LEVE i Narvikregionen 2014

Page 1

I NARVIKREGIONEN

i Narvikregionen

2014

1 9 6 S ID E R

KNEBLET, MEN POSITIV

• 8 4 B ED RIF TS P RO F I LE R

FORSIKTIG OPTIMIST Til tross for stram kommuneøkonomi velger ordføreren å se lyst på fremtiden

• LO K ALE K RI GS H I S TORIER

196 SIDE

• ORDFØREREN HA R TRUA

84

BEDRIFTSPROFILER fra Narvikregionen

OPPLEVELSE

LAMMING Vi var der da villsauene skapte nytt liv på enga

OM NÆ R KJÆRT RT OG I NAR REGION VIKEN

FRA VIRKELIGHETEN

LOKALE KRIGSHISTORIER

Solfrid Wiik og Arne Kristiansen forteller om hvordan de opplevde det dramatiske krigsutbruddet i Narvik.


BedrifTsmArKedeT

Vi skal være hjelpsomme og profesjonelle rådgivere, tilgjengelig for deg uansett hvor i livet du er

Ass. Banksjef knut.sandberg@dnb.no Tlf. 91 34 02 68

Bedriftsrådgiver per.egil.voie@dnb.no Tlf. 45 66 44 12

Bedriftsrådgiver sissel.eriksson@dnb.no Tlf. 90 87 99 96

Bedriftsrådgiver reidar.ramsvik@dnb.no Tlf. 90 52 40 29

Banksjef hilde.berthung@dnb.no Tlf. 97 71 90 87

Autorisert finansrådgiver jens-kristian.dybwad@ dnb.no Tlf. 46 88 70 72

Autorisert finansrådgiver anita.hjerto@dnb.no Tlf. 41 65 20 96

Autorisert finansrådgiver siri.abrahamsen@dnb.no Tlf. 99 59 56 23

Autorisert finansrådgiver lena.romsloe.johnsen@ dnb.no Tlf. 95 04 85 00

Autorisert finansrådgiver alf-petter.oksenberg@ dnb.no Tlf. 95 75 49 58

Kunderådgiver elsa.jespersen@dnb.no Tlf. 95 90 63 95

PersonmArKedeT

Banksjef erik.sommerli@dnb.no Tlf. 90 52 40 19

Alltid åpent på

04800

Bank fra A til Å


LEDER

Innhold A. Markussen ...................... 124 Agenda ................................... 44 Aktiv Ballangen .................. 168 Amesto ................................. 150 Artic Styling ........................ 118 Autocenteret ........................ 90 Autolakkering ..................... 112 Autotransport ....................... 92 Ballangen Energi ................. 36 BDO .......................................... 10 Bentro Bil ............................... 84 Best Western ......................... 68 Bjerkvik Hotell .................... 175 Blåkopi .................................. 177 Bo og Vaktmesterservice 122 Bravida .................................. 180 Busstransport ....................... 94 Byggmester Liljebakk ........ 32 Byggtorget .......................... 136 Chr. Føre ............................... 128 Comfort .................................. 52 Coop obs ............................... 98 Dekk-Express ........................ 88 Delikatessen ....................... 134 Dental i Nor ........................ 126 Din Rørlegger ....................... 16 DNB ............................................ 2 FH Partner ........................... 110 Fokus Takst ............................ 75 Folkets Hus ........................... 28 Forskningsparken ............. 160 Futurum ............................... 194 Grand Royal Hotel ............... 14 Grieg Logistics ...................... 12 Håndverkscompagniet .... 164 Høgskolen ........................... 138 Holmlund ............................ 144 HRS ........................................ 142 HTH ............................................ 8 Jernbaneverket .................... 22 JKE ............................................ 66 Kjøpesentrene .................... 152 Kristian Kristiansen ........... 158

Kuldeteknisk ......................... 97 Kuraas ................................... 108 LKAB ........................................ 78 Meglerforum .......................... 9 Meglerforum ........................ 76 Mekonomen ......................... 24 Milano Ankenes .................. 74 Multibetong ........................ 140 Napoli ...................................... 96 Narvik Auto ........................... 82 Narvik Bowling/lekeland 146 Narvik Bygg ........................ 154 Narvik Glass ........................ 166 Narvik Hotell ....................... 120 Narvik Sjåførskole ............... 20 NAV .......................................... 42 NCC .......................................... 38 Nilsen & Haukland .............. 50 Nordea .................................. 132 Nordnes ................................ 148 OFO Narvik ......................... 114 Ofoten Rør ............................. 30 Ofoten Sparebank ............. 196 Økonor .................................... 70 PEAB ........................................ 48 Rambøll .................................. 72 Rema Ankenes ..................... 64 Rema Ballangen .................. 80 RICA ....................................... 192 Robin Lund ......................... 178 Rolf Jørgensen ..................... 40 Shell Ballangen .................. 130 Sparebanken Narvik ........... 46 Steinovnsbakeriet ............. 162 Svebjørn Auto ...................... 18 Svebjørn Auto ...................... 86 Systembygg .......................... 26 Tannlege Pettersen .......... 172 Teltproffen ........................... 170 Tinja ....................................... 174 Uppercut .............................. 116 Visit Narvik ........................... 176

Mye å kjempe for Når en god ting gjentas med jevne mellomrom kan det kalles en tradisjon. Når næringsmagasinet LEVE nå utgis for andre år på rad, er det vel nettopp en tradisjon vi er i ferd med å skape. For oss som står bak er det blitt en veldig god tradisjon, vi får besøke og lære mer om utallige aktører i regionens varierte næringsliv. Og en ting er sikkert. Vi har mye å by på. Likevel er det noen nøkkelfaktorer man nå må sloss for, og som er viktige for å skape større fremtidstro og mer aktivitet i vårt område. Vi må brette opp ermene for å kjempe for et best mulig innhold i vårt nye planlagte sykehus. Vi må sloss for å fortsatt få beholde Høgskolen i Narvik som en selvstendig enhet, og vi må alle være gode ambassadører og selge Narvik og våre muligheter så ofte vi kan. Dette gjelder ikke minst våre politikere. – Reis, representer og vis frem byen som ligger under Fagernesfjellet! Mens noen kamper må kjempes, er andre viktige saker allerede vunnet. Det 4. hjørne er så vidt påbegynt. Arbeidet med den viktige Hålogalandsbrua er godt i gang, og forlengede møtespor på vår egen hovedpulsåre, Ofotbanen, skal snart påbegynnes. Alt i alt har vi mye å glede oss over, men vi har også en hel del å kjempe for. God lesning!

Michael Ulriksen Ansvarlig redaktør

I NARVIKREGIONEN

Michael Ulriksen

Tor Erling Njålla

Robin Lund

Tlf. 911 18 493 post@nin.no

Tlf. 977 89 477 post@nin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Ansvarlig redaktør

Marked

Mediegrafiker

Ansv. utgiver: Næring i Nord AS –––––––––––––––––––––––––––––– Forsidefoto: Michael Ulriksen –––––––––––––––––––––––––––––– Opplag: 10 000 –––––––––––––––––––––––––––––– Fulldistribusjon i Ballangen, Narvik og Bjerkvik. –––––––––––––––––––––––––––––– Trykk: Aller Trykk

LEVE i Narvikregionen / 3


JON HARR

Hvordan legge ned et lokalsykehus – resept fra toppledelsen Foto: Michael Ulriksen

Det er to måter å legge ned et sykehus på. Enten kan helse­ myndighetene beslutte en nedleggelse, noe som er problematisk fordi det er en sikker kilde til bråk og misnøye. Eller så kan man utarme et sykehus ved å plukke bort funksjoner over tid, slik at sykehusets innhold ikke gjør det levedyktig, og det vil havarere av seg selv. Narvik sykehus har i de siste årene gjenomgått en radikal slanke­operasjon. Antall sengeplasser er betydelig redusert, operasjonskapasiteten er min­ sket til et minimum, intensivavdelingen er degradert og ortopedisk døgnvakt er fjernet. Sistnevnte har hatt bety­ delige konsekvenser, da akutt ortopedi utgjorde 2/3 av all akutt kirurgi ved sykehuset. «Vi ser ikke behovet» Nedleggelse av vakttilbud innen ortopedi var en beslutning tatt av Helse Nord. – Det synes ikke behov for ortoped i vakt, sto det å lese i styredokumentene. Det finnes mange eksempler på hvor

4 / LEVE i Narvikregionen


KJEMPER FOR SYKEHUSET

strevsomt det er å være pasient når tilbud forsvinner. Jeg minnes den eldre pasienten som kom inn en fredag kl. 1530 med et benbrudd. Den erfarne ortopeden har fått klar instruks om å ikke operere etter kl. 15. Vaktordningen var nedlagt. Han kunne ikke gjøre an­ net enn å sende pasienten til Tromsø. I Harstad var det fullt også denne dagen. Etter fire timer i ambulanse med brukket hofte ankom pasienten endelig Tromsø. På grunn av kapasitetsbrist måtte vedkommende vente ytterligere to døgn før operasjonen ble utført. På store sykehus har mer alvorlige tilfeller en lei tendens til å forskyve det hverdagslige. Etter tre døgn på reisefot ankommer den eldre pasienten Narvik sykehus der hun kunne fått gjennom­ ført en 30 minutters ukomplisert oper­ asjon tre døgn tidligere om ortopeden hadde fått lov til å operere! – Det synes ikke behov for…, sto det i styredokumentene fra Helse Nord. Behovstilpasset tilbud er en av mote­ ordene som kommunikasjonsråd­ giverne ofte publiserer. Det sier meg ingenting annet enn at det er et varsko. Det ligger alltid noe mer bak når man snakker om behovstilpasset. Nok et angrep Narvik sykehus er igjen angrepet fra oven. Et strategidokument fra en ikke helt ubetydelig klinikksjef har lekket ut. Igjen vil man gjøre fødeavdelingen om til fødestue, og flytte lokalsykehusfunk­ sjonene for Narvik til Harstad. Dette er det samme som at all akuttkirurgi fly­ ttes bort, og at Narvik ikke lenger skal ha kirurgi i vakt. Klinikksjefen beroliger med at dette er løse tanker. Vi som

kjenner UNN fra innsiden, mener dette er langt mer enn løse tanker fra en enkeltperson. God kvalitet Nasjonale kvalitetsregistre viser at det ikke finnes noen sammenheng mellom sykehusets størrelse og kvalitet på be­ handlingen. Stort er ikke ensbetydende med best. Stort er heller ikke billigst. I Narvik leverer vi god kvalitet på behandlingen. Vi er også klare over at vi fra tid til annen gjør feil. Det berører oss alltid, og vi forsøker å bøte på skaden så godt vi kan når ting ikke går som vi ønsker. Feil rammer alle systemer hvor mennesker er involverte. Vår oppgave er å redusere feilgrepene til et mini­ mum. Her er lokalsykehusene like flinke som de store sykehusene, og mange ganger bedre. Vi har lyktes godt i rekruttering av kompetente leger til Narvik. De siste 3-5 år har vi rekruttert en rekke erfarne overleger fra solide fagmiljøer. Fag­ miljøet i Narvik er oversiktlig og godt med korte kommunikasjonsveier. Det kommer ofte pasienten til gode. Sykehusmodell som Mosjøen. Nei takk! I 2006 gjorde man sykehuset i Mos­ jøen om til en dagkirurgisk enhet, tok bort kirurg i vakt og la etter en kort tid ned fødeavdelingen. På et folkemøte i bystyresalen for et par år siden uttalte UNN-direktør Ingebrigsten at det var en av de mest ukloke beslutningene han hadde vært med på å ta. Inge­ brigtsen var fagdirektør i Helse Nord den gang. Det ble ikke billigere og langt i fra bedre. Skandaleoppslagene fra Helgelands­pressen ang. feildiag­ nostiserte pasienter har vært mange,

og Helse Nord har nå etter fadesen og betydelig opinionstrykk, etablert en kvasiløsning i Mosjøen med komplette operasjonsteam døgnet rundt, men ingen kirurg. For man har jo besluttet at det ikke skulle være kirurg i vakt i Mosjøen! Det er jo som å ha en bil uten hjul. Andre kaller det for falsk trygghet. Forstå det den som kan. Hvorfor et akuttsykehus? Et Distrikstmedisinsk senter mangler de vesentligste bitene innen akuttmedisin og er å sammenligne med en avansert legevakt. Man ser ofte for seg at det er her de store pasientgruppene, de eldre, skal behandles. Det er alders­ diskriminerende å foreslå at man skal behandle de eldre på et sted der det ikke er så nøye med utstyr, beredskap og kompetanse. Det er særdeles viktig for Narvik og omegn å ha et fullverdig akuttsykehus. Det er viktig fordi pasientene i vår region skal ha lik rett til god, kortreist behandling som andre. Det er viktig for arbeidsplasser og mangfold på arbeidsmarkedet. Det er viktig fordi det er mindre attraktivt å bo på en plass der det ikke finnes beredskap for akutte tilstander og ulykker. Det er i det hele tatt viktig! Vi må ikke la Helsefortaksledere få ture frem og ribbe sykehuset vårt for innhold, med å bruke mote­begreper som behovstilpasset, robust og bærekraftig. Det er vårt sykehus. Ditt og mitt! Vi stolte helsearbeidere ved UNN Narvik tenker å ta opp kampen. Jon Harr Overlege i Anestesi og Intensivmedisin, Narvik sykehus

LEVE i Narvikregionen / 5


ORDFØREREN

Kneblet, men positiv Som et bilde på kommuneøkonomien, er det meste av kroppen til Tore Nysæter stramt festet til den skjeve stolpen. Kun underarmene er fri fra det stramme grepet. Med de signaliserer han en forsiktig optimisme. Tekst og foto: Michael Ulriksen Om årets kommunebudsjett blir vedtatt i oktober er Narvik ute av ROBEK-lista to år før forpliktende plan med fylkesmannen. En symbolsk seier i Terra-rettsaken er også vunnet, og gir håp om mer erstatning på sikt. Byens 4. Hjørne er påbegynt, et nytt sykehus er på trappene og arbeidet med Hålogalandsbrua skrider frem.

6 / LEVE i Narvikregionen

– Det er klart jeg kan holde tomlene opp, sier en fastteipet ordfører. Tore er inne i sitt tredje år som ordfører og føler han er kaptein på en skute som stadig nærmer seg riktig kurs. Han beskriver skuta han overtok som en malmbåt som var i ferd med å endre til riktig retning. Alle som kjenner til den slags farkoster vet at de tar tid

å snu. Men når roret først er innstilt og kursendringen er startet, skal det imidlertid mye til for å stoppe den. Selv ikke en gedigen Nordkraft-bombe klarte å endre den positive rotasjonen nevneverdig. Som interne virkemidler i snuoperasjonen, mener Tore at man i kommuneadministrasjonen må ta inn over seg sentrale forhold i den daglige driften. Er det lurt at kommunen skal sitte og eie store byggmasser? Hvordan skal man mer effektivt kanalisere kommunens tjenester mer direkte til de som trenger dem mest? Og man må for all del ikke være en aktiv investeringspartner i næringslivet. Til det går prosessene deres for sakte.


TORE NYSÆTER

Evner man å tenke litt nytt har han stor tro på at Narvik vil løfte seg som by, og ta sin posisjon i det fremtidige NordNorge. For det er grunn til å se lyst på fremtiden. Vi er en viktig by i en stadig mer nordområdefokusert verden. En by med enorme logistikkmessige fortrinn som kan bringe oss så langt vi bare ønsker, om vi jobber rett og jobber sammen. Første mål i denne kampen nås når kapasiteten på Ofotbanen økes. Da kan man aktivt begynne å fri til potensielle aktører som ønsker å etablere seg i malmbyen under Fagernesfjellet. Men like viktig som å jobbe for nyetableringer er det å ta vare på det eksisterende næringslivet og legge til rette for vekst hos disse. Mange har et uforløst potensiale. Frigjøring av nye næringsarealer og mer effektive behandlingsprosesser vil være viktige verktøy i kampen om flere arbeidsplasser, enten man snakker nyetableringer eller utvikling av eksisterende bedrifter. Og det er flere kamper som ikke er vunnet enda. Å jobbe mot den stadige trusselen om nedskjæringer på sykehuset, er en av de viktigste fightene Tore står i nå. Gjennom ulik notat fra krefter i UNN fremkommer det tanker om å bygge ned i Narvik og opp andre plasser. – Et fullverdig sykehustilbud er meget viktig for den videre utviklingen av Narvik-samfunnet, mener ordføreren.

Som familiefar er han også fokusert på gode og trivelige oppvekstvilkår for barna. Derfor har det vært viktig for han å jobbe for en enda bedre utnyttelse av Narviks unike sentrums­ oppbygging, med kjøpesentrene, skianlegg og en rekke andre tilbud plassert midt i bykjernen, kun adskilt av noen få minutters reise. Frydenlundsforbindelsen og by­tunellen har vært to fokusområder i så henseende. Og så kommer det 4. hjørnet og definerer sentrum på nytt, og sørger for at befolkningen får sentrum tilbake. Bygget blir et naturlig samlingssted både på innsiden og på utsiden, og vil bidra til å binde nord og sørsidene av bykjernen nærmere sammen. Hyggelig er det også at staten endelig har anerkjent at det finnes viktige krigshistorier i Nord-Norge, og viser det gjennom å støtte det nye krigsmuseet. Så til tross for en stram kommune­ økonomi er det likevel mye positivt som skjer. Lyset i tunellen blir stadig mer tindrende. For å komme fortest mulig dit, må hele kommunen som organisasjon ha et inderlig ønske om å få utrettet noe sammen, og kunne samarbeide på tvers av politiske grenser og farger. Han føler de er godt igang. Derfor holder han tomlene opp for fremtids-Narvik.

LEVE i Narvikregionen / 7


DRØMMEKJØKKEN

Angelica Kristiansen og Serina Hamnes trives mellom de mange utstillingene hos HTH i Narvik.

Smittende KJØKKENglede – Vi har drømmejobben, og vi håper vi evner å overføre arbeidsgleden og entusiasmen til kundene våre, sier Serina Hamnes og Angelica Kristiansen hos HTH i Narvik. Mellom de mange lekre utstillings­ modellene hos HTH-forhandleren i Gate 2, går det to blide Narvik-jenter og ordner og fikser. Deres smittende humør gjør det ikke vanskelig å føle seg velkommen. Lukten av nystekte kanelsnurrer skaper en autentisk og hjemmekoselig atmos­ fære i de lyse og trivelige lokalene. – Når vi har tid, er det godt å varte opp kundene litt ekstra, sier en smilende Serina. Også flatpakket I snart fem år han hun som medeier og daglig leder styrt HTH-skuta i malm­ byen. De siste to årene sammen med Angelica. Helt siden oppstarten har de vært utforskende i forhold til hva de lokale kundene etterspør og ønsker seg. Resultatet er en butikk og en utstilling 8 / LEVE i Narvikregionen

full av flotte og funksjonelle fristelser i mange ulike stilarter og prisklasser. – Det mange ikke vet, er at vi også kan levere HTH-kvalitet som flatpakket, til en pris som tåler sammenligning med alle andre aktører på markedet, forteller Angelica. Ved siden av kjøkken kan de som HTHleverandør også tilby et bredt spekter av baderomsmøbler og garderober. Design artikler Som et supplement til de mange kjøk­ kenmodellene, har jentene også valgt å satse på utvalgte designlamper og småmøbler. Stadig oftere opplever de at kunder kommer innom kun for å se på de eksklusive interørartiklene. – Vi er i dag en del av en stor og kom­ petent kjøkken-bransje i Narvik. Det handler om å tilby det lille ekstra for å skille seg ut, mener jentene.

Og oppfordringen deres er klar. – Ta med tegningene av kjøkken­ drømmen hit så skal vi sørge for å gjøre vårt beste for å realisere den. Med vår kompetanse og HTHs fantastiske utvalg, har vi som mål å overraske og begeistre. Med på kjøpet lover vi å levere en god porsjon godt humør, avslutter kjøkkenjentene.

HTH Kjøkkenforum Narvik Dronningensgate 49 Tlf: 769 40 570 E-post: info@narvik.hth.no


MEGLERFORUM

15 % rabatt Bruk v책r fagkunnskap. Ta med denne siden og f책 15 prosent avslag p책 v책r meglerprovisjon.

Jostein Jenssen, Marianne Kuraas, Ann-Helen Andreassen, Lena Akerberg og Johnny Bolle.

LEVE i Narvikregionen / 9


BDO

Bak fra venstre: Jan Roger Pettersen, Reidun Rognan, Wenche Larssen, Lisbeth Hvalryg, Trine Mosling Elvebakk, Rolf Lysvoll og Beate Søderholm. Foran fra venstre: Wegard Wiik, Steinar Finstad, Svein Harald Wiik, Eirik Teistum og Brynjar Wiik.

10 / LEVE i Narvikregionen


BDO styrker økonomihuset

REGNSKAP

Med Brynjar Wiik på plass som ny leder for regn­ skapsavdelingen, styrker BDO i Narvik sin posisjon som byens mest komplette økonomihus.

– Han er en erfaren regnskapsfører med arbeidserfaring fra flere kontorer både i Narvik og Tromsø. Hos oss vil han komme inn for å bidra til å sikre god kvalitet og kapasitet på regnskaps­ avdelingen, mener pappa og gründer Svein Harald Wiik. Da han startet opp sin virksomhet i Narvik på 80-tallet, var han den eneste nord for Bodø som var statsautorisert revisor. Etter å ha drevet med revisjon i flere tiår, bestemte selskapet seg for et par år siden for også å tilby regn­ skapstjenester til byens og regionens næringsliv. Med orden på regnskapet Det førte til at de kjøpte opp to regn­ skapsporteføljer i byen. – Gjennom disse oppkjøpene kom vi fort i gang med det nye satsings­ området, forklarer Wegard Wiik, stats­ autorisert revisor og en av tre eiere. Han tror dette er en riktig vei å gå, og at denne typen bransjeglidning er en utvikling vi vil se mye mer av i tiden fremover. Et fag i utvikling Regnskap er et fag i stadig utvikling. Både metoder og teknologi forandres slik at man som bedriftseier på en

enklest mulig måte skal kunne levere nødvendige papirer og informasjon til regnskapsførerne. – Generelt handler det om at alle prosesser blir mer automatiserte. Bank og regnskap kan via ny teknologi snakke sammen gjennom nettbaserte løsninger, forklarer Steinar Finstad, medeier i selskapet. Mer komplett – Med regnskapstjenesten vel integrert i selskapet føler vi at vi er blitt et mer komplett økonomihus på flere måter. Sammenlignet med et tradisjonelt regnskapkontor har vi i dag en bredere og dypere kompetanse. I tillegg til utvidet tjenestespekter, har vi også en fin blanding av nyansatte og folk med lang fartstid, som alle er dyktige innen­ for sine fagfelt og bidrar til et godt arbeids­miljø både faglig og sosialt, mener Wegard Wiik. Med broren Brynjar på plass tror han den fine utviklingen av selskapets sats­ ing på regnskap vil fortsette. – Kombinasjonen av revisjon og regn­ skap har slått godt an ute hos kundene, og med Brynjar på plass har vi styrket vår posisjon som et allsidig og komplett økonomihus i vårt markedsområde, avslutter han.

Sentrumsgården (4. etg.) 76 96 12 00 - narvik@bdo.no www.bdo.no

BDO_60x50_Narvik.indd 1

11.02.2013 16:17:56 LEVE i Narvikregionen / 11


GRIEG LOGISTICS

Oppe og går Foto: Robin Lund .no

Daglig leder Bård Andreassen og teamleder Tor Inge Rystad viser at mennesker blir små i den nesten 10 000 kvadratmeter store lagerhallen.

12 / LEVE i Narvikregionen


MALMUTSKIPNING

Med den etterlengtede skipsutlasteren på plass på Fagernesterminalen, er hele verdikjeden i Northands malmproduksjon oppe og går. Det gjør hverdagen til terminalselskapet Grieg Logistics enklere.

Selskapet som har fått oppgaven å drifte Northlands malmutskipnings­ terminal i Narvik, har gjennom en hek­ tisk oppstartsfase driftet virksomheten uten skipsutlaster og lossestasjon. – Siden vi befinner oss i en voldsom kostnadsintensiv industri, har det vært helt nødvendig å kunne losse tog og skipe ut malm for å starte og tjene penger før alle leddene i logistikkjeden har vært på plass, sier Bård Andreassen, daglig leder hos Grieg Logistics AS. Etter å ha losset togsettene og lastet båtene med store gravemaskiner og hjullastere i mange måneder, kunne Andreassen og Grieg ta i bruk den etter­lengtede lossestasjonen og skips­ utlasteren i november i fjor. Lossing, lagring og lasting Den nye Fagernesterminalen er etablert for å ta i mot Northlands malm fra gruven Kaunisvaara i Sverige. Malmen blir først transportert med vogntog fra gruva til jernbaneterminalen i Pitkäjärvi. Her blir malmen lastet over i togsett for så å fraktes på skinner til den nye terminalen. – Kort oppsummert handler hverdagen vår om lossing av togene når de kom­ mer til Narvik, lagring av malmen, lasting av båter, og vedlikehold av anleggene forteller Andreassen. Milliardprosjekt I forbindelse med etableringen av ter­ minalen er det blant annet bygget ny kai, lossestasjon for jernbanevognene og lagerbygg på rundt 10 000 kvadrat­ meter. Nå gjenstår bare et bygg hvor togene kan avises. Det er Peab som har hatt entreprisen for store deler av bygge­arbeidene som totalt har kostet et sted mellom 800 til 1000 millioner kroner. Det bringer denne etableringen høyt opp på listen over Nord-Norges dyreste byggeprosjekter.

Betydelig arbeidsgiver Til å skjøtte oppgavene nede på terminalområdet har Grieg Logistics i dag ansatt i overkant av 30 personer som fordelt på fem ulike skift sørger for å ivareta alle de ulike terminal­ oppgavene. – Det betyr at Northland gjennom oss sørger for et ikke ubetydelig antall ar­ beidsplasser i Narvik, sier Andreassen. Tilfeldighetene ville det slik at det var mange ledige industrifolk i Narvik i den perioden Grieg søkte etter arbeidskraft. – Det gjorde at vi på kort tid fikk tak i mye relevant kompetanse, legger Bård til. En annen positiv ringvirkning av North­ lands tilstedeværelse er oppgraderin­ gen av terminalen. – Selskapet har gjennom anleggsbidrag bidratt til en betydelig oppgradering av hele terminalområdet, mener Andreas­ sen.

FAKTA GRIEG LOGISTICS ● Grieg Logistics er en nasjonal

leverandør av skipstjenester og terminaloperasjoner til olje og gass, shipping, offshore, maritim og generell industri. Selskapet har et stort antall avdelinger rundt om i Norge. ● Grieg Logistics er en del av

Grieg Group. Selskapets historie strekker seg tilbake til 1884 da Joachim Grieg etablerte seg som skipsmegler i Bergen. I dag opererer konsernet globalt innenfor en rekke virksomhets­ områder, blant annet shipping, havneoperasjoner, skipsmegling, maritime informasjonssystemer, investering og fiskeoppdrett. ● Konsernet sysselsetter i under­

kant av 2000 ansatte. Grieg Group er en familiebedrift.

Men Grieg er også mer en bare en kontraktspartner til Northland. – Vi har selv investert 15 til 20 millioner i rullende utstyr, forteller Andreassen. Blant innkjøpene finner vi fire nye hjul­ lastere, hvor tre av dem er relativt store. Økning I oktober planlegger man en kapasitets­økning i produksjonen til Northland som vil føre til flere togsett i døgnet, og flere båter ved kai. – I dag losser vi mellom to og tre sett i døgnet, men vi har har mulighet til å kjøre fire. Når vi øker produksjonen på høstparten vil vi nærme oss denne maksgrensen, noe både anlegget er bygd for, og størrelsen på bemannin­ gen er rustet for, avslutter Andreassen.

LEVE i Narvikregionen / 13


QUALITY HOTEL GRAND ROYAL

Nyt god mat og en fantastisk utsikt fra Linken Bar & Restaurant i hotellets toppetasje.

Klar for konferansehøsten

Foto: PĂĽl Jakobsen

14 / LEVE i Narvikregionen


TRADISJONSRIKT HOTELL

Sommeren er høysesong for turisme, og de kommende ukene venter Quality Hotel Grand Royal i Narvik storinnrykk av entusiastiske gjester fra hele verden. Like fullt er staben fullt opptatt med å planlegge høstens kurs og konferanser.

Tradisjonsrikt hotell Med snart ett års fartstid bak seg ved hotellet kan han fortelle om en arbeids­ plass han er stolt av å være en del av. Grand Royal har en lang og ærverdig historie og oppfattes av mange, spesielt den eldre generasjonen, som selve «Narvik-hotellet». Mange historiske begivenheter har funnet sted innenfor veggene: Kong Haakon var gjest her allerede i 1908, og i 1953 ble Håloga­ land Teater stiftet på rom 405 av blant andre Arthur «Oluf» Arntzen. – Selv om vi tar vare på og viderefører historien, er vi samtidig et moderne hotell med 162 flotte rom, møterom i ulike størrelser og alle fasiliteter og tekniske hjelpemidler som trenges for å gjennomføre en vellykket konferanse. Vårt største fortrinn som konferanse­ hotell er at vi kan tilby absolutt hele spekteret: fra mindre bedriftssamlinger til store arrangementer for flere hundre personer, mener Karlsen.

Foto: Robin Lund .no

– Selv om vi kan ta arrangementer og gjester i alle slags kategorier, vil vi i tiden fremover øke satsningen på konferanseavdelingen, blant annet ved å ansette flere medarbeidere, for­ teller salgssjef Robert Kosmo Karlsen. Hotellet har kapasitet på inntil 800 personer fordelt på 11 møtelokaler, med kongresshallen «Royal Hall» som den største. Den har alene kapasitet på inntil 600 personer.

Salgssjef Robert Kosmo Karlsen.

Unik beliggenhet Grand Royal inngår i hotellkjeden Nor­ dic Choice, men både eiere og drivere har lokal forankring. – Dette er en stor fordel, fordi vi kjen­ ner regionen og alle mulighetene den representerer. Fine hoteller finnes over alt, men i Narvik kan vi tilby fantastiske opplevelser og en storslått natur kun noen minutter fra sentrum. Vi konkur­ rerer med større byer som Oslo, Trond­ heim og Tromsø om å få bedriftene til å legge konferansene sine hit. Derfor må vi spille på alle våre strenger for at hotell- og konferansegjester kommer tilbake til Narvik. Jeg mener vi har alle forutsetninger for å lykkes. Her drar vi stor nytte av naturen og omgivelsene i Narvik og områdene rundt. Blant annet samarbeider hotellet med lokale aktører og kan tilby gjestene alt fra spekkhuggersafari, fjordfiske, terreng­ sykling, vrakdykking til en tur opp i Narvikfjellet med en utsikt som tar pusten fra de fleste. Vi har et bra hotell, på en fantastisk destinasjon, avslutter salgssjefen, som ser frem til en travel konferansehøst på Grand Royal.

Han trekker også frem Rallar’n Pub og Kro, samt det nyeste tilskuddet Linken Restaurant og Bar, en skybar på top­ pen av hotellet med fantastisk utsikt og eksklusiv mat fra hjemmelaget meny. Dessuten er softismaskinen og popkorn­automaten en populær av­ veksling i pausene mellom faglig påfyll.

LEVE i Narvikregionen / 15


DIN RØRLEGGER

Du trenger ikke lete lenger - her er Din Rørlegger – Som teksten i logoen indikerer er vi her for nettopp deg, sier eier og daglig leder i en av byens yngste rørleggerbedrifter, Fredrik Johansen.

16 / LEVE i Narvikregionen


HOLDER VANN

Mottakelsen har siden oppstarten i august 2012 vært helt fantastisk. Dagene har vært fulle, og ved årsskifte så Johansen seg nødt til å ansette en ny rørlegger for å ta unna for all etterspørselen. – At vi nå er to rørleggermestre som til sammen representerer over 30 år i bransjen, gir både oss og kundene trygg­het, mener Johansen. Med den landsomspennende og solide kjeden, VVS-eksperten, i ryggen, kan Johansen og Aasberg tilby baderoms­ utstyr fra et bredt sortiment. – Til tross for at vi ikke har egne utstillingslokaler, har vi et godt utvalg av kataloger og hjemmesider som kundene kan velge fra.

Med en allerede solid fot innenfor hos flere av byens industri- og nærings­ kunder, kommer de to rørleggerne til å bruke en del av tiden fremover på å gjøre seg mer synlig, også for regionens privatmarked. – Med et kompakt og effektivt service­ konsept, satser vi på fleksibilitet og rask responstid. Og i bunnen ligger alltid fokuset på kvalitet. Vi ønsker å vise deg som kunde at vi mener alvor, når vi har kalt oss Din Rørlegger.

Tlf. 940 24 200

Rørleggermestre Daniel Aasberg og Fredrik Johansen.

LEVE i Narvikregionen / 17


SVEBJØRN AUTO

– Sammen bidrar vi til at Svebjørn Auto år etter år kåres til regionens mestselgende bilforhandler.

18 / LEVE i Narvikregionen


SVEBJØRN AUTO

Vinnerlaget At Svebjørn Auto har vært den mestselgende bilforhandleren i Narvik i over 10 år skyldes i stor grad to forhold. — Vi har solide bilmerker med en stor produktbredde, og vi har de beste bilmedarbeiderne i byen, sier eier og daglig leder Ben Myklevold.

Som sin fremste spydspiss kan Svebjørn Auto by på mennesker med høy kom­ petanse som alle viser stor fleksibilitet og vilje ovenfor kundene. Arbeidstokken er godt spredt i alder, noe som er med å bidrar til det gode miljøet hos bilforhandleren. – Vi har folk som har jobbet her siden 1973, og vi har lærlinger som akkurat er kommet inn døra. Vi opplever at der hvor mangeårig erfaring møter ung­ dommelig pågangsmot dannes et unikt miljø hvor alle kan lære av hverandre, forklarer Myklevold. Eksperter i alle fag Som et ledd i kvalitetssikringen av sine tjenester har Svebjørn Auto eksperter på ni ulike områder både på Volkswa­ gen og Skoda. Områdene spenner fra motor og drivverk til service og diagnose. – Vi følger fabrikkens anbefalinger i forhold til kursinger og sertifiseringer, og har stort fokus på å oppdatere våre ansatte i henhold til ny teknologi og nye metoder, forteller Myklevold.

Stor på nyttekjøretøy I det rikholdige bilsortimentet til bilforhandleren finner man et bredt spekter av kjøretøy tilpasset alle formål. Likevel utmerker de seg spesielt godt på salg av nyttekjøretøy. – Volkswagen har en rekke ulike nytte­ kjøretøy i mange ulike størrelser. Kom­ binert med mennesker som vet hva de selger, har vi i dag en andel på rundt 50 prosent i dette segmentet i Narvik, informerer Myklevold. Fortsette som vinnerlag Selv om man allerede har evnet å skape en vinnerkultur i lokalene på Fagernes, er målet for veien videre klar. – Vi skal jobbe hardt for å fortsatt inne­ ha posisjonen som regionens mest­ selgende bilforhandler. For å få til det må vi ha de mest fornøyde kundene, noe som betinger at vi fortsetter å by på kompetente mennesker som ønsker å være en del av et vinnerlag, avslutter Myklevold.

www.svebjorn.no LEVE i Narvikregionen / 19


NARVIK SJÅFØRSKOLE

Per Inge og Roger Danielsen legger vekt på å ha godt utstyrte biler.

20 / LEVE i Narvikregionen


Sitt ansvar bevisst Etter drøyt 40 år som kjøreskolelærer har Per Inge Danielsen på Narvik Sjåførskole opparbeidet seg solid pedagogisk erfaring, hvor trygge og sikre elever alltid har stått i fokus. — Vi føler et ansvar for alle de flotte ungdommene som skal alene ut i trafikken etter at de forlater oss, sier han. Alle foto: Michael Ulriksen

I dag driver han kjøreskolen sammen med sønnen Roger, som helt siden han kom inn i firmaet i 2003, har dratt nytte av farens mangeårige erfaring med trygg og god kjøreopplæring. For far og sønn handler det ikke bare om korteste vei til lappen. – For oss er det viktig å levere fra oss elever som er både trygge sjåfører og sikre på seg selv, sier Roger. Danielsen senior har mer enn en gang tatt telefonen og ringt til foreldre for å informere om at barna deres kunne trengt flere kjøretimer til tross for at det obligatoriske har vært gjennomført. – Tilbakemeldingene etter slik beskjeder har vært varierende. Mens noen tror man kun er ute etter enda flere timer å fakturere, har andre vært svært takknemlig og glad. Det viktigste for meg har alltid vært fokuset på eleven, forteller Per Inge. Byens eldste Med røtter tilbake til tiden rundt andre verdenskrig er Narvik Sjåførskole i dag byens eldste kjøreskole, og var i sin tid en av de første som ble etablert i hele Norge. Det hele startet da kjøttmannen og slakteren Ole Kuraas sent på 30-tallet trengte sjåfører til virksomheten sin i byen. Da behovet kom opp, tok en av

arbeiderne hans, Alf Karlsen, initiativet og startet opp en egen kjøreskole. Driften ble etter hver overtatt av Sigurd Hanssen på begynnelsen av 50-tallet, før sønnen Leo tok over tidlig på 80-tallet. Færre 18-åringer At man har vært vant til å snu seg i takt med nye markeder og etterspørsler i 75 år, kommer godt med når skolens kunde­grunnlag synker fra år til år. – Vi har en situasjon i hele landet hvor kullene med nye 18-åringer stadig blir mindre. Denne trenden har vi sett noen år, men den har forsterket seg en del de siste par årene. For oss betyr det at vi må være enda mer kvalitetsbevisst for å bli den foretrukne kjøreskolen, og vi må lete oss nye nisjer i markedet, mener Roger. Bil og henger Et av tiltakene de har lyktes godt med

NARVIK SJÅFØRSKOLE

Nært kundene: Etablert på gateplan noen steinkast fra Frydenlund videregående skole, er Narvik sjåførskole strategisk lokalisert i forhold til store deler av kundemassen. Kjørelærer John Juliussen sammen med far og sønn Danielsen.

er satsingen på bil og henger. Dette er en forholdsvis ny opplæring som nå er påbudt for alle som skal trekke tyngre hengere og campingvogner. – En strategisk og målrettet satsing, mot ulike aktører i bedriftsmarkedet, har gjort at vi har fått bra oppsving på denne delen av driften, forteller Roger. – Å kunne tilby ferdige og tilrettelagte pakker til de ulike bedriftene, har vært en nøkkel i dette arbeidet, legger han til. Flere tiårs erfaring med omstilling og trygg kjøreopplæring, skal også i fremtiden være bærebjelkene hos den anerkjente kjøreskolen. Ansvarsfølelsen ovenfor elvene skal de også holde fast ved. – Vi kommer heller ikke i fremtiden til å vektlegge en mest mulig forenklet vei frem mot oppkjøring, og vi har nok heller ikke tatt den siste telefonen til elevenes foreldre, avslutter Per Inge.

LEVE i Narvikregionen / 21


HOVEDPULSÅRA Foto: Hilde Lillegjord

Narviks ubestridte hovedpulsåre skal de neste årene rustes opp for flere milliarder. Det vil komme store deler av regionens næringsliv til gode.

22 / LEVE i Narvikregionen


Kryssingssporene forlenges til cirka 1100 meter, noe som gir mulighet for samtidig kryssing av de lengste malmtogene, som er hele 750 meter lange. Totalt investeres det cirka 1,7 milliarder i Ofotbanen i perioden 2014 til 2017. – For å møte den forventede økningen av malm og godstransport i årene framover, vil det måtte foretas mer utbygging av kapasitet. Da vil nok dobbeltspor helt til Kiruna på sikt bli nødvendig, mener Brækkan.

I første omgang vil det være mest aktuelt med utbygging av dobbelt­ sporparseller på deler av strekningen. Dette vil i så fall bety nye milliard­ investeringer på Ofotbanen. Store ringvirkninger – Prosjektavdelingen vår har gått fra 1 til 26 ansatte i løpet av et par år. Vi har mye pågående aktivitet, og vi er i ferd med å ansette fem-seks nye medarbeidere, sier Thor Brækkan. Totalt sysselsetter Jernbaneverket i dag cirka 115 ansatte i Narvik. Vel 20 av disse er innleide. Den høye aktiviteten i Narvik gir også ringvirkninger for det lokale nærings­livet. – Vår aktivitet genererer arbeid for en rekke bedrifter i vårt nærområde. Flere lokale leverandører har investert i spesialutstyr og bygd opp den kompetansen som kreves for å jobbe med jernbane, samtidig som de er konkurransedyktige på pris, og det er vi svært fornøyde med, sier Brækkan. Jernbaneverket i Narvik har et totalbudsjett på nesten 500 millioner kroner i 2014. Investeringene på Ofotbanen utgjør cirka 370 millioner av dette. Resten går til vedlikehold og drift av det som er en av landets mest spennende og krevende jernbane­ strekninger å jobbe med.

I perioden 2014 til 2017 investeres det 1,7 milliarder kroner på Ofotbanen. Det gir store lokale ringvirkninger. Foto: Michael Ulriksen

Kryssingsspor og dobbeltspor – Den utbyggingen vi nå gjør på Ofotbanen, med lengre kryssingsspor på Bjørnfjell og Rombak, samt etter hvert nytt kryssingsspor på Djupvik og lengre spor på Narvik stasjon, bedrer transportkapasiteten på Ofotbanen vesentlig. Det igjen bidrar til fremtidig vekst for de som bruker Ofotbanen, sier direktør for område Nord, Thor Brækkan.

Togdriftsleder Bill Olaisen og toglederne Kjersti Gjerløw og Fredrik Carolin er en viktig del av Jernbaneverket og holder kontroll med togtrafikken. Foto: Jernbaneverket

På midten av 1990-tallet ble NSB omorganisert og antall ansatte i Narvik ble redusert betraktelig. Nå står Narvik sterkt og er den soleklare jernbanebyen i nord. Område Nord som ledes fra Narvik er et av seks områder i Jernbane­verket og har ansvaret for jernbane­nettet nord for Steinkjer. Men det er først og fremst på Ofotbanen at de største jernbaneinvesteringene blir gjort i tiden fremover.

Slitasjen på Ofotbanen er ekstremt høy, og konsekvensene av togstopp er enorme. Det stiller svært strenge krav til både drift og vedlikehold. Foto: Michael Ulriksen

Med ansvaret for jernbanenettet nord for Steinkjer er Narvik definitivt jernbanebyen i nord. Frem til 2017 skal det brukes 1,7 milliarder kroner på nyinvesteringer på Ofotbanen. Det gir ringvirkninger lokalt.

Foto: Hilde Lillegjord

Jernbanebyen i nord

JERNBANEVERKET

Fra 1. april ble Narvik hovedsete for jernbanenettet fra Steinkjer og nordover, ledet av direktør for område Nord, Thor Brækkan.

LEVE i Narvikregionen / 23


MEKONOMEN

På sporet

Frem til begynnelsen av 1990-tallet var togverkstedsarbeidere et vanlig skue i Narvik. Som fugl Føniks gjenoppstår nå den stolte jernbanetradisjonen. – I første omgang knytter vi til oss to verkstedsansatte, sier Kurt Dragly i Nordic Bilservice. Tidligere var det mange som arbeidet med vedlikehold av togmateriell i Narvik, men etter at NSB trakk seg ut av byen har denne type arbeidsplasser forduftet. Jernbanemateriell blir I dag sendt til utlandet for nødvendig reparasjon. Den tiden er snart forbi.

Nordic Bilservice gjenopptar stolte jernbanetradisjoner i Narvik.

Tilbake til røttene Nå gjenoppstår den stolte verksted­ tradisjonen i Narvik, akkurat som i sagnet fugl Føniks.

Med nytt togverksted på gang er Kurt Dragly og Nordic Bilservice på sporet av stolte tradisjoner i Narvik.

24 / LEVE i Narvikregionen


NORDIC BILSERVICE

Her bygges det nytt anlegg for Nordic Last og Buss AS på Ankenesstrand. Dette skal stå ferdig iløpet av et par år.

– Du kan godt si at vi går tilbake til røttene til byen, sier daglig leder Kurt Dragly i Nordic Bilservice i Narvik. Målet hans er at Nordic Bilservice etter­hvert skal bli en betydelig aktør innen vedlikehold av tog og vognmateriell, ved siden deres av verkstedvirksomhet for personbiler og tyngre kjøretøy. Dialog med jernbaneselskapene som trafikkerer Ofotbanen er allerede etablert, og Nordic Bilservice satser på å være igang med verkstedvirksomheten i løpet av august. – Vi har en langsiktig plan i dette arbeidet, og tror at det i fremtiden vil bli enda større behov for vedlikehold av tog og vognmateriell i Narvik. Det forventes mer skiping av malm i fremtiden, og realistiske planer er til stede for dobbeltspor på Ofotbanen. Nå går vi ut og søker etter folk med spesiell verkstedkompetanse for tog, og da ser vi over hele Europa etter egnede kandidater, forteller Kurt Dragly. Infrastruktur Nordic Bilservice, som er lokalisert i Verkstedbakken, har jernbanespor rett inn i verkstedet, som er stort nok til å ta imot store reparasjonsobjekter. Alt ligger derfor til rette for at store tog og vogner kan kjøres inn. – Nå samles jernbanemateriell opp i Narvik og blir sendt med trailere til Sverige for å få nødvendig oppgradering. Det står også kilometervis med utrangert materiell langs toglinja i området, sier Kurt Dragly og fortsetter tankerekken. – Narvik er et logistikk-knutepunkt og endestasjon for jernbanen. Vi har allerede infrastruktur på plass for å kunne utføre vedlikehold på togmateriell. Narvik har gjort denne jobben tidligere, og det bør derfor være helt naturlig at vi kan tilby en slik tjeneste igjen. Før vi kan ta imot tog i verkstedet er det en del arbeid som må gjøres. Togsporene

er der, men de har ikke vært brukt på lenge og må oppgraderes. Godt grunnlag i Narvik Seniorforsker Rune Nilsen i Norsk JernbaneTeknisk Senter (NorJeTS) har tro på at Nordic Bilservice vil få mye å gjøre i tiden fremover. – Narvik er endestasjon for togene, noe som gjør det naturlig å drive vedlikehold av tog og vognmateriell her. De store reparasjonene må nok fortsatt gjøres andre steder, men midlertidige og raske løsninger er det definitivt behov for i malmbyen Narvik, sier Nilsen og fortsetter: – Det har også hopet seg opp med mye utrangert tog- og vognmateriell i Narvik. Det er fordi det frem til nå ikke har vært noen som kan utbedre disse. Ikke bare for store kjøretøy Nordic Bilservice i Narvik er stor på verkstedbiten, også på små kjøretøy. Lokalene i Verkstedbakken kan ta imot lange tog, men de er også tilpasset til å reparere små kjøretøy. – Vi Nordic Bilservice Narvik er til­ knyttet Mekonomen bilverksted, som for øvrig er Skandinavias største bilverkstedkjede. I tillegg er vi en betydelig aktør som servicepunkt for leasingkjøretøy for næringslivet i om­ rådet, oppsummerer Kurt Dragly.

Daglig leder i Nordic Last og Buss Peter Sandås.

Nordic Last og Buss Nordic Bilservice i Narvik er helheid av Nordic Last og Buss, som har sitt hovedsete i Svolvær. Nordic Last og Buss har i dag 14 lastebilverksted i Nord-Norge, deriblant på Fagernes. Dette laste­ bilverkstedet skal i løpet av tre år flytte til et nytt anlagt område på Ankenes. For tiden er det knyttet 18,5 årsverk til de to verk­stedene i Narvik, 11,5 i Nordic Bilservice i Verksted­bakken og om lag syv årsverk på Fagernes.

NORDIC BILSERVICE LEVE i Narvikregionen / 25


SYSTEMBYGG

Selvkomponert Systemhus

26 / LEVE i Narvikregionen

Foto: Michael Ulriksen

Alt kan bli et Systemhus. Det er familien Degerstrøms nye hjem på toppen av Narvik et godt eksempel på.


SYSTEMBYGG

– Mange tror vi kun setter opp hus som finnes i våre kataloger. Sannheten er at dette materiellet i all hovedsak skal fungere som inspirasjonskilder og en plass for å søke gode ideer. Gjennom vår tegne- og prosjekterings­ kompetanse kan alle husdrømmer bli et Systemhus. Det skjer først og fremst gjennom vår årelange erfaring med husbygging, og ved at våre gjennomprøvde systemer blir integrert i de ulike bygningene, forklarer daglig leder hos Systembygg Narvik, Richard Ulriksen. Stilfullt referanseprosjekt Da Richard Ulriksen begynte som salgs­ sjef hos Systembygg i Narvik, tok han kontakt med Knut og Marianne Degerstrøm som tidligere hadde vist interesse for tomtene i H-feltet i Skistua. Det ble starten på et spennende samarbeid som i dag har resultert i en topp moderne enebolig bygd som et Systemhus. – Da Marianne og Knut Degerstrøm viste oss tegningene av drømmehuset sitt, synes vi prosjektet på toppen av Narvik så meget spennende ut. Den moderne stilen og de luftige løsnin-

gene ville passe perfekt i byens topp­ etasje. – Siden vi fikk presentert dette for første gang, har vi gjennom nær kontakt med kundene tegnet, prosjektert og rådgitt innenfor de opprinnelige rammene, fram til dagens fantastiske resultat: En stilfull og moderne ene­ bolig med en beliggenhet og en utsikt som tar pusten fra deg. Fornøyd Også kundene er fornøyde. – Vi har hele veien opplevd en konstruktiv prosess hvor ting er blitt løst til vår tilfredstillelse. Sluttresultatet er blitt slik vi ønsket det, både arkitektonisk og funksjonelt, med vedlikeholdsfri fasade, smarthusløsninger på el-siden, og ikke minst har vi sammen evnet å hente inn den slående utsikten, forteller Knut Degerstrøm. Trygghet Siden Ulriksen kom inn i selskapet for to og et halvt år siden, har han vært med på å overlevere syv nybygg. Stilartene har strukket seg fra det supermoderne og stramme til det mer landlige og herskapelige.

– At vi kan peke på konkrete byggeprosjekter i nærområdet, istedenfor for bare kataloger, skal være med å gi fremtidige kunder en del av den trygg­ heten vi ønsker å formidle. Vårt viktigste verktøy i kampen om nye kunder er en 45 år gammel merkevare, som med sine solide og håndplukkede underleverandører representerer det ypperste av kvalitet innen husbygging i Norge, avslutter Ulriksen.

Systembygg Narvik AS Tlf. 76 94 80 69 Følg oss på Facebook

Marianne og Knut Degerstrøm (tv) smiler fornøyd etter å ha flyttet inn i sitt nye «Systemhus». Richard Ulriksen, fra Systembygg Narvik, kan føre opp enda en enebolig i porteføljen.

LEVE i Narvikregionen / 27


SAMFUNNSMEDISINEN

Foto: Robin Lund .no

28 / LEVE i Narvikregionen

Bjørnar Mikkelborg skryter av stå-påviljen og engasjement til de ansatte. – De bidrar sterkt til et velfungerende kulturhus, sier han.


NARVIK KULTURHUS

Kulturhus for et lykkeligere samfunn I en tid som preges av velstand, materialisme og egoisme, er det enda mer viktig at det finnes elementer som motvirker avstand og fremmer samholdet i befolkningen. Kulturhuset Narvik tilbyr arrangementer for store og små – som en liten dose samfunnsmedisin.

Spennende høst Ordene kommer fra Bjørnar Mikkelborg, engasjert daglig leder i Kulturhuset Narvik. Denne stolte og tradisjonsrike institusjonen feirer 60-årsjubileum om to år, men hviler langt fra på gammel storhet. Mikkelborg ramser opp en lang liste av begivenheter som står på programmet kommende høst: – I september får vi besøk av både Riksteaterets «Norsk Reisning», danse­ forestillingen «The Games We Play», og «Blodig alvor» med Nordland teater. Utover høsten følger vi på med spennende navn som Hanne Krogh, Sivert Høyem, Bård Tufte Johansen, Pussycats og Jenny Jenssen, for å nevne noe. Dess­uten har vi barneforestillingen

Foto: Robin Lund .no

– Uten kultur er vi fattige. Du blir ikke mer lykkelig av å ha masse penger – du kan ikke kjøpe deg vennskap, helse, vett og forstand. Det vi ser mer og mer, er hvor viktig det er å gå ut og treffe andre mennesker. Jeg sier som Per Fugelli: Å være en del av en flokk er viktig. Her blir kultur en viktig del av samholdet, og dermed helse og velvære i befolkninga.

Oluf avsluttet sin scenekarriere på Narvik Kulturhus. Her stortrivdes han.

«Hans og Grete» i november, samt mye lokalt og skoleforestillinger.

avslutte sin scenekarriere her hos oss i 2007, var for eksempel utrolig stort, og sier noe om for en flott arena dette er for både artister og publikum. Jeg vil skryte av huset, som har vokst i takt med samtida og behovene til de ulike aktørene. Vi kan ordne både intime settinger og store konsert- og kurs­ lokaler, alt etter arrangement og publikum. Støtter amatører Gjennom året er det stor aktivitet på huset, med både små og store pro­ sjekter. Vinterfestuka i mars har svært mange av sine arrangementer på huset, og er et sentralt arrangement som planlegges over lang tid. Og selv om Kulturhuset har som mål å være så profesjonelle at de holder mål både nasjonalt og internasjonalt, fremhever daglig leder verdien av å ivareta lokale amatører innen kulturlivet: – Narvik har tradisjonelt vært viden kjent for gode kor og orkestre. Det går litt opp og ned med engasjementet, men i det siste har det skjedd en opp­ blomstring på dette området, som gjør det mulig med mange spennende produksjoner i fremtiden. Mikkelborg mimrer tilbake til sam­ arbeid med Operaen for noen år siden, der de stilte med dirigent, scenografi, instruktører og kulisser, og Kultur­ huset bidro med sangere, dansere og orkester. – Hvis vi mister de gode amatørene, har vi mistet noe av grunnmuren i det norske samfunnet, mener han. – Derfor er vi opptatt av å ta vare på dem, og ha et prisnivå som gjør at de har råd til å stå på en profesjonell scene. Da vi satte opp balletten Nøtteknekkeren i 2007 fikk mange av oss tårene i øynene av bare å se på ungene. Det spiller ingen rolle om de blir dansere i fremtiden, for den selvtilliten de får av å stå på en scene, vil uansett være godt for dem senere i livet. Det å takle og være sammen, våge å vise hva de kan! Uten kultur. Jeg tør ikke tenke tanken.

Noe for alle En av Kulturhusets fremste visjoner er nemlig å dekke hele bredden, og tilby noe for alle i hele regionen. Dette kan være en utfordring, men folk i Narvik­ regionen er et fornøyd publikum, som ofte får mye skryt fra artister og andre utøvere: Narvik er en plass de gjerne vil tilbake til. – Det at Arthur Arntzen valgte å

LEVE i Narvikregionen / 29


BYGGMESTER LILJEBAKK

30 / LEVE i Narvikregionen


OFOTEN RØR

Fikser drømmebadet

Rommet hvor du starter og avslutter hver eneste dag blir stadig viktigere for de fleste av oss. Gjennom et mangeårig nært og godt samarbeid har Byggmester Liljebakk og Ofoten Rør levert komplette baderom til et tresifret antall kunder i Narvik-regionen. Til påske fikk Asle Bolme og Åse Tiller Bolme over­ levert baderomsdrømmen fra de to velrenommerte bedriftene. — En fantastisk flott opplevelse, både underveis og ikke minst resultatmessig, skryter det fornøyde samboerparet. Alle foto: Michael Ulriksen

LEVE i Narvikregionen / 31


BYGGMESTER LILJEBAKK

Markus Garnes (Byggmester Lilje­ bakk) og Yngve Johansen (Ofoten Rør) i ferd med å bygge opp et nytt bad fra grunnen.

Siden i fjor sommer har Ofoten Rør og Byggmester Liljebakk startet på et nytt bad hver 14. dag. Og ordrebøkene fylles stadig opp. De tror et helhetlig og gjennom­ arbeidet konsept er nøkkelen til den baderomsuksessen de nå opplever. – Kundene som velger oss trenger ikke tenke på noe underveis i prosjektet. Fra vi kommer inn og starter rivingen av det gamle badet, skal det ikke gå mer enn 3-4 uker før det nye badet er fiks ferdig og klart til overlevering, forklarer Ole liljebakk som representerer snekker­bedriften. Underveis tar de seg også av av­ fallshåndtering og bortkjøring av gam­ melt baderomsmøblement. Sammen fra dag 1 Som en sikkerhetsventil for seg selv og en trygghet for kundene, møter de alltid sammen på første befaring. På den måten skaffer de seg en bedre oversikt over arbeidet som skal utføres og er samtidig i stand til å se eventuelle problemstillinger på en bedre måte. På bakgrunn av befaringen lager de et komplett tilbud til kunden som er gjen­ 32 / LEVE i Narvikregionen

«Den lange erfaringen med oppussing av bad sammen, har gjort oss i stand til å forutsi tidsbruken med stor nøyaktighet, mener Ole Liljebakk.»

nomtenkt både på tidsbruk og pris. – I følge våre egne rutiner skal det aldri gå mer enn ni dager fra vi har vært på befaring til vi gjennomgår tilbudet sammen med kunden, forklarer Rune Pedersen hos rørlegger-bedriften. Når tilbudet gjennomgåes sammen med kunden ser vi også på aktuelle baderomsmøbler og overfører det hele til tredimensjonale tegneprogram. På den måten kan kunden studere baderommet og flytte på alle ting til helheten oppleves og kjennes perfekt. I alle tilbud leverer de en detaljert fremdriftsplan med en oppgitt over­ leveringsdato. De har også nært samarbeid med en av byens elektrikere, noe som gjør dem i stand til å levere hele oppussings­ pakken. Rør i mer enn 30 år Helt siden 1983 har Ofoten Rør hjulpet mennesker i Narvik-regionen med oppussing og nybygging av baderom. En 230 kvadratmeters salgsutstilling hvor man til en hver tid finner det siste


OFOTEN RØR I sine nye lokaler viser Ole Lilje­ bakk frem materiell og utstyr både fra sin egen bedrift og for ulike samarbeidspartnere.

Som andregenerasjons driver og eier av Ofoten Rør kan Tor Arne Pedersen tilby over 30 års bran­ sjeerfaring.

innen bad og baderom, skal hjelpe kun­ dene å velge riktig interiør og materiell. – Vi satser mye penger på kompetanse og en velfylt butikk, og mener det så absolutt er plass til en lokal faghandel i konkurranse med større byggevarehus og netthandelen. For kunden betyr det økt trygghet og service, mener Pedersen. Kontorer som Showroom Da Byggmester Liljebakk, med Ole og Andreas i spissen, for et par år siden be­ stemte seg for å flytte inn i nye og egne lokaler, ønsket de å gjøre noe spesielt. Resultatet ble Narviks tøffeste kontor­ landskap, som samtidig er et utstilling­ slokale for snekkerbedriften og en del av samarbeidspartnere. Etter 13 år i med for liten plass, kunne far og sønn Liljebakk i fjor ta med seg sine 18 ansatte å flytte inn i nye og topp moderne lokaliteter i Sjøveien 13, på folkemunne kalt Botnmarkbygget. – Vi håper og tror at dette vil være med å bidra til å gi kundene den tryggheten og den gode magefølelsen de er ute etter i forbindelse med å sette bort større snekkeroppdrag, enten det gjelder restaurering, nybygg eller oppussing av bad. liljebakk.no

ofotenror.no LEVE i Narvikregionen / 33


BYGGMESTER LILJEBAKK

Bjørn Tore Holtet Etter å ha kontaktet syv ulike leverandører og fått skriftlig tilbud fra fire av dem, valgte Bjørn Tore Holtet til slutt Ofoten Rør og Byggmester Liljebakk til å pusse opp badet. – De hadde helt klart det mest oversiktlige tilbudet. Vi fikk også en dato for oppstart og ferdig­ stillelse med en garanti om ferdig­ stillelse innenfor fristen. Til tross for meisling av betong og masse rivingsarbeid holdt de det ryddig og rent under hele prosessen. Vi er fornøyd med både gjennomføring og kvalitet.

Roar Sand og Sonja Larsen Det seriøse inntrykket vi fikk da vi kontaktet Ofoten Rør kom også til uttrykk i tilbudet. Da tidsplanen på tre uker ble lagt fram for oss tenkte vi vårt. Da de overleverte badet en dag før avtalt tid var vi mildt sagt imponert Det fagmessige håndverket er upåklagelig utført både av rørlegger og Byggmester Liljebakk.

Bente Bruksås og Stein Strøm Det detaljerte og oversiktlige tilbudet med en svært nøyaktig tidsplan var en av hovedgrunnene til at Bente og Stein valgte Ofoten Rør og Byggmester Liljebakk som sine leverandører til nytt bad. Til tross for noen uforutsette og tidskrevende problemer med blant annet bly i gulvet, ble ikke regn­ ingen en eneste krone dyrere enn avtalt. Etter hver arbeidsdag var det ryddig og pent. Fagmessig ut­ ført av trivelige mennesker, mener Bente og Stein.

34 / LEVE i Narvikregionen


OFOTEN RØR

Asle Bolme og Åse Tiller Bolme Etter at alle tilbud var innhentet, var ikke familien Bolme i tvil om hvem de skulle velge til å pusse opp badet. – Tilbudet var utrolig proft satt opp, og med en tidsplan så stram at vi nesten trodde det var for godt til å være sant. Men de holdt alle tids­ frister, og opptrådde utrolig hen­ synsfullt under hele oppusnings­ prosessen. Det faglige arbeidet fra rørlegger og snekker har også imponert og begeistret oss.

Jørgen og Svan­ hild Ulriksen Etter ha å planlagt en oppussing av badet i lengre tid, ble vi tipset om samarbeidet mellom Byggmester Liljebakk og Ofoten Rør. Da den første praten med dem var gjen­ nomført, gikk det slag i slag. Et seriøst førstemøte ble tett fulgt opp av et meget oversiktlig og detaljert tilbud. En stram tidsplan på bare tre uker ble lagt til grunn for arbeidet, og badet ble overlevert dagen før. Resultatet ble flott og vi fikk fag­ messig håndverk utført av fantas­ tisk trivelig folk.

liljebakk.no

ofotenror.no LEVE i Narvikregionen / 35


BALLANGEN ENERGI

Bredbåndsdekning for alle Bredbåndsmontør Jan-Tore Mathisen sikter inn signalet for markedssjef Tor Harder Johansen.

36 / LEVE i Narvikregionen


BREDBÅND FOR ALLE

Fra en forsiktig start i sentrum for vel 12 år siden sørger Ballangen Energi AS for bredbåndsdekning til hver krok av Ballangen kommune – men jobber stadig for et enda raskere nett.

Kraftselskapet leverer strøm til om lag 2700 nettkunder i både Ballangen, Narvik og Tysfjord, i tillegg til installasjonsvirksomhet og en sports- og elektronikkbutikk i Ballangen sentrum. Men i de siste årene har bredbåndstilgang utgjort en stadig større del av selskapets virksomhet. – Det har vært en rivende utvikling siden starten av 2000-tallet, forteller markedssjef Tor Harder Johansen. – Vi prøvde først litt ut i sentrum, og har siden bygd ut jevnt og trutt, slik at det i dag er dekning alle steder med be­ byggelse, både i sentrum, Kjeldebotn, Efjord, Melkedalen og andre småsteder.

– Internett brukes til mer og mer, og dermed blir kravene til et raskt og stabilt nett større, også på hytta. Ikke minst ser vi dette i den eldre generasjonen. Det tvinger seg litt frem – både fordi eldre i økende grad har nytte og glede av Internett, men også fordi de ønsker å ha tilgang når barnebarna kommer på besøk. Økt kapasitet I takt med utbyggingen har også fart og båndbredde økt, noe kundene får merke i form av et raskere og mer stabilt nett. I dag har man kapasitet på opp til 6 megabit. Selv om dekningen er god, er det i følge markedssjefen fullt fokus videre på å øke kapasiteten ytterligere: – I et marked med mange aktører på banen er det viktig at vi viser at vi kan tilby det beste produktet, og stadig

Og kundene kan glede seg til enda bedre nett, da det i disse dager pågår arbeid med å legge en fiberkabel fra Bjerkvik til Trondheim. Byggingen er et spleiselag mellom fylkeskommunen, Telenor, ulike energiverk og en rekke andre aktører. Fiberen henges i eksisterende linjetraseer og vil passere gjennom Ballangen rett ved basestasjonene til Ballangen Energi, noe som gir mulighet til å koble seg på. Utbyggingen er planlagt ferdigstilt høsten 2015. Lokal leverandør Ballangen Energi er en lokal leverandør med sterk forankring i regionen. Dette oppleves som en trygghet for mange kunder: – Fordelene med å velge en lokal leverandør som oss er mange: Vi kjenner de lokale forholdene, er lett tilgjengelig og responstiden er relativt rask dersom det oppstår problemer.

LEVE i Narvikregionen / 37

Foto: Robin Lund .no

Bredbånd på hytta Dette kommer godt med. Ikke minst for det stadig økende antallet hytter og fritidsboliger i kommunen. Det tradisjonelle og primitive hyttelivet med vedfyring og utedo er på vikende front; stadig flere foretrekker nå samme komfort og tilgjengelighet på hytta som hjemme. Etterspørselen fra hytte­ eiere som vil koble seg på bredbånd er

økende, og Johansen tror på en ytterligere utvidelse i kundemassen.

jobber for at kunden skal være fornøyd. På de mer avsidesliggende stedene er det så langt bare vi som kan levere et fullgodt alternativ. Samtidig leverer vi i dag bredbånd og Internett til alle kommunale bygg og en rekke bedrifter i sentrum, det meste via fiber.


NCC

En stor entreprenør med base i Narvik Alf-Einar Eliassen har allerede 19 års fartstid i NCC. Mamma Karin Eliassen ble for kort tid siden pensjonist etter over 50 år i samme bedrift som sønnen.

NCC distrikt nord har hatt hoved­ kontor i Narvik siden etterkrigstiden, og leverer varene. I fjor høst hadde distriktskontoret 1,3 milliarder i ordrereserve. Det medførte at de praktisk talt sluttet å regne anbud i en periode, kan distriktssjef Tor Nord­ strøm fortelle. Han har vært i firmaet siden 1986. – Det er mye byggeaktivitet i NordNorge både nå og fremover, og mye av den aktiviteten skal vi være med på. Vi er for tiden i gang med å bygge nye skoler både på Finnsnes og i Svolvær. Vi er også igang med et eldrehjem i Harstad. Å ha en stor ordrereserve i ryggen er en trygghet. Det gir oss sterk forutsigbarhet i lang tid fremover. Men siden vi har så mye på blokka fremover er vi veldig selek­ tiv med å regne på nye anbud. Vi må passe oss så vi ikke tar på oss for mye jobb, sier distriktssjefen. Mor og sønn NCC distrikt nord har om lag 190 ansatte. Hovedkontoret for distriktet ligger i Narvik med filialer i Tromsø, Harstad og Finnsnes. – Vi har det fantastisk bra i NCC. Trivselen er veldig god og vi har mange spennende og interessante utfordringer i arbeidshverdagen, forklarer narvikingen Alf-Einar Eliassen, som har gått gradene fra hjelpearbeider til lærling, bas og nå

Distriktssjef Tor Nordstrøm gleder seg over fremgangen i bro­ byggingen. Foto: Robin Lund .no

38 / LEVE i Narvikregionen


NCC

betongformann. Mammaen har mye lengre erfaring i bedriften. – Jeg startet i 1962, og har ikke gitt meg helt ennå. Det betyr at jeg har vært i bedriften i 52 år, sier mamma Karin Eliassen. Nordstrøm forteller at arbeiderne er lojale og blir lenge i selskapet, og at snittansienniteten i NCC distrikt nord er på rundt 26 år. Setter signaturen Amfi Narvik, Narvik storsenter, Skistua skole, Høgskolen i Narvik og SILA-anlegget ved LKAB er prosjekter i nyere tid i Narvik-regionen der NCC har vært entreprenør. Nå for tiden er de i gang med et nytt stort prosjekt i Narvik, Hålogalands­ brua. Der skal de besørge alt betong­ arbeid. Et prosjekt med en kostnad­ sramme på om lag 650 millioner kroner. Arbeidet vil kreve i overkant av 300 000 arbeidstimer, og skal ferdigstilles i 2017. – Vi bruker glidestøp under byg­ ging av tårnene. I en glidestøp flyttes støpeformen oppover, slik at hele støpen gjøres i én kontinuerlig prosess. Resultatet er en sterkere konstruksjon uten støpeskjøter. Prosessen går døgnkontinuerlig og arbeidet gjøres på en tredel av tiden i forhold til tradisjonell støping, sier Nordstrøm og avslører at det er få ak­

tører som har kompetanse til å gjøre glidestøping. – NCC har et eget datterselskap som er spesialister på glidestøping. De er en av svært få aktører på denne typen betongarbeid. De er hentet til Narvik for å hjelpe oss med byggingen av tårnene, forklarer han. Dimensjoner på brua er enorme. Totalt skal det benyttes 33 000 kubikk med betong. – Det betyr at mellom 3000-4000 fulle lastebil-lass med betong må til for å gjøre dette arbeidet, sier Nordstrøm. Lang entreprenørtradisjon Tidligere var det entreprenørselskapet EEG-Henriksen som hadde kontor i lokalene til NCC på Fagernes, men på midten av 90-tallet ble de en del av NCC. EEG-Henriksen har historie helt tilbake til etterkrigsårene. – Både vi og Narvik har stolte tradisjoner innen industri. Det må vi ikke glemme når vi skal utvikle byen videre, avslutter distriktssjefen.

LEVE i Narvikregionen / 39


ENTREPRENØR

Rolf Jørgensen med to store «brukontrakter» Som underentreprenør til både Ístak og betongansvarlig NCC, er Lavangs-entreprenøren Rolf Jørgensen sterkt inne i det pågående arbeidet med Hålogalandsbrua i Narvik.

40 / LEVE i Narvikregionen

For underentreprenøren handler det om veiskjæringer, forskjæringer til tunell, grovfylling av E6 og opparbeiding av riggområdet på Karistrand. I tillegg skal de besørge flyttingen av rundt 150 000 m3 masse. Største noensinne – I kroner og øre er kontrakten vi har med Istak på rundt 30 millioner, selskapets største enkeltkontrakt noensinne, forklarer Tommy Jørgensen. Det er et interessant prosjekt, med dårlig plass, bratt terreng og høyt tidspress. Trafikken stoppes bare i et kvarter når vi sprenger, men vi har stort sett greid å holde fristene, sier Rolf Jørgensen.

Det meste av arbeidsoppgavene i kontraktene er kjent stoff for den rutinerte entreprenøren. Men det finnes unntak Arbeidet med rassikring på begge sider av Trældalstunellen har så langt bydd på de største utfordringene, medgir Tommy. For NCC utfører Lavangs-entreprenøren alt av fundamentarbeid som utgraving , sprengning og tilfylling av masser etter støp. Jevn vekst Mye er skjedd siden Rolf Jørgensen startet opp sitt enkeltmannsforetak i Lavangen i 1978. Selskapet som i 2001 ble omgjort til AS, har helt siden


ROLF JØRGENSEN

Rolf Jørgensen og sønnen Tommy befarer arbeidet ved Hålogalandsbrua i oppstartsfasen.

Foto: Expensjon / I Narvik

etableringen opplevd en jevn og fin vekst og lønningslistene teller i dag 24 ansatte. Blant disse finner man hele familien Jørgensen. Rolf er daglig leder, mens kona Beryl hjelper til på kontoret. Sønnene og arvtagerne Tommy og Stian er også sterkt delaktige i driften som henholds­ vis bergsprengningsleder og borevogn­ fører. – Til tross for store forandringer både i selskapet og markedet, er kjerne­ virksomheten i dag den samme som for 35 år siden. Hverdagen handler nå som da i hovedsak om graving, boring og sprengning. I dag driver vi i tillegg mye med større masseforflytninger, forteller

Tommy, andregenerasjons Jørgensen. Selskapet er i dag lokalisert på industriområdet på Djupvik. Godt arbeidsmiljø Ved siden av en oppdatert og svært moderne maskinpark, er det en kompetent gjeng av medarbeidere som er entreprenørens fremste verktøy i kampen om de store kontraktene. – Vi har vært heldige og fått tak i svært dyktige folk. Med en bred aldersspredning blant de ansatte har vi fått et trivelig og allsidig arbeidsmiljø. De eldre øser av sin kompetanse, mens de yngre bidrar med et ungdommelig pågangsmot, avslutter Tommy.

LEVE i Narvikregionen / 41


NAV NARVIK

Fra vugge til grav Gjennom livsløpet går vi gjennom ulike faser og hendelser, preget av både forventning, glede, bekymring og sorg. Av og til trenger vi en hjelpende hånd fra det offentlige når en ny livsfase inntrer. NAV følger mennesker hele veien fra vugge til grav.

Linda Hegge er leder for NAV i Narvik og vil gjerne synliggjøre det spekteret av tjenester som NAV ivaretar: – Mange tror at vi bare jobber med arbeidsledige og mottakere av sosialhjelp. Dette er riktignok en veldig stor del av vår daglige virksomhet, men langt fra det eneste. Vi har mer enn 40 ulike stønader og like mange kvalifiserings- og oppfølgingstiltak, og vi retter oss mot alle grupper i samfunnet i alderen 0-100 år. Følger gjennom livsløpet Det starter ved fødselen, da alle barn får innvilget barnetrygd frem til de er 18 år, som en universell rettighet. Svært mange av NAV sine tilskudd er imidlertid individuelt tilpasset, ved at økonomisk støtte eller andre tiltak beregnes ut fra behov. Et eksempel på dette er funksjonshemmede barn som trenger 42 / LEVE i Narvikregionen

ekstra tilrettelegging og hjelpemidler. – I media kommer det ofte frem et litt negativt bilde, der vi er en tungrodd offentlig etat med mye papirer og byråkrati. Men vi jobber hele tiden med et positivt fokus, nemlig å gi mennesker muligheter, understreker Hegge. Inntreden i arbeidslivet går ikke like smertefritt for alle. Det kan være mange årsaker til at en person trenger bistand fra NAV gjennom lengre eller kortere perioder. Det legges ned en stor innsats for å få flest mulig ut i arbeid, gjennom oppfølging av sykemeldte, kurs, arbeidstrening, veiledning og tilrettelegging på arbeidsplass. NAV er dessuten samfunnets sikkerhetsnett som fanger opp de som av ulike årsaker ikke kan jobbe for kortere eller lengre perioder. Sosiale tjenester utgjør en viktig del av NAV sitt virke, og det samme

«Regionen mangler arbeids­kraft, og vi har mange som ønsker å jobbe.» Linda Hege, leder NAV Narvik


NAV NARVIK

Bak fra venstre: Nic Elstad, Marelyn Nilsen, Hege Torgersen, Rolf Nordstrøm, Gøril Monkan, Fred Lundell, Grete Jarhelle, Trude Broks, Randi Wollan, Kjell G. Karlsen, Irene Kristensen, Berit Seloter, Maryann Solhaug, Ninni Steinhaug, Toril Grønli. Foran: Glenn Løveng, Jan-Krister Pedersen, Linda A. Hegge, Beate Hjertholm Grande, Bjørg Frantzen, Jimmy Anderson, Trine Olsen

er arbeid med bosetning og oppfølging av flyktninger. Behov for arbeidsplasser Selv har Hegge vært med i utviklingen fram til Nav siden 1998, og har sett store endringer i organisasjonen i løpet av denne tiden. For det første sendes det meste nå elektronisk, noe som forenkler hverdagen for både ansatte og brukere. Når det gjelder brukergruppen, mener hun å se at det er flere unge som sliter med å finne sin plass i prestasjonssamfunnet, som hun kaller det: – Det som er positivt, er at det er større aksept for å prate om at man sliter med for eksempel rus eller psykiske plager. Det er en utfordrende gruppe å hjelpe, ikke fordi de ikke er en ressurs, men fordi det er så få helhetlige tilbud.

Hegge skryter av det gode samarbeidet med Agenda AS, som er en viktig bidragsyter for sysselsetting av yrkes­ hemmede i regionen, men ønsker flere samarbeidspartnere i næringslivet. – Regionen mangler arbeidskraft, og vi har mange som ønsker å jobbe og som kan være et viktig tilskudd til bedrifter med god oppfølging, tilrettelegging og etter hvert utdanning. Vi har veldig gode erfaringer med utplassering til næringslivet så langt og ønsker oss enda flere å spille på, avslutter hun. Arbeidsgivere i regionen må også huske at det er helt kostnadsfritt å annonsere på www.nav.no, og ledige jobber fanges opp av arbeidssøkere over hele landet og legges ut i EU sin stillingsbase.

LEVE i Narvikregionen / 43


AGENDA Agenda er et springbrett videre i form av blant annet yrkesrettede tiltak. Harald Sælnes (avdelings­ leder produksjon), Kine Baustad (avdelingsleder kurs og kompe­ tanse), Kristel Sjåstad Åsheim (veileder), Inis Ivarsson (daglig leder) og Geir Bjørkaas (veileder) gleder seg til å ta i bruk nye lokaler som er under oppbygging.

Foto: Robin Lund .no

44 / LEVE i Narvikregionen


ATTFØRING, KOMPETANSE, PRODUKTER OG TJENESTER

Agenda: et springbrett videre

For at NAV skal kunne gi folk bistand for å komme i arbeid, kreves et system som fungerer i alle ledd. I Ofoten-regionen er Agenda As en sentral tjenesteleverandør til NAV gjennom en rekke ulike yrkesrettede tiltak og løsninger.

– Vi blir ofte omtalt som en forlenget arm av NAV, forteller daglig leder Inis Ivarsson. Brukere av vårt tjeneste­ spekter er henvist hit fra NAV, og vi har et nært og godt samarbeid som fungerer veldig bra. Agenda har de senere år også utviklet en kursavdeling, som leverer kompetansepåfyll til lokalt næringsliv i form av basiskompetanse i blant annet IT. Tilbud til personer med bistandsbehov i en jobbsøkerprosess Agenda AS ble opprinnelig etablert under navnet Ofotprodukter i 1972, og er et aksjeselskap eid av Narvik kommune, Nordland fylkeskommune og Sparebanken Narvik. Bedriften har siden da bidratt til en meningsfylt arbeids­hverdag for ofotværinger i ulike aldre og livssituasjoner. Agenda har dog de seneste årene dreid sin virksom­ het fra å være en tung produksjons­ bedrift med fokus på arbeidstilhørighet internt i bedriften, til å være en arena for kvalifisering, arbeidstrening og formidling av arbeidskraft til det lokale næringslivet. Dette gjøres ved kart­ legging, veiledning, kursvirksomhet, lærlingeordninger, arbeidspraksis, kvalifisering, oppfølging og gjennom et tett og bredt kontaktnett i næringslivet.

I veiledningsarbeidet brukes ulike kartleggingsverktøy og metodikker med fokus på løsninger og muligheter. Grunntanken og visjonen med arbeidet er å være personers springbrett videre mot en varig arbeidstilknytning til det ordinære arbeidsliv. Agenda-dagen Agenda har 240 såkalte tiltaksplasser, og attføringsdelen (avd. kurs- og kom­ petanse) er derfor den største delen av virksomheten. Bedriften har 33 fast ansatte hvorav cirka 10 personer er an­ satt i produksjonsdelen av bedriften, og driver blant annet med vedproduksjon, serviceoppdrag, cateringvirksomhet, husflidsproduksjon og vaskeritjenester. I Fagernesveien 22 ligger det som et­ ter hvert har blitt et populært tilbud i Narvik, nemlig Bruktikken, som selger brukte skatter til en billig penge. Etter en storstilt utvidelse gjennom vinteren og våren, der det eksisterende bygget er slått sammen med nabobygget, er det endelig klart for åpning. – 12. juni inviterte vi til Agenda-dagen, med åpen dag nede på havna. Det ble gode tilbud, grilling og utendørs aktiviteter, som hesteridning og ulike konkurranser. «Gå planken» slo også i år

godt an, der det lokale næringslivet ble utfordret til en våt fornøyelse, sier Inis, som synes det var stas å vise fram de nye lokalene der også kafeen Smage­ biten har fått bedre plass.

Aktører fra næringslivet duellerer på planken.

www.dinagenda.no Følg oss på Facebook

LEVE i Narvikregionen / 45


NYE NARVIK TORV

Adm. dir. Elling Berntsen og teamleder bedriftsmarked, Stein Trygve Bergland. Foto: Michael Ulriksen

46 / LEVE i Narvikregionen


SPAREBANKEN NARVIK

Klar for bygging av Nye Narvik Torv 2014 er året da byggingen av «Det fjerde hjørnet» på Narvik Torv endelig ble satt igang, etter mange runder med prosjektering og planlegging. Det nye bygget vil bestå av et flott og moderne bibliotek, det nye Narviksenteret/ Krigsmuseet dokumentasjonssenteret — og en bank som brenner for lokal­ samfunnet.

Ut fra tanken om at Narvikregionen både fortjener og har bruk for nytt biblio­tek og krigsmuseum er det nem­ lig Sparebanken Narvik som er initiativ­ taker til bygget. Banken har derfor lagt rundt 13 millioner kroner på bordet til prosjektering og utvikling. Biblioteket, museet og banken betaler selv sine egne kostnader for både bygging og drift av sine deler av bygget. Beregnet byggetid er to år, og entreprenørfirma Bjørn Bygg satte spaden i jorda i mai måned. Løft for regionen – For å oppnå vekst og utvikling i Narvikregionen er vi avhengige av at de som bor her trives og har det bra. Vi mener at et samfunnsbygg som dette vil berike regionen, og bidra positivt både for de som bor her, de som kom­ mer på besøk til oss, og ikke minst de som vurderer å flytte hit. Derfor har vi jobbet for dette i lang tid, og er nå glade for å kunne bidra til et kultur- og næringsbygg, som vil gi hele regionen et betydelig løft, sier adm. dir. Elling Berntsen. ForteNarvik som prosjekteier Stiftelsen ForteNarvik, som ble etablert av Sparebanken Narvik i 2011, er prosjekt­eier av «Det fjerde hjørnet» og Nye Narvik Torv. Siden oppstarten har ForteNarvik blitt en sentral aktør for å bidra til vekst og utvikling i lokalt næringsliv. For lokalbanken er denne måten å forvalte fellesskapets penger

på en god oppskrift. Det bygger opp nødvendig egenkapital i det lokale næringslivet og baner vei for lokalt eierskap. Siden etableringen i 2011 har Sparebanken Narvik bidratt med 155 millioner til ForteNarvik. Eksempler på bedrifter som ForteNarvik er engas­ jert i er blant annet Funn IT, Narvik Composite, Naturgass Nord og Narvik Reiselivsutvikling. Tar ansvar Opprettelsen av stiftelsen er i tråd med Sparebanken Narvik sin visjon om å bidra til utvikling og vekst i Narvik­ regionen. Bankdirektør Elling Berntsen forklarer: – Den tradisjonelle samfunnsstruk­ turen i Narvik har gjort at det er få sterke kapitalister i byen. Det medfører problemer med å utvikle store pros­ jekter med lokalt eierskap. Gjennom i overkant av 100 år som lokalbank har vi opp­arbeidet oss et solid økonomisk fundament, og vi ønsker å gi noe tilbake til lokalsamfunnet for å stim­ ulere til økt aktivitet. Her i regionen er vi avhengige av hverandres bidrag og innsats. Som en solid og selvstendig lokalbank, ønsker vi å ta et ansvar for utviklingen av det lokalsamfunnet vi er en del av.

Tar ansvar: Som solid og selvstendig bank ønsker vi å ta ansvar som samfunnsutvikler, sier adm. dir. i Sparebanken Narvik, Elling Berntsen.

Nye Narvik torv: Med det fjerde hjørnet på plass vil sentrum få et helt nytt og mer tydelig bysentrum.

LEVE i Narvikregionen / 47


PEAB

Leder signalprosjektet Grunnarbeidene til Narviks nye signalbygg er nettopp igangsatt. Det 4. hjørne vil bli et etterlengtet ansiktsløft for bysentrumet, og et naturlig samlingspunkt for byens befolkning. Totalentreprenør Bjørn Bygg i PEAB konsernet skal lose prosjektet trygt i havn.

I 17 måneder skal Tromsø-entreprenøren styre byggeprosjektet som vil revolusjonere Narviks visuelle bysentrum. I tillegg til en rålekker arkitekttegnet byggkonstruksjon vil de også sørge for et fornyet uterom i sentrum, hvor både lekeplasser og avslapningssoner er en del av planen. For å få til dette må Trinigon flyttes litt på. Men det etter hvert så kjente landemerket er en del av den totale utendørsplanen, og vil bli innlemmet i den store helheten til slutt. – Vi ser frem til å komme skikkelig i gang, og er stolte over å få være med på å sette et nytt preg på Narvik sentrum, sier prosjektleder hos Bjørn Bygg, Kurt Barosen. Det nye bygget skal huse nytt biblio­tek, krigsminnemuseum, turistkontor og bank. Disse aktørene vil legge beslag på rundt 7000 kvadratmeter av i alt 8500.

48 / LEVE i Narvikregionen

Kommet for å bli Store oppdrag i forbindelse med bygging av Northlands nye terminal­ område på Fagernes, ble avgjørende for at den anerkjente entreprenøren valgte å starte en egen Narvik-avdeling i 2011. – Det har lenge vært vurdert en avdeling i malmbyen, men selskapet har ventet til oppdragene og de rette folkene var der, forteller anleggsleder Jon Stavenes.

verks- og funksjonærbiten, forklarer prosjektleder Kurt Barosen.

For de ønsker å fremstå med langsiktige perspektiver, og har derfor fokusert på å ansette lokale dyktige håndverkere og funksjonærer.

De mange erfaringene fra sentrumsnære prosjekter i blant annet i Tromsø, kommer godt med når arbeidet for alvor tar til midt i Narvik sentrum. Myke trafikanter, logistikkmessige utfordringer og støy er blant fokus­ områdene under byggeprosessen. Ved siden av inngjerdinger og skjerminger vil de også kjøre kontinuerlig vakthold i helgene og når det ellers trengs.

I dag teller lønningslistene 13 håndverkere og fire administrative arbeidere. – Vi ser med positive øyne på alt som skjer i Narvikregionen og er allerede klar for ytterligere oppbemanning ved avdelingen. Det gjelder både på hånd-

Fokus på HMS Det er en erfaren entreprenør som nettopp har tatt fatt på oppgaven. Med historie som går tilbake til 1920-tallet da Ric. Bjørn startet handelsvirksomhet i Nord-Troms, har de satt sin signatur på mangt et byggverk i landsdelen i snart 100 år.


BJØRN BYGG

Jon Stavenes (anleggsleder Bjørn Bygg), Alex Lie (formann Bjørn Bygg), Stian Paulsen (distriktssjef Bjørn Bygg), Kurt Barosen (prosjektleder Bjørn Bygg), Odd Helge Paulsen (anleggsleder Nilsen & Haukland), Bjørn Allan Hall (innkjøpssjef Bjørn Bygg), Stian Normann (prosjektingeniør Bjørn Bygg) var ikke til stede da bildet ble tatt.

Samarbeid er nøkkelen Ved deres side i prosjektet står Harstadbedriften, Nilsen & Haukland. – Vi har lange og gode erfaringer med å samarbeide om prosjekter som dette. Nilsen og Haukland er en entreprenør vi kjenner godt, og som vi tidligere har samarbeidet godt med. Det ligger i vår natur å spille på lag, både på entreprenør- og leverandørsiden, forklarer Stavenes. Foto: Robin Lund .no

Selv leder han byggingen av et nytt småkraftverk i regionen. – Vi har flere parallelle byggeprosjekt til 4. hjørne, og ønsker å befeste vår posisjon som entreprenør i området. Med snart 100 års byggerfaring og våre dyktige medarbeidere er vi kommet til Narvik for å bli, avslutter han.

LEVE i Narvikregionen / 49


ENTREPRENØR DET 4. HJØRNE

Anleggsleder hos Nilsen & Haukland, Odd Helge Paulsen, er glad for at de nå er i gang med sitt første store prosjekt i Narvik.

50 / LEVE i Narvikregionen


Fruktbart samarbeid

NILSEN & HAUKLAND

Gjennom et større entreprenørsamarbeid i nord har Harstad-entreprenøren Nilsen & Haukland sikret seg sin andre store kontrakt på kort tid. Nå er de i gang med Narviks nye signalbygg, det 4. hjørne.

For å kunne ta større oppgaver i hele Nord-Norge har Harstad-bedriften valgt å bli en del av Arctech-gruppen. Dette er en klynge av større entreprenører over hele landsdelen som går sammen om å løse oppgaver som i utgangs­ punktet er for store for en enkelt aktør. – Dette klyngesamarbeidet har allerede gitt oss spennende utfordringer langt utenfor vår egen region. I Vardø har vi sammen med Bjørn Bygg satt opp en flott flerbrukshall for kommunen, og nå er vi i gang med det 4. hjørne i Narvik som følge av dette samarbeidet, informerer Odd Helge Paulsen, anleggsleder i Narvik. De neste 17 månedene må han ukependle fra Harstad til Narvik for å være med på å styre det store sentrums­prosjektet i malmbyen. – Dette er det første store oppdraget vi har i Narvik, forteller Paulsen. Til tross for at de har Narvikområdet med i sitt definerte markedsområde, har de aldri tidligere vært delaktige i større byggeprosjekt i dette området. Utfordringer på flere plan Med fasader av glass, teggel og pusset mur er det ingen A4 bygning de skal være med å føre opp. At det store byggeprosjektet skjer midt i Narvik sentrum, vil også by på ekstra utfordringer. – Med byens to mest trafikkerte veier som nærmeste nabo til byggetomta, har vi som en av forberedelsene kurset

deler av vårt personell i manuell dirigering av trafikk. Vi vil også komme til å sikre området etter alle regler og forskrifter, og er det behov vil vi i tillegg stille med vakter utenfor sperringene, informerer Paulsen fra den anerkjente Harstad-bedriften. Over 80 ansatte Nilsen & Haukland AS ble etablert i 1987 av byggmestrene Steinar Nilsen og Sveinung Haukland. Firmaet har siden vokst jevnt og trutt, og har i dag 84 ansatte. – Vi har solid kompetanse på de fleste fagområder innenfor byggfaget, og påtar oss store og små oppdrag både for private og offentlige kunder, forteller daglig leder av selskapet, Bård Hansen. Erfarne og lojale arbeidere er blitt bedriftens viktigste verktøy, og helt siden oppstarten har styrelsen av selskapet vært tuftet på kort avstand fra gulvet til ledelsen. – Sammen med lokalt eierskap, fokus på forsiktighet i driften og skikkelighet i arbeidet vi utfører, har dette vært våre viktigste kjerneverdier, som har vært med på å gjøre oss til markedsleder i Harstad. Dette skal også være våre styrings­pinner når vi nå setter kursen inn i de neste 25 år, avslutter Hansen.

www.nilsen-haukland.no LEVE i Narvikregionen / 51


NARVIK RØRLEGGERFORRETNING

Størst og eldst I dag teller lønningslistene til Narvik Rørleggerforretning 13 navn, hvor 10 av dem er utførende rørleggere. Den gjør dem til byens både eldste og største rørleggerbedrift.

– Gjennom å bygge stein på stein har vi i dag oppnådd en optimal størrelse på bedriften i forhold til det markedet vi opererer i og de lokalitetene vi dispo­ nerer. Ved siden av alle fast­oppdrag og større jobber for næringslivet i om­ rådet, selger den romslige og innholds­ rike butikken vår på gateplan i Kongens gate godt med servicejobber, infor­ merer daglig leder Ulf Høiem.

Delaktig i nytt hjørne Som underleverandør til Bjørn Bygg, har rør-bedriften sikret seg kontrakten knyttet til varme og sanitær på det nye sentrumsbygget i Narvik. Jobben på «det fjerde hjørne» har en verdi på 15 millioner og Høiem har gjennom dette oppdraget sikret jobb til flere av sine rørleggere i 18-20 måneder.

80 år i tjeneste Det hele startet i 24. mai i 1932. Da stiftet fire trøndere Narvik Rørlegger­ forretning. I begynnelsen var markedet geografisk mer spredt enn i dag, med oppdrag fra Helgeland i sør til Kirkenes i nord. Rørleggermester Kristian Høiem hadde vært ansatt siden oppstarten og overtok driften rett etter krigen. Tidlig på 70-talet overtok Per Kristian og Ulf stafettpinnen.

Et fag i utvikling Som i mange andre bransjer stilles det også stadig strengere krav til rørleggere og deres utførte arbeid. – En rørlegger tegner, beregner og utfører legging av vann- og avløps­ installasjoner i boligbygg, skoler, sykehus og næringsbygg. Han er med gjennom hele byggeprosessen og har ansvaret for ledningsnett og monter­ ing av armatur og utstyr. Slurver man i arbeidet, blir man ikke gammel i faget. Vi jobber innenfor et meget teknisk fag. For oss handler det om å henge med i svingene gjennom å kurse våre ansatte, slik at de til en hver tid har alle nød­ vendige godkjenninger og den riktige kompetansen som kreves. Bare på den måten kan vi skape fornøyde kunder som igjen er vår mulighet, avslutter Høiem.

Neste store veiskille kom i 2002. – Da var det fem mann i firmaet og bu­ tikken var gammel og nedslitt, erindrer Ulf. Valget ble å gå inn Comfort, som er et medlemseid kjedekonsept og Norges eldste i sin sjanger. – Omsetningen økte umiddelbart etter omstruktureringen og flyttingen til Post- og Politibygget, og vi startet raskt med å øke bemanningen. Siden den gang har bedriften hatt en rolle i mange av byens større bygge­ prosjekter. Nå er de i gang på et nytt.

52 / LEVE i Narvikregionen


NARVIK RØRLEGGERFORRETNING

Vibeke Hammarstrøm, Ulf Høiem, Per Høiem, Tommy Bjarkøy, Alexander Svendsen, Øystein Bjerkeland, Sindre Hanssen, Olav Tversland og Christer Bones. (Ikke tilstede: Arvid Svendsen, Eirik Guldbrandsen, Bernd Crogh og Jevgeni Foto: Michael Ulriksen Porkul).

LEVE i Narvikregionen / 53


LAMMING

Nytt liv på enga I begynnelsen av mai utspiller vårens vakreste eventyr seg på Molunds småbruk i Gratangen kommune. Over 100 nye villsaulam ser dagens lys på slettene og i krattene rundt småbruket til Dagrun og Per Molund. Vi var der da Luna satte to friske krabater til verden. Tekst og foto: Michael Ulriksen

54 / LEVE i Narvikregionen


MOLUNDS SMÅBRUK

LEVE i Narvikregionen / 55


LAMMING

Idet vi svinger bilen opp i innkjørselen til familien Molund, er det i ferd med å utspille seg et lite trekantdrama bare noen titalls meter fra oss. På baksiden av hovedhuset er høygravide Luna i ferd med å stjele til seg Brilles nyfødte lam. Lammesjuke og hormoner gir henne en uimotståelig trang til å ha små lam rundt seg. Hun vet ikke at det bare er en liten time til hun skal føde sine egne.

Lokket av tv-program

Dagrun og Per har slått seg ned på en idyllisk høyde omkranset av vakre fjell og med en fantastisk utsikt over fjorden nedenfor. Området har i mange generasjoner tilhørt farsslekta til Per. Selv vokste han opp i Bjerkvik og flyttet ikke til Gratangen før han ble voksen. Dagrun er opprinnelig fra Vestfold men har tilbragt store deler av sitt voksne liv i landsdelen lengst nord på kartet. At hun skulle bli villsau-bonde hadde hun nok ikke drømt om. Det var et tv-program om de hardføre sauene som fikk ekteparet på tanken om å prøve villsauhold. – Jeg husker det var flere menn og en hund som skulle hente ned i overkant av 100 villsau fra fjellet. Etter en hel dag med lokking og luring hadde gjengen kun klart å få ned i underkant av 10 dyr. Tælet og motet til de tøffe skapningene gjorde oss ordentlig nysgjerrige og fasinert, og da var tanken om eget sauehold sådd, forklarer Per.

Jevn vekst

Det startet i det små og den første flokken telte adskillig færre dyr enn dagens 70. – Antallet har økt jevnt hvert år, men vi føler at vi nå nærmer oss en grense i forhold til hva som er håndterbart med tanke på våre andre jobber, mener Dagrun. Ved siden av gårdsdrift jobber hun som jordmor på sykehuset i Narvik, mens Per er lærer på bygdeskolen som ligger like ved gården. Da de bestemte seg for starte med villsau hadde de ingen erfaring. Alt de i dag kan, har de tilegnet seg underveis. Dels gjennom prøving og feiling, men også gjennom samtaler med andre bønder.

Ren vare

I likhet med andre villsaubønder ønsker ekteparet Molund at dyrene deres skal være ren vare. Det vil si at de styrer unna medisiner og kraftfor, og lar dyrene vokse seg store og friske på det de selv finner på engene og på fjellet. Alle dyra, unntatt værene, slippes til fjells i juni. Der går de fritt helt til nedsankingen i september. – Hvert år slakter vi i overkant av 100 lam, og vi ønsker at kjøttet vi leverer skal være av premium-kvalitet, forklarer Per. Alle som bestiller lam fra Molunds småbruk får dyret levert ferdig partert og delikat pakket i en eske. I eska ligger det også et hefte med bilder av dyrenes liv på gården. – Dette for å gi et lite innblikk i dyrenes liv, sier Dagrun. I dag har de blant annet et nært og godt samarbeid med Tinja Fjellgård som bygger hele sitt konsept på kortreist kvalitetsmat. Om sommeren låner de også bort et par av værene sine til opplevelsesleverandøren på Bjørnfjell.

Kidnapping

Ute på enga må jeg hjelpe til å holde Luna unna, mens Dagrun geleider Brille og hennes lille lam inn i en innhegning hvor hun og andre nybakte mødre kan slappe av med sine søte små. Hun forteller at det fra tid til annen hender at drektige mødre prøver å stjele til seg lam og adoptere dem som sine egne. Inne i inngjerdingen hopper det et trettitalls nyfødte sjarmtroll omkring og leker. Dels med seg selv og dels med de andre små. Av og til samler de seg i flokker på 8-10 lam og raser rundt på området. De lekne hoppene gir meg en følelse av at de priser livet der de spretter rundt i strålene fra den skarpe vårsola. Med jevne mellomrom høres breking fra mødrene som ønsker å lokalisere lammene sine. Og rett som det er høres små spinkle svar på tilropene. – Selv om det er mange mødre og barn her inne, har alle full kontroll på hvem som tilhører hvem, forklarer Dagrun.

56 / LEVE i Narvikregionen


MOLUNDS SMÅBRUK

I en egen innhegning gikk de flotte værene å beitet oppe i åssiden.

Med snøkledde topper i horisonten og vårfornemmelser på enga er det fantastiske omgivelser villsauene på Molunds småbruk kan boltre seg i.

I mengden av sprglete små lam, skilte denne krabaten seg ut som hele flokkens sorteste får.

Det varierte terrenget på baksiden av huset til Dagrun og Per, bød på mangt et fint fotomotiv.

LEVE i Narvikregionen / 57


LAMMING Det var ikke bare ute på enga det var lam. Inne stua tok Per hånd om denne karen som hadde fått i seg litt for lite næring den første dagen av sitt liv.

Selv om de feste små lammene var ville og yre, var det noen som gladelig poserte for en ivrig fotograf.

58 / LEVE i Narvikregionen


MOLUNDS SMÅBRUK

En liten tass hadde slått seg ned ved foten av en treklynge for å nyte kveldens siste solstråler.

LEVE i Narvikregionen / 59


LAMMING

Inn i varmen

Mens jeg går rundt og leter etter fotomotiv blant alle de nyfødte, får vi øye på et lite lam som ikke er fullt så sprettent og lekent som sine artsfrender her inne. Dagrun tar det med inn i stua hvor det legges i en eske med et varmt pledd. Med jevne mellomrom mates det med flaske, og etter kort tid kan man se tydelig bedring hos den lille. Ved nærmere undersøkelse av moren viser det seg at juret er hovent og hardt, og dyrlegen må tilkalles. I en egen innhegning ligger en flott mor med tre små rundt seg. – Å bli trillingmamma kan være strabasiøst også for en sau, så da må de tas litt ekstra vare på, mener Dagrun.

Luna får egne

Mens jeg rusler omkring i innhegningen og søker opp nye lammemotiv med kameraet, blir jeg var at noe er i ferd med å skje på utsiden. Luna virker svært urolig der hun går hvileløs omkring og strekker hals. Da hun snur rompa til ser jeg at det henger en vannpose ut av den, og jeg skjønner at fødselen er nært forestående. Jeg rekker så vidt å få varslet Dagrun og ungene før vi ser to små ben som er på tur ut. Om det kalles press-rier på sauespråket er jeg ikke sikker på, men etter et par runder med noe som ligner, ramler det første lille lammet ned i gresset. Ungen rekker så vidt å få snudd seg før Luna begynner å slikke i seg den gule fostersekken som beskytter den lille. Etter noen minutter er ungen frigjort, og gjør de første spede forsøkene på å reise seg. Etter avtale med Dagrun og Per har jeg tatt med mine egne unger til Gratangen denne ettermiddagen, og det lille våreventyret som utspiller seg foran oss vekker både begeistring og nysgjerrighet hos mine håpefulle. Jeg forbereder meg allerede på spørsmålene som vil komme i bilen på tur hjem. Rundt 10 minutter etter at første lam er kommet, strever Luna på nytt. De samme bevegelsene gjentar seg og den samme uroen gjør seg gjeldende. Og ikke lenge etter­ på ligger lam nummer to i gresset foran oss. Etter å ha studert de små en stund og konstatert at de har det bra, inviteres vi inn på kjøtt­ suppe hos det gjestfrie vertskapet.

Ekstra omsorg

Inne i stua ligger nok et lite lam og får ekstra omsorg å stell. Det er om mulig enda mindre enn det vi bar inn tidligere på dagen. Dagrun forteller at lammet veier i underkant av et kilo, og var det minste og svakeste i en søskenflokk på tre. En sau har bare to spener å mate de små med. Når det da fra tid til annen forekommer trillingfødsler følger vi derfor ekstra nøye med om noen av dem er svakere enn de andre i kampen om melken fra mor. Denne lille krabaten var definitivt en slik en, forteller Dagrun. Etter en nydelig kjøttsuppe med kjøtt fra egen gård, ønsker Per å ta oss med for hilse på de tøffeste guttene på gården. De flotte værene. De står innenfor et eget gjerde, et stykke fra resten av flokken slik at hun får litt ekstra ro rundt sine tre små. Med det samme de oppdager oss kommer de i møte. Per har med en boks med korn som han bruker for å lokke de helt inn til gjerdet. Vi får alle mate dem med hendene, men må være forsiktig så vi ikke hekter oss fast i de prektige hornene.

Mot kveld

Det lir mot kveld, og den livgivende vårsola er i ferd med dukke ned bak fjellene på andre siden av fjorden. Mens vi går gjennom skogholtet ned mot gården skyter den sine siste stråler inn mellom de høyreiste grantrærne, og skaper lange livaktige skygger i terrenget bak oss. I enden av den lille skogsveien har flere titalls vordende sauemødre samlet seg for å spise fra forstasjonene. Jeg tar opp kameraet og fanger dem i det flotte kveldslyset. For oss byfolk har denne dagen bydd på flotte og ekte opplevelser man dessverre så alt for sjelden får være med på. Ukentlig spiser vi ulike typer kjøtt og tenker ikke mer på det enn at det kommer fra Rema eller Coop. I dag har vi selv fått erfare hvilket fantastisk arbeid som ligger bak et husdyrhold. Vi har vært vitne til at det er skapt nytt liv på enga.

60 / LEVE i Narvikregionen


MOLUNDS SMÅBRUK

Som saueholdere er Per og Dagrun selvlærte. En del av kunnskapen har de tilegnet seg gjennom erfaring, og en god del er lært gjennom å snakke med andre bønder.

Da vi kommer tilbake til Luna en halv time etter fødselen er begge de nyfødte oppe å står og har startet letingen etter juret.

LEVE i Narvikregionen / 61


LAMMING

62 / LEVE i Narvikregionen


MOLUNDS SMÅBRUK

Da vi er i ferd å pakke både kamerasekk og unger i bilen for å begi oss på hjemveien, velsigner vårsola oss med noen eventyrlige motlysstemninger.

LEVE i Narvikregionen / 63


REMA 1000

Parene på Rema Ankenes Noen var et par før de begynte å jobbe sammen. Andre har truffet hverandre på ankenes-butikken, mens kjøpmannen og kona ble spleiset på Rema 1000 i Harstadbotn. I dag er hele fire par i sving mellom hyllene og bak kassene hos Rema på Millerjordnes.

– Å gjennomføre ferieavvikling kan jo by på interessante problemstillinger, humrer Rema-kjøpmann Harald Anthonsen. Men i forhold til hva de enkelte leverer på jobb og hvilket ansvar de tar i butikken, bruker han mer enn gjerne litt ekstra tid og tankekraft på å gjennomføre en fornuftig ferieavvikling. For i likhet med de fleste andre av hans medarbeidere, har enkeltpersonene i disse parene lang erfaring i butikkfaget, og mange har vært ansatt hos han i mange år. – Rundt halvparten av arbeidstokken har vært med siden jeg overtok Rema i 2001. Den gang lå butikken ved siden av Autocenteret, lengre ut på Ankenes. Deres lojalitet og engasjement har uten tvil vært en av de viktigste faktorene til at vi i dag er kommunens største Rema, mener kjøpmannen. Med Rema i blodet Hele sin yrkesaktive karriere har han tilbrakt i mørkeblå og lett gjenkjennelige arbeidsklær med Rema-logoen på brystet. Som sønn av en Rema-kjøpmann i Harstad, har det ligget litt i kortene hva Harald skulle drive med. – Jeg har vært fast ansatt i dette systemet i over 20 år, og har funnet meg godt til rette med arbeidsmetodene og livsstilen. Jeg må vel beskrives som 64 / LEVE i Narvikregionen

sosial og glad i folk, og jeg føler enda at kontakten med kundene gir meg masse påfyll og positiv energi. Ved sin side i det til tider travle kjøpmannsyrke står en samboer og med­ arbeider som kjenner Rema like godt som Harald selv. De to traff hverandre i Harstad, på farens Rema-butikk midt på 90-tallet. – Selv om jeg har kjøpmanns-tittelen er vi helt klart to likestilte parter i dette prosjektet, bekrefter Harald. 10 gode år I år kan de feire sitt 10-års jubileum i lokalene på Millerjordnes. En periode de kan se tilbake på med smil om munnen. Beliggenheten midt i mellom Fagernes, Ankenes og Beisfjorden har gjort Harald og Lindas butikk til fast stoppested for mange. Omsetningen har helt siden første dag hvert bra, og med økt aktivitet på industriområdet, har også omsetningen hos Harald økt. Men til tross for et fantastisk arbeids­ miljø og en veldrevet butikk, har paret den siste tiden vurdert deres videre fremtid i Narvik nøye. Haralds far bestemte seg for et par tre år siden for å selge livsverket på Seljestad i Harstad, og hans største drøm var at sønnen skulle overta. – Valget har ikke vært lett, men etter

nøye vurderinger har vi bestemt oss for å bli i Narvik. Vi trives begge godt på jobb, og ungene er godt etablert i trygge og flotte omgivelser, forteller de. Det betyr at de fortsatt blir å se som et av Rema-parene på Ankenes også i årene fremover. – Vi er meget komfortable med valget vi har tatt, gleder oss til å drive vårt eget livsverk videre. Og selv om våre nåværende Rema-par fungerer godt, ønsker jeg å presisere for fremtidige butikkansatte hos oss, at det ikke er noen klausul å komme hand i hand. Det er mulig å søke om jobb her selv om man kommer alene, avslutter han med glimt i øyet.

ANKENES

www.rema.no, tlf. 76 95 72 12


ANKENES

Foto: Robin Lund .no

Hand i hand mellom butikkhyllene (fra bakerst til front): Marianne og Lars, Patricia og Christian, Veronica og Remi og Linda og kjøpmann Harald.

LEVE i Narvikregionen / 65


JKE DESIGN

Cathrine Stornes Pettersen (t.v.) gleder seg til å ta fått på kjøkkenoppgavene i hjembyen.

Styrker besetningen

66 / LEVE i Narvikregionen


KJØKKEN & BAD

Med en hjemvendt kjøkkenselger med på laget, går Marie Føre og JKE i Narvik styrket inn i høstsesongen.

Marie, som selv vendte tilbake til Narvik for fem år siden, har nettopp fått sels­ kap av Cathrine Stornes Pettersen, som etter 13 år sørpå – hvorav de fem siste på HTH i Drammen – ønsket seg hjem til Narvik. – Etter et år alene i butikken har det betydd mye for meg å få en med­ arbeider og kollega. Med min kjenn­ skap til JKE og hennes mangeårige erfaring med kjøkken og kjøkkensalg, utfyller vi hverandre godt, mener Føre. Mer enn kjøkken Sammen tar de nå fatt på arbeidet med å bygge opp en butikk med mer enn bare kjøkken. – Målet er å skape en liten designbutikk hvor vi kan supplere våre mange ulike kjøkkenmodeller med unike lamper og møbler som gjør det lille ekstra, sier Føre. Jentene har også spesialisert seg på skreddersøm av bad. – Det er naturlig å overføre kunnskapen fra kjøkkendesign til baderom, og vi selger stadig flere bad fra JKEs rikhold­ ige sortiment. Kjøkken etter behov Årene som kjøkkenselgere har gjort jentene godt trent i å lese kundenes ønsker og behov. – Vi jobber tett med kunden for å levere gode og gjennomtenkte løsninger, som skal være både funksjonelle og tiltalende for øyet, forteller Marie, som tegner og tilpasser alle kjøkken i avan­ serte tegne­program på datamaskinen. Første året hun drev butikken ble hun kåret til årets selger i JKE Norge. – Jeg solgte ikke flest kjøkken, men viste evne til å integrere store deler av sortimentet vi har tilgjengelig. Det gir

komplekse og meget brukervennlige kjøkken som er mest mulig tilpasset hver enkelt kundes behov, sier Føre. Noe for en hver smak Hun mener Narvik trenger en kjøkken­ butikk som JKE. – Vi har det beste kjøkkensortimentet i byen og vi har et kjøkken for en hver smak og en hver pengebok. I tillegg kommer alle våre produkter i ferdige skrog, slik at monteringsjobben er betydelig enklere en tradisjonelle flat­ pakkede kjøkken, sier Føre og forklarer hemmeligheten bak JKEs suksess: – Solid dansk håndverk, italiensk inspi­ rasjon, visuelle, funksjonelle, bunn­ solide og gjennomtenkte løsninger.

«Det handler om rådgivning, opp­følging, til­ stedeværelse og service i alle ledd.» Marie Føre

JKE - oss med den beste løsningen LEVE i Narvikregionen / 67


BEST WESTERN

Hotellet for de aktive Med byens største lekegrind, Fagernesfjellet, som nærmeste nabo, ønsker Best Western i Narvik å bli det naturlige stoppested for de mange aktive som besøker byen.

I tillegg til å være et viden kjent skifjell, satses det også stadig mer på helårsbruk av det fantastiske Narvik-fjellet. Dette er en satsning Best Western ønsker å ta del i. Ski og sykkel – Vinterstid er vi nærmest et ski-in hotell, og med økt satsing på sommerlige aktiviteter i fjellet, ser vi et stort uforløst potensiale hos oss, sier hotellsjef Øyvind Øhman. I tilknytning til hotellets øvrige fasiliteter kan Øhman og hans med­ arbeidere nå tilby en nyoppusset skistall, som de ser for seg kan brukes til langt mer enn å oppbevare ski i. – Under sykkelkonkurranser og renn i fjellet, kan gjestene våre lagre sykler og utstyr her, og får vi dykkere til gjester har de en praktisk plass å sette fra seg utstyret, mener hotellsjefen. Rommet er av en slik karakter at det i tillegg til å oppbevare utstyr også egner seg godt som mekkeplass og vaskerom. – Dette mener vi er et unikt tilbud som svært få andre kan skilte med, sier Øhman. 68 / LEVE i Narvikregionen

Sikter mot idrettslag Et annet spennende segment hotellet jobber aktivt mot er idrettslag og klubber, som besøker byen i forbindelse meg kamper og turneringer. – Kunne vi fylle noen rom med ulike lag og foreninger i helgene, ville det vært et flott tilskudd til den øvrige driften, slår Øhman fast. Ved siden av prisgunstige pakker til disse kundene, kan hotellsjefen også friste med rikelige og kostnadsfrie parkeringsarealer til både busser og personbiler. Fornyelsesprosess Som et ledd i den økte satsingen, har hotellet den senere tid gjennomgått en større «make over», 20 av i alt 40 rom er totalrenovert, og oppussingsprosessen vil pågå frem til alle rom er fornyet. – Nye og moderne rom, skal sammen med vår unike nærhet til Fagernesfjellet være spydspissen i jakten på nye aktive hotellgjester. Velkommen til oss ved foten av fjellet!

BEST WESTERN Narvik Hotell Skistuavn. 8 8514 Narvik Tlf. 76 96 48 00 E-post: service@narvikhotell.no


HOTELLET FOR DE AKTIVE

Hotellsjef Øyvind Øhman, resepsjonssjef Marlene Storeng Pedersen og Eirik Jarl Mikkelborg satser mot de aktive som besøker byen.

LEVE i Narvikregionen / 69


ØKONOR

Økonor Narvik i egne lokaler I Økonor jobber vi hver dag for å legge ting til rette for kundene våre. Derfor er det en glede for oss å kunne ønske alle våre eksisterende og fremtidige kunder velkommen til våre nye å trivelige lokaler i Skistua i Narvik. Med enkel å gratis parkering øker vi vår tilgjengelighet. For oss handler det om å være kundens hverdagshelt og konkurrentenes forbilde.

narvik@okonor.no 70 / LEVE i Narvikregionen


REGNSKAP Nede fv: Robin Jenssen, Rolf M. Karlsen, Heivor Fjeld, Sølvi Askheim Oppe venstre: Nina Molvik, Grete Løvmo, Tom Robert Johansen, Torgun Utheim, Rita Eliassen, Frank Kvanmo, ElisabethLund Ikke tilstede: Lisbeth Forselv, Anita Karlsen, Anniken Anthonsen, Evy Eriksen, Ann Evy Henriksen, Jahn Erik Johnsen og John Einar Hansen

LEVE i Narvikregionen / 71


RAMBØLL

Favner mer og fler – Harstad har lenge vært et strategisk mål for oss. Det er en region med mye fart, hvor en aktiv olje­ industri bidrar til sterk fremtidstro, forteller leder i Narvik, Hilde Otneim. Da Martin Rimp, tidligere ansatt ved Rambølls Tromsø­kontor, i fjor ønsket seg til oljebyen i nord­ vest, var timingen for en kontoretablering perfekt. Gjennom sin økonomiske bakgrunn kan Martin tilby et bredt spekter av konsulenttjenester, og han har allerede fått ansvaret for en rammeavtale med Harstad kommune. At de har valgt å etablere seg i lokalene til konkur­ renten, Hinnstein, ser de som en fordel. – Ved å slippe hverandre inn på livet kan vi spille hverandre god. Vi drar nytte av deres lokale kunnskap, og vi kan tilføre dem ytterligere tverrfaglighet gjen­ nom å være en del av et større konsern, mener Martin. Styrket lokalt Også Narvik-kontoret er den siste tiden tilført ny og etterspurt kompetanse. Kim Dahl som tidligere har vært ansatt ved Rambølls Narvik-kontor, har etter noen år ved Norut, funnet veien tilbake.

72 / LEVE i Narvikregionen


RAMBØLL

Med en nyetablert avdeling i Harstad, og et nylig «adoptert» Bardu-kontor under sine vinger, har Rambøll Narvik posisjonert seg langt utenfor malmbyens grenser. At de også har styrket sin egen stab i Teknologibyen, vitner om en offensiv og fremtidsrettet satsing.

– Han har jobbet tre år med forskning, og har med seg nyttige spisskompetanse innen bygningsfysikk i bagas­ jen, informerer Otneim. Internasjonal kompetanse Et annet tilskudd på Narvik-stammen er svenske Karin Backman. Som en erfaren prosjekteringsgruppeleder har hun overtatt dette fagansvaret for både Harstad, Bardu og Narvik. – Vi kan nå tilby en prosjekteringsgruppeleder som vil være interessant for store aktører også utenfor vår region. Lokalt har vi blant annet brukt henne i prosjekterings­arbeidet rundt nytt rådhus i Narvik, sier Otneim.

Foto/montasje: Michael Ulriksen

Tilstedeværelse = suksess – Ved å bygge opp et sterkt og allsidig Narvik-kontor, sørger vi for å posisjonere oss i forhold til de mange oppgaver som venter i vår region i fremtiden. Vi har klokkertro på at lokal tilstedeværelse er avgjørende, både for å utvikle sterke relasjoner med kundene, og for å kunne forstå de lokale forholdene fullt ut. På den måten favner vi både flere kunder og større prosjekt, avslutter Otneim.

LEVE i Narvikregionen / 73


MILANO RESTAURANT

Alle foto: Michael Ulriksen

Nye eiere på Milano Ankenes De nye eiere på Milano Ankenes har valgt å beholde basiskonseptet fra de forrige eierne, og har gjennom små endringer satt sitt eget særpreg på menyen.

Som eneste restaurant på Ankenes, er Milano blitt et populært møte- og spise­sted for idrettslag, venner og bedrifter. Den allsidige menyen inneholder alt fra pasta og pizza til sjømat og ulike biffretter. Siden de nye eierne overtok, er pizza­ oppskriftene blitt noe endret og det samme gjelder for en del av de andre rettene. – Vi har kun fått positive tilbake­ meldinger på disse endringene, forteller daglig leder, Aram Mehdi Kader. Ønsker man som gruppe å nyte maten uten å bli forstyrret av andre gjester, kan Milano tilby en eget lukket avdeling med 40 sitteplasser. Dette er blitt en populær bursdagsarena, men de arrangerer også møter for næringslivet her. Som nabo til en stor fotballarena, er Milano også blitt et populært stoppested for de mange idrettslagene i nærheten. Mens du nyter maten i de trivelige restaurantlokalene, parkerer du enkelt å gratis på servicesenterets store parkerings­plass.

74 / LEVE i Narvikregionen


Fokus pĂĽ dine verdier

Vi utfører taksering av alle typer boligeiendommer og tomter i hele ofotregionen.

fokustakst.no

www.

Tlf. 994 99 940

LEVE i Narvikregionen / 75


MEGLERFORUM

76 / LEVE i Narvikregionen


MEGLERFORUM

Hvordan er det mulig? Over 1700 boligsalg har lært oss at det er mye mer enn tak og vegger som må hensynstas når en prisantydning skal settes.

Riktignok er prisantydning og objekt i denne saken fiktivt, men det kunne helt klart vært en realitet. Kanskje fulgte det mange mål tomt med på kjøpet, og kanskje stoppet ikke tomtegrensen før den nådde kullesteinene i sjøkanten. Kanskje var den sjeldent gode utsikten en gode

mange var villig til å betale mye for. Eller kanskje var det fremtidsplaner for området som ville være med å løfte prisen på eiendommen de nærmeste årene. Faktorene er mange og alle må innlemmes i det store bildet før man prissetter et objekt.

og med boligmarkedet i Narvikregionen. Det gjør at vi kjenner markedets indre puls og kan prisfeste ulike objekter med stor nøyaktighet. De fleste kaller det en prisantydning, vi kaller det fagkunnskap.

Hos Megler Forum er vi fem personer som hver dag jobber i

Jostein Jenssen, Marianne Kuraas, AnnHelen Andreassen, Lena Akerberg og Johnny Bolle.

LEVE i Narvikregionen / 77


LKAB

Hjørnesteinen bygges på For Narvik representerer LKAB selve starten på byens tilværelse. I over 100 år har de sørget for arbeid og arbeidsplasser både direkte, men også gjennom alle utvidelser og ombyggingsfaser. Nå er nok en kostbar fornyelse påbegynt.

Det første fartøyet ble lastet i Narvik i januar 1903 og den første permanente kaia i byen ble innviet i 1906. Siden den gang har havna vært gjennom flere ulike utviklingssteg. Nå er nok et milliardprosjekt under opp­føring. LKAB skal investere nær­ mere to milliarder kroner i bygging av ny malmkai, og installasjon av ny utlaster. Disse to prosjektene beløper seg alene til cirka 350 millioner kroner. Mye av prosjektpengene brukes også på infrastrukturen bak kai 7. – Her kommer en helt ny jernbanelinje til kaia, med omfattende tilknytning til alle lager og ny siktestasjon, forteller avtroppende sjef hos LKAB i Narvik, Magne Leinan. Moderne fortøyingssystem Arbeidet med den 170 meter lange kaia går etter planen. Hele 2000 meter med stålpæler skal bankes ned i havbunnen som fundament for det tunge bygg­ verket. Og den blir dessuten den første kaia i landet med automatisk fortøynings­ system basert på vakuum. – Med dette systemet vil det være mulig å legge til kai uten trosser. Det vil også forkorte tida med å legge til kai med i overkant av en time. I tillegg vil sikkerheten rundt dette arbeidet bli betydelig forbedret, informerer Leinan Kaia blir bygd for å kunne ta imot båter opp til 180.000 tonn. I praksis vil det si at vi også kan håndtere de største båtene som går på Narvik i dag.

78 / LEVE i Narvikregionen


FORNYER SEG Foto: Michael Ulriksen

Lokal verdiskapning I likhet med fordums dager har malm­ selskapet fra øst de siste årene igjen vært en bærende oppdragsgiver og sysselsetter til byens mange arbeidere. Gigantiske utbyggingsprosjekt er så vidt avsluttet før nye er igangsatt. SILA, Lundbergsjakta og nå ny malmkai er bare noen av de største prosjektene som er gjennomført. Og til tross for at oppdragene til tider har vært av enorme dimensjoner, har selskapet alltid prioritert å handle lokalt om mulig. – Det betyr at mange har fått en skik­ kelig utfordring og har måttet strekke seg langt for å levere varene og tjenes­ tene oppdragsgiveren har etterspurt. Resultatet er at de har
vokst i kunnskap og gjort seg nye spennende og lærerike erfaringer, mener Leinan. Samfunnsrollen Som samfunnsaktør har de derfor vært en aktiv bidragsyter. – I 2012 fikk vi VINN til å laget et samfunnsregnskap som synliggjorde våre bidrag til Narvik-samfunnet på en tydelig måte. Som en konklusjon kan man si at vi bidrar sterkt til utvikling av infrastruk­ turen i havna, Ofotbanen og Narvik som logistikknutepunkt. Først og fremst gjennom våre mange ulike investeringer, men også gjennom havneavgifter, kjøreveisavgifter og eiendomsskatt, forklarer den daglige lederen. Direkte sysselsatte LKAB i 2012 225 mennesker, mens de gjennom ulike innkjøp sørget for å holde liv i rundt 200 årsverk. – Vår aktivitet kunne omregnes til en regional verdiskapning på rundt 1 mil­ liard, i tillegg til alle midler som ble brukt på sponsing og støtte, sier han avslutningsvis.

LEVE i Narvikregionen / 79


REMA 1000

Kjøpmann Normann Holm på Rema 1000 i Ballangen har alt klart for grillsesongen.

Ny giv PÅ REMA I BALLANGEN

80 / LEVE i Narvikregionen


BALLANGEN

Da Normann Holm ved årsskifte overtok som kjøpmann på Rema 1000 i Ballangen, satte han seg tidlig et mål. De skulle bli den mest ryddige og strukturerte Rema-butikken i regionen. Foto: Robin Lund .no

– Forrige kjøpmann har lagt et godt grunnlag, men det var likevel viktig for meg å sette mitt eget personlige preg på butikken, forklarer Holm. Han har alltid vært opptatt av ryddighet og struktur. – Det er nok her den mest synlige endringen i driften ligger. Det gjenspeiler meg som person, og jeg har sammen med mine kolleger satt meg mål om å drive den mest ryddige Rema-butikken i regionen, forteller han. Fersk i ferskvarebransjen Etter mange år som butikkleder i ulike bransjer hadde Normann Holm lyst å prøve dagligvarebransjen. Da sjansen bød seg i Ballangen, hvor kona hadde sterke røtter, var timingen perfekt.

Mange av de hektiske sidene ved butikk­faget har Holm vært borti tidligere. Men det er likevel elementer i dagligvarebransjen som er nye og utfordrende. – Ferskvarer og datokontroll er helt nytt for meg, og krever en meget strukturert oppfølging, medgir den nye kjøp­ mannen. Sammen om oppgavene I en hektisk startfase har det vært godt å kunne lene seg på de ansatte som alle har mye lenger fartstid i Rema-systemet enn han selv. – Jeg har vært helt avhengig av mine medarbeidere i denne innkjøringsfasen. Sammen har vi lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet. En nær og god dialog er også mål­ setningen til Normann i fortsettingen. – Vi oppnår mye mer ved å spille på lag, og på den måten utfylle og hjelpe hverandre på tvers av ansvar, oppgaver og stilling.

kassa spiller ingen rolle. Det å være synlig ute blant kundene er avgjørende for å drive en god lokalbutikk. Holm har alltid vært fasinert av Remakonseptet. – Da jeg gikk om bord i Rema, er det fordi jeg tror på denne måten å drive butikk på. Ved å la kjøpmennene eie butikken, oppnår man både det positive som følger med lokalt eierskap og stordriftsfordelene gjennom Remakonsernet. Sammen med mine gode kolleger og våre flotte kunder, skal vi fortsette utviklingen av en god og nær lokalbutikk med oversiktlige hyller i et ryddig butikklokale, avslutter Holm.

BALLANGEN Sentrumsveien 65, 8540 Ballangen Tlf. 76 92 82 90

Synlig i butikk Rent praktisk ønsker Holm å være kjøpmannen i butikken. – Om jeg tømmer panteautomaten, tørker opp søl på gulvet eller sitter bak

LEVE i Narvikregionen / 81


NARVIK AUTO

Subaru best i klassen - Stor forskjell p책 firehjulstrekkere Fra venstre: Thomas Kvitvik, Vegard Fikseth, Andreas Voje og Roy Klubnes. Foto: Michael Ulriksen

82 / LEVE i Narvikregionen


SUBARU

Ikke alle bilmerker har like godt system for trekk på alle fire. – Subaru er den eneste bilprodusenten som har et permanent symetrisk firehjulstrekk, sier Andreas Voje i Narvik Auto AS. For tiden skinner sola, og tankene er langt borte fra snø og ikke minst glatt underlag. Men det er ikke lenge før sola snur og vinterperioden er over oss igjen. Halvparten av året må vi i nord streve med kulde og glatte veier. Da er trekk på alle fire en viktig ingrediens. – Firehjulstrekk gir deg en veldig stor fordel på glatt underlag. Mens de fleste med bak- eller forhjulstrekk må gi opp, kommer Subaru seg opp og frem. Det er noe man bør ha i tankene når man skal kjøpe eller bytte bil, sier Andreas Voje. Best i klassen I 4WD-segmentet er det et bilmerke som utmerker seg. Subaru har det spesialpatenterte firehjulstrekket på alle sine modeller, samtidig som bilene har høyere bakkeklaring enn konkurrentene. – Du får en bedre kjøreopplevelse,

uansett underlag. Firehjulstrekk gir deg trygghet når du er ute og kjører, sier han og forklarer litt om hvorfor nettopp Subaru er ustoppelig med sin firehjuls­ trekk-teknologi. – Systemet har permanent symetrisk firehjulstrekk som overfører mest kraft til det dekket som har mest friksjon. Det betyr at det dekket som har best tak, får mest krefter. Det gjør at der andre biler med firehjulstrekk må gi opp, der fortsetter Subaru med klatringen, sier Andreas Voje og legger til; – Subaru har boksermotor under panseret. Det betyr at stemplene går på langs istedet for opp og ned. Det gir mindre vibrasjon, lavere tyngdepunkt og stødigere og mer behagelig bil, mener Voje. – Japansk bil borger for kvalitet, samtidig har Subaru blitt mer oppmerksom på design. Før ble bilene til Subaru ofte kjøpt av godt voksne folk. Nå har hele kundespekteret fått øynene opp for dette market.

Uslåelig kombinasjon Når du kjøper Subaru kan du velge mellom diesel eller bensin, automat- eller manuelt gir. Kombinasjonen diesel og automatgir er likevel storselgeren. Disse dieselmotorene er velkjent for sin kvalitet, forteller selger Roy Klubnes. Alltid Subaru Høy annenhåndsverdi, rimelig drivstoffforbruk, lave driftskostnader, høy bakkeklaring og råsterk firehjulstrekk gjør at kundene gir tommelen opp for Subaru. Har du først skaffet deg Subaru, er det stor sjanse for at du blir en lojal kunde. Det er nemlig slik at Subaru-kunder nesten uten unntak kjøper seg en ny Subaru. – Syv av ti Subaru-eiere kjøper Subaru igjen. Det vitner om fornøyde kunder. De opplever også at de får godt betalt for bruktbilen. – Hos oss opplever vi ofte ventelister på brukte modeller, avslutter Voje.

LEVE i Narvikregionen / 83


BENTRO BIL

Elbil-boom i Narvik? Allerede over nyåret kommer bilistene i Narvik til å merke bompengeavgiftene. Da vil det koste 80 kroner tur/retur Bjerkvik-Narvik. Med elbil kjører du rett igjennom bomstasjonen.

ELBIL-FAKTA ■ Gratis parkering på kommunale p-plasser. ■ Gratis passering i alle landets bomstasjoner og fritak for rushtidsavgift. ■ Fri adgang til å kjøre i kollektivfeltet. ■ Årsavgiften er kun 415 kr (i 2013). ■ Gratis lading på de fleste offentlige ladestasjoner. ■ Kjøp av elbil er fritatt for engangs­ avgift og merverdiavgift. ■ 50 % rabatt på firmabilbeskatningen. ■ Gratis transport av elbilen på riks­ veiferger (men fører må betale). ■ Statens regulativ gir deg ekstra tillegg (15 til 80 øre i 2013) i kilometergodtgjørelsen hvis du bruker elbil. ■ Strømkostnaden er 15-20 øre pr. kilometer. ■ En elektrisk motor har langt færre bevegelige deler og trenger langt mindre kostbart vedlikehold. ■ Elbilen er bra for både lommeboka og miljøet. ■ Batteripakken i elbilene har stor verdi for gjenbruk i batteribanker.

84 / LEVE i Narvikregionen

A

lle vet at bilistene må betale bom­ penger for å forsere Hålogalands­ brua når den står ferdig i 2017. Ikke alle har tatt innover seg at bompenge­ kronene vil løpe lenge før den tid. 80 kroner t/r Bjerkvik blir innført etter at rassikringstunnelen i Leirvik står klar til bruk engang på nyåret. Det betyr at pendlere som bruker veien daglig vil få om lag 2000 kroner i månedlige utgifter. 2000 i måneden – Det er nok ikke alle som har tatt in­ nover seg at det blir bompengeavgifter allerede om få måneder. Folk som kjører til og fra Bjerkvik daglig vil få en betydelig ekstrautgift hver måned. Det

er vel ikke urimelig å regne med seks turer til Narvik i løpet av ei uka for en som bor i Bjerkvik og jobber i byen. Da blir summen i avgifter om lag 2000 kroner i måneden. Med elektrisk bil er det gratis, informerer Trond Frantzen hos BenTro Bil. Han tror derfor at det kommer til å rulle ut ekstra mange Nissan Leaf i tiden som kommer. Populære Leaf Nissan Leaf er en populær elbil som koster i underkant av 200 000 kroner. – Ordningene som ligger inne nå gir store fordeler for EL-bil-eiere, sier Frant­ zen, og mener at utviklingen av elbiler har skutt fart de siste årene. I Narvik nærmer vi oss nå snart 40 solgte Nissan Leaf i Narvik. Tar man med diverse Tesla og postbiler, finnes det nå nærmere 60 elbiler i Narvik.


ELBIL

– De siste årene har bilprodusentene brukt mye penger på utvikling noe som har gjort at elbilene vi har i dag er vel­ dig gode. De har gode kjøreegenskaper og lang rekkevidde på batteriene. Norge ligger langt fremme i satsingen på elbil. Man får ikke billigere elbiler noe annet sted i Europa, forteller Frant­ zen. For det første er elbiler i Norge rib­ bet for avgifter til staten. Det betyr at prisen man betaler for bilen er momsog avgiftsfri, noe som fører til flere hun­ dre tusener i sparte kostnader i forhold til ordinære diesel- og bensinbiler. I tillegg koster det bare et par kroner i strømutgifter per mil. Og om ikke det er nok; Man kjører gratis igjennom alle

bompengeordningene i landet. At det også er gratis å frakte bilen med de fleste fergene og ingen kostnader knyttet til parkering i statlige og kom­ munale parkeringsplasser, forsterker bare fordelsbildet. PÅ toppen av alt er årsavgiften på under 500-lappen og man kan kjøre i kollektivfelt. – Disse ordningene vil være fredet frem til 1.1 2018 eller når Norge har 50 000 elbiler i bilparken, oppklarer Trond Frantzen. Det jobbes nå for å få dette forlenget til i hvert fall 2025 for å få mer langsiktighet. En avgjørelse på dette kan komme allerede i år. I løpet av 2014-2015 vil det bli bygget

en rekke laddestasjoner over hele landet. En skal ha tilholdssted i Narvik og en ved Harstad/Narvik Evenes lufthavn. Alle disse vil vært såkalte hurtigladdestasjoner. Het sommer Sommeren 2014 kommer bilnyhetene på løpende bånd hos Bentro Bil. Nissan X-trail, Jeep Cherokee, Jeep Renegade og varebilen Nissan E-NV200 blir presentert som nye modeller. – Det er unntaksvis at så mange modeller kommer på en gang. Sommeren og høsten 2014 blir spesiell for oss. Nissan kommer med elektrisk variant av den populære vare­ bilen NV200. Den vil nok bli veldig populær blant håndverkerne. Samtidig blir X-trail helt ny. Det har vært en bestselger i Narvik i lang tid, avslutter Trond Frantzen.

Foto: Robin Lund .no

Fornybar framdrift: Gjennom Nissan Leaf har Trond Frantzen og Bentro Bil sørget for at stadig flere kommer seg fram med fornybar energi.

Tlf. 76 92 22 50 www.bentro.no


9/10 VG

AUTOFIL

KÅRET TIL

DAGBLADET

DINSIDE

BROOM

TESTVINNEREN!

ÅRETS FIRMABIL Dagens Næringsliv 23.10.2013

NÅ ER DET SOMMER HOS ŠKODA Sommerpakke til Octavia

kun kr 5.900,Kundefordel opptil kr 6.100,Pakken inneholder: Panorama soltak, delingsnett og bagasjeromsnett.

ŠKODA Octavia 5-dørs kombi

Fra kr 253.900,ŠKODA Octavia stv

Fra kr 261.200,www.skoda.no. Drivstofforbruk og CO²-utslipp Octavia fra 3,8 liter/100km, 99 gr/km.

Ta kontakt med Rune Lian på tlf 76 95 02 49/90 56 11 80

Drivstofforbruk og CO²-utslipp Superb fra 4,2 liter/100km, 117 gr/km.

for et godt tilbud på din neste ŠKODA.

Pris veil. levert forhandler inkl. leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Avbildet modell kan avvike fra tilbudet.


Kom i sommerstemning med pakketilbud og gode priser på mange av våre modeller! Sommerpakke til Superb

NYHET! Superb Outdoor fra kr 393.700,-

kun kr 5.900,Kundefordel opptil kr 5.970,Pakken inneholder: Panorama soltak, Isofix foran, doble solskjermer foran.

En Superb med eksklusiv utførelse. Lik utstyrpakke som Businessmodellen og i tillegg Outdoor-pakke, vinterpakke og skinn/alcantara interiør. Velkommen innom for mer informasjon!

DSG automatgir

4x4 firehjulstrekk

kun kr 9.900,-

kun kr 19.900,-

Kundefordel opptil kr 16.100,-

Kundefordel opptil kr 27.100,-

ŠKODA Superb stv

Fra kr 355.800,ŠKODA Superb stv 4x4

Fra kr 395.100,-

Svebjørn Auto As Fagernesveien 139, 8514 Narvik. Tlf.: 76 95 02 30. www.svebjorn-auto.no


NARVIK MOTORSENTER

Mye motor Hos nye Narvik Motorsenter på Ankenes vil du snart kunne handle både dekk, bil og henger. — I tillegg har vi snøscooter, ATV og crossykkel som du kan ha på hengeren, forteller Stian Os.

Johnny Rasmussen (ansvarlig for foliering), Geir Edbakk (avdelingsleder dekk) og Frode Kristoffersen (daglig leder på DekkExpress).

Narvik Motorsenter i regi av Os-gruppen er et nytt bekjentskap i Narvik. De har nylig kjøpt bygningen og eiendommen etter Rimi på Ankenes. Siden 2013 har Os-gruppen hatt dekkutsalg og vært servicepunkt for Mercedes sine last- og nyttekjøretøy i Narvik. – Bygget ligger midt i smørøyet. Den passer veldig godt til det konseptet vi nå kommer opp med, sier Stian. Komplett Han kan fortelle at dekk kommer til å være hovedproduktet, men at både verksted, bilsalg og andre fritids­ relaterte motorprodukter kommer til, og kompletterer Narvik Motorsenter. – Vi er forhandler av Fiat og kommer til å ha fokus på varebilene deres. Det er praktiske biler med god kvalitet og ikke minst billig i innkjøp. I tillegg for­ handler vi BK-henger. – På dekksatsingen skal vi være konkurranse­dyktige både på pris og kvalitet, også mot dekk på nett, forklarer Stian Os.

88 / LEVE i Narvikregionen

Utvider Han kan avsløre at de før åpningen på sensommeren skal utvide bygnings­ massen på Ankenes. – For å kunne ta inn vogntog er det nødvendig med større arealer. Derfor vil vi utvide med 230 kvadratmeter. I tillegg vil vi ha på plass et frittstående lagerbygg. Det vil gjøre at vi kan yte service med dekkhotell, utdyper Os. Frode Kristoffersen, Arild Nilsen, Geir Edbakk og Johnny Rasmussen er aller­ ede del av Narvik Motorsenter, men vil få følge av flere i tiden som kommer. – Vi har behov for å øke bemanningen. Sannsynligvis vil det være 6-7 per­ soner knyttet til Narvik Motorsenter, oppsummerer Stian. Selskapets lokaler på Fagernes vil i fremtiden bli benyttet i sin helhet av transportselskapet OsExpressene, i tillegg til fortsatt å være servicepunkt for Mercedes sine last- og nyttekjøretøy. Folierer alt Johnny Rasmussen i Narvik Motor­ senter har en meget spesiell kompe­ tanse. Han kan foliere det meste, fra biler til kjøleskap.

Foliering av biler har fått veldig stor oppsving de siste årene, men det er få i nord som har samme kompetanse og erfaring som Rasmussen. – En god del bedrifter kjøper hvite biler og bruker foliering til å få bilen slik de ønsker. Når de skal bytte ut bilen, kan man ta vekk folien og den originale lakken kommer frem, sier han. Som båtmekaniker har Narvik Motor­ senter vært så heldig å få tak i tidligere eier og driver av Narvik Marina, Terje Pettersen. Han vil fungere som mekan­ iker på fritidsproduktene. Lokalt eierskap Os-gruppen består i dag av Os-Expressene, Os-Expressene eiendom, Dekk-Express og Narvik Motorsenter, og er eid lokalt av Ivar og Stian. Totalt er det godt over 55 ansatte knyttet til virksomhetene i Os-gruppen. – Det er viktig for Narvik at det finnes lokalt eide selskap. Da vet man at pen­ gene blir igjen i byen, mener Stian Os. Han er for øvrig sønnen til Ivar Os. Bertel O. Steen på plass Håvard Kampen fra Bertel O. Steen vil ha kontorplass i Narvik Motorsenter på Ankenes. Hans primærmarked vil være salg av lastebiler fra Mercedes. – Kampen vil ikke jobbe mot personbil­ markedet, men kun med salg av større kjøretøy fra Mercedes, avslutter Stian Os.

Illustrasjon av området og byggene til Narvik Motorsenter på Ankenes.


NARVIK MOTORSENTER

Stian Os er primus motor for storsatsingen p책 Ankenes, hvor Fiat blir en viktig ingrediens i den totale motormenyen.

LEVE i Narvikregionen / 89


AUTOCENTERET

Etterlengtet ansiktsløfting AutoCenteret på Ankenes er endelig i gang med en fasadeoppdatering de har ventet lenge på. Snart vil de kunne presentere hovedmerkene Peugeot og Kia i et nyoppusset og moderne bygg.

I løpet av noen måneder vil byggmassene til bilforhandleren fremstå som nye. Flotte glassfasader vil danne rammene for nytt inngangsparti og nytt kundemottak. I tillegg vil det bygges et helt nytt delelager. – Vi har lenge vært klar over at noe måtte gjøres, og endelig er alle brikkene på plass, sier Øyvind Hunstad. Dekker alle behov AutoCenteret har siden oppstarten i 1988 gått gradene fra frittstående verksted, til merkeforhandler for Peugeot og Kia. I tillegg er de autorisert ettermarkedsforhandler for Mercedes-Benz, som de også bruktimporterer til kunder på forespørsel. – Vi kan i dag tilby bilmodeller i alle segmenter, fra den minste personbil til store varebiler. Vi har godt utdannede teknikere og mekanikere til alle merker, forklarer Hunstad. I dag teller lønningslistene 12 mann, hvor åtte jobber med ettermarked, en med økonomi og tre på salg. – Vi føler vi har funnet en fin og funksjonell størrelse på bedriften, som fungerer godt i det markedet vi opererer i, mener han. Ny el-Partner I et stadig mer miljøfokusert samfunn, har en rekke leverandører også begynt å se på mer «grønne» alternativ til bedriftsmarkedet. – Peugeot Partner Electric er en miljøvennlig utgave av klasseledende Partner, og har de samme laste­ egenskapene, hvor den kan kjøre alt fra 90 / LEVE i Narvikregionen

Illustrasjon av den nye fasaden.

hele paller til ordinære pakker. I tillegg får den alle elbilens fordeler med gratis parkering på kommunale p-plasser, gratis bomring og 50 prosent rabatt på firmabilbeskatningen for å nevne noe, informerer Hunstad. Av totalt 100 el-Partnere som er levert til Posten Norge, har Hunstad levert to av dem til Posten i Narvik. Tor Arne Bratli hos Posten i Narvik ønsker nyervervelsen velkommen, og håper å kunne gå over til en mer miljøvennlig bilpark i framtiden. – Jeg skulle sett att hele bilparken var elektrisk, sier han. Økte rammebetingelser Nybilsalget ligger på rundt 100 nye Kia og Peugeot, i året mens de i fjor solgte 28 bruktimporterte Mercedes. – Vi føler vi har befestet en solid

posisjon i markedet, og med det «nye» bygget på plass, tror vi ramme­ betingelsene våre for ekspensjon og økt salg vil bedres ytterligere. Vi skal fortsatt jobbe hardt for å skape fornøyde kunder, og ser frem til å kunne ta imot dem i sprekere og mer moderne lokaler, avslutter Hunstad.


BLIR NY

Øverst fra venstre: Tor Simonsen, Steinar Jansen, Øyvind Hunstad, Tore Dragly, Ole Voje, Ketil Eriksen, Johnny Røkenes. Foran fra venstre: Mathias Klingan, Liam Turner, Hallstein Monkan, SveinHarald Olsson, Per-Oscar Johnsen. Ikke til stede: Andy Parr.

LEVE i Narvikregionen / 91


5000 biler i året AUTOTRANSPORT

Fra det store terminalområdet på Silsandmoen på Fagernes, hendler Trond Indresand og Autotransport over 5000 nye og brukte biler årlig. Og han har kapasitet til flere.

92 / LEVE i Narvikregionen

– Med våre logistikkmessige fordeler i nord, hvor jernbanen er selve spydspis­ sen, har vi etablert oss som et viktig knutepunkt i den nasjonale biltrans­ porten fra sør til nord, forklarer Indre­ sand. Fire ganger i uka kommer det nye tog med biler fra Drammen, som skal videredistribueres til forhandlere og privatpersoner i hele landsdelen. – Da er det viktig at den videre trans­ porten er nøye planlagt og vurdert slik at vi fyller biltrailerne som går ut fra oss, og samtidig legger opp fornuftige kjøreruter og stoppesteder for dem, mener Indresand. Narvik – Drammen, 2000 kr I dag styres mye av bruktbilsalget i Norge over finn.no. Det betyr i prak­ sis at mange som selger bilene sine i nord, ender opp med å selge dem til mennesker lenger sør i landet. For Indresand og Autotransport er dette en situasjon de ønsker å ta tak i, da mange av vognene som går i retur til Drammen har god plass til flere biler. – Det koster ikke mer en drøyt 2000 kroner å få fraktet bilen med oss fra Narvik til Drammen. Man har ikke mulighet til å gjøre det billigere på noen annen måte, mener Trond. Skulle man ha behov for frakt mellom disse to destinasjonene finnes det en egen priskalkulator på hjemmesidene til biltransportøren og på finn.no.


TOTALLEVERANDØR

Mer enn transport Auto Transport Service AS er en av Norges største transportører av nye og brukte biler. – Vi er totalleverandør av billogistikk noe som betyr at vi leverer mer enn bare transport. Som totalleverandør tilbyr vi blant annet tjenester som spedisjon og fortolling, speditørgaranti, tollagring, antirustbehandling, kosme­ tisk klargjøring, teknisk klargjøring og utstyrsmontering. Disse tjenestene styres fra hoved­ kontoret i Drammen, som i dag har 160 ansatte, forteller Indresand.

Trond Indresand tilbyr bruktbilfrakt fra Narvik til Drammen for drøyt 2000 kroner.

www.autotransport.no Tlf: 913 67 154

Frakter for Narviks bilbransje Som eneste ansatt utenfor hoved­ kontoret, har Indresand ansvar for store deler av kundekontakten i nord. I Narvikregionen har han daglig kontakt med flere av de største bilforhandlerne, som har valgt seg Autotransport som sin transportleverandør. – Vi frakter i dag nye biler for BenTro, Autosenteret, Fagerthun og Sommer­ seth, informerer Indresand. Auto Transport har også lang erfar­ ing innen frak av campingvogner og campingbiler. At de har fått en slik posisjon, skyldes i følge Indresand to enkle faktorer. – Totaltilbud og høy transportkvalitet har gjort oss til en ledende virksomhet i vår bransje, i nord så vel som i sør, avslutter han.

LEVE i Narvikregionen / 93


BUSSTRANSPORT

Busstransport i hele landet Fra sitt hovedkontor i Narvik, selger Rune Krane og Busstransport AS sine busstjenester til frakt­ trengende i hele landet. — Det handler om alt fra fotballag, og foreninger til cruisetrafikk og «buss for tog-oppdrag», forteller han. Passasjerene sitter høyt og har panoramautsikt i den topp moderne bussen.

94 / LEVE i Narvikregionen


BUSSTRANSPORT

Bussen på testkjøring i vakre Geiranger.

for de ulike aldersbestemte lagene, som hadde mange av sine kamper og turneringer nedover i Sverige, forteller Rune.

Med Busscharter.no som en viktig opp­ dragskilde trafikkerer Rune og bussene hans i hele Norge. Spesielt under som­ merhalvåret. I fjor hadde han en buss gående på Nordkapp hele sommeren, og i år er han lenger sør i landet. Likevel er det Narvikregionen som er hovedsatsingsområde. Her jakter han oppdrag for et bredt spekter av kunder. Øverst på ønskelisten står ramme­ avtaler og faste oppdrag. Som bussjåfør kjører Rune mange av oppdragene selv. – Det blir mye reising, men det er en viktig del av denne bransjen. I en opp­ byggingsfase må man belage seg på å kjøre en del selv, mener han. Med fleksibilitet som fremste varemerke blir det til tider mye arbeid og lite fri. – Vi har en filosofi om å stille opp uan­ sett, og opplever ofte at kunder ringer og trenger å få ordnet transport i løpet av timer og minutter. Topp moderne Økt oppdragsmengde i fjor gjorde at Krane gikk til innkjøp av en ny og topp moderne 57 seters buss. Utstyrt med toalett, kaffemaskin og

Selv om han har en del fotballkjøring om sommeren, er dette et område han ønsker å satse mere på. Fra sitt kontor i Narvik selger Rune Krane busstransport til hele landet.

eget multimediasenter, inneholder den alt en moderne turbuss skal ha. Rune forteller at det også jobbes med å få installert et kraftig nettsystem i bussen. – Etter å ha undersøkt hva som finnes, har vi landet på samme system som benyttes av Norwegians sine fly. Vi er avhengig av at systemet vi bruker tak­ ler mange titalls påloggede samtidig, utdyper han. I dag har han to busser og en minibuss i bilparken. Flere vinterprosjekt Sist vinter hadde han mye kjøring for Arctic Eagles. – Gjennom hele sesongen transport­ erte vi bortelagene til og fra flyplas­ sen på Evenes. Vi kjørte også en del

Som en av initiativtakerne og aksjonær­ ene bak Narvik Safari, håper han også at nordlysturisme og annen kjøring i samme sjanger vil ta seg opp i årene som kommer. – I fjor kjørte vi en del prøveturer. Neste år satser vi for fullt på nordlys­turismen, forteller han. Går det som han håper, vil han kunne være med å utvikle et konsept som vil gi kjøreturer flere dager i uken gjen­ nom hele vinterhalvåret.

Tlf. 404 65 259 post@busstransport.no LEVE i Narvikregionen / 95


– Vi ønsker å tilby god mat – Vi ønsker å tilby god mat en gunstig penge slik at til entilgunstig penge slik at folk spise kan spise her til folk kan her til hverdags hverdags også,også, sier sier Huseyjn Demir, Huseyjn Demir, kjentkjent blantblant mange «Super-Mario». mange som som «Super-Mario».

2. ei tg i 2. etg en KolflKaoalflthagaåthrdgeånrd Kjøttvarene Kjøttvarene er leverteravlevert av vår lokale leverandør vår lokale leverandør

76 29 94 40 29 40 Tlf:Tlf: 76 94 Åpningstider: Mandag – torsdag: – 23.00 Åpningstider: Mandag – torsdag: 13.0013.00 – 23.00 Fredag – lørdag: – 24.00 • Søndag: – 23.00 Fredag – lørdag: 13.0013.00 – 24.00 • Søndag: 13.0013.00 – 23.00

www.inarvik.no

www.inarvik.no

– Velkommen til Ofotens – Velkommen til Ofotens besøkte spiseplass mestmest besøkte spiseplass sentralt i hjertet av Narvik. sentralt i hjertet av Narvik. personale er klare Vårt Vårt personale er klare til å til å mot som deg som ta veltai vel moti deg gjest!gjest!


ISBRER OM SEG

Ny logo på brystet For et snaut år siden valgte Kjetil Karoliussen å ta med seg tidligere Kjøle og Fryseutstyr inn i den landsdelsdekkende kjeden, Kuldeteknisk. Det har de ikke angret på.

– Vi har fått kjenne på mange av de stordriftsfordelene vi får gjennom å være en del av et større system, hvor vi til en hver tid har tilgang på riktig teknologi, spisset kompetanse og nok arbeidskraft, oppsummerer Karoliussen. Det var i juli for snart et år siden at det 37 år gamle Narvik-selskapet besluttet å bli en avdeling av det etter hvert så kjente kuldeselskapet. Fra sitt utspring i Tromsø for drøyt 10 år siden, har Kuldeteknisk AS vokst til å bli en anerkjent og veletablert leverandør av kjøle- og frysetjenester i flere nordnorske byer. Kjeden er i dag etablert med avdelingskontor i Harstad, Lødingen, Finnsnes og Narvik ved siden av hovedkontoret i Tromsø.

Bfv: Alexander Fjelde, Kjetil Karoliussen, Børre Norlun og Rune Kristensen.

Låner kompetanse I dag leverer de alle typer kuldeanlegg, uansett størrelse og omfang. Og selv om navnet på bedriften og logoen på bilene er byttet, er det den samme service­innstillingen og det store nettverket som også nå er Narvik-bedriftens viktigste verktøy i kampen om stadig nye kunder. – I Narvik har vi stasjonert en ren servicestab på fire medarbeidere, som gjennom en rekke fastavtaler drifter og server de fleste kundene med kjøle­ anlegg i byen. – Vinner vi et større anbud sendes det montører fra de andre avdelingen for å bistå, forklarer Karoliussen. Med et stort og profesjonelt team i ryggen, er han godt i gang med å spre sine kalde tjenester under sitt nye navn og merkevare. – Med Kuldeteknisk sine evner til å tilpasse sine produkter til ulike formål, skal vi fortsatt være en foretrukken leverandør i Narvik-regionen, avslutter Karoliussen.

Foto: Michael Ulriksen

www.kuldeteknisk.no LEVE i Narvikregionen / 97


COOP HYPERMARKED

Med fire unger i ulik alder passer konseptet til Coop Obs perfekt for familien Wiik fra Beisfjord.

98 / LEVE i Narvikregionen


SHOP EXPRESS

Tiltalende konsept Shop Express, oversiktlige handlegater og gode tilbud er bare noen av årsakene til at familien Wiik fra Beisfjord har valgt seg Coop Obs som sin butikk i Narvik.

– Hele konseptet med de mange ulike avdelingene passer perfekt for en familie som oss, sier Sigve. Ofte er det han som tar med seg ungene og gjør de ukentlige innkjøpene. Et av de beste hjelpemidlene hans når en storhandel skal gjennomføres, er Shop Express. – Med flere unger på slep er det ofte i kassen selve kaoset starter. Det å slippe og ta alle varene opp fra kurven, for så å pakke dem ned igjen, forenkler handlingen betydelig for vår del, mener Wiik.

tilbudene, forteller han For en familie på seks dukker det stadig opp nye behov. Ungene trenger nye støvler, det må kjøpes inn bursdagsgaver og man trenger mer maling til uteboden. – Da er det greit å kunne slippe å ta med hele familien inn på et større kjøpesenter, men heller kunne handle alle disse produktene i en og samme butikk. – Det er summen av alle disse fordelene som er avgjørende for at vi bruker Obs. Det er rett å slett et konsept som tiltaler oss og vår familiesituasjon, avslutter han.

En annen viktig fordel med å handle på Obs, er frukt- og grøntavdelingen. – Vi opplever den som ekstremt bra med et bredt produktspekter presentert på en frisk og delikat måte. I tillegg er det ofte mange gode tilbud her. Som alle andre er også Wiik opptatt av de mange tilbudene i butikken. For å få en bedre oversikt over dette bruker han den ukentlige Coop Obs avisen som kommer i posten. – Ofte setter vi oss ned med avisen når den kommer på mandagene og bestemmer menyen ut fra de ulike

LEVE i Narvikregionen / 99


LINDRENDE SENGEPOST

100 / LEVE i Narvikregionen

Livet og døden på 3D


LINDRENDE SENGEPOST

Veronica Ingebrigtsen og Lina Mari Karlsen er i ferd å klargjøre et av de tre rommende på lindrende enhet ved Furumoen Sykehjem. Avdeling 3D er ofte livets siste stoppested for alvorlig syke pasienter. Tekst og foto: Michael Ulriksen

LEVE i Narvikregionen / 101


LINDRENDE SENGEPOST

«En viktig del av jobben vår er å være i forkant av dødsøyeblikket.»

Sengepostene på denne avdelingen skiller seg ut fra rommene i det øvrige helsevesen. Ved siden av romslige bad til hvert rom, er de også innredet i lyse moderne farger, sofa, tv og garderobeskap. Størrelsen på rommene gjør det dessuten enkelt for pasientene å ha flere pårørende på besøk samtidig. Veldig ofte flytter de nærmeste pårørende inn og bor sammen med pasientene de siste dagene og ukene før livet tar slutt. Forholdsvis unge – Det er stort sett kreftpasienter som kommer hit for å få lindring og pleie de siste ukene av sitt liv, forteller jentene. Ofte er det mennesker mellom 50-70 år. – Mange er selvfølgelig alt for unge til å dø, mener Lina. Til tross for at det i perioder dør 2-3 mennesker i uken, kunne verken Veronica eller LIna tenke seg en annen jobb . – Vi føler det er veldig meningsfylt å kunne være til hjelp både for pasienter og pårørende i en slik situasjon, sier Veronica. For et par år siden mistet hun selv faren til kreften. Det mener hun gir henne en ekstra ballast i arbeidet på 3D.

102 / LEVE i Narvikregionen

– Gjennom erfaringen vi hadde rundt sykdommen til pappa vet jeg mye mer om hva de pårørende både har gått igjennom, og står midt oppi. Jeg vet hvordan utallige sykehusinnleggelser, behandlingsrunder og synet av blålys kan tappe deg for krefter og energi. Men opplevelsene rundt farens bortgang har også gjort at hun enkelte ganger har opplevd episoder på jobb, hvor hun har bedt andre om å overta. – I etterkant av pappas død kom jeg opp i noen situasjoner hvor det var vanskelig å distansere seg nok. Det resulterte i at jeg fikk følelsesmessige reaksjoner som gjorde at jeg måtte trekke meg litt unna, forteller hun. Mange spørsmål Når pasientene kommer til 3D er det sjelden spørsmål om det er mulig å bli frisk. Derimot lurer mange på andre ulike ting knyttet til smerter, dødsøyeblikket, og hvor lenge pasientene har igjen. – En viktig del av jobben vår er å være i forkant av dødsøyeblikket både med medisiner og samtaler med de pårørende. Gjennom våre mange erfaringer fra lignende situasjoner skjønner vi når dødsøyeblikket nærmer seg, og da opplever vi ofte at mange pårørende kan bli engstelige og får en økt trang til å vite, forteller Lina. Det er i disse situasjonene det er så meningsfylt for jentene å kunne få være til hjelp. – Du får lov til å gi dem den omsorgen og tryggheten de trenger. Skeptisk til sykehjem For mange av de yngre pasientene kan det virke fremmed og i utgangspunktet uverdig å måtte avslutte livet på et sykehjem blant eldre mennesker. Denne skepsisen har Veronica og Lina ofte møtt, men det er oftest før pasient og pårørende har vært innom. – Denne skepsisen er en gjenganger når pasienter første gang introduseres for dette tilbudet. Mange tar turen innom for å se på avdelingen før de bestemmer seg for å takke ja. Til tross for denne skepsisen i starten opplever vi stort sett positive tilbakemeldinger


LINDRENDE SENGEPOST

I etterkant av følelsesladde episoder er det godt for de ansatte å prate med hverandre.

både på lokalitetene og bemanningen, forteller jentene. Har hverandre Noe av det tyngste med jobben er å se hvor fort en alvorlig sykdom kan bryte ned et menneske. – Vi har ofte opplevd at pasienter som var oppgående og delvis selvhjulpne da vi tok i mot dem, nesten ikke kan gjøre rede for seg etter få uker. Lengden på oppholdet til de ulike pasientene varierer fra 1 uke til 2 måneder, og i perioder opplever arbeiderne på 3D flere dødsfall i uka. Likevel er det vanskelig for dem å venne seg til døden. – Det er vel ikke mulig. Men man kan bruke sine mange erfaringer til bli trygg på situasjonen slik at man blir den profesjonelle støtten de pårørende trenger, mener Lina. I etterkant av følelsesladde episoder avreagerer jentene ofte gjennom å prate med hverandre. – Det har hendt at vi har hatt kjenninger og til og med tidligere kolleger som har ligget på lindring hos oss. Da har det vært viktig for oss å kunne prate sammen om de mange ulike følelsene, forteller Veronica.

Fredfull avslutning Etter et dødsfall kontaktes legen først. Deretter steller man de døde og bytter klær på dem. Det hender at pårørende har med klær de ønsker vi skal kle de døde i. Sykehjemmet har også et stille rom hvor de lager til minnestunder og hvor institusjonspresten kan brukes om det er ønskelig. Noen ønsker presten hit for å stelle til nattverd og ha en liten andakt. Andre ønsker bare å prate litt. Til tross for denne ukentlige kontakten med pårørende i sorg og døende pasienter, synes begge jentene de har en flott og meningsfull jobb. – På 3D har vi mer tid til både pasienter og pårørende i forhold til andre stillinger i helsevesenet. Denne ekstra tiden gjør at vi kan være til stede på den måten vi ønsker, og være den profesjonelle støtten pasienter og pårørende trenger. Og døden trenger ikke bare være svart og trist. Det er ofte befriende for alle å se et menneske som lenge har slitt få lov til å sovne stille og fredfullt inn, avslutter jentene.

LEVE i Narvikregionen / 103


FRA LIVET

Det snudde s책 br책tt 104 / LEVE i Narvikregionen


FRA LIVET

Ingeborg Sandvik og Odd-Helge Eilertsen leier barnebarnet Eloise, på fem år, mellom seg.

Det er påske 2013 og Ingeborg og Odd-Helge feirer høytiden sammen med nærmeste familie på hytta på Tranøy. Sola skinner og himmelen er blå. Livet er på topp der de leier deres eldste barnebarn Eloise mellom seg i den glinsende snøen. En uke etter bildet er tatt, 6. april, fikk Odd-Helge et alvorlig illebefinnende på jobb i Harstad. – Det snudde så altfor brått, sier Ingeborg da vi møter henne på avdeling 3D, 24. april i år. Tekst: Michael Ilriksen, foto: privat LEVE i Narvikregionen / 105


FRA LIVET

en roligere og bedre periode. I denne perioden får de seg en ny tur på hytta på Tranøy, og håpet om litt mer tid sammen kommer snikende. Da desember kom­ mer endrer forholdene seg på nytt og Odd-Helge er mye dårlig.

«Ved å vise åpenhet får man mer åpenhet i retur.»

Minnene fra fjorårets påske sitter spikret i minnet hennes. – Da var det virkelig godt å leve, sier hun. Da var vi en vanlig familie med vanlige liv og vanlige jobber. Plutselig var vi en familie med en alvorlig syk mann, far og bestefar. Vi hadde håpet på mye mer tid sammen, men livet råder man dessverre ikke over, medgir hun. Verst tenkelig På Harstad sykehus ble det antydet hjernesvulst, og det ble noen ukers venting hjemme, før de endelige prøve­ svarene fra Tromsø og Narvik var klare. Disse viste at antagelsene stemte og at svulsten var ondartet, samt at den ikke kunne opereres. I slutten av mai starter en seks ukers lang og tøff behandling med både stråling og cellegift. Den varer helt til juli, og de to påfølgende månedene blir det mye inn og ut av sykehus. – Det var en periode med mye drama­ tikk. Han var mye dårlig etter behandlin­ gen, og en dag fant jeg han bevisstløs hjemme. Da bar det av gårde med blålys igjen, forteller hun. Men ting stabiliserte seg til det bedre, og i oktober og november opplever de 106 / LEVE i Narvikregionen

Atter et håp I januar ble det ny skanning i Narvik. Disse resultatene var oppløftende og kreftlegen kunne fortelle at det hadde vært liten utvikling av svulsten siden for­ rige undersøkelse. Et nytt forsiktig håp om forlenget liv melder seg tross den alvorlige diagnosen. Også i denne perioden, nærmere be­ stemt i begynnelsen av februar, får de seg en tur til hytta de setter så stor pris på. De siste prøveresultatene har skapt så stor optimisme om flere år sammen at de smått legger planer om nye opp­ pussingsprosjekter ute på Hamarøy. – Det ble tredje og siste gang at vi var der sammen etter at Odd Helge ble syk, forteller Ingeborg. For i begynnelsen av mars kommer en ny nedtur, og denne gangen avløses den ikke av noen opptur. 20. mars sjekker Odd-Helge inn på en av senge­ postene på 3D, lindrende avd. ved Furumoen sykehjem, vel vitende om at dette er siste stoppested i livet. Mye støtte For Ingeborg har åpenhet om situas­ jonen vært nøkkelen til å takle et forferdelig trist og opprivende år. – Ved å vise åpenhet får man mer åpen­ het i retur. Mange synes det er vanskelig å ta kontakt når man er i en slik situas­ jon. Folk vet ikke hva de skal si. Mange ønsker av hele hjertet å kunne utrykke medlidenhet, men får det rett og slett ikke til. – Men åpenheten har gjort at vi har opplevd så utrolig mye støtte gjennom denne vanskelige perioden. Mange har sendt oss meldinger og støtteerklæring­ er og enda flere har uttrykt at de tenker masse på oss. Viktigst av alt i denne prosessen har vært nærhet til nærmeste familie. – Vårt eldste barnebarn, Eloise på 5 år, har alltid hatt et spesielt nært forhold til bestefaren sin, og har vært på utallige besøk både her på Furumoen og i tiden før vi kom hit. Jeg må si det har vært godt å ha disse små lysene rundt oss oppi alt det vonde og vanskelige.


FRA LIVET

Ingeborg har funnet mye støtte i barnebarna Eloise på fem og Elliot på ett. Her er de sammen i fjor sommer.

Engler i hverdagsklær Også fra helsevesenet har støtten vært til stor hjelp. – Vi har virkelig følt at vi er tatt vare på i denne vanskelige tiden. Vi har kjent hvordan det er å være i et ferdig system som ordner opp når man virkelig trenger det. Jeg vil fortsatt betale min skatt med glede, utdyper Ingeborg. Vi får mye igjen for disse pengene, og vi vet ikke når sykdom kan ramme oss selv, eller en av våre nærmeste. Ikke minst ønsker hun å trekke fram behandlingen de har fått på 3D på Furumoen. – Da vi først fikk høre om denne avdelin­ gen stusset vi begge på at det var på et sykehjem. Men vi ble ganske snart overbevist om at dette var en fin plass å være. – De er dyktige fagfolk alle sammen og med mellommenneskelige evner jeg al­ dri har opplevd maken til. Vi er blitt sett siden dag en, og har hatt mange fine prater med de ulike menneskene her. De må være håndplukket alle sammen. For oss har de fremstått som engler i hverdagsklær. Hele opplegget her på Furumoen har vært så tilrettelagt for oss. De første ukene valgte jeg å sove hjemme, de siste ukene har jeg flyttet inn her. Vi blir behandlet med den dypeste respekt. Her er stille og rolig,

og vi har et rom vi kan ta imot besøk på uten å bli forstyrret. En verdig plass for mennesker i en situasjon som oss, konkluderer Ingeborg. Snart over Til tross for god behandling, er det tanken på at hun snart skal miste OddHelge som er nærmest altoppslukende og uutholdelig. Men hun vet hun må holde ut å være sterk denne siste tiden. Hun er jo tross alt den friske parten av dem to. Den første tiden på Furumoen ble det tid til mange gode samtaler mellom ekteparet og til og med noen rødvins­ kvelder. Ingeborg har tatt vare på alle de gode øyeblikkene i hjertet sitt. Den siste tiden har imidlertid sykdom­ men utviklet seg fort, og Odd-Helge sover store deler av døgnet. Ventesorg Ingeborg nevner begrepet «ventesorg», som er et nytt norsk ord. Dette er sorgen som oppstår når man venter på et døds­ fall. Man vet at den man elsker skal dø, men akkurat når det skjer, vet man ikke. Det blir en dobbel sorg, ventesorgen og sorgen som kommer etterpå.

Når dette går i trykken i juni er han ikke lenger her. Stadig flere spørsmål dukker opp i hodet til Ingeborg. Hva med hytta og huset? Hva skal jeg fylle dagene med? Kommer jeg til å takle sorgen, og hvor stor kommer den til å bli? Hvordan blir hverdagen alene etter alle disse årene med Odd Helge? Men Ingeborg kommer ikke til å være alene. Hun vet at venner og familie er der for henne og står klar til å trø støt­ tene til. Også har hun barnebarna. Men hun er fortsatt litt i sjokk. Det snudde så altfor brått.

Odd-Helge sovnet inn den 8. mai, på barnebarnet Eloise sin 5-årsdag, 2 uker etter intervjuet med Ingeborg. Han ble bare 55 år og Ingeborg ble enke i en alder av 52 år.

LEVE i Narvikregionen / 107


Norges beste spareribs!


vizuelli.no

Fyr opp grillen, n책 er det sommer! V책re saftige og delikate Grillsnadder-produkter er perfekte for hyggelige stunder sammen med familien eller gode venner.

www.kuraas.no


FHPARTNER

Formidler livgivende kunnskap 110 / LEVE i Narvikregionen

Det er nesten ute­ lukkende vanlige folk som er nærmest når noen blir akutt syke eller det skjer en ulykke. Da er det i mange til­ feller livsviktig at man starte grunnleggende hjerte- lungeredning til profesjonell hjelp kan komme å overta. Roger Hansen i FHPartner kan lære deg hvordan.


FØRSTEHJELPSKURS / BRANNVERN / HMS

– Din innsats kan mer enn doble sjansen for å overleve ved hjertestans, forteller Hansen. I snart 10 år har han holdt kurs om livreddende førstehjelp gjennom selskapet FHPartner. På denne tiden har han bygd opp en stor portefølje av både næringslivs- og privatkunder. Hans lange fartstid fra ambulansetjenesten og hjelpekorps har gitt han mange nyttige erfaringer som kommer godt med i formidlingen av hvordan man skal opptre når en ulykkessituasjon oppstår. Tilpasning Selv om alle kurs er tuftet på det samme basiskonseptet, er Roger likevel opptatt av å relatere de ulike kursene opp mot hver enkelt kunde. – Er jeg hos elektrikere og foreleser, fokuserer jeg ekstra på strømskader. Hos store entreprenører ser vi nærmere på fallskader, mens det andre steder kan være mest aktuelt å se på skadesituasjoner knyttet til kjemikalier, forklarer han. Trener på å tørre Mange som har kommet til et ulykkessted har fått kjenne på frykten for å gjøre feile ting i førtehjelpsammenheng. – Det verste man kan gjøre er å la være å gjøre noe. Opplever man det vanskelig å starte med munn til munn metoden, så kan man uansett komprimere hjertet. I en kritisk førstefase av førstehjelpen er det faktisk kompresjonene som er viktigst, forklarer han. På kursene mine trener vi på dukker, men også på hverandre. Jeg lar ofte kursdeltakerne bruke hverandre både i trening på stabilt sideleie og kompresjoner. Ved å trenes i å tørre å berøre hverandre, trener man også på å tørre å bryte sin komfortsone når hjelpen virkelig trengs. Eneste verksted Etter å ha drevet selskapet ved siden av annet arbeid i flere år, bestemte han seg i 2011 for å satse på førstehjelps­ kurs på heltid. For å få flere bein å

stå på, valgte han samtidig å ta inn brannvern som et nytt fokusområdet i driften. – Det har ført til at jeg i dag har kommunens eneste godkjente service­ verksted for brannvernutstyr, forteller Roger. Ved siden av servicebiten, både selger og kontrollerer han brannvernutstyr for en rekke kunder fra Bjerkvik i nord til Kjøpsvik i sør. I disse dager fullfører han også sine siste høgskoleeksamener, og kan snart smykke seg med tittelen HMS-verneingeniør. – Med de formelle papirene på plass, er planen at jeg nå i større grad skal bistå bedrifter i å oppfylle krav knyttet til HMS-forskrifter. På mange måter blir det enda en fot å stå på, mener Roger. Han har også spesialisert seg på salg og opplæring av hjertestartere. Meld bedriften på kurs Selv om det i dag finnes mange ulike førstehjelps-apper med mye nyttig og rett informasjon, mener Roger at det er en fordel om dette ligger i ryggmargen hos folk. – Når uhellet er skjedd kan det ofte stå om minutter, da er det en klar fordel at man vet hva man skal gjøre med det samme. På kursene våre gjennomfører vi praktiske øvelser, noe som fort kan være avgjørende når man en dag står overfor en reell situasjon. Nøyaktig steds­angivelse er også noe mange aldri har fått opplæring i. Alt dette lærer vi mer enn gjerne bort til deg og din bedrift. Besøk oss på vår hjemmeside eller kontakt oss på telefon for nærmere avtale. Sammen kan vi redde liv.

www.fhpartner.no Tlf. 97 14 23 09

Hjertestarter: Roger Hansen driver også salg og opplæring av hjerte­ startere.

Populære kurs: Roger foreleser for grupper på inntil 15 personer.

Bilen er et viktig verktøy, da Roger ofte holder kurs ute hos kundene.

LEVE i Narvikregionen / 111


AUTOLAKKERING AS

25 år med karosseri og lakk

Siden 1989 har Rune Bergfall og Eirik Dahl på Autolakkering tatt hånd om våre firhjulte venner når de har fått seg en trøkk. Med kun fag­ arbeidere og mestere på lønningslista får de mange bilene den ypperste pleie. Foto: Michael Ulriksen

Lagt merke til: Arbeidet til Anders Finnesen, Jan Liljebakk, Jostein Bruvoll og Kjell Morten Hanssen imponerer langt fler enn bare sjef og medeier, Rune Bergfall.

112 / LEVE i Narvikregionen


AUTOLAKKERING AS

Det gode og kvalitetsrike arbeidet deres er lagt merke til også langt utenfor egne kommune- og fylkesgrenser. I landsomfattende tester basert på etterkontroller av NAF, havnet Auto­ lakkering i flere år øverst på listen over de med best utført arbeid.

er kunden selv som til syvende og sist bestemmer hvor bilen skal settes inn. – Derfor er det viktig for oss å alltid ha et godt renommé i nærområdet, slik at vi blir den foretrukne leverandøren når verksted skal bestemmes, mener Bergfall.

Kun fagarbeidere Fokus på faglært arbeidskraft har vært en viktig suksessfaktor hos bilskade­ bedriften på Ankenes. På verkstedet har alle guttene fagbrev i sine respektive disipliner. I tilligg til å ha papirene i orden, representerer de samme guttene også årevis med erfaring. – Vi har et flott gjeng med lojale arbeidere som har mange års erfaring fra verkstedgulvet, sier Bergfall. Både han og Dahl har mester­papirer i både lakkerings- og oppretter­faget. – En fagkombinasjon vi er alene i byen om, legger han til.

Berging Etter et opphold på noen år, gjenopptok Bergfall og Dahl i 2010 driften av Falck veihjelp. – Vi har i dag fire ulike biler, en av dem er distriktets største tungberger. Aktiviteten i dette selskapet er økende, og vi har i dag ansatt Kurt Øymo som egen sjåfør, og han avlastes av Dahl og meg etter behov, forteller Bergfall.

Forsikringskunder Svært mange av kundene deres kommer i forbindelse med forsikrings­ oppgjør. – Vi samarbeider i dag med alle forsikringsselskap, noe vi har lang og god erfaring med, forteller Bergfall. Likevel ønsker han å presisere at det

Kurt Øymo er en av tre eiere på bergingsbilene til Falck i Narvik.

Godt utstyr Både på Autolakkering og i veihjelpselskapet fokuserer Bergfall og Dahl på alltid å ha hensiktsmessig og moderne utstyr. – Kompetente arbeidere og godt utstyr er det som også i fremtiden skal være med å gjøre at vårt arbeid blir lagt merke til langt utenfor Narvik, avslutter Bergfall.

autolakkering.no

LEVE i Narvikregionen / 113


OFOTEN FLERFAGLIGE OPPLÆRINGSKONTOR

2Tal Utemiljø AS A. Markussen AS A.H.Larsen Consult AS Agenda A/S Aktiv Ballangen Altombil AS Anns Blomster AS Autocentret AS Autolakkering AS BS Elektriske AS Ballangen Energi AS Ballangen Kommunale El. Installasjon Ballangen kommune Ballangen Sokn Bamek AS Barnehagen Victoriahavn AS Beisfjord Sementvarefabrikk AS BenTro Bil AS Bil & Båt Service AS Bilskadesenteret Narvik A/S Bjerkvik Bygg Drift AS Bolle Bygg AS Boligservice AS Bravida AS Bygg-Konsult Ballangen AS Bygger’n Boligservice AS Byggmester Liljebakk AS Clas Ohlson AS Coop OBS Hypermarked Cut X AS Dagfinn Mathisen A/S Effecct Bygg AS El-Installatøren AS avd. Narvik

Elkjøp Stormarked Narvik AS Elkjær AS Evenes kommune Fagerthun Bil AS Fischer Klær AS Funn It AS Funn It Direkt AS Føre Chr. AS Glass i Nor - Narvikglass AS Habu Technology AS Hamarøy kommune Haneseth AS avd. Narvik Haneseth Nord-Salten AS Holmen Bilservice AS Høgskolen i Narvik Høivaag Knut Byggmester AS Hålogaland Lås & Sikker­het AS Håndverkscompagniet AS Ing.firma T Jespersen AS Ingolf Thune AS Jaklamyra Barnehage Jessen Rør AS John M. Føre Blikken­ slagermester AS K. Thorbergsen Mekaniske AS Kjeldebotn Butikkdrift (Joker) Knut Hamsun Videre­ gående skole LKAB Norge AS Losvik Bygg AS

Marhaug, Per Åsmund Tømrer Maurtua Barnehage Mesterbygg AS NAMEK AS Narvik Auto AS Narvik Bowling og Lekeland AS Narvik Bygg AS Narvik Graveservice AS Narvik kommune Narvik Rørleggerforretning AS Narvik Videregående Skole Narvik VVS Service AS NCC Construction AS NORCEM AS Nord Norsk Metallisering AS Nord Salten VVS AS Nord-Salten Auto AS Nord-Salten Kraft AS Nordic Last og Buss AS Nordkraft Nett AS Nordkraft Produksjon AS Norsk Scania AS Ofoten Bygg AS Ofoten Interkommunale Brann og Redningsvesen Ofoten Malerservice AS Ofoten Mek. AS Ofoten Rør AS

Ofoten og Midt Troms Boligbyggelag Os Expressene AS Pauline AS Picasso Frisør Posten Norge AS, Logistikk, Narvik Transport Ramsland Bjørn Byggog tømrermester Relacom AS Relacom Bardufoss Rema 1000 Distribunal Narvik Rema 1000 Innhavet REMA 1000 Narvik, Øystein Haugen AS Remman Viggo Snekkermester AS Rørlegger’n AS Saltvik’s Mek Verksted AS Skanska Narvik AS Sommerseth AutoCo AS Studentsamskipnaden i Nordland Stokland Bilruter AS Strands Elektriske AS Svalbard Auto AS Svebjørn Auto AS Systembygg Narvik AS The Quartz Corps AS Tjeldsund kommune

Toftaker Bygg­service AS Toyota Narvik AS Tysfjord kommune Tømrer Wold AS Varme & Bad Narvik A/S Veiservice Betongtransport AS Virvel Narvik AS VVS Proffen AS VVS Huset Ballangen AS Ørarampen Barnehage Østerberg Klær & Sko AS - Skoringen Aalstadøya Trelast AS

r e t f i r d e

b s m edle

m s ’ FO

O

Håreksgate 75 Postboks 445 8506 NARVIK Telefon: 76 96 30 80 Fax: 76 96 30 89 E-post: ofo@ofo-narvik.no www.ofo-narvik.no

114 / LEVE i Narvikregionen


OFO

Vi gir ungdommene de beste mulighetene til opplærling Ofoten Flerfaglige Opplæringskontor (OFO) er et opplæringskontor som tar inn lærlinger i de fleste fag. OFO har området Ofoten og NordSalten som geografisk nedslagsfelt. OFO ble etablert i 1991. Den gangen hadde vi 3 medlemsbedrifter og 6 lærlinger. I dag har kontoret

124 medlemsbedrifter og cirka 200 lærlinger. OFO er eid av medlems­ bedriftene som i felleskap har tatt på seg opplæringsansvar. OFOS mål er å skaffe medlems­ bedriftene lærlinger, samt å arbeide for god rekruttering til fagene. Vi har også som mål å gi de som søker seg

til våre bransjer de beste muligheter for en god opplæring, slik at de blir dyktige fagarbeidere og positive medarbeidere. For å nå dette målet bruker opplæringskontoret godkjente lærebedrifter som er villige til å tilby meningsfylt opplæring med kvalitet.

Foto: Robin Lund .no

Foran fra venstre: Fagkonsulent SveinHarald Greger, Daglig leder Jørn A. Pettersen, fagkonsulent Carina Wedel og sekretær Solveig Strømsnes.

LEVE i Narvikregionen / 115


UPPER CUT

Den fødte frisør Kamilla koser seg som frisør i egen salong på Ankenes Servicesenter.

116 / LEVE i Narvikregionen


FRISØRSALONG PÅ ANKENES

Da Kamilla var yngre skulle hun i hvert fall ikke bli frisør. Så feil kan man ta.

Da Kamilla var yngre skulle hun i hvert fall ikke bli frisør. Så feil kan man ta. I dag stortrives hun med egen salong på Ankenes. Gleden over å få prate med mange ulike mennesker, og de faglige utfordringene i frisøryrket, gjør arbeidshverdagen både hyggelig og spennende. – Da jentene i klassen drømte om å bli frisør, skulle jeg bli mekaniker. Heldigvis ble det ikke slik, sier Kamilla.

Kamilla er i ferd med å gi kunde og venninne Iselin Arntzberg ny frisyre. Alle foto: Michael Ulriksen

Den gode praten Det første som møter meg da jeg kommer inn i de trivelige lokalene til Upper Cut på Ankenes Servicesenter, er den gode stemningen og dialogen mellom kunde og frisør. Kamilla har nettopp lagt farge i håret til Iselin Arntzberg, en trofast kunde som etter hvert er blitt en god venninne. – Som frisør kommer man ofte nært innpå kunden. I løpet av den halvtimen – timen man sitter i stolen, rekker man å snakke om mye og mangt. Jeg har vel diskutert det meste med kundene mine. Noen ganger blir praten så nær og god at man ender opp som venninner, forteller Kamilla og ser ned på en nikkende Iselin. Fra Spania til Ankenes Det var moren til Kamilla som i fjor sommer oppdaget annonsen på salong­en som var til leie. Etter to år som frisør på det spanske fastlandet, var Kamilla klar for å starte sin egen salong hjemme i Narvikregionen. – Mottakelsen siden oppstarten i september i fjor har vært bra, og dagene blir stadig fullere. Foreløpig blir jeg alene, men om oppdragsmengden skulle øke betraktelig er det klart jeg vurderer å ansette flere frisører.

Egen prøvekanin I en annen stol i lokalet sitter en annen av Kamillas gode venninner og venter på sin runde med fornying og hårstyling. Tina Nilsen innrømmer at det er litt stas å ha en frisør til venninne. – Jeg er vel blitt en slags prøvekanin for Kamilla. Når nye produkter skal testes er det gjerne jeg som er førstemann ut, forteller hun. For Kamilla er det viktig å teste nye produkter slik at hun hele tiden kan ligge i forkant hva hårmoter og trender angår. Og selv om flere kunder i utgangspunktet ønsker seg samme frisyre, kan fremgangsmåtene være svært ulike på grunn av ulike hårtyper. – Siden ingen mennesker er like, består en frisørs hverdag av å møte nye utfordringer hos hver eneste kunde. Det krever at man må være faglig dyktig, i tillegg må man like å omgås mennesker og ikke minst kunne kommunisere. Få yrker gir så store muligheter til å bruke seg selv og sine evner, som frisøryrket, mener Kamilla, som selv er utdannet både dame- og herrefrisør. – Om du ønsker en klipp, ny farge eller en flott extension er det bare å ta kontakt. Og selv om vi ikke ender opp som omgangsvenner lover jeg å by på en trivelig prat, avslutter Ankenes’ eneste frisør med glimt i øyet.

LEVE i Narvikregionen / 117


ARTIC STYLING

Frisører med arktisk kraft Lokalisert mellom fjord og fjell, og med nordlyset som merkevare, kan Artic Styling i Bjerkvik tilby frisyrer og hårstyling med nordnorsk kraft og uttrykk.

Fra frisørstolene midt i Bjerkvik sentrum kan kundene nyte en fantastisk utsikt over fjorden, som omkranses av steile fjellsider på alle kanter, samtidig som de får forfriskende hodebunnsmassasje i salongens massasjestoler. Veggene i den trivelige salongen prydes av fantastiske nordlysbilder. – Tanken om en arktisk profil meldte seg tidlig i etableringsprosessen, og tilbakemeldingene har vært mange og gode, faktisk også fra regionens mange turister, sier eierne og initiativtakerne Elisabeth Grande og Evy Ann Lunde. Bredde og kvalitet er styrken I snart ett år har de håndtert sakser, klippemaskiner og hårfarger til kundenes begeistring og tilfredshet. – Mottakelsen har vært fantastisk helt

118 / LEVE i Narvikregionen

siden oppstarten i juli i fjor, forteller Lunde som opprinnelig kommer fra Vestlandet. I likhet med Grande har hun funnet seg en Bjerkvik-gutt og etablert seg i bygda nord for malmbyen. Sammen med sine to medarbeidere har de fokusert på å kunne tilby et bredt spekter av tjenester til sine mange kunder. – Hos oss skal bredden være styrken, og vi mener vi har funnet en flott miks av frisører som utfyller hverandre godt, mener Grande, som også tilbyr kjente styling- og pleieprodukter fra Sebastian, Wella, L’Oréal og Schwarzkopf. Planlagt feil Rett i etterkant av oppstarten fikk jentene mange tilbakemeldinger om

skrivefeil i firmanavnet. I følge kundene manglet det en c i Artic. – Den var selvfølgelig utelatt med vilje da vi ønsket å spille på art som på engelsk betyr kunst, informerer jentene. Mer på sikt De har i dag kunder fra Bardu og Salangen i nord til Ballangen i sør. Det er også mange Narvik-kunder som besøker Bjerkvik-salongen. Og flere skal det bli. – Når brua står ferdig er reisetiden hit redusert betraktelig. Med dette som bakteppe er de også i tenke­gropa rundt flere tilbud fra salongen. – På sikt ønsker vi å ta inn mer spa-relaterte tilbud, også dette med arktisk kraft i utførelsen, avslutter jentene.


BJERKVIK

Nordlyset preger ikke bare logoen, men også de flotte lokalene i Bjerkvik.

Jentene ønsker velkommen til «bli nyopplevelser».

Artic styling tilbyr de beste merkevarene innenfor styling-produkter, i lyse og trivelig lokaler.

Alle foto: Robin Lund .no

Nina Johansen, Anne Henriksen, Elisabeth Grande og Evy Ann Lunde poserer midt i den samme utsikten som kundene kan nyte fra frisørstolen.

LEVE i Narvikregionen / 119


NARVIK HOTELL

På et av rommene møter du flere bilder av legenden Marilyn Monroe.

Til sengs med Marilyn Monroe

Selskapsarena I hotellet finnes mange muligheter til å arrangere selskaper og kursaktiviteter. – Vi har lang erfaring i å stelle i stand til konfirmasjon, møter, minnestunder og andre lignende tilstelninger. På kurs- og møte­rommet, som tar 22 personer, er det installert det siste innen AV-teknologi.

I sentrum kan du tilbringe en natt sammen med den amerikanske legenden i et av Narvik Hotels unike rom. Foto: Michael Ulriksen

I restaurantlokalet kan vi ta imot grupper på opp til 140 personer, informerer Inger. Uansett om du ønsker deg en natt med Marilyn, eller bare vil slappe av alene på rommet, er Narvik Hotel klar til å gi deg sin personlige service. Velkommen skal du være.

Siden Inger og Jan kjøpte hotellbygget i 1989, som da ble til Narvik Hotel, har de jevnlig pusset opp og oppgradert de ulike rommene. Til å utføre en del av arbeidet har de lagt vekt på å bruke lokale leverandører. Alle rommene deres er særegne i form og farge, med høy standard, og de tilbyr alt fra trivelige enkeltrom til elegante suiter med egen peis og balkong. 120 / LEVE i Narvikregionen

Personlig – Narvik Hotel er nordnorsk gjestfrihet og atmosfære på sitt beste, hvor service og godt humør er vårt viktigste varemerke. Vi ønsker å være personlig, og få hver gjest til å føle seg som den eneste, sier Inger. Hotellet midt i sentrum har til en hver tid nyoppussede rom med alle fasiliteter og den komforten hotellgjestene forventer.

HOTELLET MIDT I SENTRUM Tlf. 76 97 79 50 E-post: firmapost@narvikhotel.no


NARVIK HOTELL

Resepsjonssjef André Sivertsen kan ønske velkommen til kurs og møter i trivelige omgivelser.

Flere nyoppussede rom sørger for en hyggelig atmosfære for hotellets gjester.

LEVE i Narvikregionen / 121


BO- OG VAKTMESTERSERVICE

Ikke bare borettslag

Til tross for at tjenestesammensetningen til Bo- og Vaktmesterservice (BVS) er godt egnet til å gi helhetlige tilbud til ulike borettslag og boligstiftelser, ønsker daglig leder, Jan Pettersen, og presisere at de også jobber for en rekke andre kunder og sam­ arbeidspartnere.

122 / LEVE i Narvikregionen

– Vi er et uavhengig selskap som tilbyr et bredt spekter av tjenester til andelseiere, boligselskaper og bed­ rifter. Målet er å gi et komplett tilbud i forbindelse med regelmessig tilsyn og løpende vedlikehold av bygninger og fellesareal, forklarer Pettersen. I dag styrer han en bedrift med 11 ansatte fordelt på fagfeltene tømring, vaktmestertjenester og renhold.


BVS

i dag vanlige vaktmestertjenester, ofte basert på faste avtaler. – Ved avtaleinngåelse blir vi enige om en instruks som kan strekke seg fra pæreskift og feiing, til kontroll av tekniske installasjoner og eiendoms­ inspeksjon. Vi utfører i dag ukentlig vaktmestertjenester for boligsameier, borettslag og næringsbygg i Narvik, informerer den daglige lederen. Sammen med renholderne sørger vaktmestrene hos BVS for et helhetlig tilbud til borettslag og næringsliv i Narvik-regionen.

Fra venstre: Bjørn Erik Normann, Gunnar Flygel og Jan K. Pettersen.

Spesialtjenester Da kravet om radonsjekk i utleiebygg inntrådte ved årsskifte, var det naturlig for Pettersen å kurse sine ansatte innenfor dette. Kompetansen deres rundt denne type sjekker har ført til at de på kort tid har foretatt hundrevis av radonkontroller. – Vi tilbyr også termografering og trykk­prøving av bygg. Sammen med våre tre hoveddisipliner, er disse til­ budene viktige virkemiddel i satsingen mot nye kunder, både i borettslag-seg­ mentet og ellers, avslutter Pettersen.

BVS AS utfører

Selskapet har alltid hatt fokus på kom­ petent personell, og kan i dag skilte med faglært arbeidskraft over hele linja. Koordinerer flere fag På tømrersiden utfører de oppussing­ sarbeider i alle størrelser, fra enkeltrom til større hus. De er godkjente våtroms­ leverandører, og kan også påta seg oppføring av hytter og tilbygg.

Snekring/tømring

Mur/puss

Fliselegging

Maling/belegg

Tilbygg

Tak

Fasader

Vaktmester

Renhold

Etter behov leier de inn andre typer tjenester fra fagfolk de har et nært samarbeid med, eller med samarbei­ dende bedrifter innen f.eks. rørlegging, elektrisk og blikkenslagerarbeid. – Om ønskelig koordinerer vi det hele for deg, forklarer Pettersen. Vaktmester og renhold Gjennom sine tre vaktmestre tilbyr de

LEVE i Narvikregionen / 123


LANDSKAPSENTREPRENØR A. MARKUSSEN

r e p u s e y n r e t De n e y b i r e t l e h med r e r a k To

Foto: Robin Lund .no

124 / LEVE i Narvikregionen

ggen y r i r e t f rme kre

eno

kt: Døgnva 7 84 91 11 4


SUPERSUGER «VAKUUMJET» NOEN BRUKSOMRÅDER:

Supersugeren er konstruert for å suge, blåse og transportere alle typer våte og tørre masser med enorme krefter og stor fleksibilitet. Den har stor kraft, og har til sammenlign­ ing 10 ganger større kapasitet enn en ordinær slamsuger, forteller Kent Eilif Jensen og Torben Aasberg hos anleggs­ entreprenøren A. Markussen i Narvik. Enkelt å utvide takhøyden i kjelleren Mange eneboliger i Narvik har kjellere som ikke blir brukt til boligformål. Ofte er lav takhøyde en begrensning. – Kort forklart fjerner vi gulvet og tar ut massen under. All massen blir sugt ut ved hjelp av den mobile supersugeren. Der­ etter blåser vi inn pukk med samme ut­ styr for å klargjøre underlaget for støping av det nye gulvet, sier Jensen.

i oljetanken og fylle den med pukk eller annet egnet masse. Da slipper man å fjerne tanken, utdyper Kenth Eilif Jensen. Masseutskifting i krypkjellere Et annet eksempel er fjerning av foru­ rensede masser i krypkjellere. – I disse tilfellene suger vi ut den foru­ rensende massen og får det levert til godkjent deponi. Deretter blir rommet desinfisert og supersugeren klargjort til å blåse inn ny masse igjen, forteller Jensen – Det finnes vel nesten ingen begrensninger når vi har en slik kraftkar i ryggen. Det dukker opp nye bruksområder hele tiden, mener han.

Nedgravde oljetanker Til tross for at stadig færre benytter olje som oppvarmingskilde i huset, er det fortsatt veldig mange oljetanker som er nedgravd i hagene rundt omkring. – Vi fjerner massen rundt tanken ved hjelp av supersugeren helt til vi kommer ned til oljetanken. Etter at den er blitt fjernet legger vi massen tilbake. Det er også mulig å fjerne forurensningskilden

Foto: Robin Lund .no

Kent Eilif Jensen ogTorben Aasberg foran den allsidige supersugeren.

Avdekking av vannledningsbrudd

Etablering/ avdekking av kabelgrøfter

Slamfjerning i kulverter/ store rørgater

Avdekking av mannluker til nedgravde tanker

Fjerning av ballaststein på tak

Utskiftning av masser i grøfter

Suging av masser langs vegger på bygg/ rehabilitering av drenering

Suge fram områder for etablering av fundamenter

Bygging / renovering av brønner, avdekke hydranter

Fjerning av materialer i forbindelse med skipsrenovering

Fjerning av rivningsmaterialer

Tømming av fylte tanker, bassenger

Suging av forurenset jord

Tømming av kjeler, bunkers, siloer

Fjerning av stubbloftsleire

Tømming av sandfang kummer

Rehabilitering av trær og røtter uten å gjøre skade

Utskifting av sand på lekeplasser og idrettsanlegg

Innblåsing av masser bak støttemurer og utilgjengelige plasser

Fjerning av sandblåsersand

Tømming av sandfangkummer

Pluggkjøring i rørgater

Blåsing/suging av trekketråd

Utskifting av sandfilter

Fjerning av trafostein

Uttak av masser i kjeller/krypkjeller

LEVE i Narvikregionen / 125


TANNTEKNIKERE

Sørger for kort­ reiste tenner. Øyvind Angell Fagermo, Vera Simonsen Berg­ land og Synne Flått.

126 / LEVE i Narvikregionen


DENTAL I NOR

Kortreiste tenner

Arbeidet har høy grad av presisjon og krever en stødig hånd.

Med flere tiårs erfaring i tannteknikerfaget, sørger Øyvind Angell Fagermo og hans ansatte på Dental i Nor for kvalitetsrike og kortreiste tannerstattere til regionens mange kunder. – Det er mange fordeler ved å ha en tanntekniker i lokalsamfunnet, sier han.

I en tid hvor de fleste bransjer importerer stadig flere varer og tjenester, ønsker Øyvind Angell Fagermo å slå et slag for kortreiste tenner. – Selv om man i dag kan bestille kvalitetsrike tannerstattere fra asiatiske og østeuropeiske produsenter, er veien tilbake lenger om det skulle være noe, mener Fagermo. En vanlig endring i etterkant kan være fargejustering. – Da er det greit å kunne komme ned til oss og få gjort dette mens du venter istedenfor og måtte returnere den til en utenlandsk produsent, vel vitende om at prosessen kan ta flere uker, sier han. Som autorisert helsepersonell, har tann­teknikere stadig mer pasient­kontakt sammen med tannlegen. Målet er å jobbe tettere sammen slik at slutt­resultatet på tannerstatterne blir best mulig. – Dette er også vanskelig å få til om produsenten sitter langt unna kunden, mener han. Håndverk Selv om tannteknikere i dag er autoriserte helsearbeidere bør de også kunne karakteriseres som håndverkere. – Det er stor grad av presisjon i arbeidet vi utfører. Ingen produksjoner er like. Vi har ingen former vi støper i, så alt bygges og produseres for hånd fra bunnen av, forteller Vera Simonsen Bergland.

Med over 20 års erfaring fra bransjen er hun blitt en meget erfaren tanntekniker. Hennes kompetanse rundt proteser er i dag av bedriftens spydspisser. Valgte seg Narvik Synne Flått fra Levanger er siste tilskudd på medarbeiderlisten. Etter å ha å ha fullført sin bachelor i tannteknikk tok hun med seg nedover-skiene sine og satte kursen nordover mot Narvik. – Jobber i denne bransjen vokser ikke på trær, så jeg var ganske rask å pakke da denne muligheten bød seg. At det var en bratt skibakke i byen gjorde ikke valget vanskeligere, forteller Flått.

I ordreskuffene ligger ny­ produserte tannerstattere på rekke å rad og venter på å gjøre nytte for seg.

Sammen er vi et erfarent og kvalitetsbevisst team, som hver dag jobber for at våre mange hyggelige kunder skal bli fornøyd, og at deres pasienter skal tørre å smile til oss etter at vi har levert fra oss våre tann­erstattere. Gjennom effektiv produksjon, solid håndverk og hyggelige kundedialoger skal vi fortsatt være regionens ledende produsent av kort­reiste tann­erstattere, avslutter Fagermo.

Flere tiår i bransjen gjør Øyvind til en meget erfaren tanntekniker.

LEVE i Narvikregionen / 127


BLIKKENSLAGERVERKSTED Foran: Christoffer Svendsen, Vegard Isaksen. Bak: Vegard Mathisen , Christian Eklo, Ulf Føre og Asgeir Paulsen. (Mariell Føre Franzen var ikke til stede da bildet ble tatt)

128 / LEVE i Narvikregionen


BLIKKENSLAGER CHR. FØRE AS

Håndverk, ikke bare montasje I en tid hvor stadig flere yrkesgrupper tilbyr blikkenslagertjenester, ønsker de faglærte arbeiderne hos Chr. Føre å slå et slag for det opprinnelige blikkenslagerfaget. — Vi er håndverkere, ikke bare montører, sier Ulf Føre.

Blikkenslagerbedriften, som ble etablert i 1918, er en av Narviks eldste – og nå nærmer det seg et hundreårs­jubileum. Etter et langt yrkesliv med lange arbeidsdager ga Ulf Føre i fjor stafett­ pinnen videre til Vegard Mathisen og Christian Eklo som har kommet inn på eiersiden. – Ulf blir fortsatt å se her, skyter begge de to nye medeierne inn, og vil tydelig ikke gi helt slipp på læremesteren. Godt eksempel Verkstedlokalene til blikkenslager­ bedriften i Industriveien har nylig gjennomgått en større fasaderenover­ ing hvor hele langsiden er tekket med fasadeplater uten at en eneste skrue vises. – Alt er montert med skjult innfestning, og veggen er et levende eksempel på godt gammeldags blikkenslager­ håndverk, mener Mathisen. Sammen med båndtekking av tak er dette et av mange satsingsområder for det fagsterke Narvik-selskapet. Rengjør ventilasjon En annen leveranse det stadig spørres mer etter, er ventilasjonsrengjøring. At smuss og organisk materialer med tiden setter seg i ventilasjonskanaler

er en selvfølge. Like selvfølgelig er det imidlertid ikke at disse kanalene regelmessig må rengjøres. – I Industrien har ventilasjon vært et begrep i mange tiår. Men etter at det ble påbudt med balanserte ventilasjons­anlegg i vanlige eneboliger, ser vi nå også et stadig større behov for denne type rengjøring hos private. Med mye smuss i systemet forringes luftkvaliteten innomhus, forteller Mathisen. Takrenner uten skjøter Et produkt de er særs fornøyd med å tilby, og det som eneforhandler i Ofo­ ten, er Kaizer takrennesystem. – Dette er takrenner uten skjøter, forklarer Mathisen. – Vi har en maskin på henger, og produserer utenfor bygget. – Systemet er svært tett, har lang levetid og leveres ferdig montert med 10 års garanti legger Eklo til og under­ streker: – Likevel er det ikke dyrere enn andre takrennesystemer.

enten svenne- eller mesterpapirer, og alle tar et felles ansvar for bedriften. – Guttene står på uansett vær og vind. Like fullt har vi så og si null sykefravær, forteller Føre fornøyd. De har også en lærling med på laget. – Gjennom å lære opp folkene selv, sikrer vi kompetanserike fagarbeidere med stor bredde og god forståelse av faget. På den måten sikrer vi oss gode og flinke folk for fremtiden. Med yrkesstolthet skal vi fortsette å levere godt håndverk i jungelen av montører, avslutter han.

Faglært arbeidskraft Et viktig våpen i kampen mot stadig flere tilbydere av tradisjonelle blikken­ slagertjenester, er kompetente og faglærte arbeidere. Alle de ansatte har

LEVE i Narvikregionen / 129


MĂ˜TEPUNKTET Mona Jørgensen kan i dag tilby mat fra en innholdsrik meny.

130 / LEVE i Narvikregionen


SHELL BALLANGEN

Møtepunkt ved E6 Når sulten, tissetrangen og bensinmangelen blir påtrengende etter mange timer på veien, er Shell Ballangen med sin plassering rett ved E6 et kjærkomment stoppested. Men etter ombyggingen har bensinstasjonen også blitt et populært møtepunkt i bygda.

Daglig leder Tove Warem er svært fornøyd etter fjorårets utvidelse av stasjonen, som gjorde at det ble plass til en sittekrok med bord og stoler, der langveisfarende så vel som lokale, gjerne slår seg ned for en matbit og sosialt samvær. Folk i Ballangen er opp­ tatt av å støtte lokale bedrifter og vet å sette pris på bensinstasjonen både når det er behov for å fylle tanken, vaske bilen, handle og treffe kjentfolk. – Her kommer egentlig all slags folk innom, fra yrkessjåfører til unger. Det er en trivelig arbeidsplass med masse godt humør og god stemning, forteller Warem, som har vært ansatt ved stas­ jonen siden starten i 1979. Fra bilrekvisita til burger At mye har endret seg i løpet av disse tiårene er det ingen tvil om. Utvalget og omfanget av bilrekvisita og fritids­ artikler har endret seg med årene, men representerer fortsatt en viktig del av varesortimentet. – Vi omstiller oss etter forholdene og etterspørsel, og har lyktes med dette, sier Tove. – Fra en enkel pølse i starten har vi i dag en meny som inneholder masse forskjellig, fra pølser til biffsnadder. En rekke fasiliteter har vi dessuten fått

Tove Warem har satset på inn­ bydende interiør i den nye sitte­ kroken på Shell i Ballangen.

etter hvert, både dusj og stellerom. Vi er også litt stolt av at vi er en av de få bensin­stasjonene som har adskilte dame- og herretoalett. Dette er pop­ ulært spesielt blant damene, ler hun. Den beste softisen Warem og hennes ansatte er nå forberedt på en travel sommersesong, men tross hektiske tider glemmer de aldri det som har blitt deres varemerke: – Vi får ofte høre at vi har så hyggelig betjening. Mange har lang erfaring og kan mye om bil og bilrekvisita, noe som gjør at vi kan hjelpe mang en nøden bilist. Og ikke minst – vi har den beste softisen!

LEVE i Narvikregionen / 131


NORDEA

Tidlig sparing = trygg pensjon — Nordea har verktøyet som gjør at du kan se lyst på pensjonisttilværelsen.

Rune Eriksen, Kirstin Sletten, Ann Merete Carolin, Olav Thoresen, Anne Kuraas, Torgeir Johnson, Helge Harjang og Monica Forslund. Aud Janne Næss var ikke til stede da bildet ble tatt.

132 / LEVE i Narvikregionen


REGNSKAP

Allerede er pensjonen blitt nedjustert, og mye tyder på at det vil skje igjen i årene som kommer. Derfor er det nødvendig å ta ansvar, og jo tidligere du begynner å spare, dess lettere vil det være å oppnå ønskelig pensjon. Mange tror at de har en god pensjonsordning via arbeidsgiver, men faktum er at de fleste vil ende opp med rundt 50 prosent av inntekten de har i dag når de blir pensjonister. Det store flertall har en pensjonsavtale med arbeidsgiver på lovens minstekrav, som lyder på at to prosent av grunnlaget blir satt av til pensjon. – Årlige små beløp over lang tid kan bli betydelige summer, forklarer autorisert finansiell rådgiver Olav Thoresen i Nordea. Til daglig arbeider han som investeringsrådgiver med ansvar for regionene Narvik og Harstad. Monner Hvis man starter med å betale inn en årlig sum på 15 000 kroner fra man er 20 år, vil man kunne få oppspart et beløp på om lag tre og en halv million kroner når man fyller 67 år, varierende etter risikovilje. Venter man til man blir 30 år før man starter den årlige sparingen på 15 000 kroner vil det totale spare­beløpet nesten være halvert. – Det virker som om flere og flere blir bevisst betydningen av systematisk sparing, og ser viktigheten av å ha god økonomi også etter at man når pensjonsalderen, oppsummerer Thoresen. Bedre avkastning Tradisjonelt sett har sparing vært penger i banken. Renten på bankinnskudd er for tiden lav, og man får faktisk i dag negativ realavkastning

på pengene man har på konto. Nordea er for øvrig den desidert største kapitalforvalteren i Norden, med en forvaltning på om lag 2000 milliarder kroner, noe som tilsvarer halvparten av verdien til Statens Pensjonsfond. – I stedet for sparing på bankkonto, kan man sette pengene i fond og nyte bedre avkastning over tid. I Nordea bygger vi porteføljer som kombinerer rente- og aksjemarked. Prinsippet er at fondet kjøper på fallende aksjekurser og selger på stigende kurs, sier Thoresen. Møter kunden online Nordea er en fremtidsrettet bank som ønsker å legge forholdene til rette for sine kunder. I dag kan du gjennomføre et møte med rådgiverne i Nordea fra kjøkkenbordet eller sofakroken.

Bedriftskontakt Line Viklum Eidum.

– Vi har tatt innover oss at tiden til kundene våre er kostbar, og tar derfor i bruk en digital plattform der kunden på sin pc og vi i banken har samme bilde foran oss. Det er i prinsippet det samme som skjer når vi har kundene til stede i banken, sier autorisert finansiell rådgiver Rune Eriksen i Nordea. Han kan fortelle at de allerede har tatt systemet i bruk. – Det er flere kunder som har prøvd nettmøtet, og tilbakemeldingene vi har fått er gode. Det eneste du trenger for å benytte deg av tjenesten er nett-tilgang og BankID, sier han og fortsetter: – Nettmøtet er en tjeneste som passer for noen, men ikke for alle. De som fortsatt ønsker å ta en prat med en av oss i banken er selvfølgelig hjertelig velkommen til å stikke innom, avslutter Eriksen.

LEVE i Narvikregionen / 133


DELIKATESSEN

Tom Espen og Jon Elling kan tilby en unik kombinasjon av catering- og kafétjenester. Foto: Michael Ulriksen

Unik kombinasjon Med en unik kombinasjon av kafé og catering kan Jon Elling Berg og Delikatessen tilpasse serveringen og leveringen til alle typer bedrifter og private arrangement. — Jeg har ikke vært borti andre aktører som kombinerer disse to nisjene på samme måte som oss, sier Berg.

134 / LEVE i Narvikregionen

Catering-leverandøren Delikatessen og Victoria Cafe, leverer alt en bedrift trenger av mat. — Vi har bedriftskunder som får servert fire måltid om dagen, syv dager i uka, forteller medeier og daglig leder Jon Elling Berg. Allsidig leverandør Delikatessen er Narviks ledende catering-leverandør. – Vi har en rikholdig meny som dekker de fleste behov. Daglig leverer vi en fast lunchordning til mange ulike kunder, i tillegg til å drifte LKABs kantine. Gjennom vårt samarbeid med HIN,


DELIKATESSEN

Foto: Michael Ulriksen

Narvikfjellet og Folkets Hus kan vi også arrangere større selskap med alle rettigheter, forklarer Berg.

smøre matpakke, informerer han. At kafeen åpner kl. 05.30 viser tydelig at det satses mot bedriftsmarkedet.

Victoria Cafe er et unikt konsept bygget på husmannskost som treffer alle og som serveres fra buffet mellom kl. 13.00 og 20.00 mandag til fredag.

Forbereder fjellserveringene Til vanlig teller lønningslistene til Jon Elling 10 navn, men når de virkelige toppene inntreffer er det ikke sjelden at han har 60 menn og kvinner i sving samtidig. – Det er når vi arrangerer de største selskapene at trøkket er størst. I hovedsak er det studenter vi henter inn til å hjelpe oss i slike situasjoner.

Med på oppturene Med en hovedvekt av bedriftskunder, er selskapene til Berg med på oppturene når større prosjekter gjennomføres i byen. Det pågående arbeidet med Hålogalandsbrua er et godt eksempel på et prosjekt som er med på å gi både Delikatessen og Victoria Cafe en ekstra oppsving. – Gjennom cateringbiten leverer vi ofte overtidsmat enten på rigg eller der de ulike arbeiderne bor, og gjennom kafeen sørger vi for at de får i seg frokost og samtidig har mulighet til å

Til tross for at bedriftsmarkedet i dag representerer den største og viktigste kundegruppa, er både cateringbiten og kafeen avhengig av privatmarkedet. – I snitt serverer vi middag og lunsj til rundt 100 privatpersoner i kafeen, og gjennom Delikatessen har vi mange ulike cateringleveranser i løpet av året. Alt dette er vi avhengig av for å kunne opprettholde et bredt og godt tilbud, avslutter han.

En ekstra fot å stå på, er matleveringen til Narvikfjellet. – Alle gryteretter og alle kjøttvarer er forberedt hos oss før de bringes til restauranten i fjellet. Det samme gjelder alle smurte varer. Til disse leveransene samarbeider Delikatessen mye med Steinovnsbakeriet, forteller Berg.

LEVE i Narvikregionen / 135


AMESTO

Bjørnar Ekhorn, Fredrik Eide, Tore Harlund, Eirik Mathisen, Kåre Haugan, Gunnar Liljebakk og Ronny Øvergård. Sittende foran: Bent Noreng.

136 / LEVE i Narvikregionen


REGNSKAP

Årets bedrift Under årets Opptur-arrangement i Narvik ble BYGGtorget Mathisen & Mathisen utropt til årets bedrift foran en sal fylt med næringslivsfolk fra Narvik-regionen. — En bekreftelse på at vi gjør noe rett, mener eier og daglig leder Eirik Mathisen. Alle foto: Michael Ulriksen

Formålet med prisen er å fremheve en bedrift eller virksomhet som på basis av kompetanse og innsats har skapt verdier for eiere og samfunnet rundt, som er økonomisk sunn og som er en god lagspiller for regionen. – Det er veldig artig å få en sånn utmerkelse. Nå skal vi jobbe videre for å skape mer for Narvik-regionen, smilte daglig leder Eirik Mathisen rett etter at prisen var delt ut tidligere i år. Men til tross for mye heder og ære, har han fortsatt mål om å jobbe hardt for å forbedre bedriften ytterligere. – Det er alltid noe vi må utvikle oss på. Det er små steg i hverdagen som betyr noe for oss, og som er positivt for oss, legger han til. Ingeniørene Et av områdene som skiller dem fra andre sammenlignbare trelastleverandører er de to ingeniørene som hver dag rådgir kundene i ulike spørsmål og problemstillinger. – For oss er det viktig å utvise fagkunnskap i alle ledd. Gjennom våre to ingeniører kan vi gi råd om materialvalg i forhold til hensikt og plassering. Vi kan gi innspill på konstruksjons­ beregninger, og vi kan gi kvalitative svar på spørsmål knyttet til lovverket, sier Mathisen.

Lokal Han ønsker også å presisere at bedriften er 100 prosent lokaleid selv om de har skiltet til en landsomfattende kjede på veggen. Eirik forteller at de var med å etablere den etter hvert så anerkjente BYGG­ torget-kjeden i 1997. – Den gang var vi 16 nordnorske selskaper som gikk sammen og startet kjeden. I dag er det 83 medlemmer fra hele landet, forklarer han. Velfylt lager Etter å ha drevet eget trelastutsalg siden 1992 har Eirik tilegnet seg mange viktige bransjeerfaringer. – Man må sørge for å ha omløps­varene på lager til en hver tid. Opplever en proffkunde at han ikke får det han trenger når han trenger det, kan han fort velge seg en annen leverandør. Det har ført til at våre 13 ansatte alltid sørger for at vi har et rikholdig lager med kvalitetsrike produkter. Med fortsatt høy fokus på servicegrad, kompetanse og gode produkter skal Eirik og hans medarbeidere jobbe hardt for å begeistre både kunder og sam­ arbeidspartnere også i fremtiden. – Utmerkelsen som årets bedrift skal vi bruke til å motivere oss selv til å for­ bedre oss ytterligere, avslutter han.

Bjørnar Liljebakk serverer kundene på et av årets kundearrangement.

Trond Næss og Bjørnar Liljebakk er to av bidragene til at Byggtorget i Narvik ble kåret til årets bedrift.

LEVE i Narvikregionen / 137


HØGSKOLEN I NARVIK Rektor Arne Erik Holdø og miljøet i Høgskolen i Narvik kan vise til stadig bedre resultater.

Foto: Robin Lund .no

Gode skussmål Høgskolens 200 ansatte og 1850 studenter sørger ikke bare for at det årlig legges igjen flere hundre millioner i Narviksamfunnet. Stadig gode resultater bidrar også til byens renommé.

Rektor Arne Erik Holdø gleder seg over en solid vekst de siste årene. – HiN har hatt en økning på femti prosent de siste årene, og har nå 1850 studenter, sier han med glød. Kvalitet Det er ikke bare kvantitativt at skolen opplever vekst. – Siste tilstandsrapport fra kunnskapsdepartementet viser at Høgskolen i Narvik har landets høyeste kompetanse innen helse- og sosialfag.

138 / LEVE i Narvikregionen

I rapporten trekkes spesielt Narvik frem som en høyskole som beskriver presise mål og ambisjoner på strategisk nivå. – Bare det siste året har vi økt antall forskningspublikasjoner med 40 prosent, viser Holdø til. Internasjonalt samarbeid Rektor Holdø trekker også frem samarbeidet med utdanningsinstitusjoner og forkningsmiljøer i andre land. – HiN samarbeider med mange land, for eksempel Canada og flere europeiske nasjoner. Det gir studentene

mange muligheter, for eksempel kan de være utvekslingsstudenter, frister Holdø. Han har selv 30 års erfaring som professor i England, hvilket kommer HiN til gode på mange måter. Holdøs allsidige forhold til mange ulike teknologiske retningslinjer, og det solide nettverket inn mot ulike bransjer, er viktige verktøy når HiN nå posisjonerer seg som landsdelens ubestridte teknologi­institusjon, med fokus på arktiske strøk og kaldt klima.


HIN

Foto: Privat Foto: Robin Lund .no

Tommaso Bacci (bachelor, fra Italia) og Mirko Petrovic (master thesis mechanical engeneering, fra Bosnia-Hercegovina) jobber begge med automatisering og robotisering på Høgskolen. Arbeidet er direkte til nytte for nordnorsk industri. Foto: Privat

Nordområdene blir beskrevet som Europas ressurskammer. Fisk, fornybar energi, petroleumsvirksomhet og mineralforekomster er bare noe av det som finnes her. Disse unike ressursene er etterspurte i resten av verden, og vil gi et utall nye bedriftsetableringer nå og i fremtiden. Midt i dette ressurs­ kammeret ligger Høgskolen i Narvik. Ikke bare ligger de sentralt plassert i nordområdene, men de ligger også midt i Nord-Norges tettest befolkede område, Midtre Hålogaland. Ingeniørfag for kalde dager Som et eksempel på den tematiserte forskningen høgskolen driver med, viser Holdø til «atmosfærisk ising», et tema han selv synes er svært interessant. Han lar Dr. Muhammad Shakeel Virk utdype: – Det handler kort og godt om skydråper, vanndamp eller nedbør som fryser på en gjenstand. Kunnskap om dette er viktig for olje- og gassin-

Dr. Muhammad Shakeel Virk og flere i hans team dro til Japan for å teste HiNs egenutviklete sensor for atmosfærisk ising.

dustri, for eksempel for å hindre eller fjerne ising av overbygg på plattformer, forteller Virk. Teamet på seks, med tre forskere/doktorgradsstipendiater og tre studenter har mye på plakaten. – HiN har flere målingsstasjoner for atmosfærisk ising rundt omkring i Narvik, blant annet på Hin, Nygårdsfjell, i Djupvik og på Fagernestoppen. I tillegg har vi testområde for tele (jord), vindtunnel og kuldekammer. Vi har nylig også sendt patentsøknad på vår egen sensor (MUVID), som ser radikalt annerledes ut enn de måle­systemene som stort sett brukes i dag, ramser han opp. Dr. Muhammad Shakeel Virk forteller at det er mange som forsker på sjøsprøytising, men det er kun her i Narvik det blir sett grundigere på atmosfærisk ising.

Rektor Holdø peker på at HiN med god margin er Nord-Norges største tekno­ logiutdanning, og femte største i landet regnet i antall studenter. – Høgskolen i Narvik blir gjerne sett på som en liten høgskole, men har god kvalitet, og spesialiseringen som er essensiell for Nord-Norge innen ut­danningen, bedyrer rektor Holdø avslutningsvis.

www.hin.no Tlf. 76 96 60 00

LEVE i Narvikregionen / 139


MULTIBETONG

Samlet tropp Etter å ha drevet selskapet fra flere spredte lokaliteter i Narvik, har Espen Knudsen og Multibetong endelig samlet menneskene og utstyret i egne lokaliteter på Dypvik utenfor Narvik Sentrum.

140 / LEVE i Narvikregionen

De kjøpte tomta for tre og et halvt år siden og startet byggingen våren 2013. Mye har de gjort selv, blant annet grunn­arbeidet. Selv om den siste finish­ en på uteområdene gjenstår, innfrir området og bygget til forventningene. – Vi opplever så store oppdragsmeng­ der om dagen at vi har måttet satt den videre bearbeidelsen av tomten til side for en stund. Likevel finner han tid til å planlegge litt innimellom. På sikt ser man på mulig­ heten til å oppføre et nytt lagerbygg, og deler av den store industritomten deres er allerede leid ut til samarbeids­ partner Peab. – Vi har planer om å leie ut ytterligere areal, men prioriterer å komme helt i orden selv, før vi videreutvikler utleie­ virksomheten. Spesielt og allsidig – Multibetong jobber med mye spesielle ting, forteller Knutsen, og forklarer:
– Vi har opparbeid oss et navn på vår kompetanse. Samtidig er det en fleksibel bransje, der vi konkurrerer og

Foto: Robin Lund.no (bildet er manipulert)

Daglig leder Espen Knutsen og Wenche Stenvoll fronter Multibetongs nye bygg på Djupvik industriområde i Narvik.

Ingen er gladere enn daglig leder Espen Knudsen for at bedriften i fjor ble sam­ let under samme tak. – Vi hadde kontorer i teknologibyen, lager på Fagernes og noe på Djupvik. Det sier seg selv at det var tungvint, sier Knudsen.


MULTIBETONG

Kompetanse fra nord til sør Spesialkompetansen gir firmaet stort geografisk nedslagsfelt, og de jobber hovedsakelig fra Trondheim i sør til Finnmark i nord. Staben teller nå 12 ansatte, og har fagarbeidere både på betong, overflatebehandling, sveising og maskinførerfaget. Selskapet har også flere spesial­ tjenester de tilbyr. – Vi har for eksempel anskaffet utstyr for å legge polyurea-belegg og poly­ urea-skum- isolering, forteller Knutsen.

Foto: Robin Lund.no (bildet er manipulert)

Som betongspesialist har Multibetong hatt leveranser til flere av de største prosjektene i Narvik-regionen den siste tiden. – For tiden har vi noe jobb på Håloga­ landsbrua. Vi hadde ulike leveranser under oppbyggingen av Northlands terminal på Fagernes, og vi har hatt leveranser til flere av LKABs prosjek­ ter de siste årene. For oss er det en bekreftelse på at vi har kunnskap og kompetanse som legges merke til, avslutter han.

Foto: Michael Ulriksen

samarbeider på samme tid, kan Knut­ sen fortelle. Dermed lister han opp PEAB, Namek, lokale sveisebedrifter, kraftselskaper, Forsvarsbygg og Statens vegvesen som noen av samarbeidspartnerne/kun­ dene. – For tiden er de engasjert i et fergeprosjekt i Bergen, et oppdrag som er kommet gjennom Peab.

Mennesker og maskiner: Med kompetente folk og riktig utstyr tilbyr Multibetong et bredt spekter av entreprenørtjenester.

MULTIBETONG FAKTA

Tjenester ■ Betongarbeider/rehab betong ■ Overflatebehandling ■ Injeksjon ■ Grunnarbeider, småskala fjellsikring ■ Kai- og bruvedlikehold ■ Tunellsikring ■ Vannmeisling ■ Mobilt pukkverk, stein, betong, asfalt. ■ Rive- og miljøsanering

LEVE i Narvikregionen / 141


Innsamling av EE-avfall Miljøsanering Behandling Gjenvinning

• • • •

Konteinerutleie Utstyr for oppsamling Innsamling og transport Rådgivning og planlegging

• • • • • • • •

Innsamling av EE-avfall Miljøsanering Innsamling av EE-avfall Behandling Miljøsanering Gjenvinning Behandling Gjenvinning

• • • • • • • •

Konteinerutleie Utstyr for oppsamling Konteinerutleie Innsamling og transport Utstyr for oppsamling Rådgivning og planlegging Innsamling og transport Rådgivning og planlegging

• • • •

Kjøp og salg av metaller Mottak av bilvrak Riving og demontering Transport og konteinerutleie

• Sortering • Pakking og klargjøring • Drift av avfallsmottakene

• • • • • • • •

Kjøp og salg av metaller Mottak av bilvrak Kjøp og salg av metaller Riving og demontering Mottak av bilvrak Transport og konteinerutleie Riving og demontering Transport og konteinerutleie

• • • • • •

Sortering Pakking og klargjøring Sortering Drift av avfallsmottakene Pakking og klargjøring Drift av avfallsmottakene

HRS Elektroretur HRS Miljø HRS Metallco HRS Husholdning

Tlf: 76 92 20 00. E-post: firmapost@hrselektroretur.no Tlf: 76 92 20 70. E-post: post@hrs.no Tlf: 76 92 20 00. E-post: firmapost@hrsmetallco.no Tlf: 76 92 20 00. E-post: post@hrs.no

HRS Elektroretur HRSElektroretur Miljø HRS HRSMiljø Metallco HRS

Tlf: 76 92 20 00. E-post: firmapost@hrselektroretur.no Tlf: 76 92 20 70. E-post: post@hrs.no Tlf: 76 92 20 00. E-post: firmapost@hrselektroretur.no Tlf: 76 92 20 00. E-post: firmapost@hrsmetallco.no Tlf: 76 92 20 70. E-post: post@hrs.no

© HRS IKS© HRS IKS

• • • •

© HRS IKS

Gode løsninGer - Godt miljø Gode løsninGer Gode løsninGer -- Godt Godt miljø miljø


Gode løsninGer - Godt miljø • • • •

• • • •

Innsamling av EE-avfall Miljøsanering Behandling Gjenvinning

Konteinerutleie Utstyr for oppsamling Innsamling og transport Rådgivning og planlegging

Grenseløst miljøsamarbeid

• Kjøp og salg av metaller • Mottak av bilvrak • Hålogaland Riving og demontering Ressursselskap • Transport og konteinerutleie

• Sortering • Pakking og klargjøring • et Drift av avfallsmottakene interkommunalt selskap.

IKS er Selskapet ble etablert i 1990 og eies i dag av 11 kommuner i nordre Nordland og søndre Troms. på Moan i Evenes og i Kvæfjord. Mot­ tatt og sortert avfall går til materi­ algjenvinning, energiutnyttelse eller destruksjon.

Det er vårt mål at vi skal ha en gjen­ vinningsgrad/energiutnyttelse på minst 90 % av mottatt avfall. HRS­ Våre store mottaksanlegg er Stangnes HRS Elektroretur Miljøpark i Harstad Tlf: 76 92 20 00. E-post: firmapost@hrselektroretur.no og Djupvik Miljø­ gruppen har over 100 ansatte og park i Narvik. På Djupvik ligger også omsatte for 287 mill kr brutto i 2012. HRS Miljø Tlf: 76 92 20 70. E-post: post@hrs.no HRS IKS er et av de ledende konsern­ regionens eneste deponi. I tillegg HRS Metallco Tlf: 76 92 20 00. E-post: firmapost@hrsmetallco.no har vi i samarbeid med kommunene ene på miljø og gjenvinning i lands­ etablert miljøstasjoner i Tysfjord, Bal­ delen. HRS Husholdning Tlf: 76 92 20 00. E-post: post@hrs.no langen, Gratangen, Lavangen, Ibestad,

© HRS IKS

I regionen bor det om lag 61 000 in­ nbyggere. Selskapets administrasjon ligger i Narvik. Produksjonen omfat­ ter innsamling, mottak, sortering og prosessering av husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall.


DRIVSTOFF | GASS | SMØREMIDLER

Velsmurt familiebedrift Regionens oljeservice-spesialist leverer stort og smått innen smøremidler og petrokjemiske produkter. Det har de gjort i snart 90 år.

Holmlund Oljeservice Fagernesveien 38,
8516 NARVIK Tlf. 76 94 41 50 
 E-post: post@holmlund.no

144 / LEVE i Narvikregionen


HOLMLUND OLJESERVICE

- Uansett hva du trenger å smøre opp, kan vi levere deg de riktige produktene, sier dagens innehaver Svein Holmlund. Bedriftens historie går helt tilbake til 1926, da Johan Holmlund startet sitt eget firma. I 1931 overtok brødrene Karl, Sven og John og drev som Brødrene Holmlund. Den gang hentet de smøremidler fra Svolvær i sin egen selvbygde fraktbåt. I 1999 endret selskapet navn til Holmlund Oljeservice. Firmaet drifter i dag et anlegg i Fagernesveien, og har ansatte med lang erfaring i bransjen. Samtidig med navneendringen i 1999, la Statoil ned sitt lager i Narvik, og Holm­lund Oljeservice kjøpte det opp. – Siden har vi vært de eneste i Narvik med 1000 liters konteinere med smøremiddel på lager, forteller Holmlund. Selv om de i dag er en Best-forhandler, og ikke en Statoil-forhandler, leverer de fortsatt hele smøresortimentet til Statoil.

Bedriften håndterer både privat­markedet og bedriftsmarkedet. – Vi forsøker å være prisdrivende og har hatt lav pris de siste fem årene for bytting av en 11 kilos propanflaske. Samtidig har vi en egen tankbil til større oppgaver, og enda en bil er bestilt. Vi har blant annet levert det meste av dieselen som har gått med til Northlands utbygging på Fagernes, og vi leverer til større maskinentreprenører, lastebilselskap og aktører i landbruket, ramser han opp. På tomta i Fagernesveien har de en propanfyllestasjon for flasker og biler som går på gass. – Det er noen titalls biler i byen som går på gass. Til tross for at forbruket

øker 10-15 prosent i forhold til bensindrift, blir utslippet lavere og gir dermed miljøgevinst. Med en mye lavere pris per liter, blir gass likevel et mye billigere alternativ, kan han fortelle, og legger til: – Her er pumpen betjent, som gode, gamle dagers bensin­stasjoner. Et mindre eksplosivt sidespor i produktsortimentet er at de også fører Troll hundefôr. – Roar har lang erfaring med hund, blant annet gjennom en årekke arbeid med redningshunder. Han sverger til Troll-fôret, og det er blitt et populært nisjeprodukt blant kundene, forklarer Holmlund.

«Vi har et stort lager og kan sørge for hurtig levering.» Sven Holmlund

Roar Antonsen og Sven Holmlund sørger for en velsmurt Narvik­ region. Foto: Robin Lund

Foto: Robin Lund .no

LEVE i Narvikregionen / 145


NARVIK BOWLING & LEKELAND

Full fart i Slimys Hule — Å feire bursdag i byens eget lekeland er helt topp, mener sju år gamle Ernst Johansen som inviterte med seg venner og skoleamerater til en kalori­ forbrennende feiring i Slimys fargerike Hule på Narvik Bowling og Lekeland.

Siden oppstarten i september i fjor er byens nye Lekeland blitt en populær møteplass for hele familien. Her kan man leke, slappe av, spise å ha det gøy samtidig. Det blir stadig mer populært å feire bursdag her. – I de mest hektiske periodene har vi hatt flere selskaper i uka, forteller eier og daglig leder Hanna Strømsnes. Om man betaler litt ekstra kan man også få besøk av Slimy selv under bursdagen.

Med Slimy med på leken, er stemningen i ungeflokken på topp.

En av stamgjestene viser hvordan det skal gjøres.

146 / LEVE i Narvikregionen

Da vil han dukke opp med en over­ raskelse til bursdagsbarnet, og han er heller ikke redd å for å dra i gang en bursdagssang. For å trekke folk til lekelandet på de litt mer rolige formiddagene midt i uka, har Hanna den siste tiden jobbet aktivt mot byens mange barnehager. – Vi har laget et konsept hvor vi har gått ned en del på prisene i disse periodene. Vi tilbyr barna å ta med seg sin medbrakte lunsj å spise den her, forteller Strømsnes. Breddeaktivitet Også bowlinghallen er et mekka for lek og moro: – Vi har arrangert tre barneselskaper med til sammen 60 barn i bowling­ hallen samtidig. Da var det full rulle. Det er også en rimelig og fin arena for uhøytidelige bedriftsarrangementer som virker sosialt oppbyggende, mener Hanna. Ved siden av alle drop-in-kundene, er Trivselsserien i bowling blitt en kjær fritidssyssel for mange. – I år hadde vi påmeldt ti lag som på en uhøytidelig og morsom måte møttes på ukedagene for å gjøre opp seg imel­ lom. Aldersspriket fra 20 til 80 år blant deltakerne forteller en del om bredde­ aktiviteten Bowling, mener Strømsnes. – Det er alltid plass til flere lag, og fra høsten av stiller det også rene damelag, legger hun til. Hun påminner også alle ungdommene i byen om at det arrangeres disco-bowl­ ing den første lørdagen i hver måned.

Varmt og kaldt Ved siden av lekeland, bowling og biljard, er bowlingkafeen også blitt en populær møteplass. De får stadig flere «stamgjester» som legger turen innom for en kopp kaffe og en vaffel. Noen på tur hjem fra svømming eller trening, andre bare for å slå av en prat. – For de som ønsker seg en lettvint middag, tilbyr vi også varmmat i form av pizza, burgere, kebab og kylling legger Hanna til. Service som synes Da den populære møteplassen ble kåret til årets servicebedrift under fjorårets opptur-arrangement i byen, var gleden både stor og overraskende. Men at de skulle bli nominert også i år, hadde Hanna aldri drømt om. – Det er jo en særdeles trivelig måte å få omtale på. Og for oss blir det en bekreftelse og en tilbakemelding på at arbeidet vi legger ned, verdsettes av våre mange kunder og samarbeidspart­ nere, avslutter den blide innehaveren.

Tlf. 76 94 46 46 Mob. 948 85 516 www.narvikbowling.no


SLIMYS HULE Alle foto: Michael Ulriksen

Det er alltid spennende ü se hva Slimy har av overraskelser i kurven.

LEVE i Narvikregionen / 147


NORDNES

Utleie og butikk I Fagernesveien 132, i etasjen under NCC, tilbyr Nordnes AS utleie av maskiner og utstyr til både næring og privat. Ønsker du eie istedenfor å leie, kan du velge utstyr og arbeidsklær fra en rikholdig butikk i to etasjer. Alle foto: Michael Ulriksen

– Kombinasjonen av utleie og butikk har slått godt an i markedet, og stadig flere proffkunder velger oss som sin faste leverandør, forteller eier og daglig leder Harry Nordnes. I dag har over 50 av byens bedrifter fastavtaler hos Nordnes. Butikk Bedriften er i dag autoriserte salgspart­ nere for en rekke kjente klær og utstyrs­ leverandører, og måtte i februar bygge på en etasje for å få nok utstillingsplass til de ulike artiklene. – Etter at vi bygde på en etasje har vi flyttet alt av klær og sko til den nybygde avdelingen, mens vi har gitt maskiner og verktøy mer plass i første etasjen, informerer Harry. Med stadig flere faste kunder på butikk­ siden har Harry stor tro på denne delen av bedriften i tiden fremover. – Vi kommer til å jobbe aktivt for å øke porteføljen av faste kunder i tiden fre­ mover, men ønsker samtidig å presisere at man også kan handle hos oss som privatperson, sier Nordnes. For å være en profesjonell rådgiver 148 / LEVE i Narvikregionen

søker han alltid å yte det lille ekstra. – Vi har for eksempel skaffet oss en avansert fotscanner som kjapt forteller oss hvilke såler de ulike menneskene bør ha i arbeidsskoene sine, forklarer han. Utleiespesialist Gjennom Nordnes Utleie, tilbyr de lifter, stillas, verktøy og maskiner. Vinterstid går det mye i varme. – For oss er denne delen av driften viktig i forhold til å kunne tilby våre proffkunder så mye som mulig under samme tak. Selv om entreprenører og håndverkere i dag eier mye av utstyret selv, er det en del artikler de velger å leie istedenfor å eie. Kan vi selge det de ønsker å kjøpe, og leie dem utstyret de kun trenger til enkeltoppdrag eller for en periode, blir vi på alle måter en mer total samarbeidspartner, mener Nordnes. Med lang erfaring som utstyrsreparatør tar de selv service på alt av utstyret de selger og leier ut. Jevn vekst Etter 21 år i jernbanen, valgte Nordnes i 2005 å starte eget firma. Den gang

dreide den daglige virksomheten seg utelukkende om ulike trearbeider i eget snekkerverksted. Etter en stund fikk han forespørsler fra sin tidligere arbeidsgiver om han kunne utføre sikkerhetstjenester langs sporet for Jernbaneverket. Med lang erfaring fra bransjen falt det naturlig for Nordnes å påta seg disse oppgavene, som i dag står for en bety­ delig del av omsetningen til selskapet som har 8 navn på lønningslista. I tillegg til virksomheten i Narvik er Nordnes Narvik AS også medeier i KS Maskin og Sveis på Røst.


UTLEIE OG BUTIKK

Harry Nordnes og hans medarbeidere er godt fornøyd med utvidelsen av butikk­lokalene.

Bedriften har nettopp gått til anskaffelse av en avansert fotscanner som hjelper folk å finne riktig såler.

Nå kan Nordnes tilby en egen etasje med arbeidsklær og vernesko.

Nordnes er i dag godkjent serviceverksted og utsalgssted for en rekke kjente norske utstyrsleverandører. LEVE i Narvikregionen / 149


AMESTO

Jon Gravseth, Tom André Haraldstad, Linda Haraldstad, Åse-Lill Liljebakk, Gøril Paulsen og Siv Rundereim. Sandra Wiik og Trine Fjellstad Eriksen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

150 / LEVE i Narvikregionen


Fødselshjelp til nyetablerte

REGNSKAP

Regnskapsbedriften Amesto, med hovedkontor i Kjeldebotn og filial i Narvik, har en bred portefølje og kunder både lokalt og nasjonalt. Men spesielt en kundegruppe ligger bedriftens hjerte ekstra nært. Nyetablerte.

– Dagens krav til finansiell rapporter­ ing er mer kompleks og utfordrende enn noensinne, sier markedsansvarlig i Amesto, Ann Elisabeth Ernestussen. – Dette kan ta knekken på nyetablerte foretak, der man i utgangspunktet har flinke fagfolk innen sitt felt, og kjempe­ gode ideer. Derfor har vi valgt å satse spesielt på denne kundegruppen, selv om det kanskje ikke er de vi tjener mest på. Samtidig tar vi selvfølgelig oppdrag for alt fra små foretak til store bedrifter. Gründererfaring Som gründer av regnskapsfirmaet Alfa Økonomi, senere Amesto, har Ann Elisabeth selv rikelig med erfaringer fra etableringsfasen. I 2005 var hun den eneste ansatte, i dag har bedriften vokst til 10 ansatte fordelt på kontorene i Narvik og Kjeldebotn. To ganger har Amesto hatt status som gasellebedrift, en utmerkelse som henger høyt og gjenspeiler solid vekst over tid. Men det har ikke kommet av seg selv: – Tålmodighet, hardt arbeid og aktiv bruk av nettverk er hovedingrediensene for å lykkes, mener Ann Elisabeth. Tett oppfølging Hun har lang erfaring fra bedriftsveiled­ ning, både gjennom Innovasjon Norge og ulike kvinnenettverk. Sammen med sine kolleger i Amesto deler hun gjerne sin kunnskap med nyetablerte. – Vi ønsker å være en sparringpartner

som hjelper kunden i gang og følger dem tett underveis, helt fra første tanke. Vi pleier å si at de må gjøre det de er god på, og sette bort til oss det de ikke kan. Vår spesialkompetanse er fødselshjelp til etablerere, og vi gjør gjerne en ekstra innsats for at de skal lykkes. Ser vi at tallene deres går nedover, tilbyr vi hjelp og foreslår tiltak. Vi sitter ikke stille og ser på. Vi bryr oss om kundene. Nye ansatte Dette er i overensstemmelse med Amestos hovedfilosofi om å sette kunden i sentrum uansett størrelse eller ambisjonsnivå. Et viktig tiltak i så måte er kundemøter en gang i året, der sentrale temaer tas opp og man kan drøfte erfaringer og lære av dem. Tilbakemeldingene er gode, og positiv omtale fra én bedrift fører ofte til flere kunder. Derfor ser Ernestussen lyst på fremtiden, og planlegger nye ansettel­ ser i løpet av året. – I lokalsamfunnet i Kjeldebotn er vi en viktig aktør, og fungerer som langt mer enn et regnskapskontor. Bygde­ kontor er kanskje en mer dekkende beskrivelse. Vi har også vært med på å etablere både Joker-butikken og driv­ stoffstasjonen. Det hadde derfor vært flott med flere ansatte i Kjeldebotn. Dagens kommunikasjonssystemer gjør det mulig å jobbe desentralisert. Sam­ tidig setter mange kunder og ansatte pris på den sentrale beliggenheten til kontoret i Narvik.

Uansett arbeidssted vil nyansatte opp­ leve et positivt og spennende arbeids­ miljø med mange kompetente fagfolk, de fleste autoriserte regnskapsførere. Og kundene – de vil fortsatt møte et regnskapskontor som setter dem i sentrum.

Unn-Wenche Dahl og Ann Elisabeth Ernestussen.

AccountHouse ALFA ØKONOMI AS – EN DEL AV AMESTO ACCOUNTHOUSE LEVE i Narvikregionen / 151


NARVIK STORSENTER

Foto: Michael Ulriksen

Tre på senteret Hva er positivt med å jobbe på senteret ?

Hans Petter Heim, Mekk – Vi er en del av et flott miljø, med mange trivelige kolleger både i og utenfor vår egen butikk.

Silje Kristoffersen Sollie, Skoringen – Jeg føler senteret har svært mange fornøyde kunder som inspirerer oss som jobber på senteret.

Tone Slotten, Tropehagen Zoo – Her er et trivelig miljø med mange gode naboer som sammen driver et rikt mangfold av butikker.

152 / LEVE i Narvikregionen

–Vi har verdens beste kunder I løpet av ei uke er det om lag 40 000 mennesker som besøker Narvik Storsenter og AMFI Narvik. De blir tatt vare på av rundt 400 ansatte.


AMFI NARVIK

Foto: Rune Dahl / I Narvik

De ansatte ved sentrene er opptatt av å gi hver og en av de mange kundene sine individuell oppmerksomhet, og den beste servicen. – Kort og godt, vi har verdens beste kunder. Uten dem hadde vi ikke eksistert, stråler senterlederne Kirsten Nystrand og Helge Edvardsen. Sosialt Det myldrer av folk på sentrene. En pappa er på vei til Narvik Stadion og fotballkamp med småguttelaget, men først må han innom kjøpesenteret for å kjøpe fotballsko til pjokken sin. På veien til sportsbutikken møter han en kjenning som sliter med en langvarig influensa og er på vei til apoteket for å hente en reseptlagt medisin mot plagene. De blir observert av et eldre ektepar som sitter på kafeen. De er også på senteret i et spesielt ærend, og har sett frem til dagen i lang tid. De skal

nemlig spise middag med en gam­ mel barndomsvenn de ikke har sett på lange tider. Men det er ikke før om en times tid. Nå sitter de bare og ser på det pulserende livet i senteret.

Tre på senteret Hva er positivt med å jobbe på senteret ?

I sentrum Totalt omsetter de to sentrene for rundt 775 millioner kroner fordelt på de 75 ulike butikkene. Fordelen i Narvik er at kjøpesentrene er i sentrum, med tre timers gratis parkering. Sammenlignet med andre byer har vi her en unik fordel som kommer kundene til gode. Antallet ansatte knyttet til de to sen­ trene ligger på rundt 400 mennesker og er dermed en av de største arbeidsplas­ sene i kommunen.

Fredrik Dahlin Simonsen, Intersport — Amfi Narvik er en helt super arbeids­ plass. Arbeidsmiljøet er topp og kun­ dene er greie på alle måter.

– Det er en styrke for oss som handleby og ikke minst de handlende, at butikk­ miksen i de to sentrene er veldig bra og kompletterer hverandre. Vi ønsker å ivare­ta kundene på en best mulig måte, og sammen skape gode opp­ levelser, både for de som bor her og de som besøker byen, avslutter Kirsten Nystrand og Helge Edvardsen.

Mette Røsberg, Hennes & Mauritz — Trivelige og hyggelige folk som job­ ber i de ulike butikkene. Det kombinert med teamwork i bunn gjør sentret til et naturlig stoppested for handlende.

Ann-Kristin Jenssen, Floriss — Et mangfold av butikker kombinert med lokale drivere som har et drivende engasjement.

LEVE i Narvikregionen / 153


NARVIK BYGG

VI TEGNER OG BYGGER DITT HUS

154 / LEVE i Narvikregionen


NARVIK BYGG

LEVE i Narvikregionen / 155


ROLF JAKOBSEN

Nord Se oftere mot nord. Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel. Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord.

Rolf Jakobsen

156 / LEVE i Narvikregionen


NORD

Foto: Michael Ulriksen

LEVE i Narvikregionen / 157


KRISTIAN KRISTIANSEN

Med allsidighet som spydspiss Ved siden av faste rammeavtaler med større aktører, har maskinentreprenør Kristian Kristiansen i Narvik også spesialisert seg på flere nisjetilbud rettet mot mindre bedrifter og privatmarkedet.

158 / LEVE i Narvikregionen


MASKINENTREPRENØR

– Kort oppsummert utfører vi alt som er mulig å få til med en gravemaskin, forklarer eier og daglig leder Jan Kristiansen. Med rundt 20 ansatte og en oppdatert maskinpark, kan Narvik - entreprenøren påta seg oppdrag i mange ulike størrelser og kategorier. Alt fra kabelgrøfting for store kraftselskaper og jernbanevedlikehold til husriving og utkjøring av pukk, er å finne på den allsidige referanselista til maskingutta fra malmbyen. Mor og datter Som heleid datterselskap av Narvik TV Rørinspeksjon, får entreprenøren også en del oppdrag gjennom morsselskapets virksomhet. – Om Narvik TV Rørinspeksjon under filming eller spyling oppdager ødelagte og defekte rørledninger, kan vi tilby maskinjobben som må til for å fikse skadene, forklarer Kristiansen. For å gjøre rørinspeksjonen enda mer komplett, har bedriften også gått til anskaffelse av en stimrator. Denne brukes til å ta opp frosne stikkrenner, og hindrer at de får stopp i arbeidet på grunn av frost. – Vi forsøker hele tiden å ligge i forkant av markedet for å kunne tilby kundene et så helhetlig konsept som mulig, avslutter Kristiansen.

kgrunn for å illustrere hvordan det blir på bilene nr satt i hvitt

Kristian Kristiansen kan skilte med flere tiår bak spakene i ulike anleggsmaskiner.

Maskinentrprenør Kristian Kristiansen Tlf: 916 06 960 Daglig leder: Jan Kristiansen

LEVE i Narvikregionen / 159


FORSKNINGPARKEN

n e m m Sa i v r e p ska ! l a a a o o Go beste s n e d r e ssi er v e M l e illere n p s o i d L e s m a n e en god Argenti t u -VM. l n l a e b m t , o r f e i ill amper k s fotballsp n a h e laget k k i r e n vin

160 / LEVE i Narvikregionen


FPN Gode lagspillere: Leif-Gunnar Hanssen, Jacqueline Nordvåg, Geir Frantzen, Michelle Opshaug og Håvard Hjallar. Fred R. Johansen var ikke til stede.

mens andre har ferdigheter innen marked, salg og branding. Et slikt team rundt den gode idéen er helt uvurderlig. En gründer kommer svært sjelden langt uten et lag rundt seg, mener Opshaug. Cup-avansement I løpet av ett år vurderer Forsknings­ parken om lag 40 ideer fra gründere/ forskere og bedrifter i regionen. En del blir forkastet i første fase, mens 10-15 går videre fra første runde. Om lag tre i året blir såkalte inkubator­bedrifter og blir praktisk talt ruget frem av Forsknings­parken i Narvik. – I første del av prosessen har vi en avklaringsfase. Der får vi en del parametre på plass og bruker en digital plattform for å finne ut om ideen er bærekraftig eller ikke. Hvis ideen overlever første runde jobber vi i dybden og får enda mer informasjon om konseptet og hvilke muligheter den har. Siste fase er at ideen blir videreført og det blir satt opp en inkubatorbedrift hos oss. Deretter vil bedriften være under våre vinger i en periode på tre-fem år. De kan leie kontor i «rugekassen» vår

og blant annet få hjelp til å rekruttere medspillere på laget, utdyper Opshaug. Hva er en god idé? Forskningsparken i Narvik vet at det finnes mange kloke hoder i regionen, og flere av dem har ideer som kan bety mye for Narvik-samfunnet. Ideer som på sikt kan gi mange arbeidsplasser. Det er disse ideene FPN ønsker å jobbe med. – Innovasjon er i utgangspunktet noe nytt, men det kan også være justeringer av noe som allerede er i markedet. Vi har kompetansen til å finne ut om den gode ideen din er bærekraftig, eller ikke. Hvis det er snakk om ideer vi ikke har den største kunnskapen om, har vi personer i systemet vårt som vil hjelpe oss i prosessen videre, oppsummerer Michelle Opshaug.

LEVE i Narvikregionen / 161

Foto: Robin Lund .no

Det samme gjelder når en gründer skal utvikle en god idé. Forskningsparken i Narvik har de medspillerne gründere og bedrifter trenger for å få suksess. I disse dager avvikles fotball-VM i Brasil. Der møtes de beste fotballspillerne i verden. En av dem er altså Argentinas Lionel Messi. Han blir beskrevet som Guds gave til fotballen, men også han trenger et lag i ryggen for å kunne løfte VM-trofeet på mesterskapets siste dag. Likhetene er mange til en gründer med en veldig god ide. – Vi i Forskningsparken i Narvik er laget og støttespillerne som er i ryggen til de som har en god idé. Vi gjør vårt ytterste for å spille gründeren god, og i fellesskap skaper vi målsjanser i form av videreutvikling av ideen, forklarer inkubatorleder Michelle Opshaug. I fotballen er det ulike ferdigheter blant spillerne, som gjør laget sterk og stødig. Slik er det også hos Forskningsparken. – Vi er et lag som er sammensatt av personer med ulike kompetanse. Noen har produktutvikling og produksjon som spesialfelt, noen har dypere kunn­ skap om økonomi og finansiering, noen besitter kunnskap om å bygge nettverk,


STEINOVNSBAKERIET

S T F I R D BE N E L A T AV

Brød rett på døra til alle bedrifter i Narvik* * gjelder minimum 4 stk. brød og leveres på gateplan. 162 / LEVE i Narvikregionen


STEINOVNSBAKERIET Alle bilder: Karl Inge Punsvik

Gjør som mange andre bedrifter:

Gled dine ansatte med lunsj og fredagskos fra oss. Ring eller mail for bestilling eller fastordre: bakeriet@myklevold.no Tlf. 76 94 74 50 LEVE i Narvikregionen / 163


HCP

Første murerlærling i Narvik Foto: Michael Ulriksen

164 / LEVE i Narvikregionen

Sjelden læregutt: Simon Sandvoll er eneste registrerte murerlærlig i Narvik, siden opplæringskontoret startet sin virksomhet i byen. I bakgrunnen: læremester Thomas Wagner og bedriftseier Magnus Andersson.


MURERLÆRLING

Jørn Pettersen på opplæringskontoret i Narvik har kun oppført et navn på lista over murerlærlinger i Narvik siden kontoret startet opp i 1991. Det er Simon Sandvoll som nå går i lære hos Håndverkscompagniet (HCP).

For majoritetseier og daglig leder Magnus Andersson er murerkompetansen i selskapet blitt en av bedriftens fremste spisskompetanser. – I dag utfører mange entreprenører og tømrere tradisjonelle mureroppgaver med ufaglært arbeidskraft. Vi håper og tror at våre faglærte murere vil spille en rolle når denne type oppdrag skal gjennomføres i fremtiden, sier Andersson. Beste læremester Det var tilfeldighetene som ville det slik at Simon skulle velge murerfaget. – Jeg hadde akkurat startet på lærlingetiden som tømrer, da jeg ble satt til å jobbe i tospann med den erfarne mureren Tom Quist. Å lære av han var så inspirerende, at jeg brukte forholdsvis kort tid på skifte faglig retning, forklarer Simon. Hos HCP fikk han nok en erfaren læremester, Thomas Wagner. I snart ti år har tyskeren skjøtet om mureroppgavene til HCP alene. I løpet av året får han en faglært kollega ved sin side. – Å jobbe med Thomas har vært en drøm. Han er den beste læremesteren jeg kunne hatt, forteller Simon som vil ta fagprøven i løpet av høsten. Endelig samlet Etter å ha drevet med bedriften spredt over tre ulike lokaliteter i Fagernesveien, på Øra og i Beisfjord, har Andersson endelig funnet plass nok til å samle

hele bedriften på en og samme plass. – I august i fjor kjøpte vi lokalene etter gamle Storåsen Matsenter i Måseveien nedenfor stadion. Her er vi godt i gang med oppussing og ombygging av lokalene slik at de passer vår daglige drift, forteller den daglige lederen. Bygget på 500 kvadratmeter gir mer enn nok plass til bedriftens 14 ansatte, og på utsiden finnes rikelig med parkeringsmuligheter for bedriftens mange firmabiler. Tverrfaglig Med murere, tømrere, fliseleggere og malere på ansattelista, er HCP i stand til å levere tverrfaglige tjenester til både private og næringsliv. Selv om hovednedslagsfeltet er i Narvik-regionen, tar bedriften også jobber andre steder i landsdelen. – Vi er nettopp ferdige med en større jobb i det nye utbygget på Thon Hotell Svolvær. Her har vi blant annet levert maling, tapet og flis, forteller Andersson. De eneste oppdragene han er forsiktig med å ta på seg er de aller største. – Jeg er redd for å binde opp for stor del av kapasiteten vår til et enkelt oppdrag, da det vil resultere i at vi må si nei til så mange andre i prosjektperioden. Det er tross alt de små og mellomstore oppdragene det er mest av. Det er her vi skal være en tverrfaglig og konkurransedyktig leverandør av håndverkstjenester, avslutter Andersson.

Håndverkscompagniet AS Tlf. 76 95 75 25 LEVE i Narvikregionen / 165


GLASS I NOR Foto: Robin Lund .no

Svein Peder Nilsen styrer til daglig produksjon.

Signaturen på nytt signalbygg

GLASS I NOR er et lokalt selskap med avdelingskontor i Harstad. De besitter i dag høy kompetanse på flere felt, deriblant glass- og fasadearbeid. Mange store oppdrag er å finne i porteføljen, og nå er det messen i Rustad leir som blir tatt hånd om av fasadeentreprenøren i Narvik. – Estetikk blir mer og mer viktig for nye bygg. I den forbindelse er glass en viktig faktor for å få frem særpreg og karakter i de ulike byggene. Messen som vi holder på med i Rustad leir er et godt eksempel på at også store bygg kan ha en vakker fasade, forklarer daglig leder Espen Angell Fagermo i GLASS I NOR. Sentralisering Den nye messen på Bardufoss er på cirka 4000 kvadratmeter, og skal sørge for at opptil 5500 personer daglig får dekket sitt matbehov. – Selv om vi har hovedkontor i Narvik, regner vi på jobber i hele Nord-Norge. 166 / LEVE i Narvikregionen

Vi har mobile arbeidere som jobber der arbeidet finnes, forklarer Fagermo og fortsetter; – Vi har utført mange spennende jobber i Narvik-regionen, og flere muligheter står for tur. Fasadene til det 4. hjørnet, råd­huset og nytt sykehus er prosjekter vi ønsker å sette vår signatur på, sier Fagermo. Vil vokse Selskapet er i dag lokalisert på Fagernes. De er allerede vokst ut av eksisterende lokaler så utbygging er en nødvendighet for å kunne henge med i konkurransen. – Vi har levert gode resultat i flere år , noe kommunen også har nytt godt av. For å kunne fortsette å levere varene må vi ha mer plass å boltre oss på. Det er derfor viktig at kommunen spiller på lag med oss. Først da kan vi utvide og øke bemanningen, sier Fagermo.

Foto: Robin Lund .no

Først var det fasaden på Quality Hotel Grand Royal i Narvik som ble oppgradert. Nå er det glass- og fasade­ arbeid på messen i Rustad Leir på Bardufoss som blir tatt vare på av kyndige hender i GLASS I NOR.

Stian Aasberg stepper inn når det er mye å gjøre i produksjon.

Mye av konkurransen kommer i dag fra utenlandske selskap. – Konkurransen en steintøff, ikke minst med tanke på at utenlandske aktører operer med andre lønnsbetingelser. – Vi er en nisjebedrift med unik kompetanse som det er vanskelig å erstatte, og det er viktig å forsøke å beholde denne kompetansen i landet. Vår styrke er at vi har flere ben å stå på slik at vi kan vinkle driften i ulike retninger når de store prosjektene uteblir. Vi har stor tro på fremtiden og velger derfor å satse stort, avslutter Fagermo.


NARVIKGLASS

André Verbaan foran salgsvogna som vi kan ha med på kundebesøk.

Proff på solskjerming GLASS I NOR har opparbeidet seg en solid kompetanse på solskjerming og er forhandler av anerkjente Kjells Markiser for privatmarkedet og Vental for proffmarkedet.

Foto: Michael Ulriksen

Det finnes i dag mange typer solskjerming. Ikke alt er like praktisk og estetisk. GLASS I NOR har kompetansen som gjør at dine behov og ideer blir ivaretatt samtidig som du får markedets beste kvalitet. Leveransene strekker seg fra enkeltprodukter som private monterer selv, til store millionprosjekt i offentlige bygg og næringsbygg. - Vi kommer på gratis befaring og gir deg tilbud på ulike alternativer som passer for ditt hus. I det siste har Zip-screen blitt veldig populær. Det er en utvendig rullgardin med perforert duk som tåler sterk vind og regn. De er nøytrale i fasaden og kan leveres motorisert, forklarer Espen Angell Fagermo. Bedriften har også stor kompetanse på isolerglass og vindu til privatmarkedet. – Det er flere fallgruver å gå i når du skal kjøpe vindu til boligen din. Med vår lange erfaring i bransjen har vi de beste forutsetninger for å gi råd uansett ønsker og behov. Når det gjelder priser på vindu er vi så absolutt konkurransedyktig.

Har behov for arbeidskraft GLASS I NOR har ambisjoner om å vokse og søker derfor etter flere medarbeidere. — I Narvik er det snakk om å hente inn opptil fem nye medarbeidere mens vi i Harstad nøyer oss med to nye i første omgang, sier Espen Angell Fagermo. – I og med at vi er en liten bedrift er det viktig og nødvendig at vi er fleksibel med tanke på arbeidsoppgaver. De aller fleste jobber innenfor flere fagfelt og hjelper til der det er behov. Vi har med andre ord en svært variert arbeidsdag. Alle stillinger er i utgangspunktet «ledig». Vi omorganiserer etterhvert som vi rekrutterer, forklarer Fagermo. – Produksjonsmedarbeider aluminium - CNC-operatør, glassfagarbeider, tømrer, blikkenslager, montør - solskjerming, selger - solskjerming, lærling blikkenslager og lærling glassfag er noen av yrkeskategoriene vi nå har behov for, utdyper han.

Beisfjordveien 80, 8514 Narvik Tlf. 76 96 50 60 Åpent: 08.00 – 16.00 www.narvikglass.no 24-timers vakttlf. 478 75 060 LEVE i Narvikregionen / 167


NYE LOKALER

Alf Helge Mathisen og Odd Helge Skogvold gleder seg over store, nye, produksjonslokaler.

Aktiv Ballangen i nye lokaler Av ulike grunner kan noen trenge tilrettelegging i arbeidslivet. Vekst­ bedriften Aktiv Ballangen har siden 2006 bidratt til en meningsfull hverdag for en rekke arbeidstakere gjennom produksjon av ulike varer og tjenester. Med økende aktivitet har det blitt trangt om plassen — og bedriften utvider nå med nye og større lokaler.

168 / LEVE i Narvikregionen


AKTIV BALLANGEN

Audny Friestad er fornøyd med at saga nå flyttes inn under tak.

– Vi har kjøpt en hall på 1000 kvadrat i Kaiveien, og gleder oss til å flytte inn deler av produksjonen etter at utstyret er ferdig montert, forteller daglig leder i Aktiv Ballangen, Odd Helge Skogvold. – I fremtiden er det her vi skal drive palle- og vedproduksjonen, men vi får også muligheter til en rekke andre aktiviteter, for eksempel snekkerproduksjon. Deler av hallen vil også bli leid ut. Variert aktivitet De nevnte aktivitetene utgjør imidlertid bare en liten del av den store bredden av varer og tjenester som tilbys. Aktiv Ballangen har hovedvekt på produksjon av husflid, gaver og trearbeid, men utfører også tjenester som transport, vedlikehold, renovasjon, bringing av varer og drift av miljøstasjoner i Ballangen og Tysfjord. Aktiv Ballangen driver også opplæring i bruk og vedlikehold av gravemaskin og hjullaster. Om lag 40 personer har sitt daglige virke i bedriften, gjennom ulike tiltak som Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA),

Den gamle produksjonshallen er fylt til randen, viser Skogvold frem.

Arbeidspraksis i Skjermet Virksomhet (APS) og kommunale dagplasser. – Vår rolle er å legge til rette for arbeidsplasser og tjenester som etterspørres i markedet, men først og fremst baserer vi oss på en grunnfilosofi om at mennesker skal ha noe de opplever som meningsfullt å jobbe med. Derfor ser vi stadig etter nye produksjoner som kan passe til flest mulig: kvinner og menn, høy eller lav arbeidsevne, understreker Skogvold. Opplæring og utdanning Dette har ført til et utstrakt samarbeid med en rekke aktører i næringslivet. Blant annet leveres paller og emballasje til faste kunder andre steder i landsdelen. Men opplæring og utdanning er etter hvert blitt mer og mer i fokus: – Gjennom et samarbeid med fylkeskommunen kan vi tilby lærekanditatplasser og arbeidspraksisplasser

for personer som sliter med teori og fullverdig fagbrev, men trenger mer praktisk opplæring. Fagplanen tilpasses slik at praksisen blir en del av fagbrevet. Videre tilbys kompetanseheving for folk både innenfor og utenfor kommunen, som kursing i bruk av anleggsmaskiner for ordinære bedrifter. Dessuten kan de som tar utdanning ved Folkeuniversitetet i Nordland sitte hos oss og jobbe, da vi har topp utstyr for videokonferanser og fjernundervisning. Med andre ord: En mangfoldig vekstbedrift med tilbud for de aller fleste. For som Skogvold sier: – Det arbeids­ takerne møter hos oss skal de kunne møte i et ordinært arbeidsliv.

LEVE i Narvikregionen / 169


TELTPROFFEN

Teltene til Bjørn Tore Holtet og Teltproffen er stadig oftere å se når store arrangementer og selskap skal arrangeres.

170 / LEVE i Narvikregionen


Telt til enhver anledning Bryllup, gatefest, jubileum, idrettsarrangement, bursdager og festivaler. Gjennom Teltproffen kan Bjørn Tore Holtet tilby solide og profesjonelle partytelt til enhver anledning, fra de minste til de største.

– Alle teltene er av flammehemmende materialer og har internasjonale godkjenninger for styrke og kvalitet, forteller Holtet. Startet med egen 50-årsdag Da Holtet trengte god plass til å arrangere sin egen 50-årsdag, gikk han til innkjøp av sitt første solide partytelt. Det hele ble oppført på bedriften, Holtet Service, som den gang drev mest med vaktmestertjenester og mindre snekker­arbeid. Da regnskapsføreren begynte å stille spørsmål ved denne posten i regn­ skapet, måtte Holtet komme opp med noe bedre enn at det var kjøpt til hans egen jubileumsfest. – Jeg svarte at det var kjøpt med tanke på utleie, og kan vel konstatere at jeg fikk rett, humrer han. Enorm kapasitet Systemet han benytter er basert på moduler. Holtet leverer ferdig monterte telt fra 18 til over 1000 kvadratmeter, med kapasitet til bespisning av inntil 1200 mennesker samtidig. Dermed kan han huse de aller fleste arrangementene i området.

Ved siden av teltene tilbyr han også utleie av benker, bord, stoler og servise. Er det behov kan han også ordne med varme, toaletter og pissoarer. – Dette er veldig populært i forbindelse med blant annet konfirmasjon og julebord, skyter han inn. Frakt og oppsett Behovet for egentransport har ført til at han også har investert i hensiktsmessig bil og tilhenger, noe som gjør at han tilbyr transport av teltene med tilhørende utstyr. I tilfellene hvor kundene selv ikke bistår med hjelp til oppsett og rigging, har Holtet en avtale med Narvik Ishockeyklubb om hjelp til dette. – Det er en mannskapskrevende prosess å sette opp store telt med tilhørende utstyr, så det er en klar fordel at man er noen stykker til dette arbeidet, forklarer han. Eget lager Alt utstyret lagres i selveide lagerbygg på gamle Medy-leir i Bjerkvik. – Her eier vi to større bygninger på til sammen 2500 kvadratmeter hvor vi også tilbyr vinterlagring av camping­ vogner, bobiler og båter. Dermed kan vi tilby tak over hodet til både mennesker og materiell, avslutter Bjørn Tore.

UTLEIE

Et stort partytelt er nettopp rigget til sommerens FUNN-cup.

Referanser Kystens Dag Byfesten ■ Vinterfestuka, ■ LKAB ■ Narvik VAR ■ Spor1 ■ Kafferiet ■ Hålogaland Transportseskap ■ Mjølner ■ Narvik Skøyteklubb ■ Narvik Slalomklubb ■ Tinja Fjellgård ■ Hog Artic Chapter ■ Onninen ■ Norges Korforbund Nord ■ Det Læstadianske Forsamlingshus ■ Markomeannu ■ Narvik Kulturhus ■ Rica Hotell ■ Rema Distribusjon Nord ■ US Car Club Narvik ■ Ramirent Narvik ■ Cramo Narvik ■ Nordkraft ■ Statnett, ■ Nordland Fylke, ■ Taraldsvik Maskin ■ ■

I tillegg kommer utallige bryllup og fødselsdager.

teltproffen.no

LEVE i Narvikregionen / 171


TANNLEGENE

50 år med tann­behandling

Tannhelsesekretærer Beate Nergård (vikar for Wenche Eliassen) og Katia Pietsch, tannlegene Eva og Terje Pettersen.

172 / LEVE i Narvikregionen


EVA & TERJE PETTERSEN

Til sammen representerer Eva og Terje Pettersen et halvt år­ hundre med tannlegeerfaring. Det kommer pasientene til gode.

Siden 1991 har ekteparet drevet felles tannlegekontor i Narvik. I etasjen over Nordea i Narvik, har de erfarne tannlegene utført sin tannlegepraksis siden 2001. Sammen med sine to tannhelsesekretærer, Wenche Eliassen og Katia Pietsch, tilbyr de i dag et bredt spekter av tannbehandling til regionens mange pasienter.

I en tid preget av import i alle bransjer, slår de et slag for lokale spesialister. Samarbeid med lokale tannteknikere er derfor en selvfølge. – Vi mener det er en stor fordel å kunne opprettholde denne type kompetanse i byen, noe som også gir kortere responstid på produksjon og service av tannerstattere, mener Eva.

Gjennom årenes løp har de fått mange faste lojale kunder, men det er fortsatt plass til flere. – Sammen kan vi tilby tannbehandling bygd på erfaringer gjennom fem tiår, avslutter Terje.

Tannlegene Eva & Terje Pettersen Tlf. 76 94 13 99 LEVE i Narvikregionen / 173


STIKKTITTEL

Foto: ???

Møtedag i spennende omgivelser Hvorfor ikke opp­ leve et av de beste spise­stedene i Nord-Norge etter at dere har snakket strategier, løsninger, aktiviteter og fremdrifts­­planer?

Tinja Fjellgårds beliggenhet egner seg spesielt godt når det er viktig å beholde deltakerne samlet på ett sted. Her finner dere en hyggelig atmosfære, naturskjønne uteområder og service-innstilte medarbeidere som bidrar til at dere raskt finner et inspirerende arbeidsmiljø.

Møtet kan avsluttes med middag og over­natting hvis ønskelig. Ta kontakt med oss for et uforpliktende tilbud eller send forespørsel via tinja.no

www.tinja.no • visit@tinja.no • tlf. 406 06 100 174

En standard konferansepakke inkluderer kaffe, te, oppskåret frukt, toretters lunsj, kake/wienerbrød, AV-utstyr, skrivemateriell, trådløst internett, flip-over etc.


Bjerkvik Hotell Tlf. 76 96 30 90 post@bjerkvikhotell.no bjerkvikhotell.no


VISIT NARVIK Foto: Risvær Brygger

Risvær Brygger

Ofotbanen og Rallarveien

Benytt deg av muligheten til å bli fraktet med båt til vakre Lofoten sjøveien. Du kan enten dra på dagstur og oppleve Trollfjorden eller dra til Risvær Brygger og overnatte og nyt stillheten i øyriket Lofoten. For booking kontakt post@risvaerbrygger.no

På denne utflukten tar du toget opp til Katterat Stasjon og går ned den fantastisk flotte Rallarveien som ender opp i idylliske Rombaksbotn. Dette er turen som passer både til ung og gammel, som familieutflukt eller som en rekreasjons utflukt i det fri. I sommer er det avgang med toget fra Narvik stasjon hver onsdag og lørdag. Fra Rombaksbotn går det RIB inn til Narvik kl 1600. For togtider se www.sj.se For mer informasjon se visitnarvik.no eller kontakt post@visitnarvik.no

Foto: Rune Dahl

Linken klatrepark

Narvikfjellet

Narvikfjellet ønsker deg velkommen til å prøve en luftig, spennende, morsom og utfordrende tur i tretoppene! Linken Klatrepark er bygget etter gjeldende regler og sertifisert av Statens tivolitilsyn og passer for ca. 10 år og oppover (minimumshøyde 135 cm). Passer for burs­ dager, vennegjeng, firmatur, familieopplevelse etc. For bestilling ta kontakt med thomas@narvikfjellet.no tlf 482 87 728 eller se mer info på narvikfjellet.no

Narvikfjellet har mange spennede aktiviteter, i tillegg til fantastisk skikjøring kan vi bl.a nevne: Kjelkekjøring, Lavvo, Skiskole, Teambuilding og Guiding. For mer informasjon og priser om de ulike aktivitetene se narvikfjellet.no eller kontakt thomas@narvikfjellet.no, tlf. 482 87 728

Visit Narvik

Narvik ligger perfekt til i det Nord Norske arktiske landskapet. Byen er omringet av fantastisk natur, fjord og fjell – noe som karakteriserer hele Narvikregionen. Å være turist i eget område kan være spen­ nende og Visit Narvik foreslår her en del aktiviteter for deg. Vi håper å inspirere deg til å utnytte mulighetene i området vi er så heldige å få boltre oss i.

www.visitnarvik.com 176 / LEVE i Narvikregionen


NARVIK - STERKE OPPLEVELSER

Pippira Siida – samisk tun

Ta gondolen opp til 656 moh til fjellheisrestauranten på Narvikfjellet. Herifra kan du oppleve Narvik ovenfra og utsikten kan ikke beskrives som annet en himmelsk. I restauranten kan du nyte en middag med en unik touch av panorama utsikt. I sommersesongen 20.juni-20. august ?? går gondolen hver dag mellom kl ?? For mer informasjon se narvikfjellet.no eller kontakt post@visitnarvik.com

Pippira Siida er et opplevelsessenter for samisk kultur og historie som holder til i Kalvåsen, Ballangen. Anette og Ingolf Kvandal ønsker familier, grupper og enkelt­ personer velkommen til det samiske tunet Pippira Siida. Pippira Siida har åpen kafe hver lørdag mellom kl 12-15 og søndager mellom kl 12-16. Se http://pippirasiida.blogspot.com for mer informasjon eller kontakt i-p-k@online.no

Polar Park

Tinja Fjellgård

Polar Park som ligger 6,5 mil nord for Narvik er verdens nordligste dyrepark. Her finner du de fire store rovdyrene fra den polare fauna; Brunbjørn, ulv, gaupe og jerv. Men her finnes også elg, hjort, rein, moskus, fjellrev og grevling- samt mange andre husdyr, sommer som vinter. En tur til Polar Park er en perfekt dagsutflukt både for store og små. Pris: voksen kr 215,-, barn kr 125,-, familie (2 voksne og 2 barn) kr 600,-. For mer informasjon se polarpark.no eller kontakt post@polarpark.no

Opplev et herlig og fritt fjellandskap der du er omgitt av vakre fjell, krystallklart vann og et rikt og naturlig dyreliv-gjennom hele året. På Tinja kan du spise eksklusiv mat og ha en eventyrlig opplevelse i det vakre fjellandskapet som omgir bygningene. Tinja ønsker deg velkommen — og tilrettelegger for grupper, arrangementer, kurs og konferanser. For mer informasjon og bestilling se tinja.no eller kontakt visit@tinja.no

Foldvik Bryggeferie

Tøttadalen

Foldvik Bryggeferie tilbyr 6 sjøhus med god standard. Med en fantastisk utsikt til sjø og fjell ligger alt til rette for et flott besøk i vakre Gratangen. Utleiebåtene ligger fortøyd i egen flytebrygge, og i nærheten av sjøhusene finner du spisested, pub, sauna og badestamp. Det er også mulighet for å leie sykler og truger. I området er det flere oppmerkede turløyper som kan benyttes året rundt. For mer informasjon se : www.foldvik-bryggeferie.no

Et eldorado å vandre i hele året. Du kan i vinterhalvåret oppleve tøttadalen på ski eller sommeren kan brukes i byens fineste turområde. Med Tøttatoppen som guide kan du velge om du vil vandre på de merkede løypene eller om Tøttatoppen er målet. Turen er for hele familien og er et aktivt friluftsområde nært Narvik sentrum. Se flere turforslag på www.narvikfjell.no

Foto: Robin Lund .no

Gondolen

Foto: Malin Backlund

LEVE i Narvikregionen / 177


STIKKTITTEL

STORE FORMATER

Sørger for god oversikt Som eneste aktør innen storformatprinting i Narvik, sørger Lena Strand og Blåkopi for god oversikt i regionens mange byggeprosjekter.

Etter å ha drevet bedriften sammen med sin mor i en årrekke, er Strand i dag alene mellom kopimaskinene i LKABs tidligere administrasjonsbygg. Selv om lokalitetene er mindre sentral nå enn da de drev på gateplan i Kongensgate, har Lena bare positive erfaringer knyttet til flyttingen. – Vi er såpass nisjerelatert at poten­ sielle kunder finner tak i oss uansett beliggenhet. Dessuten er parkerings­ mulighetene mye bedre her nede, mener hun. Printer for Statens Vegvesen Siste store prosjekt for Blåkopi er den pågående byggingen av Hålogalands­ brua. – Med Statens Vegvesen som opp­ dragsgiver har vi fått oppdraget med å printe alle tegninger i forbindelse med oppføringen av brua, forklarer Strand fornøyd. Hun er også inne med leveranser til LKABs nye kaiprosjekt. – For oss er det viktig at det skjer mye i området. Da går kopimaskinene her for fullt, legger hun til.

Digitalisering Et annet markedsområde hun har peilet seg inn på, er digitalisering av gamle tegninger. – Mange plasser ligger det gamle teg­ ninger, som sakte men sikkert tæres av tidens tann. Med moderne utstyr har vi mulighet til å skanne tegninger i alle størrelser, slik at de kan bevares på en best mulig måte for ettertiden, forteller Strand. I dag har hun løpende avtale med Narvik Boligbyggelag om digitali­ sering av deres gamle tegninger og skisser. Det samme gjelder LKAB. – Ved å scanne disse tegningene og dokumentene, oppnår man i tillegg økt tilgjengelighet og bedre oversikt når de kan samles og katalogiseres på en pc, avslutter hun.

www.blaakopi.no

178 / LEVE i Narvikregionen


RIMELIGE TRYKKSAKER

Trykksaker til suverene priser Mediegrafiker Robin Lund kan levere det meste av trykksaker til svært rimelige priser. Gjennom gode trykkerikontakter kan Robin Lund levere det meste av klassiske trykksaker til svært rimelige priser. Og jo større opplag, dess mer er det gjerne å spare. Ofte vil det faktisk være lønnsomt å bestille alt for mye heller enn det nøyaktige behovet fra andre leverandører.

Priseksempler*: ■ Flyer: 15 000 stk. (send til hele Ofoten) 4-siders A5 (A4 brettet i to), 115 gram papir, fullfargetrykk alle sider, kun kr 4890,–. ■ Brevark: 5000 stk. 80 gram A4 papir, fullfargetrykk på én side, kun kr 1790,–.

Eksempler på trykksaker er: Flyere, brevark, konvolutter, visittkort, plakater, magasiner og kataloger, postkort, m.m.

■ Plakater: 250 stk. 250 gram glanset 50 x 70 cm, fullfargetrykk på én side, kun kr 2990,–.

Kort om trykksaker: Det er i hovedsak to trykkemetoder som brukes for ordinære trykksaker. Offset (rotasjonspresse) gir best resultat, men blir ofte kostbart for små opplag. Leveringstiden er gjerne lengre enn for… Digitaltrykk har noe lavere teknisk kvalitet enn offset, men blir ofte rimeligere i små opplag og kan leveres raskere, men… Robin Lunds trykkerikontakter kan ofte levere offset til lavere pris enn lokalt digitaltrykk selv i relativt små opplag.

* Prisene gjelder for trykking inkl. levering i Ofoten, av ferdig levert produksjons­ klare trykkfiler. Evt. oppsett og design faktureres med timepris eller etter avtale. Priser ekskl. MVA. Leverings­tid cirka 14 dager fra godkjenning. Er du interessert i å spare på trykkingen? Ta kontakt!

Tlf. 400 68 600

Mediegrafiske tjenester Narvik, Ofoten LEVE i Narvikregionen / 179


BRAVIDA

Bravida i vekst I sine nye lokaler ved inngangen til Malmporten Handelspark, har Bravida skaffet seg funksjonelle, nyoppussede og sentrale lokaler midt i smørøyet.

I jernbaneverkets gamle elektrobygg har Bravida funnet sentrale og funksjonelle lokaler som også tåler vekst.

Bravida Narvik Sleggesvingen 15 Tlf: 76 96 13 00 narvik@bravida.no Daglig leder, Ole-Petter Olsen Tlf: 406 47 367 olepetter.olsen@bravida.no Serviceleder, Knut Sandberg Tlf: 400 16 806 knut.sandberg@bravida.no Serviceleder, Jørn Tore Thomassen Tlf: 928 10 524 jorn.tore.thomassen@bravida.no Prosjektleder, Alf Bendiktsen Tlf: 400 16 806 alf.bendiktsen@bravida.no Prosjektleder, Martin Hansen Tlf: 917 66 700 martin.hansen@bravida.no Avdelingsøkonom Karina Akselsen Telefon 400 16 558 karina.akselsen@bravida.no

I oktober i fjor tok daglig leder hos Bravida i Narvik, Ole Petter Olsen, med seg alle sine 32 ansatte og flyttet inn i det gamle elektrobygget til jernbane­ verket ved inngangen til Malmporten Handelspark. –Vi var på utkikk etter nyere og mer sentrale lokaler som gjør oss mer synlig i bybildet. Vi overtok lokalene etter IMDI, forklarer Olsen. – Våre ansatte er viktige for videre vekst og utvikling, og vi har høy fokus på å forsterke bedriftens kompetanse og kunnskaper til enhver tid. Vi er ledende og konkurransedyktig i lokal­markedet på elektrotjenester, til private og næringskunder. Vi ønsker å være det naturlige førstevalget for kunden. I flok­ ken har vi også en kvinnelig montør i et heller mannsdominert yrke, dette er klart med på forbedre miljøet og vi mener at dette er med på å styrke oss ytterligere, forteller Olsen.

Kjedefordeler Med en strategi om å ta alle oppdrag som har med strøm å gjøre, har Bravida i Narvik utviklet seg til å bli en fleksibel bedrift hvor bredden er styrken. – Vi har som mål å gi tilbud på alt fra store komplekse sykehjem og skoler, til en enkelt stikkontakt. Virksomheten er delt mellom private serviceoppdrag og større industri- og næringsoppdrag, med en hoved­ satsning på privatmarkedet. – Vi har blant annet satset mye på opplæring og kursing knyttet til varmepumpemontasjer, og er i dag markedsledende på området i vår region, forteller Olsen.

Satser på egne lærlinger Av bedriftens 33 ansatte er det syv lærlinger. – Vi har hatt en klar strategi rundt sats­ ingen på lærlinger. I en bransje hvor det er vanskelig å få tak i dyktige fagfolk, er dette den sikreste måten å rekruttere gode fagarbeidere på, mener Olsen. Bravida har i lang tid hatt et nært og godt samarbeid med opplærings­ kontoret og yrkesskolen rundt lærlinge­ plasser i elektrofaget, noe som har vært med på å gi dem mye kompetent arbeidskraft de siste årene. www.bravida.no

180 / LEVE i Narvikregionen


BRAVIDA

De fleste av Bravidas 32 ansatte samlet utenfor sine nye lokaler i Narvik sentrum.

LEVE i Narvikregionen / 181


TRAGEDIEN I BEISFJORD

Under andre verdenskrig mistet Arne Kristiansen store deler av familien i ett og samme rakettangrep.

182 / LEVE i Narvikregionen


ARNE KRISTIANSEN

Dekkskanonen tok familien

Mens 13 år gamle Arne Kristiansen og hans nærmeste familie er på flukt fra de første intense krigshandlingene i Narvik, blir resten av familien utradert da et britisk slagskip stiller inn dekkskanonen mot bestemor-huset på Nesset i Beisfjord.

29. november 1927 kommer lille Arne Kristiansen til verden på loftet i besteforeldrenes hus i Beisfjord. Rett etter fødselen blir han overlatt til nettopp bestemoren, da moren var blitt syk og måtte reise av gårde for behandling. – Båndene til bestemor var tette. Hun var som en ekstra mamma for meg så lenge vi fikk ha henne, forteller Arne.

uunngåelig. Det kostet ham livet. Det var en av datidens kullbiler som ikke klarte å stoppe. Arne husker hvor nedbrutt han var og hvilket slag det var for hele familien. – Som tiåring forstår man ganske mye, og selv om jeg var veldig preget selv, var det minst like ille å se hvordan mamma hadde det.

Som treåring flytter han sammen med moren og faren inn til byen. De ville bo mer sentralt. Den gang var det ikke vei inn til Beisfjorden, så eneste måte å komme seg inn og ut av den litt avsides­liggende bygda på, var sjøveien. – Det var å sette seg i robåten om man ville ut av fjorden. Ikke var det strøm i bygda heller på den tiden, så det var ikke rart de ville inn til byen, mener han.

Men livet måtte gå videre, og dagene i Håreksgate kom etter hvert i normalt gjenge igjen. Helt til de våkner av et drønn morgenen 9. april 1940.

Mister broren Barneårene i Narvik var preget av mye lek og moro, men én hendelse overskygger mye av alt det positive. – Jeg var ti år den gangen. Lillebroren min Gunnar var bare seks da han satte seg på et akebrett i Gate 3, og satte kursen ned mot sentrum og Gate 1. I enden av bakken var farten for stor til at han klarte å stoppe, så kollisjonen med bilen nede i sentrum var

Krigsutbruddet – Jeg husker det som om det var i går. Jeg våkner i halv fem tiden av et enormt smell som får hele huset og senga mi til å riste. Jeg hopper opp av senga og bort til vinduet. Utenfor er det kaos. Mamma var på nattevakt på barnehjemmet, og pappa var heller ikke i huset. Som nysgjerrig 13-åring kaster jeg på meg klærne å løper ut for å se hva som var hendt. Det er oppstandelse i hele byen. Et komplett kaos. Nede ved havet kryr det av svartkledde tyske soldater med en skummel fremtoning. Vi får vite at panserskipene Norge og Eidsvoll er torpedert og senket av tyskerne. Mange norske soldater er

omkommet i sammenstøtene. Uten at jeg helt skjønte hva det inne­ bar, fikk vi vite at krigen var brutt ut, erindrer Arne. Evakueres Etter å samlet seg litt vender Arne hjem igjen. Han får beskjed om at de skal evakueres til bestemor og bestefar i Beisfjorden. Det er tross alt et stykke fra begivenhetenes sentrum, og forhåpentligvis et tryggere sted å være i denne situasjonen. Ved ni-tiden om formiddagen kommer Arnes onkel og plukker dem opp i byen. Med lastebilen sin frakter han dem inn til Beisfjorden. – Da var veien kommet, og turen til og fra byen var blitt enklere for menneskene som bodde i de rundt 20 husene der inne, forteller Arne. Flykninger over fjellet Siden hele byen ble evakuert, ble det trangt om plassen i bygdene rundt Narvik. Også i Beisfjorden. I huset til besteforeldrene bodde det fem ulike familier. 29. april kom det derfor beskjed fra myndighetene om at alle som ikke bodde i Beisfjorden måtte forlate bygda. De var redde for at små steder med så mange mennesker skulle

LEVE i Narvikregionen / 183


TRAGEDIEN I BEISFJORD

Arne Kristiansen ved minnestøtten over de omkomne i bestemorhuset på Nesset i Beisfjord.

bli åsted for nye stygge krigshandlinger. – Ordren resulterte i at vi pakket sammen det mest nødvendige, og gav oss i vei over fjellet med Sjursheim i Håkvikdalen som første mål. Hovedmålet var Saksenvik utenfor Rognan, hvor farsslekta mi kom fra. Fra Håkvik gikk ferden videre med lastebil til Grindjord hvor man ble fraktet videre med båt til Storjord i Tysfjord. Etter et par dagers venting der, ble de hentet av en ny båt og fraktet videre til Bodø, før de til slutt kom fram til Saksenvik. Til tross for krig og evakuering husker ikke Arne denne ferden som spesielt skummel eller truende. – Som 13 år gammel gutt var man mer nysgjerrig enn engstelig av seg. Riktignok skjønte vi på de voksne at det var alvorlige ting som var skjedd, men vi barna fulgte ordre fra foreldrene våre og stolte på at de viste hva de gjorde, erindrer han. Vel fremme i Saksenvik ser de en dag tre uniformerte soldater nederst på gårdsveien. Overraskelsen var stor da det viste seg å være to av Arnes onkler som tilfeldigvis tjenestegjorde i om­rådet. Ingen av partene viste om

184 / LEVE i Narvikregionen

hverandre, så møtet ble et hyggelig avbrekk oppe i alt det triste.

«Det hadde ikke vært verre om jeg hadde mistet mine egne foreldre». Arne Kristiansen

Sjokket Da de mest intense krigshandlingene var over i hjembyen valgte hele følget som hadde søkt tilflukt i Saksenvik, å vende nesa hjem igjen. Underveis får Arnes familie beskjed om at deres eget hus i byen er brent ned. – Vi var egentlig bare glade for at vi hadde klart å flykte, og visste dessuten at vi hadde en del klær og andre eiendeler i huset til bestemor og bestefar i Beisfjord. Lite visste de da om tragedien som hadde utspilt seg på Nesset i hjembygda. Rett før båten legger til kai i Narvik får de den ubeskrivelige beskjeden. Huset til besteforeldrene i Beisfjord var blitt skutt i filler av en dekkskanon fra et britisk slagskip, og begge besteforeldrene hadde, sammen med flere av Arnes tanter og onkler, mistet livet. – Et Gloster Gladiator-fly hadde fløyet over bygda for å inspisere de ulike husene. De hadde tolket det dithen at det var tyskere i huset til beste-


ARNE KRISTIANSEN

Det var et britisk jagerfly av typen Gloster Gladiator som feilaktig varslet slagskipet på fjorden om at det var tyskere i huset til Arnes besteforeldre.

foreldrene mine. Etter ordre fra dette jagerflyet velger slagskipet på fjorden å fyre av det skjebnesvangre skuddet som nærmest utraderer hele familien vår, forteller Arne. Tung fottur Vel i land starter den tunge veien til Beisfjord til fots. På Fagernes møter de en sambygding som forteller dem at to av menneskene i huset hadde overlevd skytingen, og lå til behandling på Narvik Sykehus. – Det resulterer i at vi snur og går til sykehuset først, husker Arne I to sykesenger finner de to hardt skadde slektninger som kan fortelle om en forferdelig opplevelse hvor hele 12 mennesker mistet livet i en enkeltstående beskytning. I tillegg til Arnes familie var det også en annen familie på fire fra byen som mistet livet. Inne i Beisfjorden finner de bare en haug med nedbrente materialer der bestemor-huset engang sto. Sammenstøtet hadde vært enormt kraftig, og hadde ført til at restene av det sønderbombede huset hadde tatt fyr. Det

resulterte igjen i at samvirkelaget som lå vegg i vegg også hadde tatt fyr og brent ned. – Dagene og ukene etter hjemkomst var særdeles tunge. De hadde mistet alt de eide, både av familie og eiendeler. Narvik-familien og Arnes familie ble lagt i samme grav, og det ble reist en støtte der huset hadde stått, til minne om alle de 12 som måtte bøte med livet da britene feiltolket aktiviteten i huset og trodde at det var tyskere. En ny start De to onklene som de møtte i Saksenvik hadde også kommet hjem, og de hadde fått leid en hytte hvor Arne og familien flyttet inn umiddelbart etter hjemkomsten. Etter noen uker flytter de videre til et gammelt uthus etter bestefaren. Huset var opprinnelig bygget til to av Arnes tanter med langt fremskreden tuberkolose. – Jeg husker at bestefar røyket huset da begge tantene mine døde av sykdommen 7-8 år før krigen brøyt ut, forklarer Arne. – Og mens vi bodde i dette lille skuret startet pappa sakte men sikkert på påbyggingen av det som senere ble vårt permanente hjem.

Det var et britisk slagskip av denne typen som fyrte av dekkskanonen mot huset i Beisfjorden.

For Arne var tapet av besteforeldrene svært tungt. De nære båndene til bestemor og bestefar gjorde tiden etter ulykken ekstra vanskelig for den unge tenåringen. – Det hadde ikke vært verre om jeg hadde mistet mine egne foreldre, mener han. Men når ting settes i perspektiv er han bare glad for at han selv ikke døde i de grusomme sammentreffene. – Hadde ikke mamma og pappa tatt oss med på den lange turen over fjellet, hadde nok jeg også mistet livet dagen.

LEVE i Narvikregionen / 185


SLAGET OM NARVIK

Flyktninger i bomberegn Under krigsutbruddet i Narvik blir til sammen mer enn tusen bygninger i Narvik, Ankenes, Bjerkvik og Beisfjord ødelagt eller skadet. De sivile flykter fra krigsområdene. Solfrid Wiik, som bor på Ankenes, er en av dem.

SLAGET OM NARVIK foregikk i perioden 9. april til 8. juni 1940. Norske, tyske, britiske, franske og polske soldater sloss fra kysten til fjelltoppene rundt Narvik under meget strabasiøse forhold. I snø, regn, sludd og iskald vind ble mange hundre soldater drept. Men det gikk også hardt ut over de mange tusen sivile som bodde i Narvik og omegn. Tapstallene er usikre. Men ifølge en kilde ble 35 sivile drept, og 30 skadede ble behandlet på sykehus i Narvik. På Ankenes og Bjerkvik ble til sammen 32 drept og 18 skadet. I Beisfjord ble 13 drept.

Det er grytidlig morgen 9. april 1940. På Ankenes, bare noen hundre meter unna der panserkipene Eidsvold og Norge nettopp har blitt senket, står den åtte år gamle Solfrid og skjelver av redsel. Krigsutbruddet har sjokkert jenta. På et øyeblikk er det fredelige og trygge Ankenes forvandlet til et krigshelvete. Hun har blitt revet ut av søvnen av eksplosjoner fra torpedoer og kanonskudd. Rop på mamma fra sjøfolk som kjemper for livet i det iskalde vannet bærer godt over havet og brenner seg inn i minnet hennes. Hun er så redd og fortvilet at hun kaster opp. Søsteren hennes har det på samme måte. Hva er det som skjer? Hva skal vi gjøre? tenker hun. – Lensmannen sier vi må evakuere, sier faren hennes. De pakker sammen sakene sine i sekker og tar beina fatt. Kursen settes sørover mot Håkvik. Selv om krigen har startet for bare få timer siden, har Solfrid allerede opplevd mer dramatikk enn mange opplevde gjennom hele krigen. Om natten 9. april 1940 kastes den unge jenta brutalt inn i krigen. Hun bor på Ankenes, litt sør for kirken, nesten helt nede ved sjøen. Hun har panoramautsikt mot Narvik havn. Det voldsomme drønnet fra torpedoene som treffer panserskipet Eidsvold, ryster hele huset og bråvekker henne og resten av familien. Det snør tett, men av og til klarner det litt opp, før snøbygene igjen jager tett over havnen. På grunn av det dårlige været får de bare små glimt av det som skjer. Men det skarpe lyset fra eksplosjonene til detonerende torpedoer og skudd fra kanoner lyser opp som en sol og trenger lett gjennom snøbygene sammen med de voldsomme drønnene. Det meste av dramaet har foregått ved malmkaien og ved innløpet til havnen, flere hundre meter unna Ankenes. Plutselig dukker en svær skygge ut av snøkovet med kurs rett mot Ankenes. Det er det tyske frakteskipet Bockenheim som er på vei inn mot stranden. Panikken har også tatt den tyske kapteinen som i kaoset feilaktig tror det er britene som har okkupert Narvik. Han har bestemt seg for å ødelegge skipet sitt slik at det ikke faller i fiendens hender. «På Narvik havn hersker det denne morgenen en ubeskrivelig forvir-ring. 25 handelsskip, malmbåter og frakteskip av forskjellig nasjonaliteter lå på dette tids­ punkt på havnen. Da de tyske jagerne i voldsomme snøbyger seilte inn på havnen

186 / LEVE i Narvikregionen


SOLFRID WIIK

Solfrid Wiik var bare 8 ür da krigen brøt ut i Narvik, likevel sitter minnene fra timene og dagene etter utbruddet spikret i hukommelsen.

LEVE i Narvikregionen / 187


SOLFRID WIIK

i morgenskumringen, ble de av alle tatt for å være engelske,» skrev Karl Springenschmid i boken Die Männer von Narvik (1979). Og han fortsatte slik om episoden med Bockenheim: «Matroser på de engelske skipene styrtet halvt påkledde på dekk og vinket begeistret til jagerne som kom seilende inn. For det kunne jo bare handle om skip fra Royal Navy. Tyske krigsskip i Narvik? Det var ikke mulig å forestille seg, ikke en gang for tyske sjøfolk. Kapteinen på det tyske frakteskipet Bockenheim, overbevist om at det bare kunne være engelske som hadde trengt seg inn i havnen, styrte, i forståelse med sitt mannskap, sitt skip mot klippene og satte det i brann. Da han skjønte at han hadde tatt feil, var det for sent. Bockenheim brant i lys lue. Også de andre handelsskipene hadde gjort seg klar til senking, men i tide oppdaget de rikskrigsflagget i toppen av jagerne.» Idet Bockenheim styrer mot land på Ankenes, står Solfrid sjokkert og ser på. Skipet styrer mot stranden rett nedenfor huset deres. Det er et skremmende syn. Skipet går på grunn mens det fløyter ustanselig. Bockenheim brenner, og de kan se mannskapet som kommer klatrende ned skipssiden. Det er fare for at kjelen på skipet kan eksplodere i brannen. De må komme seg unna. Etter kort tid rømmer hele familien Horn fra boligen på Ankenes. De skal til bygda Håkvik som ligger noen kilometer unna. Moren Anna (48), faren Oskar (48), Solfrid (8), hennes to søstre Petra (12) og Alfhild (13), deres svigerinne Magnhild (27) med jenta hennes som bare er to uker gammel, og farens søster Marie (53), pakker med seg det aller nødvendigste og starter marsjen sørover. Moren til Solfrid er syk, men den eldste søsteren hjelper til. Solfrid har fått med seg dukken sin som hun knuger inntil seg mens de går. All snøen og snøkovet gjør at marsjen blir tung. De er ikke alene om å flykte. Hele Ankenes må evakuere. Det er fullt av folk på veien – det blir som et tog. Flyktningene drar med seg tingene sine på kjelke og spark. Noen drar mot Håkvik og noen videre mot Ballangen, andre i motsatt retning mot Beisfjord. Hjemme hos Simonette Pettersen, bestemoren til Solfrid, som bor litt lenger sør på Ankenes, er det virkelig krise. Hennes mann Andreas døde dagen før, 8. april. Hun har ikke tenkt å forlate ham. At det er krig, betyr ingen ting. Hun forlater ikke mannen sin, krig eller ikke krig! Først etter at presten Reidar Mørk, som bor hos onkel Johan Sjursheim på Ankenes, har snakket med bestemoren, lykkes det å overtale henne til å bli med. Da de kommer til Håkvik, tar de først inn i huset til Albert Pettersen nede i Håkvik. Det er så mange flyktninger der at de står som sild i tønne. Folk gråter og er fortvilte. De får et rom der Magnhild kan være sammen med spedbarnet sitt. Etter kort tid må de dra av gårde igjen. Panikken bryter ut etter at det kommer melding om at det er fare for at huset kan bli bombet av tyskerne.

Idet Bockenheim styrer mot land på Ankenes, står Solfrid sjokkert og ser på. Skipet styrer mot stranden rett nedenfor huset deres. Det er et skremmende syn. Skipet går på grunn mens det fløyter ustanselig.

Dermed bryter de opp og drar straks videre. De vasser i snøen oppover Buveien. Marsjen blir for tung for Magnhild, og hun segner om. De må hjelpe henne videre. Søsteren Alfhild er sterk og hjelper faren med Magnhild. Hos Hans Johansen i Håkvikskogen får de husrom. Han har nylig satt opp en hytte som ikke er helt ferdig. Tak og vegger er kommet opp, men det er ikke avdelt rom. Men det er mer enn godt nok for de som flykter fra krigen. De blir ikke alene her heller. 26 personer blir boende på flatseng. De som bor i Håkvik, må ta imot mange flyktninger fra Ankenes og Narvik. Ole J. Andreassen var en av dem: «9. april 1940 er jo en dag man aldri glemmer,» skrev han i boken Bygda vår. «Jeg våknet tidlig om morgenen med at det allerede var liv i huset, de fleste var stått opp. Ute var det tett snødrev og vind. Mellom snøelingene kunne vi se store grå krigsskip på vei innover fjorden mot Narvik. De voksne fortalte at det var tyske krigsskip, og at det var blitt krig. I det fjerne kunne vi høre tunge drønn av torpedoer som ble avfyrt på Narvik havn. Da det lysnet så vi lange rekker av folk som kom gående fra Ankenes. De var blitt skremt, og prøvde å komme seg i sikkerhet. For på Narvik havn gikk det varmt for seg. Det hadde snødd hele natta så folk måtte grynne i snøen. Utpå dagen kom tante Lovise med bestemor på sparken. Bestemor hadde bodd hos tante Lovise de siste årene, på Hamarøybakken i Narvik. Hun var syk og sengeliggende. Men sittende i en kurvstol surret til sparken klarte tante Lovise å få henne fraktet til Håkvik. Nu ble hun lagt i bestemorkammerset. Det kom flere til gårds, så huset var snart fullt av folk. Tante Amanda som hadde huspost hos en familie i Narvik kom også ’hjem’.» Solfrid og familien hennes tror at krigen ikke kommer til å vare så lenge. Hvis de bare kan holde ut litt til, kan de kanskje snart dra tilbake til Ankenes? Men krigen varer. De blir værende hos Johansen helt til rundt 19. mai. De er noen av de siste

188 / LEVE i Narvikregionen


SLAGET OM NARVIK

som evakuerer. I denne perioden opplever de mye: Faren, som til daglig jobber som snekker på bolaget, må gjøre flere turer tilbake til Ankenes. Første prioritet er å hente kua og en kalv som ble stående igjen da de rømte. De har ikke noen gård på Ankenes, men et lite fjøs med en ku. Som mange andre hadde de husdyr selv om de ikke drev gårdsbruk. Kua blir hentet til Håkvik, og de har da sikret seg melk fremover. Den døde bestefaren må også hentes slik at han kan bli gravlagt. Igjen er det faren som drar av gårde. Han får hjelp av Alfhild og andre i familien. Han har fått låne en hest med slede. Bestefaren blir fraktet til kapellet i Håkvik. Transporten tar lang tid fordi de ofte må ta dekning for tyske fly. De stadige krigshandlingene gjør det umulig å gjennomføre en ordinær begravelse. Det blir derfor en helt enkel jordfestelse, der presten Reidar Mørk forretter. Både små og store risikerer å miste livet med krigshandlingene så nært innpå. Denne usikkerheten er nok en medvirkende årsak til at barnet til svigerinnen Magnhild blir døpt i all hast i Håkvik i april 1940. Det er best å ha dette unnagjort. Man vet ikke hva som kommer til å skje. Det er presten Mørk som døper jenta. Først etter at krigshandlingene er opphørt, får de gjennomført en skikkelig dåpsseremoni i Narvik kirke.

Både små og store risikerer å miste livet med krigshandlingene så nært innpå.

Etter at de allierte har gått i land ved Skjomnes 29. april, kommer krigshandlingene nærmere. Krigen merkes også i Håkvik. Daglig er det angrep fra tyske bombefly. 2. mai går det virkelig galt. Et tysk bombefly angriper det britiske hovedkvarteret i Håkvik, og dreper og skader flere soldater. Den 96 år gamle kvinnen Leonora Gabrielsen blir også drept i bombeangrepet. Solfrid husker godt at Leonora ble drept. Imidlertid skjedde dette et godt stykke unna hytta deres, slik at hun ikke så det selv. Men andre opplevde det på nært hold. Ole J. Andreassen forteller om det som skjedde: «Vi var nå kommet til 2. mai, og det var Kristi himmelfartsdag. Det var en fin dag. Det meste av snøen var borte. Jeg stod inne i kjøkkenet da det smalt noe forferdelig, og hele huset ristet. De andre som holdt på med fjøsstellet kom inn helt forskremte. Vi forstod at det hadde skjedd noe borte hos Gabriel Johansen. Vi sprang bortover. Der var det fullt kaos. Noen fortalte at de hadde sett et fly som hadde kretset over husene, og så hadde det sluppet flere bomber. Ingen

LEVE i Narvikregionen / 189


SOLFRID WIIK

traff husene, men en masse splinter hadde gått inn i veggene og noen gjennom, fra bombene som traff bakken. Inni huset lå det en mann i ei seng. Splinter gikk gjennom madrassen og gjennom hodeputen han lå på. Men han kom fra hendelsen uten en skramme. Heller ingen andre som befant seg i huset ble skadet. Ekteparet Zahl som bodde i Lillestua, hadde stått ved vinduet da bomben falt, og fru Zahl fikk et ras av knust vindusglass over seg, og ble oppskåret. Verre gikk det med den engelske soldaten som passet radiostasjonen. En splint hadde gått gjennom låret, og han blødde mye. På andre siden av Løvold-dalen stod fjøsen til Hans Gabrielsen. Han var i Amerika. Men hans søster Leonora bodde alene i huset. Hun var akkurat i fjøsen og matet hønsene da det smalt. Deler av fjøsen ramlet ned over henne, og der endte hun sine dager. Engelskmennene hadde etablert en førstehjelpstasjon i huset til Anton Olsen. Dit ble både Leonora og den sårede soldaten brakt. Leonora var jo allerede død. Hvordan det gikk med soldaten vet jeg ikke.» Jack Adams var sersjant i sambandet i SWB som ble bombet i Håkvik denne dagen. Han beskriver bombingen slik: «Neste dag, 2. mai, klokken 09.00, fløy et enkelt fiendtlig fly over bataljonens hovedkvarter og slapp cirka fjorten små, høyeksplosive bomber med stor nøyaktighet. De eksploderte mellom South Wales Borderers kvarter inkludert offisersmessen og skadet kokken. Tre soldater fra hovedkvarterets kompani ble drept og tre skadet. De andre falne var de som opererte bakre trådløse sambandsstasjon fra sambandskorpset Royal Corps of Signals, hvorav en ble drept og den andre skadet og senere døde på sykehuset. Bombene drepte også en eldre norsk kvinne som hadde oppholdt seg i en låve i nærheten. Dette dødsfallet så ut til å sjokkere soldatene mer enn tapet av deres kamerater.» Britisk artilleri i Håkvik skyter både mot Narvik og Beisfjord. Solfrid og familien blir liggende midt i skuddlinjen i hytta i Håkvik-skogen. Det er skyting hele tiden. Og på himmelen er bombeflyene en konstant trussel.

– Er dere mer glad i kyrne deres enn i livet? spør soldatene og ber dem komme seg unna.

De får et tydelig bevis på at mange soldater er blitt drept, da en vogn med flere døde og sårede soldater på blir trukket forbi hytta. Omkring 19. mai får Solfrid og hennes familie beskjed om at de må komme seg vekk fra Håkvik. Polske soldater, som midt i mai har overtatt etter britene og franskmennene, gjør det klart for dem at sivile ikke har noe i kampområdet å gjøre. De har ikke lyst til å forlate husdyrene, som da vil gå en uviss skjebne i møte. – Er dere mer glad i kyrne deres enn i livet? spør soldatene og ber dem komme seg unna. Turen går så videre sørover til Skjomnes. Der ligger de natten over i et tomt hus som allerede er blitt evakuert. Neste dag skal faren og Alfhild gå tilbake til hytta i Håkvikskogen. De hadde glemt å slippe ut kyrne og vil gjøre det nå. Men de har knapt nok kommet seg ned til veien før de må snu. – Bombefly! Faren og Alfhild kryper tilbake og kommer seg inn i huset. Den første bomben som lander ved huset, detonerer heldigvis ikke. Moren har ligget på loftet for å hvile. Hun får en forutanelse om at noe kommer til å skje, og står opp og går ned til de andre. Da hun er kommet noen trinn ned i loftstrappen, smeller det. En bombe fra et tysk fly eksploderer få meter utenfor huset. Huset rister og vinduene blir blåst inn. Ingen blir skadet. Men på loftet kan de konstatere at sengen moren har ligget i, er fullstendig smadret av splinter. Huset er blitt betydelig skadet. Halve fjøset like ved er sprengt bort. Polske soldater har stillinger rundt huset og skyter som besatt på flyene. Faren til Solfrid innser at de er i livsfare. Han har en tung bør å bære med ansvar for hele familien. Og nå var det nære på at de ble drept alle sammen. – Vi må ta dekning! Legg dere ned på gulvet alle sammen! sier han. Alle legger seg på gulvet med hendene beskyttende over ansiktet. I fortvilelse setter han seg selv ned på en krakk, folder hendene og ber for dem: – Fader vår, du som er i himmelen! Han ber hele bønnen. For den kristne familien har troen på Gud og stille bønn vært en naturlig del av tilværelsen. Det har alltid gitt dem en trygghet. Etter at krigen brøt ut, har nok faren bedt mange stille bønner for familien sin. Men nå er det annerledes. Faren ber høyt for livet deres. Etter en kort stund kommer det et nytt flyangrep. De tar dekning i potetkjelleren. Det er ikke plass til alle. Solfrid springer til skogs og legger seg i dekning under en fjellhylle sammen med bestemoren sin. Moren, faren og søstrene er blitt igjen nede i huset. Det kommer flere flyangrep, og bombene hagler rundt huset. De blir liggende i

190 / LEVE i Narvikregionen


SLAGET OM NARVIK Bokenheim: Den tyske malmbåten Bokenheim grunnstøtte like utenfor Ankenes 9. april 1940.

dekning i skogen i mange timer. Solfrid fryser og er fortvilet. Hun vet ikke hvordan det har gått med de andre. Hun tror de er blitt drept. – Blir jeg alene i livet nå? tenker hun. Hun blir liggende med hodet i fanget til bestemoren. Utpå dagen tar hun sjansen og springer ned til huset. Det er ti krater fra bomber rundt huset. Heldigvis har det gått bra med resten av familien. De har alle sammen hatt utrolig flaks som har overlevd. Familien kommer seg samme dag vekk fra Skjomnes og drar videre til kaien på Grindjorda som ligger noen kilometer lenger sør. Og der fortsetter dramatikken. Ved kaien ligger det skøyter som skal frakte flyktningene vekk fra krigsområdet. De begynner å gå om bord. Idet moren, faren og den ene søsteren har gått om bord, kommer det et nytt flyangrep. Båten legger fra land i all hast, men Solfrid og søsteren hennes kommer ikke med. De løper i dekning. Solfrid blir på nytt atskilt fra foreldrene i en kritisk situasjon. Men det går bra denne gangen også. Båten kommer tilbake etter en stund, og Solfrid og Petra kommer seg om bord. Skøyten går et stykke innover Skjomen og legger seg i skjul tett inntil fjellveggen. Om natten kan de endelig sette kursen ut fjorden. De ender opp i Lofoten. Solfrid og familien oppholder seg i Lofoten til utpå sommeren 1940. Da vender de tilbake til Ankenes. Huset er blitt påført store skader.

Det kommer flere flyangrep, og bombene hagler rundt huset. De blir liggende i dekning i skogen i mange timer.

Alle vinduene er blåst ut, og det er store hull i veggene og skader etter splinter. Soldater har brukt huset, og det meste er stjålet eller ødelagt. – Opplevelsene 9. april og bombingen på Skjomnes var de verste opplevelsene under krigen i 1940, og jeg glemmer det aldri, sier hun. – Men vi var sterke og klarte oss alle sammen meget godt, også etter krigen. Det er likevel et under at det gikk bra med oss under krigshandlingene i 1940. Flere ganger var det så nære på at det gikk galt at Gud må ha holdt sin hånd over oss. Det som hjalp oss, tror jeg var fars bønn for livet. Kilde: Slaget om Narvik: Sydfronten. Orion forlag/Forlaget Kristiansen Forfatter: Øyvind Johnsen

LEVE i Narvikregionen / 191


RICA HOTEL NARVIK

Høyreist Narvikambassadør Foto: Michael Ulriksen Foto: Robin Lund .no

Foto: Robin Lund .no

Med sin utradisjonelle utforming og staselige profil, er 19 etasjer høye Rica Hotel Narvik vel to år etter åpningen etablert som et landemerke for hele landsdelen. Staben er klar for storinnrykk av både turister og konferansegjester de kommende månedene, noe som gir ringvirkninger også for andre deler av næringslivet i regionen. I spissen står en entusiastisk hotelldirektør som brenner for en levende region.

– Narvik og områdene rundt har et enormt potensial som reiselivsdestinasjon og konferansested, både på grunn av gode kommunikasjonsmuligheter og fantastiske omgivelser med mange alternative aktiviteter, mener Terje Theodorsen. Han har vært direktør ved Rica Hotel Narvik siden åpningen i mars 2012, og er opptatt av at både 192 / LEVE i Narvikregionen

Narvik og resten av regionen skal være levende. For at dette skal være mulig, er det imidlertid viktig at alle sammen er med og bidrar: – Det gjelder både oss i næringslivet og den enkelte mann i gata. Narvikinger må være stolt av byen sin og fremsnakke den. Jo mer trafikk og aktivitet, jo flere arbeidsplasser kan vi skape. Vi

er alle ambassadører på hver vår måte. Det kan være alt fra at flere hoteller i byen går sammen om en stor konferanse, til at private tipser venner andre steder om Narvik som destinasjon, for både private og yrkesrelaterte reiser. Alt er mulig, bare man tar tiden til hjelp, understreker Theodorsen engasjert. Lokalt samarbeid Samarbeid er et annet viktig stikkord for at byens næringsliv skal blomstre, mener han. Derfor har hotellet nær kontakt med ulike aktører innen nærings- og reiseliv i regionen, for å legge til rette for et godt faglig og sosialt innhold på kurs og konferanser. – Spesielt vil jeg nevne Narvik kultur­ hus, som vi ved flere anledninger har brukt for deler av våre konferanser. Det er etter ombyggingen blitt en flott arena for større arrangementer. De har alt man trenger av topp moderne utstyr, og mange muligheter for kulturelle innslag ut over det faglige innholdet.


HØYREIST HOTELL Foto: Michael Ulriksen Foto: Robin Lund .no

Bespisning er også en viktig del av konferanser, og mang en deltaker har latt seg imponere av en bedre middag med lokale råvarer servert i majestetiske omgivelser, enten på Tinja Fjellgård eller Narvik Mountain Lodge. Dette skjer ofte på dag to av konferansen og er et svært populært innslag. Kurs og konferanser Nå venter en travel sommer med storinnrykk av turister, men staben ved Rica Hotel Narvik er også forberedt på en innholdsrik kurs- og konferansehøst. Noe er allerede planlagt – andre forespørsler kommer på kort varsel. Men det bekymrer ikke en avbalansert hotelldirektør: – Selv om vi har mange møterom på hotellet kan det i perioder være trangt om plassen, men vi er fleksible og sier aldri nei. Vår holdning er at det blir alltid ei råd.

Telefon +47 76 96 14 00 E-mail: rica.hotel.narvik@rica.no

LEVE i Narvikregionen / 193


STARTHJELPEREN

For folk med spreke ideer, hårete mål eller forsiktige planer i Narvik finnes det en felles starthjelper. Utviklingsprogram Narvik støtter de gode prosjektene der det ofte ikke finnes annen hjelp.
Til nå har det ført til 13 nye arbeidsplasser og én ny pionerbedrift på kort tid.

Høsten 2012 fikk ordføreren i Narvik og Futurum dårlige tall på bordet. Flere hundre arbeidsplasser var forsvunnet med nedleggelsen av REC Scancell, ved­tak om flytting av Hurtigrutens hovedkontor og konkurser i næringslivet. Men fortvilelsen ble snudd til optimisme da Futurum og kommunen kom opp med tanken om et unikt program for utvikling av nye arbeidsplasser. Nordland fylkeskommune tente fullstendig på ideen og lovde pengestøtte. Halvannet år etter deltar 47 små og store prosjekt i Utviklingsprogram Narvik, som forvaltes av Futurum. Selskapet jobber med næringsutvikling på oppdrag fra Narvik kommune, og direktør Edel Storelvmo er full av lovord om aktørenes spennende planer som vil føre til vekst. – Klarer vi å realisere disse prosjektene, tipper jeg vi snakker om flere hundre nye arbeidsplasser. Bare i løpet av de siste månedene ser vi 13 nye arbeidsplasser hos de ulike deltakerne, sier hun. Flere av deltakerne får penger i den viktige første fasen der ingen andre tilbyr støtte. Ultralyd-selskapet Eye-Life har en nyskapende skannerteknikk som

194 / LEVE i Narvikregionen

kan revolusjonere medisinbransjen. For gründeren har utviklingsprogrammet betydd et være eller ikke være. – Gründeren fant hos oss den kunnskapen og pengestøtten hun trengte for å få selskapet opp og gå. I dag er selskapet etablert i Narvik, og anslår at de vil gi 40-50 nye arbeidsplasser i første omgang. Dette er et eksempel på en person som sitter på en nyskapning, men mangler det lille løftet som skal til. Da er utviklingsprogrammet til uvurderlig hjelp for å føre prosjektet fram til Innovasjon Norge og til investorer, mener Storelvmo.

Utviklingsprogrammet favner alle fra en enkel gründer til større, etablerte bedrifter som ønsker videreutvikling. Og blant årets deltakere er det ny­ vinninger som høyst sannsynlig fører til etablering av nye pionerbedrifter i Narvik. – Vi tror på vekst og tilflytting til Narvik som følge av programmet. Dersom vi kan gi den første hjelpen over terskelen for deltakerne, har vi nådd målet, sier Futurum-direktøren.

Programmet er en type spleiselag mellom næringslivet og det offentlige som trolig ikke er prøvd før. Aktører i Narvik legger ideer og planer inn i programmet. Deres innsats utgjør en egenandel som utløser penger fra fylkeskommunen. Futurum har ansvaret for organiseringen og gjennomføringen som inngår i tjenestekjøpet fra kommunen. Programmet startet i 2013 og fortsetter ut 2015. De fire ansatte i Futurum er spent på hvem som ønsker å delta til neste år, og oppfordrer alle som har prosjekt som kan bidra til vekst i Narvik til å søke. www.futurum.no


FUTURUM

Mona Gingstad, Per-Åge Nygård, Edel Storelvmo og Kirstin L. Mobakken i Futurum er beredt til å gi gründere ekstra starthjelp.

Foto: Robin Lund .no

n e r e p l e j h t r a t S LEVE i Narvikregionen / 195


Hilsen alle oss i Ofoten Sparebank

76 98 18 00 Sentralbord

Sommeråpningstider (t.o.m. 31. aug. 2014), mandag - fredag Ballangen og Bogen: 1000-1500, Narvik: 0800-1500

Unni Megård

Leder bedriftsmarked

Kjersti D. Simonsen

Leif Jørgen Jakobsen

Avdelingsleder ETS/markedsleder

Nina L. Moen

Forsikringsansv./aut. finansiell rådg.

Autorisert finansiell rådgiver

Inger Svendsen

Leif K. Olsen

Senior kunderådgiver/depotansvarlig

OfotenSparebank.no

Svein Lundberg

Avdelingsleder Ballangen

Peder L. Spjeldet

Autorisert finansiell rådgiver

Wenche Hansen

Sigve Stokland Banksjef

Tor-Arne Lorentzen Avdelingsleder Narvik

Raymond Holand

Autorisert finansiell rådgiver

Heidun Johnsen

Avdelingsleder IT

Kortansvarlig/administrasjonssekretær

Kundebehandler Kundesenteret

Merethe Thomassen

Ragnhild Nibe

Tove Villanger

Gunvor Balstad

Alf O. Albrigtsen

Vi hjelper til Kundebehandler Kundesenteret

Kundebehandler

Annemor Kristensen

Eirin Vistnes Kundebehandler

Kunderådgiver forsikring/Depot

Marit Hamnes

Vivian Lund

Ragnhild Karlsen

Kundebehandler

Avdelingsleder regnskap

Kundebehandler

Kundebehandler

Kundebehandler

Administrasjon/regnskap

Mediegrafisk/foto: Robin Lund .no

God sommer!