringer er ingen hemmelighet. At kommunen sto i fare for å havne på listen over versting kommunene er heller ikke noen nyhet. Lillehammer hadde i 2010 et underskudd på drift på 24,7 millioner. For å unngå å havne på Robekliste samtidig som det er lite ønskelig å gå inn i et valgår med dårlig økonomisk resultat må det derfor stor kreativitet til for å legge fram et regnskap i pluss. Ordfører Synnøve Brenden fant imidlertid en kreativ løsning. Som styreleder med full kontroll i LGE holding valgte hun å bruke makta

til å forskuttere utbytte fra selskapet for 2011 på 38,6 millioner. Utbyttet som ble tatt ut var ekstraordinært. Dette ble ført inn i Lillehammer kommunes regnskap for 2010 som dermed vips gikk i overskudd med 38,4 millioner. Innbyggernes høye strømregninger har med andre ord blitt brukt til å dekke kommunens manglende økonomisk styring. I Rødt er vi ikke veldig overbevist om at innbyggerne ser på det som riktig anvendelse av strømpenger at overskudd går til å dekke kommunens dårlige økonomi. Noe å tenke på når strømprisene igjen stiger i den kaldeste perioden.

Stor gjeld - mindre handlekraft rot i kommuneøkonomien Regnskapet til Lillehammer kommune for 2010 forteller at kommunens lånegjeld ved utgangen av året var på nesten 1,2 milliarder kroner. Dette utgjør omtrent 44 000 kroner pr.innbygger. Lillehammer kommune har høyere lånegjeld pr.innbygger enn både landsgjennomsnittet og gruppen av kommuner vi sammenligner oss med. I Perioden 2003-2006 vokste lånegjelden med 23,6 %. I 2010 har låneutgiftene i form av avdrag

og renter vært utgiftsført med: 102 millioner tohundretusen kroner.

Kommunens handlekraft er svekket. Stor del av gjelden er knyttet til kommunens skolesatsing. Nye skolebygg. Det er knyttet sore bekymringer til om kommunen greier å ivareta vedlikeholdet av de kommunale byggene. Det er også knyttet bekymring til at de store låneutgiftene tar fra kommunen handlefriehet til for eksempel å ”investere” på innholdet i Lillehammer skolen inne i de flotte byggene.


9

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Ordføreren gir seg etter 12 år rot i kommuneøkonomien

Synnøve Brenden har vært ordfører i Lillehammer siden 1999, som representant for Arbeiderpartiet.

Demonstrasjoner mot kommunens politiske ledelse rot i kommuneøkonomien Siste valgperiode har vært turbulent i forhold til Lillehammer kommunes økonomiske situasjon. I forbindelse med budsjett for 2009 og 2010 ble det organisert demonstrasjoner mot kutt som var foreslått.

Spesielt i forhold til 2009 budsjettet var det mange på gata. En gruppe som var veldig synlig var elevene i Lillehammer skolen. De demonstrerte mot det de opplevde som en forringelse av innholdet i skolen. Demonstrasjoner mot Lillehammer politiske ledelse har det ikke vært tradisjon for på Lillehammer. Så er det heller ikke veldig vanlig at kommuner får revisor uttalelser som sier at det ikke er kontroll over økonomien.

Behov for større åpenhet og mer kontroll rot i kommuneøkonomien

Kommunen har for 2011 foreslått å øke lånegjelda ytterligere, fra et allerede svært høyt nivå som hindrer handlefrihet. Det er i den sammenheng RØDT påpeker at slik budsjettet for 2011 er utformet vil den negative spiralen kommunen befinner seg i fortsette. Dårlig økonomi, dårlige tjenester. Staten sultefôrer kommunen samtidig som nye oppgaver blir pålagt uten fullfinansiering. Politisk

ledelse i Lillehammer har ikke deltatt i offentlig kamp for bedret kommuneøkonomi, tross vedtak om dette i kommunestyret tidligere, - med Aps stemmer. Vi kommer ikke unna at organisering, mangel på faglighet, styringsevne, åpenhet og mangel på kontroll er saker vi må gjøre noe med for å bryte den negative utviklingen.

Hun ble innvalgt i kommunestyret første gang i 1987, og satt i tre perioder før hun ble valgt som ordfører. Et særtrekk med Synnøve Brenden er at hun som ordfører har lagt seg på en linje hvor hun vegrer seg for å delta i politiske ordskifter utover der hun har kunnet opptre alene uten å bli motsagt. Et annet særtrekk er hennes vilje til å benytte seg av de hersketeknikker som hennes politiske verv gir henne anledning til med mål å forhindre reell politisk debatt. Begge særtrekkene innebærer at det har blitt liten plass i det offentlige rom for politiske debatter og innspill fra innbyggere om hvilke valg man står overfor. Hennes strategi åpenbart vært å unngå politisk debatt. At denne strategien er fristende kan man jo skjønne etter som hun som alle Ap ordførere er i en skvis mellom en regjering som ikke vil og en administrasjon som ikke evner. Det er i denne skvisen ordfører har valget mellom å ta ansvar og dermed styring eller benytte seg av de to særtrekkene som i dag er tydelige. Ordfører har til nå vært pinlig taus i debatten om Lillehammer kommunes situasjon generelt og at Lillehammer skiller seg negativt i forhold til mjøsbyene Hamar og Gjøvik spesielt. Ofrer kaféen for ny E6 - Ny veg er viktigere enn konsekvensene for næringslivet, mener kafévert Jon Selfors. Han kan miste mye av trafikken dersom regjeringen sier ja til ny E6 utenom Kvam sentrum. Side 4 og 5

Onsdag 11. mars 2009

Nr. 59

172. årgang

www.gd.no

Kr. 20.00

- Lite styring på pengene

Måker for hoppfest To dager før verdenscuprennet i Lysgårdsbakken er det veteranene som svinger spadene. Side 24

Kommuneledelsen i Lillehammer har lite styring på økonomien, slås det fast i en rapport fra Innlandet Revisjon. Tirsdag ble kommunens underskudd for 2008 offentliggjort: 53 millioner kroner i minus.

I gang att etter konkurs Ein månad etter at Abecett Trykkeri ga opp og gjekk til skifteretten, er drifta i gang att. Nå som Abecett Grafisk as. Side 12

Side 0 og 0

Billigere er bedre Ved Øya Helsehus i Trondheim sitter de med løsningen på hvordan det går an å møte eldrebølgen. Side 10 og 11

TANDBERG TV

Fra

Møt det norske hopplandslaget! På Strandtorget idag kl. 17.00 På scena ved Fattigmann

Eiendomsskatt for hundehus Sel kommune krever Jan Ruste for eiendomsskatt av hundehus, dokkehus og drivhus. Hver av «bygningene» er taksert til 25.000 kroner!

Rot i 9 kommuneøkonomien. Faksimilie GD 11/3-2009. 999 Full HD 1080 HDMI

Side 6 og 7

BRA SAKER - BRA PRISER

Skjåk 61 21 81 00 Vinstra 965 09 000 Gausdal 61 22 66 99 Lillehammer 61 05 78 40

- 53 butikker - Åpent 10-20 (18) - www.strandtorget.no -


10

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Fair Trade: Arbeider ved en Fairtrade-sertifisert vindrueplantasje i Sør-Afrika. Foto: Terje Borud.

Lillehammer vil bli Fair Tradekommune fair trade Fairtrade-kommune er en utnevnelse for kommuner eller byer som jobber aktivt med å øke kjennskapen til og forbruket av Fairtrade-merkede produkter i sitt lokalmiljø. For å få status som Fairtrade-kommune må stedet nå en del grunnkriterier som er satt av Fairtrade Norge, men også drive et kontinuerlig arbeid som fremmer Fairtrade. Konseptet Fairtrade-kommune gir en ramme å arbeide innenfor når det gjelder etisk forbruk, og kan også fungere som et godt springbrett for andre initativer innenfor miljø og rettferdighet. Konseptet kommer fra Storbritannia, og på verdensbasis finnes det i dag i underkant av 1000 Fairtrade-kommuner og byer fordelt på rundt 20 forskjellige land. Fairtrade-kommunene har fått svært stor medieoppmerksomhet, og har gitt Fairtrade et løft ingen kunne drømme om på forhånd. Det er fem grunnleggende kriterier som må oppfylles for å få status som Fairtrade-kommune: • Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet fremover. Styringsgruppen kan bestå av hvem som helst i kommunen - jo større bredde jo bedre, men det må være en representant fra kommunen. • Kommunestyret eller bystyret må gjøre et vedtak om å støtte Fairtrade, og servere Fairtrade-merket kaffe og te til sine ansatte og på møter. • Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjenglig for forbrukere i lokale butikker og serveringssteder. • Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende. • Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen.

Inkluderende lokalsamfunn: Rødt vil ta den internasjonale solidariteten inn i lokalpolitikken.

Et inkluderende Lillehammer solidaritetskommunen

Rødt vil arbeide for at også lokalsamfunna engasjerer seg i solidaritet med folk som slåss for sin sjølstendighet og sine sosiale, kulturelle og demokratiske rettigheter utenfor Norges grenser. Sjøl om utenrikspolitikken blir vedtatt på stortinget og de også lager rammeverket for innvandrings- og integreringspolitikken, angår vedtakene også oss der vi bor, enten vi har bodd her i landet i lang eller kort tid. Rødt vil at flere norske kommuner og fylkeskommuner oppretter vennskapsbyer

i Palestina eller land som slåss for sin sjølstendighet - eller setter i gang politiske og praktiske støttetiltak for folk i andre land. Sjøl om vi ikke har en militærleir i kommunen eller det bor soldater som kriger i Afghanistan hos oss, angår det også oss at Norge kriger i et land som aldri har gjort oss noe galt. Samtidig må kommunene legge til rette for at innbyggere med minoritetsbakgrunn blir behandla med respekt og får et anstendig liv. Kommunene må støtte opp om de aktivitetene de ønsker å sette igang, og bidra til at de inkluderes i arbeidslivet, bomiljøet og sosial virksomhet i kommunen. Innvandrerne er ressurser, ikke en belastning for det norske storsamfunnet og kommunene. Vårt budskap er: yt etter evne, få etter behov, da bygger vi dette landet i fellsskap!

Hva er fair trade? fair trade

Fairtrade er en internasjonal merkeordning for en mer rettferdig råvarehandel mellom bønder og plantasjer i utviklingsland og importører i Nord. Når du ser Fairtrademerket på et produkt, betyr det at en uavhengig tredjepart har kontrollert at det er betalt en mer rettferdig råvarebetaling og at det jobbes for at produsentenes arbeidsforhold skal bli bedre. Hver gang du kjøper et produkt med Fairtrade-merket på, bidrar du til å markere ønsket om bedre leveog arbeidsforhold for bønder og plantasjearbeidere i Sør.

Lillehammer har vedtatt å jobbe for å bli Fair Trade-kommune. Rødt var toneangivende for å få dette til. Etter at forslaget først ble lagt vekk i 2007, ble det nå i 2011 vedtatt, og det ble opprettet en styringsgruppe for prosjektet med Rødts Øyvin Aamodt som leder. Kommunen må tilfredsstille en del kriterier for å kunne kalle seg Fair Trade-kommune, bl.a. må det serveres Fair Trade kaffe og te i de kommunale kantinene, og det må selges forskjellige Fair Tradeprodukter i butikker og spisesteder og kafeer. Når dette er oppnådd, kan kommunen søke om å få kalle seg Fair Trade-kommune. Standarden må opprettholdes og videreutvikles fra år til år, og vi håper Lillehammersamfunnet tar godt imot denne muligheten til å vise at vi også bryr oss om at arbeidere i fattige land også har akseptable lønnsog arbeidsforhold. Dette kan bli en fin politisk markering fra Lillehammersamfunnet.


11

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Norge

Rundt Harstad:

Reagerer på hotellutbygging Rødt går sterkt i mot Hotell Arcticus’ planer om å bygge på flere etasjer. – Vi har sagt ja til høye hus altfor mange ganger. Jeg teller kolosser hele veien fra Thonhotellet, langs havnepromenaden og til Harstad Brygge. Det vakre området langs sjøen er blitt en skyggenes dal, vi er i ferd med å stenge ute fjorden. En hån mot særpreget i byen, sier Kirsten Evjen til Harstad Tidende.

bodø:

Kutter ridetilbud til barn Utøya: Tusenvis av norsk ungdom har gode minner fra sommerparadiset Utøya. Foto: Paal Sørensen.

Fabrikken En kreativ kraft – som må dyrkes Kulturpolitikk

Fabrikken er en kreativ oase i kommunen vår. Over 40 virksomheter innen kultur- og opplevelsesnæringer huser i de gamle fabrikklokalene til Steen og Strøm i Løkkegata. Siden starten i 2005 har Fabrikken utviklet seg til en viktig aktør i utviklingen av Lillehammer som en kulturby. Over 60 ansatte i Fabrikken har klart å utvikle fabrikken til et forbilde på hvordan man kan utløse kreativ kraft og tilføre kommunen verdier som ikke kan måles i kroner og ører. Fabrikken har en viktig rolle i oppbyggingen av Lillehammers bilde som en kulturby. Det er vanskelig å måle hva Fabrikken betyr for Lillehammer. Det som er sikkert er at Fabrikken er en kraft i utviklingen av de kreative miljøene i kommunen. Etableringen av Fabrikken har vært forbilledlig og arbeidet som har blitt gjort der er formidabelt. En oase for en kommune som vår. Lillehammer kommune har vært deltager på eiersiden helt fra starten. Veldig bra! Allikevel mener Rødt at kommunen i større grad kan kjenne sin besøkelsestid som eier. Mer aktiv. Ikke i form av å blande seg inn i hvordan stedet drives (det klarer de bra nok selv). Nei mer aktiv med å bidra til midler slik at de som virker i Fabrikken i større grad kan bruke sin kreative

Fabrikkens visjon: Fabrikken er et næringsmiljø for kreative og kulturbaserte næringer. Vi skal bidra til at virksomhetene som er leietagere hos oss skal ha større mulighet til å nå ut i markedet, nå nye markeder, styrke virksomhetens ekistensgrunnlag og bidra til at regionen vår blir mer attraktiv! Dette er ingen beskjeden visjon, men gjennom et sterkt fellesskap og ved å være hverandres ambassadører, skal vi sammen skape et næringsmiljø for kreative og kulturbaserte næringer som synes langt utover vår egen region. kraft til å utvikle stedet videre framfor å slite for å få det til å gå rundt. Til tross for en offensiv visjon, stort engasjement, pågangsmot og mye idealisme trenger Fabrikken at kommunen synliggjør hvor verdifullt stedet er for Lillehammer. En kommunal subsidiering av husleie sammen med et større bidrag til å dekke administrative utgifter ville være et godt bidrag til å utvikle Fabrikken videre. Fabrikken burde definitivt bli en større post på kommunens kulturbudsjett.

Administrasjonen i Bodø kommune har bestemt at funksjonshememde skolelever ikke lenger skal få ridetimer ved 4H-gården i byen. Årsaken er at skyssen til og fra gården blir for dyr. – Jeg blir forbannet. Både fordi de kutter, men også fordi de ikke spør bystyret og politikerne om dette er ok. Vi har sagt nei til denne typen kutt tidligere. Derfor ville det vært naturlig å legge saken fram for bystret, sier Svein Olsen.

Risør:

Støtte til Afrikas horn Ni norske ordførere har hittil sagt ja til å sende minst en krone per innbygger til Afrikas horn. Blant dem er Knut Henning Thygesen (Rødt) i Risør. – Norske ordførere og kommune-Norge ser ut over sine grenser og viser internasjonal solidaritet i en tid hvor vi er i ferd med å starte opp en lokal valgkamp. Det rører ved meg, som det også gjør med de aller fleste andre, sier Thygesen til Agderposten.

Oslo:

Frykter skulpturpark blir pengesluk Rødt krever en åpen høring om den planlagte skulpturparken i Ekebergskogen for å få alle fakta på bordet. Rødt tror skulpturparken kan bli et kommunalt pengesluk. – De 300 millionene som Christian Ringnes har satt av til opparbeidelse, drift og vedlikehold er neppe nok, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Bjørnar Moxnes til NRK.


12

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Rødt i Afghanistan: Turid Thomassen møter en lærer i Afghaistan under sitt besøk i mai 2011.

Afghanistan 2011 – en reiseskildring krigen i afghanistan

Turid Thomassen turid@roedt.no

En to ukers tur mai 2011 for å få mer kunnskap om hvordan krigen iAfghanistan påvirker samfunnet der, og med et spesielt fokus på områder utenfor krigshandlingene. Det var ordnet med overnatting i Kabul og Fayzabad ( Badakshan-provinsen) i hus som tilhører Norwegian Afghanistan Comite (NAC). Besøket i den norskeleieren i Mazar - e- Sharif førte til en overnatting i leieren, noe som ikke var meningen, men som ble slik pga av rakettangrep på flyplassen den dagen vi egentlig skulle ha dratt. Det var laget avtaler med folk i NAC både i Kabul og Fayzabad om en guide som kunne ta oss med dit vi ville, og de var også behjelpelige med å få kontakt med folk som vi ikke hadde kontaktet før avreise fra Norge. Hva slags bilder hadde jeg i hodet før jeg dro til Afghanistan? Som alle andre er jeg prega av det vi får vite gjennom media, og de bildene og historiene er prega av krig, terrorisme, vestlige soldater, sand, bilder frabistandsprosjekt. Framstillingen av en Afghaner er ofte som en mulig terrorist eller en undertrykt kvinne. Jeg møtte et land som består av helt vanlige folk, som stort sett bruker tia si til å ta vare på seg sjøl og familiene sine. Kabul er en stor by, 5 mill mennesker samla på ei stor slette. Fattigdom prega store deler av byen, men kanskje spesielt i åssidene hvor fattigfolk hadde satt opp leirhusa sine. Vannet henter de nede på flata, det er ikke lagt opp til elektrisitet, og det må være et mareritt å bo i disse husa når vinteren sette inn, eller regnet øser ned. Nesten overalt ser man resultatet av krig. Utbomba hus, kulehull, fartsdumper som er der for å hindre at kjøretøy kan komme overraskende, vakter med våpen, sperringer og checkpoints. Men likevel, mye mindre synlig militært tilstedeværelse – bare

masse Afghansk politi. Jeg hadde ikke trudd at det ville være trygt for meg å bevege meg til fots i denne store byen, men det viste seg å være fullt mulig – iallefall sammen med ei dame til. Vi blei sett på, og sikkert kommentert men fikk gå helt i fred i Kabuls gater. Fayzabad, en by i Badakshan-provinsen, minna meg om Lillehammer og lågendeltaet. Masse vann, grønt og med skogkledde åssider. En by i vekst hvor folk tydelig var stolt over byen sin. Akkurat da vi var der planla byen en åpning av noe nytt innafor renovasjon – offentlige søplekasser som kommunen hadde påtatt seg å tømme. Jeg er jo vokst opp i Norge hvor resirkulering av f.eks plast har kommet ett stykke lenger, og det er betimelig å nevne at det ikke finnes noen mulighet for resirkulering avplast i hele Afghanistan. Hvis man vet at bare det norske forbruket av vann på plastflasker er rundt 500.000 flasker pr dag, så vil hele ISAF styrkens forbruk være uendelig stort. Hvor gjør de av alle brukte flasker. Tar ISAFstyrken dem med seg hjem? Kvinner har sin plass i det Afghanske samfunnet, som kvinner har over heleverden. Det er et hav av forskjeller mellom kvinner i Norge og Afghanistan idag, og kvinner i Afghanistan har en lang vei å gå – akkurat som kvinner iNorge har hatt. Men det er lett å glemme at det faktisk har vært annerledes i Afghanistan også. Hvis man googler Afghanistan 1960, 1970 eller 1980 vilså vil man finne bilder av kvinner i datidens mote i vesten. 30 år med krig bygger hverken likestilling, fred eller demokrati. Jeg reiste fra et land som ikke har gitt opp håpet om en annen framtid. Men Afghanistan må få muligheten til å bygge sitt eget demokrati, ta stega i sitt eget tempo, bekjempe Taliban innafra og få kontrollen over sine egnenaturressurser. I dager det alt for mange andre land som vil ha kontrollen. Det er ikke fred og demokrati som har hovedfokus fra USA og ISAF. Da ville man ha valgt en annen strategi enn våpenmakt.

Palestina:

Hvordan ka palestina

Øyvind Sagedal Staten Israel ble opprettet i 1948 i store deler av Palestina. Det skjedde etter en systematisk etnisk rensing av palestinere, noe bl. a. den israelske historikeren Ilan Pappe har dokumentert. I 1967 okkuperte Israel resten av det historiske Palestina. Den israelske arbeiderpartiregjeringen, som den gangen hadde makta, startet med en gang en kolonisering av de okkuperte områdene. Koloniene ble anlagt på strategiske deler etter en bevisst utarbeidet plan: I tillegg til store kolonier i nærheten av den grønne linja mellom Israel fra 1948 og de palestinske områdene ble det bygget kolonier i Jordandalen og i det palestinske ØstJerusalem. For en okkupantmakt er det imidlertid ulovlig å bosette egen befolkning på okkupert område. Men i tillegg til koloniene ble det bygget egne veier på den okkuperte Vestbredden for de israelske kolonistene, og det ble satt opp militære sjekkpunkt for å kontrollere palestinerne. En effekt av dette var at den palestinske økonomien ble ødelagt. Samtidig fikk Israel gjennom disse tiltakene kontroll med de okkuperte områdene. I 1991 ble det for første gang ført forhandlinger mellom palestinere, som representerte PLO, og offisielle israelske representanter. Disse forhandlingene, som var støttet av USA, foregikk i Madrid. Etter hvert ble det ført parallelle forhandlinger mellom de to partene gjennom en hemmelig kanal i Oslo. Dette resulterte i en slags rammeavtale, der de viktigste spørsmålene, slik som de palestinske flyktningene situasjon, Jerusalem og koloniene, skulle løses innenfor en overskuelig tidshorisont. Det palestinerne fikk


!$!  !%!!# !!% !$%#*  -$%!& #'$%!#%$! -%-*)#!#3#%#*0#,$-/*-) *0(2)#&20#,#%+ ,%# %(;/#0')-++2,#015/#/-%$5*)#01',%),511#00 ++#, 3"#) +.#,#) ,3'3',,#',, $-/" %#,00501#+ '$ $$%(#$%*#!%$%  !%  *' $ %##'!' ,#"0)(:/',%#,#+5#01#/)#/# Valgkampavisa til Rødt3#'1 Lillehammer kommunevalget 2011 1"#13'*)-++#,5# ,%/#.#/$-/+7+7*#1 '*#%'+#$!$$! ! $ %!$  '#$"#*#'-#!$$#%!% * ,10.;/0+7*#,#0-+0) *"'0)21#/#0.7)-,$#/ ,0#, "#1+7*#1;"1+7(-!!#.-*'1'0).72*')#+71#/0-+ #/&3-/" ,$-*)#3 *%1#-%1'**'103 *%1#0) *(-!!#+#" !'%$!%%$'%! !!$! # "#!# (%%%%#$%'!# ' ( %/;,,# /!#'"0.* 00#/-%&3 ;"1) ,%(;/#&3'03'!*'/  $($%!#$%*$ *%& $#  *0#1& ,;))#*#,1'*7) 01#"#1!-/%#/*'%#!5/7"#1'0*-  #444/-#"1,--)1-!#/)-,$#/ ,0#,$-/  <7/#$-*)#3 *%1#& /#,-/+#/$ /',%-%$7/+5# ./-%/ +-%.7+#*"',% #$"%!%  #!#%%'# #*

  '/-+0; 444/-#"1,-1/-+0-  -)1-!#/              

13

/-,"&#'+444/-#"1,-

Hva kan vi gjøre  -)1-!#/ i   Lillehammer?    ',#+ 1#)#1'0*- Palestina

 

   

#

    "

  

  

 

   



4440-0' *'0+#,â&#x20AC;˘ Rødt oppfordrer derfor byens befolkning til ikke ĂĽ kjøpe israelske varer. Dette gjelder ikke  -)1-!#/ minst grønnsaker, frukt og kosmetikk. â&#x20AC;˘    Rødt vil foreslĂĽ at kommunestyret gjør et vedtak om ĂĽ sende en henvendelse til de lokale  

butikkene, og til kjedene som de mĂĽtte vĂŚre 0*-444)3',,#$/-,1#,,tilsluttet, om ikke ĂĽ føre israelske varer. â&#x20AC;˘ Rødt vil foreslĂĽ at kommunestyret vedtar  ,-3#+!#/ at Lillehammer kommune ikke skal kjøpe israelske varer.

   â&#x20AC;˘ Rødt vil oppfordre styret, administrasjonen,    fagforeningene og de ansatte ved Høyskolen i 0*-444%*-! *'0#/',%,- Lillehammer til ĂĽ slutte seg til den akademiske og kulturelle boikotten av Israel. â&#x20AC;˘  0#.1-)1-!#/ Rødt vil foreslĂĽ overfor kommunestyret at Lillehammer oppretter en vennskapsby i   Palestina. 444* 1', +#/') %/2..#,#,-  

                   

 

!-,,8/%/ 1'0.7

an vi støtte Palestina?

gjennom Osloavtalen, var en offisiell israelsk anerkjennelse av PLO som forhandlingspart. Dessuten fikk Arafat og hans medarbeidere komme tilbake til Palestina for ĂĽ opprette dn palestinsk myndighet (PA). Denne myndigheten fikk kontroll med de sĂĽkalte A-omrĂĽdene â&#x20AC;&#x201C; d.v.s. de større byene pĂĽ de okkuperte omrĂĽdene. I de sĂĽkalte B-omrĂĽdene ble det delt ansvar mellom PA og israelerne, mens Israel sikk full kontroll med de sĂĽkalte C-omrĂĽdene. Osloavtalen var et resultat av den første palestinske intifadaen (oppreisningen), som startet i desember 1987. Dette var en nasjonal reisning som skapte hĂĽp om palestinsk selvstyre og mulighet for flyktningen til ĂĽ vende hjem. I praksis viste det seg at Den palestinske selvstyremyndigheten ble et gissel for israelerne. Det ble ingen løsning pĂĽ de store spørsmĂĽlene. I stedet ble det bygget nye kolonier. Palestinerne ble desillusjonerte, og da Sharon trampet inn pĂĽ omrĂĽdet ved Al-Aqsa moskeen i september 2000, førte det til utbruddet av den andre intifadaen. Og Israel startet byggingen av muren. Selv kalte de den en sikkerhetsmur for ĂĽ hindre selvmordsbombere i ĂĽ ta seg inn i Israel. I realiteten ble den satt opp for ĂĽ kontrollere

palestinske land- og vannressurser . Dessuten er den kjent ulovlig av den internasjonale domstolen i Haag. I 2005 trakk davĂŚrende statsminister Sharon ut kolonistene og soldatene fra Gaza. Men Gaza er fortsatt okkupert, i den forstand at Israel kontrollerer landegrensen, havet utenfor og himmelen over denne lille landstripen. Etter krav fra den vestlige verden gjennomførte palestinerne i 2006 et demokratisk valg. Til alles overraskelse vant Hamas dette valget. Og som et svar pĂĽ valgresultatet, gjennomførte det sĂĽkalte demokratiske vesten â&#x20AC;&#x201C; Norge inkludert - en boikott av den demokratisk valgte palestinske Hamasregjeringen. Dermed boikottet vesten den okkuperte parten! En ny fellesregjering mellom Fatah og Hamas ble etablert. Som eneste vestlig land aksepterte Norge denne regjeringen. Men boikotten hadde gjort en vanskelig situasjon verre. Det var med pĂĽ ĂĽ berede grunnen for splittelse mellom Fatah og Hamas, en splittelse som kom til uttrykk i vĂŚpnet kamp i 2007. Etter den tid har Hamas hatt kontrollen i Gaza, mens Fatah har hatt makten pĂĽ Vestbredden. Den politiske splittelsen har naturligvis svekket palestinernes posisjon. Bedre har ikke situasjonen blitt ved den kriminelle blokaden av Gaza, som Israel innførte etter at Hamas tok makten. For ikke ĂĽ snakke om krigen mot Gaza i 2008/2009, en krig der bortimot 1100 sivile ble drept. Drept ble ogsĂĽ ni aktivister pĂĽ frihetsflĂĽten i fjor, en flĂĽte som forsøkte ĂĽ bryte Israels blokade av Gaza. I ĂĽr har sabotasjeaksjonene mot flere av skipene i den andre frihetsflĂĽten, samt Israels politiske og propagandamessige innsats ført til at Hellas har hindret flĂĽten i ĂĽ seile. Samtidig er selvstyremyndighetens sikkerhetsstyrker pĂĽ

 " "#

! #  "   

-#"1,-

   "            !                 

    

  

Vestbredden bundet opp i et samarbeid med den israelske hĂŚren. Og Israels statsminister Netanyahu nekter endog ĂĽ utsette byggingen i de ulovlige koloniene, selv om den palestinske presidenten Abbas setter dette som en forutsetning for forhandlinger, og Obama ber ham om det! Men den arabiske vĂĽren har ført til at den palestinske grasrota har krevet politisk enhet mot den sionistiske okkupasjonen. Og noen skritt hat blitt tatt i den retningen. Det finnes imidlertid skjĂŚr i sjøen før en slik enhet blir etablert. Stemplingen av Hamas som en terroristorganisasjon, og Fatahs sikkerhetssamarbeid med Israel, utgjør to av disse skjĂŚrene. En enhet vil likevel bli kjempet fram. Samtidig jobbes det med en folkelig mobilisering i mange vestlige land. Det er den internasjonale BDS-kampanjen (Boikott â&#x20AC;&#x201C; Deinvesteringer â&#x20AC;&#x201C; Sanskjoner) som vinner stadig større tilslutning. Det arbeides med forbrukerboikott av Israel, økonomisk boikott og ikke minst en akademisk og kulturell boikott av denne staten og dens apartheidpolitikk overfor palestinerne. Boikott er, som frihetsflĂĽten, et fredelig virkemiddel. Overfor Sør-Afrikas apartheidpolitikk ble boikott brukt som et fredelig vĂĽpen. Og erkebiskop Tutu, og mange sørafrikanere med ham, sier at Israels politikk overfor palestinerne er verre enn den politikken de hvite i Sør-Afrika førte overfor den svarte befolkningen der. Rødt støtter den internasjonale BDS-kampanjen. Det gjør vi siden vi ser det som den eneste fredelige mĂĽten ĂĽ presse Israel til ĂĽ gĂĽ inn i reelle forhandlinger med palestinerne for ĂĽ oppnĂĽ en rettferdig og demokratisk løsning nĂĽr det gjelder spørsmĂĽlene om okkupasjonen, flyktningenes rettigheter, Jerusalems status, muren og koloniene.


14

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Godstog: Foto: Trondheim Havn/CC

Jamen, skulle vi ikke prioritere miljøet, da? miljø

Øyvin Aamodt Oyvin.Aamodt@tyrili.no

Nå har vi fått den ultimate bekreftelsen på den uendelige klokskap som Arbeiderpartiet viste da de satte i gang oppsplittingen av den statlige jernbanen i Norge. Norges Statsbaner NSB hadde hatt ansvaret for alt, men så fremmet AP-regjeringen det geniale forslaget i 1996: Å splitte NSB opp i Jernbaneverket og et ribbet NSB som bare skulle kjøre togene. Nå kan nrk.no fortelle at parodien er fullkommen: Jernbaneverket skal frakte 5.130 betongsviller fra Hønefoss til Majavatn helt sør i Nordland, og valgte trailertransport. Tog ble for tungvint. Sitat fra oppslaget på nrk.no: “37 turer fra Hønefoss til Mosjøen blir 31.857 kilometer. Det er lite trolig at svilletrailerne får 37 returlass fra Mosjøen til Hønefoss, så trailerne må kjøre tomme i retur. Dermed blir fraktoppdraget på 63,714 kilometer, eller tilsvarende en halvannen gang jorda rundt ved ekvator. En moderne trailer bruker fire liter diesel på mila. Dermed blir det totale forbruket av diesel vel 25.000 liter. Med 2,66 kilo CO2-utslipp per liter diesel slipper transporten ut 66,5 tonn CO2 til atmosfæren. 66,5 tonn CO2 tilsvarer 433 flyturer (gjennomsnittlige flyturer utført av nordmenn, både til inn- og utland).” Sitat slutt.

Det var under Gro Harlem Brundtlands myndige styring, og med Jens Stoltenberg som en av hennes ivrige statsråder, at oppsplittingen startet. Etter at de hadde fått Norge inn i EØS, kastet de seg over den statlige infrastrukturen, nemlig Jernbanen og Posten. De drev fram oppsplitting og utskilling i 1996, rett før Jagland overtok stafettpinnen og sørget for å iverksette disse visjonene. Gro Harlem Brundtland befestet sin posisjon som norsk storkapitals fremste og dyktigste politiske leder på 80- og 90-tallet da hennes regjering 27. september 1996 la fram St.prp. nr. 2 (1996-97), som ble innledet slik: ”Regjeringen legger med dette fram forslag om å omdanne Postverket og NSBs trafikkdel til selskaper organisert etter særskilte lover fra 1. desember 1996. NSBs biltrafikk foreslås omgjort til et aksjeselskap eid 100 pst. av særlovselskapet. Det foreslås at NSBs kjøreveg forblir forvaltningsorgan med samme tilknytning til staten som i dag, under navnet Jernbaneverket”. De ulike regjeringene har jo stadige vekslinger i denne stafetten. Samferdselsminister Torild Skogsholm i Bondevik II-regjeringen tok stafettpinnen og løp videre, omdannet særlovselskapet til et AS, skilte ut teknisk vedlikehold i et annet AS, og skilte ut godstransporten til et nytt AS som ble døpt Cargo Net. Nå er det en flora av selskaper, svært mye av kunnskapen om å drive og vedlikeholde jernbane er forduftet, og dagens melding setter på en måte kronen på verket! Sånn kan det gå med blind tiltro til markedet som samfunnsutvikler. Sånn kan det gå når kortsiktig gevinst styrer. Klima og miljø er da ikke så viktig.

Nasjonalt vei og bane miljø

Øyvin Aamodt Oyvin.Aamodt@tyrili.no

Norge er et land med store variasjoner i geografi, klima, reiseavstander og bosetting. En framtidsretta og miljøvennlig samferdselspolitikk betyr at samfunnet må planlegge for mindre transport. Arbeidsplasser, butikker, skoler og barnehager i byer og tettsteder må i størst mulig grad legges i nærmiljøet der folk bor. I byene må kollektivtrafikk og gang/sykkelveier prioriteres. Nødvendig transport må vektlegge energiøkonomisering og miljøvennlige transportmidler. Trailertrafikken må reduseres kraftig, og tog må bli det viktigste transportmiddelet over lange avstander både for gods og personer. For å gi folk et reelt alternativ og redusere bilbruken til et minimum, må kollektivtransporten i byer og tettbygde strøk bli gratis og være offentlig eid og drevet. Rutenett og transportmidler må være mer fleksible enn i dag, slik at folk får reelle alternativer til bilen. Gjennom mange år har jernbanen vært forsømt, og har derfor forfalt i store deler av landet. For Rødt er det et viktig mål å få det meste av godstransporten over fra vei til jernbane. Beregninger viser at investeringer på 4 milliarder på Dovre- og Nordlandsbanen kan fjerne 300 000 trailere fra norske veier i året. Dette er ikke minst viktig for oss med E6 tvers gjennom kommunen. Bygging av høyhastighetsbaner mellom de største byene er avgjørende for å fjerne mye av flytrafikken. Vi må lære av for eksempel Frankrike og Tyskland på dette området. Det er viktig at det fortest mulig blir gjennomført en samordning av planlegginga for både vei og jernbane i Mjøsregionen og opp gjennom Gudbrandsdalen. Å prioritere vei slik det gjøres nå, vil gjøre det vanskeligere enn nødvendig å finne gode løsninger for jernbane seinere. Nasjonal transportplan må brukes mer som et planleggingsverktøy enn som en samling med gode ønsker for framtida.


15

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Jørstadmoen: Et eksempel på en godt drevet kommunal barnehage.

Energi og miljø miljø

Rødt mener at Norge, med sin rike tilgang på naturressurser, har en internasjonal forpliktelse til å satse på forskning og utvikling innen energiog miljøteknologi. Norges høye energiforbruk er verken bærekraftig eller solidarisk, og det påfører oss store framtidskostnader. Et høyt og økende energiforbruk medfører for stor forurensning og skadelige naturinngrep. Fossil brensel som olje bidrar til klimaendringer og sur nedbør. Norge er verdensledende på kraftintensiv industri basert på vannkraft. Denne virksomheten og den kompetansen som er knyttet til den, er det viktig å videreutvikle som ett av bidragene til en verden basert på fornybar energi. Rødt arbeider for: • at norsk kunnskap om miljøproblemer og miljøteknologi må stilles vederlagsfritt til rådighet for land i den tredje verden • at miljøaspektet skal inn i all teknisk forskning • at forsøka med atomkraft i Norge må stoppes • å stoppe bygginga av forurensende gasskraftverk • forskning på og videreutvikling av gasskraftteknologi med CO2-rensing • at det norske energiforbruket må reduseres vesentlig, elektrisk kraft og • stasjonær oppvarming må dekkes av fornybare kilder • at det må stilles strengere krav til energibruk ved nybygg, vedlikehold av • bygninger og utbygging av nye boligfelt • ei kraftig styrking av statlige økonomiske støtteordninger og • stimuleringstiltak til kommunene for bruk av vannbåren varme og annen alternativ energi

Vil vi ha skatteparadisbarnehager? barnehage

I kommunestyrets behandling av nye regler for støtte til barnehagene, både kommunale og private, kommenterte Rødt de nye omsorgskjedene eid av investeringsselskaper, nasjonale og internasjonale, med og uten tilknytning til skatteparadis. I salen ble innlegget møtt med oppgitt og munter humring fra noen, - for å understreke hvor håpløst uvirkelig vår oppfatning var. Vi lovet å komme tilbake til kjedenes og skatteparadisenes rolle i barnehagesektoren i Lillehammer. Vi har tidligere omtalt omsorgsmillionærene bak Trygge Barnehager som fikk økt sine private formuer med 75 millioner kroner på fem år. Denne gangen dreier det seg om Espira Gruppen AS og dens mange forgreininger. Espira eier i dag ingen barnehager på Lillehammer. Men de planlegger. De har kjøpt en regulert barnehagetomt i Skogen Sør-området og sondert terrenget i møter med administrasjonen i Lillehammer Kommune. Firmaet som ble opprettet og benyttet til kjøp av tomta på Lillehammer heter Skogen Barnehage AS, med adresse 4250 Kopervik. Skogen Barnehage AS eies 100 % av Service Property AS med adresse 4250 Kopervik. I firmaattesten er det henvist til hjemmesida www.espira.no, tilhørende Espira Gruppen AS, med adresse 4250 Kopervik. Rådmannen sier i sitt svar på vårt spørsmål at Espira Gruppen AS er et firma som driver en omfattende barnehagevirksomhet gjennom flere datterselskaper. På nettet finner vi ut at dette dreier seg om så mange som 52 datterselskaper av Service Property AS og 42 datterselskaper av Espira Gruppen AS, lagt inn under datterselskapet Espira Barnehager AS, også kalt Barnebygg Drift AS. Formelt sett ser de to selskapene Espira Gruppen AS og Service Property AS ut til å være uavhengig av hverandre, i aksjelovens forstand. Det eneste de har felles er hjemmeside på nettet og en herre ved navn André Kidess, med adresse Haugesund, som både sitter som vara i styret til Barnebygg Drift AS, eid av Espira Gruppen AS og med juridisk

navn Espira Barnehager AS, og som styreleder i Skogen Barnehage AS på Lillehammer (som altså har firmaadresse i Kopervik) og eid av Servie Property AS. Espira Gruppen AS, lik edderkoppen i nettet, kontrollerer altså svært mange barnehager i Norge. Hvordan det reelle forholdet mellom Service Property AS og Espira Gruppen AS er, vises ikke av de offentlige opplysningene vi har f��tt tilgang til. Det som derimot vises er Espira Gruppen AS sine eiere. I tillegg til minoritetseiere i familien Einar og Johnny Jansen i Kopervik (23,71 %) kommer det finske investeringsselskapet Capman Buyout VIII Fund Alp, registrert på skatteparadiset Guernsey. Her ser vi altså hvordan et overnasjonalt investeringsselskap, registrert i skatteparadis, planlegger oppstart av barnehage på Lillehammer. De vurderer med andre ord at det er penger å hente ut av den offentlige velferdskassa i Norge, som andre overnasjonale investeringsselskaper vurderer det om andre deler av det offentlige velferdsNorge. Å registrere et firma i et skatteparadis gjør man kun av en grunn, - for å unngå innsyn og skatter og avgifter i hjemlandet. Om man vil oppføre seg redelig og åpen, trenger man ikke skatteparadis. Spørsmålene Lillehammer Kommune må besvare er da disse: 1. Ønsker vi at kommunens velferdskroner skal ende opp i et skatteparadis, - hvor registrering gir mulighet for skatteplanlegging, - et annet ord for det mer folkelige skattesnusk? 2. Lillehammer Kommune har tidligere bestemt at det skal være omkring 50/50 offentlige og private barnehager. Nå øker den private andelen til langt utover 50 %. Når skal administrasjonen få beskjed om at nok er nok? Dette er store og prinsipielle spørsmål. Skal vi fortsette å støtte opp om den offentlige velferden, eller skal vi heller oppmuntre en utvikling hvor stadig mer av velferdssamfunnets midler skal ende opp i private omsorgsprofittørers lommer? Og vi snakker ikke her om de små private barnehagene, men de store kjedene som driver med profitt som mål for eierne. Valget til høsten vil blant annet være med på å bestemme retninga videre.


16

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Kritikkverdige forhold uten konsekvenser nav Øyvin Aamodt Oyvin.Aamodt@tyrili.no

I siste periode har vi fra politisk hold opplevd at kritikkverdige forhold har vi måtte lese og høre om i media. Administrasjonen har i all for stor grad fått lov til å ”drive butikken” selv. Mye av det som har blitt avdekket har skjedd etter tilsyn fra fylkesmann og andre tilsynsmyndigheter. Når kritikkverdige forhold har blitt avdekket er det en kultur på å bortforklare framfor å endre. Her er eksempler på noen forhold hvor dette gjelder. NAV etableringen er beskrevet annet sted på denne siden. Et forringet tjenestetilbud som koster mer har blitt resultatet. Fagfolk har sluttet, tjenester bygges opp på nytt igjen i kommunen og kostnadene er enorme. Barnevernet bryter tidsfristende, over år har fristbrudd forekommet. Barnevernet har blitt tilført ressurser men bruddene fortsetter. Samtidig avdekker fylkesmannen avvik på andre områder i Barnevernet. Dette skjer samtidig som barnevernet går med underskudd alle år siste periode. Bofellesskap har i mange år gått med store underskudd samtidig som det blir reist spørsmål med tjenestenes kvalitet. Tilsyn fra fylkesmann har avdekket avvik knyttet til spørsmål rundt fokuset på tvangsbruk i forhold til brukerne. Sykehjemmet som nå heter helsehus står foran store kostnader og vil binde opp mesteparten av de midler kommunen har til investeringer i lang tid framover. Til tross for at ansatte og fagmiljøer i mange år har påpekt mangler med sykehjemmet måtte det helse- og arbeidstilsyn til for at ombygninger blir foretatt. Lillehammer kommune har i dag ingen eksisterende plan knyttet til Psykisk helse. Den forrige har heller ikke blitt fulgt opp eller evaluert. Lillehammer kommune har i dag ikke noe planverk knyttet til oppfølgingen av rusmisbrukere. Har ikke hatt det på mange år. Eneste tilbudet kommunen har i dag er Frelsesarmeen sin ”Jobben”. Da det ble avdekket at ledelse og ansatte i Teknisk drift hadde etablert en festkasse basert på salg av utrangerte biler og utstyr ble dette forsøkt dekket over av rådmann. Rådmann eller kommunalsjefer har aldri måtte ta konsekvenser av det kritikkverdige. Tvert imot, de samme forhold gjentar seg år etter år.

Nav Lillehammer:

En skand

Nav: En skandale

nav Øyvin Aamodt Oyvin.Aamodt@tyrili.no

I 2005 ble det som en konklusjon utarbeidet en rapport i forbindelse med etablering av NAV kontor, Lillehammer. Den gang valgte man å illustrere forsiden til rapporten med SKRIKET av Munch. Ikke vet vi om valg av motiv den gang skyldes forutseenhet eller hva som var begrunnelse for valget. . Siden den gang ble det ,om ikke blitt skreket, ved en rekke anledninger påpekt og advart fra fagledelse, fagmiljøer, brukere, fagforeninger og samarbeidspartnere at kommunen ikke ivaretok sine egne og brukernes interesser. Det ble også etterlyst hva slags strategi kommunen hadde for etablering av NAV kontoret. Faglig hadde man nemlig vyer og visjoner om at man skulle klare å skape et NAV-kontor hvor brukere av sosiale tjenester skulle oppleve et tilbud som var langt bedre og mer sammensatt enn hva kommunen alene kunne tilby. Nesten fire år etter rapporten forelå ble NAV kontoret, Lillehammer etablert. Da hadde rådmann frafalt de føringer og den begrunnelse man faglig hadde lagt til grunn for at det skulle

etableres et NAV kontor på Lillehammer. Rådmann neglisjerte av en eller annen grunn alle innvendinger. Det har blitt kostbart og har hatt store konsekvenser for kommunens tjenester og brukere. I stedet ble det etablert et kontor hvor de tidligere statlige oppgavene ble prioritert og de kommunale oppgavene ble nedprioritert og tjenester ble lagt ned. Resultatet har blitt: - Brukerne får ikke den tjenesten de har krav på - Kompetente fagfolk har sluttet. - Ingen ledere er kommunalt ansatt - NAV kontoret har på to år hatt fire ledere - Fagmiljøene er fortvilet - Sykefraværet er økt - Samarbeidspartnerne er misfornøyd - Kommunens utgifter har økt betraktelig - Kommunens interesser er ikke ivaretatt - Kommunen må etablere de nedlagte tjenestene på nytt igjen. Rødt har i hele perioden siden etablering NAV fått henvendelse fra brukere, fagmiljø, fagforeninger og samhandlingspartnere om NAV, Lillehammer har utviklet seg fundamentalt galt. Rødt har satt søkelyset på NAV etableringen i kommunestyret. Nå innpå tre år etter etableringen holder kommunen på igjen å etablere tjenester i


17

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

NYHET

Lørdag 2. april 2011 Gudbrandsdølen Dagningen

Curlingbaner mot tre stemmer LILLEHAMMER: Etter å ha brukt 95 millioner kroner på nytt sykehjem/helsehus, spanderte kommunestyret også 15 millioner på flere curlingbaner. Vedtaket var nesten enstemmig. Også Høyre, som benytter enhver anledning til å kritisere kommunens høye gjeld, stemte for. Imot var bare Rødt og uavhengige Torbjørn Dahl (tidligere Venstre).

13

Purrer på svar fra kommunen

Kommunestyret sa ja til flere curlingbaner i fjor også. Da lå det an til at kommunens andel skulle bli på 6,5 millioner kroner. For den summen kunne anlegget blitt bygget godt nok til å tilfredsstille kravene i forbindelse med et ungdoms-OL. Planene er imidlertid oppgradert til et fullverdig anlegg. Nå er NYE BANER: Lillehammer får flere curlingbaner. Ill.foto. totalsummen 20,7 millioner kr.

LILLEHAMMER: Fylkesmannen i Oppland har sett seg nødt til å purre på Lillehammer kommune. De har nemlig glemt å kartlegge demens ... Frist for å kartlegge kommunens tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens gikk ut 21. januar i år.

Vel to måneder etterpå, purrer fylkeslege Tharald Hetland på et svar om saken. Det er Helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse som gjennomfører kartleggingen av tilbudene til demente. Lillehammer kommune må svare så fort som mulig.

E-post til 142 millioner Helge Galtrud tok æren for nytt helsehus Helge Galtrud gikk på talerstolen i kommunestyret og skrøt på seg æren for nytt helsehus. Det likte ordføreren dårlig. Av Jon Bernt Høigård jon.bernt.hoigard@gd.no Mobil 958 35 523

LILLEHAMMER: – Det ble en dyr e-post til Arbeidstilsynet. Den kostet 142 millioner kroner, men jeg er glad for at jeg gjorde det, sa Helge Galtrud fra kommunestyrets talerstol torsdag, han møtte som vararepresentant for Rødt, for øvrig for første gang etter valget i 2007. Enstemmig Kommunestyret vedtok enstemmig ombygging og utbygging av sykehjemmet til helsehus. Bygging starter etter planen i september og skal avsluttes innen august 2013. Av kostnadene på 142 millioner kroner, må Lillehammer kommune betale 95 millioner. Gjelda må økes med samme beløp. For pengene får kommunen et helsehus som blir bra for både pasienter og ansatte, skal vi dømme etter det som ble sagt torsdag. Arbeidstilsynet Planleggingen av om- og utbyggingen kom for alvor i gang etter at Arbeidstilsynet for to år siden hadde vært på inspeksjon. Tilsynet konkluderte med at arbeidsforholdene i gamleblokka fra 60-tallet var så dårlige at vikrsomheten der ikke lenger kunne tillates. Arbeidstilsynet var blitt varslet av Fagforbundets hovedtillitsvalgte Helge Galtrud. Han er overbevist om at utbyggingen ikke hadde kommet på en stund ennå om eposten ikke hadde blitt sendt.

DYR E-POST: Helge Galtrud, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Lillehammer kommune, hevder e-posten han sendte Arbeidstilsynet var det som utløste utbyggingen ved Lillehammer sykehjem. Foto: Jon Bernt Høigård er det ikke. Vi visste at ikke alt var i orden i denne blokka. Dette håndterte vi i arbeidet med helseog omsorgsplanen. Det er mange som skal ha æren for utbyggingen, sa Brenden til GD i kommunestyrets kaffepause. Valgløfte Arbeiderpartiet ble minnet om valgløftet for fire år siden, om sykehjemsplass til alle som trenger det, og konfrontert med at det ikke

blir flere plasser ved sykehjemmet nå heller. Leder i helse- og omsorgsutvalget, Lindis Kvernevik (Ap), svarte at totaltilbudet er blitt bedre ved at det er opprettet flere omsorgsplasser andre steder. Hun mener behovet nå er dekket. – Poenget er at folk får den pleien de har bruk for. Det kan også skje hjemme. De fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig, ifølge Kvernevik.

Forr degg soom e Welgger” det best “W Lely-Welger RP 245 Profi Singel fastkammerpresse for de ”tøffe” forholdene

– Ikke så enkelt Ordfører Synnøve Brenden (Ap) likte dårlig at Galtrud tok æren. Hun hevder utbyggingen ville skjedd uansett. – Så enkelt som å si at utbyggingen kommer fordi Galtrud sendte en mail til Arbeidstilsynet,

Ta kontakt for

gode

TILBUD

A-K maskiner Vinstra tlf. 61 29 25 55 A-K maskiner Rudshøgda tlf. 62 35 98 60 www.a-k.no

Høgskolen i Lillehammer

STUDIETILBUD 2011 - 2012 BACHELORSTUDIER:

Barnevern Dokumentarfilmproduksjon Film- og fjernsynsvitenskap Flerkameraproduksjon Idrett Internasjonale studier med historie Juss Kulturprosjektledelse Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser Organisasjon og ledelse Pedagogikk Produksjons- og prosjektledelse Psykologi Reiselivsledelse Sosialt arbeid Vernepleie Økonomi og administrasjon

ÅRSSTUDIER:

Film- og fjernsynsvitenskap Idrett Internasjonale studier med historie Kommunikasjonsrådgivning (deltid) Kulturprosjektledelse Pedagogikk (heltid og deltid) Psykologi Reiseliv og turisme Sosiologi Økonomi og administrasjon

MASTERSTUDIER:

Film- og fjernsynsvitenskap Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge Innovasjon og næringsutvikling Public Administration (bredde/dybde) Pedagogikk Spesialpedagogikk Velferdsforvaltning

I tillegg tilbyr HiL en rekke EVU-studier på deltid. Også masterstudiene, med unntak av film- og fjernsynsvitenskap, kan tas på deltid - se hil.no/evu Mer informasjon: Se hil.no eller ta kontakt med Studenttorget på tlf 61 28 81 02 eller e-post: studenttorg@hil.no

- Søknadsfrist: 15. april 2011 -

Faksmilie: GD 2/4-2011

De kaller det sykehjemssatsing Lillehammer helsehus

dale - Ja til åpenhet

4

Fransk blikk på Norge fra Lillehammer

- Den tid er forbi da klasserommene er hermetisk lukket for innsyn, sier fylkesopplæringssjef Jørgen Skaug og imøtegår lærere som motsetter seg transparente romløsninger.

FASH, Lillehammer sykehjem og Lillehammer helsehus.

Onsdag 2. desember 2009 Gudbrandsdølen Dagningen

NYHET

Onsdag 2. desember 2009 Gudbrandsdølen Dagningen

Pasientene opplever dette som svært frustrerende, og det forstyrrer veldig i forhold til behandlingen. Jan Toft, Rusmiddelteamet ved Sykehuset Innlandet.

5

Kommunen svikter rus misbruk us misbrukerne

Side 22 og 23

Side 3

Onsdag 2. desember 2009

Nr. 280

172. årgang

www.gd.no

Kr. 20.00

Svikter de svake

DYREST: På finansportalen.no kan du selv sjekke hvor godt din bank kommer ut. Når det gjelder kredittkort, er Sparebank 1 Lom og Skjåk dårligst i klassen. Foto: Elias Sperstad

Kommer dårligst ut Er du kredittkortkunde i Sparebank 1 Lom og Skjåk? Det kan koste deg dyrt. Av Kari Tone Sperstad

BEKYMRET: Jan Toft og Arvid Engevold ved rusmiddelteamet opplever at Lillehammer kommune ikke tar sin del av ansvaret. Foto: Kari Utgaard

Spesialisthelsetjenesten som behandler folk med rusproblemer i Lillehammer, mener kommunen ikke gjør sin del av jobben. Av Kari Utgaard kari.utgaard@gd.no Mobil: 900 15 734

LILLEHAMMER: - Det er vanskelig for oss å hjelpe folk med de psykiske problemene de har, hvis de for eksempel mangler et sted å bo, konstaterer Jan Toft, leder for Rusmiddelteamet ved Sykehuset Innlandet. Her har de lenge vært bekymret for situasjonen. I dag blir det møte om saken, der både kommune og sykehus er representert på høyeste hold.

Illustrasjonsfoto: Kari Utgaard

Punkt for punkt

Rusmisbrukere i Lillehammer får ikke den hjelpen de har krav på TANDBERG TV

Sykehusets rusmiddelteam opplever stadig at kommunen ikke gjør sin del av jobben når det gjelder oppfølging og behandling av mennesker som sliter med rus og psykiske problemer.

Side 4 og 5

Unge L.I.K. imponerte Full HD 1080 HDMI

Fra

6999 BRA SAKER - BRA PRISER

Skjåk 61 21 81 00 Vinstra 965 09 000 Gausdal 61 22 66 99 Lillehammer 61 05 78 40

På grunn av skader og skoleeksamen stilte L.I.K. et svært ungt lag i bortemøtet med Stavanger Oilers. Anført av keeper Tommy Johansen storspilte de og vant 5-0. - Min beste bortekamp som L.I.K.-trener, understreket Tor Nilsen, etter kampslutt. Side 27

RingAlm Tre over kneika Millionregningene hopet seg opp og kassa var tom. Så kom omstillingen. Neste år venter daglig leder Øystein Snuggerud et pent overskudd. Side 8 og 9

Rundt 200 personer i distriktet får til enhver tid behandling og oppfølging fra sykehusets rusmiddelteam. Blant dem er vel 60 rusmisbrukere - de fleste bosatt i Lillehammer - som får såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Mange av pasientene har sammensatte behov, og trenger bistand fra ulike instanser. De har derfor en tverrfaglig ansvarsgruppe rundt seg, der både spesialisthelsetjenesten, fastlegen og det kommunale hjelpeapparatet er representert. Ved rusmiddelteamet opplever de at Lillehammer kommune ikke følger opp sin del av ansvaret godt nok. I et brev stilet til kommunalsjef Siri Moen påpekes en rekke forhold: * Stadig flere pasienter tar kontakt med rusmiddelteamet og ber om hjelp og tjenester som kommunen har plikt til å gi * Kommunen deltar sjelden på møter og bidrar ikke til å utarbeide og koordinere hjelpetiltakene rundt pasientene * Rusmisbrukerne som får

LOM: Tirsdag presenterte forbrukerminister Audun Lysbakken en tjeneste som viser Norges beste og verste kredittkort. Av samtlige banker kommer Sparebank 1 Lom og Skjåk dårligst ut i Finansportalens nye kredittkortbarometer. Barometeret ble åpnet på Finansportalens nettside tirsdag morgen. Der er konklusjonen tydelig; Uansett hvilket forbruksmønster du har når du drar kredittkortet, er det desidert dyrest for kundene i Sparebank 1 Lom og Skjåk. Nettavisen har laget en oversikt for tre ulike forbruksmønstre: «Den forsiktige», «den litt forsiktige» og «den uforsiktige». Ifølge nettstedet kommer kundene i Sparebank 1 Lom og Skjåk dårligst ut uansett hvilket forbruksmønster de har. For dem som faller for fristelsen for ofte og bruker kredittkortet for 20.000 kroner i måneden og bru-

metadon og andre former for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) blir ikke fulgt opp som avtalt - Forstyrrer behandlingen For den sistnevnte gruppen er dette spesielt alvorlig. Individuell oppfølging og forpliktende planer er nemlig en forutsetning for å få slik behandling. Mange LAR-pasienter har store problemer når det gjelder økonomi, bolig og hverdagslivet generelt. De trenger stabilitet og forutsigbarhet, og en fast fagpersoner som følger opp. Hvis denne personen - som ofte er en representant fra kommunen og NAV - er fraværende, kan det skape store problemer, og føre til at ansvarsgruppen som skal hjelpe ikke fungerer, og at framdriften stopper opp. - Pasientene opplever dette som svært frustrerende, og det forstyrrer veldig i forhold til behandlingen, sier Jan Toft. At systemet rundt fungerer er spesielt viktig i perioder med mye rus. - Da baller det fort på seg. Økonomien går til Blokksberg og du blir kanskje truet med utkastelse fra leiligheten. Hvis du da har kontakt med en som kan hjelpe med de praktiske problemene kan dette roe situasjonen, og få fokus på rehabiliteringen, sier LAR-konsulent Arvid Engevold.

VANSKELIG: Mennesker som sliter med både rus og psykiske problemer får ikke nok hjelp i Lillehammer, mener ner spesialisttjenesten. Ved rusmiddelteamet er de godt fornøyd med at saken nå løftes opp på toppnivå. - Vi ser fram til å komme i dialog og finne ut hvordan vi kan bli

bedre sammen. Dette dreier seg om en gruppe som er spesielt sårbare dersom ting ikke er på plass, sier Heltorp, som har signert brevet til Lillehammer kommune.

- Verre etter NAV

FAKTA

Ved rusmiddelteamet mener de at samarbeidet med kommunen har fungert mye dårligere etter NAVreformen. - For oss virker det som om det sosiale arbeidet har kommet litt i bakleksa nå, sier Jan Toft. Før reformen fungerte samarbeidet godt. I utgangspunktet var det planlagt å ta saken opp på et møte med lederne for oppfølgingsenheten og NAV i Lillehammer. På møtet i dag deltar imidlertid også kommunalsjef Siri Moen, avdelingssjef Tor-Even Heltorp og avdelingsoverlege Ola Prestegarden ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS).

 Rusmiddelteamet er en del av Distriktspsykiatrisk senter (DPS) ved sykehuset i Lillehammer  Teamet har særlig fokus på rusproblematikk. Det er også vurderingsinstans ved innleggelse på rusinstitusjoner, og gir veiledning til kommunene  Rusmiddelteamet dekker hele distriktet fra Skjåk og Lesja til Ringsaker  Både fastlegen og NAV kan henvise pasienter til rusmiddelteamet  Teamet består av 3 spesialsykepleiere, 4 sosionomer, 2 psykologspesialister, en fysioterapeut og en psykiater i 20 prosent stilling, samt en merkantilt ansatt  Ventetiden for samtale med rusmiddelteamet er 2-3 uker  Rusmiddelteamet reiser også på hjemmebesøk

- Ting fungererr ikke ikk optimalt

ker hele tre år på nedbetalingen, blir renten hard å håndtere. Verst ut av landets kredittkort kommer Sparebank 1 Gold-kortet i Sparebank 1 Lom og Skjåk. Med en effektiv rente på 25,71 prosent må du betale hele 28.778 kroner tilbake på kjøpefesten. Har du derimot kredittkort i Skandiabanken, slipper du unna med en rente på under halvparten og en totalkostnad på 23.737 kroner - 5.000 mindre enn kundene i Sparebank 1 Lom og Skjåk. Finansportalen.no er det eneste nettstedet i Norge som gir komplett oversikt over bank, sparing og forsikring med 150 banker og 20 forsikringsselskaper som bidragsytere. Det er Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet som har utviklet nettstedet etter et initiativ fra Kredittilsynet, Forbrukerombudet og Forbrukerrådet. Lysbakken minnet under åpningen av portalen tirsdag norske forbrukere om hvor dyrt det kan være å dra kredittkortet ukritisk.

Illustrasjonsfoto. Foto: Kari Utgaard

EIN SMAK AV GUDBRANDSDALEN Kulturgardar i Gudbrandsdalen inviterer til Førjulstid Gardmillom 4. - 6. desember

LILLEHAMMER: Kommunalsjef

Siri Moen er glad for at rusmiddelteamet og Distriktspsykiatrisk senter har tatt initiativ til å møtes om saken. - Har de rett i kritikken? - Vi ser at ting ikke fungerer optimalt, og vi deler deres bekymring, sier kommunalsjefen. Hun opplyser at kommunen allerede har besluttet å se på hva slags tilbud som møter dem som trenger hjelp i forhold til rus og/eller psykiatri i Lillehammer. Utredningen skjer etter mandat fra rådmannen. - Vi må gå inn og se hva slags tilbud vi gir, og hva slags tilbud vi ønsker å gi. Vi har felles interesse i å utvikle dette arbeidet sammen med DPS, sier Moen. - DPS mener at årsaken ligger i NAV-reformen? - Vi erkjenner at vi er nødt til å gå inn og se på hvordan dette fungerer,

Kjært barn har mange navn. For fire år siden hovedsymbolet på arbeiderpartiets valgløfter. I dag symbolet på arbeiderpartiets manglende styringsevne. Det var til slutt helse- og arbeidstilsynet som førte til at det man kaller Lillehammer helsehus nå skal bygges om. Det hører med til historien at det ikke blir flere sykehjemsplasser men derimot et sykehjem med lovlig standard. De ansattes mangeårige innsats for et godt arbeidsmiljø med skikkelige forhold for beboerne er dermed kronet med resultat. På grunn av tilsyn. Det var altså Rødts Helge Galtrud som fikk snøballen til å rulle.

IKKE FORNØYD: - Vi deler bekymringen, sier kommunalsjef Siri Moen. Foto: Silje Rindal

sier Moen, som understreker at det også gjøres mye bra arbeid på psykiatrifeltet i kommunen i dag. Hun tror ikke årsaken til problemene ligger i dårlig kommuneøkonomi. - Jeg føler at dette handler mest om hvordan vi bruker de ressursene vi har, og hvordan det er organisert.

Handverk, julemarknad, gardsbutikk, kanefart, gløgg over bålet og god mat i bryggerhus og storstugu. Velkomen til eit pusterom med stemningsfulle opplevingar i ei travel førjulstid. Valbjør, Vågå Sygard Grytting - Rudi Gard, Sør Fron Kulturstua i Ro, Gausdal Brimi-Sæter, Lom Nordre Ekre Gård, Heidal For program sjå www.gardmillom.no obs! Fjøsnissedag på Brimi-Sæter er 6. des.

Sigrid Undsets pl. 2609 Lillehammer Tlf. 61 05 76 70

Faksmilie: GD 2/12-2009

kommunens regi. Konsekvensene ved rådmannens behandling av NAV etableringen har vært store og for kommunen kostbare. Håndteringen av NAV etableringen har ikke fått konsekvenser for de ansvarlige. Noe tilsvarende skjedde i 2007 da Lillehammer kommune i forbindelse med omorganisering av bofellesskapene hyret inn et konsulentfirma som ved siden av å ta seg godt betalt konkluderte med en modell fagmiljøene var særdeles

uenig i. Kommunens ledelse valgte å følge konsulentfirmaets konklusjon. Tre år etter har man igjen leid konsulent for å gjøre om tjenestene. Vi har ingen formening om hva dette har kostet kommunen i økte utgifter og tapt omdømme. Mye tyder på at det samme nå er tilfelle i NAV. Rødt er av den oppfatning at her trengs det politisk styring. Sykehjemmet


18

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

Til ungdommen Kringsatt av Fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm vi deg til strid!

Ubygde kraftverker, ukjente stjerner. Skap dem, med skånet livs dristige hjerner!

Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hva skal jeg kjempe med hva er mitt våpen?

Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult skyldes det svik.

Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd.

Knus det! I livets navn skal urett falle. Solskinn og brød og ånd eies av alle.

For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må - men: øk det og styrk det!

Da synker våpnene maktesløs ned! Skaper vi menneskeverd skaper vi fred.

Stilt går granatenes glidende bånd Stans deres drift mot død stans dem med ånd!

Den som med høyre arm bærer en byrde, dyr og umistelig, kan ikke myrde.

Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape!

Dette er løftet vårt fra bror til bror: vi vil bli gode mot menskenes jord.

Elsk og berik med drøm alt stort som var! Gå mot det ukjente fravrist det svar.

Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen som om vi bar et barn varsomt på armen!

Nordahl Grieg 22. juli På ei natt i september 1936 skrev Nordahl Grieg (1902–1943) diktet Til Ungdommen. Det var tre år etter Hitlers maktovertakelse og noen måneder etter Francos angrep på den folkevalgte regjeringa i Spania. Diktet som nå leses opp over hele landet, ble skrevet til et møte i Studentersamfundet i Oslo. Quislings Najonal Samling skulle starte ei kampanje for å kaste det radikale styret. Det var et betydningsfullt bidrag den gang, og er til trøst og økt forståelse i Norge idag. Nordahl Grieg var aktiv i solidaritetsarbeidet med det spanske folket, mot Franco-fascismen, og skrev reportasjeboka Spansk sommer. Akkurat som i skuespillet Vår ære og vår makt rettes det i romanen Ung må verden ennu være et kraftig angrep mot krigsprofitørene og kapitalismen. Nordahl Grieg ble skutt ned da han var med som krigskorrespondent under et nattlig bomberaid med fly over Berlin i 1943.

Solidaritet: Mange hadde møtt opp i Lillehammer for å vise sin solidarit

Norge har f seg, litt 22. juli

Turid Thomassen turid@roedt.no

Et folk stiller spørsmålet: hvordan kunne dette ramme norge? Et folk samler seg og markerer samhold og medmenneskelighet. Et folk begynner å få en tynn hinne over såra som blei flerra opp, da terroristen Anders Behring Breivik sprengte bomba i regjeringskvartalet og gjennomførte massakren på Utøya. Etter terroren har vi sett en forandring. Det meldes om at det er økt deltakelse på Antirasistisk senters Teatime. Jeg legger merke til at flere snakker og smiler til hver- andre ute på gata, og folk er aktive i debatten – Norge har forandra seg til noe bedre. Det som har skjedd, var ikke bare en gal manns verk, uten mål og mening. Det var et politisk massemord. Den ekstreme volden den 22. juli var kalkulert og planlagt ned til minste detalj, og drapsmannen har en ideologisk begrunnelse for terroren. I de fleste europeiske land, også i Norge finnes høyrepopulistiske partier som spiller på rasisme og fordommer for å få oppslutning. Fremmedfrykt og rasisme er viktige pilarer i Breiviks manifest. Det har vært mulig for ham å diskutere og få anerkjennelse for deler av sine holdninger, også blant nord- menn. I Norge er det høyre-ekstremister som har stått for den politiske volden. Likevel har noen lyktes i å skape et bilde av muslimer som en trussel mot demokratiet og verdiene som demokratiske samfunn bygger på. Allikevel: Det kunne vært en muslim. Når terroristen framstår som konservativ kristen, er det heldigvis de færreste som kaster seg over konservative kristne av den grunn. Men hvis dette hadde blitt utført av en muslim, ville massemedier og internett rent over med islamdebatt, og debatten ville ha vært fylt av hat.


19

Valgkampavisa til Rødt Lillehammer kommunevalget 2011

tet overfor ofrenene etter terroren i Oslo og på Utøya.

forandra Det er ikke til å komme bort fra at man også i den norske debatten tiltenker muslimer generelt en skjult agenda i kraft av at de er muslimer. Når vi nå vet hva nordmenn uten lyserød hud var utsatt for i timene etter bomba og massakren, vitner ikke det om at vi er et folk som bare er prega av toleranse og nestekjærlighet. Noen nordmenn med lyserød hud – flere enn vi liker å tro – valgte å ikke bli betjent av folk med brun hud i butikker og restauranter.Det ble sendt hat-smser til innvandrere. Noen få snakka rett etter massakrene åpenlyst om å skyte muslimer. Noen ble stoppet på gata og banka opp. Nå har vi alle fått noe å tenke på, og flere vil i tida framover erstatte muslimhets og menneskeforakt med solidaritet. Stigmatiseringen har satt sitt preg på den norske asyl- og innvandringspolitikken, på arbeidslivspolitikk og på utdanningspolitikk. Det tolerante, inkluderende og mangfoldige Norge det snakkes så varmt om, har en jobb å gjøre. Da David Irving meldte sin ankomst til Litteraturfestivalen i Lillehammer, var det naturlig for Rødt å invitere til motdemonstrasjon. Når papirløse i landet kjemper for sine menneskerettigheter, er det naturlig for Rødt å engasjere seg. Når det arrangeres demonstrasjoner mot nynazister, er vi der. Når Norge deltar i krigene i Libya og Afghanistan, blir vi opprørt og mobiliserer mot krigen. Teori og praksis må henge sammen. Vi må ta inn over oss at Norge er flerkulturelt. Hvis vi virkelig mener at toleranse og mangfold er grunnverdier, må politikken vi fører, synliggjøre disse. Norge har en økonomi som gir oss mulighet til å gi våre nye landsmenn gratis språkopplæring. Norge har råd til å gi alle gratis SFO og gratis kjernetid i barnehagene. Norge har et Oljefond som gir oss mulighet til å investere i et flerkulturelt Norge, for framtida. Ikke i spekulasjon og krig som idag. 22.07.2011 har satt spor i oss. Norge er kanskje blitt litt mer annerledes.

Utøya: Tusenvis av norsk ungdom har gode minner fra sommerparadiset Utøya. Foto: Paal Sørensen.

Utøya-generasjonen rød ungdom Kronikk Iver Aastebøl iver@sosialisme.no

Den generasjonen politisk engasjert ungdom som nå sørger, vil forme Norge resten av dette århundret. Nå kommer Utøya-generasjonen. Er det mulig å drive med politikk igjen etter dette? Det spurte jeg ofte meg selv i dagene etter at den politiske massakren på Utøya ble avdekket i all sin gru. Innslagspunkt for toppskatt, for eller mot leksehjelp, pappaperm? Det føltes fjernt og meningsløst. Nå har spørsmålet snudd. Er det noen gang mulig å slutte med politikk igjen etter dette? På kort sikt kunne vi selvsagt ikke drive med politikk. Sommerleiren til Rød Ungdom ble avlyst. Det samme gjaldt for Sosialistisk Ungdom, Natur og Ungdom, Agenda X og en drøss andre. I stedet har vi forsøkt å lage samlinger for samhold og sorg. Valgkampen for ungdompartiene blir heller ikke til å kjenne igjen. Vi vil forsøke å drive politisk strid tilpasset tidens alvor. Da ryker naturligvis skoledebattene som tidligere kjennetegnet valgkampen på skolene. Så kommer hverdagen. Følelsen av politisk unntakstilstand vil gå over. Men på andre siden av sorgen venter Utøya-generasjonen. En generasjon ungdom som for alltid vil være preget av terroren 22. juli. En generasjon som aldri vil glemme. En generasjon som er i ferd med å gi hverandre sterke politiske løfter, og i tiden framover vil sette seg mål. De målene vil forme Norge dette hundreåret. Hvem er vi? Det vil det bli lettere å si noe om et halvt år fram i tid, når den politiske fortellingen om 22. juli er mer konsolidert. Men at AUF vil være tyngdepunktet, synes ganske åpenbart. Like åpenbart er det at den også vil slå røtter langt utenfor AUF, i alle de politiske ungdomsmiljøene som nå er rystet. Vi vil ikke kjenne til hverandre alle sammen. Vi vil ikke være en samlet, koordinert bevegelse. Men vi vil dele en erfaring og

Leder i Rød Ungdom: Iver Aastebøl. Foto: Kollektivkampanjen.

ryggmargsrefleksene som medfølger. Fra denne generasjonen vil framtidens politiske ledere hentes. Som Eskil Pedersen. Han har stått fjellstøtt gjennom et politisk massedrap på egne rekker, og erklært at Utøya skal tas tilbake. Hans lederskap er beundringsverdig, og vi vil se mer til det. Beundringsverdig er i grunn hele AUFs samlede opptreden. Uansett hvem av dem som blir intervjuet, framstår de med ro og verdighet. Her finnes ikke snev av det hatet de selv har vært utsatt for. De bærer sorgen med en styrke ingen kan forvente etter en slik tragedie. Nøyaktig hva Eskil Pedersen selv legger i å ta Utøya tilbake, må han få mulighet til formulere selv. Jeg skal heller si hva jeg selv føler. Jeg føler en dyp forpliktelse til å forstå dette politiske fenomenet som nå har så mange uskyldige liv på samvittigheten. Jeg føler en dyp forpliktelse til å bekjempe det, og til å forsvare alt det er et angrep på. Demokrati. Mangfold. Et tolerant, multikulturelt samfunn. Dette er en forpliktelse jeg vil bære på resten av livet. Jeg tror vi er mange som føler det samme. Dette er fundamentet for Utøya-generasjonen. Eskil Pedersens formulerte det så flott i en minnetale: «Han tok noen av de vakreste rosene våre. Men han kan ikke stanse våren.» Det er vi som er våren. Det er vi som skal bygge det Nye Norge. Vi er Utøya-generasjonen.


Valgliste rødt lillehammer

1. Turid Thomassen, 1965 2.Øyvin Aamodt, 1955 3. Hanna Røberg, 1953 4. Arnfinn Huse Storsveen, 1988 5. Helge Leonhardsen, 1949 6. Maren Kurdøl, 1988 7. Lasse Neri Aklidou, 1971 8. Åsne Falk-Svensen Tveita, 1989 9. Aida Leistad Thomassen, 1988 10. Petter Malmo, 1954 11. Astrid Stuve, 1960 12. Kaja Leistad Thomassen, 1991 13. Rita Laakso, 1965 14. Anne Grethe Johansen, 1957 15. Irene Nadjvinski, 1954 16. Jofrid Lie, 1967 17. Debby Lorimer, 1955 18. Helge Galtrud, 1952 19. Gerd Bae, 1951 20. Harald Skaare, 1960 21. Kjersti Øien, 1961 22. Egil Martin Kurdøl, 1954 23. Roar Nyholt, 1951 24. Line Lange Nielsen, 1973 25. Per Arne Andersen, 1956 26. Neil Fullton, 1960 27. Trine Tveita, 1963 28. Britt Andersen, 1955 29. Gunnar Birkeland, 1959 30. Cecilie Andersen, 1971

Vann i svømmebasseng I 2007 vedtok kommunestyret å sette i stand svømmebassengene på Vingar og Vingrom skole. Dette ble endret i 2008 på grunn av dårlig kommuneøkonomi om krav om innsparinger på tilbudet. Rødt har hele tida jobbet for at disse bassengene igjen skal fylles med vann slik at den lokale aktiviteten i og rundt disse skolene skulle kunne tas opp igjen. Her har både skoleelever og andre grupper brukt bassengene på dagtid og kveldstid. Behovet har helt klart vært der.

Vi brukte blant annet vår julehilsen til byens befolkning på å markere vårt standpunkt her. Å beholde svømmebassengene i grendene våre er ikke bare viktig for å sikre at alle barn lærer å svømme, men også som et miljøtiltak som gjør grendene mer attraktive å bo i, og benytte seg av. Dessuten er det flere brukergrupper som foretrekker eller trenger små forhold for å kunne benytte tilbudet. Jorekstad er et flott badeanlegg, men kan ikke erstatte de lokale bassengene.

... en er på dypt vann når en tømmer basseng ... - alternativet i Lillehammer

Øyvin Aamodt

Turid Thommassen

Rødt i Lillehammer ønsker alle god jul og godt nytt år! Julehilsen: Annonse i GD julen 2009 Annonse Rødt Jul 2009.indd 1

Annonse:

Hvis jeg fikk bestemme, ville vi hatt nok tid til å ta vare på hver og en av de eldre. – Stig, hjelpepleier

Det er Rødt enig i. Derfor vil vi ha stoppeklokkene ut av eldreomsorgen og øke grunnbemanningen.

ANNONSE:

18.12.2009 13:00:22

VAL G

SPE SIA L

Tidsskriftet Rødt!

1 års abonnement

285,Løssalg

75,-

Ved valget 2011 går Rødt til valg på en styrking av velferdsstaten, trygging av arbeidslivet og et fullgodt lokalt helsetilbud. Skal vi vinne kampen om velferdsstaten trenger vi deg. Bli medlem og stem Rødt 12. september. - Turid Thomassen, leder i Rødt Rødt, Osterhaus’ gate 27, 0183 Oslo / roedt@roedt.no / www.roedt.no / 22 98 90 50

Abonnér gratis på

Samhandlingsreformen, Unni Hagen om EUs helsedirektiv og Erling Folkvord om rekommunalisering i Oslo. Tegn abonnement og les aktuelle tekster på:

MARXISME.no Roedt.no

Vårt arbeid - vår velferd

84 sider. Les blant annet Mads Gilbert om hvordan lokalsjukehus redder


Rødt Nytt Lillehammer 2011